Årets 10. og siste utgave av Tuntreet er her!

TUNTREET

Organ for Studentsamfunnet i Ås

NR. 10 \ 17. November 2018

Tuntreet Årgang 73

Utgåve 10 Årgang 73

1

LEIAR Gunnar Størseth Haarr Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

GOD JUL Snart er de kvitt meg, og då skal Julie Westergaard Karlsen tre inn som journalistredaktør og Jardar kan nyte rolla som ansvarleg redaktør. Me er og glade for at Tuntreet no er direkte representert i Kjernestyret etter at dei nye vedtektene vart stemt inn på generalforsamlinga. Ikkje av di me skal nytte makta til noko spesielt, men av di det er godt for samarbeidet med dei andre styra på huset og eit flott høve til å verte betre kjend med dei andre styra og korleis ein ser på saker og ting. Året eg har hatt som redaktør har vore særs innhaldsrikt på fleire plan, og når ein ser tilbake på tida som har gått er det med takksemd og mange kjensler. Eg er takksam for at eg fekk tilliten på GF, og eg er glad for at eg har fått samarbeide og vorte kjend med så mange forskjellige menneske.

Eg er, sjølvsagt, kjempespent på å sjå kva Jardar og Julie får til med bladet framover. Eg har stor tiltru til at dei, i lag med redaksjonen, kjem til å produsere eit blad som er minst like bra som det me gjer no.

Hugs at de kan sende tilbakemeldingar eller lesarinnlegg til tuntreet@samfunnetiaas.no!

Tida mi på Ås går mot slutten. Det har gått utruleg fort samstundes som det har vore ei enormt innhaldsrik tid for meg. Eg voner de andre får ei like god studietid og at de tar nokre av sjansane de får, men klarer å seie nei når det vert nok. Hugs også at det er mykje å lære av sine feil.

Til slutt vil eg rette ein takk til alle som gjer ein innsats for medstudentane sine, anten i eit stort GF-verv eller på eit personleg plan og alt i mellom. Studentmiljøet på Ås vert ikkje unikt av seg sjølv, det skjer når me gjer ein innsats for kvarandre.

God jul, godt nyttår, og tusen hjarteleg takk!

REDAKSJONEN

Utgåve

Deadline

Utgiving

6 7 8 9 10

25.08 15.09 06.10 27.10 17.11

06.09 27.09 18.10 08.11 29.11

Journalistredaktør Jardar Lindaas Bringedal

Mathilde Moe Strand Fano Alexander H Grydeland Chiara Magboo Katja Terzic Jane Bergan Helene Vo Christine Husebø Copeland

Journalistar Margit Fausko Kaja Mie Botnen Julie Westergaard Karlsen

Layoutansvarleg Malin Sandven Layout Ingvill Eidesen

Ansvarleg redaktør Gunnar Størseth Haarr

Runa Gjerland Anne Tove Græsdal Våge Fotoansvarleg Sunniva Buvarp Schmitz Fotografar Merete Guldhav Sandra Elena Orre Tord Kristian F. Andersen Andreas Gustav Meyer Nima Foroughi

INNHALD 6

Dasskunst på campus

Studentsamfunnets GF

14

32

To brune med Daniel Prince

Revyanmeldelse: Koneklubben Freidig

42 Illustratørar Lina Westermann Korrektur Kjersti Rustad Kvisberg Magnus Dybdahl Ida Lunde Naalsund Julie Andrea Glemminge Carmen I. V. Erdal Oversetting Hanna Sahlström Rebekka Bedringås

Ingrid Tangvik Magnus Horgen Rekkedal Evita Kolseth Skaar Caroline Lensjø-Alvin Jordeple Kristian Haraldsen Distribusjon Tonje Eilerås Nett-distribusjon Halvor Ekeland

Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 1300 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Framside: Anne-Marie Austad Midtside: Gunnar Størseth Haarr Bakside: Anne-Marie Austad

TUNTREET

Tips for en miljøvenn Mathilde Moe Strand Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Julen nærmer seg med stormskritt. Julen er en tid for kos og hygge, og det trenger ikke å gå på bekostning av miljøet eller lommeboken. Tuntreet vil her komme med noen tips for hvordan du kan bidra til en miljøvennlig jul og adventstid. 1, 2, 3, la julestemning komme!

Tid er det viktigste du kan gi Vi lever i dag i et forbrukssamfunn hvor vi konstant blir bombardert med reklame for nye produkter. Jaget etter å holde seg oppdatert på nye trender setter et psykisk press på mange unge, samtidig som det går hardt utover lommeboken. Det som til syvende og sist er viktigst å huske på, er at julen er en tid for å tilbringe kvalitetstid med venner og familie. Tid til å pleie forhold med venner og familie er det viktigste du kan gi, og det er noe som ikke trenger å koste mye penger. Inviter noen venner over på en filmkveld, middag eller spillekveld!

Moro utenfor husets fire vegger Ønsker du likevel å dra utenfor husets fire vegger for å gjøre noe koselig med dine medstudenter i førjulstiden? Under kommer noen tips som er milde både for lommeboken og miljøet.

Mange museer har billigere inngang for studenter. Hvorfor ikke benytte seg av det?

4

Utgåve 10 Årgang 73

Norsk Teknisk Museum tilbyr studenter inngangsbillett til 100 kroner. Normalpris 150 kroner.

kjøpe håndlagde og lokalproduserte produkter. Nedenfor kommer en liste over julemarkeder i nærområdet vårt.

Kulturhistorisk Museum tilbyr studenter 20 kroner avslag på inngangsbilletten.

Normalpris 100 kroner. En studentbillett kommer da på 80 kroner. Inngangsbilletten er gyldig i hele 48 timer og gir inngang til både Vikingskipshuset på Bygdøy og Historisk Museum på Tullinløkka.

Naturhistorisk Museum tilbyr redusert inngangsbillett for studenter. 50 kroner for studenter. Normalpris 100 kroner. Museet har også gratis inngang hver torsdag.

Julemarked på Vitenparken.

Julemarkedet vil bli holdt lørdag 01.12 og søndag 02.12. Åpent kl. 11-16. Ute etter lokalproduserte og miljøvennlige julegaver? Da må du ikke gå glipp av Vitenparkens julemarked!

Det finnes også en del museer og attraksjoner i Oslo som tilbyr gratis inngang året rundt. Noen av disse er Akershus Festning, Botanisk Hage, Filmmuseet, Vigelandsparken og Interkulturelt Museum.

En obligatorisk førjulsaktivitet Ta med venner og familie på julemarked i år! Ikke bare er det hyggelig, men det er også en mulighet til å få unna litt julegaveshopping i samme slengen. Mange julemarkeder gir deg muligheten til å

SmakÅs Jul. Ønsker du å handle inn julemat og gaver fra lokale aktører i Ås?

Da må du ta turen inn til Ås sentrum lørdag 8.12. Kl. 11-16 vil det bli holdt julemarked ved Ås kulturhus. Dette er et arrangement du ikke må glemme!

Julemarked på Follo Museum. Tradisjonelt julemarked med Husflid og Håndverk lørdag 12.12 og søndag 13.12. Åpent kl. 11-16. Det vil bli salg av trearbeid, julebakst, godsaker på krukker med mer.

Jul i Vinterland. Et julemarked/ei handlegate ved Spikersuppa i Oslo. Julemarkedet er åpent fra 17.11 til 30.12.

nnlig jul

TUNTREET En gave fra hjertet Finner man ikke den riktige gaven på det lokale julemarkedet kan man alltids lage sine egne julegaver. Med hjemmelagede julegaver kan du sette ditt eget personlige preg på gaven, noe som gir ekstra varme. Et hjemmestrikket skjerf eller kremmerhus med drops er alltid en hit. Hvis du ikke er av den kreative typen, så finnes det andre alternativer. Gi bort et gavekort på hjemmelaget middag eller filmkveld til en venn. Et gavekort på massasje til kjæresten. Mulighetene er mange. Her er en liste med fem tips på julegaver du kan lage selv. Link til oppskrifter vedlagt.

1) Personlige kopper eller krus. Kjøp hvite krus, samt glassmaling, og du er klar. Enklere blir det ikke.

2) Hjemmelagde fløtekarameller. Oppskrift finner du her: https://www.matprat.no/julemat/spiselige-julegaver/t/oppskrifter/ kos/flotekarameller/ 3) Hjemmelagde marshmallows. Oppskrift finner du her: https://www.matprat.no/julemat/spiselige-julegaver/t/oppskrifter/ kos/marshmallows/ 4) For mange er en god sildesalat et must i julen. Lag din egen og gi bort i gave til familie og venner. Oppskrift finner du her: https://www.matprat.no/julemat/spiselige-julegaver/t/oppskrifter/ tradisjon/glassmestersild/ 5) Lag en minnebok. Samle sammen bilder fra deres beste minner sammen og putt dem i en bok eller et album. En garantert suksess.

Husk at til syvende og sist er det tanken som teller, ikke hvor mye penger du har brukt på gaven. Nyt førjulstiden sammen med venner og familie.

Utgåve 10 Årgang 73

5

TUNTREET

Fremtidens arkeologiske funn, i dag!

- Et dypdykk i det beste av Ås sin gatekunst Tord Kristian F. Andersen Journalist og fotograf

Det er mye usynlig kunst på Ås, men brorparten blir dessverre gått hus forbi. Nedtegninger er ikke bare å finne i fortiden, skravert på fjell eller gravert inn i beinrester: De er i nåtiden! Nedtegnet på pulten du sitter ved, ja ved doen du driter i! Vi er her for å gi ære til disse fremtidige museumsgjenstandene og vår felles kulturarv, ja kanskje til og med inspirere dere til å ta en nærmere kikk selv?

«Samfunnet I Ås», kyss på gipsvegg, Samfunnet Jeg ser dessverre lite til kreativ bruk av redskaper på NMBU, så «Samfunnet I Ås» kommer som et friskt pust. Fargene er sterke, uten å overdøve hverandre og valget av lerret gir også en god kontrast til motivet. Kysset forteller en historie, og stempelet gir en viss sammenheng, uten å røpe for mye. Bildet er preget av å sitte på en hemmelighet. Sånn sett minner det om en ny Mona Lisa, som med sitt lure smil har gitt forundring til kunstelskere i generasjoner. Dette kan slik sees på som et postmoderne mesterverk, med knytninger til eldre pop-art og minimalisme. «Samfunnet I Ås» anbefales derfor på det sterkeste.

«Du er vakker», sølvpenn på skap, Samfunnet Som svar på den tradisjonelle graffitien der kunstneren har en tendens til enten oppheve seg selv, eller dra andre ned, går «Du er vakker» mot strømmen. Verket står i sterk kontrast til det konvensjonelle ‘tusj-på-tre’ og bruker i stedet et rødt bakteppe i form av et toalettskap, med sølvpenn til å gi selve budskapet. Samspillet mellom disse fargene er modig og riktig i denne nye æraen, når tre viser seg mer og mer utdatert. Dette kan være en av de ‘beste av de første’ i den nye retningen av graffiti.

«Venus fra Økonomibygget», tusj på trevegg, Økonomibygget På herretoalettet i Økonomibygget finner man NMBUs eget venusbilde, med en liten vri. De konvensjonelle venusfigurene er kun fruktbarhetssymboler, men «Venus fra Økonomibygget» spiller mer på den nylige oppdagelsen om at også kvinner må urinere og defekere. Linjene er tegnet skarpe med en selvsikker hånd, og representerer det fineste av klassisk graffiti. Det er ikke uten grunn at tusj og tre har gått sammen som hånd i hanske så lenge. Kunstneren virker tydelig inspirert av en bysantisk tilnærming, og lar derfor realisme falle til side til fordel for symbolikk. Selv om denne formen gjerne virker avleggs i dag, så har den en helt egen plass i kunsthistorien og kan absolutt anbefales.

6

Utgåve 10 Årgang 73

TUNTREET «Stine mista troa», penn på pult, Aastveits auditorium Til likhet med «Du er vakker» så gis budskapet til «Stine mista troa» primært tekstuelt. Motsetningsvis er førstnevnte skarpere i fargebruk og budskap, noe som dessverre er sårt savnet her.

Hverdagsnihilismen som presenteres er flott gjennomført, og selve teksten gir assosiasjoner til måten mayaenes kunst ofte fremstiller selve endringsøyeblikket til blant annet dødstidspunktet. Skriften fikserer øyeblikket i tid hvor Stine mista troa på livet. En viss red. adm. har lagt til ‘også’, og selv om det skulle være riktig tar det vekk fra noe fra den opprinnelige kunsten. Som Leonardos maleri av Johannes Døperen ble overmalt for å i stedet vise den romerske guden Bacchus, mister det noe av sin opprinnelige mening, og fikseringen av øyeblikket føles plutselig mer tøyelig enn det kanskje burde. Idéen er altså god, men utførelsen har noen mangler.

«Busk eller barbert?», penn og tusj på tre, Økonomibygget Selv om det ved første blikk ser ut som et spørsmål om preferanser til intimbarbering, kan det også oppleves som et kritisk blikk på hvordan regnskogene behandles. Legg merke til at det starter med ‘skog’, men så snart det etableres en ‘flystripe’ opphører alle videre stemmer. Skog er skrevet i små bokstaver med penn, mens flystripe er skrevet i blokkbokstaver med tusj. Kraftig. Overkjørende. De innfødte får illusjonen av en stemme, men vestlige nasjoner oppretter disse flystripene for så å kutte ned resten av skogen. Dette er en kritisk røst om problemene rundt det moderne demokratiet, og er det klart mest politiske av kunsten som har blitt sett på i denne artikkelen. Verket er uttrykt svært minimalistisk og med imponerende tilbakeholdenhet, men med overaskende kompleksitet. Dette sprenger grensene for hva som er mulig å gjøre i klassisk graffiti, og er selvfølgelig verdt å ta en kikk på.

«Emanuel Desperados», maling på gipsvegg, Samfunnet Det kan godt argumenteres for at denne vennlige goorillaen opptegnet på veggen ikke bør sees alene, men som del av en kunstinstallasjon. Hvorfor har han en vaskekost? Fordi vi er i et bøttekott. Da er det lettere å stille spørsmål til om gorillaen skal forstås satirisk, eller som en hyllest. Og det er kanskje nettopp denne dualiteten som er appellerende med verket: Er det mulig for noe å være begge deler på samme tid?

Til nå har kunsten kommet som et tillegg til miljøet de er skapt i, men her fungerer «Emanuel Desperados» synergisk; Ikke bare eksisterer gorillaen i miljøet – men han bidrar til det. Dette er et unikt tilfelle hvor å ta bildet ut av sammenhengen for å henge på veggen ville skadet kunsten, som gjør at jeg ikke kan si annet enn å anbefale turen inn på bøttekottet.

Som man kan se så er det mange kulturskatter å finne på campus, men dette kan vi dessverre ikke ta for gitt framover. Etter hvert som NMBU pusses opp gjennom årene, forsvinner disse kunstneriske uttrykkene, og med toaletter som går fra tre til fliser vil heller ikke ny graffiti kunne ta dens plass, i hvert fall ikke i nåværende form. Det er svært spennende når arkeologer finner gamle skraveringer fra våre forfedre, så hvorfor skal vi ikke unne våre etterkommere den samme gleden? Jeg velger likevel å være optimistisk. Om det skraveres i fjell, tusjes på tre eller installeres som interaktive 3D-hologram, så vil graffiti som kunstart alltid overleve. Det eneste vi kan gjøre er å ta vare på det vi allerede har, for uten sammenheng, er kunst bare et pent bilde, og uten bilder, er fortiden kun en historie. Hold øynene åpne, og nyt hverdagskunsten!

Utgåve 10 Årgang 73

7

TUNTREET

Skinte på Samfunnets julebord Oscar Mork

Gunnar S. Haarr Fotograf og motepoliti

Arbeidsutvalget

Revysjef i UKEstyret for UKA i Ås 2018 har, efter fjorårets fadese, antrukket seg i et tidløst og stilig antrekk som passer like godt i røykesalongen som på julebord.

Han utstråler en ro og profesjonalitet som, sammen med den matchende barten, resulterer i en selv- og stilsikker fremtoning.

Minus for skitne sko.

Jan Henrik Skisland og Tord Hauge har gjort konservative valg med antrekkene sine. Legg merke til at Jan Henrik sin dress fremhever øynene hans, men det ser ut til at han ikke er ferdig med å vokse inn i dressen enda. Tord må kneppe igjen skjorten sin.

Samlet sett blir nok dette litt for kjedelig og uinspirert, gutter.

Henriette Vågen Aase sitt antrekk, på sin side, reflekterer kveldens anledning i større grad. Kjolen er elegant og stilig, og kan hamle opp med enhver julegardin. Perfekt til teamet, og leppestiften er prikken over i-en. Et par røde sko kunne hevet antrekket enda et hakk.

Terningkast

Terningkast

Terningkast

Næringslivsutvalget Det er litt vanskelig å skille hvilke deler som tilhører hvem ut fra bildet, så vi anmelder NU som helhet. En relativt høy glitterfaktor på den ene siden passer godt med kveldens anledning, men kolliderer litt med bestemors-sofa-faktoren på den andre siden. Guttene har ikke tatt halspryden på alvor, noe vi ikke kan overse.

Lommepynten til Morten er en fin detalj, men de burgunderrøde sokkene ødelegger totalinntrykket. Det hele gir inntrykk av at det her er snakk om vinnere av julebordet, ikke av catwalken.

Terningkast 8

Utgåve 10 Årgang 73

TUNTREET

Utsøkt fotoutstilling i CaféKlubben Kristian Haraldsen Journalist Sandra Elena Orre Fotograf

Med et sostifikert glass sprudlevann i hånden og kritikerbrillene på, kunne man onsdag 21. november iaktta den usedvanlig vakre fotoutstillingen som NMBU Fotoklubb hadde satt sammen.

Foto: Ruben Rygh

Fotoklubben har nemlig forvandlet CaféKlubben og korrommet til et galleri på høyde med Fotografiska i Stockholm og Hamiltons Gallery i London, og åpningen ble en høyst staslig affære.

Etter en kort, men smakfull velkomsttale, ble samtlige gjester bydd på et velkomstglass, og man kunne begi seg ut på en fotografisk opplevelse uten like.

For mens hverdagen ellers blir preget av gjentagende smaksløse og fargeforvridde bilder av Eika på facebook, kunne fotoklubben by på ekte vare i stort format. Hele 35 fotografer har nøysomt plukket ut det beste de har å by på, og resultatet er inspirerende.

Utstillingen har åpent tema og bildene er derfor av et enormt spekter, fra naturfotografi, dyreliv og makrobilder til arkitektur og byliv til spennende portrettbilder. Det gjorde at de fleste gjestene på utstillingen kunne finne mange favoritter blant bildene. Det ble avholdt en høytidelig kåring hvor samtlige gjester stemte på sitt favorittbilde, og det var Ruben Rygh som stolt kunne ta med seg gjeveste tittelen hjem.

Neste utstilling blir 13. mars i vår, og har du ikke fått med deg denne utstillingen enda, så fortvil ikke. Den blir hengende i CaféKlubben og Korrommet ut eksamensperioden.

Utgåve 10 Årgang 73

9

TUNTREET

10 Utgåve 10 Årgang 73

TUNTREET

Stemning på GF hausten 2018. Fotograf: Sandra Elena Orre

Utgåve 10 Årgang 73 11

TUNTREET

110-årsjubilanten Ås Studentmållag!

Merete Guldhav Journalist og fotograf

Med lovnad om gratis pizza, kake og gåve gjekk turen kvelden 6. november til Allrommet på Samfunnet og Studentmållaget si 110-årsfeiring.

Gratulasjon frå sentralstyret i Norsk Målungdom

Det som skulle bli ei stor feiring av jubilanten, byrja som ein ganske bra INTIMkonsert med Åsblæst’n. Trass relativt lågt oppmøte i starten, var stemninga god. Etter kvart dukka det også opp fleire som ville delta i denne historiske feiringa.

• Ås Studentmållag blei skipa i 1908 og har medlemmar frå heile landet.

• Dei jobbar med å fremje dialektbruk, og dei er også opptatte av at alle studentar skal kunne bruke nynorsk og vite kva rettar dei har på NMBU.

• Studentmållaget har sidan starten hatt mykje aktivitet, stor slagkraft og er eit viktig lag ved NMBU for nynorskbrukarar.

For at dei skal kunne fortsetje arbeidet, er det viktig at fleire studentar engasjerar seg!

I tida framover skal dei arrangere julebord og årsmøte.

Nok av pizza til folket!

12 Utgåve 10 Årgang 73

Kaker og gåver til dei som kom, Kva skal vi med sidemål? eller Juridisk og administrativ ordliste. Sistnemnde vart dei nesten tomme for!

TUNTREET

Hvordan huske bedre Teknikker for Memo(rering) med Oddbjørn Ingvill Eidesen Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Om du opplever at du bruker litt for mye tid inne på lesesalen i eksamensperioden, kan hukommelsesteknikker bidra til å redusere og effektivisere studietiden din, og du vil få mer tid til å lese en bok eller se ferdig de ti forskjellige tv-seriene du påbegynte i begynnelsen av semesteret. Tirsdag 13. november var Oddbjørn By i Ås for å lære ivrige studenter husketeknikker som kan hjelpe studenter med å prestere bedre på eksamen.

Oddbjørn er tidligere verdensmester i hukommelse, og har blant annet skrevet boka Memo og opptrådd på Norske Talenter i 2018. Han mener det er mulig å trene hukommelsen gjennom gode teknikker. På kurset ble flere av teknikkene gjennomgått og hvordan de bør brukes for å effektivisere studietiden, og forhåpentligvis gå opp en karakter eller to. På kurset gikk han blant annet gjennom teknikker for å huske navn, språk, avtaler og presentasjoner.

Den mest essensielle teknikken ble beskrevet gjennom fem trinn: lære, nøkkelord, assosiere, visualisere og repetere. Han poengterer at ingen kan huske alt, og det er derfor viktig å innse sine begrensninger og heller fokusere på hva som er viktig i pensum, og prøve å huske dette.

Det første man må gjøre er å lære. Dette gjør man gjennom å lese pensum og dra på forelesninger. Det finnes dessverre ingen snarveier her. Trinn to går ut på å lage nøkkelord av det man har lært. Dette kan være overordna ord som beskriver tema og essensen av innholdet i en forelesning, et avsnitt eller kapittel.

Ofte kan det være lettere å huske om hvert nøkkelord begynner på samme bokstav. Trinn tre går ut på lage assosiasjoner til nøkkelordene. Dette trinnet er ofte det vanskeligste, men også det mest effektive. Fjerde trinn går ut på å visualisere de assosiasjonene man lagte i forrige trinn. Visualisering kan man for eksempel gjøre med hjelp av bevegelse, logikk eller følelser.

Det siste trinnet i denne teknikken er å repetere det man har lært.

Utgåve 10 Årgang 73 13

TUNTREET

Generalforsamlinga skapar skiljing Jardar Lindaas Bringeland Journalist

Sandra Elna Orre Fotograf

Julie Westergaard Karlsen Journalist

Gunnar S. Haarr Fotograf

Dufta av ertesuppe, kaffi og sakspapira brer seg frå Aud.Max. og utover Agrarmetropolen. Tida er inne for semesterets høgdepunkt, Studentsamfunnets Generalforsamling (og Studentsamfunnets Ekstraordinære Generalforsamling(!)).

Tradisjon tru

Studentsamfunnets Generalforsamling er Studentsamfunnets øvste styringsorgan, og samtlege av Samfunnets medlemmar har stemmerett. Måndag 19. november hadde 302 medlemmar møtt opp for å stemma og bestemma. Studentsamfunnet i Ås, UKA i Ås, Næringslivsutvalet ved NMBU, Tuntreet samt Kjernestyret presenterte sine budsjett og rekneskap. Tuntreet gjekk nok ein gong i underskot. Det er viktig med tradisjonar. Øyreproppdebatten

Generalforsamlinga vedtok fleire vedtektsendringar, i hovudsak redaksjonelle, men det vart også vedtatt at Tuntreets ansvarlege redaktør vil bli eit fullverdig medlem av Kjernestyret.

Forslaget til vedtektsendring som skapa mest debatt, men dog blei nedstemt, var Erik Tylleskär forslag om å vedtektsfeste retten til gratis øyreproppar på Samfunnets 14 Utgåve 10 Årgang 73

arrangement. Øyreproppar har sidestilt seg med ulv på toppen av lista av betente Åsdebattar. Sjå lesarinnlegg på side 17 og 18.

Ein manglande nestleiar

Det gjævaste vervet under generalforsamlinga var nestleiarvervet.

Heile fire stykk stilte til val.

Generalforsamlinga stemde fram Martin Reigstad og Johan Stener Maagaard som sine føretrekte kandidatar, men sjølv ikkje etter tre avstemmingar var neste nestleiar vald. Det vart difor heldt ei ekstraordinær generalforsamling, der _____________* blei vald. Generalforsamlinga var prega av benking, særleg valet av medlemmar i valnemnda. Etter ein tøff konkurranse vart Trude Rønning Okkenhaug og Erik Sand vald.

*Fullfør sjølv, når resultatet er ute.

TUNTREET Følgjande vart valt til dei ulike verva: Samfunnsstyret: Nestleiar: Valt på ekstraordinær generalforsamling.

Laust og fast:

- Songane frå UKErevyen kjem kanskje på Spotify.

- I 2019 skal Fotballrommet endelig tas i bruk igjen!

- Tor Pedo vann prøveavstemminga.

- Ekstraordinær GF mandag 26.11. Val av nestleiar.

Konsertsjef: Marit Serianna Stenødegård Hjerpseth ”Det er blitt normalt å komme for sent til konsertene. Jeg skal jobbe for at folk skal komme 45 min før.”

Redaktør Tuntreet: Julie Westergaard Karlsen ”Eg ønske å få tebage Odelskatalogen, det e veldig viktig for meg at studentane finne gård! I værste fall kjærleiken. Eg har òg lyst til å ha fleire temautgåver”

Arrangementssjef :

Ulrik Samdahl Melhuus ”Kjære mentometermann…” ”Æ vil ta i bruk lokale krefter, som Rockebodega og Klamma med Anna.”

På spørsmål om alkoholfri arrangement: ”Datekurs e gøy og trengs.”

Valgnemda:

Trude Rønning Okkenhaug ”Æ var rekruteringssjef for UKA i Ås 2018. E flink til å mase på folk.”

Administrasjonssjef: Anne

Marte Rønneseth ”Det er skummelt å endre på noe som har fungert så bra, så lenge”.

Erik Sand Ӯ e kjent fra kor, stedsforening og studentdemokrati.

Geomatiker og Rævnekar.”

Utgåve 10 Årgang 73 15

TUNTREET Til Næringslivsutvalget (NU) ved NMBU:

Karriæredagansvarleg: Camilla Marie Engen ”NU viser at studenter ikke bare bryr seg om fest og moro.” ”Sikre at folk har større mulighet for å få seg jobb.”

Administrasjonsansvarleg: Lars Engesæth

”Viktig å ver tilgjengelig og ta saker underveis.” ”Administrasjonsansvarlig er et utviklingsverv, det er viktig å få opp en enkel instruks for ansvar.”

Eksterne representantar til Kjernestyret:

Inger Johanne Sveen ”Jeg har tidligere vært ordstyrer, derfor har jeg forberedt meg på de tre vanligste spørsmålene stilt på GF…”

Leiar: Avtroppande økonomiansvarleg i

Samfunnsstyret, Cecilie Augensen Nilsen ”Har hørt at jeg burde vært lei etter 1,5 år i Samfunnsstyret…” ”Penger skal komme fra Næringslivet, ikke fra studenter i Bodegaen.”

Markedsføringansvarleg: Mathias Kilsti Hals ”For litt over et år siden var jeg ny og uviten. Æ har forelska mæ i miljøet” ”Studenter e attraktive og relevante.”

Espen Eikaas Syljuåsen Fekk nok scenetid.

Anmelding av Generalforsamlingas suppeutval Anne Tove Græsdal Våge Journalist og Matkritikar

Ertesuppa: Mat og drikke er noko av det viktigaste når ein skal være med på å ta viktige avgjersler.

Ertesuppa er ein relativt sikker rett å servere. Suppa i seg sjølv var rund, men med tanke på kor lite risikabel retten er, så er det tilbehøyr som blir vurdert sterkare enn sjølve suppa. Kombinasjonen av suppa og kvitløksbrødet fekk fram gjømte smakar, som ellers ville vært skjulte i kvardagen. Med eit hint av bacon, for dei som ynskja det. Saltinnholdet var passande, noko som sørga for at dei saltelskande studentar kunne supplere sjølv, men det er ikkje greitt når det ikkje blir supplert med salt på bordene. Her var løysningen baconet som redda dei 16 Utgåve 09 10 Årgang 73

Stine Lise Wannebo Fotograf

i nød. Temperaturen var som forventa, varm. Ein aroma av erter var så sterk at ein kunne nærast ta på den. Fargen var blass, skulle nærast tru den ikkje var heimelaga?

Konsistensen var kremete og fyldig.

Balansen av smakane var tilstades.

Ville du anbefalt denne suppa til ein kjent som ikkje liker suppe? Ut frå ein skala frå 2 til 7,5 ville eg gitt denne suppa ein solid 5,2. Dette kjem av mangel på risiko.

Vegansuppa: Den andre suppa for kvelden var den veganske grønnsaks-/ betasuppa. Dette var den onde, fæle tvillingen til ertesuppa. Ein skulle tru at ein ikkje kunne lage ein rett som var meir

mindre risikabel enn den sistenemnde, men det kan ein. Problema var mange, og hovudfrustrasjonen var at grønsakene var bitte små terningar, utan særleg fastheit.

Temperaturen var heilt grei. Konsistensen derimot, var altfor tynn. Fargepalleten som var valt for suppa var inspirert av vatn, som vart 75% av suppa, og dei resterande 15% bestod av buljongterningar. Balansen kom ikkje på GF den kvelden, ikkje for denne suppa. Saknar den gode gulrot- og søtpotetsuppa frå tidlegare GF-ar.

LESARINNLEGG

Proppar i øyra og uinviterande demokrati byrå^

«Kom og del meiningane dine på haustens viktigaste arrangement!

PS. Ikkje foreslå å endre vedtektene våre.»

«Påverk Samfunnet!» seier dei folkevalde for å få med seg folk på Samfunnets Generalforsamling, GF. GF er det største høvet Samfunnets medlemmar har til å påverke Samfunnet og korleis det driftast.

Men er Samfunnsstyret og dei andre styrene eigentleg opptekne av at GF skal vera ein plattform for demokrati for medlemsmassen, eller er dei mest opptekne av at saksdokumenta skal sjå seriøse og korrekte ut?

Det hendte seg nemleg på GF at eit medlem av Samfunnet fremja forslag om å vedtekstfeste retta til gratis øyreproppar på alle Samfunnets arrangement. Omlag alle såg ut til å vera einig i at det bør vera gratis øyreproppar på Samfunnet. Det som fyrte opp diskusjonen var midlertidig om denne retten skal vera vedtektsfesta eller ikkje. Og dei som stritta imot var styrefolka - folkevalde representantar frå Samfunnsstyret, Kjernestyret, Næringslivsutvalget og UKA, derav leiarane i dei tre fyrstnemnde.

Bakgrunnen for forslaget var at Samfunnsstyret ein gong på vårsemesteret dette året bestemde seg for å ta 5 kroner

betalt for øyreproppar. Denne sluttnaden vekte kraftige reaksjonar, og vart trekt tilbake etter relativt kort tid, etter det ein kan kalle lobbyverksemd frå enkeltpersonar, som hadde engasjement og ressursar til å formidle viktigheita av gratis øyreproppar til Samfunnsstyret.

Både då og på GF beklaga dei for det dei hadde gjort, men dei meiner det ikkje er naudsynt med formelle prosedyre for å sikre seg at det ikkje skjer igjen.

«Dette er ikkje ein vedtektssak, så eg oppfordrar alle til å stemme imot» var mantraet frå dei folkevalde som uttalte seg. Øyreproppar går innunder «trygge HMSforhald» som allereie er vedtektsfesta av GF, forklarte dei, og at detaljar som øyreproppar høyrer heime innunder underordna styringsdokument. Men når dette styringsdokumentet ikkje sikra oss tilgang på øyreproppar i vår, korleis skal ein då vere sikker på at det vil gjera det ved seinare anledningar når dagens Samfunnsstyre er bytta ut?

Det vart lagt fram bekymringar om kva andre slags tiltak som kunne måtte inkorporerast i vedtektene om ein tillot øyreproppar å bli lagt inn der. Derimot var det ingen som la fram bekymringar om konkrete, negative verknader frå vedtaket. Om styrene meiner som dei seier at øyreproppar skal vera gratis og tilgjengeleg - kva praktiske konsekvensar

er dei redd forslaget hadde fått om det vart vedteke? Slutt med politikarspråket og snakk med folket.

Utan dekans oppmotningar om å stemme nei hadde forslaget etter alt sannsyn fått >2/3 fleirtal og gått gjennom. Utslaget vart altså nei.

Me trur likevel på styrefolket når dei seier at «me kjem til å gjere dette i praksis». Men måten dei opptrådde på har i hovudsak to konsekvensar. 1 - Utfallet gir framleis inga forsikring om gratis tilgang på øyreproppar som det ligg makt bak, eller garanti for vidareføring til styrefolk om to, fem og ti år. 2 - Styrene sender signal om at det er høgterskel å delta i GF-demokratiet.

For framtida håpar me at dei folkevalde legg betre til rette for at ordinære medlem av Samfunnet kan bli sett og høyrd på GF, og at omsynet til dette er viktigare enn omsynet til ryddige styringsdokument.

Vedtekter er trass alt til for å ivareta folk, ikkje motarbeide dei.

Signert av: Margit Fausko, Jardar Lindaas Bringedal, Bjørn-Eirik Roald, Anne Marie Austad, Anne Gladsø Wibe, Gunnar Størseth Haarr, Vegard Bjørnberg, Kjetil Gjønnes, Stian Hjemberg Bekken, Kaja Mie Botnen og Adrian Li Vigni Skistad.

Utgåve 10 Årgang 73 17

LESARINNLEGG

Svar frå Kjernestyret Vi viser til leserinnlegget (s. 17) omhandlende vedtektsdebatten om ørepropper på Studentsamfunnet i Ås generalforsamling mandag 19. november.

Generalforsamlingen (GF) er viktig for Studentsamfunnet som organisasjon. Dette er medlemmenes arena for å komme med synspunkt, innspill og forslag til drifta og sammen med de tillitsvalgte stake ut kursen videre for organisasjonen.

Uten medlemmenes engasjement hadde ikke organisasjonen utviklet seg videre. Vi vil derfor rose Erik Tylleskär som kom med sak og endringsforslag!

Det er heldigvis ikke slik at styrene alene kan bestemme hva som skal inn i vedtektene og ikke. Det trengs 2/3 flertall for å få gjennom en sak på GF. Om medlemsmassen hadde ment at dette var noe som burde vært i vedtektene hadde forslaget gått gjennom.

Vi sier oss uenige i de to oppsummerende påstandene i leserinnlegget.

For å svare på punkt en først. Det er lagt inn i våre interne rutiner at ørepropper skal være gratis og tilgjengelig på hensiktsmessige arrangementer. Dette sikrer at viktige elementer i den daglige drifta blir ivaretatt uavhengig av hvem som er aktive i organisasjonen.

Rutinene er essensielle for å sikre at nettopp momenter som gratis ørepropper ikke glemmes selv om nye folk stadig velges inn. Som det står i leserinnlegget har dere troen på at vi fortsette med gratis ørepropper videre, og vi håper også at dere har nok tillitt til at de folkevalgte klarer å videreformidle arbeidet som blir gjort.

Når det kommer til punkt to er vi ikke enige i at styrene ved studentsamfunnet «...sender signal om at det er høgterskel å delta i GF-demokratiet». Det er fritt frem for medlemmene å fremme saker for generalforsamlingen og dette blir det oppfordret til. Det blir i tillegg informert tydelig om hvordan en tar ordet og bidrar i debatter, nettopp for å engasjere og inkludere flest mulig. Et godt eksempel på at GF ikke er et høyterskelmøte å delta i, er saken som nå diskuteres.

Avslutningsvis er det viktig for Studentsamfunnet i Ås som organisasjon å ha gode, tydelige og ryddige styringsdokumenter.

Uten dette vil arbeidet som legges ned i organisasjonen i løpet av et år gi lite effekt samtidig som det vil være vanskelig for medlemmene å bli sett og hørt i organisasjonen. Med gode og ryddige styringsdokumenter, samt en generalforsamling med stort engasjement, ivaretar vi «takhøyden» og meningsmangfoldet i organisasjonen.

Studenthilsen Kjernestyret

18 Utgåve 10 Årgang 73

TUNTREET

Theatre for Development:

“Running Water”

Chiara Magboo Journalist

“My people have been silent for too long.”

“This company was meant to benefit the lives of our people, but it only brought death.”

“You are the cause of my people’s misfortunes.”

Three pivotal sentences. Four passionate young actors from Malawi. Seven short yet insightful scenes.

With these fiery words, the captivated audience watched in silence as the story playing out before them took on a new twist: an outspoken journalist confronts the head of the outside corporation responsible for causing environmental degradation and social ills within the local community.

This is one of the final scenes of “Running Water”, a play that focuses on gender and climate change, while also touching upon a host of other topics. Set over a number of years, Running Water tells the tale of the various impacts that a newly built factory has upon the people of a Malawian village.

The play explores interconnected issues relating to social justice, poverty, gender roles, power dynamics (at global, community and household levels), climate justice, resource exploitation, and the overall struggle between outside corporate vs community interests.

A powerful story of the challenges often

faced by communities in the Global South, Running Water was developed and performed by Network for Youth Development (NfYD), a Malawian non-governmental organization. NfYD practices the concept of Theatre for Development (TfD), which enables communities in developing countries to write and perform stories based on their own perspectives and experiences. For its part, NfYD’s mission is to use theatre as “a tool to communicate development issues to young people in a more creative and engaging way.” This ability to convey a particular message using participatory theatre is something deeply felt by the actors in NfYD’s troupe, who after the show stated: “Theatre for development is one of the biggest platforms for people’s voices to be heard.”

NfYD is a partner organization of Spire Ås, which organized the group’s week-long visit to Norway. This Saturday evening performance of Running Water was the last in a series of three performances and two workshops. It was held at the nearby Kulturskolen i Ås, while the previous two shows took place at Forandringshuset Oslo. Spire plans to continue this campaign on gender and

climate with a cultural exchange scheduled for next spring, involving two Spire activists travelling to Malawi and two Malawian activists coming to Norway. The two organizations have worked together for years, facilitated by Spire’s head organization, the Development Fund.

This final performance of Running Water concluded with an interactive discussion amongst the actors and audience members.

This included a “Solution Scene”, wherein audience members were invited onstage to re-enact a specific scene with the actors, but with a new, different ending – one that was more equitable, more just for all of the characters involved.

While the play was set in the Malawian context, it sought to highlight issues (like climate change) that are also faced in countries such as Norway. Ultimately, Running Water seeks to get its audience – whether Malawian or Norwegian – thinking: we face the same problems in different ways, and thus can come up with different answers. Through having an open dialogue, we can try to find solutions together.

Utgåve 10 Årgang 73 19

TUNTREET

Studenter som gjør alt annet enn å studere

Katja Terzic Journalist og fotograf

Tord Kristian F. Andersen Fotograf

Mange studenter følger ikke med når de drar i forelesninger, men får dårlig samvittighet om de dropper dem. I den siste og mest avgjørende halvtimen av forelesningene ser noen av studentene ut til likevel å gjennomgå en identitetskrise verre enn overgangsalderen.

Klokken er ti over halv fem og ex.philforeleseren er godt inne i hoveddelen for dagens tema. «Ja, og ikke glem dette i forbindelse med Humes forklaring til årsakene og eksempelet på dette. Du vil studere flittig fordi du har et fremtidig mål om å gjøre det bra på eksamen». Noen i forelesningssalen ler. Ironisk nok, lytter ikke de studentene som trenger å høre dette mest, til noe av det foreleseren sier. Dette er et velkjent fenomen, også i alle andre forelesninger, at de blir konstant minnet på andre og mer viktige ting blant annet fra telefonen som vibrerer i lomma.

20 Utgåve 10 Årgang 73

Det starter med det mest tilgjengelige Snapchat, Instagram og Facebook redder alle forelesningene deres. Forelesningen er langt ifra halvveis, men de klarer ikke å la være å bli distrahert. Ååå, snap av de nye valpene til venninna di! Eller den hysterisk morsomme og relaterbare ‘memen’ du ble tagget i på Facebook. Tasty-kakevideoen gir hele seteraden deres vann i munn. Og videoen av de influencerne som snakker på YouTube er så interessant å følge med på, selv uten lyd til. For 54. gang sjekker de klokka og blir lettet over at den endelig har rørt på seg. Tiden for pause nærmer seg, men de tar seg litt tidligere pause, for de runder jo alltid opp til hele tall.

Produktiv unnasluntring etter pausen Pausen passerer altfor fort, men de tar seg selv i nakken og klarer å holde ut de første 15 minuttene av andre del. Etter den tid svikter både kropp og sjel og de dupper av i en lett søvn. De våkner raskt igjen av at noen i salen mister en vannflaske i gulvet.

På grunn av «power-napen» har de gått glipp av mye stoff, og de gidder ikke engang å forsøke å følge med lenger. Streaming av

TUNTREET VM i sjakk kaller! Og de er jo så beleste personer, at de bare må sjekke hvordan det står til med aksjonærforholdene. Eller så får de endelig bestille den buksen de har ønsket seg så lenge fra Nelly, eller lese Anniken Jørgensens svar på kritikken til den første boken hennes. Tabloidnyhetene fra bloggerne og nettavisene fenger dem lettere enn hva nå enn som står oppe på tavlen bak PC-skjermen.

De eksistensielt kritiske minuttene Det nærmer seg middagstid, så da må de bare sjekke raskt hva de skal spise.

Etter å ha funnet en saftig oppskrift på matprat.no, blir de dratt tilbake igjen til de Tasty-kakevideoene på Facebook. Fordi forelesningen hverken klarer å gjenspeile hvem de er eller fagene de brenner for, klikker de seg inn på noen Buzzfeed-tester i stedet. De vil så gjerne heller vite hvilken gulrot de er, hvilken kjendis de deler samme horoskop med og hva vennene deres synes om dem basert på hva de liker å ha på pizza. Men selv etter dette er det fortsatt 20 minutter igjen av den uendelige lange forelesningen. Noen av unnasluntrerne ser ut til å begynne å vrenge seg av fortvilelse.

En desperat sjel søker spirituell oppvåkning og bestiller yoga-reise til Thailand. De andre psykes bare enda mer ut mens de

stirrer i klokken på veggen som svarer med å ikke røre på seg. Så er det fem minutter igjen, og de aller mest fortapte sitter bakerst og konverter til en ny religion.

Etterord De to representantene fra Tuntreet sitter bakerst i salen og gliser av det siste blinkskuddet. Og de ler samtidig som de skammer seg litt over hvilken rolle de har spilt i denne lesesalen. De har heller ikke fulgt med, bare fulgt med på studentene som ikke følger med. I dette samspillet av journalister og studenter som ikke følger med, forsøker studentene å finne seg selv, og journalistene å finne studentene. Den uunngåelig langsomme forelesninga hvor studenter føler tiden står helt stille, har likevel fått en mening.

Utgåve 10 Årgang 73 21

TUNTREET

NMBU - STUDENTENES FORD Har du noen gang tenkt at folk i en forening er litt sånn eller slik? Selvsagt har du det. Vi har spurt Tuntreetfølgerne på Facebook (Lik sida vår hvis du ikke har gjort det enda) om fordommer mot de forskjellige foreningene. Beskrivelser er hentet fra foreningenes Facebook-sider.

Feminin &Fornem

Broderskapet Unity

Gents Academy

Demokratisk studentforening for og av feminine frøkner. Fokuset er feminine verdier som godhet og inkludering.

Foreningens hjertesak, i tillegg til velsmakende vaffelhjerter, er deres engasjement innen veldelighet. Sammen med Broderskapet Unity har de startet et veldedighetsprosjekt kalt United Aid.

Foreningen representerer et bredt spekter av fagretningene ved NMBU, og gjennom deres fokus på samhold, karriere og veldedighet har de som mål å oppnå den ultimate studenttilværelsen. Engasjement og utnyttelse av potensial står høyt blant gruppas medlemmer, som gjenspeiles under utdannelsen så fremt som i arbeidslivet.

Denne foreningen har som formål å gi studentene muligheten til å entre et nettverk med andre studenter der læring og sosialt samvær står i fokus. Foreningen har fokus på gentlemansverdier, hvor den glemte gentlemansånden på NMBU blir trukket frem. Foreningen er for menn.

22 Utgåve 10 Årgang 73

TUNTREET

D OMMER MOT FORENINGENE Lina Westermann Illustratør

Jardar Lindaas Bringedal Journalist

Malin Sandven Journalist

Collegium Alfa

Koneklubben Freidig

BB Cowboys

Demokratisk studentforening som består av ambisiøse og engasjerte unge kvinner. Deres mål er å bli forberedt til arbeidslivet gjennom kursing, foredrag og nettverksbygging. De satser på kvalitet og ekte engasjement for å skape en ressurssterk gruppe med stor arbeidskapasitet og gjennomføringsevne.

Dette er en kvinnelig studentforening som inneholder utadvendte, kulinariske og freidige jenter ved NMBU. Formålet er å bli det beste koneemne som mulig, blant annet gjennom å være beredt ved enhver anledning og spesielt behjelpelig ovenfor deres barske mannfolk.

Dette er foreningen for de som har en cowboy i hjertet, og ønsker å feste i ekte western stil. Foreningen er for begge kjønn.

De har en avslappet holdning, og mener det er tiden her og nå som teller. Dette er foreningen hvor man blant annet lærer å kaste lasso, danse linedance og swing, og ikke minst ha en super tid på NMBU.

Utgåve 10 Årgang 73 23

TUNTREET

Dette spiser vi i 2040 Jane Bergan Journalist og fotograf

På grunn av økende folketall og klimaendringer er det allerede i dag en utfordring å skaffe nok mat til alle, så hvordan skal vi klare oss i framtida? 22. oktober tok Vitenparken og FoodProFuture oss med gjennom fire ulike scenarioer, hvor vi fikk oppleve hva vi muligens spiser i 2040.

I det første scenarioet tok vi på oss labfrakker og gikk inn på en matlab, hvor vi fikk innblikk i en heller fancy framtid der roboter og teknologi påvirker hva vi spiser. Vi har 3D-printa pannekaker med syltetøy, karbonerte epler som er som å bite i eplebrus, og små spiselige «ballonger» fulle av limonade.

Det andre scenarioet var rake motsetninga, fikk vi vite så fort vi stilte oss i kø for å få tak i «kjøtt» på det svarte markedet.

Her er nemlig maten begrensa på grunn av klimaendringer, og kjøtt er en luksus svært få har. Vi fikk prøve bønnemos (hvem vet om det var kjøtt i den), beef jerky og tørka larver.

Etter dette gikk vi videre til det tredje scenarioet, en plantebasert framtid hvor vi klarer oss selv på egne vekster. Nordmenn dyrker egen mat, inkludert soyabønner og mango, og grønnsaker blir nærmest sett på som en valuta. Dette ble vist gjennom at vi plukka blader og bytta dem inn mot et plantebasert måltid, en slags taco. Det var hummus, grønnsaker og stekte soyabønner som snacks ved sida av.

Den fjerde mulige framtida blir kalt New Equilibrium, og her er det likevekt; vi tar

24 Utgåve 10 Årgang 73

ikke mer enn jorda kan gi. Her ble alle gruppene samla og servert et stort måltid, og også her var maten plantebasert. Med alt fra fermentert potetbrød til røkte poteter, salat, risotto med steinsopp og bygg, linsebiff og soyakjøttboller, var det mer enn nok til alle.

Vitenparken er en allmennyttig stiftelse som jobber med kommunikasjon om mat, miljø og klima, og prøver å oversette kunnskap og ny forskning til opplevelser. Dette gjøres gjennom samarbeid med andre forskningsprosjekter på campus, i tillegg til skolebesøk, arrangement for publikum, café, konferansesenter, kjøkkenhage, bryggeri og kurskjøkken. Vitenparken hadde nylig 5-årsjubileum, og de ansatte er storfornøyde. Elise Lund, som jobber med program og kommunikasjon, og Liv Bjørnstad, som er pedagog og jobber med å utvikle skolehagetilbud, har allerede lagt planen for de neste fem åra.

De har ambisjoner om å øke antall ansatte og gjester, prosjekter og samarbeidsavtaler, samtidig som de vil heve kvaliteten på arrangementer og skolebesøk. De vil også gi et enda bredere tilbud, blant annet ved å utvide horisonten i retning kunst og kultur, særlig biokunst.

Brutally Honest

LESARINNLEGG

Leserinnlegg: Shane Murray

It’s healthy NMBU is addressing international students’ (IS) challenges via the “Brutally Honest, Student’s Health and Well-being survey”. There is something special about Norway yet, it can be a bit tricky for the outsider to understand the country let alone fit in. We IS should not feel alone, as it’s not always easy for Norwegians to fit into their own country either, so please try to keep the paths of empathy going in all directions.

The old joke is, when Norway was standing in line for democracy and god asked, “How much democracy do you want?”. Norway replied, “Give us all the democracy you have!”. At NMBU, the experience of Norwegian democracy should be open to all students to experience and participate in. Such thinking falls in line with the Norwegian tradition of supporting marginalized groups via giving them more democracy for example, rural voters and The Sami Parliament. The student experience should also cultivate engagement in civil society. Here are a few ways of how we might help increase student engagement and inclusion at NMBU. 1. An IS expressed the challenges of making a difference in Norway.

He wanted to run for student parliament but was concerned his Norwegian skills were not good enough. Yet, he ran for office and was voted in by the student body. Often the courage of one needs the support of the many to succeed. Please support him.

2. Internationalization and inclusion should go hand in hand. All students should have the same access to participate and contribute however, Norwegians should feel comfortable in their own home and not all Norwegians feel at home using English. One solution is, key organizations operating in Norwegian at NMBU, such as student parliament, have a translator position supported by some wireless interpreter technology. Such technology costs a small amount compared to the value derived from moving further towards NMBU’s strategic goal of internationalization.

3. Recently there was a speed friending event on campus. It was a healthy blend of Norwegian and IS students. Such events provide the framework for meeting new people in an organized yet relaxed way.

Speed friending should be ongoing (perhaps bi-monthly) and better promoted.

4. Some innovative IS at NMBU are promoting the adoption of courses that take theory and put it into practice locally. That is, allowing students to attempt at “being the change they want to see in the world”. Innovative students that increase the ability of NMBU to engage the community should be rewarded by being empowered to lead the way via more opportunities for student-teaching positions.

5. It should be applauded that there is increasing resolve on campus to ensure student organizations promote ethical behavior. To add, it may help if more student organizations would consider inclusiveness and have voluntary translator positions.

6. There should be more practical ways to learn Norwegian around campus and in the neighboring communities to assist IS wanting to go native. For example, offering more internships to gain knowledge of Norwegian should be made available and heavily promoted.

To conclude, increasingly the challenges humanity faces are global in impact and require us all to work together to solve the wicked problems. I hope we can further align all stakeholders at NMBU towards such a worldview, creating new narratives and visions, and then working together to bring our visions into being. NMBU with its diverse student population could help to serve as a leader in doing so in a time where such leadership is greatly needed.

Utgåve 10 Årgang 73 25

TUNTREET

Redaksjonen hausten 2018 26 Utgåve 10 Årgang 73

TUNTREET

Utgåve 10 Årgang 73 27

TUNTREET

Statsbudsjettet – hva betyr det for deg Helene Vo Journalist

21. november ble regjeringspartiene og KrF enige om statsbudsjettet for 2019. Nå som det presenterte statsbudsjettet er støttet opp av flertallet på Stortinget, vil det budsjettet som vedtas trolig bli seende slik ut. Budsjettet vil bli behandlet i alle komiteene, samt Stortinget, gjennom desember før det endelig vedtas.

I det nye budsjettet har omlag 4,3 milliarder kroner blitt flyttet på, men vil dette ha noen effekt på deg som student? Hva vil statsbudsjettet si for deg?

Kort fortalt vil KrFs endringer ha lite å si for oss studenter. De store pengeendringene ligger innenfor områdene familie og oppvekst, velferd og trygghet, et inkluderende lokalsamfunn, bistand og skattelettelser. Dersom du har barn, vil de nye endringene komme deg godt til nytte.

Regjeringen og KrFs statsbudsjett kort oppsummert: Studiestøtten

• Studenter skal ikke lenger få omgjort 40% av studielånet til stipend uten å fullføre graden. Den nye ordningen foreslår å endre omgjøringen til 25% per emne, og de resterende 15% når du fullfører graden.

• Studenter vil fra våren 2019 få utvidet støtteperioden med en uke. Dette vil si at studenter får støtte i ti måneder og tre uker i undervisningsåret 2018/2019.

• Alle støttesatser fra Lånekasser er foreslått økt med 1,8%.

• Det er foreslått å gi støtte til 2200 nye studentboliger i 2019. Det tilsvarer støtten gitt i 2018.

• Definisjonen på hva en borteboer er vil bli mer tydelig. I dag er det kun borteboere som har rett til å få omgjort lånet fra Lånekassen til stipend.

28 Utgåve 10 Årgang 73

Statsbudsjettet for NMBU

Sparing og lønn

• Det skal bevilges 1,2 milliarder kroner til veterinærbygget som skal stå ferdig i 2020.

• Boligsparing for ungdom-ordningen (BSU) holdes uendret. Det vil si at det maksimale årlige sparebeløpet fortsatt er 25 000 kroner, og det maksimale samlede sparebeløpet er 300 000 kroner.

• En langtidsplan med budsjett på 1,5 milliarder kroner fordelt over det fire neste årene. o 800 millioner kroner skal gå til teknologiløftet. o 450 millioner kroner går til utviklingen av forskning og utviklingsarbeider i næringslivet. o 250 millioner kroner går til styrkingen av kvaliteten i høyere utdanning.

• Det er ikke budsjettert mer penger til flere studieplasser.

• 1,5 milliarder er satt av til å øke lærertettheten.

• 17,5 millioner kroner er budsjettert til informasjonssikkerheten i universitets- og høyskolesektoren. Det skal etableres et program som sikrer informasjonen.

• Dersom du jobber som servitør, må du skatte for tipsen du får. Det betyr i praksis at en må regne med å få mindre tilbake av tipsen en mottar.

• Dersom du mottar ansattrabatt der du jobber, kan du motta dette tilbudet opp mot en verdi på 7000 kroner.

• Frikortgrensen forblir uendret på 55 000 kroner.

TUNTREET

Har du barn og/eller bolig?

Annet

• Kontantstøtten vil forbli lik.

• Støtten til tannbehandling Folketrygden økes med 1,7% i 2019.

• Maksprisen for barnehage vil øke med 80 kroner for hver måned fra og med 1. januar til 1. august. Det vil bety at maksprisen for barnehage vil bli 2990 kroner. Fra 1. august vil maksprisen fortsette å øke med 50 kroner, og bli på 3040 kroner.

• Ordning med gratis kjernetid i barnehagen for lavinntektsfamilier med 2-åringer opprettes. Fra før tilbyr Regjeringen gratis kjernetid for lavinntektsfamilier med 3-, 4og 5-åringer.

• Ordningen som gir barn fra husholdninger med en samlet årsinntekt under 533 500 kroner rett til 20 timer gratis barnehage per uke vil opprettholdes.

• Styrke familievernet med 20 millioner kroner.

• Barnetrygden økes med 1000 kroner i året.

• Engangsstøtten økes med 20 000 kroner til 83 140 kroner.

• El-avgiften reduseres med ett øre per kilowattime.

• Eiendomsskatten settes ned fra syv promille til fem.

fra

• Egenandelstak 1 økes med 87 kroner til 2345 kroner. Egenandelstak 2 økes med 60 kroner til 2085 kroner.

• NRK-lisensen økes med rundt 2,3%, noe som tilsvarer 61 kroner. Lisensen vil da koste 2713 kroner eksklusiv merverdiavgift.

• Avgiftene på brennevin, sigaretter og røyk økes med 1,5%, mens avgiften på vin og øl økes med 1,4%. På snus og skråtobakk vil avgiftene økes med 1,9%. Om dette vil gi utslag for forbrukeren er enda uvisst.

• Ordningen som gir oss muligheten til å handle på nettet i utlandet for opptil 350 kroner uten å måtte betale moms eller toll vil bli fjernet. Dette gjelder fra 1. januar 2020.

I det presenterte statsbudsjettet finner vi seire for både KrF og FrP. Dette er første gang FrP har vært med på en budsjettforhandling som ikke har endt med økte avgifter. De har også fått gjennomslag for å sette ned eiendomsskatten i norske kommuner fra syv til fem promille. For å få dette gjennom måtte de blant annet ofre å øke skattene med omlag 900 kroner for dem som tjener 950 000 kroner eller mer i året.

KrF sine store seiere har blant annet vært økningen av driftstilskuddet for Den norske kirke på 70 millioner kroner, økt barnetrygd, økt minstepensjon og økt bemanning i barnehager, helsestasjoner og skoler.

• Det vil bli gitt 100 millioner kroner til tiltak for matsikkerhet og landbruk i bistandsbudsjettet. Dette er gode nyheter for studenter ved NMBU. • Bensinavgiften økes med 1,5%, og dieselavgiften øker med 1,6%.

• Avgiften på motorsykler som har lavere utslipp vil reduseres.

Utgåve 10 Årgang 73 29

TUNTREET

Miljø- og økonomiske restriksjoner skaper entusiasme over klesbyttekveld

30 Utgåve 10 Årgang 73

TUNTREET

Christine Husebø Copeland Journalist

Lina Westermann Illustratør

Det er stadig noen som arrangerer klesbyttekvelder i Ås. Her har alle en mulighet til å fornye garderoben sin, uten å bruke av naturens ressurser eller egen lommebok.

6. november 2018 var det duket for klesbytting; et arrangement Ås Grønne Studenter avholdt for å gi folk muligheten til å lempe av klær de aldri bruker og bytte dem i nye, brukte klær. Dette er et tiltak for å redusere miljøfiendtlige innkjøp og endre innkjøpsvaner på minst mulig bekostning for forbrukerene. Dessuten; den enes brød, den andres død.

Med miljø i fokus Flere besøkende snakket varmt om tiltaket, enten seg imellom eller i samtale med oss. Mange studenter ved NMBU er miljøbevisste, og trakk dette fram som en avgjørende faktor for at de var der.

Klesproduksjonen krever mengder av materialer, både syntetiske og naturlige, og slipper ut tonnevis med klimagasser (CO2) fra råstoff til produksjon og fra produksjon til butikk. Bomull, som er et velbrukt materiale, krever i tillegg flere liter med vann og kvadratmeter med dyrkbar mark per mengde tøy. Med det i minnet er det ikke like hyggelig å kjøpe nye klær, spesielt ikke uten å ha sjekket ut brukte gjenstander først. Det at det i tillegg var gratis var selvsagt en bonus, spesielt for studenter

med en kommende studiegjeld og/eller lite penger på kontoen. Noen besøkende benyttet til og med anledningen til å finne julegaver, da det ikke lå noen krav om hvor mange plagg man måtte ha med seg eller hvor mye du kunne ta med hjem.

dabbet noe av mot slutten. Med det kunne tre timer virke noe lenge, men tiden til rådighet åpner også for at flere kan ta turen innom dersom det var ønskelig.

Kvinner i majoritet

Det var mye klær å velge mellom. Plaggene som gikk først blant besøkende var stort sett praktiske med enkle eller naturinspirerte motiver. Store strikkegensere, harembukser og florale topper ble ofte vurdert og kjøpt, men også kjoler, sko og skjørt gikk unna.

Likevel, flere plagg ble liggende igjen etter endt arrangement, og disse ble donert videre til UFF. Det som skulle til donasjon var spesielt kalde klær, for eksempel ermeløse topper som ikke tas i betraktning med tanke på den kommende vinteren, men også noen slitte plagg og smykker.

Ikke lenge etter arrangementets oppstart ble det tydelig at majoriteten av besøkende var kvinner. Ti bord var fylt med klær for kvinner, kontra ett bord for menn.

Utover kvelden ble mengden klær justert, men det var likevel langt flere kvinner på arrangementet. En besøkende mente det kunne skyldes at mange menn tror det ikke finnes noe til dem, og hvis flere har samme innstilling blir det naturligvis også lite utvalg. Samtidig ble det nevnt at flere menn bruker klær til de sliter dem ut, noe som underbygger en teori om at kvinner gjerne kjøper flere nye klær enn menn før de sliter ut gamle.

Det generelle oppmøtet var noe labert, til tross for et engasjement for miljø og økonomisk vinning. Det kom veldig mange halvveis i arrangementet, men det

Mange forskjellige stiler

Engasjementet for miljøfremmende tiltak som dette virket å være stort blant mange besøkende, og flere viste interesse for Ås Grønne Studenters virke. Etter endt arrangement hadde vertsorganisasjonen flere nye medlemmer, noe som stadfester en økt miljøbevissthet blant studentene ved NMBU.

Utgåve 10 Årgang 73 31

TUNTREET

32 Utgåve 10 Årgang 73

Daniel Prince

TO BRUNE Fano A. H. Grydeland Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Ikke flipp så fort igjennom avisen, du hoppet jo nesten over den viktigste delen, nemlig denne artikkelen her! Jaja, GF-representanter og fordommer og hva nå enn Tylle har funnet på nå er jo fint og koselig, men det er ikke det du trenger! Du som sitter og stressleser til eksamener du burde ha startet å lese på for en måned siden, men så måtte du bare se Game of Thrones for tredje gang. Høres kjent ut, ja? I så fall er det denne artikkelen du burde slå deg ned med. Det du virkelig trenger er motivasjon, og det kan du kun få med en god veileder! Så dra frem To brune, min fortapte medstudent, og la godeste Daniel Prince vise deg veien.

Daniel? Han duden med dreads?

Ikke vær så rask til å dømme, fy skam! Jeg trodde at folk her ikke dømte bøker ut fra forsiden deres. Og ja, kanskje folk spør ham om gress når han er på fest, men de folka har jo høyere promille enn skostørrelse.

Uansett, har du ikke møtt den nye Daniel?

Vel, i så fall, gjør deg klar for et sjokk!

Her ser du mannen som gjør seg klar for arbeidslivet. Du skjønner, Daniel tenker langsiktig. Han vet at han snart skal ut på søken etter arbeid, og selv om du og jeg ikke skal dømme Daniel, så skal fort hans framtidige sjef det. Dreads gjør det også vanskelig med livsviktige hodeplagg, som for eksempel hjelm eller flosshatt! For ikke å nevne ...

Ok, ok, vent litt, jeg vet ikke engang hvem Daniel er!

Du vet ikke hvem ... Hallo, bor du privat eller? Hvis du noen gang har vært på noe arrangement av betydning, så burde du ha kjennskap til ham. Greit, for dere ferske studenter, la meg fortelle dere om Daniel Prince. Du tror kanskje at Prince er den mest uvanlige delen av navnet hans? Vel, la meg informere om at hans fulle navn er Daniel Ambrosius Hoffgaard Prince.

Daniel startet sin eksistens i Bergen en gang rundt 1995. Der startet han sin stolte 9-års tradisjon som går ut på at han kun skal bo et sted i ni år. Etter ni raske år i Bergen, tok han seg ni år i Kristiansand, og han jobber nå på sine år i Ås.

Og det er her dere motivasjonssøkere bør begynne å følge med! Noen bruker tiden sin på å slappe helt av. Kanskje tar de et år på folkehøgskole eller i militæret eller noe lignende tull. Dere skal vite at Daniel her, han vurderte å ta litt musikk eller friluftsliv på folkehøgskole. Selv moren hans presset ham til å gå den lette veien, men hva valgte Daniel? Han gikk rett til NMBU og hoppet inn i et grunnstudium! Her er altså mannen

som griper fremtiden rundt halsen og skviser all nytte ut av hvert sekund! Hvis dette ikke er imponerende nok for dere, så skal jeg la dere gjette hvor lang tid det tok før Daniel ble med i en komité i Samfunnet.

Kanskje en måned, kanskje noen uker? Nei, det er tiden du brukte på å melde deg inn; her snakker vi om Daniel! Etter snaue 72 timer her på Ås så hadde han meldt seg på som lystekniker på Samfunnet. Det er kun tre dager!

Whoa, vent litt. Lystekniker, som i folkene som beveger spotlightene?

Å, de gjør mer enn bare å bevege på litt lys, det skal jeg love deg. Daniel hadde heldigvis heftig kompetanse i lysteknikk fra videregående, så en kunne faktisk høre lovsang fra lyskomiteen da de fikk inn søknaden hans. Du synes kanskje det er rart at han skrev en søknad, men Daniel liker å gjøre ting skikkelig. (Pluss at han håpet på at det var en betalt stilling, men sånne detaljer er ikke så viktige). Dessuten søkte han seg inn til lyskomiteen til UKA. Noen folk er kanskje fornøyde med ett kakestykke, men Daniel, han skal ta hele kaka!

Som dere sikkert skjønner, så var ikke Daniel fornøyd med å være på bunnen av næringskjeden. Det tok denne mannen to snaue år før han endelig steg til toppen. I 2016 tok han endelig sin rette plass som komitesjef (KS) både innenfor lyskomiteen OG for UKA som lysdesigner! Alt han måtte ofre var 2/3 av studiepoengene sine den høsten, og det gjorde han for dere!

Mang en konsert har vært reddet av denne helten! En gang var det en svær LED-vegg som manglet en hel kolonne med lys bare få timer før en konsert. Heldigvis brukte Daniel sin enorme hjerne, og jammen ble det ikke en opplyst konsert den kvelden også. Og siden vi nå er inne på temaet konsert, har jeg nevnt at Daniel også er en musiker?

Musiker? Så han synger reggae da?

Ok, hvis du drar fram dreads-fordommer en gang til, så kommer jeg til å legge ned hele Tuntreet! Uansett, jeg er helt sikker på at Daniel lett kunne mestret hvilken som helst musikkform, men han har foreløpig ikke kjørt reggae. De fleste av dere vil kjenne ham igjen fra hans kor-karriere. La oss dra tilbake i tid, til da Daniel var en ung student. Han var allerede lystekniker og engasjert i UKA, men i hans hjerte var et hull. Et hull laget av hans fortid innen musikk på videregående. Hvordan skulle han fylle dette hullet? Det sies at han en kveld var på vei hjem fra forelesning da han hørte en stemme fra oven. Stemmen sa til ham: «Du skal bli med i kor!» Daniel spurte så stemmen: «Men hvilket kor skal jeg inn i?». Stemmen svarte da: «Du skal bli med ... i S. Lærken!». Dessverre hadde søknadsfristen til S. Lærken allerede gått ut, så da ble det Noe Ganske Annet i stedet.

Daniels korkarriere har vært like lang som lyskarrieren hans, og den har vært minst like skinnende! Det sies at basstemmen til Daniel er så dyp at den lokker til seg hvaler. Det sies også at det i Andedammen finnes en hval, og den er der på grunn av Daniel. Men Daniels musikalske talent slutter ikke der heller! Hvis du ikke hører på god musikk, så har du heller ikke hørt bandet «The Turtlenecks». Bandet består av de legendariske skikkelsene Erik «Tylle» Tylleskär, Espen Sønneland og Malene Tidemann, i tillegg til Daniel.

Men la oss komme oss til det viktigste du kan lære av Daniel. Alt som har blitt nevnt over nå er fint og flott, men det er ikke dette som gjør Daniel til din fremtidige sensei.

Hvis du tar noe fra dette, så la det være at Daniel rett og slett er en kjernekar. Han er typen som jobber i 19 timer og fortsatt smiler stort på slutten av dagen. Han er typen som tar med kaffe til journalister som

Utgåve 10 Årgang 73 33

TO BRUNE Potensielle temaer som du kan snakke med Daniel om på fest: Favorittmøbel? En god stol Favorittdyr? Katt og sepiablekksprut Største gjemte talent? Er ganske flink til å stå på hodet Hvis du fikk et gratis kjøp på eBay, hva ville du kjøpt?

Det mest absurde kostymet jeg fant Favorittdrink? Akkurat nå er det 40-16 med melk og Earl Grey Favorittfilm? Solaris

spør om de kan få intervjue ham. Han er uselvisk og gir kanskje litt for mye av seg selv, som for eksempel i 2016 da han var KS. Han strøk i FYS102 og meldte seg av MATH113 for å gjøre UKA fantastisk for alle studenter. I disse dager er han også hjelpelærer for MATH113, så han fortsetter å hjelpe studenter på den måten. Dessverre kan jeg ikke fortelle dere så mye mer om hans personlighet, jeg kjenner ham rett og slett ikke. Heldigvis har noen av hans gode venner bidratt her, så la dem gi deg innsikten jeg mangler.

Men Tuntreet-journalist, nå vil jeg vite mer! Fortell meg mer!

Sorry, men mitt arbeid her er gjort. Jeg nærmer meg 1400 ord, så jeg har ikke plass til mer. Jeg sa jo også at dette bare var et kort review, og en legger aldri ut hele plottet til en bok i et review. Nå får du gå ut og snakke med ham selv, dra tak i ham på fest eller stopp han mens han går tur i skogen. Jeg tuller ikke, han er såpass lett å snakke med at det ikke er noe problem.

34 Utgåve 10 Årgang 73

Nå håper jeg dere alle har funnet motivasjon til å sikte mot stjernene. Daniel er allerede oppe blant dem og passer på at de skinner.

TO BRUNE Tekster fra venner

Jeg møtte Daniel da jeg var fersking i lyskomiteen høsten 2015. Siden da har jeg opplevd å ha ham som både komitesjef på Samfunnet og under UKA, noe jeg setter veldig stor pris på i dag. Det var først som NK til Daniel under UKA 2016 jeg begynte å skjønne meg på hva slags fyr han var. Fordi FOR en fyr han er! Selv etter hele netter på Samfunnet og minimalt med søvn, utkonkurrerte han meg alltid i humør. Bare under UKA 2016 konsumerte Daniel også flere bananer enn jeg har gjort hittil i livet. Med god margin.

Foto: Marie Johansen Bakke

Med sin lange brune frakk, blaude konsonanter og sitt en gang dreadsfylte hår (du ble veldig fin uten altså, men nå må jeg finne noe annet å gjenkjenne deg med på avstand), har Daniel lært meg og andre utrolig mye. Hans dugnadstimer og engasjement i lyskomiteen er det få som kan måle seg med!

Jeg er overbevist om at han har gjort tilværelsen på Ås veldig mye bedre for mange flere enn han kan tenke seg. Evige bananklaser til deg, Daniel.

Marie Johansen Bakke Danniboi

Mesteparten av tiden vi har kjent Daniel har han vært stolt bærer av dreads, og man har aldri tvilt på at han passet med bart.

På grunn av visse stereotyper mot dreads hadde han alltid på seg tweeddress når han fløy (for å minke antall «tilfeldige» sjekker), og planen er å fortsette tradisjonen selv nå som han har kort hår. Man kan alltid stole på ham; når han står bak spakene på lysbordet er det aldri der det skjer feil, og han er alltid en villig partner når man skal styggedanse til dårlig tekno.

Foto: Erik Tylleskår

Når vi i The Turtlenecks skal lære en ny sang, sitter Daniel for seg selv og plukker på bassen mens vi andre leser noter og tekst.

Idet vi prøver sangen for første gang lytter Daniel, og så improviserer han noe grovt, groovy som passer perfekt (han er rett og slett en groove-arbeider/FUNK-sjonær).

Når man møter Daniel er han alltid blid og oppløftende. Han er alltid gira på å diskutere tekniske detaljer på alle mulige fagfelt; da han ble anbefalt en bok om skrujernets historie så leste han den ut på en dag. Han er alltid entusiastisk til å teste nye ting. Da vi fant en fin lenestol i kontaineren utenfor Eplehagen var han selvfølgelig med

Foto: Erik Tylleskår på å sette den på to longboards og kjøre den som en trone hele veien hjem.

En «æ ælska makræll»-hilsen fra Espen og Tylle Utgåve 10 Årgang 73 35

TUNTREET KADAVERHISTORIE Som mye annet gjennom årene er også kadaverløpet unnfanget på et Hankattloft, og i 1958 ble studentene for første gang utsatt for Kadaveren. Første lørdag i november blir deltakerne kjørt ut til et ukjent startsted og får utdelt et kart og stemplingskort. Med eget kompass skal de finne veien tilbake til Eika Sportssenter gjennom det Østfold har å by på av natur; tett skog, myrområder, usådd åker, grusveier og asfalterte nabolag

på kortest mulig tid. Veivalget er fritt for deltakerne så lenge de besøker de markerte postene, derav to matstasjoner. Deltakernes orienteringsferdigheter og fysiske form er avgjørende for tidsforbruket som varierer fra rundt 3 timer for de raskeste til over 8 timer for de siste som ikke er villige til å gi opp. Det er et krevende løp, så de som klarer å fullføre løpet får en betydningsfull bjørkeskive i premie for fullføringen av lø-

pet. I tillegg er det flere premiekategorier som deltakerne kan sikte mot; deriblant Kadaverskjorta eller -skjørtet, for vinneren av løpet, Høst-østpokalen for beste kvinne, Kadaverbollen og Kadavera for beste mannlige og kvinnelige NMBU-student, Junttilaslipset og Spurtskautet for første mann og kvinne ved første post og Veggpryden for det best representerte bofelleskapet. Gjevt!

KADAVER FOR EN DAG

Nima Foroughi Journalist

KADAVERRAPPORTEN Jeg dro til startstreken for å se om kadaverløpet kan være noe for deg og meg.

Det var siste torsdag i oktober, og vi i Tuntreet holdt som vanlig vårt redaksjonsmøte kl 16.16. Her kom Kadaver’n på sakslista igjen, den årlige styrkeprøven som skulle gå av stabelen to dager senere. Jeg så på dette som en spennede mulighet for en liten løpetur med kart og kompass i det rullende terrenget rundt Ås, og med muligheten for få bruke en GoPro på turen så takket jeg ja. Allerede samme kveld begynte varsellampene å lyse da jeg fikk se flere av kartene over tidligere løyper. Alvoret i saken ble tydelig da jeg innså at distansen jeg skulle jogge om kort tid tilsvarte strekningen fra Moss til Ås eller fra Nesoddtangen til Ås, to tidligere utgaver av løpet. Det endte med at jeg dro til Eika lørdag morgen med litt bange anelser, kompass og en stor sjokoladeplate i taska.

Det virket som om de fleste deltakerne visste hva de hadde i vente. Blant erfarne o-løpere og studenter var også familier og mosjonister, en ganske fargerik gjeng med nybegynnere og veteraner. Tradisjonen tro ble vi kjørt med buss til et hemmelig startsted og overlatt til oss selv med et kart for å finne veien tilbake på egenhånd. Så 36 Utgåve 10 Årgang 73

fort kartene var utdelt og løpet ble startet satte folk avsted til første post, der første kvinne og mann skulle få «Spurtskautet» og «Junttilaslipset», de første prisene man kan berge hjem. Dette satte tempoet opp fra starten. Veteranene trengte tydeligvis ikke betenkningstid når de skulle finne fram i skogen.

Etter de to første postene spredte feltet seg ut og veivalgene ble etter hvert ganske kreative. Mine også, så jeg endte følgelig opp utenfor allfarvei og ble overlatt til meg selv. Det skrantet litt på orienteringsferdigheter, så jeg kompenserte for det med å sette opp farten i stedet, noe jeg fikk kjenne konsekvensene av på den siste tredjedelen av løpet. Jeg må erkjenne at jeg følte meg ganske motløs da jeg var alene i skogen og visste at jeg hadde flere timer og mil med orientering foran meg.

Redningen, en turkamerat, fant jeg allerede etter første matstasjon, og vi endte med å slå følge resten av løpet. Det vil si, veivalgene delte vi konsekvensene av begge to. Dette teamet ble også avgjørende for hvor mye jeg utfordret meg selv utover dagen. Ved målgang hadde telefonen registrert godt over 40 km med forflytning, sammenlignet med 27,4 km som er avstanden mellom postene i luftlinje. Noen av de bedre rutevalgene lå i overkant av 30 km.

Kadaverløpet er en god utfordring for både o-løpere og sporty folk forøvrig. Den reelle distansen er ikke langt unna et maraton, og i tillegg til dette er terrenget kupert, mykt, hardt, vått og til tider tettvokst med kratt. Det er ikke uten grunn at det er mange deltakere fra rundt om i regionen som deltar. Men for meg, som hverken er o-løper eller spesielt god til å orientere meg, så var motivasjonen noe annerledes. Til en viss grad setter jeg pris på utfordringer for utfordringens egen skyld, og jeg antar mange andre også opplever mestringsfølelsen som en drivende faktor. Men å dele opplevelsen av anstrengelsene med andre har vært like minneverdig som deltakelsen i et slikt løp i seg selv.

Og det ser nesten ut til at også o-løpere har det litt slik. Selv om sporten ved første øyekast virket rettet mot individet er det en veldig oppmuntrende og lett atmosfære rundt Kadaverløpet i Ås. Det er få grupper som er like glad i å analysere rutevalg og generell flisespikking som denne. De tilbrakte over en halvtime med å more seg med GPS-data og rutevalg, tidsforbruk og puls plottet inn i Google Earth på storskjerm, selv etter at premiene var utdelt.

Det er iallfall tydelig at mange av dem ikke gir seg med denne runden. Og ikke jeg heller, for den saks skyld.

TUNTREET INTERVJU MED TO KADAVER -For et tiår sida var det mange av de samme og da var det nede på ca 30-40 deltakere, men de siste åra har de vært veldig flinke til å få med studentene, og da har det vært nye folk stadig vekk, men så er det heldigvis mange som kommer om igjen óg, så det er veldig bra.

Jeg hørte at dere hadde over 80 deltakere, både i fjor og i år?

Truls Hvor mange ganger i har du løpt dette løpet nå?

-Det var første gang i år, faktisk.

Visste du hva du gikk til?

-Ja, sånn cirka.

Hvordan vil du vurdere løypa i år?

-Jeg syns den var veldig fin, absolutt. Masse poster, så det ble jo en del orientering.

Havnet du i gjørma? Eller er det noen seanser du vil revurdere til neste gang?

-Eh, det var noen elvekrysninger som kanskje kunne ha vært gjort bedre, ja.

Hvordan vil du vurdere dagen i dag?

-Veldig fin. Vi fikk jo sol og greier, så det var en veldig fin tur, syns jeg.

Blir dette motivasjon for trening i løpet av vinteren, kanskje?

-Ja, veldig. Nå er det bare å se fram mot neste år.

Håvard Tveit (Førsteamanuensis, geomatikk v/realtek) -Jeg begynte å løpe kadaverløpet ganske tidlig, for foreldra mine jobba på NLH, så du kunne være med hvis du jobba her eller var student her eller hvis du hadde en tilknytning, så jeg fikk vært med første gang i 1976, som begynner å bli en stund siden.

-Det var over 100 i fjor, faktisk, og i år så var det akkurat 93 påmeldt, så det er jo kjempebra. Rund 1980, da var det nesten 200 som stilte og da var det mange færre studenter her, så det var kanskje en sånn joggebølge som var på den tida og da var det en veldig stor andel av de som gikk på NLH som da var gjennom Kadaverløpet en gang mens de studerte.

Hvor mange ganger har du løpt siden da?

-Vet ikke helt, men det er nok over 30 i alle fall. Kristen Trekrem som har løpt flest har over 40. Han starta samme år som meg, men han har løpt alle år siden da.

Det er mange her som løper Kadaver’n år etter år. Hva er det som gjør dette løpet så spesielt?

-Det er historien som er en del av det, og så er det et langt løp med et litt spesielt kart.

Så det er et veldig spesielt arrangement, så det er mange som har et forhold til Kadaver’n.

Pleier det å være mange av de samme som løper fra år til år, eller ser dere mange nye fjes hvert år?

Utgåve 10 Årgang 73 37

TUNTREET

TT-Tabu Teaser

H

o m o fili

Mathilde Moe Strand Journalist

Runa Gjerland Illustratør

Vi nordmenn liker å skryte på oss at vi lever i et inkluderende og åpent samfunn. Likevel har vår helseminister Bent Høie sagt at han som homofil kan forstå hvorfor mennesker med Downs syndrom føler seg diskriminert og uønsket (Sæther & Andersen, 2018). Er vi virkelig så inkluderende som vi selv tror?

Homofili versus Downs syndrom. Sammenlignbart?

I en VG-artikkel argumenterer Høie for at den nye abortloven er diskriminerende mot individer med Downs syndrom, og at han på bakgrunn av sin legning som homofil kan identifisere seg med deres følelser.

«Jeg er selv i en situasjon der jeg tilhører en minoritet og vet hvordan det oppleves når en side av deg brukes til å definere hele deg».

Høies kontroversielle utsagn har åpnet opp for flere nye debatter. Mange har reagert kraftig på Høies utsagn og mener at sammenligningen er ytterst uheldig. Homofili er en seksuell orientering mens Downs syndrom er en form for utviklingshemning som forårsakes av en genfeil i kroppens celler (Norsk Helseinformatikk, n.d.).

Ulikhetene er store. Likevel føler Høie seg berettiget til å skape en forbindelse mellom de to. Hva kan være grunnlaget til dette?

38 Utgåve 10 Årgang 73

Homofili fremdeles et sensitivt tema Homofili har vært og fortsetter å være et sensitivt tema. Hvordan har det seg at noe så banalt som å være tiltrukket av/elske en av samme kjønn kan skape slikt hysteri? Noen argumenterer for at homofili er naturlig, mens andre mener det er unaturlig. Noen går til og med så langt at de kaller homofili for en sykdom. Det er overraskende at vi i 2018 har en helseminister som mener hans homofile legning gjør han mer kapabel til å sette seg inn i situasjonen til mennesker med Downs syndrom. Mye tyder på at vi fremdeles har en lang vei å gå.

Følg med i neste utgave av Tuntreet, da vil vi gjøre et dypdykk inn i homofilidebatten. Hva mener studentene på NMBU om denne saken?

Kilder: Norsk Helseinformatikk (n.d.).

Downs Syndrom.

Hentet fra: https://nhi.no/sykdommer/ barn/arvelige-og-medfodte-tilstander/ down-syndrom/ Sæther, A, S. & Andersen, C, S. (2018, 5. November). Høie vil ha færre aborter.

Verdens gang. Hentet fra: https://www.vg. no/nyheter/innenriks/i/ddeKaA/hoeie-vilha-faerre-aborter

LESARINNLEGG

Fra økologisk til humanitær katastrofe i Stillehavet Har du hørt om stillehavsøya Nauru?

Nauru ble bosatt for 3 000 år siden av mikronesiere og polynesiere som drev fiske og jordbruk. På 1700-tallet «oppdaget» Europeere øya, og desertører fra europeiske skip begynte å bosette seg der. I 1878 brøt det ut en stammekrig som varte til Tyskland annekterte øya ti år etter. I 1900 ble store fosfat-forekomster oppdaget og utvunnet på Nauru. Senere har Nauru vært okkupert av Australia og Japan, og vært under FN-formynderskap, før den ble selvstendig i 1966.

Først i 1970 fikk Nauru kontroll over egne fosfatressurser og -inntekter. Da hadde okkupasjonsmakter utvunnet og høstet profitt i 70 år. Nauru ble sett på som et bruk-og-kast-land av utvinningsselskapene og den australske regjeringen som administrerte øya. De hentet så mye fosfat som mulig for å bruke det til kunstgjødsel i Australia og New Zealand. Nauruerne ønsket å trappe ned utvinningen og satte inn store summer fra fosfateksporten i et fond, slik at de kunne leve av avkastningene. Men investeringene slo feil og Naurus økonomi ble ytterligere svekket. I et desperat forsøk på å skaffe inntekter, tar Nauru del i Australias offshore interneringspolitikk. Ved «Stillehavsløsningen» avskjæres flyktninger av australsk marine utenfor kysten av Australia, og fraktes 3 000 km til øyer som Nauru. Flyktningene og asylsøkerne må ofte vente i mer enn fem år på å få søknaden sin behandlet hos australske myndigheter, delvis fordi myndighetene prøver å avskrekke andre fra å reise over Stillehavet for å søke asyl.

ferskvannsmangel. På FNs klimakonferanse i 1997 beskrev daværende president på Nauru, Kinza Clodumar, den kollektive klaustrofobien på Nauru slik: «Vi er fanget – med en ødemark bak ryggen på oss og en skremmende, stigende flom av bibelske dimensjoner foran oss.» Nauru minner oss om at vi ikke kan drive grenseløs utvinning av naturressurser uten bekymringer for fremtiden.

Forholdene i leirene er grusomme. Leger Uten Grenser (MSF) er en av de få selvstendige hjelpeorganisasjonene som har fått tilgang. MSF drev nødvendig psykisk helsehjelp på øya, og bevitnet hyppige selvmordsforsøk. Barn helt ned i 9-årsalderen ville heller ta sitt eget liv enn å bli værende på Nauru, ifølge MSF. I begynnelsen av oktober i år, beordret nauriske myndigheter MSF å avslutte all aktivitet på øya, fordi tjenestene «ikke lenger var tiltrengt». 900 migranter, derav over 100 barn, står nå uten tilbud om mental helsehjelp. MSF i Australia krever nå evakuering av alle flykningene på Nauru og avslutning av australsk offshore internering i tredjeland, gjennom en e-postkampanje man kan støtte. Nauru er ikke bare blitt et landområde som kan ofres for

utvinningsprofitt, det er også et sted hvor mennesker stues ute av syne, i håp om at de forsvinner av seg selv.

Det er tydeligvis sett på som akseptabelt å ofre en hel øy og bruke den som søppelplass.

Nauru er ødelagt på alle plan – økonomien ligger i ruiner, frodige palmeskoger er omgjort til ødemark, havet stiger for hvert år, og øya er en australsk fangeleir. Selve øya er i ferd med å forgå i takt med dens beboere. Alt dette speiler den svekkede moralen hos voksende deler av verden. Men MSF viser oss at det ikke finnes noe sted som «ikke teller». Behandlingen av Nauru reflekterer et natursyn og menneskesyn som er forkastelig og respektløst. Menneskelig lidelse blir ikke borte ved å plasseres langt unna. Klimautslipp forsvinner ikke bare fordi vi ikke kan se dem. Derfor er det viktig at vi tar avstand fra ansvarsfraskrivelse og medfølelsestretthet, og fordømme krenkelser av menneskerettighetene og nedprioriteringer av klimatiltak. Gå inn på https://www.msf.org.au/ for å lese mer og delta i e-postkampanjen deres. Vi må kreve at verdens ledere følger høyere standarder enn hva som demonstreres på Nauru!

- Ragnhild Kirkhus, nestleder i Studenter Uten Grenser Ås.

Nå er 90 % av fosfatet på Nauru utvunnet og kun kyststripen er beboelig – midten av øya er et krater. I tillegg har havnivåstigningen rundt Nauru økt jevnt med 5 mm per år siden 1993, og flere lange tørkeperioder gir

Utgåve 10 Årgang 73 39

TUNTREET

TILBAKE TIL RUSSETIDEN -EN ANALYSE AV UKE-SANGEN Christine Husebø Copeland Journalist

Sandra Elena Orre Illustratør

Margit Fausko Journalist

Russetiden er for lengst forbi, men produsentene bak UKA i Ås 2018’s temasang virker som de ønsker å forlenge festen. En 3 minutter og 26 sekunders lang låt får heller ingen ny tekst etter 1 minutt og 26 sekunder. Med tanke på innhold er det kanskje like greit.

40 Utgåve 10 Årgang 73

TUNTREET

Oppbygging: Sangen er oppbygd etter klassisk struktur: 1) første vers, 2) prechorus, 3) refreng, 4) andre vers, 5) prechorus og 6) refreng. Den mangler en «bridge» mellom andre og siste refreng; et vers som ofte låter annerledes fra de andre versene melodisk sett. Denne [«bridge»] har de erstattet med, som mange andre låter, en litt roligere fremførelse av refrenget. Det hadde ikke vært spesielt oppsiktsvekkende for lytterne hvis ikke det var for at andre del av pre-chorus og hele refrenget gjentas ørten ganger (rundt to minutter totalt) mot slutten. I et forsøk på å skape en tekst som er lett å huske, har de heller gjort sangen heseblesende. Handlingen blir deretter: kort og lite konsis.

Miljø: Produsentene har, som skrevet

over, skildret en kveld på Samfunnet, med optimistiske skildringer som «(…)fyller på med mat i UKE-grillen før sløyfa gir deg mer». I virkeligheten er spritsløyfa gjerne stengt når man omsider har fått maten sin i UKE-grillen. Spritsløyfa nevnes forsåvidt et titalls ganger, og handlingen kan kort oppsummeres som en velkomst til UKEsløyfa. Det er også i spritsløyfa det blir Ås-ånd, som trekker likhetstegn mellom Ås og alkohol (Ås=alkohol, alkohol=Ås).

Om ikke det ligger mer i «Ås-ånd» som et begrep, minner sangen mer om en skildring av Tryvann under russetiden. Alt annet som ikke involverer fyll inkluderes i «(…) alt det der», noe som er svært diffust. Når over halve låten handler om spritsløyfen, kunne de fint gitt andre begivenheter litt mer plass. For å skape en større distanse mellom produsentene og studentene er det lagt til et gromt uttrykk: «hatch on»; et uttrykk som ikke er spesielt mye brukt (noen steder?).

Rim og rytme: Versene benytter seg av

enderim: AABBCC. I sangens begynnelse høres sluttordene til hver strofe like ut, men har dessverre noen ulogiske fyllord for å gjøre teksten mer «spiselig» («(…) klikk»).

Det er korte strofer med lik lengde per vers, og rytmen er lett. Så inntreffer katastrofen i versets forsøk på en DD. Da blir strofene lange og uregelmessige, og sangen vanskelig å synge med på. Videre følger pre-chorusets

førstedel, med en lett og ledig rytme og et tungt og vondt antirim: bar --> mat. Prechorusets siste strofe klinker til med låtens mest catchy ordrim: «Ås-ånd-awesome».

Refrenget er lett og sammenhengende, med lik rytme underveis. Låten prøver alt i alt å være catchy med enkel oppbygging, men noe lange strofer innimellom gir uregelmessige tonefall. Den virker også å prøve å føye seg inn i rekken elektronisk dansemusikk, uten at den når en topp hvor du føler du bare må danse. Så du står på dansegulvet med krummet rygg og hendene nedenfor knærne, mens du venter på støtet hvor alle strekker seg to meter i en hoppedans.

Synsvinkel: Sangteksten er skrevet fra en

personlig synsvinkel med et lyrisk «jeg».

Siden låten er et produkt for UKA i Ås er det kort vei til tanken om at «jeg» er Thorvald/ Tora (Samfunnets svar på Ola og Kari Normann). Argumentet kan underbygges med «Ås-ånd» som gjentas flere ganger i løpet av låten. Eventuelt representerer vokalisten en ordinær deltaker under UKA. Å inkludere seg selv i låten har en positiv effekt, men, fordi litterært innhold er virkelighetsfjernt, virker det litt pretensiøst.

dramatisk konspirasjon er setningen laget for å mistolkes med vilje. Det synges også «(…) våteste, villeste kvelden i ditt liv» kort tid senere, som kun underbygger teorien.

Alternativt kan «våteste» bety at oktober er en særs regnfull måned. Låtens mest kleine ord er «festefest». De understreker hvilken fest det er ved å legge på en ekstra «fest», og det er overdrevent og rett og slett ekkelt.

Tema: I låten ligger hovedfokuset på fest, samtidig som studentfestivalen byr på flere arrangementer enn dette (rebusløp, quiz, film, mat m.m.). Temaet kan således ikke sies å være ”UKA”, men ”fest under UKA”. At sangteksten bærer såpass preg av alkoholholdige fester kan oppfattes som, ikke bare ekskluderende, men også en ganske så problematisk reklame. Det generelle alkoholkonsumet blant studenter i Ås er ganske høyt, og drikkepresset er tilsvarende (dog mer eller mindre subtilt).

Likevel er det ikke alle 25-26-åringer som er gira på å gå tilbake syv år for å drikke samme mengde de kanskje gjorde da. Og selv de som gjør det liker vel heller ikke å assosiere seg med russen.

Symbolikk: I første vers «Når vi ruller

inn på Samfunnet er Aud.Max klikk», noe som kan referere til den gjengse Ås-student som ruller til Samfunnet på sykkelen sin.

«Rist på svansen» kan oversettes til «shake the (your) ass», noe som høres mer vulgært ut. Kanskje like greit at de holder seg til det norske uttrykket. Nasjonalromantisk er det også. «Tracks on, det er track one» orienterer oss om at vi er på den første sangen i UKA2018-albumets [1] sanger.

Det ble, under arbeidet med analysen, diskutert virkningen av «pornovibes» i andre vers. Det viste seg å være en bred mistolkning, i og med at «f» ble uttalt «ph» og «å» ble «o», og det ble egentlig sunget «får no vibes». Dette er i seg selv noe problematisk, fordi de færreste hører grundig på teksten, spesielt ikke på fest. Låten føyer seg inn i rekken aspirerende russelåter, noe som gjør mistolkningen lett forståelig. I en

Utgåve 10 Årgang 73 41

Koneklubben Freidig, endeleg på scena Jardar Lindaas Bringeland Journalist

Sandra Elna Orre Fotograf

Koneklubben Freidig finn ikkje opp krutet, men gode kostyme og solid innsats gjer at nivået på revyen er bra. Revyen gjer oss også eit nytt perspektiv på kven Koneklubben eigentleg er, og kvifor freidig er ein del av namnet.

Første revy Koneklubben Freidig arrangerte for fyrste gong revy fredag 16. november.

Revyen ”Koneklubben Freidig griper staven” vart svinga i gong med ein slags presentasjonsvideo av medlemmane og Koneklubbens hus. Ein godt laga video 42 Utgåve 10 Årgang 73

som gav uttrykk for å vera spelt i eit klipp.

Så kjem opningssongen, og alle jentene entrar scena med attitude. Teksten er god og ein får litt AF1-vibes av nummeret.

OK fyll Etterpå følgjer ein sketsj om at ein får med

seg så mykje forbi vakta på Samfunnet at ein kan laga piknik når ein kjem inn. Det neste handlar om Hellstrøm som viste Hellstrøm jr. korleis ein førebur høna, kvar Hellstrøm jr. ender opp med å seie at han føretrekk pølse framfor høne. Ok gode sketsjar.

SiÅs har ikke plass

TUNTREET Så kjem revyens høgdepunkt i mine auge, ein artig versjon av Cezinandos ”Håper du har plass”, med teksten ”SiÅs har ikke plass”. Herlig tekst og god innleving. Så langt i revyen, skikkeleg bra. Diverre fell nivået litt etter den solide opninga. Det blir dradd ein veganervits kring songen ”Kua di me takkar deg”, også vart andre songar som ”Sjå min kjole” sexifisert. Joda, det er humor inni bildet, men når dei sjølv har lagt nivået betydeleg høgare vart det litt skuffande.

Nytt perspektiv Ein må og nemna den dryge filmen som vart vist om låg halvvegs. Fyrst får me vera med på fest i Koneklubbens hus, så tar den festen heilt av… Spennande. Eg fekk plutseleg eit nytt inntrykk av Koneklubben som eg fram til no hadde førestelt meg var litt roligare. Noko anna som blei dradd fram under filmen var hendinga kvar kuken til Hankattane forsvann. Først trudde eg at Koneklubben skulle avsløra at det var dei som hadde kutta kuken, men dei peikte

heller i tydeleg retning mot Ås Feministiske Studentar. Vidare i revyen kom ein fleire gonger tilbake til Ås Feministiske Studentar, og siste gongen vart dei framstilt som ein kult, då dei tilbad den avkutta kuken.

Nedtur Det er fleire lettbeinte nummer som ikkje klarar å imponera. Tulling med silikon, Karius og Baktus som får besøk av ei diger ”pølse”, Knut Arild Hareide og Erna Solberg på tur og Over Rævne-karen som skulle ta DÅs jenta til ho ”rævna”… Veldig lette poeng samt tamme utføringar.

Noko av det mest dagsaktuelle som revyen bad på var songen frå venterommet hos legen, kvar ein tok opp endringa av abortlova. Songaren song surt, men det var likevel ganske så vakkert. ”Unngå living hell” og ”F**k dem!” vart skrike ut gong på gong.

Sjølv om mange av sketsjane er nemnt her, er det nok nokon fleire som kanskje burde

vore nemnt, men jamt over i revyen er det mange sketsjar som er Ok, ikkje noko meir.

Så då blir det litt tilfeldig kven av dei som får spalteplass. Men ein siste sketsj som absolutt må med er sketsjen som tek for seg Samfunnsvettsregler. Den startar ikkje så bra, og nemner nokre sjølvsagte/kjedelege punkt. Men det som gjer at den er verdt å ta med her, er at den avsluttar på topp.

Den siste regelen er: ”Vend i tide på vei til Hankattloftet, det er ingen skam å snu”. Ja takk.

Oppsummert Koneklubben gjer seg absolutt ikkje bort på sin første revy. Nivået er jamt over bra, og engasjementet til skodespelerane er godt, samt ein ser at det er lagt inn mykje arbeid i gode effektar. Det er svært få, om nokon, sketsjar kvar ein får seg ein skikkelig god latter, men ein kosar seg godt gjennom revyen likevel. Eg vart positivt overraska, og fleire av dei eg snakka med etter revyen delte og den tanken.

“Gi meg en mann etter midnatt.”

“SiÅs har ikke plass, til meg og mitt flyttelass.”

Utgåve 10 Årgang 73 43

TUNTREET

Sjakken nærmer seg trekk for trekk Fano A. H. Grydeland Journalist

Etter en måned med arbeid ser endelig framtiden lys ut for oss sjakknerder. Hvis det er en ting som nå er sikkert, så er det at sjakken er på vei til NMBU med stormskritt!

Klubben er på vei I forrige utgave av Tuntreet, så skrev jeg en artikkel angående mangelen på et godt sjakkmiljø på NMBU. Jeg kan med glede meddele at det har blitt vist god interesse for en slik klubb! I tillegg så har jeg fått snakket mer med Follo sjakklubb, og de er villige til å låne ut både brett og brikker til klubben.

Vi har også bestemt oss for at tirsdager vil være en god dag for sjakkspillere til å samle seg på.

Jeg må samtidig skuffe dere litt når det kommer til oppstartsdato. Det vil ikke bli noen møter i klubben før neste semester.

Dette er en litt strategisk avgjørelse i forhold til eksamener. Folk er opptatt med studier, og det er derfor et smartere trekk å vente. Jeg ser for meg at første møte vil bli den andre tirsdagen i januar, men det er fortsatt litt usikkerhet til nøyaktig hvilken dato det blir. Du trenger uansett ikke være redd for å gå glipp av det, da jeg skal sørge for at datoen vil bli offentliggjort med en gang den blir satt.

44 Utgåve 10 Årgang 73

Noe annet som jeg har arbeidet med, er navn og logo. Jeg har selv kommet opp med noen forslag, men ingenting er satt i stein enda. Her er en kort liste over noen potensielle navnideer til sjakklubben:

Game of Tårns Carlsens Army NMBU Sjakkforening De to første er referanser til moderne litteratur (Game of Thrones/Harry Potter), og den tredje er det forventede navnet.

Personlig syns jeg også det er utrolig kjedelig. Jeg har to forslag til, og disse kommer med ferdiglaget logo!

Sjakkguden Torn/Thårn Hans majestets’ royale sjakkgarde

Det må nevnes at jeg er en sjakkspiller og ikke en grafisk designer, så disse logoene er å anse som skisser. De viser hovedsakelig at jeg er veldig seriøs i prosjektet mitt.

Jeg jobber også med å lage en facebookgruppe som vi kan bruke til å samle alle sjakkinteresserte på campus. Inntil vi har bestemt oss for et navn og en logo, så vil gruppen bli navngitt «NMBU Sjakkforening», og den burde være oppegående når du leser denne utgaven av Tuntreet.

Som også ble nevnt i forrige utgave, så setter jeg stor pris på tilbakemeldinger på dette prosjektet. Jeg fikk en god del meldinger og er sikker på at denne klubben en dag kommer til å være blant Norgeseliten i (student)sjakk! Inntil da, fortsett å spille sjakk på chess.com, utfordre noen i kollektivet ditt til et parti, og lykke til på eksamen!

TUNTREET

Merete Guldhav Fotograf

Katja Terzic Journalist

Allerede i oktober møter vi julebrusen og julepynten når vi handler i butikkene, og med julen like rundt hjørnet begynner vi å bli klare for å ta ferie. Vi har hørt hva studentene gleder seg mest til med høytiden etter vel gjennomførte eksamener.

1. Når begynner juleferien din?

2. Hva gleder du deg mest til i julen?

3. Hva håper du ligger under treet i år?

4. Hva er tittelen på

favorittjulesangen din?

5 OM FØRJULSTIDA

Julie Kongsparten – 1. året på landskapsarkitektur 1. 19. desember.

2. Å ta ekstra skift på jobb på de

røde dagene, og tjene mer penger.

3. Et telt, en hengekøye eller en

wok-panne … blir tur snart, ja!

4. «Driving Home for Christmas.» <3

5. En i klassen inviterte hele klassen

Andreas Bjørne Jacobsen – 4. året på By og Regionsplanlegging 1. 15. desember.

2. Jul med familien på hytta.

3. Oi, aner ikke … Jo, en ny bil.

4. «En stjerne skinner i natt.»

5. Skal på julebord med

Jordskifterlaget på lørdag.

til julebord mens han var på fylla.

Om det fortsatt gjelder blir det 1. desember. Også blir det julebord med gjengen fra videregående, og muligens et juleverksted her i Ås.

5. Skal du på noen julebord eller

andre julearrangementer i Ås, og der du skal være i julen?

Nico – tysk kjemi- og biologiforsker som er i Ås i forbindelse med INT (The Innovative International Networks) 1. 22 of December.

2. To spend time with my family and to play cards, which we usually do for Christmas.

3. Good food and peace on Earth (and in my home, haha).

4. «Merry Christmas Everybody» by the English band Slade.

5. Julebord? In Germany the

Christmas markets are huge. I look forward to going there and to drink Glühwein (warm wine which is a German/Austrian winter holiday drink)

Tale Desserud Noer – 4. året på By og Regionsplanlegging 1. 20. desember.

2. Feiring med storfamilien på gården i Kongsvinger.

3. Snø, masse snø.

4. «Stjerneskudd» av Kurt Nilsen.

5. UKA-julebord og Rakfisklag med Hedmarks Bondeliga.

Alette Krekvik Sæterstøl – 2. året på bachelor i Biologi 1. 19. desember.

2. Se igjen familien som jeg skal ferie jul med i Bergen og på Sunnmøre.

3. En massasjetime.

4. «Nordnorsk julesalme» eller «Her kommer dine arme små.»

5. Jeg har ikke planlagt nøyaktig ennå, men antakelig julebord med Hemulen.

Utgåve 10 Årgang 73 45

TUNTREET

SPILLSIDENE av Kristian Haraldsen

av quizmaster Hauk Liebe

1. Hva heter det trønderske ekteparet i “The Julekalender”?

2. Hvor blir den klassiske nyttåskonserten holdt?

3. Hvilket stoff skyldes den vonde smaken i bitre mandler?

4. Hvor pleier NMBU å lage “adventstake”?

5. Hvem var landshøvding i Syria ved Jesu fødsel?

6. Hva betyr ordet “medister”?

7. Hvem vant Tour de Ski forrige sesong (damer og menn)?

8. Hva heter andresjåføren til Rudolf Blostrupmoen?

9. Hvilken fugl får du neppe på fuglebrettet: Gulspurv, gulsanger, blåmeis, gråsisik.

10. Fullfør julesangtekstlinjen: «I ………… vise, i tre vise menn”

VINN EN MILLION*

MINIKRYSS BØNNFALLE

GJØRE OPP FOR SEG

BYGGEMATERIALE

BRUS

BOR PÅ NORDPOLEN

KALD STAT I USA

RÅ

FORTALTE

LØFTE

SOLSTRÅLER

SLOTT

FOTDEL

SETTE FYR PÅ

KJØTTSTYKKE FRA LÅR

NIKS

IRRITASJON

GI MASSASJE

STATLIG ORGAN

Foto: Ruben Rygh

LATTERLIGE FJERNSYNSAPPARATER

STAD

NY OG

DANS

SUBJUNKSJON

ANSETTES

RUTSJE

LÅNT INN

KOLLISJON

HØYTIDSDRIKK

GREIT SKJÆRE OPP FISK

JENTENAVN

KJERNESAK

SKUMMELT

KJEMIROM

DIKTERNE

GJEMT SITTE PÅ HEST

BY I NORD

STORE NORSKE LEKSIKON

OSS

GROTTA USKADD

I LIKHET MED

GUTTENAVN

POCKET

BRUN

LEG SLEM

TYSK MILITÆRAVDELING UNDER 2.

VERDENSKRIG.

FERSK HVIT MASSE FROSSENT VANN KALAS I DESEMBER

SPORTSARRANGEMENT

AVKASTNING TOK SLUTT

Send inn løsningen til spillsidett@gmail.com innen 15. januar og vær med i trekningen av et flakslodd. Tuntreet gratulerer Kjersti Kvisberg som ble vinner av

Utgåve 10kryssord. ÅrgangDu73 46 forrige utgaves vil bli kontaktet av redaksjonen! I *Kryssordets premie er et flakslodd med vinnersjangser opp til en million.

TUNTREET

HJELP R A F E S S I N

SUDOKU 2 6 4 1

3 9

8

7

1 9 7 5

6

4

1 3

6 1

7

6

8

8

2

5 4

8

3 5

2 9

6

2

4 8

6

5 3

1

4 1

5 2 2

5

1 7

3

6

1 4

9

8 2

8

4

5

7

8

4 1

7

9

4 3

8

2

3

7

1

3

5

7

9

6

9 9

4

2

5

6 4

8

1

9

3 2

9

4

9

5

6

8

1

2 8

4

2

9

7

3

4

6

3

2 4

3 5

8 1

2

6

7

9 2

3

8

4

6 9

6

7

5

3 1

8

Fasit på side 51.

Utgåve 10 Årgang 73 47

TUNTREET

Pres eprat Julen - et sabla rot?

Jeg har alltid strevd med å forstå julen, og jeg begynner å ane at det muligens er en mening med dette. Etter min oppfatning er julen noe sabla rot. Ingenting er i julen som det pleier å være, og jeg forundrer meg stadig år etter år over rotet. Jeg nevner det som ligger meg nærmest på hjertet.

Muligens begynte min opplevelse av rot i barndommen. En gang da jeg var liten var familien på gudstjeneste i Ås kirke på juleaften, og min bror som var i rette alder løp opp til musikkorpset og slo på stortromma til trommisten så det dundra i hele kirka. Det var, syntes vi, en ganske pinlig opplevelse.

En annen gang skulle vi få besøk av nissen hjemme, og jeg forstod ikke poenget med at min mor skulle kle seg ut som nisse da jeg straks kjente henne igjen. Så jeg forsøkte å dra av henne skjegget slik at alle skulle se at det jo ikke var nissen, men min mor som kom med pakker. Ingen i familien syntes visst dette var noe morsomt.

For siden delte vi alltid ut pakker uten at nissen var til stede.

Da jeg ble stor begynte jeg å reflektere: En gang i studietiden jobbet jeg som prest på Ullevål sykehus 16. avdeling som på den tid var politiets observasjonsavdeling. Det var kontroversielt med en prest blant de ansatte. Det var ikke godt å vite hva han kunne finne på å si. Dessuten mente overlegen at de færreste var interessert i religiøse spørsmål, dette gjaldt i hvert fall de som jobbet der. Men hovedpresten hadde plassert meg på denne Urias posten, og jeg ble ved min lest. Så kom juleaften og jeg kunne ikke tro det som hendte. Personalet og pasientene tok hverandre i hendene og stilte seg opp rundt juletreet og begynte å synge salmer. Et barn er født i Betlehem. Jeg er så glad hver julekveld for da er Jesus født. Glade jul, hellige jul, engler daler ned i skjul. Hva var dette? Jeg forstod ingenting. Og jeg som trodde at kristendommen ikke stod på dagsordenen.

Så husker jeg for omtrent 25 år siden at personalet ved en barnehage her i Ås ikke ville at barna skulle lage engler for å henge opp i kirken. Det ble for sterkt, fordi engler er jo kristelige greier. Og som prest forstod jeg godt hva de mente. Engler kommer fra Gud. Med dette i minne kom jeg en jul inn til Oslo på Sentralbanestasjonen.

Jeg kunne ikke tro mine egne øyne. Hele Oslos Sentralbanestasjon var pyntet med engler. De var overalt i taket og satte guddommelig stemning på tilværelsen. Det måtte være Oslo kommune som hadde betalt for stasen, og her dalte de i hvert fall ikke ned i skjul.

At kirken går god for engler vet alle, men Oslo kommune, eller var det kanskje selveste Norges statsbaner?

Så har vi de årvisse kirkekonsertene i jula. Det er ikke alltid system på hva som synges eller sies her, selv om det som hender foregår i et sakralt og hellig rom, i kirken. I am dreaming of a White Christmas er heller regelen enn unntaket. Og på forsiden av programmet er det like gjerne nisser og reinsdyr, som engler, sauer og hyrder. Er det noe rart at folk ikke forstår hvorfor det er vanskelig for enkelte rektorer at skolen går til gudstjeneste før jul? Er det engler på jernbanestasjonen og reinsdyr i kirken sånn rundt juletider, er det vel ikke merkelig om moderne elever i en postmoderne tidsalder dukker opp til bønn og salmesang? Det er jo snart jul.

Ja, jeg for min del må innrømme at jeg forundrer meg over alt dette og jeg opplever det som rot. Men nå, etter jeg har passert middagshøyden, lurer jeg på om det er en mening med det allikevel..? Kanskje er det ikke et sabla rot, men et salig rot.

Julens budskap kjenner de fleste til, enten de går i kirken eller ikke: Gud ble menneske da Jesus kom og bodde blant oss. Jeg begynte å lete bakover i tiden for å finne ut om det var mulig å tidfeste hvor i historien dette, som jeg mener er et salig rot, starter. Jeg gikk til kirkefedrene. Ireneus av Lyon levde på 100 tallet, og han sa som følger: Gud ble menneske for å opprette fullt fellesskap mellom Gud og mennesker. Hvordan skulle mennesket komme til Gud om ikke Gud først hadde kommet til mennesket?

Men så fortsetter Origenes sånn ca. 220: I Jesus er Guds mysterium på en gang både skjult og åpenbart. Han ble sendt ikke bare for å bli kjent, men også for å forbli skjult. Og så om ikke dette er nok fortsetter en kirkefar på 500 tallet: Midt i åpenbaringen har Gud bevart sitt mysterium. Jesu mysterium forblir skjult. Ingen forstand eller fornuft kan forstå hvordan Han er i seg selv. Han forblir ufattbar hvordan man enn oppfatter han.

(Dionysios Areopagita ca. 500) Det kulminerer på 600 tallet, bare hør: Inkarnasjonen det at Gud blir menneske, er et mysterium som er vanskeligere enn noe å forstå.

Når Gud blir menneske gjør han seg forståelig bare gjennom å bli enda mer uforståelig. I selve åpenbaringen forblir han skjult. Han er alltid fremmed selv når han er kjent. (Maximos Bekjenneren 580 – 662) Er ikke dette noe rot, så vet ikke jeg. Men det er et salig rot. Rotet stammer sannsynligvis fra julens røtter. Og jeg tror at juleevangeliet er rotets rot. Gå hjem og les. Eller gå på nettet. Det står i Lukas evangeliet 2.1-20. Ha en salig jul med rotet som har tatt bolig i blant oss!

Sigurd A. Bakke er studentpresten ved NMBU. Kontoret til Sigurd finnes i kjelleren til venstre i Urbygningen.

Studentpresten er tilgjengelig om du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Tilgjengelig onsdager kl 11.00-15.00, men også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler kan gjøres til sigurd.bakke@ as.kommune.no 48 Utgåve 10 Årgang 73

#tuntreet

Har du hørt at... ... du kan bruke denne QR-koden for å komme direkte til Har du hørt at-siden? Eller gå rett til https://tuntreet.org/blog/har-du-hort-at

Følg

TUNTREET

på sosiale medier!

Pan Posten skogbrukersalen har fått Dan Cakedispenser? habibi Tre ganger hurra for at den nye redaktøren ikkje er lærke!

Gje meg Rogaland <3 Tre ganger hurra for tredje Rogalending på rad som Tuntreredaktør <3 Detektiv Noen har funnet ut hvem som @ hardusettat er?

La oss roe ned her Alle som har vært redaktører i tuntreet de siste årene har vært kjempeflinke, ikke så forferdelig farlig for min del at det er en del lerker blant dem habibi kan tuntreet vær så snill publisere en hungoverkur??

GFboi ..Lærken har hatt de 4 siste redaktørene før GF høst2018 Litt tegning er greit, men... .. Tuntreet satser alt på tegning og har gitt opp bilder [object Object] tuntreet bruker har du hørt at til å objektifisere [object Object] Anita vant bonden sin! [object Object] Det ikke blir Tun & Tre...

Slitnere KS Bare ein måned? Lolzz @[objektObjekt] har du sett at er tidig UKAsliten Måneden, Året OG Livet er over? I wish! #EksamenIsComing Utgåve 10 Årgang 73 49

TUNTREET

Foreningsprat

Nettene er definitivt lengre og kulda setter forhåpentligvis også snart inn på Ås. Hver mandag strømmer det juletoner ut fra Halvors Hybel, for i disse dager øver Studentstorbandet til julekonsert og avslutning med swingklubben 26.november. Vi gleder oss til konsert, men har et stort juleønske til neste semester og det er flere trombonister i storbandet. Vi har lett høyt og lavt etter trombonister på campus, men ingen hell så langt. Så trombonister kom ut og fram og bli med i storbandet!

PS: Vi vil også gjerne bli kjent med flere saxofonister og gitarister. Ta gjerne kontakt via facebook eller stumb1912@gmail.com Stor julejazzhilsen fra styret i Studentstorbandet ved NMBU

50 Utgåve 10 Årgang 73

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Naa nærmer det sig atter en gang Desember, samt det er igjen klart for Adventskalender Samle dere i Kollektivet, samt la Latteren rive

Skaal for smaa Pakker samt store Glæder!

Ude er alt snart glatt, selv for en tobent Katt Dog om du der plutselig laa, Haaber du ei bliver gul samt blaa

Skaal for en vakker samt hvit Maaned!

Juletider er et Liv i sus og dus, dog allikevel gaar det mest i Julebrus Men ta deg likevel en Dram, saa skal du se at du kommer dig opp og fram!

Skaal med den Drammen og la oss gjøre det sammen!

Qlturell Hilsen Læge Andrea, Matrise Erika, Fotogen Elise samt Pusekatt Gjertrud

Når nettene blir lange og kulda setter inn, Da sier førstefrøken til frøkenflokken sin.

Hvis alle leser godt nå, og unngår konte-smell, Skal alle sammen snart få ha en super julekveld.

Heisann og hoppsann og fallerallera, Når julen kommer håper vi eksamen går så bra!

Heisann og hoppsann og fallerallera, Hvis ikke har jo alle i FEST100 fått en A! Ja, frøkner er så flittig, på skolen får vi gull, Vi rydder og vi roter i vårt lille musehull.

Vi frøkner spiser julemat, er ikke redd for den, Til nyttår får nok ingen glidelåsen sin igjen.

Heisann og hoppsann og fallerallera, Ja, julemat er godt og det gjør frøkner veldig glad!

Heisann og hoppsann og fallerallera, Vi håper alle får en juleferie så bra.

God jul og godt nyttår fra frøkner i blått!

Vi ønsker alle lykke til og hvertfall bestått!

Xoxo Forfatterfrøken v/ Emilie Pisani Ekeli

TUNTREET

Da jeg var ung fortalte min bestefar meg «Wenn Sie nicht merh pannekakeschteken, du nigch merh bekommen om börd».

Mine tyske gloser var usikre og da ingen pannekaker kom ropte han argt; «På flukten gehaben!!». Det var siste gang jeg så min bestefar.

Tapet av denne nære slektningen åpnet mine øyne for viktigheten av tysk og jeg ønsker derfor å dele noen av de viktigste tyske ordtak med studentene ved NLH.

1. Des Teufels liebstes Möbelstück

G D JUL

Helsing frå alle oss i Tuntreet!

ist die lange Bank – Djevelens favorittmøbel er den lange benk.

2. Ich habe eine große dinge-dongen af meine gehödingen geschlengen – Husk å besøke din mor på søndag eftermiddag.

3. Ich habe eine scheiße-kalas in

meine Lederhosen – Gå alltid over bekken under vann.

MiniAlf

QUIZ

Alfelig hilsen.

SPILLFASIT 1. Gjertrud og Oluf Sand 2. I Wien 3. Blåsyre/hydrogencyanid (cyanid) 4. På betongsøylene utafor Aud.Max 5. Kvirinius 6. Med ister = tilsatt fett 7. Heidi Weng og Dario Cologna 8. Mysil Bergsprekken 9. Gulsanger 10. Østerlands

Håper disse slagord kan hjelpe deg med din tyskspråklige oppfatning, og om dere ønsker privat undervisning finnes jeg i bodegaen.

Utgåve 10 Årgang 73 51

TUNTREET

Vinnar av fotokonkurranse TT01: Bendik Hassel 52 Utgåve 10 Årgang 73