TT08

TUNTREET

Organ for Studentsamfunnet i Ås

NR. 8 \ 22 . 10 2020

Tuntreet Årgang 75

TO BRUNE: EVA BRAATHE

DIGITAL UNDERVISNIG

DEMKRATISERING AV SIÅS Utgåve 08 Årgang 75

1

LEDER

Utgåve

Deadline

Utgiving

6 7 8 9 10

02.09 23.09 14.10 04.11 25.11

10.09 01.10 22.10 12.11 03.12

REDAKSJONEN

ANSVARLEG REDAKTØR Herman Bjørnson Hagen JOURNALISTREDAKTØR Guro Størdal

Herman Bjørnson Hagen Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

“Too weird to live, and too rare to die” Jeg vet ikke om dere har lest noe av Hunter S. Thompson? Han var gonzojournalismens (journalistikk som blander det subjektive og det objektive) far, en ekte bohem. Et menneske som virkelig ikke passet inn i det etablerte samfunnet, men fortsatt satte sitt spor på historien. Nå er det over 15 år siden han dessverre forlot verden med et smell, og tiden er kommet for at han skal hedres i en leder.

Thompsons mest kjente bok heter Fear and Loathing in Las Vegas og kom ut i 1972. Boka var et resultat av research han gjorde for en Rolling Stone artikkel.

Historien er halvautobiografisk og handler om journalisten Raoul Duke (som kan ses på som alter-egoet til Thompson) og advokaten hans, Dr. Gonzo. De skal dekke et billøp som foregår utenfor Las Vegas, men dette ender opp med å ta nokså lite plass i historien. I en tåke av rusmidler og absurde situasjoner jager de den amerikanske drømmen i kjølvannet av 60-tallets motkulturer. Raoul og Dr. Gonzo er de etterlatte på slagmarken etter «hippiebølgen», og det mimres mye tilbake til denne tiden. Det er vanskelig å2si hva bokaXX handler om, men 08egentlig Årgang 75 Utgåve

den burde oppleves. Filmatiseringen, regissert av Terry Gilliam med Johnny Depp i hovedrollen som Raoul (kanskje en av de beste castingene noensinne), kan også anbefales.

For tiden leser jeg boka Better Than Sex: Confessions of a Political Junkie. Den dokumenterer mye av det som skjedde rundt Bill Clinton sin kampanje før presidentvalget i 1993 med et skikkelig skråblikk. Det er utrolig forfriskende å lese om politikk, intriger og skandaler fra en person som Thompson. Han kommer også med mange tilbakeblikk til hendelser fra livet hans, som f.eks. når han nesten ble valgt som sheriff i Aspen, Colerado.

I 2005 tok dessverre Hunter S. Thompson livet sitt hjemme i Colerado. Han hadde levd et ekstremt innholdsrikt og turbulent liv, og begynte å få mange helseproblemer.

I begravelsen fikk Thompson askene skutt ut av en kanon på toppen av et monument av knyttneve-symbolet til gonzo-bevegelsen. Avslutningsvis vil jeg gjerne sitere boka Fear and Loathing: «Too weird to live, too rare to die!»

JOURNALISTAR Vegard Høgi Olsen Petter Nielsen Ingvild Sperstad Nora Helgeland Sofie Bergset Janols Iris van Brunschot Hedda Mathilde Jørgensen Lina Grünbeck FOTOANSVARLEG Nathalie Genevieve Bjørneby FOTOGRAFER Tord Kristian Fjellheim Andersen Simen Walbækken Tangen Åsne Sørlie-Nordnes Ingrid Åsbø Sondov KORREKTURANSVARLEG Kristin Gilboe KORREKTUR Julie Andrea Glemminge Rebecca Biong Sunniva Steiro LAYOUTANSVARLEG Andrea Øverland Skagsoset LAYOUT Emilie Waldal Martine Hana Løken Maria Langhelle Linnea Laubo Ida Oppen Adrian Ragnes SPILLESIDEANSVARLIG Tilde Skåtun OVERSETTINGSANSVARLEG Kaja Mie Botnen OVERSETTING Astrid Kisen Kristian Bones Enger Aleksander Mæland Munkejord Eirin Aasland Vegard Sjaastad Hansen Benjamin Alexander Faulkner DISTRIBUSJON Annlaug Pijfers Ingvild Munz ILLUSTRASJON Oda Braar Wæge Pauline Hovland JORDEPLE Anne Tove Græsdal Tornes Våge

Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: Trykk: BK Grafisk, Sandefjord

800

Framside: Herman Bjørnson Hagen Midtside: Ruben Rygh

innhold

10

14

18

36

4 nmbu friluftsliv

14 fakkeltog for helsestasjonen

29 delta på GF

6 demokratisering av siås

16 jakten på kjærligheten i ås

30 digital undervising

10 Ukerevyen

18 to brune: eva braathe

36 student research lab

12 studying in ås from abroad

22 tt-tester: ukemerch

38 speedrun a sløyfa

SPørreundersøkelse:

Utgåve 08 Årgang 75

3

TUNTREET

NMBU Friluftsliv – fra Ås til fjell NMBU Friluftsliv er sjokkerende nok en forening som driver med friluftsliv, men hva i all verden legges egentlig i det? Tuntreet har slått av en prat med lederen av friluftslivsforeningen, Johannes Fjeldså, og han kan fortelle om et bredt tilbud av arrangementer og aktiviteter, alt fra buldretur i Østmarka til surfetur i Marokko.

Foreningens historiske røtter Foreningens historiske røtter strekker seg helt tilbake til Norges Landbrukshøgskoles Idrettslag (NLHI), som inkluderte en fjellsportgruppe. De senere årene har foreningen blitt gradvis mer profesjonalisert, for å imøtekomme en stadig voksende medlemsgruppe. Per dags dato, er det rundt 300 medlemmer i foreningen og de forventer at dette tallet vil øke de neste årene. Medlemmene i friluftslivsforeningen har ulike interesser innenfor friluftsliv.

Enkelte vil fiske og gå på brevandring, andre vil på sykkelturer og surfeturer, i tillegg til turer i fjell og mark. Johannes meddeler at foreningens mål er å gjøre friluftslivet tilgjengelig for alle, og særlig for studenter med dårlig økonomi. Det krever

Surfetur til Marokko 08 Årgang 75 4 Utgåve (Foto: NMBU Friluftsliv)

planlegging og proffere gjennomføring, slik at foreningen har et bredt tilbud som kan inkludere flest mulig. Tilgjengeliggjøring av friluftslivet er en av visjonene til Den Norske Turistforening (DNT), og denne visjonen deles av NMBU Friluftsliv.

Korona og friluftsliv Koronapandemien satte en effektiv stopper for de planlagte turene til foreningen forrige semester. Det var rett og slett ikke lov med organiserte turer, så alt ble enten avlyst eller utsatt. Johannes påpeker at pandemien ikke har ført til økonomiske problemer for foreningen, siden de ikke har noen løpende utgifter. Dette betyr igjen mer penger til å gjennomføre ulike arrangementer senere. Grunnet pandemien

Vegard Høgi Olsen Journalist og fotograf

har styret i friluftslivforeningen flyttet fokuset fra mer ambisiøse langturer over hele landet, til aktiviteter i nærområder og lavterskelturer. Slik som en buldretur til Østmarka. De tolv deltakerne buldret seg gjennom ruter med navn som Kamelen, Dromedaren, Gjenforeningen og Ghost Rider, før de tok kvelden i hengekøyene sine, like ved Lutvann. Pandemien har ført til at foreningen måtte tenke kreativt og fremme god alternativer slik som denne buldreturen.

TUNTREET Surfetur til Marokko I januar 2019 gjennomførte foreningen en av de mer ambisiøse turene de har organisert til nå, nemlig surfetur til Marokko. De aspirerende surferne tilbrakte en uke på Lapoint surfecamp i Taghazout med surfekurs. Deltakerne ble inndelt i 3 grupper avhengig av tidligere surfeerfaring.

Gruppene fikk hver sin instruktør som skulle lære dem kunsten å surfe. Nybegynnerne startet med å lære å fange og stå i bølgene på egenhånd. Resten av dagene gikk til å spise marokkansk mat, sole seg ved stranda og yogatimer på kvelden. Selv med et så tett program fikk foreningen også klemt inn en dagstur til Paradise Valley. Der gikk de innom en botanisk hage og gikk tur opp de nærmeste høydedragene. Hele turen ble avsluttet med grilling og sangria, før de tok turen tilbake til Norge med januarblokk og kuldegrader. Turen ble en så stor suksess at det ble en ny surfetur til Marokko i starten av 2020.

På fjelltur i jeans Etter flere år i styret, og aktivt medlem av friluftslivgruppa, har Johannes sett en del studenter som har vært svært dårlig forberedt til turer. Flere har møtt opp med jeans og joggesko før lange turer i fjellet.

Andre har møtt opp med gammel sykkel som ikke har vært justert siden den var kjøpt, der planen var å sykle Østmarka på langs. Da hoppet kjedet av i annenhver

Buldretur til Østmarka (Foto: NMBU Friluftsliv)

bakke. Særlig utvekslingsstudenter har virkelig undervurdert norske forhold og hvor strabasiøse turer i fjellet kan være.

Heldigvis er de fleste stort sett godt forberedt, noe som er viktig for turer i fjell og skog.

Et velfylt utstyrslager Som følge av NMBU Friluftslivs inkluderende ånd og antall medlemmer, har det vært forholdvis enkelt å få tildelt økonomiske midler. De har blant annet fått tildelt velferdsmidler fra Studenttinget ved flere anledninger. Disse midlene har gått til arrangering av turer og innkjøp av turutstyr til utlån. Utstyrslageret blir stadig større, og inkluderer soveposer, sekker, kjøkkenutstyr og utstyr til brevandring. De har ikke klær

Utstyrslageret

og sko til utlån. Johannes sier at de også er i ferd med å overta fire kanoer og en kanotilhenger fra en tilsvarende forening på veterinærhøyskolen. Utstyrslageret blir flittig brukt, så alt av midler kommer veldig godt med. NMBU Friluftsliv har også avtale med Nunataq, som er en friluftslivbutikk i Ski, der samtlige av foreningens medlemmer får 20 % på sine kjøp.

Andre foreninger har mer eller mindre gått i dvale under pandemien, mens NMBU Friluftsliv har stått frem med et solid tilbud for høstsemesteret. De har planlagt flere turer og kurs de neste månedene, så her er det bare å følge oppdateringene til foreningen.

Johannes Fjeldså, Leder i NMBU Friluftsliv

Utgåve 08 Årgang 75

5

TUNTREET

Demokratisering av SiÅs Noen aktivister har gått sammen med et mål om å demokratisere SiÅs.

De syns studentsamskipnaden mangler åpenhet, og ønsker generalforsamlinger der studentene kan ytre meninger og få innblikk i budsjettet.

Hedda Jørgensen Journalist

6

Utgåve 08 Årgang 75

Simen Walbækken Tangen Fotograf

TUNTREET

Jørgen Narvestad Anda, Frøya Torvik, Magnus Flåten Nickelsen og Anneli Rystad Aune

Siås driver Boksmia, alle kantinene på campus, Eika og eier studentboligene der de fleste studentene bor, men hva er egentlig SiÅs? Noen engasjert studenter begynte å stille dette spørsmålet til seg selv og andre, og fant ut at veldig få er klare over hva SiÅs er og holder på med. De har prøvd å finne svaret på egenhånd, men savner transparens og ønsker derfor et forum hvor slikt kan tas opp.

De fire studentene Frøya Torvik, Anneli Rystad Aune, Magnus Flåten Nickelsen, og Jørgen Narvestad Anda er aktivister fra ulike organisasjoner. Sammen med en større gjeng har de gått sammen om et mål om å skape et mer demokratisk SiÅs.

«Alle som studerer ved NMBU betaler semesteravgift, som går til SiÅs. Derfor mener vi at alle studenter ved universitetet bør ha en stemmerett.»

til at vi gjør dette er ikke for at vi vil ha bort SiÅs, SiÅs er kjempebra, vi vil bare at det skal bli enda bedre. Siden det er eid av studentene bør det også være styrt av studentene,» mener Frøya. Hun ønsker å problematisere den manglende åpenheten og informasjonsflyten fra SiÅs, og ut til studentene. På en generalforsamling får man et forum der budsjettet kan presenteres på en forståelig måte for alle studenter. «I fjor gikk SiÅs med 25,3 millioner i overskudd der 150 000 gikk til velferdsmidler til studentene og resten gikk til egenkapital. Umiddelbart høres det ut som en total skjevfordeling, men det handler om manglende informasjon om hva de 25,15 millionene gikk til. Vi vil forstå hvordan disse pengene brukes,» fortsetter Frøya. «Vi har prøvd å se på årsregnskapet flere år tilbake, og sliter med å forstå. Jeg syns ikke det skal være et krav at vi skal være økonomer for å forstå hva som skjer med studentsamskipnaden vår. Det er først når man forstår regnskapet at man kan forstå om for eksempel de leieprisene som settes av studentsamskipnaden er rettferdige.”

Selv om aktivistene er kritiske til måten SiÅs drives, syns de at det er fantastisk at vi har en studentsamskipnad som selv sier at de setter studenten i sentrum og gjør sitt beste for at hverdagen til studentene skal være så god som mulig. «Grunnen

“Vi er mange studenter som er uenige i måten SiÅs styres på, vi føler ikke vi blir hørt og synes at studenter burde bli mer involvert og ha innflytelse på studentsamskipnaden”, sier Anneli.

De har lyst til å bruke samme modell som Samfunnet, der medlemmene kan komme på generalforsamlinger og være med på å ta viktige beslutninger og si sin mening. I en slik setting vil alle studentene få innsikt i hvordan SiÅs styres, og kunne være med på å ta beslutninger.

SiÅs har en bygningsmasse til en verdi av 2,7 milliarder kroner.

Utgåve 08 Årgang 75

7

TUNTREET Som svar på forslaget om en åpen budsjettering på generalforsamling svarer Enride Berg, leder i SiÅs: «Styrets medlemmer står personlig ansvarlig for økonomien i SiÅs. Styrets medlemmer kan gjøres personlig økonomisk ansvarlig for alle disposisjoner. Dette framkommer av aksjeloven og av skadeeserstatningsloven.

SiÅs har en bygningsmasse til en verdi av 2,7 milliarder kroner med en gjeld på 1 milliard kroner (banklån og langsiktige forpliktelser). Det vil være helt meningsløst om eks. GF skal bestemme husleien, mens styrets medlemmer personlig skal sitte igjen med hele ansvaret om det går galt. Det er ingen som er villig til å påta seg et slikt ansvar.»

justerer husleien i takt med prisstigningen.

– Og som sagt: SiÅs har blant de aller laveste husleier i Norge (ca kr 750,- lavere enn SiO pr. måned)!»

Per nå stiger husleia hos studentskipnaden etter konsumprisindeksen, og dette er mer enn økningen i stipend. Dette gir i praksis studentene dårlige kjøpekraft.

Under koronanedstengingen i våres gikk kommunen ut med oppfordring til utleierne om å senke leieprisene, men SiÅs valgte allikevel å skru den opp over sommeren. En stor andel av studentene dro hjem da pandemien slo til, som medfører at strømforbruket er redusert fra en tilsvarende periode i et vanlig år. Med dette skulle man trodd at SiÅs hadde mulighet til å skru ned leieprisen, eller i alle fall la være å skru den opp.

Kommentaren fra SiÅs: «Det er ingen sammenheng mellom stipend og husleie, verken i studentboliger eller i private boliger (der de aller fleste studenter bor). SiÅs 8

Utgåve 08 Årgang 75

Magnus har tidligere studert ved Universitet i København og på Blindern, der kunne han låne pensumbøkene han trengte helt gratis på biblioteket. Da han forsøkte å gjøre det samme her fikk han beskjed om at bibliotekene på NMBU ikke tar inn nok pensumbøker for utlån til alle studenter.

Grunnen til dette er at bibliotekene mangler penger, og da jeg nevnte saken til bibliotekaren på Sørhellinga sa hun: «Kjemp i Studentting for mer penger, for vi vil gjerne låne ut pensumbøker til alle.» Det er ikke bærekraftig, hverken økonomisk eller miljømessig at alle studentene må kjøpe nye pensumbøker hvert semester.

Aktivistene etterspør en mulighet til å låne eller leie pensumbøker. Eventuelt kunne Boksmia hatt en panteordning på brukte bøker og leid dem ut. På denne måten vil studentene slippe å kjøpe nye bøker hvert semester. I dag finnes det facebookgrupper for kjøp og salg av brukte pensumbøker, som vil si at markedet allerede eksisterer.

Til dette kommenterer SiÅs «Boksmia er en bokhandel, ikke et bibliotek. Det koster ca.

7,5 mill. kroner i året å drive bokhandelen (bokinnkjøp, lønn m.v.). Hvem andre enn studentene selv skal betale dette hvis Boksmia bare skal leie ut bøkene? Hvordan skulle vi finansiere dette? Ved å tredoble

semesteravgiften? For øvrig ville Boksmia miste alle rabatter fra forlagene hvis vi skulle begynne med utleie av bøker. Dette ville nok betydd kroken på døren.»

Gjengen syns det er på høy tid at noen kommer med slike forslag. De ønsker å etablere et utgangspunkt og forhåpentligvis starte en viktig dialog. Om noen er uenige, eller kommer med andre forslag er det bare positivt, fordi det skaper engasjement, og er en mulighet til å videreutvikle ideen. Målet er et mer åpent og demokratisk SiÅs der studentene føler seg både sett og hørt. Dette gjør de i flere kanaler, og Magnus som sitter i studentrådet for BioVit har begynt å ta det opp der også. «På neste studentrådsmøte vil vi ha med en studentrepresentant fra SiÅsstyret som snakker om dette og få dem til å forklare hva som er greia»

TUNTREET Oppsummering av aktivistenes agenda: - Alle studenter ved NMBU bør ha stemmerett i SiÅs.

- Kantinene bør ikke ha ulik prising basert på kjøpekraft.

- Et alternativ i Boksmia med utleie/utlån av pensumbøker.

- Åpen budsjettering fra SiÅs.

- Vi ønsker ikke at leder skal ha en årslønn på 1,3 millioner kroner.

- Redusere husleia når ikke stipendet øker tilsvarende (i prosent?).

Du har kanskje sett taggingen på asfalten rundt omkring på campus der det står «Din gjeld, SiÅs profitt»? Det har i hvert fall jeg og de fleste jeg har snakket med, men ingen vet hvem som står bak. Taggerne pirker jo i det samme problemet som aktivistene i saken her, men disse er helt uavhengige av hverandre. Det hadde vært gøy om taggerne selv, eller noen som vet hvem de er, kunne kontaktet enten Tuntreet eller noen i gruppa.

Til slutt er det en kommentar fra Astrid Lunde, som er styreleder i Studensamskipnaden i Ås: «SiÅs er et særlovsselskap. Det betyr at vi er et selskap som ligger mellom et offentlig og et privat selskap, der noen faktorer i driften lener seg mer mot det private mens andre lener seg mer mot det offentlige.

Administrerende direktør (AD) sin lønn burde istedenfor sammenlignes med direktørlønninger hos universitetet, noe vi har gjort i flere år. En stortingsrepresentant er valgt for en periode, mens en AD er ansatt for å drive den daglige driften til en bedrift. Lønnen AD får er fast selv om arbeidstimene ikke er det. Det er ingen overtidsbetaling for sene kvelder eller ugunstige arbeidsdager. Styret har gitt vår AD en lønn som reflekter arbeidet og det daglige ansvaret som legges ned hver eneste dag.

Hvis dagens studenter skal ha rimeligere husleie, hvem skal dekke vedlikeholdet som kommer om noen år? Skal studentene som begynner her om 5 år ha en vesentlig høyere husleie for å dekke vedlikeholdet som må til for skadene dagens studenter forårsaket? SiÅs har en politikk om

dette: Dagens studenter skal ikke betale for gårsdagens studenter, og fremtidens studenter skal ikke betale for meg/oss. Fra vårt perspektiv er dette et viktig poeng for studentvelferden at tilbud opprettholdes med en forutsigbarhet for utviklingen av leiepriser i årene fremover, og derfor skal alle studenter som bor i våre boliger dele på vedlikeholdet for at noen studenter skal slippe å betale for hele summen. Det årlige utbytte med likvider (altså faktiske

penger) benyttes til lønninger og videre investeringer for å bedre studentvelferden videre. Utbyttet går tilbake til studentene!

Senker vi husleia nå for dagens studenter, så vil vi ikke ha økonomisk styrke til å bygge nye og flere studenthybler for fremtidens studenter. SiÅs har ansvaret for studentenes velferdsbehov i dag og i fremtiden, og det er en løpende diskusjon i styret på hvordan vi kan sikre velferden på best mulig måte for dagens og fremtidens studenter.»

Utgåve 08 Årgang 75

9

TUNTREET

UKErevyen «I full vigør» - En jubileumsrevy i forbudstid

Bilde: Fotokomiteen v/Kristina Bringedal Gedde Martine Hana Løken Journalist

Som innbygger i revybyen Ås er UKA noe man burde få med seg minst en gang i livet. I motsetning til de fleste foreningsrevyer, unnfanget i fyllerus og desperasjon, ligger det godt med arbeid bak UKErevyen. Frivillige fra alle årskull og studieretninger kommer sammen for å lage et forrykende show. 2020 er intet unntak.

mellom koronatiltak, klimaspørsmål og kjønnsdebatt. Et av mine høydepunkt kommer i form av en sketsj om helsehysteri, hvor alle har glutenallergi, men ingen vet hva gluten egentlig er. Når så en av karakterene blir spurt om han vet hva halal er, svarer han at «ja, jeg har faktisk halalallergi». Morsomt og relaterbart for

alle som har kommet over en av disse folka på facebook.

Tidvis litt mye av det gode Majoriteten av sketsjene er bra og underholdende skrevet. Likevel kunne noen sketsjer til fordel vært litt mer minimalistiske. Et par bærer preg av en

Prohibition 2020 Å gjennomføre en festival i disse koronatider er ikke lett, men ekstra kjipt er det når presset av et større jubileum henger over feiringen. Årets revy, «I full vigør», er nemlig det femtiende innslaget i rekka. I stedet for å la korona ødelegge, inviterer UKErevyen korona inn som tema og punchline i flere sketsjer, og leverer en solid revy.

Tidsrelevant harselering Åsrevyer har vanligvis et fokus på saker som er aktuelle i nyhetsbildet, og «I full vigør» er mer relevant enn de fleste. Her spøkes det med og settes fokus på alt 10

Utgåve 08 Årgang 75

Bilde: Fotokomiteen v/Kristina Bringedal Gedde

B

TUNTREET

«la oss trykke inn så mange tema som vi klarer»-tankegang. De gode ideene drukner hverandre ut. Har man tilbrakt litt lite tid i norske sosiale medier er det overveldende nok å lære hvem Funkygine er. Å basere en hel, lengre sketsj rundt Funkygine, Vegard Harm, og Funkygines sønn Milano, blir lett for mye av det gode. Spesielt når man skal bygge det hele inn i et nett av originalt innhold, spøker og punchlines. Ja, jeg måtte i ettertid google hvordan disse personene var tilknyttet hverandre.

Plateslipp?

I utgangspunktet er jeg en sketsjperson, men i årets revy var det sangene som virkelig traff meg. Sangene er fengende, med godt komponerte tekster og harmonier som bringer det beste ut av også de mindre musikalsk begavede skuespillerne.

Bilde: Fotokomiteen v/Marianne Mjelde

Aller mest fenger avslutningssangen for akt 1, som handler om å ikke ville følge smittebegrensende tiltak mot korona. Med godt koordinerte dansetrinn avsluttes akten på en høy note, og holder publikum sultne på mer. Ekstra morsomt blir det når man samtidig merker hvor strengt UKA følger anbefalte smittevernstiltak.

Bilde: Fotokomiteen v/ Kristina Bringedal Gedde

Profesjonelt skal det spilles Sist, men ikke minst, må det snakkes om skuespillerprestasjonene. Uansett hva man måtte synes om innholdet, gir skuespillerne alt, og energien er på topp. Disse studentene kunne gjort en høytlesning av den tørreste pensumtekst fengslende, med deres innlevelse og kraft. Ingen i salen kan se bort. At det de fremfører er en generelt sett godt skrevet revy, er bare en bonus.

Bilde: Fotokomiteen v/Marianne Mjelde

Utgåve 08 Årgang 75

11

TUNTREET

About studying at Ås from abroad

12

Utgåve 08 Årgang 75

TUNTREET

Sofie Bergset Janols Journalist

At the doors of Økonomikantina, I stop by the disinfection dispenser to sanitize my hands. I then walk past the buffets and the plastic gloves we use when fetching food. “Kinda cool that we´re allowed to have buffets now”, I think to myself, while making my way through the cafeteria, careful not to walk too close to anyone.

And when I sit down at the table where Dalia is waiting, there is more than a meter between us.

It is crazy, really, how we have adapted, how we are still constantly adapting, to this pandemic that hit us in March.

We have gotten used to following lectures from home, on Zoom and Mediasite.

Participating in seminars and study groups through our webcams. Being grateful when lectures are offered on campus, and when there are free seats in a hall where only 50% of the capacity is used. Cause at least we have that, Samfunnet, UKA, and other activities to meet people.

But what about the international students who have not yet made it to Norway? What is it like to begin your studies at NMBU from abroad? I decided to ask my classmate Dalia Moussa about this. She followed our August block course from Egypt, before arriving in Norway at the beginning of September. After a ten-day quarantine on a farm in Vestby, she finally joined us in the on-campus NMBU student life.

For Dalia, just finding ways to interact with people has been really important for

Pauline Hovland Illustratør

the motivation. International students were offered an introductory week in August, with multiple live events on Zoom. Here they could, amongst other things, do a Norwegian crash course and meet other international students. There were also some digital events in the buddy week. Beyond this, she lists up participating in seminars and assignments, asking questions, forming study groups and meeting up on Zoom and Messenger as helpful: “You don´t feel like you’re all alone in it”.

Generally, Dalia is content with Zoom and the use of Zoom for lectures and seminars.

The classes have been well organized and comfortable. Although she prefers to be physically present in class, where she can focus better and easier socialize with fellow students, she loves the flexibility of online teaching. It allowed Dalia and her friends to spend August by the Egyptian beachside.

The balance between stressful studying and relaxing at the beach worked very well for her, she says with a big smile. Balance, and the importance of doing what you love on a daily basis, is something Dalia stresses. It prevents you from feeling burned out or too overwhelmed.

Balance and variation are the key words when I ask Dalia for tips and tricks for the online student: “Always change your environment. Don´t stay in the same room, you´ll get bored”. I naturally also have to ask her about the weirdest place she has followed a class from. She admits that she once participated in a seminar from the bus on the way to the beach. With her camera

and microphone (mostly) turned off, of course. This leads me to wonder about what is really going on behind all black screens during our Zoom seminars and lectures… (and then realizing that maybe I do not really need to know).

What I do need to know, though, is how Dalia got through her quarantine. First of all, it was a shock to go from Kairo to a place where there is “no bus, 3 km to the nearest train station, and you have to watch out for deers”. As there was little else to do, she worked out every day, sometimes twice a day. Studied. Followed lectures and seminars. But, “Be mentally prepared”, she says, “be mentally prepared, because it gets bad, it truly gets bad”. There is a great thing about quarantining, however, and that is: “when you are done and can move on with your life. Meet classmates. Go see Oslo.”.

So apparently there are both good and bad sides of studying at Ås from abroad. There is the luxury of flexibility, that the classroom can be wherever you want it to be. (I now actually can not stop thinking about how great it would be to sit on the beach in Egypt, after days of constant rain here).

And then there is the downside that it is harder to participate in the student life in the same way as before, get to know people outside of class. But if there is something 2020 has taught us, it is that we are good at adapting.

Utgåve 08 Årgang 75

13

TUNTREET

«Hvor blir det av de som sliter nå?»

Guro Størdal Journalist

Herman Bjørnson Hagen Fotograf

Helsestasjonen for ungdom har lenge vært et unikt tilbud mange studenter har benyttet seg av. På grunn av økonomi velger Ås kommune å trekke seg fra nåværende avtale, og tilbudet står i fare for å forsvinne.

vei inn i en mørkere årstid, med en usikker verden rundt oss, og en eksamensperiode som preges av alt annet, vil mange kjenne på motgang, ensomhet og stress. «Vi trenger at vi tar litt mer vare på hverandre!» understreket hun.

Brennende engasjement Mandag 5. oktober arrangerte AU, Studenttingets Arbeidsutvalg, fakkeltog for å skape oppmerksomhet rundt at tilbudet på Ås helsestasjon skal legges ned. Nesten 200 personer møtte opp, og gikk fra Pentagon til kulturhuset. Her ble det holdt appeller mens faklene lyste opp kvelden. Tilde Birgitte Dalberg, medlem av AU, understreket viktigheten av et slikt tilbud, og at det ikke kan erstattes av fastlegetilbudet.

Må forhandles en ny avtale Magnus Dybdahl, medlem av AU, satte utrolig pris på at så mange møtte opp og deltok. Han forteller at det har vært kjent ei god stund at Ås kommune har hatt økonomiske utfordringer, og at helsestasjonen er en av utgiftspostene de har vurdert å kutte. Avtalen som er avsluttet var en samarbeidsavtale mellom SiÅs, NMBU og Ås kommune. Med kommunen ute av bildet vil tilbudet bli drastisk redusert, og langt fra det nåværende nivået. Magnus forteller at det heldigvis vil bli forhandlet frem en ny avtale, men at det er veldig usikkert hvordan den blir.

Maylinn Dramstad, leder av Studentsamfunnet i Ås, minte om at vi alle er mennesker som har en psykisk helse. På 14

Utgåve 08 Årgang 75

Meldte flytting for å styrke helsetilbudet Blant de fremmøtte var det forskjellige grunner til engasjementet. Vanessa hørte først om fakkeltoget samme dag, men ønsket å stille med en gang hun hørte det gjaldt mental helse. Hun mener at å ha et slikt tilbud er ekstra viktig nå i koronatider.

Det er mange studenter som kan trenge noen å snakke med.

Anne-Marie og Mikaela har begge benyttet seg av tilbudet hos helsestasjonen. «Første gang satt jeg der og sa ingen ting», forteller Anne-Marie. Det å ha et sted å kunne lette på trykket har betydd mye, og det er skremmende at det nå er så usikkert.

«Jeg meldte flytting fordi jeg ville styrke helsetilbudet», forteller Mikaela. Hun føler seg nå snytt, og kan ikke skjønne at det ikke vil være mer økonomisk å forebygge ved å ha et bra tilbud. «Hvor blir det av de som sliter nå?», spør hun.

TUNTREET Anne-Marie påpeker at vi er over 5000 studenter ved NMBU, og en stor andel av menneskene befinner seg i Ås. «Vi er unge, vi har ikke helt kontroll på livet!», sier hun.

Mange flytter hjemmefra for første gang når de begynner å studere, og det er i en slik omvelting av livet at mange kan trenge ekstra støtte og veiledning.

Må fortsatt ha et tilbud Selv om kommunen går ut av avtalen angående helsestasjonen for studentene, må de fortsatt ha et tilbud til sine egne ungdommer. SiÅs får dermed hovedansvaret for tilbudet til studentene. Dette fører til to mindre, i stedet for ett stort og samlet tilbud. Magnus sier dette vil være dårligere for alle parter, med dårligere åpningstider, færre fagpersoner og mindre faglig bredde.

Den nye avtalen vil forhandles i løpet av høsten, og hvordan fremtiden for helsestasjonen blir vet man først etter dette.

“Dette fører til to mindre, i stedet for ett stort og samlet tilbud”

Anne-Marie og Mikaela har begge brukt tilbudet ved Ås Helsestasjon

Magnus Dybdahl fra AU Utgåve 08 Årgang 75

15

TUNTREET

Iris van Brunschot Journalist

Oda Braar Wæge Illustratør

Jakten på kjærligheten i Ås

Studiene er godt i gang, og det kryr av søte og kjekke studenter på campus. Er du kjærestesyk, og klarer ikke å slutte å prate om det?

Føler du vennene dine begynner å bli smålei av ditt uendelige snakk om potensielle kjærester? I en verden med betydelig redusert kroppskontakt har Tuntreet formulert noen datingtips til akkurat deg!

Revurder Tinder Før man kan gå på date trenger man én å gå på date med. Det beste tipset vi kan gi da er... å laste ned Tinder. Man kan gå ut og prøve å møte noen sånn som de gjorde i steinalderen, men i koronatiden så kan faktisk Tinder være løsningen. Du kan trygt bli litt kjent med personer på avstand, og har god tid til å vurdere om matchen din er verdt å gå på date med. Kleint med Tinder på Ås?

Bare når du møter de på polet etter å ha ignorert dem i flere dager. Da kan det være en liten trøst at det sannsynligvis blir påbudt med munnbind i Ås etterhvert, så kan du skjule deg bak det og håpe på at de ikke kjenner deg igjen.

Hvor drar man?

For dere som ikke har vært på bruktbutikken, så er dette et slags magisk sted med en fortryllende virkning på alle besøkende. Det er da ikke rart at studentene strømmer til, i håp om å finne et fint bruktplagg, noen tallerkener eller en antikk stol. Det få vet er at man også kan finne kjærligheten her. Magien oppstår når begge får øye på den samme stolen, og en snikende følelse kommer krypende. Plutselig har man blikkontakt med drømmepersonen, og før man vet ordet av det har man blitt et gammelt ektepar som spiser sviskekompott etter å ha gått en ‘nydelig søndagstur’ på fjellet.

Meld flytting, meld flytting, meld flytting?

Jeg kan trygt si å ha mista tellinga over hvor ofte jeg hørte denne setninga i løpet av fadderuka. I starten skjønte jeg ikke hvorfor dette var så uhyre viktig? For noen dager siden fikk jeg derimot en åpenbaring, som jeg nå skal være så generøs å dele med dere.

Grunnen til at vi får 4000 kroner rett på kontoen, pluss 1000 kroner i kinobilletter, er fordi ordføreren i Ås vil at vi skal dra ut og bruke penger på (koronaforsvarlig) sosialisering, for så å møte på den store kjærligheten og bosette oss i Ås for alltid.

Det første du må gjøre hvis du tenker å dra på date i Ås er altså å melde flytting. I det usannsynlige tilfellet der Tinder svikter, har du da større sjanse for å møte noen, pluss litt cash til å sponse daten 16

Utgåve 08 Årgang 75

“

Det første du må gjøre hvis du tenker å dra på date i Ås er altså å melde flytting.

TUNTREET din (og med adresse på Ås er det ikke lang vei til bondelivet, ergo påmelding til jakten på kjærligheten!).

Kinoen er stedet Ås kino har åpnet dørene, og gavekortet må jo uansett brukes opp. Kinodate i seg selv kan være bra, men koronakino er enda bedre. Det er 2 seter mellom dere, så du trenger ikke å forholde deg til hvor hender, bein og hoder skal befinne seg til enhver tid. Med mindre du roper, er det også ganske umulig å snakke sammen under filmen, så du trenger ikke bekymre deg for klein stillhet før filmen starter. Og den siste (og beste) fordelen er vel at du ikke trenger å dele snacks med daten, så du får beholde alt til deg selv!

Stjernevandring Kan det bli mer romantisk, billig, og 2 meter vennlig? Hvis du ikke har meldt flytting, og dermed ikke har råd til kinobillett, så

er det her den perfekte løsninga. Klisjé sier du? Da har du ikke prøvd. Det å vandre over pentagon sine endeløse gressletter for å bli kjent med daten har sin egen sjarm. Ta med litt kaffe (spice up med baileys), nystekte vafler (i form av hjerter), og sleng på deg en varm ullgenser, så er du good to go. Det er noe med å gå rundt på åkrene i mørket og lukte på den velkjente, trofaste gjødselen mens man sammen prøver å løse universets uendelige gåter.

Hvis alt annet feiler La deg inspirere av Greta Thunberg sin viljestyrke og ikke gi opp! Det kan til tider føles som om alt og alle jobber mot deg og ditt eneste ønske om å få deg kjæreste, men hold ut! Hvis du er av den tålmodige typen så kan du sette deg ned og vente på at

Det er noe med å gå rundt på åkrene i mørket og lukte på den velkjente, trofaste gjødselen mens man sammen prøver å løse universets uendelige gåter.

”

kjærligheten dukker opp. Hvis du er av det noe mer desperate slaget, så anbefaler vi at du tar hånd om saken selv. Da tenker vi altså at du fysisk setter deg ned for å vekke oppmerksomhet rundt dette viktige, dagsaktuelle temaet. Slå deg løs og bruk kreativiteten for å lage en sjarmerende plakat med forførende tegninger, utsagn og eventuelt kontaktinformasjon. Lag deg rett og slett en real-life Tinder profil! Sett deg så på et godt synlig sted med mye plass rundt deg, og du er klar for å ta imot kjæresten.

Er du redd for at det skal bli for drøyt? Fortvil ikke, Tuntreet står 110% bak deg i din aksjon, og stiller opp med pressedekning.

Stå på, kjærligheten kommer om du bare er desperat nok!

Utgåve 08 Årgang 75

17

TO BRUNE

TO BRUNE

MED EVA BRAATHE

18

Utgåve 08 Årgang 75

TO BRUNE

“Hvordan ikke gjøre det om man vil ha gode karakterer på skolen” - en historie om Eva Braathe Fra en gård i Moss til Samfunnet i Ås, et sted Eva har tilbrakt mye tid. Akkurat nå er hun KS for revylyd på heltid og student på deltid, men i fremtiden drømmer hun om å drive med innovasjon. Eva er en Ås-entusiast av de sjeldne! Åsne Sørlie-Nordnes Fotograf

Steinerbarn Eva vokste opp på en gård i Moss hvor hun også fullførte tretten år på steinerskolen.

Derfor var det litt av et sjokk da hun møtte opp på første skoledag ved NMBU. Ikke at omgivelsene var så annerledes, Ås er jo ganske landlig, men siste året på steinerskolen var de fire i klassen, og nå skulle hun sitte i en forelesningssal med 200 stykker. Det å flytte fra en familie på seks til et kollektiv med syv andre var riktig nok ikke en like stor sak. Likevel drar hun ofte hjem for å gjøre noe hun liker godt, nemlig å jobbe på gården.

Overgangen fra steinerskole til universitet var stor. Istedenfor å levere inn en mappe med alt man har lært i slutten av semesteret skulle hun nå ha en eksamen hvor man rent ofte må ty til skippertak. Eva forklarer at når man i tretten år har lært ting gjennom kreativ frihet og dybdeforståelse, så tar det litt tid før man kommer inn i konseptet “pugging”.

Nora Helgeland Journalist

Steinerskolen er kjent for å gi rom til å utfolde seg, og å virkelig være akkurat så sær man vil, noe Eva kjenner seg igjen i. “Vet du hva Eurytmi er?”, spør Eva før hun forklarer at det er en type dans hvor man danser bokstaver. Ifølge Eva har ikke eurytmi resultert i så mye mer enn et veldig bra partytriks. “Hvis man vil få i gang litt mer liv på festen, så er det bare å begynne å lære folk eurytmi”, sier Eva. Det kan likevel bli litt mye når folk som har lært eurytmi fra andre steinerbarn kommer bort og sier “Eva! Se, jeg kan stave mitt eget navn!”

En engasjert “student” Hvis livet til Eva skulle blitt filmatisert skulle tittelen vært “Hvordan ikke gjøre det om man vil ha gode karakterer på skolen”. Engasjementet på Samfunnet, i Studenttinget, i Skogbrukerforeningen og i Start har nemlig ført til en liten nedprioritering av skolearbeidet. Eva er derfor på sitt femte år på Ås. For henne har det rett og slett bare vært alt for mye

gøy å gjøre, og hun har alltid hatt et eller annet verv. Eva går bachelor i skogbruk, men da jeg spurte henne om hvilket år hun går på, svarte hun med ett stort smil: “Alle”.

Hun bruker dette året til å ta opp fag for å forbedre karakteren sine.

Noe av det som har tatt mye av tiden til Eva de siste ni semestrene er lyd. Og da spesielt lyden på Samfunnet. Nå er hun til og med KS for revylyd, noe som kan klassifiseres som en fulltidsjobb. Hun kan avsløre at å være KS og å prøve å forbedre karakteren sine ikke er den beste kombinasjonen.

Likevel angrer hun ikke, ettersom hun har blitt kjent med “utrolig kule folk”, og hun får drevet med noe hun synes er utrolig gøy.

Når Eva står foran lydbordet med Utgåve 08 Årgang 75

19

TO BRUNE alle knappene som lyser i neonfarger, ser hun ut som en romskipkaptein. “Hva alle knappene gjør, er det vel egentlig ingen som vet”, ler hun.

For fire og et halvt år siden begynte Eva i lydkomiteen på Samfunnet. I løpet av den tiden har hun møtt utallige artister, og kan konkludere med at DDE var de kuleste. “Vi løp rundt som hodeløse høns”.

Dette var nemlig helt i starten av Eva sin lydkarriere, men DDE tok det hele med godt humør. En annen fordel med å jobbe bak scenen er at man får et godt innblikk i de ulike foreningene. Eva kan avsløre at på en skala fra mest til minst surrete, så er Hankattforeningen og Sangkoret Lærken på en side av skalaen, og Collegium Alfa på den andre siden. Og man kan jo selv tenke seg hvilke sider de er på. I lydkomiteen føler Eva seg hjemme. Det er mange «karakterer» der, som hun sier, og “alle har en særegen humor”, smiler Eva.

“

“

Eva! Se, jeg kan stave mitt eget navn!

Innovasjon Da Eva tok et studentbedriftsfag ved NMBU oppdaget hun en lidenskap for innovasjon. Studentbedriften skulle bekjempe brunsnegler, og de deltok i en konkurranse for studentbedrifter som Start arrangerte. Siden den gang har Eva vært engasjert i Start, og nå er hun leder for START NMBU. Start jobber med å løfte frem studenter som har lyst til å drive med innovasjon. Eva sin jobb er å stille kritiske spørsmål for å få studenten til å reflektere

rundt sine egne ideer, og å gi tips og råd til hvordan starte en studentbedrift. Eva mener at med en gang man kommer ut i arbeidslivet må man begynne å tilpasse seg allerede etablerte ideer og konsepter. Eva forklarer at ettersom studenter ikke er farga av bedriftenes tanker, kan de komme med helt nye ting som kan hjelpe samfunnet fremover, spesielt innenfor det grønne skiftet.

her tror Eva folk hadde vært mye mindre ensomme. En gang hun var på fest i Oslo prøvde hun å snakke med en tilfeldig person. Hun hadde sett direkte skremt ut, husker Eva, som er takknemlig for at det ikke er sånn på fest i Ås. Likevel mener hun at terskelen burde være lavere for å bare gå på Samfunnet, finne en tilfeldig person, og si «Hei, kan vi prate?». De fleste hadde jo sagt ja.

I fremtiden har Eva lyst til å jobbe med innovasjon selv. Hennes drøm er å effektivisere skognæringen. «Akkurat nå er det ingen som tjener noe», sier Eva, og mener økt profitt kan både øke og bedre produksjonen, noe hun håper kan bidra i det grønne skiftet.

Eva kan avsløre at hun er som en åpen bok, noe hun også mener er en stor fordel. «Ting blir bedre av å prate om det», smiler Eva. Derfor sverger hun til å klage høyt. Da får hun som regel verdifull input fra folk rundt seg, og «man blir litt mer reflekterte». Hver uke møter Eva vennene sine for å snakke om utfordringer som har oppstått i løpet av uka. Det kan både være små og store ting.

“Hvis det verste du har opplevd i livet ditt er at hårstrikken din røyk på feil tidspunkt, så er det en big deal for deg, og da skal man få prate om det”, sier Eva. Det skal ikke være en konkurranse om hvem som har det dårligst. På Samfunnet er det rom for at Eva kan komme på jobb og si: «i dag har jeg en shitty dag». Da får man tilbud om å snakke om det, og når det ikke er korona, kanskje en klem. I studietida er det ifølge Eva veldig lett å bli ensom selv om man har utrolig mange mennesker rundt seg. Hennes råd «numero uno» er derfor at vi må passe på hverandre.

Først blir det nok master ved NMBU, og kanskje utveksling til Canada, «fordi jeg har lyst til å se på hockey-kamp», ler Eva. Hun påpeker at det også er andre ting som virker spennende med Canada, som pannekaker med lønnesirup. Hun har derimot en dårlig matopplevelse fra en gang hun spiste noe hun trodde var pasta på Cuba. «Det var ikke pasta. Det var vassen blekksprut. Det var ikke godt, og det var ikke pasta. Det er noe av det rareste jeg har spist!» Ås-LOVE For Eva er Ås-bobla veldig spesiell. Hvis verden hadde adoptert kulturen vi har

20 Utgåve 08 Årgang 75

TO BRUNE

Hilsener til Eva

Første gang jeg møtte Eva skjønte jeg at hun var gal.

Hvorfor? Fordi vi møttes på jobb for konsertlyd under UKA16, og hun sa at hun kunne ta vakta i Halvors fordi hun «elsket karaoke». Det er greit å like karaoke som person, men å like karaoke som lydtekniker? Galskap.

Kjære søte, gode Eva! Man kan trygt si at du er en karakter for deg selv. Du lyser opp rommet rundt deg og får andre i godt humør. For du er et menneske som virkelig ser andre og sørger for at folkene rundt deg har det bra. Om det så er første skoledag, skogbrukerball eller en helt vanlig ukedag. Du er en velkomstkomite uten like!

Jeg tenkte at denne personen måtte jeg holde meg langt unna, og at vi kom ikke til å komme overens. Det ble nok et bevis på at førsteinntrykk ofte er feil (bortsett fra at Eva faktisk er litt gæern da).

Siden 2016 har vi delt utallige timer på Samfunnet, på fest, på hjemmebane og noen uheldige timer i bil. Neste gang kjører jeg, og du parkerer. Da går kanskje alt bra!

Eva er omtenksom og snill, men ikke på en måte som gjør at jeg blir kvalm. Hun ser folk og er flink til å gi folk muligheten til å prøve seg på nye ting, selv om hun også kunne vært flinkere til å delegere slik at hun ikke blir utbrent selv. Hun er ufattelig kul og morsom, og et ordentlig arbeidsjern.

Det Eva er dårligst på i hele verden er å være sint. Jeg har sett Eva sint, og jeg tror ikke fremmede hadde skjønt at det var sinne. Hun er desto bedre på å vise glede!

Vi har veldig forskjellige personligheter, men med Eva er det ikke så nøye med forskjellene. Når Eva er der, er alle folk like.

De er venner. Da elsker jeg også karaoke.

Din mestkommanderende Anne Gladsø Wibe

Til min kjære partner in crime!

Jeg er så glad det var akkurat deg jeg skulle få jobbe så nært med det siste året. Alle møtene hvor vi flirer for oss selv, lange kvelder i Aud.Max. og trass-drikking på balkong er dager jeg ikke vill være foruten.

Det er over to år siden vi ble introdusert til hverandre igjennom lys og lyd, men kjennes det ut som at jeg har kjent deg lengre. Det er få andre jeg ville godtatt å måtte ringe før nesten hvert møte så du ikke blir sen, men slik er det å jobbe med noen så engasjert og travel som deg. Etter UKA nå så tror jeg fortsatt det kan høre skrikende rop om “EVA!” Og “IDA!” i gangene.

På skogfag har du vært vår partner in crime!

Der har du hjulpet oss med å forholde oss til de altfor mange guttene på studiet, hehe. Du er en uvurderlig person å ha i den uendelige debatten om Stihl vs. Husqvarna.

Du legger stor glede i at folk rundt deg skal ha det bra og er der når det trengs, enten det gjelder i form av en god samtale, å hjelpe til på gården hjemme eller å stille inn lyden på Samfunnet til perfeksjon. Du stiller opp og legger inn arbeidet. Derfor synes vi at det nesten er litt rart at du ikke har måttet betale leie til Samfunnet, så mye som du har vært der under opptrappingen til UKA i Ås.

Gleder med masse til å se hva vi finner på videre og til ringfesten vi skal feire sammen!

Hverdagen hadde blitt slitsom uten deg, og ikke minst litt gråere. For hos deg ligger det alltid på lur en historie, et varmt smil eller en god klem. Det er en ære i seg selv å ha blitt kjent med dag. Vi gleder oss til mange flere gode stunder sammen med deg!

Hilsen en av dine “Kjære!”

Også kjent som Ida

Helle og Julie -Studievenninner fra skogfag.

Utgåve 08 Årgang 75

21

TUNTREET

TT-TESTER: UKEmerch Trenger du mer oransje i livet ditt, men er usikker på hva slags UKEmerch du skal skaffe for å fylle tomrommet? Frykt ikke. Tuntreet har tatt en grundig gjennomgang og kommer med kvalifisert synsing om hvilke UKEprodukter du burde bruke studielånet ditt på.

Petter Nielsen Journalist

Nathalie Genvieve Bjørneby Fotograf

Gensere: Det er to typer gensere, en vanlig genser og en collegejakke. Genserne er fine med tydelige logoer og god passform. De er varme og har et stoff på innsiden som gjør at de er svært behagelige å ha på. Disse antas å bli utsolgt, så om du føler behovet for en genser som ikke bare holder deg varm, men også bringer tilbake de gode UKEminnene, bør du ikke vente for lenge.

Sokker: En enkel UKElogo på undersiden og røde ringer lengre opp med slagordet «alle tiders» inni. Enkelt og fint design, i tillegg til at den er god på foten. En sokk er ikke det mest synlige, men om du har på deg denne, og finner noen andre med like, vet du at dere kan bonde over UKA 2020.

Handlenett: Et praktisk handlenett med UKElogo, men det er også det hele. Virker å være av god kvalitet, så om du ikke har et handlenett fra før er dette en god mulighet.

Handlenettene er tilgjengelige i to varianter, hvitt med svart trykk og svart med hvitt trykk. Fargevalgene er litt kjedelige, og det kunne vært morsomt med noe oransje eller en annen synlig farge. Dette kunne ha blitt ditt kuleste handlenett, men når dessverre ikke helt opp.

22 Utgåve 08 Årgang 75

TUNTREET

Mobilvifte: En liten vifte du kan plugge inn i mobilen for å kjøle deg ned litt. Bare synd den stopper så å si hver gang du ikke bruker mobilen, og at plasseringen til viften gjør det håpløst å bruke mobilen. Ikke noen slager denne.

Bøttehatt: Legendarisk. Tydelig, god oransje farge som lyser opp sinnet til både den som har den på og de rundt. Det blir mange gode muligheter til å benytte denne, både til hverdags og fest, gjennom studietiden i Ås. Etter min mening den kuleste merchen.

UKEshotteglass: Disse shotteglassene kommer i to størrelser, så her er det bare å velge ut ifra hvor mye du har ambisjoner om å konsumere. Med en fin UKElogo på siden kan disse benyttes til å konsumere ildvann og mimre tilbake til UKA 2020.

Shotteglass har man alltid bruk for.

Ølglass: Nydelig og klassisk oktoberfestølseidel. Den rommer en hel liter, og passer supert til å helle i seg øl på kvelden og vann morgenen etter. I tillegg er det såpass tungt at du får litt trening ut av å bruke det en hel kveld, perfekt. Dette går rett inn i samlingen av glass på hylla.

Kjenner du behovet for å skaffe deg et minne komme krypende, kan marchandisene skaffes i UKEgrillen, Aud.Max. og Johannes. UKEgrillen er det eneste stedet hvor du kan få kjøpt genser, shotteglass og ølglass, noe som er forståelig for alle som har opplevd skåling på oktoberfest, og sett ølglass løftet opp hele og kommet ned i biter. Ganske greit å slippe dette på festkvelder.

Utgåve 08 Årgang 75 23

TUNTREET

Studentting 5 Vegard Sjaastad Hansen Journalist

Lina Grünbeck Freelance journalist

Oda Braar Wæge Illustratør

Studentting 5 ble satt i gang 12.10.2020. Innkalling og sakspapirer ble kjapt godkjent, før det ble informert om vervene som er til valg på konstituerende Studentting 23.november.

Her skal det nemlig velges inn en fast ordstyrer med vara, samt fire personer til Valgnemnda.

Da orienteringssakene var unnagjort gikk tinget videre til vedtakssaker. Først ut var læringsmiljødokumentet «For et bedre læringsmiljø». Dette dokumentet hadde allerede vært diskutert på Studentting 4. Læringsmiljødokumentet vil gjelde 5 år frem i tid, og det ble derfor lagt stor vekt på å diskutere innholdet og alle endringsforslagene. Det ble også fremmet, og vedtatt, et forslag om at vedtaket utsettes til neste Studentting. Studenttinget kommer derfor til å sette sammen en arbeidsgruppe, med en representant fra hvert fakultet, som skal komme med et nytt forslag til læringsmiljødokument som kan vedtas på Studentting 6.

Neste vedtakssak var tildelingen av velferdsmidler for høsten 2020. Det blir tildelt velferdsmidler to ganger i året, hvor tildelingen på høsten normalt sett er den minste.

Denne er kun ment for nyoppstartede foreninger, eller ved uforutsatte hendelser. Det ble foreslått å dele ut rundt halvparten av søkesummen. Dette ble enstemmig vedtatt.

Langtidsstrategien for studentdemokratiet ved NMBU ble også diskutert grundig. Denne vil gjelde fra 2021 til 2023, og vil bli en vedtakssak ved neste Studentting. Blant diskusjonspunktene ble det brukt mye tid hvordan man 24 Utgåve 08 Årgang 75

kan legge til rette for bedre inkludering av internasjonale og norske studenter både i og utenfor fadderuka. Det ble også ytret et ønske om mer markedsføring av studentdemokratiet og bedre kontakt med studentene på universitetet, spesielt mellom studentene og studentrådene på de ulike fakultetene.

Etter diskusjonen om langtidsstrategien skulle det diskuteres en handlingsplan. Handlingsplanen er et dokument som gjelder for et år av gangen, og styrer hvordan studentdemokratiet og Arbeidsutvalget skal arbeide i løpet av året. Dokumentet fungerer også som en konkretisering av langtidsstrategien.

Noen av de få forslagene som kom fra forsamlingen var rettet mot kollektivtransport, digital undervisning og emneevaluering. Det vil være mulig å komme med flere forslag før dokumentet skal bli vedtatt ved neste Studentting.

Siste diskusjonssak var å få en ny instruks for faddergeneralen.

En potensiell instruks vil i så fall bli vedtatt på Studentting 6. Et diskusjonspunkt var om faddergeneralen i større grad skal jobbe for at fadderbarn skal få oppfølging etter selve fadderuka, utover høstsemesteret, og ikke bare under første uka av semesteret.

TUNTREET

Illustrasjon: Pauline Hovland

Utgåve 08 Årgang 75 25

TUNTREET

26 Utgåve 08 Årgang 75

Samfunnsstyret høsten 2020 med høstens avling

TUNTREET

Utgåve 08 Årgang 75 27

ROTSKUDD

Hurv

Simen Walbækken Tangen Journalist og illustratør

Lei av nye ord i koranatidene? Slapp av, Hurv er det nye ordet! Det skal erstatte kohort som er et fryktelig vanskelig ord.

Vi kan starte med kohort, hvor kommer det egentlig fra? Opprinnelig stammer det fra en betegnelse på en romersk hærstyrke.

Eller nærmere bestemt, en tiendels legion.

En legion varierte fra 4,200 til 5,200 menn så vi kan ut ifra den romerske betydningen si at en kohort er på rundt 500 personer.

Akkurat nok mennesker å slå ut for et par gallere med styrkedråper, men langt flere enn 15-20 barneskoleelever, eller 2-8 studenter på Samfunnet.

I statistikk betyr kohort enkelt og greit alle som er født samme år. I 2019 ble det for eksempel født 54,495 barn, og derfor vil de være 2019-kohorten i statistisk sammenheng. Innen forskning er også kohort en forklaring på en gruppe individer med like attributter (for å bruke et fint LAD102 ord).

28 Utgåve 08 Årgang 75

Det jeg foreslår er at vi bytter dette tungvinne og tvetydige kohort-begrepet med ordet hurv. Begrepet hurv har et litt uklart opphav, men betyr enkelt og greit en forsamling med folk. Det er beslektet med flokk som alle forstår hva betyr. Begrepet hurv kan tolkes som «en uordnet mengde», noe som passer godt til grupperinger med folk som kan variere i størrelse. Det beste er at det er et norsk og skandinavisk ord!

Jeg kan si «Jeg hører til den hurven der!».

Jeg kan henge med en hurv med folk. Jeg kan være en del av en hurv, men kan ikke være en del av en kohort! Kohort føles sterilt (ikke noe gærent med det altså), mens hurv føles både hyggelig, varmt og koselig. Det fine med hurv er at det ikke er spesifisert, men det er i hvert fall ikke 500, eller 50,0000, som i en kohort.

Vi må ta i bruk våre egne norske ord som passer mye bedre enn gamle, romersk, latinske ord. Utdanningsdirektoratet og Folkehelseinstituttet rådførte seg ikke med Språkrådet før de innførte begrepet kohort i skolen og samfunnsliv, men vi kan fortsatt bruke bedre og mer forståelig ord.

Så gjør som meg, bruk ordet hurv!

Ar

TUNTREET

Delta på høstens generalforsamling!

Arkivfoto: GF høsten 2019

Ingvild Sperstad Journalist

Hvert semester arrangeres det en generalforsamling ved Studentsamfunnet i Ås. I høst er denne mandag 2. november kl. 17.00, og alle medlemmer av Samfunnet oppfordres til å delta og stemme.

GF er et av høstens viktigste arrangementer på Samfunnet, da det er her ny ledelse velges, vedtekter endres, samt årsregnskap og budsjett vedtas. Arrangementet er gratis og åpent for alle, men det er bare medlemmer av Samfunnet som har stemmerett. Denne høsten vil GF avholdes digitalt over Zoom, og medlemmene vil få en epost med link til møtet og voteringsplattformen.

Fristen for å fremme saker som ønskes behandlet på GF var 12. oktober, men om man som medlem av Samfunnet har saker til punktet ‘’eventuelt’’ på sakslista, kan dette leveres skriftlig til møteledelsen før møtestart.

Nathalie Genvieve Bjørneby Fotograf

Sakspapirene ligger ute på Samfunnet sine nettsider.

På GF velges ny ledelse av Studentsamfunnet i Ås.

Man kan som medlem stille til valg på flere verv ved Samfunnsstyret, Næringslivsutvalget, Tuntreet, Hus- og Finansstyret og Valgnemnda. Frist for innsending av kandidatur er allerede mandag 26. oktober, og hefte med oversikt over kandidatene publiseres fredag 30. oktober.

På Studentsamfunnet i Ås sine nettsider kan man lese mer om generalforsamlingen, hvilke verv som er til valg, samt vervbeskrivelser. Her kan man også lese vedtektene fra, blant annet, GF våren 2020, og sakspapirene for tidligere generalforsamlinger.

Møt opp, still til valg, og bruk stemmeretten din.

Da kan du være med å påvirke hvordan, og av hvem Studentsamfunnet skal styres det neste året!

Utgåve 08 Årgang 75 29

TUNTREET

DIGITAL UNDERVISNING Ingvild Sperstad Journalist

Dette året har vært veldig spesielt.

Koronapandemien har snudd mye av hverdagen vår på hodet, deriblant undervisningen ved NMBU. Mye av studiehverdagen er nå heldigital, og det på godt og vondt. Vi har gjennomført en spørreundersøkelse hvor vi har spurt studenter ved NMBU om både den digitale og fysiske undervisningen.

Vi fikk inn 160 svar på spørreundersøkelsen.

40,6% av deltakerne svarte at de går på REALTEK, 21,9% fra LANDSAM, 15% fra MINA, 7,5% fra BIOVIT, 7,5% fra HH, 6,2% fra KBM, og 1,2% fra Veterinær.

10,7% svarte de studerer på 1. studieåret, 14,5% på 2. året, 26,4% på 3. året, 27% på 4. året, 17% på 5. året, 3,8% på 6. året, og 0,6% på 7. året.

Alle deltakerne av undersøkelsen oppga at de har digital undervisning i høst, men til ulik grad. 12,5% svarte at de har digital undervisning i alle fag, 60,6% svarte at de har noen fag de må møte opp på fysisk i tillegg til den digitale undervisningen, 26,9% svarte de har mulighet for oppmøte, men digitalt alternativ i alle fag.

Når det gjelder kollokviegrupper svarte 7,5% at de bare har digitale kollokvier, og svarene var ellers jevnt fordelt på både digitale og fysiske kollokviegrupper (28,7%), bare fysiske (31,9%), og ingen kollokviegrupper (31,9%).

De fleste, om ikke alle, studentene ved NMBU har altså digital undervisning i høst, og mange har også digitale kollokviegrupper. Det store spørsmålet er da hvordan dette har påvirket studentene.

30 Utgåve 08 Årgang 75

Oda Braar Wæge Illustratør

Digital undervisning gir dårligere læringsutbytte I undersøkelsen kom det tydelig fram at studentene stort sett føler de lærer mindre med digital undervisning. Hele 63,5% svarte dette, mens kun 10,7% svarte at de lærer mer. 11.3% svarte ‘’ingen endring’’.

Hva kan være årsaken til at studentene, stort sett, mener den digitale undervisningen fungerer dårligere når det kommer til læringsutbytte?

HVILKET FAKULTET ER DU UNDER? 160 SVAR

21,9%

15% 6,2%

7,5% 40,6%

I slutten av undersøkelsen kunne deltakerne fritt skrive en kommentar om temaet. En gjenganger var at det var vanskelig å holde fokus og motivasjonen oppe med digital undervisning. Undervisningen blir både beskrevet som kjedeligere, tyngre, slitsom og uoversiktlig. Noen skriver også at de sliter med prokrastinering når de kan se opptak av forelesningene når de vil. Det blir vanskeligere å sette i gang når man ikke har en fysisk forelesning man må rekke.

Det at man bare sitter alene på rommet uten kontakt med hverken lærere eller medstudenter gjør for mange skolearbeidet tyngre. Man må i mye større grad gjøre selvstendig arbeid. God veiledning fra underviserne kan være gull verdt, og dette blir vanskeligere for noen når den er digital.

Det at man ikke ser medstudentene sine kan også tære på motivasjonen. Digital undervisning er mye mindre sosialt, og mange savner å være med folk hele skoledagen, og å kunne snakke med venner i pausene.

For å toppe det hele, har det i september og oktober vært problemer med avspilling på Mediasite. Dette har gjort at studenter har blitt hengende på etterskudd i noen av de fagene som legger ut forelesningene som opptak, og det kan bli tungt å ta igjen pensum, samtidig som man må jobbe med de andre fagene i tillegg.

Biovit Realtek KBM MINA Landsam HH Veterinær

HVILKET ÅRSTRINN ER DU PÅ?

159 SVAR

27%

17%

10,7% 26,4%

14,5%

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

TUNTREET Hvor mye digital undervisning har du?

160 SVAR Alt digitalt Noe digitalt, noen obligatoriske oppmøter Mulighet for oppmøte, men med digitalt alternativ

al t i g di ing e k ik rvisn r Ha nde u

10,6% Lærer mer

13,1% Vet ikke

11,3%

Ingen endring

FØLER DU LÆRINGSUTBYTTET HAR BEDRET SEG MED DIGITAL UNDERVISNING?

63,7% Lærer mindre

8000

6000

4000

2000

Jan 2019

Juli 2019

Aug 2020

Feb 2020

MEDIASITE-VISNINGER PER DAG Antall visninger av videoer på Mediasite per dag av NMBU-brukere. Kilde: NMBU Læringssenteret 9/10/2020

Utgåve 08 Årgang 75

31

TUNTREET Hvordan har du kollokvier?

Antall svar

160 SVAR

50

Digitalt Oppmøte Digitalt og oppmøte

40

Har ikke kollokvie

30 20 10 0

Kollokvier 0 - 15

16 - 25

26 - 35

36 - 45

Antall arbeidstimer i uka

Kan også være praktisk Kan det finnes noen fordeler med digital undervisning også? Færre, men noen, har vært positive i sine kommentarer om temaet.

Det at man kan se forelesningene når, hvor, og hvor ofte man vil kan være veldig praktisk. Det at man kan sette på pause, spole tilbake, og kanskje til og med se på litt raskere hastighet gjør også at man mye enklere kan justere undervisningen til sånn man synes det passer seg best. Noen liker imidlertid best å se på undervisningen live på Zoom på grunn av interaksjon mellom foreleser og studenter i chatfunksjonen.

For pendlerne kan digital undervisning være veldig praktisk, og noen skulle ønske dette kunne vært et alternativ til vanlig også. Hvis man er syk kan det også være et fint alternativ, da man slipper å gå glipp av viktige forelesninger. Noen er positive til digital undervisning kun på grunn av koronasituasjonen.

46 <

Litt under halvparten av deltakerne på undersøkelsen hadde digitale kollokviegrupper. Ifølge kommentarene fungerer ikke disse på langt nær så bra som fysiske kollokviegrupper.

Gruppearbeid er også vanskeligere digitalt.

Kommunikasjonen mellom studentene er mer tungvint, og mindre effektiv, når man ikke møtes og snakker sammen fysisk.

“Godt å kunne ta på større hastighet på opptak av forelesninger”

Følger du undervisningen live?

154 SVAR Så mye som mulig Ser heller opptak Begge deler

32 Utgåve 08 Årgang 75

“Supert med digital undervisning!

Spesielt de fagene som tar opp forelesningene, så jeg kan se dem når det passer meg”

TUNTREET “Mange forelesere mangler opplæring i bruk av digitale hjelpemidler i klasserommene, og sliter med alt fra å dele skjerm til å få på mikrofonen i klasserommet” Smittevern Nesten alle som svarte på undersøkelsen hadde enten obligatorisk eller valgfritt fysisk oppmøte i noen av fagene sine, og det er flere som uttrykker glede for dette.

Det er mer sosialt, man har bedre kontakt med underviserne, og det er lettere å holde fokuset oppe for mange. Men, i mange fag er det ikke plass til alle, og på grunn av smittevern kan derfor ikke alle møte opp fysisk.

200

SMITTEVERN

159 SVAR

151 SVAR

150 100 50 0

Hvordan føler du at du selv følger smittevernreglene?

Svært dårlig Dårlig Hverken bra eller dårlig Bra Veldig bra

Hvordan føler du at smittevernet er i de fysiske fagene?

“Savner å snakke med vennene mine i pausene” “Jeg føler meg distansert fra NMBU og mer alene enn det jeg har gjort før.”

Det ser også ut som at de fleste mener smittevern blir godt ivaretatt i de fysiske fagene. Over 60% mener smittevernet blir godt (41,2%), eller veldig godt (21,1%) ivaretatt. 16,6% mener det blir middels godt ivaretatt, og litt over 20% mener det blir dårlig (15,2%) eller veldig dårlig (6%) ivaretatt. (Her kan det være feil i tallene, da rangeringen av svaralternativene var motsatt av det det pleier å være i spørreundersøkelser) Det ser ut til at en stor andel studenter ved NMBU gleder seg til undervisningen går tilbake til normalt igjen. Dette er både på grunn av læringsutbyttet, men også det sosiale. Det kan være tungt å ha så mye undervisning på pc-skjermen hele tiden.

Derfor er det i disse tider ekstra viktig å ta seg skjermfrie pauser, og gjerne ta seg en tur ut, siden man ikke har like mange turer til og fra campus lenger. Det kan også være lurt å være med på sosiale arrangementer som skjer på Samfunnet og ellers i Ås, siden man ikke møter like mange medstudenter i skolesammenheng lenger.

Digital undervisning har også vist seg å ha noen fordeler, så i framtiden kunne man jo kanskje vurdert å ha det som alternativ til fysisk undervisning. Da kan man velge det som passer best for en selv, og man slipper også å gå glipp av en forelesning man ikke kan møte opp på.

Utgåve 08 Årgang 75 33

To pinner med Amiga Guro Størdal Journalist

Ingrid Åsbø Sondov Fotograf

Nysignert KS-kontrakt.

Med en fartstid på 28 hundeår ved NMBU har Amiga vært innom mye forskjellig - hovedsakelig kollektiv og klappende hender.

trenger det. For en tid tilbake stilte hun opp som eksamensstøtte, og gikk tur med de som ønsket det, eller bare lå i fanget og snorket.

En tøff start på livet Født 4. juli var hun allerede fra fødselen av spådd et fyrverkeri av et liv, men starten ble mer brutal enn for de fleste. Hun ble født med ektopisk ureter (google den som vil), og hadde sannsynligvis ikke vært her i dag hvis hun ikke var vokst opp på en veterinærklinikk. Etter 14 lange uker med behandlinger og operasjon ble hun erklært frisk, og lever nå det glade liv.

Denne positive og vennlige innstillingen har gitt henne mange venner på campus. Ofte må hun introdusere dem for matmor når de møtes på tur, og hun drar gjerne på både vors og nach for å få seg nye bekjentskap.

Det kan likevel bli nok til tider. Hun liker å leve på sine egne premisser, og ser på seg selv som en meget selvstendig hund. Hun finner seg ikke i det hun ikke liker, og løser det ved å gå unna. Et rikt sosialt liv er likevel noe av det viktigste for henne, og ferier er det verste hun vet.

Omsorgsfull Som friskmeldt kunne Amiga være med matmor på jobb, og tilbrakte mye av ungdomstiden i en dyrebutikk. Denne starten på livet, først på innsiden av en klinikk, med håndtering av mye forskjellige mennesker, sprøyter, så eksotiske dyr og masse kos, har gitt henne perspektiv på livet. Hun er derfor gladelig der for de som 34 Utgåve 08 Årgang 75

Engasjert i studentmiljøet På grunn av sin søken etter sosialt samvær ønsket hun å engasjere seg i studentmiljøet da hun kom til Ås, og Tuntreet ble et naturlig sted å starte. Allerede etter et halvt år fikk hun halvtårskontrakt som KS-hund, noe hun tok på dypeste alvor. Arbeidsoppgavene

ble aldri helt tydeliggjort, og hva hun egentlig gjorde vil hun ikke si noe om. Bare at det var mystisk og veldig viktig.

Etter hvert ble hun også en del av Sangkoret Lærken, og dagene ble stadig mer preget av sene kvelder og sosiale sammenkomster.

Mange av dem kjente hun fra før, så det var lite som skulle til før hun var helt komfortabel. Tuntreet ble dermed noe hun kun gjorde for å havne på midtsiden en gang i semesteret. Hun trives likevel fortsatt veldig på kontoret, og er hjertelig til stede som assistent der det skulle trenges.

Kan det å nyte livet!

Et slikt hektisk liv krever også evnen til å slappe av. Noe Amiga har mestret til det fulle. Det beste hun vet er å rulle seg rundt på bakken og å grynte. Ingenting er som når hele jorda klør deg på ryggen! Som snæcks foretrekker hun gulrøtter, det absolutt beste i hele verden. Om du ikke ønsker å være sunn, tar hun den gjerne for deg!

TO PINNER

With love from Kiwi <3

Hilsener Vyrde EgtruddeasattmenAmiga (uttales med tjukk Jærendialekt) Når Sangkoret Lærken svaier ustødig, enten grunnet tvilsomme tonaliteter eller (u)forsvarlige festligheter, skaper ditt myke (sn)øre en trygghet slik kun poteten gjør i det norske kjøkken. Din triste mine står alltid i sterk kontra(bas)st til din logrende hale, en hale som ofte er klippen i vår direksjon. Dog vi stadig sklir på ditt sikkel, eller tråkker deg på ekstremitetene, tolererer du S.Lærken som ingen annen hund(/ katt) her på Agrarmikrofonen. Emanuel Desperados, vår øverste beskytter, sender sine varme hilsninger til korets desidert sløveste beskytter.

Høyaktelsesfuldt, dine bjeffste venner i S.Lærken

Kjære, kjære Amiga!

Gjennom flere år har du nå vært Hundeansvarlig i Tuntreet - men i praksis var du også Koseansvalig og HMS-ansvarlig.

Ikke minst var du en ekstremt dyktig korrekturleser, og midtsidepike.

I vår tid som redaktør, var du den eneste som fulgte samtlige regler, hadde plettfritt oppmøte, og alltid leverte innen fristen - takk for det! Du var et forbilde for samtlige - særlig oss!

At du har betydd mye for mange er det ikke tvil om. Å være første hund i Tuntreet, hvor det stort sett var mennesker, katter og lærker, er ikke lett. Det er modig, og inspirerende.

Så inspirerende at det nå har kommet en ny hund inn i Tuntreet, en hund du banet vei for.

Vooofff! Boff, grrrr, grrr, voff! Klynk, voooooff, vooof <3 Bjeff, voff, voff, uuuuuul <3 <3 <3 <3 Hilsen Kiwi Amiga Commodore 64 har lenge vore ein heilt sentral ressurs i TT-redaksjonen. Ho har ansvar for å halde blodtrykk nede og moral oppe, samt ivareta mental stabilitet hjå mennesket sitt og resten av redaksjonen.

I så måte har ho gjort ein framifrå jobb, og sytt for fleire flotte bidrag til bladet. Årets journalist!

Med utålmodig helsing, ein tidlegare redaktør

Hilsen alle X-Redaktørene (P.S. Dama di er ganske søt og.)

Utgåve 08 Årgang 75 35

TUNTREET

Student Research Lab;

Er du en forskerspire?

Petter Nielsen Journalist

Student research labs (SRL) er et nytt initiativ ved Realtek som gjør det mulig for studenter å delta i forskning tidligere i utdanningsløpet.

Tuntreet har fått prate med tre sentrale skikkelser i initiativet, Achim Kohler, Volha Shapaval og Johanne Heitmann Solheim, og på den måten fått et innblikk i hva SRL er.

Arrangeres av BioSpec BioSpec Norway, en forskningsgruppe på Realtek, kommer til å arrangere tre SRL prosjekter i 2020/2021. BioSpec er en tverrfaglig gruppe som består av rundt 20 mennesker, og som ledes av Achim Kohler og Volha Shapaval. Achim kan fortelle at BioSpec er en sammensatt gruppe av 36 Utgåve 08 Årgang 75

Ingrid Åsbø Sondov Fotograf

fysikere, biologer, kjemikere og spesialister på maskinlæring.

Studenter som blir en del av SRL vil, med støtte fra denne gruppen og en veileder, bli engasjert i et pågående forskningsprosjekt.

Sammen med PhD. studenter, forskere og professorer kan studentene skaffe seg praktisk forskererfaring og lære hvordan det er å jobbe i en tverrfaglig gruppe. «Vi vil at det skal være morsomt for studentene å jobbe med prosjektene våre, og tror de kan få et stort læringsutbytte av å jobbe her», sier Achim.

En unik mulighet SRL er et pilotprosjekt som gir studenter mulighet til å bedrive forskning før påbegynt mastergrad, noe som er ganske unikt. «Vi

ønsker å bruke alle der de passer best», sier Volha, «dette gir studenten muligheten til å bruke kompetansen sin på en praktisk måte. Har du f.eks. erfaring med labarbeid fra før, er dette en kompetanse som kan brukes i prosjektet».

«Det langsiktige målet er å opprette en forskerlinje», forteller Achim. «SRL skal også fungere som en forberedelse på å gjennomføre publikasjoner og andre oppgaver som ofte knyttes til doktorgradsarbeid». «Når man skriver 30 poengs master rekker man ofte ikke mer enn et litteraturstudium», skyter Johanne inn. «Så det er en utmerket mulighet til å finne ut om forskning er noe man kunne tenke seg å jobbe med videre».

TUNTREET SRL som valgfag Student Research Labs gir altså studentene nye muligheter og man kan ta det som et valgfritt emne hvor man får mellom 10 og 15 studiepoeng. «Det kreves arbeidsinnsats og kontinuitet», forteller Volha, «så vi ser derfor etter initiativrike og engasjerte studenter». Gjennom prosjektet blir studenten en etablert del av forskningsgruppen, og man knytter kontakter med andre i miljøet. Dette kan også gi flere muligheter fremover. «Disse prosjektene er en god mulighet for oss til å finne fremtidige doktorgradsstipendiater», forteller Achim.

Toppmoderne forskningslab Tuntreet fikk også være med på en omvisning i laben. Her fikk vi se det toppmoderne

utstyret som er tilgjengelig gjennom SRL. Vi fikk forklart at spektroskopi er en fellesbetegnelse på målemetoder som baserer seg på at atomer kan sende fra seg og motta elektromagnetisk energi. Hvordan de gjør spektroskopiske målinger ved hjelp av infrarødt lys, og hvordan de kan hente ut informasjon basert på resultatet av tester. Det var et meget interessant og lærerikt besøk.

Prosjektene I perioden 2020/2021 er det tre prosjekter som skal gjennomføres som en del av SRL. De er «Spektroskopi og bioraffineri», «Mikroplast» og «Modellering av lysabsorpsjon i solceller og andre nano- og mikrofotonikksystemer».

Achim Kohler forklarer hvordan spektroskopimaskinen virker og om de forkjellige bruksområdene til spektroskopi.

Spektroskopi og bioraffineri «Spektroskopi og bioraffineri» har som mål å ta restbiomasse, som i dag ikke har et bruksområde, og gjøre det om til en kjemikalie eller et stoff som kan være til nytte. BioSpec gruppen som jobber med dette prosjektet har tilgang til en avansert vibrasjonsspektroskopilab som de bruker til å gjennomføre forsøk. Spektroskopi brukes til å finne ut hvilke stoffer som produseres i forskjellige biologiske prosesser, og man kan forhåpentligvis finne stoffer som viser seg å være nyttige. Alle oppgaver i dette prosjektet vil knyttes opp mot andre BioSpec prosjekter.

Mikroplast «Mikroplast» prosjektet jobber med å identifisere og kvantifisere mikroplast ved hjelp av infrarød spektroskopi. Forskere prøver å få en oversikt over hvor mye mikroplast det er i økosystemer, og de trenger en presis og effektiv måte å gjøre dette på. En stor del av dette prosjektet vil dreie seg om å gjennomføre forsøk i laben for så å analysere dataene.

Modellering av lysabsorpsjon i solceller og andre nano- og mikrofotonikksystemer. I prosjektet «Modellering av lysabsorpsjon i solceller og andre nano- og mikrofotonikksystemer» jobber man med å lage den perfekte solcellen. Her jobber man for at solceller skal være lønnsomt og kunne konkurrere med andre energityper.

Ved hjelp av simuleringsverktøy studerer man stråling og jobber for å optimalisere solcellen. Man bruker også datalæring for å komme frem til og oppnå bedre resultater.

Hvordan søke SRL? Alle studenter på NMBU kan søke om å bli med i SRL, men prosjektene vil tilpasses tredje- og fjerdeårsstudenter. For å bli med må du sende inn CV og motivasjonsbrev til Johanne Solheim. Fristen for å søke på prosjektene som vil gå på høsten i 2020 var 1. oktober, men om det virker interessant kan du følge med på nettsiden deres for å se når neste frist blir.

Laben som SRL benytter seg av inneholder toppmoderne utstyr.

Utgåve 08 Årgang 75 37

TUNTREET

Speedrun av sløyfa Simen Walbækken Tangen Fotograf

Anne Tove Græsdal Tornes Våge Journalist

UKA er godt i (50.) gang og tradisjonen med å sprite seg i sløyfa er fortsatt å oppleve, nå med ny vri. Vi har vært så heldige å få ta en sløyfa-speedrun.

Barkebilla – Skogbrukerforeningen Savner levende barkbiller.

Bedømmelse: 5 barkbiller

UKEbar – Til minne zzz Bedømmelse: 4 uker

Han-/Hunkattene – Space En bar fra en annen galakse!

Bedømmelse: 51 areas

38 Utgåve 08 Årgang 75

TUNTREET BB Cowboys/Budeieforeninga – 1001 natt

Vil du være med på mitt magiske teppe?

Bedømmelse: minst 1 ånd i lampen/tre ønsker

Breiflabb – Inn i stormen

Kan fort bli sjøsyk?

Bedømmelse: 2 torsk og 1 sei

Gents – Den kalde krigen Høye redlight districtvibber Bedømmelse: 4,5 matrjosjka

Rævne og IVAR – Rednecks Er det route 66 eller highway to hell?

Bedømmelse: 2 fries og 1 milkshake

Utgåve 08 Årgang 75 39

TUNTREET TF og Vestoppland SSG – Lykkes portal/Gammel Oppland Føles litt tomt Bedømmelse: «1 skigard varer aldri evig»

Unity og F&F – College Beer pong for days Bedømmelse: 1 tapt russetid

Collegium Alfa – Mad scientist Her blir det god kjemi Bedømmelse: C2H5OH

NGA – Friluftsliv Afterski, med ny vri.

Bedømmelse: 1/2 skisko

40 Utgåve 08 Årgang 75

TUNTREET Nordlands trompet – Nordnorsk vinternatt Mitt skip er lastet med sprit!

Bedømmelse: 2 trompeter

Veterinærene – Allsang i fjøset Lukter klinisk Bedømmelse: 4 patter på et jur

Notater fra speedrun

Utgåve 08 Årgang 75

41

TUNTREET

6 FUNKISER I FARTA Iris van Brunschot Journalist

Tord Kristian F. Andersen Fotograf

På en regnfylt lørdag utafor Samfunnet er Tuntreet på jakt etter funkiser som har våget seg ut for å bidra til UKA til tross for surt vær. Vi stilte dem spørsmålene: 1. Hva er dine arbeidsoppgaver?

2. Ditt beste minne/vakt?

3. Hva gjør din funkisstilling unik?

Una Fimland, Fotofunksjonær (Studie: Fornybar Energi) 1. Tar bilder under arrangementer.

2. Gøy på landet, fordi vi fikk gått så tett innpå det som skjedde!

3. Valgfriheten, pluss at det føles som om jobben min er en hobby.

Sivert Solberg Wilhelmsen, Lydfunksjonær (Studie: Kjemi) 1. Rigging og nedrigging av scenen.

2. «I kveld skal jeg på Staut, det tror jeg blir dritbra!»

3. Man får et innblikk i hvordan konsertene fungerer.

Kristian Fridtjof Funderud, Snekkerfunksjonær (Studie: Bygg) 1. Snekre sammen bestillinger på ramper, skillevegger, garderober, osv.

2. Ta sjansen! Det var mange som jobba med det, og sykt god stemning.

3. Garantert samarbeidet, man blir godt kjent og det er veldig sosialt!

42 Utgåve 08 Årgang 75

TUNTREET

Lynn Victoria Strande-Rolfsen, Aktivitetsfunksjonær (Studie: Byggeteknikk og arkitektur) 1. Arrangere forskjellige aktiviteter, pluss passe på smittevern og at alle har det bra.

2. Gøy på landet, selv om det regna var det hyggelig med småbarnsfamilier og positiv tilbakemelding fra befolkningen i Ås!

3. Man får vært med på aktiviteter man ellers ikke ville ha deltatt på.

Pippi, Trivselsfunksjonær (Studie: Capra hircus) 1. Spread some lovee, få alle til å føle seg bra!

2. Gøy på landet; jeg har aldri fått så mye kos tilbake.

3. Bææ

Erik Tylleskär, Forfatterfunksjonær (Studie: Ferdig! Jobber som lærer i kjemi) 1. Revyens sketsjer skriver ikke seg selv...

2. Å se noen av sketsjene mine fremført på revy for første gang 3. Samholdet og gjengen man blir en del av; det gjør det verdt de ekstra timene!

Utgåve 08 Årgang 75 43

SPILLSIDENE av Tilde Skåtun og Julie J. Bakke

QUIZ

1. Hva ble de første kondomene lagd av?

2. Omtrent hvor mange hunderaser finnes det i verden?

3. Hva er det raskeste dyret i verden?

4. Beboere i Eplehagen får noen ganger et lokalt tidskrift på døra. Hva heter dette?

5. Den første norske Helsestasjonen var for spedbarn. Når ble denne opprettet?

6. Hvor mange fylker har vi i 2020?

7. Hvilket år ble Zoom grunnlagt?

8. Hvilket dyr har den lengste penisen i forhold til kroppsstørrelsen?

9. Hva er verdens mest solgte videospill?

10. Blandt de 60 eldste menneskene i verden (September, 2020), hvor mange er kvinner?

MINIKRYSS 7 dager

Fred

Heste...

Sitte på...

Klokke

Flyt

Søppel

Din gjeng Storm

H 2O

Tilbud (eng) Tillate

Greit

Utvikling Politidistrikt

Toppen av huset

Livlig

Tampong

Vis person

Sladreside

Molybden Uten O2

Lag (eng)

Vokse

Insekt

Barn

Tiltaksløs

Stemmegruppe På foten

Tallerken

Seremoni

Løvlyd

Går galt Tenkelyd

Vokste

Fasit på side 50.

44 Utgåve 08 Årgang 75

FINN 5 FEIL SUDOKU 7 4

9

5 2

6

4

3

2

2 5

9

8 3

6

4

8 2

4

ORIGINAL

5 8

7

5

1

4

5

6

8

5 3

6

9

1

8

4

7

4

5

2

7 1

1 6

3

9

7

6

8 5

6

1

1

8

2

2

9

9

1

8

3

5 7

8

9

6

3

6 8

NONOGRAM

1

4

5

6 2

3

4

9

5

7

8

6

9

6

1

9

8 5

8 Målet med et nonogram er å skravere like mange ruter som det står i kollonen over, eller raden på siden. Tallene viser hvor mange skraverte ruter som henger sammen. Når det står to tall, f. eks 2 4, betyr det at det først skal være 2 sammenhengende ruter, og så 4 sammenhengde ruter. Mellom disse må det være minst en tom rute. Rutene med kryss kan ikke være skraverte.

Til slutt vil det bli et bilde!

5

4

2

8

6 4

2 7

2

5 7

3

5 7

2

4

8

1

1

7

1

9

5

8

8

3

5

9

4 9

8

6 5

1

Utgåve 08 Årgang 75 45

Sportsspalten UKEinnsamlingsløpet Torsdag 8. oktober sto STUNT, medlemmer av langrenngruppa, sentrale skikkelser i UKA, med flere, klare for å samle inn penger til UKEhjelpa. Konseptet bak UKEinnsamlingsløpet fungerer slik at alle deltagerne skaffer seg sponsorer som bidrar med et visst antall kroner til UKEhjelpen for hver runde de løper.

Runden i år var på ca. 450 meter og gikk rundt Kringla, Løa og Mølla. 29 deltakere stilte til start med forskjellige sponsorer og det virket som om de fleste hadde ambisjoner om å klare minst 20 runder. Alle deltakerne har som oppgave å skaffe seg sponsorer selv og en deltaker hadde klart å skaffe seg hele 71 sponsorer!

Det er intet mindre enn imponerende.

Felles oppvarming UKEinnsamlingsløpet startet med at arrangørene ønsket velkommen og informerte om løpet og premiene som skulle deles ut til slutt. DÅs tok deretter ansvar for å få alle deltakerne varme.

Med to energiske danser bidro de til å

gjøre løperne klare til dyst, og samtidig skape litt liv på Pentagon denne regnfulle ettermiddagen. Flere studenter kom ut på terrassene for å se hva som foregikk, og fikk med seg deler av oppvarmingen.

Dansingen gjorde susen og flere av løperne måtte kvitte seg med overdeler underveis for å holde kroppstemperaturen nede.

Med oppvarmingen vel overstått stilte deltagerne seg opp for å begynne løpet.

Godt tempo Mange av deltagerne i UKEinnsamlingsløpet var rutinerte løpere. Det kunne man tydelig se ut ifra hvilket tempo de holdt fra starten av. Flere av deltagerne løp fort og det så ikke ut til å koste mye krefter å gjennomføre en runde, et imponerende skue for en som selv ikke har den samme løpskapasiteten. Flere av løperne hadde heiagjenger på sidene som bidro med motiverende rop, vannflasker og å telle runder. STUNT hadde også plassert seg midtveis i runden og heiet frem løperne når de kom opp bak Mølla.

Premieutdeling Det var mulig å vinne premier for flere kategorier under UKEinnsamlingsløpet.

Blant annet beste kostyme, flest runder, flest sponsorer og største gruppe, for å nevne noen. De fleste premiene besto av diverse UKEmerch som sokker, bøttehatt og genser, mens den store hovedpremien var et fallskjermhopp. Fallskjermhoppet skulle tildeles en tilfeldig deltaker som hadde

46 Utgåve 08 Årgang 75

samlet inn over 2000 kr, og etter løpet ble Hans-Kristian Taje trukket ut som den heldige vinneren. Andre som fikk med seg en premie hjem var Lars Fredheim, som fikk en Tusenfrydbillett for å ha løpt flest runder, og Eirik Sønstevold som vant en bluetooth høyttaler for å ha skaffet flest sponsorer.

Imponerende innsats Totalt ble det denne ettermiddagen løpt inn hele 76 000 kr. En flott sum som forteller om den store innsatsen løperne og UKEhjelpa har lagt ned. Godt jobbet!

Vegard Høgi Olsen Journalist Petter Nielsen Journalist

TUNTREET

Rettelse av “Oppsummering av Pluto 6” I den forrige utgaven av Tuntreet ble det skrevet en oppsummering av Pluto 6. Denne inneholdt dessverre en rekke feil. Dette er svært beklagelig, og her kommer en oppklaring.

Resultatet av kommisjonens arbeid er rapporten som alle organene har fått, ikke det som ble presentert på GF. Det som ble presentert på GF var vedtektsendringer Kjernestyret (nå H&F) ønsket å gjøre på grunnlag av kommisjonens arbeid.

Det er ikke Hus- og finansstyret som har endret sammensetningen av Hus- og finansstyret, det er GF som bestemte dette ved å vedta vedtektsendringene.

Studentene er ikke i mindretall i Hus- og finansstyret nå, og kommer heller ikke til å være det fremover. Det skal etter høstens GF bestå av fire eksterne valgt av GF, en oppnevnt ekstern godkjent av GF, fem studenter (studentrepresentant, UKEsjef,

leder av Samfunnet og Næringslivsutvalget ved NMBU og ansvarlig redaktør i Tuntreet).

I tillegg har tre studenter til vedtektsfestet talerett (økonomisjefene til Samfunnet og UKA, og påtroppende økonomisjef til Samfunnet). Pluto-kommisjonen foreslo en annen sammensetning av H&F, men dette ønsket ikke Kjernestyret (H&F), og derfor ble dette heller ikke lagt frem som vedtektsendring på GF. At konsertsjefen overtar ansvar for revy er ikke noe som ble vedtatt på GF. Bodegasjefens ansvar er heller ikke noe som ble vedtatt på GF. Ansvarsområdene til styremedlemmene er opp til samfunnsstyret selv å bestemme, utover det som er vedtektsfestet.

Bob Marley and the Wailers - Live!

Bob Marley er et husholdningsnavn for de fleste. Han gjorde ekte jamaicansk reggeamusikk og kultur anerkjent over hele verden. Bob Marley er nok en av de største grunnene til vi kjenner igjen de grønne, røde og gule fargene som «rasta».

Uten han ville nok ikke reggea vært det samme i dag.

Etter en rekke suksessfulle studioalbumer kom den første liveplata. Plata med den kreative tittelen Live! kom ut i 1975, og Lyceum Theatre i London. Albumet ble spilt inn med «Rolling Stones Mobile Studio», et flyttbart studio som også har blitt brukt til musikk fra artister som Fleetwood Mac, The Who, Led Zeppelin og, selvfølgelig, Rolling Stones. Et studio med mye musikkhistorie som har gått gjennom utstyret. Dette gjør Live! til en deilig, analog og varm innspilling. De har nesten perfekt tatt opp følelsen av å være

på konsert. Det føles nesten som du står bakerst i salen og hører Marleys stemme gjennom PA-systemet.

Albumet begynner med låta Trenchtown Rock. Reggearytmene med afrikanske røtter tar meg rett til en jamaicansk grill i Trenchtown, Kingston. Jeg har aldri vært der, men Marley får det til å føles helt ekte. Liveinnspillingen er 45 minutter med karibiske øyer, dreadlocks og røykfylte gater.

Marley synger ofte om frigjøring, fattigdom og undertrykkelse. Mange av tekstene er dessverre fortsatt svært aktuelle, og er for meg svært gripende. Låtene No Woman, No Cry og Get Up, Stand Up er noen av mine favoritter fra albumet. Generelt sett er dette et album som kan anbefales for alle som liker reggea, Bob Marley og musikk generelt. Det er også forfriskende med liveinnspilling av låtene hans.

Utgåve 08 Årgang 75 47

TUNTREET

Havet Hvordan skal vi tenke, hvis vi vil tenke om hun vi kaller Gud? Min opplevelse er at de fleste av oss tenker for enkelt om dette. For Gud er jo hverken hun, hen eller han! Gud er noe annet, noe helt annet. Den makt eller kraft som har sørget for at vi og jorden finnes, kan ikke rommes i et enkelt TUNTREET begrep eller være av han- eller hunkjønn. Gud er annerledes og ikke som vi tror eller ikke tror.

Vi snakker om hvilket gudsbilde vi har. Fordi det er forskjellige måter å forestille seg Gud på. Mange tenker ennå slik som de gjorde som barn. Gud er en snill bestefar som sitter i himmelen og passer på oss mennesker. Andre tenker på Gud som en streng dommer. En som følger nøye med og gir enhver etter det de har fortjent.

Vi kaller ofte Gud for vår far og sier: Gud er alles far. I bibelen kaller Jesus Gud for far. Han sier at far og han er ett. Dette kan være en god måte å forestille seg Gud på. Men det er likevel bare en forestilling.

Det er viktig å være bevist på at vi har forskjellige erfaringer med våre foreldre. Fordi Gud er hverken som vår far eller som vår mor.

Gud er noe helt annet. Gud er annerledes. Alle våre begreper og forestillinger kommer til kort nå vi skal tenke om Gud. Hvordan skal vi da begripe noe som helst? Mange har gitt opp tanken om Gud. De sier at de ikke tror på Gud. Men hvis en spør hvilken Gud de ikke tror på, så er det lett å si: Den guden tror heller ikke jeg på. Fordi det gudsbildet de har er ikke en gud som er verdt å samle på.

Jeg synes ofte det snakkes for enkelt om Gud. Allikevel er dette godt forståelig. Vi er ikke så avanserte som vi ønsker å være. De fleste av oss, tror jeg, opererer med og liker enkle svar. Hvorfor er det nødvendig å gjøre alt så komplisert?

Når det gjelder gudsbegrep kan vi ikke regne med å finne lett tilgjengelige løsninger. Bibelen gir oss mange impulser. Men her finnes også mange måter å snakke om Gud på.

Jesus viser veg. Hans død og oppstandelse gir oss en viktig retning. Men dette løser allikevel ikke tankeproblemet om hvem Gud er.

Vi trenger ofte noe i vårt liv som kan sette oss på sporet. Jeg har hytte ved havet. For meg er havet et bilde på Gud som gir meg trygghet og trøst. Det bare er der. Det stort og mektig. Det er uutgrunnelig.

Noen ganger stormer det. Ofte er det stille og smult. Det gir meg mat når jeg fisker. Jeg kan svømme i det. Noen ganger deilig, andre ganger friskt. Om vinteren utilgjengelig for de fleste.

Jeg har ikke taket på havet. Det går sin egen veg. Men allikevel er det her jeg finner trøst og trygghet.

Havet roer meg ned. Havet er mitt gudsbilde.

En vis man har sagt: Min største glede i livet er å ikke forstå seg på Gud. Det går an å stole på Gud uten å forstå seg på hvem Gud er. Slik må det være. Den Gud som har skapt universet taler ikke med menneskeord.

Sigurd A. Bakke er studentpresten ved NMBU. Kontoret til Sigurd finnes i kjelleren til venstre i Urbygningen.

Studentpresten er tilgjengelig om du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Tilgjengelig onsdager kl 11.00-15.00, men også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler kan gjøres til sigurd.bakke@as.kommune.no

48 Utgåve 08 Årgang 75

Utgåve 05 Årgang 75 48

SPALTE

Samfunnsstyret Kjære medlemmer og andre!

Fokuset er der det pleier å være på denne tiden av året, nemlig på GF. Høstens generalforsamling er som kjent 2. november, og når dette går i trykken er sakspapirene sendt ut til alle medlemmer. GF har derfor hatt øverste fokus hos Samfunnsstyret de siste ukene. Det jeg personlig synes er det morsomste med GF-forberedelser er utarbeidelsen av nytt arbeidsprogram for året 2021. Arbeidsprogrammet er de målene Samfunnsstyret har å arbeide mot i løpet av et år, og disse skal være i tråd med langtidsstrategien. Arbeidsprogrammet skal legges frem på GF, og strategien finner dere på nettsiden vår.

Det er fortsatt ikke for sent å sende inn kandidatur til generalforsamlingen. Ta kontakt med valgnemnda så hjelper de deg på vei. Husk at man aldri taper noe på å

stille på GF, og uansett hvordan det går er det en nyttig erfaring du tar med deg videre. Dersom du lurer på hvilke stillinger som er på valg og hva de går ut på, ta en titt på videoene i facebook-arrangementet.

Vi kan med glede fortelle at det endelig er noe som går tilbake til normalen, nemlig åpningstidene på Samfunnet. I november blir det åpent onsdager fra kl: 21-01 og fredager fra kl: 21-02. Jeg må si det er deilig at det endelig er noe som er som det skal, så krysser vi fingrene for at det blir mer som går som normalt etter hvert.

Arrangeringen av UKA har gått over all forventning så langt, og det er gledelig å se! Så tusen takk for at dere har fulgt regler og bestemmelser, og gjort dette til en alle tiders UKE. Sittende konserter og tredeling av huset har fungert godt, så det er noe vi kan snuse mer på fremover uten at jeg skal

love for mye.

8. november er det Høstsjau på Samfunnet.

I år er det ekstra spennende, for vi skal faktisk male flere vegger innvendig!

Samfunnet vil derfor få et etterlengtet ansiktsløft, og det gleder vi oss stort til.

Jeg håper derfor flere av dere møter opp og setter deres preg på Samfunnet denne høsten. Dette blir både nyttig og sosialt!

Ellers håper jeg dere alle har det bra, og ikke har fått altfor eksamensangst enda. Det er snart lov å høre på julemusikk, og personlig synes jeg det hjelper på eksamensnervene.

Kos dere disse siste UKEdagene, så sees vi på Samfunnet i november igjen!

Hilsen Maylinn Dramstad Leder av Samfunnsstyret

Student- ting

Høsten har endelig blitt satt i full sving og vi alle føler nok på at semesteret endelig er skikkelig i gang. Studenttinget har også denne gangen jobbet med vidt forskjellige oppgaver, og du kan holde deg oppdatert på noen av dem her: Fakkeltog for helsestasjonen ble arrangert mandag femte oktober, da kommunen har sagt opp avtalen om helsestasjonen med SiÅs og NMBU. Avtalen skal derfor sees på nytt på nå, og vi håper virkelig at de kommer fram til en god løsning og at kommunen jobber for at tilbudet skal være det samme.

Digital undervisning er noe man blir å ha mye av så lenge de nasjonale reglene er som de er nå. For oss har det vært viktig å jobbe for at denne situasjonen skal være så bra som mulig, ved at eksamensdatoer skal komme tidlig, at systemer som Mediasite skal fungere, og at det skal være tydelige forventninger fra foreleser på

hva man skal og ikke skal gjøre.

Bærekrafskomiteen, bestående av studenter, jobber for at studentene sine meninger om miljø og klima blir hørt, har nå en ny oppgave. De jobber med NMBU sin miljøhandlingsplan.

Den beskriver hvilke mål og tiltak universitetet har for miljøog klimaarbeid. Alle studenter kan også sende inn egne endringsforslag før 30. oktober fra NMBU-nettsiden.

Verdensdagen for psykisk helse har også vært en stor markering som varte en hel uke. Studenttinget har jobber mye med denne.

Vi håper alle har lagt merke til markeringen. Avslutningsvis minner vi på alle om å ta vare på hverandre, og å spørre mer.

Utgåve 08 Årgang 75 49

KINO

SØNDAG 25. OKTOBER TOBIAS 1100-1730/JARL 1700-2300 13.15 Knutsen & Ludvigsen 2 – Det store dyret (A) 15.15 Trolls – Verdensturné (A) 17.30 Børning 3 (6) 20.00 The High Note (A) ONSDAG 28. OKTOBER 17.15 The High Note (A) 19.45 Børning 3 (6)

LØRDAG 7. NOVEMBER DEN STORE KINODAGEN – Halv pris på alle kinobilletter!

Tradisjonen tro arrangeres Den store kinodagen første lørdag i november, og det gjelder selvsagt også hos deres lokale kino Ås kinoteater.

Programmet for dagen har vi ikke klart enda, men fem eller seks filmer vil bli vist i løpet av dagen, og når vi kapper studentprisen i to blir det altså 50 kroner per film. Grei pris, det? Gå inn på Facebook-siden til Ås kinoteater for å finne arrangementet, så holder vi deg løpende oppdatert!

ONSDAG 4. NOVEMBER Fullt program for kinoen finner du alltid på 20.00 Kunst på kino: Frida Kahlo Dokumentar om et av kunstverdenens aller askulturhus.no, og følg gjerne Ås kinoteater også på største ikoner! Kinosjefen innleder til filmen. Facebook og Instagram. Det hender vi er morsomme i sosiale medier. Eller, det liker vi i hvert fall å tro.

KULTUR

TORSDAG 22. OKTOBER 19.00 NÅR VI DØDE VÅKNER Et musikkspill basert på Henrik Ibsens siste og mest gåtefulle skuespill FREDAG 26. MARS 19.00 ØRJAN BURØE: STORE GUTTER GRÅTER IKKE En morsom og personlig stand-up med tette punchlines. Vi håper at du ler og koser deg, og kanskje til og med gråter en liten skvett - om du tør.

Fullstendig program for kultur og kino, samt priser og billettsalg finner du på våre hjemmesider www.askulturhus.no

V R

Seremoni

A

F

Tallerken

V

A

Barn

E

T

Lag (eng)

B

O

Tampong

I T K A Livlig

Å

T

R

A

U

T

A

Stemmegruppe På foten

M

O

Insekt

M Molybden Sladreside

Uten O2

N

L Tiltaksløs

A E

H L T Løvlyd

N

E Tenkelyd Går galt

K A

E Vokste

S R E F

T

T

F

Toppen av huset

A

Greit

V

E

H2O

O

K

Din gjeng

R

U

Klokke

Fred

7 dager

O Tilbud (eng) Storm

L E K A R O Vis person Politidistrikt

K U

S S E S O R

E T I L B U D

P

L

Utvikling Tillate

V

Æ R

O

H

Søppel

H

Sitte på...

Heste...

E S E Vokse

M U A R T S Flyt

QUIZ 1. Dyretarmer 2. ca. 400 3. Vandrefalken, med 350 km/t 4. Pomonaposten 5. 1906 6. 11 7. 2011 8. Rur 9. Minecraft 10. 59 stk

50 Utgåve 08 Årgang 75

FASIT

Foreningsprat Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkattter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Trærne haver iklædd sig oransje samt qlturelt rødt, Er det for den femtiende UKA i Ås samt Jubileum 15x4 de haver pyntet saa søtt?

For mange er det travle Tider, dog gaar Maaneden forbi saa fort, Husk at nyde hvert Sekund, før Vinteren kommer samt river det hele bort!

Skaal for saa meget at feire!

Hunkatter holder derfor til paa Studentsamfunnet støtt, Selv om Vi kun Vaar egen Kohort faar Møtt!

Takk til UKA for Musikk, Dans samt Qltur!

Det saa jo ud som et Aar der ei ville gaa i samme Dur...

Skaal for at nyde Tiden der er Vaar!

Endelig sa kommunen «JA»!

Det må virkelig feires da!

Swing kan igjen danses!

Nå kan vi ikke stanses!

Så hver mandag og torsdag danser vi igjen «Hvor?» Spør du kanskje en venn.

Det varierer litt ut fra stå’a Men bli med på facebrukgruppa!

Da får du info regelmessig Så du kan danse med oss, så heftig!

Noen regler har vi nå: Du må melde deg på!

Og viktigst er at du må fastpartner ha!

Så du kan melde på deg og din venn Vanja Eller melde deg på og la oss finne en partner.

Hvem vet; Kanskje du får en ny samlivspartner?

Mvh Swingklubben Snurrebass Facebook: Swingklubben Snurrebass Instagram: Swingklubben_snurrebass

Vi glæder Oss over Besøg fra vaare straalende X-Hunkatter, samt takker Rægi fra Bartebyen for meget med Latter!

Selv om De kom fra baade nær samt fjern, klarte Vi da at opprættholde Smittevern!

Skaal for Latter der forlænger Livet Qlturell Hilsen Budbringer, Gambler, Pusekatt Harini, Pusekatt Marthe samt Pusekatt Ingeborg

UKA er halvveis, det har gått fort Enda mer skole som ikke er blitt gjort Engasjerte Frøkner gir alt de har for at studentlivet skal bli som det var Baren er fylt med stemning om dagen Håper dere har kost dere i Rosehagen I år går TV-Aksjonen over nett Vi håper du vil gi en liten skvett Dagen kommer veldig snart Håper det kan gi folk en ny start xoxo Forfatterfrøke

FORENINGSPRAT

Ut i oktober, faller de oransje bladene i takt med at UKA i Ås nærmer seg slutten.

Vi ser tilbake på et godt samarbeid med Koneklubben i baren vår i Cafeklubben – håper mange har kost seg i Mad Scientist-baren vår. Som forening har vi hatt mange flotte kvelder sammen, sett en fabelaktig revy, deltatt på UKE-arrangementer, feiret 9 år, og viktigst av alt; hatt noe å glede oss over til tross for omstendighetene. Vi tar av oss hatten for alle som har jobbet på spreng for å gjennomføre UKA, vi er mektig imponert og stolte av våre jenter som bidrar. Vi ser frem til å nyte noen flere dager av UKA før ølen byttes ut med pensum, og håper at alle får en fin avslutning på oktober.

ÅsFem presenterer: Noen dagsaktuelle temaer!

Danmark har fått samtykkelov: dvs. alle parter må gi tydelig samtykke når man har sex. Loven gjør det lettere å kategorisere «gråsonesaker» som voldtekter. I Norge er det krav om at man må bevise at det var vold/trusler eller at personen var bevisstløs. Dette gjør at voldtekter ofte ikke kan straffes som voldtekt etter norsk lov. Ja til samtykkelov i Norge!

Intern granskning hos politiet har synliggjort pågående seksuell trakassering, særlig fra menn i lederposisjoner. Har vi ikke lært noe av #metoo?! Politimester Kaare Songstad sier at det er et stort problem at folk ikke tør å si ifra – men han sier også at det er snakk om «hendelser av mindre alvorlig karakter».

Kanskje folk ikke tør å si ifra nettopp fordi seksuell trakassering blir sett på som «mindre alvorlige hendelser»?

Solidarisk hilsen fra oss i Ås Feministiske Studenter!

Utgåve 08 Årgang 75

51

Har du hørt at...

MINA NU var sykt flinke!! Var endelig noen for meg ĂĽ prate med!!

Student pĂĽ KD Det gĂĽr sĂĽĂĽĂĽĂĽ tregt ĂĽ chatte..

#tuntreet

Rørlegger Folk som sitter pü biotek er dürlige pü ü trekke ner etter seg nür de har vÌrt pü do...

MINA-student Karrieredag er kleint. Bedriftene er kun interessert i ü prate med ingeniørstudentene.

Edru bitch HĂĽper alle de private oktoberfestene resulterer i at UKA avlyses, campus stenger ned, SiĂ&#x2026;s hater oss, hele Ă&#x2026;s kommunes venner hater oss og hele Norge hater studenter.

Covid

HĂĽper du virkelig det? Trist og negativ sjel..

Oktoberfestsmugler Oi, nü ramler jägerene ut av skrittet mitt Hei din dust KjÌre Unity og alle andre idioter som har hjemmefester som pü ingen müte overholder reglene. Det er nesten sü jeg hüper noen av dere har korona og smitter hele jÌvla gjengen sü dere mü ligge hjemme de neste ukene. Satan sü uansvarlige det gür an ü vÌre. Hüper dere er klare for ü stü ansvarlige dersom UKA mü avlyses nü. Fuck dere.

Dide Falsen mĂĽ lĂŚre seg teksten til â&#x20AC;&#x153;suser av gĂĽrdeâ&#x20AC;? da hadde de vĂŚrt perfekt!

Inflasjon Ingen som vil pĂĽ oktoberfest lengre nĂĽ??

En KATT Savnet humor under UKE-revyen, men bra band, dansere, skuespillere og rekvisitter Ikke en pusekatt Jeg trodde vi skulle drikke ü ha det gøy, vi bare syr og maler!! psspsspss

Skal ikke katter male?

Javelja Flott at UKA-folkene jobber knallhardt for ĂĽ holde ĂĽpent midt i en pandemi, og sĂĽ velger hankattene ĂĽ ha nach uten noen regler etterpĂĽ. Bra jobba gutter VM

Skulle kanskje gütt til Specsavers? Lett ü skylde pü Hankattene nür man hører det er fest ute, men ikke ser hvor.

Bigbang fan Virkelig verdt det ĂĽ bruke 270 kroner pĂĽ billetter til Bigbang nĂĽr du bare skal prate og reise deg og skygge for de bak deg!

Skulle hatt en konsulent Det er mye som er kleint her i verden, men revyreklamen til multiconsult er kleinere.

Kleine Kleinesen Revyen var ogsĂĽ litt klein.

Vil pü Dagny 24.oktober Hvis UKA skal vare helt til 26.oktober sü mü vi vise at vi faktisk klarer ü følge smittevernsreglene ogsü utenfor Studentsamfunnet! Ja, jeg snakker til dere i Pentagon som er drita og driter i 1m avstand i dette sekund.

Telemark Telemark har ikke stedsforening! Noen som vil danne en? #VekkmedVestfold

telepatriot Ja! kaffi?kaffi. kor fakĂĽrten e kaffien?!?

Observatør Nü vet vi egentlig hva PB stür for etter USA presidentdebatten - Proud Boys.

Visste at alle i PB var ekstremister đ&#x;¤&#x201D;đ&#x;¤&#x201D;đ&#x;¤&#x201D;đ&#x;¤&#x201D;đ&#x;¤&#x201D;đ&#x;¤&#x201D;đ&#x;¤&#x201D; psps

StĂĽr det ikke for Pusen Brede?

52