Tuntreet 03

NR. 3 / 31. mars 2016 / Tuntreet Ă…rgang 71

Redaksjonen svarer: Utgave 1 2 3 4 5

Deadline 29.01 19.02 11.03 01.04 22.04

Utgivelse 11.02 03.03 31.03 14.04 05.05

Hvilken merkedag er din favoritt og hvorfor?

Redaksjonen

“Generelt alle helligdagene i påsken er min favoritt! Våren er nettopp kommet, man får et avbrekk fra studiene midt i vårsemesteret og man kan spise masse påskeegg(i lilla kartong) med god samvittighet.”

Ansvarlig redaktør Lars Raaen Journalistredaktør Emilie Sandell Journalister Stian Rostad Karoline K. Bjørnaali Runa Gidske Runa Tunheim Peter Hovda Kristin Nymoen Paulsen Hedda Langvatn Grønfur Layoutansvarlig Mathilde Jonsrud

Hedvig “Enten julaften eller Halloween. Julaften fordi det er helt innafor å spise til man brister, og halloween fordi jeg er elsker å ta av med effektsminke. Sclera linser er en fin icebrraker, for å si det sånn...”

Layout Ranveig Torgersen Reidun Ertzeid Ane Magnussen

Ranveig

Fotoansvarlig Henrik Aulie Søvik Foto Kari Helena Kvandal Kristian Haraldsen Nina Cecilie Øvre Magne Bugten Bendik Hassel Johanne Grøndahl Klausen Carl Frederik Kontny Illustrasjon Hedvig Skaflem Åse Karin Nordgården Korrektur Tor Einar Møller Ida Aarø Karoline M. Birkeland Jørgen B. Rusten Mathilde Høglund

Kristin

“Hmm egentlig er jeg vel ikke så gira på disse merkedagene. Omringet av stengte butikker blir alle mine ærend stadig utsatt eller glemt.

Men hvis jeg skulle valgt måtte det bli dagene rundt påskeaften. Hyttekos, slalom, snøskuter og ikke minst påskeegg med masse surt smågodt gjør denne tiden temmelig bra! “

Distribusjon Marianne Norum Jonas Rudi

“Favorittmerkedagen min er julaften.

Da sitter jeg i pysjen hele dagen, spiser mat og ser på Tre nøtter til Askepott.”

Annonseansvarlig Camilla Marie Engen Tuntreet, et organ for studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 1500 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Forside: Kari Helena Kvandel, Kristian Haraldsen og Henrik Søvik Midtside: Kristian Haraldsen

“Vanskelig spørsmål. Jeg er glad i alle helligdager! Men siden det er påske nå, svarer jeg en av helligdagene i påsken. Jeg skal på fjellet og gå på ski. Hvis ikke det blir en fjelltur i påsken får jeg nok abstinenser etterpå.”

Camilla

Åse Karin

LEDER

Leder

Lars Raaen Ansvarlig redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

I det denne utgaven av Tuntreet går i trykken, er påsken en saga blot. Med intens pilsbælming i slalåmbakken med påfølgende knall og fall i ihjælkjørte løyper med dansker og annen styggedom som på det merkeligste vis kun klarer å oppholde seg én plass, og det «i veien», har vi tjent skriftens ord på verdig vis. Drita fulle karer i femtiåra på afterski med Jägermeister-buff på hodet og kjerringa i opplag på et eller annet spahotell har knipsa edruelige, ukonfirmerte småjenter i buksebaken og samtidig bydd fram både sigaretter og illegalt medbragt Aquavit fra innerlomma. En får ikke akkurat følelsen av at Jesus har så alt for mange moralske fingre med i spillet lengre etter ei uke på påsketur i den norske fjellheimen.

Jeg minnes så vel min gamle barndomsvenn, Tor Gunnar, spre om seg av sin livsvisdom under et spasermøte vi hadde på Pentagonflata for mange, mange år siden; «om snøen går i februar - da blir det tidlig vår!». Ja, jeg har tenkt mye på dette, Tor Gunnar - du har så evig rett! Og våren ei fin tid, sjøl om det er hardt å ta inn over seg. Eksamensmaset er her snart igjen, vi blir alle oss selv nærmest og hopper elegant bukk over målet om å redde verden. Bekkesildring og lauvsprett prøver desperat å kaste lys inn i dunkle studentsinn - allikevel ser alt ser kullsvart ut. Husk nå på at livet går videre, og blåklokka slår sine slag for både deg og meg. Sett deg ut og nyt finværet. God lesing!

Rotskudd: Sært å bry seg om klima Reidun Ertzeid Skribent

Folk er lei av ordet «klimaendringer», men det er vel flere grunner til at nordmenn ikke bryr seg? Er det en tapt sak å prøve å få alle nordmenn klimaengasjerte?

Silkeføre. Kalde kinn. Høy puls. Med forventninger om familiehygge og gode historier, ankom vi endelig skistua. Vi satte oss ned på en innbydende trebenk, omkranset av vinduer som avslørte Trondheims mektigste fjell. Synet av kveldslyset som strøk over de snøkledde fjellskråningene hadde dog ingen verdi for min familie. Skjermene på skrittellerne lyste nemlig så intenst at omverdenen mistet all sin glans.

I 2006 var over 600 000 nordmenn besmykket med skrittellere. Denne trenden gjør godt for både kropp og miljø, og er vel bare den første av stadig flere telle-trender.

Det forundrer meg ikke om vi i fremtiden kan legge både hoppetellere og smiletellere under juletreet. Men disse tellerne kan vel erstattes av engasjerende aktiviteter, slik at hopp, skritt og smil kommer av seg selv?

«Men det er ikke noe å finne på i Trondheim», mumler søsteren min mens de ivrige øynene hennes fokuserer på skrittelleren.

I Trondheim bor det visst bare rare stu-

dent-hipstere som driver med rumpeldunk.

Og hun har ingen ting til felles med dem, for de vil bare høre på unormal musikk og liker abstrakte ting som for eksempel klima. Trening er heldigvis ennå ansett som en normal aktivitet i Norge. Derfor trenes det seks ganger i uken, treningsprogrammet lastes ned fra internett og antall kilo løftet føres iherdig ned i «treningsdagbok 2016».

Men vent litt. Er det slik at normalitet er synonymt med å ikke engasjere seg i klimaspørsmål? De som driver med rumpeldunk engasjerer seg i klimaspørsmål. Klima = rumpeldunk = unormalt. Hæ? Jeg håpet at kunnskapen fra NMBU om klimaendringer ville engasjere familien. Engasjementet var i beste fall halvhjertet: «Så fint at dere kan drive med miljøproblematikken der nede i Ås da.» Som om klimakrisen kun inntreffer i Ås sentrum.

I 1992 mente 65 prosent av nordmenn at industrilandene må ta på seg størsteparten av skylda for klimaendringene. I løpet av de fire siste årene har antall reisende med NSB økt med 26 prosent. Ola Nordmann er jo klimaengasjert! Men min svogers irritasjon over kollektivtrafikken i Trondheim gikk så langt at han med vilje stilte seg innenfor svingradiusen til en buss i noe som skulle være en slags hevnkollisjon for et eller annet. Klimahevn. Han kan vel

neppe bli miljøbevisst. Ifølge Forskning.no må vi i årene fremover heller lure folk til å ta miljøbevisste valg: «Politikerne bør slutte å banke budskapet inn i hodet på folk, og heller legge til rette for oppførsel som tilfeldigvis også er bra for naturen.» Det ser ut til at hoppetelleren er fremtiden!

Det må altså satses enormt på klimatrender og klimamoter for å skape miljøengasjement, for overskrifter som «Veien til en grønnere fremtid,» og «Klimakutt nå!» får ikke hjertet til å banke fortere hos absolutt alle nordmenn. KK skriver at «det er trendy å være miljøengasjert og det er trendy å være en bevisst forbruker». Og hvis ikke klimatrender hjelper, får vi håpe at flere Oscar-vinnere repeterer ordene til Leonardo DiCaprio: «Climate change is real, it is happening right now.»

Utgave 03 Årgang 71

3

Innhold 10

Planter i protest Studentene på ILP tar eget ansvar for å skape en grønn lunge i en grå skolehverdag.

Åsblæstn’s 18 FF-Varieté 6

18 14

Jaa9 & OnklP REVY: S. Lærken

22

40

To brune med Håkon Wøllo Styrketrening og sminke

Runa og Lars prøver seg som Rævnekar og IVARinne.

34

Lagets revy Stor stemning i en fullstappet Festsal

Rockebodega 38 4

Utgave 03 Årgang 71

på Adamstuen

30

16

Glissen sal, men heftig debatt under Studentsamfunnets Generalforsamling Mandag 14. mars lot i underkant av 200 av Studentsamfunnets medlemmer sin stemme avlegge i anledning vårens Generalforsmaling. Det hele foregikk i intet mindre enn Torvald og Toras storstue, Aud. Max hvor det absolutt ville vært plass til flere.

Studentsamfunnets ulike organer - Samfunnsstyret, UKA, Tuntreet, Næringslivsutvalget og Kjernestyret presenterte innledningsvis sine rapporter for høsten 2015, samt foreløpige rapporter for våren 2016 uten innvendinger fra salen.

De innkomne sakene bød på spennende nyheter, så vel som hard debatt. Høsten 2015 nedsatt Kjernestyret den såkalte Pluto 5-kommisjonen hvis hadde til hensikt å utarbeide et forslag til et langsiktig, strategisk rammeverk for Studentsamfunnet.

Kommisjonen har bestått av Inger Johanne Sveen (leder), Jørgen Skeide, Anne-Marte Kværner og Håkon Sandberg Johansen.

Resultatet av deres store arbeid blei grundig lagt fram til forsamlingens felles glede.

«Stategi 2025 - for Studentsamfunnet i Ås» blei vedtatt uten større innvendinger.

TUNTREET

Påfølgende sak 8.3; «studentbedrifter» skapte imidlertid usedvanlig stor debatt. Saksfremmer Erlend Kjelstad er av de drivende krefter bak studentbedriften «Gutta på Ås». Kjeldstad presenterte totalt tre forslag til vedtak vedrørende hvorvidt studentbedrifter skal bli gitt lov til å drive ulike former for virksomhet på eller i tilknytting til Studentsamfunnet. Ordskiftet gikk særlig mellom saksfremmer og Kjernestyrets representanter, hvor sistnevnte stilte seg negative til forslagene. Kjernestyret hevdet at å drive virksomhet i tilknytting til Studentsamfunnet hvor eventuell profitt ikke går direkte tilbake til medlemsmassen, bryter med dets grunnprinsipper. Kjernestyrets forslag til vedtak gikk igjennom med hårfint flertall.

Valg av nye representanter i Studentsamfunnets ulike organer bød som vanlig på stor spenning. Runa Risnes Haglund ble Samfunnsstyrets nye leder og Sjur Vammervold styrets Markedsføringssjef. Hauk Liebe ble Tuntreets nye redaktør og Elin Brandsnes Vårtun kapret vervet som studentrepresentant i Kjernestyret. Bendik Syverud og Julie Bjøre-Glesne ble valgnemndas nye medlemmer. Tuntreet gratulerer!

Café Klubben i 2. etasje på Studentsamfunnet har åpent man, tirs og tors 15.30-22.00 og ons 15.3021.00.

Nyhet: Vi serverer varme panini hele åpningstiden!

Vi har ulike arrangementer som Strikk og Drikk, BokKlubben, CaféSmak og MondayJam. Sjekk oss ut på facebook: Cafeklubben

Vi serverer torsdagspizza fra 17-19 (eller til det blir tomt)

Velkommen!

40 Utgave 01 Årgang 71

Utgave 03 Årgang 71

5

tUNTREET Trivselstiltak på Akropolis

Fra grå brakker til grønn lunge

Karoline Bjørnaali Journalist Kaja Wivestad Fotograf

Brakkestudentene på Institutt for Landskapsplanlegging har en drøm. En drøm om å flytte tilbake til Urbygningen, en gang i fremtiden. Foreløpig er vi plassert på Akropolis, langt unna alt annet. Helt på toppen av den lange bakken, langt unna Ur og Svanedammen og det ellers så flotte campusområdet. Trass i navnet er brakkene på ingen måte sammenlignbare med gamle Athen, og de færreste av studentene er helt fornøyde med sitt andre hjem.

Bildene fra photoshooten skal opp på veggen!

NMBU leier bare brakkene midlertidig, og derfor er det lite vi får lov til å gjøre med stedet. Men «midlertidig» betyr gjerne flere år, og ILP-studentene savner hyggelige oppholdssteder når vi tilbringer såpass mye tid på skolen med prosjektarbeid. De røde

6

Utgave 03 Årgang 71

klamme skinnsofaene som tar masse plass uten å gi plass til mange, de kjipe stolene og de kjedelige korridorene gjør bygningen så trist, og setter en stopper for kreativitetens utspring hos fremtidige landskapsplanleggere.

Ettersom vi ikke får lov til å endre på møblementet og ikke får på plass sofakroken vi ønsker oss (med saccosekker, bibliotek og puter på gulvet) må vi finne en annen måte å friske opp stedet på. På landskapsarkitektstudiet har vi lært viktigheten av grønne lunger i byer, noe som inspirerte til en grønn lunge også i brakkene. En gruppe studenter tok saken i egne hender, og oppfordret alle til å donere en plante til Akropolis. Onsdag 9.mars møtte mange studenter opp med flere titalls potteplanter som ble plassert rundt omkring på Akropolis og Ormen Lange. Nå spirer karsen i vinduskarmene og rommene er et stort steg nærmere å være den grønne oasen vi alltid har ønsket oss som klasserom. Stedet er med en gang mye triveligere, og studentene kan endelig puste inn friskt oksygen. Hurra for studentengasjement!

tUNTREET

ENERGISEMINARET En nettverksbyggende plattform

En salig miks av foredragsholdere og engasjerte studenter fra fjern (Sverige) og nær fylte samfunnet med lyseblå T-skjorter siste helga i februar.

1.Hva studerte du?

2.Var du en grønn student?

Runa Tunheim Journalist

Denne gangen skulle Energiseminaret ved NMBU favne så mange som mulig, og skape en mer helhetlig diskusjon gjennom et økonomisk, politisk og teknisk perspektiv på energisituasjonen i Norge og verden. De lyktes med å fange interessen til flere linjer enn tidligere, kanskje fordi det i år var innslag fra alt fra politikere og naturvernere, til avfalls- og gjenvinningsbransjen og andre energientusiaster.

Ideen bak arrangementet er å skape en nettverksbyggende plattform der de kan diskutere energispørsmål, denne gangen ikke bare fra et teknologisk perspektiv. I år tok de ny rekord med 260 deltakere fra ulike studier, og over 50 frivillige sjeler bidro til et fremtidsoptimistisk arrangement.

Maren Esmarck, Naturvernforbundet

1.Ressursøkonomi, naturforvaltningsfaga her på Ås 2.Vel, jeg sykla jo til det som skjedde, kanskje fordi vi drakk så mye. Men kollektivet hadde en fiesta da. På deling.

Rasmus Hansson, MDG Statkraft, Norwea, UiO, Høyre og Miljøpartiet De Grønne i debatt Straks det står skrevet «debatt» på programmet, kan en kjenne pulsen øke, og underholdningstørsten vokse. Vil de kalle hverandre et hespetre? Vil noen reise seg og hytte mot publikum så spyttspruten står? Kanskje de velter stolen og går?

1.Biologi, cand. Real, en «mellom-master», på NTNU. 2.Vel, jeg har alltid vært grønn. Var aktiv i Natur – og Ungdom. Og på den tiden fantes ikke miljøjournalistikk, så da startet vi likeså godt Miljømagasinet – og ga den videre til Naturvernforbundet.

I begynnelsen var debattantene kjedelig enige om blant annet at: 1. Norge har stort potensiale for å selge fornybar energi til utlandet.

2. Oljealderen ikke tar helt slutt før i 2070.

Temperaturen i Aud Max steg endelig noen hakk da en av debattantene meddelte at “steinalderen ikke tok slutt fordi de gikk tom for stein.”

Norwea: “Norge har et stort potensiale i markedet!”

MDG: “Vi gjør Norge en bjørnetjeneste om vi ikke setter alle kluter til. Vi vil være først ute!”

Høyre: “Vi må koble sammen næringsliv og kunnskap. Verden trenger økonomisk vekst og mer ren energi!”

UiO: “Å prise utslipp er en undervurdert metode!”

Statkraft: “Norge har konkurransefortrinn, et samvirke mellom sol, vind og vann.”

Sunniva Hage og Marit Kolstuen i programgruppa er fornøyde med både program og oppmøte.

Leder Sigrid ?? er veldig fornøyd med seminaret!

Utgave 03 Årgang 71

7

tUNTREET

REVYKULTUREN PÅ ÅS Hadde man vært ute og vandret denne kalde februarkvelden, på vei til postkontoret eller fra en pikes seng til sin egen, kunne man muligens hørt lavmælt mumling og latter fra de åpne vinduene til Spisesalen i Økonomibygget. Lydene er en velkommen kontrast mot kveldens ellers så dunkle og sindige stillhet Den Høiere Landbrugsskole er badet i på denne tiden av året. Inn i spisesalen kan man lukte spenningen og forventningen blant skolens professorer og dosenter, supplert med duft av øl som for anledningen er inntatt for å roe nervene. Nervene som roes tilhører studenter ved skolen, som står på gangen og harker nervøst. En lite overbevisende selvsikker latter unnslipper en strupe og hviskende begjæring om stillhet i gruppen høres, nå som tiden snart er inne. Året er 1894, og Elevforeningen ved Den Høiere Landbrugsskole i Aas gjør seg klar til å entre Spisesalens festpyntede scene.

Det er forfatteren Hostrups Intrigerne som står på menyen i kveld som den første av tre kvelder. Orkesteret har allerede satt seg foran scenen, sammen med en alvorlig dirigent på første rad. Med formål om å imponere og glede skolens mest respekterte menn, skulle forestillingene skaffe penger til driften av Elevforeningen ved skolen, og de tre kveldene skulle bli en braksuksess.

Lite visste elevene og deres tilskuere at det de gjorde i kveld skulle komme til å bli en inspirasjon og en forløper til det som i senere tid skulle bli Norges lengste kulturfestivals stolteste tradisjon. Det skulle bli en selvfølge annethvert år, en begivenhet uten like, en del av det som setter et merke i enhver Ås-student.

Lite visste de at vi sitter her – 120 år etter og tenker og føler på akkurat

8

Utgave 03 Årgang 71

det samme som dem, da de trådte opp på scenen. Revy er noe vi gjør sammen og det er noe vi gjør for hverandre.

Det som skiller revy fra teater og scenekunst, er følelsen man har av total uvitenhet som publikummer. Ser man et teaterstykke følger man en handling, men overværer man en revy har man ingen forutsetninger for å vite hva man har i vente.

Når sketsjen er over og scenen går i svart, er det umulig å vite hva det er som venter rundt neste sving, det er ikke mulig å vite hva som slår deg i bakken i neste nummer.

Revyen på Ås er unik, den er en merkevare og legger grunnlaget for Ås-kulturen.

Uansett om det handler om en foreningsrevy eller UKErevy, handler revy på Ås om å skildre det vi som bygger et samfunn sammen ønsker mest; kvitte oss med tabu, eder og galle. Vi skal hylle, imponere, parodiere, sjokkere, røre og dele.

Om det dreier seg om en intern foreningsrevy eller en noe mer reflektert og satirisk UKErevy, er revypraksisen på Samfunnet vårt en massiv bidragsyter til å gi kulturen vår identitet og tilhørighet.

Jeg har lært at revy er 20% moro og 80% venting. Venting på at lyd og lys får rigget ferdig, venting på at han siste skuespilleren skal komme, venting på at salen skal falle til ro eller venting på det vi skal få til, det vi jobber for. Et nummers vei fra idé til papir til endeløs revidering til scene til hjertet er lang og noen ganger nådeløs, men når alt kommer til alt og målet er nådd så er det verdt det. Om man får stå på scenen og selv ytre de ordene som er skrevet, om man holder en lyskaster mot aktøren, eller om man har skrevet de ordene, har veien dit vært verdt det. Man bidrar på en uvurderlig måte, og ikke et sekund er bortkastet.

Det er forbi tiden for innslipp i AudMax 2. oktober 2014, og man kan omsider høre rumling i salen idet omlag 700 festpyntede studenter inntar lokalet. Selv står jeg backstage på scenes venstre fløy og titter nervøst gjennom sceneteppet. Det later til å bli smekkfullt, og duften av øl legger seg over salen, dog ikke inntatt av scenekunstnerne selv. Kun av de nesten 700 Ås-studentene som for anledningen UKErevyens studentpremiere har pusset skoene, strøket skjorta og dratt fram en kjole som for kvelden er passe presentabel. Jeg kikker meg over skulderen, og der står Tommy smilende

tUNTREET

Sølvi Blindheim Skribent

og spør på sin særegne dialekt om jeg er nervøs. Nervøs? Nei. Livredd? Det er ærefrykt jeg føler. Før jeg vet ordet av det har det blitt ønsket velkommen til UKErevyen 2014 – Fôr Fanden, til påfølgende rungende applaus.

Mang en gang er det sagt at det er dugnad som bygger Studentsamfunnet, som holder huset i live, og at det er innsatsen fra dets medlemmer som holder dørene oppe og tappekrana i gang, og UKA i Ås er intet unntak selv om Samfunnets kalenderår setter av oktober til UKA. Det er kun dugnadsånd som holder hender i arbeid og hodene kalde, samt fyller Aud.Max. av spenning, nervøsitet og latter, når revyblokka samler troppene og lager show. Et byråkrati uten like skal samordnes, bitene skal på plass

Hedvig Skaflem Illustratør

og showet skal smøres som en velfungerende maskin. De tyngste skuldrene tilhører revysjefen selv som stoler på de hodene som skal lage historiens beste UKErevy.

Fordi revytradisjonene kan føres tilbake til 1894, og fordi det skulle bli UKErevyen i 1924 som skulle bli pilaren til UKA i Ås, er det ikke overraskende at UKErevyen har fått en spesiell plass i kulturfestivalen UKA i Ås. Som åpningsfyrverkeri, som en gammel tradisjon og som en samfunnskritiker skal UKErevyen 2016 bli bedre enn vi noen gang har sett

for oss. Vi skal løfte tak, vi skal reise håret på armer og vi skal få all slags tårer til å trille fra kinn i et tettpakket Aud.Max. Vi stiller tøffe krav til oss selv, og vi setter lista høyt og skrur forventningene opp, men hva annet kan vi love å levere etter UKErevyen 2014 Fôr Fandens braksuksess. Vi gleder oss til å vise deg at du får akkurat det du har forventet og alt annet enn hva du kunne håpt på og drømt om. Jeg gleder meg til å vise deg hva vi er gode for i oktober. Så mens du sitter der, med en kald øl i hånda og beskuer et helt års slit på scenen, kan vi begge se for oss at Ås-ånden står lent mot dørkarmen i Aud.Max. og nynner svakt på Jeg og´n Thorvald. Vi er UKErevyen 2016.

Vi er Ås.

Utgave 03 Årgang 71

9

tUNTREET

Det beste frå Blæst’n Hedda Langvatn Grønfur Journalist

Det var mange som tok turen innom Festsalen for Åsblæst’n sin årlege FF-varieté.

I salen kunne ein finne spente foreldre, folk som synest korpsmusikk er gøy, studentar som ville finne ut kva ein FF-varieté er, og nokre som berre kom for å få ein bit av det beste livet har å by på. Åsblæst’n opna med sin fengande kjenningsmelodi i ein stil vi ofte er vande med å sjå dei opptre. Vidare fortsette konserten med varierte musikkinnslag. Alt frå rolege melodiar med klarinettsolo, til låtar med fart og futt, som fekk dansefoten til å ville røre seg.

I løpet av kvelden var det både pingvinar og eit Lærkekor innom, noko som gjorde den kulturelle kvelden variert og spennande.

Det forsiktige strippenummeret til den mannlege konferansieren til låta ”You can leave your hat on” var også med på å sette prikken over i-en for denne kvelden.

10 Utgave 03 Årgang 71

Henrik Aulie Søvik Fotograf

Vi er vande til å høyre Blæst’n spele med ulyd og utakt til både tider og utider gjennom Pentagon, men på årets FF-varieté viste dei seg frå si beste side. Den halvtimes pausen midt i konserten gav tid til å ta inn både dette og meir av det beste livet har å by på – gratis kaker og saft. Som vanleg og generelt, skåles det alt for lite!

tUNTREET

Fagforeningene inviterte til aksjon - Ja til valgt rektor ved NMBU! Onsdag 9. mars var fagforeningene ved NMBU, Studenttinget og en rekke andre med tilknytning til eller engasjement for universitetet samlet ved Tuntreet for å fronte sitt syn i debatten omkring «striden» antatt/valgt rektor. Rektor Mari Sundli Tveit ble overrukket pr. da 942 underskrifter som støttet et klinkende klart og entydig standpunkt fra fagforeningene; NMBU ønsker demokratisk valgt rektor!

Flere av universitetets professorer holdt appell for den oppmøtte forsamling, bla. den profilerte Birger Svihus (IHA). Hans direkte og folkelige «rop» støttet oppunder de resterende taleres standpunkt med et overbevisende; «jeg vil umiddelbart trekke meg fra mitt verv i fakultetsstyret dersom valgt rektor ikke vedtas!». Rektor Mari Sundli Tveit kommenterte ved aksjonens ende at hun ville bringe underskriftene og budskapet videre til sitt styre umiddelbart.

Alt dagen etter ble saken tatt opp til behandling i Universitetsstyret. Student-

tingets leder, Pål Adrian Ryen, forteller til Tuntreet at det inntil videre er utsatt å fatte et vedtak om hvorvidt NMBU skal ha valgt eller ansatt rektor, før Stortinget endelig har vedtatt endringer i Universitets –og høyskoleloven som vil berøre saken. Slik den er i dag, er valgt rektor hovedmodell- ansatt rektor et alternativ. For å bytte modell må det vises til 2/3dels flertall. Loven slik den blir, etter innstilling fra Kunnskapsdepartementet er at ansatt rektor er hovedmodell, og valgt rektor er den alternative løsning.

For å da bytte modell, kreves simpelt flertall. «Vi håper å se at det er fattes vedtak så fort som mulig, slik at vi kan ta en avgjørelse i saken under Universitetsstyremøtet i juni» avslutter Ryen.

“Det er åpenbart stort engasjement i saken. Jeg vil viderebringe budskapet til styret umiddelbart” - Mari Sundli Tveit

Utgave 03 Årgang 71 11

Økt bruk av norsk plantefett i kraftfôr til mjølkegeit I disse dager foregår det et veldig spennende forsøk i geitefjøset til Senter for Husdyrforsøk, der det forskes på bruken av rapsfrø i kraftfôr. Forsøket inngår i det større prosjektet «Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse». Mjølkegeita krever energirikt fôr for å produsere mye mjølk av god kvalitet. Fettilskudd er mye brukt for å øke energiinntaket og effektiviteten hos høytytende mjølkegeiter, og da spesielt fettkilder basert på palmeolje. Produksjon av palmeoljebaserte fettkilder beskatter verdens regnskogressurser. I tillegg er palmeolje med sin kolesteroløkende effekt ansett som ugunstig i human ernæring. På den andre siden kan planteoljer, som er rike på flerumettede fettsyrer, anvendes for å oppnå et sunnere mjølkefett. Blant norske kilder til plantefett, er raps et lovende fôrtilskudd. Lederen for proskjektet heter Margrete Eknæs.

Foto: Magnhild Skattebu og Emilie Sandell 12 Utgave 03 Årgang 71

Utgave 03 Ă…rgang 71 13

REVY

Hvor er oppdrettsnæringens ”mørke motkrefter” på Ås?

Kristin Nymoen Paulsen Journalist

Åshild B. Reither Illustratør

Fiskeriminister Per Sandberg vil ta et oppgjør med de mørke motkreftene i norsk fiskerinæring.

Motkrefter som kan hindre nødvendig investering og satsing, og svekke næringens omdømme.

Sandberg uttalte 20. januar til Aftenposten at de blant annet finnes på universitetene. Men hvor er de kritiske stemmene ved NMBU campus Ås? Det er få av dem i debatten.

Flere mener at statsråden ser ut til å ha misforstått sin rolle, selv om han selv hevder det motsatte. Han er ikke den første ministeren som tar på seg rollen som ambassadør for næringen.

Oppdrett er viktig i Norge, en del av det vi skal leve av etter oljen. Nasjonalt og internasjonalt viser vi fram et glansbilde av en bærekraftig produksjon med frisk fisk. Men glansbildet har fått rifter.

20 prosent dør

Nær 20 prosent av fisken som settes ut, dør før den blir slaktet. Næringen kaller det «svinn».

Bekjempelse av lakselus kostet rundt 5 milliarder kroner i 2015, 50% mer enn året før. Utslipp av kjemikalier og legemidler til lakselusbehandlingen har økt enormt de siste årene, uten at man har god nok kunnskap om hvordan dette påvirker livet i havet.

På regjeringen.no kan man lese at «hadde bruk av lusemidler ført til miljøødeleggelser, hadde lusemidlene ikke vært tillatt brukt» og det er «sjelden at dette [lakselusbekjempelsen] gir seg utslag i dårligere fiskehelse eller fiskevelferd».

Dette står i kontrast til det man etter hvert vet om blant annet flubenzuroners (ett av avlusingsmidlene som brukes) negative påvirkning på skalldyr, og det økte fokuset på konsekvensene av kombinasjonsbehandlinger med flere lakselusmidler.

14 Utgave 03 Årgang 71

Høytrykksspylt laks

Akvakultur = Ås

Få bryr seg?

Kaste stein…

I tillegg er mange av avlusingsmetodene svært stressende, blant annet når man sluser fisken inn i egne båter for å avluse dem der, eller bruker høytrykksspyler. Økt bruk av medikamenter i behandlingen av lus har ført til resistensproblemer. Høsting og bruk av leppefisk til å spise lus er ett svar på denne utfordringen. Dette er skånsomt for laksen, men går utover velferden til leppefisken, som lever et kort og stressende liv inne i merden.

Virussykdommer og parasitter florerer, men ikke alle er meldepliktige fordi man ikke har noen nasjonal plan for å bekjempe dem. Rømt og smittsomt syk fisk kan utgjøre en ekstra trussel mot villaks.

Det er altså mye å ta tak i. En som har vært kritisk i media er Trygve Poppe, professor ved veterinærhøgskolen, NMBU. I den mye omdiskuterte artikkelen «Fiskevelferden som forsvant» gikk han ut sammen med tre veterinærkolleger og angrep det de mener er en næring med svært dårlig fiskehelse.

De argumenterer med at «alle» er enige om at dødeligheten er for høy i dagens fiskeoppdrett, og skjønner at dette er dårlig fiskevelferd, men at få sier ifra. De lurer på om dette er fordi man ikke bryr seg, eller fordi man er avhengig av et godt forhold til aktører i næringen.

Akvakultur er et eget satsingsområde ved NMBU, og oppdrett har en lang historie i Ås-miljøet. Forskningen som ble utført ved daværende NLH fra rundt 1970, la mye av grunnlaget for norsk lakseoppdrett, spesielt innenfor ernæring og avl.

Likevel har det vært lite kritikk fra denne kanten av oppdrettsnæringens miljøpåvirkning og fiskehelse.

Hans Magnus Gjøen er ansvarlig for masterprogrammet i akvakultur ved NMBU. Han påpeker at dyrevelferd er et viktig tema blant annet i introduksjonskurset på dette studiet, og at det for eksempel forskes på å avle fram fisk som blir mindre stresset under vanlige oppdrettsforhold.

Gjøen sier at det å gå altfor kritisk ut i media kan være vanskelig når en samtidig skal samarbeide med næringen i forskningsprosjekter som skal løse nettopp disse problemene. Da må en heller prøve å påvirke næringen fra innsiden.

“Det er ikke til å komme utenom at mye av midlene til

rEVY forskning kommer fra næringen selv. Hvis du først kaster stein på noen kan det være vanskelig å be om samarbeid etterpå. Andre forskere som ikke har prosjekter med næringen er nok derfor kanskje noe friere til å kunne si ifra og lage overskrifter», sier Gjøen.

Forskningsmessig minefelt

I artikkelen «Når de lærde skal kues» i Aftenposten innsikt argumenteres det for at «kombinasjonen av store penger og lite forskningsbasert kunnskap gjør oppdrettslaks til det tyngste minefeltet for norsk forskning». Havforskningsinstituttet påpeker i sin årlige rapport at man har for lite kunnskap på flere områder. Næringsorganisasjonen Sjømat Norge anslår at det forskes for omtrent 3 milliarder årlig.

2,2 milliarder kommer fra myndighetene.

Svært mange prosjekter er samarbeidsprosjekter med næringen. Selv gjennom forskningsrådet har næringen en mulig innflytelse gjennom prosjektstøtte og representasjon.

Ett mulig eksempel på dette er forskning på såkalt vertikal overføring av virus via lakserogn og stamfisk. Professor Are Nylund ved Universitetet i Bergen publiserte i 2005 en artikkel på dette, som ble trukket i tvil av næringen.

Nylund mener at «På sikt er akvakulturnæringen selvsagt tjent med å få fakta på bordet, men enkelte har dessverre tenkt kortsiktig fortjeneste på salg av lakseegg».

Nylund mener at næringsinteresser har ført til avslag på hans senere søknader til Forskningsrådets Havbruk-program. Dette benektes av koordinator for Havbruk-programmet Kjell Emil Naas. Naas sier at saksbehandlingen har fastlagte prosedyrer der internasjonale ekspertpaneler gir førende karakterer.

Næringen vil løse problemene?

Hans Magnus Gjøen mener næringen selv er like opptatt av å løse problemene som kritikerne.

«Ta for eksempel lakselusproblemet, som nå koster næringen 5 milliarder kroner per år. Det brukes nå hundrevis av millioner kroner i forskning per år på å løse dette proble-

met, så fullgode løsninger vil til slutt finnes», sier han.

«En kunne alltid ønsket seg at næringen hadde sett dette behovet tidligere, og en kunne kanskje også ønsket seg en litt mer ydmyk ordbruk i media. Men en ny næring som påvirker store deler av kysten vår vil unektelig ha noen bivirkninger, vi må bare sørge for at de blir så små som overhode mulig», sier Gjøen.

Åpne for kritikk

Are Kvistad, kommunikasjonsdirektør i Sjømat Norge (tidligere Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening) sier at næringen selvfølgelig er åpen for kritikk.

«Kritikk er viktig for alle næringer, såfremt den er konstruktiv og bidrar til å forbedre virksomheten. Det er kritikk man blir bedre av, det gjelder vel egentlig på alle områder.»

Forskere som vegrer seg for å være for kritiske kan ifølge Kvistad senke skuldrene.

«Forskningen er fri, den handler om å teste hypoteser og finne svar. Hvis det er noe i kritikken må man forsøke å sette inn tiltak for å bli bedre, men hvis den er bygd på feil eller misforståelser, er det viktig at vi korrigerer og forklarer vi mener.»

forskere», hevder Myklebust og Rogne.

Trussel mot næringen

Myklebust og Rogne ønsker samarbeid og saklig diskusjon mellom forskning og næring. De påpeker at oppdrettsnæringen er et viktig forskningsområde for Norge, og at en videre vekst betinger miljømessig bærekraft.

Trygve Poppe karakteriserer situasjonen i dag som så alvorlig at den utgjør en trussel mot næringens framtid både økonomisk og miljømessig. Han mener det er veldig viktig at forskere sier ifra i det offentlige rom. At han selv gjør det er ikke for å sverte næringen.

«Jeg har ved flere anledninger uttalt at jeg ikke er i mot opprett. Jeg mener snarere tvert i mot at det er en næring der Norge har alle forutsetninger for å drive på en god måte. Det som er mitt budskap er at næringen må driftes på en forsvarlig og bærekraftig måte for at den skal kunne utvikle seg. Det er ikke tilfellet i dag og spesielt ikke hva angår dyrevelferd og helse (som er mine fagområder). Hvis næringen ikke tar disse utfordringene på alvor kan de risikere at næringen kollapser og det er naturligvis ingen tjent med», sier Poppe.

Kritisk forskning

Direktør Norunn S. Myklebust ved Norsk institutt for naturforskning og direktør ved Havforskningsinstituttet Sissel Rogne er på sin side uenige i at næringen er åpen for kritikk. I en kronikk i Dagens Næringsliv 16. mars skriver de at de siste årene har vært preget av en rekke grove beskyldninger fra oppdrettsnæringens interesseorganisasjoner.

De mener sentrale representanter for oppdrettsnæringen ikke ser ut til å akseptere resultatene som dokumenterer næringens fotavtrykk på miljøet, og at deres reaksjon på viktig forskning er å sverte forskningsinstitusjonene ved personangrep og udokumenterte beskyldninger.

«Lakselus produseres i store mengder i oppdrettsanlegg, og er av viktige nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner pekt på som en alvorlig trussel mot villaks, sjøørret og sjørøye. I stedet for å ta trusselen mot villfisken på alvor, sås det tvil om forskningsresultatene som viser lakselusas negative konsekvenser. Norsk Sjømatbedrifters Landsforbund, som støttes av Sjømat Norge, går nå på banen med advokater og alvorlige, udokumenterte beskyldninger mot våre institusjoner og mot enkeltUtgave 03 Årgang 71 15

tUNTREET uka

Bibelbeltet strammes Kristian Haraldsen Journalist

Kari Helena Kvandal Fotograf

Rosa røyk fyller scenen og kristenpop fyller høyttaleranlegget. Ut på scenen kommer en fra barkomitéen med ølklokka fra Bodegaen. Vanligvis signaliserer det at ølsalget stenges, men i dag er det revy med Laget og det er kirkeklokka som ringer inn.

Paulus brev

Opp fra en luke i scenegulvet heiser to karer en person med en genser hvor det står studentprest på. Sannelig er det ikke Studentprest Øystein Spilling i egen person som har stilt opp på revyen. Øystein tar til ordet ”Kjære menighet… jeg mener forsamling.” Øystein forteller at Lagets revytradisjon er hentet fra Paulus’ brev til Laget på Ås, 2 kapittel vers 7. Her står det at Laget må med jevne mellomrom holde revy til glede for seg selv og folk på Agrarmetropolen. Med det ønsker presten velkommen til Lagets studentrevy.

16 Utgave 03 Årgang 71

Nakenhet

Nakenhet er et velkjent revyinnslag i mange av Ås-revyene og som et lite stikk til revytrenden på Ås gikk første nummer på klærne løs. To jenter river av klærne av en av guttene i Laget, til en rocket låt. Før det plutselig avbrytes av en person som kommer løpende inn på scenen og roper ”Hva i svarte er dette for noe? Slikt skal vi ikke ha på revyen!” ”Vi gjør jo bare som alle andre foreninger”, sier de. ”Spiller på nakenhet!”

Ekstreme tiltak

Selv om nakenhet kanskje ikke er en trend Laget velger å adoptere, er film derimot et virkemiddel de tar i bruk. Med en video om at Laget har måttet ty til ekstreme tiltak for å få spredd det kristne budskap. Det nye testamentet og Lukas evangelium blir gitt til studenter på alle mulige vis. Fra å kaste dem på elever til forsøke å lure dem ned i skolesekker ubemerket. Stopping av studenter inne i svingdøra på vei inn til Sørhellinga og holde dem fanget der, for å så informere dem om kristendommen, blir brukt som et svært så effektivt virkemiddel for å rekruttere nye troende.

Vi får også se kortfilmen, ”Kristen på Ås”, om to tidligere NMBU-studenter som er gift og bor på Ås. Landbruksrådg-

iveren Abraham forteller at forholdet ikke kunne blitt mer etter skriften, for kona heter jo Sarah, og begge er fra Bibelbeltet. De filmes ved kjøkkenbordet og forteller at de hører mye på musikk, men da helst klassisk musikk og, foruten salmer, helst musikk uten sang. Abraham skrur på radioen og P3 kommer på. ”Hva er dette for noe JÆVELSKAP, få det av.” roper Abraham, mens han klusser med å få byttet kanal. Foreløpig har de ikke fått noe barn, men de ønsker seg en liten Isak. ”Det blir mye ploging og lite høsting for å si det sånn” forteller Abraham.

Kattungene barnehage

En representant fra Laget forteller at ni måneder etter Fadderuka kommer de første kattungene til Ås, eller løsbarn. Laget har funnet en løsning til hva en skal gjøre med barnet når en er på forelesning; Kattungene Barnehage. Strategisk lokalisert mellom Pentagon og Samfunnet. Plantegningen av den nye GG-hallen vises frem til stor latter fra salen. Logoen vises også frem, som består av tre barn i rød og hvitstripede klær. Det fortelles at det kanskje kan bli litt lite plass selv med de nye utvidelsene for det kan jo også bli født noen barn med f. eks sixpence, noen med hatt og kappe, og noen med sleik, fet lommebok og blazer.

Revy

“Inne magen finner legen en BH, en bærplukker, en uåpnet ølflaske, en hanske og til og med ei levende høne.”

”Vi gjør jo bare som alle andre foreninger, spiller på nakenhet”

Ved Kattungene Barnehage har de tre aktiviteter som er de viktigste; leik, dans og relasjonsbygging. Når det gjelder sistnevnte så forteller Laget at de har en stor fordel, for det er nemlig ikke alle barnehager der alle barna har samme pappa.

Fordommer

Laget spiller mye på de fordommene som finnes mot et kristent studentlag og kristne generelt og de gjør det på en veldig selvironisk og morsom måte. De klarer også å holde humoren i sketsjene både enkel og slagkraftig på samme tid, selv om de kanskje kunne spilt på litt flere ting enn fordommene og selvironi. Sketsjer med en engelsktalende og en norsk oversetter som ikke kan engelsk er noe vi fleste har sett før, men det fungerer denne gangen også. Oversetteren vrir det hyggelige budskapet til den engelsktalende predikanten, så det får den verste mening. Når ”May god bless you all” blir til ”måtte Gud blåse i dere alle” og ”he went in the desert for 30 days” blir til ”Han ventet på dessert i 30 dager” sitter latteren løst i salen.

Skyggeteater

En mannlig pasient med vondt i magen

besøker legen sin, som raskt fastslår at det må opereres. Med slegge, motorsag og vinkelsliper som bedøvelse, skalpell og hjelpeverktøy går legen til verks. Vi ser det hele operasjonen som skygger på et lerret.

Operasjonen er voldsom og inne magen finner legen en BH, en bærplukker, en uåpnet ølflaske, en hanske og til og med ei levende høne. Legen tar seg frihet til å gjøre noen små estetiske forandringer med vinkelsliper. Det flires godt når pasienten som kommer ut fra operasjonssalen har blitt kvinne.

Hipt ungdomsprogram

Et av kveldens morsomste nummer er to programledere som holder Samfunnets feteste kristne ungdomsprogram.

Med hver sin Redbull og en morsom yo’wascheeeera-oppførsel. Det tikker inn et spørsmål fra Torjus Nyrnes som ønsker å finne kristne jenter i Bodegaen. Han blir rådført med at man må speide etter jenter med kors om halsen, eller jenter som dypper kjeksen sin i vin. Deretter går en frem og spør om hun er keen på BJ – nemlig Baby Jesus. Så tar du henne med hjem, dimmer lysene, setter på litt Bruno Mars og tenner noen stearinlys. Så kryper dere under dyna og… ”venter med sex til dere er gift!”

Studentpresten Øystein Spilling er sentral i flere sketsjer på revyen og kommer blant annet inn som gjest på ungdomsprogrammet. Hvor han svarer på et spørsmål fra ei jente på 14 om hva påsken egentlig handler om og hvilken rolle ”Homeboy in the sky aka Jesus Christ” hadde.

Innholdsrik

Revyen var innholdsrik, med flere sangnummer, der den fineste av disse var en sang om at de kristne var på Ås først, og er eldre enn foreningene på Ås. Det var også godt skuespill i revyen, og særlig i en egen versjon av underholdningsprogrammet ”Løvebakken”, hvor de skulle svare på spørsmål ved å spille blant annet en Ivro Caprino karakter, Kurt Arild Hareide, Antikksamler Stig Roar Olsen og Mette Marit.

Revyen avsluttes med sangen ”Always look on the bright side of life”, uten å inneholde ordet nach. Noe som er nokså sjeldent i revysammenheng. Det blir stående applaus fra et publikum denne tirsdagen som under revyen verken var rastløs eller forsøkte å overgå revyen i volum. Det var vel fortjent, for en så jevnt over morsom revy er det lenge siden jeg har sett på Ås.

Utgave 03 Årgang 71 17

KONSERT

Intervju med

Jaa9 og OnklP Vi titter på klokka. Snart skal vi intervjue to tungvektere innen norsk hip-hop.

Hadde vi sagt at vi ikke var spente, hadde vi løyet. Dette er tross alt karene bak lydsporene flere NMBU-studenter forbinder med ungdomstidens oppturer. De første slurkene pils, de første kyssene.

Det som møter oss backstage er to kjempekarer. Dette er 9&P, den mest autentiske hip-hop-duoen i Norge. De er i fyr og flamme, og snakker ikke rundt grøten.

I dagens pest eller kolera har vi gått for et innvandringspolitisk spørsmål: Hvis dere måtte velge mellom marok’ eller afghan’, og bare kunne sluppet inn én, hvilke og hvor mye ville dere sluppet inn?

Jaa9: Dere begynner rett på de harde greiene med en gang, dere! Denne får du ta, Pål. Du er jo en sånn Urix-type.

OnklP: Hehe, vi får vel gå for marok’. Alt sammen.

18 Utgave 03 Årgang 71

Er Dirty Oppland / Jaa9 og OnklP en av grunnene til at norsk hip-hop tok et steg inn i den kommersielle verden?

9&P: Vi vil ikke kreditere oss selv for å være de som skal ha æren for at norsk hip-hop trådde inn i den kommersielle verden, men det skal sies at Kjendisparty var et gjennombrudd. Vi var kanskje med på å sette en standard ved humoraspektet i norsk hiphop. Joddski var også tidlig ute, og inspirerte oss til å ta steget videre. Han viste oss at det faktisk var mulig å rappe på norsk.

Hvem er dere inspirert av?

9&P: Svensk hip-hop var en tidlig inspirasjonskilde.

Hva er deres favorittlåt når dere spiller live?

9&P: Når vi pusher på med litt Hold Balla blir det alltid stemning.

Stank Ass Ho pt.2 er også en slager!

Er det noen låter dere er drittlei av?

OnklP: Nei, vi har egentlig ingen låter vi er drittlei av. Alt vi har er bra, hehe.

Jaa9: Det skal sies at vi var gjennom en periode der Kjendisparty var veldig kjedelig. Det var en stund vi ikke spilte den.

OnklP: Vi tok en sjanse ved å slutte å spille den, men alle som kom på konsert ville jo ha den, så da måtte vi bare begynne med den igjen.

Når man har vært i gamet så lenge som dere har vært, går man gjennom faser hvor man evaluerer seg selv som fortsatt relevant?

OnklP: Ja, så klart, alltid. Hvem gjør ikke det? Det er så mye rart som beveger seg innenfor hip-hop nå. Man kan liksom ikke hate på det. Jeg hører på mye ny shit, og vil ikke si jeg digger alt med en gang, men jeg følger flowen og er absolutt åpen for nye ting.

Er det noen skam i å være old school?

OnklP: Nei, ass. Jeg digger den shiten

KONSERT

Lars Vaular uttalte til Dagbladet at norsk hip-hop har eksplodert i sjangere og forskjellige utgreninger. Stemmer det?

Jaa9: Ja, absolutt. Bergen, for eksempel, har sin egen sound. Der utvikler de seg noe så innihælvettes fort.

OnklP: Vaular var kjapt ute med mye variert og uhørt i norsk hip-hop. Han ga definitivt norsk hip-hop en ny sound.

Hva er det viktigst innenfor hip-hop, å være sexy eller sexist? (ref: Spinal Tap) OnklP: Før var det kanskje viktigere å være sexist, men nå er det i større grad sexy som gjelder.

Jaa9: Nå har jo rappere kleslinjer og greier.

Swaggen er bare blitt viktigere og viktigere.

Dilemma: 8 år med Donald Trump i det hvite hus, eller fire timer med Teletubbies HVER dag i 4 ÅR? OnklP: 4 timer med Teletubbies, lett! Det der var et lett valg ass. Alt annet enn Trump i det hvite hus, eller hvilket som helst annet hus for den saks skyld.

Sylvi Listhaug, Bjarne Brøndbo, Sophie Elise.

Du må ligge med en, slå ned en og gifte deg med en.

OnklP: Denne var litt tricky! Hun psy-

choen hadde vi lett slått ned. Da sitter vi igjen med Bjarne og Sophie Elise. Hmm..!

Jaa9: Ja, men tenk på dette, du må ikke pule de du er gift med.

OnklP: Det er sant! Da blir det å gifte seg med Bjarne Brøndbo, og hu derre lille tøtta får vi ha på si.

Hvis dere hadde startet fra bunnen igjen, og hadde måttet starte med en helt ny sjanger, hva hadde det vært?

Jaa9: Hvis vi skulle startet på nytt akkurat nå så måtte det blitt russetechno. Vi kommer jo med ny plate, og det er ikke akkurat tilfeldig at vi valgte den sjangeren. I tillegg er det mye penger i det.

OnklP: Du forresten, er det lov å ha med seg marok’en, mens man ser på Teletubbies hver dag i 4 år?

Tuntreet: Ja. OnklP: Fett.

Tuntreet runder av med å ønske Jaa9 og OnklP lykke til med konserten, og takker for intervjuet. De takker tilbake, og sier at de satt pris på at spørsmålene var litt utenom det vanlige.

Konserten blir, som forventet, en forrykende fest i ekte hip-hop-drakt.

9&P hadde rett, Hold Balla skapte moshpit-tendenser, og Kjendisparty ble kveldens klimaks.

Bendik Hassel Fotograf

Johanne Grøndahl Klausen Fotograf

Marte Wallin Gulbrandsen Fotograf

Erlend Kloster-Jensen Journalist

Eirik Reitan Journalist

Utgave 03 Årgang 71 19

KONSERT

5 kjappe med 9&P

1.Første gang dere hørte Yoguttene, hva tenkte dere?

OnklP: A-Laget.

Tuntreet: Nei, nei. Yoguttene.

OnklP: Ja, jeg vet, men det første jeg tenkte var A-Laget.

Jaa9: Ja, helt enig. Det første jeg tenkte var A-Laget.

2.Beste europeiske hip-hop-by?

Jaa9: Før tenkte jeg det alltid var København. Der er det mye speisa shit: blått hår, røyking og tagging og sånt. Det var en egen kultur rundt det.

OnklP: Jeg vil kanskje si Oslo. Er mye som skjer der. Jo, forresten, Fredrikstad også. Og Moss! Miljøet der er sykt lite, men det er faen meg krutt, ass.

3.Hvem vil dere helst være på samme track som? Levende eller død.

OnklP: Skulle i hvert fall ønske vi hadde skrevet Am I Wrong. Hmm, samme track… Da må vi kanskje si John Lennon. Han hadde faen meg laget et bra hook.

Jaa9: Eller en fra topp 20-lista til Forbes. Fått med en riking på tracket, liksom.

20 Utgave 03 Årgang 71

4.Diggeste norske dame?

OnklP: Får vel kanskje si kona mi. Eller vet du hva, det er jo så ekstremt mange pene damer i Norge. Astrid Smeplass, kanskje.

Hun har jo bare skutt ut av ingenting.

Jaa9: Ja, hun er digg.

5. Hvem er tidenes ”stank ass ho”?

9&P: Der har vi en historie. Det var en dame i Fredrikstad som hadde en tramp stamp-tættis med ”stank ass ho” i gåsetegn, sånn rett over rævva liksom! Hun er sannsynligvis tidenes stank ass ho.

Studentting 2 Lish Earnest Journalist The second Student Parliament meeting of the year was held on March 16th on the top floor of the Biotek building. Before the official opening of the meeting, a presentation was given by the security responsible about new systems to be put into place after Easter break, and about where to find resources and contact information for matters of security and safety.

After the meeting opened, the case of student elections was presented by AU president Pål Ryen, who informed the parliament that the positions of president and vice president of the student board will soon be up for election, and voting will take place through a new electronic ballot system.

Presented next was the case for a midterm evaluation system for courses. Students have raised concerns about the lack of

a feedback system for courses while they are still ongoing. The resolution was that such a system has been in the works for a while, and the process of its implementation will be sped up.

Concerns were then raised and debated about the function and protocol of the election committee.

The next subject to be approved was the allocation of welfare funds to organizations for the spring semester. An outline of proposed allocations created by the elected committee was provided, and parliament voted to approve these proposals.

Finally, elections were held to select representatives for the Central Admissions Committee, as well as two permanent and two substitute representatives for the Board of Complaints.

To take the edge off a 4-hour meeting, members of the student board showed up with colored hair corresponding to the colors of the AU logo, just to show how much fun goes on in the AU office. Those attending were definitely entertained by this!

Foto: Sunniva Brajkovic

Ringfest 14.Mai 2016 Ringfest 2016 søker servitører! Ønsker du å servere for avgangsstudentene i Aud. Max. kontakt pr mail: ringfest@samfunnetiaas.no og meld deg på. Etter at middagen er ferdig får du som servitør delta på en lukket servitørfest! Bli med å gi avgangsstudentene den markeringen de fortjener etter endt mastergrad.

The graduation dinner 2016 needs waiters!

If you wish to help out during the graduation dinner in Aud. Max the 14th of May, email us at: ringfest@samfunnetiaas.no to sign up. After the graduation dinner all the waiters get to participate at a closed party where you get served free food and drinks. Join us to give the graduates a memorable day, and to celebrate they getting their masters degree.

revy

Litt på bærtur, lite berr overk(r)opp, men same det.

Tor Einar Møller Journalist

Få revyar er meir tradisjonelle enn Sangkoret Lærken sin revy. Det er som det årvisse sokkeparet frå bestemor på jolafta: Du veit det er sokkar, men ikkje kva obskure fargar ho har vald til deg i år. Førebu deg på høg fnisefaktor.

Teppet går opp.

Opningsnummeret er Boney M sin Daddy Cool, framførd i mange sterke fargar, men bandet er diverre heller slapt og seigt.

Dette er eit gjennomgåande problem for heile revyen: Energien frå eit engasjert band saknast sårt. Heldigvis treng ein ikkje vente lenge med å få litt temperatur på scena.

22 Utgave 03 Årgang 71

Marte Wallin Gulbrandsen Fotograf

Johanne Grøndahl Klausen Fotograf

Allereie andre nummer får me høyre at "det fins ikke dårlige klær, bare dårlige MENNESKER!!". Eg lo.

Heilt på menstur.

Ordspela har ein tendens til å komma på løpande band kvar gong Lærken inntar Festsalen, og i år er ikkje noko unnatak. Mange av numra er korte gags med sluttpoeng av varierande, men som regel god kvalitet.

Nokre er heller billige, som når "helt på bærtur" tyder fyr i kappe med bærplukkar. Ordspel om mensen rekk tydelegvis aldri å bli gamle nok til å koagulera på Ås.

Lærken meiner visst at mensblodet ikkje er noko kroppen skal kvitta seg med, men

heller anten drikka (tampong = tepose) eller smøra i fjeset (Simba!). Meir fornøyeleg er det at Tom Mathisen (fortejlaren i Brødrene Dahl) har lånt stemma si til revyen – og serverer blødmer og ordspel med ein patos ingen Ås-student kan tangera. Berre synd at sporet ikkje spelast av med skikkeleg lyd.

Hei-lå-la-låi.

Aldri ein lærkerevy utan humor om samar.

Det ryktast at Lærkens samefetisjisme vart parodiert av andre foreiningar allereie på starten av 00-talet. Slik sett er det overraskande at dei framleis greier å produsera noko som verkar originalt. Sketsjen om audition til russesnøskuter og ein heller finur-

revy

leg rap-battle om kven som er best til å snylta på både den andre samt den norske stat kjennest faktisk artige. Lærken er som alltid aktive i dissinga av andre foreiningar. Særleg Sangkoret Noe Ganske Annet får gjennomgå. Lukkelegvis ser det ut som mesteparten av publikum forstår og set pris på poenga, som unngår å bli for interne. Litt vanskelegare er det å forstå Rævne-parodien, der det meste av teksten flyt ut i litt usynkron synging. Men kva ville vel Lærken vore utan usynkron synging?

Vargpojkan Skavlan.

Nokre av prestasjonane på scena stel skjønt meir merksemd frå salen enn andre: Den reint fornøyelege sketsjen eg vel å kalla Østmarka-tispa, er ikkje berre velskrive, men og meir enn vel framførd. Underteikna har sjølv ikkje sett på Skavlan lenger tid enn det tar å skifta kanal, men ser at jo, dette må vere Fredrik-grabban. Og var nokon gong ulv gjord til menneske, ville ho tedd seg nett sånn. Ein merker det gode skodespelet på salen – han stilnar og følgjer med.

Oppsummering.

Lærken serverer ein alt i alt dialogtung revy, der berre dei fleste av lærkane maktar å spre bodskapet sitt voluminøst nok til at det overdøyver publikums konstante skravling.

Alt i var årets sokkepar i fine fargar, og til dels fornøyeleg innpakka.

Bilde fra unicef.no

Bilde fra unicef.no

UnitedAid UnitedAid er en veldedig organisasjon på Ås som samler inn penger til prosjektet «Schools for Afrika» i Mosambik. Ved å bygge skoler og styrke opplæringen i skolen, gir prosjektet utdanningsmuligheter til flere barn som uten prosjektet ville falt utenfor skolesystemet.

I april er den årlige aksjonsuka!

Søndag 17. april organiseres det en panteinnsamling på Pentagon, som er en tradisjon som har hatt stor suksess tidligere år. På mandagen sparkes aksjonsuka i gang med et foredrag fra Unicef som vil fortelle om sine opplevelser fra reise i Mali, og hva prosjektets penger bidrar med.

Bøssebæringen, som har blitt grunnmuren til innsamlingen, følger fortløpende. Tidligere har UnitedAid fått god hjelp fra andre foreninger og frivillige blant studentene.

Det vil i tillegg vil det bli loddsalg rundt om på campus, før det hele avsluttes med Kultur X-plosjon! Dette arrangeres i regi av Studentsamfunnet, og UnitedAid skal holde auksjonen. Inntektene fra auksjonen vil gå uavkortet til «Schools for Africa».

Her vil lag og foreninger stille opp med underholdende donasjoner som auksjoneres bort. Vi kan se frem til et heftig show fra ulike foreninger.

Hvert tredje barn i det sørlige Afrika går ikke på skolen – dette ønsker UnitedAid å gjøre noe med. Studenter og ansatte oppfordres til å bidra under aksjonsuka. Følg med på UnitedAids nettside og på facebook for et mer detaljert program.

“Vi vet at utdanning, mer enn noe annet, forbedrer vår mulighet til et bedre liv. Når vi nå skal bygge et bedre Afrika, må en fortsatt investering i utdanning av våre barn være selve kjernen i alle våre anstrengelser. Ingen barn i Afrika, eller noe annet sted i verden, burde bli nektet utdanning. Jeg vet at vi kan nå dette målet.”

– Nelson Mandela, fredsprisvinner og tidligere president i Sør Afrika

24 Utgave 03 Årgang 71

“Utdanning gjør barn i stand til å skape en bedre fremtid.

Både for seg selv og samfunnet de lever i” Schools for Africa:

- Lansert i Cape Town i 2004 - Prosjekter i 13 afrikanske land; Angola, Burkina Faso, Etiopia, Guinea-Bissau Madagaskar, Malawi, Mali, Mosambik, Niger, Rwanda, Sierra Leone, Sør Afrika og Zimbabwe.

-Stiftet av Unicef, Peter Krämer, «Nelson Mandela Foundation», «Hamburd Society for the promotion og Democracy and International Law» - Jobber for å innfri afrikanske barns rett til skolegang gjennom å levere direkte tjenester til barn, foreldre og lærere på skolenivå, og tilrettelegge for et bedre utdanningssystem på et politisk nivå.

- Målet med kampanjen er å gi barn et trygt, effektivt læringsmiljø som gir like muligheter for alle.

alg

Foro: Bendik Ă˜verhus Hassel

TO BRUNE

Samfunnstyret v책ren 2016

tO BRUNE

Foto: Kari Helena Kvandal

TO BRUNE

Studenttingets Arbeidsutva

Tuntreet

The Latin American Film Festival Lish Earnest Journalist and photographer

For the third year, the Latin American Film Festival was brought to NMBU through a collaboration between Saih, ISU, and the University itself. Held in the tower building April 10th – 12th, the festival was free, open to all, and even included homemade Latin American snacks.

The festival was kicked off with style as a red carpet was rolled out at the entrance and organizers dressed in their finest formal attire. After an introduction speech by Sergio Chavez, one of the head coordinators of the festival, the weekend officially begun with a ceremonious ribbon cutting by the festival’s original founders.

alg

Caroline Pledger Photographer

Thursday offered two documentaries.

The first shared the culture and struggles of the pre-Hispanic Wixarika People in Mexico. The second followed the adventures of Sebastião Salgado, a photographer whose love of the art took him around the world.

Those in attendance had opportunities to win copies of Salgado’s photographs via raffle for the rest of the weekend.

Friday night was drama night. The movies selected this evening touched heavily on conflicts in Latin America. The internal conflict in Colombia was explored in the film “The Colors of the Mountain,” and after this film’s screening, an insightful pan-

el-lead debate was held discussing the possibility of a peaceful future for Colombia.

The festival was wrapped up on a much lighter note with a night of short films and comedy on Saturday. “Juan of the Dead” was chosen as a ridiculous comedy to end with, and after the final credits, everyone in attendance was invited to a “Nachspiel” at Tre Glass to celebrate a successful weekend.

The films chosen painted a fantastic multidimensional picture of Latin America, with its colorful cultures as well as its issues. The festival has grown dramatically in its 3 years and is expected to become a highly anticipated annual event.

Utgave 03 Årgang 71 29

tT UTFORSKER

To Brune

Runa Tunheim Journalist

Carl Frederik Kontny Fotograf

Mens alle andre er på vei til Åsblæst’ns ff-varietè, vandrer jeg mot Bohemen. Noen passerende Lærker kvitrer til meg; «lykke til!», og «ikke stress!». Burde jeg stresse?

Spør jeg meg selv. Hvem er denne høye skikkelsen som standhaftig overlever verv etter verv, gjennom UKE etter UKE? Vel framme, i en folketom Bohem, på et meget bevisst valgt tidspunkt, sitter en akkurat passe pyntet og tilbakelent Håkon Wøllo og spør om jeg er en «smågodt-jente». Vel. Vi får ta en titt ned i godteposen han så fint tilbyr.

«Sjøl syns æ at gummiæggan e bæst.»

Han kommer uten tvil fra Nordland, nærmere bestemt Narvik, der spektakulær natur og lokale helter finnes i overflod.

Født med full timeplan

Håkon vokste opp som eldst i en søskenflokk på tre, og presiserer at han ikke kommer fra gård. Han var i den sporty gjengen som trente fem-seks ganger i uka og sjonglerte mellom fotball, håndball, ski og svette Nintendo-kvelder med gutta. Den «kuleste» var han aldri, men medlem av den kule gjengen, det var han. Selv om det var noe motstrøms i guttegjengen, fattet han tidlig interesse for musikkverdenen.

Og etter å ha snust på både trommer og fele, var det til slutt gitaren som skulle bli hans trofaste venn. Barndomsdrømmen var å bli kjendis. Den litt senere drømmen var å bli rik. Kanskje er han kommet dit allerede - kjendis på Ås, rik på opplevelser?

Stien til Ås

«Jeg er en type som har gjort mye rart, og som kunne ha valgt mange stier», sier han småkjekt. Og når jeg spør hvilken sti det var som førte ham til Ås, kommer han plutselig på at det er To Brune vi driver med, og strener mot baren. «Liker du Weissbier?»

Utgave 03 Årgang 71 31

To Brune

Hans foreldre hadde visst funnet hverandre her. Og da en skolelei Håkon bestemte seg for å dra sørover og bort, og ikke hadde karakterer til å komme inn i Bergen, fikk det bli Ås. Riktignok etter et arbeidsår i den lokale kiosken.

Det begynner å bli noen år siden, men spesielt godt husker Håkon hvor fint det første møtet med campus var. Minnet om noen ivrige guider av en mor og en far, får ham til å trekke på smilebåndet. Allerede i fadderuka hadde Håkon tatt innersvingen på de fleste, og han bidro gladelig med litt ekstra krydder til omvisninga på campus.

Ikke helt A4

Håkon har en (fireårig) bachelor i økonomi og administrasjon, nå skal han ta master i Finans ved Handelshøyskolen på NMBU, forhåpentligvis på to år. Med en god dose selvironi oppsummerer han seg selv som en litt annerledes økonomistudent. «Hallo, jeg synger i kor, driver med UKA og er skuespiller av året.» Dessuten heier han på «det grønne skiftet», og vil, tross fascinasjonen for klingende mynt, ikke kalle seg særlig blå.

for å ta på seg store oppgaver her på Ås. Det være seg mellommenneskelige, tekniske, eller kreative utfordringer. CV-en kan bli ganske så fin.

Åsbobla – Et mulighetenes mekka

Da han gikk på podiet på Generalforsamling, hadde han allerede bestemt seg for å vinne. Narvikingen sier, tydelig fornøyd, at å ta på seg vervet som Arrangementsjef for UKA’14, er av det mest givende han har gjort, om det enn var aldri så tidkrevende. «Jeg ble en kløpper i Excel, kan man si. Men underbevisst koste jeg meg hele veien - UKA er som en klump med leire du kan forme som du vil!»

Han tenker seg litt om, tar et egg til fra CandyKing-posen, «Det eneste dumme med GF, er at du må være så god til å snakke for deg. En økonomisjef kan jo være et brødhode til å snakke, så lenge han er god på Økonomi!»

“Jeg er ikke typen til å hoppe av i svingen - nei, det kan du ikke skrive,”

Allerede første semester ble han benket til et verv i Optimum, linjeforeninga på Handelshøyskolen. Andre semester ble han transportsjef for UKA’12. Like tidlig fikk han øynene opp for S. Lærken, flyttet inn på Bohemen, og fant videre veien mot Barkomitè, Arrangementsjef for UKA’14, turnèleder i skoletjenesten ved NMBU og skal nå være UKEskuespiller i 2016.

«Det er sunt å komme seg ut av komfortsona!»

Er det et skuespillertalent jeg prater med? Troa på årets UKE-revy er stor, trivselen i rampelyset enda større. Håkon påpeker gjentatte ganger viktigheta av å utfordre seg selv. «Du vil alltid finne tusen dårlige grunner til å ikke gjøre litt skumle ting.» Varmt snakker han om en inspirerende dugnads(Ås)ånd, og om hvor lav terskelen er 32 Utgave 03 Årgang 71

Fullstendig klar over sin noe «cocky» framtoning, snakker han om det å gi alt i de prosjekt en skulle velge å ta på seg. “Jeg er ikke typen til å hoppe av i svingen - nei, det kan du ikke skrive” avbryter Wøllo seg selv, og vi må begge ta en slurk Weissbier.

The American Dream?

Han har kjæreste, men tar To Brune like seriøst som en første date, kunne blitt musiker, men hindres av drømmen om et fint hus, bil, og en bekymringsfri hverdag. «Det skal ikke være nødvendig å måtte velge mellom julegave til ungene og sydentur om sommeren», sier en fargeklatt av en økonomistudent. Selvgående og ambisiøs, i midten av tjueåra, foreløpig med en ukjent framtid og åpen for det meste. Allikevel, etter en lang kveld med isbrytende funfacts og tankevekkende digresjoner, spår Tuntreet en lys framtid.

To Brune

Status: I et lykkelig forhold Beste film: Shawsank Redemption Ølpreferanse: Helst en lys en Alenetid går til: Klimpring på gitaren, eller alt for mange episoder av en eller annen serie.

Livsmotto: Hopp i det!

Jeg er full. Men av hva? NaWøllo.

Håkon bærer et kongelig navn, og lever opp til de gamle konger. Han har kanskje ikke like mye makt, men er ofte like høy på seg selv som de store konger en gang var.

Selvsikkerheten kommer godt frem i hans opptredener på scenen, noe som har landet ham verv i UKEstyret, og som vil komme godt med som UKEskuespiller. Men dette ble vel litt mye tørrprat? Hvor er sladderet?

Her: Vi som i tide og utide har drukket oss fra sans og samling sammen med Håkon vet godt hvordan det ser ut når oppkast faller fra to meter, gjerne over balkongen på Bohemen. Vi vet dessuten også godt hvordan en lang tynn bass med flere veiskilt under armen en tidlig morgen ser ut. Og det er ikke bare veiskilt som finner veien til armene på denne karen. Hvis du vet hva vi mener. Vi mener andre foreningers kjæreste eiendeler, så klart.

Hyll FBL! Ærbødigst BRFF v/ NaboentilAukruSteigen & SadomasoSkistad

«Det skal ikke være nødvendig å måtte velge mellom julegave til ungene og sydentur om sommeren»

Håkon som vi kjenner, han kan sammenlignes med kokt Sopps spaghetti. Han er en velkjent skikkelse på campus Ås med sin lange tynne kropp, men lar seg sjeldent knekke av verken stress eller heftige diskusjoner. Håkon er en seig, objektiv jævel som er vel egnet i rom der man skal ha god fremdrift, humoristiske innslag og knallgod beslutningsevne.

Tilbake til spaghettien, denne gangen i bløtkokt tilstand.

Håkon er den vi kjenner med mest på hjertet, og er ikke redd for litt følelsesprat. Gudene veit hvor mange ganger vi har tenkt at “faen, nå er det terapisesjon igjen” når UKEstyremøtene har preget kveldene på Ås. Så når alt kommer til alt er og vil alltid Håkon være spaghettien betegnet som kvalitet: Bløt og velfungerende i kokende situasjoner.

Mvh UKEstyret v/gutta 2014 PS: Se til helvete å bli ferdig med skolen a ditt brødhue!

Utgave 03 Årgang 71 33

tt utforsker

Tuntreet utforsker:

Pikekoret IVAR og Mannskortet Over Rævne

Lars Raaen Journalist

Runa Gidske Journalist

Henrik Aulie Søvik Fotograf

Johanne Grøndahl Klausen Fotograf

Vi lever i et åpnet samfunn i dag. Om en mann eller kvinne er liksom ikke så farlig lengre.

Blandakor er et eksempel på arven etter for lengst oppgjort likestillingskamp og sentraliseringspolitikk. Men har vi kommet så langt at det er moralsk akseptert å tre inn i et mannskor som pike, eller som mann i et pikekor? Tuntreet ønsket å rokke ved tradisjonene i Ås’ «kjønnssjovenisktinske» side av kormiljøet, og samtidig få et innblikk i pike- og mannskorets praksis og kultur.

34 Utgave 03 Årgang 71

tt utforsker

Lars tester Pikekoret IVAR

Jeg har ofte gått å tenkt på hva jeg skulle gjort om ikke stripene ble min vei her i livet. Det er artig å prøve noe nytt, selv om en er «gammel» i Ås-sammenheng (og ellers til sinns red anm.). Jeg liker lakris, og jeg har fra barnsben av synes slikkeridesignet «pastill» er svært forlokkende, hvilket en pike ved pseudonyum «Ivar» tydeligvis delte med meg den gang vedkommende startet Ås’ første og eneste pikerkor «IVAR» i 1991.

For du visste vel at IVARs hellige beskytter nettopp er operasanger og pastillkjendis Ivar F. Andresen, kjent fra Nidars «IFA»?

I dag finnes IVARinner som ikke engang har opplevd olympiaden på Lillehammer, ei heller kong Olav V’s sørgelige bortgang.

I fem’ogtyve år har sukkertøyelskende skjønnheter i varierende størrelse og omfang bragt munterhet inn i våre lyttende sinn, om enn gjennom et av sine mange show på Samfunnet, på intimkonsert eller i andre festlige lag.

Jeg møter opp til et urovekkende vennligsinnet knippe skjønnheter i pikekorets ringe bolig; IVARinn. Etter pådressing av en stram kjole som virkelig får frem min duvende barm, møysommelig påføring av

sminke og dandering av hårmanken, bærer veien hen mot øving på Samfunnet. I min kongeblå skinnveske finnes, etter instruks, selvskreven sang og en pakke IFApastiller.

Jeg stifter blikkontakt med herren på forpakningen, selveste pikekorinspirator Ivar, hiver innpå en god neve og ber en stille bønn om at røsten må holde.

Med klamme hender tviholder jeg rundt veskens hank, og beroliger meg selv med lovordene jeg har pugget fra pastilleskens bakside «Blandt dens fornemste egenskaper er først og fremst den, at den forebygger tørrhet i hals og svelg. Jeg kan paa det varmeste anbefale denne pastill til sangere, talere, røkere og sportsmenn». Selv har jeg gjort meg opp veldige erfaringer særlig hva angår tale og røking gjennom min deltakelse i foreningslivet. Med en og annen visefremføring på nachspiel huker jeg med blandede følelser av for «tre av fire» i erkjennelse av at suksessen som sportsmann har latt vente på seg. Jeg følte meg i alle tilfeller eksteriørmessig skikket til å la strupen behage medsammensvorne i kjole. Svært skikket.

Med blikket høyt hevet lar jeg mine velvalgte ord duve til Ivar Sandbecks «Kæn du låne bort en fæmmer åt en kar som er

i bet» over korrommet. Jeg kommer igjennom- med liv, kjole og ære i behold- neier chevelant, gir fra meg medbragte presenter og får kartlagt min røst og dertil eventuell plass i koret. Uten videre ubehageligheter er jeg intet indre enn pikekorets Lars «Lemita Pussyta». større æresoverøsning skal en leite lenge etter (sjøl om jeg hadde et innbitt ønske om å bli titulert Lars «IVAR»). IVARinnen hyller korets nye tilskudd. Jeg føler meg særdeles velkommen fra frøste sekund og nyter hvert minutt av øvingen.

Ut i aftenstimene sitter latteren løst, særlig etter at vi har fråtset grovt ved kakebordet.

Stemningen er upåklagelig- jeg koser meg!

Nå skal det i rettferdighetens navn sies at jeg ikke var med på den sosiale delen av opptaket, så hva som eventuelt måtte vente seg der, får forbli en hemmelighet. Dog må jeg med hånden på hjertet (puppen) si at jeg denne kvelden virkelig fikk bekreftet min forkjærlighet for piker i kjole. Fra etterkrigstiden især. Da snakker jeg fortrinnsvis om kjolen alene, ikke kvinnen i like stor grad. Nok om det. Overmoden Nedfallsfrukten er mest saftig… Nok om det, nok om ALT (eller første bass)! Hadde jeg vært født kvinne, ville jeg blitt en IVARinne!

Utgave 03 Årgang 71 35

tt utforsker

Runa tester Mannskoret Over BEdårere fra alle kortes stemmeleier. ”Før man BEgynner å synge er det viktig med Rævne Snakk om fjell, øl og damer er like søt musikk i mine ører som de sarte harmonier og staute kjærlighetserklæringer mannskoret Over Rævne har fremført på både revy, jule- og intimkonsert. Jeg har av disse årsaker lenge tenkt at jeg hadde trivdes utrolig godt som rævnekar, men det var riktignok bare én måte å finne ut det på.

Full av forventning går jeg mot det hvite trehuset ved siden av Sørhellinga. Jeg banker på og i døra møter BEstyrer Hovde meg med en alvorlig mine. ”Først må du skifte. Har du med deg hvit over- og underdel som jeg ba deg om?” Jeg innser fort at jeg ikke skal få bli med å synge med det samme. Man må gjøre seg fortjent til å kalle seg ”Rævnemann”, og ikke minst ikle seg BEkledningen som har BEgeistret så mange. BEkymringen om at jeg må prestere over ævne for å få ta del i dette broderlige felleskapet av bondestudenter kommer snikende.

Først må jeg gjennom et vokalt opptak, og jeg blir ført inn i stua som er fylt opp av 36 Utgave 03 Årgang 71

oppvarming” forteller BEstyrer meg i det jeg stiller meg opp ved siden av pianoet.

Jeg nikker anerkjennende, men oppvarmingsmetoden var slettes ikke slik jeg minnes den fra tidligere korkarriere. Jeg får tildelt en øl for å ”smøre stemmebåndene” og etter at den har gått ned på høykant toppes det hele med whisky ”for de mørke tonene”. Ferdig oppvarmet gyver jeg løs på hele skalaen med varierende hell og med støtte fra klaveret. Både toneleie, gehør og samstemthet skal vurderes. Anerkjennende miner under six-pencene vitner om at sangferdighetene er godkjent. ”Da er det tid for noen fysiske øvelser” Hadde jeg i det hele tatt hatt en anelse om hvilke øvelser som ventet meg under det fysiske opptaket ville jeg nok ha forberedt meg litt annerledes til denne store dagen. Det kan kort oppsummeres ved å si at mannkoret vektlegger overkroppsmuskulatur utover mellomgulv og finstemte stemmebånd. For en som aldri har rørt ved ei motorsag, ei heller tatt mange push-ups virket målet om å få ta del i maskuline og melodiøse felless-

kapet fjernere for hver øvelse. Ydmykelsen føltes mindre takket være BEstyrers stadige oppmuntringer, og jeg jobbet hardt for å visualisere målet: Meg, ikledd vadmelsbukse og bukseseler, syngende på klassikeren “Sit on my face”!

Det krevde blod, svette og ei lita gulp, men til slutt er opptaket BEstått! Korsang bryter ut, det skåles og brystet svulmer av stolthet i det six-pencen tres på hodet mitt. Jeg får vite at det vokale opptaket plasserte meg i korets mørkeste stemmeleie og jeg stiller meg opp sammen med resten av 2.bassene.

Og så starter øvinga! Over Rævnes reportoar omfatter mange sanger som skildrer deres kjærlighet for de tre store, altså fjell, øl og damer, og jeg gjør mitt BEste for å henge med på teksten.

Etter øvingen blir jeg videre inkuldert i den sosiale korkulturen, og jeg får smake øl brygget på huset, en innføring i korets historie, samt delta i engasjerte samtaler om rånetestikler, feminisme og tidligere korhelger. Praten går løst, stemninga er god og det blir vanskelig å konkludere med noe annet enn at det er godt å være rævnemann!

tt utforsker

Til tross for at vi begge var korets stygge andunge ble vi godt tatt imot av de andre sangfuglene. Vi følte oss som en del av koret, og det virket som om de syns det var ålreit med et friskt pust nå midt i semesteret. Selv om vi ikke kunne være med i dette koret for all-

tid er det en god trøst at vennskapet mellom IVAR og Rævne er så flott og godt. Og kanskje er ikke en IVARinne og en Rævnemann egentlig så forskjellig som de liker å gi inntrykk av.

Utgave 03 Årgang 71 37

EROTISK

ROCKEBODEGA på ADAMSTUEN! Emilie Sandell Journalist Kari Helena Kvandal Fotograf

Da Tuntreet, blant flere av Samfunnets instanser mottok invitasjonen fra «Bodegastyret», til å delta på vorspiel og fest i et slags terra incognita, takker en nysgjerrig journalist ja, ja og atter JA!

Magefølelsen derimot, kan kun sammenliknes med det undertegnede tror at rødnissene følte første gang de så blånissene. En rotete blanding av fryd og frykt.

Men at jeg er rød, og du er blå trenger vel ikke å bety noe? Bare fordi foreldrene(professorene) til blånissene(veterinærene), ikke har så lyst til å treffe rødnissene!

For de ferskere, eller bare mindre oppdaterte studentene, lyder fork-

som følgende: fusjonen mellom Intet mindre enn sykkel, tog, laringen UMB og NVH gikk langt ifra smertefritt.

T-bane og god gammeldags gange Forklart i grove trekk stilte mange ansatte skal til for at en Ås-student skal komme seg på fest på Adamstuen. Alt man visste var at det skulle bli servert Rockebodega, at det skulle være årets event(med utropstegn, ref: e-posten), samt rykter om at de ikke har vakter, eller kortterminal.

på NVH seg i opposisjon mot å flytte til Ås, og mange av studentene på Adamstuen er enda redde for at ikke den tradisjonsrike kulturen på Veterinærhøgskolen kan overføres med like stor verdi til Ås.

Om det så var noen som rynket på

nesa i det de hørte «Ås» i løpet av kvelden, gikk det ubemerket. Adamstuens bodega er åpen med stor Å, og studentene likeså.

Rocketemaet var halve festen, og da husbandet, «Papa Bear’s Seksjon for Storfehelse», begynte å spille… det var flashing, headbanging og ett eller annet sted i mengden må en moshpit ha funnet sted.

38 Utgave 03 Årgang 71

TEERTNUt

Erotisk

En STOR overraskelse!

Det var vår i lufta i det ellers så kalde og forblåste fiskeværet Sløtt i Fettøy kommune. Blomstene tittet forsiktig fram til den friske lukten av sjø og halvfersk fisk fra sjarkene. Måkeskrik brøt opp den ellers stille formiddagen. Bente-Laila Fettsand spaserte stillferdig langs grusveien inn mot sentrum, mens hun funderte over hva fremtiden vil bringe. Det var så mye i vente.

Utdannelse, jobb, reise, og… Bente-Laila svelget ved tanken. Hun hadde aldri vært med en mann. Vel, bortsett fra den ensomme natten hun hadde låst seg inne på den lokale Menyen og latt fantasiene sine utfolde seg med gårsdagens ålfangst i fiskedisken. Men ingen storfisk hadde så langt

kommet i nota. Ikke engang nabogutten Raymond-Leif, med to glassøyne og tosifret styrkegradering på brillene, hadde funnet veien, til tross for at Bente-Laila hadde satt opp rikelig med åte. «Hælvettes satan, kanskje va æ litt rask me det fette håndjernet», tenkte hun stille og yndig for seg selv, i det hun trasket lett på tå inn i hovedgata.

og hun hastet hjem for å skifte truse, bukse, sokker og sko. Det hadde blitt vått. Pulsen var i tohundre. Det hadde vært pinlig. Men også saftig erotisk.

Bente-Laila, og merket at tungpusten var kommet tilbake.

Cunt grep tak i hoftene hennes og dro henne ut på baksiden av baren, mot berget der tørrfisken hang. Han dunstet av innrøykt sofa, hermetisert kjøtt og tannlegekontor. Alle duftene gjorde Bente-Laila helt ør. Eller kanskje det var Ferneten? Cunt rev ned tørrfisken og kastet den på bakken.

Deretter danderte han dem i et møysommelig rutemønster. «Bente-Laila, æ vil ta dæ i ei sæng av tørrfesk. Min største drøm e å rævkjør både lokalbefolkninga og ressursgrunnlaget sametidig» «Å Cunt, æ e så fette klar!» utbrøt Bente-Laila i midten av et stønn.

Senere på kvelden, etter et par ørsmå glass Fernet for å få opp motet, gikk hun tilbake til sentrum, og inn på den lokale baren «Langt å Seil, Fette å Få». Der satt han. Tom «Cunt» Karlsen. Han snudde seg og målte henne med blikket. Deretter tømte han det fulle ølglasset uten å bryte blikkontakt.

Lot en frekk, lyserød tunge leke seg langs glassets rand. Fanget opp hver eneste lille skumrest, før han knuste det tomme glasset ved å slå det hensynsløst ned i bordplata.

Bente-Laila kjente at fukten kom tilbake, den kom sildrende på, som når tjukk tåke snikende omgir det største berget. I dette tilfellet, Venusberget. Så gikk han mot henne med vaklende, maskuline skritt.

«Førr en satans fin mainj!» fantaserte

Plutselig ble hun lamslått! Hypnotisert!

Det var som om havet slukte henne og gjorde henne våt, svært våt, gjennomvåt.

Både foran og bak. Oppe og nede. Framfor henne sto Tom «Cunt» Karlsen fra Fettpartiet. «Hær ska vi borr med lange tjukke rør!» annonserte Cunt for folkemengden.

Hun kjente lysten, den var som en uendelig skreistim. Hun rev av det gjennområtne beltet og dro ned den grovmaskede buksa til Cunt med kraften til en sulten spekkhogger. Så satte hun fingrene grådig i trusa hans. Den hadde en frekk piggtråd

«Åh, borring!» tenkte Bente-Laila, og purret lavmælt for seg selv. «Vi ska borr så hardt at olja spruta!» brølte Cunt så kraftig at spyttet fløy til nærmeste rad og de to øverste knappene i den nedoljede flanellskjorta ble skutt ut som fossekaller i brunst.

Urinstinktet overvant Bente-Laila.

«Borr mæ!» skrek kun, og i nok et ubetenksomt øyeblikk glapp hun dessuten ut et rustent, gjennomtrengende lyststønn. Alle snudde seg vantro og stirret forskrekket på henne. Hun rakk å gjenkjenne både den lokale prosten og en av barnehagetantene sine fra så mange år siden, tante Trond, før hun rømte i total panikk. Rødmen sto i henne,

der andre pleier å ha trusestrikk og en maskulin, overlegen borrelås foran. Inngangsdøren til skattekammeret. Bente-Laila var overlykkelig. Etter 40 lange år skulle det endelig skje! Så røsket hun opp borrelåsen.

I noen sekunder speidet hun forvirret. Så dro hun ned trusa.

«Neeei, ka i satan e detta herran førr nokka! Du har jo e fette!» Bente-Laila var fra seg av frustasjon. «Sånn e det med alle i fettpartiet» sa Cunt tilfreds. «Førr faen, kom dæ bort!» brølte Bente-Laila. Hun satt på senga av ikke-lenger-fullt-så-tørrfisk, vred og våt. Brått bredte et smil seg over begge leppeparene hennes da hun så at dagens ålfangst ble losset på nabokaia. «Jaja», tenkte hun. «Det e som de sier på ængelsk; the winner takes it ål». Ærbødigst Kli Tor Isberg

Strek frem fisken!

SPILLSIDEN Laget av Kristian Haraldsen

SUDOKU

Gåter Hva skjer når en fisk blir berømt?

Hva sitter på bunnen av havet og skjelver?

Hvordan får du en fisk til ikke å lukte?

Hvor finner du en krabbe uten bein?

Hvor vasker fiskene seg?

Hvilken fisk er den mest verdifulle?

Hva slags hest kan svømme under vann uten å komme opp til overflaten for luft?

Hva er en ridders yndlingsfisk?

Hvilken hai vil du forvente å finne på en byggeplass?

EKKOLODDET

Rutenettet er som et ekkolodd, men vi har fjernet fiskene. Det er 10 fisker skjult på ekkoloddet - fire sei, tre torsker, to kveiter og én nise.

Hver fisk kan svømme enten horisontalt eller vertikalt, men holder minst en rute i avstand til de andre fiskene, og de er ikke borti hverandre i hjørnene heller.

Tallene til venstre og på bunnen viser hvor mange deler av fisk som er i hver av radene og kolonnene. Som en start viser én av rutene enden på en torsk, og X viser en rute hvor det kun er vann.

Klarer du å finne alle fiskene?

KAKURO Vanskelig Middels

Kakuro ligner litt på kryssord, men oppgaveordene og ”løsningsordene” er tall.

Det er oppgitt tall, disse skal du skrive om til en sum hvor du bruker to eller flere av sifrene fra 1 til 9, det er ikke lov å bruke et siffer mer enn en gang i hver sum. Vi kan skrive tallet 6 som 1+5, 5+1, 2+4 og 4+2, men ikke som 3+3 siden vi da ville brukt 3-tallet to ganger.

Valgene må stemme på kryss og tvers gjennom hele Kakuro-brettet.

Lett

Svar på gåter.

1. Den blir en sjøstjerne. 2. Et nervevrak 3. Du skjærer av den nesa. 4. Akkurat der du la den. 5. I et havnebasseng.

6. Gullfisken 7. Sjøhesten. 8. Sverdfisken. 9. Hammerhaien.

fORENINGSPRAT

Forenin Deres ref:

Livets Vår ref: gang Faderloftet den 18.mars i det 114 K.Å EFTA samt SKÅL Administrerende Direktør!!!

Sola varmer stadig mer og mer, og våryren trenger djupere inn i både kropp og sjel. Objektene har ei positiv utvikling i klesvalg i retning av Eva`s drakt.

Enhver klassisk herremann med vettet sitt i behold kan si seg enig i at denne utviklinga er noe samtlige uten visse skjeivheter og andre skavanker setter stor pris på. Når denne varmen kommer sigende, må Undertegna også tilnærme seg gradvis Adam`s drakt.

Dette får han til å tenke på denne såkalte #Sommerkroppen. Med en kropp som så absolutt er blitt herda av ”tidens tann” er det viktig med realistiske samt ikke MINST ambisiøse mål slik at en har noe å strekke seg etter.

Skål for SK 2023 Direktør!!!!!!!

Våren medfører liv. Ja, livet vender så absolutt tilbake til vårt vidstrakte Kongeriket, men på Agrarmetropolen har livet aldri hatt noe opphold. Og for et liv det har vært!!! Samtidig får eksempelvis personer, som han ifra Andeby som stiller som presidentkandidat borti unaiten, virkelig til å tenke på hva for en elendig verden vi lever i. Noe som faktisk kanskje ikke gjør det så ille at livet er forbi? Ingen kan leve evig..

Hankattkulturen derimot kan og vil det!

SKÅL for Hankattkulturen, Hankatter!!!!

Med så mye fokus på livet minnes X-Justitiarius den gang han som 12 åring satt på Bar Centrale i San Miniatio og tok seg en kveldspils, der han så et bilde som hang på veggen. På bildet stod diktet Ode alla Vita(Dikt om livet) forfatta av Martha Medeiros, Undertegna velger å sitere noe av siste del oversatt til norsk: Sakte dør den som lar dagene gå uten å lete etter lykken, den som klager over ting som har skjedd, eller regnet, den som forkaster sine prosjekter før de settes ut i livet. ”den som klager over ting som har skjedd”. Det hjelper lite å angre over spilt mjølk. En kan klage over slik situasjonen er nå, deretter gjøre noe med det.

Klaging med dertil hørende synging vil foregå hyppig fra X-Justitarius sin klagesuite, da han nå skal leve som en annen gemen..

Avslutningsvis vil Undertegna sitere strofe 16 fra håvampål: Ein stakkar tenker han får leve, der han dreg seg vekk frå strid.

Men alderdomen gjev ingen fred til den som vart spara for spyd.

Som betyr at skal du få noe karakterskaping, må du ut i striden og bli utfordra. Det er bedre med masse erfaringer, både positive og negative, enn å ha levd hele sitt liv som ei anna gråmus.

SKÅL for å leve livet(som er forbi)!!!

SAMT SKÅL SALIG JOHAN LEUTHÄUSER HIRSCH!!!!!!!!!!!!!!(MASSE UTROPSTEGN)!!!!!!!!!!!!

Med vørdsam Kulturell hilsen X-Justitiarius Aslak Leinebø Seljås

42 Utgave 03 Årgang 71

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Var virkelig Jesu Død samt Oppstandelse det der skapte Tradisjonen vi i Dag kaller Paaske? En troverdig Kilde haver opplyst om en anden, skjebnesvanger Historie der skal være Opphavet til Paasken.

Skaal for at finde Sandheden!

Indbyggerne af Jerusalem elsket Godterier, da især Dadler. Haren Pascal (deraf Navnet Paaske) elsket Dadler høiest af alle, samt han robbet Torgene tomme. Jerusalems Befolkningen var i Sjokk: Hva skulle de nu kose sig med?

Skaal for Godterier!

Det var da den vise Bonden Josefine oppfordret Folket til at gjemme resten af sine Dadler inni Hønseegg. De skulle males for Kamuflasje, samt gjemmes i Skogen hvor Pascal ei kunde finde dem.

Skaal for at dekorere Egg! Pascal fikk Ferten i Planene, samt arrangerte en Eggjakt med sine Medsammensvorne. De var naadesløse. Samtlige Egg blev dessverre fundet samt deres Indhold fortært af griske Haremager.

En ny Tradisjon var skapt.

Skaal for at skabe nye Tradisjoner!

Qlturell Hilsen Muskatt Silje, PR Jenny, Hurrakatt Nora, Arsenalist Eline samt Pusekatt Anna.

Hopptjolahei Vi i feminin og fornem har som alltids hatt en fin-fin måned fylt med fest og annen moro. Et av de største høydepunktene var nok FF-utdrikningslaget for den kommende bruden vår.

Verpeklare, giftesyke Marie skal gå fra frøken til fru. Dette er stas, og vi ønsker både hun og brudgommen hell og lykke i alle år fremover.

Det er viktig å være litt langsiktig i tankesettet.

Under miniuka skal vi ha felles bar med Colegium Alfa, noe jeg personlig tror blir dødsrått.

Vi har brukt den siste måneden på å bli bedre kjent med hverandre på tvers av foreningene.

Det hele starta med en filmkveld/barmøte, noe som fikk ballen til å begynne å rulle, og vi avtalte kjapt både vors og photoshoot sammen. So far, so incredibly good. Jentene i Colegium er skikkelig ålreite og morsomme.

Det kommer til å bli en lek å stelle i stand bar med de.

Vi har selvfølgelig også heng litt med gutta denne måneden. Gents academy inviterte til vors før «around the world» temafesten, noe jeg må si blei en stor suksess. Både gentlemenn og frøkner gikk absolutt all inn for å virkelig naile utkledningstemaet, og det skulle i hvert fall ikke stå på kreativiteten. Vi fikk en upåklagelig god oppvarting med boller, drinker og festligheter i fleng, noe som skapte en gjennomgående magisk stemning hele kvelden. De hadde til og med blåst opp en palme for anledninga. Stjerne i boka og klapp på skulderen.

Noen små uker seinere inviterte hankattene oss på en ekte helaften, hankattstyle, med høy festfaktor og null kaoskontroll. Gurimalla.

Det var en kveld fylt med taler og underholdning av alle slag. Latteren satt løst, og glassene ble fylt opp hyppigere enn man raper under 3000m øl. Sier vell egentlig sitt. Vi vil bare si MANGE TUSEN takk gutter, både til Gents og hankattene! Vi har så absolutt kost oss, og Gud, så moro det har vært.

Fornem hilsen Forfatterfrøken Guro

FORENINGSPRAT

ngsprat Påskekrim 2016 Snøen lavet ned over Agrarmetropolen.

Dagen derpå etter Påskefjellsbodegaen var idyllisk, foruten den dundrende hodepinen – dét og det blodige liket til arrangementssjefen som lå i snøen. Blodet fra liket fløt utover, i slike mengder at etiketten på ølflasken ved siden av, nesten var fullstendig uleselig – kun bokstavene ”Clau-” kunne skimtes.

Jeg hadde forhørt meg – arrangementssjefen hadde hatt en dramatisk bodegaaften, og var blitt observert i heftige diskusjoner med både en hankatt og en trønder, før hun hadde blitt omfavnet av et forståelsesfull medlem av Laget. Hankatten var rasende etter revyepisoden, da de flauet seg ut i Aud. Max, mens trønderen på sin side krevet å få vite hvorfor TF bare fikk Festsalen.

SPILLFASIT

”Sjef! Se!” Assistenten pekte på en termos, delvis dekket av snøen. ”Karsk! Kan det være trønderen? Eller tror du det er hankatten? Det ligger tross alt en ølflaske her også.” Jeg ristet på hodet. ”Ingen grunn til å spekulere min venn – jeg vet hvem det er.”

Skrevet av Agnes og Sigrid Løsning: Det er Laget som har myrdet arrangementssjefen fordi revyen deres ble satt på en tirsdag. De prøve de å "frame" TF med å plassere karsken ved liket og hankattene med ølen. Men alle vet at en trønder drikke alltid opp karsken sin og at hankattene ikke drikker Clausthaler (alkoholfri øl), men Aas!

Som alle andre semestre her på NMBU har dette semesteret bydd på mange gledelige arrangementer. For eksempel storkoste vi oss på «Around the world» temafesten som var for ikke så alt for lenge siden. Vi startet kvelden med et fantastisk vors i lag med Feminin og Fornem før vi beveget oss videre til samfunnet. Der storkoste vi oss i lag med flere fantastiske medstudenter. Det var stort oppmøte og vi gleder oss til neste temafest.

Ellers har Gents Academy bedrevet mye av den siste tiden med interne arrangementer.

For å nevne noen eksempler har vi hatt en kundekveld hos Bertoni og dratt på bowling inne i Oslo. Det er gjennom slike og liknende arrangementer vi knytter sterkere bånd med hverandre og blir enda bedre kjent. Nå ser vi fram til resten av semesteret som forsvinner så alt for fort. Vi ses på samfunnet!

STUDENTPRESTEN Øystein Spilling

alth care center young adults STIG NED AV KORSET.

For mange har påskekrim’en blitt et ritual som hører med i påskeferien. Og kanskje har denne boksjangeren røtter i Kirkens egen påskefeiring. Påskens fortelling kan godt betraktes som en story der en diskutabel henrettelse kan tolkes som et justismord. Mange personer er involvert, og hvem har egentlig skylden? Fortsettelsen er jo også spektakulær. Noen hevder at døden ble lurt og den henrettede vandret ut av graven. Derved satte han i gang en bevegelse som med årene har blitt jordklodens og verdenshistoriens største folkebevegelse.

d NMBU students

oystein.spilling@nmbu.no

Jesus kunne ha steget ned av korset. Ville motstanderne hans virkelig ha trodd på ham da? Jeg tror ikke det. Jesus ønsket uansett ikke et publikum sugne etter mirakler. Han ønsket disipler som fulgte ham fordi de ønsket å finne veien til en nytt og bedre liv sammen med sin Gud og Skaper.

Health for you

Jesus steg altså ikke ned av korset. Men det var ikke naglene som holdt ham igjen. Det var hans egen vilje til dele menneskelivets smerte og ensomhet til bunns. Jesus vil være helt og fullt menneske. Han gikk inn i et gudsforlatt mørke. For å vise oss: det gudsforlatte mørke finnes ikke lenger. Guds sønn har vært i det, kjenner det og har banet en vei videre.

and NM

Bibelens påskefortelling er full av tankevekkende detaljer. Her er en av dem: Mens Jesus hang på korset og ennå var i live, kommer noen av motstanderne hans forbi. De godtet seg og kunne ikke dy seg, men sa: Andre har han frelst. La ham nå frelse seg selv, dersom Det ligger et enormt håp i dette. En trøst på svarte dager. Når vi tror Gud ikke skjønner vår smerte og ensomhet, så sier denne han er Guds sønn. Stig ned av korset så skal vi tro på deg. fortellingen: Gud kjenner smerten og mørket. Jesus har vært i den.

The health care cent Han vil være ved vår side i den og vise oss en vei videre.

Kunne Jesus ha steget ned av korset? Jeg tror det. Hvis han først o var Guds sønn, så var ikke det noe problem. Men poenget var: JeLifestyle r sus ville at dette skulle skje. Han ville gå gjennom vår død og vise Øystein Spilling Studentprest NMBU en vei videre.

Skulle han frelse seg selv, hadde han ikke blitt th care oss center can assist you oystein.spilling@nmbu.no vår frelser. Derfor steg han ikke ned. Psych on these matters: The services are free of c are available in th Lifestyle related problems NMBU-students: No re

Sexual health Psychological support are free of charge. Condoms vailable in the waiting room. dents: No restriction on age.

Mondays at 12.00 - 16.00 Tuesdays at 10:00 - 14:00 Thursdays at 14:30 - 20:00 Address: Rådhusplassen 29 Phone: 64 96 22 40 Drop in facility and prebooked appointments

Health care ce for young adu

Mon Tue Thu

Healthand care center NMBU stud for young adults

Add Pho

and NMBU students

Dro preb

The health care center can assist you on these matters: Lifestyle related problems Sexual health Psychological support The services Mondays at 12.00 are - 16.00free of charge. Condoms Tuesdays at 10:00 - 14:00 are available in the waiting room.

Thursdays at 14:30 - 20:00 NMBU-students: No restriction on age.

Address: Rådhusplassen 29

The health care center can assist you on these matters: Lifestyle related problems Sexual health Psychological support The services are free of charge. Condoms are available in the waiting room.

NMBU-students: No restriction on age.

Phone: 64 96 22 40

Drop in facility and prebooked appointments

Mondays at 12.00 - 16.00

Kunstbidrag Tittel: Mythos

Innsendt av: Julia Winsevik Haugen

Utgave 03 Ă…rgang 71 45

-KLATRING I TUNTREET FRA 1959

28

29

30

31

1

Get Inspired: Food production and the power of the consumer

Kulturmelk på Den Blinde Ku: Østfrost

Jubileumsrevy: NGA

7

2

3 Søndagsåpent: Thorvald og Tora-cup

4

5

6

8

9

Monday jam

Samfunnsmøte: TBA

Stand up-bodega International quiz Lagets sponssorløp for Nepal

Bodega

Debatt om høyere utdanning

10

11

12

13

14

15

16

17

miniUKA: OMVR VitenSmak: Salt aften

miniUKE-quiz

Fangene på fortet miniUKErevyen

miniUKA: Lars Vaular og Sondre Justad 3000 meter øl Bilbingo med TF

miniUKA: Kildaphew Internasjonal matfestival

18

19

20

21

22

23

24

Monday jam

Cafétirsdag: Valgdebatt studentting

Discobodega

Quiz

Kultur X-plosjon

Lørdagsgodt: NMBU-mesterskap i Ludo

Vårpuss på Samfunnet

1

25

26

27

28

29

30

Blåmandag

Bingo Intimkonsert: Selah Vitenparken: 30 år etter Tsjernobyl

Pils, politikk og professor i Café Klubben Øl- og politikkbodega

Quiz

Konsert: TBA

Helgetillegg: ishockey-VM

6 bak på Energiseminaret Ingvild Sønsteby Moe Journalist

Anna Emelie Fagerheim Fotograf

1. Hva synes du var det mest spennende på Energiseminaret?

2. Hva ville vært ditt drømmeevent på Energiseminaret?

3. Hva studerer du? og hva slags jobb ønsker du å få?

4. Hva består fremtidens energiløsninger av?

5. Hva er det første steget på veien til en bærekraftig energiløsning?

Elsa Tylstedt (25 år)

Petter Olson (25 år)

1. Jørgen Randers var veldig bra og det er alltid spennende å møte nye folk.

2. Petter Heyerdahl har vært på seminaret før og det var veldig bra. Det hadde ikke gjort noe å høre Jørgen Randers en gang til, men da gjerne om noe annet!

3. Jeg studerer ressursgjenvinning ved Høgskolan i Borås. Jeg ønsker å jobbe med fremtidens søppelhåndtering i Hedmark.

4. Den er variert og består av mange forskjellige energikilder. I tillegg vil vi ha en bedre lagringsteknologi, som for eksempel svinghjul.

5. Viljen!

Kjartan Konradsen (23 år)

1. Rasmus Hansson.

2. Noen som prater om det samfunnsmessige og ser på det store bildet i stedet for å prate om bare en bedrift.

3. Fornybar energi ved UiA. Det morsomste er å planlegge bygg og bruke ting om igjen, som for eksempel å utnytte spillvarmen.

4. Solceller, siden det er det enkleste å plassere rundt omkring og er veldig lite synlig. Også begynner det å bli ganske billig!

5. Endre holdningene rundt oljeindustrien: Å klare å si at vi faktisk ikke trenger den.

1. Foredraget til Maren Esmark fra Naturvernforbundet.

2. Johan Rockström, som er en av Sveriges fremste miljøpersoner. Dessuten var rebusen i år kul, så gjerne flere ting som den!

3. Jeg studerer tekstiløkonom ved Høgskolan i Borås. Jeg vil jobbe med å gjenbruke klær, gjenvinne ulike tekstiler og gjøre de holdbare.

4. Den består av samarbeid mellom grensene, og at både bedrifter og enkeltpersoner tar ansvar for å gjøre noe.

5. Spre informasjon til alle og mer penger til innovasjon.

Anders Ulfsnes (21 år)

Anna Emelie Fagerheim (20 år)

1. At Rasmus Hansson kom og holdt foredrag og deltok på debatten.

2. Workshop av noe slag. Altså noen flere aktiviteter som inkluderer og aktiverer deltakerne.

3. Jeg studerer fornybar energi ved NMBU, og jeg ønsker å jobbe med noe nytt og spennende. Mer enn det, vet jeg ikke.

4. Den består av smartnett, hvor energien kommer fra lokal fornybar energi.

5. Det første steget er at det blir gjort mer lønnsomt å satse på ny fornybar teknologi.

48 Utgave 03 Årgang 71

Erik Risvold Ystgård (24 år)

1. Plantagon.

2. Foredrag av Elon Musk.

3. Jeg studerer samfunnsøkonomi ved UiB, og ønsker å jobbe med energimarked og energiøkonomi.

4. Lokalprodusert fornybar energi og gode distribusjonsnett mellom land og aktører.

5. I Europa vil det første steget være å kutte ned på kvotetaket.

1. Foredraget til Jørgen Randers, siden det var litt annerledes enn det vi vanligvis ser og han hadde veldig mange gode poeng.

2. Foredrag av Elon Musk.

3. Jeg studerer energi og miljø ved NTNU. Min drømmejobb vil være å jobbe for et firma som står for bærekraftig utvikling, og som er godt integrert i teknologien og utviklingen som skjer. Kanskje Simens.

4. Den består først av hydrogen og etter hvert vil det komme noe som vi ikke vet om enda, men som vil gi så mye energi at vi kan reise i lysets hastighet og ha flyvende biler.

5. Holdningen er det viktigste. Hvis ikke folk er villig til å investere og satse, kommer vi ingen vei.

miniUKEprogram 13. - 17. april 2016

2016

Onsdag 13. april Kl. 14.45 - miniUKEstafett med STUNT Registrering fra kl 14.00. Sted: Storebrand.

Kl. 21.00 - Dørene åpner Kl. 22.00 - Konsert: OMVR Kl. 23.00 - Karaoke

Torsdag 14. april Kl. 20.00 - miniUKEquiz Sted: Festsalen.

Fredag 15. april Kl. 12.00 - Fangene på fortet.

Registrering fra 11.30.

Sted: Parkeringen ved Bodegainngangen.

Kl. 21.00 - Dørene åpner Kl. 22.00 - miniUKErevyen Kl. 23.30 - Karaokefinale

Lørdag 16. april Kl. 11.00 - Internasjonal festdag i samarbeid med Ås kommune Tema: Sang. Sted: Ås kommunehus.

Kl. 16.00 - 3000 meter øl med Over Rævne Registrering fra kl 15.00-15.40. Sted: Storebrand.

Kl.17.00 - Bilbingo med Trøndernes Fagforening Sted: Parkeringen ved TF fløy 5.

Kl. 21.00 - Dørene åpner Kl. 22.00 - Konsert: Lars Vaular Kl. 00.00 - Konsert: Sondre Justad Søndag 17. april Kl. 14.00 - Internasjonal matfestival Sted: Aud.Max.

Kl.14.00 - Softesøndag med Spillforeningen Både Kort og Bredt og NMBU gaming Kl. 18.00 - Konsert: Kildaphew Sted: Halvors.

tegneserie

50 Utgave 03 Ă…rgang 71

#Tuntreet

Har du hørt at...: Virkelig?: Ja, typ virkelig?

Til Solveig og Henry: Vi har sigareta og tobaken liggenes på andnekse så glemte det der forri gang men nå ska vi jo tebake te hytta nå på torsdag etter legetimen hass Karl-Oddvar så vi tar dom me da kan sikert sende di med a Solveig på arbe vis ike Henry fortsatt er sjukmelt kjører han fårtsat 10 ruta mot mås???? fint me svar fort. Take Kare Leser noen: foreningsprat?

Tuntreets Foreningsprat: Der grammatikken går for å dø. Jeg har skrevet handlelister med mer utfyllende setninger!

Fortell Punchlinen først: Hvordan ødelegger man en vits?

Jente96: Hva står GF for?????

Jente96: fant ut av det nå Jeg er en sengehest: Vil du ri meg?

Farven på hvitløk: minner meg om S0502-Yden nydelige fargen eggehvit Får vann i munn av: hvitløksbaguetter og ertesuppe. still på GF Når’n er tørr i halsen: er det godt at Gud skapte Tab X-tra, Fishermans Friends, tobakk og Rizla Steinhard Lehm: UK873A f9å98r s98in e4g44e324n 4s23an936g !!

Ruth-Ingrid: fikk lakkert negla hos neglfix på Vestby i går, helt fantastisk gellack der assa, men ble litt flisete når jeg bytta bleie på minstemann, nei du skjønner det at jeg må ha bleie på Missi når a har løpetid skjønner du. Eller så blir Anton så gal etter a, også går alt utover den nye sofaen min, som jeg fikk tilkjørt fra Finn-gis bort.

Utgave 03 Årgang 71 51