TT05

Organ for Studentsamfunnet i Ås

TO BRUNE: JULIE W. KARLSEN

NR. 5 \ 06.05 2021

Tuntreet Årgang 76

SHOTVAKSINER: UNDERSØKELSEN INTERVJU OG HELT ÆRLIG UNDERSØKELSE

LEDER

LEDER

Hvordan går det, egentlig?

Ikke så bra viser det seg. I alle fall ikke for studentene. SHoTundersøkelsen kom plutselig tilbake, og ga et skremmende, men kanskje ikke så overraskende svar. De fleste har det ikke så bra for tida.

For mange har det kanskje gått ganske bra ganske lenge, og de har klart å ha overskudd til å dra med seg de som er lengre nede.

Problemene begynner når de som hadde overskudd også blir slitne.

Da er det ingen til å dra dem opp, og det blir eksponentielt verre for alle. Også kommer eksamensperioden oppå det hele, og man sitter der og føler man ikke har gjort en dritt hele semesteret, også skal man plutselig prestere i fag?! Det er ikke rart mange møter veggen eller får en knekk.

Jeg skal ikke legge ut langt og lenge om SHoT, det er det en hel artikkel om litt lengre bak i bladet. Det jeg vil minne om er at mange har det ganske dritt, du er ikke alene. Og har du det bittelille overskuddet til å spørre noen andre om å gå en tur eller spise en is, kan det være du gjør dagen deres utrolig mye bedre. Du må ikke hjelpe alle, men start med én og ta det derfra.

Noe jeg må si før jeg er ferdig som redaktør er takk. Takk til redaksjonen, medredaktører, styrer, og studenter. Jeg er utrolig stolt over å ha vært med i Tuntreet det siste året, og blitt så utrolig glad i den gjengen som har vært med. Takk til mine medredaktører Herman og Tord. Vi har kommet oss gjennom over et år med korona, og Tuntreet eksisterer fortsatt. Vi har klart såpass! Det er noe vemodig jeg gir stafettpinnen videre, men heldigvis er det til Tord og Simen. Jeg er overbevist om at de vil gjøre en utrolig bra jobb, og jeg gleder meg veldig til å se hva dere finner på!

Og takk til alle andre på Ås, som kommer med forslag til saker, stiller opp på intervjuer, holder arrangement, leser Tuntreet og gir tilbakemeldinger. Det hadde ikke gått uten dere, da hadde vi ikke har noen å skrive for.

Masse lykke til med eksamen, prosjekter, turer, issmaking, lockdown, smittevern og livet generelt. Vi sees på Samfunnet til høsten!

Guro Størdal Ansvarlig redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

REDAKSJONEN Utgåve

2

Deadline

Utgiving

1 04.02 27.01 2 25.02 17.02 3 18.03 10.03 4 15.04 07.04 Utgåve XX Årgang 76 01 Årgang 76 5 06.05 28.04

ANSVARLEG REDAKTØR Guro Størdal JOURNALISTREDAKTØR Tord Kristian Fjellheim Andersen

JOURNALISTAR Nora Helgeland Sofie Bergset Janols Iris van Brunschot Elina Turbiná Ingrid Åsbø Sondov Ragne Kyllingstad Petter Nielsen

FOTOANSVARLEG Nathalie Genevieve Bjørneby FOTOGRAFER Simen Walbækken Tangen Lina Grünbeck Margreta Brunborg KORREKTURANSVARLEG Kristin Gilboe

INNHOLD

INNHOLD 4

Hvem er studentmentorene?

6

Arkitekturopprøret

8

“Å, skal de bygge ned Pentagonskogen?”

10

TT tar tempen: Vaksiner

14

Intervju med kommuneoverlegen

16

Matprosjektet ved NMBU: Ett fett prosjekt

19

Bord til jord

20

SHoT undersøkelsen

22

How the first “corona class” survived the academic year

24

Studentting 3

25

Poesi av Thomas

28

Leserinnlegg: SAIH

30

To brune: Julie Westergaard Karlsen

34

Oppussing av Storebrand

35

4 på Aud.Max.

36

Spørreundersøkelse: Studentenes sykkelvaner

40

Reduser husleia og min drittleilighet

42

Tuntreet tiår for tiår: 70-tallet

44

Pusens vrede

45

HobbyHagen

46

Presteprat

47

Spalter

48

Spillsider

50

Foreningsprat

KORREKTUR Rebecca Biong Hedda Mathilde Jørgensen Sunniva Steiro Solveig Johansen LAYOUT Sara Thu Emilie Waldal SPILLESIDEANAVARLIG Tilde Skåtun

OVERSETTINGSANSVARLEG Benjamin Alexander Faulkner OVERSETTING Aleksander Mæland Munkejord Sofie Palmstrøm Thea Samskott Celine Våga Pauline Marie Søndenå Amalie Pedersen Brønmo

DISTRIBUSJON Annlaug Pijfers Ingvild Munz ILLUSTRASJON Oda Braar Wæge Pauline Hovland

Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: Trykk: BK Grafisk, Sandefjord

600

Framside: Tord Kristian Fjellheim Andersen Midtside: Nathalie Bjørneby UtgåveGenevieve 05 Årgang 76 m.f. 3

TUNTREET

Hvem er studentmentorene?

På Facebookveggen har det plutselig dukket opp invitasjoner til digitale spillkvelder og fotokonkurranser det siste halvåret.

Og i skogene rundt campus, har det de siste ukene hengt laminerte A4-ark med store bokstaver. Dette, og mye mer, er studentmentorenes verk.

Hvem er studentmentorene, og hva er egentlig meningen med alle lappene?

Ragne Kyllingstad Journalist

Psykt sosialt Gjennom studentmentorene tilbyr SiÅs studentene et psykososialt alternativ til et pseudososialt digitalt liv. De tilrettelegger for at studenter kan møtes utenom studietid og få et nettverk som ikke bare er studiebasert.

Studentmentorene ønsker å dekke et sosialt behov for studentene gjennom digitale arrangementer og uteaktiviteter som man kan delta på alene eller sammen med en kohort. Det er totalt 38 studentmentorer, og godt over halvparten av disse jobber med å arrangere ukentlige arrangementer.

Pandemisk Tilbudet kommer som respons på nedstengingene som følge av pandemien.

Studentmentorene mottar lønn fra

4

Utgåve 05 Årgang 76

Kunnskapsdepartementet som del av tiltakspakken for å tilby studenter deltidsjobb. Jobben går ut på å gjennomføre sosiale arrangementer og lavterskeltilbud for alle studenter i en ellers sosialt luguber periode.

Lappene i skogen er altså et sosialt initiativ som gir studentene et påskudd for å slutte å fôre hybelkaniner, og komme seg ut i skogen.

For å bli litt bedre kjent med studentmentorene og opplegget deres, har Tuntreet pratet med studentmentorene Mathea Brannstorph og Marte Wiger.

Hvem er studentmentorene?

–Vi er en gjeng med studenter som jobber for et inkluderende og tilbudsrikt miljø på Ås. Det gjør vi ved å arrangere forskjellige arrangementer og konkurranser, med rom for at studenter ved alle fakulteter og årstrinn kan delta, møtes og bli kjent med hverandre.

TUNTREET

Når tilbudet ut til mange? Er det et behov, og eventuelt, tror dere at det dekkes?

–Vi markedsfører så bredt som mulig, slik at det skal være mulig å delta for alle studenter som måtte ønske det. Sånn som situasjonen i samfunnet er den dag i dag, med nedstengning av de fleste sosiale møteplasser for studenter, er det absolutt et behov for at det tas ansvar og tilrettelegges for sosiale aktiviteter. Det er vanskelig å vite om det vil dekke alles behov. Vi gjør så godt vi kan for å nå ut til flest mulige studenter, og ser at det så langt har vært god respons på flere av våre arrangementer!

Hvem er det som deltar?

–Det har vært et bredt spekter på studentene som har deltatt så langt. Vi har ingen kartlagt oversikt, men det er studenter fra flere fakulteter og årstrinn, samt flere utvekslingsstudenter. Det virker som om vi har nådd en stor del av studentene ved NMBU, og spesielt de som for øyeblikket befinner seg i nærheten av Ås.

Hvorfor valgte dere å bli studentmentorer?

Mathea: –Jeg ville bli studentmentor fordi jeg syntes prosjektet virket som et morsomt, trygt og ikke minst viktig og nødvendig tilbud for studenter. Selv hadde jeg behov for en deltidsjobb ved siden av studiene, og denne er perfekt for min del. Man får være kreativ, nytenkende og jobbe med ideer og prosjekter som er lagd av og for studenter.

Spesielt nå er det viktig å spre omsorg og glede for studenter, og dette er en jobb hvor en gleder både seg selv og andre. Ikke minst får man være med på moroa ved de sosiale arrangementene hvor man møter både nye og kjente fjes.

Marte: –Jeg er helt enig med Mathea, jeg liker å bidra til det sosiale her på Ås og har allerede tatt på meg flere verv som er nokså likt jobben jeg har som studentmentor.

Jeg syntes det er gøy å finne på ting med venner, men også å bli kjent med nye folk på Ås, derfor passet denne jobben perfekt for meg.

Til slutt ønsket de å legge til at: –Vi vil at alle studenter, som allerede er i eller som etter hvert trekker til Ås, får med seg de gode tilbudene som dukker opp fra studentmentorene. Å delta på aktivitetene er en kort og lett vei for å møte andre studenter ved NMBU, og dermed få et enda større innblikk i studentmiljøet her på Ås. Tilbudet er for alle studenter, både for deg som allerede har et stort nettverk og for deg som ikke har funnet deg helt til rette her på Ås.

Studentmentorene fortsetter å tilby mange spennende arrangementer ut semesteret, og er tilbake igjen til høsten. For å følge med på hva de gjør, er de å finne på Facebook (SiÅs Studentmentorer) og @studentliviaas på Instagram.

TUNTREET

Arkitekturopprøret -mer enn fasaden Ingrid Åsbø Sondov Journalist

Pauline Hovland Illustratør

Mange har i løpet av de siste ukene blitt bedre kjent med gruppa “Arkitekturopprøret”. Bevegelsen startet som en Facebook-gruppe for spesielt interesserte, og er nå å finne på Instagram med et bredt publikum. Gjennom kontoene kritiseres dagens monotone arkitektur, og det ropes sårt etter bygninger i lavere høyde, kvalitet i materialer og inspirasjon fra tidligere epoker. Arkitekturopprørets søkelys på dagens fasader og bygningers estetikk legger opp til en spennende diskusjon, men det kan også være starten på en større debatt om arkitekturen vi omgås. Det kan lede oss til helhetlig arkitekturopprør.

Arkitektur og byggeprosesser stiller oss kontinuerlig til veggs med vanskelige dilemmaer. De fleste synes campus ved NMBU er et fint sted å oppholde seg. Her finner vi en velholdt, bugnende park tegnet av landskapsarkitekten Olav L. Moen for snart 100 år siden, som omslutter ærverdige bygninger tegnet av arkitekten Ole Sverre. Å nyte lunsjen ved Andedammen eller i Vitenparken på en sommerdag er noe særegent. Å ha forelesning i Festsalen gjør at man føler seg som student med stor S. Likevel har ikke Veterinærbygget, den nye naboen i vest, blitt bygget etter samme konstruksjonsprinsipp, fått samme ornamentering og detaljrikdom som Urbygningen. Da måtte budsjettet blitt mangedoblet, eller prosjektets størrelse blitt kraftig redusert.

Mange hadde undret seg dersom universitetsledelsen valgte tradisjonshåndverk framfor studieplasser og funksjonalitet i sin nye storsatsning. På den annen side hadde vi stusset, dersom veterinærstudentene skulle studere i en brakkerigg, slik som landskapsarkitektene har gjort lenge.

6

Utgåve 05 Årgang 76

Områder som Vollskogen som nå er regulert for bolig, reiser også spørsmål. Ås er den kommunen i landet som er spådd å ha høyest befolkningsvekst fram til 2040. Utbygging og utvikling er en naturlig del av planen for å huse flere innbyggere, samtidig som en bærekraftig utvikling nevnes som klare mål i kommuneplanen. Hvordan imøtekommer man begge disse behovene på samme tid? I storbyer snakker man om fortetting som en del av løsningen på å utnytte allerede bebygd areal bedre. Her spesialiserer arkitektkontorer seg på å omgjøre loft i bygårder til leiligheter, og på såkalt “infillarkitektur”. Men hva med plassutnyttelse på et sted som Ås? Når man bosetter seg her er det kanskje fordi man

TUNTREET

ønsker noe annet enn det en storby kan tilby. Man ønsker seg kanskje en hage hvor man kan dyrke litt selv, trampoline til barna, en hyggelig terrasse og kort vei til skog og mark.

Det blir da et paradoks at når alle skal ha egen privat hage, spres boligfeltene ut, og enda mer urørt natur, matjord og rekreasjonsområder går tapt.

Vi har lenge godtatt at det er de store entreprenørene og utviklerne som har fått sitte med byggeprosjektene i sin hule hånd. Lønnsomhet kommer i første rekke, og fagpersoner i andre. De med spesifikk kunnskap kommer ofte for sent inn i planprosessen. Dersom de med utdannelse i faget ble satt

inn tidlig, og aller helst før utbyggere, kunne vi fått prosjekter med særpreg, og prosjekter som er lagt til steder de bør ligge og tar hensyn til andre ting enn lønnsomhet.

NMBU utdanner landskapsarkitekter, plantevitere, regionsplanleggere, byggingeniører, økologer, naturforvaltere, agronomer, økonomer – alle med kunnskap som er relevant for et byggeprosjekt. Så når Vollskogen nå skal bygges ut, hvorfor ikke la studentene utføre mulighetsstudier for området? Som en del av et helhetlig og faglig begrunnet arkitekturoppgjør.

Utgåve 05 Årgang 76

7

TUNTREET

“

Å, skal de bygge ned Pentagonskogen?

Det er en gjennomgående karakteristikk ved mennesket at vi ikke klarer å holde oss i et visst område uten adgang til et innrammet areal med seng, tak over hodet, vegger, kjøleskap, barskap, dørinngang og dassutgang. Den sveitsiske arkitekten, Le Corbusier, kaller dette for “bomaskinen”; den viktige, livsstøttende boksen med hensikt å tilfredsstille menneskets mest basale behov. Befolkningstallet i Ås skyter til værs med Follobanens medbrakte tsunami av innflyttere, og med det stiller eiendomsutviklere seg på rekke og rad for å ønske den kvadratmetersultne horden av barnefamilier velkommen til et bredt utvalg av boliger. Men, det er jo ikke så mye plass her på Ås. Hvor skal de bygge? Det kan bli aktuelt å plassere dette i skogen nærmest Pentagon.

8

Utgåve 05 Årgang 76

Benjamin Faulkner Journalist

Planoppstart Vi trekker oss tilbake til 11. november, 2019. På nettsidene til Ås kommune blir det opprettet et varsel på “planoppstart på detaljreguleringen og framleggelse av forslag til planprogram for Vollskogen boligområde”. Ås kommune hadde, i 2015, avsatt dette området som areal for fremtidig boligutvikling, tross alt. Boligprogrammet til Ås kommune tillot, i tillegg, at det kunne bygges én halvpart eneboliger, og en annen halvpart småhus (dvs. rekkehus og tomannsbolig). I 2023 kan femti boligenheter være klare, og i 2026, til sammen to hundre. Men farer ligger og lurer i granskauen. Én av dem er Kim André Nielsen, student på Internasjonale miljø- og utviklingsstudier.

Lina Grünbeck Fotograf

Vått og fuktig “Greinene her er knusktørre og døde, for trærne vokser så tett at de må prioritere energien sin til toppen hvor de faktisk får sollys.” Vi har for lengst gått av de mest frekventerte stiene, og vi befinner oss i en tjukk, dunkel granskog. Foran meg, i mørkegrønn genser og grått skjerf, trasker Kim André Nielsen gjennom krattet og knekker av brune kvister. Iblant dukker det opp en mosevekst som krever hans oppmerksomhet. “Mosen trives der det er vått og fuktig,” sier han, og peker på det grønne skoggulvet. “Hele denne delen av skogen er det man kaller en sumpskog.

Norddelen av skogen er der det er drevet mest hogst, så derfor har de gravd renner for å drenere vannet ut av skogen. Det gjør det lettere for plantasjetrærne til å vokse.”

TUNTREET

Et naturlig karbonlager Urskog er det ikke, må vite. Her har det kanskje vært menneskelig aktivitet i tusen år. En lokal geolog har blant annet funnet antydninger til fornminner fra jernalder.

Her skal altså bruken intensifieres enda mer, og Kim André maler et dystert bilde av hva som kan skje: “I regnskogen er det trærne som lagrer karbondioksid, men i boreal skog lagres dette i rotsystemet, under bakken. Det sier seg selv hva som kan skje om dette blir gravd opp.” Nå er det sagt at kun den ene halvparten av skogen skal utnyttes, men han forklarer videre at, “Deler av Vollskogen er veldig tettvokst. Om man hugger ned ett viktig tre i nettverket – hvis man for eksempel skal bygge – så kan det skje en dominoeffekt, som kan medføre massedød blant trærne som deler nettverk.”

“Bare tull” Etter å ha trasket i krattet er det deilig å komme inn i varmen – og så rett ut igjen på den vindutsatte balkongen på “Verket 7”. Der snakker jeg med Anders Endor Nordengen, det platoniske idealet av en “local man”, samt tredjeårsstudent på byog regionplanlegging. Utenfor vinduet hviler Pentagonskogen i solen, dog noe forblåst. “Den er jo dritkjedelig å se på,” bemerker han mens det lyse håret blafrer.

“Det er jo bare mørk granskau. Jeg har gått der én gang. Men det jeg og de fleste andre som ikke deltok på medvirkningsmøtet er

opptatte av, er støynivået fra Pentagon.”

Pentagonittene møter solen på den eneste måten som kan blidgjøre festguden Bacchus: å rulle frem lydartilleriet, og proklamere deres kjærlighet for alkoholen.

Problemet er at alle disse høyttalerne og stemmene er vendt mot én himmelretning: Vest.

Trafikksikkerhet Et problem som både Anders og Kim André er opptatte av, er trafikkproblemene som kan oppstå. Vanligvis kjører det ca. 300 biler per døgn inn og ut på innfartsveien til parkeringsplassen. Her skal nemlig det nye boligområdet kobles på veinettet.

På planforslaget for utbygging kunne en økning ventes til 600-700 per døgn, men på medvirkningsmøtet for den samme

planen ble det anslått over 1000-2000 biler i døgnet. “Se for deg at alle barnefamiliene skal kjøre til både jobb og skole. Jeg er bekymret for trafikksikkerhet rett og slett,” sier Kim André. Også “local man” Anders ytret misnøye rundt denne trafikkøkningen: “Bare se hvordan det er på Meierikrysset i rushtida. Så skal alle fra Vollskogen kjøre gjennom i tillegg.”

Grannelova § 2 På vei mot “Verket 7” var jeg overbevist om at studentbyen skulle være i fyr og flamme for at den vesle skogen skal hugges. Her nevnes dog naturmangfoldloven i liten grad til forsvar av skogen, men ved den innflytteren som tror at lørdagskvelden blir fredelig: i grannelova § 2 annet ledd, følger det nemlig av ordlyden at etablert lokal praksis bærer forrang, og Pentagons balkonger sto der tross alt først.

Utgåve 05 Årgang 76

9

TUNTREET

TUNTREET TAR TEMPEN:

Vaksiner og ris/ros til kommunen Sofie Bergset Janols Journalist

Oda Braar Wæge Illustratør

Etter tretten måneder med smittevernstiltak, tre runder med full nedstengning, og alt for mye Zoom, virker det som det endelig går riktig vei i Ås. Antall nye smittetilfeller går nedover. Antall vaksinerte kryper oppover. Mens vi venter på flokkimmunitet og et tilnærmet normalt liv, har Tuntreet sendt ut semesterets siste koronarelaterte spørreundersøkelse.

Figur 1 - Aldersgruppe 433 svar

Figur 4 - Årstrinn (Hvis student) 329 svar

Figur 2 - Student ved NMBU? 433 svar

Hvem har svart?

Spørreundersøkelsen ble delt på Tuntreets Facebookside, NMBU-gruppa og Ås kommunes venner. Totalt fikk vi inn 433 svar i perioden undersøkelsen var åpen, 20.

– 24. april.

Hvem har fått vaksine?

22 av de som svarte på undersøkelsen har fått én eller begge doser av vaksinen. 9 av disse er helsepersonell, og 4 har krysset av for underliggende sykdommer. En stor andel av de vaksinerte (9 personer) er 65 år eller eldre, men vi finner også 6 NMBUstudenter blant de vaksinerte. 6 av de vaksinerte er folkeregistrert i Ås kommune.

Figur 3 - Fakultet (Hvis student) 329 svar

Figur 5 - Ønsker du vaksine?

411 svar

Hva med resten, ønsker de vaksine?

Et overveldende flertall vil ta vaksinen hvis de får tilbudet. Blant de 19 personene som har oppgitt at de ikke ønsker å ta vaksine, svarer 7 personer at de er redde for komplikasjoner. 5 krysser av for “en følelse av at vaksinen er påtvunget”, og 3 er skeptiske til ny vaksineteknologi. Andre føler at sykdommen er overdrevet, eller at de selv er lite utsatt, og at dosen kan gå til noen som trenger den mer.

“

Kjipe utspill fra kommuneoverlegen med studenter og unge som syndebukker. Det har vært litt trist, egentlig. Spesielt siden man har mista et år med opplevelser og nye mennesker.

Synes også kommunen kunne lagt til rette for gjennomføring av konserter på en trygg måte.

Det burde være mulig, store varehus har jo hatt åpent for større samlinger av folk.

NMBU-student

Er noen aldersgrupper mindre tilbøyelige til å ta vaksinen?

Noen aldersgrupper stikker seg ut. Mens de aller fleste mellom 18 og 34 år ønsker å ta vaksinen (97% og 96%), er prosenten lavere i aldersgruppen 35-44 (78%).

Deretter øker oppslutningen igjen, med 95% hos 45-54 og 100% hos 55-64. De aller fleste som er eldre enn 65 år, og har svart på denne undersøkelsen, er vaksinert.

10

Utgåve 05 Årgang 76

TUNTREET Noen studentgrupper som skiller seg ut?

95% av NMBU-studentene som har svart på undersøkelsen hadde takket ja hvis de fikk tilbud om vaksine. Ingen av fakultetene skiller seg veldig mye ut. Veterinærstudentene og enkeltemnestudentene, sier alle ja til vaksinen. 98% av studentene ved MINA, KBM og LANDSAM vil gjerne ha vaksinen, og samme vil 97% av studentene ved Handelshøyskoles.

Deretter følger REALTEK med en ja-rate på 94%. Det er BIOVIT-studentene som er mest “skeptiske” til vaksinen, med en ja-prosent på 92%.

Alle som er på 6., 7., eller et høyere årstrinn og har svart på undersøkelsen, ønsker vaksine.

Blant fjerdeklassingene er andelen 97%. Hos første-, andre- og femteårsstudentene ligger den på 96%. Av de som går tredjeåret, vil 94% ha vaksine.

Figur 6 - Hvilke vaksiner ville du takket ja til?

403 svar

Hvilke vaksiner hadde vi takket ja til?

De fleste ville takket ja til Pfizer og Moderna. Rundt halvparten svarer at de ville takket ja til Johnson&Johnson-vaksinen, mens litt færre er positive til AstraZeneca.

Undersøkelsen stilte også følgende spørsmål: “Har de alvorlige AstraZeneca-bivirkningene gjort at du er mindre villig til å ta vaksinen?”. Her var svarene jevnt fordelt fra “nei, ikke i det hele tatt (1)”, og “ja, i stor grad (5)”. Studentene har lagt seg midt på treet, mens andre Åsinger i større grad har trukket mot ytterpunktene.

Figur 7 og 8: Har de alvorlige AstraZeneca-bivirkningene gjort at du er mindre villig til å ta vaksinen?

Figur 7 - NMBU studenter 329 svar

Figur 8 - Øvrige Åsinger 104 svar

Utgåve 05 Årgang 76

11

TUNTREET

“

Kommuneoverlege har vore overlegen og kome med skitsnakk mot ungdom og studentar. Fy skam!

For mange kontoristar på rådhuset fekk vaksine før folk i fyrstelina: barnehagetilsette, helsepersonell, butikktilsette.

Det er ein utilbørleg fordel dei har fått, og skuldast truleg at den politiske leiinga har ei for dårleg eller manglande maktkritisk analyse.

Ikke NMBU-student

“ “

Den altfor lange nedstengningen tærer på psyken.

Ikke NMBU-student

Misfornøyd med at vi ikke har fått lov til å teste oss når vi ikke har hatt symptomer eller nærkontakter. Burde vært mer lavterskel for å få testet seg slik som i Oslo. Tilbudet om hurtigtesting i Aud.Max., som kom nå nylig, er et veldig godt tiltak!

NMBU-student

“

De frekke og nedlatende kommentarene i media fra kommuneoverlegen. Mangel på informasjon ved utbrudd.

Kaos og ikke tatt høyde for at mange skal teste seg samtidig (f.eks utbruddet ved Eika så klappet systemet på nett sammen). Virker opptatt av å “ta” folk og peke på skyld og bidrar med at det er veldig tabu å få korona.

NMBU-student

12

Utgåve 05 Årgang 76

“

Fornøyd med at kommuneoverlegen er streng.

Er misfornøyd med at hun ikke er streng nok. Synes studentleder må skjerpe seg noe så inni hampen. Hun fremstiller studentene som sutrekopper og hun gjør det farlig for oss som bor i Ås fra før. De studenter jeg kjenner er ikke sånn, heldigvis.

Ikke NMBU-student

“

At universitetet har vært helt stengt selv om det nesten ikke har vært noe smitte blant studenter. Det virker særlig urettferdig når skolene kunne holde åpent til tross for utbrudd der. Ønsker ikke å sette grupper opp mot hverandre, men jeg forstår ikke begrunnelsen med å stenge universitet og lesesaler helt når ingen har blitt smittet der.

NMBU-student

“

Synes studentene har fått gjennomgå både ved negative holdninger og lite tiltak for å hjelpe studentene. Synes også det er trist at familie ikke fikk slippe inn på sykehjem for å si hade til sine kjære i fjor. Til tider lite kapasitet på teststasjonen der innbyggere i ås kommune måtte teste seg i andre kommuner fordi de ikke hadde kapasitet her NMBU-student

“

De har vel gjort så godt de kan.

Ikke NMBU-student

“ “

Personuthengning eller uthenging av mindre grupper i avis, når dette har vært lite nødvendig. Det har gitt mange av studentene en avsmak ovenfor kommunen.

NMBU-student Har vært lite smitte blandt studentene, men likevel er lesesaler og viktige labkurs stengt. Synes kommunen kunne jobbet for å holde dette åpent.

NMBU-student

TUNTREET Figur 9 - Når tror du alle har fått tilbud om vaksine?

433 svar

Når tror vi at alle er vaksinerte?

De fleste som har svart på spørreundersøkelsen, regner med at alle er vaksinerte i løpet av august eller september. Noen er mer optimistiske, og tror på juli, mens en større andel tror at dette først skjer i oktober eller senere.

Figur 10 og 11: Er du fornøyd med Ås kommunes koronahåndtering?

Figur 10 - NMBU studenter 329 svar

Figur 11 - Øvrige Åsinger 104 svar

“Er du fornøyd med Ås kommunes koronahåndtering?”

På en skala fra 1 (veldig misfornøyd) til 5 (veldig fornøyd), svarer de fleste 3. De fleste mener altså at Ås kommune har vært midt på treet. Her ser man imidlertid en forskjell mellom NMBU-studenter og andre Åsinger. Studentene er generelt mer misfornøyde, mens vi ser det motsatte blant resten av dem som har svart på spørreundersøkelsen. Sammenlikner en aldersgruppene, kan den samme forskjellen sees mellom de under og de over 35 år.

Folkets dom Der undersøkelsen åpnet for å dele hva en er fornøyd eller misfornøyd med, fikk vi inn 162 svar. Misnøye med kommuneoverlegen og Ås Avis’ kommunikasjon mot studenter og unge dukker opp flest ganger. Dessuten peker flere på at informasjon er vanskelig å finne bak betalingsmur i Ås Avis. Andre stikkord er testtilbudet, nedstengt campus, og dårlig ivaretakelse av studentene. Samtidig som noen mener tiltaksbyrden har vært for stor, er det derimot andre som har følt seg tryggere på grunn av strenge tiltak. Rask håndtering av smitteutbrudd og god kartlegging av smittespredning trekkes også fram som områder der Ås Kommune har håndtert koronaen godt.

Utgåve 05 Årgang 76

13

TUNTREET

KOMMUNEOVERLEGEN SVARER Sidsel Storhaug er Ås sin kommuneoverlege, noe hun har vært under hele koronaperioden. Mange vil nok assosiere henne med sine frie uttalelser, som ikke har gått ubemerket hos Ås-studentene. I lys av vaksineundersøkelsen bestemte Tuntreet seg for å slå av en prat, og høre hva hun mener om svarene som er gitt.

Når kommer alle til å ha fått et vaksinetilbud?

Jeg viser Sidsel de foreløpige resultatene på spørreundersøkelsen, der man kan se at de fleste tror på et tilbud mellom august og november. Kommuneoverlegen er selv noe mer forsiktig i sin gjetning og sier hun tror på oktober, og håper på september. August virker usannsynlig. Hun snakker åpenbart av erfaring. Ås kommune ligger nest nederst på kommuner i Viken etter prosent fullvaksinerte (ca. 4.3%). Storhaug er ikke blyg med meningen om at fordelingen av vaksiner til Ås er skremmende dårlig, noe hun lar Folkehelseinstituttet høre hver gang de er i dialog. Vaksinetilbudet får man i utgangspunktet fra der du er folkeregistrert.

Kommunen du bor i har plikt å vaksinere alle beboere, men Sidsel understreker at “får du tilbud hjemme må du ikke si nei”. Dette 14

Utgåve 05 Årgang 76

er begrunnet i Ås sin trege utrulling, og at å vente på vaksine i Ås vil gjøre det enda tregere. Mye av etterslepet som finnes i dag kommer som konsekvens av at AstraZeneca ble avbrutt.

Folkelig skepsis til AstraZeneca Spørreundersøkelsen viser at folk har blandede følelser om AstraZeneca. Det er ingen store hopp i antall som er mindre villig til å ta AstraZeneca, noe som ikke overrasker Storhaug. “Vaksinen redder flere enn den ikke redder”. Det er kun et fåtall som blir påvirket, og senskader til korona er oftest verre. Vaksineringen i Ås hadde størst aktivitet i ukene 7, 8, 9 og 10. Dette var i stor grad på grunn av nevnte vaksine og Ås har derfor falt kraftig bakpå som konsekvens av avbrytelsen. I dag brukes bare Pfizer-vaksinen i Ås. Andre kommuner

Tord Kristian F. Andersen Journalist og fotograf

Nathalie Genevieve Bjørneby Fotograf

i området rundt bruker gjerne Pfizer og Moderna om hverandre.

Om å hoppe i køen Når det først er snakk om AstraZeneca så nevner jeg misnøyen tilknyttet vaksinasjonen av ordføreren, kommunedirektøren og varaordføreren. Dette er noe Sidsel forsvarer sterkt. På det tidspunktet var det en overflod av vaksiner i forhold til helsepersonellet det skulle brukes på. Hun rådførte seg med Folkehelseinstituttet, og ble enige om at det var en god idé at kriseledelsen fikk vaksinen. Dette er med andre ord en bevisst avgjørelse.

Testsenteret Flere av kommentarene omhandler misnøye over testkapasitet. Dette er spesielt knyttet til utbruddet ved Eika i februar og

TUNTREET påskeutfarten (se leserinnlegg i TT04). Det er spesielt snakk om vanskeligheter for å få time under utbrudd og at folk har blitt nektet test til utreise. Denne misnøyen er noe kommuneoverlegen stiller seg uforstående til. Sidsel ringer opp til Terese Støylen, leder for testsenteret, så jeg kan få best mulig svar. Av henne får jeg vite at i løpet av det siste året så har det variert mellom 150 og 1500 tester i uka. “Vi kan ikke være bemannet til å ha 1500 tester hver uke, når det nesten aldri er 1500 tester, og det kan ta litt tid å få på plass forsterkninger ved et utbrudd”, noe Terese legger til grunn for at personer uten symptomer avvises, spesielt i perioder med stor pågang.

“Vi har aldri hatt noe problem med å teste de som er sjuke, eller er nærkontakter”, sier Terese videre, og det er ingen som har måttet vente noe lengre enn man må kunne forvente. Likevel påpeker hun at “det har vært mange som har villet teste seg fordi de skulle ut å reise innad i Norge nå i påsken, og de har vi ikke vi hatt kapasitet til å teste når vi har hatt mange utbrudd”. Det at rådene har vært å ikke reise, har også gjort at disse gruppene ikke har blitt prioritert, og derfor har blitt bedt om å ordne det privat. “Før vinterferien, da det ikke var mot anbefalingene å reise, hadde vi en avtale med NMBU om at alle studenter som ville det fikk teste seg, da vi hadde kapasitet til det på det tidspunktet.” Når utbruddene skjer så må de utsatte prioriteres i stedet.

Testsenteret setter stor pris på at studentene er hyggelige, og ikke minst flinke til å komme og teste seg ved symptomer.

Universitetet i Ås Det at ansatte på NMBU som har behov for å møte opp på campus kan gjøre dette uten å teste seg, mens studenter fram til nylig ikke en gang hadde mulighet til å gjøre studieprogresjonsavhengige aktiviteter er uheldig. Nå har heldigvis studenter mulighet til å hurtigtestes, og igjen møtes på campus. Når jeg spør om det ikke hadde vært logisk at de ansatte også tester seg er Storhaug også enig. Ellers er hun veldig fornøyd med ingen smitte på universitetet.

Hun kunne ønsket en litt større åpning, forutsatt at man har kontroll, men det er også viktig å poengtere at mange av tiltakene er påkrevd fra regjeringen, og ikke er lokalt bestemt. Dette gjelder både status på lesesaler og restauranter. Storhaug mener at en litt større og sterkt kontrollert åpning er bedre enn at folk samler seg privat.

Avisuttalelser Til kommentarene om uttalelser i aviser så har hun litt blandede følelser.

Intensjonen bak å bruke avisene har vært å nå ut til flest mulig, som et supplement til informasjonen som skal ligge komplett på nettsiden. Jeg spør om ikke det å ha det bak betalingsmur jobber mot hensikten?

“De burde ikke være plussartikler […] men de må betale regningene og”. Med alle uttalelsene er det mange som sitter igjen med inntrykket at kommuneoverlegen er ute etter grupper og enkeltpersoner. “Jeg har vært ute etter å ta en gruppe, men det er de som ikke følger smittevernsreglene”.

Hun synes de aller fleste er kjempeflinke, og understreker spesielt at det aldri har vært hennes intensjon å være kritisk til studenter som gruppe. Storhaug ønsker helst å ta de som bryter reglene. Jeg spør spesifikt om hendelsen der hun ba rektor om å utvise studenter på grunn av festing i fadderuka 2020, og Storhaug sier at selv om det realistisk sett aldri hadde blitt noen utvisninger, så mener hun at folk må forstå at de er voksne og ta ansvar. Hun utdyper videre at avisene ofte forstørrer uttalelsene hennes og at det i flere tilfeller ikke blir nyansert nok.

Mest av alt sier kommuneoverlegen at hun vil at folk skal være forsiktige. Hun ønsker å beskytte befolkningen i Ås, også studentene, og uavhengig av hvordan utsagnene hennes har blitt oppfattet, så ønsker hun å poengtere at hun er imponert over innsatsen og tålmodigheten til flertallet av studentene i Ås. Storhaug ser fram til, som alle andre, at koronanedstengningene slutter.

Før vi legger på ønsker Terese å minne på at man gjerne bruker hele åpningsvinduet til å ringe, og unngå pågangen mellom 9 og 10-tiden mandag morgen, eller melder seg til test via nettsidene til Ås kommune.

Generasjonen som falt mellom to stoler Frustrasjonen til de unge har likevel ikke gått kommuneoverlegen hus forbi.

Hun skjønner veldig godt at folk føler seg isolerte, og ikke får gjort det de har planlagt av besøk. Jeg spør henne litt om signalene som blir sendt ut med de store begrensningene studentene har måttet tåle.

For det er noe med at de yngste skal skånes, samtidig som næringslivet skal holdes i gang. “Unge voksne har falt mellom to stoler”, konkluderer kommuneoverlegen.

Utgåve 05 Årgang 76

15

TUNTREET

Matprosjektet ved NMBU: Ett fett prosjekt Nora Helgeland Journalist

Et sentralt forskningsområde ved universitetet på Ås er produksjon av sunn og næringsrik mat. Maten vi spiser har stor betydning for helsa, og for forekomst av livsstilssykdommene betennelser, hjerte- og karsykdommer, kreft og fedme. I den forbindelse har fettinnhold i matvarer vært i fokus over flere tiår.

Lenge har fett blitt delt inn i to grupper: mettet og umettet fett. Et forskningsprosjekt

Lina Grünbeck Fotograf

ved NMBU skal undersøke om det virkelig er så enkelt, hvor de skal se på hvordan ulike typer mettet fett påvirker helsa. Tuntreet har vært så heldige at vi har fått snakke med tre av de som jobber med dette prosjektet; professor Anna Haug, professor Bjørg Egelandsdal og daglig intervensjonsleder Vilde O. Jordahl.

Hva er det prosjektet går ut på?

“Animalsk fett er en viktig del av norsk kosthold, og da spesielt fett fra

meieriprodukter og fett fra gris. En del av prosjektet er derfor å se på sammenhengen mellom ulike typer mettet fett og helse, metthet og betennelse. Mer spesifikt typene mettet fett som forekommer i storfe og gris, og meieriprodukter. I dag omtales alt som animalsk fett, og det er faktisk ikke gjort noe studie før hvor man ser på om det er noe forskjell når det kommer til helse. Det er viktig å ha en del kunnskap om forskjeller og likheter i mat når man sliter med å gi råd til hvordan folk skal unngå å bli overvektige eller syke. I tillegg sliter mange overvektige med inflammasjon i kroppen, og det er derfor interessant å se om mettet fett kan ha noen innvirkning på dette.

Nesten alle livsstilssykdommer kan settes i sammenheng med lavgrads betennelser.”

Hva går dietten ut på?

“Testdeltagerne skal gjennom fire deler av et diettforsøk, med tre forskjellige typer animalsk fett i fire testprodukter. De spiser en diett i to uker, så er de på to uker “wash out” før de begynner på en ny diett. Videre må de registrere kostholdet sitt når de ikke er i diettperiodene. De to ukene de er på diettene får de gratis mat fra oss, men de kan heller ikke spise noe annet. De får da en matkasse med typiske matvarer som appelsin, brød, gulrot, epler, litt pålegg, pastinakk, squash, margarin, hakka tomat, sellerirot/kålrot og olje. Dette er det samme i hver testperiode. I tillegg tilsetter de testprodukt i den middagen de lager ut av dette her. De får legge til hva de ønsker å spise av karbohydrater (pasta, ris eller poteter). Nå er de fleste ferdige med sine 4 diettrunder. Alle diettene pågår samtidig.

Noen starter med èn diett, og andre med en annen.”

Vilde O. Jordahl er daglig intervensjonsleder for matprosjektet ved NMBU.

16

Utgåve 05 Årgang 76

Har dere fått noen klager på dietten?

“Det de klager på er at de får for lite snacks.

De får ikke spise noe utenom diettene, så de savner snacks, sjokolade og sånt. Det er en veldig sunn diett, og den inneholder alle næringsstoffer de trenger. Så det er en god

TUNTREET

måte å bli tvunget til å spise sunt på. Vi har også fått tilbakemeldinger på at folk føler at de fikk mindre lyst på godteri når man spiser så sunt”.

Hvordan henter dere inn data?

“Det er 34 personer med i studien, og stort sett alle er studenter. Når testpersonene kommer inn tar vi blodprøve, måler høyde, vekt, midjemål, puls, og alle må svare på et spørreskjema. I tillegg tar vi urin og avføringsprøver. Spørsmål om blant annet metthet inngår også. Det er viktige stoffer i blodet vi analyserer, og hovedresultatene kommer fra blodprøvene vi tar. Det krever mange analyser hvor man tester forskjellige stoffer i blodet, og resultatene fra laboratoriene får vi ikke før i juli. Det vi ønsker å se på er risiko for hjerte og karsykdom og betennelser i kroppen utover vektendringer”.

Hvordan har prosjektet blitt påvirket av korona?

“Korona er en utfordring. Vi startet i januar, og få dager etter at vi begynte så anbefalte jo Helsedirektoratet at studentene ikke skulle komme tilbake til Ås. Mange som allerede var her dro også til sine opprinnelige hjemsteder siden det ble hjemmeundervisning. Da mistet vi en del vi hadde rekruttert som deltagere. Helgen hvor den engelske mutanten ble påvist var både irriterende og frustrerende. Endelig hadde vi kommet i gang og hele oppsettet var på plass, og så kom mutanten i Nordre Follo. Det var derfor en veldig slitsom helg sist i januar. Når det blåses opp på den måten som politikerne gjorde så er det mange som er redde, det må man bare forstå.”

“Senere havnet flere av våre deltagere i Eika-karantene. Heldigvis endte vi opp med å ikke mistet noen deltakere. Vi løste det ved at noen gikk litt lenger på diett, for å få svar på Koronatestene sine, før de kom inn for å ta prøver. For å forebygge smitte

Professor Anna Haug (til høyre) og professor Bjørg Egelandsdal (til venstre) snakker engasjert om prosjektet og om hvordan de jobber. må alle deltakere svare på et rutineskjema om covid-19-smitte før de ankommer Ås og når de skal inn til prøvetaking, og deltakerne må hele tiden bruke munnbind.

Helsepersonell har fullt smittevernsutstyr.”

“Vi måtte også la intervensjonen gå en måned lengre enn planlagt, slik at de som ble mest slitne av smittetrykket på Ås, kunne ta en pause en måned, og dra til et sted med mindre smitte.”

“Opprinnelig hadde vi tenkt at vi skulle lage all diett-maten ferdig, men så stengte SiÅs, og det ble endret til at de måtte lage maten selv. Likevel er studentene flinke til å lage mat, og flere syntes at det var greit å lage mat når det ikke er så mye annet som skjer. Det er ikke dumt for en student å få gratis mat og slippe å gå for butikken.”

Har dere vurdert å utsette på grunn av korona?

“Det ble jo vurdert om det skulle utsettes, men prosjektet var allerede forsinka, så styret til prosjektet bestemte at det skulle gjennomføres dersom mulig. Problemet med å utsette var at mange kommer til å bli vaksinert, og da måtte man kanskje ha tatt ut dem som eventuelt ble syke av vaksineringen.

Siden man ikke får spise snacks når man er i diettperioden kan disse solgule appelsinene være en god trøst.

Utgåve 05 Årgang 76

17

TUNTREET

Testpersonene får store esker med god og sunn mat helt gratis.

Da måtte vi ha utsatt aktiviteten ett og et halvt år til. Det er vanskelig å forutse hvordan framtiden blir med korona, og vi kunne ende opp med å gi tilbake pengene vi har fått bevilget fra Forskningsrådet. Videre har vi allerede hatt flere pensjoneringer på dette prosjektet og ytterligere forsinkelser ville bare økt antall pensjoneringer i prosjektperioden.”

Måtte dere ofre noen deler av prosjektet på grunn av korona?

“Det var egentlig planlagt å se nærmere på metthet gjennom et samarbeid med en gruppe ved medisinsk fakultet på NTNU, kjent som ‘fedmeklinikken’. Det hadde vært veldig interessert i å se om det er noen forskjell på fettet vi spiser når det kommer til metthet.”

“Problemet var at testdeltagerne hadde måttet være veldig lenge inne hos oss for å ta mange blodprøver. De hadde måttet komme fastende, for så å ta prøvene fastende, videre hadde de fått et måltid hos oss. Og så ville vi tatt en blodprøve rett etter måltid. Deretter hvert kvarter og så hver halvtime. Det vi skulle målt da var 18

Utgåve 05 Årgang 76

sulthormoner, og det hadde tatt tre timer eller enda lenger. På grunn av lengden og på grunn av regelen om at man skal minimere nærkontakt, måtte vi avlyse denne delen av studiet. De testene vi gjør nå er redusert til 10 minutters nærkontakt med fullt smittevernutstyr, og testpersonene tar kun en fastende blodprøve”.

Hvorfor er et prosjekt som dette viktig?

“Jeg tror det er veldig viktig å lære seg mer om sunne matvarer, og at man lager sunne produkter som det blir etterspørsel etter. For å få til det er det viktig å få engasjert samarbeid mellom matvitere og klinikere. Matviteren har ofte kontakt med industrien slik at man får produkter basert på forskning lettere ut i butikken. Det som blir lagt i hyllene i butikken er jo det som til syvende og sist blir spist.”

Har dere hatt noen andre utfordringer?

“Vi har slitt med å skaffe folk som kan være daglig ansvarlige. Vi ansatte en forsker som ikke kom inn i landet på grunn av innreise-restriksjonen. Siden vi ikke har nok folk har noen ansatte måttet gå inn og jobbe mer enn opprinnelig planlagt. For å

rekruttere studenter har vi brukt Instagram og hengt opp plakat på Eika. Vi rekrutterte i februar og mars for å kompensere for de deltagerne vi mistet i januar, som følge av den vanskelige smittesituasjonen på Ås og andre steder i Viken. Men fra februar har antallet deltakere vært stabilt.”

“Hvis vi mistet folk så hadde vi en slagplan for hvordan vi skal ta inn folk igjen. Det rekrutteres deltagere i et spesielt mønster for å skape balanse. Hvis en av personene slutter etter ti dager så har vi mista en person. Da må vi hente inn en ny person for å få balanse i det. Det er et større problem nå når det er korona, og det har vært stor usikkerhet rundt om folk blir bedt om å forlate campus eller ikke.”

“Det som gjenstår nå er en testperiode i mai. Til tross for vanskelighetene er vi svært nære ved å nå målet vårt om ikke det skjer noe uventet nå i mai. For de som har ansvaret for intervensjonen på ledersiden har dette vært en aktivitet man vil huske lenge!!!”

TUNTREET

Sett din egen mat på bordet i sommer Guro Størdal Journalist

Da grensene stengte våren 2020 ble det plutselig vanskelig for flere næringer å få nok arbeidskraft. Landbruket ble blant annet hardt rammet av å ikke kunne hente sesongarbeidere. Noen så denne problemstillingen, og at mange mistet jobben sin, som en mulighet til å utvikle “bordtiljord.no”.

Bord til jord er en formidlingstjeneste som ønsker å koble sammen de som trenger arbeidskraft, og de som trenger arbeid grunnet permisjon og nedbemanning. Dette er en plattform for landbruk, og det lyses ut jobber innen jordbærplukking, planting, luking og høsting av grønnsaker, lammevakt, vedlikeholdsarbeid, steinplukking, fjøsarbeid, planting av skog, og mye, mye mer. Det er jobber i korte og lengre perioder. Og det er tilgjengelig arbeid over hele landet!

Jordbærplukking hos tidligere NMBU-student?

Tor Gunnar Bjøre er tidligere student ved NMBU, og lyser ut sommerjobb som jordbærplukker ved Krøderen. Han var med på prosjektet allerede i fjor, og fikk da noen få ansatte via plattformen.

I år lyser han ut på nytt, og mener det er en godt egnet jobb for studenter. “Det er veldig bra for de som interessert i planter, og liker å jobbe ute. Det er krevende fysisk arbeid, men er du sprek er det ikke noe problem”, sier han.

Han viser til at det tidligere var krav om praksis når man studerte ved NMBU, og at en sommerjobb innenfor landbruk vil være en god måte å få litt innsikt på. Å ha en referanse der man viser at man er hardtarbeidende og har erfaring med tungt arbeid drar han også frem som noe positivt. Ideelt sett vil han ha en blanding av nye og erfarne arbeidere, og håper på mange søknader.

Fått drømmejobben En av de som søker sommerjobb i landbruket er Anneli Rystad Aune. Hun studerer økologi og naturforvaltning, og har registrert seg på nettsida. Hun ønsker å få mer innsikt i og lære om landbruk, for å kunne starte et småbruk i fremtida. Tidligere har hun lite

Anneli Rystad Aune

Jordbæråker i Krøderen

erfaring, men i fjor jobbet hun på “Bringebærlandet” i Drøbak. Det var slitsomt arbeid, men hun trives veldig godt, og satte stor pris på innsikten hun fikk. Hun gleder seg til en ny sommer ute etter et helt semester innendørs.

Hun mener også det er viktig at Norge har stabil matsikkerhet, og synes det kom tydelig frem i fjor hvor sårbart landbruket kan være når man plutselig ikke kunne hente arbeidskraft fra utlandet. Derfor synes hun det er ekstra motiverende og viktig å søke sommerjobb i landbruket i år. Drømmejobben denne sommeren er å jobbe med geiter på en seter med mye natur rundt, og hun har allerede fått to henvendelser fra geitebønder. Det var litt tilfeldig at hun kom over nettstedet, men vet av flere studenter som kunne tenke seg en sommerjobb innenfor landbruket. Hun mener at “bord til jord” er en god mulighet til å skaffe seg arbeid.

Mange muligheter Per nå er det 194 personer etterspurt på bord til jord. Liker du fysisk arbeid, og kunne tenke deg å jobbe innenfor landbruket, er det mange muligheter å søke på.

Anneli brukte sommeren 2020 på å plukke bringebær Utgåve 05 Årgang 76

19

TUNTREET

SHoT-undersøkelsen -Studentenes helse- og trivselsundersøkelse Nora Helgeland Journalist

Oda Braar Wæge Illustratør

Nylig svarte mange studenter på SHoT-undersøkelsen. Undersøkelsen er anonym og dekker spesielt studentens alkoholinntak og psykiske helse. Resultatene er sjokkerende! Det viser seg at studentene sliter betydelig mer under korona.

Tuntreet tok kontakt med styrelederen i SiÅs, Astrid Lunde, for å få svar på noen spørsmål rundt SHoT-undersøkelsen og psykisk helse blant studenter, men først skal vi gå igjennom noen av resultatene fra undersøkelsen.

Dårlige nyheter Det siste året har vært preget av restriksjoner og tomme lesesaler. Derfor kommer det ikke som noen overraskelse at studentene rapporterer om for lite sosialt samvær og at de føler seg betydelig mer utenfor, isolerte og ensomme. Særlig førsteårselevene sliter.

Samtidig er tid bruk på studiet omtrent uendret.

“

Studentenes mentale helse skal tas på alvor, spesielt når det er ensomhet som er en av de faktorene studentene sliter med mest.

”

Mens det har vært en svak nedgang i livskvaliteten til studentene kan man se en kraftig økning i psykiske plager. I 2018 meldte hver sjette student fra om det som 20 Utgåve 05 Årgang 76

karakteriseres som høyt nivå psykiske plager sammenlignet med antallet i 2021. Blant de rapporterte psykiske plagene er depresjon og angst mest vanlig.

Dårlig søvn Videre oppfyller også mer enn 4 av 10 studenter kravene for insomnia diagnosen, noe som betyr at de enten har store innsovningsvansker eller sliter med dårlig og/eller oppstykka søvn. Dette er en økning fra 2010. Lite søvn svekker hukommelsen og evnen til å tilegne seg ny informasjon, og dette er generelt dårlig nytt for studentene.

En økning i selvmordstanker og selvmordsforsøk For å virkelig forstå hvor alvorlig situasjonen er må man se på statistikken om selvmordstanker, selvskading og selvmordsforsøk. Andelen av studenter som driver med selvskading har økt, og 1 av 5 sliter med selvmordstanker. Like mange rapporterer at de har tenkt serøst på å ta sitt eget liv, men ikke gått igjennom med det.

Hele 4% har forsøkt å ta sitt eget liv noe som er en økning fra 2010.

Mindre alkohol Det har vært betydelig mindre festing dette året. I 2021 er det flere som sier de aldri drikker alkohol, og det er færre som drikker 2-3 ganger i uka. I tillegg er det langt flere studenter som har det som anses som et normalt alkoholforbruk i 2021 sammenlignet med 2018.

Hva kan vi gjøre?

Det er vanskelig å vite hvor lang tid fremover vi må leve med koronarestriksjoner, og det er blitt tydelig hvor mye studentene sliter for tiden. Derfor er det viktig med en handlingsplan for hvordan disse utfordringene skal håndteres slik at statistikken kan snus. SiÅs er ansvarlige for at studentenes hverdag skal være så bra som mulig og styreleder Astrid Lunde har svart på noen spørsmål om hvordan de kan forbedre student-tilværelsen.

Hva er det viktigste SiÅs gjør for tiden, for å bedre studentenes hverdag?

“SiÅs har helt siden starten av pandemien visst at dette kommer til å påvirke studentene. Hver gang vi får lov til å åpne litt av driften, f.eks. Eika, så ser vi virkningen det har på studentene. Vi har

TUNTREET

“I tillegg til disse mentorene så har Eika begynt med utetrening igjen! Det er et tilbud vi er veldig glade for å tilby. Studenter har og fått mulighet til å låne utstyr hjem, og det er både turutstyr og hageleker til utlån.”

“Vi vet at studentene er ensomme og sitter inne med mange vanskelige tanker. Det er veldig synd. På studentlivshelsesenteret (ved siden av SiÅs posten) sitter Marit og er klar for å hjelpe til med alt som trengs!

Om man trenger hjelp med å takle stress, angst eller noen å snakke med. SiÅs har og, i samarbeid med NMBU, berget avtalen for helsestasjonen! Det betyr mye for studentene i Ås.”

“Det siste viktigste SiÅs gjør er å samarbeide med alle andre instanser her ved NMBU. Vi er alle klar over problemet, og vet at det er sammen vi klarer dette best! SiÅs er aktive inn i hovedstyret til samskipnadene som nå sender klare signaler til Kunnskapsdepartementet på at studentene, de har det ikke bra, og nå må dere høre etter på hva de trenger!”

“

Vi ser at det vi gjør er med på å hjelpe, og vi skal derfor bare lete etter enda flere områder å hjelpe til på.

”

Hva kan dere gjøre for studenters mentale helse i lys av resultatene fra SHoT? “Studentenes mentale helse skal tas på alvor, spesielt når det er ensomhet som er en av de faktorene studentene sliter med mest.

Vi bruker alle ressurser vi har tilgjengelig, på å tilrettelegge for de studentene. SHoTundersøkelsen har vist at problemet er så stort som fryktet, og vi må nå legge samtlige hoder i bløt for å finne de beste løsningene.

Vi har tilbud, men de når ikke frem til de som trenger dem mest.”

Er det aktuelt å satse mer på psykologer og noen å snakke med i disse tider?

“Psykologer er et mye omdiskutert tema om dagen, og vi vet det trengs flere.

Per nå er det ingen tilgjengelige som kan tiltre med engang. Vi kan utvide

studentlivshelsesenteret dersom det blir for stor pågang der, mens vi ser etter løsninger på psykolog. Et spørsmål vi da må stille oss er ‘hva er det som egentlig trengs?’ Er det stressmestringskurs, noen å snakke med, helsesykepleiere, familieterapeut eller psykolog?”

S H o T

sett viktigheten av å ha studentmentorene, som er en fantastisk kreativ gjeng! Det de gjør for studentene er utrolig bra! Følg dem på Instagram på @studentliviaas og på facebook om du vil bli med på alt de finner på.”

“I tillegg er det slik at vi får støtte fra Kunnskapsdepartementet, og vi jobber tett med de andre samskipnadene for å fremme saken om at psykisk og fysisk helse hos studentene trenger et løft! Her må det mer penger på bordet, og de skal holde i flere år fremover.”

Hvis koronaen fortsetter i lang tid framover, har dere langtidsplaner for hvordan dere kan støtte opp slitne og ensomme studenter her i Ås?

“Vi begynte å bruke av egne penger lenge før vi fikk støtte fra Kunnskapsdepartementet.

Slutter de å gi oss støtte selv om studentene trenger at tilbudet fortsetter, så får vi gå tilbake til å bruke av egne midler.

Studentene skal ikke trenge å lide mer på grunn av trege byråkratiske systemer. Vi ser at det vi gjør er med på å hjelpe, og vi skal derfor bare lete etter enda flere områder å hjelpe til på. En stor bekymring er derfor hva som skjer til høsten? Hvordan skal vi få fanget opp og hjulpet de studentene som ikke fikk en god start på studietiden? Her må vi nok samarbeide godt med Fadderuka og NMBU for å sammen lage løsninger som tilrettelegger for at alle de som vil skal få en fin studietid her på Ås.”

“Til slutt vil jeg si til alle studenter der ute: Vi sliter med å finne alle de som trenger hjelp. Det er mange som sitter alene, som har det vondt eller som er ensomme. Har du en i kollektivet som ikke har det så bra, så send inn en bekymring til Marit på studentlivshelsesenteret. Inviter dem med ut i stua og få dem med. Si ‘hei, hvordan har du det’. Jeg tror vi alle trenger å ta litt ekstra godt vare på hverandre nå fremover, og at vi sammen må finne de beste løsningene dersom denne pandemien ikke slipper tak i løpet av sommeren. Det skal ikke være flaut å be om hjelp, og det skal ikke være dumt å vise at du er bekymra. Ta vare på hverandre, også skal vi hjelpe til så godt vi kan!”

Utgåve 05 Årgang 76

21

TUNTREET

CHAOS PILOTS

How the first “corona class” survived the academic year Elina Turbiná Journalist

Nathalie Genevieve Bjørneby Fotograf

The academic year is almost over, and it has been quite eventful! Together, we have been learning through trial and error how to survive, and possibly thrive, during this massive isolation experiment. Now it is time to make sense of the essence of being a student during covid, and what better way to do this than by asking our first corona class? We brewed some tea and sat down with four first-year students. Here is how their year at the university looked like.

Marianne is an Ås native. She chose to study at NMBU because she was drawn to the perfect mix of natural science at the biotechnological bachelor program. Her first semester was physical for the most part, so this semester she compensates for the lack of real-life class interaction by watching lectures with her course mate who lives down the hall. “I expected the first semester to be more restricted, and that more things would be happening in spring”. Despite being a part of a social club, Marianne does not feel like she has gotten to know many people. Instead of hanging out with other NMBU students, she spends her weekends with her old friends. She is, however, very close with her roommates at ABC, with whom she moved in to get away from her brother’s trombone practices. “I think we would not have gotten this close with the roommates if it wasn’t for the pandemic”, she says. Marianne is excited for the next autumn, placing socialization as the main thing on her agenda; however, she is a bit scared to plan anything in advance. For now, she is trying to figure out “how to be a student” and not drown in schoolwork. Painfully relatable.

Marianne

Live Landscape architecture student Live came to NMBU from quiet Karmøy without any expectations. Initially, entering the student life had put her in a “survival mode” by taking in as much social activity as possible at the expense of the other parts of her life. It paid off, as Live speaks very fondly of the friends she met along the way, cautiously calling herself happy despite the pandemic. With school, however, the situation is less exciting, as Zoom classrooms do not feel sufficient for learning much of the material. “I am not sure what expectations our professors have for us, as we cannot interact with them or our peers in the same way as last semester”. One of her lecturers referred to their class as “chaos pilots”, which describes the first corona students very well. “Time doesn't feel linear anymore”, she ponders, as it becomes harder to structure her studies and social life. But Live sounds optimistic, noting the importance of vulnerability and being grateful for the little things to have a better experience at university.

22 Utgåve 05 Årgang 76

TUNTREET

Rachel Rachel's story is a bit different from the rest of the girls. Before coming to Norway in September to do studies in international development and environment, she spent five years working and travelling. She acknowledges that applying for the program was a nowor-never moment for her: “If I hadn't come here last semester, I would never have gone to college”. But Rachel does not regret going into academia. “For the first couple of months, I did not really know anyone. But after meeting a bunch of people at events for international students, I now have a great group of friends I spend most of my time with. I feel really lucky to have my friends and roommates, there's always something to do with them, whether it's a house party or a walk to the store”. Going back to studies felt challenging at first, with Zoom classes being particularly unhelpful to Rachel, but since coming here it has become much easier. She feels on top of her academic and social life, which seems to be a rare but exciting occurrence!

Agathe also had some time off school before coming here to study energy and environmental physics. She describes her first couple of months here as “awesome”, recalling picnics with the class, busy schedule during UKA and inviting atmosphere in real-life classes that helped to ease into the student life. But in spite of a great start of the semester, the struggles of structuring her workday at home instead of campus became more apparent as the restrictions started coming in. “I don't feel like I'm studying yet”, she explains, as working from home makes her feel unable to really enjoy what she is learning. Socially, Agathe thinks there is room for improvement as well. She moved to the student housing shortly after the buddy week and enjoyed some socialization with her roommates, but ever since the January restrictions, social interactions have become a rare thing for Agathe as most of her roommates have not returned to Ås. Some of you might remember the Student Habits case from TT03, in which we mentioned a respondent with a knee operation. Turns out, it was Agathe's knee in question! She is glad to have gotten through the operation at the beginning of the year as “there was nothing going on anyway” and “seeing so many people in the hospital was exciting”. Even though it is a very strange reaction, we can see where she is coming from.

Agathe

The lack of physical teaching and loneliness are undeniably the main points of concern within the student community, proven by the fresh results of the SHoT survey. We really hope that enjoying being at the hospital and losing linearity of time is not the new norm for students. Our corona class seems to be able to stay grateful and positive about the future, however, we cannot minimize the effects this year has had on the student community. We encourage you to speak up, share your concerns with your professors and mental health professionals. Good luck on the exams and here is to an open Autumn semester of 2021! Things will get better, just you wait.

Utgåve 05 Årgang 76 23

TUNTREET

Studentting 3 &

ekstraordinært studentting

Semesterets siste studentting ble avholdt 19. april, og valg og oppnevning av nye representanter til flere verv stod for det meste av innholdet til sakslista. Det ble også vedtatt å avholde ekstraordinært studentting mandag 26. april ettersom man allerede fra starten av så at man ikke ville rekke gjennom alt.

Guro Størdal Journalist

Valg Sentral opptakskomité: Faste representanter (2 stk. 1 år) Ingvild Munz og Selma Finne.

Vara (2 stk. 1 år) Sondre Gretland Harstad og Maren Helene Sævold.

Klagenemda: Faste representanter (2 stk. 1 år) Sondre Gretland Harstad og Vebjørn Gunnarson Thunes. Vara (2 stk. 1 år) ingen.

Representanter i SiÅs-styret: Faste representanter (2 stk. 2 år) Åsmund Tunheim og Ida Beate Løken. Vara (2 stk. 1 år) Halvor Ekeland og Tor Malnes Grobstok.

LMU (Læringsmiljøutvalget): Faste representanter (3 stk. 1 år) Maja Karterud, Ida Nygård og Sigrid Arnestad. Vara (4 stk.

1 år) ingen, oppnevnes av AU. UFU (Universitetets forskningsutvalg): Faste representanter (1 stk. 1 år) Espen Evju.

24 Utgåve 05 Årgang 76

SU(Universitetets studieutvalg): Faste representanter (2stk 1år) Siril Bjørke og Jenny Telstad. Vara (3 stk. 1 år) Sondre Gretland Harstad, Anne Gladsø Wibe og Kristoffer Pinheiro.

Ordstyrer: Faste representanter (1 stk. 1 år) Jens Bartes. Vara (1 stk. 1 år) Martine Gjerde.

Orienteringssaker Det ble orientert at studentvalget var like om hjørnet, og kandidatene fikk presentert seg.

Det skal velges et nytt AU, samt kvinnelige representanter til universitetsstyret og fakultetsstyrene. SiÅs ved Astrid Lunde la også frem sin årsrapport. De fortalte om mye nedstengning og et vanskelig år, men ser seg fornøyde med hvordan de har kommet seg gjennom det. Bikuben har åpnet, Skogveien er delvis åpent og Store- og Lillebrand er under oppussing.

Det legges også planer for rehabilitering av Pentagon 1, men det vil være noe avhengig av finansiering fra statlig hold.

Fra studentting 2 Noen saker som ikke fikk tid ved Studentting 2 ble også tatt opp. Blant annet om Studenttinget skulle erklære klimakrise. Dette ble enstemmig vedtatt.

Resolusjonen “Et mangfoldig campus” ble også vedtatt, med noen små justeringer.

Det ble også fremlagt budsjett med noen revideringer. Dette ble tatt til orientering, og revideringene ble vedtatt. Datoplanen for 2022 ble fremlagt, og det ble bestemt at man skulle tilpasse Studentting 5 så det ikke kom i konflikt med ølfesten på Samfunnet.

Til slutt ble det vedtatt at “søknadsskjema for tildeling av velferdsmidler” ikke lenger skal bli revidert av Studenttinget, men av AU. Begrunnelsen er at dette er et organisatorisk dokument, som ikke bestemmer reglene for tildelingen.

Ekstraordinært studentting En uke senere, mandag 26. april, ble ekstraordinært studentting avholdt. Her la AU frem sin årsrapport. De fortalte også om

TUNTREET

et år preget av korona, og at de har jobbet mye med beredskap, kjempet for lettelser for studenter, og at de har tatt til motmæle i media når de har følt behov for det. De har også jobbet mye med studiekvalitet, og at alle skal få sin rett og mulighet til å fullføre studiene. Nasjonalt har de vært involvert i flere saker, blant annet krisepakke og behandling av studenter.

Det ble også gjort en evaluering av omstrukturering av AU. Ettersom det siste året har vært noe spesielt, er det vanskelig å si noe om hvor bra det faktisk har fungert, men AU og resten av Studenttinget har opplevd det som positivt. Det har vært en overgang, og det må testes over en lengre periode før man kan se hvor godt det fungerer. Det var noe frykt for at representantene skulle miste kontakten

med studentmassen generelt, men dette har ikke skjedd.

Det ble diskutert hvorvidt det skulle bli en ny velferdsordning, der 80% av midlene blir utdelt på våren og 20% på høsten, mot 92% på våren og 8% på høsten slik det er nå. Dette ble vedtatt at det skulle fortsette som før. Resolusjonen “Equal acccess to sanitary products at NMBU” ble diskutert.

Det var generelt positiv stemning, men siden saksfremlegger ikke var til stede ble det vedtatt å utsette en endelig avgjørelse til Studentting 4 etter sommeren.

Diskusjonssaker Semesteravgiften ved NMBU er markant lavere enn ved alle andre studiesteder, og har vært det samme i flere år. Det ble derfor tatt opp som en diskusjon å øke semesteravgiften

Poesi

av Thomas

Straff Hønene går fritt i hagen Jeg slakter en om dagen Dypper hjertene i ostefondue Jeg har vel aldri lært meg selv å dy Ørnen får nøye seg med hønenyre Og en trall på dens tradisjonelle lyre Jeg kapper av fjellets topp og steinens bunn før jeg triller den opp En tredjedels engler av den infernale sorten Hjelper med å hamre å dra i Perleporten Den åpnes og ut derav unnslipper Paradisets lys Steinen som slo opp porten triller videre ned til sin kilde Mens dens enorme makt sender ut en kraftig gys Som velter meg ned i en pytt der jeg fanges i eget speilbilde

for å få flere velferdsmidler. Studenttinget virket positive, så lenge det kommer tydelig frem at det går til økte velferdsmidler. Saken vil bli tatt videre til studentrådene for at de skal kunne diskutere den videre.

Verv AU oppnevnte Nils Dugstad til fast ekstern representant i SiÅs styret, og Salman Saeed som vara. Studenttinget støttet dette.

Lise Benette N. Hovd ble valgt som en av to representanter i kontrollkomitéen. Ingen andre ble valgt.

Som en eventueltsak ble det tatt opp at AU skulle etterstrebe å foreslå flere kandidater til ekstern representant i SiÅs-styret, så Studenttinget har flere å velge mellom.

Dette ble støttet av Studenttinget.

Blodappelsin Jeg kjøper en bitter blodappelsin Legger den i en skål i min vinduskarm Dagene går med vin og mandolin Mens vinduet beskytter meg fra verdens larm Frukten blir hvit og muggen Viser den sanne skuggen Var men optimistisk til sinn Slipper jeg utsiden inn Vinden på besøk i min heim Har vært gjennom regn og storm Den bringer meg appelsinens søte eim Jeg enser været ei, fanget av fruktens sanne form

Test-stemning

Endelig står jeg igjen i kø foran Auditorium Maximum Men i dag er jeg ikke smittet med en party-basillum Dansegulvet har blitt desinfisert for alt av fest Slik at jeg kan få tatt en rølpete ungdoms-test Jeg er påpasselig med å ikke være fremoverlent Jeg er jo tross alt bare en ynkelig student Vakten presser lommelykta inn i min nese Såpass må jeg tåle om jeg vil skrive min tese Før nach flytter vi oss til et grupperom Jobber med kollokvie i vår syndeflom Vakten er tilbake og sier “Reis og ryk! Ønsker du å sende inn kreative bidrag til Tuntreet? Vi tar i mot dikt, noveller, Festen er ferdig for deg, du er for syk” tegninger, fotografier og hva enn du måtte ønske å bidra med. Send det til oss på mail tuntreet@samfunnetiaas.no, ta kontakt på facebook, eller legg det i postboks 1211.

TUNTREET

Dumpster Gangster

Pentagon Drift Queen

Coffee-fueled Student Monstrocity

Brahma-Gazin

Banana Bondana

Super Emilio

Thulekinese

Green Gaia

Lady Bookerang

Cyberspace Generalen

Mrs. Sandman

26 Utgåve 05 Årgang 76

Ragnerok Blodkost

TUNTREET V2.0.21

La Baguette Mort

Lærfaderen

0.1 RAM firespin hacker g1rl

Pumba the Destroyer

The Plank Spanker

The Plant Mom

Professor Tom E. Stokk

Super Doge

Mataphraseon Pinky Piñata

Antibac Crackerjack

Miss Pencil Fun Bun

Purply Piñata

Choose your fighter!!

Utgåve 05 Årgang 76 27

LESERINNLEGG

?

W O N E U M O R Y A N E CA H SENSUREN ER AV

Tekst og bilde: SAIH SAIH har med sin kampanje “Can You Hear Me Now?”, lansert i mars, satt fokus på studenter som menneskerettighetsforsvarere. Gjennom videoklipp der studentaktivister har blitt “sensurert” for å forvrenge sannheten ønsker SAIH å sette søkelyset på studentaktivister hverdag. SAIH mener studenter bør få anerkjennelse som menneskerettighetsforsvarere.

Studenters aktivisme angår ofte saker som ikke bare er studierelatert. Studenter er ofte blant de første som slutter seg til protestbevegelser og ofte blant de siste som drar hjem. Konsekvensene er ofte alvorlige. Studenter risikerer ikke bare sitt eget liv, deres familier og venner kan også bli mål for gjengjeldelser. De risikerer også å bli utvist fra universitet sitt.

I anledning kampanjen lanserte SAIH rapporten “Students by day, rebels by night?” som så nærmere på situasjonen til studentaktivister i seks land. Tittelen referer til hvordan en filippinsk student stilte spørsmål ved hvordan myndighetene stemplet dem som rebeller.

Rapporten fant flere fellesnevnere for hvordan autoritære myndigheter undertrykker og undergraver studenters samfunnsengasjement.

Myndigheter bruker media til å fremstille studenter som terrorister og rebeller istedenfor menneskerettighetsforsvarere. Sosiale medier blir brukt til å spre falske nyheter som flere aktivister påpeker har blitt mer effektive og troverdige. Blant hovedanbefalingene til rapporten er å anerkjenne studentrettigheter som menneskerettigheter, at internasjonale

organisasjoner bør tilby støtte, og at studenter bør inkluderes i beslutningsprosesser inkludert.

Studenter klager ikke bare, men tilbyr også løsninger som fortjener å bli hørt. Vi håper Norge leder an ved å løfte opp studenters rettigheter på den internasjonale dagsorden.

Men det er ennå langt igjen å gå. Scholars at Risk har nylig lansert rapporten “Free to Think 2020”. Fra september 2019 til august i 2020, registrerte de 341 angrep mot høyere utdanning.

Angrepene har tatt form i blant annet drap, fengsling, rettslig forfølgelse, reiserestriksjoner og mer. Dette viser at studenter som gruppe blir oversett for sin kamp for å verne om menneskerettigheter. Av de 341 tilfellene, var 118 knyttet til studenter og studentaktivisme.

Det er all grunn til å anta at dette er kun toppen av isfjellet. Derfor er det viktig med større fokus på dokumentasjon av kriminalisering av studieaktivisme. Som et eksempel har SAIH utarbeidet Students Rights Monitor for å kunne dokumentere angrep på studenter og gi en plattform for økt beskyttelse og å hindre framtidige angrep.

Det er viktig å få frem overgrepene som skjer mot studenter som kjemper for at de universelle menneskerettighetene også gjelder dem.

Takunda Ngadziore, leder for studentbevegelsen ZINASU i Zimbabwe, påpekte nylig at “vi må fortsette å kjempe fordi vi taper kampen i det øyeblikket vi tier” i det han slapp fri fra arresten etter 30 dager. Forbrytelsen? Fredelig protest.

28 Utgåve 05 Årgang 76

STILLINGSANNONSER

TUNTREET SØKER NYE MEDARBEIDERE Vil du være med i en engasjert redaksjon, som er opptatt av fortiden, samtiden og framtiden?

Da skal du lese nærmere på disse stillingsannosene!

Virker noe interessant?

Ta kontakt på tuntreet@samfunnetiaas.no eller via sosiale media.

JOURNALIST – KOMITÉMEDLEM Gå ut i den store vide verden som en av Tuntreets journalister, og avdekk alt av søtt og surt innen studentenes hverdag. Her har du en stor mulighet til å foreslå og vinkle saker slik du vil, og gi en pekepinn på hva enn som skjer på Agrarmetropolen.

LAYOUTMEDARBEIDER – KOMITÉMEDLEM Brenner du inne med et øye for form og farge, uten noe form for utløp? Bli med som layout- medarbeider da vel! Her er du med på å sette sammen Tuntreet hver tredje helg. Det er fordel med erfaring fra InDesign, men ikke nødvendig.

FOTOGRAF – KOMITÉMEDLEM Liker du å ta bilder? Vil du oppleve nye ting og dokumentere hva som skjer på Ås? Da vil vi gjerne ha deg med som fotograf. Du trenger ingen bred erfaring, vi gir deg opplæring!

Eget kamera trenger du ikke, vi har.

En fantastisk mulighet til å lære mye nytt innen fotografi og redigering.

KORREKTURLESER – KOMITÉMEDLEM Dersom du har et misforhold til ordfeil og annen mislyd trenger vi nettopp deg som vår neste korrekturleser. I denne stillingen lever du i en fleksibel verden, der arbeidsplassen er hvor enn du ønsker. Hev nivået, og hjelp Tuntreet nå nye høyder!

LAYOUTANSVARLIG – KS Gledes du av et godt sammensatt magasin? Hvorfor skal ikke nettopp du bli den neste layoutansvarlige for Tuntreet? Led en gjeng engajerte laoutmedarbeidere, lag lekre design, og pass på at alt er perfekt gjennom denne attraktive komitésjefstilingen.

Det er fordel med erfaring fra InDesign, men ikke nødvendig.

DISTRIBUTØR – KOMITÉMEDLEM Vil du spre glede, samt Tuntreet rundt på Campus?

Bli med som distributør og legg frem nye Tuntreet ferskt fra trykkeriet til studentene.

Det er en fordel å ha bil, men du kan også bruke apostlenes hester.

WEBDISTRIBUTØR – KOMITÉMEDLEM Har du god peiling på sosiale medier? Vi trenger en Webdistributør som legger ut saker på vår Squarespaceside og fronter Tuntreet på Instagram, Snapchat og Facebook.

Stillingen er fleksibel og du kan utfolde dine kreative evner!

Utgåve 05 Årgang 76 29

TUNTREET

TO BRUNE MED JULIE WESTERGAARD KARLSEN Simen Walbækken Tangen Journalist

Margreta Brunborg Fotograf

30 Utgåve 05 Årgang 76

TO BRUNE

“Du kan få til veldig mye gøy basert på en løgn” Vi møter Julie på en benk nedenfor Hunkattloftet. Som en erfaren journalist har hun med seg to kalde pils som nytes i vårsola. Jeg er klar til å lære om livet til Julie på Agrarmetropolen og hvor god hun er på rulleskøyter.

Skogfag Da Julie startet på NMBU var målet egentlig å bli byggingeniør.

Hun hadde lyst til å bruke realfagene hun hadde tatt på videregående, og miljøfokuset på Ås var fristende. Det viste seg at snittet gikk opp og det ble istedet landskapsarkitektur. Det ble ikke helt slik hun hadde sett for seg. Da Julie var utplassert på et arkitektfirma hvor hun merka av hvilke trær som ikke skulle hogges fikk hun lyst til å bytte studie. Semesteret etter begynte hun å ta noen skogfag, og 2. året bytta hun offisielt til skogfag.

Julie beskriver dette som et av hennes mest vilkårlige valg. Ikke hadde hun så mye kunnskap om skog før hun starta, men det virket viktig for klimaet og framtidsretta. Muligheten til å jobbe ute er noe som Julie beskriver som deilig, så lenge det ikke er for kaldt.

bildet. Uenigheten om hvem som kåret Julie som kontorguden er fortsatt stor, og ble fort et diskusjonstema når vi besøkte Hunkattloftet.

Rulleskøyter En av favorittaktivitetene til Julie under korona har vært å stå på rulleskøyter. Mens resten av Ås dro til Skogsdammen, Årungen eller utafor Eika for å stå på vanlige skøyter, dansa Hunkattene på rulleskøyter i Inferno. “Hadde det ikke vært for korona hadde Hunkattene hatt en revy med tidenes rulleskøytenummer”, forteller Julie energisk. Rulleskøytene hennes har til og med vært

Fra Nonneloft til Hunkattloft Da Julie startet i 3. klasse følte hun at det var nesten litt seint å bli med i forening, men mange av venninnene fra landskapsarkitektur dro på utveksling. Derfor ble hun med i Hunkattene, som uten tvil har litt mindre guttastemning enn skogfagklassen. I høst flytta hun opp på Hunkattloftet, noe som på en måte er slutten på en rundtur for Julie. I 1. klasse bodde hun på Nonneloftet, kollektivet ved siden av. Når vi seinere går opp på Hunkattloftet for å ta bilder, ser vi døra Julie og venninnene malte mens de bodde på Nonneloftet. Resten av malingen gikk til å male Andehuset midt på natta, men under forsøket kom det en securitasvakt. Julie og venninnene som da gikk i 1. klasse var overbevist at de hadde gjort noe ulovlig og gjemte seg godt. Heldigvis var securitasvakten klar over den lange malingstradisjonen ved Andedammen, og Julie slapp å havne i securitasfengsel.

Kontorguden Julie utrykker at hun er veldig glad koronaen traff nå på slutten av studieløpet hennes. Når det ikke skjer mye, slipper hun å unnskylde seg for at hun ikke kan være med på en fest med at hun må studere. På Hunkattloftet har også korona vært lettere å håndtere. De hadde tidligere i vår en bar til bar (rom til rom) runde, og de ble rimelig fulle. Julies portrett ble opphengt på kontoret (toalettet), ingen veit eller vil innrømme at de flyttet på Utgåve 05 Årgang 76

31

TO BRUNE på festkveld på Samfunnet. Der ble de ikke godt mottatt, hun fikk streng beskjed om at det ikke var lov å gå på rulleskøyter på Samfunnet og ble kasta ut. Julie føler seg ganske snytt, for senere satt hun i Kjernestyret (nå “Hus- og Finansstyret”), da fant hun ut at det ikke finnes noen regler mot rulleskøyter på Samfunnet.

Julie er mer forsiktig etter hun fikk et blåmerke forma som et vikingskip, og får låne et par håndleddsbeskyttere når hun skal vise rulleskøytekunsten sin. “Det er ikke så lenge sia ei på loftet brakk begge håndleddene”, sier Julie som ikke vil få de samme skadene og gir rådet “Ikke drikk og gå på rulleskøyter”.

Tuntreet Julie syns det var ganske kult at folk skreiv og lagde studentavis, men hadde ikke skrevet så mye før. Da redaktøren Hauk spurte om hun hadde lyst til å bli med så slo hun til med en prøveperiode som seinere ble fast. En av de største grunnene Julie hadde til å være med, var å ha en unnskyldning til å grave i andres saker, og ikke minst å få en god oversikt over alt som skjedde i Åsbobla. En av de første sakene hun dekka var om Studfadd. En fadderordning for studenter som ville være faddere til flyktningbarn som var kommet til Ås. Etter saken ble Julie med som markedsføringsansvarlig og ble sittende i to år. “Etter et år hadde jeg tenkt til å gi meg, men ingen andre visste hvordan man booka rom så jeg ble værende”, forteller Julie sarkastisk om sine IT-kunnskaper.

Under UKA 2018 var Julie redaksjonssjef for UKEmagasinet.

Spesielt godt trekker hun fram forsiden som hun mener er den beste forsida til UKEmagasinet noensinne. Julie følte seg litt korrupt da hun var redaksjonssjef for UKEmagasinet, alle sakene hun skrev til Tuntreet den perioden handla om UKA. På GF samme høst var planen å benke ei venninne til redaktørvervet i Tuntreet, men hun hadde dessverre gått fra Aud.Max. Istedenfor ble Julie benka, og etter en tale hvor hun lovet at det skulle komme en ny odelskatalog, ble hun valgt inn.

Med Julie som redaktør ble det flere spesialutgaver. Tun & Tre utgaven ble til fordi det var akutt journalistmangel og en tabloid utgave kan fylles med mer eller mindre tull. Det ble også en Tuntreet Geographic, en god parodi på National Geographic, hvor fotografene fikk slå seg lås. Det var også veldig mange nye i redaksjonen, og Julie så sin mulighet til å lyve at det var normalen å møte opp på de interne Tuntre-arrangementene. Dermed ble det større oppmøte og mer sosialt i redaksjonen enn det tidligere hadde vært. “Du kan få til veldig mye gøy basert på en løgn”, utrykker Julie. Etter fem år i Tuntreet har Julie blitt avbildet i Blæsten uniform, i kollisjon med rektor, med rulleskøyter på isen og mange andre rare saker. “Jeg bryr meg veldig mye mindre om hva folk syns om åssen jeg ser ut”, trekker Julie fram som en bra ting hun har lært i Tuntreet.

Masteren om hvor tidlig de hogger skogen i Rogaland er snart i mål. Jobb i NORSKOG venter og planene er å flytte inn i et kollektiv for å spare masse penger. Julie er veldig klar for å flytte til Oslo etter mange år på Ås, men “Det fine med å bo i Oslo er at det ikke er langt tilbake til Ås og jeg kan dra på semesterkickoff eller bursdager”, avslutter hun.

32 Utgåve 05 Årgang 76

HILSENER TIL JULIE

Kjære Julie, Edelkatt og 304 Vi traff deg alle en sen kveld/ tidlig morgen med en rød silkesløyfe på hodet, striesekk på kroppen samt Kildebrygg i hånda på Qlturens Høiborg. Siden den gang har vi brukt mange timer her oppe, og du sprer enorme mengder glede, humor og koffein blant oss. Det er jo ikke uten grunn at vi har utviklet en kollektiv separasjonsangst!

Det er ikke sjeldent at du stikker ditt nysgjerrige hode ut av 304. Uansett hva samtalen går i, runger det alltid et “ka så skjer?” fra dørgløtten, spesielt dersom gutter er hovedtema. Du er nemlig ganske opptatt av våre lite spennende kjærlighetsliv, og vil helst vite hvem, hva, hvor og når. Det er veldig fint, for du bryr deg genuint om de rundt deg.

Når det er sagt, så er du en liten satan med mye skam på rommet! Å diskutere med deg er en seig affære da du alltid har et lurt svar som du avleverer med et glimt i øyet. Dessuten er det fort gjort å bli lurt av Karlsen.

Noe av det vi liker best med deg er at du alltid med på det som skjer, enten det er promillehårklipp, falske giftemål, ørepiercing med sikkerhetsnål, bodgalla, fyllekjøring på rulleskøyter, latinellaften, eller slå bursdagen ut av bursdagsbarnet med bursdagspinnen. Uavhengig av hva vi finner på er det uansett “dårlig planlagt, ekstremt dårlig planlagt” - men du er alltid med! Loftet er kjempeglade i deg og du kommer aldri til å finne noen som er like morsomme å bo med som oss, hihi <3 Vi minner deg ofte på at ikke alt handler om deg, selv om du selv er STERKT uenig.

Så nyt ordene du nettopp har lest, for de handler KUN om deg!

Mange klemmer fra dine Loftsbeboere: Mette x2, Erika, Maren og Ingrid

Kjære Julie.

Sidan fyrste møte i 2017, skilde du deg ut frå dei andre journalistane i Tuntreet.

Samtalene gjekk av seg sjølv, og slik skulle dei òg fortsette. “Det er WordArt som er tingen!” påstod du opptil fleire gongar gjennom redaktørskapet, og etter. Ditt store engasjement og kreativitet har vore ein stor inspirasjon. Noko som byrja som eit redaktørskap, viste seg å vere byrjinga på eit nydeleg venskap. Du har påverka Ås med ditt store engasjement og din skarpe penn. Ja, det skulle være skarpt, noko som blant anna resulterte i ein stor diskusjon kring bannord i avisa. Resultat, du stod på ditt, og banne-orda vart med.

Du strekk deg også langt i di nyskapning, dette resulterte i ei ny grein under Tuntreet, nemleg Tuntreet Geographic, samt endå ein utgåve av båe odelskatalogen og Tun & Tre. Som medredaktørar vil me takke deg for eit godt og lærerikt samarbeid Stor og god klem frå Jardar og Anne Tove <3

Da vi først møtte deg var du ei ung jente ferskt ute av bibelbeltet, som drakk solbærvin fra flaska og rødma når vi nevnte pupp. Til tross for at dette var svært sjarmerende, er vi glade for at vi fikk følge transformasjonen din til ei sterk og uredd studine. For det blei du!! Med begge beina planta godt i bakken som ei gran (eller furu?) finnes det vel knapt noken som kan sammenlignes med deg når det kommer til moralsk kompass, klar tale, stå-på-vilje og JA-holdning. Vil du vere med å lage regler til en ny drikkeleik? Ja! Vil du vere redaktør for Tuntreet? Ja! Dette kulminerer altså i et sånt elskverdig menneske som stadig drar dei rundt seg med på ugagn. Heldige er vi som fikk oppleve studietida med deg.

Dette er en avskjedshilsen fra gjengen din på Ås - du forlater jo den trygge vugga ganske snart - men dette er i samme slengen en velkomst inn i den store verden. Heldigvis for deg venter vi jo her ute ;) Mange gode klemmer på 1 meters avstand fra det beste bordet <3 Utgåve 05 Årgang 76 33

Oppussing av Storebrand Petter Nielsen Journalist

Hva kan man si om Storebrand?

Hjemmebane for NMBUI, fast plass for 3000 meter øl, vernet og skikkelig gjørmete etter regnvær. Det siste kan nå fikses når Storebrand og Lillebrand får seg en skikkelig overhaling.

Historisk idrettsanlegg Storebrand idrettsanlegg med gressmatte, løpebane og tribune ble laget av studentene i perioden 1947-1948. På den tiden fantes det ikke HMS-regler som satte en stopper for at anleggsarbeid kunne utføres på dugnad, og studentene la ned ca. 25 000 timer for å ferdigstille anlegget. Selskapet Storebrand sponset prosjektet med 110 000 kroner, som var en stor sum den gangen, og fikk anlegget oppkalt etter seg da det sto ferdigstilt. Flere år senere ble det laget et mindre anlegg ved siden av, og det er dette vi kjenner som Lillebrand.

Full rehabilitering Storebrand-anlegget er fredet og det har vært diskutert mye med riksantikvaren for å få lov til å legge tartandekke og sette opp lysmaster. Det ble til slutt godkjent og nå skal hele anlegget få seg en skikkelig overhaling. Det blir ny gressmatte etablert

Tord Kristian F. Andersen Fotograf

på et godt drenert område, belysning og fire løpebaner med tartandekke.

Tribuneanlegget skal igjen bli en ordentlig tribune, og ikke bare en bakke slik den er i dag.

Lillebrand vil fortsatt være en grusbane, men skal forbedres betydelig. Forhåpentligvis blir det mulig å benytte banen til fotball, ultimate frisbee og andre uteaktiviteter. Det vil bli belysning på Lillebrand også, så det er mulig å bruke anlegget når mørketiden kommer krypende.

Tidligere har det vært lite muligheter for friidrettsutøvere til å utøve sin idrett når de har begynt på NMBU, men det skal nå endre seg. I tillegg til at løpebanen får en betydelig oppgradering vil det legges til rette for flere andre grener. Det vil bli lagt til rette for lengde, høyde, kule og mer til.

Et kort spydtilløp ligger også i planene.

I tillegg skal det lages to nye sandvolleyballbaner utenfor inngangen til Eika. Disse vil kunne benyttes av volleyballlaget til NMBUI og alle andre studenter som ønsker å more seg med volleyball en solfylt dag.

På tide med en oppgradering Rehabiliteringsprosjektet er et samarbeid mellom SiÅs og NMBU. Prosjektet tilhører SiÅs, men NMBU er inne med prosjektledelse og planene for rehabiliteringen er utarbeidet av parkavdelingen til universitetet. Anlegget har knapt blitt utbedret siden det ble anlagt og det har grodd igjen, så nå mente SiÅs at det var på tide med en oppgradering.

Arbeidet med planene til anlegget har vært en lengre prosess og at anlegget er vernet har gjort planleggingen enda mer utfordrende.

Arbeidet er underveis Riggområde ble etablert og avsperret i mars, og gravearbeidet har kommet godt i gang. Dersom alt går uten forsinkelser, vil arbeidet ta totalt 6 måneder. Det betyr at 1. oktober er dagen hvor deler av anlegget kan tas i bruk. Dette gjør 2021 sesongen kort, men våren 2022 er det igjen klart for idrett, kamper og 3000 meter øl. Det ferdigstilte anlegget kommer til å bli en fantastisk idrettsarena for studenter og andre idrettsutøvere i Ås.

En takk til Kjersti Sørlie Rimer for god info og modeller.

TUNTREET

4 på Aud.Max. testsenter

Etter at campus nok en gang ble stengt 16. mars, åpnet det endelig så smått tirsdag 20. april. Før campus igjen ble åpent for alle en uke senere, fikk folk bruke universitetets lokaler under forutsetningen at de testet seg på det midlertidige testsenteret på Aud.Max. Så hva syntes egentlig folk om dette opplegget? Tuntreet spurte fire stykker i kø, på vei til å testes i Aud.Max. Det ble stilt 3 spørsmål: 1.

Hva synes du om informasjonen som er gitt angående gjenåpning og testing til NMBU? 2.

Hva synes du om opplegget rundt denne testingen for å komme inn på skolen?

3.

Hvor lenge har du stått i kø?

Tord Kristian F. Andersen Journalist og fotograf

Harald, Naturforvaltning 1.

Den er bra 2.

Veldig bra 3.

10 minutter

Thea, Miljø og Naturressurser 1.

Helt ok, men det kunne gjerne skjedd litt tidligere 2.

Synes det er veldig bra, gøy med å få litt statistikk på det, så gjør det jo en del tryggere 3.

5 minutter, men når jeg var her sist tirsdag sto jeg

ca. en time

Lina, Miljø og Naturressurser 1.

Når det først kom så var det bra, men det tok

lengre tid enn det burde 2.

Enig med Thea, bra at det er litt screening av studenter 3.

Rundt 5 minutter

Tor, Husdyrfag 1.

Synes det er bra, fint med testing og gjenåpning 2.

Bra, da føler man seg tryggere 3.

Nå har jeg bare vært her noen minutter, men jeg

sto 50 minutter sist uke

Utgåve 05 Årgang 76 35

TUNTREET

Studentenes sykkelvaner Sykkelen er det mest effektive landbaserte framkomstmiddelet på jorda. Den vidunderlige oppfinnelsen drives av rå muskelkraft, og kan være opptil 5 ganger så effektivt som å gå. I tillegg er det miljøvennlig, og man kan bli smartere, lykkeligere og mer potent av å sykle regelmessig, som er gode nyheter for studentene i Ås!

Har du sykkel på Ås?

183 svar

Iris van Brunschot Journalist og fotograf

Potente studenter Spørreundersøkelsen vår viser at 85 prosent av studentene har sykkel, og dermed økt sannsynlighet for å bli smarte. Det er følgelig ikke rart at mange begynner å sykle igjen i april-mars for å lade opp hjernen til eksamensperioden. Kanskje en sykkeltur før STAT100 eksamen gjør bedre enn innbitt pugging?

Hva slags sykkel har du?

170 svar

Hvor ofte sykler du?

170 svar

Tallenes skyggeside er derimot at 30 prosent av studentene sjeldent sykler, og at litt under halvparten mener de har en gammel og stygg sykkel. Men selv om dette høres dramatisk ut, har det sine positive sider å tråkke rundt på en billig, gammel og “schtøgg” sykkel i Ås. Det reduserer nemlig risikoen for tyveri.

Aldri gå av sykkelen Fadderen til en av studentene kom med noen kloke ord for å unngå sykkeltyveri: “Ta en kniv og rip opp sykkelen din. Teip gjerne litt gaffa på den også.” Andre er derimot uenige i at utseende teller mest, og tenker at lås eller tilstedeværelse er det viktigste. En smart student (hen har nok syklet mye) anbefaler å aldri gå av sykkelen.

“Ingen tør å stjele den om du sitter på den og synger “Jeg og´n Thorvald og Johannes” hele tiden!”

Et annet tips er å unngå Ås sitt kriminelle knutepunkt, togstasjonen. Flere studenter har pådratt seg alvorlige sykkelabstinenser og sliter med traumer etter å ha parkert i dette livsfarlige området. Så unngå på all bekostning å vise deg og din sykkel i nærheten av stasjonen.

36 Utgåve 05 Årgang 76

TUNTREET

Sykkelreperatør Daniel Zonneveldt

Har du måtte fikse sykkelen din i Ås?

170 svar

De toekomst in fietsen (Å sykle inn i fremtiden) Heldigvis finnes det også noen sykkelhelter i Ås, som blant annet sykkelentusiast Daniel Zonneveldt, kjent som Ås sykkelreparasjon.

Daniel brenner for reparasjon, og tråkker rundt i Ås for å redde studentenes sykler.

Daniels sykkelengasjement kan spores tilbake til hans nederlandske røtter. Der var det en selvfølge å sykle til skolen som barn, og denne vanen tok Daniel med seg til Norge. Da han omsider kom til Ås, fikk han fikk muligheten til å kombinere sykkelinteressen med et miljøengasjement.

Sykkel-redderen Kort tid etter å ha startet på NMBU sluttet Daniel på studiet sitt for å gjøre noe mer konkret for miljøet. Han startet Ås Sykkelreparasjon, en bedrift som gjør alt fra å fikse punkterte dekk til å redde falleferdige, tilsynelatende fortapte sykler fra å havne på skraphaugen.

Selv har Daniel 10 forskjellige sykler som han har reddet fra avfallsdeponi. Han sykler hele året rundt, og anbefaler alle å skaffe seg piggdekk. “Kulde er ikke noe problem”, mener han. “Når man sykler beveger man seg jo, og blir fort nok varm”. Men til og med miljøengasjerte sykkelentusiaster som trosser Norges bitre vintre ramler av sykkelen fra tid til annen.

Et fall på vei inn i fremtiden Sist høst falt sykkelvante Zonneveldt fra sykkelen sin og brakk både kjeven og håndleddet. Selv om han hadde på hjelm, så er ikke dette normen. Nesten ¾ av studentene bruker ikke hjelm, som er problematisk når en like stor andel har syklet i fylla, og hele 42 prosent har syklet ned en trapp (!!).

Utgåve 05 Årgang 76 37

TUNTREET

Verste sykkelminne Bruker du hjelm når du sykler?

183 svar

“Ledningen til bremsen hektet seg i pedalen og jeg trynte to ganger på den samme korte sykkeltur. Pinlig, slo hul på favorittbuksen og skammer meg litt over at jeg ikke lærte fra det første fallet” “Hadde handla drikkeflaske, type Bonaqua, på den lokale butikken. Hadde posen med flaska på styret. Flaska havna inni forhjulet i nedoverbakke. Falt over rattet. Gråt, mens jeg sykla videre. Hadde tårer i øynene, og null syn så kræsja i tilhenger som sto ved veien.”

“Jeg faller bare for fuckboys.”

Bruk hjelm!

Simone Rose Casteel, student ved NMBU og tidligere hjelmløs sykler, har nylig gjenoppdaget hjelmens sjarm. I fjor høst falt hun på sykkelen foran Ur og våkna opp flere timer senere på Ahus. Som mange andre studenter hadde hun forsovet seg og var sen til forelesningen. Svaret på dette er jo selvfølgelig å speede ned til campus på sykkel. “Plutselig gikk det veldig veldig fort nedover,” forteller Simone. “Jeg tror det var et hull der også, men jeg husker egentlig ikke hva som skjedde videre, alt er bare en blur.”

Heldigvis gikk det greit for Simone denne gangen, men forkjærligheten for sykling har blitt utfylt med en lidenskap for hjelm.

“Ingen får lov til å dra på sykkeltur med meg uten å ha på seg hjelm,” sier hun bestemt.

“Jeg pleide å være en av de som følte seg litt smådum med hjelm, men ligger man

halvvåken på sykehuset med hjernerystelse så skjer det noe med deg. Man skjønner at livet er verdt mer enn hjelmskammen.”

Sykkelens solside Selv om det med både tyveri og fall kan virke som om sykling er livsfarlig, så overlever likevel flesteparten av syklistene. Mange har fine sykkelminner fra Ås, inkludert å sykle over prærien i solnedgangen, sykle til Drøbak for å spise is eller dra på tandemsykkel-date. “Sykling er det beste transportmiddelet,” mener Daniel Zonneveldt, og til tross for fallet så kan Simone si seg enig.

Yr.no kan melde fint vær i mai, så vi foreslår at du tar en pause fra eksamenslesing for å sykle ned i solnedgangen sammen med en venn, kjæreste, eller random person som har samme visjon. Det gjenstår bare å huske hjelm og ha en god tur! <3 Uheldig syklist Simone Rose Casteel

Skal vi sykle ned i solnedgangen sammen?

170 svar

Beste sykkelminne “Da jeg lærte å sykle uten hender” “Sykla hjem fra Ås, tok 5 timer flott tur” “Sykkelen til kompisen min bråka, jeg sa det til han og han svarte “hæ?”, jeg gjentok og han sa “hæ? jeg hører deg ikke, sykkelen min bråker så fælt!” akkurat som den vitsen” “Å sykle til badeplasser om sommeren” “Furusjøen rundt 2019. Fikk en ost i premie.”

38 Utgåve 05 Årgang 76

39

MENINGER

REDUSER HUSLEIA OG MIN DRITTLEILIGHET! In the past year, the students of Ås have gotten more vocal about the major issues concerning their living situation, whether it is through a variety of articles, campaigns, debates or even graffiti. This time shall continue this conversation by focusing on the dangerous outcomes of the unregulated rented housing market in Norway.

Elina Turbiná Journalist

Disclaimer This is an opinion piece, which means that the statements in this article belong to the journalist personally and do not necessarily reflect Tuntreet’s position on the matter.

However, hey, does there really have to be a debate about being able to live in a functioning and affordable housing?

What is this all about?

Reduser Husleia is a political movement, started in the spring of 2020 alongside an Instagram profile @min_drittleilighet (my crappy apartment) as a reaction to the blatant apathy landlords have towards many tenants losing jobs or partial income during the pandemic. On @min_ drittleilighet, the activists share followers’ stories about terrible conditions some live in while paying an unreasonably high rent price. They also talk about how massive property companies manipulate the market, 40 Utgåve 05 Årgang 76

landlords manipulate renting contracts, and they shed light on issues of discrimination.

The movement calls for a controlled and transparent housing market, rent reduction across the country, municipal housing creation and better housing conditions for everyone.

Why should we care?

Housing is one of the main necessities for a

secure life. It provides a base layer of safety, which is imperative for one’s well-being. If most of us cannot imagine being able to afford buying our own apartment or house during our lifetime – how can we call this structure successful? The discrimination and neglect of the quality of rented spaces and unreasonably high rent are indicative of violence on a structural level: if people living in a Norwegian city cannot afford proper

MENINGER housing, they have no choice but to move to cheaper apartments, often closer to the margins of the city. This creates segregation, and it is quite often us - students, foreigners, low-income families, who must settle for this kind of living situation.

My discriminatory apartment Last year @min_drittleilighet shared a story of Amanuel, a young man from Ås who was denied housing in Halden on the basis of his skin color. Stories like his are not uncommon - the prejudice surrounding the kind of tenants landlords let into their housing amplify stigmatization of people with, for instance, varying socioeconomic statuses or foreign background. Unequal renting opportunities for different social groups point to a completely unregulated, broken market.

Casual racism and reinforcement of discriminatory practices allow the housing market to keep expanding and marginalizing more and more parts of the town. Racism, sexism, and xenophobia are widespread even in a country as ‘progressive’ as Norway, and if we do not acknowledge the faults of the housing market, we cannot ensure that our society won’t collapse under pressure of taking up loans just to have a roof over our heads.

Previously published articles tackling different issues of housing: - The democratization of SiÅs (TTO8 in 2020) - Reader’s letter: My crappy apartment (TT06 in 2020) - SiÅs parking fee (TT03 in 2021).

how students are encouraged to take up more loans to be able to survive while the whole society is shut down, yet the higherups of these welfare organizations keep earning millions of kroner.

What can we do?

There is no smoke without fire, so it should not come as a surprise that Reduser Husleia is becoming a national phenomenon. On 19th April, activists held a national strategy meeting for furthering the initiative and demand rent reduction across Norway’s student housings. On 26th of April, the website reduserhusleia.no launched. There you can learn more about the demands the movement is proposing, as well find

resources for legal assistance in case you end up a victim of a crappy apartment. I encourage you to support the movement and talk about these issues. Affordable and adequate housing is not a commodity, it is a human right.

Expensive life of a poor student “Today, many, especially students, young people and the less fortunate, spend more than half of their income on rent, which often goes straight into the pocket of a housing shark”, Reduser Husleia write in their Facebook page description.

Students are very active in the fight for fair housing opportunities. For instance, in the beginning of the year activists have created a campaign in Oslo, demanding lower rent prices and transparency in SiO, creating a petition for rent reduction which got signed by 4000 students and was handed to SiO’s executive board in March.

It is necessary for us students to address the pressing issue of the student housing market. Nothing has changed, the prices go up continuously despite the pandemic, yet the services stay the same, or even deteriorate. Renting a room in Ås still requires many of us to look for a part-time job instead of being able to focus on our already loaded studies. It is baffling to see Illustrasjoner: https://reduserhusleia.no/ressurser.html

Utgåve 05 Årgang 76

41

TUNTREET

tiår for tiår 70-tallet

Tord Kristian F. Andersen Journalist

70-tallets Tuntre starter med en leder som forteller at dersom naturvern ikke begynner for alvor vil mennesket true sin egen eksistens. Dette er bare et eksempel på det drastiske toneskiftet som vedvarer ut hele tiåret. De morsomme artiklene er nå enten nedtonet, eller helt borte.

Utsikten er utvidet, og temaene mer seriøse. Hvordan i all verden kunne vi få en så drastisk endring på så kort tid?

Ekstern debatt Naturvern var ikke et ukjent begrep, men det var i sammenheng med naturvernåret 1970 at diskusjonene flagret. Kanskje ikke så rart når dette var tiden debattsidene for alvor dukket opp. Debatten rundt EEC preget også Tuntreet sterkt på tidlig 70-tall.

Noe man kan merke av det ovennevnte er at ingenting har streng tilknytning til Ås. Tuntreet hadde nå vokst utover egne bredder, og selv om de fortsatt dekket lokale saker, var det lite i forhold til de store temaene nasjonalt og globalt. Debattsidene skulle senere vokse til et helt eget bilag som kom ut hver 14. dag. Her kom alt fra irritasjonsmomenter til seriøs politisk debatt.

Interne begivenheter Men det var ikke slik at de ikke dekket det som skjedde i Ås heller. UKA rullet som alltid. Organisasjonen hadde vokst så betydelig at i 1972 måtte man for alvor ta stilling til hvordan den skulle fungere.

Byggingen av Aud.Max. tar opp en del plass, før og etter det står klart i 1970.

Dette var et viktig friskt pust, spesielt når Samfunnsbygningen omtrent ikke kan nevnes uten å snakke om plassmangel og oppussingsplaner. Pentagon får en større utbygging, og studentbyen slik vi kjenner den i dag tar for alvor form. På 70-tallet var det og snakk om storflyplass på Ås, som engasjerte mange. Antibilisme og hva man skal gjøre med trafikken i Ås sentrum får også spalteplass fra tid til annen.

Foreninger i front Studinene tar seg atter frem, og hvordan de spiller inn i studentlivet tar en aktiv del i debatten. I tillegg til de gode gamle foreningene som Hankattene, PB og nyere innslag som Erotiske Selskab, får vi nå også flere splitter nye foreninger. Lærken ble stiftet i 1972, i selskap av Åsblæsten i ‘74 og Flatlusa i ‘79. Lærken tar opp spesielt mye plass fra dag en. En morsom kuriositet er at Kurt Stilles skjedde på Lillebrand de første årene. Vi har og verdenspremiere på Tour de Kringla.

Keeping it real Til tross for toneskiftet er det likevel åpenbart at Tuntreet ikke har glemt seg selv. I en artikkel om Tuntrekontoret fra 1971 kan man lese om at “Tuntrekontoret har mer atmosfære pr. m3 rominnhold enn noe annet kontor innen høyskoleområdet” (sier meg ikke uenig). På kontoret kunne man nyte skolens billigste øl i selskap av plakater av Lenin, Castro og Che Guavara.

‘Klatring i gamle Tuntre’ er en spalte som dukker opp, liknende min egen spalte, men i form av copy-paste av morsomme artikler fra utgaven 20 år før. Det er tydeligvis ikke bare jeg som syntes den ideelle hustru var underholdende. Innholdet hadde altså endret seg, men samholdet og arbeidsmåten var fortsatt i stor grad likt. Dette var noe som snart skulle bli utfordret.

Tuntreets rolle utfordres Mot midten av 70-tallet munner det ut i en full eksistensiell krise for Tuntreet. Over tid blir det vanskeligere og vanskeligere å holde bladet flytende økonomisk, samtidig som folk utfordrer rollen den spiller for studentene. Grete Refsum, innvalgt til redaktør i 1974, trekker seg plutselig fra stillingen. I neste nummer sender hun inn et leserbrev der hun ønsker i det korte og hele

42 Utgåve 05 Årgang 76

TIÅR FOR TIÅR

at Tuntreet skal legges ned og erstattes med en veggavis. Avisa oppleves som et monopol som bør demokratiseres. Det påstås at Tuntreet blir lest, kastet og bidrar lite til diskusjon. Redaksjonen svartmales som uengasjerte, med mangel på idéer. Dette slår påtroppende redaktør, Egil Johansson, sterkt tilbake mot i neste utgave. Det var åpenbart ikke en lett periode, men Tuntreet hadde fortsatt en viktig rolle. Når er det sist du så et komplett arkiv av dassavisa?

Samfunnspolitikk På Samfunnssiden begynte man på 70-tallet å velge inn styrer på politisk plattform. Ikke bare hadde man partitilhørighet, men som

et eksempel stilte man med ferdig forslag til semesterprogram som man presenterte før man i det hele tatt ble valgt. Debatten mellom styreforslagene skjedde gjerne i ovennevnte debattsider, i tillegg til KF (Konfrontasjonsforsamling), som fungerte som en grilling av kandidater før GF. Samfunnet hadde tidligere vært en naturlig møteplass for studenter og forelesere i en mindre formell setting. Den voldsomme radikaliseringen fremmedgjorde de ansatte, som etter hvert sluttet å bruke Samfunnet.

De kom aldri til å returnere. Høgskolen var plutselig for flere enn bare bondesønnene, og ett år økte studentmassen med 50%.

Studenter kom i større og større grad fra byene, og kom med helt nye impulser.

Landbruket skulle bli mer miljøvennlig.

Verden måtte mettes. Alt i lys av en hard venstresving. Det var visst ikke mulig å skrive en artikkel om eksamener uten å få inn bilder av både Marx og Mao.

Alt i alt så er 70-tallet en ekstremt viktig epoke i Ås-historien. Denne drastiske endringen reflekteres i og gjennom Tuntreet, selv om de gjør sitt beste å være uavhengige. Under Dusken på sin side ble valgt inn politisk, akkurat som vårt Samfunnsstyre. Preget avisa bærer er ulikt hvordan den opptrer både før og etter.

Sakene er tettere, med større fokusartikler, og stoffet er bredere. Trenden snur etter hvert mot 80- og 90-tallet, men enn så lenge var Tuntreet midt i et heidundrende studentpolitisk engasjementsmekka. Det er etter dette at vi langsomt begynner å kjenne igjen dagens Tuntre, så følg med videre!

Takk til Lars Raaen, Halvor Holtestaul, Kjell Aksnes for bidrag. God sommer!

Inkludering Med alt som skjedde så er det ikke overraskende for meg at bladet gjør konkrete steg for å være mer inkluderende, og ikke minst opplysende. Temasider blir det også etter hvert mer av, og dette går mot slutten av tiåret over i fulle temautgaver som fordyper seg i stor grad i et tema. Det er etter hvert flere artikler skrevet på engelsk.

Det dukker også opp en helt egen “English column”. På den mindre seriøse siden så dukker Hyppeplogen opp. Denne er åpen for alt av dikt, små noveller, tegninger og annet kreativt.

Utgåve 05 Årgang 76 43

TUNTREET

Pusens vrede Den siste spalten.

Burst i Augurst.

Kjøre studinner, studasser, gudinner og madrasser! Dette er min siste spalte før sommeren og den skal handle om bursdagen min 21. august 2021 og hvordan jeg ønsker å feire den sammen med dere.

Oppmøte: UTM 33 X 261579 Y 6621837 Dresscode: Hjemmekontor Tidspunkt: 15:00 UTC+01:00 Det blir flere aktiviteter i bursdagen og jeg skal beskrive de i denne spalten.

1 Det første vi skal gjøre er å ha sykkelkonkurranse ned trappene på Ur. Ja jeg vet det høres ut som en pangstart. Vi får hjelp av de ansatte på IT-avdelingen da de skal teste de nye stasjonære sykkelPC’ene.

Aktiviteten gjennomfører som jaktstart ned fra Alibabakontoret.

Førstemann ned alle trappene med stasjonær PC på bagasjebrettet.

2 Neste aktivitet arrangeres i samarbeid med “stå_på_hode_gutta” i Gents Accademy. Det blir opplæring og til slutt en konkurranse med strenge dommere fra Dås. Jeg regner med at noen får “nok” her og trekker seg fra konkurransen. Det har

44 Utgåve 05 Årgang 76

Pusen Brede Katt

jeg allerede tenkt på så disse skal få kjøre rundt med gressklipper lånt av Siås.

3 Trappeløp på jordfag men det er om å gjøre å være sistemann i mål for da han man “forstått” jordfagsbygget bedre enn de som kom først og vil komme ut med mer kunnskap og bursdagen handler også om kunnskap 4 Det vil være en som holder stand fra United Aid, men dette blir på andre siden av gressplenen på Ur. 5 Jeg har bestilt 40 kongekrabber som skal slippes ut i Andedammen eller “dødens dam” 6 Luktekokurranse på hele menyen til kantina på økonomibygget, vinneren får gratis Børek for life. Altså hele livet ikke bare i studietiden men for life.

7 Gratis “all you need to know” T3truckførerkurs på TF med Einar Nathan samt innføring i impulsiv bruk av betong for tiltakshaver uten søkepliktig tiltak på egen eiendom med gode grunnforhold.

Etter konkurranser og severdigheter blir det koldtbord på plen utenfor Ur der det blir servert snitter fra et begravelsesbyrået

Søvnkasse AS fra Mysen i Indre Østfold.

Under servering skal én hemmelig gjest holde tale og spille kassegitar.

Det er med glede at næringslivsutvalget fra 2019 som vant anbudet for serveringsjobben skal servere snitter denne kvelden.

Når mørket senker seg sammen med maten i magen deres tenner vi kongebål på grusen ved Storebrand og det blir “mobil” minibar på en ATW som kjører rundt i hundre og helvete, så du må løpe etter for å bestille. På menyen har vi lunka løyten akevitt, skumfri Hansa Mango IPA på tapp og Grevens Cider med tilsatt sukker. Det blir muligheter for å betale med DiggiPay, Debit, Kredit, Master, Kron, Mynt, Seddel, Sjetong, Terning, Faktura, BitCoin, Eutherium, PayPal, Vipps eller Bankoverføring, Bursdagen avsluttes ved første solskinn rundt 04:00 og det blir felles opprydningsdugnad kl.15:00 samme dag hvor det blir mingling og muligheter til å legge hverandre til på sosiale medier for å holde kontakten i ca 3 uker før man går videre i livet. Det blir enkel servering av Farris Bris au Natural på 125 ml glassflasker.

Som leser av denne spalten er du herved invitert til Burst i Augurst med Pusen Brede den 21.08.2021.

Vi sees!

TUNTREET

HobbyHagen Guro Størdal Journalist og fotograf

I sentrum er det et studentkollektiv med store drømmer og ambisjoner, og en enda større hage! Ingen av oss er eksperter på hagestell, men følg oss gjennom våren når vi kjemper mot brunsnegler og rådyr og prøver oss på kjøkkenhage. Vi vil dele gode råd vi oppdager underveis. Kanskje du også får lyst til å finne ut hvor grønne fingre du har?

Det spirer og gror!

For noen uker siden sådde vi diverse frø. De har nå stått og godgjort seg i vinduskarmen, og se som de har vokst! Her har vi tomater, gulrøtter, erter, løk, grønnkål, squash og flere urter.

Som du kanskje ser står mange de ganske tett i tett, og dette liker de ikke. Da blir det for lite plass til røttene, og etter hvert kamp om sollyset, så snart må de prikles eller pottes om.

Når man prikler, napper man ut planter til man har god nok plass mellom de som står igjen. Dette er fint å gjøre med f.eks. urter, siden man fort får altfor mye av dem. Andre planter som tomater og squash derimot er litt triste å bare nappe ut, så de kan gjerne pottes om. Da tar man ut hele jordklumpen, deler den opp så hver plante er for seg selv, og setter dem i nye, større potter. Da får de masse plass å boltre seg på, og kan vokse seg store!

Noen småplanter har fått større potter, mens andre enda står ganske tett.

Maling av såkasser.

Uteområdet Planene for hvordan vi skal ha det ute har også begynt å ta form. Vi har et bed rundt huset der det tidligere sto en del busker. Her skal det settes løk, erter, potet og annet. Andre steder i hagen har vi pallekarmer. Pallekarmer er tre-fire planker som er linket sammen med metall i hjørnene, og som lett kan stables. De egner seg ypperlig til blomsterbed, siden du kan sette dem på bakken og fylle på med jord. Det kan være lurt å plassere en (helst nedbrytbar) duk i bunnen, for å hindre at ugress vokser opp fra bakken under. Disse kan også gjerne males i freshe farger, som vi har gjort med noen av våre.

Settekasser fra i fjor står klare til bruk i år også.

Blomsterbedet med en gammel port som erter kan klatre i.

Krydderkroken Min lille basilikum har nå blitt stor! Det så, som sagt, lenge mørkt ut, men nå står den og strutter og dufter av krydder. Det var for mange skudd, så jeg nappet ut en del av dem. Slik den ser ut nå er ganske passe med plass, men det kan gjerne være enda større avstander mellom stilkene. Noen planter er veldig dramatiske når de ikke får nok vann. Denne basilikumen henger veldig med hodet når jorda blir for tørr, men noen timer etter vanning ser den friskere ut enn noen gang før. Når den brukes i matlaging, kniper jeg bare av noen blader. Stilken står igjen, og det vokser nye blader fortere enn de blir spist, så her har du en nesten evig kilde til mye og frisk smak.

Basilikum reiser seg etter vanning.

Utgåve 05 Årgang 76 45

PRESTEPRAT TUNTREET

Sommerfugler i vinterland

TUNTREET

Våren er her!

Sommeren står for døren.

Snart er det blader på trærne og blomster over alt.

Halvdan Sivertsen skrev for lenge siden ei vise om et møte med ei innvandrer kvinne midt i Oslo med et lite barn som smilte til han.

Refrenget går slik: Og du ga mæ et smil Sommerfuggel i Vinterland Ingen får ta fra dæ Fargan du viste me Å, må drømmen du bær bli sann Sommerfuggel i Vinterland.

Mange har i vinter vært ensomme. Noen har båret på veldig tunge tanker.

La ikke noe ta fra deg håpet!

Tap ikke motet!

Se blomstene! Se fargene! Se menneskene!

Hold fast i drømmen om gode tider.

Det du går og bærer på som er vanskelig, finn noen å dele det med.

Ta kontakt med noen! En du kan prate med.

Det nytter! ”Så blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet, men største blant dem er kjærligheten” Sigurd Andreas Bakke Studentprest NMBU

Sigurd A. Bakke og Ingrid U. Øygard er studentprestene ved NMBU. Kontoret deres finnes i kjelleren til venstre i Urbygningen. Studentprestene er tilgjengelig hvis du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med.

Tilgjengelig onsdager 11-15, men også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler gjøres med Sigurd: sigurd.a.bakke@nmbu.no, 99015790 eller Ingrid: io484@kirken.no, 95919318

46 Utgåve 05 03 Årgang 76

SPALTER

Kontorfløya

Hei igjen!

Sommeren og eksamensperioden står for dør, og semesterets siste skippertak er i gang. Den første solbrentheten og myggstikkene har meldt sin ankomst, så det er i hvert fall noe som er som det pleier å være. Dette er semesterets siste utgave av Tuntréet, og dermed den siste spalten jeg skal dele med dere. Jeg håper dere har funnet det interessant å få et lite innblikk i livet i kontorfløya, også utenom generalforsamlingene.

Selv om dette har vært et rolig semester, har det skjedd mye fint allikevel. Fordelen med at man ikke har fått truffet så mange nye mennesker, er jo at man har fått blitt enda bedre kjent med sine nærmeste. Likevel skal vi ikke kimse av at det har vært et tøft år for alle, men for mange studenter spesielt. Det viser tallene fra årets SHoT-undersøkelse.

Her har vi alle et ansvar, og vi må være vårt ansvar som medstudenter bevisst. Send en melding, ring eller si hei til folk på gata.

Det er ikke alltid det skal så mye til å lyse opp noens hverdag.

For oss i kontorfløya går det mye i ansettelser og overlapp om dagen. Samfunnet og UKA ansetter en del nye KSer, i tillegg til at alle nyvalgte får opplæring i sine kommende roller. Vi har også fått ryddet litt rundt om på huset, skal få malt noen flere vegger og har fått installert de nye utemøblene til Café Klubben på pergolaen. Alt i alt begynner det å bli riktig fint her. Det skumle er at det fortsatt lukter såpe rundt om på bygget, så her trenger vi deres hjelp i august til å få tilbake den karakteristiske øl-lukta fra bodegaen.

Vi jobber også mye med organisasjonsutvikling om dagen.

Studentsamfunnet har et arbeidsprogram vedtatt av GF, hvilket er de målene vi skal jobbe mot det kommende året. Et av punktene i arbeidsprogrammet som vi bruker mye tid på om dagen er driftende komitéer. Målet her er å få en bedre

struktur, i tillegg til en mer effektiv og proffere organisasjon. Det krever litt jobb og kreativitet, men vi har troen på at det blir bra til slutt.

Ellers har vi hatt en svært vellykket digital hittegodsbodega og en verdenspremiere på Samfunnets maskorama. Det var utrolig gøy å arrangere, og spesielt gøy når så mange deltok. NU har hatt et par bedriftspresentasjoner de siste ukene, så følg med på deres arrangementer! Kanskje er det akkurat disse arrangementene som gjør at du kaprer drømmejobben.

Nå blir det veldig snart en pause fra oss, mens vi forbereder oss på å komme sterkere tilbake til høsten! Lykke til med alle eksamener, nyt sommerferien og så sees vi i august!

Maylinn Dramstad Leder av Samfunnsstyret

Student- ting Campus har endelig åpnet for studenter (eller hvem vet, kanskje det er stengt igjen når dette leses). Dette er en kampsak vi er kjempeglade for at vi har fått gjennomslag for. Vi vil også si takk til alle dere som sørger for at de kan fortsette å være åpne, ved å følge smittevernsreglene. Når dette skrives, diskuteres det hvorvidt unge over 18 skal rykke opp I vaksinekøyen. Forhåpentligvis er vi snart tildeling av velferdsmidler og diskutert semesteravgiften. ferdig med to- meter, munnbind og antibac (kanskje ikke helt). Vi har også gjennomført studentvalget for våren, og gleder oss til å finne ut hvem som skal sitte I fakultetsstyrene, universitetsstyret og Fram til det må vi sammen sørge for et trygt og åpent campus. arbeidsutvalget etter sommeren. Det er vemodig at vår periode snart SHoT undersøkelsen har kommet ut, og resultatene er vonde å lese. er over, men godt å vite at vi uansett utfall får dyktige folk som tar Halvparten av norges studenter har alvorlige psykiske problemer, over etter oss. Det har vært stor stas å jobbe for Tora & Thorvald og dette er selvsagt svært alvorlig. Tallene viser også at svært mange dette året. av oss er ensomme. Dette er noe vi har hatt fokus på gjennom året, Som alltid, ta kontakt hvis det skulle være noe! Vi er tilgjengelig på og vi vil fortsette å jobbe med NMBU, SiÅs og kommunen for mail, SoMe og hvis du møter oss på butikken. å finne gode tiltak på kort og lang sikt. Husk at du alltid kan ta kontakt med Marit Raaf (studentlivskoordinatoren), helsestasjonen eller mental helses hjelpetelefon hvis du vil prate med noen. Det er mange som har det tøft nå, du er ikke alene. Vi heier på deg.

Vi har hatt semesterets siste Studentting, som denne gangen ble et ekstraordinært Studentting. Vi har blant annet gjennomført flere ulike valg og oppnevninger, vedtatt å beholde gammelt system for

STUDENTTINGET NMBU

Utgåve 05 Årgang 76 47

SPILLSIDENE

MINIKRYSS

SPILLSIDENE OVER VANN

FIKSER

SNEV

av Tilde Skåtun

BØRSTE

INDISK BRØD

POLSK BY

PASSER TIL

APPARAT

HVETE

UTEN VERDI

H2O

NESTKOMMANDERENDE

OMDØMME

PASSE

SIMULERING

BORDPYNT

TALL

BRYTE NED (ENG)

MED NÅL BLURRY PÅVIRKE

FE

KATTEDYR

BRUS

JUVEL

LEDETRÅD

FARVEL

20

TRENE

GRAFSE

LOTR TRÆR

“SKJELVER SOM ET...”

SMART

FRA HØNA KAR

STAT. ORGAN

ERLEND

OPPSKRIFT

SUPERHELT

OPPFATTE

IGJEN

I TILLEGG

AVTALE

NÅ (ENG. FORKORT.)

METROPOL

STYR

FUGL

Fasit i neste utgave

Vinner av sjampiskonkurranse i TT04!

Det var 14 sjampisflasker rundt om i Tun og Tre! De var å finne på side 3, 6, 6, 9, 12, 19, 21, 24, 26, 27, 32, 39, 49, 51.

Vinnerene er: MARIE VÅGEN JOHANSEN og HILDE HEGTUN ANDERSSON Gratulerer! Dere blir kontakten på mail.

48 Utgåve 05 Årgang 76

SPILLSIDENE

SUDOKU

STJERNEKAMP

8

To stjerner skal plasseres i hver boks, rad og kolonne.

Stjernene kan ikke være inntil hverandre, ikke engang diagonalt.

Det er lettest å begynne med de minste boksene.

Tips: husk å markere de rutene stjernene ikke kan være i; rundt andre stjerner, eller på rad eller boks der det allerede er to stjerner.

6

2

7

5 9

4 6

9 3

4

8

3

1

1 5

3

5 6

9 8

9

3

8

2

3

5 6

7 9

4

1

3

5 5

3

5

8

8

3 9

1

4

3

5

1

7

2

9

1

8

7

1

4

7

8

9

3

3

4

8

1

6

9

5

NONOGRAM

6

7

3

9

1

4

2

6 6

2

4 7

7

8

7

1

1

3

2

6

1

5

9 6

7

Målet med et nonogram er å skravere like mange ruter som det står i kollonen over, eller raden på siden.

Tallene viser hvor mange skraverte ruter som henger sammen. Når det står to tall, f. eks 2 4, betyr det at det først skal være 2 sammenhengende ruter, og så 4 sammenhengde ruter. Mellom disse må det være minst en tom rute.

Kryssene indikerer tomme ruter.

Det er lurt å begynne med de store tallene, da uansett hvordan disse ligger, overlapper de sannsynligvis noen av de samme rutene. Til slutt vil det bli et bilde!

Utgåve 05 Årgang 76 49

FORENINGSPRAT

Foreningsprat Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Hvor er Koneemnet?

Der paa Andeøya laa.

Hvor ligger hendes Føtter naa?

Kroppløse Kvindeben paa Udferd saa lur! med Haap om at puste Duft af Qltur!

Hva med Lord Ambassadoren?

Med det svarte Beltet.

Seriøse Ambisjoner skulle velte For «heldige»Katter svarer kun med Latter.

Vakre Dager er snart i vente.

Agrarens Sjarm tilbage med Rente!

For hvem vil ei naa tage et ekstra Aar? La Studielaanet grave et dypere Saar!

Verdien af Tomflaskene paa Grener, Vi sees paa pentagonske Plener.

Skaal for Agrarmetropolens uendelighed!

Qlturell Hilsen Løpekatt Maren, Rimsmed Nina samt Pusekatt Miranda

50 Utgåve 05 Årgang 76

Dagens foreningsprat Starter i vanlig format Det er fortsatt strenge tiltak Og vi er alle noen vrak Eksamen nærmer seg med stormskritt Og at det går bra er ikke gitt Fordi digital skole er ikke optimalt Nei, det har vært ganske brutalt Vårens Studentvalg har åpnet for stemming Og alle fakultetene driver med fremming Vi har avgitt vår stemme Selv om vi er litt deppa og bare sitter hjemme Siden sist har et stort spørsmål dukket opp Noe som ikke er helt tipp topp Hvordan sluttet vi å følge Pusen Brede?

Instagramkontoen gir oss jo så mye glede!

Brede, kom på vaffel når du vil Du kan i tillegg få mild sild med dill Vi vil jo ikke gi deg for mye salami Da blir vel underetasjen som en tsunami Dette er semesterets siste utgave Hade

Hør tonene ut av krattet krype Gå inn i mot skogens dølgende dype.

Med tålmod og vilje, følg skogens føre Kan hende ditt øre en natt får høre Skriket gå fra ildnet fele; spelemenn rundt flammer dvele.

Ja, Samfunnets sjel, den er visst islagt, men varmer seg opp blant felenes ildprakt.

Bodega! ta vel imot islagte hjerter!

Og riv av oss lenker som sårer og smerter!

Fremtid skal fylles med rytme og sæle, og krones med lyst ingen fra oss kan stjele!

FORENINGSPRAT

Foreningsprat TT05 2021 - Collegium Alfa

Hei Vi i Sangkoret Noe Ganske Annet har gjort det beste ut av semesteret, og ser no fram mot sommaren og lysare tider.

Fleirfaldige timar er brukt av kormedlemmane til sosialisering, øving og ikkje minst kabaretøving via zoom dette semesteret. Vi hadde eigentleg planar om å filme vår kabaret (revy med stort innslag av songar) på samfunnet rett før påske, men det gjekk dessverre ikkje.

Siden sist har vi i Collegium Alfa gjennomført digital GF for tredje gang, og krysser fingrene for at neste GF kan holdes fysisk. Vi tenker på alle studentene, og håper hverdagen går greit på tross av pandemi og eksamenstid. Vi må bare holde ut litt til, for nå er det bedre tider i vente. Sol og sommer har aldri vært mer etterlengtet enn nå. Som et avbrekk til eksamenslesingen har vi tre små gåter til dere flotte Tuntreet-lesere.

Kjære lesar, fortvil ikkje. Sketsjane våre blir ikkje gløymt, men skal visast ved ein seinare anledning til stor glede for Thorvald og Tora. Ellers har vi hatt både opptak og NG-LAN (gaminghelg) i vår, noko som var veldig kjekt.

Vi håpar på eit flott nytt opptak av koristar i september, og er klare for å fylle Ås med flotte songtonar igjen.

Lykke til med eksamen!

1.

Hva har du mest bruk for når det er knust?

2.

Jeg har byer, men ingen hus. Jeg har fjell, men ingen trær. Jeg har vann, men ingen fisk. Hva er jeg?

3.

Forskjellig lys gjør meg annerledes, og i forskjellige størrelser jeg blir. Hva er jeg?

For fasit, send dm til @collegiumalfa ;)

Grønne og blå helsingar frå sangkoret NGA

Fasit spillside TT04: T

S

A

R

S

T

R

E

K

A

E

I

E

L

S

K

V

E

E

N

V Å R

U

L

E

R

N

I

N A

N

L

E

R

A

K

N

U

Ø

L

R

V

A

Ø

Y

E

S

E R

Ø

N

A L

L

U

T

Ås sine gentlemenn takker for et tøft år her på Agrarmetropolen. Sammen har vi måtte trekke oss tilbake i påvente av bedre tider.

Vi står klare til å igjen bekle oss å med vest og slips, mens vi spaserer med strake rygger mot den gamle normalen på Bodegaen.

Her skal vi nok en gang ta en skål for hver en gentleman og stolte kvinne som alt for lenge har ventet på sin storhetstid. Før den til skal vi støtte hverandre opp gjennom eksamenstid, for så å ta fatt på varme og lyse sommernetter.

Gents Academy ønsker å gi en takk til alle studenter og foreninger for innsatsen vi sammen har gjort det siste året. Til tross for et foreningsår ulikt noe annet har det vært innslag av tilpassede sammenkomster av ulik art, og vi har til tider glemt den tiden vi har levd i.

Til høsten skal Tora og Thorvald få en beæret oppfriskning i hva det vil si å være en gentleman. Slips og vest skal nok en gang være synlig for enhver anledning. Det skal ikke være noen tvil når Ås skal tilbake til sine glansdager fullt av liv og spetakkel!

Gents Academy v/ Lord Ambassador

A

A

R

E

I

N

E

D

V

I

N

FASIT 1: PLAN C: RE-BRANDING FASIT 2: HOROSKOPET SA JEG MÅTTE

Utgåve 05 Årgang 76

51

TUNTREET

Har du hørt at...

Glad i deg Forelesing under korona Det er så sykt mye ved deg som får meg til å ville vri om “Dette hadde fungert bedre på tavla” nakken din Guest Kulepenn NMBUstudentene er helt rå på smittevern! Alumni er Hvilken mutasjon er jeg dersom jeg har svart A, B og C stolte av dere! <3 like mange ganger? Er jeg liksom en hybrid da? :O Bitter Regelrytter Lars Atle fan #1 Har du hørt at når det er fint vær så opphører alle Kan vi plis få to brune med Lars Atle Holm? Måten han koronaregler? (og ledelsen) har jobbet for å oppdatere oss studentene Den følelsen med info på mail er helt konge!

Når du griller og pølsa faktisk er varm Siås er alltid beredt For å “bryte” menneskerettighetene litt mindre har siås Fullvaksinert Ordfører “Så grunnen for at vi tok vaksinen var å gå fram som beslutta å kunn ha postkontoret oppe 08-16. et et eksempel på at vaksinen er trygg å ta, samtidig Terningkast 1 holder vi det hemmelig at vi tok den en måned.”

Korrupt motepoliti?? Jeg vil ha omkast! La de Snart Valg tærningene trille rettferdig.

Vi trenger å finne en ny meg

ō

hvorfor? du er uerstattelig

#tuntreet Scan for å komme til Har du hørt at... på tuntreet.org!

Scan for å komme til Har du hørt at... på tuntreet.org!

Ved fremvisning av denne kupongen får du 20% rabatt på hårklipp hos Ås Frisørsalong.

52 Utgåve 05 Årgang 76

52