TT09

Page 1

Organ for Studentsamfunnet i Ås

NR. 9 \ 11.11 2021

TT-TABU: KROPPSHÅR

Tuntreet Årgang 76


LEDER

LEDER Alarmularm Alarmer er utrolig irriterende. Enten om det er mobilen som melder om at en ny dag har ankommet, dampen fra middagen som utløser brannvarsleren ved uhell, eller bilen som skriker ut etter oppmerksomhet. En alarm er i beste fall en feil, og i verste fall første varsling på en brann, tyveri, eller andre mindre morsomme hendelser. Et irritasjonsmoment. Et dårlig tegn. Likevel -- se for deg en verden uten alarmer. Fravær av trygghetsalarmer vil gjøre det vanskelig for enkelte å kunne bo i eget hus. At eksamensvaktene melder om at det er 15 minutter igjen kan også forstås som en slags alarm, og gudene vet det varselet kommer godt med. Dersom husalarmer ikke lenger finnes, vil vi kanskje se hyppigere tyverier. Apropos tyveri i hus! Jeg skjønner godt at mange vil vise at de har det gøy på ferie, men noen ganger kan det være lurt å vente med å legge ut på sosiale medier til man er tilbake igjen.

verden var før alarmene ble oppfunnet? Ja, tyverier fantes jo fortsatt. Hus brant ned da som nå. Konseptet Afrikatid er ikke å komme foruten. En mer avslappet holdning til tid, til frister, til hendelser. Et inntrykk om at det som skjer, det skjer. Kanskje alarmene bare er et symptom på menneskers trang til å forme tid og rom? Åpenbart så er alarmer godt ment, men når det piper som verst blir jeg litt muggen. Alarm kommer opprinnelig fra det italienske “All’ arme!”, eller “Til våpen!”. Det er med andre ord en god grunn til å bli nervøs når man hører de klingende tonene av alarmene klinge. Dette er jo krig! Vær beredt, vær oppmerksom. Kanskje det er pizzaen i ovnen som er klar. Kanskje det er en påminnelse om å betale husleia. Det er aldri godt å vite. Jeg pleide tidligere å bruke fuglekvitter som oppvåkningsalarm, for en mer skånsom vekking. Det motsatte skjedde; Nå skvetter jeg når jeg hører fugler i hekken. I eposet Gilgamesj sender en av gudene en stor flod, da jorden har blitt for befolket og lager for mye lyd. Da jeg var liten så skjønte jeg ikke problemet, men med så mange alarmer og varsler man opplever hver dag har jeg endret mening. Alarmene går. Det er bare å følge med på værmeldingen etter regn.

Å fjerne alarmer i verden slik den er nå er kanskje ikke så lett, men hva med hvordan

REDAKSJONEN Utgåve

2

6 7 8 9 Utgåve 10

Deadline

Utgiving

09.09 01.09 30.09 22.09 21.10 13.10 03.11 09 Årgang11.11 76 02.12 24.11

ANSVARLEG REDAKTØR Tord Kristian Fjellheim Andersen JORNALISTREDAKTØR Simen Walbækken Tangen

JOURNALISTER Nora Helgeland Sofie Bergset Janols Iris van Brunschot Elina Turbina Benjamin Alexander Faulkner Arthur Devold Ingvild Lauvstad Sunde FOTOANSVARLEG Nathalie Genevieve Bjørneby FOTOGRAFER Margreta Brunborg

Tord Kristian Fjellheim Andersen Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Lina Grünbeck Pauline Hovland Borghild S. Oterholdt Synne Louise Stromme KORREKTURANSVARLEG Kristin Gilboe KORREKTUR Rebecca Biong Hedda Jørgensen Solveig Johansen Bjørg Øymo


TUNTREET INNHOLD

INNHOLD 4

Slampoesi - Åsbobla

5

Reportasje fra UKA i Trondheim

6

GF Speedrun

8

The Library is for Everyone!

10

«Essentials» på hybelen

12

Studentenes Hus

15

Galla med Studentstorbandet

16

The Ultimate Cheap Coffee Test

18

TT-Tabu: Kroppshår

22

SmakÅs

25

Leserinnlegg - Sammen er vi sterke

26

Napp-ut: AU-styret

28

Sex, singelliv og samliv

30

To brune: Bjørn-Eirik Roald

34

Revy: Åsblæst’n

36

Kontaktannonser

38

Twistundersøkelse

40

6 på halloween

42

Tuntreet tiår for tiår: 10-tallet

44

Tun og Ting

45

Presteprat

46

Spalter

48

Spillsider

LAYOUTANSVARLEG Sara Thu LAYOUT Martine Hana Løken Linnea Laubo Sigrid Solstad Thokle SPILLSIDEANSVARLEG Tilde Skåtun

6

12

30

34

OVERSETTINGSANSVARLEG Julie Hauge Blindheim OVERSETTING Aleksander Mæland Munkejord Sofie Palmstrøm Thea Samskott Pauline Marie Søndenå Amalie Pedersen Brønmo Angelique Rein

DISTRIBUSJON Vegard Sjaastad Hansen WEBDISTRIBUSJON Celine Våga ILLUSTRASJON Oda Braar Wæge Anne Trætteberg Reitan

Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, postbox 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 800 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Framside: Anne Trætteberg Reitan UtgåveGenevieve 09 Årgang 76 Midtside: Nathalie Bjørneby

3


SLAMPOESI

ÅSBOBLA INNSENDT AV RAKEL STEENSEN

En slampoesi-revysketsj som måtte kortes ned grunnet dårlig tid fra «Revy: Åsblæst’n konspirerer». En slampoesi-revysketsj som måtte kortes ned grunnet dårlig tid fra «Revy: Åsblæst’n konspirerer». I en akademisk sammenheng er det viktig å alltid gjøre grundige undersøker, kildesikring, forsøk og tester. Du lager en plan, en mal, et utkast og har et mål, for da vet du at du består. Og for all del ikke kast deg om i siste liten, skrape sammen den tynneste lille flisen av informasjon og tanker, for hvem vet da hvor sensuren lander. Da jeg først kom hit til Ås, fikk jeg høre om den beryktede Åsbobla. Men hva er egentlig dett? I min søken gjør jeg som mange før meg og tyr til internett. Spesifikt wikipedia. Wikipedia, sammensatt av det hawaiiske ordet wiki og greske encyklopedi, en samling av ord, definisjoner, historiske hendelser, formler, lærdom og svaret på alle mine spørsmål og problemer… men vent… Et sjokk… Wikipedia er tydeligvis ikke stort nok… Etter gjentatte søk og riving i håret, går det opp for meg at jeg her ser inn i en tom gullåre. Hvor er Åsbobla?

Her har jeg begravd meg for langt ned. The world wide web er stor, men samtidig for lite. Jeg drukner i for mye og for lite informasjon, mens jeg leter etter de rett ord, synonymer, ting å søke etter, å si. Med vondt i hjertet og sjel, lukker jeg pc-en. Jeg trenger en pause. Er det en ting korona har lært meg så er det at for mye skjerm er vondt, trist, pikselert og 2D. Å festsalen, å festsalen, er det her jeg kan finne kreativitet? Kan noen av dere fortelle meg, i hvilken vektor Åsbobla befinner seg? For her trenger jeg både retning og lengde for å kunne orke å finne frem. Men hva er det jeg ser der ute i salen? Svart, grønn, gul, rød, hvit og blå i fargen. Mennesker man kan finne på forelesning, lesesal, butikk og bodega. Store deler av samfunnet i Ås’s alfa og omega. Mennesker du kan finne på fyll og fest, men også når du har drevet og lest og trenger noen å jobbe med. Mennesker som holder hjulene i gang, når studiedagen blir litt for lang, og middagen ellers ikke hadde stått på bordet.

Her er det tydelig at jeg må drastisk til verks!

Er ikke dette det Åsbobla er?

Som en separabel funksjon, tar jeg “Åsbobla” og splitter den i to! Ord! «Ås» og «bobla». Da må jeg klare å finne frem!

Jovisst! Det har vi det!

Og se wikipedia svarer! Med Hoefler font står det svart på hvitt. Ås er en kommune i Follo som fra 2020 er en del av Viken fylke. Fantastisk, strålende, akkurat det jeg… ikke trenger. Her er mye av informasjon, alt fra gjennomsnittstemperaturer til kommunestyrer. Men ikke helt det jeg leter etter. Men ikke mist motet! Under bobla må det finnes noen hint, en løsning, den tilfredsstillende følelsen når man setter to streker under svaret q. e. d. Fortvilelse. Hva er det jeg leser. Bobla er et norsk tegneserieblad og er Norges eldste tegneseriefagblad? 92. 92 ord er hele wikipediateksten på, det er altfor få til virkelig kunne forstå hva Åsbobla er! Mer fortvilelse. For hvor ellers skal jeg kunne ta på veg, når ikke en gang Wikipedia kan gi et hint eller et tegn på hvor Åsbobla befinner seg. 4

Utgåve 09 Årgang 76

Åsbobla er ingen separabel avdeling, den kan ikke splittes inn i mindre små deler og fremdeles gi mening. Det er symbiose mellom foreningsfolk, samfunnsfolk, demokratifolk og studiefolk som gjelder. Og det er sammen vi klarer å gjøre noe som virkelig teller. Åsbobla er ikke ute på det store internett. Den kan ikke digitaliseres, den må oppleves, og du må eksponeres for virkelig å kunne forstå, hvordan det går an å være så sinnsykt rå! Og samtidig virkelighetsfjern For hvor ellers enn i Ås blir man så oppslukt i sine venner, verv og vaner at man på omverden bare glaner Måtte Åsbobla være sterkere enn en såpeboble, slik at studenter fremtiden også kan koble seg på, og oppleve alt det Ås studenterlivet har å by på, i mange mange år! Generelt!


TUNTREET

UKA er ikke kun i Ås

Simen Walbækken Tangen Journalist og fotograf Oda Braar Wæge Illustratør

De årene det ikke er UKA her i Ås er den i Trondheim. Den 21. oktober dro mange studenter fra Ås til Trondheim for å ta del i S-helga (studentenes helg). Over 100 år gammel tradisjon Begge studentukene har tatt form rundt en revy, hvor målet var å ha en større inntektskilde som kunne føre til drift av studentsamfunnene. UKA i Trondheim ble arrangert første gang i 1917 og hadde sin første UKErevy i 1924. Før krigen ble det arrangert UKErevy hvert år i Ås, men etter krigen har Ås og Trondheim hatt UKA annethvert år. Det er verdt å nevne at det også finnes studentuker i flere andre studentbyer, blant annet i Bergen og Oslo.

Hva hvis Ås hadde vært en storby? I tradisjonen tro dro Samfunnsstyret og UKEstyret for å besøke sine respektive styrer, mens kor og foreninger dro for å besøke sine vennskapsforeninger. Åsstudenter som befant seg i Trondheim kunne plutselig møte på vante foreningskostymer på byen. Og var man ute på Samfundet så var sjansen stor for å føle seg hjemme med så mange kjente fjes i alle barer og buler. En av barene som muligens kan ha skuffet litt for Thorvald og Tora må ha vært Bodegaen i Trondheim. Forventning om lave krakker, godt øl og synging ble besvart med en nattklubbstemning, tett dansing og klining. Lufta var dog tung i Bodegaen nord for Dovre slik som i Ås. En ting som slår en når en er på Samfundet i Trondheim, er at det er veldig likt Samfunnet i Ås, bare i en by og ikke ute på landet. Razzmatazz «Hva er det som står der?» var en av kommentarene om det blinkende Razzmatazz-skiltet montert på Samfundet. Hva det betyr er litt mer usikkert, men ifølge forfatterkollegiet i Trondheim er det et navn som skal ose av masse energi og det kan også minne om UKEnavn fra 1920-tallet. Revyen ved samme navn var rimelig god. Fylt opp av morsomme innslag og sanger. Noen av sketsjene var nok såpass lokale at den jevne Ås-student ikke helt forsto sammenhengen, mens andre var av mer internasjonal karakter. Tradisjonen tro var det en sang med en klar kjærlighetserklæring til Trondheim by. Kanskje det hadde vært noe for UKErevyen her hjemme?

Utgåve 09 Årgang 76

5


TUNTREET

GF Speedrun

Semesterets viktigste møte på Samfunnet, generalforsamlingen, ble for første gang på lenge avholdt fysisk den 1. november. Selv om alle var glade for å kunne holde en normal GF igjen, var den allikevel over usedvanlig fort. Rekordtid? Ikke overraskende ble både arbeidsprogram og budsjetter for neste år vedtatt uten store problemer. Denne effektiviteten preget også resten av kvelden, eller bør man si ettermiddagen? Hele programmet ble unnagjort på under fire timer takket være

6

Utgåve 09 Årgang 76

flinke ordstyrere, en god tidsplan og ikke minst, ingen innvendinger mot noe som helst. Enkle valg Så var det tid for valg til ulike verv på Samfunnet. Valgene for ny bodegasjef, konsertsjef, administrasjonssjef, leder for næringsutvalget (NU), administrasjonsansvarlig i NU og markedsføringssjef i NU var enkle ettersom det kun stilte en til hver stilling. Flere kandidater stilte imidlertid til vervet som markedsføringssjef på Samfunnet. Etter

at kandidatene hadde holdt sine taler og stemmene var talt opp, gikk Harald Vie Pettersen av med seieren. Det var også kniving om de to plassene som eksterne representanter til Hus -og Finansstyret. En av kandidatene, Erik Sand, argumenterte med at han ikke var økonom og det slo tydeligvis an ettersom han ble valgt inn som første eksterne representant. Ny redaktør i Tuntreet blir Sofie Bergset Janols som gleder seg til å starte som journalistredaktør etter nyttår. «Man skal kunne lese om de viktige tingene,


TUNTREET

Øverst fra venstre: Mattias Flakkenberg, Fredrik Skistad, Anna Imsgard Strøm, Harald Vie Pettersen og Hans Gunnar Gravningen Nederst fra venstre: Sofie Bergset Janols, Emilie Reitan, Vishnupriya Jayachandran, Helene Drechsler, Pernille Løwe, Erik “Gregers” Sand og Nora Christine Hjelme

morsomme innspill, saker og illustrasjoner man kan sitte og se på lenge». Hans Hovenhet Hestehoven? Noe som fikk lite oppmerksomhet var vedtektsendringen rundt Hans Hovenhet Hestehoven eller bare HHH. Kanskje var det på grunn av den lyse teksten mot hvit bakgrunn på prosjektoren. Eller kanskje fordi mange ikke har et sterkt forhold til dette ordensvesenet. HHH er Studentsamfunnet i Ås sitt ordensvesen akkurat som H.M. Pinnsvinet i Bergen og H.M. den Gylne Gris i Oslo. Blant medlemmene finner vi

Kongen og Gro Harlem Brundtland, men hovedmassen består av studenter fra Ås. Vedtektsendringen gjør at representanter til ordenskollegiet må godkjennes av GF. Dette har vært et ønske fra tidligere, men først nå blir det ført ut i live. Kanskje vil det gi litt liv til det gamle ordenskollegiet som ble startet i 1938? Ellers ble det bursdagssang for lederen på Samfunnet, Hedda Mejlænder Larsen, og ertesuppekorporalene gjorde en god jobb med suppa. Ti av ti.

Athur Devold Journalist

Borghild S.Oterholt Fotograf

Utgåve 09 Årgang 76

7


TUNTREET

THE LIBRARY IS FOR EVERYONE! What comes to mind when you think of the library? Is it the atmosphere of quiet, calm, and comfort, or is it the time capsule bringing you back into the life before digitalization? No matter what connotations come up, the library has stayed a priority in the life of the university, highlighting access, collaboration, and development. Why should we return to the library? Two is better than one NMBU’s academic library is inhabiting two spaces across campus – Sørhellinga on the east side of the campus and the new Veterinary building on the west side. Each library offers a specific set of literature relating to different faculties, which means that MINA and REALTEK students would find more relevant readings at Sør while HH, VET, KBM, BIOVIT and LANDSAM students have a variety of relevant sources in the Veterinary building. However, there is an overlap with the literature across both libraries, so students are welcome in whichever library they choose to visit. As the library relocated parts of it into the Veterinary building, the common

8

Utgåve 09 Årgang 76

misconception has been that it only serves the veterinary students. The university librarian Bettina Ludwig debunks that myth, stating that “the Veterinary library is for everyone!”. Both libraries have the same library workers, which guarantees that no matter what student enters the space they can get sufficient help with their needs. Not just books The libraries have long ago dropped the façade of acting mainly as a vessel for information. The librarians at NMBU offer a variety of services ranging from help with references and online literature search on Oria to classes on information literacy. They also help Ph.D. students and professors and work with research administration at the university. After the lockdown, the recurring arrangement ‘Kunnskapsfrokost’ (Research breakfast) started back up again. Here students get the opportunity to learn more about useful study skills and techniques such as research literature search or assignment writing. In addition, the library works closely with the Writing Centre (which operates both in

the Vet and Sør libraries, if you ever need it), and each autumn they collaborate on the Academic Writing days. Room to breathe Alongside these arrangements, the library hosts recurring concerts called ‘Pusterom’ (Room to breathe), debates and many other events that transform the library into a space for socialization and leisure. This is something Bettina stresses as well: “The library is there to serve as an open space for any student, no matter if they need a comfortable space for concentration or a meeting place”. Physical presence As students of different faculties, our academic needs vary, however, certain things bond all of us. Something that draws students into the study halls and libraries is the welcoming atmosphere that helps to ease into work. In the new library, the open kitchen and accessibility of professional academic help seem to be the deciding factors for choosing it as the study place. The NMBU-librarian agrees: “The library has been an important space for students after covid, as it provides a safe physical space for studies or collaboration”.


TUNTREET Facebook: @NMBUUniversitetsbiblioteket Instagram: @nmbubiblioteket

Despite digital reading becoming a more predominant way of engaging with the study materials, the need for interaction is more important than ever. The heart of the university “It is hard to say how many students use the library and how many don’t. Some students are open to talk and seek assistance while others don’t, but the library works around that”, says Bettina Ludwig. The reluctance to take the advantage of sources provided by the library could be related to the reserved nature of us, students. Sometimes we just do not know what we need to know, so remembering that the library is always there to navigate us is very comforting.

Elina Turbina Journalist

That is precisely the reason why the university librarian thinks that the library won’t lose its relevance in the future. It is a space designed for accessibility and inclusivity, a place for anyone. “The library is the heart of the university”, says the librarian, expressing that the possibilities of using it will make the library flourish more as time goes by. So do not be afraid of visiting the library and checking out the tools they offer for bettering your study experience. It is always there for all of us!

Lina Grünbeck Fotograf

P.S. – Access to Bikuben and VET Since the opening of new buildings on campus, many students have been having access issues to the group rooms. If you got your student card relatively recently but cannot access the group rooms, come by the main entrance of Bikuben or the Veterinary building and hold your card by the card reader until the reader turns blue and then green. Unfortunately, you will have to repeat this procedure regularly. If it does not work for your card, however, you have no choice but to get a new student card.

Utgåve 09 Årgang 76

9


TUNTREET

«Essentials» på hybelen Hybelen – vårt kjæreste hjem, - vårt hjerterom, - vårt fristed fra en hektisk hverdag. Take care of your body, take care of your mind – and take care of your hybel. Tuntreet presenterer åtte ting som er essensielle for enhver hybel. En god kopp kaffe og god litteratur Ingenting er som god kaffe eller te når man har dratt seg opp av senga mot sin vilje for å tvinge seg selv til å få unna noe av pensum - hvis man da ikke bare ender opp med å sitte på Netflix eller krangle med LinTicket ved billettslipp. Spørsmålet her er om man i det hele tatt finner en god kaffe eller om alt håp er ute. De tre kaffeundersøkelsene her i Tuntreet forsøker å gi svar på dette, så du skal kunne bruke tiden din på andre ting.

Fra kopp til bøtte En annen beholder av væske som vi mener det er helt essensielt å ha på hybelen, er en bøtte - til diverse mageinnhold som heller ønsker å komme opp, enn å forbli i magen. Denne situasjonen vil man som regel befinne seg i etter at man har konsumert litt for mye rødt, blankt eller brunt – eller bare har spist noe dårlig. Vi tipper flere kjenner seg igjen i dette dagen derpå - eller alternativt klokka fem på Oktoberfest. Tuntreet anbefaler å se etter en bøtte med et godt håndtak slik at man ikke får vondt i hendene når man må tømme den.

Smell: @ - 4, AS – 1.5, E – 4 Taste: @ - 3.5, AS – 2.5, E – 4

Noen mener kanskje det ikke betyr noe, men Tuntreet ser det naturlige tilbehøret til en god kaffe eller te for å selvsagt være en god kopp og nyeste utgave av Tuntreet. Hva ellers skal man ha kaffen eller teen i, og hva ellers skal man få tiden til å gå med, mens man drikker den? Tuntreet mener koppen helst bør ha en stor hank, slik at man får et godt grep. Ellers blir det søl. Koppen burde også ha et motiv som forteller noe om hvem man er som person. Det er høyst sannsynlig at dette leses i den kaffekoppen man bærer. La kaffekoppen vise andre hvem du er. 10

Utgåve 09 Årgang 76

Senga – et hvilested etter strabasene Det man aller helst ønsker etter de strabaser man opplever med bøtten, er å legge seg i sin gode seng og hva er vel mer essensielt enn en dyne med en tilhørende god seng? Tuntreet har ingen formening om fasthet på hverken madrass eller dyne, så lenge den føles slik man vil den skal føles. Et godt tips er at de er så dårlige som mulig slik at man er sikret at man kommer seg opp til forelesning!


TUNTREET Med IKEA-katalogen har man fremdeles penger til leie

Grandis: 1. Varm opp ovnen til 225°C 2. Ta av plasten - sett pizzaen på rist midt i ovnen. 3. Stek ved 225°C i 10-15 min til osten er gyllen og smeltet. NB! Varmluftsovn anbefales ikke.

Hvor ellers finner man en god seng enn i IKEA-katalogen? Tuntreet anbefaler også at man har minst ett skap, for å få plass til alle tingene man forsøker å presse inn på en altfor liten hybel. IKEA har som alltid en rekke gode løsninger, med tilhørende priser som passer for en student uten økt studiestøtte. Nå skal ikke denne artikkelen bli en IKEA-katalog, men er det én ting Tuntreet anbefaler å skaffe til veie, så er det nettopp det. Deretter kan man skaffe møblene i den.

Havregrøt: 1. Bland 1,5 dl vann, 0,75dl lettmelk og 0,75dl lettkokte havregryn og kok opp mens du rører. 2. Senk varmen og la grøten småkoke i 5 minutter, eller til den er passe tykk. 3. Smak eventuelt til med salt. Toppingtips: frukt, nøtter, kanel og smør eller syltetøy Kilde: matprat.no

Mat

Når man har sovet en god 8-timers søvn i sin nydelige IKEAseng, som man som superstudent selvfølgelig gjør hver eneste natt, så ønsker man jo å få noe mat i den tomme magen. Hva er mer passende enn grandis eller havregryn? Dette er helt unike og kjempekreative, men veldig billige matretter, som ingen student noensinne har laget før. Pluss at du sitter igjen med enda mer Men – hva er det egentlig vi er på en hybel for? penger til å betale den stadig stigende leia til SiÅs! Det er ikke bare til seg selv man må fikse mat – hvis Pusen Brede kommer innom er det lite kult å ikke kunne stille med salami av Når man ikke bruker tiden på å spise, spy eller sove (eller henge på ypperste kvalitet. Denne bør alltid ligge lett tilgjengelig ytterst i Samfunnet) er det en kanskje noe ukjent aktivitet det forventes at man gjør – studere. Det er vanlig å akkompagnere denne aktiviteten hyllen i kjøleskapet. Ingen unntak. med lesing av pensum. Tuntreet anbefaler å skaffe til veie minst (evt. maks) halvparten av semesterets pensum, slik at man i det minste får følelsen av at man studerer. Det hele handler om å skape en troverdig atmosfære og kanskje man til slutt også lurer seg selv. Bonus er at man har noen bøker å selge (eller eventuelt brenne) ved semesterslutt!

Liten hybel – liten artikkel Det er mange ting her i verden som ikke er spesielt stort og dette inkluderer dessverre også en vanlig studenthybel. Tuntreet understreker at det er mange flere ting som gjerne skulle vært med her, men som ikke får plass på hverken hybelen eller i denne saken. Om dette er et godt utvalg som virkelig er det aller nødvendigste på hybel, kan diskuteres (lik og kommenter!), men noe alle studenter kan være enige om er at hybelen ser like rotete ut uansett innhold! Ingvild Lauvstad Journalist

Synne Louise Stromme Fotograf

Oda Braar Wæge Illustratør

Utgåve 09 Årgang 76

11


TUNTREET

Studentenes Hus:

REALTEKs Akropolis?

Mange studenter ved REALTEK har de siste årene merket at det blir trangere om plassen. Studentmassen har økt betraktelig, uten at det har blitt flere rom. Oppføring av paviljongen, Studentenes Hus, vil føre til at det blir litt bedre plass. Om paviljongen Studentenes Hus skal oppføres på parkeringsplassen mellom Fløy I og Fløy V (se bildet over eller kartet fra TT06 for referanse) og består av flere brakker som settes sammen. Paviljongen kommer til å få et bruksareal på 600m2, og vil ha masterleseplasser, linjeforeningsrom, lesesaler og grupperom som tidligere har vært på Fløy I. I forbindelse med byggingen vil det også knyttes flere uteområder til paviljongen, i tillegg til utbedring av flere stier. 12

Utgåve 09 Årgang 76

Byggestøy Prosjektet, som skulle være ferdig til høstferien, har møtt på en rekke utsettelser, noe som har ført til store konsekvenser for studentene. Selv om Studentenes Hus har blitt utsatt flere ganger, har allikevel omgjøring av rommene i Fløy I startet, og dette før studentene har fått nye rom å flytte til. Noe av arbeidet på Fløy I som foregikk fra 27.oktober til 9. november og hadde såpass mye støy at det var vanskelig å sitte og jobbe. Dette førte til at mye av undervisningen igjen var digital for de som hadde forelesninger og øvingstimer i Fløy I. Studenter som Tuntreet har vært i kontakt med har opplevd at informasjonen om byggearbeidet kom fort på dem, og at det ikke var planlagt alternative steder for undervisning.

Simen Walbækken Tangen Journalist og fotograf Tord Kristian F. Andersen Journalist Borghild S.Oterholt Fotograf

Usikkerhet om masterplasser I en lengre periode har studentene ved REALTEK levd i frykt for at det ikke vil være tilgjengelige masterplasser når de begynner masterskrivingen. Tuntreet har pratet med en student som opplever hele prosessen som uryddig. Vedkommende mener også at studentene har hatt liten mulighet til å påvirke hvordan de skal komme seg gjennom flyttingen til nye brakkebygg. Til tross for å ha fått innvilget masterleseplass for høsten, har de fortsatt ikke blitt tildelt noen, og opplever situasjonen som et informasjonsvakuum. Etter å ha etterspurt og blitt vist informasjon om Studentenes Hus, har studenten blitt nektet å få videreformidle denne informasjonen. Studenten har og fått høre av et av prosjektmedlemmene at de jobber for de ansatte, ikke studentene.


TUNTREET Avstand mellom ansatte og studenter Vi tok en prat med Arnstein Moe, prosjektleder for Studentenes Hus, for å oppklare saken ytterliggere. En stor bekymring blant studenter har vært at den opplevde avstanden mellom studentene og de ansatte har vokst gjennom koronaperioden, mye på grunn av digital undervisning. At det er studenter og ikke ansatte som flyttes inn i nye lokaler kan ha forsterket denne følelsen av avstand, ifølge studentene. Arnstein er enig i at dette inntrykket er uheldig, og at fakultetet absolutt ikke ønsker større avstand mellom undervisere og studenter. Arnstein nevner videre at han i størst mulig grad vil ha fysisk undervisning, og utbyggingen skal legge til rette for dette ved at «fritimer» kan brukes i Studentenes Hus. Faglige hjem Tuntreet har fått flere tilbakemeldinger fra studenter som er redde for å miste sitt faglige område, med tilknytning til linjen. For noen vil dette være en følelse av å bli kastet ut, spesielt når alternativet enda ikke er bygd. I Studentenes Hus er det faglige hjemmet et 105 m2 rom for alle REALTEK-studenter, i stedet for individuelle rom som det har vært tidligere. Tilbakemeldingene Arnstein har fått er likevel positive, med studenter

som synes dette er mer inkluderende, og at tidligere faglige hjem har hatt en tendens til å være de ‘samme gamle’ på studiet, med liten plass for andre til å bruke rommet. Når huset er ferdig er Arnstein sikker på at folk vil ha et bedre tilbud enn i dag. Han kan fortelle at det vil gå fra 400 m2, til 900 m2 BRA (bruksareal, bruttoareal minus yttervegger), for studenter på REALTEK. Stadige utsettelser Da studentene ved REALTEK først ble informert om Studentenes Hus våren 2021 fikk de vite at det skulle stå klart til 6. september, og seinest til høstferien. Arnstein kan fortelle at det dukket opp flere uforutsette momenter å ta hensyn til, slik at prosjektet er blitt en del forsinket. Da Tuntreet spurte om når paviljongen skulle åpne tidligere i høst var planen at den skulle åpne 5. november. «Nå har vi et sterkt ønske om at dette kan skje medio januar» forteller Arnstein. Avgjørelser rundt avrenning ved paviljongen har vært en av årsakene til at paviljongen nå er utsatt nok en gang. At bygget ikke regnes som midlertidig når det skal stå over to år har gjort at det må installeres radiatorer og ikke panelovner, noe som også har forsinket prosessen. Forberedelsesarbeidet har startet, men REALTEK venter på igangsettingstillatelse

Arnstein Moe, prosjektleder for Studentenes Hus, forklarer uteområdene

TFs utbedringer TF-Fløy I ble oppført på 60-tallet ved hjelp av penger fra Marshallhjelpen og Kelloggs. Intensjonen var at Fløy II enkelt kunne gjøres om til sykehus dersom det skulle bli oppstå krig. Etter hvert som behovet for mer plass har vist seg har TF est utover egne bredder, og består i dag av fem fløyer. Fløy I har merket tidens tann, og i 2018 ble det utført store ombygninger med blant annet ny kantine og en del oppussing av øvrige rom. fra kommunen før de kan begynne arbeidet. Arnstein Moe lover på vegne av fakultetet at dersom paviljongen ikke står klar til før 20. januar så vil fortsatt de som har fått masterleseplass få et sted å sitte. Avløsning før Campusplan øst Dette er ikke første gang at NMBU utvider for å oppnå flere studieplasser for studentene. Akropolis-brakkene, som skulle være en midlertidig løsning da de kom i 2013, huser fortsatt studentene ved LA og LING åtte år senere. Etter planen vil paviljongen dekke behovet REALTEK har for plass i fem år før Campus plan øst iverksettes, og det blir bygd på eller bygd nye bygg tilknyttet REALTEK.

Fløy I renoveres

Utgåve 09 Årgang 76

13


TUNTREET

5 PÅ TF OM STUDENTENES HUS 1. Gleder du deg til Studentenes Hus står klart? 2. Hvordan har byggearbeidet på Fløy I påvirket studiehverdagen din? 3. Hvordan tror du det kommer til å bli med felles linjeforeningsrom (faglig hjem)?

Johan, Indøk, 1. klasse 1. Ja 2. Jeg går første klasse, så har ikke kjent noen særlig stor påvirkning 3. Jeg tror det kan bli et styrket samhold

Kristina, Bygg, 5. klasse 1. Ja, hvis jeg rekker åpningen 2. Litt irriterende, bruker datasal med programmer som bare finnes der 3. Tipper det blir bra

Linnea og Hilde, Miljøfysikk, 4. klasse 1. Har ikke tenkt så mye på det 2. Ikke så mye, det er en time som har måttet bytte rom 3. Tror det kan bli hyggelig, kan bli bedre samhold mellom linjene

14

Utgåve 09 Årgang 76

Samuel, ettårig grunnstudium, 1. klasse 1. Gleder meg ellevilt 2. Har ikke påvirket meg noe negativt 3. Kan nok skape mer samhold mellom linjene

Isak, Geomatikk, 3. klasse 1. Gleder meg til at det kommer i gang 2. Har vært kort periode med bygging i Fløy I, ingen særlige problem, og fint at man unngår eksamenstiden 3. Fint å se andre linjeforeninger, men samtidig er det noe eget å kunne jobbe med de som studerer det samme


TUNTREET

GALLA MED STUDENTSTORBANDET Margreta Brunborg Fotograf

Lørdag 6. november arrangerte NMBUs eget storband galla i Aud.Max. Her fikk studenter og studiner muligheten til å kle seg i finstasen og svinge seg rundt til live musikk. Med flott orkestermusikk og imponerende vokaler klarte storbandet å lokke de aller fleste ut på dansegulvet store deler av, om ikke hele, kvelden.

Utgåve 09 Årgang 76

15


TUNTREET

THE ULTIMATE CHEAP COFFEE TEST “We’re torturing ourselves for the greater good, we are the coffee martyrs.” - Anne-Sofie

Welcome to our final, yet busy, installment of the ultimate cheap coffee test! We’ve looked far and wide for coffee worthy of your while, and we might finally be able to say we got there! In this issue, five different filter coffee blends will be subjected to our sharp spidey-senses. During the past two installments we’ve come to the conclusion that you may drink Xtra and Intenso coffee if the price tag is your deciding factor. Have we finally found some more contenders for your shopping cart?

Elina Turbina Journalist

Anne Tove Græsdal Tornes Våge Journalist og fotograf

COOP FROKOSTKAFFE This one’s a doozy. We actually tried this Coop-branded coffee during the last test-batch. But the coffee gods decided it was too many breakfast brews in one issue, so here it is, for some reason, opening the better coffee blends lineup. The smell? Bad. The taste? Not good. “I’ve never tasted or smelled anything like this before!”, says Anne-Sofie. You would think that the quote has a positive inclination, but it, in fact, does not. The taste is not as bad as our previously tested bad coffee (Prima and Coop), but it does not live up to our somewhat low expectations.

Smell out of 5: @–2 AS – 2 E – 1.5

Taste out of 5: @–2 AS – 2 E – 1.5

Anne-Sofie Hovden Medvirkende

@ = Anne Tove AS = Anne-Sofie E = Elina Smell out of 5: @ – 1.5 AS – 1 E–1 Taste out of 5: @–1 AS – 1 E – 0.5

Price: 94,- per kg. IKEA PÅTÅR The first coffee for this evening makes us feel like we’re starting on a rather good note. The initial smell is not promising but, at the same time, it is not a disappointment compared to the other test subjects. The taste is somewhat muddy with burnt darkness but it does not overwhelm you. So, if you enjoy consuming products by unethical Swedish corporations - try this one out!

Price: 140,- per kg. FRIELE FROKOSTKAFFE We have our hands on coffee from the oldest brewery in Norway! Does it help? We say - sort of. While the smell of this breakfast blend is indistinguishable from the previous contender, the taste is delicately fruity. The drink does not feel strong enough, but it still has a balanced coffee taste which is something that has been missing in the previous coffee blends. It’s probably a reason why it is one of the most popular coffee brands in Norwegian households. More than every third coffee cup brewed in Norway is Friele. 16

Utgåve 09 Årgang 76

Smell out of 5: @ – 2.5 AS – 2 E–2 Taste out of 5: @–3 AS – 3 E–3

Price: 158.40,- per kg.


TUNTREET EVERGOOD – IS GOOD! The smell of the grounds is heavenly, from @’s nose’s point of sniff. The taste is reminiscent of her childhood friend’s house, and we definitely affirm that there is a certain sweet nostalgia in the beverage. After some time we spend on this taste test AnneSofie noted that, as the coffee started getting a bit cold it got silky in the texture: “kind of like coffee with milk in it!”. If that is not a high evaluation, we don’t know what is.

Smell out of 5: @–4 AS – 1.5 E–4 Taste out of 5: @ – 3.5 AS – 2.5 E–4

Smell out of 5: @ – 2.5 AS – 2.5 E – 2.5

Taste out of 5: @ – 2.5 AS – 2 E – 3.5 Price: 122.4,- per kg.

Price: 155.60,- per kg. KJELDSBERG So, is the best saved for last? Elina is biased and says yes, but can you blame her? Kjeldsberg balances out good taste and good price. The smell might not be as good as Evergood’s, but we cannot deny it is one of the stable, safe classics. @ and AnneSofie aren’t that enthusiastic about Kjeldsberg, yet Anne Tove acknowledges that this is the coffee she usually brews. Maybe it was still the excellence of Evergood messing with our grading, one cannot say.

CONCLUDING THOUGHTS: This one was one of the hardest but also one of the best coffee tastings we’ve done. We’ve been through a lot, but doing for the greater good makes the suffering worth it. The biggest disappointment of the tasting was Kjeldsberg, and the pleasant surprise was Evergood. In Anne Tove’s words: “it’s not specialty coffee but it is a special coffee to me”. And we agree. Treat yourself to a good Evergood or Friele for the taste that will make you all cozy inside. Stay tuned for a full list of the best and most affordable coffee in the next issue. Happy shopping and coffee drinking!

Tuntreet søker medarbeidere! Bli korrektur-medarbeider! Brenner du for godt formulerte, lettleste tekster uten kommafeil? Da er Tuntreet stedet for deg! Vi søker nå både korrekturansvarlige og korrekturmedarbeidere som vil bidra til å ta studentavisa til nye høyder. Søk nå, og få muligheten til å bli en del av vårt unike Tuntre-fellesskap.

Bli layout-medarbeider! Er du kreativ? Ønsker du å engasjere deg i noe? Har du kanskje også lyst på komitépriser på Samfunnet? Da burde du sjekke ut layoutkomitéen til Tuntreet! Her får du utfolde deg kreativt i koselige omgivelser. Vær med på å forme Tuntreets sider og saker samtidig som du får med deg alt som skjer på NMBU.

Dersom dette høres ut som noe for deg kan du ta kontakt via http://www.samfunnetiaas.no/ stillingsutlysninger eller tuntreet@samfunnetiaas.no Utgåve 09 Årgang 76

17


TT-TABU

TT-Tabu: Kroppshår Tuntreet går under håret på studentene i Ås Hår er et fascinerende konsept. Langt hår på hodet vil nok de aller fleste være enige i at er ganske fint, mens hår i maten ikke er særlig lekkert. Nå som Movember er i gang skal håret helst vokse tett i ansiktet, mens det skal letes lenge for å finne ett eneste hårstrå (som ikke er på hodet) på dagens reklameplakater og i magasiner. Men hva synes studentene i Ås om kroppshår? Gjennom en undersøkelse med 222 svar har Tuntreet beveget seg inn i denne forvirrende og komplekse jungelen.

Nora Helgeland Journalist

Anne Trætteberg Reitan Illustratør

En genial forretningside? For å finne ut mer om hvorfor vi barberer oss og hvordan det hele startet måtte jeg spørre O store Google om hjelp. På hjemmesiden til kvinnemuseet i California og den amerikanske forskningsinstitusjonen Smithsonian fant jeg litt info som kanskje kan forklare våre egne holdninger. På 1900-tallet begynte Gillette med sin markedsføring av diverse barberingsprodukter. I 1914 kom den første reklamen for en barberhøvel for kvinner hvor det ble fastslått at hår under armene var lite feminint og direkte ekkelt. Gjennom første og andre verdenskrig var det også mangel på nylon og mange kvinner måtte gå med bare bein! Da skulle det barberes! I 1946 ble den første bikinien lansert, noe som satte startskuddet for barberingen av underlivet. Playboy viste bilder av glattbarberte kvinner, og i 1960-årene kom miniskjørtet på banen. Plutselig var dette polerte og hårløse ytret den nye normen. Barberbladindustrien med resten av skjønnhetsindustrien på slep har hjulpet til med å opprettholde alle disse ideene som nå har forplantet seg dypt ned i samfunnets hårrøtter. Hårløse kvinner og andre forventninger Du har kanskje sett reklamen hvor en dame sensuelt drar en barberhøvel oppover en allerede fullstendig hårløs legg. Dette er bilder som blir prakket på oss med jevne mellomrom. Det er mulig dette har hatt en påvirkning på Ås-studentene når 62,6% har svart at de føler et press på å være fullstendig hårløse bortsett fra på hodet. Det virker som om de fleste foretrekker litt kroppshår på partner, og menn ser ut til å være mer likegyldige enn kvinner. Det ser ut til at de fleste, uavhengig av kjønn, bryr seg svært lite om kroppshåret på personer som ikke er partnere.

18

Utgåve 09 Årgang 76


Antall svar

TT-TABU Hva er din holdning til kroppshår på andre (ikke partner)?

Når det kommer til kroppshår på seg selv svarer 34% av kvinnene at de foretrekker å være fullstendig hårløse bortsett fra på hodet, og 48% foretrekker litt hår. Hos menn er det derimot kun 3% som foretrekker å være helt hårløse bortsett fra på hodet. De aller fleste mennene svarte enten at de ikke bryr seg eller at de foretrekker litt kroppshår. Det virker som om kvinnene er de som opplever størst press fra samfunnet til å være hårløse.

Antall svar

Antall svar

Hva er din holdning til kroppshår på deg selv? Antall svar

Hva er din holdning til kroppshår på partner?

Hva føler du er samfunnets holdning til ditt kroppshår?

Skjegg vs. ikke skjegg Med Gillette sin offensive markedsføring begynte ideen om at et glattbarbert ansikt tilsvarte et sivilisert ansikt å forplante seg i samfunnet. Barbering ble synonymt med maskulinitet og selvpleie. For kvinnene ble det bevisst reklamert med andre metoder for å fjerne ansiktshår for at de ikke skulle føle seg for “maskuline”. De fleste mennene som svarte på denne undersøkelsen var derimot positive til egen skjeggvekst, mens kvinnene var mer negative.

Hva tenker du om egen skjeggvekst? Antall svar

Utgåve 09 Årgang 76

19


TT-TABU

Skam I undersøkelsen svarte over 30% at de føler på relativt mye skam over for mye kjønnshår, nesten ingen føler på skam relatert til hårtap, og kun rundt 3% føler på skam relatert til for lite kjønnshår. Har du følt på skam relatert til hårtap?

Har du følt på skam relatert til for mye kjønnshår?

Har du følt på skam relatert til for lite kjønnshår?

97% svarte at de aldri har prøvd midler for å få mer kroppshår, men omtrent 8% svarte at de har prøvd å få mer hår på hodet. De aller fleste av de 8% svarte at de har brukt krem eller serum for å øke hårvekst. Har du prøvd midler for å få mer kroppshår?

Hvor har du prøvd å få mer kroppshår?

Hva brukte du for å få mer hårvekst?

15

12

9

6

3

0

20 Utgåve 09 Årgang 76

Ingen steder

Ansikt

Hode

Annet


TT-TABU

Hvor fjerner du kroppshår?

Hvorfor fjerner vi kroppshår? Ifølge kvinnemuseet i California finnes det spor etter barbering helt tilbake til oldtidens Egypt. Her ble det å være glattbarbert et tegn på hygiene og femininitet. Darwins evolusjonsteori kan også ha spilt en rolle. I hans avhandling skal han ha plantet ideen om at mennesker har mindre hår enn apene fordi det ble sett på som mer seksuelt attraktivt.

Hvordan fjerner du kroppshår? Annet

Det kan hende studentene i Ås har adaptert noen av de samme ideene siden 70% svarte at de fjerner hår av estetiske grunner, 16% av praktiske grunner ;), og en veldig lav andel har svart at de gjør det av helsemessige/ hygieniske årsaker. Ifølge Smithsonian var også lus og andre småkryp en grunn til at folk barberte seg før i tiden. Da er det kanskje ikke så rart at man fjernet alt som kunne fungere som koselige små reir, men i dag er derimot ikke dette et like stort problem. I The Guardian skriver lege Emily Gibson at man ved å fjerne kjønnshår har større risiko for å få kjønnssykdommer samtidig som det er stor sjanse for betennelse der hvor håret er fjernet. Hvor fjernes håret? Rundt 80% svarte at de fjerner kjønnshår. Ansikt og legger kom litt etter med henholdsvis rundt 40% og 60%. Ellers virker det som om hår fjernes fra nippler, rompe, mage, tær og mye mer, “the sky is the limit”. 67% rapporterte at de bruker barberhøvel for å fjerne kroppshår.

Voksing

Laser Fjerner ikke kroppshår

Barbermaskin Barberhøvel

Mennesker kan variere ganske mye utseendemessig, og kroppshår er intet unntak. Hår kan nok oppstå overalt hvor det er kropp, og også vike. Gjennomgående er at de fleste føler seg presset av samfunnet til å enten få mer eller mindre kroppshår. Spesielt kvinner kan se ut til å føle på presset til å fremstå polerte og glattbarberte. Når det kommer til hva vi som enkeltpersoner føler om hverandre virker det ikke som om folk bryr seg særlig mye.

Utgåve 09 Årgang 76

21


TUNTREET

SmakÅs 2021: Festival for mat og teknologi - og god stemning! Ingvild Lauvstad Journalist Lina Grünbeck Fotograf

Barn med små brannhjelmer på hodet og kjærlighet i hånda, en kopp varm «vintergløgg», søte hunder og en veldig koselig dag var det man fikk om man tok turen til SmakÅs. Det stod både sirkus, hundeshow og god, lokal mat på programmet. På lørdag var det matmarked og Tuntreet sjekket ut stemningen. Hva er SmakÅs? SmakÅs er en festival for mat og teknologi og er Norges eneste i sitt slag. Den holdes både på høsten og rundt juletider, og gikk av stabelen for første gang i 2016. Målet er å formidle kunnskap om hvordan teknologi kan bidra til å gjøre matproduksjonen i Norge mer bærekraftig. Festivalen presenterer også gode lokale råvarer fra Ås og omegn for å sette søkelys på kortreist

22 Utgåve 09 Årgang 76

mat. Som følge av koronapandemien ble fjorårets festival avlyst, men «Gøy på landet», som var studentenes bidrag til festivalen under UKA, ble likevel holdt. I år er SmakÅs tilbake for fullt og studentene bidrar fortsatt, både som frivillige og standholdere! Mat fra hele regionen Det var en fin dag, i grenselandet mellom sensommer og høst, og man kunne kjenne kulden så vidt komme krypende, noe som vitnet om at en ny årstid var på vei. På tross av dette krydde det av folk på matmarkedet og det strakk seg et titalls boder med ulike produkter oppover mellom rådhuset og kinoen. Dyster Gård presenterte sitt eget lokalproduserte kjøtt, og det var lang kø for å få en smakebit av den kjente «Dysterburgeren». Juels Hagebruk og Birøkt stilte med søt og god honning fra den lokale gården Solgløtt. For best smaksopplevelse oppfordret han deg til å «la den smelte på tunga». Bergljots Beste stilte med deilig syltetøy, marmelade, chutney, bæreddik og knekkebrød!

Northern Company laget suppe av rotfrukter og hadde med smaksprøver av tang, høstet fra Træna i Nord-Norge. Det er nok nytt for mange å regne tang som et matprodukt, men det er et spennende alternativ som kan tenkes å ta større plass i fremtidens kosthold. Tuntreet kan melde om at tang smaker salt og sjø, gjerne slik man forventer at det skal smake. Budeieforeningen hadde også satt opp en egen bod og solgte sveler til inntekt for TV-aksjonen, som i år gikk til Plan International og deres arbeid mot barneekteskap og dette ble omtalt i forrige utgave av Tuntreet (utgave 08, s. 22). Ved siden av kunne man få servert «vintergløgg» fra Epleblomsten, som kom fra Telemark, og man kunne også få tak i nyhøstede gresskar fra Foodsharing Ås. Foodsharing kunne fortelle at de har et samarbeid med en rekke dagligvarebutikker, restauranter og gårder for å forhindre matsvinn. Det var også aktører som tilbød annet enn mat, blant annet merket Moia Form som kunne presentere et stort utvalg tepper, serveringsbrett, kjøkkenhåndklær, kluter


TUNTREET

og kopper – alt med eget design. Også førsteamanuensis ved Institutt for eiendom og juss ved NMBU, Håvard Steinsholt, var på plass med tresleiver og andre redskaper og ting i tre. Det var i tillegg et innslag av internasjonalitet, med en bod som tilbød tradisjonell koreansk mat og håndlaget såpe, laget av en av våre egne studenter! Ønsket man en pause med en kopp kaffe kunne man ta turen innom Madisons Kaffevogn, som kunne varte opp med direktehandlet kaffe fra bønder over hele verden, og nordisk, håndlaget sjokolade. Underholdning for barna og show for hundeelskerne Pergolaen var rigget som scene. Av underholdning for dagen var det mye som var rettet mot barn. Det ble blant annet et besøk av Brannbamsen Bjørnis og i de

etterfølgende timene kunne man spotte samtlige små brannkonstabler med røde hjelmer på hodet. For de yngre var det også satt opp sirkus og workshop med dyktige Urban Circus, som appellerte godt til publikum. Follo hundeklubb presenterte et hundeshow for folk i alle aldre! Man kunne også ta turen bort til Søråsjordet og plukke poteter, og følge SmakÅs-løypa fra sentrum til Vitenparken for å vinne flotte premier og lære om landbruk, bærekraft og lokalprodusert mat. Fikk du ikke tatt turen til SmakÅs denne gangen? Ble du ikke mett nok på de gode lokale råvarene fra Ås? SmakÅsJul 2021 holdes lørdag 4. desember klokka 1015. Samle kollektivet eller vennegjengen og få en koselig, matpreget start på eksamensperioden!

Utgåve 09 Årgang 76 23


TUNTREET

MEDLEMSKAP EMSKAP LØNNER SEG! ER SEG! NITO – kun 350 kroner

NITO Studentkronerfor hele studieperioden! Studentforsikring udieperioden! forsikring

g s-

CV- og Tryg Kurs og søknadsTryg Legehjelp Kurs og nettverk hjelp Legehjelp nettverk

Sosiale arrangementer

Sosiale Teknisk arrangeTeknisk Ukeblad menter Ukeblad

+ mye mer! + mye mer!

deg innpå på Meld Meld deg inn www.nito.no/bli-medlem/student 24 Utgåve 09 Årgang 76

Juridisk Juridisk bistand bistand

www.nito.no/bli-medlem/student


TUNTREET

Sammen er vi sterke:

Student, bruk stemmeretten! Hei førstis, hei du som sitter bakerst i forelesningssalen på TikTok, og hei du som synes en emneansvarlig er helt dust. Du har vel fått med deg at det er studentvalg denne høsten? Selv for vår generasjon studenter, som får sosiale-medier intravenøs, leser Tuntreet (minst) én gang i måneden og følger med på Kjøp/salg/ bytte NMBU hvert 10 sekund, viser det seg at det er flere studenter som ikke har fått det med seg. Det er tydelig, når vi har en valgdeltakelse på 13,01%. For meg som jobber med studentpolitikk hver dag på fulltid, er mitt inntrykk at mange studenter opplever at politikk ikke angår dem. Jeg vil jeg påstå det motsatte. Politikk er alt. Alt fra når bussen går til og fra Ski, til hvor mange timer du skal jobbe per studiepoeng, til hvor mye en wrap koster i kantina på Bikuben. Jeg tror denne lunkne interessen heller skyldes at politikk har blitt en svær, uhåndgripelig sak, som studenter opplever en distanse til. Politikk er liksom noe som skjer «der borte». Men er det en ting jeg har merket etter at jeg flyttet til Ås, så er det at jeg at NMBU-studenten har meninger. Medvirkning er grunnpilaren til universitetene, og videreførelsen av det gode studentmiljøet, den fleksible studenthverdagen og de flotte fasilitetene ved NMBU er derfor avhengige av et sterkt Studentdemokrati. Demokrati er medvirkning, demokrati er nøkkelen til velfungerende organisasjoner og tillit, og demokrati er kjøttvekt. Fordi det er power in numbers. Jo flere studenter som aktivt viser at de er enige i saker vi står for, som stemmer i studentvalget og som møter opp på fakultetenes allmøte, jo enklere er det for meg som AU-leder å si direkte til Curt at vi trenger flere leseplasser på campus, eller til ordfører Ola at studentene sier tydelig nei til utbygging av boligfelt i Vollskogen. 17. november smeller det, det er fakultetenes allmøter og da studentvalget for mannlige representanter til fakultetsstyrene åpner. Dette er din mulighet til å ta en del i Studentdemokratiet, være en aktiv, og bry deg om det som skjer rundt deg. Det er så uhyre viktig

at vi stemmer og deltar, fordi det er tross alt vår felles fremtid vi stemmer over og deltar i. Så enten kan du stå på sidelinjen og la andre bestemme hvilke retning NMBU skal ta, ellers så kan du ta saken i egne hender og aktivt jobbe for å fremme saker som vil virke positivt for både deg selv og for vårt felles beste. Jeg vet ikke alle er enige at studentpolitikk og studentdemokrati er det mest sexy som finnes. Men tenk så mye vi kan få til hvis vi står sammen folkens. Kos og klemz, fra overtent AU-leder <3 #kjøttvekt

Utgåve 09 Årgang 76 25


TUNTREET

Three A

En for alle, o

26 Utgåve 09 Årgang 76

Studenttingets Arb


TUNTREET

AUmigos

og alle for en!

beidsutvalg 2021/22

Utgåve 09 Årgang 76 27


ørre TUNTREET

Sex, singelliv og samliv

BLI Sen elle

Sex. Den magiske handlingen som skaper hysteri, begeistring og skam i en hel befolkning. Frykt ikke. Edna er her for å hjelpe deg. Jeg er en gjenfødt heks, brent på bålet i 1430. Granddatter av Afrodite og kusine av Keanu Reeves. Lurer du på noe? Scan QR-koden ovenfor for å entre spørsmålenes verden. Når det gjelder jenter som går med bukser med hull i: hvor ofte tror du det skjer at gutter stryker dem på lårene demmes, innenfor buksene demmes. Gjennom hullene? - Tage

Hei, Tage. Det finnes mange forskjellige hull og mange forskjellige bukser. Hullene kan være på forskjellige steder, og buksene kan sitte på forskjellige jenter. Det finnes nok like mange spørsmål som svar på spørsmålet ditt. Hvor ofte du har lyst til at det skal skje kan være din fantasi. - Edna Hvor finner vi de råeste orgiene i Ås? - Ferske studiner

g et nå Hei, Ferske studiner. Håper dere har kommet dere godt til rette ;) Den beste orgien organiserer man selv, slik at man kan inkludere de folkene man ønsker og sette egne grenser. - Edna

EM eord Tekna k tekna.no/b Hvordan har en stoiker sex? - Confusius

Jeg ser for meg fornuftig og følelsesløs sex, som nekter orgasme helt til det siste. Muligens tantrisk sex sin onde halvbror… - Edna Det er jeg som er gutten serien ‘Sigurd fåkke pult’ er basert på. Jeg har siden serien ble sluppet opplevd langt mer enn normal stigmatisering og blir rett og slett mistenkeliggjort på daglig basis. Dette gjør at draget på damer går betydelig ned. (Om mulig). Dunene på haka begynner å bli harde, og jeg regner meg snart som en mann, men før den tid MÅ jeg få pult. Det jeg lurer på gjelder første gangen. Er det lurest å fortelle jenter at jeg er jomfru, eller burde jeg rett og slett leke sexgud? - Sigurd Hei, Sigurd. Så leit å høre at du opplever å bli stigmatisert. Hvorvidt du burde fortelle en jente at du er jomfru eller ei kommer an på hvor godt dere kjenner hverandre, relasjonen deres og dine tanker om forholdet videre. Dersom du ønsker å bygge et forhold lønner det seg nok å være ærlig om situasjonen din. Å fortelle slike intime ting kan bygge tillitt, som er en av de viktigste byggesteinene i et godt forhold. Lykke til med sex! La det skje når det skjer. - Edna 28 Utgåve 09 Årgang 76

Kjæresten min har gjentatte ganger uttrykt et ønske om å kunne bli innestengt inne i et bur imens jeg etterlater hun over lenger tid, for eksempel for å gå på skolen. Dette ønsker jeg ikke å delta på fordi jeg er veldig for fri bevegelsesrett, i tillegg til at jeg identifiserer meg som feminist. Burde jeg slå opp? - Kaptein Krok

Hei, Kaptein Krok. Det er virkelig store spørsmål du stiller. For å være sammen er det viktig å ha visse verdier til felles. Hvilke verdier som er viktig for deg er det bare du som kan bestemme. Allikevel så kan din partner både være feminist og være for fri bevegelse selv om hun har ønsker om å bli fanget i seksuelle sammenhenger. Fantasiene man har kan være svært motstridende fra hvordan man er i det daglige. Jeg vil anbefale deg å snakke om disse tingene med kjæresten din før du tar en avgjørelse. Dialog er befriende, og samtidig en god vei til felles forståelse og et godt forhold. - Edna Vet du hvor man kjøper store hundebur som kanskje til og med har plass til et menneske? - Nysgjerrig Hei, Nysgjerrig. Tanken om å stille en ansatt på dyrebutikk det spørsmålet har tidligere streifet meg. Tror jeg ville sjekket Felleskjøpet først. - Edna

er en master

Illustrasjon: Oda Braar Wæge


Bli en Blidel en de Bli en del av noe av noe Bli en del del BliBli enen del av noe I MEDLEMstørre større av noe av noe av noe nd kodeord T ekna større større større TUNTREET

er besøk tekna.no større

BLI MEDLEM BLI MEDLEM Send kodeordSend Tekna kodeord til 2007Tekna til 20 eller besøk tekna.no/blimedlem eller besøk tekna.no/blim BLI MEDLEM BLI MEDLEM BLIkodeord MEDLEMTekna til 2007 Send BLI MEDLEM Send kodeord TeknaTekna til 2007 Send kodeord til 2007 eller besøk tekna.no/blimedlem Send kodeord Tekna til 2007 eller besøk tekna.no/blimedlem eller besøk tekna.no/blimedlem eller besøk tekna.no/blimedlem

kaff Skaff degdeg et et Skaff deg et Skaff deg et Skaff deg et Skaff deg et til 2007 ettverk nettverk nå nå nettverk nå nettverk nå nettverk nå nettverk nå blimedlem

foreningen Tekna forerdeg foreningen som har for eller deg planlegger som har eller en master planlegger en master knisk-naturvitenskapelige innen teknisk-naturvitenskapelige fag. fag. Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en master

kna er foreningen for deg som har eller planlegger en master innen teknisk-naturvitenskapelige fag. na deg som somhar har ellerplanlegger planlegger master nen teknisk-naturvitenskapelige fag.eller knaer erforeningen foreningen for for deg enen master en fag. nen teknisk-naturvitenskapelige fag. erteknisk-naturvitenskapelige vi 13 I Tekna 000 studentmedlemmer er vi 13 000 studentmedlemmer som deler dine som interesser deler dine og interesser ditt

og ditt

ISom Teknastudentmedlem er vi 13 000 som deler dine interesser og ement. Somstudentmedlemmer studentmedlem får du som alle fordelene fårdine du alle i Tekna, fordelene uten at i Tekna, detditt uten at det Tekna erengasjement. vi 13 000 studentmedlemmer deler interesser og ditt engasjement. Som studentmedlem får du alle fordelene i Tekna, uten at det skjorta. For 150 skjorta. kr i semesteret For 150 krfår sikrer i semesteret dudeler deg sikrer forsikringer, du deg advokatforsikringer, Tekna erkoster 13Som 000 studentmedlemmer som dine interesser og at ditt kna er vivi 13 000 studentmedlemmer som deler dine interesser og ditt advokatngasjement. studentmedlem du alle fordelene i Tekna, uten det koster skjorta. For 150 kr i semesteret sikrer du deg forsikringer, advokatngasjement. Som studentmedlem du alle fordelene i Tekna, uten atarrangementer. det Vjobbsøkehjelp, hjelp, CV-150 ogjobbsøkehjelp, jobbsøkehjelp, ii tillegg tilfår idu tillegg og sosiale til faglige arrangementer. sosiale Og Og sterog skjorta. For kr semesteret sikrer du deg forsikringer, advokatgasjement. studentmedlem får alle fordelene iog Tekna, uten at detOg hjelp,Som CVog ifaglige tillegg til faglige og sosiale arrangementer. ster skjorta. For 150 kr iåitrenger semesteret sikrer du deg forsikringer, advokatelp, og jobbsøkehjelp, i tillegg til faglige og sosiale arrangementer. alt?CVDu best trenger av alt? aldri Du melde aldri deg ut. å melde Tekna deg erTekna fagforeningen ut. Tekna er fagforeningen forOg deg ter skjorta. For 150 kr semesteret sikrer du forsikringer, advokatbest av alt? Du trenger aldri å melde deg ut. er fagforeningen for deg for deg elp, CVog jobbsøkehjelp, tildeg faglige og sosiale arrangementer. Og est av alt? Du trenger åi–tillegg melde ut.hva Tekna erdu fagforeningen for deg rbeidslivet iog hele –arbeidslivet arbeidslivet nestenaldri uansett nesten hva du uansett bestemmer hva deg bestemmer fordeg å bli deg forOg å bli etter p, CVjobbsøkehjelp, tillegg til faglige og sosiale arrangementer. hele – inesten uansett du bestemmer foretter å bli etter est av alt? Du trenger aldri å melde deg ut. Tekna er fagforeningen for deg ele arbeidslivet – nesten uansett hva du bestemmer deg for å bli etter fullført mastergrad. st av alt? Du trenger aldri å melde deg ut. Tekna er fagforeningen for deg mastergrad. fullført mastergrad. ele arbeidslivet – nesten deg forfor å bliå etter llført mastergrad. ele arbeidslivet – nestenuansett uansetthva hvadudubestemmer bestemmer deg bli etter llført mastergrad.

ført mastergrad.

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening Utgåve 09 Årgang 76 29 Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening


TO BRUNE

To Brune med Bjørn-Eirik Roald Benjamin Alexander Faulkner Journalist

30 Utgåve 09 Årgang 76

Pauline Hovland Fotograf


TO BRUNE Bak alle konserter og arrangementer på Samfunnet jobber en gjeng iherdig for å få det hele til å gå rundt. Noen ganger kan de jobbe over tolv timer i strekk. BjørnEirik, lydkomiteens kabelhøvding, har stått på og levert god konsertlyd til Åsstudenter i årevis. Med to brune bayere på bordet setter vi oss til rette i Klubben. Basketkongen I et parallelt univers løper sikkert BjørnEirik rundt som del av landslaget i basket. Kongsberggutten Bjørn-Eirik gikk nemlig idrettslinja og satset enormt på basketball, men han nevner med smil om munnen at dette kanskje var fordi han var høyest av alle i klassen. Så fort de andre tok igjen høyden hans sluttet han med basket med det samme, og gikk over på den internasjonale linja. Med skjegg allerede i niende klasse vokste han opp, drakk seg snydens med gode kompiser og levde livet som den gemene ungdom gjør i Kongsberg. Men da han var nitten puffet skjebnen ham ut døren. Hvor skulle han nå? Fisketanken Det kunne gått gæli. Det var like før han dro til Trondheim for å bli sivilingeniør, men en klok mor ba ham lete etter noen flere alternativer først. Heldigvis speidet han i den agrarmetropolitiske retning. “Jeg så bare på stedet. Det var bare så sinnssykt midt i blinken.” Artig nok fant han stedet først –

og så studielinja, og den er han fremdeles veldig fornøyd med. Første året bodde Bjørn-Eirik i Fisketanken – et kollektiv på Kringla, hetende så fordi alle kan titte inn. Han hadde i de dager ennå ikke oppdaget gleden ved å delta i Samfunnet, men dette skulle endre seg da medlemmer av kollektiv spredte seg i vinden, og en ny lidenskap sto for døren. Måneden er januar 2016. Lydkleggen Det var Bjørn-Eiriks tidligere fadder, Adrian Skistad, som rekrutterte Bjørn-Eirik inn i lydkomitéen, selv om han opprinnelig søkte ordensvern høsten 2015. Han trodde opprinnelig ikke at lydkomitéen skulle bli en så stor greie i livet hans. “Det funka jo da, tydeligvis”, sier han. Lidenskapen vokste, og han ble raskt en av de mest irriterende medlemmene av komitéen – en kunnskapssugende klegg som hang seg fast på alle som hadde så mye som et snev av kunnskap. Bare ett år etter at han ble medlem styrte han sin første konsert, da med en lokal dame som spilte alene på akustisk gitar. Han skulle ønske søndagskonsertene i Halvors Hybel kunne settes opp igjen. De var gull verdt for en fyllesjuk studentmasse. Miksmasteren På miksebordet kan han jobbe nærmest instinktivt etter muskelminne. Når man styrer lyd til UKErevy vet man akkurat hva som vil skje på det nøyaktige tidspunktet,

og dermed kan det gå imponerende raskt for seg bak miksebordet. Han understreker at det å mikse lyd er ytterst subjektivt: “Man må håpe til Gud at publikum liker det.” Bandet har sannsynligvis øvd inn dynamikk slik at enkelte instrumenter får skinne på solopassasjer, men hvis BjørnEirik merker at trommisen groover som bare rakker’n nøler han ikke med å framheve det. Det viktigste er å skape liv i lydbildet. En lydtekniker kan gjøre en dårlig konsert bra, men lydtekniker kan også gjøre en god konsert dårlig. Favorittkonserten Han poengterer at det alltid er den siste konserten man synes er best. Men han husker særskilt konserten til popartisten Sondre Justad da han akkurat var blitt stor på radio. Sondre Justad hadde ikke så høy selvtillit den gangen. Han spilte i Festsalen samtidig som at Lars Vaular spilte i Aud. Max., så han trodde ingen skulle komme. Bjørn-Eirik husker hvordan han fortalte Sondre at folk sto i kø utenfor, men Sondre bare lo det vekk. Noen år etter var det Sondre Justad som spilte i Aud.Max. Svartlista artister Artister trives her på Agrarmetropolen, for publikum er alltid på topp: de er drita fulle, i godt humør og vant med å engasjere seg for alt som foregår på scenen. Bjørn-Eirik fremhever de bra folka i industrien også,

Utgåve 09 Årgang 76

31


TO BRUNE men det har vært noen kinkige opplevelser oppigjennom. Bjørn-Eirik nevner ikke navn, men det var to band som skulle rulles av og på scenen etter hverandre. Det var litt kaos i løpet av prosessen, og et bandmedlem skjelte ut hele lydcrewet så resten av bandmedlemmene måtte si unnskyld på hans vegne. Bandet er nå svartlistet og får ikke komme tilbake igjen. Swingsultanen Bjørn-Eirik jobber ikke bare med lyd hele tiden, for av og til har han tid til å danse swing. I Swingklubben Snurrebass har han møtt gode folk, og ikke minst hans “mye bedre halvdel”. Swing er noe du kan danse enten du er alene eller på fest, og Ås er stedet der man danser swing til selv tungmetall. Selv presiderte han over miksebordet på Studentstorbandets galla sist lørdag, men han hadde lovet sin frue en dans. Det kan bekreftes at han danset minst halvparten av kvelden, mens jeg, som også tilfeldigvis var på lydjobb den dagen, sto og passet på miksebordet for ham. Hvis du også lot deg imponere av hvordan swingdanserne på lørdagen ikke deiset inn i hverandre røper Bjørn-Eirik at de har hatt egne kurs i hvordan danse i trange omgivelser, en egen kunst i seg selv; en majestetisk moshpit.

32 Utgåve 09 Årgang 76

Doktor T. Eglstein Nå som han har blitt litt eldre og må fase ut Ås fra livet gir Bjørn-Eirik mer plass i komitéen, og skal la andre slippe til. Men det har raskt blitt en del av identiteten hans. Når man forlater Ås så må man rive litt av identiteten sin vekk. Men, han har bestemt seg for å ta en doktorgrad, så han har “forlenget dommen” slik han så deterministisk kaller det. Til doktorgraden skal han jobbe med fjernmåling - en komplisert prosess som inneholder hyperspektrale analyser. Slik kan man for eksempel finne kjemiske sammensetninger bare ved å se det spektrale avtrykket som kameraet plukker opp. Dette skal han gjøre med teglstein. En idé han fikk sammen med veiledere var at, dersom en bygning skulle rives, så kan en potensielt måle den materielle integriteten til teglstein for å se om den kan gjenbrukes til fremtidig byggeprosjekter. Samfunnet – et idealsamfunn? “Når folk spør meg hvordan det går, så sier jeg: spør igjen om tre år,” er noe Bjørn-Eirik pleier å svare. Han kjenner knapt noen som går på Ås som ikke har gått gjennom en eller annen form for drit, men han ser bestandig

at folk støttes av sine medstudenter og venner. For Bjørn-Eirik handler Ås-ånden nettopp om inkludering. Sosiale foreninger, linjeforeninger, komitéer: alle vil ha flere folk, fordi de trenger flere folk. På Ås er det derfor veldig lett å føle seg verdsatt og likeverdig, enten man studerer økonomi og administrasjon eller landskapsarkitektur. Ås nyter den positive effekten av janteloven, det er faktisk ingen som er bedre enn noen andre. På den andre siden kan du aldri overleve sosialt på Ås om du er et frekt og guffent menneske. Det kan du kanskje gjøre i Oslo, fordi du kan slenge dritt mot folk og aldri møte dem igjen. På Ås kan den ordensvakten du sa “morra di er ei dvask flyndre” til på en fest bli en du må jobbe i gruppe med dagen etterpå. Det er nærmest et ideelt samfunn, grubler Bjørn-Eirik mens han kontemplerer på en boks med bayerøl. Skjegg er undervurdert Før siste slurk gir Bjørn-Eirik gode råd til nye studenter: ikke vær redd for å si ja. “Du har masse tid”, sier han. Nye studenter bør aldri føle at de begår feil, enten de blir med i en forening eller komité eller hva det nå enn er. Det vil alltid være noe som passer deg, og om det tar et par forsøk er ikke det feil heller. Bare nyt øyeblikket. Og rester i barten er bra: “Skjegg er undervurdert.”


HILSENER

Hilsener til Bjørn-Eirik Første gang jeg møtte Bjørn-Eirik hadde jeg skjegg. Han hadde ikke det. I ettertid har det stort sett vært motsatt. Bjørn-Eirik er en fyr med mye energi, høye ambisjoner, total mangel på selvopprettholdelsesinstinkt og nær konstant munndiaré. Sagt med andre ord: Denne mannen må stoppes! Jeg tror det eneste Bjørn-Eirik takler dårligere enn å kjede seg er å være alene. En sommer hadde han vært alene i det BjørnEirik kaller en evighet, eller det alle andre kaller en uke. Etter det ble han så klengete at venner og bekjente begynte å diskutere om det var nødvendig med en vaktordning. En gang var vi sammen i syv timer og så på Grey’s Anatomy. Jeg liker ikke Grey’s Anatomy! Heldigvis liker jeg Bjørn-Eirik, fordi han er morsom, rar, smart, snill, og en god venn. Han er også irriterende, lettskremt, og har et ego som ikke må mates. Hvem kan motstå slik balanse? Tornete klem Anne Gladsø Wibe

Kjære søte, plagsomme, omtenksomme, glade og irriterende Bjørnis! Tenk at du endelig får den oppmerksomheten du fortjener (trenger) i Tuntreet. Vi er veldig glade for at du som vår Bjørn-Eirik kan være maskot for teknikerne på Samfunnet, lik Bjørnis er for brannvesenet. Vi slukker branner, fikser det utrolige og alle vil ha oss på kalendere. Neida, joda (neida). Etter mange år som uoffisiell NK hos lyd fikk vi endelig oppgradert deg til KS i 2020. Du har gjort en super jobb selv om vi roper, krangler og koser. Nå nærmer din tid som KS seg slutten, men teknisk avdeling kommer ikke til å være det samme uten deg. Og vi tror heller ikke fremtiden kommer til å være helt uten deg, vi “gleder’’ oss til å ha deg som gjenganger på Samfunnet mens du fullfører doktorgraden din (sammen med barna dine som sikkert begynner her før du er forsvunnet). Masse hard kjærlighet fra de du hater og elsker mest <3 - Fredrik, Ida og Julie + resten av teknisk avdeling på Samfunnet i Ås

Det er vanskelig å beskrive Bjørnis med få ord, men for å si det sånn, er han i rommet så merkes det. Makan til høylytt munndiaré skal man lete lenge etter. I Ås-tidens vugge hadde han en sterk forkjærlighet for tequila, men heldigvis kan også han modnes. Babyfacen som shottet billig tequila har utviklet seg til en skjeggete kar som mikser egne drinker (dog drikker en Smirnoff iblant). Etter noen enheter, (høylydt) allsang, hurtig vagging og dyp søvn på nach, er festkvelden til Bjørnis komplett. Det som gjør Bjørnis sykt irriterende er også det som gjør han artig. Vi er stadig overrasket over de gode karakterene han har fått. Under eksamenslesing har han nemlig tilbrakt all sin tid på youtube eller på vei til/fra butikken og Babylon. Bjørnis er dyr i drift og har en ekstrem evne til å kjøpe dumme, overprisede duppeditter vi andre ikke har hørt om og som ingen egentlig trenger. Men én ting er sikkert, og det er at vi alle trenger Bjørnis i livet! <3 En tilbakeholden, kj(ø/ær)lig hilsen fra Bagge, Flabben og Heidi

Utgåve 09 Årgang 76 33


TUNTREET

Åsblæst’n imponerer Arthur Devold Journalist

Margreta Brunborg Fotograf

Det er et kjent fenomen at enkelte revyer nytes best etter et glass eller ti med godvilje. Med engasjement, humor og et fantastisk band leverer Åsblæst’n derimot gode, morsomme sketsjer av høy kvalitet som står godt på egne ben.

beste og et forbilde for alle andre revyer. Den vanskelige kombinasjonen av humor og mening er til stede i alt fra avansert slam-poesi om Ås-bobla til bokstavelige vitser om oljeministeren som smører inn norges forhold til utlandet.

Lenge før det braker løs er det blitt så fullt at folk nærmest tyter ut av vinduene i Festsalen på Samfunnet. Sitteplassene kapres like fort som behovet for lufting vokser.

Det enkle er ofte det beste Enkelte ganger får vi servert de gode poengene uten så mye moro. En debatt der Erna Solberg og Jonas Gahr Støre er enige om alt blir litt lang. Sketsjen har et godt poeng, men ikke så mye mer. Den redder seg heldigvis inn av overdramatisering når de to kaster seg i hverandres armer i det som blir en ganske het avslutning på sketsjen.

Vervhorer og dramatiske oppgjør Sketsjene går med god grunn rett hjem hos publikum. De treffer godt ved å være relevante og overdrive velkjente fenomener. Det er originalt med sketsjen om fyren som ble vervhore fordi han ikke tåler stillheten etter spørsmålet: «kan noen tenke seg å stille?». Revyen sparker fra seg hit og dit slik den skal. Blant glansnumrene er de to triste veterinærene som synger om at det er andre mennesker i Bikuben deres til melodien av være-triste sangen i Karius og Baktus. Et dramatisk oppgjør mellom en tidligere og nåværende NMBU-rektor er også humor med budskap. Den vanskelige kombinasjonen Når denne cocktailen av gode poenger og kvalitetshumor er blandet riktig er revyen på sitt

34 Utgåve 09 Årgang 76

Selv om det er fint når humor og budskap kombineres trenger kanskje ikke alt å ha en dyp underliggende mening? Det enkle er ofte det beste. Mye kan hvert fall tyde på det når Blæsten kaster klærne til stor jubel. Bandet løfter stemningen Mens skuespillerne engasjert underholder på scenen er det noen lengre bak i kulissene som fortjener anerkjennelse. Bandet forsterker definitivt stemningen i salen og kvaliteten på scenen. Publikum ble på forhånd oppfordret til å lukke øyelokkene hvis det var noe de ikke likte. Det ble heldigvis ikke nødvendig for dette var skikkelig bra!


TUNTREET

Utgåve 09 Årgang 76 35


TUNTREET

Kontaktannonser Vi har tømt postkassen som har vært stasjonert i Bodegaen, og endelig foreligger annonsene. Hvorvidt alle annonsene er legitime kan en aldri vite, men er det en som vekker oppmerksomheten din kan du ta kontakt med oss via mail, tuntreet@samfunnetiaas.no, for å få vite mer om personen som skjuler seg bak din Bill.mrk. Kanskje det til og med kan bli noe mer?

Kan du: Fiske biler Mekke elektronikk Takke andre mennesker? Trenger du en som kan: Brygge øl Bake LOL brød Slåss Spille fløyte Bill.mrk Vi er perfekte, sammen i en apokalypse

Leter etter venner =) Er kanskje den morsommste du kjenner. Er også gira på kjæreste :P :P :P :P Bill.mrk 1

Du er min brennvin Jeg har drukket fire øl Slikt blir krøll Men kankskje det er greit, om du blir min Bill.mrk 4

Je ønsker meg ei kjerring som er glad i kaninfôr, æilt som e grønt, elske Q-meierine. Hate boddegaen, og fotball. Må heie på Manchester Bill.mrk 6

36 Utgåve 09 Årgang 76

Jeg stiller mistillitsforslag mot deg som venn Stillingen passer deg ei La oss finne andre i min seng Bill.mrk 1814

Hej! Jag behöver öva på hagelskytte. Har du tid och ett vapen? Bill.mrk 2

Hei! Jeg skriver nå fordi du som singel og søker skal få motivasjon til å dinne den éne <3 Jeg har funnet den éne i kollektivet, og jeg er ikke akkurat Henry Cavill, så håpet er der for alle. Bare gå for det, du kommer til å angre hvis du ikke gjør det! Jeg sverger. Var singel i flere ås lol. Det verste som skjer er at du blir rejecta, men på denne skolen her er det folk for alle.

Ønsker å bli kjent med ei lav og tynn blondine med store pupper Vakker Bill.mrk 5

En spicy italiener. Er glad i lange turer i skog og mark. Ta kontkat Bill.mrk 7

Søt budei søker kjekk kar med ca 69 dekar innmark og kan temme hvertfall 3 okser Bill.mrk 69,669

Kvinne søker strikkepinner, garn og sjokolade samt katt. Rase uvikitg, pinner str3,5 Bill.mrk 15735

Søker drikkevenner som tar initiativ =)) Bill.mrk 3

Hei! Jeg leter etter en person som har vett i hodet, ikke din, pen, muskuløs, ikke utro, kan oppføre seg som en normal person, kan håndtere psykiske problemer, kjekk og liker hunder!! Bill.mrk 8

Ønsker du litt mer Miranda i livet ditt? Ta kontakt Bill. Mrk 9

Søker: Odelsjente Kan: drifte skaugen Bill.mrk 12


TUNTREET Hei Liker du reptiler og Steve Irwin, eller kanskje du er Steve Irwin! Hit me up! Vi kan dra til Australie og fange krokodiller sammen! Bill.mrk 11

Hei, my name is Cia, and I love to drink some beer and have fun. Just contact me I’m kind. <3<3<3 Love to Date Bill.mrk 14

Glad trønder som aldri holder kjeft søker godt selskap og nach. Bill.mrk 21

Kvinne 29 søker kontakt med høyere krefter og remedier. Har fått for lite av Gud og alkohol den siste tiden. Vil du være min Jesus, kan jeg drikke ditt blod. Bill.Mrk #Praise # Blessed

Søker jente som er aktiv i idrett samme hva men gjerne utholdenhets idrett Anders 22

Jeg: Jordnær, Sexy og morsom Du: Cockey, kjekk, høy, morsom Bill.mrk 16

God aften Jeg heter Matthias. Jeg er ute etter en odelsjente. Jeg liker å spille gitar, og dans. Hvis du er en søt jente og leter etter en som jeg. Bill.mrk 18

Hei jeg heter Sanna! Jeg er ei trivelig trønderjente som ser etter en person som er trivelig og god å prate med. *Host host* LGBTQ: host, host* Jeg liker å gå tur og se en koselig serie på netflix. Hit me up! Snakkes! -Sanna<3 Bill.mrk:19

Currently i Østerike. Ser etter en ridder på hvit hest. Aking gjør meg ellers glad. 26 år. Jente. Alltid med et smil på lur. Allrid med en skarrende r. Bill mrk 22

Jeg søker egentlig ingen. Er nysingel fru, som helst ikke vil møte noen å bu hos. Prøv deg hvis du tør, girls just wann have fun. Bill.Mrk 15

Snill og Søt Bill.mrk 17

Hei hei! Jeg er en Ås- student som håper på å møte en annen engasjert student. Jeg har tid til å møtes annenhver torsdag, håper det passer for deg også . Hvis ikke kan jeg rydde plass i kalenderen, men det krever 3 ukers forvarsel. <3 Bill.mrk 24

Jente 23 søker uforpliktende moro. Med på det meste XOXO

-Du: Spontan, deiling!! Intiligent, fashion! Herlig - Jeg: utadvent, skat8boi, morsom, kjernekar Bill.Mrk 10

I’m David I came from Spain. As every Spanish I really like partying. I’m here tooking for it!! Every second I’m waiting I’m not with you, maiting.. Bill.mrk 13

Hei! Jeg er Mats, la oss gå på revy i Samfunnet sammen. Jeg snakker for øvrig ikke norsk men tysk Bill.mrk 25

Hei! Vi leter etter venner! Ikke noe romantisk, bare jævlig lættis Hilsen en skalla og en blond Bill.mrk 20

Hei! Jeg heter Erlend. Jeg er veldig glad i å danse! Søker dansepartner NB! Må være mann Bill.mrk 23

Utgåve 09 Årgang 76 37


TUNTREET

TT TESTER TWIST:

Arbeiderklassens konfekt

På hyttetur testet Tuntreet Freia sin velkjente konfektpose. Til tross for at twisten er tvinnet inn i ett lag for mye plast føler vi oss fancy; dette er reell ostesmaking på studentnivå! Vi setter i gang i alfabetisk rekkefølge, og first up er banankonfekten. Iris van Brunschot Journalist

MINST LIKTE TWIST!

Tord Kristian F. Andersen Fotograf

Tuntre-redaksjonen Medvirkende

1. Banan: Æsj Hele 33,3% av undersøkelsens deltakere (4/12) mener Banan er den verste twisten. Flere testere kommenterer at den smaker tannlegebesøk, mens andre minnes om snegleslim. «Det er en antiklimaks After Eight!» deklarerer Lina, som flere andre nikker seg enig i. Dette er nok twisten som pleier å ligge igjen i skåla hos bestemor, og er bare for de mest modige og desperate sjelene.

3. Côte d’Or Chokotoff: JOURNALIST SKADET, INNTAS PÅ EGET ANSVAR* Det var hardt arbeid å dele opp disse beistene, som gjenspeiles i spisingen. Jekslene jobber iherdig, og flere av testerne klager over gangsperre i kjeven. Denne sjokoladekaramellen kan gis til førsteklassinger som vil bli kvitt melketenner. Det positive er at man får nyte konfekten lenge, og med en ettersmak av vellagra sjokolade så er i hvert fall banansmaken borte.

5. Daim: Tannlegens verste mareritt Daim er godt for humøret, men sterkt skadelig for tennene. Testerne kommenterer at konfekten smaker svidd, og den sammenlignes med en flamme som etterlater seg et lag med aske på tennene. I tillegg er jo Daim et eget varemerke, så flere spør seg hva den i utgangspunktet gjør i twistposen?

2. Caramel: Degradert smil Karamell tyter utover, og flertallet er enig i at det ser lite fristende ut. Konfekten kan minne om smil, men får ikke testerne til å trekke på smilebåndene. Det smaker for mye sukker, og smilens fyldige karamell er erstattet med utvannet kliss. Sofie mener det mangler noe salt, og Pauline sier med pinet mine at banansmaken fortsatt henger igjen etter forrige smaksprøve. Det er på tide å gå videre.

4. Cocos: Helt ok mini-Bounty Flere liker denne fiberrike rakkeren. Kokosens kostfiber er gunstig for fordøyelsen, og den har en behagelig konsistens. Mens noen drømmer seg bort til Piña colada og hvite strender, er andre likevel mer skeptiske. Flere testere mener konsistensen ligner kondensert høy, og understreker at sjokolade ikke er ment til å drøvtygges. Sammenlagt skaper denne konfektbiten nøytral stemning; den er helt kurant.

6. Eclairs: Drar ut Daim-restene Karamelltoffeens sanne funksjon kommer frem når twisten spises i alfabetisk rekkefølge. Etter tannlegens mareritt så må jo dette være tannlegens drøm, eller? Den drar i hvert fall ut ALLE Daim-restene fra tennene, og vi sitter igjen med et renvasket (muligens mer høytrykkspylt) gebiss (uten fyllinger).

38 Utgåve 09 Årgang 76


TUNTREET

7. Fransk nougat: Den store revolusjonen? Designet til denne konfektbiten er mildt sagt revolusjonerende; den minner om den franske revolusjonen som fant sted på slutten av 1800-tallet. «En historiebok fra Frankrike,» mener én. «En fransk person tvinnet inn i sjokolade,» annonserer en annen. Men hva med smaken? Er dette den mest undervurderte konfektbiten? Testerne er i hvert fall enige om at Fransk nougat er en reise gjennom tid og rom.

MEST EKSKLUSIVE! 9. Japp: Silkemyk iskrem eller halvveis opptygget tyggis? Noen mener sjokoladen sakte men sikkert løser seg opp til å bli en seig tyggis. Disse pines med å måtte svelge en halvveis opptygget tyggis på slutten. Andre minnes silkemyk iskrem når Jappen berører tungens smaksløker. Den generelle responsen er derimot middelmådig. «Det er simpelthen Japp, man får det man forventer.»

11. Marsipan: En eksklusiv opplevelse God i små porsjoner, så det kan være lurt å dele den opp. Det er en gammel klassiker, og blir dermed en eksklusiv opplevelse. Konfekten kan minne om en marsipangris og egner seg godt til jul/ påske. Alt i alt fortjener den en tommel opp.

BEST LIKTE TWIST!

8. Golden Toffee: Litt som brunost «Det her er én av de twistsjokoladene jeg alltid kaster meg over, men som alltid er kjedeligere enn forventa,» sier Lina. Det er generell enighet om at Golden Toffee er en oppgradering fra Caramel sitt klissete fyll, og det er et klart pluss at den ikke setter seg fast i tennene. Likevel rister folk på hodet når de blir tilbudt biten som ligger igjen; begynner folk å bli kvalme, eller skuffet denne gylne juvelen sitt publikum?

10. Lakris: Elsk eller hat Her er det krig. Det er en enten-ellerelsk-hat-ananas-på-pizza kind of vibe. Mange elsker denne godbiten, resten hater denne plastikkfiguren. Men én ting skal sies, det var ordentlig lakris i 1957, og det er ordentlig lakris hele veien gjennom i 2021.

En reise fra B til N Etter 13 forskjellige konfektbiter av varierende smak ser mange av Tuntreets tapre testere noe kvalme ut. Vi må innrømme at vi er glade for at konfekten stoppet på N, og ikke fortsatte helt til Å. Vår alfabetiske twistreise viste seg derimot å være strategisk, ettersom banansmaken forsvant raskt, vi fikk litt fiber fra Cocos i midten, og Eclairs fjernet Daim restene fra tennene. Vi konkluderer likevel med at Twist trives best i en skål på bestemors stuebord. Der kan konfekten ligge og se forlokkende ut samtidig som man kan ta akkurat den biten man har lyst på (OBS, vi anbefaler å unngå banan av sikkerhetsmessige årsaker). God fornøyelse! *Ingen journalister ble faktisk skadet i denne undersøkelsen **Utenom muligens de som ble traumatisert av banantwisten

12.Nougatcrisp: Fyrverkeri på tungen Denne lekre konfektbiten er yndlingen til mange. Med sprø korn har den både god konsistens og god smak. Fire av testerne melder at de har nougatcrisp som favoritt (33,3%), og den skaper «fyrverkeri på tungen». Vi er klare til fest!

13. Nøtti: Boticelli’s Venus’ fødsel Festen bremses derimot litt av det som sammenlignes med Boticelli’s kunstverk av Venus’ fødsel. På maleriet står gudinnen Venus på et muslingskall som flyter på havet. Vi ser likheten i hasselnøtten som flyter i et hav av karamell. Selv om det er en oppgradering fra Caramel uten nøtter, så er det en mager avslutning på vår alfabetiske reise gjennom twistens konfektpose. Utgåve 09 Årgang 76 39


TUNTREET

6 PÅ HALLOWEENFEST Sofie Bergset Janols Journalist

Margreta Brunborg Fotograf

Uhu! 27. Oktober var det tid for Halloweenfest på Samfunnet. Et av årets høydepunkter ble fort utsolgt, og dagene og timene før var det høy aktivitet på kjøp/salg/bytte Samfunnet. Vi snakket med noen av de heldige som fikk sikret seg billett, og spurte dem om følgende:

1. Navn og studie? 2. Hva er du? 3. Hvorfor det?

1. Martine Maria Storvestre, Biologi 2. året 2. Hoffnarr 3. “Fordi du er journalist”

Hoffnarr Martine sammen med djevlene Karoline og Thea

1. Emilie Aaen, Eiendom 1. året 2. Gaus Dal 3. Vennegjengen så etter en bra trio å kle seg ut som. Valget falt da [naturligvis]på Brødrene Dal.

1. Anonym, vet ikke 2. 2 ting: Kylling med maske og engel uten maske (“er ingen engel da”). 3. Hadde kostymet liggende, ikke brukt på 3 år

Kommunikasjonen med Anonym foregikk over Snapchat

40 Utgåve 09 Årgang 76


TUNTREET

1. Knut, Gudmund og Abinash, Bygg og arkitektur 2. året 2. B-gjengen 3. “Fordi vi er jævla gutta” (og går bygg).

B(ygg)-gjengen

1. Mari Ausand Braaten, Biologi 2. året 2. Supergirl/-woman 3. Fordi det er gøy og fordi det representerer kvinnelige rollemodeller

1. Karl Ove Tvete Utmarkstjenester , Naturforvaltning 4. året 2. Oslolosen 3. Ble tvangsfora på NRK som barn

1. Elias Hagen Henriksen, Eiendom 3. året 2. Bananer i pysjamas 3. Et resultat av Fylla-uka i Grimstad og at han måtte jekke ned noen som heter Lars

Utgåve 09 Årgang 76

41


tiår for tiår: 10-tallet Etter en turbulent start på det nye årtusenet, både i form av layout og saker, har vi nådd 2010-tallet. Et pendelstiår. Der det oppstår en reaksjon, finnes alltid en motreaksjon. For hver redaktør som vil gjøre en endring, så kommer en annen som vil gjøre det motsatte. Når noen skal gjøre det proft, vil noen andre gjøre det fjollete. La oss ta en nærmere kikk.

Tuntremagasinet Jeg nevnte i forrige utgave at Tuntreet fikk et større magasinpreg gjennom 2000-tallet. Dette blir enda mer bokstavelig på 10-tallet. Fra førsteutgaven i 2011 endres layouten nok en gang. Denne gang er det understreket at inspirasjonen kommer fra Magasinet til Dagbladet. Senere i 2014 tas det i større grad inspirasjon fra A-magasinet. Foreninger På tidlig 10-tallet var universitetet i en vekstperiode. Foreningene som eksisterte var mest eksklusive stiftelser og kor. En liten andel av studentmassen ble med i foreninger. Foreningene fokuserte og på nisjer som ikke var så interessante for alle. I prat med redaktør for 12/13, Åse Lund Bøe, forteller hun at dette kunne virke noe ekskluderende. Hun var derfor med å starte opp Koneklubben Freidig i 2012. Våren 2013 var det også mye fokus på foreninger, både nye og gamle. Ja, det er ikke å komme foruten at foreninger tok mye plass på denne tiden, både i Tuntreet og utad. Sosiale medier Tuntreet bar en stund preg av å fungere som «festreferat». Det ble derfor i større og større grad gjort forsøk på å gjøre avisa proffere. Mye av festinnholdet fant veien til internett og sosiale medier i stedet. Facebook og Instagram gjorde sitt inntog, og Tuntreet laget selvfølgelig begge deler. Tuntreet begynte for øvrig å publisere Instagramposter med #tuntreet i bladet (fortsatt mulig å bruke taggen!). Et tredelt blad Når jeg først snakker om å gjøre avisa proffere kan det nevnes at i 2014 ble det igangsatt en tredeling av bladet. Disse tre seksjonene var Fokus, Kultur og Samfunn. Fokus kan sammenliknes med de gamle temautgavene på 80-tallet, men opptok en 42 Utgåve 09 Årgang 76

mindre andel av bladet. Kultur omhandlet mer det kulturelle på Samfunnet, som revyanmeldelser. Samfunn, beskriver daværende redaktør Tord Eirik Feldt Enger som “gamle Tuntreet”, med andre ord, det Tuntreet hadde vært opp til den nye strukturen fant sted. På denne tiden var layouten minimal, med mye plass brukt på store bilder. Historikk I 2014 ble Studentsamfunnet 150 år. I sammenheng med dette ble det laget et bind II til Ås-studenter i 100 år, nemlig Ås-studenter i 150 år. I forbindelse med utgivelsen ble det gitt ut mange historiske artikler og tidslinjer i Tuntreet. I tillegg til dette hadde Tuntreet 70-års jubileum i 2016, og Tuntreets egne historikk ble

Tord Kristian F. Andersen Journalist

vektlagt i større grad. “Fra-arkivet” som man tidligere kun har sett fra tid til annen, ble et mer eller mindre fast innslag i en periode. Et mer fjollete blad Tredelingen ble opphevet i 2016, og mye av det seriøse preget forsvinner. Det er ikke å si at sakene som var i tredelingen forsvinner, men den blir mer tilfeldig fordelt. Det var på mange måter et mål om å gjøre bladet mer lett og ledig. De store bildene varer en stund til, men ellers endrer layouten seg fra det stilrene preget til noe mer lekent. Det som ble opplevd som en et ganske seriøst blad får nå en blanding av noe seriøst, og annet superfjollete. Dette er noe den tidvis ble kritisert for, og som svar ble Tun & Tre laget (les mer i TT04).


TIÅR FOR TIÅR

Et Ås-blad for Åsinger! En av de mest merkbare forskjellene i dette tiåret er at dekningen er rettet mer innover enn utover. Med internett som plattform er det mulig å nå ut til flere, også utenom Ås, om det man skulle være engasjert i. Dette gjorde at Tuntreet sin rolle i studentengasjementet ble utfordret. Julie Westergaard Karlsen, redaktør i 2018, forteller at dette kan være en grunn til at det ble mange Ås-spesifikke saker. Det har gjort det mulig å snevre inn fokuset, og heller være morsom underholdning på lesesalen. Som det står i kandidaturet til Lars Raaen før han ble valgt som redaktør våren 2015: “Bladet skal i det kommende fremstå som organ for Studentsamfunnet i Ås og ikke ei universitetsavis!”

Faste innslag Lag og foreninger-spalta går over til å være en generell innleggsspalte, men på grunn av overveldende mengder foreningsprat blir den i 2015 omdøpt til foreningsprat. Erotiske noveller blir over tid et vanlig innslag som den dag i dag dukker opp med jevne mellomrom. I 2017 dukker TT tabu opp for første gang. Dette er en sak over flere sider som tar et dypdykk i ting det kanskje ikke snakkes så mye om, men mange kan ha tenkt på. TT tabu ble hyppig brukt fram til 2020, og har siden kommet noe sjeldnere. (Student)politikk Mye i studentpolitikken tas opp. I større grad enn før kommer korte referat fra Studenttingsmøtene. Studentdemokratiet ble lagt ned og gjenstiftet samme kveld i november 2013, denne gang med strukturendringer og VET med på laget. Studentstyret ble for eksempel Studenttingets Arbeidsutvalg (AU). Studentene selv deltar likevel sjeldent i de studentpolitiske debattene. I de bredere horisonter kan man nevne at klimadebatten vil oppta studentene i stor grad. Enn så lenge uten «vegonorm» på Samfunnet.

Engelsk utgave Tidligere har nedkortete versjoner av artikler blitt oversatt, og publisert på egne sider. Det har også vært journalister som har skrevet på engelsk. Mot slutten av tiåret bygges dette på kraftig. Høsten 2017 startet et pilotprosjekt om å oversette hele bladet. Daværende journalistredaktør Margit Fausko kan fortelle at første gangen dette ble gjennomført, ble en veldig sein layouthelg. Etter at all layout var ferdig til den norske utgaven, måtte all tekst byttes ut med engelsk. Dette gjorde at de var oppe til rundt 7 på morgenen før begge versjoner var sendt til trykk. Siden har engelskutgaven blitt satt sammen dagen etter. Pilotprosjektet var en suksess, Tuntreet fikk økt sin støtte fra NMBU, og siden 2018 har hver utgave av Tuntreet blitt oversatt.

Og der var vi på mange måter gjennom hele Tuntreets historie. Vi er kun to år inn i det nåværende tiåret, så man kan på mange måter påstå at det ikke er vits å dekke disse årene. Jeg gjør likevel et forsøk på å dekke denne siste resten: Tuntreets historie under korona. Følg med neste gang, for siste gang. Utgåve 09 Årgang 76 43


TUNTREET

Tun og Ting

Simen W. Tangen Journalist

Fjøsfesten En fast tradisjon på Veterinærhøgskolen ble arrangert for første gang i Ås. Fjøsfesten ble i starten feiret, som navnet tilsier, i fjøset, men etter hvert som festen vokste ble det så arrangert i et stort telt foran hovedbygget på Adamstuen. Festen hadde opprinnelig som formål å samle studenter, arbeidere og undervisere. Middagen var det samme som den har vært alle år, rømmegrøt og spekemat med øl og akevitt.

Sofie Bergset Janols Journalist

Margreta Brunborg Fotograf

Tre 10 års jubileum Det er ble dannet mange foreninger i 2011. BB Cowboys feiret 10-års jubileum 5. oktober. Collegium Alfa feiret 10-års jubileum 10. oktober og har jubileums-revy 12. november. Gents Academy fyller 10 år som forening i dag, 11. november. Skjermdump fra studentingets facebookside

Nye universitetsstyrerepresentanter Høsten er tid for valg av nye mannlige US-representanter. Vi gratulerer Eivind Bækken Toft (t.v) som nytt fast medlem og Wilhelm Anthun (t.h) som vara. Lysmarkering for COP26 6. november var den offisielle Global Day of Action, hvor aktivister over hele verden marsjerte for klimarettferdighet. I den anledning arrangerte Changemaker Ås, Naturvernstudentene NMBU, Ås Grønne studenter, Extinction Rebellion Ås, Spire Ås og Rødt Ås studentlag fakkeltog i Ås. Rundt 50 oppmøtte gikk sammen fra Aud.Max til Rådhusplassen med fakler, bannere og musikk.

Foto: Lina Grünbeck

44 Utgåve 09 Årgang 76

Foto: Margreta Brunborg

Kadaver’n 2021 Tradisjonen tro ble Kadaverløpet avholdt den første lørdagen i november. Orienteringsløpet Kadaver´n har blitt arrangert uten stopp siden 1958, og årets er nummer 64 i rekka. Deltakerne blir frakta ut til et hemmelig sted i Follos skoger, og derfra må de finne veien tilbake til Ås selv. Årets vinner ble Ivar Aukrust Osmoen, med en tid på 3 timer, 18 minutter og 4 sekunder. Skjermdump fra NMBUI Orienterings facebookside

Foto: Borghild S. Oterholt


«Evighetens ulver»

PRESTEPRAT

Søndag 7. november feirer vi Allehelgensmesser i kirkene landet over. Det er en feiring av dem som har gått foran til noe som er helt annerledes. Det er en markering TUNTREET av det kristne håp. Håpet som sier at Gud en gang skal være og bli alt i alle. Samtidig leser vi opp navnene til dem som er døde i året som gikk. Vi sørger over at de ikke lenger er her. Og minnes det gode de har gjort og hva de har betydd. Forfatteren fra Tromøy har kommer med en ny bok. Denne gangen annerledes enn Min kamp som kom i 6 voluminøse bind Boka til Karl Ove Knausgård heter Ulvene fra evighetens skog og inneholder refleksjoner over død og evighet. Det finnes ingen ulver i boka. Kanskje er det vi som både er ulveaktige og samtidig har evighetsvesen. Hva er døden? Hvor er de døde? Hva det det å leve? Hva er det å dø? Et bibelsitat på permen setter tonen: Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte (Johannes åpenbaring). Den ortodokse mystiske teologi tydeliggjort av Tolstoj og Dostojevski får også plass. Knausgård har tiltro til at språket og fortellingen om vanlige mennesker som lever alminnelige liv også kan peke ut over seg selv. Samtidig hører vi om ideer som sprenger våre vanlige forestillinger. Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra? Hvor går jeg hen? Hans Børli og Knausgård er slektninger. Se diktet: Men drøm din drøm Men drøm din drøm. Det er det eneste som kan verge dine øyne mot alt for nakne syner. Drømmen er blømende lyng som skjuler dødens helleristninger på grunnfjellet i ditt sinn. Sigurd Andreas Bakke, studentprest NMBU

Ingrid U. Øygard er ledende studentprest ved NMBU og Sigurd A. Bakke fungerer som tilgjengelig studentprest ved behov. Studentpresten har kontor i kjelleren til venstre i Urbygningen. Studentprestene er tilgjengelig hvis du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Ingrid har kontortid fast på torsdager 9-14, men er også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler gjøres med Ingrid: io484@kirken.no , 95919318 eller Sigurd: sigurd.a.bakke@nmbu.no , 99015790

Utgåve 09 Årgang 76 45


SPALTER

Kontorfløya Hei igjen!

November er nå i gang, og vi har endelig kommet over den skumle Haloweenfeiringen som var på samfunnet. Forberedelsene til UKA i Ås fortsetter og hele UKEorganisasjonen med sine Komitesjefer har vært på KS-tur, nærmere bestemt helgetur for å bli bedre kjent og bygge opp en god relasjon til hverandre. Revygjengen er godt i gang med auditions for skuespillere, band, dansere og forfattere. I tillegg søker vi nå etter nestkommanderende og funksjonærer som allerede nå skal legge inn en innsats før miniUKA. Har du lyst til å bidra til å forme UKA i Ås, så ikke nøl, her kan alle søke! Næringslivsutvalget legger bak seg en vel gjennomført Karrieredag, og har allerede startet planleggingen av Næringslivsdagen til våren. Vi ser veldig frem til en fysisk karrieremesse igjen! Vi håper og tror også at studentene er like klare som oss for å fylle

Aud.Max tettpakket med bedrifter, verter, studenter og merch!

de nyvalgte Samfunnsstyremedlemmene!

I tillegg har det siden sist blitt valgt inn tre nye styremedlemmer på GF som er godt i gang med overlapp og å sette seg inn i arbeidsoppgavene til NU. Sluttgangen av oktober marker at Samfunnet har gått inn i sin siste måned med drift for året. Selv om semesteret snart er slutt så betyr ikke det at vi ligger på latsiden. I november byr vi på Galla med Storbandet, flere intimkonserter, foreningsrevyer, interessante tirsdagspåfyll og mye mye mer. Det er bare å sette ring rundt arrangementene du vil på og glede seg! Den siste tiden har mye av Samfunnsstyrets tid gått til planleggingen av Studentsamfunnets Generalforsamling. Her har administrasjonssjefen Trude gjort en fabelaktig jobb med å organisere en vellykket GF. Vi gleder oss masse til å bli kjent med

Jørgen Bonden UKEsjef for UKA i Ås 2022 Michelle Seigerud Leder av Næringslivsutvalget ved NMBU Hedda Mejlænder-Larsen Leder av Samfunnet

Student- ting Mørket senker seg over Agrarmetropolen, og vi har mørkere tider i vente. Likevel, Studentdemokratiet holder fortsatt koken vedlike, og spenningen bygger seg opp nå som Studenttingssesongen nærmer seg slutten. De 25 flotte Studenttingsrepresentantene fikk bryne seg på flere store og spennende saker på Studentting 5. Vi vedtok tildeling av høstens velferdsmidler, så lag og foreninger får midler til drift og aktiviteter. Videre ble innholdet til studentenes høringssvar om prosjektet om endringer i semesterstruktur ble vedtatt, og selve høringssvaret er nå sendt inn til arbeidsgruppa. Høringssvaret kan leses på studendemokratiet.no. Studenttinget fikk også et nytt prinsipprogram, en resolusjon om å bevare Vollskogen nedenfor Pentagon, og en resolusjon om innføre «Student Advocacy Seminars» i samarbeid med SAIH ved NMBU. Vi i AU gleder oss enormt til å følge opp disse viktige sakene i tiden fremover! Semesterets og årets siste studentting er mandag 8.november i TU101. Husk! Alle studenter ved NMBU har talerett og forslagsrett. Ellers har AU vært ute på vift, da vi representerte NMBU på Norsk studentorganisasjon sin høstkonferanse i Bergen. Sammen 46 Utgåve 08 09 Årgang 76

med 100 tillitsvalgte fra universiteter og høyskoler fra hele Norge, snakket vi om hvordan ny regjering, statsbudsjett, studiestøtte og desentralisering i utdanningen vil prege livene våre som studenter. Følg oss gjerne på Facebook og på Instagram! Det er stadig konkurranser, info om spennende valg, og morsomme memes ute og går. Og igjen, husk at døra til U118 og våre ekstremt koselige AUkontor i første etasje på Ur. Ellers ikke nøl med å ta kontakt. Studentdemokratiet er for alle! Kos og klems <3


SPALTER

Styreleders spalte For SiÅs er studenthelse viktig og vi har viet en egen del til dette team i vår overordnede strategi. Som en del av studenthelse er det å ta vare på studentenes psykiske helse en viktig del av hva vi jobber med. I den anledning har vi nå vedtatt en ny handlingsplan for psykisk helse og velferd for 2021-2023. Målet er å styrke studentenes velferdstilbud og bedre de psykososiale forholdene rundt deres hverdag. Vi har valgt tre prioriterte områder for planperioden: studentenes helse, trivsel og medvirkning, strukturer for gode velferdstilbud og studentenes trygghet i studietiden. Dette er områder vi kommer til å jobbe kontinuerlig med å få styrket og forbedret.

Jeg ønsker også benytte anledningen til å ta opp noen driftsmessige forhold som har gjort seg gjeldende dette semesteret. Denne høsten har kantinetilbudet dessverre ikke vært fullkomment. Dette er en følge av at det har vært manglende bemanning på kjøkken etter gjenåpning av samfunnet. Mangel på blant annet kjøkkensjef er et problem som hele landet har fått erfare og har medført at ansettelsesprosessen har tatt lenger tid enn ønsket. Vi har derfor ikke vært i stand til å holde alle våre spisesteder på campus åpne. Vi har prioritert å holde i gang kantinene på Bikuben og Sørhellinga. Vi har nå begynt å få på plass den bemanningen vi trenger og satser på å få i gang full drift i januar

måned. Beklager de ulempene det måtte ha medført for dere. Vi gleder oss til å kunne få et helhetlig tilbud på plass igjen på nyåret. Styreleder i SiÅs, Selma Sollihagen

TT-spalta 7 bilder sier mer enn 1000 ord.

Utgåve 09 Årgang 76 47


SPILLSIDENE

SPILLSIDEN E INSEKTHJEM

DRIKK

BRANN

SPACE FILM

VÅRTEGN FUGL

ATCHOO

FUGLEHJEM

IKKE

FORSIKRINGSSELSKAP

av Tilde Skåtun

BILDE

SINNSYK

MUSLIMSK HØYTID

STORMAKT

DRIKK ENG.

SPÅKONE BIB. MANNS NAVN

KYKELI-

ENDRE ENG.

EUR. LAND

RIS OG FISK

OLIVENS LAND

ODDE

VÆRE MED

ALENE

TYPE DEO

HUMRET

SKJEDDE MAURBO

AFRIKANSK LAND

FASE

SIRENE

FOR TETTE RØR NOEN GANGER

KYSS

WC

I TILLEGG

TRO

OMRINGET AV VANN

KASJOTT

HIMMELLEGEME

BOLIG PÅ PENTAGON

AVHUDE

OLJE-

NO. ELDSTE UNIVERSITET

TO LIKE FISKEBARN

EUROPEISK ORGANISASJON

TONE GI BRYST

LAND I OSEANIA

HØYTID I JUNI

KROPPSDEL

HAGENISSE ALLE OG...

TO LIKE

TIL PØLSA

GNUKKE

OBSERVERE

STILLHET

STRÅLER

!

IKKE TIL

OMDØMME

SUBTRAKSJON

POL. PARTI

STRÅLER

RETNING

FARGE

TILSKUER

LENGDE ENHET SPRENGSTOFF GNAGEREN POL. PARTI

LUSKET DEN GANG...

SNAKK

Bestemors kryss 48 Utgåve 09 Årgang 75

Fasit forrige blad er på s.50


SPILLSIDENE

NONOGRA(ND)M(A)

Målet med et nonogram er å skravere like mange ruter som det står i kollonen over, eller raden på siden. Tallene viser hvor mange skraverte ruter som henger sammen. Når det står to tall, f. eks 2 4, betyr det at det først skal være 2 sammenhengende ruter, og så 4 sammenhengde ruter. Mellom disse må det være minst en tom rute. Rutene med kryss kan ikke være skraverte. Til slutt vil det bli et bilde!

SUDOKU 6

4

1

7

5

8

3

9

8 7

2

7 1

2 8 9 6

2

3 7

3

1

4

2

1 9 3

1

3 9

5

6

6

7

8 3

9

4 7

8 1

5

9

3

3 6

6

2

7

1 5 3 9 9

7

2

2

8 5

1

4 7

3

1

8

6

7

6 7

4

3 5

9

8

6

1

4

5

2

5

8

9

4

5

2

2

7

7 8 3

Utgåve 09 Årgang 76 49


FORENINGSPRAT

Foreningsprat

Skaal FFD! Skaal Skriver! Skaal $paregris! Skaal Hunkatter! Skaal Qlturelle samt Xklusive! Skaal Pusekatter! Skaal Tora samt Thorvald! Den siste Maaneden af Høsten haver indtaget Agraren, naa er det paa tide at se fremover, dog passe paa Frostfaren. Med Skjerf, Lue samt Vanter paa Poter, kan vi endelig reise til Grensa samt fylle Vaare Kvoter. Skaal for at sprite opp mørke Høstkvelder! For at November ei skal blive for tung ma Vi mindes paa at Vi enda er ung. Med Den X-Clusive Stiftelse PB paa Pokeraften, kunde samtlige hente frem Livskraften. Til tross for noget der minder om en Hostekonkurranse, fikk samtlige Katter taget en stor Sjanse! Skaal for Sjansespill i Gamblers Casino! Naa glæder Vi oss til Samfundets Grand Prix, for at gaa opp paa Scenen samt slippe oss fri! Kanskje kan vi ogsaa la det Swinge med Halen, samt tage med Oss den gjæve Pokalen?

Mye morsomt har skjedd den siste tiden Bortsett fra den ene hemoroiden TV-aksjonen fikk tjent inn godt Og UKA møtte jentene i blått Halloweenfesten var populær Men ikke blant veterinær De trengte nemlig pleien Etter nachet i Skogveien Akevitten ble linjet over Skogsdammen Det var det som tente flammen Fjøsfest ble helt wild west Fordi veterinærstudentene er ikke som folk flest Fornem Aften er gjennomført nok en gang PB ga oss en fin presang Vi takker for en flott kveld Den var ganske Qulturell Nå sitter vi på GF i Aud. Max. Som noen glade laks Vår Førstefrøken Nora har nemlig vunnet NUs nye leder er funnet!

Collegium Alfa tar kaka! Den siste tiden har vi i Collegium Alfa vært inne i en revyperiode for å lage en heidundrende jubileumsrevy til dere. Vi har stor tro på at dette blir en revy dere ikke vil gå glipp av. Denne høsten har bydd på en rekke foreningsrevyer, og vi skal få æren av å avslutte en flott revyhøst. I tillegg til revy fredag 12. november, skal vi ha 10-års jubileumsfeiring lørdag 13. november. Det blir en feiring spikket med leker, taler, latter og god stemning. November byr dermed på mye sprell og morsomheter for vår del. Ellers ønsker vi alle studentene lykke til med eksamenslesingen som snart står for tur. Stå på! Og med det, gleder vi oss til å se deg revyklar i Aud.Max. 12. november!

Forfatterfrøken

Thomas sitt dikthjørne:

Skaal for at la det Swinge til langt paa Natt! Qlturell Hilsen PR Nina, Gambler Tiril, Rimsmed Helene, Pusekatt Birte samt Pusekatt Aurora.

Jeg blir ikke lenger støl av å le Men snarere av å elske Kjærligheten er restavfall Jeg glemte å sette ut dunken Søppelbilen har kjørt forbi Og jeg har kasta masse matavfall Med reker

50 Utgåve 08 09 Årgang 76

Jeg ser etter hatten min Den er da alltid rett innenfor døra Men jeg finner den ei Er den hos deg? Nei for jeg var på hattefest Og noen dukket opp uten hatt Og min hatt Den har de siden hatt Og mitt hjem Men hos hvem?


FORENINGSPRAT

Kjære medstudenter ved Agrarmetropolen, Den siste tiden har vært begivenhetsrik for Gents Academy. Dog mørkere tider har vi opplevd et par gledende lyspunkter. Vi har blant annet hatt den store og stolte ære av å få vår egen Lord Grand Herald, Harald Vie Pettersen, valgt inn i samfunnsstyret som markedsføringssjef. Vi er sikre på at han kommer til å gjøre en storartet jobb i sitt nye verv på Samfunnet!

Hallo!

Spenn dere fast Løft blikket Øynene glitrer Yey, det er sløyfetur igjen! Festlighetnene bobler Elleville jenter Turer rundt Utallige minner Rungende latter

NMBU hadde et mål: 30% kvinnelige professorer innen 2020. Målet ble ikke nådd, og NMBU (og NTNU) kommer på sisteplass over andelen kvinnelige professorer (kun 26%)... Dvs. at omtrent 3 av 4 professorer på NMBU og NTNU er menn! Til tross for at utdanningsgapet mellom kvinner og menn stadig øker - i kvinners favør.

Koneklubben Freidig

Siden sist har vi hatt visning av filmen Sameblod, en sterk film om rasismen mot samer i Sverige på 1930-tallet. Og neste uke (mandag 15.november) skal vi ha nok en feministisk broderingsworkshop!

Vi har også under flere anledninger hatt stor fornøyelse av å hygge oss i samvær med et par andre foreninger i tiden som har vært. I både såkalt vaksinefest med Collegium Alfa og halloweenfest med Koneklubben Freidig, har Gentlemennene fått muligheten til å bytte ut det faste gearet med utallige andre variasjoner av kostymer.

Solidarisk hilsen, Ås Feministiske Studenter

Ikke minst gleder foreningen seg til 10-årsjubileum nå i november. Dette vil bli feiret storslått og elegant blant våre nåværende Gentlemen, i godt selskap av Gents of Honours og øvrige fra Agrarmetropolen. Gents Academy v/ Lord Ambassador

Fasit spillsidene TT07: X

Gratulerer med gjenåpning X

X

X X

X

X X

X X

X

X X

X X

X X

X

X

X

X X

X

X

X

X X

X X

X

X X

X X

X

X

X

X X

X

Utgåve 09 Årgang 76

51


Har du hørt at...

#tuntreet

Hør her a Kan Eika være så snill å bytte spilleliste til noe med mer enn 15 låter som går på loop? Jeg er lei av å høre de samme 3-4 Alan Walker remixene hver eneste gang jeg trener. dodraugen Studiehverdagen hadde vært bedre dersom det var bedre wifi på doene på campus gffan GLEDER MEG TIL GF!!! Festsalens foreleser “Sometimes I hate pycharm”

Du kan lage Tuntréets forside! Har du lyst til å ha ditt bilde på forsiden av Tuntréet? Denne høsten har vi en forsidekonkurranse, og siste semesterets forside kan bli prydet av ditt blinkskudd eller kunstverk! Send inn ditt bidrag til tuntreet@samfunnetiaas.no innen 14. november. Bidraget ditt må være stående A4 format, og ha plass til Tuntréet logoen på toppen.

Organ for Studentsamfunnet i Ås

NR. 9 \ 11.11 2021 Organ for Studentsamfunnet

i

Ås

Tuntreet Årgang 76\ NR. 10

02.12 2021

?

52

TT-TABU: KROPPSHÅR

Tuntreet

Årgang

76


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.