Semesterets syvende utgave av Tuntreet er her!

Organ for Studentsamfunnet i Ă…s

NR. 7 \ 27. september 2018

Tuntreet Ă…rgang 73

LEIAR Gunnar Størseth Haarr Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

NÅR MØRKET TRENG PÅ I det eg skriv dette er det 8 dagar sida me fyrst fekk beskjed om at ein medstudent vart funne død. Det har sjølvsagt vore ei særs tung tid. Det er ein sjokkerande beskjed å få, og for mange totalt uforståeleg.

Som lyn frå klar himmel. Ein gledesspreiar med eit enormt talent for mangt har forlete oss og etterlet seg eit stort tomrom.

Det er mange som spør seg sjølv kva me kan gjere annleis for å forhindre noko slikt frå å hende att – eit spørsmål som ikkje berre treng svar lokalt, men nasjonalt. I lys av SHoT2018 er dette enno meir aktuelt med tanke på at trenden ser ut til å vere fleire mentale plagar sjå studentar. Her på Ås er me litt betre enn landssnittet, men det er korkje ei orsaking eller trøyst no.

Me treng engasjement for saka på alle nivå og frå alle instansar, og det er ei felles utfordring som krev openheit, mot og innsats. Me må våga å spørje om profesjonell hjelp når det trengs. Det er mange som vegrar seg for å erkjenne ein usynleg sjukdom, og psykiske plagar er framleis stigmatisert.

Det må vere rom for å lage litt mørk stemning, og ein må våge å la den henge litt utan å føle seg som ein festbrems. Me må vere modige nok til å ikkje skjule korleis me har det, og modige nok til å høyre på når nokon vil fortelje.

Ut frå denne hendinga har det derimot sprunge eit rørande og imponerande samhald her på agrarmetropolen.

Alle institusjonar og grupper har stilt opp for, og utvist ei utruleg støtte for kvarandre. Arbeidsutvalet, eksstudentar, fakultetsleiinga, foreiningar, helsestasjonen, samfunnstyret, SiÅs, studentpresten, UKEstyret, universitetsleiinga og ikkje minst vener har vore på banen for - og utvist ei enorm støtte for - kvarandre.

Det er ingen som må stå aleine i sorga.

REDAKSJONEN

Utgåve

Deadline

Utgiving

6 7 8 9 10

25.08 15.09 06.10 27.10 17.11

06.09 27.09 18.10 08.11 29.11

Ansvarleg redaktør Gunnar Størseth Haarr Journalistredaktør Jardar Lindaas Bringedal Journalistar Kaja Mie Botnen Julie Westergaard Karlsen Carl-Henrik Lensjø Alvin

Fano Alexander H Grydeland Chiara Magboo Katja Terzic Jane Bergan Zarifa Barkatullah Layoutansvarleg Malin Sandven Layout Ingvill Eidesen Runa Gjerland Anne Tove Græsdal Våge

Ida Oppen Fotoansvarleg Sunniva Buvarp Schmitz Fotografar Merete Guldhav Sandra Elena Orre Tord Kristian F. Andersen Andreas Gustav Meyer Illustratørar Lina Westermann

INNHALD

6

Dagny

Fordommer mot fakultetene

20

36

To brune med Ingrid Espnes

Grønn festival

44 Korrektur Kjersti Rustad Kvisberg Magnus Dybdahl Ida Lunde Naalsund Julie Andrea Glemminge Carmen I. V. Erdal Oversetting Hanna Sahlstrøm Rebekka Bedringås Ingrid Tangvik Magnus Horgen Rekkedal

Evita Kolseth Skaar Caroline Lensjø-Alvin

Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås

Jordeple Kristian Haraldsen

Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org

Distribusjon Tonje Eilerås Nett-distribusjon Halvor Ekeland

Opplag: 1300 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Framside: Lina Westermann Midtside: Oskar Mork Bakside: Kaja Mie Botnen

He’s not Even here

Minneord om Even Skramstad Arntsen Det er umulig å forklare Even for noen som aldri har møtt han. Han var en unik cocktail av kreativitet, diskusjon, musikk og sprell.

Jeg møtte Even da vi høsten 2013 startet sammen på sivilingeniør i kjemi og bioteknologi. Han var en fredrikstaner som hadde hyppige turer over grensen hele livet, dette ga han mye kunnskap om mitt hjemland. Kombinert med overlappende musikksmak, filminteresse og humor, gjorde dette at vi kom godt overens fra første stund. Sammen med Espen Sønneland ble vi en trippelduo uten like som bodde sammen i 3,5 år. På den tiden ble vi så kjent med hverandre at våre identiteter ble sammenfletta som en tett gardin. Når vi var sammen var det alltid rare påfunn – «skal vi sove ute i natt?» Jepp, da var det rett ut med sengene på balkongen. Eller så tegnet vi på Espen sin arm, og da vi gikk tom for plass, var det bare av med t-skjorta, så malte vi hele han.

Vi som kjente Even ble alltid godt tatt vare på. Gompedrops (myke fruktpastiller) er en av mine favorittsnacks. En gang jeg skulle ned på butikken for å kjøpe en dose Gomp, var kjøpmannen helt tom for myke fruktpastiller! Jeg ble perpleks, og ingen av oss forstod hvorfor det var tomt. Noen dager seinere skulle jeg feire bursdagen min, og da kom rakkeren Even med et lurt smil og ga meg en hel forbanna kasse med Gomp. Han hadde kjøpt ut hele butikken for å gi det til meg.

Fra Even var en liten tass har han utmerket seg med sin fortellerevne og sin pilling og plukking. Han lekte mye med Lego, tegnet og skrev historier. Han skrev en gang en nynorskstil som han fikk sekser på selv med masse stavefeil, bare fordi historien var så bra. Det ble høytlesning på lærerværelset.

Til tider var han en ertekrok; en gang lurte han nabogutten til å spise en skive med kun wasabi på, fordi han kalte det for japansk smør.

Even var en evig amatør, og da mener jeg ikke at han ikke ble flink til ting, men han våget å være dårlig på nye ting. Da han ville lære seg saksofon begynte han å øve i tide og utide, til alles misnøye. Da gikk han heller over til å øve på kveldsturene ute i skogen, noe de lokale joggerne ikke var like fornøyde med.

Han prøvde stadig noe nytt, nye matingredienser og retter, nye aktiviteter (crocket, frisør) og ting (solbriller, rare fløyter). Han pushet også andre mennesker rundt seg til å teste nye ting. Det var alltid når man satt og kjedet seg at impulsene og ideene kom. Det var morsommere å kjede seg med Even enn det var å ha det gøy med andre.

Even var en revymann, og uansett hvilken del det gjaldt så var han interessert, enten det var det tekniske, det kreative, eller det musikalske. Når det var Lærkerevy deltok han gjerne som musiker, komponist, forfatter, skuespiller og alt imellom. Han

hadde alltid de beste, dårlige ideene.

Even var en ordsmed fra en annen dimensjon, med en komplementerende sølvtunge. Uansett hva rart han holdt på med, så kunne han på en brøkdels betenkningstid forklare det på en sånn måte at en bitter kritiker ble en overtalt troende.

Han var en fantastisk samtalepartner med dybdekunnskap på veldig mange felt, samtidig som han hadde helhetlig oversikt over det meste. Han kunne skrive et avsnitt på én setning. Og for han var det ikke «et bilde kan si mer enn 1000 ord», nei, Even kunne med et avsnitt si mer enn 1000 bilder. I en av de erotiske novellene hans beskrev han noe så bra at jeg seinere var overbevist om at jeg hadde sett det i virkeligheten.

Det går ikke å sette ord på hvor mye Even kommer til å savnes. Den eneste måten å oppsummere Even på, er med dette sitatet fra Fear and Loathing in Las Vegas: “There he goes. One of God’s own prototypes. A high-powered mutant of some kind, never even considered for mass production. Too weird to live, and too rare to die.”

Verden er et fattigere sted uten deg, Even. Ærbødigst Erik Tylleskär

TUNTREET Fano A. H. Grydeland Journalist

Tord Kristian F. Andersen Journalist og fotograf

Ås Kinoteater gjenåpnet i uke 37 med nye teaterforestillinger og kinovisninger etter en større oppussing. Tuntreet fikk ved denne anledning en sniktitt i den nye salen før premieren, og viktigst av alt, testet de nye setene.

Med vitenskapelig analyse og en grundig anmeldelse vil vi gå i dybden på stolene og kvaliteten på denne nye kinoopplevelsen.

Et ansiktsløft Tidligere forbrukere av salen vil merke at de gamle setene med sin oransjerøde farge er byttet ut med en fresh og moderne magenta. Et modig valg som gir et friskt helhetsinntrykk i den nye salen. Dette er et ledd i en helhetlig planlegging av sal/vestibyle der de to rommenes farger komplimenterer hverandre, og gir en sammenhengende opplevelse. Rommene representerer nå Feng Shui på sitt ypperste, og skaper en harmonisk opplevelse som gir ny energi til enhver anledning. Man trenger altså ikke dra til psykologer eller drive med yoga når man kan hente seg inn her isteden.

Sal og layout Kapasiteten i salen er utvidet fra 395 helt til 462, noe som vil si at man kan ta med 17% flere venner til det nyeste showet/ visningen, som alltid er kjekt å kunne.

Stolene er fordelt over 19 rader, og som alle vet er dette et primtall og derfor et godt utgangspunkt. Antallet seter salen har økt med er 67, også et primtall – dette kan umulig være en tilfeldighet, og man kan trygt konkludere med at salen altså er velsignet av matematikken.

Om stolene Når man først setter seg ned i en av de nye stolene, kjenner man at alt føles rett.

Både allegorisk, at du aldri har sittet mer behagelig, men også fordi ryggen din og beinene dine står vinkelrett til gulvet.

Stolene er reist 535-560 mm over bakken, med en 900 mm høy rygg som støtter opp og gir en ypperlig følelse av balanse. Synet er også i fokus. Med scenen 15 cm lavere enn tidligere konfigurasjon vil selv de nederste radene ha en god innsynsvinkel.

Stol er stas!

En sniktitt på

Nye Ås Kinoteater “Jeg vil ikke være overrasket om folk begynner å gå på kino i stedet for kiropraktor.”

Nå vil man aldri se ned med en vinkel skarpere enn 15°, og aldri noen større enn 30°, som vil sikre god holdning i nakke og rygg. Med disse stolene føles kontorstoler og gamingstoler rett og slett avleggs. Et søkk på 210-88 mm mellom stolradene sikrer at man trygt kan se over de flestes hoder og få med seg underholdningen, og det skader ikke at radene er plassert vekslende, slik at du ikke sitter direkte bak en person, men mellom. Armlenene er målt til 66,7 mm, og med en kurvet form får armene dine all den støtten de fortjener. Bredden på selve setet er ca. 45 cm. Ovennevnte faktorer gir en god holdning, og jeg vil ikke være overrasket om folk begynner å gå på kino i stedet for kiropraktor. Materialene tar imot kroppen på en sikker og trygg måte, som en klem fra en gammel venn, og du kjenner deg hjemme.

Om kinoopplevelsen De sosiale aspektene må heller ikke utelates. Stolene er i behagelig avstand fra hverandre så det går an å hviske, sende lapper eller hva nå enn ungdommen gjør under kinovisninger. Som tidligere nevnt er det bra beinplass, og du kan være trygg på at blærer i alle størrelser er ivaretatt når det er enkelt og smertefritt å passere setene på veien til nærmeste toalett. Da Tuntreet besøkte var det ikke enda klart for visninger, men for å si noe om stemningen i salen, så virket arbeidsmiljøet trygt, profesjonelt og hyggelig, som beviser den gode energien nye Ås Kinoteater bringer.

Harde tall Nå som det viktigste er nevnt er det greit å sette tall på opplevelsen, noe som her har blitt oppdelt i tre deler.

Estetikk: Friske farger og en helhetlig planlegging gir selvfølgelig plusspoeng. Personlig er jeg svak for rødtonene stolene og sceneteppet stiller med, og jeg har ikke annet valg enn å gi det toppscore: 10/10.

Komfort: Materialet er av ypperste kvalitet.

Forholdene mellom målene er matematisk perfekte. Om man likevel ikke skulle merke noe betydelig forskjell fra de gamle stolene, er det en forskjell i seg selv at disse stolene er helt nye, uten feil, revner eller flekker. De kunne kanskje vært en smule større, men det er kanskje greit at de ikke er det, for da ville jeg ha flyttet inn permanent. Jeg gir dette punktet 9/10.

Praktiske løsninger: Plassen har blitt utnyttet fullt ut og det har derfor blitt plass til flere seter. Scenen har også blitt bedre med hensyn til de lavere radene. Det har blitt bedre belysning, og det har blitt satt opp en ordentlig kontrollplass i midten bak. Seteradene er logisk satt opp, og gjennomtenktheten kommer tydelig fram. Jeg gir den 10/10.

Totalscore: De nye setene og salen de lever i distraherer ikke de gode kino- og teateropplevelsene, men bidrar heller til disse opplevelsene.

Den sammenlagte scoren reflekterer dette med 9.7/10. Det er svært få ting som kunne vært bedre, så det er ikke noe annet å si enn: Selvfølgelig er det verdt det å ta turen innom!

Utgåve 03 Årgang 73 5

«Jeg skulle gjerne heller hoppet i fallskjerm, eller svømt med haier», svarer Dagny Norvoll Sandvik energisk. Det å ha oppnådd kjendisfaktoren stopper henne ikke fra å stadig sette seg nye mål.

Den norske pop-artisten har tidligere levd livet i Tromsø og i London, og ‘forsøker’ nå å bosette seg i Oslo. «Det er nærmest umulig. Jeg har ikke vært på samme sted lenger enn 5 uker av gangen siden jeg flyttet til London som 21-åring.» forteller Dagny.

Samtidig som intervjuet pågår backstage, sitter søsteren Juna ved siden og sminker henne. Dagny retter ofte blikket opp og smiler bredt. Hadde det ikke vært for den reisen av fortellinger hun tok oss med på, hadde vi følt at vi befant oss i sofaen hjemme hos familien Norvoll Sandvik. Artisten deler og skildrer spesielt de første møtene med kjendislivet og musikkbransjen, før hun leverer et livlig semester-kickoff i AudMax.

SEMESTERKICKOFF FEAT. DAGNY

STJERNESKUDDET SPILLER STUEKONSERTER Reising og turnéer har lenge vært en stor del av hverdagen til Dagny N. Sandvik, og reisen begynte rundt om i hjemlandet.

I 2013 og 2014 gjennomførte hun en stuekonsertturné rundt om i norske hjem.

Hun forteller at det føltes spesielt å få spille i en slik intim setting og med ulikt antall tilskuere hver kveld. «Vi møttes på togstasjonen nærme de vi skulle spille for, holdt en konsert i stua og etter frokosten dagen derpå, dro vi videre til et nytt hjem. Til sammen spilte hun og bandet 34 konserter i løpet av 28 dager. «Det var helt sykt! Det var egentlig et konsept vi hadde kommet på og som vi fikk veldig god respons på fra folk. Og så var det så hyggelig å se mange av de vi hadde spilt for igjen på Headliner-turnéen i 2017.»

TRENGER TEQUILA Dagny fortsetter å mimre i det vi begynner å snakke om musikkvideoinnspillingen av gjennombruddslåten Backbeat. «Jeg ble faktisk servert sånne tequila-shots på settet.

For å løsne opp litt.» ler hun. Latteren hennes dekker over alvoret. Musikkbransjen er ikke alltid like glamorøs som den virker på utsiden. Dagny forklarer at det var det uorganiserte samarbeidet mellom alle medvirkende som gjorde at denne innspillingen ikke ble slik hun ønsket. «Jeg skulle gjerne heller hoppet i fallskjerm, eller svømt med haier», utdyper hun. I ettertid er hun mer bevisst på sine egne grenser.

Hun legger til hvordan stylisten mente hun måtte skifte bukse fordi den ikke matchet toppen hennes. «Jeg skal faen meg få lov til å ha på meg den buksa!» understreker popartisten bestemt.

TUNTREET Katja Terzic Journalist Gunnar Størseth Haarr Fotograf

OM Å FORBLI SEG SELV Mange av de som har fulgt Dagny lenge, oppdaget at hun gikk fra å ha langt, brunt hår til å få en platinablond bobfrisyre i musikkvideoen til Backbeat. Hun avkrefter myten om at det var et bevisst stilskifte. «Det var egentlig bare et resultat av mislykket hårfarging hjemme.» sier hun. «Ja! Hva var det som egentlig skjedde der?» skyter søsteren Juna inn, og begge ler. Dagny forteller at håret ble fullstendig jordbærfarget og at hun var nødt til å gå til frisøren for å få reparert skaden. «Nå skal jeg forresten til frisøren på mandag også, da!» utbryter hun plutselig. Hun unnskylder nåværende fravær av hårfarge innerst i hodebunnen. Dagny har i motsetning til de fleste andre klart å holde beina godt plantet på jorda selv etter å ha blitt kjendis.

Hun sier musikkbransjen, spesielt i USA, er svært opptatt av varemerke. Personlig finner hun det vanskelig å plassere seg selv i en kommersiell bås, og lar ikke penger og berømmelse være motivasjonsfaktorer. Hun foretrekker rett og slett mer det jordnære, norske imaget som «the girl next door».

«Musikk er så flytende, og akkurat som du utvikler deg som person, må man la musikken få et kreativt rom for å utvikle seg. Det samme gjelder også for sånt som sminke, hår og klær. Til sammen vil folk etter hvert legge merke til hva som kjennetegner deg», konkluderer hun.

SKRIVER AV ERFARING Samtidig som Dagny reiser på turné, gjør promoteringsarbeid, lager musikkvideoer og jobber i studio, skal hun også ta seg tid til å skrive nye låter. Hun multitasker alle oppgavene, og hun trives med å ha mye å gjøre. Likevel innrømmer hun at hun kjenner på presset om å skrive veldig bra når hun først har tid til å gjøre det. «Jeg kjenner VELDIG på skrivesperre innimellom, særlig når jeg jobber mye og det ikke skjer noe annet i livet mitt … Jeg skriver av egne erfaringer, men skulle gjerne vært flinkere til å skrive om de små tingene i livet.», reflekterer hun. «Jeg vil gjerne at musikken min skal få folk til å føle noe, og jeg prøver å skrive så konkret som mulig.» Det er ingen tvil om at artisten når ut til mange med sine verdensomspennende temaer som kjærlighet og menneskelige relasjoner.

Dagny skaper sine engelske tekster av ekte følelser og ærlige ord. «Klisjéer er klisjéer, men man må ha opplevd det for å ikke bare tenke at det er en jævlig stor klisjé.» påpeker hun.

BORTE BRA, HJEMME BEST Selv arbeidsnarkomaner må noen ganger slappe av, og når Dagny skal koble av, søker hun roen hjemme hos familien i Tromsø. Hun tilbringer dagene i naturen og elsker fortsatt å spille hjemmekonserter innimellom. Dessuten er begge foreldrene til Dagny musikere. Hun forteller at når familien Norvoll Sandvik er hjemme, fyller de dagene med musikk fra morgen til kveld. Dagny mener at det å ha vokst opp i en familie med musikalsk bakgrunn har gitt henne et mindre glorifisert bilde av bransjen. «Likevel er det ikke slik at vi sitter og diskuterer musikk eller musikkbransjen når vi er hjemme. Familie forblir familie», påpeker hun mens hun smiler og møter blikket til søsteren ved siden av.

5 raske om Dagny

Dagny spilte for første gang i sitt liv for studentene i Ås og leverte et ekte show. Hun åpnet opp den fabelaktige fremføringen med sin nyeste singel Used to You. Senere ble showet etterfulgt av kjente Backbeat og stemningen i salen nådde opp i skyene.

Bokstavelig talt, i form av en rosa sky fra scenen. Spesielt også under de andre stilige låtene som Fool’s Gold, Drink About og Wearing Nothing ble publikum revet med av musikken og dansingen fra scenen. Dagny holdt nær kontakt med publikum under hele showet, og folk foran forsøkte hele tiden å strekke armen mot pop-artisten.

Dagny tok en av tilskuernes mobil to ganger og dokumenterte underholdningen på Snapchat. Avslutningsvis, etter å ha blitt applaudert inn på scenen igjen, spilte Dagny og bandet hennes yndlingslåta hennes Love You Like That.

Kjærestelivet eller singellivet?

«Kjærestelivet.»

Sommer eller vinter?

«Det må bli sommer!»

Snacks eller smågodt?

«Hmm ååå, det er smågodt.»

Vintage eller nytt?

«Vintage. Elsker vintage.»

Kaffe eller te?

«Kaffe! Elsker begge deler, men kaffe mest.»

TUNTREET

Halvor Holtestaul og Rundbrennersjef Ringlund inntar Halvors Hybel til stor suksess Studentsamfunnet i Ås er svært tradisjonelt – men hver generasjon setter sitt preg på Agrarmetropolen. Nå får interesserte studenter lære mer om hvordan det var på 60-tallet.

Tirsdag 11. september samles studenter i Halvors Hybel for å lære om hvordan Åsbobla var før, gjennom et foredrag med Halvor Holtestaul og Kåre Ringlund.

Det er svært god stemning i hybelen, og studentene strekker ivrig handa i været for å stille spørsmål. Alt blir tatt opp, fra badstuene på Pentagon til UKA i Ås’ opprinnelse. Gamlekara tørr ikke påstå at ting var bedre før, men det kan til tider være vanskelig for oss nåværende studenter å si oss enige: Vi får blant annet lære at studielånet var på knappe 10 000 kroner, tilbakebetalt på tre år, og samtlige hjerter i salen brister.

Den gamle høgskolen var svært mannsdominert, og Kåre Ringlund var i sin tid Rundbrennersjef. Han hadde det svært alvorlige ansvaret for å invitere studiner til Agrarmetropoloen – studinene fra husmorskolen var blant de mest populære gjestene. Han ønsket studinene velkommen ved stasjonen, arrangerte vors, og «slapp dem løs», på dansegulvet. Det er tydelig at både Holtestaul og Ringlund har gode minner fra denne tiden, men de avslører ikke for mange detaljer.

Halvor Holtestaul – mannen bak hybelen Tuntreet har vært så heldige å få et lengre intervju med Halvor Holtestaul. Han er en kar som uten tvil har betydd mye for studentene – den tidligere administrerende direktøren i SiÅs er også æresmedlem av Studentsamfunnet og Storkors av Hans Hovenhet Hestehoven.

8

Utgåve 07 Årgang 73

Revy i lange baner – Hvordan bidro du til UKA i Ås?

– Første UKA jeg var med i var i ’56, da var jeg med i regi. I ’58 var jeg UKEsekretær.

Da bestod UKEstyret bare av fire personer, UKEsjef og revysjef, kasserer og sekretær.

Senere var jeg med i revy.

Det er nok i revyen Halvor utrettet mest.

I tillegg til å være UKEskuespiller var han også med i forfatterkollegiet, og skrev revy i mangfoldige år, også etter at studenttiden var over. – Jeg syntes det var viktig for den jobben jeg hadde i Samskipnaden. Jeg ble jo godt kjent med mange studenter på den

Julie Westergaard Karlsen Journalist og fotograf

måten. Det var jo viktig for meg sånn sett.

Og så var jeg jo interessert i det, og syntes det var moro.

– Skrev du mange viser?

– Nei, jeg var mer med i forfatterkollegiet som team, og skrev kanskje noen monologer og sketsjer. Visemesteren på den tida var jo Josef G. Larssen, som var vaktmester på fellesbygget. Han var jo med og skrev veldig mange viser, i tillegg til at han skrev revy i tjue år.

På 50-tallet og 60-tallet var miljøet på Landbrukshøgskolen svært mannsdominert,

TUNTREET

men det var likevel ikke et problem å rekruttere kvinnelige skuespillere. – Det var ikke så vanskelig – det var jo noen som jobba på høyskolen, og noen som var gift med studentene.

En populær direktør Som direktør i Studentsamskipnaden har Halvor gjort mye for studentmiljøet og UKA i Ås, og i 1994 ble Halvors Hybel oppkalt etter den populære direktøren.

– Bakgrunnen er vel det at jeg bidro til å få gjennomført byggeprosjektet. Det var samfunnsstyret som feiret meg med det navnet, forteller Halvor beskjedent.

Sammen med Anton Hjeltnes, er han en av to som studentene har gitt denne æren. – Jeg savner jo Anton, han ble borte for noen år siden...

– Har du besøkt noen av de andre UKENE? – Ja, men det er lenge siden nå. Det har jo alltid vært større i Trondheim, med

større hus og flere studenter. De har vært storebror, liksom. Det er jo Trondheim og Ås som egentlig har hatt studentUKE som har fungert slik som jeg mener det skal. At det går i overskudd økonomisk, og at det er en viktig miljøfaktor.

Roser studentene – Har UKA i Ås forandret seg opp igjennom tidene?

– Ja, den har vel det, men i hovedsak er jo UKA lagd på samme lest nå som den alltid har vært. Den store forskjellen er kanskje de innleide konsertene. Innleide konserter og sånn, det hadde ikke vi. Vi var basert på egne krefter.

Halvor kan fortelle at UKA var mye mer revyfokusert, men at de også hadde andre arrangementer. – Ja, det var dans nede i gymsalen, der var det også restaurant under UKA. Og så var det dans i Festsalen. Vi hadde også et lite tivoli oppe i Rosehagen,

med pilkast og luftgevær.

Halvor besøker UKA i Ås hver UKE – nå er det i hovedsak Urpremieren han deltar på, men før var det gjerne G-dag og G-helg også. Han gir studentene mye ros for den musikalske utviklingen. – Jeg lurer på om det har en sammenheng med at det er mye mer musikk og sang i undervisningen på skolen nå enn i gamle dager. Jeg har inntrykk av at det er mye større ressurser å ta av.

Studentene roses også for tradisjonene som er ivaretatt, via rapporter og i ånden. Det slår meg når jeg prater med Halvor, at selv om mye har forandret seg, så er fremdeles mye det samme. Vi er i hvert fall begge enige om hva det beste med UKA er: – Det kjekkeste er vel miljøet og dugnadsånden.

En blir en del av studentmiljøet på en måte som ikke er så lett å få til uten UKA, tror jeg.

Statens vegvesen

Statens vegvesen arbeider for at du skal komme trygt fram uansett om du går, sykler, kjører eller reiser kollektivt. Vi planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder riks- og fylkesveger og har tilsyn med kjøretøy og trafikanter. Som fylkeskommunenes og statens vegadministrasjon bidrar vi med faglig grunnlag for beslutninger og setter dem ut i livet. Vi er en stor samfunnsaktør med omlag 7400 medarbeidere med bred kompetanse fordelt på Vegdirektoratet og fem regioner.

FAGRETNINGER VI ER INTERESSERT I: By- og regionplanlegging - Eiendomsfag og eiendomsutvikling - Geomatikk Landskapsarkitektur - Landskapsingeniør - Naturforvaltning - Plantevitenkap Vann- og miljøteknikk

Utgåve 07 Årgang 73

9

MF Svela arrangerte fergjerace i Andedammen laurdag 8. september.

Nordlands trompet er nøgd med eigeninnsatsen.

Foto: Sandra Elena Orre

TUNTREET

Gjør verden om til lyd NMBU har alltid vært et av de ledende universitetene innenfor forskning på miljø og biologi.

Nå kan det se ut til at steg blir tatt i en mer kulturell retning. Kunstnerne Jiska og Anne Cecilie kom til Ås og viste fram verkene sine.

Fano A. H. Grydeland Journalist

Tord Kristian F. Andersen Fotograf

An interview with a sound extraordinaire!

Hi! My name is Jiska Huizing. I’m an artist, musician and DJ from the Netherlands, though I currently live in Bergen. I moved there to study for my masters for fine arts at the University of Bergen.

Could you tell us about your art project?

It’s a big sound project that I’ve been working on since 2015. Wherever I go, I will record the sounds of my surroundings and turn the recordings into sound pieces. I add my sound pieces to my webpage, which has become a library of sounds. Edited studio versions, live performances, bare field recordings, they’re all gathered there!

What sounds do you record? Not only nature sounds, but also everyday sounds?

I’ve gone on a lot of hikes to gather different sounds, but I also use my voice and my violin. They’re both part of my everyday surroundings, and that’s what all of these sounds are. If the sound is on a recording I’ve made, on a hike or a performance, I can use it. I’ll use anything from background sounds, like a woodpecker, or myself playing the violin.

Will the project ever be completed?

I don’t think so. The project is an evergrowing library where I can take out sounds, re-record or add new sounds. I like the idea of the project moving with me throughout my life, and I’m exited to see how it’ll look in five or ten years.

12 Utgåve 07 Årgang 73

What was the most fun you’ve had with the project?

I think it’s the method of working. Walking and recording, then going back to it and shaping it into something. I also love the feeling of discovery. Hearing something new, seeing something new and taking pictures, that’s what really drives me!

What would you say the project is all about?

I’d say it’s all about the joy of discovery. I want the listener to feel the same experience I do by having this changing collection where you can discover things in new ways!

And how can people get to experience all your sound works?

All my sounds are on my website Torntracks.com. I’m also going to work on an exhibition called “Vestlandsutstillingen”, where I’ll make some new recordings that will be added to my webpage. I also have a personal webpage, JiskaHuizing.nl.

Gunnar Størseth Haarr Fotograf

TUNTREET

En lydfortelling om fortid og fremtid Anne Cecilie Lie er en utdannet billedkunstner fra Bærum. Hun har studert kunst i Trondheim og laget en enorm mengde kunstutstillinger. Nå har hun kommet til Ås og har laget et verk om Ås sin fortid, nåtid og framtid kalt "Entagled in mesh".

Kan du fortelle oss om prosjektet?

Jeg hadde lyst til å ta utgangspunkt i lyd som scenografi. For å forklare det litt enklere: I teaterverdenen er det mye fokus på å produsere ting og objekter, å lage noe nytt. Jeg var mer interessert i å finne ting som allerede er her, og bringe det fram. Jeg bestemte meg å arbeide med lyd, fordi ofte så oppdager vi ikke lyden rundt oss engang.

Lyd har evnen til å endre humøret vårt, det lar en drømme seg bort i fantastiske landskap! Alt landskap rundt oss har

historie, dette var jo et landbruksuniversitet for lenge siden. Så det jeg prøver å utforske er «Hvordan høres landskapet ut? Hva lever i det, hva har levd i det, og hvordan vil det høres ut i fremtiden?»

Og hvordan fungerer det?

Prosjektet er interaktivt, og det baserer seg på hvor du er. Man laster ned en app som heter «Locosonic» og finner ruten som jeg har laget. Deretter går du rundt i landskapet. Jeg har plassert mange lyder langs ruten, og de aktiveres når du går forbi dem. Lydene er foreløpig plassert rundt om Andedammen, men jeg håper å få utvidet omkretsen etter hvert.

Hvilket budskap prøver du å fortelle via prosjektet?

Jeg prøver i alle fall å fortelle om at vi alle er en del av et stort system.

«Entangled in a mesh» er en teori av Timothy Morton, som sier at vi alle er forbundet via et stort nett. Du har en effekt på alt, og alt har en effekt på deg. Prosjektet er en sammenfiltring av historier og lyder, av og til plagsomme lyder, av og til harmoniske, men de er alle en del av deg og du en del av dem.

Det har vært litt tekniske problemer rundt dette. Har du noen anbefalinger til hvordan dette kan unngås for folk som ønsker å prøve det?

Jeg anbefaler at alle laster ned appen og lydfilene på forhånd før de drar ut og prøver ruten. Det har vært mange som har fortalt meg at appen crasher, noe som ser ut til å være en trend på Android-telefoner, så bare pass på at appen fungerer før dere drar ut og går turen.

Kunstverkene til Huizing og Lie er en del av en større utstilling ved Vitenparken. Kunnskapsminister Trine Skei Grande besøkte 31. august utstillingen som handler om krysningen mellom kunst og vitenskap.

Utgåve 07 Årgang 73 13

TUNTREET

En innføring i Fano A. H. Grydeland Journalist

Slipp fantasien din løs! 15.-16. september fyrte spillforeningen Kort og Bredt løs med et kurs i spillet alle har hørt om, men få har spilt. Dungeons and Dragons (DnD), rollespillet fra 1974, er ikke bare avansert, men også utrolig gøy!

For deg som ikke hadde en nerd av en far eller mor, så fungerer DnD i korte trekk slik: Først lager du deg en karakter du skal spille som. Den lages oftest utifra en offisiell bok som heter «Player’s Handbook», hvor alt står listet til den offisielle Utgaven av DnD. Du bruker denne boken til å skape karakteren din. Det første du velger er rase.

Er du et vanlig menneske, en godsinnet alv, en aggresiv dverg eller kanskje halvt drage?

Du har også klasser, eller hva jeg vil kalle «yrker». Du kan være alt fra en monk som er mester i kampsport, til en musiker som slipper løs dødelig magi fra fela si. Til slutt velger du også bakgrunnen din, om du har vært en vandrer som har mistet familien sin, eller kanskje du er en sønn av en hertug?

All infoen fylles ut på et «Character sheet», avbildet her.

Når karakteren din har blitt lagd, så starter eventyret! Historien ledes av en Dungeon Master, som kan bli sett på som en historieforteller. Eventyret kan være alt fra en jakt på en episk skatt, en krig mot en annen rase eller at skipet ditt gikk på grunn, og du og dine medspillere er strandet på en mystisk øy. Sammen med kumpanene dine, setter dere ut på et unikt eventyr!

Hvis dette høres interessant ut, er det anbefalt å komme på et kurs som dette. Kurset startet på lørdag, med en presentasjon av noen systemer i spillet og deretter hvordan en lager en karakter.

Deretter, med oppvarting i form av snacks og brus, blir det lagt ned hardt arbeid for å lage din første karakter! Det kan ta lang tid uten hjelp fra veteraner, så det er sterkt anbefalt å ikke prøve på dette alene.

Spillerene ble deretter fordelt på forskjellige eventyr, og for å gi dere en smakebit av hvordan et eventyr kan bli, skal dere få høre historien til gruppen min, gjenfortalt av min karakter.

14 Utgåve 07 Årgang 73

Andreas Meyer Fotograf

TUNTREET

Den store, stygge ulven

I en liten gate i en liten landsby er det et enormt leven. Alle innbyggerne har samlet seg så nærme den lokale baren som de klarer. Inni baren er det en stemning uten like! Klinking av ølglass, spilling av fele og dans og sang! Blant all lyden, runger en høy, dyp latter. Ved det største bordet i baren sitter en dverg, omringet av et lystig publikum. En dikter har akkurat spurt ham et spørsmål...

«HA HA HA HA! Skrive en sang?

Om vårt eventyr? SELVFØLGELIG skal du skrive en sang om det! Og jeg, Rumdain, fjelldverg fra Faerûn, beskytter av de svake, beseirer av de onde, den sterkeste og modigste, skal fortelle! HØR GODT ETTER!» «Det hele startet med at meg og mine kompanjonger dro inn i en liten landsby. Det skal jeg si dere alle, aldri har jeg vært i et kompani som var så snålt som dette. To dverger, en halv-alv, en halvling og en alv! Vanligvis stoler jeg aldri på sånne

spiss-ører, men når det venter en ÆREFULL KAMP MOT ONDSKAP! Ja, da kan hvem som helst stå ved min side!»

«Rykter hadde spredd seg om at gårder i området ble slaktet ned av en mystisk fiende, og det var lovet en dusør på 30 gull! Vi dro straks til en utsatt gård, i håp om å ta disse angriperne på fersk gjerning!

Da vi kom, dro jeg og assisterte huseieren i ærefull vedhogst! Men da vi kom tilbake, hadde djevelene allerede ØDELAGT GÅRDEN! PLYNDRET! BRENT TIL ASKE! Jeg snudde meg til huseieren og sa «HVEM ENN SOM GJORDE DETTE, DØR IDAG!» Så hoppet vi opp på hestene, og fulgte sporene til angriperne! De ledet oss til en hule! Inni fant vi noen små, ekle beist, noen goblins! De sto der og trodde de var tøffe, men de har aldri møtt meg! Først plantet jeg frykt i dem, så plantet jeg øksen min RETT I FRYKTEN DERES! HA HA HA!» «Men frykt ikke, for jeg er nådefull! Jeg lot en leve, og han fortalte oss om

det ekte ondet her! En magiker ved navn Bergon! Men enda har jeg ikke møtt en mann som tåler min øks! Så vi dro dypere inn i hulen! Og hvor enn vi gikk, ble vi møtt av ÆREFULL KAMP! I den ene kampen vår, kuttet jeg av hodet til min fiende, og Albert, min dverg-kamerat, SLO hodet hans som en ball RETT i skallen til en annen soldat! HA HA HA HA!» «Og endelig kom kampen! Kampen jeg ventet på! Bergon, en feiging av en mann, klarte ikke stå imot vår samlede makt! Men da han falt, transformerte han til en HELVETESHUND! Vi kjempet hardt mot bikkja, men tre av oss falt, og lå klare for døden! Men akkurat da hoppet den gale halv-alven oppå bikkja, og STAKK DEN NED! Det siste stikket GIKK RETT I RÆVA PÅ KJØTERN! HA HA HA HA!» «Så dro vi tilbake hit, fikk gullet vårt, fikk æren vår, OG NÅ VIL JEG FÅ DRAMMEN MIN! SKÅL, MINE MERKELIGE KUMPANER! HA HA HA HA!»

Utgåve 07 Årgang 73 15

TUNTREET

Greia med feminisme Jane Bergan Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Katja Terzic Illustratør

Mange har et dårlig inntrykk av feminister, til tross for at feminisme handler om kampen for likestilling mellom kjønna. 4. september tok kvinneforkjemper og forfatter Marta Breen turen innom NMBU for å klare opp i feminisme.

Hvis man i 2018 sier at man er en feminist, går det ikke lang tid før alle skal rette på deg. «Det betydde kanskje likestilling før, men vi er jo likestilte i dag, så dere fortsetter bare fordi dere mener kvinner er bedre, eller fordi dere er for stygge til å få dere noe», er et argument Breen har fått om feministbøkene sine.

En annen klassiker var «jeg er for likestilling, men feminisme er for ekstremt», når det eneste ekstreme her er hvor vanskelig det tydeligvis er å slå det opp. «Feminisme er en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk og akademisk virksomhet som handler om frihet, likestilling og rettferdighet for begge kjønn». Se der, man trengte ikke å gjøre mer enn å google definisjonen av feminisme og trykke på den første linken som fører deg rett til Store Norske Leksikon, for å se hva feminisme faktisk betyr.

«Hvorfor heter det feminisme da, hvis det ikke handler om at kvinner skal dominere verden?» kan man kanskje spørre seg, og Breen er en av de som har svaret; det er rett og slett på grunn av historien. Historisk sett er det kvinner som har blitt undertrykt, og kvinner som har trengt å mase og kjefte om å få like rettigheter, fordi de er av det andre kjønn. Noe annet enn normalen. Ofte ser nemlig ikke menn seg selv som et kjønn, fordi de ikke kontinuerlig blir minna på det. Et eksempel er boka “Tidsvitner”, som omhandler overlevende fra Auschwitz. Etter at boka ble publisert innså de at «Oi fillern, her var det visst ikke mange kvinner» og kom dermed med oppfølgeren, som hadde den fengende tittelen “Kvinnelige tidsvitner”. Det blir feider i medier beskrevet som “kvinnedrama” hver gang en kvinne er involvert i politikk, filmer eller andre offentlige ting. Hvis målet er å likestille kjønna, hvor er alle mannedramaene? Det er jo mye mer dramatisk når det er menn det er snakk om, mener Breen, og viser til statistikk som avslører at 8/10 biografier som blir publisert handler om menn, i tillegg til 2/3 dødsfall som blir omtalt i avisene. Her snakker vi om mannedrama, altså.

16 Utgåve 07 Årgang 73

Statistikk som viser at et av verdens mest likestilte land kanskje ikke er så likestilt likevel • 3/4 ordførere er menn • 7/10 statuer er av menn, og de av kvinner er ofte både nakne og navnløse • 8/10 headlinerartister på festivaler er menn, og de får ofte mer betalt • På 32 år har kun tre kvinner vunnet spellemannsprisen

Statistikk som viser at verden generelt ikke er så likestilt likevel • Under 10% av verdens land har noensinne hatt et kvinnelig statsoverhode • I Russland er det en liste på over 400 yrker som er «upassende for kvinner» • #metoo • I u-land blir 1/3 av jenter gifta bort før de har fylt 18

TUNTREET

«Men kvinner er jo ulike fra menn», går det an å argumentere med, «de er følelsesstyrte og kan hverken politikk eller lukeparkering, men det er jo viktig med barn og kos! Menn og kvinner skal utfylle hverandre!». Burde ikke nettopp det at vi er ulike være grunnen til at kvinner burde bli representert? “Når verdens toppledere bestemmer lovlighet rundt abort og prevensjon, burde ikke kvinner være til stede?” er Breen neppe hverken den første, eller siste, som stiller spørsmål om. “Er kjønna så ulike at vi bør slutte å bli skuffa over reklamer som selger mannejeans som en del av et antrekk, og kvinnejeans som det eneste klesplagget som er nødvendig å ha på seg?”

Beklageligvis er ikke feministhat et nytt fenomen, påpeker Breen.

Før internettet var aviser spekka av karikaturtegninger av alt fra mødre som kasta bort tida si på ubetydelige ting som stemmerett mens de ignorerte både barn, hus og de stakkars hardtarbeidende mennene, til stygge, sure kvinner med røde strømper som bare samla seg for å kjefte på menn. Selv i dag trenger man knapt å gå lenger enn en uke uten å barbere bein og armhuler før man blir stempla som feminist. Det er nemlig helt åpenbart en deklarasjon og en protest mot både samfunnet og de stakkars mennene som ikke tåler synet av et eneste hår, og man derfor må gjøre det for deres skyld. For hvis ikke, er det mannshat!

Neste gang du ser noen rynke på nesa og si «æsj, jævla feminist», foreslå at de heller skaffer seg informasjon om hva kampen faktisk går ut på, og hvilke grunnleggende rettigheter som ofte er oversett selv i dag. Det er nemlig det greia med feminisme er, ikke å hate menn.

Utgåve 07 Årgang 73 17

LESARINNLEGG

Kritikk til flørtekurset

Som deltaker av flørtekurset satt jeg igjen med tanken: Hva faen var dette for noe vås!

Før kurset begynte var jeg ganske spent, og tenkte at det kanskje ville bli både underholdende og interessant. Kurset startet faktisk helt allright, helt til han begynner å forklare teorien bak flørting i et «evolusjonsmessig perspektiv» der menn kun klarer å være konsentrert om en oppgave om gangen og kvinner er følelsesstyrte multitaskere. Ok, jeg skjønner at Asbjørn Kjellsby (coach og eier av flørteskolen) vil virke smart, men han oppnår det motsatte når han kommer med utdaterte og stereotypiske oppfatninger av kjønn. Og han framstiller disse oppfatningene som fakta! Jeg vil gjerne vite hvilke fakta denne teorien er bygget på. Sist jeg sjekket ble disse «faktaene» avslørt som mannssjåvinistiske fordommer.

Tydelig var det også at flørtekurset var laget for heterofile.

Det var ingen tips for hvordan gutter kan sjekke opp andre gutter eller hvordan kvinner kan kjekke opp andre kvinner.

Rådene var generelt veldig overfladiske. Selvsagt er det lurt å ha øyekontakt og smile. Selvsagt handler flørting om

kommunikasjon. Det er flott å høre at journalisten fikk bruk for noen av rådene på Trafikkslysfesten, men jeg er litt bekymret over at dette bakstreverske ur-mannsperspektivet blir fremstilt på Samfunnet uten noen form for ironi.

Heldigvis var det flere som reagerte i salen og jeg må applaudere de som spurte kursholderen om han virkelig selv trodde på påstandene han presenterte. Han svarte ærlig nok ja, og videre diskusjon ble dessverre stoppet.

Når hele kurset var basert på kursholderens egne erfaringer med (mislykket) flørting, skjønner man at kvalitets- og habilitetsnivået er relativt lavt. Selv hadde Asbjørn Kjellsby ikke kjæreste, og det virker ikke som om han har snakket med en eneste kvinne eller skeiv person om deres syn på sjekking i forkant av kurset.

Kurset var for det meste vås og jeg håper ikke det blir et gjentagende arrangement på Samfunnet i Ås.

Vennlig hilsen, Sunniva Herrestad

Hva er Næringslivsutvalget ved NMBU?

Hvorfor komme på Karrieredagen 2018?

Næringslivsutvalget ved NMBU er bindeleddet mellom NMBUs studenter og næringslivet. NU er et organ under Studentsamfunnet i Ås, og representerer alle studentene ved NMBU. NU jobber for å gjøre studentene kjent med bedrifter og omvendt, gjøre bedrifter kjent med studentene ved NMBU. Dette gjør vi gjennom å arrangere blant annet karrieredag og næringslivsdag, i tillegg til andre karriererettede arrangementer. Karrieredagen arrangeres på høsten og er det største karrierearrangementet ved NMBU. NU jobber også med å koordinere standvirksomhet og sponsorkontakt ved Studentsamfunnet. Styret i Næringlivsutvalget består av seks styremedlemmer.

For studentene er Karrieredagen et flott arrangement å møte arbeidslivet på, samt skaffe seg et godt nettverk blant bedrifter ved samtaler på stand. Bedriftene kan gi studentene ved NMBU førstehåndsinformasjon fra arbeidslivet, og kan på denne måten inspirere og gi kunnskap og motivasjon for kommende studieår og jobbsøking.

Karrieredagen 2018 vil by på mange høyst relevante bedrifter for NMBU-studenter, spennende foredrag, CV-fotografering og mye mer! Gjør deg selv en tjeneste, og kom på Karrieredagen 2018 10. oktober!

SEES 10. OKTOBER I AUD. MAX! NUNMBU.NO

TUNTREET

Music, Mingling and Mirth The Erasmus Semester Kickoff Fall 2018 Zarifa Barkatullah Journalist and photographer

The last vestiges of the sun disappear as a Dutch pop song blares from speakers in the ABC Basement. “What language is that?” many begin to wonder while a select few faces light up in recognition. For now, Spotify has decided to play their music.

Erasmus’ semester kickoff named “Music, Mingling, and Mirth” had the theme of global music, where students could add favorite songs from their native languages to the party playlist.

Students danced to foreign music, tried to sing along to unknown words and got especially enthusiastic when their chosen track came up.

The newly elected Erasmus board wanted the first event of Fall 2018 to be inclusive, relaxed and entertaining. During the planning stage, the board decided that the party shouldn’t be too fancy with elaborate decorations, or complicated like a Potluck where attendees would have to bring food. Instead to create a more

inviting and low-key environment, ESN provided snacks, drinks and various games.

You could take your pick, form a group and start playing!

Soon circles formed around the tables as people dealt cards, answered trivia questions, and chose between truth or dare. As the night went on, students kept shuffling from one game to another, so no one had trouble with the mingling part of the theme.

Exchange student Luca Kohlmann from Germany said, “I learned how to play two new types of card games tonight and a lot of random facts from the general knowledge quiz.”

As for the music, some of the girls decided they were tired of sitting and just nodding along to beats and got up to dance. One or two adventurous men decided to join in for a couple of songs but for the most part it was the ladies who

shook up the dance floor.

IR Masters student Xioadi Guo from China said, “I’ve never really been much of a dancer, but something about being surrounded by all my friends moving goofily made me lose my inhibitions!”

At the end of the night, as the ESN crew were cleaning up, we took one final picture of the white board in which the students who came were requested to sign their names. It was great to see a mix of Norwegian and international names, which is exactly what we hope to achieve for our future events. Ragnhild Helene Løvli, current ESN President, put it best when she said, “For me it’s really important that everyone feels welcome! Ås is a great place to study and meet amazing people, and ESN wants to facilitate that process for all students: exchange, international and local.”

Hope to see you all at the next one!

Utgåve 07 Årgang 73 19

TUNTREET

NMBU- STUDENTENES FORD O Kaja Mie Botnen Journalist

Lina Westermann Illustratør

Har du noen gang tenkt at folk på en studieretning er litt sånn eller slik? Vi har spurt om fordommer mot de forskjellige fakultetene, og her er hva NMBU- studentene svarte.

Biovitenskap

Handelshøyskolen

Fakultetet favner studiene Biologi, Husdyrvitenskap, Plantevitenskap, Animal Breeding and Genetics, Agroecology, Aquaculture og Feed Manufacturing Technology.

Fakultetet favner studiene Samfunnsøkonomi, Økonomi og administrasjon, Entreprenørskap og innovasjon, og Filosofi.

20 Utgåve 07 Årgang 73

TUNTREET

OMMER MOT FAKULTETENE Kjemi, bioteknologi og matvitenskap

Fakultetet favner studiene Kjemi, Bioteknologi, Matvitenskap og ernæring, Kjemi og bioteknologi og Bioinformatikk og anvendt statistikk.

Landskap og samfunn

Fakultetet favner studiene Landskapsarkitektur, Landskapsingeniør, By - og regionplanlegging, Eiendom, Eiendomsutvikling, Folkehelsevitenskap, International Environment and Development Studies, International Relations, International Development Studies og International Environment Studies.

Utgåve 07 Årgang 73 21

TUNTREET

Miljøvitenskap og naturforvaltning

Realfag og teknologi

Fakultetet favner studiene Ettårig grunnstudium, Fornybar energi, Miljø og naturressurser, Skogfag, Økologi og naturforvaltning, Naturbasert reiseliv, Naturforvaltning, Radioøkologi (Radio Ecology) og Økologi.

Fakultetet favner studiene Geomatikk, Byggeteknikk og arkitektur, Datavitenskap, Industriell økonomi, Maskin, prosess- og produktutvikling, Miljøfysikk og fornybar energi, Vann- og miljøteknikk, Data Science, Energi- og miljøfysikk, Lærerutdanning, Lektorutdanning i realfag, Praktisk-pedagogisk utdanning - heltid/deltid og Videreutdanning for lærere.

22 Utgåve 07 Årgang 73

TUNTREET

Veterinærhøgskolen

Fakultetet favner studiene Dyrepleie og Veterinærmedisin.

LESARINNLEGG

NÅ

Det er

Så kom de endelig. Svarene fra SHoT (Studentenes Helse og Trivselsundersøkelse). Vi vil gjerne takke alle studenter som svarte på undersøkelsen og minne alle på at det er nå arbeidet begynner. For deg, for meg og for oss alle.

Stadig flere av oss erkjenner at vi har eksamensangst. Hele 42% av oss på NMBU svarer at vi føler angst knyttet til eksamen «svært mye» eller «en del». Vi i Studenttinget ønsker å bruke dette skyhøye tallet til å belyse alternative vurderingsformer og utfordre ledelsen – og studentene – til å få til endring. Hvordan kan vi sammen jobbe for at vurderingsformene ved NMBU skal være mest mulig rettferdige, trygge og nytenkende.

Noe som er desto viktigere å formidle fra SHoT-tallene, er at 22% av oss svarer at vi har «alvorlige» eller «alvorlige og mange symptomer» på psykiske lidelser. 22% av oss, det betyr at det ca. 1100 studenter ved NMBU erkjenner at de har alvorlige eller alvorlige og mange symptomer på psykiske lidelser. Sagt på en annen måte; vi kjenner alle noen som trenger et ekstra «hei, hvordan går det?», «har du hatt en fin helg?» og «du skal ikke være med å gå en tur for å lufte tankene i dag da?».

24 Utgåve 07 Årgang 73

arbeidet begynner

Ås er kjent for sitt fantastiske studiemiljø, sine mange aktiviteter og sitt aktive studentengasjement. Vi er kjent for et inkluderende miljø, der det er plass til bredde og mangfold.

Vi snakker høyt – og mye om dette.

Det må derfor være lov å snakke høyt – og mye – om at hver tredje student ved NMBU føler seg utenfor, isolert eller savner noen å være sammen med. Hver tredje student.

1500 individer. 1500 medstudenter.

1500 venner, bekjente og kamerater.

1500 av oss føler at de er ensomme.

For mange er nettopp følelsen av at de omgås mange, at det er mange studenter rundt én – enda verre å håndtere når man likevel føler seg ensom.

Arbeidet starter nå. Det er ingen av oss som ønsker å føle på eksamensangst, det er ingen av oss som vil gå rundt med en psykisk lidelse uten mulighet for hjelp og det er definitivt ingen av oss som ønsker å føle oss ensomme på det ellers så aktive og sosiale Ås.

Arbeidet starter virkelig nå. Vi studenter kan ikke være psykologer, leger eller eksperter på undervisningsformer. Det vi kan være, er engasjerte studenter som

ønsker endring. Vi kan stå sammen, i gode og vonde tider, og oppmuntre hverandre, invitere hverandre og le med hverandre.

Vi på NMBU kan være mye flinkere på å be med de som ikke alltid blir bedt, vise engasjement på nye områder og ja – gå ut av vår egen komfortsone for å inkludere flest mulig.

Hva er det vi alle vil? Jo, et NMBU der vi om 50 år kan si; Fader’n, der er jeg stolt av handlingene mine, der er jeg stolt av å ha bidratt til en enklere hverdag for mine medstudenter og ja, der er jeg stolt over at jeg studerte.

Studenttinget ønsker innspill fra alle kanter. Hva skal vi jobbe med, hvordan skal vi jobbe med dette – og ikke minst hvordan skal vi få færre til å føle seg ensomme i «Ås bobla».

Så hva sier dere? Skal vi starte dette arbeidet sammen?

Jørgen Kaupang-Marthinsen Miljø- og forskningsansvarlig Studenttingets Arbeidsutvalg

TUNTREET

Utgåve 07 Årgang 73 25

TUNTREET

26 Utgåve 07 Årgang 73

TUNTREET

UKEskuespillerne 2018 Utgåve 07 Årgang 73 27

TUNTREET

28 Utgåve 07 Årgang 73

TUNTREET

Samfunnstyrets svar angående quizavgiften

Prøv papirflybrettemaskinen og få idéen din til å fly!

Kjære Hauk Liebe.

Samfunnet er for og av studentene på Ås. Samfunnet tilbyr arrangementer hver eneste dag, der kun to kvelder i uken er festkvelder. Det vil si at vi hver uke tilbyr fem arrangementer uten festing eller hardfyll. Samfunnsstyret har vedtatt å ha en symbolsk pris på alle arrangementer for ikke-medlemmer, og dette handler ikke om penger.

Samfunnet er for og av studentene på Ås. Hver eneste dag er det frivillige som jobber for at vi skal kunne tilby alle studenter på Ås et variert tilbud av arrangementer, Samfunnet drives kun av frivillighet og er derfor avhengig av alle våre medlemmer. Samfunnsstyret vil at alle studenter på Ås ønsker å være medlemmer av Samfunnet, ikke bare de som er interesserte i fest og hardfyll.

Av den grunn ønsker vi å gi medlemmene som ikke deltar på fest goder på de arrangementene de deltar på.

Har du en liten, stor, morsom eller god idé? Noe du har skikkelig lyst til å lage eller jobbe med? Kom på standen vår på NMBU onsdag 10. oktober og få den til å fly.

Premier kan du vinne også!

En quiz er noe mange utesteder arrangerer for å tiltrekke seg folk, men Samfunnet i Ås er ikke som de fleste andre utesteder. Vi arrangerer quiz fordi quiz er et arrangement det viser seg at studentene på Ås trives med. Hadde det vært slik at vi kunne øke prisen på alkohol i baren for ikke-medlemmer denne kvelden, kunne det vært et tiltak, men dessverre kan vi ikke det. Under quiz er det SiÅs som driver baren, derfor går alle inntektene fra alkoholsalg under quiz til Samskipnaden. SiÅs tilbyr ikke medlemspris i baren, noe som hindrer oss i å gi medlemsfordeler på denne måten.

Samfunnsstyret kommer ikke til å fjerne billettprisen på quiz for de som ikke er medlemmer av Samfunnet. Jeg håper dette oppklarer hvorfor.

Samfunnsstyret v/ økonomisjef Cecilie Augensen Nilsen

Utgåve 07 Årgang 73 29 facebook.com/headsfortomorrow

TUNTREET

30 Utgåve 07 Årgang 73

TUNTREET

Merete Guldhav Journalist og illustratør

Utgåve 07 Årgang 73 31

Ås Kooperativ tilbyr grønnsaker på Campus Ås.

TEKST OG FOTO: Bua si kommunikasjonsgruppe

Torsdag 30. august møttes nye medlemmer utenfor Bua. Nye studenter ble ønsket velkommen og nye frivillige innviet i Kooperativet. Vegansk mat ble servert, grønnsaker fra Ramme Gård ble levert, og ikke minst, nye studenter ble invitert – til å bidra til etisk forbruk gjennom Ås Kooperativ.

En går glipp av kornets rikdom gjennom ensartet hvitt mel og butikkbrød.

Nye studenter kommer til Ås uvitende om at de kan handle all maten de trenger på Campus. De fleste spaserer forbi Bua på vei til Boksmia for å handle bøker. Noen tusler over Bua sin skifermosaikk på vei til Postkontoret. Andre trår seg våt i vår lille hageflekk på leting etter smårips. Bua er et hvitt lite hus med blomster på taket like ved Andedammen.

Det nye studenter sjelden vet, er at der kan de handle all maten de trenger.

Bua er der unge mennesker samler seg for å fordele råvarer fra bønder til folket. Vi er et kooperativ som lever videre i tradisjoner fra det gamle jordbrukssamfunnet som engang fantes her på Ås. Kooperativet forsyner studenter, og lokale åsinger, med kortreist, økologisk mat. Vi lengter tilbake til den tida da studenten kunne hente maten sin fra jordene på Ås.

I dag er det bonden som flytter grønnsaker til campus for oss.

Grønnsakene vi får kommer fra tre gårder i Ås. Vi jobber med Ramme Gård, Linnestad Gård og Dysterjordet andelslandbruk for å forsyne Kooperativets medlemmer med økologiske grønnsaker. Bøndene og frivillige medlemmer leverer til Bua og Ås Stasjon hver onsdag. Vi får korn og mel, som er dyrket på økologiske prinsipper, fra nærliggende gårder. Kornsortene vi tar inn er ofte uvanlige og gamle typer som er avlet opp lokalt. De er næringsrike, mineralrike og smaksrike. De bærer på tradisjoner, og med ursortene lærer vi gamle bakeoppskrifter. Du kan slutte med importert ris, og heller spise helkorn. Bestemor sin grøt kan gi deg tårer i øynene. En går glipp av kornets rikdom gjennom ensartet hvitt mel og butikkbrød.

Våre medlemmer er en bevegelse for etisk forbruk. Ekte handel skal ende med et håndtrykk, slik at når vi spiser maten vår, har jorden den kom fra berørt oss. Bøndene våre er kjenninger, de er våre foresatte og jordas pleiere. For at vi skal bygge bro mellom forbruker og produsent må vi skape et fellesskap rundt jorden som gir oss liv. Et felleskap der vi kan se hverandre og ta hverandre i hånden.

Vårt møte den 30. august er denne bevegelsen sin demonstrasjon. Vi står heller rundt matbordet sammen og arbeider sammen, enn å hyle mot politikere og blokkere Stortingsparken. Mange studenter kom for å melde seg inn, og mange kom ivrige på å bidra. Følg med oss ved å komme innom Bua i høst!

Vil du bli medlem? Studentpris: 165 kr. Meld deg inn på www. askooperativ.no. Der får du tilgang på nettbutikk. I nettbutikken bestiller du de grønnsakene du vil ha før fristen hver uke. Mel får du kjøpt direkte i Bua. 32 Utgåve 07 Årgang 73

Multiconsult skal være et norsk kraftsenter med internasjonalt nedslagsfelt i bransjen. Selv om vi vurderes som en av de mest attraktive arbeidsgiverne, er konkurransen tøff.

Som student er du nøkkelen til at vi når målene våre. Multiconsult verdsetter unge nye medarbeidere som kan tenke nytt, og vi trenger deg som tør å utfordre etablerte standarder.

MUST LEARN www.multiconsult.no/must

TUNTREET

Nationen inviterer nasjonen til sam f Katja Terzic Journalist

Antibiotikaresistens er det globale helsesystemets største trussel i dag. Til tross for at flere pasienter dør av mangel på tilgang til antibiotikabehandling enn av antibiotikaresistente bakterier, advarer legene om hyppig bruk av legemiddelet.

I forbindelse med Nationens 100 års-jubileum, har de sammen med Veterinærinstituttet arrangert flere foredrag om antibiotikaresistens, inkludert et på Samfunnet onsdag 12. september. I panelet var: • Jasper Littmann, fagdirektør ved senter for antimikrobiell resistens ved Folkehelseinstituttet • Arne Kristian Kolberg, konsernsjef i Nortura AS • Dag Berild, overlege og professor ved UiO • Øyunn Holen, fra Leger Uten Grenser • Merete Hofshagen, direktøravdeling for dyrs helse og trygg mat ved Veterinærinstituttet • Audhild Slapgard, bonde og nestleder i Nord-Trøndelag Bondelag På slutten av møtet var alle enige om hvilke tiltak det norske samfunnet og hele verden må gjøre for å få bukt med problemet.

Felix Hermandez Nohr Fotograf

Underveis ser du også eksempler hvilke tiltak DU kan gjøre.

Unngå å bli syk så godt du kan, og ikke spør legen aktivt om antibiotika dersom du bare har en halsinfeksjon.

Antibiotika er et av våre viktigste legemidler.

Panelet trakk fram at vi bør se på den som en samfunnsfelles gave. I hensyn til dette, men også at ekspertene ikke har funnet opp nye typer antibiotika de siste tre tiårene, må vi bruke legemiddelet riktig. Overlege Dag Berild avkreftet flere myter, deriblant at pasienter med mindre alvorlige typer bakterieinfeksjoner trenger antibiotikabehandling.

Han sa at det bare er de som er i en kritisk situasjon, som ved blodforgiftning eller hjernehinnebetennelse, som burde få umiddelbar antibiotikabehandling.

Vær bevisst på problemet og gjør andre bevisste ved å etterspørre temaet i politikken.

De fattigste landene i verden, der det er størst behov for antibiotikabehandling, er antibiotikaresistente bakterier mest utbredt. Norge er et av landene som skårer

høyest på velferd, helsevesen og håndtering av antibiotikaresistente bakterier. Øyunn Holen sier vi kan lære mye av å studere problemene i utviklingslandene, samtidig som vi kan lære bort kunnskap om helse og gi bistand til bedre helsetilbud og diagnostikk og utvikling av vaksiner.

Ta vare på dyra.

I tillegg til de humanistiske prinsippene i folkehelseproblemet, belyser Merete Hofshagen og Audhild Slapgard at kampen mot antibiotikaresistens er en kamp likestilt mellom mennesker og dyr. For å fremme god helse, er vi dermed også nødt til å fremme god dyrevelferd.

TUNTREET

m funnsmøter om antibiotikaresistens

Veidekke er en av Skandinavias største entreprenører og eiendomsutviklere. Selskapet utfører alle typer bygg- og anleggsoppdrag, utvikler boligprosjekter, vedlikeholder veier og produserer asfalt, pukk og grus. Involvering og lokalkunnskap kjennetegner virksomheten.

Halvparten av de 8 000 medarbeiderne eier aksjer i selskapet. Veidekke er notert på Oslo Børs, omsetningen er om lag 32 milliarder (2017), og selskapet har siden starten i 1936 alltid gått med overskudd. Selskapet har 292 lærlinger og 134 traineer.

Veidekke ASA har hovedkontor i Oslo og består av tre virksomhetsområder: Entreprenør, Eiendom og Industri. Involvering og lokalkunnskap kjennetegner virksomheten.

Involvering gjennom tett samarbeid med kunder og leverandører optimaliserer prosjektgjennomføringen vår.

God lokalmarkedskunnskap og evne til å dra veksler på konsernets samlede ressurser og kompetanse gjør oss i stand til å finne de beste løsningene for alle involverte parter. Resultatet er effektiv drift og økt verdiskaping.

Utgåve 07 Årgang 73 35

TO BRUNE

To brune med

Ingrid Espnes Margit Fausko Journalist

Ingrid Nerdrebø Fotograf

NT-kiosken har lært seg å kjenne att ei jentestemme frå Trønderlag. Med telefonen i den eine handa, og truleg håret i den andre, er det ingen ringare enn UKEsjefen som ringer for å bestille sushi.

Stova og kjøkkenet er gjort strøkent av ein sjølverklært Sheldon Cooper på rydding. Kjøleskåpsdøra avslørar at tre av fem middagar denne veka består av fisk - deriblant den omtalte livretten.

Krona på toppen av tavleoversikta er tavleoverskrifta: «Gubben & katten <3». TV-skjermspararen viser ein halvnaken bedårer med sixpencen på snei som ligg i senga og omfamnar jenta si, og gir meg ein idé om kven gubben er.

- Han har itj nå filter på bildeplukkinga, unnskylder katten, medan ho fiklar seg i håret.

«Sjef», nei off!!!

Parleilegheita i Skogveien er altså plassen eg møter sjefen - leiaren - bossen for UKA i Ås 2018. Ingrid Espnes leiar eit UKEstyre på åtte, har 64 komitésjefar og skal ha hovudansvar for mange hundre funkisar i oktober. Men prøv å kalle ho sjef - så skal du sjå kor brydd ho blir. Ingrid er nemleg sjefen som synes sjefstittelen sin og sjølve konseptet «mektig posisjon» er 36 Utgåve 07 Årgang 73

heilt grusamt.

- Å ha den rolla, og at folk skal gå rundt og sjå på meg som ein sjef, off, det er det verste, forklarar UKEsjefen.

Arbeidet derimot - det elskar ho. Særleg samarbeidet.

Lovord om kreative medarbeidarar med sterk innsatsvilje sitt laust. Leiarstilen ynskjer ho skal bere stort preg av tillit og ingen sjefsavgjersler.

- Folk må få prøv ut idean sine.

Det e ingen som veit kor i organisasjonen dæm bæste idean finnes.

UKA utgjer mangfaldige frivillige-årsverk, fortel Ingrid, og til trass for at ho sjølv totalt jobbar nærmare to år med festivalen, er ho tydeleg på kven ho meiner er dei viktigaste for festivalen: - Dæm fleste årsverkan skjer på gølvet.

Trivsel, spy og pizza ”Æ ska se alle,” sa Ingrid i GF-talen då ho vart vald inn som UKEsjef. Kva legg ho i det?

- Funksjonæran ska føl sæ trygg. Dæm ska bli utfordra, men på riktig måte, og få

ansvar hvis dæm tåle det. Trivselsbudsjettet er auka sidan førre UKA, men det handlar vel så mykje om å ha tid og plass til alle, forklarar sjefen. Og pizza. - Æ e fortsatt itj lei Dr. Oetker, røper ho - og det er etter fire år og mange samfunnstenester og funksjonærvaktar. Ho ser i grunn ut til å ha fått frivillig-pizza på hjernen.

- Stemninga når du sætt dæ sliten ned klokka to på natta for å spis pizza og prat med folk – det e nå æ virkelig kjæm te å savn med Ås. Kanskje har man også bonda over å tørke spy en halvtime, seier ho imponerande romantisk.

Det er ikkje lett å forstå, men Ingrid er faktisk ganske innadvendt og beskjeden. Til trass for at ho er trønder.

- Æ har itj nå indre Bjarne Brøndbo i mæ, nei.

Ho dreg fingrane gjennom håret, og trekk fram tilfeldig mingling som ei svak side.

- Men Ås gjør det lettar, det skal itj så my til for å ha en felles referanse.

Føler utanfor kroppen Det er nok eit rikt, indre liv i denne jenta.

TO BRUNE

- Æ tænke my, og æ føle my. Og så har æ lætt for å ha følelsan uttafor kroppen.

Tårene kjem rett nok lettare av glede enn av sorg, forklarar Ingrid. Frå UKEarbeidet så langt trekk ho fram slutten av miniUKErevyen som det sterkaste inntrykket, følelsesmessig.

- Tåran bare trilla og trilla - det va så mektig, forklarar ho, ei aning flau.

Det er også mykje meir som rører UKEsjefen.

Samhald.

Fellesskap.

Dugnadsand. «Æ bli så imponert,» går som eit mantra, nærmast uansett kven ho pratar om som bidreg til studentlivet på fritida. Hennar definisjon på Ås-ånda får eg etter kort omtenkingstid, og er ikkje særleg overraskande: - At folk gir så my av seg sjøl for at andre ska ha det bra. Nokon hadde åtvara meg frå før at Ingrid var ein stor klisjé, og her bekreftar ho det, heilt utan skam.

Brekker seg som solo UKA i Ås er altså Noregs lengste kulturarrangement. Ingrid si merittliste

over kulturelle fritidssyslar er også lang. Men singelframsyning freaker ho ut av.

- Æ sang solo på revy for nånn år sia, og æ har totalt blackout. Eneste æ huske e at æ lå å brakk mæ backstage, og at æ satt i rugeegg.

Gruppeframsyningar derimot har Ingrid ingenting imot, noko ho mellom anna fekk dyrke gjennom utvekslingsåret i USA på vidaregåande.

- Kor, korps, flaggdrilling og drama club, ramsar ho opp som fritidssyslar, og legg til: - Æ kødda itj når æ si te folk at USA var eit friår.

Friåret budde ho forresten hjå mormonarar, noko som religiøst sett ”tok heilt av”. Sjølv har Ingrid hatt ei klassisk, tradisjonskristen oppdraging i Trondheim. Far har lært ho å ikkje banne, og ho fortel at ho trur på gud.

- Men e det Gud i bibelsk forstand? Og kor sentral er egentlig Jesus?

Ingrid funderer over dette, og ho forklarar at ho har tenkt meir over religion etter USA.

Det starta med ein 3’ar At Ingrid ende opp på NMBU var så tilfeldig at ein kunne kalle det skjebnen, om ein trur på den slags. På Sonans-eksamen våren 2014 var ho eitt skarve poeng unna 4’aren i matte, som var kravet for siv.ing. i til dømes maskin eller petroleum som ho hadde søkt ved NTNU. I staden raste byjenta ned til sjuandevalet - maskin på Ås, noko som var ”helt fælt for en byfis”.

- Æ huske det som det var i går vi kjørte av feil på E6 og endt på en landevei mellom åker, fjøs og kyr, og æ tænkte bare «herregud». Det her var vel en onsdag. Lørdagen etter kom Tour de Kringla, og lørdag kveld var æ totalt forelska i Ås.

Og forelskinga utvikla seg til kjærleik.

- Ting skjer av en grunn, meiner Ingrid, og poengterer at dette er ein god klisjé.

Maskinlinja bytta Ingrid rett nok vekk etter to år. No har ho to år att av master i eigendom. Målet er å jobbe med ekspropriasjon, altså konfliktløysing og menneskehandtering Utgåve 07 Årgang 73 37

TO BRUNE ved tvangsoverdraging av eigendom.

- Rettferdighet e viktig, æ vil gjerne bidra for at slike prosessa blir så håndterlige som mulig.

Disiplin og mangel på så Ingrid engasjerte seg i mykje allereie fyrste studieåret – Foreningen Hunkatten, Tekna, Studentambasadør for NMBU og NK bar for både UKA og Samfunnet. Og som deltakar på Nordisk Landskamp. Litt sprekheit i kvardagen, kan ein jo tenkje. Eller ikkje?

- Æ hate å træn, seier Ingrid kontant, og fortel korleis det gjekk i kulestøtkonkurransa i Finland: - Ei av dæm æ konkurrert mot var ei drita, dansk jente med brekt hand.

Hu støta dobbelt så langt som mæ. Det sportslege nederlaget skremde ho likevel ikkje heilt vekk, året etter var ho idrettsansvarleg i Nordiskstyret. Det ryktast at alkoholen kan vera vel så viktig som sporten på desse stemnene.

Eg spør kven ho trur er enklast å styre deltakarane på Nordisk Landskamp eller Foreningen Hunkatten? Denne nøtta tygger Ingrid muntert på ei lita stund.

- Ingen er nok lett, men æ tror det er lettar med Hunkatten. Dæm er veldig disiplinert. Når nånn har ordet, så lytte folk - uansett.

Mjauar i skjul Ingrid har mange gode minner i sekken etter 3,5 år i Foreningen Hunkatten. Før ho fekk sambuar budde ho på Hunkattloftet eit år.

- Det var kaotisk og veldig, veldig gøy. Å bo med nånn du e i forening med e helt unikt.

I vår vart ho X-Hunkatt, nærmare bestemt X^57 Spilledaase.

- Kva tittelen går ut på er det berre Hunkattar, og kanskje nokre Hankattar og PB-menn, som veit. Kjærasten Olaf har lurt på om ho ikkje vil kunne seie det når dei blir kjempegamle.

- Nei, har æ sagt til det. Men om vi får ei datter som blir med i Hunkattene kan hu få vit det.

Ungane sine skal ho sjølvsagt få til å gå på Ås. Parleilegheitane i Skogveien er vel strengt tatt familieleilegheiter, påpeiker eg spørjande.

38 Utgåve 07 Årgang 73

- Neida, æ har itj nånn umiddelbare plana om barn, avkreftar Ingrid.

Men på kjærleiksfronten er ho stø som fjell med Olaf.

- I’m in it to win it. Søket e slutta.

I brors spor Oktober nærmar seg med stormskritt, og det er berre å ynskje sjefen lukke til med UKA. Ho bør forresten ha eit visst anlegg for det – bror hennar, Jørgen, var nemleg sjef for UKA i Trondheim 2013. Han kan spørjast om råd i vanskelege avgjersler, får eg vite, og kjem sjølvsagt på besøk til Urpremiæren.

Kva er UKA, eigentleg? Med håret i ein snurr rundt fingrane gir ho sitt svar til det litt filosofiske spørsmålet.

- UKA e lidenskap. Fighter-instinkt.

Skaperglede. Og aller mest: en plass folk kan møtes og vær sammen.

Epilog: Det var på tide å sleppe nye til hjå Hunkatten, forklarar Ingrid om kvifor ho slutta der. Ho har også hatt lite tid til å vera med i det siste. Men allereie no er ho sosialt sysselsatt til etter UKA - 19. september vart nemleg Ingrid «Caprauka» tatt opp som alt i Pikekoret IVAR. Eg hukar tak i ho for ein kommentar på Samfunnet, dagen etter IVAR-bursdagen, som ho sjølvsagt deltok på, og til og med showa på.

- Musikk har alltid vært en viktig del av livet mitt. Det blir veldig deilig å kunne syng igjen, seier Ingrid. Ho har fått full velsigning frå både IVAR og Hunkattene for steget inn i korlivet, og vil understreke si takksemd for kor rause jentegruppene er.

- Og så er det jo fint å kunne vis at man har mang sia. Bryt litt med folk sin vanlige oppfatting.

TO BRUNE Kjære sjUKEsjefen vår,

Vi møttes da jeg var fersk på Ås, og jeg hadde akkurat blitt med i Rævne. Hunkattene ba oss på ett heidundranes vorspiel, og lite viste jeg den gangen at under en stor rød lue satt min fremtidige samboer.

Bildebevisene fra denne kvelden tilsier at vi klaffa veldig bra, men om det var kjærlighet ved første blikk kan vel ingen av oss si helt sikkert.

Jeg merka tidlig at du engasjerte deg i mye på Ås. Du var barsjef for UKA, og jeg ble ikke mindre stolt da du ble UKEsjef. Det er jo tross alt ikke hverdagskost for en traust døl å ha ei slik dame.

På hjemmebasis er du den mest organiserte personen jeg har møtt, samtidig som du kan la ting flyte overalt. Dette retter du fort opp igjen med en gjøreliste (eller ti). Du blir ekstremt fort rørt, både på godt og vondt - alt fra frossenpizza og tacorester etter samfunnet, til videoer av geiter, får tårene til å sprute.

Du ser på Harry Potter hver eneste kveld, og protesterer fort hvis jeg prøver å variere. Samtidig er du ekstremt snill og omsorgsfull mot alle rundt deg, og jeg føler meg heldig som får ta del i familien og vennegjengen din.

Gleder meg til å ta fatt på resten av livet med deg.

Hilsen Gubben

Du har kanskje sett henne før, med sekk og lue som en Hunkatt bør.

Hun lyser opp Samfunnet med sitt store smil, med trønderdialekt og med kassebil.

Ingrid er en multitasker av rang, og er sjeldent sent ute med å by opp til sang.

Brettspill, samtaler og kloke ord, Ingrid er som vår alles kjære mor!

Hun inviterer oss til stadighet på middag, og guacamolen hører hjemme på hvert et lag.

Tinder-, Harry Potter- eller sminke?

Er du i nød vil hun alltid din bekymring minke!

Selv om høysnuen ofte er nær, Er Ingrid bort og opp, ned og rundt, her og der.

Dagens agenda er vanligvis fylt opp, men en dag uten geiter - det kalles en flopp!

Kjære flotte Ingrid, du har et hjerte av gull, En hverdag uten deg - det hadde bare blitt tull!

Vi er så glade i deg og ønsker deg alt godt, Fordi fy søren - du er jammen meg flott!

Xoxo Alexandra, Mari, Nora, Iselin og Oda, Foreningen Hunkatten

Du er et kapittel for deg selv, noe vi har erfart som dine undersåtter de siste 18 månedene. Vi har opplevd mye sammen, deriblant bihulebetennelse, sleepoverparty i Trondheim, forkjølelse, dansing på stoler i Bergen, limerick og rødvin, ny forkjølelse, AOS-innspurt og personlighetstester. For ikke å glemme en tåoperasjon på et hyttebord og enda en bihulebetennelse. Flaks for deg at du er i slekt med så mange leger!

En ekte shopoholiker med forkjærlighet for oransje. Vi lurer på hvor mye oransje man kan eie, og vi blir ikke overrasket dersom du plutselig løper rundt i en stuntdrakt du kjøpte på ebay. Du er en ordentlig lady med sminka onpoint, foretrekker perler og du går aldri med utringing. Med mindre det er sort galla, men de telles ikke…

Du har et talent for å ta taler på sparket. Mens vi talentløse talere blir dårligere på det med promille, er det de talene du selv ikke husker som er de aller beste.

Håret får aldri være i fred, og heller ikke NT. Når kontordagene blir lange er det godt Norges beste sushi befinner seg i Ås. Dagene trenger ikke være lange engang - noen ganger blir man jo bare sulten.

Selv om du kan være irriterende ryddig og presis, er vi glad du tar på deg rollen som den tålmodige barnehagetanta for oss mer håpløse tilfeller. Og det er ikke no spørsmål, “Det e æ som e sjæfen”! #vennskap #Miljøfyrtårn #amen #sistafriend Gigantomanisk klem fra dine partners in crime, UKEstyret Utgåve 07 Årgang 73 39

TUNTREET

From FRIKAR to Folk: A Night of Norwegian Dance Chiara Magboo Journalist og fotograf

On a rainy Friday in midSeptember, students and spectators gathered at Samfunnet i Ås to participate in an experience unlike any other: the Låvedans or “Hoedown”, the main event of the Åsbobla or “Ås Bubble” theme week. The evening was a celebration of Norwegian culture – specifically, the art of dance – and though the weather outside may have been stormy, the atmosphere inside was full of merriment.

It started with a violin.

The FRIKAR show had begun.

Beneath the dim lights of Aud. Max, the whispering crowd suddenly fell silent as the high-pitched strains of the lone instrument drifted from center stage and echoed across the darkened room.

For those who may be new to the Norwegian cultural dance scene, the FRIKAR Dance Company specializes in performing contemporary and traditional dance in Norway. The company has toured around the world and was featured in the 2009 Eurovision Song Contest alongside the winning act. FRIKAR is known for incorporating various styles of dance and even acrobatics into its live performances, as demonstrated on this particular evening.

Next, the beatboxer appeared; and following him, the rap artist Per Skranglebein, known to many in the audience as a former contestant on the Norwegian talent show, Norske Talenter. Watching, those present waited with a sense of collective anticipation. As Skranglebein lifted the microphone to speak his first words, the beatboxer launched into a fast and furious rhythm, accompanied by the solo violinist.

Moments later, three young men in traditional Norwegian outfits stepped onto the dance floor and began moving to the music.

The crowd roared excitedly; this is what they had been waiting for.

40 Utgåve 07 Årgang 73

A portion of the show was dedicated to contemporary dance, where a performer used silk ropes to climb and suspend himself several meters from the floor. Spinning and twisting high above the rapt audience, the artist performed a vertical dance that fully captured one’s attention. With its serene acrobatics, this aerial demonstration was a strong contrast to the energetic tone of the rest of the night.

Indeed, for the most part, tonight’s show was all about the hallingdansen – a traditional Norwegian folk dance named for the valley of Hallingdal in eastern Norway. The dance typically consists of two or three young men performing, according to the Encyclopedia Britannica, “difficult leaps, kicks, and other acrobatic stunts to demonstrate vigor and virility.” This was done with the symbolic intention of outperforming one another in order to catch a woman’s eye.

One can say that these halling-dancers lived up to the hype, if the crowd’s applause was any indication. The spectators were treated to a show featuring many of the moves associated with the traditional dance.

Among them was the hallingkast, where a hat is hung at the end of a long stick raised 2-3m above the ground, with the dancer supposed to leap into the air and kick the hat away. This stunt was done several times throughout the show, met with loud cheering each time.

TUNTREET

The FRIKAR performance was only the first part of the evening. It was followed by a lively few hours of dancing in Festsalen, where students paired up and tried their hand at Norwegian traditional dances.

Some had taken part in the folk dance lessons offered the week before, while others had simply shown up this evening ready to jump in and have a good time. Grooving along to the upbeat songs played live by the band Myllargutens Gammaldansorkester, the crowd was full of smiling faces as everyone practiced their best folk dancing moves.

It was a fitting second half for this event.

Sponsored by Landkreditt Bank and the Stiftinga for Folkemusikk og Folkedans (Council of Folk Music and Folk Dance), the evening had showcased a wide spectrum of Norwegian dance styles ranging from modern fusion to traditional folk.

For this journalist, who happens to be an international student, the night was also another example of the strong sense of Norwegian cultural pride that seems to exist here at NMBU. From the various regional-based foreninger (groups or associations) to the national costumes worn by students during last month’s matriculation ceremony, many interesting things can be said about the traditions that have taken root and blossomed here in our so-called tiny “Ås bubble”.

But that is perhaps a discussion for another time.

For now, let us simply add dancing to the list. The style is up to you.

«...vi bidrar l bærekraaig norsk matproduksjon!»

Utgåve 07 Årgang 73 41

TUNTREET

Intimkonsert: For godt til å være sant!

Fano A. H. Grydeland Journalist

Sandra Elena Orre Fotograf

Er du en student? Elsker du et godt show med godt volum? Er du rett og slett blakk og på jakt etter et sted å ta med daten din? Frykt ikke, Studentsamfunnet i Ås har løsningen!

Løsningen er selvfølgelig en god intimkonsert! Disse konsertene arrangeres av de talentfulle korene på NMBU, og er helt gratis!

La deg bli overtalt av Pikekoret IVAR som holdt et show i Café Klubben 10. september.

I litt under en time fanget de salens hjerter med egenlagde sanger, cover av kjente låter som «Splitter pine» og en oversatt versjon av «Sound of Silence». De hadde alt fra lystsyngende ledere til en vakker, rumlende bassist som tok styringen. Og du tror kanskje at en trenger instrumenter for å lage bra show? Neida, en trenger bare en stor mengde varierte stemmer og god fantasi!

Et eksempel på dette var under «Splitter pine», hvor IVAR brukte stemmene sine til å «spille trombone». Showet varte sikkert 10 minutter lengre kun fordi folk ikke klarte å stoppe å applaudere etter hver sang. Stemning var det ihvertfall plenty av! Og for dere som er med i Ivar Aasen-forbundet, gled dere! IVAR holder ihvertfall språkhistorien vår levende ved 42 Utgåve 07 Årgang 73

å oversette sanger til nynorsk, som for eksempel versjonen deres av «Waterloo».

Men denne konserten har jo allerede vært, så hvordan kan man da oppleve en slik intimkonsert? Heldigvis så arrangeres det flere intimkonserter året rundt, av Sangkoret Lærken, Mannskoret Over Rævne, Noe Ganske Annet og Pikekoret IVAR. De varer typisk litt under en time, og det vil bli sunget rundt ti sanger. Du kan kjøpe deg en kald pils eller en rolig Cola mens du hører på, og det har du råd til fordi showet er gratis. Du får fred fra stressende studier, du får utfylt din kulturelle kvote og, viktigst av alt, så er det bare utrolig gøy!

P.S. Hvis du føler at du ikke får med deg når arrangementer som dette skjer, kom deg inn på Facebook og følg «Studentsamfunnet i Ås». Du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å ikke sjekke den siden minst én gang i uka.

Internfest

TUNTREET

Studentene festet i dugnadsånd!

Katja Terzic Journalist Erik Tylleskär Fotograf

‘Don’t stop me now’ av Queen. Det var alt som stod i siste tekstmelding til et ukjent nummer fra internfesten kvelden før.

Samfunnets komiteer og UKAs komitesjefer samlet seg onsdag 5. september i Samfunnets lokaler etter å ha mottatt en særegen invitasjon til den årlige internfesten. Gjestene ervervet seg ekstra fordeler på det lukkede arrangementet, fordi de i hverdagen ellers engasjerer seg i og dedikerer seg til Studentsamfunnet i Ås.

*Betalingen kommer i form av frivillig arbeid. Det er selvfølgelig gratis å være komitémedlem. ** **Bemerker: gratis etter betalt vanlig medlemsavgift.

Samfunnets og UKAs komitémedlemmer og -sjefer sang refrenget og flere andre klassiske låter gjennom kvelden. Vi fikk sende inn egne ønsker til låter. Samfunnets stolte nasjonalsang ble også selvfølgelig sunget for full hals. Selv om det var underholdende nok å drikke, å snakke med kjente, synge i lag med flere og å møte på folk fra andre komitéer, skulle man gå glipp av mye dersom man bare holdt seg til dette.

Don't stop me now I'm having such a good time I'm having a ball Don't stop me now If you wanna have a good time just give me a call

For på scenen i festsalen på Samfunnet sank og steg ølprisene drastisk utover kvelden.

Plutselig i løpet av kvelden stormet det folk ut fra alle kanter av rommet, og ikke alle fikk med seg hva som egentlig foregikk.

Korte øyeblikk etterpå, oppdaget flere at skjermen på scenen viste at ølprisen var nede på 20 kr. Det føltes ut som det ikke

Lyd, lys, disco og booking utkledd i toga

Var du ikke en av oss, så er du nok blant resten av gjengen ved NMBU som studerer, skriver, leser, stryker … Legger du heller innsatsen din inn i komitéarbeid for Samfunnet får du dette knakende festtilbudet med på kjøpet. *

var tid for å tenke eller beslutte (om man skulle kjøpe) - på den tiden ville beløpet allerede blitt doblet før man rakk å komme seg til baren.

Etter at vi hadde gått inn i festens rus, ble festsalen fort fylt opp av folk i alle slags forkledninger, alt fra julenisser og kokker til de gamle romerne i toga-kapper. De ulike komitéene hadde hver sine egenvalgte temaer og kleskoder til festen. Se for deg mylderet av alle disse menneskene som du skulle bli kjent med, som springer rundt halvnakne eller kledd ut som supermenn eller matvarer. Tuntreet valgte det alternative og grensesprengende temaet «total frihet».

Redaksjonen besto blant annet av hippier, free-the-nipple-forkjempere, en mexicaner og det var til og med en som var kledd ut som frihetsgudinnen.

Den særegne internfesten avsluttet før midnatt, og uavhengig av hvilken vei man dro videre, kjentes kvelden komplett.

Festen bemerket seg som et privilegium ved den gode stemningen – som kom av kombinasjoner av fortreffelig allsang, morsomme kostymer og superbillig drikke.

Komitémedlemmene feiret hvor flinke de ellers er til å tjene Samfunnet i Ås frivillig.

Stemningen var utenom det vanlige, fordi den var bygget opp av dugnadsånden. Selv ikke den kraftige hangoveren dagen derpå fikk noen til å tvile på det.

Utgåve 07 Årgang 73 43

TUNTREET

Liv Anna vil at fleire skal engasjera seg lokalt Jardar Lindaas Bringedal Journalist og fotograf

Sandra Elena Orre Fotograf

Grønn Festival vart arrangert for 6. gang den andre helga i september.

Leiar av Grønn Festival, Liv Anna, håpar at både lokalbefolkninga og studentane skal engasjera seg meir i det felles miljøet.

Grønn Festival er eit arrangement arrangert av Miljøpartiet De Grønne, og årets utgåve gav ekstra merksemd til lokalt engasjement.

På programmet dei ulike dagane var det grøn PechaKucha på fredagen, med fokus på å skape og styrke det lokale engasjementet.

Laurdagen baud på marknad på Rådhusplassen med forskjellige matbuer, sykkelreparasjon og konsert. Festivalen avslutta på sundagen med filmvisning av “Demain”, ein film om berekraftig bruk av ressursar.

Liv Anna er godt nøgd med årets gjennomføring og trekk fram nokre ting som arrangørane var ekstra nøgd med.

Matserveringa som var ny av året, at alle bidragsytarane på marknaden på laurdagen fekk seg telt, lokale musikarar som hadde konsert og alle dei lokale matprodusentane. ”Me var òg heldige med vêret dei fire timane det var marknad på laurdagen”.

Av ting som kunne vore betre nemnar ho markedsføringa og om endå fleire lokale hadde møtt opp.

44 Utgåve 07 Årgang 73

TUNTREET Framover vil arrangørane få til endå betre samarbeid med Ås kommune og NMBU om Grønn Festival. Forhåpentlegvis kan fleire aktørar bli med òg. Liv Anna vil at engasjementet som blir vist rundt Grønn Festival skal spreie seg ut i kvardagen og i Ås-livet generelt, heile året. ”Det fins så mykje unytta ressursar i og rundt Ås. Kvifor har ikkje Ås kommune eit større samarbeid med NMBU?” Ho peikar også på at det er viktig at studentane blir engasjert og tatt med av Ås kommune og NMBU. ”Det er viktig at ein ser forbi tradisjonelle system og syn, slik at ein kan tenkje nytt”.

Vidare kjem Liv Anna med ei oppfordring til Ås kommune om å gjera meir for å halde på dei unge når dei er ferdige med studiane. ”Kvifor snakkar ein berre om pendlinga og togtider, det går jo an for mange å jobba frå Ås også. Det kan bli starta opp kontorfellesskap her”. Men ho peikar også på at kundegrunnlaget må vere til stades først. Når kundegrunnlaget er til stades vil forhåpentlegvis nokon tørre å satse på å skape nye møteplassar i sentrum.

Til slutt oppfordra Liv Anna nok ein gong folk til å engasjera seg lokalt, og få ting til å skje. ”Det som er godt for miljøet er også ofte godt for oss sjølv”.

Det som er godt for miljøet er også ofte godt for oss sjølv.

Utgåve 07 Årgang 73 45

SPILLSIDENE av Kristian Haraldsen

av quizmaster Hauk Liebe

1. Hvilket år kunne man høre på Radioresepsjonen for første gang?

2. Hva har knekkebrødmerket og det sunkne kongeskipet til felles?

3. I hvilke måneder skal fotball-VM i Qatar spilles?

4. Hvilket selskap bruker «Because you’re worth it» som slagord i reklamer?

5. Hva er «Arctic Cat» og «Lynx» eksempler på?

6. Hvorfor kalles neandertalere for neandertalere?

7. Hvilken er en Toto-låt?: «Africa», «One night in Bangkok» eller «Down under»?

8. Hvor mange medlemsland er det i EU? 9. I hvilket bygg på campus Ås kan du finne en villsvin-statue?

10. Sett de baltiske landene i rekkefølge fra nord til sør.

VINN EN MILLION*

MINIKRYSS

DEN GANG SKIFTE SIDE

VEPSEHJEM FOLKESATT

MISTE ULL

SVØMME

IKKE OSS

LANDSVENN

BESKYTTE

TONE

UFEILBARLIG RÅDGIVER

HVITE OMDØMME

SVINNE

EKKELT

FERDIGHETENENE

Foto: Gunnar Haarr

JAKTREDSKAP

AREAL MED SKREVNE ORD STATISTISK MIDTTALL

PAR

TOPP

TØYS

STORT IDRETTS-

RUNDT

IKKE JA

O

GJØREMÅL

ARRANGEMENT

MUNNLUFT

RENNE

LURING

TRØTT

LÅNT UT

VITENSKAPELIG FERD

HADDE MIDLERTIDIG

SOVJETVÅPEN

NIKS

REKKE AV

STOFFHUS

VENTENDE

IKKE KALD

SOLID GJENGJELD

DRIKK

SYREDSKAP SPURTE OM

MOTORKJØRETØY INNBUNDEDE ARK

DYR GRIPE BAKVERK

HUSTOPP

SPURTE OM

NYRENOVERT ÅS-BYGG

PLATE

BRITISK FOTBALLAG

DEN GANG

UTELUKKENDE INTERNASJONAL ORGANISASJON

UTTRYKKE AVSKY

DEKA

HØYTIDELIG ERKLÆRING

Send inn løsningen til spillsidett@gmail.com innen 12. oktober og vær med i trekningen av et flakslodd. Tuntreet gratulerer Synnøve Kogstad som ble vinner av forrige Utgaves kryssord. Du vil bli kontaktet av redaksjonen! I Utgave fem var vinnerne Hilde H. Andersson og Marie Vågen Johansen. *Kryssordets premie er et flakslodd med vinnersjangser opp til en million.

FINN TI FEIL

SUDOKU 7

2

8

1 5

3 3 7

4

4 9

2

3

6

4

2

3

6

8

7

8

Foto: Sandra Elena Orre 3

9

10

8

11

15

7

8

2

12

8

17

12

3

17

5

13

8

10

6

9

17

7 1

7

2

9

8

5

1 6

6

4

9

8

9 7 8

5

2

4

7

9 4

2

3

1

6 8

8

9

3

6

8

1 6

11

11

8

9

9 6

5

12

17

9

3

5

6

8

3

7 16

4

3

2 13

5

3

9

10

9

15

3

8

6 4

8

7

7

1

1

17

13

8

4

KILLER SUDOKU 9

2

5

6

7

7

9

3

8

3

6

1

1

5

3

4

2

1

1

9

4

9 2 8

3

6

6

8

7

5

7

7

5

ORIGINAL

5

4

11

11

Killer Sudoku følger de samme reglene som vanlig sudoku, men summen av rutene i de stripete feltene må samsvare med det lille tallet i hjørnet på hver av disse feltene. Det kan ikke være like tall innen de stripete feltene.

2

6

4 3

7

9

4 6

4

1

1

1

9

9

5 3 3

8

4

5

Fasit quiz og killer sudoku på side 51.

Pres eprat Å henge med bare seg selv: Kunsten å slappe av Jeg elsker aktivitet. Jeg liker å ha mye å gjøre. Jeg trenger press for å prestere. Full timeplan. Mange avtaler. Planlagte helger.

Jeg lever sterkt i møte med andre mennesker. Jeg vil gjerne være med på det jeg synes er moro. Når ikke noe hender, da kjeder jeg meg.

Slik levde jeg i mange år. Så sa det stopp. Det ble for mange avtaler. For mye sosialt. Jeg følte at jeg hadde opplevd det meste. Det var lite tilbake å glede seg til.

Alt var ok, men det var ikke nok. Jeg hadde alt, men det var også alt jeg hadde. Jeg kjedet meg og spurte meg seg: Er ikke livet mer enn dette? Er dette alt der er å hente?

Jeg fikk 12 ukers permisjon av biskopen med tema: Naturen som åndelig veileder. Jeg var ei uke alene på en øy utenfor Holmestrand. Jeg gikk på pilegrimsvandring gjennom Sørmarka til Enebakk kirke. Jeg reiste til et kloster i Italia. Jeg var på en 8 dagers heltaus retreat på et sted i Østerdalens store skoger.

Jeg oppsøkte ensomheten. Jeg forsøkte å være alene med meg selv. Jeg levde etter mottoet: Bare Gud og jeg finnes i hele verden.

Hvordan gikk det? Jeg lærte at å være alene med seg selv kan være veldig vanskelig. Alt falt ikke på plass.

Livet forble det samme. Men noe viktig var allikevel forandret.

Jeg oppdaget Stillheten. Den var ikke lenger en fiende, men en venn. Stillheten lærte meg å slutte fred med meg selv. Jeg tror Gud er Stillheten. Vet ikke hva ellers hva jeg kan kalle den.

Jeg har lest om de som fikk nok og forlot bylivet og menneskene i kirkens første århundrer. De drog ut i ørkenen. Derfor ble de kalt ørkenfedre og ørkenmødre. Der levde de i små samfunn eller alene med seg selv. Jaget og maset ble for overfladisk. De søkte livets dybder. De søkte Stillheten. Å miste seg selv er å miste det vi har mest behov for.

Når jeg lar kjøret og sosiale medier spise meg selv opp, hva er det da jeg sitter tilbake med? Å slappe av handler om å åpne opp. Det er å åpne en dør inn til seg selv. Kan noe være viktigere enn dette?

Jeg mener at kjernen i det å tro på Gud synes å være noe av det samme. Å slappe av? Ja, det handler om å slappe av. Det er nok å være meg selv. Det holder i menger. Jeg kan være den jeg er.

Da må jeg ikke miste meg selv. Alenetid med bare meg er viktig: Å henge med bare seg selv. Er dette mulig fordi i Stillheten er jeg aldri alene? Kan det være at det er slik jeg møter Gud? Sigurd A Bakke, studentprest NMBU

Sigurd A. Bakke er studentpresten ved NMBU. Kontoret til Sigurd finnes i kjelleren til venstre i Urbygningen.

Studentpresten er tilgjengelig om du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Tilgjengelig onsdager kl 11.00-15.00, men også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler kan gjøres til sigurd.bakke@as.kommune.no 48 Utgåve 07 Årgang 73

TUNTREET

#tuntreet

Har du hørt at...

“Har du hørt at” returnerer i bladet når ny nettside er på plass. Snart.

Utgåve 07 Årgang 73 49

TUNTREET

Foreningsprat Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Oransje Blader faller ned i Takt med at Temperaturen synker De Gemene samt Qlturelle pakker bort Sommergarderoben, samt varmere Klær sniker sig ind.

Skaal for en fin Tid i Vente!

Det er ei bare Bakken der dekkes i oransje, snart kan det skues at hele Agraren sakte dog sikkert følger efter.

Dette er et sikkert Tegn paa at det er Partallsaar, samt at UKA nærmer sig.

Skaal for en oransje Oktober!

Alle Foreningene trekker mot Samfunnet for at bygge hvert sitt Mesterverk, slik at Tora samt Thorvald faar nyde godt af ekte Ås-Aand.

Det ryktes at Kattebaren is the Place to be!

Skaal for ”Måneden. Året. Livet”!

Qlturell Hilsen Muskatt Kristin, PR Trude, Hurrakatt Mari samt Pusekatt Ellen

50 Utgåve 07 Årgang 73

Det er fest om kvelden, du er miljøvennlig og bevisst.

Ikke at det frister, men du sykler som sist.

Du blir dritings som alltid, og du velger som så, å være skikkelig fornuftig, så du begynner å gå.

Vi kandidatene i Collegium Alfa håper alle har hatt en flott start på studietiden til nå, det har hvertfall vi. Håper alle har funnet seg til rette og kommer godt i gang med studiene. Vi gleder oss til et spennende og utfordrende semester. Nå som høstkulden kommer krypende, betyr det at UKA i Ås nærmer seg med stormskritt. Vi ser frem til å bygge bar, dra på konserter, se revy og masse mer. Ikke minst går vi for gull på 3000 meter øl! Vi gleder oss til å se dere alle og håper dere er klare for å gjøre denne UKA til den beste som har vært. Vi ønsker alle funkiser og alle andre som bidrar masse lykke til de neste ukene.

Mvh Kandidatene ved Collegium Alfa

Hjem du kommer, og i senga du havner, men dagen derpå er det noe du savner.

Du tar på deg sko, og du vandrer av sted, for å hente den sykkelen du lot være i fred.

Ja, endelig fremme, går du bort der den stod, men der står ingen sykkel, hverken én eller to.

Så til deg som en gang hadde en fin sykkel å miste: Du blir nok ikke alene, nei, du er tvilsomt den siste.

Hei alle Snurrebasser og fremtidige Snurrebasser!

Swingklubben Snurrebass fortsetter å skape stemning på samfunnet, og med fulle torsdagskurs og feststemte mandager har swingklubben jobbet hardt for å få Thorvald og Tora klare for UKA i Ås. Vi fortsetter med å spre swingglede i Ås, og med nybegynnerkurset under selve UKA håper vi å få med de siste som enda ikke har tatt turen innom Swingklubben. For som alle vet er det (nesten) obligatorisk for en NMBU-student å kunne danse swing!

Kanskje du så oss på graskurset og tenkte at det hadde vært morsomt å prøve, så er det ingenting som stopper deg fra å ta turen innom. Alle er velkomne, og nei du trenger ikke å komme med en partner. Vi fikser en for deg!

Så selv om du selv føler at du har to venstrebein bare husk, “dancing is just flailing with style”.

Hilsen Poster Girl Hans-Jørgen Sand

Vi jobber for tiden med å gjøre det lettere for folk å varsle dersom de opplever uønsket seksuell oppmerksomhet i studenthverdagen. For at folk skal varsle må man bl.a. redusere skamfølelse og fordommer rundt offerrollen. Stadig vekk skjer det handlinger som er på grensen, som er i gråsonen av hva folk synes er greit.

Disse handlingene er det spesielt vanskelig å si ifra om; få ønsker å være følsomme, kipe eller vanskelige.

MUST WORK www.multiconsult.no/must

Varslingssystemet på NMBU sine sider har blitt mer tilgjengelig og forståelig, dette er veldig bra. Vi mener imidlertid at NMBUs, Samfunnets, SiÅs og hele studentsamfunnets nulltoleranse for seksuell trakassering bør være enda mer synlig i studiehverdagen. Rektor Mari Sundli Tveit og Leder av studenttinget Tord Hauge har allerede stilt seg tydelig bak dette.

Nye plakater med info om varslingssystemet og problemer rundt seksuell trakassering kommer derfor snart, og vi håper «nulltoleranse» betyr handling mot urett, ikke bare ord.

SPILLFASIT 6

7

4

1

5

3

5

8

9

4

5

8

13 12 9

6

7

8

9

2

3

1

6

17

4 9

8 3 1 7

15

13 9

5 4

1

3

5

2 3 17

6

13 3

2 9

12

2 11

6

1

8

17

7 6 8 5

9

9 8

4 7 2

10

2 4

3 7

7 6

6

9 15

8

17

5 8

8

9

17

8

2

11

1

7

5

6

9

3

4

1

2

5

11 12 5

3 1

3

9 9

4 8

KILLER SUDOKU Utgåve 07 Årgang 73 51

3 16 10

6 7

5 11

6 4

11

7 2

10

8 1 9 3

1. 2006 2. Begge heter Wasa/Vasa 3. November og desember 4. L’Oreal Paris 5. Snøscootere 6. Fordi de først ble funnet i dalen Neanderthalen i Tyskland.

7. Africa 8. 28 9. I Tårnbygningen 10. Estland, Latvia, Litauen

QUIZ

FINN TI FEIL

TUNTREET

FAR GELEG SJØL

Vinnar av fotokonkurranse TT01: Bendik Hassel 52 Utgåve 07 Årgang 73