TUNTREET
Organ for Studentsamfunnet i Ås
NR.
6
\
10
.
9
2020
Tuntreet Årgang 75
TO BRUNE: MARIT SERIANNA
FORBI FADDERUKA
OMVISNING I PARKEN Utgåve 06 Årgang 75
1
LEDER
Utgåve
Deadline
Utgiving
6 7 8 9 10
02.09 23.09 14.10 04.11 25.11
10.09 01.10 22.10 12.11 03.12
REDAKSJONEN ANSVARLEG REDAKTØR Herman Bjørnson Hagen JOURNALISTREDAKTØR Guro Størdal JOURNALISTAR Vegard Høgi Olsen Petter Nielsen Julie Westergaard Karlsen Jane Bergan Ingvild Sperstad Tilde Birgitte Dalberg FOTOANSVARLEG Nathalie Genevieve Bjørneby FOTOGRAFER Tord Kristian Fjellheim Andersen Simen Walbækken Tangen
Herman Bjørnson Hagen Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no
nærhet, motbakker og lærdom Tiden går, og vi har beveget oss inn i et nytt studieår. Det er ingen tvil om at dette, som forrige, blir et spesielt semester. Nye og gamle studenter må bygge og opprettholde sosiale forhold uten å faktisk kunne oppleve nærhet. Nå er det mange som jobber bak i kulissene uten å føle at de faktisk får mye igjen for det. Vi må være utrolig takknemlige for at noen legger ned utallige timer for at vi skal ha et godt, organisert tilbud. De jobber for å forbedre livskvaliteten vår, både i enkle og i vanskelige tider. Studietiden startet kanskje ikke slik mange hadde forestilt seg. Store ambisjoner om nye venner og en tåkete, men fantastisk fadderuke. Nå er august over, og de fleste av oss er tilbake i relativt normale rutiner. Jeg 2 Utgåve XX Årgang 75 leste en undersøkelse i dag, som har vist
at halvparten av studenter sliter med å følge undervisningen, og at nesten halvparten tidvis føler seg så nedfor at de har behov for å snakke med noen om det. Studietiden, som resten av livet, kan noen ganger føles som å gå i en bratt oppoverbakke. En må bare vite at sola raskt kan titte fram og toppen vil komme til syne. Studietiden er en lærerik tid. Ikke bare akademisk, det er også nå mange blir kjent med seg selv. Det er en viktig tid som vi må ta vare på. Til tross for denne spesielle situasjonen vil jeg gjerne – på vegne av oss gamle studenter – ønske alle nye velkommen! Jeg håper dere bruker studietiden til mye mer enn å bare studere. Avslutningsvis vil jeg sitere noe vi har kunnet se mange steder de siste månedene, «Alt blir bra».
KORREKTURANSVARLEG Kristin Gilboe KORREKTUR Hedda Mathilde Jørgensen Julie Andrea Glemminge Rebecca Biong Sunniva Steiro LAYOUTANSVARLEG Andrea Øverland Skagsoset LAYOUT Emilie Netskar Ida Oppen Maria Langhelle Linnea Laubo OVERSETTINGSANSVARLEG Kaja Mie Botnen OVERSETTING Nora Helgeland Astrid Kisen Kristian Bones Enger Aleksander Mæland Munkejord Eirin Aasland Tilde Skaatun DISTRIBUSJON Annlaug Pijfers Ingvild Munz ILLUSTRASJON Oda Braar Wæge Pauline Hovland JORDEPLE Anne Tove Græsdal Tornes Våge Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: Trykk: BK Grafisk, Sandefjord
800
Framside: Tord Kristian F. Andersen Midtside: Nathalie Genevieve Bjørneby
TUNTREET
innhold
8
12
32
36
4
digital generalforsamling våren 2020
12 to brune - marit serianna
24 Ås- knutene
6
den nye serveringsavtalen
16 uka 2020 - fra uklart
30 Forbi fadderuka
8
Smakebit fra ukerevyen
18 Digital hjemmeeksamen
32 Smittevern på samfunnet
20 Hva vi passerer i parken
36 TT-tabu: Rasisme
til ukuelig
10 5 på graskurs del 1
Utgåve 06 Årgang 75
3
TUNTREET
TIDENES FØRSTE DIGITALE GENERALFORSAMLING VED SAMFUNNET I ÅS Vegard Høgi Olsen Journalist
Under den krevende Covid-19 pandemien ble også Studentsamfunnets generalforsamling (GF) digitalisert, slik som mange andre forsamlinger og konferanser i Norge. Selv med noen morsomme tegneinnslag på Zoompresentasjonen gikk gjennomføringen av generalforsamlingen forholdsvis smertefritt. Benking? Grunnet digitaliseringen ble det ikke åpnet for «benking» av andre studenter underveis i generalforsamlingen. Benking dreier seg om at studenter foreslår andre medstudenter til ulike verv underveis i generalforsamlingen. Riktignok hadde studentene fortsatt mulighet til å benke seg selv i ulike verv, dersom de ikke hadde sendt inn kandidatur på forhånd. Det ble påpekt at restriksjoner angående benking muligens strider med §3.9.3 i Studentsamfunnets vedtekter. Dette ble likevel regnet for å være innenfor vedtektene, ettersom studentene hadde mulighet til å benke seg selv.
Tett kamp om leder av Samfunnet Maylinn Dramstad ble valgt inn til Studentsamfunnets nye leder, etter tett kamp med Johan Stener Maagaard. Ved første avstemning var det så få stemmer som skilte de to kandidatene at det ble kjørt ny spørsmålsrunde før den endelige avgjørelsen ble tatt. Etter noen nervepirrende minutter var resultatet klart, og det gikk i favør av Maylinn.
Pluto 6 var, blant annet, en omorganisering av Samfunnet med tydeligere strukturer, rollefordeling og ansvarsområder. Dette innebærer for eksempel en navneendring for Kjernestyret, til å hete Hus- og finnansstyret. Valget av arrangementssjef flyttes fra høsten til våren, og velges for tre perioder, ikke to. Nestleder skrifter navn til bodegasjef, mens administrasjonssjefen vil være lederens stedfortreder.
Solveig Borkenhagen ble gjenvalgt som markedsføringssjef, dog uten motkandidater. Grunnet omorganisering av Samfunnet, vil dette vervet kun vare i en periode. Deretter velges det ny markedsføringssjef for to perioder. Petter Midttømme ble valgt inn som ny økonomisjef, mens Guro Størdal benket seg selv og ble Tuntreets nye redaktør. Videre ble Samfunnets tidligere leder, Oscar Mork, valgt inn som studentrepresentant i Kjernestyret.
Uenighet angående Tuntreets to redaktører Forslag 10, innsendt av Kjernestyret (Hus- og finansstyret), var det forslaget som skapte mest debatt. Det dreide seg om en reorganisering av Tuntreets ledelse. Forslaget gikk ut på å endre antall redaktører fra to, en ansvarlig- og en journalistredaktør, til en redaktør og en journalist-KS. Tidligere redaktører og fotograf argumenterte sterkt imot Forslag 10. De mente blant annet at redaktørene ville miste en kreativ sparringspartner og støttespiller. I sum, ville endringen føre til ett dårligere produkt. Majoriteten av forsamlingen var enige med de tidligere redaktørene og fotograf, og stemte dermed imot forslaget. Digital GF er kanskje ikke gunstig, men ut ifra omstendighetene har Samfunnsstyret prestert å gjennomføre en solid generalforsamling.
Pluto 6 Den mest krevende saken under vårens GF, var Pluto 6. Saken dreide seg om omorganisering av Studentsamfunnets oppbygging. Saken var utarbeidet av Pluto-kommisjonen, som var nedsatt av Kjernestyret. Det overordnede målet med
Andreas Trohjell Norsk studentorganisasjon Foto: NSO / Skjalg Bøhmer Vold
Vyrde nye student, velkomen til studiet ditt! Det er nok nokon ting du har høyrt før du starta på studiet ditt, som du vil innsjå etter kvart vert sanning. Å kome på campus der alt er heilt ukjend er ikkje enkelt. Å utforske campus er gøy, heilt til du skal på di fyrste førelesing, og timeplanen ber deg møte opp på rom ATR1-11. Lite veit du at det er det ellevte rommet i fyrste etasje, på høgre side. Etterkvart går det seg likevel til, og du kjenner snart campus betre enn din eigen hybel. På det tidspunktet veit du å utnytte at dei nye studentane er like rådville som du var, og har dermed sikra deg “sweetspotten” på campus. Her vil du bruke mange timar. Pauline Hovland Illustratør
I laupet av semesteret, kanskje allereie fyrste veka, vil du treffe på folk på stand. Med gyv og engasjement du aldri har sett liknande til kan det bli overvelmande og litt irriterande å bli avbrutt på veg til ATR1-11. Likevel seier eigen erfaring at du plutseleg er den som står der neste år, med det same engarsjementet. Å få “plage” nye studentar på stand er noko av det som gjorde studietida mi så bra som den har vært til nå. Gjennom å seie ja til den studentforeninga, eller -organisasjonen som står på stand, og engasjere deg der, opnar det dører som vil gjere studietida di til meir enn berre lange netter med skippertak. Eg kan ikkje anbefale deg kvar du bør bli med, men eg kan garantere deg
at det finnast noko for alle. Det kanskje mest utfordrande som ventar deg er det sagnomsuste studentbudsjettet. Korleis kan ein både ha den beste tida i livet, men og den økonomisk trangaste? Det krev førebuing. Sidan eg byrja på studiene har baguettane i kantina truleg ikkje blitt noko billegare. Eg har fleire gongar hatt ei veke med knekkebrød med eit konservativt lag tubeost for å heller kunne spandere på meg ein betre kveld med studiekameratane..
STUDENTVETTREGLANE
Det er altså ikkje mykje å grue seg til. Studietida er til for å ta sjansar, danne nettverk, få nye interesser, og nokon vil òg meine at de er ein fordel å gjere det godt på eksamenane dine. Er du som meg, er det framleis mange spørsmål kring studiestarten din. Det beste tipset er at det alltid er folk som vil hjelpe deg. Spør fadderar, ta kontakt med studentorganisasjonen eller - demokratiet ditt, spør ein førelesar eller andre på utdanningsinstitusjonen din. I tillegg legg eg ved ni enkle punkt ein følgje etter oppskrift frå ei kjend remse med tips.
1. Legg ikkje ut på eksamen utan førebuing 2. Meld frå korleis det går - hugs psyken 3. Vis respekt for medstudentar og førelesarar 4. Ver rusta mot skrivesperre og kalde lesesalar. Ha alltid med ryggsekk og det utstyret studiet krev 5. Lytt til erfarne studentar 6. Bruk markeringstusj og notatblokk 7. Studer ikkje åleine 8. Bytt studie i tide - det er inga skam å snu 9. Spar på kreftene, sjekk Netflix
Medan leiga et opp studiestøtta di, bør du altså bli god på matpakkar og store middagar du kan fryse. I mellomtida skal me i Norsk Studentorganisjon stå på barrikadane, og gjere vårt for å ordne deg ei studiestøtte som ein kan kalle bærekraftig.
Lukke til med studiene dine, og gjer det beste ut av studietida - engasjer deg!
TUNTREET
DEN NYE SERVERINGSAVTALEN Pauline Hovland Illustratør
– Hva betyr det for studentene?
Petter Nielsen Journalist
Studentsamfunnet og SiÅs har med et mål om økt handlingsrom og aktivitet på huset inngått en ny serveringsavtale. Den nye avtalen gjør at Samfunnet selv tar seg av bestillinger og håndtering av drikkevarer. Vi har snakket med Samfunnets leder, Maylinn Dramstad, om hva dette betyr for studentene. Da korona kom, førte det til en driftsstopp for Studentsamfunnet. Dette har ført til at den nye avtalen enda ikke er helt innarbeidet, og studentene har foreløpig ikke merket endringene. Trolig vil den ikke føre med seg store endringer i rutiner, men Maylinn kan fortelle at avtalen forhåpentligvis vil gi komitesjefer og andre, som har med planlegging å gjøre, større frihet. Denne friheten kan benyttes for å skape et mer variert tilbud, f.eks. med tanke på hvilke drikkevarer som tilbys. 6
Utgåve 06 Årgang 75
Gjelder alle arrangementer Målet om økt aktivitet er ikke begrenset til festkvelder, men gjelder også julebord, jubiléer og andre arrangementer i regi av foreninger og medlemsgrupper som oppfyller kravet om 75% medlemmer. I tillegg har Samfunnet nå tatt over driften av Café Klubben. Den nye avtalen åpner for muligheten til å ha et annet tilbud her enn hva som har vært tidligere. Det vil også bli et bredere tilbud utenom festkvelder. Akkurat hvordan tilbudet i Café Klubben blir er ikke satt i stein og det kan forekomme endringer etter hvert. «Vi anbefaler alle å sjekke ut Café Klubben denne høsten, og å komme med ønsker og gode ideer dersom man har det», sier Maylinn. Endring i ansvarsfordeling Tidligere har det vært SiÅs som har hatt ansvar for bestilling av drikkevarer, driften av Café Klubben og selskapsdriften. Avtalen fører dermed til et økt ansvar for Samfunnet og krever en større innsats fra Samfunnets egne krefter. SiÅs vil fortsatt
være til stede på arrangementer med skjenkevakter som sørger for at regelverket håndheves. Tidligere har SiÅs dekket sine utgifter gjennom et påslag per solgte enhet alkohol, men dette er endret i den nye avtalen. Samfunnet vil nå betale en fast sum for å dekke SiÅs sine utgifter knyttet til dette. Selv om den nye avtalen fører til mer ansvar og arbeid for Samfunnet, forteller Maylinn at de er svært fornøyde med den nye serveringsavtalen. Hva kan studentene forvente? Studentene i Ås kan altså forvente seg et bredere og mer variert utvalg av drikkevarer når serveringsavtalen er helt innarbeidet. Det er ikke sikkert at det vil merkes godt dette semesteret, men etter hvert som driftsapparatet for baren på Samfunnet har etablert seg, vil endringene bli tydeligere. Avtalen har også andre positive effekter. Det økte handlingsrommet har gitt økt motivasjon til styrene og komitesjefene. Noe som igjen kan føre til et bedre tilbud for studentene.
AUD.MAX. 50 ÅR
AUD.MAX. ANNO 1970
Utgåve 06 Årgang 75
7
TUNTREET
UKErevyen på Aud.Max. 50-årsjubileum
Ingvild Sperstad Journalist
Den 19. august var det duket for høytidelig feiring av Aud.Max. sitt 50-årsjubileum, og festkledde studenter entret den røde løperen i både snippkjoler og ordensbånd. Det ble holdt flere taler om auditoriets betydning for studentmiljøet, og vi fikk også et intervju med sekretæren i byggekomiteen for Aud. Max., som hadde mange morsomme historier å by på. Hovedattraksjonen for kvelden var imidlertid en liten smakebit av UKErevyen 2020. Det var en nokså tradisjonell revy med sketsjer, sang og dans. Både åpningen og avslutningen var musikalske nummer skrevet spesielt for anledningen, Aud.Max. 50 år, men ellers var det ikke noe tydelig tema gjennom revyen. Åpningssangen var livlig og engasjerende, med god instrumentalmusikk fra bandet bak på scenen, og fine, matchende kostymer.
8
Utgåve 06 Årgang 75
Bortkomne sykler og manglende glutenkunnskap Sett bort i fra sangnumrene var det ikke mange numre som reflekterte studentlivet på Ås. Men etter første og eneste sketsj med koronatema, var det en kort sykkelstjelingssketsj som kanskje noen studenter kunne kjenne seg igjen i. Det er mange ensomme forhjul og sykkellåser å se rundt omkring her! I glutensketsjen dukket den ene glutenallergiske opp etter den andre fra kontorene. Det kan jo til tider virke som om det kryr av dem. Det var uansett hyggelig å se at dama fra regnskap endelig ble inkludert i kollegagjengen etter at hun også kunne meddele sin glutenallergi. Og det var ikke bare den hovne latteren fra gluten-besserwisserne som kunne høres under denne sketsjen.
Foto: Anne Guro Røsæg
Tord Kristian F. Andersen Fotograf
Byfolk på landet Etter en musikalsk intro med bondsk storhet, skjønner jeg at vi skal til distriktsnorge. En bonde vs. politikersketsj må selvfølgelig til. Det er mange bondekarakterer å ta fra når man skal lage revy, men heldigvis for henne, møter den kalde ministerfruen en nokså naiv og litt vel godtroende melkebonde, som raskt blir forført av den flørtende latteren hennes. Karakterene kom tydelig fram, og det var et godt samspill mellom dem, noe som gjorde denne sketsjen til en av de beste numrene i revyen, etter min mening. En av de lengre sketsjene omhandlet Family Quest. Hovedkarakteren i spillet måtte komme seg gjennom kusinas konfirmasjon, og for å
TUNTREET
Foto: Anne Guro Røsæg
vinne måtte hun blant annet gi kamferdrops til den senile grandtanta si. I finalen fikk vi i hvert fall se en positiv side ved koronasmitte i fadderuka (riktignok ved NTNU): man kan beseire den mekaniske nazibestefaren sin med bare et par host. Ingenmannsland På vidda ‘’bare et par timer unna Alta’’ kom avbitertanga, som ble brukt til å stjele en stakkars Ås-students sykkel,
opp fra sekken igjen. Dessverre hjalp den lite når finnmarkingen skulle hjelpe den forslåtte søringen opp på beina igjen. Så da ble det å ringe nødnummeret og vente til likbilen kom mandag morgen. Med en god punchline var dette en av de beste sketsjene, og også en av de som slo best an hos publikum.
Nytt sceneteppe Revyen ble avsluttet på lystig vis, med nok et sang- og dansenummer om Aud.Max., før det nye Thorvald og Tora-sceneteppet ble avslørt. Dette engasjerte, og det ble stående applaus og ‘’En gang til’’-tilrop fra publikum. Etter andre gjennomføring av avslutningsnummeret ble NMBUstudentenes nasjonalsang sunget, før festen bar videre til Bodegaen. Totalt sett fungerte den litt under en time lange revyen veldig fint som underholdning på gallaen. Noen sketsjer slo selvfølgelig bedre an enn andre, men de brakte alle fram latter fra salen. Jeg hadde kanskje forventet noen Aud.Max. - eller Samfunnet-relaterte sketsjer, da dette var temaet i både åpnings og avslutningssangen, men det var jo også mye om dette i talene, så det var kanskje like greit med litt annet. Gleder meg til selve UKErevyen 2020!
Foto: Magnhild Hummel
Foto: Magnhild Hummel
Utgåve 06 Årgang 75
9
TUNTREET
5 på Graskurs del 1 Petter Nielsen Journalist
Vegard Høgi Olsen Fotograf
1. Hva heter du, og hva studerer du? 2. Hvilken forening hadde den beste videoen? 3. Føler du at du fikk et godt inntrykk av de ulike foreningene og hva de holder på med? 4. Hvilken forening kunne du tenke deg å bli medlem av?
1. Sofia Broderstad, frie realfag. 2. NMBU Friluftsliv var den beste. 3. Ja, dette var en lur måte å gjennomføre Graskurs på. 4. NMBU Friluftsliv.
10
Utgåve 06 Årgang 75
TUNTREET
1. Thyra Martinsen, Miljøfysikk og fornybar energi. 2. Det var mange gode videoer, men NMBU Friluftsliv var kanskje best. Den var oversiktlig og fin. 3. Ja, fikk et ganske bra inntrykk. 4. Jeg kunne tenkt meg å bli med i Ingeniører uten grenser og NMBUI Fotball. 1. Muna Farah, Energi og miljøfysikk. 2. NMBU friluftsliv hadde den beste videoen. 3. Ja. 4. Ingeniører uten grenser, NMBUI Håndball og volleyball.
1. Petter Sandbakken, frie realfag. 2. Flere av videoene var bra. Spesielt UKA sin var bra. 3. Ja, kombinasjonen av videoer og brosjyrer gav en god oversikt. Det var et bra opplegg hvor alle restriksjoner kunne overholdes. Fikk mye god informasjon. 4. Jeg kunne tenke meg å være med på NMBUI Volleyball.
1. Ingvild Sperstad, frie realfag 2. Tuntreet sin video, den var rolig og fin. 3. Denne typen gjennomføring er mer oversiktlig enn stands, så det var bra. 4. Må tenke litt på det. Mye som virker interessant.
Utgåve 06 Årgang 75
11
TUNTREET
TO TO BRUNE BRUNE MED
MARIT SERIANNA
12
Utgåve 06 Årgang 75
TO BRUNE
“BARE HOPP I DET, DET ER IKKE SÅ SKUMMELT” Herman Bjørnson Hagen Journalist og fototgraf
Emilie Netskar Fotograf
Musikk er uten tvil den røde tråden i livet til Marit Serianna Stenødegård Hjerpseth. Det er altså ikke tilfeldig at vi møtes backstage, hvor veggene er tagget ned av artister som har opptrådt på Samfunnet. Sofaene her er også nokså godt brukt, og Marit Serianna bemerker at hun alltid blir våt i rumpa av den ene og ikke helt vet hvorfor. Uavhengig av den innestengte lufta og de tvilsomt fuktige sofaene, er dette et perfekt sted å bli kjent med henne. Oppveksten Marit Serianna vokste opp i boligstrøket Lille Tøyen Hageby i Oslo, som nesten er som en liten landsby midt i Oslo. «Å ha hatt veldig mange muligheter, det er det digge med å ha bodd i Oslo», sier hun. Musikken ble hun introdusert for veldig tidlig, og dette ga grobunn for det som skulle bli den røde tråden i livet hennes. «Jeg tror mamma ble tvunget på gitar da hun var seks år eller noe sånt, og hun sier selv at hun ikke er musikalsk, bare har lært seg det teknisk. Så da sa hun tydeligvis - Du skal ikke bli som meg - til meg og pappa», svarer Marit Serianna på spørsmål om hvor musikkinteressen kom fra. Hun ble derfor sendt på Barratt Due Musikkinstitutt da hun var ett og et halvt år gammel, og turning med en gang hun kunne gå. «Sport og musikk», konstaterer hun var det viktigste. «Med en gang jeg kunne klappe, eller holde på med noe som kunne lage lyd, så var det å prøve å få det rytmisk», sier hun. Etter flere musikalske grener endte hun opp i korps, og her ble hun i 13 år. Elvebakken og revy Etter ungdomskolen tenkte Marit Serianna at hun måtte begynne et sted der folk brydde seg om skole uten å være for «treige». «De jeg så på som kule i korpset var både musikalske og skoleinteresserte, og de gikk på Elvebakken». Hun endte opp med å begynne i forskerklassen på Elvebakken VGS. Osloskolene har en lang tradisjon med revy og Elvebakkenrevyen er kjent som en av de beste. Det tok ikke lang tid før noen sa at Marit Serianna måtte søke om å bli med i revybandet.
«Jeg søkte og kom med. Første året var det ti gutter og meg som jente, og det var egentlig skikkelig hyggelig. Jeg har alltid vært litt mer komfortabel med gutta enn med jentegjengen», sier hun. «Det har bare alltid vært lettere av en eller annen grunn. Jeg tror egentlig bare det var interesser, jeg likte fotball og sånne ting også». Første gang som kapellmester Hun var med i revybandet alle tre årene, og det siste året var hun Kapellmester. Marit Serianna sier at det mest interessante med jobben som kapellmester var å få mange forskjellige musikalske inntrykk fra mange forskjellige sjangere. «Det var gøy å prate litt mer moderne musikk med en gjeng, og det var sånn jeg ble introdusert for Snarky Puppy… kjærligheten», sier hun. Etter hun så dem på Moldejazz har hun vært på så godt som alle konsertene de har spilt i Norge.
Utgåve 06 Årgang 75
13
TO BRUNE Trøndertun Foreldrene til Marit Serianna hadde siden ungdomskolen vært klare på at hun skulle på folkehøgskole, og etter tre år med Elvebakken og revy var hun klar for å satse mer på prosjektarbeid og musikk. Hun endte opp på Trøndertun Folkehøgskole. «Jazz var den ene sjangeren jeg ikke hadde vært skikkelig borti. Vi prøvde litt improvisering med revybandet, men jeg var ikke komfortabel i det hele tatt», sier hun. Da var det bare en ting å gjøre: nettopp å begynne på jazzlinja. Hun ble også spurt om å være med i revybandet på folkehøgskolen, hvor hun takket pent nei. Etter tre år var hun ferdig med revy. Musikk – også i Ås Når tiden i Trøndelag var over, fant Marit Serianna veien til Ås. Hun begynte på miljøfysikk- og fornybar energistudiet i 2017. Her kan hun utfolde seg akademisk, men det tok ikke lang tid før hun oppdaget miljøet for musikk her i Ås også. Allerede det første halvåret ble Marit Serianna med i storbandet. Hun har siden barndommen lært at en ikke skal slutte på ting uten å tenke seg veldig nøye om, men nå nylig har hun bestemt seg for å gi seg i Studentstorbandet. «Jeg tok nylig avgjørelsen om at nå setter jeg strek for Storbandet, som har vært veldig gøy i tre år. Revyband er også veldig gøy, og nå begynner jeg å innse at man kan ikke gjøre alt». Marit Serianna forteller videre at hun er veldig glad for at hun alltid pusher seg selv til å fortsette med ting selv om det kan være vanskelig i perioder. «Det har jo vært en skikkelig erfaring for livet uansett», avslutter hun om Storbandet «Bare hopp i det» Marit Serianna hadde aldri spilt i storband før Ås. «Det er det som er veldig deilig med Ås. Hvis du får lyst til å gjøre noe, kan du det», mener Marit Serianna. Etter folkehøgskolen fikk hun en «bare hopp i det, det er ikke så skummelt»-mentalitet.
v
14
Utgåve 06 Årgang 75
«Det var et nachspiel på Bohemen der han som var konsertsjef før bare - Du skal ikke bare stille da? -», forteller hun. Det skulle ikke mye til for å overtale henne, og høsten 2018 ente Marit Serianna opp på scenen foran Studentsamfunnets Generalforsamling. «I GF-talen min sa jeg at jeg ville at folk skulle komme minst 45 minutter før konsertstart», sier hun. Dette er nok en vanskelig ting å be om i Ås, men hun ble likevel valgt inn i vervet og satt som konsertsjef hele 2019.
“Backstage er definitivt det kuleste rommet på Samfunnet ”
Kapellmester – igjen Etter mange gode arrangementer og mye arbeid var året som konsertsjef slutt. Det tok ikke lang tid før Marit Serianna fikk en ny beskjeftigelse på Samfunnet, nå som kapellmester for UKErevyen. «Jeg er veldig takknemlig for at Synneva og Tanita dro meg inn i revybobla igjen», sier hun. Jobben som kapellmester i UKErevyen er dog litt annerledes enn på VGS, nå har de en profesjonell som arrangerer musikken til forestillingen. «Han er så rutta at det er skummelt», ler Marit Serianna. Vi fikk dessverre ingen forsmak på UKErevyen i april, men det vi så på Aud.Max. sitt 50-årsjubileum lover godt. Med mange forestillinger og fire Urpremierer, må vi bare ønske Marit Serianna, og resten av revygjengen, lykke til med UKA som kommer! Det er ikke alltid lett å avslutte en tekst (eller et intervju) om en person som Marit Serianna. Vi kunne sikkert sittet backstage og snakket musikk i mange dager. I Studentstorbandet, som konsertsjef i Samfunnstyret og nå som Kapellmester for UKErevyen 2020 har hun allerede skrevet en lang CV innenfor lydbølger i Ås. Uansett er nok ikke dette den siste gangen vi hører fra henne.
Konsertblokka Utenom å gjøre det mer attraktivt å komme tidlig til konsert var det konsertblokka Marit Serianna brydde seg mest om, det var de hun hadde jobbet med før. «Jeg husker jeg satt der og var tekniker, da hadde jeg lyst til å prøve meg på lys, eller være i booking, eller være i artist, eller DJ. Jeg hadde lyst til å gjøre alt!». Det var gjennom konsertblokka hun i det hele tatt endte opp med å stille til vervet. «Som konsertsjef fikk jeg i hvert fall innsyn og kunne jobbe med forskjellige ting hvis jeg ville», forteller hun. Som i de fleste verv ble det mer enn nok å gjøre, men muligheten var der. «I vervet fokuserte jeg på å få det sosiale innad i blokka på plass», forteller hun. «Hvis det er good oppe i toppen blir det good nedover, og nedover og nedover», fortsetter hun. Utad virker det som konsertblokka er en sammensveiset gjeng, så dette fokuset fikk kanskje gode resultater?
Tre kjappe
(som egentlig ikke gikk så kjapt)
1. Beste konsert på Samfunnet? deLillos under UKA 2018
2. Øl eller vin? Vin (rød)
3. Beste konsert utenfor Ås? Di Derre
TO BRUNE
Kjære Marit Serianna, Før GF høsten 2018 dukket det opp et ukjent navn som skulle stille til Samfunnsstyret. Du var ung i Ås, og relativt uerfaren. Fra kandidaturet huskes best lidenskapen for musikk og det kom frem at mail ble sjekket daglig. To viktige egenskaper for konsertsjefen var hvert fall på plass. Valgt inn ble du, og du tok styrearbeidet, samt medfølgende morsomheter og utfordringer på strak arm. I styret skinte du gjennom som pliktoppfyllende og dedikert. En sann gledesspreder på et hvert samfunnsstyremøte, med masse kjærlighet og et stort hjerte for huset og alle rundt deg. Noen av de absolutt beste minnene vi sitter igjen med er fra turene vi har hatt, med Ålesund, Bergen og Ultuna som absolutte favoritter! Du møter enhver av oss med en stor Marit Serianna-klem. Om noen trenger hjelp, rødvin, god musikk eller bare en klem er du alltid der. Ås er heldige som får oppleve ditt engasjementet, din omsorg og personen du er i fortsatt lang tid fremover. Gode vennen vår, vi gleder oss til mer rødvin, turer, god musikk, fernet, falafeljakt, fest og kos med deg fremover. Stor klem fra styret ditt våren 2019, Ane, Johan Stener, Anne Marte, Lars Martin, Ulrik og Inger Marie
Marit! Det er nå 4 år siden vi møttes og ble kjent på Trøndertun folkehøgskole. Det tok ikke lang tid før ditt smittende smil sjarmerte oss i senk. Makan til trivelig jente! Vi fant raskt til hverandre. Fra et beskjedent «hei», til et sterkt vennskap som skulle vise seg å være like solid 4 år senere - til tross for ulike byer og studieretninger. Wow, for en fantastisk dame! Hva skulle vi gjort uten Marit Serianna? Serviceinnstilt, målretta og engasjert er bare noen av adjektivene som kan beskrive vår kapellmester. Vi har snart vært sammen i et år, og det har vært spennende og gøy, men også slitsomt. Likevel har Marit Serianna holdt motivasjonen i bandet oppe, og pushet oss gjennom lange dager. Selv med en stappfull timeplan kan vi alltid regne med at Marit Serianna klarer å fokusere på musikken - dama ER musikk! Hun kan komme fra et fire timers langt møte og være helt utslitt, og likevel tilby seg å lage kaffe til oss. Hun er tålmodig gjennom øvingene, tolererer våre mange påfunn og hyper oss opp når vi trenger det. Vi er så glade for å ha blitt kjent med deg, Marit Serianna, og gleder oss til tiden videre!
Nå geeker du miljøfysikk og fornybar energi på NMBU. Vi kan nok begge si oss enig i at det er like greit du ikke slipper oss til i samtalen om disse emnene. Der stiller vi nemlig meget svakt, men smiler og nikker pent tilbake til deg. Vi er jo stolte over alt du får til! Du geeka på Trøndertun også. Den gang i musikkteori og et nydelig trumpetspill med en helt spesiell klang. Som vi savner å spille med deg! Smart, godhjertet og vakker (både på utsiden og innsiden). Så må det også sies at du har en egen evne til å få frem det beste i folk, noe vi tror alle som har møtt deg kan skrive under på. Du har fått en spesiell plass i begges hjerter og vi ønsker deg masse lykke til fremover, så ses og jazzer vi snart!
Gruppeklem fra Andungene dine (revybandet) PS: Takk for at du alltid hjelper alle som glemmer teksten til Lambo<3
Moa og Erlend Utgåve 06 Årgang 75
15
UKA
UKA I ÅS 2020: FRA UKLART TIL UKUELIG Tord Kristian F. Andersen Redaksjonssjef UKA i Ås
2020 har vist seg å være et år langt unna normalen, og dette har for mange sådd tvil over hvorvidt den tradisjonelle forbindelsen mellom partallsår og UKEår vil kunne fortsette uavbrutt. Et fantastisk styre, samt et team med dedikerte og fantasifulle komitésjefer har sørget for at det blir jubileumsfeiring likevel. En marsmorgen 2020, eller miniUKA som aldri var Alvoret begynte å manifestere seg mandag 9. mars da Samfunnet begynte å kutte antall billetter til arrangementer, og dagen etter skjedde det samme for miniUKA. Innen torsdagen var semesterprogrammet avbrutt, campus stengt, Energiseminaret kansellert, og vårens høydepunkt, miniUKA - var avlyst. I tillegg til flere titalls timer med arbeid forgjeves, skulle det vise seg at å planlegge dobbelt var den umiddelbare fremtiden for organisasjonen. Dette kunne oppleves som en tung tid for mange, ikke bare for de involverte, men for studentmassen som helhet. Likevel sluttet aldri hjulene å bevege seg - ikke helt. Artister fortsatte å bli booket, arrangementer ble planlagt, og revyen fortsatte å øve. På grunn av denne nye usikkerheten ble det et over normalt hemmelighold over disse planene. Forsinkelser og eksterne parter å forholde seg til gjorde at lite ny informasjon med sikkerhet kunne gå ut før sommeren. Fra utsiden tok det lang tid før studentmassen for alvor forsto at UKA i Ås faktisk blir arrangert. Dette er ikke noe som kan holdes imot dem da så få kunngjøringer har kommet ut, fram til nylig. Det må likevel være forståelig hvorfor det har blitt sånn. Flere planer har måttet komme og gå. Allerede før sommeren var det klart for å slippe flere artister, men
16
Utgåve 06 Årgang 75
stikkontakten til dette ble dratt ut i siste liten da usikkerheten ble for stor. “Hvor mange kan vi ha på huset?”, “Hvordan skal vi kunne klare å love funksjonærgodene?”, “Hvordan kan vi gjøre ære på jubileet under korona-pandemien?” var blant mange spørsmål som satt på alles lepper innad i UKEorganisasjonen.
Sondre Justad i Aud.Max. UKA 2018 Foto: UKA i Ås
Headliner Cezinando UKA 2018 Foto: UKA i Ås
Stå opp med stunt! UKA 2018 Foto: UKA i Ås
UKA
Deler Samfunnet i tre 25. august fikk UKA i Ås klaring til en tredeling som vil tillate totalt 600 festdeltakere på huset, og som fugl føniks, begynte UKA i Ås å ta seg opp igjen. Aud. Max., Sløyfa og Bodegaen vil nå kjøres som uavhengige, men parallelle fester på huset. Dette tillater at flest mulig skal kunne delta, og løftene gitt til funksjonærer virker mer realistiske igjen. Det er likevel slik at for å få denne planen igjennom så vil det ikke være tillatt å flytte seg mellom “husene”. Dette er likevel den beste løsningen for at flest mulig skal få bli med ut fra forutsetningene, som det skal nevnes at alltid kan endre seg. Det bør uansett være klart for de fleste at UKA blir annerledes enn hva det har vært tidligere. Det vil blant annet løses med drikkeservering og mattilbud på alle de
tre avdelingene. Dette er spesielt viktig når samtlige skal oppleves som fullverdige tilbud. Vi må likevel forholde oss til sittende servering og kohorter. Man vil kunne flytte seg, men det må skje i en mer ordnet form enn den konvensjonelle fyllevandringen i Sløyfa. Det er nok da lurt å planlegge sammen med kollektivet, studiekameratene og kompisgjengen hvilke festkvelder som frister mest. Billetter har allerede begynt å slippes, så her er det førstemann til mølla!
Bli funksjonær! Selv om fristen til søknader i utgangspunktet har gått ut i trykkende stund vil UKEsjefen likevel forsikre om at det vil finnes plass for de som vil engasjere seg. UKA er ikke noe som kommer av seg selv, og det er derfor viktig at så mange som mulig bidrar. Ikke bare for å sørge for at arrangementet kan skje på den måten som er planlagt, men også fordi UKA for mange er en første smak på hvordan det er å være engasjert på Ås. Det er en super måte å møtes, og man får også fordeler gjennom dette. UKA trenger studentene minst like mye som studentene trenger UKA. Akkurat nå er UKA i Ås en berg- og dalbane som har startet sin nedstigning, og med vogna i fritt fall er det for mange en kiling i magen. Den enorme tillitten kommuneoverlegen og Ås kommune som helhet har gitt UKA i Ås er betryggende, men det er ikke de som vi vil bevise noe for: Det er studentene som skal delta. Så bli med å engasjere dere, og hjelp å organisere en alle tiders UKE!
UKErevyen App-app-app Foto: UKA i Ås
Fotofunksjonærer på jobb Foto: UKA i Ås
Utgåve 06 Årgang 75
17
TUNTREET
Ikkje alt er betre digitalt – Eller?
Anne Tove Græsdal Tornes Våge Journalist
Oda Braar Wæge Illustratør
Denne våren har gitt universitet og verda ei sjans til å sjå på nye løysningar grunna pandemien. Dei fleste arbeidsplassane vorte flytta til heimen. Nokre av faga ein hadde har vorte endra frå karakterbasert til greidd/ikkje greidd, og dei fleste fekk ein ny utforming på eksamensforma. Korleis gjekk det med eksamen? Tuntreet har vorte og spurd både NMBU og studentane med korleis dei syntes eksamen gjekk og kva dei har lærd. Kari Bauge, som er Seniorrådgjevar ved studieavdelinga på NMBU, fortel at våren 2020 måtte eit monaleg større mengd emnar gjennomføra eksamen digitalt i WISEflow. Nokre emnar gjorde andre løysningar, som til dømes å ha innleveringar i Canvas. Det vorte ca. 100 emnar med over 8000 oppmeldte studentar som gjennomførte hjemmeeksamen i WISEflow i mai 2020. Etter studieavdelinga si erfaring gjekk gjennomføringa av digital eksamen i hovudsak bra. «Vi opplevde ingen store 18
Utgåve 06 Årgang 75
feil som rammet alle, men noen småting er det alltid.» svarar Kari etter spurnaden om korleis dei opplevde at digital eksamen gjekk. «Vi opplever at studentene var godt forberedt, til tross for at det var krevende med mange endringer og mye nytt å forholde seg til. I de tilfellene det var utfordringer gikk det mest på vanskeligheter med å konvertere filer (PDF) og få lastet opp riktig fil innen fristen. Tekniske vakter jobbet med å gi support til studentene under eksamen. Vi
opplevde at denne løsningen fungerte bra, og at de som trengte det fikk god hjelp. Statistikk på karaktersnitt er vanskelig dette semesteret, da mange emner også endret karakterregel til bestått/ikke bestått i forbindelse med endring til hjemmeeksamen. Denne karakterskalaen får vi ikke sammenlignet med vanlig A-F, og dermed er det vanskelig å si noe om dette.»
TUNTREET Utifrå spurnaden til Tuntreet fekk 59,4% endring i eksamensform, mens for 15,6% var det få av emnane som endra eksamensform. 57,6% av studentane fekk eit positivt inntrykk til digital eksamen og dei resterande 42,4% fekk ikkje eit positivt inntrykk. 39,4% syntes at eksamen vorte vanskelegare enn kva tidlegare eksamenar var, 39,4% syntes den ikkje vorte vanskelegare og dei resterande 21,2% syntes den vorte like vanskeleg. Når det kom til resultatet på digital eksamen syntes 45,5% av studentane at det gjekk betre enn forventa, det vorte likt mellom studentane som syntes det var verre enn forventa, og som forventa med heile 27,3%. Ein av ulempa med digital eksamen kan vere at det er vanskeleg å sjekke om alle halde seg til dei reglane som er satt, og at ingen jukse. Når det vorte spurt om studentane hadde nytta hjelpemidlar eller samarbeidet var det berre 34,4% som svarte ja. 62,5% svarte at dei ikkje hadde nytta hjelpemidlar eller samarbeid, dei resterande prosentane ville ikkje sei. Nokre sitat frå spurnaden: «Syns emneansvarlig tok veldig lett på det, og lagde for enkel eksamen med mange oppgaver som vi hadde gjort før. Mange (inkl meg selv) fikk karakterer de overhodet ikke fortjente.» «Kommentar ang. digital eksamen: DIGG å ha alle hjelpemiddel tilgjengeleg, og ikkje måtte stresse med å komme tidsnok på plass i stort ekkelt eksamenslokale.» «Bør være lettere å få digital hjelp, hvis det oppstår feil. Ved feks innlevering. Bør bli vanskeligere å jukse» «Mange var treige med å få ut info om eksamen» «Hvordan kan man si at man ikke har lov til å kommunisere med andre/ikke bruke hjelpemiddel når man ikke har noen måte å sjekke dette på? Er eksamen lagt opp digitalt uten noen form for kontroll er det i praksis tillatt. Ser ingen problemer med å bryte disse reglene.» «Digial hjemmeeksamen med avkrysning, med dårlig tid og ikke mulighet til å gå tilbake, tommel ned» «Gjennomføring av digital eksamen kan godt videreføres, men ikke med økt vanskelighetsgrad i forhold til hva det vil være ved normal skoleeksamen. Noen har dratt fordel av korona mtp hvordan de synes det er å være hjemme og lese, mens mange av mine studiekamerater, samt meg selv, har hatt et gjennomgående negativt syn på det å være hjemme og lese og at alle forelesninger er digitale.» «Etter forholdene var eksamenene greit lagt opp, men det er forbedringspotensiale» Utgåve 06 Årgang 75
19
TUNTREET
HVA VI PASSERER I PARKEN Guro Størdal Journalist
Guro Størdal Journalist Tord Kristian F. Andersen Fotograf Emilie Netskar Fotograf
Uansett hvor du kommer fra eller skal til på campus Ås, går du gjennom, forbi eller over noe grønt og levende. Det er dammer, trær, busker og blomster overalt. Bak alt dette ligger det mye historie og hardt arbeid. Parken har vært i utvikling siden 1800-tallet, og strekker seg i dag utover et område på omtrent 450 mål. Tuntreet og sommerblomstene Som den tidligere Landbrukshøyskolen har det som vokser og gror alltid vært sentralt på Ås. I sentrum av det grønne står Tuntreet, en lind plantet rundt 1864. I bedene rundt har det i år vært en ordentlig fargefest. Filip Ihrsen, som jobber som gartner i Eiendomsavdelingen, forteller at installasjonen er inspirert av frokostbuffé i Asia. «Det er sikkert ingen som ser inspirasjonen bak, men man skal kunne nyte synet, og bli dratt nærmere så man oppdager alle fargene og detaljene», sier han. Bedene rundt tuntreet fylles av sommerblomster og endres hvert år. Andedammen Et annet sentralt element i parken er Andedammen. Den har stor betydning for mange, både studenter og lokalbefolkning. Her har det blitt skapt mange kjære minner, mange har badet her, har det som turmål eller mater endene. «Det er utrolig hva en liten pytt med vann kan bety for befolkningen», sier Ihrsen.
«Det er utrolig hva en liten pytt med vann kan bety for befolkningen»
20 Utgåve 06 Årgang 75 Douglasgranen har stått her siden ca. 1880
TUNTREET
N
De siste årene har «pytten med vann» fått et virkelig ansiktsløft. Inspirert av gamle tegninger og bilder har den har fått både nye bredder og trær. Det er lagd en kant av flettet hassel hentet fra Nordskogen, og bredden og gangstien foran Boksmia er fikset. En undersjøisk hagesaks har også blitt skaffet for å fjerne vannliljer 2-3 ganger i året. «Andedammen skal være en speiling av himmelen, ikke en grønn flekk», sier Ihrsen. Andre dammer Ut fra Andedammen renner Niagara, et vanndepot for regnvann fra bakken og takene fra omkringliggende bygninger. Arbeidet med Niagara begynte i starten av
40-årene, og har vært et problembarn siden, forteller Ihrsen. Det har blitt prøvd flere teknikker for å holde på vannet, men nå har de gjort det enkelt og lagt en membran i bunnen. Dette har ført til at bekken ser bedre ut enn noen gang, og er omgitt av flerårige stauder. Andedammen og Niagara er begge del av et langt nettverk av bekker og dammer. De siste årene har flere deler av det blitt åpnet, noe som har ført til at nye plante- og insektarter plutselig har dukket opp. En egen del av dette nettverket er et regnbed bak Tivoli. Her forskes det på hvor mye vann planter kan samle opp. Alt vannet
Niagara
kommer fra regnet, og det som samles opp på taket på tivoli ledes ned i bedet. For spesielt interesserte finnes det infoplakater.
Filip Ihrsen jobber som gartner, eller «potet», i parken
Utgåve 06 Årgang 75
21
TUNTREET Geologisk hage Om man blir overveldet av alt det grønne, kan man ta en tur til den geologiske hagen som befinner seg foran Jordfagbygningen. Den har vært prosjektet til nye landskapsarkitekturstudenter de to siste årene. Her finnes mange slags stener og bergarter. Det er også noen trær og planter, blant annet et Tempeltre hentet fra Hiroshima. I et hjørne er det også middelhavstemning og et Tamarisk tre trives og vokser. Ellers rundt om i bedene er det forskjellige forsøk på mineralblandinger for å se om man kan unngå ugress, og kun ha ønskede blomster. Løvehodet Ved Tårnbygningen finner man Løvehodet, designet av Olav Leif Moen. Opp gjennom årene har den endret seg, og bærer nå et litt søreuropeisk preg. Her er det flotte historiske benker man kan ta en pause på, litt skjermet fra omgivelsene og med flotte blomster og beroligende, rennende vann.
Info om steinene, og resten av parken, finnes på nmbu.gardenexplorer.org
Rundt Storplenen Foran Urbygningen finner man en annen flott del av parken. Her er det blomster, benker, trapper og fontene. Står man og skuer utover Storplenen skal man kunne se «siktelinjer». Etter som hvor man snur seg og ser gjennom åpningene i trærne, kan man se forskjellige landskap, som jorder, himmel og skog.
Løvehodet
22 Utgåve 06 Årgang 75
Storplenen foran Urbygningen
TUNTREET Sommerjobb i parken For at parken skal se ut som den gjør må det mange sett med grønne fingre til. Hver sommer jobber en gjeng studenter med å plante, luke, trimme og renske parken. Camilla Svarverud og Jon Eivin Kivle har sin første sommer som sommervikarer, men vil gjerne gjøre det igjen neste år. De trives godt med jobben, og synes det er digg å være ute, liker at det er fleksibelt og at de lærer mye om planter og vekster. De har gjort mye nytt, men lærer underveis. Om de gjør en liten feil vokser jo alltids planten ut igjen! Det er sjeldent sommervikarene blir lagt merke til, men av og til kommer eldre damer bort og komplimenterer arbeidet deres. Ihrsen skryter mye av sommerhjelperne. «De er ambisiøse, og man trenger ikke be dem gjøre noe to ganger», sier han. Han sier at det ikke hadde vært mulig å opprettholde parken uten dem, og at de er i en helt egen liga.
Om våren blomstrer rododendronene i mange farger
Jon Eivin Kivle (3. året landskapsarkitektur) og Camilla Svarverud (ferdig bachelor miljø og utviklingsstudier) trives godt med å jobbe ute i parken.
På siden av Storplenen er Hirsch-trappen. Før var det bare en skråning med plen, men for noen år siden ble det skrevet en masteroppgave om trappa som stod der før det igjen. Det ble søkt midler, og den ble restaurert til sitt historiske utseende, med blant annet rosebed. Så mye, mye mer Parken ved NMBU har utrolig mange forskjellige elementer og man kan gå i flere timer å se seg omkring. Det kan nevnes rododendron som blomstrer om våren, store plener med vakre trær, Nordskogen, viftebedene med dekorative nytteplanter, hemmelige lysthus, alléer, enda flere dammer og blomsterbed i forskjellig stil. Det er et levende, utendørs museum som er til for å brukes og nytes.
Tulipanblomstringen fra tunet våren 2020
Utgåve 06 Årgang 75 23
TUNTREET
- Bli medlem av Samfunnet - Bli medlem av linjeforening - Bli med i komité - Bli avbildet i Tuntreet - Delta på infovors/fest/nasj/øving - Bli kastet ut av Samfunnet - Møt på bedriftspresentasjon bare for gratis pizza
- Gå en tur til Årungen - Bli funkis for UKA - Send inn søknad til lag eller forening - Gå til posthuset og hent gratis kondomer - Gå til posthuset, hent (og lever) gratis klamydiatest - Lær deg nasjonalsangen - Vær fyllesyk i forelesning - Dra på temafest med ting man kun har kjøpt på brukten
Ås-knutene
Russetida 2020 ble en ganske avstumpet opplevelse for de fleste. Det som skulle bli det avsluttende klimakset etter VGS forsvant i lockdown og smittevern. Heldigvis havnet du her på Ås, og muligheten for en enda bedre tid står foran deg. Enten russeknutene ikke var noe for deg, eller du ikke fikk tatt dem; her er hva du burde være innom i løpet av ditt første semester på NMBU. Oda Braar Wæge Illustratør
- Ta en øl i Bodegaen - Arranger fellesmiddag med kollektivet eller vennegruppa - Gå med inngangsbånd fra Samfunnet dagen derpå - Se opptak av ei forelesning på dobbel hastighet
24 Utgåve 06 Årgang 75
- Skriv på “har du hørt at” - Gå en morgentur gjennom Pentagon i et antrekk som passer gårsdagens temafest - Bad i Andedammen - Ta bilde av Eika i solnedgang - Stryk i exphil. - Bli frastjålet sykkel (R.I.P. syklene mine) - Fall ut av Pentagon 1-sengene
- Ta feil av Krona og Verket - Kjøp en skrangelete sykkel - Fyll panteautomaten på Rema 1000 - Arranger kollektivmøte med vafler - Sett deg på vors i feil kollektiv - Bli avbildet på arrangement på Samfunnet sin facebook-side
“Bioburn” Av Pauline Hovland
TUNTREET
26 Utgåve 06 Årgang 75
Redaktørene høsten 2020
TUNTREET
Utgåve 06 Årgang 75 27
TUNTREET
Utgåve 06 Årgang 75 29
TUNTREET
Forbi fadderuka
Vegard Høgi Olsen Journalist
Anne Tove Græsdal Våge Journalist
Fadderuka ved NMBU var som alle andre fadderuker i landet preget av en rekke restriksjoner som følge av Covid19-pandemien. Pandemien har herjet over store deler av verden, og er fortsatt en stor utfordring for svært mange land. Myndighetene i Norge er bekymret for en ny spredning av viruset her til lands. Samtlige fakulteter, deres faddere og fadderbarn fikk derfor restriksjoner på konsum av alkohol, å holde minst en meter avstand til hverandre og ingen muligheter for fest på eget initiativ i studentboligene. Sistnevnte var også en av grunnene til at et kontrollert arrangement som fadderuka ble gjennomført i utgangspunktet.
den 11. august. Hun mente rektor ved NMBU, Sjur Baardsen, burde ta affære og avlyse fadderuka, samt utvise studenter som fortsatte å feste. Rektor var enig i at studentene må følge myndighetenes retningslinjer, men var uenig i at det var nødvendig å avlyse fadderuka og utvise studenter. I en video lagt ut på NMBU sin Facebook-side, takket både Baardsen og leder av Arbeidsutvalget, Tuva Todnem Lund, samtlige studenter som overholdt smittevernreglene gjennom fadderuka. Sjur Baardsen var så fornøyd at samtlige faddersjefer og faddere ble invitert på lunsj på NMBUs regning. I etterkant har kommuneoverlegen moderert seg i samtaler med Ås Avis, etter kritikk fra ulike hold.
Uenighet mellom kommuneoverlege og rektor Kommuneoverlegen i Ås, Sidsel Storhaug, gikk knallhardt ut mot studentene og festingen som foregikk under fadderuka i VG med artikkelen «Kommuneoverlege ber rektor utvise studenter som fester»
Testet negativt ved REALTEK Etter beskjed om en mulig smittet ved REALTEK valgte lederne for fadderuka å avlyse de resterende arrangementene. Testen viste seg i etterkant å være negativ. Likevel var studenter ved de andre fakultetene raske med å døpe REALTEK om til Koronatek.
30 Utgåve 06 Årgang 75
Tord Kristian F. Andersen Fotograf
Noe som var overraskende, da det så ut som LANDSAM skulle vinne det kallenavnet helgen før fadderuka begynte, med hele to politibesøk og enda strengere restriksjoner på konsum av alkohol. Fadderbarnas opplevelse av fadderuka De fadderbarna Tuntreet har intervjuet svarer at de syntes at fadderuka har vært godt gjennomført, og at arrangementer, eller fadderne, har vært flinke på inkludering og smittevern. Med det sagt, føler de at det har vært et antiklimaks med tanke på at den gode stemningen brått tok slutt. Fadderuka og dets arrangementer kan betraktes som et evig vors til en fest som aldri skjedde. For å oppsummere gikk fadderuka bra med god planlegging på arrangementer og et stort fokus på smittevern. Fadderbarna følte at det var en god gjennomføring, men et antiklimaks da opplegget for kvelden tok slutt.
TUNTREET
Fadderuka og dets arrangementer kan betraktes som et evig vors til en fest som aldri skjedde.
Studentledere svarer Da AU-leder, Tuva Todnem Lund, i etterkant av fadderuka ble spurt om hvordan AU og NMBU følte at fadderuka gikk, svarte hun følgende: “Generelt er vi utrolig fornøyde med måten fadderuka har blitt gjennomført på. Vi vet at veldig mange frivillige har lagt ned ekstremt mange timer både i planlegging, men også i gjennomføringen av en fadderuke som ble helt annerledes enn tidligere. Vi er ekstremt fornøyde og takknemlige for den jobben som er lagt ned! Vi hadde også besøk av blant annet Beredskapskoordinator fra kommunen som gikk rundt og så en sen kveld sammen med sikkerhetssjefen fra NMBU og meg, og i e-posten vi fikk dagen etterpå sto blant annet dette: «Uansett hvor vi gikk og kom, ble alle smittevernhensyn tatt. Jeg er rett og slett imponert.» Og det er vi også. Vi har vært med på så mye som mulig under fadderuka, sett enda mer og snakket med en del faddere og fadderbarn. Vi er utrolig imponerte over tilpasningsevnen og innsatsen folk har vist. Fadderuka er SÅ viktig for å skape seg nytt nettverk på nytt sted, og vi er så utrolig glade for at vi har klart å gjennomføre programmet. Det er så viktig for å gi årets nye studenter den beste starten. Dette er også rektor helt enig i, vi er superimponert over flinke faddere og fadderbarn, som har tatt situasjonen på alvor. Det vi har sett og opplevd har vært imponerende, på alle måter. Nå er det så utrolig viktig at vi klarer å fortsette å overholde smittevernreglene også gjennom høsten, eller så lenge det blir nødvendig, for å holde smitten nede, og skolen og samfunnet (med stor OG liten S) oppe.
Samfunnet har lagt ned en enorm innsats for å i det hele tatt kunne ha et tilbud, og vi vet at frivillige der også har jobbet natt og dag for å kunne gi et trygt tilbud til studentene. Det er vi også utrolig takknemlige for, på vegne av studentmassen. Du kan også legge til at fadderukene over hele landet har vært i hardt vær, og at mediene har håndtert dette på en tvilsom måte. Det er ikke greit å henge ut enkeltgrupper på den måten AU opplever har vært gjort, og det tar vi sterk avstand fra. Det å bli snikfotografert og lignende er selvsagt ikke greit. Takk til alle som har stått rakrygget i stormen.” Faddergeneral, Vegard Sjaastad Hansen, hadde dette å si om fadderuka: “Vi synes fadderuka har gått veldig bra! Faddersjefer og fadderne har jobbet godt med smitteverntiltakene, og når vi har gått rundt har vi sett at studentene har praktisert godt smittevern, uten at det har gått ut over stemninga. Smittevernet har gått veldig bra. Jeg har personlig sett over, i tillegg til at Bård og en representant fra kommunen var på befaring sammen med Tuva. De fikk inntrykket av at samtlige på arrangementene var dyktige til å følge smittevernrådene. Vi har hele tiden tatt løpende vurderinger, som har gjort at vi kunne komme med nødvendige tiltak underveis. Vi så at fadderuka fikk en del negativ oppmerksomhet fra media og naboer på grunn av festene i privat regi, men da laget vi bare et tydeligere skille mellom fadderuka og private fester.”
Maylinn Dramstad, leder av Studentsamfunnet, hadde følgende å si om fadderuka: “Nå kan jeg bare svare på vegne av det som har skjedd på Samfunnet, men der vil jeg si at gjennomføringen har gått over all forventing! Folk på jobb har vært superflinke til å legge grundige planer og gjøre endringer der det trengs for at arrangementene skal være gjennomførbare og i henhold til smitteregler. Som sagt synes jeg de som har planlagt dette har vært flinke til å lage gjennomførbare planer, og det har derfor vært mulig å opprettholde smittevern på arrangementene som har vært gjennomført på Samfunnet så langt. De aller fleste gjestene har også vært flinke og vist forståelse for at det har vært en fadderuke utenom det vanlige på Samfunnet. Men det er jo litt spesielt når Aud.Max. lukter som en svømmehall fordi vi har kloret ned alle stolene. Det har bare vært små, praktiske ting som heldigvis har vært mulig å endre i løpet av eller til neste festkveld. Ellers har vi erfart at ting tar litt lengre tid med tanke på innslipp og servering, men der får vi ikke endret så mye med tanke på retningslinjene som er satt fra høyere hold. Vi har også erfart at de nye studentene trenger litt opplæring i hvordan man lager god bodega-stemning, men det lærer de forhåpentligvis etter hvert. Ellers synes vi det er litt synd at mange kjøper billett uten å møte opp, så vi håper folk blir flinkere til å enten selge billetten sin videre eller møte opp når man er en av de heldige som har fått tak i billett.”
Utgåve 06 Årgang 75
31
TUNTREET
SMITTEVERN PÅ SAMFUNNET Guro Størdal Journalist
Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf
I mars ble det norske samfunnet snudd på hodet. Dette har også fått innvirkninger på hvordan Studentsamfunnet i Ås driftes. Plassbegrensning og oftere fest For å kunne gjennomføre festkvelder er det plassbegrensning på 200 gjester. For å kompensere for færre gjester har derfor Samfunnet åpnet for festkveld også på lørdager. Erik «Gregers» Sand, nestleder i Samfunnsstyret, forteller at det i løpet av fadderuka normalt er rundt 3500 gjester på huset, men i år ble det ikke mer enn rundt 850 totalt. Inne i lokalene vil du få tildelt plass ved et bord sammen med de du kommer med. Hvert bord har plassbegrensning, og må vaskes over mellom hver bordsetning. Det er ønskelig at man blir sittende der man har fått plass for å unngå vandring. Vandring medfører større risiko for eventuell smittespredning, siden det blir vanskeligere å opprettholde enmetersregelen. Servering ved bordene Det er krav fra myndighetene om at alkoholservering skal skje ved bordene. Siden Diggipay er lite portabelt er det tatt i bruk kortterminaler som en midlertidig løsning. Etter et par festkvelder ser Samfunnsstyret at det er mest hensiktsmessig at barkomitéen tar ansvaret for bestilling og servering, mens samfunnstjenesten hjelper til bak baren og med vasking. Det vil også bli matservering på fredag og lørdag i alle rom for å unngå overdreven trafikk inn i Rosehagen. Barkart og meny vil ligge på bordene.
Erik «Gregers» Sand, nestleder i Samfunnssyret.
32 Utgåve 06 Årgang 75
TUNTREET
Ønsker å ha et tilbud Mye har måtte endres, men det jobbes for å fortsatt ha et variert og spennende tilbud. Ås kommune var veldig fornøyde da de var på kontroll på Samfunnet, og det ser lyst ut for resten av semesteret. Gregers understreker likevel at Samfunnet ikke er et fristed, «alle andre koronaregler gjelder fortsatt».
Tiltak preger hele driften Utenom festkvelder er det også innført tiltak. Det er redusert kapasitet i de forskjellige rommene, noe som har ført til at lag og foreninger har måtte tilpasse seg for å kunne gjennomføre øvinger. Alle som møter må registreres med navn og telefonnummer, og kontaktflater vaskes etter bruk.
Det jobbes også med å utvikle et tilbud for de som ønsker å holde egne arrangement. Ved å adskille forskjellige rom kan det være separate selskap, noe som vil øke kapasiteten og tilbudet. «Vi ønsker jo at folk skal komme hit til Samfunnet, og ikke andre lokaler rundt omkring», sier Gregers.
Nye løsninger Nye problemer krever nye løsninger, og det er enda mye som er under utvikling. Blant annet utvikles en måte å gjøre diggipay mer tilpasset bestillinger ved bordet. Kanskje viser det seg at noen av de nye løsningene forenkler drifta, og vil bli med videre når man går tilbake til normalen?
Det er satt opp pleksiglass i Café Klubben og ved inngangen på festkvelder.
Utgåve 06 Årgang 75 33
TUNTREET
Jøss, er det et fag? Er du lei av masete foreldre og sløve, uproduktive sommerdager? Savner du kanskje rutiner i livet, eller vurderer å ta et par ekstra studiepoeng? Frykt ikke, NMBU tilbyr augustblokkfag du ikke visste at du trengte.
Jane Bergan Journalist
Oda Braar Wæge Illustratør
PJH241 – Dyrking av potet (biovitenskap) At NMBU er et universitet for spesielt interesserte, har du muligens hørt. Kanskje et urettferdig dårlig rykte, tenker du, til du innser at vi har et eget treukerskurs dedikert til hele landets yndlingsknoll. Her lærer du blant annet om bruksområder, vekst og utvikling, næringsstoffer, sykdommer, optimal jordstruktur og lagring. Når: August, år med oddetall (må være minst 5 studenter) Forutsatte forkunnskaper: Ingen – så her er det bare å kjøre på!
MVI250 – Emballeringsteknologi
(kjemi, bioteknologi og matvitenskap)
Jeg var helt ærlig fascinert over at emballasje er et fag, men det gir for så vidt mening når det kommer til mat. Her lærer man om ulike emballasje materialer, bærekraftige løsninger og redusert matsvinn. Spesielt fokus er på FN’s bærekraftsmål, noe som er rimelig kult i seg selv. Når: August, hvert år Forutsatte forkunnskaper: MVI100 eller tilsvarende, KJB210 eller tilsvarende
APL260 – Store europeiske byer (landskap og samfunn) Er du lei av skoger og jorder i Ås, og foretrekker gater og bygg? Da er dette faget for deg. Her lærer man om framveksten og utviklinga til europeiske byer, i tillegg til sosiale vilkår, vekst, miljø, kultur og globalisering. Det hele toppes med en klassetur til en storby. Når: August-oktober, hvert år (med mindre det er en global pandemi) Forutsatte forkunnskaper: APL103 + bestått første året i by- og regionplanlegging
34 Utgåve 06 Årgang 75
Andre artige fag HFX208 – Birøkting (miljøvitenskap og naturforvaltning) Her er definitivt et morsomt sommerfag! I løpet av juni- og augustblokka kan du lære alt du trenger om bier og birøkting, pollinering og bieforskning. MVI276 - Ølbrygging (kjemi, bioteknologi og matvitenskap) Dette er et høstsemesterfag, men fanger definitivt essensen av «yes, selvfølgelig har vi det på Ås». Er du interessert i fremstilling og kvalitet av øl, er dette faget for deg.
TUNTREET
Persienner til besvær: Hvorfor fungerer ikke solskjermingssystemet på Sørhellinga? Julie Westergaard Karlsen Journalist
Sol ute, sol inne Solskjermingssystemet på Sørhellinga har lenge vært en kilde til irritasjon. De utvendige persiennene blir styrt av en værstasjon på taket, som skal sikre at persiennenes posisjon automatisk tilpasser seg været. Dette skjer dessverre ikke alltid. «Persiennene på Sørhellinga lever sitt eget liv. Det kan være grått og trist ute, men persiennene kan fortsatt gå ned», forteller masterstudent Anne-Marie Austad. «Eller stekende sol midt på dagen og så går de opp. Ryktene sier at mekanismen er sensitiv for vind, altså at persiennene er skjøre og ikke kan være nede når det blåser».
Simen Walbækken Tangen Fotograf
Værstasjon til besvær Avdelingsleder for Eiendomsavdelingen, Jon Grønli Olafsen, mener ikke det er skjørhet som er problemet, men værstasjonen. Værstasjonen kan ikke detaljstyre persiennene, og selv om ulike deler av bygget har ulike behov, er persiennenes posisjon uniform. «Det har blitt gjort mange tiltak, fra justering av lysverdier til bytting og omplassering av værstasjon». Ei heller å styre persiennene manuelt forbedret situasjonen: «Dette har heller ikke fungert, da det har kommet klager fra andre brukere».
Frustrert studentråd Studentrådet ved MINA har flere ganger klaget på persiennene, men det har aldri ført til noen endelig løsning. «I noen perioder virker det som om problemet er løst, men så faller situasjonen tilbake til samme elendighet», forklarer Austad. Grønn trøst Det har blitt foreslått å installere innvendige persienner, men det virker ikke som om forslaget vil få gjennomslag. «Innvendig solavskjerming er et dårlig alternativ, for da har du allerede sluppet varmen inn i rommet, behovet for kjøling blir større og energiutgiftene vil følge etter». Så neste gang studentene må bygge sin egen solskjerm av permer eller ta frem solbrillene sine, får de trøste seg med at miljøet, i det minste, er tilfreds.
Utgåve 06 Årgang 75 35
TUNTREET
TT TABU Rasisme
Vegard Høgi Olsen Journalist
Anne Tove Græsdal Tornes Våge Journalist
Oda Braar Wæge Illustratør
Året er 2020, og sagnet om at historie gjentar seg selv er sant. Det har vært en rekke episoder med politivold i USA som har skapt internasjonal oppmerksomhet. Dette viser i stor grad at rasisme fortsatt er en realitet. Tuntreet har sett på rasisme i USA og Norge, og hvordan studentene forholder seg til rasisme. Politivold i USA Denne undertrykkelsen av fargede i USA ble uthevet 25. mai 2020, da den 46 år gamle, fargede mannen George Floyd ble drept av politiet i Minneapolis i Minnesota. Dette skjedde under en pågripelse etter Floyd hadde benyttet en falsk 20-dollarseddel. Drapet på George Floyd var med på å skape engasjement, og satte i gang store antirasistiske demonstrasjoner verden over. Black Lives Matter-bevegelsen startet for fullt med protester og granskninger i andre tilfeller der fargede har blitt myrdet av politiet. Den 29. mai ble en av de fire politimennene som var ansvarlig for 1.
Floyds død, tiltalt for mordet. Senere ble 1 de resterende tre politimennene tiltalt. Videre ble det satt i verk et lovforslag kalt “The George Floyd Justice in Policing Act” som omhandler at politi ble holdt ansvarlig for skader i søksmål, det skal benyttes kroppskamera på politiet og forbud mot “non-knock warrants” (når politiet ikke banker på døren ofte brukt i doprazziaer.).2 Er det rasisme i Norge, eller bare i USA? Dessverre er det ikke bare i det patriotiske USA rasisme opptrer, men også i Norge. Her er det systematisk, strukturell eller institusjonell rasisme som regjerer mer enn direkte rasisme i form av hatytringer.
Forskjellen på hvordan strukturell rasisme opptrer i USA kontra i Norge har mye med hvordan landene er bygget opp. USA har dessverre en struktur som henger igjen fra slavetiden. Det er også mer fremtredende framstilt ved ghettoer som blir mer overvåket av politiet, helsesystemet som bare har en fordel for de som har en stabil jobb. Det igjen avhenger av en utdanning, noe personer av farge har mindre sannsynlighet for å ta.3 I Norge er det på jobb-/boligmarkedet4 eller i politikken5.
https://edition.cnn.com/2020/06/03/us/george-floyd-officers-charges/index.html 2. https://www.bbc.com/news/world-us-canada-52969375 3. https://www.businessinsider.com/us-systemic-racism-in-charts-graphs-data-2020-6?r=US&IR=T#the-coronavirus-crisis-has-only-exacerbated-an-alreadywide-disparity-in-access-to-healthcare-18 4. https://forskning.no/institutt-for-samfunnsforskning-arbeid-innvandring/arbeidsgivere-diskriminerer-pakistanere-pa-jobbjakt/291292 5. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/J1dp87/tv-2-og-amundsens-reinspikka-rasisme-per-anders-langeroed
36 Utgåve 06 Årgang 75
TT-TABU Hva er rasisme? Rasisme kan komme i form av rasistiske ytringer, stereotypier, negative holdninger og fordommer. Det kan være til hinder for religions- og ytringsfriheten, samt hindre mennesker fra å delta og bruke sine ressurser i samfunnet. Systematisk rasisme Det er mye omtalt om forskjellige former for rasisme, og nymoderne rasisme, som også er kalt systematisk, strukturell eller institusjonell rasisme. Institusjonell rasisme er ifølge Alyasah Sewell sosiologiprofessor ved Emory universitet, en blokkering eller mangel på tilgjengelighet for goder, service og muligheter i samfunnet, for fargede folk. Eksempler på dette kan være på bolig-/ jobbmarkedet, utdanning eller politisk. Det er ofte beskrevet som når en organisasjon eller et samfunn distribuerer mer ressurser til en gruppe enn en annen uten en rasistisk baktanke. Disse reglene, prosessene og mulighetene er det som konstaterer institusjonell rasisme, og varianter som strukturell eller systematisk rasisme.
Rasisme på jobbmarkedet Forskning gjort før og etter terrorhandlingen 22. juli viser at jobbsøkere med pakistanske navn fikk færre tilbud om jobbintervjuer enn søkere med etnisk norske navn. Forskere har gjort to like eksperimenter, hvor de har sendt ut hundrevis av fiktive jobbsøknader, med helt identiske kvalifikasjoner. Den eneste forskjellen var bruk av norske og pakistanske navn. Søknadene ble sendt til seks ulike jobbsektorer, for å undersøke bredde og variasjon i diskrimineringen. Eksperimentet ble gjennomført både i 2010 og 2011, altså før og etter terrorhandlingen, og viste at det var betydelig mindre sannsynlig å bli innkalt til jobbintervju dersom man hadde et pakistansk navn. Eksperimentet viste også at arbeidsgivere ikke hadde endret holdninger etter terrorangrepet, og fortsatt foretrakk jobbsøkere med norsk navn.
Rasisme på boligmarkedet Flere personer opplever også rasisme på boligmarkedet. Nylig ble 19 år gamle Amanuel Meselu fra Ås nektet å leie en leilighet på grunn av sin afrikanske bakgrunn. Han var nettopp ferdig med videregående, og skulle ta et årsstudium i Statsvitenskap i Halden. I søken etter et sted å bo, svarte han på en annonse han hadde sett på FINN.no. Svaret han fikk fra utleier, var at de ikke lengre leide ut til gutter med afrikansk bakgrunn. Broren til Amanuel, Daniel, tok saken videre for å vise at slik hverdagsrasisme ikke alltid er lett å se, og for å vise at det på ingen måte er greit. FINN.no har sagt i etterkant at de tar avstand fra utleierens ytringer og diskriminering. De har vært i kontakt med utleier og fjernet annonsen, grunnet brudd på Husleieloven. Daniel Meselu har valgt å ta saken videre til Diskrimineringsnemnda.
Utgåve 06 Årgang 75 37
TUNTREET
Demonstrasjoner mot Sian Sent i August samlet det seg en del mennesker foran Stortinget, hvor Sian (Stopp islamisering av Norge) holdt en markering de kalte “krenkefest”. Flere mennesker samlet seg til motdemonstrasjon mot markeringen. Motdemonstrasjonen var ment å stå opp for kampen mot rasisme, ved å overdøve de fremmøtte Sian-medlemmene. Temperaturen under motdemonstrasjon økt betraktelig, da et Sian-medlem spyttet på og rev ut sider fra Koranen. Politiet måtte bruke makt for å roe ned stemningen blant enkelte demonstranter. Tidligere har politiet fått klager fra begge hold, om både for lite bruk av makt, og overdreven bruk av makt. Hva kan en gjøre for å hjelpe mot rasisme i Norge? Det er en del en kan gjøre for å hjelpe mot rasisme, selv i Norge. Noe av det viktigste og første en kan gjøre er å ta inn kunnskap ved å lese seg opp på problematikken. Det finnes mange gode bøker som beskriver hvordan rasisme har bygget seg opp gjennom historien, og hvorfor/
hvordan rasismen fortsatt er her. Vær en aktiv antirasist og bruk stemmen din til å hjelpe og sette lys på problematikken og de rasistiske holdningene som fortsatt er i samfunnet i dag. Vis støtte til organisasjoner som hjelper mot rasisme, eller meld deg frivillig til organisasjonsarbeid. En av organisasjonene en kan hjelper er Agenda X og Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom. Organisasjoner som Redd Barna og Røde Kors jobber også mot rasisme. En avsluttende anbefaling er å gå inn på antirasistisk.no dersom du kan støtte eller lurer på andre måter å hjelpe. Liste over anbefalte bøker: - Why I’m no longer talking to white people about race - Reni Eddo-Lodge - White fragility - Robin DiAngelo - They can’t kill us all - Wesley Lowery - The new Jim Crow - Michelle Alexander
https://www.samfunnsforskning.no/bilder/integreringsbarometeret/flak/integreringsbarometeret_2020.pdf https://framtida.no/2020/08/13/fekk-ikkje-leige-leiligheit-eg-leiger-ikkje-ut-til-afrikanske-gutar https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/hva-vet-vi-om-omfanget-av-rasisme-i-norge-i-dag_-1.15046872#:~:text=Samtidig%20hevdes%20det%20at%20det,tog%20 til%20sentrum%20ved%20Stortinget. https://www.nrk.no/nyheter/rasisme-i-norge-1.12226073 https://en.wikipedia.org/wiki/George_Floyd https://www.dosomething.org/us/facts/11-facts-about-racial-discrimination https://www.regjeringen.no/contentassets/589aa9f4e14540b5a5a6144aaea7b518/handlingsplan-mot-rasisme_uu_des-2019.pdf https://forskning.no/institutt-for-samfunnsforskning-arbeid-innvandring/arbeidsgivere-diskriminerer-pakistanere-pa-jobbjakt/291292
38 Utgåve 06 Årgang 75
TT-TABU Fra spørreundersøkelsen For å få et bedre grep på hva studentene på NMBU tenker om rasisme ble det publisert en spørreundersøkelse på Tuntreet sin Facebook-side. Det var 34 personer som svarte på undersøkelsen. Det vises at 44,8% av studentene som har svart på spørreundersøkelsen har vært vitne til en rasistisk handling. Det de har vitnet er blant annet “rasistiske bemerkninger og forhåndsdømming”, ”Svarte omtalt i negative ordelag”, “Folk har snakket kun til meg, som er etnisk norsk, og oversett min mørkhudete venn”, og “Excessive police violence against a black man”. 10,3% av studentene har selv opplevd rasisme og 17,2% kjenner noen som har opplevd rasisme. Når det kommer til hvilken måte de har opplevd rasisme svarer 40% at det er indirekte rasisme, og det er likt mellom de som er usikre og de som har opplevd direkte rasisme. Det er mer spesifikt at noen “har blitt kalt stygge ting og diskriminert på grunn av familiens bakgrunn”. 13,8% har vitnet eller opplevd rasistiske handlinger på NMBU/ Studentsamfunnet. 65,5% har ikke vitnet eller opplevd rasistiske holdninger, 17,2% er usikre og 3,4% kjenner noen som har vitnet eller opplevd. Dette har vært at “noen snakket svært nedlatende om pakistanere og indere. Det var tydelig at det ikke var ment som spøk”. Når det kommer til oppmerksomheten på rasisme er godt nok svarer 57,1% nei. 17,9% svarer ja, og de resterende 25% svarer akkurat passe. Engasjementet for å forandre rasistiske holdninger svarer 37,9% at de engasjerer seg for. 13,8% svarer at de ikke engasjerer seg og hele 48,3% svarer at de ikke engasjerer seg nok.
Utgåve 06 Årgang 75 39
TUNTREET
Bli en av Ås! Kommunen har veldig lyst til at studenter som bor i Ås melder flytting. Dette er både studenter og innbyggere tjent på. Tilde Birgitte Dalberg Journalist
Nathalie Genvieve Bjørneby Fotograf
Mange fordeler “Flytt til Ås”-kampanjen har startet, og kommunen reklamerer med flere gode tilbud om du melder flytting. Man får blant annet 4000 kroner rett inn på kontoen, gavekort på en verdi av 1000 kroner til Ås kinoteater og Ås kulturhus, i tillegg til å kunne påvirke i kommunevalget ved å stemme. Men hvilke andre fordeler får man? Og hva får kommunen igjen for at studenter skal melde flytting? ”Det går jo mye på følelsen av å være en ekte innbygger. Man bor jo tross alt her, og ved å melde flytting blir man ikke lengre bare en «fremmed student», men en fullverdig innbygger”, sier ordfører Ola Nordal. Man kan også gjøre som flere andre studenter har gjort, å involvere seg i kommunepolitikken. Her kan man påvirke det som skjer i kommunen og bidra til demokratiet.
40 Utgåve 06 Årgang 75
Kinosjef for Ås Kinoteater Martin Øsmundset (t.v.) og ordfører Ola Nordal (t.h.).
TUNTREET
Bra business for kommunen ”Da jeg var student i Lillehammer, meldte jeg flytting fordi jeg ville bidra til lokalsamfunnet” sier kinosjef for Ås Kinoteater Martin Øsmundset. Kommunen tjener nemlig mye på at en student melder flytting. ”Det er veldig bra business for kommunen. Vi får omtrent 30.000 kroner for hver student som melder flytting. Dette har stor betydning for kommuneøkonomien”, informerer ordføreren. Disse pengene går da til blant annet å drifte biblioteket, kulturhuset, helsetilbudene, og mye av de sosiale tilbudene. Dette er tilbud som også studenter kan bruke. ”Tenk om det var tusenvis av studenter som bodde her, og ingen hadde meldt flytting. Jeg meldte jo også flytting fordi jeg synes det ble feil at penger til å ta vare på meg gikk til en kommune jeg ikke bodde i”, mener Øsmundset. Det er ikke bare nye studenter som kan melde flytting. Har du bodd her noen år allerede uten å melde flytting, setter kommunen ekstra pris på det om du gjør
det nå. ”Kommunen har en pressa økonomi akkurat nå. Derfor er det å melde flytting et kjært bidrag til kommunen”, sier Nordal. Et rikt kulturliv Ås kommune tar imot studenter med åpne armer. Det er ikke bare på campus ting skjer, men også ellers i kommunen. ”Ås har et rikt kulturliv å by på. Vi har både kor og orkester, og mange lag og foreninger”, nevner Nordal. De har også et fantastisk tilbud på kulturhuset og på kinoteateret.
Bærer grandonkelens kandidatring Til sist fikk vi noen visdomsord fra ordføreren til nye studenter. Han har nemlig et sterkt forhold til Universitetet, da han har studert her selv, og han bærer til og med grandonkelens kandidatring fra NMBU på fingeren. ”Husk å delta aktivt i studentlivet, og ikke les for mye”.
”Det er nå til høsten alle de store filmpremierene kommer på kino. Også har vi et prosjekt kalt «Gay på landet», oppkalt etter foreningen på Ås, hvor vi skal løfte skeive filmer”, informerer kinosjef Øsmundset. Men er det noen negative sider med å melde flytting til Ås? ”Nei, jeg er vanligvis veldig skeptisk til slike ting, men jeg fant ingen ulemper med å melde flytting. Kanskje om du har penger, innflytelse og kultur på topplisten over ting du hater”, sier Øsmundset.
Man får blant annet 4000 kroner rett inn på kontoen, gavekort på en verdi av 1000 kroner til Ås kinoteater og Ås kulturhus, i tillegg til å kunne påvirke i kommunevalget ved å stemme.
Ordfører Ola Nordal med grandonkelens kandidatring
Utgåve 06 Årgang 75
41
LESERINNLEGG
A call for promoting critical thinking for interdisciplinarity in NMBU LETTER IN SUPPORT OF PHI300/404: Interdisciplinarity and Expert Disagreement in Sustainability Research By the PHI300/404 students
Dear Solve Sæbø and Ole Jørgen Torp - and everyone else it might concern This letter is written on behalf of students that have recently enrolled in the Expert Disagreement in Sustainability Science course (PHI 300/404). It has come to our attention that the course might be a oneoff, as it potentially lacks financial backing next year. We write to you with a call for recognising the importance of courses like PHI 300. Furthermore, we wish to emphasise the crucial need for such courses in enhancing and developing critical interdisciplinary thinking at NMBU. As students, we have enrolled in a university whose advertised mission is to “contribute to the well-being of the planet.” through “interdisciplinary research and study programmes (that) generate innovations in food, health, environmental protection, climate and sustainable use of natural resources”. Further, the university holds interdisciplinarity as one of four main prioritised areas in the NMBU Strategy 2019-2023. Many students that chose NMBU as their alma mater, take these commitments very seriously. Therefore, it is no surprise that so many enrolled in the unique course PHI300, whose content and teaching were precisely in line with the values that NMBU is bringing forward. Interdisciplinarity and critical thinking go hand in hand as it has been stated in everything from the festive speeches by the university principals to the top levels of the United Nations, OECD and the World Economic Forum. As both the Intergovernmental Panels on Climate Change (IPCC) and Biodiversity Ecosystem Services (IPBES) state: We need a transformation of society if we are to 42 Utgåve 06 Årgang 75
face our challenges - and to do so we need synchronised effort from multiple fields and experts. The skills to communicate the implicit, and thus invisible, philosophical biases within our own respective disciplines is essential to advance that ‘synchronised effort’ of interdisciplinarity. The PHI300/404 course gathered a wide range of students, from first year bachelor pedagogics to PhD scholars in biology, in engaged and fruitful dialogues and discussions on sustainability issues. We learned to recognize our own biases and communicate them explicitly to students that are coming from other disciplines. This transforms disagreements into a constructive dialog and creates potential for scientific collaboration. For all of us, it has demonstrated the massive need for awareness and transparency around the different philosophical basic implicit assumptions that underlie scientific thinking. Only when investigating the fundamentals of our scientific traditions, we can see past generic jargon and methods to understand how different disciplines reach fundamentally different scientific conclusions and results from the same set of evidence. We, the young and aspiring generations, see the future as fundamentally uncertain, and view the complexity of our societal challenges with great concern. For many, that was the main reason for choosing to study in NMBU. We are happy that NMBU has chosen interdisciplinary research and interdisciplinary studies as solutions to our imminent sustainability challenges. Now we believe it is the university’s responsibility to develop a culture for transparency and critical discussion on
conceptual premises and meta-empirical issues that facilitates interdisciplinarity. We ask that a course on expert disagreement and philosophical biases has to become a fundamental part of all bachelor and master programs to create awareness about discipline specific biases. In addition, there should be more specific (elective) courses to experience, train and practise key interdisciplinary communication skills based in critical thinking. But first and foremost, we deeply regret that the PHI300 is not planned to continue this and following study semesters. A great first step in a transdisciplinary direction is to allow new groups of students the opportunity to be enlightened by Rani Anjum and Elena Roccas proficient and engaging teaching of critical thinking about philosophical bias. The void is clear to us, 24 signatories who were lucky to get that unique training in PHI300: This is the education we want and need to be able to face our imminent challenges.
LESERINNLEGG
Min drittleilighet Av Alexander Nilsson
Leietagere: sjekk instagramkontoen «Min drittleilighet»! Studenter, unge voksne og leietakere generelt har fått nok av skyhøye leiepriser, muggsopp på badet, ødelagt utstyr og utleiere som ikke tar telefonen. Boligmarkedet er så uregulert at det i dag finnes flere som har som eneste jobb å leie ut boliger til studenter, og som knapt løfter en finger for sine leietagere. Hybelprisene er så høye at i Oslo må 70 % av studentene ha deltidsjobb ved siden av studiene, noe forskning har vist fører til at studenter bruker mindre tid på å studere1. Staten gjør ingenting, annet enn å gi skatteletter til bolighaier som kjøper leiligheter kun for å leie ut. Ås er på god vei mot en tilsvarende situasjon som i Oslo; studenter må ta seg jobb for å dekke livets utgifter til tross for et studielån som i teorien skal dekke disse utgiftene. 1
SiÅs setter også stadig opp prisene på sine hybler og rom i kollektiv, til tross for at studiestipendet ikke øker. SiÅs mener det er riktig at vi studenter skal bruke mesteparten av stipendet og lånet vårt på bolig hos dem, det mener vi er både grådig, frekt og feil. I boligmarkedet er det leietakerne som egentlig sitter på makta, men da må vi samle oss og kreve endring. Hvis vi samla krever senka husleie, blir huseierne nødt til å forholde seg til det. For det er vi som betaler og utleierne er avhengige av oss; uten oss, ingen inntekt. Dette må vi aldri glemme. Vi må kreve lavere husleie for en levelig hverdag som studenter, vi må kreve at det settes et utleietak som samsvarer med det vi får i studiestipend. Bolighaiene vil ta stadig mer av det lille vi har av stipend og lån, dette begrenser ikke kun vår tid til å studere, men også tid vi kan yte til
studentsamfunnet. Ikke minst øker det gjelda vår, da flere av oss ser oss nødt til å ta opp studielån. Vi låner penger av staten for å studere, vi betaler husleie, bolighaiene kjøper og spekulerer i boliger med de samme statlige pengene som vi låner. Dette betyr at det spekuleres med penger vi låner, i stedet for at staten bygger flere boliger sånn at vi alle blir sikra et verdig sted å bo. Vi må organisere oss, kreve bedre vilkår som leietakere og senka husleie nå!
(https://forskning.no/skole-og-utdanning-arbeid-ntb/7-av-10-studenter-sier-de-ikke-kan-studere-uten-deltidsjobb/1213722)
Hvorfor godtar vi karakterpresset?
Av Frøya Torvik
Alle blir født med en naturlig nysgjerrighet og trang til å utforske, i dette ligger kjernen til læring. I dag blir nysgjerrigheten og dens iboende potensiale for læring knebla av jaget etter de beste karakterene. Studenttilværelsen høres for mange idyllisk ut; fleksibel hverdag, fester, tid til å organisere seg for det man måtte brenne for og ikke minst tid til å tilegne seg kunnskap. Samtidig vet studenter flest at alt dette kommer med en stor negativ bakside, nemlig alt presset om gode prestasjoner. Dette er ikke et problem kun på universitetet, men heller noe vi også ser i økende grad fra barnehagealder. Vi, barn som voksne, måles konstant ut fra en skjematisk forståelse av kunnskap og ferdigheter. Eller som Linn Stalsberg beskriver det i boka Det er nok nå: «innsats
måles på arbeidsplassen, kunnskap måles på skolen, skolen måles på resultatene, sykehus måles etter økonomiske kriterier, forsikringsselskaper måler helsen vår […]. Listen er endeløs. Å bli målt og vurdert og sammenlignet er en naturlig del av det moderne livet. Og med det begir vi oss ut i en daglig konkurranse, i et kappløp vi kanskje ikke husker å ha meldt oss på.» Med nyliberalismen har alt blitt en konkurranse. Det er ikke rart at vi ser stadig økende psykiske problemer blant unge. I dagens samfunn forventes det at vi skal prestere på alle livets områder; akademisk, sportslig, sosialt, med familien. På universitetet måles våre akademiske prestasjoner med karakterer, ofte helt uten lengre tilbakemeldinger som pedagogisk sett har større effekt for læring. Dette gjør
at bokstaven bak emnekoden i vitnemålet er viktigere enn den reelle læringen. Det finnes til og med professorer som ikke forstår hvorfor ikke flere studenter krever avvikling av dagens karaktersystem og innføring av godkjent/ikke godkjent ordningen som allerede finnes. Disse problemene er dyptgående og må jobbes med systematisk, men karakterpresset er det svært enkelt å gjøre noe med. Kun bruk av godkjent/ikke godkjent med utarbeida tilbakemeldinger til studentene, vil medføre et større fokus på det egentlige målet: økt kunnskap, uten å måtte trykkes ned av press og stress. I dag finner vi oss i at universitetet skal presse oss inn i statistikker og at vi skal måles opp og ned. Dette kan vi gjøre noe med, men da må vi si fra. La oss komme sammen og kreve slutt på en unødvendig ordning som gjør studenttilværelsen slitsom og vanskelig, noe den ikke trenger å være. La oss sammen kreve mer tid til læring, og mindre tid til å være stressa og bekymra. Utgåve 06 Årgang 75 43
TUNTREET
Folk på flyttefot Simen Walbækken Tangen Fotograf
44 Utgåve 06 Årgang 75
SPALTE
Samfunnsstyret Kontorfløya består av Samfunnsstyret som har ansvar for den daglige driften av Studentsamfunnet i Ås, UKA i Ås som planlegger Norges lengste kulturfestival, Næringslivsutvalget som jobber med sponsorarbeid og planleggingen av karrieredagen og Tuntreet som skriver NMBU-studentenes beste studentavis. Det er derfor mye variert som skjer i kontorfløya på daglig basis. For øyeblikket jobber UKA med å få på plass de siste brikkene av puslespillet sitt og som du sikkert har sett slippes programmet og artistene litt etter litt. Dette blir helt klart en annerledes UKE, men vi er ikke i tvil om at den blir fantastisk! Tuntreet har den siste tiden jobbet med den utgaven du nå sitter med i handa, og som alltid er resultatet bra. NU er i full gang med planlegginga av høstens karrieredag, og jobber med å få tak i din fremtidige arbeidsgiver. Samfunnet har brukt mye tid på planleggingen av gjennomføringen av arrangementer som
CaféKlubben er igjen operativ og det jobbes med å få til et godt og variert tilbud uavhengig av om man vil nyte en kaffe mens man studerer eller drikke øl og skravle med venner. Sponsorteamet vårt jobber med å få tak i samarbeidspartnere og gode avtaler for Studentsamfunnets medlemmer. Vi har også fått tak i mye flott merch, og det er så hyggelig å se studenter gå rundt i de fine Thorvald-og-Tora-genserne. Dersom du ønsker deg et eksemplar, ta turen innom CaféKlubben!
nye studenter i den berømte Ås-bobla. Fadderuka, og høsten generelt, har blitt ganske så forskjellig fra hvordan den pleier å være. Færre møteplasser og muligheter for å møtes gjør det vanskeligere for nye studenter å finne sitt miljø og sine venner. Jeg håper derfor du som ny student benytter deg av muligheten til å bli medlem av Studentsamfunnet og funksjonær under UKA. På jobb på Samfunnet og under UKA møter du mennesker på tvers av studieretninger og årskull, og du blir kjent med hyggelige og engasjerende mennesker på en smittesikker måte. I tillegg så lærer du mye om deg og om samarbeid som du får nytte av i en fremtidig arbeidssituasjon. Dersom du er av den økonomiske sorten, er det verdt å nevne at du også sparer på å være medlem i form av billigere inngangspriser og billigere priser på huset. Så bli en del av Samfunnsfamilien du også!
Noe av det som skaper mest hodebry for tiden, er hvordan vi skal få innviet alle
Hilsen Maylinn Dramstad Leder av Studentsamfunnet i Ås
både er morsomme og smittesikre. Det er satt i gang tiltak som gjør at høstens festkvelder blir litt annerledes, for eksempel bordplasseringer, bordservering og bankkort som midlertidig betalingsløsning. Så langt synes vi at arrangementene har gått veldig bra, og det virker som om alle gjester har kost seg.
Student- ting For et år!!! Pandemien har gitt oss utfordringer vi aldri kunne forutsett, og studiehverdagen er blitt snudd på hodet. Studenttinget har fulgt med hele veien for å sikre at studentstemmen skal bli hørt. Det var en seier i våres når vi sikret at de studentene som ble permittert deltidsjobbene sine fikk hjelp fra lånekassen. Vi har ikke blitt stille etter dette, og vi fortsetter å bruke stemmen vår, for å sikre at vi studenter blir tatt vare på. Studenttingets Arbeidsutvalg har nå gått fra å være seks studenter (to på heltid og fire på deltid) til å være tre studenter (alle på heltid), og vi ny-innvalgte har pangstartet arbeidet for det kommende året. Fadderuka ble en hektisk uke, hvor vi fikk mye urettferdig nasjonal medieoppmerksomhet som omhandlet brudd på smittevernregler. Dette er veldig leit da vi vet at fadderuka har tatt smittevern på høyeste alvor. I ettertid av fadderuken har NMBU og vi studenter fått skryt av kommunen for gjennomføringen. Vi takker derfor alle som har bidratt til en trygg fadderuke, og håper alle fortsetter å ta vare på hverandre.
Tilde Birgitte Dalberg, Tuva Tondem Lund, Magnus Dybdahl
Ås, bidrar vi positivt til kommuneøkonomien. Vi håper derfor Ås Kommune vil se viktigheten av studentene, og helsestasjonen vår. Vi gleder oss til å fortsette å jobbe for oss studenter dette året. Vi håper at dere kommer innom kontoret vårt, U121, for en kopp kaffe og for å prate om studenthverdagen, og om saker du brenner for.
Framover har vi lagt mange planer, og det blir mye fokus på Studenthilsen helsestasjonen vår. Kommunens økonomi er for tiden dårlig, og de Studenttingets Arbeidsutvalg vurderer blant annet å kutte i helsestasjonen for ungdom og studenter. Dette vil gå ut over tilbudet vårt, og det kan vi ikke akseptere. Vi håper at vi kan vise kommunen at vi studenter vil ta vår del av også denne dugnaden ved å få så mange studenter som er bosatt i Ås til å Tuva Tondem Lund Tilde Birgitte Dalberg Magnus Dybdahl leder medlem medlem melde flytting til kommunen. Når mange melder flytting til Utgåve 06 Årgang 75 45
PRESTEPRAT
Lykken og nytten Hva ønsker jeg meg mest i livet? Er det å være lykkelig eller er det å være til nytte. Er det viktigste for meg å gjøre en innsats, bli respektert og anerkjent, «bli til noe». Eller er det å leve et liv hvor fokus er å ha det bra ut fra hvem jeg er og hva jeg egner meg til, ja «leve et lykkelig liv». Vi er jo så forskjellige. Noen er ambisiøse, moralske og karriere opptatte. De vil gjøre det som er det riktige. De ønsker å bli regnet med. Det moralske gode står i sentrum. Det fornuftige. Andre har som mål å søke det en blir glad av å gjøre. Det tilfredsstillende. Det som dypest sett gjør en lykkelig. Noen sier: Vi lever bare en gang! Lykken blir ofte mistenkeliggjort i møte med moralske krav og en akademisk karriere. Det viktigste er å gjøre en respektabel innsats både sosialt, individuelt og i jobben. Om jeg blir glad av å gjøre det jeg driver med kommer ikke like lett i sentrum. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom å søke det riktige og å søke lykken. Håpet er at det som gagner verden, det riktige, også gjør meg lykkelig. Men jeg synes at det i dag er lett å bli tynget av alle de krav og utfordringer som møter et menneske. Hva med å ha gleden som livsmål? Ville ikke det skape energi og gi livsmot? Ja kanskje smitte over på andre slik at de også ble oppmuntret. I Davidsalme 23 i bibelen står det. Herren ..lar meg ligge i grønne enger. Gled dere i Herren alltid, står det et annet sted. Poenget er at Gud har gitt oss livet. Gud er den som skaper liv. Gleden har et opphav. Trangen til lykke er ikke noe å skamme seg over. Gleden over tilværelsen er ikke bare et pustehull eller en bonus. Den forteller oss noe sant om selve livet. Jeg tror gleden er en respons på at livet er verdt å leve. Livet er Guds gode gave til menneskene. Sigurd Bakke Studentprest NMBU
Sigurd A. Bakke er studentpresten ved NMBU. Kontoret til Sigurd finnes i kjelleren til venstre i Urbygningen. Studentpresten er tilgjengelig om du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Tilgjengelig onsdager kl 11.00-15.00, men også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler kan gjøres til sigurd.bakke@as.kommune.no
46
TUNTREET KINO SØNDAG 13. SEPTEMBER 13.00 Knerten og sjøormen 15.00 David Copperfields personlige historie Fra skaperen av Veep og The Death of Stalin! 17.45 Dianas bryllup Inspirert norsk komedie med Marie Blokhus Og Pål Sverre Hagen! 20.00 Tenet Filmen alle snakker om! ONSDAG 16. SEPTEMBER 17.20 Dianas bryllup 19.20 TBA
SØNDAG 20. SEPTEMBER 13.10 Knerten og sjøormen 15.00 Tottori – Sommeren vi var alene 17.00 Gay på landet: Oss to Vi heiser Pride-flagget for vår andre visning i Gay på landet-konseptet vårt! Kinosjef Martin Øsmundset innleder til filmen. 19.20 David Copperfields personlige historie SØNDAG 27. september 13.30 Knutsen & Ludvigsen 2 – Det store dyret 15.30 Oss to 17.45 Dianas bryllup 19.50 Tenet
KULTUR
TIRSDAG 15. SEPTEMBER 19.00 EN…SOM En fysisk, intim og dynamisk danseteaterforestilling om ensomhet. Fire fantastiske dansere deler sine personlige erfaringer om ensomhet i denne nære, men også lekne forestillingen. FREDAG 2. OKTOBER 19.00 Finn Bjelkes Store Pop Quiz Turné 2020 Fullstendig program for kultur og kino, samt priser og billettsalg finner du på våre hjemmesider www.askulturhus.no
UtgåveXX 01 Årgang 74 Utgåve 75 47
SPORTSSPALTEN
Sportsspalten Frisbeegolf I en tid hvor man må holde en meter avstand til andre har vi prøvd oss på en sport hvor dette er lett å overholde. Det er faktisk også en av de raskest voksende idrettene i verden. Vi har prøvd oss på frisbeegolf! Kort om frisbeegolf Tanken bak frisbeegolf er svært enkel. Målet er å kaste en frisbee fra A til B på så få kast som mulig. Som man kan skjønne ut fra navnet minner det mye om vanlig golf, men det benyttes frisbee istedenfor ball og kurver istedenfor hull. Frisbeene, ofte kalt disker, har forskjellige egenskaper som sier noe om hvordan de skal brukes. Egenskapene til diskene er representert ved forskjellige tall som forteller hvilken utgangshastighet disken skal ha, hvor langt den går, hvilken vei den skjener i luften og hvilken vei den går når den mister fart. Diskene deles ofte inn i kategoriene putter, mid-range og driver. De fleste baner har enten 9 eller 18 hull. Den vi spilte på, som ligger ved Ås videregående, har 9.
meste av bygninger og trær i banen, og klarte også etter hvert de fleste hullene på par. De fleste av banene her var så korte at vi ikke hadde behov for å bruke driveren vi hadde med, noe som er greit siden midrange og puttere er lettere å kontrollere og derfor mer passende for nybegynnere. Vi erfarte på vår runde at frisbeegolf er en morsom aktivitet og en flott mulighet til å komme seg ut i sola. Det er enkelt å lære, krever lite utstyr og man ser stor fremgang de første gangene man spiller. Det er veldig sosialt å spille med venner og banen er alltid åpen. Så der er bare å sette i gang når du selv vil! Frisbeegolf i praksis Det var varmt i været den ettermiddagen vi var nede på Ås videregående for å spille en runde. En av journalistene i spalten hadde gått til innkjøp av noen disker og vi var klare til dyst. Banen ved Ås videregående har ikke markerte utkastpunkter, så vi benyttet en app som heter Udisc til å finne ut hvor banen startet. Appen hjalp oss også med å holde orden på poengene underveis. Vi la fra oss sekkene og kastet ut hver vår frisbee. Allerede her støtte vi på en av utfordringene i frisbeegolf, å få disken til å fly dit du vil. For at egenskapene til disken skal aktiveres må man ha et teknisk godt kast. Dette viste seg å ikke være så lett. Første kastet til den ene journalisten gikk i en liten bue før disken gikk i bakken og stoppet ca. 15 meter fra utkastet. Første kastet til den andre traff bakken etter 20 meter for så å rulle nærmere 30 meter i en ugunstig retning. Etter denne noe dårlige starten viste vi raskt stor fremgang og vi ble raskt bedre etter hvert som vi spilte. Banen på Ås videregående går rundt omkring på skolen, og det er stor fare for å treffe vinduer og bygg dersom man ikke er forsiktig. Det er også en del folk i området, så det kan være lurt å se seg rundt før man kaster. Vi klarte på vår runde å unngå det
48 Utgåve 06 Årgang 75
Begreper Mandatory: Disken må kastes til høyre, venstre eller mellom et hinder. Ofte i form av et tre. OB: «Out of bounds». Når disken lander utenfor den definerte banen. Skjer dette må disken kastes fra det forrige stedet du sto eller utkaststedet. Par: Antall kast en burde klare hullet på. Å tomle: Holde disken loddrett og kaste den som en ball. Roller: Å få disken til å rulle på bakken istedenfor å fly i luften.
Vegard Høgi Olsen Journalist Petter Nielsen Journalist
TUNTREET
Spillside Av: Herman Bjørnson Hagen og Tilde Milia Skaatun
Send inn bilde av svar på quiz til spillsidett@ gmail.com senest 27. september og vær med i trekningen av et Flaxlodd. Tuntreet gratulerer Mathias Kilsti Hals som ble vinner av forrige utgaves kryssord! Du vil bli kontaktet av redaksjonen. *Quiz-premie er et Flaxlodd med vinnersjangser opp til en million.
Quiz Av quizmaster Tilde Milia Skaatun 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.
Hvor er hjertet til en reke? Reptiler er blitt lov igjen som husdyr i Norge, men hvilket år ble det forbudt? Hvor stor pleier en kongepyton bli? 100, 150 eller 200 cm? Hvem har vunnet flest OL-gull i løpet av sin karriære? Hvilken kjønnsykdom rammer flest folk i verden? Når ble «Jul i skomakergata» sendt på TV for første gang? De eldste skoene funnet, er et par sandaler laget av trebark fra ca. 7000 f. Kr. I hvilken amerikansk stat ble de funnet? 8. Hva er omtrentlig gjennomsnittsalder på en personbil i Norge? 9. Hva heter han som regnes som sykkelens oppfinner? 10. Ca. hvor mange sykler finnes det i verden? 1 million? 1 milliard? 12 billioner? Se fasit på side 51.
Finn fem feil
Enkel sudoku
Middels sudoku
Utgåve 06 Årgang 75 49 Vanskelig sudoku
FORENINGSPRAT
Foreningsprat Er det nogen Spørsmaal, ei vær redd for at spørre Skaal for at være nysgjerrig!
Korona har satt sitt preg på verden og slått sprekker i Ås-bobla. Studentstorbandet er veldig takknemlig for at vi fikk lov til å steppe inn for Kakkmaddefakka, og håper at alle som var tilstede hadde en bra kveld. Dette var en super start på semesteret, og vi er klare til å jobbe videre med nye prosjekter. Studentstorbandet er å sees på scenen neste gang under urpremieren av UKErevyen, og det ryktes om en mulig julekonsert... Vi vil også ønske våre nye medlemmer velkommen, og kan meddele at vi endelig har fått en full og solid saxofonrekke! Dessverre må vi også si farvel til gamle medlemmer, og vi er i den forbindelse på utkikk etter en som kan spille funky grooves på trommer. Er det kanskje deg?
Naa nærmer det sig atter en gang et nytt Semester, samt det er igjen klart for Skole samt Fester, Samle dere i Kollektivet, samt la Latteren rive, dog alltid husk Smittevernreglene! Skaal for at følge Regler samt Raad! Studenttid er et Liv i sus og dus, dog allikevel gaar det mest i Skole samt Rus, Men ta deg likevel en Dram, saa skal du se at du kommer dig opp og fram! Skaal for at nyde Tiden som Student! Qlturell Hilsen FFD, Skriver samt $paregris
Kjære bekjente, Flatlusa finnes, og vi har nok sett dere på fylla, at deres urgener minnes Ei tid hvor jenta fra nabogården rødma av din charmante apparition, og det å danse var eneste sjanse for å kjenne på litt affeksjon av andres genetikk. Alle har hørt om Veslefrikk. Og alle. liker. felegnikk. Gud forby om de gode tider er forbi. Reinlender en tidlig morgen er ikke lenger mulig. (host) Men bli med og spell! Vi sitter jo en meter fra hverandre lell! Sukk og takk, og bukk og akk, Flatlusa Spelemannslag Pssst: onsdag.Allrommet.kl 18.30
Har du ikke fått nok av oss, eller er nysgjerrig på hvem vi er; søk oss opp på instagram! Ps! Vi savner også banneret vårt, sist sett hengende utenfor Pentagon 1...setter pris på at det blir refundert slik at vi kan bruke det flere ganger. Studentstorbandet ved NMBU ønsker alle nye og gamle studenter et fint semester, og håper at alle tar vare på hverandre.
Finnes det fortsatt noen som setter pris på ÅNKLI MUSIKK egentlig? Det ble forrige tirsdag overhørt at det ble spilt “musikk” med skjærende, skranglende elektronikk i bodegaen. Hårreisende.
Skaal FFD! Skaal Skriver! Skaal $paregris! Skaal Hunkatter! Skaal Qlturelle samt Xklusive! Skaal Pusekatt! Skaal Tora samt Thorvald! Styret vil ønske samtlige nye Studiner og Studenter velkommen til Agrarmetropolen, samt haaber at disse gemene Eksamene gikk bra, 50 Utgåve 06 Årgang 75
Vi tar sterk avstand (mer enn 1 meter) fra slik nederdrektighet. Altså. Siden når ble det lunt med strøm i ei hule? I huler er flammene levende, gule Fest i Bodega’n er forbeholdt kule Hvis brystklangen ljomer fra gapende mule! For helst strømmer toner fra urinstrumentet Gid om bare spåttifyen deres.. brente.
Velkommen alle studenter, et fantastisk semester venter Fadderuken starter med et pang litt annerledes enn forrige gang Grillfesten ble avlyst, det er trist Men du skulle bare visst, hvor artig det kan bli, et semester med ny vri UKA nærmer seg, og bar skal vi bygge med annen forening, det blir hygge Velkommen til nye småfrøkner Vi tar deg mot med åpne armer det blåe hjertet varmer. xoxo Forfatterfrøken
FORENINGSPRAT
Etter en lang og isolerende sommer er gutta i vest og slips tilbake i vår skjønne studentby. Følelsen av å være tilbake på Norges beste universitet kjennes ekstatisk, og vi gleder oss enormt til å møte på gamle og nye studenter. Under en vanskelig tid hvor vi alle må bidra, tar vi selvfølgelig sosial distansering på alvor innad og utenfor foreningen. På tross av pandemien gjør vi likevel det beste ut av situasjonen og ser frem til et innholdsrikt semester, og ikke minst gleder vi oss til UKA hvor vi selvfølgelig stiller med bar. Vi vil også under UKA arrangere vårt arrangement, Tvekamp, for andre gang. Mer info om Tvekamp vil bli lagt ut på vår Instagramkonto senere. Vi håper alle nyter studietiden sin her på NMBU og har et storslagent semester. Lykke til!
Ferien, som føltes ut som begynte i mars, er omsider over og det er godt å være tilbake på campus. Collegium Alfa håper alle har hatt en herlig fadderuke, dog i høst litt annerledes for de som har vært igjennom den for 2., 3., 4., kanskje 5. gang. Vi vil benytte anledningen til å ønske velkommen til alle nye studenter, som skal gå i gang med sitt første studieår. Vi tenker på dere, og vi gleder oss til å bli kjent! Dere kan glede dere til en studietid på Norges beste universitet. Noen ting er likevel som likt for alle kull; augustblokken er over før du får flyttet ordentlig inn, russesangene er på Top 3 Pentagon, Ås kommunes venner er på banen i uke én, Pusen Brede raser fra oss på IG-følgere, og UKA er høstens store snakkis. Vi ser frem til et nytt høstsemester og er glad for at noen ting i Ås alltid vil være som før!
Hvordan påvirker trange kjønnsroller vår mentale helse? Syns du det er rart at menn i gjennomsnitt tjener mer enn kvinner for likt arbeid? Er det greit at Arbeiderpartiet ville gi Trond Giske nye politiske verv etter meetooanklagene? Hva syns du om at sikkerheten i biler kun testes med mannlige testdukker, og derfor får kvinner ofte større skader enn menn i trafikkulykker? Syns du det er greit at andre skal ha en mening om hvorvidt du er klar for å bli forelder eller ikke? Vil du være med på å nyansere foreningslivet i Ås, være sosial og samtidig slå et slag for likestilling? Sjekk ut Ås Feministiske studenter på facebook. Vi planlegger bli-kjent-kveld og flere arrangementer!
Stor albueklem
Gents Academy v/ Lord Ambassador
Enkel sudoku
Spillside fasit Utgåve 06 Årgang 75
51
Middels sudoku
Vanskelig sudoku
Har du hørt at...
#tuntreet
Soppen
Skal vi blande spytt? Nei, det er kanskje ikke så koronavennlig...
Trist
Blir helt forferdet av foreninger som arrangerer infovors som om alt er normalt. Håper for Guds skyld at det ikke får konsekvenser for Samfunnet og de som står på hver eneste dag for at alle skal ha et tilbud å gå til. SKAMME SEG!!
Can’t wait
600 på huset under UKA!
snart gal
KAN DEN JÆVLA POPUP-EN TIL EMNEEVALUERINGEN BARE DRITE I?! MEGAIRRITERENDE!
#protip
Anbefaler å teste ut Café Klubben, spesielt før festkvelder for ekstra hyggelige priser! Meget hyggelig personale også!
Den blåa grisen
Det er ikke guttastemning før purken kommer <3
Gleder meg
SLØTFACE <333 Takk, UKA!
Takk
Creds til alle som jobber på som bare det for å gi oss et tilbud å gå til nå. Være det Samfunnet, UKA eller andre
Toga
Det der er fakkings haram.
La oss ha Samfunnet og UKA!
Nå har vi en diger målskive på ryggen som syndebukker for dette andreutbruddet og kommuneoverlegen er etter oss. Vær så snill og ikke la de få noe å ta oss på. Hold dere til de offentlige fadderarrangementene. Hold dere i grupper under 20 utendørs hvis dere absolutt må fortsette etterpå. Ikke mer enn en gjest per leietaker. Får vi et utbrudd eller ser de at vi ikke bryr oss nå mister vi resten av semesteret. Ikke la de ta fra oss Samfunnet og UKA denne høsten. Ikke la de ta fra oss fysisk undervisning. Det er viktigere enn noen gang.
Fan 3
Heia gjestesjefene! <3
Bekymret og irritert
Jeg skjønner at det er gøy med fadderuke og å endelig kunne møtes igjen. Men kan dere PLIS bare følge de smittevernsreglene?!? Det er ikke så jævla vanskelig å holde 1 m avstand, ikke klemme mange, ikke drikke av samme kopp og ikke samles for mange personer. Håper dere skjønner at dersom dere ikke gjør det nå kommer smitten til å øke og myndighetene må stramme inn igjen. For noen av dere er nesten garantert smitta av Corona. Kanskje Kommunen må sie stopp og tvinger Samfunnet og UKA til å stenge. Så bare PLIS skjerp dere og ta hensyn, så kan vi ha det gøy lengre enn bare denne uka. Plis ikke vær så jævlig egoistiske. Hilsen student som gjerne vil ha arrangementer å gå på resten av semesteret
Æsj
@hardusettat har nesten sluttet å poste ting som er relevante til NMBU og studentlivet.. men når de først gjør det, så prøver de å henge ut en forening ved å få folk til å stemme over utseendet deres? Og spør om det finnes noe vakrere en dem? Og bruker en post foreningen selv ikke har publisert for å drite dem ut? Fyfaen så jævelig ekkelt og smålig gjort
52