Tuntreet nett 04

Nummer 4

2016

71. 책rgang

TUNTREET

Nr. 4 2016.

71. årg.

Organ for Studentsamfunnet i Ås.

Ansvarlig redaktør: skogbruksstudent Lars Raaen, Journalistredaktør: bioteknologistudent Emilie Sandell, Fotosjef: Henrik Aulie Søvik, Layoutsjef: Mathilde Jonsrud, Annonseansvarlig: Camilla Marie Engen, Red.stab: Karoline K. Bjørnaali, Runa M. Gidske, Runa Tunheim, Hedda Langvatn Grønfur, Ole Peter Poulsen, Heidi Engeland, Hauk Liebe, Ranveig Torgersen, Reidun Ertzeid, Ane Magnussen, Kari Helena Kvandal, Kristian Haraldsen, Nina Cecilie Øvre, Erik Røstad, Magne Bugten, Bendik Ø. Hassel, Johanne Grøndahl Klausen, Marthe W. Gulbrandsen, Hedvig Skaflem, Åse Karin Nordgården, Tor Einar Møller, Ida Aarø, Karoline M. Birkeland, Jørgen B. Rusten og Mathilde Høglund. Distribusjon: Marianne Norum og Jonas Rudi.

Utkommer med 10 nr. per. år. - Redaksjon og kontor i Samfunnsbygningen. Postadresse: Postboks 1211, 1432 Ås.

Redaktøren har ordet Når de her ord tegnes til papiret er det akkurat 76 år siden vår verden blei gjenstand for noe av det mest barbariske menneskeheten har vært utsatt for.

Nazistene invaderte Norge den 9. april 1940. Vel fem år med et sant helvete var hva som ventet.

I dag lever vi i et av verdens rikeste land, med de beste velferdsordninger som finnes. Olja «får skylda» for vår rikdom. Ja visst har vel det «sorte gull» bragt klingende mynt i etter hvert, usunne mengder i Ola Normanns skatthold og pengepung, men er virkelig kroner og øre det eneste målbare middel for rikdom?

Jeg ønsker heller å gi den berømmelige Gerhardsen-generasjonen æren for mye av vår velstand. Den innsats våre beste- og oldeforeldre la ned, hva vårt styreapparat og vårt folk gjorde for å gjenreise fedrelandet etter krigen, den må aldri undergraves - vi må aldri glemme. Fotografier fra dagene etter den 8. mai 1945 vitner om et Norge i lykkerus - landet skulle bygges på ny, krigens herjinger skulle ikke få ta kverken på den furet, værbitte, gamle viking.

Av slikt iver og pågangsmot fødes storhet. For 70 år siden, i 1946 lot studentene ved den gang Norges Landbrukshøgskole studentavisa Tuntreet oppstå. I gjennom 70 år har den stått som den fremste formidler av kulturen ved Studentsamfunnet og høgskolen/universitetet - et håndfast bevis på Ås-åndens umiskjennelige kraft som har tatt tak i Agrarmetropolens døtre og sønners sinn i en mannsalder. Sjøl om det dessverre er langt lenger mellom kongebesøkene på Samfunnet i dag, at Kolbotn trio har lagt belg og foxtrotrytmer på hylla, og det som nå heller gjester UKA er grammofonstjerner fra det fjerne Amerika, så lever den så omtalte ånd videre. Og det i beste velgående. Tuntreets oppgave er og skal fortsatt være den samme inn i tiden som kommer.

Til Thorvald og Toras tjeneste som garanti for forevigelse av hva enn de måtte finne på av virile krumspring.

Tuntreet er et organ for Studentsamfunnet i Ås.

Vi har valgt å feire syttiårsjubilanten med å gi leserne et sus av hine, hårde dager gjennom et forsøk på å «gjenskape» Tuntreets layout og typiske innhold fra de svunne tiår. Vi håper det faller i smak. God fornøyelse!

Utgave Utgave Utgave Utgave Utgave

2

1, 2, 3, 4, 5,

deadline deadline deadline deadline deadline

29.01, 19.02, 11.03, 01.04, 22.04,

Utgave 04 Årgang 71

utgivelse utgivelse utgivelse utgivelse utgivelse

11.02 03.03 31.03 14.04 05.05

Lars Raaen Ansvarlig redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Tuntreet, et organ for studentsamfunnet i Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 1500 eksemplarer Trykk: BK Grafisk, Sandefjord

TUNTREET

INNHOLD Tuntreet fyller 70 år . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Smånytt fra Ås-bobla . . . . . . . . . . . . . . 6-14 Minnekonsert for vaktmester Josef . . . . 15 Hva skjer med GG-hallen? . . . . . . . . . . . 16 Bestefar, redaktør og Samfunnsformann..18 Spillsider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Odelsdilemmaet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 To brune med Pål Adrian Ryen . . . . . . . 28 NGA-revy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Tuntreet utforsker huskirke . . . . . . . . . . . 34 Enveisbillett til Granka’!. . . . . . . . . . . . . . 36 Hupcup på Pentagon . . . . . . . . . . . . . . . 38 Campusvandring med Morten. . . . . . . . . 40 Kulturmelk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Internationals in Oslo. . . . . . . . . . . . . . . . 43 Seterjentas lørdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Forside ved Marthe W. Gulbrandsen Midtside ved Kristian Haraldsen

Utgave 04 Årgang 71

3

TUNTREET

Første utgave nr.1 1946

Tuntreets første “leder“

Tuntreet fyller sytti’

Vi leser av jubileumsboka «Ås-studenter i 100 år» om studentavisa Tuntreets tilblivelse; «Da Tuntreet kom med sitt første nummer i 1946 kjendest det for dei eldre kandidatane som om eit langvarig problem nå var kome til ei lukkeleg løysing».

Saken rundt å utgi ei trykt avis for Studentsamfunnet var stadig omdiskutert blant Ås-studentene. Som oftest blei det med løse tanker av økonomiske årsaker, og det at en så på mulighetene for å skaffe innhold på et godt nok nivå som problematiske på grunn av det lave antallet studenter. De studerende ved NLH hadde imidlertid lenge før Tuntreets tid produsert avis for høgskolens elever og ansatte - de første kjente bar navnet «Cometen», som visstnok skriver seg tilbake til 1870-åra. Vi fikk så «Tutarhornet», «Den intelligente bonde» og «Samfundsavisen» i årene frem til 1930.

1980 4

Utgave 04 Årgang 71

Oppføringen av Samfunnsbyggingen i 30-åra gjorde at Studentsamfunnet ikke maktet å gå på den store oppgaven det ville være å lage ei trykt avis i et opplag slik at den ville være tilgjengelig for alle interessenter. Den 13. desember 1938 blei det imidlertid nedsatt en komite for å skape blest om saken. Tross dette ble det intet resultat som pekte i retning av noe så konkret som en publikasjon Etter verdenskrigens slutt, under Samfunnsmøtet den 8. desember 1945, møtte det atter opp en gjeng med et brennende engasjement for å få i gang produksjonen. Herrene Kringlebotn, Dyring og Løkkevik ble den nye komiteens medlemmer- og alt i januar 1946 var de i full gang med å samle stoff til nr. 1. Redaksjonen hadde snart alt hva den trengte foruten et navn. Det blei utlyst en konkurranse hvor hr. Ole Reieseth gikk av med seieren for beste forslag. Den 9. februar samme år var utgaven ferdig - Tuntreet var kommet for å bli.

1985

1997

TUNTREET

1953

1961

Det tidlige mottoet til Tuntreet lød slik; «Tuntreet skal for oss være samlingsmerket og bindeleddet mellom studenter, kandidater, Høgskolen og samfunnet i videste forstand, i alle spørsmål av verdi».

Den første utgaven dreide seg naturlig nok mye om begivenheten av å nå ha fått avisa på beina, og likeledes de kreftene som hadde sluppet taket i Studentsamfunnet under den andre verdenskrig.

1970

Til tross for varierende omfang og kvalitet hva innhold angår, ofte på grunn av rekruteringsvanskeligheter innad i redaksjonen, har Tuntreet helt fra fødselen tjent til det formål å være «et organ for Studentsamfunnet i Ås». Avisas arkiv, hvor en kan beskue samtlige utgaver fra første årgang og frem til i dag, rommer Ås-studentenes fargerike engasjement over hele sju tiår. Tuntreet gir fortida et ansikt, vitner om hva som til enhver tid har rørt seg og skapt historiehva som har kommet - og hva som har blitt. Til tross for at avisa nå har rundet de sytti, ser det ikke ut til at fremtiden vil by på noen rolig pensjonisttilværelse for fotoapparat og skrivemaskin.

Tiårene som fulgte har bydd på alt fra seriøse artikler om FN, EEC/EF/EU-strid, gjenreisninga av fedrelandet etter krigen, likestilling, kvinnekamp og naturvern til glitrende gode historier om studentlivet - være seg i hverdag eller på fest, de mange lagog foreningers særegenheter og Studentsamfunnets veldige spekter av arrangementer og store aktivitet, om UKA, høgskolen og seiVil du vite mer om Tuntreets stolte historie? Les jubileumsnere universitetet. Variasjonen i innholdet opp igjennom tida var bøkene «Ås-studenter i 100 år» og «Ås-studenter i 150 år, bind II» enormt. I enkelte perioder har avisas innhold vært sterkt preget av eller avtal et besøk på vårt kontor for et dypdykk i avisas rikholdige hva som har foregått internt på Ås, i andre tider har verden for øvrig arkiv. blitt viet mer spalteplass.

Lars Raaen

2001

2005

2015 Utgave 04 Årgang 71

5

TUNTREET

Harry Emerson Fosdick sa så godt: «Demokrati er basert på overbevisningen om at det er ekstraordinære muligheter i ordinære mennesker.»

La oss vise hverandre hvor ekstraordinære vi er, i disse «utkantstrøka»!

Sees til høsten!

Runa Tunheim

JEG ER MER ENN EN FORBRUKER! Politikerne snakker om å bli så “robuste”, vi må “ruste oss mot framtiden”, “tettere!”, “sentralisere!”

Men hva skjer om vi alle skal samles i noen få, digre klumper av sivilisasjoner?

Jeg er vel ikke den eneste som har vokst opp på landet her. I en skjønn miks av kumøkk, rånere, grønne jordlapper, våryre lam og andre bygdedyr. Det herlige med å komme fra ei lita bygd der alles fjes er kjente, er at jeg har fått demos kratos inn med morsmelka. Jeg har suttet og svelget og gulpet sjarmen og skavanken ved å være en deltaker som kan spille fotball med ordføreren, få vite siste nytt av folk på butikken, og hilse på kongen om han skulle komme innom. På bygda er en synlig, og kan tydelig merke sin påvirkningskraft.

Fra å flau sparke i grusen når byfolk spør om jeg har hørt om internett, er jeg gått til å riste litt på hodet av en hovmodig og tunellsynt kultur. En kultur som, tross en fantastisk innholdsmengde av tilbud og muligheter jeg selv gjerne nyter av, reduserer enkeltindividets mulighet for påvirkning. Avstanden til maktutøverne er lang, køen hos doktoren likeså. På en konsert er det ikke du som spiller, du sitter og ser på.

I en by kan du nyte. Om du betaler, får du servert på sølvfat. Men du er kun en forbruker. Hendene vil visne, og munnen ikke duge til annet enn å tygge gourmetmat.

I mindre “robuste” samfunn kan du yte, og fruktene av eget eller kjenningers arbeid nyte.

- Og er det bare meg, eller smaker egendyrka frukt litt bedre enn den fra butikken?

Den deilige dugnadsånden.

Det er derfor jeg, også, har falt litt for Ås. Så mange personer involveres og engasjerer seg i fellesskapet, og får lenge før masteren er påbegynt, sett resultatet av noe en selv har vært med på å skape. Det er vel derfor vi er her på denne jorda, er det ikke? For å være med og lage det syvretters måltidet, ikke bare svelge det?

Jo flere kokker, dess mer moro! Litt søl må en bare regne med.

6

Utgave 04 Årgang 71

TUNTREET

Søker kjærligheten…

Jeg, Caroline, søker etter en å dele kjærligheten med. Håper du liker hunder, Hønefoss og Leonardo di Caprio. Bill.mrk. 1 Magnus N. Født: 1991. Form: Atletisk. Hjerne: Smart. Leter etter kone. Han er en av de beste personer jeg kjenner, men er jo litt sky. Han hjalp meg med å bli forlovet. Bill.mrk. 2 Hei, G22 søker en J19,5. Hun må være kjærlig, ærlig og særlig vakker. Jeg er en glad gutt som liker å ta i et tak eller vegger. Liker du hårete legger? Ta kontakt! Bill.mrk. 3 Bill.mrk. 83. Er ei livlig lita tjei som er på utkikk etter deg. Klar som flest, er med på en fest, og ser etter ei med skrei!

Jente 93. Ønsker seg venn med bil. Det er kjipt å ikke kunne dra til Sverige en gang i blant. I tillegg skal jeg flytte snart, så tilhengerfeste er et pluss. Bill. mrk. 7 Hei! Jeg heter Sigurd. Jeg har rorbu, en båt pluss sydvest. Du treffer meg på tinder. Bill.mrk. 24 Skjoldmøy søker høy, kjekk og sterk viking med skjegg og gjerne vikingperler i skjegget. Åpen for polygami og strandhugg! – Lagertha. Bill.mrk. 13 Odelsjente (23). Søker høy, mørk, ikke-odelsgutt.

Med motorsykkel eventuelt båt. Uten årer. Odelsgutt med robåt er no-go. Hjertelig hilsen Trønderbrura.

Bill.mrk. 11 Søker en kjekk kar som både er veldig teknisk, snill og litt nerd for lange turer på stranda og hete stunder foran peisen. Hilsen W. Rooney. Bill.mrk. 25 Interessert? Send bill.mrk. til tuntreet@samfunnetiaas.no for mer kontaktinformasjon.

Utgave 04 Årgang 71

7

TUNTREET

Idrett: Australsk fotball: Basket: Fotball:

Plassering per dags dato: Seriemestere (Norges beste lag) 4. divisjon (Herrer) 5. divisjon (Herrer) 3. plass turnering i Langesund

(Damer) Håndball: Seriemester i 4.divisjon rykker opp

til 3. (Herrer)

4. plass i 4.divisjon (Damer)

6. plass i 5. divisjon (Damer) Innebandy: 3. plass i bedriftsserien (Herrer) Rugby: 15 mannsserie (Herrer)

Turneringsvinner (Damer) Ultimate Frisbee: 6. plass, skal spille NM Volleyball: 6. plass i 3.divisjon (Herrer)

3. plass i 3. divisjon (Damer)

12. plass i 4 divisjon (Damer)

Jeg Føler Jeg føler på vinden, jeg føler på regn Som om moder Tellus har sendt meg et tegn Jeg ser utover sletter, med øynene blå På åker etter åker som er dekket med strå Jeg føler på elementer, jeg føler på ting Med et følelsesregister som går stadig i ring Jeg hører en stemme, men hvor er den fra En indre lyd som er god å ha Jeg føler på mennesker, jeg føler på folk Og bruker mitt hode som den evige tolk Der inne finnes det glede, som jeg vil alle skal se Jeg føler på livet, og lever med det

8

Utgave 04 Årgang 71

Cis.

Fotspor i Graset At studenter fritt beveger seg over grassletten mellom Pentagon og Samfunnet er viden kjent. Helt siden den tid hvor byggearbeidet på GG-hallen ble påbegynt har dette fenomenet forekommet med hyppig frekvens. At det i disse dager også krever et noe mer holdbart fottøy, er det nok mange som har opplevd. Vinteren kommer som kjent en gang i året her i Norge, og efter den følger en våt vårsesong. Til tross for dette observerer Undertegnede stadig nye fotavtrykk over denne sletten. En slette som er avhengig av noen rolige vekstforhold for at den skal kunne stå i full blomst til sommeren. Det ble derfor undret på om hvorfor folk på død og liv skulle ofre både fottøy og buksesnippen for å spare inn noen usle minutter.

La oss også legge til at det ikke bare er skaden dette fører til det gjelder, men i høyeste grad tendensen, og hvilken vaklende moral den må vitne om. Svaret fant Undertegnede da han i dag selv tok til å prøve den alternative og oppsatte ruten rundt GG-hallen. En rute som nå om mulig har klart å opparbeide seg enda mer fuktighet og gjørme enn sin motpart over sletten. Så hva kan en nå gjøre for å få slutt på dette uvesenet.

Selvsagt kan man utbedre gjerdet rund sletten og sette opp skilt, men da det å ikke gå over den i utgangspunktet burde være en selvfølge, vil nok resultatet av dette utebli. Det bør derfor være en oppgave for Samskipnaden å få ordnet opp i dette, da ingen er tjent med forholdene slik de er nå. Vi tillater oss å foreslå at en form for dreneringsarbeid burde bli utført langs den oppsatte ruten i tiden som kommer.

Grasentusiast.

TUNTREET

Kommentar fra Generalforsamlingen

Generalforsamlingen for våren 2016 var om mulig noget mer spennende enn vandt, da hele to saker utløste uvanlig stort engasjement hos studentmassen.

Ordstyrerne har sjeldent måttet lede med en strengere hånd, noe som førte til en krevende, men ikke minst givende opplevelse for Undertegnede. I tillegg til dette oppstod det stort drama da det viste seg at avstemningen til selveste Ledervervet ikke hadde gått efter Generalforsamlingens protokoll, og et omvalg måtte avholdes.

Alt i alt kan en konkludere med at dette ble en Generalforsamling med en gjennomgående spenningsnerve man ikke har sett maken til siden månelandingen i 69.

Marte Hemma.

Våren gjør i disse dager sitt inntog i vårt langstrakte land, og fører ikke bare med seg en og annen blomsterspire, men også flere kjærlighetsspirer. At Amor og kan spre sine piler utover NMBU kan det ikke råde tvil om, da vi ser flere par som har valgt å inngå enten ekteskap eller forlovelse. De fleste som forlover seg er jo først blitt enige om å gifte seg, og forlovelsen blir derfor bare en ytre hendelse og et symbol som skal gjøre forholdet mer legalt utad inntil de får råd eller blir gamle nok til å gifte seg. En stor fare er at de forlovede kan begynne å ta enkelte deler av ekteskapet på forskudd, og at de da plutselig blir ”nødt” til å gifte seg. Slik synes nå heldigvis ikke på de aktuelle undernevnte parene, da pikenes mageregioner så vidt denne reporteren kan oppfatte, har forholdt seg någenlunde uendret.

Giftemål: Marie H. Håversen og Kim Iversen Forlovelser: Miriam V. Osborg og Hans Emil Glestad Andrea Fæste og Torfinn Belbo Charlotte Norseng og Jørgen N. Skeide Ole Peter Poulsen.

Samfunnsveien 2 - 100 kr pr klipp facebook.com/sunnivasstudentklipp/ Utgave 04 Årgang 71

9

TUNTREET

Utenlandsspalten

Møte med en svenske

Store prosentandeler av studentmassen ved NMBU vil i løpet av det kommende året befinne seg på enten et kortere eller lengere utenlandsopphold. Om dette gjøres gjennom skole, jobb, eller rett og slett for å lære språk og andre folkeslag å kjenne, varierer. Allikevel mener vi at det vil være flere som har interesse av å få et lite innblikk i hva et slikt utenlandsopphold kan gi.

Tuntreet har derfor satt seg ned med to av Ås sine litt mer eksotiske innslag for å prøve å komme til bunns i disse fremmede kulturene.

I en hybel på Pentagon møter jeg denne litt underlige mannen. Hans Martin Olsen Torp er hans navn, og han studerer første året her på NMBU. Det blir raskt klart at han har reist langveisfra for å komme hit å studere, da det norske språk ikke akkurat er noe han mestrer helt enda. Han er ingen typisk svenske, da håret er en mørk brunfarge og han på ingen måte framstår som velkledd. En kan undres om det er slik svensker fra Ørje egentlig ser ut. Rommet hans lukter en blanding av kjøttboller og duftkuler, og møblementet ser ut til å være utelukkende fra IKEA. En noe pinlig stillhet senker seg etter at høflighetene er ute av verden, og lyden fra hans tunge pust er det eneste som bryter igjennom. I et forsøk på å bryte opp stillheten ber han meg på noe godt å drikke, men det er til min store skuffelse kun snakk om såkalt ”folköl” med en styrke på 3,5%. En må drikke mye av dette for å løsne opp denne situasjonen. Ting tar plutselig en noe uventet vending, da han ut av intet begynner å snakke om nordmenn, eller ”nordbaggar” som han sier, og deres stadige utflukter til svenskegrensen.

Med et føler jeg at jeg er med i en eller annen reklame for kjøpesenteret Nordby, og da Tuntreet ikke mottar reklamegodtgjørelser fra dette senteret stopper jeg han der. Stillheten brer seg igjen. Efter to slurker til av den stakkarslige drikken takker jeg pent for meg, og vender nesa hjemover. Svensker er visst ikke så omgjengelige som oss.

Ole Peter Poulsen.

Møte med en afrikaner Et langt ååååååå........ høres fra den noget eldre afrikaneren i det han setter seg ned i den løveskinnstrukkede godstolen foran meg. Ikke før har jeg opplevd slikt et eksotisk norsk hjem. Duftene fra kjøkkenet siver seg sakte inn, og fyller neseborene med både røkelse og myra. Gull er det også, men heller som stripete pynt langs veggene.

Rommet spraker av lys i alle verdens farger, og minner om noe en kun har sett i Bollywoodfilmene hos telegrafen. Mannen foran meg ser på meg med sine store brune øyne. Han rekker frem sin sterkt juvelerte hånd, og hilser med et fast og klamt håndtrykk; Salman Saeed heter han. Praten går deretter i ett, og han legger ut om sine opplevelser, sin store familie og sin nyinnkjøpte BMW. Han snakker om familiebedriften på det lokale gatekjøkkenet, og forteller om hvordan matlaging alltid har vært et kall. Han forteller også stolt om hvordan hans bestefar jobbet hardt for å komme seg helt fra Pakistan til lille Norge. Til tross for at han er det man i dag kaller en tredjegenerasjons nordmann, har en og annen talefeil lurt seg med i den ellers så autoritære, mørke stemmen. Nesehårene hans stikker ned som brune istapper, og de danser i vinden hver gang luft trekkes inn eller blåses ut. Jeg forstår raskt at øyekontakt er viktig for denne mannen, spesielt når hans kone er i rommet, og prøver derfor etter beste evne å efterfølge dette krav.

Når intervjuet er ferdig reiser han seg opp, og trykker meg til sitt bryst. Jeg kjenner en mild stikkende følelse gjennom skjorten, litt som når man beføler en kaktus.

Jeg kjenner også noe stort og hardt som presser på meg nedentil. Tips til piker der ute; det er visst sant det de sier om mørke menn.

10 Utgave 04 Årgang 71

Det viser seg efter nærmere granskning av “Gyldendals store verdensatlas” at landet Pakistan ikke tilhører det Afrikanske kontinent. Vi har ei heller lykkes med å oppdrive sikre kilder som bekrefter at bygda Ørje i Marker kommune, Østfold amt. nu etter sigende skal tilhøre Sverige. Dette til leserens orientering.

(Red. anm)

Vol.1 finner du på Soundcloud og snart også Spotify. På YouTube ligger en helt fersk musikkvideo til låta ÅG4LIVET. I tillegg spiller de på onsdagen under miniUKA.

TUNTREET

ÅGMC ute med EP - «Vol.1»

ÅGMC er en gjeng Ås-studenter som har drevet mye med musikk på fritiden, og ifølge dem selv lagd masse rart, både sammen og hver for seg. Nå slipper de sin første EP, som i praksis betyr færre låter enn det som er vanlig å forvente på et album, men ofte med høyere kvalitet.

Inspirasjonen til musikken kommer blant annet fra livet som student på Ås. I tillegg ønsker de å vise andre studenter at det er mulig å oppnå høy produksjonsverdi, selv om du spiller inn musikken i en kjeller på Samfunnet. I disse tider er det ikke vanskelig å gi ut musikk, og ÅGMC håper de kan inspirere til at flere studenter gjør nettopp det.

Gutta beskriver musikken sin slik: «Vi beveger oss sakte, men sikkert inn i sjangeren som vi kan kalle for psykedelisk hiphop. EP’n gjenspeiler nok gamle samt dagens lyder innenfor hiphop-sjangeren, men når du minst aner det, tar vi deg med til vårt univers! En reise du sent vil glemme (håper vi da!)»

Hvem er ÅGMC? Kaspar Gamman, Eirik Reitan, Kaab Al-Nasser, Erlend Kloster-Jensen, Christian Ringstad Schultz, Halvard Grimstad. // Lille G, Krokodillen, Kaspar, MC Kloster, Max Reitan, Jan Pål.

Manager: Kristoffer Rummelhoff Karoline K. Bjørnaali

Hvem som helst kan klare uendelige mengder av arbeid, så fremt det ikke dreier seg om det arbeidet man egentlig skulle ha gjort.

- Robert Benchley

Utgave 04 Årgang 71 11

TUNTREET

18.januar, 2016. SiÅs hyrer Håkon Sandberg Johansen og Trond Heldal Hagen til å felle 15 trær bak GG-hallen, som forberedelse til utbyggingen av treningssenteret.

04 Årgang 71og tunet ut få år etter at Tuntreet ble plantet, ca 1870.

Slik12så Utgave Andedammen

Flyfoto gjort av Widerøes flyselskap over NLH. Låven på bildets høyre side brant i 1945, på samme sted står Biotek. i dag.

TUNTREET

Foto: Kari Helena Kvandal Utgave 04 Ă…rgang 71 13

TUNTREET

Nytt fra Telegrafen

Flere og flere studenter ved universitetet besøker hyppig den lokale telegrafen her på Ås. Det har blitt et yndet sted for unge og lovende par, samt vennegjenger som prøver å snike inn en og annen hyggestund mellom travle studenthverdager. Ås kulturhus er kjent for å åpne dørene sine for nettopp dette, og stiller villig opp med et variert og spennende utvalg filmer. Noe for både store og små, gutter og piker, professor samt student. Under følger litt informasjon om tre av de mer populære filmene telegrafen har å by på for øyeblikket.

Eddie the Eagle Dette er en ekte feel-good-film om livet til Michael Edwards, bedre kjent som “Eddie The Eagle”. Han ble Storbritannias første skihopper på tross av mangel på hopp-erfaring, men sammen med en opprørsk trener og en urokkelig tro på seg selv, kvalifiserte Eddie seg til både VM i Oberstdorf i ‘’87 og OL i Calgary i ‘’88.

Denne filmen feirer Eddie sin fascinerende tilnærming til sporten, det menneskelige sinn og dens fantastiske tilpasningsevne i møtet med utfordringer.

Tuntreet anbefaler.

Jungelboken Basert på Rudyard Kiplings tidløse historier og inspirert av Disneys klassiske animerte film, kommer nå Jungelboken i en helt ny episk og eventyrlig ekte versjon.

Jungelboken er vakkert laget i levende bilder, kombinert med såkalte “CGI”-dyr og omgivelser.

Den nyeste teknologien og historieforteller-teknikken er tatt i brukt for å ta publikum med inn i en magisk

14 Utgave 04 Årgang 71

og frodig verden.

Dette ville eventyret svinger seg bokstavelig talt inn i våre hjerter, Tuntreet anbefaler.

Huset Huset er en norsk spøkelsesfilm satt til 1940-tallet og andre verdenskrig. Vi følger to tyske soldater med en norsk soldat som er tatt til fange. Den skandinaviske vinteren kan være kald og ugjestmild, men heldigvis dukker et hus opp i isødet. Det som ved første øyekast virker som en varm og kjærlig redning, viser seg ikke overraskende å være noe helt annet...

Velkommen inn i denne grøsseren av en fortelling, som garantert ikke vil etterlate seg et eneste tørt sete.

Er du modig nok?? Tuntreet anbefaler.

Ole Peter Poulsen.

TUNTREET

“LEVE I STUNDA” Det var som å se Medaas når Sellevoll entra scenen i lusekofte, briller med glass tjukke som flaskebunner og skipperlue. I det han ropte «Er det nokon her som hugser Salhuskvintetten» stemte forsamlingen i med et rungende «JA!», hvorpå Sellevold svarer «ja, då har dykk a lenge igjen!». Han fortalte siden at Medaas gikk for å være så svaksynt at han blei ansett som «blindpassasjer» når han dro med ferja. Opptrenden fikk salen til å krølle seg i latter.

Til tross for at det ikke blei inntatt sterkere flyktigheter enn selters, er det sjelden en konsert bidrar til bedre stemning blant de oppmøtte. Variasjonen fra morsomheter som «da ska bli andre boller når papen kjem heim» til de fineste viser om liv og kjærleik, gav oss det bredeste spekter av inntrykk. Takk for et utmerket arrangement - det er langt mellom slike lørdagskvelder - og ikke minst vaktmestere

Lars Raaen

Minnekonsert for visepoet NLH-vaktmester, Josef G. Larsen

og

Lørdag 9. april blei det avholdt minnekonsert for visedikteren Josef G. Larsen (1918-2014) - en av Norges mest folkekjære tonepoeter. Larsen var opprinnelig fra Stavanger, men flyttet til Ås i 1958 hvor han arbeidet som vaktmester ved Norges Landbrukshøgskole. Han blei raskt en markant sjel i Ås-miljøet, blant innbyggerne i kommunen, så vel som studentene og var med som fast tekstforfatter til UKE-revyen i en årrekke. Til sammen skreiv han over 400 revy- og sangtekster.

Konserten samlet en fullsatt sal i Ås kulturhus. Vi fikk brått erfare at antallet «deltakende» på Facebook ikke var særlig representativt for oppmøtet. Einride Berg var kveldens konferansier og ledet oss gjennom arrangementet på en glimrende måte. En lang rekke musikanter hadde funnet veien til vårt kjære Ås i anledning evenementet, blant annet den tidligere NLH-studenten Stanley Jacobsen. Han fremførte mesterverket «Skigardsvise» som blei skrevet til UKE-revyen Kutt-i-kula i 1974. Vi fikk vite at det var Josef G. Larsen som på mange måter er mannen bak både visas- og Jacobsens videre suksess. Vaktmester Larsen mente teksten var så god at den fortjente å bli utgitt på plate - hvilket skjedde, og gjorde «Skigardsvise» til en riktig kjent og kjær sang over hele Norge. Seinere gav Jacobsen ut mer enn 60 sangtekster som blei skrevet av Larsen, blant annet landeplagen «Imorgon, imorgon, men ikkje i dag», som vi også fikk oppleve i løpet av kvelden.

Aftenens vakreste nummer var Emelie Annes Hollows framføring av sangen «Du kan ikkje binde eit hjarta». Hennes flotte røst gav den nydelige visa et nytt og fantastisk fint uttrykk. Vi blei rett og slett litt grepet av stunda, vi fire unge øverst i salen.

Av andre innslag som fortjener oppmerksomhet, må det nevnes Claus Sellevolls parodi av sangeren Ivar Medaas. Mange av Josef G. Larsens viser blei brukt av kjente artister i ei, for studentene i dag, svunnen tid, blant annet Ivar Medaas og Salhuskvintetten.

Utgave 04 Årgang 71 15

TUNTREET

Arven etter Geggen vokser!

Studentmassen vokser stadig, og det er klart for en utvidelse av anlegget. Det som blir stående igjen fra det gamle bygget vil være selve hallen og gymsalen. Det gamle styrkerommet, i tillegg til delen mellom hallen og Lillebrand, har blitt revet. Idrettssjef i SiÅs, Kirstine Brandhøj Bakke, har ikke alle detaljer på plass, og vil heller ikke avsløre alle nyhetene i det nye treningssenteret riktig ennå. De overordnede planene er imidlertid i orden, og når Kirstine forteller er det åpenbart at hun gleder seg til september.

Den nye hallen sett fra Aud Max.

Siden i fjor høst har GG-hallen vært under utbygging.

Gravemaskiner og brakker er det som dominerer på Lillebrand om dagen, i motsetning til rugbylaget og ultimate-frisbee-gjengen som pleier å herje grusen. Den kommende fornyelsen av GG er sårt tiltrengt, og det er ikke første gang endene og de tvilsomme bunnfiskene i Skogsdammen blir forstyrret av byggevirksomhet. På åttitallet ble det endelig en egen hall for studentene på Ås.

Mange studenter gleder seg nok til større plass og duften av nyåpnet hall, og etter planen skal en fersk, fin hall stå ferdig i september i år. Vi har prøvd å finne ut hvordan den nye idrettshallen kommer til å bli.

Det var lenge planer om å bygge en idrettshall tilknyttet høyskolen; helt siden 1950 var GG påtenkt. Det skjedde imidlertid ingenting før den allerede overfylte gymsalen i kjelleren på Samfunnet ble omgjort til kontorlandskap i 1980. I løpet av 80-tallet ble GG-hallen inkludert i statsbudsjettet, og byggingen startet i 88’. Når man leser om idrett på den gamle landbrukshøyskolen er det spesielt et navn som går igjen: Georg Guttormsen, eller bare Geggen. Geggen var idrettskonsulent fra 1949 til 1991 og ivret for at studentene skulle være fysisk aktive i tillegg til å studere og være aktive på Samfunnet. Han var med fra starten av Nordisk Landskamp, og satt blant annet i styret for Norges Studentidrettsforbund i 18 år. Da hallen sto ferdig i 1989, ble den kalt opp etter Guttormsen, og det var et lite Boccia-monument inni den gamle hallen før ombyggingen begynte i høst.

Tidligere besto hallen av et styrkerom, et spinningrom, et rom med tredemøller, sykler og romaskiner, gymsalen med klatretårn, den store hallen, samt to små rom til uttøying og trening uten apparater. Da GG-hallen ble bygd i sin tid var den stor; men antall svette mennesker på styrkerommet har økt i takt med antall studenter på Ås, og det er nettopp der man har merket trengselen mest.

16 Utgave 04 Årgang 71

“De primære behov for alminnelig mosjon og kroppslig trening må i første rekke tilfredsstilles.” –“Geggen”, 1956

TUNTREET

-Jeg tror ikke folk helt innser hvor stort det kommer til å bli, bare gå ut å se der de har begynt å jobbe med fundamenteringen!

Hele bygget vil fra i høst ha to etasjer. Resepsjon og garderober kommer til å bli omtrent på samme sted som før, i tillegg til at det blir en foaje med bord og stoler, hvor man kan sitte å se inn i hallen gjennom et glassvindu. I andre etasje av denne delen blir det tre saler; to til saltimer med for eksempel aerobic og yoga, og en med sykler til spinningtimer. Fra den østlige delen av dagens bygg, der styrkerommet har vært, vil det bli bygget på en ny del som kommer til å strekke seg i retning av Skogsdammen og Samfunnet. I denne delen er det planlagt en styrke- og kondisjonsavdeling over to etasjer. Veggen ut mot Skogsdammen vil bestå av glass, slik at du kan se på ender, køen på veien eller førsteklassinger som er ferdig med ex.phil., alt etter hva som interesserer deg. I den vestlige enden, altså nærmest parkeringsplassen, er det planlagt et klatrerom, som i tillegg til en ti meter høy klatrevegg, vil ha et eget buldrerom. Brandhøj Bakke kan opplyse om at det vil bli større kapasitet for de forskjellige lagidrettene i NMBUI, siden gymsalen (som nå fungerer som styrkerom) vil bli tom og klar til bruk for lagidretter igjen.

Kirstine er stolt over å ha planene til et nytt treningssenter klare, og håper å kunne slippe mer detaljert informasjon nærmere semesterslutt. Selve hallen kommer fremdeles til å bære hans navn, og selv om hele det nye bygget ikke gjør det, ville nok Geggen vært stolt av treningsiveren som tvinger fram en ny hall på Ås.

Hauk Liebe Ill. Dyrø & Moen.

Førsteetasje det treningssenteret. nye treningssenteret. Den Ill. Dyrø & Moen.

Førsteetasje i det inye blå linjen viser den gamle hallen.

Den blå linjen viser den gamle hallen.

Utgave 04 Årgang 71 17

TUNTREET

Da Bestefar var ung arkitektstudenter inkludert. Hvis ikkje en skogbrukar hev intim kjennskap til trea og veit høss dei ser ut både inni og utanpå, så blir det heile veldig abstrakt.»

«For mye for hodet?» prøver jeg meg, men blir straks irettesatt av den gamle skogfagstudenten: «Mykje mindre for hodet! Vi mottek veldig mange impulsar igjennom sansning. Du ser, du kjenner, du luktar, og det gjeng inn i din forestillingsverden. Så nettopp fordi at det blir så lite praksis, blir det mykje mindre for hodet å tumle med.» Treanatomi var for eksempel lekende lett, nettopp fordi han har kløyvd ved hele livet.

Selv møtte han Ås med fire års praksis og skogskole i baklomma, i tillegg til en selvsagt inkludering i arbeidsoppgaver rundt hjemmet. Med kravet om tidligere praktisk utdanning, og ingen ferie annet enn på helligdager, ble masteren tatt på tre år. «Hæ, ingen sommerferie!?» En bortskjemt student av 2016 må jo dobbeltsjekke. «Nei, det hadde vi ikkje tid til,» humrer han, og legger til at de var omtrent voksne da de kom på høyskolen, gjennomsnittlig 24,7 år gamle. Og med alderen kom konene, så for hver studieretning fantes også en koneforening.

Samfunnsformann og Redaktør

På tidlig 60-tallet, da NMBU var NLH, og feriene var få, sprelte en ung mann ved navn Jon Bojer Godal rundt her på Ås. Tuntreet er i sitt 70-ende år, og i den forbindelse - hva passer vel bedre enn en liten påskeprat med bestefar - en gammel Ås-traver?

For lite for hodet og ingen sommerferie «Eg skjønar kje høss det gjeng an.» Telemarkingen undrer seg over bortgangen av praksiskrav, og grøsser medfølende over dagens teorinedtyngede studenter. Han stiller seg skeptisk til tidas syn på mennesket og hvordan det lærer: «Det må da vere ytterst utilfredsstillande å ikkje ha noko sansa bilde av det ein studerer. Før måtte alle ha yrkespraksis for å koma inn, - ingeniører og

18 Utgave 04 Årgang 71

Med sekk på ryggen og vide dongeribukser blafrende i vinden, kom han syklende fra Ski, der han bodde med ei han hadde kapra igjennom snuspolka* (bestemor). Han var litt av en særing, men i støttetala på GF ble det spurt om motkandidaten som så ut som en frakk opphengt på en kleshenger kunne være noe særlig bedre.

Hva som brant om bringa da han stilte til valg, kan ikke bestefar huske, men etter en rask tur i kjelleren kan han slenge både valgtale og programforslag på stuebordet, inneholdende både festkvelder og et bredt spekter av foredrag som skulle engasjere professor så vel som student. Fra landskapsarkitektur og naturvern, til parapsykologi og «Rätten att vara Skuldig».

«I dag skal vi bare psykologiseres bort,» sukker han. «Mister vi retten til å ta på oss skyld, mister vi også retten til å være menne-

TUNTREET ske.» Engasjementet sitter tydelig fortsatt, og i valgtalen hans stod diktet: «Når ungdommen stjal noko før i tida, Så fikk de minst en dom på vann og brø’.

Nå får de derimot som Gudbrand Lia; Tilgivelse, advarsel og – adjø.»

Studentene deltok ofte i samfunnsdebatten, og Jon beklager seg over en synlig nedgang i studentuttalelser i media. Både som Samfunnsformann og Tuntre-redaktør prøvde han å ta opp dagsaktuelle spørsmål. Passelig med skjemt – og litt alvorleg, var hans motto. Redaktørvervet var den gang noe annerledes i praksis. De måtte lære seg presseteknisk terminologi for å kunne kommunisere riktige fonter og «layout» til trykkeriet på Flisa. Det hendte det var mangel på journalister, og et tips fra den gamle redaktøren er i slike tilfeller å bruke pseudonymer. Han kan sine fortsatt på rams; Grautasleivjo.

Flote Langski. Gjaustrahekk. Jikken.

Taleangsten Jeg viser han et bilde vi fant i arkivet her om dagen. Han leser teksten med gammeldags radiostemme, og føler seg litt truffet når han tenker tilbake på sin kamp mot taleangsten. Som nittenåring ble han for første gang bedt om å takke for maten.

“Eg blei så nervøs at eg hørde tennene klapre i kjeften, ikkje visste eg høtt eg sa.” Han humrer litt og fortsetter, “Og då tenkte eg at søren tute meg, slik taleangst gjeng kje an å leva med. Så då tok eg ordet i alle møte som eg veit, og etter ti år, då eg var ferdig på Ås, kunne eg taka ordet utan at det var veldig anstrengande.” Han må innrømme at han nok var av de plagene som møtte opp bare for å ta ordet.

Pinnsvinet og pompøsiteten «Vi hadde mykje moro med det overdrevne alvoret og høytideligheta.» Han godter seg over foreningslivet og selvironien som fortsatt ser ut til å være til stede den dag i dag. «Hankattforeningen, PB, TF og alle disse foreningene var jo meint som et sidespark til Frimurerlosjen og andre hemmelige organisasjonar.» Pompøsiteten var det de ville til livs. Men ikke alle skjønte ironien, og glante olmt på dem som egentlig bare gjorde narr.

Bestefar blåser seg kraftig opp og begynner å fortelle: “Hans Majestet Erinaceus Europaeus – pinnsvinet kallet - var stilt ut, som rimelig bør være, på en stor fest studentene i Bergen hadde. Dette utfordra den høyskolen som hadde med ville dyr å gjøre; NLH. Så vi tok det med oss til Ås, det var jo uaktuelt at det pinnsvinet skulle stå på ei hylle i Håkonshallen. Bergenserne bet rett på kroken og utøvde et diplomati for å få Erinaceus Europaeus tilbake. Og til slutt, mens eg var formann i Samfunnet, gikk vi med på at jau, dei skulle få han – og det med pump og prakt!”

Før den store overrekkelsen var de innom både Helsedirektoratet, Kristiania Sopp- og middkontroll ved Kjell Aukrust, fødeavdelingen på veterinærhøyskolen, og Einar Roses varietè-restaurant i Oslo for å få attester på at pinnsvinet “var pigg,

Utgave 04 Årgang 71 19

TUNTREET Naturen og Tat Twam Asi “Tat Twam Asi. Du er jeg. Ditt vesen, Natur, er mitt vesen. Vi er i dypeste grunn ett. Det er en bevissthet moderne mennesker har tapt og som de møysommelig må finne igjen…» Jon har alltid hatt et ydmykt forhold til naturen, og var han på reise, lagde han seg heller en seng av granbar, enn å ta inn på et gjestgiveri.

Over er et utdrag fra masteroppgava, der han refererer til Hottentottene i Kalahariørkenens livssyn. Kjell Hauge og Jon var sammen nummer to i rekka til å skrive om naturvern på Ås.

Den første var Øyvind Skar, i kullet over. “Det var eit uttrykk for noko som var gryande på den tida – ei slags oppvåkning innen mer heilskapleg naturvern- ikkje berre områdevern.”

Sunn sjel i sunn lekam “Det var ikkje så ille då, som no.” Han snakker om idretten.

“No syns eg det er vemmeleg å sjå på et idrettsarrangement, så profesjonalisert og høgtideleg som det er. Kor er leiken?”

Godal mener idretten burde handle mer om “sunn sjel i sunn lekam”. “Å kjæte seg – vere kåt - altså, i ingen anna betydning enn å vere fysisk aktiv” - språkinteressen skinner stadig igjennom. Jon innførte både Rævkrok og Kattstrupe i sin tid som Samfunnsformann. Rævkrokmesterskap ble en del av de idrettslige innslaga på Samfunnet, og vinnerkofta vandra som den gule trøya i sykkelsporten - til den ble helt utslitt. I et øyeblikk funderer han på hvor den kan ha endt opp.

Grisesfest på Frydenhaug Kanskje var de vrangere før i tida, ungdommen. Bestefar var i alle fall en stribukk. En morgen, da skogfag var på skoletur i Jugoslavia, skar et grisehyl igjennom lufta, og bestefar med frender skjønte at det skulle bli langstekt gris til kvelds. Jon bad professor om fri, fikk et strengt

en,

s. Først i rekk

eus Europaeu else av Erinac und. kk re er ov lig Ringl Høytide , Jon og Kåre Halvor Kolshus

og hadde pigg.”. Foreningen for dyrenes beskyttelse var derimot ikke med på leken, “Dama var snerp,” bestefar snurper munnen og hermer; “Vi synes ikke dette er morsomt altså, nei, vi synes ikke det.”

De kledde seg til slutt opp i sin fineste stas, med alt de kunne finne av hatter, kapper og medaljer. I Bergen endte det hele med ordjevning – der Ås-studentene greide å overvinne bergenserne på replikk. En av bergenserne hadde spurt: “Si meg, Halvor Kolshus, er de en mutasjon?” “Nei, jeg er en plussvariant”. Så ble det stilt.” Bestefar klukkler fornøyd i gyngestolen, og legger til at “du er berre eit lite menneskje.”

20 Utgave 04 Årgang 71

TUNTREET nei, og svarte “OK, då skofter vi”. Tre nysgjerrige gutter løp i grisehylets retning, og lagde en linjetakst der det ble notert annethvert minutt for å kunne gjenkalle prosessen til punkt og prikke. En delrapport ble selvfølgelig publisert i Tuntreet. Og på Frydenhaug ble det den kommende våren stekt gris og lest: «Fræge frender Slikt hender, At me må ut For å sjå heimatt.

So steikte me Det fleiske hald Av særimnætt Og æra Frøy På Frydenhaug Som i forntidi I joli.»

Endene møtes Aller helst skulle han ha utdannet seg som håndverker. Men det viktigste for ham var å leve “utanfor dei fire veggane,” og gjennom skogen trådte han veien ut mot kysten, der han fikk brukt sin kunnskapstørst på omtrent alt som var å finne av tre. Etter livslang nysgjerrighet biter han seg selv i halen, og kan videreformidle handlingsbåren kunnskap om tradisjonell byggeskikk for hus og båt, endelig på høgskolenivå. Med teori og praksis om hverandre, selvfølgelig.

Et rampete ungguttsmil leker tilfreds på bestefars lepper, det er tydelig at mimringa har fremkalt noen verdifulle erindringer. Alltid motstrøms, i noens øyne spinn spenna gæren. Og hvem vet, kanskje fant han, som alle oss andre Ås-studenter, deler av seg selv ute på et jorde i Follo.

Runa Tunheim

BESTEFAR I DAG Utdannet som: Forstmann på Ås Er for tiden: Forsker, forfatter, og initiativtaker/mentor for Husasnotra på Nordmøre, høgskoleutdanning innen spesial-/ tradisjonshåndverk Bosted: Halsa, Nordmøre Har drevet med: Nasjonalparkplanlegging, Norsk handverksutvikling på Maihaugen, etablerte og var rektor ved, Fosen Folkehøgskole Bokutgivelser: - Klar deg sjøl. Hvordan overleve i norsk natur. A. Kjellands forlag 1985 - Beresystemet i eldre norske hus. 1994 - Tre til tekking og kleding’ 1994 - Kor blei det av landet som blei kalla Vinland? 2001

Jon var med i foreningene Skogbrukerforeningen og NLH Snus der de møttes jevnlig for å snuse i fellesskap.

Tildelt: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs minnemedalje i gull Kommandør av den Kongelige Norske St.Olavs Orden for å ha vært en tradisjonsformidler

Utgave 04 Årgang 71 21

TUNTREET

av Kristian Haraldsen

1.

2.

3.

5.

6.

8.

4.

7.

1. Bygning som står bak Urbygningen 2. Bygning som stod ferdig i 1900 og er snart åpningsklar igjen, etter et omfattende renoveringsarbeid.

3. Rett bak Økonomikantina står det et rødt bygg, hva heter dette?

4. Tuntreet ble plantet i 1864 på Universitetstunet, hvilken tresort er Tuntreet?

5. Ved Biotek står det et murhus, hva heter dette?

6. I 1945 brant en av det daværende NLHs bygninger. Hva het denne bygningen?

7. Norges lengste studentfestival 8. Kontorfløyen på Studentsamfunnet har tidligere hatt et annet formål, hva ble kontorfløyen opprinnelig brukt som?

Strek opp dyret!

22 Utgave 04 Årgang 71

TUNTREET

Slik så Universitetstunet ut rundt 1870, hva heter de tre byggene som står på tunet?

Foto: Ole Tobias Olsen

Hjelp den fulle Ås-studenten å finne veien til Studentsamfunnet

I forrige utgave, nr.3/31. mars 2016, må vi dessverre melde om at det var feil i spillsiden. Nærmere bestemt på middels og vanskelig kakuro. Her skulle det stått 24 og ikke 12 på middels kakuro, samt 27 og ikke 21 i midten på den vanskelige kakuroen. Redaksjonen legger seg flat og tar selvkritikk. Nye rutiner er iverksatt for å forhindre slike ubeleiligheter.

Med forbehold om feil også i denne spillsiden.

Utgave 04 Årgang 71 23

TUNTREET KONSERT

Til odel og eie Når odelsgutt møter odelsjente er det lett å se for seg at valg av felles bosted kan bli vanskelig.

Kan hende én gård må velges foran en annen, og da blir fremtiden til det andre bruket kanskje noe mer usikker. Like barn leker best, sies det, men hvilke konsekvenser har dette egentlig? Tuntreet har tatt gravejournalistisk spadetak og prøvd å få et innblikk i problematikken rundt gårdsdrift og kjærlighetslivet.

Runa Gidske Journalist

Grisekurtise og påfølgende undring

”Je har en av de største grisegardene på Hedmarken” fikk jeg en gang høre av en herre med sultent blikk og skumle intensjoner. ”Javel, hvor mange griser bor der, da?” svarte jeg fortumlet før han kom med et tall som var for høyt til at en oslojente kunne forestille seg så mange griser. For å prøve å avverge denne uønskede og veldig fremmede formen for kurtise kontret jeg med et ”Jeg er nok mer av geitetypen, jeg!” ”Men det er jo perfekt” svarte han ”Tanta mi har geiter!”

Den gangen var jeg ny på Ås og uvitende om at det ikke ville bli den siste gangen driftsform eller antall mål skulle bli nevnt med glimt i øyet på nachspiel. Grunnene til denne tilnærmingsformen har lenge stått uklart for meg, og nysgjerrigheten har vokst i takt med antallet teorier om årsaken til denne sjekkemetoden. For å komme nærmere et svar startet jeg på et ambisiøst prosjekt. Jeg måtte finne odelsfolket og andre som vurderte å ta over fami-

et

24 Utgave 04 Årgang 71

Åse Karin Nordgården Illustrasjon

liegården, og de måtte spørres ut. Det jeg lurte på var blant annet: Hvor viktig er det at en eventuell partner, per dags dato og i fremtiden, har lyst til å bo på gård? Hva skal man gjøre om man forelsker seg i en annen med odel? Og hvordan funker egentlig odelsrett som sjekketriks?

Utvelgelsesprosessen

På spørsmålet om odel var et effektivt virkemiddel for å få hoppe i høyet svarer kun 1 av 6 at dette fungerer godt eller at det er svært varierende, og det viser seg at hele 2 av 3 aldri har prøvd denne strategien. Tuntreets feltarbeid vitner om at flørting på agrarmetropolen slettes ikke er fremmed for temaet gårdsdrift, men at de færreste drar odelskortet for å imponere vitner om at strategien er annerledes enn først antatt. På spørsmålet om viktigheten av at en eventuell partner har lyst til å bo på gård, svarte 50% at det var svært viktig, både i et kort- og langsiktig tidsperspektiv, selv om bare en tredjedel av undersøkelsens deltakere var helt sikker på at

TUNTREET de ville ta over gårdsdriften på familiegården. Dette vitner kanskje heller om at samtalen dreies mot familiegården som en slags test, i håp om å finne en potensiell partner med samme verdier og like referansepunkter som en selv.

Dilemmaet

Om man en dag nettopp skulle bli så heldig at man finner en person med disse verdiene, men som likevel er spennende (kanskje vedkommende har vokst opp med noe så eksotisk som gulrot- og løkproduksjon, mens du kommer fra en melkegård?), er forholdene absolutt lagt til rette for at det kan oppstå søt musikk. En falsk tone kan derimot oppstå om man innser at partneren har samme planer som en selv. ”Åh, har du også tenkt å ta over gården hjemme?”. I følge Tuntreets undersøkelse tenkte 50% av de spurte at et slikt scenario ville vært utfordrende eller ført til konflikt, men resterende tenkte at det ikke ville ført til konflikt, på tross av at de fleste som svarte dette også hadde svart at de var helt sikre på at de ville ta over familiegården.

Mange løsninger

Å være bonde kan by på mange utfordringer, og det gjelder å unngå ikke å se skogen for bare trær. Dette er kanskje en av grunnene til den løsningsorienterte holdningen hos mange av undersøkelsens deltakere til hvordan man kan løse dilemmaet om hvilken gård man skal ta over. Noen presenterte valgmuligheter, både i driftsform og beliggenhet, som et pluss, men kun én av undersøkelsens deltakere ville heller se på muligheten for å drifte begge gårdene.

Da vi er i en tid hvor teknologiske nyvinninger skjer til stadighet, både innen transport, kommunikasjon og sexleketøy, overrasket det Tuntreet at ikke flere tenkte på denne muligheten.

Det gård bra til slutt

Om du vil finne deg en gårdsgutt eller –jente, og samtidig vil unngå nettdatingsider som www.bonderomantikk.no eller d-kjendisstatus gjennom Jakten på kjærligheten, kan du trøste deg med at du mest sannsynlig er på riktig sted. Men vær forberedt på at odelsfolket ofte er mer hjemmekjære enn de fleste! Og til odelsparene der ute – husk at man høster det man sår. Vær forståelsesfulle ovenfor hverandres ønsker og ikke vær redd for å tenke nytt! Om det ikke går bra, er det heller ingen grunn til å gråte over spilt melk. Til slutt finner man den rette, selv om det noen ganger kan føles som å lete etter nåla i høystakken.

Foro: Bendik Øverhus Hassel

Utgave 04 Årgang 71 25

26 Utgave 04 Ă…rgang 71

Redaktørene våren 2016

Utgave 04 Årgang 71 27

Foto: Kristian Haraldsen

TO BRUNE

”Det e så kaldt her om vinter’n” seier Pål Adrian Ryen mens han legg vekk kanskje ti tepper frå dei to tøystolane som står på kontoret. Medan eg slår meg ned og finn meg til rette, pratar Pål ivrig om Studenttinget og kva jobben hans går ut på. Litt forsiktig prøvar eg å hinte om at eg vil vite kven Pål er og kvar han kjem frå.

TO BRUNE

Hedda Grønfur Journalist

Kari Helena Kvandal Fotograf

Pål kjem frå ein ganske liten familie og ein ganske liten by. Plassen heiter Finnsnes og ligg i Troms fylke. ”Det e en fin plass å vokse opp, et lite miljø der man rimelig fort kjenner de aller fleste”, fortel han. Det kan verke som Pål kjem frå ein familie som på mange vis har arbeidd hardt for å få komme langt. Han fortel at familien består av butikkeigarar og at han har vore med å arbeide der frå før han i dei heile teke kunne nå opp til kassaapparatet. Vennegjengen hans var ganske tett, og det dei stort sett gjorde saman var å spele fotball. ”Når vi spællte fotball var det ild i blikket, men ellers var det jo trivelig”. Når eg spør om han hadde vore ein annan person dersom han hadde vokse opp ein annan stad, er svaret kort. ”Eg vil absolutt tru det. Vi va en engasjert gjæng, alle likte å ta initiativ”.

Om tida si på Ås, forklarer han ganske enkelt at han søkte, kom inn og møtte opp.

Det viste seg å vere den beste avgjerda han nokon gong har teke. Det byrjar å bli nokre år sidan Pål landa på Agrarmetropolen, men den første dagen hans her huskar han godt.

Den store grillfesten hadde allereie starta då han kom med flyttelasset i ein varebil.

Det var så vidt bilen kom seg gjennom Pentagon og bort til Mølla, der det krydde i foreiningsfolk, gamle studentar og heilt nye studentar i same situasjon som han sjølv. ”Rimelig umiddelbart var det sånn; Ka i hælvete, eg ælske det”, seier han med fryd i blikket.

Han hadde allereie studert eit år pedagogikk i Bergen, men var no klar for å starte på tre nye år som student. Pål skjønte straks at miljøet her passa han som hand i hanske og tre år vart raskt til sju. Pål er ferdig studert på Ås, men er framleis engasjert i studentmiljøet. I dag er han fast tilsett som leiar i Studenttinget sitt arbeidsutval.

“People often say Norwegians are shy and hard to get to know but this certainly does not apply to Pål.”

To brune Oppgåva hans er å gjere det som blir bestemt på studenttinget. ”Kva er det som har gjort at du får slike verv? Er du frampå sjølv, eller forventar folk at du skal ta ansvar?” Pål ler litt og kikkar forsiktig på dei to andre som er tilstade i rommet, som tydelegvis kjenner han godt.

Etter litt vert han veldig seriøs og innrømmer at han er nok veldig frampå sjølv.

Samtidig vart han oppfordra til å stille til val i arbeidsutvalet, og tenkte at det kunne han faktisk tenke seg. Med verv som klassetillitsvalt og komitésjef under UKA2010 i baklomma, visste han at dette var noko han kunne like å drive med. ”Eg liker å ha mykje å gjøre, å være involvert og kjenne på følelsen når vi oppnår nokka ilag”.

Koppen han held i handa fortel at han er the BIG BOSS. Det kan verke som han alltid har vore det, men han innrømmer at han var dritnervøs i det han skulle stille til val fyste gong. Då sa nokon til han at han berre måtte ta det med ro. ”Så det gjorde eg, og det gikk bra”. Sidan då har det berre balla på seg, og no stiller han til val som nestleiar for arbeidsutvalet til Norsk Studentorganisasjon.

Nestleder stiller alltid opp

AU om Pål

Pål er best kjent blant AU som en teddybjørn med mange sider. Noen møtte han på Studenttinget som en karismatisk taler, mens andre møtte han i sitt beste festantrekk på Bodegaen. Personlig møtte jeg han på Hankattloftet, hvor vi startet å diskutere politikk. Lite visste vi at dette skulle ta oss med på en ferd i studentpolitikken som skulle vare over 1 år. Ikke bare gjorde

Evna til å prate framfor forsamlingar vil han særleg takke Den X-Clusive Stiftelse PB for. Det er Stiftelsen som kanskje har forma han mest til å bli slik han er i dag. Når han såg PB for første gong skjønte han straks at dette var Stiftelsen for han. Etter å ha blitt kjend med nokre av medlemmane, innsåg han at dette var folk han kunne tenke seg å henge og drikke med dei neste fem åra. I 2. klasse vart han PB-Mand, og fekk brått 24 nye kompisar som har vore med på å gjere livet på Ås endå rikare enn det var før. ”Har du eit råd du vil gi dei nye studentane?” spør eg på vegne av meg sjølv og andre nye Ås-buarar. ”E det nu æ ska komme me klisjean?” seier han med latter i stemma.

Igjen blir han heilt alvorleg og kjem med denne oppfordringa: ”Reis på bodegaen.

Prat med folk og bli kjent med dei.” Tuntreet sine utsendingar er nysgjerrige på kor mange gongar i veka det er lov å reise på bodeagen. Etter ei lita tenkepause forsikrar Ås-veteranen oss om at det er lov å gå to gangar i veka. I periodar, vel å merke. I alle fall i byrjinga. ”Når man e tjue blir man ikkje fyllesjuk uansett. Peis på”.

denne reisen oss til gode kolleger, men også venner for livet. Resten av AU kan skrive under på at Pål er en mann folk stoler på, hvor han behandler alle med respekt, likestilt og personlig. Han er tøff, men fair mot sine medrepresentanter. Med det unntak når han kjeppjager oss ut av kontoret for en pause, men selv begraver hodet ned i sakspapirer så snart muligheten byr seg.

Pål er selvfølgelig mer enn bare AU. Pål er fyren man med letthet kan dra med på fest, hvor anstendighet ikke akkurat er høyt prioritert. Champissabling, sang og øl er aldri langt unna når denne mannen fester.

Pål har alltid en god klem og ett varmt ord til alle og enhver. Vi vil ønske deg til lykke i den kalde hovedstad, hvor du skal representere oss i en ellers hard politikk. Kanskje klarer du med ditt sjarmerende smil og nordlandske mål å bringe litt solskinn til betongjungelen.

Med vennlig hilsen AU

30 Utgave 04 Årgang 71

tT UTFORSK tT UTFORSK

“Når han såg PB for første gong skjønte han straks at dette var Stiftelsen for han.”

Jørgen

Tara and Theresa

om Pål 453 Damilen, 461 Skeide psamt 470 Skjerstad om Pål Hundreaaringen psom gick ind i Pstudentdemokratiet og phorsvant Pål er baade phlink med Hendene og psnill psom Dagen er lang. De III pskribenter maa jo indroemme at wi alle psitter noe pslitne ephter nok en Mandag med Brettspill og pskjenk hos 452 Ryen.

Phor aa psjenke kan han. Dersom hans jobb psom leder i Pstudentblablabla psynes aa gjoere ham til en overengasjert wiktigper kan wi phorsikre Leserne om at de II Brune er blitt phortaert og wel psaa det.

Noen ord maa jo brukes til aa lande Ambassadeuren paa jorden. Manden har noen komplekser. Phoerst og phremst har han paadratt pseg en pstadig minkende manke, med II tilhoerende wiker psom phaar Sognephjorden til aa blekne. Til tross phor et par phaaphengte phorsoek (psee wedlagt bilde) har han maate innse nederlaget, om icke godtatt det. La oss phorbigaa i pstillhet phargen paa haaret. Det pstoerste komplekset er dog at han er enebarn. 452

about Pål Red cape, red hat Red hair, red cheeks, red hot No wonder PB gets the girls!

Ryen pskulle innerst inne ønske at han hadde en lillebror. Oppophrelsen gaar ophte ut over ham pselv, phor X-empel er han tilboeielig til aa laane bort bilen psin phor pselv aa ta buss. Han rammes ogsaa av kronisk pselvbebreidelse om han tar et nei i psin Mund. Han hevder pselv å waere psprek, dog er dette kun observert paa enkelte aar av Hup-Cup og jordskjelvet han skapte med kjæresten i Nepal. Dette kan ogsaa korreleres til hans toerstende kjærlighet til BACON!!!

Wi hever pseidlene phor waar kjaere Ambassadeur 452!

MXH Ambassadeur 453 Damilen, 461 Skeide psamt 470 Skjerstad

When Pål started working with us as a barman at Tre Glass last year he didn’t realise he was, in fact, signing up for a girlfriend and new best friend, along with intensive English practice! People often say Norwegians are shy and hard to get to know but this certainly does not apply to Pål. He puts in endless hours working to represent students as leader of Student Parliament but always makes times for his friends.

With his fiery red hair and bulging biceps, Pål looks the part of a vicious Viking, but once he opens his mouth you soon realise that he is the most selfless and kind man you’ll ever meet. We love you Starshine!

Utgave 04 Årgang 71 31

Et Noe Ganske Annet Jubileum uka

Noe Ganske Annet feirer sine tredve år med storslagen kabaret i selveste Auditorium Maximum. Rundt 60 tidligere medlemmer, eller Noe Ganske Gammelt som de kalles, har møtt opp for anledningen, og i det de siste seteradene fylles sveives også filmlerretet ned.

Venner for livet

Kabareten starter litt som forventet med en film, og denne gangen inspirert av introen på tv-serien Friends. Publikum lar seg raskt gjenkjenne kjenningsmelodien og setter i gang en liten jubel.

Vi blir ønsket velkommen av en konferansier som, mistenkelig likt underholdningsavdelingens parodier av tv-konsepter, forklarer hvordan revyer vanligvis foregår. Ingen kommer til å høre noe som helst av dialogen, en sketsj blir alt for lang fordi en av skuespillerne glemmer replikkene sine. ”Filmvisningen er klart det beste nummeret fordi alle vet hva som skjer og fordi publikum er vant med å holde kjeft på kino.” forteller konferansieren og forsikrer publikum at kabareten kommer til å foregå på samme vis.

32 Utgave 04 Årgang 71

Tross advarselen er det ingen som forlater auditoriet.

Sangene dominerer

Videre følger en pangstart med en rockelåt av høy underholdningsverdi. NGA viser hva de er gode for, og sangnumrene blir ledende gjennom hele kabareten. Godt skrevne sanger og klokkeren fremføring setter jubelen i taket ved flere anledninger.

Et av de mer storslagne sangnumrene er en medley som blir sunget av noen av jentene i koret, og inneholder kjente sanger som ”Firestone”, ”Who Let The Dogs Out”, ”Rehab” og ”Hit Me Baby One More Time”. Poplåta ”Can’t Feel My Face” av The Weeknd blir også fremført på mektig vis, av hele koret, og de får vist frem sine sangferdigheter på en beundringsverdig måte.

Kristian Haraldsen Journalist Henrik Aulie Søvik Fotograf

Storslagent

Litt lengre ut i revyen deler koret seg etter kjønn og vi får først høre guttene synge som huleboere: ”hogatjaka” og strofer som ”jeg vil ha en tjei som er hyggelig og grei”. Like etterpå blir vi overveldet av jentenes, som vikingkoner, sang om ”Olav Tryggvasson”. En sang Mannskoret Over Rævne flittig bruker i sitt repertoar. Ut på scenekanten går ei av vikingkonene og roper ”Olav, hvor er du? Du skulle vært her for lenge siden!” Med vakker klang synger de ”Kommer ikke Olav Tryggvasson”, og etter hvert kommer Olav hjem, men blir da møtt av en rasende kone. Kona klasker han hardt på kinnet og kveler han til døde, før hun sparker han utenfor bryggekanten, til de andre vikingkonenes overraskede blikk. ”Tagen er Ormen Lange, falen er Olav Tryggvasson.” synger de og får en overveldende applaus. Blant publikum kan det høres brøl

uka fra Rævnemenn som er helt fra seg av begeistring.

Kjærlighet og dårlig stemning

Kjærlighetssang til Sangkoret Lærken blir det, og det med strofer som ”se meg inn i augen og du vil se hva du betyr for meg”. Samtidig kommer det dalende ned hjerteformede ballonger fra scenetaket, og gitaristen blir til og med smurt inn i olje under gitarsoloen. Like stor kjærlighet kan ikke NGA skjenke SiÅS. ”Kantinedriften er terminert, hvor i helvete skal jeg spise”, ”Nå blir det dårlig stemning, og magen min er tom som bare faen” rapper NGA til Lars Valuar og Sondre Lerches ”Øynene lukket”, og fanger salens oppmerksomhet. Strofer som ”Mammaen min griner” og ”Det gjør vondt som faen” får frem latteren også.

Sketsjer

Alle sangnumrene til tross, NGA finner plass til en del sketsjer også, derav en opphetet debatt om at stadig flere mennesker føler seg krenket. I debattpanelet er blant annet Stina Mansru, leder av kvinnegruppen ”Død over mannen” og Britt Roger, leder i foreningen ”Trans og Dans”.

Tv-underholdning bliir også sketsjmateriale, og en ivrig programleder ønsker oss velkommen til ”Jeopardy”, ”Programmet der deltagerne har spørsmålet og jeg har svaret”. Første svar ut er ”Ca 8%” – deltagerne svarer ivrig, og ender opp med det riktige spørsmålet, ”Hvor levende er fisken i Andedammen?”. Latteren sitter løst blant publikum når svarene ”Nei takk” og ”Ca. 800 kg” har spørsmålene ”Sukker?” og ”Hvor mye veier morra di?”. Det blir bonusrunde og svaret ”Ca. 4000 km lang” har riktig spørsmål ”Hvor lang er ”the walk of shame” mellom Kringla og Mølla?”.

Tuntreet i rampelyset

Tuntreet får sitt øyeblikk i rampelyset i en filmreportasje der Tuntreet besøker NGA-bokollektivet. Vi får et innblikk i hvem som bor der og hva som egentlig foregår, men står igjen med flere ubesvarte spørsmål. For da Tuntreets utsendinger får servert drikke med en pille i, slår hele filmen om til en skrekkscene. Kameramannen får panikk når reporteren plutselig forsvinner i løse lufta, sammen med en hel festende folkemengde. Vi hører en høyfrekvent skrikende lyd bygge seg opp til det ubehagelige, før noen roper ”Hold kjeft Knut”, og Knut legger fra seg fiolinen.

Kameramannen roper ”Faen, jeg må ut”, men rekker ikke å finne utgangen før det plutselig står en gjeng med levende døde foran han. Det blir svart, og hvit tekst forteller at Tuntreets utsendte journalister aldri

ble hørt fra igjen.

Supermegamasterchef

NGA får frem kontrastene i matlagingsprogrammer før i tiden og nå, med en sammenligning av programmene ”Supermegamasterchef ” og ”Det norske fjernsynskjøkkenet”. Der Masterchef er programmet hvor ”The Norwegian cooks who have the biggest cooking skills get to the final” og Fjernsynskjøkkenet; programmet hvor vannet til potetene bruker en evighet på å koke. Mens Fjernsynskjøkkenet kan by på en hilserunde til kokkens kjenninger, kan Masterchef derimot by på noe så eksotisk som ”Cooking in a volcano, on the northpole and on uranus”. Deltagerne kan stolt vise frem retten ”Mexican rainbow unicorn salad”?, mens på Fjernsynskjøkkenet bys det heller frem noe så langsomt tilberedt og klassisk som en kabaret.

Gåsehud

Med høy underholdningsverdi og imponerende sangteft blir det hele en vakker og morsom affære. Artige sketsjer mellom de rene sangnumrene holder publikums interesse oppe. Nydelige låter og stemmer gir både gåsehud og fornøyde ører i lang tid etter kabareten. Hurra, for et Noe Ganske Annet kor og gratulerer med de 30 år!

Utgave 04 Årgang 71 33

TT-utforsker

Tuntreet utforsker: Emilie Sandell Journalist Erik Røstad Fotograf

Min mistanke om at jeg har en spesielt ukristelig utstråling ble ytterligere bekreftet da redaksjonen, på et redaksjonsmøte før påske, fant tanken på at nettopp JEG skulle utforske Laget så til de grader underholdene. Som om de ønsket at jeg skulle stritte imot. Jeg, nei! I ekte “TT utforsker”-ånd stiller jeg opp for å hente en av de mer prominente subkulturene i Ås-bobla fram i lyset. Nemlig Lagsmedlemmene i huskirkene.

Jeg flyttet inn i et hus i Brekkeveien i august.

Det tok ikke lang tid før jeg ble invitert på innflytningsfest hos naboene, en gjeng på 34 Utgave 04 Årgang 71

syv gutter som også studerer ved NMBU. I ni-tiden en lørdagskveld kom jeg subbende over den delte terrassen med en Nøgne Ø i hånda. Det tok ikke mange sekunder før jeg merket at jeg var den eneste med alkoholholdig drikke. Det er en uvant følelse for en hardbarka ateist, likeledes som det vil være for de fleste andre, å befinne seg i denne situasjonen. De fortalte meg at de hadde huskirke hver uke, der de spiser taco, synger, spiller og fordyper seg i bibelen. “Du må bare bli med!” Når noen inviterer deg inn i sitt hjem, er det ikke da dumt å si nei?

Et halvt år senere godtar jeg endelig invitasjonen. For det var til min store glede å finne ut at Håkon Hoås i nabohuset er lederen i den kristne studentorganisasjonen, Laget.

Du kjenner til dem, fra sykkelreparasjoner til wienerpølser på vei hjem til Pentagon en sen kveld. “Trodd, elsket, etterfulgt”. Samtidig opplever nok mange studenter Laget som en fremmedgjort forening som mange har spørsmål om. Typisk for vår generasjon er nok å spørre seg: “hva tenker de om meg?”. “Ville de bedt for meg om de hadde

sett hvor mange øl jeg hadde drukket på Samfunnet i går?” “Har de formeninger om hva slags skjebne livet mitt har?”

Mest av alt kan studentmassen ta seg i å sette Lagsmedlemmene i bås. For hvordan er egentlig et typisk lagsmedlem? Tuntreet tar som vanlig tak i bagatellene som distraherer oss fra verdens reelle problemer.

Det er ikke uten nerver at Tuntreets utsending tasser over til naboene i tøfler. Håkon tar meg varmt i mot og vi slår oss ned. Jeg, et blankt ark og en fisk på land. Han, stødig og trygg i sin tro. Jeg tar det fra begynnelsen.

“Hva er en huskirke?” spør jeg. “Det kan være alt mulig, egentlig”, begynner han.

“Noen drar på tur og sitter rundt et bål, andre synger. I all hovedsak handler det egentlig om å være der for hverandre, og kjenne på sitt forhold til Gud.” Håkon forteller at i deres huskirke er de opptatt av å ha små grupper(opp til 8-10 medlemmer), der de prøver å gå noen steg tilbake. De skal være

tt-utforsker

Emilie tar en for Laget få, så alle kan føle seg sett. Sammen prøver de å se det store bildet. Ikke bare kristendommen som kultur, men hvordan tekstene i bibelen ligger til grunnlag for troen.

Medlemmene strømmer på, og tar meg varmt imot. Under middagen blir vi bedre kjent, og etterpå skal vi leke “kumtcha”, en lek der man kombinerer lyd, bevegelse og rytme. Rettere sagt skal du si pinlige ord og bevege deg på en pinlig måte – synkronisert med alle rundt deg. Uten at hensikten ble kunngjort, antas det at det er en naturlig del av å få hverandre til å le og åpne seg opp.

Som de fleste vet blir man ikke ordentlig varm i trøya før man har blitt ydmyket, om så bare litt.

Deretter kom den ekte utfordringen: lovsang. Jeg vokste selv opp på bibelbeltet, i en ateistisk familie. Der fikk jeg lovsang inn med, om ikke morsmelka, så skolemelka. Det er lenge siden jeg observerte lovsang finne sted, og enda lenger siden jeg deltok. Når man tenker over det, er det noe utrolig deilig med å synge av hele sitt hjerte

i felleskap med lukkede øyne. Du er en del av noe, enten du mener at det er av “noe større” eller at du bare kjenner tilhørighet blant venner.

Det er lenge siden jeg har hatt en så lang og god samtale om verdenssyn som den kvelden i huskirka. Mange av medlemmene delte sine vitnesbyrd, altså sin forklaring på hvordan man kom fram til å tro det man gjør – en ganske privat historie om tvil, sorg og glede. Med andre ord, en generøs akt.

Jeg ble selv spurt hva jeg tror, og hva som er min historie. Alle lyttet nysgjerrig og stilte mange spørsmål, og samtalen var utrolig god. Det er sjeldent man tar et så dypt dykk inn i den mest grunnleggende forklaringen på hva vi gjør her på jorda.

Jeg lurte selv på hva det betød for dem å ha en ateist med i gruppen. På dette kunne de fleste fortelle at det var spennende – at det åpnet for mange spørsmål de vanligvis ikke blir utfordret på (det samme gjelder forøvrig undertegnede).

Den store overraskelsen fra min side må sies å være det manglende fellesbegrepet for hva et lagsmedlem er. For noen ligger troa i “illustrert vitenskap”: rasjonell, vitenskapelig festet historisk bevis. Andre kan kjenne det i lufta på en konsert: de hører guds gave manifestere seg foran seg. Noen har det fra helbredelser og mirakler, eller fra hvordan bibelen samsvarer med livene våre. Noen har en virkelighet som er forenelig med min, og andre ikke.

Kanskje mitt bilde av Laget ikke har endret seg. Nestekjærligheten som virker viktigst, er klart det viktigste. På tross av at lagsmedlemmet har rollen i våre liv som de som stiller opp med varm mat i de små timer, finnes det ingen bås for lagsmedlemmene.

Mer generøsitet, åpenhet og varme kan man sjeldent møte noe annet sted. Neste gang du blir invitert til en huskirke, gi slipp på all skepsis, og hiv deg ut i det med et åpent sinn

Utgave 04 Årgang 71 35

Tuntreet

Enveisbillett til Granka’!

Emilie Sandell Journalist

Det var en frossen, fuktig og… ja, rett og slett jævlig dag der jeg hadde søkt tekniske hjelpemidler på Akropolis’ brakker. Der og da betød ikke jævligheten så mye for meg. For det var på denne dagen at jeg, som et høylytt og grovt «fuck you» til mine ikke-eksisterende nyttårsfortsetter, hadde kjøpt meg enveisbillett til Granka’.

«Og…?» ville kanskje noen sagt. Jo, kan jeg fortsette. Vi

kan gå langt tilbake for å beskue min dyptliggende trasighet. Da jeg var 9 år likte jeg alternativ rock og hatet populærmusikken, R&B, som pesten. I tillegg likte jeg å banne, bare fordi jeg bodde i bibelbeltet og hadde utelukkende kristne lærere. «En liten jævelunge», tenker jeg i ettertid.

Da jeg gikk på videregående drakk jeg rødvin og hørte på jazz.

«Hipster», tenker jeg i ettertid. Jeg var langt fra kjedelig, men trasigheten satt så dypt at jeg så meg for god til å prøve de tingene som andre ungdommer hadde prøvd og feilet på. Jeg prøvde aldri å røyke makramésmykket mitt, eller vannpipe med eplesmak.

Kjøpte meg ikke smart-telefon og brukte ikke solpudder. Jeg dro aldri til Alanya, Kos, Mallorca eller «bare syden» med jentene for å fritere i sola som den gyldne nuggeten jeg kunne blitt… jeg dro aldri til Granka’.

36 Utgave 04 Årgang 71

Jeg var ikke alene om dette. Mine venninner, Karoline og

Asta, har også vært for gode for Granka’. Asta var for opptatt med cosplay og hentai. Karoline er som meg: hun har passivt stilt seg på bakbeina, og dratt på biltur til Nord-Norge med familien. År, etter år, etter år.

«Granka’» Bare ordet gjør meg plutselig mo i knærne. Sukk. En

lengsel brer seg over kroppen, som om Granka’ var navnet på en tapt sommerflørt fra 2010. Spesielt på en bitter og treig vinterdag, som smatter «oblig, grus, våte sokker og kald kaffe» inni øret mitt.

Da resonnerer «Granka’» med den salige lyden av bølger, smaken av mojitos og den etterlengtede følelsen av å svette – ikke fordi du har på deg ullundertøy, men fordi sola treffer huden. Sola, som til nå har vært et vagt minne.

Det

sies at man må komme i kontakt med sin barn-

slige side på ny, for å virkelig bli voksen. Jeg tror det samme

gjelder for det å være harry. Det er noe man enten vier livet til, som Harriet og gubben på årlig camping i matchende grilldress, eller så er det en side ved seg selv som man besøker i ny og ne. Men ikke gå rundt å tro at du ikke har lyst innerst inne. At du bare vil lese Kafka og drikke amarone, og sove med hendene over dyna. Før

eller siden må du knekke – og da på ordentlig: drikke sangría, lese husmorpornoen «Sanseløse kyss»(for øvrig å finne på Narvesen) og sleike en spanjol i trynet. Kanskje attpåtil synge skamløse åttitallsslagere på karaoke med de solbrente britiske turistene.

På Granka’ dømmer ingen .Jeg traff ikke harry-Emilie før påskeferien 2016. Forrige uke var jeg på konsert med Mariah Carey, og sang med til enhver sang. Uka før lå jeg toppløs på en strand på Tenerife. I desember kjøpte jeg meg en kåpe i revepels på brukten. Og vet du hva? Jeg liker harry-Emilie.

Min tur til Tenerife. Ja, for ikke tro at man må dra

til Gran Canaria for at enveisbilletten skal ha betydning!

Granka’ er et av de mest robuste symbolene vi har i det norske språk – men det er bare et symbol. Husk på det.

Granka’ kan være over alt. Det kan være Fast and furious med Soletti og Black Tower-rødvin, mens alle andre er på konsert i Aud.Max. Det kan være Hold-it, First Price Taco-pakke og snus mens de andre har kollokvie. Det viktigste er å nyte skamløst.

Guilty pleasures. En sjelden gang blir man spurt på fattig norsk: «hva er dine guilty pleasures?». «Har du noen gang vært på Granka’?», spør jeg nå. «Har du?»

Café Klubben i 2. etasje på Studentsamfunnet har åpent man, tirs og tors 15.30-22.00 og ons 15.3021.00.

Nyhet: Vi serverer varme panini hele åpningstiden!

Vi har ulike arrangementer som Strikk og Drikk, BokKlubben, CaféSmak og MondayJam. Sjekk oss ut på facebook: Cafeklubben

Vi serverer torsdagspizza fra 17-19 (eller til det blir tomt)

Velkommen!

40 Utgave 01 Årgang 71

Utgave 04 Årgang 71 37

Hupp i hø

HUPP I HØYET Heidi Engeland Journalist

Jeg var litt i tvil om det var en skrivefeil på plakaten som viste til HupCup på lørdag. Skulle det ikke vært HopCup? Men nei!

Vi fikk klar beskjed før arrangementet var i gang, at dette var en viktig ting å få med seg. PB hopper ikke, de hupper.

Det var flere deltakere fra de ulike foreningene som møtte opp, med bannere og matchende luer! En del av dem virket noe nervøse og hoppe- og huppestilene varierte stort, fra baklengs salto til løping ned rampen. Det var til og med noen som hoppet flere samtidig. Blant disse var det tre feminin og fornem frøkner. Hanne Marie Richenberg var så nervøs at hun knep øynene sammen under hoppet, men ble overrasket over at det ikke gjorde vondt. Store mengder av mykt høy tok dem jo imot. Hoveddommer 292, Veggum informerte om at denne tradisjonen har vart helt siden 1936.

38 Utgave 04 Årgang 71

Bendik Øverhus Hassel Fotograf

Da bygde de ikke egne hopp, men kjørte utfor skråtak. Han liker arrangementet godt og har vært med siden 1984. «Om jeg skal klage på noe, er det de skjeve benkene. Kunne fått en skikkelig kink i nakken av den! Men heldigvis fikk vi hjelp i form av massasje av noen søte kattepuser. Og hardkokte egg fikk vi og!» fortalte han med et lurt smil. Dommerne er visst vant til å motta bestikkelser, og det er ikke noe de sier nei takk til!

Under arrangementet hørte en ofte utrop som «HERREGUD Å SAKTE DU BEVEGA DÆ!!» rettet mot en stakkars hund/sau/ ulv? Denne ble pisket rundt og måtte blant annet ligge foran hoppet et par ganger. Likevel var folk misfornøyde. Både fra PB og hankattene var det noen som klagde over at «bikkja» gjorde en dårlig jobb.

Hankattene fortalte også at de har årevis av trening bak seg når

øyet!

det kommer til hoppingen, de skal visstnok øve om vinteren med liknende drakter som di de bruker denne begivenhetsrike dagen!

Dette er visstnok for å føle på hvordan klærne kjennes på kroppen.

Her snakkes det selvfølgelig om den vakre stripedressen.

Dommerne fikk en tøff jobb med å bestemme hvem som skulle gå av med seieren og bli huppe-mester. «Det var veldig mange flinke i år, og overraskende få dødsfall!» lo hoveddommer.

Men til slutt kom de frem til en beslutning, og det ble selveste Gunder Trommald som vant HupCup 2016 med sitt elegante baklengshopp!

Utgave 04 Årgang 71 39

Campusvandring med Morten

Marthe W. Gulbrandsen Fotograf

Emilie Sandell Journalist

Turen begynner på Akropolis. Morten forteller at dette er åsen som «Ås» er oppkalt etter fra gammel tid. Det ble også kalt Ravnepinnen, ettersom det er så mange fugler over Frydenhaug. I skogen på andre siden av veien kan man finne steinalderhelligdommer!

Kari Kvandal Fotograf

Morten Walstad er en lystig skikkelse du kan finne på campus kl. 5 om morgenen. Med klassisk musikk på ørene vandrer han fra krik til krok og holder skolen vår ren. Ås er Mortens bardoms’ vugge. Her har han vokst opp og her jobber han. Han tok en grå søndag i Tuntre-redaksjonen og gjorde den litt lysere ved å fortelle oss historier om stedet vi ferdes minst fem ganger i uka.

Morten mener at denne alleen burde hete Stoltenbergs Allé.

Det var nemlig bestefaren til Jens Stoltenberg som plantet disse trærne rundt 1900 da han var parksjef. Øverst i Urbygningen hadde Mortens grandonkel kontor. Han var zoologisk professor og lagde zoologisk samling for skolen. Morten kan telle 130 trappetrinn opp til toppen fra tiden da han vasket bygningen.

Huset ved Akropolis, på Senter for Klimaregulert Planteforskning blir kalt Konserveringa. I 1960-65 var Konserveringa et spiskammers der NLHs ansatte kunne kjøpe hermetisert mat og likører fra skolens frukt- og bærhager.

Før var hovedveien den veien som går fra SKP ned til Jordfag. «Dette var Ås’ beste akebakke da jeg var yngling!» forteller Morten.

På den tiden manglet den ytterste fløyen til Jordfag, så du kunne virkelig fly av gårde. «Om du var heldig seilte du forbi studenter på vei til forelesning, som ga deg et ekstra dytt i ryggen.»

Økonomikantina: I sin tid spiste alle studentene i Økonomikantina. Her prøvde alle å skaffe jobb til sine døtre slik at de skulle treffe kjekke unge odelsgutter.

Morten forteller at Broderskapet Unity stjal nøkkelen til paviljongen på toppen av Urbygningen og hang opp et Unity-flagg.

Han sier at de pleide å bade hverandre i øl i festsalen, men måtte slutte fordi det ødela møblementet.

I denne fontenen pleide mange barn å leke og bade da været ble varmt.

Vi kjenner alle til Hankattenes migrasjon til Andøya. Men før Andøyas tid (den ble nemlig kjøpt og plassert ut i dammen) var det en gjeng bygdeoriginaler og drankere som kalte seg «Ås’ skarpeste sønner» som etter tradisjon kastet så mange studenter de klarte i dammen hver 17.mai.

Ellers har Andedammen stor betydning for mange Åsinger.

Her pleide de å stå på skøyter da Morten var liten.

International students in Oslo Tale Noer Journalist and photographer

On March 13, with the 9:50 train from Ås, new international students and their buddies set off for an exciting day of discovering Oslo. A group of almost 30 gathered to participate - I felt sorry for all the other passengers trying to take the train that morning!

Our first stop was the Viking Ship Museum at Bygdøy. Our great guide told us all the secrets of the Oseberg, Gokstad, and Tune ships. We were all fascinated by the wild Vikings and their intricately decorated ships. (I immediately thought of my latest obsessions Ragnar Lodbrok and his personal boat builder Floki.)

Afterwards we headed to the Folk Museum. Here, we learned stories about log homes and stave churches, and were shown how Norwegians lived and farmed centuries ago. We were taken inside two different houses and taught how the living situation changed over the years.

While students had a few hours off to

discover and explore the city on their own, I guided one of my fellow buddies to a greener area of Oslo. You see, this westcoaster from outside Bergen had not yet been to Frognerpark, so I saw it as my duty to show him the famous Sinnataggen (a naked angry baby). Although, I assume that on the west coast of Norway they have all the Sinnataggs they need.

Our last stop was the Nobel Peace Center at Aker Brygge. While the Viking Ship Museum and the Folk Museum radiated positivity, it was quite shocking to read quotes of soldiers and see disturbing designs of shooting targets used in training camps around the world. We also learned about the most recent Nobel Peace Prize winners, the Tunisian National Dialogue Quartet - truly a group that deserves to be honored and remembered.

I am positive that the international students found this trip very educational, and I must say I did as well. It sure doesn’t hurt to be a tourist in your own city from time to time!

Utgave 04 Årgang 71 41

KULTURMELK Karoline K. Bjørnaali Journalist

Johanne Grøndahl Klausen Fotograf

KULTURMELK er et nytt initiativ som sørger for kulturelle kvelder på Jo’ Anitas Cafe og Catering (tidligere Den blinde ku) noen utvalgte torsdager utover våren, og sannsynligvis videre om høsten.

Ta et glass vin-stemninga

Initiativtaker er Maria Refsland, som går første året på biologi. Hun ønsker at KULTURMELK skal være en alternativ scene for små og mer ukjente artister som også kanskje opererer i en smalere og særere sjanger enn de artistene vi ellers får servert i Ås gjennom Samfunnet. Det jobbes enda med å utvikle konseptet, og forslag og innspill tas gjerne imot dersom noen ønsker å bidra. På KULTURMELKs arrangementer får du forhåpentligvis etterhvert oppleve dans, poesi og teater i

tillegg til konserter. Maria er ute etter ta et glass vin-stemninga, med intime konserter i koselig setting, i tillegg til at man får oppdage nye artister som er up-andcoming.

«Det hele er veldig idealistisk, både tanken bak, og artistene som opptrer.» forteller Maria. «Jeg har ikke noe penger til å drive med dette, så artistene spiller gratis. Selv ikke togreisen fra Oslo blir dekket. Derfor sender vi rundt en hatt under konsertene som publikum kan putte mynter i, dersom de ønsker å støtte artistene».

Østfrost og Nina Gaarden

31. mars ble KULTURMELK sparket i gang med bandet Østfrost på Jo’Anitas. Østfrost er aktuelle med sin første EP, og spilte blant annet på Pre:Larm i forbindelse med By:Larm tidligere denne våren.

Torsdagen etter fikk man med seg kulturen på Tre glass, og denne gangen var det Nina Gaarden med bratsjist Tove Bagge på scena. Nina Gaarden sjarmerte med søt visepop, med toner fra bratsj, keyboard og gitar.

Fremover vil du kunne oppleve KULTURMELK utvalgte torsdager på Jo’Anitas. Den 5.mai blir det litteraturkveld med musikk, og her er alle velkomne til å enten lese opp dikt selv, eller bare nyte godt selskap og kulturmjølk (eventuelt øl), til vakker poesi og musikk.

«Det hele er veldig idealistisk, både tanken bak, og artistene som opptrer.»

42 Utgave 04 Årgang 71

NÆRINGSLIVSUTVALGET SØKER NYE STYREMEDLEMMER! ARRANGEMENTANSVARLIG

I stillingen som arrangementansvarlig vil du bidra med å planlegge, organisere og gjennomføre arrangementer i regi av NU. Du vil hjelpe Karrieredagsansvarlig med å arrangere Karrieredagen ved NMBU, samt at du har hovedansvaret for Næringslivsdagen.

Stillingen går også ut på å koordinere, organisere og eventuelt planlegge og gjennomføre stands og bedriftspresentasjoner i samarbeid med linjeforeningene på NMBU. Dette er et spennende og lærerikt verv hvor du kommer til å vokse på flere ulike arenaer, og det er en veldig fin erfaring å ta med seg videre.

IT-ANSVARLIG

I vervet som IT-ansvarlig vil du i hovedsak ha ansvar for å drifte alle IT-plattformene som NU benytter. Dette er alt fra e-postadministrasjon til oppdateringer og vedlikehold av websider. Du vil også spille en sentral rolle i gjennomføringen av Karrieredagen, Næringslivsdagen og andre arrangementer i regi av NU. Dette er et spennende og lærerikt verv hvor du kommer til å vokse på flere ulike områder; det er også en fin erfaring å kunne ta med seg videre.

Begge vervene strekker seg over en periode på ett år, pluss en overlappingsperiode på tre måneder.

Er dette noe du er interessert i, send en søknad til henholdsvis arrangement@nunmbu.no eller okonomi@nunmbu.no. Har du spørsmål, ta gjerne kontakt på de samme e-postadressene.

Søknadsfrist: 17. April

Disse kvalifikasjonene blir sett positivt på: – Du har noe kunnskap om WordPress, PHP, html, CSS, JavaScript og generell programmering – Du trives med å jobbe i team og har stor «stå-på-vilje» – Du er engasjert og serviceminded

EROTISK

SETERJENTAS LØRDAG Hun så han der han kom vandrende over åskammen, ned fra høyfjellet. Bak ham farget de siste solstrålene himmelen rosa, oransje. Han var rødlig i luggen- som himmelhvelvingen, og hadde blå øyne. Akk, de øynene. De glitret sånn som havet glitrer i kveldsolen. De var så inderlige, så tindrende, så dype. Trekkene forøvrig var tydelige, men likevel myke som om han var hugget ut av en marmorblokk. Han kunne vært en gresk guddom. Under den slitte ulltrøyen kunne Eva se hvordan musklene spente seg når han beveget seg. Han fortalte at han var en naturens sønn - poet, tenker- eventyrer. Han hadde vært på en tre ukers fjelltur med fiskestang, sovepose og Hans Børlis samlede dikt som eneste selskap. Han het Adam.

Hun var alene på stølen.

Han så henne der hun stod på tunet mellom de værbitte, grå, tømmerbygningene. Hun var slik han alltid hadde forestilt seg Synnøve Solbakken. Fager, rød i kinnene, frisk. Så bred over bringa at glidelåsen i fjøsdressen så ut til å sprenges når som helst.

Smal om livet, men rund lenger nede. Hun het Eva. De satt sammen på tunet og så på at kvelden ble til natt.

Fjelluften var kald, og Eva frøs. Samtidig var hun varm som av feber. Hun spurte om han trengte ly for natten. Adam svarte ja.

De gikk sammen inn i den vesle stua.

Han tente opp peisen. Flammene kastet dansende skygger og stimler av lys over de ru tømmerveggene. Hun bød ham tankmelk fra kveldsstellet. Han bød på fersk fisk fra fjellet. Sammen stekte de fisken på pinner over glørne, og spiste med bare fingrende. De drakk den fete melken til. Han sa at han aldri hadde smakt et bedre måltid. Ikke den fineste restaurant i byen kunne ha tilberedt noe lignende. Han sa at hun var like vakker som Huldra i eventyrene, at hun var en åpenbaring. Han leste «til en ungjente» på side 471 fra Hans Børlis samlede, Aschehougs

praktutgave. Stemmen hans var berusende, som det sterkeste brennevin.

Poesien trengte inn i hennes hjerte og sjel.

Hun kunne ikke ta øynene fra ham. Tiltrekningskraften hans var som en naturlov. Som magnetisme eller tyngdekraft. En tilfeldig berøring sendte liksom elektriske støt gjennom henne, som om lynet skulle ha slått ned. Han vekket de mest primitive lyster. Hun tenkte at for denne mannen kunne hun gjøre alt.

Han fylte henne, en erklært feminist fast deltager i 8.mars toget og en svoren SV’er, med uforklarlige primitive lyster. Hun hadde aldri før følt seg så kvinnelig. Hun ville ha denne mannen. Hun ville vaske sokkene hans, lage mat til ham, føde hans barn.

Både Adam og Eva pustet tungt.

Så tok han hånden hennes i sin. Kroppen hennes reagerte slik naturen reagerer når vårsolen tiner isen og alle små bekker renner over av smeltevann. Sammen var de ren, fornybar, energi. Som kraften fra tusen Alta-vassdrag. Som all naturens velde.

Gardinene blafret, og ropet fra fossen kunne så vidt høres i det fjerne.

Sivilisasjonens forbannede tvangstrøyer, klærne, rev de av hverandre. Bar, solkysset hud åpenbarte seg i de døende glørne fra peisen. All blyghet og bluferdighet var fordunstet som dugg for en het sol. Han var Mars. Rå urkraft fanget i en menneskelig kropp. En kriger. En okse. En hingst. Hun var Venus. Myk og varm. En nymfe. En gaselle. En ung hoppe. Hennes rødmende blomsterknopp fløt over av nektar. Hun ba ham plukke den.

Han smakte på nektaren.

Begjæret de hadde forsøkt kontrollere siden se skimtet

44 Utgave 04 Årgang 71

EROTISK

hverandre for første gang var nå ukontrollerbart. De kunne ikke lenger kontrollere det. De ville ikke lenger kontrollere det. De kunne ikke lenger kjempe mot naturen. Lengselen i dem måtte tilfredsstilles.

Hans var en kubikkfuru i hogstklasse fem.

De møttes og blandet seg slik himmel og hav går i et når det blåser opp til orkan. Først i valsetakt, så i masurka, så i en rask polka, og tilslutt i noe som best kan beskrives som etnisk inspirert samtidsdans. En stakket stund opphørte verden å eksistere, det var bare de to. Bare instinkt. Bare Adam og Eva før slangen, kunnskapens tre, og eplet.

Rått. Ukontrollert. Lidenskapelig. Ekte. Vilt.

De utfylte hverandre. De var sol og måne. De var søtt og salt.

De var kaffe og tobakk. Hete og kulde. Han var et opprørt hav, hun var svaberget og stranden. Hans voldsomme dønninger traff henne igjen og igjen. Hun var tekst, han var melodi. Hun var skogen, han var den voldsomme vinden som rev og rusket like ned i de dype røttene. Han var all verdens lengsel og sorg, hun var all verdens lindring og trøst. Hun var jorden, han var en syv skjærs vendeplog.

De var Adam og Eva. Sammen. I paradis. Slik mann og kvinne er skapt til å være.

Hun eksploderte, gjentatte jordskjelv spredte seg fra episenteret og gjennom kroppen. Om og om igjen. Han kunne ikke lenger kontrollere vulkanutbruddet som måtte komme. Lava under et fryktelig press fant veien til overflaten. Som når Vesuvs begravet Pompeii. Som når Katla isolerte Island fra resten av verden.

De sovnet utmattet i hverandres svette armer.

Utgave 04 Årgang 71 45

-KLATRING I TUNTREET FRA 2010

46 Utgave 04 Årgang 71

25

26

27

28

29

30

1

Blåmandag

Bingo Intimkonsert: Selah Vitenparken: 30 år etter Tjernobyl

Pils, politikk og professor i Café Klubben Øl- og politikkbodega

Quiz Dobbeltvisning Ås Filmklubb

Konsert: Støv

Helgetillegg: Ishockey-VM

Helgetillegg: Ishockey-VM

2

3

4

5

6

7

8

Siste underHittegodsbodega Kristi Himmelvisningsdag fartsdag Samfunnet stengt Botanikk-kurs for studenter

Monday Jam

9

10

11

12

13

Eksamensperiode fram til 24. mai

16

17

2. pinsedag Ringfest for avgangsstudenter

Grunnlovsdag

23

24

18

19

20

Frigjøringsdagen Vitenparken: Fuglesangtur

14

15

Pinseaften

1. pinsedag

21

22

Ås Kulturhus: Åpen mikrofon

25

26

27

28

29

Vitenparken, Workshop: Visualisering av matforskning

Utgave 04 Årgang 71 47

fORENINGSPRAT

DERES REF: 3000m øl VÅR REF: Lett FADERLOFTET, DEN: 09. april I DET 114. K.Å.

Efta samt skål, Administrerende Direktør!!

MiniUKA er godt i gang, og førstkommende lørdag er det klart for 3000m øl. Dette er noe Bartender i Hankattforeningen st. 1902 har sett frem i mot siden i fjor høst. Treningen frem mot dette løpet har nå pågått siden oktober og Undertegnede er selvfølgelig i toppform. For å få en liten gjennomkjøring før 3000m øl fant jeg et arrangement som passet veldig bra for å legge plan for å vinne dette løpet, nemlig New York maraton.

Hovmodig stilte Hankattforeningen st.1902’s representant opp på startstreken den 1. november med raske solbriller og Bartendersekken fylt til randen med Kildebrygg. Ikke overraskende fullførte Undertegnede på rekordtid, kun 1,902 timer, men anerkjennelsen uteble. For hvem kunne vel ane at etter å ha styrtet nedpå i overkant av 100 leskende halvlitere med Kildebrygg, så testet jeg positivt på doping. Ifølge Antidoping Norge skal minst to av følgende kriterier være tilstede for å inkludere et stoff eller metode på dopinglisten:

- Stoffer eller metoder som har potensiale til prestasjonsforbedring - Helserisiko for utøver - Brudd på idrettens anseelse

For de Kulturelle er det ingen overraskelse at Kildebrygg er svært prestasjonsforfremmende. Og som Osteopaten veit svært godt så kan fraværende inntak av Kildebrygg føre til stor helserisiko for individet. Dette kvalifiserte dermed til at Kildebrygg havnet på dopinglista.

Skål for doping, Osteopat!

Etter denne hendelsen var Undertegnede i stor tvil på om hans tid under 3000m øl, (les: ny rekord!) ikke vil bli gjeldene ettersom blodet ikke er fritt for Kildebrygg etter store inntak over lengre perioder. Men selv om Bartenderen ikke har rent blod i posen som det heter, er ikke alt håp ute. Materialforvalteren har sammen med Undertegnede satt opp en treningsplan og har helgen i forkant av dette evenementet dratt på høydeopphold til Hafjell med en gjeng gemene. Dette gir selvsagt ikke samme effekten som bloddoping med Aass Pilsner, men gir heller en berusende følelse i form av høydesyke. Vår plan er dermed at han skal kaste opp i alle regnbuens farger, noe som vil desorientere motstanderne og føre til at alle vil forlate banen innen kort tid i kraftig transe.

Dermed vil Undertegnede være den eneste til å fullføre og må derfor bli kåret til vinner, selv med positive dopingtester. Så med dette er det bare å gratulere Bartender Olsen-Torp med tidenes beste tid på 3000m øl. Skål!

MKH Bartender Hans Martin Olsen-Torp

48 Utgave 04 Årgang 71

Forening Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Endelig haver Herr Vinter sluppet Taget, samt Vaaren haver ankommet Agrarmetropolen!

Gemene fryder sig for at se saa mange glade Katter komme frem fra sitt lune Loft, samt strække sine smekre Ben igjen.

Dog er det noget der truer dende vaaryre Stemningen; Eksamentiden.

Skaal for at Kildebrygg tager Knekken paa Pensum!

Eksamen er som en Kjøndsykdom, kjip at have, man maa holde sig unda mye moro, men naar den endelig er borte bliver den fort glemt, samt moroa starter igjen.

Eksamen er som en Ekskjæreste, plagsom at have samt haandtere, dog naar du endelig bliver fri smiler Livet paa ny.

Eksamen er som Mensen, varer alt for lenge, er blodig Alvor samt ingenting er bedre end at blive kvitt den.

Skaal for at samtlige Katter faar A paa Eksamen.

Qlturell Hilsen Budbringer Iselin, Fotogen Siri, Løpekatt Ingrid, Pusekatt Elise, Pusekatt Birgith samt Pusekatt Mari

Nok en måned har flydd forbi, og eksamen er mye nærmere enn det man kanskje er komfortabel med. Det kjennes nesten ut som det var i går foreningene kriget om å male andehuset i sine respektable fargepaletter før Kurt Stilles mindeløb. FF’s småfrøkner var rene underholdningsavdelingen ute i slapset. Merkelig nok turnet de seg hele veien til finalen, og med stilkarakteren «yolo» fra rektor, må jeg ærlig bøye meg i hatten for kroppslige kunster. Makan til kalas skal man lete lenge etter.

Senere denne våren var det duket for en riktig så spretten formiddag med Hup cup, arrangert av Den X-clusive Stiftelsen PB. Både huppene og hoppene var mer elegante enn en kritthvit svane, svevende over andedammen i solnedgang. Bare synd ingen av svevene nådde kommunegrensen til Drøbak. Feminin og fornem sendte som vanlig småfrøknene utfor dødsfella. Nok en gang ble det et komishow uten sidestykke, og frøknene hoppet seg hele veien til grand finalen.

Vi har ikke bare drevet med hopp og sprett og tjohei den siste måneden. Før påskefjellbodegaen hadde vi vors med de nydelige jentene i pikekoret Ivar. Det ble vakker sang, masse kaker, morsomme leker og hardcore dansing.

Det hele toppet seg med allsang av full hals til Gabrielle sin store hit fra 2012, «ring meg», samt en litt hissig nabo….

Heldigvis var naboen litt mer medgjørlig under fornem aften med Rævne. Vi servert tapas av så høy kvalitet at Eivind Hellstrøm hadde vært stolt. Maten satte standarden for kvelden, og det ble tilslutt helt sjukestue. Gutta viste seg fra sin absolutt beste side, og når favorittsangen «big booty bitches» kom på, ble alle hundene sluppet løs. Huset var totalrasert morgenen etter, noe som bare kan tyde på en ting; hæla var i taket, og tenna i tapeten.

Fornem hilsen Forfatterfrøken Guro

FORENINGSPRAT

gsprat ”Hvordan komme miniUKA”-guide

seg gjennom

Det er ingen tvil om at våren er like rundt hjørnet og livet her på Agrarmetropolen blir, om mulig, enda litt bedre. Naturen (og studentene) våkner sakte til liv etter en mørk og kald vinter, fulle av forventinger om tiden som skal komme. Hånd i hånd med våren kommer miniUKA og her er Collegium Alfas kvalifiserte tips for å komme seg helskinnet igjennom den ukelange festen:

1. Båndpåsetting – ikke vær den som ikke gidder å dra innom og få satt på bånd. Det er kjipt å gå glipp av konserten til fordel for å stå i båndkø.

2. 3000 øl er et MUST og kanskje det deiligste vårtegnet av alle. Hva sier mer vår enn oppkast og Åssvette? Hestehoven kan gå og legge seg.

3. Legge frem Paracet og vannflaske på nattbordet før du drar ut.

4. Handle inn frossenpizza til dagen derpå, eventuelt ha klar NTkiosk-menyen.

5. Dra alltid på nach - å legge seg med stigende promille er det verste sjakktrekket mulig å begå.

6. Skulle du trenge en pause i all festningen – bli funksjonær under miniUKA! Slik får du med deg både festen og slipper å bli fyllesyk. Kun fordeler her altså.

7. Aldri slipp cashlesskortet ut av synet, hvis mistet er det bare å avslutte festen.

Husk også å slett Vipps-appen i god tid før miniUKA for å unngå en dyr fornøyelse.

8. Ikke ta med deg den første eller den siste sjarmøren fra bodegaen, desperasjon kler deg ikke.

9. Sist, men absolutt ikke MINST – dra innom baren til CA og FF for en good time (tolkes fritt).

Alle alfaer ønsker deg en god miniUKE og husk å blomstre som den vårblomsten du er.

Den siste tiden har Gents Academy blant annet deltatt på Hup Cup lørdag 2. april.

Der fikk noen av Gentlemennene prøvd skiflygningsegenskapene sine. Tradisjon tro var det god underholdning i det foreningsfolk viste god stil i det de satt utfor bakken med god fart. Som alltid var det arrangert av PB med Nordlands trompet som hornblåser.

Dagen etter tok vi oss også en tur til Oslo hvor det ble en alvorlig runde med gokart!

Der ble det kjempet iherdig om den beste banetiden blant medlemmene våre.

Gents Academy har også brukt mye tid på barplanlegging til både miniUKA og UKA sammen med Koneklubben Freidig. Vi er sikre på at det blir utrolig god stemning og vi håper på å se mange fjes på samfunnet under disse opplevelsesrike periodene. I det dette skrives er miniUKA like rundt hjørnet og vi skal begynne å sette opp baren. Det blir mye jobb, men det blir verdt det. Vi sees på samfunnet!

Har du høyrt om fjolls til fjells? Om det er Koneklubben Freidig, spørst på auga som ser. Ei vakker aprilhelg invaderte freidige koneemne Tvillingset på Hardangervidda.

Med teknekt i termosen og bikinien på snei, fekk Ola-stampen godt selskap under stjernehimmelen. Mykje latter og fjas prega opphaldet, og koneemna våga seg også i skiløypene dagen derpå. Trass i varierande føre og sterk austavind, freista både nedover- og bortoverski. Turen blei som vanleg ein suksess, og me vendar attende klare som egg til miniUKA! Ynskjer alle knakande gode festar fram mot eksamenstida!

Beste helsing, Fjellvandte fjols

Mvh Thomas T

Fasit spillsiden

Riktig svar bildespørsmål: Øknomikantina, Circus og Tivoli

Utgave 04 Årgang 71 49

STUDENTPRESTEN Øystein Spilling

oystein.spilling@nmbu.no

TOTALITER ALITER En legende som handler om livet etter døden går omtrent slik: Det var engang to munker som gjennom et langt munkeliv delte gleder og sorger av alle slag. Da de ble gamle gjorde de en avtale. De ble enige om at den som først døde om mulig skulle vende tilbake for å fortelle den andre hvordan det var der på den andre siden. For det var de skrekkelig nysjerrige på.

Men han sier: Himmelriket kan lignes med. Eller: Guds rike kan lignes med. Og så finnes det en hel flora av lignelser om himmelriket i evangeliene.

alth care center young adults

Health for you

Hvorfor er det slik? Kan det hende at Jesus egentlig ikke vet hva han snakker om, og derfor må dikte i hop noe poetisk? Grunnen er nok en annen. Guds virkelighet på den andre siden av dødens forheng Den ene munken dør, og den andre lurer på: Lar avtalen seg over- er så fullstendig annerledes – så «totaliter aliter» – at våre ord og målestokker bare duger sånn måtelig til å beskrive det. holde?

d NMBU students

Så sier legenden: en dag skjer underet. Den avdøde munken kommer tilbake igjen. Til sin munkevenn. De står ansikt til ansikt i munkecellen, og samtalen dem to imellom består på latin av kun tre ord. Den gjenlevende spør, sprekkeferdig av nysjerrighet: Qualiter?

Hvorledes er det der?

Og den tilbakevendne svarer: Totaliter aliter. Det betyr: Fullstendig annerledes.

Han greier ikke si noe mer. Ser bare sin gode venn dypt inn i øynene - med et underfundig smil. Så går han går i oppløsning, forsvinner, og kommer aldri tilbake. Og der slutter legenden.

th careDet center assist you er verdt can å merke seg at når Jesus snakker om himmelen så snakker hanon alltid i lignelser.

Jesus sier aldri: himmelen er slik eller slik. these matters: Lifestyle related problems Sexual health Psychological support are free of charge. Condoms vailable in the waiting room. dents: No restriction on age.

Mondays at 12.00 - 16.00 Tuesdays at 10:00 - 14:00 Thursdays at 14:30 - 20:00 Address: Rådhusplassen 29 Phone: 64 96 22 40 Drop in facility and prebooked appointments

50 Utgave 04 Årgang 71

and NM

Kanskje var det like vanskelig for Jesus å fortelle oss om himmelriket som det er for oss å fortelle en blind person hvor vakkert et blomsterbed er. Eller å fortelle en døv person hvor vakker fuglesangen er om våren. Eller hvor vidunderlig vakker musikk kan være.

Hva slags lignelser hadde vi grepet til da?

Jesus sa: Himmelriket er som et gjestebud. Eller en kongesønns bryllup. Himmelen er som en kostelig perle. Er som den frodige sommer som følger på den golde vinteren. Er som et liteThe frøhealth med encare cent verden av skjønnhet skjult på innsiden. o Lifestyle r Er det farlig å dø? Hver påske feirer vi kristne et håp om en verden på den andre siden. Jesus fortalte om den i lignelser og bilder. En Psych dag skal vi alle få se.

The services are free of c

Health care ce for young adu

are available in th NMBU-students: No re

Mon Tue Thu

Healthand care center NMBU stud for young adults

Add Pho

and NMBU students

Dro preb

The health care center can assist you on these matters: Lifestyle related problems Sexual health Psychological support The services Mondays at 12.00are - 16.00free of charge. Condoms Tuesdays at 10:00 - 14:00 are available in the waiting room.

Thursdays at 14:30 - 20:00 NMBU-students: No restriction on age.

Address: Rådhusplassen 29

The health care center can assist you on these matters: Lifestyle related problems Sexual health Psychological support The services are free of charge. Condoms are available in the waiting room.

NMBU-students: No restriction on age.

Phone: 64 96 22 40

Drop in facility and prebooked appointments

Mondays at 12.00 - 16.00

Har du hørt at...:

Hypotetisk: teori for Beat for Beat: Der skal kun være deltakere som du aldri har hørt om før.

#Tuntreet

Altfor mye: som skjer under miniUKA. jeg er sliten allerede liksom.

Anonym: Når du fiser på lesesalen ass! SERR ÅG4LIVET: DU VET DET BABY SHIEE! Fritz-Arne: Serr!! Penetrerte ei med mensen i stad, vm i å søle ass. Menstru-fokkings-ere! Blir bra med fire seinvakter på senteret. D-fockings-igg Vestopplands stedsforening: Har hatt oppstartsmøte.

Blir å markere seg på kartet framover. Skål!

Anonym: Kan du over meg slutte å ronke så jævli eller..... Fokk ass er det VM eller........ spillavdelinga på vinterbro ass....

Rolf Oddvar: Fikk beinhinnebetennelse i begge legga i påska, og dobbeltsidig bråkk. Ikke nok med det sa legen at jeg måtte trappe ned på insulin i påska, har jo vært så mye herligeter til nedsatt pris at jeg har jo nesten måtte trappe opp, snakk om å prøve å stikke kjepper i hjula for en som kan kose seg.

Harriet og gubben: ja da er posken åver å vi har hat det så flått på tur je å gubben du verden døm kan si hva døm vil dissa såm mener at det ikke er fint nok å vere på vogna men da vil je bare si VI KOSER ÅSS Å INGEN TRENGER Å SI NO PÅ ÅSSEN VI FEIRER FERIN VÅRES det var ord får dagen nå ska vi eta syltelaber sondretau: Rekrutteringsgjengen til UKA i Ås! Håper vi får plass til alle #mittnmbu #tuntreet #ukaiaas

Utgave 04 Årgang 71 51