Arendalstidende 20050709 000 00 00

JULEBORD

Bedrifter, venner, klubber og foreninger!

- vi tilbyr løsning for alle RING OSS DA VEL – BE OM TILBUD

Bestill deres julebord hos oss – TLF 370 19 000

Uke 45 2005 - Onsdag 9. november - PRØVEUTGAVE

I dag:

Løssalg kr. 20,-

FØRSTE PRØVEAVIS AV ARENDALS TIDENDE

Vi presenterer med dette første prøvenummer av Arendals Tidende. Fram til nyttår utgir vi hver onsdag ytterligere ett nummer før første ordinære avis 4. januar.

Fra 2006 kommer avisen ut både onsdag og fredag.

Alle de åtte prøveavisene trykkes i et opplag på 20.000 eksemplarer som distribueres til samtlige husstander i Arendal kommune samt Blakstadheia i Froland og på Fevik.Hensikten med prøveutgavene er å få en god dialog med deg som leser,

Støttes av Norsk Kulturråd.

Jazzsangerinne Inger Marie Gundersen får 30. 000 kroner i produksjonsstøtte til sin neste plateinnspilling.

Side 2

Arendalsmannen Tor Olav Bergwitz har en spesiell jobb i Tromsø.

Side 16-17

samt at vi jobber fremover med å få vår nye organisasjon og tekniske løsninger til å fungere optimalt.

Staben i Arendals Tidende ønsker deg velkommen som leser og inviterer til samarbeid. Vi er til for befolkningen, organisasjons-, kultur- og næringslivet og hele det offentlige Arendal.

Stort sykehusløft Sørlandet sykehus Arendal skal styrkes på flere områder. De gode nyhetene er først og fremst knyttet til psykiatrien, som får et vesentlig løft. Sykehusledelsen bruker nær 150 millioner kroner av regjeringens psykiatri-satsing på tre utbyggingsprosjekter i Arendal.

I tillegg går det mot en styrking og utbygging av PCI-senteret, det såkalte hjertesenteret.

- Senteret er blitt en suksess i Arendal, sier sykehusdirektør Jan Roger Olsen til Arendals Tidende.

De andre glad-nyhetene fra Sørlandet Sykehus er at lindrende avdeling i Arendal skal styrkes, og at korridorpasientene skal bort.

Se side 4-5

ANNERLEDES SYKEHUSKØ: De gode nyhetene står i kø for Sørlandet sykehus Arendal HF. Blant annet bygges det nye lokaliteter for nærmere 150 millioner kroner, sier sykehusdirektør Jan Roger Olsen.

FOTO: STEIN BAY STYRVOLD

Vi gratulerer Arendal med ny avis!

Alle er hjertelig velkommen til Årets

Julemesse!

Filadelfia - Arendal

Sørlandets ledende leverandør av alt

KONTORUTSTYR

Lørdag 12. november kl. 10.00 Salg av: Flott håndarbeid og julegaver.

Deilig nystekt brød fra vedfyrt bakerovn hjemmebakte kaker m.m.

LOTTERI og TOMBOLA Gratis parkering (innkjøring ved IF-bygget på Harebakken)

Arendals Tidende - Stor nok til å være nær deg!

til næringsliv og offentlig sektor

Se våre nettsider: www.pmd.no E-mail:kontorutstyr@pmd.no.

Tlf. 370 07 60 00

Vi gjør gode arbeidsplasser enda bedre!

Årets helsegave:

Gi deg selv en sunn kroppsvekt i julegave!

Lever du på en evig slankekur?

Stiller du for store krav til deg selv?

La Bailine gi deg et realistisk mål for din kroppsvekt, bedre humør og friskere form. Programmene i Bailine bygger på en ny bok skrevet av professorene Chrisistian A. Drevon og Rune Blomhoff ved Oslo Universitet.

Boken tar for seg de nyeste forskningsresultater innen slanking og helse. Du for boken med i kursprisen.

Den første behandlingen er gratis.

Du tar ingen sjanser, det eneste du kan tape er vekt og centimeter.

Womens Figure Shop Eva Katrine Bai - Tlf. 37 02 03 00

www.at-avis.no - post@at-avis.no

Side 2

Onsdag 9. november 2005

Nye verdensborgere SSA 09.11.2005: Lise og Adrian har fått ei lita jente som skal hete Malin. 3614 gram og 51 cm.

Foto: Anne Kristine Dehli.

SSA 13.11.2005: Tobias har blitt storebror til ei skjønn jente som skal hete Ida. Hun var 3970 gram og 50 cm lang. Bente (f.Røed) og Asbjørn.

Foto: Anne Kristine Dehli.

SSA 06.11.05: Vi har fått en gutt. Han var 3690 gram og 50 cm lang. Hanne Smedal og Bengt Ivar Sørensen.

Foto: Anne Kristine Dehli.

SSA 11.11.2005: Johanne er blitt storesøster til ei fin jente som skal hete Kristina. Hun var 52 cm lang og 3984 gram. Siri og Øystein Skjulestad.

Foto: Anne Kristine Dehli

SSA 08.11.2005: Thomas og André har fått ei nydelig lillesøster som heter Martine. 4150 gram og 51 cm. Bente og Børge Fjermestad.

Foto: Anne Kristine Dehli.

SSA 07.11.2005: Stine og Hannah har fått en fin lillebror som skal hete Christian. 4080 gram og 51 cm. Kjetil og Mona K. Barli.

Foto: Anne Kristine Dehli.

SSA 16.22.2005: Kom vår lille gutt til verden og Tobias er endelig blitt storebror. Randi Sol Mjånes og Sindre Funjem.

Foto: Anne Kristine Dehli.

SSA 04.11.05: Mats er kommet! Han er en fllott gutt på 2960 gram og han er 50 cm lang. Hanne M. og Leif Normann Johansen.

Foto: Anne Kristine Dehli.

SSA 11.11.05: Even og Elise har fått ei fin lillesøster, 3030 gram og 47 cm lang. Inger Elisabeth Berggren og Trond Nilsen.

Foto: Anne Kristine Dehli

SSA 15.11.2005: Ei perfekt lita jente kom til verden. Den lille tulla skal hete Hanna og hun var 3840 gram og 51 cm lang da hun ble født. Stolte foreldre er Rune Omland og Merethe Knatterud.

Foto: Anne Kristine Dehli.

SSA: Vi har fått ei nydelig tulle. hun veide 3880 gram og var 51 cm ved fødselen. Stolte foreldre er Belinda Sagemoen og Ole Johnny Tørresen.

Foto: Anne Kristine Dehli

SSA 15.11.2005: Kom den lille tulla vår til verden 3000 gram og 48 cm. Vi er en stolt familie: Sander, Even, Mona og Jan Michael Stiansen.

Foto: Anne Kristine Dehli.

SSA 08.11.2005: Marciel og Ronny Ager Wick har fått ei nydelig jente, 4084 gram og 50 cm lang. Jenta skal hete Veronica Maxine del Mundo.

Foto: Anne Kristine Dehli.

SSA 02.11.05: Vi har fått en stor, fin gutt på 50 cm og 3900 gram. Kristin og Bård Harald Hansen.

Foto: Anne Kristine Dehli.

Sentralbord: 37 00 25 00 Telefax: 37 00 25 10 ePost: post@at-avis.no www.at-avis.no

Ansvarlig Redaktør: Dir. telefon: Mobil: ePost:

Daglig leder: Dir. telefon: Mobil: ePost:

Redaksjonsleder: Dir. telefon: Mobil: ePost:

Ivar Thune 37 00 25 05 918 94 120 thune@at-avis.no

Nils P.Vigestøl 37 00 25 20 478 13 047 redaktor@at-avis.no Rita Tvede Bartolomei 37 00 25 21 911 03 929 ritatb@at-avis.no

SSA 22.10.05: Anna og Maria har fått ei skjønn lillesøster. Hun veide 3558 gram og var 50 cm lang.

Pappa Ingard Kana og mamma Mona C. Foto: Anne Kristine Dehli.

SSA 02.11.05: Christoffer og Andreas har fått en lillebror. Babyen var 2820 gram og 46 cm land da han ble født. Ingvald Førde Ekra og Karen.

Foto: Anne Kristine Dehli.

Magasinredaktør: Dir. telefon: Mobil: ePost:

Stein Bay Styrvold 37 00 25 22 920 26 196 steinbs@at-avis.no

Annonseavdeling: Dir. telefon: ePost:

37 00 25 06 annonser@at-avis.no

SSA 24.10.05: Maria har fått en lillesøster.

Hun veide 4400 gram og var 51 cm lang.

Beathe og Tor Larsen, Risør. Foto: Anne Kristine Dehli

Abonnementspriser for 2006:

Opplag i prøveperioden: 20000 eksemplarer

Ved bestilling av før 31.12.05: HELÅR: kr. 595,HALVÅR: kr. 395,-

Trykk:

Sørpress

Utgiver:

Arendals Tidende AS

Organisasjonsnummer: 988 847 755

Onsdag 9. november 2005

Side 3

Ny giv for Eydehavn Saint Gobain på Eydehavn, det opprinnelige Arendal Smelteverk, setter punktum for en lang og tung tid. – Nå er vi optimister og tar fatt på en ny epoke, sier administrerende direktør Lars Petter Maltby.

Hva synes du om Amfi Arena?

Marina Solheim, Nyli:

Jeg var der åpningsdagen og da var der full kaos. Det var ett flott senter med godt utvalg av klær og sko.

Torgeir Egeland, Tromøy:

Nils P. Vigerstøl 47 81 30 47 redaktor@at-avis.no

Eydehavn skal bli produksjonssted for høykvalitet kjemisk behandlede produkter basert på silisiumkarbid. Bedriften tar mål av seg til å være verdenstoppen for høykvalitets makro og mikrokorninger.

- Selv om sluttproduktetr vårt ser grått og trist ut, levert i bager eller sekk, skal vi skape levende og interessante arbeidsplasser med spissteknologi her på Eydehavn. Vi møter fremtiden med en høyteknologisk bedrift som gir grunn til forventninger, sier direktør Maltby til Arendals Tidende.

For fem år siden begynte Saint Gobain på Eydehavn den store omstillingen. I denne perioden har bedriften stengt de tre ovnshusene ved verket. Rundt 150 ansatte har måttet gå.

- At dette har vært en forferdelig vanskelig tid for de ansatte og deres familier, lokalsamfunnet og bedriften, er åpenbart. Derfor er det med stor lettelse av vi nå kan legge denne tiden bak oss, og ta fatt på nytt, sier direktør Lars Petter Maltby.

Siden 1912 har Eydehavn vært et senter for tungindustri. I 1975 stengte aluminiumsverket Nitriden. Med nedbemanningene gjennom årene ved Saint Gobain har over 500 arbeidsplasser totalt sett forsvunnet fra de to bedSaint Gobain - fakta Omsetter for 250 millarder kroner på verdensbasis.

Omfatter 1200 konsoliderte selskaper i 49 land med i alt 180.000 ansatte.

Omsetter for 20 milliarder kroner i Skandinavia og Baltiske land.

Har 50 konsoliderte selskaper i Skandinavia/Baltiske land, med rundt 8.100 ansatte.

I Norge utenom fabrikkene i Lillesand og Eydehavn eier Saint-Gobain byggvarekjedene Brødrene Dahl og Monter/Optimera gruppen, i tillegg produserer de glass og isolasjon.

Jeg har enda ikke vært på senteret, men vil gå dit senere, noen dager etter åpningen.

OPTIMISTER: Personalsjef Georg Vigerstøl, t.v. og administrerende direktør Lars Petter Maltby ved Saint Gobain møter fremtiden med produksjon av høykvalitets makro og mikro-produkter. riftene.

I den omstillingsperioden bedriften har bak seg, er det investert for mer enn 200 millioner kroner ved Saint Gobains to bedrifter i Aust-Agder, Lillesand og Eydehavn. Det meste er gått til Lillesand, men Maltby sier at bedriften også har brukt atskillige millioner kroner på å videreutvikle foredlingsanlegget på Eydehavn. Det er bakgrunnen for at han mener virksomheten på Eydehavn er sikret en positiv og lønnsom utvikling fremover.

- Klarer vi å få enda mer volum av våre mikroprodukter vil det være fundamentet for den videre utvikling på fabrikken på Eydehavn.

God lønnsomhet - Våre raffineringsanlegg er nå tilpasset spesialprodukter. Mens de tidligere tradisjonelle produktene våre av silisiumkarbid har hatt en negativ lønnsomhetsutvikling med sterkt varierende etterspørsel for, gir spesialproduk-

tene et helt annet økonomisk potensial, sier Maltby.

Han viser til at mens de tradisjonelle produktene prises på verdensmarkedet til fra ca 6.000 – 10,000 kroner per tonn, så har de mer etterspurte spesialproduktene priser fra 25.000 kroner til over 100.000 kroner per tonn.

- Dette sikrer bedriften på Eydehavn en solid bunnlinje og kapitalstrøm, sier han.

Den tidligere prosess-fabrikken er etter den strategien som nå er lagt, vil bedriften vokse til å bli en kompetansebedrift.

- Det betyr også at vi i tiden som kommer vil være avhengig av å rekruttere personer med kunnskap og spisskompetanse innen våre fagfelt. Det i seg selv vil være av betydning og interesse for lokalmiljøet, sier Maltby.

Kvinner Han synes på den annen side det blir spennende å utvikle den nye virksomheten på Eydehavn.

I dag teller arbeidsstokken der rundt 100 mann. Han ser for seg at det blir en viss vekst i tiden fremover.

- I dag er vi en forsamling som består av menn, med en gjennomsnittsalder på 48,5 år. Det vil vi gjøre noe med: Ved bevisst å rekruttere yngre mennesker, og samtidig som det legges stor vekt på å få kvinner inn i bedriften, sier han.

Ringvirkninger Direktør Lars Petter Maltby sier at de to bedriftene på Eydehavn og i Lillesand har stor betydning for det lokale næringslivet for øvrig.

- Av de drøye 200 millionene vi har investert de siste årene, er det aller meste levert fra lokale verksteder og industribedrifter.

Vi prosjekterer og utformer våre installasjoner og utstyr for øvrig, og får det produsert lokalt. Jeg vil tro at så mye som 80 prosent av våre investeringer tilvirkes av lokale aktører, sier han.

Lise Lien, Tromøy:

Jeg har enda ikke vært på senteret, men skal dit straks etter dette intervjuet. Denne gang bare for å ”slå tiden i hjel”.

Ingegerd Lundin, Arendal sentrum:

Jeg er storfornøyd og har vært der allerede en gang.

Jeg er veldig fornøyd med apoteket og at en helsekostbutikk er kommet. Begge viste stor service for meg på åpningsdagen. Senteret lager en fin ramme i Arendal sentrum. Ja, jeg trodde nesten ikke det kunne bli så fint.

Solgt 350 mål til kommunen Saint Gobain på Eydehavn har solgt ca. 350 mål av industriområdet sitt til Arendal kommune.

Prisen er 11,5 millioner kroner.

Alle bygningene, inkludert de gamle ovnshusene og administrasjonsbygningen, skal stå.

Bedriften har påtatt seg å rydde og rengjøre bygningsmassen innen utgangen av året.

SALG: De brune feltene viser kommunens nykjøpte arealer.

Salget omfatter også Frisøya, som ligger i innløpet til Neskilen.

Selv vil Saint Gobain beholde 70.000 kvadratmeter industritomt og bygninger for sin videre drift.

Store deler av det nye kommunale området ligger til sjøen. I kommunens fremtidige planer er Eydehavn tenkt som fremtidig havn. Men området vil også være godt tilrettelagt for mange forskjellige typer industriaktivitet.

- Vi på vår side er naturlig nok interessert i at det kan utvikles et industrimiljø her på Eydehavn. I den grad vi kan hjelpe til med vår kompetanse og infrastruktur, vil vi sammen med kommunen arbeide for nyetableringer her, sier administrerende direktør Lars Petter Maltby til Arendals Tidende.

Side 4

Onsdag 9. november 2005

Etterlengtet psykiatriutbygging Sørlandet sykehus er i gang med bygging av en ny toppetasje på psykiatribygget i Dydens vei like ved sykehuset i Arendal.

ETTERLENGTET: Utbygging av barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.

Nils P. Vigerstøl 47 81 30 47 redaktor@at-avis.no

I tillegg bygges ny avdeling ved Distriktspsykiatrisk senter Ås på Bjorbekk og et nybygg knyttet til barne- og ungdomspsykiatrisk senter på Klinkenberg. De tre utbyggingsprosjektene beløper seg til nær 150 millioner kroner.

- Sørlandet sykehus fikk i alt 250 millioner kroner av regjeringens bevilgning for å oppfylle handlingsplanen for psykiatri. Av dette beløpet går mesteparten til sykehuset i Arendal. Derfor er vi allerede i gang med arbeidene, sier sykehusdirektør Jan Roger Olsen.

Psykiatribygget Klinikksjef psykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus, Henning Garsjø, sier at den nye etasjen på psykiatribygget skal romme en ny post for pasienter med psykose.

- Når den påbegynte utbyggingen står ferdig til neste år, vil en del av den virksomheten vi har på Ås bli flyttet til komplekset på Dydens vei. Dette dreier seg om a l vo r l i g allmennpsykiatri, som omfatter d i a g Henning Garsjø noser fra

60 MILL: Renoveringen og utbyggingen av distriktspsykiatrisk senter Ås på Bjorbekk vil beløpe seg til rundt 60 mill. kr

PÅ GANG: Utbyggingen av psykiatribygget på Dydens vei er allerede i gang, og vil ventelig stå ferdig før sommeren. depresjoner til spiseforstyrrelser. bygningsmassen, samt bygging Det blir altså to nye sengeposter av en ny døgnpost. I alt skal det på Dydens, sier Garsjø. brukes ca 60 millioner kroner I hovedsak samles den tradis- bare på Ås.

Samtidig med de pågående bygearbeidene, styrkes psykiatrien også jonelle sykehuspsykiatrien ved - Ås inngår i det vi kaller DPS, på andre områder. Særlig vekt legges det på distriktspsykiatrien og senteret i Dydens vei vegg i vegg distriktspsykiatrisk senter. I dag et nytt samarbeide med kommunene. med sykehuset. har vi døgntilbud i DPS-syste- - Vi sliter fortsatt med lange ventelister. Særlig er det lang ventetid Tilbudene som nå samles, går met ved Ås, Egra i Grimstad og på poliklinisk behandling. Dette er vi i ferd med å få kontroll over, under betegnelsen ”Klinikk for Byglandsfjord. Vi hadde også sier klinikksjef Henning Garsjø til Arendals Tidende. psykiatri og avhengighetsbe- Mauråsen på Vegårshei, men den Han tilføyer at det nå legges opp til et system der folk kan få hjelp lastning”. ble nedlagt ved årsskiftet. Det når de trenger det.

- Dette er en samlebetegnelse for samme vil skje med Egra. Den alt som angår psykiatrien og rus- skal legges ned og virksomheten behandlingen. Slik sett består der overføres til Ås når byggeardette igjen av barne- og ungdom- beidene er ferdig, sier Henning spsykiatri og voksenpsykiatri. Garsjø.

Den store utfordringen videre fremover innen det psykiatriske helDette er igjen delt i to områder, Ås vil også romme poliklinikk og setilbudet, er rekruttering til ledige stillinger: psykiatrisk avdeling med den dagbehandlings-tilbud. I tillegg - Ved Sørlandet sykehus HF har vi i overkant av 20 ubesatte stillmer tradisjonelle sykehusbehan- skal den tidligere A-klinikken inger for behandlere, psykiatere og psykologer, sier sykehusdirektør dlingen og distriktspsykiatrien, inn i nye lokaler på Ås.

Jan Roger Olsen. sier klinikksjef Garsjø til Aren- Det tredje byggeprosjektet er poDette er en situasjon som i følge Olsen ikke bare er vanskelig ved dals Tidende. liklinikk for barne- og ungdomSørlandet sykehus, men i hele Norden. spsykiatri på Klinkenberg. like - Det er et så omfattende problem at det må settes i gang et program Ås og Klinkenberg ved sykehuset. De forskjellige for utdanning. Det må legges nasjonale føringer som gjør at blant Byggearbeidene på Ås omfatter byggearbeidene vil alle være annet leger trekkes til psykiatrien, sier Olsen. blant annet renovering av hele ferdige i løpet av neste år.

Vi gratulerer med ny avis!

Legger om tilbudene

Mangler fagfolk

Vi gratulerer med ny avis!

GRATULERER

AUST-AGDER HØYRE GRATULERER

Gratulerer med ny lokalavis!

Gratulerer!

Senterpartiet vil ha mangfold av aviser.

Aust-Agder Sp ønsker Arendals Tidende velkommen!

GRATULERER

Gratulerer med ny lokalavis!

UNEP

ARENDAL

Environmental Knowledge for Change

Onsdag 9. november 2005

Side 5

Styrker hjertesenteret Ledelsen ved Sørlandet sykehus arbeider med å styrke ressursene til det såkalte PCI-senteret, det nye hjertesenteret.

Ser lysere på fremtiden

Ordfører Torill Rolstad Larsen sier til Arendals Tidende at kommunen nå ser langt lysere på fremtiden for sykehuset enn for kort tid siden.

- Jeg håper at den innsparingstiden og den turbulensen vi har hatt, er forbi. Både for pasientene, men også for de ansatte som har hatt en turbulent tid. Slik at de nå kan gå en roligere tid i møte, sier hun.

Ordføreren håper videre at den type konfrontasjoner som det har vært ved sykehuset, blant annet om fargene på sykehusdraktene, er fordi. Hun er også veldig glad for at barneavdelingen ikke skal stenges, heller ikke sommerstid.

Det jeg videre håper på i forbindelse med evalueringen av sykehusreformen er at vi får folkevalgte inn i sykehusstyrene igjen.

Det viser seg nødvendig med politisk styring av sykehusene, sier hun.

- Senteret har så langt vært en stor suksess. Vi opplever at denne behandlingen ikke bare er et tilbud til 50-åringer, gjennomsnittsalderen for våre hjertepasienter er 73 år! Derfor er dette blitt et godt tilbud til den brede delen av befolkningen i Agder, sier sykehusdirektør Jan Roger Olsen til Arendals Tidende.

Han forteller at den type hjerte-

operasjoner som nå utføres ved senteret, tidligere bare unntaksvis ble gitt til pasienter over 60 år.

- Det er bare fantastisk å se hvordan livssituasjonen for mennesker kan snus i løpet av en halvtimes tid, sier Olsen. Det gjør ham glad som menneske.

De gode resultatene fra PCIsenteret vil sykehusledelsen derfor bygge videre på.

- Vi har fått tilsatt en ferdig utlært spesialist som tiltrer i disse dager. Senere i denne måneden skal vi ha et møte for å evaluere ressurssituasjonen og legge en strategi for videre oppbygging av senteret, forteller Olsen.

Sykehusdirektøren sier at 24timers drift av PCI-senteret nok liggere et godt stykke fram i tid.

- Det vi ser, er at svært mye av behovet kan dekkes ved 12 timers beredskap i døgnet.

Med de moderne behandlingstilbudene vi har i dag, kan de fleste tilfellene som skjer i løpet av natten vente til neste morgen ved hjelp av medisinering. Da kan vi foreta behandlingen ved PCI-senteret til mer planlagt aktivitet. I dag har vi 8 timers planlagt beredskap ved senteret.

Utenom dette har vi en beredskap som gjør at vi er operative 12 timer i døgnet, sier Olsen.

Ikke mer korridorpasienter Sørlandet sykehus Arendal får bort korridor-pasientene.

- Vi har iverksatt tiltak som skal løse korridor-saken en gang for alle, sier sykehusdirektør Jan Roger Olsen.

Han vil ikke garantere at pasienter aldri mer skal bli

liggende på gangen, men som han sier, det vil være unntaket og ikke regelen. For å finne en varig løsning,er enkelte pasientrom ombygd. Seks senger fra kirurgi er overført til medisinsk avdeling. Omleggingen er fulgt opp med 10 nye pleierstillinger.

- Det var helt nødvendig for oss å få ryddet opp i dette med korridor-pasienter. Det har vært uverdige forhold over lang tid slik det til nå har vært, sier Olsen til Arendals Tidende.

Bygger opp lindrende avdeling Direktør Jan Roger Olsen ved Sørlandet sykehus, vil styrke lindrende avdeling ved sykehuset i Arendal.

Det er i dag et tilsvarende tilbud

ved sykehusene i Flekkefjord og i Kristiansand.

- Vi har nå satt av ressurser til å bygge opp kompetanse ved lindrende behandling i Arendal.

Samtidig med dette, utvider vi tilbudet i Arendal ved opprettelse av en legestilling, og ved å gi spesialopplæring av pleieressurser, sier Olsen.

Varmer støtteforeningen for sykehuset Stiftelsen Sørlandet sykehus Arendal i våre hjerter, føler nå at utviklingen omsider går Arendals vei. Leder av stiftelsen, Alf-Eivind Ljøstad, sier at de gledelige nyhetene ble kjent under et møte stiftelsen hadde innkalt sykehusledelsen til.

- Når vi innkalte til dette møtet med ledelsen for Sørlandet

sykehus, var det på grunn av mange negative meldinger i pressen. Vi fant det derfor riktig å ta opp hele driftskonseptet ved sykehuset i Arendal, sier Ljøstad. Han forteller at man da la på bordet både det stiftelsen følte var negativt, og det man håpet ville bli positivt.

- Derfor er det veldig godt for oss i støttestiftelsen å hilse

velkommen nysatsingen innen psykiatri spesielt. Det tror vi vil ha enorm stor betydning for folk som trenger denne hjelpen, sier han. Ljøstad er også svært fornøyd med videreutviklingen av PCI-senteret.

- Hjertesenteeret er spesielt viktig for oss i SSA i våre Hjerter. Nettopp fordi vi samlet inn nesten 10 millioner kroner.

Hva synes du om å få en ny lokalavis i Arendal?

Astrid Kvalheim, Nedenes:

Konkurranse er bra. Det vil skjerpe journalistene. Få mer fokus på lokalt stoff, hva som skjer i nærmiljøet.

Den må ikke bli tabloid slik mange aviser er. Stoff for tenåringsforeldre ønskes.

Harald Jomaas, Nedenes:

Det blir hyggelig med et variert tilbud. Agderposten trenger sikkert en konkurrent. Håper på godt innhold med god journalistikk som dekker det meste, ikke bare lokalt, men ellers også.

Rita Hansen, Nedenes:

Det blir helt greit med en ny avis her i Arendal. Alltid gildt når det dukker opp noe nytt. Jeg håper Arendals Tidende vil skrive om hva som skjer i distriktet og i nærmiljøet på Nedenes.

RETT VEI: - Nå går det rett vei med utviklingen ved Arendal sykehus.

Politikere og ansatte i kommunen gratulerer Arendal med ny avis!

Ruth Aaserud, Bjorbekk:

Det er en fin idé. Den må få litt mer variert stoff og ikke så mye sport. Jeg ønsker noe mer kristent stoff. Dette blir spennende. Kryssord er veldig nødvendig. Jeg gleder meg til det.

Kristian Jakobsen, Rannekleiv:

Det blir ”all right” med en ny avis. Særlig savnes kulturstoff, noe jeg håper dere vil dekke godt. Det blir bra med litt konkurranse.

Side 6

Onsdag 9. november 2005

Ny lokalavis for Arendal Kjære leser.

Du holder nå det første nummeret av Arendals nye avis i hånden.

Riktignok en prøveavis, men den representerer like fullt noe nytt, spennende – og etterlengtet. Og mer enn det. Arendals Tidende springer ut av et oppriktig og brennende ønske om å ville Arendals beste. Ikke på bekostning av andre, nabokommuner eller region, men et fritt og uavhengig presseorgan som kan tale Arendal- og Arendalsregionens sak. Der et av målene er å bidra som samfunnsbyggere til at Arendal får sin naturlige del av Sørlandets fremtidige vekst og utvikling.

På den ambisiøse vei vi har begynt å vandre, vil åpenhet, ærlighet

og etterrettelighet være målet. Vi har liten sans for den tabloide utviklingen med fokus på underholdning og litt vridde sannheter.

De gamle grunnpilarene om at pressen skal ”informere. åpne og avdekke” vil være blant de idealene vi vil strekke oss etter. Pressen i Norge har selv tatt mål av seg til å være ”…en av de viktigste institusjonene i et demokratisk samfunn”.

Dette tar vi på alvor. Nettopp et lokalt behov for det instrumentet

en fri og uavhengig avis skal være, ligger til grunn for etableringen av Arendals Tidende. At Arendal har hatt et demokratisk underskudd i det offentlige rom, ved kun å ha en næringsbærende og utvelgende medieorgan som attpåtil skal tale hele fylkets sak, er for oss åpenbart. Alle reaksjonene, interessen og støtten omkring vår etablering er da også gode nok signaler for at vi har tenkt riktig, og trengs.

Så langt om demokratiet og mangfoldet. Avisutgivelse har også en

kommersiell side. For gildet skal betales. For vårt vedkommende er det to inntektskilder, annonser og salg av avisen til abonnenter og i løssalg.Dette bekommer ikke alle vel. Vi går inn i et marked som i likhet med meningsmonopolet har vært monopolisert. Arendals Tidende trer inn i et økonomisk område i størrelsesorden 200 millioner kroner. Ikke alle liker å dele, særlig ikke penger. Det gjør heller ikke vår konkurrent, som plutselig etter 125 år har funnet det påkrevd å gi ut et eget Arendals-bilag, og med våre farger.

Vi tror dem ikke når de sier at dette ikke har noe med ”den nye avissituasjonen å gjøre”.

Den utfordringen som konkurransen gir, tar vi med stor glede. For så lenge vi er sikre på at Arendal både fortjener og trenger en egen avis, er vi på rett vei med vårt produkt. Når vi også legger til grunn at vår avis springer ut av et behov i markedet, er vi optimister.

Arbeidet vårt blir å bidra til at Arendal kommune skal bli et enda

bedre og triveligere sted å være. Utgangspunktet er det beste, i kjølvannet av alt det positive som har skjedd og er i ferd med å utvikles innen infrastruktur med veibygging og miljø, med institusjoner, idrettsarenaer, kunstisbane og kulturhus – for å nevne noe – vil vi i årene som kommer se en vel utviklet kommune. I dette skal vi gjøre vårt for å bli en levende avis og betjene lokalsamfunnet.

Det ligger en stor utfordring i en så ambisiøs målsetting. Det er nå engang slik at jo høyere man legger lista, jo større er sjansene for å nå betydeligere resultater. Vårt mål er å gjøre vårt beste, og av den grunn har vi også valgt et slagord basert på ekte interesse for mennesker i alle livsfaser: Stor nok til å være nær deg!

Sentrum – en totalopplevelse Sentrumsgatene og det nye AMFI Arena er støpt sammen. Kulturhuset og Sam Eydes Plass er midtpunktet og møteplassen.

De største byggeprosjektene er ferdige og Arendal sentrum fremstår med et helhetlig tilbud til befolkningen. Brikkene begynner å falle på plass, og Arendal sentrum fremstår som mer rikholdig og spennende enn noen gang. Selve kjernen av byen er så godt som ferdig restaurert og klar for å ta imot alle de som ønsker å benytte seg av byens rikholdige tilbud. Det nye Arenasenteret har åpnet med brask og bram, og sammen med kulturhuset utgjør de to kjempemagneter i sentrum. Kulturhuset med konserter, teater og andre show som trekker fulle hus.

Arenasenteret, som et av landets flotteste kjøpesentre, med mange nye butikker vi aldri har hatt i distriktet tidligere. Rundt disse to magnetene ligger sentrumsgatene med alle sine butikker. Og som et midtpunkt mellom disse enhetene har vi Sam Eydes Plass, byens nye møteplass. Et utgangspunkt for de opplevelser man ønsker å ta for seg i byen.

Mange om beinet Visst har sentrum fått stadig større konkurranse fra kjøpesentrene og andre nyetableringer utenfor byen. Endrede handlemønstre i befolkningen har gjort at mange handler senere på kvelden og i større enheter.

Folk har fått store valgmuligheter innenfor handleopplevelsen. Regionen vrimler av tilbud. Den som handler har alle muligheter til å variere sted, vareutvalg og opplevelse. I kampen om kundene har Arendal sentrum fått et stort fortrinn gjennom åpningen av det nye Arenasenteret.

Her har vi distriktets fineste og mest moderne kjøpesenter side om side med enkeltbutikkene i byen. Denne kombinasjonen gjør byen til det mest komplette handelssted i regionen. Vi har rundt 150 butikker innenfor alle bransjer, alt fra nyetableringer til butikker med over 100 års historie. Ved siden av alle kjedebutikkene, har byen et stort innslag av faghandlere, familiebutikker osv.

Jo da, i byen finner man utvalget. Ingen kjøpesentre utenfor byen kommer i nærheten av dette. Men jeg har stor forståelse for at mange av og til legger turen til et kjøpesenter.

Spesielt på uværsdager kan det for mange være mer fristende å gå inne i et kjøpesenter enn ute i åpne bygater. Nærheten mellom Arenasenteret og bygatene gjør at man nå kan kombinere dette etter vær, humør, gateliv eller lignende.

Byen er ”ekte” Men de åpne bygatene representerer det ”ekte”. Gatene i Arendal har lagt der i flere hundre år. Våre forfedre har drevet butikker og handlet i disse gatene.

Her møter man bygningsfasader og ordentlige utstillingsvinduer. Ta en ekstra kikk på fasadene, trappene, dørene etc. og du vil oppdage at her er det mye historie. Ikke misforstå; butikkene i Arendal sentrum er topp moderne med det beste og bredeste vareutvalg, ja ofte må man til byen for å skaffe spesielle varer. Men butikkene ligger i ordentlige bygårder, ikke i glassbokser.

Selv om byen Roar Gundersen med det nye Arenasenteret kanskje har flere butikker enn noen gang, så er dette bare en del av byen. Tilbudene utover dette er mange. Det vrimler av spennende spisesteder, puber og kaffebarer. Om sommeren kan man omtrent hoppe fra serveringssted til serveringssted rundt Pollen. Organisasjoner, grupper og arrangementsstyrer velger byen som arena for deres stevner. Inne- og utekonserter blir i de fleste tilfellene arrangert i byen. Og for ikke å glemme alle arrangementene handelsstanden står for ute i gatene. I byen møter man folkelivet og den ekte atmosfæren i gatene.

Denne stemningen som alle turistene søker. Det er optimisme i sentrum! Visstnok må vi dele handlekundene med andre, men som underholdnings- og skueplass er sentrum førstevalget.

Det at kommune og næringsliv satser så mye på opprustning av byen, vitner om sterk tro på sentrum. Tenk også når Kompetansebrygga, Kirkebasaren,

Arenasenteret Trinn 2 osv. er på plass. Hvilken by vi får!

I det hele har Arendal kommune snudd mye på ”flisa”.

Man satser og legger til rette for utvikling. Hele regionen blomstrer. Og byen er nerven i dette.

Kommunen styres fra byen. De offentlige kontorene ligger her.

Næringsaktørene har sine kontorer her. Overnattingsstedene ligger her. Og vi er fremdeles alene om å ha vinmonopolet.

Totalopplevelse Den totale opplevelsen kan bestå av alt eller deler av dette tilbudet. Hva med en handlerunde i sentrumsgatene med påfølgende middag på en av restaurantene og et skikkelig show i kulturhuset? Mange ”går tur” i byen. Ved siden av de naturopplevelser som for eksempel sjøen gir oss i sentrum, burde man også kikke litt oppover på fasadene på bygårdene. Mange av dem er flotte og estetiske bygninger. Se for eksempel på Thomessengården, hvor de nylig har pusset opp fasaden.

Det er populært å bo i sentrum.

Vi har de siste årene opplevd flere store leilighetsprosjekter i Arendal sentrum. Toppleilighetene i AMFI Arena er et godt eksempel på dette. Mange ønsker å slippe store hager og heller leve mer urbant. Med det tilbudet Arendal nå kan gi, så er dette helt perfekt. Og det å kunne ta heisen fra leiligheten og ned i et av Norges fineste kjøpesentre må jo være helt topp.

Trender og mønstre Som nevnt så er folks handlemønstre stadig i endring.

Fremveksten av kjøpesentre i og rundt Arendal er resultater av dette. Men handlemønstrene endres akkurat som trendene.

Eksempelvis Kristiansand og Drammen har opplevd økende tilstrømming til sentrum. Der satses det også mye på å utvikle sentrum og folk strømmer til.

Nå er det kanskje Arendals tur til å oppleve en slik trend. Byen har i alle fall et godt tilbud nå!

Roar Gundersen Leder Arendal Handelsstands Forening

Onsdag 9. november 2005

Side 7

Arendal - en arbeidsplass Arendal har nesten ikke indus- stemmer området. Inndelingen tri, ingen oljebase, nesten ingen får stadig større betydning for fiskere og det vi har norsk næringspoliinnen høgskole flytter tikk og tilhørende et par mil vestover, tilrettelegging for men vi har human næringslivet. kapital. Vi er alle ansI tillegg til å være varlige i forvaltning et geografisk senav denne kapitalen. I trum i regionen, har denne sammenheng kommunen over er en ny avis, en spenhalvparten av befolnende tilvekst for de “Arendalsregionen kningen og nær to som bor i Arendal. defineres som kom- tredjedeler av arbeidsplassene.

Inmunene Arendal, Det er næringslivet Grimstad, Froland, nenfor kommunens som har tatt seg av Åmli, Vegårshei og grenser ligger det i alt Arendal opp gjennom Tvedestrand” 19200 arbeidsplasser. tidene. Navnet Aren15000 av disse tilhørdals Tidene speiler er arbeidstakere som byens historie og gir ballast til bor i Arendal. I tillegg er komkursen videre. Det skal heller munen arbeidsplass for ca 3500 ikke glemmes at arbeidsplasser arbeidstakere som pendler inn innenfor det offentlige har stor til Arendal fra de øvrige 5 kombetydning for Arendal og at munene i regionen. offentlige tjenester er med på å legge noe av grunnlaget for Arendals potensiale næringslivet i byen Kommunene i regionen er ikke like.

Hvilke særpreg, kjenHvis Arendal fortsatt skal være netegn og forutsetninger har et godt sted å bo må byen ha Arendal som kan bidra til å et allsidig og fremtidsrettet ar- identifisere byens potensiale? beidsliv. Konkurranse er noe Mens kommunene rundt Arenav drivmekanismen i et slikt dal kan legge vekt på å være marked. Med andre ord trenger gode bokommuner, må Arendal byen mer enn ett tilbud på avis- mer enn de andre også vektlegge fronten. arbeidslivet. I tillegg må Arendal møte økt Arendalsregionen regional, nasjonal og Arendal er sentrum internasjonal konkuri et bolig - og arranse om næringbeidsområde som setableringer og folk bærer navnet Arensom kan velge ardalsregionen. beidssted. La oss se A r e n d a l s r eg i o n e n “Arendalsregionen på ”Modernisering av omfatter kommunene har i dag vel 73 000 offentlig sektor” som Arendal, Grimstad, innbyggere, og 19 eksempel.

Froland, Tvedestrand, 200 arbeidsplasser.

Vegårshei og Åmli.

Sentralisering og To tredjedeler av Vel 73000 innbyggere fjernstyring arbeidsplassene bor i denne regionen.

Arendal mer enn anMulighetene for dag- ligger i Arendal dre har fått smake virpendling innenfor 45 kningene av mange minutter er med å beår med sammenhen-

Med de beste ønsker!

I vår tids medieverden hører nye avisutgivelser sjeldenheten til. Desto mer spennende er det når et nytt tilskudd på avisfronten ser dagens lys. Og nå er den altså her. Arendals Tidende i sin første, rykende ferske utgave. Det er et drag av historisk sus over det velklingende og velvalgte navnet på Arendals Tidende.

Den nye avisen representerer for flere et etterlengtet og kjærkomment tilskudd på avisfronten lokalt.

En middelstor norsk by som Arendal fortjener så absolutt sin egen byavis. Vi er derfor mange som nå har svært positive forventninger til avisen. Nykomlingen mottas derfor med stor interesse og nysgjerrighet lokalt. Det vil bli svært spennende å følge avisen fremover.

Tilfanget av avisnykommere lokalt er imponerende for tiden. Vi ser også at Froland nylig har fått sin egen lokalavis med det talende navnet Frolendingen. Slikt sett skulle det vel bare mangle om ikke storebrorkommunen Arendal også måtte få sin egen lokalavis. Slik ble det altså. Dyktige og fargerike arendalitter har gjennom stort pågangsmot realisert en gammel avisdrøm som er Arendal by verdig. En by med rundt 40 000 innbyggere trenger sin egen avis. Timingen for denne avislanseringen synes god.

Behovet er der. Mange er overmettet av nyhetsstoff fra den store verden. Daglig blir man bombardert med nyheter og underholdning fra et mangfold av mediekanaler. Flere

gende modernisering av offentlig sektor. Administrasjonen i sykehus og politi er sentralisert i hovedsak til landsdelssenteret Kristiansand. Post, tele og energi er også til dels sentralisert. Toll og kartverk er sentralisert vekk i sin helhet. Kommunen tvinges til å tygge i seg samme ”maten”.

Der i huset står staten som vertskap og serverer folkevalgte og ansatte et gap mellom oppgaver og tilgjengelige midler som ingen i kommunen liker men som tvinger frem omstilling.

De fleste er enig i at noe må vekk på kostnadssiden for at vi skal få mer for krona. Dersom dette gjøres på en slik måte at et langt arbeidsliv oppfattes som ugress og som må lukes vekk, vil noen mene at ledelsen sjøl er havnet på taperlaget.

betyr det for arbeidsmiljøet at ledelsen og administrasjonene flytter vekk? Hvordan går det med sykefraværet for de ansatte som er berørt av omstillingen og blir på en måte fjernstyrt?

føler seg imidlertid underernærte på mer utfyllende informasjon om hva som skjer i ens eget lokalmiljø.

En slik rolle kan regionalaviser som Agderposten eller Fædrelandsvennen vanskelig fylle. Lesestoff om de små og nære ting i vårt eget lokalsamfunn er blitt stadig viktigere. Landet rundt finnes det nå mange eksempler på at småaviser i lokalsamfunnet har blitt ganske populære. Arendals Tidendes nedslagsfelt, primært Arendal, med sine rundt 40 000 innbyggere tilsier at avisen har et betydelig leserpotensial. Avisen ser dagens lys til rett sted.

dette den øverste plassen på lista som verdens mest avislesende folk. Japan inntar 2. plass med 647 aviser per tusen. Deretter følger Finland og Sverige på de neste plassene. En nordmann leser rundt tre ganger så mange aviser som en amerikaner.

Man kan trygt si at norske aviser har et stort avislesende marked å henvende seg til.

både stil og innhold som vil fange lesernes interesse!

Jeg vil få overbringe mine gratulasjoner og lykkeønskninger til Arendal Tidendes ansvarlige redaktør, Nils Petter Vigerstøl, og resten av hans stab. Ut fra mitt gode kjennskap til redaktøren og hans medarbeidere, er jeg sikker på nyskapningen blir en avis med

Med de beste hilsener fra Stortingsrepresentant Torbjørn Andersen.

Vi vet at økt sykdom, sykefravær og uførhet har fulgt i kjølvannet Omdømme til omstilling og nedskjæring i Vår oppfatning av helse og sosialsekmenneskeverd og toren på landsbasis. I rettigheter på en ar1994 var sykefraværet beidsplass er ikke i denne sektoren 8 bare ivaretatt i det dager per sysselsatt. I som har med vanlig 2003 var tallet økt til Vårt land har en åpen økonomi folkeskikk å gjøre 14. Men hvordan er og lønninger som nesten ingen men også i lov - og utviklingen innenfor andre land har. Halvparten av avtaleverket. Dermed helse og sosialsekvirksomheten i landet går gjen- er det lite lurt at “Rammebettoren og de enkelte nom offentlig sektor - en såkalt ledelsen dekker over ingelsene for institusjonene i ArenSkandinavisk modell som resten sitt arbeide med å ef- næringslivet dal? Bør det gjøres av verden misunner oss. Da sier fektivisere virksom- er avgjørende noe med de overdet seg sjøl at den offentlige heten. Eller tar med for utviklingen. ordnede retningslinsektoren må følge med i den ut- harelabb på infor- Fjernstyring er et jer som institusjonen vikling som er på gang. Men det masjon og medvirkn- eksempel på negativ arbeider innefor? store spørsmålet er på hvilken ing. Åpenhet utvikling”. måte skal dette gjøres.

I dag er mangel på Måten ledelsen gjenåpenhet kanskje det Medvirkning nomfører en effektiv- som er mest skadelig både for Alle i Arendal er mer isering på i offentlig brukerne og for de som arbeieller mindre berørt når sektor, har betydning der ved institusjonen. En ting er tjenesten ”effektivisfor virksomhetens selve arbeidspresset. Når dette eres”, som bruker elomdømme. Et godt kommer i tillegg til et svekket ler som arbeidstaker i omdømme kan bare omdømme ved arbeidsplassen, virksomheten. Vi vet skapes ved at alle øker risikoen for skade på egen alle at slike prosesser berørte får være helse. Klarer media her i Arenkoster noe, den har en “Omstillingene med på omstillingen. dal å bevege seg i dette farvanpris. Hvor vidt reg- i offentlig sekDette igjen krever at net med nødvendig kompetanse. nestykket som leder til tor foregår ofte i omstillingen legges Mye tyder på at avisene og anresultatet er galt eller lukkede rom. Målet ut i sin fulle bredde dre media møter utfordringer rett satt opp, forbigås må være større og åpnes for debatt her som er vanskelige å takle. her. Det bare nevnes åpenhet.” og medvirkning. Isteden er det kanskje media som et tankekors at Får ikke de berørte som har noe av skylden for mankostnadene ved sykefølge med i en ef- glende åpenhet, vil ledelsen kanfravær over 16 dager og uførhet fektiviseringsprosess, skades skje hevde. i kjølvannet til omstillingen, be- virksomheten så vel som dens lastes ikke virksomheten. Virk- omdømme.

Media i Arendal har en stor utsomheten slipper på en måte å ta fordring i å åpne opp lukkede det økonomiske ansvaret for de Informasjon prosesser innenfor offentlig seknegative sidene ved en omstill- Er det slik at omstillingen ko- tor til nytte for alle parter. Slik ing. ster og det tar tid før brukerne blir Arendal et enda bedre sted kan forvente en bedring? Hva å bo.

Nordmenn er dessuten verdensmestere i avislesning. I følge World Press Trend, var salget av dagsaviser i Norge 684 per 1000 innbyggere i 2003. Norge inntar med

Side 8

Onsdag 9. november 2005

I en sofa I år var det 7.500 som ble hjemme på valgdagen i fylket vårt. Noen uker etter kommer Arendals Tidende på gata. Jeg ønsker den nye avisa og alle skribentene som skal fylle den med gode spalter, velkommen inn i mediemangfoldet. Det gjør jeg nettopp fordi jeg tror god politisk journalistikk er det beste vi kan ønske oss for å vinne den eneste valgkampen alle politisk partier kjemper sammen - kampen mot sofapartiet.

Avisene påvirker velgere som er i villrede. Den norske pressen tar mål av seg selv for å være «…en av de viktigste institusjonene i et demokratisk samfunn», som det heter i Vær Varsom-plakaten.

Det viktigste kjennetegnet på et demokratiet er jo nettopp at det voksne delen av befolkningen deltar i frie valg mellom reelle politiske alternativer. Derfor blir

Ordfører liker konkurranse

medienes rolle å gi et riktig bilde til velgere som skal bestemme seg – slik at så få som mulig melder seg inn i sofapartiet fordi de mener «partiene er så like at det ikke betyr noe hva jeg stemmer, eller om jeg overhodet stemmer».

Media har som regel mest fokus på de dagsaktuelle sakene. Dette opptar folk og styrer samtalene i lunsjpausene. Som folkevalgt får en uttale seg om disse sakene.

Personlige hjertesaker, partienes ideologiske forskjeller og profilsaker når sjelden høyt opp på lista.

Dette må vi som politikere ta noe av skylda for selv.

Derfor vil jeg gjerne som folkevalgt invitere den nye avisen med på en dugnad for en

ØNSKER HJELP: Åse Gunhild Woie Duesund ønsker hjelp fra Arendals Tidende til å få færre sofavelgere. politisk debatt som strekker seg litt lengre enn det brennaktuelleog ha litt mer langsiktige perspektiver. Greier vi dette blir belønningen kanskje færre enn 7.500 hjemmesittere ved neste valg.

«Jeg skjønner ikke noe av politikken uansett, så jeg kan ikke stemme», sier flere til meg. Det er kanskje den vanligste grunnen

folk oppgir for å melde seg inn i sofapartiet. Her har vi en felles utfordring. Skrive og snakke så enkelt et språk at folk flest forstår hva vi mener.

Jeg ser frem til at avisen skal komme, - og jeg håper den vil utfordre oss alle som samfunnsborgere, og ikke bare som forbrukere. Det kan hjelpe flere opp av sofaen – for å bruke stemmeretten andre har kjempet for å vinne. Lykke til!

Gratulerer med ny avis!

Aller først gratulerer med ny lokalvis for Arendal. Jeg tror og håper dere vil klare å etablere en levedyktig lokalavis for Arendalsregionen. Mitt ønske er at Arendals Tidende utvikler sin egen profil og form, slik at vi får noe nytt og ikke en kopi av eksisterende medier i området. I det siste har det rast en debatt om hvorvidt man trenger ei arendalsavis, jeg tror definitivt at svaret på dette er ja. Alle de andre byene i Aust-Agder har sin lokalavis og disse lever godt side om side med de større regionavisene Agderposten og Fædrelandsvennen.

En viktig del av vårt demokrati er pressen. I Norge har vi rike tradisjoner å ta vare på i så måte.

Særlig avismediet står sterkt.

Vi er en avislesende nasjon og

vi har et imponerende antall av små, mellomstore og større aviser. Dette er med på å styrke vårt demokrati og vår lokale kultur og identitet.

Agderposten, men begge deler.

Så utfordringa er klar: Gjør som folk i de andre områdene i Aust-Agder: Abboner både på lokalavisa og regionavisa !

Som eneste Stortingsrepresentant fra Arendal synes jeg det er viktig at vi får ei avis som kan konsentrere seg om arendalssaker. Det er på tide at fylkeshovedstaden får sin egen avis, derfor vil jeg oppfordre arendals befolkning å støtte opp om avisa. Det er dere som vil avgjøre om vår nye avis blir levedyktig. Jeg håper derfor mange tenker som meg at det ikke handler om å velge enten Arendals Tidende eller

Det skal bli spennende å følge dere i Arendals Tidende, jeg ser fram til en spenstig og spennende avis som befolkninga vår forhåpentligvis vil få stor glede av i årene framover. Jeg vet at dere har knyttet til dere dyktige og engasjerte medarbeidere så alt ligger til rette for et godt produkt, men som politiker vet jeg at ting kan ta litt tid, så mitt håp er at dere jobber målbevisst og tar dere den tida dere trenger for å bygge opp et produkt som kan stå på egne bein. Det er ingen snarveider til suksess, men dere har gode forutsetninger for å lykkes.

VIKTIG: Aviser er en viktig del av vårt demokrati.

Jeg vil igjen gratulere og ønsker Arendals Tidende lykke til i tida som kommer.

Med hilsen Freddy de Ruiter Stortingsrepresentant for Ap

Ordfører Torill Rolstad Larsen gleder seg til at Arendal nå får en egen avis.

- Jeg mener konkurranse også på avisfronten er veldig sunt. Derfor er jeg veldig positiv til Arendals Tidende, og jeg ser fram til at den kommer ut, sier hun.

R o l s t a d Larsen har allerede merket seg at konkurranse på avisfronten er bra: - Jeg har lagt merke til at i tiden etter lanseringen av de nye avisplanene, har Agderposten blitt langt mer positive i SPENT: spaltene sine.

Ordfører Torill Inntil ganske Rolstad Larsen nylig var det er spent på ny mye negaavis. tivt, og med veldig mange negative vinklinger på sakene, sier hun.

Ordføreren har erfart at hun ikke alltid kjente seg igjen i dette nyhetsbildet.

- For oss i kommunen følte vi at vi fikk et negativt fokus som ikke alltid var fortjent, sier ordføreren.

Hun medgir at det har vært tøffe tider som Arendal har vært gjennom med omstillinger, nedbemanning og nedskjæringer. Selv om hun personlig mener at det gikk for langt med nedskjæringene på enkelte områder, så har også de vanskelige tidene gitt resultater.

- Derfor gleder jeg meg til at vi nå kan begynne å bevilge mer penger inn i enkelte sektorer som omsorg og skole.

Men situasjonen totalt sett viser nok at det er behov for konkurrerende medier for at saker skal komme ut i offentligheten med et større mangfold, sier hun til Arendals Tidende.

D E B AT T Reiulv Steen ,den gamle ulv, kriti­ serer i Dagsavisen, 4. november Råd­ et for psykisk helse. Å gjøre dette er nesten som å utfordre hin Rådet for høg moral. Men han har rett og sikkert også støtte fra andre fagpersoner enn meg. Nå kommer det noen kroner til psykiatrien igjen. Da har vi muligheten til å diskutere litt, og kanskje endog tenke litt høyt. Vi må både ha flere innleggelsesmuligheter og flere til å hjelpe de psykisk syke som ikke trenger innleggelse. Det er

Psykiatrien i støpeskjeen igjen. jo trossalt oljelandet vi snakker om.

Og det er restfamilier og en million enslige som er majoriteten i landet vårt. Familiestrukturen vår lider og kan ikke belastes med for mange terapeuter, men trenger avlasting.

Tor Øystein Vaaland i Rådet for psykisk helse har også rett. I de siste tiår så har akuttavdelingene skreket seg til alle nye stillinger. Det er behandlingsavdelinger vi trenger.

Såkalte intermediæravdelinger for folk som kommer seg av alvorlige sinnsykdommer. Langtidsavdelinger for de som trenger mer enn 3 mnd. for å komme seg etter en psykose eller et alvorlig selvmordsforsøk.

De avdelinger som består må evalueres av fagfolk som ikke er innavlet. Hotelldelen av psykiatrien kan effekti­viseres. Da sovesaler ble til enerom ble det dyrere å drive. Her

kan vi gjøre noen vrier for pasientene har ikke godt av å bli behandlet hele døgnet.

Som i alle andre fagområder er det flere veier til Rom. Politikere og administratorer; hør på oss fagfolk!

Ikke bare på de som har flyktet fra den kurative hverdag. Men de også.

La oss få en åpen linje. Ikke bare høringsuttalelser fra karriereklatrere men direkte tale. Og så må dere be-

stemme. Dette er for viktige spørsmål til å overlate til fagfolk aleine. Det handler om fremtida til dine barn. Og opprøret i Paris vil spre seg hit.

Dessuten har vi alt pasienter som ingen vil ta seg av. Grunnen er ikke bare det evige dilemma i psykiatrien; boligsaken. Men også at syke mennesker ikke har fått behandling.

Odd Lunde, psykiater

Onsdag 9. november 2005

Side 9

Driftige kokkelærlinger Kokkelærlingene på Strømsbu skal lage maten til fylkesmannens julebord. Nå er de i gang med egen elevbedrift. Og en intens lærlingtid. Den tar de på halve tida.

Rita Tvede Bartolomei 911 03 929 ritatb@at-avis.no

På et varmt storkjøkken i G-bygget på Strømsbu videregående skole, er 15 kokkelærlinger i full sving over gryter og kar. Det damper i rommet og kokkene svetter. De lager en tre-retters middag. Ungdommene er både lærlinger og bedriftsansvarlige.

Elevbedrift Det var så mange som trengte lærlingplasser høsten 2005, at fylkeskommunen satte i gang et prosjekt for å gi alle en plass. Nå tar de lærlingtida i løpet av et år på skolen. Og får både institusjonskokk og restaurantkokk bakt inn i et år.

- Det er halve tida, så det er jo en kjempefordel, sier Cathrine Vegusdal (20).

Dessuten har de opprettet egen elevbedrift som heter ”Strømsbu Catering”.

35 timer i uka er de parate med kokkeluene på hodet. For å lage alt fra smørbrød og crème brulée til waldorfsalat og roast-

Kokker i aksjon: Anne Karin Jomås (18), Odd-Erik Omholt (17) og Dan Børge Holseng Jensen (18) liker å lage mat. biff. Gjennom elevbedriften får de dessuten prøvd seg som næringsdrivende. Her lærer de salg, service og priskalkuleringer.

- De skal jo bli selvstendige kokker, så det er viktig med bransjeerfaring. Poenget er at elevbedriften skal være tilnærmet lik en helt vanlig bedrift, forklarer Tone Birkeland faglærer på hotell- og næringsmiddel­ faglinja.

Parterte elg Kokkelærlingene møter mange

på Myrene

Innramming 30% i november

Åpent: man.-fred.....10-16 torsd....10-17 lørd......10-14

Tlf. 900 27 616

utfordringer i hverdagen. Den største utfordringen er nok tids­ presset, tempoet og alt som skal utføres på en gang.

- Men det er også en stor utfordring å komme seg opp tidlig og komme seg på jobb, innskyt­ er hjelpelærer Ragnvald Zwilgmeyer med et smil.

Kokker må gjøre mye rart. Som å partere en elg. Eller to…

- Vi parterte to elg i forrige uke, pakka og ordna, sier Zwilgmeyer.

Det artigste med å være kokk er faktisk ikke bare matlagingen.

- Å lage store retter er moro, og å bli kjent med nye folk. Vi har et trivelig og sosialt miljø her, sier Odd-Erik Omholt (17). Han holder motet oppe selv om han kuttet seg i fingeren opptil flere ganger i løpet av en uke på jobb.

Det er vel en del av gamet?

- Det går greit, sier Odd-Erik og plastrer fingeren omhyggelig.

HAKKE LØK: Cecilie Grosvold (17) hakker løk så tårene triller.

His Galleri AS inviterer til åpning av utstillingen:

Per Morten Karlsen (Akvarell/Gouache)

Inn- og utvendig bilpleie småreparasjoner/vedlikehold av personbiler Strålende nypolert bil - båt og div. Innvendig vask og rens.

En god polering før vinteren!

Ring for informasjon og pris!

Tlf. 918 60 181/901 48 075 - Myrenevn. 27, 4847 Arendal

Søndag 30. oktober kl. 13.00 Åpent mand. - fred. 9-16 - torsd. 9-18.

Lørd. 10-13 - sønd. 13-17.

Kirkeveien 182, 4817 His Tlf. 370 11 611 - www.hisgalleri.no

Arendals Sjømandsforening ønsker Arendals nye lokalavis hjertelig velkommen!

Vi gratulerer!

Kom og opplev Steinar Albrigtsen 17.11.05 kl 21.00 Forhåndssalg av bill.:

Musikkhjørnet og Barrique www.barrique.no

Tlf: 37 00 12 22 - www.batterielektro.com

Velkommen!

Side 10

Onsdag 9. november 2005

En sterk opplevelse I august var søstrene Catrine (8) og Camilla (9) Bjornes i Kenya. Der møtte de sitt fadderbarn Silas (8).

Og de møtte fattigdommen.

Rita Tvede Bartolomei 911 03 929 ritatb@at-avis.no

Sammen med bestemor Liv Gloppe, og representanter fra Aksjon Barnehjelp Kenya (ABK) dro søstrene Bjornes for å møte Silas Mugendi (8). Han kommer fra landsbyen Magundu i Tharaka distriktet, som har 240 innbyggere. Det er en av de fattigste landsbyene blant de 100 i regionen. Hver måned i to år har de jentene og familien donert 150 kroner til Silas.

Et nytt liv Denne summen har gitt gutten mulighet til skolegang, mat, klær, sengetøy, sko og medisiner.

Før Afrikabesøket hadde Camilla og Catrine lite erfaring med utenlandsreiser. Eller U-lands problematikk.

- Vi har aldri vært lenger enn

MINNER: Jentene ser på bilder fra turen sammen med mamma.

til Danmark, innskyter Camilla spontant.

- Og det var veldig varmt. Jeg ble nesten grilla, tilføyer Catrine.

Det sier seg selv at kultursjokket var stort. Men kontrasten mellom livet i Norge – og livet på den kenyanske landsbygda var større. I Magundu er barnedødeligheten 50 prosent. Gjennomsnittsalderen er 50 år.

- De hadde nesten ingen leker, men lagde mye selv, forteller Camilla ivrig og viser fram sprettertene og tredyrene de fikk i gave.

Jentene smiler mens de ser gjennom fotografiene fra turen. De er stolte over fadderbarnet sitt.

På et av fotografiene har Silas på seg en T-skjorte med navnet sitt trykket på.

-Den lagde vi til ham, innskyter Camilla.

-Silas var veldig sjenert, men veldig glad, sier Catrine sjenert.

Spise seg mett Det ble raskt tydelig for jentene at hverdagen i Magundu var mye tøffere enn på Longum.

Tharaka betyr «flere ørkener» på det lokale språket. Camilla

VENNSKAP: Catrine (8) og Camilla (9) Bjornes ble kjent med fadderbarnet sitt Silas Mugendi (8) fra Tharaka i Kenya. hadde en spontan oppfatning av situasjonen.

-I Norge er det så lett å få tak i mat, men det er det ikke der, sier hun engasjert.

Landsbyboerne var fattige på materielle goder, men rike på livsglede og vennlighet.

I Tharaka blir gjester sett på som lykkebringere – og regnbringere.

-Det var veldig tørt, og det luktet søppel. Men alle barna var veldig blide selv om de hadde lite, sier Catrine.

Språkproblemer sto ikke i veien for vennskap. Silas og de andre barna i Magundu ville gjerne leie søstrene i hånda så ofte som mulig.

- De liker å hoppe strikk, og vi lærte dem å slå på ring og leke sisten, sier Camilla.

Turen til Kenya ga jentene en personlig innsikt i fattigdom.

- De setter veldig pris på det de får, fordi de har så lite, sier Catrine.

Før sommeren 2005 sov Silas, moren Esther Mukethi, og de tre

søsknene hans rett på den støvete bakken. Nå er situasjonen helt annerledes. Søstrene smiler stolt, og viser fram et foto av Silas.

Han står foran sin første bolig.

Betalt av familien fra Arendal.

For kroner 5000.

På Kenyas landsbygd når pengene langt. Om de forvaltes riktig.

Vi gratulerer annonsører, lesere og oss selv med ny lokalavis!

- BELIGGENHET - ATMOSFÆRE - ØKONOMI HØHOLTHUS GJESTEHUS

Bensin - Service Rekvisita - Kiosk Selvvaskehall Kombimaskin Bilutleie/Varebiler Tilhengere

Bilderammer Se vårt store utvalg i 2. etg.

Myrene, 4847 ARENDAL

Byens otteste beliggenhet og beste pristilbud.

I et nydelig, restaurert palé fra 1885, beliggende ved siden av Arendals gamle rådhus, har Høholt-familien pusset opp 13 gjesterom med plass til 25 gjester.

De este rommene har utsikt over havnen og byfjorden.

Bad, toaletter på gangen. Ingen servering, men store kjøkken og et koselig bibliotek med tv, balkong og vakker utsikt over byfjorden og havnen.

Møteroms fasiliteter for små konferanser. De este rom har internett. Gjestehuset ligger ytterst på Tyholmen i Arendal.

Vi taler norsk, dansk, svensk, engelsk, tysk, fransk, russisk, litauisk og polsk.

Verter: Henning og Tomas Bagackas Høholt Korttids og langtidsleie. Reservering tlf. 92836390.

Vi har åpent hele året, også i jule og nyttårshelgene.

Høholthus Gjestehus. Kulturkompasset A/S Rådhusgaten 6 4836 Arendal Tlf. 92836390

Vi lager rammer etter spesialmål uten tillegg i pris!

Onsdag 9. november 2005

Side 11

Brenner for barna Kenyaneren Peter og arendalitten Jan har to ting til felles. Ønsket om å bekjempe fattigdom.

Og gudstroen.

Bortsett fra de fellesnevnerne har pastoren Peter Karangu og Jan Christensen vidt forskjellig bakgrunn. Begge er engasjert i misjonsmenigheter. Peter vokste opp i en liten landsby i Tharaka-distriktet i Kenya. Jan vokste opp på Bratthenget i Arendal. Faren til Jan var sjømann – mens faren til Peter var heksedoktor.

En stor forskjell De to er mennene bak Aksjon Barnehjelp Kenya (ABK). Første møtet mellom Peter og Jan fant sted i 1982. I Sarons Dal i Kvinesdal. Under et religiøst møte kom de to i prat.

- Han fortalte om forholdene i Ken-

yas landsbyer, og hvordan mange av barna der levde i ekstrem fattigdom, sier Jan. De bestemte seg for å gjøre noe med problemet. I 2001 ble ABK en realitet. Nå er Peter på jevnlige besøk i Norge. Møtet med nordmenn ble et stort kulturkrasj.

Litt stive nordmenn - Første gang jeg var med på en norsk gudstjeneste ble jeg for­ undret over hvor stive folk var i forhold til i Afrika, utbryter en ivrig Peter. Jan ler spontant.

- Ja, de kunne nok trengt noen Kenyanske misjonærer til å løse dem litt opp, innskyter Peter.

Aksjon Barnehjelp Kenya (ABK)

•

• • •

Aksjon Barnehjelp Kenya (ABK) er et fadderbarnprosjekt i regi av Froland Misjonsmenighet som startet opp i 2002.

Skal hjelpe fattige barn i Kenya til skolegang og utdannelse slik at de blir i stand til å hjelpe seg selv.

Målet er å gi barna trygghet og kjærlighet og muligheten til å lykkes i livet. ABK samarbeider med lokale krefter for å realisere dette.

ABK har arbeid i fem forskjellige soner; Tharaka, Isiolo, Samburu, Meru og Mombasa.

700 barn får nå hjelp til skolegang, mat, klær, sengetøy, sko og medisiner. I tillegg får de parafinlykter og parafin til leselys og myggnetting til beskyttelse mot malaria.

ENGASJERTE: Pastor Peter Karangu fra Kenya (til venstre) og Jan Christensen fra Arendal brenner for å gi fattige barn en bedre framtid.

Norsk De to har kanskje ikke muligheten til å hjelpe alle de fattige barna i Kenyas landsbyer, men det er klart at tro kan flytte fjell. Prosjektet

startet opp med null kapital og null faddere.

Nå har 220 barn faddere i Norge. De har bygget brønner i to landsbyer, og iverksatt hungersnødprosjekt

som har hjulpet 1000 mennesker.

Skoler og hus har blitt bygget. Åkrer har blitt sådd. Og over 700 barn får nå støtte til skolegang.

Vi håper å bli til glede for lesere og annonsører!

Vi gratulerer!

Vi gratulerer våre gjester oss selv og Arendals Tidende!

Gratulerer med avisen!

Strand Café

XXL eller XL? Automatisk firehjulstrekk gjør det enklere å komme seg frem på norske veier.

Velg størrelse – med eller uten automatgir.

Uansett får du Hondas berømte kvalitet og

AUTORISERT REGNSKAPSFØRER - INGRID AAMOT

Torbjørnsbu - Arendal - Tlf. 37 02 70 66

Gratulerer til Arendals INNBYGGERE med ny etterlengtet lokalavis

kjøreglede med på kjøpet.

For mer informasjon se www.honda.no Honda CR-V 4WD fra kr 347.000,-* Honda HR-V 4WD fra kr 259.000,-*

Fakta om Honda HR-V: 1,6 l med 4 ventiler pr sylinder, tverrstilt motor. Ytelse: 105 hk ved 6200 o/min. Dreiemoment: 135 Nm ved 3400 o/min. Drivstoff-forbruk blandet kjøring, 8,4-8,6/100km. CO2 utslipp: 201-204 g/km. Fakta om Honda CR-V: 2,0 l med 4 ventiler pr sylinder, i-VTEC motor. Ytelse: 150 hk ved 6500 o/min. Dreiemoment: 192 Nm v/4000 o/min. Drivstoff-forbruk blandet kjøring l/100 km: 9,0/9,3. CO2-utslipp g/km: 215/221. *Prisen gjelder bil ferdig levert fra forhandler inkl. frakt- og lev.omkostninger. Årsavgift kommer i tillegg. Utstyr og farge kan avvike fra avbildet modell. Importør: Honda Motor Europe Ltd. (Norge), 3007 Drammen, tlf. 32 25 48 00. www.honda.no

Blakstadheia Industriområde, 4820 Froland.

Tlf. 37 23 51 10 - Fax: 37 23 51 11 - www.agdersupply.no

Side 12

Onsdag 9. november 2005

Animasjonsfilm på skolen Richard Jacobsen (12) holder fram to snodige figurer i plastelina. De er blant mange figurer i to ungdommelige animasjonsfilmer.

Rita Tvede Bartolomei 911 03 929 ritatb@at-avis.no

For i slutten av oktober lagde 7. klassingene på Rykene skole to animasjonsfilmer ved hjelp av et filmkamera, papp og plastelina.

Og en stor dose kreativitet.

- Jeg vet ikke helt hva de to heter.

Kanskje Per og Finn?, sier Richard lattermildt.

Skoleopplegg Prosjektet er et samarbeid mellom norsk filminstitutt (NFI) og den kulturelle skolesekken.

Tenåringen fikk derfor den profesjonelle hjelpen fra Karin Jacobsen fra Tvedestrand og Maria Trovatten fra Risør.

- De har vært fantastisk kreative, og vi ville gjerne vise dem at det faktisk ikke er så vanskelig å lage animasjonsfilm, sier Trovatten.

I løpet av en uke ble filmene ”Politihunden Maja” og ”Den gale pingvinen Dash” realisert.

Det er filmer som er fullstendig basert på elevenes egne historieidéer.

Alle fulgte iherdig med når filmene ble vist for hele skolen.

Latteren satt løst.

- Oi, skal vi se enda en film!, utbryter en 1. klassing, og er tydeligvis begeistret over resultatet.

Oppfinnsomme unge

Plastelina: Det er moro å lage plastelinafigurer. (Foran fra venstre) Atle Alexander Danielsen (12), Richard Jacobsen (12), Tina Malén Olsen (12) med politihunden Maja i hånda og Cathrine Engenes (12).

Jentene og guttene ble delt inn i to lag, der jentene sto for politihund-filmen. Mens guttene tok seg av pingvin-filmen. ”Politihunden Maja” er filmen om politihunden som vil møte verdens eldste politimann. Og kler seg ut som familie for å slippe inn på gamlehjemmet.

- ”Den gale pingvinen Dash” er

inspirert av tegnefilmen ”Madagaskar”, og handler om en pingvin som rømmer fra dyrehagen i New York og vil tilbake til Antarktis, forteller Karin Jacobsen.

Ingen av filmene manglet oppfinnsomme innslag. Dialogen ble entusiastisk lest opp av elevene selv. Musikken hadde Karin

og Maria lastet ned fra nettet.

Men hva var det morsomste med å lage animasjonsfilm?

ia Trovatten de yngre elevene.

- Ja!, roper hele gjengen. Animasjon er gøyalt.

- Det var å lage figurene, sier Paul Thomas Korseberg (12).

De andre filmskaperne nikker unisont.

- Kunne også dere tenke dere å lage animasjonsfilm?, spør Mar-

Veggmaleri i undervisningen Det bugner av eventyrfigurer på veggen på Rykene skole.

De skal nå brukes i undervisningen.

Veggmaleriet strekker seg over en hel yttervegg i skolegården.

Maleriet er designet og skapt av Eldbjørg Rike fra Fevik. Nå skal det tas i bruk i undervisningen.

Rektor Astrid Hagen Krog, forteller planen er å bruke veggmaleriet i både norsk, musikk, kunst og håndverk. De ansatte har mange ideer.

- Vi har blant annet tenkt å la elevene skrive en figurs dagbok, lage dokketeater inspirert av bildene, skrive dikt, synge ”Eventyrvisa” – og mye mer, innskyter Krog.

Den kulturelle skolesekken

•

På veggen er eventyrfigurer fra H. C Andersen, Asbjørnsen og Moe - og Grimms eventyr.

Her er blant annet Bukkene Bruse, Rødhette og ulven. Den syvende far i huset og Askeladden i skjønn forening. Til og med Harry Potter er representert.

- Det morsomme er at figurene faktisk er plassert på en notelinje. Til sammen utgjør de en sang – og det er innledningen på ”Eventyrvisa”, sier hun.

•

EVENTYRLIG: Elevene synes eventyrfigurene er fine. (Fra venstre) Daniel Bjorvatn Lebrun (6), Tor Kristian Knutsen (8), Silje Lillemoen (7), Kai Tore Knutsen (10), Marie Stal Sørensen (9) og Caroline Ramsdal (10).

Den kulturelle skolesekken er en nasjonal, statlig satsing basert på ny bruk av tippemiddeloverskuddet.

Formålet er å gi elever kulturelle opplevelser innen musikk, scenekunst, film, visuell kunst, litteratur og kulturarv.

(Kilde: Utdanningsetaten.)

Onsdag 9. november 2005

Side 13

Gratulerer til Arendal med ny avis!

Arendals egen lokalavis ønskes til lykke fra oss på

Gratulerer til Arendal med ny avis!

Gratulerer med ny avis!

Telefon: 377 11 224

Odd M. Lunde psykiater

Vi gratulerer Arendal med ny avis!

Gratulerer med dagen!

Vi bygger Arendal fra felles bygg!

Vi gratulerer Arendal med ny avis!

Du nner oss sammen med Arendals Tidende i Myreneveien 35, Arendal!

hilsen Grimstad kommune Vi gratulerer med starten av ny avis!

Galleri - Klær Gaver - Interiør Kun 5 min. fra Stoa! www.loddesol-gaard.com

Ny utstilling!

Gro Huitfeldt, skulptur - maleri Birgitte W. Berntsen, krukke - relieff Christine Balsløw, glass

Åpent: tir - fre 11 - 17 , Lør 12 - 15, Søn 12 - 17 Fra Arendal: E18 - Stoa-Bjorbekk - Løddesøl Fra Grimstad: E18 - Rv 407/408 mot Rykene og Blakstad, tlf. 370 12 262

HURTIG RØRLEGGER SERVICE! Vi kan påta oss nye oppdrag!

Kontakt oss for prisoverslag!

Gratis befaring!

Stor baderomsutstilling!

KAROSSERISKADE ÅRETS BILVERKSTED

I A-AGDER I 2001 - 02-03-04 (Kilde NAF)

STOREBRAND MILJØGODKJENT FASTE FORHÅNDSPRISER FORSIKRINGSJOBBER GARANTERT ARBEID HURTIG LEVERING ALLE BILMERKER FAGFOLK

Kolberg til Arendal Arbeiderpartiets partisekretær Martin Kolberg kommer til Arendal lørdag 12. november. Da vil han være til stede under representantskaps­møtet til Aust-Agder Arbeiderparti.

Kolberg skal innlede møte med et foredrag om regjeringsdannelsen. - Han vil ta for seg overgangen fra opposisjon til posisjon. Samt orientere om de utfordringene og arbeidsoppgavene partiet nå står over for i kommende fire års periode, sier fylkessekretær Per Åge Nilsen. Han sier at det under møtet vil lokale representanter sette fokus på det faktum at Aust-Agder ikke er blitt representert i regjeringsapparatet på noe nivå.

Dette er en problemstilling som Kolberg vil være forberet til å gi svar på.

BOLIG & INTERIØR Det beste kjøkkenkuppet?

Ring 90 91 36 82 for prospekt - eller logg på: www.kjokkenet.no

Side 14

Onsdag 9. november 2005

VERDENS “RÅESTE” TV - Italiensk Nytelse med norsk Media Center -

Windows Media Center LCD-TV WMC 40” LCD far kr 39.900.WMC 46” LCD fra kr 49.900.Italiensk designet LCD-TV med integrert Windows Media Center PC Vinner av Microsofts “Green Button Award” DVD-brenner - Harddisk - Minnekortleser etc.

Kommer i november - KUN hos flatskjermer.no

www.flatskjermer.no 815 35 510

Onsdag 9. november 2005

Side 15

Lidenskap for naturen På jobb legger Jan Fasting opp en hektisk rute for deltagerne i 71° nord.

Nå er han klar med ny bok om programmet.

RISØR: Skjerper boplikten Innen tre måneder må et huseier-par bosatt i Oslo ta standpunkt til om de skal flytte til huset de eier i Urbakken, eller sørge for at det leies ut til en person som allerede er bosatt i Risør.

Hvis så ikke skjer, innstiller rådmannen på at huset må selges. Denne saken skal behandles i hovedutvalget for plan, miljø og teknisk sektor neste torsdag. Innstillingen viser kommunen nå ønsker å fortsette markeringen i spørsmålet om overholdelse av boplikten, skriver Aust Agder Blad.

Rita Tvede Bartolomei 911 03 929 ritatb@at-avis.no

Med et kraftfullt hopp sving­er Jan Fasting seg ut i slyngen i furutreet ved hjemmet i Høyveien.

Vanligvis befinner han seg atskillig høyere over bakken - i jobben som fjellfører eller stuntkoordinator for utendørs TV-produksjoner. Nå er Jan mest kjent som den kreative location manageren for TV Norges 71 ˚nord.

- Min oppgave er å legge opp ruta for deltagerne, og å utforme oppgavene, sier han.

Som barn var Jan en aktiv gutt.

Moren Aud Møllendal, beskriver han som et alltid utforskende individ. Også innenfor mindre tradisjonelle mannsaktiviteter.

Som 9-åring sydde Jan sitt eget indianerkostyme og løp rundt i skogen. Og gravde smykkene til

NAVN: Jan Fasting (41) AKTUELL: Forfatter av bok om 71° nord som kommer ut 14. november.

JOBB: Fulltids eventyrer, og tilrettelegger av stunt for utendørs TV-produksjoner.

SIVILSTAND: Gift med Merete. Pappa til Ella (4) og Magnus (2).

KORT CV: Grunnfag Idrett, alpint trenerstudie og veileder i friluftsliv fra Norges Idrettshøyskole.

Representerte Norge i elvepadling i 1981-1984.

Landslagstrener for padlerne i 1986. Var med på å starte raftingen i Sjoa i 1987.

Produktutvikler for Viking Fottøy. Siden 1998 har Jan jobbet med tilrettelegging for utendørs TV-produksjon i samarbeid med Nordisk Film og TV.

Smått fra Sørlandet

GJERSTAD:

I FARTA: Jan Fasting trives best i høyden. mamma ned i hagen.

- Den eneste gangen han som 13åring satt i ro, var da han hadde lært å strikke, og satt i ro med strikketøyet, sier Aud lattermildt.

Nå får han utløp for sin nysgjerrighet og kjærlighet til sjø og land gjennom jobben. På hjemmebane tar han det roligere.

Da er luftige svev i den selvlagde slyngen det nærmeste Jan kommer utendørs action. Bortsett fra når han setter seg i kajakken og tar seg en real padletur.

- Det er fint å kunne aktivisere seg litt hjemme også, sier Jan med et smil og løfter en smilende sønn høyt opp i lufta. Likevel er det nok ingen hemmelighet at Jan trives best i mer ekstreme situasjoner. Og i kalde og ville omgivelser.

- Jo kaldere jo bedre, tilføyer Jan med et smil. Det tror vi på.

Han har et helt spesielt forhold til naturen. Noe han best beskriver som et nærmest religiøst forhold.

- Jeg er avhengig av feedback fra naturen for å føle meg vel, innskyter han.

I tillegg til jobben i TV-Norge programmet har Jan sitt eget selskap «Fasting Outdoor», hvor

han tilrette­legger opp­levelsesturer for nærings­livet. Målet er å gi naturopplevelser. Som Fasting selv beskriver som livsbekreftende aktiviteter.

- Å være fjellfører har blitt som et håndverk for meg, sier han.

Den energiske arendalitt­en er hjernen bak hele konseptet til TV Norges reality-serie 71˚ Nord. En serie hvor 15 deltagere kjemper om å komme først til Nordkapp fra Lindesnes. Serien er nå inne i sin syvende sesong, og Jan Fasting har fortsatt ansvaret for å utforme og tilrettelegge deltagernes oppgaver på veien til målet. Oppgaver som fra sofakroken kan virke både halsbrekkende og vågale.

Men det som ser farlig ut på skjermen, er ikke nødvendigvis det i virkeligheten. Etter at en av deltagerne fra 2001-sesongen veltet i havkajakk i Barentshavet spurte en VG-journalist ham om oppgavene var forsvarlige.

- Det er ment å se dramatisk ut.

Men jeg setter aldri deltagerne i noen som helst fare, forklarer han.

Fasting kan også avsløre hva som skal til for å skape en vinner i

konkurransen.

- Fysisk styrke er ikke viktigst.

Både psykisk styrke, sosial intelligens og taktikk er nødvendig for å gjøre det bra, sier han.

- Og faktisk så er det oss mannskapet som ofte bærer tyngst, innskyter med et smil.

Fastings kreativitet har vakt så stor oppsikt at han i 2003 vant Fagprisen under TV-gallaen Gullruten. Så nå kan Jan faktisk skilte med å ha ”løftet utendørs TV-produksjon til et høyere nivå”. Det er bokstavelig talt i ordets rette forstand. Er det noe han kan så er det friluftsliv.

Under årets Gullruten 2005 ble 71˚ nord kåret til beste realityserie. Med en så suksessrik serie som arbeidsplass, vil nok ikke 41-åringen forlate TV-skjermen med det første. Han blir også å se på TV 2 nå i november. På ”Turklar” med Hedda Kise. Da er han altmuligmann.

- På det programmet får jeg prøvd meg ut som både redaktør, reporter, tilrettelegger og deltager, sier han.

Aust-Agder fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune gratulerer Arendal med ny lokalavis.

Lykke til!

Økonomisjefen slutter Økonomisjef Rune Jacobs­ en i Gjerstad har sagt opp sin stilling fra 1. november.

Han har vært i jobben siden 1. juni i fjor, i følge Aust Agder Blad.

TVEDESTRAND: Sandøy Båtdekk vil til Østerå Sandøy Båtdekk AS og grunneier Ingrid Eeg har nå tegnet intensjonsavtale om kjøp av næringsareal på Østerå. Det er imidlertid tatt forbehold i kjøpsavtalen for at Sandøy Båtdekk må få anledning til å rive de to eldste trelastbuene på eiendommen, og sette opp et produksjonslokale på 1.250 kvadratmeter istedet, skriver Tvedestrandsposten.

GRIMSTAD: Grunneiere vil stoppe promenaden - Vi vil påklage ekspropriasjonsvedtaket og be om at det blir underkjent. En ekspropriasjon skal utvilsomt gi større fordeler enn ulemper for å kunne gjennomføres, fremholder de berørte Fevik-grunneiernes advokat Hallvard Duesund. – Jeg ble veldig overrasket og syntes det var trist at vi må gå nok en runde, sier Duesund etter at den frivillige avtalen om å avstå grunn fra de fire grunneierne til en strandpromenade på Nedre Fevik ble forkastet med 18 mot 17 stemmer i kommunestyret, skriver Grimstad Adressetidende.

Side 16

Onsdag 9. november 2005

Onsdag 9. november 2005

Side 17

Arendalsgutt lager “trebein” i Tromsø TROMSØ: Tor Olav Bergwitz forlot Arendal 20 år gammel. Siden har han gjort mye. Nå lager han proteser for Nord-Norges ortopediske verksted.

Stein Bay Styrvold 920 26 196 steinbs@at-avis.no

Vi møter den muntre karen på sin veranda ikke langt fra Langnes flyplass. Her bor han i sitt rekkehus i et rolig område. Flyene tar av og lander hele tiden. Men Tor Olav forteller at støyen ikke er så ille siden han ikke bor ved enden av rullebanen. På endene er lyden sterkere og mer sjenerende. Tor Olav Bergwitz tok teknisk fagskole med elektronikk som fag. Det har han aldri jobbet med. Etter skolen tok han en del småjobber. I begynnelsen jobbet han med lær, brukskunst og kunsthåndverk. For det meste drev han som snekker i yngre år.

- Den storslagne naturen. Og den er stor. Her er mye natur. Her er mye vær. Og her er mye vinter.

Alt er fascinerende. Tromsø er en liten storby. Universitetet setter sitt preg på byen. Tromsøfolk er flinke til å bruke uteplassene og treffe andre folk. De er sosiale. Her er mye sosialt liv og røre i denne byen. Her er så mye jeg setter pris på, sier Tor Olav som ikke har bodd i Arendal siden 1983. Før han dro nordover ble det tre år i Trondheim og halvannet i Bergen, men det aner oss hvilken by han har som nummer 1.

Flyttet nordover av eventyrlyst Men hva får egentlig en Sørlending til å bo langt mot nord på nesten 70 grader, slik det står i Tromsøsangen? Han svarer: Eventyrlyst.

- Hvorfor flyttet du hit?

- Jeg har bodd mange steder før jeg kom til Tromsø, blant annet i Trondheim. Før jeg ankom Tromsø, hadde jeg aldri vært i byen før. Men jeg kjente noen som bodde her.

I mars 1986 så han ishavsbyen for første gang fra Hurtigruta.

Det har vært en opplevelse både å lære byen å kjenne og det å bo i Nord-Norge.

- Det finnes mange fine plasser i verden. Tromsø er en av dem, en grei plass å bo, sier han.

De såkalt negative sidene med å bo så langt mot nord er velkjent.

Det er nok å nevne klima, mørketid, temperatur, snørike vintrer, sein vår og kort sommer.

Lager proteser Tor Olav har jobb ved NordNorges ortopediske verksted, hvor han lager proteser til bein.

- Det holder jeg på med hele tiden. Proteser må fornyes innimellom. Det tar en uke å lage ett bein med kne, svarer han og legger til at en leggprotese går fortere å lage.

Det positive ved å bo i Tromsø - Men hva er de positive sidene?

- Kneproteser brukes når amputasjonen er gjort over kneet.

Leggproteser når den er foretatt under kneet.

I dag lages de fleste proteser av glassfiber, aluminium, plast og gummi, men det hender han lager et skikkelig trebein til eldre mennesker. Men før Tor Olav kan gå i gang med arbeidet, må ortopediingeniøren ta mål og lage en gipsform.

- Jeg støper så beinet eksakt etter formen. Noen ganger må det også lages ortoser, det vil si skinner som er nødvendig for slag- og poliopasienter, sier han.

Et annet produkt som lages er fottøy, men det steller ikke Bergwitz med.

VAKRE TONER: Første rekke, Turid Evensen, og Nils Bakke.

Flostad Janitsjar med høstkonsert Under Flostad Janitsjars høstkonsert, fikk publikum servert både musikk og moter.

Finn Thorstensen 954 09413 finn.thorstensen@c2i.net

Men hva var det som fikk folk ut av godstolen denne søndags ettermiddagen – janitsjar eller mannekenger ? Korpsets mangeårige formann, Gunnar Kåre Salvesen, var faktisk ikke sikker da han ønsket velkommen til konsert. Årets gjestekorps var Tromøy Veterankorps. De fikk anledning til å åpne konserten, først med rolig musikk. Deretter spilte de god populær musikk og avsluttet med den gode gamle marsjen, “Alte Kameraden”. Tromøymusikerne, med sin nye dirigent, Åge Pettersen, er blitt et av de bedre veterankorpsene i distriktet.

Mange hadde også gledet seg til å se hva ZELINE fra Saltrød Senter hadde å by på. Innehaver, Rannveig Stiansen, ledet oppvisningen, gjennomført av 8 kvinnelige medlemmer fra Janitsjaren som modeller. Til moderne rytmer spradet jentene på scenen til stor begeistring for publikum. Her ble vist alt av klær, sko og vesker i høstens motefarger.

VERKSTEDET: For at en protese skal kunne fungere monteres det inn mekaniske anretninger som gjør at det kunstige beinet (eller armen) kan fungere etter sin hensikt – gi personen tilbake

Aktiv i Foreningen 2 Foreldre Tor Olav trives godt i Tromsø.

Han har aldri bodd på et sted så lenge. En del av fritiden er han engasjert i arbeidet til Foreningen 2 Foreldre (F2F). Selv har han har en grei avtale angående sitt barn om delt omsorg. Men gjennom jobbingen i F2F ser han hvordan andre bruker barn som maktmiddel.

- Foreningen jobber politisk for

FIN NATUR: Tor Olav Bergwitz setter pris på den storslagne naturen rundt Tromsø. Fra rekkehuset har han fin utsikt mot Sandnessundet og Kvaløyfjellene.

begge kjønn. Det er mange som skilles, noe som medfører mye trasig. Vi mener at en ikke skal ha rett til samvær, men at det skal bli en plikt til samvær.

- Hvorfor trives du?

- Lynnet til folk. Åpenheten. Direkteheten. Det er mye lettere å forholde seg til folk som er direkte. Naturen og turer i godvær.

Skikkelig vinter selv om den er lang. Dette gjør at området tiltrekker seg mye ekstremsporter på grunn av alle fjelltoppene, svarer han.

Trives i sør og nord Det nytter ikke utfordre Tor Olav på hvor det er finest, i sør eller nord. Han konstaterer bare at naturen er forskjellig. Han mener det er vakkert begge steder. I nord synes han naturen er fascinerende med voldsomme fjell og mye skifting i været. I sør nevner han Sørlandets vakre skjærgård.

Og den går han slett ikke glipp av når sommeren kommer.

- Hver sommer reiser jeg til Arendal for sommer er det sjelden her i Tromsø. Her nord bader jeg kanskje en gang i året

Som avslutning på kvelden holdt Flosta Janitsjar, med sin dyktige dirigent Siri Jørgensen, sin konsert. Det var god gnell i tubarekka og mange dyktige musikanter også i det korpset.

i sjøen, smiler han.

- Hva er det mest spennende du har gjort?

- Å bo fire år i Zambia fra 1992 – 96 hvor jeg lærte folk å snekre, kommer det ganske fort.

Men å utdype sine opplevelser fra dette landet er ikke like lett for ham. Han blir alvorlig der han sitter å tenker på dette afrikanske landet.

Zambia-opphold - Det er et så vannvittig fattig land. Folk sliter med å overleve.

Mandelas arbeid for fattige, HIV og AIDS er så viktig. Det er vanskelig å sitte her å fatte at så mange dør. Det er så mange foreldreløse barn. Det trengs tre sivilingeniører for å ha en igjen, forteller han.

Det blir også økonomiske konsekvenser når den dødbringende epidemien rammer. I det hele tatt så blir forholdet mellom liv og død så ulikt i Zambia i forhold til i Norge. Venner og naboer må forholde seg til syke og døde mennesker hele livet. Tor Olav Bergwitz har lært seg å få et annet perspektiv på livet etter årene

STOA

SENTER ÅPENT

10-20 10-16

PROTESER: Tor Olav Bergwitz jobber ved Nord-Norges ortopediske verksted. i Afrika.

- Høye skatter blir så smått å snakke om. Vi snakker om pensjoner og fremtid. Men vi har bare dagen i dag. Det er i dag vi lever og vi må ta vare på vennskap, utdyper han.

Noen resultater var han glad for å se under sitt opphold der nede.

Tor Olav jobbet mye med ungdom. Gjennom sitt arbeid fikk han se at disse fattige unge vokste sosialt. De lærte en del om et fag og fikk jobb etterpå. Det

betydde mye for dem, erindrer han.

- Hva med fremtiden?

- Den kommer som den kommer.

Det er vanskelig å spå om fremtiden som en ikke vet noe om, kommer det klokelig.

Senteret i hjertet av Stoa!

Side 18

Onsdag 9. november 2005

Tidendes premiekryssord De 3 først uttrukne riktige løsningene gir vinnerne en bokpremie. Lykke til med arbeidet, - løsningen er kanskje nærere enn du tror!

Moro med ny lokalavis i Arendal!

Dette er tre ungdommer fra Arendal enige om. De har sterke meninger om hva de vil lese om i Arendal Tidende.

Rita Tvede Bartolomei 91 10 39 29 ritatb@at-avis.no

- Jeg gidder ikke lese all sytingen om småting. Det er i alle fall sikkert, sier Tor Henrik Stenhagen (17). Kameraten Kewin er helt enig. Kritisk journalistikk er fint, men folks sutring om småsaker har ingen av dem sansen for.

Han håper avisa kan være med på å profilere Arendal på en god og positiv måte.

- Det blir hyggelig med lokalavis, sier Ann Helen.

- Gleder meg til å lese mer om det som skjer i Arendal.

Det blir nok enklere å følge med på hva som foregår her, sier Kewin.

Kjente fjes og historie De gleder seg ikke bare til å se kjente fjes. Selv om det blir en viktig grunn til å lese avisa. De etterlyser mer stoff om ungdom. Og det ungdom foretar seg.

- Ja det hadde vært fint med mer ungdomsstoff, sier Ann Helen.

Dessuten vil de gjerne lese om hendelser litt utenom det vanlige. Som kanskje andre aviser ikke har skrevet altfor mye om.

Men ungdommene har sansen for historikk også.

- Noe som hadde vært kult å lese om er hvordan Arendal har utvikla seg. Med bilder av hvordan byen var før og hvordan den er nå. Slike ting, sier en entusiastisk Tor Henrik.

Lun avis-logo - Jeg liker logoen deres forresten– det er fint med Torungen. Det er en lun design, sier Kewin.

Ungdommene har varierte interesser, og liker også å lese om film, sport og mote.

Blant annet. De håper Arendals Tidende blir en fargerik, moderne og variert avis.

- Med litt tøff grafikk kanskje, og kule bilder?, sier Tor Henrik.

Kewin, Ann Helen og Tor Henrik har ikke glemt de eldre heller.

- Når det skjer aktiviteter for barn, eldre og unge er det også viktig å bli dekket av avisa, sier Kewin.

- Forresten, vi skal nok få mange til å begynne å abonnere på dere!, utbryter Kewin.

Navn: Postnr./ -sted: Tlf.

E-post:

Klipp ut og send siden til: Arendals Tidende, Myrenevn.

35, 4847 Arendal eller send løsningsordene inn på: post@at-avis.no

GLEDER SEG: Nå ser de fram til å lese Arendals Tidende. Arendals første superlokale avis. (Fra venstre) Kewin Wegner Olsen (17), Tor Henrik Stenhagen (17) og Ann Helen Haslund (16).

Onsdag 9. november 2005

Side 19

Bli i strålende humør I god tid før 250 års feiringen av Wolfgang Amadeus Mozarts fødselsdag 17. jan­uar 2006, turnerer Riks­konsertene land og rike rundt med sin folkemusikkversjon av Tryllefløyten, som på folkemusikkmål er blitt til Tryllefløyta.

I rollene: Jon Anders Halvorsen som Prins Sveinung. Øyonn Groven Myhren: Ung Silja.

Odd Nordstoga briljerer som Fuglefanten. Berit Opheim er Månefruva / Fuglefenta. Kirsten Bråten Berg - Terna Vendedros.

Marit Mattisgard -Terna Vendelin. Gro Kjelleberg Solli - Terna Vendelill. Aasmund Nordstoga – Solsira. Annar Nohre By - Svein Svarte, Taler.

Vår kritiker Grete Nordtømme har vært på premieren i Oslo, og hennes umiddelbare tilbakemelding var: ”Jeg ble i strålende humør”.

Filosofien bak produksjonen er hva som kunne skjedd hvis Mozarts kjente opera hadde vandret gjennom Nord-Europa og opp til Norge og Sverige, slik folkeeventyrene en gang gjorde.

I Tryllefløyta – ein folkeopera fornyes Mozarts opera i møte med moderne teater, samt norske og svenske folkemusikktradisjoner.

Mozarts Tryllefløyten var den første operaen basert på folkelige uttrykk, forteller konsertsjef Helge Skansen i Rikskonsertene. Derfor var det naturlig å velge akkurat denne oppsetningen når folkemusikken og folkedansen skulle bryne seg på operaformatet.

Hva skjer i Arendal?

10.november Kvammes Combo.

Ole Kristian ”Kelly” Kvamme med egen gruppe, Inger Marie Gundersen og Esben Larsen.

Sted: Lille Tor­ungen kl. 20.30.

Arr.:Arendal Jazzklubb.

Musikalsk bearbeiding: Magnus Stinnerbom og Daniel SandénWarg, i samarbeid med øvrige musikere og sangere. Gjendiktningen er ved Stein Versto.

Scenografi: Lars Jacob Jakobsson, Kostymer: Inger Hallström Stinnerbom, Masker, trekroner, hodeplagg, treklokker: Torbjörn Alström.

Henning Høholt 928 36 390 henningh@at-avis.no

Mozart i røff folkemusikkversjon. Med Tryllefløyta – ein folkeopera serveres ingen klassisk opera. Mozarts store verk fusjonerer med røff folkemusikk der våre fremste folkemusikere skaper en ny union mellom Norge og Sverige. Odd Nordstoga synger rollen som Fuglefanten (Papageno) akkompagnert av den svenske kvartetten Harv, mens Kirsten Bråten Berg, Øyonn Groven Myhren og Berit Opheim kveder seg inn i andre bærende roller.

Et stort mannskap står bak: Regi: Leif Stinnerbom, Koreografi: Indra Lorentzen,

Videre:Folkemusikkgruppa Harv. Forestillingen gjester Arendal 14.11 og i Agder Teater i Kristiansand 15.11.

Jon Anders Halvorsen som Prins Sveinung, her omgitt av dyr.

Alle karakterene har fått nye navn i oppsetningen som er oversatt til nynorsk av forfatter Stein Versto. Tryllefløyta – skal besøke rundt 40 scener i Norge og Sverige.

Kirsten Bråten Berg

Det er spennende å jobbe sammen med musikerne, siden musikken må tilpasses. Det ville blitt slitsomt å komme så høyt som i Mozarts originale toneleier, og det hadde heller ikke blitt ekte kveding av det. Jeg synger jo ikke akkurat sopran, sier Kirsten Bråten Berg.

om dette prosjektet var jeg først veldig skeptisk. Men begeistringen bare vokser og vokser, og det er veldig moro. Det er en veldig trivelig gjeng å jobbe sammen med, og alle er jo så unge. Jeg blir jo rene nestoren!

Også Odd Nordstoga er veldig fornøyd med rollen sin, som er blitt omdøpt fra Papageno til Fuglefanten i den nynorske versjonen. - Jeg er jo velsigna heldig som har fått rollen som Fuglefanten, for han er en naiv person som har litt humør. Publikum kan for en gangs skyld få med seg teksten. Jeg tror det blir positivt, sier han.

Tryllefløyta – ein folkeopera er Rikskonsertenes største satsning noensinne, skapt gjennom et samarbeid mellom regissør Leif Stinnerbom og hans Västanå Teater i Värmland og Rikskonsertene m. fl.

Hun fortsetter: - Da jeg hørte

11. november “Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans” gjester Arendal Kulturhus kl 16.30 og 18.00.

En herlig barneforestilling fra Riksteatret.

12./13.november.

Bjørn Eidsvåg kommer til Arendal kulturhus kl 19.00 med et nytt og spennende konsertprogram.

14. november.

Tryllefløyta - ein folkeopera kommer til Arendal, slett ingen klassisk opera. Mozarts store verk fusjonerer med røff folkemusikk i oppsetningen, der våre fremste folkemusikere skaper en ny union mellom Norge og Sverige. Spilles i Arendal Kulturhus kl 1900, 14. november.

Tryllefløyta - Ein folkeopera En fantasifull, morsom, og dramatisk forestilling, som sprudler av spilleglede formidlingsevne, og gnistrende sangprestasjoner.

Det er en dristig og glimrende idé av den svenske regissøren Leif Stinnerbom å ta for seg musikken fra Tryllefløyten, i samarbeide med musikerne Magnus Stinnerbom og Daniel Sandén-Warg fra gruppen Harv som har bearbeidet musikken i nordisk folkemusikktradisjon.

Handlingen følger originalen, men med en nordisk eventyrog sagnvri, - noe som visuelt og handlingsmessig fungerer godt. Men tekstmessig uklar.

Prosjektet er et samarbede mellom svenske Riksteatern og norske Rikskonsertene og regissøren Leif Stinnerbom og hans Västanå teater i Värmland. Forestillingen er et ledd i hundreårsmarkeringen Norge-Sverige og Mozart jubileet i 2006.

Musikkdramaet er et selvstendig verk, som vil bli en del av den rike tradisjonen og virke drivende på nye arbeider og prosjekter.

Rollene er besatt av sangere med erfaring innen folkemusikk, sang og kveding.

De fremfører dette med stor sikkerhet – bemerkelsesverdige prestasjoner!!!

Berit Opheim som Månefruva r sin rolle med bravour – sterk og farlig. Som Fuglefanta

skifter hun uttrykk og er morsom og leken i fint samspill med Odd Nordstoga (Fuglefanten) som turnerer sin rolle med innlevelse Ternene Kirsten Bråten Berg, Marit Mattisgard og Gro Kjelleberg Solli varierer karakterer fra det ertende til det mer dramatiske.

Jon Anders Halvorsen (Prins Sveinung) og Øyonn Groven Myhren (Ung Silja) er det unge paret. De synger godt, men er noe stive spillemessig, og kunne spesielt i første akt fått mer variert koreografi.

Aasmund Nordstoga er en truende og mektig Solsira med stor stemme. Annar Nohre By (Sven Svarte/Svein Vise) synger godt, men kunne økt farligheten.

Danserne Jon Ellingsen og Martin Myhr danser friskt og frodig igGode koreografiske løsninger med større frodighet og oppfinnsomhet. Blant annet med friske lån fra fargerik kinesisk og japansk teater og folkefesttradisjon.

Scenografie: Høyryggede stoler plassert på sidene og bak. Gruppen Hvarv skaper et mangfoldig lydbilde med stor sikkerhet og virtuositet. De behersker sine til dels uvanlige instrumenter, og skaper særegne klanger og stemninger.

Resultatet er mesterlig og viser hvilken stor skatt og rikdom folkemusikken representerer.

Dette gir mersmak, øker nysgjerrigheten og kunnskapen om folkemusikkens muligheter.

Av Grete Nordtømme

Side 20

Onsdag 9. november 2005

Tidenes kunstøyeblikk Arendals beboere og dets gjester er priviligerte. For her finnes det flere gode kunstutstillinger og museer med mange innfallsvinkler. Variasjonene er store. I dag besøker vi Bomuldsfabrikken.

Bokanmeldelse: Gunnar Stålsett Som deg selv.

Tyve tekster til vår tid Av Henning Høholt Dette er en bok som tar kjærlighetsbudet på alvor. En personlig, engasjert bok til alle som bryr seg om sin neste – fra en av Norges klokeste og tydeligste stemmer.

Jeg føler at jeg på en måte har kommet nær Gunnar Stålsett, - som en av ganske mange, fordi Stålsett var en inkluderende biskop, med neste kjærlighet, medmenneskelig forståelse og omsorg som et av sine fremste budskap. Han levde, etter min opplevelse, ut fra budskapet om: ”La de små barn komme til meg” uten å tenke på religion, legning, eller om du var høy eller lav. I så måte et eksempel til etterfølgelse.

Ved besøk i bispeboligen har man følt seg spesielt velkommen, noe både jeg og min partner har opplevd hos biskopen.

Gunnar Stålsett er en av våre modigste og tydeligste samfunnsdebattanter.

Bak seg har han en variert og innholdsrik epoke som biskop i Oslo. En epoke som har budt på kraftige rystelser både i vår nære historie og i verden for øvrig.

Boken består av 20 tekster hentet fra Stålsetts år som biskop. Til hver begivenhet den enkelte tekst knytter seg til, skriver forfatteren en personlig innledning, og forteller om hvordan han selv opplevde omstendighetene og stemningen den gang det skjedde.

STEDET: Bomuldsfabrikken ligger rolig tilbaketrukket ved Langsævannet. Men sentrumsnært. FOTO: Tomas Bagackas.

Henning Høholt 928 36 390 henningh@at-avis.no

Fra Bomuldsfabrikken med moderne nåtidig kunst over til historiske museer, slike som Arendals Bymuseum og Aust-Agder Kultursenter. Vi skal forsøke å følge opp disse viktige institusjonerne og bringe inntrykk derfra. Dette er ment som en inspirasjon til innbyggerne, en inspirasjon som forhåpentlig vil gi noen lyst til å besøke institusjonene oftere.

Bomuldsfabriken Kunsthall åp-

Her er det en preken ved Bymisjonens 150-årsjubileum i Oslo domkirke. Med overskriften “Kjærlighetens eksil” en preken ved 25-års jubileet for Åpen Kirkegruppe. En tale ved minnesteinen på Ris Kirkegård for tatare som døde på Gaustad sykehus. Kontrasten er Når kjærligheten seirer, - talen ved Kronprins Haakon og Mette-Marits bryllup, og for å dvele et øyeblikk ved det kongelige ved Prinsesse Ingrid Alexandras dåp. Ved Erik Byes bisettelse. Samt fra Biskop Gunnar Stålsetts avskjedspreken i Oslo Domkirke 27. februar 2005. Dette er en bok det er umulig å være likegyldig til - en bok som tar kjærlighets­budet alvorlig.

Bokanmeldelse: Det Norske Samlaget: Per Eivind Hem Jørgen Løvland Kr. 399,Av Henning Høholt Bondeson frå Evje i Setesdal, lærar, avisredaktør, stortingsmann, odlstingspresident, stortingspresident, minister i forskjellige ministerier, nobelkomiteformann, målman og fredsaktivist. Med et barnebarn,- Anders Løvland, på Froland.

Denne ruvende skikkelse i Norsk politikk i de viktige åra rundt 1905, har nå, i anledning 100 års jubileet fått sin biografi, ført i pennen av Per Eivind Heim Frå opningsorda av Sverre Tusvik på Løvland-lanseringa i Nobelinstituttet,

net sin permanente utstilling i 2. etasje november 1996. Samlingen er en av landets største permanente samlinger av samtidskunst.

Leonard Rickhard Denne inneholder betydelige verk av rundt 35 av landets fremste samtidskunstnere. Billedkunstneren Leonard Rickhards initiativ og utrettelige innsats, kommunal deltagelse og hans egen tro på prosjektet, kombinert med Dagny Otterslands million gave, har gitt Arendal en kunstsamling som vekker oppsikt utover hele landet.

Bomuldsfabrikken I slutten av 1880/90 årene satset Arendal på andre industriområder enn shipping og trelast, som til da hadde vært dominerende.

I 1898 ble Arendal Helene Rickhard tar i mot besøk

Oslo, 15. september 2005: På Nobelinstituttet, i ei bygning som Løvland hadde eit spesielt forhold til. er det ei spesiell glede for Det Norske Samlaget å kunne lansere Per Eivind Hems biografi: Jørgen Løvland, vår første utanriksminister Det er 100 år sidan Karlstadforhandlingane, der Løvland etter biograf Hems meining kanskje gjorde sin viktigaste innsats som fredsmeklar. Og det året var han altså både norsk statsminister i Stockholm og formann i Nobelkomiteen!

Men la meg byrje ein annan stad: I 1858 byrjar Aasmund Olavson Vinje å gi ut det unike og journalistisk velskrivne bladet Dølen. I 1859 byrjar Eiliv, den nesteldste bror til Jørgen Løvland, på Holt lærarseminnar ved Tvedestrand.

Når Jørgen frå 11-12-årsalder ligg ute i marka og er gjetargut, veit vi at noko av lesestoffet han har med seg, er dei første hefta av Dølen, som broren har tatt med heim frå seminaret. Dette er noko av bakgrunnen for at Jørgen Løvland alt frå 1860 - som 12-åring! - ser på seg sjølv

Bomuldsfabrikk stiftet, og registrert som A/S fra 1902 av kjøpmennene Julius Mortensen og A.T.Raaum. Bygningen fremsto som et tidstypisk prestisje bygg.

Bygningskroppen ble langstrakt og smal med tallrike vinduer for å sikre lysinnfall i hele produksjonen.

Etter 1. Verdenskrig ble det bygget på en tredje etasje. Til tross for innslag av flere stilepoker, har bygningen funksjonalistiske trekk. Varierende tekstilvirksomhet vedvarte til begynnelsen av 60-årene. Deretter fulgte plastbåtvirksomhet, og etter hvert forskjellig handelsvirksomhet, møbelsalg, maling og teppeutsalg.

I 1990 begynner sentrale personer i Stiftelsen Kløckers Hus arbeidet med å få Arendal Kommune til å kjøpe Bomuldsfabrikken og gruveområdet.

Dette lyktes i 1992. I 1994 åpner galleriet i 1. etasje, utstillingsareal ca. 500 kvm, i 1996 åpner Kunstsamlingen i 2. etasje. Samlingen inneholder verk av ca. 35

som målmann, dvs 4 år før Ivar Aasen gir ut sin norske grammatikk og 8 år før Det Norske Samlaget blir skipa.

Utansriksdepartementet, så i allfall der i garden har dei kjent og vedkjent seg si forhistorie.

Det er naturleg for meg å dvele litt ved målmannen Løvland. Som sjefredaktør i Samlaget har eg i 3 år sett denne biografien vekse fram – for ikkje å seie svulme, men eg har også vore med og redigert – ikkje kastrert – den ned frå 1000 til 600 sider - til vi no heldigvis kan lansere den i jubileumsåret 2005.

Og mens eg sjølv har sukka oppgitt over historieløysa blant yngre mediefolk som knapt har høyrt namnet Løvland, må eg likevel vedgå at denne biografien har fungert som ei spennande og perspektivrik etterutdanning også for meg.

For også eg har trudd og lært at Chr Michelsen omtrent åleine stod bak det meste i 1905, men etter at Hem har løfta Løvland ut or skuggen, veit eg betre, og vonar at fleire vil få ny innsikt av å lese denne grundige boka.

Og det er jo alt anna enn tilfeldig at det 7. juni i år vart avduka ein byste av Jørgen Løvland, på 7. juni-plassen framfor

Vi lever i ei tid der mediefolk stadig okkar seg over at vi forlaggjarar engas-

jerer kjente folk til å skrive bøker om kjente personar, og det er jo eit tankekors at heile fredagsgullrekka til NRK er med i bokhausten kvart år. I det perspektivet er det både moro, meiningsfullt og viktig at Samlaget gir ut ein biografi om ein nesten gløymd politikar skriven av ein totalt ukjend forfattar!

Likevel – mens Løvland skreiv brev på dialektnært landsmål og elles talrike artiklar både på sobert riksmål og landsmål, var det først langt uti det 20. hundreåret at han vågde å halde talane sine på landsmål, og då etter nærmast å ha blitt ”mobba” for dansknorsken sin av vennen

norske samtidskunstnere. Samlingen består av langtidsdeponerte verk og gaver fra private.

2. etasje er en videreføring av samarbeidet mellom kommune og Leonard Rickhard. Dette gjennomføres takket være en milliongave fra Nyba Ottersland. I 2000 overtar Bomuldsfabrikken administrasjonen av Norsk kulturråds landsdekkende innkjøpsordning for samtidskunst. I 2002 ombygges hele 3. etasje til gjesteatelier, foredragssal, prosjektrom, magasin og kontorer.

Dette kan gjøres takket være en milliongave fra Dagny Ottersland. Navnet blir endret til Bomuldsfabrikken Kunsthall.

Om Tidenes kunstøyeblikk I løpet av en periode presenterer Arendals Tidende utvalgte verker, samt historikk om kunstnerne. Dette kan publikum oppleve ved egne besøk, da i full størrelse og i de rette omgivelser.

Anders Hovden.

Omfattende, vellskrevet og rikt illustrert.

Det har vært en glede å kunne fordype seg i denne biografien, som trekker opp linjer til en hedersmann og hans liv, følge hans elegante diplomatiske spill på mange plan, og glede seg over at dette er blitt en bok som ikke virker lang, trass i sine 600 sider, en lese opplevelse, som roper på mer.

Onsdag 9. november 2005

Side 21

Kremen av Arendals Jazz Et lokalt superlag entrer scenen på Lille Torungen når Arendal Jazzklubb torsdag 10.11, inviterer til konsert med Kvammes Kombo. I spissen bassisten som er blitt en institusjon Arendals musikkmiljø, Ole Kristian ”Kelly” Kvamme.

Henning Høholt 928 36 390 henningh@at-avis.no

Etter suksessfull Asia-turne med Inger Marie Gundersen, er han nå sjef for et band, med mål å levere musikk som skal gi publikum gåsehud og groovy fot.

Kelly er utdannet musikkpedagog og jobber blant annet ved musikklinja på Dahlske videregående.

Kvammes Combo består i tillegg til Kelly på bass av Øyvind Stømer Gundersen, sax. Han er for tiden bergenser, men på gjestespill i Arendal for anledningen. Rasmus Solem tangenter, og Leif Magnus Lillaas, gitar. Leif Magnus er en

av få arendalitter, som er utdannet ved ”Paul McCartney universitet” LIPA. Geir Åge Johnsen, trommer. Ensemblet er en spennende smeltedigel av ulike musikalske retninger, hvor fellesnevner er forkjærligheten for jazz. En ekstra spiss: Inger Marie Gundersen og Esben Larsen gjester i løpet av kvelden.

Kelly uttaler :- Til denne konserten har jeg valgt ut låter som jeg selv setter stor pris på.

I tillegge vil publikum også få høre noen av mine egne komposisjoner. Første del av konserten vil ha et akustisk preg, mens siste del vil være mer elektrisk med sugende rytmer.

Sammen med andre musikere i regionen, er Kelly i ferd med å

Interessant akvarell utstilling i His galleri Kunstner: Per Morten Karlsen. Født i Orkanger 1952.

Ole Kristian “Kelly” Kvamme og Inger Marie Gundersen sette Arendal på jazzkartet. Årlig henter Jazzklubben inn mange nasjonale toppnavn.

Med kremen av Arendals Jazzmiljø med jazz av beste merke, vil denne kvelden antagelig bli enda et tydelig bevis for at det ikke alltid er nødvendig å gå over bekken etter vann.

Torsdag 10.11. på Lille Torun-

Galleriet viser på denne utstillingen en utsøkt samling av akvarell/gouache i forskjellige relativt små og mellomstore størrelser. Delvis abstrakte motiver. Slik å forstå at motivene kan gjenkjennes, men er abstraherte. Jeg opplever det som om der er to hovedgrupper, en med dyr, heste, langbente fugl. En annen gruppe med hus, mennesker, landskap og bymotiver. Utstillingen varer til 13.11.05.

Av Henning Høholt

Bjørn Eidsvåg i Arendal Kulturhus Bjørn Eidsvåg er nå en av Norges mest solgte artister. I tillegg til plateutgivelser har Bjørn Eidsvåg siden slutten av 80-tallet holdt opptil 80 konserter i året- og så godt som alltid med fulle hus!

Tomas Bagackas 412 73 856 tomas@kulturkompasset.com Foto: Stian Andersen

Med sine tekster og musikk har han vist et sterkt ønske om å kommunisere med alle.

Bjørn Eidsvåg har valgt et program som består av både noe gammelt og noe nytt, som han mener er riktig for denne sammenhengen. På denne turneen er det ingen ny Cd som er i bakg-

Musikerne er: Børge PetersenØverleir (gitar), Håkon Iversen (bass), Bengt Hanssen (tangent-

er) og Anders Engen (trommer).

Lyd: Ole-Petter Berger.

Norgesturnéen, starter 3. november på Ibsenhuset i Skien.

Den omfatter 36 jobber før jul, inkludert konserter i Oslo Konserthus 27. og 28. november.

Arendal Kulturhus besøkes 12.

Den lille muldvarpen Henning Høholt 928 36 390 henningh@at-avis.no

Noe av det Riksteatret i mange år har hatt et godt tak på, er å bringe godt og variert barneteater ut til det norske folket. Når vi har et så langstrakt land, med så grisgrendte strøk, og i tillegg ikke har et teater

Den lille muldvarpen.

på hver lille kolle, så er Riksteatrets turneproduksjoner et høydepunkt over alt. Videre så oppfatter jeg det slik at Riksteatret er varierte i sine utvalg. For de klarer over en relativ kort periode å favne barn og unge fra helt små og oppetter med gode varierte produksjoner, som virkelig gir inspirasjoner til folket.

Fra tidligere teaterinspirasjoner på mange felter, skal jeg gjerne innrømme at det er viktig å kunne være felles om teateropplevelser. I en stor eller liten sal, hvor man er sammen med andre jevnaldrende, eller med en eldre pårørende å holde i hånden. Dette er med på å berike livet, og å legge grunnlag for gode opplevelser. På den måten er vi ikke bare avhengi av tv, video og andre passive medier. Å kunne gå sammen på et teater eller samlingslokale for å oppleve et teaterstykke er viktig.

Derfor er det med stor glede at jeg ønsker barna velkommen til Arendal Kulturhus til å oppleve:

EN VAKKER DAG Petroleum Records. Sony BMG Music. - 11 sanger.

Tekster og melodier av Bjørn Eidsvåg Med: Bjørn Eidsvåg, vokal og gitar.

Bengt Hanssen, tangenter, samt Børge Petersen-Øverleir, Anders Engen, Håkon Iversen, m.fl.

Det er en vakker dag for svært mange, når Bjørn Eidsvåg besøker byen Derfor legger jeg øret til Bjørn Eidsvågs seneste CD fra i fjor, “En vakker dag”.

Bjørn Eidsvågs valg av tekster, ofte med et budskap som går hjem hos publikum liker jeg. Musikalsk er dette også elegant arrangert og fremført. Sangene “Bare ein mann” og “Kor kommer de fra”, samt ikke minst “Aftenbønn” er alle gode eksempler på dette.

Dessverre så har Bjørn Eidsvåg ikke noen vakker eller stor stemme med musikalsk spennvidde som han kan skjule seg bak. Jeg opplever denne utgivelsen flatt og blottet for sjel. Det virker som om han unngår å bevege seg annet enn nesten rett frem i sin tekstformidling. Den blir ensformig og, for meg, kjedelig. “En vakker dag” er ingen flott eller vesentlig plate!

GOD DAG Grappa Musikkforlag.

Med: Kåre Conradi akkompagnert av Hans Mathisen, Helge Lien, Per Oddvar Johansen og Roger Williamsen med flere. Produsent: Stein Børge Svendsen - 13 sanger.

Elegant, sjarmerende, maskulint, raffinert, sprudlende er denne CD med Kåre Conradi. Man blir i godt humør.

Bjørn Eidsvåg runn. Det er første gangen Bjørn Eidsvåg skal besøke det nye Kulturhuset i Arendal, og dette ser han frem til med stor spenning.

CD-anmeldelse: Ved Henning Høholt

og 13. 11. Flere steder meldes det allerede om utsolgte hus, og ekstrakonserter er satt opp, hvor dette har vært mulig, bl.a. i Arendal. Senere på måneden skal turneen til København og Århus.

- Barneteater med Riksteatret

Den lille muldvarpen -av Werner Holzwarth/Tine Thomassen.

“Noe så frekt!” ropte den lille muldvarpen. “Hvem er det som har bæsjet på hodet mitt?”

Akkurat idet den lille muldvarpen stakk hodet opp av jorda for å se om sola hadde stått opp, skjedde det: En bæsj landet midt på hodet hans!

Den lille muldvarpen syntes dette var skikkelig frekt og bestemte seg for å finne synderen.

Slik begynner barneboksuksessen om den lille muldvarpen som setter alle kluter til for å finne ut hvem som har bæsjet på hodet hans. I Norge har så langt over 60.000 kjøpt boka, i Danmark svimlende 300.000.

Riksteatret har nå bearbeidet historien, komponert sanger og gitt karakterene enda mer liv. Vi møter blant andre den forelskede geita, hesten med verdens største selvtillit, den sinte haren og fluene – møkkaekspertene som til slutt hjelper den lille

muldvarpen å finne synderen.

Endelig en forestilling som også de minste barna kan se! Den varer i tre kvarter, og Riksteatret lover latter og spenning til siste sekund for både voksne og barn.

Dramatisert av Tine Thomassen etter Werner Holzwarths bok.

Med: Jørn Morstad, Jannicke Irwin Abrahamsen, Christine Stoesen, Bo Anders Sundstedt Instruktører: Katinka Rydin Berge/ Catrine Telle. Scenograf/kostymedesigner: Birgitte Lie Dukkedesigner/dukkemaker: Grete Larssen. Lysdesigner: Espen Solum.

Musikk av Erik Wesseltoft og Per Christian Revholt. Musikkarrangementer av Per Christian Revholt.

Produsert av Riksteatret.

I Arendal Kulturhus spilles to forestillinger den 11.11. Før dette har Muldvarpen besøkt Grimstad den 9 og skal videre til Risørhuset den 13.11

Her er vi i en annen musikalsk verden, Kåre Conradi gjør oss i godt humør, litt nostalgisk, men det er bra, for er vi ikke alle litt nostalgiske?

Prater om mors kjøttkaker, pappas lange underbukser, tante Annas blomster, Prostens tordentaler. Etter hvert er den slags kuriositeter blitt viktige miljøskapende hverdagslige momenter.

“God dag” er festlig, litt latinsk.

Småpraten med Odd Børretzen på “Andersen på hjørnet” er elegant.

Erik Byes og Finn Ludts “Vårherres klinkekule” kler Kåre Conradis stemme godt. Flere tekster av Halldis Moren Vesaas til Kåre Conradis musikk er gode. Teksten følger ikke musikken. I blant opplever jeg at han ikke har noe stort talent som komponist, for jeg finner ikke noen iørefallende melodisnutter som sier meg noe, eller fascinerer meg. Mange vil nok la seg besnære av de gode arrangementer med strykekvartett, som kamuflerer de reelle mangler i komposisjonene.

Lekkert cover designet av Manuell design.

Side 22

Onsdag 9. november 2005

Onsdag 9. november 2005

Side 23

Side 24

Onsdag 9. november 2005

Gospelnight i Bjorbekk kirke til lørdag Førstkommende lørdag blir det gospelnight i Bjorbekk kirke.

Denne kvelden er det fellesskapet som skal stå i fokus.

Et lovsangsteam fra Betel på Bjorbekk deltar. Sang blir det også av ungdomskoret Amazing fra Normisjon på Nedenes bedehus. Initiativtaker til arrangementet er Øyestad menighets ungdomsarbeider, Solveig Aae. Det blir et internasjonalt preg i kirken denne lørdagen.

Menigheten får besøk av to afrikanere fra Madagaskar.

- Disse to skal delta med sang

Inspirasjon til ettertanke

Galleri G Galleri G har nok luft til å vise store bilder.

Rommet åpner for en mulighet til nærstudie, men gir også beskueren avstand til verkene.

Freden i Galleriet er fremtredende. Det er ikke for hvitt, ikke for lite og akkurat passe firkantet for netthinnen.

Savo Pudar, billedkunstner bosatt i Kristiansand og Molfrid Hørte, skulptør bosatt i Grimstad, er denne månedens utstillere i Galleri G. Utstillingen varer frem til 14. november 05.

Savo Pudar ”Inspirasjonen til mine bilder kommer fra Norsk natur og kvadraturens kubistiske stil”.

Anmeldelse av utstillingen v/Henning Høholt Savo Pudar viser 47 store og

LØDDESØL GÅRD: En fargerik oase Camilla Glad Mitic` Mob: 452 96 760 camilla@at-avis.no Inntrykkene deiser mot meg i mangfoldige farger og teksturer.

Rommet var lyst, stort, ryddig og flott.

- Jeg lagde ekko i rommet av harde heler mot ekte tregulv, da jeg gikk fra kant,

tok, følte, tittet og snudde.

Dette kunne vært en butikk i London, Milano eller Paris.

- Jeg vil beskrive butikken som leken, flørtende, men solid og voksen.

meget små oljemalerier, de siste i kubistisk stil, noen med naivistiske innslag. I et sprekt fargevalg, men med suse vakre undertoner, delvis mollstemte, formidler han mange små fine stemninger og små serier av bilder, 3 sammen, som gir små muntre farge innspill i hverdagen,som på grunn av motiv og fargevalg, samt nette størrelser kan plasseres hvor som helst. En serie i mellomstørrelse forestiller abstrakte mennesker og musikkinstrumenter. Pudar er utdannet historie og kunstfaglærer fra Universitetet i tidligere Jugoslavia.

Fra 1988-2005 har han hatt 25 separatutstillinger.

Målfrid Hørte ” Inspirasjonen til min utstilling er mennesket tolket i politiske og religiøse betydninger”

kolleksjon med i alt 25 skulpturelle verker. De fleste små vakre skulpturer i leire av ”levende” mennesker, unge og gamle. Godt proporsjonerte, med de rette identitets skapende detaljer på plass. Jeg lurer på om noen vil kjenne seg igjen. Målfrid Hørte har blikket for å skape denne typen skulpturer på den rette måten, og med glede vil jeg se frem til å følge denne kunstnerinnens spennende arbeid. En annen del av utstillingen har diskrete religiøse antydninger, hender, bøker, den hellige familie.

Hørte er utdannet lærer ved lærerhøgskolen i Kristiansand.

1 årlig utdanning i tegning og skriving ved Notodden skole, samt kurs i keramikk og modellering.

Fra 1982-2005 har hun hatt flere kollektive utstillinger.

Målfrid Hørte viser en stor Det er mange unge jenter som kan finne noe her, men målgruppen er spreke damer fra 30 år og oppover.

Klærne som representeres ved gården har et anderledes preg enn kjedebutikkene. Tovet ull, detaljer, ulike teksturer, pels, lag på lag, strikk og farger er viktige stikkord.

Fra grisehus til motehus Norsk design er også på vei opp og frem, noe en av designerne representert ved Løddesøl gård, Cecilie Hagen er et levende bevis på.

Midt på ”landet” finnes det en fargeoase der lukten av kunst er særs fremtredende.

Det er verken langt eller vanskelig å komme seg til Løddesøl, problemet er å dra derifra.

Opprinnelsen til drift ved

Tradisjonsrik salgsmesse Sist lørdag var det høstmesse på Nedenes ungdomsskole til inntekt for nytt menighetssenter i Øyestad. I snart 20 år har trofaste folk i menigheten stelt i stand denne salgsmessen.

Tradisjonen tro var det salgsdisk med håndarbeider, bakervarer, syltetøy med mer. Leder Liv - Noen av dem som har vært lengst med i dette arbeidet,

og dans. De er utplassert til Flekkerøy menighet fra Hald internasjonale senter i Mandal.

Afrikanerne skal også formidle litt fra sitt hjemland i Afrika, opplyser ungdomssekretæren.

Rom for ulikheter blant mennesker, vil være temaet under appellen.

- Det er en grunn til at Gud har skapt oss forskjellige. Vi skal utfylle hverandre, sier hun.

begynte for om lag 30 år siden, forteller hun.

Liv Gjerstad sier at disse messene har vært en ekstra inspirasjon spesielt for dem som har jobbet i så mange år som det her er snakk om.

- Gjennom dette arbeidet holdes saken varm. Vi ser en mulighet for realisering om ikke så altfor lenge. Åse-Lill Næset selger lodd.

Minstemann Even har det moro med en ballong.

BARNELOTTERI: Åse-Lill Næset selger lodd. Minstemann Even har det moro med en ballong.

FOTO: Stein Bay Styrvold

Vi gratulerer Arendal med ny avis!

Løddesøl gård var oppdrett av struts.

Innehaver Berit Grefstad redefinerte sitt utgangspunkt og startet gårdsbutikk, gaver, kunst og kles butikk i 2001.

Geskjeften vokste, hun utvidet og for 1,5 år siden flyttet hun ned i det gamle grisehuset fra 1986, som i dag fremstår som hovedbasen ved Løddesøl gård.

Klesavdelingen med Galleri G i underetasjen.

Løddesøl gård har også Kafé Galleri med utstilling av bilder, keramikk og glass. Den store gaveavdelingen er flyttet til loftet.

Onsdag 9. november 2005

Side 25

Side 26

Onsdag 9. november 2005

Onsdag 9. november 2005

Kunngjøringer Trampoline, 4 m., selges kr. 750.Tlf.: 97796951 Suziki Vitara cab., 1989 selges kr.

15.000.- eller bud.

Tlf.: 950 64 042 Rød vinterkåpe, lite brukt, selges.

Tlf.: 37 02 54 80

Side 27

28 kg. Passer alle.

Selges.

Tlf.: 37022866 / 90778930 Laser klinikken, Arendal. Fjerner div. utvekster, vorter, mørke hår, pigm. flekker, aldersflekker, spr. årer, røde områder med laser. Info/ timebest.: 99323040

Evangelie kirken, Arendal er etablert.

4 stk. piggdekk med Kontakt gjerne: An4 hulls felger selges.

Passer til Mondeo og ders Helge Myhren, tlf.: 37036147 Sierra.

Boki ”Domen” er Tlf.. 95409413 lagt ut til salgs for kr.

Grei jolle, 12 – 15 fot, 120,00 m.a. på Frolands Verk. med motor, ønskes kjøpt.

VV bereder – OZO Tlf.: 95409413 – 120 liter, for 4 stk. Polar piggdekk, kjøkkenbenk.

Selges kr. 1.000.175/80/14, selges kr.

Tlf.: 370 30787 1.000.(Nye våren 2005) Jolegildet i AustegdeTlf.: 971 86315 laget blir 14. januar.

Påmelding til Ellen, Noen få selvregultlf.: 37016105 erende båtkrybber i galvanisert stål. Vekt

Gratulerer og lykke til!

Gratulerer med ny avis!

Postboks 113, 4792 Lillesand - Tlf. 372 60 254 - Fax: 372 60 160

Gratulerer med ny avis!

Trykk Print Pakk AS er et selskap som står “i døren” mellom det analoge og digitale innerdør.ai

23-03-05

13:14:16

Ønsker du å få ut dine digitale dokumenter på papir?

Vi tar imot filer over nettet meget enkelt og raskt, printer og pakker i konvolutt for omgående levering til distributør.

Vi kan begge!

En demo tar ca 5 minutter!

Ring oss på 37 00 59 20

www.

.no

Nygårdsvn. 29 - Arendal email: mail@tpp.no

Postboks 1543 - 4801 Arendal. Tlf. 37 05 23 00. E-mail: ringnes@ringnes.no Har du inngående faktura på papir som du vil ha digitalt?

Vi ønsker ArendalsTidende velkommen i distriktets avisflora Lykke til!

Vi gratulerer Arendal med egen lokalavis og gleder oss over samarbeidet!

Abonnér på Frolendingen!

ALT I MC på Myrene

Gratulasjonene er i farta!

Tlf. 372 36 500 - post@frolandingen.no

Tlf. 37 00 57 40 post@bikeas.no

TOYOTA ARENDAL AS 80 år som bilforhandler... DETTE SKAL FEIRES!!

Kjempetilbud på 5 stk.Toyota Avensis 1,6 stv.

Valgfritt utstyr verdi KR. 20.000,-

Navigasjon til knallpris ! 4495,Ved kjøp av bruktbil får du dette med på kjøpet!

Gjelder ikke biler under 50.000,- kr.

- Verkstedkontrollert - Tilstandsrapport

- Garanti - Finansiering

Åpningstider uke 46: Mand. - torsd. åpent til kl. 19.00 - fred. til kl. 16.00 - lørd. kl. 15.00

Skarpnes, 4823 Nedenes 37 05 80 00 - Internett: arendal@toyota.no

Side 28

Onsdag 9. november 2005

For hundreogfemti år siden

Onsdag 9. november 2005

- og deromkring

Arendal for 150 år siden…Da er vi tilbake til 1855, til november 1855 for å være mer nøyaktig. Her starter Arendals Tidende en serie om Arendals historie, forfattet av Andreas Th. Raaum, pensjonert amanuensis i historie ved Universitetet i Oslo.

Raaum er født på Havstad, sønn til avdøde Bitte og Johan Th. Raaum, nå tilbake i Arendal som avisgründer etter mange år i ”utlendighet”.

lord Georg Granville – nestformann i handelsministeriets komite – som gikk inn for opphevelse.”

Andreas Th. Raaum 41 32 97 35

atr@at-avis.no

Hvor mange mennesker bodde i Arendal i 1855? Den vestlandske Tidende for 12.mars 1839 kunne fortelle at Arendals befolkning var på 1.962 personer. I 1846 var den på 2.192, og ved utgangen av 1860 ble befolkningen anslått til 2900.

Ca 2.600 arendalitter skulle være et rimelig tall for året 1855. Disse menneskene bodde på et område som var svært lite. Bygrensa gikk for eksempel på toppen av Bendiksklev, fortsatte utover Feierheia, med Skytebanen (anlagt på 1700tallet) utenfor grensa. Øvre del av området ved Kittelsbukt var heller ikke med. Arendal strakte seg som en tarm opp mot Håvet, med grense omtrent der hvor Fengslet seinere ble liggende.

I 1855 var kanalene ennå der – like inn til den indre havn, det seinere torget. Det var brygge der hvor Bendiksklev tok til.

drektighet på 15.501 kommerselester. Det betød 190 skippere, 220 styrmenn, 1021 matroser og 259 skipsgutter. Framgangen fortsatte inn i og forbi 1855 og utgjorde ved utgangen av 1860 262 skip med en ”Lastedrægtighed af 30 000 Commercelæster… Denne Flaade er bemandet med 2282 Søfolk foruden Førerne ” – for å sitere jubileumsboka fra 1923.

Inn i storhetstiden 1855… Da er vi kommet inn i den perioden hvor Arendal hadde blitt Norges største sjøfartsby – og i 1848 hadde byen betalt siste ”avdrag” til Kristiansand.. I 1841 var det oppnådd enighet om å få avsluttet den gamle avgiften som Arendal betalte Kristiansand – mot å betale en sluttsum i rater.

Ved utgangen av 1856 hadde Arendal den største handelsflåte i landet – 229 skip på til sammen 24.121 kommerslester (en eldre måleenhet hvor 1 norsk kommerslest svarte til 2,08 registertonn). Tønsberg kom på annenplass, Bergen på tredje og Kristiania var nr.4 på lista.

Da initiativtakerne til det som ble Arendals Sjømannsforening sendte ut sitt opprop, datert 31.mars 1849 regnet de med at Arendals seilskipsflåte besto av ca ” 150 Skibe til en Dræktighed af mellom 13 a 14.000 Commerce Læster.” I 1850 var flåten vokst til 190 skip med en

Dypvåg herred besto av to sogn, Dypvåg og Flosta med Oksefjorden som skille. Flosta – i vest – besto av Tverdalsøy og Flosterøya samt innenforliggende områder på fastlandet, som Eikeland, Borås og Vatnebu. Det bodde flest folk i Dypvåg, og i 1875 hadde Flosta en noe mindre flåte enn Dypvåg. I løpet av 1880-årene jevnet det seg ut og før århundreskiftet hadde Flosta tatt føringen i lokalderbyet, dog med den presiseringen at på begge steder var storhetstiden over.

I 1902 ble Flosta egen kommune, og er i dag en del av Arendal kommune. Det betyr at når Arendals skipsfartshistorie skal skrives – ”Arendal” i betydningen Arendal kommune – blir Flosta en viktig del av den historien.

Dypvåg og Flosta Mens Arendal var landets største sjøfartsby, så var Dypvåg herred i en periode ledende når det gjaldt tonnasje som hørte hjemme i landdistriktene. I 1875 var det ingen landkommune i landet som hadde en større flåte enn Dypvåg – 107 skip på 14.105 kommerselester og med en bemanning på 1.021 mann. Da sto Arendal registrert med 365 skip…

TORGET FØR GJENFYLLING: Tegning av Christian Poppe over Arendal ca 1850. Motivet viser blant annet området der Torget nå ligger, før utfyllingen som skjedde etter de store bybrannene i 1863 og 1868.

Det første kom 3 år seinere – ”Nedenæs” som til å begynne med trafikkerte strekningen mellom Risør og Kristiansand – etter at Arendals Dampskipsselskap var kommet til verden i 1857. Arendals første dampskip ble kjølig mottatt, og en av byens redere uttalte ”at bergensere og andre utlendinger kunne bygge så mange dampskip de ønsket og ville, her i landets ledende sjøfartssenter

holdt man på det velprøvde, gamle: seilskutene som ble båret fram over havet av gratis vind.”

Navigasjonsaktens opphevelse Det var opphevelsen av den engelske Navigasjonsakten (vedtatt i 49 med virkning fra 1.1.1850) som åpnet for norsk deltakelse i verdenshandelen.

Det skjedde en forskyvning fra handelsfart med norske eksport-

varer til internasjonal fraktfart.

Den tradisjonelle trelasthandelen på Europa kom ikke lenger til å dominere norsk fraktfart. I første omgang var det korn – og kullfart på England som ga nye muligheter, men i 1850- og 60åra var østersjøhandelen fortsatt viktig. Krimkrigen midt i 50årene hadde gitt en boom, og vanskene etter fredsslutningen i 1856 ble fort overvunnet. Det er å merke seg at sentrale arendals-

Dampskip – kjølig mottatt I 1855 var det ennå ingen reder i Arendal som eide et dampskip.

-Eg er fra Bergen!

1855 var det året da to dampskip i passasjer- og godstrafikk,”Norge” og “Bergen”, kolliderte utenfor Kristiansand. Mange omkom, men de fleste greide seg fordi det var kort avstand til land. Da de reddede var kommet inn til Kristiansand, ble mannskapene stilt opp på kaien. En av matrosene fra ”Bergen” hadde i forvirringen havnet blant mannskapet fra ”Norge” Da han ble spurt ”Er du fra Norge?”, svarte han, ”Eg er ikkje fra ”Norge”, eg er fra Bergen.”

Slik har det seg med opprinnelsen til dette i og for seg nok noe forvirrende uttrykk.

Side 29

Briggen ”Pollux” av Arendal ble bygget i distriktet i 1850. Skipet var på 141 kommerslester. Fra 1862 var skipets reder Wilhelm Foss, en av Arendals mest kjente menn.

menn hadde gitt sitt bidrag til at Navigasjonsloven ble fjernet.

Kristen Taraldsen skriver at ”Arendals rederinæring var i høyeste grad klar over hva utfallet av forhandlingene i det britiske parlamentet betød. De engasjerte seg derfor aktivt i de britiske diskusjonene.” …Arendals ledende skipsreder, Chr. Stephansen (1801-1863), ga et veldokumentert materiale til BARBU inn i Arendal Fra 1901 hørte Barbu til Arendal – etter å ha vært eget herred i noe over 20 år (da utskilt fra Østre Moland). Befolkningen steg til litt over det dobbelte.

I 1900 var det 4.343 innbyggere i Arendal – mot 6.787 i Barbu. Det ble over 11.000 i Arendal etter byutvidelsen, den første mer omfattende byutvidelsen i Norge. Arealmessig var utvidelsen enorm, fra 0,34 km2 til 15,61 km2.

Sammenslåingen slo voldsomt ut på statistikken over by contra land i Aust-Agder. I 1855 bodde 15,9 % av befolkningen i byer i Aust-Agder, og dette tallet steg bare langsomt i åra som fulgte, i 1900 utgjorde bybefolkningen 17,4 % av den samlete befolkning i Aust-Agder. Hopper vi fram til 1920, så ligger bybefolkningen på 24,5 % av totalen, en formidabel økning som først og fremst har sin forklaring i Barbus innlemmelse i Arendal ved århundreskiftet.

Arendals Sjømannsforening Det er heller ikke tilfeldig at de samme menn som arbeidet for Navigasjonsaktens opphevelse også arbeidet for at Arendal skulle få sin sjømannsforening. Det oppsving man tenkte seg som følge av navigasjonslovens opphevelse, ville stille krav til dem som skulle bringe skutene fram og tilbake over havene. I slutten av mars 1849 gikk oppropet om å danne en sjømannsforening ut, og i november samme år var den første generalforsamlingen.

Paragraf 1 i ”Love for Arendals Sømandsforening” lyder slik: ”Foreningens Formaal er at virke til Befordring af Søfartens og Sømannsstandens Interesser i Alminnelighed til at utbrede blant Standens medlemmer større praktisk og theoretisk Sømandskyndighed og i det Hele en alsidigere Dyktighed for sit Kald.”

Dette var ikke den første sjømannsskolen i landet, men hadde initiativet som ble tatt noen år tidligere - i 1841 – lykkes, ville byen ha fått landets første sjømannsforening. Nå ble det Drammen som fikk den – 1843, og det var i alt 4-5 byer som hadde en sjømannsforening da Arendal fikk sin.

Sjømannsskolen En sjømannskole var initiavtivtakernes første mål, og de ventet ikke til sjømannsforeningen var etablert. Alt i juni 49 tok de opp arbeidet med å skaffe byen en sjømannsskole, og skolen var i gang før den første generalforsamlingen i foreningen ble holdt ! En annen ting var at skolen etter hvert fikk problemer – og gikk inn – fordi erfarne skippere ga undervisning i navigasjon. En annonse i Vestlandske Tidende 9.november kunne fortelle at ”R.I.Berges Navigations-Skole er tilflyttet Hr. Anders Bentzens Huus i Munkejordet”, og i novemberutgavene var det i hvert fall en person til som ga privat undervisning i navigasjon.

Skipsbygging Det var mange rike mennesker og familier i datidens Arendal, rikfolk som hentet sine inntekter og formuer fra skipsfart, handel (ikke minst med tømmer) og skipsbygging. Skip ble ikke bygget i Arendal by, men mange i det nære omland. På sin reise fra Neskilen til Arendal en dag i 1852 kunne advokat Bernhard Dunker fra hovedstaden til sin forbauselse telle ikke mindre enn 14 eller 16 skip ”der var under Bygning hist og her omkring ude blandt Klipperne eller ude på Skjærene. Arendal

har ingen skibsværfter, men i og omkring Arendal er det dog, at de norske skibe bygges.”

Industri På denne tid var det også en helt ubetydelig fabrikkdrift i Arendal. Det bryggeriet som med tiden skulle bli Arendals Bryggeri, var i drift, men ellers måtte en helst utenfor bygrensa for å finne egentlige industribedrifter. Den største bedrift i arendalsområdet var Tangen Reberbane som var blitt grunnlagt så tidlig som i 1737 – og viden kjent i 1855. Midt i 1850-årene fikk vi jernstøperiet på Havstad som kom til å produsere ovner, gryter og liknende produkter.

Dampsaga kom litt seinere - i 1860-åra – til Ternholmen, Gimle, Skarvedalen, Strømsbu, Roligheden, Bratteklev – og til Dypvåg. ”En smuk og venlig By” Vender vi tilbake til den tilreisende advokat Dunker, var Arendal ”en smuk og venlig By, bygget iblandt Klipperne,saaledes at man idelig fra anden eller tredie Etage spadserer ud i sin have uden at stige nogen Trappe ned. Flere av Husene …. ere virkelige Paladser…” Det var imidlertid særlig havna og flåten som imponerte hovedstadsadvokaten. Reisen til Arendal fant trolig sted om våren, på et tidspunkt da (storparten av) flåten ennå ikke var kommet ut av vinteropplag: ”Ude på vågen ligge de store, prægtige tremastede skibe, alle som de skjønneste vi nogesinde see i Christiania. Som colossale, fornemme, tause sorte svaner ligge de der og see det rolig an, hvorledes en uendelig skare af småe både, roede af mænd,qvinder og børn, som snaddrende ender vimse omkring dem. (….) Og i hundredeviis flyve de således over den hele vide verden. Så langt verdenshavet vælter sine bølger, så langt sprede de norske seilere deres brede vinger. Fra England flyve de til America, fra America til India og China, fra China til Australien, og overalt er de kjendte og søgte, fordi verdenshavet aldri såe seilere, der trodsede dets bølger og dets storme med freidigere mod og roligere dødsforagt end de, aldri nogen, der med større dyktighed og koldblodighed overvandt dets frådende raseri.”

Fortsetter i neste utgave…

te hanses minne E heider Ole Vig, og e i fameli med hederskronte Jens Rægevig. Ikkje i direkte linje, for det e jo ingen. Gurine tog sæ aldri, og får skylla. E tror mest på at Jens skaud me lauskrutt heile live.

Då han hadde levert inn tøflene og var kommen under låkke, kom det verken da eller siden frem noen han hadde hatt sånn privat, som dei seier.

Men Jens hadde en bror, han Sedenius og han var en skærpskytter. Masse onger, i og udenfor det hellige egteskab. Noen av den siste sørten møtte uanmellt opp til gravølle, og det blei ikkje jilt for å si det milt.. Han Sedenius bragte fruktsommeligheden sin så langt øst som til Landvig. Der ble han redningsmann for en jomfru i nød i Reddalskanalen.

Fær min va ekteføtt sønn av Sedenius Rægevig, men det va så mye styr med Rægevignavnet på gronn av Sedenius at salige Anders, min fær, skifta navn til Vig. Den berømte Jens Rægevig va allså bror te min bestefær, om dere forstår.

Det har lenge ridd mæ som en forpliktels at e må bringe livsverke til han Jens videre. Jens skreiv i Vestlendingen, og da e så at Arendals Tidende kåmm som en faul opp av asken på hotell Føniks, sto det i illskrift på veggen: GJØR DET, ANDERS! E skriver ikkje lie gått som salige Jens, men e åbner jerne ei spalte for at alle skrivelystne kan få et fristed. Senn inn, og merk breve med ”Rægevigspalta”.

E konne sjøl jerne skrive litt om Grømstad!

Djentlemenn e ikkje det første orde e kåmmer på når grømstadindianårne e på tapete. Bevisene på at di e som di e e tallrige som steinene på havsens bunn. For et par måner siden var det noen insjenører som jobba på Hisøya, men plutselig kåmm di sæ over kommunegrensa fortere enn fort med sitt pikk og pakk.

Der sto grømstadfolk og bokka dei inn, og seinere kom selveste kronprinsen og takka både insjenører å byen for at de hadde fonne opp en telefon som konne bruges på have, våterpruf som di seier. Mi må ta litt av skylla sjøl for at mi mista småuniversitete! Sånn går det når ein ikkje bruger argument med saft i!! Forsempel: I dag vil alle byer ha krusanløb. Skal Grømstad ha, må passasjerne settes a ude i havgabe, og handros til brygga. I Ærndal går de største bådene lige til dybvannskai.. Og tenk dæ! Om gamle tollboden ble ombygd til kampus! Rige og lærelystne amerikanere ville konne gå rett over gangveien og inn i autorier og grupperom og få den visdom de higå etter.

Nåkk! Nå må dere alle, åndsætlinger etter Jens Rægevig, gribe pennen fatt, og senne inn.

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen – og resten i samme serie – vil bli tatt inn i vårt historiske årsskrift høsten 2006, da i utvidet form og med fotnoter samt litteraturliste.

Det e ikke alle som lier navne sitt på trøkk, derfor kan dere gjerne skrive anymt – eller bære bruge genitaliene, sånn som e: A.R., onnskyll, A.V., e kan nesten ikkje tilgi fær for at han kjibba ræge ud a navne.

Side 30

Bill.salg 30 min. før forste forest. Aut.bill. best.: 820 31 370 (kr 3,27) Manuell(18-20) 820 54 370(kr 5,45)

Onsdag 9. november 2005

Ons, Tor kl.

18.45-21.15 (alle) (2543) Om det tøffe livet på og utenfor banen i en av verdens beste fotballigaer! (2t10m)

Ons, Tor kl. 16.30 (alle) (2544) Helaftens tegnefilm om en av verdens vakreste kjærlighetshistorier!

(1t25m)

Ons, Tor kl.

16.55-19.30 (11år) (2545) Både vanlig film og animasjon, komikk og alvor, juling og julestemning.

(1t30m)

Ons,Tor kl. 21 (15år) (2515) Zorro slåss mot banditter som vil forhindre at California blir en stat i den amerikanske unionen.

(2t20m)

Onsdag 9. november 2005

Side 31

TIPS oss!

JULEBORD

Bedrifter, venner, klubber og foreninger!

- vi tilbyr løsning for alle RING OSS DA VEL – BE OM TILBUD

37 00 25 00

BOK i

Arendal biblioteks program i november

november Vi leser mye, vi låner som aldri før og biblioteket har lange ventelister på nye bøker. I påsken låner vi krimbøker i store poser, men hva låner vi før jul…..

Er det en sjanger vi kan kalle julelitteratur?

Camilla Glad Mitic´ 45 29 67 60

camilla@at-avis.no

Jeg har snakket med Eli Søyland, nestleder for biblioteket i Arendal.

På mitt spørsmål om det finnes en typisk julelitteratur svarer hun: - Det er vanskelig å kategorisere en typisk julelitteratur, men emner om jul, hobbybøker, skikker og tradisjoner vekker voldsom interesse i november og desember.

I julen er vi opptatt av tradisjoner og mange ønsker å bruke

tid sammen med familien til ulike dekorasjoner, julepynt og lignende i før juls forberedelser.

Våre lånetall gjenspeiler hva folk er opptatt av i en bestemt periode. Vi leser også krim i julen.

Søyland tror at eremittkrepsene med Anne B. Ragde og Modellen, skrevet av Lars. H. Kristensen kommer til å være godt lånte bøker. Hun tror også “Orkestergraven” av Unni Lindell og “Frelseren” fra Jo Nesbø kommer til å bli flittig lest, hun legger til at Erlend Loe alltid er en populær herremann.

Nye bøker Forfattere som kommer ut med nye bøker denne høsten er blant annet: Linn Ullmann og Jan

Barnas Bok

Piggar er trist Av Nils P. Vigerstøl, tekst, og Camilla Glad Mitic´, illustrasjon

Han følte seg så veldig alene.

Bak utedoen til Olsen på Langsæ. I Arendal. Som ikke er noen dal, men en by bygd på sju

små holmer. Der, bak utedoen til Olsen, bodde piggsvingutten Piggar.

Han hadde så fin piggsveis da han ble født. Derfor kalte piggsvinpappaen og piggsvinmamm a e n ham for Piggar Nå var han alene.

Helt alene i hele verden, trodde han. I alle fall som piggsvin. For piggsvindyrene var der ikke lenger. Han var det siste pigg-svinet i byen.

Hver natt når han rotet rundt et-

Bestill deres julebord hos oss – TLF 370 19 000

Kjerstad. Søyland tror at også disse bøkene vil bli lånt av mange denne vinteren.

November og desembers mest lånte bok i 2004 var: “Da Vinci koden” av Dan Brown.

I kjølevannet av fjordårets store publikums suksess, kom i år satire parodien på denne boken: Madonna gåten. Knut Nærum har skrevet denne boken i samarbeid med to andre. Boken har fått strålende kritikker, det gjenstår å se om Arendal vil ta like godt imot den som “Da Vinci koden” i fjor.

Vi følger selvfølgelig opp og gir resultatene av november og desembers lånetall for Arendal i januar.

Været i dag

14-20 november: Nordisk Bibliotekuke. Da arrangerer biblioteket ”skumringstime” I år samles hele Norden for å lese en tekst, denne gangen vil det bli lest fra boken Vidunderlige reise av Nils Holgersson.

Det vil bli ulike arrangementer både med kåseri og foredrag denne uken, samt fremførelse av nordiske viser.

Dag 10OC

Natt 8OC

Torsdag

15 november: Morgengry: Lesestund for barn mellom 10.00-11.00

Dag 10OC

16 november: Visesang i biblioteket fra klokken 12.00 og utover dagen.

Natt 8OC

Fredag

27 november: Første søndag i advent blir det litterært julebord.

Det er åpent hus fra klokken 13.00-17.00. Vi får besøk fra lokale forfattere. Juleverksted for barn, dukketeater og forskjellige arrangementer.

Dag 10OC

Natt 9OC

Vanntemperatur 1.0 m 19 m 75 m

Julekrybben åpnes og de som vil, kan gå rundt julegranen på torvet.

Tore Renberg kommer også denne dagen, han skal lese og fortelle om sin bok: Kompani Orheim.

10.7oC 13.4oC 12.7oC

Sol

Opp: Kl o8.oo

Ned: Kl 16.22

Følgetong: “Piggsvindyrene kommer tilbake” ter mat, lurte Piggar på hvorfor det ikke var flere piggsvin. Eller pinnsvin, som noen kaldte seg.

Han likte best navnet piggsvin.

Han spiste helst beitemark, det likte han best. Men sniler smakte også godt. Det hente han slukte noen biller og andre småkryp, for som piggsvin hører han til insekteterne. Det er det piggsvindyrene kalles.

- Beiemark er likevel best, tenkte Piggar for seg selv De andre piggsvina hadde forsvunnet en etter en. Før, da han

var liten, hadde han hørt de grynte og rote i jorda etter mark over alt.

De hadde også sitt eget språk, piggsvindyrene, de kunne svare hverandre på grynt. Det var så lenge siden noen hadde gryntet til ham nå. Derfor var Pigger trist akkurat i natt. Han lengtet etter noen å grynte sammen med, noen å sloss med om de feiteste beitemarka og krype inn i hula sammen med når morgenen kom. For piggsvina sover om dagen og arbeider om natta.

forts. i neste nummer...

Piggar var livredd for biler. Han

Korte fakta om piggsvinet: Latinsk navn: Erinaceus europaeus Orden: Insektetere Familie: Piggsvinfamilien, 20 arter.

Norsk utbredelse: langs hele kysten og et godt stykke inn i innlandet. Finnes i alle fylker unntatt Troms og Finmark.

Levested: Opprinnelig løvskog art.( kulturlandskap med jordbruk, tettsteder og byer) Piggsvin ”jakter” mest om natten fordi favorittmaten: meitemarkene, sneglene og billene er mest aktive på denne tiden av døgnet. Piggsvin er nesten altetende, den liker melk, men blir syk av det! Piggsvin har utpreget god luktesans og hørsel.

De går i dvale om vinteren og får unger om våren.

Tegneserie: Camilla Glad Mitic´