Arendalstidende 20130918 000 00 00

Arendals Tidende Uke 38 2013 - Onsdag 18. september - torsdag 19. september - Nr. 69 - 8. årgang

Kickstart for Anne og Alet

KULTUR

NYHETER

Bedre beredskap og ny brann­ stasjon Side 6-7

MAGASIN

Sørlendingers hytteparadis

Løssalg kr 20,-

Side 24-25

Vil roe utelivet med flere natteravner

Side 36-37

Vi tester Skoda Octavia Side 44-45

BEKYMRET: Sognepresten er bekymret for det som skjer natt til lørdag og søndag i Arendal.

Nå i butikken!

Forbehold om prisendringer, trykkfeil og utsolgte varer.

Arendal, Pollen Tlf: 37 09 99 41

Åsta Leedal arrangerer patruljer for natteravnene hver lørdag kveld. Nå vil hun ha hjelp til å gjøre det samme på fredagene.

– Jeg skulle ønske vi kunne bli kalt hjelpe-du-byen istedet for banke-du-byen og det hjelper natteravnene å påvirke til.

30-50% på alle taco-produkter

12 90

pr. stk/pr. pk

HJERTESALAT 2 PK, AGURK, CHERRYTOMAT, LØK 2 PK, AVOKADO pr. stk/pr. pk

For nærmeste butikk og åpningstider, se bunnpris.no / mobil.bunnpris.no

Foto: Grete A. Husebø.

Politiet i Arendal har 1,4 ansatte per 1000 innbygger, kravet er to. Svein Harberg fra Høyre mener han og hans partifeller kan bidra til å gjøre nattelivet i Arendal tryggere.

– Vi har hele tiden styrket politiet i våre alternative budsjett, nå er tiden inne for å vise at vi prioriterer trygghet.

Side 4-5

19 90 24 00 pr. pk

GO’ OG MAGER SVINEKJØTTDEIG GILDE 400 g, 49,75/kg

Gjelder t.o.m. 15. september og kun private husholdninger. Forbehold om prisendringer, trykkfeil og utsolgte varer.

pr. pk

KJØTTDEIG AV NYKVERNET KYLLING & KALKUN KJØTTDEIG KLØVER 400 g. 60,00/kg

KLØVER 400 g, 60,00/kg

2

Onsdag 18. september

Arendals Tidende

LEDER

PULSEN

Trollet kommer fram i lyset Endelig viser lokale representanter for arbeidslivet hvor stor del av samfunnets ansvar for å utdanne arbeidskraft de vil ta. I underkant av 100 elever i Aust-Agder står ikke nå bare uten lærlingplass, på toppen av det hele blir de oppfordret til å gå på NAV. For å spole litt tilbake. Dette er historien om retten til å få lov å gjøre ferdig den utdanningen man har begynt på. Denne ble befestet i utdanningsreformen Reform 94, og videreført inn i Kunnskapsløftet. Sluttkompetanse er imidlertid ikke alltid like lett å sikre i yrkesfagene, da kommunene, staten og private bedrifter ikke er særlig villige til å sette av de kronene som tilsvarer en skarve lærlings lønn på budsjettet.

Ferdig utdannet arbeidskraft vil de likevel ha, men man må gi for å ta. Dette forsto etter hvert, nærmere bestemt i 2011, Kunnskapsdepartementet, fornyings-, administrasjon og kirkedepartementet, LO, NHO, KS, Unio, Virke, YS, Spekter og Maskinenteprenørenes forbund. Staten og partene i arbeidslivet gikk dermed sammen om et løfte om en dugnad: Antall læreplasser skulle økes med 20 prosent innen 2015!

Tiden har imidlertid nok en gang vist at ord og handling er vidt forskjellig. Partene i arbeidslivet er ikke i høy nok grad med på å utdanne den arbeidskraften de senere vil ha levert på døra. Likevel er skoleeier, i dette tilfellet fylket, pliktet til å tilby snekker- og helsefagarbeiderspirene en mulighet til å ta fagbrev. Svaret blir VG3 i skole. I det normale utdanningsløpet tas VG3 som to år ute i lære i bedrift. Elevene som ikke blir skjenket en læreplass fra de høye parter i arbeidslivet må imidlertid ta til takke med et år til på skole. Til tross for at dette året innebærer mye utplassering i bedrift mangler disse elevene en verdifull fot plantet innenfor i arbeidslivet og mengdetreningen deres fremtidige arbeidsgivere vil etterlyse.

Elevene er dermed ikke bare mer kostbare for f­ylkeskommunen som må opprette og drifte ekstra skoleklasser, men også mindre lukrative i arbeidslivet senere. Takker de ja til VG3 i skole har de også brukt opp sitt jokerkort, da har de fått sluttkompetanse og de kan ikke kreve læreplass ved en senere anledning. Takker de nei er det reelle alternativet som gjenstår arbeidsledighet og NAV i en alder av 18-19 år. Du trenger ikke være samfunnsøkonom for å forstå at ingen vinner på dette.

Det påpeker også Kjell Jensen i bedriftenes opplæringskontor for byggfag i Aust-Agder (OKAB). Heller enn å ta VG3 i skole ber han elevene sette sine liv på hold i påvente av en læreplass. Arendals Tidende har tidligere skrevet om 19 år gamle Amanda som gjorde nettopp dette og nå har gått på NAV i ett år mens hun fortsatt venter på læreplass. Jensen får støtte fra Fred Skagestad i NHO Agder. Til tross for at NHO representerer bedriftene som to år før målet i samfunnskontrakten skal være nådd knapt har løftet en finger for å nå resultatet, tillater de seg altså sammen med OKAB å be disse ungdommene takke nei til det eneste reelle alternativet de har om de ikke vil få status: Arbeidsledig.

Her må OKAB og NHO kjenne sin plass og heller rette sine velmenende råd mot bedriftene de representerer og jobber for. Oppgaven med å tale elevenes sak tilfaller noen andre.

Hvem det måtte være er imidlertid et annet spørsmål, så langt har få stemmer meldt seg.

Nytt på nytt Arendals Tidende kommer i dag ut med ny logo og nytt utseende. Vi gleder oss over fornyingen, men tar selvfølgelig de gamle godsakene med videre. Både tilbakeblikkene på Arendal i gamle dager, Pulsen på Arendal og vår undrende dog frittalende Corny er med, selv om de har flyttet seg noe.

Harald Danielsen Rådmann

Skolestruktur handler ikke om sparing, men om kvalitet i skolen

Høstjakta står for døra, og det på mer enn én Einar måte.

Halvorsen – Jau, sier rådmann HarOrdfører ald Danielsen, og mener Kåre det kan godt sies sånn. I Gunner bystyresalen blir det jakFløystad ten på pengene som vil Representant i oppta politikerne, kanfylkesutskje syndebukker også. valget Så rykker elgjakta innpå om få dager. Og sannelig ligger ikke rådmannen Rune langflat på skytebanen i Sævre Froland og skyter med Gruppeskarpt om dagen! leder SV Tormod Vågsnes Leder kommune­ plan­ utvalget

Robert Cornels Nordli Opposi­ sjonsleder Kjell Ingolf Ropstad Stortingsrepresentant KrF

Anders Kylland Vara­ ordfører

NILS P. VIGERSTØL nils.petter.vigerstol@ arendalstidende.no

– Jeg har ikke rukket å skyte opp til storviltprøven ennå, men nå er jeg da ferdig med de 30 pliktskudda, sier han.

– Hvorfor vil ikke dere frolendinger dele banen deres med arendalitter?

– Spør ikke meg, men jeg forstår det slik at det pågår et arbeid nå for å finne et nytt baneområde i Arendal etter at Snøreismyr i Brekka ikke lot seg gjennomføre, sier han.

Skolestruktur

Rådmannen har stort fokus på skole, som han mener er basis for kommunale tjenester: – Det viktigste av hva kommunen driver med, er å legge et grunnlag for at barn og unge kan greie seg gjennom skolen og fram til fagbrev eller studiekompetanse. For å få til de beste løsningene, må vi gjøre grep nå

for å møte fremtiden, sier Danielsen til Arendals Tidende.

Begrepet «ny skolestruktur» får det til å grøsse langt ned i ryggmargen på de fleste av politikerne våre, et tema som de gjerne ville gjøre som Bøygen å gå langt utenom. Og mange forsøker nettopp det. Den sprengbomben som nedleggelser av skoler som er en annen måte å uttrykke «ny skolestruktur» på, har vært, er og forblir vanskelig for så vel politiske partier som lokalpolitikere med ambisjoner om gjenvalg.

Rådmannen derimot, tråkker inn i debatten med høyt hevet fane: – Vi får en spennende høst i forhold til det å få i havn en ny skolestruktur, sier han.

Viktig for innholdet

– Hvorfor er skolestrukturen så forbasket viktig?

– Økonomisk sett er det lite å spare på ny skolestruktur. Viktigheten av å få dette på plass ligger i å kunne tilby god kvalitet i tiden fremover. Det er dette som opptar meg. For vi må sette elevenes læringsutbytte i fokus, og det skal danne grunnlag for hvordan skolene skal organiseres i fremtiden. Hvis vi ikke får gjort endringer vil utviklingen fortsette i retning av mindre og mindre ressurser til undervisning for den enkelte elev, sier han.

Kartlegging

Han sier at nå har kommunen sendt ut forslag til endringer, der alle konsekvenser av både å fortsette med dagens skolestruktur og konsekvensen som ny skolestruktur vil medføre .

– Nå har vi fått belyst virknin-

Tlf. 40 69 22 22 Trykk: Agderposten Trykk AS Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Onsdag og fredag Nettside: www.arendals-tidende.no

Arendals Tidende

Onsdag 18. september

3

Arendals Tidende

på Arendal

Hver uke tar vi pulsen på det politiske liv i Arendal. Våre faste politiske represen­tanter skrive om hverdagen som politiker i Arendal utfolder seg.

Denne uken: Rådmann Harald Danielsen

Daglig leder Einar Sjøvaag Mob. 959 70 099 einar.sjovaag@ arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05 grete.husebo@ arendalstidende.no

Politisk redaktør Nils P. Vigerstøl Mob. 478 13 047 nils.petter.vigerstol@ arendalstidende.no

Kulturjournalist Linda Christensen Mob: 974 39 024 linda.christensen@ arendalstidende.no

Journalist Marianne Litlekalsøy Mob. 900 40 551 marianne.litlekalsoy@ arendalstidende.no

Journalist Morten A. Sørensen Mob. 938 85 964

gene av de forskjellige alternativene og har et godt grunnlag å foreta beslutninger på, sier han.

Hans syn er at ressursene skal konsentreres om færre skoler, det mener han styrker fellesskapet og gir større fleksibilitet.

– Kommunen har et ansvar, som etter min vurdering er å ta hensyn til alle elevene i Arendal, og sørge for at alle får et godt tilbud. Da må vi ta de grepene som er nødvendig for å få gjort det, sier rådmannen.

Tre skoler

Det er de tre skolene Eydehavn, Nesheim og Løddesøl som i følge rådmannen og hans utredninger som må stenge: – Situasjonen er slik at selv om vi hadde mer penger, ubegrenset for den saks skyld, så er denne omleggingen av skolestruktur

viktig å gjennomføre. Det handler altså ikke om økonomi alene.

Det er slik at når miljøene blir for små, blir presset på lærerne for stort. Og skolene blir for lite robuste. Skoler i dag skal klare veldig mange oppgaver og skal håndtere et stort spekter av elever, og da må det være flere ansatt om jobben enn hva små skoleenheter kan ha, sier han.

Pengene…

– Det er vel også slik at det å bruke mindre penger per enhet er en måte å spare på?

– Den økonomien vi tar ut i form av det du kan kalle sparing, er salget av de tre skolebygningene. Resten, altså besparelsene ved å drifte færre antall skoler, er penger som inngår i fordelingsmodellen blant de gjenværende skolene og kommer altså alle elevene til gode, sier han.

Budsjettmøte

Kommende tirsdag har rådmannen og ordføreren innkalt til ekstraordinært bystyremøte for å drøfte kommende års budsjett.

– Vi gjør dette for at bystyret skal få bedre tid på seg til å arbeide med budsjettet. Nå vil vi presentere helheten i det som blir budsjettfremlegget for 2014. Tidligere har det vært slik at bystyret har fått administrasjonens forslag i november, og da har politikerne bare noen få uker på seg til å arbeid med det. Nå er det blitt slik at revidert nasjonalbudsjett som vedtas av Stortinget i slutten av mai, med kommuneproposisjonen, stort sett samsvarer med statsbudsjettet som legger fram i oktober. Dermed har vi et økonomisk grunnlag å kunne begynne budsjettarbeidet med, sier Danielsen. Han mener det er viktig at bystyremedlemmene får

en helhetlig oversikt og forståelse av budsjettet i god tid.

Katta ut av sekken

I våres ble det kjent at kommunen får et gap på 60 millioner kroner i forskjell mellom forventede og inntekter og utgifter.

– Situasjonen har i grunnen ikke forandret seg, så utfordringen er fortsatt den samme, sier han. Og legger til at administrasjonen har satt sammen en stor liste med tiltak – men den vil han ikke ut med nå: – Det sier seg vel i grunnen selv at jeg ikke kan kommentere tiltak før vi får lagt saken fram for politikerne, sier han. Og vi skjønner, at å slippe den katten ut av sekken er noe som hører hjemme i bystyret. Bikkjeslagsmålet som venter vil vi så likevel få med oss…

Økonomijournalist Morten Kraft Mob: 900 38 052 morten.kraft@ arendalstidende.no

Journalist Eyvind Øyraas Mob. 470 59 259 eyvind.oyraas@ arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen Tlf. 40 69 22 22

morten.a.sorensen@ arendalstidende.no

tore.abrahamsen@ arendalstidende.no

Journalist/ korrektur Heidi T. Vigerstøl Mob: 952 00 005

UNG-reporter Raissa N. Lomboto Mob: 936 13 096

heidi.t.vigerstol@ arendalstidende.no

raissa.n.lomboto@ arendalstidende.no

Annonse Elise Andersen Mob: 911 30 870

Annonse Odd Vasbø Mob. 909 66 220

elise.andersen@ arendalstidende.no

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172 maria.asheim@ arendalstidende.no

odd.vasbo@ arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345 torbjorn.lillebo@ arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22 PAPIRUTGAVE ONSDAG OG FREDAG

post@arendalstidende.no - abonnement@arendalstidende.no - annonser@arendalstidende.no Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

4

Onsdag 18. september

Arendals Tidende

NYHETER Sogneprest:

Bekymret for unge i Arendal Åsta Ledaal står i teten for engasjerte sjeler som hver lørdag patruljerer Langbryggen og Tyholmen. Nå vil sognepresten ha hjelp til å organisere natteravnpatruljer også om fredagene.

GRETE A. HUSEBØ grete.husebo@ arendalstidende.no

– Jeg går ofte gjennom byen på kveldene for jeg bor oppe på Ne­ set. Og jeg må si at når jeg går opp Nesbakken så puster jeg lettet ut.

Det er så mange unge som boltrer seg i det livet og tilsynelatende skal ha det så moro, men det er lett å se i øynene til flere av dem at de er fortvilet og lider nød, forteller Ledaal idet hun går ut av de doble kirkedørene på Tre­ foldighetskirken midt i byen.

Mens hun runder hjørnet på bunnen av kirkebakken og setter kursen mot Cornerstone forteller hun hvordan natteravntjenesten i Arendal jobber i dag.

– Vi har en turnusliste hvor folk møtes kvart over elleve hver lørdag kveld også er de til­ gjengelige til klokken tre etter at utestedene har stengt. Prob­ lemet er at dette bare gjøres på lørdagene.

Vil ha mer hjelp

NATTKAFÉ: Siden 2008 har natteravntjenesten hatt base på nattkafeen Cornerstone.

Den engasjerte sognepresten har mange roller og å holde i trådene for natteravnene er bare en av dem. Nå leter hun etter en som kan hjelpe henne å gjøre de blå og gule ravnpregede jakkene mer synlige i natten.

– Jeg skulle så gjerne ønske at vi kunne være synlige fredags­

kveldene også, det er mye som skjer i byen da. Så jeg trenger både trenger hjelp til å organisere natteravnene og til å patruljere.

Sognepresten skryter av politiet og det arbeidet de gjør om net­ tene.

– Men jeg ser jo at de er utrolig presset på ressurser, og i en ideell verden skulle de nok hatt flere folk. Politidirektoratet har som mål å bemanne hvert distrikt med to politifolk per 1000 innbygger, i Agder ligger det tallet på 1,4. Vi­ sepolitimester i Agder politidis­ trikt, Kjell Hegstad, forteller at de ønsket å øke bemanningen med 40 ansatte i 2013, men at de så langt bare har fått ti nye ansatte.

– Vi skulle gjerne hatt flere polititjenestemenn på de sted­ er og til de tider hvor det skjer mest kriminalitet, og med tanke på forebyggende arbeid med barn og unge.

Godt samarbeid

Mangel på folk og ressurser til tross, sognepresten understreker at hun er imponert over hvor godt samarbeidet med politiet fungerer.

– De har vært med oss når vi er ute i gatene noen ganger, de er gode til å gi retningslinjer på når vi skal tre tilbake og tilkalle dem, og de stiller opp når vi trenger det.

Ny tid

Sammen med 47 andre stort­ ingsrepresentanter fra Høyre skal Aust-Agders Svein Harberg forsøke å få gjennomslag for mest mulig av partiets politikk de neste fire årene. Harberg lover tryggere gater nå: – Hvert år har vi satt av penger til å ansette flere politfolk i våre alternative budsjett, men de

Arendals Tidende

Onsdag 18. september

Feilfritt PCI-senter på sykehuset Statens strålevern har hatt tilsyn med PCI-senteret på Sørlandet sykehus. Det ble ikke funnet noen avvik eller merknader. Senteret som også ble undersøkt i 2008

blir blant annet brukt til å ta røntgen av blodårene i hjertet.

– Jeg er imponert og stolt av staben. Tilsynet viser at ansatte skal ha honnør for det daglige

arbeidet som gjøres her, sier enhetsleder Inger Marie Nesset.

Hun roser samarbeidet og den kontinuerlige dialogen med foretakets strålevernkoordinator, og det systematiske arbeidet som er gjort med prosedyrer og undervisning.

– Her er det aldri noen som slurver, sier hun med et smil.

Flere får læreplass Av snaue 21 800 som har hatt læreplass som sitt primære ønske har litt under 7 100 blitt tildelt plass så langt i år, dette er flere enn på samme tid tidligere år.

5

Fordelt på utdanningsprogram er andelen søkere med ungdomsrett størst innenfor bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon, alle med 80 prosent, og lavest i medier og kommunikasjon, design og håndverk og helse- og oppvekstfag med henholdsvis 55, 65 og 67 prosent.

– Utdanningsløpet må forlenges NHO Agders utdanningsrådgiver ber yrkesfagelever som ikke får læreplass takke nei til tilbud om et år på skole.

GRETE A. HUSEBØ grete.husebo@ arendalstidende.no

40 elever på linjene barneog ungdomsarbeiderfaget, helsefagarbeiderfaget og mekaniske industrifag blir satt på skolebenken i høst, fordi kommunen, staten og private bedrifter ikke har tilbudt dem læreplasser. Istedenfor skal de ha utplassering i bedrift og

TRYGT: Sognepresten er en av mange som er inne på Cornerstone og henter seg en natteravnjakke lørdagskvelden.

Dette handler om medmenneskelighet og om å ville hjelpe andre. rødgrønne har ikke levert.

Vi er opptatt av å prioritere trygghet og det kommer til å merkes.

Harberg og hans partifeller lover færre politidistrikt og mindre papirarbeid nå som de kommer i regjering. Partiet lovte imidlertid mye av det samme da de innførte politireformen mens de satt i regjering i 2001.

– Hvordan skal dette gå så mye bedre denne gangen?

– Det viser hvor viktig det er med et bærekraftig borgerlig samarbeid, vi må få muligheten til å følge opp. Dessuten har vi

en helt annen økonomisk situasjon i dag.

Også Agder politidistrikt støtter opp om flere av tiltakene Høyre er innom i deres politikk, og som politidirektoratet foreslår.

– Antall politidistrikt må reduseres betydelig, slik at etaten kan styres mer enhetlig. Politimesteren i Agder er enig i at politiet i fremtiden må konsentrere seg om å løse de oppgavene som representerer, eventuelt understøtter, etatens kjerneaktivitet, skriver politimester Kirsten Lindberg i Agder politidistrikts høringssvar til offentlig utredning om et politi rustet til å møte fremtidens utfordringer.

Medmenneskelighet

Tilbake på Cornerstone sitter sognepresten, og til tross for lovord om flere og bedre politi er hun

Svein Harberg, H.

opptatt av å skryte av det gode tiltaket hun mener natteravnene er: – Dette handler om medmenneskelighet og om å ville hjelpe andre. Jeg skjønner jo at det kan virke kjedelig å sette av fredagen eller lørdagen sin til dette her, men det er nødvendig.

Og når en litt sånn småberuset ungdom tripper bort til deg på høye heler, klapper deg på skuldra og sier at det er godt å se at du er ute her, da er det verdt det.

intensiv opplæring på skolen i ett år før de avlegger fagbrev.

– Dagens ordning på yrkesfag blir for de fleste ungdommer en opplevelse som kan sammenlignes med å bli satt alene i båt på åpent hav, sier NHO Agders utdanningsrådgiver, Fred Skagestad.

Han mener en opplæring uten lære i bedrift kan godtas med et nødskrik, om det året elevene går på skolen blir utvidet til to.

– Vi må gi beskjed når vi mener ungdommen ikke får et godt nok tilbud og det synes vi ikke er tilfellet her.

Ett år er ikke nok, elevene må nok minst ha to år for

å kunne konkurrere med de som har vært i lære hos bedrift. Skagestad representerer bedrifter innen elektro-, bygg-, og industrifag, han mener fylkeskommunen burde ta mer hensyn til antallet lærlinger de kan ta inn: – Vi jobber med å øke antall læreplasser kontinuerlig, men fylkeskommunen bør også gå i dialog med bransjen om å se på hvor mange fagfolk det egentlig er behov for.

Så er det også viktig å huske at mange av kandidatene bedriftene får tilbud om er ikke gode nok eller har preferanser som er vanskelige å imøtekomme.

6

Onsdag 18. september

Arendals Tidende

LAGBILDE: Over 40 år tok det før Arendal fikk ny brannstasjon. Nå er 55 brannmannskaper klare til å styrke din og min sikkerhet.

Styrker beredskapen i Østre Agder Ordførerkjedene blinket om kapp med høstsola da den nye brannstasjonen til Østre Agder brannvesen fikk sin høytidelige åpning sist fredag. 120 millioner kroner har det kostet å bygge anlegget på Stoa, som fremstår som en av landets flotteste brannstasjoner.

MORTEN KRAFT morten.kraft@arendalstidende.no

– For å si det sånn, jeg håper det ikke blir altfor mye å gjøre, sa ordfører Einar Halvorsen, H, til konstituert brannsjef Hans Henrik Bakke og hans mannskaper i sin tale under åpningsfesten for den nye brannstasjonen.

Han la fort til at det var litt spøkefullt sagt, men alvorlig ment om antall brannutrykninger, eller annen bistand ved ulykker i regionen. Ellers var ordføreren i Arendal, og alle andre som var på talerstolen denne festdagen, raus med gode ord om den flotte brannstasjonen som kommunene i Østre Agder-samarbeidet har fått på Stoa. Og selv om det er

HØYTIDELIG ÅPNING: Det var ordførerne Kjell Trygve Grunnsvoll t.v. og Sigmund Pedersen, henholdsvis fra Gjerstad og Froland, som fikk æren av å åpne den nye brannstasjonen for Østre Agder.

Arendal som er vertskommune for brannberedskapen i regionen, overlot likevel Halvorsen raust til ordfører Kjell Trygve Grunnsvoll, Sp, i Gjerstad og ordføreren i Froland, Sigmund Pedersen, Sp, å ta seg av den høytidelige åpningen. Ikke ved å klippe den tradisjonelle snora, men

naturlig nok koble fra hverandre to brannslanger.

Strategisk plassering

Drøye to år har det tatt å reise den nye brannstasjonen på Stoa, etter at bystyret vedtok bygging i august 2011. Og 120 millioner kroner har det kostet å få plass en

stasjon på rundt 6000 kvadratmeter. Av disse legger Sivilforsvaret beslag på drøyt 1000 kvadratmeter, mens resten går med til å huse mannskaper, biler og annet utstyr for Østre Agder brannvesen. Her har de fått flotte sove- og oppholdsrom, samt rikelige med plass for øving og trening i tje-

nesten. Den nye brannstasjonen skal også etter planen huse 110-sentralen, som fortsatt venter i spenning på endelig avklaring om fremtidig lokalisering.

– Dette er jo blitt et praktbygg, sier ordfører Einar Halvorsen til Arendals Tidende da vi ber om en kommentar under en rundtur

Arendals Tidende

Onsdag 18. september

7

PÅ FLYTTEFOT: Veteranbrannbilen av årgang 1938 viste vei fra byen til den nye brannstasjonen på Stoa.

LITT MISUNNELIG: Politistasjonssjef Jan Sverre Krogstad t.h. er litt misunnelig, men gleder seg mest over ny brannstasjon i Arendal. Her i samtale med konstituert brannsjef Hans Henrik Bakke.

med omvisning i den nye brannstasjonen. I tillegg ligger den jo veldig riktig plassert her ved E18, noe som gir mulighet for raskere utrykning til regionen totalt sett, sier han videre.

Arendalsordføreren unnlot heller ikke å nevne i sin hilsningstale at den nye brannstasjonen er oppført som et OPS-prosjekt (offentlig/privat samarbeid), der kommunen har inngått 25 års leiekontrakt med de private eierne av bygget.

Beredskap i distriktene

Selv om det var bare lovord å høre om det nye røde signalbygget på Stoa så ønsker ordfører Sigmund Pedersen i Froland seg en enda bedre beredskap.

– Dette er jo en flott brannstasjon for kommunene i Østre Agder. Men jeg hadde nok helst sett at vi i tillegg hadde styrket beredskapen lokalt og særlig ute i distriktene, sier han til avisen.

Dette er nok et eksempel på den sentralisering som skjer i samfunnet, slår frolandsordføreren fast.

Styrker beredskapen

Blant mange uniformerte gjester ved åpningen av ny brannstasjon finner vi også Jan Sverre Krogstad, politistasjonssjef i Arendal.

– Blir du misunnelig når du ser denne flotte nye brannstasjonen?

– Først og fremst gleder jeg meg over at våre kollegaer i ­brannvesenet har fått så flotte arbeidsforhold, men ja, litt misunnelig blir jeg jo når jeg ser hvor fint og moderne de har fått det, svarer en ærlig politistasjonssjef.

Krogstad forteller til avisen at prosessen med oppføring av nytt politihus på Stoa er godt i gang.

Om kort tid er det avklart hvem som skal bygge den nye stasjonen på mellom 3 500 og 4000 kvadratmeter, som blir nabo til den nye brannstasjonen.

– Brannvesenet og politiet samarbeider ofte og tett om viktige oppgaver. At begge etatene i ­fremtiden får så tett lokalisering vil styrke beredskapen i regionen og samfunnet ytterligere. Det er noe vi ser fram til, poengterer politistasjonssjef Jan Sverre Krogstad.

IMPONERT: Ordfører Einar Halvorsen t.v. var imponert da konstituert brannsjef Han Henrik Bakke viste rundt på den nyåpnede brannstasjonen.

MANGE GAVER: Konstituert brannsjef Hans Henrik Bakke t.h. tok imot mange gaver til den nye brannstasjonen. Her fra kommunene i Østre Agder ved ordføreren i Åmli, Reidar Saga.

8

Onsdag 18. september

nyhe ter

Arendals Tidende

Vil ha flere læreplasser KS Agder, NHO Agder og LO har gått sammen om et brev til bedrifter i Aust-Agder som kan være aktuelle for å ta inn lærlinger.

– 560 har søkt læreplass i 2013 i Aust-Agder. Mange har fått plass, men fortsatt er det en del godt kvalifiserte søkere uten

tilbud innenfor et variert utvalg av fag. For at flest mulig av disse skal få tilbud om en systematisk og god opplæring i bedrift oppfordrer partene i arbeidslivet til dugnad for framskaffing av flere læreplasser, skriver partene i brevet.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Sunn start på skoledagen De kan velge mellom forskjellige frokostblandinger, gjerne med litt ekstra havregryn, melk og juice. Fire dager i uken serveres det sunn frokost til elevene ved Sam Eyde videregående skole. Snart kommer også en god kopp kaffe til frokosten på plass.

MORTEN KRAFT morten.kraft@arendalstidende.no

– All forskning forteller oss hvor viktig det er å starte en lang og krevende skoledag med sunn mat i magen og det riktige blodsukkeret i hodet, sier May Brit Linløkkejordet til Arendals Tidende.

Hun er miljøkontakt ved skolen og som tidligere helsesøster vet Linløkkejordet hva hun snakker om.

– Aller helst burde alle elever fått et varmt måltid hver dag i løpet av skoledagen, men vi er glade for det frokostilbudet vi har fått på plass her ved Sam Eyde, fortsetter hun.

Frokostvaner

Sammen med skolens rektor Jan Erik Tvedt forteller Linløkkejordet at det er fylkeskommunen som stiller opp med økonomiske folkehelsemidler, slik at skolen kan gi et enkelt, men ernæringsriktig frokosttilbud til de elevene som ønsker det.

– Mange av våre elever har lang bussreise før de kommer til skolen, og erfaringsmessig vet vi at flere av disse ikke er like flinke til å få i seg en god frokost før de må haste av gårde til skolebussen, sier Tvedt.

– Tilsvarende har vi elever som bor alene på hybel og som heller ikke er like nøye med egne frokostvaner, supplerer miljøkontakt Linløkkejordet.

Hver deg møter mellom seksti og hundre elever opp i frokostrommet før skolen starter. Her kan de forsyne seg av forskjellige kornblandinger, sammen med melk og juice. Frokostgjestene har også fått lovnad om at det snart skal bli mulig å runde av frokosten med en god kopp kaffe.

Møteplass

– Dette er i tillegg til å være et

TIDLIG OPPE: Mange elever ved Sam Eyde vgs har lang reisevei og må tidlig opp. Da smaker det godt med frokost på skolen før dagen starter for fullt.

frokosttilbud også en sosial arena, sier rektor Tvedt. Vi er en stor skole med 1300 elever og da kan det fort bli noen som føler seg litt borte i mengden. Ved å skape samlingsplasser som denne felles frokosten, skapes det en naturlig miks av elevene. Det gir igjen grunnlag for å etablere kontakt med andre elever på en trygg og god måte, sier han videre.

Orden

May Brit Linløkkejordet og Jan Erik Tvedt forteller også at de var litt spente på hvordan det ville bli med opprydning etter seksti - sytti ungdommer, som kanskje ikke har rydding på toppen av dagsorden en tidlig morgen. Men begge understreker hvor flinke elevene er til å holde orden og sørge for at det ser hyggelig ut både under og etter frokostsamlingen.

– Dette er et fint tilbud som jeg har benyttet helt siden skolen startet i høst, sier Sondre. Midt i en tallerken med dagens frokostblanding.

– Det er godt å få i seg litt frokost før skolen starter, slår han fast.

FROKOSTBLANDING: Rektor Jan Erik Tvedt og miljøkontakt May Brit Linløkkejordet ved Sam Eyde vgs tilbyr elvene sunn frokostblanding og juice fire dager i uken.

Arendals Tidende

Onsdag 18. september

9

www.renault.no

NYE RENAULT CLIO SPORT TOURER NORGES BILLIGSTE STASJONSVOGN*

RENTEKAMPANJE 1,9% uansett egenandel. Lån og leasing.

Fra 174.900,www.jmauto.no * Dagbladet utpekte Clio Sport Tourer til den store prisvinneren (15. mars 2013). I tillegg til en svært pen pris, er Clio Sport Tourer en sikker og komfortabel bil, med hele 443 liter bagasjeplass og mange designmuligheter både utvending og inni. Den praktiske og fleksible innredningen gjør hverdagen din litt enklere. 5-årsgaranti/100.000 km.

Pris inkluderer mva., frakt og levering Oslo (Clio 1.2 16V 75hk). Forbruk blandet kjøring 0,55 l/mil. CO2-utslipp 127 g/km.

Avbildet modell kan ha avvikende farge og utstyrsnivå fra pristilbud.

Mandag, tirsdag, onsdag, fredag: 08.00-16.00 Torsdag: 08.00-19.00 - Lørdag 10.00-13.00 www.facebook.com/jmautoas

Mandag, tirsdag, onsdag, fredag: 08.00-16.00 Torsdag: 08.00-19.00 - Lørdag stengt hele juli.

10

Onsdag 18. september

nyhe ter

Arendals Tidende

Arendalsjente med Bronse i kjøtt-NM

Ny prost i Arendal

Hege Johansen (19) fra Rykene nådde akkurat opp på pallen da Norges beste kjøttslakter skulle kåres. Johansen er til daglig lærling i butikkslakterfaget i Lillesand, i finalen møtte hun sju andre lærlinger i samme fag.

Martin Grønvold (18) og Kristine Sparre Knudsen (20) begge fra Vestfold, tok henholdsvis gull og sølv.

Søndag ble Kolbjørn Gunnarsson innsatt som prost i Agder og Telemark.

Bergenseren har tidligere arbeidet som gateprest i hjembyen, og har den siste tiden ledet Kirkens Bymisjon i Kristiansand.

Snart starter hummerfisket

KLARE: De håper ikke det blir bruk for dem under årets hummerfiske, men skulle det skje noe er de klare om bord på redningsskøyta. Fra venstre, styrmann Tommy Gjerland, maskinsjef Kim Gøran Holthe-Kåsa og skipper Knut-Even Rislaa.

SPENNENDE: Det knytter seg alltid stor spenning til det første trekket, her er fritidsfisker Harald Olsen og datteren Lilly meget fornøyd etter det første trekket i fjor.

Arkivfoto.

Tirsdag 1. oktober klokken 08.00 presis begynner det. Da er ventetiden over og hummerteinene går i sjøen. Jakten på havets kardinal er i gang.

EYVIND ØYRAAS eyvind.oyraas@ arendalstidende.no

yrkes- og fritidsfiskere, og spesielt første trekket en begivenhet.

Hummerfisket er for mange like stort, eller større, enn jakten på skogens konge, elgen. For hummeren er ettertraktet, både for

Bruk vest

Forberedelser til elgjakta For mange er elgjakta høstens, til og med årets, høydepunkt. Det er derimot ikke bare å ta børsa over skuldra og tusle ut i de grønne skoger. Forberedelser og planlegging må til.

HEIDI T. VIGERSTØL heidi.t.vigerstol@ arendalstidende.no

Først er det obligatorisk med jegerprøven, der du må gjennom et kurs med både teoretisk og

praktisk læring om human jakt, mangfoldet i naturen, bekledning og mye annet.

Pliktskudd

Deretter må jegere som skal jakte med rifle skyte 30 treningsskudd på en godkjent skytebane, før oppskyting til storviltprøven kan gjennomføres. Dette må gjøres hvert år dersom rifla skal med på jakt. For hagle gjelder altså ikke dette.

Lokale anlegg

Det frivillige skyttervesen og lokalforeningene tilknyttet Norges

Mange er så gira på fisket, at man gjerne strekker seg litt lenger, både når det gjelder vær og andre

forhold for å få opp teinene. Dette er noe blant andre mannskapet om bord på redningsskøyta er forberedt på. De er klare for hummersesongen.

– Joda, vi er klare, sier skipper Knut-Even Rislaa om bord i redningsskøyta «Inge Steensland».

– Vi har hatt en litt stille periode de siste ukene, den har vi brukt til å etterse båten. Vi håper selvfølgelig at det ikke blir bruk for oss, men skulle det skje noe så er vi her, legger Rislaa til.

– Ikke ta noen sjanser med været og bruk for all del vest, sier han.

Før fangstdagbok

De senere årene har det vært satt i gang mange tiltak for å få opp hummerbestanden, og sist sesong var det tålig bra i forhold til tidligere år. Tiltakene med egne reservat for hummeren ser ut til å ha hjulpet, og vi tar med oss henstillingen fra Flødevigen om at fritidsfiskerne fører fangstlogg over sted og antall hummer fisket, både de som kastes ut igjen, enten på grunn av minstemål eller rogn og videreformidler dette til forskerne til havforskningsinstituttet. Så får vi bare vente å se, hvordan fisket blir. To uker fra i dag vet vi det.

Jeger- og Fiskerforbund arrangerer hvert år storviltprøven på sine baner rundt om i landet. Her lokalt er det mange anlegg å velge mellom, både Arendal Jeger- og Fiskerforening på Brekke, Austre-Moland, to på Uvann i Froland, Grimstad og Tvedestrand.

Her er det mannskap som hjelper til med tekniske spørsmål, om både børse og teknikk. Alfa og omega for en jeger er å være trygg på våpenet sitt og mengdetrening.

Kaliber

Først er det altså 30 pliktskudd, da kan du velge ammunisjon og rifletype, men på selve prøven må du bruke det kaliberet og patronene du skal jakte med. Har du flere forskjellige rifler som du skal bruke må du avlegge ny prøve med hver.

Trening foregår gjerne på en skive med den vanlige blinken på, med

ØVELSE: Mengdetrening må til for å bli en god skytter.

Foto: Heidi T. Vigerstøl.

tieren i midten, mens det skytes mot skiver med figurer som for eksempel elg eller rein under oppskytinga. For godkjent storviltprøve skal du ha fem skudd, der alle skuddene må være innenfor treffområde på simla eller elgen, unntatt for kombivåpen (rifle-ha-

gle), drilling og dobbeltløpet rifle der det skal skytes tre skudd.

Ved bestått storviltprøve er du godkjent til å jakte storvilt, som er elg, rein, hjort og rådyr. Utfyllende lover og regler finner du på lovdata.no.

Arendals Tidende

Onsdag 18. september

11

Flere hundre på loppemarked

AUKSJON: – Denne hadde vi tenkt oss 100 kroner for, noen høyere, spurte dagens auksjonarius Odd Bjørn Jensen. Tilslaget ble på nesten det dobbelte.

Høsten er loppemarkedsesong og flere hundre mennesker besøkte Arendal Guttemusikks loppemarked på Moltemyr lørdag. Her var det mange godbiter og mye spennende å få tak i.

EYVIND ØYRAAS eyvind.oyraas@ arendalstidende.no

Flere hadde samlet seg rundt «auksjonarius» Odd Bjørn Jensen da auksjonen begynte litt over klokken 11.

– Dette gamle bordet hadde vi tenkt å få minst 100 kroner for, sier Jensen til de fremmøtte.

110, kommer det fra en, 120 fra en annen. Tilslaget kom på 180 kroner, joda auksjonen fungerte bra.

Andre dro rundt for å ta en titt på de tusenvis av andre «lopper» som befant seg på markedet.

– Vi er veldig fornøyd så langt, sier nestleder i Arendal Guttemusikk, Lena Gustafson, til Arendals Tidende.

– Det er kommet en masse mennesker så dette tegner bra, smiler hun, mens hun ekspederer Anne Britt van Santen som har sikret seg et skutemaleri. Hvor mye hunn betalte er litt hemmelig, men det var ikke mye. Joda, på loppemarked kan man gjøre et kupp.

KUPP: Anne Britt van Santen har sikret seg et skutemaleri for en billig penge, mens nestleder i Arendal Guttemusikk, Lena Gustafson, er godt fornøyd med handelen.

SERVERING: Det var lang kø foran bordet med pølser, kake og kaffe.

Verdensnyhet.

AURIS HYBRID TOURING SPORTS

Auris Hybrid Touring Sports fra: 285 400,-* Auris Touring Sports fra: 242 400,-* Lanseringstilbud: Auris Touring Sports Active med navigasjon uten tillegg i prisen. Verdi 6 400,-

Den første stasjonsvognen i sin klasse med hybridteknologi Nye Toyota Auris Hybrid Touring Sports gir muligheter ingen andre i klassen kan matche. Du får alle fordelene med Toyotas hybridteknologi, i tillegg til den plassen en aktiv familie trenger.

Inkl. frakt, lev- og reg. omkostninger. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: fra 0,38 l/mil, fra 85 g/km, fra 5 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil.

*

Toyota Arendal AS http://arendal.toyota.no

Skarpnesvn 3 - 4854 Nedenes Tlf 37 05 80 00

12

Onsdag 18. september

Arendals Tidende

Mening

Sju maritime punkter den nye regjeringen må levere på!

Regjerings­forhandlinger står for døren og nå skal man bli enige om en felles politisk plattform for de neste fire årene.

politikk med konkurransedyktige rammebetingelser.

Det er først og fremst sju områder som vi i maritim næring mener regjeringen må levere på: 1. Kronekurs: I våre fylker er så godt som hele den maritime næring 100 prosent eksportrettet.

Det er avgjørende for denne at det føres en økonomisk politikk som ikke styrker en allerede sterk krone. Det er ulikt syn på pengebruk og handlingsregel mellom de fire valgvinnerne.

Den globale konkurransen innen maritim næring er knallhard. For et høykostland som Norge kreves det derfor en strategisk satsing på næringen. Det er avgjørende å ha en langsiktig og forutsigbar

2. Nettolønnsordningen: Her leverte den rød/grønne regjering for bare halvannen uke siden en melding som næringen – «Stø Kurs 2020» som næringen synes er meget bra! Nå er det viktig at

POLITIKK: Vinnerne av Stortingsvalget 2013, de fire borgerlige partiene, har hver for seg sagt mye klokt om maritim politikk i sine program og i valgkampen.

de fire borgerlige partiene ikke fortsetter å sprike i synet på en ordning som er bærebjelke for maritim verdiskaping både på sjø og land. Frp vil ha full nettolønn som våre konkurrentland har.

Høyre og KrF vil ha «en konkurransedyktig nettolønnsordning for norske sjøfolk». Venstre sier ikke noe i sitt program, men har i Stortinget argumentert for å redusere nettolønnsordningen, Sittende regjering vil trolig i Statsbudsjettet legge fram forslag om lovfesting av ordningen og heving av det økonomiske taket i ordningen. Det er viktig at den nye regjeringen viderefører minst dette.

3. Infrastruktur: Det er flere aktuelle samferdselsprosjekt som vil

fremme innovasjon og attraktivitet og vil være av stor betydning for maritim næring i vår region, som f.eks. forsering og fullførelse av firefelts E18 og E36. Det er lovt raskere gjennomføring med en borgerlig regjering.

4. Nærskipsfart: De borgerlige partiene har lovt at de vil ha mer godstransport sjøveien. Avgiftsreduksjon, vrakpantordning, bedre finansieringsordninger, billigere lostjeneste, Bedre farleder og havner er tiltak som de flere borgerlige parti har gått inn for i valgkampen.

5. Formueskatten: Skatt på arbeidende kapital svekker norsk verdiskaping og innovasjon. Og er urettferdig fordi utenlandske eiere slipper denne skatten.

Høyre har sagt at de vil fase ut Formueskatten over tid.

6. Maritim utdanning: I opposisjon har de borgerlige to ganger i år etterlyst en Stortingsmelding for en styrket maritim utdanning, men blitt nedstemt av de rød-grønne. Nå vil de kunne iverksette dette. En maritim utdanning i verdensklasse er også viktig for at vi skal kunne vinne

nye markeder globalt. Kvalitet og finansiering er to avgjørende stikkord.

7. Forskning og innovasjon: Nåværende regjering har fått kritikk for manglende bevilgninger til forskning og innovasjon. De borgerlige partiers partiprogrammer har mye fornuftig om forskning og innovasjon som utvikler fremtidens konkurransekraft. Nå er det viktig at de leverer! Ikke minst for næringsrettet forskning ved UIA og Høgskolen i Telemark, miljøvennlig produktutvikling og operasjoner i arktiske strøk. Å satse på maritim næring er en vinneroppskrift som skaper arbeidsplasser landet rundt. Det har næringen bevist gjennom en dobling av verdiskapningen nasjonalt på få år. I Agder og Telemark arbeider ca 12 000 i maritim næring! Det skapes verdier for over 16 milliarder kroner hvert år i fylkenes største næring!

Helge Grobæk Daglig leder Maritimt Forum Sør

Send inn ditt innlegg post@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Onsdag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

Arendals Tidende

Onsdag 18. september

13

Det er NHOs oppgave å bygge, ikke rive ned POLITIKK: NHO er redd for de virkninger Gullknapp kan ha for Kjevik. De etterlyser en utredning. En utredning kan være så mangt.

På kort sikt kan det vel ikke sees bort fra at noe trafikk flytter fra Kjevik til Gullknapp. Hvordan vil virkningen være på mellomlang sikt hvor toget tar deg like fort til Oslo som flyet fra Kjevik. På lengre sikt vil flytrafikken mellom de store byene i Sør-Norge være historie. Hvilken muligheter har da Kjevik som flyplass?

NHO har klippetro på effektivitetsgevinster ved sentralisering. Men hva med de negative virkningene i fraflyttingsregionen? Arendalsregionen har vært en slik region de siste 10 til 20 årene. NHO synes å kjøre videre på denne veien når de leter etter muligheter for å stanse Gullknapp.

Det er slik at den tiden du bruker til og fra arbeidet belaster ikke arbeidsgiveren. Den kostnaden må du ta på egen regning. Den er din private. Kanskje her lå noe at grunnen til at næringslivets hovedorganisasjon arbeider for sentralisering. For noen år siden mente NHO at Arendals muligheter lå i det å være et sted å bo. Kristiansand var i ferd med å bruke opp sine boligområder og hadde sterk vekst fikk vi vite.

Gullknapp vil være et skikkelig

Gullknapp.

bidrag til at utflytting snus til innflytting av arbeidsliv. Ikke minst statlige sådanne. Denne innsprøytningen vil kunne vitalisere Arendalsregionen og dra med seg andre virkninger for Sørlandet.

Gullknapp vil ha mange ringvirkninger som en utredning ikke vil makte å hensynta. Oppdragsgiver, i dette tilfellet NHO vil kanskje ikke se nytten av slik hensyntaking.

Et eksempel. Hvilke virkninger vil en vei mellom Harebakken

Arkivfoto: Nils P. Vigerstøl.

forbi Gullknapp til Nelau ha? På en moderne vei vil det ta ca. 15 minutter å kjøre fra Harebakken til Nelaug og Sørlandsbanen.

Sørlandet har lokale særtrekk og kvaliteter. Disse verdier må NHO sette seg inn i Slik øker mulighetene for helhetstenking på Sørlandet. Slik øker mulighetene for å se de positive virkningene ved Gullknapp. Næringslivets interesseorganisasjon må bakke opp Gullknapp dersom de vil tenke helhet? På sikt stimuleres også Kjevik så lenge denne plassen er

liv laga. Når begge i et parforhold har investert i utdanning har Olsoregionen vært nesten alene om sted å bo med karrieremuligheter for begge.

Gullknapp vil styrke Arendalsregionen som et alternativ hvor du slipper å sitte lenge i bil eller buss eller annet fremkomstmiddel for å komme på jobb om morgenen og hjem på ettermiddag/kveld.

Det finnes andre kvaliteter i livet som tiden kan brukes på.

Kunnskapen om miljø og oppvekst for nye generasjoner øker.

Iveren etter å sentralisere og arbeide med å gjøre Arendalsregionen til en utkant i Kristiansandsregionen, ødelegger ikke bare Arendal. Det ødelegger denne delen av landet å bo i.

Det er NHO sin oppgave å bygge, ikke å rive ned. Vi trenger ikke et bidrag som bidrar til at vi føler glede i Arendal når Start taper.

Heller ikke Start har godt av det.

Arne Sauar Agder Samfunnsutvikling

Gi plass til tanken POLITIKK: Mange opplever tidspress og statusjag som påtagelig for livet vi lever.

I en hektisk hverdag er vi preget av et konstant behov for å være tilgjengelig for omverden. Human-Etisk Forbund mener alle har godt av å skru ned tempoet av og til, og gi plass til tanken. For tanken vokser der det er plass, og modnes der det er tid.

Det er ikke slik at vi ikke tenker.

Vi tenker veldig mye. Vi tenker på henting i barnehagen, på om vi rekker bussen som går om 15 minutter, og på hva vi skal ha til middag.

I en undersøkelse vi nylig gjennomførte, svarer 34 prosent at de daglig tenker over livets store spørsmål. Samtidig mener nesten

to av tre at det er viktig å være tilgjengelig og oppdatert. Det er forskjellig hvor og hvordan folk tenker best. Noen funderer over livets store spørsmål med musikk i øret på en fullstappet buss, mens andre trenger ro og fred for å utløse de dypere tankeprosessene. 64 prosent av de spurte i undersøkelsen mener at teknologisk utvikling og den nye mediehverdagen gjør det lettere å reflektere over de store spørsmålene. Kanskje betyr det at lengre tankerekker krever ytre impulser og inspirasjon.

Human-Etisk Forbund tror de lange, gode tankeprosessene om store temaer som moral, etikk, frihet, livet, døden og kjærligheten, kommer når man gir de plass. Tanken vokser best uten avbrytelser og distraksjon. I vår nye radiokanal på nett lar vi spennende og inspirerende mennesker komme til uten avbrytelser. Vi tenker det som

en balanse mellom det hektiske, klikkbare og overfladiske i dagens samfunn.

Ved å stoppe opp litt, kan vi fundere over hva slags valg vi har eller hva vi vil foreta oss. Vi

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

ser kanskje også klarere hvilke mulige konsekvenser som kan oppstå som følge av disse valgene.

Mennesker trenger å koble av litt, reflektere og undre seg over livet.

Ved å gi plass til tanken, blir vi kanskje flinkere til å holde fast

ved de gode øyeblikkene livet gir oss.

Marianne Løge Organisasjonssekretær Human-Etisk forbund Aust-Agder

14

Onsdag 18. september

UNG MENING

Arendals Tidende

I tiden fremover kommer Arendals Tidende til å slippe til meninger fra ungdom. Ukas skribenter tar begge faget «Historie og filosofi» på Arendal videregående skole. De er også politisk engasjert, Sunniva Folgen Høiskar i AUF og Haagen Poppe i Unge Høyre.

Kamelsluking, pompøse kaker og ny regjering KRONIKK:

Haagen Poppe Nestleder Aust-Agder Unge Høyre Sunniva Folgen Høiskar Leder AUF i Aust-Agder Det har nå vært et stortingsvalg, hvor det for første gang på to valg har vært to klare alternativer.

Det siste halvåret har meningsmålingene vist solid flertall for en ny borgerlig regjering, og da valgdagen kom var velgerne enig; tolv år med rødgrønt flertall ble en ønskedrøm. Likevel ble det et valg med nesten bare vinnere. Arbeiderpartiet beholdt sin sterke posisjon som landets største parti, etter en slagkraftig valgkamp med god mobilisering. Å nå 30,8 prosent etter åtte år i regjering er ikke noe å kimse av, og enda litt bedre for Jens Stoltenberg var det nok at det plasserte partiet hans nesten 4 prosent over Høyre.

Likevel må det sies at Høyre kanskje er valgets største vinner.

Partiet gikk fram 9,7 prosent fra 2009, og skal sitte i førersetet i en ny blå regjering. Erna Solberg kan si seg godt fornøyd med et solid løft for partiet, og en god valgkamp, selv om det var et relativt stort sprik mellom tidlige meningsmålinger og valgresultat.

Valgets største vinner, men også største taper, må sies å være Fremskrittspartiet. Partiet skal for første gang siden de ble stiftet for 40 år siden få mulighet til å regjere. Likevel er de også partiet med størst fall i prosent og mandater, da de gikk ned 6,7 prosent og mistet hele tolv mandater på Stortinget.

Så var det to partier som verken vant eller tapte; Senterpartiet og Kristelig Folkeparti sto

på stedet hvil, men bytter plass ved regjeringsbordet. Så er det valgets andre store taper og vinner; Sosialistisk Venstreparti.

Partiet danset med sperregrensen gjennom hele valgkampen, men klarte å vippe seg over til slutt og beholder en stortingsgruppe med sju mandater.

På valgnatten reiste vi litt rundt på de forskjellige partienes valgvaker, hvor det var mange ungdomspolitikere, og voksenpolitikere, som hadde jobbet natt og dag for det de tror på. Stemningen varierte i takt med resultatet.

Til slutt ble altså Arbeiderpartiet størst, også her i det blå fylket Aust-Agder. I vårt eget fylke gjør de borgerlige tradisjonelt gode valg, også i år. Høyre fikk en fremgang på over 10 prosentpoeng, men var ikke i nærheten av meningsmålingene som hadde blitt gjennomført. Stemningen på valgvaken ble kanskje ikke like munter som partiet hadde håpet på, og mandatfordelingen i Aust-Agder ble uforandret. Det var altså en feiring med bismak for Arne Thomassen, Høyres andrekandidat. Han ble ikke valgt inn i Norges nasjonalforsamling.

Kaken var derimot pompøs og i ekte blå Høyre-stil. Fruene unnet seg nok både et eller to glass champagne. Den store taperen i årets valg, nemlig Fremskrittspartiet, ble også vinnere. For første gang i partiets historie kommer de i regjering.

På Madam Reiersen ble valgvaken deres holdt, og i god gammeldags Frp-stil var stemningen på topp og glassføringen høy, selv

om tilbakegangen var formidabel. De blålysene gratis drinkene gikk ned på høykant, kanskje for å roe nervene. Likevel var det en nervøs stemning i lokalet; Ingebjørg Godskesen, førstekandidaten her i fylket, hadde ikke sikker plass. Kvelden ble nervepirrende, men resultatet viste at det konservative Sørland nok en gang hadde stemt frem den Kristiansands-hatende kristiansanderen. Da lederen Siv Jensen, for kvelden utkledd som en vandrende lebes-

Norges befolkning er nok ikke klare for revolusjon og omveltning ennå.

tift, entret talerstolen, virket hele gjengen trollbunnet. Som ånden Ursula fra Disney-filmen «Den lille havfruen», kom hun som en vind inn i lokalet og forbannet både Jens Stoltenberg og den rødgrønne regjeringen med en mørkeblå forbannelse som inneholdt både lavere skatter og mer privatisering.

For KrF ble kvelden ganske

kjedelig, hvertfall for oss utenforstående. De gikk hverken fram eller tilbake, og i god gammeldags KrF-stil, ble kvelden ung. Den unge tidligere KrFU-lederen Kjell Ingolf Ropstad, fikk nok en gang utjevningsmandatet her i Aust-Agder. Rett over gaten var stemningen enda traustere, man kan si ganske miserabel. Utenfor valgvaken til SV, sto de gamle sosialist-ringrevene og dampet på rullingsen. Hele kvelden ble en eneste stor limbodans med sperregrensen for det tidligere så stolte opprørspartiet. Åtte år med kamelslukning tærer på kreftene, og det så lenge ut til at 2013 skulle være spikeren i kisten for SV. For de aller fleste ble kvelden tidlig, men de som ble litt lenger, fikk med seg den lille oppturen.

Med bare 1600 stemmers margin klarte de å komme seg over den magiske 4 prosent-grensen og fikk dermed sju representanter på Tinget. På slutten av kvelden var det nok derfor mange SVere som følte seg som vinnere.

På Prana Kafé, De Grønnes selvsagte valgvakelokale, var alle de sju medlemmene samlet for å være vitner til partiets historiske inntog i den norske politiske etablerte eliten.

Med sjøgressmartinis og organi-

ske småkaker laget av resirkulerbart materiale, ble Rasmus Hansson feiret som en folkehelt. Hos de hippe Venstre-folkene på Kafé Victor var alt ganske uavklart.

Hans Antonsen som til daglig er ordfører i Grimstad, hadde i det lengste et håp om å få utjevningsmandatet i Vest-Agder (de stilte felles liste på Agder), men måtte dagen etter gi tapt for Arbeiderpartiets Odd Omland.

Senterpartiet hadde som seg hør og bør flyttet til gards for å heie frem den unge førstekandidaten Kåre Gunnar Fløystad. Han kom ikke inn, og da ble sikkert kyrne i Austre Moland glade. Ingen vet helt sikkert hvor Rødt og De Kristne hadde tatt veien. For kommunistene så det lenge lyst ut, men de måtte gi tapt. Norges befolkning er nok ikke enda klare for revolusjon og omveltning. De Kristne ble nok også svært skuffet. Israel og homohat er nok ikke hva som fenger nordmenn mest.

Ifølge dem selv, var sjansene store for å komme inn. «Den nye borgerlige regjeringen må få et kristent verdikorrektiv», ifølge partiet. De Kristne skulle nok ønske at Hægebostad var et eget land, der fikk de 9,2 prosent av stemmene.

Der trengs det nok dog ikke et kristent verdikorrektiv.

Arendals Tidende

Onsdag 18. september

ung

Christian Pedersen (16) Christian Pedersen er en snill, omtenksom og oppmerksom person som går første året på restaurant og matfag på Sam Eyde vgs.

Pedersen valgte å gå på servitør fordi han stortrives med å lage mat og gjerne ville møte nye mennesker, ikke minst samarbeide med dem.

– Jeg personlig syns vi har utrolig gode timer på skolen, og ikke minst lærerike. Som en servitør bruker vi ikke noen spesielle redskaper, men det er spennende å lære om hvordan man utøver yrket, forteller 16-åringen.

– Hva er det du har lyst til å bli innen det yrket?

– Det har jeg ikke helt bestemt meg for enda, men planene er kokk eller servitør, kjøttskjærer er også et alternativ. Det er jo så mye å velge mellom som er så utrolig gøy.

«Jeg personlig syns vi har utrolig gode timer på skolen, og ikke minst lærerike».

Raissa N. Lomboto postt@arendalstidende.no

15

16

Onsdag 18. september

ung

Arendals Tidende

talent

PIANO: På det rikholdige gutterommet til Johannes er det også plass til et elektrisk piano, her tar han en liten trudelutt til ære for Arendals Tidende.

Multitalentet Johannes Han elsker fotball og han elsker å stå på scenen. Som åtteåring fikk han rollen som Petter i den kjente eventyrmusicalen Putti Plutti Pott og julenissens skjegg, en rolle han har fått også i år. I tillegg er han plukket ut til en av hovedrollene i vårens oppsetting av Les Misérables på Kilden i Kristiansand, der spiller han tiggergutten Gavroche. Og med fotballen har han en trikserekord på nesten 600. Navnet er Johannes Skogheim Pedersen, og han er ni år.

EYVIND ØYRAAS eyvind.oyraas@ arendalstidende.no

Vi treffer Johannes hjemme på Nyli, og da vi ankommer har han ikke tid til å hilse med en gang.

Han holder nemlig på å trikse med fotballen, mens pappa Trond står og teller.

– 200, sier pappa, mens Jo-

hannes fortsetter i full konsentrasjon. 300, men nå begynner Arendals Tidendes tilstedeværelse å ødelegge konsentrasjonen og det glipper på 335.

– Rekorden er 571, smiler Johannes.

Målbevisst

Fotballen er en side, for Johannes er et talent av de sjeldne. Han

trener tre til fire ganger i uken, i tillegg til at han spiller kamper. Og målsettingen er klar, først spille på Arendal Fotball, så videre til Start eller et annet elitelag for så gå i Ole Gunnar Solskjærs fotspor. Ingenting i veien med ambisjonene altså.

– Johannes er meget målbevisst i alt han gjør, forteller pappa Trond A. Pedersen.

– Blir han utfordret av for eksempel eldre brødere, gir han alt for å klare ting like bra som dem, sier han videre.

Skuespiller

Men, det var skuespilleren Johannes vi kom for å møte denne ettermiddagen, for det er ikke hvilken som helst rolle han har fått i den kjente musikalen Les Misérables, som settes opp i

Kilden konsert- og teaterhus til våren. Musikalen er komponert av Claude-Michell Schønberg og basert på romanen Les Misérables av Victor Hugo. Tiggergutten Gavroche er en av hovedrollene i stykket der handlingen er lagt til Frankrike for rundt 200 år siden.

Og det er denne rollen Johannes ble plukket ut til i konkurranse med mange andre håpefulle.

– Og hva er det som får deg til å bli med på dette da?

– Jeg synes det er så gøy å stå på scenen, smiler ni-åringen.

Skolen først

Scenen er ikke en ukjent arena for Johannes. I fjor fikk han rollen som Petter i Putti Plutti Pott og julenissens skjegg, en rolle han for øvrig har fått i år også.

– Men jeg måtte inn til ny audition i år også, men det gikk greit, smiler han.

– Men får du tid til å gå på skolen da?

– Jada, jeg går jo på skolen som alle andre, svarer han, og pappa legger til: – Det er klart det kan bli litt hektisk, men skolen er viktigst.

Først hjem og gjøre lekser.

– Her er det ikke noen fritids­ problemer, ler han.

Hektisk

Og bare for å vise hvor hektisk en dag kan bli. 3. september skulle Johannes til sin andre, og kanskje viktigste, auditionrunde i Kilden i Kristiansand. Men først skulle han til Larvik ( det er der det foregår) for å ha øvelse med Putti Plutti Plott.

Arendals Tidende

Onsdag 18. september

MAN U: Av og til kan det være godt å slappe av mellom all puggingen. Da kan Manchester Unitet-puta være god å ha.

– Først kjørte jeg og Johannes til Larvik for øvelse, forteller pappa.

På vei tilbake møtte de mamma Inger Lise på Harebakken, der hun og Johannes kjørte videre til Kristiansand.

Hele veien fra Larvik til Kristiansand terpet Johannes blant annet på tekstene til de to sangene han skulle fremføre på engelsk for den engelske regisøren.

– Joda det kan være hektisk, men så lenge barna har lyst og det ikke går utover skolen, så stiller vi gjerne opp, og når det gir resultater så er det jo kjempebra, smiler Trond.

Manchester Unitet

– Får du tid til noen andre ting da?

– Jada, svarer Johannes, mens han går foran og viser vei til rommet sitt.

– Jeg har en kamerat som bor like oppi her, og han besøker jeg av og til, og så er jeg litt på nettbrettet, men ikke så mye, forklarer han.

Inne på rommet setter han seg ved det elektroniske pianoet, og jammen kommer det ikke en trudelutt derfra også, før han viser fram plakatene med Wayne Roony, puta fra favorittlaget Manchester United og ikke minst fotballdraktene fra da han var liten.

Den minste fra han var tre år. Joda, Johannes har talent for mye han, og vi kommer sikkert til å få høre mye fra ham de kommende årene.

17

18

Onsdag 18. september

Arendals Tidende

sport

OVER HUNDRE LAG: Sørfjell J10 (bak) og Øyestad J10 var to av 108 lag som deltok i Nidelv Cup i Arendal denne helgen.

Nidelv Cup:

– Gøy å spille kamp igjen I helgen braket den lokale håndballsesongen i gang da tradisjonsrike Nidelv Cup gikk av stabelen.

Sørfjells, og arrangørklubben ØIF Arendals J10spillere var enige om at alt hadde vært så mye bedre med større mål…

TORE ABRAHAMSEN tore.abrahamsen@ arendalstidende.no

– Det var gøy å spille kamp igjen, smiler Marie L. Larsen etter den knepne seieren over Sørfjell.

Målstørrelse til besvær

Da Arendals Tidende besøkte Sør Amfi lørdag morgen – en av seks idrettshaller som var fylt opp av ivrige ballspillere, var det størrelsen på målene som vakte mest interesse hos de yngste ballspillerne.

Nedsenket tverrligger og redusert bredde på målene gjorde at spillerne fikk store utfordringer med å treffe nettmaskene. Til glede for noen, og ergrelse for andre.

– For meg som målvakt gjør det ingenting at målene er så små.

Færre mål på de som skyter og flere redninger på meg, gliser Sørfjells fremragende målvakt Andrea Flatebø.

– Om målvaktene er kjempegode, er det nesten umulig å score, mener nevnte Larsen.

Grunnteknikk

Målstørrelse eller ikke, det var ikke tvil om at både Sørfjell og ØIF-jentene hadde brukt de siste ukene i treningsarbeidet godt.

Sørfjell og især Lærke Bastrup Andersen nærmest danset rundt ØIF-spillerne med godt utførte finter, men det var til slutt hjemmelaget i de rødsorte som trakk det lengste strået i oppgjøret.

Sørfjell slet med å sette ballen i mål, mens Øyestad vartet opp med kvikke og lure skudd.

– Skuddtrening har vi egentlig hatt ganske mye av i fjor, men vi har kanskje glemt det viktigste, forteller Sørfjells Elise Harveland.

– Hva da?

– At vi må gi alt i skuddene, svarer hun.

Elise har nemlig en storesøster som vet alt om hvordan skuddene skal plasseres. Malene Harveland (17) spilte ungdoms-OL i sommer, og hun legger ikke skjul på at hun er stolt over storesøsters bragder.

– Jeg har planer om å komme på landslaget slik som Malene har klart, sier hun tydelig.

– Der er i alle fall målene enda større, skyter Frida Marie Tellefsen inn.

ENIGE: Håndball er først og fremst gøy, mener f.v. Frida Marie Tellefsen, Andrea Flatebø, Lærke Bastrup Andersen, Elise Harveland og Marie L. Larsen.

Glede

Selv om det er langt fra Nidelv Cup til landslag er de lokale konkurrentene enige om at verken landslag eller størrelsen på målene er det aller viktigste når alt kommer til alt.

– Vi blir ikke gode om vi ikke har det gøy, mener Elise og støttes av Frida, Lærke, Andrea og Marie.

Selv om idrettsgleden blomstret i Sør Amfi var det også mange trøtte ansikter å spore i gangene. ØIF-jentene har visstnok aldri spilt håndball tidligere på dagen enn akkurat denne lørdagen.

– Jeg tror vi var i hallen halv

åtte. Altfor tidlig, mener Frida Marie Tellefsen.

– Vi spilte vår første kamp klokken åtte om morgenen, men den tapte vi. Derfor var det ekstra godt å vinne nå, mener Larsen som scoret et av lagets fem mål mot Sørfjell.

Larsens scoring var av det klassiske slaget, et godt plassert langskudd motsatt av målvakt Flatebø. At kampene starter tidlig og dagene blir lange står ikke i veien for et annet høydepunkt i løpet av turneringen.

– Diskoteket i kveld, smiler jentene.

Håndballfesten er med andre ord i full gang.

NIDELV CUP: • Nidelv Cup regnes som startskuddet for den aldersbestemte håndballsesongen • 108 lag og rundt 1000 spillere var med • Turneringen varte fra fredag til søndag • Kampene ble avviklet i Hisøyhallen, Nedeneshallen, Sør Amfi, Grane hallen, Birkenlundhallen og Stintahallen

Arendals Tidende

Onsdag 18. september

19

ØIF Arendal

Jakter sin tredje strake borteseier i Drammen ØIF Arendal sesongåpnet med å slå Stord 29-25 sist onsdag. I kveld jakter David A. Rui & co

sin tredje strake borteseier i Drammen.

Etter å ha slitt med å knekke

”Drammen-koden” de fire første sesongene, løsnet det omsider for ØIF Arendal i fjorårsesongen å vinne i Drammen. Det ble seier i både serien (30-28) og i sluttspillet (25-24). Kveldens kamp starter klokken 19. Oppgjøret kan ses på TV2 Sumo.

Månedens talent:

Satser mot U19-VM i Polen Amelia Lisiecka gjennomførte i helgen sin andre samling på U19landslaget i innebandy.

Målet er å komme med i den norske VM-troppen til Polen i mai neste år.

«Både landslag, spill i utlandet og en norsk eliteserieklubb er i tankene mine.»

TORE ABRAHAMSEN tore.abrahamsen@ arendalstidende.no

Lisiecka er den eneste jenta utenfor Oslo-gryta som hittil er funnet verdig en plass i bruttotroppen til landslagstrener Espen Eriksson. 17-åringen deltok på sin første landslagstrening i september. I helgen deltok hun på sin andre samling. Fra forrige samling var det flere jenter som ikke fikk fornyet tillitt av landslagsledelsen, men Amelie ble funnet verdig til nok en samling.

– Nivået på jentene som er på samlingene ligger langt høyere enn hva jeg er vant med her i fylket. Jeg har fått klar beskjed om å øve mer på bevegelsene mine – eller spilleforståelsen om man vil, sier innebandytalentet som også er med på Granes J18-satsing mot landsserien i håndball.

jeg er en del av landslagsmiljøet skyldes at jeg nettopp har vært aktiv i to idretter i mange år.

Hvilken idrett jeg vraker er ikke godt å si, men jeg ser ikke bort fra at jeg fortsetter med begge idrettene, sier hun.

Hver dag

Med skoleambisjoner og parallell satsing i idretter erkjenner hun at døgnet gjerne skulle ha hatt flere timer. At hun tilbringer tre-fire timer i Fjellhallen eller Granehallen i løpet av en kveld skjer ofte.

– I dag kom jeg til trening rett fra skolen.

– Hvordan klarer du dette?

– Det handler om å prioritere.

Vennene mine treffer jeg enten på innebandytrening eller i Granehallen, sier hun og antar at hun bruker rundt femten timer på trening og kamp hver eneste uke.

Hun sier søndagene er gode å ha, når leksene blinker på kalenderen.

– Alt er mulig om man vil, smiler månedenes talent, Amelia Lisiecka, til Arendals Tidende.

Fysisk styrke

En av hovedårsakene til at hun henger med i jakten på en VM-billett er hennes fysiske styrke. Espen Eriksson sier arendalsjenta har imponert i møtet med antatt bedre spillere på samlingene.

– Hun viser en fysisk styrke som hun bruker godt i duellspillet. En tøff og løpssterk spiller med et godt skudd. Når man har slike basisferdigheter har man et bra potensial, mener Eriksson.

– Hva bør hun jobbe mer med for å sikre seg en VM-billett?

– Det sier seg selv at hun ikke får en optimal matching på Sørlandet, hvor det er få jentespillere som satser seriøst i denne sporten. Spilleforståelsen er derfor et område som må utvikles, sier Eriksson til Arendals Tidende.

Drømmer om elitespill

Amelia fikk virkelig opp øynene for innebandysporten når nåværende elitespiller Marianne Nadim fra Arendal var trener for

Om det holder til en VM-billett avgjøres sannsynligvis i løpet av høsten.

HÅPER: Amelia Lisiecka fra Toppen IL er den eneste jenta utenfor Oslo-gryta som er funnet verdig en plass på U19-landslaget i innebandy. Her fotografert i fjellhallen på Birkenlund.

henne i Toppen da hun møtte opp på sin første trening på barneskolen. Hun legger ikke skjul på at hun akter å gå i Nadims fotspor etter endt videregående skole i hjembyen.

– Både landslag, spill i utlandet og en norsk eliteserieklubb er i tankene mine. Om halvannet år skal jeg begynne å studere. I Oslo er det nok av muligheter om jeg

vil satse på innebandyen, mener Lisiecka.

Hun trekker fram Nadim som et forbilde for hennes satsing.

– Marianne har vist at det går an for ei jente fra Arendal å bli god i innebandy. Hun inspirerte meg stort da hun var treneren min, sier hun videre.

I den norske eliteserien blir man

kun rik på opplevelser, men i nabolandet Sverige og Sveits finnes det semi-profesjonelle spillere på kvinnesiden. Selv om hun håper på deltagelse i neste års U19-VM i foreldrenes hjemland, har hun likevel ikke bestemt seg for om det blir innebandy eller håndball hun vil satse på. Talentet går 2. året på Arendal vgs.

– Jeg tror noe av årsaken til at

FAKTA: • Amelia Lisiecka (17) • Deltok i helgen på sin andre samling på U19-landslaget.

• Håper på VM-billett til B-VM i innebandy i Polen mai 2014 • Spiller innebandy for Toppen IL • Målvakt i Granes J18-satsing i håndball • Amelia er månedens idrettstalent i september

20

Onsdag 18. september

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Onsdag 18. september

21

22

Onsdag 18. september

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Onsdag 18. september

23

24

Onsdag 18. september

Arendals Tidende

kultur

LYKKERUS: Filmskaper Stephan Hergel og Rikke Lydersen, som spilte giftmordersken Anne Christophersdatter, solte seg i glansen da de ble hyllet med jubel og et regn av konfetti ved ankomsten til premieren.

Filmpremie:

– Jeg er stum av begeistring Pomp og prakt, konfetti, hestedrosjer, rød løper og hundrevis av elegant kledde mennesker, nei det er ikke Hollywood, men premiere på Hergel Films siste produksjon, «Anne og Alet».

LINDA CHRISTENSEN linda.christensen@ arendalstidende

– Når vi først skal markere, kan vi like godt gjøre det skikkelig, det har jo blitt vårt varemerke, forteller filmskaper Stephan Hergel strålende fornøyd. Dette går an å gjøre i lille Arendal, her er det sjarmerende, men hadde vi gjort det i Oslo hadde det sett dumt ut, sier han videre, og er

stum av begeistring over alle gode tilbakemeldinger.

Eventyrlig

Flere hundre forventningsfulle mennesker samlet seg for å hylle skuespillere og filmteam utenfor Arendal kino fredag kveld, som alle ankom i elegante hestedrosjer. Stemningen var ekstatisk etter hvert som aktørene skred ut, og skuespillerne poserte villig på den røde løperen til høytidelig presentasjon av speaker Olav Johansen. Hovedpersonene ble mottatt i ekte Hollywood-stil i blitzregn fra fete kameraer og pressefolk sammen med en eksplosjon av konfetti og kraftige skudd fra Christianssand Artillerie Compagnie og Arendal Borgelige Militaire. Jubelropene ljomet utover Arendal og vitnet om at filmeventyret var i gang.

Inne i kinosalen ønsker Olav Ulldal velkommen til filmpremiere, og kommer med praktisk informasjon før filmen startes.

– Vennligst bli sittende til rulleteksten er ferdig, formaner han, før han gir klarsignal til å starte filmen.

Overbevisende

Dokumentaren om om giftmorderskene «Anne og Alet» er historien om de to søstrene som tok livet av flere eldre damer på slutten av 1760-tallet. Hendelsene foregikk like utenfor Arendal, og blir beskrevet av flere lokale historikere gjennom filmen. Fortelleren, Helge Jordal, forteller med kraftig røst om de grufulle ugjerningene som ble begått, og skuespillerne spiller med stor overbevisning. Publikum responderer med spontan applaus

på flere av scenene i filmen, og da Stephan selv dukker opp på lerretet står jubelen nærmest i taket.

Helt vilt

Etter filmen er det duket for takketaler og presentasjon av aktørene, og det er en tydelig rørt regissør som griper mikrofonen til stående applaus fra publikum.

– Jeg er helt overveldet, dette er helt vilt, sier han tydelig beveget før han presenterer skuespillere, filmteam og samarbeidspartnere.

En av dem som ønsket å takke Hergel Film var ordfører Einar Halvorsen, som også hadde en rolle i filmen som dommer i København.

– Jeg er stolt, og det er helt fantastisk av vi i lille store Arendal har fått til dette, sa han og takket Hergel Film varmt.

Dagen etter premieren er det en

sliten, men fornøyd Stephan vi treffer på telefonen. Han forteller at han er strålende fornøyd med gårsdagen som varte langt ut i de små nattetimer.

– Jeg er er glad for at alt gikk på skinner, det var veldig mye planlegging og logistikk både med hester og alt annet, men det satt som et skudd, forteller han.

Han er overveldet og lykkelig over alle gode tilbakemeldinger, og har enda ikke klart å fordøye alt.

– Mest rørende var kanskje talen fra ordføreren. Jeg ble helt stum av begeistring over hvor raus han er og hvor mye han verdsetter dette. Det betyr mye for meg at han er stolt over det vi gjør, sier han avslutningsvis før han kunngjør at i dag, skal han bare slappe av.

Arendals Tidende

Onsdag 18. september

25

HESTEDROSJE: Skuespillerne ankom standsmessig i elegante hestedrosjer, her ført av kusk Benedite Hauge.

HISTORIEFORTELLER: Øyvind Rosenvinge var en av de lokale historikerne som ble intervjuet i filmen. Her ankommer han premieren sammen med sin frue.

APPLAUDERER: Skuespiller Roger Tvedte sammen med sin kone Linda Kristensen applauderer av begeistring.

FORNØYD: Helge Jordal mottok stor jubel da han ankom Arendal kino fredag kveld.

KONFETTIREGN: Stephan Hergel ble hyllet etter all kunstnes regler med militær salutt og et regn av konfetti.

26

Onsdag 18. september

Arendals Tidende

MIDDAG I GAMMEL STASJON: Tjørullkroa, som opprinnelig var en av de 61 stasjonene mellom Arendal og Treungen, var et naturlig sted å spise middag under jubileumsturen.

LOOKALHISTORIKER: Tidligere ordfører og lensmann Johan Trondsen, t.v. var dagens taler under 100-årsjubileet på Treungen, her sammen med Thor Walle.

JUBILEUMSTUR: Arendalsbanens Venner sto for jubileumsmarkeringen i forbindelse med åpningen av jernbanen

På gjengrod ASPIRANT: På personalrommet på en av stasjonene på Arendalsbanen i 1963, til høyre lokfører aspirat Hans Nikolai, sammen med fyrbøter Kjell Riksen og lokfører Ove Andersen.

1. desember 1913 ­rullet bokstavelig talt den nye tid inn i bygdesamfunnet Treungen dypt i Vest-Telemarks indre.

Et pesende og prustende damplokomotiv med et slep av vogner fylt med notabiliteter og ­prominente gjester ankom fra A ­ rendal.

NILS P VIGERSTØL nils.p.vigerstol@ arendalstidende

MUSEUMSBESØK: Jubileumsturen med Arendalsbanen omfattet også et spennende besøk ved museet på Treungen som åpnet i fjor.

Sist søndag feiret Arendalsbanens Venner den begivenheten som for 100 år siden knyttet innlandsbygdene langs Arendalsvassdraget med kysten. 87 deltakere steg på veterantoget til foreningen på jernbanestasjonen i Arendal

for å stige ut av bussene på det gamle stasjonsområdet på Tveitsund i Treungen. For nå går ikke jernbaneskinnene lenger enn til Simonstad, så resten av turen ble med bil – og det var nettopp bilene som førte til at banestrekningen fra Åmli til Treungen ble nedlagt etter bare 54 års drift, og den planlagte videreutbyggingen av banene til Fyresdal skrinlagt.

Teknologisk utvikling gikk fortere enn samfunnsutviklingen ellers, og både tømmer og malm som skulle være det økonomiske fundamentet i jernbanesatsingen kom straks over på lastebiler og Åmli-Teitsund-banen ble aldri lønnsom.

Allerede i 1908 sto den første biten av det som i dag er Arendalsbanen ferdig fra Barbu til Froland, deretter åpnet stre-

kningen til Åmli og i 1913 helt til Treungen. På den 9,2 kilometer lange jernbanestrekningen var det 61 stoppesteder. Alle som var med på jubileumsturen fikk god guiding i så vel veterantoget som i bussene under veis.

Reisefølget la ut fra Arendal klokken 11, og først kl. 14.15 var de fremme ved Nisservann, Nidelvas største kilde. Her steg de av bussene ved restene av den gamle dreieskiva, der lokomotivet i sin tid ble snudd for returen. Ordfører Øyvind Tveit ønsket velkommen til Nissedal kommune, som i sin tid var en del av Arendals naturlige oppland som følge av vannveien som elva skapte mellom kyst og dal. Her var også Nissedalkoret til stede og underholdt med sang.

Hovedtaler under turen var tidligere ordfører og lensmann

Arendals Tidende

Onsdag 18. september

27

ASPIRANT: Hans Nikolai Terjesen som 16-årig aspirat under fylling av vann på lokomotivet på Treungen i 1963. Meningen var å bli lokfører.

fram til Treungen i 1913. Her lokfører Kristian Eriksen sammen med Lilleba Knudsen fra Arendalbanens Venner.

Alle foto: Hans Nikolai Terjesen.

dde skinner i Nissedal, Johan Trondsen. I et omfattende og interessant kåseri fortalte han om utviklingen gjennom skiftende tider, og dvelte særlig ved nedgangstidene som kom fra 1956 som førte til at Søftestad gruver ble nedlagt, og med den båttrafikken på Nisser fram til Treungen med malm.

Og han fortalte om hvordan beslutningen om ny vei ble tatt, og som førte til nedleggelse av jernbanedriften få år senere, i 1967 gikk siste tog fra Treungen.

Jubileumsfølget besøkte ­museet som ble åpnet på T ­ reungen i fjor, og deretter var det middag på Tjørullkroa under hjemreisen og avslutningen på en særdeles minnerik tur i lokalhistoriens spor – bokstavelig talt.

NISSEDALSKORET: Nissedalskoret underholdt på det gamle stasjonsområdet på Treungen.

Nikolai på gamle tomter Med på turen var Arendals ­Tidendes frilansfotograf Hans Nikolai Terjesen. Han besøkte gamle tomter, for han begynte sitt yrkesaktive liv nettopp på denne jernbanestrekningen:

– Jeg begynte som aspirat på NSB i 1963, under det som da var Kristiansand Jernbanedistrikt.

Meningen var at jeg skulle bli lokomotivfører, forteller Hans der han står ved det gamle vanntårnet på stasjonstomta i Treungen.

– Her har jeg fylt vann på ­lokomotivet mange ­ganger, smiler han. Men noen ­ ­jernbanemann ble han aldri.

– Da jeg forsto at jeg ville bli beordret til å arbeide andre steder i landet, sluttet jeg. For jeg kunne ikke tenke meg å bo andre steder enn nettopp her i Arendal.

Jeg husker min far vare overgitt over at jeg sa opp en stilling i NSB, den gangen var det å jobbe i staten sikkert og trygt, nei, han likte absolutt ikke valget mitt, sier han.

GAMLE TOMTER: Hans Nikolai på gamle tomter under 100-årsmarkeringen, i dag er vanntårnet på Treungen ombygd til butikk – men det står der fremdeles.

28

Onsdag 18. september

K U LT U R

Arendals Tidende

Inviterer til kulturlunsj Kulturnettverket i Arendal kommune ønsker alle velkommen til den første av høstens tre kulturlunsjer, onsdag 18. september.

Temaet denne kvelden er maritime kulturminner ved Øyvind Rosenvinge som har foretatt et

omfattende registreringsarbeid på oppdrag fra kommunen.

– Det blir tre arrangementer denne høsten, henholdsvis i september, oktober og november, to på Kløckers hus og en i Arendal Kultur- og rådhus i Bystyresalen,

skriver Sølvi Christensen fra kulturnettverket i en pressemelding.

Kulturlunsjene setter fokus på lokal kulturhistorie, og foredragene varer ca 30 minutter. Lunsj kan kjøpes på stedet.

ClutterBillies feirer ti år

KONSERT: Bandet har spilt på utallige scener i inn- og utland. Her fra en konsert under en festival i Polen tidligere i år.

– Vi begynte bare for moro for å ha det gøy sammen, forteller gutta i country-pop/rockbandet, Clutterbillies. Nå feirer de ti år med stor jubileumsfest i Arendal kulturhus førstkommende fredag.

LINDA CHRISTENSEN linda.christensen@ arendalstidende.no

Lite drømte de for ti år siden at de skulle gi ut to CD-er, og spille på utallige scener både nasjonalt og internasjonalt. Når de nå feirer sitt jubileum lover de at det blir et fyrverkeri på scenen, og flere overraskelser underveis.

– Den som kommer får se, dette blir stort, forteller fem-kløveren til Arendals Tidende da vi tar turen innom en øvelse i forkant av showet.

Lokale gjester

Kenneth, Kristian, Bengt, Vidar og Ottar lover at det blir både gamle og nye slagere med

masse humor, gjesteartister og mye gøy utover kvelden. De har blant annet med seg Steffen Jakobsen, som ble landskjent under årets Idol.

– Vi har hatt et samarbeid med Steffen lenge før han ble kjent gjennom Idol og spilte blant annet inn den første singelen hans da han bare var 16 år. Siden har vi stått bak samtlige utgivelser, forteller de.

I tillegg til Steffen, skal også en annen lokal kjendis bidra.

– Aslak Gjennestad skal være konferansier, og han vil blant annet bruke elementer fra sitt siste show som gikk for fulle hus på Apotekergården i sommer.

Kvalitet

ClutterBillies er et country-pop/ rock-band med over 100 år samlet erfaring på landeveien. De har vært tro mot sjangeren og utviklet seg til å bli et særdeles samspilt og «tight» band. Musikerne har merittliste fra scener med store norske og utenlandske artister og har som mål å levere kvalitet fra øverste hylle.

I 2012 ga de ut sitt andre album, og re-bookinger etter hvert sted bandet har spilt beviser at kvaliteten er i toppskiktet i Norge.

De har blant annet blitt omtalt som et av Norges beste i sjangeren i Festivalguiden, og Bellamy Brothers uttalte at det var noe av det beste de hadde hørt.

– Det er utrolig gøy med så gode tilbakemeldinger, og gir oss ekstra motivasjon, forteller de.

Foto: Privat.

Nå gleder de seg til å feire sammen med venner og kjente i kul-

turhuset, og håper folk vil fylle salen.

ClutterBillies er: Kenneth Sandåker vokal, akk.gitar Bent Halvard Tveit el.gitarer, mandolin, akk.gitar, banjo, kor Kristian Vågsnes bass, kor Vidar Dale steelgitar, banjo, dobro Ottar Vigerstøl trommer, perkusjon

Musikalske høydepunkter: 2006: Seljord Country Festival, Canal Street 2007: Jæren Country Festival 2008: Rosendal Musikkfestival, Canal Street 2009: Oppvarming Kim Larsen (Canal Street) 2010: Ose Country Festival 2011: Eikerapen Roots Festival 2012: Seljord Country Festival, Vinstra Country music festival 2013: Country music messe i Berlin,Tyskland

Trofaste

Gjennom ti år har de øvd fast én kveld i uka, hver eneste uke uten unntak.

– Familiene våres vet at denne dagen er hellig, og selv om vi ikke øver, så treffes vi. Det blir på en måte som en gutteklubb, flirer de.

Kristian forteller at da han studerte i Oslo, pendla han hver uke i fem år, og det sier litt om engasjementet.

– Det er nok derfor vi har blitt så ekstremt samspilte, og bortsett fra to utskiftninger av trommeslagere har vi vært den samme gjengen hele tiden, er de skjønt enige om.

Arendals Tidende

Onsdag 18. september

Meld deg på rockeskole i høstferien I høstferien gir Rytmisk fabrikk på andre året et tilbud om rockeleirskole på Hove leirsenter.

Tilbudet gjelder Kulturskole­ elever og andre som har lyst til å lære å spille i band i Agder-fylkene.

I tillegg til bandundervisning blir det et spennende klatretilbud gjennom Wannado klatrepark.

– Her skal deltakerne høyt opp i trærne og teste seg ut for å lære å samarbeide, skriver Ole Johan Lillegaard i en pressemelding.

Leirskolen avslutter med konsert med deltakerne på Kilden fritidsklubb der foreldrene blir invitert til å høre resultatene.

Rock Extreme i Hove leirsenter starter 2. oktober, og instruk-

29

tører er ingen ringere enn Bård Torstensen, Michael Krummins, Arild Nyborg, Audun Ramo og Kjetil Nordhus, alle kjente profilerte musikere.

PROFILERT: Michael Krummins er en av instruktørene på årets rockeskole. Pressefoto.

BYGGER BRO: De frivillige i Viover60-komiteen, bygger bro mellom generasjonene i kulturuka i slutten av september. Her representert ved Olav Christiansen, Grete Liv Jomås, Øyvind Ødegaard, Kari Tveite, Henriette Sundal, Inger Sørlie og Marit Paulsen.

Foto: Eirik Sørsdal.

Viover60:

Klar for ny kulturuke Førstkommende fredag går kulturuka i regi av

Viover60 av stabelen for niende gang. Arrangørene understreker at hvem som helst kan delta, både de over, og under 60 år.

LINDA CHRISTENSEN linda.christensen@ arendalstidende.no

– Uka starter friskt og musikalsk med kjentmanns-tur med «Nidelv» opp elva, og avsluttes sju dager senere med festkonsert i Arendal kulturhus med Lillebjørn Nilsen, skriver komitemedlem Eirik Sørsdal i en pressemelding.

Variert

Gjennom uka blir det intimkonserter på bo- og omsorgsinstitusjoner av alt fra kulturskoleelever, Arendal Trekkspillklubb og Sørlandets Spelemannslag til lokale entertainere som Jan Engervik og Peter Wemø, Karl og Co og Sverre Risdal.

– Programmet er variert og passer også for de under 60, her er

ingen aldersgrense, skriver Sørsdal. I Kulturhuset blir det blant annet forestilling med Kirsten Bråten Berg, Rune Klakegg og Leiv Solberg, kafekonsert med Frøydis Grorud og Trude Kristin Klæbo og intimkonsert med en av de tre velkjente nordiske tenorer, Sveinung Hølmebakk.

– Viover60-uka har i tillegg tradisjon på å trekke fram fra delvis glemsel, lokale anerkjente kunstnere. I år er det et rikholdig utvalg av Arendals-maleren og grafikeren Kåre Tveits arbeider som presenteres i samarbeid med Arendal Kunstforening i Det

Lindvedske Hus. Her vil en også finne et utvalg av bilder av Sverre Østereng, Tore Andersen og Alice Holthe – alle malerklubbvenner av Kåre Tveit, meldes det.

Historisk vandring

Foruten turen opp elva med kjentmenn som Jon Fløistad og Ulrik Kirkedam, og underholdning av ”Strandguttene” med Øystein Bjørløw, Øyvind Wettergreen, Per Røed og Odd Austarheim, presenterer Viover60-uka vandreturer i samarbeid med lokale historielag.

– På Tromøy går turen fra Fær-

vik kirke til Storeng og Slottøyaområdet, i Arendal sentrum vil Øyvind Rosenwinge lede an den historiske vandringa, og på Buøya vil Helga Lid Ball trår og dikt-resitere i Eydehavns-mann, skuespiller og dikter Claes Gills fotspor. Kåseri vil det også bli i Arendal biblioteks auditorium der Bjarne Bjorvatn trekker fram det han sjøl karakteriserer som “ikke altfor sørgmodige glimt fra oppveksten i en sørlandsbygd.”

Mye spiselig for en kulturhungrig i Arendals Viover60-uke, mener Sørsdal.

TIPS OSS OM DITT ARRANGEMENT Små eller større arrangement, vi er interessert i å høre om hva som skjer der du er.

40 69 22 22 - post@arendalstidende.no

30

Onsdag 18. september

Arendals Tidende

Kulturkalender

Faste arrangementer

Kunnskap: Vitensenteret Sørlandet er åpent tirsdag-fredag kl. 13.00-14.30 og lørdag-søndag kl.11-16, samt for grupper som bestiller plass tirsdagfredag kl. 09.30-13.00.

Tur: Tromøy frivilligsentral går tur hver onsdag med fremmøte ved sentralen kl. 10.00. Det er turgrupper for raskt, middels og rolig tempo, og det bli en kaffetår på Frivilligsentralen etter endt tur.

Tur: Månedens tur for september går i Arendals østre bymark, i området ved Songefurua og Simontjenn.

Turen er 4,9 km lang, og ikke egnet for vogn. Postkassen er plassert ved Simontjenn. Parkering på den nye parkeringsplassen på Engehaven/ Engefjell. Følg lysløypa til Dyvikleet.

Derifra merket med bånd.

Museer: Det gamle bymuseet i Arendal, Kløckers Hus, er åpent tirsdag – fredag kl. 10-15 og lørdag kl. 10-14.

Museer: AAKSs lesesal i Barbudalen 39 er åpen mandag-fredag kl. 9-15.

Kunstutstilling: His Galleri på Hisøy inviterer til separatutstilling med malerier av Dora Bendixen. Utstillingen vil være åpen mandag-fredag kl. 09-16 (torsdag kl. 09-18), lørdag kl. 10-13 og søndag kl. 13-16 frem til 21. september.

Kunstutstilling: Galleri Fløistad på Langbryggen i Arendal inviterer til utstilling med arbeider av bildekunstnere, glasskunstnere og skulptører, åpent mandag-fredag kl. 11-19 og lørdag kl. 11-16.

Kunstutstilling: Nedre Myra Gård på Myra inviterer til utstilling av bilder, glass og keramikk. Åpent tirsdag og torsdag kl. 12-15, samt søndag kl.

12-17.

Kunstutstilling: Det hvite huset på Tromøy viser kunsthåndverk hver onsdag og søndag kl. 12-16, samt torsdag kl. 12-17.

Kunstutstilling: ARTendal på Torvet i Arendal inviterer til utstillingen HATCH 2013 med arbeider avElin Igland, Mirjam Raen Thomassen og Ove Kvavik. Utstillingen vil være åpen torsdag kl. 15-18 og fredag - søndag kl. 12-16 frem til 29. september. Åpent hus: Eydehavn frivilligsentral holder åpent hus man-fre, frem til 20. desember, med bibliotek, cafe og utlån av CD og DVD.

Onsdag 18. september

hus i Nordbødalen i Arendal onsdag 18. september kl. 19.30. Her vil Arne Bergersen fortelle om Alf Prøysen, hans liv og dikting, og det blir quiz og kveldsmat.

Quiz: Hisøy historielag inviterer til historisk quiz på Sandvigen grendehus på Hisøy hver onsdag i september kl. 18.30.

Uteliv: Castelle på Langbryggen i Arendal inviterer til onsdagslive fra kl. 22.00

Hjertetrim: Hjertetrimmen i Arendal har trim i Hisøyhallen hver onsdag kl. 15-16.

Uteliv: Pianoentertainer Marc Mowbray underholder på Madam Reiersen på Tyholmen fra kl. 22.00.

Trim: LHL Arendal og omegn inviterer til gåturer hver onsdag kl. 12 på Hove.Oppmøte ved første hus på venstre hånd etter hovedporten.

Torsdag 19. september

Håndarbeid: Quilten på Stoa inviterer til sy- og strikkekafé hver onsdag fra kl. 11.00-18.00. Ta med håndarbeid eller symaskin og kos deg sammen med oss.

Foredrag: Senioruniversitetet i Arendal inviterer til forelesning i Lille Torungen i Arendal kulturhus kl. 1113. Underdirektør Bjørn Erik Eskedal i Post- og teletilsynet foreleser om “Da styggværet Dagmar besøkte Norge”.

Leksehjelp: Aust-Agder Røde Kors og Arendal bibliotek tilbyr leksehjelp på biblioteket for elver fra 10. klasse til og med videregående skoler hver onsdag kl. 15.30-17.00 Teatersport: Sentrum for indre ro og vekst inviterer til teatersport- og improvisasjon. Tollbodgaten 3, hver onsdag kl. 18.00.

Teater: Riksteatret inviterer til forestillingen “Bikubesong” i Arendal kulturhus onsdag 18. og torsdag 19. september kl. 19.00.

Prøysen kveld: Normisjon inviterer til Prøysen-kveld på Havstad bede-

Småbarnstreff: Det inviteres til småbarnstreff der foreldre i permisjn kan møtes uformelt og koselig med mye plass til barna. Kafé Henris på Langbryggen kl. 10.30.

Norsktrening for kvinner: Hisøy Røde Kors inviterer til ettermiddags kos med norsktrening. Gratis for alle kvinner som gjerne vil bli flinkerer til å snakke norsk. Kl. 15-17, Røde Kors Langbryggen.

Sang: Det inviteres til morgensang i Barbu kirke i Arendal hver torsdag kl. 09.00.

Trim: Hjertetrimmen i Arendal har trim i Hisøyhallen hver torsdag kl.

15-16.

Teater: Riksteatret inviterer til forestillingen “Bikubesong” i Arendal kulturhus onsdag 18. og torsdag 19. september kl. 19.00.

Uteliv: Pia Zawa på Langbryggen i Arendal inviterer til musikkbingo hver torsdag kl. 21.00 ut året.

Uteliv: Pianoentertainer Marc Mowbray underholder på Madam Reiersen på Tyholmen fra kl. 22.00.

Arendals Tidende

Onsdag 18. september

KĂĽret til ĂĽrets make-up produkt anv! kosmetikkbransje

31

32

Onsdag 18. september

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Onsdag 18. september

MAGASIN

33

PORTRETTET Jan Aksel Tjønnvåg 39-43

Høsten er her

Bær og grøt på menyen

34

Onsdag 18. september

Arendals Tidende

MAT Høst, det handler om bær og at grøtsesongen starter

…og aller sist kom lillebror og skulle plukke i et lokk.

Vi er mange som har vokst opp med Prøysens vise om ”blåbærturen”, og de fleste av oss har minner fra bærturer med venner og familie. For meg var et av høstens høydepunkter da vi fylte opp folkevogna med bærplukker, spann, niste og saft. Målet for turen var alltid Moripen i Froland, det var der vi plukket blåbær og tyttebær sammen med tanter og onkler.

Bærplukking var en viktig matauk på 50-tallet, og det er lett å tro at det var noe ”folk gjorde før”. Nå ser vi imidlertid at bærplukking fortsatt har en plass i vår kultur. En undersøkelse gjort av Direktoratet for naturforvaltning i 2012, viser at en av tre nordmenn går ut i skogen for å plukke bær. Bærplukkerne snitter fem bærturer i sesongen, noe som er en tur mer enn ved tidligere spørreundersøkelser.

Så derfor starter vi høstens oppskrifter med blåbær og tyttebær.

Litt fakta:

Blåbær innholder flavanoider som gjør at de er rike på antioksidanter. De små blå er blant fem på topp av matvarer med antioksidanter.

Hjemmelaget jule­likør eller juledram (Jo lenger du har plommene i spriten, jo mørkere blir den)

Tyttebæret innholder flere organiske syrer, blant annet benzosyre, som har en god konserverende effekt. Faktisk så mye, at i eldre tider ble tyttebærsaft brukt til oppbevaring av kjøtt.

Havregrøt og likør Dette er vel ikke det vanligste vi blander sammen, men nå er tiden inne for å sette julelikøren, og det var fra midten av september at min mor startet havregrøtsesongen.

Straks morgentemperaturen krøp under 10 grader var det fram med en blå og hvit emaljegryte, da ble det enten ”rett fram havregrøt” eller havregrynssaftsuppe. Begge deler klassikere i norsk sikringskost på femtitallet.

Så derfor havregrøt og likør på ”menyen” i dag.

Julelikør:

Som over, men i tillegg til sukkeret har du oppi: En bit hel kanel, en hel stjerneanis og 4-5 nellikspiker.

Bærlikør: Tiden er inne for å ha noe personlig å helle i det lille glasset til jul!

Plommelikør eller bærlikør laget på tyttebær eller multer er klassikere. Å lage likør er lettere en du kanskje tror, og ønsker du dram framfor likør, så bruker du samme oppskrift og framgangsmåte, men uten sukker.

Bruk store norgesglass.

Plommelikør:

Fyll opp glasset med hele plom-

mer. Fyll så på med sukker som du rister ned mellom plommene til glasset er nesten fullt.

Hell så over 60 prosent sprit til glasset er fullt, etterfyll om nødvendig.

Lukk godt igjen, la glasset stå i romtemperatur første døgnet, sett det så noe kjøligere 10-12 uker.

NB: Snu glasset opp/ned hver uke Sil så gjennom fin duk eller kaffefilter og ha på egnede flasker.

Anbefalte bær er, multer, bjørnebær og tyttebær, men bruk fantasien og de bær du finner.

Bær sauser seg på enn annen måte enn hele plommer, så her må du fram med målebeger: Du trenger: 7,5 dl (en flaske) 60 % sprit 750 gram bær 400 gram sukker Framgangsmåte som over.

Trenger du å søte likørene mer, kan du tilsette en sukkerlake der du koker opp en del sukker og to deler vann. Avkjøles og smakes til.

Arendals Tidende

Onsdag 18. september

Hobbykokken Harald Rosenvinge har alltid vært interessert i mat. Gjennom sin oppvekst på Tyholmen og Songe har han fått bruk av lokale råvarer som bær, fisk og kjøtt fra jaktsesongene inn med morsmelka. I en tid hvor gatekjøkken- og ferdigmat preger mange middager på de norske bord er Harald opptatt av å

sette lys på norsk «sikringskost» igjen. Sammen med Jan Petter Lehne og Sidsel Pettersen ble Rosenvinge norgesmester i amatørkokkelering i 2002. I Arendals Tidende forteller han deg hvordan du kan bruke de gode lokale råvarene du finner like utenfor døra, til å lage mat som faller i smak hos store og små.

35

HARALD ROSENVINGE post@arendalstidende.no

Blåbærdessert med sjokolade og gresk yoghurt Dette er bare enkelt og godt.

Til fire trenger du: 2 kopper blåbær som røres blanke med litt sukker Gresk yoghurt som du finner i de fleste matbutikker Mørk sjokolade hakket i biter og litt havremüsli Hakkede valnøtter og litt flytende honning (akasiehonning)

Luksushavregrøt Oppskriften har i utgangspunktet mål, men lages like god på slump/ øyemål når en har laget den noen ganger, og fått forståelse for forholdet mellom gryn og væske.

2 dl lettkokte havregryn 2 dl melk 3 dl vann 1,5 ts salt 1 ss solsikkekjerner 1 ss linfrø 1 ss hakka mandler 1 ss eple- eller ripsgele

Gi deg selv en raskt og god start på dagen, havregrøt tar bare 3-4 minutter å lage. Her er en variant som er rask å lage og som tar den

gamle grå til ”nye høyder”.

Bombas havregrøt:

(2 store eller 4 små porsjoner)

Serveres i høye glass. Begynn med ett lag bær, så litt ”knasende” havremüsli, så yoghurt med sjokoladebiter, gjenta slik at du får tre-fire lag i hvitt og blått, strø over hakkede valnøtter og ha på litt flytende honning.

Tilslørte ”bærpiker”

Denne desserten er også for søtmunner. Her bruker du de bær du har for hånden, friske eller frosne.

Tyttebær, blåbær, multer, bjørnebær eller jordbær røres med sukker, hell fra noe saft om du får mye væske når du rører dem.

Kokes 2-3 min i en tykkbunnet gryte. Sett til siden, ha oppi 1 ss tørka tranebær og la den svelle 3-4 min mens den avkjøles noe.

Lag gjerne ferdig en god boks med grynblanding, så er det bare og tilsette væske, og grøten er klar på et blunk.

I tillegg lager du er en kjeks­ blanding og krem:

Serveres med smørøye og eller kanel etter eget ønske.

Kremblanding: 2 dl Philadelphiaost

Kjeksblandingen: 4dl knuste, søte havrekjeks 2 ss sukker 2 ss meierismør brunes/stekes i panne og avkjøles.

2 dl lett rømme 2 ss melis og 1 ss sitronsaft Rør sammen til en jevn krem.

Så ”bygger” du lagvis opp i skåler eller på fat, og pynter med bær.

Trollkrem

Klassiker av tyttebær, som kan bruke både som dessert og som kald hvilerett til en meny der en trenger noe friskt og syrlig mellom fetere retter.

Til to personer eller fire hvileretter: 2 dl tyttebær 100 g sukker 1 ts vaniljesukker 1 eggehvite (stor) Ha alt i en bolle, piskes med håndmikser til en fast krem.

Pynt med hele bær, tyttebær og/ eller blåbær og mynteblader

36

Onsdag 18. september

Arendals Tidende

PREKTIG UTSIKT: Utsikt over høystandard hyttefeltet Soliåsen, sørvestlig vendt mot Birtevann. Her er det lagt ut 57 romslige tomter, flere hytter er bygd og andre under bygging. Flesteparten

Vårt nære h Opp mot 900 hytter ligger spredt rundt om i Birtedalen, tre fjerdedeler av dem eies av familier på strekningen Risør- Arendal og Grimstad. På 1980-tallet var det rene sykdommen, alle fra det nære kystområdet skulle ha seg hytte på fjellet, i Birtedalen som også er et kjerneområde for Aust-Agder Turistforening og deres hytteog løypenett.

NILS P. VIGERSTØL nils.p.vigerstol@ arendalstidende.no

NØKKELFERDIG: I Birtedalen tilbys også nøkkelferdige hytter laget av lokale byggmestre som denne som ligger i Soliåsen på Nigard Kiles hyttefelt.

Nå våkner igjen interessen for fjellet, det har også Turistforenin-

gen merket seg med antall overnattinger på hyttene deres. Også privatpersoner har begynt å bygge seg hytter i Birtedalen igjen.

En tid var det store turistanlegg med skiheiser og slalåmbakker som trakk folk til fjells, nå søker mange til naturen – for naturens egenart, stillhet og ro. Og nettopp de kvalitetene er Birtedalen rik på.

For dem som har vandret Turistforeningens rutenett. La oss si fra Vindilhytta, om Mjåvasshytta til Hengelstjørnloftet, eller på vestsiden av fjellene mot Setesdal Austhei, Granbustøyl og Nutevasshytta, for å holde oss her, ja, så lengter de fleste tilbake så fort de er hjemme.

Tilrettelegging

En av dem som har tatt et solid tak for tilrettelegging av nye

hytter og oppgradering av eksisterende, er Alexander Brekke. På eiendommen sin i Øvre Birtedalen. Her har han lagt ut et stort sørvestvendt og romslig felt, rett mot Birtevann, som er et flott fire kilometer langt og to km bredt fjellvann, der fjelltoppene kneiser opp mot 1 000 meters høyde og med selveste Birteskaret midt i mot.

Birtedalen liger også i rimelig «hytteavstand» fra kysten, med drøyt to timers kjøring fra Arendal.

Høy standard

– Vi har tilrettelagt for til sammen over 70 høystandard hytter, fordelt over hele Birtedalen. Det ene feltet, Soliåsen, er selveste rosina i pølsa for alt av hyttefelt i sørNorge, tror jeg. Her har vi lagt inn alt som tenkes kan av løsninger i et hyttefelt med et godt veinett

Arendals Tidende

Onsdag 18. september

n av familier fra Arendal.

hytteparadis og lett adkomst, hver hytte får stor og romslig tomt med store fellesarealer over hele feltet og lang strandlinje mot Birtevann, og alle tomtene tilkoblet strøm, vann og avløp. I dette feltet kan vi også tilby nøkkelferdige hytteprodukter i samarbeid med lokal byggmester i Fyresdal, sier Brekke til Arendals Tidende.

Tomte eller nøkkelferdig

Fler hytter står nå ferdig bygd i Soliåsen, og noen er under bygging, interessen er stor: – Også her ser vi at fordelingen er omtrent som ellers i Birtedalen, tre fjerdedeler kommer fra kystbyene som ligger til Arendal, resten er stort sett lokale fra Telemark og én kommer fra utlandet, sier han.

Følger terrenget Selv

om

hyttebygingen

i

­ irtedalen har pågått over mange, B mange år, så ser man liksom ikke så mye til hyttene: – Fra kommunen og utbyggeres side har det i alle år vært en politikk å tillate spredt hyttebygging, men samtidig med krav om å tilpasse hyttene i terrenget.

Dette har vært et heldig valg, selv om antall hytter et stort, så får man ikke inntrykk av det. Terrenget fremstår som ganske urørt og rolig, så dette har vært en heldig håndtering, sier Brekke.

Tiltakene i Birtedalen drives og utvikles stort sett av lokale ­aktører: – For oppsitterne i selve Birtedalen betyr turismen alt for bygdesamfunnet, og for Fyresdal kommune har den også stor verdi. Det er slik at hver eneste turist legger igjen en krone her og der, samlet sett gir det grunnlag

for næringsdrift, sier han.

Birtedalen kan ikke by på skitrekk og store utforbakker: – Vi har verdens fineste turterreng, og vinterstid kjører vi opp et løypenett på 45 kilometer, i tillegg til et 90 km lang løypte som vi kjører opp med snøscooter, men uten å legge spor. Dette er et løypenett som går på kryss og tvers i terrenget her og opp på snaufjellet, sier han.

I sommerhalvåret er det flotte fiskemuligheter, både i Birtevann og omkringliggende vann som er rike på fin og stor fisk.

– Birtevann er nydelig i seg selv, med en rekke små og store holmer, flott for bading, padling og båtliv, sier han. Og det viktigste, legger Alexander Brekke til med et smil: – I motsetning til Hovden og Rauland, har Birtedalen fire årstider!

37

Alle foto: Heidi T. Vigerstøl.

GOD SKJULT: Slik glir hyttene over hele Birtedalen inn i terrenget, det har vært bevisst politikk å tilpasse seg naturen. Her på Soliåsen skal alle hyttene ha torvtak.

TILTAKSHAVER: Alexander Brekke som sammen med lokale håndverkere og entreprenører i Fyresdal kommune har tilrettelagt for over 70 nye hytter over hele Birtedalen. Her ved høystandard-feltet Soliåsen.

38

Onsdag 18. september

Arendals Tidende

NEI TIL SNUS: Fylkestannlege Jan Ask synes det er uheldig at snus er blitt trendy og advarer nå mot den økende snusbruken.

Snusbruken bekymrer Fylkestannlege Jan Ask bevis på at snusing over tid kan det tar lang tid før snusbrukere Aktuelt tema mener snus må tas like få fatale følger. Med større volum utvikler kreft, kan vi se celle- Fylkestannlegen mener tiden er av brukere vil dette bildet bare forandringer i tannkjøttet på et moden for å bruke mer ressurser alvorlig som røyking. forsterkes ytterligere, mener Ask.

MARIUS SANDVIK marius.sandvik@ arendalstidende.no

Ask synes det er meget uheldig at snusbruken vokser så sterkt i Norge.

– Det har dessverre blitt en mote, og vi ser spesielt blant ungdom og jenter at det har blitt langt vanligere enn før. De senere årene har vi fått sterkere

Celleforandringer

Tannlegen påpeker at de tre krefttypene i munnhulen, spiserør og bukspyttkjertelen som er linket til snusbruk, også gir lavere overlevelsesrate enn mange andre krefttyper.

– Det er snakk om ganske hissige krefttyper, så det er klart vi tar dette meget alvorlig. Selv om

relativt tidlig stadium, opplyser Ask. Han poengterer at snusbruken også medfører andre uheldige funksjonelle og estetiske konsekvenser.

– Man ser ganske tidlig forandringer i slimhinnene, at tannkjøttet blir betent og etter hvert blir hvitt som resultat av irreversible celleforandringer. Tannfestet kan bli løsere og det er vanlig med misfarging rundt tennene, sier Ask.

på forebyggende arbeid og kampanjer mot snus. Han synes det er et stort tankekors at mens snus blir stadig mer vanlig i Norge, forbys produktet i EU. – Sverige og Norge har ­sterkere tradisjoner for snus og det har nok sitt å si for utviklingen i Skandinavia. Mens Norge har hatt meget gode resultater for å få ned andel røykere, ser vi at snus dessverre ikke blir tatt like alvorlig. Sett i et folkehelseperspektiv

Illustrasjonsfoto: Helene Schei.

er det viktig at det rettes sterkere fokus på snusbruk framover, mener Ask. Han forteller at tannhelsen benytter sin kontaktflate til å informere pasienter som snuser.

– Dette er et veldig aktuelt tema for oss, og en kjempeutfordring innenfor vårt felt. Vi informerer pasienter om farene ved snusbruk, journalfører dette og følger opp pasienter, sier Ask. Han mener det kan være vanskelig å motivere unge mennesker til å slutte med noe som man først ser alvorlige skader etter lang tids bruk.

– Ungdom er generelt ikke så bekymret for hva som skjer når de blir eldre. Det må skapes holdningsendringer, og det tar tid og ressurser, sier Ask.

Arendals Tidende

Onsdag 18. september

PORTRETTET Jan Aksel Tjønnvåg:

– Jeg er den mest strukturerte ustrukturerte personen jeg vet om Han er bevisst, han vet hva han vil og han er trygg på seg selv.

Han var den yngste norges­ mesteren i kickboksing som 16-åring, og angrer på at han ikke stilte i VM. Dessuten har han en enorm tilstedeværelse og er flink til å trykke på de rette knappene, det meste handler om grunnleggende menneske­ forståelse mener han.

39

40

Onsdag 18. september

Arendals Tidende

Portrettet : Jan Aksel Tjønnvåg:

Jan Aksel Tjønnvåg (42) jobber mer enn de fleste.

Han eier og drifter sitt eget treningssenter og arbeider som SLT-koordinator i Arendal kommune. Som leder av ungdomsteamet jobber han tett med ungdommer hver dag. Men han har en jobb som er viktigere, nemlig å være pappa. Hvordan er det å kombinere to så krevende og viktige roller?

AV LINDA CHRISTENSEN linda.christensen@arendalstidende.no

En ettermiddag i september tar

jeg turen opp til treningssenteret på Stoa for å treffe den engasjerte ildsjelen. Solen skinner, og det er fortsatt godt og varmt i lufta, selv om vi er langt ute i høstmåneden allerede.

En haug med godt brukte sko, og en merkbar eim av svette gummisåler møter oss i inngangspartiet til senteret. «Husk å ta av deg skoa før du går inn» står det på en lapp som henger på døra, jeg gjør det ikke, later som jeg ikke har forstått beskjeden, og tenker at siden jeg ikke skal trene gjelder det nok ikke meg, steger over haugen med sko og fortsetter mot målet.

Siden det er veldig lenge siden jeg har satt mine ben på innsiden av et treningssenter beveger jeg meg i litt usikkert terreng opp mot resepsjonen. Jeg hører bråket fra treningsrommet, tung pusting, lyden av vekter som går i bakken, det høres nesten vondt ut.

Bak disken står det en søt og høflig jente. Hun ber meg vente litt, han kommer snart, kvitrer hun blidt. Mens jeg venter får jeg et glimt av Jan Aksel i full aktivitet mens han hjelper en yngre jente med øvelsene.

– Pass på at du ikke kommer for langt ut med rumpa, sånn ja, nå er det riktig, fortsett sånn, sier han og ser fornøyd ut.

Mild korreksjon, og mye skryt, det er nok pedagogisk korrekt

tenker jeg, og stirrer fascinert på seansen som pågår.

Sterke meninger

Han kommer mot meg med spenstige skritt, høy og slank og hilser blidt.

– Så hyggelig, sier han, og det strenge ansiktet løser seg opp i et stort smil. Han peker bort på en sofagruppe lenger inn i lokalet der vi kan sette oss ned i fred og ro. Vi slår oss ned med kaffekoppen godt planta foran oss, for å snakke om hans valg i livet og tilværelsen i dag.

– Hva består jobben som leder av ungdomsteamet av?

– Jeg har egentlig to roller i Arendal kommune, og har vel kanskje verdens lengste tittel. Jeg er ansatt som SLT-koordinator, som står for «Samordna lokal rusog kriminalitetsforebyggende tiltak». Dette er en stilling som rundt 180 kommuner i Norge har, og betyr i praksis at jeg skal ha det overordnede ansvar for rusog kriminalitetsforebyggende arbeid i kommunen. I tillegg er jeg er leder for det vi kaller for ungdomsteamet, som ivaretar og følger opp ungdommer mellom 15 og 23 år med ulik problematikk, forklarer han, og legger til at han har fantastisk flotte med­ arbeidere med seg på laget.

Ivrig forteller han at det finnes et råd med nettverk der de største byene møtes og utveksler erfaringer, der også Arendal er med.

– Dette er et flott forum der

vi kan hente gode tips og få økt kunnskap, mener han.

Jan Aksel er sterkt engasjert i arbeidet med ungdommen, og spesielt er han opptatt av de som av en eller annen grunn dropper ut av skolen.

– Hvordan står det egentlig til med skoleungdommen i Arendal?

– Vi er ganske høyt representert på ungdommer som dropper ut. Det er litt rart egentlig, for undersøkelser gjort i barne- og ungdomsskole viser at våre elever har større tro på at de skal lykkes, og at de kommer til å ha en høyere

jeg måtte hamle opp med lokale helter i døra. utdanning når de blir store enn andre steder i landet. Men noe glipper, for det viser seg at når de først begynner i videregående har vi en høyere skår på at de dropper ut og ikke fullfører. Da kan man jo lure på hva som skjer. Er det grunnskolen som ikke forbereder elevene godt nok? Stiller skolene for store teoretiske krav? Eller det at vi sliter med lærlingplasser.

Uansett så er ikke undersøkelsene samstemte. Det er et misforhold, og det er en kode vi må knekke, sier han alvorlig.

Han mener også at vi bør ha færre, men heller større skol-

er med flere og flinkere lærere samlet.

– Bare se på Stinta, de er en stor skole som fungerer veldig bra både på den faglige og menneskelige oppfølgingen, med tilrettelagt undervisning for de som trenger det. Ja, jeg er for å slå sammen flere skoler, og jeg sier det selv om det sikkert er som å banne i kjerka, ler han.

Bastant

En av oppgavene til Jan Aksel er å følge opp elever med høyt fravær når de går inn i videregående skole. Han forteller at i Arendal finnes det en styrket rådgivingstjeneste der de får god veiledning i forhold til hvilke linjer de skal velge ut fra egne interesser.

– Ungdommer med høyt fravær, som er faglig svake, har dårlig ordenskarakter og kommer fra hjem med enslig forsørger har dårligst odds, påstår han bastant.

– Det er en sterk påstand, kan du begrunne den?

– Jeg mener at hvis man krysser av for alle fire punktene bør det ringe en klokke. Statistikken viser at disse ungdommene kommer dårligst ut av det. Det finnes en bekymringsliste på skolene, men taushetsplikt gjør at det ikke blir meldt i fra. Men det hender at vi får en oversikt hvis eleven samtykker, og da kan vi bidra.

Ungdommen trenger ikke å forplikte seg til oss, det eneste kriteriet vi stiller er at de samtykker, sier han.

Ungdomsteamet har godt over

hundre ungdommer i systemet, med varierende behov. Noen trenger ukentlige oppfølginger, mens andre kanskje bare ringer en gang i året.

– Vi blir på en måte en erstatning der vi representerer noe trygt og voksent, og det er jo hyggelig. Ofte overtar vi jo foreldrene oppgave, men det betyr ikke at foreldrene ikke er flinke, men de sliter kanskje selv, har flere barn med spesielle behov eller kanskje de ikke er så ressurssterke. Man skal for eksempel være bra våken hvis man skal inn i NAV-systemet, der trenger man bistand uansett om man er barn, ungdom eller voksen. Våres fordel er at vi ikke er spesialister, men heller store generalister. Vi kan mye om mange ting, men er ikke eksperter. Jeg kjenner blant annet veldig godt til utdanningsloven fordi jeg har hatt så mange spesielle saker, og jeg tror jeg skal matche de fleste som jobber på NAV på løsningsorienterte kunnskaper.

Jeg ser helheten, og ser kreative løsninger, og i noen tilfeller kan jeg NAV bedre enn dem selv, sier han.

Uansvarlig

Han har tirret på seg folk etter å ha uttalt seg om kontroll av skjenking av mindreårige på Hovefestivalen med krav om 18-års aldersgrense på campen. Men han vet hva han snakker om.

Arendals Tidende

FAR OG DATTER: Synne synes det er gøy på jobb med pappa.

Onsdag 18. september

41

42

Onsdag 18. september

Arendals Tidende

Portrettet : Jan Aksel Tjønnvåg

I sin rolle som sjef for ungdomsteamet og med sin erfaring som dørvakt mener han å ha mer enn nok grunnlag for å være litt rappkjeftet og sette saken på dagsorden.

– Misliker du generelt festivaler, eller gjelder dette bare Hove?

– Jeg mener det er totalt uansvarlig slik det er i dag, utbryter han spontant. Det handler om fri flyt på skjenking inne på festivalområdet, og for lav aldersgrense på campen. Foreldre blir satt i en håpløs situasjon med masing om å få bo på campen.

Jeg mener at kontrollen må bli bedre, dette er det eneste stedet jeg vet om der mindreårige berusede kan gå på fest sammen med de voksne, og det er helt uansvarlig, gjentar han.

Det er totalt uforsvarlig og det eneste stedet jeg vet om der mindreårige berusede kan gå på fest sammen med de voksne, sier Jan Aksel om Hovefestivalen.

– Hvordan mener du at arrangørene kan løse dette?

– Det er jo helt klart at de ikke klarer å ha kontroll med kun et skjenkebånd når det er opp mot tjuetusen mennesker inne på området, restaurantene i byen klarer ikke det en gang. Det burde vært et gjerde i midten, der det skilles mellom de over og under atten år. Slik at de som er gamle nok til å kjøpe alkohol går på den ene siden, og de som ikke er gamle nok må gå på den andre, et klart skille som også betyr at foreldre som har med seg trettenåringen sin må gå på den alkoholfrie siden, og slik bør det være. Jeg har endel energi på dette, men selve festivalen er sikker helt ok, sier han.

Papparollen

Under samtalen dukker datteren opp. Hun har vært hjemme fra skolen i dag fordi hun hadde så vondt i halsen, men nå er hun mye bedre forteller hun.

42-åringen har to barn gjennom

sitt tjueårige lange samboer­ forhold, Synne på ti, og Isak på sju. Synne liker å være med pappa på jobb, og er nærmest oppvokst her og kjenner de fleste som er her fast. Hun har arvet farens interesse for trening, og har allerede turnet i mange år.

– Broren Isak er nok den som skiller seg ut i familien, han er opptatt av sang og teater, sier Jan Aksel og ser litt undrende ut. Merkelige greier det der, skjønner ikke hvor han har fått det fra. Verken jeg eller min samboer Trude har slike talenter, ler han hjertelig.

Han sier videre at han syns det er deilig at ungene begynner å bli store, han føler seg mer komfortabel med den alderen de nå er på vei inn i.

– Du skjønner, jeg er egentlig ikke så veldig glad i små barn, syns det er litt tungvint og har aldri vært den som liker å sitte på gulvet og surre med biler og sånn, smiler han, og ser kjærlig på datteren.

Tross to jobber og en hektisk hverdag er han opptatt av å følge opp barna. Han er aktivt med i foreldregruppe og er den første til å melde seg til kjøring når det gjelder barnas fritidsaktiviteter.

– Er du redd for at dine egne barn skal havne i dårlig miljø?

– Nei, egentlig ikke. Jeg er ganske dreven og føler meg trygg på at jeg vil kjenne igjen tegna.

Ligger nok et par skritt foran, så de skal slite litt for å lure meg, flirer han.

Han innrømmer likevel at han kommer til å være veldig på vakt, man har jo aldri noen garanti.

– Jeg kommer nok til å være både paranoid og skeptisk til det meste, men mener det handler mye om den ryggsekken de får hjemme.

– Hvordan klarer du å kombinere rollen som pappa sammen med to jobber?

– Arbeidsdagen er rimelig varierende, og jeg styrer mye av tiden selv. Kontorarbeidet tar jeg hjemme på kveldstid, og når jeg er på senteret er ofte ungene med meg, forteller han.

Tilfeldigheter

Bakgrunnen og veien fram til i dag er preget av tilfeldigheter.

Som ungdom trente han kickboksing, og han var selv en av de som droppet ut av skolen.

– Jeg begynte på Handelsskolen, men fullførte ikke første året en gang, det var bare trening som opptok meg på den tiden.

Han hadde store ambisjoner om å bli god, og jobbet hardt og intenst med trening hver dag.

– Jeg ble lært opp hos Erling Havnaa. Etter hvert ble jeg veldig god og begynte å bokse en del kamper, og ble tatt opp på landslaget som junior, og jeg ble historiens yngste norgesmester som 16-åring, en rekord som aldri vil endres siden aldersgrensen i dag er satt opp til 18 år.

de.

Jeg er best, og det vet

Men jeg hadde større ambisjoner, og valgte å flytte for å utvikle meg som bokser.

Det var tre steder å velge mellom, Trondheim, Oslo og Raufoss, og valget var enkelt.

– Jeg var en liten gutt fra landet, og en bygd på Toten hørtes bra ut, og en måned etter jeg fylte sytten flyttet jeg til Raufoss for å trene hos de beste instruktørene.

Da han flyttet måtte han til en viss grad klare seg selv, og tjene til livets opphold, og han begynte å jobbe med psykisk utviklingshemmede på en vernet bolig da han var atten i tillegg som dørvakt på utesteder på Toten.

– Hvordan var det som ung gutt å klare seg selv så langt hjemmenifra?

– Det gikk egentlig veldig greit, jeg lære jo å klare meg selv og ta ansvar. Men det var noen tøffe tak innimellom, spesielt når jeg var på jobb som dørvakt, som jo var en jobb man kunne få når man kan forsvare seg. Det hjalp ikke akkurat at jeg hadde den dialekten jeg hadde, og det ble noen tøffe runder i døra med de lokale bamsene fra Toten. Det var meg mot resten, og da var det jo en fordel at jeg kunne forsvare meg og sette de på plass, sier han og ler hjertelig over minnene.

Barnevern

Etter fire år flyttet han hjem.

Med bare en treningsfri helg i måneden var det nesten umulig å få spart seg opp penger, og det ble vanskelig å satse.

– Satset du fortsatt seriøst på den tiden?

– Jeg burde ha gjort det, men følte ikke at jeg var så seriøs da.

Om det er noe jeg angrer på, så må det være at jeg ikke deltok under VM, jeg kunne nok hatt en sjanse til å vinne, eller ta en medalje der. Hadde jeg fått den muligheten igjen så hadde jeg gjort det, forteller han.

Han kom tilbake til boksemiljøet i Arendal og jobbet som instruktør på studioet til Havnaa.

Etter hvert overtok han klubben sammen med Tone Grude, og det er den han fortsatt driver i dag. I 1993 og 1994 vant han norgesmesterskapet og ellers alt han deltok på.

Tilfeldighetene førte videre til at han begynte å jobbe innen barnevern.

– I den perioden var det populært å ha ungdom på utluftingstur, og der kunne jeg få jobb. Det var ofte utagerende unger, og de trengte hjelp av noen som kunne håndtere utagering sammen

med fagpersonell, og med min bakgrunn med fysisk trening så passet jeg til det. Underveis i denne prosessen fant jeg ut at det var noe jeg likte, og at jeg hadde noen menneskelige ferdigheter.

I denne perioden traff han også kjærligheten, og ble sammen med Trude som han fortsatt bor sammen med i dag.

– Jeg jobbet som dørvakt på Stephanie, og hun jobbet i baren, og det var full klaff, flirer han.

Sammen flyttet de til Oslo i ‘95, der han jobbet i privat barnevern mens hun studerte.

Da han var i Oslo bestemte han seg for å ta opp skolen, og fikk studiekompetansekurs gjennom NAV. – Jeg hadde hittil ingen formell

Arendals Tidende

utdannelse, og det var på tide å få noen papirer, og tilfeldigvis var jeg en av de heldige som fikk dette kurset gratis, sier han.

Fengselsskolen

Nye tilfeldigheter førte til at han begynte på Fengselsskolen i Oslo.

– Det var et opplegg der man fikk lønn for å gå på skole, og siden jeg likte å jobbe med mennesker tenkte jeg at dette kunne passe for meg. Det var over 800 søkere, men jeg kom til intervju, forteller han.

Etter første runde sto han som nummer én på venteliste, og spenningen var stor.

– Jeg ringte og maste jevnt slik at de ikke skulle glemme meg, og heldigvis var det en som trakk

Onsdag 18. september

seg fra plassen, og jeg kom inn.

Han minnes tiden på Fengselsskolen som en fin periode i livet.

Han trivdes og hadde godt håndlag med de innsatte.

Livet har bestått av mange tilfeldigheter.

– Jeg føler meg heldig som fikk denne muligheten. Jeg gjorde nok en god jobb for jeg fikk tidlig mye ansvar. Jeg var opptatt av det menneskelige aspektet, og

hadde nok en stor forståelse for å behandle folk. Jeg ble fryktelig provosert når noen av betjentene snakket til dem som om de skulle være ti år, kommanderte og befalte, og følte ofte at jeg var på de innsattes side. Jeg hadde også blitt forbannet om noen hadde snakket til meg på den måte, det handler om grunnleggende menneskeforståelse, mener han.

Tilfeldighetene slo til igjen, og i 2000 flyttet de tilbake til Arendal.

Ny epoke

Tilbake i Arendal jobbet han en periode i Arendal fengsel.

– Hvordan var det å komme fra Oslo fengsel til lille Arendal?

– Det var en stor overgang, og ble nok litt kjedelig for meg.

Kollegialt var det helt topp, men jeg var vant til et større miljø med andre utfordringer og ansvarsområder. Etter en periode valgte jeg å slutte i fengslet, og tok utdannelsen som vernepleier, som igjen har ført til den jobben jeg har med ungdom, kriminalitet og rus i dag, forteller han.

– Du har alltid jobbet med mennesker, hvorfor tror du det har blitt sånn?

– Jeg har nok en innebygd menneskelig forståelse og toleranse for ulike grupper og miljøer. Men tror nok også at min mor, som alltid har jobbet med de svake i samfunnet, har hatt en viss påvirkning på meg, det henger nok litt sammen, man

43

blir jo preget av den oppveksten man har. Hun har alltid hatt en omsorgsrolle, kanskje mer enn hun har godt av til tider. Men det er nok mye tilfeldigheter også, i tillegg til at jeg nok har et visst talent i det jeg gjør, og at jeg kommer godt ut av det med de fleste.

– Helt til slutt, opplever du at folk «kødder» med deg fordi du driver med kampsport?

– Nei tvert i mot, ler han hjertelig. Jeg opplever at jeg får masse respekt fra alle miljøer, og er en av gutta. Jeg er best, det vet jeg, og det vet de. Jeg kan noe ikke de kan, så det er ikke noe vits i å prøve seg, sier han med glimt i øyet, og får god støtte fra datteren som er helt enig i at pappa er best.

44

Onsdag 18. september

Arendals Tidende

Bil & motor

HEIDI T. VIGERSTØL - MORTEN A. SØRENSEN heidi.t.vigerstol@arendalstidende.no morten.a.sorensent@arendalstidende.no

OCTAVIA DEN TREDJE: Skoda Octavia er kliss ny fra innerst til ytterst, og nok en gang har de overgått seg selv. Skoda presenterer med denne en del nye designelementer, blant annet ny logo som er flyttet fra grillen til panseret.

Praktikeren

«Simply Clever» kaller Skoda det selv, og hvem andre kan stille med et bagasjeromsvolum på hele 1580 liter, på en 4,6 meter lang bil? Vi presenterer praktiske Skoda Octavia stasjonsvogn.

Skoda Octavia ble en umiddelbar suksess da den dukket opp på midten av 90-tallet da Skoda nylig var blitt en del av VAG-konsernet. Modellen vi tester i dag er tredje generasjon og den er allerede blitt et kjent syn i trafikkbildet.

Volummodell

Octavia er Skodas desiderte best-

selger, og spesielt som svært prisgunstig stasjonsvogn med 4x4 har den blitt enormt populær i Norge. Når det samtidig har vist seg at Skoda banker selv sitt eget moderkonsern på kvalitet og driftssikkerhet skaffer man seg fort svært lojale eiere.

Vår bil for dagen er utstyrt med Elegance-pakke, 1,6 liters 105hk

dieselmotor og 7-trinns DSG automatgirkasse. Og siden vi fremdeles befinner oss i Norge er det selvfølgelig en stasjonsvogn i «fargen» sølvgrå, vi nordmenn er jo ikke så glad i å være fargeklatten i trafikkbildet som vi kanskje en gang var.

Men vi må si oss enig i at Skoda Octavia ser flott ut i sølvgrå.

Brukervennlig

Det første bilselgeren gjør, og han er aldeles ikke alene om å gjøre dette, er å vise oss skjermen i bilen. Ekstra stor og brukervennlig med så fancy touchscreen, men vi skal da strengt tatt teste bil, ikke gå på kino. Det er selvsagt greit å kunne følge med på bilens drivstofforbruk og slikt,

men det kan fort bli for mange valgmuligheter og menyer, med undermenyer på undermenyer.

Det praktiske er at de fleste funksjonene er å finne et eller annet sted inne i denne skjermen, slik at behovet for knapper og brytere til hver enkelt funksjon forsvinner.

Det skal også sies at brukervennligheten er svært god, som Skoda er kjent for.

Ingen racerbil, men

Vel ute på landeveien, som på denne årstiden har svært varierende dekke, finner vi oss fort til rette i Octaviaen. Den byr ikke på de store overraskelsene, den gjør rett og slett bare det den skal uten å skryte av det. Komforten er svært god, bilen er oversiktlig og

Arendals Tidende

Onsdag 18. september

45

PRAKTISKE LØSNINGER: Et utvalg av Octavias mange praktiske løsninger, hanskerom med kjølefunksjon og multimediaenhet, 230V-uttak, søppeldunk, isskrape, knagger og kroker og de smarte «Cargo Elements» som ved hjelp av borrelås holder mindre gjenstander på plass.

KNEKKEN: Her er knekken som er blitt godt kjent i det siste. Den, i tillegg til de C-formede LED-baklysene skal være en del av Skodas designidentitet.

KOMMANDOSENTRAL: Gjennom denne skjermen styres de fleste funksjoner som blant annet GPS, skjermen er tydelig og i standby vises tid og dato.

ROMSLIG: Bakseteplassen er upåklagelig, bilens lengde og bagasjeplass tatt i betraktning.

STRENGERE: Linjeføringen er rettere og strengere enn tidligere.

lettrattet selv på trange sideveier, den er retningsstabil til og med på grusvei og den er lett å føle seg trygg på.

Dieselmotoren på 105 hk jobber stillegående og sofistikert. Spesielt sammen med DSG-girkassen, som antakelig er verdens beste

Men, mer enn noe annet er Octavia kjent for sine mange praktiske løsninger, og de er ikke bare ivaretatt i denne modellen, Skoda har overgått seg selv nok en gang på dette området.

Isskrape i drivstoffpåfyllingslokket, oppbevaringsbokser under

automatgirkasse, blir kjøreopplevelsen svært komfortabel, men samtidig oppleves Octaviaen nær sportslig ved litt aktiv kjøring.

Det er ingenting å utsette verken på styrerespons eller understellets kommunikasjon med moder jord.

BI L OG MOTOR

HØY STANDARD: Kvalitetsfølelsen er god, det samme er brukervennligheten, komforten og oversikten.

setene, foldbart forsete og nedfellbare bakseter samt kroker og øyer over alt for trygg og praktisk bagasjehåndtering er bare noen av Skodas mange finurlige påfunn for å gjøre hverdagen lettere for deg og meg.

Pris på Skoda Octavia Elegance

stasjonsvogn med 1,6 105hk og DSG begynner på kr 303 300.

Klarer du å finne en mer komplett nybil til en bedre pris, kjøp den.

Arendals Tidende retter en stor takk til Gromstad Motor på Stoa for lån av Skoda Octavia.

Annonser

Nye A-Klasse. Prøvekjør testvinneren nå.

Nye A-Klasse. Pulsen til en ny generasjon.

Nyhet - A 160 CDI

Teknikkpakke til A-Klasse

Kun kr

Kun kr

269.900,-

Inkl. lev. Arendal.

Forbruk blandet kjøring: 0,38-0,61 l/mil.

CO2-utslipp: 98-143 g/km.

Bildet kan avvike fra tilbudt modell.

Importør: Bertel O. Steen AS.

4.900,-

Kundefordel kr 6.100,-

Forbruk: 4,3 - 5,4 l/100km. CO 2-utslipp: 99 - 125 g/km. Bildene i annonsen kan avvike fra tilbudet.

46

Onsdag 18. september

BI L OG MOTOR

Annonser

Arendals Tidende

IKKE NØY DEG MED DYRE KOPIER Nissan QASHQAI. Den originale crossoveren.

Nissan QASHQAI City Edition Fra kun kr

236 100

Nissan QASHQAI+2 City Edition Stasjonsvogn med stort bagasjerom og syv seter Fra kun kr

Gromstad Motor Stoa AS Stoaveien 39, 4858 Arendal Tel: 37 40 10 50 www.gromstad-motor-stoa.no

Dealer name only Street address 00000 City phone: 123 456 789

Åpent 9-16 mandag - fredag, 9-19 torsdag, 10-14 lørdag

Forbruk: 4,9-6,4 l/100km. CO2-utslipp: 119-149 g/km. Bildene i annonsen kan avvike fra tilbudet.

257 000

Arendals Tidende

BI L OG MOTOR

Annonser

Onsdag 18. september

AVENSIS

Kompromissløs kvalitet

PAKKETILBUD I SÆRKLASSE! inBusiness 2.0 • Del-skinn/Alcantara seter • 17” Sommerhjul på High Gloss Alu.felger • 16” Vinterhjul på Alu.felger

• DAB+ digitalradio • Cruise Control • Ryggekamera/Navigasjon

Kundeverdi 49 000,-

• Automatisk klimaanlegg • Bi-Xenon svingbare hovedlys/LED kjørelys

Avensis InBusiness 2.0. Kr: 359 800 ,-* Stv 147 hk bensin aut.

Begrenset antall.

Inkl. frakt, lev- og reg. omkostninger. Forbruk blandet kjøring/utslipp CO2/NOx: Avensis 2.0 D-4D fra 0,45 l/mil, fra 119 g/km, fra 164 mg/km. Avensis 1.6 VVT-i fra 0,65 l/mil, fra 150 g/km,fra 9,7 mg/ km. **Renten er subsidiert i 3 år for deretter å bli justert til normal salgsrente. Tilbudet gjelder t.o.m. 16.09.2013. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

*

Toyota Arendal AS http://arendal.toyota.no

Skarpnesvn 3 4854 Nedenes Tlf 37 05 80 00

Åpningstider: Mandag - fredag 08.30 - 16.00 Tors. 08.30 - 19.00. Lør. 10.00-13.00

47

48

Onsdag 18. september

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Onsdag 18. september

kunngjøringer

selges

Dødsfall Viggo Hansen 19.07.1945-10.09.2013 Edle, Helene, May, Linn, Hans, Ragnvald, Atle, Marianne, Ane Lill, Ole, Jørgen, Roy med familie, Oddvar og Gerd med familier og øvrig familie og venner.

Begravelse har funnet sted.

elektriker / rørlegger

DIN TOTALLEVERANDØR ALT INNEN EL. INSTALLASJONER TLF: 37 00 52 00 www.centrum-elektro.no

ALT INNEN RØRLEGGERTJENESTER TLF: 37 00 11 10 www.comfort.no

Åpningstider: 8-17, torsdag 8-18, lørdag 10-14

arbeid utføres

Kampanje

EspEgard

VarMEpUMpEHUs

Takomlegging, maling, blikkenslagerarbeid, små og store rep. Veranda.

Ring for gratis befaring.

Tlf: 983 00 603

Svein Jørgensen 1941 – 6. september 2013 Brusestølen/Mandal Anne-Kine, Anne, Bård, Asgeir, Wimonowan, Maren, Britt og øvrige familie.

Bisettes fra Mandal kapell fredag 20. september klokken 12.30.

Spør oss, vi har løsninger på det meste!

Du finner oss på: Myreneveien 26, 4847 ARENDAL

• Gir huset finere fasade • Beskytter varmepumpa • Topp kvalitet • God pris • Landsdekkende

www.espegard.no 3570 Ål • Tlf. 3208 6330

ønskes kjøpt

annonse? annonser@arendalstidende.no

49

Tipp-biler / HI-ACE / Dyna / Canter / MB814 ønskes kjøpt. Annen lastebil/varebil kan være av interesse. Rask avgjørelse og kontant oppgjør.

Erik Wasshaug tlf. 45 00 84 27 / 97 43 09 85

Ottar Hunemo 10.02.1954-10.09.2013 Nodeland Kirsti, Petter, Maria, Gunnar, Aud og Gunnar, Liv, Else og Asbjørn og øvrige familie Begraves fra Greipstad kirke fredag 20. september klokken 12.00

Ruth Olsen 13.11.1924-12.09.2013 Saldrød Wenche, Jon Egil, Arnt-Louis, Helen, Torhild, Tone, Janne Wibeche, Eva Cathrine, Eli Ann, Jan Remi, Linn Theres, Mari-Anne, Hanne-Cecilia, Alexander-Joe, Lars Anton, Tom Michael, Ruth Liné, Kim-André, Henny Merete, Oldebarn og øvrige familie.

Begraves fre Stokken kirke fredag 20. september klokken 10.30

Astrid Eline Fidje 16.09.1919-11.09.2013 Froland Kari Eline, Anne Dorothea, Torunn, Kåre, Jorunn, Elin, Olav, Rolf, Astrid, Anne Elisabeth, Simen, Kristian, Trygve, Vebjørn, Mari, Even, Camilla, Sandra, Karl Martin, Mathilde, Thomas, Olav, Markus, Molla og øvrige familie Begraves fra Froland kirke fredag 20. september klokken 10.30.

VI GIR DEG DEN MANGLENDE BITEN BLI ABONNENT I DAG

Send <ABO> til 40 69 22 22 Så blir du automatisk registrert som helårsabonnent

Tlf. 40 69 22 22 - abonnement@arendalstidende.no

50

Onsdag 18. september

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Onsdag 18. september

Vi gratulerer Ny i verden

Send inn din gratulasjon på post@arendalstidende.no

Jubilanter

Det skjedde på denne dag:

ONSDAG 18. SEPTEMBER 60 år

Birger Hansen, Bjorbekk Øyvind Imenes, Nedenes Vigdis Anita Van Santen, Arendal

Sølvi Stene, Arendal Gunn Elin Kollåsen, Froland Astri Maria Steine Olsen, Rykene

5 år siden

Reidun Irene Omholt Eriksen, Froland

TORSDAG 19. SEPTEMBER 75 år

50 år

70 år

Inger Nærdal, Eydehavn

Aasta Margrethe Thomassen, Arendal Inger Johanne Josefsen, Færvik Ingvald Arnold Risløw, Bjorbekk

Den 18. september ble lov om syketrygd vedtatt.

40 år

50 år

Arendal, 10. september 2013: En stor takk til de flinke jordmødrene!

Mariann Rosmo og Jan Roberth Korsvik.

Foto: Helene Skjeie Thorstensen.

51

Terje Andre Andersen, Nedenes

Ordførermøte i Hellas – Jeg har fått kritikk for mine dyre utenlandsreiser... men nå skal jeg på en til, sa ordføreren under eventueltposten.

– Fra 18. september drar jeg en uke til Lesbos i Hellas for ordførerkonferansen med alle ordførerne i Agder. Vi skal være der en uke fordi det blir billigst å reise i det tidsrommet.

Aud Serine Fløystad Pettersen, Arendal

50 år siden Godt og trygt liv På en middag i Zagreb sa statsminister Krusjtsjov at han slett ikke følte seg nedtrykt over at kvinnene i de sosialistiske land er så lubne. – Våre kvinner er kanskje litt skamfulle over sin vekt, men deres utseende er et bevis for at at de fører et godt og trygt liv i Sovjet-samveldet.

Arendal, 9. september 2013: Ole Oscar Lund og Jennifer Randall.

Foto: Helene Skjeie Thorstensen.

FRA MODER JORD: Squash i hagen, king size.

Foto: Heidi T. Vigerstøl.

Gi din kjære en ekstra oppmerksomhet...

Send inn din hilsen til post@arendalstidende.no eller stikk innom redaksjonen, Havnegaten 4b. Tlf. 40 69 22 22

100 år siden Lærerne protesterer Norges Lærerlag har overfor Kirkedepartementet beklaget, at der ikke er fundet Plads for nogen Folkeskolelærer i den Komite, som er nedsat til Drøftelse av Lærerutdanningen.Særlig finder Laget det beklagelig, at ingen Representant for Byfolkeskolen kommer til at delta i Komiteens Arbeide.

Arendals Tidende får jubilantinformasjon fra NTBs personalia­redaksjon. Hvis du ikke ønsker omtale her, vennligst ta kontakt med redaksjonen. Tlf. 40 69 22 22 - post@arendalstidende.no

smått & stort

CORNY Østre Agder feiret åpningen av ny brannstasjon og ordførerne var i fyr og flamme.

PYTT: Søledammer hindret ikke Jonathan (2) i å kose seg.

KLAPPE: Erik Værland (2) hadde fryktelig lyst til å klappe de to ponniene, men hendene skulle ikke inn gjennom gjerdet.

Vått på landet Vanndammer og duskregn stoppet ikke foreldre og barn i å besøke sau, kyr, høner, kaniner og geiter på Gøy på landet søndag.

GRETE A. HUSEBØ grete.husebo@ arendalstidende.no

Regntøy og støvler i alle farger og mønstre preget

Hove leir da 4H Aust-Agder arangerte den årlige familiedagen hvor barn i alle aldre kunne hoppe i høyet, ta bilde på Gråtass, snekre ei fuglekasse eller bli sminket som et dyr i ansiktet.

– Det har vært en jevn strøm av folk i hele dag og det ser ut som de koser seg skikkelig, forteller Jonas Berlin fra 4H.

Arrangementet hadde strålende sol og rekordmange besøkende i fjor. At værforholdene var mer labre og at køene ikke sto metervis bak hver attraksjon i år bekymret ikke arrangøren.

– Neida, ungene er godt kledd og koser seg uansett, så det er null problem.

Og det var nok å kose seg med på den store gressletta som var pyntet med inn-

hengninger og partytelt for anledningen. I løpet av dagen kunne små barn med store øyne betrakte motorsagshow og forestilling med historiske skandinaviske leker.

For 2 år gamle Erik Værland var høydepunktet imidlertid langt enklere enn sverd eller pil og bue.

– Hønene.

NESEVIS: Det var flere enn barna som var nysjerrig på nye inntrykk.

Onsdag Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

• • • •

Torsdag

Hva kan vi hjelpe deg med?

Sanering / forebyggende

• Husbukk • Biller Stokkmaur • Duer • Veps Maur • Fluer • Mus Borebiller • Sopp og råte • Rotter Kakerlakker Ellers alt innen skadedyrkontroll Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 90 / 906 57 906 For gratis og uforpliktende befaring

16ºC 6 m/s 1,9 mm

opp

opp

14ºC 3 m/s 0 mm

opp

07:01

18:48

07:03

19:36

07:04

19:33

ned

ned

ned

opp

19:07 08:27

ned

Har du en god historie, et morsomt bilde eller hyggelig dikt?

Send det gjerne til oss: post@arendalstidende.no eller stikk innom redaksjonen i Havnegaten 4b