Tuntreet07 norsk ferdig0 nett2

NR. 7 \ 29. september 2017

Tuntreet Ă…rgang 72

Ă…s-studentenes underlivsplager

Utgave

Deadline

Utgivelse

7 8 9 10

15.09 06.10 27.10 17.11

29.09 19.10 09.11 30.11

LEDER

Redaksjonen

Ansvarlig redaktør Even Skramstad Arntsen Journalistredaktør Margit Fausko Journalister Emilie Sandell Veslemøy Waage Julie Westergaard Karlsen Emilie Rui Kaja Mie Botnen Jon Eskild Mostue Sæther Mathilde Moe Strand Stine Lise Wannebo Ole-Andreas Stigsrud Albert Akoury Layoutansvarlig Ingvill Eidesen Layout Malin Sandven Runa Gjerland Julie Øvstedal Anne Tove Græsdal Våge Heidi Engeland

Even Skramstad Arntsen Ansvarlig redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Fotoansvarlig Ester Alida Vold Foto Johanne Grøndahl Klausen Sara Bagheri Ingrid Nedrebø Sunniva Buvarp Schmitz Merete Guldhav Inga Elen Årvoll Eidsvik Øyvind Nyheim Sigrid Knag Korrekturkoordinator Karoline M. Birkeland Korrektur Olivia Rypdal Kjersti Rustad Kvisberg Rosanna Øien Karina Eileen Finn Potet Gunnar S. Haarr Kristian Haraldsen Nina Rosita Hansen Distribusjon Jonas Rudi Annonseansvarlig Yngve Gorseth

Tuntreet, et organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 1000 NO + 300 ENG Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Forside: Herman Solstad-Wiik Midtside: Johanne Grøndahl Klausen Bakside: Kristian Haraldsen

Opp- og nedvaskmaskin Mellom forelesninger, lab og rekreasjon, har man lett for å glemme studiehverdagens nøkterne helter. Riskokere og kaffetraktere. Kjøleskapet. Tupperware-bokser med månedshjul på lokket. Og, selvfølgelig, selve Rolls Royce´n av kjøkkenkomfort: Oppvaskmaskinen. Middager og selskap med et tosifret antall gjester lar seg lekende lett gjennomføre. Middagsserviset vasker seg selv idet du haster av sted til kveldens aerobic-time. Det er ikke rart man blir litt gudfryktig når en overhører en oppvaskmaskin i full vigør. Men som det er nevnt i Fader Vår: ”Led oss ikkje inn i freisting, men frels oss frå det vonde.”

Oppvaskmaskinbruk har også en mørk bakside. Maskinens gaver blir både brukt og misbrukt. Middagen er fortært. Seks sett tallerkener, kniver, gafler og glass er klar for renselse. Skuffelsen blir derfor stor når Maskinens hule allerede er okkupert på en imponerende lite plassutnyttende måte. To store gryter opptar bunnplanet. Skorper av ubestemmelige matretter dekker grytebun-

nene. Et dørslag han kanskje også lurt seg inn, myk i plasten av å ha blitt utsatt for dette tidligere. Topphyllen minner mer om et middelaldersk våpenkammer enn et relativt moderne kjøkken. Kjøkkenkniver i all verdens former og fasonger, japanske navn og sløve knivsegger. En gang i tiden var disse redskapene skarpe som barberblader, og kunne enkelt snitte opp både flintsteik og søtpotet. Nå er man heldig om man får kjempet seg gjennom et jordbær uten å gjøre det til syltetøy.

Kollektivets eneste pizzahjul, ostehøvel, spaghettiskje og brødkniv lider samme skjebne. Plastfjøler kommer ut av Maskinen bøyde og elastiske som eikeløv. Steikepanner med anti-stick blir rustne og uregjerlige.

Hvor lenge skal dette vasketyranniet pågå?

Det er opp til hver enkelt av oss. Gå foran i toget for oppvaskmaskin-segregering, kun servise og overskuddsredskaper. Så samle kollektivet, sett dere ned, og avhold et skikkelig oppvaskmøte.

INNHOLD

s. 20 Avholds på Ås

s. 9

Klovner i Kamp

s. 30

Valgnemda på tur

s. 22

Krig og kos i kollektiv

Fremtidsfestivalen

s. 17

s. 40 TT Tabu: Kjønnssykdommer

s. 44

Jubileumsshow

Tuntreet

Bryte ned barrierer og bygge broer Dypt nede i Samfunnets kjeller blir jeg ønsket varmt velkommen inn i Rosie og Alejandros studio. Den siste tiden har de nøye planlagt og koordinert NMBUs nye internasjonale student-podcast. Podcasten er designed for å la internasjonale studenter dele sine historier om hvordan de har blitt tatt i mot her på Ås.

De forteller meg, med smittsom entusiasme, om deres forhåpninger og drømmer for podcasten.

Albert Alkoury Journalist

Sigrid Knag Fotograf

Rosie starter med å fortelle litt om bakgrunnen til podcasten. Hun forteller at NMBU er det unbiversitetet i Norge med størst andel internasjopnale studenter. Allikevel lever flesteparten av norske og internasjonale studenter side om side, men har ikke så mye med hverandre å gjøre. Det er barrierer for å intergrere de internasjonale studentene, og Rosie erklærer at hun ønsker å bryte ned disse.

Dette har fått Alejandro, som selv er internasjonal student fra Colombia, og Rosie, som er født i Norge, til å spørre seg selv: hvordan kan vi forene norske og internasjonale studenter? De har sammen kommet frem til at svaret må være å introdusere internasjonale studenter som individer i podcasten. De håper at ved å la studentene selv fortelle om sine oppklevelser, vil lytterne bli motivert til å forlate sin komfortsone, og interagere – ikke som nordmenn og internasjonale studenter – men som studenter og medmennesker.

Før jeg forlater de opptatte podcast-vertene,

Rosie Jones er idéhaver og leder av den kommende podcasten: Word of the World

“Jeg vil bryte ned barrierne!”

spør jeg et siste spørsmål: «Hva ønsker dere at podcasten skal formidle til studentene ved NMBU?» Svaret deres understreker den lidenskapen de har for prosjektet.

• Å tiltrekke et blandet publikum av nordmenn og internasjonale.

• Å få folk til å interagere med podcasten; kommentere, dele personlige historier, og stille spørsmål.

• Å kjempe mot fordommer ved å fremstille internasjonale studenter som de menneskene de er, uavhengig av kulturell bakgrunn eller hjemland.

• Å sette søkelyset på det internasjonale mangfoldet som er helt unikt ved NMBU.

Alejandro Herrera Cano, meksikaner og i det faste panelet av pod4

Utgave 07 Årgang 72

Podcasten vil bli spilt inn to ganger i måneden, med den første episoden planlagt å bli gitt ut i løpet av september. Podcasten vil bli linket til på Tuntreets facebookside og på Tuntreet.org.

Tuntreet

Auditorium Aastveit – et viktig navneskifte Nina Rosita Hansen Journalist

Merete Guldhav Fotograf

Auditorium Arabidopsis i Bioteknologibygningen har i løpet av året endret navn til Auditorium Aastveit. Dette navneskiftet er en hyllest til to generasjoner Aastveit som har hatt stor betydning for utviklingen av det vi i dag kjenner som NMBU. I vinter gikk Are Halvor Aastveit bort.

Rektor Mari Sundli Tveit kunne fortelle at han var en sterk og generøs leder, med et stort hjerte for kollegene, studentene, og for NMBU som fagmiljø. Han hadde doktorgrad i statistikk fra Universitetet i Oslo. Han var vitenskapelig ansatt hos Norges landbrukshøgskole (NLH) før han fikk stilling som professor. På 90-tallet ledet han arbeidet med å få på plass realfaglige cand. scient.- og dr. scient.-grader (masterprogrammer og doktorgradsstudier) ved NLH. Han ledet også arbeidet med den

omfattende sammenslåingen til Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM). De siste 10 årene var han instituttleder for dette instituttet.

Knut Aastveit, Are Halvor Aastveits far, var professor i genetikk og planteforedling ved NLH fra 1968 til 1988. Gjennom sin forskning og undervisning har han vært helt sentral i utviklingen av plantesorter som sikrer norsk mat- og fôrproduksjon. I 2014 mottok han Plantearven-prisen for sin innsats i dette feltet. Han var også formann

i plankomitéen da Bioteknologibygningen skulle oppføres på begynnelsen av 2000-tallet.

Are Halvor Aastveit og Knut Aastveit har altså hatt stor tilknytning til Bioteknologibygningens fagmiljø og utforming. Navneendringen ble tidligere i år foreslått av rektor Mari Sundli Tveit i ledergruppa, og vedtatt. En omdøping av det største auditoriet i Bioteknologibygningen til ære for de to generasjonene Aastveit er en kjærkommen gest.

MELD FLYTTING - BLI EN AV ÅS! Vi tar i mot nye søknader fra 12. august til 25. oktober

ALLE STUDENTER SOM MELDER FLYTTING FÅR: • • • • •

Lokal innflytelse ved valg 4.000,- kroner utbetalt 5 billetter til Ås kinoteater 5 billetter til Ås kulturhus Innbyggerstatus i Ås

– Jeg fisker etter enda flere innbyggere til vekstkommunen Ås!

Hilsen ordfører Ola Nordal

Mer informasjon og søknadsskjema finner du på Ås kommunes hjemmeside: www.as.kommune.no/jeg-flytter-til-ås

Utgave 07 Årgang 72

5

Tuntreet

Frå laserskyting til CV-fotografering

– Karrieredagen har alt.

Julie Westergaard Karlsen Journalist

Merete Guldhav Fotograf

Karrieredagen finn stad 11. oktober på Samfunnet. Guro Vassend er karrieredagsansvarleg, og har eine og aleine ansvaret for organiseringa og gjennomføringa av arrangementet. Men ho er ikkje stressa av den grunn: «Styret er svært dyktig, og kommer til å hjelpe meg fremover.»

Karrierefondet Godt over seksti bedrifter plar å delta kvart år, og Guro passar på at der er noko for alle, uansett om ein studera lektor eller akvakultur. NMBUstudentar er tydelegvis etterspurt, for bedriftene betaler opptil 40 000 for å komme på besøk! Karrieredagen gir ikkje berre studentar ein ypparleg moglegheit til å bli kjend med studentane ved NMBU, men er også ein stor inntektskjelde for Samfunnet. Minst 800 000 kroner kjem inn på konto, og gjerne meir. Femten prosent av Karrieredagens overskot settas inn på Karrierefondet, som delast ut til karrierefremmande tiltak for studentane.

Verter & bankett «Mange ønskjer å komme til NMBU, og særleg kveldsarrangementa våre og vertane våre blir sett pris på,» fortel Guro. Kvar bedrift har ein eiga vert, som ønskjer dei velkomen og bistår dei i løpet av dagen. Denne rolla fyllast av studentar, og ordninga kan være like mykje til hjelp for dei, som bedriftene. «Å vera vert kan fort gi deg eit intervju eller sommarjobb,» lokkar Guro. Karrieredagen er open mellom tolv og to for masterstudentar, og for alle mellom to og fire. Også på kveldstid er det arrangement. Bedrifter har moglegheit til å invitere med seg studentar på teambuilding og kveldsbankett seinare på dagen. Slik kan ein bli betre kjend i mindre formelle samanhengar.

«Å vera vert kan fort gi deg eit intervju eller sommarjobb.»

Hjelp til jobbsøking Karrieredagen arrangerer også ulike «cases,» som studentar kan prøve seg på. «Fleire bedrifta tar i bruk case-oppgåver, når dei anset, så å trene på dette kan være veldig nyttig,» forklarar Guro. Karrieresenteret samarbeid med Næringslivsutvalet, og har si eiga stand der dei held jobbsøkarkurs og hjelp deg med både tekst og foto til CV-en din.

Laserskyting & pinneis Men la oss ta ein pause frå alle dei karrierefremmande tiltaka, og prate om det vi eigentleg bryr seg om: mærsj. Kva er det beste ein kan få (gjere)? «Diplomis stillar alltid med pinneis, og AF Gruppen vil ha laserskyting på stand.» Elles kan eg tenke meg at det blir fleire tonn pennar og drops.

6

Utgave 07 Årgang 72

Desse kjem på karrieredagen:

Probea As Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) COWI Bane NOR Borregaard Statens Vegvesen Asplan Viak As Teach First Norway Hydro Diplom IS AF Gruppen Standard Norge Veidekke Entreprenør GK Plan og bygningsetaten Jotun Norsk landbruksrådgivning statsbygg WSP Norge AS Felleskjøpet Karrieresenteret Multiconsult Ø.M. Fjell ECT as NCC Statnett trainee innlandet Hafslund Oslo kommune, Vann og avløpsetaten Statistisk sentralbyrå OBOS BBL BetonmastHæhre AS/ Steen & Lund BDO AS Skanska SINTEF Statkraft Rambøll Olav Thon Gruppen Nettverk for eiendomsfag Tekna Norad - Direktoratet for utviklingssamarbeid ÅF Engineering SWECO Deloitte LO Follo

Tuntreet

KONGEN AV “HANGOVERMAT” Roys Grill, et gatekjøkken på Vestby ved Plantasjen Ole-Andreas Stigsrud Journalist og fotograf

Du har kanskje hørt navnet Roys Grill før? Det er et gatekjøkken som er veldig populært blant studenter ved NMBU grunnet den gode maten, det trivelige lokalet, og fordi Roy selv er en morsom type. Han bruker sosiale medier til markedsføring etter beste evne og er svært innovativ av seg. Menyen oppdateres jevnlig med spennende nye retter, og rett som det er kommer han med gode tilbud og andre oppgraderinger for å tiltrekke seg kunder.

Det har vært en stor utvikling og vekst i gatekjøkkenet den siste tiden, og Roys kan sies å være den største konkurrenten til BK og Maccern, særlig når det kommer til dagen derpå-mat. Han har bygget en koselig terrasse ute, med planter, parasoller, benker og tak.

Jeg var der selv morgenen etter PB-revyen; trengte en tur til Roys da, for å si det sånn. Jeg prøvde noe nytt, og bestilte en sånn Philly Steak. Det var litt som en avlang cheeseburger, men med sopp og løkringer på, og med utsøkt chips ved siden av. Jeg er ikke noen stor fan av salat men den var der den og. Må virkelig si at Roy gjør underverker når man føler seg shabby morran etter fest. Når man først besøker Roy kan man også ta turen innom Holdbart og skaffe seg noe billig pizza eller annet digg, det ligger jo like ved.

Jonas Kjosbakken, 21: Gleder meg alltid til å besøke Roy. Er det en som kan kurere både fyllesjuken og sult, så er det Roy! 5/7

Peter Hovda, 26: Roys grill er et sted for alle. Et sted hvor kebaben svømmer i dressing og eneste stedet i Norge du får for mye ost på pizzaen. Den nye plattingen er forøvrig MEGAdigg! 5/5

Roys fantastiske Philly Steak.

Lars Martin Hval, 23: Roys grill har god, rask mat. Det smaker godt, og ser ålreit ut. Den nye plattingen tar seg bra ut, i et ellers noe stusslig lokale. Favorittretten er Philly Steak, saftene bare renner i munnen. 17/19 Slik kommer du deg til Roys grill.

Utgave 07 Årgang 72

7

Tuntreet

FREMTIDSFESTIVALEN FRA ÅS OG INN I FREMTIDEN

En helt vanlig tirsdag sprudlet det over av grønn glede på campus på Ås. Ikke bare kunne man ta et dypdykk i alt fra urbant landbruk til bakterier i melk, det var også urpremiere for NMBUs helt egne versjon av Lørdagsrådet.

Fremtidstinget bestod av Bård Vegar Solhjell, Max J. Tangen, Siri Kristiansen, Lan Marie Nguyen Berg og Tommy Haugen.

Stine Lise Wannebo Journalist

Over 500 publikummere fikk med seg årets Fremtidsfestival, den aller første av sitt slag, som fant sted på Campus Ås tirsdag 5. september.

Under slagordet “Det grønne skiftet - fra ord til handling” ble det på formiddagen holdt totalt sju foredrag om byer, landbruk og bedrifter. Foredragsholderne ble etterfulgt av lunsj og avslutning i Aud. Max.

Konservative studenter

Marius Holm er daglig leder av miljøstiftelsen Zero og tidligere student ved NMBU. Dessuten var han redaktør for Tuntreet i 1998. Som førstemann på scenen etter lunsj holdt han en tydelig appell til studentene på NMBU, hvor han snakket om klimafornektelse, el-lastebiler og det han kalte “dingsebumsdynamikken”.

- Alt blir billigere med etterspørsel. Det gjelder også grønn teknologi. Man må bare tørre å satse. Jeg har stor tro på at Ås-miljøet vil spille en viktig rolle videre i det grønne skiftet, sa han fra scenen i Aud. Max. Bak scenen snakket Holm om behovet for 8 Utgave 07 Årgang 72

Merete Guldhav Fotograf

at studenter engasjerer seg i politikken og samfunnslivet.

- Jeg vil oppfordre studenter til å tenke mindre konservativt. De kan endre NMBU og de kan endre Ås. Vi kan ikke leve av tradisjoner, vi må leve av å ligge i front.

“Vi kan ikke leve av tradisjoner, vi må leve av å ligge i front.”

Fremtidstinget

Den siste posten på programmet var noe mange hadde gledet seg til, nemlig Fremtidstinget under ledelse av NRK-profilen Siri Kristiansen. Komikeren og programlederen er kanskje mest kjent fra radioprogrammet Lørdagsrådet. I Ås, derimot, var det kun det grønne skiftet som sto på agendaen.

Deltagerne i Fremtidstinget var ingen ringere enn tidligere miljøvernminister Bård Vegar Solhjell og byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg.

Sammen med CEO i 7Sense Products, Max J. Tangen og NMBUs helt egne Tommy Haugen diskuterte de innsendte spørsmål fra NMBUs studenter.

Kunnskap for livet

Med en god dose humor bidro Industriell økonomi-studenten Tommy Haugen til å svare på spørsmål om hvordan man kan leve et grønt studentliv og om smarte løsninger i fremtidens arbeidsliv, for å nevne noe.

Selv mener han det er mye vi kan gjøre for å leve grønnere. - Det er viktig å si at alt hjelper, både stort og smått, sier Haugen med et smil.

Det er tydelig at han er engasjert i budskapet bak Fremtidsfestivalen, og han sa raskt ja da han ble spurt om han ville være med som deltager i tinget.

- Fremtiden vil by på utfordringer på alle måter, og det er derfor viktig å være bevisst på hva vi har i vente. Dagens arrangement gir kunnskap for livet, så vi sammen kan møte det grønne skiftet!

1 + 1 + 1 +1 + 3 = Festival Til sammen var de fem som arrangerte Fremtidsfestivalen. Det var Aksel, Ane, Anna, Oskar og Katja. Sammen jobbet de for at universitet skulle tørre å invitere komiker Siri Kristiansen opp på scenen.

Det bør nevnes at Katja, det siste medlemmet av gruppen, ble kjøpt på Plantasjen dagen før festivalen, og ankom Ås flagrende ut av vinduet på passasjersiden av en bil.

Fremtidstreet Katja var nemlig der deltagerne hadde mulighet til å henge opp sine mål og håp for fremtiden.

700 oppmeldte

De fire studentene som arrangerte festivalen, i samarbeid med universitetet og Innovasjon Norge, var Aksel Pettersen (23), Ane Magnussen (20), Anna Emelie Fagerheim (21) og Oskar Aalde (23). Sistnevnte var også dagens konferansier, og var veldig fornøyd med gjennomføringen.

- Det gikk som smurt! Det var veldig mye forberedelser og vi var veldig klar over hvor mye skade vi kunne gjøre, sier Oskar med en liten latter.

Festivalen var gratis for studenter og gratis lunsj var inkludert. Totalt var det nærmere 700 oppmeldte deltagere. Enda flere ønsket å sette seg på venteliste, da arrangementet var fullt.

Tuntreet

Ane og Anna Emelie forklarer at grunnen til at nettopp de fikk arrangere den storslåtte festivalen var at de deltok i en idékonkurranse i fjor høst og vant.

Indre diktator

- Det var viktig for oss at også vi studenter kunne være med, at det var gratis og det var markedsført til studentene.

Det tunge ansvaret for å få kulissene på plass falt på Anna Emelie og Aksel.

Aksel sier han var overrasket over hvor mange som ville komme på festivalen. I tillegg til at de alle fikk betalt i klemmer, kjærlighet og fine ord, fikk han også mulighet til å leve ut sin indre diktator.

- Vi fikk veldig mye makt, og mulighet til å forme arrangementet i tett samarbeid med NMBU. Vi ordnet det aller meste selv, sier han.

- Så det var en veldig lang dag for oss i går for å få alt ferdig, legger Anna Emelie til med et trøtt smil.

Anna Emelie og Ane (f.v.) gjør klart de siste forberedelsene.

Tre på treet Med hodet fullt av grønne tanker forsvant studentene raskt fra stedet da Fremtidsfestivalen var over. Vi fikk likevel spurt tre av dem om hvilke grønne ideer de ville ta med seg videre inn i fremtiden.

Hva har inspirert deg mest med Fremtidsfestivalen?

Ina Storrønning, 24, Trondheim Bachelor i Miljø- og naturressurser “Jeg likte veldig godt foredraget om fremtidsbyer. Det handlet om hvordan vi skal bo i fremtiden med tanke på for eksempel temperatur og kollektivtrafikk. De snakket også om hvordan vi kan utnytte solenergi hele året – selv på vinteren.”

Helen Hoem, 26, Molde Tidligere student, Master i Matvitenskap “Jeg ble inspirert av å se hvor mange muligheter det finnes utenom oljen. Det var både betryggende og motiverende å høre at fokuset er nødt til å være fornybar energi i fremtiden. Oljen kommer ikke til å være like lønnsom som den har vært før.”

Annbjørg Barbakken, 22, Birkeland Master i Bioinformatikk “Jeg synes at alt sammen var veldig inspirerende! Spesielt dette at vi ikke nødvendigvis må kvitte oss med plasten. Vi må bare videreutvikle måten vi bruker plast på, det syntes jeg var spennende.”

Utgave 07 Årgang 72

9

Tuntreet

g n i k k e j s e n e V

Når ein driv med venesjekking aleine, kan alt skje - det beste og det verste.

Eg er ein ny student på Ås som skal prøve ut venesjekking på ein onsdagsbodega. Planen er å prøve ut ulike opningsreplikkar, sjå korleis det sett sitt preg på møtet og forhåpentlegvis få nokre nye vener. Eg begynte med vorspiel i Cafe Klubben og gjekk vidare til Bodegaen like etter opningstida.

Cafévors Hei, er det ledig her?

Kan eg setta meg ned?

Jardar Lindås Bringedal Journalist

- Ja, sett deg ned! Kven er du? Kva gjer du her?

- Eg er Jardar (kjapp helserunde), og eg er på Cafevors på klubben.

- Åja, eg lurte på kven som går på det.

Her har du meg. Tenkte å testa det ut no i starten.

Veldig okei måte å komme i gang på.

Samtalen fløyt fint. God stemning rundt bordet. Følte eg hadde vore i denne situasjonen før. Som når ein kjem på et vors til nokre vener og møter nye ukjente der. Anbefalast ok. Ikkje ein kickstart på samtala, men ein trygg start.

Merete Guldhav Fotograf

Sitte og vente på at det kjem nokon.

Fungerte dårleg for meg, men for all del, eg er meg.

Kanskje viss ein gjer det seinare på kvelden, siktar seg ut nokon ein vil ha blikkontakt med eller sitt å ser skikkeleg spennande ut.

Eg feila på alt. Anbefalast ved høg sjølvtillit, blanda med lysande audmjukhet. Eller nei, anbefalast ikkje så mykje.

“Hæ?! Dansa med deg?

Kjennar me deg?“ 10 Utgave 07 Årgang 72

Hei, vil de vera venene mine?

- Ja, absolutt! Det er ingenting me heller

vil enn å vera venene dine - Så viss du har eit ynskje, på heile jorda, så ville du ha blitt venen min?

- Ja, det vil eg seie.

Enten ein heilt super gjeng, ein god igangsetjar for å komme i kontakt med folk eller ein veldig god blanding. Fekk følelse av at dei nye venene mine passa ekstra godt på meg. Fin måte å ”avvæpne” det skumle første møtet. Tykjar det er ein audmjuk og interessant innleiing. Skapar ein interesse for dei andre, som samtidig blir gjengjeld.

Anbefalast sterkt!

Bodega - Vil de vera med å dansa?

- Hæ?! Dansa med deg? Kjennar me deg?

Kjennar du oss, eller? Kjem du bort her utan å kjenne oss og lurar på om me vil dansa?

- Blir de med om litt da?

- Kanskje Eg smilte fint og snakka vanleg med dei for ei lita stund. Så spurte eg eit par gonger te om dei var interessert i å dansa. Nei. Ikkje den beste samtalestarten, spesielt når det ikkje blir nokon dans etterpå. Ikkje den beste følelsen. Men hei, ein vinn ikkje utan å satsa, sant? Anbefalast viss ein går bort til eit bord kor stemninga er høg, nesten sprekkeklar. Viss ikkje er det nok ein grunn til at dei sitt i Bodegaen og ikkje er oppe og dansar.

Nordisk Landskamp på Ås i 1991.

- Hei, eg sett meg her eg.

- Ja, så hyggeleg!

- Godt, godt! Alt bra?

- Me har det fint. Er du her aleine? Er du ny?

- Ja, ny og aleine. Men det er ikkje noko problem. Desto meir spennande.

- Du seier noko der ja. Fint å bli kjend med nye folk.

Vellukka. Hyggelege folk, som visar interesse tilbake. Fekk satt meg litt i respekt med ein bestemt framkomst og eit avvæpnande smil, det virka som om dei trudde at eg ikkje var heilt ny. Kanskje framkomsten var så full av sjølvtillit at ein blir oppfatta som ein veteran.

Vors er som regel ein rolegare arena enn festen. Ein har god tid til å prata, men må kanskje gi litt meir av seg sjølv for å få samtalen til å flyte. Spesielt med heilt nye folk.

Anbefala å prøve ut Cafevors for å utvida venekrinsen og få ei lita utfordring. Roleg og fin atmosfære. På Bodegaen er stemninga stigande, ofte heilt fram til stengetid. Ein kan vandra mykje og det kjem stadig fleire folk strømmande inn i lokalet.

Alt i alt går det veldig fint å gå ut åleine.

Anbefaler ein audmjuk, spennande og interessant tilnærming. Lykke til!

Nordisk Landskamp ble stifta av Georg Guttormsen i 1946. Årets landskamp var dermed den 71. i historien, og ble, som enkelte kanskje har fått med seg, arrangert på Ås. Begivenheten samler de fire store landbrukshøyskolene og –universitetene i Norden til sportslig aktivitet og festligheter andre uka i september hvert år. Det rulleres mellom Ås i Norge, Uppsala i Sverige, København i Danmark og Helsinki i Finnland, hvor sistnevnte er vert for 2018. Georg, den legendariske navnefaren til GG-hallen, deltok selv på over 40 landskamper.

Utgave 07 Årgang 72 11

Hvor blir det av alle endene om høsten? Det har gått et rykte om at ender dør i rør mellom de kunstige dammene på campus. Tuntreet har forsøkt å gjøre et dypdykk etter de forsvunnede endene, men har ikke kommet til bunns i det, hva som egentlig skjer med dem er fortsatt et mysterium.

Foto: Inga Elen Årvoll Eidsvik

høstkonferanse:

Kate Raworth Ståle Navrud Arild Vatn, Ebba Boye, Erik Gomez-Baggethun, Fredrik Andersen med flere

Forbereder økonomifaget oss på fremtidens utfordringer?

Når: Lørdag 30. september kl 9.00 Hvor: Festsalen, Urbygningen, NMBU Pris: Ordinær kr 200, student kr 100 Følg oss!

Facebook: Rethinking Economics NMBU www.rethinkingeconomicsnorge.com

STUDENTTINGET NMBU

Tuntreet

Matrevolusjon i Ås?

Maria Refsland Journalist

Med jungeltelegrafen spredte beskjeden seg som ild i tørt gress, fra én til en annen hviskes det om at noe stort kan være i vente.

«Innkalling: Tor Kristian Stevik, førsteamanuensis på Indøk er en hardbarka idealist og businessman og er brennende opptatt av det sentraliserte matsystemet i Norge. Han ønsker å samle alle krefter som jobber mot de tre supermaktene og for lokale alternativer for å diskutere og brainstorme hvordan vi kan skape en motbevegelse med røtter her på Ås. Inntil nå jobber vi alle på hvert vårt prosjekt, med et lokalt fokus, men hvordan kan vi heve blikket og skape en ekte matrevolusjon? Han (og vi) tror Ås vil være et egnet sted for å tenne en slik ild. Vi møtes i morgen kl 16 på TF Fløy III.»

Slik var ordlyden på smsen fra Ås Kooperativ som ble sendt ut mandagen før møtet til organisasjoner og øvrige ildsjeler i Ås som jobber med mat- og jordbrukstematikk. Det var kort varsel, spesielt med tanke på timeplanen til de fleste involverte, men det var en god gjeng som spent møtte opp i de vakre kontorene på Fløy III. De oppmøtte kom fra Ås Kooperativ, Framtiden i våre hender, Spire, Ramme Gård, et lokalmatsnettverk, folk med odel, Bua, Grønne Studenter og Alliansen Ny Landbrukspolitikk. I tillegg var initiativtaker Tor Kristian Stevik, programansvarlig for Industriell Økonomi på NMBU, til stede.

De store matvarekjedenes supermakt Tor Kristian som fortalte om sitt virke som gründer innen sjømatbransjen, og hans kamp mot overmakta, i dette tilfellet de store matvarekjedene. «Det er blitt en større og større avstand mellom produsent og konsument. Det ble for meg et system som jeg slutta å tro på.» Han fortalte engasjert om sine tanker, og brukte store ord. «Store endringer begynner en plass, det kan være oss, det kan være her.»

Matentusiastene må kjempe sammen Dette første møtet ville man bruke som en idédugnad. Hvem er vi som er samlet her? Hva vil vi? Hva tenker vi om dagens system? De ulike organisasjonene hadde ulike innfallsvinkler til saken. Bua og Ås Kooperativ driver med videreformidling av varer fra lokale bønder, og fungerer som et mellomledd mellom bonden og kunden.

Ramme Gård er produsenter. Spire, Grønne Studenter, Alliansen Ny Landbrukspolitikk

“All prisøkning gått til mellomleddene, og ikke til bonden.”

og Framtiden i våre hender jobber politisk, og med bevisstgjøring og opplysning. Hva kan alle disse få til sammen? Stine, ansatt ved Ramme Gård, formidlet bra formålet med møtet «Vi sitter på hver vår øy og jobber med de samme sakene, men alltid hver for oss. Vi har til nå ikke klart å samle oss og gjøre det sammen, og det er sammen man skaper en stor endring.»

“Det er blitt en større og større avstand mellom produsent og konsument.”

Vil flytte store steiner med unge krefter Det ble klart at de oppmøtte hadde mange av de samme tankene. Ulrikke fra Ås Kooperativ poengterte at man har skapt en falsk sannhet i Norge om at maten her er så dyr, og at det er den ikke. Samtidig har all prisøkning gått til mellomleddene, og ikke til bonden. Dette ble fulgt opp med at fremmedgjøringen mellom konsumenten og varen har ført til at man ikke har stor betalingsvillighet. Om man vet hvor maten kommer fra, hvordan den er laget, og at det er et kvalitetsprodukt, så vil man også være villig til å betale mer. Det ble tydelig at de oppmøtte mener at matsystemet i Norge må endres, og man ble enige om å møtes igjen for å konkretisere veien videre. Tor

Om du også er engasjert for matproduksjon og matdistribusjon, og har lyst til å være med i arbeidet som såvidt har begynt kan du ta kontakt med Tor Kristian Stevik på tor.stevik@nmbu.no.

Utgave 07 Årgang 72 15

Klovnene

Tuntreet

sparka i gang

semesteret!

Emilie Rui Journalist

Sara Bagheri Fotograf

Vi snakker Dansken aka Esben Selvig, Fingern aka Thomas Gullestad og Alis aka Aslak Hartberg. Les hva de hadde å si om comebacket, humoren i det tunge, utslitte produsenter og det tissetrengte livet på turné.

Når jeg møter klovnene noen timer før kickoff ligger de henslengt i hver sin sofa - én lang, en kort, en tjukk, “akkurat som bandets kroppsfasonger,” mener de. Fra sofaene ble de nettopp vekt til at lydprøva var i gang, en lydprøve de gjennomførte i drømmeaktig form og omtaler som “kråkete”. Jeg spør om kvelden som skal komme, om det blir bra å spille på Ås.

16 Utgave 07 Årgang 72

“Jeg har bodd på Ås!” kommer det fra Fingern. Han avslutter Danskens fotmassasje og konsentrerer seg om husken.

“I Ekornveien, rett ved den lille, gule skolen. Der spilte jeg basket helt alene, kjente ingen. Men det blir bra å spille her, mye liv!”. “Vi forventer at alle skal drikke eddik og fyke rett til sykehus,” sier Dansken litt for alvorlig.

Klovner for å motvirke mørket Klovner i kamp stiller gjerne humor og alvor rett ved siden av hverandre i musikken sin. Ikke som sort humor, det er som regel et klart skille. Men begge deler er med, og dualiteten er ikke tilfeldig.

“Livet er litt sånn. Hvertfall for oss tre. Alt kan plutselig bli helt mørkt. Vi kan grave oss dypt ned, og da kommer de låtene hvor ingenting er ironisk og alt er vondt”, forteller Dansken. Alis sier seg enig, og fortsetter tråden. “Det er en måte å deale på, å sitte i bandbilen og kødde med gutta.

Det er et friminutt. Doktor’n pleide jeg å sitte mye med, og han er notorisk køddete

hele tiden.” Fingern lurer på hvordan han egentlig har det. “Nei, ingen vet,” avslutter Alis greit.

Søker slitesterke produsenter “Vi er berykta for å være ekstremt detaljorientert. Det blir slitsomt for alle sammen, noen ganger. Oss, og de vi jobber med. Helst vil vi ha noen som fungerer som redaktør”, forteller Alis. Dansken grøsser litt med hele kroppen. “Jeg tenker med skrekk på låtprosessene. Gutta blir aldri fornøyd. Tror jeg skrev 70 vers til “Ja, vi elsker”. De gjennomarbeida låtene kan bil bra, men det kan slå feil.”

De forteller at de omtrent alltid blir overraska over hvilke låter som slår an. I følge Fingern har de surra bort gode førsteidéer med pirk og selvtvil. Alis sekunderer. “Det klassiske eksemplet er Kaninkoker 2. Da kom vi til manageren vår med en versjon nummer to siden den første var så tullete. Vi ville være tøffere. Han klikka så jævli, ble helt rød i ansiktet. Vi slapp begge, men han hadde jo rett. Bare den han likte slo an.”

Trodde ikke folk likte Klovner Klovner starta opp i 1994 og ga seg i 2006.

Etter ymse enkeltstående konserter siden 2009 har de kommet litt mer – men ikke helt – tilbake. Jeg lurer på om det oppleves annerledes nå. “Nei, egentlig ikke for folk vil fortsatt høre de gamle låtene,” mener Fingern. “Jo, men for meg var Klovner et tilbakelagt stadium. Det var et stort skritt å plukke det opp igjen. Vi trodde folk ikke likte Klovner, men så kom de og sa at Klovner er elsket. Da kunne jeg stå på scenen med rak rygg,” sier Alis.

Lurte på om folk hadde gått feil til konserten deres Dansken har også noe å si om saken: “da vi skulle spille første konsert tilbake, trodde vi ingen skulle komme. Det var som å holde fest og håpe at noen skal komme. Og så er det ikke bare packed i stua, det er packed i gangen og på plenen og i gata rundt. Hvor kom de folka fra? Har de gått feil?” “Og så er det gøy at de som er her i dag var ikke gamle da vi ga ut platene våre. Så musikken har vokst. Storesøsken har spilt for yngre søsken, fedre for sønner. Ingenting er fetere enn det,” legger Alis til. Fingern lener seg frem med et lurt smil. “Tenk hvor store vi hadde blitt om en av oss døde nå. Vi håper jo at én i bandet skal dø snart. Det får bli Doktor’n.”

Fascinasjonen med å tisse i varierte beholdere Det finnes en rød tråd gjennom Klovnenes favoritthistorier fra turné; at mye øl blir til mye tiss og hva dette bringer med seg av muligheter. “Hemsedal,” starter Dansken kontant. “Burde jeg si det her? Vi måtte pisse noe så jævlig etter gigen og måtte gjennom masse publikum for å komme til doene, og det orka vi ikke. Vi var ganske fulle. Backstage var det et lagerrom med masse teknisk utstyr, blant annet sånne svære røykmaskiner som pumper ut røyk på publikum. De hadde plastbeholdere som man heller røykvæske oppi. Vi pissa oppi en sånn. Så neste konsert hadde vel gul røykeffekt.” Fingern nøler litt før han avslører del to. “Vi kom tilbake dit fem-seks år senere og snubla over en sånn beholder.

Tenkte at det kan jo ikke være den samme.

Vi skrudde den opp og det stod en helt gæren ammoniakkstank fra den. Så det backfira.”

Dansken er i farta nå og fortsetter. “Jo! Må fortelle en pissehistorie til. Vi hadde spilt i Trondheim under russetida. Vi fikk en sixpack Corona av backstagen. Drakk opp, pissa på flaskene og satte korkene forsiktig på igjen. Vi satte den utenfor vinduet i første etasje og de forsvant med en gang.”

Alis lar seg rive med. “Jeg har også en tissehistorie! Vi var på en hytte en gang og bestemte oss for ikke å gå på do, og tissa først i alle glassene. Da vi ikke hadde flere glass, tok vi eggeglass, kaffekopper, skåler, gryter og kaffetrakteren.” Fingern blir med på leken. “Det blir så mye tiss av øl. Vet dere, vi var i Trondheim for en herrands år siden så det er foreldet. Da tissa vi i en sixpack med -“ “Ja, den har vi akkurat fortalt.”

“Sorry! Satt og skrev melding til en veldig viktig person. Men ja, Corona.”

Alis

Fotografen deres Anton kommer inn fra sidelinja: “Dere må forresten ikke tro at dere bare kan si at ting er forelda og så blir det det av den grunn.” “Vi har blitt foreldre, hjelper det?”

Og med det siste innspillet fra Fingern nærmer intervjuet seg slutten. Manageren kommer inn og annonserer at maten er klar. Dansken tømmer resten av vinflaska, Fingern åpner en ny øl og Alis tar en telefon. De skal få noen flere rolige timer i gode kompisers lag før det braker løs i Aud. Max.

Dansken

”Vi pissa oppi en sånn.

Så neste konsert hadde vel gul røykeffekt.”

Fingern Foto: Ruben Rygh

REVY

PB presenterer Russisk Rulett med fullt magasin

Aaaahhhhh!!! (Undertegnede avstår herved fra andre PB-gimmicks). Fredag 15. september kunne nysgjerrige publikummere trekke til Auditorium Maximum for å ta temperaturen på en fremvisning fra en av Ås’ mer eventyrlige revyskapere, Den X-Clusive Stiftelse PB. Emilie Sandell Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Fonten på plakatene hinter om det kyrilliske alfabetet, og en guddommelig rødfarge preger hattene deres så vel som revyplakatene. PB virker noe ubestemte på om de satser på russisk eller nord-koreansk, men at den tragikomiske kommunismen står i bresjen herjer det ingen tvil om. PB lager notorisk bra markedsføring.

For tilbakevendende publikummere er det kjent at stiftelsen tidligere har imponert med

18 Utgave 07 Årgang 72

storslagen scenografi, intelligent skriving og et par hemmelige våpen. «Morna’ bloggen!» og KONSP911 glemmes ikke med det første. Uavhengig av hva som er hver enkelt publikummers smak tropper journalisten opp med et objektivt blikk. Riktignok blir hun for all del fornøyd om hun ser kropp, og hun krysser fingre og tær for at hun ikke forlater salen skuffet.

Ambassadeur, secreteur og grandeur Det er med stor glede at PB igjen innleder revyen med sin klassiske nedtelling på storskjerm. Salen fylles av suspens helt til et herskapelig veggteppe rulles ned, og Ærwerdige Formand 479 Austad kan vokte over salen fra en plakat i diktatorisk stil. Inn marsjerer samtidig fire PB-menn

med Austad på en bærestol. Han patter nonchalant på sigaren sin, går opp på scenen, og hilser på sitt folk. Talen hans er artikulert – og han gjør et tydelig forsøk på å markere at de har spredd X-clusivitet. Hva sier det oss? Ingenting. Men hei, grandeur!

Hemmelig våpen Show-faktoren blir hevet når 463 Askvig, det musikalske, hemmelige våpenet, kjører inn på scenen på en motorsykkel. Han er en scenevant kar, og gjør god figur mellom de to brannslukningsapparatene som fyres av under refrenget. I det påfølgende nummeret tripper en feminin Ærwerdig Formand ut på scenen og byr på seg selv til det fulle. I dette nummeret byr PBgutta på tradisjonell skogfagshumor, og

REVY

det slår veldig bra an i salen. Skuespillet er gjennomført og skrivingen er kreativ.

Nettopp derfor er det lett å engasjere seg i handlingen.

Hjerteknuseren Etter et par one-linere i noen korte sketsjer er det på tide å hente fram igjen show-faktoren – og dette med god timing. Jomfruelige PB-gutter synger en sjarmerende sang med god vokal til FFD. Publikummerne hadde formodentlig foretrukket at ikke det ble lagt an til utdeling av roser og ukomfortable pusekatter som danser foran scenen, mens det virker som de holder tilbake. Det var dog verdt det for å få hjertet smeltet av en ung 489 Haugland.

PB slår på stortromma til riktig tidspunkt, og kaster ikke bort energien sin på onelinere. Det ser ut til å fungere godt for dem. Nå er det tid for et lengre, og jevnt over komisk, nummer, og det er spennende å se hvordan gutta håndterer det. En fortellerstemme á la en ung Attenborough forteller om en ung jente. Hun treffer på tre PB-menn etter hverandre, i stigende rang.

Det blir sakte åpenbart at de konkurrerer

om jenta, og de responderer på hverandres tilnærminger som konkurrerende bavianer i en naturdokumentar. Latteren sitter løst i salen når 747 Skistad rangler primitivt inn på scenen med klirrende medaljer for å skremme konkurrentene.

«PB lager notorisk bra markedsføring.»

Kveldens vinner Innslaget som uten tvil var mest etterlengtet denne kvelden var det som gjorde narr av UKE-festivalens rekruttering. Ut av glede for UKA har vi lenge undertrykt frustrasjonen over deres rekruttering og markedsføring, men tidligere 471 Aamodt frigjorde oss. I dette nummeret, som var toppen av kransekaka blant kveldens innslag, var Aamodt en monoton og begredelig rekrutteringsfunksjonær for UKA i Ås. En velkjent og pågående figur, med andre ord. Han presenterte et modifisert organisasjonskart av de ørten komitesjefsrollene man skal besette i løpet av året som kommer, til et tragikomisk bassriff. Latteren ville ingen ende ta!

Kveldens aktuelle Etter et innslag bestående av tretti heftige sekunder med technomusikk og tre av verdens teiteste treningsapparater, tok gutta utfordringen med å parodiere stortingsvalgets største partier i en valgdebatt som fungerte som russisk rulett. Selv om imitasjonen av Siv Jensen var ufullstendig og mindre gjennomført, lot det seg knapt merke i skyggen av en skjør Hareide med falsettstemme, en distré Schei Grande med Pokémon Go, og ikke minst den sørgelige og suicidale Gahr Støre. En rød tråd er noe de færreste foreninger makter å inkorporere i revy. PBs røde tråd var kanskje kort, men dette innslaget vant publikums hjerter.

PB leverer noe vi ikke er vant til å se – nemlig overdådige skuespillerferdigheter og komisk prestasjon. Det er noe annet enn det vanlige slapstick-preget som mange Ås-revyer bærer. Etter en godt gjennomført vits tok publikum seg ofte i å humre i noen gode sekunder etter at punchen var levert.

Det vitner om en mer subtil humor enn vi er vant til å se – det er en humor som gjør at den gode stemningen varer.

Utgave 07 Årgang 72 19

Karrieredagens AF Gruppen er et av Norges ledende entreprenørog industrikonsern med virksomhet innen anlegg, bygg, eiendom, offshore, energi- og miljøteknologi.

I AF har du mange muligheter! Vi rekrutterer først og fremst deg som er nyutdannet. Vi rekrutterer også mange studenter til sommerjobb, samt mulighet for masterskriving. Våre medarbeidere er svært forskjellige, men har alle én ting felles: De er nysgjerrige. De elsker gode løsninger og vanskelige utfordringer. I AF Gruppen dyrker vi nysgjerrigheten.

For vi vet at de som stiller nye spørsmål som regel finner nye svar.

Sweco planlegger og former fremtidens byer og samfunn. Dette gjør vi ved å tilby tjenester av høy kvalitet innen ingeniør-, miljø- og arkitekturfag. Vi gjennomfører hvert år titusener av prosjekter i drøyt 70 land over hele verden, og bidrar med det til å realisere bærekraftige bygg, effektiv infrastruktur og tilgang til strøm og rent vann.

hovedsponsorer Statens vegvesen arbeider for at både gående, syklende, kjørende og kollektivreisende skal komme trygt fram. Vi planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder riks- og fylkesveger og har tilsyn med kjøretøy og trafikanter. Som fylkeskommunenes og statens vegadministrasjon bidrar vi med faglig grunnlag for politiske beslutninger og setter dem ut i livet. Vi er en stor samfunnsaktør med 6500 engasjerte medarbeidere med bred kompetanse fordelt på Vegdirektoratet og fem regioner.

Veidekke er en av Skandinavias største entreprenører og eiendomsutviklere. Selskapet utfører alle typer bygg- og anleggsoppdrag, vedlikeholder veier og produserer asfalt, pukk og grus. Involvering og lokalkunnskap kjennetegner virksomheten.

Omsetningen er nær 24 milliarder kroner (2014), og halvparten av de 7 000 medarbeiderne eier aksjer i selskapet. Veidekke er notert på Oslo Børs, og har siden starten i 1936 alltid gått med overskudd.

«Veidekke – lokalt nærvær, skandinavisk styrke»

Tuntreet

Krig og kos i kollektiv

Nina Rosita Hansen Journalist og fotograf

Maren Oftebro Illustatør

Et sagnomsust 6-mannskollektiv på Mølla. Undertegnede ble invitert på fellesmiddag en onsdag i september, og følte umiddelbart at dette var en sammensveisa gjeng som tok folk godt imot. Endelig var de klare for å dele hemmelighetene sine med frustrerte og fortvilte «roomies» over hele Ås.

Krigen om gjøremålene

Mange studenter merker at det er en balansegang å bo i kollektiv, siden folk har forskjellig oppfatning av hva «rent» og «ryddig» betyr. Dette kollektivet har tatt utfordringen rundt gjøremålslista et steg videre, og rett og slett startet en krig. De er inndelt i tre lag: Kommunistene, Nasjonalistene, og Islamistene. «Tidligere var det et problem at ingen tok ut av oppvaskmaskinen, og at det ofte var en eller to personer som gjorde alt,» forteller Kommunist-Sunniva.

Sunniva og Gunnar utgjør Kommunistene, som de mest ytterliggående venstre i gjengen. Hilde Maria og Inga Elen er de blondeste i kollektivet, og hører derfor naturlig sammen som Nasjonalistene. Islamistene består av Hanne og Rugile, som ser minst ariske ut. Islamistene er de foreløpig seirende i krigen, men alt kan snu.

22 Utgave 07 Årgang 72

Tuntreet

«Du får ikke middag, og det er nokså kjipt.»

- Kommunist-Gunnar Motivasjon i harde tider

Gjøremålslista er beskjeden nok til at det er lett å motivere seg for krig; Tømme oppvaskmaskinen, tømme oppvaskstativet, kjøpe dopapir, kjøpe kaffe, kjøpe annet. «Vi har også en vaskeliste som er mer standard, hvor hver person har fått tildelt noe å vaske hver uke,» sier Islamist-Hanne. Dersom noen sluntrer unna ukas gjøremål vanker det prikker på rullebladet. Ved tre prikker må man stå for dessert på neste fellesmiddag, noe som tross alt er mer kos enn krig.

«Krigen motiverer folk i så stor grad at man må stå opp før alle andre for å få poeng for å ta ut av oppvaskmaskinen,» forteller Nasjonalist-Inga Elen.

Nasjonalist-Hilde Maria synes et system basert på lag fungerer bedre enn det tidligere systemet, der hver og en konkurrerte mot hverandre. «Når du må gjøre det sammen med noen andre, så går det utover lagkameraten om du ikke gjør det,» sier hun.

Rom for kos

Underveis i krigen er det også våpenhviler der kollektivet passer på å ta vare på hverandre. De har fellesmiddag to ganger i uka. Hvem som står for matlagingen er nøye fordelt mellom beboerne ved hjelp av en semesterbasert middagsplan.

«Alle er veldig fleksible, så om middagen krasjer med noe annet er det lett å bytte dag,» forteller Islamist-Rugile.

Om man ikke møter opp på middag er straffen derimot hard og brutal. «Du får ikke middag, og det er nokså kjipt», sier Kommunist-Gunnar.

På stuebordet står ei knall rosa bjelle med skriften «Ring for a hug». I starten var dette noe Kommunist-Gunnar bare syntes var teit, men nå er det han som ringer mest i bjella. På søndager står Nasjonalist-Inga Elen for kaffeslabberas.

Da er det gjerne flere besøkende innom enn det antallet som faktisk bor i kollektivet. Husmøter foregår under en felles middag for å få en mer avslappet setting. Dette er ikke et kollektiv der man er redd for å si ifra om man er misfornøyd med noe, og de anbefaler aktiv aggressivitet over passiv aggressivitet. Det er likevel ingenting som tilsier at det ulmer konflikter rundt bordet, og undertegnede kan gå hjem både mett og inspirert.

«Skål for vakre mennesker!» runger det rundt bordet.

Utgave 07 Årgang 72 23

Tuntreet

Hirschtrappen Den rosa trappen er tilbake på plass

Det er nærmere 90 år siden den mørkerosa Hirschtrappen for første gang sto klar framfor Cirkus, bygningen som den gang tilhørte Norges Landbrugshøiskole. Nå står den klar igjen.

Den rekonstruerte trappen ble flittig brukt under immatrikuleringen tidligere i høst.

Foto: Håkon Sparre/NMBU Stine Lise Wannebo Journalist

Under en solfylt seremoni morgenen fredag 15. september, avduket rektor Mari Sundli Tveit den rekonstruerte Hirschtrappen etter to år med arbeid.

- Trappa er helt klart med på å øke universitetsparkens verdi som kulturminne, sa hun under åpningstalen.

Trappen som går fra Cirkus og ned til storplenen ble først bygget som en del av professor Olav L. Moens parkplan for universitetet på Ås og sto ferdig i 1930. Senere måtte betongtrappen rives fordi fundamentet var for dårlig og skled ut. Siden 1967 har det ikke vært annet enn gress på denne siden av plenen.

Hirschtrappen er godt synlig foran Cirkus på dette bildet fra Norges Landbrugshøiskole på 1930-tallet. Foto: NMBU

I mange år var minnet om den historiske Hirschtrappen nærmest glemt, men i 2013 skrev studenten Henrik Høye Lysgaard masteroppgave om trappen. Denne oppgaven skulle senere danne grunnlaget for rekonstruksjonen av den 90 år gamle severdigheten.

Arkeologiske utgravninger fant rester av det gamle trappeanlegget og kunne konstatere noe som ikke var synlig på de historiske svart-hvitt fotografiene, nemlig at den originale trappen var mørkerosa.

Dette er grunnen til at Hirschtrappen, som forresten er oppkalt etter statuen like ovenfor, nå har fått den fargen den har i dag.

Byggeprosjektet ble fullført av Askim Entreprenør AS og hadde en prislapp på 3,6 millioner for Hirschtrappen og tilhørende anlegg.

24 Utgave 07 Årgang 72

Rektor Mari Sundli Tveit kutter det rosa båndet. Foto: Tove Rømo Grande/NMBU

Tuntreet

Utgave 07 Ã…rgang 72 25

Foto: Johanne Grøndahl Klausen

Broderskapet Unity har revy i Aud. Max. 6. okt.

Det blir et skikkelig show!

September 2017

Tuntreet

Tenk stort, tenk Big Data Jon Eskild Mostue Sæther Journalist

Kaja Mie Botnen Illustratør

Det toårige masterprogrammet «Data Science» skal utdanne kandidater som med hjelp av programmering og data-analyse kan nyttiggjøre seg av de enorme mengdene med informasjon som er tilgjengelig. Et av universitetets største institutt har over sommeren vokst seg enda større og fått et nytt studieprogram.

Fremtidens utfordringer I møte med den teknologiske utviklingen og arbeidet med «smarte byer», hvordan kan man på best mulig måte ta i bruk store mengder med data? «Big Data» er datasett som, ifølge Wikipedia, «er så store og komplekse at tradisjonell programvare er uegnet til å behandle de». Målet er med andre ord å avsløre mønstre og trender i alt mylderet, det være seg menneskelig adferd og samhandling. Med tilgang til mange menneskers bevegelsesmønstre i sanntid kan man komme fram til løsninger som effektiviserer infrastrukturog samferdselssektorer. Innenfor bank og finans kan Big Data brukes til å detektere svindel eller mislighold. Det handler også om å lage modeller av virkeligheten og ved hjelp av simuleringer, kunne predikere ulike dynamiske prosesser.

Høykompetent stab NMBU har tradisjonelt satset på fagfelt som natur- og arealforvaltning, landbruk og forskning innenfor mat- og dyrehelse.

Tilbudet innenfor informatikk har vært begrenset til noen emner, i motsetning til kjente fagmiljøer på UiO og ved NTNU. RealTek har de siste årene med hell innført programmering i Matlab i Kalkulus 1 og 2, og med nyvinningen «Grunnleggende Dataanalyse», som er et mer teoretisk og teknisk statistikk-kurs. På rekordtid er det blitt opprettet 20 fullfinansierte studieplasser til «Master in Data Science».

Oppbyggingen av studiet gjør at man bygge videre på en bachelorgrad innenfor ulike fagfelt. Det første året består av grunnleggende emner i matte, programmering,

statistikk og data-analyse. Spesialisering kan gjøres innen blant annet maskinlæring, biostatistikk, geografiske data eller nerveforskning, som avsluttes med en gradsoppgave.

Initiativtaker til det nye programmet er seksjonsleder og professor Aschim Kohler.

Sammen med en rekke forskere og «NMBUkjendiser» som statistikkguru Solve Sæbø og prosjektlederen for landbruksroboten Thorvald: Pål From, er de klare for å dele sin kunnskap. Studieprogrammet vil på sikt bli utvidet til en 5-årig mastergrad i teknologi, men akkurat når dette blir en realitet vites ikke. Ønsker du å studere videre eller lære mer studiet: mer info ligger på hjemmesidene til NMBU.

Utgave 07 Årgang 72 29

Tuntreet Emilie Rui Journalist

re s Samfunnsstyret p

enterer

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Valgnemnda

-Du er så sinnsykt velkommen på GF! 30. oktober folkens!

Kommende GF vil ha følgende verv til valg: Samfunnsstyret: • Nestleder • Administrasjonssjef • Arrangementssjef • Konsertsjef Næringslivsutvalget • Leder • Karrieredagsansvarlig • Økonomiansvarlig (administrasjonsansvarlig) • Markedsføringsansvarlig Tuntreet • Redaktør Kjernestyret • Ekstern representant Valgnemnda • 2 representanter For å være med på GF, møt opp. For å stille til verv, send inn sakspapirer for kandidatur innen 19. oktober til valgnemnda@samfunnetiaas.no eller administrasjon@samfunnetiaas. no. Spørsmål om vervene kan sendes til nåværende representant eller valgnemnda. Dere oppfordres også til å møte opp på Samfunnets spørretime 17. oktober, hvor dere vil kunne prate med nåværende representant i vervene.

30 Utgave 07 Årgang 72

De som skal finne engasjementet Valgnemnda er alltid på jobb. Gjennom semesteret sonderer de studentmassene på utkikk etter engasjement. Der ute finnes potensielle kandidater til verv på Samfunnet, og det er ikke alltid de er like synlige.

GF – Generalforsamling – er det halvårlige møte til Studentsamfunnet. Der diskuteres driften av Samfunnet, vedtekter blir bestemt, og verv blir besatt. Alle som ønsker kan stille til valg, og alle øvrige medlemmer av Samfunnet oppfordres til å komme på GF og bruke sin stemmerett.

Dørbank på Pentagon Valgnemnda har i år gått noen ekstra skritt, bokstavelig talt, for å nå ut til de som ikke er like gærne etter GF. De fire har faktisk planlagt lobbyvirksomhet denne gangen, og gikk en tur rundt og banket på dører på Pentagon. Årsakene er først og fremst å finne de mindre åpenbare kandidatene, og se hva som rører seg der ute. I tillegg vil de forsikre seg om at så mange som mulig vet om at GF skjer, og at Samfunnets medlemmer kan bruke sin stemmerett der.

Vi er totalt seks mennesker som banker på. Forvirra, småslitne studenter åpner for det uventa besøket. Den første leiligheten vi inntar er internasjonal. De treffer blink med Matt, en engasjert amerikaner som blir værende i halvannet år til. Bedre kunne det ikke bli for nemnda, som kommer inn på utfordringene Samfunnet har med å inkludere internasjonale studenter. “Det er litt vanskelig med internasjonale studenter”, sa Peter før vi kom dit. “Ikke fordi de ikke er velkomne, men ofte er de her så kort at de ikke kan stille til verv som varer”. Kanskje er det å ramle inn i stua deres starten på en løsning.

En annen gruppe de gjerne ville møte var førsteårsstudenter, og vi fant en håndfull på toppen av ABC. Ikke overraskende har de knapt klart å summe seg etter semesterets start, og det kan bli mye informasjon på en gang. Det gjenstår å se om de vi prater med vil kaste seg inn i engasjement på Samfunnet, men nå vet de i hvert fall om muligheten.

Så sett av datoen! Mandag 30. oktober fra kl. 17.00 og til utpå kvelden.

Tuntreet

Avholds på Agrarmetropolen Mathilde Moe Strand Journalist

Hvordan kan man med null promille i blodet likevel kose seg på en campus hvor rølpekulturen dyrkes så inderlig at halvflasker nesten vokser på trær?

- Et dypdykk i å gli inn med en brus i hånd og hjernecellene i god behold.

Minoriteten på campus Fest, fyll og dagen derpå spiller for mange en viktig rolle i den sosiale delen av studiehverdagen, og for mange er det deilig å slippe seg litt løs i en ellers stressende studietid. Men det finnes også studenter som av ulike grunner velger å ikke drikke alkohol, deriblant undertegnende. Vi utgjør kanskje minoriteten på campus, men et par av oss holder enda stand. Hvilke tips og triks kan gis til studenter som ønsker å være edru, men likevel være festens midtpunkt?

Maren Oftebro Illustratør

studietiden fant det vanskelig. "Første året var jeg ikke så mye med, og det ble litt ensomt, men så bestemte jeg meg for å kaste meg litt ut i det".

Alt er love Det er kanskje litt tiltak, og det kan kanskje være litt skummelt i starten. Du har for eksempel ikke lyst å få stempelet på seg som "hun kjedelige edru-jenta" som bare sturer i et hjørne. "Det er noe man må venne seg til når man ikke drikker. Man må bestemme seg at dette det går greit," påpeker Hanne.

Og det er lov å kaste inn håndkleet litt tidligere enn alle andre hvis man føler for det.

Pimp your drink Mye av problemet sitter nok i hodet, og ting ofte kan virke mye skumlere enn de faktisk er. Hvis folk ikke spør, så er det heller ikke noe behov for å påpeke at man ikke drikker, det kan til og med hende at folk ikke legger merke til det. Et tips er kanskje å ikke bidra til å lage en diskusjon om hvorfor du ikke drikker. Dette blir ofte bare slitsomt og irriterende. Uansett hvilke motivasjoner du har for å være edru, er det ingen andres business. Bare vær deg selv og tørr å slippe deg løs. Pynt opp brusen din eller hva det skulle være med sugerør og paraplyer, og rett og slett bare nytt kvelden for det den er. Mens du gjør dette kan du også prøve å finne ut hva du skal bruke alle pengene du sparer ved å ikke drikke alkohol på.

”ikke bidra til å lage en diskusjon om hvorfor du ikke drikker”

Holdning er alfa omega Ikke vær en festbrems. Å være edru under studietiden kan by på sine utfordringer, men fortvil ikke, det går fint an å kose seg edru på fest. Alfa omega er holdning. Har du bestemt deg for at dette kommer til å bli kjipt, ja da kommer det mest sannsynligvis til å bli en kjip kveld. Dra på fest med et åpent sinn og godt humør, og sjansen er stor for at du drar hjem med gode minner om en vellykket kveld, om mulig litt tidligere på kvelden enn alle andre. Bortsett fra holdning, hvilke ting kan være viktig når man drar edru på fest?

Ensom ulv?

Jeg tok en prat med dirigent for Sangkoret Lærken, Hanne Alsvik Øygarden, for å finne ut mer om nettopp dette. Hun er selv avholds, men er likevel en lederfigur i en studentforening hvor Hanne bekrefter at alkoholinntaket kan være nokså høyt. Mitt grunnlag for å ville snakke med Hanne er at hun tydeligvis er et mysterium for mange. En som roper ”ja!” til fest og som byr masse på seg selv, uten promille? Hanne innrømmer riktignok at hun i starten av

Utgave 07 Årgang 72 31

TO BRUNE MED TERJE HANEBORG

To brune

So lenge det ikkje kjem i avisa Kaffi og te med Terje Haneborg Åsmund M. Kvifte Journalist

Ingrid Nedrebø Fotograf

Det er mange ting som er viktige for at Ås-samfunnet skal gå rundt. Nokre er lette å sjå og tenkja på, men desse står ofte på eit grunnlag det er lettare å gløyma. Terje Haneborg kom til Ås i 2012, og har sidan vore med å sikra viktige delar av grunnlaget for Ås-bobla: Mat, miljø, øl og tryggleik på samfunnet.

Som for dei fleste Ås-studentar, byrjar soga om Terje Haneborg utanfor Ås. Han er militærunge, og flytta difor mykje rundt før familien slo seg ned i Tønsberg. Hausten 2012 byrja han på Ås, eit val han er godt nøgd med. Her har han Pangstart Det har skjedd mykje rart i Ås-tida. Han hugsar attende til den gongen X-russefesten på våren var ein stor fest. Den festen der Samfunnet opna dørene av di folk var for fulle til å gå fritt ute. Og han skjøner òg veldig godt kvifor tradisjonen vart avskaffa.

Han har trass alt vore med i Ordensvern.

Ikkje kom det avis-oppslag, ikkje fann dei ut dei skulle avlysa UKA 2018, og ikkje fekk han sinte telefonar frå UKA-sjefen. Og då må vakthaldet ha fungert.

Utan vakter stansar Samfunnet Vakthald er ein slik ting som du ikkje merker so lenge det fungerer. Kanskje difor er det vakthaldet har eit ufortent dårleg rykte, der det er vanskeleg å rekruttera.

Under fyrste temafesten i år var det alt for få vakter – det var 15 vakter som mangla, i hovudsak samfunnstenester. Det er ein trist trend, og om han held fram, kan det koma fest-kveldar der Samfunnet ikkje kan halda ope av di dei vantar vakter. Og Samfunnet trekk Terje fram som er ein av dei grunnleggjande byggjesteinane i Åsbobla, det er kjerna i floraen av sosiale lag og foreiningar på universitetet.

På Graskurs del ein, fyrste onsdagen på Ås, møtte han komitesjefen i Ordensvern og signerte kontrakt på staden. Han vart verande i fire år. To dagar seinare vart han vertskap i UKA 2012, og so vart han sparka ut i det. Fyrst var det ei vakt, og so var han scenevakt på storfest med Tayo Cruz. Det var stort, men skremmande. Framfor var det tre tusen hender som berre hoppa opp og ned, eit ekte folkehav. Etterpå gav UKA han opplæringa som skulle til for å vera ei effektivt vakt på Samfunnet i tida etter.

Ingen sinte telefonar Vakt var han i to og eit halvt år, og trivdest med det. Men etter UKA 2014 gjekk alle dei andre VA-ane av, og han gjekk frå å vera vanleg vakt til ein av dei eldre VA-ane på eit knapt halvår. Det var han i to år, og trivdest godt med det. Han lagde nokre instruksar og slikt, men det var mindre styr enn det kunne ha vore – komite-sjefane over han var nemleg dyktige folk alle, som gjorde jobben sin.

Likevel hadde han lyst på litt meir ansvar med tida, og vart sjef for vertskapet under UKA 2016. Det tenkjer han gjekk greitt:

Utgave 07 Årgang 72 33

TO brune Matmannen Fyrste vinteren han var på Ås, drog ei dame han med på noko som er vorte eit langvarig prosjekt: Å dela ut den maten som butikkane elles hadde kasta. Det var Framtiden i våre hender, Spire og Bua som opphavleg stod bak prosjektet, men det vart fort einskildpersonar som stod for utdelinga av maten. Det er nemleg slik, at dersom ein organisasjon gjev bort mat som folk vert sjuke av, har dei like stort ansvar som om ein butikk hadde selt mat som folk vart sjuke av. Men tek du i mot mat frå privatpersonar, er det på eige ansvar.

For å organisera utdelinga, fordelte privatpersonane som var aktive i same miljøorganisasjonen dei ulike butikkane mellom seg. Dei fekk godt samarbeid med både gamle-Rema og nye-Rema, og lenge samarbeidde dei godt med Kiwi òg. No er det mindre mat å få frå Kiwi, for den butikken har slutta med matkasting, og har difor mindre å gje vekk. Coopane var det verre å samarbeida med, grunna nokre nasjonale retningsliner.

Seks månadar gratis pølse-nach Då dei fordelte butikkane, fekk Terje ein butikk i Drøbak, som han har hatt i tre og

34 Utgave 07 Årgang 72

Favorittar Stad på Ås Stad utanfor Ås Drykk med alkohol Drykk utan alkohol Musikk

eit halv år no. Den fekk han av di han var den einaste i gruppa som hadde bil, og difor den einaste som kunne enkelt kunne koma seg fram og attende frå Drøbak. Frå den butikken får han utgått mat for 200 000 kroner i året, som han kvar tysdag delar ut på Pentagon. Det sparar studentane og butikken for pengar, studentane slepp bruka kjøpa mat, og butikken slepp tilkalla boss-bilen like ofte. Laga har òg nyte godt av gratis mat – til dømes Lærken fekk pølser nok til 6 månadar pølsenach, mot at pølsene skulle vera gratis. I tillegg er det godt for miljøet, for maten går ikkje til spille, og vert heller ikkje pakka i plast til inga nytte.

Senga Tønsberg Guiness Cola Sabaton

Miljømedviten bilist Fyrst var det berre i namnet at det var einskildperson, ikkje organisasjonar, som delte ut mat. Men når Terje var den einaste med bil, og organiserte mathentinga sjølv, utvikla det seg meir til at han faktisk hentar og delar ut mat som ein einskildperson.

Når styra i miljøorganisasjonane kjem og går, kan dei gløyma at dei koordinerer einskildpersonane som hentar mat med bil.

Dei neste par åra kjem ikkje det til å vera noko problem, men ein gong i den fjerne framtid går ikkje Terje på Ås lenger, og då må ein annan miljømedviten bilist redda studentøkonomien.

TO BRUNE

Øl er både mat og drikke Ås er nok elles ein studentby der dette skal vera greiare enn mange andre. Me er miljøuniversitetet, der det er engasjerte og aktive studentar – som har bil. Her kan det vera praktisk med bil når ein skal ha noko ein ikkje finn i sentrum, sjølv om det er vorte færre av dei tinga. Sidan Terje kom hit har det opna eit pol, og difor vart det mindre grunn til å køyra. I fjor kom òg hovudlageret til Bryggeland hit, og då treng ein ikkje køyra til Oslo for å kjøpa ingrediensar. So me har det livsnaudsynte.

Det at me fekk ein bryggjebutikk på Ås, har styrkja bryggjemiljøet her. Då vart det enklare for folk å prøva å bryggja ordentleg, heller enn berre med ein dunk sukkersirup frå Europris. Det var ein bryggjeforeining her på Ås før butikken kom, men etter det har han merka at det er fleire som har byrja bryggja øl, utan at dei alltid har hatt noko tilknyting til bryggjeforeininga.

Verdas svartaste staut Bryggjeforeininga er vorte litt svakare, av di ho har måtta flytta frå Samfunnet. Flytte måtte dei, av di SiÅs ikkje har det løyvet som tillet produksjon av alkohol, og difor kanskje kunne mista dei andre skjenkeløyva sine om produksjonen heldt fram. No held bryggjeforeininga til i Rævnehuset, og det er fylgjeleg mest Rævne-karar som nyttar utstyret. Skal bryggjeforeininga bryggja med nokon andre, må det vera Rævne-karar med, og det går som regel greitt.

“Lærken fekk pølser nok til seks månadar pølsenach” Sjølv har han bryggja i fire år, dei siste to og eit halve frå malt. Målet var fyrst å bryggja øl som smakte greitt, men seinare har han laga noko av det ølet han har likt best sjølv.

Han prøvde seg òg på verdas svartaste staut – eit øl som sprengde fargeskalaen. Den var veldig god, overraskande lett, berre veldig, veldig, svart. Grunnen var at dei las feil i oppskrifta. Oppskrifta var i pounds og ounces, og då vart det 2 kg svartmalt i

staden for dei 20 g det skulle vore.

Men bryggjinga har skapt eit sakn i Terje.

Det kjem sikkert med tida, men gjerne fyrst når han er ferdig. Det er å få ordna eit studentdrive bryggjeri på Samfunnet, gjerne som ein av komiteane på Samfunnet.

Då kan Samfunnet servera heimebryggja øl til nerdane, skiftande etter kva komiteen finn på å bryggja.

Studentdriven bryggeripub?

Om ikkje det går, hadde det kanskje vore mogleg å laga ein studentdriven bryggjeripub ein annan plass, alkoholavgifta er låg nok, men det hadde vore å finna eit billeg nok lokale der det gjekk å få løyve.

Uansett korleis det går – bryggjing er ein grei hobby, som er fin å snakka om i lystig lag. Kanskje kan det koma jamnlege Åsmeisterskap i ølbryggjing... Men slike ting kjem vel fyrst når Terje har forlete Ås.

Fram til dess vil han nok vera med å halda Ås-skuta flytande. Sikra øl og tryggleik på fest og mat til folket. Miljøvernet kan hindra dei store uvêra frå å taka skipet, ein gong langt inn i framtida.

Utgave 07 Årgang 72 35

SPILLSIDENE av Kristian Haraldsen

av quizmaster Hauk Liebe

1. Norsk eik var tildigere svært ettertraktet i England, hva var det spesielt godt egnet til å bygge?

2. I hvilken middelhavsby er de fleste av scenene fra Kings Landing i GoT spilt inn?

3. Hvorfor finner vi nesten ikke noen frø i bananer?

4. Hva heter det høyeste fjellet utenfor Asia?

5. I hvilket land fikk kvinner stemmerett først?

6. Hvem startet Norsk Hydro? Og når?

7. Hvor mange mandater fikk Senterpartiet på Stortinget etter valget?

8. Hva er den nye vrien på den varme sjokoladen i Café Klubben?

9. Hvilke land har en, og kun en, seier i fotball-VM for herrer?

10. I hvilken rekkefølge ble disse bandene stiftet? AC/DC, Pink Floyd, Guns n`Roses, The Police

FINN 10 FEIL

SUDOKU 7

9

2

1

7 2

1

3

5

6

2

8

9

7

3

3

4

E n k e l

9 2

5

6

4

3 6

7 3

1

7

5

8

8

5

6

5

4 4

8

5

2

9

1

5 7

6

1

8

8

6

9

4

2

7

7

5

3

6

1

4

1

9

6

3

2

9 7

4

5

8

Foto: Sunniva Buvarp Schmitz og Sara Bagheri

M e d i u m

BATTLESHIP

MINIKRYSS

Send inn løsningen til spillsidett@gmail.com innen 11. oktober og vær med i trekningen av et flakslodd.

TIDVISER

NINTENDO KONSOLL

NØDSIGNAL

GAMMELDAGS

TIDLIGERE AMERIKANSK PRESIDENT

BUNKEN

ROT OS AV RAFFINERT OLJE MILITÆRTITTEL NERVØS

BLOMSTSLAG

PREP

ÅSFORENING

FOTEN

KLOKKE

BY

VELTRENTE

FRA ET LAND I KARIBIA

FLIRE

TILHOLDSSTED

MINDRE ENN TO

GUDSHUS

LEKE FORBILDE

JOHAUG MISTER FORFALT HUS

TRALLE

JENTENAVN

DANS

KANT

ODEL LOT FÅ

HVETE

DEL AV ET SKUESPILL

KVISER

ART

IKKE NED

ÅNDEVESENENE TIDSSKRIFT

AMERIKANSK STAT

IKKE INNE

VASKEMIDDEL

VONDT

RUNDT

HOLME

RYSTET

LEVER

KOSE SEG MED

Tuntreet gratulerer Martin Reigstad som ble vinner av forrige utgaves kryssord. Du vil bli kontaktet av redaksjonen!

Tuntreet

Matsortering Matavfall skal nå sorteres for seg selv i grønne poser.

Dette er et nytt tiltak for alle beboere i Follo, men visste du dette? Hvis ikke er det viktig at du leser videre.

Innføring av kildesortering av matavfall

Vet du at man nå skal kildesortere matavfall i Ås? Follo Ren, selskapet som har ansvaret for håndteringen av avfallet i Follo, har innført kildesortering av matavfall for alle beboere i Follo. Det vil si at studenter boende i SiÅs sine studentboliger også har et ansvar for å følge opp denne nye ordningen. Hvilke nye ting må du passe på og hvilke tips kan gis for at nettopp du kan bli flinkere med sortering av avfall, det skal vi prøve å gi deg svaret på her.

Grønne poser for matavfall

Innføringen av kildesortering av matavfall for beboere i Follo er et relativt nytt tiltak som ble iverksatt 1. september i år. Follo Ren har det overordnende ansvaret for transport, innsamling og forsvarlig behandling av avfall. Det er likevel forventet at husstander er så behjelpelig som mulig i å sortere maten på en forsvarlig måte før den finner veien til søppelkassen. Follo Ren skriver på sin hjemmeside at de «i lengre tid har jobbet med å få på plass en mer bærekraftig renovasjonsløsning».

Målsettingen er at mer av ressursene man finner i avfall skal kunne gjenbrukes, og kildesortering av matavfall er et nytt tiltak for å jobbe mot denne målsetningen.

38 Utgave 07 Årgang 72

Mathilde Moe Strand Journalist

Anne Tove Græsdal Våge Illustratør

Dette gjøres ved bruk av grønne poser til matavfall som skal kastes sammen med restavfallet. Det er imidlertid viktig at de grønne posene som brukes er fra Follo Ren for at prosessen skal gå riktig for seg, da sorteringsanlegget for søppel leser av fargen på posen for å skille søppelet fra hverandre. Er du gått tom for slike grønne poser kan du enkelt få nye ved å enten knytte en matavfallspose eller annen type pose, på lokket til din restavfallsbeholder. Merk at dette gjelder ikke bopeler med felles avfallsløsning.

Hva betegnes som matavfall?

Alt av matrester skal i utgangspunktet kastes i matavfall, for eksempel rester etter middag og lignende. I tillegg skal også teposer, kaffefilter, eggeskall, samt små mengder med tørkepapir kastes i matavfall. Du skal derimot ikke kaste hageavfall i matavfallet og heller ikke mat pakket i plast uten å fjerne plasten først.

Startpakken fra Follo Ren

De fleste vil, eller har kanskje allerede mottatt en startpakke fra Follo Ren. Startpakken skal inneholde en matavfallskurv, to ruller med grønne poser og en brosjyre med informasjon om den nye løsningen. Videre informasjon kan du også finne på Follo Ren sin egen hjemmeside, Folloren.no.

INnlegg

Er det noen som er overraska?

Skribent: Maria Refstad

Polarisering. Vi ser det over hele den vestlige verden. Det råder en stor usikkerhet, framtidsutsiktene er dystrere enn for bare noen år siden. Velgerne strømmer til ytterkantene. Alt dette visste vi før valget. På tross av dette velger Arbeiderpartiet og sette en antifolkelig millionær til statsministerkandidat. Jonas Gahr Støre er omtrent så langt unna «folk flest» som man kommer; vokst opp på vestkanten, sønn av en skipsmegler og har arvet en formue etter sin bestefar. Dette høres mye mer ut som en Høyre-velger enn en Arbeiderparti-statsministerkandidat. Erna Solberg vinner glatt folkelighetskampen, i tillegg til at hun ikke pålegges det samme moralske ansvaret for å være så folkelig, fordi Høyre har ikke kamp mot forskjells-Norge som deres sak. De er ikke Arbeiderpartiet, og de prøver heller ikke å late som om de er det. Man må handle som man preker, og kanskje må man velge å være millionær eller Arbeiderparti-leder.

Visst er Arbeiderpartiets politikk hakket mer til venstre enn Høyres, men det er jaggu ikke langt unna. Man skal heller ikke undervurdere viktigheten av person, spesielt i disse tider hvor valgkampen har blitt voldsomt amerikanisert med et stort fokus på Jonas vs. Erna. Kunne man gjort som med Bondevikregjeringen og prøve å lage et alternativ på forhånd uten Høyre og Arbeiderpartiet? Har det blitt selvsagt at statsministeren skal være fra et av de største partiene? Kunne man på rødgrønn side hatt en annen kandidat enn Gahr Støre? Jeg skal være litt etterpåklok og si at jeg tror de rødgrønne hadde vunnet valget med Trygve Slagsvold Vedum som statsministerkandidat. Kan de prøve det neste gang? Eller har amerikaniseringen kommet for langt?

Hvis man oppå alt dette ser tilbake på valgkampen, og ser hvordan FRP har fått kjøre på akkurat slik de ønsker, er det veldig forutsigbart at vi ender opp der vi ender opp. Jeg er mer overrasket over at det ikke var større borgerlig flertall, at MDG og Rødt ikke tok sperregrensen, og at Arbeiderpartiet ble største parti. Vi vet at når FRP får snakke om innvandring, får gjøre seg selv til opposisjon og får innta offerposisjonen, så vinner de frem. Når venstresiden klarer å konsentrere seg om seg selv og snakke om økonomisk politikk og hva dette vil ha å si for «folk flest», så vinner de fram.

Når venstresiden klarer å få fram hva som egentlig står i FRP og Høyre sitt program om skatt og økonomi, så vinner de. SV og Rødt klarte dette. De har skjønt hva som skjer i verden. De har skjønt at om Demokratene i USA hadde bytta ut Hillary Clinton med Bernie Sanders, og vi hadde fått den episke kampen mellom Sanders og Trump, så hadde nok Sanders vunnet. Misnøyen var mot «the establishment», ikke mot Demokratene. Parallellen kan bli trukket til Norge. Arbeiderpartiet, som her representerer demokratene, valgte sin Clinton, Støre, til statsministerkandidat.

Tenk en Vedum som statsministerkandidat for Arbeiderpartiet, er det ikke åpenbart for alle utenom dem selv at det er det folk vi ha? Det er kanskje ikke rart at Arbeiderpartiet ikke har kontakt med folket når man ser hvem som sitter i styrene deres. De er en enorm organisasjon, veien til toppen er lang og hard, og involverer nok en ganske aktiv bruk av spisse albuer. Det er millionærer, yrkespolitikere og pamper som sitter i ledelsen. Hvor mange brune puber i distriktene har de besøkt de siste årene, om ikke noen sinne? Folk vil ikke ha millionæren Jonas Gahr Støre. Folk vil ha grøftegraveren Einar Gerhardsen. Nå må Arbeiderpartiet finne tilbake til røttene sine og skjønne hvorfor de en gang ble Norges største parti før det er for sent.

Utgave 07 Årgang 72 39

TUNTREET

Tabu

TA B U Er det noe som bare er FOR kleint å spørre om?

Veslemøy Waage Journalist Herman Solstad-Wiik Illustratør Merete Guldhav Fotograf

Svaret er nei, i hvert fall hvis man spør Ås’ egen ekspert på kjønnssykdommer, Tante Klamydia! Eller Anne Bentzrød, som hun også kalles. Tuntreet er sitt samfunnsansvar bevisst, og har uoppfordret tatt på seg å bringe Tante Klamydias visdom til folket (altså dere).

Er det like ille å få kjønnssykdommer som et Google-søk skal tilsi? «Klamydia er ikke særlig ekkelt, det er som en forkjølelse i underlivet. Akkurat som med forkjølelsessmitte får de færreste symptomer. Hos de som får symptomer er symptomene som oftest milde. Er man uheldig kan man få større plager, som feber, smerter i underlivet, bekkeninfeksjon for jenter og betennelse i pungen for gutter.»

Det var faktisk ikke så ille å Google klamydia.

«Herpes kan derimot bli skikkelig plagsomt, selv om de fleste av oss ikke merker noe til det. Noen får imidlertid utbrudd, og hvis man er uheldig kan de være skikkelig kraftige. Andre får for eksempel månedlige 40 Utgave 07 Årgang 72

utbrudd knyttet til menstruasjon. Det er jo et virus og umulig å bli kvitt, så hvis man er rammet hardt kan det bli ganske plagsomt.»

Hvis man faktisk får symptomer, hvilken kjønnssykdom er den verste å få? «Det som absolutt er mest guffent er syfilis. Det er en sykdom med flere stadier.

Hvis den ikke blir behandla i tide kan man bli gal, fordi den går til hjernen. Den har vært nesten utrydda i vår del av verden, men er på tur tilbake.»

Globalisering på sitt beste det her.

«Men selvfølgelig, det finnes mindre farlige kjønnssykdommer som heller ikke er noe særlig artige. For eksempel kan kjønnsvorter være litt blomkål-aktige, selv om de som oftest bare er som en liten nupp.»

Hvordan reagerer folk på positivt prøvesvar? «Det har jeg mye erfaring med, for jeg ringer fire-fem med positive klamydiasvar hver uke! Noen blir litt sånn: «Okeey, jeg regna kanskje med det». Andre blir kjempeoverrasket: «Han/hun sa jo at han/hun var ny-testa, hvordan kan dette ha skjedd??!». Andre igjen oppdager det etter å ha vært i et forhold i noen år. De blir ofte veldig sjokkert, men flere er veldig glad for at partneren har sagt ifra så de kan komme for å teste seg og bli behandlet. Mange synes jo det er litt kjipt å få beskjeden, for det blir litt styr.»

Det er jo ikke bare å poppe noen piller og bli ferdig med det, man må jo sende beskjeden videre.

«Jeg opplever at nesten alle velger å ringe partner selv for å opplyse om mulig smitte, noe man plikter å gjøre hvis man har en allmenfarlig smittsom sykdom (slik som blant annet klamydia, gonoré og syfilis er definert som). Helsesøster kan gjøre det for deg, men de fleste tar saken i egne hender.

Og dere gjør både tidligere og nåværende partnere en tjeneste ved å si ifra, så man får brutt smittekjeden. Da gjør man en viktig smittevernjobb.»

I hvert fall sier folk at de skal fortelle om det … «Det er basert på tillit. Men vi informerer ganske hardt og tydelig om det ansvaret som ligger i smittevernloven. Går du med viten og vilje rundt og smitter andre, kan du få fengselsstraff. Smittevernloven er veldig streng.»

Det er verdt å få med seg. Definitivt mindre morsomt å måtte søke permisjon fra studiene fordi du må i fengsel en tur. «Det er uansett ikke nødvendigvis negativt å måtte informere en ny partner om kjønnssykdom i starten av et forhold. Det kan bidra til åpenhet og gjøre det lettere å snakke om sex tidlig i et forhold.»

Men ærlig talt, hvor stor er egentlig sannsynligheten for å få en kjønnssykdom? «Til sammen tester vi ca. 1500 i året gjennom helsestasjonen, og de fleste av dem er studenter. Ca. 7-8% får positive prøvesvar. Det vanligste å få påvist er klamydia, men det kommer også mange innom med kjønnsvorter.» Det er imidlertid ikke bare klamma som er tilstede på Ås. Alle kjønnssykdommer har blitt påvist her, inkludert både HIV, gonoré og syfilis. «Det er ikke nødvendigvis blant studentene, men til enhver tid vil det være noen med ordentlig alvorlige sykdommer i området.»

Shit, det er jo skikkelig skummelt!

«Ja, men da må man huske på at kondom beskytter mot det meste. Jeg har inntrykk av at for noen kan det være et større tabu å ta frem kondomet, enn å teste seg for kjønnssykdommer etterpå.»

Tuntreet

“Tante klamydia”, Anne Bentzrød

Inngang til helsestasjonen ved Ås ungdomsskole

KJØNNSSYKDOMMER PÅ 1-2-3 "Til sammen tester vi ca.

1500 i året for kjønnssykdommer, og av de er 7-8% positive."

Tante Klamydia holder til på Ås helsestasjon, og er klar for å ta imot alle spørsmål dere måtte ha. Grunnet muggsopp har helsestasjonen flyttet til Ås ungdomsskole, i Idrettsveien 21. Den er åpen på mandager 08.30 - 11.00, onsdager 14.30 – 20.00 og torsdager 08.30 – 13.30. Man kan enten bestille time ved å ringe 64 96 22 40 eller ved å sende epost til helsestasjonen@ as.kommune.no, eller komme spontant på drop-in.

– LETT SOM BARE DET! Det finnes mange kjønnssykdommer!

De fleste som får dem, får ingen symptomer! De oppdager dermed kjønnssykdommene kun hvis de tester seg.

Klamydia er den store seierherren av kjønnssykdommene. Den er desidert mest utbredt, sammen med herpes.

Andre godsaker, som mykoplasma og gonoré, er ikke like utbredt enda, men de er i vekst.

Grunnen til at kjønnssykdommene er stress, utover eventuelle symptomer, er at de kan føre til bekkeninfeksjon hos kvinner og infeksjon i testikler hos menn. Dette kan føre til at man blir steril.

De skikkelig farlige kjønnssykdommene heter HIV, syfilis og hepatitt (A, B og C).

De rimelig ufarlige kjønnssykdommene heter flatlus, kjønnsvorter og herpes.

HPV-virus står i en særstilling. Det kan både være symptomfritt, gi ufarlige kjønnsvorter og livsfarlig kreft. Hva man får er avhengig av hvilken versjon av viruset man har, og en del andre omstendigheter. De aller fleste som har hatt ubeskyttet sex i sitt liv har HPV. Er du kvinne født i 1991 eller senere bør du dermed dra til helsestasjonen pronto, siden du har tilgang på gratis vaksine ut 2018.

I tillegg finnes det en rekke andre, mindre kjente, sykdommer. Man regner også med at det finnes en rekke sykdommer man ikke kjenner til.

Oppsummert: Tisser kan bli, og blir, rammet av mye rart. De aller fleste av oss får tiss-relaterte problemer i løpet av livet.

Det O Store Budskapet helsemyndighetene prøver å få frem, er at flere må teste seg og flere må bruke kondom! Da får man både behandlet flere for potensielt skadelige sykdommer, og man får redusert antall smittede. Yey! Tuntreet ønsker i tillegg å påpeke at åpenhet og ansvarsfølelse alltid trumfer skam og skyld, også når man snakker om kjønnssykdommer. Det er bedre for både deg, meg, folk flest og det voksende helsebudsjettet at nasjonens tisser er i god stand. Så inviter en venn, kjæreste eller bestemor med på sjekkedeit på Ås helsestasjon, og tiss i vei!

Utgave 07 Årgang 72 41

Klamydiaprøver og annet helsestasjonstæsj

Tabu

Utbredelse på ÅS Sexy sykdomsstatistikk om tingenes tilstand Tuntreet gjennomførte en spørreundersøkelse om kjønnssykdommer i perioden 17.-21. september. Vi fikk inn 358 svar. Av respondentene oppgav 196 at de var foreningsmedlemmer, 148 var vanlige dødelige og 16 hevdet at de var hannkatter. Tuntreet takker for god respons og alle artige historier.

Bekrefter både nasjonale tendenser og tante klamydias spådommer Får du en kjønnssykdom her på Ås, er det ifølge undersøkelsen mest sannsynlig klamydia. Andre kjønnssykdommer er også tilstede, men i mye mindre omfang.

Dette samsvarer med nasjonale tall. Har man først fått en kjønnssykdom ville de aller fleste sagt ifra til partner selv, enten i edru eller beruset tilstand. Bare tolv respondenter (3,6%) svarte at de ville løyet til helsesøster om at de sa ifra til partner.

Dette tyder på at Ås-studentene tar ansvar for å bryte smittekjeden når de først har fått påvist en kjønnssykdom. Dessverre oppgir hele 37,5% at de sjelden eller aldri sjekker seg for kjønnssykdommer, og kun 22% oppgir at de bruker kondom hver gang de har sex. Med slike tall er det ikke rart at kjønnssykdommene fortsetter sine eventyr i underlivenes verden her på agrarmetropolen.

De kleine kondomene Andre mer seriøse undersøkelser viser gang på gang at nordmenn er dårlige på kondombruk. Vi havner på bunn, både sammenlignet med våre nordiske naboer og resten av Europa. Så hva er greia, er det tabu å bruke kondom? I vår undersøkelse svarte kun 6,8% at de opplevde det som flaut å bruke kondom, mens hele 20,2% ikke kunne forstå at det skulle være flaut.

So far, so good. Viljestyrken sto det verre til med. Hele 28% oppgav at viljestyrken kunne glippe i «the heat of the moment».

Tuntreets analytikere ser for seg at det for eksempel kan gjelde etter en fuktig kveld på Samfunnet, med både høyt alkoholinntak og mange hormoner i sving.

42 Utgave 07 Årgang 72

Stereotypen finnes Hannkatten som synes det er udigg med kondom, har hatt klamydia, ville løyet til helsesøster om at han sa ifra til partner og kun ville testet seg dersom han har hatt seg med en tvilsom en finnes, men er heldigvis ikke i flertall. Én hannkatt oppgav at han hadde hatt klamydia, mykoplasma, flatlus og syfilis. Vi får håpe, for han og hans tidligere partneres skyld, at han smurte litt tykt på da han svarte. Undersøkelsen vår bekrefter likevel de fordommene som finnes mot et sykdomsfylt hannkattloft.

Kun seks oppgav at de ikke hadde hatt noen kjønnssykdommer, mens sju oppgav at de hadde hatt klamydia og tre oppgav mykoplasma (noen oppgav begge deler).

Tuntreet anbefaler dermed de som eventuelt skulle ønske å tilbringe natten i en hannkatts favn om å ikke la tvilen komme dem til gode hva angår kondombruk.

Svakheter ved undersøkelsen Tuntreet anerkjenner at undersøkelsen vår har noen metodologiske svakheter, og ikke er å regne for seriøs forskning. Eksempelvis svarte en av de som krysset av for å være hannkatt at vedkommende sjekket seg for kjønnssykdommer både etter hver gang hen hadde sex med en ny partner, sjelden og aldri. Det kan hende at vedkommende er noe schizofren, eller eventuelt var ute etter å drive gjøn med Tuntreet. Det frarådes sterkt, selvfølgelig. Vi mener likevel at undersøkelsen gir en grei oversikt over de overordnede tendensene her på Ås.

Kult kakediagram over kondombruk

Every time baby!

Det hender viljestyrken bukker under i “the heat of the moment” Udigg ass, dama får gå på piller!

Flaut, foreslår det ikke selv.

Flaut, men må jo ta ansvar :) Serr, er det noen som synes det er flaut?

Bryr meg ikke, har bare én partner.

"Fun" facts: Dyr lever ikke uten skog. Flatlusa er utrydningstrua, blant annet på grunn av intimbarbering og voksing.

Det er nå påvist multiresistente versjoner av alle kjønnssykdommer, og de er på fremmarsj.

Ca. 1 av 20 seksuelt aktive under 25 har klamydia til enhver tid. Enten har jeg og'n Thorvald og Johannes altså klamydia 2,5 uke hvert år, eller så går litt for mange av oss rundt med ubehandlet klamydia hele tida.

Tuntreet tipper sistnevnte, og oppfordrer til sjekkedeit på helsestasjonen.

Deling av kjønnssykdommer er bra!

Skriftlig altså.

Takk til alle som sendte inn historier.

Her er noen av dem:

Jeg tror jeg startet mykoplasmatrenden på Ås. Var en islending, og sexen var ganske klein.

Den gangen jeg hadde en «one-night stand» med en i klassen, og fikk vite via _mms_ at han hadde fått klamydia av min beste venn.

Klamydia-sisters 4 life.

Jeg prøvde en gang å avvise en pågående beiler ved å si at jeg hadde klamydia. “You’re worth having klamydia for”, svarte han, og dro av seg trusa.

«Klamydiauniversitetet» av en grunn sier jeg.

Det er ikke en kjønnssykdom, men fikk skabb på Faderloftet en gang.

Etter en pauseperiode og senere «brudd» med eksen, tok jeg en klamydiatest som til min store overraskelse var positiv.

Hadde da fire herremenn å ringe, inkludert min eks og en fyr jeg lå med på første daten. Dødskleint å ringe, men ble både date nr. to og tre og fire ... Aner ikke hvor mange. Så mitt sjekketriks er: fortell daten din at du har klamma!! (Skal også sies at det var min eks som ga meg det ... Skål!)

Har aldri sendt en mer felles felles-snap enn da jeg fikk klamydia.

Viste seg at det var en av de aller siste jeg ble smittet av xD Fikk herpes type 1 mens jeg var med min første kjæreste. Vi hadde begge kun ligget med en jomfru hver, så begge ble usikre på om den andre var utro. Vi ble enige om at det bare var uflaks. Kanskje en av oss ble smittet ved å dele glass med noen. Jaja. Er flaut å ta det opp med nye partnere nå, men det går som oftest bra, siden jeg ikke har hatt utbrudd på noen år.

Jeg fikk klamydia etter at jeg inviterte ei dame hjem for å spille Super Mario på Nintendo Wii (Jeg var Baby Mario).

Jeg var på fest i Oslo. Møtte en sykt fin jente og var sammen hele kvelden. Endte opp med klamydia og herpes på tissen :D PS. Hun var verdt det.

Jeg fikk klamydia av en hannkatt. _Ikke_ likt meg (flau).

Skal du sjekke noen opp, men har pådratt deg sopp?

Er underlivet fullt av fukt, men dessverre også dårlig lukt? Ærlighet varer lengst, og kan til og med få deg helt til sengs.

Vil du være med hjem og smake på soppen min?

Du kan på en måte kalle meg æresmedlem i Flatlusa Spellemannslag.

Bare så du vet det, så er jeg litt klam i hakket.

Hjertesukk

Tabu

Kjønnssykdommer heter egentlig ikke kjønnssykdommer. De heter SOI – seksuelt overførbare infeksjoner. Du kan ha sykdommer i kjønnet som ikke har smittet seksuelt (for eksempel testikkelkreft), og sykdommer som har smittet seksuelt, men ikke befinner seg på tissen (for eksempel munnherpes). SOI er dermed en mindre stigmatiserende og mer riktig språkbruk, ifølge fagpersonell. Til tross for dette har termen ikke lykkes med å danke ut den mer folkelige versjonen «kjønnssykdommer», selv om begrepet SOI har blitt brukt i over 10 år. Tuntreet har stilt seg på den folkelig siden i denne språkdebatten, og lar SOI seile sin egen sjø.

Det er lett å finne informasjon om kjønnssykdommer og symptomer på internett, sant? Tja, det kommer an på hva du leter etter. Sexogsamfunn.no, ung.no, helsenorge.no og fhi.no er alle nettsider med mye informasjon, og de ansees som anbefalte informasjonskanaler. Eksempelvis kan du lese på helsenorge.no at et symptom på klamydia hos jenter er «utflod fra skjeden». Noe du også har når du er helt frisk.

Ung.no og sexogsamfunn.no går hakket lengre og beskriver det som endret mengde, farge og konsistens på utfloden. Noe som også skjer gjennom en helt vanlig menstruasjonssyklus.

Det er et gjennomgående problem at symptombeskrivelsene er vage, generaliserte og tidvis lite hjelpsomme.

Men når du først drar for å teste deg, så er vel alt i orden? Beslutningen om hvilke sykdommer man tester seg for bestemmes ikke bare på bakgrunn av hva som er best for individet. I 2016 testet man for eksempel regelmessig for mykoplasma. Ber du helsesøster om å bli testet for mykoplasma nå, kan du bli avvist. Bakgrunnen for dette er at man anser faren ved å la være å behandle symptomfri mykoplasma som mindre enn å risikere å danne MRSA-mykoplasma (multiresistent versjon, lar seg ikke behandle med antibiotika). Mykoplasma er relativt lite utbredt i den norske befolkningen, og man har ikke enda klart å påvise en klar sammenheng mellom mykoplasma og bekkeninfeksjon. Det betyr dog ikke at det ikke er noen sammenheng der, og det betyr heller ikke at det er trygt å gå rundt med ubehandlet mykoplasma.

Det finnes alle slags folk også blant helsepersonell. Har nærmeste helsesøster «personlige overbevisninger» som gjør det vanskelig å få gehør for bekymringene dine? Har du en fastlege som ikke holder seg oppdatert på forskningsfronten?

Det går an å lure systemet hvis du har lyst til å få sjekka deg for mer, eller ikke er tilfreds med vurderingene som er gjort.

Har du hatt (eller later som du har hatt) det som defineres som risikosex*, skal du ha muligheten til å få tatt en bredere test. Ellers er det fint å vite at du alltid skal kunne teste deg for klamydia og få tatt blodprøve for HIV. Hvis man har symptomer og ikke får påvist klamydia, skal man også teste videre for andre sykdommer. *Risikosex • Du har hatt sex med en mann som har sex med menn.

• Du har hatt sex med noen som selger sex.

• Du har hatt sex med noen utenfor Norden.

Utgave 07 Årgang 72 43

REVY

Jubel på Jubileumsrevy Julie Westergaard Karlsen Journalist

Sara Bagheri Fotograf

Endeleg er det tid for Pikekoret IVAR og Mannskoret Over Rævne sin Jubileumsrevy. Eg har gledd meg lenge, ikkje berre fordi eg har store forhåpningar, men fordi reklameplakatane gir meg mareritt. Tenk at så fine folk kan bli så stygge saman.

IVAR og Rævne er no femti år til saman, og kjærasteforeiningane skal sjølvsagt feire dette med felles jubileumsrevy. Dessverre er det trøbbel i paradis alt i opningsnummeret, då rævnekara brenn eit bilete av IVARs største kjærleik, Ivar F. Andreasen. Dette kan samanliknast med å teikna ein karikatur av Mohammed, og i neste augeblikk vart det full krig. Filmen var dramatisk, actionpakka, og fantastisk godt produsert.

Ivarinne og redaktør Margit Fausko gjekk av med sigeren til slutt, så minn meg på å ikkje miste ein deadline (igjen). Kjærastane kom heldigvis til einigheit rett etterpå, via the power of rock n’ roll and hairflips.

berre aggressive. I dagens politisk korrekte samfunn blir ein jo stempla som rasist berre for å tweeta ut: «He akkurat blitt overfalt av negerboller, mokkabønner og anna dritt frå søppeldynga.» Tragisk.

God sang, men slapp P Funfact: Når IVAR og Rævne ikkje drikk, syng dei. I revyen song dei gamle klassikare, men med ein liten vri: kara tredde inn i rolla som Ivarinne, og pikene prøvde seg som rævnekar, før dei saman framførte eit nummer av «badabahei» frå Ronja Røverdatter. Det var nydeleg å høyre på.

Etter ein av dei mest solide revyopningane eg har vært vitne til, tapte det seg litt. Trass gode imitasjonar, fann eg ikkje familien P’s gjenforeining like underhaldande. Særleg då operaen «Purk eller Skurk» kom nesten like etter. Ikkje berre var songpresentasjonen eineståande: tema som identitet, vennskap og rett og galt blei tatt opp. Publikum jubla, og det gjor eg og.

”Aldri har eg sett nokon spele så lite på sex.”

Dritt frå søppeldynga Det er jammen bra valet er over: dersom eg hadde høyrd IVAR’s FrP-song hadde eg kanskje stemt annleis. Etterpå fekk eg sjå den passiv-aggressive sida av Sylvi Listhaug, til forskjell frå den vanlegvis

44 Utgave 07 Årgang 72

Bake kake, sjå på stake IVAR har ikkje berre som formål å underhelde, men også undervisa, og gav eit lite lynkurs i kakebaking. Takk og lov for det, for eg har tydelegvis gjort feil i fleire år: eg har alltid smakt undervegs, men plar ikkje spytte det tilbake i bakebolla igjen. Eg må også få tak i nytt lesemateriale sporenstreks.

er slik det opplevast når du er med ein rævnekar? Nokon skuffa studiner som vil dele si erfaring? Personleg ville eg henta fram noko anna til Jubileumsrevyen, men sketsjen er heilt grei. Dei har sjølvsagt rett i at Åsstudinene er vakrast i landet. ”Æsj, Johan.”

Rockenummeret om Magnes pizza og kebabdressing – det einaste du ønskjer deg «på nach, til lunsj, på date og i punch» var ekstremt fengende, og eg digga det heilt fram til gutta begynte å smøre seg inn med det. Frå notata mine: «Æsj, Johan.»

Harry P(otar) Ein av mine favorittar var Åsversjonen av Potter Puppet Pal’s «The mysterious ticking noise.» Den var enkel og fin, og Gents fekk for ein gongs skyld litt scenetid. Ein anna favoritt var Mannegruppa OTAR. Det var samfunnskritisk og sexy, akkurat det eg ønskjer meg frå ein revy. Og når me pratar om sexy: fekk de med dykk lynpuppen i vindauge?

Donald Dick Ein raud tråd i revyen var mensen, som det ofte er når IVAR er innblanda. Eg prøvde å holde teljinga på kor mange gonger det blei nemnd, men mista fort oversikta. Forutan «Morna Mens!» åtvara dei om farane med menskopp, og gav meg nok ein grunn til å ikkje sette for på GG: gamle bind, hemoroidar og brunsnegler. Aldri har eg sett nokon spele så lite på sex. Pikekoret IVAR er ikkje dei einaste som held til på GG, også Donald Dick trenar her. Eg trudde lenge eg berre skulle få sjå rumpe, men BAM så fekk me full frontal, og før eg kom over sjokket var Ole, Dole og Doffen på scena og. Alt i alt: veldig modig, og veldig nødvendig.

Skuffa studiner Rævne fortalte oss det nasjonalromantiske eventyret og prinsepenisen som var så liten at ingen kunne måla den. Det blei lova BElønning til den som kunne greie det, men om ein mislykkas, blei ein straffa med sex med kongen. Litt trist at Rævne anser sex som straff, men kanskje det

Lykkelig slutt Dei heile vart avslutta med ein kjærleikssong til kvarandre, så IFA-episoden frå byrjinga satt heldigvis ingen tydlege spor. Publikum blei oppfordra til å møte på nach på Loftet.

Eg hugsa ikkje om eg kom meg så langt, noko som kan tyde på at kvelden vart som revyen: jævlig bra.

REVY

Utgave 07 Ã…rgang 72 45

Tuntreet

Har du hørt at... habibi : importteater

Kyra : #ikkjefåpanikk

kultureliten : hvorfor er det ikke slampoesi og importeater i halvors ://////////////

Blåstrømpen : Hanne kommer i tuntreet?

Life but how to live : Livet du har levd farger det du ser. Tenk. Vi er alle på samme planet Sofus : Pølsemix og bayer Jynx : Nu jäklar, nu kör vi!

#Tuntreet

ÅS kommunes venner : HVA SKJER Skadeteknikern : Vannskade på Pentagon: Full student overnattet på sluket i dusjen med vannet på.

Vannskade på Pentag : Vannskade på Pentagon:Full student overnattet på sluket i dusjen med vannet på.

r e g a l g o ! l a t t a k e s l e e r d t o n u T

Dette gjør me ved å bruke metoden som fungerte så flott for Keiser Augustus: Me ber alle med odel* om å melde seg til odelsmanntalet.

Me ber alle som kjenner nokon med odel* om å melde dei til odelsmanntalet.

Odelsmanntalet samlast inn v/PM på Facebook-profilen ”Redaktør Tuntreet”.

Alle som er registrert innan onsdag 4. oktober blir kontakta for avtale om fotografi og spurd eit par enkle, odelsrelevante spørsmål. *Dette gjeld også for dei som kjem til å ta over gard sjølv om dei ikkje har odel.

Om du ventar barn i denne perioda kan me om naudsynt låne bort stallen vår.

Kjenner du nokon som bør vera med?

46 Utgave 07 Årgang 72

VERDENS BESTE NYHETER

Tuntreet

”FOKUSER PÅ POSITIVITETEN I STEDET FOR NEGATIVITETEN” - Blandede formeninger blandt studentene.

Av Johanna Mae S. Guevara

SAIH (Studentenes og Akademikerenes Internasjonale Hjelpefond) og Spire Ås sitt seminar den 19. september tiltrakk seg ulike meninger fra studentene og de som presenterte iforhold til hvordan positive nyheter burde bli mer synlige i media.

Verdens Beste Nyheter – laget av SAIH (Studentenes og Akademikerenes Internasjonale Hjelpefond), Spire og Changemaker – promoterer at deres organisasjon fokuserer på global fremgang og spredning av positivitet til folket. ”Vi vil ikke erstatte tradisjonell media, men mainstream media har tendens til å fremheve utfordringer og alvorlige konflikter og de dekker sjeldent saker om positive fremgang,” forklarte Beathe Øgard, talsperson for WBN og president i SAIH. I følge henne er det lett å miste troa, hvis vi konstant blir bombandert med de samme type nyhetene. Hun viser til en spørreundersøkelse gjennomført av Kirkens Nødhjelp, at 37% av tenåringer og unge voksne er pessimistiske til at gode forandringer vil skje iløpet av de neste 10 årene. ”Dette er unge folk som kunne hatt troen på at de kunne gjort gode forandringer i verden. De fleste overskriftene er demotiverende, og det er ikke rart av så mange av dem er kyniske om hvordan det kommer til å gå med verden i fremtiden,” sier hun.

For henne, er Verdens Beste Nyheter sin hovedagenda å spre positive historier og motvirke frykt, håpløshet og apati til mennesker.

Stereotypiske negative overskrifter En fra publikum begrunnet at en av hovedgrunnene til at folk ikke leser nyheter er at alt de leser er negativt.

”Folk vil ikke lese nyheter, fordi alt som er i media er frustrerende. Sakene de hovedsakelig dekker er krig og terrorisme, selv om det er flere mulige saker,” forteller hun.

Axel Støren Wedén, en journalist fra Verdens Gang, forteller at det er utfordrende for journalister å engasjere folk til å lese om de ulike problemene rundt i verden, fordi de allerede har nok problemer å tenke på i sine egne liv, til tross for dette må de likevel ta opp disse emnene. ”I dette yrket, rapporterer journalister om ting som er verdt å kristisere, slik at vi kan gjøre forandringer og få samfunnet til et bedre sted å være. Vi må ta opp disse negative artiklene med nærhet som grunnlag og det er behov for at folk blir informert,” uttalte Wedén.

Samtidig agumenterer Brenda Jimris, som fikk prisen ”Beste Mastergradsoppgave 2016” at folk må huske på at media er en presentasjon av sluttresultatet. ”Dette betyr at jobben til media er å koble denne informasjonen og spre fakta til folket og la dem forstå hva som skjer, og få dem til å bli engasjert,” forklarer hun.

Media lager sitt eget publikum Chiara Cai, en andreårsstudent, forteller om sine bekymringer om hvordan media bare ser folket som konsumenter. For henne, er journalister trent til å skrive om historier som selger fort og de bestemmer for leserene hvilke saker de burde følge med på.

Dette ble fremhevet av en annen student, Manqoba Nxumalo, som også mener at media former publikum. ”Perspektivet og logikken til leserene blir forskrudd og det blir til at de ser verdens gjennom øynene til det fordomsfulle media istedenfor å se fra sitt eget perspektiv,” hevder han.

Journalistenes forsvar Weden mener at med tanke på at vi lever i en kapitalistisk verden, så har også aviser og media behov for å tjene penger. I følge han så er det media sin plikt å sette følgerene sine først og dekke de sakene som er mest populære. ”Folk betaler for journalisme, det er en toveis kommunikasjon mellom oss og dem.

De påvirker oss like mye som vi påvirker dem. Leserene bidrar til alle emnene vi rapporterer om og vi skriver ut i fra hvilket publikum vi ønsker å fange oppmerksomheten til,” forteller Wedén.

I likhet forsvarer Jimris at profesjonelle journalister er trent til å gjøre jobben sin slik at offentligheten skal ville konsumere den. Dette er deres måte å påvirke samfunnet til få frem reaksjoner og forme offentlige meninger om de ulike temaene. ”Hva skulle verden snakket om hvis ikke media spredte begge typer nyheter?” agurmenterer hun.

Den endelige dommen Øgård og Wedén er enige om at vi ikke burde se media som svart og hvitt, at det enten skal være positive eller negative nyheter. ”I WBN sitt perspektiv, er det farlig å bare ha et positivt fokus, for dette kan få folk til å tro at alt er fint og flott, som vil føre til at ingen gidder å bry seg. Vi må presentere både utfordringer og fortelle folk hvordan vi kan forbedre,” formidler Øgard.

Dette sa Jimris seg enig i. ”Det er mye gråområder i media. Og dette er grunnen til at det er viktig for oss å fokusere på både de positive og konstruktive nyhetene slik at vi kan skape en plattform hvor folk kan diskutere. Vi trenger begge typer nyheter for å unngå å bli et stereotypisk media,” konkluderte hun.

Som lesere, hva mener dere?

Han debatterer at media må kunne dekke alle synspunkt i hver av sakene. De må også kunne balansere reportasjene slik at leserene har mulighet til å være objektive i sine egne analyseringer av tekstene.

Utgave 07 Årgang 72 47

Ting som skal skje

Tuntreet Samfunnet

September

29

21:00

Ute :)

Oktober

1

13:00 Café Klubben

Oktober

2

60-talls galla med Studentstorbandet I godt og vel 105 år nå har Studenstorbandet på Ås gitt oss utallige uforglemmelige konsertopplevelser. 29. september blir ei et unntak! Med deilig toner herifra til månen vil det kunne danses, svinges, svanses og kastes i Festsalen!

Ta på deg pub-til-pub-skoa, og bli med på en rolig svingom!

Søndagsåpent: Natursti Syns du det er kjekt å komme seg ut på tur? Bli med på samfunnets natursti! Ta med et lag og still opp søndag 1. oktober klokka 13.00 ved samfunnskontoret. Det vil bli delt ut kart over hvor en kan finne hver post og på hver post vil det være spørsmål laget må besvare. Det vil selvsagt bli en premie til det flinkeste laget. Husk å kle dere etter vær og vind :)

Intimkonsert: Sangkoret Noe Ganske Annet Nå er det snart intimkonsert med NGA. Hold av mandag 2. oktober! Vi synger litt diverse låter, både gamle og nye, kl. 20:00 i CafeKlubben. Håper å se deg der!

20:00 Møterommet

Oktober

3

21:00 Aud. Max.

Oktober

4

16:00 Fotballrommet

Oktober

8

17:00

Café Klubben

Oktober

9

19:30

TirsdagsPåFyll: Skatt av multinasjonale selskap Irriterer du deg over at multinasjonale selskaper stikker av med penger som kunne vært bruke på utdanning og helse? Kom å hør på Changemaker snakke om et skattesystem som trenger oppdatering!

ØLFEST

Onsdag 4. oktober er det ølfest der man får ikle seg ølfestkjolen sin og den slitte läderhosen man får låne av far. Men det gjør vel ingenting, for 4. oktober blir det fest i Aud.Max.! Det fylles opp med langbord og man får den velkjente seidelen i døra.

Aud. Max.

Oktober

6

21:30

Revy: Broderskapet Unity Fredag 6.oktober er det bare et sted du bør være!

Denne kvelden faller blazeren av for å kunne bygge et show du sent vil glemme! Broderskapet Unity gir deg den ultimate tilfredsstillelse.

Søndagsåpent: GG-cup, innebandy Samfunnet i Ås har gleden av å invitere til GG-cup i innebandy! Her kan du melde på gjengen i en intensiv cup og vinneren vil kunne kalle seg selv Georg Guttormsens-mester i innebandy. I forhold til andre idretter er ikke innebandy er veldig gammel idrett. Innebandy har kun siden 1970-tallet vært en del av denne deilige idrettssuppen, hvor man kan ta med seg en bolle, litt flatbrød og sette seg god til rette i sofakroken før gullrekka putrer av sted. Så få med deg en gjeng, meld på lag og bli med på en actionfylt søndag. En perfekt avslutning på en ellers hektisk uke! Det vil bli permie til vinneren og beste kostyme!

Intimkonsert: Hankattforeningen og PB

Skål, Administrerende Direktør!

Skål Ærwerdige Formand!

Mandag 9.oktober smeller det på Samfunnet! Da kan man se den dårligste men samtidig beste intimkonserten på Ås noensinne. De beste (Hankattforeningen st.1902) og værste (PB) sangerne på Ås samles for å levere et forrykende show. Det ligger mange måneders øving bak denne konserten, så få den med deg! (En viss andel alkohol i blodet før konsertstart anbefales sterkt!)

48 Utgave 07 Årgang 72

Tuntreet Aud. Max.

Oktober

11 14:00 Halvors’

Oktober

11 21:00 Bodegaen

Oktober

13 21:30 Café Klubben

Oktober

15 Samfunnet

Oktober

17

Karrieredagen

Bli kjent med relevante bedrifter? Over 60 bedrifter tar turen for å holde messe i Aud. Max på Karrieredagen, og byr på snadder med alt fra CV-fotografering til laserskyting. Fra 12-14 er det åpent for masterstudenter, mens salen åpnes for alle klokka 14-16.

Rockebodega

”Rock around the clock” er det noe som heter, og gjett om det gjelder denne bodegakvelden!

Det blir rockrockrock, altså uavgjort i stein, saks og papir! Det skal spilles, det skal rockes og det skal drikkes!Rockeklubben spiller opp til dans, så her finnes det ingen unnskyldninger for ikke å komme seg en tur på Samfunnet. Er ønsket om å tegne en stjerne i ansiktet eller å få på seg rockejakka er så stort, er det ingenting i veien for å få det på! Det eneste vi skal denne kvelden, er å rocke!

Temafest: Stay Trygda

Så hva skjer egentlig denne deilige Bodegakvelden? Er det noe spesielt man skal gjøre? Skal man ha på seg noe fint?

Da kan vi glede dere med at dere kan få ta på finstasen denne kvelden, nemlig trygdedressen. Det er 17. mai, julaften og bursdag på en og samme dag. En festdrakt kongen og dronningen verdig. Det blir 13 000 pils, sitronkake og Spaghetti a la Capri! Rydd kalenderen, for dette kalaset er du nødt til å få med deg!

Søndagsåpent: Brettspill

Denne søndagen er det tid for brettspill i Cafè Klubben. Ta med deg en venn eller fem eller kom alene og bli med på et tilfeldig lag og bli med oss på brettspill!

TirsdagsPåFyll: Feministisk kortfilmfestival Ås Feministiske Studenter arrangerer kortfilmfestival hvor de viser filmer som tar opp spørsmål knyttet til kjønn.

Det blir også korte innlegg og rom for diskusjon mellom slaga.

19:00

Samfunnet

Oktober

17 21:00

Samfunnets spørretime Har du lyst til å stille til verv i Samfunnsstyret? Eller kanskje du vil være redaktør i Tuntreet? Eller hva med leder eller karrieredagsansvarlig i Næringslivsutvalget? Eller kanskje du bare lurer du på hva de forskjellige organene driver med? Da må du komme på Samfunnets Spørretime denne tirsdagen.

Aud. Max.

Bodega

Oktober

18 21:00

Helt vanlig bodega

Er du lei av å alltid måtte kle deg ut? Er du lei for at du ikke har fått gått med akkurat de klærne du skulle ønske de siste ukene på bodegan? Ikke fortvil, for i kveld kan du være 100% deg sjæl for det er nemlig helt vanlig bodega på samfunnet.

Oktober

20 21:00

Arif og unge ferrari

Unge Ferrari & Arif! Disse to rapperne er noe av det hippeste og heteste Norge har å by på av urban musikk, R&B og hip-hop for øyeblikket. De er begge en del av den Oslo-baserte labelen Nora Collective, og oser av kreativitet og aktualitet om dagen. I oktober kommer de innom Samfunnet og spiller i Festsalen, vi kommer med andre ord til å bevitne at Oslos svarteste asfalt smelter sammen med det åpne, grønne landskapet på Ås. Vi kan love dere at det blir glohett!

Skal du arrangere noe mellom 19. september og 9. november? Send dato, tid, sted, arrangør og arrangementstittel + 30-70 beskrivende ord, språk og gjerne et lite bilde/ikon til tuntreet@samfunnetiaas.no innen 06.10. Send helst på både norsk og engelsk.

Utgave 07 Årgang 72 49

Tuntreet

Med tanke på Samfunnet Kjære Thorvald og Tora, De siste ukene har bydd på alt fra utsolgt Semesterkickoff med Klovner i Kamp til fullsatt Caféklubb under bådeTirsdagspåfyll og Torsdagsquiz. Høstparalellen har endelig startet og vi elsker det.

Herfra så går det egentlig bare én vei, og det er mot eksamen. Ettersom de neste månedene som regel forsvinner raskere enn hooket fra bodegan en torsdag morgen, må vi rette fokus mot høstens viktigste arrangement alleredenå. Samfunnets generalforsamling. På generalforsamlingen i oktober er det valg av hele tolv ulike verv innenfor Studentsamfunnets ulike organer, både Tuntreet, Samfunnet, Næringslivsutvalget og Valgnemnda trengs å bemannes. Kom på Samfunnets spørretime for en uformell prat om de ulike stillingene, eller les mer på nettsiden (evt. kan du gjøre begge deler ;)).

50 Utgave 07 Årgang 72

Så, mens Administrasjonssjefen ikke klarer å tenke på noe annet enn generalforsamling, jobber Arrangementsjefen allerede nå flittig med semesterprogrammet for våren.

Selv om vår kjære Arrangementsjef har en kreativitet utover det vanlige stiller han seg åpen for ethvert forslag eller bidrag til vårens program, og om du har et innspill er det bare å ta kontakt.

Ikke nok med det, for det er ikke bare Arrangementsjefen som ønsker innspill fra Thorvald og Tora. Bookingkomiteen er også i full gang med planleggingen av vårsemesteret, og vil som alltid ha tips og ønsker på: booking@samfunnetiaas.no.

Hjertelig hilsen Markedsføringssjefen og vennene Samfunnstyret 2017

Tuntreet

Foreningsprat

Du haver kanskje hørt om Hende, Hun der tager Gatene med Storm? Hun der haver blivet internasjonalt kjent samt skapt store Overskrifter Verden over. Samtlige haver blivet kjent med Hende baade paa godt samt vondt.

Skaal for at tage Verden med Storm!

Det er selvfølgelig vaar egen IRMA vi snakker om. Et Fartsvidunder der er raskere end Lynet, efterlater sig Lukten af svidd Gummi, samt tager Indersvingen paa samtlige. IRMA fremstaar kanskje uskyldig, dog er Hun fryktløs samt fager som faa.

Skaal for vaar egen IRMA! Nu haver IRMA afsluttet Sesongen for i Aar, dette haaber vi ogsaa at Orkanen Irma haver gjort.

Skaal for at det kun findes en god IRMA i Verden!

Qlturell Hilsen Muskatt Margrethe, Matrise Kristin, Gambler Stine Marie samt Pusekatt Agnes

Den gyldne tiden av året har kommet, og ingenting gjør vel en Alfa lykkeligere enn dette! Endelig er man ordentlig inne i de gamle gode vaner, alt er som før her i Ås.

Sommerens glade ferieminner (les: jobb) er byttet ut med lukten av nytappa øl fra bodega´n, og den velkjente dagen-derpå er verre enn noen gang.

Du ser oss i gulldress, både her og der.

Nå om dagen ser du kanskje også våre håpefulle, spente kandidater gjøre sprell både på dagtid og nattetid. Å bli medlem av vår skinnende forening er ingen spøk, dette har kandidatene for alvor oppdaget.

Gevinsten er likevel så mangt, verdt det aller meste av anstrengelser og utfordringer.

Til alle nye og gamle, studiner og studenter: nyt høstens goder, winter is coming

Etter en lang hvit sommer, med tørkeperiode like tørr som Sahara, er vi tilbake på Ås og klare for nye fyllekuler. Gårsdagens hodepine dundrer løs så en skulle tro man hadde blitt slått i hodet med en kjevle. De fuktige bodegakveldene kommer på rekke og rad, og skolearbeidet ligger allerede bak skjema.

I skrivende stund sitter jeg og hører på ”Girls just wanna have fun”, vil bare lukke boka og dra til varmere strøk, drikke piña colada og leve solskinnsdagene som det bare blir færre og færre av.

La oss ikke dvele for hardt ved de snikende høstdepresjonene. Det er tross alt bare 13 lørdager til julaften. Med høsten kommer jo også koselige stunder foran tv-peisen og en kakao++. Og hva er vel ikke bedre enn tanken på å sitte i mørket foran den litt for lite varmeeffektive peisen sammen med en middelaldrende sugardaddy som betaler når studielånet er for short?

På tide å få igjen bakkekontakten snart kanskje? Ta ett glass rødt og finne veien tilbake til Sør.

Prekaaas!

Quiz Fasit 1. Skip 2. Dubrovnik 3.

Fordi det har blitt avlet fram en banan nesten uten frø 4.

Aconcagua (6961 m, i Argentina) 5.

New Zealand (1893) 6.

Sam Eyde, i 1905 7. 19 8.

De putter oppi salt karamell 9.

England (1966), Frankrike (1998) og Spania (2010) 10.

Pink Floyd (1965), AC/DC (1973), The Police (1977), Guns n`Roses (1985)

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Utgave 07 Årgang 72 51

Oktober

2

3

Intimkonsert: Cafétirsdag Sangkoret Noe Ganske Annet

9

10

Intimkonsert: Cafétirsdag Hankattforenin- Drikk & åpengen st.1902 og mikk Den X-clusive Stiftelse PB

16

Intimkonsert: Flatlusa

23

17

4

Ølfest

11

Karrieredagen Rockebodega Cafévors i Klubben

18

6

Revy: Broderskapet Unity

Pizzakurs, Vitenparken

Deadline TT08

12

13

International quiz i Café Klubben

Temafest: Stay trygda

19

20

14

SmakÅs-konferansen.

Konsert i Ås kulturhus: Unni Wilhelmsen

21

8

GG-cup, innebandy

15

Brettspill på Samfunnet.

SmakÅs-konferansen

22

Bodega

Samfunnets spørretime

Cafévors i Klubben

24

25

26

27

Cafétirsdag

Bodega

Quiz i Café Klubben

28

Revy: Åsblæst’n Deadline TT09

Ølbrygg, Viten- Bålkos på parken.

Frydenhaug Musikal i Ås kulturhus: Haunted.

3

4

31

Samfunnets Cafétirsdag generalforsam- Spill & chill ling

Temaquiz i Café Klubben

7

Cafétirsdag

Konsert: Unge Ferrari + Arif

Dansekurs med Dås

Utgivelse TT08

Cafévors i Klubben

30

5

Quiz i Café Klubben

1

Halloweenbodega Cafévors i Klubben

2

International quiz i Café Klubben

Revy: Trøndernes Fagforening

29

5

Pokertunering