TT08

Organ for Studentsamfunnet i Ås

NR. 8 \ 21.10 2021

Tuntreet Årgang 76

HOVEDFOKUS: FORTSATT SEMESTERSTRUKTUR

LEDER

LEDER Høsterindringer Så var vi plutselig halvveis inn i semesteret.

Nettene blir mørkere, klokka stilles snart (skulle ikke det egentlig avskaffes?), og plantene mister gradvis bladene sine. Det er høst. Ordentlig høst.

Kanskje det er fristende å legge seg ned i dynen. Være med på forelesningene over nett, i stedet for å famle bortover fra Pentagon i en frosttung tåke, og kjenne den kalde høstlufta rive i lungene. Selv har jeg aldri vært så glad høsten. Bortsett fra lukta da. Også ikke minst! Det er nå tiden er for å samle oss i varmen innendørs med godt selskap. Kanskje ta en kopp kakao. Reflektere.

Vi mennesker kan umulig være laget for å bo så langt nord. Kanskje det er derfor jeg helst har lyst til å ligge under dyna i noen timer til etter jeg har våknet.

Jaja. #firstworldproblems osv. Da er det desto viktigere å ha en grunn til å komme seg ut i høstmørket. Ja, bortsett fra skole da. Det er jo viktig det å skape minner. Min erfaring er det å oppleve ting har en sterk oppkobling til tidspersepsjon.

Hvis man sitter og venter på at det skal bli jul går tiden veldig sakte.

Jeg har tenkt mye i det siste på det jeg kaller ‘type-A’ og ‘type-B’ humor. Type-A er det som er like morsomt der og da, som senere. Type-B er derimot det som er slitsomt, ubehagelig eller skremmende, men kan være veldig gøy å fortelle så fort man får litt avstand til det. B er ofte kilde til de beste historiene, man bare innser det ikke med en gang. For eksempel den gangen jeg ble påkjørt av et dekk midt i Mojave-ørkenen. Eller når jeg sklidde ned fra Galdhøpiggen i nautisk tussmørke. Så er det ‘type-C’ da. Det som verken er morsomt da, eller nå.

I skrivende stund er vi fortsatt inne i psykisk helseuke. Jeg vet det er godt ment, men noen ganger kan det virke litt halvhjertet. Det er ikke godt nok å gi noen en bolle hvis de har det ordentlig vondt inne i seg. Mental helse er ikke noe som varer en uke, det varer hele livet. Og nå som høstmørket trenger på kan mange føle seg mer isolert enn vanlig. Jeg tør ikke komme noen spesifikke tips, jeg er tross alt ikke mentalhelsepersonell. Likevel så synes jeg du skal gjøre den ekstra innsatsen om å ta den kakaoen med noen du ikke har pratet med på en stund. Vær et medmenneske!

Tord Kristian Fjellheim Andersen Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

REDAKSJONEN Utgåve

2

Deadline

Utgiving

6 09.09 01.09 7 30.09 22.09 8 21.10 13.10 9 11.11 03.11 Utgåve XX Årgang 76 01 Årgang 76 10 02.12 24.11

ANSVARLEG REDAKTØR Tord Kristian Fjellheim Andersen JORNALISTREDAKTØR Simen Walbækken Tangen

JOURNALISTER Nora Helgeland Sofie Bergset Janols Iris van Brunschot Elina Turbina Benjamin Alexander Faulkner Arthur Devold Ingvild Lauvstad Sunde FOTOANSVARLEG Nathalie Genevieve Bjørneby FOTOGRAFER Åsne Sørlie-Nordnes

Margreta Brunborg Lina Grünbeck Pauline Hovland Borghild S. Oterholdt KORREKTURANSVARLEG Kristin Gilboe KORREKTUR Rebecca Biong Hedda Jørgensen Solveig Johansen

INNHOLD

INNHOLD 4

Litt om Studentsamfunnets generalforsamling

6

Rockebodega

8

Linjeforeningsprat

6

10

Spørreundersøkelse: Vil vi ha ny semesterstruktur?

15

Studentting 5

16

Inkluderingssagaen på Ås

18

Intimkonsert med IVAR

19

Intimkonsert med NGA

20

FF-revy: Frustrerte Frøkner

22

TV-aksjonen: Barn ikke brud

25

Napp-ut: Samfunnets KSer og Samfunnsstyret

29

The Ultimate Cheap Coffee Test: Part 2

30

To brune: Tanita Skyttermoen Guldbrandsen

34

Unwanted Night Guests

36

Trenger byggene i Skogveien navn?

38

Unity revy: Alle hater Unity

40

Internfest på Samfunnet

42

Tuntreet tiår for tiår: 00-tallet

44

Tun og Ting

45

Presteprat

46

Spalter

48

Spillsider

LAYOUTANSVARLEG Sara Thu LAYOUT Martine Hana Løken Linnea Laubo Sigrid Solstad Thokle SPILLSIDEANSVARLIG Tilde Skåtun

20

30

34

OVERSETTINGSANSVARLEG Julie Hauge Blindheim OVERSETTING Aleksander Mæland Munkejord Sofie Palmstrøm Thea Samskott Pauline Marie Søndenå Amalie Pedersen Brønmo

DISTRIBUSJON Vegard Sjaastad Hansen WEBDISTRIBUSJON Celine Våga ILLUSTRASJON Oda Braar Wæge

Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, postbox 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 800 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Framside: Simen Walbækken Tangen 06 Årgang 76 Midtside: Magnhild UtgåveHummel 05 Bakside til midtside: Knut Sørbø

3

TUNTREET

STUDENTSAMFUNNETS GENERALFORSAMLING Benjamin Alexander Faulkner Journalist

Hva er Studentsamfunnets generalforsamling?

Vår første generalforsamling ble holdt i 1967. Siden den tid har den fungert som det høyeste demokratiske organ for Samfunnet i Ås. Denne holdes hvert semester og alle medlemmer av Samfunnet har rett til å delta. Her får du anledning til å komme med forslag til vedtektsendringer og drøfte problemstillinger og saker knyttet til organisasjonens drift.

Frister Mandag den 11. oktober ble Studentsamfunnets spørretime holdt. På

spørretimen kan man stille vervinnehavere til veggs eller bare stille spørsmål rundt vervene hvis man er interessert. I tillegg var 11. oktober fristen for innsending av eventuelle forslag på vedtektsendringer og resolusjoner. Ønsker du å sende kandidatur er fristen for dette den 25. oktober. Både kandidatur og spørsmål sendes til valgnemnda på valgnemnda@ samfunnetiaas.no .

Sakspapirer og ertesuppe Den 18. oktober ble sakspapirene publisert slik at du får satt deg inn i sakene godt før GF avholdes. Kandidaturheftet, hvor du får lese

om de forskjellige kandidatene, publiseres den 29. oktober. Generalforsamlingen holdes endelig første novemberdag, og da vil alle rapporter og regnskap gjennomgås av forsamlingen som helhet og kandidater velges. I tillegg vil det etter tradisjonen serveres ertesuppe av ertesuppekorporalene – en fundamental kulinarisk institusjon i generalforsamlingens kulturhistorie.

Bli med!

Samfunnet er utelukkende drevet av frivilligheten, og derfor er det viktig at alle hjelper til, enten du er med i komité eller nominerer deg til verv! Når det gjelder sistnevnte: ikke nøl! Blir du valgt inn som arvtager til en av vervene vil du ha et stort støtteapparat rundt deg, og du vil stå på skuldrene til en hærskare av frivillige samfunnsfolk som har vært i vervet før!

1. november, kl 17:00 Aud.Max.

4

Utgåve 08 Årgang 76

TUNTREET

Utlyste verv Alle de utlyste vervene går i to perioder, med unntak av verv i Hus- og finansstyret som går i fire.

Viktige datoer Mandag 18. oktober: Publisering av sakspapirer Mandag 25. oktober: Frist innsending av kandidatur, sendes til valgnemnda@samfunnetiaas.no Fredag 29. oktober: Publisering av kandidaturhefte Mandag 1. november: Generalforsamling avholdes

Samfunnsstyret - Administrasjonssjef - Bodegasjef - Markedsføringssjef - Konsertsjef Næringslivsutvalget - Leder - Administrasjonsansvarlig - Markedsføringsansvarlig Tuntreet - Redaktør Hus- og finansstyret - To eksterne representanter Valgnemnda - To medlemmer

F G GF Utgåve 08 Årgang 76

5

TUNTREET

God stemning på rockebodega Nora Helgeland Journalist

Rockebodega er en hjertekjær tradisjon, og onsdag 6. oktober var en god håndfull studenter på plass for å rocke det ut i festsalen. Nå som Bent har fjernet meterstokken, og det er ganske tydelig at Ås-studentene lider av for liticus kropskontactiaus er det om å gjøre å stå (knuffe) så tett som mulig.

Det var ansiktsmaling, det var kule rocka t-skjorter, det var smoky eyeshadow og mye mye mer. Det var rockrockrock!

Soft pop rock og metall Kvelden startet med Daniel Gulbrandsen som serverte noen rolige pop-rock sanger i ordentlig Ed Sheeran-stil. Det ble hvertfall god stemning da han spilte «Don´t Stop Believin’» som siste sang. Deretter var det Leonard Rahn og Thea Marie Låstad på 6

Utgåve 08 Årgang 76

Åsne Sørlie-Nordnes Fotograf

piano og vokal som skulle rocke oss around the clock, og vi ble servert mer poprock av ikoniske kvinnelige artister. Spesielt «Oops!...I Did It Again» av Britney Spears er en av mine gamle favoritter, og de avsluttet med «Wrecking Ball» av Miley Cyrus. Det er ikke den letteste sangen å framføre, men de gjorde en formidabel jobb. Så hatten av til dem.

De neste opp på scenen var Pinnsvinklubben Tordenlyn. De bydde på både indierock fra Arctic Monkeys, og litt mer hardcore sanger som «Manowar» av Kings of Metal.

Flere lot seg rive med i dette musikalske tordenværet, og midt i settet ble det kastet en BH opp på scenen som vokalisten slang rundt halsen. Til slutt endte de med en noe heaviere versjon, ihvertfall enn hva jeg kan

TUNTREET

huske, av klassikeren «Rasputin». Det er en grunn til at disse sangene var populære en gang, og Boney M. slår aldri feil.

Smertefulle flashbacks til festivallivet Det var mye knuffing og dytting på dansegulvet, noe som for en litt konfliktsky medium size person betydde at jeg ble fraktet over gulvet en del ganger. Jeg falt til og med på bakken på et tidspunkt, men heldigvis ble jeg dratt fort opp igjen. Jeg må derfor innrømme at jeg ikke fikk med meg hele konserten, fordi jeg brukte mye av tiden på å prøve å bli stående på samme plass.

Deep in the rock Til slutt var det Deep in the cheese sin tur, og de bød på en god blanding av blant annet Arctic Monkeys, Foo Fighters, Ghost og Muse (en av mine favoritter). På dette tidspunktet var publikum i god form og stemningen i taket. Med fullt band på scenen ble det veldig bra lyd, og man følte seg pakket inn i et teppe av rockrockrock.

Som en helhet ble det en veldig bra konsert med noe for enhver smak. Alle gikk nok hjem både svette og fornøyde denne kvelden.

Utgåve 08 Årgang 76

7

TUNTREET

LINJEFORENINGSPRAT Ås er viden kjent for sitt fargerike spekter av foreninger. Det er mye som kjemper om oppmerksomheten, og i perioder kan det føles som om døgnet er for kort. Uansett om du er travel eller ei, motivert eller lei, anbefaler jeg å bruke tid med linjeforeningen din. Tuntreet viser deg et utvalg, nemlig Terra Forma og Hemulen!

Pauline Hovland Journalist og Fotograf

Linjeforeningene ved NMBU samler studenter på samme studieretning eller fakultet til faglige og sosiale treff. De går rundt gjennom sponsorstøtte fra bedrifter, velferdsmidler, medlemsavgifter, og i noen tilfeller medlemskontingent. Mange arrangerer bedriftspresentasjoner der du kan møte fremtidige arbeidsgivere. Hvis du leter etter sommerjobb eller praksisstilling bør du derfor få med deg neste «bedpres».

Da vil antakelig få både merch og gratis lunsj også. Onsdag 29. september holdt det internasjonale konsulentselskapet WSP en såkalt «bedpres» for medlemmer av på kjøkkenet har imidlertid noe svinn og snyltekultur, men Guttorm synes det sosiale aspektet av kaffedrikking veier opp for dette.

linjeforeningene Terra Forma, Struktura og Jordskifterlaget. Internt var dette også en fin anledning for de fagansvarlige på de ulike linjeforeningene å kaste ball.

Kaffeslabberas på Akropolis Vi møter leder av Terra Forma, Guttorm Morka Mælum, i Ormen Lange på Akropolis. Terra Forma (lat.: Jordform) er linjeforeningen for landskapsarkitekter (LA) og landskapsingeniører (LING).

Utad er Akropolis kjent for å huse mange kaffedrikkende studenter. Kaffeavtalen 8

Utgåve 08 Årgang 76

Guttorm forteller at Terra Forma ved siden av å gi faglig påfyll bidrar til å skape gode miljø på tvers av klassene på LA og LING. Han forteller videre hvordan dette nettverket kan brukes til å dele informasjon om fagene. Også i livet etter NMBU er dette nyttig, både faglig og psykososialt.

Styremøter i Terra Forma På et vanlig møte bruker de ca. en time på å gå gjennom omtrent ti saker. Det forventes at de som ikke kan møte leser seg opp på referatet skrevet av sekretæren. Styret deler videre en Google Drive, som inneholder blant annet vervbeskrivelser, tidligere gjennomførte saker, layout-maler osv. De deler også e-post, som gjerne fylles opp av henvendelser fra privatpersoner som ønsker en anleggsgartner, landskapsingeniør eller landskapsarkitekt til å se på hagen deres.

Linjeforeningens oppbygning Linjeforeningene ved NMBU har en del fellestrekk. Vi bruker derfor Terra Forma som eksempel for å gi et inntrykk av hva det kan gå i. Terra Forma har styrevalg hvert semester der halve styret skiftes ut, og har styremøter hver måned. Styret er bygd opp av leder og sekretær, samt en fagansvarlig for hver studieretning. De fagansvarlige lager sponsoravtaler og organiserer «bedpres».

I tillegg har de arrangementansvarlig, kjøkkenansvarlig, økonomiansvarlig, markedsføringsansvarlig og en fagansvarlig som representerer studentene utad. Som tidligere markedsføringsansvarlig i Terra Forma vil jeg anbefale alle med engasjement å stille til valg for linjeforeningen sin.

Medlemsfordeler Terra Forma har slitt noe med å nå ut til studentene, og da spesielt til LING. Nå har de fått en rekordstor medlemsmasse.

Guttorm forteller dette skyldes at de har de gjort arrangementene mer eksklusive, åpnet for kjøp av flerårig medlemskap, og gitt alle medlemmer et svært stilrent bærenett ved studiestart. Kort sagt har Terra Forma gjort medlemsfordelen tydeligere. Et annet tips fra Guttorm er å være synlige gjennom tilstedeværelse og merch. Han er ikke så glad i Facebook, blant annet fordi folk lett glemmer at de har trykket «interessert».

Medlemmene binder seg tydeligere ved å melde seg på arrangementene i Googleskjema. Terra Forma er godt i gang med

TUNTREET aktivitetene på semesterprogrammet sitt, og neste store begivenhet er høstball 20. november.

Vin i mummidalen Tuntreet får være flue på veggen når linjeforeningen Hemulen avholder styremøte en kveld i Klubben. Dette er linjeforeningen for de som studerer biologi og plantevitenskap ved NMBU. Utad er de kjent for sine vinkvelder, samt en felles vinkartong for medlemmene. Vinkartongordningen ble dessverre en stadig minus i budsjettet, og har opphørt da det ikke passet seg å bruke velferdsmidler på vin.

Synd.

Knytter folk sammen Studentene på disse to linjene tar flere emner med svært mange deltakere, og det kan være utfordrende å bli kjent med folk i store forelesningssaler slik som i BOT100. Spesielt studentene som begynte på NMBU i 2020 fikk lite grunnlag for å skape gode klassemiljø grunnet nedstengningen. Hemulen er en felles plattform som samler studenter på samme trinn, og på tvers av kull og linjer. Dette gjør de blant annet gjennom faglunsjer.

Biologi-og plantevitenskapstudentene står

veldig fritt til å velge hva de vil fordype seg i på masternivå, så lunsj & presentasjon av masterprosjekter fra tidligere studenter har blitt en slager.

appellere bredere enn til Ås største Mummifans. Dette er fortsatt «top-secret», men de velger trolig et navn med en tydeligere faglig forankring.

Styremøter i Heumlen Styret er en sammensveiset gjeng, og har en noe flytende struktur. De ulike vervene minner mye om Terra Forma sine. Et vanlig styremøte varer en time eller to, og akkompagneres gjerne av en matbit.

Mens TT er til stede diskuteres blant annet registrering i Brønnøysundregisteret, noe alle linjeforeninger gjør når de har fått inn nye styremedlemmer. Videre diskuterer styret punkter på månedskalenderen sin.

Lederen, Astrid Braut Solheim, forteller hun framover er inspirert til å gi Åsstudentene noe à la biologi-studentene ved UiO sine karrierekvelder. Hemulen sikter derfor mot å arrangere «bedpres» med blant annet Tine, Norconsult og Felleskjøpet.

Et nytt konsept vil også være forfriskende da pandemien har skapt et skille mellom Hemulen og studentene. Selv om Astrid påstår det er lite å si om Hemulen under pandemien, arrangerte de både bålkveld og onsdagsturer når smittevernet tillot det. Nå er de klare for en ny æra, og styret enes om at «når samfunnet åpner, åpner Hemulen».

Medlemmene kan blant annet se fram til en større Halloweenfest i samarbeid med Fagverket (linjeforeningen for byggeteknikk og arkitektur ved RealTek) i slutten av oktober.

Identitet og konsept Hemulen som konsept har skapt noe forvirring. Selv trodde jeg lenge de var Ås’ svar på Mummidalen, og ergret meg over at jeg ikke hadde valgt biologi eller plantevitenskap. Nå skal imidlertid Hemulen rebrande seg, og sikter mot å

Å bli kjent med de som deler samme interesser som deg kan utvide horisonten, og styrke motivasjonen for faget. Mange linjeforeninger har valg snart, kanskje kan du kapre et styreverv? Det kan gi deg gode erfaringer om organisasjonsarbeid og møtekultur, samt et ekstra kort på hånda i jobbsøkingen. Ta en titt på Facebook og Instagram for å holde deg oppdatert på hva som rører seg i din linjeforening.

Utgåve 08 Årgang 76

9

TUNTREET

Spørreundersøkelse:

Vil vi ha ny semesterstruktur?

Sofie Bergset Janols Journalist

Oda Braar Wæge Illustratør

Ny semesterstruktur på NMBU? Denne høsten har temaet vært gjenstand for debatt og bekymring i diverse utvalg, råd og høringer. Er resten av studentene enige i bekymringene, eller er de klare for en endring?

Tuntreet har sendt ut en spørreundersøkelse, og har fått meningen til 169 studenter.

10

Utgåve 08 Årgang 76

TUNTREET

I forrige utgave av Tuntreet kunne vi lese om at semesterstrukturen ved NMBU er under vurdering. Høringsfristen er 1. november, og fram til det skal alle fakulteter, utvalg og studentråd ta stilling til saken. Tre modeller har blitt utredet og vurdert opp mot hverandre: Dagens modell, seminarmodellen og europamodellen. Bakgrunnen for de forslåtte endringene er bedre studiekvaliteten ved NMBU. Endring av semesterstrukturen vil føre til en jevnere utnyttelse av studieåret, med færre fag samtidig. Det er også lagt vekt på mer fleksibilitet i emnelengde, mer prosjektbasert læring, og mer tverrfaglighet.

Hvem har svart på spørreundersøkelsen?

Vi kunne også lese at forslaget har blitt møtt med skepsis. På studentting 4 ble det uttrykt bekymring for hva slags innvirkning en endring vil få for modningsfag, læringsglede, deltidsstudenter, og studenter med sykefravær. Psykisk helse og stress i forbindelse med hyppigere eksamensperioder ble også tatt opp. Studenttinget, samt Samfunnet og UKA, er også redde for hvordan flere eksamener vil påvirke studentfrivilligheten og det sosiale miljøet på Ås.

Fornøyde, men ikke helt imot forandring Majoriteten av de som har svart på undersøkelsen er fornøyde eller veldig fornøyde med dagens semesterstruktur.

Svarene fordeler seg stort sett likt mellom alle fakultetene. KBM, HH og MINA ser ut til å være litt mindre fornøyd med dagens struktur. På en skala fra 1-5, plasserer flesteparten av disse fakultetene seg på 4.

Hvor positiv er du til ny semesterstruktur?

1=Veldig lite positiv, 5=Veldig positiv

Semesterstrukturene oppsummert:

Hvor fornøyd er du med dagens semesterstruktur?

1=Veldig lite fornøyd, 5=Veldig fornøyd

Dagens modell er som kjent inndelt i to paralleller og tre blokker. Parallellene går fra starten av september til slutten av desember, og starten av februar til slutten av mai.

Blokkene går over 3-4 uker i august, januar og juni. Seminarmodellen deler halvåret inn i to undervisningsperioder, med to emner á 7,5 studiepoeng per periode. Disse går over 10 uker. I seminarmodellen vil høstsemesteret gå fra midten av august til slutten av januar, og at vårsemesteret går fra starten av februar til slutten av juni.

Europamodellen deler året inn i 6 perioder på 6 uker, som hver gir 10 studiepoeng.

Det legges opp til at høstsemesteret går fra starten av august til slutten av januar, og at vårsemesteret går fra slutten av januar til slutten av juni.

I alle strukturene er det mulighet for at emner går over flere undervisningsperioder, men i Europamodellen gjelder dette kun tipoengsfagene og ikke fempoengsfag.

Utgåve 08 Årgang 76

11

TUNTREET Hvilken semesterstruktur er du mest positiv til?

Tilsvarende svarer majoriteten at de er mer negative enn positive til ny semesterstruktur. Likevel er det en god andel som både er fornøyde med dagens struktur og positive til endring.

Hvordan liker NMBU-studentene å lære?

Dagens modell legger opp til blokkfag på 3-4 uker og paralleller på 13 uker. En seminarmodell vil legge opp til 10 uker lange undervisningsperioder, mens Europamodellen legger opp til 6 uker om gangen. Hvordan står disse i stil med studentenes preferanser?

I kommentarfeltet i spørreundersøkelsen påpeker også noen at de foretrekker ulik intensitet til ulike fag. Noen fag er modningsfag, og tjener på lenger tid. I andre fag kan mer intensiv læring passe bedre.

Foretrukket undervisningsperiode

De fleste foretrekker en moderat undervisningsperiode på 7-10 uker, og setter den mindre intensive perioden på 11-13 uker som andrevalg. På tredjeplass kommer en 4-6 uker lang periode, og 3 ukers-perioden havner lengst bak.

Det er noen unntak fra regelen. LANDSAM liker best å fordele undervisningen utover 11-13 uker, mens en veldig liten andel av KMB tenker det samme. På REALTEK får de to lengste periodene like høy oppslutning.

Mer skole og stress?

Flere uttrykker bekymring for at hyppigere eksamener vil føre til at de bruker mer tid på å lese til eksamen og jobbe med studier. Mens noen mener at flere eksamener spredd utover året kan føre til mindre eksamenstress, svarer mesteparten at flere eksamener vil gi mer stress. I dag bruker de fleste studentene i undersøkelsen mellom 21 og 40 timer per uke på studier. 38% av studentene tror at de hadde brukt mer tid på studier med en annen semesterstruktur. 20% tror ikke det, 6% svarer at de hverken hadde brukt mer eller mindre, mens 36% vet ikke.

Hvor mange timer bruker du på studier i uka?

12

Utgåve 08 Årgang 76

Hadde du blitt mer eller mindre stressa av flere eksamener, men færre i samme periode?

“ “

Jeg er veldig i glad i blokkene.

Der får man virkelig konsentrert seg om ett fag.

Men kanskje det blir for mye om det er sånn hele året...

Hvorfor i huleste skal alt dette bestemmes over hodene våre uten at noen blander inn studentene? Viss de i ledelsen på NMBU tror at en bare kan omjustere på strukturen uten at det får konsekvenser for det sosiale og frivillige så er de ute å sykler. Ås er et populært studiested først og fremst på grunn av den sterke sosiale og frivillige kulturen vi har her. Men denne eksepsjonelle frivilligheten er avhengig av å ha perioder underveis i semesteret som er mindre intensive. Med ny semesterstruktur vil det hele tiden være eksamener og vi må da nedprioritere mye av det frivillige arbeidet. Dette vil føre til en mindre givende hverdag og Ås som studiested vil raskt bli mindre attraktivt.

“ “

Har inntrykket av at en ny struktur vil gi mindre fleksibilitet i hvilke fag man kan ta, og mindre rom til å forme sin egen studieplan.

NMBU må (!) drive med aktiv medvirkning for studentene når de skal gjøre store endringer som dette.

Studentene er NMBU sine fremste ressurser, og må være med under hele prosessen.

“

“ “ “

“ “

“ “ “

“

En viktig del av å være student er å lære å prioritere og forvalte tiden sin på en smart måte. Jeg er redd for at vi med en mer intens semesterstruktur mister treningen i å prioritere og planlegge arbeid med mange forskjellige fag samtidig. I tillegg er det mange fag som er modningsfag og som derfor ikke kan læres med kort blokk.

Eg trur også at vi må lytte til ekstra mykje til forelesarane når vi skal velge ny semesterstruktur. Korleis blir dei ulike faga påvirka om vi endrar strukturen? Dei veit best kva fag som høver seg best til undervising i dei ulike årstidene. På mitt studie er uteundervising i sommarhalvåret viktig, og det ville derfor vore dumt om juniblokka forsvann.

Jeg hadde ikke vært på NMBU hvis det ikke var for det bra sosiale miljøet rundt skolen. Med endring i semesterstruktur er det ingen tvil om at mye av det miljøet faller bort og det gode ryktet til Ås svekkes.

Ønsker ingen semesterstruktur som fører til “behov” for å lese til eksamen i juleferien, og eventuelt i påskeferien. Foretrekker å bli ferdig med emner/eksamener før en ferie, og ikke utsette det til etter ferien.

TUNTREET

Dette er en sak hvor det er viktig at ledelsen hører på oss studentene!! Det er vi som vet best hvordan det er å være student i dag!

Jeg vil at emnene skal være som emner i januar- og augustblokk er organisert (i alle fall 5-poengs emnene).

Det er mye lettere å bare tenke på ett emne om gangen.

Skulle gjerne ønske at skolen kunne vurdert to perioder slik det er på NTNU for eksempel.

Synes dagens modell gjør at semesteret bli for kort for prosjektfag på 15 og 20 poeng. Spesielt siden det i midt studie er dårlig tilbud i blokkene og ofte lagt opp til obligatorisk 30 poeng i parallellene.

Visse fag trenger å modnes, og da er det fint med et helt semester. Andre fag er greie å gjøre intensivt. Behold derfor semestersystemet vi har.

Synes den strukturert vi har er bra! Vet flere bytter til NMBU for å ha denne strukturen på semesteret!

Kommer fra annen skole der seminarmodellen brukes og var veldig fornøyd med den, færre fag om gangen å fokusere på.

Utgåve 08 Årgang 76

13

TUNTREET

Studentlivet utenom studiene For mange er deltidsjobber og diverse verv en naturlig del av studentlivet. 120 av de som svarte på undersøkelsen har oppgitt at de jobber ved siden av studiene. I Ås er dessuten frivillighetsånden spesielt sterk, og det legges ned mange timer til frivillighet i semesteret. Ut av de 122 som har svart at de engasjerer seg i verv på fritiden, svarer 61% at de hadde måttet kutte ned på antall timer. 38% hadde likevel ikke kuttet ned på antallet timer.

Hvor mange timer bruker du på frivillighet i uka?

Vanskelig å vite Flere i undersøkelsen påpeker at det er vanskelig å vite hvordan en endret semesterstruktur vil påvirke dem.

Noen fordi endringen ikke har skjedd enda, og andre fordi de ikke føler de vet nok om prosjektet. Generelt savnes det mer informasjon fra NMBU om prosjektet, grunnen bak, studentmedvirkning og hvilke følger det vil få for studentene.

Hvor godt kjent er du med forslaget til endring av semesterstruktur?

1=Veldig lite kjent, 5=Veldig godt kjent

14

Utgåve 08 Årgang 76

Hvor fornøyd er du med informasjonsflyten fra NMBU angående prosjektet?

1=Veldig lite fornøyd, 5=Veldig fornøyd

Studentting 5

Tirsdag 11. oktober ble årets femte studentting avholdt i Tårnbygningen. Det ble gjennomgått flere viktige saker som oppsummeres her. Studentting 6 blir 8. november.

Orienteringssaker Møtet ble startet med en orientering fra kommunikasjonsavdelingen.

Det ble vist nye videoklipp som skal brukes til å promotere universitetet med slagordet «tett på». Til fremtidig promotering søker de nytt innhold, og ønsker innspill fra studenter om kule ting som skjer på campus.

Vedtakssaker Første vedtak var høstens tildeling av velferdsmidler. 92% av årets midler ble fordelt på ST2, så kun de resterende 8% skulle fordeles denne gangen. Det ble på et tidligere studentting vedtatt å legge til litt ekstra i potten, og AU la på enda mer i etterkant.

Høringssvar til ny semesterstruktur Saken om ny semesterstruktur har blusset opp mange følelser. Høringsfristen for å komme med kommentarer er 1. november, og AU presenterte dokumentet som skal være utgangspunktet til høringen.

Forsamlingen kom med noen ekstra punkter. Disse omhandlet bekymringer rundt øvingslærerordningen, forkurs i blokkene og praksisordninger. Ettersom noen hadde observert et ønske hos studentene om å beholde dagens modell ble det ytret et forslag om å inkludere dette i høringen.

AU mente derimot at det er nødvendig å ha et nøytralt svar, som gir en vurdering av hver modell utfra ulike kriterier, og ikke spesifikt hvilken modell vi ikke ønsker av de tre forslagene. Høringssvaret ble så vedtatt med de nevnte endringene.

Prinsipprogrammet Dette er et politisk dokument som skal vise hvilke grunnleggende verdier studentene ved NMBU støtter. Det er veiledende for hva studentdemokratiet skal prioritere politisk, og dermed hvilke endringer som kan realiseres for studentene de fire neste årene. Ett punkt handler om å jobbe for 1.5G studiestøtte, istedenfor dagens 1.21G. Det ble foreslått å øke til 2G, men AU mente at 1.5G er en høy nok ambisjon for øyeblikket, og forslaget ble deretter nedstemt. Det ble derimot lagt til et ekstra punkt om økt stipendandel i studiestøtten før programmet ble vedtatt.

Resolusjon Vollskogen Det har kommet mye kritikk fra studenter til planen om å hogge ned Vollskogen for å bygge boliger, og formålet med resolusjonen er å forhindre dette. Det ble gjort noen omformuleringer med en mer forståelsesfull tone ovenfor beboerne rundt Pentagon, samtidig som budskapet ikke ble svekket. Det ble også lagt til at NMBU burde bruke eiendomsretten sin, spesielt over Nedre Pentagonvei, til å støtte saken.

SAIH Ås Lokallaget til SAIH ønsker å opprette «Student Advocacy Seminars» ved NMBU, som skal gi studenter muligheten til å lære mer om menneskerettigheter ved å fokusere på fengslede studenter og akademikere.

Målet er å gjøre det til et nytt valgfag, men restriksjoner kan føre til at det blir i et annet format. Forsamlingen støttet forslaget og

TUNTREET

Lina Grünbeck Journalist

vedtok resolusjonen om at det skal jobbes for dette.

Diskusjonssaker Resolusjon om ubegrunnet permisjon fra studier Iselin Østvedt snakket om forskjellsbehandling ved retten til ubegrunnet permisjon. Det er per nå lov å fryse studieløpet sitt uten en spesiell grunn ved NTNU, UiB og UiO, men ikke ved NMBU (på papiret). Noen veiledere tillater dette uten problemer, men andre krever dokumentasjon. Behovet for en pause, eller nye impulser er dermed ikke nok.

Det ble derfor ytret et ønske om en rett til ubegrunnet permisjon også her, med en lik ordning på alle fakultetene.

Resolusjon om boligpriser I denne saken ble det påpekt at leieprisene til SiÅs øker raskere enn både den generelle studiestøtten og konsumprisindeksen.

Det kom et ønske fra Jardar Bringedal om at leien ikke skal overskride indeksen i fremtiden. Noen i forsamlingen var positive til forslaget, men flere følte at det ikke hadde fått nok informasjon og ønsket noe skriftlig fra SiÅs til ST6.

Valg av faddergeneral Ny faddergeneral skulle velges, men ingen stilte, og valget ble utsatt til ST6. Neste faddergeneral blir den første med en honorert stilling. Tips noen du vet kunne gjort en god jobb!

Utgåve 08 Årgang 76

15

TUNTREET

Inkluderingssagaen på Ås Iris van Brunschot Journalist

For mange studenter er fadderuka en morsom og sosial start på et uforglemmelig semester ved NMBU. Ukas mange arrangementer åpner for å møte medstudenter og introduserer førstiser til Åsbobla. Men hvor inkluderende er egentlig fadderuka? Føler internasjonale studenter seg velkomne i den sjarmerende bobla på Ås?

En boble uten fadder Selv om mange internasjonale studenter ble oppfordret til å melde seg på fadderuka i år ble mange stående uten faddergruppe den 13. august. Kaos rundt påmeldingsfristen, hvem som kunne melde seg på, samt kohorter på maks 200 studenter førte til at mange av de sene påmeldingene ikke fikk plass. International Student Union (ISU) tok derfor initiativ til å organisere noen siste liten-aktiviteter for studenter som ikke fikk deltatt på hoveduka.

16

Celine Våga Oversetter

«Det er skummelt å komme til et nytt land helt alene», sier Rachel Kelly, nestleder i ISU. «Fadderuka er en utrolig viktig sosial hendelse, og uten den sliter mange internasjonale studenter med å sette seg inn i universitetet og studenttilværelsen».

Leder av ISU, Beatriz Henna, er enig.

«Hovedprioriteten vår er å forhindre at dette gjentar seg», sier hun. «Alle studenter burde føle seg velkomne på NMBU, uavhengig av nasjonaliteten deres».

Overveldet av studenter Iben Andersen, leder av SiT, er opptatt av internasjonalisering og inkludering.

«Internasjonale studenter er verdifulle ressurser som gir muligheten for å tilegne seg et internasjonalt nettverk, forbedre språkferdigheter og generelt å få innsyn i andre lands kulturer», sier hun. «De tilfører både NMBU og studentmiljøet viktige verdier».

Oda Braar Wæge Illustratør

I henhold til fadderuka forklarer Andersen at de ble overveldet over antall studenter som ønsket å delta. «Det er viktig å få frem at mange norske studenter heller ikke fikk plass i fadderuka», påpeker hun. Hun legger videre vekt på at det har vært vanskelig for alle å arrangere opplegg de siste to årene å grunn av korona, og at det nå er viktig å rette blikket fremover for å se på mulighetene for forbedring.

Handling bak ordene For å sette handling bak ordene organiserte SiT et åpent møte for internasjonale studenter den 13. oktober. Noen av forslagene for å forbedre inkludering var bedre internasjonal markedsføring av fadderuka, tettere samarbeid med Samfunnet, samt ansettelse av internasjonale studentmentorer. Det ble også gjentatte ganger påpekt at den engelske informasjonen på NMBUs og Samfunnets

Utgåve 08 Årgang 76 Foto: Nathalie Genevieve Bjørneby

TUNTREET nettsider bør bli lettere tilgjengelig.

Selv om NMBU i 2018 vedtok en treårig handlingsplan for å ivareta og øke likestilling, mangfold og inkludering er det altså fremdeles mange utfordringer som trenger oppmerksomhet. ISU planlegger derfor å sende inn en formell klage knyttet til generell internasjonal inkludering.

En komité for mangfold og inkludering Lederen av Arbeidsutvalget, Ina Maria Finnerud, forsikrer oss om at de kommer til å gjøre sitt for å fremme klagen til administrasjonen på NMBU. «Vi er enige i at de internasjonale studentene skulle hatt muligheten til å melde seg på fadderuka tidligere, og vi beklager følelsen av ekskludering dette medførte.»

AU-medlem Nisha Jha nevner videre at de planlegger å sette ned en komité for mangfold og inkludering ved NMBU. Komitéen skal se på hvordan universitetet bedre kan inkludere de internasjonale studentene på både høst- og vårsemesteret.

Så kanskje det er på tide å bli kjent med noen av de internasjonale studentene edru?

Ikke blir skremt av skeptiske meninger om brunost og makrell i tomat. Å inkludere internasjonale synspunkt på norsk kultur og akademia kan faktisk være ganske givende. Det er mulig de kommer med noen banebrytende ideer, som den beste rekkefølgen å fylle fredagslefsa på!

Målet er å inkludere alle i Åsbobla, fordi når man først har kommet seg inn i denne livlige bobla vil man aldri ut igjen. Så her utfordrer Tuntreet deg til å være litt dristig; prøv å snakk engelsk i mer enn to minutter neste gang du møter en internasjonal student. Tenk på de spennende mulighetene som kan åpne seg!

En åpen samtale om inkludering Internasjonale studenter føler seg ofte ekskludert fra Åsbobla på grunn av blant annet språkhindringer og reserverte holdninger. Kaos rundt årets fadderuke hjalp ikke saken. Til tross for dette nevner Nisha Jha at alle jobber veldig hardt for å forhindre at både internasjonale og norske studenter føler seg ekskludert fra studentmiljøet på Ås.

En komfortabel norsk boble Mange internasjonale studenter har fått med seg at når nordmenn får i seg et par øl så snakker de plutselig flytende engelsk.

Neste dag trekker de seg derimot inn i den komfortable norske bobla igjen. Kan disse lukkede norske holdningene være et problem?

Maria Hugues fra Mexico opplever at nordmenns mangel på nysgjerrighet bidrar til å forhindre inkludering. «Det er frustrerende at nordmenn bare snakker engelsk når de er fulle» sier hun. Hugues legger til at hun føler seg inkludert på NMBU og ‘elsker universitetet,’ men at hun av og til føler seg ekskludert fra Samfunnet, som er dyrt og norskorientert . «Oktoberfest er et godt eksempel; selv de billigste billettene er utrolig dyre for mange internasjonale studenter».

Hugues forstår at det er vanskelig å kritisere andre kulturer, og respekterer de ulike holdningene. Likevel tror hun at nordmenn kan gjøre en større innsats for å mingle med internasjonale studenter og dermed bryte eksisterende barrierer.

Utgåve 08 Årgang 76

17

TUNTREET

IVAR blomstrer på gjenåpningens første intimkonsert!

Nathalie Genevieve Bjørneby Fotograf

Ingvild Lauvstad Journalist

Det var ikke et ledig sete da Pikekoret IVAR inntok Klubben for den første intimkonserten siden gjenåpningen av samfunnet (og Samfunnet) onsdag 29. september. Både publikum og koret lengtet like mye etter en ordentlig intim intimkonsert igjen og det ble mye latter - og også noe sang, selvfølgelig.

Publikum, humør og driv i hundre Både nye og gamle Ivarinner åpnet med stil og konserten gikk jevnt og trutt, godt akkompagnert av Klubbens vanlige surr (som vi har savnet det!). Det var driv og positivt humør fra første stund. Korona

18

Utgåve 08 Årgang 76

hadde neimen ikke satt en demper for den vanlige tralten – heller stikk motsatt!

Mannskoret Over Rævne var like med som alltid og satt helt ute på kanten av setene på første rad. Også mødre hadde benket seg for å få en oppdatering på hva døtrene drev med ved siden av studiene.

Svensk helaften krydret med IFA Innimellom IVARs faste nummer og en god dose IFA, var konserten en oppvarming til kveldens bodega med tema ‘søta bror’, og svenske slagere hadde fått en god plass i programmet. Det ble både norske og svenske poplåter, og ABBA var godt representert. Det var også lagt inn noen pust i bakken med roligere stykker som «Sommarpsalm» og «Ut i Vår Hage».

Mellom det rolige hadde «Den du veit» sneket seg inn, og skapte en frisk kontrast før et siste rolig nummer fikk sagt sitt. Til slutt avsluttet IVAR i samme stil som de startet, med en siste ABBA-låt. Alt fremført slik bare IVAR kan!

Det var tydelig, som med alle som fremfører noe, at IVAR hadde noen faste nummer som satt bedre og føltes litt tryggere enn andre.

Men desto mer imponerende var det at de hadde greid å fylle en hel konsert så tidlig i semesteret! Enkelte åpninger og innsatser var mer forsiktige enn andre, men dette gjorde de opp for med den gode energien og humøret, som overbevisste publikum.

Et etterlengtet svar på intimkonsert Noen litt forsiktige ‘Talerinner’ og ‘Skålerinner’ ble fort varme i trøya. De lot seg jammen ikke vippe av pinnen når det ble litt rot i rekkefølgen på stikkordskortene.

IVAR benyttet sjansen til å heve stemningen enda noen hakk, selv om det ikke skulle vært mulig så god stemning som det allerede var!

Her fikk de litt ekstra hjelp av et publikum som hadde savnet intimkonsert mer enn de turte å innrømme. IVAR leverte et godt og etterlengtet svar på denne lengselen, og publikum gleder seg bare enda mer til neste intimkonsert!

TUNTREET

Noe etterlengtet, noe ganske annet Mens det rødgule høstlyset strømmer inn gjennom vinduene i Klubben blir én og én stol satt ut. Litt etter litt fylles disse stolene opp av studenter og ikke-studenter, av håpefulle, litt fulle og forventningsfulle mennesker. De har alle én ting til felles; de venter på at Sangkoret Noe Ganske Annet (NGA) skal komme syngende opp trappen i kjent stil.

Nora Helgeland Journalist

Sangfuglene er tilbake!

Etter en livlig og musikalsk entré presenterer Eivind og Vera seg som kveldens verter. De skal lede oss gjennom en musikkopplevelse som nettopp er noe ganske annet. Sist gang NGA hadde intimkonsert var siste dagen før samfunnet stengte. Derfor føles det ekstra spesielt å sitte her igjen etter ett og et halvt år med NGA-tørke.

Først serverer NGA sangen «Begjær om den etterlengtede matpakken». En kjent klassiker, dersom en har hatt gleden av å høre koret før. Deretter byr de på «Ut i vår hage», som tar oss gjennom alle årstidene.

Sangen «Skitur» blir så fremført med stor innlevelse, og flere i salen må dra litt på smilebåndene.

Lina Grünbeck Journalist

dette. Grimenes er en overraskende god showmann (kanskje ikke like overraskende for oss som har hatt FYS101) og han imponerer stort da han blir med på en trall.

En variert avslutning Videre tok de oss med på en rundreise med en fransk drikkesang fra 1800-tallet og «Sweet Dreams» av Eurythmics. Det

Margreta Brunborg Fotograf

ble gåsehud da de avsluttet med Sondre Justad sin «Riv i Hjertet». Publikum kunne ikke få nok av NGA, og de måtte synge et ekstra nummer. Siste sang var noe ganske annet enn norsk popmusikk, og vi ble dratt tilbake i tid med en sang fra renessansen.

Etter at kveldens helter hadde sunget seg ned trappen igjen og applausen ebbet ut bevegde vi oss ut i høstmørket, med litt mer varme enn da vi kom.

Blå-grønn glede Et høydepunkt for kvelden er når selveste Arne Auen Grimenes, pensjonert 1. amanuensis på REALEK og æresmedlem av NGA, får sin helt egen NGA-vest. Det blir tårer når han tar på seg den blå-grønne vesten, og flere satt nok igjen litt rørt etter Utgåve 08 Årgang 76

19

TUNTREET

Frustrerte Frøkner tar (ikke) en bit av det sure adamseplet

«Nok en gang en frustrerende revy fra Feminin & Fornem. God nok helhetlig opptreden og gode dansenummer, men sketsjene havner nok dessverre midt på treet. Sex, foreningsgutter og nakenhet, ingen overraskelser der nei. Terningkast 2». Slik lyder Feminin & Fornems (Frustrerte Frøkner) egen spådom om denne revyanmeldelsen. Deres ord, ikke Tuntreets.

Så ille var ikke revyen, og dette utdraget fra Tuntreesketsjen er et eksempel på hvorfor.

Tuntreet ble nemlig «roasta» fordi alle revyanmeldelsene er identiske og vi kunne likegodt copypasta hele teksten fra forrige gang FF hadde revy. Vel, de tar ikke helt feil, for nå har jeg 2019-anmeldelsen på venstre side av Word-dokumentet. Uansett, det kan bli mye likt fra begge sider, og det er helt greit, så lenge det er underholdende.

Filmatisk opplevelse Det hele smelles i gang med en tydelig referanse til introvideoen av den amerikanske komi- og dramaserien Frustrerte Fruer, som FF utvilsomt har hentet revytematikken fra. Én etter én dukker de frustrerte frøknene opp på skjermen i svarte kjoler, liggende på bakken blant røde epler. Ut av høyttalerne 20 Utgåve 08 Årgang 76

dundrer sangen «Tsunami» av DVBBS & Borgeous (sett den gjerne på nå, mens du leser resten av anmeldelsen).

Introduksjonen etterfølges av nok en spennende video, der frøknene våkner på nasj hos Rævnekarene, de har dårlig tid, for de skal rekke sin egen revy! Vi får et møte med @bulksisters som sloss seg klare til forestilling, deretter får vi være med på en kaotisk busstur fra Pentagon til Aud.Max. Det skal ikke ta mer enn 3 minutter å kjøre, men når du er frustrert rekker du både å krølle håret, sminke deg, påføre brunkrem og drikke deg kanakas før reisen er omme.

Videoformat på lerret fungerte også utmerket under Zoom fastlegetimesketsjen, hvor en pasient, med irritasjon i

Åsne Sørlie-Nordnes Journalist Margreta Brunborg Fotograf

underlivet, måtte undersøkes via Zoom.

Her var det gode skuespillerprestasjoner som fikk vist seg. Under FFs versjon av den klassiske Norvegiareklamesketsjen om sex og samliv, viste skuespillerne seg fra sin beste side. Generelt var skuespillprestasjonen bedre på film enn den var live på scena.

Dette kan også ha sammenheng med at dialogene ofte var vanskelig å få med seg, grunnet dårlig lyd i anlegget og mye lyd fra Unity, som for øvrig fikk en rørende versjon av TIX-sangen «Fallen Angel» dedikert til seg.

TUNTREET Sex og foreningsliv Sketsjene som foregikk på scenegulvet handlet for det meste om sex, konsekvenser av sex og forholdet mellom menn og kvinner.

Hankattene spiser mus i en omskrivning av Bestemor Skogmus’ vise, foreningsgutter på tinder er FF lei av, p-pillene skal tas alle på en gang, FF skal begynne med OnlyFans for å tjene inn penger til UNICEF, værmeldinga seksualiseres, mat på butikken seksualiseres og Pusen Brede seksualiseres i et livaktig stand-up-show. Dette er altså sakene som frustrerer frøknene i Feminin & Fornem.

Sketsjer som handlet om andre aspekter av verden enn sex og kjønn, var det ikke like mange av. Vi fikk servert politikere i «Kompani Stortinget», en sketsj om Curt Rice og kritikk av SiÅs’ parkeringssystem for studenter. Det må også nevnes at Pusen Brede ble kattemat på Hongs Kjøkken under en forfriskende sketsj i starten av revyen. Den aller siste sketsjen er av den selvironiske typen, noe som alltid er et lurt valg innen komedie. Sketsjen bekrefter nemlig det de fleste av oss har trodd, at alle de Frustrerte Frøknene (med unntak av en lav asiat) er høye blondiner. Noe svar på hvorfor det er så lite mangfold, fikk vi ikke.

Evas drakt Drar man på en FF-revy, slipper man ikke unna lettkledde frøkner som danser til upbeat musikk. De som mener det blir mye likt i FF-revyene, mener ikke denne biten,

for dansenumrene er høydepunktene i også denne revyen. Publikum var vitne til både cheerleading, dansing i Evas drakt, uten Evas drakt og med svart, sexy undertøy.

Noen vil kanskje vurdere slik type dans, revy og forening som en forsterkning av gamle kjønnsroller, men de Frustererte Frøknene er uavhengige og selvsikre, og de er ikke feminine og fornemme fordi de blir tvunget til det, men fordi de vil og har fullstendig rett til det.

Helheten av «Frustrerte Frøkner» minner mer om et show enn en revy. Det er riktignok svært god kvalitet på dansene, og sangnumrene er heller ikke så verst,

men sketsjene oppleves dessverre som litt forhastede. Handling og dialog gikk svært raskt og det var vanskelig å få med seg innholdet og humoren. På den andre siden var videosketsjene av en annen verden.

Medlemmene i Feminin & Fornem burde derfor satse innen film og show framfor teater og revy.

Revyen kan altså oppsummeres slik: Nok en gang en «frustrerende» revy fra Feminin & Fornem. Grei helhetlig opptreden og meget gode dansenummer, men sketsjene havner nok dessverre midt på treet. Sex, foreningsgutter og nakenhet, ingen overraskelser der nei. Terningkast sex.

Utgåve 08 Årgang 76

21

TUNTREET

Der barn har det dårlig har jenter det verst

Representanter fra årets TV-aksjon kom til tirsdagspåfyll på Samfunnet i Ås. Årets aksjon går til Plans arbeid for jenter og samfunn i noen av landene som sliter mest med barneekteskap: Bangladesh, Nepal, Malawi, Mali og Niger.

Arthur Devold Journalist

Denne måneden ble første skuespiller sendt ut i verdensrommet for å spille inn en film. I fjor ble det utviklet flere vaksiner mot et fremmed virus på rekordtid. Det er lett å tenke at verden endrer seg raskere enn man klarer å følge med. Samtidig er barneekteskap stadig et altfor vanlig problem. Hver sjette kvinne i verden giftet seg før hun fylte atten år og gjennomsnittlig får verden en ny barnebrud hvert tredje sekund. Hvordan kan folk gjøre slikt mot barna sine? Hva kan gjøres for å endre disse dystre tallene og skjebnene bak dem?

Fattigdomsspiralen Forestill deg at du er den 14 år gamle datteren i en fattig familie i Bangladesh.

Foreldrene dine jobber dobbelt for å få det til å gå rundt og har ingen mulighet til å være hjemme med deg, langt mindre følge deg den farefulle veien til skolen. De ser ingen annen vei til å gi deg et trygt liv enn å finne en ektemann og svigerfamilie som kan ta hånd om deg. Ditt formål blir å være kone og mor: utdanning er irrelevant.

Du blir gravid, men fødselen gir alvorlige, kroniske helseskader fordi du er et barn som 22 Utgåve 08 Årgang 76

Åsne Sørlie-Nordnes Illustratør

føder et barn. Du har hverken utdanning eller jobb, og er fattig. Å fostre opp din egen datter og la henne gå på skolen blir altfor kostbart, så når en eldre mann etter noen år tilbyr seg å gifte seg med henne, takker du lettet ja.

Dyrt å være fattig Denne historien er basert på hva Anna Birgitte Kleven fra Plan forteller. «Det er ikke religion som er årsaken; det er forskjellige religioner i de ulike mållandene».

Problemet er at det er dyrt å være fattig.

Fattigdom skaper praktiske problemer i hverdagen som unge jenter og samfunnet betaler prisen for. Problemene tas med til neste generasjon og fattigdomsspiralen brytes ikke.

Likestilling «Dårlig likestilling er en av de største driverne (for barneekteskap)», forteller fylkesaksjonskoordinator Hanne Giskehaug. En sønn ses på som en mulighet for familien, en datter som en belastning.

Det handler ikke om kjærlighet, for alle foreldre er glad i barna sine. Bor du i et

land med dårlig kvinnesyn står imidlertid problemene i kø om du får en jente.

Familier kan ha råd til å sende to av tre barn på skolen mens ett må bli igjen og hjelpe til på gården: som oftest en jente.

Plan fremhever at der barn har det dårlig, har jenter det verst.

Kastet ut etter fødsel Selv om et ekteskap anses som veien til et trygt liv er det langt fra noen garanti. Anna Birgitte Kleven forteller om barnebruden Dorothy som ble kastet ut av svigerfamilien etter hun hadde født. Kvinnesynet reduserte henne til en fødselsmaskin som hadde utspilt sin rolle. Mange ektemenn tyr dessuten til vold for å disiplinere kona si fordi de tenker det er et ansvar de bærer.

De mentale og fysiske traumene er ofte uoverskuelige og knuser ethvert håp om at ofrene noensinne får utdanning og jobb.

Bryte sirkelen Kan den destruktive sirkelen brytes og i så fall hvordan? Svaret er at den allerede er brutt i noen tilfeller. Medarbeidere i Plan får med seg lokale ungdommer og voksne som

TUNTREET reiser hjem til familier hvor barneekteskap er planlagt eller gjennomført. Samtaler om konsekvensene og de tapte mulighetene et barneekteskap innebærer engasjerer mange. Det er en ny måte å tenke på, og Anna erfarer at det kan tenne en gnist hos de involverte. Etter slike samtaler ble unge Dorothy veldig engasjert og opptatt av sin egen fremtid. Å ta en utdanning ble en prioritering, og hun har i dag fått seg jobb i byen.

Opplysning Like vanskelig som det er for oss i Norge å forstå grunnene til barneekteskap, kan

det være for foreldre å se en vei utenom.

Kunnskapsformidling bidrar til forståelse av konsekvensene som oppstår og mulighetene som kastes bort. Derfor er opplysning og opprettelse av grupper for ungdom og foreldre en viktig del av Plans arbeid. Å snakke om hvilke muligheter jentene har og fordelene det bringer med seg, om de og familiene deres klarer å prioritere utdanning, kan bryte sirkelen. Noen steder har det resultert i «child-marriage free zones».

Samtaler med religiøse og politiske ledere er også viktig for varig endring. En

høvding som Anna forteller om annullerte 500 barneekteskap i sitt område. Slik er lobbyisme viktig. Bidrar du i TV-aksjonen resulterer det blant annet i lobbyisme inn mot FN. Tilrettelegging Praktiske hindringer som kan virke svært små for oss i Norge kan være skjebnesvangre i mållandene. Tilrettelegging for å redusere fraværet fra skolen er derfor viktig. Gratis bind og tamponger øker deltakelsen. Det gjør også bygging av toaletter som gjør at jenter slipper å gå på do i bushen i nærheten, hvor det kan være farlig.

PLAN INTERNATIONAL Plan International er en veldedig organisasjon med ekstra søkelys på barn, spesielt jenter.

Stiftet i 1937 og jobber i dag i over 70 land.

Mottakerorganisasjon for årets TV-aksjon 24. oktober som går til arbeid mot barneekteskap i Bangladesh, Nepal, Malawi, Mali og Niger.

HVORDAN BRUKES PENGENE? BIDRAG TILTAK Kr 36 En jente får bind for en måned og slipper fravær fra skolen Kr 50

En jente får bind og hygieneartikler for en måned

Kr 150

En jente får opplæring i seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

Kr 200

En jente får skolemateriell for et år

Kr 300

En familie får nødvendig økonomisk støtte, slik at de ikke trenger å gifte bort datteren sin

Kr 800

En jente får ett års skolestipend

Kr 2000

En jente får nødvendig yrkeskompetanse for å sikre en egen inntekt og livsgrunnlag

Kr 5500

Et barneekteskap stoppes og jenta kan vie seg til livet

Kr 50 000

En skole får oppgradert de sanitære forholdene slik at jentene slipper fravær fra skolen på grunn av mensen

Kr 100 000

En ungdomsgruppe for jenters rettigheter kan driftes i et år slik at jenter lærer om sine rettigheter, hvordan de kan bidra til å endre holdninger og fremme likestilling

Kjapp guide til deg Hver bøssebærer samler i snitt 1500 kroner på kun to timer. Klarer du å slå det? For 5500 kroner kan et barneekteskap stoppes.

Hvis du vil bidra til dette gjør følgende: 1. Gi penger 2. Gå årets viktigste søndagstur – bli bøssebærer 24. oktober 3. Snakk med andre om TV-aksjonen

Utgåve 08 Årgang 76 23

TUNTREET

Energi og miljøfysikk.

Energi miljøfysikk.

NITO Studentene vedog NMBU og tredjeårsstudent på Energi og miljøfysikk.

Leah Henriksen, leder for NITO Studentene ved NMBU og tredjeårsstudent på Energi og miljøfysikk.

Studenttudentmedlemskap Studentmedlemskap i NITO er en medlemskap NITO er en no-brainer i NITO er en o-brainer no-brainer

atis legehjelp, faglige kurs, sosiale For bare 350 kroner får du forsikring, gratis legehjelp, faglige kurs, sosiale enger det.

Ikke så når rart at 13.000 arrangementer og du karrierehjelp du legehjelp, trenger det.

Ikke kurs, så rart at 13.000 bare 350 kroner får forsikring, gratis faglige sosiale NITO. ingeniørteknologistudenter valgt NITO. ngementer og karrierehjelp nårdu duhar trenger det.

Ikke så rartfaglige at 13.000 Forog bare 350 kroner får forsikring, gratis legehjelp, kurs, sosiale niør- og teknologistudenter har valgt NITO. arrangementer og karrierehjelp når du trenger det. Ikke så rart at 13.000

tillegg til de økonomiske og faglige I tillegg til de økonomiske og faglige ukt Hvorfor er du Hva harIdu ingeniør- og teknologistudenter harbrukt valgt NITO. NITOs studentmedlemmer fordelene fordelene NITOs studentmedlemmer etstudentmedlem til? i NITO? medlemskapet til?

I tillegg til de økonomiske og faglige or er du Hva har du brukt har, er hun også av at av det skal har, er hun også opptatt at det skal ringsordningen, og - Jeg ble tidlig overbevist om at et den - Studentforsikringsordningen, ogfordelene den opptatt NITOs I tilleggstudentmedlemmer til de økonomiske og faglige ntmedlem iHvorfor NITO? er du medlemskapet til?

Hva har du brukt være sosialt: være sosialt: e studentmedlemskap jeg er studentmedlem. i NITO ville være gjeldermedlemskapet så lenge jeg ertil? studentmedlem.

NITOsav studentmedlemmer også opptatt at det skal studentmedlem ble tidlig overbevist om at eti NITO? - Studentforsikringsordningen, og den har, er hunfordelene eltatt på kræsjkurs, lurt. Veldig- Jeg enkel matte, egentlig, Jeg har også deltatt på kræsjkurs, har, er hun også opptatt av at det skal være sosialt: ble tidlig at etså lenge - Studentforsikringsordningen, og den ntmedlemskap i NITO villeoverbevist være om gjelder jegMedlemskapet er studentmedlem. gir jososialt: alle gir muligheter - Medlemskapet jo alle muligheter og kurs i selvnårgratis du tenker på hva man får LinkedIn-kurs og gratis kurs i selvvære studentmedlemskap i NITO ville gjelderpå så kræsjkurs, lenge jeg er studentmedlem. eldig enkel matte, egentlig, Jeg harvære også deltatt til å være med i ettilfaglig sosialt å være medog i et faglig og sosialt ktail Engineering, for igjen for medlemskontingenten.

Det forsvarJeg og Cocktail Engineering, for lurt.

Veldig enkel matte, egentlig, har også deltatt på kræsjkurs, - Medlemskapet gir jo alle muligheter u tenker på hva man får LinkedIn-kurs ognettverk gratis kurs i selvmed andre som studerer nettverk med andre som - Medlemskapet gir jo allestuderer muligheter koster tross 350 å bli å nevne noe. nåralt dubare tenker påkroner hva man får LinkedIn-kurs og gratis kurs i selvtil å være med i et faglig og sosialt or medlemskontingenten. Det forsvar og Cocktail Engineering, for til å være med i et faglig og sosialt ingeniørog teknologifag.

Det handler ingeniørog teknologifag.

Det handler igjen for medlemskontingenten.

Det forsvar og Cocktail Engineering, for medlem, og medlemskapet gjelder nettverk med andre som studerer tross alt bare 350 kroner å bli å nevne noe. jo ikke bare om nettverk med andre som studerer fag og studier, det jo ikke bare om fag og studier, det koster tross Dessuten alt bare 350 kroner å bli å nevnefordeler noe. ordeler du for hele studietiden. sparer Noen andre du ingeniør- og teknologifag.

Det handler em, og medlemskapet gjelder ingeniørog teknologifag.

Det handler skal sosialt og moro. medlem, og medlemskapet skal jo også være sosialt og moro. m? du veldig mye penger dersom du gjeldervil trekke fram?jo også være jo ikke barejoom ogom studier, le studietiden.

Dessuten sparerDessuten Noensparer andre fordeler du fordeler du ikkefag bare fag ogdet studier, det for hele studietiden.

Noen andre nge.

Det er å vite benytter deg av allefint medlems- Ja, det er mange. Det er fint å vite skal jo ogsåskal være sosialt ogsosialt moro.og moro. jo også være dig mye penger dersom vil trekke fram? du veldig myedu penger dersom du vilOg trekketil fram? de som ikke har hørt NITO Og til de som ikke harom hørt om NITO atis jobbsøkerkurs, fordelene, sier hun. at jeg kan få gratis jobbsøkerkurs, ter deg av alle medlems- Ja, det er mange.

Detereller ermange. fint å vite benytter deg av alle medlems- Ja, det Det er fint å vite før ikke helt har bestemt seg? før eller ikke helt har bestemt seg? ning og hjelp med karriereveiledning og hjelp med Og til de som Og til de som ikke har ikke har hørt omhørt NITOom NITO fordelene, sier hun. at jegjobbsøkerkurs, kan få gratis jobbsøkerkurs, ene, sier hun. at jeg kan få gratis - arbeidskontrakter Det å være organisert og bruke de - Det åeller være organisert og bruke de eidskontrakter når jeg Hun synes også når jeg før ikke helt har bestemt før eller ikke helt har bestemt seg? seg? karriereveiledning og hjelp med karriereveiledning og hjelp med faglige medlemstilbudene allerede faglige medlemstilbudene allerede fra fra over i arbeidslivet. det er viktig å være “Som NITO-student skal over i arbeidslivet.når - Det å være organisert arbeidskontrakter jegå være - Det organisert og brukeog debruke de ynes også Hun synes også arbeidskontrakter når jeg studietida, er både nyttig og sosialt, studietida, er både nyttig og sosialt, faglige medlemstilbudene fra suten føles det organisert: - NITO Dessuten følesi arbeidslivet. det trygt det er viktig å væretrygt skal over faglige medlemstilbudene alleredeallerede fra “Som viktig å være skal over i arbeidslivet. slipper du åNITO-student måtte “Som- NITO NITO-student dessuten gir deg en med dessuten gir fordel det degnyttig en fordel med studietida, er både og sosialt, egStudentene somorganisert: studentmedlem jobber at jegDessuten som studentmedlem føles detdet trygt studietida, er både nyttig og sosialt, isert: - NITO føles det trygt slipper du åDessuten måtte tanke på arbeidsliv.

Jeg vil dessuten gir det deg en fordel tanke på videre arbeidsliv.

Jegmed vil stå i åkø hos lege.”

Studentene jobber jeg somåvidere studentmedlem TO å måtte stå forslipper interessene i NITOatslipper måtte stå slipper du måtte dessuten gir det deg en fordel med ntene jobber at jeg som studentmedlem tanke på videre arbeidsliv.

Jeg vil absolutt anbefale ingeniørog teknologii kø hos lege.”i kø hos for interessene i NITO å måtte stå absolutt anbefale ingeniør- og teknologihos lege hvis jeg stå til teknologiog legeslipper hvis jeg fortanke på videre arbeidsliv.

Jeg vil og teknologistå i kø hosfor lege.” i NITOstudentene eressene til teknologislipperi åkømåtte ståhvisher absolutt anbefale på NMBU åingeniørmelde studentene her på NMBU å meldeseg seg og hos lege jeg for e ingeniørstudenter, trenge en sykemelding og er opptatt eksempel skulle trenge en sykemelding absolutt anbefale ingeniørogNMBU teknologinologi- og ingeniørstudenter, og er opptatt i køeksempel hos lege hvis jeg for studentene her på å melde seg skulle trenge en sykemelding NITO Studentene, avslutter den inn i NITO Studentene, avslutter den : Tryg Lege-hjelp av å forbedre de ulike ingeniør-er eller en inn resept:iTryg Lege-hjelp erstudentene her på NMBU å melde seg den inn i NITO Studentene, avslutter ørstudenter,avog er opptatt eksempel skulle trenge en sykemelding å forbedre de ulike ingeniøreller en resept: Tryg Lege-hjelp er engasjerte lokallagslederen. engasjerte lokallagslederen. dlemskapet. utdanningene og studiehverdagen inkludert i medlemskapet. inn i NITO Studentene, avslutter den engasjerte lokallagslederen. orbedre de ulike ingeniør-og studiehverdagen eller en resept:inkludert Tryg Lege-hjelp er utdanningene i medlemskapet. for den enkelte. engasjerte lokallagslederen. for den enkelte. ningene og studiehverdagen inkludert i medlemskapet. n enkelte.

e studentmedlem Se hvaSeduhva fårduigjen fori åNITO være studentmedlem i NITO får igjen for å være studentmedlem i NITO ogigjen meld degpå på www.nito.no/student no/student ogdu08 meld deg www.nito.no/student Se får for åinnvære studentmedlem i NITO 24 hva Utgåve Årgang 76 inn og meld deg inn på www.nito.no/student

TUNTREET

Utgåve 08 Årgang 76 25

TUNTREET

Samfunnets komitésjefer Høsten 2021 26 Utgåve 08 Årgang 76

TUNTREET

Utgåve 08 Årgang 76 27

TUNTREET

28 Utgåve 08 Årgang 76

TUNTREET

THE ULTIMATE CHEAP COFFEE TEST

The Base Boys are back! This time, we’re diving into another set of the cheapest coffee on the market. The stakes are high – could any of these coffee blends actually be recommended to a broke NMBU student?

P.S. As always, we brew through a Moccamaster as it is a commonly used coffee brewing appliance. The taste can vary if you prepare your coffee in a different way.

Elina Turbina Journalist

Anne Tove Græsdal Tornes Våge Journalist og fotograf

XTRA – COOP Our first coffee is the Mr. Worldwide of the lineup! It has beans from all over the world, both Robusta and Arabica. And maybe we forgot what bad coffee smells like because we are impressed by the initial smell of the Xtra grounds! It is quite distinct and powerful, and AS and @ find it slightly better than the coffee from the previous taste test. The actual taste, however, is barely noticeable. As @ noted, “It tastes like water with hints of, like, tea”. But at least it isn’t soil, so E is satisfied with the brew for the first time.

Smell out of 5: @-3 AS – 2 E–2

Taste out of 5: @-2 AS – 2.5 E – 2.5 Price: 67.6 kr per kg. ÄNGLAMARK ØKOLOGISK ARABICA “Nothing special,” says AS. In all honesty, when you taste so much bad coffee in a row you become numb to the badness. It does feel like the best coffee in this line up so far smell-wise though! Tastewise, it’s “edging” you, promising a flavor but leaving you with confusion and disappointment after drinking. Not the kind of coffee you’d expect with a 40 kr price tag, however, it feels like an environmentally conscious student would gravitate towards it regardless. And we can’t blame them.

Smell out of 5: @-3 AS - 3 E – 3.3

Taste out of 5: @-2 AS – 1 E – 1.5 Price: 113.71 kr per kg.

Anne-Sofie Hovden Medvirkende

@ = Anne Tove AS = Anne-Sofie E = Elina

Smell out of 5: @ - 2.5 AS – 2 E-1 Taste out of 5: @ - 2.5 AS - 1.5 E–3

Price: 51.8 kr per kg.

INTENSO - KIWI Moving swiftly on, we are trying the minimalistic Intenso from Kiwi. This is the first time in the history of coffee that a package that claims to be ‘easy to open’ ends up actually being easy to open. Roasted in Vestby (!), the company claims to be ‘The environmentally-friendly roastery’ in Norway. Now we see by comparison that the Xtra coffee smells cheap. AS’s audible “mmm” indicates the smooth texture of the coffee, however, she does not think it is good coffee. @ agrees, saying that “it has a good swoosh in the mouth”. Whatever that means. Despite having a nice texture, the taste drags it down a lot.

Smell out of 5: @-2 AS - 2 E-3 Taste out of 5: @-2 AS – 2.5 E–2

Price: 159.6 kr per kg.

ALI FROKOSTKAFFE Ali Breakfast coffee is roasted in the same place as Intenso, which means we’re drinking another Viken-based product. And - finally, a smell that promises something more exciting than a bland roast! It reminds @ of the smell of true specialty coffee. The taste does not live up to the expectations once again, tasting like “coffee in a thermocup reheated at the end of the day” or “coffee from a coffee machine that hasn’t been cleaned for a while”. We’re disappointed but not surprised.

Utgåve 08 Årgang 76 29

TO BRUNE

To Brune med Tanita Skyttermoen Guldbrandsen Ingvild Lauvstad Journalist

Lina Grünbeck Fotograf

30 Utgåve 08 Årgang 76

Hvis du skal gjøre noe – så gjør det 100%

TO BRUNE

Om du ikke har hørt om Åsa-Britt eller sett en driftig, blond bergenser springe rundt på Samfunnet rundt UKE-tider (og hele tiden ellers) så er det jammen meg på tide! Damen er ingen ringere enn Tanita Skyttermoen Guldbrandsen.

Drama, revy og skuespill sitter i blodet (og i en bachelorgrad), men det ble studier i landskapsarkitektur på Ås til slutt.

videregående og deretter var det kort vei til en bachelor i skuespill i London. Skuespill er for Tanita en mulighet til å fortelle en annen persons historie. Selv om det til sist ikke ble skuespilleryrket, har hun lært mye om empati, medlidenhet og å kunne sette seg inn i andre mennesker.

Skuespill og teater fra dag en Vi er ikke overrasket over å finne Tanita på sminke- og kostymeloftet, som hun sier er favorittrommet på Samfunnet. Her har hun tilbragt utallige timer, og hun regner selv både Samfunnet og kollektivet over toglinja som «hjemme». Det er tydelig fra første stund at bygget har gitt henne mange opplevelser som hun er veldig takknemlig for. Samtalen gir oss allerede en følelse av å være en del av det studentlivet Tanita har opplevd.

Fra bachelor i London til master på Ås Etter bacheloren tok freelancer-livet til, med alle sine oppturer og nedturer, og det var nok av påminnelser om at det er et vanskelig yrke. Det var tre år med oppdrag – og så mye økonomi at «man må kunne Skatteetaten utenat». Tanita har likevel en evne til å tulle litt med det, selv om det tross alt var en stor livserfaring. Etter en kvartlivskrise, og til og med nedsatt hørsel, sa det stopp: Tanita trengte en litt mer stabil jobb. Hun tok et halvt år pause på Sicilia (noe hun sterkt anbefaler for andre også!) og så kunne studiejakten begynne – men hva ville hun bli?

Interessen for drama meldte seg tidlig og Tanita visste alltid at hun ville bli skuespiller. Det ble rett inn på dramalinja på

Det var ikke før hun fant, i et lite koselig hvitt trehus, et landskapsarkitektkontor i Bergen, at det klaffet: «Landskapsarkitekt

– dude det hørtes sykt fett ut!». Slik gikk skuespillerhverdagen tilbake på skolebenken med et helt annet fag foran seg. Tanita har ikke angret et sekund.

Førsteinntrykket av Ås Tanita visste ingenting om Ås og hun husker førsteinntrykket av Aud.Max. som et veldig trist bygg. Det har selvfølgelig endret seg nå som hun har vært en del av alt som skjer på innsiden! Engasjementet ble tidlig fordelt på fotoklubben, NGA og Bergensforeninga Breiflabben. Etter hvert ble det et generasjonsskifte i NGA, og IVAR kalte på skuespilleren fra Bergen. Etter to år i begge kor, er Tanita nå en gammelrøy.

Hun ser på det som en del av det å være mot slutten av studiet, at man gir opplevelsene videre til studentene som ennå er tidlig i løpet sitt.

Revyeventyret starter Men var det en ting som var en selvfølge at Tanita skulle være med på, så var det UKErevyen. Da befant hun seg oppe på scenen som en del av revykompaniet i 2018 og tonen er varm, og smilet er bredt når hun

TO BRUNE snakker om den tiden. Etter revyen i 2018 var Tanitas tid som revyskuespiller forbi, men hun var absolutt ikke helt ferdig med revy enda! For UKE-revyen 2020 ble jobben flyttet bak scenen som revyassistent. Tanita er oppspilt og hun synes det er minst like interessant å jobbe bak scenen som på. Hun har skrevet mange av sketsjene for revyen i 2018 og 2020, og man får inntrykket av at det bare ligger flere idéer klare. I dag er hun KS Revy på Samfunnet, og jobber med Agrarmetropodden – Samfunnets egen podkast! Bortsett fra studier, revy og skuespill elsker hun å bade og savner en god badeplass i Ås. Tema for masteren er badeplasser!

Tanitas minneverdige roller som Erna og ÅsaBritt er foreviget på Samfunnets kostymeloft.

Åsa-Britt - vant hjertene til flere enn bare studentene Er det noen som har spilt mange roller, så er det Tanita. Men en mer kjent og kjær rolle enn Åsa-Britt Johansen finnes nok ikke på Ås. Tanita kan fortelle at Åsa-Britt var ren improvisasjon under øvelsene til mini-UKA 2018. Etter hvert tok den gamle damen mer form oppe i hodet til skuespilleren, med god hjelp fra resten av revyensemblet.

Det ble laget en Facebook-profil og mye tull ble lagt ut, spesielt i facebookgruppa Ås kommunes venner - alt i ekte Åsa-Brittånd! Tanita kan avsløre at det ikke bare er

Foto: Max Lacome. Forberedelser til “A winters tale the musical” i England.

32 Utgåve 08 Årgang 76

studentene som har lagt sin elsk på ÅsaBritt –profilen fikk nemlig også meldinger fra eldre menn på søken etter kjærligheten.

Tanita ler av det hele og hun virker egentlig veldig glad i denne gamle, tullete damen.

Hun forteller om et stort, gammelt hvitt trehus ved Korsegården, som hun tenker at må være Åsa-Britts hjem. En dag Tanita kjørte forbi var det pusset opp. Tanita virker litt lei seg for at Åsa-Britt kanskje er borte, før hun kommer på at hun selvfølgelig kan ha funnet seg et eldrehjem eller en leilighet med heis. Hvor Åsa-Britt har gjort av seg får tiden vise...

Bare prøv!

Om det er noe Tanita sitter igjen med etter sin tid på Ås, så er det definitivt at miljøet er så mangfoldig. Hun har gjenoppdaget gløden for skuespill og oppdaget at det bare er å hive seg ut i det og prøve, og at det samtidig er rom for å feile. Ås har lært henne å også gi andre det samme rommet til å være seg selv og til å prøve og feile.

En feil Tanita mener hun har gjort, var å forsøke seg på å skrive en erotisk novelle i Tuntreet. Det fristet ikke til gjentakelse!

Det fine er at det alltid finnes et verv på Samfunnet istedet. «Hvis du skal gjøre noe – så gjør det 100%»!

TO BRUNE

Hilsener til Tanita TRALALALANITA

Kjære Tanita.

Når jeg sitter og skriver denne hilsenen så sitter jeg med et smil om munnen. For sånn er du, en man blir skikkelig glad av å tenke på og enda gladere av å være sammen med.

Gjennom hverdager, lunsjpauser, gruppearbeid og studieturer er du alltid den som blir med på å finne på sprell og alltid den som har et smil på lur.

I tillegg til å være rasende god på alt du gjør, så er du en sjelden kombinasjon av humor, nysgjerrighet, visdom, empati, tålmodighet, formidlingsevne og engasjement. Intet mindre. Som klassevenninne er det vanskelig å ikke utnytte disse fantastiske kvalitetene til min fordel. For eksempel ved å bruke deg som sparringpartner rundt mine tullete idéer og tanker, tekstredigeringsverktøy og veileder i livet generelt. Du får folk rundt deg til å tenke og reflektere, du har alltid en positiv respons og god konstruktiv kritikk å komme med.

Jeg får kanskje aldri gjengjeldt all den gode hjelpen du gir, men jeg skal fortsette å gjøre mitt beste med kaffe og kos inntil videre.

Det har vært en ære å få tilbringe fire år av studietiden på Ås med deg og jeg gleder meg til resten av vårt siste år på akropolis!

En god klem og en god kopp kaffe fra Natalie

Kjære Tanita Wow! En ener!

Gulle-god er du!

Tanita, Jåsspeisen, Tanitix, Talentita, Ms. Gold, Ås’ Beyoncé, Dronning, Gud, kjær dame, mange namn. Du kom som Carola inn døra for å vere UKEskuespiller i 2018, og sidan har me alle vore fanga av din stormvind. Ja, du har sidan dess greidd å krype deg langt inn i hjartene våre, og me føler at me har greidd å krype oss inn i ditt hjarte òg. For det der er du god på, å få oss til å kjenne oss fine og gode, du har eit sånt smil som ein berre kjenner seg heime i med ein gong. Og trass i ditt vanvittige talent, din utømmelege kreative hjerne og ditt nydelege vesen er du alltid audmjuk og har særdeles få divanykker (eit par innimellom må vel vere lov å unne seg). Ås nyter godt av å ha deg som drivkraft bak både det eine og det andre, for du har, i tillegg til masse sprø idear, ganske god kontroll på sakene.

Du har altså heile pakka. Og det skal me vere glade for, for tenk alt du har gjort for at folkene i Ås skal få god underholdning, og då spesielt god revy! Du seier det godt sjølv: “Jeg har brukt alt for mye tid på dette til at det bare er tull!”. Men er det noko me har godt av, så er det alt det tullet du finn på. Me gler oss til år på år på år med meir av Tanita i monitor, på scener, bak manus, på skjermer, på radio, på besøk, på piknik i ein sjølvteikna park (ev. på Sotra-brua) og i hjartet.

Tanita, du er en tusenkunstner! Du har tryllet frem påskekrim, NM i studentrevy og true crime- og konspirasjons-avsløyrande Halloween-spesial! Hun er rett og slett grunnsteinen i vårt kreative maskineri!

For litt over et halvt år siden satt du deg ned for å skrive en radiokrim på fem til ti minutter.

I dag har opparbeidet en manusportefølje lenger enn en gjennomsnittlig masteroppgave. Å følge dine skriveprosjekter har vært som å huske hvor høyt scenetårnet til Aud. Max. er. Likevel har ikke dine ambisiøse prosjekter vært noen plage. Snarere tvert i mot! For så lenge man jobber med deg, har det ingenting å si hvor lang tid det tar.

På sett og vis kan det sammenlignes med å spise en kyllingbaguette med karrisås: Det har ingenting å si hvor lang den er, fordi man nyter hver bit.

Sa brura!

Nei, vent.

Nå mista jeg tråden.

Uansett - det er ikke så viktig!

Poenget er: Vi tar av sykkelhjelmen og bøyer oss i støvet. Du jobber hardere enn Rudolf Risvang, har en stemme vakrere enn Kåre Cortado og et pågangsmot større enn Jonny fra Stovner. Uansett om det er snakk om produsent for NM i studentrevy, forfatter av radioteater, eller bare en du møter på Click. Du er en fryd å dele tilværelsen med.

Den varmaste klemmen du kan tenke deg frå Ingrid og Synneva og resten av revyflokken din

Stor klem fra oss, i Agrarmetropodden’s Dramaavdeling

Utgåve 08 Årgang 76 33

TUNTREET

UNWANTED NIGHT GUESTS If you have been checking your Facebook feed from time to time, you might have noticed an unusually large number of posts unrelated to parties and forgotten phones in Fest-telegrafen. Many dorms have been receiving visits from unwanted guests that result in stolen property. Tuntreet talked to some of the victims to figure out what is going on at Pentagon.

Elina Turbina Journalist

The ABC of coconut theft We’re invited to visit one of the housings in ABC, where Marius, a first-year Urban Agriculture student, has been living for the past couple of months. After moving into his new dorm, he decided to decorate the common area with plants, so he bought a monstera and a coconut plant because “coconuts are good vibes”. The night these plants found their new spot by the big window in front of the balcony, Marius went to sleep early. When he woke up the next morning, he was surprised to find out that the door to the balcony was open, and the coconut plant was nowhere to be found.

“It was not more than 12 hours since I got the plant,” noted Marius, “[losing a newly purchased plant] was an emotional rollercoaster.”

After checking other dorms in hopes of finding the coconut plant, Marius decided to write in Fest-telegrafen and, to his surprise, the next morning the plant was waiting for

The dorm is decorated with a variety of plants

34 Utgåve 08 Årgang 76

Åsne Sørlie-Nordnes Fotograf

him at the porch. Now the collective always locks their doors. “We had been concerned that some of us were using the balcony door as the entrance at the beginning of the semester, and one of the roommates said we should wait until somebody steals something to establish rules about closing the doors. Three days later the plant was gone”. In this uncomfortable situation, Marius got support and sympathy from fellow students and even his professor, who proposed a GoFundMe to get a new coconut plant. After this experience, Marius seems to still hold a belief in humankind but acknowledges that it is sad that his collective must now be afraid of another visit.

Shamelessly hungry In Mølla, Eivind found himself in a similar situation. His story begun one Wednesday night, when he made two sizeable vegetable lasagnas, freezing one of them for later and leaving another one in the fridge. Despite

usually locking the doors in the evening, this time the collective forgot to do so. The next morning, while preparing breakfast, Eivind found out that the lasagna was gone from the fridge. “At first, I thought to myself - What? Didn’t I remember to put it here yesterday evening? But I could clearly remember making space in my shelves to fit the whole lasagna form.”

After realizing that the meal was stolen, Eivind wrote posts in Første mann til Mølla and Fest-telegrafen to ask for the guilty person to come clean and bring the form back. The empty lasagna form was left for Eivind to find in a chair in the hallway outside his dorm some days later, yet no person came forward to take responsibility for their wrongdoing. “I am glad to get my form back [and] I will be completely fine without my lasagna, but in principle, I am irritated by the rudeness shown, and then later by the lack of will to take responsibility for their actions”, stated Eivind.

The coconut plant was waiting for Marius at the porch

TUNTREET

Eivind happened to take a picture of the lasagna before placing it in the stove

The comment from SiÅs Tuntreet reached out to the board of SiÅs for a comment on the increased amount of theft in the student housings. Here is what the Chairman of SiÅs, Selma Sollihagen, said on the matter:

The thief left the lasagna form outside Eivind’s dorm

“Dette er et problem vi er kjent med og er enig med dere om at dette absolutt ikke er greit. Det er viktig for oss at studenter skal føle seg trygge i boligene sine og at de kan oppbevare det de eier trygt. Alle våre boliger skal kunne holdes låst for uvedkommende, både ved ytterdør og inn til hver enkelt beboers rom. I flesteparten av blokkene vil det også være dør med lås inn til trappeoppgang. (...) Studentene bør snakke med de de bor med å bli enig om regler og rutiner for når dører skal holdes låst og hvordan man unngår at de holdes ulåst.

Ved eventuelle innbrudd vil vi oppfordre den fornærmede til å melde fra til politiet. SiÅs vil ved slike tilfeller gi tilgang til informasjon de innehar som er av relevans til politiet.

Det vi kan bistå med overfor studenten i en slik situasjon er noen å snakke med hos studentlivskoordinator eller helsestasjonen, da det kan være behov for å få hjelp til å bearbeide ubehagelige og inngripende situasjoner.

Jeg vil avslutningsvis si at om det skulle være feil ved lås på dører så oppfordrer vi beboere på det sterkeste om å melde i fra om dette med en gang. Dette vil bli høyt prioritert av driftspersonell, da dette går på bekostning av sikkerheten til studentene og er noe vi tar på alvor.”

New Rules The dorms of Marius and Eivind are now locking their doors every evening, thanks to these instances and the overall increase in theft in the student housing. There is a shared sense of discomfort knowing that Pentagon is no longer as secure as it used to be. And even though these were somewhat lucky cases, we should not take for granted the kind of habitat we’re falling into. Here are some words of wisdom: if you want to do something stupid, don’t. If you’re doing dumb things while drunk, be brave enough to take responsibility for your actions in the morning. If you think it is acceptable to steal from a fellow student – think about the kind of student environment you’re contributing to. And if you are leaving to a party – make sure you lock the doors and place the keys somewhere you can access even when you’re drunk.

Utgåve 08 Årgang 76 35

TUNTREET

TRENGER BYGGENE I SKOGVEIEN NAVN? Benjamin Alexander Faulkner Journalist

Pauline Hovland Fotograf

Trendy trebygg Det har ikke tatt lange tiden før studentene på Agrarmetropolen kom til Skogveiens oppskalerte trehus og fant seg til rette.

Det var enten håpefulle, ferske studenter, eller asylsøkere fra Pentagon lei av slitte teglvegger og skrale levekår. Mange er enige i at hyblene er utformet som løsninger på problemer én har ved f.eks. byggene Barken og Veden, at disse er utformet som rare rektangulære grotter med åpningen ut mot parkeringsplassen. I kontrast har mange av kollektivene i Skogveien mer oppdelte rom til forskjellige hensikter. Mindre 36 Utgåve 08 Årgang 76

institusjonelt og mer hjemmekoselig, kan noen si. Men det er noe som er annerledes; noe immaterielt. Bygningene har nemlig ikke noe navn.

Trengs det navn?

Mennesket har en naturlig vane at vi gir fysiske gjenstander navn som “skolisse” eller “shotteski”. Vi kan rett og slett ikke noe for det, for hvordan ellers skal man referere til ting og gjøre det enkelt å kommunisere med andre? Når vi rusler rundt i vår fysiske dimensjon er det greit å huske steder, og det kan til og med være til hjelp å gi dem navn, som Kringla eller Mølla eller ABC eller Høvleriet eller Krona. Men det kan òg slå feil. En jeg møtte på Skogveien fortalte at hun en gang skulle bestille pizza til kollektivet på Pentagon, men da hadde hun ingen aning hvilket husnummer hun skulle bestille til. Den bruker hun jo aldri.

TUNTREET

Tre på Skogveien Etter disse små, men betydningsfulle møtene med tilfeldige beboere av Skogveien fikk jeg inntrykket av at folk egentlig ikke bryr seg så veldig mye om navn. I kontrast til Pentagon, hvor øyenbryn kan heves eller senkes hvorvidt man bor på Inferno eller Krona, er kollektivene på Skogveien svært nær hverandre i visuell profil. De har gjerne fire vegger i massiv tre med rettvinklede hjørner, lik bygningshøyde, vindusgardiner med en bygningsspesifikk farge og gir følelsen av at man bor i en skoeske av finpusset furu. Hva har det å si om man bor i nr. 18A eller nr. 18B? I tillegg er det svært ordnet, da byggenes husnummer stiger jo lengre opp Skogveien de er. Det er lett og praktisk.

Slik taler SiÅs SiÅs har drøftet spørsmålet om navn på byggene på møte. Det de er bekymret for er om beboere vil bli forvirret. Hva om du sier en i kollektivet ligge bevisstløs på kjøkkenet, og du skal ringe ambulansen, eller at brødet plutselig står og brenner i ovnen. Men det eneste du vet er at du ligger i Gulrotbananen etasje 3. Det hjelper utrykningen svært lite.

Det ene eller andre minuttet du bruker på å finne bygningen kan være livsviktig.

Pentagonisk tankegods Det blir spennende å se utfallet av denne diskusjonen. Vil SiÅs følge tradisjonen og gi bygningene navn etter for eksempel tresorter – eller befinner vi oss i et hamskifte? Det må sies at navn brukes svært lite når det gjelder det Eplehagen, for eksempel. Byggene ser tross alt helt like ut, så hvorfor skal de adskilles på grunn av et arbitrært, men for øvrig eplerelatert navn? Er navn passé? I så fall er det kanskje i orden at vi reiser oss og gjør en fuktig honnør til vårt helt særegne pentagoniske navnesystem. Det er få steder i landet hvor man har navngitt bygningene på en slik måte man har gjort her på Ås, samt dets søskenbygninger Tivoli og Sirkus.

Den er kanskje ikke helt logisk og praktisk, men det er tross alt en trivelig kilde til undring og sunn frustrasjon i hverdagen.

Utgåve 08 Årgang 76 37

TUNTREET

HATER ALLE (fortsatt) UNITY? Salen var fylt opp på Unity sin jubileumsrevy fredag den 8. oktober. Er det virkelig så mange som hater Unity? Selv om vi journalister skal være objektive, må vi innrømme at også vi møter revyen med visse fordommer. Klarer de å overbevise oss om at vi egentlig elsker Unity på vår helt egne måte, som de reklamerte med på facebook-eventet?

Sofie Bergset Janols Journalist

Nakne gutter smurt inn i babyolje som løper gjennom salen og opp på scenen.

En nøye koordinert rekkertdans hvor man (nesten) aldri ser en penis, til tross for mange muligheter til en liten “pikk-slip”.

Det første nummeret til Unity lover et frekt show med høy nakenhetsfaktor. Ganske som forventet. Det vi derimot er spente på, er om revyen kommer til å by på litt mer underholdning enn den som veltrente, nakne kropper gir.

Noen påkledde sketsjer Og tenke seg til! I neste sketsj er faktisk alle klærne på, og Unity viser frem sin humoristiske side. I en “Ringerunde i Ås” spør de SiÅs om de øker leie for at vi studenter ikke skal ha råd til mat, og om Rævne går med sixpence for å skjule 38 Utgåve 08 Årgang 76

Iris van Brunschot Journalist

hårtap. Sketsjen er bra, og her varmer de opp publikummerne som ikke ble sjarmert av rekkertdansen. Vi trekker litt på smilebåndet når de ‘ringer’ oss i Tuntreet og spør om det er sant at alle faktisk hater Unity (“åjaaa, så de gjør det!”). Her knyttes punchlinen fint opp til temaet på revyen, og vi tar oss selv i å være litt imponerte.

Sketsjene SiÅs og Nytt på Ås slår også an hos publikum. Her køddes det med SiÅs som krever 15 000 for et ødelagt bord, og med diverse studentledere. Så mister Unity det litt. Sketsjen om studenten som ikke liker Unity, og derfor må kidnappes og svimerkes kunne vært gøy, men blir litt for lang. FF-frieriet og roseutdeling til sangen “Unity´s back alright” sjarmerer FF, men får ikke med resten av salen. Den helt kurante golf-scenen der en ball skytes fra en naken

Margreta Brunborg Fotograf

rumpe, får heller ikke massiv respons. Den kan derimot knyttes opp til en rød tråd.

Den røde tråden Den røde tråden vi ser gjennom revyen er at Unity spiller på stereotypiene. Her treffer de veldig godt på fordommene mot foreningen, noe som tyder på god selvinnsikt. Eller så spiller de egentlig ikke, men er seg selv 110%. Vi er litt usikre, men velger å la tvilen komme dem til gode.

Om det er én sketsj hvor Unity virkelig fanger essensen av sitt omdømme, så er det parodien av Luksusfellen. Her er de spot on på hva man forventer av Unity-boys: høy pengebruk, sushi til middag hver dag, skreddersydde merkeklær og pappabanken.

For ingen trodde vel at Unity-boysa sparte

TUNTREET på pengene sine, eller kjøpte klærne sine brukt “som visse andre foreninger?” Midt i denne sketsjen dukker det opp en noe unødvendig replikk om å leie “horer, nei, strippere”. Det blir litt for cringe.

Noen helt ok opptredener Så følger det noen helt ok opptredener, noen med klærne på, noen med klærne av. Først får vi en YMCA-inspirert sang om at Unity ikke er som folk flest, men for klysegutter fra Oslo vest. Her er det guttastemning, jokke-bevegelser og en blå elefant-truse. Ganske som forventet av Unity egentlig. Men, på dette tidspunktet merker vi at kvoten vår for Unity’s nakne show begynner å fylles opp. Vi savner mer skikkelig revy og intellektuell stimulans.

Og det får vi noe av i neste sketsj, NMBU for nybegynnere. Her gir en (påkledd) fyr med solbriller oss tips for den ultimate NMBUopplevelsen. NMBU-bokstavene på campus blir sammenliknet med Hollywood-skiltet, og Pentagon blir sammenlignet med den Brasilianske favelaen og/eller din helt egne catwalk. Deretter får vi se de uønskede gjenåpningsbarna til IVAR og Rævne, FF og Unity, Breiflabb og Løgnaslaget, og til slutt Ås Feministiske og Hankattene. Vi trekker for så vidt litt på smilebåndene, og det gjør publikum óg. Men, sketsjene får litt laber respons. Dette tyder kanskje på at Unity ikke har klart å få publikum til å elske dem helt enda.

Hater, hater ikke, hater, hater ikke Så, klarte Unity sin jubileumsrevy å overbevise publikum? Elsker alle egentlig Unity, på sin helt egne måte? Eller hater alle fortsatt Unity? Vi har i hvert fall varmet litt opp til dem. Dersom du som oss forventet at Unity sin jubileumsrevy mer eller mindre ville være blonde pappagutter som løp nakne rundt, så tok du ikke helt feil. Men, det var litt mer enn guttastemning og nakenhet.

Selv om vi savnet klassiske revysketsjer, synes vi at Unity bød på et underholdende show som sto til forventningene våre - og litt til.

Avslutter på topp For mange var et litt uventet høydepunkt en rockekonsert fra selveste Broderbandet. Vi må ærlig innrømme at vi først, i likhet med en del andre, trodde at det var playback.

Men - det var faktisk live. Det er tydelig at broderskapet har øvd, og opptredenen sitter bra. Vi ble i hvert fall imponerte. Her reiste også hele salen seg, og vi kunne se nikking og dansing blant publikum. Umbrella/ magic mike-dansen var heller ikke dum.

Unity-gutta har danseskills. Kanskje de skal gå over fra revysjangeren til konsert/ danseopptredener?

The grande finale i revyen involverer Mile Cyrus´ wrecking ball, en slegge, og Andehuset. Et tilbakeblikk til da Unity knuste andehuset i 2013-revyen sin. Men frykt ikke, det var bare en replika både da og nå. Likevel er det et merkelig bra sammentreff at andehuset på mystisk vis forsvant denne uka.

Utgåve 08 Årgang 76 39

TUNTREET

Internfest på Samfunnet Den første «normale» festen på 562 dager

Lørdag 25. september ble pandemirestriksjonene sluppet opp, og kravet om å holde 1 meter avstand til sidemannen gikk bort. Dette måtte feires, og mandagen etter smalt Samfunnets internfest i gang!

Kroppsvisitering og båndpåsettelse Stemninga i køen utafor Aud.Max. var levende. En høylytt lyd- og lyskomité, med en britisk konge i spissen, sto for første troppen inn. Temaet for internfesten var nemlig verden rundt. De ulike blokkene fikk utfolde sin kreativitet. Alt fra Klubbens australske hipsterbaristar, romvesener, østerrikere, briter og dansker viste seg å ha funnet fram til Aud. Max, ikke bare for å feire lettelsene, men også egen frivillig innsats. For noen kom det som et sjokk at man atter en gang måtte bli kroppsvisitert før man kunne vandre inn på festen.

Under hele pandemien har det kun blitt foretatt visuell inspeksjon for å hindre smitte og at noen tar med ulovlige substanser inn. Servicen for båndene kom også tilbake til det normale, nå slipper man å sette på båndene sine selv.

Mange klemmer, noen til besvær?

For mange var det endelig mulig å klemme venner igjen. Foajéen ble fylt opp av folk som ville, og ikke minst kunne prate, med hvem de ville. Over var alle regler om at man måtte sitte på samme bord hele kvelden og at det ikke var lov til å reise seg. Nå kunne alle klemme sine gamle og nye venner uten frykt for smitte. Hvorvidt alle liker å endelig kunne klemme alle igjen er en annen sak. For disse personene er kanskje jenka den perfekte postpandemi-klemmen.

Vekslende priser Under kvelden ble ølprishjulet snurra flere ganger noe som til tider ga enorme lange køer i barene. Andre ganger var Rund og Vinkel nesten like forlatt som under pandemien. Premier fra Samfunnets leker ble delt ut og etter hvert ble det gitt utmerkelser. Bjørn-Eirik Roald «lyd personal KS» og Johannes Fjeldså «Klimaregnskap KS» fikk utmerkelsen Vårsemesterst KS og Eivind Frøyland Skjennum fikk utmerkelsen vårsemesterets komitemedlem.

«DJ Knokejern» aka Even Brede Sillerud spilte opp avslutningen av kvelden med lasershow og docking sequence fra Interstellar og holdt dansegulvet varmt fram til slutten av kvelden.

Stemninga var virkelig god, men om man skal sammenligne det med dagene og festene etter krigen kan vi neppe gjøre. For i realiteten var vel ikke så mye forandret fra fredagen før. Eneste forskjellen var at man kunne stå ved bordet og gå til andre bord og klemme en venn.

PS. Tuntreet tok en del bilder under kvelden foran en fotovegg. Ble du tatt bilde av og vil ha det?

Ta kontakt med oss på tuntreet@samfunnetiaas.no

40 Utgåve 08 Årgang 76

Tord Kristian F. Andersen Fotojournalist Simen Walbækken Tangen Journalfotograf

TUNTREET

Er du opptatt av å bo i et samfunn med små forskjeller, som også satser på flere grønne jobber?

Velferdsstaten har ikke kommet gratis, og midt i kampen står sterke fagforeninger.

Vil du være med på laget vårt og samtidig få Norges beste innboforsikring?

Bli studentmedlem i NTL Ung! Meld deg inn på ntlung.no

Utgåve 08 Årgang 76

41

TUNTREET

tiår for tiår: 00-tallet Dette er tiåret som jeg har gledet meg mest til! Nå kommer de sykeste forsidene, de drøyeste sakene og de største interne endringene til Tuntreet. Formen endrer seg fra å være Samfunnets avis til et universitetsmagasin.

Sidene blir bredere, layouten blir spenstigere, bildene blir digitale og ikke minst: Sidene blir mer og mer fargede.

La oss stupe inn i det ville vakre eventyret som er Tuntreet på 2000-tallet!

Tord Kristian F. Andersen Journalist

Redaktører Den moderne redaktørfordelingen med to redaktører begynner nå. Først velges man inn som journalistredaktør (innholdsansvarlig) for et halvår, og fortsetter som ansvarlig redaktør (overordnet ansvarlig) halvåret etter. Dette gir en ubrutt overlapp som overlever fram til i dag, litt som den apostoliske suksesjon.

Som en fotnote vil jeg gjerne nevne at det var ikke før 2000-tallet man kunne si nei til benkeforslag på Studentsamfunnets Generalforsamling.

Fast innhold «To brune» tar sin nåværende form som et lengre portrettintervju av en Åspersonlighet mange bør dra kjennskap til.

I denne perioden var menneskene hentet fra mange forskjellige steder. Ansatte, avtroppende styremedlemmer, nyvalgte, internasjonale, utgåtte studenter og alt imellom. Jeg setter spesielt pris på de helt uventede, og annerledes valgene som blir trukket fram. Det finnes ikke bare én type student. Rotskudd kommer hånd i hånd med lederartikler til de fleste utgaver. Av annet ymse innhold kan man nevne at «dyrehagen» blir pensjonert, og blir senere tatt over av «lag og foreninger-spalta».

2003 I 2003 tar Tuntreet en bråvending og får et veldig magasinpreg, samtidig som å gjenintrodusere den tradisjonelle Tuntre-logoen pre-1968. For å utnytte forsideplassen bedre fjernes aksenten over e-en. Bladet blir enda bredere, bildene blir større, det blir mindre tekst. Også verdt å nevne er at hele nettsiden blir omgjort for å dra hjelp av dette nye designet. På denne tiden var det 32 sider som gjaldt. Nå skal 42

det nevnes at det var gjerne 4 spalter som gjaldt framfor dagens 3 spalter. I 2003 kommer også «articles in brief» som per navnet fungerer som en oversatt kortversjon av noen utvalgte saker i utgaven. Tuntreet begynner også å eksperimentere med radio i 2003. Viktigst av alt i dette året er likevel at Tuntreet inngår en avtale med Norges landbrukshøgskole (NLH) om å ta over rollen som universitetsavis, med økt støtte. Med andre ord: Tuntreet slutter å bli distribuert til Samfunnsmedlemmenes postkasser, og blir gratis på stativer rundt omkring på campus. Økonomien Jan-Olav Øderud var redaktør i 2003, og kunne fortelle at denne avtalen besto av at NLH kjøpte inn sider til Tuntreet.

Samtidig fikk de inn mer annonseinntekter, og Tuntreet gikk dermed som et veloljet maskineri rent økonomisk sett. Redaktør noen år senere, Erlend Gulbrandsen, sier at økonomien siden gikk litt opp og ned.

Støtten fra skolen fortsatte, muligens noe redusert. Hele perioden var det uansett fri distribusjon på campusområdet.

Tuntreet som provokatør Jan-Olav var veldig interessert i politikk, og ønsket at Tuntreet skulle ta del i debatten og ikke være redd for å provosere. Blant annet mente han at Tuntreet burde bli mer uavhengig av Studentsamfunnet. Han hadde noen andre brannfakler. Han syntes det var unødvendig at komitémedlemmer skulle oppleves som offentlige representanter for Studentsamfunnet i stedet for vanlige festdeltakere. Litt langt kan det likevel ha gått når TT sin journalist endte med å bli kastet ut av Samfunnet i stedet for å anmelde Harald Eias standup

TIÅR FOR TIÅR

etter en øl for mye. Bortsett fra dette ble det startet en debatt om opptakskrav til økonomistudier, og Samfunnets pengebruk til teknisk lydutstyr.

NLH blir UMB Hvis det er en ting som diskuteres i denne tiden er det hvorvidt NLH bør bli universitet. Dette er noe som etter hvert blir en realitet, og med dette startes nye debatter. Skal Norges Veterinærhøgskole (NVH) bli en del av Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)? Skal campus Ås og Adamstuen slås sammen?

Det som skulle være en tiårsplan viser seg i dag å ha blitt en 14-års plan. Vi går over til å bruke A-F skalaen, og blokksystemet vi bruker i dag ser dagslyset. Ellers blir Bioteknologibygningen ferdig, kjent som Biopalasset under hele byggeperioden.

På Samfunnssiden kan man nevne et tilfelle i 2005 når det var en reell mulighet å miste skjenkebevilgningen.

Skjenkekontrollen ga anmerkning for skjenking til overstadig beruset person, men festansvarlig mente

de aldri ble opplyst om funnet, og dermed ikke utførte kontrollen etter forskriftene.

Det var ord mot ord, så Ås kommune gjorde anmerkningen om til en advarsel.

Bodegaen blir også røykefri i 2003. UKAs logo anno 2004 ble forøvrig designet på Tuntrekontoret.

Layout og forsider I andre halvdel av 2000-tallet ser vi en særs spesiell forside- og layoutkultur vokse fram. Jeg tar en prat med layoutansvarlig og redaktør Siri Lundsett. Hun kan fortelle at det hadde vokst fram et ønske om å løsrive seg fra den rigide avisstrukturen som hadde vært brukt fram til da. Se og Hør, Det Nye, og andre kvinneblader blir dratt fram som inspirasjonskilder i denne tiden.

At man fikk kraftigere programvare var til stor hjelp. Mest av alt skulle det være gøy.

Ellinor Aas, som lagde froskeforsiden (se bilde), mener at det ikke var noe veldig konkret strategi, men man tok det litt som det kom. Det å få litt oppmerksomhet var bare et pluss. Ellinor påpeker samtidig at noe av den pussige layouten kan forklares

med at bildekvaliteten ikke var så god på denne tiden, og man tilslørte det med morsomt sideoppsett i stedet.

Tekniske problemer Midten av tiåret var og preget av store tekniske problemer. Da, som nå, ble bladet satt sammen over en layouthelg. Ved en anledning forteller Siri meg at søndag kveld mistet de alt som var satt sammen i InDesign, og måtte rett og slett begynne på nytt fra scratch. Da Tuntreets PC-er fungerte dårlig ble de sittende inne på Ur sine PC-er hele natta. Bladet ble sendt inn kl. 6 på morgenen. Et kritisk punkt var når alt av Tuntreets arkiver ble forsøkt flyttet til Linux. Dette fungerte veldig dårlig.

Heldigvis fikk Tuntreet midler til nye PCer kort tid etter.

Alt i alt, et veldig spennende tiår. Videre beveger vi oss videre i et tiår jeg selv har deltatt i Tuntreet. Så hva preger egentlig dette tiåret? Mye tull og tøys. Og svære fotosider. Følg med videre inn i 2010-tallet!

43

TUNTREET

Tun og Ting Storebrand og Lillebrand står ferdig 22.oktober I løpet av våren, sommeren og høsten har Storebrand vært under rehabilitering. Idrettsanlegget som tidligere var gjengrodd og lite brukt er nå ferdig. Gressmatta ble lagt for en måneds tid siden, men vil ikke være mulig å bruke før gresset har grodd godt.

Mange utbedringer har skjedd, blant annet har løpebanen har fått tartandekke, det er etablert en tuftepark og to sandvolleyballbaner.

Lillebrand vil fortsatt være gruslagt og skøyteis vil bli sprøytet av kommunen til vinteren.

Den 8. Stentor utarbeides Studentsamfunnet i Ås sin kjære sangbok kommer i en ny utgave.

Stentor ble lagd for første gang i 1937 og har siden fått 7 nye utgivelser. Boka er til kjærkommen hjelp for de som ikke kan alle Ås-boblas varierende allsanger. Stentorkommisjonen består av Ruben Rygh, Oscar Mork og Erik Sand, de tar gjerne imot innspill på hvilke sanger som bør synges i Bodegaens lune hule. Forslagene kan tas muntlig med kommisjonens medlemmer eller per mail til eriksand95@gmail.com.

Tuntreet søker to layout-medarbeidere!

Simen Walbækken Tangen Journalist

Borghild S.Oterholt Fotograf

Hodeløs statue Statuen Veterinær på karneval i Venezia har i skrivende stund ikke et hode. Hodet er nedmontert for at en elektriker skal kunne montere en elmotor slik at hodet kan bevege seg. Kunstverket som allerede gir grøsninger langt nedover ryggen blir med andre ord mye skumlere! Du kan lese mer om kunstverket og annen kunst på campus på side 9-11 TT06.

Andehuset på vandring Andehuset til Hankattene har blitt utsatt for mye opp igjennom årene. Selvfølgelig de vante malingsstrøk fra både foreninger og andre, men også sprenging, drukning og nå kidnapping. Mange mistenkte med en gang Unity som tidligere har brukt Andehuset i sin revy. Tirsdag 11. oktober dukket Andehuset opp midt i Meierikrysset. Etter Tuntreets kilder er nå Andehuset tilbake i Hankattenes hender etter en biljakt.

FINN KJÆRLIGHETEN MED KONTAKTANNONSER

Er du kreativ? Ønsker du å engasjere deg i noe? Har du kanskje også lyst på komitèpriser på Samfunnet?

Da burde du sjekke ut layoutkomitèen til Tuntreet!

Her får du utfolde deg kreativt i koslige omgivelser.

Vær med på å forme Tuntreets sider og saker samtidig som du får med deg alt som skjer på NMBU. Dersom dette høres ut som noe for deg kan du ta kontakt via http://www.samfunnetiaas.no/ stillingsutlysninger eller tuntreet@samfunnetiaas.no 44 Utgåve 08 06 Årgang 76 76

Søker du kjærligheten? Trenger du en venn?

Tuntreet har nå satt ut en postkasse i Bodegaen og du kan skrive en kontaktannnonse.

Hvis du legger ved kontaktinfo vidersender vi eventuelle svar du får.

PRESTEPRAT

Jo takk, det går fint?

Du spør Hvordan det går Og jeg lurer på Om jeg en dag Skal fortelle deg At jeg ikke vet Hvordan kan jeg Forklare hva jeg har inni Når det er så mørkt At jeg ikke ser Hva som er hva Jo takk Det går fint - Trygve Skaug

TUNTREET

Dette diktet fra Trygve Skaug har jeg tatt frem mange ganger for å minne meg på å være ærlig om livet. Å tørre å være ærlig når ting er bra, men også når ting ikke er så bra.

Jeg tar det for eksempel frem når jeg har scrollet litt for mye på instagram og kjenner at den rosenrøde og idylliske feeden gjør meg nedstemt. «Hvorfor har alle andre det så bra hele tiden?»

Da kan dette diktet minne meg på at det er ikke sånn at alle rundt meg har det bra, selv om det ser sånn ut ved første øyekast. Og det kan hjelpe meg til å se en ekstra gang på de rundt meg.

Noen ganger gjør det at jeg kan være der for noen som ikke selv turte å spørre om hjelp. Mens andre ganger er det jeg som kjenner på mørket og trenger at noen ser meg.

I skrivende stund er det markering av Verdensdagen for psykisk helse på NMBU. En hel uke med ulike arrangementer og ting som skjer for å sette fokus på psykisk helse. Det er flott. Men hva med resten av ukene i året? Vi trenger også å snakke ærlig sammen resten av året. Vi trenger at feeden vår ikke bare viser perfekte øyeblikk. Tørr du å være en av dem som også kan vise sårbarhet? Jeg prøver på det selv. Noen ganger går det, og noen ganger orker jeg ikke. Og det er greit. Men er vi flere blir det fort litt lettere.

Som studentprest møter jeg mange studenter til samtale. Noen har kjærlighetssorg, noen er ensomme, noen er superglad, noen trenger å puste litt og noen aner ikke hvorfor de kjente på at de ville snakke med meg. Alt er like greit og innafor. Studentprestene kan du snakke med om livet blir for stort eller for lite.» Kanskje er første steg til åpenhet om hvordan du har det å komme innom for en prat hos meg? Det er et trygt rom hvor du kan være deg, med alt det innebærer og selvfølgelig blir alt vi snakker om mellom oss. Jeg lover å lytte og å være sammen med deg. I lyset og i mørket.

Ingrid, studentprest

Ingrid U. Øygard er ledende studentprest ved NMBU og Sigurd A. Bakke fungerer som tilgjengelig studentprest ved behov. Studentpresten har kontor i kjelleren til venstre i Urbygningen. Studentprestene er tilgjengelig hvis du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Ingrid har kontortid fast på torsdager 9-14, men er også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler gjøres med Ingrid: io484@kirken.no , 95919318 eller Sigurd: sigurd.a.bakke@nmbu.no , 99015790

Utgåve 08 Årgang 76 45

SPALTER

Kontorfløya Hei igjen!

Oktober nærmer seg slutten studentsamfunnet går sin vante gang!

og

UKA i Ås har hatt sitt første allmøte, og alle de ivrige komitesjefene setter nå i gang arbeidet mot miniUKA 16-20 Mars.

UKErevyen søker nå skuespillere, forfattere, band og dansere! Er du en kreativ sjel som ønsker å synge, danse og underholde, ikke nøl, bare søk UKErevyen 2022!! Flere utlysninger på NK-stillinger kommer fortløpende, så det er bare å være på utkikk og følge med på våre kanaler.

NU har brukt de siste ukene på å fastsette programmet for karrieremessen og banketten. Det var til sammen 54 bedrifter på karrieremessen inkludert 14 livepresentasjoner. Vi håper alle studentene er fornøyde med gjennomføringen av årets Karrieredag og ser utrolig frem til å kunne arrangere fysiske karrieremesser igjen nå som Norge har åpnet!

I tillegg har det blitt ansatt flere sponsor KSer, og det lyses nå ut stilling som markedsføringsassistent i Næringslivsutvalget - Løp og søk!

Siden sist har Norge åpnet igjen for fullt og Samfunnet har fulgt etter, våre komitesjefer og komitemedlemmer har stått på som noen helter for å omstille driften for en normal hverdag. Det veldig gledelig å se så mange folk surre rundt i Bodegaen igjen på festkveld. Arrangementsblokka har begynt planleggingen av det nye semesteret og dere medlemmene kan få komme med innspill til hva dere ønsker å se på semesterprogrammet i Samfunnets midtsemesterevaluering som ble lagt ut denne uken.

Studentsamfunnets Generalforsamling nærmer seg med stormskritt. Kontorfløya gleder seg veldig til å se gamle og nye studenter tilbake for en helfysisk GF. Vi håper å se alle i Aud.Max Mandag 01.

November klokka 17.00!

Det blir servert ertesuppe ;-)

Jørgen Bonden UKEsjef for UKA i Ås 2022 Michelle Seigerud Leder av Næringslivsutvalget ved NMBU Hedda Mejlænder-Larsen Leder av Samfunnet

Student- ting Høsten er endelig i full gang, og det ser nesten ut som Ås er dekket av et lag av brunt sukker og kanel. NMBU bærer årets siste, vakre varme smil for tiden, og bladene går sakte men sikkert fra grønne til brune, røde og gule. Studentting har også gått gjennom forandringer i det siste, og du kan holde deg oppdatert på noen av dem her.

Sist studentting var hovedfokus den nye semesterstrukturen og den nye timeplanstrukturen. Spesielt diskuterte vi ny struktur opp mot frivillighet, studentvelferd og psykososialt miljø, og viktigheten av et for et godt studentliv. Vi vedtok resolusjon av Vollskogen, og med det ønsker vi at Ås kommune skal si nei til utbygging av eneboliger i Vollskogen, og vil jobbe aktivt for å sikre at skogen bevares. Vi vedtok også resolusjonen om å introdusere Student Advocacy Seminar på NMBU med SAIH, og opprette ett felles fag for alle studenter.

Visste du at i høst kommer studentvalget til å skje i to faser? Det er mannlige representantene skal velges. Valg på representant i universitetsstyret åpner fra 26. oktober til 2. november, mens valget for fakultetsstyret starter fra 17. til 24. november. Vi oppfordrer alle til stemme! Det er utrolig viktig å delta i demokratiet, og være en del av studentenes stemme på universitetet.

Vi har flere interessante prosjekter på vei for studentene i samarbeid med NMBU, SiÅs og Samfunnet for bærekraft og innovasjon. Hold øye med Facebook og Instagram for det!

Videre jobber vi med å gi studentene mulighet til å søke om Som alltid ta kontakt hvis det er noe! Vi kan kontaktes via e -post, ubegrunnet permisjon, for å gi mer frihet og fleksibilitet i SoMe eller du kan besøke oss på vårt kontor, U118. utdanningene. Deretter ble det reist en sak om bekymringer knyttet til SiÅs’ leiepriser. Disse sakene skal diskuteres igjen på Studentting 6, 8. november i TU101. Vi ønsker å lytte til ditt perspektiv og innspill. Kom Gjerne!

46 Utgåve 08 Årgang 76

SPALTER

Styreleders spalte I vår strategiske plan står det blant annet at «SiÅs vil sikre at driften er i samsvar med FNs bærekraftsmål». Dette spesifiseres videre under målene vi har satt for boliger ved at vi skal «bygge studentboliger i massivtre». Byggebransjen blir ikke sjeldent omtalt som 40-prosentbransjen da den står for står for 40 prosent av klimagassutslipp, råvareuttak og avfall i verden. Som byggherre har derfor hensyn til klima og miljø vært en viktig faktor i prosessen for utvikling og utbygging av Skogveien studentboliger.

Valg av miljø- og klimatiltak er alltid en krevende prosess siden de alltid må avveies opp mot andre faktorer. Det handler om

å finne den riktige balansen der tiltakene ikke går på bekostning av andre viktige verdier. For å følge opp om vår strategi har det derfor blant annet blitt valgt å bygge i massivtre, benytte lavkarbonbetong og resirkulert stål. Nå som prosjektet er ferdigstilt ønsker vi å vite hvilken effekt valgene som er tatt av bærekrafthensyn har hatt i form av klimaavtrykk.

bidra til å avdekke områder der vi kan gjøre det enda bedre. Vi ser frem til å få de endelige resultatene, som vil offentliggjøres så snart de er ferdigstilt. Jeg ser frem til å kunne presentere resultatene for dere når de er klare!

Styreleder i SiÅs, Selma Sollihagen

Det utføres derfor nå et klimagassregnskap for nye Skogveien, der klimagassutslippene knyttet til utbyggingen og bygningsmassen analyseres med hele livsløpet lagt til grunn.

Dette vil være et viktig verktøy for å se om de valgene som har blitt tatt er med på å nå våre strategiske mål. I tillegg vil dette kunne

Følgende verv skal velges på Studenting 6 den 8. november: Kontrollkomiteen, leder av komiteen: Hvis du er den som elsker å løpe, sørg for at alt går med riktige regler og prinsipper, er denne stillingen for deg.

Valg av ordstyrer, 1 fast og 1 vara: Hvis du er flink til å kontrollere ordet og beholde ordren, bør du definitivt være på ordstyrer.

Valg av valgnemnda, 4 medlemmer: Hvis du tror du er flink til å finne folk til å gjøre noen bestemte jobber, bør du være her på valgnemnda.

Delegater til Norsk Studentorganisasjon (NSO) sitt landsmøte: Hvis du vil være på landsmøtene i NSO og vite mer om norsk politikk, er denne stillingen noe for deg.

Faddergeneral: Hvis du liker å organisere arrangementer og fester, er du vår faddergeneral.

ANNONSE Utgåve 08 Årgang 76 47

SPALTE SPILLSIDENE

SPILLSIDENE

av Tilde Skåtun

Minikryss VENE

FINNES

MINKE

TALL

EKTE

NAKEN

FASE

GRUNNSTOFF 10

ORGAN ØDELAGT BYGNING

HUMRET

FØLE

FRA MELK

GNIKKE NATTFUGL

HAVDYR BENEVNELSEN

LANGØRA DYR

LITE LEM

GJEMMESTED

RÅDET

TEAM

DYR ENG.

HAVDYR

HUSDEL

STILLAS

OPPLAGT

TRIST

HALVEDELSTEN

STATISTIKK KILDE

...OG DUS

SÅR BRÅK

URTIDS BOSTED

TALL ENG.

?

FASTFOODKJEDE

GÅRDSDYR

SKUMMELT

ENGELSK VGS LINJE

NORRØN GUD

I TILLEGG

SELVET PÅ HEST FASE

CASH

JAKTER HYBELKANINER

DRIKK

TALL

SUDOKU 9 2 9

8

1

2

9

4

4

3

5

5 2

6

1

8

3

4

3 9

4

5

9

1

5

6 9

4 2

7

7

5

3

8

4

3

2

2 3 2

8

5

9

3

6 4

8

3

2

8 6

7

8

1

2

9

2

3

8

7

9 7

5

9

7 2

4

8 3

4

9

3

4 9

4

5

3

1 6

3

2

2 4

8

8

5

4 1

1

8 9

5

Fasit på side 50.

48 Utgåve 09 Årgang 75

STJERNEKAMP

SPILLSIDENE

To stjerner skal plasseres i hver boks, rad og kolonne. Stjernene kan ikke være inntil hverandre, ikke engang diagonalt.

Begynn med de minste formene, og se hvilke muligheter som finnes.

NONOGRAM

Husk å markere de rutene stjernene ikke kan være i; rundt andre stjerner, eller på rad eller boks der det allerede er to stjerner.

x x X X

x

X

X

X

x x

x x2

x X

x

x

Denne formen har bare en mulige løsning. Vi kan derfor bestemme stjernene, og skravere bort rundt der det ikke kan være noen andre stjerner.

X

x x

X

x x

x x

x

x1

x

X

X

Denne formen har to mulige løsninger.

Vi kan plassere den ene, den andre må vi vente med. Vi kan uansett skravere bort noen muligheter utenfor denne formen.

Denne kolonnen har nå to steder en stjerne må være, og vi kan skravere bort de resterende rutene.

Målet med et nonogram er å skravere like mange ruter som det står i kollonen over, eller raden på siden. Tallene viser hvor mange skraverte ruter som henger sammen. Når det står to tall, f. eks 2 4, betyr det at det først skal være 2 sammenhengende ruter, og så 4 sammenhengde ruter. Mellom disse må det være minst en tom rute. Her har vi begynt å skravere noen av rutene.

Til slutt vil det bli et bilde!

Hint: hoo-hoo

Denne boksen har nå to mulige løsninger, men siden kollone 5 allerede har en stjerne kan vi utelukke x1, og bestemme x2. (fordi maks 2 stjerner). Siden kan vi skravere bort og lete videre.

4 1

4 1

4 1

4 1

Dersom det finnes flere ulike løsninger en rad kan ha, kan du se etter om de har noen felles skraverte ruter. Disse kan du fylle inn, og kanskje hjelper de deg på en annen rad eller kolonne.

Utgåve 08 Årgang 76 49

FORENINGSPRAT

Foreningsprat

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Torvald!

Naa naar Samfunnet haver aabnet paa ny, findes det flere Studenter der bare vil snu.

For hvem vet vel hvordan man sier “hei», til en rødmende Torvall der prøver paa en Udvei.

Skaal for Bodegaens varme Velkomst!

Foreningen Hunkatten haver ogsaa hatt Fødselsdag!

Det var Kake, Gaver samt andre Indslag!

Vi haver blivet hele 61 Aar! Frem vokser graa Kattehaar!

Symboliserer staute Kvinder paa Topp!

Sprer Glans samt Glæde, Vi giver aldri opp!

Skaal for Foreningen Hunkattens mange Aar! Kattene haver naa pakket Kofferten, samt er klare for nye Eventyr faar haabe Konduktøren ei giver Oss et ekstra Gebyr.

Dende Gangen gaar Turen til Bartebyen, hvor Samtlige Katter er klare for Drøftelser samt UKErevyen.

Skaal for at spre Glans samt Glæde i Bartebyen!

Qlturell Hilsen Jurist Mette, Budbringer Maren, Matrise Harini samt Pusekatt Maria

50 Utgåve 08 Årgang 76

Revyen vår er over for denne gang Og for et engasjement!

Håper anmeldelsen fra Tuntreet blir god Eller liker de Unity bedre mon tro?

Gratulerer til Unity med både revy og jubileum Dere er snart som et museum En gjeng med kjekke menn i sort Som kommer hjem med en hjort Noen vil ha ny semesterstruktur Andre vil ha tilbake Sjur Noen savner Hjerterommet på ur Resten vil bare ha god sensur 10. oktober var verdensdagen for psykisk helse Bollene som ble delt ut ga oss nesten frelse Men det er viktig å minne hverandre på At om man trenger det, er det hjelp å få For nå starter en mørk og kald høst Derfor er omsorg for hverandre et must Forfatterfrøken

Siden sist har foreningen vår blitt 10 år, noe vi feiret med både bursdagsfrokost og tapasmiddag.

Nå er vi i Collegium Alfa godt i gang med forberedelser til 10-års jubileumsrevyen vår. I den anledning dro vi på hyttetur for å starte tankeprosessen. Revyen går av stabelen 12.november, og vi håper dere alle vil komme å se på revyen vår.

I tillegg har vi hatt en utrolig morsom høst så langt, med sammenkomster (vors?) med både Unity, PB og Gents Academy. Det er veldig gøy at foreningslivet endelig er tilbake, og at samfunnet har åpnet opp igjen.

Vi gleder oss til resten av høsten her på Ås <3 Som vanlig har vi med noe dere kan bryne dere på. Hva har disse ordene til felles?

1.

Stjernetegn - Maria - Møy 2.

Putin - Å leve - Mr. Pimp Lotion 3.

Bohemian Rhapsody - Bie – Mary For fasit, send dm til @collegiumalfa ;)

Thomas sitt dikthjørne: I din hånd holder du min grad I din hånd holder du min jobb Du holder min bolig Jeg hilser Og rister altfor hardt Mulighetene farer til alle kanter Pengene, altså Jeg tar en piruett Med et nett Og fanger opp det jeg trenger

Uten en anelse besvær Din makt er stor Men gjelder ikke her Uten grad, er jeg fløytist Uten jobb, er jeg en poet Hjemløs vandrer jeg med mitt telt Du smiler til meg litt for bredt Du forteller meg nøyaktig de tingene Jeg gjerne skulle fortalt meg selv Jeg er blitt maktesløshet selv

FORENINGSPRAT

Ingen er fri, før alle er fri!

Den 11/11/2011 ble foreningen for ekte herremenn stiftet på Agrarmetropolen.

Gjennom 10 år har Gents Academy hatt som formål å bringe tilbake og opprettholde de glemte gentlemannsverdiene.

Gjennom ett tiår har vi i Gents Academy gjort gutter til menn her i Ås. Vårt mangfold har vi beriket den kulturelle og ærverdige atmosfæren. Verdiene vi står for har bidratt til å utvikle studentsamfunnet til et mer inkluderende og bekledelig sfære blant jorder og skog.

Vi har gjennomført en stadig forglemt oppførsel, nemlig en gentlemanns oppførsel.

Gjennom ett tiår med arrangementer har vi jobbet for å spre våre verdier til medstudenter ved Agrarmetropolen.

11/11/2021 fyller vi 10 år med en god etablering av verdier preget av anstendighet, høflighet og med et høyt nivå av bekledelighet etablert oss som en merkbar forening. Dette skal vi fortsette med i de neste tiårene som venter.

Grønt blir til gult og oransje Roser i kinnene Er ikke dette herlig?

Sammen med gjengen Seidler høyt hevet Kjentfolk over alt Alt for god stemning!

Revyer i fleng Gresskarsesongen er startet Råvarer lokalt fra Ivrige koneemner utforsker Matretter prøves ut Alt på stell eller Stresset med skole Egentid er undervurdert Rust deg opp til resten av semesteret!

Koneklubben Freidig

Svekkede abortrettigheter i Texas har vært mye i nyhetsbildet den siste tiden. Kvinner i Texas står i fare for å ikke kunne ta abort etter uke 6. Da er embryoet på størrelse med en liten ert, og det er ikke uvanlig å ikke vite at man er gravid. Kampen fortsetter!

Vi oppfordrer for øvrig alle til å bidra til årets TV-aksjon Barn ikke brud, til arbeid mot barneekteskap. Som sagt i TT-artikkelen om aksjonen, «Der barn har det dårlig, har jenter det verst». Barneekteskap er et likestillingsproblem!

Siden sist har vi arrangert flere lavterskel broderiworkshops, der det har blitt lagd flotte feministiske slagord og symboler. Du er hjertelig velkommen til å være med på vårt neste arrangement!

Solidarisk hilsen, Ås Feministiske Studenter

Mvh. Gents Academy v/Lord Ambassador

Fasit spillsidene TT07: Gratulerer med gjenåpning

Roser er røde, fioler er blå.

Prisen på parkering økte, det samme gjør stemmene våre nå!

Prisen for parkering av en bil er satt og syklene blir bedt om å ta mindre plass. Er det rett at man må gjøre seg mindre og måtte betale like mye?

Vi sier nei!

For at dette skal bli rett må det tilrettelegges bedre for MC i Skogveien og bli bedre parkeringsmuligheter på Pentagon.

La oss ikke krympe og betale for det.

Vi vil nå kjempe for bedre rettigheter!

NMBU MC Utgåve 08 Årgang 76

51

Har du hørt at...

#tuntreet

Ennio – Ola Borten Moe er ny utdanningminister... Gir du meg stressballen? these are the facts statusen til hankattene har stupt lengre og lengre ned. Folk har lenge vært lei av holdningene, og sorry to say, men nå klarer de ikke lengre å ha kontroll på huset deres. Herredømmet deres har falt, og vi er kommet til det punktet hvor de enten må få holdningene deres på plass i 2021, eller bare gi opp.

Serr

Ro da ned, hvis du har vært på ås i lengre enn fem

sekunder vet du at det ikke er første gangen huset blir

borte. Hankattene er i bedre stand enn på lenge.

Mafakka, nå må se Hvem er alle tjuvraddene som har begynt på universitetet vårt??

Willoch

Hvilke tyverier?

Sulten og sur Hva skjer med at økonomikantina og hjerterommet er lagt ned?

Har ikke studentene flertall i styret til SIÅS Tacokveld “Jeg lurer på hva som skjer bak kjelen der?”

Hedda Here we go again, Rice. At ansatte ved NMBU går ut mot deg i media er ikke med på å styrke omdømme ditt i alle fall. Jeg blir mer og mer skeptisk til det her..

Full på revy Hvorfor var det ikke noe markedsføring om gratis drikke på FF revy? Fikk høre at det ikke var noe punch-line M. Jeg blir mer og mer flau over å være NMBU-student hver gang Curt Rice åpner kjeften. .

Etter den saken i forrige Tuntreet, kan vi bare være enige om at Unity bare er noe forbanna tull? De har jo ikke noe verdi, og alt de “står for” betyr jo ikke noe som helst.

Du kan lage Tuntreets forside!

Har du lyst til å ha ditt bilde på forsiden av Tuntreet?

Denne høsten har vi en forsidekonkurannse, og i det siste semesterets forside kan bli prydet av ditt blinkskudd eller kunstverk!

Send inn ditt bidrag til tuntreet@samfunetiaas.no innen 14. november.

Bidraget ditt må være stående A4 format, og ha plass til Tuntréet logoen på toppen.

Gjest

Kjenner du noen i gjengen? Unity karene virker som noen

drittsekker helt til du blir kjent med folkene .

Dette handlet ikke om enkeltpersonene, dette

handlet om Unity.

Sikring av last På tide at SiÅs skifter til dører med automatisk lås på ALLE kollektiv - det har skjedd for mye dritt i det siste!!!!!!!!

Rosa

Trist, men sant!

Bestefar Gratulerer med jubileum Unity!

Unity er snart gamle nok til å bli tafsa på av Unity .

Eventuelt at de snart er gamle nok til å ikke bli tafsa på av Unity.

Organ

for

Studentsamfunnet

i

Ås

NR. 10 \ 02.12 2021

?

Tuntreet

Årgang

76

52