Arendals Tidende Sommermagasin 2023

Arendals Tidende

Liv og røre med

Hummer & Canari!

Side 10-11

KONGELIG BESØK

H.M. Kongens Garde på Kokkeplassen

Side 8-9

SPØKER FOR ST.HANS

Midlertidig forbud mot bruk av ild

Side 15

KULTUR

Sommerkonsert på Buøya

Side 38-39

VALGLISTENE

Disse vil sitte i fylkestinget

Side 32-35

KARAKTERPRESS Misbruker

ADHD-medisin som studiedop

Side 4-5

COOP MEGA Med laks på sommermenyen

Side 12-13

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker

Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Leder

Mediekonsulent Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Vi går årets store utfartsmåneder i møte. Med sommerglede, glade smil og store forventninger til ferie og fridag.

Så vet vi også at ikke alte er bare fryd og gammen når så godt som hele Norge og ikke minst turister fra utlandet myldrer ut på veiene våre. Dessverre har ulykkesstatistikken særlig det siste året vist altfor mange tragedier. Nå har vi gjennom flere år hatt stort fokus på trafikksikkerhet, ikke minst som følge av 0-visjonen. Likevel ser vi nå en økning i antall dødsulykker, en trend som vi alle må bidra til å snu.

Det er mange forskjellige årsaker til at ulykker skjer. Det er likevel noen som peker seg signifikant ut. Særlig gjelder dette fart. Fart som dreper. Det er nesten ufattelig å se i media hvor mye uforstand og vettlaus kjøring som skjer på veiene våre. Vi ser særlig unge mennesker som leiker seg på veiene våre, kappkjører, snur og kjører mot kjøreretningen som en slags russisk rulett, og andre som skal sette fartsrekorder på visse strekninger.

Nå ønsker politiet en lov som gjør det enklere å inndra bil eller motorsykkel ved grove overtredelser, i tillegg til det som i dag ligger til lovverket om bløter og eventuelt fengselsstraff. Da gjelder det aktuelle kjøretøyet blir brukt, selv om den eies av andre.

La oss håpe at den ordningen blir innført –straks. Som i Danmark.

Det er ingen folkerett å ha førerkort. Det er en tillitssak mellom utøveren og samfunnet. De som ikke er skikket for dette ikke tar den tilliten alvorlig må ut av trafikken.

Men det er også andre med betydelig ansvar for sikkerhet på veiene våre. Det er myndighetene i forvaltningen og politikerne som bevilger penger. Den såkalte havarikommisjonen som gransker alle dødsulykkene og ulykker med stor personskade, viser til at svært mange stygge hendelser i trafikken skylder selve veien. Dette tidde de stille med i mange år, før den boblen sprakk for offentligheten. Nå viser en ny undersøkelse at rundt 30 prosent

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS

Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

av slike ulykker skyldes veien i seg selv. Det er underlig at ikke Statens vegvesen som er vaktbikkjer for alle som har førerkort for et eller annet kjøretøy, og for kjøretøyets tilstand i seg selv, tar større ansvar. De gir glatt kjøreforbud for en bil med en bagatellmessig defekt om den ikke blir ordnet på kort tid – mens de ikke tar samme ansvar for veien bilene kjører på.

I 2020 hadde vi en tragisk ulykke på nye E18 utenfor Arendal – der føreren av en lastebil ble påkjørt og drept av en bakenforliggende bil da han måtte stoppe i veiskuldra for å feste en lastestropp.

Havarikommisjonen konkluderte med at denne dødsulykken kan knyttes til manglende vektlegging av trafikksikkerhet ved prosjektering og byggingen av veistrekningen. Et arbeid Nye Veier sto for. Men godkjent av Vegdirektoratet. Kommisjonen viser i rapporten til at den smale veiskulderen, manglende havarilommer og varsling var medvirkende faktorer for at ulykken inntraff. Dette, mener kommisjonen, gjør at trafikksikkerheten ikke ble tilstrekkelig ivaretatt av Statens vegvesen og Nye veier ved prosjektering og bygging.

Nå er de gått tre år siden den ulykken – uten at det er gjort synlige tiltak. I ettertid er det skjedd ytterligere en alvorlig ulykke på samme stedet. Spørsmålet blir da – hvem tar egentlig ansvaret for veien vi kjører på? Men det er veldig mange som tar ansvar for oss bak rattet og selve kjøretøyet.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Karakterpress og studiedop:

Misbruker ADHD-medisin

Huske mer, lesere fortere og bedre konsentrasjon. Såkalte studiedop er et kjent begrep blant de unge, og hele 3 av 10 i alderen 16 til 18 år vurderer å benytte seg av prestasjonsfremmende medisin, alt fra ADHD-medisin til Paracet, i forkant av eksamen.

Her må foreldre og lærere på banen, sier Stig Henning Pedersen, driftsdirektør og farmasøyt i Farmasiet.

Det er eksamenstid for de fleste skoleelever, og det ser ut til at høyt karakterpress både går utover elevenes fysiske og psykiske helse. I en undersøkelse, gjennomført av Respons Analyse på vegne av Farmasiet, oppgir 61 prosent at de er redde for å få dårlig karakter, og 57 prosent er ofte nervøse før eksamen.

– Det er helt naturlig å oppleve en form for nervøsitet før hukommelsen og kunnskapen settes på prøve, men det er viktig å ikke la presset ta helt overhånd. Det kan være lurt å ta en prat med både kontaktlæreren og foreldrene om hvordan disse følelsene påvirker hverdagen, og hvordan du kan håndtere de på best mulig måte, sier Pedersen. Av de som er mest nervøse er det særlig unge gutter som topper statistikken – en gruppe som ofte kan ha vanskeligheter med å snakke om følelser.

– Ta litt ekstra tid til å snakke med ungdommen i eksamenstiden. Husk at det er mange tanker som virrer uten at de nødvendigvis snakker om det. I beste fall kan det forebygge usunne tiltak for å prestere bedre, sier farmasøyten.

Tror de presterer bedre med medisiner Tallene viser også at 48 prosent unge har vanskeligheter med å konsentrere seg under eksamen, noe som får mange til å ty til det de tror er «prestasjonsfremmende» medisiner, uten resept.

– Vi ser at hele 35 prosent mener de ville prestert bedre dersom de benyttet seg av såkalte studiedop som for eksempel ADHD-medisin i forkant av eksamen. Dette

er svært bekymringsfulle tall da medisiner som Ritalin kan gi avhengighet og alvorlige bivirkninger ved inntak uten resept, sier Pedersen.

Ifølge undersøkelsen har 1 av 10 elever allerede benyttet seg av slike medisiner, og hele 28 prosent vurderer å gjøre det før eksamen i år (39% gutter).

– Det er tydelig at dette er relativt enkelt å få tak i for de fleste, hvor flere oppgir at venner med resept eller internett er blant kildene. Her bør foreldre med barn som har resept følge med på doseringen og sørge for at medisinen brukes forsvarlig. Har du lignende medisiner selv, bør du kanskje være ekstra var på medisinskapet hjemme, sier Pedersen.

Snakk med ungdommen

Pedersen oppfordrer både foreldre og lærere til å ha en åpen dialog med de unge og ta den vanskelige samtalen, på samme måte som man snakker om alkohol eller prevensjon.

– Man skal selvfølgelig ikke undervurdere gode karakterer, men når 60 prosent oppgir at det er enkelt å få tak i såkalte «prestasjonsfremmende» medisiner er det kanskje noen krav som må senkes. Det er ingen karakterer som viser alle de fine egenskapene

NILS P. VIGERSTØL

ADHD-medisin

ILLUSTRASJONSBILDE: Colourbox.com

ungdommen har, avslutter Pedersen.

Om Farmasiet:

Farmasiet Apotek er Norges største nettapotek, og holder til i Oslo og Vestby. Farmasiet har apotek- og driftskonsesjon fra Statens Legemiddelverk og er godkjent som nettapotek. Alle nettapotek må også ha apotekutsalg tilgjengelig for kunder. Apotekutsalget har besøksadresse Torvuttaket 26, 1540 Vestby. Lokalene

MANGE VURDERER BRUK: Ifølge undersøkelsen har 1 av 10 elever allerede benyttet seg av relevente medisiner, og hele 28 prosent vurderer å gjøre det før eksamen. – Her må foreldre og lærere på banen, sier Stig Henning Pedersen, driftsdirektør og farmasøyt i Farmasiet.

er åpne kl. 09:00-16:00 mandag til fredag. Farmasiet tilpasser sitt lagerhold av reseptpliktige legemidler løpende etter etterspørsel.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført mellom 11.05. og 25.05. 2023 av Respons Analyse for Farmasiet. Den er utført i et representativt utvalg av respondenter i en alder mellom 16 til 19 år, og den har tatt sikte på

å avdekke skoleelevers holdninger til eksamen og «prestasjonsfremmende» medisiner. Den hadde 226 respondenter i Norge, og den er derfor representativ for videregåendeskoleelver.

RETURN, K OR D ANIA , BOKLANSERING, ERLEND GUNSTVEIT, RUSFRI UNGDOMSKONSERT CAPOW X 2G • WILLIAM RIBE, LIVE-MUSIKKBINGO, VASSENDGUTANE, BJØRN TOMREN TRIO FROKOST I STRANDGATA, VERVENDAGEN, BARNELEKER, NKOMS TEKNOLOGIHAGE, DUKKETEATERET, SKUMPARTY, BARNESYKKELRITT, SKATTEJAKT FOR BARN, HUSFLID I SENTRUM, KONSERTER I PARKEN HVER DAG, INTERNASJONAL DAG, UTSTILLINGER OVER HELE BYEN M.M.

SE HELE PROGRAMMET OG KJØP BILLETTER PÅ HOOPLA VIA WWW.LILLESANDSDAENE.NO ELLER PÅ

Kongelig besøk fra

Onsdag forrige uke fikk Arendal besøk av selveste Hans Majestet Kongens Garde. Et lite folkehav hadde møtt opp på Kanalplassen for å få med seg oppvisningen av den kongelige gardetroppen.

Det var et imponerende syn å se de dyktige gardistene marsjere gjennom byens gater i velkjent kongelig uniform. Med flyvende geværer og fantastisk musikk fikk publikum seg en drilloppvisning de nok sent vil glemme.

På hjemmebane

Gardistene Baard Arnesen og Bertin Tingvatn fra Arendal fikk imponere med eget solonummer på hjemmebane. Sammen med H.M. Kongens

Garde fikk også de lokale skolekorpsene vist seg frem. Arendal Guttemusikkorps marsjerte stolt gjennom byens gater, og Stinta Skolemusikkorps holdt konsert på Kanalplassen etter Garden hadde marsjert videre.

Arendals Tidende Sommermagasin 2023

FANTASTISK: Det var til strålende sol og en fullstappet Kanalplass at H.M. Kongens Garde 3. Gardekompani besøkte Arendal onsdag ettermiddag, med en fantastisk musikkog drilloppvisning gjennom byens gater.

LOKALE GARDISTER: Arendals egne gardister Baard Arnesen (f.v.) og Bertin Tingvatn gjorde god figur på hjemmebane under onsdagens gardebesøk.

Alle foto: Johanne Søstuen, Kasper Stormorken og Tommy Bjørn Jensen

H.M. Kongens Garde

IMPONERENDE: Det er et imponerende skue å se H.M. Kongens Garde marsjere helt synkront gjennom gatene med geværer, instrumenter og vakker musikk.

SKOLEKORPSENE MED: Med helter fra Garden på besøk var naturligvis flere av byens skolekorps invitert. Arendal Guttemusikkorps marsjerte gjennom gatene, og etter gardeoppvisningen fikk vi en flott konsert av Stinta Skolemusikkorps.

Hummer & Canari

For fjerde året på rad kan du oppleve Hummer og Canari i Arendal. I år har maskottene flyttet inn i sommerlokaler og er lett synlig på Torvet ved inngangen til Glassheisen.

Anita Arnesen Solberg og ektemannen, Stig Solberg, har gledet flere tusen barn, foreldre og besteforeldre med sine mange skattejakter.

Minner for livet Med Hummer og Canari ønsker markedsføringsparet å begeistre og berike turister og lokalbefolkningen i Arendal med unike og

minneverdige opplevelser for familier gjennom hele året.

Alle har et barn i seg, sier Anita. De voksne må regne med å bli med på leken når de blir med på skattejakt i Arendal sentrum. Vi trenger noen sterke voksne til å bære skattekisten og til å holde andre pirater og drager unna. Det til stor glede for barna.

Skjulte skatter

Kjærligheten til Arendal er stor, og det kreative paret ønsker at alle skal bli bedre kjent i byen og områdene rundt, som er full av skjulte skatter. Skattejaktene i sentrum, Barbu, på Tromøy, på Hisøy og på Merdø

bidrar til både stedsviten og folkehelse. Mellom gøyale innfall og rampestreker serverer de to både kunnskap og historie.

Arendal er kjent for sitt gode hummerfiske og Hummer er opptatt av å lære barna å ta vare på havet og miljøet.

Mindre kjent er det at det på ekte finnes en gullåre på Hisøya, sier Stig. Canari elsker å fortelle Arendals historie som er full av saftige godbiter.

Ferieklubb og piratfest

Det er ingen grunn til å reise til syden når man har Arendal, sier Anita. I tillegg

Du finner Hummer og Canari på Torvet i hele sommer.

Canari elsker å danse og spise pizza på Streetfood Arendal.

Hummer deler sin kunnskap om miljø og Raet Nasjonalpark.

Hummer og Canari gleder seg over å gjøre andre glade.

AV ANITA JOHNSEN

10 Arendals Tidende Sommermagasin 2023

skaper liv og røre!

til skattejakter kan barna bli med på ferieklubb, feire bursdag eller finne nye venner på kjempemorsom piratfest.

Canari popper popcorn så det ryker etter, mens Hummer lærer barna å danse den populære Hummerdansen. Hvis de har tid fisker de gjerne badeender i fontena utenfor.

Ekte glede sammen med nye venner og de du er glad i skaper minner for livet, sier Anita. I Arendal samarbeider vi godt og skaper en by som alle vil bo i og turister vil komme tilbake til. I tillegg er det flere og flere som velger å flytte hit.

Hummer og Canari er frivillige og ofisielle maskotter for Tall Ships Races Arendal som arrangeres fra torsdag 3. til søndag 6. august 2023.

Vi ses i Arendal i sommer!

Hundrevis gikk skattejakt under feiringen av Arendals byjubileum.

Sagnet sier at Canari har gjemt skattekisten sin på Fløyheia.

De to gode vennene fra Arendal gleder seg til skattejakt på Merdø.

Ta glassheisen opp til Fløyheia og gå en morsom skattejakt.

Livet er herlig når man kommer inn Galtesund på Merdøferga i solen til lukten av saltvann .

Her vil de gå skattejakt og bidra til å holde Arendal ren.

Nå finner du de beste lakseburgerne

Med laks på sommermenyen

Etter strålende suksess med deres egne lokale fiskekaker har Coop Mega på Strømsbusletta nå inngått et nytt og spennende samarbeid med Ferdigmat AS, der de leverer helt nye egenproduserte lakseburgere, laksekaker og flere nye spennende fiskeprodukter.

- Disse produktene er av beste kvalitet og kan kun fåes lokalt i vår butikk. Det nye samarbeidet innebærer at vi nå selger våre egne Mega-gode fiskekaker, som allerede er blitt en kjempesuksess, men også lanserer flere helt nye fiskeprodukter. På menyen står både Mega-god fiskegrateng, Mega-gode lakseburgere og Mega-gode laksekaker fra den lokale produsenten Ferdigmat AS, forteller Tommy Josefsen, butikksjef for Coop Mega Arendal på Strømsbusletta.

Stor tro på lokalt

Coop Mega har lenge hatt en stor satsing på lokale råvarer fra leverandører i nærområdet, og har allerede et godt samarbeid

med flere lokale aktører, som Jens Eide og Ferdigmat.

Atle Knudsen i Ferdigmat AS og Reidar Pettersen i Kvarøy Salmon forteller at de anser den lokale interessen og potensialet for produktene å være betydelig, og har stor tro på den lokale satsingen til Coop Megabutikken på Strømsbusletta. De forteller at leverandøren og deleieren Kvarøy Salmon har valgt å gå motstrøms.

- Der andre lakseoppdrettere og produsenter selger laksen til utlandet for foredling, har Kvarøy valgt å flytte så mye av foredlingen hjem. I så måte har Ferdigmat en svært viktig rolle med å ivareta satsingen her hjemme, forteller de.

I tillegg til en lokal satsing etablerer Kvarøy en egen filetfabrikk på Dal i nærheten av Gardermoen, og har stor fokus på å øke verdiskapningen her hjemme, etablere nye arbeidsplasser og sikre at gjennomslaget

for både eksportmarkedet og konsumarkedet i Norge blir så kraftig som mulig, forteller Pettersen.

F isk til barna

Etter omfattende prøvesmaking vises det til at også barna liker de nye lakseproduktene.

- Mange barn sier at de ikke liker fisk. Derfor har det vært viktig å utvikle lakseprodukter som smaker svært godt og som også barn liker. Vi gjennomførte en blindtest med barn hvor de fikk smake både lakseburger og laksepølse, og alle var strålende fornøyde med hva de fikk smake. Burgeren smakte burger, pølsene smakte pølser. Barna ble overrasket over at de hadde fått smakt på pølse og burger fremstilt av laks, og viser at når forbrukeren først får smakt produktene, er gjennomslaget stort, forteller Pettersen.

FULLPAKKET FISKEDISK: I fiskediskenhos Coop Mega Arendal på Strømsbusletta har ferskvaresjef Laila Himle Hansen et godt utvalg råvarer fra lokale leverandører. Nå kan de også friste med egne lokaproduserte lakseburgere og laksekaker fra Ferdigmat AS.

NYHET: Hos Coop Mega på Strømsbusletta i Arendal satser de på lokale råvarer. Fiskekakene er allerede suksess, og de nye lakseproduktene ventes å slå godt ann.

lakseburgerne hos Coop Mega Arendal

Nyhet!

Lokalprodusert

Lakseburger

Kun kr 19,90,pr stk

Det beste er lokalt produsert

Hos Ferdigmat AS på Holmen i Arendal går produksjonen for fullt. Markedet for lakseburgere, laksepølser og andre produkter fremstilt av “havets gull” er i stor vekst, og hos Ferdigmat produseres det årlig flere hundre tonn med delikate lakseprodukter.

- Vi er en aktør som har holdt på i årtier. Kompene våre er blitt viden kjent, og lapskausen likeså, og fiskematen har skaffet oss mange gode venner og samarbeidspartnere lokalt og nasjonalt, forteller Atle Knudsen i Ferdigmat AS.

Høy kvalitet

Kvalitetslinjen hos Ferdigmat er høy, så da Kvarøy Salmon, en av de største lakseoppdretterne og

lakseeksportørene i landet var på utkikk etter en produsent som kunne fremstille høykvalitets lakseprodukter til både eksport og salg lokalt og nasjonalt, falt valget på Ferdigmat. Da Kvarøy Salmon også gikk inn på eiersiden startet arbeidet for alvor med å utvikle helt nye produkter både for ute og hjemme.

- I dag selger vi noen tusen tonn med lakseprodukter, hvor USA er vårt største marked, forklarer Reidar Pettersen, salgs- og utviklingsmanager i Kvarøy Salmon, hvor alt blir produsert hos Ferdigmat på Holmen i Arendal.

Nytt og bærekraftig

Sammen har Ferdigmat og Kvarøy

Salmon brukt mye tid og krefter på å utvikle nye produkter med stort fokus på miljø, bærekraft og økonomi, hvor hele laksen brukes, og hvor intet går til spille. - Vår forretningside er å tilby laks med svært høy kvalitet uten at det går utover verken miljøet eller fiskens velferd, sier Pettersen.

Nå ønsker Ferdigmat og Kvarøy Salmon å tilby nye høykvalitets lakseprodukter til det norske konsummarkedet, gjennom Torungen Sjømat som eies av Ferdigmat og som følgelig representerer den gode lokalmaten fra nærmiljøet, i tillegg til den lokale Coop Mega-butikken på Strømsbusletta i Arendal.

MEGA GODE

Fiskekaker og

Laksekaker

KUN kr 10,pr stk

Vi ønsker alle våre faste og nye kunder en fantastisk fiskesommer.

STORT POTENSIALE: Atle Knudsen i Ferdigmat AS, Hege Bjørgum fra Tine Industri og Reidar Pettersen i Kvarøy Salmon har stor tro på potensialet til de nye laksekakene og lakseburgerne, som du kun finner lokalt hos Coop Mega på Strømsbusletta.

Norges skoger:

Viktig løft for frivillig skogvern i revidert nasjonalbudsjett

Tirsdag kom regjeringspartiene til enighet med SV om revidert nasjonalbudsjett. Det settes av 100 millioner ekstra til frivillig skogvern i det reviderte budsjettet.

Dette er et godt bidrag for å få tatt unna den lange køen av områder som ligger klare til vern, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

Det frivillige vernet er under sterkt press for tiden fordi det mangler bevilgninger til å betale ut erstatning til alle skogeierne som har kommet med tilbud til staten.

Dette har ført til en lang kø av vernesaker som ikke er ferdig behandlet.

Usikkerheten rundt bevilgningene til skogvern over statsbudsjettet de siste årene, gjorde at Klimaog miljødepartementet våren 2022 sendte ut varsel om full brems i skogvernarbeidet.

Den siste tiden har det blitt sendt ut en lang rekke avslagsbrev for områder vernemyndighetene tidligere har ønsket å verne, med begrunnelse i manglende budsjett.

- Det er svært uheldig at områder med høye vernekvaliteter blir avvist av myndighetene grunnet manglende bevilgning. Det har skapt stor frustrasjon blant berørte skogeiere. I tillegg til økningen i budsjettet inneværende år, må bevilgningen til frivillig skogvern økes de neste årene for å sikre tilliten til ordningen blant skogeierne, sier Skorge.

ILLUSTRASJONBILDE: Colourbox.com

AV NILS P. VIGERSTØL

GODT BIDRAG: - Dette er et godt bidrag for å få tatt unna den lange køen av områder som ligger klare til vern, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

Det spøker for St. Hans-bålet:

Midlertidig forbud mot bruk av ild

Brannvesenene i Agder har vedtatt midlertidig forskrift gjeldende fra 9. juni 2023 om forbud mot bruk av ild over hele fylket.

AV NILS P. VIGERSTØL

Forskriften forbyr også bruk av ild i innmark, inkludert faste, godkjente bålplasser. Derfor er den midlertidige forskriften strengere enn det generelle bålforbudet som inntrer hvert år over hele landet 15. april – 15. september.

Skogbrannfaren er høy over store deler av Sør-Norge og det er ikke ventet nedbør den nærmeste tiden. For at skogbrannfaren skal bli mindre vil det være nødvendig med mye nedbør over tid. Dette er bakgrunnen for at brannvesenene i Agder nå nedlegger forbud mot bruk av ild både i innmark og utmark.

Forbud i innmark og utmark

I ølge den midlertidige forskriften er det nå forbudt å gjøre opp ild som å brenne bål, bruke

grill, stormkjøkken, andre kokeapparater, bålpanner og annen brenning med fast brensel (ved, kull, briketter, gress, grener ol.) i skog og annen utmark eller så nær at ild lett kan spres videre i terrenget, samt innmarksområder. Som innmark regnes i denne forskrift hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor allmenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Dette innebærer at det nå ikke blir tillatt å bruke faste og godkjente bålplasser i våre kommuner. Godkjente bålplasser, enten privat eller offentlig, kan ikke brukes i perioden forskriften gjelder. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forskriften, straffes med bot eller fengsel, jf. brann og eksplosjonsvernloven § 42.

Skoler og barnehager

Brannvesenet mottar mange henvendelser fra skoler og barnehager som ønsker å tenne bål eller bruke grill på tur. Det vil ikke være mulig iht vedtatt forskrift og vi oppfordrer til å finne andre løsninger for å kose seg med mat ute i denne perioden.

Virksomheter

Vi ber også virksomheter som driver med

eksempelvis skogdrift, linjearbeid kraft og tele, kantklipping av veinettet, sliping av jernbanelinjer og liknende om å vurdere risikoen for brann og etablere tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå.

Lov å grille i egen hage

Vi presiserer at det fremdeles er lov å grille i opparbeidet hage, og skolegård ansees som «hage». Men som alltid plikter enhver å vise aktsomhet ved gjennomføring av aktivitet som kan føre til brann.

Varighet

Den midlertidige forskriften varer til 30. juni, eller til skogbrannfaren er vesentlig redusert og brannvesenet gjør dette kjent på hjemmesider, sosiale medier og pressemeldinger. Når den oppheves, vil fortsatt det generelle bålforbudet gjelde. I tillegg til bål, inkluderer dette bruk av engangsgriller, bålpanner og andre grillinnretninger.

Husk at du alltid, uansett hvor du er og når det er, er ansvarlig når du tenner ild.

Gode rammevilkår avgjørende for Grønt industriløft

Politisk ledelse i Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, Lister IPR, Setesdal IPR, Region Kristiansand IPR og Østre Agder IPR har i felleskap etablert Regionalpolitisk Industrigruppe Agder for grønn industriutvikling i landsdelen.

Arbeidet ledes av fylkesordfører, Arne Thomassen. Agder støtter regjeringens målsettinger i veikart for Grønt industriløft.

Da må regjeringen raskt få på plass gode og langsiktige rammevilkår som muliggjør målsetningene. Når nå regjeringen arbeider med det som kalles «Grønt industriløft 2.0» ønsker Regionalpolitisk Industrigruppe Agder å komme med innspill til prosessen. Industrien på Agder er i dag samstemte om at nødvendige statlige virkemidler og langsiktige rammevilkår mangler. Et grønt skifte krever at industrien ikke bare har viljen, men også får evnen, til å satse. Derfor må nye norske rammevilkår

utformes. Disse rammevilkårene må være minst like gode som det industrien i USA og i EU-landene blir forespeilet. Spesielt mener Industrigruppa på Agder at følgende er viktig nå:

n Regjeringen bør i større grad samordne seg internt og gi klare signaler utad om at målene i veikart for Grønt industriløft er en nasjonal prioritet.

n Risikoavlastende støtteordninger til realisering av regjeringens batteristrategi med støtte til selskaper som Morrow. Dette må på plass raskt.

n Skal Norge lykkes med en storstilt havvindproduksjon er det viktig med forutsigbarhet. Derfor må nødvendige rammevilkår være på plass allerede nå.

n Det bør bevilges statlige midler til «Norsk kompetansesenter for havvind» i Kristiansand i satsbudsjettet for 2024.

n Regjeringen bør snarest etablere en nasjonal ordning for støtte til karbonfjerning.

For øvrig mener gruppen at det er viktig

at regjering:

n Fortsetter sitt arbeid med å gi industrien tilgang på langsiktige konkurransekraftige kraftpriser.

n Prioriterer ny kraftproduksjon, bedre nettkapasitet og tiltak for å effektivisere energibruken.

n Arbeider videre med utformes nye rammevilkår for investeringer i energilagring og effektproduksjon

n Styrker nasjonale ordninger for modning og klargjøring av nye større industriareal.

n Får etablert forutsigbare rammer for produksjon og bruk av hydrogen.

n Styrker statlige institusjoner slik at de har tilstrekkelig personell og midler

til å kunne gjøre sine arbeidsoppgaver i det grønne skiftet.

n Etablerer ordninger for modning av CCS-prosjekter for å sikre fremdrift og rask igangsetting.

n Innfører avgift på fossilt CO2-utslipp for avfallsforbrenning som gjør det attraktivt å realisere CCS.

Med hilsen

Fylkesordfører Arne Thomassen Leder Regionalpolitisk Industrigruppe Agder.

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

FOTO: J. Buchard/Agder FK

SOMMERKAMPANJE HOS RØRLEGGEREN!

Vi har originale poser!

Cinderella forbrenningstoalett

Alle baderomsmøbler fra LINN BAD -30%

VI TAR HELE JOBBEN MED DITT NYE BAD

Alt fra planlegging til ferdig utførelse. Snekker - Maler - Flis - Elektriker og Rørleggerarbeidene ordner vi.

TRYKKAVLØP

- En moderne metode for å få dusj og toalett på hytta

En god løsning for å bedre hyttekomforten. Kabler legges i grunne grøfter tett under over aten. Vi leverer anlegg som dekker DITT behov. Kontakt oss for en uforpliktende befaring.

FLERE GODE KAMPANJEPRISER - KOM INNOM!

Besøk vår store forretning i Tvedestrand og du er sikret en god handel!

Man - Fre 08.00 - 16.00

Torsdag 08.00 - 18.00

Lørdag 10.00 - 14.00

Mening

Never change a winning team!

Arendal kommune har i snart 8 år blitt styrt med stø hånd av Arbeiderpartiet som styringsparti og med Robert Cornels Nordli ved roret som ordfører og kommunens ansikt utad. For orden skyld: Når jeg bruker begrepet «styringsparti», så mener jeg det partiet som er størst i en kommune og som har ordføreren.

Det har skjedd mye positivt i kommunen i disse to periodene. Men likevel er det Høyre som nå «leder» på meningsmålinger som har blitt gjort den siste tiden. Dette forundrer meg. Med Arbeiderpartiet i spissen har det virkelig skjedd mye positivt i kommunen vår! Dette til tross for at media til tider og i tillegg visse personer på sosiale medier, vil tegne et helt annet bilde. Hvis bildet deres av Arendal kommune hadde stemt i virkeligheten, hadde Arendal vært like ille å leve i som i et u-land, der ordføreren og kommunedirektøren tok alle pengene i sin egen lomme og bodde i luksusvillaer med gull-toaletter og diamantbesatte kjøkkenstoler. Men slik er det heldigvis ikke!

Etter at Arbeiderpartiet tok over etter Høyre i 2015 har pilene i Arendal kommune gått i all hovedsak en vei: Oppover! Vi overtok en kommune for 8 år siden som da hadde slagside når det kommer til økonomisk styring og positiv stemning. Kommunen har utviklet seg de siste årene fra å være «lillebror som gjemmer seg bak skjørtene til mamma», til en fremoverlent og selvsikker – men likevel hjertevarm og inkluderende kommune. Utviklingen som har skjedd har kommet både allmennheten og befolkningen til gode.

Vi ser den siste perioden nå at vekst, god stemning og pågangsmot i Arendal har preget kommunen. Store bedrifter har lyst til å etablere seg, turismen blomstrer, og folk velger å flytte nettopp hit, fremfor andre steder. Hvis jeg møter nye folk og de lurer på hvor jeg er fra, så sier jeg «Arendal», med stolthet i brystet og rett rygg. Arendal er ikke lenger «banke-du-byen», men «fremtidsoptimisme-byen». Kommunen kan by på det aller meste av hva man trenger for å ha et godt og trygt liv, fra vugge til grav. Her er et lite utdrag av det Arbeiderpartiet, som styringsparti i Arendal kommune, har fått til i perioden 2015-2023:

-Etableringen av Morrow batteries (Tenk det, du! Arendal blir motoren på nasjonalt nivå i det grønne skiftet! Noen mener vi er inne i en ny industrietablering på lik linje som da Sam Eyde startet Eydehavn smelteverk)

- Markagrense i hele kommunen (Flott! Nå blir det forutsigbart for alle om hvor man kan bygge og hvor man kan gå tur med kos og hygge!)

- Satsing på fulltidsstillinger i kommunale stillinger (Fine greier! Nå skal alle nye stillinger som lyses ut i kommunen være fulltidsstillinger!)

-Lassens hus/Drømmenes hus (Hurra! Dette har vært en veldig viktig sak for AP de årene denne prosessen har gått, og endelig er den i havn!)

- Hove (Ja, her har det blåst godt! Men etter år med prosesser og arbeid har Hove camping endelig blitt landet slik at allmennheten skal få bruke denne perlen av en plass og at man kan campe til en hyggelig pris).

- Parkeringshus i fjell i Arendal sentrum (Herlig! Nå er byrommet forbeholdt de «myke trafikantene», ikke bilene)

- Halvtimes gratis parkering på strategiske plasser i sentrum (Jysli grei løsning for oss som skal raskt inn på Polet å kjøpe helgens rødvin, eller hente kake på Baker Jørgensen til konfirmasjonen!)

- De såkalte «Grendeskolene» har vært fredet disse årene (Ja, vi mener at 1-7-skolene skal fredes. Når barna er i småskolen er det trygt og godt for både små og store at skolen er i nærområdet.)

- Kyststier i hele kommunen (Åjaja, merkede stier i hele kommunen har kommet på plass i vår periode! Tusen takk til alle frivillige som også har hjulpet til her!)

- Tall Ships Races (en potpourri av skipskultur og folkeliv som etter intenst arbeid har valgt å legge turen hit i sommer!)

Jeg vil sikkert få tilsvar fra noen av dere flotte politikere i opposisjonen på dette leserinnlegget, hvor dere kanskje vil si noe slik som dette:

«Men (fyll inn partiet ditt her ....) var jo også med å stemme for dette?». Ja, flere partier i opposisjonen har vært MED å stemme for flere av sakene som har gjort Arendal kommune til en god kommune å bo i (skulle bare mangle!). Men det er nettopp slik at det er det partiet som er styringspartiet som setter agenda for mye av det som skal være fokus- og satsningsområder i kommunen. Det sittende styringspartisetter farge på det som skjer.

Vil vi virkelig risikere en ny styringskonstellasjon til høsten, ved at andre partier enn Arbeiderpartiet vinner valget? Da vil en veletablert og fremoverlent posisjon som har styrt kommunen med en stødig og varm hånd de siste åtte årene bli byttet ut med noe annet ukjent. Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får! JA til fire nye år med Arbeiderpartiet som motor (batteridrevet, selvfølgelig!) og Robert Cornels Nordli som kaptein. Som den engelske fotballegenden Alf Ramsey sa det så godt i sin tid: «Never change a winning team!»

Anniken Solfjeld Pedersen Listekandidat på 10. plass for Arendal Arbeiderparti

Arealfordeling i Norge i 2023

Bebygd område 1,8 prosent, jordbruksareal 3,5 prosent, skog 37prosent, Åpen fastmark34,5 prosent, åpen myr 6,1 prosent, bart fjell, grus og blokkmark 10 prosent, varig is, snø og bre 0,9 prosent og ferskvann 6,2 prosent.

Frihet til å kunne velge bilen

MENING

Fremskrittspartiet mener at alle skal ha rett til å velge bilen som transportmiddel i både by og bygd. Bilen er vårt mest fleksible transportmiddel og står for mer enn 80% av persontransporten. Bilen gir et solid bidrag til å gjøre hverdagen enklere for mange. Fremskrittspartiet sier derfor nei til særskilte reguleringer og forbud mot bruk av bil. I mange byområder er det etablert samferdselspakker som har til hensikt å

hindre bilbruk samtidig som folk som bruker bil skal måtte finansiere andre trafikanters transporthverdag gjennom bompenger. Fremskrittspartiet avviser nullvekstmålet for biltrafikk og mener det er et offentlig finansielt ansvar å bygge ut veier samt infrastruktur for kollektivtrafikk.

For folk som kjører mye eller bor i distriktene innebærer dagens elbilteknologi et betydelig steg tilbake i praktisk bruk. Fremskrittspartiet mener at alle som ønsker det skal ha mulighet til å kjøpe ny bensin- eller dieselbiler også etter 2025, dette har vi

også fremmet forslag om i Stortinget. Fremskrittspartiet er garantisten for at du skal kunne velge bilen som transportmiddel og som bilkjøper selv får velge også etter 2025. Der andre partier ser på bilen som en avgiftspolitisk melkeku vil Fremskrittspartiet redusere særavgiftene på bil og bilbruk.

Av Frank Sve, samferdselspolitisk talsmann (FrP)

Regjeringen mister kontrollen

MENING

Inflasjonen økte igjen i mai, og stadig flere får økonomiske problemer.

Regjeringen er i ferd med å miste kontrollen. Renten øker, inflasjonen øker, og kronen har svekket seg mot alle andre valutaer i EU/EØS. Norge er det eneste landet som har tjent store penger på energikrisen, likevel kommer Norge

dårlig ut sammenliknet med andre land i Vest-Europa.

Regjeringens voldsomme skatte- og avgiftsøkninger skaper uforutsigbarhet og får konsekvenser for norsk økonomi og vanlige folk i hverdagen.

Samtidig som norske bedriftseiere flytter ut av landet, varsles det mindre interesse for å investere i Norge fra utenlandske investorer. Løsningen er å la folk og bedrifter beholde mer av

sine egne penger, og stoppe regjeringens krig mot privat sektor.

Fremskrittspartiet mener halv matmoms, makspris på strøm og kutt i drivstoffavgiftene vil hjelpe hverdagsøkonomien for mange familier og dempe prisveksten.

Hans Andreas Limi, nestleder (FrP)

Arbeidskriminalitet:

Storkontroll langs kysten av Agder

I begynnelsen av juni ble 23 byggeplasser og 29 virksomheter kontrollert i skjærgården langs Agder. Det er høy byggeaktivitet og mange av aktørene følger regelverket – men også i år avdekket a-krimsenteret grove HMS-brudd.

-krimsenteret i Agder samarbeidet med Kystvakten om kystaksjonen, hvor byggearbeider i skjærgården fra Lyngør i øst til Søgne i vest ble kontrollert.

– Vi fant at de fleste er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og har medarbeidere med arbeidskontrakter og HMS-kort i orden, oppsummerer leder for a-krimsenteret i Agder, Øyvind Lorentzen.

– Samtidig er det merkelig at vi under samme type aksjon år etter år kommer over virksomheter med både uregistrerte arbeidstakere og alvorlige HMSmangler – ikke minst med tanke på at den er velkjent gjennom tidligere medieomtale, fortsetter han.

Farlige arbeider i høyden

Ved fem byggeplasser påla Arbeidstilsynet umiddelbar stans i arbeidet på grunn av farlige arbeider i høyden og dårlig sikring av verktøy.

– Åpenbart utgjør dette en betydelig risiko for ulykker med alvorlig personskade. Slurv og mangler når det kommer til helse, miljø og sikkerhet ser vi svært alvorlig på, sier Lorentzen. Han er klar på at virksomhetene er pålagt å følge opp at HMS ivaretas.

– Byggherrene skal sikre at ansatte både har tilstrekkelig opplæring og fullt forsvarlig og sikkert utstyr.

Risiko for svart arbeid Ved to av byggeplasser var ikke arbeiderne registrert som ansatte.

– Her er det både fare for unndragelse av skatter og avgifter og for at arbeidstakerne blir utnyttet, så disse aktørene peker seg ut for videre oppfølging. NAV og Skatteetaten går nå gjennom det innhentede materialet.

– Både overtredelsesgebyrer og etterberegning av MVA er aktuelle sanksjoner. I tillegg jobber a-krimsenteret tett med Skatteetatens avdeling for

innkreving for å sikre innbetaling av eventuelle tidligere forfalte krav.

– Jeg vil også legge til at jeg setter stor pris på at Kystvakten stiller båter og båtførere til disposisjon slik at vi får kontrollert vanskelig tilgjengelige lokasjoner – og som også er på tilbudssiden i å bistå med oppfølgingskontroller.

Fakta om aksjonen

Deltakere: Arbeidstilsynet, politiet og Skatteetaten. Kystvakten bistod med transport.

• 23 kontrollerte byggeplasser.

• 29 kontrollerte virksomheter.

• 7 byggeplasser hadde HMS-mangler.

• Arbeidet ved 5 byggeplasser ble stanset av Arbeidstilsynet.

• 2 virksomheter benyttet ansatte som ikke var registrert hos Skatteetaten.

Målet med kontrollene var å avdekke eventuelle brudd på lønns- og arbeidsvilkår og unndragelse av skatt og merverdiavgift. Samtidig gir slike kontroller a-krimsenteret en god mulighet til å gi aktørene nødvendig informasjon og veiledning.

UREGISTRERTE: Det er merkelig at vi under samme type aksjon år etter år kommer over virksomheter med både uregistrerte arbeidstakere og alvorlige HMS-mangler, sier leder for a-krimsenteret i Agder, Øyvind Lorentzen.

VIGERSTØL

økonomi

Liten renteøkning hos Lånekassen

Fastrentene på studielånet

får en liten økning fra 1. juli.

Også flytende rente øker.

Fastrentene som gjelder fra 1. juli, vil være:

• 4,266 prosent for tre års bindingstid (opp fra 4,227)

• 4,160 prosent for fem års bindingstid

(opp fra 4,131)

• 4,141 prosent for ti års bindingstid (opp fra 4,112)

Flytende rente på studielånet er i dag 3,532 prosent, men vil øke til 3,668 prosent fra 1. juli.

Få velger fastrente

De aller fleste av Lånekassens tilbakebetalere har flytende rente på studielånet. Akkurat nå har 745 800 kunder flytende rente, mens 19 100 har fastrente.

– Vi så i hele fjor at svært få valgte å binde renta, og denne trenden fortsetter

Arendals Tidende Sommermagasin 2023

i år. Så langt i år har kun 360 kunder bedt om fastrenteavtale, sier Magnus Lingscheid-Andersen, produkteier for lån i Lånekassen.

Studielånsrentene er markedsstyrte

Rentene i Lånekassen er markedsstyrte og fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittet av de fem beste boliglånsrentene. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter. For flytende rente er observasjonsperioden på to måneder,

med to måneders opphold før renten trer i kraft. For de faste rentene er observasjonsperioden én måned, med én måneds opphold før renten trer i kraft. Kunder som ønsker å binde renten fra 1. juli, kan gjøre det i perioden 10.–17. juni.

NILS P. VIGERSTØL post@arendalstidende.no

Kvinner tar lengst utdanning

I 2022 passerte andel kvinner med lang utdanning på universitets- og høgskolenivå for første gang tilsvarende andel for menn. Forskjellen mellom kjønnene er størst i aldersgruppen 25–39 år. (SSB)

Rekordmange norske studenter på utveksling i utlandet

Aldri før har det vært så mange norske utvekslingsstudenter i utlandet som nå, men færre tar hele graden sin i utlandet. Antallet norske studenter i utlandet fikk et betydelig fall med koronapandemien. Nå er imidlertid tallene på vei opp igjen:

faglig utvikling, muligheten til å lære en ny kultur å kjenne og det å skaffe seg relasjoner på tvers av landegrensene, er noe av det utenlandsstudentene tar med seg hjem, sier Kjetil Moen, administrerende direktør i Lånekassen.

Antall norske studenter totalt i utlandet er cirka 3 000 færre dette studieåret enn i 2015–2016, da 25 400 nordmenn studerte utenlands.

Færre drar til favoritten Storbritannia, mens Australia

øker

Studieåret 2022–2023 får 22 400 norske studenter lån og stipend fra Lånekassen til utdanning i utlandet. 13 800 av dem er gradsstudenter, det vil si at de tar hele graden sin utenlands, mens 8 600 er på utveksling, det betyr at studentene tar ett eller to semestre i utlandet. Aldri før har så mange vært på utveksling, det nærmeste er 8 300 i studieåret 2019–2020. Antallet gradsstudenter er imidlertid lavere enn før pandemien, og i toppåret 2014–2015 tok 17 500 studenter hel grad i utlandet.

– Det er gledelig å se at norske studenter igjen velger å ta utdanning i utlandet. Utenlandsstudier gir verdifull erfaring, og blir ofte sett på som attraktivt av fremtidige arbeidsgivere. Personlig og

Storbritannia har i en årrekke vært det mest populære landet for norske utenlandsstudenter, og slik er det også i år, men antallet norske studenter i Storbritannia har sunket de siste årene.

I 2022–2023 studerer 3 300 nordmenn i Storbritannia, mot 5 500 for ti år siden. Danmark er også et populært studieland for norske studenter, og 2 500 nordmenn får støtte fra Lånekassen til utdanning i Danmark i 2022–2023.

Også USA og Australia er høyt på lista. – Australia var i en årrekke ett av de mest populære landene blant norske studenter, men fikk et brått fall i antall norske studenter som følge av koronarestriksjoner. I år studerer et stort antall norske studenter der – 1 800 mot 400 året før. I årene før pandemien var det rundt 2 000 norske studenter i Australia hvert år, sier Moen.

NILS P. VIGERSTØL post@arendalstidende.no

GLEDELIG : – Det er gledelig å se at norske studenter igjen velger å ta utdanning i utlandet. Utenlandsstudier gir verdifull erfaring, og blir ofte sett på som attraktivt av fremtidige arbeidsgivere, sier Kjetil Moen, administrerende direktør i Lånekassen.

Fylkestingsvalget:

17 partilister og 540 personer

Da har valgstyret godkjent i alt 17 forskjellige partilister for det kommende fylkestingsvalget. I alt er 540 personer klar til å fylle de 49 stolene i fylkestinget for Agder.

Disse vil sitte i fylkestinget:

Følgende partier stiller; Arbeiderpartiet, Kleppelista, Fremskrittspartiet, Folkets Parti, Alliansen – Alternativ for Norge, Høyre, Industri- og Næringspartiet, Konservativt (Tidligere De Kristne), Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Norges Kommunistiske Parti, Norgesdemokratene, Partiet Sentrum, Sosialistisk Venstreparti, Sørlandspartiet, Venstre og Senterpartiet.

Da Aust- og Vest-Agder slo seg sammen var styrkeforholdet grovt sett slik at vest hadde ca. dobbelt så mange innbyggere som i øst. Det fremgår da også av nominasjonen «kjøttvekta» i noen grad gjør seg gjeldene, med 321 nominerte fra tidligere Vest-Agder, mot 219 fra Aust-Agder. Men bildet er litt mer nyansert, for ser man bort fra typiske lokale «regionlister» som Kleppelista, Alliansen og noen mindre partiaktører, så synes de forskjellige nominasjonskomiteene i partiene å ha fått til en god geografisk balanse.

Miljøpartiet De Grønne skiller seg vel mest ut med 35 nominerte fra Vest-Agder mot 15 fra AustAgder. Mens et parti som Høyre faktisk har en liten overvekt av austegder.

Ser vi litt på fordelingen blant de to største byene på Agder, så er det samlet det nominert 143 kandidater fra Kristiansand, mot 52 fra Arendal. Justert for den nærmest rene Kristiansands-lista Kleppelista med 20 fra Kristiansand og ingen fra Arendal, ser det straks bedre ut med 123 mot 52. Men likevel fremstår det som en solid Kristiansand-dominans.

På den annen side er heller ikke dette et korrekt bilde, for holder man seg til listetoppene, eksempelvis «ti på topp» av de mest sannsynlige som får plass i fylkestingssalen, endrer bilde seg igjen. Og de meg rimelig god geografisk fordeling. Derfor, det eneste som er sikkert er svaret vi får i september. Da kan favoritter synke og «listefyll» flyte opp – like spennende hver gang.

Arbeiderpartiet

1 Gro Bråten, 1964, Lillesand.

2 Kai Steffensen Østensen, 1994, Kristiansand.

3 Line Kysnes Vennesland, 1985, Evje og Hornnes.

4 Even Tronstad Sagbakken,1977, Lindesnes.

5 Solveig Helljesen, 1965, Arendal.

6 William August Wathne, 2001, Kristiansand.

7 Karin Hodne, 1965, Vennesla.

8 Fredrik Jensen, 1989 Kristiansand.

9 Marit Grefstad, 1961, Grimstad.

10 Jan Atle Toft, 1960, Lyngdal.

11 Grete Stebekk Hommelsgård, 1971, Vegårshei.

12 Reidar Saga, 1963, Åmli.

13 Jorun Nilsen Stallemo, 1961, Lindesnes.

14 Kim Pedersen, 1975, Valle.

15 Anne Fauske, 1981, Bygland.

16 Nils Johannes Nilsen, 1959, Arendal.

17 Grethe Strand, 1974, Vennesla.

18 Sigurd Østebø Tobiassen, 1970. Flekkefjord.

19 Aina Adriansen Munthe, 1972, Lillesand.

20 Lars Marius Nilsen, 1991, Kristiansand.

21 Marit Bjørnskau Grimsrud, 1991, Kristiansand.

22 Ole Henrik Grønn, 1984, Risør.

23 Susann Marie Nilsen, 2003, Evje og Hornnes.

24 Ahmed Lindov, 1993, Kvinesdal.

25 Liv Andersen, 1946, Arendal.

26 Kristoffer Birkeland Salvesen, 1984, Farsund.

27 Anne Merethe Holmberg, 1949, Grimstad.

28 Vidar Holmsen Engh, 1963, Tvedestrand.

29 Kumrije Rusiti, 1991, Kristiansand.

30 Eivind Arnt Husøy, 1960, Lyngdal.

31 Marita Steen-Nygård, 1992, Lindesnes.

32 Tallak Askland, 1950 Åmli.

33 Tanja Maria Javnes Sandåker, 1972, Arendal.

34 Runar Flåt Granheim, 1980, Bygland.

35 Elisabeth A. Balchen Terjesen, 1982, Vennesla.

36 Jarl Steinar Odinsen, 1951, Arendal.

37 Liv Hannah Louise H. Olsen, 1998, Kristiansand.

38 Jan Øyvind Åvik, 1974, Lindesnes.

39 Stine Besteland Johannessen, 1969, Valle.

40 Kenneth Mørk, 1980Kriatiansand.

41 Britt Halvorsen Ufsvatn, 1969, Åmli.

21 Kjell Ove Tveiten, 1970, Valle.

43 Kjerstin Bråstein Danielsen, 1982, Kristiansand. Steinar Ostermann, 1954, Arendal.

Fremskrittspartiet

1 Steinar Bergstøl Andersen, 1978, Kristiansand.

2 Andreas Arff, 1980, Arendal.

3 Unni Nilsen Husøy, 1973, Lyngdal.

4 Torbjørn Klungland, 1973, Flekkefjord.

5 Alf Erik Bergstøl Andersen, 1973, Lindesnes.

6 Ingrid Merethe Williamsen, 1967, Farsund.

7 Steinar Rørvik, 1969, Froland.

8. Vivi Bente Bergshaven, 1960, Lillesand.

9 Anders Kylland, 1967, Arendal.

10 Ronni Ellefsen, 1975, Lindesnes.

11 Marit Londal, 1965, Kvinesdal.

12 Lene Dolly Bjerkan Langemyr, 1979, Grimstad.

13 Odd Gunnar Tveit, 1969, Birkenes.

14 Halvard Skaaland, 1965, Gjerstad.

15 Jan Gisle Majors, 1977, Grimstad

16 Ritha Coucheron Løvaas, 1964, Froland.

17 Tom Jørgensen, 1979, Kristiansand.

18 Tor-Arne Støa. 1974, Gjerstad.

19 Sissel Ekeblad Andersen, 1958, Lillesand.

20 Sian Omdalsmoen, 1992, Froland.

21 Karl Andreas Sollie, 1946, Birkenes.

22 Rune Kvevik, 1954, Kristiansand.

23 Daniel Bye Hagen, 1995, Birkenes.

24 Kaare Hjorth, 1951, Lindesnes.

25 Grete Kvæstad, 1968, Birkenes.

26 Roar Svarstad, 1961, Lillesand.

27 Rolf Erling Hundal, 1947, Kristiansand.

28 Ida Olivia Stangeland, 1969, Lillesand.

29 Lares Tjelland, 1965, Farsund.

30 Maurith Julie Fagerland, 1960, Arendal.

31 Olga Labazova, 1974, Vennesla. Alliansen – Alternativ for Norge.

1 Glenn Ager-Wick, 1958, Arendal.

2 Raymond Bechen, 1968, Tvedestrand.

3 Gunn Steivor Paulsen, 1958, Grimstad.

4 Ove Johannes Aspen, 1956, Arendal.

personer på valg

5 Paul Georg Birkeland, 1972, Arendal.

6 Rai-Charan Vaishnavdas, 1957, Kristiansand.

7 Tor Ager-Wick, 1957, Arendal.

8 Kenn Rune Rydningen, 1982, Tvedestrand.

9 Mariano Wickstrøm, 1983, Arendal.

Folkets Parti

1 Christian Eikeland, 1981, Søgne.

2 Randi Skaar,1969, Vennesla.

3 Stian Forseth Birkeland, 1973, Flekkefjord.

4 Arild Mossing, 1969, Arendal.

5 Eva Gunhild Rødli, 1968, Kristiansand.

6 Annja Smaaskjær, 1988, Flekkefjord.

7 Nadja Lindevik Kristiansen, 1989, Vennesla.

8 Frank Erik Lindevik Salvesen, 1971, Flekkerøy.

9 Ola Skjeggestad, 1975, Bjelland.

10 Olaf Theodor Messel, 1967, Voiebyen

11 Tor Ove Midtbø, 1973, Flekkefjord.

12 Bente Ellinor Skåle, 1964, Birkenes.

13 Siw Eidissen, 1983, Justnes.

14 Steven Jan Krebik, 1985, Flekkefjord.

15 Svein Tønnesen Georgsson, 1972, Randesund.

16 John Petter Førre, 1962, Flekkerøy.

17 Karina Haugerud, 1969, Lund.

18 Erik Messel, 1959, Tinnheia.

19 Kari Anne Ranby, 1958, Søgne.

20 Edvard B. Pettersen Hustad, 1969, Kristiansand.

21 Siv Anita Bratlie, 1983, Songdalen.

22 Kenneth Berdon Bjelland, 1970, Søgne.

23 Wenche Larsen, 1974, Grim.

24 Tom-Arild Fagerstrand-Eidsaa, 1979, Grim.

25 Finn Øksendahl Møller, 1979, Tveit.

26 John Arne Egebakken, 1958, Hånes.

27 Tor Martin Sliper, 1957, Søgne.

28 Anett Grødum, 1973, Søgne.

29 Rune Løkos, 1973, Hellemyr.

30 Jermina Jesus Santos, 1962, Søgne.

31 Stig Olav Lindblom, 1962, Søgne.

32 Ralph Magne Nuland, 1972, Kristiansand.

Høyre

1 Arne Thommassen, 1959, Lillesand.

2 Torunn Ostad, 1972, Grimstad.

3 Erik Johan Tellefsen Lindø, 1996, Arendal.

4 Siri Heimdal Knudsen, 2004, Kristiansand.

5 Ida Grødum, 1993, Kristiansand.

6 Hannah Benedicte Teigland, 2004, Kristiansand.

7 Jan Dukene, 1961, Tvedestrand.

8 Kjetil Aga, 1981, Farsund.

9 Tore Grobæk Vamraak, 1980, Grimstad.

10 Oda Oline Omdal, 2003, Kristiansand.

11 Hans Otto Lund, 1950, Kristiansand.

12 Mikkel Røed Nesse, 2003, Arendal.

13 Martin Christensen, 1978, Bykle.

14 Arild Windsland, 1959, birkenes.

15 Amalie Kollstrand, 1997, Arendal.

16 Roger Abusland, 1966, Lyngdal.

17 Sverre-Tobias Dukene, 1992, Risør.

18 Johannes Strømberg, 2004, Lindesnes.

19 Kjersti Claudine Javenes, 1984, Kristiansand.

20 Marius Dubland Andersen, 2002, Vennesla.

21 Isak Liland, 1962, Sirdal.

22 Bodil Stenrud, 1967, Lyngdal.

23 Gunn Haga Brekka, 1977, Arendal.

24 Anne Eikerpben, 1970, Bygland.

25 Maiken Messel, 1954, Arendal.

26 Per Jakob Haakstad, 1968, Arendal.

27 Cathrine Mrita Rygh, 1977, Froland.

28 Gitte Myrvang Johannessen, 1969, Flekkefjord.

29 Sindre Øvergård Næss, 1994, Kristiansand.

30 Mary-Ann Skårdal, 1970, Lyngdal.

31 Bente Birkeland, 1969, Flekkefjord.

32 Steinar Pedersen, 1968, Gjerstad.

33 Peter André Busch, 1976, Birkenes.

34 Anette Lunner, 1974, Risør.

35 Aurora Hårtveit, 1996, Kristiansand.

36 Eivind Gangsei, 1975, Åmli.

37 Karen Synnøve Nilsen Waagestad, 1956, Tvedestrand.

38 Line Ostad, 1994, Grimstad.

39 Otto Randøy, 1955, Lillesand.

40 Terje Johansen, 1965, Arendal.

41 Synnøve Hynne Prebensen, 1960, Kristiansand.

42 Rune Ketil Fredriksen, 1962, Froland.

43 Bernt Slattedal, 1952, Vennesla.

44 Bjørgulv Sverdrup Lund, 1967, Valle.

Industri- og Næringspartiet

1 Kjell Erik Sandsvik, 1967, 4920 Staubø.

2 Geir Pedersen, 1976, Mandal

3 Olav Vehusheia, 1953, Herefoss.

4 Paal Ove Sodefjed, 1953, Fevik.

5 Audun Lerøy Engesbak, 1965, Grimstad.

6 Egil Hagen, 1958 Arendal.

7 Tors Jacob Aabelvik, 1960, Kristiansand.

Kai Fridtjof Ausland, 1965, Risør.

Jan Egil Svendsen, 1966, Farsund.

Gunnar Normann Kasin, 1947 Kvinesdal.

Kleppelista

1 Vidar Sveinung Kleppe, 1963, Kristiansand.

2 Makvan Kashhheikal, 1986, Kristiansand.

3 Grethe Olsen, 1970, Mandal.

4 Arild Buli, 1962, Kristiansand.

5 Lene Jakobsen, 1969, Kristiansand.

6 Bjørn Helge Mathiassen, Farsund.

7 Åsmund Åmli, 1963, Kristiansand.

8. Tina Ulrikke Follerås Skomedal, 2002, Søgne.

9. Alf Albert, 1948, Kristiansand.

10 Unni Anita Iversen, 1964, Snartemo.

11 John Arild Velle, 1966, Mandal.

12 Vivian Svendsen, 1962, Vennesla.

13 Walther Johanssen, 1946, Kristiansand.

14 Grete Cecilie Hansen, 1947, Kristiansand.

15 Margarita Hortemo, 1950, Hortemo.

16 Tore Nygaard, 1959, Kristiansand.

17 Aletta Dybesland Lie, 1965, Kristiansand

18 Geir Dyrstad, 1965, Tveit.

19 Frode Espelande, 1944, Kristiansand.

20 Kari Anda, 1957, Kristiansand.

21 Narmeeen Bassami, 1985, Møvik.

22 Dion Holmgaard Møller Jensen, 1954, Finsland.

23 Knut Gunnar Olaf BVrox. 1947, Tveit.

24 Stig Terje Udjus, 1979, Kristiansand.

25 Kristoffer Ballestad Løland, 1992, Lyngdal.

26 Birgitte Deborah A Lillevik, 1664, Kristians

27 Rune Skjoldal, 1975, Vanse.

28 Marthe Karin Hoel, 1956, Kristiansand.

29 Daniel Kassa Gebretsadik, 1984, Tinnheia.

30 Terje Larssen, 1971, Kristiansand.

31. Trond Erling KIeppe, 1970, Posebyen.

32 Ulrik Bisseth Tambs, 1996, Kristiansand.

33. Roy Mørenskog-Baumann,1961, Kristiansand.

34 Lucas Berhard Jacobsen, 1998, Kristiansand.

35 Shahla Shaini, 1970, Kristiansand.

Konservativt

1 Frank Rørheim, 1970, Froland.

2 Vibeke Sandåker, 1977, Åseral.

3 Linda Tårnevik, 1972, Kristiansand.

4 Nancy Veronica Solbakken, 1990, Vennesla.

5 Rebekka Undeland, 1992, Evje og Hornnes.

6 Knut Harry Nilsen, 1954, Kristiansand.

7 Steinar Håland Aarild, 1999, Bjorbekk.

8 Jan Vidar Mattingsdal, 1962, Vennesla.

9 Oddbjørn Håland, 1971, Mandal.

10 Ole Jacob Prebensen, 1964, Kristiansand.

11 Torbjørn Theodor Matre Hørte, 1969, Eydehavn.

12 Harald Grimestad, 1952, Mandal.

13 Dag Grande, 1962, Tvedestrand.

14 Inger T. Sparsås Kristiansen, 1960, Froland0

15 Lisbeth Hoskuldsen, 1964, Arendal.

16 Tone Gunn Sæther Hennestad, 1962, Nelaug.

17 Nora Marie Prebensen, 1964, Kristiansand.

18 Erik Odd Eriksen, 1953, Bykle.

19 Johannes Hemmingby, 1950, Grimstad.

20 Tom André Strøm Brennevann, 2001, Vennesla.

21 Tone Ånundsdotter Rysstad, 1961, Rysstad.

22 Levi Johansen, 1987, Frolands Verk.

23 Magne Kristensen, 1951, Grimstad.

24 Bjørn Voreland, 1956, Kristiansand.

25 Chatarina Dalen Rørheim, 1990, Frolands

Verk.

26 Annalies Waaland, 1940, Grimstad.

27 Astrid Tordis Flor, 1946, Søgne.

28 Marlyn Markines Menningby, 1953, Grimstad.

29 Fredrik Harald Vesterås, 1948, Grimstad.

Fylkestingsvalget: Disse vil sitte i fylkestinget:

Kristelig Folkeparti

1 Jorunn E. Gleditsch Lossius, 1980, Lillesand.

2 Rune André Frustøl, 1989, Kristiansand.

3 Jann Nystøl, 1969, Farsund.

4 Terje Østebø Eikin, 1975, Arendal.

5 Georg Gulli, 2004, Lindesnes.

6 Raymond Holberg Bærø, 1974, Vennesla.

7 Liv Benedikte Damsgård Tomter, 1973, Tvedestrand.

8 Tove Stapnes Sinnes, 1966, Flekkefjord.

9 Lena Hovden, 1990, Evje og Hornnes.

10 Tor Bernhard Sagland, 1961, Bykle.

11 Ingebjørg Berstad Torp, 1961, Arendal.

12 Bjørn Ropstad, 1958, Evje og Hornnes.

13 Charlotte Beckmann Finnestas, 1978, Kristiansand.

14 Anette Jakobsen, 1963, Grimstad

15 Kjell Torp, Vegårshei.

16 Oddlaug Hesland Tjomsland, 1953, Lindesnes.

17 Øystein Olsen Krogstad, 1960, Arendal.

18 Else Gyro Rysstad, 1960, Bykle.

19 Eirik Hodnemyr, 2000, Vennesla.

20 Svein Jarle Haugland, 1975, Lindesnes.

21 Erlend Løwe, 1973, Vegårshei.

22 Bendik Hagen, q996, Kristiansand.

23 Sigmund Henning Kroslid, 1947, Flekkefjord.

24 Ole Glenn Tvermyr, 1981, Arendal.

25 Arne Skraastad, 1979, Kristiansand.

26 Øyvind Pettersen, 1979, Farsund.

27 Lars Ola Nordbø Karlsen, 1953, Grimstad.

28 Jørg Magne Hadland, 1953, Lyngdal.

29 Ingerid Emilie Hadland, 1953, Evje og Hornnes.

30 Espen Rogstad, 1994, Kvinesdal.

31 Eline Hæåk, 1998, Lyngdal.

32 Tormod Vågsnes, 1953, Arendal.

33 Per Sveinung Stordrange, 1954, Flekkefjord.

34 Else Lill Skuland, 1957, Vennesla.

35 Øivind Rogstad, 1997, Kristiansand.

36 Mary Kleiven, 1947, Lindesnes.

37 Vidar Øvland, 1973, Grimstad.

38 Sveinung Seljås, 1958, Åmli.

40 Vigo Lütcherath, 1962, Kristiansand.

41 Terje Imeland, 1962, Kristiansand.

42 Karin Lilleøygard Tønnevold, 1948, Grimstad.

Miljøpartiet De Grønne

1 Oda Sofie Lieng Pettersen, Kristiansand.

2 Ida Jordal, 1985, Lyngdal.

3 Mari Henrikke Haga, 2002, Kristiansand.

4 Even Ünal, 1993, Kristiansand.

5 Jens Aldo Carrlie Udjus, 1998, Kristiansand.

6 Elisabeth Garlie Udjus, 1998, Kristiansand.

7 Tore Bjørnestøl, 1963, Kristiansand.

8 Margit Elisabeth Lindland, 1972, Lindesnes.

9 Hans Joar Høiby-Hansen, 1976, Kvinesdal

10 Hans Løvdahl, 1951, Arendal.

11 Brynjar Joa, 1961, Farsund.

12 Marlene Imre, 1972, Grimstad.

13 Esben Moy, 1962, Grimstad.

14 Emelyne Lynca Harboe, 1976, Kristiansand.

15 Shirin Bagheri, 2000, Grimstad.

16 Arne Otto Iversen, 1958, Lillesand.

17 Hilde Lysbakken, 1978, Farsund.

18 Andreas Bernhard Westheimer, 1951, Tvedestrand.

19 Finn Jørgensen, 1957, Tvedestrand.

20 Steinar A. Findahl-Kerkild, 1956, Kristiansand.

21 Jan Kristian Sæbø, 1958, Kristiansand.

22 Gerhard Spikkeland, 1970, Lindesnes.

23 Per Berge Damsgård, 19588, Arendal.

24 Frode Jerdal, 1986, Kvinesdal.

25 Helge Værland, 1964, Risør.

26 Stian Spanne Iversen, 1980, Arendal.

27 Lars Verket, 1969, Kristiansand.

28 Hildegunn Marie Tønnesen Seip, 1979, Kristiansand.

29 Anne Kari Birkeland, 1959, Birkenes.

30 Jørgen Grell Lykken, 1974, Kristiansand.

Erik Hoffmoen, 1942, Lindesnes.

32 Eva Albert, 1954, Kristiansand.

33 Michael John Golding, 1958, Arendal.

34 Eva >Iselin Larsen, 2002 Grimstad.

35 Anette Seland, 1975, Kristiansand.

37 Christian Nodbach, 1982, Lillesand.

38 Solveig Unhjem-Stray, 1972, Kristiansand.

39 Markus August Sannes Opedal, 1982, Kristiansand.

40 Selina Aspasia Liv Heinrich, 1982, Kristiansand.

41 Dag Osvald Nygaard, . 1967, Kristiansand.

42 Lise Debenroth Dragseth, 1967, Kristiansand.

43Yngvar Monstad, 1982, Kristiansand.

44 Siri Irene Thorsland, 1967, Kristiansand.

45 David Iversen Kobbevik, 1972, Kristiansand.

47 Jon Holt, 1948, Kristiansand.

48 Laura Marie La Cour Andresen, 1986, Farsund.

49 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, 1974, Kristiansand.

50 Birte Simonsen, 1948, Kristiansand.

Norges Kommunistiske Pari

1 Paul Johan Thunes Jensen, 1985, Kristiansand.

2 Geir Konnestad, 1956, Grimstad.

3 Runa Evensen, 1974, Kristiansand.

4 Jim Høgfeldt, 1957, Kristiansand.

5 Sergio Hermosiella Villegas, 1953, Kristiansand

6 Maren Brunch Spjeld, 1997, Kristiansand.

7 Ole Ånon Langeland, 1954, Kristiansand.

8 Linda Evensen, 1965, Vennesla.

9 Petter Ivr Grønås, 1959, Kristiansand.

Norgesdemokratene

1 Jan Ove Ragnar Fedde, 1951, Grimstad.

2 Nina Margrethe Bie, 1957, Lindesnes.

3 Karl-Tallak Oxby, 1980, Kristiansand.

4 Frode Salvesen, 1957, Vegårshei.

5 Raymond Jørgensen, 1965, Lindesnes.

6 Thomas Johnsen, 1986, Grimstad.

7 Einar Torbjørn Kjærstad, 1955, Arendal.

8 Svein Erik Skår, 1983, Lyngdal.

9 Terje Worren, 1972, Kristiansand.

10 Hans Christian Ødegård, 1955, Farsund.

11 Glenn Tommy Nedrejord, 1975, Grimstad.

12 Dag Enertrø, 1955, Grimstad.

13 Thomas Johansen Nedrejord, 1975, Farsund.

14 Galina Skogjordet, 1959, Arendal.

15 Børre Rolf Norland, 1954, Lindesnes.

Partiet Sentrum

1 Irene Solli, 1971, Kristiansand.

2 Åsmund Arvik, 1964, Arendal.

3 Line Ringvold, 2000, Kristiansand.

4 Erik Rostoft, 1958, Kristiansand.

5 Tove Dovland Løyning, 1966, Vennesla.

6 Reidulf Krossli Ljøkjell, 1963, Lyngdal.

7 Anne-Lise Mihaila Hansen, 1988, Grimstad.

8 Thomas Haar, 1987, Kristiansand.

9 Kristine Augland Fossheim, 1987, Kristiansand.

10 Arne Bakke, 1978, Froland.

11Aina Mauritzen Ims, 1987, Lindesnes.

12 Kjell Arne Lønningen, 1997, Evje.

13 Torunn Haugen Jerstad, 1958, Vennesla.

14 Kristian Fredrik Meyer Ødegård, 1992, Kristiansand.

15 Lena Renstrøm Mjåland, 1982, Vennesla.

16 Marianne Myrene, 1982, Vennesla.

17 Liz Hege Moi Thele, 1976, Flekkefjord.

18 Benjamin Selstø, 2001, Kristiansand.

19 Elisabeth Gundersen, 1963, Risør.

20 Arne Hell\ås, 1962, Lyngdal.

21 Astrid Tvedten, 1956, Kristiansand.

22 Tommy Røinås Ingebretsen, 1978, Evje.

23 Monica Strandmyr, 1979, Kristiansand.

24 Linn Iren Engemyr Knutsen, 1980, Birkenes.

25 Ola Grindland, 1983, Kristiansand.

26 Maria Skogli Haugedal, 1986, Kvinesdal.

27 Ingrid Breilid Grimse, 1992, Kristiansand.

28 Arve Danielsen, 1950, Lillesand.

29 Jens Anders Ravnaas, 1952, Kristiansand.

30 Iselin Berglyd Holme, 1990, Kristiansand.

31 Siri-Ann Rekdl, 1990, Kristiansand.

32 Arild Sæbø, 1958, Kristiansand.

33 Turid Lund Reksten, 1961, Kristiansand.

34 Marit lien Espeland, 1959, Arendal.

35 Jorann Austrud, 1973, Lindesnes.

36 Saka Maljicaj, 1975, Grimstad.

37 Sverre Oterhals, 1948, Lindesnes.

38 Margrethe Worring Berglyd, 1964, Kristiansand.

39 Stein Aslak Isaksen, 1954, Kristiansand.

41 Else Berit Sand, 1944, Farsund.

42 Tor Audun Danielsen, 1941, Lillesand

43 Audun Myhre, 1958, Kristiansand.

Sosialistisk Venstreparti

1 Mirell Høyer-Berntsen, 1980, Arendal

2 Jason Alexander Kannemeyer, 1986, Kristiansand

3 Sølvi Gjerdal Thomassen, 1957, Lindesnes.

4 Tor Inge Aurebekk, 1950, Kristiansand.

5 Anija Makovina Wormsen, 1968, Farsund.

6 Julia Moen Pigao, 2004, Lillesand.

7 Britt Anniken Thomassen, 1966, Risør.

8 Jan Erik Johannessen, 1965, Evje og Hornnes.

9 Steinar Dyrli, 1953, Flekkefjord.

10 Espen Lia, 1972, Lillesand.

11 Solfrid Lerbrekk, 1990, Vennesla.

12 Ørjan Sollie, 1985, Froland.

13 Alexandra Grønås-Werring, 1990, Kristiansand.

14 Atle Oanes, 1967, Kristiansand.

15 Eva Hinlo, 1957, Lindesnes.

16 Andreas Landmark, 1997, Kristiansand.

17 Janette Bjørnstøl Tashev, 1990, Kristiansand.

18 Terje Gjøsæter, 1970, Grimstad.

19 Svala Torstveit, 2000, Arendal.

20 Arild Nils Johannessen, 1954, Flekkefjord.

21 Sherin Elisabeth Andreassen, 1975, Farsund.

22 Helge Thorbjørnsen, 1959, Froland.

23 Elisabeth Stølen, 1975, Farsund.

24 Robin Hansson, 1992, Kristiansand.

25 Mali Steiro Tronsmoen, 1983, Kristiansand.

26 Rune Sævre, 1953, Arendal.

27 Alexander Liane, 1994, Vennesla.

28 Morten Ekeland, 1974, Lindesnes.

29 Anne Gurine Hegnar, 1954, Grimstad.

Sørlanspartiet

1 Nils Martin Nilsen, 1968, Kristiansand.

2 Fanni Sara Istenes, 1999, Nelaug.

3 Tony Pritchard-Davies, 1971, Lista.

4 Kjell Arnfinn Holbek, 1959, Vågsbygd.

5 Knut Erik Severinsen, 1955, Mosby.

6 Emilie Naglestad, 1958, Tveit.

7 Terje Nodeland, 1956, Lund.

8 Einar Naglestad, 1993, Kristiansand.

9 Folke Trydal, 1958, Vågsbygd.

10 Åla Moe, 1975, Voiebyen.

11 Harald Møllen, 1956, Mosby.

12 Karin Andresen, 1959, Lund.

13 Randi Margareth Flesje, 1954, Vågsbygd.

14 Solfrid Egelid, 1963, Vågsbygd.

Venstre

1 Beate Marie Johnsen, 1962, Farsund.

2 Ivar Bergundhaugen, 1973, Kristiansand.

3 Per-Helge Kalvehagen, 1983, Grimstad.

4 Tonje Lise Avdal, 1985, Bykle.

6 Trym Braathen, 2003, Kristiansand.

7 Nertila Stringa, 1985, Birkenes.

8 Pål Koren Pedersen, 1966, Arendal.

9 Morten Leuch Elieson, 1957, Kristiansand.

10 Iselin Bøge Rom, 1995, Kristiansand.

11 Glenn Cato Christensen, 1985, Evje og Hornnes.

12 Anna Stella Karlsdottir, 1955, Kristiansand.

13 Asle Nesland, 1990, Lindesnes.

14 Anita Vestøl, 1975, Farsund.

15 Jan Kløvstad, Arendal.

16 Dega Abdi Aman, 1962, Arendal

17 Per Øyvind Grimsby,1968, Sirdal.

18 Anne Margrethe Larsen, 1959, Flekkefjord.

19 Jan Kenneth Stavenes, 1976, Kristiansand.

20 Birgitte Svendsen Kleivset, 1972, Kristiansand.

21 Anders Lyche Oppegaard, 1972, Tvedestrand.

22 Ann Osaland, 1964, Kristiansand.

23 Oddbjørn Hagen, 1964, Vennesla.

24 Arne Kristian Ekra, 1975, Grimstad.

25 Ann Karin Fuglestad, 1974, Farsund.

26 Jan Helge Kjøstvedt, 1968, Lillesand.

27 Stian Lund, 1977, Risør.

29 Nora Rønnevig, 1984, Lillesand.

29 Dariusz Albrecht, 1972, Arendal.

30 Espen Wolles Mikkelsen, 1970, Bykle.

31 Christine Alveberg, 1992, Kristiansand.

32 Carl Petter Benestad, 1951, Kristiansand.

33 Aud Hægeland, 1960, Lyngdal.

34 Odd Håvard Dahle, 1963, Iveland.

35 Ingvild Wetrhus Thorsvik, 1991, Lindesnes.

36 Jan Albert Haagensen, 1951, Evje og Hornnes.

37 Line Øvernes Mørch, 1961, Tvedestrand.

38 Jan Edvard Næss Jerstad, 1972, Kristiansand.

39 Melinda Signe Kvinlaug, 1970, Kvinesdal.

40 Jacob H. Handegard, 1995, Kristiansand.

41 Lise Raven Lothe, 1967, Grimstad.

42 Per Olav Skutle, 1963, Lindesnes.

43 Jan Einar Henriksen, 1950, Risør.

44 Steinar Bjørnstøl, 19767, Lyngdal.

45 Espen Askbo Hovde, 1980, Lillesand.

46 Ragnhild A. Wenneberg, 1979, Jan Einar Henriksen, 1950, Risør.

47 Sveinung Georg Lien, 1959, Tvedestrand.

48 Stig Skjævesland, 1950, Lindesnes.

49 Åse Rostvåg, 1945, Kristiansand.

50 Øystein Haga, 1959, Grimstad.

51 Ingeborg Kristine Haugom, 1949, Flekkefjord.

52 Ivar Skregelid, 2949, Sirdal.

53 Torunn Sæteråsen Sandvand, 1949, Kristiansand.

Senterpartiet

1 Kristin Josland, 1992, Froland.

2 Thor Jørgen Tjørhom, 1962, Sirdal.

3 Marit Dale, 1975, alle.

4 Marianne Rossevatn, 2003, Hægebostad.

5 Kjell Eirik Haavold, 1986, Kristiansand.

6 Morten Foss, 1957, Tvedestrand.

7 Mailinn Lindtveit Stoveland, 2001, Birkenes.

8 Signe Berit Sollien Haugå, 1966, Bygland.

9 Tønnes eland, 1964, Lyngdal.

10 Silje Flåstøyl, 1980, Åmli.

11 Birthe Engesland, 1972, Arendal.

12 Malin Stokkeland, 1967, Kvinesdal.

13 Anders Snøløs Toplan, 1967, Birkenes.

14 Gunvor Birkeland, 1967, Kristiansand.

15 Arild Viken, 1966, Grimstad.

16 Kenneth Engvoll Løland, 1991, Farsund.

17 Gailute Akeland, 1974, Risør.

18 Tor Halvard Torson Mosdøl, 1982, Bykle.

19 Anne Rakel Haaland, 1987, Lyngdal.

20 Berit Hauan, 1982, Iveland.

21 Marthe Espeland, 1982, Iveland.

22 Jesper Kvarenes Bjørnestøl, 1997, Lindesnes.

23 Torhild Røsand, 1965, Vennesla.

24 Søren Gothard Hodne, 1965, Evje og Hornnes.

25 Ingrid Eikaas Ukkelberg, 1983, Lindesnes.

26 Bjørn Sand, 1972, Flekkefjord.

27 Kari Røynlid, 1972, Åseral.

28 Knut Erik Ulltveit, 1978, Gjerstad.

29 Kirsten Helen Myren, 1980, Vegårshei.

30 Helge Ruben Bjørnestad, 1978, Farsund.

31 Gyro Heia, 1981, Birkenes.

32 Geir Skjevrak, 1967, Bygland.

33 Margrethe Handeland, 1979, Hægebostad.

34 Bjørn Helge Foshaugen, 1994, Kristiansand.

35 Anita Haugen, 1967, Sirdal.

36 Ole Sigurd Fidjestøl, 1965, Lindesnes.

37 Viktor Hauge, 1961, Risør.

38 Birgit Kristin Fidgett, 1961, Tvedestrand.

39 Syvert Emelius Furholt, 1998, Birkenes.

40 Nora Rudjord, 2001, Lillesand.

41 Ole Helle, 1963, Kvinesdal.

42 Karina Skailand, 1978, Flekkefjord.

43 Eivind Drivenes, 1969, Vennesla.

44 Øyvind Honnemyr, 1966, Iveland.

45 Eline Goderstad, 1960, Tvedestrand.

46 >or Kasin, 1960, Bygland.

47 Olaf Nordbø Bakke, 1943, Arendal.

48 Jack Andersen, 1965, Kristiansand.

49 Milly Olimstad Grundesen, 1953, Arendal.

50 Thor Ove Aas, 1958, Lyngdal.

51 Ragnhild Bjåen, 1972, Bykle.

52 Alexander Bjørndal, 2000, Grimstad.

43 Tellef Olstad, 1954, Åmli.

ViharaltdutrengertilåtaimotsommerenvelkommentilenhyggeligoglønnsomhandelpåRykene!

Vierbehjelpeligmedmontering, vibenytterkabellegger.

Sommerkonsert på Buøya:

Slitenog kjempefornøyd

Lørdag 10 juni var det fullt hus, eller rettere sagt, full øy på Buøya utenfor Eydehavn. Eydehavns

Mannskor gjennomførte for andre året på rad en konsert med en anerkjent norsk artist i front. Årets artist var Anita Skorgan.

ØIVIND CROMPTON

Jan Øyvind Evensen er primusmotor, dirigent og altmuligmann for dette arrangementet og Arendals

Tidende møter han noen dager etter at plassen på Buøya er ryddet og Anita Skorgan er vel hjemme.

Mannkoret

Mannkor på Eydehavn er ikke noe nytt fenomen, det forrige koret rakk nesten å feire 100 år. Det nye koret ble stiftet i 2019, rett før pandemien. Det er en sangglad gjeng som kommer sammen hver tirsdag for å øve og ha et trivelig felleskap. Det er nå 22 medlemmer i alderen 30-60 år som er med i gruppa.

Hvorfor ble det satt igang dette enorme apparatet med å organisere utekonsert på Buøya?

-Det er ikke så mye som skjer på Eydehavn og Buøya er en perle av et sted og vi tenkte at det hadde vært gøy å få til noe, og selvfølegelig gøy å synge sammen

med noen av Norgens beste artister. Ifjor hadde vi Bettan og det var kjempegøy. Tenk at en gjeng med mannfolk fra Eydehavn fikk synge med henne. Det var utrolig gøy, og så kom det jo fullt av folk i fjor, så vi kunne jo ikke stoppe der, sier Jan Øyvind.

Årets konsert ble om mulig en enda større suksess. Været var helt maksimalt. Det kunne ikke vært bedre. Publikum fikk beskjed om å ta med seg egen stol eller pledd å sitte på, og ikke minst godt humør og forventning.

Over 700 tilskuere spredte seg utover området rundt Messa på Buøya i god tid før konserten. -Vi solgte 200 flere billetter enn i fjor, og det er gutta i koret som står for salget. Vi har stått på med å selge billetter siden for jul, sier Jan Øyvind.

Arendals Tidende Sommermagasin 2023

kjempefornøyd

-Det var veldig gøy å synge med Anita Skorgan. tilbakemeldingene fra henne og publikum har vært udelt positivt.

Foruten Anita Skorgan var Erlend Gunstevit med band og Jørun Vålandsmyr med og lagde fest.

Det kan vel strengt tatt ikke kalles en tradisjon etter to gjennomførte sommerkonserter, men alt tyder på at dette kan bli en tradisjon på Buøya.

-Så lenge folk synes det er gøy å kopmme og gutta i Mannskoret vil fortsette så blir det konserter ute på Buøya fremover, bekrefter Jan Øyvind.

Dugnad

Som tilskuer på en konsert så tenker man vel ikke så mye på hvor mye som skal til for å arrangere en slik

konsert. Det er utrolig mange som er i sving med alt fra å strekke lydkabler til å fylle bøtter med is for å holde drikkevarene kjølige.

-Vi har lagt ned hundrevis av dugnadstimer i dette prosjektet, og det gjør vi gjerne videre så folk kan hygge seg i sommersola også neste år.

Neste sommer skal vi i tillegg ta en liten konsert tur til Nordnorge, med avsluttning på Værøy før vi kommer sydover og tar en ny skikkelig sommerkonsert ute på Buøya igjen, sier Jan Øyvind ivrig.

-Det er ikke konsertene som er det viktigste for oss. fortsetter Jan Øyvind, det er faktisk det felleskapet vi har hver uke på øvelsen. Det binder oss sammen, og er veldig kjekt.

Mannkoret dukker opp i andre sammenhenger på

Eydehavn, slik som 1.mai på torget, julegrantenning på det samme torget i godt samarbeid med Filadelfia Eydehavn. Mange av gutta var med som ungdommer i ungdomskoret i Filadelfia, og synes det er hyggelig å være med på slike arrangementer. Det er et godt samarbeidsklima på Eydehavn og de forskjellige frivillige aktørene står sammen. Neste stoppested før sommeren er på Museet i Eydehavn.

Neste års sommerkonsert er allerede bestemt, det blir lørdag 15 juni og vi får håpe at været blir like fint da også.

GOD STEMNING: Folk storkoste seg i kveldsola på Buøya den flotte sommerkvelden med eydehavns Mannskor og Anita Skorgan som hovedatteraksjon.

Foto: Geir Daasvatn

BLOMSTER: Jan Øyvind takker Anita Skorgan for kvelden, og en svært fornøyd artist takket for seg. Foto: Geir Daasvatn

Ukens FOTO

Alle foto: Susan Olsen

"Livet er best ute, der dekningen er dårlig og dyrelivet godt"

OM FOTOGRAFEN:

Susan Olsen er en ivrig hobbyfotograf som stadig er å se ute i skog og mark på tur med hunden Miley. Sammen overnatter de mer enn gjerne ute i bil og natur for å få med seg soloppgangen og dyrelivet i de tidlige morgentimene, som fører til et stort mangfold vakre og unike naturbilder.

#watermelonsunshine

#mileythegoldenretriever

SOMMERkryssordStort bildekryssord 25 2023

Barnas side

Giftpigger på grunna

Mye av året trives fjesingen best ute på dypt vann. Men midt på sommeren skifter den mening og vil inn på grunna. Jo varmere sommeren bli her i Norge, desto flere fjesinger trekker inn mot kysten vår. Der blir den helt til høsten kommer. Delvis nedgravd i sand og grus er den nesten usynlig. Opp fra ryggen stikker harde giftpigger.

Å stikke seg på piggene er sjelden farlig, men veldig vondt. Det er uansett ikke så ofte noen tråkker på en fjesing. Hvis folk blir stukket, er det

som regel fordi de har fanget fisken og tar på den med hendene. Blir man stukket, skal man holde kroppsdelen i varmt vann (minst 34 grader) helt til smerten går over. Man må også rense vekk rester av

UKE 25 – 2023

pigger og fiskehud fra såret.

Hvis det fortsatt gjør vondt, eller hvis man kjenner seg syk eller får infeksjon på stikkstedet, skal man kontakte lege.

UKE 25 – 2023

Minikryssord:

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

Et naturlig eventyr - 1/4

Få med dere Anders Tveit som følger tiurleiken gjennom et helt år.

Et naturlig eventyr - 2/4 Få med dere Anders Tveit som følger tiurleiken gjennom et helt år.

Himmelen bak huset Mammaen til Jon er død. Likevel kommer hun alltid og sier godnatt. En kveld dukker hun ikke opp.. En film av Steffan Strandberg.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.*

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.