Tuntreet 2, 2017 by Tuntreet

Tuntreet

NR. 2 \

9. mars 2017

Tuntreet Årgang 73

Utgave 02 Årgang 73

Utgave

Deadline

Utgivelse

1 2 3 4 5

03.02 24.02 17.03 07.04 05.05

16.02 09.03 30.03 27.04 18.05

LEDER

Redaksjonen Ansvarlig redaktør: Hauk Liebe Journalistredaktør: Even Skramstad Arntsen Journalister: Tord Eirik Feldt Enger Karoline K. Bjørnaali Heidi Engeland Nina Mariann Wesseltun Veslemøy Waage Margit Fausko Julie Westergaard Karlsen Emilie Rui Kaja Mie Botnen Gunnar S. Haarr Jon Eskild Mostue Sæther Layoutansvarlig: Hedvig Bentsen Skaflem Layout & illustrasjon: Reidun Ertzeid Ingvill Eidesen Malin Sandven Runa Gjerland Julie Øvstedal Eirik N. Gundersen

Hauk Liebe Ansvarlig redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Fotoansvarlig: Ester Alida Vold Foto: Kari Helena Kvandal Kristian Haraldsen Henrik Aulie Søvik Johanne Grøndahl Klausen Sara Bagheri Ingrid Nedrebø Oscar Mork Korrektur: Karoline M. Birkeland Jørgen B. Rusten Julie Therese Hegland Lina Westermann Olivia Rypdal Distribusjon: Jonas Rudi Annonseansvarlig: Yngve Gorseth Tuntreet, et organ for studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 1500 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Forside: Kari Helena Kvandal Midtside: Ester Alida Vold Bakside: Ingvill Eidesen

Samfunnets spesialforsamling Generalforsamling, et besnærende ord. Generalforsamling er et meget godt konsept, en mulighet for alle Samfunnets medlemmer til påvirke. Både hva Samfunnet skal drive med og hvem som skal styre Samfunnet, UKA, Tuntreet og NU, som har mye å si for studentene. Generalforsamlingen har dessverre sine problemer. For å ta det som mange mener er et problem først: GFs varighet. Mange mener den er for lang, men det at man er nøye med alt som skal vedtas og informeres om på GF er et kvalitetstegn. Et tegn på at man tar Samfunnets medlemmer på alvor. Forrige GF var verre i så måte. Vedtektsendringer ble banka gjennom uten at folk fikk tid til å skjønne hva som ble foreslått. Ofte trenger man litt tid for å skjønne hva de noe kronglete formuleringene vil si i praksis. Jeg slet med å henge med selv. Nei, GF er ikke like underholdende som Netflix. Men det er snakk om en kveld i semesteret. Det greier alle å holde ut. Hvis

man er interessert i Samfunnet, bruker huset mye, jobber i komité, eller klager på arrangementer bør det være mulig å komme seg gjennom de timene. I høst møtte 16 prosent av Samfunnets medlemmer på GF. Jeg tok et kjapt søk på 16 prosent på Google: 16 prosent av Norges befolkning er Rosenborgtilhengere. 17 prosent av stemmene gikk til SV og Sp i 2013, de kunne altså fått samtlige seter i Stortinget om det hadde vært GF. 16 prosent av Norges befolkning er første- eller andregenerasjonsinnvandrere. Ingen av disse tre gruppene av mennesker kan kalles representative for den norske befolkningen. Er Generalforsamlingen representativ? Generalforsamlingen er ikke generell, den er ganske spesiell. Det er store muligheter for å kuppe GF, hva om det er de 16 prosentene av medlemmene som mener Samfunnet bare skal ha discobodegaer som møter opp på GF? Det er store muligheter for å rette på GF’s mangler 20. mars. Møt opp og krev din rett!

Ultimate frisbee

Hunkattrevyen

To brune med Runa

Honningbarna

Dagens middag?

Nasjonalromantisk aften

Tuntreet tester: Fjordland

INNHOLD

rotskudd

Årets nyord 2017 Tor Einar Møller Skribent

Det er ingen godt bevart hemmelighet at inntil flere norske overbuljongterningpakkemesterassistenter og andre med overdrevent kompliserte stillingstitler besitter en viss hang til å verbalt agitere for meningsbærende sentenser av elevert operativ karakter i kommunikative og synergiske mulighetsrom. Eller bare si ting på en vanskeligere måte enn nødvendig. En annen dårlig bevart hemmelighet er at de samme folka forstår seg sjøl like lite som de blir forstått av andre. Denne manglende forståelsen har de imidlertid ikke alltid erkjent, og dette kan du naturligvis utnytte på det groveste. Med kløkt og list vil kanskje til og med din nærmeste assistant human resources administrative excecutive klappe deg på skuldra og gratulere med bestått opptak i det norske svadabyråkratiet, alt uten at pulsen din har steget det minste. Det er nemlig bare å ta i bruk årets nyord i Tuntreet: Tilgjengelighetskompetanse. Eller som det heter på norsk: pause. Her er noen eksempler på måter ordet kan brukes: “Jeg hever aktivt min tilgjengelighetskompetanse.” Du tar ofte pause. “Jeg har meldt meg på kurs i tilgjengelighetskompetanse.” Du “avspaserer”. “Jeg researcher tilgjengelighetskompetansens synergieffekter.” Du tar pause sammen med andre. “Jeg hever min framoverlente tilgjengelighetskompetanse.” Du sover i en stol. “Jeg er tilgjengelighetskompetansecoach.” Du holder dyre seminarer med lang og velsmakende lunsj. Du må dessuten for all del avkrefte enhver sammenheng mellom begrepa tilgjengelighetskompetanse og tilgjengelighet - de betyr overhodet ikke det samme! Eller som det heter på byråkratspråk: Antydninga om komparativ kompatibilitet mellom ovafornevnte diskusjonsbegreper mangler grunnlag i moderne kvalitativ organisasjonsteoretisk fundamentering. Gratulerer! Du er nå litt nærmere arbeidslivskompetanse.

Utgave 02 Årgang 73

Tuntreet

Stor idrett på Andedammens is Hauk Liebe Journalist

I disse tider med VM-gull på løpende bånd i de dype finske skoger må vi ikke glemme mer lokal vintersport. På Andedammen naturis ble Kurt Stilles Minneløp avholdt for 39. gang, til stor glede for publikum, og ikke minst Kurt Stille selv. Litt bakgrunnsinfo: Kurt Stille, født i 1934, er den beste danske vintersportutøver gjennom tidene, med 9. plassen fra OL i Innsbruck i 1964 som høydepunktet. Han var en av konkurranses domm e r e , s a m men med

Kari Helena Kvandal Fotograf

rektor Mari Sundli Tveit og SiÅs-mann Pål Magnus Løken. Minneløpet er ikke 10 000 meter, som var Stilles ekspertise, men kunstløp. Hankattene hadde slått seg ned på et strategisk sted, like ved Andøya, hvor de hadde slått høl i isen og prøvde fiskelykken. Blæsten spilte opp, og konkurransen kunne begynne. Det gikk slag i slag, med piperøykende Rævnekarer, Cowboyer med kjepphest og eks-hankatter på moped. Ja, mopedeierunionen debuterte i Kurt Stilles Minneløp. Med den siste tidens mildvær og regn, var det et under at isen tålte Tuntreets sylskarpe rulleskøyter og mannsterke Lærkenlag. Lærkens lag fikk for øvrig 76901 poeng, som var et eksempel på veloverveid og rutinert poenggiving. I et annet tilfelle fikk Hankattene (med Løkens dobbeltgjenger på laget) 3π poeng. «Fylgde ikkje med»- skiltet ble også flittig brukt.

Raaens aldrende moped. Konkurransen endte som den måtte, med seier til sangkoret Lærken. Mopedeierunionen sjarmerte seg til en andreplass, mens det ble disputt om bronseplassen. Rævne var egentlig tildelt denne, men da Blæsten ikke fikk plass på pallen (som de mener var fortjent etter god livemusikk), snudde de ryggen til og gikk, samt truet med å ikke spille opp til isdans neste år. Dette førte til hektisk aktivitet og finregning i dommerpanelet, og Blæsten fikk til slutt tredjeplassen.

Etter fem innledende runder var det klart for en forrykende finale med fem lag: Hunkattene, Blæsten, Rævne, Lærken og Mopedeierunionen. Her ble det full fart, med blomsterkastende Ivarinner, og ettermiddagens utvilsomme høydepunkt: Mari Sundli Tveit, iført flagrende tigerkappe, bakpå Lars Utgave 02 Årgang 73

Tuntreet tester:

Fjordland som fyllemat I ein travel og hektisk kvardag (og fest) er det viktig at ein kan lite på relevant, oppdatert og viktig konsumerinformasjon, difor gjer me deg i denne utgåven svaret på om kor, og i høve kor bra, Fjordland fungerer som nattmat. Me kan diverre ikkje levere dobbel blindtest sjølv om testen vart utført over to kvelder og ikkje alle detaljar frå nokre av dei er heilt klare. Heldigvis var notatblokka i nærleiken under kveld to då eg og min «partner-in-crime» gjekk til verks.

Tilreiinga var enkel. Eg gjekk for å varme opp maten i varmt vatn då sous vide er mykje tøffare enn mikrobølgeomn og eg er pretensiøs nok når eg drikk til å tru at det skal utgjere noko som helst for smaken si skuld. Dette er ikkje tilrådd dersom bustaden din ikkje er utstyrt med platetopp med induksjonselement då dette kan ta langt meir tid enn naudsynt, då er mikrobølgeomn langt på veg å føretrekke. Test 1: Lammefrikassé med jordeple Denne var ikkje nett planlagt då eg kom i uføre for å tjuvstarte på testinga ein kveld då eg hadde drukke meg full som følge av ein vellukka og ferdig levert obligatorisk skuleoppgåve. Smaken var om lag som forventa: tilstrekkeleg salt med hint av sundagsmiddag heime hjå mor. Dersom du syns lammefrikassé (eller jordeple) er godt kjem du nok til å like denne varianten óg. Terningkast 4

Utgave 02 Årgang 73

Matkjennar Jonas Lybæk Kjosbakken

Lapskaus? Kjøttsuppe?

Lukta papp.

Test 2: Lys lapskaus Denne vart rett nok tillaga i mikrobølgeomn ettersom tilreiing i gryte hadde resultert i oppvask. Frå notatblokka mi ser eg at fargen var grå og presentasjonen var lite innbydande. Lukta var ei blanding av papp og «Mors hjemmebakte flatbrød». Det smakte lapskaus. Terningkast 2

Komle :

Testen

Test 3: Lys lapskaus II Denne var óg tillaga i mikrobølgeomn av same grunn som i test 2. Ein av desse lapskausane var visstnok eigentleg «Kjøttsuppe med grønnsaker og poteter». Det kjem ikkje fram av notata kva for ein det var, men den eine smakte veldig av oregano. Terningkast 2

s vinn

er!

Gunnar Haarr Journalist og fotograf

Test 4: Biffsnadder Lukta dårleg – hadde eg funne ein tallerk med mat som lukta slikt i kjøleskåpet hadde eg nok kasta han. Biffsnadder plar vere skuffande på vegkro, frå Fjordland vert det berre trist. Kjøttet var seigt, men greitt nok på smak. Båtpotetane var mjuke og vassne og smaka dårleg grillkrydder. Det var og ein pose bernaisesaus som smakte varm, krydra majones. Dette var rett og slett så skuffande at eg måtte gje lapskausen terningkast 2 for å poengtere at dette var verre. Terningkast 1 Test 5: Komle Ein sikker vinner! Måltidet lukta fortreffeleg av fett og kjøtt og smaka som det skulle; fett, kjøtt, komle og ordentleg grov pølse. Faktisk vil eg gå så langt som å seie at pølsa var det beste med måltidet. Kven skulle trudd at varm, grov pølse kunne vere så tilfredsstillande etter nokre mange øl? Komla kunne rett nok vore luftigare og kålrabistappa kunne hatt litt gulrot i seg for å ikkje gjere ho så bitter, men komle slår aldri feil og er perfekt i alle situasjonar! Terningkast 6 Alt i alt vil eg ikkje anbefale Fjordland som natt-/fyllemat med mindre du er skikkeleg glad i komle – og det er du vel? Det er nokså grei mat å lage, men etter ein fuktig kveld på Samfunnet var det litt rart å ete mat ein normalt forventar å verte servert hjå besteforeldre, og heile opplevinga var lite tilfredsstillande.

Biff

sna

Har ein fysst svekka dømmekrafta, som ein gjerne gjer nokre gonger i veka, så kan ein like greitt ete noko feitare, meir tilfredsstillande mat.

dde

r-Æ

Gullstandarden for alle måltid

sj!

Utgave 02 Årgang 73

Tuntreet

10 år med SPRELL var på topp og studentene ble gærne med russebuksa på. Hærverk, sanseløs fyll og overgrep i forbindelse med x-russefester førte til at det på GF høsten 2014 ble vedtatt å droppe arrangementet.

Karoline K. Bjørnaali Journalist

SPRELL er et hopp eller en ukoordinert bevegelse med beina, ifølge en Tuntreet-utgave fra 2009. I år feirer SPRELLfestivalen tiårsjubileum med en rekke arrangementer på plakaten fra 27.mars til 2.april. Hold av uka og la den fylles med SPRELL! Vårfeiring SPRELLfestivalen arrangeres på våren hvert oddetallsår, fordi UKA og miniUKA og fadderuka rett og slett ikke er nok. SPRELL hadde sin debut i 2007, som en fire dagers lang eksamensfest i slutten av april. En fin anledning for studentene til å prokrastinere i fellesskap gjennom siste eksamensinnspurt. Siden den gang har SPRELL bestått av tradisjonsrike Ås-arrangement, og feiring av at våren er kommet med grilling og pils i sola.

Zumba under tuntreet I 2011 nådde Zumbafeberen Ås, og latinamerikansk aerobic ble et tilskudd til GG-hallens gruppetimer. Zumba kan assosieres med hopp og ukoordinerte bevegelser med beina, dermed passet det utmerket å ta inn Zumba i SPRELLfestivalens sprell. I sammenheng med båndpåsetting ble det holdt Zumbatime under tuntreet, og i stekende vårsol ble festivalen danset i gang. Hvem kunne vel motstå fristelsen til å danse Zumba midt på campus?

“Hvem kunne vel motstå fristelsen til å danse Zumba midt på campus?”

X-X-russefest X-russefest var en del av SPRELLprogrammet til og med 2013. Studenter fant fram skitne russedrakter i rødt, blått og grønt og tok en reise tilbake til livets høydepunkt; videregående. Helte i seg mimosas til frokost og fikk knute i lua for å fullføre 3000m øl. X-russefestene hadde en tendens til å gå over stokk og stein, som russefeiring gjerne gjør. YOLO-faktoren

Utgave 02 Årgang 73

Konsertopplevelser Av artister og band som har gjestet SPRELLfestivalen opp igjennom årene, har vi gjengangere som Karpe Diem, De Lillos, Postgirobygget x2, Helbillies og Turbonegro. Årets SPRELLartister er Sondre Lerche, Kaveh og STAUT, for ikke å nevne Blæstn’s årlige FF-varité, en tradisjon på programmet.

I år strekker festivalen seg over sju dager, og i tillegg til konsertene blir det pokerturnering, matfestival, rebusløp, 3000m øl, bilbingo, samfunnsmøte med Milad Mohammadi og hangoversøndag med pizza og brettspill(sprell). Vi SPRELLES!

Tuntreet

Intimkonsert med

Sangkoret Lærken Jon Eskild Mostue Sæther Journalist

Jeg må meddele at det er lenge siden jeg har overvært en konsert med Sangkoret Lærken i sin helhet. Det kan til og med hende at det ikke har skjedd før, og dette var derfor en ypperlig mulighet til å pynte på denne litt dystre statistikken. Om lag 40 personer hadde møtt opp i Café Klubben for å høre på konserten. På en februardag som i Ås ga et hint om at våren var i anmarsj, startet S. Lærken konserten med sanger om vinteren, og et aldri så lite tilbakeblikk til de uforglemmelige dagene under VM 2011. Vid-

Kari Helena Kvandal Fotograf

ere besto konserten i sanger om blant annet apekatter, sterke, negative følelser knyttet til bananer og stillongser. Selv om besetningen er noe forandret fra mitt første møte med koret, er mesteparten av det andre bevart. De tilsynelatende tilfeldige bevegelsene, bohemlivsstilen, hode-

plaggene og den tidvis sure korsangen er urokkelige hjørnesteiner i koret. At de ikke er tro mot konseptet kan ingen hevde. S. Lærken ble loset trygt gjennom konserten av dirigent og konferansier, Hanne Øygarden. Hennes humør og entusiasme smittet åpenbart over på resten av koret selv om det til tider kunne se ut som en uoverkommelig oppgave å kontrollere forsamlingen hun stod overfor. Lærken leverte sett under ett en konsert med masse humør, musikalske referanser og nedslag til 3*18 i stil.

Utgave 02 Årgang 73

Tuntreet

Nasjonalromantisk aften Ester Alida Vold Fotograf

Heidi Engeland Journalist

Festsalen var duket til med fem-seks bord, det var dempet belysning og et røykbelagt dansegulv. ABBA ble spilt av på full guffe og det var et par budeier som slo seg løs med huldredans. Etter hvert ble rommet fylt og det var ikke lenger ledige sitteplasser rundt bordene. Dette førte til at mennesker stod tett i tett langs veggene. Over Rævne var de første på scenen og de tok som vanlig pikehjertene med storm. Med sitt gammeldagse kostyme gled de rett inn i det nasjonalromantiske temaet. Da Flatlusa Spellemannslag kom på scenen og begynte å lage lyd, ble det brått en helt annen stemning i rommet. Folk rant ut på dansegulvet og begynte å danse gammeldans. Jeg kan påstå at det er ikke noe jeg ser ofte, så det var utrolig underholdene. Flatlusa skuffet virkelig ikke, og snart annonserte de at det skulle være rævkrokmesterskap. Det var åtte håpefulle som skulle konkurrere mot rævkrokhuldra, Margit Fausko. Den som vant ville få en flott premie; en rød og oransje vandrekofte. Margit viste ingen nåde for de to første deltakerne; de ble slått ut i løpet av noen få sekunder. Det var en god blanding av deltakere. Noen var så stive at de nesten ikke fikk benet høyt nok opp, og i motsatt fall var det ei som var så myk at da benet ble dratt ned lå hun bare der i spagaten. Det var så å si umulig å få henne rundt. Etter mye om og men var det Elias Bye som til slutt gikk av med seieren og en ny kofte.

Budeier slo seg løs med Kristin Nymoen Paulsen Journalist og fotograf huldredans

Heftig rævkrokkamp på gang

Nasjonalromantisk musikk fra Flatlusa Spellemannslag

10 Utgave 02 Årgang 73

Henrik Aulie Søvik Fotograf

7 nasjonalromantiske sjeler: 1. Hva er det første du tenker på når du hører nasjonalromantikk? 2. Hvilken norsk eventyrfigur er du og hvorfor? 3. Hvis du var på tur med Asbjørnsen og Moe, hvem ville du helst hoppet i høyet med? 4. Hvis du var en moderne Espen Askeladden, hva ville du plukket opp på veien for å imponere prinsessa? 5. Hvis du skulle blitt malt ridende på et dyr, hvilket dyr ville det vært?

Tuntreet RÆVKROKMESTER ELIAS BYE Hva føler du nå? Jeg føler meg som Samfunnets sterkeste rævkrokmann! Har du lang erfaring med rævkrok? Blir en del, siden jeg er fra bygda. Har vel en fire-fem års erfaring i buksene. Hvem var din sterkeste motstander i kveld? Margit! Var mest nervøs når jeg skulle mot hu. Hu har vist seg å være sterk, så var litt redd. Hvem i verden ville du helst tatt en omgang rævkrok med? Ida Gran Jansen, fra Idas fristelser. Skulle gjerne få et bilde av ræva hennes i været!

Martin Reigstad 1. Fjell og fjord. Vestlandet rett og slett. 2. Pål i Espen Askeladd, fordi jeg tar så mange dårlige beslutninger. 3. Asbjørnsen, siden han er mest kjent? 4. En brukt tampong! 5. En katt.

Margit Fausko 1. Hardangerfjorder, Hardandervidda … eller Hardanger rett og slett! Epler og blomster! 2. Huldra, fordi hun er kul, lur og egenrådig. Ingen fucker med Huldra liksom! Hun er veldig fin og tiltrekkende, men mystisk. 3. Askeladden, alle andre er helt koko! 4. En levende blomst først, så en ullsokk og til slutt ville jeg dumpstra litt mat. 5. Kyr med horn! Vestlandsk fjordfe.

Ina Kristine Rykkelid 1. Har jo studert friluftsliv, så er mye … Fy søren, hva skal jeg velge? Tenker egentlig gamle fiskeskøyter. Bygder uten vei, grusvei istedenfor asfalt. Urørt natur, kulturlandskap og slåttemark/eng. 2. Han med sjumils støvler. Å kunne løpe til andre siden av verden og tilbake på så kort tid hadde vært en kul evne å ha! 3. Haha, for et spørsmål! Om det bare er snakk om hopping, så kunne begge to fått være med. 4. Et surfebrett, telemarksski og en bukett med tulipaner 5. En moskus fra Dovre. Det hadde vært majestetisk!

Hristo Hansen 1. Troll 2. Jeg er det slemme trollet. Fordi det er nasjonalromantisk, og norsk. 3. Askeladden 4. Vennene mine 5. En bjørn

Eirik Sønstevold og Kaja Moen 1. Historie og grøt. 2. Troll og bondeaktig … Askeladden? 3. Prinsessa! 4. En brukt kopp, en menskopp, siden den er miljøvennlig. Og en mobiltelefon! 5. And og reinsdyr.

Lukas Stelinski 1. Fjord. De bildene, det som er ekte norsk. Det som beskriver det best er fjord og fjell. Og folk og båt. At man snakker sammen og danser! 2. Espen Askeladd! 3. Veit ikke, vanskelig spørsmål 4. De første folka jeg ser. 5. En geit

Utgave 02 Årgang 73 11

“Revne”-kar på Karskrennj

Foto: Ingrid Nedrebø “Revne”-kar på Karskrennj Foto: Ingrid Nedrebø

Tuntreet

Hva skjedde med Dagens middag?

Runa M. Gidske Journalist og Fotograf

Uka før hadde vært ”italiensk uke”, det var tidlig i semesteret og flere sultne studenter hadde nettopp kjøpt seg klippekort på ti middager. Ingenting tydet på at frivillige på Samfunnet og flittige studenter skulle miste middagstilbudet som så ofte reddet dagen når tiden var knapp og timeplanen full. Mandag 8. februar klokka 14:15, et kvarer før dørene vanligvis åpnet til en bugnende salatbuffet, var det offisielt. Noen av oss så innlegget Studentsamskipnaden hadde lagt ut på Facebook, andre var mindre heldige og møtte en låst dør på vei til middag. Kantina på Samfunnet var lagt ned med umiddelbar virkning. For studentene kom det som lyn fra klar himmel. Hva skjedde? Hvor lenge har dette vært planlagt? Hvorfor fikk vi ikke beskjed i forkant? Nå har det gått over et år siden middagstilbudet på Samfunnet ble lagt ned og Tuntreet tok kontakt med administrerende direktør i SiÅs, Einride Berg, for å få svar på noen av disse spørsmålene. 14 Utgave 02 Årgang 73

Hva skjedde egentlig 8. Februar 2016? ”Noe av dette kan jeg ikke komme inn på for det går på personer, men jeg kan si at vi har omstrukturert. For å si det på denne måten: Han som var kjøkkensjef da er ikke kjøkkensjef lenger, uten å gå i detalj. Men akkurat det som skjedde den dagen, da jeg var overbevist om at vi måtte avslutte dagens middag, var at gjennomsnittet som brukte tilbudet var 73 per dag. Enkelte måneder var det 20 stykker i snitt per dag. Jeg hadde folk på kjøkkenet, folk i oppvasken og folk i anretninga. Dette betalte ikke engang varekostnaden. Sånn sett gikk vi i dundrende underskudd og det har vi ikke lov til. Derfor var jeg overbevist om at vi måtte avslutte middagstilbudet. Det at vi avsluttet det på den måten som vi gjorde har en enkel forklaring: Akkurat den dagen var mine to kokker syke og jeg ringte Adecco for å få tak i noen som kunne steppe inn, men vi fikk ikke tak i noen. Jeg stod kun med en kjøkkenassistent, og da tenkte jeg: Jeg vet at dette tilbudet skal forsvinne. Skal

vi drive det kjempedårlig denne uka her, eller skal vi abortere det med en gang?” Så dere på noen alternativer før dere valgte å stenge ned? ”Nei. Som du hørte på historien hadde jeg ikke mange alternativer. Skulle vi ha fusket det til? Hivd sammen et eller annet med dårlig kvalitet? Det ville blitt rabalder, vi hadde fått ødelagt vårt renommé etter en uke med et så dårlig tilbud. Da ville det vært bedre å si: Sorry, vi har lagt det ned. Vi så ikke noen alternativer der og da, men vi etablerte et alternativ ganske kort tid etterpå, nemlig varmmat i Økonomikantina.” Dere hadde tydeligvis tenkt på å stenge ned Samfunnskantina en stund, men hvor lenge? ”På det tidspunktet, i januar, så vi på regnskapet og spurte oss: Hvordan ser tallene ut? Og da så vi at vi på driften av den kantina hadde vi 1,4 millioner kroner i underskudd. Dette ble diskutert i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, og de sier til alle at vi ikke har lov til å gå i underskudd

Tuntreet

Einride Berg er administrerende direktør i SiÅs for dette går på bekostning av studentene. Det er feil av samskipnaden å flytte penger fra studentenes boliger til å subsidiere lønn til ansatte på NMBU. Det er derfor departementet sier at vi ikke kan drive med underskudd. Og vi gikk jo i underskudd.” Har du noen idé om hvilke utgifter som gjorde at det ikke gikk rundt på samfunnet? ”Kalkylen gikk ikke i hop med personal- og varekostnader og salg. Det var en heidundrende mismatch, rett og slett. ” Han finner frem regnskapet for Samfunnskantina og peker på tallene. ”Minus 1.1 million gikk det i underskudd i 2015, året før gikk det en halv million i underskudd. Det året kunne vi likeså godt stått i døra og delt ut femti kroner til en hver som kom innom kantina, og sagt at de kunne gå ned i Ås sentrum for å kjøpe seg mat. Da ville vi ikke fått et like stort underskudd.”

Einride forteller videre at det ikke var noen forskjell i driften mellom de to årene. Han mener at årsaken var at tilbudet rett og slett ikke var populært nok.

“Det året kunne vi likeså godt stått i døra og delt ut femti kroner til en hver som kom innom kantina” Så dere vurderte ikke å ha en dialog med studentene for å se på hvordan dere kunne komme med et tilbud som kostet mindre, men som de likevel ville benytte seg av? ”Nei. Vi har prøvd mange varianter på det her. Det var et veldig godt tilbud, men det bar seg ikke. Det var for få som ville bruke det. Rett og slett var det ingen økonomi i det. Og dermed sa vi heller at okei, vi er åpne til halv fem i økonomikantina. Der har vi allerede betalt lønn, så da kunne vi produsere mat oppe på Samfunnet og selge den der. I mellomtida har vi jo selvfølgelig tenkt på følgende: Hva skjer fremover? Vi

kan jo dvele ved den saken her, men for å si det sånn: Jeg ville gjort akkurat det samme en gang til.” Einride lener seg tilbake i kontorstolen og sier teatralsk ”Je ne regrette rien! – det er faktisk den harde realitet, og den beslutningen tok jeg.” Hvor skal man gå om man ikke har muligheten til å spise middag hjemme mellom dagens siste forelesning og sene kvelder på campus? ”Da har vi jo Økonomikantia. Hvis du går dit og spiser klokka fire, så får du jo middag. Om noen vil spise det som varm lunsj og noen som middag, så er det det samme, det har vi der. Og vi ser jo at det er adskillig flere som bruker det tilbudet enn det som var i Samfunnskantina. Om tilbudet i Økonomikantina ikke er godt nok må vi forbedre der, men å gjenetablere det som var på Samfunnet, det er ikke aktuelt.” Einride begyner å fortelle om utbyggingsplaner forbundet med studentsamskipnadens kantinedrift. I mai stenger TF for ombygging. Der hvor kantina er nå vil det bli Utgave 02 Årgang 73 15

Tuntreet

lesesal, og over kommer det to etasjer med kantine og takterrasse. Prosjektet skal være ferdig til høsten 2018. I kantina på Sørhellinga skal det også gjøres justeringer, slik at det går raskere i kassepunktet. Det skal også bygges et nytt fellesbygg mellom Urbygningen og Vetrinærbygget. Der skal det være leseplass, bibliotek og kantine. ”Jeg ser for meg at kanskje er det der vi skal ha den kantina med lengst åpningstid, for eksempel til klokka sju, åtte. Men også der er det viktig å huske: Jeg har ikke oppe til klokka åtte hvis ingen kommer mellom sju og åtte. Da stenger vi sju. Og kommer det ingen mellom seks og sju, stenger vi klokka seks. Så må vi finne ut når de forskjellige stedene skal være åpne, da er det støvlene som avgjør. Hvor går folk til hvilke tider? Det er det vi må kikke etter. Hvor går strømmen?” Når byggeprosessen for fellesbygget skal starte var han ikke sikker på. Hva slags dialog har dere planlagt å ha med studentene i denne planleggingen? ”Jeg tror at om vi skulle hatt en dialog med 16 Utgave 02 Årgang 73

studentmassen på det her ville det sprike veldig. Vi ville fått høre 5000 meninger. Så vi ser jo hva som går. Folk kan jo selvfølgelig si hva de vil ha, men jeg tenker at alle kantinene trenger ikke ha akkurat det samme.

da. Jeg hadde rett og slett ikke folk. Så i den situasjonen, nei jeg vet ikke hva jeg skulle gjort annerledes. Men om vi burde signalisert på forhånd at vi tenkte å stenge? Ja, det kan godt hende. ”

Tilbudet vil endre seg etter hva studentene etterspør. Vi vet veldig mye av hva studentene vil ha, nettopp ved å se på hva som går av de forskjellige rettene. Vi har dermed en ganske god oversikt over hva som er populært og hva som ikke er det.”

Det er store planer for serveringstilbudet på campus i fremtida, men per dags dato er det altså en halvtime man har på å rekke en middag i Økonomikantina etter forelesning til klokka fire. Er det godt nok? Tuntreets utsending hadde tidligere erfart å komme til ryddet fremfor dekket bord i dette tidsrommet, men i etterkant av intervjuet ble det gjort nye forsøk. Joda, det stod både varmmat og salatbuffet fremme, men tiden på å nyte det gode måltidet ble knapp. At flere benytter seg av dette tilbudet enn det som var på Samfunnet, som Einride påstår, får jeg derimot ikke til å gå opp. Kanskje flere kjøper varmmat i løpet av dagen, men i løpet av middagstiden var det ganske tomt. Benytter få seg av tilbudet fordi de ikke trenger det eller er det rett og slett at det ikke er godt nok? Einride ville kanskje påstått det første, mange andre ville nok svart det siste.

Like etter at dagens middag forsvant oppfordret SiÅs til at studentene kunne gå sammen og bestille catering. Er det noe som ville funket for deg i din studiehverdag? Einride begynner å le. ”Nei, det var nok en idé for mye.” Du sier du ville tatt den samme avgjørelsen igjen om du kom i en tilsvarende posisjon, men om du i dagens lys ser på måten på informasjon til studentmassen, er det noe der kunne gjort annerledes? ”Sikkert. Alt kan gjøres annerledes. For å si det sånn, jeg var i en tvangssituasjon der og

Tuntreet

Sjur about that? Endelig er det tid for å markedsføre markedsføringa sjøl; mine Torvalder og Toraer – Sjur Vammervold! Sjur er en flink, ordentlig og rolig person fra Oppdal. Han er trivelig ogmorsom, men hvem blir vel ikke det på en kaffe-og snusdiett. Sjur arbeider effektivt og har kontroll på blokka, i alle fall med sin høyre hånd Oda og venstre arm Gunder. Dog vites ikke hvilken han bruker mest. Selv om Sjur utad kanskje ikke er den mest markedsførte Ås-skikkelsen kan dette være på grunn av at hans innsats på å markedsføre Samfunnet i stedet. Ja, Sjur setter virkelig Samfunnet først, så Oppdal, så Samfunnet igjen. Sjur er en mann i helt vanlig alder, høy, blond og sprek. Han bruker fritiden sin utenfor Studentsamfunnet i Ås til å intervjue folk på Dovre om masteren sin. Foreløpig synes folk flest fra Dovre at Sjur har vært flink, men stiller litt mye spørsmål. Som han Gudmund Krongelbotn så fint sa: Han stille flær spørsmål enn e har moskus i uthuset! Sjur har skostørrelse 44, foglarne vet hva det skal bety, men noe går det vel an å tyde ut av det. I økologiens navn finner du Sjur her. Kråkefamilien: ravn, kråke, sjur, nøtteskrike og kaie. Midt i mellom kråka og nøtteskrika.

Sitat Runa: Nårr Sjurr førrst sierr noe, så holderr man kjeft og hørrerr på! Sitat Oleg: Sjur har ikkje så verst rumpe selv han.

Sjur er egentlig bare valgt til månedens styremedlem på grunn av at han har ansatt kjæresten til Økonomisjef Fredrik som sponsor-KS. Sitat Runa: Nårr Sjurr førrst sierr noe, så holderr man kjeft og hørrerr på! Sitat Oleg: Sjur har ikkje så verst rumpe selv han.

Hjelpespalten Balsam - for en flokefri hverdag Gått på en smell? Føler du at livet ikke er helt på stell? Rotet deg inn i en skikkelig floke? Fortvil ei, Hjelpespalten Balsam er her for deg. Send inn alt fra små bagateller og kjærestesproblemer til skikkelige kvartlivskriser. Vi er Halvor og Johanne, NMBUs Mona og Mikkel. Vi er her for å hjelpe deg ut av hverdagslige kniper. Spørsmål og svar kommer i neste Tuntreet! Send dine spørsmål til: hjelpespalten.balsam@gmail.com

Utgave 02 Årgang 73 17

TT utforsker

TT utforsker S.Lærken Det å skulle holde styr på alle disse Lærkene viste seg som en umulig oppgave, da Lærkenavna er utrolig lange og ikke gir noen som helst mening.

Oscar Mork Fotograf

Forvandling til UgjennomtrengeligterrEngeland

Heidi Engeland Journalist

Jeg fikk prøve meg på shotteludo (som jeg, og journalistredaktør- og Lærke- Even for øvrig vant!), samt en veldig spennende drikkelek som innebar en Seidel, tørkepapir, penger og en lighter. Jeg fikk for første gang bevitne et badstunach, og det må jeg si; jeg ble ganske overvelda over mengden nakne, svette kropper som hadde fått stappa seg sammen der inne. Det ble en minneverdig kveld med mange rare og morsomme innslag av både sang og andre morsomheter. Jeg fikk stadig en shot eller drink i hånda, og etter en del svelging kasta 03.02.17 Semesterkickoff jeg meg med på synginga jeg også. Ettersom jeg ikke kunne noen Vel inne fikk jeg beskjed om å gå og skifte, så jeg fulgte lydig etter av sangene fra før av ble det vel mer gauling enn synging, men artig ei med en sebra på hatten sin. Det vakreste ble tatt på, og jeg skulle var det uansett! begynne hilserunden. Vanligvis sliter jeg med å få med meg navnet til folk jeg hilser på, men dette ble til en helt ny grad! Det å skulle Da jeg til slutt sa meg ferdig for kvelden var klokka rundt fem. Jeg holde styr på alle disse Lærkene viste seg som en umulig oppgave, hadde endt opp med å være på Bohemen sammenhengende i ti timda Lærkenavna er utrolig lange og ikke gir noen som helst mening. er. Jeg fikk en siste avskjedssang fra Lærkene og stabla beina mine For at jeg skulle få en ordentlig opplevelse av å være Lærke ble det ut døra. Da jeg så ned på hånda mi innså jeg at jeg akkurat hadde raskt bestemt at jeg også skulle få meg et slikt kronglete navn. Etter brent av 330 kr på ingenting. Der satt samfunnsbåndet fint rundt en del tull og leking med etternavnet mitt ble det bestemt at det håndleddet og var klar til å ta meg inn på semesterkickoff. Det ble skulle bli UgjennomtrengeligterrEngeland. Jeg skal ikke nekte for visst ikke noe sam(e)funn på meg den kvelden. at jeg faktisk syntes det hadde en viss klang i seg, og utover kvelden ble jeg bare mer og mer glad i det nye navnet mitt.

Jeg ble dratt med på vors og infonach på Bohemen fredagen det var semesterkickoff. Forventningene var høye der jeg trasket bortover mot Mølla. I døra ble jeg møtt av to røykende og fornøyde Lærker, og det ble ropt beskjed til kjøkkenet om å fikse meg en drink allerede før jeg hadde satt foten på innsiden av Bohemen. Så var vi i gang.

18 Utgave 02 Årgang 73

tt utforsker

20.02.17 Intimkonsert(estuing)

Etter en kjapp ekstraordinær øving på torsdagen ble jeg kastet rett inn i kaoset av en konsert. Jeg må innrømme at jeg følte meg utrolig klein der jeg sto foran publikum og skulle synge og lage rare bevegelser til sanger jeg absolutt ikke kunne teksten på. Svetten bare rant, for jeg hadde selvfølgelig funnet det beste stedet å stå på; rett under den eneste lampa i rommet som lyste. Og i tillegg var det helt på sida av koret, så jeg sto rett oppi noen av publikummerne. Jeg hadde nipugga to sanger dagen før, så de gikk overkommelig greit. Under de ti andre sangene sto jeg bare der og gliste et dumt og nervøst glis mens jeg prøvde for harde livet å etterligne bevegelsene til jentene ved siden av meg. Alt i alt gikk det helt ok. Selvfølgelig kunne det ha gått bedre, men jeg kom meg gjennom det, og det var faktisk ganske gøy! Jeg kan se for meg at det er enda artigere når en faktisk kan sangene som blir sunget.

hadde ikke lyst. Etter mye trygling og masing fikk vi med oss en sporty (Ingvild) Martini på laget, så vi ble fire til slutt. De aller fleste av foreningene hadde stilt mannsterke og var klare for kaffe og sprit. Hankattene var de eneste som stilte med ski på beina. Skuffende nok var de utrolig dårlige på å helle nedpå karsk, noe jeg syntes var ganske rart, for jeg trodde liksom de var gode på det; svelging og sånt. IVARinnene stilte i noen utrolig sexy body-er over lekre longs, og det var generelt mange artige folk på et sted. Da vi sto på startstreken fikk vi en karsk i hånda som skulle styrtes, så måtte vi løpe sidelengs over til den andre sida mens vi ropte ut apelyder. På den andre sida måtte vi styrte en karsk til, og hadde du skikkelig flaks (sånn som jeg) fikk du en som var blanda 60-40 med sprit. Vi vant ingenting, bare mestringsfølelsen over å ha fullført.

23-26.02.17 Rørosmartnan(anas)

Helgen startet med en lang togtur fra Ås til Røros på torsdag. Det ble et par togbytter som ble brukt til pizzaspising og solnyting. På Karskrenn var en av tingene jeg fikk være med på. Der skulle man toget fra Hamar til Røros fikk vi en vogn så å si for oss selv, bare en stille med lag på fire, men vi var tre fordi det skuffende nok nesten stakkars tilfeldig passasjer måtte sitte med oss. Der satt vi og koste ikke var noen av de nyinnfløyne som kunne, og de eldre Lærkene oss med både det ene og det andre av alkoholholdig drikke, og vi

22.02.17 Trønderforeningas karsk(b)rennj

Utgave 02 Årgang 73 19

tt utforsker

Foto denne side: S. Lærken

Bjørnaali til slutt gikk av med seieren. På fredag spiste vi pizza i varmestua, og både på fredag og lørdag ble vi bare i stua og drakk Vel fremme på Røros fikk vi stua oss inn i ei lita varmestue. Det ble og koste oss på kvelden. litt krig om de beste gulvplassene, men da alle hadde fått dratt ut liggeunderlag og sovepose, tok vi oss en tur ut i Røros for å sjekke Vi fikk besøk av både Blæst’n, Flatlusa, noen budeier, noen krostemninga. Vi gikk på et utested som kaltes Kaffestuggu, og der var krygger (tidligere lærker) og et par lokalfolk fra Røros. Varmestua det liv laga! Det var fire langbord som var fylt til randen av fulle, ble et slags samlingspunkt, og vi hadde det veldig gøy med både syngende folk. Det ble en liten sangfight mellom Lærken og en aking, drikkeleker, sang og spill. Søndagen ble utrolig lang, da fylgjeng lokale, hvor det endte med at vi fikk kjeft av vakta siden vi lesjuken endelig hadde tatt meg igjen. Det å reise langt med kollektydeligvis skapte dårlig stemning (?). Det endte med at vi ble ban- tivtransport når man er fyllesjuk er virkelig ikke å anbefale. Det nlyst fra Kaffestuggu fordi en av oss prøvde å gå hjem med en av var bemerkelsesverdig stor forskjell på energi- og lydnivå på veien til og fra; nå var det så å si helt dødt. De fleste orket ikke engang dukene deres rundt halsen. å prate med sidemannen. Det var en utrolig artig og minneverdig Fredagen og lørdagen gikk til å gå rundt mellom bodene i gata og tur, men jeg må si jeg var utrolig letta over å komme meg inn døra synge. Vi fikk kjøpt oss inngraverte kopper og masse ulltøy, og vi på Palisaden og se at kollektivet var tomt. Litt alenetid var virkelig spiste en hel haug junkfood. Det ble burgere, pizza og pølser i lange nødvendig etter en så sosial tur. ban(an)er. Fredagen delte kvinnsa og men(n)sa seg og spiste ute på restaurant. Her kan jeg bare snakke for kvinnsa, men vi hadde Etter å ha fått være med Lærken disse dagene sitter jeg igjen med det i hvert fall utrolig koselig. Vi tok en liten trall for den unge, en veldig god følelse. Jeg har fått være med på ting jeg aldri hadde litt kleine kelneren vår, og han ble så glad! Etter at vi hadde spist trodd jeg kom til å gjøre, og jeg har fått mange nye bekjentskap som bestemte vi oss for å ha en dobbelthakekonkurranse, der Karoline jeg ikke ville ha vært foruten. De er en utrolig flott og artig gjeng. sang og koste oss hele turen.

20 Utgave 02 Årgang 73

Tuntreet

Møt vår nye karriereveileder!

Ingrid Nedrebø Fotograf Emilie Rui Journalist

Med nye mål for årene som kommer har det vært nok å gjøre for Tone Fiane siden hun tiltrådte i sin nye stilling i januar. Tuntreet møtte Tone forleden og pratet litt om hva karrieresenteret gjør og hvordan vi studenter skal få mest mulig ut av studietiden. Hva interesserte deg med jobben som karriereveileder? I min tidligere jobb hos NAV har jeg jobbet mye med veiledning og særlig tett opp mot bedrifter; erfaringer som er nyttige i min rolle som link mellom student og arbeidsgiver. Det virket spennende å kunne få jobbe med studenter som er på vei et sted og har mye energi. Hva ønsker du at studentene skal få ut av Karrieresenteret? Målet mitt er at studentene skal begynne å tenke på karrieren allerede første studieår. Det er mye du som student kan gjøre i studietiden for å skille deg ut ved senere jobbsøk. Selv om studiene er hovedprioriteten, oppfordrer vi alle til å få andre erfaringer. Særlig deltidsjobb eller verv ser veldig bra ut på CV-en. Jobben må ikke være relevant; det viktigste er at du får arbeidserfaring.

Det er viktig å lære seg å søke jobb. Skriving av CV og søknad, og ikke minst det å presentere seg selv, er ting man må øve på. Vi kan hjelpe dere til å bli bedre på nettopp dette.

“Målet mitt er at studentene skal begynne å tenke på karriæren allerede første studieår.” Hvordan skal studentene bruke Karrieresenteret? Vi har drop-in timer på SiT hver onsdag og torsdag. Dit tar dere med søknad, CV og stillingsutlysning, så tar vi en gjennomgang med tips om hva du burde gjøre videre. Dere trenger ikke å ha en faktisk stilling dere skal søke på; vi kan også se på CVen din alene eller snakke om det å skrive søknad, som virkelig er sin egen sjanger. Men dere må ha begynt å sette sammen noe før dere kommer på drop-in, så vi har noe å jobbe med! Vi holder kurs for jobbsøking, CV-skriving, intervjutrening og LinkedIn. Alle kursene er gratis og tilgjengelig for studenter og PhD-kandidater på NMBU. I tillegg kan man sette opp en veiledningstime. Dette er for de som kanskje står litt fast og er usikre på hvilke valg de burde ta eller hvilke muligheter som finnes. En veiledningstime kan for eksempel handle om karrierevalg, muligheter i arbeidslivet eller kompetansekartlegging.

Hvordan er tilbudet for utenlandske studenter? Vi har drop-in på engelsk for utenlandske studenter eller for de som vurderer å søke på jobber i andre land enn Norge. Både CV og søknad kan da se ganske annerledes ut. I slutten av mars kommer det også et jobbsøkerkurs på engelsk. Har dere tilbud for tidligere studenter? Om det ikke er så lenge siden de fullførte studiene, tilbyr vi veiledning for alumni også. Hovedmålgruppa er allikevel de som går her. Målet er at studentene skal lære seg jobbsøking i løpet av studieårene. Hva er du spesielt opptatt av å få til nå? Jeg vil jobbe med synligheten til Karrieresenteret. Vi har en Facebook-side hvor det blir lagt ut mye nyttig informasjon. Blant annet ønsker mange bedrifter å publisere stillinger der. Disse utlysningene er fra arbeidsgivere som er spesielt interessert i NMBU-studenter. Hva skjer på Karriæresenteret: Drop-in (norsk): Onsdager 10.00-12.00 og torsdager 16.15–18.00 Drop-in (engelsk): Torsdager 10.00-11.00 Påmelding på liste hos SiT. 15 min. per student. Sted: SiT i Urbygningen. LinkedIn-kurs: 15. mars Jobbsøkerkurs: 22. mars Jobbsøkerkurs (engelsk): 29. mars Sted: Traaens rom BT3A.11, 3. etasje i Bioteknologibygningen. Påmelding via karriereportalen på karrieresenterets nettside. Utgave 02 Årgang 73 21

Tuntreet

Horn, sperm og klauver Kaja Mie Botnen Journalist

Oscar Mork Fotograf

Vi møter Nina Fjerdingby i døren inn til melkekuene på Ås gård. Hun kommer fra Ambulatorisk klinikk på NMBU, og i dag får Tuntreet være flue på fjøsveggen og se veterinærstudentene jobbe. Mens vi går gjennom smitteslusa forteller Nina om dagens pasienter. Det venter litt inseminering, en klauvskade skal følges opp og kje skal avhornes. Selve jobben skal utføres av Jo, Mari og Maria, tre studenter med fordypning i produksjonsdyr som er på siste rest av studiet. Disse tre står allerede klare, og med dressen på og fremtidige kalver i en pinne, trer vi ut i hallen. 3000 insemineringer I en stor, rolig hall ligger kuene og døser mens fuglene plystrer tilbakelent. Etter litt tusling møter vi første pasient, en ung Hereford som nettopp har blitt festet i halsbånd og gnir seg furtent mot gjerdet. Mari ordner med hennes pinne, plukker opp en armlang hanske og går inn bak kua mens Jo forklarer hva som skal skje. Mari skal legge pinnen inn i skjeden, justere pinnen via tarmen videre inn i livmorenog så sprøyte inn dosen. Mari har allerede hele armen inne i kua, som har gitt opp å gni og har hengt overleppa trassig til tørk over gjerdet. Litt lenger borte i hallen står Maria med armen i 22 Utgave 02 Årgang 73

en NRF-ku. Med kunstig inseminering er det i Norge 70% suksessrate, forklarer Jo. Han gjetter, kanskje på skrøn, at han har gjort rundt 3000 insemineringer allerede. Det må være flere enn hele hankattloftet til sammen. Dette er ikke noe nytt for de to andre heller, men det krever mye øvelse. «Det er som å vippe med ball» sier Jo,

“Du må øve det hele tiden for å kunne det, det hjelper ikke å bare lære det én gang.” Vi forlater kyrne, som står og funderer på livet helt uberørt. Doningen En stor fancy boks med brytere og stropper omringer neste pasient, en langvippet kvige som får kos av bonden. «Denne er vi veldig stolte av.» sier Nina fornøyd og ser kjærlig på doningen. Det er en klauvboks, og i denne kan de løfte opp ett ben og se på den skadede klauven. Det klemmes med en stor tang på neglen og de tre studentene strammer øyebrynene og mumler seg imellom. Det er ikke første gangen kviga får hjelp med den kranglevorne klauven. Etter noe pirking og peking finner de skaden, en sprekk som

løper langs h e l e innsiden av den ytre klauven. Lim blandes og Maria svinger en solid pussemaskin og sliper ned den indre klauven, der det skal settes på en avlastningskloss. I en sky av neglestøv tenker jeg med nostalgi tilbake på hva jeg trodde veterinærpraksis gikk ut på da jeg var barn. Klossen ser ut som en liten ku-crocs og denne skal kviga gå

Tuntreet med i ca. en måned. I mellomtiden krysser vi fingrene. Popcorn Vi traver videre, vekk fra storfe og over på småfe, der geitekje spretter som popcorn i en innhegning på behandlingsrommet. Fagfolkene drar opp sprøyter med

bedøvende mens Tuntreets utsendte er opptatte med å nesten dø på seg av hvor søte kjeene er. Nå begynner det å ligne mer på barndomsdrømmen, ja. De er ikke mer enn en uke eller to gamle, og når de ser oss snur de rumpa til og plasserer alle nesene sine på samme punkt i et hjørne, en heller ineffektiv forsvarsmetode. Det er første gang studentene skal avhorne kje, men de virker som de har gjort det mange ganger før. Første kje blir bedøvet og Mari plasserer en varmepistol mot hornanlegget. Pistolen blåser ut luft på 550 °C og formålet med den er å ta knekken på stamcellene til hornene. Lukten av svidd pels henger i luften. Tiden tas til 20 sekunder, og presisjon er viktig for å ikke forårsake hjernehinnebetennelse. På et blunk er kjeet ferdig og legges under pledd for å holde varmen. Over tid vil området der hornene skulle være bli til hud. Det å avhorne er en liten smerte i forhold til det å rive av seg hornet ved å sette seg fast i ting, eller

å skade hverandre med skarpe horn når de blir voksne, opplyser Jo. Vi blir med en liten tur ut til de voksne geitene, der studentene undersøker en frøken som har termin og ikke vil reise seg. Hjernen blir nok en gang til grøt når et enda ferskere og mer pelsete kje har satt seg fore å klatre opp på en veltet bøtte som stadig triller vekk. Mens studentene får geita opp på alle fire og får i henne mat, spretter det fram kompiser som dulter borti henne med mulen og breker mykt. En annen er opptatt med å klatre for å få tak i det bakerste og definitivt aller beste høyet. Vi takker for oss midt i sirkuset og sniker oss ut. På veien titter vi inn på kjeene som fremdeles ligger på rekke og rad og sover søtt under pleddene. Veterinæryrket virker plutselig veldig appellerende, og jeg må gå i tenkeboksen med tanke på mangelen på fløffi bebidyr i eget felt. Gi meg 50 cc søte kje stat!

Utgave 02 Årgang 73 23

Honningbarna tok Festsalen med storm

Det var vindstille og snøen dalte langsomt ned fra himmelen. Den la seg som et mykt og fredelig teppe over bakken. Roen hadde senket seg over Ås, men som en vet er det ofte stille før stormen.

Kristian Haraldsen Journalist

Kveldens gjest i Festsalen var Honningbarna, et norsk pønkrock-band fra Søgne i Vest-Agder. De er kjent for å skrive sanger med politisk tema og ble kåret til årets liveartist av P3 Gull i 2015, et rykte de er kjent for å leve opp til gang på gang. Bandet debuterte i 2010 med EP-en ”Honningbarna” og de ble kåret til Årets Urørt i 2011 for låten ”Borgerskapets utakknemlige sønner”. Samme år vant de Spellemannsprisen i klassen rock for albumet ”La Alarmane Gå” og siden har de sluppet albumene ”Verden er enkel” (2013), ”Opp De Nye Blanke” (2015) og ”Goldenboy” (2016). Det var meldt i forveien at konserten skulle starte klokka 22.00, og riktig nok startet konserten like over klokka ti. Det var vel få som hadde tenkt at konserten på Samfunnet skulle starte til oppsatt tid, for det er jo et rent sjeldent tilfelle. Så da bandet som hadde stått og minglet blant publikum steg opp på scenen, viste det seg raskt hvor få tilskuere det faktisk var tilstede i Festsalen. Det skulle bli bedre da de andre på huset hørte at konserten var i gang og kom strømmende, men det var svært glissent de første 20 minuttene av konserten. Det var likevel en jevn strøm av tilskuere som 24 Utgave 02 Årgang 73

ankom Festsalen gjennom konserten og ved siste sang var salen tilnærmet full. Det var langt fra «sild i tønne»-tilstander slik det var da Sondre Justad gjestet miniUKA, men brukbart leven ble det. Iført fotballdrakt, felleskjøpet-dress, vokalist i v-halsgenser og slips, og gitarist i marinedress åpnet bandet hardt. De som var blodfans skilte seg raskt ut fra mengden med vill hoderisting, mens de resterende holdt god avstand og lusket bakerst i Festsalen. En av gitaristene tok grep, hoppet ned fra scenen og løp bak i Festsalen og ba folk trekke frem. Mye av og på scenen ble det. Vokalisten og en av gitaristene stupte fra scenen med jevne mellomrom, og publikum tok gledelig i mot artistene. Vokalisten klarte imponerende nok å synge mens han surfet på en bølge av hender. Vokalisten, Edvard Valberg, har imponerende mye trøkk i stemmen på tross av at han ikke er særlig stor. På et par låter spilte han på en cello, og det som en galing. Publikum ble like ville av all energien som utspilte seg på scenen. Det dannet seg en ”mosh pit” foran scenen som bare vokste og vokste gjennom konserten. Bandet ba publikum med seg til å synge på refrenget til låta ABC, ”Det der er ABC, det der er ACAB, det der er ABC, det der er ACAB”, men gjennomføringen ble litt grøt. En sier jo at soldater som marsjerer i takt kan rive ned en bro, så hoppingen foran

scenen, som oppstod idet ”Født Fri” og ”Prinser av Sarajevo” ble fremført, gav i beste fall bare mindre sprekkdannelser i taket på Bodegaen. Prinser av Sarajevo var et av de to ekstranumrene og var en av kveldens beste låter. Det at flere publikummere hadde funnet Festsalen hjalp også på stemningen. En kunne mildt sagt se ølen flyve over publikum under denne låten. Konsertopptrenden var svært god, og det er lett å forstå at Honningbarna fikk prisen for beste liveband i 2015, for de byr opp til opprør med stemningen som de skaper både på og utenfor scenen. Lyden var høy, og det var nærmest umulig å høre teksten. Det at de synger på lokal Kristiansanddialekt hjelper like lite som den ropende sangmåten, men det er likevel fegnende musikk og en kan forstå at de har en internasjonal arena, selv om ingen skjønner noe av teksten. Storm ble det, men det hele var over på 45 minutter. Senere på kvelden skulle bandet spille på By:larm i Oslo, så de hadde det nok travelt med å komme seg videre. En av deres mest populære låter, ”Noen å hate”, en cover av Ragarockers, uteble fra kveldes setliste. De hadde likevel rikelig av gode låter å by på, særlig fra deres nyeste album. Stemningen fra konserten vedvarte blant festgjengerene også etter konserten og roen som hadde ligget over Ås før konserten, måtte vente til langt på natt før den kunne legge seg igjen.

Tuntreet

Utgave 02 Ă&#x2026;rgang 73 25 Foto: Espen Mikkelborg og Marianne Mjelde

UKEstyret 2016 KUKESTYRET 2016

Foto: Ester Alida Vold

Hankattrevyen 2017

Tuntreet

UKA i ÅS

Margit Fausko Journalist

Oscar Mork Fotograf

Heile foreinings-Ås sit i henrykt ekstase på dei fremste radane (/heile salen) og ventar på det lange høgdepunktet me har gledd oss til så lenge, i det polkagrisane tropper stilfullt fram på scena og let det ljome ut i salen av 11-stemt song i svært sære akkorder. Hei hå, så var det i gang. Eit utan tvil lang og intensivt revyarbeid skal endeleg skodast.    Furuskogbæsjing og det alt for kostbare synet av hankattanes nakne rumper fyller straks storskjermen i Festsalen. Me blir tatt med på skriveturen, kor me fær sjå pusekattane på skogstur, ikkje på jakt etter skogsmus, men rett og slett for å finne seg sjølv. Nært og ærlig. Terningkast tre. Storbandet trøkker så inn pedalane, Administrerande Direktørs grip mikrofonen. Uvisst kva han seier, men han skal ha for at han rocka hardare enn eg har høyrd nokon andre med bowlerhatt gjera. Efta, samt skål Direktør. Terningkast tre. Kultureliten tek oss vidare med på eit djupdykk i Ås-historia frå 1843 og fram til i dag. Her fær me høyre om då PB vart stifta av Hitler, og den fyrste hunkatten vart til på ein dass. Dei omtalte humrar noko innbite til akkurat dette, men blir fort glade att og

28 Utgave 02 Årgang 73

SKAALer med på oppramsinga av alle hunnkattjubileane. Terningkast tre og ein halv.     I ”gay på landet”-sketsjen tullast det med ordmisforståing: gøy, det liknar på gay, hehe. Ingen andre enn hankattane klarar å fylle sju minutt sketsj med gøy/gay som einaste punch-line og framleis halde det hysterisk. Skål.    Ein liten pjokk utan pysj stig så skjelvande fram på scena. Noko så eksklusivt som ein daggammal Aspirerande Aspirant. Må stå der og synge ein hyllest-song heilt åleine, stakkar. Songen er nasal, snublande og utydeleg, men nykomlingen er nusseleg til tusen. Terningkast tre. Den kan likevel på ingen måte måle seg med Chef d’Hazard sin kjærleikserklæring, der herremannen dårar sin utvalde Ivarinne med balladisk sjølvkomponi på sursøt trøndersk. Hjarteskjerande.

“Berre hankattar klarar å fylle sju fulle minutt sketsj med gøy/gay som einaste punch-line og framleis halde det hysterisk”

Tuntreet Me fær mykje (utydeleg) song. Kulturen flommar generelt innover eit feststemt publikum i fullsett sal. Jammen sett dei visst politiske saker på dagsorden også:  - Behov for nye pissoar – mannspolitisk kampsak, modig.  - Dieselfyringa til miljøfyrtårnet UKA - samfunnskritisk, viktig.  - Erstatningssnyltarar i ulvesona – samfunnskritisk, viktig.  - Sylvi Listhaug pratar totning. Kritisk. - Terningkast: par i trearar. Så, plutseleg: Åtvarar mot å køyre motorsaga si inn i skogskratt utan å smørja (s)kjedet, ”for då skrik det noko jævlig”. Tunn is hankattar, pass på. Vidare sender dei eit sidestikk (med kuken, dog) til Ås sine grøntmiljø, som som kjent bur i hus laga av bæsj og så vidare. Hm. Altså, kødding med hunkattane og PB, det er innafor. Dei er sosiale foreiningar av same rang som narrar kvarandre gjensidig. Men å klikke på BUA liksom? Dette er eit spark (/kukeklask) nedover. Litt småleg. Hadde den i det minste fått folk til å le, men den gjer ikkje det heller ser du. Nei, minus tre på den, Direktør. Det tek seg heldigvis opp att når dei tre Aspirantane rundar av det heile med heimelaga dans i badedrakt. Praktfull Aspirant-framsyning, ingen tvil om at dei har sviva mykje rundt loftsstanga. Terningkast: trearar til statistane på sida, seks til midtpunktet: Materialforvaltaren. Han har hofterørsler og eit pornoblikk som me dødelege berre kan drøyme om. Hovudtrekkplaster til nasjet, garantert. Til ettermæle av revyen grubla eg litt på kvar det vart av den raude tampongtråden som var annonsert på plakat med overskrift “UKA i Ås”. Kanskje den vart svelt på førre nasjspel eller noko. Jaja. Samla vurdering: fullt hus og yatzy i trearar. (Kanskje synge litt mindre neste gong.)

Utgave 02 Årgang 73 29

Tuntreet

Kraft i handling Energiseminaret 2017

Margit Fausko Journalist

Sara Bagheri Fotograf

Energi-PechaKucha på Vitenparken: oppvarminga til Energiseminaret byrja allereie 15. februar. Innleiarar frå seks ulike miljøorganisasjonar heldt 6 min og 40 sekunders appellar, mellom anna vart me introduserte for #tavaha (ta vare på havet) og #plukkanopp av Infinitum Movement. Energikampen vart avhalde 1. Mars. Her var det ni artige, energirelaterte rebuspostar utan- og innandørs. Fire grupper kjempa seg gjennom oljefat-bæring, bålfyring, vindmøllebygging av spagetti og marshmallows og meir. Sigeren gjekk til Ole and the Pink Fluffy Unicorns. Og endeleg: helga 3.-4. mars braka seminaret laus på ordentlig. Energiseminaret har lagt seg på ei løysingsorientert og innovativ linje dette året. Forskarar, interesseforeiningar og næringsliv er i alle fall einige om nokon ting, og det er at framtida er elektrisk og smart, at det grøne skiftet alt er i gong, og at det trengs både flittige studentar og god politikk for å føre det raskt nok fram. Men fokuset ligg altså i tekniske energiløysingar for nær og fjern framtid. Helga som heilheit var generelt lærerik og inspirerande, for ikkje å gløyme sosial! Omlag sytti tilreisande studentar frå andre studieplassar tok turen og vart innlosjert blant oss lokale. Dei fleste (bortsett frå kjolane) naut godt av gallamiddagen etterfølgd av Honningbarna på fredagskvelden.

30 Utgave 02 Årgang 73

Nokon spennande lærdommar frå dei to seminardagande: - NVE: 1,5 millionar personelbilar vil berre trekkje omlag 4 TWh frå nettet. - Norden styrer mot omlag 27 TWh kraftoverskot i 2030, Noreg produserer i dag 130. - Noreg har 50% av vassmagasin-kapasiteten i Europa. - Fosen Vind DA: 278 turbinar og 241 km veg byggast innan 2020, skal produsere 3,4 TWh. - Kitemill AS: Demonstrasjon av vinsjforankra flygande vindkraft som ei muleg framtidsløysing. - Hydro: Eksporterer nær dobbelt så mykje kraft i form av aluminium som Statnett eksporterer straum. - Naturvernforbundet: Klimaeffekten av krafteksport kan ikkje påvisast. Utlandskablar er næringspolitikk, ikkje klimapolitikk. - Norsk Klimastiftelse: 95% av utsleppa frå olje og gass kjem frå forbruk. Gløym produksjonen, LED-lys på oljeplattformar har ikkje ein drit å seie. - Kina og elbilprodusenten BYD er størst på elbil i verda (ikkje Noreg og Tesla som mange trur).

Tuntreet

Intimkonsert med

NGA

Jon Eskild Mostue Sæther Journalist

På en blå(grønn)mandag serverer NGA publikum en halvtime med gode vibber. Etter innmarsjen presenterer de musikk fra et av vinterens høydepunkt: Korhelg. Med Journeys «Don’t stop believin’» berører de kjernen av mye popmusikk: fire akkorder, E-H-C#m-A (prøv selv!), og du kan leke popstjerne i din egen stue. NGA spiller ut enda et trumfkort tidlig i konserten med sin Beatles-medley. Her får også noen solister skinne litt ekstra. Koret girer litt ned med et par norske sanger før de mot slutten inviterer publikum med på fest. Det svinger ordentlig av «Dum og deilig» før det hele toppes med «Sweet dreams».

Ester Alida Vold Fotograf

Det er jevnt over høy kvalitet over det NGA leverer. Selv om det ikke alltid er like rent, er det imponerende hvor mange detaljer som er med i arrangementene! Stemmegruppene er også fint balansert. Konserten er delt opp i mindre bolker, der hver bolk har sin bakgrunnshistorie fortalt av dirigenten. Dette fungerer veldig bra! Med sin kjærlighet til popmusikk og modulasjoner på bestilling blir denne intimkonserten med Noe Ganske Annet rett og slett en god måte å starte uka på. Verdt å nevne er også at NGA skal ha sin årlige «Cabaret» fredag 24. mars. Etter alt å dømme er de på god vei i forberedelsene. Hvis jeg var deg ville jeg kjent min besøkelsestid.

Utgave 02 Årgang 73 31

TO BRUNE

TO BRUN MED RUNA Henrik Aulie Søvik Fotograf

Nina Mariann Vesseltun Journalist

32 Utgave 01 02 Årgang 72 73

to brune

Runa har agrarrøtter selv.

TO BRUNE MED RUNA RISNES HAGLUND Møt Runa. Ikke bare Samfunnets leder, men også som masterskrivende lektorstudent i biologi og matematikk, medlem i Lærken, og med oppvekst på gård og erfaring fra verksted har hun brede perspektiver, både på nerding, menneskelige interaksjoner og å være “bra nok”. Oppveksten på gård Hva er vel mer naturlig enn at lederen av Agrarmetropolens studentersamfunn har agrarrøtter selv. Runa hinter imidlertid til at valget av Ås var et (mislykket?) forsøk på å rømme bondelandet. At stedet, Gvarv i Telemark, høres smått idyllisk ut er likevel ikke til å hindre. - Et veldig lite sted, som sikkert ingen har hørt om. Samfunnsstyret erter meg fordi de synes navnet høres så rart ut. Det er et småbruk som driver med epler, nå holder vi på å plante økologiske epletrær. Før hadde vi kanskje 150 trær og leide ut jordene, men nå skal vi plante 3000. Litt overgang, det er spennende! De fleste vennene mine hjemmefra kommer også fra gård så de har mobbet litt fordi vi har hatt så liten gård, påstår hun med glimt i øyet. Verkstedarbeider Verkstedet det er snakk om er ikke et bilverksted. Tro derfor på ingen måte at Runa vil være noe mer enn middels behjelpelig, skulle du få motorstopp med henne i passasjersetet. Likevel, i en slik situasjon vil kanskje livsvisdommen hennes derfra komme godt med uansett. - Mens jeg gikk på videregående jobbet jeg på verksted og tok fagbrev som maskinarbeider. Man blir ganske tøff av å jobbe i et mannsdominert miljø. Derfra har jeg tatt med litt evne til å lytte, og også til å si fra. Om ikke denne kommunikasjonen falt seg helt naturlig for tenårings-Runa i starten, så lærte hun visstnok mye av det i sum, inkludert hvordan takle egen irritasjon. - Det er lett å være sinna tenåring og bare “fuck livet”, men den holdningen kan du ikke ta med deg ut i resten av livet. - Mange ting gjør meg veldig sint, men nå er det lett å kjenne etter at “Okei, dette gjør meg sint, det betyr at er viktig for meg, hvordan kan jeg håndtere det?”

Utgave 02 Årgang 73 33

to brune Høyball på taket av Mølla Når vi spoler fram til møtet med studentmiljøet i Ås, er dommen soleklar. - Endelig fikk jeg lov til å være nørd! Jeg kjente i hvertfall på at jeg fikk lov til å være meg selv i mye større grad. Eller være meg selv, rar ting å si, men det var lett å slutte å prøve så hardt, og bare gjøre det som falt meg inn. Runa utdyper om gleden ved å kunne diskutere alt fra komplekse fagting til Star Wars og Harry Potter, og oppleve det som den nye mainstreamen. Og ikke minst å lære av folk som kan mer enn deg, og bli utfordret til å endre ståsted. Og hun har også mange opplevelser å se tilbake på: - Veldig mye interne ting, som har skjedd med Lærken for eksempel. Det skjer sykt rare ting på Ås, særlig hvis man er med i forening; Ting som blir tatt, ting som blir flyttet på. Første fadderuka mi løftet vi en høyball opp på taket av Mølla. Det var min introduksjon til Ås. Hennes tips for å få mest mulig ut av studietiden er følgende: - Prøve på ting man ikke nødvendigvis føler seg komfortabel med, jeg søkte forening (Lærken red. anm.) første semester, ante ikke hva jeg holdt på med! Det var grusomt, men så var det gøy. - I Samfunnet - ikke i Ås men i samfunnet generelt - er det mye press. Og det er viktig å ikke være så opptatt av det presset, men hva som gjør en selv glad eller fornøyd. Man har lov til å være egoistisk for at en selv har det bra og studietiden blir det du vil at den skal bli. Her er det kanskje typisk at man ikke prioriterer så mye tid på skole hele tiden, og det tror jeg kan være en bra ting, for man skal jo tross alt lære å bli menneske, og det gjør man kanskje best utenfor skolen. I kombinasjon med det man lærer på skolen. På spørsmål om det finnes en egen Åsboble er hun ikke i tvil. - Man blir ganske fanget og opptatt av det som skjer her, så det er deilig å dra litt bort og se og gjøre andre ting, og forstå at det er en boble. Jeg ble veldig oppslukt, men nå har jeg et mer betraktende syn på det.

“Første fadderuka mi løftet vi en høyball opp på taket av Mølla. Det var min introduksjon til Ås.” Lederen Runa Et betraktende syn har hun også på sin egen rolle på Samfunnet, og har åpenbart et jordnært og avslappet forhold til det hele. Angående autoritet så indikerer ikke Runa at det er noe hun har måttet gå inn for å skaffe seg. - Det er mange som sier “å, du er så streng”, men det er kanskje bare min måte å forholde meg til ting på. Hvis man tar avgjørelser så synes jeg det skal ligge lite følelser i det, og man trenger ikke være empatisk i alle ting man gjør. Av og til må man bare ta avgjørelser, og så blir det sånn. Men så er det jo alltid et menneskelig aspekt ved det. Jeg bare kan være ganske tydelig når det trengs. Jeg opplever at hvis jeg må ta avgjørelser om folks ve og vel så får jeg gode tilbakemeldinger på det også. I anledning den nært forestående kvinnedagen dreier samtalen seg over på hvorvidt hun noen gang har følt at kjønnet hennes har spilt noen rolle for henne som leder. - Litt. Det spørs hvordan man velger å bruke det. Man kan kanskje føle at man ikke blir tatt på alvor eller ikke har den au34 Utgave 02 Årgang 73

toriteten man skulle ønske, men det handler mye om hvordan man forholder seg til det. Hvis man blir irritert… Det har lite for seg. Man kjenne mer på det enn det som er reelt for som regel tar folk deg på alvor så lenge du gjør en god jobb. Jeg skal ikke si at det ikke skjer at man forskjellsbehandler kvinner i lederyrker, for det skjer hele tiden. Jeg følte på det i starten, men så skjønte jeg at det ikke var det at jeg var dame, bare at jeg manglet erfaring. Men selvfølgelig, det erviktig å være klar over at det skjer. I likhet med Runas studenttid nærmer samtalen vår seg slutten. Konklusjonen må vel bli at bli at begge deler, og ikke minst dama selv, er altfor innholdsrike til å oppsummeres her. Skulle du derimot være en av de heldige utvalgte får du nok gleden av en heftig nerdesamtale eller flere, innen hun har forlatt Ås for godt.

To brune

Venner om Runa: Gudbrand og Torbjørn:

Ida Victoria K. Pedersen:

Familien vår består av mor, ingen far, men to rare onkler.

“Det vanket liten tvil om at vår herre hadde truffet spikeren med hodet den dagen vår kjære forkvinne, Runa, ble satt til verden. For makan til egenrådighet har man ikke sett på Agrarmetropolen siden man bestemte seg for å benytte Moen som arkitekt på Samfunnet. I tre generasjoner på rad.

Hu mor liker å være sjef. Ref; Samfunnsstyret, OV og linjeforeninga La Stå!. Så selvsagt skal hun være sjef hjemme også. Det oppstår interessante situasjoner når hun ikke får lov til det. Dama har meninger. Mange meninger. Sterke meninger. Noen fornuftige, andre mindre fornuftige. Du blir overrasket over hvor vanskelig det er å lage wok eller steke pølser riktig. Hun er heldigvis flink til å vise når noe er feil eller kjedelig, uten å ytre et ord. Både som sjef og individ prøver hun å bidra til at verden blir et bedre sted. Hun liker gode/intelligente diskusjoner, og hører og respekterer andres meninger. Men har hun først bestemt seg skal det ganske mye til før hun selv endrer mening (selv når hun åpenbart tar feil); med mindre rett person prøver. Det tok oss årevis å få henne til å gå en annen vei til butikken, men en fyr fra Oslo trengte tre dager (med null innsats), så begynte hun å trene flere dager i uka. Vi har begge har lært mye av å henge med Runa, f.eks. alternativ matlaging. Det ble bratt læringskurve for to karer som liker kjøtt og ost når vi plutselig bodde med en laktoseintolerant, økologisk flexitarianer. Og vi har fått fagbrev i tålmodighet, følelsesprat og oppvask. Hu mor er kjærlig, glad i kos og mat, og familieidyllen står sterkt i husstanden. Selv om vi er en litt føkka familie. Tips: Er a sur, hjelper det ofte å fôre henne. PS: We <3 U 4 ∞.

Det sies at tomme tønner ramler mest. Men dette stykket kvinnfolk beviser at selv den fulleste tønna blant oss kan falle over en lav sko. Helst av typen boots. Sorte sådan.

Hjonas, Harald, Tonje og Marte: Runa er en superwoman. Hun liker seher. no, Kabelvågsangen og Sims, men misliker kroppsvæsker og The Walk. Baller i lufta er det nok av og hun er en veldig tøff dame. Selv ikke den verste magesjauen hindret Runa i å gå til angrep på frekke innbruddstyver i Malawi (NB! Tyven falt flere meter ned fra verandaen). Runa viser stadig at kvinner er det mest intelligente kjønn. Hennes mest signifikante sitat må være «Tror dere dvergskap er smittsomt?». KGIDSV!!! <3 <3 <3 Hvor godt kjenner DU puppene til Runa? 4 påstander om puppene til Runa. 3 er gale, 1 er ikke-falsk. Fasit: Spør Runa. - Runa har navngitt puppene sine. - Det trengs en hel rull med sportsteip for å holde puppene til Runa oppe. - Puppene til Runa er falske. - Runa har en puppetatovering.

Hennes fagre røde lokker trekkes gjennom gangene på Samfunnet, som kongens slep trekkes gjennom slottet. Dette er hennes slott. Runas slott. Runas verden. (Litt som Sofies verdens egentlig) Samfunnets forkvinne spiller ut sin rolle, som dronningen på sjakkbrettet. Går så langt hun vil begge veier. Sort som hvitt. Og er ikke lei for å gå på diagonalen for å få det som hun vil heller. Samtidig står hun som en trygg støtte for alle på brettet. Bønder som offiserer. Hun står alltid med ryggen rak, når rokaden kommer.”

“Det sies at tomme tønner ramler mest. Men dette stykket kvinnfolk beviser at selv den fulleste tønna blant oss kan falle over en lav sko.”

Tuntreet

Studentting 1 Årets første Studentting fann stad på TF fløy III den 13. februar. Grønsaksuppe, bollar, kake og frukt vart servert til dei oppmøta, som denne gangen inkluderte ein nesten fullsett bakbenk.

også vedtatt å utvide «Komiteen for endringsforslag av vedtekter for Studentting,» sitt mandat slik at dei også kan foreslå endringar for «Forretningsorden og Dagsorden for Studenttinget ved NMBU.»

SiÅs-direktør Einride Berg hadde tidlegare lufta ideen om å tilby ein iPad til studentar ved NMBU som endra folkeregistrert adresse til Ås kommune. Forslaget har sida blitt diskutert i Studentråda, og studentrepresentantane kom no med tilbakemelding. Dei fleste stilte seg positive, sjølv om det vart stilt spørsmål ved miljøkonsekvensane av forslaget, og om ei anna gulrot kanskje kunne fungert som eit betre lokkemiddel. Etter denne orienteringssaka vedtok Studenttinget å la velferdsansvarleg godkjenne rekneskap basert på fjorårets reglement som ein overgangsløysning. Det vart

36 Utgave 02 Årgang 73

Det ble så diskutert ein rekke potensielle vedtektsendringar framlagt av tidlegare nemnte komité. Forslaga som skapte mest

Julie Westergaard Karlsen Journalist og fotograf

debatt var blant anna ikkje-semesterregistrerte si moglegheit til å inneha verv, likestilling av norsk og engelsk, og AU si rolle som innstillande organ. Det vart også diskutert ein mengde forslag til endringa rundt gjennomføringsrammene rundt Studentting. Studenttinget valde så Hans-Kristian Hartvig som leiar av Kontrollkomiteen, og Daniel Iniesta Hernandez og Brage Sekse Aarseth som medlemmar, ved akklamasjon. Den nyvalde leiaren trivdas tydleg i rolla då han straks protesterte på akklamasjon som valmetode. Påfølgande val vart utført skriftleg. Helle Nybø, Amrit Virdee, Hanne Marie Richenberg og Juliane Larsen Salomonsen vart nye medlemmar i «Komiteen for semesterets beste foreleser,» og Ida Marie Munthe Sakseide vart valt som Tord Hauges erstattar i velferdskomiteen.

Tuntreet

Lederkandidat til NSO fra Ås! Tord Eirik Enger Journalist

I Norsk studentorganisasjon (NSO) pågår nå valgkampen for ny leder frem til landsmøte i mars. Pål Adrian Ryen er en av kandidatene. Han har studert økonomi og naturbasert reiseliv her på Ås, før han tok fatt på en studentpolitisk karriere. For to år siden ble han valgt til leder av vårt lokale studentdemokrati. Kollektivtrafikk og psykisk helse var blant hans hjertesaker her. I fjor ble han valgt til nestleder i NSO sitt arbeidsutvalg.

an forteller at det siste året også har handlet mye om høstens kommende stortingsvalg. Arbeidsutvalget har sendt inn høringssvar på partienes utkast til valgprogram både en og to ganger. Nå jobber de intenst inn mot hvert enkelt landsmøte for å få partiene til å gjøre endringer eller presiseringer før de endelige valgprogrammene blir vedtatt. Pål Adrian har også tid til å mimre litt. Han trekker avsparkkonferansen som en av høydepunktene fra nestledervervet. Da samlet NSO tillitsvalgte fra hele landet for å trene på mediehåndtering og diskutere politikk. Gløden, engasjementet og innspillene fra deltakerne gav han en følelse av inspirasjon som har vært med han i nestledervervet i hele perioden så langt.

Pål Adrian forteller at året som leder ved NMBU handlet mye om omorganiseringen. Han sier saken tok bort mye fokus fra det politiske arbeidet, spesielt i siste halvdel av perioden. I NSO handler det mer om å få gjennomslag for de store prioriteringene forteller han. Kravet om elleve måneders studiHvis Pål Adrian blir valgt som leder vil han fortsette Pål Adrian Ryen, estøtte og 3000 nye studentboliger er saker man å jobbe for studiehverdagen til studentene i Norge. må jobbe langsiktig med. Pål Adrian synes også han sittende nestleder og Han sier også at høstens stortingsvalg på en måte er heldig som for komme nært toppolitikerne med blir en ny start. Ny regjering, Storting og utdanlederkandidat. studentenes saker. nings- og forskningskomite gir mulighet for helt Bilde: NSO/Skjalg nye gjennomslag for studentene. Han gleder seg til Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet var stuå følge opp arbeidet studiestøtte, studentboliger og Bøhmer Vold. dentbevegelsens store nyhet for 2017. Pål Adrigjennomføringen av planene for selve valget.

“I NSO handler det mer om å få gjennomslag for de store prioriteringene”

Utgave 02 Årgang 73 37

Jon Eskild Mostue Sæther Journalist

HUNKATTENE MÅ I anledning jubileum hadde Foreningen Hunkatten booket Aud Max for å holde sin årlige revy. Alle setene ble etter hvert fylt opp av spente publikummere. Til tross for morsomme og lovende promo-videoer er sketsjene litt tamme, og flere renner ut i det store intet. Sangnumrene er derimot hederlige unntak; Her leverer hunkattene veldig bra! Revyen blir tidvis skjemt ut av mye støy i salen, men dette kan også være en indikasjon på hvor opptatt publikum er med å få med seg det som skjer på scenen. Showet starter med en Flåklypa-video der foreningens medlemmer blir presentert. Dette glir over i et fartsfylt åpningsnummer. Hunkattene setter så dagsorden med en sketsj om installasjon av DAB-radio. Selv om NRK reklamerer med vennlig og kjapp kundeservice fra kjendiser, er nok dette for godt til å være sant; Istedet blir man overført fra den ene kundeveilederen til den andre, som attpåtil slår om til en «svorsk» selv Fredrik Skavlan ikke ville vært bekjent av. Et av revyens klare høydepunkt er nummeret om «Exphil-eksamen». Her bekjennes synder om dårlig forberedelser og at konteeksamen blir eneste redning. Akkompagnert av «Tomorrow» fra «An-

38 Utgave 02 Årgang 73

ÅLBANDT NESTEN

Ingrid Nedrebø Fotograf

nie» spiller og synger de hverandre gode på scenen. Et revynummer tatt ut av læreboka! Etter et par tamme nummer kommer en ny opptur. Nok et aktuelt og denne gangen enda mer betent tema: Kommunereformen til KMD. Ordfører i Ås har lyst til å bygge nye studentboliger og å slå kloa i nye innbyggere for å øke inntektene. Nummeret utvikler seg nærmest til en flashmob med sang og dans. Nok en gang er det kollektiv innsats som gjør susen! Hunkattene leverer så sin egen spesielle hyllest til Ås-ånden når nasjonalsangen blir fremført på Ringnes-flasker. Et originalt og morsomt avbrudd i showet!  Sett under ett leverer hunkattene en fin revy, men som mangler de helt store høydepunktene. Noen av sketsjene blir litt forutsigbare, og noen punchlines litt svake. Sangnumrene er derimot veldig godt fremført med gode tekster og koreografi. På finalen var det til og med flerstemt sang blant hunkattene. Teknisk var også revyen vel gjennomført med jevnt over bra lyd og lys, bra band og raske sceneskift. Med litt mer gjennomarbeidede tekster kan neste års revy bli veldig bra!

Utgave 02 Årgang 73 39

Tuntreet

Karbonpapirets hegemoni utfordres Ingvill Eidesen Illustratør

Veslemøy Waage Journalist

“For de valgte emnene kommer papirbesvarelser ikke lenger til å være et alternativ.”

Etter et vellykka pilotprosjekt med digital eksamen i høst er veien rydda for videre forsøk. Til tross for få egnede lokaler på campus og lite erfaring lokalt har prosjektet blitt godt mottatt av både studenter, administrasjon og faglige ansatte. Til våren blir prosjektet utvida. Pilotprosjektet i høst omfattet ca. 50 studenter fordelt over 5 emner, og var valgfritt å delta på. 51 % av studentene valgte å gjennomføre digital eksamen. Den ble gjennomført på TF102, og studentene måtte selv sørge for å ta med egen PC og laste ned programvaren WISEflow. Emnene som er klare til våren har til sammen rundt 600 oppmeldte. Digital eksamen vil dermed testes ut på både større emner, i større saler og med flere forskjellige eksamener i samme sal. I tillegg vil det gjennomføres en pilot med eksamen basert på flervalgsprøve. For de valgte emnene kommer papirbesvarelser ikke lenger til å være et alternativ. Med andre ord vil mange studenter møte sin første obligatoriske digitale eksamen i mai. PC må man fortsatt stille med selv, men det skal komme på plass en utlånsordning etter forslag fra Arbeidsutvalget og studentrepresentantene i Universitetsstyret. De aktuelle studentene kommer til å måtte gjennomføre eksamen på en datasal. En omfattende digitalisering er nok fortsatt et godt stykke unna og vil møte en rekke strukturelle utfordringer, men retningen fra universitetet synes pekt ut. Og forhåpentligvis, ønsket fra studentenes side. 40 Utgave 02 Årgang 73

Emner med digital eksamen vår17* JUS310 APL240 PHI102 VANN220 BIN210 AOS120 * emnene regnes som klare, men det kan forekomme endringer.

leserinnlegg

Kjønnsmangfold savnes! Tekst: Ås Feministiske Studenter Selv om studentlivet på Ås har mange ulike organisasjoner, lag og foreninger, virker det likevel som om Studentersamfunnet domineres av de kjønnsdelte sosiale foreningene. Det at de sosiale foreningene er aktive på Samfunnet og skaper liv er en berikelse for Universitetet, men det må likevel være lov å stille seg kritisk til måten de fremstår på.

og det er noe av dette som gjør at det er vanskelig å være maskulin kvinne, feminin mann, eller homofil i Norge i dag. Vi i Ås Feministiske Studenter tror ikke noen av de andre foreningene mener at kvinner må gå med kjole, lage mat eller være heterofile. Vi tror heller ikke at hannkattene egentlig mener at homofile er ekle og voldtekt er greit. Men vi vet at 1 av 10 norske jenter har blitt voldtatt, vi vet at homofile i Norge sliter med å komme ut av skapet og vi vet at mange fortsatt sliter med å bryte med dagens trange kjønnsroller uavhengig av kjønn, etnisitet eller legning.

Hadde vi levd i et post-patriarkalsk samfunn, der alle var likestilte og hadde de samme mulighetene til å leve sine liv uten å bli møtt med fordommer og normer, hadde det vært morsomt å spille på (forrige) århundrets kjønnsroller. Dessverre er det Holdninger og normer i et samfunn er det som slik i Norge, at kjønnet du har i stor grad defidefinerer hva som anses som akseptabel op“Men vi vet at nerer hvordan du blir oppdratt, møtt og bepførsel. Voldtektsmenn er ikke monstre, handlet. Som gutt møter du sterke norm1 av 10 norske jenter har blitt voldde er (hovedsakelig) menn, helt vanlige er, som sier at du «som en ekte mann» tatt, vi vet at homofile i Norge sliter med å menn. Det må derfor snakkes høyt om skal digge damer, ha god selvtillit, opgrenser, respekt og samtykke, for å få komme ut av skapet og vi vet at mange pføre deg macho og drikke øl. Som voldtekt-statistikken ned. Ikke bare fortsatt sliter med å bryte med dagens trange jente derimot møter du et sterkt press for jentenes del, men også for guttenes. på utseende og adferd. Jenter skal være kjønnsroller uavhengig av kjønn, etnisitet Det er pinlig at hver eneste gang det er lette og nette, snille og ydmyke, fagre eller legning.” revy eller et arrangement hvor foreninog fromme. Omtrent på daglig basis leser gene er med, så blir vi servert kjønnsstereoman om nyhetssaker som «sånn får du guttypisk sexistisk humor. Samfunnet vårt og vi tene til å ville ha deg» eller «20 tips til å bli tynn alle som studerer her fortjener bedre. og se bedre ut». Som kvinne skal du aldri tro du er bra nok, eller vet best. Disse holdningene fremmes gjennom media, moteblader, foreldre, besteforeldre, venner og dessverre også Foreningslivet her i Ås.

De fleste foreningene hevder at de er ironiske med bruken av stereotypiske feminine/maskuline foreningsantrekk, og ikke egentlig mener det sexistiske de sier og gjør. Det som er skummelt, er hva humoren og sjargongen fører til. Kødding og tull har dessverre alltid en undertone av sannhet, og påvirker underbevisstheten vår. Samtidig er mye av humoren alt for nært dagens fordommer og normer til at det blir noe særlig morsomt. Dette er tanker folk har,

Vi etterlyser derfor et feministisk engasjement fra Foreningen Hunnkatten, Pikekoret IVAR, Feminin og Fornem og Collegium Alfa, Koneklubben Freidig, Mannskoret Over Rævne, Den eksklusive stiftelsen PB, Gents Academy, Broderskapet Unity og Foreningen Hannkatten 1902. Vi etterlyser at gutteforeningene ikke bare viser feminitet med ironisk distanse på revy, eller at jentene kun er macho for å imitere gutta. Vi etterlyser respekt for grensesetting på soverommet, vi etterlyser større inkludering av homofile. Er det egentlig for mye å forlange i år 2017?

Utgave 02 Årgang 73 41

idrett

Ultimate!

Henrik Aulie Søvik Fotograf

Emilie Rui Journalist

NMBUs lag: Wizards of ÅS Vi ble ikke alle frelst av fotball i barndommen, og det finnes heldigvis et drøss av andre muligheter for de som vil engasjere seg i idrett her på Ås. Et av de kanskje mindre kjente idrettslagene er gjengen som spiller Ultimate Frisbee.

Made in America

Ultimate er et friskt pust i sportsverdenen, og satte først røtter på tidlig 70-tallet. Sommeren 1968 dro den 16 år gamle californieren Joel Silver på sommerleir til Massachusetts. Derfra tok han med seg en litt sjelden suvenir – en helt ny idrett. Han hadde nemlig møtt et par eldre gutter i leir-personalet som drev og kastet rundt på en metaldisk. Tilbake på skolen i California fikk Joel med seg noen venner og satte i gang det som raskt skulle bli en populær sport på universitets-campuser rundt om i USA. Kanskje var det nettopp de tilbakelente, kule kidsa i den gyldne stat som skulle til for å få liv i Ultimate. Ungdommer samlet seg og brukte gjerne timevis på stranda og i parken med en frisbee og godt lag.

Wizards of Ås

Det er det Ultimate-gjengen på NMBU kaller seg. De er ikke det største idrettslaget, men med en fast kjerne i laget som gjerne vil ha med seg flere. Spillerne lover bratt læringskurve for nybegynnere, en gladmelding for de som vil komme i gang med noe nytt. Etter å ha hengt meg med på en trening her forleden, kan jeg skrive under på at Wizards ivrig lærer bort det de kan til oss ferske. “Kom!”, er oppfordringen fra Mia Bjerkestrand, avtroppende leder for laget. Per dags dato har de fast treningstid i GG-hallen mandag 20.30–22.00, og trener i tillegg på dagen en gang i løpet av helgen.

Tro allikevel ikke at Ultimate er en sport som går rolig for seg. Selv er opphavsmannen Silver åpenbart svak for fart og action; i løpet av sin produktive karriere i Hollywood har han produsert store action-franchiser som ”Matrix”, ”Lethal Weapon” og ”Die Hard”. Fart og frisbee kom nødvendigvis også til Europa, og her i Norge er Ultimate i stadig vekst.

42 Utgave 02 Årgang 73

Trener Tina Forsnes

idrett

“Det er mye her som minner om håndball eller fotball, europeisk og amerikansk, sådan.”

Idrettslaget har et godt miljø

Flyvende disker og ærlighet

Det er mange likheter mellom Ultimate og andre mer velkjente idretter. Det er mye her som minner om håndball eller fotball, europeisk og amerikansk, sådan. Ting som to konkurrerende lag, en firkantet bane, en målsone og kampen om et lite objekt er vante elementer. Lagene spiller til enhver tid enten forsvar eller angrep, med mål om å sende disken til en medspiller i målsonen. På veien dit skal det skje effektive og gjerne kreative pasninger. Forsvarerne arbeider alt de kan for å gjøre jobben vanskelig for motstanderen, med blokkeringer og sin egen jakt på disken. Det er et veldig strategisk spill hvor det å kjenne stilen til lagkameratene sine er gull verd. Som regel spilles Ultimate ute og det er bare i kalde og mørke Skandinavia at innespill har blitt rutine, av ren nødvendighet. “Ute er vanligst, inne er sjeldent, stranda er best”, mener amerikanske Mike Kogan. Ute blir spillet noe ganske annet, hvor spillerne må ta værforhold med i betraktning når de planlegger diskens elegante seiltur gjennom lufta.

Ultimate er en spesielt ærlig sport. Her skal laget som forsvarer passe på tidsbruken til angriperne, og det er de som sier ifra når tiden er ute og disken går til det andre laget. Det spilles for det meste uten dommer, selv om det i det siste har dukket opp “rådgivere” i semi-profesjonelle ligaer. Alle spillerne har likevel mulighet til å si seg uenig i en rådgivers avgjørelse, og skal etter kulturen bli trodd på. Det står det stil av.

Tractor Factor

Hver vinter arrangeres det en turnering for Ultimate-serien i Norge, spredt over fire helger. 4.–5. februar var det Eika Sportssenter som gjestet åtte lag fra rundt om i landet, og turneringen fikk det passelig Ås-lydende navnet “Tractor Factor”. I GG-hallen den helgen ble det action som Joel Silver sikkert ville satt pris på. Det er ikke uvanlig at spillerne må gjennom noen solide kollisjoner med vegg og dører når det skjer Ultimate på serie-nivå. Alt tatt i betraktning er det kanskje ikke så overraskende at The Wizards gleder seg til å komme ut på gressbanen igjen når vårværet omsider kommer på plass.

Utgave 02 Årgang 73 43

Tuntreet

Pizza for Mental Helse Julie Westergaard Karlsen Journalist

Mental Helse Ungdoms lokallag i Ås blei stifta i 2015, etter initiativ frå Kristian Haugaland, dåverande leiar av Mental Helse. For til tross av eit aktiv studentmiljø, er einsamheit eit problem med NMBU. Dette ønskjer lokallaget i Ås å gjere noko med, og arrangerer derfor Treffsted kvar søndag. Når nye studentar kjem til Ås, er det for mange første gong på eigenhand, utan eit nettverk av vener og familie rundt seg. Og sjølv om fadderuka er ein god moglegheit til å bli kjent med resten av studentmassen, bærer denne eit sterkt preg av alkohol og fest, og det er ikkje alle like komfortable med. Med dette i tankane er det kanskje ikkje så rart at ein av tre studentar føler seg einsamme.  Kvar søndag blir Treffsted arrangert i toppetasjen på Tårnbygningen, i tidsrommet mellom to og seks, kvar søndag. På helsestasjonen har det blitt beskrive som «samtaleterapi,» men dette er ganske langt frå sannheita. Treffsted er rett og slett ein lågterskel møtestad for studentar, med moglegheit for å bli kjend med nye menneskje. Det blir servert gratis pizza, brus og snacks, noko som er midt i blinken for svoltne studentar. I løpet av det siste

Oscar Mork Fotograf

halvåret har det også vore arrangert lesedag før eksamen, filmkveld i forbindelse med allehelgensaftan, og kinodag. Særleg sistenemnte var ein stor suksess – alle medlemmer fekk gratis transport, kinobillett og middag, mens ikkje-medlem fekk sterkt reduserte prisar. Styret planlegg fleire slike arrangement, og trekk blant anna fram ein 90-talls filmkveld som noko dei gler seg til.   Mental Helse Ungdom blei danna i 2005, som ein del av Mental Helse, men lausreiv seg frå organisasjonen i 2011. Organisasjonen har lokallag over heile Noreg, men driv også med mykje anna. Dei arrangerer blant anna ein årleg sommarleir for ungdom mellom 16 og 30, og står bak «Ein som lyttar,» eit gratis drop-in psykologtilbod for ungdom. Annakvart år er det også landsmøte, der delegater frå alle lokallaga møtast for ein helg, for å bestemme framtidsplanar og strategi for organisasjonen framover. Over denne helga skapas det eit skyhøgt engasjement, og mange nye vennskapsband. Så har du ein ledig søndag, engasjement, eit ønskje om å være litt sosial, eller om gratis mat, oppfordrast det å møte opp på Treffsted. Det er bra for lommeboka, og bra for deg.

“Treffsted er rett og slett ein lågterskel møtestad for studentar, med moglegheit for å bli kjend med nye menneskje.”

Både det nye og gamle styret ønskjer deg velkommen på Treffsted 44 Utgave 02 Årgang 73

En ostalgisk opplevelse

erotisk At det kunne oppstå enkelte produksjonsfeil på ysteriet, var Jureidun helt inneforstått med. Men at det gang på gang ble solgt feilinnformerende melkekartonger og rømmebøtter i alle bygdas dagligvareforretninger, var ifølge Jureidun helt uakseptabelt. For til tross for tydelig være markert som “Lettmjølk” og “Lettrømme”, veide disse produktene like mye som sine tyngre motparter. Dagligvareforretningen hadde videreført Jureidun til den lokale meierifabrikken, og fabrikken hadde videreført henne til det lokale ysteriet. Veien hun kjørte på gikk over fra asfalt til grus. Den rustrøde pickupen vibrerte og skranglet. Jureiduns tunge bryster skvulpet og eltet seg i revepelskåpen hun var ikledd. Siluetten av ysteriet reiste seg i horisonten. Jureidun grep hardere om rattet.

Kaja Mie Botnen Illustratør

Lyden av metall mot metall skar gjennom det tilsynelatende forlatte lokalet idet Jureidun dyttet opp frontdørene. Duften av råmelk og løpe parfymerte den kjølige luften. Ekkoet fra skrittene hennes druknet i buldringen fra et utall massive, blanke maskiner og tanker rundt om i rommet. “Hallo?” gaulet Jureidun i et tappert forsøk på å overgå det industrielle spetakkelet. Stillhet. Idet hun sukket, og begynte å traske tilbake mot inngangen, ble neseborene hennes fylt med en ny duft. Denne var strammere, surere, mer dyrisk. Jureidun tok et solid sniff, og snudde seg mot det mørkeste hjørnet i fabrikken. En massiv mørk skikkelse stirret tilbake. Skikkelsen tredde ut i lyset. Han var bredskuldret, lavpannet og hårete. Raggete svart pels dekket de lange armene, og idet han kom nærmere kjente Jureidun den musk-aktige duften hans bli sterkere. Han grep henne, og dro henne med seg inn på naborommet. Støyet fra maskinene forsvant, og ble erstattet med skyskrapere av ostehjul med tilhørende dufter av Camembert, Roquefort og Gammel Ole. Han sa ikke et ord, men kom istedet med et og annet grynt da han tilbød henne en bit langtidsmodnet Cheddar. Jureidun nølte litt, men følte seg merkelig spent og, turte hun si det, opphisset av den fremmede. Gemyttet hans var kanskje noe primitivt, men han hadde noe animalsk, noe ekte over seg. Jureidun lot Cheddaren smelte mellom tunge og gane, og lukket instinktivt øyelokkene for å få en mer konsentrert sanseopplevelse. Da hun åpnet dem, hadde karen allerede tatt av seg skjorta. Brystet var like massivt og svarthåret som armene. Jureidun flirte lekent, og begynte å åpne knappene på revepelskåpen, en etter en. Revepelsen trigget tydeligvis et iboende instinkt i den fremmede, for ut av det blå slo han en spontan kollbøtte med kjempesleng, og la henne ømt ned på en seng av Mozzarella. Jureidun kniste yndig idet hun tro ned de grovmaskede vadmelsnikkersene, og ble sittende storøyd iden overdådige obelisken tredde fram i lyset. Jureidun, som alltid naken under revepelsen, spredde de melkehvite lårene pirrende. Den fremmede slo seg på brystet og brølte i triumf. Så tok han henne slik en bredskuldret gårdsgutt kjerner årets første meierismør. Han feide over henne med slik kraft at hun ble presset ned i Mozzarellasengen. I den glohete varmen som oppsto begynte sengen å smelte, og strimer med smeltet ost omkranset dem begge som likhvite eføyplanter. Men én type ost var ikke nok for den fremmede, han stoppet opp i noen sekunder og returnerte med en meterlang rull med Chevre som han bandt henne fast med, både hender og føtter. Idet Jureidun gispet av nytelse, merket hun at munnen ble fylt av en tredje ost, han hadde gitt henne et stykke Sorte Sara som gagball. Den utradisjonelle kombinasjonen av dyrisk elskov og velaromatisk kittost fikk det til å gå rundt for Jureidun, hun lot neglene klore seg fast i ryggen hans, og brølte inn i osten. Det ble ystet på fabrikken den dagen, til tross for at det var søndag. Ærbødigst, Kli Tor Isberg Utgave 02 Årgang 73 45

av Kristian Haraldsen

av quizmaster Hauk Liebe 1. Når er påskedagen? (Ikke i år, men generelt) 2. Hvilken nordmann har tatt medaljer i flest ski-VM på rad? 3. På Ås er det spesielt mye av en fugl som ligner på kråke men ikke er det, hva heter den? 4. Hvor stort er egentlig Finnmark? Like stort som Slovakia, Portugal eller Nord-Irland? 5. Hva står «LP» i LP-plate for? 6. Fortsett tekstlinjen «No ser eg atter slike fjøll og dalar…» 7. Når fikk India sin uavhengighet fra Storbritannia? 8. Hva ble matretten tapas opprinnelig brukt til? 9. Hva er det regjeringen akkurat har presentert, der de vil bruke 1000 milliarder over flere år? 10. Plasser elvene Namsen, Vosso, Vefsna og Rauma i fylkene: Møre og Romsdal, Hordaland, Nord-Trøndelag og Nordland.

Husfarge:

Grønn, hvit, blå, gul og rød Person:

Over Rævne-kar, forsker, professor, PBmann og bonde. I et nabolag i Ås bor det fem personer som hver eier et hus, et fremkomstmiddel, drikker en bestemt type øl og har et kjæledyr. Ingen av personene har hus med lik farge, har likt fremkomstmiddel, lik ølpreferanse eller likt kjæledyr. Nedenfor er det femten hint som gir deg nok informasjon til å plassere hvem som bor hvor, hva de eier og løse spørsmålet; Hvem eier pingvinen?

Fremkomstmiddel:

Traktor, hest, sparkesykkel, elbil og sykkel.

- Professoren bor i røde huset Ølsort: - Bonden drikker Hansa - Over Rævne-karen har hund som kjeledyr - Eieren av det grønne huset drikker Frydenlund - Det grønne huset er nabohuset til det hvite huset - Personen som eier el-bilen har gullfisk som kjeledyr - Personen i det midterste huset drikker Ringnes - Eieren av det gule huset bruker sparkesykkel - Forskeren bor i det første huset fra venstre. Aass, Ringnes, Tuborg, Frydenlund og - Personen som har sykkel som fremkomstmiddel bor ved siden av han som har katt som Hansa kjeledyr. - Personen som har marsvin som kjeledyr bor ved han som bruker sparkesykkel som Kjæledyr: fremkomstmiddel. - Personen som har hest som fremkomstmiddel drikker Tuborg - PB-karen kjører traktor - Forskeren bor ved siden av det blå huset - Personen som sykler har en nabo som drikker Aass. Hamster, pingvin, hund, katt og gullfisk 46 Utgave 02 Årgang 73

Tuntreet

Original

Petter Meeg stiller spørsmål

Dårlig mottak av kastemikrofon

Minst fem benkes til valgnemda

“Tidenes beste revy”

Tuntreet går i oversudd

Kandidat studerer skogfag

Det er tomt for kaffe bakerst i rommet

Ertesuppe har pølsebiter

Kandidatene må få ekstra spørsmål

Ingen forhåndsinnmelte kandidater til et verv

“og det stemmes”

Tor Pedo vinner prøvestemminga

Kandidat har jobbet i ordensvern

Kandidat skal inkludere alle

“Pluto” nevnes

Alle kandidater til serveringssjef er damer

Noens mentometerknapp virker ikke

Kandidat er PBmann

Noen sier bingo

Vedtektsendring blir vedtatt

Vedtektsendring blir forkastet

Kandidat hat på seg hvit skjorte

Regnskap har røde tall

Kandidat kommer fra NordNorge

Noen vil “videreføre arbeid”

Ordstyrere blir bedt om å snakke saktere

Ertesuppa er ikke varm

Ordstyrere irettesetter person

Kandidat til UKEstyret var funkis i samme blokk i 2016

“Inkludere de internasjonale”

Kandidat er enig med forrige taler

Alkoholfrie arrangementer nevnes

Kandidat nevner at den er engasjert

Kandidat skarrer

Vil lage den “beste UKA noensinne!”

Et av de små bordene på stolene detter av

Bingoverter: Even Skramstad Arntsen og Hauk Liebe Utgave 02 Årgang 73 47

foreningsprat

Foreningsprat

DERES REF: Revy VÅR REF: Deilig FADERLOFTET, DEN 23.Februar I DET 114. K.Å. I skrivende stund ligger hele Agrarmetropolen dekket av snø, gradestokken er like skjelvende som vaktene i ordensvern var da Hankattforeningen st.1902 avholdt revy. I år er det intet mindre enn 50 år siden Hankattforeningen st.1902 parallellforflyttet fra Cirkus til Jubilo! Det er like mange år som Gents, Untiy, Collegium Alfa, Koneklubben Freidig… nei glem det! Pikekoret Ivar og mannskoret Over Rævne er til sammen! Skål for en deilig revy, Administrerende Direktør! Materialforvalteren tilbyr nå dansetimer på faderloftet. Resten av Innvånerne derimot, fortrekker dansen alle kan, bak en lukket suitedør. Undertegnede har bemerket seg mangt en gemen vims som går på snørra utafor Jubilo. Dette faller under kategorien «morgenunderholdning». Vinteren bærer også andre frukter. Objektene søker stadig en varm seng for å tine stivfrosne nipler og kjenne varmen av ekte Kultur i de evig aktuelle syv sekunder det lar seg gjøre. Skål for å tine nipler, Administrerende Direktør! Det som derimot er det beste med vinteren, er at de forferdelige svinestiene på marka etter folk som er så begredelige og dårligstilte at de ikke klarer å gå de ekstra 10 meterene det er å gå langs veien, forsvinner. Marka mellom GG–hallen og Pentagonveien beviser at det som kalles sunt norsk bondevett forsvinner fra kunnskapen til folk flest! Og Undertegnede stemmer for å åpne skuddpremie på disse kremidiotene som ikke skjønner at de tråkker i maten til dyra. Skål så ingenlunde for å ta snarveier, Administrerende Direktør! MKH Bartender Markus Vaarvik Markussen

48 Utgave 02 Årgang 73

Foreningen Hunkatten haver Ordet Andre Tuntreudgave, 9.Mars Skaal FFD Skaal Skriver Skaal $paregris! Skaal Hunkatter! Skaal Qlturelle samt Xklusive! Skaal Pusekatter! Skaal Tora samt Thorvald! Kan Du høre Katters Sang? Det er Sang om Tradisjon Det er en Sang om sterke Kvinder, Der staar opp for en Visjon Naar vi haver røde Strømper paa, da vil jo Publikum forstaa At det er Kvinden der til slutt er det sterke Kjønd! Skaal for sterke Kvinder! Haver Vi den Tiden naadd at Kvinders Underliv bliver flaadd? Indafor er det ei Til dette bør det sies nei Skaal for Fiffi! Skaal for at “la Fitta flagre fritt” ! Samt skaal for klitt! Kvindedagen er en flott Markering For at faa frem viktigheten af Likestilling Lige viktig for Samfundet er baade Thorvald samt Tora (Ja, til og med Studentkora) Skaal for Feminisme! Skaal for Kvindedagen! QH Jurist Ragnhild, Edelkatt Jenny, Spilledaase Birgith samt Pusekatt Marie

Våren er til for å være våryr og kry. Det er tiden for å be med folk på date, samme om man blir bedd ut, eller ledd ut. Det VAR tida for å hoppe strikk, men tviler sterkt på at det selges hoppestrikk på lekebutikken i disse dager, da den mest populære lekebutikken nå heter App Store. Uansett, en sikker sak er at alle frøkner, fornemme eller ei, setter pris på litt ekstra oppmerksomhet en gang i blant. Det kan være alt fra de minste gester, til en full romantisk date i kjent italiensk stil. Dog biter ikke alt på en frøken i blått, men det finnes fire hovednøkler som kan hjelpe litt på veien. 1. Enhver frøken faller pladask for vittige menn. Latter som følge av ekstremt dårlige vitser, er vår hemmelighet til stramme magemuskler og et rynkefritt ansikt. 2. En frøken er urovekkende svak for kaker. Bak noe fortryllende, og vis deg fra din glasurmyke side kun iført et lekkert forkle. Dette er en sikker vinner. 3. En fornem frøken elsker alt som er blått. Det finnes dog unntak som bekrefter regelen. Se vedlegg nummer 69. 4. Husk at en fornem frøken er som en perfekt moden avocado; myk på utsiden og hard på innsiden. Bak den feminine fasaden, finnes en frøken som fristes av fart og spenning. Vi liker det tøft og røft. Kyss og klem, Feminin & Fornem Forfatterfrøken Vassend

foreningsprat

Gents Academys ærede lesere Endelig starter et nytt semester. Samme kveld som semester kick off, hadde vi infovors i Gents Academy. Stilig var det! Gikk du glipp av det? Fortvil ikke, for det er bare å slenge seg med neste gang vi har et sosialt arrangement! Det er helt uforpliktende å komme, og ta med gjerne med flere. Velkommen skal du være. Nylig hadde vi whiskeykveld. Dette er en av de gode tradisjonene i Gents Academy som er etter infovorset. Vi samles rundt god whiskey og den gode samtalen. Ellers har vi vært aktiv i campus i Ås med bøssebæring for veldedighetsprosjekt for Unicef, og på arbeid i Vitenparken. ‘’The water was not fit to drink. To make it palatable, we had to add whiskey. By diligent effort, I learned to like it.’’ - Winston Churchill Sist og ikke minst, ønsker vi nye studenter velkommen! Vi håper at De har hatt en fin semester kick off feiring i februar. Vi ses. Til neste gang, adjø. Med vennlig hilsen Lord Ambassador, Johnny Tran

HURRA HURRA! Endelig er vi 5 år! Vi vil takke for oppmerksomheten og for en fantastisk fest med mange herlige foreningspersonligheter. 5 år kan bety så mangt. Når du fyller 5, er du en av de store i barnehagen, og har et langt skoleliv foran deg. Etter 5 år med studier, er masteroppgaven snart levert inn, og hele karrierelivet står for tur. Å fylle 5 år som forening her på Ås, er et tegn på at vi har klart å etablere oss, og at vi har mange herlige år som forening foran oss. Vi vil takke for 5 fantastiske år, og gleder oss til å forsette å freidiggjøre flere kulturelle begivenheter i fremtiden, SKÅLSKÅLSKÅLSKÅLSKÅL!

Kommunesammenslåing; «Ehm, vældig skeptisk.»

Som moderne og freidige koneemner vil vi også gratulere alle med kvinnedagen! Vi håper alle kvinner ble gjort litt stas på og sier også SKÅL og HURRA for likestilling! HURRA for alle våre barske mannfolk og kjernekarer som med selvfølge ser på oss studiner som likemenn SKÅL for sterke kvinner og menn!

Om dekk, østopplendinger, sverger på støl, sild og glass at vestsida ta Mjøsa er den riktige sida, ønsker vi dekk hjærtlig vælkømne. Ettersom dekk etter hvert vil kjinne ei sterk tilknytning tæl Vestoppland (om dekk itte allerede gjør dæ), er det vår glede å vurdere om dekk får lov tæl å bli en del ta den bæste stedsforeninga.

Med vennlig hilsen

-Når kjæm gjedda, gjedda kjæm i kvæll!

Fylkessammenslåing; «Hæ, seriøst?» Hørt om Østoppland? Dæ hadde itte vi hæll, men nå skar dekk få høre: Oppland kjæm fra Opplanda som vil si lændet innafor den væsle vika Oslofjorden. Fra gammalt ta var altså Opplanda både Vestoppland og Østoppland, som vi i dag kjinner bædre som Oppland og Hedmark. Nok en gong skar historie gjentas. De høyere styresmakter har nå bestæmt at Østoppland skar slås i hoppes att mæ Vestoppland.

Koneklubben Freidig v/ nestsjefskoneemne Fredrikke Sæther

En ALFelig ALF til dere alle! Som sagt tidligere har vi nettopp fylt 1 år. Det føles kanskje ut som en evighet, noe som ikke er så rart siden det er snakk om 365 ALFholdsrike dager fylt med ALFligheter og mye ALFsang i hverdagen. I løpet av disse365 dagene har foreningen vokst til nye høyder av 1.80 og det som verre er, og det var nylig opptak i foreningen. Det var tøff konkurranse men den beste ALFen vant og mottok sin caps under et ALFlig nasjspill på Faderloftet, under ÆresALF Hovdas tak. I skrivende stund laver snøen ned ute, mens det brenner godt i peisen inne. Det er nesten så det blir ALFor varmt. Kanskje må man ta turen ut i kulden å bedrive ALFlige vinterleker for å kjøle seg ned til 37 grader som er vanlig komfortabel ALFstemperatur. Hvem vet? ALF vet. ALFlig hilsen miniALF Tora v/Styret Collegium Alf Utgave 02 Årgang 73 49

Tuntreet Hvorfor skal du komme på GF? 20. mars

Det å møte på Generalforsamlingen, selv om du ikke skal stille, er ekstremt viktig om du bryr deg om fremtiden til Studentsamfunnet i Ås. Her tas viktige avgjørelser og vedtak blir fattet. Møt opp for en kveld som virkelig betyr noe, bruk din stemmerett ved Studentsamfunnet i Ås!

Verv som er på valg: Samfunnsstyret: Leder Markedsføringssjef Økonomisjef

Hva er GF

Tuntreet: Redaktør

Samfunnets generalforsamling, GF, er kanskje høstens viktigste arrangement på Studentsamfunnet i Ås. Det er de store beslutninger fattes, verv besettes, og det er nettopp DU, Thorvald og Tora, som har makten. På Generalforsamlingen kan du ytre dine meninger, og du kan sende inn vedtektsendringer og andre saker som skal bli diskutert på GF. Alle medlemmer av Studentsamfunnet i Ås har stemmerett på generalforsamlingen, og alle oppfordres til å møte!

Lurer du på noe:

http://www.samfunnetiaas.no/om-generalforsamling/ Lurer du på noe angående vervene som er på valg, ta kontakt med valgnemnda valgnemnda@samfunnetiaas.no eller les mer om dem på hjemmesiden vår.

UKEstyret: UKEsjef Administrasjonssjef Arrangementsjef Markedsføringssjef

Serveringssjef Revysjef Økonomisjef Salgssjef

Hele UKEstyret Kjernestyret: Studentrepresentant NU: Arrangementansvarlig Sponsoransvarlig Valgnemnda: To representanter

Quiz: 1. Første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn (21. mars) 2. Magnus Moan (kombinert) 7 VM på rad 3. Kaie 4. Slovakia 5. Long Playing 6. «Som deim eg i min fyrste ungdom såg…» 7. I 1947 8. Det sies at spanjoler plasserte små matretter over sherryglassene slik at fluer ikke skulle fly oppi glasset. 9. Ny nasjonal transportplan 10. Namsen i Nord-Trøndelag, Vosso i Hordaland, Vefsna i Nordland og Rauma og Møre og Romsdal.

Einsteins gåte: PB-mannen eier pingvinen

Finn 15 feil:

Gult hus

Blått hus

Rødt hus

Grønt hus

Hvitt hus

Forskeren

Bonden

Professoren

PB-mannen

Over Rævne-karen

Sparkesykkel

Sykkel

El-bil

Traktor

Hest

Aass

Hansa

Rignes

Frydenlund

Tuborg

Katt

Marsvin

Gullfisk

Pingvin

Hund

50 Utgave 02 Årgang 73

Tuntreet

Har du hørt at...:

#Tuntreet

S. Lærken : for 39. år på rad viser skøytekunst og atletisk disiplin som få? Hvor er motstanden? Lys & Cloac og Finan : Ikke er samme person? Skøyte-VM : Kommer til å gå på Andedammen neste år? Brandenburger Tor : Det var mere rock\’n\’roll før HenrikVaffel : om du aldri har blitt kastet ut av Samfunnet er du en MARK HansFruktig : SaftBar på samfunnet!!! La husholdningssaften skal atter flomme fra fruktpressene!!! KNUS ølfolket, la blodet renne, hell ut estrogensølet. JAAAA!! LIVETS NEKTAR, FULL EKSALTASJON I FRUKOTSENS VARME BARM. FFFFF-FEM dimensjonell fornøyelse garantert JensSkogstubbe : RYKTE! Forskere : Har nå funnet en kur mot å være veganer. 10g bly injiseres i hjernen. Trenger kun å tas en gang. Hankattene : La plast på gulvet i Festsalen for å hindre fuktskader under revyen Life but how to live : Aldri så godt at det ikke er vondt for noe Life but how to live : Valgte feil liv aspirantene : sliter med å få strippenummeret til å funke. -de får ikke til å være sexy Life but how to live : psykologen er min samlivsterapeut for mitt ideelle jeg og mitt reelle jeg. #gnisninger Skriv dine gullkorn på www.tuntreet.org

Utgave 02 Årgang 73 51

Tuntreet

Intimkonsert: Pikekoret Ivar Samfunnsmøte: Din bayesianske hjerne

Samfunnets spørretime

Kvinnedagen Rockebodega

Quiz

Bodega

Søndagsåpent:

Andelslandbruk Vitenparken

PechaKucha på Vitenparken

Kodekurs vitenparken (til 14.03)

Teknologiskolen vitenparken (til 28.03)

Femmil og fest i Holmenkollen

Intimkonsert: The S(t)inging Jellyfish

Get inspired/ Cafetirsdag

Jubileumsrevy: Sangkoret Lærken

Temaquiz: Latina- Temafest: Karmerika/Latin Film neval (Latin Film Festival Festival)

Tremil Kollen og Kollen i festsalen

Latin Film Festival

Skiskyting i Kollen

Samfunnets generalforsamling

Get inspired/ Cafetirsdag: Strikk & Drikk

Medlemsfest: RAVE

Internasjonal quiz Revy: NGA

Jubileumskonsert i Ås kirke

Søndagsåpent: Akttegning

Sprellfestivalen Pokerturnering Blæstens årlige FF-varité

Sprellfestivalen Samfunnsmøte med Milad Mohammadi

Sprellfestivalen Internasjonal matfestival Konsert: Sondre Lerche

Sprellfestivalen Quiz

Sprellfestivalen Rebusløp med konebæring Konsert: Kaveh

Sprellfestivalen 3000 meter øl Bilbingo Konsert: STAUT

Sprellfestivalen Hangoversøndag

52 Utgave 02 Årgang 73