Semesterets siste utgave av Tuntreet er her!

Organ for Studentsamfunnet i Ås

NR.

5

\

10.

mai

2018

Tuntreet Årgang 73

YTRING Seksuell frigjøring

INTERVJU

Oskar Aalde Vidar Villa

miniUKA Ole Ivars

Utgåve

Deadline

Utgiving

1 2 3 4 5

27.01 17.02 10.03 07.04 28.04

08.02 01.03 22.03 19.04 10.05

LEIAR

REDAKSJONEN

Ansvarleg redaktør Margit Fausko Journalistredaktør Gunnar Størseth Haarr Journalistar Julie Westergaard Karlsen Kaja Mie Botnen Stine Lise Wannebo Jardar Lindaas Bringedal Ingvild Darbo Rhia Aden Erik Tylleskär Ørjan Olsen Furunes Fotoansvarleg Sara Bagheri Fotografar Merete Guldhav Øyvind Nyheim Sunniva Buvarp Schmitz Inga Elen Årvoll Eidsvik Sigrid Knag Sandra Elena Orre Illustrasjon Lina Westermann Korrekturkoordinator Karoline M. Birkeland Korrektur Olivia Rypdal Kjersti Rustad Kvisberg Karina Eileen Finn Magnus Dybdahl Layoutansvarleg Ingvill Eidesen Layout Kristian Haraldsen Malin Sandven Runa Gjerland Anne Tove Græsdal Våge Oversettingsansvarlig Hanna Sahlstrøm Oversetting Alicia Earnest Maren Oftebro Rebekka Bedringås Magnus Horgen Rekkedal Ingrid Tangvik Distrubisjon Tonje Eilerås Nett-distribusjon Halvor Ekeland Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 1000 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Framside: Ingvill Eidesen Midtside: Håkan Röjler Bakside: Øyvind Nyheim

Margit Fausko Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

KRANGLEFANTEN Du heldt no i skuleårets siste utgåve av Tuntreet.

Ei utgåve som skulle vise seg å bli usedvanleg kranglete. Det var ikkje eigentleg tilsikta, men eg synest det er fint. Kvifor skal ein på død og liv forgude god stemning? Og er eigentleg diskusjon dårleg stemning?

I min førrige leiar skreiv eg ein hyllest til Åskulturen. Korleis studentane, studentmiljøet og universitetet her gjer studiekvardagen betre enn på samanliknbare plassar. Sjølv er eg eit veldig kulturelt menneske, men eg ser inga naudsynt likheitsteikn mellom kultur og konservatisme.

Krangling er kjekt. Då skjer det noko. Ein må tenkje på båe kva ein meiner og kva ein vil uttrykkje. Ein må vera klar til å måtte forsvare det ein uttrykkjer, for så å tenkje endå meir på kva ein meiner og kva ein vil få ut av meiningane sine. Om ein har ei god sak, og kranglar godt, kan ein ende opp med å få båe respekt og mulegens fleire likesinna. Det høyres kanskje ikkje så verst ut? Og om ein skulle tale ein dårleg sak er det verste, eller beste, som skjer at ein ender opp med å endre eller revurdere si eiga meining.

Eg likar det eg ser no om dagen. Eg klarar ikkje heilt sette fingen på om det er ein liten bølgetopp

eller kontinuerleg ekspanderande trend, men eg synest å sjå gnist og diskusjonsvilje hjå folk som sprer seg og skapar dei gode samtalene som folk blir klokare av. Drypp av dette har frå både internt og eksternt hald treft denne utgåva av Tuntreet, eg håpar du finn minst tre ting du er ueinig i i dette bladet.

Med det er tida omsider kome for å takke for meg som redaktør i Tuntreet. Det er ikkje utan vedmod. Redaksjonen eg har fått vera leiar for er ein herleg, mangfaldig gjeng. Eg er imponert over kreativitet og skaparglede, over openheit og endringsvilje på sprø forslag, og over konstruktiv slakting av andre sprø forslag.

I mine sko som ansvarleg redaktør trer no Gunnar til etter sommaren - brumlebassen frå Jæren med sarkastisk og rungende røst tilsvarande ti ropertar. Ein myndig og staut kar med gode leiareigenskapar.

Som ny journalistredaktør tiltrer hans med-vestlending Jardar - ein vandrande og forbausande skarptenkt solstråle med varmt hjarte og lidenskapleg engasjement for omgivelsane sine. Eg gler meg til å sjå arbeidet vidare. Dei er omlag like kranglete som meg begge to, så det lovar jo godt.

INNHALD s. 6

Oppsummering av miniUKA

s. 16

Er jeg et “Objekt”?

s. 20

Test av penner

s. 22

Lesesalskutyme

s. 32

To Brune: Oskar Aalde

s. 36

Test av spritsløyfa

LESARINNLEGG

Hvor er den medisinske hjelpen når nøden er størst?

Studenter Uten Grenser Ås er en nyopprettet forening på NMBU med tilknytning til Leger Uten Grenser. Vi ønsker å øke bevisstheten blant studenter om feltarbeid og andre humanitære problemstillinger knyttet til Ås-studentenes interesser.

Det er kjent for mange at det stort behov for medisinsk nødhjelp i verden i dag.

Vi har blant annet kriger i Syria, Irak og Jemen, vold i Afghanistan og Myanmar og konflikter i Sør-Sudan og Den demokratiske republikken. Med tanke på antall uroligheter i fortiden skulle man tro verdenssamfunnet var blitt flinkere på å løse slike konflikter, men vi ser at reaksjonen uteblir når en langvarig krise eskalerer eller forverres, slik som sykdomsutbrudd i flyktningleirer.

Vi i Studenter Uten Grenser reagerer sterkt på at evnen til å reagere på disse humanitære krisene er altfor svak. Det er få hjelpearbeidere til stede, hjelpen kommer alt for sent og når ofte ikke ut til de som trenger det aller mest.

På tide å skille nødhjelp og bistand

Vi ser kritisk på at nødhjelpen ikke er like bra som bistandsorganisasjonene påstår. Det er på tide at det opprettes en internasjonal kriserespons som reagerer kjapt og uavhengig av politiske, økonomiske og andre strategiske målsettinger. Ved å frigjøre akutt nødhjelp fra de politiske målsetningene om fred, langsiktig utvikling og demokrati sikrer man at responsen på kriser effektiviseres.

4

Utgave 05 Årgang 73

Det er derfor viktig at humanitær nødhjelp og langsiktig bistand ikke blandes. Vi vil at Norges bistandsstrategi skal fokusere på den humanitære hovedoppgaven – å redde liv i akutte kriser. Norge burde bidra til sikre humanitær handlekraft, altså rask og effektiv respons i den akutte fasen av konfliktsituasjoner.

Humanitære prinsipper

For å få tilgang til krisesituasjoner er det tre prinsipper man er helt avhengig av; nøytralitet, partiskhet og uavhengighet.

Disse prinsippene er essensielle fordi man må være, og oppfattes som, nøytrale og uavhengige for å kunne levere upartisk hjelp. For å kunne gjøre dette må de krigførende parter på bakken ha troverdighet til organisasjonen. En slik troverdighet er vanskelig å få til med politisk utviklingsarbeid, migrasjonspolitikk eller sikkerhetsinteresser.

Dessverre foregår det alt for mye sammenblanding innenfor mye internasjonal utviklings- og humanitærpolitikk, samt innenfor global helse og migrasjon. Gode eksempler på dette er den sene responsen på ebola-epidemien i Vest-Afrika og migrasjonsavtalen mellom EU og Tyrkia hvor europeiske land har avvist grunnleggende humanitære prinsipper.

Fokus på livreddende arbeid

I akuttfasen må basale behov som vann, mat, husly og medisinsk hjelp prioriteres før gjenoppbygging/utvikling. Man kan ikke gå på skolen på tom mage. Avhengighet av FN-systemet gjør det vanskelig å styrke både systemet og responskapasiteten.

Istedenfor fører det til redusert handlekraft og fleksibilitet, og er en utfordring for uavhengigheten. Ved konfliktsituasjoner vil det derfor være en fordel å investere i responskapasiteten utenfor FN-systemet.

Vi i Studenter Uten Grenser ønsker at Norges humanitærpolitikk skal fokusere på livreddende nødhjelp når det trengs mest.

Humanitær innsats bør ikke underordnes eller bli sammenflettet med internasjonale mål som FNs bærekraftsmål, eller en nasjonal migrasjons- eller sikkerhetsagenda.

Vi må skille mellom medisinsk nødhjelp og langsiktig utviklingshjelp!

Vi vil fortsette å engasjere oss for den humanitære oppgaven – engasjer dere med oss!

Studenter Uten Grenser Ås er å finne på Facebook og Instagram, og vil holde flere arrangementer på Ås fra og med høsten 2018.

LESARINNLEGG

Voks opp, tullingMøt opp på Samfunnstjeneste!

Av: Lars Raaen, tidligere studerende, evig student.

Det fine med å skrive leserinnlegg, er at en kan få på utløp for akkurat det som en synes er mest dumt her i verden uten hensyn til alskens «vær varsom»-plakater.

Og det er jaggu mye å ta av i et møkkaland som Norge med alt fra det mest usle en kan tenke seg, som dårlige veier og ikke minst dårlig vær. Men det dummeste resultatet av det skaperverket har satt i sving her nord, det er folk med medfødte i-landsskavanker.

Egoistene. Har du tid til å drikke deg full kveld etter kveld, danse swing, reinlender, disco eller mazurka, synge i kor, spille kort, prise VårHerre eller bare «henge» på Samfunnet, ja, da har du tid til å møte på Samfunnstjeneste.

Et svært konkret eksempel på å legge opp til nedgangstider så vi for vel et år siden.

Det ble da reist et forslag på Samfunnets Generalforsamling som fikk Mariekjeksen til å legge seg ugreit til med flatsida føre i svelget på meg. Å få gulpa av seg at det ikke er «naturlig» for medlemmene av ens forening med tilknytting til, og som brukere av Studentsamfunnet, å møte opp på Samfunnstjeneste - det er faktisk det noe av det dummeste jeg har hørt. Det dreier seg ikke bare om jobben som må gjøres, og som forhåpentligvis vil gjøres på dugnad inn i det neste årtusen. På Generalforsamlingen

møter de gamle traverne, folk som vil stemme inn sin venn eller venninne, og ellers en drøss førsteklassinger som sitter i stum beundring over autoriteten med øyne så skarpe og mørke som kvisthøl der oppe på talerstolen. Jeg husker så godt jeg så opp til de der oppe i tidlige studiedager - å gid jeg tenkte for egen del, «den dag kjem aldri». Men den kom. Takket være at jeg tidlig ble gjort oppmerksom på at det aldri blir sprit om du drekker opp satsen.

Kritikken er på ingen måte rettet personlig mot de som presenterte saken, ei heller det konkrete forslaget. Men det handler om å bruke det omløpet en har under tupeen - stå fram som et godt eksempel. Den slags ideer er, om en nå ikke mente det slik, bensin på bålet for en etter hvert utbredt holdning om at det er greit at Samfunnsstyret må stå vakt i døra fordi en ikke sjøl gidder å møte opp. Tenk for et signal slike forslag sender ut til førsteklassingene, Thorvald og Tora som enda ligger i barselsenga og ikke veit stort om noen verdens ting. Om det nå faktisk er sånn at dagens studenter har sin fulle hyre med studiet, flaskevanndrikking og maratonjogging, ja, da er det nå underlig at Bodegaen fortsatt tapper brukbart med pils og står med færre ledige stoler enn i gamledager, sjøl på lillelørda’n. Og det ølet

tapper seg ikke sjøl. Jeg mener nå også å erindre at de der onsdagspilsene brukte å gå hardere utover torsdagen enn hva ei ærlig avlagt samfunnstjeneste gjorde. Men det er nå så rart med hvordan tidene forandrer seg.

Skal vi tro matrikkelen er det gjerne de som både fant tid til å studere og å være studenter som står høyest i kurs når det skal ansettes folk. Det er viktig å merke seg at dette nettverket alle driver og fletter i hop på vrangsida er en finmasket håv med utmerket evne til å sile ut unnasluntreren.

Så vis nå et snev av ydmykhet - i 1934 stod studentene ved den gangens NLH og grov ut hele tomta hvor Samfunnsbygningen står, for rein og skjær håndmakt. Knapt hundre mann, eller hele studentmassen den gang om du vil. I dag klager folk på å måtte gå ei skarve vakt i halvåret. Vær nå litt ordentlig student. Dette ble sikkert brutalt for mange, men det er så enkelt, så enkelt; dere må skjønne at å møte opp på Samfunnstjeneste er helt essensielt for å få hjula til å rulle. Sagt på en annen måte, referert i klartekst etter min fars respons på sutring over at ho mor serverte røkt kolje på lørdagen, årevis etter at resten av landet hadde gått over til taco; «Skam deg, høll kjeft og et opp maten, din jævla dritunge!».

Utgave 05 Årgang 73

5

TUNTREET

En storslagen miniUKE! Gunnar Størseth Haarr Journalist og fotograf

Øyvind Nyheim Fotograf

Sigrid Knag Fotograf

Endelig var våren her, og godvêret kom nett i tide til alle aktivitetene som var stelt i stand under miniUKA. Med stafett, ekstremsport, 3000m øl, konsert og ikkje minst revy var det noko for dei fleste å ta seg til under miniUKA.

6

Utgave 05 Årgang 73

TUNTREET

miniUKEstafetten miniUKA vert sparka i gang med miniUKEstafetten som føregjekk på Storebrand.

Det var mange lag som møtte opp for å gjera krav på premien, 15 faktisk, og dei måtte gjennom øvingar som pølseeting i Danmark, harryhandel i Sverige, murklatring i Mexico og roing eller symjing frå Noreg til USA før dei gjekk i mål på Ås stasjon og overrekte billettane til konduktøren som venta der.

Det var hard konkurranse under denne stafetten. Innsatsen var særleg nemneverdig når folk skulle kome seg over dammen frå Noreg til USA, og for publikum var nok dette det mest spektakulære skuet denne dagen. Vinnerane av denne stafetten var til slutt Ozonlaget, sjå biletet til venstre.

Utgave 05 Årgang 73

7

TUNTREET

The Modern Times og Hvitmalt Gjerde Den fyrste dagen under miniUKA var det desse artistane som stod for underhaldninga. Salen var ikkje nett full når fyrstnemnde gjekk på scena i festsalen, men med deilig moderne rock vart det brått fleire. Nordlendingane på scena leverte eit solid show og var underhaldande både å sjå og høyre på. Særleg vokalisten.

Når bergernsarane i Hvitmalt Gjerde tok over stafettpinnen hadde dei ikkje noko problem med å halde på den gode stemninga som hadde utvikla seg i Festsalen denne kvelden. Publikum dansa og koste seg til den fengande rocken som vart produsert.

Voner det vert fleire kveldar som denne under UKA! Forøvrig kan du lese intervju med begge gruppene på UKEbloggen.

8

Utgave 05 Årgang 73

Ølsmaking med Nøisom Trass stafett og konsertar var det så mange som var friske nok til at ølsmakinga med Nøisom på dag 2 vart utseld. Her kunne ein smake på det forventa sortementet med alt frå sterke og mørke sortar til lyse og svakare typar. Merk at det er fort gjort å verte bortskjemt på denne fronten, så dersom du skal drikka Tuborg på fredag er kanskje ikkje ølsmaking på torsdag så lurt...

Det vart og arrangert Bli kvitt fyllesyken med Aktivitetsjentene, men det høyrtes så slitsomt ut at eg lot vere å dekke det arrangementet. Det var vonlegvis eit heidundrande arrangement!

TUNTREET

Ekstremsportdagen Eg fekk beskjed om at det var gratis pølse på storebrand, så eg skunta meg bort i frykt for at det skulle verte tomt, men heldigvis var det framleis mykje att når eg kom fram.

Medan eg var der la eg merke til at det ikkje berre var pølse UKEorganisasjonen kunne freiste med, dei hadde nemlig og Red Bull, heilt gratis! Ingrid Aas Myhr vann kvinneklassen og Jørgen Dahl vann herreklassen. Eg trur dei aerodynamiske eigenskapane ved bekledinga til Jørgen spelte ei stor rolle, særleg i klatreveggen.

Litt konstruktivt kan det meldast at nokre av postane tok ganske lang tid og vart litt kjeisame og sjå på i lengda.

miniUKErevyen OK pluss, sjå eiga sak om denne.

3000m øl Gjekk for seg omtrent som venta og som vanleg. Mykje spying, men det kunne vore meir. Marta Bakke vann tevlinga og fullførte på imponerande tid, om lag 17 minutt, og fekk dermed med seg ei kasse øl i premie. Nam-nam.

For å lese om konsertane med Ole Ivars og Kjartan Lauritzen, intervju med The Modern Times og Hvitmalt Gjerde og meir viser me til UKEbloggen som finns på ukaiaas.no/ukebloggen

Utgave 05 Årgang 73

9

EROTIKK

Spring Fever Rhia Aden Journalist

Lina Westermann Illustratør

The days are getting longer, the weather is getting warmer, signs of spring are appearing, which signals the end of cuffing season. For those who don’t know what cuffing season is, let me break it down for you. According to the most popular definition on Urban Dictionary, cuffing season is when single people get tied down or cuffed during the cold winter months out of convenience.

Basically, it is an option to keep yourself warm at night through the long cold winter. Now that it’s warm outside; it is time to ditch the friend with benefits, pause the Netflix and Chilling and enjoy the outdoors. Essentially, out with the old and familiar and in with the new and exciting, aka Spring Cleaning.

Note that if you are in a serious committed relationship this does not apply to you. For the rest of us though, summer is approaching, fewer clothes are needed and vacation hookups are an arm’s length away. Spring fever is here, students of Ås.

Here are few thoughts in response to horny levels rising in spring that I overheard:

“Women’s Bicycles.”

Emil Nergård

“I get horny in the spring because of the smell. The smell of fresh forest being cut down.”

Mikal Råhiem

“I am equally horny all year round.”

Candice Power “Getting my cast off.”

Ingvild Martini

10 Utgave 05 Årgang 73

“The exquisitely sweet flavour of spring berries is reminiscent of my love juice, hence increasing my libido during this season.”

Vicky Rivera

SPALTE

Hybelprat Til deg som hater kjønnshår En ikke u-merkbar del av studenttilværelsen er trange kollektiv, med tynne vegger. Veldig tynne vegger. Som et resultat fikk jeg være med på skikkelig «guttaprat» sist uke.

Uten at gutta visste det da, selvfølgelig.

Snakkisen gikk i kjønnshår, og kroppshår generelt. Jenter som ikke barberer seg er late, og litt ekle. Ikke vet jeg om dere i snakkisen var blandt de som kjører full skog, eller foretrekker en glattbarbert nakenrotte. Ikke at jeg har noe med det heller. Likevel gjetter jeg at dere foretrekker en «naturlig look» på dere selv, men forventer en nyklipt plen tilbake. Samtidig har dere tidligere argumentert for «naturlige», pene jenter. Men uten kroppshår. Dette er ikke naturlig. Eller; det er jo naturlig at noen jenter ikke har kroppshår. Men disse jentene er ofte under 12 år, og bør på ingen måte være idealet for hva vi definerer som sexy hverken når det kommer til armhuler, legger, underliv eller andre kroppsdeler.

Videre vil jeg sette fokus på dette med latskap. «Jenter som ikke barberer armhulene sine er late». Dette argumentet føler jeg stemmer i like stor grad som at nudister er late fordi de ikke gidder å ta på seg klær. Det er jo ikke slik at nudister går nakne fordi de føler det er befriende, behagelig eller naturlig.

Konklusjonen er heller: de er late. På samme måte må det jo være slik at jenter som har hår på kroppen er late. De har ikke hår fordi det tar lang tid å barbere, det koster penger å vokse, eller at noen får utslett. Det er heller fordi de synes det er befriende å slippe det stresset fra samfunnet som gutter slipper. Konklusjonen er heller: jenter som ikke barberer seg er late. Jeg lurer litt på hvorfor resonementet ikke gikk videre til «like late som gutta».

Til sist vil jeg avslutte med at jeg synes «guttaprat» var veldig underholdende, og at jeg har satt pris på å kunne ta del i snakkisen (da gjennom Tuntreet). Jeg håper å kunne fortsette å ta del i deres samtaler fra andre siden av veggen.

HybelPrat vil bli en fast spalte fremover. Har du lignende historier eller tanker du vil dele fra din studenthverdag, send inn til tuntreet@samfunnetiaas.no.

Gard til sals

Annonse

Gnr 42, bnr 1, 2, 11, 36 og 94 i Sauda kommune, Rogaland. 40 mål innmark, 35 000 mål utmark og fjellbeite. Garden ligg i vakre Hellandsbygd med 40 fastbuande og like mange hyttefolk, 15 km frå Sauda sentrum.

Ta kontakt på telefon 41519930 eller 99468333

Tunet, med raude bygningar, ligg midt på biletet.

Utgave 05 Årgang 73 11

TUNTREET

12 Utgave 05 Ã…rgang 73

Tilstrekkeleg mediedekning Foto: Gunnar S. Haarr

TUNTREET

TF-krisen: hjelp dem der de er Skogfagstudent Julie Westergaard Karlsen Journalist

Dette godhetstyranniet har gått for langt. Skal vi la lykkejegere og latskap ødelegge tradisjonene og ressursene vi er så glade i på Sørhellinga?

Tærer på ressursene

Det nærmer seg nå igjen eksamenstid, og jeg gruer meg. Helt siden TF-krisen tidlig i fjor, har en strøm av studenter emigrert fra TF-bygningen til Sørhellinga. Dette tærer på ressursene våre: kantinen blir utsolgt, luftkvaliteten redusert, og alle grupperom og leseplasser er fulle. Jeg opplevde i fjor at Skogbrukersalen fyltes opp, og jeg måtte benytte meg av en reservert masterplass.

Jeg har forståelse for at vi skal hjelpe ingeniørstudentene, men vi kan ikke glemme å ta vare på våre egne! Sørhellinga har rett og slett ikke kapasitet til å ta imot alle sammen.

Ingen grunn til å invadere oss

Løsningen er å hjelpe dem der de er – da kan vi også nå ut til flere. La dem bli der de hører hjemme, og så kan vi heller sende bistand. Med P1-masker og hørselsvern ser jeg ingen grunn til at de ikke kan bruke sine egne klasserom og grupperom. Spørsmålet om datasaler blir alltid brakt opp – la dem gå uten, mener nå jeg. Men slikt er det tydeligvis ikke lov å si i dagens PC-kultur.

14 Utgave 05 Årgang 73

Latskap er årsaken

Skjulte lykkejegere

Mange har medfølelse for studentene, men bør vi egentlig synes synd på dem? De er byggingeniører, studerer miljøteknikk og miljøfysikk – bør de ikke være i stand til å fikse sine egne problemer? Hvorfor skal byrden over at deres faglige hjem nå «ikke er sikkert å oppholde seg i», falle på oss?

Det er rett og slett studentenes latskap som er grunnen.

Det er noen som ønsker denne flyktningstrømmen av studenter velkommen med åpne armer – men de er neppe klar over det faktum at vi også åpner dørene for en rekke lykkejegere. For det er ikke bare studenter fra REALTEK som kommer trampende inn – men også fra de andre fakultetene, som enda har faglige hjem.

En trussel mot tradisjoner

Studentsamfunnet velferdssamfunn

På MINA er man svært tradisjonelle, og opptatte av stolte, norske tradisjoner.

Kontrasten til REALTEK er stor, og jeg tror ikke vi er i stand til å takle kulturforskjellene som garantert vil oppstå. Ingeniører jobber jo stort sett med tall, arabiske tall. Ikke bare er det veldig unorsk, det bryter også tradisjonen vår om høy strykprosent i matte. Nøyaktig hvor stor denne er, er usikkert, da vi enda ikke har greid å regne den ut.

ikke

lengre

et

Studentene skal returnere etter sommeren, men det har jeg liten tro på. Et byggeprosjekt har aldri blitt fullført som prosjektert i løpet av min studietid. Foruten Sørhellinga, er også Studentsamfunnet blitt et flyktningssenter. Diverse peisestuer har blitt gjort om til lesesaler. Studentsamfunnet er ikke til for studier, det er til for fyll og fest.

Samfunnet er i det hele tatt grunnlaget for studenters velferd. Og at REALTEK nå truer vårt velferdssamfunn, finner jeg meg ikke i!

TUNTREET

TF-krisen: me har mista heimen vår Geomatikkstudent Gunnar Størseth Haarr Journalist

Kjære Julie Westergaard Karlsen, eg har sympati for at du vil ta vare på ditt eige folk og deira verdiar. Det vil me og.

Du skriv at flommen av studentar frå RealTek førar til utsolgt kantine, fulle grupperom og dårleg luft på Sørhellinga.

Trur du ikkje at dette er noko me og legg merke til?

Er du overraska?

Alle visste at dette kom til å skje, me såg alle skrifta på veggen. Det var ikkje plass til alle, og det har lenge vore ei jamn flukt frå TF. At det fyrst kjem ein reaksjon no er symptomatisk på haldningar som leda oss hit til å byrje med, nemlig apati. Mange av

oss har vore på Sørhellinga lenge, og det har ikkje vore eit problem før. Du seier me er late – trur du Sørhellinga er fyrstevalget vårt? Trur du ikkje me har prøvd alle andre moglege løysningar? Me las i gangane, på verkstadane og møteromma frå før!

Ein heim å gå til Det er grunnlaget for argumentasjonen din som er feil – nemlig at me vil vere på Sørhellinga. Mange av oss har vore på flukt utkikk etter ein leseplass så lenge at me mest ikkje hugsar kvar me kom frå. Me har

AOS234 leggast ned

mista kontakt med studievener for lenge sida, og mange ventar desperat på svar frå sine næraste om kvar dei befinn seg og om dei har det bra. Situasjonen vår er desperat, men ein ting har me til felles, me som er drive ut på leit etter leseplass. Me ynskjer oss alle tilbake. Me lengtar heim, men me har ikkje noko heim å vende tilbake til.

Dersom du ynskjer å verte kvitt oss er det beste du kan gjere å legge press på administrasjonen for ei fredeleg og rask løysing samt tilstrekkeleg med areal til studentane. Me forsvinn så snart me kan.

Me lovar.

Margit Fausko Journalist

Ei omfattande omstrukturering av emnene ved Handelshøgskulen har pressa emneansvarleg og dei andre professorane med leiarkompetanse i ein tidsskvis. Resultatet vert nedlegging av kurset som har samla tillitsvalde på tvers av fakultet, engasjement og årskull ved universitetet i ei årrekkje.

AOS234 - “Studenter i ledelse” har vore eit eksklusivt emnetilbod for studentar med sentrale tillitsverv, som har vorte plukka ut av Arbeidsutvalet. Kurset legg til rette for sjølvrefleksjon og utvikling, i tillegg til å gje teoretisk innføring i styrearbeid, leiarstilar, strategi og analyse av interne og eksterne omgivelsar. Det er ikkje berre synd for oss kursdeltakarar å miste faget, men også alle våre medstudentar som får potensielt dårlegare leiarar. Trass “upraktiske omstendigheiter” må eg seie det er skuffande at NMBU ikkje klarar å prioritere eit så viktig fag.

Siste kull: Dette er dei siste studentane som får ta kurset AOS234. På fremste rekkje: leiar av UKA, NU og påtroppande leiar for Samfunnet. Bak: Studentar med sentrale verv ved ulike organ under Samfunnet, råd og styrer ved NMBU, med meir.

Studentdemokratiet er i dialog med både Studentsamfunnet og NMBU om å få på plass eit tilbod som til nokon grad skal kompensere for det tapte kurset. Når det kjem, kva innhaldet blir, kven som skal kunne delta, og om det blir eit emne ved universitetet, eit kurs eller noko anna er uavklåra. Men felles for alle organ er eit ynskje om ein studentretta opplæringsarena for leiar- og styrearbeid, også i framtida. På vegne av framtidige leiarar håpar eg kompensasjonen vil leve opp til tilbodet me har hatt til no.

Utgave 05 Årgang 73 15

TUNTREET

Går vi et nytt campus i møte?

Kaja Mie Botnen Journalist

I det siste har det skjedd mye i Norge når det kommer til feminisme, og ting står i kok.

Navarsete sykemelder seg midt i medialyset fra en gammel SMS-sak. Politikere over hele linja har kastet seg med i debatten, og må forsvare sine meninger og handlinger.

NMBU er tapetsert med kampanjeplakater fra #AldriOK og møtes for å skrive under på støtteerklæringer for #metoo. Mens foreningene drikker på bodegaen, kutter en anonym gruppe ned trepikken til hankattene. Hankattene svarer med å kalle over halvparten av studentmassen for Objekter, med stor O, og viser til tradisjon og hegemoni som begrunnelse. Nye plakater i sterk gul farge dukker opp med overskriften «Er jeg et «Objekt»?», med facebookside og underskriftskampanje. Over 150 har alt skrevet under.

Den aller første saken jeg skulle skrive for Tuntreet var Melodi Grand Prix i november 2016. Hankattene sang en mesterlig utført sang om hvordan de gledet seg over de nye jentene, og hvordan de skulle skjenke dem og ligge med dem. Notatene mine fra kvelden var vanskelige å gjøre om til noe positivt i etterkant, men det gjorde jeg likevel. Jeg ville jo ikke tråkke på noen tær, som fersk student må man vise litt respekt for tradisjonen og bli kjent med miljøet før man dømmer – dessuten ville jeg ikke debutere med å legge meg for hat.

Det var sikkert ikke så farlig. Jeg visste jo ingenting om dem som mennesker. I dag føler jeg meg mer kjent med miljøet, og jeg må si at de Hankattene jeg kjenner virker som dyktige, tillitsvekkende mennesker med overraskende mye dugnadsånd og tæl. Jeg synes også fremdeles at profilen deres og rollen de påtar seg i foreningslivet er forkastelig, respektløs og fornærmende ovenfor både dem selv og damene de sikter

på. Men man tråkker ikke løven på tærne, det er ikke verdt trøbbelet.

For den gemene hop på campus, som ikke engasjerer seg i studentmiljøet, går kanskje alt dette under radaren. De er kanskje ikke klar over hvordan hankattene oppfører seg eller hvem de er. Det var i alle fall håpet mitt, fram til jeg så at av de som har skrevet under på kampanjen med synlig navn hittil er det mange som ikke er med i samfunnslivet. Når jeg, som oppfatter menneskene som er med i Hankattene som dugelige, reale folk, undrer jeg meg over hva de som bare ser hvordan de oppfører seg utad, ser. Hvor utilgivelig kan atferden deres være, når alt man møter fra dem er kvalmende objektivisering og gigantiske trepikker? De nylige reaksjonene vitner om at det i det minste er over 150 som er villige til å skrive under på at de ikke orker mer. Er tiden moden for endring? Kan Hankattene slik vi kjenner dem endre seg?

Det virker i alle fall som at vi ikke lenger kan avskrive Hankattenes ytringer som dårlig humor. Holdningene de står for, er med å farge hva som skjer på loftet og på campus. Når man møter nye studenter med en sang om å ligge med overstadig berusede mennesker og hvor flott det er, blir man med på å normalisere en skadelig kultur.

Trolig uten å mene det, oppfordrer de til å bryte straffelovens voldtektsbestemmelse §291. Det er kanskje lett å si at normalt oppegående folk ikke bryter den med det første, men det skjer hele tiden. Hankattene kan ikke fraskrive seg ansvaret for hvilken påvirkningskraft de har på andre. Og strikken tøyes lenger for hver gang det køddes med. Hvilke konsekvenser det har for hun som våkner dagen derpå i fremmed seng og ikke husker noe, vet ikke Hankattene noe om. Det er lov å tulle med folk, godlynt erting og kameratslig gjøn kan være morsomt og til og med bygge relasjoner. Det er derimot en farlig vei å gå

Uttalelse fra Simen Rød Sandve: “Jeg synes denne kampanjen var tøff. Det er ikke mange som har turt å stå opp mot NMBUs «stolteste» tradisjoner opp igjennom. Jeg er opptatt av å ha stor takhøyde for «røff» humor, men det er ikke greit at studentorganisasjoners merkevare er kvinneundertrykkende oppførsel satt i system. Når hankattene får tilbakemelding fra over 100 av sine medstudenter om at oppførselen deres er sårende og respektløs - da er det på tide å legge tradisjonene på hylla.”

Simen Rød Sandve, Førsteamanuensis ved BIOVIT 16 Utgave 05 Årgang 73

TUNTREET

Også de ansatte ved NMBU engasjerer seg om man kødder med noen man ikke kan relatere med. Ingen kan vite hvordan det er å være noe man ikke er. Man må spørre og grave, fram til man har sett grensa. Så må man kanskje akseptere at selv om man ikke forstår, kan man respektere. Og hvis én person i rommet blir lei seg, så er kanskje ikke vitsen din så bra.

Studentene som skriver under vil ikke at kvinner skal bli fremstilt som kropper med potensiale for et ligg. De vil slippe å gå på et universitet der et flertall av studentene blir tråkket på. Det er kanskje fristende å avfeie underskriftskampanjen som hårsår feminisme. Det er kanskje nærliggende å gjøre dette til en kjønnskamp. Men vi må huske på at objektivisering ikke egentlig handler om kjønn. Det handler om å frarøve noen sin menneskelighet, og redusere dem til ting med akkurat nok verdi til å bli brukt når det passer seg. Når det tilfeldigvis er en gruppe menn som peker ut alle kvinner og

gjør sport av å redusere dem til ting, handler ikke sinnet de møter om kvinnerettigheter, det handler om menneskerettigheter. Det handler om respekt.

Det er urovekkende at nær halvparten av de som hittil har skrevet under på en kampanje som handler om å bli behandlet med respekt, ønsker å gjøre dette anonymt.

Jeg selv skrev under anonymt, før jeg angret og skrev dette. Er det virkelig så tabu å si ifra? Er frykten for å bli oppfattet som masete, klagete og dramatisk virkelig så stor, at vi ikke tør å stå opp for vår egen menneskelighet? Det vil jeg ta et oppgjør med. Først og fremst har man helt konkret rett til å be om at trakassering tar slutt. I følge lov om likestilling og forbud mot diskriminering §13, er handlinger og ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende forbudt.

Det samme gjelder enhver form for uønsket

seksuell oppmerksomhet som har samme formål. De har til og med en egen type straff for de som begår grov overtredelse på forbudet i fellesskap. Så i tillegg til at man har rett til å bli behandlet som et menneske, så har vi også alle rett til å bli behandlet slik norsk lov sier. Det skal ikke kjennes dramatisk eller overdrevent å si ifra om slikt. Om noen endring skjer i fremtiden, så håper jeg mest av alt at det er følelsen av rettmessighet som kommer på plass. At det ikke skal være slik at man vil skrive under anonymt for å ikke legge seg for hat eller være til bry. Og i en ideell verden håper jeg at vi alle kan huske hva som er galt med objektivisering, hva det betyr og hva det fører til, før vi snakker. Jeg skrev at man ikke skal tråkke løven på tærne. Men når han kvesser klørne på menneskeligheten din, har du rett til å si ifra. Vi skal ikke skamme oss over å be om respekt.

Begrunnelser hentet fra underskriftkampanjen: “Jeg synes dette er en respektløs måte å omtale kvinner på. Ikke prøv å skjule dere bak argumentet om at “men vi hyller jo kvinnen” og at dette bare er “tradisjon”.

Tradisjoner blir også utdaterte, så dette er et tøysete argument. Dette handler ikke om at vi kvinner er hårsåre og ikke tåler noen ting. Verden prøver å gå videre, og det er sånne som dere som ødelegger for det.”

“Jeg signerer fordi alle jenter er frie mennesker med integritet og krever respekt!”

“Det er mange fine fyrer blant hankattene, kan ikke dere gå i bresjen for en positiv endring?”

“Because women are not objects”

“Fordi dette er helt føkka og selvsagt” Utgave 05 Årgang 73 17

TUNTREET

Vors with Vidar Villa Rhia Aden Journalist

Amidst a full-blown vorspiel at the Koneklubb house, Vidar Villa and band join me outside a few feet away from the party noise for an interview. Three men stand before me with warm smiles and alcoholic beverages in their hands, introducing themselves. Vidar, who is the main vocalist and plays guitar, is most recognized as the face of the band. Then there is Jonas, who co-writes with Vidar and plays guitar, and Henrik the DJ and bass player.

“The answer is almost always PARTIES!” - Vidar Villa

Vidar Villa are known for their upbeat party music. The songs are notably fun and simple to sing along to (even for those who don’t know much Norwegian) which makes for a great party song. When it comes to their chart-topping hits they describe their music as “happy-go-lucky” with a bit of “soul pop”. Vidar explains how their success was not something they planned per se:

“We started this project just for fun actually, and we are focused on making songs where people can laugh at the lyrics, and we are going to continue doing that”.

One thing that sticks out immediately is how the lyrics behind a majority of Vidar Villa’s songs are somewhat controversial or racy riddled with humour. For instance, “Moren din”, their latest single, is about a man lusting over a mother. They begin to tell me the story behind the song as Vidar says: “The funny thing about that song is that we wrote that song in his mom’s basement (pointing at Jonas) so I’m actually singing about his mom. We had the melody for the song way before, and we were struggling with what we were going to write about.

So, we went to his parent’s place.” Jonas adds that they go there sometimes to write since its quiet and there are no distractions.

As soon as he said “distractions” they all erupt into laughter because there was a distraction… Jonas’ mom. Vidar continues: “So I came up with the idea; what about if we write about me being in love with your mom,” referring to Jonas. “I loved that idea,” Jonas responds while serving major side eye to Vidar. It is clear the guys have a wicked sense of humour and are quite fluent in sarcasm. I wanted to know more about their other hits and what inspired their songs to in which they responded: “The answer is almost always PARTIES.”

“Basically all our ideas come to us at a party,” and “One Night Stand” was

no exception. The idea for that song also came to them at a party. As they translate the main chorus for me, they explain what is meant. “Ikke to eller tre,” they share their advice on one-night stands. Basically, keep it a one-night stand, don’t sleep with someone a second or third time if you aren’t 18 Utgave 05 Årgang 73

TUNTREET into them…. Otherwise you might see yourself suddenly in too deep.

I wanted to know if their experiences with one-night stands as musicians has changed.

In other words, do they have one-night stands with fans. There is a slow and long “noooo…. Wait, I can’t answer that,” followed by “No comment” as they erupt into laughter. Seconds later, they reconsider the question by breaking it down in a scientific manner. “We should first define what a fan is,” says Vidar. “You can come to the concert and not be a fan.” Very good point I admit, for many concert goers would not be considered “fans”, just people who enjoy the songs and want to party. Jonas at this point interjects sarcastically: “Wait, does this mean to have a one-night stand with Vidar you have to be a fan.” Again, an interesting addition one must consider before contemplating to have a one-night stand with Vidar Villa.

Since we were on the topic of one-night stands, I shared with them a ‘fact’ I have come across; that Norway is considered the one-night stand capital of the world.

A study done in 2005 showed that Norwegians have the most one-night stands in the world, which reflects liberal sexual attitudes. Putting aside questioning the validity of the study, there is still an abundant amount of literature on this topic with similar findings. They thought it was rather amusing I mentioned it, since earlier in the day they met a guy from the US, who claimed he moved to Norway due to low crime rate and high one-night stand rate.

Indeed, it was an interesting perspective to the band as well as myself when they shared that anecdote. What I was not expecting was that the tables were turned on me as I was asked by Vidar Villa whether I shared similar motives for moving to Norway. My answer was “no comment” of course.

Due to their growing popularity, I was curious to know if they sing songs in English. There was a lot of talk in the media about Vidar Villa being the only contestant to sing in Norwegian at the Melody Grand Prix (MGP), and if they made it to Eurovision they would have been the first contestant to sing in Norwegian in twelve years. “We actually talked

Vidar

that sounds so much better in English, so we’re thinking about whether we are going to give this song to someone else or say fuck it. We can do one song in English. If we do a song in English we do a song in English, and then people just have to deal with it.”

They won’t let language politics interfere with their musical decisions.

Currently, they are working on their next single which happens to be a highly anticipated cover song of a 90s Norwegian hit. However, because it has not been officially released I per request can’t mention specific details, although you can expect to hear it soon. Vidar Villa explain they took a creative risk to sample the song due to its immense popularity. “The band are big heroes of ours and we love the song. We just want to modify it so that it fits 2018. The song deserves to be modernized to fit future generations.” The concert attendees were in for a special treat as the band tried out a simple cover of the song of their upcoming single.

As their last words about Ås, they unanimously said it is a fantastic place so far. Normally they would hangout backstage after their sound check but today they were at a big pre-party which they really enjoyed. I asked if they would also be interested in an after-party and they agreed yes definitely, and look forward to checking out “spritsløyfa”.

about that this morning... up until now we have said ‘No - we are Norwegian artists and it’s a part of our “thing” to sing in Norwegian so we are not going to do that.”

After a short pause, he continues: “But at Not only were they forthcoming and open the moment we have a song idea with their thoughts, the interview was great

as it was two-way conversation where they also asked me questions about vors/nach life where I was from in comparison to Norway.

I explained to them we have pre-parties but it’s not to the same extent and we call them pre-game. As for after-parties, it’s pretty uncommon. Henrik began explaining that there was difference between nachspiel and after-party. He described an after-party where it’s a party atmosphere and nach is the ‘tired after-party’. Vidar Villa made it clear they were looking forward to an afterparty.

After my interview, I observed as they were hanging out having a good time at the party. About an hour later they headed off to Samfunnet to get ready for their show.

At quarter past midnight, Vidar Villa was on stage playing their hits along with covers for a huge crowd in Halvors Hybel. The atmosphere was energetic as people were singing at the top of their voices. There was very little room to dance, let alone even breathe, due to how packed it was in there. All in all, it was a terrific show.

After the concert, Vidar Villa continued the party vibes at the after-party in Pentagon.

The other musicians (Modern Times and Hvitmalt Gjerde) who played earlier that night at miniUKA kickoff were also present at the after-party.

Lille Lørdag was indeed in high spirits with shots being fired from catapults, and inhibitions being lost as people danced on poles and tables, which perhaps one can speculate can lead to one-night stands…

That’s all I will reveal for now... As the saying goes, what happens at loftet stays in loftet *insert wink emoji* Utgave 05 Årgang 73 19

TUNTREET

Livet er for kort til å bruke dårlige skriveredskaper Erik Tylleskär Journalist og fotograf

Illustrasjon: Lina Westermann

Jeg husker at som lite barn var det veldig eksklusivt med penn. Blyant ble utdelt på skolen og det var påbudt å bruke det, fordi med kulepenn kunne du ikke viske, noe som tydeligvis var jævla viktig for lærerne. Kombinert med de verste viskelærene menneskehender har skapt, fikk jeg kjapt avsmak for blyanter. Jeg ville over på sterkere stoffer.

Etter mange år på jakt etter den perfekte penn, kan jeg endelig guide nykommere inn i pennejungelen. Er du også lei av blyanter og lurer på hvor du skal starte?

Kulepenn Den standard kulepennen er som en miniatyr roll-on deodorant der deodoranten er blekk. Det er et blekkreservoar i toppen av pennen, og blekket blir dratt ned av tyngdekraft. Baksiden av kulen blir dekket med blekk og når den rulles så kommer det blekk på arket. Med kulepenner må du trykke ganske hardt på arket for å få tekst (noe som passer bra på gjennomslagspapir på eksamen), men dette kan gi krampe i hånden etter lange økter (og mange mener dette også gir styggere skrift). Det positive er at pennene ikke tørker ut om du glemmer dem med korken av. Dette gjør det også mulig å ha konstruksjoner der tuppen bare blir trukket tilbake inn i pennen uten lokk, noe som ikke er mulig å ha på pennetyper med vanlig blekk.

Rollerball Alternativet til kulepenn er rollerballpenner. Det er mange små forskjeller mellom disse to, selv om de virker like for en udannet sjel. Kulepenner har tykt oljebasert blekk (beslektet med avistrykkingsblekk), som tørker momentant på arket. Rollerball bruker flytende blekk, og leverer tre ganger så mye blekk ned på arket enn kulepenner. Dette gjør at pennen glir mye mer over arket og det gir en mer behagelig skriveopplevelse. Det negative er at de blør mye mer (både gjennom baksiden av arket og på siden av strekene), og den trenger en kork for at tuppen ikke skal størkne. Du kan også få tynnere linjer med rollerball kontra en kulepenn. Blekket bruker også litt lengre tid å tørke enn hos kulepenner,

20 Utgave 05 Årgang 73

noe som gjør at den kanskje ikke er ideel for venstrehendte. De fleste rollerball-pennene lever ikke opp til ISO 14145-2:1998 standarden, og er derfor ikke godkjent for dokumenteringsarbeid. Dette gjelder for øvrig for det fleste typene penner som ikke er kulepenner.

Fineliner Finelinere er noe helt annet igjen. Den vanlige typen fargeleggingstusj er en fineliner. Finelinere har filt-, fiber- eller plasttupp som blekket blir ført gjennom, og det gjør at det er lite trykk som trengs.

Blekket tørker kjapt, men pennene kan også tørke ut hvis du glemmer å sette på lokket. Finelinere er liksom den billige engangsversjonen av mer tekniske isograph-/ radiographpennene*.

Hovedproblemet med finelinere er at engangstuppen ofte ikke tåler nok til å leve like lenge som blekket (trykker du like hardt som med en kulepenn, knekker du tuppene med en gang). Hvis du passer på dette er det ikke noe problem, og på grunn av rask tørking er det en favoritt blant venstrehendte. *Isograph-penner er flergangspenner brukt til tekniske tegninger, som har en tupp som tåler nesten alt og du kan fylle på forskjellige typer blekk. Isograph-penner bruker tyngdekraften for å få ut blekket, der radiograph-penner bruker kapillærkrefter. En 0,1 isograph-penn fra Rotring koster rundt 400 kr.

Fyllepenn Fyllepennen var det første moderne skriveredskapet. Før den var det fjær man skrev med. Problemet med fjær var at det ikke var noe blekkreservoar inne i pennen, så du måtte hele tiden dyppe den for å kunne fortsette å skrive. Et annet problem var at fjærene kjapt ble slitt ut, og bra skrivefjær

var det få av. De fineste skribentene ved hoffene brukte bare de fire ytterste fjærene på tuppen av venstre vingen av fuglen (den bøyde seg riktig vei for høyrehendte), og de varte bare ca. en uke.

Fyllepennen ble først mulig å lage på midten av 1800-tallet. Den hadde en tupp av metall som varte for alltid. Den kunne fylles på når den gikk tom for blekk, og det gjorde det til det prefererte skriveverktøyet frem til skrivemaskinen ble vanlig. Nå til dags er fyllepenner for entusiaster som enten vil ha stort utvalg av tilgjengelige blekkfarger, ikke liker å kaste penner når de blir tomme, eller de som liker å gjøre seg flid med skriving (et vanlig punkt som blir nevnt er at fyllepenner er deiligere å skrive med, siden du ikke trenger å trykke på arket for at blekk skal komme ut).

Kryssordpenn/FriXion Erasable Ink Kryssordpenn er ikke en type penn, men en type blekk, og derfor tenkte jeg egentlig ikke å skrive om den. Men jeg vet at hvis jeg lar være, kommer jeg til få uendelig mange oppfølgingsspørsmål på mail fra alle Ås’ penn-entusiaster. Flere typer penner produseres med denne typen blekk, og det er altså blekk som kan «viskes ut» med friksjon. Blekket består kort fortalt av et farget molekyl som blir gjennomsiktig når det blir utsatt for varme. Det skaper illusjonen om at blekket forsvinner. Teksten kan også forsvinne ved uhell. For eksempel kan notater i pensumbøkene dine forsvinne hvis sidene gnis mot hverandre, eller om boken glemmes i en varm bil. Hvis du har et ark med tekst på begge sider, er det også mulig å viske vekk gjennom arket.

Utvisket tekst kan også dukke opp igjen, dersom du for eksempel utsetter arket for 15 minusgrader.

TUNTREET

Pilot Rollerball V-Ball Grip 1.0 (ukjent) 1.0 mm er den største kulediameteren på rollerball som jeg jevnlig bruker. Den generelle regelen er at jo større diameter på tuppen, jo jevnere glir den. Denne pennen gir store, tykke linjer, så den fungerer best til å skrive korte notater og huskelapper med. I min idé-notatbok bruker jeg bare én side til hvert innlegg, og der er denne perfekt. Ett besvær dette gir er dog at blekket blør mye på tynne ark, som man oftest finner i vanlige A4-blokker.

Uni Pin Fineliner 0.1 (1995) Av alle fineliner-produsentene så føler jeg at Uni Pin sine penner står desidert sterkest, både når det gjelder flyt, konsistens og varighet. Andre finelinere har jeg opplevd lekkasje med, slik at jeg står igjen med blekk på fingrene - ikke denne. Jeg vil på det sterkeste anbefale denne pennen. Bra til tekniske tegninger og for skriving av liten tekst. Når det skal være smått, finnes det ingen bedre. Jeg har også hørt rykter om at du kan skrive hele 2000 meter med denne pennen før den går tom for blekk (hvis du klarer å la vær å knuse tuppen).

Pilot V5 HI-Tecpoint 0.5 (1983) Tecpoint høres ut som, og føles kanskje som, en annen type penn, men det er teknisk sett en needle-point rollerball (altså en rollerball plassert på enden av en metalltube). Selv med en 0,5 mm tupp skriver den litt tynnere, med en bredde tilsvarende 0,4 mm. Den har konsistent flyt, fine farger på blekk og tørker med en gang.

Minuspoeng for penn-clipsen som er laget av metall: den bøyes og knekkes. Pennen skriver jevnt på nesten alt, og har tynne linjer, men ser på samme måte som rollerball best ut på litt skikkelige ark.

BIC Cristal (1950) Når du hører ordet kristall, tenker du sikkert på luksus, fine biler og på forelde som er altfor rike til å nøye seg med den IKEA-lampen de kjøpte da de var nygifte i 1985, og skal over på sterkere saker. Når du hører BIC Cristal tenker du sikkert ikke på noe spesielt, men det burde du. Det er nemlig navnet på den der blå kulepennen du har bruk utallige ganger gjennom livet. Det er kulepennen som det er laget mest av i hele verden: nummer 100 milliard av den ble solgt i 2006.

Dette er den mest klassiske kulepennen du kan ha, og jeg velger den over enhver tilfeldig reklamepenn fra NU-dagen.

Uni-ball Eye Fine Neat Rollerball UB-157 (for over 20 år siden) Den mest standard rollerball-pennen jeg kommer på. Jeg har alltid en slik liggende hjemme eller i et pennal. Fordelene er glatt skriving med pene blekkfarger. Ulempene er det kommer mye blekk ut, så hvis du hviler tuppen på arket lenge så kan du lett få flekker som sees gjennom på andre siden. Blekket tørker litt sakte, noe som gjør at det kan blir smurt utover hvis det ikke tørker lenge nok før du tar på det. Den har et vindu som gjør det lett å se når det holder på å gå tom.

Pilot Dr. Grip (2007) Dette er også en kulepenn, men den har en tynnere tupp enn BIC Cristal. Det gir smalere linjer, og den glir bedre over arket. Ergonomisk design gjør at den er god å holde i over lengre tid, samt har bra balansepunkt. Derimot er den ganske dyr, og kommer inn på over 100 kr de fleste steder, så den er kanskje ikke for deg som lett roter vekk penner. Konsistent flyt av blekk er også en av fordelene.

Selv om dette er en kulepenn, slipper du å «stabbe» arket for at det skal komme noe blekk ut.

Élysée fyllepenn (1987) Denne pennen er for koseskriving. Ingen annen penn gjør at du får lyst til å bare skrive fine bokstaver på arket. Du får lyst til å skrive selv om du ikke har noe å skrive om; det er bare ekstase. Andre penner er redskaper; denne fyllepennen er kos og kunst. Ja, den er kanskje ikke like praktisk som andre penner, men den varer for alltid og du kan kjøpe blekk i mange ulike farger og nyanser. En sammenligning som jeg føler stemmer for meg, er at en kulepenn er som å ta digitale bilder: ingen følelser, ingen sjarm, ingen glede. Derimot er fyllepennskriving mer som analog fotografering: du blir bare glad av å gjøre det, selv om det kanskje ikke er like praktisk.

Utgave 05 Årgang 73 21

TUNTREET

Slafsetyranni på lesesalen Kaja Mie Botnen Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Svetten pipler fram på pannen, håndflatene er klamme og hjertet dunker hardt mot ribbeinet. Jeg sitter på lesesalen med en matboks mellom hendene og stirrer på skiltet på døren. Det ber meg spesifikt om å være stille. Det har jeg ikke tenkt å være.

I disse eksamenstider er det folksomt på lesesalene. Det pugges iherdig, og det er viktig å ha arbeidsro. Men det er jo også viktig å spise, og dette gjøres i stor grad på lesesalen, noe som ikke alltid foregår knaskefritt. I dag har jeg med meg et utvalg mat jeg skal innta under oppholdet mitt på lesesalen. Maten er nøye utvalgt etter diskusjon med et panel slafse-og-knaskeeksperter, og planen er å eskalere til jeg blir kastet ut.

Jeg begynner med gulrøttene. Mens jeg tygger med lukket munn kikker jeg rundt meg, noe som viser seg å ikke være så lett på grunn av skilleveggene. Jeg teller 5 andre mennesker, en med hodetelefoner. Den nærmeste kikker opp, men det er nok fordi jeg på dette tidspunktet halvveis har reist meg og strekker halsen som en skilpadde.

Jeg smiler vagt og setter meg igjen. Med stolen på maks høyde skimter jeg de fleste andre akkurat. Gulroten er borte, og ingen reaksjon. Neste er knekkebrød. De ligger også i matboksen. Knas, tygg, tygg. Ingen ser opp. Virkelig? Studenter er for tålmodige.

Jeg åpner munnen demonstrativt og tygger litt mer. Hun ved siden av meg skyter meg et kort blikk. Tilfreds fortsetter jeg å tygge slik. Hun ser ikke på meg igjen. Ingen andre heller. Faen da. Må jeg dra fram tungskytsen?

Jeg fisker fram en ball som ligger i en brødpose. Ballen er av matpapir, og oppi ligger oppkuttet eple. Oh yes. Jeg leker ikke irritasjonsmoment. Jeg angrer med en gang

22 Utgave 05 Årgang 73

jeg drar den fra hverandre. Herregud som det bråker. Ingen ser opp. Asså.. Jeg rasler litt ekstra, litt for lenge sånn som han på kino bak deg som bare aldri finner den forbanna chipsen han skal ha fra posen. To personer ser opp, deriblant han med hodetelefonene.

Yay! Han må høre på lav musikk. Jeg plukker opp en eplebit og biter av. Spiser med munnen åpen. Nå har jeg dem på gli, så nå får det bare stå til. Hun ved siden av meg begynner å riste med benet, og kremter.

Jeg smiler til henne når hun ser på meg.

Hun smiler tilbake. Hva skjer med verden, folk er for høflige blitt. Jeg vil jo ikke sitte her og ødelegge for mye av dagen deres, og kjenner at jeg angrer. Jeg bestemmer meg for å hoppe over potetgullet jeg har med, og går rett på finalen. Etter å ha raslet sammen matpakkepapiret i en liten evighet til et par hark fra borti hjørnet, finner jeg fram plommen. Dette er den hellige gralen av slafs. Jeg pusser den lenge for å la roen senke seg, før jeg setter tenna i og river ut et kjøttstykke som en sulten bikkje, med så mye lyd jeg klarer. Lyden minner om en blanding av ungdommer som kliner og opstaking av rør med sugekopp. Jeg smatter fornøyd, komisk mye, og må jobbe med meg selv for å ikke miste pokerfjeset eller feige ut.

Plutselig spretter det opp et hode over kanten på veggen min, et testsubjekt jeg ikke har sett før. Hun har på seg øreplugger og har dratt den ene ut. Hun ber meg hyggelig, og noe krast, om det er mulig for meg å spise den plommet utenfor. Jeg setter

opp en overrasket mine og beklager så mye mens jeg ser rundt meg for å se om flere slenger seg på. Hun ved siden av meg og han med hodetelefonene sitter i tilsynelatende dyp konsentrasjon. To borti hjørnet sender hverandre et kort blikk. Jeg innser at dette er det beste jeg får av reaksjon, og jeg ble jo teknisk sett kastet ut, så jeg pakker sammen og drar, med ekte skam i brystet.

Hva kan du gjøre for å være en god lesesalpartner?

Tommelfingerregelen er å ikke lage lyd.

Hvis du må spise og du har med deg noe hardt, vått eller raslete, gå ut. Hvis du er en av dem som synes det er vanskelig å vite hva som bråker og når du bør gå ut, gå heller ut en gang for mye. Og husk, øvelse gjør mester!

Hva kan du gjøre hvis noen spiser for høyt på lesesalen?

All teori tilsier at det beste vil være å be vedkommende høflig om å gå eller slutte. I praksis er dette ofte ikke gjennomførbart, fordi studentene er skrikende konfliksky. Dette åpner for en rekke differentialtilnærminger, som kan deles inn i tre grupper: Passiv-aggresjon Send stygge blikk, så lenge om gangen og så ofte du tør. Er du ekstra feig, kan du be de rundt deg om å hjelpe deg å stirre på gomleren. Dette fungerer godt hvis gomleren har ålreite sosiale antenner, men det er desverre ikke alltid de er rustfrie, de

TUNTREET

som spiser kjip mat på lesesalen. Kremting, hosting, tapping med fingre og slike audielle signaler kan også hjelpe.

Aktiv-aggresjon Dersom gomleren er ekstra tett i pappen, kan det være at det eneste som hjelper er å si ifra. Dersom du er konfliktsky, kan du la det gå litt for lang tid før du ragerer og så gjemme usikkerheten din bak sinne.

Her har du flere muligheter. En klassiker er å pakke sakene på voldsomt vis for så å storme ut. Dette fungerer fint for deg, som kan reagere og likevel slippe klein stemning etterpå, men det oppdrar ikke de som spiser.

Alternativt kan du reise deg opp og henge ut vedkommende i plenum med et retorisk spørsmål omhandlende hvorvidt det faktisk går an å ete så jævla høylytt. Det pleier å gjøre susen. Denne fungerer best dersom du har noen bekjente ved siden av deg som kan gi deg en støttende high-five etterpå.

Ignorering En personlig favoritt. Det går over, bare

pust og lid i stillhet til vedkommende finner det for godt å slutte å ernære seg selv. Underhold deg selv med å se for deg at de setter maten i halsen, eller om du er i bedre humør kan du forsøke å empatisere med vedkommende og undre over hva slags traume som har skjedd i barndommen for at de skal ha så elendig forståelse for lesesaler som voksne. Jeg forsøkte hjemme med egne hodetelefoner etter forsøket, og støy-utlignende hodetelefoner fjerner slafsing og prating godt, så det er en sikker vinner. De er dessverre ikke idiotsikre, og vil plukke opp den dype rasletonen i matpapir og chipsposer. Da må du trolig ty til ignorererens sterkeste taktikk, nemlig å rolig gå fra lesesalen uten å være til bry for noen.

Hva skal du gjøre hvis du ønsker å ødelegge for alle andre?

Nøkkelen til matbasert forstyrring ligger i kreativiteten. Ikke vær redd for å bruke hele spekteret mat har å by på, og ikke begrens deg til én ting. Lyder som knasking og

rasling er plagsomme, men det er slafsingen som er den klare vinneren. Denne kan også kombineres med stønning og tung nesepusting. Slafsing er derimot så åpenbart og unødvendig, at det er lettere å bli arrestert på det. For å kunne plage så lenge som mulig, kan du ta med deg illeluktende mat.

Det sitter lenger inne for folk å irrettesette deg for at maten din lukter vondt, det grenser til uhøflig. Dermed vil de heller lide i taushet mens du spiser knekkebrød med varm hummus og to dager gammel makrell i tomat i fred. Kan du varme noe i en mikro, gjør det. Alltid. Bruk også imponerende lang tid på å pakke ut maten og fortære den - men dersom du valgte illeluktende mat, så ikke pakk det vekk med det første. Har du det pakket i i matpapir, kan du heller flytte det tomme papiret rundt på pulten din med jevne mellomrom.

Utgave 05 Årgang 73 23

LESARINNLEGG

Ikkje kødd!!!! med Synneva Gjelland

Lina Westermann Illustratør

Me sat der i solveggen utanfor Aud Max. Dagen var torsdag 19. april. Det var ei trist førestilling som var iscenesett framføre augo våre, dramatisk så vel som melankolsk. Til tonen av Kristine Guldbrandsen sin mystiske og trollbindande vokal skoda me utover eit HAV av punkterte, oransje ballongar.

Dag 2 av miniUKA hadde, etter eit vellukka fråspark dagen i førevegen, gode føresetnader for å bli ein suksess. Sola var brennheit, ein kunne sitte ute med bare leggar og armar og myse med ein is i handa og sommarslægers på øyret. Allikavel var stemninga amper.

Kva VAR dette?? Kven hadde funne på dette STUNTET?! Og attpåtil her i ÅS?!

Veit dei ikkje at M’en i NMBU står for MILJØØØØ?!!!?? Har dei ikkje lest nokre nyhende dei siste 20 ÅRA?!!? Veit dei ikkje kva gummi EER for noko?!?!???!!! Er dei SPRØØ?!?

Ja,ja, ballongar er fint og sånn – i ein halvtime. Så døyr dei, dei heng som slappe lefser ned langs trea. Dette lærte ein jo i bursdag på barneskulen - ballongane var innbydande då ein kom, og fråstøytande då ein drog. Var det ønskeleg å sende slike signal etter dag 2 av miniUKA? Festen er over. Verken kake eller ballongar igjen. Det er støytande, nærast perverst.

Ja, og kvar skulle ein finne trøyst? Eg måtte ta meg til noko, før eg gjekk ut av mitt gode skinn. I inflammatorisk panikk tok eg kontakt med ven og hobbypsykiater Ruben. «Er ikkje dette å gå OVER streken, Rubbe?» braut eg hikstande ut. «Hmm,» svarte han, knipsa litt, drog seg i håret. «Eg tykkjer du kanskje er litt kvass i kantane no, eg, Sunva. Du treng ikkje sutre så jævlig, gå og ta dei ned då.» Han nikka sikkert og avsluttande. «Greitt,» sa eg, med tungt sinn.

Etter både dag 3, 4 og 5, falma desperasjonen og depresjonen sakte, men sikkert. Kanskje hadde ikkje ballongopptrinnet øydelagd heile miniUKA, men det var nok mest fordi eg ikkje hadde tid til å tenke nok på kor jævlig trist det i faen meg er med lause ballongbitar frå helvete som flyt på campus i regi av elles lytelause og fullkomne UKA i Ås.

24 Utgave 05 Årgang 73

TUNTREET

Intimdans med Flatlusa og Frøy Café Klubben 30. april Utgave 05 Årgang 73 25

TUNTREET

Redaksjonen våren 2018

26 Utgave 05 Årgang 73

TUNTREET

Foto: Håkan Röjler

Utgave 05 Årgang 73 27

TUNTREET

28 Utgave 05 Ã…rgang 73

TUNTREET

Anmeldelse av publikum Jon Sivert Valle, skribent og UKEskuespiller

Det var et stort spørsmål som stod ubesvart. Måneder med spenning hadde bygget seg opp i kroppen min. En spenning du ellers bare får med elektrosjokk i en russisk mentalinstitusjon. Jeg trengte svar og svar skulle jeg få, for nå var kvelden kommet. Den store kvelden der publikum skulle vise fram alt de kunne.

Det er klart, publikum måtte vite hvor de skulle rette sine to øyne.

Saken ble gjort lettere ved at stoler ble satt fram i Aud.Max. Stolene var nemlig omhyggelig plassert i retning scenen. Til min store glede tok publikumet tegningen, og brukte stolene som sitteredskap.

Dermed var øynene rettet mot scenen, og showet kunne starte.

Og showet varte og gikk. Publikum fikk vist fram hele sitt repertoar. De klappet, var stille og de lo. Øl ble konsumert og påfylling ble gjort i tide og utide. Toalettbesøkene korrelerte med ølpåfyllingen, dog med 10 minutters forsinkelse. Publikum hadde til og med sneket inn en sjelden juvel fra sitt repertoar, nemlig buing. Jeg syntes det var fantastisk, alle vet jo skadene av en positiv feedbackloop (spør f.eks. en med tinnitus).

Til slutt. Publikumet viste fram et flott spekter av uorganisert samkjøring. Jeg vil trekke for manglende lyssetting av publikum.

Det var vanskelig å se grunnet lys i mitt eget tryne. Lyd OK! Terningkast 5.

Utgave 05 Årgang 73 29

REVY

Ås kommunes uvenner

Carl-Henrik Lensjø Alvin Journalist

Gunnar S. Haarr Journalist og fotograf

Sandra Elena Orre Fotograf

Under miniUKA fikk vi en smakebit på hva vi har i vente til høsten hva angår revy.

Forventningene var høye i forkant etter en vel utført markedsføringskampanje, og etter å ha sett miniUKErevyen er forventningene til UKErevyen enda høyere.

Med en meget vellykket SoMe-kampanje i forkant av miniUKA, hadde nok mange bygget opp høye forventninger til showet som skulle presenteres for oss denne fredagen i april. En litt skummel situasjon å være i for de som har jobbet med revyen, men gud bedre som de innfridde!

Etter en innledende tale fra UKEsjef Ingrid Espnes, ble sceneteppet dratt til side for å avsløre det alle var kommet for å se; reklamevideoen for hovedsponsoren til UKA i Ås 2018. Det ble et gledelig gjensyn med reklamevideoen fra 2016 da Multiconsult briljerte med samme video.

Mange var nok allerede da tilfredsstilt for 30 Utgave 05 Årgang 73

kvelden, men overraskende mange ble værende for å se amatøroppsetningen som fulgte, trolig i vente på at spritsløyfa skulle åpne.

Den røde tråden

Åpningsnummeret presenterte revyens røde tråd: unnfangelsen, driften og dramaet i Facebook-gruppa “Ås kommunes venner”.

Temaet blir særlig relevant sett i lys av vårens diskusjoner om samfunnet, cashless og dørvaktene som har pågått i gruppen.

Den røde tråden inneholder intriger, drama, sjalusi, samhold, frykt og glede, og gjør noe som er veldig vanskelig i en revy, nemlig å være bra.

I alle retninger

Det legger også til rette for en drøy revy som sparker i alle retninger. Det spøkes med #metoo, venstrefanatisme og drap, blant annet. Erna Solberg synger at hun vil gjøre hva som helst for deg, om du bare

REVY

Noe for alle

trakasserer meg, Bjørnar Moxnes sliter med å bestemme seg for hvilket brettspill som er rettferdig nok til å ta delta i, og en dansk Skam-fan tar norske blondiner med seg på ubåttur. Det synges også om at alle er velkomne i Ås og alle skal med, med mindre du stemmer FRP.

I tillegg til gode sangprestasjoner har revyen noe for alle. Sinna programledere som kjefter på barn for deres privatøkonomi, et sjalu tuntre som sammen med gartneren Geir tar livet av eika, orale prestasjoner av dimensjoner som viser at man ikke skal være stolt av det som skapes av nasjoner når Listhaug har behov for flere aksiomer, samt ord delings mot standere på sine høye hester.

Lista er lagt innmari høyt for UKErevyen i høst, men med kompetansen som ligger bak miniUKErevyen ligger det an til at forventningene blir innfridd igjen. Vi gleder oss!

Imponerende arbeid

Kanskje noe av det mest imponerende med revyen er sangene. Ikke bare er de fremragende skrevet og fremført, alle melodiene utenom avslutningssangen og mellomspillene er komponert av forfattersjef Snorre Sundsbø, og mesterlig så. Alt i alt er denne revyen et imponerende stykke arbeid, og vitner om mange timer arbeid og innsats.

Utgave 05 Årgang 73 31

TO BRUNE

Ole-Andreas Stigsrud Journalist

Merete Guldhav Fotograf

TO BRUNE MED OSKAR AALDE

Det bor en eventyrer i Oskar. Han har syklet Norge på langs, gått Hedmarksvidda på langs og Hardangervidda på tvers på ski. Han har dessuten jobbet som vedlikeholdsarbeider i Ny-Ålesund på Svalbard.

32 Utgave 05 Årgang 73

TO BRUNE

Som mange vet har Oskar Aalde vært leder av Samfunnsstyret det siste året. Han har også engasjert seg i Energiseminaret og han er med i Den X-Clusive Stiftelse PB. Dessuten er Oskar fra Ås, og han har dame. Dette var egentlig det jeg visste om Oskar fra før, til tross for at vi har møttes mange ganger, da særlig gjennom foreningslivet. Jeg har alltid hatt inntrykk av Oskar som en real og bra fyr, og sett litt opp til ham uten å egentlig vite helt hvorfor. Han virker bare så ordentlig liksom, og han er flink til å tale og snakke for seg. I dag ble jeg bedre kjent med Oskar på et mer personlig nivå, og det viste seg at min admirasjon slettes ikke var feilplassert!

Sang fra barndomsvenninnene

Oskar forteller meg først om Speider’n. Han har vært med i Speider’n i ti år, og han forteller at det har vært en viktig plattform for ham til å utvikle seg som person, finne ut hvem han er og tilegne seg blant annet lederegenskaper. Oskar beskriver Speider’n som et trygt miljø og en arena hvor man kan prøve, feile og prøve på nytt. Det er jo slik man lærer.

Han forteller at det var fokus på god moral, at man skal ta vare på naturen og trives ute i villmarka. Samtidig var de også på en del internasjonale samlinger, hvor han fikk møte mennesker fra mange forskjellige kulturer og bidra i internasjonalt arbeid. Oskar har siden hatt en rekke lederroller i ulike sammenhenger, og det er jo en gang slik at gode ledere skapes, de er ikke født sånn. Oskar forteller at i Speider’n lærte han mye om ansvar og ledelse og hvordan folk fungerer i grupper. Da han kom tilbake til Ås etter å ha vært ute i den store verden, ble han troppsleder for en tropp på ca. 40 speidere. Han var troppsleder frem til høsten 2016, da han prioriterte å bruke mer tid på studentmiljøet istedet. Jeg spør Oskar om Speider’n i stor grad har gjort at han er blitt den mannen han er i dag. Han svarer at det er han som har gjort seg selv til den mannen han er i dag, men at Speider’n kanskje har vært et slags springbrett, et sted hvor han virkelig fikk utfordre seg selv og utvikle seg.

Where is it again?

Oskar - Ingen vanlig fyr (Melodi: Oskars humor) Mr. International Guy, Dr. Kill, DJ HAM, Mr. Cool Guy, this one is for you: Den, den her, den, det er denne som styrer i hele Ås.

Where is it?

Med sitt kreative sinn krydrer han hverdagen til både de nære og de fjerne.

Han deler med glede sine idéer slik at det gagner fellesskapet.

Not Dr. Shy Bastard.

Hans filosofiske og reflekterte meninger utfordrer alle og enhver.

BTW! Is Jesus real?

Han vender hver stein og analyserer hver minste tanke så det knaker oppi toppen.

Oskar. Han er ingen vanlig fyr, but he´ll be alright.

It’s nice to be important, but it is more important to be nice!

Etter at du har pratet med Oskar, er heller ikke du lenger en vanlig fyr.

Etter ett år på videregående, begynte Oskar på United World College i Costa Rica. Dette er et slags alternativ til videregående skole. Oskar forteller at det var en fredsskole hvor rundt 150 ungdommer fra omtrent 90 nasjoner lærte om forskjellige kulturer og det å forstå andre som er helt annerledes enn seg selv, i tillegg til det rent akademiske. Det er en internatskole, hvor man bodde i hus med 20 ungdommer, som et slags kollektiv. Hvert hus hadde en husfar, en voksen som passet litt på dem. Det var lærerne og husfedrene som var de enste voksne der, resten var ungdommer. Man måtte stå veldig på egne bein. De var opptatt av å feire diversitet, feire at man er forskjellige og har forskjellig bakgrunn, og de hadde kulturuker; en uke som var satt til å hedre én kultur, og så var det en ny kultur neste gang.

/: Billions and billions and billions :/ from Anna og Tiril

Oh my man, she knows!!!!

Da han kom hjem til Norge startet Oskar på befalsskolen. Det var en ganske stor overgang å gå fra en fredsskole til en krigsskole, og Oskar forteller om hvor rart det var å skulle skyte på blinker som lignet mennesker. Oskar ble så satt ut at han ringte hjem til far etterpå.

Faren sa at det er viktig å ha reflekterte mennesker i Forsvaret. Ikke skyteglade folk, men mennesker som ønsker fred, og som allikevel kan forsvare det vi står for. Oskar jobber fremdeles i Forsvaret, og er i beredskap. Han er på øvelse ca. 20 dager i året.

Etter Forsvaret jobbet Oskar som daglig leder av Klokkergården Kystturisme, et firma som driver restaurant, hotell og marina i Nordland. Det er ganske godt gjort å være daglig leder for en bedrift med ti ansatte i en alder av 19 år, synes nå i hvert fall jeg.

Foto: Privat Utgave 05 Årgang 73 33

En sen marskveld våren 2017 kom Oskar vrinskende og galopperende inn i livene våre. Lite visste vi om hvordan denne livsgjeteren skulle revolusjonere vår hverdag. Styremøtenes «kaktus» ble fort gjort om til ukens «quote», og siden da har han inspirert oss med berikende og stimulerende sitater. Ganger to. Ganger to. I løpet av styreperioden har vi lært Oskar å kjenne på flere måter. Han har vist oss hvor dyktig, myk, snill, rettferdig og tøff (eller cowboy) han er. Han er litt som den sheriffen som har hovedrollen i en westernfilm, han som bare gjør gode valg. Eller kanskje heller sheriffenes svar på Robin Hood; tar fra de rike og gir til de fattige. Med den store sheriffstjernen på brystet som følger med som leder av Samfunnsstyret, var det i hvert fall ingen tvil. Han var, er og kommer alltid til å være vår sheriff.

For å oppsummere; her er noen helt vanlige sitater fra oss (helt vanlige mennesker) om Oskar: «Oskar er mer enn bare en vanlig Åskar.»

«En som ikke liker Oskar, har jeg ikke møtt enda.»

«Oskar Aalde er ikke alltid en lett man å tolke, men er det en ting han kan så er det folket.»

«Han er en utrolig jovial og avslappet fyr som er lett å bli glad i.»

«Oskar er en av de flinkeste og ryddigste personene jeg kjenner. Men han er også den typen som blir med på spontantur uten noen plan, mening eller mål. Han er en perfekt kombinasjon av venn og sjef.»

«Invadert hjerte, hjertelig invadert, hjertelig invitert, hjertelig seg selv invitert, inviterte seg selv hjertelig».

Med kjærlig hilsen Dine venner og snart 100% C-Samfunnsstyret Andy, Yoda, Fredrico Gonzales, Ola Gustav Holten, Housedale, Cess og Nikitita Foto: Privat

34 Utgave 05 Årgang 73

Oskar sluttet på Klokkergården da turistsesongen var over utpå høsten. Han flyttet tilbake til mor og far på Ås og begynte å ta enkeltemner ved NMBU, før han startet på fornybar energi etter sommeren. Ved hjelp av de fagene han tok det halve året før han startet på bacheloren, klarte Oskar å fullføre graden på to år. Han tar nå master i fornybar energi, og skal snart levere masteroppgaven sin. Hva han skal etter det, har han ikke bestemt seg for.

Det var litt tilfeldig, men samtidig ikke akkurat tilfeldig, at Oskar havnet på NMBU. Så å si hele familien hans har gått her før ham og trivdes, så da virket det logisk at han også ville gjøre det. Det slo til, for å si det mildt. Oskar forteller at han alltid har sett på PB som noe mystisk og kult, og at både hans far og hans bestefar var med i PB. Hans mor var for øvrig Hunkatt og hans oldefar var professor i skogfag ved NLH. Oskar mener det er viktig å lage moro selv; man har det ikke mer gøy enn det man gjør det til. Han er dessuten en tilhenger av det absurde, så PB passet han bra.

Oskar er over gjennomsnittet opptatt av filosofi og de store tankene. Hva er meningen med livet? Har livet egentlig noen mening? Hvis ikke, hvorfor skal vi ikke bare leke og ha det moro? Dette er ting som Oskar ofte funderer over. Oskar er opptatt at man skal gjøre det som er riktig, men fremdeles ha det moro. Og det er vanskelig å skulle vite hva som er riktig og ikke. Oskar snakker mye om at det er viktig med balanse. Mange ser verden i svart-hvitt, men det er et hav av grånyanser mellom, og Oskar funderer mye over hva som er det riktige. Han leser en del om filosofi og prøver å komme seg gjennom de klassiske bøkene, slik at han kan ha et komplett sinn. Han sier samtidig at det er viktig at filosofien ikke tar helt overhånd heller, men at man finner den rette balansen. Hvis man blir sittende i sine egne tanker for mye, er det lett å grave seg ned og bli fortapt i sitt eget sinn. Det er derfor viktig å drive med andre ting, som å ha sosial omgang med andre, lek og moro.

Oskar beskriver seg selv som en veldig utadvendt person, og sier at han får mye energi og glede av å være med andre. Det er igjen denne balansen mellom å sitte i sine egne tanker å fundere over de viktige tingene og det absurde, leken, moroa. Balansen mellom det seriøse og det useriøse. Oskar forteller at han må ha en slags forstyrrelse, noe som skjer som kan fange oppmerksomheten hans for at han skal kunne koble av. TV, musikk eller lignende.

Hvis ikke forsvinner han bare inn i sine egne tanker, og klarer ikke å slappe skikkelig av.

Det er viktig for Oskar å bidra til at verden blir et litt bedre sted. Hans mål er egentlig å

TO BRUNE Fra PB-gjengen

gjøre så den totale gleden i verden øker. Ved å ta på seg lederroller, tar han på seg ansvar for andre mennesker og kan dermed bidra til at de får det bedre. Samtidig grubler Oskar på hvor langt han skal gå; hvor mye han skal bidra. Han har mange meninger og forsøker å tilegne seg kunnskap han kan basere meningene sine på, men grubler veldig på hvor mye han skal bry seg om meningene sine, hvor langt han skal gå for å fronte dem. Skal han skrive et innlegg på Facebook? Eller bli stortingsrepresentant?

Dette er jo ytterpunktene, sier Oskar, og han tror svaret ligger et sted imellom. Han synes det er viktig å ikke bry seg for mye om meningene sine, og at man må passe på at de kan baseres på fakta, og at man ikke bare avfeier motstridende syn. Det er kanskje lett å bli passiv angående de store tingene. Oskar spør seg selv: «hvorfor skal ikke jeg gjøre mer?»

Samtidig sier han at det er viktig å ikke bli stormannsgal heller, og tro at man vet alt. Det er viktig å alltid søke ny lærdom, og aldri tro at man kan alt. Man lærer så lenge man lever.

Etter å ha diskutert filosofi med Oskar en stund, kjenner at jeg er skikkelig glad for at jeg fikk dette oppdraget. Dette er ting som også opptar meg. Vi har en veldig fin samtale, og gir hverandre noen innspill om filosofi og ledelse. Oskar har mange veldig interessante tanker. Han sier at alt er kompromisser og at man må finne den rette balansen, den gylne middelvei. Når vi er ferdige med praten vil Oskar vise meg noe på rommet sitt. Han har en liten PB-hatt på hylla sammen med den store hatten sin. Oskar ble faktisk PB-mand allerede som barn. Da Oskar var bitteliten satt han med en relativt liten PB-hatt i halmen og så på de store gutta huppe under Hup Cup. Jeg sitter igjen med en god følelse etter intervjuet med Oskar. Jeg kjenner jeg er glad for å ha hatt denne samtalen med ham, særlig da vi snakket om filosofi, som opptok kanskje 2/3 av tiden. Oskar er en reflektert person, som jeg nå ser opp til enda mer. Han vet ikke nøyaktig hva han skal gjøre i livet, men han vet at han vil gjøre noe som gjør at andre får det bedre. Han nevner blant annet det å jobbe i et departement på Stortinget, opp imot EU eller kanskje i FN som alternativer, men han vet ikke helt ennå. Hans store mål i livet er å gjøre en innsats for andre, og det syns jeg er veldig nobelt.

Oskar er på ingen måte påtenkt, men han er likevel unnfanget og født i en SiÅsbolig. Et rent arbeidsuhell, om vi skal tro hans mor. Oppveksten i umiddelbar nærhet til et akademisk miljø har åpenbart skada ham. Med brillene på nesetippen og sitt bedrevitende vesen liker han å belære oss bønder med høykultur og annet overklassepiss. Muligens er dette også et resultat av å være tredje generasjons PB‐Mand, hvor han har fått retorikkens kunster inn gjennom fars- og bestefarsmjølka. Dette er egenskaper han for øvrig har dratt god nytte av gjennom et år med vanskelige avgjørelser som leder av Samfunnet og i livet ellers.

Vi som står han nært har inntrykk av at han er en smule bipolar. Han kaller seg selv pasifist, men er både en del av Heimevernets innsatsstyrke og er selvutnevnt Sheriff av Ås. Videre kaller han seg selv en seiler, men spyr bare han trer opp i en båt.

Ambisjoner er ikke mangelvare hos denne gutten. Noen vil kalle han overambisiøs, mens andre vil si han er blottet for selvinnsikt. Et eksempel på dette er hans neste store mål; Hornindal Rundt. Han holder seg i grei form med et par løpeturer i uka, men 75 km og 5600 høydemeter i ett og same løp er vel litt i overkant, kanskje?

Vi gutta ønsker deg uansett lykke til, både med lange løp og koselige hengekøyeturer med din bedre halvdel. Det har vært en glede å tilbringe mang en time rundt middagsbordet med deg!

MXH Ærwerdige Forman 485 Tangeraas, 483 Rudi og 484 Dalseide

Kjærestens observasjoner • Du er leder av Samfunnsstyret. Ikke visste jeg at det var derfor du satt i galla den • • • • • • •

kvelden vi møttes i Bodegaen. Jeg syntes du var fin i dress og med bart, og det var nok derfor jeg (i følge deg) tok deg hardt i hånda og dro deg med meg hjem.

Du er romantisk, men innenfor visse ”praktiske” grenser. Du plukker hvitveis, men gir de til noen andre, fordi du ser at de vil visne før du rekker å gi de til meg. Det er tanken som teller!

Du spiser mye. Et resultat av at du sjelden sitter stille.

Du er opptatt av detaljer. Du drar ikke på fotoutstilling på Samfunnet uten å ha på blazer og sixpence, eller å ha drukket absinthe først. ”Uttrykk. Inntrykk. Kunst.”

Dine ord.

Du kan ta pauser i masterskrivingen for å drikke champagne i hengekøye, midt i NMBU-parken, midt på dagen, for å feire en (helt vanlig) jentes bursdag.

Du tenker mye! Til frokost kan jeg bli involvert i samtaler om meningen med livet og om skjebnen er forutbestemt eller styres av våre valg.

Du setter ekstremt stor pris på de du er glad i, og vet å vise det.

Ikke vær et ettall på jorda. Bry deg om flokken din. Godt å være to ;)

Foto: Privat Utgave 05 Årgang 73 35

TUNTREET

Ein smakebit av spritsløyfa Jardar Lindaas Bringedal Journalist

Gunnar Størseth Haarr Fotograf

Eg takka sjølvsagt ja då eg vart invitert til å teste spritsløyfa. Skuffelsen var enorm då eg skjønte at omvisinga berre var visuell, ikkje gastronomisk. Eg vil rett nok poengtere at det ikkje er difor eg slaktar barane i denne anmeldinga.

Det var tydeleg at det var lagt mykje arbeid ned i det visuelle i dei åtte forskjellege barane. Eg vart mektig imponert over mykje av utsmykkinga, som den eventyrlege pyntinga til Budeieforeninga og BB Cowboys og dei flotte, sjølvlysande daudingshovuda til Gents og Koneklubben. Det var og fint med den store bredda i ulike tema. Kvart rom hadde si eiga atmosfære med ulik musikk. Det er derimot meir og hente på den heilskaplege gjennomføringa.

Kva får ein viss ein kjøpar drinken ”In the dark”? Eg spurte litt tilfeldige folk ute på Samfunnet kva dei trudde drinken skulle bestå av; ”noko med kahlua”, ”noko sjølvlysande”, ”noko hemmeleg som ein ikkje kan sjå”. Eg kan røpe at det var ein heilt ordinær gin and tonic.

Vidare spurde eg kva folk trudde dei ville få i drinken ”Knallgode nordmenn”. Dei svara ”Vikingfjord og mjølk”, ”isbitar, akevitt og solbærsirupsaft”, ”gin og Farris pluss ein bjørkekvist rulla med brunost som rørepinne”. Eg kan røpe at det var ein heilt ordinær gin and tonic.

Unity Konsept: Byggjeplass.

Dale Gudbrand Konsept: Birkebeiner-Haakon.

Gjennomføring: Tok litt tid før eg skjønte samanhengen mellom sperringane og at tema var byggjeplass. Var det lov å gå bak sperringane for å dansa? Kunne ha lagt meir sjel i utforminga.

Barkartet var heller ikkje imponerande. ”Pentagon” skulle ein tru hadde anten ein spanande oppskrift eller ei god historie. Det var berre Hot n’ Sweet, og navnet hadde ingen historie. Einaste samanheng mellom konsept og barliste var shoten ”2 tommer 4”, som var ein Fernet Branca. Skjerpings.

Drinkane var heilt ok. Plusspoeng for slush i varmen.

Gjennomføring: God gjennomføring, solid bygd laftehus-bar, fint måleri. Bartenderane kunne gjerne hatt på seg nikkers og skisko?

Følte at ein var der ein skulle vera. “Flomdrink med rundballer” var genial. “Blowjob”-shoten kombinerte kahlua, baileys og kremtopp i ein herleg blanding, og ein vart oppmoda om å konsumera shoten med henda på ryggen. Moro. “Styrkedrikk” er ikkje like top notch, men totalt serverte Dale Gudbrand det beste barkartet under miniUKA.

Visuelt: Barkart:

Visuelt: Barkart:

Trønderforeininga Konsept: Trønderkonsept, sjølvsagt.

NGA Konsept: Japansk karaokebar.

Gjennomføring: Grei gjennomføring, trønderstemning. Ok trebar, med trøndereffektar og bilete på veggane. Barkartet er som forventa, og gir oss det me vil ha i ein trønderbar, men er heller ikkje revolusjonerande.

Gjennomføring: Grei gjennomføring. Fine LP-plater og kul japansk skrift på veggane og stor, fin skjerm. Sist, men ikkje minst: kvifor var den veldig kule pacmanen på bardisken delt i to? Stemningsmessig alltid livleg og kø for å syngja, litt låg musikk. Merkte meg at det var Singstar og ikkje karaoke som gjekk på storskjermen. Grøn og blå drink er godt, surt og klassisk. “Klassikeren”, “Frisk pust” og “Hostesaft” er alle enkle i innhald, og har med unntak av sistnemnde heilt greie namn. Hadde vore moro med noko litt meir spennande til UKA?

Visuelt: Barkart:

Visuelt: Barkart:

36 Utgave 05 Årgang 73

TUNTREET

Gents og Koneklubben Freidig Konsept: Rave-party.

Nordisk Landskamp Konsept: OL

Gjennomføring: Grei gjennomføring. Fett dansegolv, svært populært. Veldig kule, lysande daudinghovud samt andre fete ravekulisser. Men barkartet var krise. Alle namna var sjølvkomponerte og overdrivne spanande, sjølv om ingen av drinkane var sjølvkomponerte. Dei kunne ikkje ein gong vise til ei einaste spennande historie bak nokon av namna. Då hjelper det lite at drinkane er gode.

Gjennomføring: Stemninga var alltid i taket med russelåtar på full guffe. Drinken på topp, “Den olympiske flamme”, var ein finfin kombinasjon av surt og søtt, den passa godt til namnet. Deretter synk nivået nedover barlista. Idrettsarrangement-temaet var kult med Olympiske Leker- og Nordisk Landskamp-referansar. Ein malplassert TV-skjerm inni peisen viste bilete frå førre Landskamp.

Kjekt med pall og løpematte. Skjønar ikkje kva skiltet “Wall of shame” har med temaet å gjere.

Visuelt: Barkart:

Visuelt: Barkart:

Jordskifterlaget Konsept: Godteri

BB Cowboys og Budeieforeininga Konsept: Hans og Grete.

Gjennomføring: Grei gjennomføring, fin pynting med mykje søte detaljar. Ein skulle tru at dette var ein bar der ein fekk godteriliknande drinkar, men her lev dei ikkje godt opp til konseptet sitt. Bountyslushen var fin, og ”Happy Cola” med vodka, Jäger, Sourmix og Cola var også god. Screwdriver (appelsinjuice og vodka) vart plutselig til “Sunny Heaven”, og shot med Jägermeister til “Dark Temptation”, WTF!?!?

Likevel stort pluss for faktisk å kalle ein GT for ... ein GT.

Gjennomføring: Baren var inni eit godterihus, kult! Veldig mange fine detaljar i pyntinga på både veggar, bord og bar, passa godt at det var utebenkar utfor baren. Dei serverte drinkar med namn frå Hans og Grete. ”Heksas fristelser” med bringebærvodka og Fanta fungerte veldig godt. Elles er det lite kreativitet i drinkkomponeringa, trass sjølvkomponerte namn. Skuffande at ”Brødsmuler” eigentleg berre var white russian.

Hadde vore stilig om enten “Heksas fristelser” eller “Heksebrygg” vart servert i frå ei gryte, pluss at alle bartenderane kunne vore heksar.

Visuelt: Barkart:

Visuelt: Barkart:

Det var mykje spennande barar og god drikke rundt omkring, og mykje ser lovande ut for UKA. Men eg saknar fleire sjølvlaga drinkar og shotar. Gjerne med gode historier bak seg. Når ein først skal selje drikke frå eigne barar, med eigne konsept, så blir det meir spennande viss det er lagt sjel i utføringa. Finn på noko sprell, dei fleste drinkane som blei seld under miniUKA kan ein kjøpe kvar som helst. Keisamt. Gje oss ei sløyfe som vil bli hugsa.

Og dykk – har de planar om å servere heilt ordinær gin and tonic?

Spar oss og barkartet dykkar for kryptiske drittnamn. Kall det gin and tonic!

24 Drinkar 4

Ein vill konspirasjon Okay, spritsløyfa - den er sinnsjukt klam. Nokon rykte seier at Unity selte slush for 20k på laurdagen. Dei ansvarlege seier dei ikkje kan opne vindauga på gunn av høg musikk og naboklagar, men kan det vera, KAN DET VERA, at dei berre vil selje meir slush?

Berre ein tanke.

Dansegolv 0 Toalett 8 Barar 10 Lag og foreiningar 9 Shots 1 heimelaga shot 0 Opne vindauge

Utgave 05 Årgang 73 37

TUNTREET

UKA i Ås 2018- et hamskifte Hyllest skrevet av dansebandentusiast Lars Raaen Jeg tør påberope meg å ha vært med på mere enn de fleste på Ås. Og jeg er vel av de som har mjølka Studentsamfunnet omtrent til blods for moro. Jeg trodde jeg hadde opplevd alt. At jeg nå stod der som den definitive «Å» i Ås-skjebnens alfabet. Jeg trodde på det at vi var forbi det sørgelige «skal endene møtes, må møtene endes». Jeg var brennsikker på at mitt største møte med Thorvald og Toras perleport var forsert for lengst. At minnene fra ei svunnen tid - den beste i gjennom hele livet - var det lille søte en for evig måtte spe på vassgrautdagene som det er så mange av i voksenlivet. Jeg tok feil. Så grundig au’.

Det er sjeldent jeg blir beveget. Det skjer stort sett bare når de små blir gjort store.

Og når folk er såpass store at de tør det ingen andre før har turt. Jeg skal være så ærlig å innrømme at jeg blei rørt når det, etter sju års innstendig håp, ble proklamert over et proppende fullt Aud.Max; «Ole Ivars» er miniUKAs hoved-trekkplaster.

I 2018, da verden står på hell til å gå til grunne med Donald Trump som president og FRP i regjering. I det musikalske uår hvor P3 er det likeste folk kan tenke seg å høre i radioen - ja, da går kjerringa sin ustadige gang mot strømmen og arrangerer dansegalla på Studentsamfunnet i Ås. Jeg visste ikke mi arme råd. UKEsjefen måtte få en klem.

Jeg talte dager. Og en dag forespurte 38 Utgave 05 Årgang 73

UKEstyret meg om jeg ikke kunne tenke meg å være konferansier under konserten.

Jeg har bretta meg mye ut over scenene på Samfunnet, men jeg trodde da vitterlig at det fikk være måte på. Smått blank i auga av glede spilte jeg «fem gule enker og korken i taket» på tur heim fra arbeid. Det er kjekke folk, de der som har tatt på seg å drive festivalen i år.

Vi skriver så lørdag 21. august. Vel overstått er den beste revyforestillingen jeg har sett på Ås, avlagt kvelden før. Jeg går inn backstage. For det ble ikke bare med å si hei og velkommen - nei, jeg får visst jaggu oppleve både pre- og postludium i orkesterets nærvær. Sju karer i glitrende paljettvester hilser smilende. Ole Ødegaard, som er av bandets opprinnelige besetning fra 1964 spør, som god skikk er, hvor jeg er fra i verden. «Krødsherad ja, riktig… da kjenner du vel kanskje tel’n Putten da- det er en flink mekaniker!». Og dere skal tro jeg kjenner Putten - jeg flaug til og med litt i lag med dattera hans i ungdommen.

Jeg har aldri opplevd maken. Her sitter jeg med Norges mest folkekjære danseband, snakker om alt fra kornproduksjon til gamle Tempo motorsykler, torader og kjentfolk fra heimbygda - en liten time før konsertstart. De kan si hva de vil, den sjøloppnevnte kultureliten, men det her er kunstnere. De har tatt et helt folk med storm i langt over dobbelt så mange år som

den gjennomsnittlige Ås-student har levd, men er akkurat like jordnære. Det er det som på gammalt ble kalt dannelse.

Ole Ivars’ låtskriver, William Kristoffersen, forteller levende om orkesterets historie. Jeg spør om hva de egentlig synes om å spille på Studentsamfunnet. Og svaret er som den vakreste dansebandlåt i mine ører - det var en stor, og meget hyggelig overraskelse å bli forespurt. Vi snakker om de mange hundretalls låtene som i gjennom flere tiår har blitt reine, skjære landeplagene.

William forteller at han aldri på forhånd klarer å anslå hva som blir en hit, før folket har gitt sin dom. Jeg spør om han har noen klar formening om hva som skyldes suksessen Ole Ivars. «Det er nok en jevn strøm av nye låter og mye flaks». Én ting er sikkert, media finnes ikke interessert, og Kristoffersen synes det er vanskelig og forstå seg på de som har bestemt hva som er dårlig musikk. Vi enes om at det er trasig at det kun er tilfeldigheter som avgjør om musikksjangre som danseband og gammeldans faktisk blir løfta fram. For det er jo faktisk et paradoks at det, på tross av at ingen liker musikken, reiser titusenvis av campingvogner til trekkspillfestivalen i Ransäter og vel så mange på dansegalla i Vikingskipet, mens de samme helg sliter med å fylle stolene til prippen høykultur i Operaen (i den forbindelse må det bemerkes at sjøl Ole Ivars har spilt i operaen, den gangen til fullt hus - naturligvis). Og i det samme vi avslutter kommer UKEsjefen inn

TUNTREET

Foto: Matteus Hjelmberg og forteller at kveldens konsert er utsolgt.

Rubbel og bit av billetter er borte. Det er jaggu rart med det.

Tida har kommet. Jeg går ut på scenen med Norges største danseband. Med 45 album på samvittigheten, solgt i over en million eksemplarer, gull- og platinatrofeer nok til å kle alt av vegger i et middels stort husbankhus, åtte spellemannspriser…

«Kalle med fela» runger utover salen i takt med de blafrende stjerner fra diskokula.

Stemninga står i taket. Tore Halvorsen vinker meg inn. For første gang siden jeg på egenhånd fikk liv i mitt første vrak av en moped, er jeg satt ut. Hundrevis, nei over tusen studenter jubler i mot scenen.

Jeg tror det nesten ikke. Det er dansegalla i Aud.Max. Og Ås-studentene danser inn i natten.

De synger. Det er latter. Det er gråt. Og orkesterets medlemmer gliser bare mer og mer. Her stemmer unge, fremadstormende i med låter sjøl fra gammal tid så betongen vibrerer. Det spilles alt fra de mest livlige håligång-låter til klinesanger som «Jäg trodde änglarna fanns». Det bølger i permanenter og glinser i brülkremlugger.

Det er tidenes fest.

Konserten er en suksess blant de ypperst sjeldne. Helt som forventa, om en ganger forhåpningene med hundre.

Etter opptredenen får jeg atter bli med backstage, og et strålende fornøyd Ole Ivars uttaler at de aldri har sett maken til publikum. Saksofonisten, «Fosser’n», undres etter konserten over hvordan i all verden 19-åringer kan «Fem mann i et danseband», utgitt lenge før besteforeldra til vedkomne var påtenkt. Om den saken er det ikke annet å si enn at det er slik ting steller seg til på Ås. Jeg har med meg mine gode venner i musikken, Nils Amund Krog og Oscar Berlin, innom. Vi hilser ydmykt «hjertelig takk for dansen» og trekker høflig mot døra, men umiddelbart hever vokalist Tore Halvorsen røsten og sier «nei, sett døkk nå ned, da! Spell ei låt på toraderen for øss». Brått står vi der, tre unnselige karer og speller og synger Vidar Sandbecks perle «Ola Torader» i lag med Fedrelandets mest suksessrike band. Pils får vi også.

Vi må til slutt innse at toppen er nådd, og orkesteret må dra. Vi takker og bukker, sier “på gjensyn” og “kjør pent heimat”, før vi setter oss ned og lar havet av inntrykk legge seg. Oscar ser måpende i mot oss og hvisker «tenk, her sitter je å eter den samma pommes fristen som Ole Ivars har eti av».

Nils Amund gliser sitt breieste smil og følger opp «ja, det er nå én ting, men det er jaggu ikke alle som har spellt for Ole Ivars heller». 21. april er fra og med i kveld for oss å regne som helligdag.

miniUKA 2018 ble den største opplevelsen i hele mitt liv. UKA 2018 ble den beste noen sinne for vårt vedkomne, og det helt uavhengig av hva som måtte skje til høsten.

Oppriktig talt. Da jeg var åtte år spurte jeg lærerinnen min på skolen; «er det greit at jeg liker Ole Ivars?». Dere oppfylte en guttedrøm, og det til gangs. Vi avskrevne, gamle, fikk oss et gedigent slag i trynet for det ble herved bevist – alt var på ingen måte bedre før. Å arrangere dansegalla for studentene under en så prestisjetung festival som UKA, det vitner om en organisasjon med styrke og sikkerhet av det sjeldne. Og som dere som meg visste på forhånd - det kunne opplagt ikke bli annet enn tidenes mest perfekt plasserte innertier.

Konserten med Ole Ivars vil for alltid stå som et minnesmerke og et vitnesbyrd på det styret som faktisk turte. Som veit at å satse penger og prestisje først om fremst handler om karakter. miniUKA2018 skrev seg elegant inn i historien som en av de få, riktig store. Og husk på en nokså vesentlig ting, Ingrid, Lars Erik, Celine, Agnes, Oscar, Maylinn, Tale og Hanne og samtlige, flittige frivillige for øvrig - dere klarte det uten at Hans Majestet har vært til stede. Og det - ja, det er det ikke mange andre enn dere som kan smykke seg med.

Lykke til videre!

Utgave 05 Årgang 73 39

LESARINNLEGG

Frigjøring av den kvinnelige

Kjære Hankatt

Masteroppgaven skal leveres om under en uke. Og så venter en lang sommerferie, påfulgt av 50 år på et kontor i Bjørvika. Det er på tide å si takk og farvel til Ås. Men det er én ting som presser på noe så jævlig, at master må vike vei. Det er noe jeg så gjerne skulle ha gjort før jeg drar fra Ås. Eller, det er noe jeg skulle ha sagt. Og det er til deg, Kjære Hankatt: Det er vår! Det er endelig vår og det ligger en eim i luften nå på våren. Det er den yrende seksuelle oppvåkning. Våryre studenter og studiner fyller luften med en duft som snart skal blande seg med lukten av kumøkk her på Ås. Det er vår og det kribler litt ekstra. Det pollineres og forplantes. Det er kjærlighetens og paringsritualenes årstid.

Men kan du lukte det? Det er noe annet der også, er det ikke? Noe som stinker. Det er ikke gjødsel, nei, det er noe mer råttent.

Det er Hankattenes seksualdrift som har våknet og blandet seg med den våryre students drifter. En gjeng Hankatter har fått trepikken sin kuttet av. Det stod en gang en furu-fallos utenfor Faderloftet og viste vei til horehuset. Det gjør det ikke lenger. Det har lagt et lokk på feiringen.

Det tilfeldige objekt

Hva har gått gærent når trepikker kuttes av og den mest tradisjonsrike studentforening på Ås fremdeles omtaler jenter som tilfeldige kulturobjekter? Hvordan er seksuell frigjøring mulig når jenter dyrkes som objekter? Noen menn insisterer på å gjøre som menn alltid har gjort, de fremstiller kvinner som objekter, slik at de selv kan være seksuelle konsumenter. Det er en evig streben etter stadig nye erobringer.

Med treskoene på, pysjamasen hengende på knærne, ølen i den ene hånden og kjeppen i den andre, skal verden erobres. Hvordan havna vi her?

Min diagnose er et snevert og forvridd syn på kjønnsroller hos de fleste unge menn.

Illustrasjon: Kaja Mie Botnen

40 Utgave 03 Årgang 73

Hankattene er ikke alene om å påvirkes av populærkulturens snevre syn på seksualitet.

For populærkultur, og porno spesielt, presenterer et enøyd perspektiv på mannens og kvinnens rolle i forhold til sex. Mannen er den dominerende part, kvinnen et objekt som skal erobres. Men Hankattene (og exHankattene!) er i stor grad alene om å stå opp for dette snevre synet på Ås og dyrke kvinnen som objekt.

Det er synd. For måten noen menn omtaler og behandler jenter på fører til det motsatte av seksuell frigjøring; det forsterker bildet av kvinnelig seksualitet der både jenter og gutter tror at jenter er objekter og at menn er subjekter i et seksuelt narrativ. Kall det gjerne sjargong, tradisjon og humor. Eller snu det på hodet og kall det undertrykkelse, mannssjåvinisme og sexisme. Når kvinner blir gitt en identitet som et seksuelt objekt heller enn et subjekt ender vi opp med at både kvinner og menn pålegges begrensninger som hindrer oss i å oppnå full uttrykkelse av både menneskelighet og seksualitet.

Objektet er forbundet med skam. For objektet blir gitt en rolle, og det er skam forbundet med å objektiviseres, å ikke kunne definere seg selv. Men skam har ingen plass i kjærligheten mellom to mennesker. Å bli et objekt, en definert rolle, er å nektes å være intim med sin egen kropp. Man fratas verdigheten som kreves for å kunne både gi og ta nytelse. Når man blir plassert innenfor skammens grenser, må man akseptere at sine begjær etter tilfredsstillelse er underordnet mannens. Og da hindres kvinner fra å noen gang virkelig oppnå seksuell tilfredsstillelse. Kvinner blir lært å hate sine kropper og alt som kan assosieres med dem. De blir lært å være frakoblet sin egen seksuelle nytelse, og at tilfredsstillelse og begjær er noe som får større verdi hos

mannen. De blir lært opp til å motta, å være noe som skal formes for mannens nytelse.

Hvis ikke mannen blir tilfredsstilt, er ikke akten suksessfull, objektet (kvinnen) har ikke gjort jobben sin.

Mannen på sin side, som subjektet, er ofte så opptatt med sin egen nytelse at de ikke oppfatter at deres egen opplevelse også blir tragisk redusert av kvinnens fremmedgjøring av egen kropp og eget seksuelt potensial.

Menn som prøver å respektere kvinnens seksualitet slik den blir presentert kulturen og rolleforventningene til subjektet, ender opp med å påføre kvinner sitt eget narrativ av dominering. Resultatet er misforståtte og undertrykkete begjær. Vi vet ikke lenger hva vi vil eller hvem vi er, vi prøver bare å fylle en rolle. Sex kan bare være vitalt og dynamisk når begge parter står fritt.

Hvis man for alvor mener at det ikke er et problem å objektivere kvinner, da må man leve med implikasjonen at man gjør et annet menneskes seksualitet til noe ufritt og påtvunget. Man tar fra et menneske menneskeligheten og verdigheten ved eget liv. Ikke sant? Forstår du, kjære Hankatt?

Konstruksjon av seksuelle narrativer

Vi skaper hverandre, identitet og mening gjennom fortellinger om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Virkelighetskonstruksjon er en kontinuerlig kamp mellom fortellinger og motfortellinger.

Den sterkeste fortellingen vinner. Hvilke narrativ er det vinnende narrativet om kvinnelig seksualitet på campus? Er det Hankattenes narrativ om kvinnen som et objekt som skal nedlegges? Er det feministenes narrativ om kvinnen som en undertrykket skapning som må kjempe seg vei her i livet mot en mannlig demon? Eller er det en mer balansert fortelling hvor kvinnen selv er

seksualitet

Innsendt av Mattis Natvig Segerberg

helten og protagonisten og strever etter å finne sin seksualitet?

Makt har de som definerer virkeligheten.

Men hvem har retten til å definere seksualitet? Som alltid er det ekstremister og andre -ister som roper høyest. Ekstremistene og hedonistene på Loftet og ekstremistene og feministene i Ås feministiske studenter.

Kyklopene mot sirenene. Men verken Hankatter eller feminister har rett til å bestemme verken hva som er en kvinnes seksuelle rolle, hva som er frigjøring av den kvinnelige seksualitet eller hva som er det rådende mannlige seksuelle narrativ.

Kjære Hankatt, ikke kødd med kvinnene

Kjære Hankatt, tror du at trepikken handler om frigjøring? Sorry, guttebasser. Dere tar feil. Seksuell frigjøring handler verken om at jenter skal bli et objekt eller at jenter skal knulle rundt sånn som menn har gjort i alle årtusener. Det handler om at både mann og kvinne skal trenge ut av de fastlåste og feilaktige roller de har blitt gitt gjennom sin seksuelle oppvåkning og utvikling. Målet er ikke å være et objekt, men å oppnå seksuell subjektivitet. Ethvert menneske må få definere sitt seksuelle narrativ og finne sin erotiske identitet.

Hvor lenge skal vi sitte stille og la de rødstripede kyklopene objektivisere selvstendige kvinner? Hvor lenge skal vi sitte stille og se på alt det seksuelle potensialet som går tapt på Loftet? Jeg synes at alle gutter med vettet i behold burde ta avstand fra sjargong og oppførsel som bygger opp under dette synet. Velkommen til 2018. Seksuell frigjøring handler om mer enn en kvinnes mulighet til å dra på nachspiel på Loftet med pikk-garanti.

Velkommen til 2018. Pysjkledde unggutter får ikke lenger fortelle det meningsbærende seksuelle narrativet her på Ås. Velkommen

til 2018. Jenter tror ikke lenger at den høyeste seksuelle statusen man kan oppnå er å ligge med en drita full og drita kåt syfilisspreder.

En hyllest til den kvinnelige seksualitet

Den seksuelle frigjøringen krever at man bryter ut av formen man blir gitt av andre og frigjør seg selv ved å velge seg selv. Det handler langt på vei om å våge å være et subjekt. Tenk om man går gjennom livet kun som en passasjer, og bare fyller rolle på rolle i en seksuell relasjon til en annen? Skal du oppleve et høyere nivå av seksuell nytelse og nærhet, må du være inderlig og lidenskapelig til stede i ditt eget liv. Seksualitet er et eksistensielt valg. Og veien til seksuell frigjøring begynner med å frigjøre seg fra de bildene og projeksjonene andre mennesker og samfunnet har kastet på deg og som har gitt deg et skjevt og ufullstendig bilde av egen seksualitet.

Objektivering er passivisering. Så vend heller blikket mot menneskets muligheter. Som seksuell skapning er mennesket skapt for å bryte ut av rammer og begrensninger. Det finnes ingen endestasjon for menneskets muligheter for nytelse. Og - det er din plikt som menneske å fullbyrde dette potensialet.

Livet skal ikke leves som tilfeldig objekt. Livet, lysten og oppvåkningen skal angripes. Ikke sitt på Loftet og vent på tur. Alle kvinner burde erkjenne at de er spesielle. De burde feire livet, kjærligheten, kroppen og nytelsen og jakte på livets storhet.

Jenter, ikke begrens dere til småkåte Hankatter. Strekk dere lenger. Vinn herredømme over deg selv.

Skål for den åndelige kjærligheten, Hankatter. Lykke til.

Svar på Mattis sitt innlegg på neste side.

LESARINNLEGG

LEASARINNLEGG Svar til innlegget på forrige side

Om å anklage enkeltpersonar Innsendt av Maren Oftebro

Til forfattaren av innlegget om kvinneleg seksualitet. Eg er svært einig i mykje av det du skriv, men eg er òg SVÆRT ueinig i om lag lika mykje av det.

Eg vil faktisk byrja med å sitere Peyton frå One Tree Hill her: “First of all, you don’t know me, and second of all, you don’t know me.”

Sjølv om dette er teke frå ein klisjé av ein ungdomsserie, er utsagnet eit veldig, veldig viktig poeng som me alle bør ta med oss når fingrane tordnar over tastaturet midt i ei gloheit sak som kvinneobjektivisering.

Eg forstår godt at Hankattforeningen provoserer fram sterke meiningar og anklager, og ein kan fort bli frista til å tømme ut all frustrasjonen som sit inne (særleg når ein sit midt i masterinnspurten?).

Men når ein skriv eit innlegg retta mot nokon skal ein vere jævlig forsiktig med angrepsmålet. Du skriv “kjære Hankatt” og addresserer enkeltpersonane istadenfor foreninga, samtidig som du kjem med sterke skuldingar mot både hankattane og feministane i Ås.

Men kjenner du enkeltvis alle personane i desse foreningane? Har du god nok bakgrunn for å skulde alle hankattar for å ha råtten seksualdrift, å vere ekstremistar og syfilisspreiarar, og feministar for å sjå på menn som demonar og kvinner som undertrykte skapningar?

Eg er feminist, men etter å ha lest dette vil eg forsvare både hankattar og feministar på lik linje.

Det er innanfor å skulde Adm. dir. for å stå for den ukule haldninga om kvinner som objekt. Det finst svart på kvit bakgrunn for å kaste ut denne anklaga. Men det er usakleg å automatisk slå alle hankattar inn under same kategori, fastlåst til å meine at

42 Utgave 05 Årgang 73

kvinna, objektet, er til for å erobras. Som du sjølv seier, så handlar seksuell frigjering om å trenge ut av fastlåste og feilaktige roller, og då er det kun ein umoden og trass person som ikkje meiner at også hankattar har rett på å trenge ut av desse rollene. Å påstå at kvar ein mann som går kledt i raude stripar er ein enøyd kvinneundertrykkjar er både sårande, feil og utruleg uheldig – det er anklager som dette som opprettheld den usaklege polariseringa i saka. Det gjer det desto vanskelegare å møtast på midten som menneske, uavhengig av om ein er hankatt eller feminist, for å jobba saman for trygge og sunne haldningar til seksualliv.

På same måte er det lite modent å sei at feministar i Ås ser på kvinna som ein undertrykt skapning og menn som demonar. Nok ein gong har du ikkje kunnskap om kva kvar enkelt feminist meinar, og det er heller ikkje bakgrunn for å sei at feministar her på Ås har bestemt kva kvinners seksuelle rolle er. Det som står på agendaen er einigheiten om at kvinner IKKJE er objekter.

Når folka på kvar side av saken sit med eit ønske om å møtast og prata saman, nett for å bryta opp strukturen om å skrike usakleg til kvarandre frå kvar si side – då hjelp det lite med meir frustrasjons-skrik, som ikkje gjer anna enn å undergrave NETT DEI ROLLENE som du seier me skal bryte ut av.

Både kvinner og menn vil vere frie og ha lov til å leve sitt seksualliv sjølvstendig – det vil sei at det er bygd på annerkjenning, openheit og sunn lidenskap, ja, men det vil òg sei at det er enkeltpersonen, og ingen andre, som bestemmer over sin eigen kropp.

Du seier at ingen har rett til å bestemma kvinna si seksuelle rolle – då er det feil å

sei at kvinner ikkje kan avgrensa seg til småkåte hankattar. Kvinner (eller faktisk, kven som helst) skal så absolutt få lov til å stikke på Loftet og ha ein one night stand om dei ønskar det! Eller andre stader, for så vidt.

Det er urettferdig og regressivt å gi alle hankattar ein låg og uverdig status, og samtidig å leggja heile jobben med å fri seg frå samfunnets og pornokulturens seksualbilete på kvinner aleine. Det er gråsonekulturen og dei haldningane som fleire (og definitivt ikkje berre hankattar) adopterer i fyllesettinga på Loftet-nasj som er låge og uverdige. Det gjer at alt frå kvinner og feministar til foreningsfolk, hankattar, besøkande frå fjern og nær og folk som ikkje bryr seg om denne debatten i det heile tatt blir eit offer for å ikkje kunne ha herredømme over seg sjølv.

Slutt å sei at kvinner skal erkjenne at dei er spesielle. Me kvinner er jævlig lei av at menn fortel oss kva me skal gjere. Me veit og har alltid visst at me er spesielle. Faktisk, slutt å definer kva høve kvinner har for så å sei kva me skal gjere. Slutt å putte orda i munnen på hankattar som ikkje har fått sjansen til å snakke for seg sjølv. Dersom du ikkje kan sei med handa på hjartet at du snakkar for alle som seier seg medlem av desse gruppene så kan du vere stille og høyre etter fyrst. Dette gjeld alle som sit inne med usakleg personangrep, noko som ofte er resultat av personleg frustrasjon i augneblinken istadenfor relevante og reflekterte meiningar. Det er bra å vere sint i blant, men sinne som kjærleik gjer ofte blind.

Eg synst heller me alle kan skåle for trua på å koma seg ut av feilaktige kjønnsroller. Då skal du sjå kjærleiken kan bloma utan å bli skutt etter heile tida.

På tide å gi Johanne’s Bar et nytt navn?

TUNTREET

Stine Lise Wannebo Journalist

De fleste vet at Halvors Hybel er oppkalt etter ildsjelen Halvor Holtestaul, men ikke alle er like kjent med opphavet til navnet Johanne’s Bar. Hvem var Johanne? Sannheten er en smule overraskende. Johanne har aldri eksistert.

At hybelen er oppkalt etter en mann, og baren etter en kvinne, føles jo rett og rimelig. Det er kanskje sant at det har vært en god del flere mannlige studenter springende ut og inn av Samfunnets dører opp gjennom historien, men det reflekterer på ingen måte virkeligheten slik den ser ut i dag. Ifølge Database for statistikk og høgre utdanning (NSD) var det 2666 kvinner blant de 4739 studentene ved Campus Ås i 2017. Det er naturlig å tenke at Samfunnets medlemsregister ser noenlunde likt ut.

Kunstnerisk frihet Likevel er ingen av Samfunnets hybler, rom, haller eller kott oppkalt etter en kvinne.

Heller ingen bar. Johanne’s Bar er nemlig oppkalt etter den tredje navngitte personen i Ås-studentenes nasjonalsang. Den første verselinjen i Jeg og n’Thorvald først fremført under UKErevyen i 1924 lyder: ”Jeg og n’Thorvald og Johannes”. Ikke Johanne, men Johannes. Lars Raaen er driftsleder på Samfunnet og dypt interessert og engasjert i Samfunnets historie. Han bekrefter at baren egentlig het Bar Johannes og at den ekstra apostrofen sannsynligvis kom til etter ombyggingen 2016. ”Det kan ha vært en grad av kunstnerisk frihet involvert”, ler han. Raaen mener det ikke er utenkelig at dette ble gjort for å glede de kvinnelige medlemmene av Studentersamfunnet.

Samfunnets første kvinnelige formann Med navngitte deler som Anton Hjeltnes vei, (Ole) Uggen spranget og Halvors Hybel, er det ikke på tide at en virkelig kvinnes navn får pryde Samfunnet? Driftsleder Raaen drar fram Astri Frisak, den første kvinnelige formannen på Studentsamfunnet Ås. Han presiserer at det imidlertid ikke er så rart at Frisak ikke har fått oppkalt rom etter seg i Samfunnsbygningen, da denne stod ferdig først i 1934.

Dette er et forslag Ås Feministiske Studenter også kan stille seg bak. Fem år etter at hun fullførte studiene ved Norges Landbrukshøiskole, ble Frisak valgt til øverste leder av Samfunnet i 1922. Det skulle gå 52 år til en annen kvinne skulle inneha denne stillingen. Det var Eli Moen i 1974.

Kvinner i historien ”De kvinnelige studentene, Toraene, kunne jo med fordel også fått litt mer plass”, sier en talsperson for Ås Feministiske Studenter når Tuntreet ber om en kommentar.

Foreningen foreslår flere kvinnelige forbilder som hadde fortjent å få et rom oppkalt etter seg i den 84-år-gamle bygningen. Sophie Frølich, gift Johansen, som i 1902 ble den den første kvinnelige hagebrukskandidaten ved NLH, ville vært en verdig kandidat. Ragnhild Sundby, er også et navn som er godt kjent ved universitetet i Ås. Etter mange år ved NHL ble hun utnevnt til den første kvinnelige professoren ved NLH i 1969. ”Sophies Bar synes jeg klinger godt”, sier Nora Bakke, FFD i Foreningen Hunkattene. Hun har forståelse for at Ås historisk sett har vært dominert av mannlige studenter. Likevel er hun enig i at det er på tide at Samfunnet oppkaller etter en kvinne. ”Kanskje noen fra Hestehoven?” foreslår Bakke.

Astri Frisak

Burde Johanne’s Bar døpes om? Har du et forslag til historiske kvinner som burde pryde Samfunnets vegger? Del dine meninger med Tuntreet på Facebook eller Instagram.

Utgave 05 Årgang 73 43

TUNTREET

SPILLSIDENE av Kristian Haraldsen

1. Hvordan lyder den åttende fjellvettregelen?

2. Hvilket år ble Nytt på Nytt først sendt, 1998, 1999 eller 2000?

3. Hvem regnes som oppfinneren av den første bensindrevne bilen?

4. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ble til i 2014, men hvilket år fikk Norges Landbrukshøyskole (NLH) universitetsstatus og navnet Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)?

5. Hvor mange studieprogrammer finnes det ved NMBU, 44, 54 eller 64?

6. Gulerøtter er en grønnsak mange nordmenn regner som en norsk tradisjon, men hvor stammer egentlig gulerøttene fra?

7. TV-serien SKAM har blitt en sterk eksportvare og har nylig kommet i en amerikansk utgave, hvilken by filmes denne i?

8. Hvilket årstall er det forskerne forventer at det vil være mer plast enn fisk i havet?

9. Hva het den norske kunstneren som døde 24. april i år?

10. Hvilke to fotballag er det som skal møtes i årets Champions League finale?

EKKOLODD Fiskeren Odd-Roger har funnet en stor seistim, men ekkoloddet hans har blitt ødelagt og viser ikke lengre fisken som svømmer under. Ekkoloddet plotter imidlertid tall for hvor mange fisk det er i hver søkefelt, slik en ser på venstre side og under. Noen felt er fylt ut alt, blå felt markerer at det ikke er fisk i det feltet. En halefinne i et felt markerer starten på en fisk som er 2 ruter eller lengre. Spørsmålstegnet markerer at det er en fiskedel i ruten, men man vet ikke om det er en enrutesfisk eller en del av en større fisk, eller i hvilken retning den svømmer. Fiskene kan svømme både loddrett og vannrett, men de er ikke i kontakt med hverandre, verken på sidene eller i hjørnene av rutene. Klarer du å hjelpe Odd-Roger med å finne ut hvor fisken er?

VINN EN MILLION*

MINIKRYSS

DRIKK

HOVEDSTAD

PAR

FEST- KLIN KOKOS LIG

SKULPTUR I GLASS

LOKOMOTIVET

TOSK

FANGSTREDSKAPER

RYSTET

AV DETTE IKKE VI

ELITE

GJØRE I STAND SENG

STUDENT

KORNBUNT TIL FUGLEMAT GARDERMOEN

AVLYST OFRE

LEGGE FRØ I JORDA

HESTEDYR ANMODE VINSTUE I KJELLER

KRAFT TA PÅ KLÆR

SITTE PÅ DYR

SVINGE

SERVANT

DYRENESE

MENE

PÅTRYKK

SINT

OPPMERKSOM

ROVFUGL

SKLI

PØBEL

DRIKKEREDSKAP

ØKONOMISK SAMMENBRUDD

LITEN HVAL

FOTTØY

SVENSK VALUTA

MILITÆR ALPELUE

BÅLRESTER

IKKE VISUELL

EFFEKTIV

SANGFORENING

DAMP FORULYKKET

KNIVKANT ENGELSK LUFT

Send inn løsningen til spillsidett@gmail.com innen 30. august og vær med i trekningen av et flakslodd. Tuntreet gratulerer Sunniva Steiro som ble vinner av

44 forrige Utgave 05kryssord. ÅrgangDu73 utgaves vil bli kontaktet av redaksjonen! *Kryssordets premie er et flakslodd med vinnersjangser opp til en million.

TUNTREET

EKKOLODD

SUDOKU

1

9

6

4

2

3

8

3

2

9

1

6

4

1

4

8

2

9 6

2

3

5

5

1

7

9

1

8

4

9

1 6

?

5 1

5

2

2

2

2

2

2

1 9

1

6

7

9

8

4

7

2

4

5

1

6

5 1

11

3 7

1

5

2

7

6

5

2

9

9

8

3 6

KILLER SUDOKU 8

3

2

4

41

2

8

2 6

3

7

5

1

3

9 8

2 6

22

7 9

7 9

11

10

10

21

2

11

20

16

22

13

22

4

28

5

3 8

9

14

Killer Sudoku følger de samme reglene som vanlig sudoku, men summen av rutene i de stripete feltene må samsvare med det lille tallet i hjørnet på hver av disse feltene. Det kan ikke være like tall innen de stripete feltene.

5

4

1 2

4 1

6

5

7 3

5

2

6 8

1

8

7

14

13

20

14

2 9

21

5

12

10

2 4

8 4

3

7 3

9

3

5

5

1

4

1

1 3

Fasit ekkolodd, quiz ogUtgave killer sudoku på side 05 Årgang 73 51.

45

TUNTREET

Fotograf Ă˜yvind S. Nyheim har lufta kameraet sitt og fanga nokre blinkskudd i prossessen.

46 Utgave 05 Ă…rgang 73

TUNTREET

Utgave 05 Ã…rgang 73 47

TUNTREET

Sandra Elena Orre Fotograf

Det finns framleis veldig få bossbøtter langs vegen frå Pentagon til sentrum.

Om situasjonen med søppelet langs vegen hadde vorte betre med fleire bøtter veit me ikkje, men det hadde nok ikkje skada.

48 Utgave 05 Årgang 73

TUNTREET

#tuntreet

Har du hørt at...

Til Pentagon-beboer : Jeg kan smake bitterheten helt til Kajaveien habibi : har fremdeles fylleangst etter russetida 2014 Utrolig: hvor lenge har den isboksen på plenen stått der. #5sekunder: Hankattene kan godt skryte på seg et par sekunder ekstra, men det er faktisk 113 år med kultur. Kultur som gjør det å være Ås-student til noe helt spesielt!

Pentagon-beboer: Det er faktisk ikke status å bo i Eplehagen.

Bodegaen: Det er over 3 måneder til neste fest...

Kultur-X-plosjon: Lærken egentlig burde vunnet revyprisen, men hadde blitt for obvious fordi alle redaktørene siste tiden er Lærker Sylfest Lomheim: Jeg vil på det sterkeste anbefale at man setter seg inn i korrekt stavemåte før man uttaler seg i offentlige forum. Norsk ordbok er et godt sted å begynne for de uopplyste.

Ref. Tropico Underskriftskampanje: En aksept å ha Tropico-brus på kun 0,45 l hører ikke hjemme i dagens samfunn. Skriv under for at Rema 1000 skal ta ordentlige tiltak for at nedvirgende flasker ikke skal godtas.

Facepalm sjæl: la oss lage henkattene da og vitse om hvor teite og mindreverdige homofile er men bare på tull da xD xD ...

Facepalm: Hankattforeningens objektifisering av kvinner bygger ikke på faktiske og reelle synspunkter hos Hankattene.

Lydkomiteen: Har kun evneveike folk på jobb om dagen. Skjerpings UKEsjefen: Har ikke bil...

Ukesjefen: Skal kjøpe seg ny bil etter miniUKA Lørdag: Ble fredag. God S på Kjartan!

Fakenews: Ingen av (mini)ukeskuespillerene er høy på seg selv. miniUKErevy: Gjør tidligere UKErevyer til skamme.

Anonym: HØRTE AT DET VAR åsa britt. miniUKErevyen: Åsa-Britt er blitt Åskjendis over natta.

Utgave Utgåve 05 02 Årgang 73 49

FORENINGSPRAT

Foreningsprat DERES REF: Begredelig VÅR REF: Lei FADERLOFTET, DEN 24.04 I DET 116. K.Å.

Efta gærninger!

Hankattforeningen st.1902 har de siste årene bistått SiÅs med å indoktrinere utvekslingsstudenter (i positiv forstand).

Her skulle studentene få en kort innføring i hvordan hyblene skulle benyttes, hvilke tilbud som er etc. Også helt banalt enkle ting skulle gjennomgås, det være seg: Hvordan et toalett fungerer, hvordan en dusj fungerer og hvordan man tar sengetrekk på senga. Om du er av den oppfatning av at det er rart å skulle måtte forklare dette til voksne folk, så kommer det en liten oppklaring på dette i neste avsnitt.

Skål for elektrisitet, Adm.Dirk!

Det eksisterer ingen som helst tvil om det har skjedd, og foregår mye rart på hyblene til SiÅs. Vaktmesterene som jobber for samskipnaden er også mer enn villige til å fortelle om sine rareste oppdagelser. For noen år siden var det en utvekslingsstudent som ikke hadde blitt fortalt hvordan en vaskemaskin fungerte, så han hadde gjort det enkelt og benyttet toalettskålen på enkeltrommet sitt til å vaske klær, de som bodde med vedkommende hadde også reagert på stram lukt fra rommet hans.

Det å vaske klær i toalettskåla skal da i og for seg ikke resultere i stram lukt, men det som møtte de overraskede vaktmesterne da de gikk inn på badet hans var intet mindre enn en stor illeluktende haug med avføring som lå i et hjørne i dusjen hans.

Skål for å gjøre et ærlig forsøk, Adm.Dirk!

Hovedpoenget i teksten over er at vi har det helt ubeskrivelig godt i dette landet! Faktisk så godt at vi har tid til å irritere oss over en grein. Tenk litt på det når du vurderer å ikke møte opp på samfunnstjeneste, det er kanskje noe 50 Utgave 05 Årgang 73

av det mest stakkarslige du kan gjøre.

Skjerp deg! Finn et interessant verv på samfunnet, bidra som funksjonær til UKA i Ås, still opp for felleskapet! Det er så uendelig viktig at studentmassen har et fristed, en plattform der man kan være sosial bortenfor lesesalen. Er det slik at majoriteten av «generasjon prestasjon» er så begredelige at de ikke å ta til seg den sosiale lærdommen og oppleve hvor gøy og givende det faktisk er å ha en funksjonærstilling under UKA i Ås? Hele grunnen som Studentsamfunnet står på er gravd ut for hånd med rå muskelkraft av tidligere studenter, det er derfor trist og direkte flaut å høre at nåtidens studenter ikke gidder å jobbe noen timer for å være med på å lage UKA i Ås 2018! Det er vanvittig givende å være en del av det felleskapet som man finner på Samfunnet i Ås, og du får erfaringer og kunnskap du bare kan drømme om å tilnærme deg i et klasserom.

Skaal for Revolusjonerende Katter!

Deilig Duft fra Jordene haver konstatert at det er Vaar, den kan oppsummeres med saa mangt. Puppcakes er blivet solgt og FFD samt Løpekatt stakk af med Seieren paa Aarets AkeKonk! Fremover skal Pentagons Plener ryddes, X-Hunkatter ringes ud samt 100 Is spises paa 17. Mai. En slik travel Plan haver bare de aller raskeste Tid til. Visste du at en Katt kan løpe fortere end Usain Bolt?

Skaal for raske Katter!

Qlturell Hilsen Matrise Marie, Edelkatt Elise, Gambler Kaja samt Pusekatt Erika

MKH ______________________ Chef d` Hazard Markus Vaarvik Markussen

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Pusekatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Tora samt Thorvald!

MiniUKA er forbi samt Eksamen staar for Tur. Agraren kryr af stressede Studenter.

Mon tro om de prøver at Revolusjonere noget i Toppen. Visste du at den store Videnskabsmanden Nikola Tesla ble inspirert til at studere elektrisitet efter at hans Katt ga han elektrisk Sjokk?

Semesterets slutt nærmer seg nå, Eksamensperioden kommer som alltid litt brått på!

Solen titter frem og våren kom til slutt, Prokrastineringen gir eksamenslesingen et kutt.

Hva er viktigst - summer tan eller good grades?

Løsningen er å lese ute med kule shades.

Kombinasjonen er viktigst for å unngå depresjon, Solen gir D-vitamin, (hudkreft) og en god hjertekompresjon.

Frøknene ønsker alle en fortreffelig sommerferie, Med sol, bading og is, uten Netflix-serie.

God prokrastinering er som balsam for sjelen, Karakterene gjenspeiler vel den delen..

Lykke til med lesing for både A og for å bestå, Husk at solen finnes etter eksamen også.

Xoxo Forfatterfrøken Emilie Pisani Ekeli

FORENINGSPRAT

2

5

6

1

9

7

8

6

5

2

3

4

1

8

7

9

7 8 4 1 3 2 5 6

6 7 1 3 4 9 2 5

9 3 8 2 7 6 4 1

4 2 6 5 9 7 3 8

1 9 2 4 8 5 6 3

Killer sudoku

6

2

3

8

4

5

5

3

9

7

1

6

8

1

7

9

2

4

Kva skjedde med Collegium Alfas stiftelsesgrunnlag: “Knytte nettverk og forberede seg på karriere”? Red.anm.

7

Malene V/ collegium alfa

1

Melodi: en solskinnsdag, Postgirobygget

Vi er fornøyde med at det blir diskusjon og refleksjon rundt temaet, og vi ser frem til å diskutere mer neste semester

5

Har du det bra Tjo takk skal du ha Jeg har det helt likt som de fleste her tilstede Jeg tørker tårer hver dag Fordi jeg vil stå Det er så fint å studere si meg kan du ikke se det Og blir du med og konter etter sommern For kanskje det er beste mulighet

Vi tror at medlemmene av foreningen er hyggelige mennesker med gode hensikter og skjønner derfor ikke hvorfor de må fremme en slik ukultur. Vi ønsker at campus og livet som student skal være trygt og inkluderende for alle. Noe som er inkluderende er å respektere andre mennesker når de føler seg støtt av sexistiske kommentarer. Vi som forening er her for å fronte likestilling og bekjempe sexisme, samtidig som vi ønsker at alle skal ha en moro studiehverdag. Det går faktisk an å gjøre begge deler.

8

Forbi meg går collegium og deler ut boller Da vet du at eksamen er nær Jeg tusler bort og velger meg den peneste baksten Og hun snur seg i mot meg og sier, du si meg

9

Jeg sitter ne’ på biotek og ser utover campus En solskinnsdag i måned mai I sommer skal jeg surfe stå på vannski og bade Men først er det eksamen aiai

4

Skål for sommarferie!

Fasit spillside

3

Me håpar alle får ein knakande god eksamensperiode og ein påfylgjande sommarferie. Til hausten står me klare til nye sprell og ikkje minst UKA!

Ekkolodd

Skål for kjærleik!

Trepikken utenfor hankattloftet har blitt kuttet ned og det er blitt laget et opprop mot NMBUs finansiering av hankattforeningen. Dette har ikke blitt gjort av Ås feministiske studenter, men nå som temaet er oppe til debatt ønsker vi å være med på å fremme misnøye mot hankattenes ordbruk og sexisme.

Mange mener at siden det bare er spøk, er dette noe man bare må godta. Alle har rett til sine egne meninger, men dette er større enn enkeltpersoner. Det er et samfunnsproblem. Hankattene sier at de foretrekker å bruke ordet «objekt» eller «kulturobjekt» som et synonym for kvinner, og det er tydelig ut fra sammenhengen at det betyr seksuelt objekt. De skriver og at i kulturen deres inngår det stadig penetrering av objekter. Å tingliggjøre kvinner er med på å dehumanisere dem. Er du ikke et fullverdig menneske, er det også lettere for noen å godta en dårlig oppførsel mot denne halvdelen av befolkningen. Hankattenes spøker virker kanskje uskyldige, men i et større samfunnsperspektiv bidrar de til en kultur av seksuelle overgrep!

Quizfasit 1. Vend i tide, det er ingen skam å snu 2. 1999 3. Karl Friedrich Benz, den ble til i 1896.

4. 2005 5. 64 6. Midt- Østen og Asia.

7. Austin, Texas 8. 2050 9. Terje Brofos, kjent under kunstnernavnet Pushwagner.

10. Read Madrid og Liverpool

Koneklubben gler seg over at været strålar og at sommaren nærmar seg med stormskritt. I juli står kjerring Ida Kristin klar til å seie ja til sin kjære. Dette gleder oss stort, og samtlege i Koneklubben reiser til nydelege Hedemark for å feire saman med ho.

Utgave 05 Årgang 73 51

TUNTREET

Vinnar av fotokonkurranse TT01: Bendik Hassel 52 Utgave 05 Ă…rgang 73