AT uke 08 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

Arendals Tidende

Uke 08 2025 | Nr 07 - Årgang 20 | DIGITAL

11 heldige vinnere

Agder topper listen over vinnere i Returkartonglotteriet. 2 personer i Arendal vant.

Side 8

Historie fra Hisøy

Arendal by hadde store inntekter fra de gamle handelshusene i Kolbjørnsvik

Side 4-5

Humorbølge på Sørlandet

KARTET: En enkel idé vokste raskt til kjendisoverskrifter og utsolgte show for Ahmed G og Tommy Bjørn Jensen. Nå setter standupduoen opp sitt tiende show, og med et par ekte legender på scenen har de for alvor satt Arendal på humorkartet.

Side 12-13

Hva skjer i Arendal?

Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten fremover i vår Kulturkalender.

Side 18-19

PÅ

Vi lager Arendals Tidende for deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Journalist

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker/Journalist

Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent

Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Distribusjon

Distribusjonssjef Espen Knutsen | Tlf. 900 82 380

To personer druknet i januar

ILLUSTRASJONSBILDE: Fall fra land er den vanligste ulykkestypen vinterstid. Redningsselskapet oppfordrer alle som ferdes rundt sjø og vann til å lære seg godt kaldtvannsvett.

To personer omkom i drukningsulykker i januar, viser Redningsselskapets drukningsstatistikk. Begge ulykkene var relatert til fritidsbåt.

I Agder ble en mann i 60-årene funnet omkommet i sjøen i nærheten av en sjøbod i Arendal.

I Osen kommune i Trøndelag omkom en mann i 60-årene, sannsynligvis etter fall mellom båt og brygge.

Se detaljert statistikk for januar og tidligere år på rs.no/drukning.

Egensikkerhet og kaldtvannsvett

Vinterstid skjer de fleste drukningsulykkene etter fall fra land og fra fritidsbåt. Den tredje vanligste ulykkestypen i vintermånedene er fall gjennom is. Redningsselskapet oppfordrer alle som skal ut i båt, på isen eller ferdes langs sjø og vann til å ta forholdsregler og ivareta egen sikkerhet.

– Om du for eksempel skal sjekke båten etter uvær eller snøfall, anbefaler vi å bruke flyteplagg og å være sammen med noen. Det er glatt på brygger og kaikanter og lett å skli og falle i sjøen, sier Tanja Krangnes, fagsjef for

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

drukningsforebygging i Redningsselskapet.

Når en person faller i kaldt vann, får kroppen kaldtvannssjokk. Personen vil gispe etter luft og hyperventilere, noe som øker faren for drukning. I Norge er vannet kaldt størsteparten av året, og Redningsselskapet har derfor lansert begrepet « kaldtvannsvett » med råd om hva du bør gjøre hvis du faller i kaldt vann. – Legg deg bakover og flyt med nese og munn over vann til du får kontroll på pusten. Kaldtvannssjokk går over på rundt ett minutt. Rop eller vink etter hjelp, og prøv å komme deg helt eller delvis opp av vannet om det er mulig, sier Tanja Krangnes i Redningsselskapet.

Måneds- og årsstatistikk endres om det framkommer nye opplysninger.

Dødsulykker med fritidsbåt som ikke skyldes drukning, er ikke med i statistikken. Se Sjøfartsdirektoratet s ulykkesstatistikk.

Illustrasjonsbilde: Fall fra land er den vanligste ulykkestypen vinterstid. Redningsselskapet oppfordrer alle som ferdes rundt sjø og vann til å lære seg godt kaldtvannsvett.

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

HISTORIE FRA FORDUMS TIDER:

Arendal by hadde store inntekter handelshusene i Kolbjørnsvik

Arendal historielag avholder årsmøtet den 26. februar. Denne gangen blir et spennende historisk tema belyst, av lokalhistoriker

Ulrik Sissener Kirkedam, nemlig historien om de åtte gamle handelshusene i Kolbjørnsvik som tilhørte Arendal by frem til 1874.

ULRIK S. KIRKEDAM

Arendal fikk bystatus i 1723. Privilegium til å drive handel for byens borgere kom først i 1735. Det betydde i praksis at det var ulovlig for folk som bodde utenfor byens grenser å drive handel. Men på Hisøy var åtte eiendommer som lå rundt Kolbjørnsvik. Eierne av disse ønsket å drive handelsvirksomhet og måtte derfor skaffe seg kongelig tillatelse for å drive denne handelen. Det fikk de, men det betydde at de blant annet måtte betale skatt til byen.

Fordelene for begge parter var til å begynne med mange. Byen fikk god skatteinngang og for kjøpmennene på Hisøy betydde det lettere lasting og lossing av varer fra skutene i og med at alle eiendommene lå sjønært til. Det var kort vei til kirken som var like over byfjorden. Handelshusene fikk etter hvert også et visst tilsyn av vektere. Det tent oljelykter ved noen av bryggene i den mørkeste tiden og de fikk tildelt brannslukkingsredskaper. Handelshusene rundt Kolbjørnsvik var blant de største skatteytere.

Fra skatteregnskapene omkring 1800 går det tydelig fram at de som drev med handel i Kolbjørnsvik var blant de største skatteyterne i byen. Skattebyrden for de åtte eiendommene ble tyngre og tyngre og det førte til at de ønsket å tilhøre landkommunen Hisøy/Øyestad.

Byens grenser I 1817 behandlet regjeringens 4. departement at Arendals grenser (byutvidelse?) skulle fastsettes. Byfogden i Arendal, Jæger, kom da med en betenkning der han skrev

til departementet om sitt syn vedrørende de åtte handelshusene på Hisøy som var inkorporert i Arendal. Et lite sitat herfra: “Byens strekning til vannet inneslutter nemlig Arendal havn på den ene side, og på den andre side omsluttes av Colbjørnsvigen. De skip som kommer inn på Arendals havn, og de personer som har med dette å gjøre, henvender seg etter forgodtbefinnende enten til byfogden eller til sorenskriveren som bor i Colbjørnsvig. Videre nevnes det at deler av “priser” som ble innbragt til

Arendals havn oftest ble solgt eller realisert i Colbjørnsvig. Arendals-byfogdembete har derved tapt store inntekter. Så for meg (byfogd Jæger) ville det både være rett og rimelig at de betydeligste husene fortsatt skal tilhøre Arendal by og endog håndverkere av Arendals Håndverkslaug som bor i Colbjørnsvig måtte i det hele bli tillagt Arendal by nå dette skulle bli aktuelt.”

Dette ble skrevet av byfogd Jæger i 1817, og det skulle ikke gå lenge før handelshusene

i Kolbjørnsvik igjen gjorde nye henvendelser både til byfogden og amtmannen på grunn av dette innspillet. Det kom imidlertid ingen avklaring. Den 19.desember 1849 skrev lederen av fattigkommisjonen fyrforvalter Johan Christian Rømcke Knudsen og Ole Ulstrup et felles brev til byfogden i Arendal. Inntil da hadde eiendommene betalt skatter og avgifter i nesten 50 år til Arendal by. Det ble fortsatt ingen avklaring og i 1851 skrev fyrforvalteren på Store Torungen til Overrettssakfører Major i Kristiansand og bad om å få en

Gimle/ Kallevig gård. Dannevig foto.

inntekter fra de gamle

Kolbjørnsvik

juridisk forklaring av forholdene om de inkorporerte hus, samt å få en betenking som kunne bringes inn for domstolene. Men tiden gikk og på midten av 1860årene var det fortsatt uenigheter om hvilke plikter og rettigheter huseierne hadde. Men selv 20 år etter at frihandelsloven kom (1842), måtte kjøpmennene her i distriktet fremlegge kongelig bevilling for å drive handel.

Frihandel ble mer og mer alminnelig på 1860-70-tallet

som tilhørte

Spørsmålet om frigjøring fra «skatteslaveriet» til Arendal reiste seg igjen. Spørsmålet var om husene skulle bli værende under Arendal by eller om de kunne tilbakeføres til Hisøy/Øyestad. Hisøy ble ikke egen kommune før i 1881. Forholdet var at dersom alle de inkorporerte husene gikk tilbake til Hisøy/ Øyestad ville Arendal tape omtrent 1/13 av sin skatteinngang og dertil fremtidig skatteinntekter. Arendal hadde tidligere vært gjeldfri, men etter de to store bybrannene (siste i 1868) ble byens gjeld mangedoblet og skattetrykket måtte derfor fordeles på så mange som mulig, også de som bodde i Kolbjørnsvik. Blant annet av den grunn var det mange som hevdet at Arendal ikke måtte «miste» gode skattebetalere fra landkommunene. I 1872, den 8. januar, gjøres det enda en ny henvendelse, denne gang fra Hisøy prestegjelds formenn og representanter. De understreker sterkt at eiendommene

må tilbakeføres til landdistriktet. Dette brevet ble undertegnet av Hisøys sogneprest, Heffermehl. Han ble valgt inn som stortingsrepresentant og var en av de som fikk saken behandlet i Stortinget.

Løsrivelse fra Arendal by i 1875 Det som vi kjenner til, er at det i 1870-årene, var anbrakt noen lykter (oljelamper som ble tent av byens vektere) i Kolbjørnsvik, noe vekteroppsyn var opprettet og eiendommene fikk tildelt brannredskaper, slik som brannsprøyter, vannpøser, økser o.l. skulle være tilgjengelig i de husene som var inkorporert. Ellers var det lite eller ingenting annet som eiendomsbesitterene av de inkorporerte hus kunne sies å ha fordeler av. Det kom frem i innstilling at fire av de åtte eiendommene på Hisøy hadde uttalt seg meget bestemt at de ønsket fortsatt å være en del av Arendal by. To andre hadde ikke avgitt noe ønske om hvor de skulle tilhøre. En hadde uttrykt ønske om å tilhøre byen

uten at dette var begrunnet. Kun eieren av Gimle, daværende eier Konsul I. Kallevig, har gitt utførlig begrunnelse for sitt valg om at hans eiendom må tilhøre Hisøy sogns prestegjeld.

Ligningen for de åtte eiendommene utgjorde i skatt for året 1871 til sammen 1670 Spd. Dette var både eiendomsskatt, næringsskatt og fattigskatt. I tillegg var formuen til disse eiendommene lignet til ca. 500.000 Spd. (I 1875 ble 1 Spd satt til 4 kr.) Den samlede formuen utgjorde en betydelig stor sum og Arendal by forventet fremtidige inntektsskatt.

Saken fortsetter neste side

Geiteholmen

Kallevig og her var det seilskutene ble rigget og reparert. Hisøy Historielags arkiv

Saken fra forrige side Arendal kommunebestyrelse og fra Magistratens side var det store protester mot utskilling av disse eiendommene. Likevel gikk Stortinget i retning av å ville legge eiendommene inn under Hisøy sogns prestegjeld i Øyestad kommune. Stortinget vedtok å legge handelshusene inn under landkommunen, Øyestad /Hisøy. Hisøy ble som før nevnt egen kommune i 1881 og var det frem til 1992.

Hvilke handelshus i Kolbjørnsvik – eksisterer de fremdeles

Det er mange som lurer på hvilke handelshus dette er. Det er tidligere skrevet om dette i boken: Kolbjørnsvik 1711-2011, men boken er utsolgt for lenge siden, og mange, særlig nye huseiere og innflyttere i Kolbjørnsvik ønsker å høre historien om de åtte handelshusene bli presentert på nytt. Nå er sjansen til å høre Hisøy Historielags leder, Ulrik Sissener Kirkedam fortelle historien på Arendals historielags årsmøte i slutten av måneden. Han vil ta for alle de åtte husene og gi en kortversjon av deres «huskrønike»

De 8 handelshusene var:

1. Kallevig gård/Gimle, registrert inn i 1802. I dag Sandvigveien nr.

2. «Krøgers hus» i Sperrevigen, registrert inn i 1805. I dag Sperrevigveien nr.

3. «Knwutstua» som lå på Kulltangen, registrert inn i 1806. Huset brant ned i 1963.

4. «Det Lassenske hus» registrert inn i 1772 og lå på Sletta. Huset brant ned i 1963.

5. «Roosens hus» registrert inn i 1817 og ligger på Sperrevigveien nr.

6. «Herlofsens kran/ Dedekams kran/ Lassens kran» registrert i1805 og ligger innerst i Kolbjørnsvik. I dag Noroddveien nr.

7. «Gerners hus» registrert inn i 1817 og ligger i Norvigen. I dag Noroddveien nr.

8. «Oscarsborg», huset til Ole Jensen ble første gang registrert inn i Arendal by den 23. februar 1813. I dag Noroddveien nr.

«Roosens hus» ligger i dag i Sperrevigveien og ble inkorporert som handelshus i 1817. Hisøy Historielags arkiv

«Krøgers Hus» i Sperrevigen lå sjønært og drev med utstrakt handel.

Hisøy Historielags arkiv.

Skipsfører Ole Jensen eide rundt 1800 to hus på Norodden som begge var inkorporert i Arendal by. Her er det huset som går under navnet «Oscarsborg» hvor skipskaptein Oscar Jensen bodde. Hisøy Historielags arkiv.

«Det Lassenske hus» var det eldste av de inkorporerte hus. Det brant ned 1963. Den første registreringen var i 1772. Foto Øyvind Javnes, Hisøy Historielags arkiv.

Kartskisse som viser hvor de 8 handelshusene lå. Hisøy Historielags arkiv.

«Knutstua» eller «Persens hus» Seilmaker Knud Pedersen eide dette huset som var et av de inkorporerte hus i Kolbjørnsvik. Huset brant i storbrannen i Kolbjørnsvik i 1963. Foto Birger Dannevig, Hisøy Historielags arkiv.

Brannpøser fra Roosens hus. Hisøy Historielags arkiv.

aktuelt

RETURKARTONGLOTTERIET:

11 heldige lotterivinnere fra Agder

Agder utmerker seg i Returkartonglotteriet. 11 vinnere fra fylket sikret seg 10.000 kroner i 2024. Nasjonalt er det stadig flere som kjenner til lotteriet.

Siden 1997 har Grønt Punkt Norge og Norsk Returkartong belønnet nordmenn som er flinke til å skylle, brette og kildesortere drikkekartongene sine.

Med to vinnere fra Kristiansand og to fra Flekkefjord, i tillegg til vinnere fra Farsund, Arendal, Tvedestrand, Åmli, Lindesnes, Risør og Lyngdal har Agder markert seg i årets Returkartonglotteri.

Totalt ble det i 2024 delt ut 1,6 millioner kroner, til 124 heldige vinnere over hele landet.

I en undersøkelse Kantar har gjennomført for Grønt Punkt Norge, svarer 74 prosent at de kjenner til Returkartonglotteriet. En økning på syv prosentpoeng fra året før. Samtidig er det bare 24 prosent av disse som sier de deltar ofte eller alltid. Det er likevel en kraftig økning på åtte prosentpoeng.

Selv om deltakelsen i Returkartonglotteriet er lav, har både kjennskapen og deltakelsen økt særlig blant unge.

– Vi oppfordrer alle til å delta, men det er spesielt gledelig at flere unge har begynt å skrive navn og nummer på drikkekartongen, før de kildesorterer den, sier Gunnar Moen i Grønt Punkt Norge. Han er lotterisjef, og har ansvar for trekningene som gjennomføres fire ganger i året.

I Agder var det en skole og et leirsted blant vinnerne i 2024. 2. trinnet på Farsund barneskole og Fjelltun leirsted i Flekkefjord fikk begge 10.000 kroner.

Et motivasjonslotteri

Til sammen deles det ut 120 premier på 10.000 kroner og fire premier på 100.000 kroner i året. Du kan delta med drikkekartonger i alle størrelser, også kartonger som inneholder bønner, knuste tomater, sauser,

OPPFORDRER BARN OG UNGE: Gunnar Moen og Grønt Punkt Norge oppfordrer spesielt barn, unge, barnehager, skoler, idrettslag og foreninger til å delta i Returkartonglotteriet.

puddinger og til og med vaskemidler kan delta.

– Returkartonglotteriet er et motivasjonslotteri. Ved å kildesortere kartongen sørger du for at papirfibrene kan brukes igjen og igjen, noe som burde være en motivasjon i seg selv. Men ved å skrive navn og nummer på kartongen før du putter den i papp- og papirinnsamlingen, kan du i tillegg til å spare miljøet for unødvendig ressursbruk også tjene litt ekstra penger, sier Moen.

I 2024 var det fire kvinner som vant toppremiene på 100.000 kroner. De kom fra Elverum, Rana, Drammen og Fitjar. Sammenlagt var det Innlandet og Vestland som var de heldigste fylkene. Med sine 15 vinnere topper de vinneroversikten sammen Akershus (13). Blant kommunene med flest vinnere hadde Ringerike, Voss og Bergen alle tre vinnere hver.

Vinnerfakta 2024

De fire toppremiene på 100.000 gikk alle til kvinner i Elverum, Rana, Drammen og Fitjar.

Det ble delt ut premier på 10.000 til fem barnehager: Harstad, Ringerike, NordAurdal, Giske og Vefsn. Sju skoler vant

10.000: Farsund, Ulsteinvik, Kongsberg, Søndre Land, Stjørdal og to i Indre Østfold. Et leirsted i Flekkefjord var også blant vinnerne.

Av enkeltpersoner var det 66 kvinner og 41 menn.

Agder (11): Kristiansand (2), Farsund, Arendal, Flekkefjord (2), Tvedestrand, Åmli, Lindesnes, Risør, Lyngdal

Dette

er Returkartonglotteriet

Lotteriet har eksistert siden 1997, og driftes av Grønt Punkt Norge på vegne av Norsk Returkartong.

Skyll kartongen, press den flat og skriv navn og telefonnummer på enkeltkartongen eller kubben.

Du velger selv om du vil delta med kubbe eller enkeltkartong.

Du kan delta med alle typer drikkekartong i alle størrelser. Også kartongene som tåler væske og inneholder bønner, knuste tomater, sauser, puddinger og til og med vaskemidler kan delta.

Kartongene med navn og nummer kildesorterer du som normalt, for de fleste er det sammen med papp og papir. Sjekk www. sortere.no hvis du er i tvil i din kommune.

Fire ganger i året trekkes vinnere.

Kartongene trekkes først lokalt på 80 forskjellige steder over hele landet. Avhengig av innbyggertall, trekkes det ut mellom én og syv kartonger, til sammen rundt 180 kartonger hvert kvartal.

De lokale vinnerne går videre til de kvartalsvise nasjonale trekning hvor det trekkes 30 vinnere av 10.000 kroner og 1 vinner av 100.000 kroner.

Totalt er det 124 vinnere i Returkartonglotteriet hvert år.

FRA

DNI Arendal - Oddgeir Helgeland Epost: post@par tietdni.no

For Fattig og Rik

VINTERFERIEN:

aktuelt

Gi varme til kjæledyrene

Vinterferie og minusgrader preger store deler av landet. Det kan by på noen utfordringer for våre firbeinte venner, ifølge Tryg Forsikring.

FRA NTB

- Vi får jevnlig saker hvor kulden har forårsaket store problemer for både hunder og katter, sier Kari Beate Stenseth, skadesjef for dyreforsikring i Tryg.

Selv om mange hunder blir ville av lykkerus når de får øye på snøen, er det viktig å huske på at det finnes en bakside av medaljen.

- Is, snø og frost kan føre til skader på potene dersom man er for lenge ute. Vi anbefaler potesokker på det sterkeste nå som været er kaldere - og for eksempel på lengre skiturer. I tillegg er det et lurt trekk for å holde potene unna salt, sier Stenseth.

Det er også viktig å sjekke og tørke potene etter hver tur. Dersom pelsen mellom tærne er misfarget i forhold til resten av poten, kan det være et tidlig tegn på irritasjon, ifølge dyresykehuset AniCura.

Store konsekvenser

Tryg Forsikring har nylig registrert saker hvor hunder har blitt kastrert som følge av frosne testikler.

- Det er viktig å huske på å sjekke utsatte områder som ører, mageområder, poter og pungen. Noen av disse områdene er vanskelig å få dekket til, men alt er bedre enn ingenting, sier Stenseth.

Hun forteller også at det kan være lurt å ta litt kortere turer enn det som er vanlig når det er ekstremt kaldt ute.

Også kaldt for pus

Katten vil også ut selv om det er iskaldt ute - og det skal den få lov til. Men det er viktig å huske på å gradvis gjøre pelsen vant til kaldere vær, ifølge AniCura.

- Det beste er om de har mulighet til å gå inn og ut når de vil - og at de ikke blir ventende ved inngangen dersom man ikke har en katteluke. Et godt tips kan være å lage et lite tilfluktssted som kan stå ved utsiden av døren. Her kan katten gå inn og få litt ly for vær og vind mens de venter, sier Stenseth.

For katter er det ører, snute, poter og hale som er særlig utsatt for frostskader.

Symptomer og tips ved frostskader og nedkjøling:

• Skjelving, apatisk oppførsel og stive muskler er tegn på nedkjøling. Kontakt veterinær dersom du oppdager dette.

• Hard hud

• Blemmer

• Sår

• Skjelving

• Det er viktig å ikke gni kjæledyret varmt, eller å sette det foran en ovn - varm dyret sakte opp, ellers kan skadene bli verre.

PASS PÅ HUNDEN I KULDEN

BILDE: TRYG FORSIKRING

aktuelt

STANDUP ARENDAL:

Skaper humorbølge

Det som startet som en enkel idé, vokste raskt til kjendisoverskrifter og utsolgte show for Ahmed G og Tommy Bjørn Jensen. Nå setter standupduoen opp sitt tiende show, og med et par ekte legender på scenen har de for alvor satt Arendal på humorkartet.

AV REDAKSJONEN

– Det er for lite standup på Sørlandet, og vi så et behov for å samle det miljøet som finnes her lokalt, forteller Ahmed G.

Sammen med kompanjongen startet han «Standup Arendal» som et lokalt initiativ, for å arrangere standupkvelder, og få kontakt med standupinteresserte på Sørlandet.

Uoppdagede sørlendinger

Ahmed forteller at etter de utlyste at de ønsket kontakt med Sørlendinger som ville prøve seg på scenen, har forespørslene vært overveldende.

- Vi ønsker å gi både lokale nykommere og etablerte komikere en scene. Det er mange uoppdagede talenter på Sørlandet, men det er jo ingen scener å prøve seg på.

BEMERKET: Ahmed-G og Tommy Bjørn Jensen har på kort tid gjort seg bemerket på standupscenen. Nå setter de opp sitt tiende show, med stjerneheadlinerne Dag Sørås

For mange er det umulig å dra helt til Oslo for å kanskje kunne stå i et par minutter. Standup er 90% trening foran publikum, så det gjør at mange legger drømmen død før de i det hele tatt har prøvd. Det vil vi gjøre noe med, ved å lage en scene der alle er velkommen, forteller Ahmed.

Duoen har til nå fylt scener både i Arendal, Risør og Kristiansand, og har representert

Standup Arendal ved å selv stå standup på noen av de etablerte scenene i Oslo, Stavanger og Bergen. Dette har gitt dem stor oppmerksomhet og gode kontakter i etablerte standupmiljøer rundt om i landet.

Stjernesamarbeid

Standup Arendal har til nå samarbeidet med både lokale nykommere og nasjonale

stjerner. De har blant annet fått med seg kjente navn som Hani Hussein, Ahmed Mamow, og 3x Oscar-nominerte Mikkel Gaup på scenen. 7. mars står Espen Abrahamsen og selveste Dag Sørås på scenen hos humorduoen.

- De store navnene gjør jo at publikum får øynene opp og kjøper billetter til showet, noe vi absolutt trenger for å kunne få dem hit. Vi tjener ikke noe på dette, målet er å gå i null men klare å skape gode opplevelser for både komikerne og publikum, og som kan vokse til noe etablert og et mye større tilbud i fremtiden, forteller Tommy.

Han forteller at de legger sjela si i at alle skal være fornøyde med showene de arrangerer.

- Det er ikke bare lett å få etablerte

humorbølge på Sørlandet

komikere ned til Sørlandet når de kan velge og vrake i jobber der de bor. Derfor er vi også helt avhengig av godt billettsalg for å kunne dekke de kostnadene som kreves både for reise, overnatting og alt annet. Det er en økonomisk risiko å ta, så vi er supertakknemlige for alle som forhåndsbestiller billetter og stiller opp på showene våre. Det gjør at vi kan få inn folk som for eksempel Dag Sørås og Espen Abrahamsen som kommer nå 7. mars, forteller han.

Store planer fremover

Med snart ti show og over 1500 solgte billetter har duoen store planer for fremtiden til Standup Arendal.

- Vi er bare i startgropa, og har blitt overveldet av respons fra både publikum og komikere, så da må vi jo bare dundre

på. Vi har fått masse standupinteresserte Sørlendinger som ønsker å prøve seg på scenen så vi kommer til å sette opp nykommerkvelder med open mic så alle kan få prøve seg veldig snart. Klubbkveldene hver måned er også blitt en fast snakkis som alle er godt fornøyde med, til og med headlinerne er så fornøyde at de snakker om oss på landets største podcaster og innad i miljøet i hovedstaden. Det er veldig stas og tyder på at vi gjør noe riktig, smiler Tommy.

Han understreker at de har mange spennende show på lur fremover, og at info om show og lineup legges ut fortløpende på «Standup Arendal» sine facebook og Instagram sider.

- Følg oss der for mer informasjon, så

gleder vi oss til å fortsette å skape latter bølger på Sørlandet fremover, avslutter han.

HØYDEPUNKT: Etter å ha hatt show i Kristiansand fikk standupduoen forespørsel om å gjøre standup på det store julebordet til Palmesus og Sørlandsvenner, for over 400

FRA ARENDAL: Humorkongen fra Nyli, Ahmed-G er kjent for å lage liv og god stemning, her fra et show på Streetfood Arendal.

JUL OG JOIK: I romjula hadde Standup Arendal flere lokale nykommere på scenen, sammen med Oscar-nominerte Mikkel Gaup, som dro med publikum på samisk dans og joik. (f.v. Ahmed-G, Sebastian Navarro fra Arendal, Mikkel Gaup, Sivert Eimhjellen og

aktuelt

IMPORT:

Kraftig økning av import av jordbruksvarer

I 2024 ble det importert jordbruksvarer til en verdi av 118 milliarder kroner til Norge. Dette var en økning på 4,1 prosent fra 2023.

Hovedårsaken til utviklingen i 2024 var at kornimporten økte kraftig sammenlignet med året før – noe som særlig skyldtes uværet Hans og dårlige avlinger. I tillegg bidro en svak norsk krone til økt importverdi.

Det importeres mest planteprodukter og råvarer til fiskefôr, mens vi nesten er selvforsynte med kjøtt- og meierivarer.

Over tid er det tollfrie varer som har drevet økningen i import

Mesteparten av importen er tollfri og ikke i konkurranse med norske jordbruksvarer. Det ble importert varer uten toll for totalt 96 mrd. kroner i 2024.

Blant annet soyaproteinkonsentrat og rapsolje. Dette importeres tollfritt til Norge. Importen av slike råvarer var på 33 mrd. kroner i fjor. Denne importen har økt betydelig de siste årene, fra et nivå på 12 mrd. kroner i 2017. Havbruksnæringen i Norge er avhengig av store mengder importerte fôrråvarer.

Import av jordbruksvarer med tollavgiftssats utgjorde 22 mrd. kroner i 2024, knapt 1/5 av totalimporten. Denne importen har bare økt svakt de siste årene. Dette inkluderer kjøtt, meierivarer, korn og noen typer frukt og grønnsaker.

Mest import av korn og grønnsaker av varer vi kan produsere i Norge

Av jordbruksvarer vi produserer i Norge, importerer vi mest planteprodukter. I 2024 ble det importert 682 000 tonn korn, en økning på hele 52 prosent sammenlignet med 2023. Dette skyldes den dårlige norske kornavlingen fra høsten 2023 og lav matkornandel i avlingen.

Det ble importert frukt og bær og grønnsaker i fjor til en verdi på omtrent 11 mrd. kroner. Det er her Norge er minst selvforsynt.

Importen av potet var på nesten 39 000 tonn i 2024, en dobling i forhold til 2023. Også dette kan forklares med en dårlig avling i 2023, som ble kraftig redusert av ekstremværet Hans.

Vi importerer mest fra landene nærmest oss, særlig Danmark og Sverige. Det

viktigste unntaket er Brasil, som det importeres store mengder soya fra, til bruk i dyrefôr. Ellers kommer importen hovedsakelig fra EU-land.

Det importeres langt mer enn det Norge eksporterer. Eksporten av jordbruksvarer fra Norge var på 18,8 mrd. kroner i 2024, omtrent en sjettedel av importverdien. Målt i mengde økte eksporten med 4,8 prosent i 2024, men målt i verdi gikk den ned med 2,6 prosent.

Blant de største eksportvarene, målt i verdi, finner vi produkter som tilberedte næringsmidler, fiskefôr, fiskemel, fiskeolje og soyamel og -olje produsert av importerte soyabønner.

Det eksporteres også mye drikkevarer og noen typer bakervarer. Særlig er det stor eksport av knekkebrød fra Norge, i 2024 tilsvarte denne eksporten nesten 200 mill. kroner.

Foto: Bernd Dittrich

kronikk

BENEDIKTE GLOMMEN NILSEN

Høyre representant i bystyret

Høyre-kvinne, mor og forkjemper for like rettigheter

Kvinnekamp. Jeg prøvde å finne et annet ord, men sannheten er at vi fortsatt kjemper – for like muligheter, for rett til å bestemme over egne liv, for å bli hørt, sett og respektert.

Jeg er en del av Høyre, men før jeg er politisk, er jeg kvinne og mor. Kvinnekampen tilhører ikke ett parti – den tilhører oss alle. Jeg heier på alle partiers kvinnebevegelser, for selv om løsningene våre kan være forskjellige, kjemper vi for det samme: lik lønn for likt arbeid, bedre ivaretakelse av kvinners helse, og et samfunn hvor vi ikke aksepterer at kvinner holdes tilbake.

Kvinners helse må tas på alvor

I altfor mange år har kvinnehelse blitt oversett. Mye av den medisinske forskningen er basert på menns kroppslige reaksjoner, og konsekvensen er at kvinner får dårligere diagnose og behandling for alt fra hjerteinfarkt til ADHD. Endometriose og fødselsdepresjon rammer tusenvis, men har lenge blitt bagatellisert. Vi må kreve mer forskning og bedre behandling – kvinners helse er ikke en særinteresse, det er en samfunnssak.

Frihet og trygghet er ingen selvfølge

Kvinner utsettes fortsatt for vold og overgrep i langt større grad enn menn, og mange opplever at de ikke blir tatt på alvor i rettssystemet. Kvinner i enkelte miljøer har fortsatt ikke friheten til å velge utdanning, jobb eller livspartner. Dette kan vi ikke akseptere.

Men jeg tror ikke staten kan løse alt. Jeg tror på frihet, ansvar og fellesskap. Vi må

selv ta ansvar for å si ifra når vi ser urett. Vi må heie på hverandre, støtte hverandre, og aldri trekke hverandre ned. For vi kommer ingen vei hvis vi ikke unner hverandre suksess, hvis vi ikke løfter hverandre opp i stedet for å konkurrere oss imellom.

Kvinnekamp er fellesskap, ikke splittelse Altfor ofte ser vi at kvinner dømmer hverandre i stedet for å støtte hverandre.

Skal du ha karriere eller være hjemme med barna? Skal du prioritere deg selv eller familien? Hva du velger, er ditt valg – det viktige er at du faktisk har muligheten til å velge. Kvinners frihet handler ikke om at alle skal leve likt, men at vi skal respektere og heie på hverandres valg.

Historien har vist oss hvor raskt kvinners rettigheter kan trues og rulles tilbake. Vi ser det i andre land, og vi skal ikke ta våre rettigheter for gitt her hjemme heller. Derfor må vi aldri slutte å kjempe – for våre medsøstre, for våre døtre og for alle som kommer etter oss.

Så denne 8. mars, la oss minne oss selv på hva kvinnekampen virkelig handler om: like rettigheter, respekt, frihet – og søsterskap. Vi må stå sammen, støtte hverandre og aldri tåle urett. Ikke bare i dag, men hver eneste dag.

Mening

Åpent brev til Ordfører Robert Cornels Nordli

Kjære ordfører!

Ikke siden Eydehavn fikk sitt navn i 1913 og Sam Eyde etablerte den første industrien i bygda vår, påvirkes Eydehavn, Saltrød og Omdalsøyra på Tromøya for liknende, store utfordringer. Under fanen «Det Grønne Skiftet», skal ny vei bygges fra Heftingsdalen til Eydehavn, en intensjon om bygging av en Ammoniakkfabrikk på Eydehavn Havn er inngått med North Ammonia AS og ikke minst et kommunalt ønske om å privatisere samme havn. Alle disse 3 kommunalt initierte prosjektene, vil kunne bety store endringer i folks levekår og hverdag.

Jeg vil i dette brevet (kommer minst et til) ta for meg etableringen av ammoniakkfabrikken og privatiseringen av Eydehavn Havn, noe jeg mistenker henger sterkt sammen.

Ammoniakkfabrikk

Hvordan kunne en intensjonsavtale mellom Havnestyret og North Ammonia AS gli gjennom et enstemmig bystyre uten at vi som bor på Eydehavn ble informert og spurt? Hvilket industripolitisk eventyr ble lokalpolitikere i bystyret fortalt om denne etableringen og av hvem? Vi på Eydehavn og Tromøya er fullstendig klar over havnesjefens dominerende posisjon i prosessen, men hvem styrer hvem? Det har i senere tid dukket opp flere faretruende signal mht ammoniakk produksjon på havneområdet. Dette kom

svært tydelig frem på et folkemøte på Eydehavn torsdag den 23 januar. Dessverre kunne vi ikke se deg på møtet, noe som er svært skuffende. I og med at dette skjer i ditt nærområde og i ditt valgdistrikt! Og at det var dette valgdistriktet som best sikret deg gjenvalg i 2019. Spørsmål om ammoniakk:

• vet ordfører at dette prosjektet blir betegnet som et STORULYKKEPROSJEKT basert på EUs Seveso 111 direktiv?

Den bedriften som skal etableres på havna er pr. definisjon en storulykkebedrift! Storulykkeforskriften gir klare føringer om fyldig og korrekt informasjon til allmennheten og dem som kan bli berørt av eventuelle storulykker.

• vet ordfører at fabrikken vil skape utrygghet for alle som bor opp til flere kilometer fra fabrikken?

• vet ordfører at et stort utslipp kan skje ved en ulykke. Men at også dagen geopolitiske situasjon med Russland er det mye større risiko for en sabotasjeaksjon?

• vet ordfører at i en viss radius rundt fabrikken vil ingen lenger ønske å bo? Vi kan derfor regne med sterkt reduserte verdier på eiendom og bolighus.

• vet ordfører om det er innhentet samtykke fra Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap for at anlegget kan påbegynnes?

• vet ordfører at konsekvensutredninger skal foreligge i god tid før samtykker og

tillatelser kan innhentes fra aktuelle myndigheter?

• vet ordfører hvordan eksisterende industri på havneområdet blir påvirket av en etablering av ammoniakkfabrikken?

Jeg kunne stille deg langt flere spørsmål om ammoniakkfabrikken Ordfører. Men det jeg ber deg om er Å NÅ TA TIDEN

TIL HJELP! Det hjelper ingen - minst dine egne velgere og vi som bor på Eydehavn, Saltrød og Omdalsøyra, at den videre fabrikkprosessen blir kjørt gjennom Bystyret som hastesak.

Privatisering av Eydehavn havn

En privatisering av driften på kaia, ser vi på begge sider av Tromøysund som en reell fare for nåværende arbeidsplasser, økt støy, økt forurensing og langt mindre og dårligere kommunikasjon med oss som bor her. Jeg er redd for at privatiseringsprosessen sterkt henger sammen med ønske om å bygge ammoniakkfabrikk. En fremtidig verdivurdering basert på leieinntekter stipulert i en intensjonsavtale med North Ammonia as, vil garantert være vesentlig høyere enn en verdivurdering og dermed pris, basert på dagens leieavtaler. Dette er en rå-kapitalistisk prosess satt i sving av havnesjef og hans styre og prosessen må avvises og overtas av våre lokalpolitikere.

Jeg vil derfor stille deg disse enkle spørsmålene om privatisering Ordfører:

• hvorfor privatisering?

• skal kommunen delta på eiersiden, eller være aksjonær?

• hva skal privatiseres, driften, bygninger, tomt?

Privatiseringsprosessen trenger også TID! Denne beslutningen krever grundige utredninger og konsekvensanalyser. Det er ikke havnesjefen som må utrede dette viktige spørsmålet, men et samlet politisk miljø må ta debatten, samtalen med oss som bor her gjennom å legge opp prosesser som sikrer våre stemmer. Både de som avgis ved neste valg eller de stemmene vi bruker i dag.

Vær snill å hør på oss i nærområdet ditt. Mange av oss som bor her har sikret deg din jobb - vi ber deg om å sikre vår fremtid! Håper på svar!

Jan Harald Gustavsen Pensjonist Eydehavn

Hva skjer i Arendal fremover?

KULTUR-RETUR

STUDIO SPORNES TYHOLMEN

I denne serien tar Sigbjørn oss med på en fascinerende reise gjennom musikkens historie og geografi. Gjennom fortellerkunst, bilder, lyd, tekster og musikk deler han historier om hvordan musikken har reist over land og hav i flere hundre år, og hvordan ulike sjangre og stilarter har utviklet seg til de musikkformene vi kjenner i dag. Hvert foredrag byr også på unike innblikk i Nedlands egne musikkprosjekter og historier om hans møter med noen av musikkhistoriens største profiler.

FØRSTE REISE – 22. JANUAR 2025

Seilskuter over Atlanterhavet

Musikkens røtter i immigrasjon og slaveri Bli med Sigbjørn Nedland på en reise over Atlanterhavet med seilskuter, sammen med europeiske immigranter og afrikanske slaver. Vi får et innblikk i hvordan musikkformer som ring shout, field holler, cakewalk og ragtime utviklet seg, og hvordan de ble til gospel, blues og hillbilly music. Hør også om afro-amerikanske musikere som opptrådte i Norge, spesielt på Sørlandet, på slutten av 1800-tallet.

ANDRE REISE – 26. FEBRUAR 2025

Musikkens opprinnelse – Fra forhistorisk tid til bluesens fødsel Bli med 100 000 år tilbake i tid og oppdag menneskenes første sanger og musikk. Vi besøker verdens første kulturhus og kulturfestival i en grotte i Pyreneene, samt den første puben ved porten til Edens hage, som også var en primitiv blues-klubb. Følg bluesens utvikling fra sine tidlige røtter til rhythm ‘n’ blues-klubber i Chicago, og hør hvordan cowboysanger og hillbilly-feler utviklet seg til countrymusikk.

TREDJE REISE – 19. MARS 2025

Slaveskip og karibisk musikk –Fra Fredensborg til jazzen Bli med på en reise der vi utforsker slaveskipet Fredensborg som forliste utenfor Arendal, og lærer hvordan afrikansk musikk og dans ble en del av livene til de som reiste på disse skipene. Vi oppdager musikken fra Danmark-Norges koloniøyer i Karibia, med innflytelser fra både Afrika, Danmark og Norge – og hør om en melodi fra Sørlandet som i dag lever videre på St. Thomas.

FJERDE REISE – 23. APRIL 2025

Øyhopping i Karibia – Calypso, Cuba og musikalsk sjørøveri

Denne kvelden tar vi turen til Karibia, hvor vi oppdager calypso – en musikalsk sjanger som både har vært underholdning og en politisk maktfaktor. Sigbjørn tar oss med til Cuba og utforsker øyas store påvirkning på verdens musikk, og vi besøker de to landene på øya Hispaniola, kjent for sin blodige og tragiske historie, men også for musikk av fantastisk kvalitet. Hør også flere historier om musikalsk sjørøveri mellom øyene.

ONSDAG 22. JANUAR 18:00

ONSDAG 26. FEBRUAR 18:00

ONSDAG 19. MARS 18:00

ONSDAG 23. APRIL 18:00

EVENTYRSTUND

ARENDAL BIBLIOTEK

Hver onsdag kl. 10.30 er det eventyrstund på biblioteket. Vi leser og synger kanskje en sang. Eventyrstunden passer best for barn mellom 3-6 år, men alle er velkomne. Det er ikke eventyrstund i grunnskolens ferier.

12. FEBRUAR KL : 10:30 - 11:00

26. FEBRUAR KL : 10:30 - 11:00 STED : EVENTYRHULA

GJENNEM DRIVISEN – HENRIK PLACHT

BOMULDSFABRIKKEN

Gjennom sitt kunstnerskap har Placht utforsket ulike temaer som poltikk, historie, filosofi, arkitektur, klima, og partikkelfysikk samt science fiction, noe som også syngliggjøres i verkenes titler. Erfaringene han har med seg i bagasjen fra livet og reiser har påvirket kunstneres

bruk av teknikker, og med dette det visuelle utrykket. Verkene i seg selv kan betraktes som reisebrev fra ulike steder, kulturer Placht har beveget seg gjennom, som i sin tur har beveget ham. Utstillingen viser nye malerier av Placht.

LØRDAG 25. JANUAR 2025SØNDAG 2 MARS 2, 2025

AKTIVITETER I VINTERFERIEN

ARENDAL BIBLIOTEK

Alle aktivitetene er gratis og foregår i barneavdelingen. Skal du se film, må du bestille gratisbillett.

MANDAG

Vi lager små snøugler

TIRSDAG

Bli med på Mummikonkurranse!

Se filmen «Mummipappas Eventyr» kl. 13. Passer fra 4 år – 1 t 14 min

ONSDAG

Kom og bygg LEGO

TORSDAG

Vi lager dukker med piperensere og perler

FREDAG

Vi lager snømenn som skyter pomponger Bomuldsfabriken Kunsthall, Arendal bibliotek og Kulturkammeret går sammen om å tilby nye kulturtilbud for barn og unge.

MANDAG 17. FEBRUAR-FREDAG 21. FEBRUAR 12:00-15:00

VELKOMMEN TIL LYDLAB

hver lørdag og søndag 12:30 – 13:30

Bli med og programmer musikk til bilder og film ved hjelp av et musikkverktøy!

På LydLab får man utforske, lytte og løse hvordan man kan programmere musikk til filmklipp. Ved bruk av blokkprogrammering vil deltakerne kunne lage komposisjoner for å lydsette et filmklipp. Med nærmest frie tøyler til verktøyene, vil deltakerne få jobbet kreativt, samarbeide, programmere og presentere for hverandre.

JANUAR - 6 APRIL 2025

LØRDAG 11:00 - 16:00

SØNDAG 11:00 - 16:00

SKAKKE FOLKEDRAKTER – IKKE EN DRAKTUTSTILLING

BOMULDSFABRIKKEN

Mange har et forhold til bunader, kofter og folkedrakter. Disse tradisjonsrike plaggene kan skape sterk følelse av tilhørighet og stolthet, men også av utenforskap, skam og sinne. I den turnerende utstillingen Skakke folkedrakter er seks samtidskunstnere invitert til å utforske og utfordre draktskikker, identitet og håndverkstradisjoner. Dette er en tverrfaglig utstilling i skjæringspunktet mellom samtidskunst, design og håndverk og kulturhistorie.

Utstillingen viser verk av Rafiki, Christian Blandhoel, Márjá Karlsen, Harald Beharie, Lin Wang, Håvard Kranstad.

25. JANUAR - 23 MARS KL: 12:00 - 16:00

Vi gir deg en oversikt over hva som skjer på kulturfronten fremover. Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen? Tips oss gjerne på mail: post@ arendalstidende.no

En lokalavis for ALLE!

Skriv med oss helt GRATIS og VELDIG enkelt!

I jubileumsåret 2025 inviterer Arendals Tidende alle ideelle organisasjoner til å spre sin informasjon via vår avis - Arendals eneste lokalavis.

Vi kan dele deres budskap både på papir, nett og sosiale medier til våre nesten 10.000 følgere!

Deltar du på en hyggelig begivenhet, med telefonen i lomma, og tenker – dette burde mange ha fått med seg? Nå kan du og ALLE ivrige frivillige, entusiastiske foreldre, stolte besteforeldre, gale onkler og engasjerte nabolag få ut sitt budskap til

lokalbefolkningen, helt GRATIS!

Om du er lei av at avisene ikke stiller opp, så kan du nå ta jobben i egne hender og gjøre det selv, vi gir deg spalteplass og trykksverte, du trenger bare ta bilde, skrive noen linjer, eller sende et taleopptak om hva saken dreier seg om, så får du din nyhet i byens eneste lokalavis. Kan det bli enklere enn dette?

Vi søker kontakt med deg som vil skrive om:

– Foreninger og lag – Veldedighet – Næringsliv – Politikk – Menigheter – Konserter – Arrangementer – Aktiviteter – Begivenheter - Invitasjoner – Jubileum – Kunngjøringer - Meninger – Premieringer – Seremonier – Årsmøter – Referater – Påmeldinger – Turneringer – Stevner – Kamper – Oppvisninger – Seminarer – Forelesninger – Presentasjoner – Kursvirksomhet – Gratulasjoner – Bilder – Bursdager – Feiringer – Minneord – Skryt – Slakt – Kunnskap – Kjerringråd – Oppskrifter

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende

AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804

Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

– Donasjoner – Veldedighet – Innsamlinger - Hygge – Positivitet – Kjærlighet – Takknemlighet – Selges – Gis bort – Ønskes kjøpt – Auksjoner - Kjæledyr – Savnet/mistet/funnet – Dusører – Kontakt – Søkes – Ledig – Dugnad – Hjelp – med mer. KORT sagt, kan du sende ALT MULIG mellom himmel og jord til: post@arendalstidende.no, så kan DU få omtale i lokalavisen i vårt 20. jubileumsår, helt enkelt, og helt gratis!

Sammen lager vi den lokalavisen byen vår fortjener.

NB: Bildet er AI generert.