Årets 9. utgave av Tuntreet

TUNTREET

Organ for Studentsamfunnet i Ås

NR. 9 \ 8. november 2018

Tuntreet Årgang 73

Utgåve 09 Årgang 73

1

LEIAR Gunnar Størseth Haarr Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

AI, AI, SKIPPERTAKSMETODEN Det går mot jul og me kjenner på kroppen at dagane vert kortare og kortare. Motivasjonen for å lese seg opp att i fag etter UKA trenger seg ikkje på, men heldigvis har me utvikla ein viss sjølvdisiplin etter ei tid i akademia.

Det kan vere rett triveleg å sette seg ned ein haustkveld med ein kopp te, ei tjukk bok full av pensum som du burde vore godt over halvvegs i, ein mobiltelefon som du for høvet har skrudd av både lyd og vibrering på og ei notisblokk du voner å fylle med nyttige notat i løpet av nokre timar.

Tida går, og før du veit ordet av det har Frodo kasta ringen i Dommedagsberget og Midgard er redda.

Notatblokka ligg ubrukt på dyna, og no er det så seint at det ville vore dumt å ikkje legge seg. Du må jo møte dagen med friskt mot og med tid til ein sunn, god frukost før du er på lesesalen 07.30 for å sikre deg den plassen i hjørnet, borte med vindauget.

Hugs at det finns fleire måtar å sjå ting på. Du er ikkje «dårleg til å planlegge» eller råka av «kronisk prokrastinering», du er «flink til å samle informasjon raskt» og «arbeider godt under press».

Denne leiaren kunne like greitt vore eit innlegg i foreiningsprat, men det får eg ta som eit teikn på at eg skriv om noko folk kjenner seg att i. Skål for akademia, medstudentar.

Forresten: «Har du hørt at…?» er omsider tilbake, noko me er veldig glade for. Me ber om orsaking for at det tok så lang tid. Du finn det øvst i menyen på nettsida vår, tuntreet.org.

REDAKSJONEN

Utgåve

Deadline

Utgiving

6 7 8 9 10

25.08 15.09 06.10 27.10 17.11

06.09 27.09 18.10 08.11 29.11

Ansvarleg redaktør Gunnar Størseth Haarr Journalistredaktør Jardar Lindaas Bringedal Journalistar Kaja Mie Botnen Mathilde Moe Strand Carl-Henrik Lensjø Alvin

Fano Alexander H Grydeland Chiara Magboo Katja Terzic Jane Bergan Helene Vo Christine Husebø Copeland Layoutansvarleg Malin Sandven Layout Ingvill Eidesen Runa Gjerland

Anne Tove Græsdal Våge Fotoansvarleg Sunniva Buvarp Schmitz Fotografar Merete Guldhav Sandra Elena Orre Tord Kristian F. Andersen Andreas Gustav Meyer Nima Foroughi

INNHALD

16

Ølsmaking av heimebrygg

GF: Intevju med alle som går av

22

32

To brune med Anne-Marie Austad

Intervju med Sputnik

42 Illustratørar Lina Westermann Korrektur Kjersti Rustad Kvisberg Magnus Dybdahl Ida Lunde Naalsund Julie Andrea Glemminge Carmen I. V. Erdal Oversetting Hanna Sahlstrøm Rebekka Bedringås

Ingrid Tangvik Magnus Horgen Rekkedal Evita Kolseth Skaar Caroline Lensjø-Alvin Jordeple Kristian Haraldsen Distribusjon Tonje Eilerås Nett-distribusjon Halvor Ekeland

Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 1300 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Framside: Maren Oftebro Midtside: Bendik Hassel Bakside: Maren Oftebro

TUNTREET

Blir sjakk komplett oversett på NMBU? Fano A. H. Grydeland Journalist og fotograf

Øyvind Nyheim Fotograf

Da Magnus Carlsen ble verdensmester i langsjakk for tredje gang i 2016, hadde over 2 millioner nordmenn fulgt ham på sin vei til triumf. Sjakk har aldri vært større i Norge, men allikevel er det ikke noen sjakklubb på NMBU. Hvor er sjakkspillerne?

Jakten på sjakkmiljøet Ås har uten tvil et av Norges beste studentmiljøer, med utrolig mange foreninger for nesten alt! Enten du har en stemme som Michael Jackson eller fotballferdighetene til Ronaldinho, så er det alltid en klubb for deg... Vel, nesten alltid. Hvis du er like dyktig i sjakk som Magnus Carlsen, så er det dessverre ingen plattform for deg til å konkurrere på. Jeg ble selv mildt sagt forvirret da jeg leste om alle foreninger, men fant intet sjakk-miljø. Heldigvis er jeg av typen som liker en god utfordring, så jeg har satt meg ut å løse dette problemet for mine medspillere.

Første spørsmål er om det i det hele tatt finnes et sjakkmiljø på NMBU. Jeg snakket

4

Utgåve 09 Årgang 73

med spillforeningen Kort og Bredt, og fikk tilbakemelding om at det sjeldent var folk som kom dit for å spille sjakk. Jeg vurderte også å spørre Eika, siden sjakk teknisk sett er ansett som en sport, men jeg er heldigvis ikke så dum. Jeg er derimot heldig, for da jeg var innom byen en torsdagskveld, så jeg mange folk som satt foran sjakkbrett i kjelleren til kulturhuset. Her holder Follo sjakklubb til, og det er også her jeg møter Øyvind Wormdal Selboe, ivrig student/ sjakkspiller.

NMBUs skjulte sjakkspillere Øyvind er en student innen naturforvaltning, som er på det første året av masteren sin. Han ble først interessert i sjakk da han så Magnus Carlsen i verdensmesterskapet

2013, og har spilt jevnlig siden. Hvis det er noen her som kan forklare oss hvordan det står til med sjakkmiljøet på NMBU, så er det ham. Han forteller at det er tre studenter som jevnlig besøker Follo sjakklubb, noe som er et latterlig lavt tall i forhold til antall studenter. I tillegg forteller han om en turnering som ble arrangert i fjor, hvor det møtte opp 10-12 studenter.

Denne infoen gjør dessverre ikke saken bedre. Er studentene ved NMBU ikke interessert i sjakk? Er vi sjakkspillere dømt til å kaste bort sjakkbrettet og ta opp sporter som rumpeldunk i stedet? Vil sjakkens blomst sakte visne ut og dø her på Norges grønneste universitet? Kanskje, men jeg nekter å la sjakken dø så lett. Jeg har et par ess i ermet her, nemlig Magnus Carlsen. og

TUNTREET norsk TV. NRK gjør sjakk relevant Magnus Carlsen, verdensmester i sjakk tre ganger på rad, har gjort sjakk til en levende sport i Norge. Carlsen har selv oppnådd legendestatus i sjakkmiljøet, med flere rekorder i baklomma. Den mest imponerende er kanskje at han er den eneste som har holdt alle de tre forskjellige VM-titlene i sjakk samtidig. Dette skjedde i 2014, da han var verdensmester i langsjakk, hurtigsjakk og lynsjakk. En kan argumentere at han er den mest suksessfulle idrettsutøveren i norsk historie! Han har også gjort sjakk til en kjent sport i Norge, og dette klarte han med utmerket hjelp av NRKs eksperter.

Mye av æren må gå til Torstein Bae, sjakk-kommentator ved NRK/TV2.

Han klarer å forklare sjakk på en slik måte at selv folk som i utgangspunktet ikke forstår sporten, kan se på spillet.

Ifølge data fra sendingene av sjakk-VM i 2016, var det rundt 2,2 millioner mennesker som så på kampene. Det kule med dette antallet, var at overtallet av dem som ser på sjakk-VM, er folk mellom 20-29 år med en høyere utdanning! En mer perfekt beskrivelse av oss studenter skal en lete lenge etter! Så hvorfor er det da ikke noe

etablert sjakkmiljø på NMBU? Det skal jeg fortelle deg: Det er sannsynligvis fordi ingen har tatt initiativ til det!

Løsningen er faktisk utrolig enkel!

La det aldri være sagt at vi i Tuntreet ikke er løsningsorienterte! Øyvind har allerede sagt at han kan være villig til å hjelpe sam-

så trenger vi deg. Hvis du alltid har hatt lyst til å spille sjakk, men aldri hatt muligheten, så trenger vi deg. Hvis du har mistet begge armene dine, så skal jeg personlig sitte ved siden av deg og flytte hver eneste brikke, for dette er et prosjekt jeg tror på!

La oss ta et steg av gangen, og første steg blir dette:

-

Hvis du er interessert i å bli med i et sjakkstyre, kontakt meg, Fano Alexander Heintz Grydeland, på Facebook eller på tlf: 48604405.

-

Hvis du ikke vil være med i et sjakkstyre, men er interessert i å bli med på en sjakklubb, ta kontakt med meg og bare si ifra. Jo mer entusiasme for klubben, jo større sjanse for at den kommer til å bli virkelig.

Foto: Privat

men med meg, som også er mer enn villig til å hjelpe. Det blir så i denne del at jeg må be dere om hjelp, mine medstudenter.

VM i sjakk starter den 9. november, og tiden har aldri vært bedre for å samle oss.

Nå er muligheten for folk av alle nivåer til å forenes i en ny, fantastisk forening. Hvis faren din lærte deg sjakk mens du lærte å gå,

Jeg kommer til å arbeide hardt for at denne drømmen kan bli virkelighet. Jeg lover en oppdatering på dette prosjektet i neste utgave av Tuntreet. Inntil da, anbefaler jeg alle lesere å se på sjakk-VM og vurdere å gi dette fantastiske spillet en sjanse!

Utgåve 09 Årgang 73

5

TUNTREET

Tips og triks for å sykle om vinteren

Foto: Daniel Zonneveldt

Nima Foroughi Journalist

Sykkel er av mange brukt som et fremkomstmiddel til campus og mellom de ulike byggene rundt omkring. Etter hvert som kulden og mørket kommer setter mange av oss sykkelen til side. Men én av de som trosser vintermørket og kuldegradene er Daniel Zonneveldt, mest kjent som sykkelreparatøren i Ås, som har gitt oss noen gode tips og triks for å sykle trygt og problemløst gjennom vinteren. Jeg satt meg ned med Daniel for å få noen insidertips fra hans to år med vintersykling på Ås.

Gode dekk

Bruk piggdekk, sier Daniel. Det er ikke direkte pålagt med piggdekk om vinteren, men man gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å spare penger ved ikke å kjøpe. Piggdekk bidrar til å skape en trygghetsfølelse på sykkelen og anbefales sterkt. Han anbefaler også å redusere lufttrykket i dekkene bittelitt for å få større kontaktflate med bakken, spesielt i perioder med mye is på veibanen. Redusert lufttrykk vil bidra til økt kontaktflate, men det øker også risikoen for punkteringer når felgen treffer bakken ved passering av kantstein og andre harde objekter. Anbefalt trykk er avhengig av dekkets volum og det er lurt å prøve 6

Utgåve 09 Årgang 73

seg fram med forskjellige trykkverdier.

Se dekket for å se produsentens anbefalte verdier. Det er mange typer piggdekk på markedet med ulike dimensjoner og antall pigger. Å ha flere pigger betyr ofte bedre føre på is, men er til gjengjeld ofte dyrere.

Sjekk målene på dekket ditt og se etter piggdekk som passer felgen. Og husk at alle sykkelrammer har en begrensning for hvor brede dekk som får plass.

Lys og refleks

Det er påbudt med reflekser foran og bak på sykkelen og fastmontert lys når det begynner å bli mørkt. Kort sagt finnes det lys for å se og lys for å bli sett. Sistnevnte er

vanligvis små, billigere og mindre lyssterke, men Daniel anbefaler i det minste å ha et slikt sett. En fordel med disse er at de enkelt kan tas av og på når man parkerer sykkelen, sier Daniel, som har opplevd at vannskader er en vanlig årsak til at en slik lykt slutter å fungere. Dersom du sykler på strekninger uten tilstrekkelig gatebelysning, dårlig veistandard eller regner med å sykle lengre avstander i løpet av vinteren kan en kraftigere lykt være bedre egnet. Lykter som er ladbare gjennom en USB-port er også et alternativ som kan fås i mange sportsbutikker. Disse kan man lade hjemme eller på forelesningssalen før man drar hjem. I hvert tilfelle vil en refleksvest være

TUNTREET en billig og effektiv måte å gjøre deg selv sett på. Godt likt av bilister også.

Studentpleie

Planlegg klær etter forhold. Daniel anbefaler klær av ull og et ytre lag av et lett og pustende materiale. På ekstra kalde dager kan det være godt å ha en dunjakke, men pass på å ikke anstrenge deg for mye så du ikke blir svett. Blir det for varmt er det bedre å ta av seg et lag enn å bli svett og kald senere.

Dersom du vet at du kommer til å bli våt, er det også mulig å ta med seg ekstra skift.

Ett ekstra par sokker eller tøfler kan være gull verdt på en våt vinterdag. Hendene er ekstra utsatte for vind og vær, så på kalde dager er det viktig å ha noe på hendene, gjerne votter, men sørg for at du kan gire og bremse med dem før du setter i gang. Og sist, men ikke minst; hjelm. Risikoen for å skli er definitivt høyere på en vinterdag. Ta derfor med hjelm, selv på korte turer.

Sykkelpleie

De fleste av syklene i dag har rammer og felger av aluminium, mens noen av de eldre har ramme av lakkert stål, så korrosjon er

ofte et problem begrenset til bevegelige og eksponerte deler, slik som kjede, tannkranser og gir- og bremseledninger. Mye av dette kan unngås ved å lagre sykkelen tørt eller under tak og å vaske søle og salt av sykkelen når man setter den fra seg. Pass også på at det ikke er is på felgsidene dersom sykkelen er utstyrt med bremseklosser.

Daniel anbefaler å smøre kjedet hyppig, kanskje så ofte som én gang i uken dersom værforholdene fører til at oljen blir vasket vekk fortere. Hold kjedet rent. Sand og smuss på kjedet bidrar til slitasje på kjedet og tannkranser som reduserer levetiden deres. Daniel har selv til og med smurt vaierne på sykkelen og anbefaler det videre, selv om det kan være komplisert å få til.

Ved lengre tids lagring (som gjennom juleferien) kan man også vurdere å gi sykkelen en vask med varmt vann, såpe og en svamp for å få bort så mye salt og søle som man kan. Tørk deretter sykkelen godt og smør kjedet før sykkelen blir satt bort.

Andre tips

En annen ting som kan trenge litt smøring er sykkellåser med nøkkelhull. Mange som ikke har en innendørs eller annen trygg lagringsplass for sykkelen bruker låsen sin

ute i all slags vær gjennom hele døgnet. Da kan det være nyttig å ha låsolje tilgjengelig dersom låsen blir vanskelig å bruke. Unødig bruk av kraft kan i verste fall gi utslag i en brukket nøkkel. Ta derfor godt vare på låsen din.

Det er to sykkelstasjoner i Ås; en på campus og en i sentrum, like ved rådhuset.

Sykkelstasjonene er utstyrt med verktøy, pumpe og et enkelt stativ å henge sykkelen fra. Daniel anbefaler å benytte seg av stasjonen i sentrum siden den på campus er noe nedslitt.

Prøv deg fram

Å sykle på vinterføre kan være en ny og uvant opplevelse. Veigrepet er redusert og varierende, så man bør ikke trekke like hardt i bremsene eller svinge like brått.

Vi anbefaler at man prøver seg fram og undersøker veigrepet før man begynner å sykle. Føler man seg utrygg kan man prøve seg fram på en flat veistrekning for å se hvordan sykkelen oppfører seg. Kanskje blir det aktuelt å sykle til stasjonen for å ta seg en kopp kakao? Vintersykling er ikke så skummelt som det høres ut som, og med disse tipsene og triksene håper jeg på å se mange av dere på veien i vinter. Pling pling!

t

Foto: Daniel Zonneveldt Utgåve 09 Årgang 73

7

TUNTREET

Strenge økonomiske krav for internasjonale studenter Mathilde Moe Strand Journalist

Lina Westermann Illustratør

Er du norsk student med over 116 369 kroner på konto? 116 369 kroner er nemlig summen internasjonale studenter utenfor EØS/EU må ha tilgjengelig på konto for å studere i Norge.

Et ekskluderende system

Det er en logisk tankegang bak denne summen. Nemlig å sikre at internasjonale studenter som kommer til Norge er i stand til å ta være på seg selv økonomisk. For ordens skyld kan det være greit å nevne at studielån godtas på lik linje med penger på konto. Det er forståelig at den norske stat ikke ønsker å ta ansvar for internasjonale studenter som ikke kan betale for seg selv.

Spørsmålet blir om vi ønsker et system som stenger ute en stor andel studenter?

I tillegg til pengekravet på 116 369 kroner, så stilles det flere krav fra norske myndigheter. Internasjonale studenter utenfor EØS/EU må også betale 5300 kroner for å søke om tillatelse til å studere i Norge. Den samme summen gjelder hver gang visumet må fornyes (Studvest, 2018).

Totalt utgjør dette store summer. Summer så store at hoveddelen av studenter fra utviklingsland blir ekskludert.

Et klart “vestlig” flertall

Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er det per dags dato studenter fra omkring 70 land. Dette er ny rekord for universitetet. Det er verdt å påpeke at hoveddelen av disse studentene kommer fra land i Europa (Lothe, 2018).

Masterprogrammet i Internasjonale Utviklingsstudier hadde i år rekordmange søkere. Mange søkere fra utviklingsland fikk tilbud om plass, men mange møtte aldri opp. En mistanke er at mange måtte avstå da de ikke kunne møte de økonomiske kravene satt av norske myndigheter.

8

Utgåve 09 Årgang 73

NMBU virker stolt over å kunne fronte med å være et internasjonalt universitet.

Problemet er at det mangfoldet NMBU verdsetter så høyt nå kan være i fare. I Norge har vi et utdanningssystem som gjør det mulig for alle, uansett sosioøkonomisk bakgrunn, å ta en god utdanning. De samme prinsippene gjelder tydeligvis ikke for internasjonale studenter med et ønske om å studere i Norge. For mange studenter, og da kanskje spesielt studenter fra Afrika, Asia og Sør-Amerika, er det vanskelig å møte de økonomiske kravene satt for å kunne studere i Norge. Bare de mest privilegerte og ressurssterke vil ha muligheten til å oppfylle disse kravene. Vil vi da få det mangfoldet vi ønsker? Ønsker vi et system der bare de privilegerte og pengesterke vinner frem?

Referanser Lothe, R. (2018). I år har NMBU rekordmange internasjonale studenter fra ca 70 land. Norges miljøog biovitenskapelige universitet. Hentet fra: https:// www.nmbu.no/aktuelt/node/35273 (27.10.2018).

Studvest (2018, 27. April). Har du 116 369 kroner liggende?. Hentet fra: https://www.studvest.no/hardu-116-369-kroner-liggende/

TUNTREET

NMBU Writing Centre Workshops:

Critical Reading, Note-Taking, and Stress Relief Chiara Magboo Journalist and photographer

“Picture the most beautiful mountain that you can. Just hold the image and feeling of this mountain in your mind. Let it gradually come into greater focus, as you breathe in…and breathe out...allowing your body and your mind to relax…”

This is how the guided meditation that took place during the recent Stress Relief Workshop held by NMBU’s Writing Centre started. Participants sat in a loose circle around the room, situated at the Writing Centre’s Sørhellinga location. Led by one of the centre’s academic writing advisors, the meditation was the final component of a session that discussed stress, self-care and action steps that students can take to help reduce stress in their daily lives. Eating well, sleeping about 7-9 hours each night, being physically active, and maintaining social bonds (friendships, family ties, etc.) are all good places to start. Time management and creating healthy routines are also fundamental. The session emphasized that while there is no way to completely remove stress from our lives, there are definitely things we can do to lessen the burden.

The stress relief session was the last of three workshops held on the same afternoon, with the other two workshops focused on critical reading and note-taking.

The Critical Reading Workshop revolved around how to better read, understand and analyze texts. It covered tools for critical thinking, including the six steps of Interpretation, Analysis, Inference, Evaluation, Explanation, and Self-Regulation. A structured inquiry of a text, the workshop discussed, requires students to start with their topic: explore the text’s purpose and meaning, and connect it with what students already know about their topic. Secondly, students must establish the credibility of the source, judging it for potential biases. This is followed by actually conducting analysis on the text at hand. Lastly, students should engage in self-reflection, asking themselves whether or not they agree with the text, and for what reasons. The session concluded with an exercise where participants formed a critical synopsis of a text, using the processes outlined earlier.

The Note-Taking Workshop, however, delved into the reasoning behind why we take notes when reading a text. We do this for two main reasons: to help us further understand what we are reading,

and to help us with future referencing. Note-taking is something that also helps us understand the important relationships in whatever text we happen to be reading – a crucial element of analyzing the work at hand. Highlighting main ideas, writing one sentence summarizing each paragraph, and writing a few sentences to summarize the entire text are some basic note-taking techniques that students can put into practice. Secondly, good note-taking is useful when it comes to organizing references that will be used in a paper or assignment. “Citing while you write”: jotting down references as you read, and grouping them into categories (for instance, according to author or theme), will save you the work of having to search for and clarify your sources later on.

This series of afternoon workshops was the first ever held by NMBU’s Writing Centre. According to the writing advisors who facilitated these sessions, the Centre aims to hold more workshops in the future. Given that the busy exam season is almost upon us, it will certainly be a relief to know that these are among the university’s resources available to students.

Utgåve 09 Årgang 73

9

TUNTREET

10 Utgåve 09 Årgang 73

TUNTREET

Ein døl stupar etter flaska under Ta Sjangsen som vart arrangert under UKA i Ås 2018 Utgåve 09 Årgang 73 11

TUNTREET

Under 20 under UKA

Katja Terzic Journalist

Sandra Orre Illustratør

Etter at revyen eller konserten er over på UKA-arrangementene, fortsetter underholdningen. Ihvertfall for flesteparten av studentene.

I oktober er store deler av Samfunnet omdannet til lokaler kun for de som over 20. Det er spritsløyfa som opptar mesteparten av plassen – og av underholdningen for festkveldene. Spritsløyfa består av en rekke av egensnekra barer i ulike temaer utført av lag og foreninger. Det er klart alle synes det er et kult konsept, men klart er det også at det suger å være den ene som ikke får være med på moroa. Sammen med meg, er det flere som deler sine erfaringer rundt dette.

12 Utgåve 09 Årgang 73

TUNTREET

Avhenger av hva man gjør det til

Spritsløyfa er en tradisjon som vokser i takt med UKA-festivalen. «Det er hva man gjør det til,» sier tidligere student ved NMBU Kristian Sandnes. Han innrømmer det var kjipt å ikke kunne komme inn i spritsløyfa under UKA i 2014, til tross for at sløyfa var mindre den gang. «Det er spesielt viktig i dag at man er observant på folkene rundt seg, og kanskje blir enige om dager man henger mer i bodegaen, for å unngå en utestengende kultur.» påpeker han.

Hjelper å ha gode venner

Årets Revysjef Oscar Mork var også veldig delaktig under UKA i 2016 som skuespiller, men var bare 2 uker for ung til å kunne komme inn i spritfløyfa den gang. Han mener han var heldig som kjente folk som ville sitte med han i Bodegaen, framfor å bare tilbringe tiden i sløyfa, fram til folk dro videre på nach. «Det var kjipest da andre, som fettere og venner utenfra Ås, kom på

besøk. Jeg tok de med på konserter, men etterpå kunne jeg ikke selv vise de rundt i Spritsløyfa.», forklarer han.

I skyggen av spritsløyfa

«Bodegan er det tristeste stedet (under UKA)», utleverer Hedda Larssen. Hun er en av årets dansere i reyven, men samtidig et desemberbarn. Hun forteller at hun ender opp med å dra hjem nærmest etter hver forestilling, fordi det sjeldent er mye aktivitet der hun får oppholde seg. «Det er vanskelig å kødde med kjære tradisjoner.

Men slik det er nå blir man så avgrenset og splittet.» Julie W. Karlsen er enig med Larssen og skulle ønske det var flere barer og aktiviteter for de under 20. «Huske eg fekk forslag om ballbinge type IKEA i 2016» meddeler hun humoristisk. Larssen mener bare barer med lavere alkoholprosent kan være minst like attraktivt og samtidig inkluderende for alle. Hennes forslag er bryggeribarer som selger øl og cider med

ulike smaker som bringebær og grapefrukt.

«Det er fint vi får flere drinker å velge mellom med Jungle Juice Cocktailbar, men dessverre er det ikke så mange som henger der», avslutter hun.

Forsøker å tilrettelegge

«Problemet er at det er forbudt å reklamere for alkoholservering, og dermed er det ikke så mange som vet om Jungle Juice-baren» sier Oscar Mork. Baren ble satt opp for første gang i år i foajeen utenfor Bodegaen og var et av UKAs forsøk å tilby de under 20 noe ved siden av Bodegaen. De forsøker å finne en mer attraktiv plass til baren, som vil gjøre flere oppmerksomme på den og samtidig få lyst til å henge der. Inntil videre, mener han at løsningen for de som er under 20 er å samle seg med resten av flokken. For som man forhåpentligvis har skjønt i løpet av denne teksten, så er det flere enn deg selv der ute.

Utgåve 09 Årgang 73 13

TUNTREET

Barnehage Carl-Henrik Lensjø Alvin Journalist

Andreas Meyer Fotograf

Høsten er her og mørket faller på. Med eksamen, kulde og hverdagsstress kan det være godt å huske en tid der slike plager ikke fantes. Derfor har jeg dratt og intervjuet de yngste menneskene i vårt samfunn.

Sammen med min fotograf begir jeg meg inn i Tunveien barnehage hvor vi varmt blir tatt imot. Snart befinner jeg meg i et mindre rom sammen med fem av de eldste barna i barnehagen; Ole, Dole, Doffen, Hetty og Netty (falske navn for barnas skyld). Jeg har forberedt noen spørsmål til dem, men det blir fort klart at eksamensstress og forelesninger ikke er veldig interessant. Derimot er det flere temaer som er spennende å snakke om, og barna snakker over og under hverandre om kjærester, skole og hvor gamle de er.

14 Utgåve 09 Årgang 73

TUNTREET

Skole.

«Neste år begynner vi på skole, det gleder vi oss til», forteller Ole på fem og et halvt år. Ikke bare skal de begynne på skole om et år, men i morgen er det også Halloween.

Det er viktig å understreke at de gleder seg til begge deler, ifølge Hetty som faktisk er over fire år.

Som en fremtidsrettet mann spør jeg om hva barna skal gjøre når de er ferdige på skolen.

Dole på fem og et halvt forteller at når man er ferdig på skolen begynner man på en ny skole. Denne skolen heter andre klasse og når man er ferdig med den begynner man på tredje klasse. Jeg blir forklart at denne progresjonen går helt til tiende klasse og da er man ferdig. Jeg har ikke hjerte til å fortelle om videregående eller universitet.

Kjærester.

Midt i forklaringen på hva eksamen er spør Doffen om jeg har kjæreste. Jeg svarer at det har jeg og jeg blir informert om at da har jeg kysset henne på munnen. Doffen går videre, og forteller at det kommer også de til å gjøre når de blir voksne. Doffen er

forresten fem og et halvt år, det har mormor fortalt ham.

Jeg spør videre om hvordan man kan få seg kjæreste og barna forteller i vei. Det er mange måter man kan bli kjæreste på. Man kan danse, være sammen og kysse. Dette har de faktisk fått bekreftet at det er sant, for i musikkvideoen til «Despacito» både danser de, kysser og er sammen. Man kan også spørre den man er interessert i om å bli kjærester eller man kan ta tiss mot tiss men da blir man gravid.

Følelser, frihet og superkrefter.

Etter hvert faller nok intervjuet litt sammen.

Barna har sittet stille i femten minutter og det kryr over av ting de vil snakke om.

Pennen noterer så det ryker mens jeg prøver å skrive ned litt av alt mellom himmel og jord. Her får jeg høre at jenter kan leke med gutteting og at gutter kan leke med jenteting. Bruken av kjole er ikke regulert av kjønn og Doffen forteller ivrig om en av guttene i barnehagen som har rosa støvler med enhjørninger og glitterbokstaver på.

Jeg blir fortalt at om man hater noen kaster

man mat på dem. Ole utdyper og foreller at man også kan snakke sammen og løse det sjøl. Det vet Ole fordi superkraften hans er å være smart, og å løpe da. De fleste barna har også superkrefter. Dole kan løpe raskt, Doffen kan bygge kjempefort og Nettys superkraft er godteri.

Til slutt får jeg vite at Ole har sett en naken dame på TV. Hun hadde hårete rumpe og alle sier seg enig i at nakne mennesker er æsj.

Intervjuet blir etter hvert ferdig, om jeg vil det eller ikke, og vi avslutter med fridans til Oro Jaska Beana. Det har vært en opplevelse å få være tilbake blant barn igjen.

Selv om volumet inne på studenthybelen er litt mer levelig var det fint å se et liv uten mange bekymringer. Ingen eksamener, innleveringer eller overhengende studielån og det kan være godt drømme seg tilbake til en slik tilværelse. Men, siden vi ikke kan skru tiden tilbake håper jeg dere i hvert fall kan kose dere og mimre litt med dette innblikket i verdenen til disse aller yngste menneskene.

Utgåve 09 Årgang 73 15

TUNTREET

Tuntreetets Store Heimebryggtest Emilie Sandell Ølelsker og journalist

Jardar Lindaas Bringedal Ølelsker og journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf og ølelsker og journalist

Gunnar Størseth Haarr Fotograf og ølelsker og journalist

Sjølv om det er ein særdeles utbredt interesse for heimebrygg på Ås er det vanskeleg å få alle faktorar justert. Faktorar som tid, korn, mikrobiologi og, ikkje minst, kjærleik. Med mangfaldige mislykka forsøk bak oss har likninga endeleg gått opp slik at Tuntreets Ølskere kan setja dei opp mot kvarandre i ein tiårets kampar for lokal, nei - subkulturell anerkjenning.

TM

I tiårets kamp for subkulturell anerkjenning har Tuntreet vald å sjå forbi nokre inkonsekvensar. For det første er det ikkje alle kandidatane som har erklært tilhøyring i sjangrar, og dersom dei har erklært ein sjanger blir dei bedømt ut i frå dette. Tuntreet støttar uavhengigheit frå båssetjing. For det andre kan kandidatanes handverkarar ha nytta seg av såkalla “kits” - heimbryggets svar på Toro, utan vår kjennskap. Det kan resultera i god leskedrikk, men forminska integritet. Tuntreet verdsett integritet. La kampen begynne!

PS. Tala representerar rekkjefølgen, ikkje rangering.

1

4

2

5

6

3

Hoppy hveteøl av Hans-Jørgen Sand ~ 7 %

8

7

1

Ein kveiteøl med sterk aroma av sitrus og blomster som er lettdrikkeleg nettopp på grunn av manglande smak. Karbonsyra er litt for flat for ein friskus som denne, og panelet var ueinig i om dei hadde kjøpt denne.

Lille-lørdag av Viktor Kruge ~ 7 %

2

Smaken til Lille-Lørdag begynner bra, men den er flat og en blir ikkje riktig kvitt ettersmaken av jern. Denne kjennes som eit godt utgangspunkt med en ubehageleg avslutning.

9

Black Debbath Pils av Erik Sand og Tobias Høyvik ~ 6 %

3

Det første vi legger merke til er at dette ikkje er ein pils. Kan handverkaren ha brukt ein gammal etikett? Dette er ein god, enkel stout. En keisam oppleving, reint sensorisk, og den har lite karakter.

Emilie: “Veldig god smak, men et- Sunniva: “Fin farge. Kul sang.”

Gunnar: “Meir lukt enn smak, tersmaken er som å suge på en men smaken som er, er god.” mynt.”

16 Utgåve 09 Årgang 73

Jardar: ”Sur og god, men litt skumaktig. Mister også piffen fort.”

TUNTREET Gents Original Beer av Gents Academys Elias Prytz ~ 5 % (Panelet innleiar med applaus) Gents Original Beer lukter godt og syrlig, og er spennande og smaksrik! Ein klar leiar.

Gents: Apple Hard Cider av Gents Academys Elias Prytz ~ 5 % Denne cideren smaker kjempegodt, og lukter autentisk av friske eple. Me digga det.

Ein cider som sjølv en cider-skeptikar kan like.

Engelsk bitter av Erik Sand ~ 6 % Grønn kork mottok variert tilbakemelding på grunn av bitre undertonar. For mange av oss er dette verdsett, for andre kan det bli litt mye. Det minner likevel om en grett avrunda lager, og alle var einige: den hadde vært deileg til noko salt.

Emilie: “Et deilig kompromiss Gunnar: “Den er søt på riktig mellom ei blondine og en surøl!” måte, altså ikkje smågodt-søt, men eple-søt.”

Gunnar: “Fremstår som gjenGunnar: “Passer godt til salt nomtenkt og bær preg av godt Jardar: ”Den smaker som røde snacks eller ostepop, men vert litt handverk.” bitter på eigenhand.” eple, veldig god.”

4

6

5

Belgisk Trippel av Viktor Sand / Anders Løkkeberg ~ 7 %

Imperial Stout av Viktor Sand / Anders Løkkeberg ~ 7 %

Belgisk Trippel var ein krydra, kraftig øl av ubestemmeleg sjanger. Den blei diverre litt for kraftig for oss, slik at eit par slurkar var nok.

Denne stouten er mildt syrlig og tung samtidig, som gir oss ein stout med eit spennande smakspektrum. Diverre har den lite kolsyre, og var flat og mektig.

Først av alt: dette er ikkje en brownale. Det vil ikkje sei at den ikkje fekk mykje skryt av panelet. Den er aromatisk, og kanskje bitter nok til å skremme bort nokon av oss, mens andre synes den var veldig god.

Sunniva: “Henger seg fast i drik- Jardar: “Ein sur stout. Spennande.” kerøret.”

“Veldig, veldig god” i følgje éin, ein anna var “ikkje nøgd”.

Emilie: “Smakte litt middag (på feil måte).”

Belgisk Trippel av Erik Sand ~ 8.6 %

8

9

7

Vinneren av Tuntreets Heimebryggtest 2018 er Elias Prytz for sin Gents Original Beer!

Panelet var samde om at dette var det ølet med høgast kvalitet og best smak. Me vart øverraska over kor gjennomført det var og den eine panelisten kunne mellom anna melde at ølet var “fin og beige”. Tuntreet gratulerer og takker alle som leverte inn øl til testen.

Tuntreet stamp of approval Utgåve 09 Årgang 73 17

TUNTREET

NMBU - STUDENTENES FORD Har du noen gang tenkt at folk i en forening er litt sånn eller slik? Selvsagt har du det. Vi har spurt Tuntreetfølgerne på Facebook (Lik sida vår viss du ikke har gjort det enda) om fordommer mot de forskjellige foreningene. Beskrivelser er hentet fra foreningenes Facebook-sider.

Hankatt

Hunkatt

Hankattforeningen st.1902 er Norges eldste studentforening. Johan L. Hirsch, første Direktør ved NLH, stiftet Hankattforeningen i 1902, og var vår første Administrerende Direktør.

Hankattforeningen er for unge menn som ønsker å få maksimalt ut av stuidetiden, både hva gjelder damer, opplevelser og moro, men minst like viktig, livserfaring.

I Hankattforeningen blir du kjent med deg selv på en helt ny måte og blir satt på utfordrende og karakterbyggende prøver, samtidig som du fester, drikker og Penetrerer. Foreningens stifter, Johan Hirsh, var en av de største menn dette landet har sett. Foreningens formål er å føre Hirsch’ Ånd videre og la unge menn følge hans levevis og bli ekte Herremenn.

Foreningen Hunkatten saa Dagens Lys Torsdag 13. Oktober 1960. Efter en meningsløs, tom og overfladisk Tilværelse blant den gemene Hop, fant 10 staute, uredde og initiativrike unge Damer ud at Tiden var inde for en aldri saa liten Reformasjon i Foreningslivet paa NLH. (Disse 10 var de eneste Studiner ved NLH den Gang...).

18 Utgåve 09 Årgang 73

Foreningen Hunkatten bestaar af Styret: FFD, Skriver og $paregris, øvrige Hunkatter samt Pusekatter. Alle Hunkatter faar tildelt et viktig Verv af FFD. Foreningen Hunkatten haver sin egen Qlturelle Drikk, Sanghefte, Fane og Revy, Loft, Antrekk og sine egne Tradisjoner, Ritualer og Arrangement.

PB

Gratulerer med Dagen psamt Weiret!!!

Pskaal!

De X-Clusive Gemacker i CyberPspace!!!!

TUNTREET

D OMMER MOT FORENINGENE Lina Westermann Illustratør

Laget

Dås

Swing

Laget samler ca. 40 studenter hver torsdag.

Da har vi møter med lovsang, andakt og kake og kaffe etterpå. Laget arrangerer også bibelgrupper og annet sosialt. Vi er ikke tilknyttet noe spesielt kirkesamfunn – vi ønsker å samle alle kristne på Ås. Laget er tilsluttet Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (NKSS). Vårt hovedmål er å gjøre Jesus kjent på NMBU så han blir trodd, elsket og etterfulgt!

DÅs er en danseforening for NMBU’s studenter som lager liv og røre på campus og på scenen på Samfunnet. Vi danser alt fra jazz til hip hop og ballett.

Swingklubben danser hver MANDAG fra 18.00-20.00 og hver TORSDAG fra 18:00-20.00 på Samfunnet.

Du trenger ikke være medlem for å komme, ingen avgift på mandagene eller torsdagene.

Nye og gamle, velkommen!

Bibelgrupper er en flott anledning til å lære mer om Bibelen og bli bedre kjent med folk.

Vi har tilbud om flere ulike Bibelgrupper, både for de som liker å være ute og inne.

Utgåve 09 Årgang 73 19

TUNTREET

Nightmare on Pentagon Street: ESN asks you to bring your

boos to the 2018 Halloween Party Zarifa Barkatullah Journalist

Ainhoa Castillo Fotograf

A mess of guts. Knives strewn all around the tables. Chopped parts discarded haphazardly on the ground. And perfectly gruesome smiles stared back at the students.

gate at the end of the carving event. Most had the classic look but some took the shape of skulls, trees and even a bat. The major part of the decorations was done!

The Jack-o-Lanterns were ready!

All that remained were the cobwebs, props, and bloody wallpaper for the photo station.

Snacks and drinks were set up, with a frozen hand floating in the punch bowl, ready to salute all the thirsty guests.

On Wednesday 31st ESN hosted two events: Pumpkin Carving from 16:00 till 18:00 and the Halloween Bash from 21:00 till death do us party…

Students gathered inside the ABC basement around late afternoon to pick their pumpkins and began working. Some tried to carve intricate patterns to make their jack-o-lanterns look stylish and charming while others opted for the classic lopsided grin.

As she carefully poked the eyes out Luca Kohlman said, “I feel like a child again. The pumpkin is softer than I thought it would be and it’s easy to get the design I wanted.”

Twelve terrific pumpkins lined the ABC 20 Utgåve 09 Årgang 73

Nightfall welcomed all the party goers with the Ghostbusters theme music. The witches, vampires and ghouls started pouring in, along with their victims (aka the no-costume folks). Although, many did end up utilizing the artistic abilities of social committee member Laura Anguix, as she was requested to draw spiders and stitches with the ESN face paint for those seeking a scary makeover.

However not everyone came dressed to depress, for a few heroes were spotted too.

Two spider(wo)men, friendly mermaids and a doctor to heal any potential patients

were present as well. Along with the easiest, zero NOK spent costume available in town: couple dressed as each other.

Some were a bit obscure, such as a towel with the number 42 written on it (hitchhiker’s guide to the galaxy) but made for great conversation, especially when someone actually got the reference!

As the night went on, the lights went out.

Some danced in the dark to a spooky playlist while others played beer pong. But the most popular place was the photo booth, and nearly everyone took a snap with their favorite partners and props.

The Nightmare on Pentagon Street lasted into the wee hours until finally it was time to fall asleep again.

The ESN board is super stoked to have pulled together this paranormal party along with the wonderful help of the ESN social committee, and wish everyone a Happy Halloween!

M 1

TUNTREET

Fyll og ølfest Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Jardar Lindaas Bringedal Journalist

I fjor vart ølfesten brukt til å få fulle studentar til å blåse i vår alkoholmålar mot valfrie summar over 10 kr som resulterte i forskjellige størrelsar på bilete som kom i Tuntreet. No som alkoholmålaren er finansiert, kunne vi i år la folk få tippa promillen sin gratis, og få gratis bilete i Tuntreet. Ein takk går sjølvsagt til alle som bidrog økonomisk i fjor.

1. Kva trur du promillen din er?

2. Kva den er.

PS: Alle promillemålingane blei teken mellom 16.40 og 17.16 den 15. oktober.

fort, over så , g li id t tarta fulle” Kort. S

”

”Korte s

kjørt og

e Rikk 8 , 0 1.

2. 0,8

mye øl”

for folk

er så

stappfullt l, ø g o e t å sveit gie ”Klamt fr som en or t u s e r ø H . og klissete eigentleg”

på” t eg pris t e s t e d full i år, kje like Mathia ”Blei ik s 1. 1,0 2. 1,1

Lisa 1. 1, 2 2. 1, 1

”Det

He

dd a 2. 1,5 1,2

ivet m

ens du

kan!” er ga n sk oppl egge e bra på tiM d ünch et ekte en” Sig r 1. 1 id ,2 2. 1 ,0

Erik 1.

1. 0,9 2. 0,5

1.

”Lev l

Ma re 1. 0 k , 2. 1 9 ,1

Ulri k 1. 1, 8 2. 0, 9

i Mar 8 0 1. , 9 0 2. ,

k 2.

Eiri 1,9 1. 5 , 2. 0

Joh 1. 0 n 2. 0 ,9 ,6

Kaja 1. 0,2 2. 0,6

Jan 1. 0 Gunna ,8 r 2. 1 ,1

21

TUNTREET

Ledige verv up for grabs på GF Jardar Lindaas Bringedal Journalist

Helene Vo Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Studentsamfunnets generalforsamling, også kjent som GF, er der de store beslutningene tas. Nye forskrifter skal bli lagt frem og diskutert og verv skal besettes. Alle medlemmer av Studentsamfunnet i Ås har stemmerett både når det gjelder forskriftene og vervene som skal besettes.

På Studentsamfunnets generalforsamling 19. november klokka 17.00 i Aud. Max. skal en rekke verv besettes. Vi intervjuet de som har fullført sin plikt og som nå skal tre av.

1. Redaktør for Tuntreet 2. Hver utgave som blir

produsert er et høydepunkt i seg selv, det er veldig givende å stå der med en fersk utgave og se resultatet av jobben alle i redaksjonen har gjort.

3. Jeg har nok på mange måter blitt litt flinkere til å skrive, både svada og akademiske tekster. Det er mye som er overførbart, og man blir litt bevisst på å kutte ut fyll. Vervet har også gjort meg flinkere Gunnar Størseth Haarr til å lese kritisk. Jeg har også blitt langt mer oppmerksom på ordenes makt. Jeg ble overrasket over hvor mye påvirkningskraft Tuntreet kan ha, og innholdet i bladet blir ofte snakket om på campus. Det er både ydmykende og givende å være med å sette dagsorden.

4. Jeg har blitt kjent med veldig mange mennesker og møtt mange personligheter. Det er veldig spennende å jobbe sammen med de andre styrene på huset, og jeg er imponert over nivået. Man lærer mye av å lytte til andre, tross alt.

5. Hvis man bryr seg om studentmiljøet og innser at man kan være med å legge bedre til rette for de som kommer etter oss bør man engasjere seg. Å stille til valg kan være veldig skummelt, men hvis man får tillitten til Generalforsamlingen er det også utrolig nyttig lærdom man ikke kommer til å få i noe fag på NMBU. Kompetanse fra komite- eller styrearbeid er utrolig viktig, både i arbeidslivet og andre ting man kan bidra i privat senere i livet.

6. Jeg stilte fordi jeg syns det var utrolig gøy å være med å lage Tuntreet, det er en veldig hyggelig gjeng man jobber med og fordi jeg mente jeg hadde noe å bidra med. Andre bør stille fordi det fremdeles er en veldig hyggelig og kompetent gjeng som jobber i Tuntreet og det er utrolig spennende å jobbe bak kulissene med noe som er mye større enn deg selv. Jardar, som blir ansvarlig redaktør etter jul, er en kjernekar som det garantert blir hyggelig å jobbe sammen med!

22 Utgåve 09 Årgang 73

1. Hvilke verv hadde du?

2. Hva har vært ditt høydepunkt i dette vervet?

3. Er det noe du har lært som du vil ta med deg videre?

4. Hvordan har vervet vært med på å forme studenttilværelsen din?

5. Hvorfor bør folk delta aktivt i Studentsamfunnet, enten ved å delta på generalforsamlingen, eller ved å stille til valg?

6. Hva fikk deg til å stille til dette vervet, og hvorfor bør andre gjøre det samme?

1. Administrasjonssjef

Studentsamfunnet

2. Gjennom omstrukturering

Margrethe Espen kople av i en hektisk hverdag.

har vi fått til å optimalisere Studentsamfunnet. Blant annet har komiteer blitt flyttet rundt på slik at vi skal kunne få best mulig nytte av hvert ledd.

3. Jeg har lært masse, Studentsamfunnet er en stor og kompleks organisasjon, så læringskurven har vært bratt, men givende. Jeg har også blitt flinkere til å

4. Vervet byr på mange trivelige stunder på Samfunnet og med 5.

6.

folk. Det er alltid en epost å svare på og noe man kan gjøre istedenfor studier. Det har beriket studenttilværelsen med masse nye kjente.

Fordi det er en unik mulighet mens man enda er ung og student til å engasjere seg! Nettverksbygging, opplevelser og erfaringer som man vil ha nytte og glede av resten av livet.

Engasjer deg – det er verdt det!

TUNTREET 1. Konsertsjef

Studentsamfunnet 2. Det ene er på hvilke ting som har vært kulest av arrangementer på Studentsamfunnet og det andre er hvordan jeg har opplevd vervet.

Kuleste arrangementene er definitivt to semesterkickoffer som har vært utsolgt. Det som er det beste jeg har opplevd er samholdet med resten av gjengen i styret. Muligheten til Lars Wisth Kolltveit å drive en såpass stor bedrift som Studentsamfunnet faktisk er. Det er også utrolig kult å samarbeide med resten av organisasjonen, KS’er og andre organer (UKA, TT, NU).

3. Jeg har lært mye rundt det å være en leder, hvordan jeg selv er som leder og mye rundt det å drive en stor bedrift. Ved å sitte i SS har vi fått muligheten til å ta faget AOS234, Studenter i ledelse. Her lærte jeg mer om ledelseteori, og mer om meg selv som leder. Veldig synd at NMBU har valgt å legge ned dette faget. Har nok også blitt mye bedre til å samarbeide med folk jeg ikke kjente fra før. Dette er en egenskap man virkelig får bruk for i vervet.

4. Det er jo helt sikkert at det har tatt mye tid å sitte i Samfunnsstyret, men ikke så mye at det har gått nevneverdig utover skolen. Min teori er at du blir vesentlig mer effektiv når man har mye å gjøre, selv om det kan gå mye tid til å prate med folk når man sitter på Studentsamfunnet.

Kalenderen har blitt mer strukturert, noe som kanskje kan vise at jeg har blitt bedre på planlegging.

5. Ved å ikke delta på GF mister man en stor mulighet til å si hva man mener om hvem som skal drive Studentsamfunnet, UKA, NU og TT videre. Ved å dra på GF får man også en innføring i hva som har skjedd i kulissene på Studentsamfunnet. For mange er Studentsamfunnet kun festkvelder, men det skjer veldig mye i bakgrunnen, som man ikke ser på onsdag og fredag. Ved å stille på GF kan man virkelig få frem det man ønsker for organisasjonen.

6. Jeg ville gjerne ha litt mer ansvar og beslutningsmulighet på Studentsamfunnet. Jeg synes også at Studentsamfunnet har en veldig spennende historie, og ønsket veldig å videreføre denne. Oppfordrer andre til å stille, det er fantastisk moro.

1. Arrangementssjef

Studentsamfunnet

2. Det har vært artig å plan-

legge semesterprogrammet. Stas å være med på hele prosessen fra å planlegge og ta avgjørelser bak lukkede dører sammen med komiteen og styret – til å se hva som faktisk faller i smak.

Når treffer vi ei nerve? Vi har tidvis blitt overrumplet. For eksempel det gode oppmøtet på flørtekurset, som det må Runa Tunheim nevnes at ikke er vår stolteste booking. Dessuten skal årets førsteklassinger ha skryt for å være sjeldent ivrige på å både engasjere seg frivillig og å møte opp på ting. Da er det gøy å arrangere. Mitt stolteste øyeblikk i vervperioden er å ha fått rap-artist Per Skranglebein til å samarbeide med hallinggruppa FRIKAR. 3. At almanakk er gull verdt. Jeg har også lært at det meste en vil her i livet får en til om en vil det nok! En må bare tro på det!

4. Det beriker så definitivt studenttilværelsen. Hver dag møter en masse flotte mennesker som bidrar til liv og leven her på Ås. Det inspirerer. Det har gitt og det har tatt. Det har gitt flotte bekjentskaper, viktige erfaringer og mye mye moro.

Det har tatt tid, nattesøvn og kanskje gått bittelitt ut over studiene, men skit au!

5. Det er bra å lese seg opp for framtidig karriere, men en blir ikke mindre attraktiv med litt praktisk erfaring! Vi kan lese og lese, men teori må prøves ut i praksis. Å engasjere seg i studietida er en gylden anledning for å bla. skaffe seg litt organisatorisk kompetanse. Dessuten fyller det nuet med mening.

6. Jeg var først Arrangementsassistent, og etterhvert begynte det å demre for meg at det faktisk var helt vanlige mennesker som ble valgt inn på GF. Så da ble jeg brått gæren nok til å gi det et forsøk. Andre bør stille fordi de får muligheten til å påvirke den bobla de er i, og fordi man får sett ens tiltak og initiativ tre i kraft. Å utvide horisonten, hoppe ut i det ukjente gir viktig erfaring. Det blir hva du selv gjør det til, er du i tvil, still!

1. Nestleder Studentsamfunnet 2. Mestringsfølelsen en får av alt det givende arbeidet. Det har også vært fint å sitte i et styre hvor en alltid har folk rundt en som er støttende og forståelsesfulle. Du er aldri alene.

3. Man lærer utrolig mye om organisasjonsarbeid, og de ulike strukturene i organisasjonen. I 4.

5.

6.

tillegg blr man veldig trygg på seg selv og hva slags ledertype man er. Man lærer også hvordan man fungerer i en gruppe, og hvilken rolle en trives med å ha.

Det har vært med på å gi en god struktur til hverdagen og vært noe som er gøy og utfordrende å bruke fritiden på. Det tar en del tid, men det er absolutt verdt det!

Først og fremst er det viktig å fylle tiden med andre ting enn studie. I tillegg er det givende å få lov til å være med å utvikle fritidstilbudet til studentene. Man får også et flott nettverk av å engasjere seg og man føler seg veldig inkludert.

Jeg stilte som nestleder fordi jeg ønsket å ha en mer sentral rolle i forbindelse med festavikling på huset, og få være med på å utvikle de aktuelle komiteene til å bli enda bedre. I tillegg spilte det sosiale en stor rolle, noe som jeg har hatt mye glede av både i styresammenheng og med mine flotte KSer.

Kristine Øiestad Høy Utgåve 09 Årgang 73 23

TUNTREET 1. Karrieredagsansvarlig

i Næringslivsutvalget (NU) 2. Det må nok være å se alt komme på plass de siste dagene etter så lang tid med planlegging og hardt arbeid. I tillegg få høre hvilken effekt det har og i ettertid høre om studenter som har fått kontakter og jobbtilbud etter Karrieredagen.

Det er også en stor bonus å få sitte på Lisa Hoff Strøm kontorfløya med resten av NU, UKA, Samfunnsstyret og Tuntreet, og få lov til å være en del av en så herlig og engasjert gjeng!

3. Jeg har lært utrolig mye om styrearbeid, og hvordan man skal fungere i team. Både hvordan andre mennesker mottar informasjon men også hvordan jeg selv håndterer ulike situasjoner. Gjennomførelsen av et så stort prosjekt gir et enormt innblikk i prosjektarbeid, samarbeid og koordinering. Det har vært lærerikt å kommunisere så tett med bedriftene, når man vanligvis føler at terskelen for å ta kontakt med disse er ganske høy.

4. Det å være en del av de folkevalgte som sitter på Samfunnet har gitt meg muligheter jeg aldri ville vært foruten. Har knyttet utallige vennskap og det gjør mye med frivillighetsånden å engasjere seg på et slikt nivå. Året mitt uten dette vervet hadde vært sørgelig i forhold.

5. Fordi vi alle trenger å tre litt ut av komfortsonen og gi oss selv nye utfordringer. Det er fantastisk gøy å engasjere seg frivillig og å utrette noe så stort for andre mennesker. Å jobbe sammen i et styre med mennesker du aldri har jobbet med tidligere bidrar til stor personlig utvikling, og gjør at du skaper gode relasjoner gjennom profesjonalitet og samarbeidsvillighet.

6. Det bunner vel først og fremst i gleden i å bidra som frivillig på Samfunnet, kombinert med lysten på en større utfordring var nok det som gjorde at jeg stilte til valg. Jeg hadde også troen på at jeg kunne utvikle Karrieredagen til å bli enda større og enda bedre. Hvis du ønsker å ha et verv som du kan bruke videre som jobbsøker anbefaler jeg deg å søke som Karrieredagsansvarlig. Du har gode muligheter for nettverksbygging da du har daglig mailkontakt med over 60 bedrifter over en lang periode. Du kommer til å lære masse om deg selv og få styreerfaring som er gull verdt å ta med seg videre.

24 Utgåve 09 Årgang 73

1. Markedsføringsansvarlig

Næringslivsutvalget (NU) 2. Noe av høydepunktene ved dette vervet har vært å møte utrolig mange nye folk fra alle hold og utviklingen Næringslivsutvalget har hatt den siste tiden.

3. Vervet som markedsføringsansvarlig har vært utrolig lærerikt og givende.

Man får blant annet viktig erfaring fra det å Erlend Kvamme jobbe sammen i team, kommunisere på et profesjonelt nivå med næringslivet og videreutvikle kompetansen innen sentral programvare. Dette er noe man absolutt vil dra nytte av senere i livet.

4. Vervet har betydd mye for min studenttilværelse. Det sosiale samholdet på Studentsamfunnet som følger med vervet og alle de nye menneskene man møter, har bare vært en positiv opplevelse. Samtidig ble jeg også flinkere til å strukturere min hverdag ettersom nye arbeidsoppgaver og skolegangen skulle gå opp i opp.

5. Studentsamfunnet er bygget og driftet av og for studenter.

For at Studentsamfunnet skal forbli det det er i dag og fortsette å utvikle seg, trengs det engasjerte studenter som møter opp, tar på seg verv og bidrar til huset.

6. Jeg stilte fordi jeg hovedsakelig ønsket å bidra til Studentsamfunnet, men også for å komme i kontakt med bedrifter, få god erfaring som jeg kan ta med meg videre i jobbsammenheng og ikke minst bli en del av det sosiale miljøet på Studentsamfunnet. Jeg vil anbefale andre å stille til valg som markedsføringsansvarlig i NU på det sterkeste.

Vervet er veldig variert, og man kan i stor grad sette sitt eget preg på hvordan NU skal fremstå utad. Man kommer i kontakt med næringslivet og får utrolig god erfaring med det å sitte i et styre som er god erfaring å ta med seg videre.

I tillegg vil det sosiale som følger med vervet bidra til å gjøre din tid her på NMBU enda bedre.

TUNTREET 1. Administrasjonsansvarlig

Næringslivsutvalget (NU) 2. Gjennomføringen av Karrieredagen 2018 i samarbeid med resten av styret var veldig, veldig gøy, og er absolutt et av høydepunktene gjennom min tid i Næringslivsutvalget.

3. Jeg har lært veldig mye om meg selv, og lært bedre hvordan man samarbeider og jobber i et styre. Jeg har også Alexandra Østreng blitt bedre på å planlegge hverdagen min og disponere tid, egenskaper som kommer godt med i enhver situasjon.

4. Jeg har blitt kjent med veldig mange gjennom mitt engasjement i Studentsamfunnet, og fått være med på mye gøy. Det har absolutt formet min studiehverdag at jeg er engasjert på Studentsamfunnet, og jeg tror det har gitt meg mange bekjentskaper, venner og muligheter jeg ikke hadde fått ellers.

5. Først og fremst er det veldig gøy å være engasjert, og man blir kjent med mange man muligens ellers ikke hadde blitt kjent med. Jeg tror også at man ved å engasjere seg lærer mye om seg selv, og man får et unikt innblikk i alt som skjer på Studentsamfunnet i Ås. Man får også muligheten til å påvirke ting som skjer på Studentsamfunnet i større grad.

6. Jeg hadde tid og overskudd til det, og ikke minst veldig lyst.

Det å være administrasjonsansvarlig i Næringslivsutvalget har vært veldig gøy, og jeg har lært mye. Som administrasjonsansvarlig har man blant annet ansvaret for koordinering av linjeforeninger på NMBU, en utrolig spennende oppgave hvor man blir kjent med mye dyktige mennesker fra alle mulige ulike studieretninger. Man sitter også som styremedlem i NU, og er med på gjennomføring og planlegging av alle arrangement som NU arrangerer forøvrig. Man får rett og slett erfaring innenfor utrolig mye forskjellig, fra å arrangere små seminarer for linjeforeninger til gjennomføringen av store arrangementer som Karrieredagen. Så hvis man har tid og lyst, anbefaler jeg absolutt at man skal stille til valg på Studentsamfunnets generalforsamling! Du kommer ikke til å angre!

1. Leder Næringslivsutvalget (NU)

2. Hvis det å jobbe sammen i

et styre gjennom et helt år kan kalles for bare et høydepunkt må det bli det. Sammen har NU planlagt og gjennomført Næringslivsdagen og Karrieredagen. Og jeg er stolt av hvordan vi har utviklet Næringslivsutvalget det siste året.

3. Som folkevalgt får man delta i så mange nye ting, som man ikke hadde vært Morten Gillerhaugen med på ellers. Man lærer så utrolig mye om seg selv, gjennom mange ulike situasjoner man kommer opp i.

4. Fått mange nye venner og bekjentskap som jeg ikke ville ha fått ellers.

5. Du lærer så mye om deg selv, Studentsamfunnet og alle du jobber sammen med. Ved å ta på seg ansvar lærer man så mye mer om seg selv, enn hvis man ikke tar steget å tørr!

6. Jeg har tidligere engasjert meg i komité og som funksjonær, men hadde lyst til å engasjere meg enda mer på Studentsamfunnet. Jeg følte at det var tid for at jeg skulle ta steget til å stille på GF. Jeg vil anbefale alle som føler at de har mer å gi til Studentsamfunnet, og har lyst, til å bidra til å stille på GF.

1. Valgnemnda 2. Å se folk engasjere seg i studentsamfunnet

3. Viktigheten av dugnadsarbeid

4. Man blir kjent med mange nye, flinke menensker

5. Ås trenger studentene, og

studentene trenger at noe skjer i hverdagen og helger. Det ville vært helt jævlig å studere ved NMBU uten Studentsamfunnet, og Studentsamfunnet trenger frivillige som bidrar til å Adrian Li Vigni Skistad drive huset.

6. Fordi jeg ønsket å få folk til å stille til verv, slik at studentene kan fortsette å ha det gøy i studietiden.

PS. Jonas Kjosbakken er også ferdig i valgnemda.

Dersom du ikke har planer om å stille til et verv så bør du fortsatt delta på GF. Det blir servert fantastisk ertesuppe, og en god mulighet til å påvirke hvilken retning Studentsamfunnet skal ha fremover. Møt opp, ta med studentkort som medlemsbevis og bruk din stemme!

Utgåve 09 Årgang 73 25

TUNTREET

26 Utgåve 09 Årgang 73

TUNTREET

Utgåve 09 Årgang 73 27 Samfunnsstyret hausten 2018

TUNTREET

Jollof and Flammekueche and Buuz, Oh My!: The 2018 International Food Festival Chiara Magboo Journalist

Tord Kristian F. Andersen Fotograf

Food.

What does it signify? Aside from its obvious importance – we need to eat in order to survive, after all – what value does it hold in our everyday lives?

What about for an international student, in particular? For those living in a new country, is the act of cooking and sharing one’s local dish about culture? Is it an opportunity to showcase where you are from to others? Does it evoke a sense of home?

At this year’s International Food Festival, which took place outdoors at Storebrand on a blustery October afternoon, these questions hovered in the air, mingling with the tantalizing scents of food from around the world. Organized annually by the International Students Union (ISU), this year’s event was also held in conjunction with Smak Ås as part of UKA 2018. Its outdoor location marked a departure from previous years when the festival was held inside at Aud Max. Although it was a windy day, turnout was strong, with large crowds in attendance comprised not just of NMBU students, but also the wider community of Ås.

The 2018 fall festival saw an assortment of delectable dishes, with 13 teams competing for four titles: Best Taste, Best Presentation, Most Enthusiastic and People’s Choice.

A diversity of regional cuisine was on full display – Mongolia, Netherlands, Spain, Pakistan, Ghana, France, Germany, USA, and Italy among them – with some countries even represented by multiple teams.

Norway was also represented, with two of NMBU’s student associations taking part: Koneklubben Freidig and Feminin & Fornem. In fact, this year’s event sought to encourage inclusion and mingling between Norwegian and international students, with two Norwegian student choirs performing throughout the afternoon: Noe Ganske Annet and Sangkoret Lærken. One of the ob28 Utgåve 09 Årgang 73

Andreas Meyer Fotograf

jectives of the International Food Festival, according to ISU Vice-President Uyahan Uyh, is to bring all students closer together and foster communication. As Uyh puts it, “The main thing is the cultural exchange, to get to know each other.”

Also present at the festival was Team “Freegan”, made up of students from different countries. The group cooked and served food – rice, vegetables and fruit salad – that had been collected mainly through the increasingly popular practice of local ‘dumpster diving’. This is something which they would like to promote more of within the student community, particularly at the Pentagon housing village. “It was important for us to show people how much food is wasted and introduce it to them and tell them, ‘This is all from the dumpster. This is all going to be wasted,’” says Jacob Hoedeman, “and it was very minimal effort even to make it; but they could taste how good it actually was; and maybe people will have raised awareness because of that.”

Indeed, this year’s range of food fest participants consisted of some truly diverse backgrounds.

But what are some of the other stories behind this year’s dishes?

For Team “Quad Cuisine”, composed of students from Ghana and Spain, the In-

ternational Food Festival was an opportunity to display a vibrant slice of West African culture. Dressed in traditional clothing made of Ghanaian kente fabric, team members served festival-goers with jollof, a popular dish in West African countries that is prepared using rice and tomato sauce, among other ingredients. The group cooked what they consider to be a universal dish, with jollof enjoyed by locals and visitors to Ghana alike. What’s more, as the only team representing an African country, it was an opportunity to showcase this part of the African continent. As Eunice Boahemaa-Kobil and Gladys Adu Asieduwaa, two of the group’s three members, put it, “We think preparing the jollof and taking part in the competition and in the food festival will help others know who we are.”

The sharing of one’s local culture through food was significant as well for Team “Mongolian Cuisine”. Also dressed in their traditional costumes known as deel or terleg, the team’s six members doled out hearty servings of Mongolian meat porridge and buuz – steamed dumplings customarily filled with meat – although a vegetarian version containing potatoes and mushrooms was also served at the festival. Each portion of buuz was accompanied by a cup of milk tea, a staple of the morning meal in Inner Mongolia. The tea is served with salt – perhaps a bit of a shock to many people who take their tea with sugar, but important in terms of authentically presenting everyday Mongolian cuisine. “We want to let people understand our life,” says Qing Na, a member of the team, “Our food festival is about knowing each other’s cultures. That’s our purpose.”

TUNTREET For some students, such as those on Team “Franco-Allemande Gourmets”, participating in the food festival was also an opportunity to strengthen new friendships. The act of cooking together over the course of multiple days brought the four team members, who are from Germany and France, closer together. The menu consisted of food from the historically important region of Alsace, which has passed between French and German control over the course of the past few centuries. With both countries’ flags painted on their faces, the team served flammkuchen or flammekueche, a popular specialty on either side of the border; rote grütze, a German dessert; and mousse au chocolat, a French dessert. The combination of dishes reflected the unique bond shared by the two countries, now represented by the group members. “France and Germany have a common history,” points out Pauline Delautel, “And now the Franco-German [post-war alliance] is quite famous… a really strong relationship.”

A final anecdote comes from Team “Go Green”, which was one of two teams in the festival representing the country of Pakistan. With its students hailing from the University of Oslo, this group appeared at

the very end of the event, delighting late festival-goers with a smorgasbord of traditional Pakistani foods: biryani, chikkar chola, aalco tiiki, meetha paratha, swaiyan and halina. For this team, learning how to cook the various dishes was a reminder of the emotional connections that so often lead back to one’s place of origin. Discovering and obtaining the recipes from relatives back home was the highlight of their experience participating in the festival, “It connects us with our home, especially our mothers,” says Umer Anayyat. “The best part was getting to spend time on the phone or Skype-ing with my mother… that’s all her.”

At the end of the day, it appears that food – preparing it, cooking it, and of course, eating it – holds a special meaning for each of us. This semester’s International Food Festival expressed the rich diversity of cultures that we have here at NMBU. Just as importantly, however, it emphasized certain qualities that we all share – regardless of background. No matter what type of food your particular taste buds may prefer, this is something that all of us can truly take pride in.

Tylles første kunstutstilling åpner endelig Erik Tylleskär, også kjent som Tylle, er en mann som ikke trenger noen introduksjon. Han er en mann av sterk karakter, både i personlighet og i alle fag han tar, og nå skal han vise fram sin kreative side.

Utstillingen vil finne sted i kinofoajeen ved Ås Kulturhus. Utstillingen åpner klokken 17.00 den 23. november og vil vare ut helgen til den 25. november. Det er en åpen utstilling, så den krever ingen billett. Åpningstider er som følger: Fredag: 17.00 - 21.00.

Lørdag 12.00 - 19.00 Søndag 13.00 - 21.00 Det vil også være en filmvisning fredag klokken 19.00, Sorry to bother you. Følg med på event-siden “Erik Tylleskär har maleriutstilling på Ås kino” på Facebook for å få info fortløpende.

Tylle har drevet med maling i rundt fem år, og nå har han endelig bestemt seg for å vise det frem til verden. Den 23. november klokken 17.00 åpner kunstutstillingen hans på Ås Kulturhus.

Det vil også være en filmvisning klokken 19.00. Utstillingen er foreløpig ikke navngitt, men han har sagt at utstillingen er dedikert til Even S. Arntsen, Tylles gode venn som dessverre tok sitt eget liv.

Maleriene til Tylle er abstrakte malerier som fokuserer mer på bruk av teknikker enn på maling av motiv. Du vil ikke finne noen klassiske fruktskåler malt på hans lerret, men du vil se ville linjer og farger. Noen malerier består kanskje av masse forskjellige former, mens andre er et virrvarr av streker. Noe annet unikt ved maleriene hans er at han hovedsakelig eksperimenterer på lerretet. Han prøver seg frem med ulike teknikker, og noen ganger blir det kult, andre ganger ikke. Han sammenligner det med at hvis en gjør feil i livet, så kan du ikke viske feilen ut. Den eneste muligheten din er å gjøre det beste utifra hva du ender opp med.

Noe annet som er spesielt ved verkene, er at de ikke er navngitt.

Dette er gjort slik at alle som ser dem, skal selv velge hva de ser.

På et bilde ser du kanskje en innskrumpet ostepop, mens en annen person ser Donald Trump. Hvis du ser et kunstverk som du tenker at ville gjort kollektivet enda vakrere, så er det fullt mulig å kjøpe malerier også! Tylle har også sagt at han selger dem til studentpris, så her er mulighetene store for å gjøre hverdagen enda mer fargefull!

Utgåve 09 Årgang 73 29

En opplevelse for skjegg og hår Carl-Henrik Lensjø Alvin Journalist

Har du det som oss - at det sakte kommer tråder ut av hodet ditt på ulike steder? Menn har det ekstra ille siden vi også får disse rare trådene ut av fjeset. Heldigvis har Ås endelig fått en spesialist innen fjerning/frisering av disse trådene.

I august åpnet «Dani Frisør» i Ås sentrum.

Salongen ligger rett ved Babylon og Better Price og er drevet av én mann, Dani Youkhanna. Før han kom til Ås jobbet Dani i en frisørsalong i Oslo med mål om å åpne sin egen salong, og da muligheten bød seg i Ås gjorde han nettopp det. Å drive salong er noe han har mye erfaring med. I Syria åpnet han sin første salong i en alder av 13 år. Her lærte han de grunnleggende ferdighetene som kreves av frisøryrket og etter to år med opplæring tok han over driften av salongen. Siden har han 30 Utgåve 09 Årgang 73

Erik Tylleskär Journalist

perfeksjonert arbeidet sitt i over 20 år med herrefrisering. Dette engasjementet til yrket viser seg i måten Dani arbeider på. I følge hans kone hengir han seg helt og holdent til arbeidet sitt. «Han har en dårlig side, han snakker ikke med kunden fordi han er så fokusert på arbeidet» forteller hun.

Opplevelsen av å bli klippet var veldig bra, og det samme kan sies om resultatet.

Det var flere ganger i løpet av helgen som folk helt uoppfordret kom opp til meg og komplimenterte skjegget. Det var stas å bli skikkelig dandert, han danset over fjeset mitt med kniver, sakser og trimmere.

Det var bare å lene seg bakover og slappe av. Det var veldig meditativt å ligge der med hodet bakoverlent og bare høre den rytmiske klippelyden, komplementert av litt fjesbeføling innimellom. Du følte deg trygg selv om han hadde en kniv påfallende nært halsen din. Interiøret var stilrent og nytt, det var deilige omgivelser å få hår

Tord Kristian F. Andersen Fotograf

fjernet i.

Det er klart at Ås har et nytt og veldig godt alternativ for menn og damer med kort hår.

Undertegnede vil faktisk si at jeg aldri har fått en bedre klipp, både på hår og skjegg, og det til den hyggelige prisen kr. 350. Så menn i Ås, og damer med kort hår, dra til Dani og opplev hvordan det føles å faktisk ha en Fresh-ass fade.

Skjegg – 150kr Hår – 250kr Skjegg&hår – 350kr

TUNTREET

Utgåve 09 Årgang 73 31

med Paradisfuglen fra Malta

Kaja Mie Botnen Journalist

Sandra Elena Orre Fotograf

Anne-Marie Austad sitter fargerik og lattermild med bena i kors i sengen på rommet sitt. I fanget har hun en fuglebok og rundt henne er hver millimeter med vegg dekket av bilder, tegninger, fjær og alt annet.

Hun er kanskje mest kjent for sitt latterskrik, men denne eksentriske paradisfuglen har mye mer å by på.

Hun har en fjær med i alt fra forskning i Peru til lyd på revy og er alltid klar for nye eventyr.

Den første store reisen Det er litt etter årtusenskiftet og to små øyboere springer rundt blant klipper og skog på Malta. Det er Anne-Marie og bror Martin, og de leter etter fugl. De har fått små kikkerter av noen turister og lillesøster Anne-Marie dilter storøyd etter broren. Årene går, Anne-Marie blir ungdom.

Hun og en gjeng jevnaldrende gutter har gjenoppstartet Birdlifes ungdomsgruppe og tilbringer dagene i skogen. Det er spenningsfylt, ikke bare på grunn av fuglene, men også fordi mens de ligger skjult blant bladene kjemper de samtidig en stille kamp 32 Utgåve 09 Årgang 73

mot krypskyttere. På øya kan de reise nesten overalt på kort varsel og se på fuglene som kommer trekkende fra alle kanter. Er de riktig heldige kan de se en av de mer sjeldne fuglene som har blåst over fra Afrika. Med tiden blir Anne-Marie 19 år, og som trekkfuglene kjenner hun at det er på tide å dra videre. Hun forlater reiret til fordel for farens hjemland - Norge. Mor er ikke blid, men far er overlykkelig over at datteren endelig skal få oppleve å være norsk og ikke minst lære å gå på ski. Anne-Marie vinker farvel til klippene, snur nesa nordover og tar de første vingetakene på en verdensreise

som kanskje kommer til å vare livet ut.

Fugl, fugl og atter fugl I dag bor Anne-Marie på Ås, og lever og ånder for fugl. Hun har lenge jobbet med ringmerking og sett arter fra hele verden.

Andre året sitt på Ås var hun 2.forfatter på en forskningsartikkel om fugl og har vært hjelpelærer i Zool210 (virveldyr). Når hun ikke ser på, tar på eller underviser om fugl, tegner hun fugl, og det er i dag lang venteliste for å få en av tegningene hennes. De få hun har beholdt selv henger trygt på veggen bak henne, deriblant originalen til en

TO BRUNE Tuntreetforside fra i fjor høst.

Anne-Marie er nesten synonymt med natur. På Ås har hun bidratt til naturopplevelsene våre gjennom friluftslivgruppa eller å ta med seg de som vil på ringmerking.

Som liten besøkte hun ofte familiehytta i Valdresfjellene og for å kunne ha råd til tur fra Malta til Valdres, jobbet de på geiteseter. Siden hun var 11, har hun løpt rundt i norske fjell med geiter og fugl som underholdning. Hun slår ut med armene og mimrer om naturen der og mangelen på folk. «Naturen er en av de viktigste tingene for meg. Jeg blir en sur og gretten kjerring når jeg er alt for mye inne, spesielt i mye bebyggelse og by. Da må jeg vekk, ut, natur!»

Hvert øyeblikk en mulighet for fuglekikking Som fugler flest har hun ingen landegrenser og holder seg ikke bare innenlands. I løpet av litt over ett år har hun vært på Svalbard, i regnskogen og skal til Kenya i 3 uker med projects abroad over jul. På Svalbard fikk hun bli med å ringmerke Alkekonger, en fugleart som får henne til å hvine litt av glede. «De er kjempesøte og synger priipriipriiii og du kan høre at de krasjer i luften» ler Anne-Marie mens hun viser et bilde av en fra boken sin. Det virker som hvert øyeblikk er en mulighet for denne Malteseren, og hun kaster ikke bort tiden sin. To timer før hun skulle ta flyet tilbake til Norge sto hun i steinrøysa og tok oppgulpsprøver (da hun tok flyet tilbake fikk hun mystisk nok 3 seter helt for seg selv). På vei tilbake fra forskningsprosjekt i Peru var det samme sak. Reiseruten hjem gikk forbi Cloud Forest, så da ble det en natt på en fremmed lodge hun hadde hørt om for å se på Perus nasjonalfugl. Senere hadde hun en 20 timers layover i Lima, men istedenfor å vente benyttet så klart Anne-Marie sjansen til å se litt på.. Ja nettopp, fugl.

Jungelånder og do-jaguarer «Det var nesten som det var jungelånder som slukte meg og ville ikke la meg gå. Jeg har aldri blitt så fort forelsket i et sted som jeg ble der.» Jungelen i Amazonas, fugler og dyr overalt. Bekymringene dine er om det er en skorpion utenfor teltet ditt eller om du svømmer over en Caiman. Alt er ute etter å ta deg, du må passe deg for larver og alt mulig rart. Det er deilige bekymringer, synes Anne-Marie. «Jeg er aldri trygg i en by, det er for mye folk, for mange bygninger, alt for mye som gjør meg uvel. I naturen er jeg avslappet. Ja, jeg er redd, men det er trygt samtidig. Hvis noe skal ta meg, er det naturen og det er ikke så ille. Det er circle of life.»

Favorittfugl: Tårnfalk (Falco tinunculus) Antall jokere på veggen: 100 Antall arter sett på siste utenlandstur: 230 Antall ganger søkt Lærken: 7 Antall timer tilbrakt utendørs forrige uke: ~25 Antall navngitte tursekker: 4 (President Pingo, Blåtassen, Grønntassen, Mariposa Negra) Antall land fuglekikket i: 9 (Malta, Spania, Sverige, Norge, Costa Rica, Peru, Irland, Svalbard, USA) Livsambisjon: Forske fugl over hele verden, jobbe for stopp av plastbruk og generelt miljøsvineri.

Utgåve 09 Årgang 73 33

TO BRUNE Jungelen bød på livserfaringer for Anne-Marie. Hun er mørkeredd og måtte tørre å gå på do alene i en bekmørk jungel - men mørkeredd får en helt annen betydning når du har en jaguar mellom deg og doen. Selvkontroll lærte hun også, for hvis du blir redd og løper kommer jaguaren.

Det samme gjaldt da hun kjente en caiman stryke mot benet hennes mens de badet. Da var det rolige tak inn mot land mens pulsen hamret i hemmelighet. Mestringsfølelse ble å komme seg til teltet på egenhånd eller ikke frike ut. Snorking ble positivt, for det betød at det ikke var fare på ferde.

Hva er greia med latteren?

Hvis du har vært på samfunnet og hørt et intermitterende høyt hvin, er det latteren til Anne-Marie du har hørt. I Peru ble det det fort et tema at latteren hennes var som en ynkende valp, noe som tiltrakk seg jaguaren. Dette fikk Anne-Marie til å le, og følgelig de andre til å prøve å få henne til å holde kjeft. Latteren har blitt berømt på campus - for halvannet år siden stoppet en standup-komiker showet sitt for å holde mikrofonen foran Anne-Marie. Folk har skreket etter astmamedisinen fordi de tror hun har anfall, og en gang hadde hun anfall men alle trodde hun lo. Men hvorfor ler hun slik? Gjør hun det med vilje? «Nei!», ler Anne-Marie «Jeg prøver å le normalt noen ganger men så sklir det over i min egen latter igjen.» Når hun var liten lo hun stille fordi hun var sjenert. Men etter hvert har hun begynt å tørre å le ordentlig og nå er det for sent å snu. Det er visst genetisk - moren knegger som en hest, så når de får latterkrampe drar resten av familien fra rommet en stund. Det plager ikke Anne-Marie at folk erter henne for latteren. Er man rar så får man heller bare kose seg med å være rar.

Så får vi bare håpe at hun ikke blir spist av en jaguar en dag.

Storhjertet Lærke Anne-Marie er raskt ute med en klem, gir villig vekk av tid og ressurser og er lett å få til å le og smile. Under korhelgen sov det korister på stuegulv overalt på pentagon, mens Anne-Marie ga bort seng og soverom.

De som har møtt på Anne-Marie mer enn en gang ser at hun får lett kontakt med folk.

Enten det er felles fagfolk, medstudenter eller Lærker, slipper alle inn med en gang hos henne. Selv om hun selv føler seg mer hjemme i naturen, har hun klart et stort hjerte for mennesker også. «Jeg blir veldig fort glad i folk» svarer hun på om hun føler selv at hun får god kontakt. «Men jeg tror aldri folk liker meg før det er bevist. De behøver ikke si det, men det må komme noe som viser det.» Og når det skjer blir hun alltid smigret og overrasket. Men på Ås er 34 Utgåve 09 Årgang 73

det enklere, hun føler hun seg ikke like rar som andre steder, spesielt nå som hun har blitt med i S. Lærken.

Gruet seg til Ås Etter et år alene i Oslo var hun ikke klar for å prøve på sosialt liv. «Jeg var veldig utrygg når jeg kom hit. Jeg hadde ikke lyst til å begynne.» I Oslo hadde hun bestefar, som det er mye av på veggene på rommet hennes i dag, men hun hadde ingen jevnaldrende venner. Hun tok sjansen likevel, og møtte en bra fadderuke, et koselig kollektiv og skjønte etterhvert at det kom til å gå fint. Så åpnet hun seg mer og mer og begynte å ta på seg verv og frivillig arbeid. Ås har gitt mye i belønning for at hun turte og hun føler seg hjemme her nå. «Jeg føler jeg har vokst veldig mye. Jeg tør å være totalt meg og bare være rar. På Malta følte jeg at jeg alltid måtte passe inn og kle meg som de andre og sminke meg som de andre og passe i forkanten. Her kan jeg ta på meg hva jeg vil, jeg kan le, jeg kan snakke om det jeg virkelig mener og ha det gøy uten at det er et problem. Jeg kan engasjere meg for ting her. Det er veldig deilig.» Den følelsen har ført til to år i styret i friluftslivgruppa, bl.a. som leder. Det har gjort mye for Ås-livet – utflukter, opplevelser og mennesker hun ikke ville vært foruten. I tillegg til friluftslivgruppa har Naturforvalterlaget, studentrådet MINA, fotoklubben, lydkomitéen, UKErevyen, Sangkoret Lærken og alle an-

dre nytt godt av denne engasjerte, kreative damen.

En ekte paradisfugl Du vet paradisfugler, de små fargerike artigklattene som samler på fine ting og farger, kjører sitt eget show og tiltrekker seg publikum med sine spesielle rop. Det er ikke til å unngå å se fellestrekk med denne fargerike Malteseren som ikke gidder bry seg om sminke og stell og bor i organisert kaos. Hun liker å samle på ting og pynter mye med dem. Hun samler på jokere, kortstokker og fjær. Hennes spesielle rop har vi alt vært innom. Hun er noe eksentrisk og trives best barbeint med turbukse. Hun er alltid i svevet og på vei ut, og føler selv at hun deler seg opp over mange verdensdeler.

Ikke at det er en dårlig ting - drømmen er å være fugleforsker og fortsette å være spredt over hele verden. Det er likevel tropene som ligger hennes hjerte nærmest, det er så mye vi ikke vet der. Før den siste slurken tas, ber jeg om å få litt livsvisdom med meg videre.

Kanskje den kan inspirere flere frie sjeler til å ta til vingene og kaste seg ut i det.

Anne-Maries livsvisdom: «Aldri gi opp. Får du et nei, så betyr det bare nei for den gangen. Hvis du har lyst til å gjøre noe så gjør det som skal til for å få det til. Et nei betyr ikke at man ikke er flink eller at man ikke kan klare det, aldri gi opp.

Det finnes alltid en vei.»

Innsendte hilsner fra venner og familie

TO BRUNE Hilsen Mikaela Aldri har jeg møtt en som Anne-Marie.

Hennes vesen er så unik at et avsnitt kan umulig sette ord på alt, men jeg prøver likevel.

Det første jeg la merke til med henne var latteren hennes. Den latteren er så unik og herlig at man ikke unngå å le med!

Anne-Marie er en person med skikkelig “stå på”-vilje. Hun jobber iherdig med skole, men vet også at det sosiale er viktig. Noen av mine beste kvelder på Ås har vært oss to til morgengry. Jeg vil alltid huske den kvelden med vin, badstue, ukulele og sang!

Hun er heller aldri redd for å prøve noe nytt. I februar dro jeg med henne til Marokko for å surfe. Ingen av oss hadde vært i Marokko, og ingen av oss hadde surfet før.

Men hun var ikke redd for å kaste seg uti bølgene, gang, etter gang, etter gang.

Det er ikke alltid de vennskapene man har vil vare, men jeg vet at Anne-Marie er en venn jeg vil ha for livet. Vi vil følge hverandre gjennom tykt og tynt, samme hva. Det vil være hennes natur og være en evig vandrefugl, besøke alle kontinenter og alle økosystemer. Men jeg vil alltid ha en plass til henne hos meg, hvor vinglassene aldri skal bli tomme og latteren alltid skal rulle. Jeg er så glad i deg!

Hilsen Torbjørn Ordet «rar» eller «snål» er kanskje de første ordene som dukker opp i hodet når en skal beskrive denne damen, som på stort sett alle måter lever opp til dem. Den enorme interessen for fugler, eller generelt naturen og alt i den, pluss bekledningen med bukseseler og turbukse uansett anledningen, er kanskje det som folk flest kan bli litt stusset over.

Men det vi snakker om her er faktisk en helt rå dame. Du har en latter som setter ut selv den mest folkevante standup-komiker, et smil som sender alle problemer og bekymringer vekk fra virkeligheten, og alle diskusjoner ender opp i fryd.

Enten det er diskusjon på balkongen i fjerde etasje på Mølla, piss-preik over sysettet eller allsang på Bohemen, så setter du stemningen. Uansett tidspunkt på døgnet, det er alltid mulighet for en kaffekopp eller en pils, og historiene som dukker opp i ettertid er en fryd å tenke på i de mer stille stunder.

Fortsett som du holder på, enten det er i Norge eller det store utland, og jeg ser alltid frem til neste gang.

Hilsen Martin og Marte • Du trodde kanskje du hørte en knirkende dør, men det var hennes latter i gangen på Sør.

• Noen tror hun er en same fra Alta, men opphavet er egentlig Middelhavets Malta.

• Derfor gir det mening at hun som esel er sta, men jammen meg er hun jo også alltid gla’.

• Føler du for å pakke sekken og dra på en verdensferd, ja, da vil vi anbefale å ta henne med som din naturnerd.

• Det beste du kan gi henne er en joker som er krølla, den går rett inn i samlingen til skrotnissen på Mølla.

Utgåve 09 Årgang 73 35

TUNTREET

KVINNERS SELVFORSVAR Christine Husebø Copeland Journalist

Ingrid Nedrebø Fotograf

Det er bred enighet om at det er viktig at kvinner vet hvordan forsvare seg i en mulig faresituasjon.

Eksterne instruktører ankom Ås for å vise hvordan.

Det er en vennlig stemme som møter meg på Sørhellinga en sen oktoberkveld. Jeg blir veiledet til et kjent eksamenslokale, som virker større nå som bord og stoler er skjøvet til side. Plassen i midten gjør meg noe ukomfortabel, for jeg er verken ikledd riktig tøy eller er særlig fysisk sterk. Eller kanskje det er greit nok at jeg ikke går i joggebuksen jeg hadde planlagt å ha på meg, for det er sjeldent du møter fare med stretchy bukselinje og myk bomull. Ås Feministiske Studenter arrangerte et selvforsvarskurs en noe kald 16. oktober. Kurset var for kvinner, som identifiserer seg som dette.

Ane Maus Sandvig og Mina Jørgensen Bergem, representanter fra Sosialistisk Ungdom, sto for informasjon, teknikker og «case»utfordringer for å gjøre oss bedre rustet på uønsket seksuell, verbal og fysisk kommunikasjon.

Bakgrunnen for kurset er nok et velkjent fenomen: 1 av 10 kvinner opplever voldtekt, og enda flere blir utsatt for seksuell trakassering.

Ifølge Aftenposten 2. oktober i år svarte 2 av 3, deriblant menn, at de opplevde en forbedring på sistnevnte punkt etter en omfattende kampanje mot seksuell trakassering i slutten av 2017 (#Metoo), men det er fortsatt for mange, spesielt kvinner, som opplever å få uønsket oppmerksomhet grunnet sitt kjønn og seksualitet.

I utgangspunktet var det flere titalls påmeldte, men kun ett titall som møtte opp. Dess mer avslappende og intimt, og dessuten lettere å bli kjent. Kurset startet med en obligatorisk introduksjon: hva vi

36 Utgåve 09 Årgang 73

het, hvor gamle vi var, hva vi studerte og hvorfor vi meldte oss på. Deretter ble begrepet «seksuell trakassering» definert og ulike situasjoner nevnt. Det virket å være bred enighet i definisjon innad i gruppen, noe som ofte fremstår som noe vagt i samfunnet, og til tider kan det være vanskelig å bestemme alvoret av en situasjon man selv er i. Så stilte vi oss parvis på gulvet. Både komfortsone og stemmebånd ble tøyd da vi skulle skumpe borti hverandre og utføre såkalte «chest bumps» bare med magen og et overdrevet «hoi!». Det virket noe unødvendig til å begynne med, men dette handlet om å heve adrenalinnivå og gjøre deg «fit for fight». Jeg merket at jeg allerede så meg rundt for å lete etter potensielle vitner, med forhåpninger om ikke å finne noen som kunne se og høre meg overskride vanlig mengde desibel. Så vi gikk, gikk fort og løp mot hverandre, men min vanlige reaksjon rett før kollisjon er å stanse, og «chest bump» ble til noe periferisk berøring.

Ulike scenarier ble senere presentert, hvor verbal kommunikasjon og unnvikende kroppsspråk ble løsningen. For enten det var (er) bekjent eller ikke, var (er) et tydelig «nei» viktig både å si og vise. Det gikk så der, for selv om noen scenarier var kjente, var det vanskelig ikke å anse dette som skuespill, og jeg er visst en elendig skuespiller. Det kom heller ikke spesielt godt med da vi senere skulle rope ut «nei» mens vi slo og sparket mot en mitt (en slåpute). Slagene og sparkene ble noe svake, og utropene ble pinlig stille, eller ikke-eksisterende. Instruktøren måtte til og med rope

TUNTREET for meg, antakeligvis for å få blodet til å pumpe og adrenalinnivået forhøyet. Det hjalp dessverre lite.

Jeg hadde nok aldri sparket en predator i skrittet. Ikke fordi det ikke er passende, det er bare ikke passende hvis du ikke selv kan løpe unna med x minutters forsprang. For mens sinnet koker hos deg som mulig offer, vil en potensiell gjerningspersons sinne også koke om du har sparket vedkommende. Så lenge det faktisk er et svakt punkt. Eller ikke bare da, ingen vil vel bli sparket i skrittet uansett. Og det var kanskje også et problem med selvforsvarskurset. For selv om det ble presisert at grepene utført i kurset kun var verktøy, og at man ikke skulle bli stilt ansvarlig om man ikke utførte dem, er det vanskelig ikke å se det slik. Spesielt når det står to instruktører med autoritet og troverdighet nok til å holde det [kurset]. Naturligvis kan ikke alt dekkes på tre timer, da det finnes ørten mulige situasjoner man kan komme opp i, teknikker man kan ta i bruk og følgende konsekvenser. Gjennomgangen ble også noe rask med tiden; det ble sent, og avsatt tid ble overskredet. Det kan være noe av grunnen til at variasjonen innenfor

forsvarsteknikker ble snever. Alle har man også ulike forutsetninger for å klare seg, og, som nevnt over, vil redselen for et styggere utfall gjøre det vanskelig å utføre visse grep.

Som hvis jeg hadde sparket noen i skrittet, leggen eller dyttet mot strupehodet. På selvforsvarskurset ble alle disse metodene møtt med suksess, selv om det ikke alltid er realiteten. Takknemlighet for innspill og engasjement virket noe varierende.

For mens de fleste innspill fra deltakerne omhandlet den generelle tilfredsheten med innhold, var noen innspill mer kritiske eller meninger på si. Det ble noe pinlig ikke å ta de fremviste situasjonene, definisjonene og teknikkene for absolutte, samme hva man kanskje selv hadde opplevd.

kanskje å komme seg unna. Likevel er ikke det selvsagt, og dette er viktig å presisere, spesielt i et selvforsvarskurs.

Kurset ble beklageligvis noe virkelighetsfjernt, og med hastverket mot slutten ble informasjonen noe tynn. Når det er sagt, er det positivt at det arrangeres selvforsvarskurs for kvinner, og det virket å være stor tilfredshet med både innhold og miljø. Om ikke teknikkene tas i bruk er det generelt selvtillitsbyggende å vite at man har den fysiske muligheten; at man ikke settes tilbake på grunn av kjønn.

Det at det er et større skille mellom teori og praksis betyr ikke at det er nytteløst å prøve å forsvare seg. Tvert imot, det finnes mange eksempler på suksess etter selvforsvar. Et eksempel ble nevnt: en bekjent av instruktørene skremte en mulig predator ved å hoppe i forsvarsposisjon og rope. Redselen for å bli tatt i et lovbrudd er i mange tilfeller stor nok til at det vil kunne fungere. Det er så klart et ønskelig utfall: at man ikke skal måtte bruke krefter på

Der finn.no skulle tru at 5000 studenter kunne bu Katja Terzic Journalist

Lange ventekøer uten noe godt resultat. Den store andelen av de som står utenfor SiÅs bolig ved NMBU kjenner godt til lange pendlerruter som forener dem med kaffekoppen(e) før seks om morgenen og signalfeilene til NSB. Allerede før sommeren forventet universitetet at flere hundre studenter ville stå i ventekø, og til slutt, ikke få noe studentbolig.

Studentskipnaden i Ås, SiÅs, kan i dag kun tilby rundt 34% av studentene ved universitetet husly. Tross for anlagte utbyggingsplaner kan vi ikke vente en enklere situasjon i framtiden når Veterinærhøyskolen flytter fra Oslo til Ås i 2020. De som har ‘crashet’ hos vennen sin siden fadderuka, eller de som bare er engstelige for fremtidig bosituasjon; annonsene under vil definitivt åpne sinnet ditt.

Kan likeså godt med en gang bare meddele at man finner svært få steder med leie på under 5500 kr i sentrum av Ås. Ås by er en eksklusiv by. Er man derimot villig til å strekke seg lenger enn til sentrum og campus kan man finne billigere tilbud.

Den nyoppussede kjellerleiligheten på 43 kvm holder til i gata Parallellen. Hvert av de to rommene har en overkommelig leiepris på 5000 kr.

Utgåve 09 Årgang 73 37

TUNTREET

Dersom du er mindre fattig og villig til å strekke deg enda lenger, kan du få leiligheten i Kroerveien med «the everything».

«Everything» ser ut til å bety en mimring tilbake til ditt gamle soverom med køyeseng da du var syv. Badet og kjøkkenet ser derimot flott og nyoppusset ut, slik som nevnt i annonsen.

Merk at denne annonsen før het “Happiness and peace for a very low price». Vet ikke hvor mye happiness eller peace det er å betale 7800 kr i leie, men beskrivelsen i annonsen kan få deg til å vurdere valget likevel. Nabolaget i Brønnerudveien ser ganske så koselig ut.

Er man på jakt etter å bo for seg selv kan annonsen under muligens være attraktiv. Leiligheten er delvis møblert og en liten balkong følger med. Boligen passer godt til skientusiaster da det er kort vei til tur- og skiløypene.

Dersom finn.no ennå ikke har overbevist, er det også stilt ut annonse til en av hyblene til SiÅs. Da snakker vi selfølgelig om Hankattloftet!

Det er en ledig «suite». Det er ikke noe mer å si om det. Å jo, du må bare være gutt og melde deg inn i foreningen først.

Det er med dette klinkende klart og tydelig hva finn.no mener i denne saken: Det skal være mulig for det store mangfoldet av NMBUstudenter som har lyst å bo i Ås, å gjøre det.

38 Utgåve 09 Årgang 73

TUNTREET

Oslo sentrum skal bli bilfritt 17. oktober fikk NMBU besøk av Hanna Marcussen fra byutviklingsbyråd i Oslo, for en fagprat om og innblikk i prosjektet «bilfritt byliv» innenfor Ring 1 i Oslo sentrum. Planen er å prioritere trygge og trivelige uteområder framfor parkeringsplasser og kjøregater.

Jane Bergan Journalist

Tanken er å gjøre sentrum mer tilgjengelig, spesielt med tanke på at allerede 93% av alle som drar inn til Oslo sentrum reiser kollektivt eller med sykkel. Fjerner man biltrafikk og unødvendige parkeringsplasser så godt som fullstendig, kan man heller prioritere andre ting som grøntarealer og muligheter for aktiviteter som både innbyggere, turister og naturen vil ha glede av.

Oslo er kåret til Europas miljøhovedstad 2019, og denne tittelen inkluderer å inspirere resten av verden, og å gå fram som et godt forbilde når det kommer til byutvikling. Heldigvis viser Oslo kommunes klimaundersøkelse fra 2018 at flesteparten av Oslos innbyggere er enige i at byutviklinga bør gå vekk fra biler, men med en avgjørelse så stor som å fjerne biler fra en hel bydel er det lett å bekymre seg. Til tross for hva mange frykter, er det ikke sånn at det kommer til å bli umulig å komme seg til sentrum med bil. Det er unødvendige personbiler som skal avskaffes, så det vil fortsatt være mulighet for varelevering, utryknings- og handicapkjøretøy.

Nansens plass bak rådhuset er nærmest stengt for biltrafikk nå, og det er bygget et nytt lekeområde i Myntgata 2. Til neste år skal blant annet permanente skilt og gateopplysninger opp, Olav Vs gate vil bli stengt for biler og Dronningens gate får bredere fortau for å tiltrekke fotgjengere til kulturstrøket. Det skal plantes flere trær, settes ut benker og alle byggeplassene skal være utslippsfrie. Målet er å bli ikke bare Europas, men hele verdens klimahovedstad.

Det handler nemlig ikke om hva som skal ut, men heller om hva som skal inn – muligheten for en grønnere framtid.

Mye har allerede skjedd i Oslo sentrum, og planene for 2019 har begynt å ta form. Allerede er omtrent halvparten av gateparkeringsplassene tatt i bruk til andre ting (handicapplassene har fått bli), Fritjof

«Fleksibel gate» styres av skilting

Slottet Kris

ka

tian

IVs g

ate

Au g

ust

sg

ate

ergata C.J. Teat Hambros plass

Seh

es pla teds ss

ata

gt

ta ega

gata

Chr

istia torv nia

gate

Toll b

Oslo S

Pall é P-h et us

uga

Råd

ata

te s ga gen Kon

Ned

ens

gate

ate sga

te

ttsg Slo

lott re S

Øvre

Prin s

Kon tras kjæ ret

Biskop Gunnerus` gate Euro parå dets pla ss

gate gen s ga te

Ake rsg ata

ga ta

hus

ans

gata ners Ste

Fre d

Råd

Joh

nnin

sen

ten

ens

lds kio ens Tord

Ro sen kra ntz ga te

gt hls rda eye

plas

B

eris

Skip perg

hus

t

Karl

Dro

Råd

sg

Kirk

Sto r torv et

Kirk

s

as

pl

rup

re Vo llg ate

lls

Bu

n

re V ollg ate

n ry

se

Ned

lf

ju

n

Gr en

n

nse

Gre

We s pla sels ss

Preste

Øv

ve ie

Lille

ta rga Sto

Kje ld S tub s ga te

O. Sve rd

H. H

kk

Arbeiderg

ens nds

ld A Roa

Olav Vs gate

Frid Nan tjof se pla ns ss

Kro n Mart prinse has sse plass

Do

gate

ga te

ta ga Ny

Kon se P-a rthuse nle gg t

ans

mu

Kli

Joh

Yo un gs

ate

e

nb nge

Prof.

Aschehougs plass

sG en Plø

Sto rtin gsg ata t rgg

gate

Karl

Yo to ung rg set

Un

det

ive rs

itet s

Pilestre

gat

a

Apotekergat a

Ols

løk

tian

To rg ga ta

Tul lin Kris

ta

hus

Illustrasjonsplan - Variant 2

Ban

kpla

My

ntg ata

Tegnforklaring

sse

n

P-h u

s un

der

te

Gågate gen

s ga

Torg

Kon

Torg med trikk: torg, trasé for sporveg (trikk) Park

gata

gru n

nen

Gre Pla v Wed ss els Gla

Operaen

cisg

ata

Havn Sambruksgate: gatetun, gangareal, fortau, hovednett for sykkel, kjøreveg/gate, annen veggrunn - grøntareal Kollektivgate: gatetun, gangareal, fortau, hovednett for sykkel, kollektivnett, kjøreveg/gate, annen veggrunn - grøntareal Fleksibel gate: gatetun, gangareal, fortau, hovednett for sykkel, kollektivnett, kjøreveg/gate, annen veggrunn - grøntareal Parkeringsanlegg/offentlig eller privat tjenesteyting Hensynssone: gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde Planens avgrensning

0

50

100

200

300

meter 400

Vippetangen

Illustrasjon: Plan- og bygningsetaten

Utgåve 09 Årgang 73 39

TUNTREET

Globaliseringskonferansen 2018 Joakim Gitlestad Journalist og fotograf

Norges sosiale forum arrangerte Norges største sosiale verksted: Globalieringskonferansen fra 12.-14. oktober i Oslo. Årets tema var makt, og blant headlinere kunne man blant annet finne: Vandana Shiva, Beverley Skeggs, Knut Nærum, Terje Tvedt og Sløtface. Tuntreet deltok for å gi sine lesere et innblikk i den elektriske stemningen som omkranset festivalen som samlet over 600 aktivister.

Makt

Med makt som hovedtema ønsket konferansen å belyse hvem som egentlig sitter med makten, utfordre dagens maktstrukturer og komme med løsninger på hvordan man kan flytte makten nærmere folket. Med slagord som valgfrihet, innovasjon og liberalisering har sterke politiske krefter flyttet vekk makten fra folket. Men det handler ikke bare om de demokratiske strukturene. Makt handler også om sosiale og kulturelle strukturer.

Noe metoo-kampanjen i det siste året har vært med på å belyse.

Friheten i fare?

Det første plenumsmøtet ble avholdt i kulturkirken Jakob, som var mye mer vitaliserende enn de kjedelig og dystre lokalene på Oslo kongressenter som har vært konferansens tilholdssted de siste årene. Knut Nærum åpnet møtet med sin særegne humor. Han fremførte et egenkomponert kåseri om maktesløshet som gav grunn til å trekke på smilebåndet både titt og ofte. Raymond Johansen fulgte etter med en rask tale hvor han proklamerte at «klassekampen er på langt nær over» før 40 Utgåve 09 Årgang 73

han regelrett sprang ut av kirken. Etter dette fikk de på plass talere som virkelig satt agendaen. Først ut var forfatteren av Frihetens mødre, Magnus Mardal, som forkynnet om Frihet 2.0, ved å stille spørsmål om dagens demokratiske modeller gir oss den friheten vi fortjener. Videre snakket han om hvordan høyrepopulismen brer seg. Den norske blå-blå regjeringen vil innføre sensur på møtekalenderen sin.

I Spania innførte man en ny kneblingslov i 2015. Og i Ungarn har Viktor Orbàn uttalt at demokratiet ikke lenger er globalt konkurransedyktig.

Høyrepopulistene tilbyr handlekraft. Noe som illustreres veldig godt med muren Trump har lovet å bygge i USA. Han avsluttet med å å si at venstresiden må lansere et progressivt alternativ til markedsliberalismen. Etter Mardal tok sterke talere fra både Hellas og Filippinene opp stafettpinnen.

Klima, feminisme og ressursforvaltning

I løpet av helgen ble det arrangert 60 arrangementer i form av foredrag, verksteder, debatter, kurs, konserter og utstillinger.

Klima, feminisme og ressursforvaltning ble spesielt løftet frem som områder hvor skjev

fordeling av makt har skapt en ubalanse og urettferdighet som krever strukturelle endringer. Nytt for denne konferansen var en kampanjelansering hvor man viderefører kunnskapen, erfaringene og meningene fra årets verksted i en bred allianse som kjemper mot makta. Alliansen bak «Ta havet tilbake og jorda i bruk» ønsker å bekjempe den økende markedsliberaliseringen og maktgapet man opplever i fiske- og landbruksnæringen. Fiskekvoter som samles i færre og færre hender, favorisering av store industrielle gårder og økende gjeld for begge yrkesgrupper truer friheten og ikke minst samfunnsoppdraget til disse primærnæringene.

En mer passende avslutning på Norges politiske verksted kunne man neppe ha planlagt. DOGA og kulturkirken Jakob var med på å gi konferansen en ramme av «rebelsk» fasett, og akkompagnert av kulturinnslag fra blant annet India, trommeverksted med Attac og en utstilling om kvinnekamp og klimakamp kunne det neppe vært gjennomført bedre.

TUNTREET

Reisebrev Nordisk landskamp

18. september, Nordisk Landskamp arrangeres for 72. gang. Årets mål var Helsinki, Finland og sammenlagtseier. En søvnig gjeng med norske utøvere sto klare utenfor GGhallen kl. 06:00 klare for avreise. Turen går med buss til Stockholm før det er båt over til Helsinki. I Stockholm treffer vi sprengkåte dansker, tråkiga svensker og døddrukne finner.

Da var vi virkelig i gang.

På båten ventet det oss en strøken buffét der alt var inkludert. Ellers på båten var det en tax-free som ble hyppig benyttet…

På kvelden var det disco på taket og det var vel ikke mange som rakk frokosten før vi kom i land morgenen etterpå.

I Helsinki begynner vi med sightseeing, før vi drar til første øvelse; svømming.

Derfra dro vi videre til campusen vi skulle bo på, og det var klart for åpningsseremoni, et av høydepunktene!

Den årlige høvdingkampen mellom de ulike landene, skulle vise seg å være konebæring. De danske piger leverte den frekkeste oppvisningen, utkledd som duskedamer. Mannlige idrettsutøvere stilte seg beskjedent opp på fremste rad.

Dag 2 var en middels dag sett med norske øyne. Innhøstingen av medaljer begynte smått, blant annet gull i skyting. Likevel skulle det senere utspille seg en batalje innenfor herrenes volleyball. I finalen sto Norge og Finland. To usedvanlig gode lag møttes, og det var nødvendig med tre sett for å kåre en vinner. De norske kvinnene

kunne imidlertid meske seg med et heroisk gull i basketball. For å feire denne bragden, møttes alle landene til kostymefest i «Låven» på kvelden.

Fredag, den store friidrettsdagen.

En svenske hadde fôret seg opp på karbohydrater i lange tider. Han var klar for samtlige løpedistanser. Norge hadde på sin side et ess i ermet. Navnet var Kaspar Lilja, og slo nettopp denne svensken med ett usselt sekund på 400 m. Den store gullfangsten skulle fortsette denne dagen, hhv. fotball og tennis. Da kveldens mørke la seg over de finske innsjøer, dro de norske veteranene på veteranfest. Dette er legender som har deltatt på Nordisk Landskamp fire ganger, eller mer. De resterende tok turen til Helsinki sentrum og partybåt.

Den aller siste dagen hadde kommet.

Norske kvinner og menn ruslet nervøst mot gressletten. Vi skulle forsvare Norges ære i Ultimate frisbee. Grusomme vindforhold gjorde at den norske gullfangsten lot vente på seg. Danmark

slapp inn mål mot både Finland og Sverige. Dette gjorde at Norge vant på målforskjell. I innebandy hadde Norge liten sjanse mot finnene. Spenningen var derfor høy innad i den norske leiren da kvelden begynte å nærme seg. Det var duket for bankett og premieutdeling.

Hvem skulle stikke av med årets sammenlagtseier? Kunne Norge revansjere fjorårets andreplass?

Det første landet som ble ropt opp var Sverige på 4. plass, deretter Finland på 3. plass. Igjen sto det mellom Norge og Danmark. Det siste jeg husker fra denne kvelden er følgende: «…And the winner of the Nordic Games 2018 is…

NORWAYYYYY!!!».

Beviset på gull kunne alle skimte i Nordiskbaren under UKA i Ås 18. Gullet var et faktum.

Til slutt vil vi takke våre samarbeidspartnere NMBU, Yara og Multiconsult.

Utgåve 09 Årgang 73 41

TUNTREET

UKA i Ås på rakettutferd med

Lars Raaen Journalist

Oscar Berlin Journalist

Merete Guldhav Fotograf

UKA i Ås 2018 har lagt ut på seilas i musikalske farvann svært få før har turt. De har booket to av Norges desidert best solgte artister gjennom tidene! Først mista vi munn og mæle da Ole Ivars stod glitrende i sine paljettvester på scena i Aud.Max. under miniUKA. Det var dansegalla på Studentsamfunnet. Toppen var nådd. Trodde vi.

VårHerre viste ustadig storsinn i det Justadgut’n fra Henningsvær måtte prioritere Rikskringkastingen framfor UKA og derved flytte konserten sin. For hva skjedde så? Jo, da kasta det legendariske UKEstyret seg rundt og tok kontakt med deres eneste kompanjong på det øverste trinn av rangstigen. De ringte lastebilsjåføren fra Bostrak i Drangedal, som i 1990 solgte flere album enn alle andre norske artister til sammen. Mannen som har vist alle slags tåpelige kritiskere fra Musikkhøgskolen finger’n. Mannen som har skrevet seg inn i historien med opphåra countryversjoner av skillingsviser og bedehusmusikk, framført på hvert et grendehus og hver en travbane i hele Norges land. Han som så få andre har skjønt hva alt dreier seg om – nettopp å være seg sjøl og holde beina godt planta til fedrelandet. Sputnik – artisten som feira Sovjetunionens fall med å spille inn musikkvideo på den Røde Plass i Moskva ble hyra inn for å spille på Studentsamfunnet!

Undertegnede og min gode venn i musikken, toradervirtuos Oscar Berlin ble skjenket det rørende oppdrag å intervjue legenden. Vi dressa oss opp som seg hør og bør med cowboystøvler, lisseslips og skinnvest. Nervøse som aldri før strakte vi fram neven for høytidelig hilsen på Spuntik, kjerringa hass’ og bassisten. «Sett dikkon ned- a 42 Utgåve 09 Årgang 73

Vivian tar seg av pratinga. Sjølv e eg så svimmel då me kjem rett frå Amerika!» sier den nå 75 år gamle raketten av en spillemann i det vi bukker varsomt. Det som i utgangspunktet skulle bli et lite kvartes intervju, endte opp med å bli halvannen times hyggelig prat om alt fra distriktspolitikk til DAB-radio og mopedminner.

Knut T. Storbukås som han egentlig heter, fikk aliaset Sputnik i ung alder etter den Sovjetiske raketten med samme navn da han hadde ord på seg for å kjøre to lass pukk med lastebilen sin på tiden alle andre kun klarte ett. Han store inspirasjon i barndommen var Alf Prøysen. I ungdommen gjorde amerikaneren Hank Williams særlig stort inntrykk over radio Luxembourg. Musikken til Sputnik er derfor basert på en vellykket miks av norsk visemusikk og bunnsolid, tradisjonell, amerikansk country. At sangen skal framføres på morsmålet har vært et særlig viktig fokus i hele karrieren, og på spørsmål om hans siste album har kommet ut, svarer Sputnik kontant «nei, til våren kjem eg med nytt album hvor eg framfører ei rekke Hank Williams låter med norsk tekst». Sjøl om både lastebilen er solgt, og sigaretten lagt på hylla er det altså ikke over for kassettraketten fra Drangedal.

TUNTREET Og apropos sigaretter og kassetter; vi forsøkte oss på en «hva foretrekker du» under intervjuet. Sputnik var tålig bestemt, men hadde en rekke utbroderinger rundt sine preferanser. Av torader og fele er selvsagt torader tingen, og av kjøtt og fisk fikk vi endelig bevist at fisk er fisk og kjøtt er mat. På spørsmålet om hva som er best av kassetter og Spotify fikk vi oss ei real latterkule i det Sputnik utbryter «Der må eg svare kassetter. For det hev ikkje gått av moten. Forrige veke fekk me besøk av ein delegasjon fra Hære Entreprenør som kjøpte over 100 kassetter hjå meg! Dei får jo ikkje inn radiosignaler i dei gamle maskinane sine lenger etter det hersens DAB-tullet vert innført, og då, ja då må jo kassetspelaren til pers igjen!». En sigarett i munnviken har alltid vært Sputniks visuelle signatur, men er nå en saga blot. «Eg hev so mykje penger no. Det er penger overalt. I sofa og madrasser, på loft og i kjellar!». Å kaste Rød3’en på hylla har gjort Storbukås til en rik mann på sine eldre dager.

Mange forståsegpåere fra sentrale strøk ser på Sputniks musikk som noe kun gamle folk og bygdetullinger setter pris på. Men Sputnik har en fanskare som spenner seg fra by til land, fra gammel til ung og langt utover Norges grenser. Artister av Sputniks karakter har fått et ufortjent dårlig rykte på seg igjennom mediene. Folk som Sputnik blir i den «opplyste» krets gjerne sett på som raringer. Men ingen blir store uten videre. Knut Storbukås og kona Vivian er svært reflekterte mennesker. De er genuint engasjerte i Utkant-Norge, og slår et slag for at det fremdeles skal kunne la seg gjøre å leve og bo i distriktene. Men mest rørende er deres omsorg for de som ikke har det like enkelt som oss med ræva full av penger og vett.

Hver vinter reiser Sputnik åtte uker til Thailand hvor de driver et storstilt barnehjemsarbeid i byen Baan Jing Jai. Sputnik og kona har gjennom flere år bygd opp barnehjemmet sammen med Hans Rambjør og Asbjørn Skotte til i dag å holde en formidabel standard.

Her huses omkring 100 barn i alderen nyfødt til 18 år. Barna får klær og mat, husly av vestlig standard og ikke minst en solid skolegang med blant annet opplæring i det engelske språk. Sputnik opptrer hver helg på Lindas restaurant ved Villa Norway i Pattaya under oppholdet, og alt av inntekter går uavkortet til barnehjemmet.

Vi vil oppfordre samtlige lesere til å besøke Sputniks hjemmeside http://www.sputnik1943.dk/ for å gi et bidrag til arbeidet. Et stort lotteri står nå på trappene med flotte gevinster, så følg med. I anledning Sputniks 75-årsdag ble det også gitt ut en flott bok om hans fargerike karriere. Undertegnede har selv boka, og oppfordrer

alle til å skaffe seg et eksemplar for der er mye artig lesing!

Timer går fort i godt lag, og brått har tida gått fra oss backstage.

Oscar trekker opp to velbrukte eksemplarer av kassetten «Sputnik 1» fra sin oransje Rondane turmeis. «Det ene eksemplaret kjøpte jeg for to kroner på Dyrsku’n» forteller Oscar forsiktig og Sputnik utbryter «Ja, då vart han selgeren lurt!». Pennen fiskes fram og vi er eiere av hvert vårt signerte eksemplar verdens første kassettrakett.

Før vi avslutter må vi jo stille det mest naturlige spørsmål i verden; hva skyldes Sputniks gedigne suksess? Svaret kommer uten videre nøling, og vi kan ikke annet enn å bryte sammen i latter – «Det må du ikkje spørre meg om, eg bære speller, eg!»

Stemninga i Halvors Hybel er, som det heter på nynorsk, episk i det legenden entrer scenen og smeller i gang med slageren «Skilles Johanne» - låta som han har opptrådd med hele 7841 ganger, medregnet denne kvelden. De fleste så kanskje for seg en smådårlig, statisk konsert med laber trøkk, men livet og spillegleden som utvises fra scenen er ikke til å sammenlikne med noe av hva vi før har sett. Folk henger over barrikadene og synger med. Vitser og skrøner kommer som perler på ei snor mellom sangene. Måten Sputnik klarer å fange publikum og inkludere oss i opptredenen er ikke annet enn formidabel. Vi blir tatt med på indianerlokk i perla «den siste Mohikaner», drømmer oss til Russlands Røde Plass med «lukk opp din Hjertedør» og lurer som artisten på «Zanzibarhvor er nå det?». Siste låt skal spilles, og Vivian peker opp et utvalg gjester i salen for felles framføring av «Skilles Johanne» for 7842’ gang – dette er ikke annet enn helt rått!

Vi tror, uten å være farget av egen entusiasme, at gjestene denne kvelden fikk seg et realt sjokk over hvor bra Sputnikmusikken er live. Folk lo så tårene trilla, og det suste kun et eneste slag av tilbakemelding i Bodegaen ut i natten: «Dette er den artigste konserten jeg har vært med på, noen sinne!». UKA i Ås 2018 har gitt oss opplevelser helt utenom det vanlige. Avslutningsvis må vi benytte anledningen til å proklamere; det var for oss den største ære og privilegium å få møte Sputnik og kona i person. Maken til inkluderende og hjertelige mennesker finnes knapt. Om vi sjøl en gang skal ut i avlen, er det ingen tvil om at av de store hendelser som skal kunngjøres våre barnebarn på bessfarfanget, så var dette den aller største. Men først skal vi ha gjort unna kaffebesøket vi ble bedt inn til hjemme hos Knut og Vivian i Bostrak!

Tusen takk skal dere ha, nok en gang! Tusen takk!

Utgåve 09 Årgang 73 43

TUNTREET

Myteknusar: rykta om internasjonale studentar med Lish Earnest Lish Earnest Journalist

Som internasjonal ansvarleg for arbeidsutvalet (AU), er det min jobb å representera internasjonale studentar og jobbe med integreringa mellom norske og internasjonale studentar.

Eg trur eg har den beste jobben i verda – eg får møte så mange utrulege folk og hjelpa dei med å ha ei rå tid i eit land eg sjølv kom til for fire år sidan. Men det er tider kor jobben min er veldig frustrerande, og det er når stereotypar og myter kjem i vegen for sosiale koplingar. Dessa stereotypane kan føre til at begge «sidene» av samfunnet vårt følar seg isolert og distansert frå kvarandre, førar til einsemd og framandgjering.

Så eg vil peike ut nokon myter om internasjonale studentar som eg har møtt, for å klargjere litt!

Myte: Alle internasjonale studentar er på utveksling Realitet: Rang! Det er ein viktig forskjell mellom full-grad internasjonale studentar og utvekslingsstudentar. Utvekslingsstudentar har eit anna universitet eit sted i verda, som dei høyrer til, og kjem som gjest til NMBU for eit semester eller eit år. Full-grad internasjonal studentar har NMBU som sitt universitet, og er her for heile graden sin: 2, 3, eller til og med 5 år. Nett som deg!

Myte: Det er berre internasjonale studentar på nokon av fakulteta.

Realitet: Rang! Dette året er det internasjonale studentar på alle dei sju fakulteta på NMBU, både på Ås og Adamstuen.

Myte: Internasjonale er ikkje ein del av fadderuka, eller andre «norske» sosiale arenaer.

Realitet: Rang! Internasjonale studentar er også tildelt ein fadder i fadderuka. Diverre, er ikkje mange kontakta av fadderen sin, eller er berre snakka til på norsk, så derfor 44 Utgåve 09 Årgang 73

Myte

deltar dei internasjonale moglegvis mindre.

Men dette endrar seg sakte men sikkert, og det er fadderane si oppgåve å sørgje for at me blir inkludert! Me er også aktive i studentforeiningar, som linjeforeiningar, kor, og sosiale foreiningar, og me er frivillige for UKA og Samfunnet. Med andre ord, me er rundt omkring i samfunnet, på lik linje som norske studentar!

for å praktisere norsk når me spør om det, men i andre situasjonar, viss me spør om å snakke engelsk så er det ikkje for at me ikkje bryr oss om å læra norsk, det er berre eit ønske om å være aktiv i studentlivet her, og det kan ta eit par år å bo her før me klarer å gjere det på norsk!

Myte: Internasjonale vil ikkje lære norsk, sida dei kan bruka engelsk.

Realitet: Rang, me er alle annleis! Akkurat som norske har deira eigen personlegheit og interesse, har internasjonale det også. Det er viktig å hugse at me ikkje er to motståande grupper, men heller eit samfunn der alle er forskjellige frå kvarandre – frå bakgrunn til interesser.

Realitet: Mens detta kan vera sant for studentar som berre er her for 5 månadar, er detta heilhetleg rang! Dei fleste internasjonale prøvar sitt beste å plukke opp språket, og det norske språkkurset for fremmande studentar blir fulle på eit augneblink. Til trass for at det tek ei stund å lære eit nytt språk! Mange av oss treng enno hjelp med å bruke det engelske språket, mens me lærar det norske språket, viss me vil ha eit aktivt sosialt liv eller delta i ting som studentdemokratiet. Ved å nekte å snakke engelsk på møter eller på arrangement fordi me «treng å lære språket uansett» vert me isolert frå samfunnet, og det kan gjere det vanskelegare å læra ting. Me er takknemlege

Myte: Internasjonale er berre så… annleis

Min draum er å sjå eit samla NMBUsamfunn der alle er inkludert og internasjonale får den hjelpa dei treng for å kunne være like aktive som dei andre her.

Denne oppgåva er til oss alle! I staden for å skape eit campus fragmentert grunna forskjellar og bakgrunn, la oss utfordra mytane og stereotypane der me finn dei, og hugs at me er alle del av det same!

TUNTREET

Utgåve 09 Årgang 73 45

TUNTREET

SPILLSIDENE av Kristian Haraldsen

1. Fra hvilken by kommer Leonardo da Vinci?

2. Hvor mange kommuner finnes det i Norge, 222, 322 eller 422?

3. Hvilket lag ligger best an til å vinne Eliteserien i fotball for menn?

4. I hvilket land drikkes det mest kaffe per innbygger?

5. Hvilken fisk er den største som finnes i norske farvann?

6. Hvor stort kan vingespennet til en havørn bli: 180 cm, 240 cm eller 310 cm?

7. Hvilken kinofilm er den mest sette i Norge hittil i år?

8. Under hvilket navn er Stefani Joanne Angelina Germanotta bedre kjent?

9. Hvilken bilmodell har det blitt solgt mest av i Norge i år?

10. Ranger disse landene etter folketall; Brasil, Kina, Pakisan, India, USA og Indonesia.

VINN EN MILLION*

MINIKRYSS BØNNFALLE

GJØRE OPP

TÅLE

FOR SEG

BYGGEMATERIALE

BRUS

FIENTLIGE

I SAMTID

PÅ BAKSIDEN AV HALSEN

ESTIMERTE

HØY PLANTE

BRUTAL ENEHERSKER

TYPE STRÅLING

GJØRE I STAND SENG

STATLIG ORGAN

ROVFUGL

LATTERLIGE

OPPMERKSOM FJERNSYNSAPPARATER

STAD

DYR

AREAL DAMP

FROSSENT VANN

EI

FROSSENT VANN

JØDISK HVILEDAG

IKKE VI

PÅ

ØYNER

HYGGE SELSKAP PÅ BØRS

SKUE

SAMTLIGE

DAMP

LUFTVEI -SYKDOM

RUNDT

FORTELLING

UHELBREDELIG

IKKE KORT

NUMMER ENGELSK SLUTT

KROPPSDEL

HOLDE SEG VÅKEN

PAR

FLIRE

DOKTORENE FILOSOF

LUFTVEI -SYKDOM

FEIRING AV OLAV DEN HELLIGE

GREVINNEN OG ->

KOS

FORTALTE

HELNING

ANSETTES INNFØRSEL

JEVNT

FORLATE

LEVER

TILLATE

IKKE TO

ETTER F

Send inn løsningen til spillsidett@gmail.com innen 22. november og vær med i trekningen av et flakslodd. Tuntreet gratulerer Malin Christina Kletthagen som

Årgang 73kryssord. Du vil bli kontaktet av redaksjonen! I *Kryssordets premie er et flakslodd med vinnersjangser opp til en million.

46 bleUtgåve vinner av09 forrige utgaves

TUNTREET

FINN ORDENE Klarer du å finne ordene listet opp under? Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan være skrevet baklengs.

E

N

I

I

N

T

N

E

N

E

C

M

T

E

E

L

T

U

K L

SUDOKU 2 8

3 1

5 4

R

T

L

Å

P

E

V

T

R

8

J

E

D

N

O

V

E

M

B

E

R

F

L

Å

S

D

R

R

L

N

E

E

S

D

U

B

T

S

O

P

R

L

U

N

K

E

N

T

D

K

L

U

G

T

A

N

U

N

R

J

T

J

F

R

G

D

T

K

U

K

M

E

D

I

S

L

L

I

P

S

T

5

6

JULEFERIE KLEMENTIN SPILLSIDE BLOD

2

9

9

8 7

1

7 3

6

5

5

2 5

4

7

5

8

4

4

5

6

1

9 2

9 3 5

8 1

4

4 6 3

2

4 8

4

5

7

8 3

2 7

1

8

5

3

KILLER SUDOKU 30

25

22

5

12

7

2

3

9 6 4 18

12

6 23

3

4

7

2

1

9

5

8

8 8

3

24

11

28

7

19

9

12

9

15

1

12

20

4

6

7 21

12

6

4

22

7

8

4

5 8

6

7

4 9

2 8

1 2

3

9

6

7

SUNN LURE LUNKEN INNE

9

5

7 9

9

1

8

1

POSTBUD UKA TUNTREET NOVEMBER

7

5

7

12

Killer Sudoku følger de samme reglene som vanlig sudoku, men summen av rutene i de stripete feltene må samsvare med det lille tallet i hjørnet på hver av disse feltene. Det kan ikke være like tall innen de stripete feltene.

5

2

8

2

7

9

1

5

6

3

4 7

9 3

6

4

Fasit på side 51.

Utgåve 09 Årgang 73 47

TUNTREET

Pres eprat Kan livet mestres? Å velge livets kurs Hvilken kurs skal jeg sette for livet mitt? Jeg synes det er et godt spørsmål å stille seg selv.

Hva blir mitt svar: God helse, interessant jobb, mange venner, familie og nok penger til å gjøre det jeg vil? Ja det er lett å kjenne seg igjen å være enig i dette. Mange av oss setter kurs mot disse målene. Vi vil gjerne være vellykket og få det til både sosialt og når det gjelder karriere.

En måte å orientere seg på er å se seg rundt. Samfunnet gir oss normer og krav. Markedet vil ha oss til å tilpasse oss det som selger.

Vi blir lurt, ja mange ganger manipulert slik at vi tror at vi har de behov som reklame og trender vil selge oss.

Vi er preget av tiden. «Verden vil bedras!». Det betyr at vi alle blir preget og modellert av tidsånden. Et menneske er ingen øde øy. Vi henger sammen med våre omgivelser. Ingen er bare seg selv. Det er lett å bli styrt av andre.

Det finnes flere måter å orientere seg på i tilværelsen. Det er mulig å spørre: Hvem er jeg? Hva er min lengsel? Hvordan kan jeg bli bedre på å være meg selv?

Jeg opplever at mennesket er en finurlig og underfundig skapning.

Jeg er et mysterium som er ulikt alle andre mennesker. I dypet av meg finnes skjulte grotter og uante dybder jeg ennå ikke har utforsket. Det er en livslang reise å finne ut av seg selv. Jeg er mye mer enn jeg tror.

Noen liker å være styrt og holde seg til tradisjoner. Her ved NMBU finnes mange gamle foreninger. Mange studenter elsker å være med her å følge opp gamle og ærverdige doktriner. Det skaper trygghet å ha noe å følge.

Tradisjoner kan hjelpe meg til å ikke bli et offer for markedet som ofte styres av smarte reklamefolk som vil at jeg skal følge de siste trender. Tradisjoner er på sitt beste et vern i en tilværelse det kan være vanskelig å orientere seg i. Jeg slipper å velge retning i en verden hvor alle vil ha meg til å gå sin veg.

Kirken er en arena som tilbyr tradisjoner: Dåp, konfirmasjon, ekteskapsinngåelse, gravferd. Det skal mye til hvis vi alltid på egenhånd må velge livets kurs.

Er det et mål for meg å finne min egen kurs? Er det mulig å finne seg selv i møte med press og sosiale forventninger? Jeg tror det er mulig å gjøre noen valg som kan føre meg nærmere hva som er min egen bestemmelse. Det er mulig å bli bedre på å være den jeg ønsker å bli.

I november har studentpresten sammen med helsestasjonen et livsmestringskurs. Her gir vi hjelp til å ta opp noen grunnleggende holdninger til livet og noen spørsmål jeg vanskelig kommer utenom. Livet er en utfordrende arena. Mange vil i perioder kjenne på det trykket det er å leve. Noen ganger skinner sola, men det hender også at det blåser kald vind fra nord. Å snakke om livets kurs handler om å ville se på de utfordringer alle mennesker før eller siden møter. Hvilke? Når jeg ikke får sove!

Når jeg har for mye å gjøre! Hvor mange venner bør jeg ha? Når jeg opplever å miste noen? Hvordan kan jeg best slappe av? Hva med rus? Hva er et sunt liv?

Kurset holdes på «Det stille rommet» ved siden av studentprestens kontor onsdager kl. 13.30 – 15.00. Plakater og brosjyrer finner du rundt omkring og info finnes på nettet, på helsestasjonen og hos studentpresten.

Jeg tror at Gud står bak livene våre. I kirken sier vi at vi er skapt av Gud. Det betyr at jeg ikke lever tilfeldig og at livet mitt har mening og mål.

I dag er det slik at vi blir utfordret til å finne vår egen kurs. 360 grader valgfrihet i alle retninger. Derfor er det vesentlig å finne litt mer ut av seg selv. Hva jeg ønsker kan være en vrien nøtt å knekke.

Velkommen til samtale og undervisning om den vei som ligger åpen foran oss.

Sigurd A. Bakke, studentprest NMBU

Sigurd A. Bakke er studentpresten ved NMBU. Kontoret til Sigurd finnes i kjelleren til venstre i Urbygningen.

Studentpresten er tilgjengelig om du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Tilgjengelig onsdager kl. 11.00-15.00, men også tilgjengelig for avtaler andre dager.

Avtaler kan gjøres til sigurd.bakke@as.kommune.no 48 Utgåve 09 Årgang 73

TUNTREET

Har du hørt at...

#tuntreet

Rettelse Til har du hørt at (vol. 2), man kan også kommentere som gjest, uten å oppgi e-post.

Stresset student Det sitter ingen på lesesalen på en søndag kl. 08, eksamenstresset har bare tatt meg...

Sliten KS Undervisning IKKE tar ferie under UKA og at nå må vi alle ta igjen 1 måned med skole...Verdt det! [object Object] HAR DU SETT AT bare er vås..

Thorvald Det heter eldste, ikke gamleste habibi det gamleste smågodtet finner man ikkje på europris, det ligger på Coop :( Ken Lee Lættis å fett Har du hørt at (vol. 2) Man må oppgi eposten sin for å skrive rykter??

AppAppApp Trine Skei Grande filmet "Yes Viken"-nummeret til UKErevyen og sendte det til Monica Mæland?

Redaktørene ikke ville ha tilbakemelding og derfor la ned "har du hørt at ...?"

Overraska Vitenparken fyller 5 år :O Ans.Red. "Har du hørt at" er tilbake??!

Knulf At Pål Finnskog FYS-kompendiet sitt

har

mistet

Halvor Ekeland la oss teste dette folkens :) Utgåve 09 Årgang 73 49

TUNTREET

Foreningsprat DERES REF: Mykjy lys VÅR REF: Mykjy varme FADERLOFTET, DEN 1. november I DET 116. K.Å.

Globalstrålingen avtar drastisk.

Temperaturen har falt og det samme har snøen. Administrerende Direktør merker at noe brygger nede i bringa. Vi går mørkets årstid i møte. Vinterens mørke har en effekt på folks sinnstilstand. Mangelen på sollys gjør at mange blir tyngre til sinns på vinterstid. Det var derfor man i gamle dager hadde en stor feiring rundt solsnu, hvor de lyste hver en krok og holdt skyggelandet på avstand. Denne feiringen har med tiden blitt utkonkurrert av jula.

Administrerende Direktør gleder seg stort til å pynte til jul.

Skål for julepynt!

Resultatene fra SHoT-undersøkelsen kom nylig ut, og det var ganske dyster lesning.

Nå som vi går den kalde, mørke årstiden i møte ligger det an til at det vil bli verre.

Et kaldt og mørkt klima kan føre til et kaldt og mørkt sinn. Skulle hatt litt global oppvarming nå. Neida, men på Loftet er vi så heldige at vi har noe som gir lys og varme, og tar kampen mot vinteren; peis.

Skål for peisen!

Administrerende Direktør er blitt oppmerksom på at ingen andre på 3P, Pentagon, Palisaden og Pomona, har peis.

Direktøren syns litt synd på de gemene.

Han har derfor besluttet at på torsdager skal han dele Faderloftets peis med alle som trenger lys og varme. Det blir derfor peistorsdag hver torsdag fremover mot jul (unntatt 15.11) kl. 19:02! Det blir enkelt servering og alle er velkomne.

MKH _____________________ Administrerende Direktør Ole-Andreas Stigsrud

50 Utgåve 09 Årgang 73

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

UKA er over for dende Gang, dog føltes den ei mer end èn Uke lang.

I Behind Bar(s) var det mange Katter at finde, samt paa Dansegulvet kunde De atter skinde.

Under UKA haver det blitt danset til Solen stod opp, dog haver Kattekroppen Dagen derpaa ei føltes saa topp.

Skaal for Behind Bar(s)!

Tiden fremover føles tom samt trist, dog værer Hunkattene en liten Gnist.

Julebordsesongen er rett rundt Hjørnet, noget der betyr at det er Tid for at kvesse Klørne.

For paa Samfunnet er det fortsatt meget med Arrangement, samt under Grand Prix kan Tora samt Thorvald nyde alles Sang!

Feminin&Fornem For en avslutning på en festival så gal, Frøknene har festet hardt og trapper ned fra sin høye sal.

Nå er det tid for årets faglige skippertak, Og gjengen skal på eika og trene sin fissne bak.

UKA Har gitt oss så mangt av opplevelser med (lite) minner, Men det medfører at både rumpe og penger bare forsvinner.

Skippertak på alle kanter er i ferd med å tre i kraft, Men Ops, vi har flere artige eventer som kommer på løpende bånd i stor fart.

Vi venter artige kvelder med Treenighetens balleutstyrte part, Både de stripete meow›ene og superhelter i rødt og svart.

Lykke til i skippertaksmåneden november, Hvor mye bart blir samlet inn til årets movember?

Xoxo Forfatterfrøken

Skaal for en November fylt med Festligheder!

Qlturell Hilsen Budbringer Agnes, Gambler Hanne, Spilledaase Tiril samt Pusekatt Sofia

Da var plutselig UKA i Ås over for denne gang, men for en tid det har vært! Den herlige Ås-stemninga har skint som aldri før under disse 26 dagene med konserter, konkurranser, quiz, fest og annet sprell.

Vi i Collegium Alfa vil spesielt takke frøknene i Feminin & Fornem for et fantastisk samarbeid med baren vår. Vi er utrolig stolte og håper alle har kost seg like mye der som oss. Nå begynner derimot høstkulden å snike seg innpå, og fest og drinker i spritsløyfa blir byttet ut med lesing og kaffe på lesesalen. Vi ønsker alle sammen lykke til i siste innspurt av semesteret.

TUNTREET

For oss i DÅs har høsten vært en tid for feiring. Vi har feiret at vi har fått med 8 nye, herlige DÅsunger, vi har feiret UKA i hele oktober og ikke minst, vi har feiret vårt 5-års jubileum!

11. august 2013 ble DÅs stiftet, og det kunne ikke gå upåaktet hen at vi i år ble 5 år. For å (nesten) sitere Postgirobygget: “Det var øl, berusende ord, det var jellyshots og det var dans”. Det var stor stas for oss at så mange av de andre foreningene ble med på feiringen og vi ønsker å takke alle for gavene og minnene vi fikk denne kvelden.

Undertegnede har også kost seg helt enormt på flere av arrangementene i UKA og vi er utrolig stolt over alle som bidrar til å gjøre UKA til et så uforglemmelig høydepunkt.

Spesielt stolt er vi av at vi har flere medlemmer blant de frivillige, både KSer, NK, UKEdansere og funkiser.

Nå er det tid for å gå tilbake til hverdagen, men litt fest og moro skal vi alltids klare å dytte inn i programmet. Vi ser spesielt frem til å opptre på Samfunnets MGP og danseworkshopen vi holder 18. november.

På workshopen vil det være mulighet for å prøve ut forskjellige dansestiler og arrangementet er åpent for alle.

Hei alle snurrebasser og fremtidige snurrebasser!

Men kjæreste beste Tora, du danser jo som om det gikk på livet løs!

UKA er over og eksamensperioden nærmer seg, Tora og Thorvald har vært på både kurs og fest, og vist at dans er den samfunnsmessige anerkjente form for utukt, men swingklubben sitt arbeid er langt fra over.

Dette semesteret har vært fylt til randen med swing, med kurs både for UKA og Ås kommune har vi brakt swingglede til alle som har turt å sette føttene sine på dansegulvet, for som alle vet er det ikke en fest uten litt swing på bordet.

Hilsen Poster girl Hans-Jørgen Sand

On October 5th the Nobel Committee announced Denis Mukwege and Nadia Murad as the winners of the Nobel Peace Prize for 2018. They were both chosen for their activism and work to address and end sexual violence during war.

The committee›s decision also reflects the continual impact that the #metoo movement is having on society. Their announcement came exactly one year after the NYT released its bombshell report on Harvey Weinstein and the many sexual assault accusations that he had against him. The timing of the announcement›s significance was further heightened by the controversial Supreme Court nomination process of Brett Kavanaugh, and the allegations facing him of sexual assault . The confluence of these two events highlights both how much progress has been made, and how much work there is yet to do.

Vennlig hilsen, Ås feministiske studenter

SPILLFASIT 4

1

3

9

5

4

6

8

1

11 3

2

12 24

7 2

8

12

5

9

3

7

25

7 2

19

2 20

8 5

6

4 12

9

28

8 9

6

2

4

3

5

4

7 8

7

6 1

3 1

9 22

5

8 30

9

1 3

7

4 6

6

9

15

4 7 3 8

21

9 1 2 5

12

6 9

2 7

7

1 8 5

23

3

18

4

22

KILLER SUDOKU Utgåve 09 Årgang 73 51

4

8

7

1

5

3

12

9

4

3

5

12

2

6

6

9

8

1

7

8

2

1. Vinci 2. 422 3. Rosenborg 4. Finland 5. Brudge. Den kan bli opp til 15 meter lang.

6. 240 cm 7. Mamma Mia! Here We Go Again! (703 352 besøkende) 8. Lady Gaga 9. Nissan Leaf (10 375 solgte) 10. Kina (1 415 millioner), India (1 354 millioner), USA (326,8 millioner), Indonesia (266,8 millioner), Brasil (210,9 millioner) og Pakistan (200,8 millioner).

QUIZ

D

E

F

J

G

U L E F E R I E

U S L D T N N

I R T N D Å N L N I

S G A K U S O Å E T

L D N E B D V P C N

L T U N T R E E T E

I K N T S R M V E M

FINN TI FEIL

P U R D O L B T T E

S K J K P N E R U L

T M T L R E R J L K

TUNTREET

Vinnar av fotokonkurranse TT01: Bendik Hassel 52 Utgåve 09 Årgang 73