Tuntreet04 ferdig til nett

NR. 4 \

27. april 2017

Tuntreet Ă…rgang 72

Tuntreet Ă…rgang 72 NR. 4 \

27. april 2017

Utgave

Deadline

Utgivelse

1 2 3 4 5

03.02 24.02 17.03 07.04 05.05

16.02 09.03 30.03 27.04 18.05

LEDER

Redaksjonen Ansvarlig redaktør Hauk Liebe Journalistredaktør Even Skramstad Arntsen Journalister Tord Eirik Feldt Enger Karoline K. Bjørnaali Heidi Engeland Veslemøy Waage Margit Fausko Julie Westergaard Karlsen Emilie Rui Kaja Mie Botnen Gunnar S. Haarr Jon Eskild Mostue Sæther Åsmund M. Kvifte Layoutansvarlig Hedvig Bentsen Skaflem Layout & illustrasjon Reidun Ertzeid Ingvill Eidesen Malin Sandven Runa Gjerland Julie Øvstedal Eirik N. Gundersen

Hauk Liebe Ansvarlig redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Fotoansvarlig Ester Alida Vold Foto Kari Helena Kvandal Kristian Haraldsen Henrik Aulie Søvik Johanne Grøndahl Klausen Sara Bagheri Ingrid Nedrebø Oscar Mork Korrektur Karoline M. Birkeland Jørgen B. Rusten Julie Therese Hegland Lina Westermann Olivia Rypdal Distribusjon Jonas Rudi Annonseansvarlig Yngve Gorseth Tuntreet, et organ for studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 1000 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Forside: Kristian Haraldsen og Hedvig Skaflem Midtside: Henrik Aulie Søvik Bakside:Ingvill Eidesen

Hamsterhjulet Det er noe jeg ikke forstår. Å løpe på tredemølle. Vi synes det er rart og morsomt og se på hamsteren i hjulet sitt.

Hvorfor gidder den å løpe? Vi tenker det samme når vi ser en gullfisk: Blir den ikke lei av å svømme rundt og rundt i bollen sin uten å komme noen vei?

Jeg tenker det samme når jeg går forbi GG, eller Eika som det offisielt heter, en vakker vårdag fylt med solskinn og fuglekvitter.

Blir de ikke lei av å løpe uten å komme noe sted? Jeg sliter med det samme når det kommer til spinning.

Blir de ikke lei av å sykle på sykler uten hjul? Spinningrommet har jo til og med fått en skjerm som gjør at man kan se seg selv sykle i naturskjønne omgivelser, som for å gjøre det mer likt det å sykle ute. Hvorfor sykler man da ikke ute? Er det fordi det ikke

er noen Tour de France-fjell i strøket eller kanskje fordi man ikke har racersykkel? Om sykkelen din er tung, får du vel mer trening ut av å slite deg opp en bakke enn om du har racersykkel.

Om vinteren er det forståelig å holde seg inne; da er det glatt, kaldt eller vått å løpe ute. Men nå? Med ti plussgrader, sol og tørre stier i skogen er det for meg helt uforståelig. I skogen er det variert terreng, aldri kamp om apparatene, og ikke minst er det gratis. Min logiske sans forteller meg at det er mer utviklende for musklene i beina å hoppe over røtter og steiner enn å dunke i vei på et uforanderlig samlebånd. For noen kan det kanskje virke meningsløst å trene hvis ingen ser deg trene. Da forstår jeg vitsen med tredemølle, men ikke med å trene.

Men det er mye jeg ikke forstår.

22

18

32

Konsert med Ă…GMC

To Brune med Lars

38

Internasjonal mat

Skjulte skatter

Adamstuen rocker

16

Ringmerking

Konsert med Staut

INNHOLD 6

28

Rotskudd

Rotskudd Gunnar Haarr Journalist

Regel nr. 1 for utleie av rom på Campus Ås er: «Det er ikke tillatt å drikke alkohol i lokaler som lånes fra NMBU Campus Ås. Arrangementer i regi av NMBU omfattes ikke av reglene.» Desse reglane vart godkjende 17. januar 2017 utan forvarsel og korkje studentar eller tilsette fekk uttale seg om saka i forkant. Før dette var det, som de veit, fullstendig mogleg å nyte alkohol på Campus Ås. På studentting 2 måndag 13. mars i orienteringssak 1722.2 er den offisielle forklaringa frå NMBU: Etter toppmøte som ble avholdt den 17. februar ble det informert av NMBU om grunnlaget forde endringene som har blitt gjort i reglementet for Utlån av rom på NMBU. Under finner dere redegjørelsen til NMBU for endringene i reglementet. Denne er tilpasset ved at personlig innhold er fjernet. «Da NMBU reviderte utlånsreglene var det som en følge av at tolking av loven og praktisering av reglene ikke var i samsvar med alkoholloven og med Ås kommune sine retningslinjer. På bakgrunn av lovverket var det lite som kunne drøftes og forhandles i forbindelse med revidering av utlånsreglene. NMBU ble flere ganger kontaktet av Ås kommune. Det ble påpekt at reglene for bruk av alkohol ble brutt, når NMBU lånte ut offentlige bygg til arrangement hvor det ble drukket alkohol.

Eg syns det var rart at søknadar om skjenkebevilling stadig vart godkjende dersom Ås Kommune meinte dette var brot på alkohollova, så eg sende like greitt e-brev til kommunen. Her er svaret eg fekk: «Hei. Det vises til din epost av 11.04.2017. Kommunen avkrefter at vi har vært kritiske til utleiereglene ved NMBU for arrangementer der det nytes alkohol. Serveringsbevillingssøknader og skjenkebevillingssøknader for lokaler v/NMBU, behandles av kommunen ut fra samme regelverk som for alle andre søkere.»

Svaret kom frå Jan Einbu, konsulent i politisk sekretariat på Service- og kommunikasjonsavdelinga i Ås Kommune. Han er heller

4

Utgave 04 Årgang 72

ikkje kjend med at det har vorte kommunisert overfor NMBU at reglar for bruk av alkohol har vorte brote.

Universitetet i Oslo og Noregs Teknisk-Naturvitskapelege Universitet har framleis dei same reglane kring utleie av rom med alkoholservering som NMBU hadde før jul. Påstår NMBU at handhevinga av alkohollova er så slapp at over 50 000 studentar kvar dag kan bryte lova utan reaksjonar?

Det som kanskje er meir kritikkverdig er at denne forklaringa har vorte lagt fram i det heile. Servicetorget ofrar heile truverda si for å forsvare dei nye reglane med syltynne påstandar som ikkje har rot i røyndommen. NMBU står sjølvsagt heilt fritt til å definere reglane heilt sjølv, men når studentane vart presentert løgner som forklaring på endringane, tyder det på ein usunn og arrogant kultur i nokre administrative ledd på Campus Ås.

Det har vore mykje snakk om det nye reglementet i fleire organ i det siste, men eg har sakna litt kampvilje, og eg syns ein burde nytta situasjonen til å engasjere studentar i større grad. Eg trur det er mange som er kritiske til dei nye reglane, og det kunne arbeidsutvalet og studentråda utnytta i større grad enn det som har vorte gjort. Ta kontakt med din næraste klassetillitsvalde i dag!

Det vart og nemnt kort på studentsamfunnet si generalforsamling, der nokre representantar for samfunnstyret nytta høve til å fremme samfunnet sitt tilbod og var nøgd med dei nye reglane på samfunnet sine vegne. Samfunnet og SiÅs har gjort ein framifrå jobb med å fornya seg sjølv og tilbodet sitt i det siste, men det er synd at ein såpass stor aktør ikkje er meir kritiske til dei nye reglane. Studentane er sjølvsagt ikkje tent med at ein aktør skal ha monopol på festlokala som er tilgjengelege for oss, særleg ikkje når dei har langt større økonomiske interesser i saka enn universitetet.

Servicetorget skylder studentane ei ordentleg forklaring på dei nye reglane!

Tuntreet

Dypdykk i filmmusikkens verden Henrik Aulie Søvik Fotograf

FF-variete er den dagen i året Åsblæst’n viser at de kan mer enn å råblåse, skåle og rope: «Genereeeeelt…!». I løpet av konserten fikk publikum høre musikk fra en rekke kjente filmer.

Undertittel Temaet for konserten var filmmusikk; et veldig trygt valg, ettersom dette både er morsomt for publikum å høre på, samtidig som det er morsomt for musikantene å spille. Samspillet mellom lyd og det visuelle har vist seg å være en udødelig kombinasjon. Av og til husker man til og med musikken bedre enn selve filmen.

Andre ganger får sanger rett og slett et nytt liv etter å ha blitt brukt i en filmscene. Konserten markerte også åpningen av den sju dager lange Sprellfestivalen 2017. Åsblæst’n talte for dagen 34 medlemmer fordelt på alle instrumentgrupper, inkludert dirigent.

To representanter fra Sangkoret Lærken stilte som konferansierer, med tidvis svulstige digresjoner som på uforklarlig vis hadde en eller annen sammenheng med neste innslag.

Konserten åpnet, som alltid når Åsblæst’n spiller, med Olsenbanden. Her slo Blæst’n to fluer i en smekk: Sin egen kjenningsmelodi, samtidig som det er filmmusikk! Med føttene godt plantet i filmens verden fortsatte de med «20th Century Fox theme», alle kinosalers nasjonalsang. Videre fulgte kjent musikk fra «Pirates of the Caribbean», før det selvfølgelig kom en Disney-medley. Flere av Disneys mest minneverdige scener hadde ikke fungert særlig godt uten musikk. En del av musikken fra filmene står nesten like godt på egne bein, og da særlig fra «Løvenes konge». Åpningss-

Jon Eskild Mostue Sæther Journalist

cenen med «Circle of life» er rett og slett noe av det fineste Disney har laget. I tillegg til Aladdin og Jungelboken slet undertegnede litt med å gjenkjenne de andre filmene, men morsomt var det i alle fall!

Fra prærien til Flåklypa Del 2 startet der del 1 sluttet: Med episke filmer. Sergio Leones westernfilmer ble tonesatt av Ennio Morricone, en av de virkelig store i bransjen! Det finnes knapt noe mer særegent soundtrack enn til «Den gode, den onde og den grusomme». Selv om ikke Clint Eastwood og Lee van Cleef akkurat kom gående over prærien, leverte Blæst’n en godkjent versjon. I neste nummer var de tilbake på hjemmebane med en real marsj, nærmere bestemt «The Police Academy March». Selv om musikken er skrevet av en danske, var kveldens norske innslag «Flåklypa Grand Prix».

Medleyen byr på mange utfordringer for hele korpset i form av solistinnslag og krevende overganger. En sikker publikumsvinner!

Under ledelse av dagens dirigent Trym Hauge Nilsen leverte Åsblæst’n en fin konsert. Tradisjon tro var det lagt noen feller for dirigenten, men som han kom seg helskinnet ut av. En nesten full sal vitnet om at dette var noe mange ønsket å få med seg i en ellers travel hverdag. Om det var for å forsyne seg av den mektige kakebuffeten i pausen eller for å få litt kulturelt påfyll, vites ikke.

Utgave 04 Årgang 72

5

Tuntreet

Fuglefangeren fra Malta

Emilie Rui Journalist

Oscar Mork Fotograf

Anne-Marie Austad lever for fugl. Ute på Sandsgård i Brekkeveien ringmerker hun fugl på hobbybasis. Vi hengte oss på og fikk oppleve hennes litt utenom det vanlige interesse.

Morgenstemning.

Helgen hadde vært usedvanlig varm, en forsmak på sommer. Dens bakfulle motpart kommer i form av den kjølige, tåkelagte mandagsmorgenen som møter oss når vi besøker fuglevennen. De utsendte fra Tuntreet synes det er tidlig nok, men Anne-Marie har allerede vært i gang en stund.

Morgenen er kanskje stemningsfull, men det lover ikke godt for ringmerking, forteller Anne-Marie. Fuglene flyr nemlig gjerne litt høyere når det er tåkete ved bakken og fukt i lufta, og mange vil derfor unngå nettene som står oppreist i en liten flekk skog på jordet.

Anne-Marie behandler fuglene med varsomhet

Uansett værforhold gjelder det som fugleentusiast å være aktiv samtidig som fuglene, et hensyn som endrer krav i løpet av året. Ikke minst i et land som Norge, hvor døgnet er betydelig forskjellig etter tid og sted. I mai må man opp i tre-tiden.

Fuglene er nemlig mest aktive de første timene med dagslys. Hvordan blir det da med Nord-Norge, lurer vi? Man kunne håpe fuglene valgte en mer gunstig tid å være aktiv på om sommeren når det allikevel er lyst, men det gjør de altså ikke. I to-tiden er de mest aktive, kan Anne-Marie avsløre. Det kunne de spart seg for, mener vi, men entusiasten selv har ikke tenkt så mye over det.

Bidrar til forskning.

Selv med litt uheldige værforhold var flere fugler klare for ringmerking da vi var på besøk, blant annet en føyelig gulspurv og en hissig blåmeis. Anne-Marie plukker fuglene forsiktig ut av nettet og tar dem med til arbeidsrommet. “Støvhytta” er en uhemmet sjarmerende brakke. Vi teller fire pensjonerte stereoanlegg, stabla i et hjørne innenfor døra blant sagflis og tomme bur. Fuglene ligger ganske rolig og venter i små, pustende poser før de blir sjekket for kjønn og alder – så langt det lar seg gjøre. Infoen blir nitid loggført og lagt inn i en nasjonal database som Stavanger Museum har ansvar for.

Forskere følger med på trekkmønstre til fuglene, og da 6

Utgave 04 Årgang 72

Tuntreet

En familieaffære.

Anne-Marie har hatt lisens for ringmerking siden november i fjor, men har holdt på mye lenger enn det. Lidenskapen kom da hun var liten og ble med storebror Martin. Han hadde nemlig oppdaget fuglenes verden. De to vokste opp på Malta, hvor moren kommer fra, og ferierte i Norge, farens hjemland. Mens far er med på våkne netter med fugletitting og har omfavnet hobbyen til barna, virker mor litt mer avslappet i forhold til fugl. De små posene fuglene oppbevares i er ifølge Anne-Marie “mammas lille bidrag”.

en måke lett lar seg lure. Så da slipper han unna en del av de potensielt smertefulle møtene med måke.

Utover den sjeldne lerken peker Anne-Marie ut andre høydepunkter, som da det fredagen før hadde kommet en ringdue tilbake som hadde blitt merket der for nesten ti år siden. Denne likte seg tydeligvis godt i området. Allikevel lyser hun aller mest opp når hun forteller om trekkfugl som har blitt merket på fjerne steder. Spenningen med trekkfugl handler naturlig nok om steder og avstand, og det er mye glede å hente for en entusiast i fuglens reise.

Anne-Marie beskriver den gangen en sildemåke ringmerket hos dem senere ble observert på Senegal som “dritlangt, kjempekult”. Kort og godt oppsummert det altså.

Bokfink

Det var på fjellet en sommer at et inntrykk skulle sette seg ekstra godt, og favorittfuglen manifesterte seg. “Det hang mange tårnfalk ved siden av hverandre i lufta og stirra utover. Det var så fascinerende, og etter det har den vært favoritten. Tårnfalken lever også både i Norge og Malta, så det er en fugl fra begge hjemmene mine.”

Hvilket land har det beste fuglelivet, lurer vi på? “Malta har mest fugl når det er trekk, med særlig spennende rovfugltrekk. Det er lite fugl der på vinteren og sommeren, mens i Norge er det konstant fugl. Dessuten ødelegger jakten på Malta en del.” Det er tradisjon på Malta med hobbyjakt, med hva Anne-Marie kaller en “what flies, dies”-holdning. Mye av denne jakten er ulovlig, men det er lite som blir gjort for å stoppe aktiviteten.

Bokfink

særlig om de endres i respons til klimaendringer.

“Uansett værforhold gjelder det som fugleentusiast å være aktiv samtidig som fuglene, et hensyn som endrer krav i løpet av året.”

Gulspurv

Sjelden lerke blant høydepunktene på Sandsgård.

Anne-Marie har ikke fullstendig oversikt over hvilke forskjellige arter de har ringmerket her, men noe av det mest spennende de har ringmerket på Sandsgård var en sjelden lerke. Selv jobber hun mest med småfugl, mens gårdseier Jon Evenrud omsider har gått lei av de små. Før han avanserte hadde han ringmerket ikke mindre enn 40 000 fugl. “Du får så mye mer igjen med de store fuglene,” sier han. Du får altså mer informasjon per fugl, men det å fange de store fuglene er en egen utfordring. “Man ser litt blodig ut etter å ha ringmerka måker. Det viktigste er å dekke til hodet før de tar deg,” forteller Anne-Marie rolig. For måkene har Jon laget en egen innretning på taket av brakka, en lur felle hvor en sultUtgave 04 Årgang 72

7

Tuntreet

Bilbingo med

Trøndernes Fagforening Kristian Haraldsen Journalist og fotograf

”Alt koste ti kronæ”

Lørdag under Sprellfesivalen avholdt TF sin tradisjonelle Bilbingo på parkeringsplassen bak Realtek sitt bygg TF. Premier, bingokuler, vitser og lokalnytt ble servert på løpende bånd.

og var en så heldig at en fikk bingo, så var premiene noe for enhver. En kunne få med seg hjem alt fra vaskeskaft, dvd-filmer og gamle pensumbøker, til grilldress, gulvlampe og hjertepute.

”Alt koste ti kronæ,” annonserer Håkon Husdal som sammen med Erlend Steinvik var verter for Trøndernes Fagforenings bilbingo lørdag under Sprellfestivalen. Det var som han sa, alt kostet ti kroner, og en kunne sikre seg både bingoblokk, kaffe, vaffel og kaker for en billig penge.

I tillegg til å lese opp kuletall, serverte bingovertene også lokalnyheter fra Trøndelag av sorten agurknyheter som kun lokalaviser klarer å fremstille. Blant annet at tjelden er på plass i fjæra, et sikkert vårtegn i Stjørdal. Vitser, gåter og til og med limericks ble også fortalt og lest opp av vertene, den ene grovere enn den andre.

En kunne nemlig sende inn vitser på melding, og innsenderne av de beste vitsene ble også premiert – forutsatt at de turte å stå frem.

Det var mange som hadde møtt opp for å vinne gjeve premier; undertegnede kunne telle rundt 20-30 biler som en etter en trillet inn på gårdsplassen. Noen fyrte opp engangsgriller, andre hadde tatt med seg stoler og bord. Når sola i tillegg dukket frem med jevne mellomrom kunne en tydelig kjenne en skikkelig vårstemning blant tilskuerne. Kule på kule ble trillet ut av bingokurven,

8

Utgave 01 Årgang 72

Etter mange tall, mange dopauser, blinking og vugging frem og tilbake i bil hver gang det ble lest opp et primtall, ble det tilslutt ropt bingo for et helt brett. Vinneren fikk med seg en gjev og sjelden Dahls-t-skjorte, noe enhver kan misunne.

“Undertegnede kunne telle rundt 20-30 biler som en etter en trillet inn på gårdsplassen.”

Tuntreet

Økt politisk engasjement blant studentene Mandag 27. mars kom stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn (Venstre) på besøk til Ås Liberale Studenter for å holde foredrag om fremtidens arbeidsmarked. Dette føyer seg inn i rekken av politiske arrangementer som stadig blir mer populært på campus.

Liberal studentpolitikk Liberale Studenter er den landsomfattende studentorganisasjonen til Venstre, og på Ås startet de opp lag i september i fjor. Leder Hanna Meyer Thuestad og de andre liberale studentene har tidligere hatt besøk av Abid Raja og planlegger å invitere flere politikere til campus for å dekke aktuelle temaer.

Det å forbedre studenttilværelsen er blant deres hjertesaker. Flere studentboliger er en kjent flaggsak, og gruppa jobber for en mer moderne studenthverdag med teknologiske forbedringer som for eksempel forelesninger tilgjengelig på podcast og video.

Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn er på plass for å møte den relativt nye gruppa og gleder seg over oppstarten. “Det er veldig gledelig at liberale studenter er i gang på Ås. Jeg har møtt mange studenter i dag, som er veldig kjekt. Jeg startet opp med studentpolitikk selv i Bergen, og etter seks år satt jeg på Stortinget.”

tas flere mastergrader enn det er behov for.

“Mastersjuka er bare tull. Det er ikke feil å investere i utdanning, og det er fortsatt sant at man lettere får jobb jo høyere utdannelse man har. Det man kan merke, er at drømmejobben kanskje ikke er tilgjengelig umiddelbart etter studier”. Han forteller i sitt foredrag om et arbeidsmarked i stadig endring og peker på hvor viktig et solid kunnskapsgrunnlag er for å være en fleksibel arbeidstaker. “En endring vi kan forutse er mer automatisering, og da vil kunnskap i større grad være viktig for arbeidsgivere.”

Den politiske bølgen på Ås Det er ikke bare de liberale som har dannet lag på NMBU – det går en bølge av økt politisk engasjement over hele universitetet.

Ingrid Nedrebø Fotograf Emilie Rui Journalist

Leder i ett år gamle Astud Ås (Arbeiderpartiets studentlag), Vilde Lofthus Rooth, forteller ivrig om planene for økt politisk samarbeid . “Det er rom for et politisk miljø på NMBU. Interessen er der blant studentene, men det er ikke så synlig, og det vil vi gjøre noe med”, forteller hun. “Vi er alle enige om at vi vil få et bedre samfunn. Studenter har interesse for politiske temaer, men veldig få av oss stemmer ved valg.” I tiden før stortingsvalget til høsten håper gruppene derfor på å samle politikkinteresserte studenter til idéutveksling og diskusjon. “Vi mener studenter må forstå at det gjelder vår fremtid, og at de bør bli med på politikkproduksjonen.”

Investerer i studenter Rotevatn er tydelig på hvor viktig det er å investere i utdanning og kunnskap, en linje Venstre har vært kjent for lenge. “Uten nok kunnskap får vi ikke løst de store problemene våre. Vi trenger teknologi og ingeniører for det grønne skiftet.” Som del av dagens regjering har Venstre kjempet frem endringer i favør av studenter, med økt finansiering til utdanningsinstitusjoner og forskning, samt en avtale om å innføre 11 måneders støtte fra Lånekassen.

Når det gjelder fremtidig jobb og kvalifikasjoner, er Rotevatn tydelig på hva han mener om den såkalte “mastersjuka” – navnet gitt til en bekymring om at det i Norge i dag

Utgave 04 Årgang 72 9 Rotevatn og Ås Liberale studenter

Tuntreet

Heidi Engeland Journalist

Foto: Fotokomitéen

Definisjonen på en bra konsert!

Da Sondre Lerche spilte på Samfunnet i 2001, var han veldig misfornøyd med egen innsats, men under Sprell var han tilbake for å ta Ås med storm.

10 Utgave 04 Årgang 72

Tuntreet Noen dager før konserten var jeg så heldig å bli oppringt av Sondre Lerche for et lite intervju. Han fortalte at han hadde brukt 16 år på å manne seg opp for å komme tilbake til Ås, etter et ikke så vellykket besøk i 2001. Det eneste han husket fra Ås var at han følte seg fersk og uerfaren, og at alt gikk jævlig fort. I løpet av Pleasure-turneen i år hadde han spilt 35 konserter rundt om i Norge før han kom til oss, og var derfor overbevist om at han nå var topptrent for Ås.

For sjenert til å synge

Sondre Lerche skjønte tidlig at drømmen lå i musikkbransjen, men å spille instrument var ikke noe han hadde lyst til, og han var for sjenert til å synge. Han måtte derfor begynne med låtskriving hvis han ville drive med musikk. Det har han holdt på med siden; «Tror ikke jeg hadde vært sanger i dag om jeg ikke var låtskriver. Jeg vil synge noe som er personlig og noe jeg brenner for.» Å finne en favorittlåt blant sine egne var litt vanskelig, for det endrer seg visst hele tiden. «Kan bli gal av selv de beste, noen ganger kan det være noen jeg synes er gøy å spille fordi publikum liker den». ‘Two way monologue’ er sangen han liker best akkurat nå, nettopp fordi det ofte er publikums favoritt.

Mål med musikken og livet

Da jeg spurte om han hadde satt seg noen mål, var svaret jeg fikk: «Det er faktisk først og fremst egoistisk; jeg vil begeistre og glede meg selv.» Han la til at det forhåpentligvis også fører til at andre blir begeistret og gleder seg over det, men at han egentlig bare har lyst til å lage ting han selv synes er vakre, uavhengig om andre synes det er bra eller ikke. Hvis Sondre Lerche ikke kunne jobbet med musikk, så ville han jobbet som lærer. I hans øyne er gode lærere nesten like viktig som livreddende yrker som lege og brannmann. «Har heldigvis ikke trengt å tenke veldig mye gjennom det, siden jeg begynte sangkarrieren min allerede på videregående.»

Miss Tati varmet opp for Sondre Lerche

“I løpet av Pleasure-turneen i år hadde han spilt 35 konserter rundt om i Norge før han kom til oss, og var derfor overbevist om at han nå var topptrent for Ås.”

Hopper av scenen

Under intervjuet fortalte han om den beste konserten han hadde hatt hittil; «Det endte med at jeg hoppet ned til publikum og danset med dem. Det er definisjonen på en bra konsert!» Lerche har hatt med seg Miss Tati som oppvarmingsartist og forteller at han føler seg veldig heldig for det. «Da jeg kom på scenen, var publikum allerede svette og løse i ledda.» Og på slutten av konserten ba han henne opp til seg for å være med på avslutningsnummeret. Etter et ekstranummer hoppet han ned fra scenen og sørget for å dekke hele dansegulvet med sine groovy techno-moves til stor begeistring for publikum.

11

3000 m øl

Tuntreet

12 Utgave 04 Årgang 72

Tuntreet

Foto: Henrik Aulie Søvik Utgave 04 Årgang 72 13

u r r ed a Sk a m n? rr ke væ bak i

n ke e k t a i b gas ag wag d s s as das k kic byg ein eg i t t k or ha rte s le.

M af ar togr e c u d te Os Fo ad var ski-b h k r olk i inn afte f t e il a r d t ø t f u NORA g pril, å s 1) Feitaste trikset du har t 5. a e tatt i bakken i dag?

D n Grab McTwist (betre enn McDrive) de o

k us Fa t i st arg li M urna Jo

2) Har du nokon gong kome utfor ei svart løype utan å meine det? Korleis gjekk det? Ja, det gjekk jævleg bra, tok ein in-grab frontflip 3) DJ Broiler på ein skala frå 1 til 10? Null!

DØRVAKT 1) Du som er lokal, kva syns du eigentleg om alle desse skituristane?

Altså, dei har nokon grufulle brilleskilje, og så spelar dei dei same songane om og om igjen.

Menmen, nokon må jo halde Broiler levande.

2) Og det er flott for det lokale næringslivet? Veldig flott for næringslivet.

MARTIN 1) Feitaste trikset du har tatt i bakken i dag? Tripple B-jam 2) Har du nokon gong kome utfor ei svart løype utan å meine det? Korleis gjekk det? Svart løype, det klarar eg lett. Kallar det «min leir».

3) DJ Broiler på ein skala frå 1 til 10?

Ti i påska!

TORD STÅLE (t.v.)

Han var einaste med norskeflagg og kveldens beste Norge-patriot. Skuffa over at ikkje fleire hadde med seg flagg. Han tok ein ollie (sklei) på langrennsskia i bakken, før han suste i mål 20 minutt før russaren. Trass beinhard konkurranse i bakken såg dei ut til å hygge seg saman under forsoninga på afterski.

leserinnlegg

Storbandet i musikalsk glede (og musikalsk alvor)

Storbandet på Ås har i mange år blitt kalt StumBb. Nå har vi imidlertid byttet navn til Studentstorbandet ved NMBU st. 1912, og i den anledning ønsker vi å fortelle en historie; om hvordan storbandet har utviklet seg, og hvilke navnebytter dette har ført til.

Studentstorbandet så dagens lys i 1912. Det var dog et ganske annet band enn det vi kjenner i dag.

Vår forløper het Orchestra Populi, studentorkesteret på Ås Landbrukshøiskole. Slik historien står skrevet i krøniken, ble orkesteret dannet av en gruppe elever på botanikkekskusjon med professor Wille.

På turen hadde de plukket med seg diverse spiselige sopper, som ble tilberedt da elevene kom tilbake på Cirkus. Under måltidet ble stemningen usedvanlig høy. Det er poengtert at det absolutt ikke var alkohol med i bildet, men det er sannsynlig at en eller annen sopp har virket. Instrumenter ble tryllet fram, og Orchestra Populi ble stiftet og døpt. Orchestra Populi skrev nasjonalsangen Jeg’N Thorvald, som ble fremført for første gang under UKA 1924. Fra og med UKA 1966 gikk orkesteret fra å være en konstellasjon med varierende instrumentering (ofte med

både feler og trekkspill) til å anta et storbandformat med tromboner, trompeter, saksofoner, piano, bass og trommer. Fra da av begynte storbandet å spille til dans på samfunnet. I 1985 endret Studentorkesteret navn til Studentstorbandet, og fra og med UKA 1986 skilte UKErevyen og storbandet lag. Det ble besluttet at et eget revy-

vi på StumBb-navnet i håp om at universitetet skulle bytte tilbake. Slik ble det derimot ikke, så nå, tre år etter at universitetet fikk sitt nye navn, så vi oss nødt til å bite i det sure eplet og innse at vi også måtte fornye oss.

Så hvordan kom vi fram til navnet vi har tatt i dag? Vi tok et dypdykk i arkivet og fant ut av før vi tok navnet StumBb, het vi Studentbandet ved NLH. For å gå tilbake til røttene tok vi da navnet Studentstorbandet ved NMBU st. 1912. (På Ås er det jo viktig å poengtere alder på foreninger. )

band skulle sørge for musikken, men det er fremdeles en tradisjon for at storbandet spiller etter både premieren og urpremieren av ukerevyen.

I dag består storbandet av studenter fra nesten alle fakultetene og de siste året har vi hatt internasjonal besetning fra både Spania og Belgia. Vi har dessuten mange vestlendinger, ivarinner og folk fra Blæst’n noe som bidrar positivt til storbandets kulturelle diversitet.

Rett over jul fikk vi en ny dirigent, David Hveem, som studerer på Norges Musikkhøgskole. I september skal vi ha en konsert på samfunnet, og det ryktes om at nasjonalsangen, Jeg og N’Thorvald, igjen vil bli fremført med glans!

Universitetet byttet navn til UMB i 2005.

Da endret storbandet navnet til StumBb. Da det igjen ble navnebytte i 2014, tviholdt

Tekst av: Studentstorbandet Utgave 04 Årgang 72 15

Tuntreet

Staut kjøler ned et glovarmt Aud. Max.

Staut utfordrer Hellbillies Hauk Liebe Journalist

Folkrockbandet Staut har akkurat sluppet sitt femte album, «Ja», og da de stoppet opp på Samfunnet og spurte dets innbyggere om de vil være med på fest, var svaret et unisont og rungende «Ja».

Urinering på murhjørnene

Pentagon hadde sydet og kokt av vors fra sein ettermiddag, og folk ble observert urinerende på murhjørnene allerede fra klokka fire. I tillegg var det lite folk på Samfunnet kvelden før, folk sparte seg. Alt tydet på en kveld med stinne brakker på Samfunnet.

Selv gledet jeg meg veldig; en av festkveldene jeg husker dårligst, men blant de beste på Samfunnet, var da Staut besøkte oss forrige gang, nemlig under UKA i 2014.

16 Utgave 04 Årgang 72

Foto: Fotokomitéen

Toetasjes piano, swingpit og brøyting

Da klokka dro seg mot elleve kom endelig Staut på scena, og de seks karene inntok instrumentene sine. I tillegg til de mer tradisjonelle rockeinstrumenter hadde gutta med seg en kontrabass, en fele og et piano som tilsynelatende hadde to etasjer.

Vokalist Gaute Lein Ausrød entret scenen med en slags stokk og dirigerte i gang bandet til stor entusiasme fra både fans og andre festdeltakere. De ga alt fra første til siste dialektord. Det tok ikke lang tid før Aud Max’s store parkettgulv ble forvandlet til Ås’ svar på moshpit; en swingpit. For kanskje første gang i år viste AudMax at det var for lite, da jenter ble slengt i alle retninger av småfulle gutter som selv prøvde å brøyte noen kvadratmeter dansegulv til seg og sin utkårede.

Tuntreet Blodfan

Lederen av Ås Senterstud, Magnus Nordrum Brøste, er selverklært blodfan av Staut. Han har gått på tre konserter i løpet av halvannet år og sier at denne konserten utvilsom var den beste av de tre.

- Jeg tror konserten ble så bra blant annet fordi Staut føler seg hjemme her på Ås! Det gjør nok noe med dem når de merker at publikum er så med!

Aud Max kokte til tider!

Han legger også fram den dristige påstanden at Staut er det beste norsk musikk har å tilby.

- De skaper en helt spesiell atmosfære blant publikum, og noen av sangene, som «Sjå sole», passer perfekt inn i årstiden. Mange kjenner seg igjen i tekstene deres, og mange av de nye låtene fra «Ja» er veldig bra!

Gir konserten terningkast 6.

Magnus Nordrum Brøste

Det tok ikke lang tid før Aud Max’s store parkettgulv ble forvandlet til Ås’ svar på moshpit; en swingpit.

Vær klar til neste gang de kommer

Hvis ikke du fikk med deg Staut på Samfunnet denne gangen, var det skikkelig uflaks. Det trenger likevel ikke være stor grunn til bekymring, for det er ikke usannsynlig at Staut er tilbake på Samfunnet innen to år. Hva med UKA 2018? Fram til neste gang Valdresgutta kommer er det bare en ting å gjøre: Lær deg å danse swing!

Swingklubben Snurrebass er alltid tørste etter nye lærevillige, og hvis det blir for formelt, blir det sikkert sjanser til å lære seg det mest grunnleggende på en festkveld. Kanskje Hellbillies kommer på besøk? Apropos Hellbillies. De er som kjent husbandet på Samfunnet, men om Hallingdølene skulle finne på og gi seg med livekonserter, står en energisk gjeng fra nabodalen Valdres klar til å ta over som husband.

Asle Tronrud på Hardingfele

Utgave 04 Årgang 72 17

Gunnar Haarr Journalist og fotograf

Veterinær-

rock

Då eg takka ja til å reise til storbyen for å dekke veterinærstudentane sin rockebodega var eg nokså spent på korleis kvelden skulle bli. Eg har litt erfaring med campus Adamstuen frå jobb og har fått intrykk av at det er eit veldig godt miljø mellom studentane der.

I forkant fekk eg mail frå leiaren i Bodegastyret, Håvard Kallbekken, som informerte meg om at eg var hjarteleg velkomen kva tid som helst. Eg konkluderte for meg sjølv at den beste måten å dekka denne hendinga på måtte vere å i størst mogleg grad vere med på festen sjølv, så klokka 19.30 møtte eg opp i velferdsbygget og blei møtt med overraska blikk og eit like overraska «er du her allereie?»

Dugnadsånd Det tok sjølvsagt ikkje lang tid før eg hamna i ølet, men eg vart litt rastlaus når alle andre hadde arbeidsoppgåver å ta seg til i forkant av arrangementet, så etter at eg fekk vere med og bere øl til bodegaen, fekk eg vere med på å handle og lage vaffelrøre til kvelden. Det vert jo, som kjent, ikkje rockebodega utan vaffel!

Eg fekk ikkje total oversikt over kven av dei frammøtte som var med i bodegastyret eller ikkje, men førebuingane bar preg av dugnad. Det høyrer og med til fortellinga at dei ikkje har komitear på Adamstuen. Dei som kan lyd/lys får ansvaret for det, dei vil melder seg får ansvaret for bæring og logistikk, og dei som kan lage vaffelrøre får ansvar for det. I det heile var det fint med eit lite avbrekk frå det som i samanlikning vert ganske rigide rammar på Ås.

Rock’n Roll Når det litt utpå kvelden byrja å dukke opp andre besøkande fekk eg bekrefta inntrykket bodegastyret hadde gitt meg; veterinærane er ikkje vanskelege å bli kjend med. Det kan nok hende dei følte litt ansvar for å inkludere han eine fyren som openbart ikkje kjende nokon frå før og som ingen hadde sett på campus før, men det var i alle fall ei triveleg oppleving!

Tuntreet sjekka: Veterinærstudentene kan feste

18 Utgave 01 Årgang 72

“Mykje kan tyde på at veterinærane var veldig klar for å slå seg laus denne laurdagen” Når alt til slutt var klart og dei fyrste tonane vibrerte frå høgtalarane, var ikkje publikum vanskelege å be. Det var topp stemning med ein einaste gong, og trykket frå publikum vart berre betre og betre. Mykje kan tyde på at veterinærane var veldig klar for å slå seg laus denne laurdagen, og med tanke på at begge banda som stod på scenen er satt saman spesifikt for dette høvet, er det jo ein happening ein vil oppleve.

På ein improvisert scene i kantina med bord som barrierar blei det spelt ordentleg, tøff og hard rock i nokre timar. Eg visste ikkje kva eg skulle vente meg i forkant, men det er ikkje tvil om at dei musikalsk anlagde veterinærane leverte denne kvelden.

Ulempa Eg var bestemt på å få heile opplevinga av fest på Adamstuen, så eg blei verande når siste toget gjekk og bandet framleis haldt koken. Då dei til slutt ga seg, vart det dans i bodegaen.

Eg hadde ikkje nokre planer for korleis eg skulle kome meg heim eller kvar eg skulle sove, men eit alternativ var sjølvsagt å halde festen gåande og ta fysste toget heim, noko som kunne vore eit reelt alternativ då klokka vart 3 og det framleis var god stemning i velferdsbygget. På nachspiel eit par timar seinare hadde eg flaks og fekk tilbod om sovesofa, noko eg var nokså klar for på det tidspunktet. Ein to-dagars er jo ikkje eit ukjend konsept, men når den eine dagen er NGA-kabaret med nachspiel heime i stova og skribenten skamlaust blanda øl, vin og sprit, og den andre dagen er rockebodega der eg og skulle fotografere, var eg nokså klar for litt søvn utpå morgonkvisten.

Oppsummering Alt i alt vil eg gje heile opplevinga 10/10. Veterinærstudentane viste seg frå si beste side og gjorde kvelden til ei fin oppleving for den utegåande journalisten. Då eg gjekk for å ta toget heim dagen etterpå var det fint vêr i hovudstaden, og eg var slik «god-sliten» ein berre blir etter ein fin fest. Men lovnad om vår i lufta og mesteparten av gårsdagen friskt i minne hadde eg nok eit lite smil om munnen heile vegen heim. Alt klaffa så fint denne helga, og eg sitt igjen med eit supert inntrykk av Adamstuen. Det var kjempetriveleg å vere med på å oppleve ein ordentleg veterinærfest, og eg tek gjerne turen igjen dersom sjansen skulle by seg. Det vil eg og anbefale alle andre å sterkt vurdere.

Utgave 01 Årgang 72 19

Tuntreet

Rus og politikk

Karoline K. Bjørnaali Journalist

«Jeg er 48 år og mener jeg skal få si hva jeg vil,» sier Arild Knutsen. Knutsen er aktivist, leder av Foreningen for human narkotikapolitkk, og medstifter av =Oslo. Daglig jobber han med å få narkotika inn i mer ordnede og lovlige former. Rus er kveldens tema på øl- og poltikkbodega.

Selvmedisinerer Arild snakker om samfunnets urettferdige behandling av rusavhengige i dag. Det kryr av fordommer og stigmatisering. Folk som sier: «Du må leve sånn som meg!», som om et rusfritt liv funker for alle. De sier: «Ikke hjelp dem, de bruker narkotika.» Arild legger ikke skjul på at rusmidler er et problem, og at det ikke finnes noen løsning med stor L. Problemet er at det er forbud, for det som selges på gata er farlig. Når heroin er farmasøytisk er det derimot ikke farlig, da er det medisin. «Jeg er ikke narkotikaforbruker, jeg er selvmedisinerer,» sier Arild.

Han forklarer at livet av og til er uoverkommelig uten. Ensomhet og depresjon gjør verre ting med folk enn rus. Rus kan hindre en i å ta selvmord, sier han.

«Ikke gå med på at folk havner utenfor,» avslutter han, med en oppfordring til å ikke støtte urettferdig politikk. Strekk ut en hånd, møt mennesker med rusproblemer med menneskelighet, og vis verdighet.

Panelet bestående 20 Utgaveav 04 Årgang 72 ungdomspartier

Arild Knutsen, medstifter av =Oslo

Kristian Haraldsen Fotograf

Debatt Innlegget etterfølges av debatt. Panelet består av Roble Wais fra Høyre Studenter, Herman Søndenaa fra Grønne Studenter, Vilde Lofthus Rooth fra Arbeiderpartiet studentlag, Hanna Meyer Thuestad fra Liberale Studenter (Venstre) og Ingvild Røyset fra Laget. Ordstyrer er Even S. Arntsen.

Debatten starter med at hver representant forteller om studentlagets syn på legalisering og avkriminalisering. Kort fortalt; Høyre studenter mener at ansvaret for narkotikapolitikken bør overføres fra justisdepartementet til helsevesenet. De ønsker heroinassistert behandling. Grønne Studenter vil også flytte ansvaret for narkotikapolitikken, og mener at folk selv skal kunne ta velinformerte valg, kontra forbud.

Arbeiderpartiet studentlag er for legemiddelassistert behandling og heroinassistert helsehjelp. De vil ikke legalisere cannabis, men avkriminalisere. Liberale studenter vil legalisere og regulere alle narkotiske stoffer.

Da vil brukerne slippe å ha kontakt med kriminelle miljøer, og i tillegg vil vi få en samfunnsgevinst i form av skatteinntekter.

Laget stiller uten noe politisk bakgrunn, men er med som et moralpoliti, og er mot legalisering. Det at noe er ulovlig setter en stopper for mange, og folk bør heller ty til hjelp via gode samtaler for å fikse problemer, fremfor rus.

Forbud virker mot sin hensikt Fra publikum kommer personlige meninger og spørsmål til debattantene. Diskusjonen går bl.a. på om legalisering vil føre til mange flere brukere, om det svarte markedet vil forsvinne, og hvorvidt alkohol er nok. Alt i alt er det stor enighet i at dagens narkotikapolitikk fungerer dårlig. Forbud virker mot sin hensikt. Altfor mange dør av overdose hvert år, brukere er tvunget til å ha kontakt med kriminelle miljøer, og stoffene som selges på gata er gjerne farlige blandinger. Rusdebatten er vanskelig, men en fremtid hvor folk har mulighet til å ta velinformerte valg selv, om de vil ruse seg på alkohol, tobakk, hasj eller andre rusmidler – som er regulert og solgt på hasjmonopol, er kanskje den mest fornuftige.

Norsk mat – ja takk?

leserinnlegg

Tekst: Guro Sterud Stutlien (ANL)

Ingvill Eidesen Illustrarør

Stortinget sier at økt matproduksjon skal skje med grunnlag i norske ressurser. Likevel øker importen av kraftfôrråvarer til norske husdyr, som nå ligger på 0,9-1,3 millioner tonn i året.

Kraftfôrprisen er politisk bestemt. De siste 30 årene har den blitt betydelig redusert og gjort det mer lønnsomt for bøndene å fôre dyrene sine med store kraftfôrmengder.

Dette gir kanskje en effektiv matproduksjon, men er det et slik landbruk vi vil ha?

Et kostnadseffektivt landbruk med fokus på økt produksjon basert på importerte kraftfôrråvarer?

Regjeringa regner all norsk kjøttproduksjon som selvforsyning, selv om fôret ikke er norsk. Om man korrigerer for importert fôr er norsk selvforsyningsgrad under 40%. Kraftfôr er en viktig del av fôret til norske husdyr, men det er problematisk at en stadig større del av kraftfôret består av importerte råvarer. Samtidig går både kornog grasarealer i Norge ut av produksjon, og utmarksbeiter gror igjen fordi beiteandelen går ned. Volumproduksjonen øker, men hvordan kan Regjeringa si at norsk selvforsyning er på vei opp?

Det må lønne seg for bonden å bruke arbeidstimer på både kornproduksjon og grovfôrproduksjon og beiting i utmark på sitt eget bruk. Dette er viktig for norsk matsikkerhet, og det er mer etisk riktig enn å fôre dyra våre med mat fra tredje verden.

Vi ser også en periodevis overproduksjon på melk, sau, egg og svin i Norge. Kilobetalingen til bonden blir lav. Regjeringen svarer med å stimulere til fortsatt økt volumproduksjon for å kompensere, men markedet er metta på mat, så da stuper matprisene bare enda mer.

Vi trenger å øke kraftfôrprisen. Da vil det bli mer gunstig å utnytte egne arealer framfor å fôre opp husdyrene på importert fôr. Volumpresset på norsk landbruk vil reduseres, og dermed kan også overproduksjonen fjernes og matprisene føres til et fornuftig nivå. Slik vil næringa bli mye mer bærekraftig. Norske matprodukter må være attraktive å velge i butikken; vi må sørge for at bildene av glade kyr på beite på melkekartongene er realiteten.

Så altså: Flytt subsidiene vekk fra billig, importert kraftfôr og over til det norsk jordbruk skal være - bruk av norsk jord.

NMBU-studenter i ANL Guro Sterud Stutlien Styremedlem Norsk Bonde– og Småbrukarlag Marie Henriksen Bogstad Styremedlem Spire Helga Hustveit Styremedlem Sosialistisk Ungdom Margit Fausko Vara Grønn Ungdom Runa Gidske Tidl. styremedlem Natur og Ungdom

Alliansen Ny Landbrukspolitikk (ANL) ANL har som mål å bidra til, samt utvikle økt kunnskap og samfunnsdebatt som fører landbrukspolitikken i en mer bærekraftig retning. Til Regjeringas nye jordbruksmelding har vi utarbeidet en alternativ landbruksmelding som kan leses på www. landbruksalliansen.no.

ANL består av følgende organisasjoner Norsk Bonde- og Småbrukarlag Biologisk-dynamisk forening Sosialistisk Ungdom Natur og Ungdom Grønn Ungdom Rød Ungdom Attac Norge Spire

Utgave 04 Årgang 72 21

Tuntreet

Samfunnets skjulte skatter Even S. Arntsen Journalist

Ester Alida Vold Fotograf

For selv den mest rutinerte samfunnsgjenger kan Samfunnet by på overraskelser. Tuntreet utrustet seg derfor med både termos og husmann og bega seg ut på ekspedisjon i den mystiske betonglabyrinten.

Kjelleren BANDROMMET er både nyrenovert og -ommøblert. Diverse knekte instrumenter både på vegg og i tak tyder på at det har gått hardt for seg på scenen, eller eventuelt at det har vært svært frustrerende å øve inn spesielt krevende jazzstandarder.

LYDSTUDIO befinner seg bortgjemt aller innerst i kjellergangen. I dag blir det kun benyttet til musikkinnspillinger, men utallige reklameplakater for radio understreker at det tidligere også ble kringkastet direkte fra kjelleren. Studioet innehar i tillegg en meget respektabel platesamling, primært bestående av funk og danseband fra 60- og 70-tallet.

22 Utgave 04 Årgang 72

Samfunnskjellerens platesamling falt i smak

Tuntreet

Aud. Max.

VENTILASJONSGANGENS betongvegger virker solide og vedlikeholte, og selve ventilasjonsanlegget holder godt over forskriftsmessig standard. Det må nevnes at det er litt mangelfull støvtørking og uinspirert interiør.

Andre områder

BACKSTAGE FESTSALEN er bekledd av utallige signaturer og hilsener på de høye veggene.

En maritimt inspirert lenestol er taktisk plassert på et arkiv for å gjøre det lettere å inspisere de mest høytliggende skribleriene.

MEMOAR-LAGERET er fylt til randen med gamle UKA-relikvier og Aud.Max.’ originale “The Shining”-inspirerte tapet.

Blant gamle linjaler og reflekser dukker deg også opp et tysk flagg i full størrelse. Har UKA og Tyskland en hemmelig samarbeidsavtale?

SCENEN. På catwalker høytliggende nok til å gi selv den mest rutinerte fjellklatrer høydesyke, gjør Tuntreet et funn i form av en malplassert ruter. Mon tro om det befinner seg uregistrerte fastboende mellom sceneloddene i Aud.Max.-taket?

I ET ANONYMT LOKALE finner vi et utmerket eksempel på hva som kan utrettes ved samarbeid mellom Vann og miljø- og Siv. ing.-studenter; en finurlig toalettbås med kreativ anvendelse av europaller og mønstrede gardiner.

TAKET OVER ROSEHAGEN hadde tidligere vinklede takvinduer som lot sollyset varme samfunnsgjengere på dagstid. Siden har vinduene forsvunnet, og glassrutene og rammene står igjen som et malplassert moderne kunststykke.

BØTTEKOTT er to kvadratmeter linoleumgulv og assoterte vaskemidler i Sangkoret Lærkens eierskap, med GF-godkjent hevd.

Her forsøkes tidvis både rekordforsøk i sild i tønne og flerstemthet med flest mulige stemmer.

BLÆST’N-ROMMET ligger med suveren utsikt over festsalen-scenen, og med nok blåseinstrumenter og rare hatter til å gjøre selv det mest psykedeliske danseband grønne av misunnelse.

Kostymelageret sendte Tuntreets utsendte inn i dype tanker.

Utgave 04 Årgang 72 23

Satser på internasjonal fanbase Tuntreet

Så jeg treffer på Kaveh Han hadde treffi ei dame Som hekta seg til karen og ville trekke’n på badet Men det er vett i den karen Han bare nekta som faen Og bare poppa ut av køen og lot nestemann ta seg en liten (Snufs kokain) Så ble du rasshøl Med hu hvite dama borti dasskøen Booster egoet helt tett Med poser fullt av rent mel Hollywood i trynet ditt for alle gutta få på (Snufs kokain) Leger, advokater bare ta det tett På naboene til faren din sin hagefest i alle nebb Men smart hadde bare vært å ta det pent Yo han har vært på tv han tar kokain yo han er fet Lange fingernegler, på no’ hallikshit Ute og finne et føkkings utested å male hvitt Tony Montana må’kke tro han tar kreditt Men han gir deg med glede din første hit Yo kom og ta en (Snufs kokain) Og dem sniff-sniff det er Colombia Men de æ’kke vits jeg æ’kke dum i skallen Hei, han fikk ticks, han er borte nå Og vips skulle pluteslig alle sammen line opp Bak kulisser, ned i krinken Gategutten til en statsminister Popsterner gjør det, alle kjendiser på hjørnet Bare sniff-sniff-sniff for å løfte opp humøret De drar Linere (x3) For jeg ha’kke baller til å ta en jævla snufs, så fuck Drar Linere (x2) De pusher grammere mens jeg pusher rim Men jeg æ’kke keen på en lisse for den nesa er for fin

24 Utgave 04 Årgang 72

Heidi Engeland Journalist

Johanne Grøndahl Klausen Fotograf

Konsertfoto: Fotokomitéen Konsertfoto: Fotokomitéen

Fredagen under Sprellfestivalen kom Kaveh og fylte festsalen med rap. Personlig får jeg kun med meg noen ord i ny og ned, så det minner mer om hvordan jeg selv høres ut når jeg prøver å synge en sang jeg tror jeg kan. Dette gjelder selvfølgelige utrente rappeører, for ut ifra publikums respons virket det som om det var ganske bra! Festsalen var tross alt fylt opp med hoppende folk som sto og steka med hendene i været. Da “Snufs” ble sunget, rant det inn en hel horde med folk som skulle legge ut video på snapchat av den ene sangen alle har hørt. Under ekstranummeret, da han igjen sang “Snufs”, fikk folk lov til å komme opp på scenen og danse med Kaveh.

Skriver du alle sangene dine selv?

«Mm, ehh som rapper er det liksom en veldig obligatorisk del av kulturen da, du blir sett ned på hvis du tillater deg at andre skriver for deg og sånt. Det har blitt en inkorporert del av ego, men som jeg har vokst da har jeg blitt flinkere til å på en måte, for det er et skille mellom det å bare skrive tekstene selv, men det er viktig å tillate seg å ta innspill fra andre og ikke sant? Ikke bare være låst i sitt eget ego, så det har jeg blitt flinkere til å ordne. Og nå skriver jeg også med folk, jeg lar dem være involvert i prosessen og sånt. Det har forandra seg nå i nyere tid da.»

Hva er det som inspirerer deg når du skriver låter?

«Livserfaringer, men også så liker jeg å se fremover med musikken, så det er ofte jeg putter meg i situasjoner jeg ønsker å være og skrive fra, ja litt om ambisjoner og mål som man vil ha og samtidig litt sånn refleksjon som gjenspeiler livet mitt da, og erfaringene

Kaveh gjør seg udødelig backstage i Festsalen

Tuntreet

jeg har hatt foreløpig. Veien jeg har vært i og veien videre.»

Har du en favorittlåt blant dine egne?

«Bra spørsmål faktisk. Ehh, jeg må si, jeg må plukke ut «Snufs». Den var med å, ja den var milepælen i karriera mi, så jeg er veldig glad i den.»

Har du noen gang blitt skikkelig lei av dine egne sanger?

«Klart det! Man hører den i hjel og det er ofte låter kommer ut et halvt år i etterkant og man kan faktisk ha klart å spilt de i hjel før de er ute da. Så det er mange av låtene jeg på en måte har mista den engangsgnisten jeg hadde for den, også responderer publikum på det og da finner man tilbake kjærligheten i låta. Det er ofte sånn da.»

Har du noe mål med musikken din?

«Ja, nå er jeg veldig ute etter internasjonal anerkjennelse. Komme oss over dammen, etablere en fanbase i USA, Canada og Europa. Det er veldig viktig for meg nå, med en internasjonal aktør. Seneste singelen min er på engelsk, og det er de resterende låtene som er på vei også, men dere kommer til å bli positivt overraska!»

Er du miljøengasjert?

«Ja, jeg mener jeg er det. Jeg er liksom ikke veldig flink til det sjøl, men hvis jeg hadde fått muligheten til å snakke på vegne av det ville jeg satt folk på et positivt lys da, for å minne dem på å ta vare på steder de skal leve i og neste generasjon skal leve i. Hvis man kan bidra med resirkulering er det hvertfall en start. Jeg har jo resirkuleringssystem med søppelkassene selv. Må ærlig innrømme at jeg ikke alltid setter plasten på riktig sted da.»

«Man må aldri være redd for å drømme noe stort!»

Fylte scena i Festsalen med fans

Jeg er så glad jeg synes at hele verden er min For jeg har nettopp tatt meg en liten snufs kokain (Snufs kokain) Hun spurte om jeg var keen på no (Snufs kokain) Og dokøen jævlig lang for alle gutta var på

Så mamma ikke vær urolig Sønnen din tar der rolig Selv om kameraten min kan gi meg det for god pris Baba, det æ’kke min stil Se hva det kan bli til Ting som er på toppen bare faller for det Jay-Z sa det best når han sa at Det er så mye kokain kunne nesten kjørt slalåm Halve bransjen gjør det men det er best å ta avstand Utgave 04 Årgang 72 25dem Jeg sniffer ikke linjer bare spytter

Redaktørene våren 2017 Foto: Henrik Aulie Søvik

The Spanish team

Tuntreet

The best ISU event of the semester Sara Bagheri Fotograf

Veslemøy Waage Hungry journalist

It is said that the way to a man’s heart is through his tummy. This is definitely true for students as well. Tuntreet’s hungry journalist-photographer pair has once again visited the marvellous ISU international food festival, and are bringing our favourite recipes to you.

But what do I do?

The ISU food festival works like this: International students from all over the world gather up in teams and bring great food from their country to Aud Max. We, the Norwegian students, show up with a plate, and are given four free coupons and a promise of a free meal. Free food, good mood and a chance for the Norwegian and international community to meet and socialise.

That sounds genius!

Yet still, not every Norwegian student shows up at this event. Many did of course show up, but at the end there was still food left. Are Norwegian students really so uninterested/shy/weird that they can’t even be lured out from their Pentagon-caves with the promise of free food? It is a mystery.

Luckily, this is a semi-annual event, and will most likely be possible to attend next semester as well. Good food should not go to waste, so let’s hope every single student manages to make the trip next time!

In the meantime, try making some of this great food at your own home:

How about something new on the bread in your “matpakke”?

Thanks to the german team “NAVN”; Christian Dierk, Anna Ortmann, Janek Urgatz & Hannah Weber CARROT TOMATO SPREAD Ingredients: •300g carrots, grated •1-2 onions, finely chopped •2 garlic cloves, chopped •175g non-dairy margarine •50g tomato purée •Salt •Oil for the pan Fry carrots, onion and garlic in a pan.

Let cool, then puree with butter, tomato purrée and salt

28 Utgave 04 Årgang 72

BEET SPREAD Ingredients: •250g cooked beetroot •75g sunflower seeds •2 Tbsp oil •2 Tbsp lemon juice •2 tsp vinegar •Some apple slices •Salt & pepper •Herbs (optional, but tasty) Blend all ingredients, add some more sunflower seeds if the spread is too runny

PUMPKIN SEED SPREAD Ingredients: •Pumpkin seeds •Garlic clove, crushed •½ lemon •Salt & pepper •Sunflower oil Blend everything. If it’s too dense: add oil, if it’s too runny: add more seeds

Tuntreet Try impressing your mother-in-law with this Nepalese dinner Thanks to the team Nepali Kitchen; Rajan Shrestha, Yoshoda Shrestha, Tika Niraula, Somita Giri Lamsal, Asim Lamsal, Prajwal Pradhanang, Claire Ayawa Rochester, Rajina Thapa, Ashish Singh and Sabnam Mahat.

DAL BAHT (4 ppl) Ingredients: •200g black or red lentils •1L of water •4 spoons of Oil/ghee •1 spoon Turmeric powder •1 spoon Cumin powder •1 spoon of garlic and ginger paste •Salt to taste

Instruction: 1. Wash lentils with cold water 2. Heat a pressure cooker or normal saucepan. Add all the ingredients.

3. Put it on the medium heat and let it cook for 20 minutes.

4. You can adjust the thickness once it is cooked, you can add water if you want it to be thinner.

CHANA CURRY (4 ppl) Ingredients: •400g white or black chickpea (soak it for a night) •1L of water •2 onions •Dried chillies •Fenugreek seeds •3 green chillies •2 tomatoes •Crème flote (optional) •5 spoons of oil •1 spoon of Turmeric powder •1 spoon of Cumin powder •1 spoon of garlic and ginger paste •Coriander for garnish •Salt to taste

Instructions: 1. Boil the soaked chickpeas for 20 minutes and drain the water.

2. Heat oil in a sauce pan.

3. Sauté dried chillies, fenugreek seeds and cumin seeds. Let the seeds turn brown.

4. Add the chickpeas and let it cook for about 5 minutes, put all the spices and stir it well.

5. Add chopped tomatoes and green chili and let it cook for 5 more minutes.

6. Add some water or creme flote (optional) to make in a gravy.

7. Sprinkle chopped coriander on top of the curry to garnish and serve.

Served with rice.

Tips: After the lentil is cooked you can temper it. It helps to enhance the aroma and taste of the lentil. Take a separate pan, heat 2 spoons oil/ghee, sauté chopped onion and garlic for a minute and pour it in the precooked lentil soup.

Served with rice.

NEPALI STYLE PICKLE Ingredients: •2 Tomatoes •2 Green chillies •2 cloves of garlic •Coriander •Salt to taste Instruction: 1. Bake the tomatoes in oven or fry them in a normal pan.

2. Put all the ingredients in a food processor and make the paste.

NEPALI STYLE TEA (CHIA) Ingredients: •1:1 milk:water (2 cups each) •2 spoons of tea leaves (4 tea bags) •Sugar to taste •4-6 thin slices of Fresh Ginger •Spices: Cardamom powder (2 tsp), cloves powder (2 tsp), Bay leaves (2) (enhance taste / optional) Instruction: Take a sauce pan, let the milk to boil. Add tea leaves, sugar and other spices.

Boil it at medium heat for 10 minutes

Utgave 04 Årgang 72 29

Tuntreet

«Dans er selvtillit»

30 Utgave 04 Årgang 72

Tuntreet

Er du full nok til å danse?

Veslemøy Waage Journalist

Det skal lite til før DÅs danser, men den jevne nordmann? Ifølge en uhøytidelig undersøkelse fra Bodegaen, ikke før etter seks øl. Med sitt aller første show på Ås’ revyscene, løfter DÅs et tema det er verdt å forfølge: Hvorfor tør vi ikke danse før vi er drita? «Å danse edru er litt som å komme ut av skapet. Det kan være en personlig utfordring.»

Finnes det en annen løsning enn øl (evt. øl/sprit/vin/den rare blandingen Johan hadde med) for å lokke en stiv Ås-student inn i Halvors? DÅs bidrar med sitt og inspirerer med et mangfoldig show og mye humor. Vi blir geleidet gjennom alt fra lange skjørt og flamenco til en gjennomgang av de “hippeste movsa” når du er på afterskifest. Hele tiden med det glade budskap; en sterk oppfordring til å komme seg ut og danse etter showet, helst akkurat sånn som du gjør foran speilet.

DÅs vartet opp med Flamenco

DÅs vartet opp med flamenco

Johanne Grøndahl Klausen Fotograf

«Ingen rytmer får meg til å danse. Jeg er dårlig til det, derfor liker jeg det ikke.»

Når DÅs går på scenen, klarer de å formidle danseglede. Både fordi de helt tydelig trives selv, og fordi man instinktivt skjønner at dette er noe de kan. Det er lettere å føle seg fri til å danse med en ABC med dansetrinn i bagasjen. Dessverre har vi ikke alle foreldre som tok oss med på dansing da vi var små, og kombinasjonen av å være to hakk for selvbevisst og usikker på egne evner kan gjøre dansing til en anstrengt affære. Men trenger vi egentlig å se bra ut når vi danser?

«Jeg danser ikke en gang hjemme alene foran speilet.»

«Dans er selvtillit,» sier DÅs. Ute blant folk finnes det fallhøyde, fare for å drite seg ut. Men alene, foran speilet, kan vi slippe oss løs. Da er det ikke dansingen, men omgivelsene, som stopper oss.

Halvors byr ikke akkurat på den beste dansescenen, og Samfunnet er fullt av mennesker du bare kjenner sånn litt. Men som Dås minner oss på: «Dance like no one’s watching, cause they’re not, they’re checking their phones».

«Moro at du spør, har faktisk sagt ‘må ta meg en øl til før jeg kan danse’ i kveld.»

Det er synd at mange har et anstrengt forhold til dans. Etter å ha sett DÅs sitt show er det tydelig at de elsker det de gjør. Det var morsomt, godt gjennomført og en smule tankevekkende.

Forhåpentligvis inspirerte de flere ut på dansegulvet denne kvelden. Selv var jeg ikke full nok til å ta turen til Halvors for å sjekke.

Dance like no one is watching, cause they’re not, they’re checking their phones.

Utgave 04 Årgang 72 31

to brune

TO BRUNE med Lars Raaen “Det største høgdepunktet frå Hankatt-tida er revyen han var ansvarleg for.

Dei vann revyprisen for han, og det er jo ikkje alltid Hankattane den går til.”

Åsmund M. Kvifte Journalist

Gunnar Haarr Fotograf

32 Utgave 04 Årgang 72

to brune Lars Raaen er ein levning i frå ei anna tid, UMB-tida, men han likar alt som er gamalt, tradisjonsrikt og kondemnerbart, so det passar han bra.

Han har rukke mykje – Hankattforeningen st. 1902, Tuntreet, 150-årsjubileet til Samfunnet, UKA i 12, 14 og 2016, Skogbrukerforeningen, Bodegakonsernet og mykje toradarspel. Faktisk har han rukke studera litt òg, so det kan hende må me snakka med han no, før han endeleg vert ferdig med mastergraden.

Me møtast utanfor Samfunnet ein fin vårdag og byrjar å prata. Han Lars vaks opp i armoda på ei utskild tomt frå eit småbruk i Krødsherad, ein so liten kommune at sjølv ikkje naboane på Hønefoss har høyrd om han. Men dei er byfolk, og du kan seia mykje fint om byfolk, men geografi kan dei ikkje.

I oppveksten vart han interessert i musikk, landbruk, tradisjonar og å mekka på ting andre ser på som kondemnerbare. Landbruk, tenkte han, og ville taka ei tilfeldig utdaning på gamle NLH – Skogbruk, vart det. Målretta tok han studiespesialisering på Ringerike og ville ta ein rask bachelor på Ås for so å koma seg attende for å spela toradar med pensjonistane heime.

Det gjekk vel ikkje akkurat slik... Han sit her med ein øl og fortel om det han har gjort her på Ås- minner i frå ei gamal tid.

Når han ser attende på verva han har hatt, ser han alt han kunne ha gjort betre. Men òg kor mykje han har lært på det. Det vil hjelpa han å gjera betre feil i dei neste verva han tek, han er trass alt vorten avhengig av dugnad og lagsarbeid.

Det har vore ymse verv og ymse opptredenar… Han Lars har teke på seg mykje ulikt, men som regel har det vore skjorte og skinnvest. Han var auksjonarius på UKA-auksjonen no sist, den tredje i rekka, og då kom dei so nære å få inn 30 000 at han auksjonerte bort skinnvesten. Dei bydde på han, vesten gjekk for 700, og då greidde dei det akkurat. Det dei ikkje visste, var at han Lars har fleire skinnvestar.

Døgnflua breier vingane att Som so mange gode organisasjonsfolk, har han gjort sitt for diversiteten i foreiningsfloraen på Ås. Våren 2012 starta han opp att den gamle student-toradargruppa, Døgnflua, i lag med nokre Rævnekarar og ymse anna som hadde ein belg liggjande. Fyrste opptreden var under KulturXplosjonen, som dei òg vann.

Etterpå fann dei ut dei burde øva, og fekk vel til ein fire-fem øvingar dei fire-fem neste åra. Då fekk dei øvd inn ein shottis etter Bøl-Ole, som hadde litt moll i seg, og dei fekk komp, so vart det spelemannslag på høgt nivå.

Dei spelde land og strand rundt, på Bodega og nachspiel, men var kanskje ikkje heilt populære i dei mest sømelege krinsane.

Likevel, om du er på ein fest der toradar ikkje vert teke godt i mot, er du på feil fest.

Du kan seia mykje bra om byfolk, men musikksmak har dei ikkje. Gå heller på nabobygget, eller set deg åleine og spel – då lagar du din eigen fest.

Toradaren er eit fest-instrument, og folkemusikken er festmusikk finslipt gjennom generasjonar. Gamalt, tradisjonelt og kondemnerbart, nett som han Lars likar det. Det er kanskje ein vanvyrd del av norsk kulturarv, men han kan draga både den mest høgkulturelle nasjonalromantikaren og den mest lågkulturelle harryen. Og når dei ytterpunkta kan einast om noko, syner det at det trass alt ikkje er so stor skilnad på folk.

«Alt du har høyrd om Hankattane er sant» Toradaren var med frå fyrste festen, der han hamna på Hankattloftet og spelte gamle svisker til 10-11-tida neste morgon. Kanskje var det aksepten for toradar, skjorte og skinnvest som fekk han til å velja Hankattane når han fann ut han skulle bli med i ei sosial foreining? Eller kanskje berre fordi dei er eldst, mest tradisjonsrike og …

Han vat no ikkje med før i andre klasse, det tok tid å kvitta seg med folkeskikken heimanfrå. Då vart det tre år i pysj, med tre-fire festar i veka. Han Lars seier han ikkje hadde klard èin fest til i den tida, «men neggu om je’ ville vøri nokkon tå døm foruten, hell’».

Det største høgdepunktet frå Hankatt-tida er revyen han var ansvarleg for. Dei vann revyprisen for han, og det er jo ikkje alltid Hankattane den går til. Men dei jobba som fan for det, frå september og til framsyninga. Slik meiner han det skal vera. Skal du fyrst syna fram foreininga di frå scena, bør du ha noko du kan stå for. Særleg når ryktet er litt frynsete frå før. Kvar foreining få gjera det på sitt vis, men dei må gjera seg flid. Ta Laget-revyen. Det vart full sal, sjølv om han var tilsynelatande edru. Å klara å underhalda eit slikt publikum er imponerande.

Utgave 04 Årgang 72 33

Tuntreet

Mopeden er over 50 år! var tilsynelatande edru. Å klara å underhalda eit slikt publikum er imponerande.

Han er nok litt gladare i revy enn den jamne Hankatt. Der kan ironien, sjølvironien og humoren få fritt spelerom. Eit godt revynummer skal ha minst dobbel botn: Om Hankattane har ein sketsj om rasehat, er undertonen at dei drit ut gamle kjeringar som tykkjer negrar er dritskumle. Han Lars vert litt forundra over at ikkje alle skjøner det. Det er veldig mange som tek ting so bokstaveleg at det vert keisamt. Du kan seia mykje bra om byfolk, men gjer ikkje det – me reknar med dei tek vitsen.

150 år på dugnad So sit han her brått med ei bok òg, 150-årssoga til Samfunnet. Han Lars skreiv kapitlet om politikk, og kjenner seg att i historia.

Då han byrja her, i hine, hårde dagar, fanst det mykje fest og studie, men han såg lite politikk. Det var slik på 50- og 60-talet, før 70-talet med EEC og Raudfronten og alle dei. I hans tid kom den grøne bylgja og feministane.

Dei politisk oppvakingane førde til mykje bra, men mykje rart òg. På 70-talet kom dei mørkt raud-brune og ville setja opp ein skiljevegg på Hankattloftet – det var urettferdig at dei var 12 på kollektivet, medan andre berre var 6. Du kan no spyrja kven det var urettferdig for, om det ikkje var å sparka nedover. Det er mykje bra i det dei politisk aktive bringjer til bords, men for lite humor. Dersom dei hadde hatt meir humor og sjølvironi, hadde dei kanskje fått meir gjennomslag? Då vert det tydeleg dei er fornærma av eit dårleg innhald, ikkje av di dei ikkje tek vitsen.

Han Lars ser tilbake til 70-talet, med lengt i blikket. Då var det 400 studentar på Samfunnets generalforsamling. No er det 250.

34 Utgave 04 Årgang 72

Då var det 500 studentar på bruket, medan det no er 5000. Han gremmast over den tilbakegangen, men set pris på dagens dugnadsånd.

Det er den dugnadsånden som gjorde at 150-års-boka vart det største høgdepunktet han har hatt på Ås. Han samarbeidde med ein utruleg oppegåande gjeng, som brann for eit arbeid som vart større enn nokon hadde tenkt. Dei las titusener av Tuntreet-sider, den einaste gode (?), skriftlege kjelda, og snakka med massevis av gamle knarkar.

Det var eit heftig arbeid, men dei klarde det.

Da redaktør Stian Skistad på 150-årsrevyen las opp namna på bidragsytarane, var det ei heilt utruleg kjensle. Dei visste at dei hadde laga eit skikkeleg bokverk på dugnad, utan ei krone i lønsutgifter. Det klarde dei ikkje under 100-års-jubileet, då var det forlag og profesjonalititet inne i biletet, og det skal han draga fram om 200-års-jubileet vil snakka med han. (Og om han vil snakka med dei – kan henda han Lars skjemst over Ås-tida då) Vert ikkje kvitt han - «Eg er som ugraset, slår du meg ned so veks eg opp att» Ferdig med å skriva bok, var han klar til å skriva avis, og stilde til redaktør på Generalforsamlinga. Han hadde lenge hatt lyst, men ikkje tid, til å skriva der, og når han fyrst sat i redaktørstolen var det lettare å finna tida. Det viktigaste han lærde der, er kor avhengig ein redaktør er av redaksjonen sin – me journalistar kan lata vera levera, utan at det får so mykje større konsekvensar enn litt dårleg samvit.

Ein god leiar er heilt prisgjeve undersåttane sine, for slår dei seg vrange, so har du ikkje sjans. Då er det ein dårleg start å gå rundt og slå seg på brystet og tru ein er betre enn andre. Han dreg fram dei utruleg mange som ikkje stikk seg fram, som ikkje opnar talar i forsamlinga, og kor uunverlege dei er.

Det er viktig å læra å sjå dei små som ikkje gjer noko stort ut or seg. Det er i regelen dei som gjer den største jobben.

So var han ferdig i Tuntreet og snart studiene. Brått vert han ansett i SiÅs som driftsleder- naturlig nok- ved Studentsamfunnet.

I kvilepausen mellom verv, skule og arbeid mekkar han moped. Norske mopedar er gamle, tradisjonsrike og kondemnerbare nok. Han byrja med det etter Hankattdagane, og no har det utvikla seg ein ganske stor mopedgjeng. Og hadde me drukke selters heller enn øl, hadde han køyrd inn i solnedgangen på ein utgamal moped, reparert til god stand.

Favorittar: Stad på Ås

Faderloftet (ellers hadde han fått bank)

Stad utanfor Ås Mat Drikke med alkohol

Ransäter (belgspelfestival)

Drikke utan

Selters (kombinasjonen er god)

Musikk

Thor Wang, Sputnik og Toradartrioen

Alt med poteter til Kondensfjernar (eller polvarer, om nokon spanderer)

Tuntreet

Raaens bidrag til Stentor Lars i Adm. Dir. stol FRA GAMLE SAMBOERE Den eldste 24 åringen, den ryddigste rotekoppen, den feiteste mosjonisten. Lars Raaen er en mann av mange motsetninger. Han er i sitt ess blant oljesøl og sagflis og har en beundringsverdig evne til å få liv i selv den mest ihjelkjørte motor. Likevel er han ikke sky for de finere kunster, og glimtet til med både nål, tråd og pensel når dette trengtes i loftets travel hverdag.

Oppvokst blant pensjonister i Krødsherad har Raaen latt seg forme av deres interesser og væremåte. Det gjelder å kaste seg over så mange prosjekter man klarer, slik at dagene ikke blir for lange. Traktor, moped, gammeldans og ikke minst samling er kjære hobbyer.

At det er tid til overs for studier og jobb er et under!

Utover gamle dekk og felger ser også Raaen ut til å samle på ord. Ordet er alltid i hans hule hånd, det være seg på gallamiddag eller et dunkelt suitenach i en noget animert tilstand.

Om 40 år blir han omsider skikkelig pensjonist, noe vi vet han ser frem til. Da kan han reke rundt med hobbyene sine på fulltid mens han sjarmerer en og annen gammel enke over kaffe og fyrstekake. Raaen er både praktiker og teoretiker i ett, noe man kan kalle en meget fyldig pakke. Breddfull av livserfaring fra, om ikke det fjerne østen, det nære vesten. Da gjør det seg med cometsett!

Hilsen Lars, Per Andé, Amund, Henrik, Jon Ola og Tallak.

DØGNFLUA LARS RAAEN Det var i dei tidar rett rundt interwebs fødsel at døgnflua var oppstanden. Så, på merkeleg vis, mista floga flogedugleik og havarerte i stillnad, tilfeldigvis i dei tidar synthezistane herja over radioen og skapte kaos og anarki. Skomakarar forlot sin lest. Husmødre kasta forklea. Unge håpefulle idoliserte rovdrift på samveldet. Men, i det tredje årtiet var døgnflua oppstanden att - denne gong med ny glød samt tru om evig liv. Og det var godt. Skomakarar kom attende for å trampe takten. Husmødre kasta resten av kleda.

Men aiai, Flogane spredte seg for mange vindar.

Dei gjenværande flogane trengte eit lys i natten. ein lyktestolpe på gamle mosseveg. Ei glødelampe å sveve rundt, å svi seg litt på.

Så kom eit 70 år gamalt, stutt-tjukt lysstoffrør med ustabilt og blafrende lys. Ein sliten atlanterhavsvind med luft nok i belgen for eit par halvslappe vinddrag ein sein haustkveld. trasig nok kviskra vinden lovord om ein ny vår, og flogane samla livskraft nok til eit par drag til. Flogane vart vegde av vinden, og funnen for lette. Men vinden var audmjuk. Han lyfta dei opp og tok dei med på ein flygetur. På sin eigen Tempolett, med Comet-sett for høgare kompresjon og fart. Gjennom gamle åkrar. mot fragile låvar, rustne traktorar. inn i natten. Den siste natt. For tredje gong.

KLISSETE KJÆRESTEKOMMENTAR FRA RUNA Kan vel bare begynne med å si: Sorry, girls! Jeg har nok notert meg fanklubben. Selv trodde jeg aldri jeg skulle finne meg en kullosavhengig toraderklåer med campinghumor og fetisj for alt som er gammelt og slitt. (Og jeg må alltid være på vakt, bestemor er jo singel...)

Om en skulle se for seg framtida, da, slik jenter alltid gjør, kan en jo frykte å ende opp boende på en skrothaug, i en campingvogn, med hjemmesveisa gaver hver bidige jul. Sukk. Men tro det eller ei, hans jålete side kommer av og til til syne; ”Denne sekken her passer jo perfekt til sykkelsetet ditt!” – Noe som bekrefter min lille teori om at han i sitt forrige liv var ei gammel dame. Han har i alle fall på merkelig vis lært ett og annet om kvinnen.

HÅKON SANDBERG OM LARS Første gang jeg så Lars var han ikke gamle karen. Som en liten hareunge med blå øyne, bustete lugg og torader på ryggen, følte han seg forsiktig frem i denne nye og litt ukjente mannsverden.

«Er dette noe for meg da herr Direktør?» utbrøt dette nøstet av ungdommelig naivitet. «Ja Lars.

Gi slipp nå, og jeg skal vise deg en verden du ikke vil kunne forestille deg. Sodoma og Gomorra er som stua i heimen sammenliknet med den reisen du nå skal ta del i». For jeg så det med en gang.

Bak det lyseblågrønne ytre og de trillende toner finnes et høl så fordømt kølsvart at det eneste som slipper ut er tonene fra fanden som sitter på tønna og spiller sin fele bak frem. La dere ikke lure.

Der mennesker ser folk, ser denne fandens helvetesmaskin på jorda skipsrotter og kakkerlakker.

Og kryss ikke hans vei når ingen ser på. For da er du en mygg, og Lars, ja han har har hele sekken full av myggspray.

Utgave 04 Årgang 72 35

Tuntreet

POKERTURNERING Kort og brett avholdt turnering i No-Limit Texas Hold’em under sprellfestivalen.

Kaja Mie Botnen Journalist Henrik Aulie Søvik Fotograf

Texas Rommet er tett av tobakksrøyk. I hjørnet står en mann lent mot veggen og tygger skrå. Stillheten blir av og til avbrutt av mumling og lyden av harde, kalde pokerchips. Floppen blir lagt. Kortene kutter den røykfylte mørke luften i skiver på vei mot bordet, og alle holder pusten. Chips bytter eier. Øyne flakker. En hånd vandrer mot hylsen på låret. En svettedråpe renner ned i barten til motstanderen. En beskyldning om juks henger i luften. Mannen i hjørnet spytter ut skråen og tar noen skritt mens han retter på cowboyhatten. Neida. Poker er ikke sånn på ekte. Egentlig er det helt vanlige folk som spiller kort. Ikke at det er enkelt, det hjelper ikke å bare være flink, man må være utrolig tålmodig og holde hodet kaldt. Men det ble ikke helt Texas da det var pokerturnering på samfunnet.

Solbrillefaktoren var lav, ingen shottet rom aggressivt, og ingen havnet i duell til døden.

Liten affære Før har det visstnok kommet rundt 50 på turnering, men denne gangen ble det en liten og lavmælt affære med 17 påmeldte som utspilte seg i møterommet på samfunnet. To bord ble raskt slått sammen til ett. Etter noen timer satt et knippe dypt konsentrerte spillere og rynket på bryna og pratet lettbeint med hverandre. Det ble imidlertid etter hvert klart hvilken vei det skulle gå. Chipsene rant over til Britt Underdals hjørne av bordet, og der bygde de seg tårn og ble. De andre klorte seg fast, det kunne jo snu. Duell ble det, da siste dame holdt fast lenge og vel, men det ble ikke noe kupp denne gangen, og Britt Underdal gikk seirende ut til slutt. Nå kan hun skilte med heder og et splitter nytt pokersett.

36 Utgave 04 Årgang 72

Tuntreet

Veterinærene

Johanne Grøndahl Klausen Fotograf

blir forsinket

Etter planen skulle veterinærene komme til Ås høsten 2019, men nå er det nye Veterinærbygget forsinket med syv måneder. Ny innflyttingsdato blir da i 2020.

Ifølge Statsbygg vil selve bygget stå klart i 2019. Forsinkelsen ligger i testingen av de komplekse fasilitetene, som må til før det kan tas i bruk. Som rådet av Statsbygg tok Kunnskapsdepartementet avgjørelsen om å utsette prosjektet heller enn å risikere problemer senere i byggeprosessen, som ville medført større tilleggsutgifter enn hva denne utsettelsen gjør.

- red.

Utgave 04 Årgang 72 37

“MC Kloster” “Hakke tid til party lenger, du vet vi jobber dag og natt”

Tuntreet

“Silva Foxxy”

Jon Eskild M. Sæther Journalist

-Vi gjør det ikke

for pengene,

men for vennene

Hip-Hop-Halvors Hybel Onsdag 19.04 holdt ÅGMC konsert på samfunnet, og om det ikke var stappfullt fikk de oppmøtte valuta for pengene (selv om den var gratis). Setlista besto av låter fra den nye Ep-plata «ÅG rømmer landet», i tillegg til slagere som «Soulside reggea» og «ÅG4livet».

Halvors hybel minnet for kvelden mer om enn scene fra «8 mile» enn det vanlige dansegulvet. Konserten illustrerte hva ÅGMC står for som gruppe: Attitude på scenen og mening i hver linje som spyttes ut. Selv om ikke alle er på scenen hele tiden sitter man igjen med følelsen at alle får ut det de er gode for denne kvelden.

Om dette er siste gangen man ser ÅG på scenen sammen avsluttet de i hvert fall med stil!

38 Utgave 04 Årgang 72

7 sjeler fant fellesskap i musikken.

Noen år senere startet de Ås’ første rapgruppe, og resultatet ble ÅGMC. ÅGMC ble til etter at forskjellige rap-glade studenter forente kreftene og laget Ås’ egen supergruppe. En gruppe der medlemmene allerede er etablerte musikere, som for eksempel Foo Fighters og De 3 Tenorer, for å nevne noen. Gruppen består av Halvard «Lille G» Grimstad, Christian «Jan Pål» Schultz, Erlend «MC Kloster» Jensen, Kaab «Krokodillen» Al-Nasser, Kaspar «Papa G» Gamman, Eirik Tøsdal «Max Reitan» og Sølvi «Silva foxxy» Blindheim. Noen har vært med i rockeklubben og laget UKAlåter, mens andre har gjort DJ-set. Etter noen år med bestillingsverk til fester på Pomona og Pentagon, samlet gjengen seg til slutt nede i Rockeklubbens studio. Etter hvert begynte kjemien å stemme: Mange sene nattetimer med Grimstad bak miksepulten og mye rødvin bar frukter. Dette kunne faktisk bli noe man kunne spille for folk uten å skjemmes for mye.

e”

ste her er ensomm

nner alle, men de fle

“Vi lever i en by, de r alle kje

Tuntreet

Den spede begynnelsen Første opptreden var på en hjemmefest. Her var det både kveing og annen folkemusikk på programmet. Tilbakemeldingene etter gigen var ikke utelukkende positive: «Jeg likte for så vidt musikken, men dere synger jo bare om at dere har masse penger.» Sannheten var derimot at de sang om at de ikke hadde noe penger. På kort tid har det blitt en håndfull konserter i hovedsak på Samfunnet. Med seg på alle konsertene har de hatt med «den åttende ÅG» i sin trofaste lydmann Adrian Skistad.

Med ulik musikalsk bakgrunn og kunstneriske preferanser er det lett å se for seg at det kan bli hett i studio. Musikken er en salig blanding av Bergens-rap, Oslobeats og klassisk amerikansk rap. Til tross for det opererer ÅG med en relativt flat struktur der alle kan komme med sine egne ideer: Har man noe på hjertet er det bare å få det ned på papiret. De skriver om «Ås-bobla», NPK og ØPV, eller annet som faller dem inn. Blir tekstene bra, gjør de alt de kan for å forbedre ytterligere. Er det dårlig forblir det i kjelleren. Feedbacken skjer i sanntid.

I tillegg til det som ligger på Spotify og Soundcloud, eksisterer det timevis med musikk som ikke ville tålt dagens lys. Til dette er det ifølge ÅG «rett og slett for privat og utleverende».

Hva nå, ÅG? Flere av medlemmene er allerede ferdig på Ås, og de andre nærmer seg slutten av studenttilværelsen. Med sin siste EP «ÅG rømmer landet» kan man lure på om dette er en skjult melding til verden om at det nå går mot slutten, som når David Bowie ga ut sitt siste album like før han forlot oss i januar 2016. Sanger som «Helikoptertur til månen», «Game over» og tittelsporet «ÅG rømmer landet» kan kanskje underbygge denne spekulasjonen. ÅGMC er stolt over å ha vært den første rapgruppen her, og særlig fornøyd med at de kunne holde på uten noen form for konkurranse. Det siste året kan man si det har blåst en «rap-vind» over jordene, og da særlig konsertene med Cezinando og Arif under UKA. Selv om det ikke har vært bevisst, ser ÅG på seg selv som en slags opposisjon til den etablerte konsertkulturen med Staut, DDE og Vassendgutane. De ønsker ikke å fremstå som en dogmatisk forening med mange tradisjoner, men heller å være åpne og rett og slett ha det gøy. De ønsker å takke alle som har møtt opp på konsert og laget god stemning. «Vi håper at det i fremtiden vil være nye grupper som gjør sin egen ÅG, og at studioet i kjelleren ikke vil bli stående ubrukt».

Drømmeartist å ha med på scenen: • Lille G: Han derre Linni fra Yoguttene • Papa G: Arif • MC Kloster: Prince • Krokodillen: 2Pac • Silva foxxy: Cezinando • Jan Pål: G-Eazy • Max Reitan: Kendrick Lamar

Utgave 04 Årgang 72 39

Foto: fotokomiteen

leserinnlegg

Ås po

litisk e net tverk

Tekst: Vilde Rooth, Ås Politiske nettverk Et politisk engasjement springer ut av et ønske om å forme den verden vi lever i. Få gode ideer blir skapt i et vakuum. Det å møtes, å bli utfordret, skaper en mulighet til å finne enda bedre løsninger. Politiske møter lages ikke for å drive internskolering. De gjennomføres for å skape et verksted.

Med dét i tankene er de viktigste bidragsyterne de som kommer utenifra.

Samfunnsengasjementet på Ås er stort og favner bredt. Vi er enig om mye, men likevel forskjellig. Vår fellesnevner er at vi er interessert i politikk og liker å diskutere samfunnsaktuelle temaer rundt en kopp kaffe eller en øl. Med det utgangspunktet inviteres alle politiske organisasjoner til å skape et tverrpolitisk miljø for NMBU sine studenter.

Ideen om et politisk nettverk oppstod for et drøyt år siden, da to forskjellige organisasjoner arrangerte samme politiske møte på samme dag. Hvorfor skal vi sitte i hvert vårt rom og høre på våre egne, når vi kan sitte sammen og lære enda mer? Med dét startet ballen å rulle, og politiske organisasjoner fra et bredt spekter med alle regnbuens farger lyste opp i Ås-miljøet. Kan vi samarbeide?

Så langt er det ingen av organisasjonene som er i tvil. I Oslo finnes det barer hvor politisk engasjerte mennesker møtes hver eneste dag. De samme menneskene har endret verden litt noen år senere. Kan vi skape dette miljøet på Ås? Kanskje ikke hver dag, men kanskje vi kan møtes en dag i uka på Samfunnet, til politisk diskusjon rundt et samfunnsaktuelt tema?

Det er snart valgkamp. Til høsten skal det knives om 169 plasser på Stortinget. Kan vi på Ås sette agenda i denne valgkampen? Partiorganisasjonene vil kjempe om en stemmeseddel, mens interesseorganisasjonene jobber for å få lovet 4 år med deres sak i spissen. Men hva opptar studentene?

Kan et slikt nettverk på Ås skape rom for at vi i fellesskap former framtiden?

40 Utgave 04 Årgang 72

Ås Politiske Nettverk ønsker å skape et forum for den store tverrpolitiske debatten på Ås. Alle organisasjoner som føler en tilknytning til dette prosjektet er hjertelig velkommen til å delta.

Alle som er litt nysgjerrige, litt engasjerte eller bare vil møte nye mennesker er alltid velkommen på arrangementene. Vi skal med andre ord være et lavterskeltilbud, hvor det ikke stilles noen krav til politisk erfaring og hvor alle skal være velkommen.

Kontaktinformasjon: Er du interessert? Kontakt: Vilde Lofthus Rooth (tlf. 90215768) eller se vår facebookside: https://www.facebook.com/aaspolitiskenettverk/

Tuntreet

Sveriges

fremste førebilete

Julie W. Karlsen Journalist

Ester Alida Vold Fotograf

Som barn bestemte Milad Mohammadi seg for å enten ta sitt eige liv, eller å bli den «mest fantastiska personen i hela världen». Heldigvis blei det sistenemnte.

BRENN FOR UNGDOMMEN Svensken er i dag Petter Stordalens favoritt og ein prislønna foredragshaldar, men først og fremst eit førebilete. Planen var originalt å bli diplomat, men eit sted på vegen fann han ut at det han verkeleg ønska var å jobbe for og med ungdom.

Milad kom som ung til Sverige frå Iran og la tidleg merke til forskjellsbehandlinga og diskrimineringa mange innvandrarar møter.

Han sleit til tider med den mentale helsa og opplevde kor viktig det kan være å ha gode førebilete, som inspirera og tek ein på alvor. I staden for å fortsetje utdanninga, valde han å ta desse erfaringane med seg vidare. Han byrja på denne tida ungdomsarbeidet og starta å helde foredrag i håp om å inspirera andre.

Blant Milads hjartesaker er skulesystemet, og i 2016 opna han ungdomsskulen Järvaskolan, «Sveriges bästa skola» Skulen ligg i Jarva i Solna kommune, eit område med fleire utfordringar, men som sjeldan blir prioritet. På skulen leggjast det vekt på å skape eit godt miljø, god oppfølging og entreprenørskap. Skulen har så langt vore ein stor suksess, og han skal allereie til hausten ekspandera for å ta opp fleire elevar.

42 Utgave 04 Årgang 72

OPPFORDRAR TIL KONTAKT Etter eit energifult og tankevekkande foredrag, stilte Milad seg open for spørsmål. Dei frammøtte var noko sjenerte i byringa, men han måtte etter kvart gi svar på alt frå korleis ein best kan balansere studiar og moro, til spørsmål omkring skulen han har grunnlagd. Det var tydeleg at Milad satt pris på engasjementet, og kvar einaste som torde stå fram med noko dei lurte på blei møtt med applaus.

Før samfunnsmøte vart avslutta delte også Milad si private e-postadresse med studentmassen. Han oppfordra alle til å ta kontakt dersom det var noko dei trengte hjelp med, eller dei fann seg i nærleiken av Järvaskolan. Milad er verkeleg ein som veit å by på seg sjølv, og på god veg til å bli den «mest fantastiska personen i hela världen».

Milad kom som ung til Sverige og la tidleg merke til forskjellsbehandlinga og diskrimineringa mange innvandrarar møter.

tegneserie Runa Gjerland Tegneserieskaper

Utgave 04 Ă…rgang 72 43

Tuntreet

Hekta

Jeg har en liten floke. Jeg tror det er en som liker meg, men jeg liker ikke personen tilbake. Samtidig elsker jeg at personen liker meg, så jeg gir akkurat så mye oppmerksomhet som trengs for at personen skal opprettholde interessen. Er jeg slem? Hva skal jeg gjøre? Trenger jeg mer enn litt balsam?

Hjelpespalten Balsam - for en flokefri hverdag Gått på en smell? Føler du at livet ikke er helt på stell? Rotet deg inn i en skikkelig floke? Fortvil ei, Hjelpespalten Balsam er her for deg.

Send inn alt fra små bagateller og kjærestesproblemer til skikkelige kvartlivskriser. Vi er Halvor og Johanne, NMBUs Mona og Mikkel. Vi er her for å hjelpe deg ut av hverdagslige kniper.

Spørsmål og svar kommer i neste Tuntreet!

Send dine spørsmål til: hjelpespalten.balsam@gmail.com

Hei, Dette er en litt vanskelig situasjon å være i, og vi skjønner at det kan føles som om det er lett å trå feil. Allikevel er det en styrke at du selv innser problemet. Det viser at du nok er nærmere en løsning enn du selv tror. Til det første du lurer på, så er svaret nei. Du er ikke slem; dette er en helt menneskelig ting å gjøre – alle elsker jo å bli lagt merke til og verdsatt! Allikevel er vi enige i at noe må gjøres, og vi mener det er to mulige veier å gå. Enten kan du være den kjipe. Da kan du for eksempel se deg ut noen neste gang dere begge er i bodegaen og flørte åpenbart foran beundreren din. Da vil vedkommende ta hintet, og mest sannsynlig slutte å gi deg oppmerksomhet. Hvis du ikke vil være den kjipe, kan du kjøre friend zone-taktikken.

La det komme tydelig frem at dere er venner; referer til dere som venner, spør om kjærlighetsråd og påpek hvor glad du er for at dere er nettopp det – venner.

På en eller annen måte må du frata ditt fremtidige selv muligheten til å få tak i oppmerksomhet. Du må tenke som om du er på slankekur; i et sterkt øyeblikk på butikken unngår man å kjøpe godteri, og dermed får man ikke muligheten i et svakt øyeblikk hjemme til å spise usunt. Gjør et grep i et sterkt øyeblikk som gjør at beundreren din ikke tilbyr deg oppmerksomhet neste gang du er svak.

Uansett hvilken vei du velger, tror vi du burde avvende deg vedkommendes oppmerksomhet. Hva med å laste ned slutta-appen?

Late som beundreren din er snus, og se hvor mange dager du kan gå uten? Det er jo alltid vanskelig i starten, men husk at det finnes andre folk du kan få oppmerksomhet fra som du også er interessert i tilbake! Vi ønsker deg masse lykke til!

44 Utgave 04 Årgang 72

Med vennlig hilsen Halvor og Johanne

Hvor mange filmer må vi se før vi slutter å være fuckfriends?

Jeg har hatt sex med en jente i 3-4 måneder nå, ofte når vi har vært ute, men iblant når vi er edru. Jeg inviterer henne ofte over på film (selv om det som regel fører til sex) har vi det veldig hyggelig sammen. Jeg har indikert tidligere at det hadde vært hyggelig å ta deg steget videre, men får ikke særlig med tilbakemelding (verken god eller dårlig). Som dere sikkert skjønner har jeg fått følelser for henne, og vet ikke helt hva som skjer... bør jeg være mer direkte? Eller er hun ikke interessert?

Hei, Konseptet ”fuckfriends” virker ved første øyekast som en attraktiv løsning i en studiehverdag hvor man ikke nødvendigvis har tid til kjæreste. Likevel er vi mennesker skrudd sammen på et vis hvor følelser ofte dominerer og sånn sett ikke får et slikt konsept til å virke i lengden. Det er et stort skritt å innse følelser, og noe som er klart er at denne formen for forhold mellom dere ikke er nok for deg. Det er i slike situasjoner at du må være mer direkte. Du finner aldri ut om hun er ordentlig interessert om du ikke gutser. En ting er sikkert, hun har villet møte deg de siste tre-fire månedene, og det er en liten garanti i seg selv.

Vi føler at den beste måten å ta dette videre på ikke nødvendigvis er å si det med ord; spør henne heller ut på date. Da får du et tydelig ja eller nei, istedenfor en vag respons.

Dersom hun ikke vil ta skrittet videre, men fortsatt vil møtes på det vis dere gjør nå, er det best for egen stolthet å ende det hele.

Alt eller ingenting. Husk at kroppen er ditt tempel og netflix ditt mantra- ikke la noen drikke fra ditt hellige beger.

Lykke til!

Med vennlig hilsen Halvor og Johanne

Flørtepus Må jeg alltid kjøpe såpe?

I kollektivet jeg bor, har vi gjort det slik at vi deler på en del saker, som salt, pepper, kaffe, aluminiumsfolie, såpe osv. Problemet er at vi ikke har hatt en fast ordning på hvem som skal kjøpe, og det ender alltid med at jeg må kjøpe. Når jeg sier til de andre at det er noen andres tur å legge ut, svarer folk enten at de la ut sist (som ikke stemmer), eller så kjøper de aldri inn, slik at jeg igjen ender med å dra på butikken. Jeg har ikke råd til dette, hjelp!

Hei, Dette er en klassiker i alle kollektiv og du er heldigvis ikke alene! Det er alltid litt ubalanse i hvem som kjøper/vasker/rydder mest, og dette kommer man nok ikke utenom når man bor med andre studenter. Når det er sagt, er det viktig at man kvitter seg med bagateller som ellers ville kunne bli liggende og gnage. Det er jo utrolig dumt hvis dette irriterer deg så mye at det går utover din trivsel eller ødelegger forholdet ditt til de andre du bor med. Den mest konkrete løsningen er å være enda tydeligere på at de må bidra. Hva med å spørre om penger på vipps hver gang du handler noe til fellesen?

Merk forespørselen med f.eks ”dopapir, såpe og pepper”. Kanskje de rett og slett glemmer at de ikke bidrar fordi du alltid fikser det før de rekker å kjenne på at de er tomme, og at de bare trenger en direkte påminnelse som dette?

Hvis dette ikke fungerer kan du jo dra fellestingene du kjøper inn på ditt eget rom.

Da kan du ha ditt eget lager som du bruker av hver gang du trenger noe. Akkurat dette fungerer nok best på ting som dusjsåpe og vaskemiddel, og kanskje ikke på dorull og pepper-fronten.

Eventuelt kan du begynne å snylte på deres ting. Gjør det til en sport: se hvor mye pålegg du kan få i deg fra andres hyller mens de er borte? Da vil du spare inn det du bruker på såpe i form av minskete matutgifter. Kanskje du går i null fortere enn du tror?

Vi synes uansett at dere trenger en ny ordning. Snakk med de andre og spill litt ekstra på at du har dårlig råd – dårlig samvittighet kan ofte dytte folk til å skjerpe seg. Lykke til!

Med vennlig hilsen Halvor og Johanne

Kjæresten til venninnen min flørter mye på fylla med andre jenter, og de siste gangene vi har vært ute prøver han seg på meg og. Jeg avviser han selvfølgelig, men da blir han sur og går til andre jenter og flørter. Jeg er litt redd for å si det til venninnen min, fordi jeg vet hun kommer til å bli lei seg, og kanskje til og med sur på meg. Jeg er veldig glad i henne, men jeg kan ikke ignorere hvordan han oppfører seg mot henne etter å ha drukket. Bør jeg si ifra? Hva skal jeg gjøre for å redde vennskapet?

Hei, Det første som kommer til tankene er at; Ja, du bør si ifra. Videre tenker vi at det er han du skal si ifra til i første omgang. Det er alltid skummelt å konfrontere noen med et sensitivt tema som dette, og måten du legger det frem på blir essensielt i hvordan dette kommer til å utvikle seg videre. Først og fremst burde du si det til han i en situasjon hvor alkohol ikke er involvert, og i trygge omgivelser. Du vil dessuten unngå at han føler seg avslørt eller eksponert, du må komme som en venn heller enn den sure venninna til kjæresten hans.

Om dette ikke gir noen gunstige resultater, så er det kanskje relevant å si det til venninna di. Men husk, ikke bruk dette som et argument hvis du velger å snakke med kjæresten først, aldri bruk et ultimatum som et virkemiddel.

Når du skal snakke med venninna di, må du unngå å sette deg selv i en situasjon hvor hun må ”velge” hvem hun stoler mest på av deg og kjæresten. Sannsynligheten er stor for at hun velger å stole mer på kjæresten enn deg, dessverre.

Til slutt er tipset å ta en vurdering av vennskapet. Du må veie hvorvidt vennskapet er verdt å sette i ubalanse. Er hun en av dine nærmeste? Kommer dere til å være venner om 5 til 10 år? Er hun en mer perifer venn? Du må vurdere om det er i det hele tatt vits å ta denne fighten, for det er fort gjort at det blir ubehagelig i en tid fremover.

Tuntreet

Full pakke eller singel?

Jeg er sammen med en fyr, han er morsom, snill og kjekk (brunt hår, tæn og trent = drømmemann). Det eneste problemet er at han er 33, og jeg er 21, med andre ord; jeg er i midt i utdanning mens han har fulltidsjobb og har lyst på familie. Han ville aldri presset meg til noe jeg ikke er klar for, men indikerer stadig at han er klar for barn. Han er den eneste kjæresten jeg har hatt, og jeg er oppriktig redd for å miste ham. Men barn? Jeg var jo nettopp et barn... Hva burde vi gjøre?

Er det håp?

Hei, Så hyggelig at du har funnet drømmemannen! Det er ingenting som føles bedre enn å være sammen med en du kan se en fremtid med. Dessverre kan det være kinkig når man er på forskjellige stadier i livet. Vi synes du må sette ord på dine følelser rundt situasjonen. Selv om han aldri har presset deg, vil det være fint for begge at han vet hvor du står. Dette vil du åpenbart ikke bli klar for over natten, du vil neppe våkne i morgen som verpesjuk og drømme om stasjonsvogn, men dere kunne jo gjort det til en fremtidsgreie? Gjør det klart for ham at du trenger noen flere år på nakken før du vil etablere deg med barn. Samtidig kan du la ham vite at det er ham du vil ha barn med når tiden kommer. Da kan dere glede dere sammen. Dersom han elsker deg kan han fint vente med å få barn, hvis ikke har du god tid i livet til å komme deg videre og finne noen som er mer på ditt plan. Samtidig er det dumt å la et forhold dø når ingen har mistet følelser. Er kjærligheten sterk nok vil dere nok komme frem til et kompromiss. Siste utvei: få dere valp. Vi heier på kjærligheten –lykke til!

Med vennlig hilsen Halvor og Johanne

For å besvare spørsmålet om å redde vennskapet, er tipset å ikke involvere seg mer enn nødvendig. Det viktigste er at du ikke gjør noe utover det du føler deg komfortabel med. Om du velger å si ifra til en eller begge parter, er det kanskje lurest å ta et par skritt tilbake i etterkant og la paret løse det innad. Vi ønsker deg lykke til! Husk at kjærester kommer og går, men gode venner varer evig.

Med vennlig hilsen Halvor og Johanne

Utgave 04 Årgang 72 45

spillsider

SPILLSIDENE av Kristian Haraldsen

av quizmaster Hauk Liebe

1. Hvilken av diktatorene hadde ikke ansiktshår? Mugabe, Stalin, Gaddafi eller Franco?

2. Hvilken konkurranse, som er den hardeste innen sin idrett, har Robert Sørlie vunnet to ganger?

3. Hva er Kalaallit Nunaat?

4. Hvem hadde hovedrollene i musikalfilmen «La La Land»?

5. Hva står ABBA for?

6. Hvem regnes som jødenes stamfar?

7. Hva kalles hunndyrene hos hhv. Elg, rein, hjort og rådyr?

8. Hvem skrev «Mi briljante venninne»? (Som ble utgitt på norsk i 2015) 9. Når kom «World of Warcraft» (dataspill) ut?

10. Rangér foreningene og korene fra eldst til yngst: Over Rævne, IVAR, NGA, Unity og FF.

KRYSSORD

Send inn løsningen til: Tuntreet, Postboks 1211, 1432 Ås og vær med i trekningen av et fantastisk båt-krus.

SMÅTTERIER

FLIRER

JANUAR

BY

SNOK

RY

SPRÅK GIGANTISK

FRA A TIL VERNE UNDERVANNSFARTØYER

BÅTREDSKAP

RASTSÅ PÅ LØSHET ENGELSK

HYTTEFENOMEN

DRAR IKKE

FORBILDE

PÅSKEKYLLINGER ER

DYR FLYVER

PROGRAM-

FUTT

MOTERIKTIG

TRESORT

GIRA

BYGGELAG-

HIMMELRETNING

SLIMETE TRENES DYR

SANSEORGAN

KONSERN

TEPPE

INUITTER

MERKE

SJØPATTEDYR

BOLIG-

ØYBOER

KOMMUNE

FORULYKKE

MERE

ØYSTAT

TRESORT

BETRAKTE

JENTENAVN

MERKE

MERKELIG

MALT KORN

ETTER SÅR

EUROPEER

DENGE

IKKE OPP

HIMMELLEGEME

SØSTER

PÅ SPANSK BIL

GI LOV TIL HAR IKKE NOE VALG

IKKE VI

BESTILT LIKVIDASJON

LUKES BORT NES

46 Utgave 04 Årgang 72

BYGGVERK

TALL Vi gratulerer Lucy Qiu som ble vinneren av båt-kruset i forrige utgaves kryssord!

Du vil bli kontaktet av redaksjonen.

spillsider

LABYRINT

FINN TI FEIL

ORIGINAL

S U D O K U

3 5

4

2

3

8

6

1 7

6

3

5

5 2

2

8

9

4

1

9

7

8

5

2

1

6

9 3

6

9 9

4 8 1

5

7

2 6

8

6

9 9

3 4

7

8

1

6

9

7

3

4 9

2

8 8

3 4

TÅLELIG

5

7

2

4

KRONGLETE Utgave 04 Årgang 72 47

Tuntreet

Stor spenning før starthagleskuddet

Den beduggende begivenheten Kaja Mie Botnen Journalist

Det er selvdestruktiv atferd på sitt vakreste, en hypnotiserende fremvisning av farger og oppkast.

To ganger i året utspiller det seg en mystisk beduggende begivenhet på sletten utenfor samfunnshuset, kjent for lokale som 3000 meter øl. Medlemmer av studentmassen i Ås flokker seg sammen og går stikk imot fornuften.

Tuntreets antropologiske zoornalist har sammen med vår beste feltkameraoperatør lykkes i å komme svært tett på sletten på det kritiske tidspunktet i håp

48 Utgave 04 Årgang 72

Henrik Aulie Søvik Fotograf

om bedre forståelse for fenomenet. Dagen gryr over sletten. Den ligger stille og tom og gir ingen hint om hva som skal til å skje.

Zoornalisten og kameraoperatøren venter i buskene med de kakifargede hattene på snei. Fra de lokale har de fått vite at de utvalgte, på folkemunne kalt Over Rævne, har bestemt at tiden er inne for halvårets samling. Utover dagen strømmer de vi er ute etter til sletten, ikledd seremoniell bekledning. Et par kjønnsorganer strutter rundt, i tråd med den eldgamle feiringen av fertilitet som hører våren til. En annen har nedlagt en gigantisk bjørn og bærer den på ryggen. Overalt er det farger og former i et voldsomt sammensurium.

Rituell gift Spenningen er til å ta og føle på. Hva venter? De samler seg rundt store tønner langs sletten, står tett og kikker årvåkent rundt seg. De holder alle sammen et eksemplar av ferdig tilberedt rituell drikke og begynner plutselig å drikke så fort de kan. Denne delen tenkes å være svært viktig, og individene som er med i seremonien har ofte øvd i flere år i forkant. En støttende gruppe tilskuere setter i gang med å blåse i instrumenter og tromme – lyden virker motiverende i det alle begynner å løpe i store sirkler rundt sletten. Når de kommer tilbake, inntar de mer rituell drikke og legger i vei igjen. Drikken later til å være giftig, da den fort fører

Tuntreet Tuntreet vil varmt gratulere vinnerne av 3000 m øl, årets viktigste sportslige arrangement i regi av Mannskoret Over Rævne:

Ikke alle hadde fokus på å komme seg raskt gjennom drikkesona

Kristian Molvær Løndal, 7 øl/3000m på 18min 10sek Margit Fausko, 4 øl/1500m på 12min og 15sek Tuntreet kondolerer også alle i turistklassen med å være tapere alle sammen.

Beviser at ølen er tømt

til at flere av deltagerne får problemer. Flere sakker raskt akterut eller står med hendene på knærne og spytter og peser. Slik fortsetter det runde for runde. Allmenntilstanden til de involverte synker som en murstein, men de sleper hverandre videre gjennom tåken av svette, spytt og magevæske.

Uviss årsak Ritualet har forbløffet mang en fagperson igjennom årene. Alt tyder på at de deltagende gjennom ritualets løp får kraftig redusert fitness, men på tross av dette fortsetter de.

Hærskarer møter opp hver gang tiden er inne og later til å fryde seg både i forkant, underveis og i etterkant, tross den enorme

fysiske påkjenningen. Det å fullføre skaffer heder og ære blant resten av flokken, og der et medlem av en gruppe fullfører, fryder de andre seg. De som på slutten drikker all drikken raskest og ser ut til å ha høyest fitness, blir feiret og mottar mer av det svært ettertraktede og viktige fluidumet. Hvilke fordeler dette har er ukjent. Noen mener det har en eldgammel religiøs bakgrunn, eller at det er et renselsesritual. Uansett årsak, fenomenet er et episk syn, sannelig et av naturens mirakler. Se mot sør før frosten kommer i høst og følg den umiskjennelige syrlige eimen, så kanskje du en dag får oppleve det selv.

Rævnes arrangement er alltid en braksuksess

Utgave 04 Årgang 72 49

foreningsprat

Foreningsprat Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Paasken er forbi samt Egget er klekket, og vips – saa var Eksamensstresset vekket.

Hvis Stresset bliver vondt, husk – det kommer alltid en Kont!

Skaal for at nogen Ganger er staatt godt!

Nakne samt saftige Puppcakes blev igjen en Vinder, Takk til alle der stilte opp for vakre Kvinder!

Puppene samt Kroppen maa vi alle tage godt vare paa; Forskningen er godt paa Vei, dog haver vi sammen langt igjen at gaa!

Stapper pekefingeren i munnen.

Holder den opp i vinden.

Lukker øynene, kjenner godt etter, og får en bekreftelse.

Det er for alvor vår. Fingeren er melete og gul av alt pollenet som flyr rundt. Det er på høy tid å starte prokrastineringsarbeidet, slik at man er sikker på at man kommer i mål før eksamenstiden er over. Nedenfor kan du lese en kort og grei huskeliste for å oppnå et best mulig prokrastineringsresultat; -

Skaal for at støtte Brystkreftforeningen!

-

Haver du lyst paa en fartsfylt samt spendende Vaar?

Mon tro hvem der vinder Akekonk i Aar? Det største Spørsmaalet bliver; hva skjer med Irma?

Hun haver tross alt vært hos Pusekattenes Oppussingsfirma..

-

Skaal for at Irma tager Seieren i Aar ogsaa!

Qlturell Hilsen Budbringer Ingrid, Fotogen Mathilde, Løpekatt Kristin, Pusekatt Andrea samt Pusekatt Ingrid

Våren har ankommet Ås og tradisjonen tro er det tid for en løpetur. Selv om det er 1. april er 3000m øl ingenting å spøk. Klokka nærmer seg tolv, tilskuere og deltakere i alle farger og fasonger gjør seg klare.

Startskuddet går og øl styrtes i stor fart. Et kaos av mennesker oppstår. Første øl går ned, og dramatiske sekunder går mens alle løper til andre øl. Skinnende gulldrakter presser seg gjennom dinosaur-ryttere og en kjempepenis, klare for å fortsette utfordringen. Øl etter øl går ned, og for noen kommer en god del opp igjen. Spenningen er til å ta og føle på. Ståpåviljen til våre skinnende jenter kan ingen si noe på! Ølen skal ned, ikke en dråpe skal utenfor munnen. 12 min og 35 sek går, første alfa er inne! Det holder dessverre ikke til seier, men et fantastisk grillvors med Broderskapet Unity gjorde absolutt opp for det.

Collegium Alfa v/ Ingrid, Lin, Stine og Guro

50 Utgave 04 Årgang 72

-

Bestille spontantur til Praha, og Europas største nattklubb.

Prøve ut oppskrifter fra den afrikanske matkulturen.

Melde deg på realityshow.

Vaske bilen, innvendig og utvendig. Greit å få gjort understellet reint.

Smugtrene på dance-moves til eksamensfest. Her blir det obligatorisk twerking.

Teste ut oppskrifter på sunne snacks fra shape up, selv om resultatet aldri blir noe særlig digg.

Kjøpe et badedyr og teste det på andedammen med noen venner.

Teste en ny og fresh look. Permanent gjør seg godt på eksamen.

Lære deg noe nytt og hipt, slik at du kan være med på neste sesong av norske talenter.

Lykke til på eksamen peepz.

Kyss og Klem Feminin & Fornem Forfatterfrøken Vassend En Alflig Alf til dere alle!

Ja dere! Da er den magiske tiden kommet over oss igjen! Den gemene befolkningen har kanskje ikke startet å hamstre inn møllkuler fra sine klesskap enda, med unntak av et par våryre Ivarinner, men vi i styret i Collegium Alf sliter med å vektlegge iveren av å se kjolelengdene heves i takt med termometeret. Skål for lekre sommerkjoler!

For øvrig kan det meddeles at det nok en gang i år kan slås direkte paralleller mellom bondens økning av næring i jorda og økt intelligens blant den gemene befolkningen. Det gleder styret i Collegium Alf at bøndene tar ansvar for å minne oss på at det snart er eksamensperiode ved NMBU. Skål for gjødsel!

Collegium Alf skal snart ha GenerALForsamling. StoreAlf gleder seg, og satser på at vi slår Samfunnets oppmøtetall på ca. 20%!

Anse dere selv som innkalt.

Alflig hilsen StoreAlf v/ Styret i Collegium Alf Alf

Tuntreet

Har du hørt at...:

#Tuntreet

Studentpolitikeren : Årets studentvalg kommer til å få tidenes oppslutning!

Håpefull fan : Dås må ha show neste år også! #Elefanten Pedro

Nordisk : arrangeres i NORGE til høste! Hepp Hepp publikum : DÅz sin forestilling var amazing Kan noen : Telle hvor mange saker i Tuntreet som har handlet om øl dette semesteret? #lei Tyven : i melkekartong-krimen er Kåre Kråke! Eventuelt Egil Elg, med sitt store kostyme Gibraltar : Er brexit-mat? feministene... : forventer å bli tatt seriøst når de omtaler mannskor som diskriminerende bare fordi de er mannskor?

Lyden : faktisk var bra i festsalen på Sondre Lerche FnattIhatten : ..og ikke minst sett at Sondre Lerche gjorde G-kjendis snapchat-kanalen til samfunnetiaas om til A-kjendis-kanal. Tipp topp story før konsert (tommeopp)

#Skihopp/høyhopp #3000 meter øl

gjest_8366 : LA er det eineste NMBU er kjent for NVH: : Kan å feste.

Life but how to live : Spør alltid deg selv hvorfor vestlandet : savner meg. eg savner vestlandet. for en kjærlighetshistorie :\’(

Mannskoret Lærken : serverte vakker korsang for kronprinsparet

Send inn dine gullkorn på tuntreet.org/har-du-hort/

QUIZFASIT:

Det lukter : fremdeles som GF i kjelleren på samfunnet...

1. Zimbabwes leder Robert Mugabe har vanligvis ikke ansiktshår.

2. Hundesledeløpet Iditarod.

3. Grønland. (I Arktis, ikke Oslo) 4. Ryan Gosling og Emma Stone 5. Fornavnene til bandmedlemmene Agnetha, Björn, Benny og Anni-Frid.

6. Abraham 7. Elgku, simle, hind og rå/rågeit.

8. Elena Ferrante 9. 2004 10. NGA (86), IVAR (91), Rævne (93), Unity (05) og FF (08).

Observert : titalls hvite Ford Transitter opp mot Nordskogen

Utgave 04 Årgang 72 51

24

25

27

28

Intimkonsert Over Rævne / stressmestringSammfunnsmøte: Stressmestring

Get inspired/Cafe Irsk Bodega tirsdag: Bingo Studentvalget med UnitedAid Ølskole Vitenparken

Quiz Melkefeber Viten parken

Kultur-X-plosjon

1

2

4

5

Offentlig høytidsdag

Get inspired/Cafe Hittegodsbodega Samfunnet tirsdag: Strikk og stenger drikk

8

9

15

3

10

11

12

Ariana Grande Telenor Arena

John Mayer Oslo Spektrum

Eksamensperioden starter Yoga i Frognerparken

26

16

29

30 Søndagsåpent: Natursti Rakettlek Vitenparken

6

7

Tom Waits-løpet Middelalderparken

Husdyra våre Vitenparken

13

14

Oslo Vegetarfestival

17

18

19

20

21

17. Mai!

TT05 kommer ut

Shawn Mendes Telenor Arena

Hans Zimmer Telenor Arena

Harry Potter konsert