Tuntreet 1, 2017

NR. 1 \ 16. februar 2017

Tuntreet Ă…rgang 72

Utgave

Deadline

Utgivelse

1 2 3 4 5

03.02 24.02 17.03 07.04 05.05

16.02 09.03 30.03 27.04 18.05

LEDER

Redaksjonen Ansvarlig redaktør Hauk Liebe Journalistredaktør Even Skramstad Arntsen Journalister Emilie Sandell Tord Eirik Feldt Enger Karoline K. Bjørnaali Heidi Engeland Nina Mariann Wesseltun Veslemøy Waage Margit Fausko Julie Westergaard Karlsen Emilie Rui Kaja Mie Botnen Gunnar S. Haarr Jon Eskild Mostue Sæther Layoutansvarlig Hedvig Bentsen Skaflem Layout & illustrasjon Reidun Ertzeid Ingvill Eidesen Malin Sandven Runa Gjerland Julie Øvstedal Eirik N. Gundersen

Hauk Liebe Ansvarlig redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Fotoansvarlig Ester Alida Vold Foto Kari Helena Kvandal Kristian Haraldsen Henrik Aulie Søvik Johanne Grøndahl Klausen Marte Wallin Gulbrandsen Sara Bagheri Ingrid Nedrebø Oscar Mork Korrektur Karoline M. Birkeland Jørgen B. Rusten Julie Therese Hegland Lina Westermann Distribusjon Jonas Rudi Annonseansvarlig Yngve Gorseth

Tuntreet, et organ for studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 1500 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Forside: Hedvig Skaflem Midtside: Henrik Aulie Søvik Bakside: Anne-Marie Austad

Et Tuntre uten blader Papiravisenes død har blitt spådd i flere år, og det blir hvisket i krokene om synkende salgstall. Nettaviser skal ta over alt sier onde tunger, Posten skal bli digital, det papirløse samfunn lurer like om hjørnet.

Riksaviser sliter kanskje med salget, mens lokalavisene går like godt som de har pleid å gjøre. Studentaviser som Tuntreet er lokalaviser, og selv om ikke en gratisavis har salgstall, får vi mye skryt av lokalbefolkningen, nemlig studentene. Det tar jeg som et tegn på at vi selger.

Studentavisa i Bergen, Studvest, er nå kun en nettavis. De har to fulltidsansatte redaktører og oppdaterer nettsida kontinuerlig. Det er helt nødvendig å gjøre hvis man skal lykkes som en nettavis. Samtidig er det mange flere studenter i Bergen, i en by som har 300 000 innbyggere, noe som gjør at det skjer litt mer i Bergen enn på Ås. Skulle Tuntreet drevet en nettside med kontinu-

erlige oppdateringer hadde den stort sett handla om feilparkeringer på campus og Andedammen minutt for minutt.

Tuntreet som nettavis hadde ikke funka, av ovennevnte grunn, i tillegg til noen grunner til: For det første er det nok ikke mange som ville ha lest en pdf-versjon av dagens Tuntre. For det andre er det mye morsommere å lage papiravis enn nettavis, og dermed øker kvaliteten. For det tredje, er Tuntreet klassisk toalettlektyre, og med spillsidene digitalt blir doturen en risikabel affære.

Det er ingen som har bedt oss om å slutte med papiravis, men den dagen det skjer håper jeg noen finner fram en leder fra februar 2017. Det er noe spesielt med å holde avisa i hånda, og kunne fylle den med makrell i tomat om morgenen, som jeg. Og som Kjell fra Lunch sier om det papirløse samfunn: Prøv å tørke deg i ræva med en iPad!

Remas ølreform

Årets bonde

Sjakk & shot

To brune med Gudbrand

Semesterkickoff

Tuntreet tester Eika

Big Daddy Karsten

INNHOLD

rotskudd

En poetisk, radikal, subversiv og psykedelisk bortforklaring Nina Mariann Vesseltun Journalist

“Kan ikke du summere yatzypoengene?”.

Som semi-matematikkstudent får folk det gjerne for seg at du er en vandrende kalkulator - et irriterende symptom på en graverende, allmenn misforståelse; Vi snakker om matematikkens imageproblem.

Når ikke-matematikere tenker på avansert matematikk ser man kanskje for seg pensum fra grunnskolen, bare at det tar enda lenger tid. Men nei, primærgrunnen til å studere matematikk er ikke at man for eksempel digger å multiplisere veeeldig store tall. Egentlig har ikke tall så mye med saken å gjøre, omtrent like mye som noter for musikere. Matematikk handler ikke om disse knotete talltegnene, derimot om ideene bak. Altså abstraksjon. La oss trekke en litt drøy parallell til samtidskunst: Går du på samtidskunstmuseum og ser to ku-kadavere på formaldehyd, så er det ikke selve kukadaverene du skal tenke på. De er verktøy for å kommunisere noe som ikke kan formidles presist med ord.

Ta en oval, for eksempel. Med en enkel formel kan du fortelle noen nøyaktig hvordan den ser ut, uten å kopiere den. Okei, tenker du kanskje, litt praktisk, men dét gjør det

4

Utgave 01 Årgang 72

ikke til kunst. Neida, det var ikke poenget heller.

Ved siden av abstraksjon kan kanskje logikk sies å være kjernen i matematikk. Gjennom enkel matematikk på grunnskolen lærer man tidlig at hvis A, så B. Det er akkurat det samme som gjør et artig resonnement i en diskusjon spennende, som et artig bevis i matematikk.

Litt avansert matematikk handler om logikk, og veldig avansert matematikk handler nesten om kreativitet. Å finne en løsning i form av en usannsynlig idé, etter gudommelig inspirasjon `á la i kunst. På samme måte som man finner på en overraskende vending i en melodi, eller en sjokkerende tvist i favorittkrimmen din. Vil noen si. Men når grunnskolematematikk stort sett er å iterere gjennom en pugget liste fremgangsmåter for å finne en løsning, ikke om å få ideer, så er det ikke så rart hvis man synes denne sammenligningen er litt vanskelig å svelge.

Utbredt misforståelse #2 er at matematikk er et spørsmål om rett og galt. Skal man bevise et teorem er det imidlertid gjerne flere måter å gjøre det på, og da kan det beste beviset plutselig bli et spørsmål om eleganse. Apropos eleganse, det er mye vakker matematikk (mandelbrotmengden, kardioider), og mye matematikk i kunst (det gylne snitt, musikk), uten at det nødven-

digvis gjør matematikk til kunst.

En fantastisk kul fyr, og kanskje tidenes matematikkfilosof, Paul Lockhard har i boka A Mathematician’s Lament argumentert for hvorfor matematikk er kunst, at verdenen bak tallene er psykedelisk og poetisk, ja til og med subversiv og radikal.

Uten å gå så langt, så kan vel de fleste være med på at matematikk er mer enn hoderegning?

Dette er ihvertfall cirka dette jeg pleier å si når noen kontrollsjekker yatzy-summasjonene mine, og finner regnefeil.

Tuntreet

Ull er´kke tull Emilie Rui Journalist

Sara Bagheri Fotograf

Forleden dag dro jeg på Strikk og drikk på Café Klubben med håp om å bli en hobby rikere. Første steg var butikken.

Jeg gikk inn, sa “hjelp, jeg skal strikke” og fikk noe garn og en rundpinne i hendene. Rundpinne for å unngå belastningsskader i skuldrene, fikk jeg beskjed om. Da skjønte jeg at det her er’kke tull.

Folk leker ikke strikking.

For de drevne er multitasking en viktig grunn til at strikking ble en hobby de ikke ga opp. Det er foreløpig vanskelig for meg å si at strikking er sosialt – jeg må snakke og strikke hver for seg – men det påstår de drevne altså. Best av alt; det kan kombineres med TV. “Filmkvelder er veldig effektive!”, forteller strikkentusiast Guro Rolandsen om gode kvelder hvor hun kan tilbringe kvalitetstid med folk og lage et gensererme.

De som oppdager strikking for første gang har gjerne en aha-opplevelse. Du sitter der med garnnøstet ditt og tenker kanskje at det hele vil ende med en uløselig knute, masse surr og frustrasjon. En venn viser deg hva du skal gjøre. Og så går det opp for deg; det er lett. Og avslappende. Og du kan få et skjerf ut av det!

Strikking er altså hyggelig, nyttig og relativt lett. Men hvordan tok det av? Det burde ikke overraske noen at internett igjen spiller en rolle. Delinger av produkter, mønstre og ymse strikkebragder har vært med på å inspirere en hel flokk med folk. Ikke bare utveksles det gode idéer, men det er også betydelig lettere å lære strikking fra en video enn en bok.

Så hva er det med strikking? De siste årene har håndarbeidet økt i popularitet, og det er særlig synlig at interessen har spredt seg til flere unge mennesker. Ifølge Google økte søkeordene “knitting for beginners” med 250% i 2011 – med andre ord var det mange som fattet interessen for en fritidssyssel tidligere forbundet med bestemødre. Veteranene jeg snakker med på Café Klubben har mange idéer om hva som er sjarmen ved å ta opp strikkekunsten. Noe som går igjen er den gode følelsen av å lage noe fra bunnen av, noe selvlaget. Det virker nærmest terapeutisk på det moderne mennesket som ellers legger mye av seg selv inn i en digital virkelighet. Mange av oss bruker mye tid foran skjermen, og ikke bare for studier. Sosiale medier og andre informasjonskilder på nett sloss om oppmerksomheten vår, og det er sjelden vi sitter igjen med et håndfast produkt etter timer med surfing. Å bruke fritiden på å lage noe kan gi oss nettopp det, et lite spor av at vi var der og skapte noe. Lite er mindre abstrakt enn en selvlagd tekstil, som en vis person sikkert har sagt på et tidspunkt.

Livene våre online kan være hektiske, fulle av nye inntrykk og forventinger til oss selv og andre. For noen kan dette gi en følelse av uro. Derfor er det godt å vite at å ta fram strikketøyet sies å redusere stress. Ikke nok med det, strikking skal også komme med en rekke andre helsegevinster. Om økt kognitiv funksjon og et lengre liv høres fristende ut, bør du i følge mange plukke opp et par pinner og sette i gang.

Skaperånden finnes hos alt fra heklere til møbelsnekkere, og det kan se ut som et bidrag til denne trenden er et ønske om en grønnere livsstil. Om selvstrikka tøy i noen stor grad påvirker det globale miljøregnskapet er heller tvilsomt, og er nok heller ikke fokuset her. Det handler mer om den økologiske bølgen. Eller mer generelt, bølgen av sertifiserte varer som gjerne skal være naturlig, etisk og sunt. Strikkere kan forsikre seg om at garnet er etisk produsert, og at det ikke har reist halve jorda rundt før det endte opp i deres lokale garnbutikk.

Om strikkerne vil være ordentlig produktive kan de til og med redusere sin støtte til store kleskjeder med problematiske produksjonskjeder.

Når strikking som hobby først tok av, ble det kastet bensin på bålet med politisk engasjement. Såkalt “strikkebombing” – eller min personlige favoritt “geriljastrikking” – går ut på å kle opp alt man vil med strikket utsmykning, ofte forbundet med et politisk budskap. Mange steder anses det teknisk sett som ulovlig graffiti, men det er heldigvis ikke permanent om det skulle by på problemer. Så om du finner campus litt uinspirerende, vet du hva du må gjøre.

Kanskje det blir noen kontroversielle sokker eller politiske votter på meg en gang. For nå holder jeg meg til nøytrale håndleddsvarmere, en novises beste venn.

Pannebånd er også innen rekkevidde. Venner og familie kan glede seg til jul, det blir mykt gavedryss uten like.

Utgave 01 Årgang 72

5

Tuntreet

Våren 2016 startet oppussingen av Johanne’s. Knapt et halvt år etter sto det hele ferdig.

Johanne’s i ny drakt Redaksjonen Tekst

Henrik Aulie Søvik Fotograf

Planlegging og gjennomføring av prosjektet har vært tuftet på et tett samarbeid mellom Samfunnet, SiÅs og NMBU. Det hele begynte med at Samfunnet fremmet et konkret ønske om å gjøre større oppgraderinger i Johanne’s bar, høsten 2014. Under et år etter var plankomiteen for prosjektet et faktum. Siden gikk det «slag i slag» frem til lokalet sto klart den 5. oktober i fjor.

Studentsamfunnet og SiÅs så begge et behov for å kunne tilby et serveringsareal hvor en kunne betjene interne som eksterne selskaper og møter i omgivelser noe mer adskilt fra trafikken rundt om på resten av huset. En ønsket derfor å tilrettelegge for et lokale av høy standard og funksjonalitet, med enkel tilgang til kjøkken og egen bar. På denne måten kunne f.eks lukkede arrangementer med mat- og alkoholservering på kveldstid bli avholdt samtidig som andre arrangementer pågår. Likeledes har også Samfunnsfestene fått en langt mer tiltalende spritbar med en hyggelig atmosfære. UKA 2016 brukte det nyoppussede Johanne’s ifm. matservering, og lokalet ble etter besøk og stemning å dømme, strålende godt mottatt.

«-Totalprisen på prosjektet beløper seg til rundt 7 millioner kroner eks. mva, hvor Studentsamfunnet kommer til å betale omtrent 1.650.000 kr. Kostnadsfordelingen er et komplisert regnestykke hvor eierne av huset, NMBU og Studentsamfunnet, har vurdert og kommet til enighet om sine behov og ønsker ifm. lokalets beskaffenhet», forteller Ole Martin Steien, nå forhenværende medlem av Kjernestyret.

6

Utgave 01 Årgang 72

Tuntreet

Den arkitektoniske jobben er gjort av Anders Lekang hos Dyrø og Moen AS arkitekter MNAL. Arkitektfamilien Moen har sterke tradisjoner for å være ei viktig brikke i bygningsmessig utvikling av Studentsamfunnet. Dosent Olav L. Moen, farfar av arkitekt Lars Olav Moen hos dagens Dyrø og Moen AS, ledet byggearbeidet av Samfunnsbyggingen fra høsten 1932 til det sto ferdig i 1934. Olav L. Moens sønn, Leif Olav Moen- og da naturligvis Lars Olav Moens far, tegnet i 1966 vinnerutkastet til byggingen av Auditorium Maximum, og er også arkitekten bak bla. Studentsamskipnadens studentboliger på Pentagon. Dagens «primus motor», Leif Olav Moen, skrev i sin tur diplomoppgave i forbindelse byggingen av GG-hallen på 1980-tallet, og er også arkitekten bak Halvors Hybel, samt SiÅs’ studentboliger i Kajaveien og Pomona (Eplehagen). Blant annet har Arkitekt Anders Lekang brukt av høgskolens fotoarkiv gjennom motivvegger som viser studentaktivitet i ei svunnen tid i utsmykkingen av lokalet.

Resultatet har blitt et svært heldig kompromiss, hvor deleveggen mellom Johanne’s bar og Samfunnskantina har blitt fjernet, og de to rommene har blitt til et enkelt, stort serveringslokale. Sittekapasiteten har således økt, både hva angår faste installasjoner, så vel som muligheten for oppsett av langbord -og frittstående sittegrupper. Støyisoleringen har blitt betraktelig bedre og baren har fått en langt mer praktisk plassering og utforming. Prosjektet har også inkludert installering av en moderne handicap-heis som har bidratt til at de aller fleste av husets rom nå er gjort tilgjengelige også for forflytningshemmede. De nevnte faktorer, i kombinasjon med et smakfullt, praktisk og solid material- og fargevalg, har gitt Samfunnet et serveringssted de har all grunn til å være stolte av.

Utgave 01 Årgang 72

7

Tuntreet

Stryker ulven mot hårene 30. Januar troppet Kirsti Winnberg opp på fakkeltog i Oslo. Hun er leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlags ungdomsutvalg, og sammen med 4-5000 andre demonstrerte hun for demokratisk forvaltning av ulv i Norge.

Hun innrømmer at hun er litt nervøs for å stå fram i Tuntreet på «feil» side av ulvesaken. Men de som kom til Oslo «møtte ikke opp fordi de hater ulv», sier hun. Det handler om ekstensiv utnytting av naturen, å kunne leve av den og jakte i den. «Vi jobber mest med avveiingen mellom rovdyras eksistensverdi og trygghet, kulturtradisjoner og matproduksjon.» Kirsti vil ikke sette beitedyra på kraftfór fra Brasil bare fordi man glemmer helheten i debattstormen.

Foto: Kristi Winniberg

8

Utgave 01 Årgang 72

Kulturlandskap Det er ikke bare for sauebøndene å flytte.

I et land med få ressurser er det viktig å utnytte de man har. Alternativet blir å ta sauen av utmarksbeite, som kan få store konsekvenser for kulturlandskapet. Hvis bøndene må ta den lille sauen som er igjen av utmarksbeite, gror det igjen. I Norge er 50% av landet vårt mulig å bruke til beite.

29% av de 2355 rødlistede artene i Norge trues av gjengroende kulturlandskap. Lar de være å ta sauen av beite, og ulven dukker opp, kan en bonde miste 20 års avlsarbeid på et blunk.

Bygdetullinger «Vi må møte dem med kunnskap» sier politikerne. Kirsti sukker. «Det er lettvinte antagelser om bøndenes liv og hva de har å komme med. For meg virker det tøylesløst arrogant.» Kirsti sier at slikt undergraver kompetansen bøndene har. De blir redusert til bygdetullinger, og de blir ikke hørt.

Hennes svigerfar jobber mer og tjener mindre enn hennes egne foreldre som jobber i byen, og han blir hetset for det.«Jeg skulle ønske det var flere faglige vurderinger, istedenfor uttalelser fra religionsprofessorer, «haters» og tullingjegere.»Man må ikke bli enige, men man må ta hverandre seriøst, mener hun. Ta ansvar for mer enn bare ulven, ta ansvar for ressursene som kan utnyttes. Og uenige medstudentene kan

Kaja Mie Botnen Journalist og illustratør

sikkert få kaste råtne tomater på henne, så lenge de er norskprodusert, ler hun noe nervøst.

Foto: Kristi Winniberg

Tuntreet

Sånn NMBU var tenkt - litt etter planen

så mange statlige universiteter og høgskoler siden forrige stortingsvalg. Denne reformen ble NMBU skjermet for. Det vi samtidig ble bedt om å gjøre var å levere på fusjonsvedtaket.

Journalist Tord Eirik Feldt Enger

For mange av dagens studenter har det liksom alltid vært NMBU, men det er ikke lenge siden universitetet vårt så helt annerledes ut. Bakgrunnen for dagens navn er fusjonen mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap og Norges veterinærhøgskole i 2014. Fusjonen var omstridt i organisasjonene, men ønsket av Stortinget. NVH trengte nye bygg, bioøkonomien skulle bli den nye oljen og de faglige synergiene var åpenbare for politikerne.

Prosessen ble vanskelig. Etter flere år i forhandlinger og med utredninger angående organisering endte fellesstyret med å vedta den minst fungerende modellen. En modell i en spagat mellom et sterkt finansieringssystem og svake lederlinjer. To helt forskjellige organisasjoner skulle passe i samme modell. Adamstuen-instituttene forble underledet og Ås-instituttene forble sterke økonomiske enheter uten incentiver for samarbeid.

De siste årene har universitets- og høgskolesektoren gjennomgått en strukturreform. Derfor sitter vi igjen med nesten halvparten

IHA

IMV IKBM

NORAGRIC

LANDSAM

BIOVIT HH

Dagens nye organisering har gitt oss syv nye fakulteter som erstatter instituttene. Noen deler av den nye modellen blir felles for alle, mens andre deler åpner for lokal tilpasning. Innen 2020 kommer veterinærene til Ås, og NMBU fremstår på mange måter slik stortingspolitikerne så for seg. Dessuten har vi fått en egen prorektor for utdanning, det er viktig når NMBU i fremtiden skal tilby enda bedre utdanning. Om den nye ledelsesbaserte modellen bærer frukter vil avhenge av om overgangsperioden blir vellykket.

IPL

HH IPV

Det er dette NMBU har drevet med det siste året. Eksterne konsulenter har vært hentet inn for å sette rammene for en omorganisering vi har tatt internt. Også denne prosessen har tatt mye energi i organisasjonen - som fusjonen. Mange studenter har kanskje fått med seg at instituttet deres har blitt slått sammen med et annet. Flesteparten har kanskje ikke lagt merke til noe som helst.

Det er ikke så rart. Omorganiseringen har i det store og hele liten effekt på dagens studiehverdag. Prosessen har handlet om å rette på feilene fra fusjonen og skape en ramme som egner seg for avl av faglige synergier mellom Ås og Adamstuen-miljøene.

IMT INA

NVH

MINA

KBM

VH REALTEK

Utgave 01 Årgang 72

9

Tuntreet Kl. 21:30 møtte vi opp backstage for å ta en liten prat med Big Daddy Karsten før han skulle på scenen i Halvors. Forventningene jeg hadde før jeg kom stemte absolutt ikke overens med inntrykket jeg fikk av han da vi møttes. Bildene som poppet opp på google ga inntrykk av at han var en litt skummel og alvorlig fyr. Men det som møtte oss på backstagerommet var heller en veldig åpen, hyggelig og artig kar som var veldig lett å prate med.

Henrik Aulie Søvik Fotograf

Stor mann som drar mye damer

Heidi Engeland Journalist

…» «Så hvis jeg da klarer å fylle spektrum med homofober i løpet av 2020 må det være mitt mål.»

Hvilket førsteinntrykk har du fått av Ås?

Hvorfor heter du Big Daddy Karsten?

«Hahaha, ironisk nok, haha. Nei det handla om at før jeg fikk navnet Big Daddy Karsten, så kalte jeg meg `intens´ og var ganske klar for å kvitte meg med det navnet. For det var ganske kleint! Så dreiv jeg og hang rundt med en kompis av meg, som heter Robert. Det var en sommer hvor vi dreiv og styra no jævlig i Asker.

Og ironisk nok, fordi at Karsten var en stor mann som dro mye damer, så fikk jeg navnet Big Daddy Karsten av Robert. Så har det bare stuck with me på en måte. Så det er litt lættis egentlig, hvertfall når man vet hvordan det egentlig er.»

Hva er inspirasjonen din til å skrive musikk?

«Alt som skjer! Alt som skjer rundt meg.

Alt fra ting som går bra til alt som går 10 Utgave 01 Årgang 72

dårlig i livet mitt. Å skrive tekster for meg har vært en måte for meg å prosessere mine egne følelser på siden jeg var tenåring. Og jeg tror helt ærlig at hvis ikke jeg hadde hatt den muligheten til å skrive tekster da, og prosessere følelsene mine på, så hadde jeg nok kanskje ikke vært her i dag. Og det har gjort livet mitt enklere å takle da, på en måte.»

Hva er målet ditt med musikken?

«Førsteinntrykket av Ås?! Det er kaldt! Det er faktisk kaldere her enn det er i byen.»

«Tegning på veggene ass» skyter Steffen inn. «Jeg har skrevet meg opp på veggen og tegna en pikk over navnet mitt. Jeg følte det var nødvendig. Har veldig markeringsbehov om dagen. Da dukkere liksom opp peniser overalt. Har skjønt at det ikke er upopulært her i Ås, at det er en stor del av gatekunsten her, og det setter jeg veldig stor pris på! Mer peniser på vegger!»

«Målet mitt? Vanskelig spørsmål ass …

Målet mitt er å klare å få folk til å kunne høre på rap som ikke nødvendigvis dreier seg om det folk relaterer til på den måten, men at de kan relatere til det jeg snakker om, fordi de hører noe som er ekte. Som de likevel klarer å sette seg inn i av den grunn og kan trekke paralleller til sine egne ting likevel. Selv om det ikke er de samme tingene. Det tror jeg var verdens beste svar

Etter at vi hadde pratet med Big Daddy Karsten måtte vi fortsatt vente til rundt 23:00 før folk begynte å fylle opp bodegaen og han kom ut på scenen i Halvors hybel. Det ble ikke full sal, ble vel en 20-30 publikummere som sto og danset og digga ved scenen. Men de som dukket opp, selv om vi ikke ble så mange, fikk en utrolig fet opplevelse og Big Daddy Karsten lagde skikkelig show for oss!

Tuntreet

Utgave 01 Ã…rgang 72 11

Tuntreet Snøkrystaller er krystaller av is som danner snøfnugg alene eller sammen med andre snøkrystaller. Snøkrystaller kommer i uendelige mange former og fasonger, men i bunn og grunn er de sekskantede, etter molekylstrukturen hos vann. (Store Norske Leksikon 2017)

12 Utgave 01 Årgang 72

Tuntreet

Utgave 01 Ă…rgang 72 13 Foto: Kristian Haraldsen

Tuntreet

Hattenatt en moteskatt Julie Westergaard Karlsen Journalist

Det er 20. januar, og det er «Ås fashion week.» Siden NMBU har samlet de skarpeste hodene i landet, er det nettopp det fokuset ligger på i år – hodet. Eventet ble derfor dubbet «hattefest,» på folkelig munne. Thorvald og Tora er, som vi alle vet, svært motebevisste, og flere hundre studenter er tilstede for å få med seg hva som er «in» våren 2017.

14 Utgave 01 Årgang 72

Kari Helena Kvandal Fotograf

Køen utenfor bodegainngangen rivaliserte selv midgardsormen lengdemessig. Som journalist i Ås’ ledende motemagasin var jeg selvsagt også tilstede, for å gjøre det jeg gjør best: Dømme folk basert på utseende.

Til tross for Tuntreets status, var jeg nødt til å stå i denne tidligere nevnte køen – flere ganger faktisk, da legitimasjon forsvant på veien. I fremtiden håper jeg på bedre VIPbehandling, og ønsker meg blant annet en eskorte til Samfunnet (og en etterpå, KØDDA).

Inne er det HOT, ikke bare på grunn av den brennheite moten, men også fordi det er stappfullt – alle som er noe (og en del som ikke er det) er tilstede. Hatteutvalget er kreativt, fargerikt og hjemmesnekra – ikke engang ved et kongelig bryllup har jeg sett maken til slik hattemote. Etter mitt besøk på «Ås fashion week,» er jeg overbevist om at hattevåren 2017 vil bære et preg av et flerkulturelt samfunn. Den største trenden er i midlertidig å være drita full.

Tuntreet Eirik Terningkast: 5 Med denne eksotiske gull- og perlekreasjonen viser Eirik både sin eventyrlystne og sin romantiske side. Men dessverre jenter, han har nok ikke øyne for noe annet enn hatten. «Jeg fikk den i et bryllup for et års tid sia, og siden har jeg forelsket meg i den,» forteller han.

Hans Christian Terningkast: 4 «Jeg valgte hatten som vil irritere flest folk i baren,» uttalte denne bad boy-en, men trass forsøket, klarer jeg ikke hate det! Ikke bare har hatten attitude, den binder også sammen hele antrekket!

Fargene går igjen i både hatten og skjorta, men plaggene har så pass ulike mønstre at det ikke blir for matchy-matchy.

Runa Terningkast: 5 «Jo flere hatter jo bedre!» og «Jo grønnere jo bedre!» forklarer Runa Gjerland om hattevalget sitt, og jammen gjør hun oss ikke alle grønne av misunnelse.

Dette er hot, hot, hot!

Espen Terningkast: 2 Her har vi nok et eksempel på at merkeklær ikke alltid nødvendigvis gjør deg til den mest fasjonable i rommet.

Jeg foreslår noe litt mindre prangende til neste gang, som en ølhjelm.

Even Terningkast: 5 Selv om gjøgler-chic er SÅ 1717, får du dette til å virke – det er så gjennomført!

Stripene i hatten går igjen i slipset, og jeg vil tørre å påstå at fargekombinasjonen av rød og grønn fungerer – julen varer jo helt til påske, og det har ikke vært fastelavn engang. Ikke minst så digger jeg poseringen din, det å ikke se inn i kamera får deg til å se SÅ reflektert ut.

Julian Terningkast: 3 Til tross for den svenske fargekombinasjonen, har denne hatten sine røtter fra Nordisk Landskamp i Danmark. Selv om hatten kler deg, Julian, har den som du selv påpeker begynt å henge litt med tiden. Dette, sammen med det sommerlige preget det har, gjør at den kanskje burde blitt lagt igjen på danskebåten.

Hogne Terningkast: 6 Hogne oppgir Illuminati som sin inspirasjonskilde, og det må jeg si, dette er virkelig illuminaTI av TI. Den lekne antenna er den perfekte kontrasten til det mer tradisjonelle materialvalget.

Du beviser nok engang at de opplyste virkelig vet mer enn oss!

Utgave 01 Årgang 72 15

Annonser

Tegnekonkurranse!

Har du lyst til å få ditt kunstverk på framsida av mai-utgava av Tuntreet?

Forsida til semesterets siste kommer til å stå blank om ikke du griper inn!

Send inn ditt bidrag innen

5. mai til tuntreet@samfunnetiaas.no

Tegningen/maleriet må være i stående A4-format og ha plass til T-en vår i øvre venstre hjørne.

UnitedAid skal avholde en bøssebæringsuke fra 20 - 23 februar, og det vil foregå i Ås og Drøbak. Her er alle velkomne til å gå med bøsse, og vi setter stor pris på om du kommer. Oppmøte vil være på Sørhellinga SU105 kl.17:00 og man vil gå ca. 2 timer.

Håper vi ses!

UnitedAid er en veldedighetsorganisasjon i samarbeid med UNICEF og pengene som samles inn går til deres prosjekt «Schools for Africa». «Schools for Africa» har fokus på å hjelpe de mest vanskeligstilte, de som lever i ekstrem fattigdom. UnitedAid ønsker å skape et engasjement blant studentmassen ved NMBU for å oppnå et felles mål: gi barn i Mosambik muligheten til en utdanning.

Tuntreet

En latterlig kveld Heidi Engeland Journalist

Fem over ti onsdag kveld kom en skallet mann ut på scenen i Festsalen. Standup-komikeren Jonas Rønning holdt en megafon i hånden som ble flittig brukt i resten av showet.

Han begynte å forklare og demonstrere flere grunner til at megafon er en nyttig ting å ha og anbefalte oss studenter på det sterkeste å skaffe en.

Han tok opp alle studieretningene vi har her på Ås og gjorde morsomheter ut av disse. Gjennom hele showet var det én ting som var gjentagende. Ei i publikum hadde en helt unik latter som selv en døv ville hørt. Til og med komikeren kunne ikke overse latteren. Det var flere ganger han ikke klarte å la være å smile, eller kommentere den.

Kari Helena Kvandal Fotograf

Han ga henne også mikrofonen en gang så alle skulle få høre. Det var jo ikke helt nødvendig, for det tror jeg alle gjorde uansett. Han var en morsom kar, men det skal ikke benektes at denne latteren fra salen dro i gang mer latter fra resten av publikum enn det Rønning klarte opptil flere ganger.

På slutten av showet tok han opp de ulike fullhetsstadiene for jenter og gutter. Dette var utrolig populært og ut ifra latteren, ansiktsuttrykkene og den samtykkende nikkingen i salen, virket det som de fleste var enige og kjente seg igjen i påstandene han kom med. Alt i alt tror jeg alle i salen hadde en morsom kveld og fikk forlenget livet med en god latter. Eller fler.

Utgave 01 Årgang 72 17

Tuntreet

Tuntreet tester: Eika for de utrente

Journalist Veslemøy Waage

Nye Eika sportssenter åpnet dørene 11. november i fjor. Mange har allerede rukket å knytte et nært bekjentskap, og gledet seg over de mange forbedringene. Det er større, det er flere apparater, flere timer og et mer moderne anlegg. Det finnes imidlertid de av oss som fortsatt nøyer seg med å titte inn gjennom vinduene på vei til Rema1000. Men, med et nytt år følger nye muligheter, også for Tuntreets utsendte som ikke helt har troa på nyttårsforsettenes kraft. Kanskje er det dette året jeg blir fit?

Studerer du ved NMBU kan du ikke unngå å legge merke til Eika. Du går forbi hver gang du skal til Pentagon, hver gang du skal på skolen. Strategisk plassert midt i studentbobla på Ås skriker den til deg. Mens du lusker av sted for nok et glass øl på sam18 Utgave 01 Årgang 72

Fotograf Sara Bagheri

funnet kan du stirre lengselsfullt gjennom glassrutene på mennesker som har oppdaget andre områder enn deg. Mennesker som bruker store deler av tida si på noe som for deg er et ukjent territorium. Til tross for et nytt vakrere ytre, forblir den for en del av oss en koloss av dårlig samvittighet i hverdagen. De tapte muligheters land.

“Mens du lusker av sted for nok et glass øl på samfunnet kan du stirre lengselsfullt gjennom glassrutene på mennesker som har oppdaget andre områder enn deg”

Fotograf Ingrid Nedrebø

Et nettsøk på nyttårsforsetter kan være demotiverende lesning. Det virker som om det er forutbestemt at de mange håpefulle som begynner en ny frisk januar måned er dømt til å feile. For selv om ventelistene på gruppetimene er fulle og styrkerommene bugner av unge lovende, blir mange innhentet av hverdagens harde realiteter.

Hvorfor skal det bli noe annerledes med meg denne gangen?

Zumba blir mitt første møte med gruppetimer. Salen er stappfull av jenter, og jeg plasserer meg strategisk bakerst i rommet.

At dette er en time for jenter, kan instruktør Sølvi skrive under på. I løpet av hennes 3 år som Zumbainstruktør har det kun vært to gutter innom, én kompis og en som forvillet seg inn på feil time og gikk før den var over. Til tross for at dette er noe jeg føler er mer i grandtante Lailas gate, er det helt

Tuntreet

ok når man kommer seg over at det er dritkleint. Og det burde man jo, hvis man vil komme i form.

Spinning er en annen populær gruppetime, og det går opptil flere spinningtimer hver dag, med mange forskjellige instruktører og opplegg. Jeg velger Sykkel 1, som beskrives som passende for deg som er utrent. Spinning er en type trening der du istedenfor å bruke sykkelen som et praktisk transportmiddel som også får deg i form, sitter du inne på et rom og svetter sammen med andre, og tråkker for treningens skyld uten å komme deg noe videre. Man klarer effektivt å ta det morsomme ut av sykling, men beholde delen der du svetter.

Den mest merkbare endringen ved Eika for utenforstående er nok det nye klatreanlegget. Det er rett og slett fysisk umulig å ikke få det med seg. Første steg til å bli en klatrer er å skaffe seg en venn med brattkort og et brattkort selv, da får du tilgang til dette vidunderet gjennom hele Eikas bemannede åpningstider. Undertegnede ordnet seg både kort og venn på folkehøgskole, men for mindre heldige individer stiller klatreklubben opp hver onsdag mellom kl. 1922 for å sikre deg som har lyst til å henge i tau. Klatring har vist seg å være veldig avkoblende. Det er rett og slett umulig å tenke på verken eksamener eller deadlines når du henger der og dingler. Jeg har blitt bitt Utgave 01 Årgang 72 19

Tuntreet Roing

Trappemaskin

av basillen. Og dødsangsten man kanskje kjenner litt på første gang, den går over etter hvert.

For en som sliter med å få opp syltetøyglasset, er styrkerommet det som føles fjernest.

Selv om det er fysisk høyt under taket, har alle de kritiske artiklene skremt meg til å tenke at det kanskje ikke er like stor takhøyde for uerfarne latsabber som prøver seg på vektstanga. Søndag morgen blir derfor et naturlig alternativ for den utrente som vil utforske i fred.

Styrkerommet byr på mange interessante møter. Først ut testes trappemaskinen. Den trener de samme musklene som du trener når du går opp og ned til vaskekjelleren, bare at du gjør det på treningssenter istedenfor. En annen ypperlig sak er skistavmaskinen, som trener de samme musk20 Utgave 01 Årgang 72

Klatring

lene du ville fått av å gå på ski, bare at du slipper naturopplevelsene. Romaskinen følger samme mønster, men har til sitt forsvar spill installert. Undertegnedes favoritt er en litt forenklet versjon av «fishy», som bringer frem de gode assosiasjonene til 123spill.

Selv om du har tatt selve roinga ut av romaskinen får du til gjengjeld muligheten til å spise mindre fisker og unngå å bli spist av større fisker.

Nøkkelen for å lykkes med et nyttårsforsett av denne typen er nok å finne noe du liker å holde på med. Det høres kanskje ikke så revolusjonært ut, men jeg kan ikke unngå å tenke at en del av de som drar seg av gårde på Eika er mer motivert av en tanke om utilstrekkelighet enn av at de faktisk synes treningsformen de driver med er gøy. Sånn sett er det kanskje ikke så rart at mange faller av nyttårsforsettet de har satt seg. Det

viste seg nemlig at man ikke gadd å holde på med selvpisking i år heller.

Selv om jeg ikke har latt meg overbevise helt, ser jeg at mange trives på Eika, synes spinning er gøy og vektløfting meningsfylt. Noe man merker når man beveger seg innenfor murene er jo at man treffer på mange kjente fjes. Og selv om jeg tenker at treningssenterets rolle i samfunnet vårt kanskje er en smule for stor, er det jo definitivt sunt å holde seg i form, og her bidrar Eika.

Til og med jeg fant en gruppetime jeg til slutt likte, nemlig kanonball. Går man inn for å teste absolutt alt av både gruppetimer og mer organisert idrett som holder til på Eika er sannsynligheten stor for at man etter hvert finner noe man synes er gøy. Og dersom til og med det skulle feile, kan man alltids laste ned en skritteller og gå en ekstra tur til Rema1000.

Tuntreet

Har du høyrt om Fairphone?

Langvarig design Rettferdige mineraler Gode arbeidsvilkår Gjenbruk og resirkulering

Margit Fausko Journalist og fotograf

Dette er måla den vesle nederlandske mobilprodusenten Fairphone jobbar etter. Bra, eller kva? Men kva vil det si i praksis?

duksjonen. Du kan ikkje kjøpe telefonen i ein vilkårleg butikk, du må bestille nokre månader i forvegen, og slik unngår selskapet overproduksjon.

Dei spesielt interesserte burde gå inn på fairphone.com for vidare lesing, for her kan dei vise til at er alle ledd i produksjonen er tenkt (og følt?) nøye igjennom. Kort fortalt er mobilen både miljømessig og arbeidsmessig produsert så etisk som mulig. Lønn som fortent, arbeidsforhold som ekskluderer barnearbeidarar og ikkje set liv og helse på spel og utvinning som er så skånsam mot miljøet som muleg. Faktorane i desse reknestykka er rett nok svært komplekse, og difor arbeidast det kontinuerlig med å etikk-optimalisere alle ledd ytterligare for kvar nye produksjon.

Eg har fått prata med to Ås-studentar som har fått skaffa seg denne. Christian Bianchi Strømme har hatt sin i eit drygt år og er kjempefornøgd. Han viser meg korleis telefonen lett kan opnast og deler takast ut. ”Lett å reparere sjølv,”slår han fast. Eg lar meg også fascinere av at det er plass til to SIM-kort. Om du nyttar begge kan du enkelt i innstillingane bestemme kva for SIM-kort du skal nytte til kva. Tanken er at om du reiser mykje så skal du sleppe å kjøpe ein eigen reisetelefon for å få idéelle utlandsprisar.

Ein annan ting som er unikt med Fairphone er at den er laga for å vera mest muleg tidlaus og reparerbar. Dei har altså ikkje meirsal som eit mål i seg sjølv med pro-

Åsa Haaland fekk sin Fairphone til jul. Ho har hatt Android før, og har ingenting å si på overgangen til den nye telefonen, som også nytter dette operativsystemet. Ho er imponert over lagringsplassen, som er mykje betre enn på hennar førre telefon. ”Det

er fint å kunne nytte forbrukarmakta si til å støtte når det er nokon som faktisk prøver å produsere etisk,”seier ho, og fortel vidare om grusamme ting ho har høyrd om fabrikkeriet rundt iPhonen.

Nytt og etisk eller brukt? Dette er nok eit spørsmål mange med miljøengasjement stiller seg tidt og ofte. Det er fint å støtte god produksjon, men i mange tilfelle så er det likevel mindre konflikt og belastning forbunde med å ikkje kjøpe noko (nytt) i det heile. Åsa fortel om ei nettside for brukt elektronikk frå næringslivet som ho oppdaga like etter Fairphonen var bestilt: arrowdirect.no. Her hadde ho truleg bestilt mobil om ho hadde visst om det tidlegare. Arrow Value Recovery kjøper opp utgåtte/uutselte datamaskiner, høgtalarar og så vidare, fiksar om det trengs, før dei sel det vidare. Høyr, studentar: gode muligheiter for å få pent brukt/ubrukt elektronikk, berre tidlegare modellar, men solid og kvalitetssikra med eitt til tre års garanti - skambillig.

Utgave 08 Årgang 71 21

Tuntreet

Semesterkickoff Ei naturleg innleiing på denne meldinga vert kanskje å gjere det klart med ei gong: eg er ikkje i målgruppa til artisten som fekk æra av å opne semesteret på samfunnet denne gongen - Tungevaag & Raaban. Det kan synes at eg denne gongen var ein del av majoriteten då dei frammøtte knapt var nok til å syte for halvfull sal.

Gunnar S. Haarr Journalist

22 Utgave 01 Årgang 72

Kristian Haraldsen Fotograf

Oscar Mork Fotograf

tUNTREET Tuntreet

Stemninga blant dei frammøtte var rett nok god, både dei som dansa til rytmen og dei som føretrakk å halde seg i rund- og vinkelbar. Kanskje var rett og slett musikken litt for påtrengande, eller kanskje vert dei brydde av det ekstravagante og påkosta lysshowet artisten kunne skilte med. Her var det eit imponerande utval av laserar, «moving heads» og LED-skjermar velegna til å luke ut sjølv dei mest harbarka epileptikarane i salen. Lyskomiteen fekk verkeleg brilijere denne fredagskvelden.

Konserten var uprovoserande og generisk elektronisk dansemusikk. Me har høyrt det mange gonger før, og det fungerer godt på eit dansegolv. Musikken gjorde nytta si, og mange dansa entusiastisk med så lenge

konserten varde. Det vart ikkje noko roping etter «ein song til» eller «mere, mere» denne kvelden. Dei fleste innsåg nok at det kom til å vere ølkø så snart koserten var over og skunta seg for å få sitteplass i fortrinnsvis bodegaen. Eg mistenker dette (trass det litt lunkne oppmøtet i starten) vart ein innbringande kveld for samfunnet.

For dei fleste handla nok ikkje kvelden om korkje konserten eller lysshowet men å treffe att venene sine etter ferien (for dei som er så velsigna) eller ei hektisk januarblokk.

Kvelden var i så måte vellukka og det var, som vanleg, god stemning blant publikum.

Skribenten vil med det ynskja alle eit framifrå semester, både med skule og fritid!

Utgave 01 Årgang 72 23

Tuntreet

Utbygging av Skogveien Fotograf Oscar Mork

Høsten 2019 kommer veterinærene til Ås. Jo flere jo bedre, men dette vil medføre et økt behov for studentboliger.

SiÅs har jobbet jevnt og trutt med utvidelse av boligtilbudet til NMBU, og det neste store nå blir en solid utvidelse av Skogveien.

Universitetet kom i 2011 med beskjed om at det ville være behov for 2000 nye boenheter i nær fremtid, og mye av jobben er allerede gjort. I 2013/14 kom 500 nye enheter på plass med Palisaden og boliger på Rådhusplassen. Den videre utbyggingen er nært forestående, og administrerende direktør i SiÅs, Einride Berg, forteller om et prosjekt som er godt på vei, men fortsatt under utvikling.

Tomten som er valgt ut er boligene ved Skogveien. I dag bor det 200 mennesker på dette 40 dekar store området, og det er mye plass å ta av. Alternativet for SiÅs ville være å bygge på dyrka mark, men dette står i strid med Studenttingets uttalelse om boligbygging. Plassen som tas av er i dag grøntområde, men det betyr ikke at natur og et luftig boligområde ikke skal bevares.

I de midlertidige plantegningene er det lagt inn hageflekker foran byggene, og godt med plass mellom hvert hus. De ser også for seg å bygge høyt opp mot Åsmåsan, et skogsområde nord for boligfeltet, og ha lavere bebyggelse ned mot veien. Dette vil gi en bygningsmasse med et mer organisk uttrykk, i tråd med ønsket om å bevare den

24 Utgave 01 Årgang 72

Journalist Emilie Rui

landlige og luftige følelsen i det som blir en liten studentlandsby.

I henhold til Studenttingets egne ønsker har SiÅs fokus på sosial integrering av alle studenter, og vil nødig isolere noen grupper.

I dag bor det bare familier i Skogveien, men det er planer om å introdusere nye boligtyper i utvidelsen. En studentundersøkelse fra 2015 viser nemlig at beboerne i Skogveien opplever å være separert fra studentmiljøet.

Berg forteller at de ved å kombinere forskjellige typer boenheter i Skogveien vil dekke flere behov, og håper at familiene vil føle seg mer inkludert i den øvrige studentmassen. Samtidig gir de enslige studenter som ønsker roligere boforhold et bedre tilbud. “Palisaden er bygd for førsteårsstudenter som skal feire å ha flyttet hjemmefra. Men vi vil gjerne at enslige masterstudenter skal bo hos SiÅs og være der ting skjer blant studentene”, forteller han. I dag ser SiÅs en økning i antall enslige masterstudenter som kommer for å bli i to år. Om SiÅs kan møte deres behov for en boligløsning som kombinerer både ro og et aktivt studentmiljø, kan det kanskje gi NMBU en ekstra tiltrekningskraft på modne studenter.

Neste steg i prosessen vil være at Plankomitéen, bestående av studenter, Berg og en arkitekt, presenterer prosjektplanen for Studenttinget. Når planen så legges klar, går videre arbeid i gang så snart SiÅs blir tildelt midler fra Kunnskapsdepartementet.

Tuntreet

Grønt treff på Vitenparken Johanne Grøndahl Klausen Fotograf

Lina Westermann Journalist

En stille torsdagskveld mens snøen dalte ned utenfor, var det duket for grønt treff på Vitenparken. 2. februar arrangerte nemlig Ås Grønne Studenter et intervju med selveste Rasmus Hansson, nasjonal talsperson og stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne. Med seg hadde han Arild Hermstad, tidligere leder av Framtiden i våre hender. Ved hjelp av åpen bar og fargerike blomster i hver krik og krok klarte Grønne Studenter virkelig å skape livlig stemning.

Salen var fullsatt da Hansson og Hermstad tok plass på scenen for å snakke om miljø og klima. Med sine erfaringer innenfor både ledelse og aktivisme er de to av Norges mest profilerte miljøforkjempere, men viktigst er kanskje at de, akkurat som oss, også har vært studenter en gang. Hansson er utdannet biolog, Hermstad samfunnsgeograf, og de svarte med glede på spørsmål om sin egen studietid. Mest av alt var samtalen preget av hvor viktig det er med miljøengasjement, men da Rasmus Hansson ble bedt om å gi ett råd til dagens studenter, lå fokuset derimot et annet sted:

«Bruk studietida på å ha det gøy!»

Det ble en hyggelig og lærerik kveld med gode spørsmål og svar, og både Grønne Studenter og tilskuerne var svært fornøyde med arrangementet. Nå er det bare å glede seg til flere spennende grønne treff i framtiden.

Utgave 01 Årgang 72 25

Tuntreet

26 Utgave 01 Ã…rgang 72

Tuntreet

Utgave 01 Årgang 72 27 Foto: Henrik Aulie Søvik

Tuntreet

To brune med «Jeg har vel blitt han gamlingen som går rundt her enda» sier Gudbrand og ler.

Dette er hans syvende og siste år på Ås, og du har sannsynligvis sett han. I den brune skinnjakka, i ordensvern t-skjorta på Samfunnet, som PB-mann i pontefikalia, eller i BEkledning på sangoppdrag med Over Rævne. Gudbrand har opparbeidet seg mange forskjellige roller i løpet av den eksepsjonelt lange studietida på Ås.

Vi befinner oss i Rævnehuset, et av Gudbrands mange hjem. «Jeg har innsett at jeg hadde en ganske skjerma oppvekst, egentlig. Måtte kjøre en halvtime for å komme til noe særlig bebyggelse.» Som den typiske Ås-studenten vokste Gudbrand opp på gård, på vestsida til Randsfjorden i Oppland. «Det var veldig fint for karakterkortet mitt, da. For i stedet for å reise ut på fest så satt jeg hjemme og gjorde lekser.» Etter videregående tjenestegjorde han i garden, før han starta på universitet som den gang het UMB. Bønder i byen «Egentlig hadde jeg studieplass på NTNU, på lektor i fysikk.» forteller Gudbrand. En av grunnene til at det ble Ås, er fordi plassen er liten og intim. «Jeg er nesten definisjonen på bønder i byen.» sier Gudbrand som understreker at han aldri kunne tenke seg å bo i en by. På Ås gikk han fire år miljøfysikk, før han byttet over til maskin- og produktutvikling. Gudbrand innså at hvis han skulle bli god ingeniør, så måtte han forstå hvordan ting er satt sammen. Mange bestemte han seg timer har gått til å sitte og pusle med ting, prøve å reparere. En gang

28 Utgave 01 Årgang 72

To brune

Gudbrand Askvig Karoline K. Bjørnaali Journalist

bestemte han seg for å plukke fra hverandre en gammel symaskin, noe han beskriver som et ordentlig helvete.

«Jeg husker veldig godt første dagen på Ås.» fortsetter Gudbrand. Rett fra heavy metal-festival i Tyskland trasket han fra Korsegården til Pentagon med tung ryggsekk, forbi grillfesten på Pentagon. Etter en uke på festival fristet det ikke å ta del i festen, så han holdt stø kurs til sitt nye hjem i første etasje på Grotta. Dagen etter

Sara Bagheri Fotograf

gikk han rundt på campus og undret seg, hva skulle han gjøre nå?

Syv år har gått siden den gang.

Føler du deg ferdig med Ås? «Ja, jeg gjør det.

Jeg føler meg i hvert fall ferdig med skolegangen.» Gudbrand stopper opp, tenker seg om før han fortsetter. «Det er like trivelig å gå på Ås enda, men om det skulle blitt et år til, av en eller annen grunn - da hadde jeg begynt å føle meg litt aleine. Da hadde det vært enda flere venner som gikk ut.»

Gudbrand starta i ordensvern med en gang han kom til Ås, og etter utallige mange vakter er han med den dag i dag. «Jeg har holdt meg der, unngått alle styreverv og komitesjefstilling og sånt. Men jeg har vel kanskje steget litt i ansiennitet lell, da.» Også hver UKE har han stått på i vaktkomiteen.

Pils eller bayer: Ja takk begge deler!

Utgave 01 Årgang 72 29

Tuntreet Under UKA 2016 jobbet han opprinnelig som barfunksjonær, men det ble noen skift som vaktfunksjonær i tillegg. Trengs det hjelp, i ordensvern eller andre steder, er han ikke vanskelig å be. «Jeg er nok litt dumsnill» sier han og smiler.

Foreningsmann «Hele den derre bli kjent med seg sjælgreia, den har jeg fått gjennom alle tinga egentlig, både Rævne, PB og ordensvern. På veldig forskjellige måter.» Gudbrand mimrer tilbake til da han var ny i Mannskoret Over Rævne, for seks år siden. Måtte alltid stikke øret sitt oppi kjeften på andre, for å høre hvordan sangen gikk. I dag er det han

som er veteran og må lære opp de nye. «Det som fikk meg til å søke Rævne, var at da jeg så mitt første Rævnesjåvv’ i 2011, åpnet showet med Panama av Van Halen. Det har kan jeg bli med på, tenke jeg.»

2 år senere, da han var blitt litt varm i rævnetrøya, ble han likegodt med i Den X-Clusive Stiftelse PB også. «Det som er litt morsomt da, er at jeg tror PB har vært veldig positivt for Rævnekarrieren min. Høsten etter jeg ble tatt opp i PB skulle vi ha revy, og jeg skulle ha åpningslåta, aleine på scena. Dritskummelt. Etter det begynte jeg å tørre å ta i på Rævneøving óg. Ironisk nok er det PB som har lært meg å synge!» sier

Studie: Maskin- og produktutvikling Alder: 27 år Sivilstad: Singel/ugift/einkvan odelsgut Beste egenskap: Stå på-vilje Interesser: Kampsport, musikk, fikse ting, brygge øl, gaming.

Pils eller Bayer: Ja takk begge deler!

Hvis jeg må velge én, bayer Flosshatt eller sixpence: Å faen

30 Utgave 01 Årgang 72

Gudbrand, og tar en slurk av ølen som han selv har brygget.

På årets graskurs gikk han med rævneantrekket over pontefikalia (PB-antrekket), med vakt-t-skjorta innerst. Først på scena for å synge, deretter for å brøle litt med PB, og til slutt stå på stand for ordensvern. «Når jeg går i BEkledning, er det som at jeg kler av meg noe greier, og finner det derre dustete bygdedyret som ligger langt inne der en plass. Når jeg tar på pontefikalia er det som om jeg kler på meg noe mer, og noe helt annet enn det jeg egentlig er. Begge deler er morsomt på hver sin måte.»

Jakten på kjærligheten Til sommeren leverer Gudbrand master, og da er det jobbsøking som står for tur. Planen er å komme seg ut på ingeniørmarkedet, før han etter hvert flytter hjem for å ta over gården. «Mor begynte å true meg med jakten på kjærligheten og greier hjemme i jula, og da ble det å opprette en tinderprofil i panikk. Der har jeg noen bilder hvor jeg er ute på tur og sånt, noe jeg syns er kjempefint - skulle bare ønske jeg oftere kom på å gjøre det. Så det hadde vært kjekt om det var noen som kunne dra meg med på tur» (jfr. sivilstatus).

Bedre før?

Gudbrand mener at prestisje-jaget blant studentene er for stort, og at det er mange som stresser voldsomt med snittet. Selv kunne han aldri tenke seg å være på en arbeidsplass der det utelukkende ansettes folk basert på karakterer. Sosial erfaring er vel så viktig! Et annet irritasjonsmoment er at folk har begynt å pynte seg til bodegaen.

«Før var det normalt at folk kom rett fra GG og trening, i svett gymtøy og tok noen pils. Nå er det mange som skal bruke fire timer på å fjolle seg opp før en alminnelig bodega. Det blir ikke så jovialt, passer ikke på Ås. Det skal være mulig å dra ut i helt vanlige klær!»

«Det var en gammal og bitter students klaging om at det var bedre før i tia.» avslutter Gudbrand og ler. En tur på onsdagsbodegaen står for tur, og Gudbrand stiller i helt vanlige klær (t-skjorte fra Wacken, metallfestival i Tyskland). Jeg pakker sammen og rusler hjemover, og får etter hvert en melding fra Gudbrand med enda et tips til ferske studenter, fra en Åsveteran; «husk å drikke vann på fest!»

I en verden der magi, sverd og XP står som overlevelsesmekanismer, ville Gubbis hatt sitt eget lille kongerike!

Han hadde daglig kjempet mot drager og troll som om det var morgenrutine.

Det største mål i livet ville vært å redde en jomfru i nød og smi et sverd ut av en annen verden.

Ganske ofte virker det som dette faktisk er hans reelle verdensbilde. Med selvsveisede Zelda-lamper, action-figurer ingen med sunn fornuft ville brukt penger på og elektroniske duppeditter strødd utover soverommet er han en skrotnisse av rang.

Som et sjeldent individ av nerdearten har han faktisk gode sosiale antenner.

Men blant en flokk normalt dødelige med allmenne interesser og streite

samtaleemner ser han allikevel ut som en gjennomsnittlig fyr. Hvertfall etter han klipte vikinghåret.

Finnes det en mann i verden som friendzoner alle, så er det Gubbis.

Selv om det fins aner av rødt hår og

ti favorittskotøy både vinter og sommer, - gjerne med gaffateip for ekstra lang holdbarhet.

Gudbrand trenger ei dame, noe han er for beskjeden til å ordne sjøl. I den anledning valgte vi å bruke denne spalteplassen som kontaktannonse i et forsøk på å sikre framtida hans før a´ mor på Væstsia melder han på jakten på kjærligheten.

Dette er du (tror vi): - glad i nintendo og dataspill, eller i det minste selvstendig og tålmodig nok til å underholde seg selv mens Gudbrand er i sin(e) virtuelle verden(er).

- nerdete handyman som fikser det vi damer (lenge leve sterotypier) holder oss langt unna; alt fra internett til defekte brødristere -snill som dagen er lang, og over gjennomsnittlig dumsnill. Er du av nussekosligkjærestetypen kan det bemerkes at Gudbrand har stort tøffelpotensiale.

-ikke videre plaget med sur tåfis (tror vi).

Iallefall er flipflops fra nitten-fem-og-nit-

-Torjus, Marius, Erling og Kenneth

Der det trengs hjelp, finner man Gudbrand! Om det er rydding, baking, snekring, samfunnsvakt, alt som ikke heter skole og vern av Konge og fedreland!

Rett og slett masse initiativ. Så lenge han styres mot målstreken selvfølgelig.

Hvis han får herje fritt, graver han seg ned i et dyp av grundighet få forstår.

Skal en kake lages må gjærens reaksjon på sukkerinnholdet nøye beregnes før varene mikses.

Gutt (27) søker barmfager kvinne med interesse for sci-fi og lange turer i skog og mark med kammobekledning:

Dette er Gudbrand: - syngende odelsgutt med godt håndlag for våpen og alltid klar til å forsvare en kvinne i nød

fregner, er han tidenes type og kompis.

- glad i alt som innebærer fantasy og scifi på skjerm. Og vikinger! Et lite sexy vikingkostyme hadde trolig satt fart på sakene på soverommet.

- flink til å lage (ikke god), men mye mat.

- barmfager! Kanskje blond? Definitivt ikke bimbo.

- god på å melke kuer og sånn... Gudbrand liker melk. Og sånn...

- det er nok også foretrukket at musikk med metall innen sjangertittelen står høyt i kurs.

Andrea, Mina og Magnhild

Utgave 08 Årgang 71 31

leserinnlegg Økonomisk nytenkning, politikk og kritikk

Rethinking Economics kommer til NMBU

Tekst og foto av Rethinking Economics

Hva er rethinking economics?

I en stadig mer globalisert verden preget av økonomiske og økologiske kriser har Rethinking Economics tatt form som et raskt voksende globalt nettverk for økonomer, studenter og andre med økonomifaglig interesse. Organisasjonen har som mål å fornye og berike økonomifaget, både i samfunn og klasserom. I Norge startet nettverket opp sin egen filial i høst, og organisasjonen har allerede lokallag ved fem høyskoler og universiteter.

Fra mange ulike hold har økonomifaget i en årrekke blitt kritisert for sin manglende tilnærming til virkeligheten. Særlig i etterkant av finanskrisens nedslag i den globale økonomien i 2008 ble mange studenter oppgitt over at man ikke fikk lære om hva som faktisk gikk ad undas i den virkelige økonomien, men heller ble satt til å pugge teoretiske markedsmodeller som mirakuløst løses med algebra.

Faglig bredde - en saga blott Ved Handelshøyskolen på NMBU fremheves det at et av universitetets store fortrinn er den sterke koblingen mellom natur- og samfunnsvitenskapene. Men denne koblingen etterlyses av studentene. På tross av at universitetet har et av landets sterkeste undervisnings- og forskningsmiljø innenfor miljø-, ressurs- og utviklingsøkonomi, ligner undervisningen svært mye på undervisningen i økonomi ved alle andre læresteder i Norge. Bachelorgraden skal gi ”grundig opplæring i hele bredden av samfunnsøkonomiske metoder”, men lite pluralisme fremkommer i den økonomiske teorien som undervises på fakultetet. Studentene som ønsker å lære om andre økono32 Utgave 01 Årgang 72

miske teorier og metoder enn de ny-klassiske likevektsmodellene med sine tilhørende rigide forutsetninger, har få valgmuligheter. Ønsker man økonomisk teori satt i kontekst med den virkelige verdensøkonomien, får man vær så god plukke valgfag ved andre fakulteter.

Vi er mange som startet studiet i samfunnsøkonomi med et ønske om å forstå verden, lære kritisk fagtilnærming og øke vår forståelse for hvordan vi skal møte framtidas mangfoldige utfordringer. Men mange gir seg underveis når de innser at økonomistudiet gir mindre innsikt og samfunnsforståelse enn de hadde håpet på.

Studenter møter heller årevis med tilegning av stiliserte skisser av en virkelighet få kjenner seg igjen i. Gjennom studieløpet er det lite som tilsier at god økonomiforståelse innebærer grundige kunnskaper om samfunnsmekanismer og inkluderer faglig bredde, og for mange virker økonomifaget svært distansert fra de andre samfunnsfagene som undervises.

Ved økonomisk institutt på Blindern mener ledelsen at beste løsning er at alle økonomistudenter lærer de samme modellene, og at det ikke er noe poeng å åpne for alternative måter å forstå økonomien på.

Vi tror og håper at NMBU er mer progressive enn som så, og er klare for debatt om hvordan økonomifaget skal berikes og utvikles videre i denne stadig mer kompliserte verdenen.

Onsdag 1. februar ble det arrangert oppstartsmøte for det femte lokallaget i Norge; Rethinking Economics NMBU, der om lag tjue engasjerte studenter møtte opp til debatt og samtale. Utover våren skal vi samle krefter for å skape en trivelig, sosial og engasjerende arena for fagdebatt og samfunnsdiskusjon hvor både studenter og ansatte kan utveksle kunnskap og lære enda mer.

Krefter for mer pluralisme Den 20. januar deltok noen av NMBUs økonomistudenter på Rethinking Economics årskonferanse ved Universitetet i Oslo. Blant innlederne var det flere store navn innen det norske økonomifaget som Thorvald Grung Moe, Gudmund Hernes, Rune Skarstein, Steinar Holden og Erik Reinert.

Det var også innslag av fagfolk fra både SSB, Norges Bank og det øvrige akademia.

Konferansens tema var ’Samfunnsøkonomi for en ny tid’, og spørsmål ble stilt ved hvorvidt økonomifaget, slik det undervises i dag, er for ensidig rettet inn mot ny-klassiske økonomiske modeller på bekostning av helhetlige perspektiver.

Oppstarteren av Rethinking Economics NMBU, Benedikt Goodman

Tuntreet

Endelig internfest!

Kaja Mie Botnen Journalist

En Pan Galactic Gargle Blaster er en drink fra boken Haikerens Guide til Galaksen.

Den beskrives, løst oversatt, som følger: effekten er lik som å få hjernen din most av en skive sitron pakket rundt en stor mustein av gull. Jeg hadde hørt mye om internfesten, og alt jeg hadde hørt fikk meg til å se for meg at den har mye til felles med en Pan Galactic Gargle Blaster.

Jeg tok ikke feil.

Hva er internfest?

Samfunnet drives av komitéer. Hver komité har sitt eget ansvarsområde. Noen sørger for at baren er åpen, noen arrangerer quiz, noen fikser konserter mens andre igjen sørger for lyd og lys. Noen passer på at det er rent og ryddig og noen passer på deg. Det finnes mange flere. Sammen er de dynamitt, og to ganger i året får de et velfortjent klapp på skulderen, og en utilsiktet grov hangover.

Denne gangen fikk jeg også være med.

Som førstis og ferskis har jeg hørt mye spennende om internfest, og er spent på det sagnomsuste opplegget. Jeg gleder meg til å se noen av mine favorittkarakterer tape mot altfor lave ølpriser. Jeg kler på meg kostymet, sjekker sminken og vasker hendene for maling. Klokken er nå halv seks og jeg er allerede for sen til vorspiel som startet

Even S. Arntsen Illustratør

fem. Hver komité har hvert sitt vors med hvert sitt filmtema, og i kveld skal Tuntreet forsøke å ta steget ut i den virkelige verden fra the Matrix, med god hjelp fra punsj.

Rundt om på andre vors sitter blant annet hobbiter, Andeby-innbyggere og punkere.

Sistnevnte danser på bordet allerede før jeg går hjemmefra.

Fest.zip Dørene til samfunnet stenger åtte, og langbordene fylles opp av godt vante interngjengere som sporenstreks begynner å skrive limericks og pynte dukene.

Stemningen er god, konferansierene er tilbakelente og det iverksettes limerickkonkurranse. Kjente folkevalgte fjes dukker opp på storskjermen. Bak hvert er det en ny ølpris, og gamblingen er i gang. Klokken blir ni. Limerick-konkurransen har allerede begynt å skli ut i rølp. Det har dukket opp karaoke på et tidspunkt og alle bæljer med på Rick Astley og Bohemian Rhapsody.

Når klokken nærmer seg ti forsvinner alle i festsalen og jeg skjønner ingenting. På skjermen har det forsvunnet ett nytt ansikt og ølprisen er nå 20. Ah. Ved baren er det stappfullt. En fra Andeby finner ikke jakka si. Frodo er pussa. Flere av punkerne har vært kanon lenge; det er viktig å passe på imaget. Klokken begynner å gå mot elleve

og notatene mine er ikke lenger mulig å tyde. Jeg kjenner at jeg ikke er så godt trent på dette som resten. Rundt nå drar noen videre på nachspiel og er hjemme før to.

Skolen venter i morgen for de fleste. Jeg føler at jeg er med på en fest i kompimert versjon. Fest.zip. Stemningen er fantastisk, samholdet kjennes på kroppen fra vorspiel til hjemtur og trykket er høyt hele veien.

Velfortjent Gargle Blaster Jeg forstår hvor alle ryktene kommer fra og drømmer om at alle fester kan være slik.

Disse menneskene fortjener en skikkelig feiring, og det er godt å kjenne seg som en del av noe. De er en liten, viktig del av studentsamfunnet vårt. Året rundt er de her for oss. De gir oss alle muligheter til å skaffe oss venner og unike opplevelser og passer på oss mens vi gjør det. De holder oss oppdatert på det som skjer og skaper et miljø der alle er inkludert og kan utfolde seg. Jeg gleder meg over muligheten til å få hjernen min most av sitrongull sammen med dem, og håper det er flere av oss neste år.

Utgave 01 Årgang 72 33

Tuntreet

Sjakk & Shot

I et studentmiljø hvor distanseløp og skirenn blir redusert til unnskyldninger for utpreget alkoholkonsum, går Tuntreet-redaktørene nå i front for det som er skjebnebestemt til å bli det nye store på Ås. Sjakkbølgen har allerede skylt over landet, og vokser til nye høyder med en moderne innpakning; Sjakk og Shot.

Bevæpnet med flasker, i sjakkbrettets to farger, blir reglene bestemt. I utgangspunktet virket reglene selvsagte: Én enhet skal konsumeres for hver brikke man tar. Men med seksten brikker for hvert parti kom vi fort fram til at det kan bli svært få partier vi blir i stand til å gjennomføre. Etter en veloverveid diskusjon kom vi fram til følgende reglement:

Regler Du tar en shot i din egen farge (Jägermeister eller Minttu) når du har tatt henholdsvis: -Tre bønder -To offiserer (hest eller løper) -Ett tårn -Dronninga Begge shotter i vinnerens farge etter endt parti. Denne skålen er en salutt til en passende monark, for eksempel Knugen eller fyrsten av Monaco.

SJAKKORDLIStE

Hauk er fornøyd med trekket

Sjakkfingre: Evnen til å lynkjapt plukke opp brikker fra brettet uten å velte naboene.

Sjakkfingre forsvinner meget fort under shottesjakk.

Avbytte: Å ta en motstanderens brikker vel vitende om at du mister den du tok brikken med. Ble stadig mer populært utover i partiene. Østfold-Rokade: «Hælle måne, jæ byttær plass på kongen og tårnet» . Økt frekvens av dette da kvelden skred fram.

Springer: Ikke en hunderase, men et annet ord for hest. Slitsom brikke, den beveger seg rart og dør med en gang.

34 Utgave 01 Årgang 72

Tuntreet “Harru løst på en du og?“ Even S. Arntsen Journalist

Hauk Liebe Journalist

Oscar Mork Fotograf

Hypotesen før partiene ble igangsatt var at spillferdighetene vil synke omvendt proporsjonalt med promillen. Hovedargumentet for "den som tar en brikke er den som skal drikke", var antagelsen om at den sterkeste spilleren tar flest brikker. Med andre ord ville derfor den sterkeste spilleren drikke mest i begynnelsen. Dessverre ble denne teorien lagt i grus idet vi kom fram til at det var mest underholdende å bytte av flest mulig brikker for hvert parti. Det så ut til at spriten ikke hadde den utjevnende effekten vi hadde håpet på. Selv om journalistredaktøren drakk betydelig mest sprit, fortsatte han å vinne. Spriten gjorde oss kanskje dårligere begge to.

Motorikken er som kjent et av elementene en kan bli frarøvet i festlige lag, og med sjakkens krav om finmotorisk disiplin, endte det fort opp med at vi måtte utføre flere kjappe oppryddinger idet brikkene veltet. Det anbefales å anskaffe seg ekstra tunge eller helst magnetiske brikker for å unngå dette sedvanlige problemet. En annen utfordring for deg som ønsker å huske partiene for å ta lærdom av dem, er sviktende hukommelse etter hvert som partiene går sin gang. Av kveldens syv spilte partier husker vi henholdsvis fire og fem.

I et vanlig parti sjakk ser en normalt på brikkene som symboler som hjelper deg å huske hvordan brikkene beveger seg. I sjakk & shot opparbeidet vi oss derimot et mer personlig forhold til de forskjellige brikkene. Verst ut kom nok springeren. Det ble enighet om at de var uforutsigbare og irriterende, og ble byttet bort ved enhver tenkelig anledning. I sluttfasen av flere av partiene, der vi kun hadde to tårn igjen på brettet, kom Ringenes Herre-referansene som perler på en snor. Patriarkiet sto også sterkt den kvelden, da samtlige partier inneholdt dronningavbytte.

Så er spørsmålet: er dette sunt? Om noen av oss hadde husket syvende parti hadde svaret uten tvil vært ja.

Utgave 01 Årgang 72 35

leserinnlegg

Jeg hadde ikke planlagt å søke IAESTE jobb i det hele tatt, men når en stilling som forskingsassistent på Galapagos plutselig dukker opp kan man jo ikke la være å søke!

Jeg skulle jobbe på universitetet på Galapagos. Universitetet drev for tiden med et havskilpaddeprosjekt, der de merket og tok diverse prøver av skilpaddene for å finne ut hvordan de lå an helsemessig. Dette prosjektet skulle jeg få være med på, og jeg var helt i ekstase da de fortalte meg dette. Det er ikke hvem som helst som får svømme rundt og fange skilpadder for å ta vevsprøver og blodprøver av dem. Forskningsteamet vårt

var en kjempefin gjeng, og vi fikk noen herlige dager på ulike strender der vi fanget skilpadder og tok prøver av dem. Etter disse dagene i felt jobbet jeg mest på labben med bearbeiding av prøvene vi hadde samlet inn. For det meste talte jeg røde og hvite blodceller i blodprøvene hos de ulike skilpaddene, og også i blodprøver fra haviguaner. Alt i alt var jobben helt fantastisk, og det var gøy å få være en del av et ordentlig forskningsprosjekt, hvor jeg lærte masse!

På fritiden hadde jeg også nok av ting å finne på. Jeg endte opp med å skaffe meg en hel haug av nye amerikanske venner som studerte ved Universitetet på Galapa-

Samfunsstyret presenterer: Sladder! Humor!

gos. Det var alltid ting å finne på, som for eksempel å snorkle rett utenfor universitet, hvor vi kunne se en mengde ulike fiskearter, skilpadder, lekne sjøløver osv.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med opplevelsen jeg har fått, og jeg anbefaler alle som får mulighet å benytte seg av en slik jobbmulighet i studietiden.

Hanne Jaasund

Kunne du tenkt deg en sommerjobb eller et lengre arbeidsopphold i utlandet?

Våre jobber er nå kommet, sjekk dem ut på iaeste.no/portal.

For spørsmål, send mail til ua-aas@iaeste.no Søknadsfrist 20. Februar.

Fakta!

Månedens styremedlem Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

Faren til Ole dro da fra Fana i byen Bergen i Norge opp til De Forente Arabiske Emirater, til Sheikens by Dubai, siden han var av ansatt i et firma som hadde tilbudt ham jobb i Dubai. Og mens familien var der, kom tiden da Ole skulle begynne på skolen, og han lærte engelsk som sitt førstespråk.

Dette har siden vært utfordrende for Ole, som enda ikke vet hva intetkjønn er, og først lærte om hunkjønn på ungdomsskolen. I det siste har dette dessverre også blitt en belastning for Samfunnsstyret, som må bruke timevis på å dekode sakene Ole sender inn til styremøter.

Oppveksten i utlandet har også påvirket Oles kosthold, som er bestående av shots, 36 Utgave 01 Årgang 72

Mickey Finn, cider og veganermat, akkurat som kostholdet til en gjennomsnittlig norsk ungdomsskolejente. Den har også gjort sitt for andre ferdigheter, skytetrening på antiloper og catfish resulterte i at Ole var beste skytter i Norge da han var i førstegangstjeneste. Trofeet har imidlertid vært vanskelig å få tak i, og Oles private advokat venter enda på svar fra Forsvaret.

På tross av den vanskelige oppveksten er Ole en utrolig snill, omtenksom og pliktopfyllende Bergensk Emirat, og gjør resten av styret til skamme ved å ha bedre arbeidsmoral og høyere effektivitet i arbeidet sitt, enn alle i styret til sammen. Han er også så «good-looking» at både Ida og Runa skulle ønske de kunne gifte seg med han, og at gutta i styret sender lange blikk etter bakenden hans.

3 Harde Fakta om Ole: 1. Ole liker best å bare ligge i skje

2. Ole går i hold-in undertøy for å «holde skuldrene på plass»

3. Ole eier et Bonzai-tre for å holde

stresset nede når ting hoper seg opp på Samfunnet

3 på Samfunnet om Ole: 1. «Ole e flenk da. Han årne liksom alt, han e akkurat sånn han ska vær» -Håkon

2. «Ole æ som en termos, hard og

kaill på utsia, men varm og god på innsia» -Sjur

3. «Ole er ikke så jævla morsom, men han ender jo opp med å få jobben gjort, da» -Torstein (KS for OV)

Tuntreet

En regjering med kultur for kvalitet Tord Eirik Feldt Enger Journalist

Ikke bare dagens Høyre-regjering er opptatt av kvalitet. De deler den samme fasinasjonen for begrepet som Høyre-regjeringen for 16 år siden. Kvalitetsreformen som kom i 2001 har vært toneangivende i utviklingen i høyere utdanning frem til i dag. Nå følger de opp med nok en stortingsmelding; Kultur for kvalitet.

Norsk studentorganisasjon har kalt den nye meldingen for studentens reform. Den gamle reformen hadde fokus på forskning og resultatbasert finansiering. Den nye reformen setter fokus på utdanningskvalitet.

Det er ikke overraskende at universitetene ønsker seg mer penger for å bedre kvaliteten. Kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen og regjeringen mener sektoren heller bruker pengene feil og at det er et kulturproblem. Det frem-

kommer av gjentagende effektiviserings- og avbyråkratiseringskutt og denne nye stortingsmeldingen. For at kvaliteten skal videreutvikles må alle aktører jobbe mot det samme målet. Det betyr at politisk ledelse, administrasjonen, forelesere og studenter må ha en åpen dialog om muligheter og utfordringer rundt studiene.

Den kanskje største nyheten for oss studenter er en ordning for merittering av gode undervisere. Dette betyr at forskning ikke lenger er eneste veien opp karrierestigen, men at den beste undervisningen vil bli premiert. Det kan bli bra for oss studenter, som ofte møter forskeren i klasserommet, fremfor den gode læreren.

Den nye reformen flytter fokus fra struktur og fusjon - til kvalitet og konkurransekraft. Det blir spennende å se om denne blir like toneangivende som kvalitetsreformen. Om stortingsmeldingen Kultur for kvalitet kun klarer å rette opp feilene fra den forrige, vil den uten tvil bidra til en utvikling i riktig retning.

“Det kan bli bra for oss studenter, som ofte møter forskeren i klasserommet, fremfor den gode læreren.”

Fakta om kvalitetsmeldingen - Institusjonene kan innføre strengere og egne opptakskrav for enkeltutdanninger.

- Oppfordrer til at studieprogrammer blir sett på i tettere samarbeid med arbeidslivet.

- Utarbeide sensorveiledning ved alle eksamener.

- Utvikle en kvalitetsportal som samler data og vurderinger som i dag er samlet mange ulike steder.

- Bedre tilbud til talenter, for eksempel forskerlinjer.

- Åpner for mulighet til praksis-professorater.

- Krav om ordninger for merittering av gode undervisere innen 2019.

- Se på stillingsstruktur for å skape karriereveier som vektlegger undervisning og vurdere krav om pedagogisk basiskompetanse.

- Se på ordninger der det blir konkurranse om penger til utdanning, ikke bare til forskning slik det er i dag.

Kilde: khrono.no

Utgave 01 Årgang 72 37

Tuntreet

Uavhengig forskning trues

Hauk Liebe Journalist

Ingvill Eidesen Illustratør

Universitetene er i forandring. Det finnes tendenser både i Norge og i utlandet som kan være mer truende for uavhengig forskning enn at det nye fakultetet ditt har en rar forkortelse.

I stadig større grad er det et mål at forskning skal være finansiert av kommersielle aktører, og at innovasjon skal være en av universitetenes hovedoppgaver. Universitetene presses fordi forskning er den nye religionen, det er forskning som blir trodd på. Et troverdig forskningsresultat som støtter opp under ditt eget syn er mye verdt.

Markedsstyring De pengesterke kan ende opp med å bestemme hva det skal forskes på. I regjeringas langtidsplan for forskning og høyere utdanning står det at det skal legges til rette for samarbeid mellom næringslivet og universiteter. I samme dokument står det at Norge skal følge EUs plan for høyere utdanning, Horizon 2020.

EUs plan stiller langt på vei krav om kommersielle partnere når man søker om støtte til et forskningsprosjekt. Hvis en forsker har vært flink til å skaffe seg støtte til tidligere prosjekter, vil vedkommende stille sterkere til å bli ansatt på noen universiteter, for eksempel på UiO. Hvor mye støtte de har fått fra private aktører kan altså avgjøre hvem som blir forskere. Man kan selvsagt komme fram til resultater som ikke støtter meningene til selskapet som støtter prosjektet, men vil man da få penger neste gang man søker dem om finansiering til et prosjekt?

38 Utgave 01 Årgang 72

Ministerstyring Det er ikke bare kommersielle aktører som kan tjene på forskningsresultater som samsvarer med deres interesser. Per Sandberg har forsøkt å instruere både Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet, til henholdsvis å drive næringsvennlig forskning og publisere resultater som støtter opp under regjeringas oppdrettsmelding.

Innovasjon To av målene, ifølge regjeringa, for forskning og høyere utdanning er innovasjon og økt konkurransekraft for norsk næringsliv. Kan filosofistudier bidra til dette? Enn studier i økologi?

Litteraturvitenskap? Har ikke disse livets rett fordi de i mindre grad bidrar til økt innovasjon og konkurranseevne enn mer næringslivsrettede studier? Ordet «innovasjon» går i utgangspunktet ut på å utvikle nye ideer. Likevel mistenker jeg at det i hovedsak menes innovasjon i teknologi som kan gi en gevinst som er målbar i kroner. Hvor mye innovasjon kan man da drive innenfor økologien eller filosofien?

NMBU Det er ikke godt å vite hvordan NMBU stiller seg til finansiering fra næringslivet. I NMBUs strategi fram mot 2018 står det at universitet skal være uavhengig og opprettholde den akademiske friheten, samtidig som to av punktene under «NMBU vil derfor spesielt vektlegge» er de uklare setningene: «Finansiering fra ulike nasjonale og internasjonale kilder» og «Felles støttefunksjoner for innovasjon og kommersialisering på Campus Ås.»

Foreløpig holder kanskje NMBU seg for gode til å motta privat støtte, men det kan være verdt å følge med.

Tuntreet

Eit lite stykke Latin-Amerika Julie Westergaard Karlsen Journalist

På tross av ein dominerande swingkultur på Ås, har Vitenparken den siste tida lokka med latinsk aftan med dansekurs, latinofest og ein gratis drink inkludert i prisen. Eg har alltid vært dårleg i swing og alltid vært glad i gratis drikke, så då kunne eg like gjerne være dårlig i salsa og.

Sjølv om Vitenparkens plakatar hovudsakleg reklamerte for salsakurs, starta kvelden med eit bachatakurs, ein pardans frå Den dominikanske republikk. Rommet fyldes

Ingrid Nedrebø Fotograf

fort med spente elevar – dei færraste studentar frå NMBU. Etter litt over ein time med bachata var tida inne for kveldens høgdepunkt: salsa. På dette tidspunktet har folkemengda dobla seg, og ein ser fleire NMBU-studentar til stades. Martin forsikrar om at det å danse salsa ikkje er nokon kunst, og at «alle som kan gå, kan danse salsa.» Den utfordringa tok eg på strak arm.

I pausen mellom dei to kursa slo eg av ein liten prat med Martin. Han delar heimland med bachata, dansen han lærar bort, og har

tidlegare jobba som danselærar både i England og i Den dominikanske republikk.

Dette var hans andre salsakurs på Vitenparken, og hans første bachatakurs. Framover vil det heldas kurs annankvar laurdag – i byrjinga berre nybegynnarkurs, men etter kvart også eit for vidarekommande.

Kanskje eit ekspertkurs etter sommaren og?

Sjølv om eg personleg neppe får bruk for verken eit vidaregåande kurs eller eit ekspertkurs, koste eg meg skikkeleg og oppfordrar alle til å ta turen til Vitenparken – det er tross alt billigare enn ein flybillett.

Utgave 01 Årgang 72 39

tUNTREET Tuntreet

Ekstensiv drift kan forståast som det motsette av intensiv. Kjenneteikn er lite kraftfôrbruk, lite press på rask kjøtproduksjon og løysingar som krev mindre bruk av store, dyre maskinar. Noko større arealbruk og dermed lågare inntekt er til å rekne med, men det er også lågare utgifter til mellom anna fôr, bygg og maskinar.

40 Utgave 01 Årgang 72

Meir stordrift pregar landbuksstatestikkane. Sidan 2010 har 5560 av drygt 40000 jordbruksbedrifter vorte lagt ned, gjennomsnittleg besetning har auka frå 21 mjølkekyr og 13 ammekyr til 26 og 17, og jordbruksarealet per gard har auka med 25 dekar.

Austlandsk Rauskolle var i si tid den dominerande kurasen på austlandet. På 80-talet var ho nært utrydda, berre i ti mordyr var att i landet. Rasa er framleis sett som kritisk truga, men i dag er bestanden oppe i drygt 250. Dei andre gamalrasane i Norge er vestlandsk raudkolle, vestlandsk fjordfe, telemarksfe, dølafe og sida trønder og nordlandsfe.

Tuntreet

Margit Fausko Journalist og fotograf

Kvifor balle på med rundballar når du kan la dyra fôre seg sjølv på beitet?

Heile ni månader fekk bølingen til Knut Halvor Aschjem (28) gå ute og pryde bakkane rundt garden førre sesong – eit særskild godt år, rett nok. Beitinga reduserer behovet for maskiner til slåing, pakking og frakting av fôr, og den bruk av tid, plast og diesel som følgjer med. Slik avgrensar ein driftsutgiftene, og på den måten kan den ekstensive gardsdrifta vera kløktig og konkurransedyktig, reint økonomisk. Ikkje minst er det hyggelig både for dyra, bonden - og tilfeldig forbipasserande.

Austlandsk raudkolle Bufeet er av den gammalnorske rasa austlandsk raudkolle. I dag er kombinasjonsrasa NRF (norsk raudt fe) den dominerande kyrrasa i landet, avla for høgare kjøt- og mjølkeproduksjon, men før 60-talet var altså raudkolle det me hadde mest av på båsar og enger i vår landsdel. Aschjem gard er med i Guldkolla, ei gruppe bønder frå Østfold og Akershus som jobbar med å bevare rasen. Kyrne kjem meg i møte. Tjukke og mjuke i pelsen og særs kjærlige, merker eg meg. Nokre timar kvar dag med Inn på tunet, tilretteleggingstiltak for ungdomsskuleelevar, har visst gjort kyrne sosiale og folkeglade. Eg legg mi elsk på den eldste kua som er mest svart, berre med ein lys lugg. Ur-Aschjem tenkjer eg ærbødig, og rufsar ho i luggen.

forklarar kor viktig det er at jorda er lagleg, ikkje pakka, at kornet er av god sort og ikkje står for tett, og at ein får pløyga restar frå kornakset minst 20 cm ned i jorda (ved hjelp av forplog) for å hindre eventuelle sjukdommar å overleve. Korndyrking utan glysofat (planteverniddel) er det ikkje alle som bryner seg på. Det er meir arbeids- og arealkrevjande – ”men desto morosamare når ein får det til,” fortel den entusiastiske bonden. Eg byrjar å fatte kvifor nettopp denne bonden blir lagt merke til.

Topp fem Over 400 bønder var nominerte til Årets unge bonde i 2016. Det vart klart i november at Knut Halvor hevda seg bland landets topp fem. Felleskjøpet Agri, Norges Bygdeungdomslag og McDonald’s arrangerer kåringa, med hensikt om å bringe stoltheit til bondeyrket, auke landbruksrekrutteringa og sette fokus på kvalitetsmat. Knut Halvor ser attende på kåringsprosessen som ei inspirerande affære. Finalistane var veldig sterke. Heidersprisen gjekk til slutt til Ingve Berntson (30) frå Rogaland, som også driv med gammalrase - vestlandsk fjordfe, og kornproduksjon.

Privilegium I desse tider er det mykje av landbruket som ser ut til å standardiserast. I lys av at dette

55%

Søkinga til landbruksutdanningar var rekordhøg i 2016, heile 2232 søkjarar, 55% meir enn då rekrutteringskampanja og kåringa av Årets unge bonde starta i 2010.

tenkjer eg det kan vera fint å rekkje handa i været og minne om det som faktisk er bondens privilegium - å utforme drifta si sjølv.

Vera sin eigen sjef. Ein bonde treng ikkje å hive seg rundt etter «store, effektive einingar»-modellen. "Mest muleg, billegast muleg mat" treng heller ikkje vera heile målet. Ut i frå interesse og lidenskap finnest det mange verdiar ein bonde kan leggje til grunn for si drift, og desto fleire måtar å gjennomføre det på. Som odelsjente må eg si at å komma på ein gard som så fenomenalt praktiserer god lokalressursforedling, langsiktig berekraft, sosiale aktiveringstiltak, gamalrasebevaring, landskapspryding og heilhjarta dyretrivsel - og attpå til får det til å gå godt rundt - det er inspirerande.

Gode kår Dyra er utelukkande grasfôra. Dei står aldri bundne, og søv inne på talle (halmseng) om natta. For dei som måtte lure så skjer befruktinga med okse, ikkje sprøyte, men det er eigentleg av praktiske årsakar - strevsamt å følgje med på brunst når kyrne går på jordet heile dagen. Når kalvane kjem får dei gå med mor si fyrste halvåret, og lev to år før dei blir slakta. Dei veks i storleik fyrste året og i feitt det andre, blir eg forklart. Den langsame veksten gjer visst at feittet infiltrerer muskelfibrane og kjøtet blir marmorert og smaksrikt. Det parterast og pakkast hjå Kjus viltslakteri her på Ås, og seljast fortrinnsvis lokalt. Økologisk drift Heile drifta er økologisk. I tillegg til raudkollene sine held Knut Halvor spælsauar og har 600 mål med gras og korn. Han Utgave 01 Årgang 72 41

Tuntreet

42 Utgave 01 Ã…rgang 72

EROTIKK

Budeias våte draum Kaja Mie Botnen Illustratør

Det er ein doggfrisk morgon på stølen.

Budeia ligg og døsar i graset, etter å ha gjort morgonstellet. Rautet frå ei nøgd kyr gir gjenklang imellom fjella. Det einsame livet på stølen har ikkje vore heilt som ho hadde sett føre seg. Ho er langt frå sitt lausslupne liv på bodegaen no. Medan ho ligg der og nynnar på ‘Hanen stend på stabburshella’ kjenner ho vinden gripe tak i stakken. Ein frisk bris streifar mellom låra hennar og ho kjenner eit stikk av sakn.

hard i buksa. I det han snur seg for å hente den siste vedkubben streifar han den mjuke baken hennar med sin store penis. Blikket deira møtest og ein gnist blir tent imellom dei. Han ser ho djupt i augo og går nærare.

Ho kjenner det krible i heile kroppen. Så intenst og ekte. ‘Han vil ha meg!’, tenkjer ho.

han å sleike ho. Tunga hans føler seg sakte fram mellom leppene. Han småbit på innsida av låret hennar og sleiker forsiktig på klitten. Ho kjenner at ho er så våt at ho ikkje veit kvar ho skal gjere av seg. ‘Du er så deileg våt, som ein sildrande bekk’, kviskrar han andpusten, og ser på ho der ho ligg på ryggen i graset med sprikande bein.

Han sleiker ho raskare og raskare og ho kjenner at det er rett før ho kjem. Ho er så nær no. Ein overveldande og intens orgasme feiar over ho så heile kroppen ristar. Han smiler nøgd, stolt over sin eigen prestasjon.

Det er behageleg heitt allereie og ho kneppar opp den kvite blusen og let dei mjølkekvite brysta hennar kome fram i ljoset slik at dei òg kan få litt farge.

Men han er ikkje ferdig. Han tek eit godt grep rundt låra hennar og fører den harde kjeppen mot den våte blomen hennar. Ho høyrer han stønne djupt. Han trenger djupt inn i ho.Åh, så herleg det er!

Medan ho ligg der og dagdrøymer høyrer ho med eitt ein motordur i det fjerne. Det må være nokon som kjem med veden ho har venta på, slik at ho rekk å koke ferdig brunosten som no enno berre er myse. I all hast knepper ho att og spring opp til porten for å ta imot den mystiske gjesten.

Ein ATV med ein hengar full av ved kjem til syne, og av stig ein ung mann. Og for eit syn! Ho kan tydeleg sjå på den sveitte, solbrune og robuste overkroppen at dette er ein skikkeleg arbeidskar. Han stryk dei sterke, slitte hendene sine gjennom det nøttebrune håret sitt. Ho kjenner opphissinga under stakken berre ved synet av denne karen.

‘God morgon’, seier han og legg tydelig merke til dei to stive knoppane hennar under den kvite og nesten gjennomsiktige overdelen. Det lange lyse håret hennar skin som gull og det småfrekke smilet hennar stråler imot han. ‘Takk for at du kunne kome på så kort varsel’ seier ho med ei behageleg mjuk stemme.

Ho hjelper han med å stable veden i skjulet. Det er lenge sidan han har møtt så fager ei kvinne. Han kan nesten ikkje styre seg.

Han kjenner blodet strøymer og han blir

No er står han heilt inntil ho. Instinktivt dreg ho av han buksa. Og der er den. Den store, stive pulserande pikken. Ho er dryppande våt og klar for ein skikkeleg omgang.

Han fører dei store hendene inn under blusen hennar, medan han kyssar ho lidenskapleg. Trælane skrapar mot huda hennar.

Det kitlar. Han knar puppane hennar med faste, rytmiske grep.

Han kyssar heile den formfulle kroppen hennar millimeter for millimeter. Til slutt når han ned til det aller heilagaste. Så byrjar

Han løfter ho opp mot den lafta solveggen. Det luktar av tjøre og sveitte kroppar. Brunosten er nok i ferd med å svi seg der inne, men det kan ho ikkje tenke på no. Han kastar ho rundt, løfter stakken og tek ho bakfrå, lik ein sprengkåt hingst midt i parringstida. Dei dunkar i takt med røreverket der inne og det klirrar i mjølkespann.

‘No kjem eg’, bryt han ut. ‘Ja, berre kom, du’, svara ho. Han stønnar ein siste gong før ho kjenner varmen av dei ferske forsyningane han leverer. Han dreg seg ut igjen. Det drypp av ho.

Ho spring inn på kokerommet og svingar av brunostkjelen. ‘Ei gong måtte den jo svi seg’, tenker ho ‘men det var det verdt’. Ho kikar ut døra, og utan så mykje som eit ord dreg den mystiske karen på seg buksa att, svingar seg opp på ATV-en og forsvinn ut av syne, like fort som han kom.

Skrive av Budeieforeninga

Utgave 01 Årgang 72 43

Tuntreet

Rema 1000s nye ølreform

Julie Westergaard Karlsen Journalist

Rema 1000 kom nyleg med nokre nyheiter som rista Noreg – nei verda. Butikkjeda har valt å minske tilbodet sitt, styrke samarbeidet sitt med utvalde leverandørar, og har lansert sinn nye app «Æ,» som gir deg ti prosent rabatt på dine ti mest kjøpte varer. Unntaket er alkohol, tobakk og medisinar, så la oss fokusere på det som mest sannsynleg vil ha størst verknad på ein students kvardag: Eit redusert øltilbod.

Ringnes er blitt Rema 1000s nye bestevenn, noko som betyr at fleire merker som Aass, CB, Hansa og Mack vil forsvinne frå kjedas butikkhyller på eit nasjonalt level, og vil berre bli å finne lokalt. Rema 1000-butikkar i Ås vil behalde Aass, men dei tre sistenemnte vil ikkje lengre bli å finne i kjedas butikkhyller. Dette har ført til stor misnøye, og fleire studentar og studentorganisasjonar har truga med å boikotte kjeda.

«Vi i Bergensforeningen Breiflabben sier 44 Utgave 01 Årgang 72

Ester Alida Vold Fotograf

bare: bye, bye Rema! De kødder med feil øl!

Hansa er obligatorisk i Bergensforeningen så hvis det er sånn de vil ha det, så finner vi oss bare en ny butikk, null problem!» har Elsa Sveindal Rosfjord, leiar i Bergensforeinga, uttalt seg.

Regina Sørensen, leiar i Norland Trompet seier seg einig med Rosfjord: «At det nordnorske ølet Mack sammen med andre øltyper fra andre landsdeler fjernes syns jeg er ganske dumt. Øl er historie vi burde være stolte av, derfor er det trist at Rema ønsker å satse på et stort dansk bryggeri når mye av den norske øltradisjonen fins i bryggerier fra vårt eget land. For oss nordlendinger i sør vil ikke Rema lengre være et alternativ når kvalitetsøl av beste sort skal drikkes.»

Også lokale studentar har protestert mot Remas nye strategi. «Det eneste jeg brenner mer for enn biomangfold, er ølmangfold! Stopp fragmenteringen av ølas leveområder!» erklærer ein engasjert naturforvaltningsstudent under førelesning i

NATF200. Og studenten har eit poeng; det er nettopp fragmenteringa av levestader som er den største trusselen mot mangfald i Noreg – enten det gjeld rein eller øl.

Sjølv om det finnes mykje misnøye på campus, finnes det også dei som har grunn til å feire: Ringnes har i alle år vært Foreininga Hokattens utvalde kjeldebrygg, og medlemmane malar no av glede. Eg avleg derfor Hokattloftet eit lite besøk, i håp om å få litt innsideinformasjon. Hokattloftet flyt omtrent over av Ringnes og Ringnes-propaganda, men ifølge FFD har dei ikkje feira nyheita – det berre ser slik ut til vanleg.

FFD bekrefter at hokattane har hatt ein pote med i spillet, men ønskjer ikkje å avdekke nokre detaljar angåande Rema-situasjonen, så storparten av spørsmåla mine heldt fram med å vere usvara. Anonyme kjelder har i midlertidig tipsa meg om at grov korrupsjon og truslar var involvert i prosessen. Når eg konfronterer FFD med dette, verkar ho totalt uanfekta – er rykta usanne, eller er

Tuntreet

makta deira så stor at vonde rykte ikkje kan skade dei?

Sjølv om FFD ikkje vel å kommentera Rema-situasjonen vidare, bekreftar ho at hokattane aktar å fortsette å bruke sin innflytelse. Innføring av ein ny skriftsreform, og striesekker i klesbutikkane er blant dei nye måla dei har satt seg.

På tross av hokattanes noko tvilsame innflytelse over REMA, treng ikkje NMBUs studentar frykte, då Tuntreet med glede kan presentera følgande eksperttips

1) Brygg sjølv – det blir vel ikkje meir lokalt enn øl frå eigen hybel?

2) Utvid din ølhorisont, og prøv noko nytt!

3) Importer REMA 1000-øl frå din heimkommune.

4) Bli avhalds, finn Gud, og start eigen kult.

La maktrusen erstatte ølrusen.

5) Protester! Start underskriftskampanjar, arranger ølmarsj, trakasser REMA 1000-ansatte (forslag til skjellsord: RÆVA 1000, REMA-tøsen) osv. Berre fantasien sett grenser.

6) Handle på Coop, Kiwi, eller vinmonopolet.

Utgave 01 Årgang 72 45

Tuntreet uka

Original

46 Utgave 01 Ă…rgang 72

Foto: Ingrid Nedrebø

av Kristian Haraldsen

Tuntreet uka

av quizzmaster Hauk Liebe 1. Hva har Justervesenet ansvaret for?

2. Hvem er ny landslagssjef for det norske herrelandslaget i fotball?

3. Hva heter oppfølgeren til filmen «Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant»?

4. Fra hvilket land kommer bandet AC/DC? 5. Hva heter Norges største gnager?

6. Hva heter Europas største land i areal, når man ser bort i fra Russland?

7. I hvilket tiår ble Suezkanalen ferdigstilt?

Hva gjemmer seg bak spørsmålstegnene? For hvert spørsmålstegn er det en kule med hvilken som helst av de seks fargene på venstre side av brettet. Av de fire kulene du skal finne kan det være flere av samme farge, men det kan ikke være en blank plass. Til høyre gis det en indikasjon om du har riktig farge, og om de er plassert riktig. En prikk sier at du har en kule med riktig farge på brettet, to prikker sier at du har to riktige kuler på brettet osv. Hvit prikk betyr at du har en kule av riktig farge, men den er plassert feil. Rød prikk betyr at du har en kule som har riktig farge og er riktig plassert.

På dette brettet er det forsøkt fire ganger å få riktige kuler, og det er nok informasjon på spillebrettet til å finne ut hvilke farger kulene bak spørsmålstegnene har. Er du en mastermind?

Da klarer du kanskje å løse spillet!

8. Hvilken fisk bruker man til å lage den svenske spesialiteten «Surströmming»?

9. NLH var den tredje høyere utdanningsinstitusjonen som ble oppretta i Norge. Hva het de to første?

10. I hvilken rekkefølge oppsto de tre religionene kristendom, islam og jødedom?

Hvor mange firkanter klarer du å finne?

Lykke til!

Klarer du å løse regnestykket?

Utgave 01 Årgang 72 47

fORENINGSPRAT

Foreningsprat

DERES REF: Knelere VÅR REF: Knullehjerne FADERLOFTET, DEN 12. Januar I DET 114. K.Å.

Knelere er spesielle dyr. Når de blir Penetrert spiser hunnen gjerne hodet til hannen mens de holder på. Det spesielle er at hannen ikke stopper når hunnen har spist hodet hans. Snarere tvert imot, han kjører på mer, og han presterer faktisk bedre uten hode. Han vet at han bare får denne ene muligheten, så når han først er i gang skal han nyte det til det fulle, og han kan fortsette i flere timer etter å ha mistet hodet.

Forklaringen er en reservehjerne kun til Penetrering i bakkroppen som tar over når hodet blir spist.

Skål for knullehjernen, Administrerende Direktør!

En slik dedikasjon og tilpasning til Penetrering finnes kun hos ett annet vesen i dyreriket: Hankatten! Når en fullvoksen Hankatt Penetrerer Objekter er det ikke uvanlig at de nærmeste naboer får med seg hva som er i ferde. Nå som det nye semesteret er i gang vil det på nytt være flust av muligheter for Agrarens studiner til å ta turen til Faderloftet på nach og motta Kulturen i sin helhet. Undertegnede kan anbefale de som måtte bo under om å hamstre inn ørepropper, eventuelt tørkepapir hvis du er typen som liker å nappe løken mens du hører andre kose seg. Til de studiner som ikke vet hvor Faderloftet er å finne; se etter julelysene over veien. Undertegnede er blant de som skal ta ned disse, så det skjer nok ikke på en stund.

Skål for at Objektene skal finne veien til Loftet, Administrerende Direktør!

MKH Flaggelat Ole-Andreas Stigsrud

48 Utgave 01 Årgang 72

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Februar er spekket med store samt smaa Begivenheder. Klarer den gemene Hop at deltage paa alle, eller maa det Prioriteringer til? I saa fall, bliver det prioritert riktig?

Skaal for riktige Ord i Almanakken!

Aud.Max. haver efterspurt Foreningen Hunkatten sine Poter paa sin glatte Scene over lengre Tid, samt dens Ønske er endelig blivet oppfylt. Klørne er blivet filt samt udstyrt med Sklisokker for at ei glide paa den glatte Scenen. Aud.Max. er i Ekstase.

Skaal for Sklisokker!

Thalia samt Thalia Org. haver udformet en Pakkeliste til den største Begivenheden dette Semesteret: Bleie (for at ei behøve at forlate Stolen), Lommetørkle (til at tørke Taarer), Astmainhalator (til skumle samt svært morsomme Indslag) samt Haandkrem (til saare Haandflater).

Skaal for Revy 24. Februar!

Qlturell Hilsen Thalia Astri samt Thalia Org. Maria

Ship O’hoi studenter!

Dra meg nå baklengs inn i fuglekassa.

Dette skal bli et semester bedre enn peanøttsmør og sjokolade, hotellfrokost på et fem-stjernes hotell, kakao og kvikklunsj på langtur og alt som hører påsken til. Er dere klare for å rocke på rockefoten, og bare leve ut deres indre superhelt?

Vi i Feminin & Fornem har for lengst kvittet oss med dette januar-maset i forkledning aka nyttårsforsetter, og begynt å løfte taket med godt humør, coole happenings og nye apestreker. Energien er på topp, og eventyrlysten er høyere enn en flaggstang, Mount Everest og alle tenkelige verk som kan reises ved med håndkraft.

For en halv evighet siden, kapret et knippe frøkner den legendariske Kiel-fergen, samt et dusin uskyldige matroser med inn på lugaren sin. Latteren var mer kraftfull enn dønninger på åpent hav, og drinkene kom strømmende fra alle tenkelige himmelretninger. De glade, luksuriøse dager på cruise kan dessverre ikke gjenfortelles, de må oppleves. Det er en ordre!

Ettersom frøknene igjen fikk bar bakke under føttene, var det atter på tide å åpne huset for fest. De glade sølvguttene i Unity var med på å dra i gang et skikkelig kalas. Stemningen kan dog ikke beskrives med ord i den norske ordboken, men det merkes at festlige frøkner og amorøse gutter trives godt i hverandres selskap. Mange takk, for nok et sprettent vors!

Kyss, klapp eller klem; Feminin & Fornem

FORENINGSPRAT

Vi i Collegium Alfa ønsker alle et godt nytt år!

Vi er allerede godt på vei ut i det nye året, og semesterstart nærmer seg for fullt.

Studentene som ikke har hatt januarblokk begynner å komme tilbake til Ås, og studenttilværelsen vil i løpet av den neste uken gå tilbake til normalt.. Når vi ser på semesteret som har gått, ser vi oss tilbake med et stort smil. Vi er utrolig fornøyd med gjennomføringen og planleggingen av både UKA-bar, UKA-arrangementer og revy, og gleder oss allerede til UKA 2018 og til neste gang vi skal sette opp revy. Vi vil ta med oss erfaringene fra forrige semester videre, og vi ser frem til et nytt semester med nye utfordringer, nye muligheter og nye bekjentskaper.

Collegium Alfa ønsker alle sammen lykke til med et nytt semester, og vi gleder oss til å se hva 2017 har å by på.

Gents Academys ærede lesere Etter en lang ferie har det nye styret planlagt og satt oss nye planer framover. Følg oss gjerne på sosiale medier, for der blir det mye aktivitet framover. Vi håper på et morsom og lærerikt år!

Nesbø-drama! Gents Academy har vært med på innspillingen av Okkupert sesong 2. Følg med, kanskje ser du noen pene rygger og bakhoder?

Tiden var inne for å dele våre kunnskaper slipsknuter. Første februar arrangerte vi slipsknutekonkurranse der deltakerne måtte knyte en dobbel windsor. Full poengscore var på 15 poeng, der fasong, lengde og tid ble vurdert. Parallelt med dette, hadde vi også dartkonkurranse. Vinnerne er annonsert på vår facebookside. Takk til alle som deltok!

Sist og ikke minst, håper vi at De er fornøyde med eksamensresultatene etter hektiske uker i desember og januar!

Vi håper også at De har hatt en fin valentines dag, og et godt kinesisk nyttår.

Vi ses. Til neste gang, adjø.

Vårparallellen er i gang, vi er back on track, og danser oss nå inn i et nytt og spennende semester. Vi skal for første gang ha show, og den 5. april står vi på scenen med vårt eget intimshow i festsalen. Vi gleder oss utrolig mye!

I skrivende stund holder vi på med planlegging av vårens opptak, men når dette står på trykk har vi (forhåpentligvis) tatt inn mange nye, flotte medlemmer til foreningen. Vi gleder oss til å bli kjent med flere danseglade studenter, og til å stå på scenen sammen med dem.

Nå er vi klare for vårt første show, og går inn i prosessen med masse selvtillit! Håper å se deg der!

Bull-DÅs Monica Svenning Engmark»

Endelig kan vi i Koneklubben Freidig ønske dere alle et riktig godt nytt år, og velkommen tilbake på Agrarmetropolen!

Vi i Koneklubben Freidig er mer enn klare for semesterets festligheter. Etter en forrykende høst med UKA, bar og mange fantastiske fester er nå tiden inne for å børste støvet av forkleet igjen.

5 års BURSDAG skal også feires! Dette til stor glede for alle koneemner og kjerringer.

I februar blir det kjempefest på kulturhuset i freidig stil! Deilig kulinarisk mat og god drikke står på agendaen, noe vi alle ser frem til.

Ettersom vi hadde ett storslått opptak i høst, og tok inn mange fantastiske koneemner her, så kommer vi ikke til å ha opptak nå i vårsemesteret! Er du interessert i foreningslivet og Koneklubben Freidig, så kjører vi opptak igjen til høsten der alle kvinnelige og kulinariske studiner er hjertelig velkommen til å søke.

Kulinariske hilsener fra Koneklubben Freidig

Med vennlig hilsen Lord Ambassador, Johnny Tran “En Alfelig Alf til dere alle!

I skrivende stund feires jubileumet for Collegium Alf. Det virker kanskje som om vi alltid har vært her, men vi har kun vært her i ett år. Skål for 1(00) nye år!

Det har vært et innholdsrik år bestående av...

Nok om det. Skål for en vår som kommer til å bli Alforfin.

Med Alfelig hilsen GandAlf Markus v/Styret Collegium Alf ”

Utgave 01 Årgang 72 49

-KLATRING I TUNTREET FRA 1977

Fasit Mastermind:

Fasit for regnestykket:

Fasit Quiz 1. De har ansvar for måleteknikk og måleredskaper, for eksempel at bensinpumpene viser riktig.

2. Lars Lagerbäck, svensken som ledet Island under EM. 3. 101-åringen som stakk fra regningen og forsvant 4. Fra Australia 5. Bever 6. Ukraina 7. 1860- åra. Nøyaktig 1869.

8. Sild, fisket i det Baltisk hav.

9. Krigsskolen og Universitetet i Oslo 10. Først jødedom, deretter kristendom og islam til slutt.

Fasit for “Finn alle firkantene”:

40 firkanter Middels

Vanskelig

Tuntreet

Har du hørt at...:

#Tuntreet

Anonym: At Dirken og justen spiser kjærlighet på pinne inne hos hazarden når alle andre sover?

Nasjonalromantisk af: virker litt småbrunt? gjest_5183: Teknisk er soft Anonym: Ble oppusningen av urbygningen finansiert av planer om å selge svart kaffe til 38 kr i den nye kantina? Dette er jo ikke greit.

Musa: Satt på gjerdet og titta?

En som lurer: Er det bare jeg som synes det er rart at det er biodegenererbart servise i kantina og ingen matavfall på campus? (Bortsett fra i kantina der man ikke bruker det) (kudos til kantina for det!)

Ruter: Det er så mye vann på stien ved GG-hallen og Samfunnet at Ruter setter opp ferjerute fra og med 1. februar.

X^10 redaktør: Skulle gjerne investert i en støtteabonnement? true story: Sann historie Hashtag: Ås Anklene kan ryke: Glatt føre, vår føre var! Fittsafta flyter Direktøren: Ikke blir drita hvis han spiser mer makrell i tomat. Kommer på frokost i morgen.

Direktøren: Kaviar?????

Direktøren: Det er så skittent å pule!!!

Direktøren: Bare vil kose i kveld?

Osman: Kjører for 50 spenn Helgesen: Pisser i buksa?

Rena: Fiskecamp tilbyr rafting?

Håkon Husdal: Drikker ikke?

Ulven: Er homo?

Anonym: Når er det semesterkickoff? Saver info! er samfunnet ute å sykler?!

Julenissen: GOD JUL Anonym: Er det rotter på TF?! ææææææææææh #Godtgjemt: Hørt at kattene har blitt kastrert?!

NMBUrumpeldunk: Vi har fanget snoppen Apropo TF: Det liker sikkert rottene som er observert svinsende og svansende i kjelleren.

Ring-ring: ”Hei, det er Bjørn fra telenor! ” Meg: ”Hei, du jeg har eksamenstid så jeg har ikke tid til det her...” #priorities Provosert: Vet du hva som provoserer meg? Små lokale dritt-aviser som legger ut eksklusive web-artikler. Dere er ikke The Times liksom... #shoutout #åsavis #fvn.no TF: Det lekker fra avløpsrøret på TF.. Ikke nok med at bygget suger men nå er det baisevann i gangene Anonym: Kan ikke gjøre gråstein til gull Azeribabe: Hehehe slå azerbaijan? Tro om igjen! Drillo hjelper ikke Send inn dine gullkorn på tuntreet.org/har-du-hort/

Utgave 01 Årgang 72 51

Februar 13

14

15

16

17

Get inspired/ Cafétirsdag: Studenter mot EU

Næringslivsdagen/ Stentorbodega.

Quiz

Revy: Hankattforeningen st.1902

20

21

22

23

24

Intimkonsert: Sangkoret Lærken/ Samfunnsmøte

Get inspired/ Cafetirsdag

Bodega

Temaquiz

Vinteraktivitetsdager

Vinteraktivitetsdager

Vinteraktivitetsdager

Jubileumsrevy: Foreningen Hunkatten

19 Søndagsåpent: Filmkveld med Ås Filmklubb

25

26 Søndagsåpent: Filmkveld med Ås Filmklubb Kaffekurs

27

28

1

2

Intimkonsert: Sangkoret Noe Ganske Annet

Get inspired/ Cafetirsdag: Strikk & Drikk

Energikampen/ Bodega

Internasjonal quiz Konsert: Honningbarna Landbrukshistorisk filmkveld

6

7

8

9

10

Intimkonsert: Pikekoret IVAR/ Samfunnsmøte

Get inspired/ Samfunnets spørretime

Rockebodega

Quiz

Bodega

PenchaKucha

18

3

4

5 Søndagsåpent: Thorvald & Tora cup

11

12 Søndagsåpent: Fest i Kollen og Kollen i Festsalen