Arendalstidende 20081101 000 00 00

Din loka

lavis

Uke 40 2008 - Lørdag 1. nov. - Mandag 3. nov. - Nr. 85 - 3. årgang

Løssalg kr.

14,-

Kommunen lanserer nytt Barbu

SIDE 6-7

Presset til taushet NYHETER

LØRDAG 1. NOVEMBER 2008

11

Presset til taushet

I forbindelse med en konkret sak knyttet til et gjeldsoffer ble Arendals Tidendes journalist innkalt til møte på NAV der kildens økonomiske situasjon skulle diskuteres. Innkallingen ble levert i konvolutt, merket journalistens navn i postluka på redaksjonen.

I brevet sto det: ”Innkalling til ansvarsgruppemøte torsdag 23. oktober 13.30-15.00 Det er lenge siden siste ansvarsgruppemøte og klienten har ytret behov for et møte. Saker: Gjennomgang av status vedrørende økonomisk situasjon, uføresøknad, kontakt med hjelpeapparatet, hva er viktig videre og evt. ” Etter samtale hadde vedkommende selv ønsket journalistens tilstedeværelse på møtet, koordinator i kommunen var informert om ønsket til klienten og sa: Du må velge selv.

Vår kilde sier han også ringte en av saksbehandlerne på NAV hvor han forklarte at en journalist ville følge ham i møtet. Hun skal også ha sagt: Det må du bestemme selv.

I ettertid blir dette benektet. Det er dermed ord mot ord, for det foreligger selvsagt ingen opptak av denne samtalen. I forrige uke møtte journalisten opp hos NAV sammen med klienten, hun hilste på koordinator, psykiatrisk sykepleier og de to saksbehandlerne fra NAV og presenterte seg ved fullt navn og hvilken avis hun kom fra til alle parter, noe NAV senere benekter. Fastlegen ankom møtet cirka fem minutter senere. Inne i rommet som var avsatt til møtet, satt journalisten seg på en stol utenfor kretsen, la PC-en ved stolen, kameraet lå i veska, hun bladde opp journalistblokken og begynte å notere.

Journalisten stilte også kritiske spørsmål underveis i møtet. Ikke på noe tidspunkt spurte saksbehandlere på NAV om navnet eller stillingen på vedkommende, men ga svar på de kritiske spørsmålene.

I ettertid, i foajeen, på vei ut, spurte hun også fastlegen om hun ville bli avbildet med klienten, noe hun ikke ønsket, et ønske som ble respektert. Journalisten tok derimot bilder av klienten utenfor NAV-kontoret og begynte å pløye gjennom vedtektene på jakt etter svar. Det skulle vise seg at problemene allerede var i emning. For leder for NAV Arendal ringte allerede samme dag og etterspurte redaktøren som ikke var til stede. Dagen etter, fredag, møtte han opp på kontoret til redaktør Nils Petter Vigerstøl, der han ba journalisten og redaktøren om å stoppe artikkelen.

Etter en konkret sak knyttet til et gjeldsoffer var Arendals Tidende til stede under et møte i NAV.

navn og hvor hun kom fra, faktum at hun hadde notert og intervjuet de to under møtet, i tillegg hadde journalisten bedt dem stave navn, etternavn og stillingsbetegnelse. Dette stred også mot denne påstanden fra NAV- lederen som holdt fast på sitt og hevdet at hans ansatte hadde rett og at det var de som snakket sannferdig.

Redaktøren mente at saken skulle gå i trykken likevel, samtidig som han mente dette måtte være en intern sak for NAV dersom de hadde uttalt seg uten at de to saksbehandlerne hadde forsikret seg om hvem som stilte spørsmålene og noterte i det de mente var et lukket møte. Svaret vi fikk fra lederen var at de trodde journalisten var en i praksis internt. Men at de senere var kommet i tvil og henvendt seg til ham.

Det finner redaksjonen urimelig.

I ettertid snørte nettet seg ytterligere sammen. Journalisten lettet seg fram, gjennom helgen ble saken tre sider lang.

Mandag morgen ble saken oversendt til både NAV-lederen og til de kommunalt

spurte hvilke feil det var snakk om, svarte NAV-lederen at saksbehandlerne hadde uttalt seg uriktig, altså journalisten hadde sitert korrekt, men saksbehandlerne som var oppnevnt for klienten hadde forklart seg uriktig.

Betyr det at hvis vi ikke hadde vært i møtet så hadde klienten sittet med feilinformasjon som aldri hadde blitt oppdaget, spør vi, uten å få gode svar. NAVs pressesjef i fylket ringer, hun vil at journalisten skal trekke saken, som nekter. Det gjør også redaktør Vigerstøl som står fast på å trykke artikkelen. Pressesjefen truer og sier: ”Du gjør det ikke, du stopper den artikkelen og du har ikke hatt et intervju med meg”. Hun sier også at hun selv er tidligere journalist og at vi ikke har rett til å trykke det som kom fram under møtet. Redaktøren bestrider dette og sier han vil ta en selvstendig avgjørelse.

Det hele blir ganske stygt på telefonen.

NAV-lederen i Arendal får anledning til å kommentere de ”feil” han mener det er i stykket, han ringer pressesjefen igjen

tekstmeldingen, det var helt forferdelig, jeg har sitter 1,5 time og grått, sier han.

Klienten ble kalt inn til rådhuset klokken 13.00, der ble han møtt av to psykiatriske sykepleiere fra kommunen. Han beskriver hele seansen som et langt mareritt.

NAV-lederen sa også under møtet i redaksjonen fredag, at både koordinatorens utspill i møtet, samt psykiatrisk sykepleiers uttalelser skulle trekkes, dette hadde ikke NAV-lederen fra dem selv, men fra deres kommunale enhetsleder som NAV ringte. De hadde også tatt en telefon til klientens fastlege. NAV-lederen sa til oss: I ettertid mente heller ikke hun det var lurt at journalisten var der. Møtet med de to psykiatriske sykepleierne var grusomt, mener vitnet.

Han hevder de har truet med innleggelse i møtet, og at de mente han var på vei til å bli manisk og at således hans vitnesbyrd til oss ikke kan brukes. De sa i følge vårt vitne: Tenk på kona, tenk på familien, dette kan skade saken din i fremtiden.

Hele hans samarbeid ble i følge vitnet dratt NYHETER i tvil, som sier de ville ha akutteamet til å vurdere ham.

– Jeg er så forvirret og nedtrykt, jeg har aldri følt meg så kjørt og langt nede, sa han til oss rett etter møtet.

Han mener også det hadde vært et internt Dokumentet stammer fra 2004. oppvaskmøte i kommunen samme dag.

Gjeldsrådgivere satt henvendelser på Han sier alle informert omfra Fylkesmansykepleiernes håndtering avvar utrykkelig ”venteliste”.

På initiativ i fylketble det nedsatt saken, ønsker hunhans ikkesituasjon, å kom- også nen iNAV-leder Oslo og Akershus skal ringt vårt vitne hadde mentere dette, da hunha ikke varunderenmøtet prosjektgruppe bestående av rådmed defør. to psykiatriske tilstede i møtet dagen givere sykepleierne. fra Sørum, Ullensaker, Bærum – De rundt hverandre, Klienten er nå vurdert avslår fag-jernring og Skedsmo som i samarbeid med personell som ikke manisk.seg selv fylkesmannen skullemeg undersøke saken. de beskytter og ofrer gjerne Hun vil nå rapportere inn sin MenProsjektet så påsammen bruken av ventelister. i prosessen. jeg skal leve vurdering til kommunen siden Fylkesmannen fikk meldinger med dem og gå min vei videre, sagjentatte vårt de hadde etterspurt om ventelister ikke ble rapportert vitnedette somfra er fullstendig ute av som seg etter akutteamet. hendelsen. Han frykter etterspill, alt han vil er å få orden på livet sitt.

– Nå føles det som krig, bare fordi jeg har påpekt svakheter med et system jeg ønsker skal fungere, sier han.

opplevelse, men det har spisskompetanse på Ikke manisk ”Ventetid”: ikke vært meningen. gjeldsrådgivning siden oktober 2007.

Sånn som du hyler og griner tror jeg du sliter psykisk Formålet for innkallelsen til møtet var at de Onsdagen etter artikGjeldsordningsloven skulle diskutere hans kelen ble stoppet, lyste I ettertid prøvde NAV- situasjon og be ham NAV ut stillingen som sjefen, pressesjefen i tenke seg om i forhold gjeldsrådgiver på Sånn sine som du hyler og griner tror jeg du sliter psykisk NAV Aust-Agder og råd- til artikkelen, sier hun. nettsider.

Namsmannen mannen i Arendal kometterlyser gjeldsrådgiver mune å stoppe artikke- En annen psykiatrisk – Jeg kan ikke forstå at len, som var planlagt sykepleier med spesial- kommunen ikke prioritetrykket i denne ukens kompetanse vurderte rer dette. Når gjeldsofre tirsdagsutgave. vårt vitne tirsdag mor- ikke får hjelp havner de Dette har skjedd Vi nektet. Ifølge vårt gen. på sosialen - det tapper denne Vi måuka: kreve vitne ble han da innkalt Hun sier at han slettes midler fra kommunen. full åpenhet til rådhuset, der han ble ikke var manisk, og at De er pålagt å hjelpe møtt av to psykiatriske det da ikke var aktuelt og jeg har etterlyst en sykepleiere som han med innleggelse. gjeldsrådgiver i lang tid, hevder presset ham til men ingenting blir gjort å stoppe artikkelen. sier Krogstad.

Hvorfor, spurte Vigerstøl.

Det viste seg at NAV-lederen mente at de to saksbehandlerne ikke var vitende om journalistens tilstedeværelse i møtet og de ville trekke alle sitater. Han mente avisen brøt med god presseskikk og etiske hensyn hvis vi ikke stoppet artikkelen. Han sa også: ” Vi må beskytte klienten”.

Men klienten ønsket journalisten til stede, sa Vigerstøl spørrende?

– Ja, men alt skal gå gjennom vår presseansvarlig, svarte lederen. Redaktøren sa på sin side at dette virket urimelig da journalisten hadde presentert seg ved fullt

12

LØRDAG 1. NOVEMBER 2008

Psykologens vurdering:

De to psykiatriske sykepleierne som hadde møtet med vårt vitne i kommunen, mandag, ringte opp til akutteamet og ba de ta kontakt med klienten.

Men han hadde allerede avtalt time med en psykiatrisk sykepleier med spesial utdannelse som skulle utrede om han var manisk eller ikke.

Onsdag morgen møtte hun i klientens hjem. Vi fikk snakke med henne og hun sa til oss på telefonen: Han er nå vurdert. ”Etter min oppfatning er han ikke manisk og det er ikke aktuelt med innleggelse”.

Når vi spør om hennes oppfatning av de to psykiatriske

i forbindelse med fylkesstatistikken, men registrert ”under arbeid”.

AKØ-statistikken, fylkets statistikk, basert på innrapporteringer av saker fra rådgiverne, viste en jevn stigning år for år, men ingen av de 16 kommunene som ble spurt, med et unntak, tilførte økede ressurser i form av stillinger til arbeidsoppgaven.

– Det er derfor å forvente at man på et visst punkt ikke lenger greier å

Etter at artikkelen ble stoppet mandag, lyste NAV Arendal ut stillingen som gjeldsrådgiver på sine nettsider onsdag, i tillegg Til slutt var det med et hjertesukk at vi lyste de ut en stilling som slapp saken mandag. En sak som fikk økonomisk rådgiver. tilstedeværende på møtet, samt en tekst- som vil ha følgene sitat på trykk: ”NAV kommune, fylke og NAV til å koke. Vitne melding til fastlege omantall tilbud om innsyn kan ikke stå inne for det som står i artik- spør hvorfor de gikk på akkord med N Statistikk over årlig i saken fra gjeldsforhandlinger avisen. De fikk tre timer til å kelen”. egne prinsipper og etiske vurderinåpnede komme eventuelle anmerkninger før Vi skal trykke saken likevel. ger og hvorfor de tillot seg å belaste sidenmed loven trådte i kraft: deadline. Da begynte bråket. vi 43 ikkeår, vethun er athar vårt vitne i saken nå en psykiatrisk I dag erDet hun se denne saksbehandleren igjen, pasient i dragsuget om N 1993: i kommunen 1 101 Rådmann ringer redaksjonen, innkalles iufør all hast til kommunen, uanende å redde egne interesser. Vi spør hvorvært midlertidig i fire år. sier hun.

N 1994: 2 076har gjort noe galt om hva som venter ham, går han alene. han mener begge parter for kunne ikke begynte lærerhøgskolen, – Det skulle ha vært kamera på møtereferatet komme for 1995: hendelsen, 2 375han vil ogsåHun ogN beklager at vi det bra, men de fysiske hvert kontor slik at ensaksbehanddag? Til tross for det NAV mener er gjorde N 1996: 2 649 skal stoppe saken. Vigerstøl mener på sin Såhun kommer smertene fikk avdødsstøtet. sykdom- lerne må oppførefeilinformasjon seg ordentlig, fra egne saksbehandlere, N 1997: 2 823 side at ingen har gjort noe galt, men at denfibromyalgi Klienten sendte sender henne følgendeertekstmelding hadde det vært bedre enn å presse en men kvinnens mening ettervel denne NYHETER N 1998: 2 171 informasjonen som har kommet fram er til journalistens mobil: ”Dere må stoppe mann til taushet? Og hvorfor var det så til NAV. Kvinnen hevder at opplevelsen.

N 1999: 1 729 avN offentlig interesse og at i bestesaksbehandleren fall, artikkelen”tordnet (bildet).løs viktighadde å stilne 2000: 1 747 – Med overvåking vi pressens rett til å bringe det er NAV som har1et problem medogsine Vi ringer klienten en psykiatrisk denne slags ut i offentligheten, N 2001: 594 prøvde å få henne tiltilbake, å si som klienter fått trygghet.

Det skandale er interne rutiner. Han 1gjentar tar hans telefon og spør hvor er deres taushetsplikten i forhold N 2002: 639 at journalisten hun var sykepleier psykisk syk. virkelig på om tide at og disse mennespresenterte seg ved 1fullt vil ikke oppgiat detilskal klienten.

N 2003: 995navn og hvor hun artikkelen er stoppet, hun kene skjønner være der N 2004: 2 559før hadde namsvar fra. Bare minutter navner nårganske journalisten men tele-ikke for – De kk ikke has på dere og derfor Fibromyalgi hyppigspør,for vårgir skyld, sinfiegen. i forbindelse fylkesstatistikken, ta av for pågangen (…), skrives det i Endringer: Barneog vitne likestil1990-årene for å motvirke og særlig sannsynlig at en utenN 2005: 2 671 mann i Arendal,med Jan Sverre Krogstad, klienten. tok de meg, sier vårt i ettertid. ogmen det erfonen flest til kvinner som er dokumentet sier fra 2004.

I tillegg at uthevesskal lingsdepartementet (BLD) har avhjelpe gjeldsproblemene i rettslig ordning kan komme i N 2006: våre mistanker 2 138 bekreftet i forhold til Journalisten klienten De visste som kunne rammet.

Noen av plagenetilved Komhan seg unna –om med det at den enestesyn AKØ-statistikken, fylkets statistikk, det fra prosjektgruppa: høringsinstansenes private stand.

N 2007: 2 087 systemets svakheter.

Han har etterspurt svare kun ja ellersmerter nei på følgende spørsmål bedt fåskal dereogså til åha stoppe artikkelen var meg hushold. bromyalgi basert på innrapporteringer avfisaker Åerblikroniske satt på venteliste tilSaksbehandleren tross for at på(…) forslag til endringer i lov 17. Gjeldsordningsloven krever En gjeldsordningsperiode skal (kilde: Brønnøysundregistrene) gjeldsrådgivningstjeneste i lang tid i–telefonen. i uten muskler og ledd, konsentrasstillt henne tiljuli veggs fornr.hvor fra rådgiverne, viste en jevn stigning år kommunen er pliktig å hjelpe, vil kunne 1992 99 om frivillig og i dag at skyldnere som søker være på 5 år med mindre det at det er foretatt grep (se egen artikkel).

–og Har du blitt presset å sendesaker tekst- Vår kildeåspør jonsvansker søvnvansker.

DetVitilser mange hadde be- i ettertid:for pri- om gjeldsforhandlinger først foreligger for år, men ingen av de 16 kommunene føles som en avvisning. også ofte han tvungen gjeldsordning "tungtveiende" Redaktøren rådmannen at tilførte saken meldingen?

Ja, svarer han. Kvinnen – Hva er det som kan ha samletmå menSAMARBEID VEST er en typisk kvinnesykdom. handle. kommenterer som ble svarer spurt,I med et- unntak, sammenfall av–psykiske problemer og vatpersoner (gjeldsordningsha forsøkt å komme frem til grunner til å fastsette en anfortsatt skalressurser trykkes Mentil Vi stopper artikkelen, trekker denikke til- var nesker å fåaterklært meg muligens AGDER OG ROGALAND økede isom formplanlagt. av stillinger gjeldsproblematikk.

Behandlere loven). en syk ordning på egen hånd. Dette nen periode. Det er en sterk at det innen var hennestilfeil detRegionsekretær er ikke over. i Mental Helse Frestebake frahelsevern pressa og og dermed kvele mitt desperate ønske om foreslås oppmyket ved økning av saker hvor årsaken psykisk harventer. uttrykt at”druknet” de ikke i arbeid. vilkåret og kjeftet han for Rogaland Aust-Agder / at man En halvtime senere ringer vi vårhan kilde, han Loven å sendte lufte disse problemene jeg har – Det er /derfor å forvente fårikke jobbet med pasienten hvis ikke varalle ettbrev av flere tiltak som atmøtt egenforsøk bare skal kreves kan knyttes til sykdom og rus– Jeg klarte å fullføre skolen, Mannen til kvinnen et Vest-Agder, Torill K. H. HorpeMandag redaki telefonen, ersier langt(…). nede.

De meg alle til å føle meg på etankommer visst punktNAV-lederen ikke lenger greier å gråter får i forhold til gjeld blepå. iverksatt ved inngangen til bitteliten, i saker hvor det fremstår som problematikk. smertene varhjelp forferdelige, til lege, saksbehandler påfår trygdestad, sier Arendals Tidende at det sjonen på til nytt, han ville fjerne han Har presset deg, på ny. og til trygdesjefen. jeg trodde de somdehenvendte segspør til vikontoret 43-var der for å beskytte meg, Vest-Agder og Rogaland har Når en vikvinnen refererte til som faktiske feil. etter– Jeg følte at jeg var presset til å sende sier han. brukerorganisasjon som møter NAV for hjelp. Saksbehandleren åringen er kritisk til behandlingen skal ha sagt: – Om ikke du klarer av saker som foregår.

NAV med sine innspill. lærerhøgskolen, finnes det mye – Her sitter trygdekontorets leAust- Agder har ikke en slik annen utdanning du kan ta. ger som aldri har sett eller pratet gruppe per dags dato etter – Jeg svarte at det var kroppen med vedkommende, de avgjør det Horpestad vet om, men min som ikke tålte det, papirene søknaden som er veien videre i Han havnet i NAV-systemet da prate med. jeg er lei, sier han hun håper den kommer. mine var gode. Han var rasende, livet for enkeltmennesket med et han var 20 år gammel, han er til avisen. kjørte fram og tilbake på stolen, pennestrøk. De ser notater, dømfortsatt der.

I forrige uke så han lyst på livet, Når vi spør om hvilke erfaringer skjelte meg huden full. Du sliter mer kanskje og gir ofte et avslag Stadig brutte løfter er det 27- han var blitt lovet et sikkerhetsdenne gruppa fra Vest-Agder åringen sitter igjen med når kurs i Nordsjøen. Han hadde har gjort seg svarer hun: – Vi psykisk, det er det som er ditt pro- som får enorme konsekvenser for blem, hevder kvinnen at han sa. en som er syk. han summerer opplevelsene jobb i sikte. har en god kommunikasjon og vi blir hørt. Det vil ta en stund Nei svarte jeg, det er ikke det. Jeg Men kvinnen var heldig, hun hadved NAV i Arendal.

Denne uken fikk han nei, det ble for NAV å endre kultur i egen synes ikke det hadde vært flaut de et godt støtteapparat og er selv ikke noe kurs. organisasjon, men Stortingsmel- å innrømme hvis jeg hadde hatt ressurssterk. Hun henvendte seg De to første årene gikk han på 27-åringen sier han føler seg dingen som legger samhandling psykiske problemer, men proble- til nestleder ved trygdekontoret yrkesrettet attføring, han kjørte som en kasteball. til grunn har de tatt alvorlig. mene mine var fysiske. Det er og forlangte ny saksbehandler, lastebil og var fornøyd.

– De skreddersyr løsninger – Jeg sier ikke at alle våre bru- sannheten. men han trodde meg det fikk hun og søknaden fikk meg til trygd, alt jeg løRdag 1. NovEmbER 2008 Men nå er det femte året han går som lenker NYHETER 14 kere er fornøyd med tilbudet til ikke, sier hun. positivt utfall. på ”Unge Uføre”. Men gutten vil vil er å jobbe. Men jeg må følge NAV, men vi er i dialog og vi blir Når kvinnen begynte å gråte – Alt jeg vil ha er en god helse, jobbe, han har et desperat øn- opplegget deres, hvis ikke mister lyttet til, sier Horpestad. under møtet fikk hun i svar av men det tror de ikke på. Det verske om å bli noe. Han hevder at jeg pengene jeg trenger å leve saksbehandler: ste er at han som begikk et oversiden jul har han byttet saks- for. Det blir en evig spiral. Jeg – Sånn som du hyler og griner grep på meg mentalt, ennå sitter behandler fem ganger. vil ha noe verdig å gå til, å vente tror jeg du sliter psykisk. på NAV, med mye makt, hevder – Jeg vet aldri hvem jeg skal noe er greit, men ikke fem år, NETTLINKER: – Han freste mot meg, det var kvinnen. Jeg har vondt av de som forholde meg til, hvem jeg skal avslutter han. www.gjeldsoffer-alliansen.no forferdelig. Han prøvde å psyke ikke har ressurser.

Tilbyr førstehjelp når gjelda tar meg ut i en time, for han var det Tenk om jeg hadde vært psykisk som om jeg ikke ville innrømme syk og møtt på en slik saksbeLeder for Mental Helse Arendal, overhånd. noe han ønsket jeg skulle ha som handler, det hadde vært meget Morten Gård, synes Ufaglærte, uinteresserte, umenbud er å håndteringen være menneskelig. www.regjeringen.no lidelse. farlig, legger hun til og sier det av saken til vårt skam. inn til et neskelige feilplasserte er – vitne Uten er en en relasjon Tilgang til behandlede saker og Namsmann ikkeog prioriterer dette,er det – Kvinnen hevder at saksbe- er forkastelig at folk kan oppføre i Arendal, Jan munen Han meget kritisk tilkommer både NAV karakteristikken 39-åringen du ingen vei høringsuttalelser.

Sverre Krogstad, sier til avisen som skjer når ventetiden øker er menneske handler sa; – Det er mye lettere seg på denne måten og komme ogsaksbekommune i saken til klienten. fradeArendal tegner av som ikke får hjelp til å få og det er mankovare på NAV, sier www.lovdata.no å få uføretrygd hvis du sier du seg unna med det. at dagens løsning, uten spiss- at handlerne på NAV. hun. kompetanse på gjeldsrådgiv- kontroll på økonomien, havner Gjeldsordningsloven m.m. sliter psykisk.

– Det må være lov å sette spørsning i kommunen rammer de på sosialen, det tapper midler fra ved en organisasjon som – Jeg turte aldri å gå ned dit målstegn Hun føler seg som en forsøkskaHun karakteriserer NAV som et som har gjeld hardt. kommunen, sånn settikke villefungerer en alene igjen, jeg tok med en venfor brukeren, hva er nin, hun har en lang og mørk his- møte med datamaskiner, som gjeldsrådgiver ha spart ninne i neste møte og jeg nektet å detpenger de er så redde for, spøreller han.viser interesse torie bak seg. ikke smiler, Fra vi får saken og registrert for kommunen, sier han og legvedkommende skal det gå tre ger til at når gjeldsofre kommer for at det er mennesker som komKvinnen som nå er 39 møtte sysmer inn dørene. måneder, dette er frister vi ikke med bæreposer med regninger, temet første gang – Møtet med NAV avvæpner kan imøtekomme per dags dato, ja da tar det sin tid.som 19-åring.

Hun har vært uføretrygda siden alt mot for å finne veien til mestsier Krogstad. hun varhar 30.mast mange ganger, ring, det skal jo være omvendt, – Vi NAV er en serie avavslutter feller og sier hun og legger til, når du trekHan har etterlyst spisskompe- men– det skjer ingenting, man ramler stadig dypere ned, ker kølapp, står der blottlagt og tanse over lang tid.

Krogstad. møter et kaldt menneske, da føler – Jeg kan ikke forstå at kom- hevder kvinnen.

Hun mener en veileders første du deg liten, avslutter hun.

SAKSBEHANDLER PÅ NAV:

De skreddersyr løsninger som lenker meg til trygd

LØRdag 1. NovEmbER 2008

13

UTE TIL HØRING: Regjeringen ønsker økt fleksibilitet i gjeldsordningsloven.

Høringsfristen er 1. november 2008. En SIFO-undersøkelse fra 2005 viser at de som nå søker om gjeldsordning i langt større grad enn tidligere er uten lønnet arbeid og ofte har ulike sosiale og helsemessige problemer.

– Gjeldsordningsloven er et viktig virkemiddel i innsatsen mot gjeldsproblemene i private hushold. Det er nå behov for å oppdatere loven. Gjeldsproblemene har i dag helt andre årsaker og rammer andre samfunnsgrupper enn da loven var ny. Vi ønsker at loven i større grad skal kunne hjelpe flere av de som rammes i dag, sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt.

Antall gjeldsordningssaker gikk ned i 2006 og 2007. I år er tendensen snudd, og i første halvår økte antall saker med nær 18 prosent sammenliknet med fjoråret. Bare vel 20 prosent av søkerne deltar i yrkeslivet, mot 80 prosent i 1994.

KOMMUNENES ROLLE: "I den praktiske anvendelsen av bestemmelsen har skyldneren vanligvis stort behov for hjelp og støtte. Dette forutså også lovgiveren, ved at kommunene ble pålagt en plikt i skuldsaneringslagen til å gi råd og veiledning til gjeldstyngede personer".

Kommunene har lenge hatt plikt til å hjelpe personer med sosiale problemer, herunder plikt til å gi råd og veiledning til personer med økonomiske vanskeligheter. Fra 1993 ble dette aktualisert ved at kommunene fikk ansvaret for gjeldsrådgivningstjenesten som frem til da hadde ligget i Forbrukerrådet. Da gjeldsordningsloven ble revidert i 2002/2003 ble rådgivningsplikten ytterligere presisert.

Det er viktig at de som har ansvaret for saksbehandlingen etter gjeldsordningsloven både er kjent med og bevisst på at det finnes en økonomisk rådgivningstjeneste i kommunene, står det i dokumentet. Det står også at: ”Kommunene har plikt til å sørge for et tilfredsstillende tilbud om råd og veiledning til personer med økonomiske pro(Dokumentet er undertegnet av namnsfullmektig.) blemer”. Halvparten av potensielle gjeldsordningssaker blir på å si hva de vil med ytringsfriNamsmannen har tatt opp saken gjeldsrådløst av kommunale Hun eri ryggen, i dag 54 og år, hun hadde samme svar.

Teamet heten at det ikkesitt er fikk Forfortsatt to dager siden, torsdag, dumper et dokument i postkassa til klienten. Nå har namsgivere, dette betyrned at kommuførste møte pasienter med NAV-Arendal ikke til tatt stede. var det lov å presse til tausheti var mannen oppDa saken til nok, vårt vitne. nene avlaster namsmannen og 2002. Først blelidelse hun sykemeldt, jeg forlangte å få snakke med domstolsapparatet NYHETER uansett hvilken de har. i betydelig flyttet over på rehabilitering og noen som kunne gi svar. En dame grad. Kommunen råder over så påsier foreløpig ufør. Men Hun at en eventuell klageetter må tok imot meg, hun var grei nok et bredt spekter av virkemidler fem år følte hun seg sterk nok til å hun, men som hun sa det selv. somtilstedeværelse: bør være prøvd eller i alle Bekrefter journalistens sendes Fylkeslegen i Aust-Agjobbe igjen, et lederteam på NAV Jeg er ikke den rette personen, fall være vurdert føransvarsgruppemøtet saken går Vi får kopi av kommunens koordinators referat fra om møtet ved NAV. der, for pasientombudets mandat namsmannen. eksem- Camilla Glad Mitic` til stede skulle guide henne ut i jobb. Det detDer er ikke meg du skal snakkeEttertilklientens står det under til stede: ønskeSom var journalist gjelder kun for spesialisthelsepler24.10.2008, kan nevnes refinansiering skjedde aldri, hevder kvinnen. med.

Rådet jeg fikk var å finne på møtet (…)

Dokumentet er datert allerede dagen etter møtet. tjenesten. av skyldnerens gjeld gjennom Hun fikk i råd av en psykiatrisk jobb selv. sykepleier om å ta kontakt med Jeg var heldig og klarte det og jeg startlån, overgang til rimeligere NAV. er i jobb nå, men teamet på NAV bolig i samråd med boligtjenesten, bistand til å gjøre gjeldende – Hun sa at det skulle finnes har jeg aldri sett noe til. økonomiske rettigheter som et team på NAV som kunne bi- – Det er ikke hjelp å få der, og foreksempel bostøtte, trygd, stå meg i å finne arbeid. Jeg tok jeg kjenner mange fler som har nedsatt skatt i forhold til stifmeg sammen, fikk en avtale og samme opplevelse. Man blir telse av ny boliggjeld, for eksemhenvendte meg på NAV-kontoret. sinna, motløs og overgitt. Er du pel etter ordningen med såkalt Bare å gå dit var en prøvelse, da ikke sterk nok, så greier du det startlån (tidl. etableringslån) i jeg kom fram sa et menneske i ikke. Man må hjelpe seg selv, samarbeid med kommunen, ONSDAG: at ikke redaksjonen hadde Vallergan og Abilify igjen mobilnummer refinansiering av eldre gjeld,og direkte- Lederen har fått en orientering resepsjonen at dette Etter teamet avslutterdu hun. har ringt hans navn ogsosistilling. om møtet i etterkant, men var mindre nummer, lån fra NAV (tidl. var til stede, hun ba megfastlege, komme onsdag, eller om du trenger nye, hilsen sier etter. det pip påmen mobilen til xxxxx. ikke til stede. altjenesten) igjen dagen Jegpip kom,

Ingen menneskelig relasjon Bruker sykdommen til egen fordel

YtringsfrihetenIngen bestemmer jobbhjelp å få på NAV Vi spurte pasientombudet i AustAgder, Anne Lise Farstad, om hvordan pasienter som mener de har vært utsatt for press fra psykiatriske sykepleiere i kommunen burde gå fram?

Hun ønsker ikke å uttale seg om den konkrete saken, men sier generelt at alle mennesker har krav

Leder for Mental Helse Arendal, Morten Gård, synes håndteringen av saken til vårt vitne er en skam.

Han er meget kritisk til både NAV og kommune i saken til klienten.

– Det må være lov å sette spørsmålstegn ved en organisasjon som ikke fungerer for brukeren, hva er

Gård har førstehåndsinformasjon om at vårt vitne ikke er den eneste som har møtt et skremmende NAV. – Det går ikke an å ture frem på denne måten.

Hvis vi stiller kritiske spørsmål til NAV, gir det dem rett til å bryte ned et menneske, spør han igjen og legger til at deres arbeid er å bygge opp personer.

Han spør også hvor det er blitt av taushetsplikten mellom kommune og NAV. – Kan noen bare ringe seg imellom å snakke om en person, fordi han har tatt kontakt med en journalist?

De rotter seg sammen, mener Gård som sier de alt for ofte bruker sykdommen til psykisk syke som et skjold til egen fordel.

Stortingsrepresentant Freddy de Ruiter, Ap, sier han gjennom en årrekke har fått henvendelser fra mennesker som hevder at de har blitt trua av folk i offentlige lederstillinger i Aust-Agder som indirekte eller direkte misbruker makten sin på en måte som oppleves som truende.

De skal også, ifølge vitnet, ha vurdert innleggelse og sagt han var manisk. I tillegg skal de ha sagt at hans vitnesbyrd i avisen ville skade hans sak.

Les også: Hvordan namsmannen i Arendal beskriver gjeldsrådgivningstjenesten ved NAV: – Vi, som får søknadene i fanget, skal ha en tre måneders garanti for svar. Nå kan ventetiden bli opptil ett år, sier namsmann Jan Sverre Krogstad.

Enhetsleder i kommunen støtter de to psykiatriske sykepleierne, men sier: – Hvis klienten har en annen oppfatning av hva som har skjedd i NAV Arendal har, ifølge dette møtet, er det hans NAV-sjefen, ikke hatt

Arendals Tidende - Lokalavisen for Arendal

Les også historien til mennesker som føler seg dårlig behandlet av NAV-systemet, og følg vårt vitne dag for dag gjennom uken.

11.50 fredag: Så ringer vi den Det var den ene psykiatriske Vårt vitne synes denne meldingen andre psykiatriske sykepleieren sykepleieren som innkalte til er rar, for han sluttet med Abilify, som vårt vitne mente presset møtet. som for øvrig er et antipsykotisk ham i møtet. Hun tar telefonen.

– Jeg stiller meg bak de to psymiddel, i august, og det vet ifølge Vi spør: kiatriske sykepleierne og hvordan vitnet fastlegen godt om.

Klienten som sier han møtte de håndterte denne saken, svarer På møtet i NAV sa fastlegen deg og en annen psykiatrisk sy- hun. ifølge vitnet at lithiuminnholdet kepleier i kommunen, mandag, – Hvis klienten har en annen hans var perfekt, da hun nettopp sier han følte seg presset av dere oppfatning av hva som har skjedd hadde fått tilbake resultatet på til å trekke artikkelen, har TRUSLER du en i dette ER møtet, er det hans oppleUAKSEPTABELT: prøven, tatt for 12 dager tidligere kommentar til dette? velse. Men det har ikke vært meStortingsreprepå sykehuset. ningen, sier hun og legger til: de han ønsker å få dette Hvor ofte er det du vanligvis – Nei, dette vil jeg ikkesentant gi en Freddy – Hvis Ruiter, Ap, måler lithiuminnholdet ditt, uttalelse på nå, du må henvende på krever trykk, er det han som bestemfull åpenhet.

Han spør vi? deg til min enhetsleder, svarer mer det. vil at ukulturen skal – Vårt vitne lurer på hvorfor En gang hver annen måned, sva- hun.

Hvorfor ble han innkalt til møstoppes. ikke fastlegen selv ringer. rer han. tet?

– Hvis hun har tid til å ringe Er dette hyppigere enn vanlig Kan du bekrefte eller avkrefte – De skulle diskutere hans sihenne, har hun da tid til å ringe prosedyre? om du i samtale med fastlege tuasjon og be han tenke seg om i Det skal meg, være spør fullstendig detveldig, skal ikke værehan.Ukultur viktigforhold at så mange som mulig han segåpenselv. for personer, – Ja, svarer har kalt inn klienten til etdet møte til artikkelen, svarer hun het. Maktmisbruk trusler slik at man føler seg motarbeidet, Han mener preges av sier ifra, og mener han.

Han synesogogså det bør er merkelig påAust-Agder hennes kontor førstkomlegger til. få konsekvenser. han. xxxx sender en ny tekstmelding en ukultur, men mandag, det er ikke detå spørre – Jeg har –troJeg påkjenner ytringsfriheten. at xxxxx og fastlegen harsier blitt mende uten ikke detaljene og Hvis det enig er noen mis- uten at som talerør for fastlegen:eneste påpeker de Ruiter. et bedret system. omsom timehelst for ham, Det fylket, om han ønsker dette? Vi trenger ønsker derfor ikke åLeuttale meg tanke omde tvang be- De Ruiter somnatten Generelt han det dere må tørre å være åpne, evne har eller spurtskjulte ham først. er mener viktig åpersoner få sove om og tror – Jeg vil offentlige ikke kommentere mer inngående. viser, bør dette granskes og også motarbeider ytringsfriheten har en lang å gå. til saken, svarer oghun håndtere og åpne at det er bedre å ta bør litt medisin noevei relatert Hunkritikk sier vi kan ringe for rådmannen i politianmeldes, de Ruiter. finne segfor noeå annet å gjøre. innsyn, særlig i tilfeller vedTirsdagsier morgen ble han vurdert ikke bli dårlig når det er så igjen. kommunen somder hun vet har vært – Få kjenner til aktuelt lov-at hun kommende deti saken. selv. av en spesialisert psykiatrisk mye stress og press. Hun har gitt Vi minner henne på nå inneønsker i bildet Gjennom mange år har jeg om verk. en mulighet Mange mener politikere ikke sykepleier fra akutteamet –på beskjed til legekontoret atAlle harskal fått ha tilsvarsrett og en mulig– Ja, hvorfor er han det, spør vi Ytringsfrihet fåttvar henvendelser av mennesker til å påpeke mangler ved skal ha en sykehuset, hennes vurdering de kan ordne med medisiner het feil for åog kommentere hendelsen. og mening fortsetter:om Hantemaet, ønsket å stoppe Han mener det ikke skal utrolig mye og som at folk i offentlige system, rettavstår til å siogifra.

Hvis igjen mentilvi må bry oss, at han var manisk at dethevder dersom du trenger det. Ogetdette Hun henviser artikkelen hostørre oss?å ta til for å ikke stoppe artikkel fra lederstillinger man inn i rettsappara- standpunkt–i Ja, saker, innen varen snakk om innleggelse. er godti Aust-Agder ment, husk atinvi bare vilfår saken enhetsleder. menogså det var kanskje på pressen. (se sak). direkte eller misbruker statlig, regionalt at dudirekte skal ha det bra. Jeg er tet lei står for menneskets rettssikkerhet forvaltning sin på plass det, svarer hun.

– Vi må være systematiske og makten sin en måte de har opplevd og lokalt plan. Vi må bry oss, og detpå dersom detsom at vioppbryr ossmeget øker sterktVihvis legger på og ringer enhetsbidra til å(Under bedre systemet. leves somstresset truende,for sier stortingsen hendelse de føler de kommunens har hvis ledere gjør feil må de være møtet i kommunen deg.

Hilsen xxxxx. lederder i kommunen, Vi ringer Stavanger UniversitetsEt systemmandag som skalringte være til representanten hardt. blitt truetservicesenter til taushet. sier Derfor er er iydmyke, avslutterog defår Ruiter. dehjelp to ifølge vitat hun møte sykehus tak i en overlege net akutteamet og prøvde å få Fra ditt synspunkt, føler du at du til 14.30, vi får hennes mobil- på psykiatrisk avdeling. Vi spør, tak i noen, men lyktes ikke. De trenger medisiner spør vi? nummer og sender følgende på generelt grunnlag, om det er bestilte time ved et annet legetekstmelding 12.05: noen grunn for at en fastlege skal senter i byen kvart over ni neste – Nei, svarer han og nå har jo – Vi ønsker en kommentar fra måle lithiumverdiene på en pasimorgen. Men vårt vitne gikk ikke en kompetant person erklært at deg angående en klient som følte ent, når de siste prøvene ble tatt på denne timen, han ringte selv jeg ikke er manisk. seg presset til å stoppe en artikkel for 12 dager siden, hun svarer. opp til akutteamet og ordnet en – Jeg synes det er forferdelig fra avisen og en kommentar på – Dette er ikke vanlig kutyme, time. I mellomtiden hadde også at en av de psykiatriske sykeplei- bakgrunn og hvordan du tolker men det kan forekomme hvis man psykiatrisk sykepleier xxxx, erne som var på møtet der jeg framgangsmåten til de to psykia- for eksempel er bekymret for paringt opp til akutteamet for å følte meg så presset at jeg gråt, triske sykepleierne i dette møtet? sientens fysiske helse, sier hun. ordne avtale for klienten, uten og fikk meg til å trekke artikke- En melding som blir signert med hans tilsagn tirsdag morgen, noe len, fortsetter å involvere seg i journalistens navn og fra hvilken - Dokumenterte hendelser som blir bekreftet av psykiatrisk min sak. avis hun tilhører. slutter 15.30 fredag, dokusykepleier som er hans behandler – Etter at jeg ga meg den manmentet sendes i trykken. ved poliklinikken, på telefonen dagen, så ble hun mild igjen. Hva Rett etter samtalen avsluttes med Vi følger saken. til oss, samme dag.) er dette med stress og press? den psykiatriske sykepleieren - Redaksjonen besitter kopi – Det er jo de som gjør at jeg som ikke ønsker å kommentere av tekstmeldingene som er Planen for denne timen hos fast- føler det slik ved å ringe hele ti- saken, tikker det inn en tekstmelreferert i teksten og har fått legen kommende mandag er å den, sier han. ding til vårt vitne signert vedtilsagn av klienten til å bruke foreta nye lithium-prøver, selv kommende sykepleier xxxxx. disse. om han tok en slik test for 12 11.44 fredag: Vi ringer den ene – Det er tydelig noen misfor- Det er ikke foretatt enddager siden. psykiatriske sykepleieren som ståelser mellom oss, kan du ta ringer i tekst på tekstmelHan får en tekstmelding fra psy- vårt vitne hevder var i møtet hvor kontakt med meg? dingene, men navnet på fastkiatrisk sykepleier som snakker han følte seg presset. lege og psykiatrisk sykefor fastlegen: Hun tar ikke telefonen, vi legger 13.00 fredag: Enhetsleder i pleier har blitt byttet til Hun sa at du kan møte tidlig og igjen en melding på telefonsvare- kommunen ringer på bakgrunn henholdsvis ved tittel, xxxxx at hun ville at du tok lithium- ren der vi sier vi ønsker en kom- av tekstmeldingen hvor vi foreog betegnelsen - ”hun”. prøve. Hun lurte også på om mentar knyttet til saken, vi legger spør en kommentar. vårt vitne.

– Har prøvd å ringe. Har snakket med fastlegen, kan du ringe?

Hilsen psykiatrisk sykepleier som var på møtet som vårt vitne opplevde som truende, heretter benevnt som xxxxx.

Han etterspør hvorfor ikke fastlegen ringer ham selv.

– ”Hun er i Oslo. Hun ville at jeg skulle videreformidle noen råd. Og så fikk du time mandag morgen, kan du ringe? Hilsen xxxxx.”

LØRdag 1. NovEmbER 2008

15

Endringer i pasientrettighetsloven: LOV 2008-08-22 nr 74: Lov om endringer i pasientrettighetsloven og psykisk helsevernloven (utvidelse av pasientombudsordningen til å gjelde kommunale helse- og sosialtjenester) ble kunngjort i august i år.

I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter gjøres følgende endringer: § 8-1: Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. § 8-2 første ledd: Staten skal sørge for at det er et pasientog brukerombud i hvert fylke.

Pasient- og brukerombudets arbeidsområde omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og sosialtjenester (…) § 8-3: Pasient- og brukerombudet kan ta saker som gjelder forhold i den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten.

Den som henvender seg til pasient- og brukerombudet, har rett til å være anonym. § 8-6. Pasient- og brukerombudet skal ha fri adgang til alle lokaler hvor det ytes statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og sosialtjenester. § 8-7: Pasient- og brukerombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasientog brukerombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende.

Pasient- og brukerombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp.

I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skal § 4-5 tredje ledd lyde: Utover det som følger av rimelige begrensninger i husordensreglement, kan det ikke vedtas restriksjoner i retten til å kommunisere med kontrollkommisjonen, departementet, Statens helsetilsyn, Helsetilsynet i fylket, fylkesmannen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Pasient- og brukerombud, prest eller tilsvarende sjelesørger, juridisk rådgiver eller den som opptrer på pasientens vegne i en klagesak.

SIDE 11-12-13-14-15 Samt leder side 8

www.arendals-tidende.no

post@at-avis.no

2

øyeblikk

lørdag 1. november 2008

Ring oss: 37 00 62 60 Her kan du sende inn fødsels­dagshilsener evt. med bilde.Vi tar også imot bryllups- og andre gratulasjons­annonser.

NB! Husk å merke e-post med: ØYEBLIKK Tjenestene er gratis.

E-post: post@at-avis.no

Besøksadresse: Arendal jernbanestasjon Postadresse: Møllebakken 15. 4841 Arendal

Jubilanter Lørdag 1. november

85 år Rudolf Olav Fjellhaug, Lunderød.

Bjorbekk

80 år Fritz Dagmund Olafsen, Gårdalsveien 10, Arendal

70 år Gerd Marie Ødegaard, Røedsletta, Nedenes

50 år Finn Kylland, Anders Henriksens vei 16, Saltrød Anne Karin Selander Terjesen, Vestre Strømsbuvei 17, Arendal

40 år Andrija Lagator, Ørnekroken 23, Arendal Bjørn Sverre Nilsen, Helle, Eydehavn Carl Erik Sandberg, Tukarten 17, Nedenes Karin Beate Lauvland Solvei, Lyngheiveien 10, Bjorbekk Søndag 2. november

85 år Ågoth Johnsen, Vestre Saltrød, Saltrød

Olav William Ølness, Barbugårdsveien 46, Arendal

70 år Solveig Sandberg, Blåknappveien 8, Nedenes

60 år Odd Olsen, Kystveien 183, Arendal

40 år Arleen Vindholmen, Jon Skjeies vei 3, Nedenes

Så kåmm snøen i år au Lørdag 1. november 100 år siden En engelsk Klub.

Er under Dannelse med det prisværdige Formaal at vedligeholde, hva man maatte have inde af det engelske Sprog og dertil øge Kundskaberne. Dette skal opnaaes ved Foredrag, Oplæsning, Diskussion o. l. Alt selvfølgelig paa engelsk.

125 år siden Mandag 3. november

75 år Kåre Eidet, Eidet, Frolands Verk

70 år Helge Bjørn Oland, Heldalsmo, Froland

60 år Eva Wethal, Krystallveien 9, Nedenes

50 år Knut Erik Dåbu, Mjølhusmoen, Froland Torstein Holger Gundersen, Veding, Bjorbekk Oddmund Jensen, Libru, Arendal

40 år Ellen Kristiansen Ås, Solheim, Froland

Det sjer vært år! Fålk bler allti åvåraska a snøen som pluttsli kåmmår, jæne litt seinhøstes. Sjøl i år, føsst i den herre uga, å te tråss fårr at vermellinga hadde melt om snø, blei fålk tatt på senga.

Nyhedene i radjon jenntok te stadihed om bilår som hadde kjørt udfårr veiår ellår kollidert ront fårrbi på heile Sølanne.

Di me bilår må jo ein gang lere at det kommå snø om vintren å at di då må sjifte te vintåjul, jæne før snøen lavå ner. Viss ikkje kan det gå galt.

Då e det deili fårr me å våkkne om mårran, høre nyhedene på radjon om snøkaos på veiene, å vide at sånne problemå e mi fårruden her ude i Viga. Her liggå pråmmen gått fårrtøyd te brygga, klær te ei lida fisketur i fre å ro rondt fårrbi på fjoren.

Ef.Te.

FUNNET

www.arendals-tidende.no Vi gifter oss lørdag 1. november 2008: Elisabeth Elefsen og Øyvind Kristensen. Vielse i Metodistkirken kl.

14.00. Adresse for dagen: Tyholmen Hotell.

150 år siden Bekjendtgjørelse.

Denne By’s efter Grundlovens stemmeberettigede Borgere, indkaldes herved til Møde paa Arendals Raadhus Torsdag den 9de ds. Kl. 11 Formiddag, for at vælge tre Formænd, da Undertegnede M. S. Dedekam, samt DHrr. A Kampen og Johannes Westergaard efter Tour fratræde ved dette Aars Udgang.

Arendals Magistrat og Formandskab 1ste December 1858.

Jac. Vetlesen.

Morten S. Dedekam.

Ordfører.

SEND INN DIN GRATULASJON

Arendals Tidende på nett:

Bryllup

Skattepligtige i Barbo Sogn ville behage at indlevere til Undertegnede Opgave over Formue samt Indtægt, regnet fra 30te September 1882 til s.

D. 1883 inden medio November d. A. Alle andre Oplysninger, der kan tjene Ligningskommissionen til Veiledning bedes samtidig meddelt.

C. G. Olsen, Songe Formand i Ligningskommissionen.

Vår mobilvekter har flere ganger observert en veldig sulten og kontaktsøkende katt nærmest bli overkjørt av biler på Krøgenes. Vekteren ”pågrep” katten i frykt for at den skulle bli skadet eller drept, jf § 0 ”sunn fornuft”. Katten har nå midlertidig oppholdstillatelse hos vekteren som gir den masse kos og omsorg. Men katten trenger å finne sitt hjem. Hvis noen kjenner katten vil vi gjerne at dere tar kontakt med Protective AS på telefon 37 02 99 00.

Send MMS med <ATFOTO / DIN TEKST> TIL

2097

eller post@at-avis.no

Arendals Tidende får jubilantinformasjon fra NTBs Personaliaredaksjon. Hvis du ikke ønsker omtale her, vennligst ta kontakt med oss. Tlf. 37 00 62 60 - post@at-avis.no

Din lokalavis!

Sentralbord: ePost: Annonser: ePost:

37 00 62 60

post@at-avis.no

37 00 62 70

annonser@at-avis.no

Telefax: 37 00 62 61 Utkommer tirsdag og lørdag.

www.arendals-tidende.no

Daglig leder / Ansvarlig redaktør: Nils P. Vigerstøl Dir. telefon: 37 00 62 64 Mobil: 47 81 30 47 ePost: redaktor@at-avis.no

Journalister: Stein Bay Styrvold Dir. telefon: 37 00 62 65 Mobil.

92 02 61 96 ePost: steinbs@at-avis.no Camilla Glad Mitic´ Dir. telefon: 37 00 62 66 Mobil: 45 29 67 60 ePost: camilla@at-avis.no

Bente Harstad Dir.telefon: Mobil: ePost

37 00 62 67 91 56 59 17 bente@at-avis.no

Frilansere: Finn Thorstensen (frilanser) Mobil: 95 40 94 13 ePost: finn@at-avis.no Berit Dahl (frilanser) Mobil: Privat: ePost:

93 65 72 61 37 02 73 08 post@at-avis.no

Cathrine Ellingsen (babyfoto) ePost: post@at-avis.no

Salg: Wenche Eriksen (markedskonsulent) Dir. telefon: 37 00 62 71 ePost: wenche@at-avis.no Mobil: 41 02 07 37 Linda Christensen (markedskonsulent) Dir. telefon: 37 00 62 73 ePost: linda@at-avis.no Mobil: 95 00 91 29 Harald Hope (markedskonsulent) Dir. telefon: 37 00 62 72 ePost: harald@at-avis.no Mobil: 48 48 19 40

Trykk: Nr1Trykk Larvik AS Utgiver: Arendals Tidende AS

Post-/ besøksadresse:

Arendal Jernbanestasjon

Møllebakken 15

4841 Arendal Organisasjonsnr.:

988 847 755

Abonnementspriser for 2008:

HELÅR: kr. 748,HALVÅR: kr. 428,-

NYHETER / ANNONSE

FRATATT MULIGHET: Leder av elevrådet på Strømsbu videregående skole, Rune Håverstad og nestleder Rebekka Rock, vil arbeide hardt for at elevene får mulighet til å delta på Operasjon Dagsverk neste år. I år føler de at ledelsen fratok dem muligheten.

Fikk ikke delta på Operasjon Dagsverk Leder av elevrådet på Strømsbu videregående skole, Rune Håverstad og nestleder Rebekka Rock er ikke enig i rektor Jan Erik Tvedts beskrivelse i avisen der han hevder at elevrådet applauderte forslaget om å trekke årets Operasjon Dagsverk (OD).

og kom ikke med tungtveiende argumenter i møtet. I ettertid har jeg tatt det opp med min klasse.

Deres første reaksjon var; Yes, nå slipper vi å jobbe, men det utsagnet var kortvarig, sier hun.

Nå ønsker alle elevene i klassen å bidra med midler gjennom en OD - dag for å hjelpe andre.

– Noen elever ved skolen er slappe, de har ikke et godt forhold til OD-dagen, men det gjelder slettes ikke alle. Vi er mange som ønsker å bidra til at elever som trenger hjelp får det via at vi bryr oss og bidrar med midler slik at de skal få en bedret utdanningsmulighet. At det nå har blitt til at vi på Strømsbu skole i Arendal er den eneste som ikke bidrar til prosjektet er flaut, og trist, sier Håverstad.

BESKJED: – Jeg var til stede

Savner struktur

på møtet. Det var ikke et spørsmål om vi ikke skulle ha en ODdag, det var en beskjed. Det blir ikke noe av OD-dagen og heller ikke en aktivitetsdag på grunn av timetelling, var det rektor ordrett sa til oss, forteller Rock.

Han mener at de ikke ble spurt på riktig måte.

– Vi tar på oss skyld for at vi ikke har evnet å gjøre mer forarbeid på dette. Men rektor Tvedt burde som leder gått foran med et godt eksempel og manet til deltagelse, mener elevrådslederen.

– Når ledelsen sier nei i utgangspunktet, er det vanskelig å ta tak, legger han til.

– De som er slappe, får være hjemme og betale bidraget av

Det er flaut – Vi ble tatt litt på senga, og tenkte at okai, da er det vel slik.

Vi var lite forberedt på hva timetelling egentlig innebærte

Aktivitetsdag

Leder av elevrådet, Rune Håverstad og nestleder Rebakka Rock, vil også jobbe hardt for at aktivitetsdagen blir tatt inn igjen på timeplanen i år.

– Det er viktig at vi sikrer at elevene får mulighet til å møtes sosialt mellom alle trinnene for å sikre et godt skolemiljø, avslutter Rock.

egen lomme. Men de som ønsker å jobbe for å bedre andres situasjon bør få muligheten til å vise samfunnsansvar, sier Håverstad.

Han mener ledelsen burde vært mer strukturert.

– Rektor kunne i hvert fall sendt oss en e-post eller to i forkant, mener han.

– Vi følte oss litt som idioter da det kom på trykk at vi hadde applaudert det som er sitert som et forslag fra rektor og ledergruppas side. Vi applauderte slettes ikke, sier de to.

Lærere protesterer Lærerne hadde ikke fått informasjon om dette, sier Håvestad. Han begrunner uttalelsen med at en lærer henvendte seg til han en og en halv måned etter møtet: – Hun spurte om det stemte at skolen ikke skulle delta på OD-dagen, sier han.

Lærerne skal ifølge Håverstad hatt et internt møte om dette i ettertid, der særlig samfunnsfaglærerne har engasjert seg, de aller fleste skal ifølge de to elevrådsrepresentantene ikke synes at avgjørelsen var ”grei”.

– Dagen er blitt en tradisjon og det bør det fortsette å være, vi må nå jobbe for å få dagen tilbake igjen på skolens program neste år, avslutter de to.

Ikke tapt undervisning

Leder av Operasjon Dagsverks hovedkontor i Oslo, Arne Andreas Opheim, har tidligere uttalt til avisen at Operasjon Dagsverk ikke er tapt undervisning.

– Vi oppfyller krav i læreplanen og har godt undervisningsmateriell. Vi spiller på lag med kunnskapsministeren som oppfordrer til å delta i denne tradisjonen som Norge har hatt i over 40 år.

LØRDAG 1. NOVEMBER 2008

3

4

NYHETER

LØRDAG 1. NOVEMBER 2008

Døde etter påkjørsel En kvinne som skulle krysse riksvei 410 i fotgjengerfeltet ved Statoil på Saltrød ble påkjørt og fulgte med bilen 30 - 40 meter før hun ble liggende igjen i asfalten. Kvinnen døde senere av skadene hun ble påført.

TRAGEDIE: Den tragiske

ulykken skjedde torsdag kveld litt over klokken halv seks. En kvinne i 60-årene var i ferd med å krysse fotgjengerfeltet i området da hun ble truffet av en større Nissan firehjulstrekker som kom kjørende i retning vestover.

Dratt med

Kvinnen, som etter at hun ble

truffet, ble dratt med bilen 2030 meter, før hun ble liggende i veikanten. Ambulanse og politi kom raskt til ulykkesstedet, der vitner allerede hadde forsøkt å hjelpe kvinnen. Kvinnen ble umiddelbart kjørt til sykehuset, men tross rask hjelp var skadene så omfattende at livet ikke sto til å redde.

Etterforskes

Politiet satte umiddelbart i gang etterforskning på stedet, der de undersøkte ulykkesbilen, og området rundt ulykkesstedet.

Det var mørkt og dårlig sikt der ulykken skjeddeDen 18 år gamle mannen som kjørte ulykkesbilen var naturlig nok sterkt preget av hendelsen. Han ble fratatt førerkortet på stedet, det ble også foretatt en promilletest av den unge bilføreren.

– Dette gjøres rutinemessig, selv om det ikke foreligger noen mistanke om promillekjøring, forklarer vaktsjef Hurvenes ved politistasjonen i Arendal. Han bekrefter også at den omkomne var bosatt i området der ulykken skjedde.

ULYKKESBILEN: Det var en større Nissan firehjulstrekker som kjørte ned og drepte kvinnen i 60-årene på Saltrød torsdag kveld.

Foto: Nils P. Vigerstøl.

ADVOKATHJELPEN

Bjørn Rener-Larsen

De bruker jussen som språk. Advokatene Bjørn Rener- Larsen og Daniel Løstegaard Olsen håndterer grunnmuren i det norske samfunnet: Loven.

Vi må alle forholde oss til det regelgiverne på Stortinget vedtar, ergo loven.

DAGENS TEMA: Mange ektefeller har utelukkende felles livsarvinger (felles barn). Hva skjer i slike tilfeller når en av ektefellene går bort?

Av: Bjørn Rener-Larsen Det vanlige er at den lengstlevende av ektefellene overtar boet uskiftet, og blir sittende i såkalt uskiftet bo. Oftest er det kvinner som sitter i uskiftet bo idet kvinner oftest lever lenger enn sine ektemenn. Lengstlevende har etter regler i arveloven kapittel 3 rett til å overta boet uskiftet.

Dersom den førstavdøde hadde særkullsbarn (barn med en annen enn lengstlevende ektefelle) har lengstlevende overfor særkullsbarnet/særkullbarna som utgangspunkt ikke rett til å overta boet i uskifte. For at lengstlevende skal kunne overta boet i uskifte overfor førstavdødes særkullsbarn må det foreligge samtykke fra særkullsbarna. Dersom slikt samtykke ikke foreligger, må lengstlevende ektefelle skifte med førstavdødes særkullsbarn.

I det videre forutsettes det at lengstlevende har rett til å sitte i uskiftet bo, enten fordi det foreligger utelukkende felles livsarvinger, eller det foreligger samtykke fra førstavdødes særkullsbarn. Hvilken rådighet har den lengstlevende ektefellen over

Temaer for Advokathjelpen?

Daniel Løstegaard

har du spørsmål du ønsker å stille advokatene, send e-post til camilla@at-avis.no så blir ditt spørsmål videresendt. Eller du kan ringe anonymt til redaksjonen.

Uskiftet bo

uskifteboet (den samlede formuen)?

Kan den lengstlevende disponere fritt?

Kan barna gripe inn hvis de mener at formuen forvaltes på en uheldig måte?

Dette er praktiske spørsmål gjenlevende ektefelle og arvingene stilles overfor, og hvor det kan være greit å kjenne litt til sine rettigheter. Her skal gis noen korte stikkordsmessige, men ikke fullstendige merknader. Det kan som hovedregel sies at det gjenlevende erverver under uskifteperioden inngår i uskifteboet. Den lengstlevende råder i levende live som en eier over alt som hører til boet. Vedkommende blir sittende med sitt og førstavdødes bo uskiftet. Dette gir samlet sett forøket formue. En ulempe er imidlertid at den lengstlevende ektefellen ikke har fri rådighet. Arveloven har ulike bestemmelser som griper inn i lengstlevendes rådighet, og som begrenser lengstlevende handlefrihet og gir førstavdødes arvinger en viss mulighet til å gripe inn overfor uheldig håndtering av boet.

Den lengstlevende ektefelle har imidlertid ikke fri testasjonsrådighet.

Den lengstlevende ektefellen har som utgangspunkt heller ikke fri anledning til å gi bort eller foreta ”billigsalg” av fast eiendom eller å gi bort andre gaver som står i misforhold til formuen i boet. En praktisk problem-

stilling i uskiftet bo er at den lengstlevende ønsker å overføre fast eiendom (typisk boligen eller hytta) til ett av barna på gunstige vilkår. Bakgrunnen for at eiendommen ønskes overført på gunstige vilkår kan være at det vil kunne være vanskelig eller umulig for livsarvingen å reise kjøpesummen, dersom eiendommen skal overføres på markedsmessige vilkår.

Arveloven § 19 bestemmer at gjenlevende ektefelle i uskiftet bo ikke uten samtykke fra arvingene må gi bort fast eiendom eller andre gaver som står i misforhold til formuen i boet. Regelen inneholder ikke et absolutt hinder mot å gi bort eiendom i gave eller selge denne til redusert pris (gavesalg). Dersom gjenlevende ektefelle har opptrådt i strid med denne bestemmelsen – uten samtykke fra livsarvingene – kan hver av arvingene gå til sak for å få hindret en slik transaksjon/hindret de uheldige konsekvensene av transaksjonen.

Det er i en slik sammenheng viktig å merke seg at det løper en frist på et år etter at den forbigåtte arvingen fikk kunnskap om transaksjonen. Arving som mener seg forbigått har følgelig frist på seg for å angripe transaksjonen. Dersom arvingen ikke overholder fristen, vil arvingen tape sin rett til senere å angripe transaksjonen. Det er

i slike tilfeller ikke anledning til å slå seg til ro med at forholdet kan tas opp ved lengstlevendes bortgang en gang kanskje langt inn i fremtiden.

Gjenlevende ektefelle som ønsker å foreta slik overføring fra utskiftet bo bør etter vårt syn søke juridisk bistand forut for overføring. Arving som mener det er/kan være foretatt gaveoverføring i strid med arveloven § 19 bør søke juridisk bistand snarest etter at vedkommende fikk informasjon som indikerer en slik situasjon.

Det er også slik at lengstlevende ektefelles rett til å sitte i uskifte faller bort dersom den lengstlevende gifter seg på nytt. Den lengstlevende kan videre under uskifteperioden når som helst beslutte å foreta skifte med arvingene.

Hvor uskifte er etablert med samtykke fra førstavdødes særkullsbarn, kan særkullsbarna sette ulike vilkår for å gi lengstlevende ektefelle rett til å sitte i uskiftet bo. Slike vilkår kan være av forskjellig art, og bør drøftes og etableres når uskifteperioden innledes.

Slike vilkår bør vurderes av advokat.

Uskifteordningen har frem til nå etter loven vært forbeholdt ektefeller. De viktigste reglene om uskiftet bo finnes i arveloven kapittel 3. Det er foreslått innført regler om at samboere på visse vilkår skal få rett til å sitte i uskiftet bo.

NYHETER

LØRDAG 1. NOVEMBER 2008

Godskesen og Haugland på topp Vei, vei og vei. Det er Fremskrittspartiets Ingebjørg A. Godskesen og Åshild Haugland fremste kampsak om de havner på Stortinget fra neste høst.

NOMINASJON: Frps nominasjonskomité har gjort sitt arbeid ferdig og lista ble presentert på en pressekonferanse denne uken.

Nå er det nominasjonsmøtet 13. desember som avgjør den endelige plasseringen på valglista til Stortinget, og foreløpig er det altså Godskesen og Haugland som ligger høyest på lista.

Lokale innspill Men selv om to kvinner står på topp, avviser Frp at de har kjønnskvotert: – Nei, det driver vi ikke med, svarer nominasjonskomiteens leder, Arne Austenå, kontant, på Frps pressekonferanse om lista denne uken.

– Det vi derimot har gjort er å legge stor vekt på innspillene fra lokallagene. Det endelige forslaget er for øvrig identisk med det første forslaget, så det virker som kandidatene har stor oppslutning. Nominasjonsmøtet gjorde vi unna på en liten time, det var stor enighet om alle kandidatene, fortsetter Austenå.

På topp Ingebjørg Godskesen har to perioder i bystyret og to perioder i driftsstyre/planutvalg bak seg. I tillegg har hun vært regionsekretær for Fremskrittspartiet i AustAgder, og for begge fylkene når vi startet å samarbeide. Hun har også vært studieleder i partiet. Da hun startet var vi landets dårligste fylke på studiearbeid, nå har vi fått utmerkelse for å være det beste i landet, roser Austenå når han skal fortelle hvorfor Godskesen fikk topplasseringen. Godskesen selv er glad, men understreker at det er en lang vei igjen til Stortinget.

– Det første nåløyet er at det endelige nominasjonsmøtet vil ha meg på topp, det andre nåløyet er valget. Men om jeg skulle ende på tinget, så er det en sak jeg kommer til å kjempe ekstra for, og det er vei, det vil si E18.

Jeg har veldig lyst inn å komme

5

meg inn i transport- og kommunikasjonskomiteen. Der er det for øvrig altfor lenge siden noen fra Aust-Agder har deltatt.

Åpen linje – Ellers er det tydeligste målet å sette Aust-Agder på kartet, alle skal vite at vårt fylke må regnes med, sier Godskesen bestemt.

Hun synes mange kandidater fra Aust-Agder, uavhengig parti, har vært veldig synlige før valget og like etter at de har kommet i posisjon.

– Jeg kan love at ikke jeg blir usynlig om jeg havner på tinget.

Jeg har ikke tenkt å skifte telefonnummer av den grunn, i en slik posisjon er det ekstra viktig at jeg har kontakt med hjemfylket, mener Godskesen.

– Og da er det vel en fordel for deg at du kjenner til lokallagene i fylket?

– Ja, det er det nok. Det finnes de som liker meg og de som ikke liker meg, men jeg er helt sikker på at alle 26 lokallag i Aust-Agder og Vest-Agder vet at de kan ringe meg dersom det er noe. Den filosofien skal med om jeg havner på tinget, lover Godskesen.

Familieorientert – Vi blir beskyldt for å være et parti bestående av gamle gubber, men her er snittalderen 41 år!

Eldste kandidaten på lista er 52 år, kanskje vi blir ”tatt” av seniorsaken nå, spøker Austenå.

Og den aller yngste er altså andrekandidaten, Åshild K. Haugland. Hun sitter i bystyret, leder ungdomspartiet i fylket og studerer til å bli byggingeniør på Universitetet i Agder, kampus Grimstad. Også Haugland er klar på sine oppgaver om hun skulle bli valgt til å representere AustAgder på Stortinget: – Som Ingebjørg er mitt aller første mål å få firefelts motorvei fra Arendal til Tvedestrand på plass, det er noe som haster.

Videre ønsker jeg å arbeide for at barnefamilier selv får retten til å disponere fødselspermisjonen, det er uaktuelt at staten bestemmer at far skal ta så og så mange uker permisjon. Og de resterende kreftene skal jeg bruke på å kjempe for likebehandling mellom private og kommunale barnehager og skoler, kommer det kjapt fra Haugland.

Høyre-samarbeid Eyolf Bakke fra Grimstad var lenge aktuell som toppkandidat sammen med Godskesen. Men han ga klart beskjed om at kun førsteplassen var aktuell å stå på.

VIL REPRESENTERE AUSTEGDENE: F.v. Ingebjørg A. Godskesen og Åshild Haugland har foreløpig kapret topplasseringene på Frps nominasjonsliste til Stortingsvalget neste år.

– Dermed falt han automatisk ut av lista da det ble klart at Godskesen kapret topplasseringen, konstaterer nominasjonskomiteens leder Austenå.

Han og Frp har stor tro på eget parti før valget, og de er heller ikke så glade for rikspolitikerne i Høyre og Frps disputter.

– Dersom det skal bli et samarbeid for vår del må det bli med Høyre og Kristelig Folkeparti, sier Anders Kylland, som for øvrig står på 10. plass på lista.

– I Grimstad har vi god erfaring med å samarbeide med Høyre, det har ikke vært problematisk. Nå må toppolitikerne også se at vi må gjøre som de rød-grønne faktisk har greid: Å enes om det man er enige om, og glemme ulikhetene litt, sier 3. kandidat, Lars Erik Ødegården, Grimstad.

– Kanskje må vi svelge noen

kameler, men bare tenk på hvor mye vi kunne gjort i regjeringsposisjon, fortsetter Ødegården, før han kommer med en kort, men konsis, analyse av den politiske

virkelighet på høyresiden: – Høyre har vært storebror på høyresiden i alle år, men det viser seg jo at det ikke er bare-bare å få en ny storebror.

Nominasjonskomiteens valgliste: 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

Ingebjørg Amanda Godskesen, Arendal Åshild Karoline Haugland,Arendal, FPU Lars Erik Ødegården, Grimstad Odd Gunnar Tveit, Birkenes Nina Skiftenes, Bykle Beathe Nytrøen, Lillesand Dag Marius Eikeland, Risør Ingunn Engelsvoll, Vegårshei Tom E. Koveland, Froland Anders Strand Kylland, Arendal

Omslag i arbeidsmarkedet i Aust-Agder Arbeidsledigheten i Aust-Agder økte i oktober. Nær 1100 personer er nå helt ledige, og dette utgjør 2 prosent av arbeidsstyrken. Det skriver NAV Aust-Agder i en pressemelding fredag.

OMSLAG: – Også antall ledige stillinger går ned. - Arbeidsledigheten har økt med 23 prosent fra oktober i fjor, og vi er nå vitne til et omslag i arbeidsmar-

kedet i Aust-Agder, sier NAVdirektør, Hilde Høynes.

NAV har registrert en stor økning av permitterte arbeidstakere, særlig i båtindustrien.

Der 144 av 200 er registrert helt ledige og 63 delvis ledig.

Antall permitterte har økt med 180 siden oktober 2007. Ledigheten øker mest i industrien og i bygg og anlegg. Vel 240, eller tre ganger så mange, er nå ledige i industrien sammenliknet med oktober 2007. Nær 140 kommer i dag fra bygg og anlegg og det er en fordobling fra oktober i fjor.

Men ledigheten går fortsatt ned i mange yrker, blant annet innen ingeniør- og IKT-fag og innen undervisning. Arbeidsledigheten har økt med 57 prosent blant menn i Aust-Agder i løpet av det siste året, mens den har gått ned 13 prosent blant kvinner. I oktober ble det utlyst vel 400 ledige stillinger i Aust-Agder og det er nesten halvparten av hva som var ledig i oktober i fjor. Hittil i år er nær 7000 stillinger lyst ledig og dette er en nedgang på 8 prosent fra samme tidsrom i fjor.

6

NYHETER

LØRDAG 1. NOVEMBER 2008

Ny boligplan i Barbu BOLIGER: – Med bakgrunn

20. november legger administrasjonen fram en helt ny plan for boligutbygging i Barbu. Etter at flertallet i bystyret sa nei til Barbu Brygges forslag i vår, har kommunen på selvstendig grunnlag arbeidet fram et nytt prospekt. Samarbeidet med selskapet Barbu Brygge AS fortsetter.

i det tidligere vedtaket i bystyret, som fortsatt står ved makt, om at Barbu skal bygges ut til boligformål med sterk utnyttelsesgrad, noe som også er etter føringene i kommunedelplanen, har kommunen vurdert forskjellige alternativer og vil fremme forslag til ny reguleringsplan, sier ordfører Torill Rolstad Larsen til Arendals Tidende.

Hun viser også til at det har vært et politisk ønske fra flere, deriblant en interpellasjon i bystyret fra Høyre, som etterlyser oppfølging av kommunedelplanen for Barbu.

AS, som utgjør omtrent halve arealet fra Barbuelva og fram til Rema 1000-bygget på Kjølelagerkaia.

– Vi har fått utarbeidet skisser ved arkitektforma A7 Arkitekter, og vi er nå i gang med å få laget datamodeller. På dette arealet planlegges det boliger i tråd med de tidligere utbyggingsvedtakene som ligger om Barbu.

I denne prosessen har vi hatt nær kontakt med Barbu Brygge AS, for å komme fram til en løsning som er forenlig også med deres interesser, etter som det er de som disponerer grunneierinteressene, sier Skjæveland.

Nye arkitektskisser

Deler Barbubukt

I følge ordføreren og kommuneleder Geir Skjæveland, vil kommunen legge fram en reguleringsplan for de arealene som disponeres av Barbu Brygge

Når det så gjelder det resterende arealet i Barbubukt som kommunen selv disponerer, det er på begge sider av Barbuelva og vestover til kaifronten, skal planleggingen

inn i en annen prosess: – For dette området føler vi behov for en grundigere prosess.

Det kan bli aktuelt med boliger her også, men det kan også tenkes innplassert et hotell- og badeland.

En mulighet er også å trekke næringsvirksomheten knyttet til Kunnskapshavna på Tollbodkaia lenger østover mot Barbuelva enn tidligere tenkt, eller et større åpent område kombinert med de forskjellige utbyggingsalternativene, sier ordføreren og kommunelederen.

Ikke bypark

– Hva med Barbu Vels ønske om en bypark?

– Slik vi nå planlegger området for boliger, legges det mindre press på grunnarealet, slik at det blir et mer åpent og tilgjengelig uteområde. Når det gjelder prosessen vi går inn i for kommunens

arealer i Barbu, er det ikke noen planer om bypark for hele området slik noen har ønsket, men vi ser behovet for å ivareta ønske om tilgjengelighet for allmennheten, noe som skal bli ivaretatt, sier Rolstad Larsen og Skjæveland.

Utbygger fornøyd

Bengt Michalsen fra selskapet Barbu Brygge AS sier til Arendals Tidende at han er godt fornøyd med at kommunen har videreført arbeidet med utbyggingen.

– Etter at bystyrets flertall sa nei til våre planer, har vi ikke fortatt oss noe.

Men vi disponerer utbyggingsområdet som i følge kommunedelplanen er avsatt til boligformål, og har følgelig interesse av at denne følges opp.

Det vi foreløpig har sett av det som synes å bli kommunens forslag til reguleringsplan for vårt område, samsvarer med våre interesser, sier Michalsen til avisen.

Beholder kommunale barnehager Bystyret debatterte torsdag kveld hvorvidt det kan være aktuelt å selge kommunale barnehager til private drivere. Flertallet av politikerne sa nei til forslaget.

saken med tanke på både ansatte, foreldre og barn, sa ordfører Torill R. Larsen, Ap, som var først ut på talerstolen.

Ikke benkeforslag

– Jeg registrerer at ordføreren legger opp til en ny praksis der hun tar ordet før saksbehandler, det har aldri skjedd i bystyret før, sa Anders Kylland, Frp, som altså var saksordfører. Han mente det var feil å kalle saken et ”benkeforslag”: – Forslaget kom opp i komité for oppvekst, men ble nedstemt. Når jeg da tok det opp igjen i bystyret er det benkeforslag, understreket Kylland videre.

– I dag ble vi møtt av en masse engasjerte publikummere. Jeg har sett litt på budskapet dere har med dere, sa Frp-politikeren henvendt til representantene fra de kommunale barnehagene i sentrum.

– Har politikerne besøkt bar-

nehagene, spør dere. Nei, det har vi ikke i oppvekstkomiteen, men det bør vi ta oss tid til. Hva er det å tjene på forslaget? Det er det vi skal prøve å finne ut av, sa Kylland videre.

Likebehandling

Han sa han forsto at mange ble provosert over at ordføreren brukte en uke på saksframlegget: – Det har aldri vært vårt syn at saken skulle komme så raskt. All denne uroen kunne vært unngått FØLGER MED: I forslaget om ordføreren hadde en mer diplosom bystyret skulle stemme over, matisk tilnærming til saken. Dette var det lagt opp til at følgende barhandler om å snu hver stein for å nehageenheter ble lagt ut for salg: finne ut hvor man kan hente noen Nedenes, barnehagene i sentrum midler her, fortsatte Kylland. Noen øst, Jovannslia og Lia. Premisseav bystyrepolitikerne mente Frp ne for et eventuelt salg er at ikke var for vage i saken: barnhagene selges under takst, at – Terje Vigen var ypperlig til å personalet tilbys jobb i de ”nye” ro, Anders Kylland er snart like barnehagene og at det selges til god. Han vil selge barnehager, det mer enn én kjøper. er ikke noe å legge skjul på det, – Dette har kommet opp velsa Nils J. Nilsen, Ap, fra talerstodig fort fordi vi ønsker å avklare len.

Kristen Bjormyr, Sp, sa at hans parti var for både private og kommunale barnehager: – Om noen private eiere har penger og vil bruke de på barnehage, bygg nye, etabler nye! Jeg ønsker også at det blir en større likebehandling mellom private og kommunale barnehager. Men jeg ønsker å gi en DEMONSTRERTE I BYSTYRESALEN: Representanter fra kommunale barnehager i Aren- hjertelig takk til dal. ordføreren for

at hun lander saken så kjapt, det tror jeg alle foreldre i kommunale barnehager er glade for, og barna også! Bjormyrs innlegg høstet applaus fra salen, og ordføreren minnet om at det ikke er lov.

– Det er et politisk grisespill i denne saken. enda verre er det når det viser seg at KrF senere trekker argumentasjonen og tankegangen sin tilbake. Hva er det dere mener?

Etterlyste klubba

Den frustrasjonen som har blitt skapt i barnehagene de siste ukene er det KrF som har ansvaret for, sa SVs Rune Sævre som mente KrF hadde kuppet bystyret i ordførerens fravær på sist møte.

– De kommunale barnehagene er de som har de beste pedagogiske og faglige driftingene. De gjør en kjempegod jobb, og innholdet i disse barnehagene er et argument i seg selv for å beholde kommunale barnehager, fortsatte Sævre. Det fikk både Terje Eikin og Tone H. Strat i KrF til å reagere.

Det vi gjorde var å tørre å tenke, å stille spørsmål. Du burde jo glede deg over at vi snudde og ikke være sur. Jeg vil si tusen takk til de som jobber i kommunale barnehager, dere gjør en kjempejobb. Men saken handler ikke om de kommunale barnehagene er gode eller dårlige, vi vet de er gode, sa Eikin.

– Ordfører, har du med deg klubba di? Jeg synes du burde klubba Rune Sævres innlegg, sa Strat.

Reagerte sterkt

– Det er flott med engasjerte ansatte, men det har aldri vært tillatt å ha med demonstrasjonsplakater og å applaudere. Er det noe nytt vi har begynt med, spurte Høyres Solfrid Helle ordføreren retorisk.

Ordfører Larsen ba publikum legge ned plakatene og Helle fortsatte innlegget: – Høyre ønsket kun å se på økonomien i dette. Vi har aldri fremmet forslag om at noen bestemte enheter skal legges ut for salg, men vi ønsker en konsekvensutredning om økonomien ved et eventuelt salg.

Vi er også opptatte av de ansatte og ville gått for en løsning der de ansatte med pedagogisk utdannelse fulgte med, de skulle ikke blitt sagt opp. Alle er enige om at kommunale barnehager er bra, men private er også gode. Dette er seriøse eiere med flotte ansatte som legger stor vekt på medvirkning fra de foresatte, mente Helle. Hun fikk støtte av partifelle Linda Skjulestad, som reagerte sterkt på Sævres karakteristikk av de kommunale barnehagene er bedre pedagogisk enn de private.

Ikke salg

Etter en lang, og til tider opphetet, debatt var det klart for avstemning.

Flertallet på 29 stemte for å ikke selge kommunale barnehager, 10 stemte for å fortsette med saken.

Et enstemmig bystyre stemte for punkt to i saken: ”Videre ber vi rådmannen jobbe for å legge til rette for at det skal være attraktivt å etablere og drive barnehager i kommunen. Blant annet ved å lage et enklere og mer forutsigbart system for utbetaling av tilskudd til barnehagene”. Siste punkt i forslaget til vedtak fikk 36 stemmer, SVs tre representanter stemte mot at rådmannen skal redusere kommunes utgifter til drift av kommunale barnehager, etter at det i offentlig tallmateriale har kommet fram at Arendal kommune bruker mer penger enn andre kommuner på barnehagedrift.

NYHETER / annonse

LØRdag 1. november 2008

Vi hjelper foreninger og lag!

BARBU PÅ NYTT: Arendal kommune har fulgt opp bystyrets vedtak om boligutbygging i Barbu etter at selskapet Barbu Brygge AS fikk flertallet mot seg for sine planer. Disse planene kommer på bordet i neste bystyre 20. november. På bildet Bengt Michalsen fra Barbu Brygge AS som representant for utbygger, ordfører Torill Rolstad Larsen og kommuneleder Geir Skjæveland.

Boligbyen Barbu Tanken om en ny bydel i Barbu med konsentrert boligbebyggelse ligger bak de planene som kommunen nå har under utarbeidelse.

Det er lagt et foreløpig lokk på hvordan man nå tenker seg utbyggingen. Men etter det Arendals Tidende kjenner til, vil planen som skal legges fram i neste bystyremøte inneholde minst like mange leiligheter som i det boligkomplekset Barbu Brygge

ikke fikk gjennom i våres. I Barbu Brygge planer inngikk også de kommunale arealene på østsiden av Barbuelva. Nå er disse trukket ut i eget prosjekt, som skal vurderes utviklet for seg. Dermed vil bystyret med tid og stunder få to separate reguleringsplaner for området Barbubukt.

Slik de politiske vedtakene og kommunedelplanen ligger, vil det området som Barbu Brygge skal stå som utbyggere av, fra Rema

1000 og halvveis fram til Barbuelva, gis en massiv bygningsmasse.

Kravet fra flertallet i sist bystyre om mer romslig fellesareale for allmennheten, kan trolig være løst ved at kommunen nå velger færre og høyere bygninger for å etterkomme ønske om luftigere uterom til allment bruk. For denne del av utbyggingsområdet Barbu har ikke høydebegrensninger, som for det øvrige kommunale arealet i Barbu der høyder er spesifikt angitt.

Ber Helse SørØst klappe igjen Stortingsrepresentant Freddy de Ruiter tar et oppgjør med helseregionen, Helse Sør-Øst.

Han reagerer voldsomt på at henvendelser fra Sørlandet sykehus om nød­vendige bevilgninger oppfattes som ”pengemas” av styret i det regionale helseforetaket.

FORDELING: Under styremøtet

i Sørlandet sykehus sist uke kom det fram at behovet for mer penger til sykehusene på Sørlandet oppfattes som mas i helseregionen.

– Det er ingen som har mast uberettiget om penger fra Sørlandet sykehus HF. Det Sørlandet sykehus snakker om, er fordeling av midler ut fra objektive kriterier, og etter sterkt behov. Men når vi

opplever at helseregionen stadig vekk skyver utfordringene foran seg, blir selvfølgelig lokale helseforetak utålmodige, sier de Ruiter til Arendals Tidende.

Får for lite

Stortingspolitikeren sier videre at alle som har regnet på disse tallene og beløpene det nå strides om, og lagt forskjellige modeller til grunn for beregningene, entydig viser at Sørlandet sykehus HF får altfor lite penger.

– Beregningen viser at somatikken ved sykehusene på Agder får ca 180 millioner kroner for lite, og det kommer ca 100 millioner kroner for lite til psykiatri årlig, sier de Ruiter.

Roser direktør Olsen

Freddy de Ruiter er veldig glad for at Sørlandet sykehus har en direktør som Jan Roger Olsen som tør si i fra: – Han fremstår helt klar og tydelig og våger å si i fra. Er det slik

at helseregionen vil at direktør Olsen skal holde kjeft, og kanskje det samme med politikere på Sørlandet, vil jeg ha dette skriftlig fra styret i helseregionen.

– Jeg aksepter ikke diktatur innen helsevesenet. Og jeg synes det er langt over streken å kalle behovet for penger til Sørlandet sykehus for mas. Dette blir dønn useriøst, sier han.

Nå forventer de Ruiter at Helse Sør-Øst og de andre regionale helseforetakene gjør jobben sin og sørger for et likeverdig helsetilbud over hele landet.

– Det at de sutrer og syter fordi lokale helseforetak vil ha sine rettmessige andeler av kaka, forteller meg at de ikke gjør god nok jobb, sier han.

Han mener at tilsvarende krav fra Oslo åpenbart behandles annerledes enn det som Sørlandet sykehus har opplevd.

– Vi må kanskje se på hvem som sitter med styringen i Helse SørØst, sier han.

Dere gjør en kjempejobb som etter vår mening fortjener rikelig påskjønnelse.

Vi bidrar derfor med kunngjøringsannonser til en meget lav pris.

Eksempel:

Annonse i stør relse 8 x 7 cm inkl. farger og logo til kun kr. 350 inkl. merverdia ,vgift

 37 00 62 70 Eller send en mail til

annonser@at-avis.no Se også

www.arendalstidende.no

7

8

lørdag 1. november 2008

mening / debatt

Tidenes krise i Arendal kommune Reform på avveie Arendals Tidende finner det i dag nødvendig å formidle menneskers møte med Nye arbeids- og velferdsetaten, NAV. NAV er en sammensmelting av tidligere tyngdeetaten, aetat og deler av de kommunale sosialkontorene. Hensikten med reformen var den såkalte ”en-dørs-politikken”, der en bruker i utgangspunktet skal få nødvendig hjelp og bistand fra én saksbehandler i NAV fremfor de tidligere ordningene som ofte sendte brukeren ut på en kanossagang mellom etater, diverse kontorer og forskjellige saksbehandlere.

Det å slå sammen tre så ulike fagområder som trygd, arbeidsmarkedsetat og sosialtjenester, har vært og er en enorm utfordring. Derfor er da også sammensmeltingen av enhetene betegnet som tidenes største kunnskapsreform.

NAV er ennå i støpeskjeen, og etaten har store utforinger. I kommune etter kommune etableres det NAV-kontor, i vårt fylke var Arendal ikke først, men rimelig tidlig ute, det siste som ble åpnet var Froland sist uke. Alle de NAV-kontorene som ligger i kommunene har sin virksomhet rettet mot publikum, og de administreres på sett og vis under et fylkeskontor, fylkes NAV, som også skal være et kompetansesenter for alle NAV-ansatte rundt om i den enkelte kommune.

NAV har vært relativt anonyme i det offentlige rom her lokalt. Det har imidlertid vært henvendelser til vår avis om forhold brukere har vært skeptiske til, overgitt over eller følt seg overkjørt av. Da avisen fikk tillatelse av en bruker til å være med under et møte med NAV, ble det ganske fort klart at etaten ikke ønsket noe som helst offentlighet om hva som foregår mellom etaten og brukerne. Avisen mente å ha avdekket kritikkverdige forhold og av en karakter som offentligheten burde få innsyn i.

Med sterk regi av fylkes NAV ble avisen fortalt at vi ikke fikk lov til å gå ut med vår historie knyttet til det omtalte møte.

NAV begrunnet dette med den taushetsplikten de har, og at deres eneste beveggrunn for å stoppe artikkelen de hadde fått kopi av, var å verne sin klient, ble det hevdet.

Dette har vi ikke fattet full tiltro til. Slik saken sto, og siden har utviklet seg, synes det som om NAV har en betydelig egeninteresse i å beskytte seg selv og kommunen. Dette fordi det i det minste kan foreligge mistanke om at lovpålagte tiltak og andre anliggende ikke er som de skal være. Da fremstår saken slik at det fra forvalternes side er viktigere å beskytte egne revir enn å få på bordet brukernes interesser.

Dersom avisen ikke hadde trykket de historiene som nå presenteres, ville vi brutt åpenbare presseetiske regler med å gi etter for press og unnlate å fortelle om noe som er galt i samfunnet og ivareta enkeltmenneskets og svake gruppers interesser.

I fremtiden bør NAV nærme seg sitt publikum med større ydmykhet, også med hensyn til lover og regler, selv om ressursene ikke alltid strekker til. Den strutsepolitikken vi nå har sett fra NAVs side holder ikke mål. Vi lever ikke i en sovjetstat.

Arendal kommune er inne i sin største krise noensinne.

Sparekravet i budsjettet for 2009 og de nærmeste årene er så stort at det krever betydelig kriseforståelse av både bystyret og den administrative ledelsen i kommunen, ja, også kommunens ansatte. Når vi toppen av det hele opplever at det kan komme på tale å dekke opp betydelige tap på pensjonskassens verdipapirer, skjønner alle at bare drastiske tiltak kan løse situasjonen.

har pekt på, er hovedforklaringen på den høye lånegjelda i Arendal kommune. Og vi har faktisk nesten ikke investert i andre ting enn prosjekter som skulle virkeliggjøre Soria Moriaerklæringen.

Innlegg

Men vi kommer ikke unna at det er staten v/Finansdepartementet og Stortinget som har den største innflytelsen på kommunens inntekter. Og når vi i den pågående finanskrisen opplever at staten må gi krisehjelp til bankene, er det uforståelig at ikke pensjonskassene er med på denne pakken.

Min påstand er at staten ikke har tatt innover seg den enorme prisvekst som har vært i bygge- og anleggsbransjen.

Når kommunene har investert i barnehager, skoler og omsorgsinstitusjoner de senere årene, har de opplevd at anbudene har sprengt alle rammer for budsjetterte bevilgninger i investeringsprogrammene. Det har hørt med til dagens orden at en for nesten hvert eneste investeringsprosjekt har måttet tilleggsbevilge når anbudene fra entreprenørene har kommet inn. Mange har vært opptatt av at Arendal kommune har en svært høy lånegjeld. Det jeg nå

John Tellmann Tjuslia, Bystyremedlem

Det hadde vært hyggelig om statsministeren ville tenke litt på sine kollegaer i lokalpartiet i Arendal også.

Jeg innrømmer likevel at vi ikke kan drømme oss bort fra krisen, og må sette tæring etter næring. I den anledning støtter jeg de som sier at en må skjerme de som tåler kuttene minst, og prioritere ned de såkalte prestisjeprosjektene og kanskje legge dem på is for en tid. Men jeg synes likevel det er beklagelig at vi ikke får kompensert for den uforutsette høye prisstigningen i byggebransjen de siste årene.

Hadde regjeringen og Stortinget kunnet komme kommunesektoren i møte på investeringssiden og samtidig bidra til finansiell krisehjelp til pensjonskassene på linje med hjelpen til bankene, ville vi ikke ha vært i den alvorlige situasjonen vi har fått i Arendal.

Og jeg stiller meg spørsmålet hvordan ikke minst Arbeiderpartiet som det største regjeringspartiet vil sette oss i lokalpartiene i stand til å drive valgkamp innfor stortingsvalget neste år om vi må i selveste valgåret legge ned skoler vi nettopp har rustet opp og redusere omsorgstilbudet drastisk. Det hadde vært hyggelig om statsministeren ville tenke litt på sine kolleger i lokalpartiet i Arendal også, og kanskje avlegge oss et besøk og vise interesse for den helt ekstraordinære krise vår kommune er kommet i. Det vil føles urettferdig om vi blir overlatt til oss selv når vi etter beste evne har bidratt til å sette hovedlinjene i Soria Moria ut i livet i Arendal. Et gammelt uttrykk sier at utakk er verdens lønn. Men var det ikke nettopp for å få et annet samfunn Arbeiderpartiet ble stiftet, nettopp i Arendal, i kriseåret 1887. Da var det også finanskrise og uår i vente. Om ikke regjeringen og statsministeren reagerer på Arendals situasjon, er jeg dessverre redd Arbeiderpartiet helt unødig mister mange stemmer hos oss. Det er fremdeles tid til å handle.

Nå er det på tide at regjeringen tar ansvar og bistår kriserammede Arendal kommune.

•

Innlegg til: post@at-avis.no

Folkehøyskole i Valle Regjeringen har lagt frem sitt forslag til statsbudsjett, og partiene arbeider nå med dette som utgangspunkt for å gjøre endringer i forhold til sine satsingsområder.

Det er ikke alltid de store midlene det er snakk om, men med en rød-grønn regjering dukker det opp noen viktige saker som er avvist i budsjettet av ideologiske grunner.

Private og lokale initiativ for nye skoler er ikke belønnet av denne regjeringen. I dag har jeg imidlertid fått en gladnyhet! Nå har vi kjempet lenge for å få ny folkehøyskole i Valle inn på statsbudsjettet, og hatt møter med komitemedlemmer både fra posisjon og opposisjon på Stortinget. Jeg har selvsagt arbeidet mest intens med mine egne partifeller, og i dag kom altså gladmeldingen. I en tøff kamp om midlene har Høyres stortingsgruppe bekreftet at de legger inn 3 millioner til folkehøyskole for motorsport i Valle i sitt alternative statsbudsjett. Dette viser to viktige ting. Det er mulig å kjempe inn regionale saker i arbeidet med statsbudsjettet, og ikke minst at Høyre står klart på sitt syn om å støtte alternative og spennende utdannings-

tilbud som kommer som et initiativ fra lokale entusiaster!

Behovet for tilbud som kan gi inspirasjon og modning for unge som vil ha et alternativ til det tradisjonelle skoleløpet er stort, og jeg er glad for at vi i Høyre nå har tatt dette på alvor også i budsjettarbeidet. Ine Marie Eriksen har vært min gode samarbeidspartner i dette arbeidet, og hun vil nå utfordre statsråden på å følge opp dette i det endelige arbeidet med statsbudsjettet.

Valle har fått nei tre år på rad, nå er det jammen deres tur!

Det skal bli folkehøyskole i Valle, nå blir det spennende å se om det skjer i 2009, eller om vi må vente på et valg for å få det på plass.

•

Innlegg til: post@at-avis.no

Innlegg

Svein Harberg, Stortingskandidat for Høyre

Høyres stortingsgruppe bekreftet at de legger inn 3 millioner til folkehøyskole for motorsport i Valle.

mening / debatt

9

LØRdag 1. november 2008

Hastebehandling av Myra-Bråstad Vedrørende hastebehandling av MyraBråstad utbygging.

Kommuneplan MyraBråstad.

Jeg har fått vite at kun med dagers varsel skal ovennevnte sak tas opp i planutvalget onsdag 29. oktober og bystyret dagen etter.

Dette gir deltakerne i planutvalget minimal tid til å sette seg inn i en av de største utbyggingssaker i Arendal kommune. Det blir liten tid til å forberede seg, og dermed svært sannsynlig at få elementer og innsigelser til saken blir belyst slik de må i en så viktig sak. Myra-Bråstad utbyggingen er en omfattende utbyggingssak som griper direkte inn i enkeltpersoners liv, og må ikke sees på som en enkel sak med hastebehandling.

Innlegg

Gunhild Østensbu Hågensli Bonde/kjemiingeniør.

Grunnerier Østensbu gård. Medlem i Norges Grunneierforening, avd. Agder.

Hastebehandling ser ut til å være en gjentagende teknikk for å få gjennomført store saker uten innsigelser.

Arendal kommune gjør denne hastebehandlingen med bakgrunn i at det har vært fellesmøte om saken på Myra skole. Dette møtet omhandlet kun den planlagte videregående skolen, og ikke utbygging av området for øvrig.

år, i takt med forandringer som skjer i verden, Norge og lokalt.

To grunner for skepsis fremmer jeg her:

Innlegg Sanjin Salahovic, Uavhengig bystyrerepresentant og hypnoterapeut MAEPH

Så er det bare å vente og se at kulturen gjør opprør i Spørsmålet er viktig fordi hvis det framtida. skulle besvares av dem som nå har makta i Arendal, kunne byen kanskje unngå på nytt å måtte rive det som har blitt bygd de siste årene i byens sentrum. (Jeg lurer om det er for sent nå?)

Da snakker vi først og fremst om Arenasenteret, Kulturhuset og den kommende Kunnskapshavna – argumenter som brukes for å hylle våre sentrumsutbyggingskåte bymyndigheter. (Hvis ”hoffnarr-rollen” er et nytt fenomen etter at Morten Markus har skrevet lørdags kåseriet ”Dronning Bortreist og Kong Danielsen” i Agderposten, er i hvert fall ”hoffhyllest” en disiplin med lang tradisjon i Arendal.) Arenasenterets tilblivelseshistorie kan best tolkes ut fra Strømsbuveiens perspektiv. Den visuelle ørkenen midt i byen minner om maktens lidenskapelige behov for å stenge byens innbyggere inn i selve kjernen og avskjære dem fra kunsten/opplevelsen av å se helhetlig på sin by og egen eksistens. Det andre store argumentet til ”hoffhyllerne” (panegyrikerne) er Arendal Kultur- og Rådhus.

Det som er kvaliteten til det huset i dag, kan lett bli til en uhelbredelig mangel på funksjonalitet som, slik jeg ser det, kommer til å vise seg allerede om noen få

Først spør jeg hvem som under samme tak ville huse politikk, byråkrati og kultur? De tre maktene bør være jevnbyrdige og holde hverandre ”i sjakk”. Slik som det er nå, kjemper de for å få tak på hverandre, og i den kampen er det kulturen som alltid kommer til å trekke det korteste strået.

Hver makt som bryr seg litt om sin egen troverdighet, passer på ikke å monopolisere kulturen.

Men ikke i byen vår, hvor den tradisjonelle makten ikke bare har tendens til å ha monopol på kultur, men mer enn det – skaper den etter sin egen målestokk.

Problemet er bare at vi nå lever i det 21. århundre, og i takt med internasjonalisering, globalisering og urbanisering bryter mange av de mekanismene som gjorde at noe sånt var mulig før i tida, rett og slett sammen. Så er det bare å vente og se at kulturen gjør opprør i framtida. Det blir i tida som kommer, interessant å se på Arendals Kultur- og Rådhus som verken er ”Kultur” eller ”Råd” i en by hvor kulturen ikke kan puste fritt, og hvor de som ”råder”, ikke kan det fordi de som ikke kan puste, slett ikke trenger råd fra dem som har makt.

Den andre dimensjon i den samme saken er at delen av hu-

er det korrekte valget.

•

Innlegg til: post@at-avis.no

Sist gang jeg opplevde å bli ekspropriert, i 1986, den gang ca 500 mål av Østensbu gård med produktiv skog, ble det også vedtatt utbygging med en tilsvarende hastebehandling. Saken ble tatt opp som siste punkt kl 22.00 når alle skulle hjem. Dette ser ut til å være en gjentagende teknikk for å få gjennomført store saker uten innsigelser.

Annet: Utbygging av området i stor stil uten å ta hensyn til historisk riktig navnevalg, men kun oppdiktede navn som Myraskogen, Heidalsplatået og annet,

Hoffnarren som uteble I alle de årene jeg har bodd i Arendal og har lært byen å kjenne, har jeg prøvd å finne svar på et spørsmål: ”Hvorfor utviklingen av byen så desperat mangler kontinuitet og svinger opp og ned i (besynderlige) intervaller med en uutgrunnelig, men interessant frekvens?”

gir lite tilfresstillende valg med tilhørighet til Østensby, som jo

set som har med Kultur å gjøre, er prosjektert og bygd opp etter gamle norske samfunns- og fellesskapsforbilder preget av likestillingstenkning som slutter seg til janteloven. I dagens samfunn, som mer og mer tilskynder å se på likestilling ut fra et europeisk perspektiv, har vi et Kulturhus hvor vi alle føler oss like i teorien, men ikke i praksis. Man ville gjerne kjøpt billig billett og sittet sammen med mennesker som verdsetter mer det som kan sees på scenen, enn plassen de sitter på, men det går ikke fordi det finnes bare billetter og plasser som er dyre, uansett hvor man sitter. I et arendalsperspektiv kan jeg gi vårt Kultur og Rådhus en tidsprognose på noen få tiår før det blir klart for ”riving” – akkurat som det skjedde med Rutebilstasjonen. Vi får en ny versjon av provinsiell ”rifla påmmfri”.

Så kommer Kunnskapshavna som fysisk skal virkeliggjøre kunnskap i en by preget av en ukritisk, moraliserende pietistisk mentalitet. En by som tradisjonelt sliter med å anvende humanistiske fags lærdom (med filosofi som erkekilde) i sin hverdagseksistens. En kunnskapshavn som like gjerne kan, etter hvert, i tråd med den ”markedsorienterte” tenkningen i byen vår, huse frisørsalonger eller varelagre og butikker til en eller annen handelsvirksomhet.

Altså - jeg tenkte over hva som var grunnen til at Arendal stadig går i blinde gjennom historien uten virkelig refleksjon? Ja, med hele systemet av godt fungerende etterplaprere kan det være bare en ting – mangelen på en solid kritisk motkraft med skrikende og levende hoffnarrer, i form av kunstneriske og ideologiske motangrep.

Det har latt dem holde på.

Tid for å pille dem på nesen, tid for kabaret?

•

Innlegg til: post@at-avis.no

Skoletilbudet i Arendal Det stormer for tida i Arendal. Det er forstålig, når ei gruppe bestående av kommunens ansatte blant annet har foreslått å legge ned flere skoler og gjøre om på hele skolestrukturen.

lokale politikere og jeg kan forsikre alle foreldre som har barn i skolen, at lokalpolitikerne vil gjøre alt de kan for å sikre et best mulig skoletilbud, for barn og ungdom i Arendal.

Dette gjelder også i høyeste grad vår ordfører, som jobber intens med dette og andre utfordringer knyttet til neste års budsjett. Verken hun eller noen andre Som tidlipolitikere gere lærer har foreslått ved Åmli å legge ned videregåskoler eller ende skole, endre skolevet jeg hvor strukturen, mye skolen det er først betyr for nå politikernærmiljøet. ne setter seg Som pappa Freddy de Ruiter, ned og jobber forstår jeg Stortingsrepresentant med budsjetogså at forAust-Agder Ap tet. Jeg vil be eldrene og alle om å gi barna på RyLokalpolitikerne vil politikerne gene, Løddesøl, Austre gjøre alt de kan for en sjanse til å jobbe med Moland og å sikre et best mu- dette, før andre steder i kommunen lig skoletilbud, for barn dere dømmer dem nord og er urolige for og ungdom i Arendal. ned. en svekkelse av skoletilbudet.

Det er positivt at mange enSom stortingsrepresentant gasjerer seg for sine barn og fra Arendal og medlem av deres skoletilbud. Alle gode arkirke, utdanning og forsknings- gumenter er viktige i prosessen komiteen er jeg svært opptatt fram mot at bystyret endelig av at våre barn skal få et best vedtar budsjettet for neste år. mulig skoletilbud. Jeg har mye Innlegg til: post@at-avis.no kontakt med Arbeiderpartiets

Innlegg

•

10

mening / debatt

lørdag 1. november 2008

Statsminister Stoltenberg, Frp og finanskrisen Vår alles Statsminister Jens Stoltenberg har stått frem og fortalt at dagens finanskrise er et resultat av en øko­ nomisk politikk lik den som Frp ønsker å praktisere.

Riktig er at Frp er en tilhenger av den frie markedsøkonomien, men det betyr ikke ansvarsløst og ukontrollert fritt frem økonomi.

Beklager herr Statsminister, men jeg tillater meg og tvile på dine påstander og sannhetsgraden i dem. Bare for å neve det, jeg tviler på dem herr Statsminister i sin helhet. Hvorfor? Nedenforstående kan muligens bidra til en forklaring av mine tvil. Er det ikke slik at Statsministerens parti har regjert Norge nesten uavbrudd siden 1945? Hva vet Statsministeren om Frps økonomiske politikk og den dertilhørende kontrollvirksomhet med bankene? Jeg tillater meg og å påstå at Statsministeren ikke vet noen ting om Frps økonomi politikk, siden Frp aldri har vært i en regjeringsposisjon og siden

Frp ikke forteller Statsministeren hvordan de akter å drive en helhetlig gjennomtenkt styring av Norges økonomi.

Den nåværende regjering derimot har oversett alle varselstegn.

Statsministeren selv er ansvarlig i en del av den såkalte modernisering. Jeg synes å huske at Statsministeren er en tilhenger av globalisering, og nettopp globalisering er ansvarlig for at en finanskrise omfatter hele verden når det ikke finnes kontrollerer som overvåker den globale økonomiske virksomheten. Hvordan kunne Norsk offentlig kapital investeres i kredittselskaper som Fanny Mae og tape 35 milliarder kroner på kredittselskaper som ukritisk låner ut penger til betalingssvake husbyggere? Hvor var Norges kontrollvirksomhet ved denne investeringen? Frp kan ikke skyldes på. Derfor tillater jeg meg å påstå at det er regjering Stoltenberg som søler med felleseie.

Vi kunne lese at Arendals pensjonskasse hadde tapt 60 millioner kroner på aksjemarket. Hvor mye har Norges pensjonsfond tapt? Statsministeren er meget taus om Norges pensjons- og

oljefond som før krisen beløp seg til over 2000 milliarder kroner. Skal en ta Oslo Børs som

Innlegg

Jürgen H. Sievers

Den nåværende regjering derimot har oversett alle varselstegn. målestokk så må en regne med at oljefondet har skrumpet med halvparten. Hadde denne kapitalen kunne forrentet seg meg bankrenter, for tiden 7 prosent til 7,5 prosent, så ville bankene muligens ikke vært tvungen til å tigge om en krisepakke på 350 milliarder, og de Norske oljepenger som skal sikre Norges fremtid ville ikke havnet på kistebunnen til en eller annen smart superrik finansguru ett eller annet sted på kloden! For en ting er sikkert at pengene er ikke forsvunnet, de løser seg ikke opp i luften, men

Hovefestivalen er en skandale Arendal er i økonomisk krise.

Flertallet i bystyret, med APordfører Torill Rolstad Larsen i spissen, fortsetter å øse ut penger på useriøse og kostbare prosjekter. Luringene Morten Sandberg og Toffen Gunnufsen i Hovefestivalen har bondefanget de folkevalgte.

På tross av et underskudd i 2007 på 6,3 millioner kroner og åtte millioner i gjeld satset flertallet i bystyret, med unntak av Fremskrittpartiet, på ny festival i 2008. «Luringene» overbeviste igjen ordfører og rådmann om at grunnlaget for en positiv utvikling var lagt. Lån på flere millioner kroner ble gitt.

HOVE 2008.

Innlegg

Tore Boye, Kystpartiet

Mulighetene for en ny festival i 2009 uten at Arendal kommune igjen sprøyter inn nye millioner av skattebetalernes penger er null.

Også årets resultat var bedrøvelig. Gjeld på fire millioner kroner til kommunen søkes nå ettergitt.

Den økonomiske uansvarlige Apordfører, Torill Rolstad Larsen, lar seg skremme av faren for at selskapet til «luringene» skal gå konkurs dersom ikke kommunen ettergir gjelden. Mulighetene for en ny festival i 2009 uten at Arendal kommune igjen sprøyter inn nye millioner av skattebetalernes penger er null. Bruk heller pengene på nødvendig vedlikehold av skoler.

I en økonomisk kriserammet kommune forventer befolkningen at skatteinntektene ikke sløses på planene til økonomiske uprofesjonelle luringer.

•

Innlegg til: post@at-avis.no

Foto: Thorbjørn Knudsen

de skifter eier, de havner i en annen lomme. Hvor i alle dager var kontrollen?

Statsminister Stoltenberg rakker ned på Frp, men det er da tydelig i hans regjeringstid at Norges befolkning ble frarøvet en del av felleseiet. I skolen lærte jeg at 2 pluss 2 er 4. Livet lærte meg at det å ha 1 krone, og det å ikke ha 1 krone er 2 kroner, nemlig den kronen du har og den du ikke har. Derfor forstår jeg heller ikke regjeringens manglende kontroll med bankvirksomheten, har Statsministeren ikke lært i livets økonomiske skole? Statsministeren må da vite at en av menneskets karaktertrekk er grådighet. Han selv og hans regjering praktiserer dette trekket.

Hvorfor er han da så liberal med bankene? Hvordan kan han tillate avdragsfrie lån, hvorfor driver han en politikk som bidrar til at den vanlige mannen på gata må ta store lån til husbygging og bilkjøp etc., historien gjentar seg.

Det viser seg gang på gang.

Er virkelig Arbeiderpartiets murer så tykke og så høye at realitet og utenverden ikke trenger gjennom, eller er en bare blind og døv. Statsministeren

som tilhenger av EU ser ikke den sosiale dumpingen som EU bedriver, og som Norge må følge dersom EØS skal følge EU-regler. Statsministeren som er tilhenger av globalisering og resultatet av regjeringens økonomiske forståelse og virksomhet ser vi nå. Frp kan ikke lastes for det! Frp har aldri sittet i en bestemmende posisjon. Det er på tide Statsministeren innser at ikke alle regjeringens gjøremål og avgjørelser er riktige. Schengen avtalen er et eksempel på dette. Åpne grenser har bidratt til økt kriminalitet. Samarbeide er bra men det betyr ikke at en må miste sine nasjonale rettigheter og særtrekk. Jeg forstår LO lederens bekymringer om EU-regler og sosial dumping meget godt.

I Tyskland arbeider butikk­ ansatte for 40 kroner timen og for 8 000 kroner i måneden. Skal dette bli et mål for Norge så vil også Norge komme i en amerikansk eller islandsk situasjon, for de fleste vil ikke være i stand til å innfri sine lån. Banker vil gå overende, mennesker miste sine hus og havne på fattigkassen, middelstanden vil reduseres mens noen få rike vil bli enda rikere.

•

Innlegg til: post@at-avis.no

Nedre Nævisdalasfaltering av kommunal vei Oppsittere langs den kommunale veien fra Mjønnevold til Sand­ nes har henvendt seg til kommunen flere ganger, sist i form av brev til ordføreren 25.9.2008.

Bakgrunnen er en særdeles dårlig vedlikeholdt vei på 1,6 km som ikke er gjort særlig med siden 1992. Asfaltdekket er i dag preget av stor slitasje, noe som fører til stadige dannelser av hull og sprekker i veibanen. Det er i alt 15 husstander som daglig trafikkerer strekningen, også

skolerute. Vil ordføreren prøve å få prioritert nytt asfaltdekke på denne strekningen?

•

Innlegg til: post@at-avis.no

Interpellasjon

Odd Longum, Frp

Asfaltdekket er i dag preget av stor slitasje.

NYHETER

LØRDAG 1. NOVEMBER 2008

11

Presset til taushet

I forbindelse med en konkret sak knyttet til et gjeldsoffer ble Arendals Tidendes journalist innkalt til møte på NAV der kildens økonomiske situasjon skulle diskuteres. Innkallingen ble levert i konvolutt, merket journalistens navn i postluka på redaksjonen.

I brevet sto det: ”Innkalling til ansvarsgruppemøte torsdag 23. oktober 13.30-15.00 Det er lenge siden siste ansvarsgruppemøte og klienten har ytret behov for et møte. Saker: Gjennomgang av status vedrørende økonomisk situasjon, uføresøknad, kontakt med hjelpeapparatet, hva er viktig videre og evt. ” Etter samtale hadde vedkommende selv ønsket journalistens tilstedeværelse på møtet, koordinator i kommunen var informert om ønsket til klienten og sa: Du må velge selv.

Vår kilde sier han også ringte en av saksbehandlerne på NAV hvor han forklarte at en journalist ville følge ham i møtet. Hun skal også ha sagt: Det må du bestemme selv.

I ettertid blir dette benektet. Det er dermed ord mot ord, for det foreligger selvsagt ingen opptak av denne samtalen. I forrige uke møtte journalisten opp hos NAV sammen med klienten, hun hilste på koordinator, psykiatrisk sykepleier og de to saksbehandlerne fra NAV og presenterte seg ved fullt navn og hvilken avis hun kom fra til alle parter, noe NAV senere benekter. Fastlegen ankom møtet cirka fem minutter senere. Inne i rommet som var avsatt til møtet, satt journalisten seg på en stol utenfor kretsen, la PC-en ved stolen, kameraet lå i veska, hun bladde opp journalistblokken og begynte å notere.

Journalisten stilte også kritiske spørsmål underveis i møtet. Ikke på noe tidspunkt spurte saksbehandlere på NAV om navnet eller stillingen på vedkommende, men ga svar på de kritiske spørsmålene.

I ettertid, i foajeen, på vei ut, spurte hun også fastlegen om hun ville bli avbildet med klienten, noe hun ikke ønsket, et ønske som ble respektert. Journalisten tok derimot bilder av klienten utenfor NAV-kontoret og begynte å pløye gjennom vedtektene på jakt etter svar. Det skulle vise seg at problemene allerede var i emning. For leder for NAV Arendal ringte allerede samme dag og etterspurte redaktøren som ikke var til stede. Dagen etter, fredag, møtte han opp på kontoret til redaktør Nils Petter Vigerstøl, der han ba journalisten og redaktøren om å stoppe artikkelen.

Hvorfor, spurte Vigerstøl.

Det viste seg at NAV-lederen mente at de to saksbehandlerne ikke var vitende om journalistens tilstedeværelse i møtet og de ville trekke alle sitater. Han mente avisen brøt med god presseskikk og etiske hensyn hvis vi ikke stoppet artikkelen. Han sa også: ” Vi må beskytte klienten”.

Men klienten ønsket journalisten til stede, sa Vigerstøl spørrende?

– Ja, men alt skal gå gjennom vår presseansvarlig, svarte lederen. Redaktøren sa på sin side at dette virket urimelig da journalisten hadde presentert seg ved fullt

navn og hvor hun kom fra, faktum at hun hadde notert og intervjuet de to under møtet, i tillegg hadde journalisten bedt dem stave navn, etternavn og stillingsbetegnelse. Dette stred også mot denne påstanden fra NAV- lederen som holdt fast på sitt og hevdet at hans ansatte hadde rett og at det var de som snakket sannferdig.

Redaktøren mente at saken skulle gå i trykken likevel, samtidig som han mente dette måtte være en intern sak for NAV dersom de hadde uttalt seg uten at de to saksbehandlerne hadde forsikret seg om hvem som stilte spørsmålene og noterte i det de mente var et lukket møte. Svaret vi fikk fra lederen var at de trodde journalisten var en i praksis internt. Men at de senere var kommet i tvil og henvendt seg til ham.

Det finner redaksjonen urimelig.

I ettertid snørte nettet seg ytterligere sammen. Journalisten lettet seg fram, gjennom helgen ble saken tre sider lang.

Mandag morgen ble saken oversendt til både NAV-lederen og til de kommunalt

tilstedeværende på møtet, samt en tekstmelding til fastlege om tilbud om innsyn i saken fra avisen. De fikk tre timer til å komme med eventuelle anmerkninger før deadline. Da begynte bråket.

Rådmann i kommunen ringer redaksjonen, han mener begge parter har gjort noe galt og beklager hendelsen, han vil også at vi skal stoppe saken. Vigerstøl mener på sin side at ingen har gjort noe galt, men at den informasjonen som har kommet fram er av offentlig interesse og at i beste fall, det er NAV som har et problem med sine interne rutiner. Han gjentar at journalisten presenterte seg ved fullt navn og hvor hun var fra. Bare minutter før hadde namsmann i Arendal, Jan Sverre Krogstad, bekreftet våre mistanker i forhold til systemets svakheter. Han har etterspurt gjeldsrådgivningstjeneste i lang tid uten at det er foretatt grep (se egen artikkel).

Redaktøren svarer rådmannen at saken fortsatt skal trykkes som planlagt. Men det er ikke over.

Mandag ankommer NAV-lederen redaksjonen på nytt, han ville fjerne det han refererte til som faktiske feil. Når vi etter-

spurte hvilke feil det var snakk om, svarte NAV-lederen at saksbehandlerne hadde uttalt seg uriktig, altså journalisten hadde sitert korrekt, men saksbehandlerne som var oppnevnt for klienten hadde forklart seg uriktig.

Betyr det at hvis vi ikke hadde vært i møtet så hadde klienten sittet med feilinformasjon som aldri hadde blitt oppdaget, spør vi, uten å få gode svar. NAVs pressesjef i fylket ringer, hun vil at journalisten skal trekke saken, som nekter. Det gjør også redaktør Vigerstøl som står fast på å trykke artikkelen. Pressesjefen truer og sier: ”Du gjør det ikke, du stopper den artikkelen og du har ikke hatt et intervju med meg”. Hun sier også at hun selv er tidligere journalist og at vi ikke har rett til å trykke det som kom fram under møtet. Redaktøren bestrider dette og sier han vil ta en selvstendig avgjørelse.

Det hele blir ganske stygt på telefonen.

NAV-lederen i Arendal får anledning til å kommentere de ”feil” han mener det er i stykket, han ringer pressesjefen igjen

som vil ha følgene sitat på trykk: ”NAV kan ikke stå inne for det som står i artikkelen”.

Vi skal trykke saken likevel.

Det vi ikke vet er at vårt vitne i saken nå innkalles i all hast til kommunen, uanende om hva som venter ham, går han alene.

Så kommer dødsstøtet.

Klienten sender følgende tekstmelding til journalistens mobil: ”Dere må stoppe artikkelen” (bildet).

Vi ringer klienten tilbake, en psykiatrisk sykepleier tar hans telefon og spør om artikkelen er stoppet, hun vil ikke oppgi navn når journalisten spør, men gir telefonen til klienten.

Journalisten sier til klienten at han skal svare kun ja eller nei på følgende spørsmål i telefonen.

– Har du blitt presset til å sende tekstmeldingen? – Ja, svarer han.

Vi stopper artikkelen, trekker den tilbake fra pressa og venter.

En halvtime senere ringer vi vår kilde, han gråter i telefonen, er langt nede.

Har de presset deg, spør vi på ny.

– Jeg følte at jeg var presset til å sende

tekstmeldingen, det var helt forferdelig, jeg har sitter 1,5 time og grått, sier han.

Klienten ble kalt inn til rådhuset klokken 13.00, der ble han møtt av to psykiatriske sykepleiere fra kommunen. Han beskriver hele seansen som et langt mareritt.

NAV-lederen sa også under møtet i redaksjonen fredag, at både koordinatorens utspill i møtet, samt psykiatrisk sykepleiers uttalelser skulle trekkes, dette hadde ikke NAV-lederen fra dem selv, men fra deres kommunale enhetsleder som NAV ringte. De hadde også tatt en telefon til klientens fastlege. NAV-lederen sa til oss: I ettertid mente heller ikke hun det var lurt at journalisten var der. Møtet med de to psykiatriske sykepleierne var grusomt, mener vitnet.

Han hevder de har truet med innleggelse i møtet, og at de mente han var på vei til å bli manisk og at således hans vitnesbyrd til oss ikke kan brukes. De sa i følge vårt vitne: Tenk på kona, tenk på familien, dette kan skade saken din i fremtiden.

Hele hans samarbeid ble i følge vitnet dratt i tvil, som sier de ville ha akutteamet til å vurdere ham.

– Jeg er så forvirret og nedtrykt, jeg har aldri følt meg så kjørt og langt nede, sa han til oss rett etter møtet.

Han mener også det hadde vært et internt oppvaskmøte i kommunen samme dag.

Han sier alle var utrykkelig informert om hans situasjon, også NAV-leder i fylket skal ha ringt under møtet vårt vitne hadde med de to psykiatriske sykepleierne.

– De slår jernring rundt hverandre, de beskytter seg selv og ofrer gjerne meg i prosessen. Men jeg skal leve sammen med dem og gå min vei videre, sa vårt vitne som er fullstendig ute av seg etter hendelsen. Han frykter etterspill, alt han vil er å få orden på livet sitt.

– Nå føles det som krig, bare fordi jeg har påpekt svakheter med et system jeg ønsker skal fungere, sier han.

Til slutt var det med et hjertesukk at vi slapp saken mandag. En sak som fikk kommune, fylke og NAV til å koke. Vitne spør hvorfor de gikk på akkord med egne prinsipper og etiske vurderinger og hvorfor de tillot seg å belaste en psykiatrisk pasient i dragsuget om å redde egne interesser. Vi spør hvorfor kunne ikke møtereferatet komme for en dag? Til tross for det NAV mener er feilinformasjon fra egne saksbehandlere, hadde vel det vært bedre enn å presse en mann til taushet? Og hvorfor var det så viktig å stilne pressens rett til å bringe denne slags skandale ut i offentligheten, og hvor er deres taushetsplikten i forhold til klienten.

– De fikk ikke has på dere og derfor tok de meg, sier vårt vitne i ettertid.

– De visste at den eneste som kunne få dere til å stoppe artikkelen var meg (…)

Vår kilde spør i ettertid: – Hva er det som kan ha samlet mennesker til å få erklært meg muligens syk og dermed kvele mitt desperate ønske om å lufte alle disse problemene jeg har møtt på. De får meg alle til å føle meg bitteliten, jeg trodde de var der for å beskytte meg, sier han.

12

NYHETER

LØRDAG 1. NOVEMBER 2008

”Ventetid”: Ikke manisk Psykologens vurdering:

De to psykiatriske sykepleierne som hadde møtet med vårt vitne i kommunen, mandag, ringte opp til akutteamet og ba de ta kontakt med klienten.

Men han hadde allerede avtalt time med en psykiatrisk sykepleier med spesial utdannelse som skulle utrede om han var manisk eller ikke.

Etter at artikkelen ble stoppet mandag, lyste NAV Arendal ut stillingen som gjeldsrådgiver på sine nettsider onsdag, i tillegg lyste de ut en stilling som økonomisk rådgiver.

■

■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■

Statistikk over årlig antall åpnede gjeldsforhandlinger siden loven trådte i kraft: 1993: 1 101 1994: 2 076 1995: 2 375 1996: 2 649 1997: 2 823 1998: 2 171 1999: 1 729 2000: 1 747 2001: 1 594 2002: 1 639 2003: 1 995 2004: 2 559 2005: 2 671 2006: 2 138 2007: 2 087 (kilde: Brønnøysundregistrene)

SAMARBEID I VESTAGDER OG ROGALAND Regionsekretær i Mental Helse for Rogaland / Aust-Agder / Vest-Agder,Torill K. H. Horpestad, sier til Arendals Tidende at Vest-Agder og Rogaland har en brukerorganisasjon som møter NAV med sine innspill.

Aust- Agder har ikke en slik gruppe per dags dato etter det Horpestad vet om, men hun håper den kommer.

Når vi spør om hvilke erfaringer denne gruppa fra Vest-Agder har gjort seg svarer hun: – Vi har en god kommunikasjon og vi blir hørt. Det vil ta en stund for NAV å endre kultur i egen organisasjon, men Stortingsmeldingen som legger samhandling til grunn har de tatt alvorlig.

– Jeg sier ikke at alle våre brukere er fornøyd med tilbudet til NAV, men vi er i dialog og vi blir lyttet til, sier Horpestad.

NETTLINKER: www.gjeldsoffer-alliansen.no Tilbyr førstehjelp når gjelda tar overhånd. www.regjeringen.no Tilgang til behandlede saker og høringsuttalelser. www.lovdata.no Gjeldsordningsloven m.m.

Onsdag morgen møtte hun i klientens hjem. Vi fikk snakke med henne og hun sa til oss på telefonen: Han er nå vurdert. ”Etter min oppfatning er han ikke manisk og det er ikke aktuelt med innleggelse”.

Når vi spør om hennes oppfatning av de to psykiatriske

sykepleiernes håndtering av saken, ønsker hun ikke å kommentere dette, da hun ikke var tilstede i møtet dagen før.

Klienten er nå vurdert av fagpersonell som ikke manisk.

Hun vil nå rapportere inn sin vurdering til kommunen siden de hadde etterspurt dette fra akutteamet.

Dokumentet stammer fra 2004.

Gjeldsrådgivere satt henvendelser på ”venteliste”. På initiativ fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus ble det nedsatt en prosjektgruppe bestående av rådgivere fra Sørum, Ullensaker, Bærum og Skedsmo som i samarbeid med fylkesmannen skulle undersøke saken.

Prosjektet så på bruken av ventelister.

Fylkesmannen fikk gjentatte meldinger om ventelister som ikke ble rapportert

i forbindelse med fylkesstatistikken, men registrert ”under arbeid”.

AKØ-statistikken, fylkets statistikk, basert på innrapporteringer av saker fra rådgiverne, viste en jevn stigning år for år, men ingen av de 16 kommunene som ble spurt, med et unntak, tilførte økede ressurser i form av stillinger til arbeidsoppgaven.

– Det er derfor å forvente at man på et visst punkt ikke lenger greier å

SAKSBEHANDLER PÅ NAV:

Sånn som du hyler og griner tror jeg I dag er hun 43 år, hun har vært midlertidig ufør i fire år.

Hun begynte lærerhøgskolen, gjorde det bra, men de fysiske smertene hun fikk av sykdommen fibromyalgi sendte henne til NAV. Kvinnen hevder at saksbehandleren tordnet løs og prøvde å få henne til å si hun var psykisk syk.

Fibromyalgi er ganske hyppig og det er flest kvinner som er rammet. Noen av plagene ved fibromyalgi er kroniske smerter i muskler og ledd, konsentrasjonsvansker og søvnvansker. Det er en typisk kvinnesykdom.

Freste og kjeftet – Jeg klarte ikke å fullføre skolen, smertene var forferdelige, sier kvinnen som henvendte seg til NAV for hjelp. Saksbehandleren skal ha sagt: – Om ikke du klarer lærerhøgskolen, finnes det mye annen utdanning du kan ta.

– Jeg svarte at det var kroppen min som ikke tålte det, papirene mine var gode. Han var rasende, kjørte fram og tilbake på stolen, skjelte meg huden full. Du sliter psykisk, det er det som er ditt problem, hevder kvinnen at han sa.

Nei svarte jeg, det er ikke det. Jeg synes ikke det hadde vært flaut å innrømme hvis jeg hadde hatt psykiske problemer, men problemene mine var fysiske. Det er sannheten. men han trodde meg ikke, sier hun.

Når kvinnen begynte å gråte under møtet fikk hun i svar av saksbehandler: – Sånn som du hyler og griner tror jeg du sliter psykisk.

– Han freste mot meg, det var forferdelig. Han prøvde å psyke meg ut i en time, for han var det som om jeg ikke ville innrømme noe han ønsket jeg skulle ha som lidelse.

– Kvinnen hevder at saksbehandler sa; – Det er mye lettere å få uføretrygd hvis du sier du sliter psykisk.

– Jeg turte aldri å gå ned dit alene igjen, jeg tok med en venninne i neste møte og jeg nektet å

se denne saksbehandleren igjen, sier hun.

– Det skulle ha vært kamera på hvert kontor slik at saksbehandlerne må oppføre seg ordentlig, er kvinnens mening etter denne opplevelsen.

– Med overvåking hadde vi som klienter fått trygghet. Det er virkelig på tide at disse menneskene skjønner at de skal være der for vår skyld, ikke for sin egen.

Kom seg unna med det Saksbehandleren skal også ha stillt henne til veggs for hvor mange saker han hadde å behandle. Kvinnen kommenterer at det var ikke var hennes feil at han ”druknet” i arbeid.

Mannen til kvinnen sendte et brev til lege, saksbehandler på trygdekontoret og til trygdesjefen. 43åringen er kritisk til behandlingen av saker som foregår.

– Her sitter trygdekontorets leger som aldri har sett eller pratet med vedkommende, de avgjør søknaden som er veien videre i livet for enkeltmennesket med et pennestrøk. De ser notater, dømmer kanskje og gir ofte et avslag som får enorme konsekvenser for en som er syk.

Men kvinnen var heldig, hun hadde et godt støtteapparat og er selv ressurssterk. Hun henvendte seg til nestleder ved trygdekontoret og forlangte ny saksbehandler, det fikk hun og søknaden fikk positivt utfall.

– Alt jeg vil ha er en god helse, men det tror de ikke på. Det verste er at han som begikk et overgrep på meg mentalt, ennå sitter på NAV, med mye makt, hevder kvinnen. Jeg har vondt av de som ikke har ressurser.

Tenk om jeg hadde vært psykisk syk og møtt på en slik saksbehandler, det hadde vært meget farlig, legger hun til og sier det er forkastelig at folk kan oppføre seg på denne måten og komme seg unna med det.

Bruker sykdommen til egen fordel

Leder for Mental Helse Arendal, Morten Gård, synes håndteringen av saken til vårt vitne er en skam.

Han er meget kritisk til både NAV og kommune i saken til klienten.

– Det må være lov å sette spørsmålstegn ved en organisasjon som ikke fungerer for brukeren, hva er det de er så redde for, spør han.

NYHETER

LØRdag 1. november 2008

Gjeldsordningsloven ta av for pågangen (…), skrives det i dokumentet fra 2004. I tillegg utheves det fra prosjektgruppa: – Å bli satt på venteliste til tross for at kommunen er pliktig å hjelpe, vil kunne føles som en avvisning. Vi ser også ofte sammenfall av psykiske problemer og gjeldsproblematikk. Behandlere innen psykisk helsevern har uttrykt at de ikke får jobbet med pasienten hvis han ikke får hjelp i forhold til gjeld (…).

Endringer: Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) har bedt om høringsinstansenes syn på forslag til endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven).

Loven var ett av flere tiltak som ble iverksatt ved inngangen til

1990-årene for å motvirke og avhjelpe gjeldsproblemene i private hushold.

Gjeldsordningsloven krever i dag at skyldnere som søker om gjeldsforhandlinger først må ha forsøkt å komme frem til en ordning på egen hånd. Dette vilkåret foreslås oppmyket ved at egenforsøk bare skal kreves i saker hvor det fremstår som

særlig sannsynlig at en utenrettslig ordning kan komme i stand.

En gjeldsordningsperiode skal være på 5 år med mindre det foreligger "tungtveiende" grunner til å fastsette en annen periode. Det er en sterk økning av saker hvor årsaken kan knyttes til sykdom og rusproblematikk.

De skreddersyr løsninger som lenker meg til trygd

g du sliter psykisk

Han havnet i NAV-systemet da han var 20 år gammel, han er fortsatt der.

Stadig brutte løfter er det 27åringen sitter igjen med når han summerer opplevelsene ved NAV i Arendal.

De to første årene gikk han på yrkesrettet attføring, han kjørte lastebil og var fornøyd.

Men nå er det femte året han går på ”Unge Uføre”. Men gutten vil jobbe, han har et desperat ønske om å bli noe. Han hevder at siden jul har han byttet saksbehandler fem ganger.

– Jeg vet aldri hvem jeg skal forholde meg til, hvem jeg skal

prate med. jeg er lei, sier han til avisen.

I forrige uke så han lyst på livet, han var blitt lovet et sikkerhetskurs i Nordsjøen. Han hadde jobb i sikte.

Denne uken fikk han nei, det ble ikke noe kurs.

27-åringen sier han føler seg som en kasteball.

– De skreddersyr løsninger som lenker meg til trygd, alt jeg vil er å jobbe. Men jeg må følge opplegget deres, hvis ikke mister jeg pengene jeg trenger å leve for. Det blir en evig spiral. Jeg vil ha noe verdig å gå til, å vente noe er greit, men ikke fem år, avslutter han.

Ingen menne­skelig relasjon Ufaglærte, uinteresserte, umenneskelige og feilplasserte er karakteristikken 39-åringen fra Arendal tegner av saksbehandlerne på NAV.

bud er å være menneskelig.

– Uten en relasjon inn til et menneske kommer du ingen vei og det er mankovare på NAV, sier hun.

Hun føler seg som en forsøkskanin, hun har en lang og mørk historie bak seg.

Hun karakteriserer NAV som et møte med datamaskiner, som ikke smiler, eller viser interesse for at det er mennesker som kommer inn dørene.

– Møtet med NAV avvæpner alt mot for å finne veien til mestring, det skal jo være omvendt, sier hun og legger til, når du trekker kølapp, står der blottlagt og møter et kaldt menneske, da føler du deg liten, avslutter hun.

Kvinnen som nå er 39 møtte systemet første gang som 19-åring.

Hun har vært uføretrygda siden hun var 30.

– NAV er en serie av feller og man ramler stadig dypere ned, hevder kvinnen.

Hun mener en veileders første

Ingen jobbhjelp å få på NAV

Gård har førstehåndsinformasjon om at vårt vitne ikke er den eneste som har møtt et skremmende NAV. – Det går ikke an å ture frem på denne måten.

Hvis vi stiller kritiske spørsmål til NAV, gir det dem rett til å bryte ned et menneske, spør han igjen og legger til at deres arbeid er å bygge opp personer.

Han spør også hvor det er blitt av taushetsplikten mellom kommune og NAV. – Kan noen bare ringe seg imellom å snakke om en person, fordi han har tatt kontakt med en journalist?

De rotter seg sammen, mener Gård som sier de alt for ofte bruker sykdommen til psykisk syke som et skjold til egen fordel.

Hun er i dag 54 år, hun hadde sitt første møte med NAV-Arendal i 2002. Først ble hun sykemeldt, flyttet over på rehabilitering og så på foreløpig ufør. Men etter fem år følte hun seg sterk nok til å jobbe igjen, et lederteam på NAV skulle guide henne ut i jobb. Det skjedde aldri, hevder kvinnen.

Hun fikk i råd av en psykiatrisk sykepleier om å ta kontakt med NAV. – Hun sa at det skulle finnes et team på NAV som kunne bistå meg i å finne arbeid. Jeg tok meg sammen, fikk en avtale og henvendte meg på NAV-kontoret.

Bare å gå dit var en prøvelse, da jeg kom fram sa et menneske i resepsjonen at dette teamet ikke var til stede, hun ba meg komme igjen dagen etter. Jeg kom, men

fikk fortsatt samme svar. Teamet var ikke til stede. Da var det nok, jeg forlangte å få snakke med noen som kunne gi svar. En dame tok imot meg, hun var grei nok hun, men som hun sa det selv.

Jeg er ikke den rette personen, det er ikke meg du skal snakke med. Rådet jeg fikk var å finne jobb selv.

Jeg var heldig og klarte det og jeg er i jobb nå, men teamet på NAV har jeg aldri sett noe til.

– Det er ikke hjelp å få der, og jeg kjenner mange fler som har samme opplevelse. Man blir sinna, motløs og overgitt. Er du ikke sterk nok, så greier du det ikke. Man må hjelpe seg selv, avslutter hun.

13

UTE TIL HØRING: Regjeringen ønsker økt fleksibilitet i gjeldsordningsloven.

Høringsfristen er 1. november 2008. En SIFO-undersøkelse fra 2005 viser at de som nå søker om gjeldsordning i langt større grad enn tidligere er uten lønnet arbeid og ofte har ulike sosiale og helsemessige problemer.

– Gjeldsordningsloven er et viktig virkemiddel i innsatsen mot gjeldsproblemene i private hushold. Det er nå behov for å oppdatere loven. Gjeldsproblemene har i dag helt andre årsaker og rammer andre samfunnsgrupper enn da loven var ny. Vi ønsker at loven i større grad skal kunne hjelpe flere av de som rammes i dag, sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt.

Antall gjeldsordningssaker gikk ned i 2006 og 2007. I år er tendensen snudd, og i første halvår økte antall saker med nær 18 prosent sammenliknet med fjoråret. Bare vel 20 prosent av søkerne deltar i yrkeslivet, mot 80 prosent i 1994.

KOMMUNENES ROLLE: "I den praktiske anvendelsen av bestemmelsen har skyldneren vanligvis stort behov for hjelp og støtte. Dette forutså også lovgiveren, ved at kommunene ble pålagt en plikt i skuldsaneringslagen til å gi råd og veiledning til gjeldstyngede personer".

Kommunene har lenge hatt plikt til å hjelpe personer med sosiale problemer, herunder plikt til å gi råd og veiledning til personer med økonomiske vanskeligheter. Fra 1993 ble dette aktualisert ved at kommunene fikk ansvaret for gjeldsrådgivningstjenesten som frem til da hadde ligget i Forbrukerrådet. Da gjeldsordningsloven ble revidert i 2002/2003 ble rådgivningsplikten ytterligere presisert.

Det er viktig at de som har ansvaret for saksbehandlingen etter gjeldsordningsloven både er kjent med og bevisst på at det finnes en økonomisk rådgivningstjeneste i kommunene, står det i dokumentet. Det står også at: ”Kommunene har plikt til å sørge for et tilfredsstillende tilbud om råd og veiledning til personer med økonomiske problemer”. Halvparten av potensielle gjeldsordningssaker blir løst av kommunale gjeldsrådgivere, dette betyr at kommunene avlaster namsmannen og domstolsapparatet i betydelig grad. Kommunen råder over et bredt spekter av virkemidler som bør være prøvd eller i alle fall være vurdert før saken går til namsmannen. Som eksempler kan nevnes refinansiering av skyldnerens gjeld gjennom startlån, overgang til rimeligere bolig i samråd med boligtjenesten, bistand til å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter som foreksempel bostøtte, trygd, nedsatt skatt i forhold til stiftelse av ny boliggjeld, for eksempel etter ordningen med såkalt startlån (tidl. etableringslån) i samarbeid med kommunen, refinansiering av eldre gjeld, mindre lån fra NAV (tidl. sosialtjenesten)

14

NYHETER

lørdag 1. november 2008

­ amsmannen N etterlyser gjeldsrådgiver Namsmann i Arendal, Jan Sverre Krogstad, sier til avisen at dagens løsning, uten spisskompetanse på gjeldsrådgivning i kommunen rammer de som har gjeld hardt.

Fra vi får saken og registrert vedkommende skal det gå tre måneder, dette er frister vi ikke kan imøtekomme per dags dato, sier Krogstad.

Han har etterlyst spisskompetanse over lang tid.

– Jeg kan ikke forstå at kom-

munen ikke prioriterer dette, det som skjer når ventetiden øker er at de som ikke får hjelp til å få kontroll på økonomien, havner på sosialen, det tapper midler fra kommunen, sånn sett ville en gjeldsrådgiver ha spart penger for kommunen, sier han og legger til at når gjeldsofre kommer med bæreposer med regninger, ja da tar det sin tid.

– Vi har mast mange ganger, men det skjer ingenting, avslutter Krogstad.

Ytringsfriheten bestemmer Vi spurte pasientombudet i AustAgder, Anne Lise Farstad, om hvordan pasienter som mener de har vært utsatt for press fra psykiatriske sykepleiere i kommunen burde gå fram?

Hun ønsker ikke å uttale seg om den konkrete saken, men sier generelt at alle mennesker har krav

på å si hva de vil med ytringsfriheten i ryggen, og at det ikke er lov å presse pasienter til taushet uansett hvilken lidelse de har.

Hun sier at en eventuell klage må sendes Fylkeslegen i Aust-Agder, for pasientombudets mandat gjelder kun for spesialisthelsetjenesten.

(Dokumentet er undertegnet av namnsfullmektig.)

Namsmannen har tatt opp saken

For to dager siden, torsdag, dumper et dokument ned i postkassa til klienten. Nå har namsmannen tatt opp saken til vårt vitne.

Bekrefter journalistens tilstedeværelse:

Vi får kopi av kommunens koordinators referat fra ansvarsgruppemøtet om møtet ved NAV. Der står det under til stede: Etter klientens ønske var journalist Camilla Glad Mitic` til stede på møtet (…) Dokumentet er datert 24.10.2008, allerede dagen etter møtet.

Vi må kreve full åpenhet TRUSLER ER UAKSEPTABELT: Stortingsrepresentant Freddy de Ruiter, Ap, krever full åpenhet. Han vil at ukulturen skal stoppes.

Stortingsrepresentant Freddy de Ruiter, Ap, sier han gjennom en årrekke har fått henvendelser fra mennesker som hevder at de har blitt trua av folk i offentlige lederstillinger i Aust-Agder som indirekte eller direkte misbruker makten sin på en måte som oppleves som truende.

Det skal være fullstendig åpenhet. Maktmisbruk og trusler bør få konsekvenser.

Hvis det er noen som helst mistanke om tvang eller skjulte beviser, bør dette granskes og også politianmeldes, sier de Ruiter.

Ytringsfrihet Han mener det skal utrolig mye til for å stoppe en artikkel fra pressen.

– Vi må være systematiske og bidra til å bedre systemet.

Et system som skal være til hjelp

for personer, det skal ikke være slik at man føler seg motarbeidet, sier han.

De Ruiter mener personer som motarbeider ytringsfriheten bør finne seg noe annet å gjøre.

– Gjennom mange år har jeg fått henvendelser av mennesker som hevder at folk i offentlige lederstillinger i Aust-Agder indirekte eller direkte misbruker makten sin på en måte som oppleves som truende, sier stortingsrepresentanten hardt.

Ukultur Han mener Aust-Agder preges av en ukultur, men det er ikke det eneste fylket, påpeker de Ruiter.

Generelt tror han det offentlige har en lang vei å gå.

– Få kjenner til aktuelt lovverk. Alle skal ha en mulighet til å påpeke feil og mangler ved et system, rett til å si ifra. Hvis man får saken inn i rettsapparatet står menneskets rettssikkerhet meget sterkt hvis de har opplevd en hendelse der de føler de har blitt truet til taushet. Derfor er

det viktig at så mange som mulig sier ifra, mener han.

– Jeg har tro på ytringsfriheten.

Vi trenger et bedret system. Ledere må tørre å være åpne, evne og håndtere kritikk og åpne for innsyn, særlig i tilfeller der vedkommende ønsker det selv.

Mange mener politikere ikke skal ha en mening om temaet, men vi må bry oss, tørre å ta standpunkt i saker, også innen forvaltning på statlig, regionalt og lokalt plan. Vi må bry oss, og hvis ledere gjør feil må de være ydmyke, avslutter de Ruiter.

NYHETER

LØRdag 1. november 2008

Dette har skjedd denne uka: ONSDAG: Etter at redaksjonen har ringt hans fastlege, onsdag, sier det pip pip på mobilen til vårt vitne.

– Har prøvd å ringe. Har snakket med fastlegen, kan du ringe?

Hilsen psykiatrisk sykepleier som var på møtet som vårt vitne opplevde som truende, heretter benevnt som xxxxx.

Han etterspør hvorfor ikke fastlegen ringer ham selv.

– ”Hun er i Oslo. Hun ville at jeg skulle videreformidle noen råd. Og så fikk du time mandag morgen, kan du ringe? Hilsen xxxxx.”

– Vårt vitne lurer på hvorfor ikke fastlegen selv ringer.

– Hvis hun har tid til å ringe henne, har hun da tid til å ringe meg, spør han seg selv.

Han synes også det er merkelig at xxxxx og fastlegen har blitt enig om time for ham, uten at de har spurt ham først.

Tirsdag morgen ble han vurdert av en spesialisert psykiatrisk sykepleier fra akutteamet på sykehuset, hennes vurdering var at han ikke var manisk og at det ikke var snakk om innleggelse. (se sak).

(Under møtet i kommunen mandag ringte de to ifølge vitnet akutteamet og prøvde å få tak i noen, men lyktes ikke. De bestilte time ved et annet legesenter i byen kvart over ni neste morgen. Men vårt vitne gikk ikke på denne timen, han ringte selv opp til akutteamet og ordnet en time. I mellomtiden hadde også psykiatrisk sykepleier xxxx, ringt opp til akutteamet for å ordne avtale for klienten, uten hans tilsagn tirsdag morgen, noe som blir bekreftet av psykiatrisk sykepleier som er hans behandler ved poliklinikken, på telefonen til oss, samme dag.)

Planen for denne timen hos fastlegen kommende mandag er å foreta nye lithium-prøver, selv om han tok en slik test for 12 dager siden.

Han får en tekstmelding fra psykiatrisk sykepleier som snakker for fastlegen: Hun sa at du kan møte tidlig og at hun ville at du tok lithiumprøve. Hun lurte også på om

du hadde Vallergan og Abilify eller om du trenger nye, hilsen xxxxx.

Vårt vitne synes denne meldingen er rar, for han sluttet med Abilify, som for øvrig er et antipsykotisk middel, i august, og det vet ifølge vitnet fastlegen godt om.

På møtet i NAV sa fastlegen ifølge vitnet at lithiuminnholdet hans var perfekt, da hun nettopp hadde fått tilbake resultatet på prøven, tatt for 12 dager tidligere på sykehuset.

Hvor ofte er det du vanligvis måler lithiuminnholdet ditt, spør vi?

En gang hver annen måned, svarer han.

Er dette hyppigere enn vanlig prosedyre?

– Ja, veldig, svarer han. xxxx sender en ny tekstmelding som talerør for fastlegen: Det er viktig å få sove om natten og at det er bedre å ta litt medisin for å ikke bli dårlig når det er så mye stress og press. Hun har gitt beskjed til legekontoret om at de kan ordne med medisiner dersom du trenger det. Og dette er godt ment, husk at vi bare vil at du skal ha det bra. Jeg er lei for det dersom det at vi bryr oss øker stresset for deg. Hilsen xxxxx.

Fra ditt synspunkt, føler du at du trenger medisiner spør vi?

– Nei, svarer han og nå har jo en kompetant person erklært at jeg ikke er manisk.

– Jeg synes det er forferdelig at en av de psykiatriske sykepleierne som var på møtet der jeg følte meg så presset at jeg gråt, og fikk meg til å trekke artikkelen, fortsetter å involvere seg i min sak.

– Etter at jeg ga meg den mandagen, så ble hun mild igjen. Hva er dette med stress og press?

– Det er jo de som gjør at jeg føler det slik ved å ringe hele tiden, sier han.

11.44 fredag: Vi ringer den ene psykiatriske sykepleieren som vårt vitne hevder var i møtet hvor han følte seg presset.

Hun tar ikke telefonen, vi legger igjen en melding på telefonsvareren der vi sier vi ønsker en kommentar knyttet til saken, vi legger

igjen mobilnummer og direktenummer, navn og stilling.

11.50 fredag: Så ringer vi den andre psykiatriske sykepleieren som vårt vitne mente presset ham i møtet. Hun tar telefonen.

Vi spør: Klienten som sier han møtte deg og en annen psykiatrisk sykepleier i kommunen, mandag, sier han følte seg presset av dere til å trekke artikkelen, har du en kommentar til dette?

– Nei, dette vil jeg ikke gi en uttalelse på nå, du må henvende deg til min enhetsleder, svarer hun.

Kan du bekrefte eller avkrefte om du i samtale med fastlege har kalt inn klienten til et møte på hennes kontor førstkommende mandag, uten å spørre om han ønsker dette?

– Jeg vil ikke kommentere noe relatert til saken, svarer hun igjen.

Vi minner henne på at hun nå har fått tilsvarsrett og en mulighet for å kommentere hendelsen.

Hun avstår og henviser igjen til enhetsleder.

Vi legger på og ringer enhetsleder i kommunen, kommunens servicesenter sier at hun er i møte til 14.30, vi får hennes mobilnummer og sender følgende tekstmelding 12.05: – Vi ønsker en kommentar fra deg angående en klient som følte seg presset til å stoppe en artikkel fra avisen og en kommentar på bakgrunn og hvordan du tolker framgangsmåten til de to psykiatriske sykepleierne i dette møtet?

En melding som blir signert med journalistens navn og fra hvilken avis hun tilhører.

Rett etter samtalen avsluttes med den psykiatriske sykepleieren som ikke ønsker å kommentere saken, tikker det inn en tekstmelding til vårt vitne signert vedkommende sykepleier xxxxx.

– Det er tydelig noen misforståelser mellom oss, kan du ta kontakt med meg?

13.00 fredag: Enhetsleder i kommunen ringer på bakgrunn av tekstmeldingen hvor vi forespør en kommentar.

Lederen har fått en orientering om møtet i etterkant, men var ikke til stede.

Det var den ene psykiatriske sykepleieren som innkalte til møtet.

– Jeg stiller meg bak de to psykiatriske sykepleierne og hvordan de håndterte denne saken, svarer hun.

– Hvis klienten har en annen oppfatning av hva som har skjedd i dette møtet, er det hans opplevelse. Men det har ikke vært meningen, sier hun og legger til: – Hvis han ønsker å få dette på trykk, er det han som bestemmer det.

Hvorfor ble han innkalt til møtet?

– De skulle diskutere hans situasjon og be han tenke seg om i forhold til artikkelen, svarer hun og legger til.

– Jeg kjenner ikke detaljene og ønsker derfor ikke å uttale meg mer inngående.

Hun sier vi kan ringe rådmannen i kommunen som hun vet har vært inne i bildet i saken.

– Ja, hvorfor er han det, spør vi og fortsetter: Han ønsket å stoppe artikkelen hos oss?

– Ja, men det var kanskje på sin plass det, svarer hun.

Vi ringer Stavanger Universitetssykehus og får tak i en overlege på psykiatrisk avdeling. Vi spør, på generelt grunnlag, om det er noen grunn for at en fastlege skal måle lithiumverdiene på en pasient, når de siste prøvene ble tatt for 12 dager siden, hun svarer.

– Dette er ikke vanlig kutyme, men det kan forekomme hvis man for eksempel er bekymret for pasientens fysiske helse, sier hun.

- Dokumenterte hendelser slutter 15.30 fredag, dokumentet sendes i trykken.

Vi følger saken.

- Redaksjonen besitter kopi av tekstmeldingene som er referert i teksten og har fått tilsagn av klienten til å bruke disse.

- Det er ikke foretatt endringer i tekst på tekstmeldingene, men navnet på fastlege og psykiatrisk sykepleier har blitt byttet til henholdsvis ved tittel, xxxxx og betegnelsen - ”hun”.

15

Endringer i pasientrettighetsloven: LOV 2008-08-22 nr 74: Lov om endringer i pasientrettighetsloven og psykisk helsevernloven (utvidelse av pasientombudsordningen til å gjelde kommunale helse- og sosialtjenester) ble kunngjort i august i år.

I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter gjøres følgende endringer: § 8-1: Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. § 8-2 første ledd: Staten skal sørge for at det er et pasientog brukerombud i hvert fylke.

Pasient- og brukerombudets arbeidsområde omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og sosialtjenester (…) § 8-3: Pasient- og brukerombudet kan ta saker som gjelder forhold i den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten.

Den som henvender seg til pasient- og brukerombudet, har rett til å være anonym. § 8-6. Pasient- og brukerombudet skal ha fri adgang til alle lokaler hvor det ytes statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og sosialtjenester. § 8-7: Pasient- og brukerombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasientog brukerombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende.

Pasient- og brukerombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp.

I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skal § 4-5 tredje ledd lyde: Utover det som følger av rimelige begrensninger i husordensreglement, kan det ikke vedtas restriksjoner i retten til å kommunisere med kontrollkommisjonen, departementet, Statens helsetilsyn, Helsetilsynet i fylket, fylkesmannen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Pasient- og brukerombud, prest eller tilsvarende sjelesørger, juridisk rådgiver eller den som opptrer på pasientens vegne i en klagesak.

16

lørdag 1. november 2008

Et stort boligfelt i utvikling På vingene: nils P. Vigerstøl

I dag har vi hentet flybildet vårt fra Songebukta, fotografert omtrent over Nordre Kirkefjell, retning Tromøysund.

Songe Torv Helt til høyre i bildet ser vi Kystveien, Riksvei 410, komme inn fra Havstad, og følge rundt Songebukta, forbi Vindholmen og videre mot Krøgenes. I høyre hjørne ser vi også Gamle Songevei komme ned fra Birkenlund og til Songe Torv, som vi ser helt i bildets forkant, der butikken ligger.

Småbåthavn Songebukta er en av de store småbåthavnene som sammen med Mortenstø har plass til drøyt 400 båter. Mortenstø er bukta som ligger til høyre for Holmen, den lille bebygde halvøya som vi ser stikke ut i sjøen til høyre i bildet, og som deler Songebukta og Mortenstø. Det er Arendal Havnevesen som forvalter denne populære havna.

Holmen På Holmen ligger flere næringsvirksomheter, blant dem Ferdigmat som gjennom årrekker har forsynt regionen med ferske fiskematprodukter og annen mat – blant annet de velkjente kompene. På holmen ligger i dag Arendal Båtsenter, i et gammelt fabrikkanlegg som har vært i bruk til mange slags industriproduksjon gjennom årene, et anlegg som nå skal vike for boliger. Ytre del av Holmen er for øvrig bebygd med boliger i rekke nærmest som et slags fiskevær, der verandaene stort sett henger ut over bryggekanter og sjø.

Songebekken Innerst i Songebukta, til høyre for den lange piren som kommer ut fra innerst i bukta, kommer Songebekken, eller Songeelva som noen sier, ut. Den har sine kilder fra de fleste av vannene i Østmarka i Arendal, fra Songevannet, Bjorendalskjenn, Bjørnebovann, de to Ribbervannene, Pilekjennene og flere til. Dette er et av distriktets gode sjøaurevassdrag.

I bildets venstre side ser vi veien ta av fra Songe Torv og opp mot Songe Terrasse, men veien fortsetter inn forbi Songekjenna og Mjåvann – midt inn til det fine turterrenget som er knyttet opp mot løypenettet på østkanten, deriblant lysløypa.

Enghaven På venstre side av Songebukta ligger de store og nye boligområdene Enghaven og Vindholmheia, og helt ytterst mot Tromøysund ser vi industriområdet Vindholmen, og helt opp i venstre hjørne bak ligger Krøgenes. I bakkant av bildet ser vi litt av Tromøy.

Songebukta og Enghaven

Songebukta og E

Enghaven

fra lufta

LØRdag 1. november 2008

FLYFOTO TIL SALGS

Flyfoto bestilles hos Arendals Tidende på telefon 37 00 62 60 eller epost: marianne@at-avis.no

Pris: 25 x 38 cm kr 400, 40 x 60 cm kr 800,Ved bestilling må referansenummer oppgis.

Bildet fra Songebukta og Enghaven har referansenummer 7279.

17

18

NYHETER

LØRDAG 1. NOVEMBER 2008

Stort engasjement Siden 1996 har elevene ved Roligheden skole engasjert seg i hjelp til andre barn i utviklingsland. Onsdag kveld hadde skolens FAU et arrangement for å skaffe midler til skolens nye prosjekt i Uganda. Hele skolen var fylt med engasjerte elever, lærere, foreldre og besteforeldre.

BESØK: – Kan jeg få lov til å lage 150 vår-ruller til dere, spurte en av mødrene avdelingsleder og lærer Gunn Syvertsen. Hun hadde mer enn nok med å ta imot alle gevinster og gaver som foreldrene kom med og som i løpet av kvelden skulle selges eller loddes ut.

– Vi er så fornøyde med det engasjement som både elever, lærere og foreldre har bidratt med til vårt prosjekt, fortalte en blid Gunn Syvertsen til Arendals Tidende.

Roligheten skole er en av ti skoler i landet som ble plukket ut til å reise på en tre ukers studietur for lærere til Uganda sist sommer. Skolen ble representert av Inger Lovise Skår og Gunn Syvertsen som dermed fikk se en del av FNs arbeide i full bredde og hva det betydde. Her besøkte de gatebarn og flyktningleirer som FN drev.

Det er FN-sambandet i Uganda som står bak et prosjekt som Roligheden skole har engasjert seg i, nemlig et ”griseprosjekt”.

BESØK FRA FN-SAMBANDET: Her har lærere på Roligheden skole fått besøk av to ungdommer som er engasjert i FN-sambandet Sør. Vi ser f.v. Inger Lovise Skår, Anita Kabikire (Uganda), Ngasuma Kanyeka (Tanzania) og Gunn Syvertsen.

Egen gris Prosjektet går ut på at blant annet foreldreløse eller andre trengende barn i landsbyen Kisoga, utenfor Kampala, får en gris og blir ansvarlig for å ale den opp i et år. Hvert barn som har fått sin gris, forplikter seg til at de i løpet av året skal gi en ny grisunge til et nytt barn med samme avtale.

Nå er det 20 – 30 barn som har fått hver sin gris og disse går i et griseanlegg hvor de får mat, vaksine og oppfølging av kyndige folk.

Grisene får som regel store kull og da har barna muligheter til å selge dyra videre eller selge kjøttet. Det betyr at de får inntekt og barna vil da bli en ressurs for de familiene de kommer til, i stedet for en belastning.

– Dette er et godt prosjekt som

SMYKKER TIL SALGS: Her viser f.v. Lena Songedal, Kamilla Dønnestad og Rebekka Nikolaisen fra 6. klasse, smykker de har laget av makramé og papir. Salget ga gode penger i kassa.

AFRIKANSKE TRYKK: 5. klasse hadde laget afrikanske trykk som ble utstilt og solgt. Her viser Maria Tan (t.v.) og Elise Hansen stolt frem klassens arbeider.

foreldre, lærere og elever virkelig går inn for på Roligheden skole, sier Syvertsen. Hun understreker også at elevene på ungdomstrinnet var ute og jobbet på FN-dagen til inntekt for samme prosjekt.

I løpet av siste uke har alle elevene på barneskolen jobbet med sitt internasjonale prosjekt om Uganda. Her har elevene lært

laget animasjonsfilm som de viste i flere forestillinger for 10 kroner billetten. Sjette klasse hadde laget smykker av makramé og papir, mens 5. klasse hadde laget afrikanske trykk. De øvrige klassetrinn hadde lykkehjul, tombola, posekasting, ”grisehaletegning”, salg av grisemagneter og mange andre gøyale påfunn.

mye om landet og hvordan barna har det der.

– Derfor har de gått inn for prosjektet med full tyngde, forteller Syvertsen.

Mange aktiviteter Elevene hadde vært svært så konstruktive med sine påfunn for å få inntekter. Sjuende klasse hadde

Godt resultat – Jeg er så glad for hva jeg har opplevd denne uka, vår internasjonale uke - bare smil, glede og positivitet, avsluttet Gunn Syvertsen. I løpet av kvelden hadde det vært 700 mennesker innom skolen som ga et overskudd på cirka 45 000 kroner.

NYHETER / ANNONSE

VIKTIG MØTE: Fra kvinnenettverkets møte om kvinner og vold.

Foto: Per Åge Nilsen.

Kvinner og vold Mandag 27. oktober holdt Kvinnenettverket i Aust-Agder et åpent møte om temaet Kvinner og vold.

ARBEID: Lederen av Krisesenteret i Aust-Agder, Anne Lise Yggeseth, orienterte om Krisesenterets virke og utfordringer.

Lite omtalt Hun la frem statistikker både for fylket og landet generelt om omfanget av voldsproblematikken.

Amnesty International redegjorde for deres tette samarbeid med Arendal kommune i forhold til en handlingsplan som snart skal legges frem i Arendal bystyre.

Møte hadde deltakere fra ulike kommuner i Aust-Agder og målet var å få lokale politikere skolert i en så alt for lite omtalt problematikk. Det kom tydelig frem på møtet at man måtte bli tøffere i bekjempelsen av vold både mot kvinner og barn. Både barnehage,

skole, venner og nærmiljø må bli tøffere når det er mistanke om vold. Folks redsel for å anklage noen som er uskyldig ser ut til å veie tyngre enn å ta kampen hvor det motsatte kan være faktum.

Må tørre å melde fra Begge stortingsrepresentantene fra Aust-Agder Arbeiderparti, Freddy de Ruiter og Inger Løite, var til stede og mente at både lokal og rikspolitikere må gjøre denne problematikken mer synlig. Krisesenteret viste til en positiv utvikling i statistikken hvor det kommer frem at flere bryter ut av voldsrelasjoner etter de har oppsøkt på Krisesenteret. Det kom også frem at denne problematikken sprer seg over alle samfunnslag. Derfor er det vanskelig å spisse tiltakene og det må jobbes generelt med forebyggende holdningsarbeid. Det tente et glødende engasjement hos møtedeltakerne. Inger Løite la også til at selv om man trenger handlingsplaner og politiske vedtak, er det som tidligere nevnt, familie, venner og kollegaer som må tørre å melde i fra.

Tekst: Inger Brokka Davidsen

Tips Arendals Tidende Tlf. 37 00 62 60

LØRDAG 1. NOVEMBER 2008

19

20

KULTUR / ANNONSER

LØRDAG 1. NOVEMBER 2008

Korpsmusikk i toppklasse Torsdag 6. november arrangeres det en spesiell korpskonsert på Stinta skole: Kristiansand Blåseensemble fra Kristiansand symfoniorkester, studenter fra musikkkonservatoriet på Universitetet i Agder og Arendal Byorkester (ABO) forener musikalske krefter.

Markedssjef i KSO, Anders Frode Marum, forteller følgende om programmet i en pressemelding til Arendals Tidende: – Der står kjente toner fra West Side Story, et nytt stykke av Frode Thingnæs for tre tromboner, god gammel norsk korpsmusikk av Oscar Borg og mye annet spennende.

Ung dirigent

Kristiansand Blåseensemble består av yrkesmusikere på blås- og slagverksin-

Velledalen møbler

strumenter og er en del av Kristiansand Symfoniorkester. Ved denne konserten er de utvidet med studenter på blåseinstrumenter fra klassisk avdeling ved UiA. – De dirigeres av Morten Wensberg, en av de mest spennende unge norske dirigenter for tiden, forteller Marum videre.

Byorkester

– Symfoniorkesterets eminente fløytister er solister i “Lærkekvidder” av Oscar Borg, et stykke for to piccolofløytesolister av en av Norges viktigste korpskomponister.

Leveres i flere størrelser og stoffer.

Med og uten kappe.

Arendal Byorkester spiller et annet verk av Oscar Borg, “1. Brigades Parademarsj”, som er en av de klassiske norske militærmarsjene. De byr også på flott korpsmusikk av Gustav Holst og Jim Curnow, sammen med den vakre “Visa vid vindens ängar” og “Blinde-Kari-Hallingen”.

Arendal Byorkester dirigeres av Britt Hilde Våge, forteller Marum om det lokale innslaget. Våge har vært byorkesterets dirigent i hele ti år og har sin utdannelse fra konservatoriet i Tromsø og Welsh college of music and drama.

Åpent:

man.-tors......... 9-19 tirs.-onsd.-fred. 9-16 lørdag...............9-14

Fevik - Tlf. 37 04 71 12 - Fax. 37 04 85 65

annonse

LĂ&#x2DC;Rdag 1. november 2008

21

22

NYHETER

LØRDAG 1. NOVEMBER 2008

Suksess for Pasientbussen Administrerende direktør, Jan Roger Olsen, fortalte at disse venterommene vil bli plassert ved sykehusenes resepsjoner.

Pasientbussen som går mellom sykehusene i Kristiansand og Arendal til Oslos sykehus har vist seg å være en stor suksess, både for pasientene og for Sørlandet sykehus HFs økonomi.

Statistikk

FORNØYD MED PASIENTBUSSEN: Administrerende direktør i Sørlandet Sykehus HF, Jan Roger Olsen. Arkivfoto: Rita Tvede Bartolomei.

SPARER: – Siden helsebusstjenesten ble opprettet i mai har den økt jevnt og trutt. Nå jobbbes det helt konkret med å finne ut hvem som er drosjebrukere.

For dersom en person tar bussen istedenfor drosje, så sparer vi 5 000 kroner. Det blir totalt

200 000 kroner i måneden, fortalte Sørlandet sykehus HFs økonomidirektør Per Qvarnstrøm til styret.

Lounge Han fortalte at en regner med at

flere og flere kommer til å bruke bussen i tiden framover.

– Derfor har vi også tenkt å opprette bemannede ventelounger i Arendal og Kristiansand, rett og slett hyggeligere venteområder, sa Qvarnstrøm videre.

Styreleder Peder Olsen lurte på om administrasjonen hadde sett på muligheten for å la mindre busser kjøre som Pasientbussen.

– Ja, vi har mange muligheter her og jobber på flere fronter.

Nå begynner vi å få et statistikkgrunnlag som gjør at vi kan regne på disse mulighetene, svarte Qvarnstrøm styrelederen.

– Kommer det et tilbud til og fra Flekkefjord sykehus også, ble det spurt.

Qvarnstrøm svarte at tilbudet hadde blitt startet opp der det var flest brukere, altså i Arendal og Kristiansand, men sa at det var meget mulig at også sykehuset lengst vest ble inkludert i ordningen.

Nye årsverk

Frps Eyolf Bakke ga ordningen ros på styremøtet: – Jeg leste et innlegg i regionavisa i Aust-Agder der helsebusspassasjerer var intervjuet, de var veldig imponerte og roste også profesjonaliteten til de ansatte.

Det er flott, sa politikerepresentanten. Økonomidirektør Qvarnstrøm sa seg enig og la til at per i dag kostet turen 1 000 kroner per person, men fylles bussen helt opp er man nede i 500 per person.

– Da konkurrerer vi nesten med ”vanlige” busser. Til neste år kan vi nok spare et beløp i størrelsen 2 millioner kroner på grunn av pasientbussen, sa Qvarnstrøm.

Administrerende direktør Olsen la også til at pasientbussen hadde tilført helseforetaket seks nye årsverk: – Så det er en av de avdelingene der vi faktisk øker bemanningen, avsluttet han.

AGDER-NATUREN Dyr og fugler fråtser i eikenøtter Under store eiketrær kan det nå ligge anselige mengder med eikenøtter. Dette vet fugler og dyr og de stapper i seg av disse næringsrike godbitene, selv om de også innholder mye garvesyre og til og med giftstoffer.

HELGE ANDREASSEN DYR OG FUGLER: Dyr som mus, ekorn, grevling, rådyr, hjort og elg er på denne tiden av året stadig på leting etter eikenøtter. Utover i september og oktober faller nøttene ned på bakken og da er de lette å få tak i for dyrene.

De fleste stapper nok i seg der og da, men mus og ekorn hamstrer nok også mange til senere bruk. Mange rådyrjegere har nok oppdaget at rådyra veldig ofte er å finne i lier med eikeskog på denne årstiden. Kommer det tidlig snø så kan en se spor etter rådyr som har gravd etter eikenøtter under snøen.

Også fugler er på leting etter eikenøtter.

Kjent er det nok at nøttekråke, nøtteskrike og duer er glad i disse nøttene, som de også tar når de henger på trærne, men det fins mange andre som også gjerne vil være med på dette kalaset.

Sulten and Arne Harveland i Austre Moland kan fortelle at han har skutt stokkender som har kråsen full av eikenøtter. En gang var det hele 72 nøtter i en and. Dette utgjør en vekt på kanskje 200 – 300 gram, og det skulle en tro gjorde at anda ble veldig fremtung, hvis den måtte på vingene etter et slikt måltid.

At også skogsfugl beiter eikenøtter er nok mindre kjent, men Arne har også funnet 23 nøtter i kråsen til en orrhane.

Garvesyre og gift Ville fugler og dyr ser ikke ut til å ta skade av eikenøtter, men de kan være farlige for husdyr.

Det har vært tilfeller hvor hester har strøket med når de har fått i seg store mengder spirende eikenøtter. Når eikenøtter spirer, noe de kan gjøre på denne årstiden, inneholder de et giftstoff som heter tanniner. Ellers er det store mengder garvesyre i nøttene, men også mye umettet fett, så det er tydelig at ville fugler og dyr ser på dette som god og næringsrik mat.

Grisefôr og kjøttsmak I flere land brukes eikenøtter til å fôre griser med. I Spania lages en eksklusiv spekeskinke som heter jamon iberico. Den er fra patanegra svin som er fôret på eikenøtter og dette gir en utpreget smak til det ferdige produktet.Viltkjøtt har jo også smak av det dyret lever av og det er ikke utenkelig at også eikenøtter kan gi smak på denne årstiden, men det spørs om det blir store nok mengder i forhold til annet som norske ville dyr og fugler eter.

DELIKATESSE FOR DYR: Eikenøtter kan være direkte farlig for husdyr, men ville fugler og dyr ser ikke ut til å ta skade av nøttene.

MESKET SEG MED NØTTER: Denne orrhanen hadde 23 nøtter i kråsen.

Foto: Arne Harveland.

ÅRET RUNDT

annonser

LĂ&#x2DC;Rdag 1. november 2008

23

24

kryssord / sudoku

lørdag 1. november 2008

Premiekryssord uke 44 Hver uke trekker vi ut en vinner som premieres med en bok.

Lykke til med arbeidet - løsningen er kanskje nærmere enn du tror!

Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: http://www.skrivesmurfen.no NYLIG I GRIM STAD

Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: http://www.skrivesmurfen.no I AREN DAL 23. - 25.

OKT.

S

ESKE

T

STJAL

N

SNUT ENE BOK

TIGGE I POKER

B

SØPPEL

V

OFRE SUNN DRIKK

O K T O B E R F E S T RO MANIA

R

BLE AV HOLDT 19. OK TOBER

TELE

I

S

I I AREN DAL 20. - 25.

OKT. TILBAKE

OMRÅDE

STRUTS

S O L

SKAPE

E M U

SOLGUD PRO NOMEN ( DIAL. )

GNAG SÅR

R A

A

TALL

DEL

E N H E T

A T T FOR TALTE

PRE SANG

FELT ROP

ÅRBOK

B

I

G

BIBEL NAVN

J

Anne Solsvik

N S

K N E

JERN BANE DAG BLAD

G R A N

VIRK NING

FIK TIDL. FELLESSKAP

T E V E

GUTTE NAVN KIKKE

G L E F S

O S

T O

GNÅL KASSE

M A S

O

I AV SANNING

FERSKE

NÅLE FISK

I

V

LEVER TONE

DOM PROST

KVIN NENE

K

RE KLAME KREDITT

HØYDEN ALTSÅ

U R PÅ NES - SPORTSHEIM UTSTYR SKOLE SKRÅ 14. OKT. KANT

BØNN SLAG

BYGE

GRESK BOKST. HUMRE

E L

NØD SIGNAL

FRYSE STETT

STOK KEN

BRYGGE

I

K

Ø

L

I TA LIVET AV

P R

AVTAR PÅ GRIPE

N E E R

A

N

YNDIG

S Ø T

HISSE

E R

E G O

LIKE

HYLLA KOSE LIG

KRY

S T O L T

MILDE

YTRE

S

M E N

FALLE

LE DELSE STRØM

R E G NEON

I

N E

FUGLER TRE

PLAGG

Løsningen sendes til: Arendals Tidende, Møllebakken 15, 4841 Arendal eller send løsningsordene inn på: post@at-avis.no Løsningen må være oss i hende innen fredag 07.11 kl. 09.00.

6 4 5 9 7 1 2

9 7 8 2 3 5 6 4

5 2 6 7 1 9 3 8

6 9 1 8 2 3 4 5

8 1 5 9 4 2 7 6

5 2 4 7 3 6 1 8 9

9 4 3 2 6 7 8 5 1

2 1 5 3 4 8 6 9 7

EIME TRE STEN GER

GNAG SÅR

BAKKE

MÅNED KLAGE SANG ENG. TALL

PIKE NAVN

STUSSE

UTROP

KLOK

SOLGUD

MÅL

DOVEN STAD

HISSIG

TALL UTLØP

L E D E R

E-post:______________________________________

3

Stephan A. Hergel

KROPPSDELEN

R E O L E N

D U S E

3

SVULME

RETNING HODE PLAG GET

NESTEN BLINK

Tlf.:_ _______________________________________

7

BRØD

GLIR

VIA

6

AV DELING

KOM MUNE

SVAR

9 1

2 3

SJEL

LYD PINNE

MERKE

TEVLING LITE BARN

URO

KALD FYR

LETT

LYD FAR TØYET

SYNGE LEVER TRAU RUS MIDDEL

HODE PLAGG

PLAN TER

SNU

LIKE

FASE

OSEAN

BYDEL I OSLO DRETTE

GUMMI SKYVER

TALL

BYRDE

HOL LAND

YRKE

POLERE OLJE SEL SKAP FINT

TAUSE

TOKT

TILBAKE

STROP PER

RUSTEN GRUPPE

PIKE NAVN

5 4

ALDER

FAR KOST

RED SKAP SVIMMEL

7 8

TRÅKLE PIKE NAVN

PISTRET

GUTTE NAVN

PIKE NAVN

INVI TERER FESTE

GRØNT ANLEGG

STOFF

Postnr./Sted:_ ________________________________

4

BYRDER

PSEU DONYM

Navn:_______________________________________

1

LIKE

E

VINNER AV KRYSSORDKONKURRANSEN I ARENDALS TIDENDE NR: 83: Grethe Hegland - Eydehavn Bokpremier kan avhentes i redaksjonen på jernbanestasjonen.

8

SLEKT NING STRØM

E

P E P HYLE

G H E T S H U S

T A N G S N E L L E ABER

HELLE

FORME VANN VEIEN

Å N D

A V T A L E R PISTRET GUTTE NAVN

ANGÅ ENDE DASKET

E T A BAKKE SMYKKE

VIL AREN DAL AP HA

PYTT

SA AMU NEI TIL

ODDE

ANBE FALE

SIDE GRØNN SAK

NEDBØR

KARAK TER

I

FETT KNUT ENE

D A M E N E SJEL MÅL

VEKK

E D

S K

R O A R

Å S E N

Å

PIKE NAVN

U

I

ELV

BLAN KETT

D E R UNNA

STELL

MUNN PARTI

G

A R V E

NORGE

SELV DASKE

I

PIKE NAVN

NEGL

D

BLIR ENIGE OM

SYK PERSON

M E N

I

PIKE NAVN

E F F E K T

U N G E

S E

SOM MANN

S O L S V

VENDER

Ø D E L A

N Y E

RØYS HVILER

S T E R K

UTLØP

O M KNUSTE

I

M

U R N E

E N

KUNST OVERTA ( LATIN )

N S B

TRE

KRAF TIG DYR

FRANSK ELV VIA

A

VINNERE

A N T A R

TROR

PREPO SISJON

INNVIET NYTT VEGG TEPPE

ELEK TRONER

Ø K E

A R E

TALL VASE

L

R O S E

BLOMST

TILTA

G A V E E

L

STIGE

SAMD

P A R O L E

MUNN FULL

MIDJE FUGLER

KJEMME

SE RAFER

S K A L A

S O N E

ADELS MANN

LEDD HAVØRN

V A L

K R E E R E

B A R O N

TIDLI GERE PARTI

I

E

N T E R N A S J O N A L E

E M S GE SKJEF TIG

K

HIMMEL LEGEME

FYLDE

SKOLE BARN SANG

MAT PAKKE

SVÆR

UNDER TRYKKE

ØYBOER

RETT I ORDEN

MÅL

GANG FISK

FRI FOR

SERVE RINGS STEDER

FLAM MET BILDE KORT ENE

SPISE

SPORT / KULTUR

Hektisk kampprogram for ØIF-damene SISTE FØR JUL: – Det blir

I helgen skulle ØIF Arendals håndballdamer spilt kamp hjemme mot Sola, men på grunn av mange skader hos bortelaget, er kampen utsatt til 22. november.

dermed den siste hjemmekampen før jul, og den nest siste kampen i år. Men til helgen braker det løs igjen, forteller Gudrun M. Aaserud i treningsteamet til Arendals Tidende.

– Denne gangen drar vi til Rogaland. For å spare tid, og penger, har vi sagt ja til å spille fire kamper denne helgen. Vi har D2-kamp hjemme på søndagen, noe som gjør at vi må avgi noen J18 spillere til den kampen.

Men, vi reiser med friskt mot til

Nærbø lørdag. Senere på dagen møter vi Hinna, mens Hundvåg og Randaberg er motstandere på søndagen.

Dette blir en tøff helg hvor tolv jenter skal gjennom fire harde kamper på to dager.

Vi håper dette kan bli verdifull erfaring for mange av våre unge og ambisiøse spillere, sier Aaserud, som avslutter: – Poeng denne helgen vil være en ren bonus.

M/S ARENDAL

LØRDAG 1. NOVEMBER 2008

25

Horoskop AV TORE LOMSDALEN t.lomsdalen@libero.it

Uke 45 Væren (20. mars–19. april) Temperamentet ditt bør du passe litt på denne uken. Hvis du hisser deg opp, kan det føre til rene skybruddet. Du har en tendens til å overreagere. Hold deg rolig og pust dypt før du sier noe. Derimot i romantikk og kjærlighet er du i ditt ess. Her er du sensuell og hengiven.

Motto: Tell til 10!

Tyren (20. april–20. mai) En fin uke for både kjærlighet og penger. Kjærligheten blir intens og lidenskapelig. Er du i en etableringsfase av et nytt forhold, er det mest sannsynlig at du treffer noen gjennom jobben eller yrket ditt. Penger kan komme til deg fra noe eller noen du ikke ville forvente det.

Motto: Behold fokus.

Tvillingene (21.mai–20. juni) En uke som er bra for å ta alle former for beslutninger. Du er håndfast og resolutt i det du gjør og vil oppnå. Du gir deg ikke før du har funnet en løsning som tilfredsstiller deg. Pass likevel på at du ikke ser ting for mye svart/hvitt. Husk at det er nyanser og gråsoner i det meste.

Motto: Handlekraftig.

Krepsen (21. juni–21. juli) Forhold til andre mennesker betyr mye for deg. Det kan ligge både på et profesjonelt som et personlig plan. Rundt midten av uken bør du holde fokus. Ikke drøm deg bort i tro, håp og kjærlighet.

I weekenden unn deg en reise. Da vil du oppleve mange spennende overraskelser.

Motto: Fryd og glede.

Løven (22. juli–22. august) Du er veldig intens i alt du vil gjøre. Spesielt det som har med dine mål og ambisjoner. Du vil gjerne avbalansere ansvaret mellom yrke og hjem. Dette gjør deg forvirret. Du kan ende opp i maktkamper som ikke gagner deg. Åpne opp for å se ting i et større perspektiv, vil hjelpe.

Motto: Klarsyn.

”Dampen” fikk i 1955 levert et lite kystlastefartøy fra Sverige som fikk navnet Arendal.

Skipet viste seg ikke helt til forventningene, og ble derfor solgt etter kort tid. Man kontraherte umiddelbart et nytt skip, denne gangen ved Pusnes. Skipet ble sjøsatt i mars 1957 og man kunne da lese i Agderposten: Arvet navnet – Arendal har igjen fått sin ”Arendal”. Hun skulle etter planen overleveres i mai, men noen uforutsette forsinkelser førte til at hun ble overlevert ”Dampen” i juni. Hun arvet som nevnt navnet Arendal fra forgjengeren, og ble for øvrig det fjerde skipet ”Dampen” disponerte med dette navnet.

Postrute Arendal ble satt inn i kystpostruten mellom Oslo og Bergen, og seilte langs kysten i 10 år, helt til driftsutgiftene ble så store at ”vinninga gikk opp i spinninga”. Arendal var etter tiden et meget moderne fartøy, 750 tdw, forholdsvis stor maskin og bra fart. Hun hadde lugarkapasitet for 30 passasjerer, men var sertifisert for et lang høyere antall, ca 120, passasjerer i kystfart.

Damesalong I tillegg til den vanlige innredningen, var skipet utstyrt med en damesalong, en større salong, messe og spisesalong. ”Nye” Arendal var i hovedtrekk lik ”gamle” Arendal, men i motsetning til forgjengeren hadde hun smalere luker, slik at hun også var godt egnet til å føre dekkslast.

Veritasruten Arendal hadde som forgjengeren, to dekkskraner, og var dermed selvhjulpen når det gjaldt lastehåndtering. Etter som driftsutgiftene steg, ble det færre skip i kystruta.Til slutt var det bare ”Arendal” og ”Oslo” igjen. Kystpostruten ble lenge drevet i samarbeid med stavangerske D/S, hvor hvert av rederiene satt inn flere skip.

Dette samarbeidet gjorde at man kunne betjene strekningen med tre ukentlige avganger fra Oslo. Stavangerske trakk seg etter hvert ut, og den siste tiden ble ”Dampen” sine skip drevet i samseiling med Veritasruten.

Fra sjø til vei I 1963 forsvant statsbidraget og siden folk gikk mer og mer over til landverts befordring, fant man å avvikle kystruten. I desember 1967 ble Arendal solgt til Senegal og omdøpt ”Cap Skirring”. Registrert i Dakar, fikk hun 15 år i senegalesisk kystfart, før hun ble hogd i Senegal i 1982.

Detaljer: Levert 1957 fra Pusnes Mekaniske Verksted med byggenummer 96.

Brt: 678 - net: 311 - tdw: 750.

Lengde: 63,35m, bredde: 11,03m dyptgående: 3,77m Hovedmaskin: M AN N 8 syl. 1 680 bhk.

Speed ca 13 knop.

Kilder: Skipet, Lloyds Register, Lokale skip gjennom tidene Agderposten, egne notater Bilde: Ukjent fotograf via egen Av Jan Tore Knudsen samling.

E-post: jt.knudsen@c2i.net – Tlf. 37 08 84 41

Jomfruen (23. august–22. september) Kommunikasjon kommer i fokus denne uken. Du er snakkesalig, men samtidig tenker igjennom før du sier noe. Det ligger kraft og intensitet bak dine ord. Du gir deg ikke lett i diskusjoner eller ordvekslinger. Noen vil respektere deg for det du står for. Andre vil synes du er altfor påståelig.

Motto: Mitt valg.

Vekten (23. september–22. oktober) Spesielt i romantikk og kjærlighetsforhold av kortvarig karakter, bør du passe litt på. Du er veldig lidenskapelig og kan ha en tendens til å glamorisere svermeri. Kanskje forelsker du deg for forelskelsens skyld. Romantikk er viktig, men man skal heller ikke glemme hverdagen.

Motto: En rose har også torner.

Skorpionen (23. oktober–21. november) Din energiflyt kan bli testet denne uken. Muligens føler du behov for å gjøre radikale forandringer på ting med og hos deg selv.

Den beste måten å gripe dette an på, er å legge vekk gamle vaner eller uvaner som ikke hjelper deg videre i livet. Viktig blir det å se sannheten i øynene.

Motto: Opprydning.

Skytten (22. november–21. desember) Særlig mot slutten av uken vil du merke behov for å sette nye rammebetingelser for hvordan du snakker, skriver eller kommuniserer.

Du uttrykker deg grundigere og kanskje på et noe dypere plan en du ellers pleier å gjøre. En fin tid for å tenke igjennom hva du vil gjøre videre i livet ditt.

Motto: Tid til ettertanke.

Steinbukken (22. desember–20. januar) En periode du er utrolig opptatt av deg selv og ditt. Ikke det at du er egoistisk i negativ forstand. Du er opptatt i å få ordnet opp i de saker og ting du selv prioriterer. Det er sikkert vel og bra, men tenk også litt på andre. Spesielt hvordan du utrykker deg. Da kan du unngå unødig irritasjonsmomenter.

Motto: Alt på sin måte.

Vannmannen (21. januar–18. februar) Dette er ikke en tid for å gjøre de store omveltninger eller forandringer. Særlig det som har med penger, investeringer eller deling av eiendeler. I en periode fremover vil det lønne seg for deg å ligge lavt med hensyn til personlig forbruk. Spare blir viktigere enn å forbruke.

Motto: Tøffere tider.

Fiskene (19. februar–19. mars) En god uke for kjærlighetslivet. Men du må selv gjøre noe for det.

Det du sår, får du igjen for. Du kan også tjene noen ekstra kroner gjennom jobben eller yrket ditt. Regelen her er den samme som for kjærligheten. Du må selv ta initiativ for at det skal bære frukter.

Motto: Du er din egen herre.

26

annonser

lørdag 1. november 2008

Det er ikke for å mase...

Det er BILØKONOMI i en god RUSTBESKYTTELSE Kontakt:

STOA ANTIRUST

Arendal - Tlf 37 02 35 56 Vi selger og monterer LOCARI INNERSKJERMER

annonser

LØRdag 1. november 2008

27

EIENDOMSOVERDRAGELSER Gnr 224, bnr 236 er overdradd fra Per Knudsen til Solveig Knudsen (23.07.2008) Gnr 15, bnr 2 er overdradd fra Åse Tveite til Inger Johanne Tveite og Jens Tveite (23.07.2008) Andel av Gnr 15, bnr 2 er solgt for kr 400.000 fra Jens Tveite til Inger Johanne Tveite (23.07.2008) Sneglebakken 2 (Gnr 503, bnr 253) er solgt for kr 1.400.000 fra Svein Bernhard Røysland til Ellen Lisbeth Sollie Tariq og Mohammed Tariq (23.07.2008) Gnr 205, bnr 74 er overdradd for kr 31.950 fra Arendal kommune til Nicola Jayne Samuelsen og Peder Andreas Samuelsen (23.07.2008) Strømsbuneset 33 (Gnr 502, bnr 118) er overdradd fra Eivind Mikalsen til Elisabeth Olsbu (23.07.2008) Overdragelsen omfatter også e.d. i Kviteseid kommune Gnr 305, bnr 182 er solgt for kr 500.000 fra Anne Liv Spieler,Ingeborg Aas,Svein Tore Kveim,Berit Kveim Petersen, Siri Rokne og Jon Låte til Hisøygruppen Eiendom as (23.07.2008) Salget omfatter også Gnr 305, bnr 641 Gnr 405, bnr 20 er overdradd for kr 585.000 fra Rune Staahl til Wenche Laila Ausland (23.07.2008)

TIL SALGS Tekket blandingsved 2,5 år til salgs. Kan bringes.

Mob: 95 11 05 51

ARBEID UTFØRES

TELETORG

Snekker ledig for oppdrag Alt innen blikkenslagerarbeid og takomlegging på alle typer tak.

Lang erfaring og gode referanser.

Ring Solberg Byggtjeneste for tilbud.

Tlf. 980 40 867

KVINNER SER ­ETTER DEG! Heisann! Vi er en del kvinner fra Arendal og hele landet som søker kontakt med frisinnede menn for spenning og romantiske eventyr.

For å kontakte oss, ta frem mobiltelefonen og send MODEN til 2098. Trygt og hemmelig. Kun kr. 1,50 pr m.melding! (Avslutt: STOPP til 2098.

Chat, 18 år, NTK post@9y.com)

ØNSKES LEID

Er du 13 år og har lyst til å tjene litt penger?

VG søndag trenger deg fra 13 år og oppover.

Henvendelse til: www.md.no Tlf: 800 33399

Leilighet ønskes leid Rolig mann 31 år ønsker å leie leilighet/ hybel i Arendal. Helst møblert + hvitevarer.

Tlf. 920 42 273

Abonnér på Arendals Tidende!

Prøv vårt høsttilbud – det koster så lite!

4 mnd. – kun Klipp ut og send inn!

kr. 229,-

Navn: Adresse Postnr./ -sted:

Må bestilles innen 10. november.

Tlf.

E-post:

Send: <ATABO navn/adresse> til 2097 abonnement@at-avis.no - 37 00 62 60

28

NYHETER

lørdag 1. november 2008

Dødsfall Gunnar Andreassen 1. august 1917 – 26. oktober 2008 Færvik bo- og omsorgssenter Jan-Erik, Jan Gunnar, Bernt Erik, Erla, Villiam, øvrige familie Bisettelse i Arendal kapell onsdag 5. november kl. 14.30 Bärbel Longem 6. april 1929 – 28. oktober 2008 Rørkil Kari, Helge, Foffen, Giske, Diane, Jørgen, ­Andreas, Pella, Kaja, Thea, Espen, Marie, øvrige familie og venner.

Begraves fra Dypvåg kirke torsdag 6. november kl. 12.30 Bjørg Monsen 12. september 1951 – 26. oktober 2008 Grimstad Tore, Carina, Jan Ove, Linn, Jostein, Julie, Nicolay, Kaja, Kristian, Linda, Kristi, øvrige familie Begravelsen fant sted fra Fjære kirke fredag 31. oktober Arne Andersen 23. desember 1927 – 24. oktober 2008 Frydenborgsenteret/Risør Solveig, Bente, Finn, John Erling, Grete, Arne Martin, Ragnhild, Stig, Anna, Gro, Else, Flemming, Anette, Malin, Toralf, Adrian, Linn, André, Pernille, Anna, Even, Marie, Halvor, Maren, Erling, øvrige familie Begraves fra Risør gravkapell onsdag 5. november kl. 11.00 Evy M. K. Christensen 15. oktober 1940 – 26. oktober 2008 Hisøy Knut Erik, Praneet, Nina Margrethe, Kjell Bisettelsen fant sted i Arendal kapell fredag 31. oktober

Sigfrid Gundersen 16. august 1916 – 30. oktober 2008 Marvik/Solhaug Jens Arild, Margaret, Berit, Reidar, Grete, Thorolf, Jan Reidar, Trond, Anne, Cecilie, Tor Magne, Cathrine, Therese, Bjørn, Lene, Simon, Stian, Anniken, Celine, Mads, Filip, øvrige familie Begraves fra Tromøy kirke torsdag 6. november kl. 10.30 Anna Lillejord 12. august 1914- 28. oktober 2008 Røed Aud, Anne-Liv, Arnfinn, Peter, Randi, Solveig, Jens-Olav, Terje, Merete, barnebarn, oldebarn, tippoldebarn, øvrige familie Begravelsen finner sted i stillhet Olaf Moripen 79 år gammel, 23. oktober 2008 Tor, Inger Marie, Per Ole, Anders, Christian, Simon, Torjerd Sofie, Mikkel, Ole, Abel, øvrige familie Begravelsen fant sted fra Hægeland kirke fredag 31. oktober

Liv Marit Moland Ved minneord om Liv Marit Molands bortgang kom vi i skade for å skrive at hun døde av kreft.

Dette er ikke riktig, og vi beklager formuleringen.

Red.

Hans Rønning 6. mai 1965 – 25. oktober 2008 SSA/Nesgrenda Hege, Johannes, Elias, Olivia, Oddveig, Ole, Vidar, Helge, Sigrid, Hanna, Fred Ronny, Ivar, Frode, Line, Renate, Ronja, Gustav, Magnus, Aksel, Martin, Simen, Vilde, Dina, Lukas, øvrige familie Begravelsen fant sted fra Holt kirke fredag 30. oktober Eldbjørg Moen 24. oktober 1931 – 28. oktober 2008 Grimstad Jens, Angelo, Geir Erik, Mette, Tor Bernt, Yolanda, Helge, Ellen, Torleif, Morten, Oscar, Ottar, Marcus, øvrige familie Begraves fra Fjære kirke tirsdag 4. november kl. 11.00 Gerd Lohne 9. januar 1926 – 25. oktober 2008 Tjølling Inger, Jan-Tore, Odd, Kjell, Ingebjørg, Lars, Jens, Håkon, Magnus, Ragnhild Camilla, Kristoffer Camillo, Erik, Grete, øvrige familie Begravelsen fant sted fra Tjølling kirke fredag 30. oktober Marte Berg 14. februar 1920 – 26. oktober 2008 SSA/Vegårshei Turid, Ragnar, Ole Kristian, Anne Kari, Gro Johanne, Helge, barnebarn, oldebarn, øvrige familie Begravelsen fant sted fra Vegårshei kirke fredag 31. oktober

TIL SALGS Som nye 15’’ alu. felger med nye piggdekk til 4-hjulstrekker a lá Pajero, Patrol, Isuzu m. fl.

Boltsirkel: 6x139,7mm. Ny pris over 20 000,- til salgs kr. 15 000,Flere sett komplette hjul med pigg- og piggfrie dekk ril Opel, Ford, Mitsubishi, Audi, Mercedes m.fl. Kan også skifte på bilen for dere. Ring og avtal. Jeg holder til på Saltrød. Tlf. 924 66 062

tv-programmet

LØRdag 1. november 2008

29

LØRDAG 1. NOVEMBER 07.00 Fantorangen 07.00 Små Einsteins 07.25 Tassen 07.30 Super Barne-tv 07.30 Supertrioen 07.55 Instrumentenes magiske verden 08.00 Kometkameratene(r) 08.25 SamSam(r) 08.35 Yoko! Jakamoko! Toto!(r) 08.40 Pling Plong 09.00 Klar - ferdig - gå! 09.10 Robotboy(ttv)(r) 09.30 Walter 09.40 Sauen Shaun(r) 09.50 Gazoon 10.00 Mánáid-tv - Samisk barne-tv(t)(r) 10.15 Eldrebølgen(ttv)(r) 10.45 Eldrebølgen(ttv)(r) 11.15 Columbo(t)(r) 12.50 Kunnskapskanalen 2008: Digitale arenaer og digitalt demokrati?(ttv)(r) 13.40 Charles Lindbergh - helten vi ville glemme(ttv)(r) 14.35 En vanskelig tid(t) 16.05 Michael Palins nye Europa: Ved reisens slutt(t)(r) 17.00 Beat for beat(ttv)(r) 18.00 Barne-tv 18.00 Kometkameratene 18.25 Underbuksepiratene(r) 18.30 KuleJenter(ttv) 19.00 Lørdagsrevyen(ttv) 19.45 Lotto-trekning 19.55 Kvitt eller dobbelt(ttv) 20.55 Den store reisen(ttv) 21.45 Med hjartet på rette staden(t) 22.30 Løvebakken(ttv) 23.00 Kveldsnytt 23.15 Nattkino: Presidentkandidaten(t) 01.35 Dansefot jukeboks med chat 04.00 Country jukeboks

13.30 Jazz jukeboks 15.00 Autofil jukeboks 16.35 Spekter: USA og presidentv algkampen(t)(r) 17.30 Homo, himmel eller helvete: Ahmed og Saida(t) 18.00 Trav: V75 18.45 Clement intervjuer Richard Perle(t) 19.15 Sjå deg rundt(t)(r) 19.25 Beckman, Ohlson og Can(t) 19.55 “Nordkaperen” seiler i Indonesia(t) 20.55 Keno 21.00 NRK nyheter 21.10 Uka med Jon Stewart(t) 21.35 Rally-VM 2008: Rally Japan 21.45 Dokumentar: Hold kjeft og syng(t) 23.15 Radka Toneff 23.55 Hovudmistenkt i Russland(t)(r)

07.00 Fantorangen 07.00 Drømmehagen(r) 07.30 Hut i heita 07.30 Lennart og Kvirr 07.45 Rorri Racerbil 08.00 Disneytimen 08.55 SvampeBob(r) 09.25 Kika og Bob 09.45 Brødrene Dal og professor Drøvels hemmelighet(ttv) 10.00 Mánáid-tv - Samisk barne-tv(t)(r) 10.15 Eldrebølgen(ttv)(r) 11.00 Allehelgensgudstjeneste fra Korskirken i Bergen(t) 12.00 Norge rundt(ttv)(r) 12.25 Ut i naturen: Jens - turmann og tegner(ttv)(r) 12.50 Jazz og kajakk(ttv)(r) 13.10 Presidentvalet: McCain mot Obama(t)(r) 15.05 Last Night of the Proms 2008(r) 17.00 Kvitt eller dobbelt(ttv)(r) 18.00 Barne-tv 18.00 Hvor er Alf! 18.15 Gubben og katten(ttv)(r) 18.30 Newton(ttv) 19.00 Søndagsrevyen(ttv) 19.45 Sportsrevyen(ttv) 20.05 Den syngende bydelen(ttv) 20.35 En livskraftig planet: Vulkaner(ttv) 21.25 Film: Gymnaslærer Pedersen(ttv) 23.20 Kveldsnytt 23.40 Rally-VM 2008: Rally Japan 00.30 Uka med Jon Stewart(t)(r) 00.55 Kokain - fra jetsett til skolegård(t)(r) 01.15 Norsk på norsk jukeboks

14.00 Sport jukeboks 15.45 Filmklassiker: Fellini 8 1/2(t)(r) 18.00 Norge rundt og rundt 18.30 Faktor: Idas vei mot toppen(ttv)(r) 19.00 Den lunefulle naturen(t)(r) 19.30 Historien om ...: Kaffen(t)(r) 19.40 Grosvold(r) 20.25 Viten om: Kullkraft uten CO2(t) 20.55 Keno 21.00 NRK nyheter 21.10 Don Carlo(t) 22.40 Ellens 100 år(t)(r) 23.10 Dagens Dobbel 23.15 Film: Venner og krokodiller(t)(r)

06.30 Morgennytt 10.00 NRK nyheter 10.05 Solens mat(t)(r) 10.35 Norge rundt(ttv)(r) 11.00 NRK nyheter 11.05 Grosvold(ttv)(r) 11.50 Creature Comforts: Hvordan har vi det?(t)(r) 12.00 NRK nyheter 12.10 Med hjartet på rette staden(t)(r) 13.00 NRK nyheter 13.05 Jessica Fletcher(t)(r) 14.00 NRK nyheter 14.05 Barmeny(ttv)(r) 14.30 ‘Allo, ‘Allo!(t)(r) 15.00 NRK nyheter 15.03 KuleJenter(ttv)(r) 15.30 Keiserens nye skole 16.00 NRK nyheter 16.10 Hannah Montana(r) 16.35 Animalia(r) 17.00 NRK nyheter 17.10 Oddasat - nyheter på samisk(t) 17.25 Tid for tegn 17.40 Mánáid-tv - Samisk barne-tv(t) 17.55 Nyheter på tegnspråk 18.00 Barne-tv 18.00 Små Einsteins(r) 18.25 Gjengen på taket(r) 18.40 Distriktsnyheter 19.00 Dagsrevyen(ttv) 19.30 Puls(ttv) 19.55 Faktor: Birken i blinde(ttv) 20.25 Redaksjon EN 20.55 Distriktsnyheter 21.00 Dagsrevyen 21(ttv) 21.30 Sommer(t) 22.30 Store studio 23.00 Kveldsnytt 23.15 Dalziel og Pascoe(t)(r) 00.45 Nytt på nytt(ttv)(r) 01.15 Kulturnytt(r) 01.25 Sport jukeboks 03.00 Country jukeboks

06.30 Morgennytt 10.00, 11.00, 12.00, 13.00, 14.00, 15.00, 16.00 NRK nyheter 16.50 Kulturnytt 17.00 NRK nyheter 17.10 Sveip 18.00 NRK nyheter 18.03 Dagsnytt 18 19.00 Slik er sjefer(t) 19.30 NRKs motorkveld 20.00 NRK nyheter 20.05 I USA med Stephen Fry(t) 21.05 Jon Stewart(t) 21.25 Treng vi flaskevatn?(t) 21.55 Keno 22.00 NRK nyheter 22.10 Kulturnytt(r) 22.20 I kveld 22.50 Oddasat - nyheter på samisk(t)(r) 23.05 Historien om ...: Briller(t)(r) 23.15 Jordmødrene i Sverige(t)(r) 23.45 Puls(ttv)(r) 00.10 Redaksjon EN(r) 00.40 Distriktsnyheter 00.40 Østlandssendingen 01.00 Østfold 01.15 Hedmark og Oppland 01.35 Buskerud, Telemark og Vestfold 01.50 Aust- og Vest-Agder 02.10 Rogaland 02.25 Hordaland og Sogn og Fjordane 02.45 Møre og Romsdal 03.05 Nord- og Sør-Trøndelag 03.20 Nordland 03.40 Troms og Finnmark

Lørdag kl 23.15 Nattkino: Presidentkandidaten John Travolta spiller guvernør Jack Stanton, en karismatisk politiker som kjemper for å bli demokratenes presidentkandidat.

Søndag kl 21.25 Film: Gymnaslærer Pedersen får jobb i Larvik etter endt utdannelse. Han er helt innstilt på å leve et alminnelig, småborgerlig liv, men det er før “den røde” fane lokker ham til seg.

07.00 Babar 10.00 Skippy (t)(r) 10.30 TV 2 hjelper deg(ttv)(r) 11.00 Skal vi danse(r) 12.30 Skal vi danse - resultater(r) 12.55 Adeccoligaen: Kamp ikke bestemt 1. omgang 13.50 Adeccoligaen: I pausen 14.00 Adeccoligaen: Kamp ikke bestemt 2. omgang 14.55 Reflektor: Drillofotball(ttv)(r) 15.30 Dokument 2: Broderkjeden(r) 16.00 Håndball: Før kampen 16.10 Håndball: Norge - Island 1. omgang 16.50 Håndball: I pausen 17.00 Håndball: Norge - Island 2. omgang 17.45 Håndball: Etter kampen 18.00 Mot i brøstet(ttv)(r) 18.30 Nyhetene 18.45 LørdagsMagasinet 19.10 Sportsnyhetene 19.20 Været 19.30 Tett på tre(ttv)(r) 20.00 Vil du bli millionær?

21.00 Nyhetene 21.15 Været 21.20 Sportsnyhetene 21.40 Vil du bli millionær?

22.15 God kveld Norge 22.50 Film: Nacho Libre(t) 00.25 Hope & Faith(t) 00.50 Film: Jay and Silent Bob Strike Back(t) 02.35 Frustrerte fruer(t)(r) 03.25 Sportsnyhetene (r) 03.40 Været(r)

07.00 Interaktiv Frokost 10.40 Planet’s Funniest Animals(r) 11.10 Planet’s Funniest Animals(r) 11.40 MTV Pimp My Ride(r) 12.10 Elimidate(r) 12.40 Under samme tak(r) 13.10 Under samme tak(r) 13.40 Zoey(r) 14.10 Zoey(r) 14.40 Fresh Prince i Bel Air(r) 15.10 Aliens in America(r) 15.40 Kevin Hill 16.30 So You Think You Can Dance 18.00 Aktuelt og Sporten 18.20 Metro 18.30 Grease(r) 20.05 Ylvis møter veggen(r) 21.05 America’s Funniest Home Vid. 21.35 Scream 3 22.30 Aktuelt og Sporten 22.50 Scream 3 00.05 The Graham Norton Show 01.05 Kjempeedderkoppene angriper!

02.00 Aktuelt og Sporten(r) 02.20 Kjempeedderkoppene angriper!

03.10 The Osbournes(r) 03.40 Mess-TV

06.00 TV Shop 06.30 Barnetreern 08.30 TV Shop 09.50 Replacing Dad 11.35 Dr. Phil 12.30 Dr. Phil 13.25 Listen Up 13.55 Blush 14.25 Yes, dear 14.55 Familiens overhode 15.20 Joan of Arcadia 16.20 Designerspirene USA 17.25 Luksusfellen 18.25 Robinsonekspedisjonen 2008 19.45 Fletch 21.30 Store forventninger 23.35 Møte i Paris 01.25 25 Celebrity Near Death Experiences 02.25 Farlig rase 2 03.55 Huff 04.50 Kitchen Confidential 05.15 Unscripted 05.50 TV Shop

07.00 Interaktiv Frokost 10.40 Planet’s Funniest Animals(r) 11.10 71° nord(r) 12.40 Ungkaren(r) 13.40 Zoey(r) 14.10 Zoey(r) 14.40 Fresh Prince i Bel Air(r) 15.10 Aliens in America(r) 15.40 Jesse(r) 16.10 Prinsesseskolen(r) 17.10 Friday Night Lights 18.00 Aktuelt og Sporten 18.20 Uke-Aktuelt 18.30 America’s Funniest Home Vid.(r) 19.00 Big Bang Theory 19.30 Greatest American Dog 20.30 Lisa Williams - livet blant de døde 21.30 Åndenes makt 22.30 Aktuelt og Sporten 22.50 CSI: N.Y.(r) 23.40 ROME(r) 00.40 Nigel Marvens dyreverden(r) 01.40 Utfordreren 02.10 Aktuelt og Sporten(r) 02.30 Utfordreren 03.55 Mess-TV

06.00 TV Shop 06.30 Barnetreern 08.30 TV Shop 10.05 Related 11.05 Dr. Phil 12.00 Sykehuset 12.30 Sykehuset 13.00 Sykehuset 13.30 Sykehuset 14.00 Dr. Phil 15.00 Sex og singelliv 15.30 Sex og singelliv 16.00 Top Model 2008 17.00 Hell’s Kitchen USA 18.00 Hellstrøm rydder opp 19.00 Er du smartere enn en tiåring?

20.00 Robinsonekspedisjonen 2008 21.20 I dine sko 23.55 Back to You 00.25 Prison Break 01.20 Saved 02.15 Gettin’ Square 03.55 L’equipier 05.45 TV Shop

06.30 TV 2 junior 06.55 God morgen Norge 10.00 FrokostQuiz 10.30 God morgen Norge(r) 12.05 Fredag (r) 12.35 Frasier(t)(r) 13.05 Hotel Cæsar(ttv)(r) 13.35 Home and Away(t)(r) 14.00 Den syvende himmel(t)(r) 14.50 MacGyver(t)(r) 15.40 Home and Away(t) 16.10 Waschera 16.35 Venner for livet(t)(r) 17.05 Dharma & Greg(t) 17.30 That ‘70s Show(t)(r) 18.00 Mot i brøstet(ttv)(r) 18.30 Nyhetene og Sporten 18.50 Været 18.55 Tabloid 19.30 Hotel Cæsar (ttv) 20.00 Hvaler(ttv) 21.00 Nyhetene 21.20 Været 21.25 Sportsnyhetene 21.40 Uskyldig dømt(t) 22.30 Dokument 2: Rovdrift 23.00 Kontoret(t) 23.25 Anna Pihl(t)(r) 00.15 Silke(t)(r) 01.05 Fox Grønland(ttv)(r) 01.55 Fashion House (t) 02.45 Sportsnyhetene 03.00 Været(r)

07.00 Interaktiv Frokost 10.10 Slankekrigen(r) 11.10 SOS Barnevakten(r) 12.10 Glamour 12.35 The Rachael Ray Show 13.35 Gilmore Girls(r) 14.25 Spotlight(r) 14.40 One Tree Hill (r) 15.30 Girlfriends 16.00 What I Like About You(r) 16.30 The War at Home(r) 17.00 Will & Grace(r) 17.30 OSLO-TV 18.00 Aktuelt og Sporten 18.15 Spotlight 18.25 Været 18.30 OSLO-TV 19.00 America’s Funniest Home Vid.(r) 19.30 America’s Funniest Home Vid.(r) 20.00 71° nord 21.30 Ylvis møter veggen 22.30 Aktuelt, Sporten og Været 22.50 Cold Case 23.40 The Late Show med David Letterman 00.30 The War at Home(r) 01.00 C.S.I. (r) 01.50 Aktuelt, Sporten og Været(r) 02.10 CSI: N.Y.(r) 03.00 Mess-TV

06.00 TV Shop 06.30 Barnetreern 08.30 TV Shop 09.30 Dawson’s Creek 10.25 Oprah 11.20 Dr. Phil 12.15 Days of Our Lives 13.05 Days of Our Lives 14.00 Reba 14.30 Ekstrem oppussing USA 15.30 Akutten 16.30 8 Simple Rules 17.00 According to Jim 17.30 Alle elsker Raymond 18.00 Two and a Half Men 18.30 Kongen av Queens 19.00 Oprah 20.00 Sykehuset 20.30 Top Model 2008 21.30 Akutten 22.30 Sex og singelliv 23.10 Sex og singelliv 23.50 Nip/Tuck 00.45 Two and a Half Men 01.10 Kongen av Queens 01.35 Seinfeld 02.05 Vanished 02.50 Lov og orden 03.35 Nip/Tuck 04.25 X-Files 05.20 TV Shop

Lørdag kl 19.55 “Nordkaperen” seiler i Indonesia Religion og kunst på Bali

Lørdag kl 22.50 Film: Nacho Libre Nacho, en mann uten talenter, men med et stort hjerte som banker for barna i klosteret og nonnen Encarnación.

Lørdag kl 21.35 Film: Scream 3 Etter de grufulle massakrene ved Windsor College har Sidney trukket seg tilbake til et øde fjellområde.

Lørdag kl 21.30 Film: Store forventninger Amerikansk romantisk komedie fra 1998

Søndag kl 21.10 Don Carlo Verdis ”Don Carlo” - del to

Søndag kl 22.35 Messias: Disiplene Premiere! I denne spennande, psykologiske serien står politietterforskar Red Metcalfe og hans team overfor ei rekkje grufulle mord.

Søndag kl 19.30 Greatest American Dog Premiere: Tolv lag bestaående av hund og eier skal bo sammen og konkurrere mot hverandre.

Søndag kl 21.20 Film: I dine sko Amerikansk komedie fra 2005

SØNDAG 2. NOVEMBER 07.00 TV 2 junior 10.00 Skippy(t)(r) 10.30 Vil du bli millionær?(r) 11.30 Vil du bli millionær?(r) 12.00 60 Minutes(t)(r) 12.55 Toppserien: Kamp ikke bestemt 1. omgang 13.50 Toppserien: I pausen 14.00 Toppserien: Kamp ikke bestemt 2. omgang 15.00 Jenteligaen 15.30 Jakten på kjærligheten(ttv)(r) 16.30 FotballXtra 17.00 FotballXtra: Runden 17.30 FotballXtra: Runden med...

17.55 Tippeligaen: Kamp ikke bestemt 1. omgang 18.50 FotballXtra: I pausen 19.00 Tippeligaen: Kamp ikke bestemt 2. omgang 20.00 FotballXtra 21.00 Nyhetene 21.20 Været 21.25 Sportsnyhetene 21.45 Labyrint(t) 22.35 Messias: Disiplene - Premiere!(t) 23.20 Messias: Disiplene(t) 00.05 God kveld Norge (r) 00.40 Tanketyven Derren Brown(t) 01.10 Kaldt blod(t)(r) 02.25 Grey’s Anatomy(t)(r) 03.15 Sportsnyhetene(r) 03.30 Været(r)

MANDAG 3. NOVEMBER

30

lørdag 1. november 2008

annonser

KM-fest!

Søndag 9. november kl 16.00 på Barbu menighetshus Program: • Kreative innslag fra alle enhetene • God mat • Opplegg for barna • Andakt ved kretsleder Lars Peder Holm • Offer til Norges KFUK-KFUM Arrangører: Arendal KFUK-KFUM KM-familieklubben Appell Ten Sing Barbu ungdomsklubb Barbu KFUK-KFUM-speidere

Alle er hjertelig velkommen!

kultur

Saksofonspill fra kirketårnet Søndag kveld er det mulig å høre vakkert saksofonspill i Austre Moland kirke.

Det er den kjente saksofonisten Tore Ljøkjel som er invitert til kirken på Allehelgenssøndag med sin konsert ”Pust av himmel”. Med seg har han Oscar Jansen på piano. Forut for konserten spiller Ljøkjel saksofon fra kirkespiret.

MUSIKKSTIL: – Tore Ljøkjel er en fantastisk musiker som vi lenge har ønsket å få til kirken vår, sier Tone Bryn Damsgård i menighetsrådets salmekveldkomité. – Han har en særegen musikkstil som rommer alt fra folketoner, salmer, gospeljazz til nykomponeringer, sier Damsgård.

- Og vi gleder oss veldig til å høre ham.

Budskap uten ord

Selv sier Tore Ljøkjel at han ønsker å formidle et budskap uten ord. – Et budskap og fokus som lett blir borte for mennesker med minst to tanker i hodet og tre ting å utføre samtidig, som han sier det. – Fred, ettertanke og håp er mine noter, og jeg vil at musikken skal finne veier der ord møter veggen, sier Ljøkjel.

LØRdag 1. november 2008

31

Gjestetegner:

– Livet er et nummer for stort for de fleste av oss.

Kanskje trenger vi et friminutt der vi kan kjenne etter uten å analysere og å lytte uten å måtte respondere?

Fjerde CD

Tore Ljøkjel kom nylig ut med sin fjerde CD med tittelen ”Medvandrer”. Den har, som de tre forrige, blitt svært godt mottatt. Den 38-årige moldenseren som er bosatt i Kristiansand, er nå musiker på heltid og gir konserter i mange ulike sammenhenger.

Oscar Jansen var i en årrekke pianist i Stavanger Gospel Choir. Han har bidratt på en rekke CD innspillinger, inkludert Ljøkels nye utgivelse, og er med på konserter i inn-og utland.

Sammen har de i det siste gitt konserter i Rogaland, Aust- og Vest-Agder, Telemark, Trøndelag, Vestfold, Oslo og Møre og Romsdal.

Allehelgensøndag

– Søndag 2. november er det Allehelgensøndag. Det er en dag for ettertanke og stillhet, og da passer Ljøkjels musikk svært godt, sier Tone Bryn Damsgård i Austre Moland menighet, som ønsker alle hjertelig velkommen til konsert i kirken søndag kveld. – Og til kirkekaffe etter konserten.

Sander-Andreas Thune Knudsen (13) hadde praksis hos Arendals Tidende i forbindelse med Operasjon Dagsverk torsdag 30. oktober.

«SØREN TUDEN» Dyr hobby

– Hei, Egus, nå e de pinede kalt, i går måtte e ta på di lange onner nårr e sadd ude i pråmmen å fiska.

– Å ja vel, sa jeg mens jeg skjenka opp litt fra termosen, du er vel mest for hobbyfisker å regne nå du da.

– Jau de e mest fårr moro sjyl nå, men de e iaffal ein billi hobbi, men de kan vere dyrt au.

– Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener?

– Jau å fiske kan vere dyrt, fårsempel broår te Anton hadde kjøpt sæ fiskestang å sånn fårr å fiske laks, å så måtte han kjøbe fiskekort å sånn, så de kåmm på nesten sjuhundre kronår.

– Ja det kan være en dyr hobby, men fikk han noe da.

– Jau han fikk ein liden laks, men da ska e si kjerringa hans fikk vann på mølla. Sju hundre fårr den lille laksen, trår du mi e millionerer ellå, skreig ho. Så e måtte roe ho litt, så e fåklæte ho at de konne vært møe verre, tenk om han hadde fått fleiå fisk, da hadde de jau blitt mange tusen kronå.

post@at-avis.no

www.arendalstidende.no

Lever i nuet Lever i nuet nyter hvert smil spenner min bue flyr som en pil Lever i nuet slår opp telt

tømmer juret drikker melk Lever i nuet søker gaver i en gruve som gullgraver AV SONDRE FOYN GULLVÅG

Arendals Tidende - 37 00 62 60 - post@at-avis.no - www.arendals-tidende.no VÆRET Lørdag

Dag 5OC

Vind 3 m/s

Søndag

Dag 6OC

Vind 2 m/s

Mandag

Dag 5OC

Vind 2 m/s

Tirsdag

Dag 6OC

Vind 4 m/s

Vanntemperatur fra Flødevigen

ALLEMANNSEIE: Den populære filmen fra arendalsmiljøet ”Bak Fasaden” kan bli allemannseie til våren da den kommer på DVD.

”Bak Fasaden” for fulle hus Folk går mann av huse for å se Stephan Hergels film ”Bak Fasaden”. I helgen skulle filmen rulle over lerretet på Kino 1 i Arendal for siste gang. – Men fordi vi har kjørt hele uken med så godt som full sal, lar vi den gå en uke til, sier filmgünderen.

ARENDAL: Den lokalproduserte

spillefilmen har trukket mest folk til kinoen i Arendal denne uken. Seertallene vil ikke filmskaperen røpe ennå, nå vil han la publikum få hele neste uke på seg før han røper publikumstallet.

Lørdag 1. november klokken 10.00 til 15.00 på Torvet i Arendal: Bondens Marked.

Lørdag 1. november fra klokken 11.00 til 15.00 i Kulturhuset og på Sam Eydes plass: Frivillighetsdagen.

Sol opp: kl. 07.40 ned: kl. 16.36 Blåskjellvarsel: I Arendal kan blåskjell spises.

Spis blåskjell fra Tvedestrand med måte.

Filmkunstner Stephan Hergel er veldig glad for den oppmerksomheten som filmen ”Bak Fasaden” har fått i Arendal. Han har brukt de siste tre årene på å sy sammen filmen, der han både har deltatt i arbeidet med å få fram manus, vært skuespiller og hatt regien av - og ikke minst, strevd noe voldsomt for å finansiere hele filmprosjektet.

– Det er godt å se at folk kommer, og de tilbakemeldingene jeg får er gode. Folk liker rett og slett filmen, sier Hergel.

1 m 11,3 oC 19 m 11,7 oC 75 m 12,1 oC

På DVD Hvorvidt den blir vist andre steder i landet vet han ikke noe om nå.

– Men jeg kan i hvert fall si at filmen vil foreligge på DVD i løpet av våren, sier han.

EKSTRA: Stephan Hergels film ”Bak Fasaden” skulle ha siste forestilling i helgen, men som følge av knallgodt besøk går den en uke til på Kino 1 i Arendal.

Lørdag 1. november klokken 17.00 i Filadelfia på Eydehavn: 90 års jubileumskonsert for Eydehavn Mannskor.

Mandag 3. november klokken 19.00 i auditoriet på Arendal bibliotek: Mandagsforedrag om Conrad Nicolai Schwach ved Arild Stubhaug.

Arendals Tidende - Lokalavisen for Arendal - utkommer tirsdag og lørdag

Det mest merkbare med NAVreformen er at brukerne nå får én dør i trynet i stedet for tre.

Og av de tre tidligere dørene sto gjerne én litt på gløtt.