TT07

TUNTREET

Organ for for Studentsamfunnet Studentsamfunnet ii Ås Ås Organ

NR. 7X \\ 01 X .. 10 X 2020 NR. 2020

Tuntreet Årgang 75

TO BRUNE: JARDAR

HUNKATTENE 60 ÅR

NYE SKOGVEIEN

Utgåve 07 Årgang 75

1

TUNTREET

LEDER

Utgåve

Deadline

Utgiving

6 7 8 9 10

02.09 23.09 14.10 04.11 25.11

10.09 01.10 22.10 12.11 03.12

REDAKSJONEN

ANSVARLEG REDAKTØR Herman Bjørnson Hagen JOURNALISTREDAKTØR Guro Størdal JOURNALISTAR Vegard Høgi Olsen Petter Nielsen Ingvild Sperstad Nora Helgeland Sofie Bergset Janols Iris van Brunschot Stine Fjellkårstad Julie Westergaard Karlsen FOTOANSVARLEG Nathalie Genevieve Bjørneby FOTOGRAFER Tord Kristian Fjellheim Andersen Simen Walbækken Tangen Åsne Sørlie-Nordnes Ingrid Åsbø Sondov Emilie Netskar

Herman Bjørnson Hagen Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Balanse og ubalanse Det blåser godt over steppene, trærne tømmes sakte for løv og dagene blir mørkere. Heldigvis er det lys i mørket.

Jeg snakker selvfølgelig ikke bare om en ny utgave av Tuntreet, men den lengste uka Agrarmetropolen har sett (I hvert fall de to siste årene). De fleste skjønner nok nå at jeg prater om UKA. Nok en gang skal Sløyfa rundes og Aud.Max. fylles. Denne gangen blir det nok ikke like mye rangling og sjangling som vanlig, men vi skal nok kose oss uansett!

Uavhengig av UKA går tiden sin gang. En måned har allerede gått av semesteret, og tiden går bare raskere og raskere mellom utgavene. Selv med den kommende UKA og fulle programmer er det utrolig viktig å roe litt ned. Rett og slett lene seg litt tilbake. Dette har 2 Utgåve 07 XX Årgang Årgang 75 75 blitt en del av livsfilosofien min, og jeg

tror mange hadde hatt godt av å gjøre det samme. Bare ikke len dere for langt og for ofte tilbake. Det er essensielt med balanse i hverdagen. Husk at noen ganger har alle litt dårlig balanse (om det er selvpåført eller ikke) og trenger ekstra støtte, eller kanskje en skulder å støtte seg på (selv om trillebår kan være nødvendig i visse tilfeller). OK, nok pling plong nå.

Hold avstand, bruk munnbind i rushen, hold dere hjemme hvis dere er snufs. Det er utrolig viktig nå. Vi vil jo gjennomføre resten av semesteret, og på kortere sikt vil vi jo fullføre UKA! Håper vi ses ute.

KORREKTURANSVARLEG Kristin Gilboe KORREKTUR Hedda Mathilde Jørgensen Julie Andrea Glemminge Rebecca Biong Sunniva Steiro LAYOUTANSVARLEG Andrea Øverland Skagsoset LAYOUT Emilie Waldal Martine Hana Løken Maria Langhelle Linnea Laubo Ida Oppen SPILLESIDEANSVARLIG Tilde Skaatun OVERSETTINGSANSVARLEG Kaja Mie Botnen OVERSETTING Astrid Kisen Kristian Bones Enger Aleksander Mæland Munkejord Eirin Aasland Vegard Sjaastad Hansen DISTRIBUSJON Annlaug Pijfers Ingvild Munz ILLUSTRASJON Oda Braar Wæge Pauline Hovland JORDEPLE Anne Tove Græsdal Tornes Våge

Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Framside: Åsne Sørlie-Nordnes Midtside: Anne Guro Røsæg

800

INNHOLD

innhold

38

6

20

10

6 Semesterkickoff:

18 OPPUSSING AUD.MAX.

34 DRIKKELEKER

10 To brune:

20 HUNKATTENE 60 ÅR

36 VERV TIL VALG PÅ GF

14 SAIH

24 STUDETNTTING 4

38 TEMAFEST:

16 INTERVJU MED UKESTYRET

30

40 OPPUSSING GG-HALLEN

Galla med Studentstorbandet

Jardar lindaas Bringedal

NYE SKOGVEIEN

ANYTHING BUT CLOTHES

Utgåve 07 Årgang 75

3

TUNTREET

Helsestasjonen

for ungdom og studenter?

Julie Westergaard Karlsen Journalist

Simen Walbækken Tangen Fotograf

Hva, hvem og hvor? Ås Helsestasjon befinner seg midt i Ås sentrum, på adressen Rådhusplassen 29. Inngangen er noe anonym, men du finner den på siden av Ås kvartal. Herfra er det bare å bevege seg opp til tredje etasje. Ås Helsestasjon har en egen avdeling for ungdom og studenter, kalt nettopp Helsestasjon for ungdom og studenter. Helsestasjonen kan hjelpe deg med seksuell og mental helse, samt livsstilsproblemer. Dette er en helt gratis tjeneste som alle studenter kan benytte seg av, uavhengig av alder.

4

Utgåve 07 Årgang 75

Mandag, onsdag og torsdag Helsestasjonen har åpent mandager, onsdager og torsdager. På mandager og onsdager er det «drop-in», mens det på torsdager må bestilles time på forhånd. Dette kan enten gjøres over telefon (64 96 22 40) eller over e-post (helsestasjon@as.kommune.no). Telefonen er åpen 08.30-11.00 på mandager, 08.30-11.00 og 13.00-19.00 på onsdager og 08.30-11.00 og 13.00-15.00 de resterende ukedagene.

For de fleste holder det å møte på «drop-in», men dersom du vil snakke om psykiske vansker eller innsetting og fjerning av p-stav eller spiral, må en bestille time på forhånd.

TUNTREET Seksuell helse Seksuell helse innebærer seksualitet, prevensjon, graviditet og testing av seksuelt overførbare sykdommer. Gratis kondomer og gratis klamydiatester kan du også få. (Dette får du også på Studentposten.) Befinner du deg i risikogrupper kan du bli vaksinert for hepatitt B. Mental helse Helsestasjonen har den siste tiden ikke hatt kapasitet til å hjelpe noen nye med mental helse, men fra og med i dag, 1. oktober, vil dette tilbudet igjen være tilgjengelig. SHOTundersøkelsen fra 2018 har lært oss at det ikke er uvanlig å føle på ensomhet, angst og tunge tanker. Flere studier tyder på at dette kan bli en enda vanligere utfordring som følger av pandemien. Ås Helsestasjon er ett av flere tilbud som kan hjelpe. Du kan også ta kontakt med Mental Helse Ungdom Ås, eller ringe legevakten på 116 117.

Livsstilsproblemer Livsstilsproblemer omfatter problemer knyttet til rus, alkohol, røyk, snus, overvekt og søvn.

De fleste har nok opplevd utfordringer knytta til noen av disse temaene; husk at du ikke trenger å være alene om det!

Helsestasjonen er en svært viktig ressurs for studentene, og AU (Studenttingets Arbeidsutvalg) har lenge arbeidet for å utvide tilbudet de har – særlig med tanke på studentenes mentale helse.

En usikker fremtid Det ser ikke ut som om AU får oppfylt ønsket sitt. Helsestasjonen for ungdom og studenter er et resultat av en samarbeidsavtale mellom SiÅs og Ås Kommune, og sistnevnte vurderer nå å ikke fornye avtalen. Det at Ås kommune vurderer å kutte støtten til et av de viktigste tilbudene sårbare studenter har, er skuffende.

Særlig sett i lys av «Bli en av Ås»-kampanjen.

For hver student som melder flytting til Ås, øker støtten kommunen får av staten – men en kan spørre seg om denne støtten faktisk videreføres til studentene.

Åpningstider Dag Klokkeslett Mandag 08.30-11.00 Onsdag 14.30-19.00 Torsdag Avtale

Utgåve 07 Årgang 75

5

TUNTREET

F

Foto: Anne Guro Røsæg

Semesterkickoff: Galla med Studentstorbandet Selv om vi er midt oppi en pandemi må vi jo ha Semesterkickoff, og denne gangen ble det virkelig slått på stortromma, bokstavelig talt. Det var nemlig duket for galla hvor selveste Studentstorbandet skulle spille oss inn i et nytt semester her på NMBU. En oppgave storbandet ikke tok lett på. De stilte opp i fullt gallaantrekk og spilte slager etter slager i en fullsatt, syngende Aud.Max. Smittevern Etter å ha sett Bent Høie fekte med en målestokk og snakke om denne «meteren», var nok mange bekymret for hvordan vi skulle slå oss løs og danse med til storbandets låter. Ved ankomst ble alle gjestene henvist til egne bord, med beskjed om å ikke forlate plassen sin. På den måten hadde alle sin egen designerte sitte- og danseplass, og det var ingen fare for at folk skulle komme for nære hverandre. Flere har nok sett plakater hvor det står «Party like it is 2020», og det 6

var virkelig det vi gjorde i Aud.Max. denne fredagskvelden.

Det ble desidert mye mindre mingling enn det man er vant med. Jeg tror nok ikke jeg var alene om at Helseappen viste ganske mange færre kilometer enn det den ville vist en vanlig kveld på Samfunnet.

Nei, man var nødt til å holde seg med de man var kommet på bord med. Dette ga også en slags ro, som gjorde at man kunne vie all oppmerksomhet til storbandet og sidekameratene.

En storslagen kveld Storbandet imponerte med storartet musikk fra første stund. Mens det i starten var anledning for en samtale rundt bordet, ble det etterhvert mer og mer liv blant publikum, og til slutt hadde man ikke annet valg enn å synge med. Spesielt når de tok fatt på Earth Wind and Fire sin «September», var det få som ennå satt. Stemningen tok

Nora Helgeland Journalist

seg enda mer opp når den tidløse sing along sangen «I will survive» ble spilt. Med ett var dansingen i full gang, og var du ikke i sving allerede, begynte du i hvert fall å bevege på dansefoten da «Uptown funk» kom strømmende ut i Aud.Max. Siden det var galla ble det ikke spart på noe, og det var til og med bordserving av mat og drikke. Mens trombonene løftet seg mot taket til «Ain’t no mountain high enough», kunne man få servert øl ved bordet, slik at man fikk med seg konserten ned til minste detalj. Istedenfor for å stresse med å få kjøpt øl, og hele tiden gå frem og tilbake mellom Aud.Max. og baren, fikk man mer tid til å bevege på skrotten og skape vibrasjoner i stemmebåndet.

Kombinasjonen av flott musikk, dansing og allsang skapte god stemning.

F

F

Det var på alle måter en et veldig annerledes semesterkickoff. Likevel var noe fortsatt det samme: Det var god musikk og god stemning. Så de som var på Samfunnet denne kvelden ble fortsatt servert litt av en konsert og litt av en fest.

Utgåve 07 Årgang 75

F

TUNTREET

Foto: Anne Guro Røsæg Foto: Jarl Van Sterkenburg

Foto: Anne Guro Røsæg

g

Foto: Jarl Van Sterkenburg Foto: Anne Guro Røsæg

Foto: Jarl Van Sterkenburg

Foto: Anne Guro Røsæg Foto: Jarl Van Sterkenburg

Utgåve 07 Årgang 75 Foto: Anne Guro Røsæg

Foto: Anne Guro Røsæg

7

Foto: Jarl Van Sterkenburg

TUNTREET

En oppsummering av Pluto 6

Vegard Høgi Olsen Journalist

Oda Braar Wæge Illustratør

Pluto 6 er en rapport som dreier seg om en omorganiseringen av Studentsamfunnets struktur, hvor Pluto-kommisjonen har sett på organisering og sammensetting av ledelsen for samtlige organer på Samfunnet. Disse organene inkluderer blant annet Hus- og finansstyret, Samfunnsstyret, UKA, NU og Tuntreet.

Pluto-kommisjonen og Tuntreets ledelse Pluto-kommisjonen ble nedsatt av Kjernestyret, nå kalt Hus- og finansstyret, for å se på eventuelle endringer og forbedringer som kunne gjøres med Samfunnets oppbygging. Resultatet av Pluto 6 ble lagt frem på vårens digitale GF, hvor neste alle forslag ble stemt gjennom av studentene, med unntak av ett. Det ene unntaket gjaldt Tuntreets ledelse. Selve forslaget dreide seg om å redusere antall redaktører fra to til en. Dette skapte stor debatt under vårens GF, hvor særlig tidligere redaktører var sterkt imot forslaget. Argumentene imot forslaget omhandlet i stor grad ansvarsfordelingen innad, samt det å ha en kreativ sparringspartner for å kunne best mulig lede avisen på riktig vei videre.

Hus- og finansstyret med studenter i undertall Kjernestyret fikk som nevnt over en navneendring, til Hus- og finansstyret (H&F). Dette var det gamle navnet på styret og regnes som mer passende med tanke på deres oppgaver i forbindelse med Samfunnet. Videre har Hus- og finansstyret gjort endringer i sammensettingen 8

Utgåve 07 Årgang 75

av styret, med 1 oppnevnt ekstern representant, valgt av H&F. Poenget med 1 oppnevnt ekstern er å kunne supplere styret med kompetanse de i utgangspunktet ikke har. Det kan for eksempel være en person med erfaring innenfor jus, regnskap eller bedriftsutvikling.

Dette medfører altså at studentene på Studentsamfunnet er i mindretall i et styre med stor påvirkningskraft.

Begrunnelsen går ut på å sikre kontinuitet, med tanke på regelmessige utskiftninger av frivillige, og langsiktige økonomiske planer og avtaler med NMBU og SiÅs.

Samfunnsstyrets sammensetning Samfunnsstyrets sammensetning har også blitt endret. Konsertsjef overtar ansvaret for revy, mens arrangementsjef nå velges for tre perioder. Nestelederens tittel ble endret til bodegasjef. Bodegasjefen har ansvar for samtlige komiteer som jobber i tilknytning til fest på samfunnet, både under UKA og i vanlig drift.

Dette medfører at administrasjonssjefen blir lederens stedfortreder, altså fungerende nestleder.

TUNTREET

Digital Karrieredag Sofie Bergset Janols Journalist

Herman Bjørnson Hagen Fotograf

14. oktober arrangeres karrieredagen 2020 ved NMBU. Dette er første gang den er digital. Hva innebærer det? Og hva er egentlig Karrieredagen, hvem er den for, hvordan kan man delta, og hvordan skal man forberede seg? Vi har vært i kontakt med Lars Engesæth, leder av Næringslivsutvalget ved NMBU, for litt oppklaring.

Hva er Digital Karrieredag?

Digital Karrieredag er en karrieremesse som arrangeres digitalt for å være smittetrygg samtidig som studentene og næringslivet kan knytte kontakt med hverandre. I år har vi inngått et samarbeid med NMBU Careergate for å ha en plattform å gjennomføre Karrieredagen på.

Hvem er det for?

Karrieredagen er åpen for NMBU-studenter ved alle trinn - også PhD-kandidater! Både Næringslivsutvalget og bedriftene håper å se flest mulige studenter den dagen.

Hvordan funker det?

I praksis vil alle som deltar på Karrieredagen få tilgang til en virtuell karrieremesse der de kan snakke med alle bedriftene til stede. Studentene kan besøke standen til bedrifter de er interessert i for å få informasjonen som er publisert, og deretter starte en chat med bedriften dersom de lurer på noe. Bedriften kan besøke studentens profil for å danne seg et bilde av hva slags kandidat dette er, så derfor er det lurt å lage en best mulig profil for å

bli lagt merke til. Dersom bedriften synes det er aktuelt kan de invitere studenten til en videosamtale. I ettertid vil samtalene som ble holdt på chat være tilgjengelig for både bedriftene og studenten dersom de ønsker å følge opp diskusjonen.

Hva er programmet?

Uten å røpe for mye kan jeg si at det i år vil det være bedriftspresentasjoner under hele Karrieredagen. Vi vil annonsere bedriftene når Karrieredagen nærmer seg.

Har du noen tips til en som syns dette høres bra ut, men ikke vet helt hvordan den skal gå fram?

Det viktigste man burde gjøre er å forberede seg i forkant. Vanligvis betyr dette at man burde lese seg opp på bedriftene, og sti lle gode og konkrete spørsmål.

Dette vil også være viktig i år. I tillegg er det viktig at man melder seg på karrieredagen og forbereder en god profil på careergate.nmbu.no slik at bedriftene får et best mulig inntrykk av deg. I den sammenheng arrangerer NU og NMBUs Karriereveileder kurs i "Hvordan forberede seg til Karrieredagen?" den 7. oktober.

Utgåve 07 Årgang 75

9

TUNTREET

TO BRUNEMED 10

Utgåve 07 Årgang 75

JARDAR LINDAAS BRINGEDAL

TUNTREET

“Sier du ja til en en ting, får du ti forespørsler til” Guro Størdal Journalist

Jardar Lindaas Bringedal jobber målbevisst for det han vil, og er tidlig på hugget for å oppnå det. Dette har ført til at han allerede har vært innom mye – og fortsatt har en del igjen å utrette.

«Det er sykt deilig bare å være tilbake på Ås!» nevner han som noe av det viktigste for han for øyeblikket. Forrige skoleår var han på utveksling i Brasil, og fullførte med det en bachelor i miljø- og naturressurser. Nå er han tilbake på Ås og skal ta en toårig bachelor i samfunnsøkonomi. Den siste tiden har gått til å bli kjent med alle nye, og catche opp med gamle. Fremover vil han også jobbe med å utvikle CaféKlubben.

Interesse for te og café Som KS for den nyopprettede komitéen CaféKlubben er det mye potensiale han vil utnytte. Fra første semester på Ås hadde han som mål å jobbe der, og etter å ha snakket med de som jobbet der åpnet det seg en mulighet allerede andre semester.

Nå har han lyst til å gjøre det koseligere, og ser på muligheter for å utbedre lydanlegget, sette inn bokhyller, bar langs vinduet, endre møblementet

“

En café der folk møtes for å ta en kaffe eller slappe av.

”

(det som ikke er verneverdig), og ikke minst at det blir en café der folk møtes for å ta en kaffe eller slappe av. Ikke bare et mellomstopp og ventested før man skal noe annet. Alt dette kan han riktignok ikke love, det er noe med budsjett og tid som må gå opp, men når huset åpner igjen etter UKA satser komiteen på å åpne en oppgradert versjon av CaféKlubben.

Selv om UKA okkuperer CaféKlubben de neste ukene, har han nok te hjemme til at han ikke lider noen nød. På et tidspunkt har han hatt 43 tesorter samtidig, og drikker over en liter hver dag. Den

Simen Walbækken Tangen Fotograf

deles ofte med en venn, så serveringsferdighetene blir holdt ved like.

London Kjærligheten til caféer fikk han da han jobbet ett år i London på KFUK-hjemmet, og hadde fri på varierende tidspunkt i løpet av en dag. Denne fritiden ville han utnytte, og bestemte seg for å dra på flest mulig forskjellige caféer. Etter å ha skaffet seg en sykkel var han innom over 130 uavhengige caféer, noen ganger syklende tre mil én vei for å ta en kopp kaffe.

Foto: Erik Tylleskär

Bra i Brasil Forrige studieår var han på en lengre reise, to semester på utveksling i Brasil ved ESALQ, Brasils eldste landbruksuniversitet. Dette er en av sju campuser tilknyttet Universidade de São Paulo, USP. For å kunne dra dit hadde han planlagt og tilrettelagt studieløpet og verv helt fra starten av studietiden.

Inspirasjonen kom etter å ha lest Mengele Zoo, et ønske om å lære seg portugisisk, og fascinasjon av Brasil generelt. «Brasil har også så mye så viktig, som blir tatt vare på dårlig», sier han.

Han forteller at det på mange måter er veldig motsatt av Norge, «jeg kommer ikke på noe som ikke er motsatt». Det var et helt annerledes sosialt system, med tydelig hierarki. Professorer omtales strengt som «professor», og slengbemerkninger fra foreleser hvis man kom for sent opplevde han selv. «Det er rart når 200 stk ler av deg, når du ikke helt skjønner hva som ble sagt en gang», sier han. Det gikk ikke videre inn på han, men er et tydelig eksempel på hvor annerledes det var, «noe sånt hadde aldri skjedd i Norge».

Foto: Petter Meeg

Noe han virkelig satte pris på under brasiloppholdet var festkulturen. Det var dansing, ofte med live band, fra man kom til man dro. Dette passet veldig bra mens han enda ikke kunne språket helt, man bare danset uansett. Planen var egentlig å lære seg språket de første månedene, og så bruke den siste tida før eksamenene på å sette seg inn i fagene. Den planen ble tidlig skrotet, da hvert fag hadde to til fire Utgåve 07 Årgang 75 1111 Foto: Petter Meeg

TO BRUNE delprøver i semesteret, hvor alle telte like mye. Med obligatorisk oppmøte og kjør fra starten av førte dette til at han studerte mer enn han noen gang har gjort før, men han kom seg gjennom det første semesteret, og kan nå en hel del portugisisk.

Satte personlig bussrekord Ferien mellom desember og februar brukte han til reising rundt om i Sør-Amerika. Han surfet, var i laguner i ørkenen, mediterte 10 dager i strekk, gikk i regnskogen, besøkte Rio de Janeiro, São Paulo, og andre byer.

Var turist med folk han møtte langs veien, satt på med lokale for å komme seg rundt og feiret jul og nyttår med familien til venner.

Han satte også ny personlig bussrekord fra Fortaleza til São Paulo ved å ta samme buss i 3000 km, 58 timer i strekk.

brått. «Jeg har fortsatt mobilabonnement og bankkonto der», forteller han.

Max stemning i Aud.Max. Det måtte mye planlegging til for å få utvekslingen til å passe inn i studieløpet, og i løpet av hans første vår på Ås skjedde det mye. Han ble husmann, begynte å jobbe i CaféKlubben, ble med i Sangkoret Lærken og ble valgt inn som redaktør i Tuntreet. Å bo på Samfunnet var ganske greit når han uansett måtte være på huset ganske ofte, og det var gøy å prøve å bo på en annerledes måte. «Noe av motivasjonen min til å søke var å bli kvitt frykt for mørket» ler han.

Nå er den nesten borte. Han var også god kompis med den andre husmannen, og det å ta låserunden ble etter hvert en god rutine. «Når jeg låste Aud.Max. satte jeg på god musikk og danset meg gjennom rommet!» minnes han.

Journalist allerede på ungdomsskolen Han satte stor pris på å være redaktør. Det beste var å se de ferdige utgavene som hele redaksjonen hadde sydd sammen, skrive leder, lage oversikt over ulike fordommer på NMBU og å jobbe med to så vidt forskjellige medredaktører. Det å kunne ha

Erna Solberg. Han husker spesielt dette ettersom han ble delt ut noen spørsmål de voksne journalistene ikke torde spørre om selv.

Soft rebell Han beskriver seg selv som «soft rebell» på grunnskolen. «Jeg gikk med samme genser i ett år, to ganger, for å vise ett poeng. Jeg likte ikke klespresset» forteller han. Frem til jul i fjor hadde han også samme mobil i 11 år. Da måtte omsider hans Nokia 1680 (foreløpig) takke for seg etter mange års tro tjeneste. «Målet var at den skulle slutte å funke før jeg gikk videre til ny mobil», sier han. Og når mikrofonen sluttet og funke, og batteriet ikke lenger var til å stole på var kampen omsider over.

Miljø, natur og politikk er noe som opptar han veldig, og er noe han vil hjelpe til med. Med en utdanning innen miljøog naturressurser, og snart en innen samfunnsøkonomi, håper han å kunne havne i en posisjon der han har innflytelse til å bygge broer mellom naturvitenskap og økonomi.

Foto: Øistein Norum Monsen/ DAGBLADET

Tilbake på universitetet rakk han så vidt å komme i gang før verden ble endret med korona. Det var mye protester fra studentene siden universitetet i stor grad fortsatte som før, selv om smitten økte. Omsider stengte universitetet, og da Danmark ønsket sine innbyggere hjem, valgte han å dra hjem til Norge. Det var lite smitte i Brasil da han dro, og brasilianerne mente kanskje han overreagerte litt, men han ønsket ikke å ta sjansen siden han er i risikogruppen med sin medfødte hjertefeil. Han er glad nå for at han dro da han dro, selv om det ble veldig 12

Utgåve 07 Årgang 75

Sykkelen ble kjøpt på et bruktmarked i Broadway fra sykkelselgeren selv. Han kalte seg for «Ginger» og hadde alt oransje. Sykkel ble demontert og tatt med i kofferten tilbake til Norge.

to roller, både som journalistredaktør og ansvarlig redaktør, er noe han mener er en god ordning.

Interessen for journalistikk fikk han allerede på ungdomsskolen. Da jobbet han og en kompis på frokost-TV i Haugesund for TV Haugaland, og fikk intervjue kjendiser på rød løper, lage filmanmeldelser og intervjue

Han drikker over en liter te hver dag!.

Hilsener til Jardar

“Vil de vere venene mine?” “Ja!” “Vil de danse?” “Kva faen??”

Jardar kom til Tuntreet som ein nytenkjande ungfole i 2017, og utmerka seg raskt som en spenande journalist då han gjorde sak av å tøye normar og teste strategiar for venesjekking på bodegaen. Ikkje alt funka, men han har halde fram med å vere uredd, og sjarmert både lesarane og redaksjonen gong på gong. Vel så viktig - han har satt progressiv agenda.

Frå fred og klima til likestilling og medverknad - Jardar har ein enorm glede og engasjement for samfunnet med stor og liten S. Dette er godt vist i hans mange verv, deriblant den store (i våre augne) redaktørrollen. Som redaktør var Jardar nysgjerrig, kreativ, kunnskapsrik og god. Kanskje ikkje så rart med tanke på karrieren i TV-Haugaland. Forøvrig er han ein pliktoppfyllande, kul, snill, nynorskbrukande, engasjert, snill, omtenksam, smart, eventyrlysten, flink, sympatisk, dyktig og flott person som ikkje gjer ei flue fortred. Det er mykje meir ein kan seie om han og, det aller meste positivt.

Og om ein treng ein kaffi-, te-, bok- eller filosofipartner er Jardar alltid klar.

Ungfolen Jardar er no blitt ein travar. Han deltek i løpet om å redde verda. Me gler oss til å sjå kor og korleis, og veit du vil inspirere mange på din veg! Du ville aldri godtatt å bli ein diktator, men om verda skulle hatt ein ville ikkje du vore den verste<3 Viva la revolución!! [knytta neve-emoji]

TO BRUNE

Kjære Jardar. Å få æren av å kunne hylle deg over et par skarve linjer er ingen enkel oppgave. Du er en kompleks og mangesidet kar, som alltid har mange jern i ilden. Noen av oss i Stova har hatt gleden av å få kjenne deg siden fadderuka i 2017, andre har blitt kjent med deg underveis. Det var allikevel aldri noen tvil om at du skulle få flytte inn hos oss når du som en bortkommen sønn vendte hjem fra et Koronaavbrutt utvekslingsår i Brazil med søken etter ly over hodet. Du er en kar med et stort engasjement, og du kan skilte med å både ha vært redaktør for Tuntréet, vært husmann, bass i Lærken og nå også Klubbmaster i Caféklubben. Allikevel skal vi ikke kaste bort verdifull spalteplass på å ramse opp alle imponerende engasjementer du har klart å balansere med studiene de siste årene, det regner vi med artikkelen allerede har gjort en god jobb med. Vi vil bare takke for alle gode samtaler og diskusjoner vi har hatt over en kopp velutvalgt te, dine kvasse skråblikk, ditt engasjement og din evne til å bry deg om de rundt deg. Vi setter stor pris på å få lov til å bo med deg, og vi gleder oss til alle gode stunder som ulmer i horisonten.

Første gang jeg møtte Jardar, følte meg meg gammel. Og ikke på en bra måte. For Jardar er en kar med en enorm ungdommelig glød.

Han er symbolet for fertilitet og lysten på livet. Man skal ikke langt inn i samtalen før man kommer inn på et tema denne mannen brenner for. Optimisme, radikalisme, ekspresjonisme blafrer i blikket så fort praten når en viss dybde. Man skal med andre ord ikke være i nærheten av Jardar lenge før man anerkjenner at han tvers igjennom er en utrolig inspirerende type.

En eventyrlysten engasjert duracellkanin som tilsynelatende aldri går tom for gnist.

Evig ungdom er det ingen hemmelighet at han kommer til å bli. Kanskje jeg også burde bli veggis? Jardar har siden første semester bidratt til studentsamfunnet vi har på Ås. Og det skal han ha skryt for.

Redaktør, husmann, barista, sangfugl og mye mer. Han har alltid rask gange når han går. Det er fordi han skal ut å gjøre ting. Ut å ordne. Ut å redde verden. Jardar er rett og slett vanskelig å ikke bli glad i. En god, ærlig og mest av alt herlig. Kompis. Det har vært min absolutte fryd og glede å bli kjent med Jardar.

Beste hilsener, Stova

En empatisk, karismatisk og en smule dramatisk hilsen fra din x-samboer - HC Utgåve 07 Årgang 75

13

TUNTREET

Du kan vere ein fridomsforkjempar - heilt utan å vite det

Mange kjenner nok berre SAIH frå den valfrie avgifta ein kan betale saman med semesteravgifta, men Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond er ein organisasjon som arbeider for studentar sine rettar verda over. Tuntreet har vore så heldige å få intervjue leiaren for SAIH, Sunniva Folgen Høiskar, for å lære meir om arbeidet deira.

Ida Lunde Naalsund Journalist

Solidaritet i seksti år Bakgrunnen for intervjuet er at SAIH er ute med ein ny kampanje som dei har kalla “What does a freedom fighter look like?“.

Svaret er så enkelt som deg og meg. Ein fridomsforkjempar står ikkje nødvendigvis på frontlinja, han kan vere kven som helst, kvar som helst. Kvart år bidreg 200 000 norske studentar til at SAIH kan kjempe for studentar og akademikarar sine rettar verda over, men mange er nok ikkje klar over det sjølve. Difor ønsker SAIH å vise studentane kva pengane deira går til.

SAIH er ein studentsolidaritetsorganisasjon som starta i 1961 då norske studentar ønskte å støtte svarte studentar som arbeidde mot apartheid i Sør-Afrika. Sidan då har organisasjonen vokse, og SAIH arbeider no saman med studentorganisasjonar, universitet og studentrørsler verda over.

Når Sunniva fortel kva arbeidet deira går ut på, er det store ord som leggast på bordet: kamp mot urettferdige strukturar, akademisk fridom og rett til å studere på eige språk er grunnlaget for arbeidet til SAIH. I tillegg skjer ein viktig del av arbeidet heime i Noreg, der SAIH arbeider med å setje studentpreg på den utviklingspolitiske dagsordenen.

14

Utgåve 07 Årgang 75

Oda Braar Wæge Illustratør

Utdanning til urfolk SAIH driv med langsiktig bistandsarbeid, og eit av prosjekta deira har heldt på i heile 25 år. I Nicaragua har SAIH støtta utviklinga av eit interkulturelt universitet, der språket og kulturane til urfolket er i fokus. Urfolksgruppene har lenge vore undertrykte og utan moglegheit til å kunne studere på sitt eige språk. Dette har gjort at unge som reiser heimanfrå sjeldan kjem tilbake, sidan dei ikkje får seg utdanning relevant til samfunnet heime.

samarbeider dei med blant andre studentrørsla ZINASU, og Sunniva fortel at leiaren deira vart fengsla av myndigheitene berre dagen før vi pratar saman. “Av og til er den beste måten vi kan støtte studentane i Zimbabwe på å gi dei støtte til advokathjelp.

Det er også viktig å bidra til internasjonal merksemd rundt menneskerettsbrota som skjer i landet, og på denne måten legge press på myndigheitene. Eit døme på dette er den pågåande kampanjen i sosiale medier med emneknaggen #Freetaku».

Med ei utdanning frå det interkulturelle universitetet kan dei unge bidra til å utvikle lokalsamfunnet sitt samstundes som deira eigen identitet og kultur vert ivaretatt. I følge Sunniva er dette eit av prosjekta ho er mest stolt over å ha arbeidd med, sidan det er eit så viktig arbeid med klare resultat: «For nokre år sidan vart universitetet offisielt akkreditert som det einaste interkulturelle universitetet i Latin-Amerika og er no eit av dei beste universiteta i landet. Ved å legge vekt på språket og historia til urfolket evnar universitetet å styrke heile denne regionen som har vore undertrykt i hundreår.»

Livet som engasjert student er vidt forskjellig i Noreg og i Zimbabwe. «Om eg skulle demonstrert utanfor Stortinget hadde det sett bra ut på CV-en min, men i Zimbabwe risikerer studentane å bli fengsla og kasta ut av universitetet dersom dei engasjerer seg.» forklarar Sunniva. Gjennom tidene har studentar og akademikarar tatt til gatene og demonstrert mot urett, og bidratt til ei positiv og meir demokratisk utvikling i landa sine.

Engasjerte studentar og akademikarar er særs viktige samfunnsaktørar, men har lite beskyttelse i land som Zimbabwe. SAIH har heldigvis fått gjennomslag for etableringa av Students at Risk, ei ordning som gir forfølgde studentaktivistar moglegheit til å fortsetje utdanninga si i Noreg.

Støtte til studentaktivistar Arbeidet til SAIH er særs variert, og ikkje alltid like oppløftande. I Zimbabwe

TUNTREET

Nye problemstillingar under pandemien Dei fleste har opplevd å få livet snudd på hovudet som følge av koronapandemien, men ekstra vanskeleg har det vore for SAIH som arbeider internasjonalt. SAIH har ikkje hatt moglegheita til å besøke og følge opp organisasjonane slik dei brukar, men held fram å støtte dei. Organisasjonane SAIH arbeider med har fått heilt nye utfordringar under koronapandemien.

Det interkulturelle universitetet i Nicaragua har hatt kjempeutfordringar med å legge om undervisninga digitalt.

Partnerorganisasjonane til SAIH har blant anna måtte gått til innkjøp av serverar og arbeidd med å bygge ut internett i landsbyane, utan statleg støtte. Sunniva oppsummerer med at «arbeidet har blitt vanskelegare, men desto viktigare» under pandemien.

Det er vanskeleg å ikkje føle seg audmjuk og inspirert når Sunniva fortel om arbeidet

ho gjer og alt ho har fått til, i ein alder av tjuefem. Når eg spør ho kva som driv ho til å stå opp kvar dag og arbeide for andre sine rettar, treng ho ikkje tenke seg om før ho svarar. Å få arbeide saman med studentorganisasjonane som ofrar alt for å endre samfunna sine til det betre er meir enn nok motivasjon. Og klart er det motiverande å halde fram når arbeidet gir så gode resultat.

Kva vil du seie til studentar som ønsker å bidra til ei meir rettferdig verd, men ikkje anar kvar dei skal byrje?

«Først og fremst: Ikkje gi opp! Sjølv om verda kan vere deprimerande til tider er det viktig å gjere andre bevisst på kva som skjer. Og finn du nokon som er oppteken av det same som deg kan det til og med vere kjekt.». Sunniva seier at SAIH er ein organisasjon det er lett å trivast i. Har du overskot til å ofre meir enn dei 40 kronene som følger med semesteravgifta, er det

mange moglegheiter for å bidra. Det beste du kan gjere, er i følge Sunniva å bli med i eit av SAIH sine lokallag.

Det var slik Sunniva starta i SAIH, og heldigvis finnast det lokallag også på Ås. Kanskje finn også du din plass i organisasjonen som kjempar for at studentar verda over skal ha det like godt som oss?

Sunniva Folgen Høiskar

Utgåve 07 Årgang 75

15

TUNTREET

UKA I ÅS BANKER PÅ DØRA UKEvakuum er over, og festen alle har ventet på banker på døra. I dag braker det løs på Samfunnet, og UKEstyret mener det 50. året med UKA i Ås blir alle tiders!

FIMKE FREDERIKA PIJFERS: UKESJEF Hva gleder du deg til under UKA og hvorfor?

At det braker løs! Intensivperioden er over, og det åpnes på huset i kveld! KSene har gjort en helt fantastisk jobb med å planlegge alt på detaljnivå, så jeg kjenner at jeg er utrolig stolt over alle som har brakt UKA i Ås til live.

Hvorfor er din rolle den garantert beste under UKA? Som UKEsjef har man en finger med i spillet på enhver sak, som er veldig givende.

16

Utgåve 07 Årgang 75

Man er også et ansikt utad, og folk kjenner deg igjen for noe du jobber med og brenner for, som er ganske gøy og litt rart.

HELENE STORLIEN: ADMINISTRASJONSSJEF Hva gleder du deg til under UKA og hvorfor?

At det endelig blir skikkelig stemning på Samfunnet igjen. Jeg gleder meg til å se jobben komitésjefene og alle andre frivillige har gjort, og dele det vi har jobbet med til alle studentene på Ås.

Hvorfor er din blokk den garantert beste under UKA? Vi er kanskje ikke den mest synlige blokka, men vi er helt klart maskineriet bak. Uten oss hadde ikke UKA gått rundt. I tillegg er vi ansvarlig for smittevern, som er ekstra viktig i forbindelse med koronasituasjonen.

Natalie Genvieve Bjørneby Fotograf

Iris van Brunschot Journalist

GURO ARNTSEN: ARRANGEMENTSJEF Hva gleder du deg til under UKA og hvorfor?

‘Gøy på landet’ må være høydepunktet. Det er et supersosialt arrangement alle kan være med på. Det kan til og med hende det blir noe traktorkjøring på dette fantastiske og tradisjonsrike arrangementet!

Hvorfor er din blokk den garantert beste under UKA? Du får være med og skape hva som skjer, pluss se resultatet av det du lager med egne øyne. Lyd og lys-funkisene får for eksempel være med å ‘leke show’.

EIRIK SØNSTEVOLD: MARKEDSFØRINGSSJEF Hva gleder du deg til under UKA og hvorfor?

TUNTREET

UKA er det levende beviset på “drivkraften og engasjementet som

finnes blant studentene her, og det varmer hjertet gang på gang å se alle gjøre en så stor innsats sammen!

”

At vi (per idag) kan ha 600 stk på huset på én gang! Vi har delt opp huset i tre, slik at alle får mest mulig ut av UKA i Ås, og jeg gleder meg til å se dette utført i praksis.

Hvorfor er din blokk den garantert beste under UKA? Man jobber hele tiden for at flest mulig skal komme på UKA, og ettersom det er aldri er noe garanti, så innebærer det utfordrende, men samtidig veldig spennende oppgaver.

REVYSJEF: SYNNEVA GJELLAND Hva gleder du deg til under UKA og hvorfor?

Revyen er jo som et hjertebarn for meg, så jeg må nok si det er det jeg ser mest frem til å dele med studentene.

Hvorfor er din blokk den garantert beste under UKA? Alle i revyblokka legger inn så vanvittig mye arbeid, og det varmer hjertet å være sjef for en gjeng som aldri slutter å gi. I tillegg er det mye god humor, og man får uten tvil minner for livet.

ANDERS SANDNES: SALSGSSJEF Hva gleder du deg til under UKA og hvorfor?

Jeg gleder meg til å se resultatet av innsatsen alle har lagt inn, spesielt i forbindelse med innovative løsninger på koronarestriksjonene, som for eksempel å dele huset i tre for mest mulig kapasitet til gøyal stemning.

Hvorfor er din blokk den garantert beste under UKA? Vi står for majoriteten av inntektene gjennom samarbeidsavtaler og billettsalg, som er en viktig del av smøringen av UKEhjulene. Det er også artig å være med på praktisk arbeid, vi bygger, maler og fikser ting når Samfunnet forvandles til kjent UKEstil.

MILDRID HOFF: SERVERINGSSJEF Hva gleder du deg til under UKA og hvorfor?

Gallaåpningen av huset, hvor alle har pyntet seg for den offisielle åpningen av UKA i Ås 2020. Det er en viktig del av UKEtradisjonen på Ås, og det skal komme noen kjente gjester innom for å si hei.

Hvorfor er din blokk den garantert beste under UKA?

servering av både mat og drikke i alle delene av huset, så det er bare å glede seg til hamburgeren i Johannes, Spritsløyfa og nyte alt det Sprudleria i Aud.Max.-foajeen kan tilby.

SANNE KARLSEN: ØKONOMISJEF Hva gleder du deg til under UKA og hvorfor?

Konsertene! Det er så lenge siden vi har hatt bra tilbud nå, så jeg gleder meg til live show.

Hvorfor er din blokk den garantert beste under UKA? Det er både utfordrende og lærerikt samtidig som at det er veldig praktisk.

Man får erfaring på et nytt nivå utenom forelesningene, som er ekstremt nyttig videre i arbeidslivet.

UKEsjef Fimke avslutter med å påpeke at det kan ansees som passende at UKA i Ås blir redusert i år, ettersom vi da setter ekstra stor pris på det fantastiske studentmiljøet på Ås.

UKEgrillen og Spritsløyfa gjør jo UKA komplett. I år har vi måttet ta hensyn til smittevernsregler, men vi har fått til Utgåve 07 Årgang 75

17

TUNTREET

Petter Nielsen Journalist

Simen Walbækken Tangen Fotograf

For om lag 50 år siden, i 1970, sto Aud.Max. ferdigstilt for første gang. Siden den gang har det vært benyttet til konserter, dans, fest og diverse andre arrangementer.

Det har gjort at det nå er blitt et behov for omfattende oppgradering og vedlikehold.

Auditorium Maximum fornyes 18

Utgåve 07 Årgang 75

TUNTREET

Dagens tilstand Aud.Max. er et kjent lokale for alle på NMBU, og det har i mange år vært et samlested for store arrangementer og begivenheter. Det har begynt å synes. Slitte gulv og vegger, samt vinduer som bærer preg av tidens tann og endringer i bruk av rommet. Ikke gjør de mye for å regulere temperatur eller lys heller. Det er kort sagt mye å ta tak i.

Mye å gjøre Foreløpig er prosjektet med å pusse opp Aud.Max. i planleggingsfasen, men det er allerede klart at det er mye som må gjøres. Hovedfokuset for oppgraderingen er de bygningsmessige forholdene. Taket må etterisoleres og tekkes på nytt. Vinduene har blitt svært slitt og holder ikke lenger den forventede standarden, så samtlige skal byttes ut. Fasaden må skiftes og etterisoleres, betongdekket må undersøkes og rehabiliteres, scenetårnet må etterisoleres og vedlikeholdes utvendig. Det er også ønskelig å gjennomføre noen arbeider med utendørsbelysning og overvannshåndtering.

Innvendig er det behov for utskifting av parkettgulv, og oppussing av garderober og back stage. Varmeanlegg, kjøleanlegg, IKT-anlegg, lys- og elektriskanlegg skal også skiftes ut. Det har også blitt uttrykt et ønske om å rehabilitere sceneheisen og sceneriggen, noe mange av de som er aktive med revy og rigging av store arrangementer vil sette pris på.

Gjøres forbedringer med tanke på undervisning Solskjerming skal etableres og isoleringen skal bedres, noe som vil være til glede for alle som har undervisning i Aud.Max. Bedre isolering og solskjerming vil bidra til en jevnere temperatur i Aud.Max., og vil bedre forholdene for undervisning og andre tilstelninger som skal holdes i lokalet. En bonus med denne oppgraderingen er at det også vil bli et lavere energiforbruk, noe som vil føre til et mindre klimaavtrykk.

I startfasen Prosjektet med å pusse opp Aud.Max. er fortsatt i en tidlig fase.

Utover høsten vil det bli gjort nærmere undersøkelser av tilstanden til Aud.Max. Utredning og prosjektering av oppgraderingen må til før prosjektet kan legges ut til en anbudskonkurranse. Etter at dette arbeidet er gjennomført vil det bli lettere å si mer om den videre fremdriften i selve byggeprosjektet. Omfang og fremdrift vil også være avhengig av om prosjektet hel- eller delfinansieres.

Når byggearbeidene settes i gang, må mest sannsynlig bygningen stenges ned for undervisning og annen aktivitet. Dette fører med seg mye planlegging. Målet er at fremdriften kan tilpasses store arrangementer som krever bruk av Aud.Max., noe som vil bli en utfordring under oppussingen.

Tusen takk til Tor-Åge Diserud ved eiendomsavdelingen til NMBU for god informasjon.

Utgåve 07 Årgang 75

19

TUNTREET

Foreningen Hunkatten fyller 60 år!

Ingvild Sperstad Journalist

Foreningen Hunkatten, den eldste kvinnelige studentforeningen ved NMBU, fyller 60 år i høst. Foreningen ble stiftet torsdag kveld 13. oktober 1960, av de ti eneste kvinnelige studentene på NLH den gangen, og har siden den gang dyrket fram hundrevis av nye Hunkatter.

Og feiring skal det bli, lørdag 10. oktober, selv om det er visse restriksjoner på sosiale sammenkomster for tida. For ikke bare er det 60-, men også 15x4-års, og dobbelt jubileum i år.

I år 2x4 (1968) inviterte daværende FFD samtlige X-Hunkatter til jubileumsfeiring på Hunkattloftet. Det er selvfølgelig ikke plass til alle på Loftet lenger, så i år skal feiringen foregå i Festsalen på Samfunnet.

Det er Jubelkatt Gjertrud, sammen med sin høyre hånd, Hurrakatt Yva, som har stått for arrangeringen og invitert tidligere Hunkatter. Omtrent 100 av 300 inviterte X-Hunkatter skal delta. Dette er færre 20 Utgåve 07 Årgang 75

Pauline Hovland Illustratør

gjester enn hva det egentlig ville vært, men på grunn av de strenge restriksjonene kan hverken flere X-Hunkatter, eller representanter fra andre foreninger komme.

Den eldste X-Hunkatten som har mulighet til å delta på feiringen i år er X 3 Skriver Inger Ekkeren Vamnes (82). Hun var en av de ti studinene som stiftet foreningen i 1960, og vi har hatt gleden av å snakke med henne over e-post. Inger var student på NLH fra 1960 til 63, og bodde i 1960 på sydfløyen i 3. etasje på Cirkus sammen med de fleste av de andre ni kvinnelige studentene. Det var dette som var det originale Hunkattloftet (Hankattforeningen St. 1902 holdt til på nordfløyen, og den var nesten 60 år da Foreningen Hunkatten ble til).

Opprinnelsen Som i år, skulle det dette året være UKA i Ås på høsten, og NLHs studenter skulle til Oslo fredag 14. oktober for å promotere

UKA. Både representanter fra UKE-revyen og de fleste studentforeningene skulle delta.

Inger forteller at blant de ca. 300 mannlige studentene, ville også de ti eneste kvinnelige studentene markere seg i opptoget opp Karl Johan. Dermed ble Foreningen Hunkatten stiftet kvelden før, under en sammenkomst på Ingers hybel.

Foreningen Hunkatten var veldig viktig for kvinnene på Landbrukshøgskolen i Ås. Den gjorde det mulig for dem å være med i en forening, samle seg, være sosiale, og ha et sted å høre til. Foreningen var en viktig motpol til det mannsdominerte studentmiljøet. Også i dag symboliserer Foreningen Hunkatten nettopp dette, og det er derfor et av de viktigste formålene til foreningen bare er å eksistere.

Natten ble brukt til å planlegge Hunkattenes deltakelse i opptoget fra Østbanen til Universitetet dagen etter.

TUNTREET Den første Hunkatt-fanen ble sydd denne natten, av duken til X3 Skriver, som ble brukt på bordet de ti studinene satt rundt. De ville også ha en form for felles bekledning, så jordbruksstudent Kitty fremskaffet striesekker nok til alle.

Alle studentene reiste på fredag med tog til Oslo, og Hunkattene hadde med seg en firehjulskjerre, en sprinkelkasse og en halvvoksen gris. Hunkatt Anne sørget for mating av grisen, og i front hadde de en stor plakat med teksten ‘’ALMA MATER GRISEN’’.

Fra inklusiv til Xklusiv De første årene var Foreningen Hunkatten en inklusiv forening, og alle kvinnelige studenter ved NLH kunne bli medlem.

En lederfunksjon ble etablert kvelden foreningen ble til, men Inger forteller at det ellers var lite organisasjonsarbeid.

Medlemmene samlet seg og var sosiale på Hunkattloftet, og opptrådte som en forening på blant annet skidagen og 17. mai. De hadde også noe samkvem med Hankattene, men Inger forteller at de var bevisst på at de ikke skulle være kopier av hverken dem, Den X-Clusive Stiftelse PB, eller andre festglade menns foreninger.

Det var fra midten av 60-tallet, da det begynte å bli flere kvinnelige studenter på NLH, at man måtte begynne å søke seg inn for å bli medlem. I 1967 flyttet Hunkattloftet til Pentagon, der Hunkattene også holder til i dag, nå med det offisielle navnet Qlturens Høiborg.

Åtte av de ti studinene som stiftet Foreningen Hunkatten. Inger Ekkeren Vamnes er nr. 2 fra venstre (i mørk drakt).

Qlturens Høiborg På Qlturens Høiborg bor det seks Hunkatter, blant dem det nåværende styret i foreningen: FFD Mette, Skriver Erika og $paregris Mette, som vi også har fått snakke med. Med påmalte kattepoter langs trappen, rødmalt dør, og flere kattemotiver på veggen er det ingen tvil om at det er her Hunkattene holder til.

Innvendig er kollektivet fylt opp av bilder og andre Hunkatt-objekter. Mye av det er donasjoner fra X-Hunkatter, blant annet den utstoppede katten Felix 2.0, etter at den første Felix (som var en av de første

FFD-enes egne utstoppede katt) ble stjålet fra loftet av rockebandet Purified in Blood under UKA i 2010, og som nå ryktes å være partert og sitte som hodet til en robot på NTNU i Trondheim.

Nabokollektivet har navnet Nonneloftet, og dette er også et rent jentekollektiv. Det ryktes av tidligere Hunkatter at dette var fordi det ikke skulle bo noen av ‘’det svake kjønn’’ i tredje etasje på Inferno, og siden Hankattforeningen St. 1902 har begge sidene på loftet på Jubilo, burde det være et rent jenteloft på Inferno også.

Utgåve 07 Årgang 75

21

TUNTREET Foreningen i dag Foreningen Hunkatten består i dag av 13 Hunkatter, 8 Pusekatter og 1 Kattunge (som er i en opplæringsfase). De forteller at de har det veldig bra sammen, og at det viktigste både da Foreningen Hunkatten ble opprettet, og i dag, er å ha et sted å høre til, med gode venner, som man har det utrolig gøy med. Dette bærer også arkivbildene preg av. Hunkattene er for mangfold, og består av mange forskjellige jenter, som setter hvert sitt preg på foreningen. På grunn av at det alltid er nye medlemmer, er den også i konstant forandring. Medlemmene tilfører nye ting, samtidig som de tar vare på tradisjonene.

Tradisjoner Mange av tradisjonene, som styrevervene og striesekkene, går helt tilbake til begynnelsen, men gjennom årene har det også blitt nye tradisjoner, og de gamle tradisjonene har blitt utviklet. Det har for eksempel kommet nye verv siden opprinnelsen, og det er også noen verv som ikke er den dag i dag.

Striesekken brukes som bekledning i dag også, og skal symbolisere at Hunkattene kan være stilige selv i en sekk. Disse har også endret seg med tiden, da sekkene var litt lengre og større før. Det som har vært under striesekken har også variert. Noen perioder har det vært spesifikke over- og underdeler, noen perioder har det vært valgfritt. I dag bæres striesekken med et langt svart skjørt, og en topp som dekker skuldrene. Tidligere var den dekorert med medaljer, mens den i dag er dekorert med personlige donasjoner. Det var på 70-tallet den røde luen ble innført.

22 Utgåve 07 Årgang 75

Årlige arrangement Foreningen Hunkatten arrangerer også årlige arrangement, blant annet Akekonk på våren, som har vært arrangert av Foreningen Hunkatten siden starten av. Da er det første kvinne eller mann ned Ringneskleiva, og andre foreninger får også delta, dog står Foreningen Hunkatten ubeseiret. Olabilen Irma er blitt brukt siden starten i 1960, og på 6x4-års-jubileumet ble Irma utnevnt som Æreshunkatt.

På høsten arrangeres den årlige ‘’Seilturen’’, og da deltar også de to andre foreningene i Den Qlturelle Treenighet. Arrangementet starter med leker, som blir holdt av en Lekepus, før de drar på Samfunnet og spiser reker, drikker Kildebrygg og har drøftelser. Opprinnelig var dette faktisk en ekte seiltur, og tradisjonen startet med at FFD36 fikk låne en seilbåt på 80-tallet av Oslo Sjøkorps. Et annet årlig og populært arrangement er salg av Puppcakes ute på campus på våren, til inntekt for forskning på brystkreft.

En tradisjonsrik forening Foreningen Hunkatten er altså med sine 60 lange år blitt en meget tradisjonsrik forening. Den er også fortsatt et viktig symbol for kvinnelige studenter på Ås, da det ikke alltid har vært for gitt at det skulle være så høy andel studiner her på NMBU som den dag i dag. Derfor blir det veldig stas med 60 årsfeiring senere i oktober. Det er til våren også klart for Hunkattenes revy, som denne gang er en jubileumsrevy, så det er også noe vi kan glede oss til!

TUNTREET

Irma i aksjon under akekonkurransen

Dagens Hunkatter Fra venstre bak: Barkatt Ingrid, Læge Maren, $paregris Mette, FFD Mette, Skriver Erika, Budbringer Tiril, PR Celina, Matrise Utgåve Agnes 07 Årgang 75 Fra venstre foran; Hurrakatt Yva, Løpekatt Agnes og Pusekatt Ingrid Ikke tilstede: Jurist Mildrid, Muskatt Julie og Jubelkatt Gjertrud

23

TUNTREET

Studentting 4

Vegard Høgi Olsen Journalist

Oda Braar Wæge Illustratør

Studentting 4 ble avholdt med fyisk oppmøte av studenttingrepresentantene i Festsalen i Urbygningen, fremfor Zoom-møte slik det var forrige Studentting. Dette er det 4. avholdte Studenttinget i år, og her kommer en kort oppsummering.

Vedtak av miljøpolitisk dokument En av de større vedtakssakene dreide seg om å vedta miljøpolitisk dokument. I handlingsplanen til Studenttinget står det at man skal «… etablere politiske dokumenter eller plattformer innen områder det er behov for politikk på». Dette handler om å forene hva studentmassen ved NMBU mener og hva vi stiller som krav til miljøet. Det gjelder både lokalt, nasjonalt og på verdensbasis. Slike politiske dokument er ment å vare i fem år, så innholdet og formuleringer må være tilnærmet tidløst. Miljøpolitisk dokument ble vedtatt.

Diskusjonsrunde angående læringsmiljødokument Læringsmiljødokumentet bygger på de samme grunnprinsippene som det miljøpolitiske dokumentet.

Læringsmiljødokumentet skal blant annet inkludere hvilke faktorer en student trenger for å lære godt, hvilke faktorer som skal bedre digital undervisning og hvilke tiltak som skal bedre studenthverdagen på generell basis, for å nevne noen.

Valg Det skulle velges både leder og medlemmer til kontrollkomitéen. Kontrollkomitéen skal kontrollere at 24 Utgåve 07 Årgang 75

studenttinget holder seg innenfor fastsatte retningslinjer og vedtekter. De plikter å si ifra dersom det forekommer brudd på disse. Kontrollkomitéen er til stede under studenttingene, i tillegg til å være med i Studenttinget.

Vervet er ment å vare i denne omgang kun frem til jul, og det vil dermed velges nye representanter etter jul.

Disse representantene vil sitte ett helt år. Ane Magnussen, Lise Bennette Hovd og David Martens ble valgt inn til kontrollkomitéen.

Det skulle og bli valgt inn to medlemmer til komité for tildeling av velferdsmidler. Denne komitéen behandler lag og foreningers søknader til Studenttinget om å få en del av velferdsmidlene. 8% av velferdsmidlene blir utdelt på høsten, mens de resterende 92% blir fordelt på våren.

Even August Bremnes Stokke og Pernille Høili Øhrn ble valgt inn som komitémedlemmer.

Forskningsetisk utvalg skal ta del i å løse problemstillinger knyttet til forskning, undervisning og administrasjon.

Utvalget skal godkjenne forskningsprosjekter og sikre at forskningsetikk blir tatt hensyn til i forsker- og kandidatutdanning ved NMBU. Bjørnar Djupevik Hagen og Charlotte Eikeskog Ravnås ble valgt inn til utvalget.

TUNTREET

Utgåve 07 Årgang 75 25

TUNTREET

UKErevyensemblet 2020 26 Utgåve 07 Årgang 75

Foto: Anne Guro Røsæg

TUNTREET

Utgåve 07 Årgang 75 27

TUNTREET

28 Utgåve 07 Årgang 75

TUNTREET

Hva går egentlig rusreformen ut på?

Herman Bjørnson Hagen Journalist

Pauline Hovland Illustratør

I desember 2019 kom NOU 2019:26 «Rusreform – fra straff til hjelp». Denne utredningen markerer en stadig mer kunnskapsbasert og human ruspolitikk. I sammenheng med Rusreformkonferansen 2020, som ble avholdt 18. september, stiller vi her spørsmålet: Hva er egentlig rusreformen?

Rusreformen Rusreformen ble utarbeidet av rusreformutvalget som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon (av regjeringen) i mars 2018. Oppdraget til utvalget var å forberede regjerningens plan om å overføre ansvaret for bruk og besittelse av ulovlige rusmidler fra justissektoren til helsetjenesten. Utvalget skulle gjennom arbeidet utrede og foreslå en modell for å oppnå formålet til reformen, samt utrede og foreslå nødvendige og konkrete lovendringer. Utvalget besto av jurister, forskere og representanter fra helsetjenesten, det offentlige, politiet og interesse- og ideelle organisasjoner.

Rusreformen har bakgrunn i erkjennelsen av at rusproblematikk i all hovedsak er en helseutfordring, og at dagens reaksjoner for bruk og besittelse av illegale rusmidler kan ha stått i veien for å hjelpe den individuelle brukeren. Reformen har også sett på liknende reformer som har blitt gjennomført internasjonalt.

I dag bestemmes reaksjonene for bruk og besittelse av legemiddelloven og straffeloven.

Rusreformutvalget har

anbefalt at mindre narkotikalovbrudd burde avkriminaliseres. Dette vil si at kjøp, bruk, besittelse eller oppbevaring av mindre mengder illegale rusmidler ikke skal straffes.

Utvalget har kommet med en anbefaling til terskelverdier for mengden rusmidler som kan føre til strafferettslige reaksjoner.

I praksis har utvalget foreslått en modell der mindre narkotikalovbrudd (bruk eller oppbevaring til eget bruk) fører til obligatorisk rådgivning. Det skal også tilbys frivillig hjelp og oppfølging. Denne oppfølgingen skal bestå av behandling, annen helsehjelp og eventuell hjelp til å finne bolig og sysselsetting. Politiet vil også miste noen av sine hjemler til virkemidler de kan bruke i avdekkingen av narkotikakriminalitet. Dersom rusreformen blir gjennomført vil politiet ikke kunne foreta husransakelse, gjennomgang av mobil, tvungne blod- eller urinprøver eller ransakelse under klærne (så lenge mengden er innenfor terskelverdien, og stoffet antas å være til eget bruk).

Rusreformen har vært ute på høring, og det har kommet inn over 350 høringssvar.

Høringssvarene er fra en rekke aktører, og viser stor spredning i holdningene rundt reformen. Det er planlagt at Stortinget skal fatte et vedtak rundt rusreformen før sommeren 2021.

Rusreformkonferansen Rusreformkonferansen blir årlig avholdt av Foreningen Tryggere Ruspolitikk.

Organisasjonen er en ideell organisasjon som arbeider for å sette skadeforebygging og skadereduksjon i sentrum av norsk ruspolitikk. Fredag 18. september ble årets heldagskonferanse gjennomført. Her ble det gjennomført foredrag, panelsamtaler og debatter fra aktører og politikere, forskere og fagfolk innenfor rusfeltet. Det politiske området rundt rus er svært polarisert, og konferansen forsøker å gi et overblikk over hva som skjer med den pågående reformen og veien videre, samt Norges fremtidige ruspolitikk. Rusreformprisen blir også utdelt på konferansen. I 2019 fikk Bent Høie prisen for arbeidet for å gjennomføre rusreformen, og i 2020 ble prisen tildelt Kenneth Arctander Johansen. Johansen var et medlem av rusreformutvalget, og er daglig leder i brukerorganisasjonen RIO. Utgåve 07 Årgang 75 29

TUNTREET

Nye Skogveien

- Den levende studentbyen

Styreleder Astrid R. Lunde

Journalist og fotograf: Lars Raaen Den 27. august stod de første, spiller nye studentboligene i Skogveien klart for innflytting. Vi ble med to av menneskene bak det hele på omvisning i de topp moderne bygningene som representerer det største løftet for Ås-studentenes bomijø siden 60-årene.

Du har helt sikkert sett henne haste frem og tilbake mellom forelesningssalen og Studentsamfunnet, med almanakken nær like breddfull som statsministeren.

For Astrid Randem Lunde er ikke kun masterstudent på BioTek og en kjent

skikkelse sosialt – hun er også styreleder for studentenes egen velferdsorganisasjon; SiÅs.

før semesteret braker i gang. Foreløpig står bygg 18A og 18B klare for innflytting med

De nye studentboligene i Skogveien har naturligvis vært Samskipsnadsstyrets definitivt største prosjekt under Lundes kateter. Tross koronapandemi og nedstigning av både samfunnet og Samfunnet, har byggeprosessen måttet rulle kontinuerlig for å kunne nå målet om å huse årets kull allerede fra i høst.

“Vi er svært glade for å kunne åpne dørene Thomas Liptak fra Veidekke

30 Utgåve 07 Årgang 75

TUNTREET

sine 295 hybler. Neste trinn håper vi å ha klart fra 1. februar 2021. Totalt utgjør utbyggingen hele 795 hybelenheter. Til sammenlikning finnes det 586 enheter på Pentagon, så det er virkelig tale om et prosjekt av historiske dimensjoner”, forteller Astrid Lunde stolt i det vi entrer byggeplassen hvor vi også plukker opp prosjektleder, Thomas Liptak fra Veidekke som for øvrig er entreprenøren bak det hele.

I takt med tida Det ville være en grov underdrivelse å hevde at Skogveiens nye studentby ikke er av SiÅs’ mest vellykkede prosjekter, rent estetisk. Løftet fra de gamle, og regelrett nedslitte boligene som stod der tidligere, er formidabelt. Og det er åpenbart at arkitekten ikke kun har jobba med byggverket i seg selv når de glitrende, trehvite husene kun var et antall blyantstreker på lerretet.

“Vi har vært svært opptatt av at bygningene

skal flyte inn som en del av landskapet.

For å få til dette har vi jobba aktivt med å finne den mest hensiktsmessige plasseringa

“

i terrenget, slik at de høyeste byggene blir liggende bakerst mot skogkanten. Jeg håper og tror at naboene har blitt positivt overrasket over resultatet”, smiler Lunde.

SiÅs har valgt å satse på massivtre i sine siste byggeprosjekter. Erfaringene fra Palisaden, som stod ferdig i 2014, har vist at metoden og materialet ikke bare er et positivt bidrag for miljøet, men også for den som bor i bygningen. “Å bygge i massivtre har en rekke fordeler som få andre materialer kan konkurrere med. Veggene leveres som prefabrikkerte elementer, det vil si at de kommer ferdige med utsparinger til alt fra eklektisk anlegg til vindus- og døråpninger fra fabrikk.

Forarbeidet består i å tegne 3D-moduler som målsettes, og siden danner grunnlaget for den fysiske produksjonen. Gjennom dette unngår vi tidkrevende og kostbar kjerneboring, hvilket er eneste metode om en jobber med betong. Arbeidet er også langt mindre sjenerende for nabolaget da støyen fra byggeplassen blir minimal. Massivtre er riktignok noe dyrere enn betong, men dette tas igjen gjennom at bygginga går radigere”, forteller Thomas Liptak, og fortsetter

Kortreist og levende Bruk av massivtre som på langt nær eneste materiale i bygningen er en relativt ny teknologi. Forskjellene fra et vanlig reisverkshus er mange. SiÅs’ nye studentboliger har nemlig treverket som både bærende og synlig element, tvers igjennom.

“Byggmodulene er levert av Østerrikske Binderholz, mens ytterveggene kommer fra Ringsaker vegg- og takelementer. Firmaet har danske eiere, men produksjonen skjer lokalt på Hedmarken. Planen var egentlig å bruke norskeide Splitkon, men deres produksjonslinje for komplette byggemoduler i massivtre stod ikke ferdig før ved årsskiftet”, sier Liptak

“Dessuten gir treverket et godt innemiljø da hele bygningen lever. Støydempinga mellom etasjene er av beste sort, hvor det først er lagt fire centimeter påstøp før isolasjon og gulvdekke. Dette gir en nær sagt lydtett konstruksjon sammen med treet som kjerne”.

Vi har rett og slett fått til et Pallisaden 2.0 Utgåve 07 Årgang 75

31

TUNTREET “Fornybare, og helst norske materialer er et naturlig og selvfølgelig valg når det bygges studentbolig ved Norges miljøuniversitet.

Vi er derfor gledelig at norsk industri som står bak vesentlige deler av prosjektet. Vi har rett og slett fått til et Pallisaden 2.0”, repliserer Lunde.

Men selv om ytterkledningen er av norsk opphav, og bearbeida av lokal arbeidskraft, er det ikke til å stikke under en stol at koronapandemien bød på utfordringer, både for leverandør og entreprenør. ”Nedstengningen den 12. mars var ikke akkurat kjærkomment nytt. Enkelte materialer, så som gulvbelegget er henta utenfor norsk farvann. Den opprinnelige planen var å bruke en fransk leverandør, men som alle vet, ble det ikke produsert stort i Frankrike i vår. Vi måtte derfor hente belegg fra hele Europa. Årsaken til at vi stresset ekstra med dette er rett og slett fordi treverk er et levende materiale. Når “døde” elementer som gips og linoleum settes mot tre, kan det dannes sprekker og lekkasjer i overgangene dersom bygget ikke får “satt seg” skikkelig før det settes i bruk. Vi har brukt førsteklasses, elastisk fugemasse i alle skjøter, og etterspendt konstruksjonen jevnlig, så det blir neppe noe problem i denne sammenhengen. Det er mye læring i å bygge i massivtre, men jeg føler at vi begynner å bli ganske gode,” gliser Thomas

i det vi går inn i et av 16-mannskollektivene i øverste etasje i bygg 18B. For enhver smak En skulle kanskje tro at styrelederen i SiÅs kun hadde en politisk rolle, men sanninga viser seg å være en helt annen når Astrid forteller om hvordan bokollektivet er innreda. “Det viktigste for meg er at studentene i styret sitter med avgjørelsen på hva som er viktig og riktig for studentene som skal bo i kollektivet. Vi var aller mest opptatt av at alle beboere fikk sitt eget bad, men vi har også vært med å bestemme noe så enkelt, men vesentlig som fargevalg. Vi ønska ikke hvite, sterile vegger, men farger og liv, og har jobba tett på interiørarkitekten hele veien. Dette er svært viktig for

trivselen, og så klart er det givende å vite at en har bidratt til et godt bomiljø, forteller hun engasjert.

Skogveien studentby skal stå helt ferdig innen 10. august 2021, og vil da huse både par- og familieleiligheter, enmannsrom, så vel som dubletter, fire- ,åtte-, ti- og 16-mannskollektiver. Uteområdet byr på sykkelparkering, grillplass, grøntområdet og ikke minst umiddelbar nærhet til det biologisk interessante skogområdet Åsmåsan og Frydenhaug. “Målet og håpet er at Skogveien skal oppnå samme status som Pentagon. Selv de eldste byggene der nede er fortsatt svært ettertrakta, rett og slett fordi det er en oase av liv. Skogveien studentby har rett og slett potensiale for å bli ei ny kjerne i studentmiljøet”, avslutter styreleder Astrid R.Lunde med et stort smil.

Skogveien studentby har rett og slett potensiale for å bli ei ny kjerne i studentmiljøet.

”

32 Utgåve 07 Årgang 75

TUNTREET

i Skogveien «High tech, planter og ´god s´» Sofie Bergset Janols Journalist

Emilie Netskar Fotograf

Standard og stemning er stikkordene jeg har i hodet når jeg sykler fra Pentagon til Skogveien en fredag ettermiddag. Ja, hvordan er det egentlig å bo i de nye studentboligene i Skogveien? Kan det virkelig sammenliknes med å bo i et (norsk) fengsel?

Karoline ler når jeg spør om hun har sett innlegget hvor @hardusettat sammenligner hyblene med fengselsceller, men er ikke helt enig. Jeg har fått komme på besøk der hvor hun og Emilie, TT-fotografen, bor med fire andre.

Karoline er veldig fornøyd med valg av materialer, farger, planløsning og toaletter: «Man får ingen institusjonsvibes». Hun er derimot enig i at leiligheten kan oppleves som litt steril, eller, bærer preg av at ingen har bodd der før.

Planter hjelper på det, sier hun, og viser stolt fram monsteraen sin.

Så det var altså rommene, men hva med det sosiale? Karoline er i hvert fall superfornøyd med både kollektivet og andre beboere i 18B: «Ingen naboklager enda», selv om det er en god del festing. På spørsmålet om de vil sende en gjennom Tuntreet, får jeg svaret «hehe».

Emilie og jeg sier etter hvert «ha det», og går opp noen trapper og inn til et (veldig koselig) 16-mannskollektiv.

Rundt det store bordet sitter Max, Alma, Magnus, Mahlet, Kristin, Sarbani, Amir, Ester. På bordet ligger en kortstokk. Ved vinduet ut mot terrassen henger en bursdagskalender. Gjengen som bor her er allerede sammensveiset, og foreller om felles aktiviteter: filmer, serier (Indian matchmaking), tacokveld, innkjøp av planter, og krig med kollektivet i etasjen over.

At det er «god s» er det ingen tvil om, og standarden er de også fornøyd med. Det eneste som foreløpig har bydd på utfordringer er teknologien. Flere «skjønner ikke mikroen», og ifølge Alma låser dørene seg «helt random», noe som resulterte i at hun tilbragte sin andre natt i Skogveien på sofaen.

Vi takker for oss og går mot Skogveien 18A, på jakt etter et 8-mannskollektiv.

Jenny, Sunniva og Emilie slipper oss inn til et kollektiv der alles joggebukser er på, TV-en står klar, og taco snart skal konsumeres. Det er skikkelig fredag.

Gjengen her er både fornøyde med standarden: «Bare å få opp litt Rituals, så er det som å bo på hotell!», og hverandre. De ser på nyheter sammen, har fellesmiddager, og ambisjoner om månedlig bading. Og naboene? Det er visst mange festglade folk, og litt lytt mellom byggene: «I går sovnet jeg til Avicii».

Mens vi sitter og snakker, tukles det litt med oppvaskmaskinen. Den er high tech, og litt vanskelig å forstå.

Det virker som vi har noen fellesnevnere her i Skogveien, tenker jeg, før vi sier «god helg», og jeg sykler tilbake til Pentagon. High tech, planter og ´god s´.

Utgåve 07 Årgang 75 33

TUNTREET

TT tester: Drikkeleker Vegard Høgi Olsen Rølpejournalist

Tord Kristian F. Andersen Rølpefotograf

Drikking på vors og nach er stort sett akkompagnert med en myriade av drikkeleker. Noen er vesentlig morsommere enn andre. Undertegnede føler at det til stadighet dukker opp nye drikkeleker, samt varianter av disse. For å få en oversikt over noen av populære og mindre populære drikkelekene, ble det samlet ett kruttsterkt drikkelag med Marek «Vakker» Zimmerman, drikkeekspert (ikke beskyttet jobbtittel) i spissen, for å gjøre litt research.

Fuck The Dealer Krever kortstokk og noe å drikke på.

Reglene er som følger: «Dealeren» ser på det øverste kortet og personen til venstre gjetter hvilke kort «dealeren» holder.

«Dealeren» sier om det er rett eller galt.

Dersom det er galt, må spilleren til venstre gjette opp eller ned fra utgangspunktet.

Gjetter personen til venstre feil på andre forsøk også, må spilleren drikke differansen mellom gjetningen og tallet på kortet.

Gjetter personen til venstre riktig på første eller andre forsøk, må «dealeren» drikke henholdsvis 4 eller 2 slurker.

Det kruttsterke laget mente at drikkeleken 34 Utgåve 07 Årgang 75

funker, men er litt basic. Spillerne på bordet kan fint holde en samtale med hverandre og fortsatt følge med på spillet. Det er ikke en altoppslukkende drikkelek som krever stort fokus. Fokuset vil man mest sannsynlig miste utover kvelden uansett. Terningkast midt på (Tun)tre.

Bussrute/tur Legg kortene i en pyramide med 5 linjer, med blidesiden ned. Deretter deles resterende av kortene ut til spillerne. Først begynner man med å snu ett og ett kortt fra den nedersteste linjen. Dersom man har ett av kortene på hånd, som ble snudd, kan denne spilleren dele ut 2 sluker til en

valgfri person. Slik fortsetter man gjennom samtlige av rekkene. Fjerde rekke gir 4 slurker, tredje rekkke gir 6 slurker, andre rekke gir 8 slurker og siste kortet gir 10 slurker. Personen som sitter igjen med flest kort på hånden, må kjøre busstur. Kortene legges i en pyramide igjen og må begynne å trekke ett kort fra hver rekke. Hvis spilleren trekker et bildekort, må spilleren drikke det antall slurker rekken tisier og kjørre buss på nytt. Dette vil fortsette, helt til spilleren når toppen uten å trekke et bildekort.

Drikkelaget menerr at spillet er gøy og uformelt. Pesonen som må kjøre buss blir som regel veldig fulll, siden denne personen

TUNTREET mest sannsynlig må kjøre bussruta kjempemange gangrr. Busstur får solid terningkast fire. Med untak av Marek, han har ADHD-tendenser og greier ikke å sitte stille for lenge. Han gir terningkast to.

Fuck Deg Denne drikkeleelken krever og kortstkk.

Leken er veldig enkel, man begynner me å deler ut kortstokken til samtlige rundt bordet. Ver deltaker legger et kort på bordet og roper «Fuck deg, …». Kort som må blir lagtt ned må ha en høyere eller lavere verdi en kort før som bel lagt ned. Foreks hvis Anne Tove legger ned en 5er, må andre legge ned en 4er eller 6er. Man kan si fuck samme person eller fuck annnen peson. Personen må drikke antall sluker utifra antall kort på bordet. FUCK DEG ANNE TOVE. Anne Tove må drikke 5 slurker. FUCK DEG TORD. Tord må drikke 27 slurker.

Dritalaget + gir Marek gir terninngkast 5.

Veldig unterholder og kanvære aktiv.

Ring Of Fire Krevr korstomm. Plasser kort åppå flaske.

Den som trekker de to en velger som vil ta en drink. Deltakern som trekker tre

må

den som trekker de tre drinker.…

Faen Marek, kan ikke du sitte stille i sånn to minutter. AHHHH DU BRØYT

RINGEN, DRIKK!!

Lagt menjte den var chilllax, Marek synes den var drittlek og gir 1.

Buffalo Har vi i det hele tatt kommi forbi 14? Tord kuker det jo konstant til på 5. ER DET MUUULIG?! BUFFALOOOO. Regelen er, man skal alltid drikke med venstre hånd.

«Faen, jeg kan jo ikke forskjell på høyre og venstre». Straffeslurk på Bølleborr, straffeslurk på Bøøøøllleborrr, straffeslurk på Bøøøllleborr, for hun er altfor drita Drikkapålaget menj3r leken har potesiall.

Ingn fik den til da. Terningkast 6.

GI MEG (dunk dunk dunk) NAVNET PÅ (dunk dunk dunk) FORSKJELLIGE (dunk dunk dunk) MÅTER Å SLÅ OPP PÅ. HERMAN MÅ DRIKKE, HERMAN MÅ DRIKKE, HELT TIL HAN MÅ SPY YYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYY YYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYY YYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYY YYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYY YYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYY YYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYY YYYYYYYYYYY Hockey HVORDAN GREIDE DU Å BOMME DER?!?! ER DU FETTE IDIOT. Noen som så hvor det ble av femmern??? Chill, har et par femmere til spirka til veggen inne på Bohemen. Der gikk det glasset i bakken.

Marek er drita, Marek er driita, Marek er driiita Shotteludo Iowqhfiowqhf Oflfmwqfmw Fmwm

Gi Meg Navnet På GI MEG (dunk dunk dunk) NAVNET PÅ (dunk dunk dunk) FORSKJELLIGE (dunk dunk dunk) BROER I INDRE ØSTFOLD. ØØØHH HHHH JA AAAAAA SVINESUNDBRUA … DRIKKKK! PÅ SAM FUNNET A !!!!!!!!!!!!!!!!!! VIIIIIII STIKKER !!!!!!!!!!!!!!!!!! !!!!!!!!!

Utgåve 07 Årgang 75 35

TUNTREET

Verv til valg på GF Stine Fjellkårstad Journalist

Natalie Genvieve Bjørneby Fotograf

Atter ein gong er det tid for å lyse ut sjefsverva på Studentsamfunnet, og Vegard Sjaastad Hansen frå valnemnda møter Tuntreet for å forklare stillingane. Jobben hans er å finne dei riktige folka til dei riktige verva.

“Eg skal finne lovande kandidatar, og få dei til å stille”, forklarar han. “Vi er veldig glade i dei som brukar mykje tid på Samfunnet. Kva type du er har ikkje så mykje å seie, vi vil ha flest mogeleg personlegdomar”, legg han til.

Under GF, som er Generalforsamlinga for Studentsamfunnet, vert det stemt over kven som skal tiltre i dei ulike stillingane. Då må dei som stiller halde ein presentasjon på rundt tre minutt, pluss eventuelle spørsmål.

Kven som får flest stemmer og dermed stikk av med to semester med frivillig arbeid, er det medlemane av Samfunnet som bestemmer. Vegard oppfordrar også nye studentar, eller studentar utan fartstid på Samfunnet til å stille til val.

“Ein føler seg kanskje tryggare om ein har jobba i arrangementsblokka før ein vert arrangementssjef, men kanskje sit ein med nye tankar og idear som er velkomne”, forklarar Vegard.

Stillingane Studentsamfunnet: Ein arrangementssjef skal planlegge alt som ikkje er konsertar, som temafestar og

anna som går føre seg på Samfunnet. “Det har vore eit mål at det skal gå føre seg noko på Samfunnet kvar dag i semesteret”, seier Vegard.

Den som har ansvar for konsertane er konsertsjefen. Han pratar med, og bookar artistane. ”Dermed får ein jo i stor grad bestemme kven som skal spele på Samfunnet. Det er stor spreiing i artistar, som gjer at eine dagen er der kanskje DJ’s, medan neste er det Vazelina”, fortel Vegard.

Bodegasjef er det som tidlegare var nestleiar, forklarar Vegard. “Då har du ansvaret for huset, eller enklare sagt: du er sjef over dei som jobbar på festkveld”, legg han til.

Marknadsføringssjefen skal reklamere for, og dermed få folk til å komme på Samfunnet. “Du skal bygge merkevara Studentsamfunnet, gjerne gjennom kreative og artige metodar for å nå ut til

folk”, utdjupar Vegard.

Administrasjonssjefen har ansvar for personale, IT og inngang for å nemne noko. Dette skal vere den strukturerte som får hjula til å gå rundt.

Også Tuntreet skal ha ny redaktør.

Vegard seier at då kan det vere ein fordel med erfaring frå studentavis eller anna journalisterfaring. Det fyrste semesteret er stillinga journalistredaktør, som vil seie at ein har ansvaret internt i Tuntreet, for å neste semester tiltre som ansvarleg redaktør, som har ansvaret utover.

Eit medlem til Samfunnet sitt Hus- og finansstyret skal det også stemmast over.

H&K er det øvste organet til Samfunnet i Ås. Det er då fordel at ein er ein ekstern representant, men med lengre fartstid på Samfunnet.

TUNTREET

Næringslivsutvalet NU, næringslivsutvalet, treng også leiar, administrasjonsansvarleg og marknadsføringsansvarleg.

Saman skal desse vere bindeleddet mellom Studentsamfunnet og bedrifter, arrangere næringslivsdagen og skaffe spons til Samfunnet.

“Leiaren i næringslivsutvalet får god kontakt med ulike sponsorbedrifter og skaffar seg dermed eit breitt personleg nettverk”, forklarar Vegard.

Næringslivsdagen. “Ein må reklamere slik at studentane veit at det skjer”, seier Vegard.

Også Vegard sitt eige verv i valnemnda vert lyst ut. “Du treng ikkje noko fartstid, du må vere sosial og like prate med folk, slik at du kan finne kandidatar som er relevante”, seier Vegard. “Det seiast at mykje av arbeidet skjer i bodegaen”, skjemtar han.

“Den administrasjonsansvarlege må arbeide strukturert og ha oversikt over kva som må gjerast under førebuinga av Næringslivsdagen og Karrieredagen”, skal det heile gå knirkefritt.

Så kvifor søke komité-stilling?

For det fyrste vert både ølen og billettar på Samfunnet rimelegare. For det andre er dette ein ypparleg måte å få nye og fleire venner i Ås på, og det er ei verdifull erfaring.

Dersom du er interessert, kan du kontakte valnemnda@studentsamfunnet.no som hjelper deg å ordne kandidatur.

Marknadsføring skal til sjuande og sist få studentar til å kome på Karriere- og

Velkomen på Generalforsamling november, og godt val.

2.

TUNTREET

Jostein, Skogfag og Anders, Kjemi «OM det er klamt!»

ANYTHING

BUT CLOTHES

Sofie Bergset Janols Journalist Iris van Brunschot Fotograf

Selja Dehli Internasjonale miljø- og utviklingsstudier

5. september var det duket for «Anything but clothes»-fest på Samfunnet. Tuntreet var selvfølgelig på stedet for å lete etter spesielt spesielle antrekk. Vi fant mange kreative sjeler, og stilte dem følgende spørsmål: 1. Inspirasjon?

2. Hvor lang tid brukte du?

3. Kommentar?

Inspirasjon?

Gjenbruk av plastikk Hvor lang tid brukte du?

(Roomien) sydde over to dager Kommentar?

«Jeg syns det er kult å bruke ting igjen!»

Mari Vold Hansen Internasjonale miljø- og utviklingsstudier Inspirasjon?

Gjenbruk/bruktbutikken.

IKEA

re! u t u o c

38 Utgåve 07 Årgang 75

Hvor lang tid brukte du?

Ikke lang tid! Måtte ta av stålgreiene og fikse stropper til toppen.

Kommentar?

«E føle at kostyme mett lyse opp rommet»

Lyste o

pp sa

mfun

net

TUNTREET

Hannah og Mathilde

Johannes

Alexander Tjaberg

Iris Van Brunschot

Landskapsarkitektur

Internasjonale miljø- og utviklingsstudier

Inspirasjon?

En motsetning til søppelsekk. Miljø, framtid, fornybart. NMBU.

Hvor lang tid brukte du?

Veldig lang tid. Plukking av blader, lim og sikkerhetsnåler.

Inspirasjon?

Antikken Hvor lang tid brukte du? Å finne stoffet tok litt tid. Selve antrekket tok en halvtime.

Kommentar?

«Jeg føler meg litt som en katolsk altergutt»

Kommentar?

«Uten vann dør fremtiden vår»

Hanne Siri

Hannah Grønseth og Mathilde Nitteberg Matvitenskap Ift til avstand: de er klemmevenner.

Inspirasjon?

Ironisk distanse til typisk konemateriale.

«Vi er kledd i vaskekluter, men vi er ikke Wife material» Hvor lang tid brukte du? «VI HAR SYDD I HELE DAG! (...) Egentlig bare to timer.»

Overhørt: «Har dere sydd det selv?

Det ser jo ut som et ordentlig antrekk!»

Johannes Fjeldså Fornybar energi Inspirasjon? Friluftsliv Hvor lang tid brukte du? Tok et kvarter med påkledning, inkludert stramming av stropper etc.

Kommentar? «BLI MED I NMBU FRILUFTSLIV»

Hanne Siri Skjerveggen Landskapsarkitektur

r

te s p i h k Antik

Iris /

Inspirasjon? Følte ikke for noe fancy

Eva

Hvor lang tid brukte du?

30-40 minutter Kommentar? Berømmer Samfunnet for et fantastisk opplegg!

Utgåve 07 Årgang 75 39

TUNTREET

GG’s corona shape up!

Petter Nielsen Journalist

Åsne Nordnes Fotograf

Mens de fleste av oss har hatt en aldri så liten «shape down» siden treningssentrene stengte ned i midten av mars (med skuffende lav gjennomføring på hjemmetreningene vi først så for oss), har Eika utnyttet de stengte dørene til en skikkelig overhaling. Omleggingen av gulvet i GG-hallen har ligget i planene til SiÅs Idrett en stund. Så da coronapandemien kom for fullt, og alle treninger ble avlyst, grep de muligheten til å forbedre GG-hallen. Tuntreet har pratet med idrettssjef Kirstine Bakke om hvilke endringer som har skjedd i hallen over sommeren.

Behov for noe nytt Parketten som tidligere dekket gulvet i GGhallen har vært der siden hallen sto ferdig i 1989. Det trengtes derfor et nytt gulv.

Selve overflaten på gulvet var ikke dårlig, men oppbyggingen under gulvet begynte å bli slitt. Kirstine kan fortelle at det var en del usikkerhet knyttet til hva slags gulv som skulle legges, og at det til slutt endte med den plasttypen som er der nå siden det var best for flest av idrettene som trener der.

Kvaliteten på dette gulvet skal være svært god.

40 Utgåve 07 Årgang 75

«Det nye gulvet er av den samme typen som blir brukt under NM i håndball», forteller Kirstine. «Overflaten tåler mye, kan vaskes hardt og repareres. Det er viktig med godt vedlikehold i hallen siden den ofte brukes fra klokken 08 på morgenen til klokken 23 om kvelden.». Ås Videregående bruker hallen på dagtid og lagene i NMBUI bruker hallen på kveldstid. I helgene er hallen ofte leid ut til studenter og foreninger som gjennomfører turneringer eller driver idrett bare for moroskyld.

Ikke bare gulvet Det er ikke bare gulvet i GG-hallen som har fått seg en overhaling. For to og et halvt år siden ble lysene i hallen byttet ut, og nå har flere elementer begynt å følge etter. Det har kommet nye håndballmål, og nye varmeelementer bidrar til å holde temperaturen oppe om vinteren. Utover i semesteret vil også vifteanlegget byttes ut, noe som fører til en bedret luftkvalitet i hallen.

TUNTREET

Det er ikke bare GG-hallen som har fått en oppgradering. Gymnastikksalen, eller lillehallen, som den også kalles, har også blitt forbedret på flere områder. Parketten som tidligere var der er erstattet med det samme gulvet som er i GG-hallen. Kirstine kan fortelle at det i tillegg er blitt montert skinner hvor det kan henges opp volleyballog badmintonnett. Dette gjør at hallen nå kan benyttes til flere idretter og kan brukes både til trening og moro.

Kronen på verket GG-hallen og gymnastikksalen er de siste delene av sportssenteret til å bli pusset opp.

Når resten av Sportssenteret ble pusset opp for noen år siden, ble gymsalen brukt som treningssenter og mange av apparatene og frivektene var der, forteller Kirstine. I tillegg var det som tidligere var klatreveggen også i gymsalen. Nå som den siste delen av senteret pusses opp, er det en god tid til å verdsette det treningstilbudet som er på campus.

Utgåve 07 Årgang 75

41

TUNTREET

Når hver kvart kvadratmeter teller -En studines guide til plassutnyttelse Martine Hana Løken Journalist og fotograf

Har man en eller flere hobbyer, blir hybelen lett for liten. Mange hybler er bare 8 kvm store, og da gjelder det å finne kreative løsninger. Her er mine heiteste tips for å maksimere mengden ting på minimalt med plass.

1. Spør huseier om lov Det blir sagt at å be om tilgivelse er bedre enn å be om tillatelse, men den som kom med det utsagnet har nok aldri leid en

hybel med depositum. Skal man spikre opp saker på veggen, er det utrolig viktig å spørre utleier om lov. Jeg anbefaler å leie et sted som ikke har vært pusset opp på en stund. Det er utrolig mye man får lov til om malingen flaker og vinduskarmen har vannskader.

2. Bygg i høyden Vegger er en lite utnyttet ressurs. Utnytter man hybelen vertikalt i tillegg til horisontalt får man lett doblet mengden plass.

Nøkkelordet her er derfor stabling. Loftseng er for eksempel en magisk oppfinnelse. Ved å løfte senga opp i høyden får man minst 2

kvm ekstra gulvplass. Er man glad i planter, kan tynne hyller i vinduskarmen både doble og triple mengden grønt man får plass til.

En høy bokhylle trenger ikke brukes til bøker, men kan også huse suvenirer, sko, servise med mer.

3. Sammenleggbare møbler Kanskje lekte du med dukker da du var liten? I så fall husker du gjerne de sammenleggbare Barbie-husene, hvor senga kunne foldes opp mot veggen? Dette konseptet kan overføres til bordflater. En foldbar pult gir mye ekstra arbeidsplass, samtidig som det ikke tar opp gulvplass.

Hyller for oppbevaring av lettere ting er enkle å lage av oppkuttede bananesker og smeltelim. Denne hyllen er nå fire år gammel, og ble med i flyttelasset da jeg flyttet fra et kollektiv til et annet.

Oppbevaring trenger ikke være dyrt. Plantehyller kan for eksempel bygges av treplanker og oppsagde kosteskaft.

42 Utgåve 07 Årgang 75

Sammenleggbar pult er ideelt for når man ikke har tid å rydde, og har en skoleoppgave å levere.

TUNTREET

Sportsspalte: NMBUI Roing Petter Nielsen Journalist

NMBUI roing holder til ved Årungen rostadion, som er Norges Riksanlegg for roing. Sportsspalten møtte roklubben og ble med på rotrening en kjølig søndags ettermiddag, hvor fotograf Simen fikk prøve seg i båten.

Historie Roing har en lang historie, og har blitt brukt som fremkomstmiddel i minst tusen år i Norden. Båt som fremkomstmiddel begynte med et par årer, før det ble supplert og erstattet av henholdsvis seil og motor.

Roing som idrett stammer fra 1800-tallet og England. Roing mellom univeristetslagene Cambridge og Oxford dateres helt tilbake til 1829, med kappløp på Themsen. I dag er det blitt en svært populær idrett på verdensbasis, hvor Norge og Olaf Tufte virkelig har vist muskler og vunnet flere verdensmesterskap og OL. På vei ut av startgropa NMBUI roing ble etablert i 2019, som gjør de til en av de yngre foreningene i Ås.

Det har riktignok vært et etablert romiljø på Ås tidligere, men det er mange år siden.

Dermed startet et par ivrige studenter opp

Vegard Høgi Olsen Journalist

Simen Walbækken Tangen Fotograf

en ny roklubb i tilknytning til NMBU. Det viste seg å være ganske mange med interesse for roing, og som har drevet med dette tidligere. Anna Syrstad og Ylva Lyssand mener at det var trist at NMBU, med Årungen som Riksanlegg like i nærheten, ikke hadde en roklubb. Selv om de innrømmer at Årungen rostadion kunne trengt en oppussing, er dette fortsatt hjertet av ro-Norge. Det er her landets beste roere samles for å måle krefter under NM. Og stadioen ligger altså midt i NMBUs bakgård.

Sportslige og sosiale ambisjoner Ambisjonsnivået til roklubben er delt, de har både ambisjoner om å konkurrere i Studentmesterskap i roing (SM) og samtidig ha et inkluderende og sosialt miljø.

De skulle ha deltatt i Studentmesterskap i roing i Bergen forrige semester, men det ble avlyst grunnet Covid-19. Derimot har de deltatt i SM i romaskin, hvor de blant annet kan skilte med en tredjeplass. Videre har de planer om å delta i både SM i roing og SM i roing på romaskin neste semester, så det er tydelig at det er en konkurranselysten gjeng.

Treningsøkta Roklubben har en åttemannsbåt, som de kjøpte etter at de hadde søkt om midler hos Sparebankstiftelsen. Da Tuntreet fikk delta på en treningsøkt, var det en av de første øktene i åttemannsbåt for året.

Roklubben manglet en person for å kunne fylle båten, og fotograf Simen stilte mer enn gjerne opp og fylte den siste plassen på båten. Det ble tidlig klart at roing krever mer enn rå muskelkraft. Det gjaldt både å stabilisere og holde takten til lagkameratene på samme tid. Det er en utfordrende idrett, som krever mye, både psykisk og mentalt.

Det dreier seg mye om å “holde tunga rett i munn”, som matematiker Ulf Indahl på RealTek ville sagt.

Bli med!

Roklubben ønsker flere ivrige sjeler, som kan være med på treninger og konkurranser.

Det er et lavterskeltilbud, hvor de trener to ganger i uken. For mer informasjon kan du gå inn på NMBUI-roing på facebook.

Utgåve 07 Årgang 75 43

TUNTREET

SPILLSIDENE av Tilde Skåtun

QUIZ

1. Når tror man glass først ble laget?

2. Når ble Versailles traktaten undertegnet?

3. Hvor gammelt er Tuntreet? (Det faktiske treet) 4. Hvor mange ganger har Norge fått 0 poeng i Eurovision?

5. Når døde Harald Hårfagre?

6. Den dyreste kaviaren i verden produseres i Russland og Iran. Hvilken fisk kommer denne fra?

7. Hvor mange speil finnes i speilsalen i Versailles?

8. Ca. hvor mange maiskorn er det på en kolbe? 600, 800, 1200?

9. Hvor lenge lever en skogflaggermus?

10. Hvilket er norges vanligste treslag, målt i volum?

Crossword Puzzle

MINIKRYSS Loddrett: 2. Adressen til Helsestasjon 4. Brettet papir 5. Dvergplanet 9. Hvem besøkte sportsspalten denne utgaven?

11. To-brune intervju 12. Slagordet til UKA 14. Hva er det som skal gjøres med taket i Aud.Max.?

15. Tilgi 16. Buskblomst 17. Hva besto gulvet i GG-hallen av før?

18. Hvem er fridomsforkjempere?

1

2

3 4 5 6

7

8

9

10

Vannrett: 1. GF 3. Arvestykke 6. Trenger bevis på Gud 7. Hvilket dokument ble vedtatt under studentting 4?

8. Ubeskyttet tittel til Marek “Vakker” Zimmermann 10. Hvilket materiale er Skogveien bygget i?

13. Navnet på UKE-revyen 19. Har 60-årsjubileum 20. Bajas 21. Prestere 22. Boks

11 12 13

14

15 16

17

18

19

20 21

22

2020 44 Utgåve 07 Årgang 75

Down: 2. Adresse til Helsestasjonen

Across: 1. GF

TUNTREET

FINN 5 FEIL

Fasit på side 50.

SUDOKU

ORIGINAL

NONOGRAM

Målet med et nonogram er å skravere like mange ruter som det står i kollonen over, eller raden på siden. Tallene viser hvor mange skraverte ruter som henger sammen. To tall viser to “sekvenser”. Det må være minst en tom rute mellom to “sekvenser”.

Rutene med kryss kan ikke være skraverte. Til slutt vil det bli et bilde!

Utgåve 07 Årgang 75 45

TUNTREET

Foto: Simen Walbækken Tangen

Foto: Simen Walbækken Tangen

Foto: Iris van Brunschot

Foto: Nathalie Genevieve Bjørneby

Foto: Nathalie Genevieve Bjørneby

Foto: Iris van Brunschot

46 Utgåve 07 Årgang 75 Foto: Foreningen Hunkatten

Foto: Tord Kristian Fjellheim Andersen

by

TUNTREET

Håp

Ringenes herre av Tolkien er av de filmer som har gjort sterkest inntrykk på meg. Jeg har sett de 3 episodene kanskje 10 ganger hver. Jeg er like fasinert av fortellingens TUNTREET plott hver eneste gang.

Jeg er ikke alene om å bli grepet og fasinert. Hva er det som treffer og gjør inntrykk? Tolkien ville skrive en bok som uten å bruke kristne klisjeer og uttrykk fikk fram hovedbudskapet i den kristne tro.

Boken og filmenes hovedbudskap er kristent, men uten de vanlige ordene og begrepene som bibelen og den kristne tradisjon tar i bruk. Det handler om kampen mot den onde overmakt, om mot og modighet og om utfordringene ved å ta opp kampen. Men også om angst og grådighet. Ringenes herre handler om hva som gir og skaper håp.

I en scene ser vi heltene omringet av en kjempehær det ikke er mulig å vinne over. Redde og angstfylte står de med bøyd hode mot overmakten. Aragorn, Isildurs arving går rundt og setter mot i folk.

En ung gutt skal kjempe sin første kamp. Han er livredd. Aragorn peker på sverdet han holder og sier: Dette er et godt sverd. Han holder det i handa og gir det tilbake til den unge mannen. Slik setter han mot i han som skal kjempe. Et godt sverd skaper håp.

Dette er en merkelig scene. Jeg har fundert lenge på denne. Hva er det den vil si oss? Det ser ikke ut til å nytte. Men ved å peke på det nære og det som er godt, gir han den unge gutten håp. Han holder et godt sverd i sin hånd. Med dette kan han kjempe en meningsfull kamp mot ondskapen.

I en annen scene er det trollmannen Gandalv som gir kampen perspektiv. Igjen er det en umulig kamp mot det som ikke nytter. Men Gandalv sier: Dette (livet) er ikke alt. Det er bare begynnelsen.

Det fortsetter også etter døden. Underforstått: Det er ikke håpløst å kjempe for en god sak.

Hva er det som gir krefter og mot i møte med mulige og umulige utfordringer?

Det første er å se håp i de nære og vanlige hendelser. Menneskene som finnes rundt oss. Naturen som aldri gir opp. Fellesskap og relasjoner skaper håp. Hver morgen våkner jeg opp til en ny dag.

Jeg er i livet. Det betyr håp og nye muligheter.

Paulus i 1. Korinter brev kapittel 13 i det som kalles kjærlighetens kapittel snakker om tro, håp og kjærlighet. Men, sier han, størst blant dem er kjærligheten.

Her er Paulus på linje med mange. Men kanskje er det slik at forutsetningen for kjærlighet er håpet.

For hva er liv uten håp?

Alt skal bli bra, sier vi. Hva betyr det? Det kristne håpets grunnlag er Jesu oppstandelse fra de døde.

I dette ligger en dyp kilde til håp. Fordi: Jeg dør ikke, jeg går over til livet.

Sigurd A. Bakke er studentpresten ved NMBU. Kontoret til Sigurd finnes i kjelleren til venstre i Urbygningen.

Studentpresten er tilgjengelig om du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Tilgjengelig onsdager kl 11.00-15.00, men også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler kan gjøres til sigurd.bakke@as.kommune.no

Utgåve 05 Årgang 75 47 Utgåve Utgåve 07 01 Årgang 74 75 47

SPALTE

Samfunnsstyret God høst, kjære studenter!

I Kontorfløya er det yrende liv om dagen.

Samfunnsbygget er ommøblert og klart for UKEfestival! Selv om det blir en annerledes UKE, lover vi at det blir 26 dager med mye moro. For at festivalen skal bli så bra som mulig, trenger vi deres hjelp. Vi håper derfor dere fortsetter å holde avstand, sitter på bordene deres på festene og tar hensyn til andre deltakere og de på jobb. Og husk at alle som er på jobb er frivillige og gjør dette på dugnad, så vær hyggelige og generøse med smilet, så får alle en fantastisk opplevelse i oktober! Billettene forsvant fortere enn twist på stands, men det er opprettet en Facebookgruppe der billetter kjøpes og selges. Anbefaler å sjekke den ut :) Ellers jobber NU med den siste planleggingen av karrieredagen 14. oktober. Her vil det være mulig å møte sin fremtidige arbeidsgiver i digitalt format.

For å forberede deg må du opprette profil på careergate.nmbu.no. Følg med på

informasjonen som kommer fra NU for å få best mulig utbytte av høstens karrieredag og få en kickstart på (sommer)jobbsøkinga!

Samfunnsstyret jobber iherdig med planleggingen av tiden etter UKEvakuum.

Høstens generalforsamling skjer 2. november, og i den forbindelse ferdigstilles regnskaper, budsjetter og rapporter. Vi jobber med målene for 2021, og gjør vårt beste for å legge en robust plan.

Budsjetteringen er ikke akkurat lett når man ikke aner hvordan våren vil se ut, men vi har heldigvis noen fantastiske økonomisjefer på huset som sørger for god kontroll til tross for alle usikkerhetene. Det er mange verv på valg denne høsten, og dersom noen hjerneceller har foreslått å stille til valg – ikke nøl med å kontakte valgnemda (valgnemda@samfunnetiaas.no). De kan svare på de aller fleste spørsmål, og hvis ikke kan de henvise deg til riktig person.

Kontorfløya er her for dere, så ikke nøl med å komme innom for en prat dersom du trenger noen å snakke med. Er det noe som plager deg, ta kontakt med de rundt deg!

Bruk 2 minutter på å sende en melding til en gammel venn – et kort «hvordan går det med deg?» kan være nok. Det er så viktig å ta vare på sin egen og andres psykiske helse!

Vi gleder oss til en morsom oktober, der vi kan kose oss med det fantastiske programmet UKEorganisasjonen har laget.

Kos dere masse med festival!

Hilsen Maylinn Dramstad Leder av Samfunnsstyret

I uke 41 er det fokus på psykisk helse, noe vi på Samfunnet synes er veldig viktig. Vi i

Student- ting

Semesteret er godt i gang, og det er vi også! Semesterets første Studentting ble avholdt 14. september – litt annerledes enn før. Vi hadde det i Festsalen på Urbygningen, og ikke på TF fløy III som vanlig grunnet smittevern. Vi fikk likevel gjennomført det på en god måte, og vi er utrolig takknemlige for at vi fikk gjennomført det fysisk.

På studentting fikk vi blant annet endelig vedtatt et miljøpolitisk dokument, som har vært utsatt siden i våres, da vi måtte ha Studentting digitalt. Et par av punktene som ble vedtatt er: • Bærekraft skal implementeres som en del av pensum i alle emner hvor det er hensiktsmessig.

• Det skal tilrettelegges sykkelvei mellom sentrum og universitetet, langs Drøbakveien. Det skal være god dekning på sikre oppstillingsplasser til sykler.

Flyttingen til Veterinærbygningen er utsatt igjen. Vi kjenner ikke detaljene enda, men det jobbes hardt med å finne gode løsninger for at flyttingen skal gå så smertefritt som mulig. Vi vet at flere begynner å bli utålmodige, og har forberedt seg på at flyttingen skulle skje i januar. Vi syntes også at dette var en veldig kjip beskjed å få, og føler med alle som er berørt. Vi gleder oss til bygningen åpner, og har vært på omvisning og sett hvordan bygget blir. Det blir virkelig et kjempebra og unikt bygg, som vi vet vi kommer til å ha gleden av i mange år framover.

Helsestasjonen har fortsatt å være i fokus. De har hatt lite kapasitet, og folk har blitt bedt om å ta kontakt med fastlegen om nye

48 Utgåve 07 Årgang 75

Tilde Birgitte Dalberg, Tuva Tondem Lund, Magnus Dybdahl

psykiske henvendelser fram til 1. oktober. Det viser hvor viktig helsestasjonen er. Det har derfor vært viktig å støtte dem, og kjempe for at Ås kommune ikke trekker seg fra samarbeidsavtalen med SiÅs om helsestasjonen. Derfor er det viktig at du melder flytting til Ås nå. Det vil vise kommunen (nok en gang) at studentene er en viktig bidragsyter til kommunen. Det kan vi bruke for å overbevise dem om at vi trenger helsestasjonen.

Vi har også jobbet med velferdsmidler. Velferdsmidler er midler som deles ut til lag og foreninger på Campus Ås for å bidra til et livlig, mangfoldig og inkluderende studentmiljø. Vi er kjempeglad for at så mange har søkt, og vi gleder oss til de skal deles ut på neste Studentting 12. oktober!

FORENINGSPRAT

Foreningsprat Visast formannj! Ærværdige medlemma!

Potensielle delekvinta!

Samt dåkk annjeran, Skål!!

2020 hi visst sæ å varra etj år utenom det vanlige. Visast formannj e mutt fer at regjeringa hi snytj’n frå anledninga t å kjæmp kampen, men prise sæ lykkelig fer at sterkspritn aldri e langt onnja.

Skål fer kampmot!

Når d e sagt, så hi undertegnede lagt merke t at at d bles jækli godt fer tia, og gulraudt lauv fylle høstlufta på samma måti som spriteimen fyllje etjkvart trøndersk festlokale. Herre betyr at d igjen e muligheit fer potensielle delekvinta å prøv sæ på muligheita t å tre in i de ærværdiges rækka. Sekretærn tar imot søknada på løpende bannj, helt fram t denj 18. Oktober klokka 19:03.

Informasjon vedrørende opptak ligg fersåvidt på nettsia Karsken.no.

Vi Skåles!

- Oversermonimester Sandnes

Foreningen Hunkatten blev stiftet af 10 Studiner ved NLH. Disse 10 Studinene var paa daværende Tidspunkt De eneste Studentene af det sterke Kjønd ved NLH, saa en Motpol mot det mandsdominerte Studentmiljøet var svært nødvendig.

Skaal for at ogsaa Kvinder skal faa skinde ved NLH! I den anledning haver FFD selvsagt bestemt at Hunkattaaret 15x4 skal feires med et storslagent Jubileum!

Skaal for at 60 Aar med Glans samt Glæde feires paa rikitig Vis! Oktober er dog ogsaa fyllt med flere Morsommheter end Jubileum, nemlig UKA! Derfor er saa klart samtlig Katter i full Sving med at lage Spritsløifa’s beste Bar. Skaal for meget med Festligheter samt fuktige Kvelder i vente!

Qlturell Hilsen Jubelkatt Gjertrud samt Hurrakatt Yva

Hvordan kjennes spenningspotensialet mellom to politiske systemer og ideologier med felles interesser? Hvilken sektor tilhører du? Vil du oppleve to motstridende stormakter i ett, og samme rom?

Hvis du har forvillet deg, til en plass som kan minne om grenseland mellom kommunisme og kapitalisme frykt ikke!

Du har mest sannsynlig kommet til Gents’ bar «Den kalde krigen» Sett deg, men ikke la propagandaen rundt deg påvirke din fornuft.

Anstendige bartendere med ushanka tar gledelig imot dine ønsker om forfriskninger Добро пожаловать в наш бар!

Welcome to our bar!

Tiden går så altfor fort Alt skolearbeidet som skulle vært gjort

Gents Academy v/ Lord Ambassador

I UKEvakum skjer de utrolige ting Sørger for tilstrekkelig UKEspenning

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Kattunge!

Skaal Tora samt Thorvald!

Den 13. Oktober er det 60 Aar siden

Barbygging i Rosehagen er bra Med Broderskapet Unity går det unna Drinker skal lages Planker skal sages Ny student eller erfaren Hjertelig velkommen til baren xoxo Forfatterfrøken Utgåve 07 Årgang 75 49

X X X X

50 Utgåve 07 Årgang 75

TT06 1. I hodet 2. 1977 3. 150cm 4. Michael Phelps 5. HPV 6. 1979 7. Oregon 8. 10 år 9. Karl Drais 10. 1 milliard

X

TT07 1. 5000 f. Kr 2. 28.juni, 1919 3. Plantet i 1864 4. 4 ganger 5. 933 e. Kr.

Kryssordsvar

6. Beluga støren 7. 357 8. 600 9. Minst 41 år 10. Gran

DANS SOM DET ER 2020

Fasit TUNTREET

TUNTREET

Utgåve 07 Årgang 75

51

Har du hørt at...

#tuntreet

Fremtidig PB-mann Jeg er for konfliktsky til å være psykopat .

Fest-telegrafen har tatt over for “NMBU kjøp/salg/bytte” Linticket <3 Hvorfor har ikke Samfunnet/UKA eget billett-/betalingssystem som de har i Trondheim? Vi har da en gjeng med DataScistudenter her som kunne hatt interesse av å utvikle det?

Sykt Samfunnet/UKA burde revurdere Linticket Ikke greit Å drive hærverk på UKAs eiendom er så jævlig fucked up. Til hvem det måtte angå, dette er ikke Ås. På Ås gjør vi ikke sånt.

Vi er et fellesskap med studenter som jobber frivillig for at vi alle skal ha et godt tilbud og et fantastisk studiemiljø, attpåtil midt i en pandemi. Du/dere som er ansvarlig kan se dere selv i speilet og gruble litt hardt etter på om du hører hjemme her hvis det der klassifiseres som humor. :( Hva skjedde med kryssordet? Gi meg det jævla kryssordet!

Tuntreet trenger tillskudd Vi trenger:

- er du vår gjødsel?

Én journalist Én fotograf

Send søknad til tuntreet@samfunnetiaas.no

52