Tuntreet, nr.6, 2016 by Tuntreet

NR. 6 \

15. september 2016

Tuntreet Årgang 71

Utgave 06 Årgang 71

Utgave

Deadline

Utgivelse

6 7 8 9 10

02.09 23.09 14.10 04.11 25.11

15.09 06.10 27.10 17.11 08.12

LEDER

Redaksjonen Ansvarlig redaktør Emilie Sandell Journalistredaktør Hauk Liebe Journalister Karoline K. Bjørnaali Runa Tunheim Lish Earnest Heidi Engeland Nina Mariann Wesseltun Veslemøy Waage Margit Fausko Julie Westergaard Karlsen Emilie Rui Kyle Knapp Ane Liavaag Ellefsen

Emilie Sandell Ansvarlig redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Layoutansvarlig Reidun Ertzeid Layout Mathilde Jonsrud Randi Oline Mæhlum Ingvill Eidesen Malin Sandven Fotoansvarlig Henrik Aulie Søvik Foto Kari Helena Kvandal Magne Bugten Johanne Grøndahl Klausen Marte Wallin Gulbrandsen Ester Alida Vold Sara Bagheri Illustrasjon Hedvig Skaflem Åse Karin Nordgarden Korrektur Tor Einar Møller Karoline M. Birkeland Jørgen B. Rusten Mariann Wroldsen Distribusjon Marianne Norum Jonas Rudi Annonseansvarlig Lars Raaen Tuntreet, et organ for studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 1500 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Forside: Emilie Sandell Midtside: Henrik Aulie Søvik Kalender: Hedvig Skaflem

ÅS101 Ås

i august. Meierikrysset var et

mylder av ansikter fra fjern og nær, og gresset lå tørt i den varme veikanten. To fyllesjuke faddere lauget i skyggen 20 meter unna med en kul faddervibbe som utstrålte tilbakelent, men likevel defensivt: «nei asså, jeg kjenner alle her». Keitete tasset jeg fram og tilbake i vent. Omsider plukket pappa meg opp. Mer sentimental enn jeg noen gang før har sett, i vår gamle volvo. Han kjørte meg fram til Grotten. Vi lempet av plantene jeg hadde oppfostret der hjemme, og ei kasse med pølseklyper og et rivjern som ingen ville ha lenger, med samtlige fragmenter av stedet jeg kjente bedre enn noe annet.

Ås

i august var uten identitet

for meg, akkurat som folka jeg møtte.

Utvekslingsstudentene på hybelen tok meg med til REMA 1000 i «Ås kvartal». «Har vi kjøpesenter?», tenkte jeg oppildnet (til nye studenter: nei, det har vi så visst ikke). Vi stilte hverandre alle slags spørsmål. «Hva studerer du? Hvor er du fra? Har de tvangsekteskap der? Erru’ jomfru?!» (om du lurer: ja, og ja) Jeg tenkte lenge at det var synd at det ikke gikk an å gjøre det samme med Ås. Hvor plukker man blåbær om høsten? Hvor burde jeg dra for å ta min første utepils om våren, og hvem snakker jeg med om sykkelen min trenger reparasjon? Om Ås bare kunne vise hva mer det er enn åser, gjødsel og algebefengte dammer. Om det

bare kunne gi et uttrykk for hva for et sted det var!

Ås

i september åpenbarte seg

for meg. Det vil si – ikke på måneden,

men subtilt, som en kjønnssykdom, uten at jeg visste det. Takket være min avslipte kritiske sans var jeg ikke noe særlig delaktig under fadderuka, og mente at jeg «ikke trengte Studentsamfunnet», enda mindre UKA i Ås. Jeg stilte meg evig kritisk til alle sosiale konvensjoner. Jeg var i nedadgående rus etter en laber fyllekule med min venninne som ville at jeg skulle sende en melding til Tuntreets Redaktør – midt på natta - og spørre om å bli med i Tuntreet. Du skjønner kanskje hva som skjedde? Plantene har blitt større, pølseklypene og rivjernet har gjort nytte for seg, og jeg vet hvor jeg kan ha funnet på å slenge sykkelen min når jeg er evneveik og full. Jeg har, med null erfaring fra tidligere, intervjuet Ås-kjenninger og andre engasjerte mennesker som får meg til å føle meg som en maur. Jeg har, med en sceneskrekk uten like, holdt taler for folk jeg ikke kjenner. Hvordan ble jeg så kjent med Ås? Jo, jeg slo av et par samtaler, og jeg holdt ikke tilbake. Jeg våger nye studenter til å utforske Ås gjennom menneskene som bor her. Jeg har imidlertid overhørt at Pokemon Go er måten folk knytter kjennskap disse dager, men sjøl gjør jeg det heller på gamlemåten.

INNHOLD 8

Budeieprat Konsert:

Joddski UKE-revyens historie

Fergerace

22 30

Konsert:

D.D.E. To brune:

Tora Tjensvold

Graskurs del 2 36

Overnatting pĂĽ campus

40 Utgave 06 Ă&#x2026;rgang 71

Rotskudd

ToppKaraktersystemet Tor Einar Møller Skribent

Ny høst, nytt semester, nye hjørner som skal kuttes – ikke bare de over TF-sletta. Det har begynt å nærme seg en tradisjon at foredragsholderne i ToppkarakterSystemet, heretter TKS, besøker Agrarmetropolen for å fortelle deg om åssen du kan beholde det sosiale livet ditt sjøl om du får toppkarakterer. Måten du skal oppnå dette på, er ikke komplisert, men jævlig vanskelig (hilsen mangeårig student). Hjørner skal altså kuttes i jakten på toppkarakterer, og TKS er snarveien din. Eller snarere, din guide til den gylne middelvei. Du skal få toppkarakterer. Men du skal ikke trenge å jobbe så masse. Minst mulig, faktisk. Du skal være superstudenten, han som briljerer midt på aksen mellom skolelys og festløve. Det presenteres teknikker for åssen dette kan gjøres. Det handler om å stå. Om å komme seg gjennom. Produsere studiepoeng. Det er i alle fall det inntrykket det er lett å sitte igjen med etter å ha hørt dem prate og lest på nettsidene deres. For TKS nevner knapt nok ordet kunnskap. Og de snakker i hvert fall ikke om kunnskapens egenverdi eller fagforståelse. Imidlertid hevder de at utdanning uten målbare resultater er bortkasta. For å understreke sine poeng, skisseres noen reint fram latterlige situasjoner som er gjenkjennelige – helt til du tenker deg om: Du skal på forelesning, men møter han kompisen du ikke har sett på lenge. Dere setter dere heller på grupperom for å starte med den obligatoriske oppgava – etter at dere har vist hverandre noen YouTube-filmer og snakka om løst og fast litt for lenge. Plutselig rumler det i magen, du er visst blitt sulten. Vel, vi eter her ved PC-en, så sparer vi tid. Men så ringer telefonen. Du har fått ekstravakt i ettermiddag. Skitt, må stikke. Etter ekstravakta kommer du hjem. Telefonen ringer igjen, det er fatter’n. «Hvor er du? Du skal på dugnad». «Faen», mumler du stille. Utpå kvelden er dugnaden endelig over, men kan du studere nå? Nei, leiligheten ser jo ut som slaget ved Stalingrad, det er ikke plass til bøker på kjøkkenbordet i kveld. Du tar det igjen morra.* Ok. God underholdning, salen humrer gjenkjennende. To tanker melder seg imidlertid kjapt. Tanke nummer én: livet ditt må suge balle marinert i chilipulver om det der skjer hver dag. Tanke to: Synes du virkelig det er så kjipt å studere at du ikke er villig til å gjøre mer enn absolutt nødvendig? Hva gjør du her da? Skal du dasse rundt på campus i x antall år og kutte hjørner hva enn du driver med, for så å fortsette med det samme som jobb etterpå? Du er dum, du! Å studere er hardt, slitsomt, frustrerende og til sjuende og sist helt ufattelig givende fordi det gjør deg i stand til å se verden på nye måter. En gammal vits lyder slik: Optimisten ser et halvfullt glass, pessimisten et halvtomt, ingeniøren ser et glass som er dobbelt så stort som nødvendig og surrealisten ser en giraff som eter et slips. Du kan også se alt dette, men bare hvis du utdanner deg. Bruker tid på ting. Lar faget modne deg. Det er da du forstår og kan gjøre mer enn å gjengi det du sprengleste på de siste par dagene på eksamen uten å egentlig skjønne katta av det. TKS gir deg ei brukbar verktøykasse, men lærer deg å slå inn spiker med sag. Dessuten glemmer de helt at det kan være en fordel å like jobben sin. Kutter du for mange hjørner i jakta på snarveier, kan det fort hende at hele bygningen raser sammen. * Dette er et faktisk eksempel fra foredraget sjuende september i Arabidopsis.

Utgave 06 Årgang 71

Bruker viskelæret på sonekartet Endelig er det et faktum! Etter lang kamp og mye lobbyvirksomhet har den særdeles irriterende sonegrensa mellom Ås og Ski blitt fjerna fra kartet. Mandag 22. august var det markering ved busstoppet utafor Biotek, med kaffe, boller og fint besøk. Blant de fremmøte var rutersjefen Bernt Reitan Jenssen, fylkesordfører Anette Solli og skolens rektor Mari

Hauk Liebe Journalist og fotograf

Sundli Tveit. Pål Adrian Ryen, tidligere leder i AU og stor pådriver, hadde også møtt opp. Alle var i feststemning, selv om klokka var halv åtte, men den som var aller mest fornøyd var leder i Arbeidsutvalget, Mariya Khanamiryan. - Dette har vi jobbet for siden 2013, så nå blir det feiring på kontoret! Vi har prata mye med fylkespolitikere, kommunene og ruter, og vært i en lang rekke møter. Det er mange som har bidratt til dette, og både underskriftskampanjen og demonstrasjonen vi holdt forrige skoleår var viktige for å få til sammenslåingen.

tjue kroner, i tillegg til at månedskortet for pendlere blir billigere. Prisen har gått ned fra 1055 til 734 kroner. Ruter innrømte mandag at den gamle soneinndelinga var unaturlig, og at den nye er mer fremtidsretta. Fotsoldatene i Ruter delte ut kaffe og gode boller, men forbløffende få bussreisende var interessert i en bedre start på dagen.

Tidligere kostet det 50 kroner å ta bussen fra Ås til Ski, og 70 for å dra til Oslo. Begge disse prisene er nå redusert med

The ISU General Assembly A week before the rest of the student mass takes over campus Ås, the international students are given a warm welcome by the political and social organization, the International Students Union and of course their buddies. Like every year, their introductory week ends with the election of the ISU board for the coming school year.

The following members were elected for the ISU board: President: Mariebelle Leclerc-Hallé (Canada) Vice President: Tony Martel (USA) Welfare Officer: Lena Abel (Germany) Event Manager: Alex (Germany) Communications specialist: Victoria Thomas Treasurer: Martin (Germany)

As the positions were announced by former Vice President Teresa Southwell, bold students raised their hands to run for positions. One by one, they presented (and promoted) themselves and their goals. The audiences then put the candidates in the hot seat and asked questions, varying from «Mention names of five students in the audience!» to adressing the biggest challenges we have as a student community.

Tuntreets favorite quotes from the elections: Mariebelle’s «Make NMBU great again!» Alex’ «I should be event manager. I only have four classes a week, so…» / «We should go swim in the lake!» (The audience is then informed that it’s poisonous) Rhia: «I talk a lot, and I touch people a lot. Don’t be surprised if I hug you»

Emilie Sandell Journalist og fotograf

Utgave 06 Årgang 71

Ny butikk på Ås bekjemper matsvinn Onsdag 25. august åpnet Better Price opp i Ås sentrum. Den nye butikken selger mat med kortere holdbarhet for en lavere pris. Fokus på matsvinn har økt de siste årene, og med god grunn. Vi forbrukere kaster omkring 230 000 tonn mat i året, mens butikkene står for et svinn på 68 000 tonn. Hvert år går omkring 25 prosent av maten vi produserer rett i søpla. Butikken mottar varer minst én gang om dagen, direkte fra dagligvareleverandører. Som en tommelfingerregel kjøper ikke de store butikkene mat med mindre enn tre måneder igjen på “best før”-stempelet. Better Price kjøper disse for nedsatt pris, og selger derfor billigere varer. For eksempel har de kunnet tilby fem kilo laks til 114 kroner, eller hva med en ferdiglagd hamburger til fem kroner? Her er det førstemann til mølla.

Henrik Aulie Søvik Fotograf

Utgave 06 Årgang 71

Butikksjef Santos Shelar og medarbeider Paula Capodistrias forteller at besøkstallene har vært gode, og at de er begeistret over responsen. Kundene er av alle aldre, både store og små applauderer en slik konseptbutikk. Denne bevisstheten på matsvinn gleder de ansatte. Reduksjon av matsvinn står i fokus, og ønsket om å forhindre kasting står veldig sterkt. Derfor senker de prisene ytterligere hvis holdbarhetsdatoen virkelig nærmer seg, for å oppmuntre til at hyllene blir tømt og maten spist. Så langt har de solgt ut kjølevarene hver dag, og de håper på å fortsette sånn.

Emilie Rui Journalist

Varebeholdningen er variabel, og på Facebook annonserer de tilgjengelige produkter. Paula, utdannet agroøkolog fra NMBU, har et godt tips til kundene: handle her først, se hva du finner, og ta så med deg resten av handlelappen til en ordinær butikk. Better Price vil ofte ha andre varer enn de mest typiske i norske handleposer, så her er det gode muligheter for å prøve noe nytt. Og én ting er sikkert, at for oss på studentbudsjett skader det aldri med litt snille priser. Besøk Better Price i Moerveien 6D i Ås sentrum, åpningstider 12-00–20.00 mandag til fredag, 10.00–18.00 lørdag.

Bare 12 kr!

muststudy

DINE IDEER VIL FORANDRE FREMTIDEN Multiconsult har forandret fremtiden i mer enn 100 år. Det handler om å se muligheter der andre ser hindre. Det handler om å sprenge grenser fremfor å gå rundt dem. Som et av landets ledende miljøer innen rådgivning og prosjektering er vi helt avhengige av nye tanker for å utvikle oss. Vi har derfor et bredt tilbud til deg som er student, enten du akkurat har startet studiene eller snart skal få deg jobb.

Utgave 06 Årgang 71

Must er Multiconsult for studenter: www.multiconsult.no/must

En budeielig sommer Runa Tunheim Journalist

Mon tro om min sommerjobb er relevant for den gjennomsnittlige Ås-student? Ei lita skildring fra en støl som ligger der ingen skulle tru at nokon kunne bu? Der det hagler i august fordi forholda er arktiske, og de kjører uten dører i tilfelle traktoren skulle trille av garde? Ikke rart de kaller slåttonna for ekstremslåttveko. I det minste finnes det ei budeieforening her på flateste flatbygda som kanskje vil sette pris på et reisebrev fra de mest nasjonalromantiske forhold en kan tenke seg.

Utgave 06 Årgang 71

Marianne Norum Illustratør

Sommeren i Aurland startet ikke fullt så idyllisk. Rennende nese, hyppige nyseanfall, kløe i halsen og utslett oppetter armene. Jeg var visst allergisk mot geiter og ble følgelig permanent plassert i ysteriet, noe som var ensbetydende med at ostens kvalitet hvilte på mine skuldre. Men aller mest på geitenes humør, sa jeg til meg selv. Dagene gikk med til geitelokk, røring, pressing, bæring og vasking. Og mer vasking. Og guiding av amerikanere som alltid ble AMAZED.

Tida passerte i form av tall jeg danderte på kvitosten. Jeg lærte dessuten fort hva cravings var når tilbudet på frokostbordet bestod av geitepølse, kvit geitost, brun geitost, fersk geitost og grøt på geitemelk med brunost. Det første jeg MÅTTE HA var gulrot. Ei knasende, søt og saftig gulrot. Så var det soltørka tomat, og deretter bær - hvilket som helst. Jeg er ganske sikker på at jeg nå vet hvordan det er å være gravid.

Jeg fikk muskler jeg ikke ante at jeg hadde. Akademikerfingre ble til hardbarka arbeidsnever, og sixpacken kom til syne helt av seg selv. Jeg tør også påstå at kroppen min har fått opplevd den ideelle døgnrytmen. Opp klokka 06. Lokke på geitene til den hese morgenrøsten sprekker. Fyre opp under brunostgryta. Lokke litt mer. Melke.

Frokost klokka 8. Ysting i tre timer. Kna brunost og putte i form. Middag midt på dagen. Kvile middag. Ny runde med melking og ysting. Ta ut brunost av formene. Pynte den. Skrape formene rene mens en drikker en velfortjent en. Stupe i seng klokka 22. Jeg skulle gjerne ha tatt med meg den gode døgrytmen tilbake til Ås, men innser at da hadde jeg jo ikke sett folk før i eksamensperioden. Jeg kjenner den stramme geitelukta rive i nesa her jeg sitter og mimrer tilbake

til en sjukt random sommer. En sommer som ga meg anledning til å leve et sjeldent rytmisk og harmonisk liv, og som lot snapstoryen min stinke geit i 40 dager og 40 netter. Jeg var advart på forhånd: Stølsdrift er reine militærleiren. Tungt arbeid og lav lønn. Jeg fnøs det bort og så for meg en slakk sommer med turgåing, lesing og soling. Hudfargen min etter oppholdet sa noe helt annet. Ære være bonden som gidder å stå opp om morgenen for å produsere alt for billig mat til både deg og meg.

Utgave 06 Årgang 71

u td de in nu n d va n it, mu sh t th und oo y r sm sp e rka du tø da du Jo før sa

10 Utgave 06 Årgang 71

Joddski Heidi Engeland Journalist

Salen begynte smått å fylle seg opp da det ble satt på musikkvideoer på skjermen i Festsalen. Jeg har aldri sett liknende; videoene var veldig spesielle og hadde mange rare effekter. Andre tenkte nok det samme, for de som hadde samlet seg rundt scenen

“Det var såpebobler i lufta” fulgte med som hypnotiserte. Videoene ble likevel tatt godt imot, og man merket at publikum var klare for Joddski.Før han kunne komme på scenen, måtte salen varmes litt opp. Denne rollen ble fylt av en DJ

Ester Alida Vold Fotograf

som var veldig flink til å få med publikum. Flere og flere strømmet til, og da Joddski var klar for å entre scenen, var salen full av øldrikkende festløver. Det var mye imponerende dansing å se, og Joddski virket fornøyd med at folk ble med å synge og veive med armene da han ba om det. Han også fikk god kontakt med publikum, og selv om det kunne være vanskelig å høre hva han sang til tider, prøvde mengden å være med så godt det lot seg gjøre. Tett i tett på dansegulvet sto det flere par med turtelduer som koste seg, det var såpebobler i lufta og generelt veldig god stemning.

Utgave 06 Årgang 71 11

12 Utgave 06 Ã&#x2026;rgang 71

Utgave 06 Ã&#x2026;rgang 71 Foto: Ester Alida Vold

Fadderuka I skrivende stund burde undertegna egentlig ha fokuset sitt på den kommende eksamen på mandag, men det er ikke lett. Jeg sitter med så mange inntrykk og gode minner. Helt siden 8. august og fram til i dag har det gått slag i slag. Det har vært slitsomt til tider, men mest gøy. Det er deilig å se at ett halvt år med planlegging og tankevirksomhet endelig skulle ut i livet, og at det gav uttelling. Jeg håper at jeg, sammen med faddersjefene fra alle ni instituttene og våre 370 faddere har klart å ønske samtlige av dere 1600 fadderbarn velkomne ved NMBU, Agrarmetropolen, Ås-ånden, Studentsamfunnet, UKA, Campus, foreningslivet, Ås sentrum, Pentagon, GG-hallen og alt. Jeg vil oppfordre dere til å bli med på det som skjer i studentlivet her ved NMBU. All den tid Ås ikke er noen storby, ei heller by i det hele tatt, så skjer det lite utenfor studentlivet. Stort sett all moroa som skjer her er det studentene som står bak. Vi vet at det er ca. 20% ensomme studenter ved NMBU, noe som er alt for mange. Dette er noe all bør ha i bakhodet. Om du har èn eller flere personer i kollektivet ditt som du aldri ser ute, eller er med på noe som helst. Spør om personen vil finne på noe da vel, eller om det går bra? Eller meld fra til oss faddersjefer så kan vi prøve å hjelpe. Jeg lever alltid etter mottoet: «det verste som skjer når jeg spør om noe, er at jeg får ett nei.» Om jeg aldri hadde spurt hadde jeg vært like langt uansett. Siterer fra sangen til onkel Stuart i Terkel i Knipe: ”Spør om hjelp, viss du er i tvil, spør for hjelpa den er nær, kapteinen han er her!” Og fra låta Ei tid med bandet Rotlaus: «Den som satsa stort treff bakken med en smell, men prøva du aldri så fell du likevel!» Takk for meg og sjallabais! Vørdsamt Aslak Leinebø Seljås Faddergeneral

18.januar, 2016. SiÅs hyrer Håkon Sandberg Johansen og Trond Heldal Hagen til å felle 15 trær bak GG-hallen, som forberedelse til 14 utbyggingen treningssenteret. Utgave 06avÅrgang 71

Buddyweek While I’m writing this I know I should be focused on the upcoming exam on Monday, but it’s never that easy. I’m left with so many impressions and good memories from only a short time. Since 8. August, arrived and to this day, events have come up one after another without much air in between. This has been exhausting at times, but most fun. It’s nice to see half a year of planning coming to life, and it all paid off. I’m hoping that myself, my buddychiefs from all 9 institutes, and our 370 buddymentors have been able to welcome all you 1600 students to NMBU, the farmland metropol, the Ås spirit, Studentsamfunnet, UKA, Campus, sorority life, Ås centrum, Pentagon, GG-hallen and everything else. I want to recommend you all to take part in the student life here at NMBU. As Ås isn’t a big city, or actually not a city at all, there isn’t a lot of happenings here outside the student community. Most of the fun comes from what the students themselves creates, and that is what makes Ås quite unique. We know that about 20% of the students at NMBU feel lonely, which is way too many. So it would be great if everyone could keep this in the back of their minds. Maybe you know of one or two people in your dorm who never goes out, or doesn’t join any activities at all. Ask the person if he/she wants to go do something, or if he/she is doing fine. You could also ask your buddychiefs, for help, and they will do their best to help. I always live by the motto “The worst that can happen if you ask, is that they say no”. Nothing would have changed if you never asked, so it could hurt to try. To quote uncle Stuart from the movie “Terkel I knipe”: “Ask for help if you’re in doubt. Ask for help, for help is near, and help can save your life, the captain is hear!” (It’s a lot more poetic in Norwegian). Thank you, and “sjallabajs”! (also a lot more poetic in Norwegian) And from the song Ei tid with the band Rotlaus: “those who bet big hit the ground with a bang, but if you never try you fail anyways”(much much more poethic in Norwegian). ~Vørdsamt (Sincerely) Aslak Leinebø Seljås Faddergeneral

Foto: Helena Utgave 06Kari Årgang 71 Kvandal 15

Bak sceneteppet - UKErevyens historie

Karoline Bjørnaali Journalist

All foto: UKEboka-Uka i Ås 2000

Det er UKEhøst, og i oktober arrangeres studentfestival i Ås for 48ende gang. Moroa starter 6.oktober med revypremiere. Revyen er en gammel tradisjon som kan føres tilbake til 1890-tallet, da Elevforeningen ved Den Høiere Landbrugsskole i Aas begynte med årlige revyog teateroppsetninger. Revyen var naturligvis noe litt annet på slutten av 1800-tallet enn slik vi kjen-

Stud-i-Ås-sus, revyen uten mål og mening

16 Utgave 06 Årgang 71

Året er 1894, og i spisesalen i Økonomibygningen fremføres stykket Intrigene av den danske forfatteren Hostrup. Dette er den første teaterforestillingen vi har sikre opplysninger om, og fremføres tre ganger med stor suksess. Stykker av danske og norske forfattere blir satt opp hvert år fremover, og er forløperne for våre dagers UKErevy. Alle skuespillerne blir plukket ut blant skolens elever, noe som medfører

“Studentånden hadde seiret over autoritetenes diktaturtilbøyeligheter”

Fra oppsetningen Intrigene i 1894. Legg merke til programselgeren nederst i høyre hjørne. For anledningen utkledd som nisse.

at også kvinnerollene må spilles av menn. For at skuespillerne skal opptre frigjort og modig på scenen blir det kjøpt inn øl til dem før forestillingene. Inn i det neste århundre blir skolen større, studenttallet øker og revyen vokser til et stort arrangement. Elevene begynner å bidra med egne tekster, og handlingen blir mer lokal og intern. Forestillingene flyttes til Festsalen i Urbygningen, og etter hvert blir også dans og marked en del av programmet. Det hele begynner å ligne mer på UKA slik vi kjenner den i dag.

På tå hev

Orchestra Populi -studentenes orkester på 1920-tallet.

I 1924 blir revyen På tå hev satt opp, og dette regnes som den første fullblods Ås-revyen, der alle tekster og skuespillere er hentet blant skolens elever. På tå hev er en typisk studentrevy med dagsaktuelle temaer som oppføringen av den nye undervisningsbygningen, Roald Amundsens ferd til Grønland og Ås-studentenes geologiekskursjoner til Oslofjorden. Revyprogrammet inneholder også visehefte, noe som er en sjeldenhet på denne tida. Nasjonalsangen «Jeg og n’ Thorvald og Johannes» skriver seg egentlig tilbake til 1912, men det var under denne revyen at sangen ble offentliggjort i den formen vi kjenner den i dag. Fra og med 1924 er Thorvald en fast gjenganger som den personifiserte Ås-student.

Åsbohemen

I 1931 nekter UKA å la revyen Vi relegerer sensureres av rektor

I 1929 har vi to UKEarrangementer med revyene Slyng på lina og Troll i eske. Det rår en bohemånd på Ås på denne tida, og det blir avgjort at revyene skal sensureres av rektor. Revyene er preget at avansert ordkunst, crazy-komikk og ordspillhumor, og innholdet blir kanskje for sterkt for skolens overhode. Det er Høgskolens jazzband «Big Bambus Brothers» som står for musikken på revyene. I 1931 er det stor strid mellom studenter og administrasjon ved landbrukshøgskolen, etter at noen skogfagstudenter blir utvist etter å ha kokt kaffe på bål på skolens eiendom, noe som er imot regleUtgave 06 Årgang 71 17

mentet og blir ikke tolerert. Som en protest mot utvisningen nekter UKA å la revyen Vi relegerer sensureres av rektor. Det går ikke rektor med på, og studentene må finne egne lokaler. For første gang blir revyen avholdt utenfor skolens område, på Åsgård. En av revyforfatterne skriver: «Studentånden

hadde seiret over autoritetenes diktaturtil-

“Oppstyret kom av et sangnummer i andre akt, Bärta Lois.” bøyeligheter». Kampen om sensureringen får stor oppmerksomhet, og blir kommentert i flere av landets aviser. Revyen blir en braksuksess, og det er en stor triumf for studentene da rektor Barth kommer inn i garderoben etter forestillingen for å gratulere skuespillerne.

Tilbake etter krigen

Av naturlige grunner blir ikke UKA arrangert i løpet av krigsårene. Fra 1942 og frem til krigens slutt utnevnte innenriksdepartementet et nazistisk Samfunnsstyre, og hele Samfunnet lå brakk fra og med 1942. Fire år senere er det første UKErevy på seks år. Navnet på revyen er Stud-i-Ås-sus, et navn uten mål og mening, som revyen for øvrig. Revykomiteen skriver i programmet «revyen mangler tråd – av den simple grunn at vi neppe klarer å holde på den».

Kronprins Olav ønskes velkommen til Studentsamfunnet i Ås. Kongelig besøk

UKEstyret inviterer alltid kongen til revypremieren, og kongen og kronprinsen har takket ja til invitasjonen ved flere anledninger. Kong Olav tok turen til premieren i 1934, 1946 og 1978, og kronprins Haakon kom i 1994. Samme år ble det medieoppslag i Se og Hør med overskriften «Märtha sjikanert i studentrevy! Kronprins Haakon på første rad!» Oppstyret kom av et sangnummer i andre akt, Bärta Lois. Revystyret hadde likevel ingenting å bekymre seg for, da alle tekstene på forhånd var sendt til slottet for gjennomlesing, og ingen kommentarer var gitt.

18 Utgave 06 Årgang 71

Premiere 6.oktober

UKErevyen har vært en viktig del av studentlivet på Ås i over hundre år. Gjennom revyen har elevene tatt opp viktige temaer, vist engasjement, skapt debatt og ved flere anledninger satt Ås på Norgeskartet. 6.oktober er den store premieren, både på revy, spritsløyfa og hele UKA. Kle deg opp i det fineste du har, og få med deg den store begivenheten. Og hvem vet, kanskje kommer kongen?

Ohwæææh! Her bli det liv! Det var en relativt laber stemning som møtte en ved ankomst til Aud Max før konsertstart. Stille før stormen kan man vel trygt si, for plutselig satt folk inn spurten og løp den strakaste vei’n inn i lokalet mens øl fløy veggimellom. Gutta fra Namsos hadde entret scenen og det var klart for Rai Rai! Og Rai Rai ble det. Etter 24 år på scenen klarer D.D.E. fortsatt å levere varene. Selv om mange av låtene nærmest er hørt i stykker er det vanskelig å bli lei av kjære slagere som ”alle” kan. Selv de som ikke kan identifisere seg med stempelet «D.D.E.-fan» var D.D.E.-fan i kveld. Blodfans, faktisk. Framme ved scenen var trykket blant fansen så høyt at man nærmest ble løftet fra bakkenivå og svevde blant publikum, og synet var nesten like vakkert som vinsjan på kaia. Lengst bak i lokalet var det større avstand mellom folk og den u-okkuperte parketten ble utnyttet av snurrebasser som briljerte med swing-skills og kastet hverandre rundt i en fart som garantert hadde brutt fartsgrensen på E6. Her danset man med og uten talent og ferdighet, enten man kjente dansepartnerne fra før eller ikke. Nina Mariann Wesseltun Journalist

Kari Helena Kvandal Fotograf

Ane Liavaag Ellefsen Journalist

Sara Bagheri Fotograf

Selv om D.D.E har et ganske forutsigbart repertoar som lett skaper stemning og sjelden slår feil, klarte de å overraske med diverse coverlåter og medleys. Det var en gledelig overraskelse at D.D.E., som har holdt konserter i en årrekke, fortsatt tenker nytt og gir det lille ekstra for å skape fest for publikum. Og som takk får D.D.E. et publikum som velvillig danser med henda i været, selv uten å bli bedt om det. Med såpass høy grad av Rai Rai under årets semesterkickoff, kan det jo ikke gå annet enn likar no’ i det kommende semesteret. Nå er vi definitivt klare til å kjøre den strakaste vei’n mot bachelor-, master- og doktorgrader. Takk D.D.E.!

Utgave 06 Årgang 71 19

Spørsmål: 1. D.D.E. synger: Du e så glad i rumpa mi. Hva synes du om rumpa di? 2. Går det likar no - Eller var alt bedre før? 3. Hva tror du D.D.E. står for? 4. Hvis D.D.E. skulle skrive en sang bare til deg, hva skulle den hete? 5. Hvis du kunne hengt med D.D.E. en kveld, hva skulle dere gjort?

Gunder Trommald PB468 Lægen, studerer skogfag. Alder: 23 år 1. Jeg syns liksom at rumpa mi er den flotteste på Agrarmetropolen, Ås. På søndager tisser jeg naken på Pentagon og jeg har ikke fått noe annet enn gode tilbakemeldinger på rumpa mi. 2. Det går likar no. Det kommer til et punkt der du tenker at det går likar no - så er det bare å drikke seg dritings. 3. DDE - De Derre som Elsker 4. Jeg elsker livet på Ås. 5. Drikke så mye øl jeg klarte faktisk.

Navn: Kine Deraas og Thea Bjerketvedt, ikke studenter på NMBU Alder: 20 år 1. Han på scenen? Så flott! Fantastisk! Kjempebra! 2. Like bra liv nå som det alltid har vært. 3. De Deilige Eldre! 4. Til ”milfen”. 5. Tatt de med på Tusenfryd og tatt masse selfies med dem!

20 Utgave 06 Årgang 71

Navn: Jan Tore Berger og Sven Ystad Alder: Henholdsvis 23 og 25 år Elektriker på skolen, kjører graver. 1. Hva syns dere? Jeg har ikke peiling! Du, jeg er jævlig fornøyd med rumpa mi! Den er vel ganske fast og fin. Fet er den i hvert fall ikke. Jeg synes vi har små nette rumper, jeg. 2. Ja, det går alltid likar no! Det går bedre nå enn det gjorde for en halvtime siden! 3. DDE= Dæven DøttE 4. Å så glad jeg er i bondejenter! Eller nei, bytt ut bondejenter med dag! ”Å så glad jeg er i dag!” 5. Treska på Elvestad. Da skulle de vært bonde for en dag!

Navn: Ole Steen Karlsen, Fredrik Vister, Anette Tangård. Alder: Henholdsvis 24, 24 og 25. Studerer: Anette studerer miljøfysikk. 1. Rompa- jeg syns min er ganske spretten, men den kunne vært bedre. 2. Likar no, nei? Alt var bedre før. 3. DDE-legger ikke skjul på no. Rett frem. 4. Jeg er så glad i rumpa til Ole. 5. Guttevors! Bjarne Brøndbo på guttevors og alle står i baris, drikker øl og synger.

Navn: Andreas Gunnestad. Alder: 24 år. Studerer: Master i økonomi og administrasjon. 1. Rumpa, jeg føler at rumpa mi er veldig fin. Men det er subjektivt, så det varierer veldig fra person til person. 2. Likar no? Nei, det var bedre før. Da var vi ute i skogen og koste oss. 3. DDE-Det er Det det Er 4. Livet er hardt, men hvis du jobber godt når du målene dine. 5. Minigolf.

Utgave 06 Årgang 71 21

KONSERT

Fergerace i Andedammen Henrik Aulie Søvik Fotograf

Dale-Gudbrand stakk av med seieren

For det andre året på rad gikk fergeracet av stabelen i strålende solskinn og med deilige badetemperaturer. Innsatsen var høy og fallhøyden var lav når stedsforeningene padet og rodde om seieren. Hele åtte stedsforeninger hadde brukt sommeren på å prikke inn toppformen og studere teknikken i Rio. To nye stedsforeninger gjorde sin debut i konkurranse, nemlig Osloforeningen Kristiania og Smaalenene fra Østfold, som for øvrig

22 Utgave 06 Årgang 71

imponerte. I tillegg deltok selvsagt MF Svela, Trøndernes Fagforening, Bergensforeningen Breiflabb, Det sørlandske selskab, Løgnaslaget og Dale-Gudbrand. Norlands Trompet møtte dessverre ikke opp til start. Det var etter sigende ikke på grunn av dopinganklager men fordi sjarken hadde punktert. Til slutt var det Dale-Gudbrand, den eneste foreninga uten kystlinje som stakk av med seieren, på tiden 9.10.

tUNTREET

Ferryboat race in the duck pond For the second year in a row, the ferry boat race was held in beautiful sunshine and lovely temperatures for bathing. The stakes were high and the competition was tough when the geographic societies paddled for the victory. Eight societies had used the summer holiday to reach the top shape and study the tecniques of athletes in Rio. To new associations made their competetiv debut: Osloforeningen Kristiania and Smaalenene from Østfold, who im-

pressed the audience. In addition, Svela from the northwest, Trøndernes Fagforening, Breiflabb from Bergen, The Southern Society, Løgnaslaget from Rogaland and Dale-Gudbrand from Oppland competed. Nordlands Trompet could not make the race, not because they were accused of using EPO, but becausethey had a hole in their boat. In the end Dale-Gudbrand- the only association without a coastline- took the victory.

Hauk Liebe Journalist

Utgave 06 Årgang 71 23

Den nye Urbygningen Urbygningen stod ferdig i 1901 som den nye undervisningsbygningen på Ås. Siden da har det vært et hus for læring, og et stødig midtpunkt på campus. Det er ikke usannsynlig at det var dette byggets navn du først lærte deg som ny student på Ås. Det er heller ikke utenkelig at et bilde av Urbygningen var ett av de du snarest sendte hjem.

2009 ble bygget stengt, og Kunnskapsdepartmentet bestilte rehabilitering. Urbygningen ble også fredet, hvilket innebærer at fra juni 2014 har alle forandringer måtte bli godkjent av Riksantikvaren. Under oppussingen ble Urbygningen prosjektert som et undervisningsbygg, og dagens rominndeling reflekterer så absolutt det. Alle rommene i bygget er lagd slik at de kan benyttes til undervisning.

Urbygningen har i senere tid vært hjem for Instituttet for Landskapsplanlegging. I

Urbygningen er et romantisk bygg, med praktisk modernisering tilføyd under oppussingen. Det er lyst og lukter nytt, samtidig som følelsen av ærverdig historie er bevart. For å komme til “loftet” tar man turen opp den mektige trappehallen. Forbi urets maskineri, halvveis i den siste trap-

peoppgangen. Det tikker jevnt og mykt, og lyden er et gammelmodig og atmosfæreskapende element. Der oppe finnes litt interessant kunst i form av noen gamle veggmalerier. De viser et grått, gammelt bybilde og noen afrikanske dansere, med border i Afrika-inspirerte farger. Opprinnelsen til disse maleriene er et lite mysterium. Det er interesse rundt å komme til bunns i hvem som har lagd dem og når de ble laget, men svarene lar vente på seg. En kunsthistoriker har antydet at de kan være så gamle som fra 1920- eller 30-tallet. Det spekuleres rundt at det kan ha vært tidligere studenter som er kunstnerne. Uten å finne noen som kjenner til opprinnelsen, blir det mest gjetning. Men kan de ha en sammenheng med da revyen før ble satt opp i Festsalen? Kan noen studenter i den forbindelse ha malt frem disse bildene? Snakker vi tagging anno 1920?

Marte Wallin Gulbrandsen Fotograf

UKEstyret Emilie Rui Journalist

24 Utgave 06 Årgang 71

tUNTREET

Foro: Utgave Bendik 06 Øverhus Årgang 71 Hassel 25

26 Utgave 06 Ã&#x2026;rgang 71

Utgave 06 Ã&#x2026;rgang 71 27

TO BRUNE

Styret i ISU Styret i ISU høst 2016 28 Utgave 06 Årgang 71

TO BRUNE

Kvammen på busstur Onsdag 24. august møtte eit tjuetals studentar og nokre barnehageungar opp på Korsegården. Dei venta på ein buss. Bussen kom, ein kar gjekk av, og etter tjue minutt gjekk han på att og køyrde vidare til Moss. Bussen var Nettbuss sin, og karen var Daniel Kvammen. Frå han gjekk av og til han gjekk på att, hadde han halde ein liten konsert. Nettbuss har eit stønt der Daniel Kvammen køyrer rundt og spelar minikonsertar på ymse buss-stopp, og den onsdagen var turen komen til Korsegården. Konserten tok til halv elleve – på føremiddagen. Dei fleste studentane var nok meir

vand med å gå på konsert halv elleve på kvelden, og gjerne med litt meir øl innanbords. Kvammen sa det var like snålt for han, før han spelte fire songar: tre gamle, og ein ny. Inn i mellom songane var det små historier, kanskje litt for å døyva nervøsitet og litt for di det er huggeleg å småprata. Publikum likte det dei høyrde, men når det er tjue tilskodarar, er det kanskje berre fansen som har møtt opp. So vart det eit lite ekstranummer, før Kvammen takka for seg og tok bussen til Moss. Studentane var samde om at dette hadde vore verd å skulka ei førelesing for, og at minikonsertar midt på dagen er eit fint avbrekk i kvardagen.

Ås studentmållag i lag med Daniel Kvammen. Foto: Øystein Sandve

Åsmund Mikalsen Kvifte Skribent

Studentane høyrer på Kvammen. Utgave 06 Årgang 71 29 Foto: Nettbuss

TO BRUNE MED TORA

TJENSVOLD De fleste ferske studenter er usikre på seg selv, men på tre, fem - eller alt for mange - år klarer de fleste å åpne seg og komme ut av skallet. Noen klarer det dog bedre enn andre, og ikke mange nåværende Ås-studenter kan sies å ha brukt studietiden til å gå livets skole i like stor grad som Tora Tjensvold. Heidi Engeland Journalist

Runa Tunheim Journalist

Historien om Tora begynner i ei bygd i Sogn og Fjordane, nærmere bestemt Stryn i Nordfjord. Her har odelsjenta sammen med mor, far og to yngre brødre vokst opp på en gård som etter hvert har gått over til samdrift. Tora har virkelig fått «the best of both worlds» ettersom hun både har arvet gleden over å prøve nye ting av moren og er like aktiv som faren sin. I tillegg til disse egenskapene får vi gleden av å bli kjent med flere av Toras mange flotte sider. Åssen kan denne utrolige dama fortsatt være singel? Å flytte hjemmefra. «Det var ikke så tøft, jeg var klar», forteller Tora om den store flyttedagen til Ås. Da mor og far vinket farvel, var hun klar for å kaste seg inn i kollektiv-livet. Første stopp var Mølla. Selv om hun var veldig fornøyd med sine nye samboere, ga ikke året på Pentagon henne noen særlig «wow-følelse». Deretter bar det til Måltrostveien, hvor hun bodde i 3 år, før Eplehagen sto for tur. 30 Utgave 06 Årgang 71

Kari Helena Kvandal Fotograf

Sara Bagheri Fotograf

«Det er jo siste sjansen min til å bo med folk jeg ikke kjenner. Når jeg skal ut i jobb, vil jeg gjerne ha et sted for meg selv, eller med noen jeg kjenner godt», forklarer Tora. «Også er det jo stas å være en del av Eplehagen.» «Må bli med på noe.» Det første semesteret her på Ås kastet hun seg rett inn i barkomitéen. Det var ikke så viktig at det var akkurat denne komitéen, bare hun ble med på noe. Hun har jobbet litt i bar hjemme, men innrømmer at det er artigere å mikse drinker på Ås. Etter barkomitéen har det blitt verv etter verv på Samfunnet. UKA ble hun også raskt engasjert i. Først var hun stunt-funkis i 2012, og ble i 2014 stunt-KS. Nå forteller Tora at andre skal få lov til å prøve seg. «Det hendte i begynnelsen at jeg savnet de flotte oransje kondomdraktene, men jeg har kommet over det nå», forteller hun med et lite smil om munnen.

Tora Tjensvold Fra Stryn i Nordfjord Studerer «Trygt å engasjere seg.» på topp, men at denne har økt betraktelig i Engasjement er tydelig noe Tora har mye av. takt med alt hun har vært med på. Nå er hun fornybar energi. «Et tips til dere studenter som sitter og lurer på om arrangementsassistent og trives godt med det. dere tør; her er det trygt å engasjere seg, siden alle gjør det. Jeg kjenner faktisk ingen her som ikke engas«Noen i kikkerten?» jerer seg i noe.» Hun forteller også at hun har vokst utrolig Gjennom alle vervene har Tora møtt utrolig mye i løpet av årene her på Ås, og at dette er mye takket være alt mange forskjellige mennesker, men når vi spør henne om hun har vært med på. Blitt mer ansvarlig, mer utadvendt og sikhun har møtt noen spesiell ennå, smiler hun og svarer «nei, jeg er ker på seg selv. Hun innrømmer at selvtilliten ikke alltid har vært singel». Men hun vet hva hun vil ha. Utgave 06 Årgang 71 31

har tid til å koble av, går det blant annet til å se på serier. Når jeg spør henne hva hun syns hennes beste egenskap er, svarer hun «jeg er en positiv person, har alltid vært det. Man tjener ingenting på å være negativ.»

Fun-facts om Tjensvold:

Sovna på do på bodegaen, men unngikk å bli kasta ut. Har hatt sommerjobb på slakteri, men syntes dette er den kjedeligste sommerjobben hun har hatt.

Nach-tips.

Fotografene kommer for å ta bilder av Tora, og når vi får plassert oss i Studio, gir Tora oss noen veldig viktige tips. «Når du er på nach, ikke drikk mer. Du bør heller ta et glass vann og danse masse på bordene! Det viktige er å danse.» Dette forteller hun imens hun står og blir viftet på med et gammelt pappeske-lokk. «Jeg pleier å dra hjemom for et lite shottenach, vi tar en kjapp shot hver, før vi går videre for å danse på nach.» Dette skal altså være hemmeligheten bak å unngå fyllesyken. Tora avslører at hun er altdrikkende, liker å smake nye drinker, men at sure drinker er hennes favoritt. Og når jeg spør om det helst går i festing eller jobbing på bodegaen, svarer hun at hun trives med begge, men at festing kanskje er litt artigere.

«På Samfunnet, selvfølgelig.»

Alle har nok sett henne vandre rundt på Samfunnet fra tid til annen. Jeg kan i hvert fall si at det ikke er mange kvelder hun ikke er blitt observert der. Enten det er med et ølglass på en benk i bodegaen eller en rød vakt-t-skjorte på overkroppen, så er hun som oftest i nærheten. Og for å få et siste innblikk i hvem Tora Tjensvold er, spør jeg henne hvor hun er når hun er i sitt rette element. Da bare smiler hun og svarer: «På Samfunnet, selvfølgelig.»

Toras drømmemann:

Sosial. Trivelig kar. Like interesser (aktiv, glad i å være ute). En med litt bein i nesa, som tør å si ifra og som kan holde Tora litt igjen og si at nå slapper vi av. Han må også ville være med på ting. Tora er odelsjente, så om han er gira på gårdsdrift er Tora med på å ta over gården, men dette er ikke et must. Hun blir jo ingeniør, og har ønske om å jobbe litt rundt omkring med fornybar energi.

Tips til drømmemann:

Stort pluss om du tar initiativ og går bort for å prate. Tora liker sjekkereplikker, hun syns de er morsomme, og selv om de er teite og kleine så skaper de ofte videre samtale.

«Hvem er Tora?»

Når jeg spør om hun selv har bein i nesa, siden hun ser etter dette i en potensiell type, svarer hun «ja, jeg har nok litt bein i nesa, men ikke for mye». Hun er en person som tar i et tak der det trengs, men er kanskje litt for flink til å ta på seg for mye. «Men jeg gjennomfører alltid!» smiler hun. «Jeg er et ja-menneske, og veldig dårlig til å slappe av. Det må skje noe hele tiden, jeg syns det er vanskelig å finne stunder til alene-tid.» De få gangene hun 32 Utgave 06 Årgang 71

Tora leter etter aktiv kjekkas.

Tora

Av arrangementssjef Ragnhild og X-arrangementssjef Elin En høstkveld i tyvefjorten ei energisk jente ramlet inn perleporten. Med i sekken hadde hun en oransje drakt, men hun ville nå på Samfunnet ha noe sagt. I arrangementskomiteen hun komitesjef ble, at hun hadde et stort engasjement fikk vi alle se. En hjelper som var svært god å ha, kunne ikke klart oss uten vår Tora. Temafester av alle slag hun tryller fram, alt fra raveparty til plasking i badevann. En kreativitet og fantasi uten grenser, gir arrangementssjefen abstinenser. Nå som din tid i komiteen snart er forbi, er det noe til deg vi ønsker å si. Selv om du ut av perleporten snart går din veg, er vi blitt svært glad i deg.

Toras fyllevise Melodi: Jeg og n’Thorvald

Tora, Thorvald og Johannes, Alltid på bodega, ja på Samfunnet hun bor. Jaha, og drinkene aldri utblaaandes. Drita venner på et hvert bodegabord. Tora på shottenach hver freeedag, lørdag, søndag, mandag – nei det sier aldri stopp. Jaha, for Tora tar igjen en lesedag, For å svinge seg i dansen med en super mannekropp. Tora, Thorvald og Johannes, Sola er stått opp ja, men det stopper ikke dem. Jaha, for Tora hun skal nå utdaaannes, For å finne veien til et kattehjem. Også vaser hun rundt, over her, over der, Plukker opp noen gjenglemte klær, Ja, lommebok og nøkkel her, over der, telefon over deeer. Å, Tora du er oss så kjææær! Kyss, klapp og klem fra Måltrostvenner

Laurdag kveld på

Grønn Festival Margit Fausko Journalist

Det stemmast opp til spel og dans i den raudmåla kjellarbaren på Click (tidlegare Bugge’n). Grøne og grønt-interesserte med innslag av stemgjestar og tilfeldig forbipasserande fyller gradvis lokalet. Med eit byrjar strengar å strykast i taktfast tramp - Flatlusa Spelemannslag har inntatt scena. Folkelege tonar i både pols-, vals- og reinlendertakt fyller rommet. Lokalet klappar fyrig med til den irske Bill Sullivan’s. «Eg elskar det her,” utbryt ein med rutaskjorte og capsen bak-fram.

34 Utgave 06 Årgang 71

Månesyk er andre band i rekkja, og dundrar på med syntetisk keyboard, hissige trommar, elgitar og seig bass i skiftande rytmar. Vokalisten vekslar mellom poetisk tale, vrengt stemme, roping, growling og melodiøs, fleirstemt song i eit valdsamt register. Sjangeren er litt vanskelig å bestemme. «Det er liksom ein mix av cabaret, jazz, balladevise og grunge rock i Linkin’ Park-stil», forklarar Ola Hanserud fascinert, og humrar at dei sikkert har det moro på øving. «Det er jo lett, det er prog!», seier ein entusiastisk NMBU-lærar som ikkje ynskjer å oppgi namnet sitt til Tuntreet. «Teatralsk prog. Du såg mykje liknande på 70-talet.»

Svarteper overtar, og tryller overraskande lett fram danseføter frå salongane. Musikken oppmuntrar til både swing og anna. Tremannsbandet frå Hallingdal syng på dialekt. Dei har eit lunt særpreg beskriv seg sjølv som eit viseprogband med sterkt grønskjær. Grønskjæret er å finne att i coveret til vinylplatene og CD-ane dei sel. Summing frå grøn (og ikkje-grøn) prat er også å snappe opp frå eit og anna salongbord, medan danseløvene både svingar seg og ruggar seg i dei seine nattetimanes nachspiel-låtar.

Samfunnets skjulte supermakt

Julie Westergaard Karlsen Journalist

«Kva er det?» er responsen eg får når eg spør mine medstudentar kva dei forbinder med kjernestyret. Som Illuminati, er kjernestyret både mektig og mystisk. «Vi gjør ikke så mye ut av oss,» kommenterer Espen Eikaas Syljuåsen, då eg påpeker dette. Han er eit av kjernestyrets sju medlemmer, og også kjernestyrets leder. Kjernestyret består av samfunnsleiaren, UKEsjefen og leiaren for næringsutvalet. Dette sikrar god kommunikasjon mellom dei ulike organisasjonane og styrene. Kjernestyret består også av ein studentrepresentant, og tre eksterne medlemmer, som alle blir valt av Generalforsamlinga. Dei eksterne medlemmene blir valt for to år av gangen, men blir gjerne enda lengre – Kjernestyrets leder, Syljuåsen, har sete sidan styret ble danna, i 2011.

Åse Karin Nordgården Illustratør

Kjernestyret er Samfunnets øvste myndigheit, og svarer bare til Generalforsamlinga. Dei har eit overordna ansvar for at Samfunnets vedtekne strategi blir følgd, og er i kontroll av alt overskot generert av UKEstyret, Samfunnsstyret, Tuntreet og Næringslivutvalet. Hovudfokuset ligg på forvaltninga av samfunnets økonomi og eigendom. Dette kjem kanskje ikkje som nokon overrasking, då Kjernestyrets forgjengar var Hus- og finansstyret. Kjernestyret har også ansvar for eventuelle personalsaker og søksmål. Som øvste myndigheit, sett Kjernestyret krav til dei andre styrene og organa på huset – men driver ikkje med detaljstyring. «Kjernestyret bryr seg ikke om hvordan UKA arrangerer UKA, men vi sier at de skal ha et overskudd. Skal generere så og så mye penger, for det trenger vi til bygget,» forteljar Syljuåsen. Tidlegare gjekk midlane i hovudsak til å dekke vedlikehaldskostnadene på bygget,

men då Samfunnet har gått med eit større overskot dei siste årene, har Kjernestyrte en større moglegheit til å igangsette nye prosjekter. No skal blant anna Johannes pussas opp og utvidas, og det skal byggast eit overbygg utanfor Samfunnet til UKA. Kjernestyret står for kontakten med eksterne – då i hovudsak SiÅs og NMBU. Det jobbas eksempelvis no med desse to partane for å forhandla fram ein ny serveringsavtale til Samfunnet. For de som vil vite meir om Kjernestyret, anbefaler eg å lese i Samfunnets vedteker, som du finn på Samfunnets nettsider. Kjernestyret legg også fram sine rapporter på Generalforsamlinga. Tips som setter Kjernestyret i direkte forbindelse med Illuminati vil bli personlig lønna av meg – sjølv om dei gjør mykje bra, er eg enda mistenksam.

Utgave 06 Årgang 71 35

Gikk du glipp av graskurs del 2? Frykt ikke, Tuntreet bringer deg kveldens høydepunkter.

Det går i nakne rumper, billige poenger og Windows Movie Maker. Hvem leverte, hvem skuffa? Hvilken forening er det egentlig verdt å bruke tida si på?

Veslemøy Waage Journalist Henrik Aulie Søvik Fotograf

36 Utgave 06 Årgang 71

NR. 1: Unity

Gutta fra Unity var ikke like dresskledde denne kvelden, uten at undertegnede hørte noen klager. Samtlige gutter stilte opp til et gjennomført cheerleadershow, kun dekket av rekkerter. Mange rumper, ingen kjønnsorganer sett. Det var grensesprengende intimt, dette er gutter som er svært glad i hverandre... Høydepunktet var hoppetauet; det nyoppdagede behovet for å se nakne menn hoppe tau ble definitivt fylt. Sammenlignet med Hannkattenes mislykkede forsøk på å tenne en lighter, er Unity den beste foreningen av sitt slag. Cheerleaderpoeng:10/10

NR. 2: Trøndernes fagforening

Det satt mange stolte trøndere i salen etter det som må kalles kveldens beste musikkvideo. Hvorfor er ikke jeg trønder igjen? Fordommer er gøy, og med trøndersk undertekst, felleskjøpet-luer og trønderberter på plass ble det bare bedre. Men det var tematikken rundt produksjon av hjemmebrent og traktorkjøring som sikret Trønderforeningen en av kveldens definitivt beste show. Har de blitt inspirert av Totengangstermotherfucker mon tro? De oppfordres uansett til å legge det ut på Spotify, dette er kulturutveksling av høyeste kvalitet.

NR. 3: Swingklubben

S.E.X.Y! Ja, de danset swing. Og ja, det så bra ut. Det var tre dansepar på scenen som fremførte en blanding av koordinert danseshow med 70-tallsinspirasjon og mer individuelle swingrunder. Den nostalgiske Greasefølelsen kom selv for en som kun har sett toeren. Svært stor publikumsappell, undertegnede ble sjarmert og skal definitivt på torsdagstimene for nybegynnere. Blir det Skal Vi Danse neste eller?

NR. 4: Koneklubben Freidig

De byr på seg selv, de er frekke, de er herlige! Det går i kjønnshår når de freidige fruene swinger seg til Let it Grow med egenkomponert tekst. Showet avsluttes med et kjoleløft hvor jentene viser frem sine mangfoldige og hjemmelagde busker. Var budskapet feministisk, eller heller et velrettet spark til de mer hårbefengte medsøstrene våre? Vi kan bare lure. Ingen poledancing denne gang, men noe må jo spares til hannkattloftet. Feelgood High School Musical poeng: 10/10 Koordinering: 6/10

NR. 5: Den X-clusive stiftelse PB

Konspirasjonsteorier er alltid gøy. Som eneste forening stilte PB med powerpoint, foreleser og eget emne; Konsp 911. Og for et show det var. Første forelesning gikk radig for seg, og konkluderte med... noe med Illuminati og studentparkering og SiÅs? Hva snakket de om egentlig? Lærte jeg noe om hvem de er og hva de gjør? Nei. Bryr jeg meg? Nei. For ble jeg underholdt? Definitivt. PB etablerte seg som en morsom forening, med et noe difust image. Kreativitetspoeng 10/10

NR. 6: Skogforeningen

Hvis du tar for deg Over Rævne og bytter sangen ut med motorsag får du skogforeningen. Med andre ord, de var overlegne. Halvnakne menn, motorsag og øl må kunne kalles for fantastisk underholdning. Rett og slett enkelt og elegant. Motorsagpoeng: 10/10 Men er det litt kjipt å være jente på skogfag eller? Trekk for manglende deltakelse (og kanskje inkludering?) fra den ene kvinnen på scena.

NR. 7: Pikekoret IVAR

Introdusert som pikkekoret IVAR starter showet tilsynelatende med enda en hyllest til våre mannlige foreninger - Unity, PB og hannkattene. Men Ivar har mer på lager enn Feminin og Fornems Unitytruser. De stiller med sang, de er drøye og svelger alt. Men svelger vi dem? Ikke før refrenget og det uungåelige sparket kommer: Min første kjønnssykdom av Pikekoret IVAR er billig og bra humor, og det treffer publikum potensielt grunnet gjennkjennelsesfaktor? Uansett, Pikkekoret leverer.

Utgave 06 Årgang 71 37

Det er nokon som har det Direkte frå skulebenken til tredje etasje i Multiconsult sitt kontorbygg på Skøyen. Tidlegare NMBU-student Helen Karstensen fortel om sitt fyrste år som rådgjevande sivilingeniør. Magne Bugten Fotograf

Margit Fausko Journalist

«For litt sidan låste Apple-IDen min seg, slik at ein må svare på sånne kontrollspørsmål. Kjæledyret mitt hugsa eg sjølvsagt, men kva i all verda draumejobben min var for så mange år sidan veit eg framleis ikkje, det var i alle fall ikkje VA-ingeniør», ler Skedsmo-jenta medan ho viser veg inn på arbeidsplassen, og vedkjenner at det var eit valdsamt styr å få opna den gamle iPoden. Anbefalingar om Ås frå ein god ven førde henne nokså tilfeldig inn på studieretninga industriell økonomi i 2010, med fordjuping i miljøfysikk og fornybar energi. Ho byta til fordjuping i vatn- og miljøteknikk i løpet av tredje året. No er ho strålande nøgd med kvar både tilfeldige og bevisste val har førd

FAKTA OM MULTICONSULT Tilbyr multifagleg rådgjeving 2222 tilsette 28 kontor i landet Revypartnar for UKA i Ås

38 Utgave 06 Årgang 71

henne. 25-åringen har nemleg allereie etablert seg i eit av Noregs fremste konsulentselskap. Helen fortel at den sosiale overgangen frå universitetet til arbeidslivet var langt mindre omfattande enn ho hadde frykta. Gjennomsnittsalderen på seksjonen for VA-teknikk er berre 36 år, og når sjølv dei gamle er unge til sinns blir det avslappa stemning i det opne kontorlandskapet med mykje prat og humor. Litt egling mellom NMBUarar og NTNUarar blir det også, humrar Helen, men ingen tek seg eigentleg nær av «bondeskule»-kommentarane. NMBUarar utgjer faktisk fleirtalet på seksjonen, men inkluderer trøndarane, også på fritida. Helen legg ut om både hytteturar, rekecruise og lønningstreff. Eg spør om det ikkje er normer for dress og stive klede på jobben, men då ler ho og seier at det gjer ein berre på julebordet. «Ingeniørar er nok litt meir laid-back enn økonomar akkurat der.»

Fyrste arbeidsdag vart ho motteken av både ein sosial- og ein fagleg fadder. Den faglege fadderen har hjelpt med å finne passande prosjekt i starten. «Dei forventar ikkje at du skal kunne alt frå dag éin», fortel Helen. «Eg er glad eg har ei god, fagleg tyngde frå NMBU, men det meste konkrete ein treng å kunne, lærar ein faktisk på arbeidsplassen. Og så stig verdien på mine arbeidstimar etter kvart som eg får meir erfaring.» Dei tre erfaringsgradane er null til fem år, fem til ti og over ti, der Multiconsult fakturerer minst per time for fyrstnemnde og mest for sistnemnde. «Men kva gjer eigentleg ein konsulent?» spør eg. «Alle i Multiconsult er rådgjevande ingeniørar, og det kan innebere så mangt: Prosjektering og planlegging av store prosjekt, små prosjekt, tverrfaglege prosjekt og spisse prosjekt. Eg brukar mykje av arbeidsdagen min på teikning, reknar og skriv rapportar, og i bland reiser eg på synfaringar og møter med entreprenørar, kommunetilsette eller andre oppdragsgjevarar.»

Eg spør Helen om studietida hennar på NMBU. Gjennom fire og eit halvt år på Ås pluss eit halvår ved stranda i San Diego var ho ein flittig student med gode karakterar, men også eit rikt sosialt liv og fleire verv. Helen var så heldig å få med seg tre UKAer, var funkis på dei to fyrste og komitésjef for billett og effekt i 2014, der ho var leiar for 30 funkisar. Krav til hurtig problemløysing kunne vera stressande, men KS-erfaringa var framfor alt både nyttig og morosam og anbefalast på det varmaste. Utanom UKA-vervet kan ho mellom anna peike på jobb som NMBU-ambassadør og fire år som studentkontakt i Tekna, der ho framleis er medlem. «Alle i Multiconsult og liknande arbeidsplassar veit kva Tekna er, så det er jo kjekt å ha på CVen.» Nærast hjarterota ligg likevel venninnegjengen som ho fekk gjennom tida i Collegium Alfa, som ho var med i frå oppstarten i 2011. Med eit stolt smil peiker ho på Alfa-smykket ho ber rundt halsen. Sidan ringfesten har ho vore ein såkalla «Alfa Adimpleo», og det vil ho alltid vera. På jobbintervjuet synest Helen det var fint å kunne vise til korleis verv ho hadde hatt, faktisk kunne vera nyttig i arbeidslivet, og ikkje berre at ho har «sprunge rundt og vore opptatt med tusen ulike verv som ikkje eigentleg

var så relevante». «Så du meiner at verva dine ga utteljing i jobbsøkinga?» «Ja, det trur eg. Men det var nok summen av både verv, gode karakterar og at dei fekk eit godt inntrykk av meg som person som ga meg stillinga. Eg fekk e-post frå Multiconsult ei veke etter intervjuet, der dei sa dei trudde eg ville passe inn både fagleg og sosialt og at eg derfor fekk tilbod om jobb. Det var veldig kjekt.» Helen hadde også to relevante sommarjobbar i ryggsekken, ein hjå Veidekke etter andre året og ein hjå Sweco etter det fjerde, begge kapra ved å ta kontakt på bedriftspresentasjon eller stand under karrieredagen, for så å følgje opp med e-post i etterkant. Det var også kjekt, synest ho, å få innblikk i kva ein konsulentjobb innebér gjennom sommarjobben. Det Helen saknar mest frå tida på Ås er det lokale miljøet, at alt er så nære, og kor lett det var å bli kjend med folk. Framleis er det vener frå Ås ho heng mest med. Ho synest det er kjekt at så mange i krinsen flyttar til Oslo for å jobbe, og at det arrangerast ein X-Ås-fest kvart år. «Det er litt sånn «ein gang Ås, alltid Ås», og det er veldig hyggjeleg.» Ho er likevel klår på at ho er ferdig med livet på landet, og ynskjer seg korkje attende til

Ås eller Skedsmokorset, men kjem gjerne på besøk. Mini-UKA deltok ho på i april, og ho kjem att på UKA i oktober, mellom anna 12. oktober for å stå på stand for Multiconsult. Som i 2014 er Multiconsult revypartnar for UKA i år, så det blir sikkert ein gjeng konsulentar som kjem på show også. Til slutt undrar eg på om Helen har nokon gode råd til fyrstisar ved NMBU. «Engasjer deg i Ås-miljøet! Bli kjend med mange. Ver nysgjerrig på faget ditt, finn deg ein relevant sommarjobb. Hugs også at du kan velje utradisjonelle vegar, det finst mange mulegheiter.» «Avgangselevar, då?» «Ver på, for all del! By deg fram på bedriftspresentasjonar og karrieredagar, ta kontakt med mulege arbeidsgjevarar, kanskje til og med utan at dei har lyst ut nokon stilling. Då viser du engasjement og aukar med ein gang sjansen dramatisk for å få jobb.» I gangen på veg ut går me forbi ein fancy kaffiautomat - sjølvsagt med gratis kaffi. «Kaffi er vel så konsulent som ein kan bli», hevdar eg. «Korleis er det med kaffikonsumet i den nye jobben?» «Eg har faktisk aldri vore noko kaffimenneske, men har begynt å drikke no, det blir stort sett ein kopp etter lunsj», seier Helen, men seier at dei fleste drikk meir. Eg blir personleg forundra om ho ikkje blir meir glad i kaffiautomaten etter kvart, men ynskjer henne uansett lukke til vidare med spennande år i Multiconsult, og takkar for intervjuet.

Utgave 06 Årgang 71 39

tUNTREET

En snylters guide til Maslows behovspyramide

FYSISKE BEHOV Nina Mariann Vesseltun Journalist og fotograf

Emilie Sandell Journalist og fotograf

Adgang til en verden av muligheter. Du vet det lille oransje kortet du blir tildelt dine første dager på campus? Dette kortet, kombinert med en firesifret kode gir deg mer makt enn de fleste forstår. Tuntreets kompetente journalister ga seg ut på en vitebegjærlig ferd på campus for å teste denne maktens muligheter og begrensninger. Kan Campus Ås alene tilfredsstille menneskets behovspyramide? Til alle pendlere, eksamenslesere og festglade mennesker etter samfunnets stengetid - Dette er en guide for deg som av og til føler veien hjem er litt for lang. I følge Abraham Maslow kan menneskets behov deles inn i fem kategorier. For en komplett tilværelse må alle behovene bli tilfredsstilt, fra bunnen og opp. Synes du Maslows motivasjonsteori blir for pretensiøs får du heller se for deg behovsbarometerne i gode, gamle The Sims. 40 Utgave 06 Årgang 71

Sove, spise. Til førstnevnte står et utvalg sofaer lagelig plassert utover campus og formelig roper på deg. Til annennevnte er mikrobølgeovner å finne blant annet i TFs kantine, Sørhellingas kantine, og i Jordfagkantina. Særlig Jordfagkantina er en sikker vinner. Du finner alt du måtte trenge av kjøkkenredskap og krydder. Med litt forberedelse kan man gå så langt som å ha et riktig romantisk måltid her. Tuntreet vil for øvrig advare alle lesere om å misbruke kantina – så lenge man rydder pent etter seg vil dette Michelinkjøkkenet av en kantine være disponibel både dag og natt. For øvrig finner man mye spiselig rundt på campus. Med litt planlegging er både nypete, brenneslesuppe og salat med spiselige blomster innen rekkevidde. For den vågale i beit for et aldri så lite adrenalin-kick er kanskje epleslang fristende. Husk dog Kants kategoriske imperativ: Man skal handle slik at alle kan følge ditt eksempel, uten at det oppstår ubehageligheter. Apropos mildt umoralske handlinger, det oppfordres på ingen måte til å raide ulåste bokskap. Finneren er ikke nødvendigvis vinneren. I tillegg kommer det innbilt fysiske behovet for renhet. Det finnes visstnok dusjer ment for forskere som returnerer til campus fra feltarbeid, men en kattevask på handikap-doen burde holde for de fleste.

Profesjonelle tips:

- Det ligger gjenglemte vinterjakker på Sørhellinga som kan fungere som dyner - Kaffepulver finner du på TF, Sørhellinga og Jordfag - Gjem ting du trenger der bare du finner de. - Både epler og havregrøt er bra mikromat. - Deponer tørrvarer, deodorant og tannbørste i bokskap.

TRYGGHETSBEHOV

Med det magiske studentkortet er ly for vær og vind ingen sak. Spørsmålet er om man på en offentlig campus er tilstrekkelig beskyttet mot andre mennesker mens man sover sin forsvarsløse søvn. Her byr ulike områder på skolen på hver sine utfordringer. Velger man et skjermet rom er det naturlig nok mindre sannsynlighet for å bli vekket av vaskepersonalet. Sett på vekkerklokke og visk ut spor etter overnatting. Ellers finnes den generelle betryggelsen: Securitas passer alltid på. Muligens passer de også på at campus ikke blir en stor sovesal, men Tuntreet møtte ikke noen vakter på natten in question, så det vites ikke hvem sin side de er på.

SOSIALE BEHOV

GRATIS WIFI! Her er det fritt frem

tUNTREET uka

Taksidermistudier på Sørhellinga for å facebook-chatte med din nyeste bodega-crush til rødmen har fjernet all antydning til hudfarge. Eller du kan benytte mobildekningen til å ringe hjem for litt moralsk støtte - Alle kan få hjemlengsel, førsteårsstudent eller ikke. Selv om det går rykter om undergrunnsmiljøer som møtes nattestid på campus fikk ikke Tuntreet gleden av å observere verken nerdefellesskap på lesesalen, fight club i TF-kjelleren eller raveparty i Bio-Tek.

diverse selvrealisering. Tuntreets utsendte gikk blant annet for fysikkeksperimenter på TF-labben og morgenyoga med utsikt utenfor Akropolis. Ellers kan vi anbefale taksidermistudier på Sørhellinga, workshop i printerkunst, hangman på tavla og hardcore gaming (1-2-3-spill) på datarom. Oppdagelsesferd på campus burde i seg selv tilfredsstille eventyrlysten til de fleste rastløse lesesalsslitere. Fra grøsserstemningen i kjellerlabyrintene og gleden over boomblaster på det bortgjemte slyngerom-

met til fascinasjonen over krypten med ergometersykkel, juletre og badmintonracketer. Det er mer underholdning å ta av enn én natt kan romme. Summa summarum: Det er fullt mulig å dekke alle dine fysiske og psykiske behov uten å forlate campus på et døgn (eller flere). Det krever bare litt kreativitet og godvilje. Avslutningsvis vil Tuntreet igjen minne om Det kategoriske imperativ og ønske alle spenningssøkende latsabber god tur & god søvn.

RESPEKT & ANSEELSE

Kan man snylte seg så grenseløst rundt campus, uten at det går på verdigheten løs? Er det ikke litt uglesett? Eventuelt kan det anses som eventyrlystent, kreativt, løsningsorientert m.m. Tuntreets selvutnevnte bomser satser på det siste.

SELVREALISERING

På samme måte som det sies at man ikke er en fullverdig student uten å ha minst tre frivillige verv kan det sies at man ikke er et helt menneske uten minst tre hobbyer. Flaks at NMBUs praktfulle oase av en campus er ypperlig tilrettelagt for

Gode sofaer på campus! Fra «gode gud så deilig» til «jeg trenger en dram før jeg kan sovne her». - TF-bygget 1.etg. En klar vinner. - TF-bygget 3.etg utenfor rådgivernes kontorfløy. Scorer høyt på mykhet og puter. - Jordfag, to sofaer på IMVs faghjem. Puter inkludert, skårer høyt på skjermet beliggenhet. - Parkgården 1.etg. Relativt liten, men skjermet beliggenhet. - Bioteknologibygget 2.etg. Relativt harde, men scorer på skjermet beliggenhet. - Benkene i Sørhellingas lesesaler. Noget myke – men ikke lange nok. - Benk i kjelleren til Meieribygget. Imponerende til trebenk å være. Utgave 06 Årgang 71 41

DU ER EI HØNE Runa Tunheim Journalist og fotograf

Femtende august var det Torgrim Holte som tok kontrollen i Aud Max. Han skal visst være hypnotisør, illusjonist og entertainer og har hypnotisert rundt 70 000 mennesker. Kunne han trylle med nykomlingene? Aud Max var fullsatt og alle ville være en del av showet. Et sjokkerende antall hender var strukket i været. Trodde de på hypnose? Han valgte ut 20 stykker fra salen mens vi andre ble sittende igjen å bite negler, lurende på om de utvalgte kom til å krysse noen grenser de ellers aldri ville. Suggererende musikk. Noen sa de følte seg hypnotisert fra salen, andre bare fnøs og sa hardnakket at de utvalgte var betalt en

42 Utgave 06 Årgang 71

Åse Karin Nordgården Illustratør

lapp eller to. Tuntreets journalist måtte derfor ta ansvar, å få fatt i de hypnotiserte. En fartsfylt kveld noen dager senere mistet undertegnede telefonen i do, og dessverre også både navn og intervju av han med de elleve fingrene. Jeg kan likevel røpe at han var tvilende til showet han hadde vært en del av, og bevisst nok til å bli litt lei mot slutten. Fullstendig avkreftende var han heller ikke, han hadde jo blitt ganske avslappa og latt seg rive med... Marthe Stueland, som lenge har vært en nysgjerrig tvilende, var frekk nok til å løpe opp på scena uten å ha blitt valgt. Hun skjønte at hun aldri ville finne sannheten med mindre hun fikk kjent det på egen kropp. Og så sto hun der til siste slutt. “Det var helt sykt. Jeg hørte alt, og tenkte at aldri i verden om jeg gjør det han bad meg om å gjøre, men i det han knipsa, adlød jeg.” Hun smiler forfjamsa og utbryter: “Jeg snakka kinesisk! Jeg trodde selv jeg ikke kunne bli hypnotisert, men jeg hadde ikke kontroll der oppe. Jeg hadde jo aldri

i verden bedt folk om å ryke og reise fordi det var for rotete i salen. Det var en test for meg selv, og jeg tror på det nå… Da han sa “sov” ble jeg så trøtt…” Marthe lar seg avbilde og tumler videre hjemover. Hun har nok litt å fordøye, - og hvorvidt hun kunne kinesisk fra før av eller om det bare falt ned i hodet på henne der og da, diskuteres vel enda...

er et firma med snørydding som hoveddel og som tar på seg snørydding i Follo-distriktet. Firmaet ble etablert i 1970 og vintersesongen 2015/2016 hadde vi 47 traktorruter og 3 håndryddingsruter i aktivitet. Hvorfor dra til Oslo? Vi søker SJÅFØR m/ SNØRYDDINGSTRAKTOR og SJÅFØR u/ SNØRYDDINGSTRAKTOR For snøsesongen 2016/2017 Vi trenger små og store traktorer. Vi tilbyr meget gode betingelser m/minstegaranti for sesongen. Vi holder til i nye lokaler i Nordby med innendørs traktorparkering og med fri tilgang til vaskehall. Evt. spørsmål og interesse rettes til:

Sven Harald Østby: Hege Østby:

ist

sfr

d na

Sø

Lett sudoku

Vanskelig sudoku

Mobil: 905 84 920 Mobil: 906 52 425 Mail: hege@hfjeldstad.no

p Se

Fasit til Sudoku

Få ditt eget AS med startkapital

STARTPAKKEN for gründerspirer!

INNER

FEM V MINST

www.inven2start.com

Utgave 06 Årgang 71 43

National park controversies Kyle Knapp Journalist

When I decided to uproot my life from the United States and head to Norway, aside from the educational opportunity at NMBU, I was pleased to know that I live within close proximity to nature. Since moving here, I’ve become familiar with allemannsretten, taking advantage of the numerous trails around Oslo and to eat all wild blåbær I could get my hands

on. Call me a fan of the outdoors. Being from the Seattle area of the Pacific Northwest, we have a lot of nature to explore as well. We have the access to fresh and salt water, mountain ranges, and multiple biomes. We even have volcanoes essentially in our backyard. Visit Seattle and you can’t turn your head without seeing nature. The crazy thing is that beyond my region there is a whole country to enjoy. Look to the Rockies, Great Lakes, Yellow Stone, and that’s only a fraction of what is available. It’s majestic and we love it. Despite the availability and how many people on Tinder say they love the outdoors, it’s not quite

free to use in the land of the free. Unlike Norway’s allemannsretten, those who wish to gain access certain areas must pay a fee or get permission from the National Parks Service, NPS, or Bureau of Land Management, BLM. Why? We must examine history and economics. The United States formally gained its independence in 1781, explorers, hunters, loggers, and miners set off to extract natural resources as they moved west, providing monetary benefits to a new nation. Naturalists, conservationists, and artists became concerned that we would see the eventual destruction and privatization of http://goo.gl/j6nzDo

44 Utgave 06 Årgang 71

http://goo.gl/0dmzNJ

the land. The NPS was created in 1916 to “conserve the scenery and the natural and historic objects and wildlife therein, and to provide for the enjoyment of the same in such manner and by such means as will leave them unimpaired for the enjoyment of future generations.” Remember, there is a fee to access most of the parks, but this helps to pay for upkeep and conservation. We could increase the NPS budget, but with fiscal cuts and a national debt to pay off, congress thinks that we should spend our money elsewhere and allow privatization. The BLM was created to control unused land, especially after gaining new territories. They started to control mining, logging, oil, and grazing rights and leases. Not only have they controlled access, but bought unused plots of land, even buying back from citizens who depleted resources. Currently, BLM shares profits with the Treasury, States, and people of the First Nations. Local and state entities who wish to gain access to the land must currently bid for an allotted time or space. Aside from

the money, BLM has been making strides to protecting land, and becoming more like the NPS. Sometimes to the irritation of citizens and businesses who want access to resources. Some citizens and companies tend to think that the government is holding onto too much land and resources. In a few cases this has led to protests and even armed standoffs. A few years ago, Cliven Bundy illegally utilized grazing pastures for his cattle. Bundy did not recognize the govern-

The standoff resulted in arrests and one death. ment and believed the property belonged to the State of Nevada. This garnered support from Republicans and armed citizens. This past winter, Bundy’s two sons, lead an armed standoff at the Malheur National Wildlife Refuge, taking over a ranger station for 28 days with a few others. Their belief was that the government should re-

turn property to ranchers and farmers, so that “the people can have their resources.” The standoff resulted in arrests and one death. Private citizens and companies would like to see land released. Huge swathes of land in the west are owned by the government. We could bring in a lot of revenue by utilizing our resources, and returning the land to the people. But, we have seen how private industry has acted. Waterways have become polluted and forests become lifeless. Instead, we could look towards tourism to help local economies. National Parks are a big attraction, helping local businesses and providing funds for conservation. So, yes, we had to create entities to provide legal protections, it is for the benefit of the people. In reality, the government doesn’t own it, we the citizens of the United States own it, and it’s our responsibility to protect the priceless wonders for future citizens to enjoy.

Utgave 06 Årgang 71 45

av Kristian Haraldsen

av quizmaster Hauk Liebe

1. Adolf Hitler skal ha sett en fotballkamp i sitt liv. Hvem spilte? 2. Hvilken ministerpost har Hillary Clinton hatt før hun stilte som presidentkandidat? 3. Hva heter verdens yngste land? Og er du nerd nok til å kunne hovedstaden? 4. Hva er det offisielle navnet på Andedammen? 5. Hva heter den nyeste Istid-filmen? 6. I hvilken idrett vant Fiji sitt første OL-gull noensinne? 7. Alle Pokémon er nummerert. Hvilken er nummer 1? 8. Hva trenger du for å lage majones? 9. Hvem var de første som dyrket avokado? 10. Plasser byene i riktig rekkefølge fra vest mot øst: Alta, Kirkenes, Vadsø, Helsinki, St. Petersburg.

Hjelp termitten Frode med å finne veien inn til midten av trestubben.

46 Utgave 06 Årgang 71

Fasiter finner du på side 43 og 52

av Marte Wallin Gulbrandsen

STUDENTPRESTEN Øystein Spilling

oystein.spilling@nmbu.no

MYSTERIET MEG Tenk at vi finnes.

sjelen. Jeg trenger det som kan gi meg ro og tilfredshet inni meg.

Hvor var vi for 25 eller 65 år siden? Jeg mener: hvor var vi før vi ble unnfanget i mors liv? Det var en gang vi ikke fantes. Ikke eksisterte. Så hvordan foregikk det kvantespranget at ut av det tomme intet dukket JEG opp i virkelighetens verden? Det er vanskelig å tenke seg selv ikke-eksisterende. Det er vanskelig å tenke seg selv utslettet og borte. Hva gjør egentlig døden med oss? Hvor er vi om hundre år? Er vi like fraværende som før vi ble unnfanget?

Dikteren Hans Børli skrev noen kloke ord om akkurat det: Ett er nødvendig – her i denne vår vanskelige verden av husville og heimløse: Å ta bolig i seg selv Gå inn i mørket og pusse sotet av lampen. Slik at mennesker på veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne

Det er et under at vi finnes. At vi er til. Og at vi vet det. En bil vet ikke at den er en bil. En datamaskin vet ikke at den er Ta mysteriet deg på alvor. Du er et under. De fleste under skjer ikke en datamaskin. Vet et tre at det er et tre? Vet en golden retriever at den er en hund? av seg selv. De skjer fordi noen ville dem og satte dem i gang. Livets små mysterier kan sette oss på sporet av det virkelig store: Guds Ikke godt å vite… mysterium. At Gud er – og vil dele livets under med mange menneskebarn. Å finne Gud er å finne et svar på mange mysterier – også Men uansett: Vi mennesker har en bevissthet om å være til. Noen av oss bruker ordet «sjel» på den delen av oss som vet det. Det mysteriet DEG. Derfor kan det vært en klok investering å bruke tid er noe i bunnen av oss som kan se på seg selv. Betrakte vårt eget og krefter på akkurat det. liv. Det er en fascinerende verden i dypet av hvert eneste menneske.

Øystein Spilling

Jo mer travle og stressede vi blir, jo mer overfladiske blir vi. Og blir Studentprest NMBU aldri kjent med dypet i oss selv. For det trenger vi tid og ro til. Men oystein.spilling@nmbu.no etter hvert skjønner mange: jeg trenger det som kan gi meg fred i

Utgave 06 Årgang 71 47

DERES REF: Ufrivillig VÅR REF: Avholds FADERLOFTET, DEN: 2. september I DET 114. K.Å. Det gikk opp for Undertegnede her en dag nå nylig hvor godt man egentlig har det her på Faderloftet. Her renner det Kildebrygg i strie strømmer og lesker selv den tørreste strupe. Men nordpå, nærmere bestemt Svalbard, er det ikke fult så greit. Der har byråkratiet besluttet å begrense alkoholinntaket ved hjelp av en særs lav månedlig kvote per innbygger. Disse kvotene er ikke større enn at man kan bli passelig beruset under en dårlig fest arrangert av avholdsfolk og annet kre. For å hjelpe disse stakkarslige, tørste sjelene har Undertegnede dannet en frivillig organisasjon, MATAPS (MerAlkoholTilAllePåSvalbard), som har som mål å få økt alkoholinntak på Svalbard. Her kan vanlige folk som deg selv bidra ved å gi en bestemt mengde alkohol per måned og du blir da fadder for en innbygger på Svalbard. Skål, Administrerende Direktør! I disse tider er det helt avgjørende for de lokale at alkoholinntaket er jevnt høyt slik at man møter den lange, kalde og mørke vinteren med en god drikkevane. Hva annet kan man ta seg til enn drikking på Svalbard når det eneste lyset de ser under vinteren er lyktene på snøscooteren i det de er i ferd med å bli kjørt over av den alt for berusede naboen? Svaret er så enkelt og behagelig, nemlig alkohol. Bli MATAPS-fadder og gjør en større forskjell! MKH Sekretær Hans Martin Olsen-Torp

48 Utgave 06 Årgang 71

Skaal FFD! Skaal Skriver! Skaal $paregris! Skaal Hunkatter! Skaal Qlturelle samt X-Clusive! Skaal Pusekatter! Skaal Tora samt Thorvald! Høsten 1960 blev Foreningen Hunkatten gjenstiftet af de ti første Studinene ved NLH som en Motpol mot det Mandsdominerte Miljøet ved Høiskolen. Siden den Tid haver enhver Hunkatt spredd Glans samt Glæde ved den ganske Agrarmetropol. Skaal for evig Eksistens! Dende Høsten vil by paa mang en Qlturell Begivenhed. Foreningen Hunkatten samt Hankattforeningen St. 1902 sin UKEbar vil blant andet blive et selvsagt Høidepunkt. Det største Høidepunktet dende Høsten vil dog blive Foreningen Hunkatten sitt Jubileum, der vil indebære en storslagen Feiring! Skaal for 14x4! Qlturell Hilsen FFD Iselin, Skriver Oda H samt $paregris Oda G

Vi ønsker alle nye og gamle studenter velkommen (tilbake) til Ås! Det er hyggelig å se at livet begynner å komme tilbake til campus, og at de vanlige aktiviteter fortsetter der de slapp før sommeren. Om det så er studering, UKEjobbing, trening eller festing. Riktignok er de to sistnevnte to sider av samme sak. Både ved trening og festing vil en hard og lang økt føre til at dagen etterpå er litt kjip, med en vond og ødelagt kropp. Heldigvis blir kroppen tilvent etterhvert hvis man fortsetter å trene regelmessig, noe den også blir hvis man drikker og fester jevnlig. Derfor er månedens kloke ord: Du må huske å feste nok! Vi søker nye frøkner, så husk infovors 9. september før Semesterkickoff. Vi gleder oss til å se deg der! Kyss og klem, Feminin & Fornem Forfatterfrøken Alise Midtfjord”

Du en del av universitet som best kan sammenliknes med en typisk norsk bygd. En bygd der bygdeoriginalene er underholdningen, ryktene driver hverdagen fremover og alkohol er limet i det trofaste samholdet. Vi vil dedikere dette innlegget til alle nye ved NMBU. Ja, du som leser dette over en bolle havregryn og et savn etter mer enn lange forelesninger og kvelder på hybelen. Klisjéaktig som det høres ut, vil vi oppfordre alle til å hoppe inn Ås-bobla. Enten du har en trang til å gå med stripete pysj, bidra overdrevet mye på samfunnet, eller stadig være dritings i bodegaen, så hopp ut i det! Mye godt kommer ut av å drite seg ut, eller presse seg. Naken på scenen under Graskurs, bli jodelkjendis eller bygge årets bar under UKA skaper samhold. Samhold er nemlig litt som bygdeoriginalen som tidligere nevnt… Det skapes under promille og mangel på selvhøytidlighet.

Beina er solid plassert på startblokka. Fokuset er vendt forover. Adrenalinnivået er høyere enn Empire State Building. Vi er klare for sprint. Nei, vi snakker ikke om OL i Rio (som for øvrig er overstått). Vi snakker om høsten her på Ås. For det skal jeg si deg, det blir litt av en sprint. Vi har nemlig en ganske crazy høst foran oss med opptak, bar under UKA, 5-årsdag og vår første revy. Det er kanskje det sistnevnte som skremmer oss mest, men samtidig det som gleder oss mest – endelig skal vi sette opp vår egen revy! Høsten vil nok by på noe frustrasjon, skrivesperre og sene kvelder, men samtidig være spekket med latter, samhold og minner for livet. Og det er vel de gode tingene man husker i ettertid? Vi kan i hvert fall ikke vente med å ta fatt på alt denne høsten har å by på!

Endelig er det et nytt semester her på NMBU og som alltid har vi gledet oss til å starte igjen. Vi har allerede hatt en fantastisk oppstart etter sommerferien med august blokk og fadderuke. Som alltid deltok vi på Tour d’Kringla og graskurs del 1 og 2 hvor det var svært god stemning. Vi har møtt utrolig mange nye folk og gleder oss til å bli enda bedre kjent med disse samt flere vi kanskje ikke har møtt ennå. Tradisjon tro er det duket for ny opptakstid i Gents Academy i løpet av kort tid. I forbindelse av dette har vi planlagt hva som skal skje nøye og kanskje aller viktigst er infovorset som innleder det hele. Vi i Gents Academy tror dette blir et storslått semester ettersom det er fullpakket med arrangementer som kommer til å finne sted. Vi gleder oss til konserter, revy, bodega, UKA, spritsløyfa og mye mer. Vi ses! Mvh Thomas Tufteland LA

Velkommen!

En hyggelig Alf til dere alle! Sommeren har startet å vinke adjø som et over snittet vellykket nachspiel hook up. Noe som har etterlater oss med mye glede, men også et spørsmål om det var alt? Er det ikke mer? Når kommer desserten? Betalte jeg ikke for mer? Semesteret har startet så smått og den rutinerte studenten legger seg i selene for å få unnagjort mest mulig skolearbeid før oktober starter. Oktober i partallsår er jo kjent som den svarte måneden. Man går inn med store forventinger til hva som skal skje, så går alt i svart og vi har kommet til november. Collegium Alf vil holde et informasjonsmøte ila. nærmeste fremtid. Du kan melde interesse ved å sende en mail til collegiumalf@gmail.com, så vil vi ta kontakt hvis vi føler interesse for deg. Hva skal til for at vi viser interesse for deg lurer du? Vi i Collegium Alf representerer den fulle pakken, og dertil må du gjøre det samme. Ikke nødvendigvis den fulle pakken som ligger på den øverste hyllen i butikken. Mer den pakken som ligger strategisk plassert i midten, men likevel en full pakke. En stor Alf til den fulle pakken! Alflig hilsen! Alf SjefAlf v/ Styret Collegium Alf Utgave 06 Årgang 71 49

-KLATRING I TUNTREET FRA 1972

50 Utgave 06 Ã&#x2026;rgang 71

Har du hørt at...:

#Tuntreet

Det er faktisk: overgangsfelt på fartshumpen mellom pentagon og GG, men stripene er slitt vekk. Hilsen en gamling som var her da stripene ble malt. Når UKA: selger billettene til Sonny Alven og Turboneger billigere enn samfunnets semesterkickoff med D.D.E #JustSayin #RanerStudenter #KanskjeViSkalHeteNM(BI) Det er faktisk ikke: overgangsfelt på fartshumpen mellom pentagon og GG, stripene er med vilje ikke blitt malt på igjen. Hilsen ei som tydeligvis vet mer enn deg gjest_1742: Tømmerdalen, dere er gode gutter. Så vær så snill, ta ned det sørstatsflagget. Løsning: Hvis noen kjører over en hankatt, så blir det striper på fartshumpen igjen Sorte Fåret: At samfunnet tar mer enn rockefeller for billettene sine på D.D.E AnusRonny: Svetter ass. Pirat: Ide til samfunnet: Piratkveld! Hvor vi blæster kaptein sabeltann og går på skattejakt etter gullmynter og det er om å gjøre å samle flest og meet up med terje formoe (???) Professor: Fornøyd med de nye byggstudinene. De er digge! Sifa: Neseblod er bedre enn alt annet blod Tuntreet: burde ha en sommerutgave med høydepunkt fra skoleåret. Lang sommer uten TT! Kandidat: Voksenlivet blir sikkert fint, men kommer til å savne onsdagsbodega og kjekkaser i rutaskjorte. Ruth-Dagmar igjen: Pussa søll i helga å dro på meg scenebetennelsse i armen noen som har prøvd healing eller no anna får å komma i hektene ijen doktern vil ikke hjælpe. Sunniva: WØRD UP, Pirat. Bedehus, Sabeltann og saftis. Bixit: Hvem i svarte skal ut av EU nå?

Blond babe: Biter meitemarker hardt? Brun og blid: Meitemarker biter Traktors: Kjørte over all motstand under rugbyturneringa i Trondheim? Kom med dine gullkorn på Tuntreet.org!

Fasit til quizen

1. Tyskland-Norge, OL i 1936. Norge vant 2-0 2. Utenriksminister 3. Sør-Sudan. Hovedstaden heter Juba. 4. Svanedammen 5. «På kollisjonskurs» 6. Sjumannsrugby. 7. Bulbasaur 8. Vegetabilsk olje og eggeplommer. Og en tube. 9. Aztekerne i Mexico. 10. Alta, Helsinki, Kirkenes, St. Petersburg, Vardø.

Kirsten-Solbjørg: Ja da var det blitt sol igjen. Utrolig godt. Men vi trengte det regnet som kom altså, det er det ingen tvil om. Nei det er det ikke altså.

Utgave 06 Årgang 71 51

StorySLAM på Kulturhuset i Oslo

Møte med MST-aktivister fra Brasil i Auditoriet Sørhellinga

Kortfilmer av Joakim Trier (Ås

Kino)

52 Utgave 06 Årgang 71

Frist for oppmelding til eksamen, semesterregistrering og semesteravgift

Filmfestival Ås Kinoteater-

Filmfestival Ås Kinoteater

Elvelangs i Fakkellys 2016 langs Akerselva

Justin Bieber til Telenor Arena Tunteet deadline

Markedsdag i Torggata

Siste dag med spøkelsesvandring i Oslo

Barkebillefilmkveld kl 19, Vitenparken

Apocalypse HV-fe$tival 2016 i Munkegata

UKEakuum Susanne Sundfør til Oslo Spektrum

Frist for oppmelding av ny eksamen i januar 2017

Marvel Universe UKA I Ås: Sprøytetog i Oslo Live i Oslo Sprektrum Premiere UKErevyen

8 UKA I Ås: Åpningshelg!