NR. 6 \ 7. september 2017
Tuntreet Ă…rgang 72
Dette stemmer NMBUstudentene ved valget
Utgave
Deadline
Utgivelse
7 8 9 10
15.09 06.10 27.10 17.11
28.09 19.10 09.11 30.11
LEDER
Redaksjonen Ansvarlig redaktør Even Skramstad Arntsen Journalistredaktør Margit Fausko Journalister Emilie Sandell Hauk Liebe Veslemøy Waage Julie Westergaard Karlsen Emilie Rui Kaja Mie Botnen Jon Eskild Mostue Sæther Mathilde Moe Strand Layoutansvarlig Ingvill Eidesen Layout Malin Sandven Runa Gjerland Julie Øvstedal Anne Tove Græsdal Våge Heidi Engeland Fotoansvarlig Ester Alida Vold Foto Kari Helena Kvandal Johanne Grøndahl Klausen Sara Bagheri Ingrid Nedrebø Oscar Mork Sunniva Buvarp Schmitz Merete Guldhav Korrekturkoordinator Karoline M. Birkeland Korrektur Olivia Rypdal Kjersti Rustad Kvisberg Rosanna Øien Karina Eileen Finn Oversetting Alicia Earnest Maren Oftebro Potet Gunnar S. Haarr Kristian Haraldsen Nina Rosita Hansen Distribusjon Jonas Rudi Annonseansvarlig Yngve Gorseth Tuntreet, et organ for studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 1300 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Forside: Emilie Sandell Midtside: Ester Alida Vold Bakside: Kristian Haraldsen
Even Skramstad Arntsen Ansvarlig redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no
Ås-syken. Endelig har man kommet i gang igjen. Abstinensene etter kaiesang og lunken tuborg forsvinner. Agrarmetropolen vrimler av gamle sirkushester og unge tivolifoler. Fadderuka er over. Støvet har mer eller mindre lagt seg. Likevel observerer man et utall sløve blikk og ustabile ganglag på vei mellom Pentagon og Samfunnet. Skingrende harking og overdøvende nysing avbryter forelesningene, latexhansker berges fra laboratoriene for å minske smittefaren. Lenge etter at den siste rest av fyllesyken har blitt renset ut av kroppen, er fremdeles den utspekulerte Ås-syken i full vigør. Med bakteriefauna fra hvert eneste utkantstrøk og småbruk, fra hver eneste T-banestasjon og parkeringsplass, er det ikke rart at kroppen får litt å jobbe med når NMBUs studenter samler seg til tett sosialt lag, der flasker og sigaretter deles broderlig over en lav sko. Når en i tillegg legger til bakterier som har kommet til oss fra det store utland, er det kanskje ikke så rart at dette konglomeratet av en sykdom invaderer våre kollektiv i denne skalaen. Hvordan
verner man seg mot dette fenomenet, som gjerne rammer samtlige kollektivbeboere mer samkjørt enn selv den mest synkroniserte menstruasjonssyklus? Det foretrukne er naturlig nok forebyggelse. I praksis blir dette dessverre en tungvint affære. Enkelte råd er det likevel gunstig å benytte seg av om du ønsker å minske smittefaren: Om en gavmild sjel donerer en slurk av glasset sitt, anbefales det å ha et sugerør i plast lett tilgjengelig. Husk på å knipe litt i sugerøret når du drikker, slik at man danner en spalte som bakteriene har vanskeligheter med å komme seg igjennom. Ved lån av sigaretter er det rekommandert å investere i en solid sigarettholder på minst tretti centimeter. Da vil bakteriene dø på den lange veien, og lungene fylles kun opp med den rene tobakksrøyken. Forhåpentligvis er du allerede på friskhetens rand når du leser dette, samt være berett når neste Ås-syke står for dør. Beleilig nok pleier denne alltid å komme rundt eksamensperioden til jul. Lykke til!
INNHOLD s. 9
Graskurs
s. 11
Nye på Ås
s. 15
Oppussing av TF
s. 17
Daniels “lay-bike”
s. 32 To brune med Anna Austad
s. 38
Tour the Kringla
s. 40
Hvis NMBU fikk bestemme
Tuntreet ønskjer Sigurd Bakke
velkommen Han har vært sjukehusprest, sjømannsprest og fengselsprest, og vært til hjelp for både politi og rusmisbrukarar. Nå er Sigurd Andreas komen til NMBU for å hjelpe studentane. Sigurd Bakke er «ny,» på Campus, men det er nok fleire som kjennar Sigurd Bakke frå før av. Han har i 24 år jobba som meinigheitsprest i Ås og sokneprest i Nordby, og var i førige halvår vikar fram til den nye studentpresten blei tilsett. Som for mange andre på Ås, blei det plutseleg nokon år til. At det ikkje var planlagt at Sigurd skulle ta over etter Øystein Spilling frå starten av, er vanskeleg å tru, då han er som skapt for jobben. Han er sjølv åsing, har ei dotter som nett blei uteksaminert frå NMBU, og ein tidlegare professor ved det som då var Norsk institutt for skogforsking.
Julie Westergaard Karlsen Journalist
Sidan Sigurd blei fast tilsett den første august, har han ønskja nye studentar velkommen ila den internasjonale fadderuka, på graskurs og via besøk hos den ulike fakulteta. Han møtte og mange i løpet av halvåret som vikar, då fleire var innom prestekontoret for litt rettleiing. «Folk spør om alt mulig,» forteljar Sigurd. Alt frå død, eksamensangst, kjærleikssorg, og kva ein skal si til studie veilediar har fortvilte studentar spurt om. «Og så snakket eg mye engelsk også. Det har vært flott, å møte folk fra andre land.» Sigurd glir på mange måtar rett inn med studentane: han syklar til universitetet, samlar på sommarfuglar, og skreiv sin siste masteroppgåve så seint som i 2013. Forutan presteutdanninga si, har han vidareutdanna seg i sjelesorg. Dette, saman med hans lange erfaring med å snakka om det som er vanskeleg og vondt, gjer han godt rusta til å takle alle spørsmål eller problem ein åsstudent kan sitte inne med.
ng
an
g
Studentpresten er å finne for samtalar i prestelokala i Urbygningen til venstre i kjellaren, kvar onsdag mellom 12:00 og 14:00. Han kan også kontaktast på sigurd.a.bakke@nmbu.no og 99015790.
Ester Alida Vold Fotograf
Til å byrja med ligg fokuset til Sigurd på å finne seg til rette som studentprest – og på samtaler. Men det har han alltid i fokus. Det å ha nokon fortrulege å kunne prate med er svært viktig, det er vi begge einige i. Etter kvart kunne han også tenkt seg å bruke meir tid på stillheitsarbeid. Retreat i kvardagen, kallar han det. Då tek du ein halvtimes pause i ro og stillheit, for å reflektere over ein tekst, eller store spørsmåla som «Kvar er Gud tilstade i livet mitt?» og «Kva tenkjer eg om livet?» Etterpå får ein moglegheit til å diskutere det ein tenkte og følte med ein rettleiar. «Det kan hjelpe deg å tenke små tanker om store ting. Å få det ned til noe som angår deg. Det er viktig å ta seg sjølv på alvor,» forklarar Sigurd. Sjølv om eg ikkje har noko vanskeleg å prate om Sigurd om, sett eg stor pris på besøket, og tida går fort. Eg anbefal alle som har noko dei tenkjer mykje på å dra innom prestelokalet: der ventar ei open dør og eit opent sinn på deg. Twist finnes det og.
Tuntreet
Sommertoget ankommer stasjonen Sommertoget har nå tøffet rundt om i Norge en stund og torsdag 17. August kom det endelig frem til det store høydepunktet på turen, nemlig Agrarmetropolen. TT var Astablet meg bortover til sentrum med notisblokka i hånda for å finne ut hva de gemene i Ås syns om tog og sånt. Først kommer tre kanskje ikke så tilfeldige tilskuere og til slutt fikk jeg huka tak i konduktøren selv.
Ole-Andreas Stigsrud Journalist
1. Hva er din rolle på Ås? 2. Liker du tog? 3. Har du noengang tatt buss for tog, og isåfall hvordan var det? 4. Her i sør klager vi en del over buss for tog. I Nord-Norge har de noe som kalles buss for fly, har du en kommentar til det? Arne Grimnes, 58 1. Min rolle på Ås er vel å bidra til å skape fremtidens samfunn ved å utdanne studenter. 2. Ja, jeg liker tog. Jeg kjører ca. 700km i uka med tog. 3. Jeg har prøvd det, det var fælt igrunn. 4. Haha, det er da ihverfall bedre enn å gå. Ola Nordal, 56 1. Min rolle er å være ordfører i Ås. 2. Jaja, tog er fine greier det. Jeg liker alle typer tog, men jeg liker de som stopper i Ås aller best! 3. Det har jeg, og det var greit det. 4. Det har jeg faktisk prøvd selv. Det var overkommelig. Ivar Ekanger, 62 1. Jeg er innbygger og politiker. 2. Ja, jeg reiser med tog til jobb hver dag. Jeg skull gjerne hatt flere tog på Ås. 3. Det har jeg gjort mange ganger og det syns jeg funker bra. 4. Buss for tog er bedre, men det er viktig at det settes opp nok busser.
Konduktør Trond Arild Hermanssen, 45 Hvor lenge har du vært med Sommertoget? Jeg har vært med toget fra Kristiansand. Vi dro derfra på tirsdag. Er du lei? Så absolutt ikke! Hvor var det mest liv? Det har vært et yrende folkeliv på hver stopp, men særlig Kongsberg, Vestfossen og Bø skilte seg ut. Opplever dere noen gang at toget er for stort til å få plass i tunellen? Haha nei, ingen problemer med det nei. Hva med at toget er for lite for tunellen? Kan det bli problematisk mye luft inne i tunellen? Hehe, nei, når det kommer til tog og tuneller må jeg si at det går på skinner! Utgave 06 Årgang 72
5
INNLEGG
Einsidig engelsk pensum – ei bjørneteneste Språkrådet har gått gjennom pensumlistene for fyrste semester ved UiO, UiB og HiOA, og fann at mest alt pensum er på engelsk i mange fagfelt. I mange av desse fagfelta held det seg slik gjennom resten av utdaninga óg. Dette er eit problem, av fleire grunnar. For det fyrste er det vanskelegare å setja seg inn i eit nytt fagfelt når det ikkje er på morsmålet. Om alt pensum er på engelsk, vert ein nystarta psykologistudent vurdert like mykje på evna han har til å skjøna engelsk som til å skjøna folk. Og sjølv om ein skjøner engelsk godt, er det likevel enklare på norsk. For det andre treng ein norsk pensum for å verta trygg på norsk fagspråk. Det norske fagspråket gjer det veldig mykje enklare å snakka fag med lekfolk. Då er det faget som er bøygen, heller enn eit spesialisert engelsk. Og det er viktig å snakka med lekfolk, i mange yrke, på privaten og i samfunnsdebatten. Ein opplyst debatt er avhengig av at folk har tilgang til fakta – og då trengst det norske fagspråket. Når det likevel ikkje er meir norsk faglitteratur på pensum, er det av di det er lite oppdatert faglitteratur tilgjengelig på norsk. Det er ikkje det at ingen bryr seg. Professorar og amanuensisar brenn for faga sine, og mange er språkinteresserte óg– fagspråk døyr ikkje av seg sjølv. Det er lite oppdatert faglitteratur tilgjengelig på norsk av di det ikkje gjev utteljing å laga han. Norske fagbøker gjev korkje pengar i kassa for universiteta eller prestisje i fagmiljøa. Soleis vert det eit arbeid for eldsjelar som har tid til å nedprioritera forsking og formidling som gjev pengar og prestisje. Løysinga på floka må soleis vera å premiera dei som skriv lærebøker, og laga finansieringsordningar for å sikra oppdaterte pensumbøker. Då vil dei som brenn for forsking og formidling få rommet dei treng for å styrkja norsk fagspråk.
6
Utgave 06 Årgang 72
Tuntreet
“Jeg har en teori om at jeg heter Kaja fordi jeg ble unnfanga i Kajaveien” Veslemøy Waage Journalist
Sara Bagheri Fotograf
Kaja Gunnufsen kommer fra Ås. Tuntreet tok seg en prat med dama som avsluttet årets immatrikulering med litt «motherfuckings visepop».
Føler du at du har blitt vellykka nå? “Nei. Jeg er musiker med deltidsjobb ved siden av, og skulle jeg bli for høy på pæra kommer det alltids en skikkelig sær spillejobb for å dra meg ned på jorda. For ikke lenge siden gikk jeg ned catwalken på et kosmetikkarrangement, mens jeg spilte på gitar og var en del av showet. I dag angrer jeg på at jeg tok den spillejobben. Så selv om jeg lever av musikken er jeg et godt stykke unna divanykkene. Uansett vet jeg ikke om det er noe mål å bli vellykka, er ikke det litt kjedelig?” Bondeknøler og rånekultur Da Kaja ble ferdig med videregående kunne hun ikke vente med å komme seg vekk fra Ås. Etter mange år med likegyldighet har hun begynt å tenke på å flytte hjem igjen. “Jeg har jo fått barn, og begynt å innse at Ås kanskje er et av de beste stedene man kan bo i dette landet. Mye takket være NMBU er det mange ildsjeler og godt utdanna folk som blir igjen, samtidig som det er bondeknøler og rånekultur. Det er en god blanding. Det eneste som er synd er at man ikke har klart å gjøre noe særlig ut av Ås som universitetsby.” Ingen mønsterstudent Å studere på Ås var dermed aldri aktuelt. Selv har hun ikke studert, med mindre man regner med tre mislykkede forsøk på å starte på Blindern. Men hvis alle muligheter lå åpne, hva hadde hun gjort da? “Kanskje jeg kunne reist rundt i verden og laget et sånt matprogram? Men ved nærmere ettertanke er det nok ikke meningsfylt nok. Og uansett liker jeg ikke å lage mat. Jeg har vurdert å begynne igjen på lektorprogrammet, men siden jeg droppa ut har det kommet nye krav til mattekarakter. Og å ta opp matte for å komme inn på et studium jeg allerede har vært kvalifisert for kommer jeg ikke til å gjøre på prinsipielt grunnlag”. Selv om hun innrømmer at det er et prinsipielt standpunkt som kun rammer henne selv.
Gutta Krutt skal også dø til slutt Det var under Øyafestivalen i år at hun introduserte musikken sin som «motherfuckings visepop». Men hvilken sang føler hun selv skårer høyest på motherfuckingsskalaen? «Det må bli Gutta Krutt. Den handler om alle disse menna med makt, og at også de kommer til å dø til slutt, og at da blir alt bedre.» Og på spørsmål om hva som gjør en visepopsang god? «Det må være skamløs, catchy musikk som har noe å formidle. Og som helst er litt selvutleverende.»
“Øya 20 17: Hist o organis er te cro riens mest wdsurfi ng”
Navn: Kaja Gunnufsen Kommer ifra Ås Er 29 år gammel Har gitt ut albumene «Faen Kaja» og «Ikke tenk på det» I år har hun bl.a. spilt på Immatrikuleringa på Ås, Øyafestivalen og Slottsfjell Og ikke minst, hun har deltatt på Mesterskap i Sudoku i København. Hun løser fortsatt de vanskeligste i avisa.
7
Graskurs del 2 For ett år siden satt jeg som en uvitende førsteårsstudent og vitnet mitt første graskurs del 2. Kvelden startet med et klassevors, og jeg kan melde at jeg ble godt beruset. Jeg kan huske hvordan jeg hoiet og jublet når forening etter forening viste en tullete, gjerne lettkledt sketsj for å promotere seg selv. Min første tanke var hvor gøy det var at jeg hadde begynt på et universitet med et såpass yrende foreningsliv. Etter ett år med gjentatte turer på diverse Samfunnet-arrangementer, har jeg funnet ut hva hemmeligheten til en suksessfull kveld er; stor mengde alkohol. De to dansende foreningene DÅs og Swingklubben opptrådte med det de kan best; nemlig dans: I år var det DÅs som åpnet showet, og jubel fylte Audmax. Fire jenter opptrådte i sin kjente snekkerbukse, med egen koreografi
og de var veldig synkroniserte. Swingklubben valgte en nyere sang å danse til. Dette gjorde swingkonseptet litt mer moderne. Det føltes likevel feil, da beaten ikke var helt riktig. Er det noe som ikke trenger å modernisere seg i takt med samfunnet, så er det denne foreningen. Dansende innslag hvor foreningen ikke er en dansende forening: Til tross for at Gents Academy, Collegium Alfa, Feminin og Fornem og Unity er sosiale foreninger, klarte de å skape mer engasjement hos publikum enn hva danse-foreningene klarte. Spesielt gutta fikk høyrøstet respons, så er det noe du kan lære av dette så er det at å være lettkledd på scenen resulterer i masse klapp. Storskjerminnslag: Trøndernes fagforening og BB Cowboys, to foreninger som ikke passer i samme kategori, men som nå er det etter den noe feige
Oscar Mork Fotograf
Emma Eriksen Hirchberg Journalist
approachen. Begge valgte å ikke være til stede på scenen selv, og viste i stedet hvert sitt innslag på storskjermen. Likevel var to relativt underholdende innslag, spesielt fra trønderne. Hurra for selvironi! Likevel blir det ikke like ekte som en live sketsj, kanskje de var for opptatt med å drikke karsk enn å møte opp personlig. Sang(kor)innslag: Over Rævne, pikekoret IVAR og Koneklubben Freidig valgte alle sangopptredener for anledningen. IVAR sitt var selvskrevet og ganske vittig, og høstet mye applaus ved å gjøre narr av Hankattene, Unity og PB.
Tuntreet
Hvor ble forresten PB av? For X-clusive for raskurs del 2? Koneklubben Freidig tok en ”Weird Al” Yankovic og ga ”la den gå”, fra filmen Frost med ny tekst. Dessverre ble fremførelsen borte i mikrofonen og det hele hørtes litt surt ut. Det virket ikke ut som publikum reagerte særlig på surheten, den gode stemningen var der fremdeles. Videre vil jeg si dette til Rævne; ingenting bedre enn en mannerøst i øret. Kor uten korinnslag men med en rar sketsj: Etter flere år som aktiv revytitter i Oslo har jeg sjeldent sittet igjen med et like stort hæ som jeg gjorde etter disse opptredener. Sangkorene NGA og Lærken droppet sin kjente stil til fordel for en heller rar sketsj. Kanskje de burde holde seg til det de kan, nemlig koring.
“Et vakkert øyeblikk”
Musikkinnslag: Det var også noen rene musikkinnslag fra Åsblæsten, Storbandet, Flatlusa og Frøy og Rockeklubben. En liten juhu til en ganske så morsom sketsj presentert av Åsblæsten, men jeg skulle ønske den varte litt lenger. Storbandet, Flatlusa og Frøy og Rockeklubben spilte noen sanger hver, og god musikk var en kjærkommen avveksling. Etablerte foreninger: Hankattene, den eldste foreningen på Ås, var en gang respektert- nå har de brennende dopapir i rumpa. Når det gjelder deres kjæresteforening, Hunkattene, så imponerte de når det gjaldt originalitet. Jentene serverte Trond-Viggo Torgersen sin ”Det var en gang en og en”, hvor hver lyd kom fra et puppeskvis. Annet: Skogbrukforeningen kom ut med hver sin
motorsag og åpnet hver sin pils med sagen. Man kan vel si at de kom ut med et brak. ISU derimot leverte noe litt mer verbalt, nemlig en vits. Vitsen ble litt kronglete fortalt, og det virket som om publikum ble litt forvirret. Ifølge Mr. Bourrelle er dette å forvente av nordmenn i møte med ikke-nordmenn. Da jeg fikk beskjeden om å skrive denne anmeldelsen var det tjue minutter før showet startet. Dermed satser jeg på at leserne ser at dette er skrevet i ren objektivitet- da kjærligheten for TT enda ikke er etablert. Tuntreet sin sketsj var enkel og genial. Redaktøren kom ut i stillhet, satt seg ned og fremførte ”Thorvald og Tora”-sangen på strå. Publikum stod opp og sang teksten. Et vakkert øyeblikk. Døgnflua gikk jeg dessverre glipp av, men hva har vel det å si- de er jo døgnfluer uansett.
”Det var jævlig å ha samfunnsteneste under Graskurs del 2,”
høyrde eg av ein vakt på veg ut. Slik pleier det ikkje å vera. Ås-studentane er kjent for sin gode dugnadsånd. Det er den som gjer at me kan halde så mange artige og rimelege arrangement og sele såpass billeg øl. Men berre 1/3 møtte opp til samfunnsteneste på Graskurs denne gongen. Det går ut over dei på fest, i form av lange køar og skjenkestopp før halv eitt. Verst rammar det likevel dei som faktisk møter opp, som det renner over av arbeidsoppgåver for. En stor takk til samfunnstenesta 18. august for at de sto på og fekk gjennomført showet. Håpar resten stiller neste gong. - Journ.red., Margit Fausko Utgave 06 Årgang 72
9
Tuntreet
Oversikt over foreninger på Ås Samfunnets komitéer Ordensvern Bar Konsert Lyd Lys Disco Artist Film- og foto Booking Arrangement Quiz Økonomi Regnskap *Banksjef Web Design og layout Sprell Sponsor KS IT Personal *Snekker Valgnemda Tuntreet Studentsamfunnet i Ås Kjernestyret UKA NU Tuntreet Den Qlturelle Treenighet Hankattforeningen st. 1902 Foreningen Hunkatten Den X-Clusive Stiftelse PB Kor, Band og Korps Sangkoret Lærken Sangkoret Noe Ganske Annet IVAR Mannskoret Over Rævne Selah Åsblæst'n Studentstorbandet ved NMBU Rockeklubben Flatlusa spellemannslag Døgnflua Dansegrupper DÅs Leikarringen Frøy Swingklubben Snurrebass
10 Utgave 06 Årgang 72
Sosiale lag og foreninger Unity Feminin og fornem BB Cowboys Collegium Alfa Gents Academy Koneklubben Freidig Budeieforeninga Foreninger med regional tilknytning Trøndernes fagforening Norlands Trompet Dale-Gulbrand Løgnaslage Det Sørlandske Selskab Nordvestlandsforeninga MF Svela Bergensforeningen Breiflabb Hedmarks Bondeliga Nøkkellaget Vestoppland Støl, Sild og Glass A/L Osloforeningen Kristiania Stedsforeninga Smaalenene Sport og fritidsliv Ås-studentenes speidergruppe Capoeira Nordisk Landskamp Studenthunden NMBUI Kjøre- og rideklubben Naturviterne Hafjellturen KRIK NMBU Friluftsliv NMBUswim SiÅs idrett NMBU Rumpeldunk Interesseorganisasjoner Studenttinget NMBU ISU IAESTE ESN Start NMBU Ingeniører uten grenser Spire SAIH Studentstyret AU Tekna NMBU Jordbrukerlaget Okois - Ås økolag Fremtiden i våre hender NITO studentene BUA Ås feministiske studenter
Andre interesser Både Kort og Bredt NMBU Fotoklubb Økolaget (OIKOS NMBU) Natur og ungdom / Naturvernforbundet ved NMBU Laget NMBU gaming Ås Studentmållag Ås Kooperativ Changemaker Ås Energiforeningen UnitedAid Gay på Landet Ås-studentenes modereierunion Linjeforeninger Naturforvalterlaget Natura Innova Optimum Teknikum Molekylet Jordskifterlaget Terra Forma Husdyrklanen Hemulen Skogbrukerforeningen Energiforeningen Akvastud AquariÅs Atlas Fagverket Indøk La Stå! Globalis Tannhjulet MILjøFysikerne Samfunnsøkonomene Lokale politiske studentlag Ås Senterstud Arbeiderpartiets studentlag i Ås Follo Unge Høyre Akershus Unge Venstre Grønn Ungdom Follo Follo Sosialistisk Ungdom Akershus KrFU Follo FpU Rødt Ås Ås Grønne Studenter NMBU Liberale studenter
Tuntreet
3 om fadderuka
Nina Rosita Hansen Journalist
Gunnar Haarr Fotograf
Oscar Mork Fotograf
Rebekka Bedringås Studerer: Bachelor i biologi
Hva var den rareste opplevelsen i fadderuka? Olabilløpet, fordi det bare var helt kaos og ingen regler. Folk som sto på sidelinja ble meia ned. Hva var det morsomste du gjorde under fadderuka? Rebusløpet på campus. Jeg gjorde ting jeg aldri ville gjort ellers, som å synge, danse, og bade i Andedammen, som lukta helvete. Hva er det mest overraskende med Ås? At campus er så utrolig fint, og at det er et så stort mangfold av mennesker. Folk er veldig åpne.
Miranda Moldskred Dørum Studerer: Enkeltemner
Hva var den rareste opplevelsen i fadderuka? Nach på Hankattloftet. Det var rart å være der, men også utrolig gøy. Hva er det mest overraskende med Ås? Mangfoldet av mennesker, også innenfor samme studieretning. Hvis man har en spesiell interesse så kan man drive med det uten at noen bryr seg. Hva var den kleineste opplevelsen under fadderuka? Wrestlinga var utrolig klein, spesielt sett fra første rad. Jeg tok også en klein selfie med en tilfeldig fyr i bar overkropp den kvelden.
Mary Wang
Program: BSc Animal Sciences What was the strangest thing about fadderuka? The drinking culture, but I love it. What was the most memorable thing that happened during fadderuka? When my fadder and I walked home one evening after being at Samfunnet. She was dancing in the rain and acting crazy. Rebusløp was also a highlight. Which society (forening) is the coolest, and why? All the choirs, because they are so talented and dedicated.
Utgave 06 Årgang 72 11
Pom Poko
Tuntreet
NMBU rehabiliterer TF-kvartalet for 110 millioner
Emilie Sandell Journalist og illustratør
Husker dere den vakre ideen våre unge sinn hadde da vi søkte på høyere utdanning? Jo, det var riktig nok før vi forstod at det betydde angst med morgenkaffen, og nuddelsjuke, men jeg minnes den kjært. Den grandiose ideen om opplysning, akademia! Vi skulle endelig innskrives i en fornem samfunnsinstitusjon, få innblikk i en høykultur. Våre ord skulle få tyngde, og våre etternavn titler. Brosjyrene viser en standhaftig Urbygning, et bedårende tun med sitt tilhørende tre – NMBU, for deg som tør og tenke sto-… men… TF-kvartalet? Det er her… ja? Ja, okei. Kult.
14 Utgave 06 Årgang 72
Tuntreet I HISTORISK KONTEKST GIR TF-kvartalets visuelle uttrykk langt mer mening. Campus Ås representerer 1800-tallets historiske rammer i form av Urbygningen og tunet, men også 60-tallets solide fasade, blant annet. Om ikke lenge vil vi også se veterinærenes nye fasiliteter representere en langt yngre stil innen moderne arkitektur. Det virker som det er på tide å se fremover, også for 60-tallets arkitektoniske representant. Eiendomssjefen ved NMBU, Kjersti Sørlie Rimer, forteller til Byggeindustrien at de ønsker mer bærekraftige bygg på campus, og det er en av grunnene til at TF-kvartalet kan se frem til renovasjon. De ser dog ingen grunn til å riste av seg 60-tallstilen, til tross for at bygningen ikke er vernet. Studentsamfunnet på tvers av veien er et vernet 70-tallsbygg, og vandringen gjennom tidsepoker gir Campus et særpreg. De av dere som ikke setter pris på tidlig moderne arkitektur må, med andre ord lære å verdsette det, eller tie. TF-fasadens estetikk vil forbli. Omsider kom 2016, og gjennomslaget for oppussingen av Teknisk kvartal for 110 millioner. Dette er universitetets største rehabiliteringsprosjekt i egenregi. Innen mars 2017 skulle rammene og detaljene stå klare, og Eiendomsavdelingene ved NMBU kunne endelig gjøre offentlig at Fløy I totalrenoveres og at bygget skal få en egen takterrasse og nyoppusset kantine i massivtre. I tillegg vil det bli flere grupperom til studentene, TFkvartalet skal tross alt huse 1200 elever – det er over en femtedel av studentene. Dermed er det på sin rette plass at en større andel av bygningen blir bebodd av studenter enn tidligere. Dette kan resultere i at flere vil søke til denne bygningen, fremfor andre, for å lese, og dette kan forbedre studiemiljøet i det lange løp. Renovasjonen vil gjøre et forsøk på å riste av TF-kvartalet det mørke korridorpreget det bærer nå. Det skal bli lysere, mer tilgjengelig, og på toppen av det hele vil det ha en bærekraftig atmosfære – for dem med mer sensitive antenner. Sørfasaden vil nemlig drive store deler av bygningen med sitt solcellepanel.
Tålmodige studenter og ansatte i skoleåret 17-18 Studentrådet ved Fakultet for Realfag og Teknologi møtes månedlig for å diskutere mulige forbedringer for studenter og ansatte ved fakultetet. Som i enhver omstilling er det ikke uten bekymringer studentrepresentanter på TF møter nye tider. Studenter og ansatte vil møte utfordringer frem til bygningen skal stå ferdig høsten 2018, og brukerne av TFkvartalet må være fleksible. Studentsamfunnet stiller med midlertidige leseplasser i rød og grønn peisestue i andre etasje. Under miniUKA våren 2018, vil det ikke være noen leseplasser tilgjengelig på Samfunnet. Det kan likevel hende at enda flere studenter søker til samfunnet denne uka med andre anliggender enn å lese. Støy og hjemmekontor De ansatte vil måtte jobbe i åpent kontorlandskap, og mange har sagt at de vil benytte seg av mer hjemmekontor. Forståelig som det er kan dette kan resultere i at de er mindre tilgjengelige for studentene, hvilket bekymrer studentrepresentantene i studentrådet. Med bygningsarbeid følger dessuten støy. Datasalene vil være tilgjengelige for studenter, men de vil være utsatte. Per dags dato er geomatikkens datasal vegg i vegg med renovasjonsarbeidet, derfor kan det bli foretrukket å jobbe på kveldstid her. Kanskje vil datasalene andre steder på campus oppleve økt press? Ferdigstilt til høsten 2018 Planen er at TF-kvartalet med alle sine nye løsninger skal stå ferdig til høstsemesteret 2018. Studentrådet kommenterte at prosjektlederen på fakultetets siste møte viste gode evner til å løse problemene som oppstår underveis, eksempelvis dårlig ventilasjon på toaletter, manglende sykkelparkering ved ny inngang og utrygghet til midlertidige rømningsveier. De kan også melde at byggeprosessen enda er i rute og holder budsjettet, slik at studenter og ansatte kan se frem til en spennende avduking og en litt lysere hverdag neste august.
Utgave 06 Årgang 72 15
Har du noe pĂĽ hjertet? Luft det i neste utgave av Tuntreet. tuntreet@samfunnetiaas.no Frist: 15.09
Tuntreet
Har du sett en fyr rundt om på campus som sykler mens han ligger, som om det var den enkleste tingen i verden? Hvis du har det, har du kanskje møtt på Daniel Zonneveldt. Daniel, 24, kunne vært en hvilken som helst fyr du møter på campus. Han elsker sykler og SYKLER dem på en helt annen måte – ved å ligge på ryggen. «Veldig ofte får jeg barn ropende etter meg ‘Kult’. Og noen av vennene mine ville prøvd men de får det ikke til. I allefall 40 folk har allerede prøvd å sykle på sykkelen min, men bare to har lyktes.» I følge ham var det ikke enkelt i begynnelsen. Han måtte holde et tau som gikk mellom to trær for å holde balansen. «Etter å ha øvd, prøvde jeg å sykle på veien, men den første uka følte jeg meg ikke trygg. Jeg var veldig forsiktig så jeg ikke kjørte på folk.» Men det er mer til Daniel enn den ultrakule smarting- fasaden. Utover hans lidenskap for sykler – som han ELSKER mer enn biler – er han også SVÆRT innovativ når det kommer til å bygge dem fra bunn av. Han har bygget tre sykler, og disse kaller han «Tilbakelent sykkel», «Lean-stirring sykkel» og «sykkel- traileren». Den tilbakelente sykkelen har mindre luftmotstand, slik at du sykler fortere ved å bruke samme mengde energi som tradis-
‘Lay-bike’ Like a Pro Innovating Mainstream Cycling
Jhenica Guevara Journalist
jonelle sykler. Dessuten er det mer komfortabelt med større sete, i motsetning til vanlige sykler. For Daniel kommer den eneste utfordringen med å bruke disse syklene når han sykler rundt en krapp sving eller er på vei opp en bakke. Men likevel, fart og komfort blir prioritert. Og hallo, la oss være ærlig, denne her er TOPPEN av kulhet når det kommer til sykler! For ham som kommer fra Amsterdam er det naturlig med sykling som hobby. Men han ville gjerne ta dette til et nytt nivå. Han ville bygge sine egne sykler med sine egne design, og for en viktig sak. ”En viktig grunn til å holde på med disse sykkelgreiene er å promotere sykling som et bærekraftig transportalternativ. Ved å resirkulere flest mulig sykler og vise hva man faktisk kan gjøre bare man har en sykkel, som å flytte på store ting, møbler for eksempel, da kan man hjelpe til med å lage en endring. Alle syklene hans er 95% laget av folks ubrukte sykkeldeler, og noen deler ment for søpla som han har funnet rundt i Ås.
Kaja Mie Botnen Oversetter
Merete Guldhav Photographer
”Jeg får de fleste delene fra søpla eller fra folk som gir vekk deler av syklene sine. Jeg går ofte og ”sykkel-dumpstrer” i Ås. Og mange kunder og venner gir meg sykler.” Byens ”sykkeldoktor” I løpet av den tida han har vært på ås de siste fem årene, har han begynt å hjelpe venner med sykler når de får problemer. Sist sommer åpnet han sin egen lille bedrift, ”Ås Sykkelreparasjon”, hvor folk kan ringe ham, når som helst, for å få sykler fikset på en to tre til bare rundt 200 kr. Denne fyren kan fikse 30 sykler på kun et par timer, folkens! Så nå vet dere hvem dere bør ringe om det er noe som trengs å gjøres med sykkelen. Det er bare å finne Facebook-sida med samme navn, eller ringe 977 68 492. Da kan du få sykkeldoktoren på hjemme-visitt. ”Det er alltid en ny løsning når det kommer til å fikse sykler. Det er virkelig en morsom ting å drive med og ganske så spennende å ha sin egen bedrift.” Så, for alle oss med sykler i Ås, her kommer hans enkleste råd, og jeg råder dere virkelig til å følge det:
”Ha alltid kjedene skikkelig oljet.” Og for alle de som måtte ønske seg en sykkel slik den han har: ”Bygg din egen! En sykkel kan fort koste minst 20 000 kr.”
Utgave 06 Årgang 72 17
Tuntreet
TEMAKVELD: WRESTLING
Rhia Aden Journalist
Gunnar Haarr Fotograf
Kaja Mie Botnen Oversetter
Den første bodegaen i semesteret startet bokstavelig talt med et smell. Ås’ egne Samfunnet avholdt et ekte wrestlingshow. En ring ble satt opp i Aud Max med medfølgende konferansier/dommer i tversoversløyfe, dommerbord, lyd effekter laget for TV og til sist et spotlight som fulgte spenningen. Underholdningen bød på fire stjerner innen norsk elite wrestling som brakte publikum spenningsfylt underholdning. Det var noen to-mot-to kamper som ledet opp til finalen, men det var finalekampen som var rosinen i pølsa. Temperaturen steg og stemingen ble intens når fire wrestlere kom på banen samtidig, slossende mot hverandre. De fire 18 Utgave 06 Årgang 72
inkluderte Adrian Storm, gjenkjennelig med sine tatoveringer og mindre størrelse relativt til de andre, infamøs for å drikke ølet til sine tilskuere. Så var det den maskerte Turbo, det speedobærende Ikonet, og sist men ikke minst Ryan the Destroyer. Av de fire finalistene var det Ryan the Destroyer som regjerte. Han var en publikumsfavoritt som både ble møtt med mest jubel og flest buu i løpet av kvelden. Ryan the Destroyer gikk runder før kampen og terget på seg tilskuere mens han bærte det Australske flagget. Han gjorde seg bemerket ved drittslenging og oppmuntret tilskuere til å komme til ringen og «sloss» med ham. Skuffende nok, for mange i publikum og meg selv, skjedde ikke dette. Jeg antar at amatørslossing ikke var på agendaen, men kanskje en annen gang? Halv-nelson etter halv-nelson landet wrestlerne på bord, holdt hverandre nede
på matten eller knuste stoler på hverandre. Min personlige favoritt var når en wrestler kastet Adrian the Storm ut i publikum, der tilskuerne raskt slukket tørsten hans med øl og oppfordret ham til å gå tilbake og «sloss». Ølet gjorde tydeligvis underverker og han kom seg inn i ringen igjen med mer energi og wrestlet med fornyet entusiasme. Samhandlingen wrestlerne hadde med publikum, som å kysse jenter og drikke øl, bygget opp under spontaniteten til showet. Samhandlingen ble gjengjeldt med messing og verbalt misbruk fra mengden. Siden jeg vokste opp til WWE eller WWF (for de som er fan av gamle dager), var det ganske kult å oppleve den typen stunt og underholdningsnivå man ser på TV. Den konstante banningen og drittslengingen, knusing av ting og messingen minnet om en tid der Hulk Hogan fremdeles var relevant og før the Rock var en skuespiller i Hollywood.
Tuntreet
Utgave 06 Ã…rgang 72 19
Konserthøsten 2017 Jon Eskild Mostue Sæther Journalist
Oscar Mork Fotograf
Som bookingansvarlig har man en utakknemlig jobb, og legger på sett og vis hodet på hoggestabben. Det gjelder å tilfredsstille et publikum der stort sett alle har sine egne preferanser hva gjelder musikk. Denne høsten kan publikum oppleve et variert og spennende program, og bookinggjengen de håper arbeidet vil betale seg i form av euforisk stemning mellom de som står på scenen og publikum. Administrativ genistrek For et par år tilbake lå mesteparten av ansvaret for booking av artister hos Konsertsjefen på Studentsamfunnet. Denne jobben ble satt bort til en egen komite, og det hele ble en vinn-vinn situasjon: En del av arbeidsmengden ble fjernet fra konsertsjefens skuldre, samtidig som at andre kunne fokusere 100% på jobben med å sikre gode artister. I bookingkomiteen sitter nå Maria Refsland, Lisa Karine Haugland og Ellinor Brede Skårås. De har jobbet et halvår med å snekre sammen programmet og kunne endelig avsløre det for NMBUstudentene i starten av fadderuka. Antallet konsertkvelder er nå redusert ned til fire, noe som har medført at man rett og slett har måtte velge bort og takke nei til flere artister. Selv om de nå er blitt en egen komite må alle forslag godkjennes av samfunnsstyret, men dette har foreløpig ikke bydd på for store utfordringer annet enn «Tidvis harde forhandlinger med Fredrik» (Økonomisjefen Red.anm.)
Kvalitet > Kvantitet Hva kan så studentene vente seg i høst? Med artister som Pom Poko, Arif + Unge Ferrari, Mugisho og Chris Holsten kan man trygt si at programmet er av det moderne og, for de fleste, litt ukjente slaget. Fortvil ikke, det kommer også veletablerte band og grupper som Donkeyboy og Klovner i Kamp. De fleste har nylig lagt bak seg en festivalsommer og burde være godt innspilt i det de entrer scenen. Som en kvalitetssikring har bookingansvarlig sett alle artistene live minst en gang. «Det er ikke nødvendigvis sånn at et band som låter kanon på plate egner seg som livemusikk». Ønsket er også å kunne dekke ulike sjangre og på den måten både treffe og utfordre en stadig større og mer mangfoldig stundentmasse. «Vi ønsker et mer helhetlig opplegg rundt hver artist, og at folk skal få litt bakgrunnshistorie i forbindelse med konserten. Vi tror dette vil bidra til å bedre opplevelsen!» En ting er hvilke artister som står på scenen, men feil kulisser kan samtidig være med å ødelegge en konsert. En tommelfingerregel for bookinggjengen er at det er bedre med stinn brakke på en mindre scene, enn en halvtom sal som er større. Selve kroneksemplet på dette var under UKA da Halvors Hybel var fylt til randen og publikum fikk oppleve fenomenet Cezinando med både
hud og hår. «Semesterkickoff» med Klovner i Kamp vil tradisjon tro være i Aud.Max, mens resten av konsertene skal spilles i Festsalen eller Halvors Hybel. Postkasse, Postkasse, Post Komiteen ønsker kontinuerlig tilbakemelding på hvordan konsertene utarter seg. «Er det noen du veldig gjerne vil se på scenen, skriv mail eller bruk vår nye postkasse! På den måten får vi førstehåndsberetning om hva folk vil ha og hva som ikke funker like bra.» Videre opplyses det om at det bare er å ta kontakt i Bodegaen eller hvor det skulle være man treffer på en av de tre. Hvis det viser seg at responsen er utelukkende positiv drømmer de tre om å kunne utvide konserttilbudet ytterligere. Det er bare å glede seg til mang en sen høstkveld med bra show på scenen og bra folk i salen. Møt opp med åpent sinn, slipp deg løs og bidra til at flere artister ut av pur glede sier at de «hadde årets beste gig på Samfunnet»!
… tles or ea B Elin r , e l d l lan ne . tee r tips Haug nd s g se sla rin ne Sp tterly Kari a Ref , s e i ar ne sa isa Sto tkas tre: L og M s s s o P ven kårå Fra de S Bre
SEMESTERKICKOFF 8. september:
KLOVNER I KAMP Lov
er e
t fan
den
s sp
etak
kel
Nattens sønner, gutta fra Tåsen, og bautaene i norsk rap - Klovner i Kamp kommer til Ås! Det begynte i en trang hybel på Bjølsen i Oslo i 1994. Inspirasjonen var norsk rock, britcore og den politiske venstresiden da Dr.S og Alis dannet Klovner i Kamp. Sammen med Dansken og Fingern har de stått for legendariske album og fått Spellemannspris. Etter Ørnen Tek Ikkje Unga tok de en pause fra musikken, ble presset av fansen i 2013 til å gjøre comeback. De er levende legender i norsk rap, og holder seg evig aktuelle med sine tidvis mørke men treffende, og alltid like fengende tekster. Med en god porsjon nerve og sjarm har musikken til Klovner i Kamp gradvis beveget seg over til mer humoristiske og allsangvennlige låter. For hvem har vel ikke sunget høylytt til Valsen og Glade Dager på Pentagon-vors, sittet oppe de sene nattetimer og jamret brutalt med på Nattens Sønner eller truet sine yngre søsken med Kaninkoker 2?
Tuntreet
Klar for en oppdagelsesreise? Er du ny student på Ås med store planer om å utforske ditt nye hjem, men har enda ikke beveget deg utafor Ås-bobla? Til tross for at Akershus er bilfylke numero uno finnes det overraskende mange tilrettelagte(og ikke fullt så tilrettelagte) ruter man kan og bør teste ut. Follo venter på deg!
Veslemøy Waage Journalist
Ingrid Nedrebø Fotograf
LEI AV ÅS-BOBLA? Hopp på sykkelen da vel!
Dette er Ås-bobla. Kom deg ut av den en gang i blant.
Bunnefjord-ruta via Årungen (Vinterbro) Tid: Ca. 1t Vanskelighetsgrad: Middels Ruta tar deg igjennom idylliske Årungen(ikke bad!), før du kommer inn på «Tusenfryd-ruta», en merka sykkelvei(enklere å sykle på, men betydelig mindre idyllpoeng). Akkurat mellom de to veiene kan det oppstå forvirring, men skulle du bli usikker er det bare å stoppe opp og vente på neste gjeng med kondomkledde syklister. De dukker definitivt opp. Stop for forfriskninger ved «Kiosken på Nesset» innerst i Bunnefjorden, og kos deg deretter i det som omtales som et av Ås kommunes viktigste rekreasjonsområder: Breivoll friområde. Muligheter for både bading, ballspill og turgåing. Hvis du ønsker en rundtur har du flere muligheter på vei hjem, men vær advart: det kan fort bli mye bakker og lite sykkelvei. 22 Utgave 06 Årgang 72
*Alle tidsanslag er øvre anslag
Tuntreet «Faen, det er ikke sportsbutikk/Clas Ohlson/ferskvaredisk etc. i Ås, jeg må til»Ski-ruta Tid: Ca. 30 min Vanskelighetsgrad: Lett Avhengig av hvor du bor i Ås, anbefales det å starte enten ved Deli de Luca, eller ved Aschjemskogen. Eneste utfordring på veien er et uskilta bilkryss, men så lenge du holder til høyre kommer du fram til Ski. På den korte turen sykler du forbi Østensjø naturreservat(med mulig avstikker for den fugleinteresserte) og gjennom den idylliske småbarnsforeldredrømmen Søndre Finstad. Men så! Ski. Kanskje Follos styggeste tettsted. Pass deg for bilene, de er det mange av, og de er ikke særlig glade i syklister. Gjemt i ett av få trehus finnes «Cafe Sjarm» dersom du trenger en kaffi å styrke deg på, men ellers anbefales teknikken rett inn rett ut etter at du har ordna det du skal ;)
Badepark-ruta (Drøbak) Tid: Ca. 45 min til, 1t tilbake Vanskelighetsgrad: Lett (med sykkel med lave gir!) Drøbak er digg! Spesielt før høsten setter inn støtet for fullt. Du følger samme sykkelvei helt fram, ei relativt idyllisk rute til tross for at den følger bilveien. Husk skjerf, det kan fort bli mye vind. På vei hjem kan du stoppe ved et gårdsutsalg, f.eks. Den Blinde Ku. Hva med å kjøpe litt lokalprodusert ost på vei hjem? Ja takk. Når man først har kommet seg fram til Drøbak sentrum kan man kose seg i det som kanskje er Østlandets vakreste kystby. For påfyll av energi anbefales «Ett rom og kjøkken» med mulighet for kaffi og matbit i fine omgivelser både inne og ute. Og matbit anbefales, dersom man skal komme seg over oppoverbakkene på hjemturen.
Holdbart-ruta (Vestby) Tid: 45 min til, 30 tilbake Vanskelighetsgrad: Middels Kombinere trening, naturopplevelser og billig matvarehandel sier du? Ja, det er mulig. Man trenger selvfølgelig ikke dra via skogen, men det er veldig greit hvis man bor på Pentagon, har hjul som tåler en skogsvei og litt tid. Det anbefales å utstyre sykkelen med kurv og/eller sykkelvesker hvis mulig. Ellers kan et stopp innom brukten på Vestby togstasjon anbefales, har du ekstra flaks serverer de vafler. Fra togstasjon er det sykkelvei opp til Holdbart, en relativt stor matbutikk som selger varer med kort holdbarhet svært billig. Skulle man bli for sliten og/eller handle for mye sjokolade kan man alltids ta sykkelen på toget ett stop hjem. Men pass på, en ekstra sone + sykkel er dyrt! Utgave 06 Årgang 72 23
Tuntreet Margit Fausko Journalist
”Dear God. You promised us two rain seasons this year. Now the first one has passed, but the rain never came.” Det som skjer i Kenya akkurat no er gripande Du har kanskje høyrd det. Verknaden av klimaendringar er endra værmønster og røffare vind og nedbør. Bodskapet går likevel sterkare inn på ein når ein får sjå bonden som med handhaldt kamera syner at hustaket blir rive vekk av vinden og avlingane fløymd over. Andre tider er det turka som er uhaldbar.
Bonden som møter klimaendringene 20. august kom Kisilu Musya til Ås. Han er ein kenyansk bonde, kjent for filmen ”Thank you for the rain”. Denne vart synt gratis for ein fullsett Vitenpark, og etterpå kunne publikum spørje og samtale kring klimaendringar og utfordringane i Kenya. Arrangementet var i regi av Spire.
Arbeider for klimatilpassing i lokalsamfunnet Treplanting og meir robuste matplanter er stikkord. Eit anna er at matplantene bør plantast mellom trea, slik at greinene kan bremse den valdsamme krafta i høljeregnet. Kisilu fortel om gode planteskuler, og er optimistisk på vegne av kenyanarars kunnskap om og vilje til å tilpasse seg endringane dei har sett til no. Endringsprosessane kan vera krevjande, men han er meir bekymra for at klimaproblemet skal forverrast. Representant i Paris for bønder i turre land Det var ei norsk jente som oppdaga Kisilu for nokre år attende, og ville syne fram historia hans. Filmen ”Thank you for the rain” var så med på å føre han til Paris for å fortelje verdsleiarar om verknaden av klimaendringar. 85% av Kenya avheng av jordbruk. Alternativet er slummen i byen. ”Help us here we are by stop making climate change,” er hans bøn til rike land med store utslepp. Han håper slutningstakarane er oppriktige når dei klappar han på skuldra og seier at ”dette skal me jobbe for.”
”Help us here we are by stop making climate change”
Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon, med matproduksjon, handel og klima som hovudtema. Vi ønsker å se de store sammenhengene og endre de grunnleggende årsakene til hvorfor urettferdighet oppstår. I lokallaget i Ås gjør vi alt fra å arrangere debatter, seminarer og workshops til hytteturer og sosiale kvelder. Vil du være med oss å jobbe for en bærekraftig og rettferdig verden? Finn oss på Facebook "Spire Ås" eller ta kontakt på spire.nmbu@gmail.com! 24 Utgave 06 Årgang 72
Tuntreet
August 2017
Utgave 06 Ă…rgang 72 25
UKEstyret 2017
Foto: Ester Alida Vold
Tuntreet
Europamester! Ole-Andreas Stigsrud Journalist
Ester Alida Vold Fotograf
Hæ? Europamester? Hvorfor skriver TT om dette? Jo, det har seg faktisk slik at vi har en nybakt europamester som studerer her ved NMBU. Guro Nordvik spiller på damenes landslag i rugby, og var nylig med på å vinne EM-gull. Jeg dro på rugbytrening i håp om å få et intervju i en av drikkepausene. Det måtte bli en av de første, før jeg ble for andpusten til å snakke. Når begynte du å spille rugby? Jeg startet i februar 2016. Hvorfor begynte du med rugby? Jeg spilte australsk fotball før, og ble med noen andre derifra for å prøve rugby. Det viste seg at rugby var min greie. Hva syns du om rugbymiljøet i Norge? Det er lite, men bra. Det er veldig mye veldig trivelige folk. Rugby er jo et spill hvor det ofte går litt hardt for seg, liker du å være hardhendt? Hehe, ja, jeg liker det litt tøft, hardt, ja. Hva er favorittposisjonen din? På banen altså. Jeg spiller prop, som betyr at jeg går litt foran og tar støyten for andre. Har det hendt at du har brukt rugbykarrieren din når du er på sjekker’n? Hehe, nei, ikke bevisst i hvert fall! Har du noen råd til en nybegynner? Ta fart og trøkk til! Hva vil du si er de viktigste egenskapene i rugby? Det avhenger jo av posisjon, men fart og styrke er jo veldig sentralt. Helt til slutt, hvordan var det egentlig å vinne EM? Så jævlig gøy! Vi fikk løfte pokalen, de spilte nasjonalsangen og det var bare helt rått!
Utgave 06 Årgang 72 29
Tuntreet
Mannen bak i kulissene eller han som trekker i snorene? Arrangementsjef - Samfunnsstyret Hvilke arrangementer er et must å få med seg på Samfunnet i år og hvilket arbeid ligger bak? Det er mange brikker som skal på plass og vi har møtt mannen med ansvaret for det hele, Samfunnets egen arrangementssjef, Håkon Husdal.
Mathilde Strand Journalist
Sunniva Brajkovic Fotograf
30 Utgave 06 Årgang 72
Artig, glad og målrettet Håkon Husdal er en mann med mange jern i ilden. I tillegg til å være arrangementssjef på Samfunnet, er han også masterstudent ved skogfaglinja på NMBU, samt tidligere medlem av NMBU’s kanskje mest kjente studentforening, Hankattforeningen st.1902. Vi drar og møter ham på hans egen arena på Samfunnet. Han har nettopp kommet fra et møte, som det fort kan bli mange av i løpet av uka. Håkon er en ydmyk kar som synes spørsmålet om å skulle beskrive seg selv med tre ord er litt ubehagelig. Vi kommer allikevel til slutt frem til en passende beskrivelse om at Håkon er en artig, glad og målrettet kar, som alltid har et smil på lur. Noe som skjer nesten hver dag - Jeg er vel ansvarlig for alle arrangementer som skjer på Samfunnet, med unntak av konsertene, det ansvaret er det konsertsjefen som har. Det er ikke vanskelig å forstå at Håkon er en mann med mange baller i luften, men det virker som det er noe han trives med. Samfunnstyret har faste møter hver mandag. Det er masse å holde styr på når det skal holdes ulike arrangementer nesten daglig. Det er mange eksterne aktører å forholde seg til, og det er da viktig å opptre profesjonelt. - Det er så artig. Jeg synes det er det som passet best for min del. Så lærer man jo også masse. Håkon synes det er viktig at folk forstår arbeidet som ligger bak. I tillegg til å lage et semesterprogram, ligger det mange timer i møter, organisering og planlegging for å få kabalen til å gå opp. - Vi så oss nødt til å kutte ned på antall revyer, ellers hadde det blitt altfor mange. Håkon forklarer at når de setter sammen et nytt program bruker de inspirasjon fra foregående år. - Vi ser på hva som fungerte tidligere år, samtidig som vi prøver å passe på at det ikke blir for likt som foregående år. Quiz, revy & Klovner i Kamp - Klovner i kamp blir sikkert helt konge! Det er mye spennende på programmet på Samfunnet dette semesteret. Alt fra Quiz, cafetirsdag, bodega osv. Blant høydepunktene er de ulike konsertene med alt fra Klovner i Kamp til Donkeyboy. Arrangementssjefen vil også trekke frem de ulike revyene som står på agendaen i år. Dette semesteret er det Studentforeningene Trøndernes fagforening, Åsblæst’n, Broderskapet Unity, Den X-clusive Stiftelsen PB og jubileumsrevy med Pikekoret IVAR og Mannskoret Over Rævne som står for tur. - Jeg tror alle revyene i år kommer til å bli kjempeartige. Selv har arrangementssjefen deltatt i tre revyer med Studentforeningen Hankattforeningen st.1902. Han har i tillegg også vært en av forfatterne bak UKE-revyen 2016. Ingen dumme spørsmål - Se hva som funker for deg. Dette er Håkons tips når det kommer til å involvere seg i studentlivet. Han har selv prøvd ut masse forskjellig og var blant annet selv et år i arrangementskomiteen før han gikk inn i rollen som arrangementssjef. Den 30. Oktober er det Samfunnets generalforsamling hvor nye verv skal gis ut. Håkons tips til en eventuell arvtaker er; - Aldri vær redd for å stille spørsmål. Det er bedre å stille spørsmål enn å late som man kan noe.
Tuntreet
Hjelpespalten Balsam-
for en flokefri hverdag Gått på en smell? Føler du at livet ikke er helt på stell? Rotet deg inn i en skikkelig floke? Fortvil ei, Hjelpespalten Balsam er her for deg. Send inn alt fra små bagateller og kjærestesproblemer til skikkelige kvartlivskriser. Vi er NMBUs Mona og Mikkel og er her for å hjelpe deg ut av hverdagslige kniper. Jeg er forelska og har herpes! For to år siden fikk jeg et utbrudd med underlivsherpes, og det var skikkelig kjipt. Men jeg lurer på hvor farlig det egentlig er? Helsesøsteren sa at det ikke er smittefare når man ikke har utbrudd, men hvis dette er sant aner jeg ikke hvordan jeg selv fikk det, for jeg har aldri så vidt jeg vet ligget med noen med utbrudd. Kanskje blitt smittet nedentil av noen med munnherpes, jeg vet ikke. Men uansett, siden hun sier det ikke smitter uten utbrudd, og jeg alltid bruker kondom, så har jeg hatt sex med flere etterpå, og ingen av dem har fått herpes som jeg vet. Nå er greia at jeg er blitt forelska i en fyr. Vi har rota noen ganger, men ikke hatt sex. Jeg vet ikke om jeg skal si det eller ikke, når og hvordan evt, og om han i det hele tatt vil fortsette å være interessert i meg hvis jeg sier det. Hva skal jeg gjøre? Usikker jente, 21
Hei Usikker Jente, Så utrolig leit at du har fått herpes genitalis, hils underlivet ditt og si at vi kondolerer. Herpes er ikke farlig, men det kan være irriterende og sjenerende. Dette er en vanlig sykdom man kan leve veldig fint med. Vi er glad for at du oppsøker helsesøster og har fått hjelp og råd fra henne, men vi må korrigere henne når hun sier at du er helt fri for smittefare når du ikke har utbrudd. Det er sant at risikoen er veldig liten, men den er likevel tilstede. I tillegg er det ikke alle utbrudd som er store og plagsomme nok til at du vil merke noe til dem, og da vil du kunne være smittsom uten å være klar over det selv. Dette sier vi ikke for å skremme deg, men det er viktig at du har oversikt over eget sykdomsbilde så du kan ta velinformerte valg. Til spørsmålet om du skal si ifra mener vi at selv om du ikke har noen formell varslingsplikt, så er det nok moralsk riktig å varsle om herpesen. Siden dette er en fyr du er interessert i, og muligens ser en fremtid med, så mener vi at det lureste er å si ifra. Du vil sannsynligvis alltid ha i bakhodet at du har noe du ikke har fortalt om, og da er
det vanskelig å slappe av og nyte samleiet. Å holde tilbake sannheten gir ofte samme følelse som når man lyver, og en løgn kommer som oftest til overflaten før eller siden uansett. Det er bedre å være føre var enn etter snar. Når det gjelder hvor og når, er det flere muligheter hvor du må finne den som gjør deg mest komfortabel. Dette høres kanskje corny ut, men vi mener at det faller seg mest naturlig å fortelle når stemningen bygger seg opp til mer enn bare prat. Uttrykk at du er tiltrukket og at du liker han, og derfor føler at du må legge alle kortene på bordet før dere går videre. Dette vil løfte vekten av skuldrene dine og på denne måten blir det heller hans problem å ta stilling til. Føler du denne tilnærmingen blir for vanskelig, gir vi deg lov til å drikke opp litt mot (men absolutt ikke til å drikke deg full). Du kan utnytte den lettbeinte stemningen alkohol medfører, og håpe på at han tar det pent. Husk at hvis han synes det blir for vanskelig og mister interessen, er han ikke mannen i ditt liv. Vi heier på alle som er med i den viktige kampen for å bekjempe stigmaet rundt seksuell helse, slik at vi kan få en åpen dialog om problemstillinger som angår oss alle. Vi har banket tre ganger i bordet, og resten ligger i dine hender. Lykke til! Hilsen Halvor og Johanne.
Utgave 06 Årgang 72 31
TO BRUNE MED ANNA AUSTAD
Tuntreet
D a Anna kom til Ås for fire år siden for å studere kjemi ble hun oppslukt av det grønne engasjementet. Mange vil kjenne henne igjen
om de har tatt en tur innom BUA, den lille selvstendige butikken på campus som selger mat rett fra lokale småbønder. BUA ble startet opp av en håndfull studenter, deriblant Anna, og er Annas mest tydelige arv til Ås om hun skulle trekke seg tilbake. Men utifra hva jeg har lært, blir hun nok værende i gamet så lenge hun kan.
Emilie Rui Journalist
Nina Rosita Hansen Fotograf
Solstrålen Etter Annas ønske skal vi møtes i Stasjonskaféen. Det stedet passer godt med det lille jeg har hørt om henne. Kaféen er ikke flashy på noen måte, men forseggjort nok til å bli varmt og vennlig. Jeg gjetter at hun er en oppriktig trivelig person. Førsteinntrykket hennes skal gi meg rett i det, når hun hilser med mildt småprat på den kaféansatte – som hun åpenbart kjenner. “Er du trøtt du òg? Jeg blir så trøtt av regnværet”. Det er en av de første grå dagene etter sommerferien, og det passer overens med hennes vesen at det grå, det er ikke noe for henne. Sosiale søstre fra skauen Når man spør noen hvor de kommer fra vil de fleste komme med et stedsnavn etterfulgt enten av et lite bekreftende nikk eller et raskt tillegg av “det vet du vel ikke hvor er”. Anna, derimot, drar på det. “Jeg er fra skogen. Midt mellom Stokke, Andebu og Tønsberg. Det er udefinerbart. Vi ble født på en gård og bodde der fram til det året vi fylte seks og flyttet litt opp i veien. Merker du at jeg sier “vi” helt automatisk?” Anna ler når hun tar seg i det. Hun har nemlig en tvillingsøster, Elise. Det krydde ikke av lekekamerater ute i skogen i Vestfold. Anna er svært sosial, og omgivelsene i barndommen hadde mye å si. Hun er fortsatt ekstra nysgjerrig på andre mennesker. “Det var eksotisk med de i klassen som bodde i boligfelt. Jeg bor i boligfelt nå, og det føles egentlig kjemperart! Jeg blir faktisk ikke vant til det. Hver gang jeg går ut lurer jeg på om det er noen naboer her”. Tryggheten Forholdet til tvillingsøsteren betyr mye. De er spesielt nære, og særlig har søsteren gitt henne én viktig gave. “Jeg tror det beste med å ha en tvillingsøster, den sosiale tryggheten jeg føler. Jeg er overbevist om at det er på grunn av henne. Det som kan beskrive det best er dette med ensomhet. Det er det mange som føler, men for oss er det unormalt. Jeg kan ikke huske å noen sinne ha følt meg ordentlig ensom.” “Ble mer intelligent av å være syk et år” Anna ble forsinket på videregående på grunn av en langvarig halsbetennelse. Selv om friskmeldingen lot vente på seg, fikk hun fullført. Hun fikk ekstra tid, var mye i ro og reflekterte. “Jeg føler at jeg ble mer intelligent av å være syk ett helt år. Jeg fikk rolige venner og vi pratet mer. På den tiden begynte jeg å henge mer med folk som likte kultur og litteratur.” Anna nevner Gert Nygårdshaug og jeg spør henne om Mengele Zoo, bestselgeren om en gruppe unge mennesker som på radikalt vis kjemper mot kapitalismens naturødeleggelser. “Ja, den inspirerte meg. Den tok meg skikkelig. Gert Nygårdshaug er en av de som åpnet øynene mine for miljøkrisa.”
Falt seg naturlig å være grønn Selv om Anna ikke var utprega miljøbevisst som ungdom har hun nok en naturlig driv mot den livsstilen hun føler er riktig. Da hun var helt klar til å ta lappen som 18-åring, valgte hun plutselig å ikke kjøre opp. “Jeg synes bare det var så utrolig teit. Jeg følte bare at bil er lik fremmedgjøring og unødvendig luksus.” Den helt store bevisstheten kom da hun flyttet til Ås. ”Noe av det første som skjedde var grillfesten på Pentagon. Der alle stod og grillet, la jeg merke til jentene fra Framtiden i Våre Hender. Alt det de lagde skulle egentlig kastes. Da var kult, og jeg gikk rett bort til de. Jeg ble med på et møte, og var litt frelst med en gang.”
Utgave 06 Årgang 72 33
Tuntreet
“I fremtiden spiser vi klær” Sak fremfor selv Det kan være en utfordring for småbruk å drive økologisk i dagens økonomi, og dette behovet jobber BUA for å møte. “Hvis en gård produserer på en bra måte, da vil vi handle med dem. Selv om de ikke har råd til å kjøpe økologisk sertifisering.” Selv om det er sosialt, er det ikke der motivasjonen ligger. Det er heller ikke en strebers ønske om pynt på CVen. Det er et reelt ønske om endring. Endring i hvordan vi tenker på mat og i det økonomiske systemet rundt. “Jeg synes det er helt merkelig med dagens system. Produsenter som selger til kjedene tjener i dag nesten bare på subsidier. Når de selger noe direkte tjener de det maten faktisk er verdt”. Anna driver også bruktbutikk sammen med ei annen, Tina. Og hun danser, syr og spiller trekkspill i Flatlusa. Alt dette oppå studiene. Jeg lurer på om det noen gang har blitt litt mye. Har hun aldri villet gi seg, få litt mer tid til overs? “Jo, mange ganger! Men jeg fortsetter. Den praktiske driften er det viktigste. Jeg drives av at hvis jeg ikke gjør det, så går det utover prosjektene. Ta 34 Utgave 06 Årgang 72
bruktbutikken, for eksempel. Hvis jeg trekker meg, så slutter Tina òg. Jeg blir fordi jeg vil at butikken skal eksistere.” Det har nok allikevel blitt mye i perioder. “Jeg er ikke noen stor planlegger, og utvekslingen til Frankrike i andre året var spontan. Det var nok delvis fordi jeg hadde involvert meg i så mye at jeg følte jeg måtte flykte litt. Det høres litt uansvarlig ut, men jeg sa nå i fra på forhånd”. Anna har ikke noe behov for å være så synlig i studentmiljøet. Hun ble raskt kjent med lokalbefolkningen i tillegg til studenter, og er godt fornøyd med det. Det er prosjektene som gjelder, og helst ser hun at studenter blander seg mer med de lokale. “Jeg har aldri hatt som intensjon å forbedre studentmiljøet på Ås.” Koordinatoren Anna er den eneste i dagens BUA som har vært med fra start. I dag er de femti medlemmer, og det faller på Anna å passe på god kommunikasjon så driften går glatt. Hun har blandede følelser om denne rollen.
“Jeg er tilhenger av flat struktur. Jeg kan godt være litt “leder”, men ønsker at flere er trygge på seg selv. Jeg har blitt et offer for at folk altfor ofte kommer til meg når de kunne gått til noen andre. Det merker jeg i hverdagen”. “I fremtiden spiser vi klær” Nå er Anna i gang med sine drømmers masteroppgave om kjemisk resirkulering av tekstiler. “Vi må bruke kjemi til å ta vare på framtidas bruk av ressurser. Det er akkurat dette jeg ville skrive om. Jeg bruker tøy fra bruktbutikken som skal kastes. Mange av de på labben jobber med å bryte ned cellulose i planter, og sier at “i fremtiden spiser vi trær”, mens jeg vil bryte ned cellulosen rett fra tekstilene og pleier å tulle med at “i fremtiden spiser vi klær””. Normandie-Ås Etter utveksling til Normandie syklet (og toget) Anna hjem. Det måtte helst gå litt fort òg. “Jeg måtte rekke jobben”. Anna jobber, så klart, også deltid i omsorgsbolig. Tre uker tok turen, som skulle være viktig på flere fronter. For én ting hjalp det lynkurset
Tuntreet hennes i språket. “Fransken gikk rundt i hodet mitt som en slags meditasjon.” Også var det en form for ferie hun kan stille seg hundre prosent bak. “Det er den beste måten å reise på. Jeg reiste alene, men du er jo ikke alene. Du møter folk hele tiden. Rundt hvert gatehjørne er det hyggelige mennesker som vil hjelpe deg eller lurer på hva du driver med. Det er den beste turen jeg har hatt, du opplever så mye mer når du sykler. Du kan se ting ordentlig underveis, og stoppe på uventede steder.” I sommer dro Anna på sykkelferie i Frankrike igjen, denne gangen sammen med samboer. Det overrasket Anna da han var den som foreslo det. “Vi skulle egentlig på roadtrip, men så solgte han plutselig bilen og sa at nå skal vi sykle.” Det får
meg til å lure. Er det viktig for Anna at kjæresten er like miljøbevisst som henne? Ikke nødvendigvis. For selv om typen er litt grønn, er han mest livsnyter. Og det er nok i bunn og grunn det viktigste for Anna òg. Hun er bevisst, men ikke fanatisk. Først og fremst tar hun for seg av livet slik hun føler for å leve det. Men det finnes allikevel ett punkt kjæresten bør være lik henne på. “Jeg lagde middag en dag og han sa at dette var så godt. Da sa jeg til ham at hvis ikke du kunne ha satt pris på det her sammen med meg så tror jeg ikke vi kunne vært sammen. Det er viktig for meg, å kunne sette pris på god mat sammen.” For fremfor alt, vil Anna leve fullt ut. Og hun vet akkurat hvordan hun vil gjøre det.
...................................................
I en verden full av hypermoderne galopperende hester som rider mot den ukjente solnedgangen, er Anna den friske og kløktige som tar livet med ro og forbereder maten til den sultne og ufungerende. ALLTID DELIKATESSE, for hun kan fransk og det gjør at maten
hun lager blir ekstra god :-) Når hestene er tilbake på prærien og rir videre, setter Anna seg ofte ned i sofaen med en pusekatt som ikke skjønner noenting av hva hun sier(noe som kan være bra for Anna er nemlig en Laboratorium-dame som ikke alltid blander stoffene riktig og kan hende bruker mye fagspråk: «Nei og nei pus hvordan skal det gå med denne amin-enzym-protein-ikarbohydrat-natrionlut prøven, huff!») og kanskje strikker eller gjør noe fornuftig som å se på TWIN PEAKS DELIKATESSE SERIÈS (uttales franskmåtelig). Heldigvis våkner Anna som regel opp som en hund eller katt (hver dag ENESTE DAG, Karpe diem Inshalla og alt det der) og gir seg ikke på tørre møkka når det kommer til problemer eller vanskeligheter som
oppstår og skal løses (ikke det at hun er en STREBER, for det er hun ikke, hun er tross alt litt fransk og liker bedre en tallerken Moules Marinières med vin BLANC! enn å kjøpe en rask ferdiglagd middag fra en hypermoderne kommersiell butikk som bare tenker profitt slik at man kan sovne over bøkene fortest mulig). Anyways (ja gutter, man må kunne litt språk for å være sammen med ei dame som dette;-) GID Av August Sigvart Ullsfoss Torp, samboer
Anna har masse energi og engasjement! Og hun er veldig opptatt av mat, får smake helt nye ting hver gang jeg er på besøk. Jordskokk, emmer og kortreist oregano. Og hun har sinnsykt mange sykler.
..........................
................................................... Anna i ett ord: INSPIRERENDE.
Anna e ei over gjennomsnittet engasjert dama med møter aenkver dag, trekkspel i stuå, rugmel i dusjen og resultater på labben. Det va den gangen eg spurte om en kost te å skrubba potetene, så sa hu; “nei, nei, du trenge ingen kost - det e masse næringsstoffer som ligge i jorå, eg pleie bare å skylla di forsiktig av i springen”. Ingen lage bedre stemning på jamkveld eller bua-party, og som Ås fremste aktivist og dyktigste eplekakebaker skille hu seg ut blandt de fleste!
Jeg møtte Anna første gang ved bålet i økohagen, og min første tanke var ”Enda en #$%* hippie”. Ikke noe vondt med hippiementalitet, men jeg syns mange av dem bare snakker, og har lite handling. Men ikke Anna, ho er ALL ACTION! Ho fikk meg med i BUA for å hjelpe med å bygge et studentmiljø som ville endre en liten del av verden. Senere inspirerte ho meg og andre til å starte ”Fremtidscaféen”, som lager gratis mat og tillater studentgrupper å promotere for å endre verdensmentalitet, som Ingeniører Uten Grenser og Spire. Ho bidrar i andre grupper òg. Men det flotteste er at ho alltid er der når du trenger henne. Jeg mista alt jeg eide i fjor i en brann, og Anna tilbød meg hjemmet sitt og til og med klærne. Jeg håper alle er heldige nok til å ha en venn som Anna i livet sitt for å inspirere.
Av: Kaab Al-Nasser
Tina Olguin, lykkelig venn av ANNA :-)
Fra Bjørn Sondrup, fetter
.......
..................
.............
Utgave 06 Årgang 72 35
KILLER SUDOKU Spilles som vanlig sudoku. Hver rekke, kolonne og felt skal inn eholde tallene 1-9. I tillegg skal også også tallene innen hvert markerte område gå opp. F. eks hvis det står 20 og et område på fire ruter et markert, skal summen av tallene i rutene bli 20 (f. eks 8, 7, 2 og 3 eller 6, 9, 4 og 1 osv.).
Enkel
MINIKRYSS
Middels
Send inn løsningen til: Tuntreet, Postboks 1211, 1432 Ås eller bilde av løsningen til spillsidett@gmail.com innen 20. september og vær med i trekningen av et flakslodd. PAUSE
ULTRAFIOLETT
FLIRTE
IKKE PÅ
GI TEGN
TYVERIET
MIKRO-SKOPISKE
MINSTE MENGDE AV GS NR. 6
GRUPPE MASSERE
MÅ VENTE FOR Å KJØPE FILMBILLETT JENTENAVN
ADVERB
HANDLE
RUSSISK TVKANAL
GUTTENAVN
OPPRÅDD FOR ÅSTED FOR SPRIT
MUNTER
UTVINNINGSSTEDER FOR MINERALER
BALSAMICO
DRIKK
ØYBOER
PLANTEDEL
SKIP
BLOKKERINGSFRIE BREMSER
NATTKLUBB
VELDIG LITE
IKKE DA
MÅLER AVSTAND
PRINSESSEN SOV PÅ
LEVER
MOTORVOGN
DIREKTORAT
NY OG
SKRATTE
IKKE UTE I POSE OG
PRONOMEN
FOTTØY
DRIKK
ROVFUGL ENSLIG
VONDT
Tuntreet gratulerer Therese Toverød som ble vinner av forrige utgaves kryssord. Du vil bli kontaktet av redaksjonen!
Tuntreet
SPILLSIDENE av Kristian Haraldsen
av quizmaster Hauk Liebe
1. Hvilke farger har draktene til NTNUI? 2. Hvilket land er Europas yngste? 3. I følge bibelen, hva gjorde Pontius Pilatus? 4. Hvem spiller hovedrollen i «Wonder Woman» fra 2017? 5. Hvem har blant annet gitt ut CD-ene «Aldri solgt en løgn» og «Heisann Montebello»? 6. I hvilket århundre kom de første potetene til Europa? 7. Hva heter gårdsgutten som jobber på gården der Emil i Lønneberget bor? 8. Hva het orkanen som gjorde store ødeleggelser i USA i slutten av august? 9. Hvilke to spillere har scoret flest og nest flest mål i Premier League noensinne? 10. Rangér 100 gram av disse matvarene etter energiinnhold: Egg, kaviar, potet og Norvegia.
Bilder: Gunnar Haarr
Utgave 06 Årgang 72 37
Tuntreet
38
Tuntreet
Kampen på Kringla Noen ting er verdt å dø for Kaja Mie Botnen Journalist
Gunnar Haarr Fotograf
Døren til økonomikantina smeller og foreningskaren ved siden av meg skvetter og søler kaffen sin. Blikkene våre møtes og jeg nikker kort og anerkjennende. Jeg kan tenke meg hvordan han har det. Nå finnes bare minnene om 12. August og uken som fulgte, og de må vi lære å leve med. Augusthendelsen August, Tour De Kringla kl. 1902. Jeg står i felten, kan såvidt skimte fotografen i folkemengden. Det er trangt om plassen og det regner men ingen bryr seg. Alle roper. Mellom tilskuerne skimter jeg rektor som blir båret i sikkerhet til jubel fra mengden. Rett bak meg dundrer det løs som et stort orkester og bråket forøvrig tiltar. Foreningsfolka omringer oss der vi står midt i alt, mens de sloss for livet, mot og med hverandre. En av dem har festet grepet rundt en vogn og nekter å slippe selv om bena gir etter. Jeg skanner mengden etter fotografen og oppdager ham etter litt løpende baklengs foran en pulserende masse av farger og treverk som virker innad uenig om hvilken vei den skal. Den skyter fram noen meter, snurrer deretter rundt og sklir bakover. Mennesker faller ut og klamrer seg til det de finner. De smeller i trommer og horn med ujevne mellomrom. Noen har klatret i sikkerhet opp i trær. Jeg vet ikke lenger hva som foregår. Fotografen er igjen slukt av mengden og jeg bestemmer meg for å søke tilflukt på nærmeste safehouse, Bohemen. Jeg får senere høre av en korrespondent på innsiden at Hankattene kom seirende ut. Jeg tør ikke tenke på slagmarken de la igjen. Jeg tyr til flaska.
Verdt å dø for Tilbake i kantina har mannen ved siden av meg har tørket opp kaffen sin. Vi kommer nok begge til å være litt ekstra på vakt rundt høye lyder, korpsmusikk og freshe farger framover. Det er godt det er stille her nå, men det finnes ting det er verdt å dø for, og å flytte fartøyet sitt høvelig suksessfullt rundt Kringla er en av de tingene. Fra det øyeblikket han grep tak rundt den grønne handlevogna, handlet det om overlevelse. De ofret alt Husk disse menneskene, de som kom hutrende i hærskarer fra Andedammen dekket av en film som bare gir spirende mikrobiologer glede. Husk alle de som trodde de skulle lese bøker her, men istedenfor ble døpt i en do. Husk de nye, utmattede med ustø gange og substanser i alle farger i ansikt og hår krabbende hjem til Pentagon. Husk de gamle, med ild og grøt som holder motet oppe. Husk for all del de som måtte takke brannvesenet i undertøy og labfrakk etter å ha blitt reddet ut av en låst badstue. De tok sitt valg. De ofret alt - for hverandre og for friheten til å være teite. Jeg minnes dem her jeg sitter, tørr, varm og uteit, og mens jeg ser på foreningsfyren ta på seg jakka, tenker jeg på alt det gode han har gjort for meg og heiser koppen min mot ham.
39
Tuntreet
Hvis NMBU fikk bestemme Hauk Liebe Journalist
Spørreundersøkelsen ble utført ved hjelp av Surveymonkey. I tillegg til å dele linken til spørreundersøkelsen på NMBU-siden på Facebook, forsøkte vi å få studieveilederne på de forskjellige fakultetene til å sende rundt spørreundersøkelsen. Noen gjorde det, og andre ikke, som har resultert i en skjevhet i hvilke fakulteter de som har svart studerer ved. Det kan ha hatt noe å si for utfallet. Eksempelvis studerer 40 prosent av de som svarte ved Realtek, 21 prosent ved HH og de resterende 39 prosentene fordeler seg forholdsvis jevnt utover de andre fakultetene.
Tuntreet har gjennomført en spørreundersøkelse blant studentene på NMBU for å finne ut hvilket parti de vil stemme på i stortingsvalget. Det ser ut til Miljøpartiet de grønne ville fått flest stemmer, men trengt støtte fra minst to andre partier for å danne regjering. Av universitetets 5200 studenter har 803 svart. Til sammenligning spør Norstat mellom 900 og 1000 personer når de lager nasjonale meningsmålinger for NRK. MDG får 23 prosent og har høy oppslutning på alle fakulteter med unntak av Handelshøyskolen. Der er Høyre og Arbeiderpartiet størst. Det er også verdt å merke seg at Senterpartiet gjør det spesielt godt blant veterinærstudentene på Adamstuen. På NMBU sett under ligger Ap, SV, Sp, Høyre og Venstre forholdsvis likt etter MDG. Alle får mellom ti og 15 prosent oppslutning.
I diagrammene inkluderer kategorien «Andre» to stemmer til De Kristne og en stemme hver til Feministisk initiativ, Piratpartiet, Kystpartiet og Liberalistene. Vi har ikke tatt hensyn til at man stemmer i et fylke, og ikke nasjonalt.
Fordeling av stortingsrepresentanter Fordeling av stortingsrepresentanter Venstresida med MDG ville fått flertall i Stortinget om
Fordeling av stortingsrepresentanter NMBU fikk bestemme.
22 20 12
22
22
39
39
22
5
18 22
5
9
18
20
22
12
R
SV
9
Ap
Sp
MDG
KrF
V
H
FrP
40 Utgave 06 Årgang 72
SV
Ap
Sp
MDG
KrF
V
H
FrP
Tuntreet Partienes oppslutning på NMBU MDG har klart størst oppslutning blant studentene på NMBU. Ap, SV, Sp, Høyre og Venstre ligger forholdsvis likt mellom ti og 15 prosent. Partienes oppslutning på NMBU 25
Prosent oppslutning
20
15
10
5
0
fordelt på fakultet
41)
Andre
R
SV
Ap
Sp
MDG
KrF
V
H
FrP
Parti
Oppslutning fordelt på fakultet Senterpartiet gjør det sterkt på Adamstuen, Høyre og Ap har mange tilhengere på Handelshøyskolen, mens MDG gjør det sterkest på de andre fakultetene.
Andre R SV Ap Sp MDG KrF V H FrP MINA (117)
ntall som har svart)
REALTEK (318)
VET (54)
Utgave 06 Årgang 72 41
Tuntreet
Hva mener studentpartiene? Etter demotratisk avstemning har tuntreredasksjonen kommet fram til at de skal svare på disse tre spørsmålene: Korleis vil ditt parti prioritere klima og miljø i neste periode? Kva kjenneteikner ditt parti sin landbrukspolitikk? Kva bør endrast i skulen?
Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Vilde Lofthus Rooth, Ås Astud
Arbeiderpartiet ønsker å føre en klimapolitikk som følger Parisavtalen – og som gir faktiske utslippskutt. Vi vil satse på fire områder med store utslipp, men også stort potensiale for utslippskutt: klimavennlig veitransport, biodrivstoff, klimavennlig skipsfart og karbonfangst- og lagring. Vi ønsker å bruke Enova aktivt for å kutte i klimagassutslippet ved å gjennomføre en energiomlegging til fornybar. Arbeiderpartiet mener det haster å kutte i klimautslippene, derfor la vi fram 4o klimatiltak i stortinget Februar 2016. Arbeiderpartiet vil ha landbruk over hele landet og en matproduksjon basert på norske ressurser. Et sterkt og bærekraftig jordbruk krever videreføring av jordbruksavtalen, importvernet, eiendomslovgivning og markedsordninger. Vi vil styrke jordvernet. Og heller enn få, store bruk, vil vi sikre en variert bruksstruktur ved å forsterke differensieringen av virkemidlene. I tillegg må bøndene få kronemessig lik inntektsvekst. Og de bør få mer makt i verdikjeden for mat. Vi vil innføre lov om god handelsskikk for å sikre bondens matmakt. Den norske skolen må endres for framtida, derfor går arbeiderpartiet på valg med 18 konkrete tiltak. Framtidsrettete tiltak handler om en skole som tar vare på hele barnet med beredskapsteam mot mobbing i alle kommuner og psykisk helse på pensum. Det handler om å se framtidens behov ved å lære barn koding og mer praksis utdanning. I spissen for dette står læreren, og de 3000 ny som må trå til, som skal få mer tid til å være lærer.
42 Utgave 06 Årgang 72
Julianne Ofstad, Follo FpU
Vi har de siste årene hatt en rekordhøy satsning på utbygging av jernbane og i kollektivsektoren, noe vi ønsker å fortsette med. Vi ønsker også at det skal bli billigere å reise kollektivt. Store kutt i vei- og bilrelaterte utgifter har ført til at flere har råd til å kjøpe seg nyere og mer miljøvennlige biler som har gitt mindre utslipp. Vi ønsker å belønne de som tar miljøvennlige valg, heller enn å straffe de som ikke har et annet alternativ. Frp ønsker å fjerne unødvendige reguleringer i landbruket, noe som vil gjøre bøndene friere og mer selvstendige i gårdsdriften. Vi ønsker at produksjon og priser i større grad skal styres av markedet, og at ressurser på egen eiendom skal kunne utnyttes uten å møte på for mange hindre. Vi har i de siste årene gjort gode investeringer, som har ført til rekordhøy produksjon av norsk mat, bedre infrastruktur og inntekstvekst i landbruket. Vi mener at elevene trenger større frihet i skolehverdagen. Vi ønsker flere valgfag inn i skolen, slik at man kan tilpasse sin skolehverdag og gjøre den mer relevant for videre utdanning. På denne måten øker vi elevenes motivasjon og lærelyst. Fraværsgrensen fungerer, men må justeres. Dette innebærer blant annet at helsesøster skal kunne gi ut legeerklæring. Vi trenger også flere og bedre lærere, og flere helsesøstre inn i skolen.
Kristelig Folkeparti Turid Fitjar, Sunnhordland KrFU
KrF har ein visjon om at Noreg skal bli et nullutsleppssamfunn og gå i front for å fase ut fossile energikjelder som kull, olje og gass. Me vil gjera det enklare å vera miljøvennleg og ta vare på naturen, td. ved billegare kollektivtrafikk og el-bilar. Me seier nei til oljeboring i dei sårbare havområda utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja, me vil forby bruk av mikroplast i kosmetiske produkt og me vil jobba for at alle kommunar skal få skikkelig kjeldesortering. Norsk landbruk er viktig for verdiskaping, busetjing i heile landet og forvaltning av kulturlandskap. Me meiner at arbeidet til bonden må verdsetjast, og at dei som driv med landbruk skal få ei inntekt på linje med andre yrkesgrupper. For å oppretthalda og auka matvareproduksjonen må me ta vare på dyrebar matjord, og KrF går inn for eit strengt jordvern for å sikra framtidige generasjonar sjansen til nasjonal matforsyning. Krf sin skulepolitikk handlar om at kvar elev skal bli sett, og at læraren har tid til å fylgja opp kvar elev på best mogleg måte. Alle elevar passar ikkje inn i same form, og difor ynskjer me meir valfridom i skulen. Me vil at elevar skal få velja fleire fag sjølv, og få fleire praktiske fag inn i skulen. Foreldre som ynskjer at borna skal gå på friskular skal få velja dette. Krf krevjar null mobbing og vil kjempa for eit mobbeombod i alle fylke.
Tuntreet
Oppstart av SV-lag
Partiene ruster seg til valgkamp. Nå kaster SV seg inn i kampen om Ås-studentene og starter Ås Sosialistiske Studenter for å vil ta kampen for miljø og rettferdighet. Studentlaget planlegger allerede møter og aksjoner for høsten og har stor tro på framtiden. De hadde stand på graskurset og hadde oppstartsmøte tirsdag 5. september. Ås-studenter er ofte mer opptatt av miljø enn andre. De fleste er også opptatt av rettferdig fordeling og internasjonal solidaritet. Da er SV det rette partiet, mener Dötterer. Akershus SVs 1.kandidat, Nicholas Wilkinson, deltok på oppstartsmøtet. - Vi vil stoppe de økende forskjellene i makt og rikdom. Da må vi vinne valget og da trenger vi studentene med på laget, mener Wilkinson. Og Ås-studentene er klare til å ta kampen for valgseier. -Høyresiden øker forskjellene og Arbeiderpartiet øker klimagassutslippene. Vi trenger i stedet en sterk stemme for miljø og rettferdighet. Vi er klare til kamp, smiler Dötterer.
Miljøpartiet De Grønne Jon Hoel, Ås Grønne Studenter
Senterpartiet Magnus Børste, Ås Senterstud
Venstre
Tiril Eid Barland, Akershus Venstre
Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang, og er vår tids største trussel. Vi vil redusere Norges klimagassutslipp med 60% innen 2030. For å klare dette, vil vi ikke støtte en regjering som vil åpne nye oljefelt. Over en 15-årsperiode ønsker vi å fase ut oljenæringen. For å bygge opp nye arbeidsplasser ønsker vi å gi grønne næringer like gode skattevilkår og tilskudd som det oljenæringen har i dag. Forurensende virksomhet og aktivitet må skattlegges hardere, men vi ønsker samtidig at disse inntektene skal deles ut igjen til befolkningen.
Senterpartiet vil prioritere klima og Klima og miljø er Venstres varemerke. miljø høyt i kommende periode. SenMålet om å begrense den globale terpartiet er pådriver for internasjotemperaturøkningen ned mot 1,5 nale avtaler som reduserer utslippene grader må være førende for all norsk og for nasjonale tiltak som innebærer politikk. Lykkes vi ikke i det, vil store at Norge tar en stor del av klimaans- deler av kloden bli ulevelig. Det ligger varet. Senterpartiet jobber aktivt for et en del år frem i tid, men krever at vi lavutslippssamfunn og med mål om handler nå. Venstre vil derfor gradvis at all offentlig transport skal være fos- gjøre Norge mindre avhengig av olsilfri innen 2025. Vi ønsker en kraftig jeindustrien. Lofoten er en test case. satsing på skogen gjennom økt plant- Kutt i subsidier til oljeleting et annet. ing av skog og uttak av skog som Næringslivet er innstilt på dette – de et CO2-reduserende tiltak, samtidig er vår allierte, ikke vår fiende. som dette kan gi mange nye grønne Miljøet krever at vi kutter forbruket av fornybare arbeidsplasser. plast. Det er fullt mulig, men få partier bryr seg. Senterpartiets ønsker et landbruk over hele landet slik at vi i større grad For Venstre er ikke bonden verneverkan ta i bruk utmarksbeite som fôrdig. Landbruket må også tåle omstillDe Grønne ønsker økt matproduksjon ing. Men målet er ikke bare økt propå norske ressurser. Inntektsmulighe- ressurs. En landbrukspolitikk tilpassa både store og små gårdsbruk er duksjon og økt lønnsomhet. Målene tene for små og mellomstore bruk derfor nødvendig. Bruken av kjemiske er mange. Det er å sikre at bonden må styrkes gjennom matprisene, plantevernmidler og antibiotika skal tjener bra og tør investere i fremtiden. sammen med et sterkt tollvern, og vi være lav i landbruket og fokuset på At forbrukeren får god og sunn mat. vil premiere miljøvennlig produksjon, dyrevelferd skal være høyt. BondAt produksjonen er miljøvennlig. At god dyrevelferd og bruk av lokale det biologiske mangfoldet bevares. ressurser gjennom tilskuddssystemet. ens inntekt må opp og næringa må ha gode og stabile rammevilkår så At klimagassutslippene går ned. At Vi vil finansiere forebyggende tiltak bøndene kan investere og ta i bruk dyr ikke lider (derfor mener vi at pelsmot tap av dyr på beite. Bønder som ny teknologi. Vern av matjorda er en dyrnæringen bør avvikles) og at flere på grunn av rovdyrbestander ikke forutsetning for videre norsk matprovelger økologisk mat, gjerne mindre kan benytte seg av beiteretten, skal duksjon. kjøtt. gis rimelig kompensasjon.
De Grønne vil sørge for at rammevEt godt, liberalt samfunn krever at De Grønne vil sørge for at rammeverket er forankret i et helhetlig menhver enkelt av oss har noen grunnerket er forankret i et helhetlig menneskesyn og kan ivareta mangfoldet leggende kunnskaper, ferdigheter, neskesyn og kan ivareta mangfoldet av elever. Vi støtter innføring av en bryr oss om hverandre og samfunnet, av elever. Vi støtter innføring av en norm for antall elever per lærer for å og er i stand til å treffe selvstendige norm for antall elever per lærer for å sikre tilpasset opplæring. Vi vil legge sikre tilpasset opplæring. Vi vil legge beslutninger. Alt dette starter i skolen. Det er der vi tilbringer våre viktigste til praktiske ferdigheter som en sjette til praktiske ferdigheter som en sjette år. Derfor vil Venstre at skolen skal grunnleggende ferdighet i alle fag. Vi- grunnleggende ferdighet i alle fag. Videre ønsker vi opplæring i programtilføres ressurser. At lærerne skal få dere ønsker vi opplæring i programmering i grunnskolen og estetiske, lov å være lærere, og slippe å være mering i grunnskolen og estetiske, praktiske og IKT-rettede valgfag fra 5. praktiske og IKT-rettede valgfag fra 5. byråkrater eller voktere. At barn som trinn. Universiteter og høyskoler må få trinn. Universiteter og høyskoler må få sliter skal få hjelp tidligere og at SFO økt støtten til forskning som fremmer og barnehage skal være gratis for de økt støtten til forskning som fremmer det grønne skiftet og som bidrar til familiene som trenger det. Det er en det grønne skiftet og som bidrar til innovasjon i næringer der Norge har investering i fremtiden. innovasjon i næringer der Norge har særlige konkurransefortrinn. særlige konkurransefortrinn. Utgave 06 Årgang 72 43
2018
Kjære NMBUstudent! I oktober 2018 braker det igjen løs på Ås! UKA i Ås er en 26 dager lang festival, og er med det Norges lengste UKE. Festivalen arrangeres av og for studenter, og snur hele Ås på hodet med UKErevyen, konserter, barer, rebusløp og andre arrangementer. UKA i Ås har røtter helt tilbake til 1890-tallet, og er blant de eldste og største studentfestivalene i landet. Det er her vi trenger akkurat deg! UKA i Ås hadde i 2016 over 1300 frivillige, som sammen bar tradisjonen videre. I våres ansatte vi 17 fantastiske komitesjefer som allerede har begynt sitt arbeid. Nå utlyser vi ytterligere 45 nye komitesjefstillinger som skal forme hver sin del av UKA. Kanskje kan du som komitésjef bestemme hva som skal stå på menyen i UKEgrillen? Eller kanskje du skal koreografere dansen til UKErevyen? Eller kanskje er det du som skal booke headlineren til UKA i Ås 2018? Det er mange muligheter, og jeg er sikker på at du finner en komitesjefstilling som passer akkurat deg. For å bli komitesjef er ikke det viktigste at du har mye erfaring og er utlært, men at du er motivert, lærevillig og ønsker å gjøre en forskjell for studentmiljøet på Ås. Som komitesjef for UKA i Ås 2016 lærte jeg masse om UKA, om andre og ikke minst om meg selv. Jeg møtte mange nye mennesker, og fikk gjennom UKA både kunnskap og venner for livet. Det å være komitesjef gir deg en helt ny opplevelse av UKA, og styrker eierskapsfølelsen over vår fantastiske festival. Ta sjansen – søk komitesjef for UKA i Ås 2018!
Mer informasjon om stillingene finnes i KSheftet eller på ukaiaas.no. Fredag 15.09 kl 14:00 - 16:00 sitter vi i CaféKlubben å svarer på det du måtte lure på om stillingene, stikk innom å slå av en prat!
Søknad sendes til uka@ukaiaas.no innen 17. september
BØR DU SØKE SOM KOMITÉSJEF? HAR DU EN DRØM OM Å SPRADE RUNDT I ORANSJE TRIKOT?
Selvfølgelig, oransje er favorittfargen min!
HAR DU ET HODE FOR ADMINISTRATIVE OPPGAVER OG ALLTID STÅLKONTROLL I PAPIRENE DINE?
Nei.. Nei, jeg er tidenes rotehue
HAR DU TIDENES MUSIKKSMAK SOM DU ØNSKER Å DELE MED VERDEN? Oh yess!
KRIBLER DET LITT I MAGEN NÅR DU HØRER ORDET REVY?
Nei, tror jeg vil holde den for meg selv
SKULLE DU ØNSKE DU STO PÅ GRATISLISTA?
Nei.
JA!
HAR DU KONTROLL PÅ SPAREGRISEN OG HOLDER HODET KALDT OM STIPENDET KOMMER EN DAG FOR SENT?
Nei, jeg liker ikke å komme inn gratis på ting...
Ja!
Jepp!
Nei, økonomi er ikke min sterkeste side
Ja! ER DU EN PARTYPLANLEGGER UTEN LIKE OG ARRANGERER ALLTID DE BESTE FESTENE?
Ja og ja!
Nei, jeg liker bedre å være gjest
LIKER DU Å FÅ NYE VENNER, OPPLEVELSER OG MINNER FOR LIVET? Ja, hvem gjør vel ikke det?
Nei, ikke egentlig...
ØNSKER DU TIL Å BIDRA TIL ET BEDRE STUDENTMILJØ PÅ ÅS?
Nei...
En komitésjefstillingen er kanskje ikke noe for deg, men du er hjertelig velkommen til å delta på UKA i oktober 2018
Ja!
HAR DU ET HEMMELIG ØNSKE OM Å INNREDE SAMFUNNET I ROSA LEOPARDPELS FOR EN MÅNED?
Nei
Jepp!
HAR DU EN HEMMELIG CRUSH PÅ NOEN I UKEORGANISASJONEN?
Ja <3
Nei, ikke enda
Send søknad til uka@ukaiaas.no innen 17. september!
Tuntreet
Har du hørt at...:
#Tuntreet
Cocken Tor : Spaghetti a la capri serveres over alt hele tiden. Sitronkake til dessert. Detta her er samfunnsskritikk! Tenk om : vi i Jeg og n\’Thorvald heller kunne sunget \”der alle mann har ei sitronkake hver\” og \”hvor sitronkaker vokser på trær\”? #ønskelåt Pjalle : Det ryktes om Sitronkake fra DanCake kan fåes i XXL (1100g). Hvor kan den kjøpes? Jan Åk Dernt : Hytta på strømsta velta til sommeren Life but how to live : Om du er dødsdømt eller bøddel ender du opp dau til sist habibi : er det greit å tenne på ølånde? visdomsord fra utlan : knekkebrød på engelsk blir breaking bread lenge leve : hælja gjest_847689030 : Fy faen så lyst det er Jente98 : Er det sant at Hankattene er mannehorer???? Spør for en venn Nå lukter : Det skikkelig bæsj her... \”graveavisa\” Tuntr : Burde rette fokuset mot å rakke ned på alt annet enn frivillig engasjement. Lavmål! Dagens Affirmasjon : Å kritisere er, har alltid vært og vil alltid være mye enklere enn å bidra til det bedre.
Sjokkert.tilskuer_69 : Husmennene visstnok har en episk penis på deling? Rollerburger : ser ut som kabler? Send inn dine gullkorn på tuntreet.org/har-du-hort/
46 Utgave 06 Årgang 72
Interessert? Kontakt oss så snart som muleg!
Fasit Quiz
Blir det våtere nå : så drukner jeg
Tuntreet søker: Tuntreet kjem no ut på både norsk og engelsk. Me treng oversettarar. Me treng også ein illustratør til.
1. Grønn, svart og gul 2. Kosovo. Erklærte seg uavhengig i 2008 3. Han dømte Jesus til døden. 4. Gal Gadot 5. Karpe Diem 6. 1500-tallet. Til Kanariøyene i 1567. 7. Alfred 8. Harvey 9. Alan Shearer (260), og Wayne Rooney (200) 10. Egg: 143 kcal. Potet: 307 kcal. Norvegia: 351 kcal. Kaviar: 430 kcal.
\”Guttetur\” : til Brasil...
Med tanke på Samfunnet
Tuntreet
Shalom shalom folkens! Som om semsesterprogrammet vårt ikke var fullt nok har vi laget plass til “tirsdagspåfyll” annen hver uke, hvor linjeforeninger og politiske partier kommer med alt fra faglig innspill til politiske drøftelser. Vi har også hørt hva som blir hvisket i gangene, og vi jobber hardt med å se på forbedringer for hvordan samfunnstjeneste kan bli avtjent. Vi tror at vi lettere kan inkludere de internasjonale på samfunnet ved å oppfordre til å gjøre samfunnstjeneste, og vi ser på muligheten for å avtjene denne i ulike komiteer utenom festkveldene.
Samfunnsstyret har ikke annet valg enn å takke samtlige for en fantastisk fadderuke! Det er ingen igjen av de 5000 pølsene vi bestilte til grillfesten, vi har hatt fulle hus alle åpne kvelder, og køene har vært uten sidestykke (kremt). Hurra! Endelig kan vi i samfunnsstyret sette oss ned, overlate festavvikling og moro til dem som kan det, og ta fatt på strategi- og beslutningsarbeid for året som kommer. Den første lærdommen vi har tatt fra fadderuka er at det helt klart er rom for flere serveringssteder på samfunnshuset. Det er vi nå i ferd med å planlegge. I Caféklubben ønsker vi å få til en bar-lounge med litt mer variert utvalg av drikke og en behagelig stemning. Før sommeren hadde samfunnetpådratt seg feiloppsatt Pergola på plattingen utenfor festsalen.
Vi jobber nok mer enn en halvside i Tuntreet klarer å dekke. Dersom det skulle være noen akutte eller gjennomtenkte spørgesmål er det bare å huke tak i oss. Helt til slutt må vi bare si at vi ikke hadde vært Norges beste studentsamfunn uten Norges beste medlemmer, så klapp deg selv på skulderen og ta deg en øl (med eller uten alkohol, det velger’u sjæl) i Bodegaen med oss!
Denne mye omtalte Pergolaen vil nå gjenoppstå, og sammen med salg av søtpotetfries og vårruller, pluss satsningen i Caféklubben håper vi på litt mindre trengsel og enda bedre stemning på huset i tiden fremover. For dem som lurer er det såkalt ”safe for forelesning” å google Pergola.
Xoxo Formannen og englene hans i Samfunnsstyret 2017
Studentting og velferd Julie Westergaard Karlsen Journalist
Vi nærmar oss 18. september og den årets fjerde studentting. Ved studentting møtest studenttingsrepresentantar frå alle fakulteta, inkludert representantar frå Veterinærhøgskulen, for å ta slutningar på vegne av NMBU sine studentar. Ein kan sjå på det som Ås-studentanes storting. Ved årets fjerde studentting, skal ein ha ein diskusjon omkring kven som sitt i komiteen for inkluderingsmidlar. Ein skal og velja ein representant til Etikkutvalet, og to representantar til
komiteen for tildeling av velferd- representantane vil ha nok å gjer framover. smidlar. «Velferdsmidler deles ut til lag og foreninger på Campus Ås for å bidra til et livlig, mangfoldig og inkluderende studentmiljø,» står det på universitetets nettsida. Ein kan søkje om grunnstøtte, aktivitetsmidlar eller samfunnsmøtemidlar. Storparten av velferdsmidlane blir utdelt i februar, men dei restane 8 prosentane blir utdelt ved neste studentting, så dei nye
Sjølv om berre studenttingsrepresentantane har makt til å stemme på studentting, har alle ein rett til å være til stade og gjere meininga si høyrd. Forutan å påverke studentpolitikken ved NMBU, får det oppmøte servert mat, frukt, kaffi og te. Dersom ein ønskjer å vite meir om kva som hender ved Studenttinget, finnes referat på nett og på studentposten. Men eg antar at eg ser deg der? Utgave 06 Årgang 72 47
Ting som skal skje
Samfunnet
Valgvake
September Valgvake Tuntreet har gjort en lokal meningsmåling på hva Thorvald og Tora
10 17:00
September
12 18:00 Café klubben
September
12 18:00 Samfunnet
stemmer ved valget. Hvordan ser resultatet ut i 3D? Vi teller opp stemmene og snakker om resultatet. Ås Politiske Nettverk drøfter valghøsten, og kanskje blir det gjort noen spådommer for de nasjonale resultatene den store dagen..?
Fotoklubben
NMBU Fotoklubb avholder ekstraordinær generalforsamlig. Det vil bli et kort møte med valg av nytt styre, samt generell diskusjon etterpå. Møtt opp og bidra med innspill eller still til verv. Pizza og brus blir servert- Event på NMBU fotoklubbs facebookside.
Cafésmak
Kaffesmatting, gurgling og –nyting med de lokale Kaffeekspertene fra Imponega Kaffe i Café Klubben. Mer ”kortreist” blir det ikke. De tidligere Ås-studentene har kontor og lager på Ås, og kaffen du skal få smake er både økologisk og ”fair”. Er du glad i kaffe, og sugen på å lære litt ekstra om den høyt verdsatte frukten, kom innom Café Klubben for billetter. Pris: kr 75, kun 20 plasser.
OL-bodega
September Ååååååkei, nå er ballen i gang her! Samfunnet skyter fra hofta og gir dere OL-temafest! Det er selvfølgelig de olympiske leker vi snakker om og ikke OG LIGNENDE som Word retter OL til hver eneste gang det blir skrevet. Men her er mulighetene enorme! Så mye forskjellige å velge i. Skal man gå for en sommersport? En 21:00 vintersport? Kanskje ta det helt tilbake til de gamle greske lekene? Eller hva med å kle seg ut som en korrupt idrettstopp som kun tenker pengerpengerpenger? Vi vil også få muligheten til å feire de som får være med til OL, i tillegg til de som ikke blir tatt ut eller ikke får lov til å reise.
13
Aud. Max.
September
15 Samfunnet
PB-revy Aaahhh!!! PB-Mend Culturelle Oevrige Pskaal!!!
Den XV. Septemberiis entrer De X-Clusive Pscenen i Auditorium Maximum, og Ærwerdige Formand wil psjenke en Jubileumsrewüe uten Psidestycke i Stiftelsens egen Pstorstue! Pskaal!!! Hva pstaar PB phor? Hva gjoer PB? Hvem er PB? Ta paa deg Phinstasen, drick en Frydenlund og moet opp! Du wil mest psannsynlig icke phaa Psvar paa noe aph dette, men hadde du wirkelig phorventet det? Derimot wil du oppleve x-epsjonell Teaterkunst, wacker Psang og umaatelige gode Taleevner phraa PB-Mend! Pskaal MXH Ærwerdige Formand
Søndagsfilm
September Vi kjører på med litt argentingsk drama. Filmen heter ”På veien til Buenos Aires” av Pablo Giorgelli. ”Den
17 19:00
ensomme lastebilsjåføren Rubén lever av å transportere tømmer mellom Paraguay og Buenos Aires. En dag er oppdraget hans å frakte en paraguyansk kvinne til Argentinas hovedstad. Med seg på reisen har kvinnen sin fem måneder gamle datter.” Filmen har vunnet pris på Cannes-festivalen i 2011. Ta på pyjamasen, ta med en god armkrok og sleng deg i sofaen sammen med oss!
Fotballrommet
September
18 17:00
Studentting 4 Semesterets første Studentting (les: øverste organ for studentmedvirkning på NMBU). Her kan alle studenter ved NMBU møte opp og uttrykke sin mening om aktuelle saker. Tidligere har det vært alt fra resolusjoner om “nei til skolepenger” til at SiÅs ikke skal bygge på dyrket mark. I løpet av møtet skal vi også velge studenter til komiteen for tildeling av velferdsmidler (stiller du?). Møt opp så din mening kan bli studentenes mening! Les mer på “Studenttinget ved NMBU/The Student Parliament NMBU” på facebook.
Café klubben
September
18 19:30 Samfunnet
September
20 17:00 Samfunnet
September
20 21:00 Aud. Max.
September
22 21:30 Vitenparken
Vyrde! Tradisjon tro nærmer høstens (pa)store høyde(hopp)punkt seg med stormskritt, og nei,
da(tiv) tenker vi hverken på UKA i Trondheim, høsttakkefest, bots- og bede(hus)dag eller alle(hånde)helgensdag– vi tenker selvsagt på intimkons(tj)ert med Sangkoret Lærken! Finn deg sjøl og en venn om du har, og kom deg i en fei(s)ende fart til Cafeklubben 19.30 den 18. september. Motkjemp høstvind samt depre(rek)sjon med vakre lærkesanger og lærkestemmer, det slå(b)r(ok) aldri feil!
Frøy
Lyst til å danse folkedans? Møt opp på møterommet på samfunnet 20. sep kl 17! Alle er velkomne uansett nivå. Leikarringen Frøy har øvinger annenhver onsdag, arrangerer helgekurs, tur til Rørosmartnan, samt vors/fester med spelemannslaget Flatlusa. Hva er folkedans? Raske og rolige, vanskelige og lette, pardanser og gruppedanser, god stemning, humor og man blir godt kjent med hverandre. Vel møtt :)
Bodega
”Å bodega, å bodega, du er Thorvalds beste venn, ja du er en sann kollega, du er blitt vårt annet hjem..” Det er god grunn til å besøke bodegaen på en helt vanlig bodegakveld. Lett på hjertet ved Bodegaens langbord. Dra opp Stentor fra lomma og ta en trall. Du får ikke mer moro enn du lager sjøl!
IVARRævner skværer opp Blomster, sixpence, og alt mulig fint! Dette var det som måtte til for å skape det perfekte show! Pikekoret IVAR og Mannskoret Over Rævne har gått sammen for å lage en heidundrandes 25-års jubileumsrevy i Aud. Max. Dette kan vel ikke bli annet enn bra?!
Naturviterne
September «Hvordan brødfø en verden med befolkningsvekst og klimaendringer?»
28 Samfunnet
September
27 21:00
v/Birger Svihus. Gratis for medlemmer.
Øl og politikk bodega ”Framtidsmaten” En skal ikke leke med maten. Men denne dagen skal vi leke litt med tanken. På ”Framtidsmaten”. Lekekamerater denne Bodegakvelden vil være Svenn Arne Lie, medforfatter i boka ”En nasjon av kjøtthuer”, Siri Helle, journalist med fast matspalte i Dag og Tid, og Arne Bardalen, spesialrådgiver i NIBIO. Framtidsmaten. Vil den dyrkes i jord eller på lab, av robot eller mann, på månen eller Mars? Ta turen til samfunnet og ta del i en viktig samtale.
Skal du arrangere noe mellom 28. september og 19. oktober? Send dato, tid, sted, arrangør og arrangementstittel + 30-70 beskrivende ord, språk og gjerne et lite bilde/ikon til tuntreet@samfunnetiaas.no innen 15.09. Send helst på både norsk og engelsk.
Are you arranging anything between September 28th and October 19th? Send date, time, place, who´s organizing and title of event + 30-70 describing words, and if you have - a little image. the e-mail is tuntreet@samfunnetiaas.no, and the deadline is September 15th. Send in both languages if you can.
Tuntreet
Foreningsprat
DERES REF: Johannes? VÅR REF: Det må da væra mer! FADERLOFTET, DEN 24. August I DET 115. K.Å. Det er deilig å være tilbake på Agrarmetropolen. Å endelig kunne sitte på Faderloftets Altan og nyte et kaldt Kildebrygg mens man skuer utover og ser etter nye studiner som så sårt trenger litt Kultur. Dette er noe Undertegnede har gledet seg til helt siden han gikk ombord på toget i starten av sommeren. Sommeren har vært lang og tørr, med unntak av en litt for våt gummibåtfestival borte i Ørje. Undertegnede har derfor i lengre tid gledet seg til å komme tilbake til Samfunnet, å kunne styrte en drink i Johannes for så å gå i Bodegaen og kjøpe seg en øl, sette seg ned og ta en trall eller prate skit. Den gang ei! Da Undertegnede kom til Johannes etter å ha sølt ut hele ølen sin mens han svidde ræva, stod det én mann bak bardisken og sikkert femti i kø! Uhørt! Han gikk deretter til Bodegaen og til slutt Rosehagen, og det var ikke nevneverdig bedre noen av de stedene heller. Ikke rart enkelte av de nye studentene sloss eller prøver å gå bak baren for å ordne seg selv! Det er rett og slett flaut at når alle de nye studentene kommer og skal på Samfunnet for første gang, ja så blir de møtt av endeløse køer fordi servering ikke fungerer! Skål så ingen lunde for tørre struper, Administrerende Direktør! I sin desperasjon og tilstand av akutt tørr strupe vendte Undertegnede nesa til stedet hvor Kildebrygget alltid strømmer, Faderloftet. Der fikk han drikke med en gang, og kunne sette seg ned å prate skit. Det slik det skal være! Det ser dessverre ut til at Pianobaren på Faderloftet er den eneste baren på Agraren som faktisk fungerer. Hankattforeningen st.1902 tilbyr derfor barkomitéen én gratis rådgivningstime hos Bartender. Om det ikke hjelper kan det 50 Utgave 06 Årgang 72
hende vi faktisk må sende Bartenderen til Samfunnet så i hvert fall vi får pålitelig servering. Om noen av de nye studinene på Agraren skulle ha ønske om en litt annen type servering fra Bartenderen, så har han nylig flyttet inn på Suite J310. Avslutningsvis vil Undertegnede informere om at Hankattforeningen st.1902 har fått ny nettside i løpet av sommeren. Link: http://www.1902.webnode.com Der kan de gemene gå inn og lese litt om oss og innse at vi egentlig er litt mer sofistikerte enn olabil og øldrikking med brennende dopapir i rumpa. Skål, Administrerende Direktør!
Skaal FFD! Skaal Skriver! Skaal $paregris! Skaal Hunkatter! Skaal Qlturelle samt Xklusive! Skaal Tora samt Thorvald! En mørk Høstdag blev Foreningen Hunkatten gjenstiftet som en Qlturell Motpol til den mandsdominerte Agrarmetropolen. Ti sterke, urædde samt initiativrike Kvinder stod sammen mot dende Dominansen. Merkedagen bar Datoen 13. Oktober 1960, og Foreningen Hunkatten er med dette Norges eldste kvindelige Studentforening. Skaal for Foreningen Hunkatten! I 57 Qlturelle Aar haver Hunkatter staatt opp for ægte Qltur. Tradisjoner haver blivet baaret videre fra Ledd til Ledd, og Hunkatter sprer Glans samt Glæde selv udenfor de Qlturelle Rækker. Med Stolthed bærer en Hunkatt sin Sekk samt Lue, noget Hunkatter vil gjøre i all Fremtid. Skaal for evig Eksistens! Qlturell Hilsen FFD Nora, Skriver Jenny samt $paregris Julie
Hiv og hoi, nå er ferien slutt! Så nå er det på tide og fyre opp litt krutt. Fadderuken er i gang som bare søren, Før noen egentlig har kommet seg inn døren. Grillfesten startet på Pentagon med et pang, Og for enkelte frøkner avsluttet den også med et pang. Utover kvelden gikk de ned for telling frøken etter frøken, Men var i farta igjen dagene etter med vaffelsalg for CARE med vafler så strøken. Nå lever frøknene det gode liv i litt for trange kjoler, Så vi sees på Eika i høst, vi står nok der og boler. Revykroppen 2018 er et vanskelig mål for en alkoholisert student, Så treningen blir som alltid satt noen uker på vent. Er du interessert i revy, veldedighet og fullt utbytte av din tid på Ås med en fantastisk gjeng med jenter? Er du feminin og fornem (eller ikke) og nysgjerrig på det gode studentlivet som venter? 8.september klokken 19:00 inviterer vi til infovors i Herumveien 20A, Så stikk innom for en gøy kveld eller om du bare vil si halla! Xoxo Forfatterfrøken Emilie Pisani Ekeli Feminin & Fornem
Tuntreet
Endelig et nytt semester ved Agrarmetropolen. Til alle nye studenter:! Velkommen til Ås! Akademiets medlemmer som går inn i sitt femte år, skulle mer enn gjerne stått i deres sko, med friske øyne på alt det studielivet, og Ås har å tilby. Dere har en fantastisk tid foran dere!
En Alflig Alf til dere alle.
Tradisjoner er laget for å holde og festkveldene vedlikeholder studentenes Vi ser tilbake på en vellykket august med tradisjoner til det fulle. Det være seg fadderuke og graskurs! Vi i Akdademi- inngang med bånd, uten bånd, medlem, et stilte sterkt til Tour de Kringla, og det ikke medlem, medlem med bånd, ikke gikk for fulle gir i svingene for Akademiets medlem med bånd og medlem med utøvere. Noen seier kan vi ikke påberope bånd, men kjæreste uten bånd. For ikke å oss, men mye moro på svært kort tid! nevne skjenkestopp, lange køer og Alfor Vi har møtt mange hyggelige folk, og gleder få samfunnstjenester på jobb er bodegaen oss veldig mye til å bedre kjent med de vi igjen fylt med Alfsang. Collegium Alf enda ikke har møtt. Vi håper alle har kost har utartet seg til å bli en av de største foreningene på Agrarmetropolen. Det tatt seg like mye som det vi har gjort! i betraktning i at samtlige medlemmer Nå er det tilbake til studiehverdag og foren- summeres, noe som utgjør hele 17,3 m og 800 kg av foreningslivet. ingsliv, i spedd friske turer til Samfunnet. Nytt semester betyr også opptakstid i til Akademiet, med infovors i på Agendaen, ettefulgt av Whiskeykveld. Vi sees!
Til slutt gir Undertegnede dere et Alfor bra politisk tips. Ditt politiske ståsted er ekstremt viktig i disse valgdager og tenk deg godt om før du tar et valg. Ha i mente: det tar flere år før en kalv blir til ei produktiv mjølkeku... Med Alflig Hilsen KandidAlf, Ole Anders
NMBUs fotoklubb skal bestå
Velkommen til nye studenter av alle kjønn. Ås Feministiske Studenter fikk stabla seg på beina i fjor høst etter et år hvor vi kun fantes som en tanke i hodet til en gjeng feminister som gikk rundt i Ås og følte seg litt alene og frustrerte i en verden med et patriarkalsk verdenssyn. Dette verdenssynet manifesterer seg i hvordan vårt verdenssamfunn ser ut, og det renner ned i hvert land, i hver krik og krok og i hvert lokalsamfunn, også her i Ås. Vi ser det igjen i hvordan mennesker blir omtalt og framstilt på bakgrunn av kjønn, etnisitet, legning osv. Vi i Ås Feministiske Studenter ønsker å ha en diskusjon rundt dette. Vi ønsker å sette fokus på feminisme, med interseksjonalitet som et viktig verktøy. Hva er situasjonen globalt? Nasjonalt? Og lokalt? På møtene våre diskuterer vi alt fra de aller største sakene til den aller minste. Vi har konkrete «hva kan vi gjøre»workshops, og også de helt filosofiske diskusjonene. Vi håper at det er mange feminister blant de nye studentene, av alle nasjonaliteter, og at vi ser dere på møtene våre!
Etter at sittende styre har uttrykt at de ønsker å si fra seg vervene har et midlertidig styre tatt over kontrollen og det vil holdes en ekstraordinær generalforsamling tirsdag 12. september klokka seks. Det vil bli et kort møte med valg av nytt styre og en diskusjon hvor man kan komme med forslag til hva man ønsker fotoklubben skal være og tilby. Hele det midlertidige styret stiller til verv, alle andre er likevel velkommen til å stille til verv om en ønsker det. I tillegg blir det servert pizza og brus. Event kommer på NMBU fotoklubbs facebookside. Følg også vår instagram for freshe bilder! Mvh NMBU Fotoklubb ved midlertidig styre Petter Meeg Kristian Haraldsen Oscar Mork Gunnar Størseth Haarr Utgave 06 Årgang 72 51
September
4
5
Cafétirsdag NMBU Fremtidsfestivalen
11
Valgdagen Husk å stem!
18
25
12
Cafétirsdag GF NMBU Fotoklubb
19
6
7
Internfest for komitémedlemer
Temaquiz i Café Klubben
13
14
Temafest: OL Cafévors i Klubben
Vinkurs med Tekna Quiz i Café Klubben
8
Semesterkickoff: Klovner i kamp
15
Revy: Den X-clusive stiftelse PB
9
16
10
Valgvake på Samfunnet.
17
Åpen mikrofon Ås Kulturhus
Filmvisning på Samfunnet.
23
24
30
1
Deadline TT07
20
21
22
Cafétirsdag Bodea. - Kaffesmaking Cafévors i med Imponega Klubben. Smak forskningen, Vitenparken
Cre8 konferansen, Vitenparken International quiz, Café Klubben
Jubileumsrevy: Båtførerkurs på Båtførerkurs på Pikekoret IVAR Samfunnet Samfunnet og Mannskoret Over Rævne Årungen rundt 2017
26
27
28
29
Cafétirsdag
Øl- og politikkbodega
Temaquiz i Café Klubben
Konsert: Studentstorbandet ved NMBU