Semesterets første utgave av tuntreet er her!

TUNTREET

Utgave 06 Ã…rgang 73

1

LEDER Gunnar Størseth Haarr Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

VELKOMMEN TIL, EVENTUELT TILBAKE TIL, ÅS. Som alle andre gler me oss til eit nytt semester, og me ser særleg fram til å igjen kunne by på engelsk utgåve av bladet. Då høver det godt at det vart sett rekord i talet av internasjonale studentar i år, noko du kan lese meir om i denne utgåva.

Dersom du er ny her har du kanskje allereie lagt merke til at det er mange som meiner mykje om kva det inneber å vere student, kva ein bør nytte tida til og kva ein bør fokusere på. Dette vert òg poengtert på side 6, 8 og 9. Dette er sjølvsagt velmeinte og gode råd, altså. Eg er ikkje fri for meiningar sjølv heller, og har vel eigentleg aldri forstått meg på dei som prioriterer sjølvstudium og nattesøvn framfor nettverks- og karakterbygging. Ikkje akademisk karakter, altså.

Litt av problemet mitt med akademisk sjølvdisiplin er tidsperspektivet mitt og oppstykking av arbeidsoppgåver. Å motivere meg sjølv til å arbeide med noko eg kjem til å få løn for om 2, 3, 4 månadar frå no er vanskeleg. Å dele opp eit fag i mindre delmål, som til dømes kapittel, er vanskeleg. Då er det mykje meir givande å arbeide frivillig og få ei umiddelbar kjensle av å ha utretta noko. Eller å gå i bodegaen og ta ein nokre mange øl med vener.

For å syte for auka kjensle av delmålsoppnåing for å i det heile møte på førelesning klokka 08.15 torsdag morgon, sjølvsagt.

REDAKSJONEN

Utgåve

Deadline

Utgiving

6 7 8 9 10

25.08 15.09 06.10 27.10 17.10

06.09 27.09 18.10 08.11 29.11

Ansvarleg redaktør Gunnar Størseth Haarr Journalistredaktør Jardar Lindaas Bringedal Journalistar Kaja Mie Botnen Mathilde Moe Strand Ole-Andreas Stigsrud

For å ha råd til å vere ein god student må ein arbeide litt på sida av studiet for å få endane til å møtast. Det er med andre ord mykje ein skal få tid til. Rådet me som begynte på gamle IMT – no RealTek – hausten 2014 fekk var at me ikkje treng 8 timar søvn kvar natt.

Dette rådet tek eg til følgje somme tider, sånn pluss/minus.

Om ein tek til å tolke framsida på denne utgåva, kan det sjå ut til at me meiner at den perfekte student er med på absolutt alt – Hunkatt, PB-Mand, cowboy, oppteken av pensum, komitésjef for UKA, feminist, NGAer, lærke, frøken, koneemne, Ivarinne, Rævnekar, Hankatt, og som ein konsekvens av kombinasjonane; hermafroditt.

Du skal i alle fall vere velkomen hit, anten du er ny eller gamal travar. Hugs at ein fest kan vere stress om du føler du må gå, og samstundes kan det vere heilt sinnsjukt digg å droppe ei førelesning.

Eller to, kremt.

Godt semester!

Carl-Henrik Lensjø Alvin Fano Alexander H Grydeland Chiara Magboo Katja Terzic Jane Bergan Layoutansvarleg Malin Sandven Layout Ingvill Eidesen Runa Gjerland

Anne Tove Græsdal Våge Fotoansvarleg Sunniva Buvarp Schmitz Fotografar Merete Guldhav Sandra Elena Orre Andreas Gustav Meyer Felix Hernandez Nohr

INNHOLD 6 AU får besøk av Nina Sandberg

Intervju med LÜT

20

32

To Brune med Erik Tylleskär

Tour de Kringla

44 Korrektur Kjersti Rustad Kvisberg Magnus Dybdahl Ida Lunde Naalsund Julie Andrea Glemminge Carmen I. V. Erdal Oversetting Hanna Sahlstrøm Rebekka Bedringås Ingrid Tangvik Magnus Horgen Rekkedal

Evita Kolseth Skaar Caroline Lensjø-Alvin Jordeple Kristian Haraldsen Distribusjon Tonje Eilerås Nett-distribusjon Halvor Ekeland

Tuntreet, Organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 1300 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Framside: Kaja Mie Botnen Midtside: Kristian Haraldsen Bakside: Kaja Mie Botnen

TUNTREET

AU har storfint besøk Ole-Andreas Stigsrud Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Nina Sandberg er forsker og politiker. Hun er innvalgt på Stortinget for Akershus fra 2017. Hun sitter i Utdannings- og forskningskomitéen og er også talsperson for komitéen. I dag gjestet hun Studenttingets Arbeidsutvalg akkompagnert av rådgiveren Anders. Tuntreet har vært flue på veggen og jeg (tror jeg) har notert meg det viktigste som skjedde.

«Dokker har no snakka med de som har dagskiftet. Æ har ansvar for nattskiftet.»

- Eindride Berg i det han tar over for rektoratet.

4

Utgave 06 Årgang 73

Besøket begynner med at Tord Hauge, leder for Arbeidsutvalget, og Jan Henrik Skisland, Velferdsansvarlig i Arbeidsutvalget, tar med gjestene på en liten rundtur i Urbygningen og viser dem både Festsalen, hvor studentpresten holder til, og det faglige hjemmet for Plantevitenskap. Ordfører Ola Nordal slår følge litt etter hvert. Gjestene beundrer bygget og Nina knipser bilder i ett sett mens Tord prater i ett sett. Inne på kontoret til AU legger Tord ut om skolen og studentmiljøet, AU og Studentdemokratiet, Samfunnet i Ås, UKA og det store mangfoldet av foreninger. Han er usikker på hvor mange kor vi egentlig har. Han fortsetter med å fortelle om de tilbudene som finnes for studentene, helsestasjonen (med et bilde av Hankattforeningen st.1902, Foreningen Hunkatten, Samfunnsstyret og UKEstyret) og han og Ola snakker litt om å kunne ha en debatt for studentene i forkant av kommunevalget. Ola forteller litt om vervekampanjen som kommunen har for å få studentene til å melde flytting, og om

det flotte bildet hvor han fisker etter nye innbyggere i Andedammen. Har han spurt Den X-Clusive Stiftelse PB om tillatelse til å fiske mon tro?

Tord grer ut mer om hva Studenttinget jobber for, og forteller om behovet for flere studentboliger, økt studiestøtte til 1,5g (ca 140 000 kr), bedre tilbud for psykisk helse, bedre kollektivtransport, helse- og tannhelsetilbud og viktigheten av kvalitet for utdanning. Han forteller også litt om deres standpunkt om nei til skolepenger og at alle skal ha lik rett til utdanning.

Rektor Mari Sundli Tveit kommer sammen med prorektor for forskning, Øystein Johnsen. Rektoratet spiller litt catch-up og Nina trekker frem hvor bra tilbudet om et faglig hjem er. Mari forteller hvor viktig miljø og bærekraft er for henne og sier at jobben hun gjorde for nettopp det, er noe hun skal se tilbake på når hun gir seg som rektor. Hun jabber videre og snakker om

TUNTREET mange forskjellige undervisningsmetoder, og grubler litt over hva som er best før hun trekker frem det store friheten underviserne selv får til å velge sitt opplegg. Øystein forteller om forskning i undervisningen.

Mari tar opp problemet med samferdsel.

Tord påpeker at gjestene ankom med tog, før Mari legger press på politikerne om togavganger. Ola virker som han er om bord, men er han i rett vogn? Videre snakker de litt om flyttingen av veterinærhøgskolen til Ås før rektoratet takker for seg og Mari forteller politikerne at de skal ha store forventinger til skolen.

«Aktiviteten er for noen omvendt proporsjonal med solhøgda.»

- Einride Berg forklarer hvorfor kø på kjøkken og bad ikke er noe problem i 16-mannskollektiv, ettersom folk gjør ting til forskjellig tid.

Einride Berg, administrerende direktør i SiÅs, tar over stafettpinnen fra rektoratet.

Han foteller at SiÅs har for trange rammer for utbygging, før han snakker i det vide og det brede om SiÅs’ ansvar i boligmarkedet og viktigheten av flere boenheter. Han skryter av både skolen og kommunen for å være hjelpsomme med tanke på utbygging.

Einride og Ola er veldig enige om at utbyggingsbehovet er stort, mye større enn de 300 som står i venteliste på SiÅs.

Einride får et kart og viser hvor de vil bygge ut, før han snakker om fordelene med 16-mannskollektiv. Tord legger til at en stor stue gjør det lett å invitere folk på besøk.

Ensomhet, som var et tema tidligere da de snakket om psykisk helse, tas opp igjen og det gis uttrykk for at 16-mannskollektiv hjelper mot ensomhet. Einride legger i vei om samarbeidet om helsestasjonen og videre klamydia. Nina knipser flere bilder.

Einride nevner at i denne moderne, digitale verdenen har kanskje ungdommen behov for kurs i flørting, og blir fortalt at det faktisk er flørtekurs på Samfunnet i dag.

Idet politikerne skal til å dra spøkes det på ny om togavganger og at de må passe på å rekke toget siden det er så lenge til neste.

De rekker faktisk ikke toget heller, og må ta bussen.

«Ingen studenter skal få sin undervisning påvirket av flyttingen.»

- Mari Sundli Tveit om flyttingen av veterinærhøgskolen fra Adamstuen til Ås.

Utgave 06 Årgang 73

5

TUNTREET

Du er nå en Ås-student -utnytt det!

Gratulerer med et fantastisk valg. Dere har nå kommet til det jeg mener utvilsomt er Norges beste studiested. Mange av dere er studenter for første gang. Noen har flyttet hjemmefra for første gang. Dere har blitt fortalt alt mulig om det å være student. Noen av dere tror kanskje til og med at dere kommer til å sitte på skolen fra 8 til 16 hver dag. Andre har studert andre steder før, og vet litt hva det vil si å være student. Men dere vet ikke hva det vil si å være student på Ås. Ås er et lite sted som ingen hadde hørt om hvis det ikke var for universitetet. Det er bare ca. dobbelt så mange innbyggere i kommunen som det er studenter ved skolen. Det er nettopp dette som har gitt grobunn for det fantastiske studentmiljøet som har blomstret frem her; siden ingen andre finner på noe moro for oss, må vi gjøre det selv. Drøye 150 års utvikling med et sånt utgangspunkt har resultert i et hav av foreninger. Noen har falt fra opp gjennom årene, men mange lever i beste velgående. Denne mentaliteten om at man må ordne det selv er også sentral i det vi kaller Ås-ånden, som vi alle er så stolte av. Ås-ånden går litt forenklet ut på at dugnad ses på som en dyd, slik det for så vidt også gjør ellers i Norge, og at alle bidrar for å oppnå noe stort. Det er dette både Samfunnet og UKA i Ås er basert på. Folk som jobber frivillig til eget og andres beste. En av de mest norske verdiene vi har.

Mange som studerer for første gang har den samme oppfatningen av at skolen kommer til å være vanskelig og kreve nesten all deres tid. Jeg kan fortelle dere at dere trenger ikke å stresse så veldig med det. Joda, det kan være vanskelig, men det er mye mindre tidkrevende enn mange tror. Dessuten er det ting som er viktigere enn karakterer. Jeg sier ikke at dere skal bare drite i karakterene, og bare så vidt stå i alle fag, men dere bør kunne tåle en C i ny og

6

Utgave 06 Årgang 73

ne. Av og til kan det være andre ting man prioriterer. Karakteren din i ex.phil. er ikke det en potensiell arbeidsgiver vektlegger mest ved en søknad. Det er andre ting enn bare karakterer og det rent akademiske man bør kunne ta med seg fra sin tid som student.

Mange av dere er virkelig ute i verden for første gang. Dere har en stor mulighet til å utforske verden rundt dere, mennesker som er totalt forskjellige fra dere selv, og meninger som er stikk i strid med det dere lærte i oppveksten. Og ikke minst: dere kan lære av det.

Dere bør lære av det, så dere kan utvikle dere og bli mer komplette voksne. Det er mye utenomfaglig man kan lære på et universitet.

Jeg vil oppfordre dere til å utnytte de mulighetene dere har nå. Engasjer dere i noe! Bli med i en komité på Samfunnet, bli funksjonærer til UKA eller søk en forening. Gjerne alle tre! Dra på Samfunnets Generalforsamling, og kanskje til og med still til valg! Tre frivillige verv i organisasjoner er mye mer verdt enn 0,3 GPA hit eller dit i en jobbsøkersituasjon, for det viser at man er en engasjert person som kan fungere bra i en gruppe, som har den sosiale biten på plass og ikke bare den akademiske. Dere kommer dessuten til å møte mange helt utrolige mennesker som kanskje til og med kan forandre fremtiden deres for alltid. En venn for livet eller deres fremtidige ektefelle. Så for all det, engasjer dere, delta og bidra til studentlivet. Ikke la studiene ta helt overhånd. Husk at dere ikke kun skal studere, dere må også la dere selv være studenter.

Jeg vil igjen gratulere dere med et utmerket valg av studiested. På Ås har dere all verdens muligheter til å gjøre studietiden til den beste tiden i livene deres. Ikke la den gå til spille!

Hankattforeningen st.1902 v/Administrerende Direktør Ole-Andreas Stigsrud

TUNTREET

“Plogging”: The Next Big Thing?

Chiara Magboo Journalist

It’s a beautiful Sunday in Ås and I have just spent the better part of this afternoon picking up garbage.

Well, sort of. To be more specific, you could say I was plogging. What is plogging, you ask? Great question!

“Plogging”: an activity comprised of jogging while collecting litter. Derived from a fusion of the Swedish terms “plocka upp” (to pick up) and “jogga” (to jog), the idea is said to have originated in Stockholm in 2016, and has since become a trend in several countries. It has now come to NMBU, as part of this semester’s “Green Week”, which aims to highlight environmentally-friendly activities that students can take part in.

Today, I was among twenty or so students who had gathered in front of Samfunnet to get some exercise while working to help clean up the campus and its surroundings.

Armed with garbage bags and gloves provided by Ås municipality, we all spread out and made our way across the university grounds and beyond. From the student

housing village to the local train station, a wide radius was covered with some students even going as far as the outskirts of Drøbak.

I myself stuck to the edges of the central campus, moving about while on the lookout for any unnoticed litter. A discarded candy wrapper here! A wine bottle (empty, of course) there! Who could have guessed the assortment of items that today’s plogging would uncover?

In actuality, for the most part the areas surrounding the main university buildings seemed practically pristine, and I returned to our meeting point with barely a quarter of my garbage bag filled. However, it seems that I was the only person who had run into the situation of not having enough trash to fill the container. Most of my fellow ploggers trudged back from their locations with bags practically bursting with collected litter; one or two even had multiple such bags. At the end of the designated hour-and-a-half of plogging, we stood surrounded by over a dozen bags filled to the brim with waste.

It was a sobering sight, and one that I had not expected to witness: neither here at our

particular school, with its mission statement of committing to serve the well-being of the planet; nor in Norway in general, which – currently sitting at 14th place in the Environmental Performance Index (EPI)’s global rankings – is considered to be among the cleanest countries in the world.

While biking home after helping to haul the bags to the dumpster, I thought back to something said by Caroline Alvin, of the Samfunnet committee that organized Green Week: “Seeing that we are such an environmentally conscious university, I think it’s important for everyone to care.

This is going to have a tiny, tiny impact, but it’s a good place to start... When it comes to saving the environment, everyone should start with themselves and look at what we’re doing and do what we can to help, where we are.”

The rather surprising outcome of this event has now got me wondering about what small role I can play in helping to shape our campus’ environmental story. I don’t know about you, but I think I’ll make some room in my schedule for more plogging in the future.

Utgave 06 Årgang 73

7

TUNTREET

Tylles tips til Thorvald og Tora Jeg har gått på Ås siden det het UMB, og holder på med å skrive masteroppgaven min nå. Etter fem år har jeg samlet opp en rekke tips, som jeg nå gir videre til dere nye studenter.

Erik Tylleskär Journalist

REPETISJON! Det absolutt viktigste for å prestere bra og faktisk huske det du lærer på skolen, er repetisjon. Sett av én eller to dager når det nye semesteret begynner til å gå gjennom fagene du hadde semesteret før. REPETISJON! På den måten får du frisket opp de gamle fagene, og om du ikke har ventet alt for lenge kommer det ganske kjapt tilbake.

Når du da møter opp til et fag som bygger videre på den repeterte kunnskapen, har du et stort fortrinn over de andre i klassen.

REPETISJON! Skap tradisjoner tidlig De fleste kommer til å gå på universitetet i ca. fem år. Dette er lang tid. Du rekker å starte en årlig tradisjon og gjøre det fem ganger før du er ferdig! Hva synes du mangler i løpet av året? En årlig skitur i februar? En stor festmiddag i april? En film du gjerne ser siste fredagen i oktober? Kanskje den første mandagen i mai er best feiret med kapsen bak frem? Mulighetene er endeløse.

Ikke skaff en deltidsjobb Det er bedre å starte universitetslivet med å lære seg å leve på stipendet. Da har du mye mer tid til alt annet, og den tiden er mer verdt enn en ekstra skjorte/et par med sko som du kan kjøpe for lønnen du får fra en deltidsjobb. Du sier kanskje: «Men det er bare 6-10 timer i uka». Jo, kanskje det, men de timene er sjelden tatt fra tirsdag morgen og oftere fredag/lørdag kveld når de morsomste aktivitetene arrangeres.

Se på gamle eksamensoppgaver Når du skal begynne med et fag er det lurt å se gjennom gamle eksamensoppgaver. Du kommer mest sannsynlig ikke forstå noe som helst, men det er fortsatt veldig greit å få et overblikk over hvor du skal ende opp kunnskapsmessig ved slutten av faget.

8

Utgave 06 Årgang 73

Kast deg ut i Ås-livet Dette går spesifikt til dere som bor såpass nærme at dere kan reise hjem i helgene.

Du klarer ikke å være 100% i den gamle vennekretsen din i Oslo og den nye på Ås.

Hvis du drar hjem hver helg for å besøke venner kommer du å gå glipp av masse moro som skjer her på Ås. Alle foreningsarrangement og fester, alle sporter og aktiviteter. Det gir en dårlig start på universitetslivet.

Bli kjent med noen folk trinnet over Når du skal ta nye fag er det veldig praktisk å snakke med folk som nettopp har tatt dem selv. Du får tips om pensum, eksamen og lab-rapporter. Det er også mulig å kjøpe bøker av dem, flere år på rad. Det kan jo også være at det er allrighte folk som du kan omgås med i annet enn skolesammenheng også, hvem vet? Dere skal jo gå sammen i fire år.

Kjøp en whiteboardtusj Nesten alle studenthybler har et vindu, og med whiteboardtusj kan du da lett gjøre om vinduet ditt. Det blir til en tavle for ideer, notater, huskelister, planlegging, tegninger og alt mulig i mellom. Bare vær forsiktig og ikke bruk vanlige tusjer, for da må du frem med neglelakkfjerner for å få det bort igjen.

Gi deg selv utfordringer Poenget med studietiden er å lære seg ting og utvikle seg. Hvis du kun velger fag ut ifra hva som er minst arbeid, er dette ofte de samme fagene som man lærer lite av. Og da avslutter du studiet på samme nivå som du var på da du gikk ut av VGS. Er det dette du vil?

Ha på deg ørepropper på konsert og revy Det er ikke noe poeng i å være tunghørt når du blir 30 år. Konserter spiller overraskende høyt og hvis du står nære anlegget i tillegg, kan du pådra deg tinnitus i løpet av bare én konsert. Hvis man er påvirket av alkohol merker man ikke hvor høyt det er, og man bryr seg mindre.

Det er viktig å sove nok Ellers er du ikke opplagt til alt av skole og morsomheter. Det kan være veldig fristende å browse på mobil eller PC i det uendelige på kveldene, når du ikke har noen som passer på. Den generelle regelen er: sov mer enn du studerer, studer mer enn du fester, men fest så mye du kan.

Utforsk Ås-området på sykkel Lån en sykkel om du ikke har det, og sykle rundt i Ås. Sykle deg vill, utforsk, og bruk GPS for å finne hjem igjen. Det er mange kule steder som er rett i nærheten, men det er mulig å gå her i fem år uten å oppdage dem om man aldri tar turen ut. Det er mange perler i nærheten, du må bare ut på tur for å finne dem.

Nedprioriter sosiale medier og Netflix I motsetning til hva navnet tilsier, er sosiale medier kilden til veldig mye asosial adferd på fest og lignende. Legg vekk telefonen og snakk med de rundt deg. Du kommer til å ha et helt liv til å se på film og serier, drit i Netflixen nå som du er student.

Ikke gå på jordene Det er mange jorder rundt om på Ås der det vokser mat. Ikke tråkk i maten, ikke vær et svin.

Begynn med en hobby Hva som helst, personlig anbefaler jeg noe kreativt. Alle er dårlige i starten, så ikke la det stoppe deg. Hvordan vet du at du ikke liker noe hvis du aldri har prøvd det? Det finnes mange hobbyer: lage humoristiske snaps, strikke, brygge øl, geocache, bake, spille et instrument, male. Trenger du flere forslag til hobbyer, spør kjæreste Google om hjelp, mange hobbyer kan du lett teste ved hjelp av YouTube.

Facebook gruppen “NMBU kjøp/salg/ bytte” er veldig bra for alt mulig Trenger du å låne noe? Leie noe? Mistet noe?

TUNTREET

Spar litt av storstipendet Det er lurt å ha cash til seinere i semesteret, det handler ikke bare om å leve som en konge i august. Jeg har lagt unna ca. 8000 hvert semester, og da har jeg ekstra hvis noe må erstattes eller en dyr reise eller slikt skal finansieres. Legg det over på en konto som ikke er koblet til kortet, så forsvinner det ikke.

Ta notater Selv om du ikke leser dem, så hjelper det for å huske stoffet.

Snakk med professorene De synes det er gøy når folk engasjerer seg og dukker opp i kontortiden deres. Hvis det faktisk skjer noe real deal shit i livet ditt som dødsfall eller lignende, snakk med lærerne. De forstår at ting kan skje og kan legge om den ene obligatoriske labben eller innleveringen. De er faktisk mennesker de også.

Fysisk og psykisk helse Får du problemer med noen av disse tingene, så går du til helsestasjonen for studenter. For tiden er denne plassert ved Ås ungdomsskole, men planen er at den skal flytte tilbake til Ås sentrum ganske snart.

De hjelper deg med alt mulig. Det er bedre å gå dit for tidlig enn å la noe ligge og gnage for lenge.

Gå i forelesningene Det er fristende utover semesteret å droppe forelesninger. Hvis du leser bra alene kan det være strategisk å droppe forelesning. For de fleste er det best å gå, både for det sosiale og det faglige.

Ikke sett sykkelen din på Ås stasjon over natten Sykkeltyveri er dessverre veldig utbredt, spesielt steder det står mange sykler sammen, og med lett biltilgang.

Arranger husmøte selv Ingen andre kommer til å gjøre det. Det er greit for at kollektivet fungerer bra sammen og ikke har for mye problemer.

Vær fadder Neste høst, vær fadder selv og gi din kunnskap videre til det neste kullet. Ikke vits i å holde på alle leksene du har lært selv.

Engasjer deg i for mye Bare for å se hvor den grensen går. Jeg blir supereffektiv når jeg har masse som skal gjøres, og det visste jeg ikke før jeg hadde masse verv og fag samtidig. Engasjer deg i studentdemokratiet, linjeforeningen, UKA, Samfunnet, foreninger, sport og veldedigheter.

Gå på Samfunnets Generalforsamling Også kalt GF. Der blir alt fra forrige semester gått gjennom. Strategi og plan for neste semester blir lagt frem og du stemmer på hvem som skal være i Samfunnsstyret det neste året fremover. Hvis du ikke møter opp og stemmer, har du ikke rett til å klage på hva som blir gjort det neste året. Be there or be square.

Ingen kjenner den gamle deg Du trenger ikke lenger leve opp til den personen du var i den gamle vennegjengen.

Hvis du ikke liker den du var, så gjør en forandring, vær hvem du vil. Ås er et perfekt sted å slippe seg løs og finne seg selv på. Det er mange foreninger som gjør ulike ting, men hvis du ikke finner noen som passer kan du starte din egen forening. Ikke vits i å fortsette med gamle vaner hvis du bare gjør det for å imponere folk du ikke lengre bor i samme by som.

Finn ut hvordan du lærer best Lærer du best alene eller sammen med andre? På skolen, lesesal eller på rommet?

Eksperimenter litt tidlig i studiet, og når du finner det som fungerer best kan du utnytte det til å være mest mulig effektiv.

Prioriteringsliste For studiene har min prioriteringsliste alltid vært: 1. Få gode venner 2. Lære meg god studieteknikk. Det meste av informasjon her i verden er ting du møter på etter universitetet. Å kunne tilegne seg ny kunnskap på en god måte er viktigere enn alt annet.

3. Faktisk lære meg de tingene jeg studerer.

Med god studieteknikk er dette ikke noe vanskelig, og hvis du glemmer noe har du alltid muligheten til å lese deg opp på nytt.

Eksamenstips Når jeg har ca. to måneder igjen til eksamen, finner jeg frem pensum i alle fag og fordeler det likt over alle dagene (alt av kapitler i boken, Powerpoints, oppgaver og eksamenssett). Når du fordeler det utover blir det overraskende lite du skal gjøre i hvert fag hver dag. Da kan du gjøre deg ferdig med det tidlig på dagen, og ta fri etterpå med god samvittighet.

Pizzatips Skal du kjøpe pizza på Babylon er det egentlig bare et reelt alternativ:

Appen Splitwise For å holde orden på utlegg og fellesutgifter i kollektivet så anbefaler jeg appen Splitwise. Der legger du inn utgifter og hvem som deler på det. Så holder den orden på hvem som skylder hva. Da slipper du å ha en milliard små Vipps-summer frem og tilbake.

Utgave 06 Årgang 73

9

TUNTREET

10 Utgave 06 Ã…rgang 73

TUNTREET

FOTO: Terra Forma

Landskapsarkitektar på utflukt.

Kalium!

Utgave 06 Årgang 73 11

TUNTREET

Nye studenter og tre kontinenter

Fano Alexander Heintz Grydeland Journalist

Gunnar Størseth Haarr Fotograf

Etter en uke med fadderopplegg, kom endelig dagen hvor alle vi nye studenter offisielt skulle anerkjennes som studenter ved NMBU! Som ny student selv, var jeg veldig glad for å kunne våkne opp og ta på meg all finstasen, selv om det betydde at jeg måtte mikroskopere i dressen. Etter en solid dag med studier, dro jeg og mine medstudenter ned til gressplenen nedenfor Uret, og stilte oss opp blant hundrevis av andre studenter.

Før jeg kommer til alt av taler og presentasjoner, vil jeg påpeke at hvis en sto midt i sentrum av dette, ville det vært vanskelig å se på hvilket kontinent immatrikuleringen foregikk. Det var uniformerte vakter og surringen av radiosamband. Det var køer som kun er slått under Black Friday, eller når Apple lanserer en ny mobil. Alt gav immatrikuleringen et amerikansk preg. Den amerikanske følelsen ble ytterlige forsterket da jeg så 12 Utgave 06 Årgang 73

en medstudent med en liten chihuahua i vesken sin.

Det var også litt asiatiske elementer som fløt rundt omkring. En herremann ved siden av meg gikk med et hodeplagg som hadde utrolige likheter med toppen av Taj Mahal.

I tillegg ble stemningen effektivt fastslått ved å få forsamlingens oppmerksomhet gjennom bruk av en gong.

Til slutt vil jeg også dra noen paralleller til Storbritannia, eller mer spesifikt: Til Harry Potter. Når rektor står foran deg i en kappe (?) og vi alle står fordelt i vårt eget «hus», så er det umulig å ikke tenke på valghattseremonien! Jeg ble spesielt glad for at fakultetet for Kjemi, bioteknologi og matvitenskap var blå, noe som ville plassert meg i Ravnklo (sorry til gule Landsam).

TUNTREET Men, til tross for hint mot Amerika, Asia og Galtvort, sto vi altså midt i lille Ås. Det er jo takket være NMBUs store inntak av internasjonale studenter at et så flerkulturelt lappeteppe kan eksistere i et lite tettsted utenfor Oslo. Dette er også et poeng som blir gjentatt i flere taler som følger, noe vi skal se på nå.

De tre taler Først av alt var det rektors tale, noe som var et oppløftende verk. Det skal sies at det ikke var noe banebrytende ved denne talen, men det var en solid tale som kom med noen viktige oppfordringer. Hun oppfordret oss til å være åpne mot hverandre, til å være venner for hverandre og til å utnytte den innsikten vi får av å bo i et så internasjonalt miljø.

Deretter var det en tale av Tord Hauge, leder av Studentrådet. Talen oppfordret oss til å utforske oss selv like mye som våre studier. Han fremlegger den viktige ideen om at vi må ta vare på hverandre, men presiserer også viktigheten av å ta vare på oss selv. Han ender talen med en advarsel til de onde i verden, for de nye studentene er på vei! Jeg trodde personlig jeg var ferdig i militæret, men det ser ut til at jeg bare kom til en annen type front.

Til slutt kom Sam Davis, leder for The International Students Union ved NMBU, med en veldig solid tale. Han påpeker at selv om det er mye fokus på at NMBU har mange internasjonale, så må en huske at internasjonale og nordmenn har mye til felles, og at vi ofte kan være like. Dette er et

viktig budskap å få frem, det at målet ikke er å ha den høyeste mengde internasjonale, men å ha et studentmiljø hvor den eneste benevningen vi egentlig har for hverandre, er studenter.

Etter at Sam Davis mottok en velfortjent runde applaus, begynte utdelingen av borgerbrev. Personlig er jeg stolt av borgerbrevet mitt, for nå vet jeg litt mer om hva det står for. Så til alle nye studenter!

Heng brevet lett synlig på veggen din, og vær stolt av det utrolige miljøet du nå er en del av!

Viktig tale: Tord Hauge sier vi må ta vare på oss selv og hverandre

Solid tale: Sam Davis påpeker at alle studenter har mye til felles Utgave 06 Årgang 73 13

TUNTREET

No. 4

Fano Alexander Heintz Grydeland Journalist

Kristian Haraldsen Fotograf

Den siste «talen» kom i en form av konsert, framført av bandet No. 4. Det er trist å si at No. 4 fort ble prioritet nummer to, ettersom flere var sultne og det var gratis servering på motsatt side. Når folk hadde fått sin porsjon, skiftet fokuset mot konserten. Emilie Stoesen Christensen (vokalist) gjør konserten veldig casual. En får nesten følelsen av at det er ei venninne som står og opptrer for deg. Konserten gikk plettfritt, og etter en encore fikk vi tak i bandet for et kort intervju.

4 spørsmål til No. 4 Hva er egentlig inspirasjonen deres til å synge?

men jeg anbefaler å bare gå for magefølelsen og slappe litt av.

Et siste spørsmål som alle lurer på: Hvorfor heter dere egentlig «No. 4» ?

Nei, det er vel alle menneskene rundt oss i livet, den lille mannen på gata... Krig, fred og folkene rundt oss.

Hvis dere kunne velge et drømmested å opptre, hvor ville det vært?

Det er hovedsakelig fordi det er vårt fjerde bandnavn. Det har også gjort at når vi ser på OL eller lignende, så heier vi alltid på personen som kommer på fjerde plass.

Har dere noen pro-tips til nye studenter ved NMBU? Jeg begynte jo på Norges musikkhøgskole, så den er vel ikke helt lik dette universitetet, 14 Utgave 06 Årgang 73

Er det her vi sier at det skulle vært her? Nei, det hadde jo vært gøy å opptre i et annet land, men hvis vi skal være litt realistiske, så tror jeg Stockholm hadde vært gøy.

TUNTREET Londonbaserte Dagny kommer til Samfunnet 8. september for å sparke i gang semesteret med oss. Sett av en kveld til å bare kose deg, glise og kanskje til og med danse til musikk som gir deg frisk luft i brystet, før du setter i gang med skolen for fullt.

Ikke smårusk “Å, er dette Dagny?” “Å, er det her OGSÅ Dagny?” høres i kollektivstua når jeg spiller igjennom låtene hennes. Hver sang har sin egne stil, og knyttes sammen av den kraftige stemmen hennes og energiske beats. Selv om Tromsøjenta er relativt fersk på musikkmarkedet, er det ikke noe smårusk vi får på besøk. Hun kan skilte med 4 millioner månedlige lyttere og en turnéhistorie verden over. Hun har samarbeidet med ultrasøte BØRNS, delt scene med den nesten for funky

Lemaitre og musikken hennes har blitt soundtrack i serier som The Bold Type og Greys Anatomy. Gjennombruddslåta “Backbeat” fikk over 450 000 vspillinger på en uke, og i låtlista ligger det ikke en eneste anonym plassfyller.

Dansbar glede Dagny byr på alternativ pop spilt med helt ekte instrumenter og elektroniske elementer. De egenskrevne tekstene handler mye om kjærlighet, men ikke den glossy, platte versjonen man ofte får servert i denne sjangeren. Istedenfor er tekstene jordnære, håpefulle og nesten melankolske.

Melodiene er storhjertede, frisinnede og dansbare. Kombinert gir de godt gjennomførte sanger med stor personlighet som er fine å danse til, synge med til eller bare glede seg over, på fest eller hjemme.

Dette kollektivet har fikset billetter alt, så vi sees på Semesterkickoff!

Vil du føle deg lykkelig?

Utgave 06 Årgang 73 15

TUNTREET

How to: Semesterkickoff TEKST: Lars Wisth Kolltveit

Juli 2018: OrdensvernKS, LydKS, LysKS, BodegakonsernetOKD, BarKS, MatKS, Film/fotoKS og DiscoKS setter opp vaktlister Mars/april 2018: Mai 2018: Lyd, Lys for august og Semesterkickoff.

Bookingkomiteen tar og Artist kontakter BodegakonsernetOKD, BarKS, Juni 2018: Artist, kontakt med artister utleiefirmaer, hotell og dato og økonomiske MatKS, Film/fotoKS og DiscoKS som er aktuelle for å restauranter for å finne forhold blir godkjent av setter opp vaktlister for august spille på Samfunnet. de beste prisene. og Semesterkickoff.

Samfunnsstyret.

Vi nærmer oss med stormskritt semesteret sin første virkelige storfest. Her kommer en kort introduksjon i hvordan man arrangerer Semesterkickoff!

Mai 2018: Booking Mai 2018: Konsertsjef/ har kommet frem til Økonomisjef i en artist de ønsker Samfunnsstyret lager en og tar derfor kontakt kalkyle for å beregne med Lyd-, Lys- og kostnad/inntekter.

Artistkomitesjefene for å finne ut av kostnader knyttet til konserten.

7. september

8. september

Lyd og Lys starter opprigg av utstyr i AudMax

Teknikerne er tilbake på jobb

15:00

21:00

Hjem for kvelden 16 Utgave 06 Årgang 73

14:00

Sprellkomiteen stiller med båndpåsetting!

Juni 2018: Semesterprogrammet er ferdig og blir sendt ut til alle komitésjefene på Samfunnet.

16:00

18:00

Artistkomiteen møter for Festansvarlig, å ta imot artisten Teknisk Ansvarlig og Vaktansvarlig møter for siste finish av kvelden

TUNTREET

August 2018: Utstyr som skal leies inn bestilles av Lyd og Lys, Bar bestiller drikkevarer og Matkomiteen bestiller mat som skal selges.

Festsjef bestiller mat til Samfunnstjenester og andre som jobber på festkvelden fra SiÅs. Økonomiassistenten bestiller utstyr til komiteene (ørepropper etc).

Juli 2018: Booking kontakter Arrangementkomiteen for å høre om de ønsker å gjøre noe moro ved siden av selve konserten (temafest etc).

Juli 2018: Booking kontakter Markedsføringsjefen for å planlegge slippdato og legge en markedsføringsplan.

Web-, Design og layoutog Sprellkomiteen jobber med markedsføringsmateriale.

August 2018: Personalsjefene kaller inn samfunnstjenester.

19:30

Ordensvern, x12 Barkomiteen, Matkomiteen, Film/foto og samfunnstjenester møter for å spise middag og ha festmøte.

August 2018: Nestleder bestiller politivakter, Røde Kors og utvidet skjenketid.

August 2018: Samfunnstjenestene bekrefter at de kan jobbe.

21:00

Huset åpner

x16

00:00

x55

Discokomiteen spiller

03:00 ->

Opprydding i barer, inngang og scene og Film/ foto redigerer bilder

August 2018: Markedsføringsgjengen markedsfører gjennom stands, plakater og sosiale medier.

I ettertid er det evaluering av kvelden (Samfunnsstyret), betaling av fakturaer (Banksjef ), føring av regnskap (Regnskapsførerene) og selvfølgelig skryt til alle som har jobbet!

Utgave 06 Årgang 73 17

TUNTREET

100-års jubileum og bokslipp!

Terra Forma er linjeforeininga for landskapsarkitekt- og landskapsingeniørstudentar ved NMBU. Foreininga blei stifta (som «Hagebruksforeningen») i 1918, 100 år sida i år. For å feire det runde talet kjem foreininga til å sleppe bok i haust.

Redaksjonen for boka blei stifta for under eitt år sida, og den vesle gruppa har til tider jobba hardare med festskriftet enn med studiane. I alle fall har enkelte i redaksjonen gjort det. Vi håper derfor at boka vert teke imot med rungande applaus.

Terra Forma har gleda av å invitere til ei feiring av 100-års-jubileet den 20. september kl 18.00 på Vitenparken ved NMBU. Festskriftet Studenter og landskap gjennom 100 år (Terra Forma 2018) vil bli lansert, det vil bli sang og musikk av IVAR, taler av rektor m.fl. og enkel servering. Alle noverande, tidlegare og evt. framtidige

18 Utgave 06 Årgang 73

studentar og ansette med tilknyting til Institutt for Landskapsarkitektur er hjarteleg velkomne!

Med hjarteleg helsing Runa Gjerland på vegne av redaksjonen

LESARINNLEGG

A plea from Globalis to the students The Globalis Free Store is in danger of closing due to its users breaking the rules.

the union is highly committed to maintaining a sustainable student campus at Ă…s.

Earlier this year Globalis opened a Free Store in the basement of the ABC-building.

For those who have not heard of Globalis, we are the student union for all Noragric students at NMBU.

With many students both arriving and leaving each semester, we thought a Free Store would be something of great use to the students. As most already know, a big proportion of the students at NMBU are international students. Many of them might not want to spend a lot of money on items that they would have to leave behind at the end of their studies. The Free Store could then be a place for them to both leave behind and pick up stuff when needed.

The purpose of the Free Store was to give students a place to give away stuff they no longer need, and which could be of interest to other students. This is something that many students have been requesting and Globalis wanted to fulfil this wish. Further, the Globalis board also wanted to show that

Since we wanted to maintain the Free Store

as sustainable as possible, we made several rules for the users to follow. However, over an extended period of time, we have seen that these rules have not been followed.

The importance of keeping a certain standard for the items left behind is vital for the sustainability of the store. If people keep treating the Free Store as their own personal trash dump, the store will be shut down.

We in Globalis really want to keep the Free Store open, but we need your help to do so. Please use the store, but make sure to respect the rules that have been set.

The rules are posted in the Free Store, but here is a refresher:

1) Only leave items that can be used by future students. Do not leave broken,

torn, dirty, or otherwise unusable items. Clothes and bed sheets must be washed.

2) We have provided labelled boxes and shelves to organize things. Please

respect this system and place your items in the correct box or area. Cloth items must be put into closable containers to prevent bed bugs. Please do not take the labelled boxes and shelves.

3) Only leave items in this room. Do not leave anything outside this room or in

the hallway.

4) No food items should be left here.

5) Once a semester we will clean out the older items in this room and take

them to the second-hand store. We will put up signs when we are planning to do so.

Utgave 06 Ă…rgang 73 19

TUNTREET

“Vi vil få folk til å ha det gøy” Me møtte gutane frå Tromsø nokre få timar før Studentsamfunnets første fest for hausten. Temafesten Sinna på Samfunnet har dratt opp rockebandet LÜT frå hatten. Det er ikkje så rart, då p3.no presenterte bandet som glad og forbanna på same tid då dei var Ukas Urørt i november i 2016.

Jardar Lindaas Bringedal Journalist

Oppstarten Sommaren 2014 møttest banda Capitol of Illinois og Wolves på ein festival. Capitol of Illinois krasja Wolves sitt hotellrom i to netter og resultatet vart LÜT. Når eg spør om namnet, får eg først beskjed om at det var ”strictly classified” før dei følgjde opp med at det stod mellom Resept og LÜT. Difor vart det LÜT. Bandet har spelt for studentar i Tromsø, Alta og Trondheim tidlegare, og til hausten skal dei óg spele på nokre studentstadar i Oslo. ”Studentar e gal!” kjem det frå Hans Marius, som følgjer opp med ”60% e der heile konserten, også e det 40% som e gjenger som kommer inn og e de sykeste i publikum i to min før de stikk av igjen, e håpa det blir sånn i dag”.

Gunnar Størseth Haarr Fotograf

Bandet har vore med på både ByLarm og Urørt, men dei følar ikkje at dei har slått heilt igjennom enda. ”Vi har slått gjennom litt, 1,5 fot innafor døra, men man treng 3-4 for å slå skikkelig gjennom. Man har slått igjennom den dagen en kan slutt de andre jobban og jobbe fullt med musikk”.

Bli kjend Då eg spør om nokon av dei er universitetsutdanna vert alle overraska over at Ørjan tek ein master i økonomi. ”Hæ, går du master? Har du begynt på det?” kjem det frå resten av gutane. Eg får òg vite at Vebjørn snart er ferdig utdanna tømrar og at Marius har jobba “40 år” på pizzeria.

Gutane har betre oversikt når eg spør kven som er best i gjengen til å lage fest. ”Brage, fotografen vår, e best på å lage fest. Han treng ein øl, også ryke skjorta og han tar heilt av. Kan du kje vis blåmerket?”, ”Gi han en øl og han gjør det” blir det skutt inn. Vidare vart det litt usemje over kven som har best draget. Sveinung seier at Ørjan har best drag, mens Ørjan meiner at det er Markus, utan noko vidare utdjuping Konsertbilder av Fotokomitéen; Ruben Rygh og Marianne Mjelde

på kvifor. Så oppstår det litt forvirring kring kor mange som har kjæraste eller ikkje. “Oi, vi burde blitt intervjua oftere” påpeikar Hans Marius.

All about one thing Når LÜT lagar musikk er det absolutt ikkje noko politisk bodskap å finne. ”Det e all about one thing, og det e å få folk te å ha det gøy! Rock n’ roll!” seier Hans Marius og mottar einigheit frå resten av gruppa. ”Folk har ein tendens til å vri om tekstane og tolke tekstane våre te noe politisk, det e bare bull. LÜT e show.”

I vinter slapp bandet ut sitt første album, «Pandion». Albumet har fått nokre knallsterke meldingar og nokre heller labre. ”For å si det på en ydmyk måte, de som har fått mye til og fått en god karriere, e ofte de som ikke har fått kritikerens hyllest med en gang. Det e ofte litt uenighet på

Marius James Platt, bass.

Markus Danielsen Danjord, vokal.

Viljar Ratama Dunderovic og Ørjan Nyborg Myrland, gitar og bass.

jobba på spreng i en måned, og solgte alle billettane sjøl. Når vi slapp ut albumet va det ingen konsertlokala i Tromsø som passa oss, enten for lite eller for stort eller ikkje kult nok. Så vi leide inn alt sjøl og sat opp eigen scene. 400 menneska dukka opp på konserten og sto å ropte LÜT når vi kom på,” fortel Markus. Hans Marius fortset ”Det e noe med å ha solgt egne billetta.

Vi hadde ingen supportband, så eneste grunnen til at folk dukka opp e for dæ”.

Alle LÜTs utgivingar sidan 2016 har bilete av personar på seg. ”Vi va i desperat nød for et konsept” seier Viljar. ”Men det e ikkje tilfeldige folk”. «Skyt mæ» er faren til ein i bandet. «Du vet ingenting» er mora til Markus. «BoyToy» er ein kompis til bandet.

«Trash Gjennom» er ei veninne av bandet. ”Hu e trash” skyt Marius inn. ”No har du vert stille heile kvelden, også kom du med det,” svara Hans Marius og fortset ”E det en ting du ska si i dette intervjuet så e det at ho e trash. Ingvild ”Trash” Emilie”. «Pandion» er far til Viljar.

de som sett et merke etter sæ. Så det at folk va uenig om at debutalbumet va et mesterverk e bare tommel opp, for da har vi fått noe te å skje…” kommenterer Hans Marius. Namnet på albumet er i alle fall svært ambisiøst. Pandion er namnet på det hemmelege kortet ein får av SAS når ein er over diamant. “Det e det ypperste av det ypperste,” fortset Hans Marius. ”Vi tenkte på LÜT Gold eller Greatest hits” skyt Marius inn. ”Vi kalla alle nye låta for hits.

Vi har ikkje råd te å spelle inn så mange låta, så då laga vi bare hits. Vi hadde en periode kor vi kalla låtane for Hits 1, 2, 3 osv., men det blei litt uoversiktlig” fortset Markus.

Sjølvtillit Det er i alle fall ikkje noko å seie på sjølvtilliten til gutane. Samlespelelista til LÜT på Spotify heiter HITS HITS HITS! “For å lykkast som band treng ein å ha sjølvtillit” seier Viljar. Hans Marius har ein regel med seg sjølv: ”Viss du vet du e best i noe, samma ka det e, så ska du gjør det. Da satse ein 110%. Vi vet at vi e god på rock og på å lage god stemning”.

Da LÜT hadde sin utgivingskonsert for Pandion gjorde dei all jobben sjølv. ”Vi

Vakna opp med lydteknikaren Gutane begynner å le når eg spør om det finns nokon spennande historiar frå turar dei har hatt. ”E trur alle tenke på det samme no” seier Markus og fortset ”Vi va på Vinjerock for nokre uka sida, og vi hadde leid to hytta”. Så blir Markus stoppa av resten av bandet, fordi det kom til å ta for lang tid viss han fortel. Hans Marius fortset, ”Vi va på Vinjerock for nokre uka sida, vi hadde leid to hytta. Det va nok rom til alle, men det endte opp med at fire rom var ubrukt. Og i et rom låg det tre voksne mannfolk i ei 120-seng med køye. Marius gjekk inn på rommet å la sæ aleina.” Marius fortsett: ”Æ våkna opp med lydtekniker og ein anna. De hadde tatt dyna og.

Hans Marius Mikkelsen, gitar.

Sveinung Mellem Engvik, trommer.

Teknikeren skylte på at han hadde sove alle sine ganger på det rommet på Vinjerock”.

Eg takkar for meg og lar bandet førebu seg for showet. Ofte er dei i saman i ca. tre kvarter før dei begynn, og då hoppa dei rundt, dansa, syng, snakka skit og kosa seg.

Også skrik dei.

Skriking blei det og på scena då LÜT tok over Festsalen. Kvar einaste song bydde på moshpit. Vokalist Markus stagediva og gitarist Viljar tok òg med seg gitaren og spelte ute i publikum. Når eg høyrte med folk etterpå kva dei syntest om konserten, så var det like blanda reaksjonar som LÜT fekk på albumet sitt, enten ellevill tilbakemelding eller ganske så dårleg. Det trur eg gutane vil vere nøgd med.

Utgave 06 Årgang 73 21

TUNTREET

Flørtekurs med Asbjørn K. Katja Terzic Journalist

Lina Westermann Illustratør

I Bodegaen ble det holdt gratis flørtekurs tirsdagen i den grønne uken. Asbjørn har åtte års erfaring med coaching og eierskap av Flørteskolen. Han har utdanning fra coaching, mentoring og positiv psykologi. Før Asbjørn fikk bygget opp den erfaringen han har i dag, var han veldig usikker på flørting. Det var faktisk hans egne dårlige ferdigheter som fikk han til å stifte en flørteskole. Samtidig som Asbjørn var på promotering for Flørteskolen, delte han sine beste sjekketips med studentene i Ås.

Mange kan si seg enig i at Norge ikke er det landet som bærer den stolteste datingkulturen. Asbjørn erkjenner at han ikke kan endre hele kulturen på egenhånd, men han har et poeng som han mener alle bør minne seg selv på: ALLE kan flørte! Å være flink til å flørte er verken et medfødt talent eller et karaktertrekk noen har bedre forutsigbarhet til å lykkes med. Derimot handler det om å trene på det, benytte sjansene når de byr seg og ikke være redd for å bli avvist!

ASBJØRNS SJEKKE-TIPS: Flørting (def.) ('fløːʈə) – Evnen til å kunne tiltrekke seg oppmerksomheten hos en annen part, som potensielt kan lede til et romantisk forhold.

Flørting handler med andre ord om kommunikasjon. Det betyr at det er viktig at måten vi kommuniserer på gjenspeiler den beste versjonen av oss selv, eller hvert fall slik vi ønsker å fremstå.

Asbjørn anbefaler at man ser på flørting som en lek hvis det passer i situasjonen, litt på samme måte som barn leker med hverandre. Da letter man på stemningen og man rettferdiggjør handlingene sine.

Dessuten fremstår man selvsikker, morsom og uforutsigbar.

HVOR KAN JEG FLØRTE? - «På fest, på gata, i parken, hos en kompis, på ferie, på dansegulvet, på skolen, ja, OVERALT.» HVOR KAN JEG IKKE FLØRTE? - «I et bryllup.»

HVA SKAL JEG SI? «Jeg syns du så hyggelig ut, måtte si hei!»

«Så gøy, dette hadde jeg ikke trodd om deg.»

22 Utgave 06 Årgang 73

Eksempel: I stedet for bare å gi kompliment på lua den andre personen har på seg, stjel den fra han/henne. Ta den på deg selv, og ert han/henne for at den var veldig fargerik eller altfor stor (spørs hvordan den ser ut, selvfølgelig), før du gir den tilbake og innrømmer at det egentlig bare er at den andre personen er den eneste som kler den veldig godt.

Hvis man aller helst vil holde seg til snakking kan man følge Asbjørns tre tips: anta, tulle eller misforstå med vilje. Førstnevnte fikk jeg selv testet ut allerede på Trafikklysfesten dagen etter kurset. Les og lær og så er siste steg bare å gå ut å prøve selv!

TUNTREET

Å ANTA I PRAKSIS Han: «Heisann, hva heter du?»

Jeg: «Hei! Jeg heter Katja, hva med deg?»

Han: *Han sier navnet sitt*

Asbjørns sentrale sjekke-tips baserer seg på hans spesielle teori. Under kurset på tirsdag fikk vi ulike reaksjoner da han gjennomgikk teorien. Mye av teorien beskrev personligheter som mange har vært borti, og det var ganske humoristisk. Samtidig som mange ler, er det likevel noen som også blir provosert: Hvordan kan vi dra alle mennesker innenfor en folkegruppe under én kam? Først da Powerpoint-sliden med tabellen over karaktertrekkene hos kvinner og menn ble presentert, begynte noen fra salen å stille Asbjørn spørsmål om mer utfyllende begrunnelse for teorien hans.

Jeg: «Du ser ut som en type som har vært i militæret et år før du kom hit» Han: «Haha, nei, jeg er faktisk født i 99!

Hva med deg?»

Jeg: «Oj, seriøst?! Jeg er også 99» Praten gikk videre veldig naturlig. Selv om ikke påstanden min var rett, så fikk jeg startet en samtale. Slik Asbjørn påpekte, er det ikke så viktig det første du sier, men det som kommer etter. Slik trenger man ikke å briljere med en cheesy sjekke-replikk, så lenge du får i gang mer prat, er det heller det som blir husket.

TIPS TIL FØRSTE DATE For mange er den første daten skummel og man er ganske nervøs i forkant.

Prestasjonsnivået hos begge parter er høyt, ettersom daten har en avgjørende betydning hvis man ønsker å gå inn i et nytt forhold.

For å unngå en anspent og stiv første date, lønner det seg å velge en avslappet og behagelig lokasjon med fluktmuligheter.

Møt hverandre på café for en kaffe, eller ta take away og sett dere et fint sted ute. På den måten er det lett å dra fra daten om den skulle gå dårlig. Når man kan dra fra daten problemfritt unngår begge parter en klein og ubehagelig situasjon. Dessuten gjør det at man føler seg tryggere på å dra på en ny første date igjen.

MENN

KVINNER

Resultatorienterte

Prosessorienterte

Konkrete tenkere

Abstrakte tenkere

Konsentrert om en oppgave av gangen

Flinke til å multitaske

Logiske og rasjonelle

Følelsesstyrte

Man kan gjerne kjenne seg igjen i noen av disse punktene, men det er klart vi bør reagere når slike urealistiske kontraster mellom menn og kvinner presenteres som fakta/vitenskap.

Mener du disse premissene er relevante for å bli god til å flørte? Vi ønsker at folk skal få dele sine personlige meninger og diskutere disse. Send oss gjerne en mail med dine tanker rundt dette til tuntreet@samfunnetiaas.no

Utgave 06 Årgang 73 23

TUNTREET

Fem i fadderveka Evita Kolseth Skaar Journalist

Fredag 10. august dundra det laus med fadderveka på NMBU. Vi har spurt 5 førsteårsstudentar om deira opplevingar og tankar rundt denne innhaldsrike veka.

Merete Guldhav Fotograf

1. Kva har vore høgdepunktet med fadderveka så langt?

2. Er det noko med Ås eller NMBU som har overraska deg?

3. Kan du nemne eit godt råd ein fadder har gitt deg eller noko 4.

du har lært i løpet av fadderveka, som du kanskje syns andre burde vite?

Det er jo veldig mykje opplegg denne veka. Kva gjer du for å hente deg inn att mellom slaga?

1. Husdyropptaket. Der var det så sjukt mykje som skjedde! Eg syns fadderane hadde ordna eit skikkelig bra opptak.

2. At du kan vere så open med å drikke alkohol, kanskje. Studentmiljøet har dessutan imponert meg veldig. Alle er så inkluderande!

3. Ta med ei øl når vi skal møtast!

4. Søv. Vi startar ikkje før 12, så då ligg eg lenge før eg står opp, et ei brødskive og tek eit glas mjølk.

Tuva Gilde (Husdyrvitenskap)

1. Eg syns fadderveka har vore bra alt i alt. Eg var lite med mi eiga faddergruppe, men eg 2.

3.

4.

har møtt mange kule folk elles. Høgdepunktet har heilt klart vore festane - ikkje dei planlagde, men dei der du kjem saman med mange random folk. Éin fest var eg med ei anna faddergruppe.

Alle flugene. Dei er jo over alt - på Samfunnet, i lesesalane... Kanskje eg burde ha forventa det i og med at det faktisk er eit landbruksområde, men... Dessutan vart eg overraska over kor tidleg førelesningane starta. Det har vore hardt å stå opp klokka åtte.

Kanskje at du burde bli kjent med folk utanfor faddergruppa og berre møte folk.

Vener du skaper er mykje etter kva felles interesser de har, og det kan løne seg å berre utforske litt meir utanfor den eine faddergruppa.

Levra mi døyr sakte men sikkert, men det er jævlig gøy. Eg drikk mykje vatn og seier til meg sjølv at eg kan ta igjen skulearbeidet seinare.

Grunde Ugelstad (Fornybar energi)

Malin Olsen Wedaa (Husdyrvitenskap)

1. Temafesten der vi skulle vere punkarar. 1. Høgdepunktet var heilt klart opptaket 2.

3.

4.

Eg hadde teardrop og den mest episke skinnjakka.

Alle foreiningane dei har her. Eg er spesielt imponert over dei oransje jentene som promoterer UKA. At du burde vere tidleg ute med å kjøpe billett! Eg kjøpte billett i går, og det var utselt like etter. Eg kallar det faddervekeeffekten.

Eg går mykje tur med hundane mine i skogen. Spesielt det å gå i regnvêr opnar opp sinnet.

24 Utgave 06 Årgang 73

til husdyrfag!

2. Eg hadde høyrt frå før at det skulle 3.

4.

vere eit bra studentmiljø på NMBU, men det har verkeleg vore betre enn forventa!

Først og fremst kvar dei ulike bygningane ligg. Dessutan har eg funne ut at det er veldig greitt å ha sykkel her. Det gjer det mykje lettare å komme seg rundt.

Et og slappar av.

Erling Eriksen (Frie realfag)

Fredrik Gillund (Miljøfysikk)

1. Graskurs del 2 syns eg var eit absolutt 2.

3.

4.

høgdepunkt. Då vart det synging og dans på bordet.

Frats. NMBU må vere det einaste universitetet i Noreg som har skikkelige frats. Å berre ta initiativ. Kjedar du deg så gjer du noko med det, for her er mange i same situasjon. Dra ut med folk, bli med på volleyball...

Sove og ete kidney beans, for det er det lettaste å lage. Det er både sunt og miljøvenleg òg.

Utgave 06 Ã…rgang 73 25

TUNTREET

26 Utgave 06 Ã…rgang 73

TUNTREET

06 Årgang 73 27 Redaktørene Utgave høsten 2018

28 Utgave 06 Ã…rgang 73

LESERINNLEG G

Gratis quiz til folket!

?? ?

?

?

?

?

Misfornøyd mumling om boikott av baren og googling etter andre quizer spredte seg gjennom en normalt lystig forsamling. Nå koster det 70 kroner å delta på torsdagsquizen på Samfunnet.

En quiz er noe et utested arrangerer for å tiltrekke seg folk, for å øke sin egen popularitet, få et godt rykte og ikke minst, selge drikke. Jeg kan ikke tenke meg at Café Klubben er i nærheten av å ha samme omsetning de dagene det ikke arrangeres quiz. En inngangsbillett til en quiz er som en plastpose rundt en fiskesluk, den virker frastøtende.

Etter hva jeg har hørt, skal grunnen for quizavgiften være at det skal bli mer fordelaktig å være medlem av Samfunnet. Jeg vil tro at det samme kan oppnås med en minimal økning av ølprisen for ikke-medlemmer.

Samfunnet, med Samfunnsstyret i spissen, har som et uttalt mål å øke andelen studenter som også er medlemmer på Samfunnet.

For noen kan quizen være en inngangsport til Samfunnet, en teaser som kan vekke interessen for alt det andre morsomme som foregår på huset. Da bør quizen ta imot alle studenter, medlemmer som ikke-medlemmer (potensielle medlemmer) med åpne armer, ikke være et sted for den harde kjerne av Samfunnsgjengere.

?? ?

Quizen er et av de få populære tilbudene på Samfunnet som ikke involverer festing og potensiell hardfyll, og nå prøver Samfunnsstyret å jage bort studentene som har lyst til å bruke Samfunnet som arena for roligere samvær. Jeg og flere andre håper Samfunnsstyret tar til fornuften og fjerner quizavgiften.

- Hauk Liebe

MELD FLYTTING - BLI EN AV ÅS! Vi tar i mot nye søknader!

Kampanjeperiode høsten 2018 fra 1. september til 25. oktober

ALLE STUDENTER SOM MELDER FLYTTING FÅR:

– Jeg fisker etter enda flere innbyggere til vekstkommunen Ås!

Hilsen ordfører Ola Nordal

• Lokal innflytelse ved valg • 4.000,- kroner utbetalt • Gavekort på 1000,- til kino eller kulturarrangementer i Ås kulturhus • Innbyggerstatus i Ås Mer informasjon og søknadsskjema finner du på Ås kommunes hjemmeside: www.as.kommune.no/jeg-flytter-til-ås

Utgave 06 Årgang 73 29

TUNTREET

Graskurs del 2 Katja Terzic Journalist

Som en begynnelse på et nytt semester og skoleår har fadderuken bydd på mange festligheter. En av fadderukas store begivenheter var det årlige Graskurset som kom i to utgaver. Under Graskurs del 1 viste de ulike studentforeningene seg fram på stands og holdt en revyforestilling i Aud.Max. på dagtid. Graskurs del 2 var en oppfølgende revyforestilling med enda større (og mer useriøs) underholdning. Nye studenter fikk dermed en gylden mulighet til å bli kjent med foreningene, i hvert fall etter å ha sett den andre delen, der foreningene fremførte med alkohol i blodet. I år ble Graskurs del 2 holdt i Festsalen på Samfunnet og billettene solgte raskt ut. Fredag 17.08 var Samfunnets lokaler stappfulle av forventningsfulle studenter, klare for å se mer av de ulike foreningene her på Ås.

Foto: Yanko Aung Showet braker løs Før forestillingen hadde mange samlet seg tidlig for å få en god utsikt til showet som snart ville utspille seg på scenen foran dem. Balkongen var stappfull, belysningen dempet og jubelen ekstravagant.

Stemningen toppet seg da konferansier Hans Kristian dukket opp på scenen og åpnet forestillingen, kledd i glitrende gulldress. Med et stort og stolt smil erklærte han seg som singel – og VELDIG homo.

Jubelen fylte salen, og med det var showet i gang!

30 Utgave 06 Årgang 73

Overraskelse for uerfarne Graskurstilskuere Studentstorbandet ved NMBU er første gruppe ute på scenen og får enorm applaus for sin framføring av Bruno Mars’ låt Treasure. «En gang til!» roper publikum.

I det øyeblikket tar Gents Academy over scenen iført et antrekk som viser mye hud.

Ikledd bare sorte vester, danser de til poplåta Gentleman. Som om det ikke skulle holde, stormer det plutselig flere skikkelser i oransje kondomdrakter ut på scenen.

Likevel er stilen til UKAs Stunt-folk kjent og folket hoier «UKAAA» gjentatte ganger.

Ved siden av underholdningen informerer Stunt-folkene alle studentene om de viktige stillingene man kan søke om til UKA senere i høst. Avslutningsvis spør de om det er noen nye studenter i salen. Uten tvil svarer publikum fra alle de andre årskullene «Ja!», mens førsteårsstudentene ser på hverandre, litt i sjokk over alle sanseinntrykkene fra rampelyset.

TUNTREET

Foto: Yanko Aung

Foto: Yanko Aung Foto: Yanko Aung Me Too Vi trer inn i en enda mer vågal del av showet i det DÅs gjennomfører en solid dansefremføring av Meghan Trainors sassy låt Me too. Senere i forestillingen repeteres låten under Feminin & Fornems blå Cheeropptreden.

Mer variasjon i underholdningen har kvelden likevel å by på. Blant annet CC Cowboys med sine lassotau og Trøndernes Fagforening sin amatørvideo av lettkledde damer på traktor og hjemmefest, får frem masse latter i publikum. Hans Kristian annonserer «Årets verver»-tittelen forbeholdt den som verver flest medlemmer til Samfunnet i løpet av året. Pikekoret IVAR overtar etterpå med sin versjon av klassikeren Min første kjærlighet, som de overfører til Min første kjønnssykdom.

Lekende lett(-kledd) Likevel skulle ikke Graskurs del 2 være komplett uten mer nakenhet! Buksene

trekkes «uskyldig» av Hankattene idet de får toalettpapir i bakenden og skal utføre tidenes farligste drikkelek. Showet strekkes så til nye høyder, bokstavelig talt, av bakendene til tre av medlemmene i Sangkoret Noe Ganske Annet. Mens de ligger bøyd over bordet blir rumpene dekket av talkum og «spilt på» av en fjerde NGAer, tilsvarende som med et trommesett.

Broderskapet Unity er heller ikke sjenerte og koser seg på scenen nakne, kun med hjemmelagede racketer foran sine private områder. Aldri har plassen vært vitne til så mange mobiler og kameraer oppe i været som ved disse opptredene.

Var ikke “Noe Ganske Annet” før avslutningen I kontrast til de lettkledde innslagene fremfører Koneklubben Freidig sin norske utgave av Disney-sangen Let it go med deres tittel La det gro. Et morskt utrykk

trer frem i det som blir nest siste innslag.

Skogbrukerforeningen NMBU stormer ut på scenen med hver sine motorsager, og duringen fra dem danner et høylytt og storslagent oppstyr. Det hele toppes og avsluttes med Rockeklubbens musikalske framføring av sangen Special Education.

Vokalisten i bandet engasjerer publikum og låten fenger alle i salen.

Med mange forskjellige innslag var Graskurs del 2 et praktfullt bevis på variasjonen mellom de ulike foreningene her på Ås.

Det var ingen tvil om at revyforestillingen traff det berusede publikumet ved hjelp av de rette elementene; sang, dans, humor og nakenhet. Førsteårsstudentene tenkte i etterkant av forestillingen at det neste år kan bli deres tur til å delta i dette rare og morsomme konseptet, og neste år sitter det nok et nytt førsteårskull i salen og tenker «Me Too».

Utgave 06 Årgang 73 31

To Brune med Erik Tylleskär Carl-Henrik Lensjø Alvin Journalist

Felix Hernandez Nohr Fotograf

Erik Tylleskär er en skikkelse de fleste har sett. Med evig kort hår og et imponerende skjegg har han frekventert Studentsamfunnets ganger, hjemsøkt campus og kommet tilbake som fadder fem år på rad.

Men hvem er egentlig mannen bak ansiktsmalingen og under hodepryden?

32 Utgave 06 Årgang 73

TUNTREET Det er en regntung onsdag at jeg og Erik setter oss ned i Café Klubben. Dette er mitt første intervju for Tuntreet og jeg føler at jeg er på ustabil grunn. Heldigvis har intervjuobjektet gode råd: «Jeg føler det hjelper hvis man tar opp intervjuet i tillegg til å notere,» sier han. Jeg nikker og tar frem mobilen. Nå kan vi begynne.

Veien til NMBU Først spør jeg Erik Tylleskär, også kjent som Tylle, om oppveksten. Erik tilbragte barndommen sin i Sverige, men flyttet etter hvert til Bergen. Dette gjør at han føler en kulturell tilknytning til Sverige og Norge, til tross for sitt dansk-svenske blod. I Bergen tok også Erik sitt første år på universitetet.

Her studerte han økonomi, men mistet interessen relativt fort siden dette ikke utfordret han på en givende måte. Året etter søkte han seg inn på kjemi på det som den gang het Universitetet for miljø- og biovitenskap. «Jeg vet ikke hvorfor jeg valgte kjemi egentlig, jeg hadde bare lyst til å velge en eller annen sivilingeniør-grad». Samme

linje fantes også i Trondheim, men det var noe spesielt som styrte Erik hit til Ås. «Jeg hadde Rodger Waters «The Wall»-billetter i fadderuken». Da denne konserten var i Oslo var valget klart. «Hvis jeg hadde begynt på NTNU hadde det vært sykt stress å komme seg på den konserten».

Etter å ha lært dette om Erik ble jeg nysgjerrig og vi diskuterte litt de tilfeldigheter som skaper våre liv. Her sier han at selv om det ikke er livsfilosofien hans, kjenner han seg igjen i arbeidet til psykologen Amos Tver-

sky. Han snakker om hvordan de fleste store valg vi mennesker tar ikke er planlagte; de er heller et produkt av tilfeldigheter. Denne filosofien kan en finne igjen i Tylles interesser. Og kanskje spesielt i malerkunsten.

Tylle maler nemlig abstrakte malerier.

For ham er kunsten følelsesbasert og kan bli forvrengt av planlegging. Det er viktigere å kunne skape noe som kun trenger å se kult ut enn å gjengi noe perfekt. I tillegg til malerkunst er det flere ting som står Erik nært. Musikk, fotografering og lyrikk er viktig for ham, og på universitetet har han fått bruke disse ferdighetene på flere arenaer.

Livet på Samfunnet En av disse arenaene er Samfunnets Lydkomité. Her har Tylle vært engasjert og hatt verv som nestleder, medlem og organisator av GF-bingo gjennom flere år. Han begynte dog uten noen tidligere erfaring, annet enn å ha spilt litt instrument og med en «teknisk problemløsningsinnstilling», som han kaller det selv. Det som fenget

ved Lydkomiteen var muligheten til å gjøre noe konkret som ikke kan læres gjennom bøker. «Mange skoleting kan man lære seg ved å dra på biblioteket. Den muligheten får man ikke med lyd». En uventet side av jobben var å få et innblikk i de forskjellige Ås-foreningenes interne liv. Jeg griper sjansen og spør ham om arbeidsforholdene under foreningsrevyene. Han kan avsløre at Collegium Alfas jubileumsrevy var lettest å jobbe med, mens Lærkerevyen 2014 var den verste. «Alle ledningene var dekket med konfetti og inntørket banan. Never again».

Utgave 06 Årgang 73 33

TUNTREET Lidenskapen for Lydkomiteen har også blødd over i UKA. Her var Tylle fast inventar under UKErevyen 2014 og komitésjef for Revylyd i 2016. Det gode samholdet og internhumoren i revyblokka var det som motiverte ham i arbeidet. Under UKA 2016 ble Tylle også kjent for sine motiverende taler til de andre i blokka. Her leverte han mange gullkorn, men det som jeg aldri har glemt er dette: «Vi er alle haier. Haiene må fortsette å svømme for å puste, for hvis de slutter å svømme så dør de.»

Sannere ord har sjelden blitt sagt, og det reflekterer følelsen av å jobbe med UKErevy.

En er ikke ferdig før siste show, en filosofi Erik stiller seg bak.

Fadderguruen Utenfor Samfunnet har Erik vært engasjert i studentdemokratiet som Studenttingsrepresentant for det tidligere Institutt for kjemi, bioteknologi og miljøteknologi, men han er nok best kjent for sin innsats under fadderuka. Tylle har vært fadder fem år på rad, noe som gav ham tittelen Guru under årets fadderuke. «For alle fadderbarna er det en magisk tid; du kjenner ingen og ingen kjenner deg,» sier Tylle når jeg spør ham om hvorfor han kommer tilbake år etter år. Under fadderuka er han oftest ikledd ansiktsmaling og høvding-pryd kjøpt fra Indonesia. «Stoffet er syntetisk, men barnearbeidet er ekte,» sier Tylle med et humoristisk glimt i øyet. Dette gjør ham til en gjenkjennelig figur, et bevisst ønske fra Tylles side. «Om det at jeg er litt crazy i fadderuken kan gi to nye studenter noe å snakke om har jeg gjort jobben min som fadder.»

ideer og kommer med egne er noe av det som gjør Ås spesiell for Tylle. «Det blir mer gøy å leve når man finner på egne tradisjoner, fordi det er morsommere å gjøre noe gøy og interessant enn å gjøre ingenting».

Mye av dette er resultatet av gode kamerater, noe Tylle har funnet flere steder her på Ås. Gjennom campus, Samfunnet og fadderuka har han dannet seg en gjeng med gode venner, men romkameratene til Tylle har vært spesielt viktige. De har vært gode kamerater med store personligheter som Tylle føler han harmonerer med.

Om Erik omringer seg med interessante folk, er det nok fordi han selv har en stor personlighet. Det er i alle fall følelsen jeg sitter igjen med etter intervjuet vårt, og jeg føler at det å oppsummere Erik Tylleskär er vanskelig. Han er en mann med mange fasetter, men visdommen han ønsker å legge igjen føler jeg reflekterer hans karakter.

Derfor ønsker jeg å avslutte dette intervjuet med et sitat fra Tylle:

«Det er veldig viktig å ha en hobby hvor en skaper noe og er kreativ. Hvis det eneste man gjør når man har fri er å være passiv tror jeg man får en tom hverdag.

Det trenger ikke være kunst eller musikk; det finnes kreativitet i andre aktiviteter som for eksempel klatring. Man må finne på ting som ikke står i en pensumplan og det er viktig å ikke ha en kjip butikkjobb. Det er bedre å leve fattig og ha tid til overs til å ha det gøy.

Et givende liv på Ås Bedre enn å selge sjelen sin til Det er klart at Tylle har gitt mye til Ås, men REMA 1000 eller Kiwi for å kunne det virker også som Ås har gitt mye tilbake. ha flere skjorter eller sko. Man har Han forklarer at det å være svensk i norsk hele livet til å jobbe. Man trenger grunnskole har gjort at han ikke alltid har passet inn. Her på Ås har han derimot denne tiden til å ha det litt gøy.» funnet seg mer til rette. Å være omringet - Erik Tylleskär. av gode venner som går med på alle crazy

34 Utgave 06 Årgang 73

Hva er du mest redd for?

Tuber.

Hvordan ville du oppsummere Samfunnet i Ås? Bruk kun to ord.

Verdt det.

Surferock som sjanger, ja eller nei?

Ja. Savner du kantinetilbudet på Samfunnet?

Innimellom. Det var digg å være på jobb og få tilbudet om mat kl. 16 på en onsdag.

Nå er det ingenting. * Var jævlig digg da det var pizzabuffet.

Kommer UKErevyen 2018 til å være bedre enn 2016 og 2014?

Innholdsmessig, ja. Dette kommer av de egenkomponerte sangene til Snorre. Lydmiksen stiller han seg skeptisk til.

* Cafe Klubben serverer varm mat i åpningstiden deres. -Red.anm.

«Om det at jeg er litt crazy i fadderuken kan gi to nye studenter noe å snakke om har jeg gjort jobben min som fadder.»

TUNTREET Hilsen fra tre samboere og medspilloppmakere I 2013 startet en halvt svensk, halvt dansk røver med en slags bergensdialekt på UMB. Med et slikt artsrikt utgangspunkt kunne det egentlig bare ende på to måter; tungt misbruk av formfett og permanent fotlenke, eller en underholdende lapskaus av intiativ, intense aftensmonologer, og en manisk interesse for gammel teknologi. Heldigvis bikket Tylle marginalt over på sistnevnte.

Fra kjæresten

Fra Lydkomiteen Tylle er ofte personen du først legger merke til i en fadderperiode, ettersom han alltid går rundt med indianerhodeplagg og gjerne med «Toddy T», Bluetooth-høyttaleren, hengende over skulderen. Det var i hvert fall sånn for meg da jeg startet på NMBU. Siden har jeg vært så heldig å ha Tylle som venn, sjef i Revylyd og som nestsjef i Lydkomiteen. Det er få som har gitt så mange timer (og en tå) for at Samfunnet skal ha god lyd! Alle som har hatt Tylle som læremester, enten det er innen foto eller lyd, vet han er som en utømmelig kilde med informasjon og ‘fun facts’. Etter man har møtt Tylle en dag hvor han har med det analoge kameraet sitt, kan man plutselig få en melding med et fiks ferdig fremkalt bilde, gjerne med en sang som han nettopp har funnet.

Du har jo dessverre aldri har vunnet i konsertblokken sin GF-bingo, men du er nok en av få som har fått bursdagsangen sunget til deg av 350 stykker på Generalforsamling.

Tylle er det merkeligste mennesket jeg har møtt. Alltid overraskende, livlig og kreativ. Hver gang jeg tror jeg vet hva han skal gjøre, gjør han noe annet. Et kaleidoskop av en mann, med tusen jern i ilden, fargerike tanker, vanvittig intellekt og sterke meninger. Han kan gå fra kjempeglad til superarg til kjempeglad igjen på tre sekunder, og kan finne humor i alle kriker og kroker. Han angriper nye ting med umiddelbar brennende interesse og alt han gjør, gjør han fullt ut.

Tylles deltagelse og innsats i Studentsamfunnet blir sikkert tatt opp grundig i selve artikkelen; vi vil derfor benytte spalteplassen til å erindre et par av de mest minnesrike episodene han har kreert. Det tok ikke mer enn et år på Ås før Tylle anskaffet seg sin sagnomsuste høvdinghodepryd, som man siden har sett på fadderuker og idrettsarrangementer med matchende, fryktinngytende ansiktsmaling. Kombinasjonen av gestikuleringen til en kriminell, smokingkledd sicilianer og usedsvanlig fargerike kveldstaler har også satt sine spor; alle som var involvert i UKErevyen 2016 er fremdeles overbevist om at de er haier.

Måtte nye historier skapes, der ingen glemmes! Ærbødigst: Even, Espen og Oscar.

Tylle har lært meg masse rare ting. Snu brannslukningapparatet ditt hvert kvartal.

Sortér sokkene dine mens du henger de til tørk, så sparer du tid. Hvis du vil noe, gå for det. Hvis du trengs, still opp, og trenger du selv noen så si ifra. Det man gjør skal man gjøre skikkelig, ellers kan man bare la være, mener Tylle, og han jobber mot det uansett hva det gjelder. Jeg har blitt et bedre menneske av å bli kjent med Tylle. Både fordi jeg lærte å se verden annerledes og tørre å ta sjanser – men også fordi jeg har en kjæreste som er der for de han er glad i med alt han har, og som ikke gir seg før det blir bra.

Tylle, lykke til med master og livet videre.

Jeg håper så mange som mulig får sjansen til å bli kjent med det fyrverkeriet du er og se verden fra din underfundige vinkel.

Lars Wisth Kolltveit Utgave 06 Årgang 73 35

TUNTREET

Skittent, ekkelt, fælt rubber dome.

Livet er for kort til å bruke dårlege tastatur

Fantastisk, deilig mekanisk tastatur.

Gunnar Størseth Haarr Journalist og fotograf

I Tuntreet 05 førre semester fekk me ein grundig guide til forskjellige måtar ein kan overføre blekk til ark på. I røynda er det nok mange som nyttar tastatur meir flittig enn penn og papir i 2018. I denne utgåva får de ein introduksjon til den omfattande verda av analog-til-digital skrivereiskapar.

Det er nok dei færraste av oss som tenker noko på korleis eit tastatur fungerer under brytarane, men det har vore ein lang prosess med mange ulike idear berre for å kome til det vanlege oppsettet me er vande med i dag, for ikkje å snakke om alle dei forskjellige måtane ein kan lage ein brytar på.

Eit mekanisk tastatur høyrest kanskje frykteleg gamaldags ut, og det er ikkje heilt usant. Tastaturoppsettet som me kjenner det i dag vert kalla QWERTY, etter dei seks fyrste bokstavane øvst til venstre på tastaturet. Oppsettet vart introdusert i 36 Utgave 06 Årgang 73

1872 og var designa slik at armane på skrivemaskinar ikkje skulle henge seg opp i kvarandre, då tidlegare forsøk mellom anna var innom eit alfabetisk oppsett som resulterte i at bokstavar som ofte vert brukt hamna på sida av kvarandre, noko som var problematisk då ein måtte skrive seinare for at ikkje armane skulle henge seg opp.

Det mest utbreidde designet per i dag er rubber dome-tastar. Kort forklart er det ein gummikuppel som lukkar ein krets når du trykkar ned knappen. Dette designet er billig i produksjon, men har nokre ulemper, som at dei ikkje er like robuste som mekaniske brytarar og ikkje gjer særleg god taktil tilbakemelding. Sidan dette designet ofte er brukt for å spare kostnadar er ofte ikkje byggekvaliteten noko å skrive heim om heller.

Motstykket til gummikuppelen vert for det meste berre referert til som mekaniske tastatur. Som regel inneber dette at kvar einaste brytar er ein eigen mekanisk innretning som igjen er lodda til eit kretskort med ein liten kontrollar som registrerer alle tastane ein trykker på. Det er eit meir komplisert design og difor dyrare, men til gjengjeld er det langt meir robust.

Ein har óg fordelen med at ein kan bytte ut

ein enkelt brytar i staden for heile tastaturet dersom noko skulle gå galt. Gunstig for mange i miljøet som kanskje får eit litt ufornuftig nært forhold til tastaturet sitt når ein fyrst har brukt tid på å bli kjent med det. Ikkje at eg veit noko som helst om det.

Som med så mykje anna har det alltid vore eit lite men trufast miljø som har forkynna det glade bodskap, og det primære argumentet er at ein, statistisk, skriv fortare og med færre feil med eit mekanisk tastatur.

Dette vert normalt kreditert til den auka taktile og auditive responsen i brytarane, så ein kjenner i fingrane eller høyrer om ein har trykka på knappen i staden for å måtte sjå på skjermen om bokstaven eller kommandoen har vorte utført på datamaskinen. Nokre hundredels sekund kjappare respons, altså. Om det har direkte samanheng med eit meir bevisst forhold til utstyret har eg enno ikkje funne svar på.

For å halde det litt kort nøyer me oss med å lage ei lita liste med dei mest kjende designa og kva som gjer dei unike.

Cherry MX Cherry sin MX-serie av brytarar er det mest brukte designet i skrivande stund. Dei

TUNTREET er kjende for å vere robuste, og det finns fleire variantar av designet. Brytarane vert identifisert med fargen på stammen på brytarene, og dei lettaste å finne er blå, brune og raude. Blå brytarar er eit såkalla clicky design og gjer ein taktil og auditiv respons på om knappen har vorte trykka på, altså at ein kjenner i fingrane og høyrer eit klikk når ein trykker. Brune brytarar er taktile, der sjølve brytaren i seg sjølv ikkje gjer lyd frå seg når knappen vert trykka langt nok ned til å registrere eit trykk på datamaskinen, men ein kjenner ein liten «hump» i fingeren når ein trykker på dei.

Raude brytarar er lineære og gjer ikkje noko respons i det heile.

tastatur i god stand på nettet dersom ein fylgjer litt med. Dell AT101 er eit godt alternativ som er lett tilgjengeleg.

Matias produserer kopiar av det gamle SKBM-designet som ein framleis kan kjøpe nye, og dei kjem i clicky, taktile og lineære utgåver.

På dette punktet er det verdt å nemne at alle desse brytarane er laga på ein slik måte at dei framleis produserer noko lyd, særleg dersom ein skriv fort og trykkar knappane til botnen. Noko å tenke på om ein sit i opent kontorlandskap eller har sambuar.

Designet har ikkje vore i produksjon på snart 20 år, men eit godt eksemplar av eit IBM Model M-tastatur, særleg dei mest ettertrakta variantane av tastaturet, kan framleis verte seld for 2-3000 kroner på nettet. Unicomp har sidan kjøpt rettigheitene til produksjon av designet og sel framleis nye tastatur med svensk oppsett.

Alps SKCM/SKBM Alps sine SKCM-brytarar er av mange anerkjente som eit utmerka design. Dei har normalt litt meir motstand enn Cherrybrytarar og er å føretrekke dersom ein har litt store fingrar av di ein lettare får med seg den taktile tilbakemeldinga frå tastaturet om at knappetrykket har vorte registrert.

SKBM-designet er noko forenkla og gjer ikkje ei like utsøkt skriveoppleving, seies det.

Alps har ikkje produsert desse brytarane på fleire år, men ein kan framleis finne brukte

ABS: tynnare plastikk og billigare enn PBT.

IBM buckling spring IBM sitt design med ei stålfjør som vert bøygd og vippar ei lita plate som lukkar ein krets er like enkelt som det er genialt.

Responsen frå brytaren kjem berre frå fjøra under brytaren, og designet gjer ei særskilt fin skriveoppleving, både for fingrane og øyrene, særleg dine eigne.

Noko anna som gjer dette interessant for mange er at ein har ekstremt mange moglege kombinasjonar av oppsett, brytarar og keycaps, så ein kan, dersom ein vil, lage seg eit tastatur som er heilt unikt, eller i det minste ein blant ein million.

Keycaps Av keycaps er det mest nærliggande å nemne dei forskjellige materiala dei kan vere laga av, då det har mest å seie for opplevinga.

ABS: Akrylnitril-butadien-styren Heilt klart det mest populære materialet.

Desse knappane er glatte og som regel laga av nokså tynn plastikk. Tastaturet ditt har truleg knappar laga av dette materialet eller: PVC: Polyvinylklorid Litt hardare material enn ABS og ofte brukt av produsentar som Logitech, Dell og HP. PVC-produksjon er ikkje bra for miljøet, tsktsk.

PBT: Polybutylentereftalat PBT er for det meste sett på som det beste materialet å lage knappar av, då dei ofte har tjukkare plastikk og ei litt meir definert, ruglete overflate som ikkje vert like påverka av fett og skitt frå fingrar og difor ikkje vert like fort skitne.

OK, eg er interessert – kva no?

Du kan eigentleg gå til komplett.no eller Elkjøp i Ski og spør etter eit gaming- eller mekanisk tastatur, men dersom du vil lese og undersøke meir om den utruleg givande verda av mekaniske tastatur kan me anbefale å ta ein titt på desse sidene: reddit.com/r/MechanicalKeyboards deskthority.net youtube.com/user/Chyrosran22 Dersom du har interesse av å kjøpe eit ordentleg tastatur og er særs kresen kan eg anbefale å ta ein titt på mechanicalkeyboards. com eller wasdkeyboards.com.

PBT: meir solid og dyrare enn ABS.

Utgave 06 Årgang 73 37

TUNTREET

Ny utvikling i flyktningkrisen på NMBU RealTek melder nå at TF-kvartalets rehabilitering kan se ut til å nærme seg slutten.

Flyktningkrisen som har rammet NMBU det siste året kan dermed se ut til å løse seg, og Realfagsflyktningene kan endelig vende hjem.

Kantinebygget har blitt to etasjer høyere og kantina befinner seg nå i andre og tredje etasje. På toppen er det en flott takterrasse og foran skal det bli en dam.

Kristian Haraldsen Journalist og fotograf

Det var i juni 2017 at selve krisen oppstod.

Da ble deler av TF-kvartalet okkupert av flere byggerelaterte grupperinger, for å berge bygget fra 60-tallet fra ytterlig forfall. Mens forskere og lærere ble relokalisert i andre bygg, ble RealTekstudentene drevet på flukt.

Uutholdelige tilstander Okkupantene stengte av det sørvendte bygget av TF-kvartalet og grensegjerder ble etablert rundt det muggbelagte realfagsbygget.

Fortvilte studenter kunne ikke lengre spise lunsj i sin slitne, men kjært brukte kantine.

Den store konsentrasjonen av kantineflyktninger har gitt uutholdelige tilstander ved lunsjtider i kantina på Sørhellinga, slik et leserinnlegg i Tuntreet kunne beskrive i vår.

Grunnet renoveringen mistet også mange studenter sitt faste lesested i kjelleren på TF og Studentsamfunnet ble derfor etablert som et mottakssenter for realfagsflyktningene. Grunnet for lett tilgang til rusmidler 38 Utgave 06 Årgang 73

ved Studentsamfunnet, oppstod det imidlertid raskt problemer for studentene i å oppfylle sitt daglige lesebehov. Det er også grunn til å tro at nå som UKA i Ås står på døren, kan returneringsarbeidet imidlertid bli vanskeligere, selv om studentene er ønsket tilbake av RealTek-ledelsen.

Tilbaketrekning Lærere og forskere er blitt observert bærende på flyttelass inn i det oppgraderte bygget og i løpet av september vil trolig flykningene som har spredt seg over hele campus kunne returnere til sitt hjemsted. Det renoverte realfagsbygget begynner nemlig å ta form, og en kontrollert tilbaketrekking av byggegrupperingene er ventet i nærmeste fremtid. Nå som grensegjerdene fjernes er det også grunn til å tro at situasjonen skal kunne stabilisere seg igjen også ved andre bygg som er påvirket av flyktningsituasjonen. Heriblant er det grunn til å tro at Sørhellingas kantine og lesesaler vil få en etterlengtet avlastning.

Antall studenter vs. antall leseplasser Det er ikke bare renoveringen som har ført til en spredning av realfagstudentene. In-

stitutt for matematematiske realfag og teknologi (IMT) hadde 500 studenter i 2003, mens Fakultet for realfag og teknologi (RealTek) nå har ca. 1200 studenter. Altså en solid økning, og det har ført til et økt behov for leseplasser. Noe som har ført til at studentene søker andre bygg for å finne et sted å lese. Det er imidlertid ikke bare økt studentmasse som er årsaken til det, for TF-byggene har hatt plass til flere enn de som benytter det. Det er mange klasserom som står tilgjengelige på kveldene, og det har vært tilgang til mørke leseplasser i kjelleren. Årsaken til at folk trolig foretrekker bygg som Sørhellinga når det kommer til lesing, er at leseplassene er så godt tilrettelagt. Det er lyst, tilgang til stor kantine, og det er mange ulike typer leseplasser.

Hva venter nå?

De mørke leserommene i kjelleren har kun fått mindre oppgraderinger, men det er imidlertid blitt sosiale soner, grupperom og ikke minst nye leseplasser i både 1. og 2. etasje, for studentene. I tillegg er det blitt flere leseplasser i Fløy II, samt at det etableres rom som skal være faglige hjem for linjene ved RealTek.

TUNTREET

På baksiden: Fløy II har ikke blitt renovert og har vært i bruk under byggearbeidet. Studentene kan glede seg over at dette ikke lengre blir hovedinngangen til TF.

På fremsiden: Nytt og flott inngangsparti på fremsiden av TF nærmer seg ferdigstilling.

Det er blitt bygget toetasjes kantine, med plass til mange studenter og med god utsikt.

Stor og flott takterrasse gir fin utsikt mot Kjerringjordet.

Der kantina tidligere lå i første etasje er det nå blitt et presentasjonsrom, mens kantineutbygget er blitt to etasjer høyere, og du finner nå en stor og flott kantine i andre og tredje etasje. Store vinduer i kantina gir fin utsikt mot Eika på Kjerringjordet. På toppen av det hele er det kommet en takterrasse med panoramautsikt.

ngangen finner en nå mosedekte vegger, og som nevnt er den tekniske etasjen bygget med solcellepanel på veggene.

NMBU har valgt å bevare byggets tidstypiske utseende fra 60-tallet, og det har blitt tilføyd en etasje til. Dette er en teknisk etasje dekket med solcellepanel på veggene og med en produksjon på opp til 60 000 kwh. Den tekniske etasjen inneholder blant annet det nye ventilasjonssystemet for det renoverte bygget, og det loves både frisk luft og jevn temperatur.

Taket har blitt grønt, eller rettere sagt rosa.

Det er blitt plantet fjellvegetasjon på taket, og som en del av overvannsanlegget etableres det også en dam foran kantinebygget. Grønt fokus går nemlig igjen i det nyrenoverte bygget. Under byggingen har det vært fokus på gjenbruk av materialer og nye konstruksjoner som kantinen, teknisk etasje og rømningsbygg er i massivtre. I in-

For lærerne venter det totalrenoverte kontorarealer, nye laboratorieareal, møterom, pauserom og kjøkken, blant annet. De grusomme gullpersiennene som tidligere preget vinduene i TF-kvartalets kontorbygg blir forhåpentligvis erstattet med noe mindre forstyrrende. I hver etasje er det nå en farge som går igjen på noen av veggene, mens det meste er kledd i hvitt eller grånyanser.

Veldig sterilt, men etter hvert som folk flytter inn blir det nok mer gjestmildt.

Farvel Sørhellinga, eller…

Offisiell åpning av TF var tirsdag 4. september og med flotte nye leseplasser og grandios kantine kan flyktningene endelig vende tilbake til sine gamle trakter. Vel takknemlige for at andre fakulteter og Studentsamfunnet har tatt i mot dem i denne nøden. Likevel kan det være at en del flyktninger har funnet seg hjemme på andre leseplasser enn TF, og at en vil kunne føle ringvirkninger av denne krisen i flere år fremover.

Nye leseplasser og grupperom finnes i første og andre etasje for studentene.

Det er blitt satt opp vegger av mose på innsiden.

Omfang: 3211m2 rehabilitert og 800m2 nybygg (kantine, teknisk bygg og rømningstårn).

Kostnad: ca. 134 millioner, inklusiv forprosjekt og utearealer.

Byggherre: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Byggleder: Bjørn Robert Weidner, NMBU Prosjektleder og ITB-rådgiver: HR-prosjekt Totalentrepenør: Team Bygg entreprenørforretning AS Arkitekt: ØKAW Arkitekter TF Fløy I ble bygget på 1960-tallet av penger fra Marshallhjelpen og Kelloggs, og er bygget med intensjon om å kunne gjøres om til sykehus dersom det skulle bli en ny krig.

Utgave 06 Årgang 73 39

TUNTREET

“Internationalisation”: The Case for NMBU Chiara Magboo Journalist

Brazil. Ghana. Kenya. Netherlands. Spain. China. The list goes on and on. These are just a few of the countries – there are over fifty of them, in fact – which members of NMBU’s newest international student cohort hail from. Perhaps this sounds like a staggering number to those who may be unfamiliar with this university; but for anyone who has spent a month, a week, or even just a single day on campus here, there is nothing surprising about it.

With approximately 18% of its current student population comprised of nonNorwegians, NMBU has been described as “the most international university in Norway”. Every year, students come from all corners of the globe to pursue higher education and earn their degrees in a diverse range of fields such as agro-ecology, data science, and development studies. This includes about 200 or so exchange and guest students who arrive on campus for the purpose of short-term study. Despite being relatively small in size, the university is distinctive in its high proportion of students and faculty who have come from nearly 100 different countries – a number that seems poised to grow even more in the years ahead.

The diverse makeup of NMBU’s student body can be attributed in large part to the school’s long history of research collaboration with other academic

40 Utgave 06 Årgang 73

You cannot solve such challenges alone; you have to work with the whole world.

institutions around the world, leading to a gradual steady increase in the number of international students. Today, it can also be seen as a reflection of the so-called ‘internationalisation’ of higher education institutions in Norway, which in recent years has been a focal point of discussion in national debate and policy reform.

For its part, the university administration considers internationalisation to be a defining characteristic of NMBU, one that is essential to fulfilling its stated goals and mission statement: “The academic fields that we are dealing with, and the grand global challenges that we are dealing with – it’s all international in its very nature,” says Rector Mari Sundli Tveit. “You cannot solve such challenges alone; you have to work with the whole world.”

The continued enhancement of the university’s global profile has thus been

TUNTREET noted as a top priority, outlined in the 20142018 Strategic Plan and carried over into the newly approved 2019-2023 Strategic Plan. Notably, both documents were put together with input from stakeholders across the NMBU landscape, including student leadership. By all accounts, the consensus is as follows: internationalisation cannot be ignored. It plays a meaningful role in all aspects of the university, from fostering closer cooperation with partner institutions abroad, to improving inclusion and integration of international students.

What, then, does all of this mean for NMBU? Well, ask anyone you meet on campus what their thoughts are on the growth and significance of internationalisation here, and you are bound to receive some insightful comments: Rector Sundli Tveit: “The international community makes this university something very special. It’s something that I’m very proud of, the fact that so many people want to come here and create this scientific international community together in a very small place... I find it to be a scientific necessity. You cannot be scientific without being international.”

Vebjørn Lindland It’s all about looking at things from a different perspective than your own

Sam Davis, former President of the International Students Union (ISU) at NMBU: “Ås is now pretty well known across Norway for its unique student life, which could only happen in this small, isolated community. For international students, it is important that they recognize this and establish a presence for themselves in the student environment at NMBU... It’s fair to say Ås would be a far less interesting place if it didn’t have its international students.”

Vebjørn Lindland, a second-year Norwegian student, studying Renewable Energy (Bachelors): “It certainly is nice to have international students. It makes for a much more interesting community… I’m glad that people come here and that they have the opportunity to visit from outside of Norway.”

Zarifa Barkatullah, a first-year international student, studying International Relations (Masters): “It’s all about looking at things from a different perspective than your own… To get an understanding of others and their choices, thoughts and perspectives, and how we can just co-exist.

There’s a lot to learn from Norway.”

The path forward, it seems, is clear. Having a large and diverse international student body is an intrinsic part of the university’s identity, both past and present. One cannot imagine NMBU’s future without it.

Zarifa Barkatullah Utgave 06 Årgang 73 41

TUNTREET

Engelsk på trykk NMBU har innvilga søknad om 100.000,ekstra i stønad. No blir kvar utgåve av Tuntreet oversett, trykt og distribuert på heile campus.

Av universitetets 5200 studentar er omlag 17% ikkje frå Norge. Med det er NMBU landets mest internasjonale universitet. Ei gledeleg riking av studentmangfaldet, med eit par tverrkulturelle barrierar. Språk for eksempel.

Studentavisa er den største informasjonskjelda om det sosiale livet på vår gode Agrarmeteropol, i tillegg til å drive opplysningsarbeid og vera eit opent talerøyr for alle studentar. Sentrale greier.

At internasjonale forstår og kan ta del i alt det som formidlast i studentavisa påverkar også korleis dei forstår og kan ta del i det

som skjer på Ås - på linje med dei norske studentane. Men det krev to ting: tid og pengar.

Ideen om komplett oversetting av Tuntreet kom for omlag halvanna år sidan. I fjor haust køyrde me eit pilotprosjekt, og oversatte tre fulle utgåver. Og om nokon skulle lure - det var eit valdsamt styr.

Mange lærdommar. Men responsen, trass nokre skjønnheitsflekkar, var god.

«AHHH! This is AWESOME», var ein av mange kommentarar på ISU sine interne Facebook-sider.

Etter nyttår vart oversettarane ei meir etablert arbeidsgruppe, med ein eigen leiar. Me hadde ikkje pengar til å trykke lengre, men begynte fast med engelske nett-utgåver. Logistikken begynte å bli

god. Samstundes jobba me med å søkje NMBU om ei revidert avtale. Frå før fekk me 96.000,- i året, men i juni signerte underteikna ei avtale med NMBU sin administrasjonssjef på heile 200.000,-. Med det vart oversettingssirkuset ein vedvarande realitet.

Eg vil takke dei som har gjort, og framleis gjer, prosjektet muleg å gjennomføre.

Takk til NMBU for pengestønaden, og Studentsamfunnet, som har latt oss utvide komiteen med seks personar.

Takk til oversettarane, sjølvsagt, og til dei nye redaktørane som har vore villige til å vidareføre prosjektet. Og ikkje minst, Hanna Sahlstrom - vår blide, hardtarbeidande svenske, som har vore oversettingsansvarleg sidan januar. Takk! (Thanks.)

Margit Fausko Redaktør 17/18

Tuntreet søkjer fleire journalistar og fotografar!

Journalist: du er glad i å skrive, kan arbeide sjølvstendig og er komfortabel med språket. Om du vil skrive humoristisk eller alvorleg er opp til deg. Du får mykje fridom, og det er ein fordel om du har nokre idear til saker sjølv.

42 Utgave 06 Årgang 73

Fotograf: du er glad i å ta bilete og har lyst på utfordringar.

Det er ein fordel, men ikkje ein føresetnad, om du har eige utstyr og litt erfaring med redigering.

Send ein kort søknad til tuntreet@samfunnetiaas.no

TUNTREET

Eit godt frampeik i TT02 1984.

TT09 1968 - Framleis like relevant.

Utgave 06 Ă…rgang 73 43

TUNTREET

En hyllest til Tour de Kringla

Fano Alexander Heintz Grydeland Journalist

Felix Hernandez Nohr Fotograf

Gunnar Størseth Haarr Fotograf

Dagen er lørdag den 11. august. Faddergruppen min har samlet seg i Mølla, hvor vi blir kjent med hverandre.

Dagen har vært lang, men øyeblikket jeg har ventet på er snart i sikte: gratis grillmat. Mens jeg sitter og undrer over hvor mye mat jeg skal spise, plukker ørene mine opp tre ord som drar oppmerksomheten min tilbake til samtalen. Tre ord som kun har vært navnet på et arrangement og et underlig spesifikt tidspunkt. I vibrant og levende detalj forteller fadderen min om en tradisjon så dyp og så viktig. Dessverre er jeg bare en ung gutt, knapt en student, og jeg forstår ikke bedre.

44 Utgave 06 Årgang 73

TUNTREET

«Så det er bare et race? Rundt en liten sirkel?» sier jeg. Fadderen min, Steinar Nicolaisen, blir verken sint eller oppgitt.

Han smiler, for han vet hva jeg snart kommer til å oppleve.

«Nei,» sier han, mens blikket hans vandrer ut vinduet og ned mot Kringla. «Det er så mye mer enn det.» Fortiden skinner i øynene hans, og jeg kan skimte en tåre i øyekroken hans. Ikke en sorgens tåre av savn, men en gledens tåre som er fylt med stolthet.

Tiden flyr. Hundrevis av nye fjes stiller seg i kø i sentrum av Pentagon, der gratis pølse og hamburger er på menyen. Mens jeg står i kø og introduserer meg til navn jeg snart vil glemme, føler jeg en gåsehud klatre oppover skuldrene mine. Det er en spenning i luften som sakte bygger seg opp. De fleste nye legger ikke merke til det, for de er opptatt med å komme seg fram til gratis mat, som de antar er kveldens høydepunkt. Men jeg ser meg rundt, og ser eldre studenter som tripper på tærne av spenning. Jeg ser skyer komme inn mot synsfeltet, men intet regn.

Jeg ser vinden i trærne langt unna, men det er komplett vindstille rundt Kringla.

Som en skribent bruker jeg store deler av livet mitt på å strekke fantasien min lenger enn de fleste leger syns er sunt, alt i håp om å finne historier som er helt uten like.

Mens jeg stod i kø og så verden rundt meg samle seg rundt det lille bygget, begynte jeg å skjønne det. I dag ville jeg ikke trenge fantasien min.

Klokken er snart 19.00. Jeg har stått på verandaen i andre etasje av Kringla i rundt 20 minutter. Mine kommende klassekamerater står rundt meg, og praten går løst om uviktige ting. Når klokken slår 19.00 vender jeg oppmerksomheten min mot senteret av sirkelen som er oversvømt av fargerike studenter. Ingenting uvanlig skjer. Jeg minnes at løpet ikke starter før 19.02. I de to minuttene som følger, føler jeg elektrisiteten i luften bygge seg opp. Jeg tar en titt opp, og ser skyene fylle himmelen, men de dekker ikke solen. Alle ønsker å se hva som kommer etterpå, og skyene presser seg sammen for å få best mulig sikt, men de

tør ikke dekke for solen. Et lufthorn skyter gjennom samtalene, og fokuset rettes mot mannen i stripete dress. Løpet starter straks.

Hva som skjedde etterpå ville ikke vært etisk riktig av meg å forsøke å legge ord på. Et handlingsreferat ville ikke beskrevet stemningen som omringet Kringla.

Følelsene og fellesskapet som brant gjennom luften her var som et virus; det smittet alle i nærheten av det. Det var vennskap i brutaliteten til løpsdeltagerne, respekt i nederlaget og ære i ydmykelsen. Det var forvirrende, men vi sto fortsatt alle mann og ropte og heiet dem fram. Stemmene våre ble sterkere sammen.

Jeg klarer ikke å forklare det bedre, og kanskje er det like greit. Dette er ikke noe du leser om, dette er noe du opplever. Jeg sitter hjemme i sengen min, utslitt etter festen som etterfulgte løpet. Jeg går bort til vinduet mitt, stirrer ned mot Kringla, og forstår endelig hva Steinar mente. Tour de Kringla var så mye mer enn et løp. En tåre glir sakte forbi smilet mitt.

Utgave 06 Årgang 73 45

TUNTREET

SPILLSIDENE av Kristian Haraldsen

av quizmaster Hauk Liebe

1. Hva slags skapning er en steinvender?

2. Hvem var eneste norske kvinnelige medaljevinner under EM i friidrett i sommer?

3. Hvem har skrevet parodiske krimromaner som «Døde menn går på ski» og «De dødes båt»?

4. Hva er Jimmie Åkesson leder av?

5. Hvor mange liter melk må i gjennomsnitt brukes for å lage en kilo ost?

7. Hva heter Afrikas tre lengste elver?

8. Hvis du tar buss 510 fire stopp vestover fra Ås VGS, hvor går du av da?

9. For hvem blir det holdt minnestund i første episode av nyeste sesong av «Side om side»?

10. Hva er hurtigtasten for å søke i et dokument i norsk Windows?

11. Plasser de Nord-Koreanske lederne fra eldst til nyest: Kim Jong-Un, Kim Il-Sung, Kim Jong-Il

VINN EN MILLION*

MINIKRYSS

PAR FORLATE FROSSENT VANN

LANG FISK GOD DRAR IKKE

FINN VEIEN TIL SAMFUNNET

STA

MELKEPÅLEGG

SLIDERS

SPISELIG FRØ

DÅRLIG SAMTID KORREKT

TØYS

FLYTEBRYGGE

RUNDT AREAL MERKELIG ENEVÆRELSE EL. KJØRETØY

LEVER

ENSE

FRAKTKOSTNAD

GIDDE

FJERNE FOSTER

NYRENOVERT ÅS-BYGG

SUSETE

MÅNED

VÅS

TERNING

PREST

JOBB

STRØMPRODUKSJONSSTED

INVENTAR

PAPIR

LETT I VANN

HUNKJ.

TVERR

TRO

GUTTENAVN

DRØYE MERKNAD

MÅNED EIENDELER TIL OPPHØRENDE BUTIKK

NABOLAND

RÅMETALL

FUKTSKADE GJØRE I STAND SENG

VALUTA

ROBBE NATRIUM

VED SIDEN AV

PADLEBÅTENE LAGER HONNING LYKKE

LAGERROM

Send inn løsningen til spillsidett@gmail.com innen 20. september og vær med i trekningen av et flakslodd. Tuntreet gratulerer Hilde H. Andersson som ble vinner

forrige utgaves kryssord.73 Du vil bli kontaktet av redaksjonen! *Kryssordets premie er et flakslodd med vinnersjangser opp til en million.

06 Årgang 46 avUtgave

T

TUNTREET

KILLER SUDOKU 30

13

14

8

30

33

31

16

9

9

SUDOKU

27

34

9

18

5

9

10

25

13

12

1

27

32

Killer Sudoku følger de samme reglene som vanlig sudoku, men summen av rutene i de stripete feltene må samsvare med det lille tallet i hjørnet på hver av disse feltene. Det kan ikke være like tall innen de stripete feltene.

8

5

5

9

7

3 5

8 4

1

3

4 7

7

6

9 2

2

9

6

4

1

5 3

3

4

8 3 9

1

3

6 2

6

7

9

6

9

3

1

2

6

9

5

2

2 1

8

6

1

9 2

1

7

4

3

8

8 9

1

7

5 2

8 7

3

6

6

5 9

8

7

7

6

3

4

4

1

5

3

2 9

8

5

2 1

6

8

5

2

9

2

9 5

1

4

3

9

4

6 8

3 7

1 6

8

5

3

3 1 8

2

6

9

4

4 7

9

3

8

6 4

5 7

5

5 8

3

2

5 4

Fasit quizUtgave og killer 06 sudoku Årgang på 73 side 4751.

TUNTREET

Hybelprat «Kjære Thora! Beklager at jeg sa at venninnen din var stygg og feit. Beklager at jeg sa du ikke skulle invitere henne på vors, ettersom hun tok opp plass. Beklager at jeg trodde det var opp til meg å bedømme hvilke av dine venninner som var babe nok til å besøke oss. Beklager; jeg ser nå hvor utrolig korttenkt og dumt det var av meg! Beklager at jeg kritiserte venninnene dine - og i samme slengen ubevisst kastet deg utfor stupet av selvkritikk av eget utseende. Klart du får ha besøk av hvem du vil!»

Denne meldingen kommer nok aldri jeg til å få fra Thorvald.

Jeg får nok ikke en gang et «sorry». Det er ikke fordi innholdet i den ikke stemmer. Jeg har faktisk fått beskjed om at enkelte av mine venninner ikke får komme på vors her. Hvorfor? Fordi de verken er 9ere eller 10ere på Thorvalds «skala». Derfor var det vel ikke mye vits i at de skulle ta opp plass for mine tynnere og mer attraktive venninner?

Som om ikke dette var nok, fortsatte vi samtalen med å gå gjennom hele min Facebook-venneliste. Slik kunne jeg få klarhet i hvilke venninner det var «innafor» og ikke å invitere på besøk. Til min store glede forsto heldigvis en av fire gutter etterhvert min (åpenbare) hinting om hvor lite «innafor» dette var. Jeg kan legge til at jeg på dette tidspunktet lurte på om jeg i det hele tatt var bra nok til å slippe inn i huset igjen neste gang jeg var ute med søpla.

Hele denne samtalen var, slik jeg forsto det, kun et forsøk fra mine roomies på å skaffe seg kontakter av det kvinnelige kjønn.

Da selvfølgelig kontakter som svarte til deres forventninger til en mulig make. Et forsøk på å møte noen de, etter sine meget snevre standarder, kunne stifte en familie med. Men kjære Thorvalder, og Thoraer med samme kriterier: De fleste ser etter flere kvaliteter enn utseende rangert på en skala, fettmasse og symmetriske, rene trekk. Intelligens, og da spesielt velutviklede sosiale antenner er for mange viktig. Derfor føler jeg meg freidig nok til å gi deg et lite tips: Ikke pårop deg retten til å si hvem jeg kan ha besøk av og ikke.

Det fører kun til dårlig karma for deg. Apropos det, må jeg innrømme at jeg har også en beklagelse du aldri kommer til å få.

«Kjære Thorvald! Beklager at jeg har vært en sladrehank.

Beklager at mine venninner nå vet hva du prater om rundt middagsbordet. Jeg beklager også at mine venninner ikke lenger ser på deg som en potensiell make. Jeg beklager, skikkelig. For du er jo egentlig en ganske jovial kar, som jeg tror kunne vært en god match for flere av de.»

Og til senere husk: Det er klart jeg får ha besøk av hvem jeg vil! Det får selvfølgelig du også ;) XOXO Har du lignende historier eller tanker du vil dele fra din studenthverdag, send inn til tuntreets@samfunnetiaas.no

48 Utgave 06 Årgang 73

TUNTREET

#tuntreet

Har du hørt at...

Har du hørt at returnerer i bladet når ny nettside er på plass.

Utgave 06 Årgang 73 49

TUNTREET

Foreningsprat

DERES REF: Aspirant VÅR REF: Opptak FADERLOFTET, DEN 1.

September I DET 116. K.Å.

I et mannsdominert miljø som Hankattforeningen st. 1902 er den interne reproduksjonen naturlig nok svært liten. Administrerende Direktør vil herved bekjentgjøre at gemene 1. og 2. klassinger nå har sitt livs sjanse. Personer på leting etter muligheter for Kulturell utfoldelse, godt kameratskap, og rikelig med Kildebrygg, vil være tjent med å søke en aspirantstilling på Faderloftet. Søkere med sosiale og Kulturelle evner, som liker å diskutere og som har sans for humor vil bli foretrukket. Med stillingen følger det rett til å bo på en av Faderloftets Suiter.

Stillingen er på fulltid og kan til dels være krevende, men avlønningen savner sidestykke. Interesserte rådes til å avlegge Faderloftet et besøk for å konversere med dets innvånere. Nå må Tuntreet være fornøyd, for dette ble nøyaktig 150 ord.

MKH, Administrerende Direktør

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Like sikkert som at Solen staar opp i Øst, banker en ny Aarstid snart paa Døren – nemlig Høst!

Snart vil alle Agrarens Trær skifte Manke, samt nye Studiner vil paa Qlturens Høiborgs Dør banke.

Xoxo Forfatterfrøken Emilie Pisani Ekeli

Skaal for at et nytt Semester er i Gang!

De bærer sin røde Lue med Stolthed samt Eleganse, samt haver knekt Koden for Studentlivets Balanse.

Hunkatter sprer Glans samt Glæde over hva end De gjør, samt Foreningen staar sammen mot enhver Motbør!

Skaal for Foreningen Hunkatten!

Foreningen Hunkatten haver bestaatt i 58 Aar, samt en sjelden Gang nye Studiner en Sjanse faar, til at søge om Opptak til Norges eldste kvindelige Studentforening, samt oppdage Livets egentlige Mening!

Skaal for FFDs Storsind!

Qlturell Hilsen FFD Maria, Skriver Alexandra samt $paregris Helene

50 Utgave 06 Årgang 73

Nytt høstsemester står for tur, Frøknene er klare med sine jur.

Feminin & Fornem inviterer alle feminine frøkner til infovors, Fornem eller ikke-fullt-så-fornem - kom på party hos oss!

Lørdag 8. september kl. 18 i Herumveien 20A, Der bor frøknene i eget hus og har det så bra!

Du er hjertelig velkommen alene eller med venner, Vi tar deg i mot med åpne armer selvom du ikke er en vi kjenner! Å være sosial er nøkkelen til et prima studentliv på NMBU, Bli kjent med oss og kontakt oss for mer info, vi søker nemlig frøkner som DU!

Koneklubben Freidig ønsker samtlige velkommen, til både hen med listen og hen med jomfrudommen.

Om du er rede for semesteret eller ei, nytter det ikke å ha snoppen på snei, for da blir det tvilsomt noe mus på deg!

Nå er det ikke samleie som skal prioriteres, og vi gir vel blanke i hvem som penetreres.

En liten del av det vi har i tankene i dag, er at dette semesteret skal det bestås i alle fag.

Men vi må ikke glemme det gøyeste på Ås, som trolig vil være de kommende vors.

Så fyll opp glasset og drikk i vei, så kanskje dere ender opp hjemme hos... nei.

TUNTREET

Vi i Collegium Alfa håper alle har hatt en bra sommer, og at alle er klare for et nytt semester. Et semester med mye spennende i vente og atter nye utfordringer. Vi gleder oss til å se alle rundt omkring på campus og Samfunnet igjen. Spesielt velkommen til alle nye studenter. Det har vært gøy å hilse på dere i fadderuka. Håper vi ser dere på infovors den 8. september.

-Collegium Alfa Mvh, Elise Gjessing Leder v/Collegium Alfa Generelt.

Skål.

Tiden for å høste av naturen er her.

Trærne bugner av frukt, buskene av bær og skogbunnen er fylt med sopp. Tenk så mye gratis det er å få der ute!

Vedlagt er en oppskrift på eplesyltetøy, samt en oppfordring om å dra på epleslang, evt. spørre naboen. Det handler jo om å ”nytte og nyte ressurser”.

Hver dag er en mulighet til å sette seg ned og se på dagene som til sammen summerer ens liv. I dag sitter undertegnete i en sliten snipp og en Alfete caps og tenker på hva fem år på Ås har betydd.

Jeg mimrer om den blåøyde gleden, iveren og håpet jeg hadde da jeg først satte fot på Agrametropolen og lurer på om den fortsatt er her. Kan jeg fortsatt skimte denne uskyldige gutten gjennom et slør av leseøkter, alkohol og sosial utvikling? Nei, den personen jeg var er ikke den jeg lenger er. Og når jeg sitter her og fyller mitt beger tenker jeg det egentlig er helt greit. For hvem ønsker å være en blåøyd ungdom uten tyngde i livet? Nei, slike er det lite verdi i og jeg ønsker ikke å skåle for dem.

Skål heller for oss som har vadet gjennom alkohol, Andedam og eksamensperioder.

Skål for kontehelter. Og skål for de som endelig begynner på sjette året.

Generelt.

Skål.

Alf. Deres egen miniAlf

1 kg epler i terninger 3 dl sukker 1 dl/en skvett vann (Kanel/ingefær/vanilje etter ønske) Eplene kokes til de er møre, deretter moses de og til slutt tilsettes sukker under nytt oppkok. Husk å smak deg litt fram!

Spises direkte, fryses eller lagres på glass.

Hva er vel bedre enn litt friskt eplesyltetøy til vinteren?

Budeieforeninga ønsker alle en god høst!

Fasit Killer Sudoku 30

2 4

En fugl Karoline Bjerkeli Grøvdal. Bronse i 3000 m hinder.

Knut Nærum Sverigedemokratarna 10 liter (ifølge Wikipedia) Nilen (6719 km), Kongo (4700 km) og Niger (4180 km) På Brønnerud skole.

Feng (Hunden til Celine Kopperud) Ctrl+B Kim Il-Sung, Kim Jong-Il, Kim Jung-Un

8

33

3

6

5

1

7

8 Fasit Quiz

1

34

6

9

4

7

9

16

27

9

18

13

5

14

3

9

8

7

7

9

4

2

6

5

5 3 1

3

2

4

5

8

6

4 9

7 2

10

1 25

2 8

1

6

3

9

8

9

5

6

30

7

4

9

31

2

6

5

1

8

2

9

4

3

3

2

27

1 9

3 8

9

7

5

1

6

3

6

4

7

9

8

5

4

1

7

2

13

8 5

12

32

Utgave 06 Årgang 73 51

TUNTREET Bli med i Tuntreet. Velg riktig studiepoeng. Bli funkis for UKA. Husk å melde deg av fag før fristen. Dra ut hver onsdag. Møt på morgenforelesning.

Sov nok. Bli med i Frøy. Kom på Tirsdagspåfyll. Søk regional forening. Spis mindre godteri. Søk Selah eller Studentstorbandet. Nyt ungdommen. Husk innleveringen. Bli med i Døgnflua. Bli politisk engasjert. Få E i Exphil. Bli med i Ås feministiske forening. Gjør en innsats i Exphil fordi det er viktig i livet. Bli med på fest. Kom på bodega. Bli med på infovors for BB Cowboys. Gå tur med turforeningen. Tren hund med studenthunden. Bli med i Budeieforeninga, Kort og Brett eller NMBU Gaming. Se på Graskurs. Drikk øl. Bli med i Collegium Alfa. Drikk mer øl. Drikk mindre øl. Søk S. Lærken. Bli med på alt. Husk å ha fritid. Søk Unity. Fest mer. Fokusér på studiene. Bli med i Koneklubben Freidig. Søk DÅS. Rydd rommet. Ha vors. Drikk mindre. Ta en røyk. Kom på bohemen. Møt nye folk. Hold kontakt med gamle venner. Dans med Swingklubben Snurrebass. Fokusér på livet i Ås. Dra hjem i helgene. Drit i å dra hjem, det er fellesmiddag i kollektivet. Søk Sangkoret NGA. Bli PB-mand. Syng mer, dans mer, ikke bråk så mye. Bli med i Rockeklubben, Flatlusa eller Åsblæstn. Vær frivillig på Samfunnet. Dra på vorsspill i CafeKlubben. Dra på lørdagslunsj + karaoke.Plukk søppel. Slapp av. Stram deg opp.

Ro deg ned. Spar penger. Finn Kristus med Laget. Søk trøst hos Mental Helse Ungdom Ås. Kjøp mat i kantina. Bli med i Gents. Tren på Eika. Søk IVAR. Søk Rævne. Sjekk ut Hankattloftet. Ta bilde av Eika i solnedgang. Ring hjem. Husk å vaske klær. Se etter tilbud.

Finn kjærligheten. Bli Hankatt, bli Hunkatt, bli med i Feminin og Fornem. Tør å prøve. Husk labfrakken. Lær deg swing. Dra på feltkurs.

Lær deg klatring. Dra til Oslo. Bli en av Ås.

Våg å feile. Voks opp. Stay young.

Velkommen til Ås, du er endelig hjemme.

Invester i god ansiktsmaling. Lær deg navn. Netflix og Chill. Dra på Tinderdate. Ikke varm opp nattmat. Ikke ta ut brannalarmen. Unngå neste Tinderdate. Bestill pizza fra Babylon. Spar storstipend. Bruk storstipend på kebab. Svar når mamma ringer. Spar på BSU. Tenk framover. Drit i framtiden, Carpe Diem. Dra på utveksling. Vær flink. Slutt å vær en streber. Regn ut karaktersnittet ditt. Søk integrert Master. Ta en deltidsjobb. Ikke ta en deltidsjobb. Skriv Bachelor. Gå mye turer. Ta skrivekurs. Syng karaoke. Gjør ting du blir flau av. Bad i Andedammen. Ta vare på deg selv. Ikke sykle i fylla. Ta med sykkel på fest og kom hjem fortere. Sov i forelesning. Bli med i studentdemokratiet.

Nikk og smil. Hils på alle nye. Bli fadder. Gidd å gjør jobben din som fadder. Dra på nach. Prat med folk. Si ifra hvis du ikke har det bra. Dra på Helsestasjonen. Vær aktiv. Sitt stille. Les på campus. Stå opp tidlig. Prioritér riktig. Fest til 5. Legg til rektor på Facebook. Dra på utveksling.

Se på konserter. Bruk ørepropper. Drikk nok vann. Dans i spritsløyfa. Spis før du legger deg. Vær snill. Sykle til Drøbak for å bade. Bli hippie.

Prøv noe nytt. Hold deg trygg. Start en tradisjon. Hedre gamle tradisjoner. Kjøp en Stentor. Kom på GF. Still til GF. 52 Utgave 06 Årgang 73