Tuntreet 3, 2017

NMBU

Nordre bane

METRO

Norderås

SHF

NR. 3 \

Ås kirke

30.mars 2017

Tuntreet Årgang 72

Vestre bane Fiskelabben

Akropolis Frydenhaug

Plantefag

Veterinærbygningen Fôrteknologi -bygget

Jord

Husdyrfag

Tårn

Østre bane

Utveien Vest

SKP

Utveien Øst

Sørhellinga Boksmia

Tivoli

NIBIO Vitenparken Økonomi Sirkus Ur Posten

TF fløy V

Ivarinn

Rævnehuset

TF fløy IV

Biotek

Meieri Falsenstøtten

Parkgården

Kjerringjordet

TF fløy III

Meierikrysset Skogsdammen

Eika

Søndre bane

GG

Kajaveien

TF-kvartalet

Studentsamfunnet Ås sentrum

Lillebrand

Storebrand Vinmonopolet

Volleyballbanen

Hankattloftet Ås stasjon Øvre pomona

Bruktbutikken

ABC Kringla Nedre pomona

Værstasjonen Prærien

Bohemen

TEGNFORKLARING S1 Søndre bane S2 Pentagonlinjen S3 Østre bane

SAMFUNNET SENTRALSTASJON Åker Grøntareal

S4 Nordre bane S5 Vestre bane S6 Ring 1 S7 Akademibanen

BODEGAEN

Platform A

AUD.MAX.

Vann Platform B

FESTSALEN KONTORLANDSKAPET Platform C

Utgave

Deadline

Utgivelse

1 2 3 4 5

03.02 24.02 17.03 07.04 05.05

16.02 09.03 30.03 27.04 18.05

LEDER

Redaksjonen Ansvarlig redaktør Hauk Liebe Journalistredaktør Even Skramstad Arntsen Journalister Emilie Sandell Tord Eirik Feldt Enger Karoline K. Bjørnaali Heidi Engeland Nina Mariann Wesseltun Veslemøy Waage Margit Fausko Julie Westergaard Karlsen Emilie Rui Kaja Mie Botnen Gunnar S. Haarr Jon Eskild Mostue Sæther Layoutansvarlig Hedvig Bentsen Skaflem Layout & illustrasjon Reidun Ertzeid Ingvill Eidesen Malin Sandven Runa Gjerland Julie Øvstedal Eirik N. Gundersen Fotoansvarlig Ester Alida Vold Foto Kari Helena Kvandal Kristian Haraldsen Henrik Aulie Søvik Johanne Grøndahl Klausen Sara Bagheri Ingrid Nedrebø Oscar Mork Korrektur Karoline M. Birkeland Jørgen B. Rusten Julie Therese Hegland Lina Westermann Olivia Rypdalw Distribusjon Jonas Rudi Annonseansvarlig Yngve Gorseth Tuntreet, et organ for studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 1500 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Forside: Eirik Gundersen og Malin Sandven Midtside: Henrik Aulie Søvik Bakside: Ingvill Eidesen

Hauk Liebe Ansvarlig redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

ANSATT REKTOR NMBU har akkurat ansatt en rektor! Fikk du med deg det? Uansett, det er ingen grunn til bekymring av den grunn, for det ble Mari Sundli Tveit som ble ansatt for fire nye år. Det som er bekymringsverdig er at dette er den første rektoren som har blitt ansatt (i hvert fall på mange år), fram til 2016 ble rektoren valgt av studentene og de ansatte.

Denne gangen var det NMBU-styret som bestemte hvem som skulle bli rektor, og de som avgjorde hvem som skulle ansettes var i stor grad de eksterne representantene, folk som ikke trenger å ha noe med NMBU å gjøre. Det var det samme styret som i 2016 avgjorde at rektoren skulle ansettes, ikke velges. Kanskje litt seint å komme trekkende med dette nå, lenge etter at det er avgjort. Men det er viktig å være klar over, at makta over universitet i løpet av de siste årene har blitt flyttet fra ansatte og studenter og over til styret, som består av en vesentlig andel eksterne representanter.

Hvor de kommer fra vet jeg ikke, men i hvert fall ikke fra NMBU. Husker du han

foreleseren med det lange håret og Vålerenga-drakt fra KJM100, Morten Sørlie?

Han sitter også i styret, sammen med to studentrepresentanter. Alle de går det an å prate med, alle de kan og skal påvirkes av resten av studentene, slik at våre meninger blir hørt. De eksterne representantene er helt sikkert ikke skumle mennesker som vil NMBU noe vondt, men det at noen som er utenfor vår omgangskrets og som ikke er på NMBU til daglig har så mye makt, er et problem hvis tanken er at et Universitet skal ha noen form for demokrati. Men det er nok kanskje ikke meningen. At styret skal ha så mange eksterne representanter, og en ekstern styreleder, er noe styresmaktene har bestemt.

Styret var smarte som ansatte Sundli Tveit i fire nye år, det gjør at de unngår å bli stilt til veggs ved å plutselig ha ansatt noen ingen på NMBU vet hvem er. Det blir sikkert mer oppstyr om fire år, da en ny rektor skal ansettes, men da er vedtaket så lenge siden at loven er gammel og styret er nytt.

6

32

30

22

TT tester Husmennene

To brune med Mariya

Rockebodega

Thorvald traktor

14

38

Kronprinsparet pü besøk

Kvinnedagen 8. mars

Generalforsamling

INNHOLD 12

ROTSKUDD

Rotskudd Jon Eskild Mostue Sæther Journalist

Den kalde fine tida…

«Folkens jeg kommer med nyheter, jeg må be om absolutt stillhet. Ventetida er over… Det kommer til å falle snø i natt!» sang Jokke og Valentinerne i hans episke verk «Her kommer Vinteren». Skulle man tatt dette helt bokstavelig måtte man i Ås ha ventet forgjeves.

Objektivt sett er vinteren i Ås ikke mye å skryte av. Er du over middels glad i denne årstiden er vinteren her rett og slett begredelig. Den er også preget av store personlighetsforstyrrelser; rett og slett vanskelig å ha med å gjøre. I løpet av en dag kan det være kaldt, bli mildt, regne, for så å fryse på igjen. Er du heldig blåser det også så mye at paraplyen går i stykker samme dag som du kjøpte den. Sola ser også sitt snitt til å ta en fireukers ferie. Når dette er utgangspunktet før man har hatt første time i januar, er det en prestasjon i seg selv å holde seg flytende.

Jeg har oppdatert yr.no daglig i håp om at det skulle bli vinter. Den viste seg i stedet å være like uforutsigbar som været selv, og ga stadig vekk falske forhåpninger om høytrykk og nedbør i form av snø. «Instagram-feeden» florerte med bilder av folk som sto på ski. For å strø litt salt i såret var det sol og blå himmel på alle bildene. Tilslutt lar man skole være skole og setter seg på første toget nordover. Heldigvis er ikke vinteren mer enn en et par timers reise unna. Dette glemmer man fort når naturen går fra å være gråbrun til å bli hvit. Det er noe med følelsen av å flyte gjennom skogen eller over fjellet på et par ski som ikke lar seg kvantifisere; et par rolige lag med blå ekstra. Stopp på en stue, ta deg en vaffel, en kvikk lunsj og en kaffe, attpåtil med god samvittighet! Nyt stillheten og nyt livet.

Før man vet ordet av det går det mot lysere tider og gradvis starter man å heie frem den nye årstiden. En ser nå fram mot lange og varme dager. I år som i fjor tilgir du Ås for en skrall utgave av vinteren og ønsker bedre lykke neste år. Lyset i enden av tunnelen som for et par måneder siden virket så svakt og uendelig langt borte, er nå byttet ut med hestehov, syklister i veibanen, russebiler og stressa masterstudenter.

Våren er tross alt ikke så verst den heller, det er utrolig hva litt lys gjør med oss.

4

Utgave 03 Årgang 72

Tuntreet Det morsomme, vonde og vanskelige

Universitetsstyret Tord Eirik Enger Journalist

Om du tenker at rektor Mari Sundli Tveit er sjefen på NMBU, så er det en sannhet med modifikasjoner. Helt på toppen sitter nemlig styreleder Siri Hatlen i Universitetsstyret. Universitetsstyret er det øverste organet ved institusjonen. Bare sånn for å sitere universitets- og høyskoleloven.

man er uenig med flertallet når beslutningen skal tas, kan man få det som kalles protokolltilførsel. De forteller at styreleder Siri Hatlen er flink til passe på at de som en uenig får den muligheten.

Det berømte gjennomslaget i en sak må man noen ganger lete godt etter, forteller Sol. Selv om det er lett å bli hørt i styremøtet er språk- og kulturbarrierer, blant annet i styrepapirene, med på å tåkelegge noen av de reelle problemstillingene. De forteller at saker kan bli sendt tilbake til rektor om medvirkningen i organisasjonen har vært for dårlig. Da er det viktig å ta noen telefoner og høre med de som har behandlet saken tidligere i for eksempel Studieutvalget.

I universitetsstyret sitter representanter valgt av de ansatte, studentene og noen eksterne. Universitetsstyret blir valgt for en styreperiode på fire år. Etter sommeren skal det velges et nytt styre.

Det vanskeligste forteller Ole Johan, er å holde seg på det Universitetsstyret har det strategiske og økonomiske ansvaret for riktige nivået i diskusjonene. Det er de strategiske og langsiktige NMBU. Det betyr at de må planlegge den virkningene av vedtakene det er viktig å faglige utviklingen til institusjonen etter mål diskutere. Små saker kan likevel ta mye tid hvis «Om en sak er vanskelig fastsatt av Kunnskapsdepartementet og styret man låser seg fast i detaljer. Arbeidsoppgaven eller med stor uenighet, selv. Dagens styre har prosjekter som Strategisk er å være prinsipiell, men spesifikk. Det er da jobber man likevel sammen campusplan (målet om 10 % arealreduksjon) man best tilrettelegger for at organisasjonen for å fatte gode vedtak.» og omorganisering (instituttsammenslåing) i kan følge opp visjonene, forteller de. For Sol sin plan for styreperioden. og Ole Johan er det overordnede målet å sikre flere øremerkede midler til utdanning.

Sol Høgset og Ole Johan Holtet sitter som studentrepresentanter i Universitetsstyret denne perioden. Studentene i styret velges for Deres beste tips til andre studentrepresentanter ett år av gangen ved studentvalget i slutten av april. Sol skal bli er å sette seg inn i og engasjere seg i annet veterinær på Adamstuen og går på en egen forskerlinje hvor hun enn kun studiestakene. For det første jobber med miltbrann. Ole Johan studerer matvitenskap på Ås. lærer man mye av det. Det viktigste er kanskje heller at man gjør seg De beskriver det å sitte i styret som morsomt, vondt og vanskelig. relevant, og at det da blir letter å få Sol og Ole Johan forteller at det er stor takhøyde for det å være gjennomslag når dine saker kommer uenig i styret. Om en sak er vanskelig eller med stor uenighet, opp i styret. jobber man likevel sammen for å fatte gode vedtak. Mange i styret Ole Johan og Sol har forutsigbare standpunkt som gjør debatten lesbar. Gjennom sitter som mange styremøter kjenner styremedlemmene hverandre godt. En studentrepresentanter i uformell og trygg arena skaper rom for å fatte gode vedtak. Om

Foto: Håkon Sparre

Universistetsstyret.

Fra venstre foran ser vi: Sol Høgset, Marianne Harg, Siri Hatlen, Wenche Kristin Farstad (vara), Ruth Haug, Fra venstre bak: Jens Oddershede, Trond Langseth, Morten Sørlie, Ole Johan Rosenvold Holtet, Thea B. Blystad Klem, Alf Bjørseth

Utgave 03 Årgang 72

5

Tuntreet

Kvinnedagen på Ås Karoline K. Bjørnaali Journalist

Johanne Grøndahl Klausen Fotograf

Hva mener du er den viktigste saken i kvinnekampen 2017?

Navn: Georgette Alder: 50 Yrke: Sykepleier (Fra Burundi) Not to neglegate women. A woman should be equal to a man, and everybody should be given the same chances in life. Women can do everything a man can, and even more. There are things many men can’t or don’t do, of work in the house and cooking. A woman is able to do anything!

Navn: Lukas Leitinger Alder: 22 Studie: Internasjonale miljø- og

utviklingsstudier

The fight against capitalism. By only recognizing paid work, there’s a lot of stress for many women. Women are doing a lot of unpaid work in the house, and it’s not being recognized the same way as work outside the house. We need to change our way of thinking.

6

Utgave 03 Årgang 72

Navn: Kine Høve Johansen Alder: 24 Studie: Internasjonal miljø- og

utviklingsstudier

Vie ut kjønnsrollene. Det er behov for mer frihet til å bevege seg innen en rolle. Større diversitet, og mer frihet, generelt!

Navn: Knut Merox Iversen Alder: 43 Yrke: Leder av Ås SV Rettsikkerhet. Det er så viktig! En gang fikk jeg en telefon fra en veldig full venninne, som gikk gatelangs.

Jeg hentet henne, fikk henne trygt hjem og i seng. Da hun våknet husket hun ingenting og var redd noen hadde voldtatt henne. At dette er noe kvinner skal gå rundt å være redde for, er helt forferdelig. Det første man tenker etter en kveld på fylla skal ikke være «Ble jeg voldtatt i går?».

Navn: Ingebjørg Teigland Alder: 61 Yrke: Lærer Kvinnesyn og kvinners verdi. Jeg ser en undergraving av kvinners verdi i dag, og en negativ utvikling i industrien hvor folk tjener penger på undertrykking av kvinner.

Da tenker jeg for eksempel på russelåter som er kvinnediskriminerende. Det er også viktig med et internasjonalt fokus, og verdien på kvinner i andre land, som Iran.

Tuntreet Visste du at 80 % av alle anmeldte voldtekter henlegges?

Det er 107 år siden første gang den internasjonale kvinnedagen ble markert. Mange kamper har blitt kjempet, og mye har endret seg siden den tid, men kvinnedagen er fremdeles viktig i 2017. I Ås markeres 8. mars i år med tog, foredrag, musikk, mat og filmvisning.

De oppmøtte er kvinner og menn i alle aldre, kanskje 200 til sammen, fra mange nasjonaliteter. Flere har strikket en rosa «pussyhat» for anledningen, og parolene sier «Rettssikkerhet for kvinner», «Trange kjønnsroller dreper» og «La fitta flagre fritt – nei til kosmetisk intimkirurgi». Snøen daler tett fra himmelen, og de oppmøtte flokker seg sammen, glade og stolte. I folkemengden finner du blant annet ferske

organisasjoner som Kvinnefronten i Ås og Ås Feministiske studenter. Kvinnekampen blomstrer!

I appellen før toget snakker Live Holck Johannesen om hvorfor kvinnedagen fremdeles er så viktig. Kvinnedagen legger til rette for debatter og bevisstgjøring, og den trigger engasjement. Årets tema for markeringen i Ås er rettssikkerhet for kvinner. Visste du at 80 % av alle anmeldte voldtekter henlegges? Det er ikke en rettstat verdig at menn kan begå vold mot kvinner nærmest uten risiko for straff. Live trekker frem Hemsedalsaken som eksempel, der tre menn ble frikjent etter å ha voldtatt en 18 år gammel jente som var ruset. Det er tydelig at det trengs mer kunnskap om hva som er seksuelle overgrep. Bare ja er ja!

Etter toget er det et innlegg om situasjonen i Iran. Der lever kvinner under de verst tenkelige forhold. En kvinnes verdi er bare

halvparten av en manns, de må dekke seg til fra ung alder, og skilles kun etter tillatelse fra mannen. Deres deltakelse i arbeidslivet er på 14 %, og det er ikke tillatt med sport eller instrumenter. Videre på programmet er det musikkinnslag og mat fra Syria og Somalia, som kvinner fra Bjørnebekk asylmottak har laget for anledningen.

Kvelden avsluttes med førpremiere på den kritikerroste filmen «Hidden figures».

Selv om det aldri har vært bedre å bli født som kvinne enn i våre dager, er kvinnedagen fremdeles viktig i 2017 – blant annet for å være solidariske og støtte disse kvinnene i Iran og flere andre land, som ikke har de samme juridiske rettighetene som menn; de som blir systematisk undertrykt og nektet adgang til utdanning eller arbeidsmarkedet, og der retten til et liv uten overgrep bare er en fjern drøm.

“I Iran er en kvinnes verdi bare halvparten av en manns..”

Utgave 03 Årgang 72

7

Tuntreet

Fem brune med Nøgne Ø Oscar Mork Fotograf

Even S. Arntsen Journalist

Det var trange tilstander og spent mumling over bordene da kassene med assorterte typer Nøgne Ø ble fraktet i til CafeKlubben denne mandagskvelden. Arrangementet hadde lovet rundt tretti deltagere plass, men med et raskt overslag så det mer ut som det dobbelte. Konferansier og Nøgne Ø-representant var Tom Young, som gjennom kvelden fortalte historier fra Nøgne Ø’s spede begynnelse, og beskrev hver enkelt øl med et vokabular som ville rivalisert en overengasjert samtidskunstner. For det var tross alt ølet som sørget for kveldens store oppmøte.

Her gikk man gjennom en slags fargekodet reise, der man begynte med en snill og lys hveteøl, og endte opp med den mørke og hetvinssterke Dark Horizon. Young var åpen for spørsmål hele kvelden, og til tross for litt forsiktig respons til å begynne med, kom spørsmålene mer og mer hyppig i takt med den økende mengden tomme flaskene på bordene. Her kom det spørsmål og svar på alt fra gjærtyper til hvordan det er å konkurrere på mikrobryggerifronten, og det var flere anerkjennende nikk å observere blant de mest ølinteresserte av deltagerne.

Selv føler jeg meg alltid litt kulinarisk når jeg klemmer til og bestiller en bayer i bodegaen, så det var rett og slett veldig spennende å få muligheten til å smake på øl jeg mest sannsynlig ikke ville vurdert i polhylla. Til tross for upåklagelig oppmerksomhet ved arrangementets start, merket nok Young et noe mer ufokusert publikum en time senere; flere av bordene var nå inne i dype samtaler. Men dette så ut til å være vant kost for konferansieren, som avsluttet kvelden med å oppfordre alle som har muligheten til å svippe innom Nøgne Ø’s fabrikk på Grimstad. Jeg stiller meg i alle fall først i køen til neste gang Nøgne Ø besøker Studentsamfunnet i Ås.

8

Utgave 03 Årgang 72

INNLEGG

The Plastic Challenge A Students Guide to a Plastic-free Galaxy

What does paprika, frozen pees and hamburger bread have in common? It all comes wrapped in plastic. Walking through Rema 1000 it is hard to imagine living without plastic as a student in Ås. At the same time, plastic pieces are now found on the surface of every ocean on Earth. Recently, a whale washed up in Bergen with a stomach full of plastic bag. So the plastic in the shelves of Rema 1000? They need a pretty big change.

With this in mind, Spire Ås created a Plastic Challenge to figure out on how little plastic a student can survive. The challenge itself was simple: 1. Use as little plastic as you possibly can for a week. 2. Save all the plastic you do have to use. 3. Come to weigh your plastic at the end of the week.

So how little plastic can a student in Ås use in a week? The ideal answer should be zero.

We don’t live in an ideal world, but the winner only used 8 grams of plastic. You might ask how? We gathered up the best tips from all the participants for how a student can live with less plastic:

7 STEPS TO REDUCE PLASTIC WASTE 1. Never Leave the House Without the Basics - Reusable bags - Glass bottle or canteen for water - Travel coffee mug - Food container and cutlery for your lunch 2. Plastic-free bathroom Start using block shampoo, conditioner and soap to avoid liquids in plastic containers. Best place to buy it: LUSH in Karl Johan. And quick girl tip – start using the period cup. Not only much healthier, but saves so much plastic in the long term.

3. Plastic-free Clothing Many fabrics contain plastic, like polyester, fleece and nylon. Go for alternatives with natural fibers that last, for example linen, soy, hemp, cotton or wool. Top tip: arrange a cloth swap with friends – save your wallet and the environment.

4. Bike More – Drive Less 53% microplastic in Norway comes from car dust from the tires of cars. Ås is the ideal place for bikes - so why leave the car in the garage and start biking?

5. “No bag, please!”

Avoid all one time plastic bags. The thin plastic bag for vegetables, for example, is usually not necessary as you wash most veggies before use. My best tip: replace it with a small cotton bag.

6. Recycle Plastic Properly The plastic you do use – remember to recycle it properly. Most important thing is to clean your plastic from food debris. If your plastic is too oily or has food waste on it will end up together with your normal thrash.

7. Ås Kooperativet and BUA Food without plastic becomes easy when ordering vegetables from Kooperativet every other Wednesday, or shopping for cheap flour at BUA from 12-14. And as a bonus? Its fresh, local and sustainable – eat great food with good conscience!

Want to get involved?

For further information, contact spire.nmbu@gmail.no Author: Rebekka Ween, Spire Ås

Tuntreet

Kristian Haraldsen Fotograf

Årets beste LÆRKErevy

Margit Fausko Journalist

Då S. Lærken skulle ha revy var det sanneleg ikkje mange att i redaksjonen å velje mellom til å melde.

Eg fekk æra. Heldig for dei kanskje? For eg trur jaggu eg har fått sansen for Lærke-humor. Eller så kan det hende at revyen faktisk var jævlig bra.

til barna fordi eggdonasjon er ulovleg. Eg trur eg lo, men ville helst gråte. Off. Eg skjønte rett nok ikkje alt på revyen. Iblant satt eg att med ikkje meir enn eit ”hæ” i hovudet, men dette er ein del av Lærkens identitet, trur eg. Publikum skal i løpet av eit show måtte klø seg forunderleg i pannebrasken, rynke på nasen og le vantru, berre fordi Lærkene er så gruelig uføreseielege og rare.

Her vart me servert samar, svenskar, flagrande fitter, 10.-klassingar på ball, Albert Åberg, og på botnen av Andedammen: Dei mest vann-vittige (heh) ordspela eg nokon sinne har høyrt.

Lærken presenterte ei rekke vennlege latterliggjeringar av mellom anna SiÅs, Universitas, Rævne, PB og Erna Solberg, men faktisk ingen av NGA – som kanskje føler seg litt snurt?

Nokon raud tråd var ikkje å spore. Ikkje at det gjorde så masse. Det nærmas var kanskje at dei svampa på røyken sin der oppe ved kvar ei gyllen anledning, uansett kor (ir)relevant det var for sketsjen. Dog ikkje overraskande av Ås’ mest røykande foreining.

Telegrammet var heller ikkje til å komma vekk ifrå. Generelt mykje lunefull humor og tekst som (faktisk) såg ut til å vera vel tilarbeidd. Dei kan også vera grufullt morbide og fæle i humoren sin. Det viste dei i gravferdssketsjen med to kister til prisen av én ved tvillingdødsfall, og i påskeharesketsjen med spermdonasjon

Dei spelte avslutningsnummeret sitt til ståande applaus frå Blæst’n (hoppande faktisk), lovande start på resten av festen. Hadde eg hugsa meir frå nachspielet og badstua på Bohemen, så skulle eg kanskje ha skreve litt om det og.

10 Utgave 03 Årgang 72

REVY

“Her vart me

servert samar, svenskar, flagrande fitter, 10.-klassingar på ball og Albert Åberg,”

“Dei våtaste ordspela eg nokon gong har høyrd.”

ste

Utgave 03 Årgang 72 11

Kronprinsparet på besøk ved NMBU

Foto: Henrik Aulie Søvik

Tuntreet

God generalforsamling Ester Alida Vold Fotograf

Årets generalforsamling startet rekordtidlig, for det var mange verv som måtte bekles, og det var heldigvis mange gode kandidater til å fylle dem. Samfunnets generalforsamling er medlemmenes beste mulighet til å påvirke styrenes arbeid, og finne ut hva de har gjort siden sist.

14 Utgave 03 Årgang 72

Heldigvis var det noen som benyttet seg av mulighetene, og kom med et forslag til en vedtektsendring. Dette forslaget til vedtektsendring omhandlet regelen som sier at tre fjerdedeler av en forenings medlemmer må være medlemmer av Samfunnet for at foreningen skal få gratis leie av rom. Det ble en god debatt, men forslaget om å lempe på regelen ble ikke vedtatt. Generalforsamlingen er også der Samfunnsstyret, UKEstyret, Kjernestyret, Næringslivsutvalget og Tuntreet presenterer regnskap og forteller om sitt arbeid siden forrige generalforsamling.

UKA kunne melde om at de gikk to millioner i overskudd, noe som var omtrent etter

Hauk Liebe Journalist

planen. Ikke uventet var Vazelina den mest populære konserten under UKA. Årets utgave av ertesuppa smakte omtrent som ertesuppe skal smake, den var varm og god. Pølsebitene som så mange har vært glad i glimret med sitt fravær, men ble kompensert av store mengder stekt bacon. Hvitløksbrødene kunne godt hatt mer av både smør og hvitløk, men de forsvant likevel som varmt hvetebrød.

Etter pausen var det valgt av tillitsvalgte, og det ble mest spenning knyttet til valget av UKAs serverinssjef. De to kandidatene var så jevngode at de måtte gjennom tre avstemninger for å kåre en vinner. Om det ikke hadde blir kåret en vinner av et valg, må det avholdes ekstraordinær generalforsamling, og det er det ingen som har lyst til. Årets nyord under forrige GF, «Pergola», var fortsatt populært, og ble nevnt hele fire ganger.

Tuntreet

De påtroppende tillitsvalgte ble som følger: Tuntreredaktør: Margit Fausko

NÆRINGSLIVSUTVALGET Arrangementsansvarlig: Melissa Helen Bjerke Sponsorsjef: Ane Magnussen

SAMFUNNET Leder: Oskar Aalde Markedsføringssjef: Oda Halseth Økonomisjef: Cecilia Augensen Nilsen

Studentrepresentant i Kjernestyret: Hans Gunnar Gravningen

UKEstyret Sjef: Ingrid Gravseth Espnes Administrasjonssjef: Maylinn Dramstad Salgssjef: Lars Erik Bredesen Serveringssjef: Agnes Aakre Hansen Markedsføringssjef: Hanne Åmdal Revysjef: Oscar Mork Økonomisjef: Celine Grønvold Arrangementssjef: Tale Desserud Noer

ANMELDELSE AV ÅRETS ERTESUPPE Av gastronom Even S. Arntsen Til tross for ertesuppens rolle som bindeleddet mellom del en og del to av generalforsamlingen, har det ved enkelttilfeller dessverre vært noe å utsette på. Kald suppe, mykt bacon, mangel på hvitløksbaguetter. I år skal derimot de ertesuppeansvarlige motta heder.

Suppa var varm og velsmakende, og ble utdelt i gavmilde porsjoner. Baconet var det effektiv selvbetjening på, og det var både gyldent og sprøtt. Og sist men ikke minst har man jo hvitløksbrødet, selve Rolls Royce’n av GF-mat. En sikker vinner, og i store nok mengder til at man kunne forsyne seg både en og to ganger. Matkjennere på NMBU oppfordres til å ta turen innom ved neste generalforsamling, for dette er kokkekunst av kommunal klasse! Jeg skal være den første inn i Anton Hjeltnes ved neste GF også.

Utgave 03 Årgang 72 15

Tuntreet

Ravende Rabagaster Kaja Mie Botnen Journalist

Erik Tylleskär Fotograf

Medlemmene treffer dansegulvet i unison, en bølgende masse av visuelle effekter. Ås er tom for maling og glowsticks. Festsalen ser ut som drømmene til Scooter og Prodigy. Det er medlemsfest på samfunnet og hver muskel i kroppen skal presses.

Rave Man må helt tilbake på 50-tallet for å finne rave for første gang.

Da ble ordet brukt om de boheme festene såkalte beatniks avhold i Soho i London. Beatnik ble brukt nedsettende om datidens rabagaster, hipp og kul anti-konform ungdom som hørte på jazz og annet fanteri. Fy søren. Så det var litt sånn underground og ugreit for vanlige folk. Derfra har festen tatt mange vendinger og retninger, og i dag er essensen av rave å danse hele natten til elektronisk musikk spilt av en DJ, med positiv holdning og en sterk følelse av samhold (referert til som PLUR). Det har blitt en hel kultur rundt det, med egen stil og slang. Det er gjerne det siste man tenker på først når det er snakk om rave, altså syke shades, neon og acid house. Det er fremdeles underground, lett å karikere, og ikke minst populært blant rabagaster som liker tidvis uforståelig musikk.

Spørsmål: 1. Hva betyr rave?

2. Hvis du kunne lyse i mørket, hvilken farge ville du vært og hvorfor?

3. Hva er den feteste rave-låta?

4. Kan du forklare følgende ord: Lit og Fam? 5. Tips til å vare hele natten på dansegulvet?

16 Utgave 03 Årgang 72

Lit Denne festen var ikke så hemmelig, og festsalen er da jaggu ikke noe varehus, men den sjekker av på alle de andre boksene. Hele huset er fylt av store smil og fargerike karakterer. Bodegaen fylles opp av neonbuketter og svette kropper og latteren triller av tungen på alle kanter. På dansegulvet pumper bassen bevegelse i musklene til danserne, som dønner som en sjø fra vegg til vegg. I ny og ne slår bølgen mot land og det triller en danser ut av mengden, like blid og fornøyd når han reiser seg igjen. Noen holder full fokus på moves, andre ler seg spent ihjel og hopper opp og ned. De gløder under blacklight og blir penslet av tykke lasere i alle farger. Scenen regjeres av en DJ med full kontroll på hva som trengs for å holde sine undersåtter på bena. En balansert blanding av klassiske must og nye kjenninger skyller over mengden og de blir rett og slett ravende gale. Festen var, i mangel av mer passende ord, lit.

Tuntreet Martin, Anette og J.Lo:

1. Samhold, nei, hysj. Fargeklæsj! God stemning, danseglade fargeklatter, skinnende åsstudenter!

2. Anette: Gul, fordi det er den fineste og mest positive fargen. J-Lo: Grønn fordi det er naturlig og bærekraftig.

Martin: Rød fordi alle hadde stoppet for meg.

3. Scooter – Nassaja og Darude – Sandstorm 4. Martin: Lit, det er liv, god stemning, godt humør. Fam er alle på Ås – I got you, fam!

5. Martin: Drikk vodka/redbull nøyaktig klokken 00:00.

Anette: Ikke drikk deg for full, finn balansen. Og syng med! J.Lo: Drikk nok! Og jevnlig!

Ella Namasté:

Markus og Sondre:

Vegard:

Ådne og Annelinn:

1. Røyer...Amorøse..Voluminøse..Jeg dropper den siste.

2. Rosa leopard, fordi det ser sykt bra ut 3. Guru Josh Project – Infinity 4. Lit er lys, Fam er familie 5. Bare dans hele tiden! Men ta pause, hvor du driver med mindfulness. Og vær i nuet når du danser også, driv med mindfulness da også.

1. Rave betyr Raveparty.

2. Oransje, fordi det er kulest 3. Et eller annet fra Basshunter 4. Lit betyr "sånn passe", fam er familie 5. Drikke, drikke, drikke

1. Lys og hopping!

2. Lyys, lyyys rød, for da skremmer du ikke bort folk. Neongul, fordi det er mest rave.

3. Darude – Sandstorm 4. Lit, det er at det tar fyr. Fam er kompis, nært vennskap.

5. Vær hydrert!

1. Rad.. Jeg vet ikke.

2. Blå og gul, fordi det er fint 3. Scooter – Nessaja 4. Lit betyr heftig, kult. Fam er familie 5. Vær veltrent, så du har god kondisjon

Utgave 03 Årgang 72 17

REVY

NGA underholder Veslemøy Waage Journalist

Kari Helena Kvandal Fotograf

Noe Ganske Annet tok fredag 24. mars på seg oppgaven å løse de store problemene i form av en kabaret(les: revy med nesten bare sang).

Problemene består, men «løsningsforslagene» var gode og gjennomførte.

Kabareten klarte det umulige – den hadde originale nummere, en kuriositet på en ellers så satt revyscene på Ås. Hvordan er det egentlig å være en terning, trillende på vei til Yatzy? Med svært god sceneteknikk blir vi vist terningenes lidelser, mens de ristes fra høyre til venstre, og ikke får ligge før de har blitt femmere. Det er morsomt fordi det er godt gjennomført, og noe ganske annet enn det man er vant med.

En klar personlig favoritt var da Tuntreet på vei til Pentagon ble omgjort til et skrekkens halloween-tre, i det klagesangen fra veterinærene fylte salen. Å fryde seg over Oslostudentenes lidelse var det mange som syntes var morsomt. Helt sikkert plusspoeng fra ledelsen for forsøksvis integrering av Adamstuen.

18 Utgave 03 Årgang 72

Til tross for mange gullkorn var avslutningen svak. Nummeret som skulle binde sammen kabareten og vise fram den blågrønne tråden, gjør det motsatte. Det blir tydelig at de ikke henger sammen. Kabareten er en sterk samling av morsomme enkeltnummere, men lever ikke opp til tematikken vi har blitt forespeilet. Til tross for dette, en revy langt over gjennomsnittet.

Og med strofer som «vi skal shotte til vi blir hotte» og «Costa Rica, Puerto Rico, cerveza por favor» er det tydelig fra publikum sin side at dette var en fulltreffer.

REVY

Utgave 03 Ã…rgang 72 19

Tuntreet

Intimkonsert MED

Pikekoret IVAR Gunnar Haarr Journalist

Oscar Mork Fotograf

Måndag 6. mars var det duka for god stemning i Cafe Klubben då Ås sitt einaste pikekor skulle ha intimkonsert. Eg trudde eg var ute i god tid då eg møtte opp om lag 15-20 minutt før konserten skulle byrja, men det var allereie ganske fullt i salen då. Det lova godt.

Imponerande nær avtalt starttid entra IVAR den improviserte scenen i kaféen, som vanleg kledd i imponerande blomstrete kjolar og klare for å underhalde publikum, noko dei gjorde i overtalande grad. Dei serverte ei solid blanding folkeviser og sjølvskrivne tekstar arrangert til svenske popmelodiar frå nokre tiår tilbake. Heile konserten var godt regissert og IVAR gjorde ein god jobb med oppbygginga. Dirigent Dirigøse Maren-Helene Høie Degnes hadde god kontroll over koret og konferansier Mina Langfjord heldt publikum oppdaterte på programmet.

Personleg kunne eg nok sett pris på nokre fleire spontane innslag frå koristane, men det høyrer med til fortellinga at eg på ingen måte kan seiast å vere habil i den saka. Det var, alt i alt, ein fornøyeleg måndagskveld.

IVAR har nok same effekten på sitt mannlege publikum som mannskoret her på bruket har på sitt kvinnelege publikum. Eg blei litt småforelska der eg satt, og det er i grunn ei fin oppsummering av kvelden.

20 Utgave 03 Årgang 72

Eliteserien 2017

SPORT

Jon Eskild Mostue Sæther Fotballekspert

Har ikke Champions League, La liga eller Premier League levd opp til forventningene? Fortvil ikke, norsk fotballs øverste divisjon returnerer med et brak 01.04.2017; dette er ikke en aprilsnarr! Frem til 26. november kan vi nyte totalt 240 kamper fordelt på 30 runder.

Nytt av året er at Tippeligaen ikke lenger heter Tippeligaen, men Eliteserien. Det er ikke lenger TV2 som skal formidle fotballen, men Eurosport Norge og Max. Etter at fjorårets sesong langt på vei var avgjort før sommerferien, kan man håpe på at noen våger å ta opp kampen med seierssikre trøndere i år. Klarer Brann å følge opp sølvet eller bukker de under i takt med publikums stigende forventning? Vil noen av de nyopprykkede lagene overleve i Eliteserien eller blir det med en heistur opp og ned? Vil Vålerenga med sin nye stadion på Valle Hovin endelig ta steget ut av middelmådigheten?

Tuntreet vil ikke være snauere enn at vi basert på synsing og ukvalifisert gjetting gir deg topp 3 og 3 på bunn. Å plassere de resterende 10 lagene blir mange skudd i mørket, og det blir opp til hver enkelt leser å fylle ut resten av tabellen. Her er det absolutt lov å bruke hjertet mer enn hodet!

Eliteserien blir denne sesongen også fargelagt av at «Lord» Niklas Bendtner har signert for RBK. Et google-søk på navnet hans vil kunne underholde deg i alle fall for en liten periode. I en liga med stort underskudd av profiler vil hans kontroversielle personlighet være en kjærkommen tilvekst. Han redder langt på vei jobben til mange norske sportsjournalister som kommer til å følge hvert spark han har på ballen, både på og utenfor banen. Dette trengs nok for å kompensere for alle de uinteressante kampene ellers.

Har du tenkt deg på kamp er det flere lag holder til i rimelig avstand til Ås. Det er mulig å se live fotball i Oslo (Vålerenga), Lillestrøm, Bærum (Stabæk) og Sarpsborg.

Tuntreets (u)offisielle kåringer:

Hjemmebaner med særegenheter 1. Kråmyra 2. Fredrikstad Stadion 3. Gamle Kristiansand Stadion

Hatoppgjør 1. Vålerenga-Lillestrøm 2. Rosenborg-Molde 3. Vålerenga-Lyn

Trenerpersonligheter 1. Nils Arne Eggen 2. Tom Nordlie 3. Jostein Grindhaug/ Kjetil Rekdal Beste sang 1. 12. mann 2. 11 mann med bein av stål 3. Bilde tå’n Ivers Beste reporter 1. Davy Wathne 2. Ivar Hoff 3. Ernst A Lersveen

Utgave 03 Årgang 72 21

Tuntreet NMBU-forsking på landbruksrobotikk:

Møt Thorvald!

Margit Fausko Journalist

Internasjonal merksemd Visste du at eit av kontinentets (verdas?) største forskingsprosjekt innan landbruksrobotikk har opphav i lab-landskapet på TF her på NMBU? Landbruksroboten Thorvald I vekte merksemd i mellom anna TU og bondebladet. Oppgraderinga Thorvald II på sin side, som byggast og forskast på no, har vore på BBC, ikkje mindre enn fire gongar! Då tenkte me i redaksjonen at det var på tide å dekke han i Tuntreet.

Modulær og fleksibel ”Traktor-erstattar” kallar dei han. Det Thorvald eigentlig er er ein reiskapsberar.

Ramma veg under 200 kg, og kan bera omlag 200. Han har fire 500W-framdriftsmotorar, demparar og individuelle styringssystem.

Og der kjem det revolusjonære med Thorvald som ladbruksrobot: han køyrer utan førar, og han klarar å komma seg 22 Utgave 03 Årgang 72

Sara Bagheri Fotograf

fram i ulendt terreng og søle. Den største nyvinninga med Thorvald II er at han er vorten modulær. Det vil seie at han enkelt kan byggast om etter behov, det seg vera å bli smal nok for eit veksthus eller høg nok for å kjøyre over kornavlingar. Mangfaldet av oppgåver Thorvald kan gjera utvidast dermed fenomenalt.

Arbeidsavløysar og forskingsinstrument Mange gjer master- og doktorgrader om eller ved hjelp av Thorvald. Presisering av GPS-navigasjon og sensor for dyr og menneske er noko av det plattformtekniske som arbeidast med no. Etter kvart som sjølve plattforma blir endå betre utvikla, vil Thorvald kunne brukast stadig meir til mastergradsprosjekt og forsking ved andre fakultet. Eksempel som alt er i gang er posisjonsregistrering av jordbær (med sikte på å kunne plukke), scanning og registrering av kornhelse, måling av

Henrik Aulie Søvik Fotograf

N-utslipp frå jord, logistikkløysingar for bæring av jorbærkasser og UV-bestråling for å drepe muggsoppen meldygg.

Gode oppvekstkår Eg er glad eg vaks opp i Hemsedal pleier eg å seie. Thorvald er nok glad han veks opp på Ås.

Mekka for forsking på landbruksrobotikk her utdannast sivilingeniørar innan maskin og prosess, geomatikk og meir, men me er også landets største forskingsinstitusjon for jord-, skog- og plantevitskap og økologi.

Den rurale liggjestaden oppå det heile gjer at det er enkelt og gunstig å samarbeide utviklinga med næringa – bøndene. Ph.d.stipendiaten Lars innrømmer å ha tenkt på førehand at ”Bønder, dei er konservative dei,” men bergensaren har vorte overraska og imponert over stor openheit og samarbeidsvilje.

Tuntreet

Svære visjonar Frø kan såast enkeltvis og med eminent presisjon. Gjødselmengde kan tilpassast kvar enkelt matplante, og ugras kan fjernast mekanisk eller ved hjelp av laserbrennar.

Slik kan ein auke avlingane samtidig som ein reduserer bruken av både gjødsel og sprøytemiddel, noko som er flott for bærekraftsrekneskapet til ein gard. Og det utan å pakke jorda og øydelegge jordstrukturen og jordliv. Traktorar flest veg til samanlikning mellom 3,5 og 12 tonn.

Drivstoff er det også mykje å spare på, for Thorvald går sjølvsagt på straum, om lag ti timar i strekk. Ikkje minst er ei visjon med ei også utandørs automatisering av landbruket å gjere sektoren meir effektiv – Thorvald går med glede heile natta han, utan nattetillegg

og overtidsbetaling. Kanskje kan Thorvald rett og slett bli nykelen til eit landbruk økonomisk uavhengig av statlege subsidiar?

Finnest det ikkje allereie?

Ein kan tenkje at ”Sjølvsagt er dette ein del av framtida til landbruket.” Eg sjølv tok meg i tenkje at noko slikt kanskje var utvikla alt. Nokon liknande robotprosjekt jobbast rett nok med her og der, men det er faktisk ingen robotar som dette kommersielt på marknaden endå. Og ingen forskingsprosjekt liknar heilt på Thorvald og hans snedige patenter. NMBU har på den måten fått fleire førespurnadar. Dei selte éin Thorvald II til University of Lincoln i fjor, som har bestilt tre nye til sommaren, og no kjem det også inn førespurnadar frå fleire

andre universitet. Les studentar: det er på NMBU det skjer.

Til Paris i el-bil Professor Pål Johan From kjem inn i det eg er i ferd med å forlate robotlabben på TF. Han og Lars har ein tur å planleggje, dei skal på SIMA-konferransen, ei messe i Paris med 250 000 besøkande. Her arrangerast mellom anna ei studentkonkurranse for robotar. Thovald deltek, og han skal med det er berre å plukke han frå kvarandre og putte han i bagasjerommet på el-bilen. Dei kødda visst ikkje då dei sa “modulær”.

Då NMBU fikk rojalt besøk den 23. mars, lot kronprinsparet seg imponere over den vesle landbruksmaskinen.

Utgave 03 Årgang 72 23

Tuntreet

Storebrand stenges for rask oppgradering Emilie Rui Journalist

Sesongens utetrening er bare så vidt i gang, men Storebrand vil høyst sannsynlig bli stengt innen kort tid. Banen skal nemlig pusses opp og forbedres til opprinnelig stand.

Sesongens utetrening er bare så vidt i gang, men Storebrand vil høyst sannsynlig bli stengt innen kort tid. Banen skal nemlig pusses opp og forbedres til opprinnelig stand.

Det har lenge vært aktuelt å renovere anlegget, men planene tok med ett form da Ås kommune kom i snakk med NMBU om en avtale der de vil dekke en del av utgiftene. Prosjektet er budsjettert for omkring 20 millioner kroner, og kommunen skal sannsynligvis dekke en part mot bruksrett av banen i en periode.

En kontrakt mellom NMBU, SiÅs og Ås kommune er enda ikke klar, men det er nært forestående.

Eiendomsavdelingen kastet seg rundt når muligheten nå bød seg med økonomisk støtte fra kommunen, og derfor kom kanskje stengingen brått på. Det er allikevel positivt at prosjektet er en effektiv løsning på et etterlengtet oppussingsprosjekt, med mål om at anlegget skal stå klart til skolestart førstkommende høst.

Det er foreløpig ikke satt noen dato for oppstart, men tegningene er klare og det er ønske om å komme i gang så fort det lar seg gjøre.

Banen skal graves opp, dreneres og nytt gress skal på plass; på grunn av Storebrands status som fredet, er det ikke aktuelt å legge kunstgress. Det vil også komme anlegg for kulestøt og høydehopp. Alt dette skal sette Storebrand tilbake i original stand slik den stod da den en gang var ny. Storebrands fredede

24 Utgave 03 Årgang 72

Ester Alida Vold Fotograf

status gir andre utfordringer hva gjelder funksjonell oppgradering. På langsiden av banen går gresset i trinn som en erstatning for ordentlige tribuner. Det samme konseptet vil bli brukt i renoveringen. Et viktig spørsmål for idrettslagene har lenge vært belysning, for å kunne bruke anlegget på kvelder også i mørkere måneder. Med belysningen kan man utvide sesongen for utetrening. Hvorvidt dette lar seg gjøre er foreløpig usikkert. Eiendomsavdelingen skal ha søkt om tillatelse hos riksantikvaren, men det er enda ikke avgjort.

Lillebrand får også en overhaling. Grusbanen har i stor grad forsvunnet i forbindelse med bygging av nye Eika. Her skal det da legges ny grus. Heller ikke på Lillebrand finnes det planer om å legge kunstgress, i det minste ikke i overskuelig fremtid. Selv om plassen ikke er fredet, investeres det i grus i denne omgang og det er derfor lite sannsynlig med noen snarlig oppgradering etter dette. Etter planen skal Lillebrand forøvrig fungere som skøytebane på vinteren.

Prosjektet er budsjettert for omkring 20 millioner kroner

Tuntreet

Utgave 03 Ã…rgang 72 25 Foto: Oscar Mork

Foto: Henrik Aulie Søvik

Tuntreet

Hankattforeningen st. 1902

28 Utgave 01 Ă…rgang 72

Tuntreet

Forbudstid på Campus Ås

Julie Westergaard Karlsen Journalist

Ingvill Eidesen Illustrarør

Første januar fikk NMBU en ny praksis for romutleie. Mens en tidligere gratis kunne leie et rom på campus, og arrangere både vors og fest, var det nå slutt på alle arrangementer med alkoholholdig drikke.

Ryktene rundt dette forbudet var mange: noen sa det var grunna dårlig renhold mens andre sa det var på grunn av hærverk.

Noen påstod at heile saken var midlertidig, og snart ville gå over.

Dessverre ser det ikke slik ut. Det er nemlig alkohollova som gir grunnlaget for endringa: «Det er forbudt å drikke eller servere alkohol med mindre det foreligger bevilling til dette, og selv om dette skjer uten vederlag»: 1. i lokaler med tilliggelser hvor det drives serveringsvirksomhet, 2. i lokaler som vanligvis er allment tilgjengelig for offentligheten, 3. i forsamlingslokaler eller andre felleslokaler,» Ås kommune mener at NMBU faller under samtlige av de tre punktene ovenfor, særlig punkt to. En kan i midlertidig trøste seg med at NMBU som grunneier selv får avholde alkoholfylte arrangement, så fadderuka forblir som den var. Arbeidsutvalget er involvert i saken, og kjemper for studentene, men det kan virke som det mest hensiktsmessige en student kan gjøre, er å se seg om etter andre alternativer.

Samfunnet er det beste alternativet for de aller fleste. De tilbyr rom i alle størrelser, og leie er gratis for foreninger der minst 75% av medlemmene også er medlem av Samfunnet. Medbrakt mat og drikke er ikke lov, men det er gjort mye for å kunne tilby studentvennlige priser. Det arrangeres blant anna «Vorspeil i Klubben,» hver onsdag, med øl til 39 kroner. Dersom en booker et rom i samme tidsrom, vil det da være svært rimelig og stikke innom Cafe Klubben for å ta seg en pils.

Samfunnet har huset en del større arrangement, som julebord, jubileum og ball, og det arbeides nå for å forbedre dette tilbudet.

Det er blant anna blitt innført en ny, mer studentvennlig meny, med billigere mat og drikke.

Vitenparken tilbyr også utleie av rom, og catering, men disse prisene er nok litt for stive for den gjennomsnittlige student. Det billigste lokalet har rom til 16 personer, og koster 1000 kroner for en halv dag. Den billigste menyen koster 250 kr per person – og da er ikke alkoholholdig drikke inkluder.

Dersom en arrangerer et større arrangement, og ikke ønsker å benytte seg av Samfunnet eller Vitenparken, finnes det flere alternativ i sentrum, blant anna Røde Kors huset og Åsgård Kulturhus.

Samfunnshuset på Kroer er også et rimelig alternativ. Ulempene er her at det ligger et stykke borte, og at det er innført egne regler for «ungdomsfester.»

For mindre, og mer uformelle arrangement, er Frydenhaug og diverse kjellere på Pentagon verdt å nevne. Disse er gratis å benytte seg av, og en kan bringe med seg så mye mat og drikke en ønsker.

Selv om alkoholforbudet på Campus byr på utfordringer, har jeg trua på at den jevne student ikke lar seg stoppe. Forbudstiden i USA stoppet da ikke tyvetallet fra å bli kjent som «the roaring twenties.»

Utgave 03 Årgang 72 29

Tuntreet

Rockebodega Kaja Mie Botnen Journalist

Gunnar Haarr Fotograf

Rock handler om mer enn bare musikken; det er en holdning og et levesett.

Det er å skille seg ut, med kneis i nakken og fingeren mot «The Establishment». Å være rock'n'roll er å nyte livet og gjøre det man vil, bryte tradisjon og ha en tilstedeværelse som ikke kan fornektes. Det handler om metaforisk svære baller, en god langfinger og sterk ryggrad. Og så handler det om å ha det fett. Så når Rockeklubben arrangerer rockebodega, så er jeg klar for at det bråkes og køddes og gis faen. Jeg velger å rangere kveldens musikere etter rockefeel, siden jeg er for glad i nakkeskinnet mitt til å prøve å definere hva som er og ikke er rockemusikk.

Musikken til Sigrid Elise Fossan er tilbakelent og country-aktig. Den flyter fra scenen, trygg og snill i tonefallet, med myk bass og høflig keyboard. Det er himla trivelig, selv om jeg lurer på hvor steinog-rullen blir av. Men dama har mer tæl enn først antatt, og tekstene vitner om en selvsikker dame som ikke bryr seg om hva jeg synes. Sjangeren hindrer henne ikke i å passe inn i rockebodegaen. Hun krever sin rett, og hennes metaforiske baller er store nok mens hun drar på med kraftig stemme, feirer kvinnedagen med «Need No Man» og synger om å ikke la seg knekke.

Kort og godt I Russland holder takten deg, meddeler Turbonegroski før de drar på med «City of Satan». Fem av seks på scenen viser fram mannebrøst og overarmer, mens sistemann holder seg for god for slikt og stiller, kanskje kompensatorisk, i uniform. Her er det showmanship, og jeg ser rocken blomstre i lokalet. Settet er kort, sangene sitter tett, og fremføringen er stram. Livet leker for mannebeina, som trolig har fått whisky (eller vodka?) inn med morsmelka. Finstasen drar en solo med steinansikt, viktig å holde seg profesjonell. Resten flørter så hardt med publikum at flere i tilskuerne blir single, men etter tre låter stikker de igjen og sviker sine nye superfans. Kjapt, rølpete, påfallende bra.

Bang Bang Planeten har nå dreid såpass at lokalet er fullt og inspirert av rockerusserne, og skravla går. Gjennom støyet siver det en av de deiligste sangene laget noensinne, Nancy Sinatras cover av «Bang Bang (My Baby Shot Me Down)». Sagflis får uanstrengt oppmerksomheten tilbake til scenen med stil.

Under deres regime får scenegjerdet skinne i sitt egentlige formål, nemlig å bli stått på

30 Utgave 03 Årgang 72

av diverse barske strengeinstrument-kjennere. Ingen rundt meg kan egentlig hele teksten på «American Idiot», men alle synger med, fordi øl og føkk it, det er rock.

Bandet kjører feelgood og lener seg tungt på den brenne-CD-en jeg ga til ei venninne i 2004. De spiller så bra at jeg kan «Soundhounde» flere av låtene. «Killing In The Name Of» fra Rage skaper tilløp til moshpit, og man skulle nesten tro det ikke var onsdag, eller i alle fall etter 12. Nostalgi er et sterkt rusmiddel.

Rockepoeng Legg merke til at de som ikke er med i 1001 album du må høre før du dør (minus Britney Spears) ikke kan score mer enn litt over 66 % av den totale poengsummen på 1000, til ære for fødselsåret til kveldens høydepunkt, «Bang Bang». Dermed blir makspot røft 666. Ha, ha. Takk for en fet aften til artistene, stein på.

Sigrid: Tøff, gir blaffen i haters. Bein i nesa, store baller, men virker egentlig mest bare trivelig og snill og positiv. Rockefeel helt på det jevne. 250 av 666.

Turbonegroski: Jeg fikk Jack Daniels smak bakpå tunga. Det korte settet gir meg Ramones-vibber, og de får poeng for å flørte til seg publikum og så stikke, veldig rock'n'roll. Sterkt farget av valg av plagieringobjekt, ruller jeg 636 av 666. Jeg trekker 30 fordi de ikke røyket på scenen.

Sagflis: Midt mellom alle store mannfolk står det en vokalist med en stor stemme og minner meg om Pat Benatar, noe som sanker masse poeng. De trekkes litt for å skape tidvis søt og uskyldig partystemning, og for å ha gravd opp brenne-CD-en jeg trodde var borte, men henter seg inn på tung publikumsflørting og Rage. 620 av 666.

Utgave 03 Ã…rgang 72 31

TO BRUNE

To brune med

Mariya Khanamiryan Tord Eirik Enger Journalist

Emilie Sandell Journalist

Sara Bagheri Fotograf

Mariya er ikke dama som sitter og legger ut om seg selv og livet sitt.

Hun skulle like gjerne snakket om studiekvalitet eller pedagogisk merittering. Samtidig har Mariya en bakgrunn litt annerledes enn de aller fleste. På reisen fra Armenia til ledervervet i Studenttinget har hun vært innom alt fra kostskole i England til folkehøyskole på Mørekysten.

De første årene Vi begynner samtalen vår om Mariya sine første år. – Jeg flyttet mye rundt som barn, sier hun. Fra Jerevan i Armenia til storbyen Moskva i Russland. - Da jeg var fem år flyttet jeg til bestemoren min i Moskva, forteller Mariya. Etter noen år flyttet hun tilbake til Armenia og fortsatte på russisk skole der. - I 13 årsalderen fikk jeg noen opptaksprøver av faren min som jeg måtte fylle ut, forteller hun videre. Man kan nesten si at Mariya ble sendt til England for å gå på skole der. Hun kom inn på alle skolene hun søkte på og ble i England frem til hun ble 18 år. - Jeg dro tilbake Armenia og begynte å jobbe som forskerassistent på det amerikanske universitetet. Da ble det mye feltarbeid og mange sommerfugler, forteller Mariya.

Etter et år i Armenia ville Mariya videre.

Hun bestemte seg for å dra til Skandinavia, men at det skulle bli Norge var hun ikke sikker på. Interessen for realfag, bio- og marinteknologi fikk hun inn på det sporet.

- Norge var for meg noe annet av Europa; noe som jeg hadde behov for å komme vekk fra, forteller hun. Likheten mellom norsk og armensk natur var også med å vekke interessen for Norge.

Møtet med Norge Det bar av gårde mot folkehøyskole i Møre og Romsdal. – Ingen tar taxi i Norge, i alle fall ikke over lange avstander, sier Mariya og forteller videre på historien da hun kom til Norge for første gang. På flyplassen i Kristiansund var hun kledd som hun var vant med fra England; i lang kåpe og høye hæler.

- Hva gjør jeg her?, tenkte hun. Der på flyplassen ble hun også invitert på et glass vin av en tilfeldig mann, som forvekslet henne med en forretningskvinne.

Ut av taxien på folkehøyskolen brast forestillingen om Norge. På mange måter var det et kulturelt sjokk. Det var mange på folkehøyskolen som ble sjokkert av førsteinntrykket av henne. Ikke nok med klærne, så kom hun også i taxi. – Jeg har aldri tatt taxi siden, forteller Mariya muntert. Hennes eget inntrykk av Norge tok det noen måneder å korrigere. Året på folkehøyskolen gav henne tid til å bli kjent med norsk kultur og friluftsliv.

Reisen til NMBU Etter folkehøyskolen var det NTNU og bioteknologi som var planen. Mariya har alltid vært opptatt av entreprenørskap og innovasjon. – Jeg bestemte meg for å gjøre ting i motsatt rekkefølge. Mange velger å ta teknologifagene først, for så å bygge videre på med økonomi og ledelse, jeg valgte å gjøre det omvendt, sier hun. I stedet for NTNU ble det et år med norskstudier i Volda. Etter det året fant Mariya veien til NMBU og studier innenfor økonomi- og administrasjon.

Campus Ås gav tilbake Englandsfølelsen.

Den store parken med de gamle bygningene gav referanser til det som var så kjent fra England. Derimot var det fag- og forskingsmiljøet som trakk Mariya hit. – Nå er målet å være ferdig med studiet neste vår, og så ta fatt på entreprenørskaps- og innovasjonsfagene. Det er det hjertet brenner for, forteller hun. De siste årene i Studenttinget har vært med å styrke det perspektivet. Årene i Studenttinget Mitt første møte med Mariya var på Studentting i slutten av november for tre år siden. Da satt vi begge på bakbenken og Utgave 03 Årgang 72 33

TO BRUNE Der på flyplassen ble hun også invitert på et glass vin av en tilfeldig mann, som forvekslet henne med en forretningskvinne.

Adrian Ryen skulle stille, forteller hun. En stund senere endte hun opp på en privat fest på Hankattloftet. – Vi var fire jenter, noen hankatter og PB-menn. Jeg ble sittende å prate med Pål Adrian hele festen om poltikk, sier hun videre. Det var da de bestemte seg for å stille sammen, Pål Adrian som leder og Mariya som nestleder. Her kan vi gjøre en jobb tenkte hun.

Etter et år som nestleder var Mariya klar for en periode til i AU. Den nylig igangsatte omorganiseringen av NMBU var hovedmotivasjonen for å stille til leder. Hun ville at arbeidet med poltikken skulle få mer plass. Den felles agendaen fant hun sammen med Ina Catharina Storrønning. De stilte sammen og sitter i dag som leder og nestleder i AU. De fantastiske vennskapene I snart to perioder i AU har det blitt mange å bli kjent med. Mariya har vært med på hele fire overlappsperioder. Først sin egen og så med etterfølgende nye styremedlemmer. – Det er utfordrende å finne dynamikken på nytt hver gang, forteller hun. Det er helt mulig å sammenligne personene, men noen karakterer og roller går igjen. Med Pål Adrian som leder hadde de mer fokus på poltikk, mens den siste perioden har vært preget av omorganiseringen.

34 Utgave 03 Årgang 72

stilte til hvert vårt verv i Arbeidsutvalget (AU). Mariya har endret seg litt siden den gang, og forteller at hun var så nervøs at hun måtte holde foten sin fast for at den ikke skulle riste for mye. Hun ble ikke valgt i den omgangen, men kom tilbake et halvår seinere.

Jobben blir en del av det sosiale livet forteller Mariya og mener hun sist var på nach i fjor. Hun kjenner også litt på fjerdeklassemetningen. Mange av vennene hennes er masterstudenter og de finner andre arenaer å møtes på enn i Bodegaen. Ølfesten henter derimot førsteklassingen frem igjen, forteller hun. Mariya har også vært aktiv i Collegium Alfa. – Jeg var mest aktiv i starten, men så tok omorganiseringen over for min del, sier hun.

Mariya er opptatt av utfordringene i arbeidsoppgavene. Da hun stilte til internasjonalt ansvarlig var det kampen mot skolepenger for internasjonale som motiverte henne til å stille. Det ble en personlig hjertesak, og da hun ikke ble valgt gav hun litt opp. En venninne dro henne derimot inn i gamet igjen. – Jeg møtte lederen og nestlederen på AU-kontoret. Der fikk jeg høre at Pål

Mariya forteller hun er heldig som har fått knytte så tette bånd sammen med flere av de hun har jobbet sammen med. Samholdet i styret har vært helt unikt for henne. Sammen med Ina har hun nesten skapt en symbiose. – Det er når to sterke kvinner som oss møtes og blir nærmest synkronisert, at det blir virkelig gøy å jobbe sammen, avslutter hun.

TO BRUNE

Vår kjære leder, fra KGB til nordmann!

I vårt ellers vakre demokrati, her på agrarmetropolen og hjertet av Norges mest idylliske nasjonalromantiske universitet, finner man skapning kalt «Boss». For de som kjenner «Boss» vet at hennes russiske røtter ikke har satt en stopper for hennes omfavnelse av ånden som vandrer på Ås.

Denne skapning har vist gang på gang at til tross for sibirske vintrer, finnes det alltid varmt hjerterom på Studenttingets Arbeidsutvalg sitt kontor.

Hun har klart med ett stramt grep, forvandle ellers en gjeng med udugelige landkrabber til ett mektig mannskap som kan sysselsette ethvert skip. Mariya (skulle egentlig blitt skrevet Maria, men armenske myndigheter fant dette navnet for normalt for denne utrolig damen) Khanamiryan har vist en flott lederstil, med et kameratskap som bare kan finnes i hjertet av moderlandet. Som nestleder viste hun derimot at ikke alt er roser og fryd, i verken Norge eller Russland. Den sibirske vinteren kan være både hard og brutal mot enhver som utfordrer den uforberedt, enten du er «voksen og vitenskapelig dannet» eller «uvitende, nysgjerrig og fyllesyk». Boss vet derfor å bruke både ris og ros, både utenfor og på kontor(tiden)et. Boss er ikke bare boss fordi hun kan være hard og profesjonell, men hun er også boss fordi hun tar godt vare på alle rundt seg. Det skal mye til før en ikke er velkommen i hennes hjem (endog du må ha avtale på forhånd, så hun rekker å gjøre heimen presentabel nok), noe enhver som er venn med henne vet.

Vi håper det beste for deg framover og ønsker deg lykke til med videre utvikling (krangling med ledelse) og håper du trives når du atter en gang blir student igjen (aka får livet og fritiden din tilbake ;P) Ina

Du vet de vennene der man plutselig er «bound 4 life and no way back» med på et visst tidspunkt, men man vet ikke hva, hvorfor eller hvordan det skjedde. Når jeg tenker tilbake har vi nok flere fellestrekk som har fremprovosert dette. Vi har blant annet begge weird etternavn (umulig å stave), sære interesser (studentdemokratiets fremtid, boksing og rødvin i kombinasjon) Samt en tvilsom bakgrunn (Sovjet og Jugoslavia). #likebarnlekerbest Med den søte og uskyldig fasaden, kunne hun fremdeles fått barnebillett på bussen, Ikke la deg bedra av denne skjønnheten! med røtter fra Russland (og antakeligvis mafiaen), samt et par år «undercover» i flere land, er dette en feil man kun begår en gang.

Mariya har sittet i de fleste styrene der man har noe man skulle ha sagt innenfor studentdemokratiet på NMBU. Hun er og en av de studentene på NMBU med mest makt, noe hun trives godt med. Diktatoriske tendenser kan forekomme, men skjules godt, derfor de gangene hun slår over til en dialekt lengre nordfra, er det best å skygge banen.

En skulle ikke tro dette er en herlig og snill venninne med den deiligste humoren (vi mangler begge sosiale antenner, så alt er gøy)! Lykke til med alt du måtte finne på!

Med kjærlig hilsen Sunniva

Superwoman om dagen, forlokkende fashionista om natten En mer dedikert og pliktoppfyllende person skal du lete lenge etter. De fleste kjenner Mariya som hun seriøse fra AU som stadig dukker opp rundt på Campus og i avisen. Med russisk aksent og en garderobe selv Vouge er misunnelig på er det ikke rart at hun fanger alles oppmerksomhet hvor enn hun er.

Det alle kanskje ikke vet er at det finnes mange skjulte sider ved denne fashionistaen. En typisk kveld hos Mariya består av førsteklasses oppvartning, og er det temafest på samfunnet dras alt av ansiktsmaling og ekstravagante kostymer frem. Mariya er nemlig dronningen av utkledning. Om hun ikke har kostymer å vise frem lar vi oss stadig imponere av undertøyskolleksjonen hennes. Vi syntes faktisk oppriktig synd på alle dere som går glipp av det synet. Et annet syn som definitivt er verdt å få med seg er Mariya med ”litt” promille på dansegulvet. Makan til hoftebevegelser og forførende blikk skal du lete lenge etter!

Mariya er den type person som får til alt hun bestemmer seg for. Bare det at hun som internasjonal student har oppnådd å bli studentleder på et universitetet i Norge sier sitt, og det må vel være første gang i historien. Vi er utrolig stolte av deg, og er veldig glade for å ha deg som vår venninne.

Klem fra Stine Marie og Ingvild <3 Utgave 03 Årgang 72 35

Tuntreet

Studentting 2

Måndag 13. mars vert ST2 avhald på NMBU. På sakslista var orientering om dei nye reglane for romutleie og diskusjonssaker om internasjonalisering, langttidstrategi for studenttinget ved NMBU og handlingsplan for studentdemokratiet. Det vart og vedteke ei lang liste endringar i vedtektene for studentdemokratiet ved NMBU. AU-leiar Mariya Khanamiryan orienterte ST2 om regelverket for utlån av rom på NMBU. Endringane vart frå Eigedomsavdelinga forklart med alkohollova §8-9, særleg punkt 2.

Studenttinget vart og orientert om studentvalet vår 2017. Det skal stemmast inn representantar til arbeidsutvalet og universitetsstyret. Fristen for å melde sitt kandidatur er 18. april.

«Komiteen for endringsforslag av vedtekter ved studentting» har ikkje kvilt på lauvbæra sida ST1 men verkeleg gått til verks på vedtektene. Det var ei lang liste med endringsforslag som vart presentert på ST2, og med eit effektivt og rutinert ordstyrarbord tok det overraskande kort tid å gå gjennom alle endringane.

Blant sakene til diskusjon var internasjonalisering kanskje det mest interessante. Her var det både spørsmålet om korleis ein skal få fleire til å ville søke utveksling frå NMBU og korleis ein skal inkludere og handtere utvekslingsstudentar som kjem til oss.

For meir utfyllande informasjon om ST2 vil eg anbefala referatet som ligg på AU sine sider på nmbu.no.

WTF! Studentvalget??

Er du som meg, filter totalt oppe, kun minimalt som går gjennom i en vanlig studiehverdag?

Er det så viktig da? Er jo med på så mye annet. Skal jo bare velges leder og nestleder for alle studentene på NMBU. Men pingvinen trenger faktisk noen som hjelper den med bedre klasserom, bedre togtilbud, mer fisk…….Eller handler det om å organisere studentdemokratiet og sørge for ALLE studenters rettigheter? Åja, kanskje det er disse som gjør din studiehverdag så bra?

Smoooth! Kandidaturfrist 21.april liksom, zeeeroo time! Disse må jeg jo stemme på!

Studentvalget åpner 26.april liksom, tar du utfordringen? www.studenttinget@nmbu.no Markedsføringsansvarlig, Studenttingets Arbeidsutvalg, Sunniva P. Brajkovic

36 Utgave 03 Årgang 72

CC: Oscar Wergeland “Eidsvold 1914”

Gunnar Haarr Journalist

leserinnlegg

Utmaning til førelesarane

Tekst: Ås studentmållag Eksamen kan vera stressande av mange grunnar, men dei fleste vil generelt prøva å gjera det so lite stressande som mogleg. Studentar som skriv nynorsk har eit ekstra problem, som dei færraste bokmålsskrivande studentar har. Me er ikkje sikre på å få eksamen på språket vårt, og får me det, er me ikkje sikre på at eksamen er forståeleg, eller at det står det same i nynorskversjonen som i bokmålsversjonen.

I ein fleirvalseksamen i haust stod det «Hvilket alternativ er riktig» på bokmål, «Kva for alternativ» på nynorsk.

Det eine spør om eitt rett svar, det andre om fleire. Andre har opplevd at eine sida mangla i nynorskversjonen, eller at oppgåver har falle ut på anna vis.

Då er det betre med eit haltande språk eller skrivefeil, so lenge det ikkje kjem i vegen for forståinga. På ein husdyreksamen var det på bokmål: «Oppgi [...]», på nynorsk: «Gje opp [...]». Av og til verkar det som om nokon har slått opp eit bokmålsord, og funne det nynorskordet som ligg lengst vekk – som at «utmaningar» er eit rart ord for «utfordringar».

Ein kan spørja seg, kvifor gidd me ha nynorskeksamen når det er so mykje gale? Ein ting er at me har lovfesta rett på det, ein annan at det er ein sjanse til å sjå det nynorske fagspråket. Når me skal ut i arbeid – i næringslivet, eit konsulentfirma, fylke eller forsking – skal me nytta språket vårt, og då må me kunna det nynorske fagspråket. Det lærar me ikkje utan å møta det, bruka det og streva med det. Slik er det med alle ting.

Framleis er det lenge til eksamen, og difor kanskje ei rar tid å ta opp dette. Men me trur det er lurt å vera tidleg ute. Det skal nemleg ikkje meir til enn litt innsats frå førelesarane, før eksamenane me får på nynorsk er gode nok. Om dei tenkjer litt meir på det, legg i litt meir innsats, og spør om dei er i tvil – då er det ikkje lenger noko verre å skriva nynorsk på eksamen enn bokmål.

Hjerterommet Kaffebar i Urbygningen Åpent hverdager, kl 0745-1430

Tuntreet

TT utforskar Husmennene

Julie Westergaard Karlsen Journalist

Mange har samfunnet som sitt andre heim – men for nokon er det deira første. Møt Adrian Li Vigni Skistad og Carl-Henrik Alvin, samfunnets husmenn.

Då eg troppa opp på Samfunnet, var det nokon reduserte husmenn som møtte meg.

Kvelden før hadde vært julebord, og då sjølvsagt også vors og nach i eine husmannhybelen. Og det synets – samlinga av tomme flasker og diverse rot var så imponerande at Tuntreets fotograf og lasere blei skjerma frå synet. Vi sat oss i Cafe Klubben i staden.

Kva er ein husmanns oppgåver? Vel, først og fremst låsar dei inn fortvilte utelåste studentar (rekorden går til Veden femte etasje), men berre mellom halv fire og elleve om kvardagane, og ti og elleve i helgene. Dette er noko som blei presisert fleire gonger i løpet av mitt møte med husmennene. Utanom desse klokkesletta ønskjer dei helst ikkje å bli oppringd på husmanntelefonen, då dei er travelt opptatt med å tindre på den i staden. For, ja, dei har felles tinder. Og, ja, det blir ein del matchar. Men du treng ikkje leggje frå deg Tuntreet til fordel for mobilen nett endå – chatten blir berre brukt til å chatte.

Til gjengjeld for sine tenesta, får husmennene ein liten pengesum i månaden, samt gratis kost og losji.

Og losjen er verkeleg førsteklasses. Å bo på samfunnet betyr bar i eige hus, heimekino samt moglegheit for mykje sprell.

Dei minnast blant anna ein legendarisk nakengøymsel over juleferien.

Beste gøymeplass er bak gardinene i Halvors, for dei interesserte.

“Husmennene byr ikkje berre på seg sjølv, men også på gåver.”

38 Utgave 03 Årgang 72

Husmennene kjenner huset som få, og får sjølvsagt omvising. Forutan «hemmelege» rom, byggeprosjekt, originaltapet frå 70-tallet og eit heimsøkt sminkerom, får eg også ein tur opp på Samfunnets høgaste tak. Vanlegvis har eg ikkje høgdeskrekk, men når vegen ned inkludera eit hopp, der eg faller til min sikre død, har eg det litt likevel. Som dei fleste sikker forstår, overlevde eg likevel, og kan nå skrøyte på meg å

“Dei minnast blant anna ein legendarisk nakengøymsel over juleferien.”

Ingrid Nedrebø Fotograf

Tuntreet

ha risikert livet for Tuntreet.

Husmennene byr ikkje bere på seg sjølv, men også på gåver. Før eg drar heim får eg med meg ein refleks frå UKA 2008, og eit handlenett med UKA 2016’s originale slagord: «Et høydepunkt så langt, at det aldri blir glemt.»

For å verkeleg forstå korleis det er å vera husmann, må ein vera med på ein låserunde på kvelden, og ikkje minst bruke ei natt på Samfunnet.

Eg møter difor opp igjen klokka elleve på kvelden, saman med venninna mi Aranee, slika at hadde nokon å ofre dersom spøkelsene kjem for selskapets skyld. Vi var utstyrt med sovepose, popkorn og HBO, og var klar for en skikkeleg filmkveld på fotballrommet. Vi fekk ikkje sove husmannhyblane – det er berre for spesielt inviterte.

Men først var det låserunde, og den tok si stund. Eg hadde forestelt meg at dei heile ville ta rundt fem minuttar, men nei. Vi går innom kvart einaste rom på Samfunnet, slår av lys, lukker vindauge og låser. Denne kvelden var det Adrian som gjekk runda, og eg må sei eg blei imponert over kor rutinert han var. Undervegs møtte vi også nokon ganske andre kormedlemmar, som satt og øvde til revy. Før dei gjekk åtvara dei om at spøkelsene mest sannsynleg hadde bevegt seg ut i frå sminkeloftet denne kvelden, og at dei moglegvis var satanistisk. Ein herleg tanke å sovne til. Trass alle åtvaringar, blei natta ein suksess, og ingen liv gjekk tapt.

Og aldri har eg hatt ein så kort veg til forelesning! Ikkje at eg gjekk i forelesning, men tenk om!

Alt i alt så har eg lært at husmennene er nokon bakfulle, arbeidsame, gåvmilde og hyggelege kjernekara. Uttrykket «not all heroes wear capes,» slår meg som relevant.

Ikkje minst så har eg lært at ein aldri, aldri skal ringe utanom arbeidstida. Seriøst folkens, dette blei nemnt så mange gonger.

Utgave 03 Årgang 72 39

Tuntreet PÅSKEKRIM

Påskekrim Even S. Arntsen Krimforfatter

Bodegaen summet av høyrøstede stemmer og muntre drikkeviser idet klokken passerte midnatt, og dagen gikk fra fredag til lørdag.

Samtlige krakker var okkupert, med innslag av stripete hankatter, bondske rævnekarer, blomstrete ivarinner, oppsnippede lærker, og kappekledde PB-mend. Kveldens gjester fullførte akkuratt kveldens tredje høytsynging av nasjonalsangen, idet bodegaen ble lagt i totalt mørke. Etter et par sekunder med kaotisk forvirring ble lyset slått på igjen, og lyden av prating ved bordene fylte igjen bodegaen.

Så, som en varm kniv gjennom smør, skar et hjerteskjærende angstskrik gjennom rommet.

“Det er helt tomt for øl!”, skrek en fortumlet baransatt. Sjenkeansvarlig kom springende fra kjøkkenet. “Alle fatene har blitt fullstendig tømt! Noen må ha sneket seg inn i baren og drukket opp alt ølet mens lyset var av!”

Kaos brøt ut, og anklagene satt løst. Til slutt ble det bestemt at det måtte være en av de fem som sto i kø til baren som måtte være den skyldige. “Det kan umulig være meg!” utbrøt

40 Utgave 03 Årgang 72

Malin Sandven Illustratør

den anklagde hankatten. “Dere har jo sett åssen jeg spøy etter forrige 3000 meter øl?

Hadde ikke hatt sjanse til å styrte et helt fat! Dessuten skal jeg kjøre hjem til gården i morra tidlig, våger ikke å gjøre det med promille!” “Meg kan det heller ikke være!” argumenterte rævne-karen. “Jeg er altfor opptatt i morra til å tørre å være bakfull!

Jobb fra åtte til fire, før jeg må innom butikken, polet og lesesal!” Alle stirret så på ivarinnen. “Det er iallefall ikke meg! Jeg har bare drukket pærecider i hele kveld, og det snør en viss plass før jeg frivillig drikker Hansa!” “Jeg har heller ikke drukket øl i kveld!” stemmer lærken i, og trekker opp en flaske akkevitt og en flaske tabasco fra innerlomma. Etter at kveldens ordensvern rolig eskorterte lærken ut av lokalet, snudde festdeltagerene seg mot PB-manden.

“Aaaaarrgghh!” forklarte han ivrig, og flere i lokalet nikket anerkjennende.

Hvem hadde den dårligste forklaringen, og er den skyldige?

Ølbrygging i

Rævnehuset Julie Westergaard Karlsen Journalist

Eg har aldri vore til stades under nokon fødsel (forutan min eigen) men ut ifrå det eg har høyrt, verkar det heilt forjævlig.

Dersom eg nokon gong skal fø sjølv, ønskjer eg å vere så dopa at barnet har fylt sju og fullført andre klasse innan eg er ved mine fulle fem igjen. Ølens innkomst til denne verda er derimot mykje vakrare.

Ein byrjar med å malte kornet – det vil så å væte det, så det blir spirt, for så igjen å tørke det. Dette frigjer enzym, noko som vil spille ei viktig rolle seinare. Det får også kornet til å smake søtare, og eg gjorde det straks til mitt mål å smake på så mykje korn som mogleg. Og det er verkeleg mykje å smake på – det finnes nok korn i Rævnehuset til å bryggje eit halvt tonn øl. Ein knuser så maltet og har det i vatn på cirka 65-68 grader – dette kallast mesking. Mesking lar enzyma bryte ned stivelsen i kornet til sukker, eit næringsstoff som gjæren drar nytte av.

Neste steg i prosessen er å koke vørteren saman med humle. Nei, ikkje insektet humle, men blomen. Den veks vilt i Noreg og er ein viktig ingrediens i øl. Nett som sjampoen min, duftar den herleg og smakar grueleg. Når vørteren er ferdigkokt, kjølast den raskt ned, og så tilsett ein gjæren. Dette skal få stå i nokon veker, slik at gjæren får danna alkohol og kolsyre. Den tappast så på flasker, med ein eigen tappe-på-flaskeog-forsegle-maskin, står endå nokon veker, og så er den ferdig!

Karane i Rævnehuset hadde juksa litt, akkurat som på Wenches kjøkken, og hadde klar øl frå heile prosessen – også heilt ferdig øl! Dette var dei gåvmilde med, og eg blei servert litt av kvert – blant anna surøl som eigentleg ikkje skulle ha blitt surøl, men som blei det likevel.

Henrik Aulie Søvik Fotograf

For dei som er interessert i å utveksle spytt med ein rævnekar, kan eg nå melde om ein ny metode: Aztecker/mayaøl. Her brukast enzym frå menneskespytt for å bryte ned stivelsen i staden. Sjølv om denne massen kokast seinare, synes eg det er litt ekkelt.

Sjølv bidrog eg ikkje i akkurat denne prosessen, så folk som er interessert i å utveksle spytt med meg, må nok gjere det på gamlemåten.

Eg lærte ikkje berre korleis bryggje øl, men også mykje om øla si historie. Humle har ein antibakteriell verking, så øl pleidde å vere eit sunt alternativ til vann. Då europearane utvandra til Amerika, var difor ølbryggjeri noko av det første dei etablerte.

I dag har vi tilgang til reint vatn, men eg kjenner fleire som hadde prioritert likt.

Visste du at vikingane i gamle dagar drakk til dei spydde under blotet – for å heidra gudane? Eller at det pleidde å være god folkeskikk å drikke seg dritings i bryllaup?

Slike fakta er morosame å vite, og ei god unnskyldning til neste gong du flauar deg ut. «Nei, eg mista ikkje kontroll, tante, eg let berre mi religiøse side sleppe fram – vi er tross alt i kyrkja. Nå, trur du altervinen er alkoholfri?»

Rykta seier at ølbrygginga etter kvart utvikla seg til ølkonsum, og at stemninga heldt seg på topp langt utover kvelden. Dessverre har eg ingen førstehandsberetninger om dette, då den tjue minuttars middagsluren min plutseleg strakk seg til nærmare tolv timar. Eg planlegg i staden å ta festen igjen ein anna kveld, og satsar på å sikre meg ei flaske heimebrygga via ein god blanding av sjarm og vipps (mest sannsynleg sistenemnte). Forhåpentlegvis får eg nett den flaska eg sjølv forsegla.

Utgave 03 Årgang 72 41

Tuntreet

Latin American festival @ Ås Veslemøy Waage Journalist

Ingrid Nedrebø Photographer

Øyvind Nyheim Photographer

On weekend of the 18th to 20th March, the Latin American festival took place at Samfunnet. Started four years ago by Latin-American Phd-students, it continues the tradition of showing different sides of the Latin-American culture to the fortunate people of Ås. Starting out as just a film festival, this year it expanded to cover both the traditional Thursday-quiz and the Friday-theme party, spreading information and culture on many platforms.

The movie “500 years” opened the film part of the festival on Friday. It tells the story of 500 years of oppression, of how the people and especially the indigenous community in Guatemala have been under the rule of a tiny elite since the Spanish conquest. But It also tells the story of 500 years of resistance, and of the recent victories the people have achieved. The movie takes us through both the trial of former president Ríos Montt, and the demonstrations leading to president Otto Pèrez Molinas resignation. Two men with an active role in the genocide on indigenous people, that after a long struggle for justice, meet their verdict.

Ixchel Leon and Margie María Gonzalez are two of the organizers behind the festival, from Guatemala and Mexico respectively. “It excites me to share my culture, both the good and the bad. The things that are really hard to process, but also the most beautiful things, I just want to present it.”, says Margie. “When we chose films we wanted to show everything, the complexities of our region. Documentaries, but also comedy and drama. So I believe we

42 Utgave 03 Årgang 72

show much of our realities”, Ixchel tells. Margie continues: “When I tell people I am from Mexico, they ask me about the violence and the drugs. We have that and it is really bad, but we also have so many other beautiful things”.

And their favourites so far? “Mine is about the human’s passion towards music. It is called ‘The wind Journeys’. It shows that despite the fact that humanity can show their worst sides, it can also create beautiful notes out of love and inspiration”, says Margie.

“So far I really liked Viva, the Cuban film about a young man in the gay community. The transformation of how the father embraces his son in the end and how the son finds his strength through what other call weaknesses, is very strong. In most Latin-American countries men perceive being feminine as being weak, you have to have this strong macho character. But in Viva the characters tell them that accepting their way and their femininity is their way to fight, it is their strength and not a weakness.”, Ixchel finishes.

LESERINNLEGG

«Økonomisk historie på agendaen» - med Ola Innset 19. april kl 19-21 i Cafè Klubben

«Det er bare ved å forklare historien, innbefattet nåtiden som historie, at økonomi aspirerer til å være et seriøst fag» Joan Robinson (1980) Hvor ble det av historie i økonomiutdanningen? Hvorfor har ikke lærdom fra fortiden en mer sentral plass i undervisningen vi får ved universitetene på økonomilinjene?

I vår har Rethinking Economics NMBU satt økonomisk historie på agendaen fordi vi mener at økonomiutdanningen på mange måter er på vei til å miste fotfeste i egen historie. På samfunnsøkonomiprogrammene i Norge har historie falt ut av det ene programmet etter det andre. Ved Handelshøyskolen pågår det denne våren en diskusjon om vårt eget bachelor-program også bør fjerne de skarve tre ukene med januarblokk i økonomisk historie for å spare penger og studiepoeng til andre fag.

Hvorfor er det egentlig essensielt at økonomer har kjennskap til både idehistorie og realhistorie? Hvorfor bør studentene plages med fortidens tenkere og teorier? Er det relevant?

Rune Skarstein, en av Norges fremste forskere på politisk økonomi, er en av de

mange økonomene som har argumentert sterkt for at vi bør øke vår kunnskap om kapitalismens og den nyliberalistiske ideologiens fremvekst for å forstå den moderne økonomiens endringsprosesser, krefter og konflikter. I en tid hvor vi står ovenfor flerfoldige kriser i form av massearbeidsløshet, tilbakevendende finanskriser og stadig økende inntektsulikhet i de fleste post-industrialiserte vestlige økonomier, er det essensielt at vi har et bakteppe for å forstå når markedets krefter fungerer, - og når de ikke fungerer.

Dagens økonomiske system oppsto ikke i et vakuum, og dagens økonomiske teori er ikke enestående. I dag blir økonomer som ser på andre teorier enn «mainstream economics» nærmeste plassert på sidelinjen og nedvurdert som «alternative», eller «heterodokse». Men når vi opplever en verden med så mange voldsomme konflikter og dilemmaer bunnet i vårt tankesett rundt vekst, profitt og stadig økende konsum, er det ikke på tide at vi begynne å åpne perspektivet ved å inkludere andre teorier og ikke kun gi ny-klassisk teori enevelde? Om vi skal klare å ta vare på jordens ressurser og forvalte de på en rettferdig måte mellom oss tror Rethinking Economics at vi muligens må ”tenke oss om” og innse at økono-

mien kanskje må organiseres på annerledes måter i fremtiden. Og kanskje har vi mer å lære av fortidens smarte hoder enn vi tror?

Kanskje er mange av svarene på framtidens utfordringer og finne i vår historie? Det er i alle fall noe vi ønsker å undersøke nærmere.

19. april har vi derfor invitert et av landets unge lysende hoder til Cafeklubben på Samfunnet for å gi oss mer innsikt i den historiske fremveksten av dagens økonomiske system og samfunn. Ola Innsett er en fremmadstormende forfatter og stipendiat ved The European University Institute, hvor han forsker på nyliberalistisk teori og historie. Vi gleder oss til å forstå litt mer om hvordan verden er blitt som den har blitt.

Og til å få noen historiske nøtter å tenke på og diskutere over et glass leskedrikk fra Cafeklubbens eksellente utvalg.

Liv Anna Lindman Leder i Rethinking Economics NMBU

Hjelpespalten Balsam - for en flokefri hverdag Gått på en smell? Føler du at livet ikke er helt på stell? Rotet deg inn i en skikkelig floke? Fortvil ei, Hjelpespalten Balsam er her for deg.

Send inn alt fra små bagateller og kjærestesproblemer til skikkelige kvartlivskriser. Vi er Halvor og Johanne, NMBUs Mona og Mikkel.

Vi er her for å hjelpe deg ut av hverdagslige kniper.

Spørsmål og svar kommer i neste Tuntreet!

Send dine spørsmål til: hjelpespalten.balsam@gmail.com Utgave 03 Årgang 72 43

forskning

Guide til godt drikkevett Margit Fausko Journalist

Eg var nok ein moden tenåring. Tok tidleg notatar på kor mykje alkohol eg hadde drukke dei gongane eg vart så full at eg spydde. Sider, vin og grøn eplelikør.

Tidvis lakrisdropslikør. Som matematisk anlagt fann eg fort ein formel som viste kor mykje eg hadde konsumert, angitt i desiliter rein sprit.

x = Σ (an*bn) x = etanolmengde [dl] a = konsummenge [dl] b = alkoholandel Tolegrensa gjekk på 1,5 dl. Det tilsvara 3,2 liter sider, 1 liter grøn eplelikør eller 11,7 shottar lakrisdropslikør. Det kunne til dømes også splittast opp i tre sider og ei flaske 10,5% vin. Om festen varte lenger enn 6 timar kunne eg ta litt meir.

(Eg kan stille med konsulenttimar om nokon ynskjer hjelp med utgreiing og berekning av si personlege tolegrense.)

Uansett. Eg annonserer hermed at eg har tatt meg bryet med å inkludere pris i alkoreknestykket på alle drikkar du kan finne i Bodegaen og Johannes. Kor mykje fyll du får per krone. Formelen blir då slik:

f = p / (Σ (anbn)) f = fyllakostnad [kr/dl etanol] p = pris [NOK] Rekneeksempel, Sure Føtter: Alkohol: 2 cl vodka, 40% 2 cl tysk, bitter brennevin, 35% f = 90 / (0,2*0,4 + 0,2*0,35) = 600 600 er altså pris for éin dl. Eg ville då trenge 1,5, altså 10 drinkar = 900 kr, for å bli retteleg full på Sure Føtter. Det er til dømes dyrare enn dram og billegare enn Solo-liknande rusbrus. Anbefaler å studere resten av tabellen. Tolk og tenkt. Ikkje gløym fornufta i det heile.

44 Utgave 01 03 Årgang 72

Drikke

Pris

Mengde alkohol

Pils på tapp IPA / bayer Cider Raudvin Kvitvin Breezer

60,75,75,75,75,67,-

40 cl 50 cl 50 cl 15 cl 15 cl 275 cl

4,7 % 4,7 % 4,7 % 13,5 % 10,5 % 4 %

0,188 0,235 0,235 0,203 0,158 0,11

319 319 319 369 475 609

Fjellbekk

90,-

552

90,-

40% 41,5% 40 %

0,163

Whiskey Sour Gin ’n Tonic Lennart

2 cl vodka 2 cl akevitt 4 cl whiskey

0,16

563

90,-

4 cl gin

40 %

0,16

563

90,-

4 cl pærekonjakk 4 cl tequila

38 %

0,152

592

38 %

0,152

592

2 cl vodka 2 cl bitter brennevin 4 cl rom

40% 35%

0,15

600

37,5 %

0,15

600

20% 32% 40% 20% 40% 20% 40% 20%

0,12

750

0,12

750

0,12

750

0,12

750

40% 20%

0,12

750

40% 20%

0,12

750

40% 15%

0,11

818

17 %

0,068

1324

Øl og vin

Drinker

Tequila 90,Sunrise Sure Føtter 90,Raspberry Daiquiry Aloe vera

90,90,-

Sure Sven- 90,ske White Rus- 90,sian Sex on the 90,Beach

2 cl midori 2 cl sitronrom 2 cl sitronrom 2 cl blålikør 2 cl vodka 2 cl kaffilikør 2 cl vodka 2 cl ferskenlikør 2 cl vodka 2 cl eksotisk fruktlikør 2 cl vodka 2 cl ferskenlikør 2 cl vaniljevodka 2 cl sur-eple 4 cl krema likør

Alkoholprosent

Rein sprit, dl

Pris/dl rein sprit

San Fransisco

90,-

Johannes

90,-

P2

90,-

Coffey Bailey’s

90,-

Akevitt Whiskey Tequila Bitter brennevin Anislikør Lakrisdropslikør

75,75,75,75,-

4 cl 4 cl 4 cl 4 cl

41,5 % 40 % 38 % 35 %

0,166 0,16 0,152 0,14

452 469 493 536

75,75,-

4 cl 4 cl

32 % 32 %

0,128 0,128

586 586

Shotter

forskning

Drikke

Egne notater:

Samla resultat Pris: kr / dl etanol

Pils / IPA / bayer / cider Raudvin Dram: akevitt Dram: whiskey Kvitvin Shot: tequila Shot: tysk, bitter brennevin Fjellbekk Whiskey Sour / Gin ’n Tonic Shot: blank anislikør / shot: lakrisdropslikør Tequila Sunrise / Lennart Raspberry Daiquiry / Sure Føtter Solo-liknande rusbrus Sure Svenske / White Russian / Sex on the Beach / San Fransisco /Johannes / Aloe vera P2 Coffey Bail.

319 369 452 469 475 493 536 552 563 586 592 600 609 750 818 1324

Utgave 03 Årgang Utgave 01 Årgang 72 72 45

Tuntreet

SPILLSIDENE av Kristian Haraldsen

SUDOKU av Quizmaster Hauk Liebe

1. Hva heter den russiske fjellkjeden som ofte blir brukt som skillelinje mellom Asia og Europa?

2. Hvem har skrevet «Karlsson på taket» og «Mio, min Mio»?

3. Et nålevende dyr har et horn som til forveksling ligner enhjørningens snodde horn, hvilket?

4. Hvilken av disse sportene har aldri vært OL-gren? Dueskyting, sprettert, tautrekking eller tauklatring.

5. Hva heter det verdenskjente black metal- bandet som kommer fra Follo?

6. Hva slags art er Chewbacca, Han Solos andrepilot? (Fra Star Wars) 7. Hva var serberen Nikola Tesla kjent for?

8. Hvilket land i Afrika er det eneste som ikke har blitt kolonisert?

9. Innen hvilket fagområde var NLH først ute i Europa til å opprette en utdanning?

10. Kombiner rasene hvit italiener, russisk blå, limousin og mustang med riktig dyrearter: høne, storfe, hest og katt.

FINN DE LIKE EGGENE Kun to av eggene er like, klarer du å finne ut hvilke?

46 Utgave 03 Årgang 72

Middels

ANTALL EGG Denne utgavens spillside er kanskje i overkant eggete, men hvor mange egg er egentlig på disse to sidene? og klarer du å finne Willy?

det

Tuntreet

PÅSKEKRYSS

Send inn løsningen til: Tuntreet, Postboks 1211, 1432 Ås og vær med i trekningen av et fantastisk båt-krus.

GRUBLE GÅRDIKKE EN OPP

LEVER

FISKETRE KRUKKE KLOKKE DYR INNEHOLDER

MÅLVAKT

ETANSYRE

FISKEVÆR GJEMSEL KULL SPISTE GIKK HESTEAKTIVITET

PÅ PÅ KALDT EN- STYKKE GELSK PLAGE

ARTERIE

DYR

GJENOPPRETTE

BESKJED

FROSSENT

BILBERGING

JENTE- OLJENAVN SEL-

HÅNDTAK

VANN

BESTILLE

MØBELFORETNING

SKLI REGNER MED

SKAP

JENTENAVN FYLT MED GODTERI

FRA... TIL Å BEN-DEL FARTSMÅL

RUTSJE SPENSTIGE IKKE SUR

SKANDINAVER ØL-PRODUSENT

MELKEPRODUSENT

TRILLER

HÆR

ASKEFARGET

KOMMUNE I

TRE

NORDLAND

OMRÅDE

MØ FUGL

ARRANGERER CHAMPIONS LEAGUE

VIRKELIG

LAGE BRØD FORTALTE REISTE

KUNNSKAPSMINISTER

TYSK BILMERKE ÅS-FORENING

ÅS- FORENING

SVENSK

OVERASKET

GLAS

UHYRE

BY

VERK -TØY

OVERREKKES DEKA ANMELDTE GEORG GUTTORMSEN

Utgave 03 Årgang 72 47

fORENINGSPRAT

Foreningsprat DERES REF: ny vår? VÅR REF: nytt år!

FADERLOFTET, DEN: 20. mars I DET 114. K.Å.

Våren er i anmarsj sies det. Hvor er da disse sikre vårtegnene folk snakker om? Hvor er hestehoven som spirer i hundeskiten på fortauet, trekkfuglene som treffer vinduet på Suiten og faller døde om på bakken, eller de grønne bladene på trærne som per dags dato ligger brune og slappe på bakken? Vinteren har så vidt begynt kan Undertegnede konkludere med. Det eneste sikre vårtegnet Sekretæren har notert seg er at Studentsamfunnets Generalforsamling avholdes, faktisk i skrivende stund. Og for en utmerket ertesuppe!

Skål, Administrerende Direktør!

Et nytt Kulturelt År er i ferd med å gå mot slutten. Kulturfestivalen er endelig i gang, og for et program Adm. Dirk.! Det 114. K.Å. har vært et innholdsrikt år.

Aspirantene er like begredelig som vanlig men Chef d’Hazard har vært heldig med musefangsten dette året og kan stille med hele 5 mus på samvittigheten. Griseflaks!

Justitiarius fikk som ønsket bilde av seg selv i Tuntreet etter revyen vår i februar men dessverre har ikke Osteopaten klart å kurere Tippesjefens kroniske tette nese. Men Administrerende Direktør troner stadig like sterkt på toppen!

Skål for det 114. K.Å. Administrerende Direktør!

MKH Sekretær Hans Martin Olsen-Torp

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Noen ganger bare spinner hjernen av gårde på ukjente, konspirerte veier. Tenk om konseptet «Paradise Hotell», egentlig stammer fra bodegaen på Ås. Hvis man tenker etter, er det slående mange likheter.

I 1912 fikk Kvinder Stemmerett I 1945 fikk Norge sin første Kvindelige Statsraad I 1960 bliver Foreningen Hunkatten gjenstiftet, som første Kvindelige Studentforening!

Hver uke er det ulike temaer studentene må følge. Vaktene har all makten og styrer dermed hele spillet på bodegaen. De bestemmer hvem som slipper inn, og hvem som får bli. Studentene som ikke er 110% seg selv, blir kastet på hue og rævva ut igjen. Til vaktenes frustrasjon, skal man heller ikke se bort ifra at de som allerede har blitt kastet ut, plutselig returnerer tilbake. Dessuten er det en veldig overvekt av folk fra Fredrikstad, Larvik og Oslo vest, eller der omkring.

Skaal for at vise Veg! I 1972 kom Likestillingsloven I 2014 faar NMBU sin første Kvindelige Rektor I 2017 tager flere Kvinder end mend høiere Uddanding Dog er Kampen ei over!

Skaal for Feminisme!

For at klarlegge dette for den gemene Hop: Feminisme per Definsjon handler om Frihed, Likestilling samt Rettferdighed for begge Kjønd.

Skaal at have samme Udgangspunkt uafhengig om du er Hun, Han eller Hen! Agrarmetropolen i Aaret 2017 haver et Samfund med yrende Studentliv, mange Foreninger er inddelt i Kjønd, andre er en Miks af begge Deler nogen vil kalle dette gammeldags, andre vil kalle det Tradisjon Dog, handler ikke Feminisme egentlig om Friheden samt Rætten til at velge selv?

Qlturell Hilsen Muskatt Katarina, PR Nora, Hurrakatt Julie, Marekatt Anna, Pusekatt Mathilde samt Pusekatt Ylva

48 Utgave 03 Årgang 72

Bodegaen er paradis.

Å hente jakken i garderoben mot slutten av kvelden, er synonymt med parseremoni. I løpet av et opphold på bodegaen legges det tvilsomme taktikker, det smiskes og smigres og det inngås allianser. Nye vennskapsbånd knyttes og alkoholen nytes i over-moderate mengder. Alt for å stå igjen med en partner når tiden er inne. Dersom man står sammen flere uker på rad, regnes man som et sterkt par.

Det største likhetstrekket er nok selve ansiktet utad. I skrivende stund ledes det hele av et rålekkert kvinnemenneske. Dessverre blir Triana Iglesias fort en tvilsom og skjør kopi av vår kjære leder, Runa Risnes sexbombhurra-meg-rundt-stor banan-stilongs Haglund. Først og fremst er det helt tydelig at Triana har misforstått at Bohemen ikke er en klesstil, samt at et lekent hodeplagg skal stå i fokus for et hvert antrekk. Tror aldri jeg har sett Triana med hatt. Ever. Ikke engang bursdagshatt.

Hvem står igjen som vinnerne av bodegaen? Og hvem finner cashless-kortet med mest penger på?

XOXO Feminin & Fornem Forfatterfrøken og søvnjeger Vassend

FORENINGSPRAT

Gents Academys ærede lesere.

Etter mye skolearbeid, har Gents Academy fortjent en liten ferie. Vi har dratt på en tur til hytten til Aslak, der det var ville tilstander på kortspill og håndbak. Håndbak, den ultimate kappestriden mellom mannfolk.

Nye medlemmer! Vi har nylig hatt opptak, og er svært stolte over våre nye medlemmer. Vi ønsker Daniel, Jan Martin og Vetle velkommen! Vi har vært på våres halvårige ‘’Bertoni-kveld’’ på Ski storsenter, der nykommerne fikk god hjelp med å håndplukke deres nye uniform!

Tidlig mars hadde vi fellesvors sammen med Feminin & Fornem, og vil takke igjen for et fantastisk selskap på kvinnedagen.

Sist og ikke minst, vil vi igjen ønske våre nye medlemmer velkommen!

Vi håper at De får en fin påskefeiring, og ønsker De en god påske.

Vi ses til neste gang, adjø.

Med vennlig hilsen Lord Ambassador, Johnny Tran

En solfylt Aprilmorgen. Skriket fra Tuntreets redaktør hørtes hele veien fra Samfunnet til Pentagon. Han var det første vitne, til å finne sin beste fotograf ligge livløs og blå i fjeset.

Jeg fikk raskt bilde av gårsdagens festligheter.

Fotografens kamera viste flere bilder med mistenkte; en BB- cowboy med en lassofanget samfunnsvakt i bakgrunnen, en gentleman med øyne stirrende på et par feminine bryster og en rasende IVARinne som kaster sin drink over en rævnekar.

Assistenten min kommer bort, “sjef, et slips, det må ha vært gentlemannen.”

Jeg studerte slipset, det var fargerikt og knyttet med enkel knute.

“Min kjære venn, svaret er jo elementært.”

Løsning; IVAR er morderen, de bruker ikke noen avanserte knuter og er glade i farger, de myrdet for å beskytte sitt forhold til Over Rævne. Gents Academy ville brukt en slipsknute. BB- cowboys ville heller brukt lassoen sin.

En gjør seg noen (bensin-)tanker på mopedtur. Med vinden i håret og duften av blårøyk i vårsolen, ja da føler en seg friere enn fuglen selv. Vi erindrer alle Ås-studentenes mopedeierunion’s glittende debut på glattisen i anledning Kurt Stilles mindeløb for noen uker tilbake. Gjetord går om at det sterkeste mopedminnet fra denne dagen var rektors ferd i de krappe kurver bakpå en av unionsmedlemmenes tilårskomne Tempo-Lett Corvette. En ting skal jeg love Dem, kjære venner- den piken der har vært med på mopedtur før! Det skal nemlig ikke så allverdens mye til å merke hvorvidt passajereren spiller på lag med kjørekar og doning, når 47 kubikk og 2,4 illsinte vilhingster av noen hestekrefter er det en har å by frem.

Det er jo etter slike episoder en blir sittende igjen å undre over meningen med livet. Her ved NMBU står miljøet i fremste rekke, og kollektiv transport er tidens melodi. Men hvordan i himmelens navn kan man tro at folk velger dette, når en kan kjøre over 10 mil på moped for hva en betaler i minstetaks på rutebilen? Dessuten tar Tempo-Lett deg dit du vil, og ikke minst når du vil- i motsetning til de Norske statsbaner. Det var andre tider den gang staten var vettug, og utstyrte dresinen med sachs-motor.

Og helt til slutt- ikke kom å fortell oss at frk. Sundli Tveit hadde hatt på langt nær like moro av turen om den hadde funnet sted på en tråsykkel!

Il Tempo-Lett Gigante Lars Raaen

Utgave 03 Årgang 72 49

FASIT SPILLSIDENE OG PÅSKEKRIM

50 Utgave 03 Årgang 72

1. Ural 2. Astrid Lindgren 3. Narhvalen 4. Det har dessverre aldri blitt konkurrert i sprettert.

5. Mayhem 6. En wookie.

7. Elektromagnetisme, induksjon og trådløs overføring av elektrisk energi.

8. Etiopia 9. Landskapsarkitektur, i 1919.

10. Hvit italiener er høne, limousin er storfe, russisk blå er katt og mustang er hest.

Rævnekaren er den skyldige. Det går da ikke an å jobbe til fire for så å handle på polet på en lørdag!

QUIZ:

LØSNING PÅSKEKRIM:

LIKE EGG:

TOTALT ANTALL EGG: 210

Kart over Studentsamfunnet PB og Hankattforningen avholdte revy sammen i 1987 Tuntreet hadde til uvane å strekke bilder før i tiden Her er det Jahn P. Syse, norsk statsminister i ett år, også.

Samfunnsstyrets politiske valgmøte høsten 1987 under som er avbildet.

ntre - Et dypdykk i Tu

ets arkiv - årgang

1987

Tuntreet

Tuntreet

Har du hørt at...:

#Tuntreet

Gemen : Hunkattene er Hankattene sine pusekatter

#Kollen

17.mars : Åpenbart at hvem nå enn som satt andehuset utenfor Ur ikke har så mye erfaring med aktivisme. Veldig uklart budskap, utenom at de misliker feminister. Selv om dette bare går ut over hankattene. Herregud så tåpelig.

Feministforeningen : Leverer tidenes mest kildekritiske intervju til universitas gjestegjest : foreningsfolk er diskriminerende mot resten av oss #mittNMBU : Livet på samfunnet utklaser festen på Chateau neuf #NSO #LMNSO gjest_ : Ta vare på de som sliter. Ikke de som sutrer.

Noen : burde lære seg å være mer objektive? Ref: Anmeldelse av Hankattrevy

#nofilter #meksikanskaften

Life but how to live : Et barn lærer ikke kinesisk hvis det ikke har en person i nærmiljøet som kan lære barnet språket.

SiÅs : må føkkings gi seg på den cafeen på Ur. Jeg fikk ikke lov til å ta med meg en plastskjei uten å betale ekstra. R U Fing kidding me.

LURing : Anbefalning til MATH112-studenter: se på forelesningene i tempoet 1.4x

Send inn dine gullkorn på tuntreet.org/har-du-hort/

Utgave 03 Årgang 72 51

27

28

29

SPRELLfestivalen Pokerturnering Blæstens årlige FF-varité

SPRELLfestivalen Sammfunnsmøte med Milad Mohammadi

SPRELLfestivalen Konsert: Sondre Lerche International Matfestival

30

31

3

4

5

6

7

Redaktør Hauk Liebe sin bursdag Påskeverksted

Get inspired/ Cafetirsdag

Temafest: Afterski/Intimshow med DÅS

Quiz

Påskeferie starter

10

11

12

13

14

Skjærtorsdag

Langfredag

17

18

19

20

21

2. påskedag

Get inspired/ Cafetirsdag

Konsert ÅGMC

International quiz

Øl- og politikkbodega

1

2

3000m øl Bilbingo Konsert: Staut

Hangoversøndag

8

9 Palmesøndag

15

16 1. Påskedag

22

23 Vårpuss