Arendalstidende 20081213 000 00 00

Din loka

lavis

BILDENE ER HENTET FRA ULIKE NETTSIDER, OG ER brukt i iILLUSTRASJONsøyemed. FOTOMONTASJE: ARENDALS TIDENDE

Uke 50 2008 - Lørdag 13. des. - mandag - Nr. 97 - 3. årgang

Løssalg kr.

14,-

Kroppslig besettelse

De mister kontroll. Kroppsbygging tar over livet deres.

Jentene er kommet på banen for fullt. De blander seg en cocktail og tilsetter efedrin for å miste matlysten.

– Jeg ser det overalt i Arendal, sier tidligere ”boler” Kjell Robin Larsen (33) som går til krig mot steroider.

Han vil få på plass en lovendring som forbyr bruken.

Anabole steroider har bivirkninger. Brukerne kan bli paranoide, få angst, depresjon og selvmordstanker. Det som i første omgang kan se ut som sunnhet ender i kroppslig besettelse. I jakten på raske resultater tyr de til dop.

Kvinner opplever mye sterkere bivirkninger enn menn, det er genetisk betinget, sier daglig leder av Doptelefonen Margaret Tveitan til Arendals Tidende.

– Kroppsfikseringen fører til at mange velger de kjappeste løsningene, men det er å spille russisk rulett med sin fysiske og psykiske helsetilstand, sier hun.

SIDE 15-16-17-18 og leder

400 sider sjøfartshistorie Førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, historiker Gustav Sætra, lanserte fredag sitt historiske verk om sjøfarten og rederens rolle i Aust-Agder fra 1850 og frem til i dag.

– Det er viktig å få frem en bok som er historisk riktig på godt og vondt, ikke et glansbilde, men en bok som kan brukes i undervisning og som oppslagsverk, sier Helge Grobæk.

LANSERING: Ola Veigård, Helge Grobæk, forfatteren Gustav Sætra og formann i rederiforeningen Aust Agder Helge Iver Viken.

SISTE SIDE

Arendals Tidende - Lokalavisen for Arendal

www.arendals-tidende.no post@at-avis.no

2

øyeblikk

lørdag 13. desember 2008

■ R ådm strøm annens hjemmsparetips p å ebane

VI GRATULERER

FØDSLER

Sesongstart på Gautefall I dag åpner sesongen på Gautefall. Siden sist har hele 60 nye snøkanoner kommet på plass, noe som betyr at snøproduksjonen er økt med 40 prosent i forhold til fjorårets sesong.

– Vi åpner en stor del av heisanlegget samt barnebakken lørdag. I

tillegg byr vi på en ny sportsbutikk, forteller alpinsjefen på anlegget til egen nettside. Søndag kan du også kjøre på Gautefall, det samme fra 20. til 23. desember. Fra 26. desember er hele området åpent hver dag.

Den 13. desember Det skjedde på denne dag: Den 13. desember 1967 flyktet kong Konstantin 2 fra Hellas etter sitt mislykkede kuppforsøk mot militærjuntaen.

100 år siden Amita Malén, vår kjære lille skatt, tenk at du alt har blitt 1 år!

Gratulerer så mye med 1årsdagen din 10. desember.

Varme klemmer kommer i fra Sulia Therés, mamma, pappa, oldefar Kåre og resten av familien!

Kuba.

I Løbet af Januar 1909 vil de amerikanske Tropper blive trukket tilbage fra Øen. Den 28de Januar ophører den provisoriske Regjering.

En nydelig liten gutt ble født 5. desember 2008. Han veide 3910 gram og var 51 cm lang.

Mor Julie A. Børøsund Far Preben Kristensen Foto: Hege A. Børøsund FULL FART: I dag åpner sesongen på Gautefall.

Foto: Destinasjon Gautefall.

JUBILANTER

UKAS DYREGODT LØRDAG 13. DES. 50 år

Arnfinn Jensen Strømsbuneset 7, Arendal Det er ikke bare folk som skal ha godis til jul.

Dyrebutikken på Amfi Arena har til og med julekalender for de firbente, og det nyeste: Julestrømpe til både gnager og hund. Godtefin jul!

UKAS HØYESTE

Farzaneh Kazemian Budalen 2 E, Eydehavn Wenche Wilhelmsen Erik Munchs vei 11, Nedenes

40 år

Helene Folmoe Rævesand, Færvik Erlend Ottem Strømsbuveien 30, Arendal

Ukas høyeste juletre, denne gangen lokalisert innenfor området Songe. Eier får plusspoeng for til og med å ha iført stjerne på toppen av vidunderet.

50 år

60 år

Sølvi Thorbjørnsen Jegerveien 18, Saltrød

Halfdan Mørland Skilsøytoppen, Færvik

40 år

50 år

Sissel Falkenberg Langås Vestheia 1, His

Steinar Gregertsen Blødekjær 14, Arendal

MANDAG 15. DES.

Sigurd Ødegaard Hurvehei, Froland

Kjell Homdal Hurvehei, Froland

Josef Loftskjær Veslekroken 4 A, Arendal

Heidi Bjørnstad Brattåsen 34, His

80 år

SØNDAG 14. DES.

Aslaug Loftesnes Brinken 54, Arendal

80 år

75 år

75 år

Josef Lande Fløystad, Arendal

Aagoth Tellefsen Asdalkollen 14, Bjorbekk Harry Edvin Tengelsen Rømmekollen 2, Arendal

Ann Harriet Bredsdorff Nils Hjelmtveits vei 14, Eydehavn

Tom Egil Andersen Sletteheia 56, Arendal

40 år

Gabriella Marion Wenche Halvorsen Arendal Kristin Tønnessen Andeveien 24, Arendal

125 år siden I Hiisø Herredstyrelses Møde 22de f. M. oplæste Ordføreren et Sirkulære fra Jernbanekomiteen, hvori udbedes Herredstyrelsens Udtalelseom Linievalg. Efter der ringe Kjendskab Herredstyrelsen har til projekterede Jernbanelinier, tror den at burde udtale sig for den saakaldte Kystlinie med Sidelinie om Hersel, til hvilken Arendal har bevilget 1 Million Kroner.

150 år siden Juleballet I Festivitetslocalet vil blive afholdt 2den Juledag og begynner KL. 7 Aften. For dem, der muligens endnu ønske at tegne sig er dertil Adgang indtil Onsdag den 22de, til hvilken Tid indbydelseslisten vil være udlagt i Bogtrykkeriet.

Arendals Tidende får jubilantinformasjon fra NTBs Personaliaredaksjon. Hvis du ikke ønsker omtale her, vennligst ta kontakt med oss.Tlf. 37 00 62 60 - post@at-avis.no Daglig leder / Ansvarlig redaktør: Nils P. Vigerstøl Mobil: 47 81 30 47 ePost: redaktor@at-avis.no

Din lokalavis Sentralbord: 37 00 62 60 ePost:

Annonser: ePost: Telefax:

Redaksjonsleder: Camilla Glad Mitic´ Mobil: 45 29 67 60 camilla@at-avis.no post@at-avis.no ePost:

37 00 62 70

Journalister: annonser@at-avis.no Bente Harstad Mobil: 37 00 62 61 ePost

91 56 59 17 bente@at-avis.no

Eyvind Øyraas Mobil: ePost

47 05 92 59 eyvind@at-avis.no

Papirutgave tirsdag og lørdag Daglig oppdatert nettavis på:

www.arendalstidende.no

Frilansere: Marianne Litlekalsøy Mobil: 90 04 05 51 ePost: marianne@at-avis.no Finn Thorstensen Mobil: ePost:

95 40 94 13 finn@at-avis.no

Berit Dahl Mobil: Privat: ePost:

93 65 72 61 37 02 73 08 post@at-avis.no

Cathrine Ellingsen ePost:

post@at-avis.no

Salg: Wenche Eriksen (markedskonsulent) Dir. telefon: 37 00 62 71 ePost: wenche@at-avis.no Mobil: 41 02 07 37 Linda Christensen (markedskonsulent) Dir. telefon: 37 00 62 73 ePost: linda@at-avis.no Mobil: 95 00 91 29 Harald Hope (markedskonsulent) Dir. telefon: 37 00 62 72 ePost: harald@at-avis.no Mobil: 48 48 19 40

Trykk: Nr1Trykk Larvik AS Utgiver: Arendals Tidende AS

Post-/ besøksadresse:

Arendal Jernbanestasjon

Møllebakken 15

4841 Arendal Organisasjonsnr.:

988 847 755

Abonnementspriser for 2008:

HELÅR: kr. 789,HALVÅR: kr. 438,-

NYHETER/annonse

Mener gårdeiere må ta seg sammen Odd Longum, bypatriot og bystyremedlem, synes mange gårdeiere i Arendal sentrum er altfor slappe med å strø fortauene. – Jeg har hørt at det skal ha skjedd hele seks beinbrudd i gatene den siste tiden, sier han til Arendals Tidende.

Slik har det ikke vært den siste tiden, jeg har aldri sett maken til glatte fortauer, sier Longum til avisen.

– Tullprat

Han forteller at han selv har tatt opp problemet med personer som driver forretninger: – Men jeg er bare blitt møtt med unnskyldninger, som at varmekabler ikke er i orden eller at huseier ikke bor her. Dette er bare tullprat, de som driver forretninger og på sett og vis representerer gårdeier kan ikke løpe fra ansvaret på denne måten, sier Odd Longum.

og vi gjør ansvarlige oppmerksomme på at det i politivedtektene § 17 for Arendal kommune heter at det er den enkelte gårdeiers ansvar å sørge for trygge fortauer.

– Vi har også tatt kontakt med lederen av handelsstanden for å påpeke ansvarsforholdet, for å få hjelp til å holde fortauene i orden.

Og vi kommer til å følge med, og eventuelt reagere med bøter om nødvendig, sier Haugvik.

Kan bøtelegge

UTRYGT: – Arendal sentrum

er og skal være et trivelig sted å gå. Men det skal også være trygt.

Avdelingsleder Erik Haukvik ved politiet sier at også de har registrert problemer med glatte fortauer og har hatt kontakt med publikum som har klaget.

– Vi har hatt fotpatruljer ute,

Byvenn med byglimt Roar Gundersen, som til daglig bestyrer Norlis bokhandel ved Torvet, har i år gitt ut sitt eget hefte – med motiver hentet fra byen.

TRYKKSAK: Han liker å

gripe til pennen fra og til, Roar Gundersen, som ved siden av å være bokhandler også er leder av Arendal Handelsstandsforening.

Særlig er han en stor talsmann for et levende bysentrum med høy trivselsfaktor og et godt og allsidig handelstilbud.

I år har han laget et fint lite hefte med fine historiske og aktuelle glimt fra byen Arendal. Et rimelig og artig album, utgitt av Agderposten.

På spørsmål om det kommer flere hefter av denne typen, svar Gundersen: – Om tiden strekker til og jeg har tilgang på godt materiale i form av bilder og historier, så vil jeg gjerne gjøre dette igjen.

ALBUM: Roar Gundersen med sitt album, ”Byglimt”, en fin trykksak fra byen Arendal.

FARLIG: Odd Longum på ”glattisen” i gata ved Torvet mot Havnegata. – Slik kan vi ikke ha det, det må vises større ansvar, sier han.

LØRdag 13. desember 2008

3

4

politikk

lørdag 13. desember 2008

Vil til topps med E18-utbyggingen Leder av Arendal Arbeiderparti, Gjermund Bjørndahl Røysland, vil tvinge rikspolitikerne til å forstå nødvendigheten av å komme i gang med bygging av ny E18 så tidlig som mulig. – Vi kan ikke akseptere flere ulykker på denne strekning nå, sier han til Arendals Tidende.

samferdselsfraksjon på Stortinget, Torstein Rudihagen, og jeg vil sørge for direkte kontakt med samferdselsminister Liv Signe Navarsete, sier Bjørndahl Røysland.

Stortinget

SAMFERDSEL: Han vil nå bruke den innflytelsen Arendal Arbeiderparti har overfor en posisjonsregjering: – Det arbeides veldig bra med denne saken nå, ordføreren vår

har gjør en meget god jobb i denne saken, og hun har tatt initiativ til blant annet møte med rikspolitikere og berørte departementer.

Det som blir viktig nå fremover, er at vi holder saken varm, og jo flere som kan trykke på knapper innover i regjeringsapparatet, desto bedre. Jeg vil derfor ta kontakt med Arbeiderpartiets

Han tror at med det flertallet den rødgrønne regjering har i Stortinget, vil denne parsellen av E18 komme på plass i Nasjonal Transportplan som skal endelig vedtas rett over nyttår.

Natur og miljø – Hvordan vil Arendal Arbeiderparti stille seg overfor de verne- og naturinteressene som

kan bli berørt i Vegvesenets traséforslag?

– Saken er ikke behandlet i partiet ennå, derfor blir mitt svar på dette min egen mening.

Jeg vil da si at skal vi få en ny og trygg E18 så må vi være villige til å ofre noe for dette. Området der traseen er foreslått er ikke et område som brukes aktivt til tur og friluftsliv i samme grad som arealene like rundt og sør for Bjørnebo. Blant annet blir ikke lysløypa berørt i det hele tatt. Jeg mener da at det trasévalget som Vegvesenet har foreslått, er det beste som er fremkommet etter de snart 40 årene som denne veisaken har pågått, sier han.

NY VEI: Gjermund Bjørndahl Røysland mener at de viktigste natur- og turinteressene øst for Arendal ligget utenfor den traseen Vegvesenet forslår. – Den skissen vi nå har er det beste forslaget vi har fått på bordet, sier han.

Utsatte bassengsaken Egentlig hadde driftsstyret vendt tommelen opp for billigløsningen ved Stuenes-bassenget for å få vannet på plass nå. Men i 2009 blir det lovpålagt å ha universell utforming i landets bassenger. En dyrere løsning, men en variant som utløser rundt 1,5 million kroner i tippemidler.

VANN: – Vi renoverer jo ikke påkrevd at bassenget skal være

OPPRETTHOLDES: Beredskapen i Arendal opprettholdes, og ”Odd Fellow” vil ha sin faste plass ved Kjølelagerkaia fram til den gamle sliteren får avløsning av den hypermoderne redningsskøyta ”Sundt Flyer”.

Redningsselskapet reduserer beredskapen Som en følge av bevilgningskuttene fra regjeringen, besluttet Redningsselskapets sentralstyre mandag å ta ut to fast bemannede skøyter av beredskapen i 2009. Salg av båter vil også være nødvendig for å få budsjettet i balanse.

INNSPARING: – Tidligere har Redningsselskapet hatt inntekter fra spillautomater, bare en tredjedel av disse inntektene blir kompensert gjennom Norsk Tipping. Når også bidraget over

statsbudsjettet går ned, 60 millioner for 2005 mot 41 millioner for 2009, sier det seg selv at det går ut over beredskapen.

Når man tar i betraktning den sterke kostnadsøkningen på drivstoff og generell kostnadsøkning på vedlikehold og andre nødvendigheter, må vi ty til innsparinger for å få driften i balanse, sier mar-

kedssjef for Redningsselskapet på Agder til Arendals Tidende.

Det var i Redningsselskapets sentralstyremøte mandag at den drastiske beslutningen ble tatt.

– Det vil bli foretatt en behovsprøving som skal ligge til grunn for hvor kuttene vil ramme, men slik som det ser ut nå vil Arendal og Farsund beholde beredskapen, sier Nipedal videre. Han poengterer også viktigheten av lokal støtte fra næringsliv, myndigheter og lokalpersoner.

– Det er meget viktig, i forhold til å opprettholde den beredskap og den service som ytes i dag.

i dette forslaget. Vi gjør det bare for å få litt vann inn. Vi går glipp av 1,5 million kroner i tippemidler, for bassenget blir ikke godtatt for handikappede. Det er trist, sa Odd Longum, Frp, torsdag.

Robert Cornels Nordlie, Ap, var enig med Frp-mannen.

– Jeg synes det er en dårlig idé å si nei takk til disse tippemidlene. Fra 1. januar 2009 er det

tilrettelagt for alle og etter riktige forskrifter, sa Nordlie som ville utsette saken. La oss gjøre de innvesteringene vi gjør riktig, støttet Einar Halvorsen, H, som sluttet opp om Longums utsettelsesforslag. Det gjorde også KrF og Frp, sistnevnte fremmet forslag at saken måtte behandles i første møte etter jul. Det sa et enstemmig bystyre ja til.

FREMDELES TOMT: Bassenget på Stuenes skole.

Arkivfoto: Bente Harstad

NYHETER / annonse

smübüteiere Havnestyrets leder, Vigdis Thorbjørnsen fremla torsdag budsjettet for 2009. Det er i dag 1280 smübütplasser i Arendal. Kapasiteten er sprengt og det er lange ventelister. Thorbjørnsen spür prisøkning.

NY HAVN: – Det har vÌrt et

spennende ür, med üpning av ny havn sommeren 2008. Fartstrafikken øker, sa Thorbjørnsen innledningsvis.

Nøkternt budsjett Skipanløp og transport har økt med 40 prosent sammenlignet med fjorĂĽret. Men Eydehavn har kun vĂŚrt i drift fire mĂĽneder og havnestyret mener det er for kort tid ĂĽ knytte et entydig svar for fremtiden.   – Vi er ambisiøse, sa Thorbjørnsen som til tross for finanskrisen forventer en økning.   Det er 1280 plasser ved smĂĽbĂĽthavner i Arendal kommune.

Det er sprengt kapasitet og lange ventelister. Prisene i private smĂĽbĂĽthavner har økt markert.   – Vi mĂĽ øke inntektene, men ogsĂĽ investere. Det er behov for ĂĽ skifte ut brygger og vi har et etterslep i vedlikehold som krever økt bevilgning, sa Torbjørnsen som spĂĽdde en økning for smĂĽbĂĽtplassleie i 2009 og ytterligere økning i 2010.   – Vi forventer at denne store infrastrukturen skal gjenspeile

Amfi – Norges største senterfamilie

økt inntekt. men det er et nøkternt budsjett som nü legges frem, sa Peder Syrdalen i Høyre og la til: – Smübütene tjener man penger pü, men hvor mye. Det kommer ikke frem fra det fremlagte budsjettet, sa Syrdalen.

Setter større krav Thorbjørnsen kom med en replikk hvor hun ba havnefogd Rune Hvass redegjøre for tallene: 1 million kommer fra Gjestehavna. 4 millioner samlet for smĂĽbĂĽthavnene og utleie av areal som er falt bort: 3,9 millioner.   – Bortfallet av arealet mĂĽ kompenseres for, sa Hvass som la til at offshorenĂŚringen øker, men at det knytter seg usikkerhet til resultatet.   – Jeg skjønner at dere er kritiske til havna etter at dere nesten alle stemte i mot. Men jeg er stolt og det gĂĽr bare en vei og det er oppover, sa John T. Tjuslia og fikk til svar fra Syrdalen:   – MisforstĂĽtt. Det var en analyse, det er forretning og da mĂĽ vi stille like krav til virksomhetene, mente Syrdalen som fikk støtte fra partifelle Linda Ă˜ygarden.   – Slutt ĂĽ si vi var imot havna for det har vi altsĂĽ aldri vĂŚrt, repliserte hun. Men T. Tjuslia ga seg ikke.   – En sak er i hvert fall sikkert, dere foreslo konsekvensutredelse av havna og det er det samme, mente han.   Bystyret godkjente enstemmig opptak av lĂĽn pĂĽ inntil 4,9 millioner kroner i samsvar med forslag til investeringsbudsjettet for 2009.

! e t s i r f g e La d Lusekatter, mandariner PH HM“HH -VDJBTBOH NFE CBSO GSB

Havnestyrets leder, Vigdis Torbjørnsen

Les mer om debatten pĂĽ www.arendals-tidende.no

Miljøklistremerke i posten I gür mottok de første husstandene i Arendal klistremerker for ü reservere seg mot uadressert reklame.

kommunen i en pressemelding.

Nei takk-merkene er limt pü renovajons kalenderen fra Agder Renovasjon for 2009. Dette er ett av mange tiltak i Arendal kommunes klimahandlingsplan 2009 – 2011.

Til uken vil resten av husstandene i kommunen motta klistremerket.

Felles mĂĽl

Klimanøytral 600 tonn uadressert post distribueres til Arendals innbyggere ürlig. Klistremerket lar innbyggerne i landets første klimanøytrale kommune vise at de gjør sitt for ü verne miljøet, skriver

Et lite klistremerke kan synes uviktig, men er med pĂĽ ĂĽ øke innbyggernes bevissthet rundt avfallsproblematikken. I tillegg til avfallshĂĽndtering og gjenvinning, har tiltaket ogsĂĽ en klimadimensjon med tanke pĂĽ transport og energibruk i produksjon av materiellet.   – Det er utrolig bra at vi nĂĽ

5

Grafisk utforming: Amfi Kreativ AS

Ă˜kt leie for

LĂ˜Rdag 13. desember 2008

5VUUJ 'SVUUJ CBSOFLPS

LM

FORKJEMPER FOR NEI TAKK: Anne Solsvik i Venstre.

für pü plass dette tiltaket. Dette er ett steg pü vei til et mer miljøvennlig samfunn, sier bystyremedlem Anne Solsvik,V, som mener klimautfordringene er vür tids største utfordring og at dette er en kamp som mü møtes i fellesskap.

Midt i byen! ¯QFOU NBO GSF t M“S t BNm OP

6

politikk

lørdag 13. desember 2008

Økonomisk samstemte fylkespolitikere ”Naudne”

Politikerne i fylkestinget holdt hva de lovte: De øker ikke kollektivtakstene i Aust-Agder med 15 prosent.

KOLLEKTIV: I sitt budsjettforslag hadde Fylkesrådmannen lagt opp til at takstene fra neste år økes med 15 prosent, men det ble allerede på framleggingen av hans budsjett klart at politikerne ikke ønsket en så dramatisk økning.

Likevel, noe økes prisen: Neste år legges det opp til en taktsøkning på 5 prosent. I 2010 økes takstprisene med 8, 5 prosent, mens de i 2011 og 2012 økes med 5 prosent igjen. Kollektivtilbudet for ungdom i Aust-Agder skal også skjermes: Studentrabatten på kollektivtransporten opprettholdes. Fylkestinget vedtok også å opprettholde togtaxitilbudet til Vegårshei, dette skal finansieres over konsesjonskraftmidler, noe altså flertallet sa ja til.

Flere av politikerne tok under budsjettbehandlingen opp fylkeskommunens gode økonomiske styring de siste år: – Styringen har vært god og stabil gjennom flere år. Vi ser at den ”låmi” som har blitt lagt opp har vært rimelig vellykka, sa Tarald Myrum, Sp, fra talerstolen.

Han ønsket også å gi honnør til både administrasjon, posisjon og opposisjon for et godt samarbeid, noe også flere andre dro fram.

Fylkesvaraordfører Oddvar Skaiaa, KrF, sa det slik: – Jeg leser om budsjettdebattene i Arendal og Kristiansand.

Der er det opposisjon og posisjon som står milevis fra hverandre.

Da er det ganske utrolig å tenke på at her i fylkestinget er det store spørsmålet om vi skal gi et lite beløp til en togtaxi på Vegårshei eller ei!

– Det er klart opposisjonen i fylkestinget kunne ønsket seg mer, men vi er ikke mer ”naudne” enn at vi ser hvor makta sitter, repliserte Arne Thomassen, H, smilende og raskt. Så la han til, langt mer alvorlig: – Kommuneøkonomien blir verre og verre, men det skjer når ikke staten overfører penger til kommunene for alle oppgavene vi skal gjennomføre, og oppgavene

blir flere og flere, sa Lillesandsordfører Thomassen.

Kunstkutt Foruten togtaxitilbudet, var det eneste punktet det ble noen større politisk debatt om, fylkets klimanøytrale mål. Kristoffer Lyngvi, H, mente fylkeskommunen må være enda mer offensiv og sette flere, mer konsise, og målbare klimamål. Forslaget hans ble nedstemt.

Fylkesordfører Laila Øygarden, Ap, begrunnet vedtaket med at klimaplanen som ble vedtatt i november allerede ivaretar de fleste aspekt i arbeidet med å bli Norges første klimanøytrale fylke. Frps Arne Austenå foreslo også at støtten til Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal strykes og at midlene heller brukes på lønnsmidler til andre sektorer i fylket.

– Det er mye jeg kunne hakka på i kulturen, men jeg tar det verste. På Bomuldsfabriken er hver person som kommer på besøk subsidiert med 500 kroner, sa Austenå og mente det var for ille.

Kun Austenå og partikollegaene Oddvar Østreim, Odd Gunnar Tveit og Ole Martin Retterholt stemte for kuttforslaget til Bomuldsfabriken.

Delte meninger om IKT Agder Fylkestinget var delte i meningen om hvor godt det interkommunale selskapet IKT Agder egentlig fungerer.

UNDERSØKELSE: Poli-

tikerne behandlet denne uken en melding om evaluering av IKT Agder, etter at selskapet i september i år gjennomførte en omfattende brukerundersøkelse blant alle brukerne. Fylkesrådmannens forslag til vedtak var at meldingen tas til etterretning.

Fylkestinget vedtok forslaget enstemmig, men ba også om at en ny brukerundersøkelse blir gjennomført i løpet av neste år, og at fylkestinget da får en ny sak til behandling.

Svarprosent – Det er beklagelig at det er så lav svarprosent på undersøkelsen, det gjør det vanskelig å trekke en konklusjon, sa saksordfører Torunn Ostad, H, med henvisning til en svarprosent på drøyt 22 prosent på brukerundersøkelsen.

– Til neste evaluering må svarprosenten på brukerunder-

søkelsen på en eller annen måte økes, konstaterte Ostad.

– Jeg blir også bekymret når svarprosenten er så lav, ut av den leser jeg en slags oppgitthet. Jeg har selv vært en krevende bruker hos IKT Agder, men jeg har opplevd en fin utvikling der fra, sa Svein Harberg, H, og dro veksel på egne erfaringer.

Misfornøyd Det gjorde også Inger Lill Portaasen, Ap, som ikke var fornøyd: – Noen er fornøyd, men jeg jobber på en skole hvor vi er svært misfornøyde. Kanskje nedprioriteres vi fordi vi er langt fra sentra, spurte Bykle-politikeren.

–I fjor fikk vi 30 PC-er til skolestart, levert i tide, men de fungerte ikke. I år ventet vi på samme antall PC-er fra skolestart til oktober. Det virker nesten som om IKT Agder opplever dalen som for lang, når de er på tur oppover snur de i Valle, hevdet Portaasen.

Irrelevante spørsmål Hun sa videre at hennes skole hadde nok kompetanse på huset til å ordne det meste, men viste til at PC-krøll førte til mindre res-

surser brukt på pedagogikk enn på teknisk problemløsninger.

Og dersom det bare er fjernliggende skoler som merker dette, så er det stor grunn til å slå alarm, sa Portaasen, som sa at mange lærere hadde unngått å svare på spørsmålene i brukerundersøkelsen fordi de var irrelevante.

Hun understreket dog at hun ikke tvilte på kompetansen til IKT Agder.

– Det er en stor utfordring å drifte et så komplisert system som det IKT Agder har ansvar for. Likevel, det er langt igjen før man når et akseptabelt nivå på servicen overfor de videregående skolene. Svarene fra brukerundersøkelsen sier meg noe om at IKT Agder også må bygge opp kompetanse som går utover det tekniske, mente Jon-Olav Strand, KrF.

Tar grep – Jeg synes ikke vi kan kalle meldingen en evaluering en gang, på grunn av den lave svarprosenten.

Men jeg vil presisere viktigheten av at det ved neste brukerundersøkelse er slik at de som evaluerer vet hva som er avtalen med IKT Agder, det må være en forutset-

ENIGHET: F.v. May Britt Lunde, Ap, Jon-Olav Strand, KrF, og Svein Harberg, H, var blant politikerne som denne uken vedtok budsjettet og fordelingsplanen for Aust-Agder fylkeskommune.

Arkivfoto: Camilla Glad Mitic’.

Dyrere tannlegebesøk Fylkestinget vedtok også at komiteene fra høsten 2009 blir fagkomiteer. Helsesøstertjenesten i de videregående skolene i fylket skal også gjennomgås for å finne muligheter til å styrke tjenesten.

For å finansiere ulike prosjekt tar Aust-Agder fylkeskommune opp lån på i alt 17, 3 millioner kroner.

Beløpet skal betales over en tjueårsperiode. Videre økes takstene for tannhelsetjenesten med 14 prosent fra neste år, dette for å komme opp på samme nivå som i nabofylkene. 1 million kroner

Om IKT Agder: IKT Agder eies av Aust-Agder fylkeskommune, Arendal, Grimstad og Froland kommuner og ble dannet i 2003.

■ Selskapet ble dannet for å være eiernes drifts- og innkjøpsselskap, samt faglig instans for eiernes informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger.

■ Ved oppstarten hadde IKT Agder 17 ansatte, nå jobber 41 i selskapet.

■ Antall brukere har økt kraftig. I 2003 var om lag 2000 brukere, i dag finnes det 2500 brukere bare innen fylkets pedagogiske personale. I tillegg kommer andre fylkeskommunalt ansatte, samt over 11 000 elever.

avsettes til fylkets klimaplan, her ligger også midlene til kjøp av kraft med opprinnelsesgaranti innbakt.

Pensjonistpartiets Audun Tømmerås foreslo at bevilgingen til fylkets eldreråd ble økt fra 170 000 til 200 000 kroner, men forslaget ble nedstemt med fylkesordførerens dobbeltstemme.

Tømmerås forslag om at administrasjonen lager en sak på hvordan tannhelsetjenesten til eldre hjemmeboende og funksjonshemmede kan forbedres, ble derimot enstemmig vedtatt.

Om brukerundersøkelsen: Undersøkelsen besto av 13 spørsmål, hvorav 8 omhandlet hvordan brukerne opplever IKT. ■ Agders service. Undersøkelsen ble sendt til alle brukerne, både i fylkeskommunen og i kommunene.

■ Når det gjelder fylkeskommunens svar, kom over 70 prosent av svarene fra brukerne i videregående skole.

■ Undersøkelsen avdekket også at 70 prosent av brukerne ikke kjenner til tjenestenivåavtalen mellom fylkeskommunen og IKT Agder. Avtalen beskriver blant annet hvor lang tid det maksimalt kan gå fra en feil rapporteres til den rettes.

■ Brukerundersøkelsen viser også at svarene fra Aust-Agder fylkeskommune ligger under gjennomsnittet for alle avgitte svar.

■

■

■

■

ning, mente Marianne S. Lyngvi, V. Det var fylkesrådmann Arild Eielsen enig i: – Lyngvi har et poeng når det gjelder avtalen. Jeg har en liten følelse av at ethvert dataproblem legges over på IKT Agder, når en del faktisk skal ivaretas av den enkelte skole. Vi må rett og slett få mer bevissthet rundt hva som kan forventes, sa Eielsen.

Han la til at han selv hadde svart

på undersøkelsen og ikke synes spørsmålene var irrelevante.

– Men kanskje må vi ta noen grep for å øke deltakelsen i neste omgang, kanskje må vi begynne med premiering eller loddtrekning, foreslo Eielsen avslutningsvis.

økonomi

LØRdag 13. desember 2008

7

BUDSJETTBOMBA som førte til politisk skolekaos

FORLEDET: Det var Kristen Bjormy i Sp som serverte ”bomba” fra talerstolen om posisjonens vedtak om å legge ned Arendal internasjonale skole i 2009. Nils Johannes Nilsen, Ap, måtte beklage at han hadde forledet Bjormyr til å si noe ikke posisjonen hadde sluttet seg til.

Først la posisjonen frem forslag om at Arendal internasjonale skole skulle legges ned fra 1. august neste år.

Men Nils Johannes Nilsen, Ap, og Kristen Bjormyr, Sp, hadde ikke luftet “bomba” med resten. Det ble det bråk av.

fra 1.august neste år. Det resulterte i at medias nettsider skrev at politikerne hadde gitt skolen dødsstøtet få minutter etter.

Frp jublet, Høyre visste ikke hva de skulle tro. Men så kom det frem, gjennom Venstres protest fra Anne Solsvik og etter spørsmål fra Rune Sævre i SV at posisjonen slettes ikke var enstemmig i forslaget og det ble kalt inn til gruppemøte.

Torill Rolstad Larsen, Ap, var fortvilet over vilmannsoppførselen til sin partifelle og utbrøt: Slik går det rett og slett ikke an å oppføre seg.

Forledet Bjormyr

KUTT: Det ble posisjonens

forslag som høstet flertall, men i forkant var det ”tilstander” under den flere timer lange budsjettbehandlingen.

Villmannsoppførsel Rett før det hele ble snurret i gang så stakk Nils Johannes Nilsen, Ap, og Kristen Bjormyr, Sp, hodene sammen. De strøk rett og slett Arendal internasjonale skole fra budsjettet i 2009 og gikk for nedleggelse i nåværende form

Rådmannen var også nærmest sjokkert.

– Det å fremme et forslag som går så til de grader inn på ansettelsesforhold, elever og foresatte som en nedleggelse av AIS er, uforberedt på bystyret, er en bombe. Det er uhørt og oppsiktsvekkende, sa Harald Danielsen.

KLAR TALE: Det gikk fra nedleggelse, til redning for AIS. Einar Halvorsen, H, bildet, sa: Ok, det er greit å få vite hva posisjonen egentlig mener. – Ja, svarte ordfører Torill Rolstad Larsen, Ap, - det synes vi også.

Etter gruppemøtet inntok Nilsen talerstolen og avga forklaring: – Jeg beklager at jeg har forledet Kristen Bjormyr, Sp, til å skrive det han ikke skrev engang, om å legge ned AIS fra 2009. Jeg beklager rotet sterkt, det er min skyld. Den setningen gjelder ikke, sa han.

– Det som gjelder er at politikerne skal ha en gjennomgang av skolens økonomi på nyåret, repliserte ordføreren småstrengt.

Frp, Pp, Høyre og SV Frp og Pp ved talsmann Anders Kylland, Frp, innledet med at Arendal skal være en ja kommune, men at det ikke er synonymt med å nikke positivt til alt mulig.

– Det som skiller Frp og Pps forslag fra Høyres er noen vesentlige elementer. Det går på kultur, nærmere bestemt Bomuldsfabriken, sa Kylland. Den internasjonale skolen var det som strammet mest mellom Frp og Pp i forhold til Høyres forslag,

Jeg beklager at jeg har forledet Kristen Bjormyr, Sp, til å skrive det han ikke skrev engang.

- Nils Johannes Nilsen, Ap

ifølge Kylland som beklaget at de ikke var kommet frem med et borgelig fellesforslag.

Einar Halvorsen i Høyre understreket også at eiendomsskatt og nei til Arendal internasjonale skole som Høyre ønsker privatisert, representerer to sprikende meninger. SV ville kjempe for renovering av Stuenes og Roligheden skoler og var villige til å “ofre” både midler til institusjonsprest og til Kjæmpestaden.

De fryktet heller ikke eiendomsskatten.

– Vi mener at eiendomsskatten er nødvendig å øke til samme nivå som Kristiansand, ergo sju promille. De fleste klarer å betale dette. Også vi i SV, sa budsjettalsmann torsdag, Rune Sævre.

POSISJONENS HOVEDGREP: Skolestrukturen beholdes, hjemmehjelp beholdes og videreutvikles, bostedsløse skal gis bedre hjelp ved at kommunen anskaffer flere permanente boliger. Brukergruppen skal gis nødvendige helsetjenester og heldøgnsomsorg. Lag og foreninger skal få økt støtte. Det skal også fokuseres på Arendal som klimanøytral by, med sterk fokus på forvaltning av kommunale eiendommer. De kommunale avgiftene skal økes mer i 2009 og mindre senere enn i rådmannens forslag.

■

REGJERING-GARANTI: – Stortinget har garantert for at reduserte skatteinntekter i forhold til det vil legger opp til her vil bli kompensert fullt ut. Det er første gang det er gitt en slik garanti og det er betydningsfullt for budsjettet, sa Rådmannen under budsjettbehandlingen, torsdag.

MER BUDSJETT: Vil du lese mer om posisjonens vedtatte forslag og mer om behandlingen, sjekk NETT: Diskusjonen ligger på www. arendals-tidende som oppdaterte fortløpende under torsdagens behandling.

8

lørdag 13. desember 2008

Kropp selger Det å elske seg selv, som man er, kan være mer enn vanskelig.

Når prøvedokkene i butikken ligner på levninger fra Auschwitz og glamourmodellene dukker opp overalt, med sine fremlente og kjøttfulle barmer, som får kjæresten til å sikle åpenlyst. Når MTVs musikkvideoer viser strigla hud uten et merke, når bladene skriker fra hylla rundt deg og om deg, dag ut og dag inn, der kvinner og menn med tilsynelatende tomme munner roper stumt: Se på meg, se på meg. Jeg er bedre enn deg. Ja da er det kanskje ikke rart at selvtilliten slites?

Det er pressen som gjør det, sier noen. Det er industrien, sier andre. Vi kan diskutere oss blå i ansiktet om hvem som har skylda, faktum er at kropp selger. Vi vil se det. Men ikke hvilken som helst kropp. Kropp skal jo være topp, men det er ikke det lenger.

Skjønnhetsidealet vil alltid endre seg, fra kleshenger til timeglass og Madonna-shape med muskler. Moten går i takt. Men de ”perfekte” som herjer mediabildet er slettes ikke perfekte. De har merker, kviser, og småvalker som retusjeres, brystene deres blir teipa. For å få glatte kinn teipes tinningene deres og dras tilbake med en tråd som knyttes rundt hodet under en parykk.

Mye av bildet på skjønnhet er tuftet på ”fake beauty”. Også de går i joggebukse og føler seg fæle av og til. Men når mødre går rundt med barnevognene og sutrer mens ungene går ved siden av: Oh, jeg må slanke meg, jeg kommer ikke inn i kjolen, oh jeg er så stygg, ja så må de også ta konsekvensene, for vi er forbilder enten vi vil eller ei.

Nå skal også mannfolka jage etter det forventede i stadig økende grad. Ha glattbarberte brystkasser og store peniser som aldri slutter å stå. En utvisking av kjønnene pågår. Jente vil bli gutt og gutt blir mer og mer jente. Den psykiske ubalansen herjer ungdomskulturen.

De er misfornøyd, har problemer. Det er trangt i sjelen, et fravær av lykke.

Det koster å være fornøyd med seg selv, stå imot presset. Det handler om iboende selvtillit, en dose oppmuntring pakket full av verdier som må sprøytes inn gjennom barndom og oppvekst.

Følger vi opp våre barn i møtet med det nye samfunnet, eller stopper samfunnsjaget oss i viljen på forsøk? På den andre siden er det slettes ikke sikkert at de hjemmeværende mødrene på 50-tallet med ”nok tid” var noe flinkere til å gi sine barn selvtillit, enn en stresset busines­s­ mor eller far i dag. Alle vil ha oppegående barn som tør å ta selvstendige valg, like seg selv, bli tilpasset. Men samfunnet fylles av sosiale og økonomiske utfordringer der løsningen er sammensatt.

Det som er sikkert er at så lenge vi går med klær vil kropp selge. Men takke meg til da jenter var kvinner og gutter var menn. Det er forskjell på kjønnene og det burde avspeiles i samfunnet.

Og i stedet for å gå på vekta for å telle kalorier i jula når du er helt normal, så kos deg i din egen kropp, mann eller kvinne. Ønske deg heller et speil som du kan ta frem og sjekk om du våger å si: Jeg elsker deg.

mening / debatt

Vi kommer aldri i mål med vei...

Veiutbygging og kollektivsatsing er et slående eksempler på komplett politisk udugelighet.

Siden vi startet med bompenger er det et faktum at bompenger i alt har gitt totalt 47 milliarder kroner i bruttoinntekter, mens hele 15 milliarder har forsvunnet i administrasjon og finanskostnader. 15 milliarder kunne gitt mange trikkeavganger, dobbelspor og motorveier!

Det er altså ikke likegyldig hvilken avgiftsform vi velger på vei og bomstasjoner er både talentløst og spinnvilt.

Kåre Willoch uttalte ved etablering av bomstasjoner at “dette er den mest urettferdige, kostbare og tilfeldige avgiftsinnkreving dette landet noen sinne har innført”.

Men hva er alternativet? Jo: Vi kunne legge på bensinpris og la f.eks. en ekstra krone per liter styre 70 prosent til vei/kollektivt lokalt og resten 30 prosent til distriktsfordeling.

I tillegg kunne vi bruke langt mer av ordinære samlede bilavgifter, kroner 60 milliarder per år, til vei og ikke pløye 43 milliarder til helt andre formål. Hvorfor skal forresten bilistene betale mer til skole og forsvar, det er jo hinsides?

Navarsete jubler over en økning samferdselbudsjettet på 10 prosent fra 16 milliarder til “hele” 17,6 milliarder.

Hva får vi for 1,7 milliarder? Jo vi

kan i det minste rassikre 7 prosent av 750 kilometer rasfarlige veier og det tar følgelig 14 år å få dette på plass.

Med dagens “totalsatsing”, som Navarsete jubler over, vil det ta 225 år (!) før samtlige norske veier har god, effektiv og sikrere standard. Vi er i mål år 2233!

Norske samferdsel har vært underbudsjettert i tiår. Vi har trolig negativ

Innlegg Knut Rellsmo

Navarsete jubler over en økning i samferdselbudsjettet på 10 prosent fra 16 milliarder til “hele” 17,6 milliarder. utvikling både på vei og kollektiv totalt sett. Hyppige kollaps på Oslo S understreker at både teknisk oppgradering og vedlikehold er under pari.

Det finnes faktisk mennesker som svermer for at bilen skal fjernes helt fra norsk samferdsel og kollektiv skal løse alle transportbehov. En bortimot total kollektivsatsing blir så kostbar at

det er hinsides i vårt land hvor trafikkgrunnlaget er altfor svakt. Politikerene har i årevis bedrevet et Svarteper-spill hvor by spilles ut mot land, distrikt mot distrikt, og kollektiv mot vei. Resultatet opplever vi: Vi nullstilles og rykker tilbake til “Start”! Vi er lysår unna skikkelig løsninger på bred front fordi politikere skal bedrive sekterisk flikk-og lapp med distriktsvis klatting for å sikre gjenvalg.

En transport-økonom uttalte til undertegnede og jeg siterer: “Norsk veiutbygging/samferdsel har ingen verdens ting med resultatmål og profesjonell ledelse å gjøre”. Det er altså reinspikket distriktspolitikk og manøvre i urent farvann utelukkende for å sikre gjenvalg Løsningen er å styre samtlige avgifter fra veifarende mot samferdsel og/eller satse på OPS-prosjekter hvor mye av samferdselprosjektene (vei (kollektiv) t.o.m. kan leies over 25 år med forholdsvis små årlige leiebeløp. Dette benyttes for en stor del i utlandet hvor politikerne er løsningsorienterte og tenker nytt for å få til resultater. Ved bruk av utenlandske entreprenører vil oppgjør kunne skje direkte fra oljefond til utenlandsk entreprenør uten problemer for fastlandsøkonomien.

Sparte kostnader på samferdsel og færre drepte/skadde er i mangemilliarder-klassen.

•

innlegg til: post@at-avis.no

Arendal internasjonale skole – myter og fakta Det er stadig rykter om Arendal internasjonale skole i mediene og blant folk flest.

Det er ikke alltid folk kommer til oss for å få fakta, så for å prøve å imøtekomme noe av den feilinformasjonen vi hører, har vi satt opp en oversikt vi kaller “Arendal internasjonale skole (AIS) myter og fakta”.

“AIS har for mange norske elever”.

1. og 2. klasse er en gruppe; 14 elever (24kvm rom) med 5 ulike morsmål, hvorav noen verken kan engelsk eller norsk, en lærer og assistent i 40 prosent. 3.+ 4. kl og 5.+ 6. kl. undervises også sammen. Maks 15 per klasse pga antall kvadratmeter til rådighet. På u.trinnet er et av områdene bare18kvm, dvs. maks 9 elever – den minste klassen på u.- trinnet har 10 elever.

Innlegg Bente Pedersen (Ms) Head of School/ rektor Arendal International School (AIS)

Det er ikke alltid folk kommer til oss for å få fakta. ”Dere har vokst for fort”. AIS begynte med 20 elever fordelt på to grupper: 1.- 6. kl i en gruppe, 7.+ 8. kl. i en annen. Det er umulig for en lærer å undervise elever i så alderspredte grupper med ulike språk. En slik modell ville aldri blitt godkjent av Interna-

tional Baccalaureate (IB) som er den skoleorganisasjonen AIS jobber i forhold til, og som stiller strenge krav til kvalitet og organisering. Det har derfor vært svært viktig for skolen å ta inn elever etter hvert, fylle opp gruppene og få til mer ”normale” klasser. I dag: 89 elever fra 1.- 10. klasse fordelt på sju grupper. ”Det skulle bare være 50 elever på skolen”. Dette er en oppfatning som sannsynligvis stammer fra tiden før AIS startet opp. Bystyret sa i desember 05 at skolen skulle starte opp som en 1-10 skole med 50 elever i august 06.

Dette ble imidlertid ikke akseptert av fylkesmannen. En forutsetning var at skolen skulle ha internasjonal læreplan (IB) og ikke den norske oversatt til engelsk. IB stiller på sin side strenge krav til skoledrift og lærekrefter. En 110 skole med bare 50 elever ville aldri

debatt

9

LØRdag 13. desember 2008

Klimarapport, islams føderale Europa og olje De amerikansk-arabiske oljeselskapene (er det noen amerikanske oljeselskaper som ikke eies mer eller mindre av arabiske interesser?) og amerikansk bilindustri viser tegn til panikk, og kommer med stadig mer outrerte propaganda-utspill. De har mistet sin representant i det hvite hus i Washington nå når Bush-dynastiets dager er talte. Obama har, i motsetning til Bush, ikke mottatt millioner av dollar fra olje-og bilindustrien, og trenger ikke ansette oljefolk eller danse etter deres pipe.

President Jimmy Carter stilte i sin tid krav til energieffektivisering av amerikansk bilindustri.

Olje- og bil-industrien gikk til mot-offensiv ved neste valg, og sørget for Reagans valgseier med millioner av dollar i valgkampstøtte. Det første president Reagan gjorde var å fjerne alle krav til bilindustrien.

Clinton stilte i sin tur krav om energi-effektivisering. -Ikke rart han fikk problemer med verdens mektigste og mest skruppelløse industrimagnater. Det første Bush gjorde som ny president var selvfølgelig igjen å fjerne alle krav til olje-og bilindustrien.

Dersom USA hadde fortsatt Carter’s energi-effektiviseringslinje fram til nå, ville antagelig USA ha sluppet å importere olje, og oljeregimene i Midt-Østen som bi-effekt blitt tvunget til å demokratisere. I stedet har vi fått en intens propaganda: Store, energisløsende biler er ’the American way of life’. Alternative energi-kilder er ’liberalist’- eller ’kommunist-ideer’. Olje-, tobakk- og bilmafiaen i USA har utviklet en hel propagandaindustri som sprer forvirring og usikkerhet om seriøs forskning, drivhuseffekt og klima-endringer.

Det samme propaganda-maskineriet som tidligere prøvde å overbevise oss om at røyking var sunt, i hvert fall ikke skadelig, har nå brukt de samme des-informasjonsmetodene om menneskeskapt drivhuseffekt. De fungere verken i den norske eller den internasjonale skolen. ”Dere har de beste skolelokalene i byen”. Utsikten er betagende og plasseringen sentral, men lokalene er langt fra hensiktsmessige til skolebruk. De er bygd/renovert til kontordrift - aldri til skole! Ingen personalrom/spiserom for ansatte, ingen grupperom for elever, ingen mø-

sprer falske forskningsrapporter, de sår tvil om troverdigheten til uavhengige forskere, de påstår at FNs klimapanel er udugelig, korrupt og ute etter å sko seg selv og at FNs klimapanel driver med ’junk science’. ’Søppel-vitenskap’ er et uttrykk tobakksindustrien tidligere kalte all forskning som antydet at røyking var helsefarlig. Historien gjentar seg om klimaforskning.

Resultatet ser vi nå: sammenbrudd i økonomien, klima-endringer i ferd med å løpe løpsk, en vanvittig strøm av penger til ’petro-tyrannier’ i Midt-Østen. Fra USA alene går det daglig mellom åtte og 14 milliarder kroner. Til og med president Bush innrømmer at vi oppfører oss som narkomane (State of the Union address 2006). Sjeikene er ’langere’ og vi er misbrukerne.

Vi kan trygt gå ut fra at minst en prosent av disse pengene går til ekstrem-islamistiske grupper som wahabister i Saudi-Arabia, salafister i bl.a. Egypt. Oljepengene strømmer også inn til ’konkurrenten’: shia-ayatollaene i Iran. Dette er så å si islams svar på Knutaby-sekten og Ku Klux Klan. Dersom Ku Klux Klan hadde fått 40 millioner kroner om dagen hver dag inntil videre, skulle nok de også greie å få innflytelse, uten at de nødvendigvis ville vært representative kristne.

Vanlige muslimer har ingen ambisjoner om tvangsislamisering i det verdens-omspennende kalifatet. Men wahabist-salafistene kan ha det, og de får utvilsomt penger fra alle oljeeksporterende land i Midt-Østen. De finansierer terrorisme, bygger et utall av moskeer i Europa, sender våpen, treningsleire og utstyr til Irak, India, Afghanistan, Darfur m.m. og eksporterer wahabist-mullaer til vesten, ofte mot vestlige muslimers vilje. De finansierer propaganda-sentraler, og det de misliker mest er utvikling av alternative energi-kilder i Vesten.

Sammenhengen er klar: demokrati i Midt-Østen og Russland krymper med økende olje-innterom, ingen uteplass ved regnvær, ingen gymfasiliteter. IB har godtatt at vi har trange lokaler i en oppbyggingsfase, men skolen vil ikke bli godkjent slik den nå er. Vi ønsker oss lokaler bygd for å huse en skole! ”AIS er en eliteskole”. AIS er åpen for alle som vil gå på en engelskspråklig internasjonal skole, så lenge det er plass. International

tekter. Motsatt: med krympende oljeinntekter øker frihet- og demokrati-kreftene. Den amerikanske bestselger-forfatteren Thomas Friedman kaller dette ’First Law of petropolitics’. Det stemmer ikke at demokrati og islam ikke fungerer sammen. Bahrain, som har brukt opp sin olje, satser sterkt på demokrati, utdanning og frihet. (Thomas Friedman

Innlegg

Åke Bjørke

Er de ikke agenter for ekstrem-islam eller for amerikansk-arabisk olje-industri, er de enten nyttige idioter for disse kreftene eller rundlurt.

(2008): Hot, Flat and Crowded). I Arendal Tidende 2.12 blir vi fortalt om Islams Europa, og 29.11 hevder en ’klimarealist’ at Hadley klimasenter avblåser global oppvarming. Tvert i mot blir det kaldere, sies det. ’Klimarealisten’ har tydeligvis forlest seg på islamistisk og amerikansk-arabisk oljeselskap-propaganda.

Typisk for ’klimaskeptikere’ er at de er ekstremt kritiske til alt som kommer fra seriøs forskning og fra FN, men er helt ukritiske til andre kilder. - Ble du i tvil nå?

Da foreslår jeg at du går inn på internett, slår opp ’Hadley center’ eller går direkte til www.metoffice.gov.uk/research/hadleycentre/ og ser hva Hadley-senteret Baccalauretae er en internasjonal organisasjon med medlemsskoler over hele verden. Organisasjonens motto er ”Quality education for a better world”.

“AIS elevene er dyre”. På AIS er det pga plass-situasjonen meget små klasser, flere av dem er aldersblandede. Det er en lærer per klasse/gruppe per time. På grunn av IB-krav er skoledagene

faktisk sier: Offisiell informasjon fra Hadley lyder slik: ” De vitenskapelige bevis er overveldende — klimaet er i endring. Disse endringene vil påvirke alle organisasjoner — kommersielle og offentlige, lokalt og internasjonalt”… “langtidstrenden er at globale temperaturer stiger, og menneskene er i stor grad ansvarlige. Global oppvarming betyr ikke at hvert år blir varmere enn det forrige.

Naturlige svingninger betyr at noen år blir mye varmere, andre kaldere. 1998 var særlig varmt pga. en uvanlig sterk El Niño. De siste årene har en sterk la Nina maskert den underliggende oppvarmingen. Dette til tross, 11 av de siste 13 årene er de varmeste som er målt. Global gjennomsnittstemperatur er nå ca 0.75 °C varmere enn for 100 år siden. Siden 1970-tallet har gjennomsnittlig temperaturøkning vært over 0.15 °C per tiår. Denne takten er meget uvanlig sammenlignet med tidligere tider, og langt raskere enn oppvarmingen ved slutten av sist istid.”…” La Niña har senket global temperatur i 2007 og 2008, men inneværende år blir likevel det 10. varmeste som er målt.” (forf. overs.) Hvis du slår opp på NASA –Goddard institute, på NOAA i USA, på World Meteorological Organisation, American Association for the Advancement of Science, EU-kommisjonen, årets IEA-rapport s. 381 og på FNs klimapanel, vil du finne de samme utsagnene.

Selvutnevnte ”klimaforskere” og ”klimarealister” bør betraktes med største skepsis. Er de ikke agenter for ekstrem-islam eller for amerikansk-arabisk olje-industri, er de enten nyttige idioter for disse kreftene eller rundlurt.

La oss slå fast følgende: Verdens gjennomsnittstemperatur har vært +14°C de siste ti tusen år, med mulig avvik opptil 2 grader i kortere perioder. Det har vært større temperatursvigninger lokalt, f.eks. over land på nordlig halvkule i 1934 og for 6000 år siden under holocene lengre, fra 08.30 – 14.00/15.00.

AIS-staben må dra på 3-5 dagers internasjonale lærerkurs i ”vår” IB-region (Europa/Midtøsten/ Nord-afrika). Språkopplæring må ivaretas etter IB-regler. Alt dette er merkostnader som ikke norske skoler må betale. Elever som går ungdomstrinnet på AIS (4-5 år) kan søke direkte til IB Diplom program på Arendal videregående skole, og gå to år.

maksimum. Dette endrer ikke den globale normalen for hav og land. Svingningene skyldes skiftende kortvarig påvirkning (strålingspådriv) som endringer i solflekkintensitet, havstrømmer, jordaksens helning og avstand til sola. Drivhusgassene har ikke oversteget 300 ppm noen gang de siste ti tusen år, og antagelig ikke de siste 28 millioner år.

Dette har gitt oss et relativt stabilt klima, som igjen har vært forutsetning for jordruk og menneskelig sivilisasjon. (Du har garantert ikke lyst til å oppleve krittidens klima, hvor drivhusgassene var på det mangedobbelte av dagens.)

Global gjennomsnittstemperatur stiger ubønnhørlig med nesten 0,2°C per tiår, og er nå nesten 15°C. Dessverre er denne tendensen aksellererende. Det vil fremdeles bli kalde og varme år med de kortvarige strålingspådrivene, men svingningene vil dyttes stadig høyere opp på temperaturskalaen i takt med mer menneskeskapt drivhuseffekt.

Det er bekymringsfullt at 2008 ikke er blitt kaldere med et minimum av solflekker, negativ Nord-atlantisk strøm og en sterk La Nina.

Den beste medisinen er å kutte vår avhengighet til fossilt brensel raskest mulig. Det vil ikke bare spare oss for dramatiske klimaendringer, men i tillegg fjerne pengestrømmen til terror-organisasjoner, gi mer demokrati i Midt-Østen og Russland, stanse islamiseringen over hele verden og fjerne mange av årsakene til væpnede konflikter. Friedmans andre petropolitiske lov lyder slik: ”Du kan ikke drive realpolitikk, eller arbeide for demokrati uten samtidig å være en effektiv energi-sparende miljøaktivist.”

Det har han nok rett i.

•

innlegg til: post@at-avis.no

”Rektor ringer rundt og rekrutterer elever”. En påstand noen satte ut våren 07 uten noen rot i virkeligheten. Samtlige elever har søkt seg til AIS på eget/foreldres initiativ. Dessverre må skolen avvise flere søkere, da det ikke er store nok undervisningsareal til å ta inn flere norske elever.

•

innlegg til: post@at-avis.no

10

mENING/DEBATT

lørdag 13. desember 2008

Omsorg til bekymring E18 - kva skjer?

Jeg var, som medlem av omsorgskomiteen, på en befaring på ett av omsorgsstedene i kommunen.

Innlegg

Jeg trodde ikke at dette var i Arendal kommune i 2008. Mennesker med helt ulik bakgrunn og diagnose var på samme sted.

Små leiligheter, eller krypinn nærmest ubrukelige til sin funksjon. Nesten alt var ikke til å tro.

Jeg ble på en måte helt utslått.

Hvis noen av oss hadde familie som bodde her hadde vi reagert.

En person hadde vært her helt siden 7- årsalderen, MIDLERTIDIG! Nå var dette 17 år siden.

En annen side av denne saken var at der var ulike mennesker under samme tak, som ikke passet sammen. Jeg trodde ikke at dette var sant.

Eldrup Andreas Hansen Arbeiderpartiet

Jeg trodde ikke at dette var i Arendal kommune i 2008

Det var gitt løfter om endring i mange år, men til tross for disse skuffelsene fikk jeg et smil før jeg gikk.

Mine tanker går videre: I årevis har mennesker med god lønn rike -veldressede menn og kvinner kjempet for å slippe skatter og avgifter til fellesskapet.

Vi har hatt en kristen Bondevikregjering som gjorde kommuneNorge fattig.

Vi har opplevd å høre såkalte ”flinke” mennesker løse alle kommunens problemer slik: Vi må snu flere stein, vi har penger nok. Vi får til stadig flere flotte vinn-vinn forhold/ situasjoner.

Det hele mens mennesker i Arendal har bodd midlertidig uverdig i 17 år.

De har brukt millioner av fellesskapets kasse i kampen mot foreksempel promiller i eiendomsskatt. De har klagd på all verdens kommunale tjenester.

Dette hele tiden mens mennesker i Arendal har bodd midlertidig uverdig nå i 17 år.

Nå er vi inne i en tid hvor budsjett skal vedtas prioriteres.

Jeg vet at mange ”folk flest” harselerer over offentlige tjenester – de nekter å samarbeide eller delta der hvor det trengs i fellesskapet. DISSE STILLE MENNESKENE, som ikke kan skrike

høyt – slå i stykker inventar og si at her er vi.

De som bare sier lavt: Jeg ønsker meg et annet sted – jeg ønsker meg venner. Jeg er redd...

De som må ha hjelp til mest alt og som innerst inne, slik du og jeg, ønsker seg et verdig liv.

Hvordan kan slike mennesker gi beskjed. Det de ønsker det vet bare de helt fantastiske ansatte.

De som kanskje heller ikke blir hørt.

Det er ikke disse menneskene som får millioner av rike mennesker. Det er ikke disse menneskene som blir ivaretatt av privatiseringsivrige Frp- ere og Høyresympatisører.

Slik jeg fikk orientering om, må de klare seg med det lille de får.

Dette er, slik jeg ser det, langt verre enn forholdene for de bostedsløse, som også har evnen til å si i fra.

Det er ikke så galt – så nærme jul, at vi som har budsjettansvar også er med på å løse disse problemene. Hvis Frp vil ordne slike tjenester helt privat er det OK, men det hadde vært fint om vi stod samlet. Da blir det kanskje helt OK å være med på å styrke offentlig sektor.

Det er kanskje ikke så ille å være med på noen promille i eiendomsskatt da.

•

innlegg til: post@at-avis.no

Hørt på gata: Klimanøytral Forleden var jeg en tur på byen, for en kopp kaffe og et wienerbrød, og kunne ikke unnvære å overhøre samtalen rett ved siden av meg.

Samtalens tema har vært i lokal­ avisenes utgaver, også der uten konklusjoner og resultater, men mer som målsettinger og pene ord.

– Kan du skjønne hva ordfører Torill mener med klimanøytral?

– Nei, beklager, men kan hende vi har forurensende industri her i kommunen.

– Er du sprø, Nitriden er stengt, der er det bare restavfall. Smelteverket har stengt, ovnene er slukket, det er bare ren produksjon på Eydehavn.

– Ja takk, svovellukta har sluttet og ikke må jeg måke fabrikkstøv av terrassen hver vår, og det holder med å vaske huset annet hvert år. Det er nok bilistene hun tenker på.

– Kan hende det, men de betaler miljøavgift til staten.

– Greit nok, men tjener kommunen på det?

– Ikke i kroner og øre nei, men folk kjører mindre.

– Nei du, hun henger seg på

Innlegg Jürgen H. Sievers trenden, men klimanøytral blir vi ikke for det.

– Klart vi blir, bare vent!

Om ikke så lenge blir vi flyttet til Grimstad eller Tvedestrand, både mennesker, biler, fjærkre og storfe.

– HVA FOR NOE? – Ja, da er Arendal klimanøytral og de andre har et miljøproblem.

– Nu må du slutte å tulle gutt.

– Jada, jeg bare tuller, ordfører Torill kan aldri skape en klimanøytral kommune det må du skjønne du også. Du skjønner jeg leste her forleden at naturen selv er ansvarlig for 94 prosent av alle C02 utslipp, så selv om vi slutter å kjøre bil, og flyr rundt med gassballong i baken så må vi fortsatt puste for å leve. Jeg synes hun burde snakke alvor med Stoltenberg og Solheim så de sørger for å rense utslippa på Snøhvit, der snøen er blitt skitten siden anlegget kom på plass, og alle de andre oljeinstallasjoner

og raffinerier staten tjener så mye penger på. Forøvrig kan ordfører Torill bare ta det med ro, fylkesordfører snakker om klimanøytral fylke!

– De tilhører samme parti, tror du de er hjernevasket og har satt hjernegiret i nøytral så tankene kan bevege seg både hit og dit?

– Vet ikke, men det hele er noe sprøyt, naturen har bestandig klart seg selv, helt til menneskene kom og forskerne har sådd tvil, feilinformasjon og annet møkk. Avskaff forskerne, de tjener nemlig bare penger på å ødelegge klimaet, og revurdere egne forskningsresultater.

– Men forskerne har da sørget for fremgang, bedre helse, lengre liv og mye annet – Nettopp det jeg sa, la naturen ordne opp og du skal se.

– Men hør nå her, forskning bidrar til arbeidsplasser, velstand og alt det et moderne menneske ønsker seg, du kan ikke avskaffe forskning for da blir vi kastet flere hundre år tilbake i tiden.

– Greit det, du har rett, men det er ikke så lett og få både i pose og sekk, det er nok der problemet ligger.

•

innlegg til: post@at-avis.no

Ein strek for ÉIN mogleg trasé for ny og trygg E18 mellom Arendal og Tvedestrand er teikna på eit kart.

Naturleg nok er diskusjonen i gang for og mot denne streken.

Derfor vil eg forsøke å orientere om kva som skjer med ny E18 nå.

Det er fleire prosessar samtidig, og viktig å skille litt mellom dei.

Alle prosessar har same målet: Ny og trygg E18 så raskt som mogleg.

skal uttale seg om dette hovudgrepet i løpet av 6-8 veker.

3. Såkalla ”mulighetsstudie”.

For å finansiere ny veg skal Vegvesenet lage ein såkalla ”mulighetsstudie”, der fagfolk nå reknar på kva vegen vil koste.

Det blir rekna på ulike modellar for statleg finansiering og brukarbetaling ved antenner og liknande moderne avløysarar av gamaldagse og særs lite kostnadseffktive bomstasjonar.

Dette arbeidet er i god gjenge, og kommunane og fylkestinget vil få noen forslag til behandling tidleg i 2009.

1. Strekninga E18 ArendalTvedestrand må inn i Nasjonal Transportplan 2010-2019.

Dette er det viktigaste. Å bli nemnt i Nasjonal Transportplan 4. Kommunedelplanar. Den er nøkkelen til å få pengar til vi- éine moglege streken som nå er dere planlegging etter plan- og sett på kartet er teikna der for å bygningsloven finne ut kor my(kommunedelkje ein veg vil plan og regulekoste. Streken ringsplan) Den er høgst sannJan Kløvstad politiske og adsynleg IKKJE Leiar i Arendal ministrative leiDEN ENDELEVenstre inga i Arendal, GE VEGTRATvedestrand og SEEN. Vidare Å bli nemnt i NaAust-Agder planlegging av sjonal transportfylkeskommudet som blir den plan er nøkkelen ne ber derfor endelege vegen om at følgande blir starta mortil å få pengar til tekst skal inn i gonen etter at detaljplanlegplanen: Stortinget har ginga. ”Det må igangvedtatt Nasjonal settes planarTransportplan, beid på konkrete planparseller og der strekninga Arendal-Tveav E18 i tråd med anbefalingene destrand står nemnt. Da startar i konseptvalgutredning E18 Lan- eit konstruktivt samspel mellom gangen-Grimstad. Godkjente dei faglege kreftene i Vegvesekommunedelplaner må være net, kommunestyret i Tvedevedtatt innen utgangen av 2011 strand, bystyret i Arendal – alle slik at prosjektene kan tas opp til som bur mellom Tvedestrand og vurdering ved neste rullering av Arendal og alle andre som har NTP.” I den nemnte utgreiinga er meiningar om kor vegen skal gå. det tilrådd at framtidig utbygging Vegvesenets jobb er å utarbeide av E18 til 4 felt blir anbefalt på planen, kommunane skal medstrekningane Rugtvedt-Dørdal verke, behandle forslaget først (i Bamble) og Tvedestrand- administrativt og så i folkevalte Arendal. Saksgangen nå er at vi organ. Det einaste som ligg er mange som har jamn kontakt noenlunde fast er at fagfolka i med departement og nasjonale Vegvesenet innstiller på at vegen politikarar for å få inn strekninga skal vere kystnær. Vidare kan vi ”vår” i den planen Stortinget skal sjå av dette første forslaget at vedta til våren. Aksjonen med Vegvesenet forsøker å få vegen plakatar og mange menneske lengst mogleg vekk frå folk og ved alle 161 av- og påkøyringar hus, dyrka og dyrkbar mark, vass12. mars i år var ein del av dette drag og drikkevatnkjelder, vil ha arbeidet, for å vise medlemene i tunnel gjennom store delar av dei transportkomiteen på Stortinget viktige friluftsområda nordaust kor viktig det er å få ny og trygg for Arendal sentrum, og forsøke å veg med midtdelar. avlaste kystvegen utan at dei endelege løysingane er funne ennå.

2. Konseptvalsutgreiing Lan- Vegen skal bli 19 meter brei, med gangen-Grimstad. Regjeringa dei livsviktige midtdelarane som vedtok at alle statlege bygge- og kan berge liv. anleggssprosjekt over 500 millionar kroner skal ha ein ekstra Nye strekar på kartet kjem ikkje utgreiingsrunde. frå Vegvesenet før kommundelVegvesenet har laga ei grundig planarbeidet startar, morgonen utgreiing som nå er på veg via etter det eg håpar blir eit positivt Vegdirektoratet til alle kommu- vedtak i Nasjonal Transportplan nane Porsgrunn-Grimstad for å 2010-2019. Slik detaljplanlegfå kommentarar og innspel. ging er alltid ei enorm utfordring Vegvesenet foreslår at det mel- med mange ulike interesser å ta lom Arendal og Tvedestrand blir hensyn til. arbeidd vidare med ein kystnær trasé som både bind dei to byane Målet er klart: ny trygg E18 saman og som unngår dei 161 med midtdelar og ein visjon som avkøyringane som er på dagens vi ser på ny E18 i Nordre Vestfold E18.

– null ulykker. innlegg til: post@at-avis.no Kommunestyra og fylkestinget

Innlegg

•

debatt / annonser

Hvor er Lucia?

I dag feirer vi Luciadagen, ikke bare i Norge, men i mange land verden over.

Lucia-feiringen er en vakker markering der lyset og barna står i sentrum.

Legenden om Lucia forteller historien om en ung kvinne som viet sitt liv til å hjelpe fattige barn. Når lysene tennes på denne minnedagen, er det en fin anledning til å sende en tanke til barn på flukt fra krig og konflikt.

av redsel, overgrep og ydmykelse. De er I dag er over 20 millioner barn drevet redde fordi de frykter at de som fordrev på flukt fra sine hjem. Det er 20 mil- dem skal finne dem igjen, at foreldre ellioner enkeltskjebner og enkelttragedier. ler familie ikke skal finne dem - og de Alle barn er sårbare, men barn på flukt roper om beskyttelse. Verden har blitt er en ekstra sårbar gruppe. Det handler uforståelig, fiendtlig og farlig for barna. om mennesker i starten på livet. De har evner som kan utvikles positivt eller Vårt felles svar til de barna som roper skusles bort av det samfunn som omgir etter hjelp må være direkte og konkret humanitær bistand. I dem. Det er derfor både kraft av sitt mandat tar et politisk og moralsk Flyktninghjelpen annederlag at millioner av svar for barn på flukt i barn blir jaget fra sine Tore Tunold mange av verdens verhjem, splittet fra sine ste konfliktområder. For familier, overfalt, voldDessverre er beå beskytte barn på flukt tatt og drept uten at det visste angrep på trengs flyktningleirer internasjonale samfunsom drives godt og hvor net klarer å gripe inn i og overgrep mot soldater og militsgrupstørre grad enn det en barn hverdagen i per ikke har tilgang. gjør i dag. mange av verdens Dette er noe av det viktigste arbeidet i Kongo, Barn på flukt har et konflikter. hvor minst 130 000 barn spesielt krav på opper drevet på flukt siden merksomhet og humanitær hjelp. For barn og familier på flukt august. I Nord-Uganda deler Flyktningpå grunn av forfølgelse, krigshandlinger hjelpen ut mat til hundretusener av barn og brudd på menneskerettighetene, er hver eneste dag. I Afghanistan bygger behovet for beskyttelse det aller viktigste de skoler, slik at jenter får utdannelse og å få dekket. Når verden faller sammen er dermed en ny start på livet. det fundamentalt viktig at barn så langt det er mulig kan føle seg trygge og iva- Med egen erfaring fra felt vet jeg at retatt, selv i en situasjon med krig og innsatsen nytter. I Sierra Leone fikk jeg selv delta i gjenoppbyggingen etter flukt. borgerkrigen, da skoler lå i ruiner over For å hjelpe disse barna kreves det hele landet. Takknemligheten hos barn handling. Det internasjonale samfun- som fikk flytte tilbake til sine opprinnet har forpliktet seg til å hjelpe barn på nelige landsbyer og begynne på en ny flukt gjennom FN-konvensjoner og med- skole bygget av Flyktninghjelpen, var lemskap i de forskjellige FN-organene en opplevelse det er vanskelig å beskrisom har ansvaret for flyktninger, barn og ve. Og Sierra Leone er nå i ferd med å nødhjelp. Likevel rammes sivilbefolk- komme seg ut av sin håpløse situasjon, ningen hardere enn noen gang. Hele 90 med hjelp fra FN og organisasjoner som prosent av dagens krigsofre er sivile. Fra Flyktninghjelpen. å være fraværende på slagmarken har de sivile blitt en del av den. Og dessverre er Derfor håper jeg at du bruker Luciadabevisste angrep på og overgrep mot barn gen i år til å gjøre noe for de 20 milliohverdagen i mange av verdens konflik- ner barna som er på flukt. ter. Men barn er ikke bare målskive, men innlegg til: post@at-avis.no også i økende grad tvunget til å delta i krigshandlingene. Det å bli rekruttert som barnesoldat er et av de verste over- Tore Tunold har tidligere arbeidet for Flyktninghjelpen i Sierra Leone, grep barn kan utsettes for. og sekondert til UNICEF i Sudan De fleste barn på flukt har nok med å og Aceh, Indonesia. Red. overleve. Hverdagen er for mange fylt

Kronikk

•

Min lille by I en by hvor det er 41 000 mennesker.

41 000 betydningsfulle mennesker.

tigere en deg og ditt.

Da allierer vi oss mot dem. Da har vi en meBenedikte Nilsen ning. La oss 41 000 ha Arendal Arbeiderparti et felles nyttårsforsett.

Alle 41 000 mennesker La oss ta vare på hverer like mye verd. Det er trist at en by andre innenfor helse, skole, omsorg. La med kun 41 000 mennesker ikke kan ta oss unne hverandre trygghet og lykke. mer vare på hverandre.

Og ikke minst være et medmenneske i det daglige liv.

Vi våkner kun opp når det angår innlegg til: post@at-avis.no meg og mitt. Da er mitt og meg vik-

Innlegg

•

LØRdag 13. desember 2008

11

12

politikk

lørdag 13. desember 2008

Aust-Agder Venstres stortingsliste:

Haga på topp Det var elektrisitet i luften da Aust-Agder Venstre avholdt sitt nominasjonsmøte onsdag.

Kampen sto reelt mellom Anne Solsvik og Øystein Haga, men til sist trakk Haga det lengste strået.

Fylkesmannen god på nett ”Under årets kvalitetsvurdering av offentlige nettsider som Norge.no gjennomfører, fikk Fylkesmannen i Aust-Agder fem av seks mulige stjerner”, skrives det på nettopp Fylkesmannens egne nettsider.

Resultatet av testen for nettsiden til Fylkesmannen i Aust-Agder kan sammenfattes slik: 1. plass blant offentlige nettsteder i eget fylke, 7. plass blant de 18 fylkesmennene og 75. plass blant alle 693 undersøkte offentlige nettsteder. For kommunene i Aust-Agder ble resultatet slik: 8 kommuner fikk 4 stjerner, 3 kommuner fikk 3 stjerner og 1 kommune fikk bare 2 stjerner. Totalt oppnådde kun 20 nettsteder 6 stjerner i testen.

God stemning i fylkestinget LUKSUSPROBLEM: Le-

der i nominasjonskomiteen, Jan Kløvstad, mente partiet i år hadde et ”luksusproblem”: – Som dere ser så er dette et rom fullt av gode kandidater, det er jo ren luksus! Jeg er sikker på at uansett hvem dette blir, så kommer vedkommende til å heve standarden på Agderbenken i Oslo, han eller hun kommer til å løfte landsdelen fram, mente Kløvstad.

dehavn, trafikksikkerhet både i kollektivtilbud og på E18, samt ønsket om å “gjøre Venstre enda varmere”.

Vilje

Hasj-spørsmål

Unge Venstre-leder og arendalitt Anne Solsvik (27) har av mange vært regnet som favoritten til å stikke av med topplassen på lista, selv presenterte hun seg slik for nominasjonsmøtet: – Som politiker har jeg et konstant og høyt frustrasjonsnivå over urettferdighet og mangel på vilje til å gjøre endringer i samfunnet. Jeg er opptatt av Venstres kjernesaker, miljø og kunnskap, sa blant annet Solsvik etter også å ha redegjort for sine verv og sin faktiske erfaring. Solsvik dro også fram viktigheten av å satse på forskning, samferdsel og en rettferdig sosialpolitikk: – Et velferdssamfunn måles etter hvordan vi tar vare på de svakeste, sa hun, og dro, blant annet, fram behovet for ettervern for barnevernsbarn.

Agder-fora Øystein Haga sa i sin tale seg enig med mange av Solsviks standpunkt: – Jeg kunne si så mye om sakene Anne tok opp, men jeg vil være litt mer personlig enn jeg vanligvis er i sammenhenger som denne, sa Haga.

– Får jeg førsteplassen og havner Venstre på Stortinget, så ønsker jeg å gjøre Agderbenken klar og tydelig. Jeg vet for eksempel ikke om det finnes et fora der representantene fra Agder, uavhengig av partitilhørighet, i dag kan møtes jevnlig. Det vil jeg starte, sa Haga. Han dro også fram behovet for kystvernberedskap på Sørlandet, plassert på Ey-

TRE PÅ TOPP: F.v. Øystein Haga, Anne Solsvik og Olaf Engestøl. Alle tre ble foreslått som toppkandidater til Aust-Agder Venstres stortingsliste neste år, men i siste runde vant Øystein Haga flertallet av de 26 stemmeberettigedes gunst.

Før pausen fikk også kandidatene spørsmål om noen aktuelle temaer: Vidar Toreid spurte hva toppkandidatene mente om Unge Venstres forslag om å legalisere hasjbruk samt bordellvirksomhet.

Anne Solsvik, som i media har frontet forslagene, svarte slik: – Når man er valgt som leder i et parti, så står man bak avgjørelsene landsmøtet tar. Da må man også kunne forsvare partiets standpunkt. Personlig så er jeg ikke helt på Unge Venstres linje, men jeg er likevel sterkt opptatt av ruspolitikk. Forslaget om heroin på resept, et tilbud til tunge rusmisbrukere, er mer etter mitt hjerte, sa Solsvik.

Dumt sagt I nominasjonsdebatten gikk også Toreid på talerstolen, denne gangen for å foreslå Olaf Engestøl, Iveland, som partiets førstekandidat. Dermed var det plutselig tre toppkandidater det skulle stemmes over. Mariane Sønju Hagestad, Birkeland, ville ha Øystein Haga på førsteplass og begrunnet det slik: – Du har vært litt uheldig, Anne, med noen utspill. Jeg vil ikke bruke valgkampen på å forklare disse. Siden du har vært uheldig nå, kanskje du er litt uheldig seinere også? Eller var det litt dumt sagt? Jeg synes du virker som en god politiker likevel.

Valgkamp Fra Arendal Venstre gikk Mari-

anne S. Lyngvi på talerstolen: – Jeg synes ikke dette er en lett situasjon, det er alltid vanskelig å bestemme seg for en, spesielt når vi har så mange gode kandidater. Jeg jobber tett og godt med Øystein i fylkestinget, likevel har jeg en god erfaring med Anne, og har landet på at jeg helt klart ønsker å støtte henne. Jeg tror det er ”allright” å satse på en ung jente som er meget dyktig, møter og fronter vår landsdel litt annerledes, er god retorisk og får fram Venstre-sakene på en flott måte. Jeg kunne sagt mye av det samme om deg, Øystein, men jeg tror på fornyelse, sa Lyngvi. Jan Kløvstad, også fra Arendal, ga ros til Solsvik for å være modig i vanskelige tema: – Hun er åpen og reflektert, Anne tør å gå i upløyd mark, sa Kløvstad.

Brenner for Venstre Ved første avstemning fikk Olaf Engestøl tre stemmer, Anne Solsvik ti stemmer og Øystein Haga 13 stemmer. Dermed ble det ny avstemning der det kun var lov å stemme på Solsvik eller Haga, og her trakk Haga det absolutt lengste strået: Han fikk 16 stemmer, mens Solsvik fikk ti.

– Dere har valgt en person som er litt oppe i åra, som har jobba med Venstre-saker de siste 16-17 åra. Jeg brenner ennå, selv om jeg er gammel utenpå. Jeg gleder meg utrolig mye! Jeg skal ta med meg noe av det jeg har lært gjennom politikken i Grimstad og i fylkestinget. Med meg har jeg en fantastisk fin gjeng. Før jul må vi etablere en valgkampnemnd, jeg vil starte den neste uke, så utrolig utålmodig er jeg, sa Øystein Haga og la til at det nok ikke ble noe sommerferie for hans del.

– Løfter vi sammen skal vi greie dette her, avsluttet den nyvalgte førstekandidaten til stor applaus fra nominasjonsmøtet.

Nær og varm Etter møtet utdypet han til Arendals Tidende: – Agderbenken har vært utrolig usynlig etter at Jon Lilletun falt fra. Nasjonal Transportplan (NTP) er et eksempel der politikerne har vært direkte defensive.

Her burde de brukt alle midler som må til, men de gikk opp til eksamen og de strøk, sier Øystein Haga til Arendals Tidende etter valget. Han savner mer ”trøkk” fra Agderbenken. Aust-Agder og Vest-Agders politikere må være ett kollegium som jobber sammen for å synliggjøre Agder og Sørlandet. Om seg selv sier han at han har ståstedet sitt i lokal- og regionalpolitikken: – Det er klart det blir en utfordring å jobbe med nasjonal politikk, men jeg tror jeg bevarer nærheten til de lokale og regionale temaene, også på tinget.

Jeg lover å være nær og varm og kjempe for hele Sørlandet i hovedstaden.

Lista: 1. Øystein Haga, Grimstad 2. Anne Solsvik, Arendal 3. Olaf Engestøl, Iveland 4. Maria Aspesæter, Risør 5. Petter Toldnæs, Lillesand 6. Mariane Sønju Hagestad, Birkenes 7. Kai Ove Sandåker, Gjerstad 8. Dega Abdi Aman, Arendal 9. Line Øvernes Mørch, Tvedestrand 10. Anne Mo Grimdalen, Grimstad

Etter at fylkestinget tirsdag banket gjennom både budsjett og andre saker på en dag, mens det var satt opp to dager til å behandle alle sakene, ønsket fylkesordfører Laila Øygarden, Ap, sine kollegaer god jul på denne måten: – Jeg ønsker å rose alle politikerne for den gode stemningen vi har mellom oss! I tillegg vet jeg at vi har mye god kunnskap i vårt fylkeshus, vi har medarbeider i administrasjonen som er utrolig kunnskapsrike og dyktige, jeg ønsker at fylkesrådmannen tar det videre til de ansatte, sa Øygarden, før hun fortsatte: – Til Oddvar (Skaiaa, jour.mld) ønsker jeg å si ekstra god jul og ekstra takk til deg! Du har gjort en kjempeflott jobb så langt, du er minst like aktiv nå, som da du var fylkesordfører.

Du er grei å samarbeide med og kan alltid steppe inn når det trengs. Som politikere så kreves det mye av oss, det merker også de vi bor og lever sammen med… Jeg håper at juleferien blir god for dere alle.

Ha en riktig god jul og et godt nyttår, ikke tenk på politikk i det hele tatt, men kom tilbake med nye krefter etter jul, for fylkeskommunen trenger dere, fastslo Øygarden smilende.

Fylkeskommunens kulturstipend Tidligere denne uken ble AustAgder fylkeskommunes kulturstipend tildelt Erik Skjævestad (f. 1983) og Sondre Flaa Eieland (f. 1985). Årets kulturstipend er på 60 000 kroner fordelt på de to mottakerne. Skjævestad er forfatter, og arbeider nå med sin første roman og diktsamling. I sin søknad skriver han, blant annet, ”Jeg søker støtte for å dekke det minimum av bo og leveutgifter jeg trenger for å fokusere fullt på skrivingen i den kommende perioden, noe jeg opplever som nødvendig for å fullføre prosjektene”. Flaa Eieland er skiskytter som sikter mot landslaget og internasjonale konkurranser.

annonse

LĂ˜Rdag 13. desember 2008

13

14

lørdag 13. desember 2008

annonse

NYHETER

Når skjønnhetsidealet

LØRdag 13. desember 2008

tar over livet

Arendal blir betegnet som hovedstaden for salg og kjøp av steroider i Norge.

Det som før ble forbundet med bolegut­ ter og overdimensjonerte muskler er nå utbredt også blant jenter. De begynner tidlig, blander sammen en cocktail og tilsetter efedrin for å miste matlysten.

For å bli markerte, tynne. Det handler om jakten etter den ”perfekte” kropp, koste hva det koste vil.

Men det er store sosiale og økono­ miske konsekvenser for bruken.

Steroider genererer aggressivitet som kan føre til økt voldsbruk. Sen­ s­kadene rammer hardt. Mange blir uføre for livet. Da må skattebetalerne betale prisen for deres valg.

Voldsstudier i Sverige har ført til for­ bud i landet. I Norge er det ulovlig å kjøpe, selge, men ikke å bruke. Dermed fortsetter misbrukerne å spille russisk rulett med sin fysiske og psykiske hel­ setilstand. De setter livet på spill for å oppnå skjønnhetsidealet.

15

16

NYHETER

lørdag 13. desember 2008

TIL KRIG MOT STEROIDER:

– Unge må lære å like den kroppen de har

ADVARER: Kjell Robin Larsen har misbrukt steroider gjennom seks år, det tok knekken på tykktarmen hans. Derfor må han resten av sitt liv gå med magebelte, han har utlagt tarm og er ufør for livet.

– Steroider er ikke veien til lykken, man må bli glad i den kroppen man har, jobbe med selvbildet og stå imot det evige kroppsjaget. Det som kan virke som billett til kjapp kroppslig lykke, kan føre til at livet blir et mareritt, sier Larsen.

Arendalitten Kjell Robin Larsen (33) hevder at Arendal er hovedstaden for salg og kjøp av steroider i Norge.

Det er ikke bare gutta som er storbrukere. Jentene blander sammen en cocktail og tilsetter efedrin for å miste matlysten.

– Jeg ser det overalt, sier Larsen til Arendals Tidende.

SINNSYKT: – Jentene vil ha muskler, særlig gjelder det magen og ”sprett” på rompa. De er unge.

Det er en holdning blant byens unge i Arendal som er helt sinnsyk.

”Det er ikke farlig, det er jo lov” er ordene som går igjen. Vi må endre trenden, den økende bruken vil få store og utfordrende konsekvenser i fremtiden, både sosialt og økonomisk, sier Larsen.

beslutninger og har startet en organisasjon som skal bekjempe dopingbruk: «Naturlig Sterk Idrettsmiljø» (NSI).

Hovedfokus er å få en lovendring som forbyr bruk av steroider.

Sterkest for enhver pris

Offentlig støtte

33- åringen sitter tungt i stolen.

Ser hardt fremfor seg, smiler av og til. Under genseren har han et stort magebelte som han må bruke resten av sitt liv. Storinntaket av steroider sørget for at tykktarmen sprakk, nå har han utlagt tarm.

– Det er jo helt vilt. Nå er det forbudt å kjøpe, selge, men ikke å bruke. Det er helt hårreisende.

Jeg vet at mange ikke hadde brukt dop hvis det var en lovgivning på plass.

I stedet for å gå til innkjøp av et hus eller en bil, brukte Larsen gjennom seks år en million kroner kun på steroider. Målet var å bli sterkest, størst for enhver pris. I stedet er han blitt ufør for resten av sitt liv. Det gikk så langt at han prøvde å ta sitt eget liv.

Nå jobber han mot sine tidligere

Han forteller at det var den evige konkurransehungeren om å bli best som trigget hans misbruk.

– Jeg husker jeg leste lovboka, fikk noen andre til å kjøpe for meg, og brukte selv. Men, sier han: Hvis jeg hadde blitt taua inn av politiet som 23- åring, fått en klekkelig bot og hadde blitt tvunget til å blottlegge meg for hele familien,

ja da kanskje alt dette kunne vært unngått. Mange andre kommer etter meg, og en lovendring er første trinn for bedring, mener han.

Larsen har fått støtte av fylkeslegen i Aust- Agder, Anne Sofie Syvertsen, ordfører Torill Rolstad Larsen i Arendal Ap og stortingsrepresentant Freddy de Ruiter, Ap. Sistnevnte og Larsen har også hatt møte med justiskomiteen i forhold til spørsmål om lovendring,

Å elske egen kropp – Ledere av helsestudioer må stilles til ansvar, sier Larsen, som mener det handler om trivselsregler og forebyggende arbeid.

– De burde ha bevilgning på lik linje med et utested for å drive. Eier må ha god vandel og det må bygges opp et krav til seriøsitet, i tillegg burde de få krav om å levere en plan for holdningsskapende arbeid.

Alle som driver butikk må stå til

ansvar for lover og regler, hvorfor skal ikke det også gjelde helsestudioer, spør Larsen.

– Vi har tapt kroppsfikseringen, det er for mye økonomi i kropp.

Holdningsskapende arbeid kan gi unge et sunt forhold til egen kropp.

De må lære å like den kroppen de har, det er et vanskelig og krevende arbeid, men det er der vi må komme på banen, sier Larsen som mener kroppsidealet spiser seg inn i folk.

– Vi blir preget av filmer, blader, kropp er om oss og rundt oss dag ut og dag inn. Mange fanges i rittet om å oppnå det perfekte, sier han.

Men det er vanskelig å forklare hvorfor det er sånn, fordi mennesker er forskjellige, sier Larsen. Han mener at alle som trener har et ansvar for å være rollemodeller, særlig de som har vært i miljøet lenge.

FOTO: camilla glad mitic´ - bildemontasje: arendals Tidende

NYHETER

LØRdag 13. desember 2008

Dopingtelefonen:

Misbruker like mye på landet som i byen Daglig leder for Dopingtelefonen, Margaret Tveitan, sier til Arendals Tidende at bruken av steroider øker sterkt over hele landet. Det er ingen forskjeller på land og by.

Det foreligger lite forskningstall for de ulike fylkene og landsdelene, men sier Tveitan: – Det er ikke forskjell på land og by. Vi vet at det foregår like mye bruk av steroider i små byer som store, der både kvinner og menn i ulike aldre står for oppsvingen på statistikken.

Bivirkninger

Det hjelper ikke med pekefingeren mot de som er misbrukere. Gode eksempler er med på å endre holdninger. Hvis den største i gjengen på treningen, den du beundrer, tar til orde for at doping er ukult, ja da begynner ikke du heller, mener Larsen.

Psykiske problemer Det nytter ikke å trivialisere problemet, det henger nært knyttet sammen med psykiske problemer, uføretrygd i forhold til senvirkninger og aggressiv fremferd som øker voldsstatistikken, mener Larsen som påpeker at det koster samfunnet mye penger å ikke se realiteten i øynene.

– Trenden er økende. Jeg vil utfordre politikerne. Hva gjør de for å forebygge bruk av steroider i Arendal i dag, vil han vite.

Larsen mener også at politiet burde legge til et ekstra spørsmål på lista si

når personer kommer til arresten.

– De spør om vedkommende er påvirket av alkohol og narkotiske stoffer, hvorfor spør de ikke også om steroider, vi trenger statistikk som kan vise fakta tydeligere, poengterer Larsen som har mange planer for fremtiden.

– Jeg vil fortsette å arbeide for endring gjennom aktiviteter og kanskje holdningsskapende arbeid ved skoler, sier Larsen som fortsatt trener, men nå er det en del av ”veien tilbake”, en terapi.

– Trening er en del av prosessen, forskjellen er at jeg ikke bruker steroider og at jeg daglig prøver å bruke mine erfaringer til å hjelpe andre vekk fra ”fristelsen”, avslutter Larsen.

17

Kjønnsidealet har mye av skylda.

Kvinner bruker mer og mer av det sultestaggende middelet efedrin som er i ferd med å utvikle seg som kvinnenes variant av anabole steroider.

Blandingsbruken stiger betraktelig, bekrefter Tveitan.

– Mange kvinner ringer til oss, de vil vite om det er farlig. Ofte bryr de seg mindre om fysiske konsekvenser som vekststopp.

Alle tror at bivirkninger gjelder alle andre enn dem selv. Det stemmer selvfølgelig ikke og det vanskeligste med bruken er at man aldri kan forutse bivirkningene, sier hun.

Kvinner opplever mye sterkere bivirkninger enn menn, det er genetisk betinget.

– Kroppsfikseringen fører til at mange velger de kjappeste løsningene for å møte kroppsidealet.

Men det er å spille russisk rulett med sin fysiske og psykiske helsetilstand, sier Tveitan som daglig får en mengde spørsmål fra

bekymrede foreldre som ringer hjelpetelefonen.

Sammensatt problem I utgangspunktet er misbrukerne, personene som er selvopptatte, fordi de ønsker å endre egen kropp. De streber etter skjønnhetsidealet. Faktoren og svaret på hvorfor så mange unge ikke er fornøyd med seg selv må også besvares for å få et mer nyansert bilde av situasjonen vi står overfor. I tillegg er det mange andre grupper i samfunnet som også står langt nede i køen i forhold til behandlingstilbud, en utfordring som også må adresseres, sier hun.

Doptelefonen ønsker sterkt en lovendring.

– Hvis vi får det på plass, slipper vi å argumentere mot en 13åring som ringer og sier: – Det er lov å bruke i Norge, og her er jo alt som er farlig forbudt (…)

Men, sier Tveitan. Det må legges til rette for et system, et lovverk som fanger opp og samfunnet må klargjøres for å ta imot de med behov for oppfølging.

Et behandlingsopplegg må innføres sammen med kurante straffer, for vi kan ikke fylle opp fengslene med personer som tar anabole steroider.

Sammen med flere andre er Tveitan en del av en gruppe som arbeider med etableringen av et behandlersted.

– Vi må ha det på plass. Mange som ringer til oss sier: Jeg er myndig, jeg kan velge selv (…)”

Det er riktig, men når de blir uføre på grunn av fysisk eller psykisk ettervirkninger av dopbruken, da er det skattebetalerne, samfunnet som må betale prisen for deres

valg, avslutter hun.

Hvis vi får kriminalisert bruk av steroider, slipper vi å argumentere mot en 13-åring som ringer og sier: – Det er lov å bruke det i Norge, og her er jo alt som er farlig forbudt (…)

- Daglig leder av Dopingtelefonen, Margaret Tveitan

ILLUSTRASJONSFOTO

■

Dopingtelefonen er en gratis og anonym informasjonstjeneste, som finansieres av Helseog Omsorgsdepartementet, for alle som har spørsmål om doping:

800 50 200

18

NYHETER

lørdag 13. desember 2008

Vil ha uanmeldte ­dopingtester DEBATT: De Ruiter tror det handler om lokal uvilje, selv om han ikke vil legge et ja i munnen på bystyret i Arendal, eller på fylkespolitikerne i Aust-Agder. Han mener diskusjonen om anabole steroider er på høy tid å ta.

Justiskomiteen Mange har tidligere tatt til ordet for saken.

– Viser det seg at vi kan endre lokale vedtekter, ja da bør vi gjøre det, sier de Ruiter.

Larsen som påpeker at Arendal er blitt steroidenes Mekka gjør de Ruiter mer enn bekymret.

– Jeg har jobbet for å få saken på dagsorden i flere år. Det burde være en selvfølge at daglige ledere og eiere av helsestudioer pålegges ansvar ved lov, sier han.

Nulltoleranse

Det er grunn til å fortvile mener stortingspolitiker Freddy de Ruiter, Ap, som vil kriminalisere bruk av anabole steroider. Han jobber nå med å få lokale vedtekter på bordet.

Bruk av anabole steroider kan føre til håravfall og skallethet.

■ Store kviser er også en vanlig bivirkning.

■ Kvinner kan få økt skjeggvekst.

■ Hos menn kan testiklene skrumpe inn.

■ Kvinner kan oppleve at klitoris vokser.

■ Hos begge kjønn har man sett eksempler på varig sterilitet.

■ Menn kan utvikle bryster.

■ Musklene vokser i raskt tempo, og senene klarer ikke raskt nok å bli til strekkelig sterke.

■ Bruk av anabole steroider i puberteten kan stoppe naturlig vekst.

■ Brukere utvikler trangere blodårer, som på sikt disponerer for hjerte infarkt.

■ Bruk gir også økt risiko for dannelse av blod propper og skader på leveren.

■ Noen brukere får store psykiske problemer som et resultat av dopingbru ken. Psykoser, depresjoner og schizofreni er tilstander som kan oppstå.

■

JENTER OG STEROIDER: ■ Hos jenter vil bruk av anabole steroider føre til utvikling av mannlige trekk.

■ Jenter kan få fysiske bivirkninger som infertilitet, uregelmessig menstruasjon og klitoris forstørrelse.

■ Jenter kan også miste håret.

■ Man kan få en kraftig reduksjon i brystenes størrelse og utvikling av dyp stemme.

■ Andre bivirkninger er strekkmerker, ansikts formen blir firkantet.

■ Hos kvinner går bivirkningene ikke tilbake selv om bruken opphører.

– Vi må ha nulltoleranse for doping, det betyr at vi må sørge for å iverksette uanmeldte dopingtester ved studioene, samt oppfølging.

Hvorfor skal helsestudioene slippe unna dette, spør de Ruiter.

Han mener medikamentbruken er et sterkt undervurdert problem.

– Vi må ta dette på alvor. Det er ikke usannsynlig at steroider fører til økt voldsbruk, vi vet også at dette gir store senskader både fysisk og psykisk, sier de Ruiter.

Kjenner noen som har prøvd steroider

■

Forbud i Sverige Flere ganger har spørsmålet om kriminalisering av eget bruk og innehav av dopingmidler vært oppe til diskusjon i Stortinget. I Sverige er bruken illegalisert på bakgrunn av voldsstudier som er gjort.

Det vestlige kroppsidealet har forandret seg i løpet av de siste tiårene, og mange tyr til drastiske midler for å oppnå ”den perfekte kroppen”. Bruk av anabole steroider er blitt vanligere blant unge.

De vanligste rapporterte bivirkningene er aggresjon, humørsvigninger, kviser, endret seksuallyst, brystutvikling og depresjon. Anabole androgene steroider er et fellesnavn for androgener og anabole steroider. Det finnes lite studier på bruk i ungdomsmiljøer i Norge.

Linda Norheim utarbeidet i 2007 en fordypningsoppgave om bruk av anabole steroider blant elever i videregående skoler i Oslo. Hensikten med studien var å se hvor vanlig bruk av anabole steroider er blant ungdommen i dag.

1221 elever fra seks geografisk utvalgte videregående skoler i Oslo deltok i studien.

Totalt hadde 4,7 prosent av ungdommene brukt anabole steroider. Hele 41,7 prosent av elevene kjente noen som har prøvd anabole steroider.

Hvor mye kan lokalpolitikerne strekke loven?

Lovrådgiver Arnulf Tverberg ved Justis-og politidepartementet svarer dette på spørsmålet om politikerne i Arendal og Aust-Agder har mulighet til å endre den lokale loven i forhold til fullmaktslovgivningen.

OVERORDNET:

Fullmaktslovgivningen gir anledning til å endre politivedtektene innenfor rammene av et overordnet regelverk

Straffeloven Stortinget har ikke vedtatt en lovparagraf som dekker et forbud mot bruk av anabole steroider, det er lov å bruke i Norge, men ulovlig å selge og kjøpe. Men hva skjer hvis lokale politikere ønsker å endre dette på hjemmebane slik som stortingsrepresentant Freddy de Ruiter nå tar til ordet for. Og finnes det en lovhjemmel som gjør det mulig å stille ledere av helsestudioer til ansvar hvis det foregår dopingbruk i deres bedrift og kan man via et politisk vedtak bestemme at det skal igangsettes uanmeldte dopingtester på stedet?

Tverberg kunne ikke svare verken ja eller nei. Det kan derimot ligge til rette for kreative tolkninger av loven, sier han til avisen og

nevner spilleautomatsaken som et eksempel.

– I den saken ble Plan-og bygningsloven tatt i bruk for å indirekte forby plassering, sier han.

I forhold til å pålegge helsestudioene ansvar ved dopingbruk kan Straffelovens paragraf 162 B anvendes, fordi medvirkning til doping er straffbart.

– Dersom daglig leder, eller eier er klar over at steroider blir innelåst i et skap på helsestudioet, så kan denne loven være aktuell, sier Tverberg.

Kreative løsninger Kan politikerne lokalt bestemme at det skal innføres dopingtester ved helsestudioene hvis de får i stand en kreativ avtale på dette?

– Det kan jeg ikke uttale meg om, sier han.

Tverberg vil ikke kommentere om det er mulig for politikerne eller ei, å gjennom et annet lovverk, som for eksempel plan og bygningsloven, finne en ”kreativ” løsning som kan brukes.

Etter det avisen kjenner til så er det slik at hvis man finner en klar lovbestemmelse som kan anvendes i forhold til spørsmålet som stilles, er det mulighet for å ta i bruk fullmaktslovgivningen og dermed ”tøye” loven, hvor mye er et ubesvart spørsmål.

– Jeg foreslår at Freddy de Ruiter sender et skriftlig spørsmål, sier Tverberg.

Kilder: Uteseksjonens informasjonsbrosjyre, Antidoping Norge, Regjeringen.no, Rusetaten, Oslo kommune, Ungdom mot narkotika. Dopingtelefonen.

Ny undersøkelse på trappene: Selvrapporteringer har svakheter fordi det ikke er en sosialt akseptert adferd. Det finnes få undersøkelser i Norge som avdekker bruken. Bjørn Barland dr.scient ved Politihøgskolen startet arbeidet i 2007: Formålet for undersøkelsen til Barland er behov for kunnskap om doping utenfor den organiserte idretten som grunnlag for politikkutforming. Oslo kommune, Rusetaten skriver at resultatene fra omfangsundersøkelsen om bruk av anabole steroider, forventes å være ferdig i utgangen av 2008.

NYHETER / ANNONSE

LØRdag 13. desember 2008

19

Styrker brukernes digitale kompetanse: I det digitale informasjonssamfunnet hvor det forventes at alle er på nett er det en stor gruppe som faller utenfor. Arendal bibliotek er blant bibliotekene som nå får penger fra staten for å hindre informasjonskløften mellom digitale racere og sinker.

PROBLEM: Rapporten “Bor-

ger og bruker” (2008) fra Vox avslører at en av fire ikke behersker dagens digitale teknologi, skrives det i en pressemelding fra Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling).

– Dette er et demokratisk problem, sier avdelingsdirektør Tone Moseid ABM-utvikling.

Modellbibliotek

– Når du ikke behersker det mest elementære digitale verktøyet fratas du også muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre. Derfor har ABM-utvikling

Biblioteket får ekstrapenger fra staten nå pekt ut fire modellbibliotek som har fått penger til å utvikle seg som læringsarenaer for digital kompetanse. Bibliotekene i Arendal, Drammen, Lillehammer og Trondheim får 450 000 kroner på deling for å lage en modell som alle landets folkebibliotek skal kunne ta i bruk.

Meningen er at dette skal være en viktig del av regjeringens plan for digital kompetanseheving i befolkningen, skrives det videre i meldingen.

Digital kompetanse

– De fire bibliotekene som har fått penger er allerede gode eksempler på slike læringsarenaer.

Sammen skal de vise hvordan dette kan gjøres i folkebibliotek over hele landet, sier Moseid.

– Vi trenger slike lokomotiver når framtidas folkebibliotek skal utformes. Hovedmålgruppen for dette prosjektet er voksne personer med ingen eller liten erfaring med digitale verktøy.

Det kan for eksempel dreie seg om seniorer i og utenfor arbeids-

PENGER TIL ARENDAL: Biblioteket i byen har over flere år tilbudt sine brukere innføring i PC-bruk. Nå belønnes biblioteket for sitt arbeid, samtidig som de får penger til å utvikle tilbudet sitt.

livet, arbeidstakere i yrker der det hittil ikke har vært krav om digital kompetanse, foreldre med barn i skolen eller mino-

ritetsspråklige voksne. Folkebiblioteket er den ideelle arena for dette prosjektet. Biblioteket er for alle, det er gratis og der fin-

nes det mennesker som behersker verktøyet og kan gi hjelp, avslutter avdelingsdirektøren i pressemeldingen.

20

lørdag 13. desember 2008

ANNONSE

ANNONSE

LØRdag 13. desember 2008

21

22

lørdag 13. desember 2008

annonse

kultur / annonse

Ja - sånn var det lustrert med gamle og nye bilder.

For 14. gang er Arendal Historielag ut med sin årbok ”Sånn var det”.

SOLID JOBB: Redak-

sjonskomiteen for årets bok er Ellinor Lundberg, Øyvind Rosenvinge, Ebben Johnsson og Dag Magne Johannessen. Dette trofaste firkløveret i historielagets arbeid har på ny gjort en god og solid jobb i å samle inn og få nok en bit av lokalhistorien vår på plass mellom to permer.

Øvre Barbu

Bokens første kapittel tar for seg bynære områder øst for sentrum, Barbu Øst, både øvre og østre delen av partiene Barbu. Dette var for øvrig et av områdene hvor historielaget hadde en av sine spennende vandringer i høst, med utgangspunkt i Bjørnebo og plassene mot Songe.

Historielaget har her tatt utgangspunkt i Sven Oftedals omfattende nedtegnelser, et manus som er bearbeidet for boken av Ragnhild Bekkvik, og il-

Et lite album

Roar Skolmen er også blant årets forfattere, og i likhet med tidligere år bringer han levende og godt fortalt stoff fra den nære byhistorien. Nært til livet satt han, født og oppvokst i det som nå heter Arendal Maritime Hotell i Vestregate, tidligere Central Hotell eller ”Olsen”, om man vil.

Skolmen forteller fra ”Fru Grimsgårds Danseskole”, som nærmest var en institusjon her i byen.

Kongebesøk

Nils Voje Johansen er også blant årets forfattere, han beretter om Frederik 4 og om kongens besøk i Arendal i 1704. Samt en artikkel om den første telegrafkabelen fra Norge til utlandet, som gikk via Arendal, og ut i sjøen fra Grødvigen på Hisøy.

Deretter følger Lilleba Knudsen opp med en artikkel med tittel ”Fra N. B. Herlofsons memoarer”.

Den mer litterære siden av Arendal har Dag Magne Johannessen tatt seg av i en artikkel om Sørlandsforlaget, et lokalt etablert forlag her i Arendal som i de første etterkrigsårene ga ut en rekke boktitler.

Ragnhild Bekkvik har kanskje årbokens mest in-

LØRdag 13. desember 2008

23

teressante artikkel idet hun fører et helt ukjent kapittel til vår lokalhistorie. Hun har funnet fram til en masse stoff knyttet til forfatteren Kaia Bruland-Nilssen, født i Arendal 7. mai 1868 og oppvokst her. Hun var en populær forfatter fra tiden rundt forrige århundreskifte, men er med årene kommet så i bakgrunnen at de fleste av oss knapt kjenner hennes forfatterskap i dag.

Det har altså artikkelforfatter Ragnhild Bekkevik gjort noe med.

Vann og skinner

I boken kan man ellers finne klassebilder, en interessant artikkel av Øyvind Rosenvinge om vannveiene i Arendals- området og om Vippa bru. Årboken inneholder også en artikkel om jernbanens inntog i Arendal for hundre år siden. Strekningen Arendal- Froland som ble åpnet i 1908.

Karl Ragnar Gjertsen har forfattet en rekonstruksjon knyttet til mystikken om et maleri av en liten gutt, som i sin tid havnet i malerisamlingen på Rådhuset som en anonym gave. Hvem var han? Den gåten tar Gjertsen leserne med inn i.

Jan Fredrik Gundersen presenterer en liten bit av sin store postkortsamling, der han lar kortene forteller Torvets historie.

Sesongåpning på Vegårshei

ÅPENT I JULA: I dag åpner slalåmbakken i Vegårshei Ski- og Aktivitetssenter. I en pressemelding fra daglig leder på senteret, Knut Sunde, opplyses det om at det er fine forhold i hovednedfarten. – Riktignok har mindre kulde enn forventet de siste dagene gjort at vi ikke har kunnet kjøre snøkanonene, men alt ligger til rette for stor aktivitet, skriver Sunde. I tillegg til å holde bakken åpen i helga, åpner den også neste helg. – Vi satser også på å ha åpent alle dager i romjula fra og med 2. juledag til og med 1. nyttårsdag, men det blir ikke noe kveldsåpent før etter nyttår, forteller Sunde videre. Cirka 10 km langrennsløyper har også blitt preparert til helga.

Illustrasjonsfoto fra bakken på Vegårshei: Jan Erik Løken.

NUMMER 14: Dag Magne Johannessen fra redaksjonskomiteen og Arendal Historielag har gitt ut sin 14. årbok i serien ”Sånn var det”.

24

kultur

lørdag 13. desember 2008

Husbanken bygger lokal boligkompetanse Husbanken region Sør har investert 4,5 millioner kroner i 2008 for å styrke boligkompetansen på Agder og i Telemark. Mesteparten av pengene har gått til kommuner med konkrete boligsosiale prosjekter.

SØKNAD: Midlene kommer fra

ordningen ”kompetansetilskudd” som er ett av flere økonomiske virkemidler Husbanken forvalter.

Søknader med tiltak som kan bidra til å forebygge og bekjempe bostedsløshet blir høyest prioritert. Husbanken region Sør har gitt tilskudd til 16 prosjekter med beløp fra 50 000 kroner til 550 000 kroner så langt i år.

Lokale studier Ett av de største kompetansetilskuddene i 2008 gikk til boligsosial utdannelse hvor 33 studenter, de fleste ansatt ved bolig- og sosialkontor i Agderog Telemark-kommunene, har tatt 10 studiepoeng i prosjektarbeid som del av en boligsosial bachelor utdannelse.Tilskuddet er på 400 000 kr.

Fokus Froland Kommune har et kreativt prosjekt med en egen snekker ansatt for å hjelpe folk til å klare å bli boende i egen og varig bolig. Kompetansetilskuddet er på 400 000 kr.

– Vi prøver ut en ny form for organisering og innhold i boveiledertjenesten med fokus på aktivisering og myndiggjøring av enkelte innbyggere, sier leder for VBH (velferd, barnevern, helse), Jarle Knutsen.

Tilskudd Utdrag av andre prosjekttiltak som har fått kompetansetilskudd: • Prosjektet ”Bolig for alle” i Lillesand kommune; en helhetlig boligpolitikk og plan for varige boliger.

• Gatemagasinet ”Klar” i Kristiansand og Arendal; stiftelsen kartlegger bostedsløses behov og informerer kommunene aktivt om situasjonen.

• Prosjekt ”Forebyggende bostedsløshet” i Grimstad kommune; redusere antall unge bostedsløse.

Færre jobber deltid på SSHF Sørlandet sykehus HF (SSHF) sitt styre får en deltidsrapport to ganger årlig. Den siste oversikten, som styret behandlet på styremøtet 26. november, viste en nedgang i antall ansatte som har stillingsbrøk under 75 prosent, og en økning av de som har en stillingsbrøk på over 75 prosent, siden januar 2008. Nå ønsker styret også en kartlegging av såkalt uønsket deltid, den skal legges fram høsten 2009.

Styret vedtok å ta saken til orientering, men ba også i vedtaket om at administrasjonen fortsatt har et sterkt fokus på å redusere andelen deltid hos de ansatte som ønsker å jobbe mer.

NY UTGIVELSE: Leder av Flosta Historielag, Marit Wenche Olsen, med nyutgivelsen av boken ”Alle manns tau kokken au!” , som laget ga ut for 14 år siden og som ble utsolgt på et blunk.

Julemøte i Flosta Historielag - ny utgivelse av klassikeren ”Alle manns tau kokken au!”

Mandag hadde Flosta Historielag sitt julemøte, der drøyt 70 ivrige medlemmer hadde tatt turen til Vatnebu kretslokale. Der fikk de både være med på relanseringen av boken ”Alle manns tau kokken au!”, samt et usedvanlig interessant foredrag av Arne Bergersen om Alf Prøysen.

BOK: Særlig invitert til jule-

møtet var Ingrid Ytterdal, Birgit Stiansen og Kåre Vigerstøl, som alle hadde vært med i arbeidet da boken ble laget.

Skatt på bånd Boken er en unik samling av fortellinger fra gamle seilskutefolk og ble utsolgt ikke lenge

etter utgivelsen i 1994. Nå har den lenge vært et verdifullt samleobjekt. Sentrale bak utgivelsen den gangen var også Arne Martin Stiansen, Per Stiansen og Olav Ytterdal, som er falt fra.

Leder av historielaget, Marit Wenche Olsen, fortalte om hvordan boken ble til: – Vi hadde noen særdeles våkne personer her i bygda som forsto verdien av å ta vare på det som våre gamle sjøfolk hadde opplevd. Olav Ytterdal, rektor ved skolen, og Gunnar Peder Gundersen. De utstyrte seg med lydbåndopptaker og inviterte gamle skutefolk hit til Flosta skole på kveldstid, der de fikk kaffe og fortalte om sine opplevelser rundt om i verden.

Dette var i 1957, muligens i 1956.

Meningen var at opptakene skulle brukes i undervisningen, men det var såpass mye bakgrunnsstøy og andre forstyrrelser at de var vanskelige å høre. Derfor ble ikke båndene brukt så mye, og de ble lagt bort. Så, etter drøyt 30 år ble de altså hentet fram igjen av denne entusiastiske gruppen som påtok seg arbeidet med å lytte gjennom båndene, og få fortel-

SKRIBENTER: Lagsformannen takker to av skribentene bak boken, Birgit Stiansen t.v. og Ingrid Ytterdal.

lingene ned på papir. De brukte den gang hundrevis, ja flere tusen timer over flere år på å spille av og tolke båndene, og få manuskriptet ferdig. En veldig jobb, men de forsto verdien av den skatten de satt med, sa Olsen.

Havari ”live” Under møtet ble det også servert en liten smakebit fra båndene, etter at Thomas Georg Thorsen møysommelig hadde ”renset” en bit for å forbedre kvaliteten.

Dermed fikk salen høre seilskutestyrmannen Anton Olsens levende skildring av Lydersenskuta ”Lady Elisabet”s havari i Sydhavet, og til Falklandsøyene, hvor den 70 meter lange stålskuta bygget i 1897 ligger den dag i dag.

Fortellingen fra Anton Olsen ble også et spesielt møte med flostadialekten, slik den var for 50 år siden, også det i seg selv en kultur- og lokalhistorisk godbit.

Alf Prøysen Kveldens hovedforedragholder var tidligere skolesjef i Arendal, Arne Bergersen, selv født i Hed-

FOREDRAGSHOLDER: Arne Bergersen holdt et godt og levende foredrag om Alf Prøysen.

mark, som fortalte om Alf Prøysen. Han hentet fram mange sider ved den folkekjære dikteren som var helt ukjent for de fleste – blant annet at han kom til Tromøy hvor han ble fast sommergjest i engen hytte – fordi han og kona gikk seg vill i Setesdal Vesthei og ble tatt hånd om av folk fra Arendal som tok ekteparet Prøysen med hit – hvor de likte seg så godt at her ble de sommer etter sommer.

ILLUSTRASJONER: Olsen takker også Kåre Vigerstøl for illustrasjoner til den populære boken.

NYHETER

LØRdag 13. desember 2008

Giverglede i Arendal:

Julegryta på plass

I JULEGRYTA:

Siden begynnelsen av 1900-tallet har Frelsesarmeens julegryte i Arendal sørget for at trengende får hjelp gjennom hele året.

OVERSIKT: ”Suppe, såpe og frelse siden 1865” er et av Frelsesarmeens slagord. I 2008 er fremdeles organisasjonen opptatt av å hjelpe andre mennesker. Arendals Tidende vil i utgivelsene før jul vise en oversikt over hvor mye som kommer inn i julegryta i år (se stolpe til høyre).

Gaver

Til armeens hjelpearbeid trengs det penger, og her har julegryta bidratt sterkt.

– I fjor kom det inn 417 513, 30 kroner i gryta, forteller Helen og André Stangeland.

– I tillegg kom en rekke gaver fra bedrifter, enkeltpersoner, lag og foreninger. Responsen på denne tiden av året er fantastisk og vitner om en enorm giverglede blant folk. Pengene blir brukt til trengende gjennom hele året, men det er en ekstra etterspørsel etter hjelp i juletiden, forteller Helen.

Koselig jobb

Fra formiddag til ettermiddag er Frelsesarmeen på plass ved

VED JULEGRYTA: Kapteinene Helene og André Stangeland, som også er korpsledere i Arendal.

gryta på Torvet. I tillegg finnes det en gryte på ”turné”. I helgen er den på Harebakken, senere flytter den til Maxis. Å stå ved gryta betegner både Helen og André som en positiv opplevelse: – Vi har besøk av mange barn, men også ungdom, voksne og eldre. Folk ønsker å

hjelpe til, så dette er en veldig koselig jobb, sier André.

– Så fremt vi har kledd oss godt, ler Helen, for det er ikke å anbefale å stå på ”grytevakt” i desember uten god påkledning.

Takker givere

Ekteparet setter stor pris på at

de møter et bredt spekter av mennesker, både som givere og hos dem som får hjelp.

– Noen kommer hvert år, gjerne med pengene pakket inn og klare, andre gir litt når de går forbi, dette er en takknemlig jobb, smiler de to, som også ønsker å takke alle givere for bidragene.

Historisk tilbakeblikk på julegryta I San Francisco i USA, i en fattig bydel, hadde Frelsesarmeen et korps i 1894, et år som var preget av depresjon i hele landet. Lederne av korpset, Ruth og Joe McFee, fortvilte over nøden de så i byen.

SJØMENN: Ved bryggene lig julemiddag for de fattige i San Francisco var det spesielt ille, mange sjømenn som hadde seilt på havet med seilskutene var blitt arbeidsløse da dampbåtene tok over trafikken på Stillehavet. Alle ønsket seg jobb, men ingen ledige jobber var å oppdrive.

Julemiddag

Joe McFee hadde selv vært sjømann før han ble frelst, og synet av hans tidligere kolleger og kamerater i en så elendig forfatning gjorde ham svært vondt. Han bestemte seg for å stelle i stand en ordent-

og hjemløse i San Francisco, men visste ikke hvor han skulle få pengene fra. Målet var å mette tusen mager på juledagen. En dag kom han på noe han hadde sett i Liverpool for mange år siden: Noen hadde plassert en gryte ved et travelt veikryss for å samle inn penger til et veldedig formål.

Gryte

McFee bestemte seg for å prøve det samme. Neste dag ordnet han med de nødvendige tillatelser og plasserte en stor gryte på ferjeterminalen,

der alle pendlerne kom inn hver morgen. På en plakat sto det ”Keep the kettle boiling” – hold gryta i kok. De forbipasserende kunne lese at gaven gikk til et julemåltid for de fattige, og i løpet av desember måned hadde de mange småmyntene til sammen blitt en sanselig sum, og McFee serverte julemat til 1400 personer det året. I avisen neste dag ble begivenheten rost som ”en materiell og åndelig triumf” og ”en gammel lignelse satt ut i live”. Julemiddagen var en suksess og julegryten ble en årlig tradisjon, først i San Francisco, siden over store deler av verden.

Arendal

I Norge kom den første julegryta i 1901. Det sørget ”slumsøster-generalen”

Othilie Tonning for. Med kortklippet hår, heftig sigarrøyking og et sterkt engasjement for at kvinner skulle få stemmerett, var hun kanskje den typiske Frelsesarmé-representant… Men da hun ble med i organisasjonen, var det eneste som forsvant sigaren.

Frelsesoffiseren, sosialreformatoren, kvinnesakskvinnen og politikeren Tonning var leder for Frelsesarmeens sosialarbeid blant kvinner i over 25 år, og innførte altså julegryta til landet. I Arendal åpnet Frelsesarmeen slumstasjon i 1909, samme året som den første slumsøsteren kom til byen. Stangeland antar at den første julegryta i Arendal ble satt ut omtrent på denne tiden.

Kilde: Frelsesarmeen

25

Sum pr 11. des er kr 104 017,50

26

kultur

lørdag 13. desember 2008

Juleutstilling i fjøset Lørdag og søndag er det juleutstilling i fjøset på Langerød i Austre Moland. Der har Dagny lempet ut kuene til mannen Anders Langerød, innredet med galleri og stiller ut sine egne malerier og silkeskjerf.

GALLERI: I 2005 var det

slutt med melkeproduksjonen på gårdsbruket til Dagny og Anders Langerød. Nå er fjøset, som var hypermoderne og et av fylkets første støpte fjøs da det ble bygget i 1921, blitt galleri.

Mange år

– Jeg malte det første bildet mitt i 1953, siden har jeg puslet litt med maling. Men det var først etter at jeg ble pensjonist for tre år siden at det er blitt mange bilder, smiler hun.

Over 70 malerier har hun laget, og nå henger mange av dem pent på rekke og rad der kyrne sto. Vakre, klare landskapsma-

KREATIV: Pensjonert lærer fra Moland ungdomsskole, Dagny Langerød, med sitt malte silkeskjerf og sitt aller første maleri fra 1953. I helgen inviteres alle til gards, der hun viser mye av sin store maleriproduksjon i fjøset som er omgjort til galleri.

lerier, de fleste av dem hentet fra mange idyller innen Arendal kommune, fra stille tjern til hav.

Men også flere motiver hentet fra mer dramatisk natur på

Vestlandet, og hun har malt litt lys, himmel og hav i Skagen.

Silkeskjerf

I tillegg byr hun på silkeskjerf,

som hun maler med en teknikk av farge og salt. Hun lokker frem de forunderligste motiver og mønster i skjerfene, fargeglade plagg.

Fjøset er blitt et trivelig samlingslokale, der mye av det gamle interiøret er beholdt, det er satt inn border og benker til 44 personer.

Luciatog på biblioteket Fredag formiddag gikk barn fra Tybakken barnehage i Luciatog på biblioteket. Med tente lys og i flotte hvite luciadrakter sang de luciasangen, til glede for besøkende og fremmøtte.

GODTERIER: Etter at de var

ferdige med å gå i tog, stoppet de ved julekrybben i biblioteket og sang enda to sanger. Og etterpå spanderte Kirsti Husby og biblioteket julebrus og godterier, og det hadde de i hvert fall lyst på. Og kanskje det var litt stas at både avisen og TV kom på besøk.

LUCIASANG: Barna fra Tybakken barnehage, i hulter til bulter rekkefølge Sara, Maria, Martin, Viktor, Stine, Oscar, Vegar, Håkon, Mathias, Jarle, Adrian og Vilde.

Stas var det i alle fall for de stolte foreldrene som var møtt frem for å se på de flinke barna.

Luciadagen, som egentlig er 13. desember, er opprinnelig en katolsk minnedag, og markeres

til minne om den sicilianske helgen Sankta Lucia som led martyrdøden i Siracusa på Si-

cilia rundt 300 år etter Kristus.

Det er hennes dødsdag, den 13. desember, som blir markert.

annonser

Å blei pengene a?

Nå hæ mi hørt å lest at Håvefestivalen hæ gått me onnåskudd i di to åra i dei hæ dreve. Kummunen hæ ettågitt fire millionå i håb om å få noe ijen.

Så ber festivalledelsen om akkåd. Men då våkkna skattefågden å skolle ha inn sine pengå – heile ein kåmma tri millijonå kronå! Å jitt om han jer sæ fårr sitt krav te Staten? Nei, her bejærå fågden dei konkøs me ein gang.

Men då fekk piba te Tåffen Gunnufsen å Måten Sannbæ ein anna lyd. Skattefågden skolle få pengene før sagen jikk te rætten. Plutsli hadde dei pengå ligevel.

Det herre loktå det vont a. Å e alle pengene blitt a ettå festivalene? E det noen få som hæ skodd sæ sjøl, ellå bære hålt onna noen ekstra gryn i tillfelle råttefelle?

Det e fleire enn me som syns det hæ lokta groms lenge nå!

Ef.Te.

LØRdag 13. desember 2008

27

28

lørdag 13. desember 2008

annonser

annonser

LØRdag 13. desember 2008

Vi har snøryddeutstyr som kan alt fra å frese balkonger til brøyting av store industritomter.

Vi henter og bringer.

Utstyr: Beltegående snøfres for tak og balkonger 1.4 tonn Hjullaster med snøskuff / snøfres 4 tonn Hjullaster med klaffskuff 10 tonn Teleskoptruck for de store brøytejobbene

www.arendalstidende.no

29

30

lørdag 13. desember 2008

Novemberfilm har i samarbeid med Widescreen Global produsert en reportasjeserie for Flyktninghjelpen.

Gjennom serien møter vi mennesker i flyktningleirer og tidligere barnesoldater.

nyheter/annonser

Tett på konflikter

RAMMET: Novemberfilm har besøkt et av verdens mest hardtrammede konfliktområder.

Barnesoldater Det er Aksel Storstein, Novemberfilms regissør og fotograf, som har fanget historiene. Han har blant annet besøkt en av verdens største flyktningleirer – Dadaab, som ligger på grensen mellom Somalia og Kenya. Dadaab har 215 000 innbyggere. Storstein har også vært i Afghanistan, hvor en ny iskald vinter står for døren, i tillegg har han snakket med tidligere barnesoldater i Uganda.

NY SERIE: Novemberfilms regissør og fotograf Aksel Storstein på location.

Foto: Novemberfilm.

Virkeligheten – Det er viktig for Novemberfilm å være til stede i folks liv, uansett hvor de bor. Vi er opptatt av å for-

telle historier fra virkeligheten, sier daglig leder og produsent i Novemberfilm, Kjetil Johnsen,

som sier at Storstein, i denne serien, skildrer mennesker i nød på en nær måte.

– Det er blitt en gripende serie folk bør få med seg sier Johnsen.

Reportasjeserien blir vist på Dagbladet.no og på TVs årlige artistgalla i dag.

kultur

LØRdag 13. desember 2008

31

Julemarkedet hver dag før jul Torsdag åpnet julemarkedet på Torvet.

Allerede første dagen sto over ti utstillere på venteliste.

SENTRUM: Totalt er over 40 utstillere med på årets marked, som arrangeres for tredje gang i år. – På reise i utlandet så jeg flotte markeder, hvorfor har vi ikke slikt i Arendal, tenkte jeg, forteller Henning Solheim, som fikk ideen til markedet. Solheim tok med seg ideen til markedssjef i Arendal Sentrum, hun ble begeistret for ideen og sentrumsforeningen sørget for at utstillerne får stå midt i byens hjerte, på Torvet.

Populært Bodene, som om sommeren brukes i Kjæmpestaden, får dermed også vinterliv når de i advent settes opp og klargjøres for salg av en rekke artikler, alle kvalitets-

PÅ JULEMARKEDET: F.v. Hilde Skjeggedal, Holt, Lars Tjøstolvsen og Henning Solheim, begge Arendal.

stemplet ”hjemmelaget”. På få år har bodene blitt populære utsalgssted, ja, faktisk så etterspurte at det flere dager er venteliste på å få

Fakta jul i sentrum: - Hver dag fram til jul holder butikkene i sentrum åpent, minst til klokken 18.00, noen dager enda lenger.

- Det er gratis hestedrosje i byen i dag, og fra torsdag 18. til tirsdag 23. desember.

- Julemarkedet på Torvet har åpent fra 12.00 til 19.00 på hverdager, og er også oppe i helgene, men med noe redusert åpningstid. Torsdag 18. desember har også julemarkedet lang­ åpent, helt til klokken 22.00.

- I lysthuset på Torvet er Arendalsnissen på plass (!). Han leser julefortellinger for barn i dag fra klokken 14.00 til 16.00. Han er også til stede torsdag 18., fredag 19., lørdag 20. og mandag 22. desember.

stå på Torvet. Det vil si at dersom noen som er satt opp på en dag, av ulike grunner må stå over, så er en rekke andre aktører klare til å hoppe inn.

– I tillegg til bodene setter vi i år opp telt, nettopp på grunn av at så mange vil være med, smiler Solberg fra dypet av en rød duk.

cobsen med smijernsprodukter.

I tillegg selges bilder, malerier, tegninger, håndarbeid, keramikk, dukkeklær, kransekaker, tøfler,

Foto: Eyvind Øyraas

hatter, saft, smykker, lys, engler, produkt fra angorakaniner, kort og speil, for å nevne noe.

Krydder og engler Markedet får stå til og med søndag 21. desember. Blant varene som selges kan følgende nevnes som en ”smakebit”: Henning Solheim selger treprodukter, MayLin Gabrielsen tar med seg tova og filtede produkter fra egne sauer (!), Grete Nordbø kommer med julebakst, småkaker og krydderkaker, og Harald Solberg Ja-

INITIATIVTAKER: Henning Solheim fikk ideen til julemarkedet i utlandet.

Førstemann på Torvet Juletresalget er i full gang, torsdag startet Erling Røinaas fra Tromøy salget av norsk gran og edelgran, som den første av juletreselgerne på Torvet.

HYGGELIG: – Prisene er de

samme som i fjor, forteller Røi-

naas til Arendals Tidende, det er 200 kroner meteren for edelgran, 160 for furu og 140 kroner meteren for vanlig norsk gran.

Edelgrana kommer fra Tromøy og Grimstad, furu og gran fra Froland.

– Her er det bare norske trær, sier den vante juletrehandleren, som ikke er redd for å fryse selv om kvikksølvet er krøpet godt under null.

– Riktig bekledning og godt, varmt fottøy tar seg av det problemet, ler Røinaas.

FØRST: Erling Røinaas, med juletrær fra Tromøy, Froland og Grimstad, var første juletreselger på Torvet.

32

kryssord / sudoku

lørdag 13. desember 2008

Premiekryssord uke 50 Hver uke trekker vi ut en vinner som premieres med en bok.

Lykke til med arbeidet - løsningen er kanskje nærmere enn du tror!

Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: http://www.skrivesmurfen.no ÅPNET PÅ STOA 4.DE SEMBER

Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: http://www.skrivesmurfen.no SAMLES PÅ SØR LANDET

S

HAR MEDIA SERVICE LAGET

P R E S E N T A S J O N S

BUSK ROMAN OM FØLEL SER

E

SLØV PIKE NAVN

I

S T

S

I

I

MYNT

A

LUKE

L E M

V

I S

PIKE NAVN

MÅL

REISTE

FISK INSEKT

S E

I

H L

S

OM TALER DYR

C

I

ORDNER

LETT

ÅRER

ENDE

S

HOLDE MUNN SIVBÅT

N E V N E R

S O K N E

STJELE

T A

SPISE

E T E

ARTER

E

TIPIEN

T E L T E T

DEN YNGRE

J R

ÅPENT PARTI

A R E A

FOR PLIKT ELSE

E

OFRES

R

N

R

ANFALL

A N S V A R GUTTE NAVN

REA GERE

E G S

FINE KLOKKA

I

L

PLATE PRATER

UKE DELEN

FØRER

E D L E

S T U S S E FINNES

E R

E D

UTGI UTROP

F R E G N E HUD FLEKK

TALL ROM

T

SPRØ

B

PRO NOMEN TREV

G A L KIRKEN

KORRI GERE

O

DIKT

O D

R E R

FIN LAND

S F

I

KAOS ESS

D E TAPPERHET

N

BØNN SYKDOM

JOBB

I

LYD

O

T PÅLE

BIBEL NAVN

ORGANI SASJON

A A

I

E

MYNT

K R

S T A K E E

STRØM

A R B E

ANGI

L

N

I

D

SAND STEIN

REIM

O L

SPION

R

UNYAN SERT

A

LIKE

E

R E A L E

I

T E R E

LEITE PIKE NAVN

HOVED STAD

N

TONE

I

P

PRO NOMEN SPRÅK

V

I

I

T

I

D

ØSTER RIKE

SLEKT NING

I

I

NEDBØR REKKE FØLGE

Y R

PIKE NAVN MÅL

Å S E TONN

RATTET

EIE SIDE

ARTIK KEL

MERK PLAG GET

TRÅKK

STJELE LENG SEL

4 3 6 2 5 7 8

6 7 8 9 2 1 4

2 7 5 1 4 3 6 9

6 1 9 4 7 8 2 3

Vibeke Vassbotn

9 2 1 3 8 7 5 6

LAG

BEGYN NELSE

FARTØY

HUMRE

FUGLEN

GRØNN SAK

TROLL

GÅ NED

LOFT PIKE NAVN

TITTE

PRO NOMEN

VULKAN

GÅ NED

LYSES IKKE UT

FETT KNUTER

I ORDEN

BAKKE

ENKELT

ELV STRØM

BE REGNER

GREKER LAND ARTIK KEL PENGE SPILL

PLAGG DELEN

FISK

7 3 8 6 2 5 4 9 1

2 8 9 4 7 1 6 3 5

6 4 5 2 9 3 1 8 7

BESKYTTELSE

BLANDE UT

SMERTE

PURKER

LIKE MANN HAVDYR

SØRGE LIG

3 8

9

GYNGE LUKE

4 2

DRIKK ODDE

TUNISIA STOF FET RUSSISK BY

DOVEN AVART

HÅP LØSE

INSTRU MENT

DRETT

UNION MO DERNE

TALL ORD

ETIKK FOR SVAR KLOKKE

DRES SERT GLANS SPORTSUTSTYR

KJØLIG

NYBYG GERE

SIFFER

PIKE NAVN

MÅL

5 6

NEDBØR

HORN BLENDE TALER

VEENE

1 7

ARTIK KEL MYNT

PIKE NAVN

SKOLE BARN

EGEN EDEL STEIN

LIKE LAWRENCIUM OG ANDRE

FISK

Løsningen sendes til: Arendals Tidende, Møllebakken 15, 4841 Arendal eller send løsningsordene inn på: post@at-avis.no Løsningen må være oss i hende innen fredag 19.12 kl. 09.00.

5

PADLE TRO

TEKKE GRAVE

T

E-post:______________________________________

1

DIKT

J E N S E N

M A R K E R E

4

PLATE

ORGAN

BY KJERNE

Tlf.:_ _______________________________________

5

50 100

GLI IRRI TERER

GARN

Postnr./Sted:_ ________________________________

8

JENTE GRUPPE

S

N E

VASKE MIDDEL

ALDER

JUMP

EI TREET

L A N G

SID GJØRE VONDT

P R A

R E

IKKE

Navn:_______________________________________

3

SANN

S Ø N D A G E N SKIK KELIGE ARTIK KEL

VINNER AV KRYSSORDKONKURRANSEN I ARENDALS TIDENDE NR: 95: John Seldal - Bjorbekk Bokpremier kan avhentes i redaksjonen på jernbanestasjonen.

9

FASE

ARTER SKAP NING

O L G A

PIKE NAVN KRIGERE

A S K AVTAR

RUSSISK NAVN

F O R M A N N S K A P E T

R E T T E

TALL

RÅTTEN UT AV

SKIPS ROM

K M

V

SVAR

GNAG SÅR

MÅL

FRYSER

E G E T

P

O M

FAG

M E N N

R O T RE KLAME TEVLING

R

M O

D J

VIA RETNING

A K T KARER

E D TRE

S L

HOVED STAD KAN BLI EN RE ALITET

NEDBØR

I

SALGS LAG

S U M

SPESI ELT

RETNING

D O M E N DRIFTS STYRET FRA 1 /1 2009

USTYR LIG PERIODE

K

H A R

LETE

KARAK TER

PLAGG

Kristen Taraldsen

U R

T U R

L

TALL

B

BELØP DEL

M E L E T PULVE RET

RENSE VÆSKE

D R O

R A K RØYS STOFF

GARVE

PRO NOMEN

L E T T H Æ L E N

A L LEVER

B

N E R

R

ROS

HAVDYR

KOM PONIST

SKOR PER

NØDVENDIGHET

STOFF

STOR KOBBE MELODI

TONE

SIDE

TRE

GUTE NAVN DYR

RETNING SØLV

GUDINNE

STEMME

LEVERE

SPISTE

SPA SERE

REKKE

FINNES

LE DELSE

kultur

Subsidiert kultur til ungdommen

denne uken bestemte fylkestinget at prøveordningen med kulturkort for ungdom fortsetter i 2009.

I sakspapirene konstateres det at tilbudet ”har fått gode tilbakemeldinger fra målgruppen, men er likevel lite benyttet”.

Nye grep Saksordfører Harald Bakken, SV, viste til komitébehandlingen av saken, der det blant annet kom fram at den fylkeskommunale stillingen som har med kulturkortet å gjøre bør økes fra 25 til 50 prosent. Bakken var også blant flertallet fra komiteen som ønsket å videreføre ordningen med ”subsidiert” kultur for ungdommen.

– Dette er et positivt tiltak, men vi må tenke nytt og gjøre noen grep. Blant annet har vi foreslått å få Norsk Bygdekino med i ordningen, sa Tellef Inge Mørland, Ap. Han trodde også at ordet om ordningen gikk raskere på bygda

BOKOMTALE:

AV BERIT DAHL

Den aldrende urmakeren med skjemmende fødselsmerke i ansiktet har aldri kommet over skammen fra første og eneste gangen han forsøkte å nærme seg ei jente. Ydmykelsen gjorde at han valgte gamle mekaniske urverk som livsinnhold. Eneste atspredelse er turene i fjellet med fiskestang og hagle.

Uforklarlige brev

Så en dag er postkassa full av brev. Fra Cuba. Med navn og adresse sirlig skrevet av damehender. Inni ligger bilder av den ene mørke skjønnheten etter den andre. Tøger Lindemans forargelse går etter hvert over i en ubendig nysgjerrighet. Og hvorom allting er – cubanske Ileana kommer en vinterkveld til Notodden og endevender Tøgers liv.

Siste sprell

Historien er enkel, men fortalt

33

Horoskop AV TORE LOMSDALEN t.lomsdalen@libero.it

Uke 51 Væren (20. mars-19. april) Uken starter med at de daglige oppgavene dine går tungt. Det mangler flyt. Du må liksom kjempe deg til alt du vil gjøre eller oppnå. På den annen side bør du heller ikke stresse for mye. Da får du ikke gjort noe som helst. Det gode er, at fra og med siste halvdel av uken blir det bedre.

Motto: Det er lys i tunnelen.

Tyren (20. april-20. mai) Du liker å bli beundret. Det å bli satt pris av andre betyr mye for deg denne tiden. Du bør passe deg for at du ikke soler deg for mye i din egen glans og ære. Da kan du fort oppnå det motsatte av hva du egentlig håper på. Det er mye vilje og kraft i deg, så bruk det til å skape noe positivt.

Motto: Oppmerksomhet.

”Kulturrota” heter ordningen som gir ungdom mellom 16 og 20 år i Aust-Agder rabatt på kulturelle arrangement over hele fylket.

LITE BENYTTET: Tidligere

LØRdag 13. desember 2008

RABATT PÅ THOMAS FELDBERG: Fylkestinget ønsker å subsidiere kulturopplevelser for ungdom også neste år. I fjor startet prøveordningen som ga ungdom mellom 16 og 20 år mulighet til å kjøpe, blant annet, rabatterte billetter til Hovefestivalen for å se Thomas Feldberg (bildet) og We. Fylkestingets flertall vedtok tirsdag å videreføre ”kulturrota”.

enn ved kysten, der ikke kulturkortet har blitt brukt så mye av ungdommen så ofte som kanskje noen kunne ønske: – På bygdene vet alle om hva som skal skje, før det skjer, smilte Mørland.

Sløsing Han fikk absolutt ingen støtte fra Frps Odd Gunnar Tveit: – Dette kulturkortet vil jeg gå sterkt imot, fastslo han. Tveit karakteriserte ordningen som ”sløsing” med fylkeskommunale midler: – Om ungdommen er interessert i noe, så har de alltids råd til å betale for det selv, trodde han.

Eyolf Bakke, Frp, bekreftet Tveits utsagn om partiets mening i saken: – Frp ønsker heller at pengene overføres til ”Den kulturelle skolesekken” for fylkets videregåen-

de skoler. Slik kommer pengene til nytte for alle, sa Bakke.

– Problemet med kulturkortet er budsjettet, jeg synes vi får veldig lite kultur for pengene. På den andre siden vil jeg ikke gå mot ordningen, den er god i seg selv, sa Kristoffer Lyngvi, H.

Prøveordning Ved avstemning stemte 26 for å videreføre ordningen og 9 for å droppe hele prosjektet. Kulturkortet skal finansieres ved 250 000 kroner i statstilskudd og 550 000 kroner fra fylkeskommunen. Ordningen, som fremdeles altså er en prøveordning, skal evalueres innen utgangen av neste år. Setningen: ”Det må tilstrebes å få etablert en avtale med Norsk Bygdekino om rabatterte kinovisninger gjennom ordningen med Ungdommens Kulturkort” følger saken.

Tvillingene (21. mai-20. juni) Selv om du synes saker og ting tar lenger tid å få gjort, har du likevel stor tillit til deg selv og det du står for. Dette er ikke tiden for hastige beslutninger og lettvinte løsninger. Du oppnår langt mer ved å være grundig i planlegging og gjennomføring. Tro og håp hjelper deg ikke denne uken.

Motto: Brett opp ermene.

Krepsen (21. juni-21. juli) Du sliter med å finne en god balanse mellom å gjøre det du vil og ta hensyn til andre mennesker. Det er ikke alltid man kan få gjort alt det man gjerne vil. Derfor bør du satse alt du kan for å gjøre de tingene og de oppgavene som du prioriterer. Til helga kan du kose deg med hjem og familie.

Motto: Riktige valg.

Løven (22. juli-22. august) Problemer i romantikk og kjærlighetslivet kan oppstå. Om ikke direkte vanskeligheter, kan i hvert fall intriger og diskusjoner lett komme frem. Er det noe som må tas opp og gjennomarbeides, skal du selvsagt gjøre det. Men på den annen side, ikke lag en fjær til fem høns. Det tjener ingen på.

Motto: Tenk deg om.

Jomfruen (23. august-22. september) Generelt er du alltid flink til å strukturere tankene dine. Akkurat nå er du kanskje enda forsiktigere enn du pleier å være. Jobber du med noe skapende og kreativt, kan det hemme deg at du tenker altfor mye på det praktiske. La heller sinn og tanker flyte friere, så går det også bedre.

Motto: Fri som fuglen.

Vekten (23. september-22. oktober) Som forrige uke vil romantikk og kjærlighet holde seg sterkt i fokus. Det du gjør denne uken i et nytt eller eksisterende forhold, kan faktisk få stor betydning for fremtiden din. Trekker du på tidligere erfaringer du har gjort i lignende situasjoner kommer du lengst. Det gir deg mest.

Motto: Gode muligheter.

Brønnørreten

Skorpionen (23. oktober-21. november) Det meste handler om to ting. Det ene er innenfor alle områder av kommunikasjon. Det andre har med hjem, familie og det som står deg aller nærmest. Greier du å utnytte disse tingene til et felles multiplum, har du en utrolig interessant og aktiv uke foran deg.

Da vil du glede mange.

Motto: Vær deg selv.

med humor og varme og tilstrekkelig med overraskelser underveis. Fiffig nok har forfatteren også plassert seg selv i Notoddens gatebilde når Tøger første gang tar sin Ileana med ut. Tittelen kan oppfattes symbolsk for einstøingen selv, men er også en forunderlig historie i historien, som en plutselig talefør Tøger renner over med når har får en tilhører som ikke skjønner et ord.

Skytten (22. november-21. desember) Du er utrolig initiativrik for tiden. Lysten til å skape og gjøre ting har du kontinuerlig. Du er også langt mer opptatt av deg og ditt enn du ellers pleier å være. Tenk litt over det så du ikke blir oppfattet som egosentrisk. Men ikke la det legge en demper på den store skapergleden du har.

Motto: Med fokus i blikket.

Steinbukken (22 desember-20 januar) Du er litt stresset. Det er liksom som om du går og venter på noe nytt skal skje. At en ny epoke skal starte opp. Særlig de som er født tidlig i stjernetegnet steinbukken vil føle dette kraftigere enn dere andre. Bursdagen nærmer seg og en ny livssyklus begynner.

Det blir kjempespennende.

Motto: Ny giv!

Billedspråk

Det merkes på stilen at forfatteren er kunstmaler av profesjon.

Hver setning er som et penselstrøk mettet med sanselige detaljer - om det dreier seg om motorsykler, fiske, kvinnekropp eller 1700-talls urverk. Det usedvanlig rike språket sammen med et vell av forunderlige fakta, gjør det til en bok som må nytes langsomt – omtrent som å fordype seg i et detaljrikt maleri i stort format.

Forfatteren har tidligere utgitt novellesamlinger og høstet overstrømmende kritikker for sitt poetiske og sanselige språk.

Tor-Arne Moen: Brønnørreten Piratforlaget (2008)

Vannmannen (21. januar-18. februar) Kjærlighet blir viktig. Dette er en flott periode for å starte nye forhold om du ønsker. Men det er også en fin tid for å forbedre romantikken i et eksisterende. Uansett, det du bør passe på er å beholde balansen og harmonien i forholdet. Tendensen er at du vil være den dominerende part.

Motto: Likevekt.

Fiskene (19. februar-19. mars) Forrige uke gjorde du det bra i jobb og yrke. Denne uken kan du derimot ta deg tid til hygge og sosialt samvær med venner, bekjente og kollegaer. Er du singel skal du ikke utelukke at du treffer noen hvor kjærlighet og lidenskap kan oppstå. I alt dette må du ikke glemme karriere og plikter.

Motto: Ha det litt gøy.

34

kultur / annonse

lørdag 13. desember 2008

170 kilo lutefisk gled ned Onsdag 3. desember samlet Lutefiskens venner i Arendal seg for 16. gang. I alt møtte 144 lutefiskelskere fram, én mer enn i fjor.

JULEMAT: – Det gikk med

hele 170 kilo lutefisk i år, forteller visekonsul og førsteelsker av den lutrede fisk, Bård Andersen, til Arendals Tidende.

FESTBORD: 144 lutefiskelskere var i år med da Lutefiskens vennes arrangerte sitt 16. lutefiskslag i Arendal.

KONSULEN: Bjørn Nyhus, i midten, ble i fjor høytidelig utnevnt til konsul for Lutefiskens venner, her flankert av sine to visekonsuler, Bård Andersen t.v. og Bård Høivang.

Som i fjor var årets arrangement lagt til Tyholmen Clarion hotell, og totaldommen var positiv: – Folk var veldig godt fornøyde med serveringen og maten, vi fikk god fisk, fem forskjellige slag sennep ble satt fram, grønn ertestuing, bacon og baconfett, det ble servert geitost, lefse i

mengder, alt i mengder, smiler han.

Tre bjørner

Bård Andersen har vært med på det store lutefiskmåltidet fra første stund av, og han mangler bare ett fremmøte på disse 16 årene.

– Arrangementet ble dratt i gang av de tre ”bjørner”, Bjørn

Nyhus, Bjørn Hoff og Bjørn Jensen. Nå videreføres Lutefiskens venner med Bjørn Nyhus som konsul, inspirator og primus motor, godt hjulpet av to ”bårder”, Bård Høivang og undertegnede, sier Bård Andersen.

Trivsel

Det er hygge og trivsel som lig-

ger til Lutefiskens venner: – Vi som arbeider med å få arrangementet i havn, synes det er veldig hyggelig å drive med dette og vil gjerne holde på noen år til.

Det er ellers moro å se at folk tar seg til og råd til å slå seg litt løs på byen til et slik uformelt sosialt treff, sier han.

annonse

LĂ˜Rdag 13. desember 2008

35

36

annonser / dødsfall

lørdag 13. desember 2008

Dødsfall Ingeborg Harstveit 3. juni 1911 – 3. desember 2008 Anne, Hallvard, Christine, Rolf, Ingeborg Marie, Åsta Synnøve, Gabriel, Ingrid, øvrige familie Begravelsen fant sted fra Gjøvdal kyrkje fredag 12. desember Arnfinn Johansen 28. mars 1955 – 7. desember 2008 Froland Mariann, May-Linda, Arnt-Helge, Asbjørn, Åse, Solveig, Lillian, Harald, Ingrid, Jan, Vidar, øvrige familie Begravelsen fant sted fra Froland Misjonskirke fredag 12. desember Tor Haugen 77 år gammel, 5. desember 2008 Frivolltunet Inge, Hanne Kristin, Knut Olav, Lillian Irene, Tor Jørgen, Stine Marie, Kenneth, Beate, Gina, Richard, Glenn, Sandra, Michelle, Irene, Tuva, Inger Begravelsen fant sted fra Årdal kyrkje fredag 12. desember Johannes Johansen 2. april 1920 – 2. desember 2008 Ingeborg, Margit, Aslaug, Andreas, øvrige familie Begravelse fra Eidsvoll kirke mandag 15. desember kl. 13.00

Rekordmange boliger til leie Oslo (NW): Det er dobbelt så mange ledige utleieboliger som på samme tid i fjor, viser tall fra Utleiemegleren og Finn.no.

I november var det 8477 utleieboliger på Finn.no, mot 4578 samme måned i fjor, får Newswire opplyst. Også Utleiemegleren har flere ledige boliger enn noensinne, rundt 470 mot 270 på samme tid i fjor.

Særstilling

– Finanskrisen er nok den viktigste forklaringen på økningen. Mange som har forsøkt å selge bolig har gitt opp og leier ut i stedet for å selge med tap, sier Cecilie Stjernløw i Utleiemegleren, som forvalter over 5000 boliger og er størst i sin bransje. Hun ser tegn på en trend der flere velger å leie bolig, i stedet for å eie.

– Nordmenn har vært i en særstilling når det gjelder å eie bolig. I andre land er det mye vanligere å leie. Finansuroen kan gi støtet til en slik utvikling her i landet også, sier hun.

Smartere å leie

Når boligprisene stiger, lønner det seg ofte å eie bolig. Med synkende boligpriser er bildet et annet.

– For de som ikke har bolig og skal inn på boligmarkedet, er det nå smartere å leie. Boligprisene skal videre ned og verdifallet kan derfor bli stort, sier økonom Carsten O. Five.

Han mener man må ha et langsiktig perspektiv på minst trefire år for at det skal lønne seg å kjøpe.

Thorleif Sørensen 31. mars 1946 – 4. desember 2008 Hisøy Unni, Geir, Roy Torje, Wenke, Ellen Merethe, Bjørn, Bjørn Vidar, Kjetil André, Oliver, Ane, Feline, Marius, søsken, øvrige familie Bisettelsen finner sted i stillhet Werner Noddeland 21. februar 1950 – 2. desember 2008 Austre Moland Arild, Kari, Ingebjørg, Georg Kjell, øvrige familie Begravelsen har funnet sted i stillhet Helge Johnsson 15. september 1959 – 5. desember 2008 Arendal Ingebjørg, Tor Allan, Bjørn, Anne, Renate, tanter, onkler, kusiner, fettere, gode venner Begraves fra Arendal kapell tirsdag 16. desember kl. 12.30 Synøve Nedenes 9. juni 1961 – 8. desember 2008 Nedenes Harald, Anita, Morten, Carina, Joachim, Lene, Eirik, Anna, Solveig, Martin, Ingebjørg, John, Kjell, Anne-Grethe, øvrige familie, venner Begraves fra Engene kirke tirsdag 16. desember kl. 12.30 Aud Bugge Eliassen 14. mars 1921 – 8. desember 2008 Nyskogen bo- og omsorgssenter Inger, Dag, Tore, Heidi, Siri, Jørn Magne, Anne, Kristian, Theodor, Bjørn, øvrige familie Bisettelse i Arendal kapell tirsdag 16. desember kl. 14.30

UTSTILLING:

Hei du kvinne / mann som har et ­alkoholproblem. Ønsker du, og er du villig til å gjøre noe med det, ta ­kontakt med Anonyme Alkoholikere.

Telefon 900 18 328

TIL SALGS Til salgs: Øveråsen frontskjær á la Stiansen og Øya 2,8m bredde, 0,9 høyde for frontmontert lastebil / traktor m/sving. Har også skyveramme for traktor. 3 stk. nye vegvesen front brøyteplater for lastebil og traktor. Ring og avtal. Som ny Dalen fres med stor svingbar tut og ekstra stor høyre kantving. Kr. 15 000,Ny snøfreser 6,5 HK med selvstarter og lys kr. 11 500,- Gi bud.

1 stk. brukt Stiga snøfreser 11 hk. kr. 11 000,- Nytt diesel strømaggregat 5,0 kW m/ selvstarter og fjernkontroll kr. 11 500,1 stk. 5 kW bensin strømaggregat m/ selvstarter og fjernkontroll kr. 8 500,Nye boder på 5,7 og 7,8 kvm i laftetype. Flatpakket.

Mob. 924 66 062

Langerød Fjøsgalleri i Austre Moland er åpent lørdag 13. og søndag 14. desember kl. 13.00 til 17.00.

Her er olje landskapsmalerier og blomsterbilder, samt skjerf og kort i silkemaling av Dagny Langerød.

TIL LEIE: Luksusleiligheter i Arendal Sentrum Kort og langtidsleie.

Høy prisklasse Tlf: 40 23 43 13

ØNSKES KJØPT:

PAA Eiendom Ønsker å kjøpe tomt i Arendals distriktet på minimum 1,5 mål Ring 40 23 43 13

tv-programmet

LØRdag 13. desember 2008

37

LØRDAG 13. DESEMBER 07.00 Fantorangen 07.01 Bjørnen i det blå huset(ttv)(r) 07.25 Pipalina(r) 07.30 Super Barne-tv 07.30 Jul i Blåfjell(ttv)(r) 07.55 Supertrioen 08.20 Instrumentenes magiske verden 08.25 SamSam(r) 08.35 Yoko! Jakamoko! Toto!(r) 08.40 Pling Plong 09.00 Klar - ferdig - gå!

09.10 Robotboy(ttv)(r) 09.30 Walter 09.40 Sauen Shaun(r) 09.50 Gazoon 10.00 Mánáid-tv - Samisk barnetv(t)(r) 10.15 NRKs sportslørdag 10.15 V-cup alpint: Storslalåm 1. omgang, menn 11.40 V-cup skiskyting: Jaktstart menn 12.30 V-cup langrenn: 10 km kvinner 13.20 V-cup kombinert: Sammendrag hopp 13.30 V-cup alpint: Storslalåm 2. omgang, menn 14.15 V-cup skiskyting: Jaktstart kvinner 15.00 V-cup langrenn: 15 km menn 15.55 V-cup hopp 17.45 Sport i dag 18.00 Barne-tv 18.00 Jul i Blåfjell(ttv)(r) 18.30 AF1(ttv)(r) 19.00 Lørdagsrevyen(ttv) 19.45 Lotto-trekning 19.55 Etter at du dro(t) 20.40 Norsk militær tattoo 2008 21.40 Med hjartet på rette staden(t) 22.25 Fakta på lørdag: Hva ville Jesus ha kjøpt?(t) 23.20 Kveldsnytt 23.35 Nattkino: Den fantastiske frøken Fancy Day(t)(r) 01.10 Prinsene(t)(r) 01.55 Dansefot jukeboks med chat 04.00 Country jukeboks

08.20 Distriktsnyheter 08.20 fra Oslo og Akershus(r) 08.35 fra Østfold(r) 08.55 fra Hedmark og Oppland(r) 09.15 fra Buskerud, Telemark og Vestfold(r) 09.30 fra Aust- og Vest-Agder(r) 09.50 fra Rogaland(r) 10.10 fra Hordaland og Sogn og Fjordane(r) 10.25 fra Møre og Romsdal(r) 10.45 Oddasat - nyheter på samisk(t)(r) 11.00 fra Nord- og Sør-Trøndelag(r) 11.15 fra Nordland(r) 11.35 fra Troms og Finnmark(r) 11.55 V-cup kombinert: Hopp 12.50 Dronning Margrethe i Hellas(t)(r) 13.20 Jazz jukeboks 14.55 V-cup kombinert: Langrenn 15.30 Autofil jukeboks 17.00 Beckman, Ohlson og Can(t) 17.30 Tre dager i oktober(ttv)(r) 18.00 Trav: V75 18.45 Spekter: Nobels fredspris(ttv)(r) 19.40 Portrett Martti Ahtisaari 20.10 Møte med Jean-Marie Gustave Le Clézio 20.40 Verdensarven(t)(r) 20.55 Keno 21.00 NRK nyheter 21.10 Uka med Jon Stewart(t) 21.35 Dokumentar: Kongo i kaos(t) 22.55 Stan Tracey - den britiske jazzens gudfar 00.05 Den siste posituren(t)(r)

07.00 Fantorangen 07.01 Drømmehagen(r) 07.30 Hut i heita 07.30 Jul i Blåfjell(ttv)(r) 08.00 Disneytimen 08.50 SvampeBob(r) 09.20 Kika og Bob 09.35 Brødrene Dal og spektralsteinene(r) 10.00 Mánáid-tv - Samisk barne-tv(t)(r) 10.15 NRKs sportssøndag 10.15 V-cup alpint: Slalåm 1. omgang, menn 10.55 V-cup skiskyting: Stafett menn 12.30 V-cup hopp 14.15 V-cup skiskyting: Stafett kvinner 15.30 V-cup langrenn: Sprint kvinner og menn 16.30 V-cup alpint: Sammendrag slalåm 2. omg, menn 17.00 V-cup kombinert: Sammendrag langrenn 17.15 Sport i dag 17.30 Åpen himmel: Aftensang fra Bergen(t) 18.00 Barne-tv 18.00 Jul i Blåfjell(ttv)(r) 18.30 Newton(ttv) 19.00 Søndagsrevyen(ttv) 19.45 Sportsrevyen(ttv) 20.15 Pandaer i det fri(ttv) 21.10 Terminalen(t) 23.15 Kveldsnytt 23.30 Poirot: Mysteriet i Mayfair(t)(r) 01.05 Berserk gjennom Nordvestpassasjen(ttv)(r) 01.35 Norsk på norsk jukeboks

09.25 V-cup alpint: Slalåm 1. omgang, kvinner 10.00 På svanens vinger(t)(r) 10.50 V-cup alpint: Slalåm 1. omgang, menn 11.40 V-cup kombinert: Hopp 12.40 V-cup alpint: Slalåm 2. omgang, kvinner 13.25 V-cup alpint: Slalåm 2. omgang, menn 14.20 V-cup skiskyting: Sammendrag stafett menn 14.55 V-cup kombinert: Langrenn 15.30 Filmklassiker: Tro, håp og kjærlighet(t)(r) 16.35 Historien om en økonomisk verdenskrise(ttv)(r) 17.30 Frå solside til skuggeland?(ttv)(r) 18.00 Norge rundt og rundt 18.30 Faktor: Skinnet bedrar(ttv)(r) 19.00 1800-tallet under lupen: Dandyer og demokrati 1840-1850(t) 19.40 Grosvold(r) 20.25 Viten om: Alkohol og hjerneskade(t) 20.55 Keno 21.00 NRK nyheter 21.10 Hovedscenen: Hélene Grimaud med venner 22.05 Tine Thing Helseth og Kringkastingsorkestret 22.40 Film: Jim Jarmusch: Ghost dog(t)

06.30 Morgennytt 10.00 NRK nyheter 10.05 Når storken svikter - fem år etter(t)(r) 10.35 Norge rundt(ttv)(r) 11.00 NRK nyheter 11.05 Grosvold(r) 11.50 Creature Comforts: Hvordan har vi det?(t)(r) 12.00 NRK nyheter 12.10 Jessica Fletcher(t)(r) 13.00 NRK nyheter 13.05 Stolthet og fordom(t)(r) 14.00 NRK nyheter 14.05 Niklas’ mat(t)(r) 14.35 Tracey Ullmans USA(t)(r) 15.00 NRK nyheter 15.03 AF1(ttv)(r) 15.30 Keiserens nye skole 16.00 NRK nyheter 16.10 H2O(r) 16.30 Animalia(r) 17.00 NRK nyheter 17.10 Oddasat - nyheter på samisk(t) 17.25 Tid for tegn 17.40 Mánáid-tv - Samisk barne-tv(t) 17.55 Nyheter på tegnspråk 18.00 Barne-tv 18.00 Jul i Blåfjell(ttv)(r) 18.25 Her er eg!

18.40 Distriktsnyheter 19.00 Dagsrevyen(ttv)

NRK Nyheter hver timer fra 10.00 til 18.00 06.30 Morgennytt 10.05 Puls(ttv)(r) 10.30 Åpen himmel: Aftensang fra Bergen(t)(r) 11.05 Ut i naturen: Da Norge lå syd for ekvator(ttv)(r) 11.30 Migrapolis(t)(r) 12.10 En dannelsesreise i seks akter: Den hvite mann(t) 12.30 Safari(r) 13.05 Forbrukerinspektørene(r) 13.30 Clement intervjuer Thomas Ricks(t)(r) 14.05 Schrödingers katt(ttv)(r) 14.30 Klasevåpen - det umuliges kunst(ttv)(r) 15.03 Uka med Jon Stewart(t)(r) 15.25 NRK nyheter 15.30 Kvinner på storviltjakt(t)(r) 16.10 Politisk kvarter 16.25 NRK nyheter 17.10 Sveip 17.50 Kulturnytt 18.03 Dagsnytt 18 19.00 Arbeidsdag eller egenmelding: Trivsel er viktig(t)(r) 19.30 Schrödingers katt: Nobelspesial 20.00 NRK nyheter 20.10 Ei kaldblodig verd(t) 21.00 Jon Stewart(t) 21.25 Verda sviv - Steinar Ofsdalmed band 21.55 Keno 22.00 NRK nyheter 22.10 Kulturnytt(r) 22.20 I kveld 22.50 Oddasat - nyheter på samisk(t)(r) 23.05 Historien om: Toalettet(t)(r) 23.15 Jordmødrene i Sverige(t)(r) 23.45 Jakten på Hizbollah(t)(r) 00.30 Redaksjon EN(r) 01.00-04.20 Distriktsnyheter

Lørdag kl 23.35 Nattkino: Den fantastiske frøken Fancy Day Den lille, engelske landsbyen Mellstock er vakkert pyntet til jul da den nye læreren Fancy Day kommer og snur livet på hodet for innbyggerne.

Søndag kl 23.30 Poirot: Mysteriet i Mayfair Mens Poirot venter på Jeremy Cloade i en eksklusiv klubb, tar han en drink med major Porter som har en historie å fortelle om Cloade-familien.

07.00 Babar 10.00 Skippy (t)(r) 10.30 Bonanza(t)(r) 11.20 God morgen Norge høydepunkter 12.20 60 Minutes(t)(r) 13.10 Dorthe usensurert (ttv)(r) 13.45 HåndballEM: Før semifinalen 13.55 Håndball-EM: Første semifinale 1. omg 14.35 HåndballEM: I pausen 14.45 Håndball-EM: Første semifinale 2. omg 15.30 Håndball-EM: Etter semifinalen 16.00 Håndball-EM: Før semifinalen 16.25 Håndball-EM: Andre semifinale 1. omg 17.05 Håndball-EM: I pausen 17.15 Håndball-EM: Andre semifinale 2. omg 18.00 EM-studio 18.30 Nyhetene 18.45 LørdagsMagasinet 19.10 Sportsnyhetene 19.20 Været 19.30 The Julekalender(ttv)(r) 19.45 The Julekalender(ttv)(r) 20.00 Kan du teksten?(ttv) 21.00 Nyhetene 21.15 Været 21.20 Sportsnyhetene 21.30 EM-studio 21.40 TV 2s Artistgalla 00.10 Konys krigere(ttv)(r) 01.05 Hope & Faith(t) 01.30 Film: No Good Deed (t) 03.10 Frustrerte fruer(t)(r) 04.00 Sportsnyhetene(r) 04.10 EM-studio (r) 04.15 Været (r)

07.00 Interaktiv Frokost 10.40 Planet’s Funniest Animals(r) 11.10 Tornadojegerne(r) 12.10 Elimidate(r) 12.40 Under samme tak(r) 13.10 Under samme tak(r) 13.40 Zoey(r) 14.10 Zoey(r) 14.40 Fresh Prince i Bel Air(r) 15.10 Aliens in America(r) 15.40 Kevin Hill 16.30 Big Bang Theory(r) 17.00 Prinsesseskolen(r) 18.00 Aktuelt, Sporten og Været 18.20 Metro 18.30 America’s Funniest Home Vid.(r) 19.00 Nigel Marvens dyreverden 20.00 Tenåringsbrud(r) 21.00 America’s Funniest Home Vid. 21.30 Fredsmegleren 22.30 Aktuelt, Sporten og Været 22.50 Fredsmegleren 00.05 The Graham Norton Show 01.05 Sammensvergelsen 02.00 Aktuelt, Sporten og Været(r) 02.20 Sammensvergelsen 03.45 Satisfaction(r) 04.35 Mess-TV

06.00 TV Shop 06.30 Barnetreern 08.30 TV Shop 10.00 Familien Osmond 11.45 Seeing Double 13.30 Pepper Dennis 14.25 Listen Up 14.55 Nytt fra Hollywood: Top Model USA 16.20 Point Pleasant 17.20 Joan of Arcadia 18.20 Robinsonekspedisjonen 2008 19.40 Alene på by’n 21.30 Hus, løgn og kjærlighet 23.35 Going for the Money 01.25 Skygge over Rangoon 03.15 Huff 04.15 Kitchen Confidential 04.40 Kidnappet av naboen 05.40 TV Shop

07.00 Interaktiv Frokost 10.40 Planet’s Funniest Animals(r) 11.10 71° nord(r) 12.40 Ungkaren(r) 13.40 Zoey(r) 14.10 Zoey(r) 14.40 Fresh Prince i Bel Air(r) 15.10 Aliens in America(r) 15.40 Jesse(r) 16.10 Hårfin i LA(r) 17.10 Gossip Girl(r) 18.00 Aktuelt, Sporten og Været 18.20 Uke-Aktuelt 18.30 America’s Funniest Home Vid.(r) 19.00 Big Bang Theory 19.30 Greatest American Dog 20.30 Lisa Williams - livet blant de døde 21.30 Hjemsøkt 22.30 Aktuelt, Sporten og Været 22.50 CSI: N.Y.(r) 23.40 Dirty Sexy Money(r) 00.30 Excessive Force I 01.30 Aktuelt, Sporten og Været(r) 01.50 Excessive Force I 02.25 Mess-TV

06.00 TV Shop 06.30 Barnetreern 08.30 TV Shop 09.30 Related 10.25 Night Ride Home 12.20 Style Her Famous 12.55 Øykrigen 14.00 Øykrigen 15.05 What’s Eating Victoria Beckham 16.05 Tre store damer - én brudekjole 17.05 Hell’s Kitchen USA 18.00 Modell for en dag 19.00 Er du smartere enn en tiåring?

20.00 Robinsonekspedisjonen 2008 21.20 Da Vinci-koden 00.10 Back to You 00.40 Prison Break 01.35 Journeyman 02.30 Skjulestedet 04.15 Unscripted 04.45 Boondocks 05.10 Kingdom Hospital

06.30 TV 2 junior 06.55 God morgen Norge 10.00 FrokostQuiz 10.30 God orgen Norge(r) 12.05 Fredag (ttv)(r) 12.35 Frasier(t)(r)13.05 Hotel Cæsar(ttv)(r) 13.35 Home and Away(t)(r) 14.00 Den syvende himmel(t)(r) 14.50 MacGyver(t)(r) 15.40 Home and Away(t) 16.10 Waschera 16.35 Venner for livet(t)(r) 17.00 Dharma & Greg(t) 17.30 The Julekalender(ttv)(r) 17.45 The Julekalender(ttv)(r) 18.00 Hotel Cæsar(ttv)(r) 18.30 Nyhetene og Sporten 18.50 Været 18.55 Tabloid 19.30 Hotel Cæsar (ttv) 20.00 Hvaler - siste episode!(ttv) 21.00 Nyhetene 21.20 Været 21.25 Sportsnyhetene 21.40 Uskyldig dømt(t) 22.30 Reflektor: Drapene i Arboga 23.25 Kontoret(t)(r) 23.55 Anna Pihl(t)(r) 00.45 Silke(t)(r) 01.35 En ung øst-europeisk kvinne søker om asyl i Vålerengea kirke. (ttv) 02.25 Kontoret(t) 02.50 Fashion House (t) 03.35 Sportsnyhetene 03.50 Været (r)

07.00 Interaktiv Frokost 10.10 Slankeleiren(r) 11.10 SOS Barnevakten(r) 12.10 Glamour 12.35 The Rachael Ray Show 13.35 Gilmore Girls(r) 14.25 Spotlight(r) 14.40 One Tree Hill(r) 15.30 Girlfriends 16.00 What I Like About You(r) 16.30 The War at Home(r) 17.00 Will & Grace(r) 17.30 OSLO-TV 18.00 Aktuelt og Sporten 18.15 Spotlight 18.25 Været 18.30 OSLO-TV 19.00 America’s Funniest Home Vid.(r) 19.30 America’s Funniest Home Vid.(r) 20.00 Usminkede kjendiser 20.30 Stjerneparet Beckham 21.30 Norges Herligste(r) 22.30 Aktuelt, Sporten og Været 22.50 Cold Case 23.40 The Late Show med David Letterman 00.40 The War at Home(r) 01.10 C.S.I. (r) 02.00 Aktuelt, Sporten og Været(r) 02.20 CSI: Miami(r) 03.10 Mess-TV

06.00 TV Shop 06.30 Barnetreern 08.30 TV Shop 09.30 Livet i Alaska 10.25 Oprah 11.20 Dr. Phil 12.15 I gode og onde dager 13.05 I gode og onde dager 14.00 Reba 14.30 Ekstrem oppussing USA 15.30 Akutten 16.30 Se opp for Susan 17.00 According to Jim 17.30 Alle elsker Raymond 18.00 Two and a Half Men 18.30 Kongen av Queens 19.00 Oprah 20.00 Playboyjentene 20.30 Top Model USA 21.30 Akutten 22.30 The L Word 23.30 Weeds 00.05 My Name Is Earl 00.35 Kongen av Queens 01.00 Seinfeld 01.30 The Shield 02.20 Lov og orden 03.10 Nightmares and Dreamscapes 03.55 X-Files 04.40 Kingdom Hospital

Lørdag kl 21.35 Dokumentar: Kongo i kaos Den store skammen

Lørdag kl 01.30 Film: No Good Deed Jack Friar er en erfaren politimann som vanligvis oppfatter farene på mils avstand, men så svikter intuisjonen.

Lørdag kl 20.00 Tenåringsbrud Ekteskap er på vei ut i England. Det er færre som gifter seg. Men noen tenåringer er fast bestemt på å gifte seg.

Lørdag kl 23.35 Film: Going for the Money Amerikansk/britisk thriller fra 2000

Søndag kl 22.40 Film: Jim Jarmusch: Ghost dog En amerikansk samurai

Søndag kl 20.00 Top Gun - Oppdrag Norge TV 2 følger Europas beste jagerpiloter gjennom den mest krevende utdannelsen en F 16-flyger kan gjennomgå.

Søndag kl 19.00 Big Bang Theory Leonard, Wolowitz og Koothrappali blir alle betatt av Sheldons tvillingsøster, Missy, i kveldens episode.

Søndag kl 21.20 Film: Da Vinci-koden Amerikansk thriller fra 2006

SØNDAG 14. DESEMBER 07.00 TV 2 junior 10.00 Skippy(t)(r) 10.30 Bonanza(t)(r) 11.20 Melrose Place(t) 12.10 Kortfilm: Reveenka 12.25 Kortfilm: Gutten som kappåt med trollet 12.45 Jakten på kjærligheten(ttv)(r) 13.45 Håndball-EM: Før bronsefinalen 13.55 Håndball-EM: Bronsefinale 1. omg 14.35 Håndball-EM: I pausen 14.45 Håndball-EM: Bronsefinale 2. omg 15.30 Håndball-EM: Etter bronsefinalen 16.00 Håndball-EM: Før finalen 16.25 Håndball-EM: Finale 1. omg 17.05 Håndball-EM: I pausen 17.15 HåndballEM: Finale 2. omg 18.00 EM-studio 18.30 Nyhetene og Sporten 18.50 Været 19.00 God kveld Norge-spesial: Max Manus 19.30 The Julekalender(ttv)(r) 19.45 The Julekalender(ttv)(r) 20.00 Top Gun - Oppdrag Norge 21.00 Nyhetene 21.20 Været 21.25 Sportsnyhetene 21.35 EM-studio 21.45 Labyrint(t) 22.35 Messias: Rystelsen(t) 23.25 Messias: Rystelsen(t) 00.15 Boksing: VM-stevne fra Tyskland 01.40 Christine(t)(r) 02.05 Christine(t)(r) 02.35 Grey’s Anatomy(t)(r) 03.25 Sportsnyhetene (r) 03.35 EM-studio (r) 03.40 Været (r)

MANDAG 15. DESEMBER

38

lørdag 13. desember 2008

kultur / annonser

Julemarked på Ottersland Søndag 14. desember inviterer igjen Solveig og Terje Granås til julemarked på Ottersland.

HEST OG KJERRE: I tillegg til låvekafeen som er åpen hele dagen, kan de som vil besøke dyrene få seg en tur i fjøset. Barna kan også få en tur med hest og kjerre. Ellers blir det godt, gammeldags julemarked med salg av juletrær, julenek, fuglemat, tyrived,

DU GRØNNE, GLITRENDE: Søndag inviteres det til julemarked på Ottersland.

Der blir det blant annet salg av juletrær. Illustrasjonsfoto: Bente Harstad.

bakerovnsbrød, drops, egg, håndarbeid, julekort, neverbokser og mye mer.

KULTUR / NYHETER

I det nye kirkebygget på Myra arrangerer Misjonskirken søndag en stor julekonsert med både ”egne” og besøkende artister.

Julekonsert i Misjonskirken

ENSEMBLE: I en pres-

semelding fra Misjonskirkens musikkpastor, Tony Gulbrandsen, fortelles det at både sangere og musikere fra Arendal Misjonsmenighet bidrar på konserten.

– Men i tillegg så kommer et utrolig flott ensemble som heter Collett Aalls.

De er satt sammen av musikere og sangere av ypperste klasse, og framfører nye og gamle julesanger i moderne drakt, skriver musikkpastoren.

COLLETT AALLS: Vokalister fra ensemblet Collett Aalls som i morgen spiller i Misjonskirken. Sang, piano, akustisk gitar, fioliner, trommer og bass er akkompagnementet til konserten ”Jord og himmel møtes”.

”Jord og himmel møtes” kaller Collett Aalls sin bolk av konserten, og det er sjette år på rad ensemblet turnerer med repertoaret.

Collett Aalls består av Elisabeth D. Haare, Merethe Økland Espedal, Magnhild C. Vignes, Gunhild T. Vignes, Øystein D. Haare,

Thorgeir Eek Bonden og Geir Dahle, som alle er tidligere musikkstudenter ved Høgskolen i Staffeldtsgate.

Kun 2 av 10 bruker refleks 53 prosent har opplevd å nesten kjøre på en fotgjenger i mørket.

Likevel viser Trygg Trafikks og Sparebank 1 Forsikrings reflekstellinger at bare 2 av 10 bruker refleks.

TELLING: Reflekstellin-

gene av voksne fotgjengere i tettbygd strøk er gjennomført over hele landet i perioden 3. - 6. november.

Kun 2 av 10 brukte refleks, det er like få som på samme tid i fjor.

– Det er altfor dårlig, og jeg oppfordrer alle til å ta på seg refleks før de går ut i mørket neste gang. Det er viktig å bruke refleks også der det er gatebelysning, sier Carina Rolness Ophus, prosjektleder i Trygg Trafikk.

sen til å sørge for selv å bli sett når du går ut av bilen! Uten refleks har bilføreren bare to sekunder på å oppdage deg, med refleks gir du bilføreren ti sekunder. Det kan skille mellom liv og død, sier Carina Rolness Ophus.

Bli sett

Oslo dårligst

Trygg Trafikk og Sparebank 1 Forsikring har også gjennomført en undersøkelse som viser at 53 prosent har opplevd å nesten kjøre på en fotgjenger de ikke kunne se i mørket.

– Bruk den opplevel-

De flinkeste refleksbrukerne finner vi i Sogn og Fjordane, Rogaland og Østfold, mens Oslo kommer dårligst ut med bare 8 prosent refleksbrukere.

På landsbasis er kvinner litt flinkere enn menn. Av det totale antallet refleksbrukere er 57 prosent kvinner og 43 prosent menn.

– Mange fotgjengere tror at bilførerne ser dem.

Undersøkelser av reelle ulykker viser at dette ikke er tilfelle. I høstmørket er det mye som krever bilførernes oppmerksomhet: fuktig veibane, regn, tåke, reklameskilt,

butikkvinduer og lys fra andre kjøretøyer. Refleks er en veldig effektiv og billig livredder, fastslår Ophus.

Refleks reduserer risikoen for å bli påkjørt i mørket med 85 prosent (TØI).

■ 35 prosent av alle fotgjengerulykker skjer i mørket.

■ Bare 5 prosent av fotgjengere som blir påkjørt og skadet bruker refleks.

■ Om lag 1000 fotgjengere skades i trafikken hvert år, og 30-35 av disse mister livet.

■ Går du uten refleks i mørket, vil en bilfører som kjører i 50 km/t ha to sekunder på å oppdage deg. Med refleks vil bilføreren ha 10 sekunder til rådighet. Det kan redde livet ditt!

■

LØRdag 13. desember 2008

39

«SØREN TUDEN» Vinnende vesen

– Hei Egus, i da møtte e ein på bussen som sadd der i fin frakk å me veska si på sede ve sia å så måtte e stå, e liå ikkje sånne såmm trår di e så møe finere enn andre fålk.

– Ja det er dessverre ikke alle som er benådet med et vinnende vesen, sa jeg mens Søren Tuden fikk fylt opp pappkruset som han alltid har med.

– Nei de ska e si dæ. E huskå fårr mange år sia at de va ein prest som ingen likte fårr han va lissom møe ber enn andre fålk søns an sjøl iaffal. Å ein da så kom an å spørte om e konne ro an åvå te Tromøya, enna e hadde trokke rosjektami heilt opp på lann.

E hadde ikkje løst, men e søns jau ikkje e konne sei nei, fårr han va jau prest å allting å siste fæja va gått, å deherre va jau før di bygga broa.

– Så du rodde han over da?

– Jau, men e sa de såmm de va, fårr båden e hadde trokke opp på lann å at den va lekk, så viss e skulle ro så måtte han øse. Å sånn blei de, e rodde, å han øste fårr bære live, blaud på beins blei han au.

– Hva gjorde du når du skulle tilbake da?

– Jau da måtte e føst dra båden opp på lann å sette i bånpråppen, fårr e knooe jo ikkje bådde ro å øse samtidi nårr e skolle tebage.

Min kjære madam Beilergård, som sjenkte meg så mang en tår for rede penge.

De har et hjerte ømt og godt, et øye som er alltid vådt for dem som trenge.

Nu er jeg stedt i største nød ei justement for smør og brød, men for litt væske.

Borg meg en flaske aquavit, som styrke kan min apetitt og tørsten leske.

Så sant jeg er en ærlig mann, jeg skal betale når jeg kan. Ærbødigst fra Hans Christian.

Av Hans Christian Larsen, Arendal (1794 – 1835)

Arendals Tidende - 37 00 62 60 - post@at-avis.no - www.arendals-tidende.no

Aust-Agders sjøfartshistorie mellom to permer

VÆRET Lørdag

Dag 4OC

Vind 8 m/s

Søndag

Dag 5OC

Fredag presenterte historiker Gustav Sætra sin nye bok om sjøfarten og rederens rolle i Aust-Agder i tidsrommet 1850 og frem til våre dager.

Vind 6 m/s

Mandag

Dag 3OC

Vind 6 m/s

Tirsdag

SAMARBEID: Boka, som er på mer enn 400 sider, er kommet til i samarbeid med Aust-Agder rederiforening og skulle opprinnelig ha omhandlet tidsperioden fra 1906, da foreningen ble stiftet, og frem til i dag.

Dag 2OC

Fra seil til motor

Dag 3OC

– Når jeg valgte å gå helt tilbake til 1850 var det av flere grunner, sa forfatteren under pressekonferansen.

– For det første hadde vi et veldig oppsving i sjøfartsnæringen rundt 1850, og denne perioden var viktig å få med for å kunne forstå det som skjedde i senere perioder, forklarte Sætra. Boken tar for seg perioden med seilskuter, overgangen til damp, overgangen fra tre til stål og ikke minst overgangen fra damp til dieselmotorer.

Godt samarbeid

Det gode samarbeidet med redere og enkeltpersoner har vært viktig.

De fleste dører har stått åpne i arbeidet med boka. Og det er ikke få timer som har gått med: – Arbeidet begynte for fire år si-

Vind 5 m/s

Onsdag

Vind 4 m/s

Torsdag

Dag 1OC

Vind 4 m/s

Vanntemperatur fra Flødevigen

FORNØYDE: De har alle hatt aktive roller i forbindelse med bokverket, f.v. Ola Veigård, Helge Grobæk, forfatter Gustav Sætra og Hans Ivar Vigen.

den, men det er ikke slik at jeg har jobbet sammenhengende i fire år, understreket Sætra, som til daglig er førsteamanuensis på Universitetet i Agder.

– Det vil være riktigere å si at boka representerer ett årsverk fordelt over denne tiden, men det har

jo vært mange kilder å forholde seg til, noe som for øvrig kildeoppslagene i boka viser.

Historisk korrekt

Under pressekonferansen kom det frem at rederiforeningen ønsket at dette skulle bli en historisk kor-

rekt bok, og ikke bare en med solskinnshistorier: – Boken gir ikke bare et glansbilde av historien, men har blitt et verk som både kan brukes til undervisning og som oppslagsverk, mente representant for rederiforeningen, Helge Grobæk.

1m 19 m 75 m

6,6 oC 6,3 oC 9,0 oC

Sol Opp: Kl 09.06 Ned: Kl 15.32

Lørdag 13. desember klokken 18.00 i Trefoldighetskirken: Swingende julemusikk med Arendal Big Band.

Lørdag 13. desember klokken 12.00 på Amfi Arena: Tutti Frutti barnekor.

Lørdag 13. desember fra klokken 12.00 på Harebakken Senter: Nissefar kommer med gavesekken.

Godterifest. Senere konsert med Peter Haltorp, Rasmus Solem og Merethe Haslund.

Lørdag 13. desember klokken 21.00 i Barbu kirke: The Angels in Harlem Gospel Choir.

Lørdag 13. og søndag 14. desember klokken 13.00 til 17.00 på Langerød Fjøsgalleri i Austre Moland: Kunstutstilling med landskapsmalerier, blomsterbilder og skjerf og kort i silkemaling av Dagny Langerød.

Lørdag 13. desember klokken 12.30 i Arendal bibliotek: Kulturskolen holder elevkonsert, piano.

Søndag 14. desember klokken 13.00 til 16.00 på Ottersland: Solveig og Terje Granås inviterer til julemarked.

Mulighet for å hilse på dyrene i fjøset samt låvekafé.

Lørdag 13. desember klokken 16.00 i Stueneshallen: Juleoppvisning med Arendal Turnforening.

Mandag 15. desember klokken 18.00 i biblioteket: Kulturskolen med elevkonsert: Trekkspill.

Arendals Tidende - Lokalavisen for Arendal - utkommer tirsdag og lørdag

Det er så mange gravearbeider i sentrumsområdet at skal man kjøre fra Saltrød til Nedenes, så går det omtrent raskest å kjøre om Evje.