Semesterets første utgave av Tuntreet er her!

TUNTREET

Organ for Studentsamfunnet i Ås

NR. 6 \ 12. September 2019

Tuntreet Årgang 74

STUDENTENES VALG

TT TABU: KROPPSPRESS

MØT VÅR NYE REKTOR

Utgåve 06 Årgang 74

1

TUNTREET Utgåve

Deadline

Utgiving

6 7 8 9 10

04.09 25.09 16.10 06.11 27.11

13.09 03.10 24.10 14.11 05.12

LEIAR

REDAKSJONEN

ANSVARLEG REDAKTØR Julie Westergaard Karlsen JOURNALIST REDAKTØR Anne Tove Græsdal Tornes Våge JOURNALISTER Jane Bergan Børge Høysæter Ole-Johan Næss Holm Caroline Lensjø-Alvin Maiken Fosse Halvorsen Guro Størdal FOTOANSVARLEG Sunniva Buvarp Schmitz FOTOGRAFER Merete Guldhav Tord Kristian F. Andersen Herman Hagen Hanna Bruun Tørnby Simen Walbækken Tangen KORREKTURANSVARLEG Kjersti Rustad Kvisberg KORREKTUR Rebecca Biong Julie Andrea Glemminge Ida Lunde Naalsund LAYOUTANSVARLEG Martin Reigstad LAYOUT Runa Gjerland Emilie Netskar Martine Hana Løken Undis Furuberg SPILLSIDEANSVARLEG Andreas Bjørne Jacobsen OVERSETTINGSANSVARLEG Hanna Salhstrøm OVERSETTING Ingrid Tangvik Vegard Hansen Nora Helgeland Solvår Sundsdal Victor Okpe DISTRIBUSJON Ingvild Munz Halvor Ekeland Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 1000 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Framside: Anne Tove Græsdal Tornes Våge Midtside: Sunniva Buvarp Schmitz

2

Utgåve 06 Årgang 74

Julie Westergaard Karlsen Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Å VELJE RETT Velkommen heim til Agrarmetropolen, Thorvald og Tora!

Og særs velkommen til dokker nye. Åra som kjem dokker i møte har så uendeleg mykje å by på. At tida her på Ås kjem til å forme deg, kan eg garantere. Tidlegare redaktør Lars Raaen sa det kanskje best: «Midt på et jorde i Follo fant jeg meg selv».

Mange slit nok med å velje forsikring, verv, lag, foreining eller fritidsaktivitet.

Agrarmetropolen har mykje å by på, og mange val du tek nå vil påverke kvardagen din. Men andre sine val vil òg ha ei stor påverking. Studentsamfunnets Generalforsamling valde i vår eit nytt UKEstyre, Studentsamfunnets formann og fleire til. Anne Tove Græsdal Tornes Våge blei vald som ny redaktør – eit fortreffeleg val.

Det er denne utgåva eit bevis på. Det er endå ei stund til neste Generalforsamling, men eg anbefaler deg allereie å halde av datoen – 28. oktober.

Men det er eit anna val i fokus no. Eg trur ikkje eg er aleine om å føle presset frå den eldre generasjon. Men me må hugse på at det er vår framtid, og vårt val. Set velferd og verdiar i fokus. La dine eigne meiningar skine gjennom.

Eg er gjerne open om mitt eige val. Eg valde å sette mine eigne verdiar i fokus.

Eg beklagar, kjære studentrettleiar, eg tek ikkje SKOG303. Det kjem i vegen.

Eg vel fest og fyll.

Hugs å melde deg opp i emnar innan 15. september! Og eg håper for Guds skyld du stemde under kommune- og fylkestingsvalet 9. september.

4

IHA-TOUR

9 OM FADDERUKA

10

SEMESTERKICKOFF

TØFL

14 TT TABU: KROPPSPRESS

GRASKURS DEL 2

22

TOUR DE KRINGLA

36

42

INTERVJU MED LISH

13

20

IMMATRIKULERING

INTERVJU MED REKTOR

30

6

TO BRUNE: FREDRIK FORSBERG ELLINGSEN

VALG

AMNESTY

KAFFISPALTE

45

38

25

32

TUNTREET

9 om fadderuka Hanna Bruun Tørnby Journalist og fotograf

Fadderuka er nå omme, og i anledning immatrikuleringen ble noen av de ferske studentene spurt om hva de syntes om fadderuka så langt.

1.

Hvilke forventninger hadde du til fadderuka på forhånd?

2. Er du fornøyd med aktivitetene under fadderuka?

3.

Hva har vært det beste med fadderuka så langt?

4. Har du opplevd noe negativt ved fadderuka eller noe som kunne blitt bedre til neste år?

Marie//Hedda//Sofie

1. Spent/ Hadde ikke mange, men gleda meg/ Ingen forventninger 2.

Ja, litt for alle/ Ja, god variasjon/ Ja 3.

Møte mange nye/ Bli kjent med så mange forskjellige/ Det sosiale 4. Nei/ nei/ nei

Marc

1.

Meeting Norwegians, and them being accepting of international students 2.

Yeah, interesting 3.

I enjoyed the barbeque and Tour de Kringla 4.

Maybe they should focus more on daytime activities to meet Norwegians outside the drinking

4

Utgåve 06 Årgang 74

TUNTREET

Kasper

1. Voldsomt 2.

Har ikke vært med på så mye, men har hørt at det var mye bra 3. Møte nye mennesker på studiet 4. Helst å få møte flere fra klassen

Ingeborg 1.

2.

3.

4.

Positive forventninger Ja, kanskje litt mye hypa opp bare Bli kjent med nye folk Få billetter til ting

Anne-Line 1.

Veldig sosialt, mye morsomt opplegg og å bli kjent med mange på studiet mitt 2.

Ja, morsomme og kreative 3. Å bli kjent med så mange hyggelige mennesker, også på tvers av faddergruppene 4.

Nei, egentlig ikke. Kanskje for få billetter

Hanna

1.

Gøy og moro, bli kjent med folk 2. Yes 3.

Egentlig bare treffe nye folk 4.

Mer gratis mat slår aldri feil

Anders

1.

Mye bråk, mye moro, mye drikke, og mye sosial omgang 2.

De jeg har vært på, spesielt Graskurs 3.

Masse nye venner og bli kjent med nye folk 4.

Bor på Børsen, så mye bråk utenfor ABC

Utgåve 06 Årgang 74

5

TUNTREET

IHA-bygget, IH-HÆ?

Guro Størdal Journalist

Har du noen gang lurt på hva eller hvor IHA-bygget er? Begynte du kanskje først å lure nå som du leser dette? Uansett bør du bli med meg på omvisning!

Campus Ås har mange forskjellige kriker og kroker. Som et av Norges eldste universitet har det blitt bygd, ombygd og revet i mange omganger, og er stadig i utvikling. Et bygg noen kanskje har hørt om, men aldri besøkt, er IHA-bygget, eller Husdyrfagbygningen som flere kanskje kjenner det som. Det var i alle fall tilfellet med meg, og da det åpnet seg en mulighet for å få en omvisning måtte nysgjerrigheten få utløp. Jeg ble ikke skuffet; det var et bygg med mange underlige rom og overraskelser.

Uvurderlige guider Guidene for touren var Merete og Oda, som er medarbeidere i Tuntreet og husdyrfagstudenter. De hadde vært på oppdagelsesferd noen uker tidligere og hadde oppdaget mye nytt, selv etter flere år som studenter. Som helt ukjent i bygget var det godt å ha noen som visste hvilken trapp og dør som førte hvor. «Det er ikke mange som har forelesninger her, men det er noen biologi-, genetikk- og kjemifag- folk som kommer vandrende forvirret inn og spør om veien. Det verste er hvis man skal finne et kontor, det er nærmest umulig», forteller Oda mens vi vandrer gjennom ei dør, opp ei trapp, gjennom ei anna dør, snur og står i en ny gang.

Midtsidedamene på veggen.

Noen av de første stedene vi besøker er forelesningssaler, oppholdsrom og lesesaler.

Den ene forelesningssalen, H115, er «lang, smal og utdatert», ifølge guidene. Den andre forelesningssalen, H109, er «2% nyere, og har vindu! Den er bedre å være i, og har ofte fagkvelder, jegerprøvekurs og

Merete Guldhav Fotograf

lignende. Det kan komme lukt av dyrefor gjennom ventilasjonen da», forteller Oda, og ganske riktig; det er et lite hint av kraftfôr i lufta. Det faglige hjemmet er nyoppusset, og har fått kjøkken med kaffetrakter, mikrobølgeovn og vannkoker. Veggene er dekorert med flotte midtsidedamer, av typen NRF. Lesesaler er også en viktig del av studiebygninger, og masterplassene vi så var av de mer dekorative og trivelige jeg har sett. De hadde hyller, blomster og bilder.

«Det er hakuna matata her i lunsjen», forteller Merete.

Ned i mørket Etter å ha sett lyse, nyoppussede rom går turen nedover. Mens mange har skjeletter i skapet, har Husdyrfagbygningen skjelettene i kjelleren. «Vi hadde et eget knokkelrom før, men de trengte det som møterom, og da ble alt dette forvist til kjelleren», sier Oda og gestikulerer mot skjelett, diverse uidentifiserbare dyrelegemer i sprit og andre knokler. I et rom lengre inn er det flere knokler, horn og gevir og mange, mange gipsfigurer av diverse dyreraser. «Vi synes det er litt trist at alt dette bare ligger i kjelleren og støver ned, så vi skal snakke med dekanen om å få et eget rom eller noe litt mer verdig», sier guidene. «Hvis ikke er det bare å spørre om man kan være her hvis man har et hobbyprosjekt med skrekkfilm».

Vokser organisk Så går det oppover igjen, gjennom trapper og ganger og dører. I enden av en gang var det ei dør som hadde en liten rampe opp til dørkarmen. «Bygget ble påbegynt i 1966, men har etter det bare vokst organisk ettersom behov har meldt seg», sier Oda. Vi

TUNTREET besøker blant annet høyloftet der det før var et ekte høyloft. Tidligere ble dyrene ført inn i bygget for fôranalyser og diverse. Det er nå ombygd til kontor for forskjellige bedrifter, men det henger fortsatt en liten eim av høy og kraftfôr igjen i veggene.

I 3. etasje holder faggruppa for avl og genetikk til. «Vi er veldig stolte av denne avdelinga. Det var blant anna her den norske lakseoppdretten starta», forteller guidene. Når vi forlater 3. etasje, går vi ned ei ny trapp og der henger det en overraskelse: et oksehode med ring i nesa og glassaktig blikk. Guidene vet ikke helt hvor det kommer fra, hvorfor det henger der eller hvor lenge det har hengt der, men en morsom KUriositet er det.

Ned flere trapper, gjennom andre dører og nye ganger kommer vi til en ny kjeller. Her er skrekkfilm-viben enda større. Et skjelett uten hode med en lapp der det står «føll/kalv (?)» på står i gangen, og aller innerst finner vi biblioteket. Her er det ikke bare bøker, men flere utstoppede fjærfe og gamle ting, som fyller hyllene. «Vi fikk vite om dette for to uker siden. Før var visst biblioteket i et rom som nå brukes som møterom, så da ble det flyttet ned hit», forteller guidene.

Fremtiden?

Da jeg spør om hva de tror skjer med bygget fremover, drar guidene på skuldrene.

«Først må vel resten av asbesten fjernes», sier Oda, «og så fortsetter det vel bare å vokse organisk ettersom behov melder seg.

Oppussing skjer litt rom for rom, så de kommer vel gjennom alt på et tidspunkt.

Mye har skjedd de siste åra allerede!»

At det er et originalt bygg er i alle fall sikkert.

Det er mye mer der enn vi rakk å se på den lille turen vi var på, og mye mer enn hva som får plass i en artikkel i Tuntreet. Har man tilbudet om en omvisning rundt på bygget anbefaler jeg å gripe sjansen! Vet du ikke hvor bygget ligger kan man heldigvis søke opp «IHA» på MazeMap.

En av byggets mange KUriositeter.

TUNTREET

TT tipser Caroline Lensjø-Alvin Journalist

Merete Guldhav Fotograf

Den første tida på NMBU er hektisk, og det hele kan virke overveldende. Vi i Tuntre-redaksjonen har derfor samlet våre beste tips, slik at du kan komme deg gjennom det første året med vettet i behold.

Akademisk • Vent med å kjøpe pensumbøker – det er ikke alltid du trenger dem.

Forelesninger og notater er ofte nok.

• Om du kjøper pensumbøker, kjøp brukt. Men sjekk at pensumboka ikke har blitt endret siden sist.

• Unngå 08:00-forelesninger på torsdager om du kan.

• Engasjer deg i linjeforeningen din.

Slik blir du kjent med dine medstudenter på tvers av årstrinn. Store nettverk er bra i arbeidslivet, og det er flott å ha eldre venner å rådføre seg med ang. emner, eksamener o.l.

• Karakterer er ikke alt.

Bedrifter er mer opptatt av at du har organisasjonserfaring enn karakteren din i ex.phil.

• CV-bilde får du tatt gratis under Karrieredagen. Det er også gode muligheter for å stjele med seg årets utvalg av penner.

• Meld deg opp i fag som går i Festsalen i Urbygningen, så kan du skryte til vennene dine hjemme om at du har forelesninger i Norges fineste forelesningssal.

• Les på gamle eksamensoppgaver.

Disse finner du på Canvas under Emner -> Alle emner -> Se flere emner -> Arkiv eksamensoppgaver NMBU

8

Utgåve 06 Årgang 74

Sosialt • Følg med når Ølfestbillettene legges ut og kjøp billett med en gang. Denne festen vil du ikke gå glipp av. Invester også i oktoberfestkostyme, du vil dra nytte av det i flere år.

• Skal du ut? Kjøp billett. Har du kanskje tenkt deg ut? Kjøp billett, du kommer til å dra ut. Om ikke kan du selge den.

• Lær deg swing.

• Ikke gå over jordet.

• Bli heller med på for mye i begynnelsen, så kan du melde deg av senere.

• Arranger et husmøte selv. Ingen andre kommer til å gjøre det.

• Skaff deg sykkel! Det er korte avstander her i Ås og sykkelen er et optimalt fremkomstmiddel.

• Det er sykkelreparasjonsstasjoner i sentrum og ved posten på campus.

• Kom tidlig til samfunnet! Det er ikke vits å stå lenge i kø og miste en konsert du har betalt for.

• Bruk ørepropper på konsert og revy. Du kan pådra deg tinnitus i løpet av bare én konsert. Dersom en er påvirket av alkohol merker en ikke hvor høyt det er og bryr seg mindre.

• Sliter du? Det finnes mange støtteordninger. Helsestasjonen hjelper deg med alt fra nødprevensjon til psykologitjenester og studentpresten kan hjelpe deg med tvil, sorg og ensomhet. Studentombudet kan bistå deg juridisk.

• Kjøp en whiteboardtusj. Nesten alle studenthybler har et vindu, og med whiteboardtusj kan du forvandle det til en tavle for ideer, notater, planlegging og tegninger.

Økonomi • Røde Kors sin bruktbutikk er mye billigere enn den vanlige bruktbutikken i sentrum.

• Last ned Æ!

• Er du kjapp på Ski storsenter så rekker du samme bussbillett tilbake.

• Skriv navn på Cashless-kort! Folk er ærlige, så du får det ofte tilbake.

• Meld deg inn i Samfunnet. Du tjener inn igjen kontingenten i.l.a. et par uker.

• På onsdager er det billig øl i CaféKlubben.

• Skogbrukerforeningen har billig kaffeavtale for sine medlemmer. På Akropolis finnes det også billig kaffeordning. Unngå Hjerterommet.

• Sett opp AvtaleGiro, slik at leia og telefonregningen blir betalt automatisk.

Ordliste

TUNTREET

Agrarmetropolen/ Agraren: “Jordbruksstorby” eller et sted som har stor økonomisk eller kulturell betydning for jordbruket.

Andedammen/ Andehuset: En dam på campus som du mest sannsynlig badet i under fadderuka. Hankattene vokter andehuset for å holde det i sine farger.

Anton Hjeltnes vei: Gangen mellom Aud.Max. og Bodegaen.

Eplehagen: En del av studentbyen som i utgangspunktet er reservert for de med flest studiepoeng.

Funkis: Se funksjonær.

Funksjonær: Frivillige arbeidere under UKA. GF: Samfunnets generalforsamling. Her velges samfunnsstyret, UKEstyret og man kan ta opp problemer, utfordringer eller idéer angående studentsamfunnet.

GG: Eika sportssenters tidligere navn. Var oppkalt etter Georg Guttormsen, en viktig person for studentidrettens historie på Ås.

Urbygningen: den Gamle Undervisningsbygningen.

Hankattloftet/ Hunkattloftet/ Bohemen/ BEdehuset/ IVARinn/ Epleskrotten: Dette er hus eller leiligheter som tilhører foreninger. Her arrangeres det ofte fest av noe slag.

Kildebrygg/ Kildis: Øl. Blir brukt av Den Qlturelle Treenighet om sine respektive, faste ølmerker.

Komitémedlem: Medlem av komité på samfunnet, det kommer med sine fordeler.

Konsernet: Bodegakonsernet. Består av festsjefer og teknisk ansvarlige. Har ansvaret på festkvelder.

KS: Komitésjef på Samfunnet.

NK: Nestkommanderende, brukes av UKA. OKD: Overkonserndirektør. Leder konsernet. Har ansvaret for at festkveldene blir gjennomført på en trygg og ordentlig måte.

Tårnbygningen: Den nye Undervisningsbygningen.

Pamp: I hovedsak folkevalgte og komitésjefer. Når det buldrer i dypet av Samfunnet lenge etter stengetid, er det disse personene som tar seg en etterlengtet pust i bakken.

Pomona: se Eplehagen.

Prærien: Strekningen av Søråsveien som går fra den sørlige delen av Pentagon over jordet til boligstrøket på andre siden.

Samfunnstjeneste: De som er medlemmer av samfunnet må jobbe en eller to samfunnstjenester i løpet av semesteret.

Smilehullet: En liten dam ved Samfunnet som vender mot sentrum.

Spritsløyfa: Spritbarene som bygges av lag og foreninger under UKA. UKA i Ås: UKA er Norges lengste kulturarrangement og arrangeres anneyhvert år med UKA i Trondheim. Det arrangeres konserter, aktiviteter, middager, revy og alt man kan ønske seg.

UKEår: År hvor UKA i Ås arrangeres, dvs. partallsår.

Vervhorer: Se pamp.

Qlturelle Treenigheten, Den: Består av Hankattforeningen st. 1902, Foreningen Hunkatten og Den X-clusive Stiftelsen PB. Åsbobla: Å bli fanget i Åsånden og glemme verden utenfor. Alt av kultur, arrangementer, mennesker og ting som skjer som holder deg inne i bobla og får deg til å aldri ville forlate Ås, om så bare for en dag.

Utgåve 06 Årgang 74

9

TUNTREET

Hipstere i TØFLr og pyjamas Børge Høysæter Journalist

10

Utgåve 06 Årgang 74

Emilie Netskar Fotograf

TUNTREET

Børge Høysæter Journalist

Samfunnet åpner dørene for semesterets første festkveld! Det er onsdag, ølkranene har åpnet på nytt og TØFL stiller med kveldens underholdning!

Studentenes marsj Et nytt semester har startet og NMBU er fullt av nye studenter som skal oppleve Samfunnet for første gang, samt mange gamle bodegabrukere som har savnet sitt andre hjem over sommeren. Men det er ikke bodegaen som er i fokus i kveld. Indiepop bandet TØFL skal nemlig ha konsert!

Catchy pop-rock på representativ dialekt.

Gruppen består av Hans Markus Riisdal (vokalist), Thomas Campe Pettersen (gitar), Tobias Lidegran (bass) og Mathias Eeg (trommer). TØFL ga ut debutsingelen sin “Alle andre får lov” i januar 2017, og har etter dette jobbet seg oppover i musikkbransjen.

Bandet har tidligere vært oppvarmingsartist for blant annet Sløtface, som også har vært på Samfunnet for å opptre.

Emilie Netskar Fotograf

men lurte på om Ås hadde noe mer å by på enn jorder, Samfunnet og universitetet.

Svaret på dette er som kjent blant mange studenter; nei, det er vel omtrent det vi har her ute. Gruppen virker gira på kvelden og jeg spør hva de forventer seg av oppmøtet blant publikum. “Arrangementet er UTSOLGT! Så det blir bra!” kommer det fra Tobias, og det virker som en kollektiv enighet i gruppen om det skal bli bra å opptre for studentene.

Hemmelig rollemodell?

Etter å ha sittet i rommet et drøyt kvarter klarer jeg ikke dy meg lenger: “Har Tøflus fra Jul i Skomakergata vært et forbilde for bandet?” Gruppen begynner å humre litt.

“Nei, men da vi ble NRK P3s Urørt ble vi ringt opp av en kar som latet som han var i 60-årene”, sier Hans Markus Riisdal. “Han ringte og fortalte at de skulle produsere Jul i Skomakergata 2 og ville veldig gjerne at TØFL skulle spille inn intromusikken.

Etter et par forvirrede minutter kom det frem at vi faktisk hadde blitt P3s Urørt”.

Både jeg og fotografen ler litt etter denne innrømmelsen.

Utsolgt? Utmerket!

Etterfulgt av en rask “chit chat” får vi spurt gruppen om hvordan det er å være på besøk i Ås. Vokalisten svarer at han synes det er idyllisk, og at det var en fin kjøretur ut.

Tobias mente også at det var et fint område,

Utgåve 06 Årgang 74

11

TUNTREET

Hans Markus Riisdal i hendene på fansen.

Tradisjon fra år til år Litt senere på kvelden har studentene kommet seg til Samfunnet og er klare for kveldens konsert. Lyden av en glad student som skriker “Jeg og n’Thorvald og Johannes” blir raskt overdøvet av bandet som gjør sin entre på scenen. Det er full guffe fra start og bandet drar med hele salen på hopping ved hjelp av en tamburin og en over gjennomsnittet gira Hans Markus. Etter et par sanger får Hans Markus hele salen til å sitte på huk, og kvelden når høydepunktet da Tobias klatrer opp på høyttaleren ved siden av scenen, tett etterfulgt av at Hans Markus stage-diver ut i publikum.

12

Utgåve 06 Årgang 74

Etter et godt gjennomført scenenummer møter vi igjen gutta på bakrommet for å spørre hva de selv syntes om konserten.

TØFL virker storfornøyd med konserten ,og i det vi kommer inn har bandet begynt å klatre opp langs veggen for å

skrive logoen sin blant alle artistnavnene.

Gjengen er storfornøyd og alle smiler fra øre til øre. Bandet takker for konserten og avslutter det hele med å beklage til den stakkars gutten som ble kjørt til sykehuset.

Jeg ser på ham og spør “Hva?” “Nei, bare skriv det! Det blir bra!”

Godt samarbeid for å nå toppen.

TUNTREET

Stemningsfull start på semesteret med CLMD Jane Bergan Journalist

Fredag 6. august var det nok en gang duka for Semesterkickoff på Samfunnet. Denne gangen var det DJen CLMD som tok turen innom Aud.Max., og han sørga for å gi studentene en start på skoleåret som de sent vil glemme.

Blinkende lys, røykmaskiner, glowsticks og badeballer som svevde over mengden satte tidlig tonen for hvordan kvelden kom til å bli.

Så fort man satte fot i Aud.Max. både hørte og følte man bassen langt inni ryggmargen, og mengden som hoppa og dansa foran scena gjorde det tydelig at dette var noe studentene hadde gleda seg til, og det med god grunn.

Vegard Høgi Olsen Fotokomitéen

Stockholm Syndrome featuring Frøder og Dust featuring Astrid S. Det var heller ikke mangel på remixer av gode gamle sanger, blant annet Levels av Avicii, More Than You Know av Axwell & Ingrosso, I Just Came to Say Hello av Martin Solveig featuring Dragonette og Call On Me av Eric Prydz. Allsangsstemning og dansemoves var til å ta og føle på, og selv da konserten tok slutt var humøret på topp og ølglasset fullt.

Semesterkickoffet la definitivt lista høyt når det kommer til konserter og fester, så det er bare å glede seg til det Samfunnet i Ås har på lur resten av høsten!

CLMD spilte både egenmiksa og egne sanger, og på setlista fant vi mange av hans egne hitlåter, som Trouble, Slow Me Down, The

Utgåve 06 Årgang 74

13

TT TABU

TT TABU:

KROPPSPRESS

TT TABU

Jane Bergan Journalist

I dagens samfunn blir man bombardert med bilder og meninger fra alle kanter og vinkler, enten man vil det eller ei. Dette kan hos mange føre til kroppspress, og selv om det er vanlig å oppleve blir det fortsatt ansett som tabu å snakke om.

Oda Braar Wæge Illustratør

Hvem kjenner kroppspresset?

I et forsøk på å starte samtalen med studentene på Ås lagde vi en undersøkelse som vi delte på Facebook, og resultatene viser at en god del merker effektene av kroppspress. Av de 74 svara vi fikk var over

Herman Hagen Illustratør

2/3 fra kvinner, og godt over halvparten var mellom 21 og 23 år. Vi har derfor ikke den største og mest varierte målgruppa, men trendene blant studentene er likevel klare nok til å se. Det er nemlig et klart flertall som har følt på dette presset, hele 72,6% svarer at de har opplevd det før.

Hva identifiserer du som?

1,4%

Annet 29,7%

Kvinne Mann

68,9%

Hvor ofte føler du på kroppspress?

10,8% 24,3%

Aldri Av og til Ofte

64,9% Utgåve 06 Årgang 74

15

TT TABU Hvor merkbart er det?

Selvfølgelig er det en forskjell på å tenke dag inn og dag ut at man aldri kommer til å se bra nok ut, og å ha overhørt en stygg kommentar om seg selv for fem år sida.

«Heldigvis» oppgir «bare» rett over 10% av deltagerne at kroppspress er noe de kjenner på ofte, mens flesteparten kun legger merke til det av og til.

Ulike folk har ulike erfaringer, og ikke alle tar seg like nær av andres synspunkter. På en skala fra en til ti ble studentene bedt om å rangere hvor stor påvirkningskraft kroppspresset har på selvbildet, hvor en er «jeg er lite plaga» og ti er «jeg er veldig plaga». Det kan nesten anses som en hyggelig overraskelse at 54,1% svarte tre eller lavere, men det betyr likevel at for drøye halvparten er dette presset noe som har en relativt stor innvirkning på både hverdagen og selvtilliten.

Hvor kommer presset fra?

Da de undersøkte svarte på hvor de hovedsakelig kjente kroppspress fra, kommer det antageligvis ikke som en stor overraskelse at de fleste opplever at media, spesielt sosiale medier som Instagram, er en stor kilde til usikkerhet. For en del er familie og venner, spesielt fra ungdomsskolen og videregående, ofte et utgangspunkt for kroppspress som ikke nødvendigvis engang er klar over at de skaper det. Et annet svar som gikk igjen er «meg selv», noe som går igjen i

sammenligninger. Flere studenter innrømte at det å se folk generelt i offentligheten kan kludre til selvsikkerheten, og at man ikke nødvendigvis trenger å bli fortalt noe.

For mange holder det å se noen attraktive på stranda, fester, treningssenteret, eller til og med på gata som man begynner å sammenligne seg selv med. Det skal ofte ikke mer til enn å se en høy fyr med store muskler, eller ei tynn jente med alle de rette formene, før man tenker at man selv ikke lever opp til denne standarden.

Svara som kanskje treffer hardest er likevel de som syvende og sist sa «absolutt alt». Det faktum at noen er ved det punktet hvor selvbildet blir påvirka såpass negativt, betyr at dette med kroppspress helt klart er et problem som bør gjøres noe med.

å tilbringe mindre tid på sosiale medier, kanskje til og med å ta en lang pause fra det hele.

Det første steget for å få has på presset er å starte samtalen om kroppspositivisme, å være glad i seg selv og den fantastiske kroppen man har. Dette er ofte lettere sagt enn gjort, men et av favorittsvarene mine fra deltagerne var at den beste motivasjonen er «å gjøre noe som får meg til å føle meg sterk, og å se i speilet og gjenta at jeg er bra nok om og om igjen. Være med flere folk som jeg er trygg på, se på alle slags forskjellige kropper og se at alle er like flotte». En annen student oppsummerte det greit: Få opp selvtilliten; du er bra nok.

Hvordan kan vi bli bedre?

Tuntreet spurte studentene om hvilke tiltak som kan tas for å redusere kroppspress, og vi fikk mange varierende og gode forslag.

Fokus på å være sunn, og ikke nødvendigvis bare tynn, var en ting som gikk igjen hos mange. Andre råd er ting som bedre markert/mindre retusjering av bilder og reklamer, ha modeller og utstillingsdukker i mer gjennomsnittlige størrelser, og å holde seg unna forbilder og influencere som får deg til å dømme deg selv etter urealistiske kriterier. For en del kan det bety å slutte å følge de som kun poster om den «perfekte sommerkroppen», for andre kan det bety

Hvor føler du kroppspress fra?

Samfunnet generelt

24,4%

Venner/bekjente 46,3%

19,5% 10%

16

Utgåve 06 Årgang 74

Meg selv Media/SoMe

TT TABU

Er kroppspress noe som plager deg?

20 15 10 5 1 Lite

2

3

4

5

6

7

8

9

10 Mye

Utgåve 06 Årgang 74

17

TUNTREET

UKA i Ås arrangeres for 50. gang i 2020.

Bli komitésjef!

Festsjef

Navn Stilling Telefonnummer og e-postadresse Søknadsbrev

18

Utgåve 06 Årgang 74

Miljø og renhold x2 Vaktsjef Trivselssjef Bookingsjef x2 Aktivitetssjef x2 UKEhjelpa Lydsjef konsert Lyssjef konsert Riggsjef

STUNTsjef SoMesjef APPsjef Filmsjef Fotosjef Redaksjonssjef Inkluderingssjef Design & layout

Inspisient Forfattarsjef x2 Kapellmeister Koreograf Kost & mask Rekvisittsjef Revylydsjef Revylyssjef Bar - personal Bar - teknisk Kjøkkensjef UKEgrillen Stormiddagsjef Gjestesjef x2 Husdesign Transportsjef Snekkersjef

Banksjef Foto: Magnhild Hummel

TUNTREET

Fire kjappe med UKEsjefen Eirik Sønstevold Markedsføringsansvarlig for UKA

Hva er UKA i Ås?

- UKA i Ås er Norges lengste kulturfestival og arrangeres i oktober hvert partallsår. Festivalen byr på 26 dager med bl.a. konserter, revy, fester og foredrag. UKA i Ås har sin rot i UKErevyen og har blitt arrangert siden 1924. I 2020 arrangeres UKA i Ås for 50. gang og det skal selvsagt markeres.

Hvorfor skal Thorvald og Tora engasjere seg i UKA i Ås?

- De frivillige er selve kjernen i UKA i Ås. Uten dere hadde det ikke vært mulig å gjennomføre festivalen. Å være frivillig i UKA i Ås gir erfaring, opplevelser og kunnskap man ikke får på skolebenken. Det danner seg et utrolig samhold innad i komitéene, blokkene og organisasjonen generelt. Du får bli med på å skape noe større enn deg selv og se ideene dine komme til live. Rett og slett kjempegøy og givende læring!

Hvilke erfaringer har du tatt med deg fra stillingen som komitésjef for UKA i Ås 2018?

- Å være komitésjef var den beste tiden i mitt liv. Jeg fikk utforske et område langt utenfor studiet mitt og fikk både erfaringer, minner og venner for livet. Å se det ferdige resultatet etter et år med hardt arbeid og å se at folk koste seg i hele oktober var også en ubeskrivelig følelse.

Fimke Frederika Pijfers UKEsjef

Hvordan ser du for deg at UKA i Ås 2020 blir?

- HELT RÅTT! Vi skal videreutvikle gamle suksessoppskrifter og prøve ut nye, spennende konsepter.

Studentene vil som alltid stå i fokus og målet er at alle involverte skal sitte igjen med følelsen av at de har vært med på noe stort.

Utgåve 06 Årgang 74

Foto: Ruben Rygh

19

TUNTREET

Kræsjkurs i tradisjonar

20 Utgåve 06 Årgang 74

TUNTREET

Foreininganes første møte med førsteklassingane finn stad under Graskurs del 1, men det er først under del 2, dei slepp seg laust og visar sitt eigentlege sjølve.

Julie Westergaard Karlsen Journalist

Tord Kristian F. Andersen Fotograf

Variert opning Samfunnstyret opna showet, med ein vakker versjon av nasjonalsongen Jeg og n’ Thorvald og Johannes på bjøller.

Tradisjonsrikt, originalt og sjarmerande – Tuntreet triller terningkast seks! Etterpå følgde UKA, som har tørka støv av ein favoritt frå UKErevyen 2018.

Hankattforeninga st. 1902 satt så i gong den tradisjonsrike flamberinga av aspirantane.

– Det er den einaste dagen nokon av oss

gruer seg til, fortalde aspirantane. – Men det er gøy nå i etterkant. At det er viktig å ta vare på slike tradisjonar, er Tuntreet og aspirantane einig om.

Kræsjkurs i revykultur Fleire andre foreiningar gjorde som UKA og drog fram gamle revyhits. Blant anna gav NGA oss eit gjensyn med ein kåt pantemaskin, og IVAR med IVARband.

Ein anna trend var dansenummer. Forutan danseforeiningane Dans Ås, betre kjend som DÅs, og Swingklubben Snurrebassen, vrikka og Collegium Alfa og Feminin & Fornem på dansefoten. Om ein samanliknar med tidlegare revynummer og opptredenar blir ein noko skuffa over at foreiningane vel å introdusere seg med dans. Me veit at dei er i stand til mykje meir.

Rusten oppstart

danseinnslag, og Koneklubben Freidigs songnummer. Det kan verke som om maskineriet er blitt noko rustent over sommaren. Koneklubben levde likevel opp til namnet sitt, og stemte i signaturlåta «La det gro» for full hals.

Olja mannekroppar Skogbrukarforeininga storma scena med underteiknande sine to favorittobjekt – øl og motorsag. Å opne øl med snusboks er stilig, men dette tok kaka. Motorsagshowet er ein gammal slagar, men hadde i år ein ny vri då skogbrukar Jon Endre Bjørnbet avslutta showet med å dynke seg sjølv i motorolje.

Frå ein olja kropp til fleire – Broderskapet Unitys nakennummer gjekk i år som smurt, hehe, og private deler forblei private – i det minste fram til nachet.

Kvelden gjekk ikkje helt smertefritt for seg. Klumsete mikrofonbytter førte til ein del venting, og musikken stoppa også fleire gonger – blant anna under DAs’

Utgåve 06 Årgang 74

21

TUNTREET

NMBU sin t ø M nye r ekt or

Sjur Baardsen inntek rektorpulten like før inngangen til 2020-talet. Han har sett seg føre to hovudoppgåver i si nye stilling.

Margit Fausko Journalist

Herman Hagen Fotograf

Tidlegare NMBU-rektor, Mari Sundli Tveit, sa opp stillinga si i april, dryge to år før kontrakten eigentlig skulle gå ut.

1. august tok skogøkonom og tidlegare MINA-dekan, Sjur Baardsen, over rektorhatten. Enn så lenge har han den i to år.

- Det er mi mest feminine side, legg han til, og forklarar at eit problem hindrar han i å innta så mykje som før. Då drakk han gjerne så han både skalv og sveitta når klokka tikka fire. Ein skilnad frå dekanstillinga er forresten at han ikkje lenger koker sin eigen te.

- Som dekan klarte eg å prate med alle, som rektor går ikkje det.

Han vil halde fram i Maris ånd, med aktiv involvering av studentane, og er tydeleg på at han vil føre ein synleg leiarstil der han «føler tempen» på organisasjonen heile tida.

På Ås og på Adamstuen.

Te > kaffi

Sjur bekreftar at det er litt travelt å vera ny rektor, men ikkje nødvendigvis travlare enn før - han har eit godt støtteapparat.

Kalenderen har han mindre makt over med sin nye tittel, og meir må delegerast.

Substans til «bærekraft»

- Eg serverer ikkje kaffi, berre te, seier den ny-påtroppande, i det eg entrar rektors kontor på Cirkus ein onsdag ettermiddag.

22 Utgåve 06 Årgang 74

Sjur ser fram til veterinærane kjem i 2020.

- Det gir moglegheiter for meir integrerte fagmiljø, kanskje særleg opp mot KBM

TUNTREET

Som dekan klarte eg å prate med alle, som rektor går ikkje det.

og BIOVIT, seier han, og spår ein lågare dørterskel. Å skape eit samla universitet, ikkje berre fysisk, ser han som éin av hovudoppgåvene som rektor.

Den andre hovudoppgåva er meir eit hjertebarn for han.

- Me må gje det meir substans.

Difor vil den nye rektoren ta initiativ til ei kartlegging med utgangspunkt i alle dei 17 bærekraftsmåla til FN. Kva aktivitetar held NMBU på med som høyrer til kva mål?

- «Bærekraftsuniversitet», det er noko me kallar oss, byrjar han.

- Fleire av bærekraftsmåla er anten er overlappande eller dels motstridande, utdjupar han.

- Men kan me svare på kva konkret me meiner med det i dag? - Ikkje så godt som me burde, slår han fast.

- Om ein berre maksimerar matproduksjon er det klart det går ut over andre bærekraftsmål. Det same om ein berre

maksimerar energiproduksjon eller skogsavverking. Eller biologisk mangfald.

Alt er avveging mellom ulike mål.

Sjur vil tilstrebe meir heilskapsforståing av bærekraftsomgrepet, meir holisme.

- Dette skal me vera best på. I alle fall gode, avsluttar han.

Rektors gullkjede NMBU er såvisst høgrelevante i møte med klimakrisa og naturkrisa me står ovanfor Utgåve 06 Årgang 74 23

TUNTREET i dag. Utdanningsinstitusjonen var også landets viktigaste i sine yngre dagar, då under namnet Norges Landbrukshøiskole (NLH). Eg spør kva Sjur synest om utsmykkinga av campus.

- Dette er Galtvort, eg er Humlesnurr, responderer han straks med eit smil, og uttrykker ei andakt over å halde til på eit så vakkert universitet.

I den æresfryktige stemninga tenkjer eg det ville høve seg at eg får sjå rektorkappa hans, med tilhøyrande gullkjede. Det får eg ikkje.

inn og legg entusiastisk ut om gullkjedet.

Før dette hadde kjedet nemleg vorte stjåle ved eit bilinnbrot, men den gongen dukka det opp att i Skien. Av frykt for å bli ramma av tjuvraddar førast det no ein særs restriktiv oppbevaring av den aktuelle skatten, hvispris-må-ikkje-nemnast.

Tuntreet ynskjer i alle høve den nytilsette rektoren lukke til i åra som kjem. Me gler oss til ferdig fusjon og definert bærekraft!

- Det er vel ikkje relevant for intervjuet, anmodar rektorsetet, men Øystein bykser

Kva har du på nattbordet?

- Det seier eg ikkje.

Pils eller bayer?

- Pils.

Kjem du til å pilse på bodegaen i år?

- Veit ikkje.

- Det er heilagt, seier han kort, og punkterer ideen.

- Eit liknande ordførarkjede vart ein gong stjåle på eit julebord, innvender plutseleg ein ivrig Øystein Johnsen, prorektor for forsking, frå naborommet.

FEM KJAPPE

Dette er Galtvort, eg er Humlesnurr!

Kva blir det neste namnet til NMBU? - Må eg svare kjapt på det? Kanskje BU Bærekraftsuniversitetet?

Kva er ditt forhold til selfies og Instagram?

- Selfies: nei. Insta får eg for tida hjelp til å byggje opp frå skrætsj. Hjelp med innhaldet altså.

24 Utgåve 06 Årgang 74

TUNTREET

Frå Tuntreet:

Velkomne nye studentar!

Anne Tove Græsdal Våge Journalist

Hanna Bruun Tørnby Fotograf

Etter ei veke med intens introduksjon til kva studentlivet er her på Ås, også kalla fadderuka, var det duka for den kjente og kjære immatrikuleringa. Folk frå heila verda kom for å bli akademiske borgarar på NMBU. Eg hugsar framleis immatrikuleringa mi som om det skulle vore i år. Å sjå på alle dei nye og spente studentane, som nå skal få oppleva Ås-ånda i tre til fem år, gjev ei lita tåre i augekroken kvart år. Ein kunne kjenne gleda, sjølv om vêret ikkje var det beste.

Prosesjonen vart spelt inn; nå byrja det.

Fyrst var det musikk, så kom talane. Den fyrste talen var frå rektor, den nye rektoren vel å merke. Etter han kom studentleiaren, og så den internasjonale talen. Det vart delt ut pris for beste foreleser og beste masteroppgåve, før dei nye borgarane fekk ta over. Det som vi alle hugsar best frå immatrikuleringa. Eit og eit fakultet gjekk opp på scena og helsa på rektor, dekan og prorektor for forsking.

Etter at alle hadde vore på scena og prosesjonen var spelt ut, var det klart for matservering og fagleg utstilling. Dei nye studentane, fadrane og andre besøkande venta spent på konsert. Årets konsert var med 18-åringen HALIE, som imponerte.

Immatrikuleringa er alltid eit høgdepunkt kvar haust, i år som kvart år, både for gamle og nye studentar. Frå ein akademisk borgar til ein ny vil eg berre seie velkommen!

Utgåve 06 Årgang 74 25

TUNTREET

Redaktørane hausten 2019 “Gravejournalistikk” 26 Utgåve 06 Årgang 74

TUNTREET

Utgåve 06 Årgang 74 27

TUNTREET

Foto: Hanna Bruun Tørnby

Foto: Ørjan Olsen Furnes 28 Utgåve 06 Årgang 74

Foto: Sunniva Buvarp Schmitz

TUNTREET

Intimkonserter blir fjernet fra semesterprogrammet Gunnar Haarr Journalist

Julie Westergaard Karlsen Journalist

Det er flere som savner intimkonsertene på semesterprogrammet. Tuntreet forteller deg hvorfor.

Gratis intimitet Intimkonsertene som arrangeres av korene ved NMBU er nå fjernet fra semesterprogrammet. Dette skyldes delvis at Samfunnstyret ønsker å ha et tydeligere skille mellom arrangementer arrangert av Samfunnet og arrangement arrangert på Samfunnet. Prissetting av arrangementene var en annen viktig faktor. Korene ønsket selv at intimkonsertene skulle være gratis for både medlemmer og ikke-medlemmer, mens Samfunnsstyret ønsket at gratis intimkonserter skulle være forbeholdt medlemmer av Samfunnet.

«Styret ønsker et mer oversiktlig semesterprogram som viser tydelig hva Samfunnet tilbyr av arrangementer. Når dette er sagt hjelper Samfunnet selvsagt til med markedsføring av arrangementene dersom korene ønsker dette», forteller

Samfunnets leder Oscar Mork.

Selv om intimkonsertene ikke lengre er på programmet, vil de likevel foregå som før – gratis i Café Klubben og i regi av korene selv. Korene tror ikke oppmøtet vil være noe nevneverdig mindre, da de har gode erfaringer med markedsføringen de bedriver på egenhånd.

Sangkoret Lærken skal ha Intimkons(tj) ert 30. september, Pikekoret IVAR skal ha intimkonsert 4. november, og Mannskoret Over Rævne håper å arrangere intimkonsert 18. november.

Prisdiskusjonen kort sammenfattet Det ble vedtatt på Samfunnets Generalforsamling for to år siden at Samfunnet skulle ha et tydeligere fordelsskille mellom medlemmer av

Samfunnet og ikke-medlemmer, også utenom festkvelder. Samfunnet ønsket derfor å ta betaling fra ikke-medlemmer for intimkonserter som var listet på programmet deres. Denne avgjørelsen gikk de siden bort fra.

Les mer om saken i artikkelen «I disse GF-tider,» i tredje utgave av Tuntreet fra forrige semester.

Diskusjonen er et av mange element som viser maktomfanget Generalforsamlingen har. Samtlige medlemmer som har formeninger om hvordan Samfunnet bør driftes kan møte på årets Generalforsamling 28. oktober, og bruke sin stemme- og talerett. Dersom en ønsker å diskutere enkeltsaker i detalj, oppfordres det å møte på Øl- og folkevalgt-bodega 23. oktober.

Utgåve 06 Årgang 74 29

TUNTREET Tord Kristian F. Andersen Fotograf

Ingen av olabilane går på hestekrefter, dog så går Irma på pusekattkrefter, eit fenomen kjent på engelsk som pussypower. Kjem i mange variantar.

Julie Westergaard Karlsen Journalist

Danningsreisa, også kjent som Tour de Kringla, har til formål å utvikle personlegdom ved å gi den reisande innsikt i og forståing av andre kulturar.

Opphavleg var slike reiser ein del av den europeiske overklassens utdanning.

Skikken skrivar seg tilbake til ca. 1660.

Foreiningane på danningsreise

– Tour de Kringla er nok ein gong ein braksuksess

I anledning «Ås kommune skal bli by», øver studentane seg på trafikkork.

Rasmus Svebestad BEnytter seg av teknikken «kroppsspråk», for å formidle kva veg rævnekara skal køyre. Kroppsspråk kan òg BEnyttas på Samfunnet. Lukke til Rasmus!

Her har objektet (ref. vogna, ikkje studina, Hankattar) på biletet enten høg fart, elles så har Tuntreets fotograf dårleg teknikk.

Hankatten multitasker, og kler av seg samtidig som han deltar i Tour de Kringla.

Med det var to av dagens tre gjeremål utført.

Tuntreet gratulerer.

BBB-wagon tar seg ein liten kvil.

Pikekoret IVAR har vært ute å køyre før, og veit det er viktig å rehydrera for å oppnå gode resultat.

ANNONSE

Velkommen til Ås kulturhus & Ås kinoteater!

Fullstendig program for kultur og kino, samt priser og billettsalg finner du på våre hjemmesider www.askulturhus.no.

KINO TORSDAG 12. SEPTEMBER 18.00 Amazing Grace (tillatt for alle) 20.00 Once Upon a Time… in Hollywood (15 år) SØNDAG 15. SEPTEMBER 14.30 Toy Story 4 (2D, norsk tale, 6 år) 17.00 Downton Abbey (6 år) 19.30 It: Chapter Two (15 år)

KULTUR

ONSDAG 18. SEPTEMBER 17.30 Downton Abbey (6 år) 20.00 Kunst på kino:Van Gogh & Japan (18 år) FREDAG 20. SEPTEMBER 18.00 Downton Abbey (6 år) 20.30 Ad Astra SØNDAG 22. SEPTEMBER 13.20 Toy Story 4 (2D, norsk tale, 6 år) 15.30 Toy Story (2D, original tale, norske tekster) 18.00 Månedens joker: «Barn» (9 år) – med besøk av regissør Dag Johan Haugerud

ONSDAG 25. SEPTEMBER 18.00 Amazing Grace (tillatt for alle) 20.00 Downton Abbey (6 år) TORSDAG 26. SEPTEMBER 18.00 Foredrag om Sylvester Stallone 18.10 Ås filmklubb viser: «First Blood» (1982) 20.05 Actionhelt-quiz 20.15 Rambo: Last Blood Det siste kapittelet i den legendariske Rambo-filmserien!

SØNDAG 29. SEPTEMBER 15.00 Kaptein Sabeltann og Den Magiske Diamant 17.00 Barn 20.10 Ad Astra

LØRDAG 14. SEPTEMBER 18.00 MAJORSTUEN + FOLLOFELER Med utgangspunkt i den norske folkemusikken serverer Majorstuen raffinert og elegant musikk, kombinert med humor og selvironi.

28. SEPTEMBER OG 7. DESEMBER 20.00 ÅPEN MIKROFON I ÅS Kom med det du kan av sang eller dikt, rap eller dans. Møt opp kl. 19.30 for å melde deg på, eller finn Åpen Mikrofon i Ås på Facebook. Gratis inngang!

Utgåve 06 Årgang 74

31

TUNTREET

TO BRUNE MED FREDRIK(STAD) FORSBERG ELLINGSEN Året 1993 gav så mangt til dagens studenter på Agrarmetropolen. Ikke bare ble verdensveven gjort offentlig tilgjengelig og OL’94 var rett rundt hjørnet: det var også året hvor Fredrik Forsberg Ellingsen kom til verden.

32 Utgåve 06 Årgang 74

TO BRUNE Caroline Lensjø-Alvin Journalist

Hanna Bruun Tørnby Fotograf

Fredrik har engasjert seg på Samfunnet og i studentlivet på Ås siden han kom til Ås. Han har siden blitt en kjent figur for mange av oss. I denne utgaven To Brune får vi bli bedre kjent med mannen bak engasjementet.

Fredrik før Ås Hvis du noen gang har hørt Fredrik snakke eller møtt han på 17. mai er det ikke vanskelig å gjette seg til hvor han er fra. Både dialekten og den vakre bunaden er gode pekepinner. Oppveksten i en liten grend utenfor Fredrikstad bød på mye moro og trygghet. «Jeg har alltid satt stor pris på å komme fra en liten plass, i tillegg til den nærheten jeg hadde til familien min», forteller han. En barndom preget av tette familierelasjoner, lange somre på Hvaler, sol og natur har bidratt til at Fredriks kjærlighet for natur og trygge, nære relasjoner er stor. Ås var i utgangspunktet ikke destinasjonen for Fredrik, som var innom både Norges Idrettshøgskole og Universitetet i Oslo før han fant veien til Agraren. Han tenkte at han måtte utnytte mer av matte- og fysikkbakgrunnen sin, og valget falt på sivilingeniør. Retningen ble industriell økonomi, en utdanning med mye bredde og mange elementer i selve utdanningen. I ettertid har han fått bekreftet at det var det rette valget for han. Fredrik hadde vært på Ås noen ganger før han begynte her i 2015, noe som bidro til at Ås ble førstevalget.

«Selv om det er nærme Fredrikstad, bare 35 minutter til dørstokken, så er det langt nok unna til at man kan man være selvstendig», påpeker Fredrik.

til å få til, og si «da gjør vi det». Å høre på andres ideer og ønsker kan komme mange til nytte. Når man jobber frivillig må man kjenne på mestring og noe som utvikler en selv til noe mer enn det man var da man begynte. «Når man finner de menneskene som er interessert i det, da er det gøy å drive et studentsamfunn!», sier Fredrik.

Studentliv for alle penga Under oppholdet i Oslo var Fredrik engasjert som tillitsvalgt i klassen og i linjeforeningen som tilhørte studiet hans.

«På NMBU så blir man mye mer knytta sammen på tvers av studieretninger på en helt unik måte som ikke finnes andre steder». Fredrik har vært innom det meste av verv og stillinger på Ås: stedsforening, Nordisk Landskamp, Samfunnsstyret, OKD (overkonsernsdirektør), Mannskoret Over Rævne, festansvarlig, styreleder i SiÅs, fakultetsstyret, you name it. En veldig god kombo for en person som stimuleres av å gjøre veldig mye. Der skole ikke alltid er nok, fyller han på med andre ting. «Jeg tror jeg har et ekstremt tilfelle av FOMO, fear of missing out. Jeg tror jeg lider av usosial angst». Han har alltid vært utrolig engasjert og har aldri klart å styre unna roller hvor man kan skape litt merverdi for folk rundt seg og generelt bare ha det moro.

Fredrik søkte Mannskoret Over Rævne to ganger før han faktisk møtte opp på sangopptak. Den tredje gangen, rett etter at han hadde blitt med i Samfunnsstyret og egentlig ikke hadde tid til enda en ting var den rette tiden å bli med. Han kom med og

var på opptak i Holmenkollen under SkiVM, noe som endte med et sykehusbesøk og intravenøs for en revet muskel i skulderen.

Men Fredrik ser tilbake på opptaket som en erfaring og er veldig glad for at han ble med.

Det som står igjen Selv om det høres ut som om Fredrik har vært med på det meste er det spesielt en ting han gjerne vil få til i løpet av sitt siste år på Ås. «Jeg har ikke klart å fullføre 3000 meter øl», sier han ganske flau. Han trives best i speakerrollen og har prøvd å kombinere både sport og ledelse. Et år var han utegående reporter og sprang i felt. Fredrik havnet i turistklassen på femte runde, noe han synes er ekstra flaut ettersom han har drevet med både løping og friidrett. «Jeg har fortsatt til gode å bli verdensmester i kombinert løp og drikk», ler han.

Mitt Ås Det er vanskelig for Fredrik å skulle beskrive Ås. «Det er en verden man må oppleve for å både kunne kjenne og sette pris på», mener han. Men hvis han skal velge et ord for å beskrive Ås må det være «lidenskap».

Han tror at mange av de som studerer her kjenner på en slags lidenskap, ikke bare for å være student eller for Samfunnet eller for foreninger, men heller for det unike fellesskapet. Det er utrolig mye glede her, og å se det fellesskapet som er blant studentene er ganske unikt.

Samfunnsstyret Fredrik kan ikke peke på et favorittminne fra sin tid på Ås, men synes Ås som helhet er minneverdig. Han ble valgt inn som økonomisjef i Samfunnsstyret i 2017, og noe av det viktigste for han var opplevelsen av å få til ting sammen med de andre i Samfunnsstyret. Han forteller at det ga han utrolig mye selvtillit som han ikke kunne fått gjennom noe annet. Fredrik hadde det mye gøy med sine KSer. Det aller morsomste var å se hva de hadde lyst Utgåve 06 Årgang 74 33

TO BRUNE «På en annen side må vi være observante på at hvis man først føler seg utenfor som student her, at man ikke har noen å gå til eller ikke har noen venner, så kan det være utrolig ensomt», legger han til. Fredrik forteller at noe av det viktigste for han i jobben i SiÅs er den jobben de gjør for mental helse. Hvis vi ikke er bevisste på det så blir ingenting gjort heller. Under rebusløpet til RealTek, Fredriks favorittfest, har han også inkludert dette budskapet for de nye studentene. Det er utrolig viktig for han å bygge samhold innad i linjene. Alle skal med og alle skal inkluderes, alltid. «Hvis vi er sånn med hverandre i alle settinger så kan ikke Ås være dårlig», avslutter han. Han synes alle burde strebe etter å inkludere alle.

Veien videre Om et år kommer Ås til å måtte klare seg uten Fredrik. Etter masteren er ferdig vet han ikke hvor veien går videre, og akkurat hvor i landet er ikke det aller viktigste heller. Men en ting er sikkert, og det er at hvis det blir Østfold så skal det være i Fredrikstad. Han er en person som er glad i nye omveltninger i livet, og han gleder seg til overgangen fra studenttilværelsen til voksenlivet. Han har utrolig mange gode minner som han vil bevare, og til tross for at han snart er ferdig påpeker Fredrik at det er viktig for han å kunne ta vare de gode vennskapene han har dannet på Ås.

Jeg tror jeg kan snakke for mange av oss når jeg sier at vi gleder oss til å se hvor du ender opp, Fredrik.

34 Utgåve 06 Årgang 74

Faktaboks: Partytriks: Å sitere Aune Sand, et partytriks stjålet fra Lars Jørgen.

Aune Sand-sitat: Jeg vil være jomfru for deg min eneste, ligge på et hvitt laken og la deg rive meg ut av min mors armer, se deg inn i øynene til du smelter inni meg, legg deg på brystet mitt og gråt, og når du våkner skal du føde meg en sønn, av mitt blod.

Guilty pleasure-mat: pølse og pommes frites.

Mamma synes jeg er: snill og omgjengelig.

Favorittfag: INN300 Eksperter i team.

TO BRUNE

Attester Det var en gledens dag, 20. mars 2017.

Jeg ble valgt inn på GF som påtroppende økonomisjef, i tillegg til Fredriks etterdilter.

Jeg hadde selvsagt hørt om Fredrik fra Fredrikstad, men aldri møtt eller pratet med han, trodde jeg. Det tok oss ikke mange nach og samtaler om Østfold før vi innså at Fredriks første sommerjobb var for faren min. Så åpenbart var ikke vårt første møte på Samfunnet.

Som ung og uvitende på Samfunnet viste Fredrik meg all sin kunnskap… om alkohol, snus og folk. Jeg var lillesøsteren Fredrik aldri fikk (han har en lillesøster), og han var storebroren jeg aldri ville ha.

Kjære Fredrik La kaffelukten helliges La voksenlivet vårt komme La viljen din skje i SiÅs slik som på Samfunnet Gi oss i dag vår daglige kaffe, Og tilgi vår skyld i bodegaen, Slik også vi tilgir dine skyldnere i BEde. La oss nyte oppløpet på studietiden sammen i Pomonas flotteste kollektiv.

Hilsen Lillesøster

Første gangen jeg møtte Fredrik stilte vi mot hverandre på GF til økonomisjef for Samfunnet. Åpenbart vant han, og jeg bestemte meg der og da for å hate han. Det varte ikke så lenge, for en slik gladgutt fra Østfold må man jo bare bli glad i. Fredrik er en som alltid har tid til en kopp kaffe, han vil helst spise mat på familierestauranten Den Gyldne Måke eller pizza på Babylonas, og starter alltid dagene sine et kvarter for sent. Han elsker sosiale lag uavhengig av om det er julebord på Samfunnet, som speaker på 3000m øl, eller bare et slag boccia i Eplehagen.

Fredrik er en som synes og tar mye plass, men han er også en som alltid stiller opp for vennene sine; om det er en tur til legen, henting på togstasjonen, flytting eller bare henge sammen og se på TV. Fredrik, du er en man alltid kan snakke med, grine, le og bare være sammen med.

Håper det alltid vil fortsette å være sånn.

Glad i dæ hilsen Trønderpia PS. legger ved et bilde med meg i fokus, siden det stort sett alltid er du som er i sentrum Hilsen Kristine

Mitt første møte med Fredrik var Generalforsamlingen november 2016, og det første jeg hørte han si var «Hei, mitt navn er Fredrik fra Fredrikstad». En liten del av meg er overasket at jeg fortsatt husker det. Men når jeg tenker meg om etter flere års vennskap med Fredrik er det lite som overasker, spesielt når det gjelder humoren hans.

Fredrik har alltid en kommentar på lur, uavhengig av situasjonen og tema får han til å lire av seg en liten morsomhet. Når man har opplevd så mye som han, er det vel på sin plass at han har en liten kommentar på lur. Det er få som vet, men Fredrik begynte faktisk på sin Cand.Mag i Biologi tilbake i 1986 ved UiO og har derfor vært med på det meste før.

Fredrik har en unik evne å spre glede, dette kommer gjennom om det er på tomannshånd eller i plenum. Når Fredrik kombinerer denne evnen med et genuint ønske om å bedre studenttilværelsen og en drivkraft til å gjennomføre sine ønsker, så gir det gode resultater.

Med sitt brede engasjement som har bredt seg fra universitetspolitikken til samfunnet og over i samskipnadspolitikken har han fungert som et bindeledd mellom de store aktørene på Ås. Dette har gitt Fredrik en god innsikt i ulike saker og en evne til å se saker fra ulike sider. Han har mestret 10 kamp i sporten Ås.

Fredrik er en mann av mange ord, 250 er alt for lite for å beskrive han. Det må oppleves.

Hilsen Ole

Utgåve 06 Årgang 74 35

TUNTREET

Hankattene oppfordrer til dialog Hankattforeningen st. 1902 har opplevd en god del hets de siste ürene, og har et ønske om ü oppklare noen saker.

TUNTREET

Caroline Lensjø-Alvin Journalist og fotograf

Amnesty og andehuset I våres ble Andehuset malt i regnbuens farger av Amnesty Ås. Dette var i forbindelse med pride, til tross for at det var flere uker til pride. Andehuset ble malt over av Hankattene etter bare et par timer, og det ble full debatt på sosiale medier.

Amnesty mente at dette var et angrep mot homofile og deres rettigheter, og de fikk støtte fra mange andre i denne påstanden.

Hankattene prøvde å forsvare seg, men ble møtt med mye negativt. Hankattforeningen st. 1902 er en ren sosial forening, og de har som prinsipp å ikke uttale seg om politiske saker. «Vi er ikke en politisk forening, vi vil ha det gøy for å gi studentene et avbrekk fra studier», forklarer Adm. Dirk. Vetle Nergård. Amnesty Ås vil ikke kommentere saken.

Tradisjon Etter at Andehuset ble sprengt i 2006 ble det skrevet en traktat mellom Hankattene og NMBU ankommende «suverenitet over Andeøya og dets omgrensende havområder». Traktaten sier at «andre foreningers ferdsel tillates, men dette skal ikke føre til skade på Andeøyas bebyggelse eller vegetasjon». Det har vært en tradisjon at andre foreninger maler Andehuset i sine farger og det er et kjent resultat at det ikke går lang tid før Hankattene er på plass for å male det tilbake til sine farger. Alexander James Fjeld Ugland, Chef d’Hazard,

forteller at det er greit for Hankattene at huset blir malt av andre foreninger, men han vil understreke at det ikke har noe å si hvem som maler det. «Det har blitt en vanesak for oss at når det blir malt så må vi male det igjen. Vi ser ikke på hvem som har malt det, vi bare gjør det. Det blir også feil for oss at noen foreninger skal få ha det stående lenger enn andre». Både Alexander og Vetle vil gjerne oppfordre alle til å ikke gjøre hærverk eller flytte på Andehuset.

Det blir feil for oss at noen foreninger skal få ha malingen på Andeshuet stående lenger enn andre.

Ikke vær kjip I det siste har mer hærverk blitt gjort og mer blir stjålet fra Hankattene. «Det ødelegger ganske mye for oss når folk stjeler eller flytter på huset. Vi bruker ganske mye ressurser på å holde det i stand», forteller Vetle. Hankattene fikk støtte fra NMBU mot at de til enhver tid sørger for at Andedammen og Andeøya ser fin ut. Dette inkluderer at det ikke skal forsøples, trær skal ikke males på og at vegetasjonen blir tatt vare på. «Ofte kommer vi dit og det ligger søppel utover alt som vi må rydde opp. Det er synd, når man studerer ved et miljøvennlig universitet så er det rart at det er så mye forsøpling», påpeker Alexander.

Adm. Dirk. oppfordrer alle til å hjelpe til å holde området ryddig og fint, og til å ta

bedre vare på det.

Velkommen til Hankattloftet

Loftet er åpent for alle uansett hvordan man ser ut eller hvem man er.

På grunn av tyveri og hærverk på Hankattloftet har det kommet til et punkt hvor Hankatten til tider må låse dørene sine. «Vi har jo ikke lyst til det fordi vi vil at det skal være åpent så folk kan komme å ta en prat eller spille kort», sier Alexander.

De forteller at Hankattene har blitt et populært samtaleemne i fadderuka, blant annet. Begge opplevde selv å bli fortalt om Hankattene og hvor fæle de var.

«Konfronter meg hvis du lurer på noe, så kan vi heller prate om det enn at det skal spres masse rykter og fordommer. Loftet er åpent for alle uansett hvordan man ser ut eller hvem man er», oppfordrer Alexander.

De vil også understreke at hvis noen ønsker å male Andehuset for en viktig sak så kan de bare sende en e-post og spørre Adm. Dirk.

Utgåve 06 Årgang 74 37

STUDENTENES VALG Undersøkelsen ble kun delt på Tuntreets egne Facebookside, og vi fikk inn 274 svar.

Noe færre enn man vanligvis bruker på meningsmålinger av dette slaget, men fortsatt et representativt utvalg.

I år har det vært kommunestyre- og fylkestingsvalg i Norge, og i den anledning publiserte vi i Tuntreet en spørreundersøkelse for å se hvordan valget ville gått dersom det var opp til NMBUstudentene alene.

Alt i alt var det Miljøpartiet De Grønne som fikk best oppslutning med 23,1 % av stemmene. Sosialistisk Venstreparti var like bak med 19,6 % og Senterpartiet med 15,3 %.

Ole-Johan Næss Holm Journalist

SP: 5 mandat

Martin Reigstad Illustratør

MDG: 8 mandat

AP: 2 mandat KrF: 1 mandat

SV: 7 mandat

V: 4 mandat Rødt: 3 mandat

H: 2 mandat FrP: 1 mandat

33 Seter

38 Utgåve 06 Årgang 74

Skal ikke stemme (1)

Vet ikke (4)

Blank (6)

FrP (4)

Høyre (25)

Venstre (31)

KrF (6)

MDG (65)

SP (45)

AP (17)

SV (55)

Rødt (24)

Mandatfordelig MDG har flest mandater, tett fulgt av SV og SP. De største partiene fra Forrige Kommunevalg i Ås (AP, H og FrP), er nå tre av de fire partiene med lavest oppslutning.

Resultatene delt inn etter fakultet* MDG var Størst hos Fire fakulteter, men må dele topplassen hos BIOVIT med SP og på Handelshøyskolen med Venstre. SV trakk det lengste strået hos KBM og LANDSAM. BIOVIT

R

HH

SV

AP

SP MDG KrF

V

H

FrP

AP

Blank

SP MDG

V

H

FrP

KBM

R

LANDSAM

SV

AP

SP MDG

H

R

SV

SP MDG

V

H

MINA

R

REALTEK

SV

SP MDG

V

H

* Fra VET fikk Tuntreet bare tre svar og resultatene er dermed ikke visualisert. For ordens skyld stemte disse tre H, SV og SP.

R

SV

AP

SP MDG KrF

V

H

FrP

Blank Vet ikke

Skal ikke stemme

Utgåve 06 Årgang 74 39

Kvinner

TUNTREET

SV

AP

SP

MDG

KrF

V

H

FrP

Blank

R

SV

AP

SP

MDG

KrF

V

H

FrP

Blank

Vet ikke

Menn

R

*Det var en 60/40 fordeling mellom kjønnene.

40 Utgåve 06 Årgang 74

Skal ikke stemme

TUNTREET

Grønn festival, en lokal festival om lokal bærekraft Ørjan Olsen Furnes Journalist

Simen Walbækken Tangen Fotograf

For sjette år på rad ble Grønn Festival arrangert av MDG i Ås. Både lokal produksjon og lokalpolitikk stod i sentrum da Borggården atter en gang ble rigget for folkefest.

Åpner med demonstrasjon Festivalen fikk et kraftig avspark for alle dem som valgte å delta på Klimabrølet utenfor Stortinget, for så å bevege seg tilbake til Ås for å få med seg PechaKucha på Vitenparken. Her var det korte, visuelle og konsise presentasjoner fra blant annet Extinction Rebellion, Changemaker, og MDG-profiler med flere. Dette ble en fin innføring i hvordan vi kan personlig kan gjøre for å redde klima, klimapassivitet, kompakt byutvikling og mer.

Folkefest i sentrum Lørdagen var den store markedsdagen hvor lokale produsenter av blant annet klær og mat satte opp stand mellom Kultur- og Rådhusene i Ås, mens det ble lagt opp til politiske stands og senere debatt i sentrumsparken hvor alle partiene var representert. Det var også tilbud som danseworkshop for barn arrangert av DÅs, og Lego-bybygging på Kulturhuset, noe som slo godt an blant besøkende i alle aldre.

Fra yoga til sirkulærøkonomi Yoga- og pilates ble en frisk start på dagen for alle som benyttet seg av det populære formiddagsopplegget 1. Plan stelte i stand på søndagen. Deretter fikk hele festivalen en solid avrunding i bytte- og fiksefesten som foregikk på Kulturhuset. Her fikk

over 100 klesplagg et nytt hjem, mens over 50 plagg ble fikset. I tillegg ble hele 13 telefonskjermer byttet. Rethinking Economics, Redu og Trefokus supplerte på deltakernes innsikt i sirkulærøkonomi under sofasamtalen som ble holdt samtidig.

Inspirere til en grønnere livsstil “Grunntanken bak Grønn Festival i Ås er å skape en sosial møteplass for alle i Ås. Festivalen har som mål å inspirere til en grønnere livsstil, og vise hvilke bærekraftige muligheter og alternativer som finnes i lokalmiljøet.” Slik fremstiller festivalkoordinator og student ved NMBU, Ane Lillebuen Berge, motivasjonen bak å arrangere noe slikt i Ås. Hun har planlagt festivalen siden 1. april, og har stått på hele veien. “Jeg er veldig takknemlig for tilliten, og det har vært en veldig lærerik prosess.” sier Ane før hun legger til at det hele ikke hadde latt seg gjøre uten alle de flotte frivillige som bidro under selve festivalhelgen. Her retter hun spesielt takk til Ås Grønne Studenter.

Interessen fra deltakere både på PechaKucha og på markedsdagen var enorm, nesten 50 lokale aktører deltok på markedet, og tilbakemeldingen fra alle dem som deltok på festivalen var fantastisk gode. Ane avslutter med å si at “Alt i alt stod festivalen over alle forventninger.” Festivalen var et sosialt og lærerikt friskt pust i disse anstrengte lokalvalgtider, så nå er det bare å glede seg til suksessen gjentas i 2020.

Utgåve 06 Årgang 74

41

TUNTREET

“Fadder” for the whole University Guro Størdal Journalist Sigrid Trier Kjær Fotograf

“Fadderuka” is over, leaving many new students exhausted, but hopefully happy and some friendships richer. One of the most important people behind it all is Lish Earnest, the “faddergeneral”.

Long Preparations Although “fadderuka” is just a week, the planning started months ago. In February, Lish and “faddersjefene” had their first meeting, sketching out a plan. “I looked back at it recently, and we hadn’t kept to that schedule at all”, Lish laughs. But she says she never had to worry. “I had amazing “faddersjefer”, who did what they should, and made sure I did my job as well”, she says. They heard rumours about a binder with information about how to be a “faddergeneral”, but it hadn’t been seen in a few years, so a lot had to be figured out along the way. “We had to do a lot of reinventing the wheel and find out things like how to order 400 t-shirts, how to book rooms and so on”, she says. The work on a new binder has started, and Lish assumes she and her assistant will be working on it until the election of the new “faddergeneral” in November.

42 Utgåve 06 Årgang 74

Including International Students As a former International Officer, Lish had seen how many international students fell off during “fadderuka”. “I could see a lot of the new international students really struggling to get put into faculties or getting contacted, and that was really frustrating for me, because they were all really excited to join.” This year they tried a new system where the international students had to sign up themselves, and she felt it worked out well. “I think most signed up. I still got like five or six e-mails every day the first couple of days from people not having a “fadder” and so on, but that was both international and Norwegian students”.

Shifting the Focus and Developing “Fadderuka” Alcohol is a big part of “fadderuka”, but Lish wanted to try to shift the focus.

“People are still gonna be drinking, but the focus on an event should be something else, not the drinking”, she says. The theme

parties should have focus on the theme and on dressing up, and she wanted events like “rebusløpet” to not include activities that made people drink to get points. Instead “faddersjefene” and “fadderne” had to come up with new ideas, and she hopes it had some impact. “You can make all these rules, but there won’t be a real change until the cultural understanding or the mindset of what “fadderuka” is changes.”

Lish also wanted a bigger focus on the role as a “fadder” throughout the year. For the first time a “fadderseminar” was held in the spring. “Instead of it being something that the “fadderne” aren’t really thinking about so much until they come back from summer break, we wanted it to be like more focus on more ideological things before summer, like what kind of roles are you gonna play, and what kind of leaders are you gonna be for your group. So, it’s kinda sitting in their head during summer break”, she tells about the idea behind the seminar. She also

TUNTREET

hopes and expects “faddere” to continue their good work throughout the autumn.

During the mental health week in October associations like SiT and Arbeidsutvalget are hosting events like a movie night and workshops, among other things, and Lish sees this as a good opportunity for “faddere” to have a check in with “fadderbarna” and see how they are doing.

Being “Faddergeneral” Lish says that overall it was a really great experience. “Of course, there were moments during “fadderuka” I regretted being “faddergeneral”. Like during the seminar in the registration weekend where almost everything that could go wrong did go wrong, but other than that I didn’t really have any bad, unexpected experiences during “fadderuka””. She loved to be a part of planning a week of just social activities and parties to welcome new students. She says that to have a good first week here in Ås made all the difference for her in the beginning, and she wanted the same for others.

say hello when they meet, without her knowing who they are. She only finds it funny and enjoy that “fadderuka” have had an impact on so many. Her best experience during the week was to see how “fadderne” have volunteered, even coming back to Ås early from their summer break. “It’s something I already love about Ås. People are giving so much time and energy into volunteering, without getting money or study credits for it. They want to contribute, just because they care”.

An Important Shout Out! Being “faddergeneral” alone can be though, and Lish officially appointed a secretary, Lise Benette N. Hovd. “It has been common and accepted for “faddergeneralen” to have someone helping out, but this year it was more official. I honestly don’t know how I would have done this without her. She deserves a big shout out!” Lish finishes.

Part of Something Bigger An unexpected consequence of being “faddergeneral” is that a lot of people now Utgåve 06 Årgang 74 43

TUNTREET

Bak kulissene:

Børge om journalistrollen

Emilie Netskar Journalist og fotograf

Noen gang lurt på hvordan det er å lage studentavis? Her får du et lite innblikk i hvordan det er å være journalist i Tuntreet.

Jeg går inn i stuen. Der sitter Børge i sofaen, klar som et egg, ventende på å sette i gang.

Normalt sett pleier han å være på denne siden av notatblokka. Nå er det vendt på hodet, for i dag er han intervjuobjektet.

Selv har jeg aldri gjennomført et intervju før. Så med Tuntreets egen intervjuekspert foran meg, må jeg innrømme at prestasjonsangsten treffer inn.

Han starter med å fortelle om hva han gjør som journalist. «Det er å gå på Samfunnet og drikke øl». Det hører med på intimkonserter og intervju med artister.

Børge legger til at det lønner seg å være tålmodig og konsentrert. Det er ikke lett å skrive ned alt som blir sagt. Det kan jeg bekrefte som fersking på området.

Videre svarer Børge på hvordan han går fram i prosessen for å skrive en sak. «Først og fremst, gjør ordentlig research! Skriv ned masse spørsmål på forhånd, så er det lettere å velge hva som passer til situasjonen. Når man er på plass til intervju er det viktig å legge merke til detaljer, siden folk gjør

Børge i intervju med TØFL.

rare ting. Når jeg skriver er jeg kynisk som faen». I etterkant plukker han ut det som passer seg å ta med, renskriver og får tilbakemelding fra korrektur.

Er kynisk som faen Når det kommer til leserne prøver han alltid å tilpasse seg deres preferanser. Det er ikke alltid det man selv syns er gøy treffer like bra hos mottakeren. Før teksten sendes inn pleier han å få andre i kollektivet til å lese over, for å være sikker på dette.

Han får spørsmålet om hvorfor han skriver for Tuntreet. «Først kommer et uærlig svar og så et ærlig. Én – Det er kjempegøy.

To – Billigere øl og inngang. En liten bemerkning, det er faktisk gøy å skrive.»

44 Utgåve 06 Årgang 74

«Målet er alltid å skrive interessant. Tuntreet er noe du leser som er avbrekk fra studier. Da er det bra med en kombinasjon av seriøsitet og humor. Dette er studentenes avis», sier Børge og minner om at tilbakemeldinger om innholdet i avisen tas godt imot.

Til slutt spør jeg om hva som er mest utfordrende med å være journalist i Tuntreet.

«Anne Tove (red.amn. journalistredaktør) er kjempeslem», sier han og ler. Når man trer inn på Samfunnet i en annen rolle blir de vanlige mønstrene brutt opp og man må ut av komfortsonen. I tillegg er det så mye man vil si og skrive som absolutt ikke er innafor. «I alt så er det gøy og en unik måte å møte nye mennesker på», avslutter han.

Anne Tove er kjempeslem

TUNTREET

KAFFI? KAFFI. Oda Braar Wæge Illustratør

Emilie Netskar Journalist

Kaffe, en gave sendt fra Gud. Velkommen inn i paradiset av smaker, bryggemetoder og kunnskap om vårt sorte gull.

Bryggemetode: FILTERKAFFE Det eksisterer mange metoder for å brygge en kopp med smakfull kaffe. Én av dem er filterbrygg. Her kommer en oppskrift og noen tips og triks til et godt brygg som går til frokosten eller til kaffegjestene dine. Den fungerer både om du har en kaffetrakter eller om du gjør det hele manuelt med hellekanne Hario V60 e.l. Uansett, her kommer en god fremgangsmåte hvor du har kontroll på resultatet.

1. Når du skal sette i gang, start med å skylle papirfilteret, det er for å hindre papirsmak på brygget.

2. Mål opp kaffe. Bruk 60-65 gram kaffe per liter vann. Kjøper du ferdig malt på butikken, er «filtermalt» posen du skal strekke deg etter. Kverner du selv, skal kaffepartiklene være medium store, altså omtrent på størrelse med sand.

3. Sett på trakteren eller hell over 90-96o varmt vann. Fin rennetid er 2,5-3 minutter om du brygger for hånd.

4. Hell over i kopp eller krus, og vipps så er filterkaffen klar for å nytes.

Hva er kaffe?

For mange er det sorte gullet selve grunnmuren i hverdagen. Dagen starter med en nydelig kopp med fersk, varm kaffe. Finnes det noe bedre enn det? Om du enda ikke har smakt på kaffe, skam deg og sett i gang. Du har mye å ta igjen. Et personlig råd til deg: «Kaffeavhengigheten kan aldri komme tidlig nok» - Anne Tove (red. anm. journalistredaktør og selverklært kaffeentusiast).

Norge ligger i verdenstoppen av de som drikker mest kaffe, og vi bør vite hva det er og prosessen bak. Klar for hurtigkurs? Etiopia er kaffens hjemland.

Brasil er landet som produserer mest kaffe i hele verden, og landet Norge

1

Grydeland, «Verdens kaffeproduksjon», kaffe.no

En enkel måte å trakte kaffe, både for deg som starter med blanke ark og for deg som er en erfaren kaffedrikker.

Lykke til og kos deg med nydelig kaffe!

importerer mest kaffe fra. Kaffebønna kommer fra kaffeplanten (coffea arabica og coffea robusta). Prosessen fra bær til ferdig brygg har mange ledd. Modne bær blir plukket, rensket og tørket på kaffeplantasjene. De tørkede kaffebønnene blir sendt videre til et brenneri, og deretter blir kaffen pakket, enten kvernet eller som hele bønner. Så er det klart for at kaffen kan brygges av deg og meg, her finnes det et hav av muligheter. Det er filterkaffe, espressodrikker, pulverkaffe, håndbrygg, presskannekaffe, karsk og mye mer! Kun fantasien setter grenser.

Kaffe samler mennesker. Kaffe setter smak. Kaffe er dop. Kaffe er din beste venn. Kaffe sa du? Ja, svaret er kaffe.

Utgåve 06 Årgang 74 45

SPILLSIDENE av Andreas Bjørne Jacobsen

QUIZ

av quizmaster Andreas Bjørne Jacobsen

1. Hvor ligger Stillhetens hav?

2. Hva betyr begrepet “piano”?

3. Hva het landet Eswatini tidligere?

4. Omtrent hvor stor omkrets har Jorda?

5. Når startet byggingen av Tårnbygningen?

6. Hvem regisserte Ringenes Herre-trilogien?

7. Når ble norsk TV for første gang sendt i farger?

8. Hva er maleriet “La Gioconda” bedre kjent som?

9. Hva ble kontorfløyen på Samfunnet opprinnelig brukt til?

10. Fra 1. januar 2020, vil Norge ha 356, 392 eller 422 kommuner?

VINN EN MILLION*

MINIKRYSS

Bilmerke

Latin “åtte”

Gjøre i stand seng

Engelsk “av”

Hovedstad

Fotobok

Dog

Filmsjanger

Internettfenomen

Vitenskap om stoffer

Valuta

Terrassetak

Lærhatter Kles av

Redskap Innsjø i Nederland

Kald mat Engelsk “imperium”

Allerede sett

Guttenavn Hallo Elektrisitet

Spør

Ferdigheter

Nynorsk “jeg”

Tema Tusendel

Utrop

To

Glassbeholderen

Guttenavn

Fiktiv antagonist

Farvel

Revansj Solring Bygning på Pentagon

Fotballag

Sirkel

By i Sverige

Gjeterstrikke

Doven

Toppnivådomene

Guttenavn

Delstat i USA

Desigram Alternativ til “lol”

Allerede sett

Bilfritt... Åttende bokstav

Send inn løsningen til spillsidett@gmail.com innen 27. september og vær med i trekningen av et flakslodd. Tuntreet gratulerer Marte Bergene som ble vinner 06 Årgang 04 avUtgåve forrige utgaves kryssord.74 *Kryssordets premie er et flakslodd med vinnersjangser opp til en million.

FINN TI FEIL Fasit på side 50.

SUDOKU 9

6

5

7

1

4 8

3

2

9 9

5 1

8

5

2

4

9 4

3 7

2 1

6

9

5 8

6

6

9

1 2

6

9

8

4 8

7

5 2

6

9

5

8

4

9

8

2

7

9

1 5

6

4 1

ORIGINAL

4

5

7 2

6

21

15

14

12

11

7

16

13

32

5

18

15

5

13

9

8 6 3

7

1 4

1

7

8

3 6

4

13

9

8

13

4

12

9 8

8

6 7

9

6

2 4

9

8

3 7 9

13

3

1 2

5 16

9

9

9

KILLER SUDOKU

2

4

11

21

18

7

14

13

17

3 Killer Sudoku følger de samme reglene som vanlig sudoku, men i tillegg må summen av rutene i de stiplede feltene samsvare med det lille tallet hvert felt. Det kan ikke være flere av samme tall innenfor hvert av de stiplede feltene.

1

8 2

1

8 6

9

8

9

3

5 3

5

8

2 9 3

9

6 4

4 7

8

2 01 Årgang 8 74 5 Utgåve 47

TUNTREET

Foreningsprat Det Lactologiske Pselskab

DERES REF: Miljøfyrtårn VÅR REF: Gemen forsøpling FADERLOFTET, DEN 02.09 I DET 117.K.Å.

Et nytt semester er kommet og Administrerende Direktør er glad for å se så mange Gemene strømme forbi Kulturens Høyborg. Det han ikke syntes så mye om er Gemene fordommer mot Chef d Hazard sine Aspiranter. De har aldri gjort noen noe galt, Undertegnede foreslår at man går bort til en Hankatt eller en Aspirant og snakker med de før man dømmer. Noe han trodde var generell oppførsel.

MKH ____________________ Chef d`Hazard Alexander James Münster Fjeld Ugland

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Høsten gement Aar 1960 blev Foreningen Hunkatten gjendstiftet af ti sterke samt initiativrike Kvinder paa datidens mandsdominerte Agrarmetropol. Det er De ti uredde Studinene vi kan takke for Stiftelsen af det der i Dag er Norges eldste kvindelige Studentforening. 14x4+3 Aar senere bærer enhver Katt en Sekk samt rød Lue med den største Stolthed. Som en Qlturell Motpol skal Foreningen Hunkatten bestaa i evig Tid. Skaal for Foreningen Hunkatten!

Høsten 14x4+3 er godt i Gang samt vakre Qlturelle Farger pryder igjen Agrarmetropolen.

Høst paa Agraren byr paa saa mangt, og nok et Semester er fylt med Qlturelle Begivenheder.

Foreningen Hunkatten skal som alltid spre Glans samt Glæde blant den gemene Hop.

Qubjellene ringher in ett nytt semester paa Agrarmetropolen. De psande lactologer har emigrert tilbake efter en Melquerick og mastitt-phri pseterpsesong. Bodegaen vil psnart phÿlles av di kvite labphrakker paa ny.

Det er naa fem maaner psiden igjenpstiphtelsen paa Grunnlovsdagen ii det nitiende lactologiske aar. Lydia haver ii psitt pstorsin givet H.L.H Melquesedieck tillatelse til at utvide flokken. Di af den gemene hob psom phöler Lydias kall bes vedlegge psin maskinpskrevne interesse ii postboks 1234.

Candidatens meierifaglige pherdigheter vil tillagt liten vekt.

Skaal phor Lydia H.L.H Melquesedieck Ostereng

Skaal for at alltid vise sig fra sin beste Side!

Styret vil ønske samtlige nye Studiner og Studenter velkommen til Agrarmetropolen, samt haaber at disse gemene Eksamenene gikk bra til tross for en noget fuktig Augustblokk.

Studietiden er til for at nydes, saa glem ei at Muligheden for at konte alltid vil være der Lykke til med den nye Tilværelsen som Studiner samt Studenter!

Skaal for at gjøre det beste ud af Tiden paa Agrarmetropolen!

Qlturell Hilsen FFD Hanne, Skriver Tiril samt $paregris Marie 48 Utgåve 06 Årgang 74

Vi håper alle har hatt en kjempefin sommer, Og er klare for alt som kommer.

Du har kanskje hørt om vår collegefest som hele natten varte?

For her var det ingen midler som ble sparte!

For vi er en god mester, På å holde morsomme fester.

Ja, infovorset var av det slaget, Og på gjestene våre kan vi ikke klage!

Nye frøkner er nå tatt opp i våre rekker, Revy står for tur, Kanskje buksesmekken din sprekker?

Forfatterfrøken

TUNTREET

Sommeren er omsider over, og høstsemesteret venter. Gents Academy åpner Augustblokken og høstparallellen med et brak! Siden vi startet opp igjen har foreningen avholdt storslåtte vors med både Unity og FF! Vi setter pris på at vi stadig utvikler et nærere forhold til disse foreningene, og ser frem til flere hyggelige kvelder i nær fremtid!

Et annet viktig moment ved høsten er å markere hele 7 nye Minimenn på opptak for foreningen. Det skal bli bra å fornye rekkene, ettersom flere av Gents Academys medlemmer uteksamineres til våren.

På tross av at dette er et høstsemester uten UKA, ser vi frem til en innholdsrik periode, med mange sosiale aktiviteter, nye studenter og en solid del skolearbeid frem mot eksamen. Vi håper å se samtlige av Tuntreets lesere ute på Bodegaen, og ønsker alle som måtte ha blokkeksamen lykke til!

Velkommen tilbake til Agrarmetropolen kjære medstudenter, budeier og budører.

Vi håper setra har vært fin i sommer og at dere har fått ladet opp motivasjonen til et nytt semester.

Vi går nå en ny høst i møte, og naturen bugner av godsaker som aldri før. Dette er årstiden for å høste det flotte naturen har å by på, og vi budeier vet å nytte og nyte naturen. Høsten frem mot jul vil i foreninga by på flere, tradisjonsrike aktiviteter som garnfarging, brygging, strikking og baking. Vi gleder oss til å hilse på både nye og gamle budeier. Vi ser frem mot en innholdsrik høst!

Hilsen Budeieforeninga - å nytte og nyte ressurser!

En Alf-lig hilsen til dere alle, gamle som nye studenter.

For en litt sliten masterstudent setter det seg et lite smil i munnviken når blikket streifer over Agrarmetropolen i disse tider.

Ettersom det meste er opplevd både fire og fem ganger for undertegnede, er det i dag litt deilig å kunne lene seg tilbake og heller skue over all gleden som befinner seg i det som noen kaller Norges beste studentby, heller enn å være midt i det hele selv.

Det er en del å ta inn over seg, det der med studentforeninger, UKA, Samfunnet og alt annet som er gøy, samtidig som en selvfølgelig skal være en flittig student som aldri forsover seg.

Men det ligger noe i det der, det at det skal være mye å ta inn over seg. De neste årene kommer til å inneholde både sorger og fortvilelser, men de kommer også til å inneholde latter og glede. Det er en fin tanke, det at erfaringene og latterkulene som kommer til å skje de kommende årene vil gjøre opp for de årene en taper av et kanskje litt for stort alkoholkonsum.

Vi i Collegium Alf angrer svært lite på det vi har bedrevet med de siste årene.

Hei alle!

Hvorfor trenger studentlivet i Ås en feministisk forening?

1. Vi bidrar til at det finnes foreninger der alle er velkomne! Uavhengig av kjønn, legning, utseende, funksjonshemming osv.

2. Vi er et alternativ til foreningene med trange stereotypiske kjønnsroller.

3. Vi jobber for holdningsendringer!

(Bl.a. for å forebygge uønsket seksuell oppmerksomhet på beduggede kvelder (les; på Hankattloftet)).

4. For at det skal finnes et sted man kan ta opp og diskutere temaer som ofte er for betente til å tas opp i andre sammenhenger (les; victim blaming, rape culture, seksualisering og objektivisering).

5. Fordi uttrykk som «mann deg opp» og «å ha baller til å gjøre noe» fortsatt brukes.

Som om ikke kvinner er like tøffe som menn?!

6. For å vise solidaritet med kvinner som undertrykkes i andre land.

Vi har åpne møter annenhver uke, sjekk ut Ås Feministiske Studenter på facebook for mer informasjon om tid og sted. Vel møtt!

Som et lyn fra klarblå himmel har semesterstarten truffet mange studenter.

Her på Ås er det derimot noe annet som også har startet: en helt ny forening med navn Ås impro. Denne foreningen kommer ikke fra like klarblå himmel som lynet; det har faktisk vært diskutert og planlagt av alle batcher med ukeskuespillere som jeg har vært i kontakt med. Alt som har manglet har vært tid og viljestyrken til å sette hjulene i gang.

Men nå er Ås impro her med nylig smurte sylindre og målet er å holde en impro-workshop hver uke og etter hvert få til litt mer komplekse saker. Vi møtes 18:00 på onsdager og holder foreløpig til på møterommet på Samfunnet. Det er bare å komme innom! Du trenger ingen forkunnskaper, du trenger ikke å være morsom, du trenger kun å møte opp.

Glem gamle fulgte filosofier som «Nei, as, det æ’kke meg, as». Gi deg selv en ny utfordring i studenttilværelsen. Sleng litt gjødsel på livstreet ditt. Si «Ja, og…» til livet!

-Erik Tylleskär, Leder i Ås impro Utgåve 06 Årgang 74 49

TUNTREET

Amazonas brenner for våre ganer tt Brasil har en president som setter profitt over alt annet. Dette går på bekostning av de som ikke kan forsvare seg selv; dyr og planter og urfolk som kaller regnskogen sitt hjem. De avskogede områdene brukes til kjøttproduksjon.

Norge alene importerer en halv million regnskogssoya årlig. Oppdrettsfisk fores på regnskogssoya. Kylling og svn fores på regnskogssoya. Til og med drøvtyggere fores på regnskogssoya som supplement. Gress gir ikke like stor mengde kjøtt, skjønner du.

rundt oss. Om mennesket utdør er meg likegyldig, men la oss ikke dra resten av artene med oss i graven.

Spis kun gressforet kjøtt. Spis plantebasert. La oss gå foran som et eksempel for verden, og vise at vi ikke setter vår egen egoisme først.

Martine Hana Løken

I Norge importerer vi kun bærekraftig soya. Det er hva vi kaller wsoya fra regnskogsområder som ikke ble avskoget nylig. Vi med høy kjøpekraft krever de områdene hvor skogen ikke naturlig vil gro tilbake, og klapper oss selv på ryggen mens mindre velstående land finansierer videre avskoging av jordas rikeste økosystem. Så lenge det finnes en kjøper tjener Brasil sine penger. I stedet for å kutte handelen med Brasil, gir vi dette ansvaret videre til andre, og applauderer oss selv over vår miljøvennlighet.

Dette er ikke en veganers ønske om å eliminere kjøttkonsum. Det er kun en naturelskers ønske om å ikke ødelegge de naturlige verdiene som eksisterer

21

4

1. På månen 2. Spille svakt 3. Swaziland (endret i 2018) 4. 40.000 km 5. 1920 (åpnet 1924/1925) 6. Peter Jackson 7. 1971 (Kong Olavs nyttårstale) 8. Mona Lisa 9. Gymsal (bygget om i 1980-81) 10. 356. (392 i 1837, 422 i 2018)

50 Utgåve 06 Årgang 74

7

1 13

8

11

2 9

8

5

15

1 8

5

5 9

7 3 6

13

4

3

15

2

6

4

16

9 2

7 32

8

18

8 4

13

6 8

3

7

4

21

6

9

1

3

2

5

9

9

5

14

8

1

5

6

3

4 2 5

1

9

3

5

7

18

9

8

2 4 6

6

12

2

7

8 12

5

7

11

1

16

1 9

7 9

7 3

5 13

9

4

1

6

3

13

9 2

13

4 14

8

5

6

3

8

2

4

1

7

17

Pres eprat

TUNTREET TUNTREET

Å mestre studentlivet Jeg husker det første året som student. Jeg bodde på hybel i Oslo. Et sted ved Valkyrie plass. Et rom i tredje etasje. Jeg følte meg ikke vel. Ikke uvelkommen, men heller ikke helt ønsket hos mine hybelverter. Det var spennende å bo i Oslo. Men jeg likte ikke støyen og trafikken. Jeg gikk på Menighetsfakultetet, også kalt englefabrikken. Trivdes ikke spesielt godt der. For mange mennesker. For mange som mente for mye om det meste hele tiden. Hvem var jeg en ennå umoden mann som var begynt å smake på livet og teologien. Hva var min plass? Hvilken vei skulle jeg gå? Hva ønsket jeg meg? Ville jeg klare det jeg ennå ikke visste om jeg ville?

Så var det for meg dette med damer. Hvordan skulle jeg gripe det an. Hvem ville jeg ha og hvem kunne jeg få. Hvilke grep måtte til? Vi var en liten gruppe venner som kjente hverandre fra før.

Vi holdt sammen i begynnelsen og støttet hverandre. For meg var dette redningen. Noen gode kamerater i samme livssituasjon var for meg en trygg havn. Det kan umulig være lettere i dag enn før å være student. Hvordan mestre studentlivet. «Det søte studentliv» er det kalt av noen. Ja det er på mange måter flott å være «sin egen lykkes smed». Bestemme over seg selv. Gå i den retningen man ønsker. Sove når en vil. Stå opp når en har lyst. Være sammen med de en treffer på sin veg. Sette seg inn i nye fag. Orientere seg innenfor fremmede fagfelt. Få ny kunnskap. Beherske nye fagområder. Lære seg det en før trodde var uoppnåelig. Bli voksen og søke stillinger. Få seg en spennende jobb. Men samtidig er det krevende. Så mange nye arenaer å beherske. Så mange eksamener å bestå. Så mange beslutninger som skal tas. Kanskje skulle vi snakke mer om at studentlivet har sin klare og krevende utfordringer. Det er ikke bare enkelt. Det kan svært slitsomt! Det koster og har sin pris. Ingen kan få til alt. Vi kan ikke få alt det vi ønsker oss. Det er ikke bestandig slik amerikanerne sier: Where there is a will, there is a way. Livet har sine begrensinger. Jeg har mine forutsetninger som gir livet mitt en egen retning.

Det er ikke alltid jeg forstår mitt eget beste. Det er ikke bestandig det jeg vil som er best for meg. Sting har en sang med en strofe som treffer meg hver gang jeg hører den. Det er rart fordi det burde være en selvfølge. Men jeg må gang etter gang ta denne erkjennelsen til meg. Jeg tror det er slik for flere enn meg. Det selvfølgelige er ofte vanskelig å erkjenne: Be yourself no matter what they say. Så hva betyr dette? Det betyr at studentlivet er en kamp for å finne sin egen plass som er egnet for nettopp meg. I møte med samfunnet.

I møte med et annet menneske. I møte med arbeidslivet. Dette går for noen greit. De fleste av oss må streve litt for å få det plass.

Og kommer det på plass, så kan det også hende at det kommer nye kamper vi må å kjempe. I dag er trenden slik at mange jakter på «det perfekte jeg.» Et ord for dette er narsissisme. Vi lever i en kultur hvor selvopptatthet kanskje er den mest utbredte folkesykdom. Vi er alle preget av det. Vi tar selfier i et ett sett. Vi skal skinne og være vellykket. Vi skal være positive og optimistiske.

Selvutvikling og selvhjelp. Nåde meg hvis jeg ikke lever opp til mitt potensiale! Vi skal nå våre mål, både utvendig og innvendig. Er det blitt et tabu å være helt alminnelig? Dette var overskriften i et blad.

Et temanummer om Ung psykisk helse. «I jakten på å realisere seg selv, har det blitt et tabu å være helt alminnelig» Dette sier en lektor ved Høgskolen i Sørøst -Norge. Han mener at ungdommen kan ta skade av de høye kravene til selvrealisering og perfeksjonisme. De altfor høye krav til seg selv gjør at mange føler seg mislykket. Dette får konsekvenser. Generasjon perfekt sliter mer enn tidligere. De sliter med indre stress, fordi kravene de har til seg selv er så høye.

Det er faktisk helt greit å være alminnelig. Det er flest av oss, av oss alminnelige!

Hva er det å være alminnelig? Psykiater og forfatter Marianne Mjåland sier det slik: For meg er ikke lykke noe mål i seg selv. Fravær av smerte og lidelse gjør livet stillestående og friksjonsløst, ja tomt! De korte lykkeglimtene som måtte komme seilende skal man nyte, i sin flyktige uforutsigbarhet. Men å jage etter dem, så å si klamre seg fast til dem, det er fåfengt. Bare ved å favne livets eksistensielle smerte, kan vi finne mening. Kun ved å verne om det u perfekte, utvikler vi oss som mennesker (empati). Kort sagt: Det er OK og ikke ha det OK. Det er ikke sykt eller unormalt eller farlig å ha dårlige dager.

Det er umenneskelig å alltid føle seg på topp. Bare den lever som også noen ganger sliter. Det kalles å være et menneske. Ingen er perfekte. Ingen klarer alt alene. Vi trenger hverandre i møte med livet og alle utfordringene. Jeg er ikke sterkest alene. Den gamle boken formulerer det slik: Vær våkne, stå fast i troen, vær modige og sterke! La alt dere gjør, skje i kjærlighet. 1. Korinter brev 16.13-14.

Sigurd A. Bakke er studentpresten ved NMBU. Kontoret til Sigurd finnes i kjelleren til venstre i Urbygningen.

Studentpresten er tilgjengelig om du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Tilgjengelig onsdager kl 11.00-15.00, men også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler kan gjøres til sigurd.bakke@ as.kommune.no

Utgåve 06 Årgang 74

51

TUNTREET

Har du hørt at...

#tuntreet

RIP eksamensfest Når du tar deg en kald pils en mandags kveld, men noen andre heller vil at alle skal ut i kulda habibi gi meg space men gi meg intimitet, am i right ladies matelsker Bohemen har bytta ut nachpølsene med oksetestikler? vi har marsluker NÅR skal gud gi oss myggslukeren vi har...

MAURsluker ikkje marsluker Jaaaa Sommarferie <3 Aspasp 4 ever Jeg savna å være aspasp, så derfor dyppa jeg fanen i Andedammen :) habibi igjen omg. 17. habibi mai er verste dagen å vere vekke fra moderlandet #NO #sakn J <3 En som ikke følger bunadsbølgen Orker ikke høre på alle som klager over at det er varmt i bunad, dere har faen meg brukt flere titalls tusen kr på den Free love Boikotte Hankattenes emigrering i år?

Har hankattene fått mensen?

Haha, det ble bra temperatur på instaposten til hardusettat Takk Kryssord Irritert Herregud hankattene eier Andehuset. Bare fordi dere ba om ei uke, betyr det ikke at dere har rett på noe som helst. Sett opp egne hus, eller dekorer bokstavelig talt hvilket som helst annet område. Teknisk sett driver dere hærverk og er sure fordi eier rydder opp igjen. Fokuser på viktigere ting. Eks. Antirasistisk markering.

UKEspøkelse UKA i Ås for 50. gang kommer til å bli eeeeeepisk!!!!!!!!!

Samfunnet UKA sliter med å skaffe KSer #utsatt TTchat «Har du hørt at» er Tuntreets internchat? livet suger så ENORMT balle for tida :((( skål da

25% på all mat og mineralvann!

15% rabatt på klipp mot kupong