Tuntreet08 ferdig nett

Tuntreet

NR. 8 \ 19. oktober 2017

Tuntreet Årgang 72

Kjærlighet

på pinne?

Utgave 08 Årgang 72

1

Utgave

Deadline

Utgivelse

7 8 9 10

15.09 06.10 27.10 17.11

29.09 19.10 09.11 30.11

Redaksjonen

LEDER

Ansvarlig redaktør Even Skramstad Arntsen Journalistredaktør Margit Fausko Journalister Emilie Sandell Veslemøy Waage Julie Westergaard Karlsen Emilie Rui Kaja Mie Botnen Jon Eskild Mostue Sæther Mathilde Moe Strand Stine Lise Wannebo Ole-Andreas Stigsrud Albert Akoury Layoutansvarlig Ingvill Eidesen Layout Malin Sandven Runa Gjerland Julie Øvstedal Anne Tove Græsdal Våge Fotoansvarlig Ester Alida Vold Foto Johanne Grøndahl Klausen Sara Bagheri Ingrid Nedrebø Sunniva Buvarp Schmitz Merete Guldhav Inga Elen Årvoll Eidsvik Øyvind Nyheim Sigrid Knag Korrekturkoordinator Karoline M. Birkeland Korrektur Olivia Rypdal Kjersti Rustad Kvisberg Rosanna Øien Karina Eileen Finn Potet Gunnar S. Haarr Kristian Haraldsen Nina Rosita Hansen Distribusjon Jonas Rudi Annonseansvarlig Yngve Gorseth Tuntreet, et organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 1000 NO + 300 ENG Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Forside: Øyvind S. Nyheim Midtside: Merete Guldhav Bakside: Kristian Haraldsen

Even Skramstad Arntsen Ansvarlig redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Tre, to, ensomhet I høstens tredje utgave har vi gjennomført en dybdesak om ensomhet på Ås. Ensomhetens tabu blir mindre og mindre. Ser man på statistiske undersøkelser, har antallet som sier de ensomme går opp de siste årene. Blir folk mer ensomme? Eller sørger den økte aksepten for at folk svarer ærligere?

Vinterdepresjonen er et velkjent fenomen.

Mangelen på lys sørger for diverse fysiologiske endringer i kroppen, noen som gir et dempet stemningsleie. Men det er også et sosialt aspekt med dette fenomenet. Hvordan hygger man seg sammen når sola er nede og vinden biter som verst? Man sitter inne og klamrer seg til kakaokoppen foran peisen, ser på film med venner, ryker i tottene på hverandre over et parti ludo. Vinteren gjør oss mer intime. Og de du kjenner ganske bra, men som ikke er innenfor intimgrensa, forsvinner når det inviteres tre, fire stykker på filmkveld. Ensomhet er forferdelig året rundt, og vinteren forsterker dessverre følelsen av å ikke være med. En grillfest i solsteika du var med på i juli blir

glemt når man ikke blir invitert på pepperkakebaking. Ikke føler man at man kjenner noen så godt at man kan spørre heller, man må jo være gode venner for å være sammen så få?

Man hører alltid om hvor viktig det er å snakke med de som virker alene, men hva skal du snakke om? Spørsmål om studieløp og hvilken by du er fra blir ganske kjapt besvart, og føles også noe kunstige. Løsningen er, i god norsk tradisjon, irritasjon. Når du først kommer i gang er det ikke måte på hvor mye du kommer på at du misliker. Mangelen på belysning i krysset ved Skogsdammen. Den ene døra på vei ned i samfunnskjelleren som nekter å la seg låse opp. Kokkekniver i oppvaskmaskinen. Irritasjon eskalerer gjerne til hat etter noen få argumenter. Det er i slike stunder du finner samhold.

Tør å være litt ekstra sur denne vinteren, så er det ikke måte på hvor mange engasjerende samtaler og folk du får oppleve.

INNHOLD s. 10

Leierettigheter

s. 20

Kaffe Latte

s. 29 Pinnedyr

s. 14

Fremtidsmat

s. 30

Ă˜lfest / Promille

s. 32

To brune med Adrian Skistad

s. 40

Tuntreet Tabu: Ensomhet

Tuntreet

Frivillighets-Norge er under press Innlegg av: Espen Eikaas Syljuåsen

Senest denne uka varslet regjeringen at de vil kutte all støtte (fra Landbruksdepartementets budsjetter) til organisasjoner som 4H og Norges Bygdeungdomslag. Det blir imidlertid ikke bare mindre støtte, men også mer byråkrati som de frivillige organisasjonene må forholde seg til.

I dag hadde vi på Studentsamfunnet i Ås møte med Politiet, vedrørende en ny vaktlov. Fra 1.1.2018 får vi tredd over hodet en ny ordning der alle som har en kontrollerende funksjon (sjekke leg, kroppsvisitering etc.) må ta full vekterutdanning (157 timer kurs). I dag gjennomfører alle i ordensvaktkomiteen 25 timers ordensvaktkurs, og Samfunnet har svært godt renommé som utested. Studenter passer på hverandre - man får ikke noen bedre ordning med tanke på konfliktdempende tiltak.

En ting er kostnaden knyttet til 157 timer kurs, et annet aspekt er om det i det hele tatt lar seg gjennomføre. Hvor mange har lyst til å sitte så mange timer ved skolebenken, i tillegg til studier? Og hvor mye mindre bråk vil det bli av eventuelt innleide vakter? (Vår antagelse er at det snarere blir mer...)

Et raskt kostnadsoverslag viser at vi ved å måtte leie inn vektere, får en årlig kostnadsvekst på 800 000-1 000 000 kroner.

For et dugnadsbasert Studentsamfunn med stort vedlikeholdsbehov og stor investeringslyst, er dette helt uvirkelig og unødvendig mye penger. Det nye regelverket er tilpasset utfordringene man opplever i Oslo sentrum, mens resten av landet må lide over et unødvendig strengt regelverk. Om ikke det skulle være nok er det passe irriterende å betale gebyr pålydende 16 500,- for dagens besøkskontroll (les gjennomgang av papirer). En skulle tro det var VM i byråkrati...

Heldigvis for oss var det en svært løsningsorientert politidame vi møtte i dag, Det lover godt.

Vi setter nå vår lit til at flere samfunnsvenner vil støtte oss i vår sak. Kanskje Camilla Kultursjef Sæbjørnsen eller nyvalgt stortingskandidat og tidligere leder av Samfunnsstyret Marit Knutsdatter Strand kan ta opp temaet i relevante fora?

Statsbudsjettet - Krise for Vitenparken Margit Fausko Journalist

33 organisasjonar som driv ideell og frivillig verksemd innanfor mat, landbruk, dyrevern og matsvinn mister stønaden sin i statsbudsjettet som vart lagt fram 12. oktober. Vitenparken er éin av dei.

Vitenparkens kommunikasjonssjef, Solveig Arnesen, seier dette om saka: ”Det foreslåtte kuttet i støtten fra Landbruks – og Matdepartementet på over 3 millioner vil selvfølgelig være dramatisk for Vitenparken. Denne grunnbevilgningen har vært avgjørende for at vi har klart å bygge opp igjen Vitenparken til det stiftelsen er i dag. Disse midlene er utløsende for en stor del av de andre inntektene vi har, slik at uten denne støtten vil vi måtte redusere aktivitetene og utviklingsplanene våre betraktelig. I tillegg er det dramatisk at vi ikke har fått noe forvarsel om dette. Det er som at greina vi sitter på blir sagd over på 2 måneders varsel. Det er helt krise.”

4

Utgave 08 Årgang 72

Spire, Natur og Ungdom, Bygdeungdomslaget, OIKOS og 4H er bland de 32 andre som står i fare for å miste stønaden sin. Solveig seier at mangelen på forutsigbarheit er dramatisk for heile gruppa, og at organisasjonane kjemper saman for å behalde ordninga. ”Dette er fjerde gangen Høyre/FrP-regjeringen prøver å kutte ordningen. Hver gang har Venstre og KrF forhandlet ordningen tilbake gjennom budsjettforhandlingene. [...] Vi har et sterkt håp om at Venstre og KrF vil jobbe aktivt i budsjettforhandlingene for å beholde ordningen, og at regjeringen heller ikke denne gangen får gjennomslag for kuttet.”

Tuntreet Stine Lise Wannebo Journalist

re s Samfunnsstyret p

enterer

Øyvind Nyheim Fotograf

Administrasjonssjef:

Andrea Loe Rønvik

Kan du holde hodet kaldt og samtidig sjonglere flere saker på en gang? Da er kanskje du den rette til å overta etter administrasjonssjef Andrea Loe Rønvik når hun avgår etter et år som hele Samfunnsstyrets reddende engel.

Det er knapt to uker igjen til Samfunnets generalforsamling og Andrea Loe Rønvik er i full sving. Alt fra ordstyrere til medaljer skal ordnes, og alt faller på administrasjonssjefens bord.

- Jo mer jeg har involvert meg, jo mer har jeg trivdes. Du får så utrolig mye igjen for tiden du legger ned, smiler Andrea.

23-åringen fra Oslo ble valgt inn i Samfunnsstyret i fjor høst etter å ha jobbet som karrieredagsansvarlig i Næringslivsutvalget.

Vervet beskrives som Samfunnsstyrets mor eller far. Referat skal skrives og personal påminnes. Personalsjefene, IT-sjefen, rombookingssjefen, valgnemda og snekkerkomiteen er alle underlagt administrasjonssjefen. Men noen ansvarsområder mener Andrea er morsommere enn andre.

- Jeg er også den som får arrangere internfester og julebord med styret. Dessuten får jeg passe på at ingen bursdager blir glemt, forklarer Andrea.

Selv mener hun at hun har nok tid til å få til alt hun vil ved siden av vervet i Samfunnet.

Hun går fjerde året på Industriell økonomi og har inntil nylig hatt en deltidsjobb i tillegg til alt annet. Det har ført til at hun har blitt mer strukturert og jobbet mer effektivt i den tiden hun har.

- Det handler ikke om hvor mye tid ting tar, men hva du får igjen for tiden din. Tiden

du legger ned som arbeid i Samfunnsstyret er definitivt verdt det, sier hun.

Når Andrea skal koble helt av begir hun seg ut i naturen, gjerne der hvor det ikke finnes dekning på mobilen. I sommer syklet hun Norge på langs, og mange flere turer venter i månedene som kommer.

Når hun blir spurt om hvem som burde stille til valg som administrasjonssjef på generalforsamlingen 30. oktober er hun ikke i tvil.

- Om man vil gjøre suksess som administrasjonssjef burde man være arbeidsom, bra på å ordlegge seg og glad i å gjøre ting for andre. Gjør deg klar til å bli del av en utrolig hyggelig gjeng!

Alle medlemmer kan delta på Samfunnets spørretime 17. oktober og generalforsamlingen 30. oktober.

Utgave 08 Årgang 72

5

Tuntreet

SAMFUNNETS GENERALFORSAMLING Hvorfor kommer det så få på Samfunnets viktigste arrangement?

Ole-Andreas Stigsrud Journalist

Ble du ikke valgt som komitésjef (KS) til UKA18? Glemte du, eller rakk du ikke å søke? Fortvil ikke! 30. oktober avholdes nemlig Samfunnets generalforsamling (GF) i Auditorium Maximum.

Der har du muligheten til å stille til valg, og det er hele tolv verv som skal fylles. Dette er det viktigste arrangementet som skjer på Samfunnet hvert semester.

Her velges det folk til de viktigste stillingene i studentmiljøet på Ås, Samfunnets vedtekter drøftes og endres, og arbeidsplanen, regnskapet og budsjettet for tiden fremover godkjennes.

Generalforsamlingen er en arena hvor alle Samfunnets medlemmer har tale- og stemmerett, og muligheten til å bli hørt og til å være med å påvirke Samfunnet og dets fremtid. Likevel er det skremmende få som kommer på GF. Høsten 2016 hadde Samfunnet 1765 medlemmer. Av disse var det kun 283 som møtte på GF. Det er en deltakelse på 16%. Våren 2016 var det enda verre. På generalforsamlingen våren 2016 møtte 213 av 1730 medlemmer opp. Det er 12,3%. Hva skjer med det egentlig?

Her er det plass til flere!

Foto: Privat

I forkant av stortingsvalget som var nå nylig ble det snakket i det vide og det brede om viktigheten av at folk brukte stemmeretten sin. De folkevalgte kan jo ikke representere folket ordentlig dersom bare en brøkdel av befolkningen faktisk støtter dem. Dette gjelder også på Samfunnet i Ås. De avgjørelser som tas der har stor betydning for det «ordinære» medlemmet av Samfunnet, men likevel ser vi at det er svært få som bryr seg nok til å møte. Hvorfor? Har alle oblig tidlig på tirsdager? Er ertesuppa vond? Vet ikke folk hva generalforsamlingen er? Noe av problemet ligger nok der, i at folk rett og slett ikke egentlig vet hva GF går ut på.

Generalforsamlingen er den høyeste makten på Samfunnet i Ås. Det kan vel kalles et halvårsmøte for alle medlemmene av Samfunnet.

På Agrarmetropolen er vi veldig stolte av det vi kaller Ås-ånden. Den handler i bunn og grunn om hvor flinke studentene på Ås er til å bidra og engasjere seg. Dette burde da i aller høysete grad gjelde for GF også!

Det er kort reise dit, det foregår på en mandagskveld, en tid hvor det generelt skjer lite annet, det er åpent for alle og det serveres mat, kaffe og frukt. Det er så lite som skal til, og det betyr så mye at man egentlig bør ha en ganske god grunn for å lå være å dra på GF. Den som sitter hjemme på rommet sitt på Pentagon og ser på Netflix istedenfor å dra på GF bør skamme seg! Få med deg noen venner og ta turen bort i Aud. Max den 30. oktober kl. 17.00!

Jeg slo av en prat med Oda Halseth forleden.

Hun sitter som markedsføringssjef i Samfunnsstyret, og kunne fortelle hva man får ut av de store vervene som er på valg. Hun sa at man får en tilhørighetsfølelse til vervet sitt, en slags følelse av ansvar og eierskap, litt som med en valp. Man får også en unik mulighet til å utvikle seg og vokse som person, og forbedre Karakteren med stor K. Det føles godt å bidra og å gjøre noe bra for fellesskapet. Man får påvirket så mye på Samfunnet, og virkelig satt spor etter seg.

Jeg ser at ansiktet til Oda lyser opp når hun snakker om dette. Hun forteller at det er utrolig gøy å være med på noe som er større enn en selv, og at man lærer nye ting om seg selv og blir utfordret på nye måter. Man jobber med veldig mange flinke folk og det blir man selv flink av. Å ha hatt et sånt verv er dessuten en kjempegod erfaring å ha med seg videre i livet, særlig med tanke på karriere (hint hint, Collegium Alfa). Man får veldig god trening i det å være ansvarsfull og seriøs, og man lærer seg å håndtere kritikk. Det tar jo en del tid, for det er jo en del jobb, men Oda ser mer på det som en hobby enn en jobb. Hun mener det er så sykt verdt det fordi man får så mye ut av det. Dessuten er gratisgratislista ganske digg og. For den som ikke har hørt om gratisgratislista er det at alle som står på den lista får gratis inngang på ALT som skjer på Samfunnet, i tillegg til noen eksklusive fester og andre goder.

Tuntreet

På høstens GF er følgende verv på valg: Samfunnsstyret: Nestleder, administrasjonssjef, arrangementssjef og konsertsjef.

Næringslivsutvalget: Leder, karrieredagsansvarlig, økonomi/ administrasjonsansvarlig, markedsføringsansvarlig.

Tuntreet: Redaktør.

Kjernestyret: Ekstern representant.

Valgnemda: To medlemmer.

Mer informasjon om de enkelte vervene finnes på samfunnetiaas.no.

Unngå skam; møt opp på GF!

De grønne mikrofonene kastes rundt i salen for å gå effektivt fra taler til taler og spare tid på gåing.

Café Klubben i 2.etg. på Samfunnet Kaffe, te, diverse matretter og snacks.

Vorspiel hver onsdag Blader, brettspill og biljardbord Åpningstider Mandag, tirsdag og torsdag kl 15.30 - 22.00. Onsdag 15.30-21.00

Spennende arrangementer igjennom hele semesteret Velkommen innom!

Tuntreet

6 i nav-køen

Julie Westergaard Karlsen Journalist

Inga Elen Årvoll Eidsvik Fotograf

1. Kvifor går du på trygd?

2. Snyltar du, eller er du serr skada?

3. Har du hatt sex på eit offentleg toalett?

4. Har du barn, eller betaler du barnebidrag?

5. Ditt beste sjekketips?

6. Ditt beste snyltetips?

Synnøve (20)

Geomatikk 1. Fordi eg har kje jobb fordi eg gidde kje jobb og fordi staten er for tapere og verden hadde vært så mye betre utan regjering.

2. Eg e serr skada 4 real.

3. Nei det har eg faktisk ikkje, men snart – i kveld, i kveld.

4. Eg betale barnebidrag.

5. Æh, eg har – ka hette det – mutasjonstær.

6. Eg e gravid.

Martin (21)

Kølla (32)

By- og regionplanlegging 1. Fordi eg kjøpte litt for mange designervaser og ingen betalte meg tilbake.

2. Eg er seriøst skada, eg har ein stygg sykdom som sprer seg gjennom kroppen. Herpes. Kødda.

3. Nei, ikke utenom Samfunnet.

4. Eg har fem barn eg veit om, og to eg ikkje er sikker på.

5. E du datoen i dag? Du er 13/10.

6. Snylt på mindre enn tretti kroner, de gidder aldri å kreve det inn på Vipps.

Ninas trygdetips!

Nina Rosita Hansen Seniorrådgiver ved Livets SkoleTM

8

Utgave 08 Årgang 72

Skogfag 1. Hvorfor ikke? Det er det er det beste, alltid.

2. De her ekke snylting, det er skade. Jeg har idrettsskade. Jeg er utelatt av samfunnet.

3. Jeg skulle ønske det.

4. Rune Rudberg pulte over tusen damer.

Han pulte bare i helgene for å si det sånn.

5. Jeg vil slikke tab-Xtra fra kroppen din.

6. #staytrygda #dernt

1.

Du betaler ingen husleie på hybelen til ONSet.

2.

Én truse kan brukes fire ganger; «rett vei», bak fram, på vranga, og på vranga bak fram.

3.

Brunkremen er drøyere i bruk om du aldri fjerner den.

Tuntreet

Caråline (21) Dernt (jeg liker å runde ned til 16)

1. Jeg har gått syv år på livets knallharde skole. Jeg har prøvd så lenge, det er på tide å få no tilbake.

2. Uklare fyllenotat.

3. Hakke du no med, men ja.

4. Ja, men nei. Jeg vet ikke. Schrödingers barn.

5. Vil du være med meg hjem å smake på sitronkaka mi?

6. #staytrygda. #dernt

Miljø- og utviklingsstudier 1. Nei, jeg bare ser ikke meg selv i arbeidslivet. Jeg synes det er for krevende for frie sjeler som meg. Jeg begynte på NAV fordi livets harde skole ikke kvalifiseres som utdanning, liksom.

2. Jeg snylter ikke. De eneste som snylter er de som kommer til det landet her og tror at de bare kan ta det de vil, ikke sant?

3. Ja. Når staten tar leiligheta di, så må man jo ha seg et sted.

4. Jeg veit ikke helt jeg. Har liksom en uklar periode.

5. Vil du verra med meg hjem? For jeg har akkurat fått støtte fra NAV til å kjøpe nye møbler og de trenger å prøveligges.

6. Bare verr deg sjøl,ikke verr redd for å være den du er.

Livets skole er serriøse greier. #trygda

Simon (69)

NAV og Miljøteknikk 1. Jeg går på studielån da, men det er samme greia.

2. Det var ganske vanskelig spørsmål, men jeg er nok skada.

3. Nei. 4. Nei 5. Meldingsskjema.

6. Legg alltid til et par ekstra nuller.

4.

Slå to fluer i en smekk, og hiv klesvasken i dusjen og vask både deg selv og klærne samtidig.

7.

Kjøkkenpapir kan henges til tørk etter bruk.

5.

Det finnes mye gratis pizza rundt om på arrangementer på Campus.

8.

Livets skole har ingen opptakskrav, studieavgift, dyre pensumbøker, eller eksamen, og det er alltid ferie.

6.

Fortell familien din at du er bortreist i jula, og kjøp julegaver på nyttårssalg.

9.

Det er ingen skam å prute, heller ikke på Holdbart.

10.

skrape årstallet på bankkortet så man ikke er født på 90-tallet, men 10-tallet og får honnørbillett.

Utgave 08 Årgang 72

9

Tuntreet

Livet i leieland og Roy-Raymonds rettigheter Hvor er egentlig depositumet ditt akkurat nå?

Hva gjør du hvis vasken blir tett eller du finner mugg bak senga?

Kaja Mie Botnen Journalist Maren Oftebro Illustratør

Ny bolig Møt Roy-Raymond. Roy-Raymond skal bytte bolig, og skal gå på to visninger denne uken. Den ene er hos Slur Sleipnes, som leier ut et gammelt fjøs uten bilder i annonsen. Den andre er hos Snillfrid Englenes, som bare vil at noen skal bo i villaen hun ikke bruker. Hvem skal han velge?

På visning Sjekk sikringsskapet. Er en krets overbelastet? Her er det lov å spørre eieren på visningen.

Dersom det er hvitevarer eller oppvarming, hvor energieffektiv er den? Relevant hvis du betaler for strøm utenom.

Fuktskader eller mugg? (soverom, under vasken og i taket på badet er fine steder å se) Takbelysning og plassering av stikkontakter. Gamle hus kan ha hele en stikkontakt i stuen, og det kan bli trøblete.

Er det lytt inn til naboene?

Trekker det rundt vinduene?

Dersom det er en vedovn der, spør om den fungerer, og sjekk ordningen med ved med eier.

Slur er ikke videre interessert i å skrive leiekontrakt og sukker tungt når det blir nevnt.

Snillfrid kontakter derimot Roy-Raymond, og ønsker å skrive kontrakt så de har det i orden allerede før visning, hyggelig nok.

Vår helt er i tvil. Man kan leie uten kontrakt, og vil da bli beskyttet av husleieloven.

Likeledes vil en kontrakt som går på tvers av husleieloven, bli overstyrt av loven.

Dermed er du alltid sikret visse rettigheter, men livet med kontrakt er alltid enklere.

Roy-Raymond vet at man noen ganger må dokumentere bo ovenfor Lånekassen for å få stipend, og da er det viktig å ha skikkelige papirer å vise til. Så kontrakt må han ha. Men dersom han skriver kontrakt før visning kan han risikere å kjøpe seg en alpakka han ikke vil ha (som det velkjente utrykket går). Han takker nei til tilbudet og går på begge visningene.

Papirene i orden Etter en vellykket visningsrunde bestemmer Roy-Raymond seg for å skrive kontrakt med Snillfrid. For å ha råd til boligen vil han fremleie til kompisen sin Bob-Kåre. BobKåre tenker at siden Royern skriver under på kontrakten, trenger vel ikke gutta noe mer enn det? Feil! Dersom du leier et sted, skal navnet ditt skal stå på en kontrakt.

Vårt opplyste midtpunkt skriver derfor en fremleiekontrakt med Bob-Kåre. Dette har han sjekket med Snillfrid at går greit først.

Dagen er kommet for innflytting, og Snillfrid skal møte gutta i leiligheten for gjen-

10 Utgave 08 Årgang 72

Kontrakten Kontrakten kan være standarisert eller egenskrevet. Det greieste er standarisert.

Depositum skal settes inn på en sperret konto i ditt navn som blir opprettet på huseiers utgift.

Depositum kan ikke være mer enn seks måneders leie.

Har du bestemt leieperiode, sjekk at du kan si opp før perioden går ut. Ved ubestemt kan man si opp når som helst. Se på hvor lang oppsigelsestid du da har.

Utleier kan ikke kreve betaling utover leie, depositum, strøm og oppvarming.

Skal du f.eks klippe gress eller vaske oppgang, bør dette med i kontrakten. Dersom det ikke er lov med kjæledyr eller annet slikt, skal det også med.

Samkjører du betalingsdato med innteksdato blir det fort enklere å være deg.

Se boligen før du skriver under.

nomgang av inventarliste. Dessverre kan fru Englenes skilte med over 100 års fartstid i menneskebransjen, og glimrer med sitt fravær når gutta låser seg inn. Bob-Kåre himler med øynene og drar fram mobilen.

Royern tar poenget og fisker fram et ark.

Sammen går de gjennom huset, tar bilder og skriver ned inventar, skader og manglende nedvask. Så sender de disse til e-posten Snillfrid aldri sjekker fordi hun ikke vet hvordan. Dersom det skulle bli noe trøbbel senere, vil de nå ha bevis for tilstanden ved innflytt. Det samme skal de gjøre ved utflytt, fordi de er kvalmt strukturerte og flinke.

Tuntreet

Her kommer vinter’n Høsten siger inn og plikten ligger som et teppe over campus. En kald novembermorgen får Roy-Raymond melding om at leien skal økes med flere tusen kroner etter jul.

Panikken griper Roy-Raymond, for han har ikke disse pengene. Hva skal han gjøre?

Roy-Raymond kan slappe helt av, Snillfrid har nok bare glemt hvor lenge han har bodd der. Hun har ikke lov å øke leien mer enn én gang i året etter konsumprisindeksen, og det utgjør langt mindre enn flere tusen kroner i leie for den gjengse stundent. I tvil om hva han skal si, svarer han ikke på meldingen. Noen dager senere kommer han hjem fra skolen og finner Snillfrid sittende ved kjøkkenbordet. Hun har låst seg selv inn for å sitte mens hun ventet på ham, så de kan snakke om leien. Roy-Raymond er dypt og inderlig ukomfortabel. Hun har faktisk ingen rett til å være i huset selv om hun eier det, fordi hun har leid det ut til noen andre.

Ting eskalerer raskt. Snillfrid klager over at det knirker i dørterselen, for det gjorde det ikke før, og dessuten er det en mystisk flekk på veggen i stuen, og på det ene soverommet er døren til kottet ødelagt (etter at BobKåre forsøkte å lære seg riverdance naken på fylla). Roy-Raymond liker dårlig at Snillfrid har snoket rundt i sakene hans og at hun lukter så utrolig sterkt av kål, så han brøler tilbake at hun er en møllspist gammel løk.

Snillfrid sin munn blir en strek, og hun reiser seg og marsjer møysommelig mot døren.

På terskelen snur hun seg med et knirk og sier kort «Du kan glemme å se noe til depositumet ditt iallefall», før hun forsvinner.

Rettigheter Huseieren kan ikke gå inn til deg ubedt.

Tenk på dem som en vampyr - de må inviteres inn og de er blodsugere. Neida. Joda.

Neida... (Til huseieren min: jeg liker deg altså, ikke kast meg ut.)

Vedlikehold av huset faller på huseier dersom det omhandler det som er fastmontert i det. Rør, vegger, inneklima og annet som er en del av selve huset, er huseiers ansvar.

Du er daglig leder i huset. Det er ditt ansvar å bytte pærer, stake opp rør som ikke trenger rørlegger, og andre slike ting.

Dersom du ødelegger noe, er det ditt ansvar å erstatte det, enten selv eller ved bruk av depositum. Her er det alltid greiest å være ærlig med huseier og forberedt på å ta ansvar. Slik unngår man sure miner og får ofte hjelp med å fikse det.

Depositumet er huseiers garanti for leie eller skader. Dersom du ikke betaler leie eller for noe du har ødelagt, kan pengene for det trekkes av depositumet etter endt leieforhold. Er du uenig i dette, kan du klage til banken. Ellers kan pengene kun hentes ut dersom begge parter skriver under på det.

Tre måneder senere er gutta ute av leiligheten og klare for å få tilbake depositumet. Roy-Raymond har alt klaget til banken siden Snillfrid mener at hun skal få hele depositumet. Døren som Bob-Kåre har ødelagt har han erstattet med en helt identisk en før de flyttet ut. Flekken på veggen var der når de flyttet inn, noe de har bevis for. Etter utflytt hevder Snillfrid at det har dukket opp mange nye skader, men siden gutta tok bilder også når de flyttet ut, går ikke den heller. Hun taper og de får pengene sine tilbake. Heldigvis hadde gutta lest denne artikkelen (Hæ? Men denne artikkelen handler jo om dem i datid?), og lest seg opp på rettighetene sine på nett før de flyttet inn!

Vil du ha mer info?

Forbrukerrådet har kontrakt og fremleiekontrakt, og råd om du trenger det.

Husleieloven kan finnes på lovdata.no Dersom det skulle bli skikkelig vinter kan man kontakte Husleietvistutvalget, på www.htu.no Dersom du er i tvil angående Lånekassen, kan du google “dokumentasjonskrav til bokontrollen” og lese på Lånekassens nettsider.

Utgave 08 Årgang 72 11

Tuntreet

12 Utgave 08 Ã…rgang 72

Tuntreet

Grønn glede SPRELL-komiteen har ankommet Ås Jon Eskild Mostue Sæther Journalist

Kari Helena Kvandal Fotograf

Om du utover høsten ser folk i grønn kondomdrakt er ikke det UKA-stunt som har bestilt feil drakter, men Samfunnets «nye» markedsføringssatsning «SPRELL». De fleste tenker nok automatisk på Sprellfestivalen som arrangeres annethvert år, men komiteen skal jobbe hele skoleåret for å skape blest om festene.

Komitesjef Anine Marie Lersbryggen Wichstad og seks andre komitemedlemmer skal nå sørge for å markedsføre det som skjer på Samfunnet i Ås direkte til studentmassene.

At komiteen er ny er riktignok en sannhet med modifikasjoner, da den ble startet høsten 2015, men er først iscenesatt denne høsten. «Vi har inntrykk av at markedsføringen gjennom sosiale medier, i hovedsak Facebook, drukner i mylderet av andre arrangement. Gjennom SPRELL ønsker vi derfor å markedsføre det som skjer ved å møte folk der de er!» sier komitesjefen. I anledningen er det også laget nye kostymer for at folk lettere skal kunne koble dem til noe som skjer på Samfunnet i Ås. Ifølge Anine var litt av hensikten med å lage kostymene at de skulle ha en bredere appell, i den forstand at personene i komiteen bare er et middel for å nå målet: «At alle skal tenke at de kan ha det gøy på Samfunnet!».

Tuntreet

Matproduksjon på dagsorden!

Jardar Lindås Bringedal Journalist

Merete Guldhav Fotograf

Er urbant landbruk ein god idé? Skal isolatgrisen bli den nye norma? Kva skjer med genteknologien? Kva kan VI bidra med? Under Øl- og politikk-bodegaens ”Fremtidsmaten” og Naturviterstudentene sitt foredrag ”Korleis brødfø ein verden med befolkningsvekst og klimaendringar” blir matproduksjon i framtida satt på dagsorden.

Siri Helle Frilandsjournalist og forfattar, har fått Melsomprisen for boka ”Handle rett” ”Dyrevelferd høyrar saman med vekst og storleik. Beitedyr gjer ein jobb ingen andre kan gjere, fordi dei et det vi ikkje kan ete.

All teknologi er ikkje nødvendigvis motorisert.”

Elin Bergerud Tidligare leiar i Senterungdommen ”Ein må ikkje falle i fella og tru at teknologien løyser alle landbrukets økonomiske problem. Vi må produsere nok mat og god mat. Korleis vi skal produsere maten er eit verdispørsmål, og alle som et mat har ein rett til å uttale seg om kva som er riktig matproduksjon. Teknologien må vere underordna måla.”

Øystein Heggdal Agronom og landbruksjournalist ”Isolatgris har ikkje sjukdomar og produserer mykje kjøtt.”

Birger Svihus Professor ved fakultetet for biovitskap ved NMBU, Landbruks- og ernæringsforskar, forfattar av “Spiselig. En fortelling om maten og mennesket”. ”Slutt med bananar, vi et nesten meir bananar enn poteter. Banan er mykje verre miljømessig. Vi et alt for lite norsk- og nærprodusert frukt.”

14 Utgave 08 Årgang 72

På Bodegaen prata seks debattantar og ein ordstyrar om framtidas mat, verdiar og bruken av teknologi.

Her er eit lite utdrag frå det kvar av debattantane hadde på hjartet.

Arne Bardalen Spesialrådgivar i NIBIO ”Urbant landbruk må tilføras alt, og gjer det dermed til unødvendig styr.”

Anna Karlson Leiar i Spire og tidlegare Ås-student ”Urbant landbruk løyser ikkje problemet.

Men det gir oss eit innblikk i kor mykje det skal til for å dyrke mat. Det gir oss ein nærleik til maten og matproduksjonen. Ein sett meir pris på maten og respekter den meir. Eg trur folk vil vere villige til å betale meir for kvalitetsmat.”

Tuntreet

Jardar Lindås Bringedal Journalist

Øyvind Nyheim Fotograf

Kort utdrag frå Birger Svihus sitt foredrag om ”Korleis brødfø ein verden med befolkningsvekst og klimaendringar?”

Men det er ikkje berre regnskog som er blitt fjerna til fordel for matproduksjon. I Brasil har dei tatt i bruk store delar av Cerrado-feltet. Dette er eit savannefelt med relativt fuktig klima og eit unikt dyre- og planteliv.

Innføring i matproduksjon og utfordringar. Verdas befolkning har blitt dobla sidan 1970. No er vi 7,57 milliardar menneske på jorda, og det er estimert at vi vil vera 9,4 milliardar menneske innan 2050. Fleire menneske førar til behov for meir mat.

Sidan befolkninga fortsett å auke, kjem vi til å få behov for endå meir mat og meir dyrka mark (viss vi ikkje effektiviserer landbruket betre). Denne marka kjempar mot dyrking av bomull, biodrivstoff, nedbygging og jordøydelegging.

Dei siste 25 åra har det blitt tatt i bruk 200 millionar mål til matproduksjon. Noregs totale matproduksjon er på 8 millionar mål.

I Indonesia har 100 millionar mål med regnskog blitt fjerna, til fordel for matproduksjon (mellom anna palmeoljeproduksjon).

Fram til i dag har matproduksjonen gått over all forventning! Det er meir mat per person i dag enn tidligare, tross befolkningsvekst.

Vi har eit fordelingsproblem som gjer at 700 millionar personar er feilernært/har for lite mat. Men med satsing på kunnskap, ny kunnskap og teknologiske revolusjonar kan me løyse framtidas krise.

Tre viktige ting me kan gjere: 1. Redusera matkasting.

61% av maten som blir kasta ,blir kasta heime. Det er rein hedonisme! Folk forventar null risiko ved å eta. Fleire plassar får ikkje grisar og høns lov til å eta matavfallet vårt, av frykt for at dei skal bli sjuke.

2. Bidra til meir berekraftig matproduksjon.

Produksjon av animaliske produkt må ned. Ernæringsmessig et vi meir animaliske produkt enn vi treng. Det er betre om vi et grise -og høneforet enn grisen og høna. Gjer rett val personleg, et bygg!

Noreg har mykje bygg. Planter er meir bærekraftig, og det er fullt mogleg å leva utan animaliske produkt. Det er lettare å vere vegetarianar no, takke vere moderne vitskap. Det er ikkje mest miljøvennleg å kutte ut heilt. Ein treng drøvtyggjerar, dei får energi ut av gras og et det vi ikkje kan ete.

3. Ver open for meir teknolog og naturvitskapelege nyvinningar.

Effektiv produksjon. Genteknologi kan vera bra, men har stor motstand i folket. Grunna frykt for teknologi. Ver rasjonell. Genteknologi er ein del av dei vitskapelege nyvinningane. Det er store moglegheiter for innovasjon innan matproduksjon (robotisering).

1/3 av verdas arbeiderar jobbar innan matproduksjon. Alt er i konstant endring (hehe, motsigelse). Så ikkje ver konservativ.

Ver ein del av løysinga, ikkje problemet.

Utgave 08 Årgang 72 15

Tuntreet

Smak forskningen Øyvind Nyheim Journalist og fotograf

Det er mange ufordringer som må løses for å kunne sikre en bærekraftig matproduksjon for fremtiden. I den sammenheng inviterte forskningsinstituttet Norfirma folk til deres arrangement «Smak på forskningen 2» på Vitenparken den 27. september. Norfirma jobber med å utvikle bedre, tryggere og mer bærekraftig mat. Særlig bærekraft var i fokus på dette arrangementet.

Maten som ble servert ga eksempler på måter å utnytte ressursene bedre, og bruke alt fra dyrene, finne nye måter å produsere mat på samt å finne bruksmåter til det som per dags dato anses som avfall i matindustrien.

Brownies med en topping av sirissmel og tørkede larver. Det finnes mange gode grunner til å erstatte konvensjonelt kjøtt med insekter. De er mye mer effektive til å gjøre om fôr til kroppsvekt enn det større dyr er, de bruker veldig lite vann, de forurenser lite og insektsoppdrett krever små arealer. Fra et helseperspektiv scorer insekter også høyt, i og med at de inneholder mye proteiner og andre viktige næringsstoffer.

Forrett med Dysterjerky, puffet svinesvor, grønnkålchips, puffede hasesener, urteemulsjon og spekeskinkedressing

Brownie med sirissmel- og tørket larvetopping servert med blåbæris lagd ved bruk av flytende nitrogen.

Laks servert med lakseskinn. Ofte blir fiskeskinn dumpet tilbake i havet som avfall der det forurenser, men ved riktig preparering er det helt spisbart.

Eggesalat, eggekrem, eggemembranpulver med gulrot, gulrotkaviar med agar og knekkebrød med mesk. Blåbæris lages med flytende nitrogen Arrangørene fra Norfirma og Vitenparkens kjøkkensjef som tilberedte maten.

16 Utgave 08 Årgang 72

Knekkebrød laget med mesk. Mesk er fuktige, knuste korn som er et biprodukt av ølbrygging. For hver tønne øl som lages blir det også dannet flere kilo mesk. For alle NMBU-studenter som har interesse av ølbrygging kan det være nyttig å vite at mesk er perfekt å bruke i diverse bakverk, blant annet i brød, rundstykker eller knekkebrød, som vist på bildet over.

Tuntreet

Har du det som skal til for å imponere sjømatnæringen i Norge? Ønsker du å få et dypdykk inn i sjømatnæringen i Norge? Ønsker du å bygge nettverk og takle utfordringer i et tverrfaglig miljø? Da kan Marin student-bootcamp være noe for deg.

Mathilde Moe Strand Journalist

Studentbasert arrangement Fra 26. august til 31. august i år gikk Marin student-bootcamp Villfisk av stabelen på Sunnmøre.

Arrangementet er rettet mot studenter og er i regi av Sett Sjøbein, et nasjonalt samarbeid med fokus på rekruttering og kompetanseutvikling i sjømatnæringen.

Det er Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) som står for finansieringen og hele 250 næringsaktører var til stede. Det var studenter fra mange ulike fagområder som deltok, og en av disse var NMBU-student Aslak Leinebø Seljås, som studerer eiendomsfag. Aslak var med i gruppen Saba-Yaki, sammen med tre andre, og de gikk av med seieren i Bootcamp Villfisk.

Tverrfaglig samarbeid Hele 19 studenter ble plukket ut til å delta på arrangementet, hvor utfordringen var å komme opp med et forslag for å øke verdien av sild og makrell på det norske markedet.

Studentene ble delt inn i fem tverrfaglige grupper, hvor hver gruppe skulle utvikle et fysisk produkt, en programvareløsning og en markedsføringskampanje. Hver gruppe hadde 48 timer til rådighet, og til slutt var

det gruppen til Aslak, Saba-Yaki, som juryen kåret til den beste idéen. Deres konsept var å ta i bruk japanske måter å tilberede norsk makrell på.

Juryens begrunnelse lød som følger: «Årets vinner av bootcamp Villfisk har etter juryens mening kommet opp med et konsept som er både moderne og innbydende, og som vil heve omdømmet til pelagisk fisk i Norge. Produktene har potensiale til å øke konsumet, og dermed verdien, av pelagisk fisk i det norske markedet. Produktene har et moderne design som appellerer til unge mennesker. Juryen mener forretningsideen er realistisk og gjennomførbar.»

Vi vil gratulere Aslak Leinebø Seljås med seieren i Marin student-bootcamp Villfisk, og vi vil alltid oppmuntre studenter til å være aktive og benytte seg av muligheter som kan gi læringsutbytte og bidra til tverrfaglig samarbeid.

Det er nå 96,1902% sikkert at Aslak, og gruppa hans, skal til Bangkok for å delta på et internasjonalt fiskeforum (Pelagic Fish Forum) i midten av november. Der skal de holde en presentasjon og møte den internasjonale fiskenæringa. Hvem vet hvor dette kan gå? Dessverre gikk søknadsfristen for neste bootcamp ut 8.oktober, men ønsker du å følge med på nye søknadsfrister eller bare er interessert i å lese mer, så kan du holde deg oppdatert på www.settsjobein.no/aktuelt eller https://www.facebook. com/SettSjobein/.

Utgave 08 Årgang 72 17

Tuntreet

Rockebodega Rockeklubben sørget for høydare i Halvors Hybel

18 Utgave 08 Årgang 72 Foto: Sara Bagheri

Motdemonstrasjon mot

nazistene i Sverige 30. september hadde nazistene fra den såkalte Nordiske motstandsbevegelsen tenkt å marsjere gjennom Göteborg sentrum. Men det fikk de ikke til!

Maria Refsland Skribent

Tjue tusen antifascister, inkludert Frøya Torvik og meg, som studerer på NMBU, tok til gatene mot NMR. «Vi stod sammen, og bred folkelig motstand var det som stoppet nazistene. Takk til alle som ble med!» lød det fra organisasjonen Motmakt, som var de som organiserte den norske deltakelsen i demonstrasjonen. Å se nazister med flagg, skjold og «uniform» i gatene var spesielt.

Det gir meg frysninger på ryggen å tenke på hva de står for, og hva ideologien har forårsaket før. Det er sprøtt å se at politiet lar nazistene bryte ALLE punkter for hva som var betingelsene for marsjen sin. De skulle ikke bruke flagg, skjold eller «uniformer», og de skulle gå en rute som var avklart på forhånd. Nazistene kommer i fullt utstyr og med tanke om å gå en helt annen rute.

Politiet lar likevel marsjen gå uforstyrret, men arresterer og tar ut flere og flere voldelige nazister etterhvert. Vi som motdemonstrerer, hvor 99,9% av oss er helt rolige, blir jaga med hester og biler som kjørte mot oss i høy fart. Det ble også brukt batonger, sjokkgranater og tåregass mot oss. Jeg er egentlig veldig sjokkert i dag. Jeg har aldri vært en «all cops are bastards» eller snakket om politiet som «purk» eller «snut». Men i dag har jeg virkelig fått en liten øyeåpner i forhold til politiet og deres utilstrekkelighet, eller manglende vilje eller kanskje ønske om å beskytte oss borgere fra hat.

De beskytter nazistene. De bruker enorme ressurser på å la dem marsjere. De lar dem kjøre på når de ikke overholder regler, og de lar dem komme med hatefulle ytringer og bruke hatsymboler i det offentlige rom, noe som for faen er ulovlig. Derfor trengs vi. Derfor må vi protestere. La oss knuse nazismen og aldri lukke øynene. Aldri se en annen vei. I dag ydmyket vi dem. La oss gjøre det hver eneste gang de våger seg fram. og ut med hatet sitt.

innlegg

Tuntreet

Den STORE

K

e t g t u a l i e d f en f a Til Ås

Jardar Lindås Bringedal Journalist

Veslemøy Waage Journalist

Kaffi, du store kaffi. Kaffiplanta har blitt konsumert av menneske frå ca. år 800 e.Kr., og kaffelatten frå sånn ca.

1990-tallet da den oppstod på Løkka i Oslo (neida).

fibønde i Afrika, Latin-Amerika og Asia er dei første heltane som skal takkes når du sipper til ditt sorte gull om morgonen, men dessverre utnyttast mange av dei på det grovaste.

For mange er ein kaffikopp rein kjærleik, for andre berre vond og ekkel. Den er årsaka til mange menneskes liding, og nokon sin ekstreme rikdom. Den er eit yrke, ein kunst, ein livsstil. Og ikkje minst, den kan vera heilt uunnverleg i ein hektisk studentkverdag.

Kaffien møtes med blanda reaksjonar, men dette er ikkje nytt. I 1674 blei det halden ei kampanje mot kaffi av kvinner i London, på bakgrunn av at menn tilbringa mindre tid heime grunna ”overflødig bruk av den tørka og svekka veska”. I 1675 var det meir enn 3000 kaffihus i England, og da Kong Charles II prøvde å ulovliggjera kaffihus (som han meinte var grobotn for revolusjon) førte det til store offentlege protestar.

Han trakk forslaget sitt etter 11 dagar.

I følje ei legende, var det ein etiopisk geitegjetar ved namn Kaldi som først oppdaga kor energifulle geiteflokken hans blei etter å tyggja på dei raude bønnene. Frå rundt år 1600 har resten av verden fått kjenne på det same som geitene til Kaldi, og kaffien er i dag verdens mest handla råvare. Kaf-

Kjøper du kaffien din på café, i form av espresso med ein dose mjølk, i Norge i dagens samfunn skjer det noko magisk. Du

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

blir forvandla til ein «kaffelatte-drikkande» fjott, helst frå storbyen, som ikkje skjønnar seg på korleis Det Eigentleg Fungerar her til lands. Kaffelatten har blitt offer for skyttargravskrig mellom by og bygd, og tronar på toppen av lista over norsk offentlegheits mest irriterande symbolbruk.

Så for å ha alt på det reine: Kaffi latte er ein italiensk drink hvor espresso er kombinert med dampa mjølk, tradisjonelt toppa med skumma mjølk og servert i eit glas. Ein skal få minst 2,37 dl, vanlegvis meir. Kaffien er for lengst komen til Ås (oss), men kvar i Ås kan ein eigentleg få seg det beste glaset (koppen?) med kaffi latte? Tuntreet har smakt og sippet seg igjennom Agrarmetropolens kaffelatte-tilbod, på vegne av innflyttande «kaffe-latte-drikkande» elitar og andre latteelskerar. Her er vår dom:

Hjerterommet

Waynes coffee

Kaffihus – koselegheit: Veslemøy: Litt for enkelt og funksjonelt for min smak. Kvar er alle pynteputene? Plusspoeng for bra hjartekunst og navn-kunst-korrelasjon.

Jardar: Lyst og fint. Litt mangel på plantar og bakgrunnsmusikk. Unaturleg naturleg stillheit, vil gjerna ha litt roleg musikk i bakgrunnen på ein café.

Kaffihus – koselegheit: Veslemøy: Bær tydeleg preg av å være en kjede-cafe. Litt for mykje ungdomsskolevibe.

Jardar: Heismusikk, prøvar hardt med interiøret, men går på nybegynnarfeil med falske plantar.

Følelse i kroppen, etter koppen (glaset) Veslemøy: Digg. Etterlenga. Dagens første kopp er alltid best.

Jardar: Varm, krem. Mykje mjølk.

20 Utgave 08 Årgang 72

Følelse i kroppen, etter koppen (kopp) Jardar: Godt brent kaffi, viktig å skjula at kaffien er småkjip.

Veslemøy: Hadde min jomfrukaffi på Waynes som 15-åring. Karamellfrappe med mye sukker. Fin debut. Men det er for mørkt brent kaffi her.

Tuntreet Vitenparken

Følelse i kroppen, etter koppen (glaset) Jardar: Rein glede, eg kjennar kaffien.

Veslemøy: Livskvalitet.

Kaffihus – koselegheit: Jardar: Finfint, planter: check, gode stolar: check, lysstyrke: check, god musikk: check.

Veslemøy: Rikt på stemning, kanskje fordi man må være semi-rik for å kjøpe noko her?

Café Klubben

Følelse i kroppen, etter koppen (glaset) Veslemøy: Solid.

Jardar: Detta er ein god kopp, med hint av cappauchino krydder?

Kaffihus – koselegheit: Sunniva(fotograf ): 8/9 barstolar.

Jardar: Finfint, roleg musikk, mange gode og forskjellige stolar.

Fine folk.

Ås – Stasjonscafé

Følelse i kroppen, etter koppen (glaset) Veslemøy: Kjærleik. Alt er love.

Jardar: God varm latte, litt varmt på fingrane.

Kaffihus – koselegheit: Veslemøy: 11/10 kos, klem og kjærleik.

Atmosfæra når nye høydar.

Sunniva: En 9,5/10 lysekroner.

Jardar: Fine møbler, godt med liv. Roleg musikk.

Utgave 08 Årgang 72 21

Innlegg

Foto: Liv Anna Lindmann

«Forbereder økonomifaget oss på fremtidens utfordringer?»

En naturforvalter på økonomikonferanse Lørdag 30. september gikk Rethinking Economics sin høstkonferanse av stabelen i Festsalen i Urbygningen, med temaet «Forbereder økonomifaget oss på fremtidens utfordringer?» For de oppmøtte 22 Utgave 08 Årgang 72

var det duket for en innholdsrik dag med foredrag og samtaler om hvordan økonomifaget bør bidra til ta vare på naturen vår.

Lederen i Rethinking Economics, Ebba Boye, startet dagen med en introduksjon til

hva nettverksorganisasjonen har som formål og hvorfor den reiser viktige spørsmål.

Hun ble avløst av Erik Gomez-Baggethun, professor ved miljø- og utviklingsstudier, som hadde fått den tøffe oppgaven om å skissere ut status quo. Hvordan kom vi inn i denne «knipa», hvor økonomiske interesser nesten alltid trumfer hensynet til miljø? Erik serverte oss et kraftfullt spark

innlegg

Kate Raworth, professor tilknyttet forskningsmiljøer ved Oxford og Cambridge, har blitt en internasjonal økonom-kjendis etter utgivelsen av sin «Dougnut Economics». Hun er en fremtredende talsperson for at den økonomiske tenkemåten må endres, og hun makter å skissere et nytt økonomisk paradigme på en måte som er forståelig, og går rett hjem hos en naturforvalter.

Hun mener at vi må visualisere et nytt økonomisk system ved hjelp av bilder man enkelt kan relatere til. Sirkulær økonomi som virkelig er sirkulær, en økonomi som tar vare på mennesket og solidaritet mellom mennesker, er kjerneverdier i Raworths «smultringøkonomi».

Ingenting i naturen vokser evig, og slik bør økonomien også fungere.

Etter Raworth fikk vi et filosofisk bad servert av en dyktig representant fra Handelshøyskolens filosofi-fagmiljø, Fredrik Andersen. «Hva er det ikkeempiriske som ofte legger grunnlaget for empirisk forståelse og forskning?» Andersen mener språket og begrepsbruken i stor grad er med på å forme våre tanker og vår forståelse. Det ble en veldig interessant økt som engasjerte publikum, og som minte oss på hvor viktig det er å være bevisst på det teoretiske fundamentet for vitenskapen vi lener oss på.

Etter lunsj var det klart for to av husets store miljø-økonomer. Professor i økonomi, Ståle Navrud, gav en grundig innføring i hvordan han arbeider med verdsetting av naturressurser, et forskningsfelt og en metodikk som seiler opp som stadig mer populær. Argumentet er at å gi naturgoder pengeverdi kan bidra til at vi legger større vekt på økosystemtjenestene naturen leverer oss, og dermed føre til at vi tar større hensyn. Arild Vatn, professor i miljø- og utviklingsstudier og internasjonal bauta innen institusjonell økonomi, er av en annen oppfatning og mener vi må gå grundigere til verks. Han er langt på vei

Dagen ble avsluttet med en debatt moderert av Ebba, med både Andersen, Vatn, og Navrud i panelet. I tillegg var Marit Heller fra Forskningsrådet, tidligere stipendiat ved NMBU, invitert med. Panelet fikk bryne seg på tøffe spørsmål fra Ebba, og salen hadde også mye på hjertet.

Undertegnede kom ut av salen med blandede føleleser angående økonomifagets fremtid. Har faget stagnert? Er det håp om å løse fremtidens utfordringer innen nåværende økonomisk paradigme? Klarer vi å endre økonomisk teori og system hvis det må til for å ta vare på planeten?

En ting er sikkert. Økonomiske tenkemåter styrer verden, og alle bør engasjere seg og delta i debatten uavhengig av bakgrunn og fagområde. For er det en ting alle som ønsker endringer i samfunnet uansett må forholde seg til, er det at penga rår.

Hvem er Rethinking economics?

Hvordan kom vi inn i denne «knipa», hvor økonomiske interesser nesten alltid trumfer hensyn til miljø?

enig med både Gomez og Raworth, og tror ikke at økonomisk teori slik den står i dag kan gi reelle forbedringer i måten vi ivaretar miljøet. Når det hellige målet er økonomisk vekst gjennom økt forbruk, vil ikke grønn teknologi være nok til å ta vare på planeten.

Vi er et nettverk for økonomer, studenter og andre med økonomifaglig interesse, med mål om å fornye og berike økonomifaget ved å bygge på det mangfoldet av økonomiske perspektiver og tradisjoner som finnes. Vi arbeider for en virkelighetsnær økonomiutdanning i Norge, som formidler det teoretiske mangfoldet og en kritisk tilnærming til alle teorier og faglige praksiser. Vi ønsker ikke å fremme noen spesifikke teoretiske eller politiske ståsteder, men ønsker å bidra til å gjenopplive den offentlige debatten omkring økonomisk politikk. Vi er også et kontaktpunkt for media og politikere som ønsker kontakt med fageksperter.

Hva er pluralisme i økonomifaget?

til dagens vekstdogme. Han viste til at all empiri tilsier at økonomisk vekst over BNP ikke er forenelig med bærekraftig skjøtting av ressursene våre.

Pluralisme er et metafysisk syn som antar at virkeligheten består av flere grunnleggende og selvstendige prinsipper.

Det motsatte er monisme, jamfør også dualisme. Økonomisk pluralisme henspeiler på ideen om å inkludere et spekter av teoretiske retninger under økonomifagets konvensjonelle paraply. Forkjemperne for pluralistisk tilnærming til økonomifaget mener at det har foregått en dramatisk innsnevring av fagets teorietiske pensum de siste tiårene, og at det er behov for å åpne opp faget for alternative måter å analysere og modellere virkeligheten på enn kun dagens nyklassiske metodikk. Argumentet er at det trengs intellektuelt mangfold for å kunne løse de komplekse og flerdimensjonale utfordringene i det 21. århundret.

Studentene vil ha den virkelige verden tilbake i klasserommet og oppleve at undervisningen skaper kritisk tilnærming diskusjon, og i siste instans skape rom for å utforme løsninger på samfunnets problemer.

(Kilde: ISEPE, store norske leksikon)

Bli med!

Send lokallaget en e-post: rethinking.nmbu@gmail.com Følg oss på Facebook: Rethinking Economics NMBU Lokalt: rethinking.economics.nmbu Nasjonalt: rethinkingeconomicsnorge Hjemmeside: www.rethinkingeconomicsnorge.com

Utgave 08 Årgang 72 23

Kultur

Kulturelkammerkor t Kli ubben

Even S. Arntsen Musikkjenner

Et oppmøte som skapte hermetiske tilstander. Mektige viser og ambisiøse toner.

Rungende volum. Det ble en helt spesiell aften da Hankattforeningen st. 1902 og Den X-Clusive stiftelse PB vartet opp med klassisk mannskorsang i Café Klubben.

Det var tydelig helt fra starten at man var inne for en musikalsk høydare. Her dukket det opp musikkelskere, takttrampere og hobbykomponister, et publikum som vanligvis ikke begir seg ut på de andre ymse intimkonsertene som holdes i Klubben. Resultatet ble et tettpakket og intimt publikum, noe som utvilsom ga optimale akustiske forhold for korsangerne. Det skal 24 Utgave 08 Årgang 72

Merete Guldhav Fotograf

også nevnes at koret var rutinert, og at det ble observert opptil flere strupesmørende remedier inntatt av koristene under framføringen.

For det utrente øre kunne nok de framførte sangene virke ganske enstemte og uarrangerte. Men nei. Her var det ambisiøse over- og undertoner som fargela det totale lydbildet, åpenbart inspirert av tradisjonell mongolsk strupesang. Dristige sprang inn på ulendt terreng. Akkorder som ville forvirret den mest drevne jazzpianist.

Modulasjon i sin frieste form, gjerne både oppover og nedover samtidig. Kanon med kun noen brøkdelssekunder som intervall.

Det kombinerte koret gjorde dur, moll, g-nøkler og tradisjonelle taktarter til skamme, og det er tydelig at de har blitt influert av de atonale verkene til Arnold Schönberg. Det ble kollektiv gåsehud blant tilskuerne da koret avsluttet med en spektakulær kombinert H19maj02 og X19dim3b6-akkord.

Det er deilig at det endelig har kommet et arrangement for skikkelige musikkelskere på Ås. Jeg ser fram til å spenne på meg binokkelen, ikle meg alpeluen, og nyte en altfor mørk øl til dette lydbildet ved første mulige anledning en gang til.

Tuntreet

Utgave 08 Ã…rgang 72 25

Tuntreet

Samfunnsstyret høsten 2017

Foto: Merete Guldhav 26 Utgave 08 Årgang 72

Tuntreet

Utgave 08 Ã…rgang 72 27

Tuntreet

28 Utgave 08 Ã…rgang 72

PINNEDYR

Tuntreet

Eksotisk kjæledyrtrend inntar Ås Stine Lise Wannebo Journalist

Hva er egentlig det perfekte studentkjæledyret? Når studenter flest tenker seg om både én og to ganger før de tar ansvar for en yuccapalme, er det ikke godt å si hvordan det skal gå for den mer bevegelige typen romkamerat. Vi i Tuntreet tror nå vi kan ha funnet den perfekte løsningen.

Adopter et pinnedyr - Jeg begynte med fem, nå har jeg nærmere nitti, ler Ina Kristine Rykkelid. Hun er en av ti studenter som bor i den sagnomsuste Heimen i Utveien, og lever med en hel del kjæledyr på sitt rom. 23-åringen fra Engavågen i Nordland har tidligere hatt både hamster, skilpadde, høne og salamander, men det var først for ett år siden at hun kom på tanken å kjøpe pinnedyr.

- Vi ville gjerne ha noe annet enn fisk på hybelen, så da vi hørte om noen som solgte pinnedyr i Moss slo vi til, forklarer Ina. Nå blir den fremtidige læreren gjenkjent på butikken som "pinnedyrdama", og har i alt distribuert over 120 pinnedyr i ulike aldre og lengder til studentene i Ås. Mange har tatt kontakt for å adoptere et par av de minste etter å ha sett Inas innlegg i Facebook-gruppa “Kjøp/salg/bytte ved NMBU”.

Billige i drift Flere har innsett at pinnedyr er både billige i drift og enkle å ha med å gjøre. I følge Ina er alt de trenger er en plass å bo på, bark å gå på og grønne blader som de kan spise.

Plantene skal dusjes med vann et par ganger i uken og boet skal holdes ute av direkte sollys.

Øyvind Nyheim Fotograf

- Jeg gir mine bringebærblader i sommerhalvåret, og om vinteren kan jeg sette inn en sitronmelisse som jeg kjøper for en tier på butikken, sier Ina. Benedicte Sundli er en av dem som så innlegget på Facebook og bestemte seg for å slå til.

- De gjør ikke så mye ut av seg, men det er gøy å ha noen å komme hjem til, sier 22-åringen. Pinnedyrene har nå blitt stuerene og bor på stua i Benedictes kollektiv i Casino. På den måten har de sju kjæledyrene også bidratt til et godt sosialt miljø i bofelleskapet.

- Ikke bare kan de holde på hemmeligheter, de kan også gjøre triks! De kan kamuflere seg som pinner, henge i lamper og sitte stille når du ber dem om det, sier Benedicte stolt.

Selskapsdyr Pinnedyr, eller vandrende pinner, er egentlig et insekt som trives best i tropiske eller subtropiske områder. Ina og Benedicte har vietnamesiske pinnedyr, men det finnes omkring 1500 arter på verdensbasis.

Forventet levealder for denne typen insekt er ett til to år.

Ina Kristine Rykkelid bor med rundt nitti pinnedyr.

I Norge finnes det stort sett bare hunnkjønnede pinnedyr. De kan legge nærmere 3000 ubefruktede egg hver, som igjen blir til flere hunner. Det er derfor mange å ta av om flere studenter skulle være interesserte.

- De er litt rare, men de små er veldig søte.

Også er de godt selskap når man leser, ler Ina.

Utgave 08 Årgang 72 29

på Ølfest Promillekontroll Margit Fausko Journalist

Ingrid Nerdrebø Fotograf

Livebandet hoppa og gaula så andpustent at dei ikkje klarte å fullføre setningane. Det same gjorde dei literglasskagge-drikkande publikummarane. Men kva hadde gjestene på Ølfest i promille, mon tro?

My horse is amazing

Sving vart observert. Sølt øl vart observert. Veldig mange rumpeballar vart nesten observert. Alt under oppvarminga proppa det seg til på dansegolvet i Aud. Max. til slagarar frå Spice Girls og Broiler. Les: oppvarminga til bandet som byrja klokka åtte null null – sensasjonelt! Ein kvar tvil om at Ølfest er god stemning vart fjerna då [navn] entra scena (også kjent som “bandet til broren til Håkon Husdal”). Som om dei hadde fått inside information om kva som funkar på Ås, reiv dei saftig i gong med ”Leva livet” og “Her blir’e liv” til hælar i taket. Jenter i tyrolerkjole med stor utringing vart observert ved scenekanten med “Look at my horse”-vrikking på overkroppen.

Skuffande lite puppar vart likevel observert, då puppane var godt tildekte av høgreiste karar i lederhosen som såg ut til å gøyme fjesa sine i dalane.

Endeleg alkomålar

Me har drøymt og me har fabla i redaksjonen. Rive og slitt oss i håret - korleis skal me finansiere Tuntreets nye alkomålar? Svaret låg i blåserekka på Ølfesten - dei har alle betalt valfri sum over 10 kroner for alkotest og publisitet. Dealen? Større sum = større bilete. På vegne av Tuntreet takkar eg for alle bidrag, i tillegg til gode andedrag som strauk kinna mine som den friskaste fønvind Aud. Max.-foajeen nokon gong har kjent. Står helst på andre sida av målaren ved neste Ølfest.

Kva trur du du har i promille?

Kva folk hadde i promille.

Kva dei betalte for sin publisitet.

30 Utgave 08 Årgang 72

50,- Vipps: “Gi med STORT bilde i Tuntreet.”

Litt seinere: “Hæ, har noen betalt mer enn meg?” +20,- Vipps: “STØRRE BILDE!!!!”

1,3 1,0 20,-

FAV!

1,2 0,8 20,-

0,6 0,6 Fekk gratis mot flashing

1,2 1,1 TT betaler

1,0 Tuntreet 0,5 10,-

0,3 0,3 20,-

1,0 0,8 70,-

“Jeg har mer enn det der, og det veit jeg. Skriv litt mer.“

1,1 0,9 20,-

1,2 1,0 40,-

1,25 0,7 10,-

0,7 1,0 10,-

1,2 1,1 59,0,6 0,5 20,-

Utgave 08 Årgang 72 31

to brune

To brune med

Adrian Skistad Emilie Rui Journalist

Sara Bagheri Fotograf

ler. Likhetstrekkene mellom Axel og AdriNår vi skal møte Adrian får han Livet med (nesten) konstant lyd Vi møtes noen meter utenfor innlosjerians formative veivalg skal vise seg å være foreslå noen steder han synngen hans. Adrian er i sitt andre semesslående. es godt om. Samtlige er di- ter som husmann nå, og var godt vant verse kroker på Samfunnet. med huset før den tid. Han begynte som Kardemommeby Noe annet var nok ikke komitémedlem på Samfunnet før han fikk Jeg lurer på hva slags sted Adrian er fra. studentkort. Han har holdt på som lyd“Vi har ikke rent drikkevann, for å si mye aktuelt for husman- tekniker og lydsjef på Samfunnet, og som det sånn.” Det lille boligfeltet på 50 hus nen. Du vet han som ru- komitésjef for konsertlyd under UKA ligger langs den ene av to hovedveier på 2016. Han bor her jo, men føles det som Nesodden. Stedet har nok ikke fått mest sler rundt på Samfunhans hjem? “Både og. Selv om jeg er her oppmerksomhet av politikerne opp gjennet, gjerne er å finne mye er jo mange andre det òg, og de lager nom. Først i 2015 fikk de internett (som bak miksebordet og veldig mye lyd hele tiden. Og de skal ha fungerte). 16 barn per trinn var de på det som da var Norges mest mobbefrie barnealltid smiler? Det er hjelp, så det er litt vanskelig å slappe av.” skole.

Alle fikk være med, alle var venner.

Adrian.

For Adrian er det ingen stor utfordring å Utenforskap har ikke Adrian følt på. Han finne roen i omgivelser prega av ustanseforventer av miljøet sitt at det skal være lig lyd. Han vokste opp i et hjem der både lett å bli kjent med folk, for det er han folk og musikk harmoniserte i fredfullt vant med. Sånn sett traff han blink da han lag. Foreldrene er glad i metall og det fulgte storebrors fotspor og tok den korte smittet lett over på de to sønnene, Adrituren til Ås like etter videregående. Miljøet an og storebroren Axel. De har ikke hatt han fant speiler barndommens; alle kan noe utprega behov for individualistisk være med. “Ås og hjemme er ganske likt i selvrealisering bort fra familiens vante sysat om du ikke selv kjenner personen så gjør garantert alle vennene dine det.”

32 Utgave 08 Årgang 72

To brune

To brune Hjemmelagd instrumental metall fra Storebror var også husmann i sin tid. Men der stopper altså likhetene, tenker vi. For gutteværelsene mens Adrian studerer geomatikk, gikk Adrian har alltid vært glad i lyd, men det Axel på landskapsingeniør. Ok, to nokså startet med egen spilling som bassist i et nært beslekta studier òg. Axel drev vel ikke metallband med kompisene. “Når du er med lyd òg, lurer vi på. “Nei, lys.” Okei, den dårligste av tre gitarister, blir det bass.” stopp.

De hadde ingen vokalist, var navnløse, og kan vise til én opptreden – på UKM. “Det gikk akkurat som forventa”, ler han. “Jeg Fan av foreldrenes skjebnestyrte rotror kanskje noen klappa. Vi var alle den manse typen som liker å stå litt i bakgrunn.” De Brødrene ble oppfordra av foreldrene kan ikke beskyldes for å ha drevet med Adrian som de fleste kjenner til å velge lurt, og bevegde seg mot trygpublikumsfrieri. Selv om inneslutta inge næringer. Gjennomsyra fornuftig. De ham. Smilende på Samfunnet. strumental metall ikke slo an, har Adrian trygge foreldrene er i Adrians øyne enkelt fått opptre for jublende publikum som og greit ment for hverandre. En gang for gang på en tilfeldig pub. Tre tiår senere lærkemann. Hvem hadde vært lærke før over tredve år siden tok moren turen fra kom de tilbake. “Da kom de med resultaham? Axel. hjemlandet Italia til London for å dra tet. To kids. Da så vi Pink Floyd.” Mulig på konsert med Pink Floyd. Det samme at trygge romanser går i arv. Adrian setter Når du er den dårligste av tre gjorde faren, men han tok feil av datoen forholdet til kjæresten Louise høyt. De og gikk glipp av konserten.

Da fikk det to deler en Snapchat streak på 300. Med gitarister, blir det bass. heller bli sånn at de krysset veier for første andre ord, 300 dager med uavbrutt, lojal snapping. Husmenn kan søke om en ny i vegg med Samfunnskontorene ligger den periode, men Adrian håper heller på å nette hybelen som kan beskrives som,vel, flytte sammen med Louise. “Jeg tenker jeg bebodd. “Det kan bli mye å gjøre. Det vil fokusere litt mer på kjærligheten.” er litt deilig å være ferdig som KS under UKA. Men så var jeg dum nok til å søke igjen.”

På snapchat har jeg streak på

300 med kjæresten.

Dere får ikke ta bilder på rommet mitt!

“Var dum nok til å søke KS under “Jeg blir generelt ikke stressa”, forteller UKA igjen” Adrian. Han beskriver et nonchalant forSom husmann får Adrian forespørsler hold til studier, nok til at undertegnede fra alle kanter. Den drøye timen vi rusler nesten blir sjalu. “Jeg jobber best under rundt på huset blir Adrian huket tak i for press. Men det skal sies at jeg verken er noe åtte ganger. “Jeg er litt mer utsatt for redd eller fremmed for konteeksamener. spørsmål når jeg viser meg frem, er jeg på Så jeg har minst ett år igjen på Ås.” rommet blir det roligere.” Det kan bli mye å gjøre, og er det én ting han ikke prioritAdrian tar seg gjerne en biltur Er rundt lyd hele dagen, slapper av erer, så er det orden på rommet hans. Han forteller at vi er de fjerde fra Tuntreet som med musikk på kvelden rundt i Akershus’ rolige gater ber om å få se rommet. Etter litt trygling Adrian tar oss med på kjøretur en kveld. om natta for å koble av. får vi lov til å se, men ikke ta bilder. Vegg Dette er noe han ofte gjør for hyggen, gjerne om natta. Gjerne med kjæresten. enn din gjengse popmusikk som bruker de så ille som Aud. Max. i forhold til Cruiser rundt og hører på musikk. “Jeg samme fire akkordene om og om igjen.” lydintensitet. Vi skal måle litt skiker nok den siste som har en 1 GB-minneHan legger litt ut om den dualiteten. “Når kelig nå. Etter noen stikkprøver kan pinne med musikk i bilen.” Spillelista er fra jeg er sliten, hører jeg på metall.” Vi ser litt vi si at det generelt er jævlig høyt.” russetida, og er en adriansk blanding. “Nå spørrende på ham, lurer på om han kan ha Lydfolka har erfart at publikum uvihadde vi flaks med lista. Fikk først techno, sagt feil? “Jeg synes det er behagelig. Blir tende tvinger dem til å skru opp lyden på så Bob Marley og nå Johannes Brahms.” I happy av å høre på ekstrem musikk da.” arrangement. “Folk vil alltid prate høyt, baksetet må jeg riste av meg en frysning så vi må overdøve de.” Det finnes ingen når 2014s generasjonsdefinerende “Let me Jeg blir happy av å høre på ekstrem regler for hvor skadelig lyden på Samfuntake a selfie” stiller som skarp overgang fra net er. Adrian kunne tenke seg noe som musikk når jeg er sliten.

1869s udødelige “Ungarske dans No. 5 i begrenset det, men vet at folk heller må bli G moll” av Tysklands hitmaker Brahms.

Lydmannens ønske bedre på å passe på seg selv. “Alle er dårlige Adrian avslutter intervjuet vårt med en på å ta vare på hørselen sin.”

Adrian var sjåfør i russetida, og de andre oppfordring til folket. Så mye han er rundt satte pris på innslagene av klassisk. “De lyd,har Adrian investert i profesjonelle øreSå når du ser Adrian tusle smilende rundt fleste synes det er gøy når det kommer noe propper, sånne til et par lapper. Det er noe på Samfunnet, kjære medstudent, gi deg uventa.” For ham selv er klassisk sjanger han skulle ønske flere tenkte på, og hadde selv et øyeblikk til å tenke på hvor godt nummer to etter metall. “De minner mye muligheten til å kjøpe. “Lyden på Samfundu passer på en av våre – i min ydmyke om hverandre på en absurd måte. Klassisk net er skadelig. Bodegaen er faktisk verst. mening – topp to sanser. La han også og metall har lik oppbygging, og begge Det er skummelt å måle lyden av pratinga minne deg på at det er gøy å være travel. deler er mer melodisk og av høyere kvalitet der og finne ut at det er nesten dobbelt Få på deg smilet og kos deg i kaoset.

34 Utgave 08 Årgang 72

to brune Adrian, av Louise En skulle tro når man møtte ham at dette er en kar det er vrient å kunne grave fram Trenger du god lyd, låses inn eller legevakt noe møkk på. Og det er for så vidt sant.

Han stiller opp i bråkete bil med all sin Adrian lurer deg inn med sitt engasjerte prakt og imøtekommende vesen. Så, etter én Trenger du en klem eller en god venn fest for mye, dukker historiene opp. For Han er nok ikke som alle andre menn Adrian er kroppen et lerret, og det er kun For Adrian Skistad er alltid på vakt fantasien som setter begrensing for hva Heavymetal, “Youtube” og øl som er maling. Bergby’s tm sennep og tiHan er nok ikke et forsiktig føll gerbalsam kan nevnes, øvrige remedier er Lite skole, rydding og vasking det dessverre lagt taushetsplikt på. Adrian Er ikke alltid så lett med multitasking er også den i Lærken som kan deepthroate En dag med Adrian er aldri døll lengst, en gave som ifølge han selv ligger i familien. Noe annet som tydeligvis ligger For Samfunnet, Husmannsjobb og Lærkei familien er evnen til å gro en majestetisk sang man, dessverre velger han å barbere den Gjør han sitt beste for å gi god klang bort. Se bilde under.

Han er nok kanskje en liten rotekopp Men viljen hans sier aldri stopp Du trenger bare møte ham én kveld før du Alle vet Adrian også kan feste natten lang også blir smittet av humøret til Adrian, og Men der hvor jeg liker han aller best tanken om at sennep bare hører til på pølsa blir absurd.

Er ikke nødvendigvis på den villeste fest Det er når han kommer hjem fra jobb en Ærbødigst kveld AktivisykkelreperatørbrArntsen Etter en lang dag med mye sprell Gir meg et kyss og er ikke som folk flest For Adrian er den fineste mannen jeg har møtt I de gode øynene hans finnes ingenting dødt Han tar var på alle rundt seg uten krav Og ingen føler seg alene i et stort hav For med Adrian Li Vigni Skistad er livet søtt

Adrian er rett og slett altfor snill. Han sier så godt som aldri nei hvis du spør han om noe. Dette er jo som oftest en positiv ting, men gjør jo også at det er vanskelig å få kontakt med han siden han enten er på jobb for SiÅs, sjekker litt lyd eller låser opp som husmann. Adrian gjør så mye for Samfunnet at han ved et punkt hadde en dobbel gratisgratis-liste. Det var jo for så vidt ikke noe hjelp i det, ettersom han jobbet nesten alle vaktene selv (ca 400 timer under UKA16). Adrian var en av de første jeg møtte når jeg kom til Ås og han tok meg imot med åpne armer. Han dro meg inn i lydkomiteen, fellesskapet på Samfunnet og noen ganger til og med på skolen. Adrian er en fantastisk person som tar imot alle, og jeg anbefaler å stoppe han en dag han løper gjennom en gang på Samfunnet!

- Lars Wisth Kolltveit

Utgave 08 Årgang 72 35

Tuntreet nmbu friluftsliv

Stormfulle høyder Jotunheimen 28.09.17 – 01.10.17

Anna Planke Skribent Nikoline Asdøl Fotograf

På jakt etter naturopplevelser, samt en pause fra en stressende studenthverdag, dro vi ti studenter opp til Jotunheimen torsdag 28.09.17. Vi ankom endelig Jotunheimen etter seks timer i bil, og satt opp våre hjem for de neste nettene på teltplassen ved Spiterstulen turisthytte. Mens vi satt opp teltene kikket stjerne ned på oss - ja, til og med nordlyset ønsket oss velkommen opp i den ville, vakre fjellheimen.

Etter en god natts søvn (for de fleste…), våknet vi til en blå himmel og skarp, klar fjelluft. Dette var en fin overraskelse, da værmeldingen hadde meldt heftig regn og kraftig vind hele helgen. Vi stappet i oss frokosten og gjorde oss klare til dagens tur: Galdhøpiggen, via Svellnosbreen og opp på baksiden av normalruten. Vi ble ledet av to erfarne breførere fra Spiterstulen Bre- og Fjellføring.

Etter to timers gange, kom vi opp til brekanten av den majestetiske Svellnosbreen. Noen tok seg et bad i brevannet, mens resten satt og småhutret og spiste sjokolade. Med stegjern på føttene og innbundet i taulag, gikk vi opp på breen. Vi lekte oss over breen.

Vi balanserte langs kanten av smale isrygger, og hoppet over dype bresprekker.

To timer med spenning og lek gikk fort, og vi var snart ved bunnen av en lang, bratt fjellside. Her møtte vi den meldte vinden, som ikke var underdrevet i værmeldingene. Flere ganger måtte vi ned på knær alle mann, for å ikke bli blåst over ende. Men opp til toppen kom vi! Og i det vi bare var meter fra toppen lettet det tunge skydekket. I vind med storm i kastene følte vi virkelig på naturens råskap og kraft, mens vi stod der, på toppen av Norges tak, og speidet utover de mange ville fjell rundt oss! For et syn…

Vi karret oss ned normalruta til Spiterstulen og en god, varm middag; tikka masala har aldri smakt bedre.

36 Utgave 08 Årgang 72

Neste dag var vinden enda kraftigere, og vi kunne ikke gå på den planlagte toppturen. Vi valgte derfor å gå opp til Svellnosbreen – som vi definitivt ikke hadde fått nok av! Der tilbrakte vi dagen med isklatring og vandring rundt på breen. Det meldte regnet kom heldigvis ikke, og vi var storfornøyde etter nok en vellykket dag. Etter taco-middag avrundet vi kvelden med heftig og saftig kortspill inne i stua på Spiterstulen.

Søndagen kom med regnet. Vi pakket sammen teltene før vi gikk en hyggelig tur innover Visdalen, hvor vi fikk se ruinene etter en jakthytte fra 1100-tallet. Med visshet om en lang kjøretur satte vi oss i bilene klokken ett, og kjørte til Bakeriet i Lom. Ingen bedre måte å avslutte en super tur på enn med boller fra Norges beste bakeri!

Dette ble en minnerik tur vi kan leve lenge på – i fine, men så alt for flate, Ås. Takk for turen!

Erotikk

Mellom barken og veden Som et lystens fyrtårn reiste Tuntreet seg mot den grå himmelhvelvingen i det jeg nærmet meg. Det sto der halvnakent med enkelte sopputbrudd. Høsten kan være nådeløs. Men Tuntreet var likevel vakkert.

Og akkurat det jeg trengte. Jeg har alltid følt en elektrisk iling danse gjennom kroppen når jeg spaserer forbi den på Tunet.

Varm i lysken, sommerfugler i magen.

En Amors terminal. Nå som høstdepresjonen virkelig hadde meldt sitt inntog, hadde jeg et sterkt behov for å få tankene på noe annet. På elskov. Jeg la soveposen over skulderen, og klatret elegant opp langs brunstobelisken. Et døgn skulle jeg tilbringe her. Fireogtyve timer i romantikk-nirvana.

Tidspunktet var valgt med omhu. Det var midt på dagen, sola sto høyt og lyste gjennom sløret av skyer som dekte himmelen.

Oktoberlufta skar i nesa. Barken masserte stussen min idet jeg fant meg til rette på en staut grein. Så begynte jeg å speide.

Kvinner eller menn, det spilte ingen rolle.

Lystens rus surklet i ørene mine, her kunne jeg ikke være kresen. En potensiell partner ble peilet inn i periskopet. Hun var ikledd boblejakke, permanentruller og stilsikre grønne crocs, og marsjerte som en stolt hane over Tunet. Trengselen traff meg som en kald laks. Jeg var bergtatt. I østeuropeisk knebøypositur gaulet jeg ut mitt parringsbrøl. Det runget over Tunet som en hes tåkelur. Så kom hun klatrende opp.

Foto: Inga Elen Årvoll Eidsvik

Vi utforsket hverandres kropper i hensynsløst begjær. Flokken med mennesker på vei hjem fra forelesning over Tunet ble glatt oversett. Etter å ha grafset og gravd i noen minutter dro jeg fram soveposen.

«Bare å smette inn», stønnet jeg sensuelt idet jeg dro opp glidelåsen. Nymfen ålet seg inn i åpningen med elegansen til en nyfødt kalv. Jeg stønnet, og knøt snoren til soveposen fast i greina over oss. Soveposen hang nå vertikalt ned, og minnet om en enorm, blå, kjøttfylt kokong. «Kom inn…», murret kokongen. Jeg ga fra meg en elegant glatt latter. «Snart, jeg skal bare preparere seansen».

våre for å få plass sammen. «Alt til sin tid», betrygget jeg henne, og begynte å dra av henne boblejakken. Hun fniste. Lukten av treessens fylte opp soveposen. «Nei, la dem være i!» utbrøt jeg idet hun forsøkte å dra av en av permanentrullene. De var til forveksling like grankongler om våren, og jeg visste det ville forbedre seansen ytterligere om de forble urørt. Boblejakken var av. Jeg kunne skue silhuetten av brystene hennes i det sparsommelige lyset i kokongen. Først brukte jeg venstrehånden, den ubesudlede. Jeg knadde, masserte, sjonglerte og manøvrerte brystene, til hun pustet tungt og åndet ut et desperat «gi meg mer.»

I bunnen av tursekken fant jeg det jeg lette etter. Kniven skinte smekkert i det bleke sollyset. Jeg unnet meg et par sekunder for å finne det optimale feltet i trestammen, så stakk jeg kniven inn. Jeg stønnet og bante, svetten rant gjennom øyebrynene, men til slutt hadde jeg kreert en dyp og bred spalte i trestammen. Det tok bare et halvt vinddrag før den fylte seg om med deilig seig kvae. Jeg stakk inn hånden og romsterte nøye. Hånden ble trukket ut. En gullskimrende transparent hanske dekket den fra fingertupp til håndledd. Smilet mitt var tilbake, og jeg måtte svelge unna spyttet som samlet seg opp i munnhulen.

Jeg snudde meg mot kokongen. «Er det plass til en til?»

Høyrehånden min grep rundt den første puppen jeg fant, og jeg masserte inn kvaen som den mest rutinerte thai-massør. «Hva i all verden!» brølte hun, og veltet seg ut av kokongen. Hun satt i et vrælende skrik og løp skrekkslagen over Tunet uten et ord.

Molefonken satt jeg og undret hvordan det ville gå neste gang. Kroppen min var nuppete av lyst. Manndommen banket som en tresleiv mot låret. Blikket mitt vandret over Tuntreet. Så så jeg den igjen. Spalten jeg hadde skåret ut. Jeg inspiserte den nøye.

Kvaen var fremdeles våt. Smilet mitt var tilbake. Jeg telte årringene i treet, forsikret meg om lovligheten. Buksesmekken sang forhåpningsfullt idet den ble dratt ned. Så ble jeg i ett med tre-enigheten.

«Hva brukte du så lang tid på?» spurte hun, idet vi stokket rundt på kroppsdelene

Ærbødigst Kli Tor Isberg Utgave 08 Årgang 72 37

Tuntreet REVY

Velfylt verktøykasse Broderskapet Unity finner ikke opp kruttet med sin revy, men serverer publikum en liten time med humor, selvironi, mye fleksing og stikk i alle retninger.

Revyens tema er velkjent i «foreningsrevy-sjangeren», nemlig å fremstå som en tøff utgave av seg selv. Enten det er å «go rough», vise fingeren eller i Unitys tilfelle, å lade spikerpistolen.

Denne gangen har Unity fått låne nøkkelen til pappas verktøybod, og de får vist seg fram som svært så «handy» med slegger, meiselhammere og lekablokker. I prologen blir også Magnum Opum-flasker med den største selvfølgelighet flettet inn mellom hamring og saging. Videre følger et klassisk Unity-innslag: dans iført tennissokker og hjemmelagde pingpong-racketer. De var høyt og lavt og hadde til og med oppgradert nummeret med flere cheerleaderløft!

Det «gale Unity-livet» Revyen er gjort uten livemusikk fra band, noe som er litt skuffende, men òg forståelig i den grad at det er et usikkerhetsmoment mindre. Heldigvis var det ikke bare playback; I Vazelina-parodien overrasker de med både gitarspill og sang!

Om man hadde lukket øynene var ikke avstanden veldig stor til tidligere vokalist, Viggo Sandvik. På noen av de andre sangnumrene kladder det riktignok litt og timingen sitter ikke helt, men innlevelsen er det ikke noe å utsette på. Flere kreative låtvalg, deriblant et gjenhør med Ricky Martins slager «Livin’ la vida loca», gjør at savnet av band ikke blir for stort.

38 Utgave 08 Årgang 72

Kristian Haraldsen Fotograf

Jon Eskild Mostue Sæther Journalist

Jevnt over er sketsjene ganske godt skrevet og noen overrasker til og med litt. Særlig der Sylvi Listhaugs innvandringsregime blir gjort om til en scene fra den uforglemmelige svenske versjonen av «American gladiators». Det ble også bevist at «ukas viktigste saker» fortsatt fungerer til å få fram slagkraftige poenger. Originalt? Nei, men likevel morsomt! Videosketsjen «#Hvaerdet?» er også et vellykket forsøk på å normalisere deler av «Unity-livsstilen».

Tuntreet REVY

Solid Revyen belyser godt dynamikken og hierarkiet i foreningslivet, i alle fall sett fra Unitys perspektiv. Forholdet til Feminin & Fornem er viktigst å pleie, og de får flere dedikerte sketsjer og sanger.

Det skorter litt på sceneerfaring blant skuespillerne, noe som viser seg i noen stive og vel innøvde replikker, men det er absolutt ikke til sjenanse for publikum. Likevel er det gøy å se at det også faller naturlig for noen å stå på en scene. Særlig Tord Hauge skiller seg ut med positivt fortegn, og bærer flere av sketsjene på sine skuldre, enten det er som overivrig kordirigent, bilopphugger eller speaker på gladiatorshow!

Til slutt sitter man igjen med følelsen av stort sett å ha blitt underholdt gjennom hele revyen. 50 minutter og få langdryge sketsjer gjør at publikum ikke rekker å miste konsentrasjonen eller å starte forflytningen videre inn på Samfunnet. En fin miks av spisse replikker, dansenummer, videosketsjer og publikumsfrieri gjorde at Broderskapet Unity, med god grunn, kunne feire seg selv ut i de sene nattetimer!

Utgave 08 Årgang 72 39

Tabu

TUNTREET

TA B U Einsemd

Gunnar Haarr Journalist

Mental helse er eit stadig meir omtala tema. Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse avdekka i 2014 urovekkande tal om mental helse blant studentar i Noreg. Det mest vanlege problemet er einsemd. Me har prøvd å få innsikt i omfanget av problemet på Ås. Me laga ei spørjeundersøking som vart publisert via Facebook og fleire studierettleiarar. 663 personar svara på undersøkinga, og her er noko av det som kom fram.

Kaja Mie Botnen Medvirkende

Jardar Lindås Bringedal Medvirkende

Have you felt lonely during your studies at NMBU?

All answers

40 Utgave 08 Årgang 72

Internationals

tabu

Kvinner

Ikkje einsam 81

Menn

Ofte / heile tida 100 + 11 = 111

Det er fleire menn enn kvinner som seier dei er ikkje er einsame, samstundes som fleire menn enn kvinner seier dei er einsamme heile tida.

Ikkje einsam 44

Ofte / heile tida 33 + 11 = 44

Merk at fleire kvinner enn menn har svara på undersøkinga totalt.

Figurane viser andelen per kjønn.

Av og til einsam / éin gon 234 + 42 = 276

Tre personar oppgav seg sjølv som ”anna” enn kvinne og mann på undersøkinga. Alle var einsamme ofte eller alltid.

Av og til einsam / éin gong 77 + 26 = 103

Når kjenner du deg einsam? (Fleire val mogleg) På festar På sosiale aktivitetar På lab I forelesingar Når eg er åleine Når eg er med andre Aldri

Foreningslivet

Ikkje einsam 29

Ofte / heile tida 33

Av og til einsam / éin gong 129

Det er ein del ”små-einsemd” i foreiningslivet. Blant dei som svara var 191 stykk medlem av ei sosial foreining.

Færre enn gjennomsnittet seier dei er einsamme ofte eller heile tida. Til gjengjeld har også færre enn gjennomsnittet ikkje vore einsamme i det heile.

Andel einsamme “ofte” eller “heile tida”, etter alder

Sosialt engasjerte generelt er minst like einsamme som resten. 130 stk. svara at dei er sosialt engasjerte, men ikkje i foreiningslivet. Bland desse var 25 stk (19%) aldri einsamme, som er betre enn foreiningslivet og om lag på snittet, medan heile 53 stk (40%) svara at dei er einsamme ofte eller heile tWida.

Utgave 08 Årgang 72 41

TABU

Innsendte tankar

- Jeg føler meg ofte ensom i pausene mellom forelesningene. I det klokka blir hel, og folk snur seg mot hverandre for å prate, noen drar sammen for å kjøpe kaffe, andre går og prater med foreleseren. Av og til går jeg på do og sitter og scroller på telefonen der. Eller så gjemmer jeg meg i pcen, og later som jeg er dypt oppslukt i noe. Bare for å late som om jeg ikke mangler noen å snakke med.

om einsemd - Det er i selskap av mange andre at man føler seg mest ensom. A føle seg utenfor i et gruppearbeid er noe av det verste og vanligste.

- Jeg kan gå flere dager uten å si et eneste ord til noen.

- Foreninger kan føles eksluderende.

- Når "klikkene" er dannet er det veldig vanskelig å bli inkludert om man kom skjevt ut til å begynne med i studietiden

- Fester er alltid det samme ritualet: kommer inn på Samfunnet - hilser på alle jeg kjenner - mister alle jeg kom med - finner ingen - føler meg dømt av folk der jeg trasker rundt alene og speider etter kjente fjes - drar hjem tidlig. Alle andre ser jo ut til å storkose seg. Kanskje det er meg det er noe galt med.

- Alle er ensomme til tider, men ingen skal behøve å være ensomme hele tida.

- Jeg vet selv hvor hyggelig det er å bli inkludert, så jeg prøver å inkludere andre så mye som mulig selv.

Bare å spørre om en på den tilfeldige sammensatte arbeidsgruppen din i et fag, vil spise lunsj i kantina, kan gi et nytt vennskap og litt mindre ensomhet i verden.

- NMBU er et fint og sosialt studiested, men jeg tror man får det best hvis man er med i en forening eller arbeider frivillig på Samfunnet/UKA eller lignende. Det må jeg gjøre neste gang jeg har muligheten.

42 Utgave 08 Årgang 72

- Det er viktig å skille mellom det å være alene og det å være ensom. Ikke all ensomhet er av det vonde. Det er bedre å våkne alene og vite at man er det, enn å våkne sammen med noen og føle seg ensom.

Tilbod som finnes i Ås: • • • •

Treffkveld i regi av Mental Helse Ungdom Ås Helsestasjonen Studentpresten Organisert og uorganisert sosialliv

TABU Ikkje overraska Anne Bentzrød på Helsestasjon for ungdom og studenter, òg kjend som “tante klamydia”, seier ho kjenner seg igjen i tala. «Mi oppleving er at tala stemmer med røynda.

Mange kjenner seg einsame og synest det å få til det sosiale er utfordrande.» Ho er ofte den fyrste ein kjem i kontakt med dersom ein går til helsestasjonen for å snakka med nokon.

Dei siste åra har SiT, rektor ved NMBU, Mental Helse Ungdom Ås og helsestasjonen, i samråd med SiÅS, hatt fokus på problemet kring mental helse. Psykologtilbodet på Ås helsestasjon har vorte utvida. I tillegg har både Vaffeltorsdag hjå SiT, som opprinneleg var eit tilbod om ein sosial møtestad, og Mental Helse Ungdom Ås, som vert skipa for 2 år sida og som har treff kvar sundag, opplevd ei stadig auke i trafikk på Facebook-sida og på treff dei arrangerer.

Verdsdagen for mental helse Verdsdagen for mental helse har òg vorte tydelegare marknadsført. I år har det vore plassert postkassar omkring på campus, kor

studentar har vorte oppfordra til å skrive ein lapp om “noe å glede seg over”. Emneknaggane #minglede og #mingledeNMBU har vorte brukt i sosiale media, og Studentsamfunnet arrangerer føredrag med Adil Khan i samband med verdsdagen.

«Generasjon prestasjon» Rektor ved NMBU, Mari Sundli Tveit, seier ho er klar over utfordringane kring einsemd blant studentane på NMBU: «Einsemd er e kjensle, ikkje berre korleis ein har det. Mange har ein bråte med aktiviteter dei deltek på, og mange venner de treff i løpet av dagane, men kjenner seg framleis einsame.» «Generasjon prestasjon» er eit uttrykk som kjem opp. «Unge nå til dags likar foreldregenerasjonen sin betre enn dei likar seg sjølv. Før hata dei foreldra sine og gjorde opprør.»

Det er ikkje tvil om at dette er ei sak det har vorte reflektert mykje om på Cirkus.

«Over halvparten av unge jenter heilt ned i ungdomsskulealder seier at stressnivået er så høgt at det påverkar livskvaliteten, og 25% har symptom på depresjon. Det er urovekkande tal for korleis ungdom og unge vaksne oppfattar seg sjølv, noko som sjølvsagt ikkje hjelper når ein skal prøve å finne sin plass i et intenst studiemiljø som på Ås. Men me er ikkje unike, det er tilsvarande problem på andre institusjonar og elles i samfunnet,» seier rektor.

Nokre av tiltaka som vert nemnd i løpet av samtala er sosiale studietilbod, faglege heimar og opplæring av forelesarar. Ein må hjelpe studentane med å kjenne meistring utover det reint faglege. Bloggposten til rektor i samband med verdsdagen for mental helse, «Hva gjør deg glad?», er den klart mest kommenterte og delte bloggposten ho har publisert så langt. Me vil forresten anbefala den.

Kva kan me gjere?

Råda som går igjen frå alle dei som arbeider med mental helse her på Ås, er at me må ta vare på kvarandre: seie hei, sjå kvarandre, spørje etter korleis det går og vere imøtekomande. Ofte treng ein berre nokon å prate med, og det er studentane sjølv som kan gjera mest for å forbetre situasjonen. Ut frå responsen me har fått i undersøkinga er einsemd ei kjensle mange kan kjenne seg att i, og dersom me alle er litt meir observante og bevisste på kvarandre kan me heilt sikkert gjere mykje for å skape eit endå meir inkluderande og varmt studentmiljø.

Utgave 08 Årgang 72 43

Tuntreet

SPILLSIDENE av Kristian Haraldsen

av quizmaster Hauk Liebe

1. Når fikk Island sin uavhengighet? Og fra hvem?

2. Fra hvilken region i verden kommer sauen?

3. Hva heter ordklassen «i» er i?

4. I hvilket tiår dukket fårikålen først opp i norske kokebøker?

5. Hvem spiller hovedrollen i filmatiseringen av Snømannen?

6. Hvor gammel er Justin Bieber?

7. Hvilken semifinalist i fotball-VM for menn i 2014 har ikke kvalifisert seg for VM i 2018?

8. Hva heter det nordligste svenske (län)fylket?

9. Hvilken fisk er ikke en laksefisk? Abbor, røye, harr eller sik.

10. Hvor er Ærwerdige Formands Allé?

FINN 20 FEIL

SUDOKU 4

7

8 2

5

3 4

6

3 5

9 2

2 2

1

7 2

7

8 1

3

5

2 6

7

9

1

6 5

3

8 1

9

5

8 3

2

7

6

4 8

5

7

6

9

4 8

44 Utgave 08 Årgang 72

Løsning for quiz og gåten på side 51

Tuntreet

MORDGÅTE Et mord har blitt utført i Kajaveien. Den hovedmistenkte er en mann ved navn Kurt Skurk. Offeret hadde gått langs veien da han plutselig hadde blitt skutt i magen.

Vitner så at skyteren hadde rødt hår, grønne øyne og gikk med en Fjellrevenjakke, akkurat en slik som Kurt Skurk har. Kurt ble bedt om å fortelle historien fra starten av. “Vel,” sa Kurt, “jeg gikk bare hjem fra skolen, da jeg så en mann komme gående på veien. Plutselig dukket det opp en annen mann rett bak han, og skjøt ham! Jeg la på sprang og løp hjem så fort jeg kunne.” Politimennene spurte om han kunne beskrive gjerningsmannen. “Han hadde en brun bart, brunt hår og en Fjellrevenjakke på.” “Jeg tror ikke denne mannen forteller sannheten,” sier en av politimennene. Hvordan kunne han vite det?

MINIKRYSS

Send inn løsningen til spillsidett@gmail.com innen 1. november og vær med i trekningen av et flakslodd.

SVANGE

RØYK

SIGNALISERE

RUNDT

KLAGE

JENTENAVN

RYKNINGER SPORTSLAG

DEKNING PRISTILBUD

FAST ARBEIDER

VÆSKEBEHOLDER PAR

DELT LAND KVINNE SOM GIFTER SEG

RESTER AV HUS

OLGREN

LEK

PREMIEN

IKKE PÅ

BREKK

FEST FØR FESTEN

SLEM

KLISTRER

IKKE RELIGIØS

MUSIKKSKIVE

EGGPÅLEGG

GAMMEL TEKNOLOGIBEDRIFT

VITE

HILSE PENT

HEVE

STAT I USA

METALL

SONE FARGERIKE PLASTKLOSSER

DYR

LAND SPRITSORT

KORNBAND

Å SKRØNE

MODIGERE

BRØLER ALKOHOL

FLER SETTE I STAND EN SENG

Tuntreet gratulerer Andreas Bjørne Jacobsen som ble vinner av forrige utgaves kryssord. Du vil bli kontaktet av redaksjonen!

Utgave 08 Årgang 72 45

Tuntreet

Jamkveld på Click!

Albert Akoury Journalist

Ingrid Nerdrebø Fotograf

Hver andre uke på torsdagskvelder vil Click Bar i Ås være vertskap for improviserte, musikalske jamkvelder. Kveldene er for Ås studenter og lokale artister, og alle som en er velkomne til å komme og opptre eller hygge seg med livemusikk. Her er min erfaring:

forske, ved å møte nye folk eller sitte ned og nyte en kald øl.

Rundt klokka åtte kommer gjestene sakte men sikkert inn til lyden av musikere som stemmer instrumenter og varmer opp. I kjelleren har en vennegjeng samlet seg rundt biljardbordet, noen (inkludert meg) setter i gang et darts-spill, andre vandrer rundt og deltar i dype, gode samtaler. Hva enn som fikk deg til å dra hit så var det definitivt en velkommen følelse du kunne komme og ut-

Natta fortsatte, og det gjorde også musikken. Folk fylte baren og et lite dansegulv ble forma av seg selv. Derimot var det ikke alle gjestene som var fornøyd med dette.

46 Utgave 08 Årgang 72

Ganske snart begynner en gruppe på fire å eksperimentere med sine ulike spillestiler.

Før man vet ordet av det har den mørke, søvnige kjellerbaren blomstret opp til en energisk blend av musikalsk diversitet med en slags new-folk følelse med gode innspill fra ei velkjent fele.

Salima ble overrasket over hvordan de fleste gjestene brukte energien sin: “Folk er mer interessert i private samtaler og klapper bare etter sangen er ferdig. Man burde være mer

fokusert på musikken og respektere den.”

Wasse, en gitarist, skulle ønske det var mikrofoner man kunne bruke. En mer strukturert kveld kunne gitt plass for soloartister som han selv til å uttrykke sine individuelle stiler.

Han foreslår at det kanskje hadde vært bedre å la hver artist eller gruppe få en begrenset tid på scenen og la dem rotere.

Selv om det definitivt har forbedringspotensiale, vil jeg alt i alt si at min kveld på Click var en trivelig en. På slutten av skoleuka på en torsdagskveld har jeg ofte behov for en pause fra bøkene og arbeidet, og Click’s musikkveld gir deg nettopp det: en forfriskende atmosfære der du kan slappe av, le og ha det gøy mens musikken tar over.

Tuntreet

Har du hørt at...

#Tuntreet

Spørr for en venn: Er det ingen single Hunkatter lenger!?

TvNorge: Hørt rykte om at Åndenes makt vurderer å ta turen til Pentagon og Hankattforeningen. Hva vil de finne?

KillerS: Killersudoku ga meg mestringsfølelse og livslyst Cougar68: Unity bør kjøre reint strippeshow Dramaking : Hørt at noen BYTTA kor på ÅS??!!

Whoooootttt??

Dagens sukk: Livet Vin og jenter: Med verdens beste reker Thorvald og Tora: Collegium Alfa fyller 6 år den 10. oktober!!!

Mon tro: Virkeligheten er et valg mellom illusjoner

Lytt til Word of the World - NMBU International Podcast

Utgave 08 Årgang 72 47

Ting som skal skje

Tuntreet

Konsert: Unge Ferrari + Arif

Samfunnet

Oktober

Dette er kanskje det mest urbane Ås noensinne har sett eller kommer til å se! Fiks deg rastafletter og ta på deg dine feteste briller og sneakers, så sees vi i Festsalen 20. oktober dere. Unge Ferrari & Arif kommer til å få det til å koke!!

20 21:00

Hvor: Festsalen CC: 150 / 250 + avgift

Café Klubben

Oktober

Søndagsåpent: Dansekurs med DÅs

Liker du å danse til den kuleste musikken på Samfunnet? Har du alltid hatt lyst til å prøve hiphop, men aldri fått muligheten? Eller er du bare nysgjerrig på hva Dans Ås driver med? Uansett grunn, Dans Ås inviterer alle studenter til den årlige danseworkshopen med DÅs. Ta med deg danseglede og kom og lær noen nye dansemoves med oss!

22 12:00

Hvor: Café Klubben

Bodega

Samfunnet

Oktober

Er du lei av konserter? Er du sliten av å alltid måtte finne kostyme til temafestene? Syns du revy er dritkjedelig? Ikke fortvil, for den 25.10 er det bare helt vanlig bodega, og du kan være 100% deg selv og slappe av.

25 21:00 Café Klubben

Oktober

26 20:00 Festsalen

Oktober

27 21:00 Oktober

29 15:00

CC: GRATIS

Quiz

Hver torsdag er det Quiz i Café Klubben. Denne torsdagen er det helt vanlig quiz.

CC: GRATIS

Revy: “Åsblæst’n selger seg” Har du alltid ønsket å eie din egen Blæster?

Ta turen til Festsalen den 27. oktober for å muligens få muligheten til å gjøre akkurat det.

Advarsel: Reklameinnslag kan forekomme!

Søndagsåpent: Bålkos på Frydenhaug Liker du å grille pølser under åpen himmel?

Syns du det er hyggelig med åpen flamme?

Bli med på søndagsåpent: Bålkos på Frydenhaug.

CC: GRATIS

Aud. Max.

Oktober

30 17:00 Oktober

31 48 15:00

Samfunnets generalforsamling

Samfunnets generalforsamling, GF, er kanskje høstens viktigste arrangement på Studentsamfunnet i Ås. Det er her de store beslutninger fattes, verv besettes, og det er nettopp DU, Thorvald og Tora, som har makten. På generalforsamlingen har alle medlemmer av Studentsamfunnet i Ås stemmerett, og alle oppfordres til å møte!

Tirsdagspåfyll Kom

November

01 21:00

Halloweenbodega 1. november blir det Halloweenbodega på Samfunnet. Finn frem ditt beste Halloweenkostyme og bli med på morroa.

Tuntreet Cafe Klubben

November

02 20:00 Festsalen

November

03 21:00 Møterommet

November 19:00

Cafe Klubben

November

06

Internasjonal quiz Hver torsdag er det Quiz i Café Klubben. Denne torsdagen er det internasjonal quiz, og det betyr at spørsmålene vil bli stilt på engelsk.

Revy: Trøndernes fagforening Fredag 3. november e d duket for TF-revy i fæstsaln på Samfunne! Møt opp å sjå fine trønderveitja å tøffe trønderkara utfoill sæ i go stil. D ska for alvor dras fram humoristiske nummer som presentere denj trønderske kultur og mentalitet på best mulig vis.

Søndagsåpent: Pokerturnering

På Samfunnet 5. november klokken 19.00 vil det bli arrangert pokerturnering i Texas Hold ´em! Dette er et arrangement som fort kan bli en del av Wold Series of Poker, og du gjør lurt i å melde deg på i Linticket! Det vil være 10 rundt hvert bord i innledende runder, før det til slutt vil sitte igjen én vinner på et finalebord. Vinneren vil stikke av med et flott pokersett! Alt av regler vil bli gjennomgått før alt starter, og blindsene øker fortløpende.

Ta på deg pokerfjeset, og kom deg ned på Samfunnet!

Intimkonsert: Mannskoret Over Rævne Mannskoret Over Rævne, Ås sitt BEste, og forøvrig eneste, mannskor synger om fjell, øl og damer.

Fyll glaset/koppen med det du måtte ønske og hør på røstig mannskorsang.

19:00

November

09 20:00 Festsalen

November

10 21:00 Aud. Max

November

Temaquiz

“KlimaX - Seminar”

Hver torsdag er det Quiz i Café Klubben. Denne torsdagen er det temaquiz.

Ingeniører Uten Grensers Seminar, KlimaX, vil ta oss med inn i en verden under endring. Klimaet har stor betydning for hvordan vi lever i dag, og motsatt kan det tenkes at måten vi lever på har stor betydning for klimaet. Forandringene gjør at vi må tenke nytt, handle raskt og tilegne oss riktig kunnskap.

Samfunnets Melodi Grand Prix Denne fredagen er er det Samfunnets Melodi Grand Prix! Her kan du melde deg på med et nummer, opptre på

scenen i ekte MGP-stil, og vinne! Har du det ikke i magen til å stå på scenen må du møte opp og se på alle numrene som blir fremført. Det blir en deilig kveld med studentunderholdning.

Søndagsåpent: Matfestival “Mapathon”

Den legendariske Matfestivalen fra ISU som finner sted hvert semester er rett rundt hjørnet! Det er mulig å smake mat fra hele verden. Hvordan delta: 12:00 - Registrer grupper med to til fem personer, og lag tradisjonell mat fra et land du ønsker å representere (trenger minst én representant for dette landet i gruppen). Dommerne vil smake maten, og besøkende vil bytte en billett mot en smaksprøve av maten.

Matfestivalen har tre kategorier grupper kan vinne: 1) beste smak, 2) beste presentasjon, 3) fikk flest billetter.

- Hvis du ikke ønsker å lage mat, får du tre billetter til å utveksle. Velg derfor med omhu hva du bruker dem på.

12

18:00

November

12

16:00

Vil du bidra med viktig bistandsarbeid fra PCen? På workshop med IUG kartlegger vi område som videre brukes av blant annet Leger Uten Grenser og Røde Kors i krisesituasjoner eller generelt bistandsarbeid. I KlimaX vil workshopen relateres til områder som er rammet eller utsatt for klimakatastrofer.

Arrangør: Ingenører uten grenser

Skal du arrangere noe mellom 9. november og 30. november?

Send dato, tid, sted, arrangør, og arrangementstittel + 30-70 beskrivende ord, språk og gjerne et lite bilde/ikon til tuntreet@samfunnetiaas.no innen 27.10. Send helst på både norsk og engelsk.

Tuntreet

”Med tanke på Samfunnet” ”Oktober er ikke bare en av årets 12 måneder, det er også i stor grad en tilstand” - Oskar Aalde, et. al. 2017.

Det er nok flere som merker at sommerens rus er i ferd med å slippe taket, og at høstens tømmermenn er parate for å ta dens plass. Her på Ås er vi riktignok stolte av våre tømmermenn, men selv de sitter nok på lesesalen og kjenner at dagene blir grå og korte med økende styrke, og at det slettes ikke var like god tid til innleveringsfrister og eksamener som tidligere antatt. Men frykt ei. Husk at enhver pils etter den første på mange måter kan regnes som reparasjonspils. Og oss bevisst gikk disse ned på høykant under Ølfesten tidligere denne høstmåneden. Andre måter å reparere høstens bakrus på er litt god fysisk fostring, og det kan derfor anbefales å melde seg på årets Kadaver-løp for de som er av den sorten.

Kadaver›n er den mest tradisjonsrike sportsbegivenheten ved NMBU, og arrangeres i år for 60. gang på rad! Vi er stolte av tradisjonene våre her på Agraren, og hvis du ikke allerede har gjort det burde du skrive deg din personlige versjon av

Ås-kandidatens bucket-list og føre inn Kadaver›n med det samme. En annen virkningsfull metode for å få av seg høstens blyhatt er å begynne å tenke fremover! Mandag 30. oktober samles vi derfor igjen til Generalforsamling i Aud Max, og da har du som medlem av Studentsamfunnet en gylden mulighet til å bli med og stake ut kursen for fremtiden. For selv om den kommer av seg selv, kan det være greit å ha en kurs å peile etter. Av den grunn har vi i Samfunnsstyret arbeidet hardt med et solid og bøst arbeidsprogram for 2018, med gode tanker og tiltak som vi gleder oss til å presentere på GF. Ah, jeg kjenner allerede at det bruser i blodet med tanken på alt vi har i vente! Oktober er egentlig ikke så verst. Det skjer jo tross alt fryktelig mye gøy på Samfunnet!

Mvh. Oskar Aalde og Fredrik Forsberg Ellingsen på vegne av Samfunnsstyret høsten 2017

Aktuelt fra Studentdemokratiet Får vi endelig studentombud på NMBU? NMBU er nå inne i en prosess med å få et studentombud på universitetet. Det er per dags dato ingen nasjonale føringer på hvorvidt et universitet skal ha studentombud eller ikke.

Flere institusjoner har på plass et slikt organ, bl.a. NTNU, UiA, UiS, UiT og UiO. Et studentombud vil kunne fungere som en sparringspartner med juridisk kompetanse ved ulike utfordringer og problemstillinger for studenter ved NMBU. Studentombud skal ha en oversikt over dine rettigheter og plikter som student ved NBMU. Digital Eksamen innen våren 2018 NMBU testet forrige semesteret ut en digital eksamensform i noen emner. Studieadministrasjonen jobber kontinuerlig med å kartlegge utfordringer og mulige digitale løsninger på eksamen. NMBU har som mål at flest mulig eksamener skal være digitale innen våren 2018. Denne saken vil bli diskutert på Studentting 5, 16. oktober kl 17.15 på TF, fløy III. På studentting har alle semesterregistrerte studenter tale og forslagsrett.

50 Utgave 08 Årgang 72

Pedagogisk merittering, større fokus på undervisning og undervisningskvalitet Som en del av rektors satsing på Fremragende forskning og utdanning 2015-2019 er det satt i gang et prosjekt for å utvikle et meritteringssystem for undervisning ved NMBU. Dette betyr at undervisning og undervisningskvalitet vil få et større fokus på universitetet. Studentdemokratiet skal sende inn et høringssvar på forslaget til pedagogisk merittering innen 26.10.17.

Togavganger Ås Et av punktene på Studentdemokratiets langtidsstrategi er togtilbud på Ås. Studentdemokratiet ønsker to avganger i timen fra Ås stasjon. Samferdselsministeren gikk 26.08.2017 ut i Fredrikstad Blad og garanterte at Fredrikstad skal få flere avganger i timen fra 2024. Han bekrefter også at dette skal skje i henhold til Nasjonal Transportplan. Ministeren lover at borgerlig side skal innfri dette løftet.

Foreningsprat Hankattforeningen st. 1902

Foreningen Hunkatten

DERES REF: Uvitende VÅR REF: Gemene FADERLOFTET, DEN 8.10 I DET 115. K.Å.

Efta!

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Tora samt Thorvald!

Undertegnede nyter i skrivende stund den vakre utsikten fra en nyvasket vestvendt Suite, himmelen er blå og sola steiker. Heldigvis har Adm.Dirk. vist sitt storsinn og funnet det opportunt med fint høstvær. Undertegnedes favoritthobby er jakt, storviltjakt på Vestlandet er å foretrekke, dog kan Teknisk Disponent også boltre seg i Agrarmetropolens jaktmuligheter. Her er rådyr, ekorn, kjøttmeis, blåmeis, raddiser, ulv, MDG politikere og sist men ikke minst, Undertegnedes favoritt, nemlig Bodegaryper! Velpleide Bodegaryper er ei til å kimse av. De har en tilpasning- og kamufleringsevne som er helt sensasjonell. Her må sansene og teknikkene finjusteres, slik at man ikke går rett i fella og fanger en kamuflert kråke istedenfor den rypa man egentlig er ute etter.

Skål for rypejakt og jakt generelt, Administrerende Direktør!

Nylig var det en reportasje i Tuntreet som Undertegnede bet seg merke i. Når Tuntreet først skal begynne å henge ut enkeltforeninger basert på feilaktig informasjon (les: det er riktig at man kan få klamydia på Faderloftet, hvor ellers skulle man fått det?), bør man i alle fall klare og skrive navnet til foreningen korrekt.

Dette på tross av at det i forkant av denne utgaven har blitt utarbeidet en oversikt over diverse skrivemåter hva gjelder navn, titler og annen ymse informasjon om samtlige sosiale foreninger, kor, Stiftelse osv. Undertegnede regner med at Tuntreet vil komme med en liten beklagelse hva gjelder skrivefeil i neste utgave av Tuntreet.

Skål så ingen lunde for de gemenes ukultur!

Et av årets store viktige evenement nærmer seg like fort som japanske kamikazefly på vei imot et amerikansk krigsskip. Dette er selvsagt Samfunnets Generalforsamling. Evenementet finner sted 30. oktober og er du blant de heldigstilte som er medlem av studentsamfunnet, så er det din plikt å møte opp i Auditorium Maximum denne aftenen!

Vel møtt!

MKH Teknisk Disponent Markus Vaarvik Markussen Markus Vaarvik Markussen

Regnet strier ned, samt Mørket haver lagt sig over Agraren. Mange finder Trøst i en varm Armkrok, andre i det vesle Glasset. Fortvil ei - Høsten byr paa saa mangt, samt er det alltid varmt inde.

Skaal for Solskind i Mørketiden!

Foreningen Hunkatten haver pakket Kofferten, samt er klar for nye Eventyr. Dende Gangen skal samtlige Katter sørge for at Bartebyen faar et Besøk de sent vil glemme.

Skaal for at spre Glans samt Glæde selv udenfor Agrarens Grenser!

Høsten bringer med sig flere Høidepunkter, samt er 13. Oktober en stor Dag for samtlige Katter. Foreningen Hunkatten fyller 57 Gemene Aar, samt skal dette selvsagt feires! Kattepelsen gres, Klørne klippes samt enhver Katt glæder sig over nok et bra Aar. Skaal for 14x4+1!

Qlturell Hilsen Jurist Ingrid, PR Elise samt Spilledaase Marie

Koneklubben Freidig God høst og god start på semesteret kjære medstudenter. Nå som høsten setter inn med både fine farger og kaldere temperaturer bretter koneemnene ermene opp og setter inn støtet med deilige høstgryter, bakst og stuekos. Semesteret er godt i gang og vi håper at alle har fått begynt med lesingen, selv om alt det spennende som skjer på samfunnet kanskje frister mer. Selv er vi i Koneklubben Freidig i full fart med studielivet og er nylig blitt ferdig med opptak. Dette har resultert i at Koneklubben Freidig nå er utvidet med enda 5 koneemner. På vegne av de nye koneemnene gleder vi oss til å ta høstsemesteret med storm og håper vi alle sees på samfunnet!

Kyss og klem stuepikene

Tuntreet Feminin & Fornem Høsten er ankommet Agrarmetropolen i kjent studentstil.

Den er fuktig og våt, vin(d)full og kåt, Den dro korte sommerkjoler bort, og kom litt for fort.

Fire nye frøkner er å se mellom samfunnets svettkledde vegger, De lyser opp i sine nye blå kjoler og med sine elegante legger.

Frøknene og Broderskapet dro til Hellas (les: Eplehagen 25F) en september kveld, Hvor frøknene ble servert med gresk mat og annet stell.

Kommende helg skal Unity lade spikerpistolen sin på AudMax scene, Våre kjekke herremenn er klare for å vise sine kropper så pene.

Høsten har flere fuktige kvelder å by på, I skrivende stund sitter jeg her med en sytråd. Ølfest på Samfunnet står nå for tur, og kjolen må sys på både midje og jur.

Feminin & Fornem er som alltid på ei lita vift og ganske så tørst, Mon tro hvilke flere fuktige kvelder vin(d)en fører oss til i høst.

Kanskje blått kan kombineres med flere farger som aldri før, Høstplanen er fargerik, og kanskje frøknene åpner en ny dør?

Xoxo Forfatterfrøken Emilie Pisani Ekeli Feminin & Fornem

Collegium Alfa

November, november, er du min venn? Med kalde morgener og fuktige kvelder Kommer du seilende inn, Og gir oss både røde og frostkalde kinn. Vi i Collegium Alfa takker derfor For en heidundranes parallell 10. Oktober ble foreningen 6 år Vi satser derfor på Et ordentlig gullår Fylt med masse skrubbsår På grunn av alt som foregår Vi leger fortsatt våre sår Etter ølfestens harde kår Sommeren er kun et minne som føk forbi Og med dette vil vi derfor gi En liten hverdagspoesi Selv om eksamen nærmer seg Er vi like treige som Siås sine arbeidere Vi har hørt mye bra fra intimkonsertene Nå vi klare for juletrebodega Vi gleder oss til Halloween Da er vi kledd som aladdin Håper dere gutter har movember For det er viktig å gjøre en god gjerning!

Klem fra de nye kandidatene Oda, Ingvild, Linn, Hanna, Malene og Julie Collegium Alfa v/ Markedsføringsansvarlig Sigrid Løyning

Utgave 08 Årgang 72 51

Gåte: Hvordan kunne morderen skyte ham i magen hvis han skjøt fra bak mannen.

1. I 1944, fra Danmark.

2. Midtøsten 3. Preposisjoner 4. 1830- tallet.

5. Michael Fassbender 6. 23 år.

7. Nederland 8. Norrbottens län 9. Abbor 10. Går fra Isotoplabben og KA-bygningen til fjernvarmeanlegget.

Fasit Quiz

Tuntreet

Noktember

16

Intimkonsert: Flatlusa

23

30

17

Cafétirsdag Samfunnets spørretime Foredrag: Adil Kahn

24

18

Bodega Cafévors i Klubben

25

Bodega

Ølsmaking i Johannes

Cafévors i Klubben

31

20

Konsert: Unge Ferrari + Arif

1

Halloweenbodega

26

Quiz i Café Klubben

2

International quiz

Cafévors i Klubben

27

Revy: Åsblæst’n

22

Dansekurs med Dås

29

Deadline TT09

3

4

Revy: Trøndernes fagforening

7

8

9

10

Intimkonsert: Mannskoret Over Rævne

Cafétirsdag

Standupbodega

Temaquiz

Samfunnets Melodi Grand Prix

Cafévors i Klubben

28

Ølbrygg, Viten- Bålkos på parken.

Frydenhaug Musikal i Ås kulturhus: Haunted.

6

52 Utgave 08 Årgang 72

21

Utgivelse TT08

Cafétirsdag

Samfunnets Cafétirsdag generalforsam- Spill & chill ling

19

Temaquiz i Café Klubben

11

5

Pokertunering på Samfunnet Konsert: Gorillaz, Oslo Spektrum

12 Matfestival på Samfunnet