Håp i baggasjen
I Arendal jobber Med håp i bagasjen for å hjelpe mennesker med lav inntekt videre mot jobb og utdanning. Side 8-9
I Arendal jobber Med håp i bagasjen for å hjelpe mennesker med lav inntekt videre mot jobb og utdanning. Side 8-9
Uke 06 2025 | Nr 05 - Årgang 20 | DIGITAL
Gromstad Auto tar med seg en av årets aller gjeveste priser: Årets Audi forhandler.
Arendalselever deltar
Laget Sorriso Luminoso fra Sam Eyde vgs konkurrerer i årets finale i TINE Matcup på Jåttå vgs 7. februar.
Redaksjonen | post@arendalstidende.no
Journalist
Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51
Journalist - Freelance
Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671
Produksjon
Annonseproduksjon
Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345
Mediegrafiker/Journalist
Øivind Crompton | Mob: 474 69 152
Annonser | annonser@arendalstidende.no
Salgsleder
Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51
Mediekonsulent
Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737
Mediekonsulent Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600
Abonnement | abonnement@arendalstidende.no
Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75
Distribusjon
Distribusjonssjef
Espen Knutsen | Tlf. 900 82 380
Nå er det klart hvilke dyktige, ambisiøse ungdommer med herlige kunst- og kulturdrømmer som er årets stipendvinnere. Her på drommestipendet.no kan du nå se hvem som får 30 000 kroner og verdifull anerkjennelse og synliggjøring.
To av de heldige unge kommer fra Agder. Det er Hannah Hogstad i kategorien musikk fra Kristiansand og B. Denis Ntwali også i kategorien musikk, fraVegårshei.
Stipendvinnerlista ble offentliggjort mandag 3. februar kl. 12.00. 1,5 millioner kroner er likt fordelt – av stipendutdelerne Kulturskolerådet og Norsk Tipping – på de 50 stipendmottakerne, som er utvalgt blant årets 570 nominerte.
570 unge kunst- og kulturutøvere i alderen 18–25 år var nominert til Drømmestipendet 2025.
Dette er 22. året Drømmestipendet utdeles, og det i kategoriene dans, musikk, sirkus, skapende skriving, teater, visuell kunst og åpen klasse.
Drømmestipendet er et samarbeidsprosjekt mellom Kulturskolerådet og Norsk Tipping. Gjennom denne stipendordningen ønsker samarbeidspartnerne å synliggjøre kommunenes arbeid for barn og unge. De håper også at Drømmestipendet skal være verdifull inspirasjon og et viktig bidrag til å oppfylle unge kunst- og kulturutøveres drømmer. Stipendutdelingene finner normalt sted i løpet av våren, i de kommunene som har nominert de søkerne som nå er drømmestipendvinnere.
De 50 stipendtildelingene skal også helst innebære at stipendmottakerne senere gir noe tilbake til andre kunst- og kulturutøvende ungdommer i de kommunene som har nominerte dem. Det kan være kurs, mesterklasser,
Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no
Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no
Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal
Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no
opptredener o.l.
– Strålende mulighet for ungdom
– Drømmestipendet er blant årets vakreste eventyr for oss i Norsk Tipping. Gjennom mange år har vi sett hvor mye det betyr for disse unge talentene å få den anerkjennelsen og støtten stipendet innebærer. Derfor er det en glede å være med på dette, sier administrerende direktør i Norsk Tipping, Tonje Sagstuen.
– Drømmestipendet er en strålende mulighet for ungdom og unge voksne til å bli sett og å få prøvd ut sine drømmer, sier Morten Christiansen, direktør i Kulturskolerådet.
Drømmestipendet
–Stipendordning etablert i 2004.
–Samarbeidsprosjekt mellom Kulturskolerådet og Norsk Tipping.
–50 stipend à 30 000 kroner utdeles – til sammen utdeles 1,5 millioner kroner.
–Skal gi verdifull inspirasjon og anerkjennelse til unge kunst- og kulturutøvere samt bidra til at de får oppfylt drømmer.
–Skal også bidra til å synliggjøre kommunenes arbeid for unge kunst- og kulturutøvere.
Kan søkes av kunst- og kulturutøvere mellom 18 og 25 år.
–Utdeles i kategoriene dans, musikk, sirkus, skapende skriving, teater, visuell kunst og åpen klasse.
–Dokumenterte ferdigheter og drømbeskrivelse teller likt når drømmestipendjuryen vurderer søknadene.
–En bredt sammensatt jury med mye fagkompetanse velger ut 50 nominerte som får stipend.
Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no
ARENDAL, 11. FEBRUAR KL 18.00 - 20.00 CLARION HOTEL TYHOLMEN
ØNSKER DU ET LETT MÅLTID FØR PRESENTASJONEN?
Lasagne med salat og foccacia til kr 299,- serveres fra kl 16.30 Påmelding til Berg-Hansen
• Presentasjon av spennende reiser
• Underholdning ved Jenny Jenssen
• Lotteri med flotte premier! EGNE TURER FRA KJEVIK ROYAL CARIBBEAN, SAS OG BERG-HANSEN
RCCL’s cruiseverden, langweekend med direktefly til Parma, Verona og Budapest. Musikalsk cruise i Middelhavet, HelseCamp i Spania, Sør-Afrika, nyheter fra Ving og Apollo mm.
Epost ferie.krs@berg-hansen.no, tlf 38 12 00 00 Facebook Berg-Hansen Agder
IBEN FIKK FAST JOBB I KOMMUNEN:
Han vil ikke være med på å ta bilder før bordet er renvasket og godt tørket. Yrkesstolthet. Med stort alvor rengjør han kantinebordet til hjemmesykepleien, ett av en lang rekke. Iben Kaastrup Thorbjørnsen har fått fast jobb i Arendal kommune.
P. VIGERSTØL
Pressenytt
Mange oppgaver er nødvendig for å holde samfunnet i gang. Ikke alle stiller likt på jobbmarkedet, og ikke alle arbeidsoppgaver der ute i yrkeslivet er like avhengig av høyre faglig kompetanse. Iben hadde litt vanskelig for å tilpasse seg skolelivet. Men da han gikk ut etter tre år ved Sam Eyde VGS, smilte lykken til den unge mannen. I samarbeid med stiftelsen «Helt Med» utlyste kommunen en stilling som assistent ved kontorene til Hjemmesykepleien Øst på Krøgenes. Flere søkte, Iben stakk av med seieren. Nå tar han hånd om mye av det forefallende arbeidet.
Alle hilser
- Jeg liker meg veldig godt her, alle hilser og snakker med meg, og jeg får jobbe i fred, sier han. Og forteller om oppgavene sine som er mange, i tillegg til å rydde og vaske alle bordene i kantina skal kaffemaskinene som står rundt om vaskes, renses og etterfylles. Møterom skal holde i orden, tøy skal sorteres og legges i system. Alt sammen viktige oppgaver som gjør at den øvrige staben av helsearbeidere får mer tid til sine primæroppgaver.
- En stor vinn-vinn situasjon for både kommunen, hjemmesykepleien og ikke minst for Iben selv, sier jobbveileder Vidar Songe.
Egen leilighet
Iben bor i egen leilighet ikke langt fra arbeidsplassen, og han greier seg selv på alle måter. Han forteller at han gleder seg hver dag når han går til jobben, arbeidet er dagens høydepunkt. På skolen gikk han mye alene, det preger han ennå.
Den sosiale omgangen utenom arbeidet er begrenset. Han forteller at kveldene hjemme kan bli lange, og at han liker å gå turer i nærområdet.
- Men ikke når det er for mye folk ute, sier han. Iben trives best alene – men ikke på jobben! Det glimter til i øynene når han forteller om det er å være i dette fellesskapet, gjøre noe nyttig og få lønn.
Mangfold og inkludering Bak ordningen som har gitt Iben det
gode livet er stiftelsen Helt Med. For dem er mangfold og inkludering i arbeidslivet viktige. Ulikhet kommer i mange former, og i arbeide med mennesker med utviklingshemming, utviklingsforstyrrelse og lærevansker, skal man ha fokus på alle de ressurspersonene som ønsker å delta i arbeidslivet – og som har verdifull arbeidskraft i yte.
- Den modellen vi arbeider etter, går ut på å etablere tilrettelagte stillinger i ordinært arbeidsliv. Med riktig
tilrettelegging og oppfølging kan alle lykkes i arbeidslivet. Helt Med har etablert 340 faste arbeidsplasser rundt omkring i hele landet, og disse stillingene er etablert hos fantastiske arbeidsgivere, både private og offentlige virksomheter. Gjennom gode samarbeid gir vi muligheter, og skaper arbeidsplasser som er tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger, sier Thomas Døvik i Helt Med.
Det som kanskje er unikt med denne modellen, er grunnarbeidet som gjøres
for den enkelte personen som søker slike stilinger. Det skreddersydde individuelle opplegget, og ikke minst oppfølgingen som gis av jobbspesialisten på arbeidsplassen.
- Vi gjennomfører intervjuer med alle aktuelle søkere, tar referansesjekk og det som ellers er vanlig i en ordinær rekrutteringsprosess. Den eller de som får tilbudet, kommer først en fire ukers betalt arbeidspraksis, der både arbeidsgiver og arbeidstaker får tett oppfølging. Etter denne perioden får de aller fleste
BLANKPOLERTE: Når Iben Kaastrup vasker bodene i kantina i basen til hjemmesykepleien på Krøgenes – er det ikke en smule eller flekk tilbake. Blankpolerte så de skinner!
tilbud om fast jobb, sier Døvik. Dermed får arbeidstakeren beholde uføretrygden sin, men samtidig ta aktiv del i arbeidslivet og motta en tilpasset lønn fra sin arbeidsgiver. Helt Med stiller krav om at arbeidstakeren minimum skal motta 20% av tarifflønn til sammenlignbar stilling.
Verdiskaping
For arbeidsgiveren, i Ibens tilfelle Arendal kommune, er dette kostnadseffektiv, og besparelsene for kommunen som følge av det utførte arbeidet overstiger flere ganger utgiftene. I tillegg kommer den store menneskelig gevinsten, livsgleden og samhørigheten, for arbeidstakeren spesielt, og arbeidsplassen generelt.
Helt Med er en landsdekkende virksomhet, og de samarbeider med kommuner fra ytterst syd til lengst nord i landet.
- At vi er til stede over hele landet gjør
det mulig for oss å inngå både sentrale avtaler med større kjeder og bedrifter på nasjonalt- og regionsnivå, i tillegg til at vi kan jobbe med mindre virksomheter rundt om i kommunene. I Arendal er samarbeidet svært godt, og Helt Med møter positivitet og vilje til å se de gode mulighetene. Vi setter stor pris på dette samarbeidet, og vi er utrolig glade for å se at kommunen også viser vilje til å satse på arbeidsinkludering i budsjettet for kommende år. Dette vil gi enda flere muligheten til å ta del i arbeidslivet, forteller Døvik.
Budsjett
Arendal kommune har vedtatt å sette av 400 000 kroner til å skape Helt Med stillinger i Arendal det kommende året. Dette arbeidet har varaordfører Inger Brokka De Ruiter (SV) vært opp av.
- Jeg har vært så heldig å ha fulgt Helt Med sitt arbeid i flere år. Jeg er imponert
over stiftelsen sitt arbeid for å få personer med utviklingshemming ut i ordinært arbeid. Dette skulle være en selvfølge, men vi vet det ikke er slik. Måten Helt Med jobber på har resultert i en suksessoppskrift og vinn-vinn for alle parter. Hovedpersonen kommer i jobb som er det viktigste, men arbeidsgiver får kyndig støtte og oppfølging, og arbeidsmiljøet blir også bedre. Altså vinn-vinn! Jeg er «HeltMed» og glad for at Arendal kommune også er det! Det er stort og viktig å ha fått inn midler til Helt Med stillinger i budsjettet, sier Varaordfører.
DATASPILLERE:
I år skal Ibelinprisen for første gang deles ut til årets rollemodell innen gaming. Nå har Medietilsynet åpnet for nominasjoner.
Ibelinprisen skal løfte fram unge rollemodeller som bidrar til en trygg, inkluderende og tilgjengelig dataspillkultur. De som kan nomineres er unge i alderen 9-18 år som er tilknyttet en klubb som driver dataspillaktivitet.
– Nesten ni av ti norske 9-18-åringer spiller dataspill, ifølge Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2024. Dette må være en trygg og positiv arena for alle, og det håper vi at Ibelinprisen kan bidra til, sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand.
Fra nå og fram til 30. juni kan kandidater til prisen nomineres via et skjema som er tilgjengelig på ibelinprisen.no.
Voksne nominerer, ungdom og klubb vinner
Medietilsynet står bak Ibelinprisen, i samarbeid med Stikkontakten gamingsenter, Gamingkontakten og Ungdom og fritid. En voksen med tilknytning til klubben kan nominere enkeltpersoner. Det oppfordres til å la ungdommene medvirke i nominasjonsprosessen.
Prisen har fått navn etter Mats “Ibelin” Steen, og hans far, Robert Steen, er juryleder for Ibelinprisen.
– Jeg håper Ibelinprisen kan være med på å styrke fellesskapet i samfunnet. Fellesskapet og opplevelsen av gleden som ligger i å hjelpe andre, var grunnleggende verdier som lå til grunn for avataren Ibelin, som vår sønn Mats spilte med i World of Warcraft, sa Robert da prisen ble presentert i høst.
De som kan nomineres, er ungdom som bidrar til et trygt og inkluderende gamingmiljø i og utenfor spillet, slik at flere får oppleve gleden ved å spille dataspill.
Den første Ibelinprisen skal deles ut til
Illustrasjonsbilde: Pixabay.com
høsten. Den unge vinneren får en statuett av reven til Ibelin og noe å bruke til spillingen, mens klubben får diplom og 50 000 kroner til dataspillaktivitet eller -utstyr.
Fakta om barn og unges dataspill-vaner:
86 prosent av 9–18-åringer spiller spill på mobil, PC og TV, og nesten halvparten oppgir at de spiller daglig.
Det er store kjønnsforskjeller. 93 prosent av guttene og 79 prosent av jentene oppgir at de spiller. 63 prosent av guttene og 25 prosent av jentene spiller daglig.
Etter hvert som barna blir eldre blir spillingen mindre frekvent, og daglig spilling erstattes gradvis av spilling ukentlig eller sjeldnere for begge kjønn.
Blant gutter i alderen 9–12 år spiller over sju av ti daglig. Tilsvarende andel for jenter i samme alder er fire av ti.
Spilling er en viktig sosial arena for mange barn og unge. Totalt svarer 56 prosent av 9–18-åringene som spiller at spilling er sosialt og et sted der de har kontakt med venner. Gutter er i større grad enige i dette enn jentene.
Kilde: Barn og medier 2024 (Medietilsynet)
I Arendal jobber Med håp i bagasjen for å hjelpe mennesker med lav inntekt videre mot jobb og utdanning. Denne måneden møter vi Julie Skailand og Irene Treidene, to engasjerte veiledere som brenner for å gi folk en ny start.
Gjennom jobbsøkerverksteder, individuell veiledning og tett samarbeid med lokalsamfunnet, bidrar de til økt mestring og nye muligheter for deltakerne. Vi har tatt en prat med dem om arbeidet deres og veien videre.
Julie Skailand og Irene Treidene har begge en solid faglig bakgrunn innen helse og veiledning, og deler et sterkt engasjement for å hjelpe mennesker i utfordrende livssituasjoner. Julie, opprinnelig fra Egersund, har en mastergrad i folkehelsevitenskap og har jobbet innen psykiatrien. Irene, som er fra Eiken i Agder, har lang erfaring som sykepleier, helsesykepleier og diakon. Deres veier har vært ulike, men begge har nå funnet sin plass i Arendal, der de jobber med å gi mennesker håp og muligheter gjennom “Med håp i bagasjen”.
– Jeg har alltid vært fascinert av koblingen mellom arbeid og helse, og hvordan det å ha en jobb kan påvirke livskvaliteten vår. Derfor valgte jeg å spesialisere meg innen folkehelse, og jeg brenner for å hjelpe mennesker videre i arbeidslivet, sier Julie.
For både Julie og Irene ble jobben i “Med håp i bagasjen” inngangen til et nytt kapittel i Arendal. Mens Julie hadde barndomsminner fra byen, var Arendal en relativt ukjent by for Irene. Likevel følte begge en sterk dragning mot Sørlandet, og da muligheten bød seg, tok de sjansen.
– Jeg kjente i flere år på et ønske om å vende tilbake til Sørlandet etter mange år på Vestlandet. Våren 2023 var det
flere ting som framskyndet dette, og så dukket jobbannonsen til “Med håp i bagasjen” opp. Det var jobben som førte meg hit, og jeg startet som sosialveileder med en kartleggingsfase høsten 2023, Metodikken vi benytter er MI (motiverende intervju) KU (karriereutforskning), og deltagere i programmet får egne individuelle planer. Sentralt i programmet er også Herth hope index, kjent fra kreftomsorgen, der vi måler graden av håp. Dette gjør programmet unikt. Hovedfokuset til programmet er å bryte med negativ sosial arv, myndig-gjøre mennesker, og veilede videre ut i jobb og utdanning. Det som har gitt gode resultater i programmet er å parallelt tilby sosialveileding og jobbveiledning. I Arendal tilbyr vi gratis jobbsøkerverksted hver onsdag i egne lokaler. Gjestene
kan bare droppe in, og tilbudet er gratis. Vi har også et veiledningsprogram der en kan få tettere oppfølging og veiledning i 12 uker. Her har vi pr dags dato ledig kapasitet, så det er bare kontakte oss, forteller Irene.
Med håp i bagasjen bygger på et anerkjent og forskningsbasert veiledningsprogram utviklet av Frelsesarmeen i USA. Programmet er videre tilpasset norske forhold, og er også blitt tatt inn i Frelsesarmeen i Norge som et eget program. Frelsesarmeens ressurser fra ulike enheter samkjøres, samtidig som vi har fokus på å øke samarbeidet mellom det offentlige, lokalsamfunnet og eksterne aktører. Nasjonal ledelse med prosjektleder, økonomi ansvarlig, og leder av Fretex Jobb som leder alle teamene i de ulike byene.
Målgruppe og rekruttering til prosjektet Akkurat nå har Med håp i bagasjen ledig kapasitet i veiledningsprogrammet, ettersom flere av deltakerne snart fullfører sin oppfølging. Målgruppen er barnefamilier og enslige med vedvarende lavinntekt, og rekrutteringen skjer både internt gjennom velferdskafé, matutdeling, Home Start og familiearrangementet Sammen. I tillegg er jobbsøkerverkstedet en viktig arena hvor nye deltakere ofte finner veien til programmet. Mange av gjestene tar også med seg venner og bekjente, noe som bidrar til å spre informasjon om tilbudet videre.
I tillegg til de interne rekrutteringsarenaene, samarbeider Med håp i bagasjen tett med flere eksterne aktører i Med hjerte for
Arendal-nettverket, blant annet Arendal voksenopplæring, helsestasjonen, familietjenesten, Welcome-Hub, barnevernet, Fritidskassa, Fontenehuset og Kirkens Bymisjon. NAV og Jobbklar er også viktige samarbeidspartnere, da de ofte kommer i kontakt med mennesker som kan ha nytte av programmet. De siste månedene har det også vært økt fokus på å informere fastleger, skoler og barnehager i utvalgte områder.
– Vi jobber aktivt med sosiale medier for å nå ut til flere, og vi oppfordrer folk til å følge Facebook-siden Med håp i bagasjen Arendal. Tilbudet vårt er helt lavterskel – man trenger ingen henvisning, og hvem som helst kan ta kontakt. En god inngangsport kan være vårt ukentlige jobbsøkerverksted, hvor vi også vurderer fortløpende om noen kan passe inn i veiledningsprogrammet, forteller Irene.
Hvor lenge pågår et kurs og i hvilken grad bringer dere kandidater i kontakt med mulige arbeidsplasser for praksis eller jobb?
– Vi driver ikke spesifikt med kurs, men tilbyr som nevnt et veilednings program, samt et drop- in jobbsøkerverksted. Vi tilbyr også noen enkelte seminar hvert halvår i programmet. Jobbsøkerverkstedet internt foregår ukentlig. Her vil du få undervisning i ulike jobbrelaterte temaer, og få praktisk hjelp til å skrive din cv, søknad, jobbintervjutrening, samt felleskap med andre i samme situasjon. Veiledningsprogrammet har et tidsintervall på 12 uker. Her jobber vi med fire hovedkategorier: håp, reduksjon av hindringer, samfunns-deltakelse, jobbdeltakelse. I veiledningsprogrammet blir deltagerne kartlagt i starten. Deretter settes det opp individuelle mål, og handlingsplaner utfra den enkelte sitt behov, forteller Irene.
Blir deltagere også invitert til eller informert om andre møteplasser og nettverk, som for eksempel Welcome Hub?
– Vi tipser alltid om andre relevante tilbud, og ser at mange av gjestene våre benytter seg av flere tjenester samtidig. En viktig del av vår visjon er å koble deltakerne på det lokale nettverket. For eksempel har vi hjulpet noen med økonomisk støtte til fotballsko gjennom
Grane fotballag, bistått med søknader til Fritidskassa og anbefalt språkkaféen til Røde Kors på biblioteket. I tillegg informerer vi om tilbud som Kulturkammeret og Frisklivssentralen, forteller Irene.
Hvor mange deltagere har dere plass til på hver kursrekke, og hvordan velger dere ut kandidater?
– Veiledningsprogrammet har kapasitet til inntil 10 deltakere over en periode på 12 uker. For å delta kreves sterk egen motivasjon for endring samt en vedvarende lav inntekt. Programmet tar ikke inn personer i aktiv rus eller med tung psykiatrisk eller medisinsk behandling, sier Irene.
Hovedprioriteten er barnefamilier, deretter enslige. Det er også et mål å fange opp mennesker som opplever å sitte fast, ofte som følge av negativ sosial arv. Visjonen er å bryte krisesykluser og myndiggjøre mennesker til selvstendige og oppreiste liv. Derfor knyttes deltakerne aktivt til levekårsbevisste tjenester, hvor hele familiens behov vurderes. De får støtte i prosessen med å finne relevante aktiviteter og fellesskap, og disse målområdene dokumenteres.
Flere av gjestene som besøker oss sier de har prøvd alt, og dette er noe nytt. De setter også pris på god tid til samtaler, og at det er lavterskeltilbud. Andre forteller at det er motiverende å få undervisning, møte andre i samme situasjon, og det er godt å snakke om situasjonen uten å være skamfull. Flere nevner også at tilbudet gir sosial tilhørighet, og økt mestringstro og håp til tross for vanskelig bagasje, forteller Julie.
Programmet bygger på internasjonal forskning og har vist gode resultater i andre byer i Norge. Det er utviklet for å utfylle eksisterende tilbud i kommunen og skape varige endringer for deltakerne.
Frelsesarmeen har valgt å ta det inn som et fast program, noe som gir det en bærekraftig plattform for videre drift. Med håp i bagasjen har mottatt viktig startstøtte fra hovedsponsor
Sparebankstiftelsen Sør, men for å sikre langsiktig drift er det behov for ytterligere midler og økonomisk støtte i fremtiden.
Hva skjer det neste halvåret i prosjektet?
to seminardager, en sosial samling for gjestene/deltagerne, arrangement under Arendals uka. Vi har også planlagt besøke til koordinatortreff for barnekoordinatorene i kommunen, Aktiv på dagtid, og har et ønske om å besøke Kulturkammeret, folkehelsekoordinator og voksenopplæringen i nærmest framtid, forteller Irene.
Med håp i bagasjen er et pionerarbeid, og utfordringene varierer gjennom de ulike fasene av prosjektet. På lang sikt handler det om å sikre stabil rekruttering, økonomisk forutsigbarhet og en solid implementering av programmet, både internt i organisasjonen og eksternt i samarbeid med andre aktører.
Har dere noen formening om hvor mange som har behov for denne typen kurs?
– Folkehelseprofilen og statistikk viser at Arendal er en utsatt by når det gjelder lavinntektsfamilier. Vårt inntrykk er at mange er takknemlige for å bli sett og støttet i jobbsøkerprosessen. Samtidig tror vi det er flere der ute som ennå ikke kjenner til oss, så det er vanskelig å si helt eksakt hvor stort behovet er akkurat nå.
I Arendal finnes det flere aktører som jobber med lignende målgrupper, så vi når nok ut til ulike mennesker. Noen kan være i målgruppen, men er kanskje ikke klare for en endring ennå. Vi ser at enkelte har nok med en enkel samtale eller å droppe innom jobbsøkerverkstedet ved behov, mens det kan kreve mer å forplikte seg til et veiledningsprogram hvor man aktivt må ta tak i egne endringsprosesser. Likevel håper vi at flere griper denne muligheten og ser at det kan være starten på en ny kurs i livet, og åpne dører til nye muligheter, forteller Irene.
Kan dere si litt om interessen for prosjektet, og i hvilken grad dere tenker dette som et langsiktig tilbud?
– Når vi har besøkt ulike ulike aktører har det vært veldig positivt mottatt og mye velvilje. Vi har også erfart at noen eksterne aktører har begynt å kontakte oss med tips om aktuelle deltagere. Dette er veldig gledelig, og noe vi ønsker oss mye mer av fra samarbeidspartnere.
– Det neste halvåret er målet å oppnå full drift i veilederprogrammet. Jobbsøkerverkstedet vårt har hatt jevnlig besøk hver gang siden oppstart, og vi planlegger nå også å utvide tilbudet med månedlige verksteder på bibliotekene i Grimstad og Arendal. Vi ser også på muligheter for å utvide til Froland.
Videre vil det være jevnlig kontakt med ulike samarbeidspartnere og aktuelle arbeidsgivere. Vi planlegger vi også
– Vi vil også avslutte med å si tusen takk til alle vi har samarbeidet med og vært i kontakt med. Det betyr mye å ha så mange gode nøkkelpersoner i både byen og distriktet, som bidrar til å gjøre dette arbeidet mulig, sier Julie.
Latter, sang og trampende barneføtter fylte Helsviga Naturbarnehage da Mikkel Gaup besøkte barnehagen onsdag. Gaup har brukt uken på å reise rundt til barnehager på Sørlandet, for å dele samiske fortellinger og lære barna om samisk kultur.
Barna i barnehagen satt med store øyne da den Oscar-nominerte skuespilleren fortalte levende om et gammelt samisk eventyr, om samenes reise fra Øst Europa til Norge. Denne reisen starter flere tusen år tilbake i tid, og vi følger Ante og Risten frem til dagens samiske samfunn i 2025. Spennende og nesten litt skummelt var det også da en flokk med rein ble jaget av ulv. Historien ble akkompagnert av uling, yoik og strupesang, til stor begeistring fra både barn og voksne som straks ble med både på å ule som ulver, yoike, danse, trampe og løpe rundt i barnehagen.
så leken og gøy måte, sier Mikkel Gaup.
Alle var med Barna lot seg rive med av den magiske stemningen, og pedagogene i barnehagen var imponerte over hvordan Gaup fikk engasjert alle og dratt alle barna med på historien.
Med latter og begeistring i blikket tok barna farvel med Gaup, og det var liten tvil om at besøket hadde gjort inntrykk, for lenge etter Mikkel er dratt høres fortsatt uling og yoik fra barna på vei ut fra barnehagen.
ENGASJERTE: DEN FLERE GANGER OSCAR-NOMINERTE SKUESPILLEREN MIKKEL GAUP BRUKTE UKEN PÅ Å BESØKE BARNEHAGER PÅ SØRLANDET, FOR Å LÆRE OM SAMISK KULTUR IFBM SAMENES NASJONALDAG 6. FEBRUAR. REDAKSJONEN
– Det er fantastisk å se hvor engasjerte barna blir! Yoik og historiefortelling er en viktig del av samisk kultur, og det er flott å kunne dele dette med barna på en
– Det var en veldig gøy og spennende historie, forteller barnehagelærer Helle.
– Spesielt gøy at det var masse aktivitet
innimellom så barna ble dratt med inn i historien. Vi har jo hatt litt om samisk kultur på forhånd av besøket, og vi pleier å ha samenes dag i barnehagen, men det var ekstra gøy å få det fra Mikkel som er samisk selv, også på en så spennende måte og iført samisk antrekk og alt, det var en opplevelse for livet, forteller hun.
Første møte
Besøket var en del av et initiativ for å øke bevisstheten om samisk kultur i barnehager på Sørlandet, og responsen fra både barn og voksne har vært overveldende positiv. For mange av barna var dette deres første møte med yoik og samiske fortellinger, og flere sa de gjerne ville høre mer.
Arbeidstakere som kommer til Agder har høy sannsynlighet for å forlate jobben i regionen etter kort tid. Kun 45 % jobber fortsatt i Agder etter 4 år.
– En del av forklaringen kan være at de opplever manglende sosial tilhørighet og begrensede karrieremuligheter, både for seg selv og partneren. Dette problemet er trolig ikke unikt for Sørlandet, sier Henrik Lindegaard Andersen, forsker i NORCE.
Agdering og Senter for praksisnær forskning og samskaping i NORCE har undersøkt utfordringer med å rekruttere og beholde arbeidskraft i Agder-regionen. En ny rapport viser at det er få tiltak som bidrar til å holde på arbeidstakerne i større grad. De tiltakene som faktisk eksisterer, mangler en solid offentlig forankring.
Styrke tilhørigheten
Kommunene i Agder har strategier for nærings- og arbeidslivsutvikling, men rapporten viser at det er behov for sterkere og mer målrettede tiltak for å sikre at flere arbeidstakere blir værende i regionen. Flere eksisterende initiativer er begrenset i omfang, og det er mangel på en felles, koordinert innsats mellom offentlig og privat sektor. Dette gjelder særlig tiltak rettet mot inkludering, nettverksbygging og karriereutvikling, som kan bidra til å styrke arbeidstakernes tilhørighet i regionen.
Avhengig av tilflyttere
Bedriftene i Agder rapporterer stor avhengighet av tilflyttet arbeidskraft, men er usikre på hvor langt deres ansvar strekker seg når det gjelder å sikre bedre fastholdelse.
Høy turnover blant tilflyttede arbeidstakere skaper utfordringer både for bedrifter og for regionens utvikling. Det fører til økte rekrutteringskostnader, tap av kompetanse og mindre kontinuitet i arbeidslivet.
For Agder, som allerede har utfordringer med å dekke kompetansebehovet i flere sektorer, er det avgjørende å styrke
tiltakene for å beholde dyktige medarbeidere og sikre at regionen er attraktiv både for nye og etablerte arbeidstakere.
– Vi ser at det er et stort behov for teknologikompetanse, ingeniører og fagarbeidere innenfor flere bransjer i Agder. Samtidig er det også viktig å utvikle attraktive arbeidsplasser for å beholde disse fagfolkene. Når ansatte stadig skiftes ut, mister bedrifter verdifull erfaring og kontinuitet, noe som påvirker innovasjon og vekst i regionen, sier Ingvild Jensen, daglig leder i Agdering.
Agdering er et nettverk av virksomheter i Agder som samarbeider om kunnskapsutvikling og innovasjon på tvers av næringslivet, det offentlige og med tyngde
mot akademia.
Frafallet skjer tidlig i prosessen. For å lykkes med å holde på kompetansen er det derfor viktig med tiltak tidlig i ansettelsesfasen.
Rapporten foreslår blant annet disse tiltakene:
-Etablere en regional koordineringsenhet som kan lede og samordne innsatsen for å beholde og utvikle arbeidskraften i Agder.
-Helhetlige tiltak gjennom et regionalt velkomstprogram, som sikrer en sømløs overgang for nyansatte og deres familier ved å tilby nettverksbygging, karriereveiledning og støtte for medfølgende partnere.
-Mentor- og fadderordninger på tvers av bedrifter for å styrke nyansattes integrasjon og trivsel.
-Et introduksjonsprogram for medfølgende partnere, som skal hjelpe dem med å finne arbeid, bli kjent med lokalsamfunnet og få tilgang til profesjonelle nettverk i regionen. Dette bør organiseres som et samarbeid mellom næringsliv, kommuner og fylkeskommunen for å sikre en helhetlig og effektiv tilnærming.
-En standardisert prosess for introduksjon av nye ansatte på tvers av virksomheter for å skape en felles regional praksis som styrker tilhørighet og lojalitet.
Etter engasjert, lokal innsats har de offentlige skolene i Arendal gått inn for en felles økt satsning på seksualitetsundervisning med undervisning i Uke 6 på samtlige trinn i grunnskolen. Nå kan elever i Arendal se frem til en engasjerende og spennende “seksualitetsundervisningsuke” på årlig basis – Sex og Politikk applauderer!
Uke 6 starter opp i Arendalsskolene mandag 3. februar, og onsdag 5. februar tar representanter fra seksualitetsundervisningsteamet i Sex og Politikk turen til Roligheden skole for å markere skolenes satsing på seksualitetsundervisning.
Rektor ved Roligheden, Lise Dukane, sier følgende om initiativet: “Dette er en felles satsing på holdningsskapende seksualitetsundervisning i Arendals offentlige skoler,” før hun utdyper: “tiltaket er en viktig del av arbeidet for å møte utfordringer knyttet til seksuelle krenkelser, vold og psykisk uhelse blant unge. Vi er glade for å se at forslaget har blitt veldig godt mottatt.”
Sexologisk rådgiver i Arendal kommune
Berit Bulien Jørgensen stemmer i: “Skolene har valgt å satse på dette, og det har vært stort engasjement.” Jørgensen har vært primus motor bak det å samordne Arendal-skolene rundt et felles undervisningsopplegg om seksualitet.
Sammen med en arbeidsgruppe med lærere har Bulien Jørgensen samlet et knippe oppgaver fra foreningen Sex og Politikk sitt seksualitetsundervisningsmateriell Uke 6, som skal benyttes av alle skolene i kommunen.
“Vi valgte Uke 6 fordi det er et svært godt og lett tilgjengelig materiell, laget av lærere for lærere. Det legger til rette for at elevene kan lære gjennom å reflektere og
ARENDAL GÅR FORAN OG TAR SEKSUALITETSUNDERVISNING PÅ ALVOR! SEX OG POLITIKK / ADOBE
delta aktivt i de ulike øvelsene,” forklarer Jørgensen.
Teamleder for seksualitetsundervisning i Sex og Politikk Vilde Graff Senje, deler entusiasmen.
“Det å vite at alle lærerkollegaer i kommunen er samordnet om det samme
opplegget er en stor styrke,” forklarer Senje, og utdyper at “på den måten kan man øke tverrfaglig samarbeid, ha dialog omkring tilpasning til ulike elevgrupper og få støtte av kollegaer.”
Uke 6-materiellet er forankret i læreplanverket i skolen. Det inneholder didaktisk varierte oppgaver og åpner
opp for tverrfaglig samarbeid. For 2025 er temaet “Skjermkroppen;” et undervisningsmateriell som innbyr til dialog og refleksjon rund temaer som kroppsbilde og sammenligningskultur, digitale fellesskap og grenseoverskridende atferd på nett.
Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no
En av vår tids største utfordringer er knyttet til utviklingen av miljøet. Klimaendringer, nedbygging av natur og forurensning er negative faktorer som bekymrer mange. Folk flest ønsker å kunne bidra til bedre miljø og den gode nyheten er at det kan vi faktisk gjøre.
For å sikre en bærekraftig framtid må vi forbruke mindre av ikke-fornybare ressurser og vi må i større grad sikre gjenbruk og materialgjenvinning.
For å få til økt gjenbruk og materialgjenvinning er det viktig å kildesortere avfall ordentlig, slik at det blir mulig å ta vare på ressursene i avfallet og skape nye verdier av avfallet.
NYE REGLER
Myndighetene har lenge vært opptatt av miljøutfordringene. Både EU og nasjonale myndigheter har inngått avtaler og innført regelverk som skal bidra til forbedret miljø. Det er innført regelverk som gjør av vi skal hente avfallet mer utsortert enn tidligere. Det er en viktig grunn til at kravene skjerpes: Over halvparten av det vi kaster i restavfallet kunne vært sortert og gjenbrukt.
Det innføres derfor nye henteordninger, og husholdningene får et eget spann for matavfall, og et spann for glass- og metallemballasje.
Matavfallet som husholdningene leverer utsortert, går i dag til produksjon av biogass i et anlegg på Jæren. BIR bygger nå et biogassanlegg på Voss, og framover vil matavfallet som samles inn bli håndtert sammen med kumøkk. Av dette vil det bli produsert biogass og biorest som kan brukes på en miljøvennlig god måte.
TEKSTILAVFALL
Fra 1. januar 2025 har kommunene fått ansvar for å samle inn tekstilavfall som ikke egner seg til ombruk. Mange lurer på hva de skal gjøre med tekstilavfallet: Hva skal til ombruk, hva kan gjenvinnes, og hva hører hjemme i restavfallet?
Små “miljødetektiver” starter miljøarbeidet i kjøkkenbenken Johnny Syversen for LOOP
Vi oppfordrer innbyggerne til å levere brukbare tekstiler til ombruk gjennom etablerte kanaler som for eksempel Fretex, UFF og Kirkens Bymisjon. Mange av disse tar imot tekstiler selv om de har mindre skader, som manglende knapper eller ødelagte glidelåser, så lenge de er rene og tørre. Tekstiler som er fuktige, mugne eller tilgriset med maling eller olje, samt ødelagte sko, belter, vesker ol. skal kastes i restavfallet som før.
Hos BIRs miljøparker, inkludert miljøbussen i Bergen sentrum, kan kundene levere ødelagte tekstiler i egen innsamling. Dette blir sortert og det som ikke kan ombrukes eller bli nye materialer, går til energigjenvinning.
Dette er en start, men vi er fortsatt i startfasen med innsamling av tekstilavfall, og det finnes svært få fullverdige eller bærekraftige løsninger for resirkulering av tekstiler i Norge. Det skjer mye utvikling i bransjen når det gjelder materialgjenvinning av tekstiler, og vi forventer betydelige fremskritt på dette området fremover.
Ved å sortere avfall, bruke ting lengre og prioritere gjenbruk, kan vi bidra til at mindre går til spille. Dette handler ikke bare om regler – det handler om hvordan vi kan ta vare på ressursene våre og sikre en bedre fremtid. Vi kan alle bidra både ved å forbruke mindre, og ved å sortere riktig slik at avfall kan bli framtidige ressurser.
BIR vil gjennom nye henteordninger for avfallet og økonomiske virkemidler bidra til økt utsortering. Gebyrmodellen er utformet slik at det skal være lønnsomt å kaste minst mulig restavfall. Framover vil vi i dialog med kommunene se på hvordan vi skal utforme gebyrmodellen enda bedre for å sikre økt utsortering og bedre miljø for oss alle. For husholdningsavfall begynner miljøarbeidet ved kjøkkenbenken!
Bilene våre blir stadig smartere, men likevel bulker vi mer. – I noen tilfeller stoler nok sjåførene for mye på sensorene, sier skadeforebygger i Fremtind.
I alle nye biler er det sensorer som overvåker systemer og hendelser i motoren, inne i og rundt bilen. Men det er ikke alltid at bilens støttesystemer fungerer til det beste for sjåføren, erfarer forsikringsselskapet Fremtind.
– Mange av kundene våre skriver i skademeldingen at sensor ikke varslet dem før de rygget eller kjørte i ting, forklarer Hofstad-Nielsen.
Spesielt når det kommer mye snø, kan hjelpen fra sensorer bli svært begrenset eller ikke fungere i det hele tatt.
– Derfor er det viktig å huske på at sjåføren alltid er ansvarlig for kjøringen. Bilens sensorer er ment som en støtte, men ikke noe vi kan overlate alt ansvaret til, sier skadeforebyggeren.
Ryggeskader og påkjøringer er gjengangere Stress og uoppmerksomhet fører til mange bulkeskader hvert eneste år – både med eller uten sensor i bilen. I 2024 har Fremtind sine kunder meldt inn i overkant
av 83 200 bilskader*.
Ryggeskader, påkjøring bakfra og påkjørsler av parkerte biler er gjengangere. Dette er typiske skader som inntreffer når sjåførene er uoppmerksomme eller stresset.
– Det er tilfeller hvor sensorene forhindrer skader, og tilfeller hvor sjåfører stoler for mye på sensorer og dermed får en skade. Selv bor jeg et sted hvor det er trangt å parkere. Da varsler sensorene, men jeg velger å ignorere dem, for jeg vet det er plass. Det må jeg da passe på at jeg ikke gjør over alt. Det viktigste er derfor, som det alltid har vært, å ta seg god tid og konsentrere seg når vi kjører, avslutter Hofstad-Nielsen.
Skadeforebyggerens beste tips til bulkefri kjøring:
–Ta deg god tid når du skal parkere og rygg alltid inn på parkeringen, ikke ut. Er du bekymret for parkeringshus – parker utenfor om det er mulig.
–Ikke stol blindt på alle funksjonene i bilen, som for eksempel ryggekamera. Bilens bevegelser er kun sjåførens ansvar.
–Om du ikke har mobilstativ, la mobilen ligge mens du kjører. Har bilen Bluetooth, bør du koble til denne før du starter å kjøre.
–Gjør deg ferdig med tasting før du kjører. Ikke snap, skriv SMS eller plott inn adressen på GPS mens du kjører.
–Nyere biler og spesielt mange elbiler har god akselerasjon. Ta det pent ut av kryss, ut av rundkjøringer og når du skal «flette» i kø, inn og ut av kollektivfelt eller
på motorveien.
Gromstad Auto tar med seg en av årets aller gjeveste priser: Årets Audi forhandler. Den Arendalsbaserte familiebedriften drives av både tredje og fjerde generasjons Gromstad, og leverer knallsterke resultater på alle forretningsområder.
Gromstad Auto er en forhandler som virkelig begeistrer kundene våre, sier Harald Edvardsen Eibak, Audi direktør i Norge.
I helgen delte Harald A. Møller ut prisen for årets forhandler til alle merker. Kriteriene for å bli Årets Audi-forhandler tar utgangspunkt i en helhetlig vurdering av resultater på tvers av både salg og servicemarked, der både prestasjoner, kundeorientering og samarbeidsevner blir lagt til grunn.
Nominerte og seirende forhandler må også ha levert på alle forretningsområder. – Denne prisen går til våre flinke medarbeidere som hver dag jobber godt sammen i team for å skape fornøyde kunder. Vi har en fremoverlent kultur, der vi spiller som et lag for å gjøre hverandre gode. I tillegg tror jeg vi har lykkes godt med god planlegging av kapasitet, som gjør det enklere å yte god service, forteller Jan Trygve Gromstad, daglig leder ved Gromstad Auto.
Gromstad Auto har vært Audi-forhandler helt siden Harald A. Møller overtok importen av Audi i 2024.
I tillegg til å levere på helt konkrete resultater, tillegges også faktorer basert på samarbeid, partnerskap og initiativ når årets forhandler skal kåres.
– Jeg vil si at Gromstad Auto er godt kjent for å ta vare på sine ansatte. De er også svært fremoverlent og i konstant utvikling, og med en klar ambisjon om
å skulle tilby de aller beste kundeopplevelsene. Ikke minst leverer de lidenskap for Audi, noe også kundene legger merke til, avslutter Edvardsen-Eibak.
De nominerte til årets Audi-forhandler var Gromstad Auto, Frydenbø Bil Førde og Dahles Auto Fredrikstad.
STUDIO SPORNES TYHOLMEN
I denne serien tar Sigbjørn oss med på en fascinerende reise gjennom musikkens historie og geografi. Gjennom fortellerkunst, bilder, lyd, tekster og musikk deler han historier om hvordan musikken har reist over land og hav i flere hundre år, og hvordan ulike sjangre og stilarter har utviklet seg til de musikkformene vi kjenner i dag. Hvert foredrag byr også på unike innblikk i Nedlands egne musikkprosjekter og historier om hans møter med noen av musikkhistoriens største profiler.
FØRSTE REISE – 22. JANUAR 2025
Seilskuter over Atlanterhavet Musikkens røtter i immigrasjon og slaveri Bli med Sigbjørn Nedland på en reise over Atlanterhavet med seilskuter, sammen med europeiske immigranter og afrikanske slaver. Vi får et innblikk i hvordan musikkformer som ring shout, field holler, cakewalk og ragtime utviklet seg, og hvordan de ble til gospel, blues og hillbilly music. Hør også om afro-amerikanske musikere som opptrådte i Norge, spesielt på Sørlandet, på slutten av 1800-tallet.
ANDRE REISE – 26. FEBRUAR 2025
Musikkens opprinnelse – Fra forhistorisk tid til bluesens fødsel Bli med 100 000 år tilbake i tid og oppdag menneskenes første sanger og musikk. Vi besøker verdens første kulturhus og kulturfestival i en grotte i Pyreneene, samt den første puben ved porten til Edens hage, som også var en primitiv blues-klubb. Følg bluesens utvikling fra sine tidlige røtter til rhythm ‘n’ blues-klubber i Chicago, og hør hvordan cowboysanger og hillbilly-feler utviklet seg til countrymusikk.
TREDJE REISE – 19. MARS 2025
Slaveskip og karibisk musikk –Fra Fredensborg til jazzen Bli med på en reise der vi utforsker slaveskipet Fredensborg som forliste utenfor Arendal, og lærer hvordan afrikansk musikk og dans ble en del av livene til de som reiste på disse skipene. Vi oppdager musikken fra Danmark-Norges koloniøyer i Karibia, med innflytelser fra både Afrika, Danmark og Norge – og hør om en melodi fra Sørlandet som i dag lever videre på St. Thomas.
FJERDE REISE – 23. APRIL 2025
Øyhopping i Karibia – Calypso, Cuba og musikalsk sjørøveri
Denne kvelden tar vi turen til Karibia, hvor vi oppdager calypso – en musikalsk sjanger som både har vært underholdning og en politisk maktfaktor. Sigbjørn tar oss med til Cuba og utforsker øyas store påvirkning på verdens musikk, og vi besøker de to landene på øya Hispaniola, kjent for sin blodige og tragiske historie, men også for musikk av fantastisk kvalitet. Hør også flere historier om musikalsk sjørøveri mellom øyene.
ONSDAG 22. JANUAR 18:00
ONSDAG 26. FEBRUAR 18:00
ONSDAG 19. MARS 18:00
ONSDAG 23. APRIL 18:00
arendal kulturhus
Me kjenner ho frå tv-programmet Eides språksjov, no går Linda Eide laiv, og dreg på turné!
Det blir infotainment på høgt nivå når Linda i kjent stil hyllar og herjar med språket vårt, akkompagnert av både pianist og seniorkonsulent.
Gjengen vil invitera lokale gjester, og professoren kan dukka opp når ein minst ventar det.
TORSDAG 6. FEBRUAR KL: 19:00
arendal kulturhus
60-tallets avantgarde i ny drakt
Friends & Neighbors bruker hele den musikalske paletten når de maler jazzen med alt fra melodiøse ballader til hardtsvingende free-bop og kraftfulle frijazzutblåsinger, med referanser til
musikere som Ornette Coleman, Archie Shepp, Pharoah Sanders og Eric Dolphy. De har høstet sensasjonelt gode kritikker i inn- og utland. Down Beat omtalte plata «Hymn for a hungry nation» som en «neo-New Thing sensation». De ble nominert til Spellemann i 2022 for «The Earth is #» og i fjor kom deres siste plate, igjen til gode anmeldelser!
TORSDAG 6. FEBRUAR KL: 20:00
arendal kulturhus
Get Rhythm inviterer til en stemningsfull konsert for å hylle «The Man in Black», med sin nye konsert «The Best of Johnny Cash».
Get Rhythm har gjennom 11 års fartstid etablert seg som et høyst respektert tribute-band til selveste Johnny Cash. De har gjestet alt i fra de største countryfestivaler til de små og intime kirker i det ganske land. Bandet legger sin stolthet i å fremføre Johnny Cash på autentisk vis, med stor respekt til originalene og forfriskende trøkk i lydbildet!
LØRDAG 8. FEBRUAR KL: 19:00
Lesesirkel for ungdom
ARENDAL BIBLIOTEK
For deg som er mellom 13 og 18 år, liker å lese og vil prate om bøker sammen! Det blir kakao, popcorn og annet kos!
Bomuldsfabriken Kunsthall, Arendal bibliotek og Kulturkammeret går sammen om å tilby nye kulturtilbud for barn og unge.
TIRSDAG 4. FEBRUAR KL : 18:00 - 19:00
KAREN LANDMARK: Krigens ødeleggende virkning på natur og miljø
ARENDAL BIBLIOTEK
Sommeren 2024 publiserte Karen Landmark artikkelen «Alt og alle taper i krig. Naturen taper i stillhet». Den artikkelen var utgangspunktet for at Fredslaget Sør inviterte henne til å holde dette foredraget.
Karen Landmark var ansatt i GRID Arendal fra 2004 – 2008, og i februar 2024 ble hun administrerende direktør i selskapet. Siden opprettelsen i 1989 har GRID Arendal samlet inn ata om miljøtilstanden og bidratt til å kommunisere denne videre til FNs Miljøprogram, UNEP, og andre internasjonale aktører. Hun har doktorgrad i Business and Sustainability fra UIA og NTNU og mastergrad i politisk kommunikasjon fra Universiteit van Amsterdam.Etter foredraget blir det anledning til å stille spørsmål og komme med kommentarer til det vi har hørt.
ONSDAG 5. FEBRUAR KL: 19:00 - 20:00 STED : AUDITORIET
ARENDAL BIBLIOTEK
Hver onsdag kl. 10.30 er det eventyrstund på biblioteket.
Vi leser og synger kanskje en sang. Eventyrstunden passer best for barn mellom 3-6 år, men alle er velkomne. Det er ikke eventyrstund i grunnskolens ferier.
5. FEBRUAR KL : 10:30 - 11:00 STED : EVENTYRHULA
Vi gir deg en oversikt over hva som skjer på kulturfronten fremover. Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen? Tips oss gjerne på mail: post@arendalstidende.no
19-ÅRS JUBILEUMSSHOW
arendal kulturhus
Raske Menn er sprengklare med sitt «19-års jubileumsshow». De orker rett og slett ikke å vente lenger!
Er du en av hundretusenvis av nordmenn som har sett Raske Menn opp igjennom årene, eller en av milliarder nordmenn som med kjærlig finger har klikket på dem på YouTube?
Eller er du en av dem som har gått ut fra en Raske Menn-forestilling og tenkt: Dette er den lykkeligste dagen i mitt liv, den kommer aldri tilbake. Joda! Slapp av, det gjør den!
7. februar 2025 står trioen på scenen i Arendal Kulturhus med sitt 19-års jubileumsshow som vil ose av nostalgi, latter og pur glede.
FREDAG 7. FEBRUAR, KL:18:30
FREDAG 7. FEBRUAR, KL:21:00
arendal kulturhus
Skal tru om Paul McCartney liker mokkabønner?
Refleksjoner rundt små og store spørsmål knyttet til oppvekst og til livet for øvrig. Ingen brukbare svar, kun tanker og undringer i en salig miks av humor og alvorlig prat.
Trond Aslaksen gav ut diktboka «Alltid aleine» i 2015. Noe hentes fra denne, men det meste er av nyere dato; bla historien om bestemor på Nes Verk som holdt de fleste bud, men som juksa i Kinasjakk dersom det var på kniven.
Musikere: Olav Bjorå, Bård Bertelsen, Rasmus Solem, Lars Andreas Haug
LØRDAG 8. FEBRUAR KL: 19:00
arendal kulturhus
MED GRAND UKRAINIAN BALLET
Grand Ukrainian Ballet oppfører balletten Svanesjøen av Pjotr Tsjajkovskij.
Med dette ensemblet av dansere ønsker kunstnerisk leder Rimma Wachsmann å markere tradisjonen for klassisk ballett, med håp om en ny begynnelse for talentfulle ukrainske stjerner i Europa. Som medprodusent har hun med seg den verdenskjente ballettdanseren Marukyan Razmik. Produksjonen omtales som en ballettopplevelse i toppklasse.
SØNDAG 9. FEBRUAR KL:18:00
ARENDAL BIBLIOTEK
Få kjenner Jon Fosse og bøkene hans betre enn Cecilie Seiness og Kari Veiteberg. Seiness har skrive biografi om Jon Fosse, og er forlagsredaktør for bøkene hans. Veiteberg kjenner alle bøkene, og er ein meister i å formidle. Møt desse to i samtale om den aller første nobelprisvinnaren på nynorsk, Jon Fosse.
Samtaleleiar: Jan Kløvstad. Arr.: Austegdelaget, Folkeakademiet Arendal og Arendal bibliotek. Førehandssal av billettar på arendalbibliotek.no og sal ved inngang viss ledige billettar.
MANDAG 10. FEBRUAR
KL: 19:00 - 20:00
AUDITORIET
Gjennom sitt kunstnerskap har Placht utforsket ulike temaer som poltikk, historie, filosofi, arkitektur, klima, og partikkelfysikk samt science fiction, noe som også syngliggjøres i verkenes titler. Erfaringene han har med seg i bagasjen fra livet og reiser har påvirket kunstneres bruk av teknikker, og med dette det visuelle utrykket. Verkene i seg selv kan betraktes som reisebrev fra ulike steder, kulturer Placht har beveget seg gjennom, som i sin tur har beveget ham. Utstillingen viser nye malerier av Placht.
LØRDAG 25. JANUAR 2025SØNDAG 2 MARS 2, 2025
“Grunnbokshjemmel”
Mulige eiere til ideell andel 1/8 (gjelder Gunnar Isaksen sin eierandel i grunnboken) av gnr. 507 bnr. 1269 i knr. 4203 Arendal kommune må melde seg til Statens kartverk Tinglysing, Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss innen 1 –én – måned etter kunngjøringen i Norsk lysingsblad.
Dersom ingen melder seg, vil Anna Marit Bleie Andersen og Damir Legator få grunnbokshjemmel til eiendommen. Dette følger av tinglysingsloven § 38a.”
Finalen i TINE Matcup 2025 arrangeres fredag 7. februar i på Jåtta vgs i Stavanger med Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun til stede. Lagene består av kokkog servitørelever fra vg2, og skal vise sine frem sine ferdigheter og kunnskaper inspirert av Italia og Middelhavet.
– Vi trenger flere dyktige kokker og servitører. I dag utdannes altfor få, og da er arrangementer som dette viktige for å inspirere og motivere flere til å velge disse yrkene», sier Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
– TINE MatCup er mer enn bare en konkurranse – det er en investering i fremtidens fagfolk. Mat- og måltidsbransjen fortjener de beste, og TINE vil bidra til både rekruttering og utvikling gjennom vårt samarbeid med Norske Kokkers Landsforening. Samtidig gir konkurransen morgendagens stjerner både inspirasjon og muligheten til å måle krefter med de beste elevene fra hele landet, sier konsernsjef i TINE, Ann-Beth Freuchen.
TINE Matcup er en av landets største konkurranser for kokk- og servitørelever på videregående skole. Konkurransen arrangeres av Norske Kokkers Landsforening (NKL) og TINE. I følge NAVs Bedriftsundersøkelse 2024, mangler Norge omtrent 1 250 kokker og 600 servitører. – Målet med TINE Matcup og det samarbeidet vi har med TINE, er å øke rekrutteringen til restaurant- og matfag generelt, og til kokk- og servitørfaget spesielt. Vi vil også fremme matglede og vise mulighetene deltagerne har til en livslang yrkeskarriere i et kreativt yrke med hel verden som arbeidsplass, sier Espen Wasenius, daglig leder i NKL. Lagene som skal kjempe om heder og
ære under finalen på Jåttå vgs i Stavanger, kommer fra følgende videregående skoler: Nannestad, Rauma, Borgund, Sam
og Steinkjer. En smak av Italia I år
Middelhavet, og servere dette til inviterte gjester. Årets oppgave er utarbeidet av NKL og TINE i samarbeid med Christer Rødseth, TV 2-profil og tidligere kaptein på Juniorlandslaget.
Finalelagene kommer fra:
Nannestad vgs, Akershus Rauma vgs, Møre og Romsdal Borgund vgs, Møre og Romsdal
Sam Eyde vgs, Agder Glemmen vgs, Østfold Steinkjer vgs, Trøndelag
TINE Matcup har som mål å fremme rekrutteringen til restaurant- og matfag, og er en av landets største konkurranser for elever på kokk- og servitørfag på videregående skole. Den engasjerer ca. 200 elever og ca. 50 lærere hvert år, fra hele kokke-Norge. 29 lag deltok i semifinalene i november 2024 og de seks beste lagene gikk videre til finalen i Stavanger. Konkurransen gjennomføres i samarbeid mellom TINE og NKL, og har blitt en viktig plattform for å synliggjøre unge talenter i kokkebransjen. Hoveddommer i finalen er manager på De Norske Kokkelandslagene, Gunnar Hvarnes.
HOVEDDOMMER: Gunnar Hvarnes. Foto: Norske kokkers Landsforening
Vi sender 24 timer i døgnet!
Fortidens Kjendiser - 5/6
Mange kjente personer har bodd på eller besøkt
Sørlandet gjennom historien. Denne episoden handler om en av våre mest talentfulle personligheter fra landsdelen som har satt store spor etter seg.
Hjemme hos Bruseth - Pizza og Panini
Lær hvordan man lager pizza og panini med Kjetil Bruseth og Line Belgau.
Fra damfrosk til slottemark - 5/6 I denne episoden skal vi høre om slåttemark. Produsert 2017.
USUS - Ny Hellesund
Slik markedsfører Visit Sørlandet seg.
TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av
I jubileumsåret 2025 inviterer Arendals Tidende alle ideelle organisasjoner til å spre sin informasjon via vår avis - Arendals eneste lokalavis.
Vi kan dele deres budskap både på papir, nett og sosiale medier til våre nesten 10.000 følgere!
Deltar du på en hyggelig begivenhet, med telefonen i lomma, og tenker – dette burde mange ha fått med seg? Nå kan du og ALLE ivrige frivillige, entusiastiske foreldre, stolte besteforeldre, gale onkler og engasjerte nabolag få ut sitt budskap til
lokalbefolkningen, helt GRATIS!
Om du er lei av at avisene ikke stiller opp, så kan du nå ta jobben i egne hender og gjøre det selv, vi gir deg spalteplass og trykksverte, du trenger bare ta bilde, skrive noen linjer, eller sende et taleopptak om hva saken dreier seg om, så får du din nyhet i byens eneste lokalavis. Kan det bli enklere enn dette?
Vi søker kontakt med deg som vil skrive om:
– Foreninger og lag – Veldedighet – Næringsliv – Politikk – Menigheter – Konserter – Arrangementer – Aktiviteter – Begivenheter - Invitasjoner – Jubileum – Kunngjøringer - Meninger – Premieringer – Seremonier – Årsmøter – Referater – Påmeldinger – Turneringer – Stevner – Kamper – Oppvisninger – Seminarer – Forelesninger – Presentasjoner – Kursvirksomhet – Gratulasjoner – Bilder – Bursdager – Feiringer – Minneord – Skryt – Slakt – Kunnskap – Kjerringråd – Oppskrifter
Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende
AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804
Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no
– Donasjoner – Veldedighet – Innsamlinger - Hygge – Positivitet – Kjærlighet – Takknemlighet – Selges – Gis bort – Ønskes kjøpt – Auksjoner - Kjæledyr – Savnet/mistet/funnet – Dusører – Kontakt – Søkes – Ledig – Dugnad – Hjelp – med mer. KORT sagt, kan du sende ALT MULIG mellom himmel og jord til: post@arendalstidende.no, så kan DU få omtale i lokalavisen i vårt 20. jubileumsår, helt enkelt, og helt gratis!
Sammen lager vi den lokalavisen byen vår fortjener.
NB: Bildet er AI generert.
Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no
I Arendals Tidende jobber 14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..
Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!
Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no
Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.
Ønsker du din annonse i lokalavisen? Vi hjelper deg gjerne!
Nye tall viser at nordmenn kjøpte 19,2 millioner plastposer i januar. Likevel er vi fortsatt et godt stykke unna å nå målet om maksimalt 40 poser per innbygger innen utgangen av året, ifølge Handelens Miljøfond.
Januar-tallene viser en nedgang på 15 prosent sammenlignet med desember 2024, og over tre millioner færre plastposer enn i januar i fjor. Det vitner om en positiv utvikling i nordmenns posevaner, men Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond, uttrykker at vi fortsatt har en vei å gå.
– Vi hadde nok håpet på en enda bedre start på det nye året, sier Lind.
Reduksjonen er positiv, men for å klare å snitte på 40 poser per innbygger innen 2025, må posebruken enda mer ned de kommende månedene. Vi oppfordrer derfor alle til å gjøre 2025 til året der vi kutter plastposer helt og blir enda flinkere til å bruke handlenett, uttaler Lind.
Flere må endre vaner Handelens Miljøfonds medlemmer rapporterte allerede i desember en reduksjon på 21 prosent sammenlignet med året før, noe som viser at tiltakene som er innført har effekt. Men for å nå målet er det nødvendig at flere innarbeider handlenett som en fast ny vane.
– De fleste av oss har nok handlenett hjemme, og stadig flere bruker avfallsposer på rull i stedet for plastposer fra butikken. Vi oppfordrer nå norske forbrukere til å prøve å gjøre 2025 til et plastposefritt år, understreker Lind.
Hjernetrim oppgave 23. januar
Tommy Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 51
Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50
Anita Johnsen Tlf: 48 12 12 65
Wenche Eriksen
Tlf: 41 02 07 37
Jørn Dønnestad Tlf: 97 53 26 00
4º 3º