Arendalstidende 20150220 000 00 00

Arendals Tidende magasin

HELG

Kun

10 kr

Rett i hjertet Side 6-11

Pris: 10 kr

Uke 8 - 2015 - Nr. 14 - 10. ĂĽrgang

LEDER / INNHOLD

LEDER Vil bygge en demenslandsby for unge og gamle

Ferie for alle

AKTUELT SIDE 14-17

I en uke fremover har arendals elever fri fra skolens slaveri.

Lekser og lange dager med ranselen på ryggen erstattes av late morgener i senga og kvalitetstid med venner og familie.

For noen innebærer vinterferien også en tur til sydligere strøk, eller en tur til hytte, snø og ski. For noen innebærer den å grue seg til å komme tilbake på skolen for å fortelle at man kun har vært hjemme.

I Arendal og store deler av resten av Norge har det siste året tatt med seg innstramminger i muligheten til å ta elevene ut av skolen utenom de forhåndsdefinerte skoleferiene. Resultatet er at det blir mer kostbart å leie seg inn på hytter eller dra på turer under fellesferiene, og det blir dermed forbeholdt et mindre antall barn og unge. Samtidig som vi nå går inn i en uke med ferie og hygge, går vi også inn i uka som er en av de første gangene dette vil vise seg lokalt.

Problemet er imidlertid langt fra nytt av året. Rundt 80 000 barn lever innenfor definisjonen barnefattigdom i Norge.

Disse har gjerne ikke foreldre som har råd til å ta fri i vinter­ ferien, og heller ikke råd til å dra ut av byen for å unne seg litt ekstra kvalitetstid med familien. Dermed er det viktig for både lærere og foreldre å være oppmerksom på å fortelle barna at en hjemmeferie kan være vel så verdifull som en tur til Hemsedal.

I Arendal kommune er vi derimot nokså heldige. Her har barna mye å henge fingrene i, i ferien. Vi har spilluka på Kilden, vi har arrangement i regi av Marka fritidsklubb, Arendal bokseklubb arrangerer egen bokseskole med elevene selv som instruktører og ikke minst har vi en aktiv turist­ forening som stadig legger til rette for positive arrangement i nærmiljøet.

Vi i Arendals Tidende ønsker å snakke opp hjemmeferien, det syns vi du også skal gjøre!

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101

gah@arendalstidende.no

tab@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Christensen Mob: 974 39 024

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172

wme@arendalstidende.no

lch@arendalstidende.no

ehe@arendalstidende.no

maa@arendalstidende.no

Journalist Aina Ludvigsen 922 65 671

Grafisk designer Henning Jon Grini Mob: 40008120

alu@arendalstidende.no

hjg@arendalstidende.no

Spaltist Øystein S. Antonsen Mob. 922 83 794

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

oan@arendalstidende.no

tli@arendalstidende.no

Fotograf Jarle Kavli Jørgensen Mob. 970 01 043

Abonnement: 40 69 22 22 abonnement@arendalstidende.no

jkj@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22 Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør

Trykk: ATL Grafisk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Mandag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no Forsidefoto: Jarle Kavli Jørgensen

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2015

Dette kan du gjøre i vinterferien Vannkraftens spede start i Arendal

KULTUR SIDE 28-29

SIDE 40-41

3

UKAS NAVN

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2015

Hver fredag tar Arendals Tidende en prat med en aktuell person.

Har du en idé om noen vi bør snakke med? Tips oss på post@arendalstidende.no

Politimann

Skuespiller

Kommende politiker

NAVN: Fredrik Sculze-Krogh Politimannen vil bli SV-topp i Aust-Agder. Hvordan han skal kombinere det med å være politi, skuespiller og komiker er ennå uklart. Vi har lettet på sløret til den frittalende kommende politikeren.

LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

- Er det feil å dra litt på smilebåndet når vi hører at du skal bli politiker?

– Nei! Det er sikkert noen som sperrer øynene litt opp og tenker «jøøsseland» hva er dette for noe fjas.

- Hvordan bestemte du deg for å engasjere deg politisk, og hvorfor SV? – Jeg har alltid vært ærlig på at jeg er sosialist, og jeg har vært betalende medlem av SV i mange år. Jeg har også tenkt en stund på at jeg kanskje burde engasjerer meg, litt for egen vinnings del for å lære mer, men mest fordi jeg har noen meninger jeg vil få fram. Det blir for dumt å mene mye, uten å gjøre noe med det, og dette blir mitt bidrag. Jeg ble veldig overrasket selv da jeg fikk spørsmålet om å stå lista til SV på fylket, og så ikke helt den komme. Det er med viss ydmykhet jeg sier ja.

- Vi har ikke sett at du har engasjert deg i politikken tidligere. Hvorfor akkurat nå?

– Fordi jeg ble spurt! Jeg hadde nok ikke engasjert meg ellers tror jeg.

- Hva tenker du om at du er topp-kandidat?

– Det blir spennende, og det spørs om jeg vet hva jeg har sagt ja til. Det er ukjent farvann for meg, og siden det ikke kom inn noen benke­ forslag på nominasjonsmøtet, henter jeg nå masse informasjon fra nettet og hører på tips som aldri før.

- Du er så godt som garantert plass i fylkestinget, hvilke ambisjoner har du?

– Det vet jeg ikke. Jeg må rett og slett sette meg mer inn i ting før jeg kan svare på det.

Jeg har ikke gjort meg opp noen mening om hvor jeg hører hjemme, men vil kanskje kunne bidra mest i samferdsel? Jeg mener jo så mye om mangt, litt som «put my money where my mouth is». De som kjenner meg vet jo hva de får, og jeg kommer ikke til å sitte stille og nikke og

neie. Jeg kommer til å si ifra, ut i fra partipolitisk riktighet selvfølgelig.

- Hvorfor fylkespolitikk og ikke lokalpolitikk?

– Jeg har ikke blitt spurt, rett og slett. Jeg tror nok at det er litt mer krevende å sitte i bystyret, og det er kanskje tryggere å begynne i fylkestinget.

- Hadde ikke kommunestyret vært en mer ideell scene for deg, også med tanke på ditt engasjement for ungdom og rus i regi av jobben din som politimann i forebyggende enhet på politistasjonen i Arendal?

– Det får bli opp til andre å vurdere. Jeg har

Miljø er viktig!

I tillegg er jeg veldig opptatt av rettferdighet, og den ujevne fordelingen. ikke tenkt på dette før jeg ble oppringt. I et kommune­styre er det nok en fordel å ha folk som kan de tingene litt bedre enn meg. Det er stor forskjell på kommunestyret og et fylkesting.

Jeg vil tro at det er mer å gjøre, og man kommer mye nærmere befolkningen, i tillegg blir det veldig personlig. Jeg vet ikke helt om jeg hadde gjort meg noe særlig i den rollen.

- Har du en spesiell hjertesak du kan tenke deg å fremme politisk?

– Er man en SVer sier det seg selv: Miljø er viktig! I tillegg er jeg veldig opptatt av rettfer­ dighet, og den ujevne fordelingen. Skjeiv fordeling fører til konflikter åkke som, og det opplever jeg jo også i jobben når jeg er på skolene og i samtale med foreldre. Vi trenger ikke ha et homogent samfunn, men når to

prosent av verdens befolkninger er rikere en 98 prosent til sammen, da er det jo noe som er feil. Jeg liker ikke urettferdighet, og SV er et parti som kjemper for en rettferdighet som appellerer til meg. Jeg brenner også veldig for kultur og for undervisning og skole, og det er viktige saker.

- Du har ord på deg for å være frittalende, og for å skape humor og show rundt deg. Er du klar for å lage litt sirkus i fylkestinget?

– Hehe, nei! Vi må ha på oss de riktige hattene der vi er. Rett hatt til rett tid, og mine hatter er veldig forskjellige.

- Kommer du til å få bruk for din skuespiller­ erfaring som politiker?

– Erfaring som skuespiller kan man egentlig bruke over alt, men folk skal ikke tro at jeg bare driver og spiller. Jeg er ikke skuespiller med mindre jeg står på en scene. Folk vet hvor de har meg hen, enten det er skuespiller, politi eller hva det måtte være. Jeg står for det jeg gjør, og jeg jukser aldri, juks byr meg imot.

- Hvordan ser du for deg at du blir som politiker?

– Jeg tror ikke jeg kommer til å være en typisk A4-politiker, men kanskje de trenger noe nytt frisk blod? Jeg er en person som sier hva jeg mener, og går ikke rundt grøten. I tillegg så kjenner jeg meg selv såpass godt at jeg vet at jeg ikke vil bruke skitne triks, og jeg vil ikke fremstå som noe annet enn den jeg er. Jeg prøver alltid å være så ekte som mulig, enten det er som politi, skuespiller eller politiker. Det handler om å gjøre så godt man kan. Om jeg havner på fylkestinget så blir det jo litt tunge sko å fylle.

Thorbjørn Urfjell har gjort en kjempegod jobb for SV, og holdt på i en mannsalder, og det er litt skummelt. Samtidig så er jeg litt sånn «learing by doing», og hvis jeg lurer på noe, så spør jeg folk som kan det bedre enn meg. Jeg vil aldri svare på et spørsmål som jeg ikke vet svaret på.

5

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2015

AKTUELT

«Tid er muskelskade» Jo lengre tid det går før et hjerteinfarkt behandles, jo større blir skaden. Derfor er Pål Gunnes på PCI-avdelingen i Arendal opptatt av å bevare sykehuset i den størrelsen det er i dag.

TEKST: GRETE HUSEBØ gah@arendalstidende.no FOTO: JARLE KAVLI JØRGENSEN jkj@arendalstidende.no

Under et av døgnets tre skift på PCI-avdelingen på sykehuset i Arendal, har Arendals Tidende fulgt seksjons­ overlege Pål Gunnes.

Dagene på Arendals lokale sykehus preges av utviklings­ planer og n ­edleggingstrusler fra fylkeshovedstaden i vest,

utfordringen er å beholde fokuset på pasientene.

– Det som er viktig for oss er at pasientene kommer hit og får den behandlingen de skal ha, og hverdagen kan ikke påvirkes av diskusjonene. Når vedtak og planer om hovedsykehus i Kristiansand kommer opp blir vi som jobber her likevel motløse, og vi kan miste motivasjonen. Det farligste er at det blir vanskelig å rekruttere nye folk. Å begynne å arbeide på et sted som skal

legges ned skyr alle som pesten, forteller den hvithårede legen i den blå frakken.

I nærheten

Gunnes går døgnvakt med tre andre leger på PCI-avdelingen. Dagen starter med morgenmøte nøyaktig klokken åtte, og i dag serveres det «noko attåt» den sedvanlige morgenkaffen. En av de ansatte Fortsetter

7

AKTUELT

ETTER STENT

BEHANDLING: En stent minner mest om en bitte liten metallsirkel, og settes inn for å utvide blodårene. Bildet viser effekten før og etter

TRYGG: Mohammed Zarit fikk bekreftet at smertene var ufarlige.

fyller nemlig år. Etter lunsj er det klart for dagens første økt i PCI-laben, og pasientene lar ikke vente på seg.

Gunnes gjør seg klar for å møte Mohammed Zarit Fra Arendal. Inne i laben er det stor fare for stråling fra røntgen-­apparatene, og både legen og sykepleierne tar på seg seks kilo tunge vester som skjermer mot strålene før de går inn.

STENT: En liten metallsirkel som denne settes inn for å utvide

Mohammed kommer er innlagt for hjerteflimmer. 53-åringen hadde en bypass-operasjon for 16 år siden, og opplever iblant noe plager nå. Med sykehuset like i nærheten har han imidlertid kort reisevei for å få bekreftet det han håpet på. Det hele var ganske udramatisk.

– Vi kaller dette en angiografi, det betyr at vi går inn i pulsåren til kransårene rundt

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2015

hjertet til pasienten og finner ut at det ikke er noe galt ved å sprøyte kontrastveske inn i årene og overvåke det gjennom røntgen­ gjennomlysning og film, konkluderer Gunnes.

20 minutter

Overlegens selv er opprinnelig fra Skien, og helgependler hjem til Asker og familien.

FØR STENT

PRESISJON: Det nytter ikke å skjelve på fingrene når pasienten ligger på bordet.

inngrepet.

blodårene.

AKUTT: Kjell Gudmund Ringsbye fikk operet inn tre stenter etter at han kom med helikopter fra Flekkefjord.

– På jobb møter jeg ofte folk hjemmefra, både gamle fotballspillere og kjenninger, smiler han.

Til tross for at Gunnes selv ikke har noe imot reiseveien men tvert imot holder seg på jobb etter at han har passert pensjons­ alder, vet han at det ikke er et godt alternativ å flytte PCI-behandlingen lenger bort fra folk.

– Vi pleier å si at tid er muskler, eller at tid er muskelskade. Jo lenger tid det tar før behandling, jo mer skadet blir pasienten.

For telemarkspasientene betyr det ikke så mye om avdelingen fjernes fra Arendal, de har kort vei til Oslo. Jeg er imidlertid bekymret for agderpasientene om de må fraktes til Stavanger, eller Oslo hvor det allerede er lange køer, sier Gunnes og

fortsetter med å understreke hvor tids­ effektiv dagens løsning er.

– Fra infarktpasientene kommer inn dørene til sykehuset til vi har åpnet åren som var tett tar det under 20 minutter.

Pasientene sendes heller ikke innom noen andre sykehus som ville tatt lengre tid.

Fortsetter

9

AKTUELT

PAPIRARBEID: Mange skjema skal fylles ut før seksjonsoverlegen tar kvelden.

Ikke hørt

Til tross for at reisevei helt til Stavanger eller Oslo for hjertebehandling er som å banne i kirka for hjertelegen, faller heller ikke tanken om pendling til Kristiansand i god jord. Ved det grepet mener han det ikke lenger vil være mulig å bemanne en døgnåpen avdeling med en lege og tre sykepleiere på vakt.

– For det første er det ikke en god ide, for det vil ikke fungere. Om vi mister pasientene fra Telemark blir ikke pasientgrunnlaget godt nok, og vi må ha nok pasienter til å holde virksomheten gående om vi skal ha en spesialisert funksjon. Telemarkspasientene utgjør nesten halvparten, og å drive et PCI-senter i Kristiansand kun for pasientene fra Agder blir ikke regningsmessig, sier han.

Kan ikke stå alene

Da direktør Jan Roger Olsen og resten av styret i Sørlandet sykehus skulle ta stilling til den fremtidige strukturen for sykehus

på Sørlandet tidligere i februar, konklu­ derte de med at Kristiansandssykehuset skulle være hovedsykehuset på Sørlandet, men at Arendal skulle få beholde sin PCI-avdeling.

Vi kan ikke fungere helt alene Helseminister Bent Høie meiet siden ned konklusjonen ved å si at det ikke finnes noe som heter hovedsykehus, og at Sørlandet sykehus helseforetak burde vente på konklusjonen i nasjonal sykehusplan. Gunnes ønsker en avventende holdning til sykehusplanen velkommen, men understreker at sykehuset i Arendal ikke kan ha en PCI-avdeling uten andre støttefunksjoner.

– Vi kan ikke fungere helt alene.

Anestesiavdelingens intensivavdeling er vi for eksempel helt avhengige av, uten dem måtte vi sluttet å ta imot akutt syke

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2015

pasienter. Samtidig kan ikke anestesi­ avdelingen fungere bare med oss, så de må for eksempel ha akuttkirurgi å støtte seg på. Det vi er mest redde for er at sykehuset som helhet blir svekket.

Nordens største

Den lokale PCI-avdelingen er like stor som avdelingene i Bergen, Trondheim og Tromsø, mens Stavanger er mindre. I tillegg er sykehuset i Arendal det største i Norden som drives med PCI-avdeling, men som ikke har hjertekirurgi i tillegg.

Til tross for at hjertekirurgi ikke er nærliggende å få til Arendal, håper Gunnes etter hvert å kunne tilby såkalt invasiv slagbehandling ved sin avdeling.

– Metoden vi bruker for å åpne årene i forbindelse med hjerteinfarkt har mye av det samme i seg som man bruker for å behandle slag i hjernen. Å kombinere disse to diskuteres mye på kongresser og samlinger nå. Jeg mener det blir helt feil å bygge opp en ny avdeling for behandling av slag, når det kan gjøres på

KLARGJØRING: Inger Johanne og Sissel er begge spesialsykepleiere, her gjør de alt klart for neste pasient.

INNGREP: Operasjonen på PCI-avdelingen er raskt unnagjort.

PCI-avdelingene. Enkelt forklart er det vi gjør å behandle små årer som beveger seg hele tiden, da vil det også være naturlig å behandle større årer som ligger stille, mener overlegen.

– Helt fantastisk

I løpet av dagen behandler Gunnes omkring åtte pasienter. Før lunsj er det hele udramatisk, og alle sendes videre som såkalte «angio»-pasienter.

Idet lunsjen er overstått og klokken bikker 13.30 blir det imidlertid travlere på laben. Kjell Gudmund Ringsbye fra Hitra er til Arendal med helikopter.

71-åringen kom inn med store smerter, og fikk i løpet av drøye 20 minutter på operasjonsbordet satt inn tre stenter i årene.

idet stenten settes riktig bidrar den til å utvide årene og la blodet flyte riktig.

Ringsbye kom inn på laben med store smerter, men forlot den med et stort smil.

– Dette er helt strålende, smiler han til journalisten.

Stenter er små metallrør som opereres inn i årene ved hjelp av en liten ballong, Til politiske partier og andre som stiller liste ved

kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

FAKTA OM PCI •

Står for percutan coronar intervensjon som betyr behandling av hjertets kransårer ved

deretter settes en stent inn for å tvinge årene til å åpne seg for blodet.

hjelp av tynne rør gjennom huden.

•

•

PCI-avdelingen i Arendal utreder og behandler pasienter med akutte og kroniske hjertesykdommer.

På PCI-avdelingen sprøytes en kontrastvæske inn i årene for å se hvor blodet hindres,

•

Seksjonsoverlege Pål Gunnes har vært med på å utvikle behandlingsmetoden i Norge, og jobbet under tyskeren Ulrik Sigwart som var den første som brukte stenter i behandlingen av hjerteinfarkt.

Listeforslaget må ha kommet frem til kommunen/fylkeskommunen kl. 12 (dagtid) den 31. mars 2015. Det er ikke nok at brevet med listeforslaget er poststemplet innen fristen.

For nærmere opplysninger, se www.valg.no eller ta kontakt med kommunen/fylkeskommunen.

Bokmål Mod 22B

11

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2015

13

SAMFUNN Har sans for lands­by­­­ tanken

DEMENSRÅDGIVERE: Astrid Saudland (t.v.) og Anne Gry Bleie er demensrådgivere i Arendal kommune, og ser frem til konferansen i Arendal i n vennlig samfunn. Her fotografert i sansehagen på Plankemyra bo- og omsorgssenter.

Demensrådgiverne i A ­ rendal kommune mener veldig mange har det bra med dagens demens­ tilbud, men at det må plan­ legges for den nære fremtiden.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Frem mot 2030 vil tallet på personer med demens øke dramatisk. Kommunen har allerede flere ulike tilbud spesielt tilpasset personer med demens. I dag er også rundt 80 prosent av de som bor på vanlig sykehjem i Arendal rammet av demenssykdom, i tillegg til plagene de allerede har, og hadde trolig hatt det bedre i et tilbud med mer tilrettelagte forhold. Netopp dette er tema på en kon­ feranse i Arendal neste måned.

Arendals Tidende møter de to demens­ rådgiverne Astrid Saudland og Anne Gry Bleie på Plankemyra bo- og omsorgs­ senter. Det nyeste av omsorgstilbudene i Arendal, som ble bygget med mindre enheter nettopp med demens som bakteppe. Her er kommunens største skjermede enhet for personer med demens med tolv plasser fordelt på to avdelinger. Beboerne har egne rom og bad, men felles oppholdsrom og kjøkken på avdelingen.

Samtidig er det lite personlighet over det hele, og stedet bærer preg av å være insti­ tusjon. Med unntak av et hjemmekoselig veggteppe og noen pyntegjenstander, er det lite som vitner om at her bor det mennesker som har hatt med seg et liv.

Det samme gjelder sansehagen, bygget som en park og helt umulig å komme til uten å måtte gå gjennom den skjermede avdelingen eller hoppe over gjerdet.

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2015

Variert tilbud i dag

Det som handler om demensvennlig samfunn er også kjempeviktig. Det å våge snakke om elefanten i rommet

– Hvordan har personer med demens det på institusjonene i Arendal i dag?

– Jeg tror veldig mange har det bra.

Arendal har et differensiert tilbud, med bokollektiv for de som klarer seg litt selv, skjermet avdeling på alle sykehjemmene og for de som har behov, forsterket avdeling. Vi har også flere dagtilbud til de som er hjemme, og ett spesielt for de

neste måned som skal sette søkelyset på et demensFoto: Esben Holm Eskelund

yngre under 70 år. Totalbildet er at det er et godt tilbud, sier Astrid Saudland.

Hun har vært ansatt som demens­rådgiver i kommunen i tre år, mens hennes kollega Anne Gry Bleie er relativt fersk.

Hun begynte i fjor, men begge har lang erfaring fra arbeid med personer med demens. Til sammen utgjør de to en og en halv stilling. Det er oppgaver til mer enn dette, ifølge rådgiverne.

Kan ikke kopieres

Uken før det politiske Arendal besøkte demenslandsbyen i Nederland i fjor, var de to på besøk i byen sammen med avdelingsledere på bo- og omsorgs­ sentrene i Arendal. De likte det de så og fikk oppleve.

– Der hadde de et trygt, stort og godt uteområde, med flotte gangveier. Der møter beboerne butikker, verksted og andre ting som gir initiativ til aktivitet.

Det gjør at de klarer å være aktive, sier Anne Gry Bleie.

Saudland ser gjerne at en demenslandsby

blir en realitet i Arendal, men å kopiere Nederlands-løsningen direkte tror hun ikke passer i Arendal.

– Det er ikke sånn at vi kan ta en blåkopi og starte opp her, men mange av prinsippene er gode, blant annet det at du kan leve et aktivt liv selv om du trenger hjelp, sier hun.

Saudland og Bleie ser for seg en demenslandsby bygget med felles­ områder i midten, som naturlig avgrensing til verden utenfor.

– Litt det motsatte av her på Plankemyra, hvor bygget er som en stjerne med fellesarealet utenfor, beskriver Bleie.

Begge demensrådgiverne er skjønt enige om at det vil være mye lettere å være pårørende i en demenslandsby, hvor en faktisk kan ta med seg «gamlemor» på aktiviteter i stedet for å sitte på rommet og bare være overlatt til samtaleferdighetene.

– Det vil være så mye lettere å gjøre noe sammen og enklere for pårørende å være tilstede, utdyper Saudland.

Glade for prosjektpenger

– Vi er veldig glade for at politikerne har satt av penger til å finne ut hvordan dette skal være, men rammene er annerledes her enn i Nederland. Det må sees på blant annet størrelse, omfang og inndeling, men også i hvor stor grad vi skal differensiere på kultur. Det kan i dag være vanskelig å få en bydame til bokollektivet på Tromøy, som er selve bondelandet.

Hvordan vi skal løse det med kultur vet vi ikke helt, sier Saudland.

De to er opptatte av at brukerne må få medvirke når planlegging av demenslandsby settes ordentlig i gang, og ønsker seg et diskusjonsforum.

– Der kan vi snakke med pårørende og personer med demens, for å ha noen å lodde stemningen litt med, for det skal jo være brukermedvirkning, sier de.

Bleie og Saudland håper at et nytt demens­tilbud skal være på plass raskt, men ikke raskere enn at planene er gjennomtenkte.

– Når er et veldig vanskelig spørsmål, men det bør ikke gå for lang tid. Det har

vært snakket i åtte år, om å bygge noe nytt så det trenger snart å skje noe, men samtidig er det viktig å vite hva vi gjør.

Det er viktig å ta vare på den person­ orienterte omsorgen, og å forstå personer med demens. Da minsker en stress og kan unngå konfrontasjoner og provokasjon.

Det gjør vi ikke alltid i dag. Det er viktig å unngå å skape hindre, understreker Saudland.

– Snakke om elefanten

23. og 24. mars inviteres det til demenskonferanse i Arendal i regi av blant andre Arendalskonferansen. Her kommer eksperter og bidragsytere fra inn- og utland. Demensrådgiver Saudland skal selv på podiet for å fortelle om hverdagen med demens sammen med en bruker.

– Jeg synes det er veldig bra med konferansen. Det blir spennende å få diskusjoner rundt demens. Det er viktig å tørre å tenke annerledes og nytt. Det som handler om demensvennlig samfunn er også kjempeviktig. Det å våge snakke om elefanten i rommet, sier Saudland.

Hun sikter til at det fremover vil være svært viktig for hele samfunnet å lære om demenssykdom. Å få nabokjerringa til å bry seg litt og kanskje spørre om en skal lufte bikkja sammen eller gå en tur sammen blir et nytt behov. Poenget er å få spredd kunnskap om demens og hva en skal gjøre i ulike situasjoner.

– Det går på det at vi kan bli litt mer omsorgsfulle medmennesker. Vi vet ikke hvem av oss som blir syke, sier hun.

– Vi er også i gang med et prosjektet «Aktivitetsvenn» i samarbeid med Nasjonalforeningen for Folkehelsen hvor vi fisker etter hyggelige folk som liker å gjøre det samme som en person med demens. De vil få opplæring og mulighet for oppfølgning. Vi ønsker å strukturere frivilligheten mer, sier Saudland.

Dette er politikernes ambisjoner i møte med økningen av sykdommen

15

samfunn

– Beboerne er friskere

ØNSKER DEMENSLANDSBY: Leder av helse- og omsorgskomitéen i Arendal, Irene Henriksen Aune, ser gjerne at Arendal etablerer et eget samfunn for mennesker rammet av demens.

Foto: Esben Holm Eskelund

Leder av helse- og omsorgs­ komitéen i Arendal, Irene Henriksen Aune fra Høyre, vil ikke stenge inne demente i frem­ tidens demenslandsby.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Hun ønsker derimot at et område i Arendal som er tilrettelagt for personer med demens, skal være åpent og tilgjengelig for alle. Da hun var med i det kommunale reisefølget til den nederlandske demenslandsbyen Hogeweyk utenfor Amsterdam i fjor ble hun imponert over det hun fikk se. Byen spenner over et område på femten tusen kvadratmeter.

På et bynært område er det bygget et lite samfunn for demente. Bygninger utgjør en ytre ramme, på innsiden er det gater, torg og tun. Oppfyller en kriteriene som er satt for å få sykehjemsplass, kan en søke om plass her. Det er naturligvis boliger,

men også blant annet butikker, pub, kafé, restaurant og bibliotek. Beboerne kan fritt bevege seg inne i landsbyen, og det skal endel til å kunne gå ut og bli borte.

– Der er ikke dørene låst, men landsbyen er stengt med bemannet inngang slik at en må gjennom en sluse med dører for å komme inn og ut. På innsiden er det åpent med småhus i to etasjer, med plass til seks beboere i hvert hus. Der inne kunne de vandre som de ville, forteller Aune.

Landsbyen hun besøkte i Nederland var lokalisert tett på et boligområde og alt innenfor portene er tilgjengelig for alle som bor i nærheten, og er noe av det som skaper en landsby – et sted for liv og røre.

Hjemmefølelsen

Hun forteller videre at noe av filosofien bak demenslandsbyen er at de som bor der har trygge rammer. Når det søkes om plass må en fortelle litt om hva slags type person en er og hva slags stil vedkommende har hatt rundt seg i hjemmet. På den måten legges botilbudet opp etter hvordan man kan gå

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2015

overens med andre beboere og hva slags livsstil en foretrekker.

– Det er møblert etter hvordan personen var vant til fra før, enten om det var med lysekroner eller rustikk stil. Det gjøres ut fra en filosofi om at en har det best om en kan bo med de som er like en selv, forklarer Aune. Hjemmet skal være så likt det du er vant til som mulig og her er det daglige gjøremål beboerne kan være med på. De deltar i blant annet matlaging og har hjelp til å gå i butikken for å handle.

Aktivitetstilbudet til beboerne er også omfattende. Aune forteller blant annet om ulike klubber beboere kan delta i.

– Vi går jo ut for å få dekket behovene våre, og her fikk de følelsen av å være med.

Det er med på å stimulere dem. Beboerne her er friskere lenger enn de var før, de sitter ikke bare passive i en stol. De er oppegående lenger, og den siste delen av livet går fortere, sier Aune.

Aktuelt for Arendal

–Kan noe slikt gå an å få til lokalt i Arendal?

e lenger –Jeg tror det, men vi kan ikke bare adoptere innholdet i landsbyen og livs­ stilene, men filosofien om at en kan fortsette å leve så likt man har gjort, tror jeg vi kan få til, mener hun.

Aune sier det er svært viktig å bygge videre på alt det gode det frivillige Arendal gjør for eldre i dag, også i en demenslandsby.

– Vi må bygge videre på blant annet barnehagene som kommer og synger, de som holder andakt og arrangerer bingo.

Den aktiviteten skal vi fortsette å ta var på, sier hun.

Planlegging er i gang

Flertallspartiene vedtok i budsjettet før jul å sette av 750 000 kroner til å gjøre et for­prosjekt på temaet demenslandsby i Arendal. I kommuneadministrasjonen skal arbeidet ha kommet i gang, og ifølge Aune skal en arbeidsgruppe se på både plassering, tomter og hvordan en demenslandsby i Arendal kan innrettes.

Aune er ikke i tvil om at det er fremtiden å bygge en demenslandsby. Å etablere slike tilbud på eksisterende omsorgssteder for demente i Arendal blir for snevert.

–Vi må bygge nytt. Dette blir den nye store satsingen, mener hun.

Helse- og omsorgspolitikeren forteller at hennes drøm har vært å kunne få bygget en demenslandsby i Myra-området, tett på Sam Eyde videregående skole, men trolig er arealene som var tilgjengelige blitt for små. Bakgrunnen for tanken om plassering nettopp her, er fordi hun mener elev­bedrifter på skolen kunne involveres

i å skape et tilbud til beboere i landsbyen.

– Jeg hadde en drøm om at den skulle ligge i Myra, hvor vi kunne fått en syner­ gieffekt med Sam Eyde og elevbedriftene der, men jeg tror fortsatt på synergieffekt med elevbedrifter, sier Aune.

En annen mulig lokalisering er Myreneområdet, mens å bygge ut i den tomme Sjømannsskolen på Fløyheia mener hun ikke er en god løsning siden poenget ikke er utsikten, men hva som er inne i landsbyen.

Da jeg var i Nederland og så dette tenkte jeg for første gang at jeg synes ikke det så så ille ut å bli dement Overgangsfase

Ifølge Aune er landsbyen i Hogeweyk i Nederland bygget med en kapasitet på ca. 150 beboere. Tipset derfra til Arendal er å bygge for å ha plass til minst 200, fordi det er viktig å bygge det så stort at man får aktivitet i butikker, kaféer og alle andre tilbud på området.

– Det høres ikke så ille ut å være dement med et slikt tilbud?

– Nei, da jeg var i Nederland og så dette tenkte jeg for første gang at jeg synes ikke det så så ille ut å bli dement, smiler Aune.

Godt tilbud allerede

Selv om Aune er imponert over den neder­landske modellen, er hun minst like imponert over det arbeidet som gjøres for demente i Arendal i dag, både på Elim og

LAST NED! Ny og bedre mobilbank

DEMENSLANDSBY: Bildet viser Hogeweyk i Nederland, hvor boligene markerer yttergrensene.

Foto:oegweyk

Tromøy Bo- og omsorgssenter som har rene bokollektiv for personer med demens, og på de tradisjonelle sykehjemmene. ­ – Personalet på institusjonene er veldig dyktige. Jeg blir stolt og rørt over arbeidet de ansatte gjør.

Lære opp mannen i gata

Allerede nå er kommunen i gang med et samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen for å gjøre Arendal til et mer demensvennlig samfunn. Et prosjekt som skal i gang er å lære opp den vanlige mannen i gata om demens.

– Det går blant annet opplæring av ulike tjenesteytere som taxi- og bussjåfører, butikkansatte og andre som vil møte personer med demens, hva de skal gjøre, gjenkjenne symptomene og håndtere om noen ikke kan gjøre rede for seg, forklarer Aune.

Nå ser hun frem til fordypnings­konferansen «Det demensvennlige samfunn» i regi av Arendalskonferansen, sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kirkens Bymisjon, KS og Ergoterapeutene i slutten av mars. Her stiller foredragshol­ dere fra både Nederland, Storbritannia og Norge.

Mindre bank - mer kontroll

Lokalbanken som kjenner deg

17

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2015

19

UNG MENING

Norge er blitt politisk korrekt KRONIKK: Norge har en stolt kultur. Kristendom, grunnloven, stolte bønder, nisseluer, vikinger og litt selvgodhet, er sjarmerende norsk. Hva har så skjedd?

I desember 2011 ble femteklassinger ved Øren skole, nektet å gå med nisseluer på juleavslutning. Noen ble fornærmet.

Noen følte seg krenket. Stakkars dem!!

Er det galt å holde på tradisjoner?

Videre startet feiringen med at læreren fortalte at det heretter ville bli hetende vintermarkering til fordel for jule­feiring. Det er ikke til å nekte for at Norge er og blir et land med ulike etniske grupper.

Derimot er spørsmålet, hvordan vi skal forholde oss til dette? Skal vi bli en stat som viser hensyn til ulike grupper? Eller skal vi bli en stat som tar hensyn til majoriteten? Eller kan dette ­kombineres? Skal vi ha kjønnsdelt gym i et demokratisk land? Skal vi godta at noen ikke liker ytringsfrihet som verdi?

Kan vi ikke være stolte av å være en kristen kulturnasjon? Spørsmålene er mange og vi må i det minste våge å reise

dem. Se eksempelvis på dette utsagnet fra et land langt unna oss: «Dette er vår nasjon, vårt land og vi har vår måte å leve på. Vi vil gi alle innvandrere muligheten til å nyte godt av alt dette. Men dersom du er en innvandrer som klager, syter og geberder deg over vårt flagg, vår ed, vår kristne tro eller vår måte å leve på, vil jeg på det sterkeste oppfordre deg til å benytte deg av en annen stor australsk rettighet, og det er retten til å forlate landet. Dersom du ikke liker deg her, så dra. Vi tvang deg ikke til å komme. Du søkte deg hit.»

-Julia Gillard.

Skal vi ha kjønnsdelt gym i et demokratisk land?

Dette harde, men modige utsagnet sa den australske statsministeren og det ble godt mottatt av det norske folk. Vil vi i fremtiden kunne høre liknende, av en norsk statsminister? Eller vil vi bli et land basert på frykt for å si hva vi mener?

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2015

Norge er et land som skal være politisk korrekt. Minoritetsgruppers interesser skal selvsagt ivaretas. Men skal de bli ivaretatt i større grad en norsk-kulturelle interesser? Styres vi av mindretallets tyranni? Vil innvandrere, altså minoritetsgruppers interesser bli ivaretatt i større grad enn majoriteten av nordmenn? Utvikler vi oss til å bli en verdiløs og nøytral stat? Skal vi få NRK til å sensurere alt som noen ikke liker?

Det at Pippi Langstrømpe er rasistisk er siste nytt. Huff da, la oss gjemme programmet unna.

4. november 2013 publiserte VG en artikkel, der Siv Kristin Sællmann forteller at hun har fått beskjed, om å ikke gå med sitt korssmykke på tv.

4 dager senere kommer aftenposten ut med en artikkel som kartlegger de ulike politiske partiers posisjon i en ny debatt: offentlig omskjæring av guttebarn. Flere partier stilte seg positivt til dette. Hvorfor skal religiøse grupper få muligheten til å skjære i friske barn?

Skal religionsfriheten stå sterkere enn barns rettigheter? Hvilken retning går landet i? Er det riktig at Norge skal gi etter for press fra innvandrergrupper?

Skal vi godta press fra mindre grupper som skriker høyere enn resten?

I UNG MENING presenterer elever fra faget Historie og Filosofi på Arendal videregående skole ­tankene om samfunnet vi lever i.

Denne uken: Anne Helen Rannekleiv

Tilbake til korsdebatten. Dette er en diskusjon om hvilke signaler man skal sende ut når man er på jobb, og hvor nøytral du skal være i det offentlige rom. Noe som ikke var et problem da forsvaret klarerte bruken av ulike religiøse hodeplagg og symboler i det norske forsvaret 1. juli 2012. Offentlig omskjæring kom senere opp, dette stilte flere politiske partier seg positive til. Er dette en feighet?

Voltaire er kjent for å ha sagt «Jeg er helt uenig med deg, men jeg vil kjempe inntil døden for din rett til å si det.». Paragraf 100 i den norske grunn­ loven stadfester ytringsfriheten.

Leddsetning en slår fast at dette skal være begrunnet i blant annet sann­ hetssøken.

Og leddsetning fem opplyser at statens myndigheter skal sørge for en opplyst, åpen og offentlig samtale.

Er det å tillate fremmed­kulturer inn i det norske samfunn, i slik grad som skjer i dag fordelaktig? Fordelaktig for noen i det hele tatt?

Hindrer lover og reguleringer integreringen? Og kan det ikke tenkes at et samfunn er tjent med mot og evne til å debattere hva som helst?

F O TO :C

OL O UR BO X .C OM

Anne Helen Rannekleiv

21

MENING Hastverksarbeid i Barbubukt

Arkivfoto

BARBUUTBYGGINGEN: Engasjementets verste fiende er likegyldigheten. Etter en tid uten innlegg i pressen kan det virke som vi Barbuboere, etter 17 års kamp mot vindmøller, har gitt opp, - det nytter ikke…

Men vi er IKKE likegyldige til hvordan vårt nærmiljø blir utformet!

I mai og oktober 2014 var Barbu vel i møte med utbyggerne for å få omformet og redusert høydene på de to syvetasjers

boligblokkene, som er planlagt ved fiskemottaket. Svaret var at det ville kreve ny reguleringsplan, som det ikke var tid til.

Rambøll AS, som står for både utførelse og konsekvensanalyse av utbyggingen på østsiden av elva, (Agderposten 15.12.14) konkluderer med at utbyggingen vil gi dårligere miljøkvaliteter mht trafikk, kulturminner og barn/unge. Bukken og havresekken igjen.

Høydene på MacGregorbyggene fremgår dårlig av skissene i avisen.

Utbyggingen er planlagt i fem etasjer, som Havnegården. Når kommer de lovpålagte 3D fremstillingene av området sett fra

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2015

Barbudalen, kystveien og Galtesund?

Presentasjonen, stadig i måkeperspektiv, er preget av hastverksarbeid og ble jo også godkjent i ekspressfart. Er dette god byplanlegging anno 2015?

Mange av husene i området er nå fra­ flyttet, utleid eller for salg. Fra å være en vakker bydel i en menneskelig målestokk går Barbu mot å bli et slumområde bak støyskjermer og gigantutbygginger. Og hvem har ansvaret? Politikerne, med rådmannen i spissen, som hele veien har gått god for planene.

Gertrud køber Barbu

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Mandag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

Staten må levere KOMMUNEREFORMEN: Arkivfoto

Forsvarspolitikk FORSVAR: I vår verden med så mye kald og varm krig så finner jeg det merkelig at det fokuseres så lite på vår forsvarspolitikk.

Media gir oss reportasjer daglig fra en rekke konfliktfylte og krigsherjede områder, men vår egen forsvars­politikk snakkes det alt for lite om. Før andre verdenskrig gjorde norske politikere en rekke feilslåtte disposisjoner, og jeg er redd at historien kan gjenta seg om vi ikke følger opp det ambisjonsnivået som NATO forventer av sine medlemsland. Vi har sågar norsk generalsekretær i NATO for tiden, og det burde gjøre noe ekstra med forsvarsviljen til norske politikere samt viljen til å bevilge nok penger til et moderne forsvar. NATO vil at vi skal bruke 2% av BNP. Norge bruker omtrent 1,5%, men ut fra hva jeg forstår så skal vi bruke noe mer framover, og det bør vi når land som Hellas og Latvia kan klare 2% av BNP. I dag er Storbritannia best i klassen med 2,4%. Selv Tyskland ligger nede på under 1,5%. Det samme gjør Frankrike.

I Norge har vi ennå egentlig ingen finans­krise, men vi kvier oss for å kjøpe nye ubåter og nye tanks fordi vi bruker så mye på de nye flyene. Våre fregatter blir på langt nær utnyttet slik de burde, selv om Norge har en bemanning på disse som ligger langt unna andre land som

har samme klasse fregatter. Vi brukte 20 milliarder på kjøp av fregatter, og da er det skammelig at vi ikke finner nok penger til å drifte disse optimalt.Vi trenger å fornye våre ubåter. En avgjørelse på dette er vel usikkert siden dette har vært utredet siden 2007. Det sies at det vil ta 8-10 år fra man bestiller ubåtene til de er levert, og da haster det virkelig, for de ubåter vi har når «pensjonsalderen» i 2020 eller så.

Politikerne synes så å være lunkne til forsvaret. Kan det ha med å gjøre at de ikke har nok kompetanse til å forstå hva forsvaret totalt sett har behov for, eller er det rett og slett at barnehager og pappa­permisjon er viktigere for dem?

Slik verden er i dag, så kan ikke Norge med alle sine penger avstå fra å investere i et forsvar som er Norge verdig. Etter 2dre verdenskrig hadde Norge både penger til jagerfly og marinefartøyer, og dette varte til langt ut på 70-tallet. Etter dette har norske politikeres lyst til å investere i forsvaret forvitret litt etter litt. Jeg medgir at det skal mye penger til å holde velferdssamfunnet i Norge intakt, men sannelig har vi bevilget oss mye velferd som andre land ikke har mulighet til. Kanskje vi må begynne å arbeide mer og lenger hver uke i kongeriket? Vi har bevilget oss et HMS-regime som er særdeles kostbart.

Min påstand er at her er det rom for store besparelser uten at sikkerhetsnivået på arbeidsplassene senkes.

Lars Vidar Moen Nedenes

Skal regjeringen lykkes med sin kommune­ reform, må den vise at reformen ikke først og fremst handler om grenser, men om demokrati.

De 30 kommunene på Agder bruker nå mye tid og krefter på samtaler med sine naboer.Det er en erkjennelse hos våre kommuner at for noen av dem vil det være nødvendig å bli større for å møte framtidens utfordringer, andre vil kunne utvikle den nye kommunen innenfor eksisterende grenser. Nå spør kommunene seg om hva staten vil bidra med.

En strukturreform som ikke også er en demokratireform, med overføring av oppgaver og makt fra statlig til kommunal sektor, vil ha betydelig mindre sjanse til å lykkes.KS har levert konkrete forslag til hvilke oppgaver som kan og bør overføres.

Når regjeringen før påske skal legge fram en melding om nye oppgaver for kommunesektoren, har den en mulighet til å vise at gode ord følges av handling.

Oppgavemeldingen må være tydelig på hvilke konkrete oppgaver som skal overføres fra statlig til kommunal sektor. En reform som skal styrke lokaldemokratiet, må også inneholde en styrking av det regionale folkevalgte nivået.

Kommunene på Agder imøteser stortingsmeldingen om oppgavefordeling. En melding som gir tydelige, forpliktende signaler om hvilke konkrete oppgaver som skal overføres fra staten til kommunesektoren, og hvordan statens styring og regulering faktisk skal reduseres, vil være et verdifullt bidrag til en vellykket reform. En uforpliktende melding med generelle synspunkter, vil ganske sikkert virke i motsatt retning.

For KS Agders Fylkesstyre Arne Thomassen Toril Runden Styreleder Nestleder

23

KAMPANJE!

!

E J N A P M A K

I RABATT PÅ

250

Når får du 2500 kr i rabatt på alle TV er hos Expert* !

E J N A P Avslaget forutsetter tegning av 12K mnd Canal Digital abonnement.

AM

OPPLEV VM PÅ SKI PÅ NY TV

DU BETALER

?

DU SPARER

2500

Nå også

H

Y

N

ET

Priseksempel med Norgespakken 0

1

49

996

1

?

DU1500 BETALER

989

989

2500

DU SPARER

Canal Digital GO

iOS

ET

H

Y

N

Totalt første året*

2042

49

0

5985 1992

2042

12 måneder med Norgespakken 249,–/mnd. til prisen av 8 måneder

Fakturagebyr (utgår ved AvtaleGiro og/eller eFaktura)

Fri montering (verdi 1500)

5985

996

1500

Canal Digital GO

iOS

1

0

Fri montering (verdi 1500)

Fakturagebyr (utgår ved AvtaleGiro og/eller eFaktura)

49

2042

5985

996

1500

989

2500

DU SPARER

Canal Digital GO iOS

på iPad

ET

H Y

N

1

0

Fri montering (verdi 1500)

Totalt første året*

Fakturagebyr (utgår ved AvtaleGiro og/eller eFaktura)

2042

49

1992

Komplett parabolanlegg med HD-dekoder

12 måneder med Norgespakken 249,–/mnd. til prisen av 8 måneder

?

DU BETALER

Rabatt på valgfri tv, prisen på tv-en vil variere etter modell

Priseksempel med Norgespakken

Nå også på iPad

ET H Y N

Totalt første året*

Fakturagebyr (utgår ved AvtaleGiro og/eller eFaktura)

Se www.expert.no for flere produkter og lave priser

5985

Canal Digital GO

iOS

Expert Stoa · Sagvannveien 5 · 4848 Arendal · Tlf. 910 08 100

996

1500

989

2500

DU SPARER

* Tilbudet gjelder til 14. februar 2015 for nye kunder og forutsetter totalt 12 måneder (inkludert frimåneder) med fritt valgt pakke fra Canal Digital. Fri montering forutsetter at du bor i et område som dekkes av godkjent installatør. I de tilfeller hvor dette ikke er mulig, dekker vi inntil 1500 kroner av installasjonskostnaden. Ved bestilling på web tilkommer 199 kroner i frakt.

Totalt første året*

1992

Komplett parabolanlegg med HD-dekoder

12 måneder med Norgespakken 249,–/mnd. til prisen av 8 måneder

?

DU BETALER

Rabatt på valgfri tv, prisen på tv-en vil variere etter modell

Priseksempel med Norgespakken

» Krystallklar bildekvalitet Nå også

0

Fri montering (verdi 1500)

2042

49

1992

1

Komplett parabolanlegg med HD-dekoder 12 måneder med Norgespakken 249,–/mnd. til prisen av 8 måneder

?

DU BETALER

Rabatt på valgfri tv, prisen på tv-en vil variere etter modell

Priseksempel med Norgespakken

5985

996

1500

989

2500

DU SPARER

Canal Digital GO

iOS

Nå også på iPad

* Tilbudet gjelder til 14. februar 2015 for nye kunder og forutsetter totalt 12 måneder (inkludert frimåneder) med fritt valgt pakke fra Canal Dig område som dekkes av godkjent installatør. I de tilfeller hvor dette ikke er mulig, dekker vi inntil 1500 kroner av installasjonskostnaden. Ved bes

* Tilbudet gjelder til 14. februar 2015 for nye kunder og forutsetter totalt 12 måneder (inkludert frimåneder) med fritt valgt pakke fra Canal Digital. Fri montering forutsetter at du bor i et område som dekkes av godkjent installatør. I de tilfeller hvor dette ikke er mulig, dekker vi inntil 1500 kroner av installasjonskostnaden. Ved bestilling på web tilkommer 199 kroner i frakt.

* Tilbudet gjelder til 14. februar 2015 for nye kunder og forutsetter totalt 12 måneder (inkludert frimåneder) med fritt valgt pakke fra Canal Digital. Fri montering forutsetter at du bor i et område som dekkes av godkjent installatør. I de tilfeller hvor dette ikke er mulig, dekker vi inntil 1500 kroner av installasjonskostnaden. Ved bestilling på web tilkommer 199 kroner i frakt.

» 4 frimåneder med valgfri programpakke

Totalt første året*

» Kostnadsfri montering – klar til bruk*

Fakturagebyr (utgår ved AvtaleGiro og/eller eFaktura)

Komplett parabolanlegg med HD-dekoder

på valgfri tv, prisen på tv-en vil variere etter modell 12 måneder med NorgespakkenRabatt 249,–/mnd. til prisen av 8 måneder 1992

Fri montering (verdi 1500)

Komplett parabolanlegg med HD-dekoder

også » Komplett parabolanlegg til 1 Nå krone » Krystallklar bildekvalitet på iPad

Rabatt på valgfri tv, prisen på tv-en vil variere etter modell

» 4 frimåneder med valgfri program pakke på iPad

Priseksempel med Norgespakken

» Kostnadsfri montering – klar til bruk*

» Komplett parabolanlegg til 1 krone

» Krystallklar bildekvalitet

RIO 2 PÅ C MORE I MARS

» 4 frimåneder med valgfri programpakke

» Kostnadsfri montering – klar til bruk*

» Komplett parabolanlegg til 1 krone

» Kostnadsfri montering – klar til bruk*

I RABATT PÅ » 4 frimåneder med valgfri programpakke I RABATT PÅ VALGFRI TV » Krystallklar bildekvalitet

» Krystallklar bildekvalitet

2500,– 2500,– VALGFRI TV

JE! »K Komplett parabolanlegg til 1 krone AMPAN

KAMPANJE!

» Komplett parabolanlegg til 1 k

I RABATT PÅ » Kostnadsfri montering – klar ti VALGFRI TV » 4 frimåneder med valgfri prog

2500,–

2500,– VALGFRI TV RIO 2 PÅ C MORE I MARS

RIO 2 PÅ C MORE I MARS

RIO 2 PÅ C MORE I MARS

SPORT Otterlei tar gjenvalg som leder til at omsetningen gikk opp i fjor, sier Otterlei som dermed leder en klubb som ligger i øverste sjikt i 2.divisjon hva pengebruk angår.

REKORD: Styreleder Jan Sigurd Otterlei fortsetter med å lede Arendal Fotball-skuta om klubbens valgkomite får det som den vil kommende tirsdag.

Arkivfoto.

Om årsmøtet i Arendal ­Fotball følger opp valgkomiteens inn­ stilling tar investor og fotbal­ leder Jan Sigurd Otterlei ­gjenvalg som leder i den hardt satsende klubben. Med seg får han et rekordbudsjett til å satse videre med.

TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

– Jeg har sagt meg villig til å fortsette, bekrefter Otterlei overfor Arendals Tidende.

Otterlei er tydelig på hvorfor han ønsker å fortsette i rollen.

– Først og fremst synes jeg det er gøy å følge med på og å utvikle dette prosjektet.

Derfor har jeg takket ja til forespørselen om gjenvalg som leder, forklarer Otterlei som også er klubbens største sponsor gjennom selskapene Adax og Norac.

Høy omsetning

Investoren overtok ledervervet i 2013 etter Morten Kraft, som nå er daglig leder i klubben. Ifølge Otterlei har klubben allerede tatt store steg i jakten etter å etablere seg i toppen av norsk 2.divisjon.

For 2014 var det planlagt at klubben skulle bruke 4,7 millioner kroner for helst å kjempe på øvre halvdel i 2.divisjon.

Sluttsummen ble til slutt på rundt 7,3 millioner kroner. Totalt gikk fotball­ klubben med et svakt overskudd i fjor.

– Trenerbyttet i sommer (red.anm: ansettelsen av Knut Tørum i juni) og noen spillerforsterkninger var vel årsaken

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2015

Arendal Fotballs regnskap for 2014 og det forventede budsjett for inne­ værende år, gjør at klubben havner i samme kategori hva de tidligere 1.divis­ jonsklubbene Kongsvinger, Notodden og Ullensaker/Kisa har av økonomisk slagkraft. Styrelederen ser for seg en liten økning i omsetningen i 2015 i forhold til det nylig avsluttede 2014-regnskapet.

– Derfor bør også resultatene på banen bli enda bedre?

– Ja, svarer han kontant og fortsetter: – Vi vet at vi har gode ressurser og forventer også fremgang resultatmessig.

Vi som følger dette tett er optimister på vegne av den kommende sesongen, frem­ holder han.

– Har du satt konkrete krav til ­resultater i det som blir tidenes fotballsatsing i Arendal, målt i økonomi?

– Nei, det har jeg ikke, svarer han.

Kontinuitet

Klubbens medlemmer banker tirsdag gjennom både årsrapporter, regnskapet for 2014, budsjettet for 2015 og ett nytt klubbstyre.

– Mange av de gamle traverne har sagt at de ønsker å være med videre. Dette er en styrke for en relativt fersk klubb som har brukt noen år på å etablere seg i 2.divisjon. God økonomi gjør at vi beholder folk og klarer å holde kon­ tinuitet på styrenivå. At vi nå også har fått etablert et kontor med daglig leder gjør at vi profesjonaliserer oss på en helt

annen måte, fortsetter han.

Målet er å øke sponsor­ porteføljen, skape møteplasser for sponsorene og styrke den interne organiseringen.

– Frem til nå har alt at administrativt arbeid vært dugnadsbasert. Nå skal vi etablere en sponsorpool og skape aktiviteter som gjør at sponsorproduktet vårt styrkes. Dette blir et viktig arbeid fremover. Skal vi lykkes med å løfte klubben dit vi vil, må vi engasjere enda flere sponsorer og engasjerte mennesker på veien. Klubben er godt rustet for å møte 2015, avslutter Jan Sigurd Otterlei.

– Grei jobb med å fylle opp vervene Valgkomiteen i Arendal Fotball innstiller foruten Otterlei, Geir Fone, Thorbjørn Claussen, Rune Aarrestad, Beate Petterson, Sidsel Pettersen og Trond Madsen til videre arbeid i styret. Øystein Rylander foreslås å overta som styremedlem etter Morten Kraft.

Klubben avholder årsmøte kommende tirsdag.

– Valgkomiteen har hatt en grei jobb med å fylle opp vervene. De aller fleste fortsetter, hvor vi også innstiller Jan Sigurd som leder videre, bekrefter Kåre Mortveit i valgkomiteen overfor Arendals Tidende.

Kvamme best i landet Bård Even Kvamme gikk sist lørdag helt til topps i NM i karate, fullkontakt. Et stort øyeblikk, beskriver gullgutten fra Arendal Karateklubb.

TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

Fullkontakt (Kyokushin karate) er en svært krevende stilart. Den krever sterk disiplin og evne til å tåle stor treningsmengde for å kunne hevde seg. Det har med andre ord Bård Even Kvamme vist og gjort de siste årene.

– Jeg hadde forventninger om å vinne siden jeg har trent mye og bra over lang tid. Det var nesten ubeskrivelig å løfte opp pokalen etter finalen, sier 23-åringen til Arendals Tidende.

Kvamme blir første gullvinner i klubben, som tidligere har hevdet seg i nasjonale stevner som Norgescup og NM. Nå håper Kvamme at innsatsen i NM skal belønnes med landslagsplass.

– Jeg har vært landslags­ kandidat i flere år, men systemet i karate er slik at jeg må fortsette med å vinne for å være kandidat. Nå håper jeg å vise meg frem i Danish Open og Swedish Open. Det hadde vært utrolig gøy å hevde seg internasjonalt etter hvert, sier han videre.

Kvamme trenes av Amir Poya Ghazishoar, som er hoved­ instruktør i karateklubben.

Han skryter av klubbtreneren.

– Uten ham hadde ikke

GULL: Bård Even Kvamme (t.h) og trener Amir Poya Ghazishoar etter NM-gullet sist helg.

Foto: Arendal Karateklubb

dette blitt en realitet. Han motiverer meg og støtter meg når nederlagene i trenings­ hverdagen kommer. Han har skapt et miljø som er godt nok til å kjempe om gull, sier Kvamme som mellom de daglige treningsøktene er barnehageonkel.

I finalen slo Kvamme Geir Kristian Kyllingstad fra Jæren.

I semifinalen i 2014 var det Kyllingstad som vant.

– Å ta revansje over ham var ekstra deilig, fortsetter han.

I semifinalen fikk han forøvrig inn et hoppende­ rotasjonsspark som preget motstanderen hans og

Bård kontrollerte dermed kampen. Under finalen var 23-åringen svært overbevisende ifølge Poya Ghazishoar, hvor for­arbeidet og bevegelses­mønstret gjorde at motstanderen hadde problemer med å få tak i ham.

Finalen ble avsluttet etter to minutter, med et perfelt «rulle-spark» mot hodet, som satt motstanderen ut av spill og dermed knock-out til Kvamme.

– Vi har det siste året jobbet målbevisst og langsiktig. Vi har søkt kunnskap hos andre klubber i Norge, samtidig som vi har forsøkt å ta til oss nye trender fra utlandet, forteller Poya Ghazishoar.

27

KULTUR Vinterferie i Arendal Om du ikke skal ut og reise i vinter­ferien er det ingen grunn til å fortvile. I Arendal bugner det av aktivitetstilbud for barn og unge, både utendørs og innendørs LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

De aller fleste skolebarn og unge gleder seg til vinterferien. Samtidig er det kanskje noen som gruer seg til å komme tilbake på skolen etter ferien, uten å ha vært på eksklusive ferier. Vi har sett på noen av tilbudene i Arendal.

Ny trend

De siste tiåra har det oppstått en ny ferietrend blant nordmenn. Det er mer

og mer vanlig at vi reiser på ferie i både vinterferie, påskeferie, sommerferie og høstferie. Samtidig er det ikke alle som har anledning til reise bort, og heller ikke alle ønsker å reise bort. I Arendal er det ingen grunn til å fortvile av den grunn, det bugner av tilbud for både små og store skolebarn.

Gratis vinteraktiviteter

Friluftsrådet Sør tilbyr gratis aktivitets­ dager på Arendal kunstisbane og Vegårshei skianlegg.

– Onsdag i vinterferien inviterer vi alle som har lyst til å være med til å gå på skøyter på Myra. Fredagen er det duket for skidag med aktiviteter både i bakken og i løypene på Vegårshei, men vi må ha et lite forbehold om at det fortsatt er snø,

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2015

forteller daglig leder i friluftsrådet, Geir Henning Waagsnes til Arendals Tidende.

Han forteller videre at de også har et samarbeid med Kilans enteret i Grimstad, der de arrangerer en vintercamp over fire dager.

– Dette er et tilbud for barn som er knyttet til familier som sliter med økonomi. Vi betaler opphold for den enkelte slik at de får mulighet til å få noen gode opplevelser, uten at det skal koste noe, forteller han.

Spilluke

For dem som ikke ønsker å boltre seg ute i marka, arrangerer kulturenheten i Arendal kommune den tradisjonelle og populære spilluka på Kilden, for femtende gang.

SPILLUKA: På Kilden arrangeres det for femtende gang spilluke i vinterferien. Pressefoto.

fotballspill og masse brettspill, opplyser Aas.

Bokseskole VINTERAKTIVITETER: Friluftsrådet Sør inviterer til gratis skøyte- og skidag i vinterferien. Arkivfoto.

– I år kan vi blant annet skilte med NM i brikkespillet Rummikub, der vinneren får en gratis tur til VM i Berlin i november, forteller Vidar Aas fra Arendal kommune.

På programmet finner vi alt fra sjakk­ turnering for barn, opplæring i Monopol, lageverksted, arendalsmesterskap i «Ticket to Ride», vikingleker med Lekegoden og Trollet, opplæring i vikingsjakk og turnering i hurtigsjakk for å nevne noe.

– Alle aktiviteter er gratis, og i tillegg til en rekke spillaktiviteter blir det også diskotek for de som går i åttende klasse og oppover, forteller Aas. Spilluka starter søndag 22. februar og avsluttes lørdag 28. februar.

- Under hele uka blir det også åpen kafé med aktiviteter som biljard, bordtennis,

Under mottoet «Samhold skaper vinnere» arrangerer Arendal bokseklubb bokseskole for ungdomsskoleelever fra tirsdag til fredag i vinterferien.

– Her får elevene lære om diverse bokseteknikker sammen med våre gode instruktører. Vi legger også vekt på det sosiale slik at det skal bli en hyggelig treningsuke med godt innhold for alle, forteller bokseklubbens primus motor, Thorbjørn Gyberg, som også er en av instruktørene på bokseskolen.

Bakgrunnen for å arrangere bokseskolen er å få ungdommene bort fra bare å sitte hjemme i sofaen og bruke tiden på sosiale medier og dataspill. Instruktør Øyvind Johansen forteller til Arendals Tidende at i tillegg til å lære bokseteknikker får de også lære om sportens verdigrunnlag.

– Det handler om så mye mer enn bare slåssing. Det handler om gode verdier, selvbeherskelse, disiplin og om å presse seg selv, sier han, og fortsetter: – Vi ser at det har blitt en facebook­ generasjon der mange i aldere 13 år og oppover velger å sitte hjemme. Vi ønsker å nå den aldersgruppa. Vi ser allerede nå på våre nybegynnerkurs og vi har fått

BOKSESKOLE: Arendal Bokseklubb invi­ terer ungdomsskoleelever til å delta på bokseskole i vinterferien. Arkivfoto.

stor deltakelse, og det sprer seg som ild i tørt gress. Nå har vi et eget prosjekt for ungdom i den aldersgruppa, forteller han.

Når bokseelevene kommer til siste dag på bokseskolene skal kunne mye om både miljøet og sporten.

– I tillegg kan de få prøve seg i bokse­ ringen sammen men våre fightere. Dette gjør vi mest for lek, slik at de kan få prøvd seg på en trygg og god måte, forsikrer han.

29

KULTUR

Emma Sofie satser for f 16-åringen fra Arendal drømmer om å leve av dansen og vil starte eget dansestudio. Sist helg gikk hun videre til fylkesfinalen i ungdommens kulturmønstring med egen dans og koreografi.

LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

Den lokale mønstringen i UKM ble avholdt i Store Torungen lørdag kveld.

Emma Sofie Nordhus var en av totalt 17 påmeldte som gikk videre.

Ingen konkurranse

UKM er delt inn i tre nivåer; kommune­ mønstring, fylkesmønstring og landsmønstring. Alle som melder seg på til kommunemønstringen får være med. Herfra blir det plukket ut noen delt­ agere som skal representere kommunen i fylkes­mønstringen. Kulturmønstringen er ingen konkurranse. Juryenes ut­ ­ velgelse skjer på grunnlag av originalitet, kreativitet, publikumskontakt og kvalitet, og de utvalgte deltagerne skal speile bredden i den lokale mønstringen.

Premien for de som går videre er å få stå på en enda større scene, og treffe andre ungdommer fra andre steder.

Følger drømmen

Vi treffer Emma Sofie en sen etter­ middag idet hun kommer med bussen fra Dahlske videregående skole i Grimstad, der hun går på linjen for musikk, dans og drama, med hovedfokus på dans.

Hun har tross sin unge alder allerede bestemt seg for å satse 100 prosent på dansedrømmen.

– Etter at jeg hadde vært en stund i tenkeboksen, og fundert på hva jeg skulle velge av studier, kom jeg fram til at jeg hadde vært helt hjelpesløs uten dansen.

Så da bestemte jeg meg for å satse seriøst på det, forteller hun.

Hun sier videre at hun er helt inneforstått

ELEGANT: Emma Sofie Nordhus danser i sjangeren moderne dans. Sist lørdag gikk hun videre helt fram til landsmønstringen i Trondheim.

med at hun har valgt et vanskelig yrke å leve av.

– Jeg vet at det er veldig uforutsigbart, med mindre man får seg noe fast, men

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2015

jeg har likevel bestemt meg for å følge drømmen. Jeg har lyst til å komme inn på høgskole, og har allerede i håp om det, søkt om å komme inn på kunsthøgskolen

fullt på dansedrømmen det er en veldig fin erfaring for meg. I mars skal jeg inn til Oslo for å prøve meg, og jeg gleder meg veldig til å få tilbakemelding, sier hun spent.

16-åringen har deltatt på UKM tre ganger tidligere med forskjellige danse­ tropper, og i år var det første gang hun sto på scenen helt alene, med egen­ komponert dans.

– Det var veldig annerledes.

Utfordringen var å huske alle dansetrinna uten ekstra drahjelp på scenen.

I tillegg kunne jeg heller ikke jukse meg fram, for det hender det jo av og til at vi må gjøre det, smiler den engasjerte ungjenta.

Nå satser hun alt på å gjøre det bra på fylkesmønstringen slik at hun kanskje har en mulighet til å nå helt inn til landsmønstringen i Trondheim.

Eget dansestudio

i den lokale mønstringen til UKM, og er klar for fylkesmønstring i mars, der håpet er å komme

i Oslo, forteller og smiler bredt.

Hun forklarer at selv om hun ikke er ferdig med videregående, kan hun likevel søke, og komme til audition.

– I teorien må man gjøre ferdig videregående, med mindre man har et spesielt talent, men alle som søker kommer til førstegangs audition, og

Emma Sofie har alltid vært fasinert av dans, og begynte tidlig på danseskole.

– Jeg tror jeg var sju år da jeg begynte med danseundervisning, og siden har jeg danset jevnt, sier hun.

Nå danser hun aktivt på Bølgen danse­ studio i Arendal i sjangeren moderne dans. Bølgen ble etablert for bare få år siden, og da de satte opp sin første fore­ stilling, Trollmannen fra Oz, i kulturhuset i fjor, fikk Emma Sofie hovedrollen.

– Jeg fikk rollen som fugleskremselet.

Det var veldig morsomt og en rolle som passet godt til min personlighet, der jeg fikk lov til å tulle, tøyse og slippe meg løs, forteller hun.

Hun sier videre at den aller største drømmen er å opprette eget dansestudio når hun er ferdig med utdannelsen.

– Det hadde vært helt fantastisk, men først må jeg gå veien gjennom danse­ utdannelse på høgskolenivå, så får jeg se hva fremtiden bringer, avslutter hun før hun setter kursen hjemover for å øve mer på koreografien til fylkesmønstringen.

31

kultur

Anmeldelse:

Eva Cassidy

Foto: Jarle Kavli Jørgensen

SJARMERENDE: Ingrid Kjosavik formidlet sin beundring for Eva Cassidy til publikum på en sjarmerende måte.

Koret Cantabile og vokalist Ingrid Kjosavik gjorde stor suksess i Arendal kultur­­hus.

JARLE KAVLI JØRGENSEN jkj@arendalstidende.no

Søndag kveld var det duket for «A Tribute to Eva Cassidy».

En konsert med Ingrid Kjosavik og det lokale koret Cantablie i Store Torungen.

Musikerne ble godt mottatt da de entret scenen.

Negro-spirituell

2. november 1996 døde den amerikanske sangerinnen Eva Cassidy, bare 33 år gammel.

Den britiske avisen The Guardian beskrev henne som en av sin generasjons største stemmer. Eva Cassidy skrev ingen sanger selv og fremførte kun cover sanger. «Songbird», skrevet av Christine McVie, var korets første fremføring sammen med Kjosavik.

Lydmessig var nok koret skrudd litt for høyt opp fra

starten, og overdøvet dermed vokalisten. Det bedret seg derimot utover i konserten.

Kjosavik viste en flott stemme, og spesielt på den negro-­ spirituelle sangen «Wade in the water» kom gospel/soul stemmen til sin rett.

Inspirert

Kjosavik viste tydelig at hun både er inspirert og fasinert av Cassidy, og hun bidro til små historiske anekdoter mellom låtene.

– Eva ønsket å synge helt fra hun var liten. Hun var veldig redd for å opptre, og ble aldri vant med dette, så hun oppsøkte ofte røykfylte barer og jazzklubber der hun kunne gjemme seg, fortalte den engasjerte vokalisten.

Kjosavik fremførte også flere låter uten koret. Sammen med bandet bestående av Knut Aabø på piano, Svein Olav Hyttebakk på gitar og Per Elias Drabløs på bass, fremførte hun «People get ready», «God bless the child», «Halleluja, I just love him so»,

32 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2015

«Imagine» og «Wayfaring stranger» i godt samspill. De avsluttet seansen med «Over the rainbow».

– Dette er den sangen kanskje de fleste forbinder med Eva Cassidy. Den stod fint alene, men sangen vokste på mange måter etter at Cassidy fremførte den, fortalte Kjosavik.

Kjosavik og bandet høstet stor applaus fra et begeistret publikum.

Harmonisk

Med koret tilbake på scenen var det duket for musikk fra musikeren Sting. I god harmonisk stil med fin ­ samsang mellom kvinne- og mannsstemmer, fremførte Cantabile alene «Fields of gold», «Tears in heaven» og «What a wonderful world» før Kjosavik var tilbake på scenen.

– Eva hadde sin egen måte å fremføre sangene som om de var hennes egne, sa hun til publikum i det hun entret scenen på nytt.

– «Autumn leaves» synes jeg i utgangspunktet var en dårlig sang, men etter at jeg hørte Cassidy sin egen versjon, har dette blitt en av de flotteste sangene jeg vet om, fortalte Kjosavik før hun fremførte sin egen versjon av sangen.

Trampleklapp

Helt mot slutten fikk vi høre en morsom og fin fremføring av sangen «It don´t mean a thing (If it ain´t gott got swing)», før Kjosavik takket for seg med Joni Mitchell sin «Both sides now». Publikum viste sin begeistring for konserten med trampe­klapp og stående ovasjon.

Som avslutning gjentok bandet den negro-spirituelle sangen «Wade in the waters».

Kjosavik med band og Cantabile presenterte et variert og spennende program med mange av Eva Cassidy sine perler. Det var et lekent og lett samspill mellom kor, band og Kjosavik.

VRÅDAL TELEMARK

Tilbud

Rimelige alpinpakker Inkluderer middag, overnatting, frokost og heiskort.

Priser fra kr 1.160,- pr person i dobbelt-/familierom (7-15 år fra kr 670,- / 0 - 6 år fra kr 150,-) Hotellet er kjent for god mat og har både svømmebasseng og lekerom. Les mer på www.straand.no Vrådal Panorama Skisenter har 8-seters stolheis, 4 skitrekk, flott barneområde, kafé, butikk og skiutleie. www.alpin.no

Quality Straand Hotel & Resort

Tlf: 35 06 90 00 • www.straand.no • straand@choice.no

SKILT-KAMPANJE! Priseks. aluminiumsskilt: 1.25 x 1.25 kr

1.650,-

Kampanjeperiode: 20. jan. - 28. feb.

Vi printer direkte på glass, akryl, aluminium, tre og lerret

www.atlgrafisk.no • post@atlgrafisk.no • Tlf 370 03 670 • Blødekjær 18, Arendal

33

KULTURKALENDER Faste helgeaktiviteter: Trim

inviterer til en utstilling med arbeider av Anne Bulien. Utstillingen er åpen mandag - lørdag kl. 10-17 frem til 28. februar.

Salgsutstilling og kafé på Austlid Frilandsgartneri kl.

12.00-17.00.

Grønne turer i regi av IK Grane Arendal Orientering med orienteringskart: Myra, Hoveodden, Granestua, Arendal sentrum og Rånaskogen.

Registrer klipp på poster og vinn premier.

Bjørnebo Gård med KFUK-KFUM er åpen hver søndag kl. 11.00-15.00.

Salg av vafler og kaffe.

Granestua holder åpent hver søndag kl. 10.00-15.00 fram til 29. mars 2015.

Merkede rundløyper i ulike lengder i hyttas nærområde. Granestuas venner inviterer også til kaffe- og vaffelsalg.

Utstilling

ARTendal på Torvet i Arendal inviterer til utstillingen “Feltobservasjoner” med tegninger av Nina Maria Kleivan. Utstillingen er åpen hver fredag, lørdag og søndag kl. 12.00-16.00 frem til 15. mars.

No. 3 Kunst og Miljø på Teaterplassen i Arendal

Fast utstilling av avistegner Morten Mørland, grafikk og bøker av Bjørg Thorhallsdottir og flere andre kunstnere på Pakkhuset galleri kl.

11.00-16.00.

Atelier S.G. på Hisøy holder åpent hver fredag kl. 12.00–16.30.

Utstilling med arbeider av bildekunstnere, glasskunstnere og skulptører på Galleri Fløistad kl.

11.00-19.00.

Uteliv

Hva skjer denne helga?

Fredag 20. februar Treff Galleri No3 Kunst og Miljø på Tyholmen i Arendal inviterer til å se kunstneren Anne Bulien arbeide med maleri i galleriet kl.

11-15.

Utdeling av fag- og svennebrev for 2014-kullet i Arendal kulturhus kl. 19. Det blir også musikalske innslag ved elever fra Dahlske skole og Rebekka B. Mæland.

Eydehavn kuben Frivillig­sentral inviterer voksne til svømming i bassenget på Flosta skole hver fredag kl. 11.45-13.30 frem til 20. juni. (Dørene blir låst kl. 11.45) Digitalisering og bildebehandling på Eydehavn kuben frivilligsentral hver fredag kl.

10.00-12.00 frem til 3. juli.

Livemusikk på Fiske­ bryggen Pub og Vinstue kl. 22.00-02.00. Fredag og lørdag.

Livemusikk på Sisters på Tyholmen kl. 22.00-02.00.

Fredag og lørdag.

Religiøst Messe i Den Katolske Kirke kl. 18.30. Fredag og lørdag.

34 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2015

Hjertetrimmen i Arendal inviterer til trim med fysioterapeut på Moltemyr skole hver fredag kl. 16.00-17.00.

Hjertetrim med LHL Arendal og omegn hver fredag på Myra Grendehus kl. 17.00.

Utstilling KUBEN inviterer til utstillingen «Chronica» i det nye museumsog arkivbygget på Langsæ.

Utstillingen er åpen mandag – fredag kl. 09.00-15.00.

Uteliv

Fredagskafé på Eydehavn kuben frivilligsentral hver fredag kl.

11-13 frem til 3. juli.

Daithi Rua kl. 21-22 og Egil og Kevin (irsk) kl.23.00 spiller på Barrique Øl og Vinstue.

Fredagskafé på Tromøy Fri­villig­ sentral, Tromøytunet kl. 11-13.

Fredagspub på Moringen pub kl. 19.00-01.00.

Lørdag 21. februar Livemusikk og under­ holdning på Madam Reiersen kl. 22.00-02.00.

Fredag og lørdag.

Seniorsenteret Tyholmen 7 inviterer til hyggelig samvær med servering av hjemmelagede karbonadesmørbrød og risgrøt, kafe og kake i kafeen hver fredag kl. 11-13.

Treff Galleri No3 Kunst og Miljø på Tyholmen i Arendal inviterer til å se kunstneren Anne Bulien arbeide med maleri i galleriet kl. 11.00-15.00.

Vitensenteret Sørlandet inviterer til å oppleve et spennende energiverksted på Vitensenteret i Eurekabygget i Arendal hver lørdag og søndag i januar og februar kl. 11.00-16.00.

I tillegg kan man utforske senterets interaktive utstilling og bli med på en 3D-reise ut i verdensrommet!

Uteliv Daithi Rua kl. 21-22 og Egil og Kevin (irsk) kl.23.00 spiller på Barrique Øl og Vinstue.

Underholdning Cafékonsert med Arendal ung­ domsmusikkorps i Buen CaféBar i Arendal kulturhus kl. 14.

Konsert Bomuldsfabriken Kunsthall inviterer til konsert med perkusjon/elektronikk-duoen, N.M.O (Naturkunde Museum Ostbayern), bestående av Morten J. Olsen og Rubén Patino kl. 14.00.

Har du et arrangement som du vil ha i Kulturkalenderen?

Send mail til: kultur@arendalstidende.no

Søndag 22. februar Utstilling

Stiftelsen Kjenna holder huset ved Gjennestadkjenna i Øyestad åpent hver søndag kl. 10.3015.00 frem til 7. juni, bortsett fra palmesøndag, 1. påskedag og 17. mai, og inviterer turgåere inn på kaffe og avslapning etter en frisk tur i skogen.

Uteliv Eydehavn Museet i Nesgaten på Eydehavn er et industriog arbeidermuseum med utstillinger om arbeidet ved fabrikkene, boligforhold, fritidsaktiviteter og andre tema. Her kan man også se en fullt utstyrt arbeiderleilighet fra 1920-tallet.

Museet er åpent hver søndag kl.

15-17 frem til 14. juni.

Treff

Quiz på restaurant Symposium kl. 20.00.

Religiøst

Aust-Agder Kulturhistoriske Senter inviterer til åpningen av utstillingen «Barndom» i Kuben på Langsæ kl. 13. Dette er en utstilling for barn og om barn. Tante Sofie og politimester Bastian kommer for å åpne utstillingen. Det blir høytlesing og aktiviteter for barna. Salg av kake og vafler. Kuben holder åpen mandag - fredag kl. 9-15 og søndag kl. 12-15 ut mars, og utstillingen “Chronica” fortsetter også denne perioden. Lesesalen er åpen mandag - fredag kl. 09-15.

Vitensenteret Sørlandet inviterer til å oppleve et spennende energi­verksted på Vitensenteret i Eurekabygget i Arendal hver lørdag og søndag i januar og februar kl. 11-16. I tillegg kan man utforske senterets interaktive utstilling og bli med på en 3D-reise ut i verdensrommet!

Prostigudstjeneste i Trefoldig­ hetskirken i Arendal kl. 11. Tema er «Mer himmel på jord», og det blir en keltisk messe med tekster, salmer og musikk fra de britiske øyer. Medvirkende er Harald Olsen, Fridunn Karsrud, samt prester, organister, kor og øvrige medarbeidere fra prostiets menigheter.

Normisjon inviterer sammen med alle menigheter og foreninger i Øyestad til sangkveld i Norkirken på Nedenes kl. 18. Alle kor, grupper og solister deltar.

Normisjon inviterer til søndagsskole for barn i Norkirken Nedenes hver søndag kl.11.00-12.00, uavhengig av om det er gudstjeneste eller ikke.

Høymesse i Den Katolske Kirke kl.

11.00 og messe på polsk kl. 15.00.

kultur@

arendalstidende.no

35

kunngjøringer

kunngjøringer

annonse? annonser@ arendals­ tidende.no

Besøk oss på:

www.arendalstidende.no 36 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2015

STÅLBJELKER

Ring 37 03 20 30 / 97 03 20 30 Vi tar oss av metallavfallet

- Kamstål - Arm. nett - Vinkelstål - Rundstål - Netting - Jernbaneskinner - Ballastbly - Rør/rørdeler - Plannja Takplater

NYTT OG BRUKT STÅL Longum 4849 ARENDAL

www.longumstaal.no

37

38 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2015

VOLVO V70 DYNAMIC EDITION. FÅ UTSTYR TIL VERDI AV KR 49 300,– • • • • • • • • • • • • • • •

Skinninteriør m/Dynamic kontrastsøm Sensus Navigasjon High Performance stereo og 7" skjerm Aktive Dual-Xenon hovedlys DAB+ radio Svart High Gloss designdetaljer Digitalt kombiinstrument m/TFT fargeskjerm, 3 innstillinger Ekstra interiørbelysning El. innfellbare sidespeil Dynamic luftinntak Ryggesensor Alarm Alu.felger 18" City Safety - autobremssystem LED kjørelys

FRA KR

TOPPUTSTYRT Volvo V70 Dynamic Edition

404.400,-

SPAR KR

49 300,LES MER OM VOLVO V70 PÅ VOLVOCARS.NO * Pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert forhandler. Tilbudet gjelder frem til 31. mars 2015 eller så langt lageret rekker. Gj.sn. forbruk 4,2 l/100 km, CO2-utslipp 111 g/km. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan vise annet utstyr og felger enn omtalt i tilbudet.

VOLVO XC70 DYNAMIC EDITON SPORTSLIG OG RØFF

VOLVO XC70 D4 AWD 163 HK AUT. DYNAMIC EDITION. FÅ UTSTYR TIL VERDI AV KR 49 300,– • • • • • • • • • • • • •

SPAR KR

49 300,-

Automatgir Skinninteriør m/Dynamic kontrastsøm Dynamic seter R-design ratt/pedaler/girspakhode/tekstilmatter Svart High Gloss designdetaljer Sportchassis Alu.felger 18" Sensus navigasjon Digitalt kombiinstrument m/TFT fargeskjerm, 3 innstillinger Ryggesensor High Performance stereo, 7" skjerm og DAB+ Aktive Dual-Xenon hovedlys City Safety – autobremssystem (std)

FRA KR

565.400,-

LES MER OM VOLVO XC70 PÅ VOLVOCARS.NO * Pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert forhandler. Tilbudet gjelder frem til 31. mars 2015 eller så langt lageret rekker. Gj.sn. forbruk 6,4 l/100 km, CO2-utslipp 169 g/km. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan vise annet utstyr og felger enn omtalt i tilbudet.

MANDAG, TIRSDAG, ONSDAG, FREDAG: 08.00-16.00 TORSDAG: 08.00-19.00 LØRDAG: 10.00-13.00 www.facebook.com/jmautoas

firmapost@jmauto.no • www.jmauto.no

39

HISTORISKE ARENDAL

Tunge tak i snø og kulde

ARBEIDSLAG: Stilfulle arbeidere ved Flatenfossen i 1926.

Norge er i dag helt avhengig av elektrisk kraft, og det meste av elektrisiteten vi bruker kommer fra vannkraft.

Vannkraftutbyggingen tok for alvor til på begynnelsen av 1900-tallet, og Arendalsvassdraget var et av vassdragene som ble gjenstand for store endringer.

Utbygger var Arendals Fossekompani,

og utbyggingen kom til å ta flere ti-år.

30. januar 1896 ble Arendals Fossekompani etablert. Etter etableringen kjøpte selskapet opp Bøylefossen i Froland og Flatenfossen på grensen mellom Froland og Åmli. I 1911 ble Bøylefossen kraftstasjon påbegynt, og den første elektriske kraften ble levert sommeren 1913. Samme år ble selskapet

Våren 2015 åpner utstillingen Avtrykk på KUBEN i Arendal.

I utstillingen vil publikum møte fire tidsbilder, fire ulike miljøer, fire ulike aktører, fire ulike handlinger, og fire ulike avtrykk.

De vil også få et innblikk i hvordan elektronisk arkivdanning

40 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2015

notert på Oslo Børs. Kraften fra Bøylefoss kraftstasjon ble utgangspunkt for etableringen av Arendal Smelteverk og Det Norske Nitridaktieselskap på Eydehavn ved Arendal. Arendals Fossekompani utviklet seg etter vært fra et rent kraft­ selskap til et investeringsselskap, og har i dag eierandeler i blant annet Kongsberg Gruppen ASA og NorSun AS.

foregår i dag, og hvordan disse avtrykkene blir bevart?

Gjennom en kunstnerisk tilnærming, vil publikum også få mulighet til å reflektere over en framtid der våre digitale avtrykk kanskje er hvisket ut. Vi i Arendals Tidende er vi stolte over å få presentere noen av avtrykkene KUBEN har oppbevart i sine arkivmagasiner.

ØYSTEIN S. ANTONSEN oan@arendalstidende.no

Det skjedde på denne dag: 20. februar 1962 gjennomfører John Glenn USAs første bemannede romferd.

5 år siden Kampen for Kuben 2,3 ansatte og 80 frivillige jobber på tvers av de ulike tilbudene Kuben eldresenter på Eydehavn tilbyr. På 28 år har de bakt 7000 kransekaker, men Kubens kamp kan ikke vinnes med kaker.

De er avhengig av kommunal pengestøtte

TUNGE TAK: Det arbeides uansett vær og kulde.

50 år siden 36 dager for å slå toller

GJENNOM FJELL: Anleggsvirksomhet ved Bøylefossen rundt 1913.

Den 34 år gamle kvinnen som i Oslo byrett var dømt til 8 måneders fengsel for å ha slått til en tolltjenestemann, fikk i lagmannsretten mandag satt ned straffen til 36 dager.

Tolltjenestemannen grep inn da en av kvinnens venner var på vei fra en tysk båt ved Palekaien med en flaske smuglet brennevin.

Kvinnen gikk til flankeangrep på tolltjenestemannen som ble tilstrekkelig distrahert til at hovedmannen fikk løpe. Lagretten fant i midlertidig at overfallet på tolltjenestemannen ikke var av graverende art.

100 år siden Brændevinet blev sendt

TUNG LAST: Liten traktor, gigantisk rør.

En mand vilde igaaraftes paa Østbanstationen faa sendt 1600 kg brændevin med Bergensbanen. Da der findes en lov, som forbyr forsendelse og en høyesterettsdom, som gaar i motsat retning, var jernbanevæsenet i tvil om, hvorvidt forsendelse burde tilstedes.

Brændevinet blev dog sendt.

Manden betalte 190 kr i overvekt.

41

Ko k k e n G ei r Matelskeren Geir Jacobsen fra Tromøy er utdannet kokk og har jobbet med mat siden 1984. Til daglig er han driftsleder for stor­kantinen på Sam Eyde Videregående skole. Kokken Geir har sin egen blogg, og deler gledelig sine oppskrifter med Arendals Tidendes lesere.

Hjemmelaget pizza

Pizza er blitt en bestselger i Norge etter at Peppes Pizza etablerte seg her på 1970-tallet. Frossenpizza fikk sitt innpass på 1980 tallet.

I dag er det ca. 2000 pizzarestauranter rundt i det langstrakte land, og frossen­ pizza selges i allebutikkkjeder. Grandiosa er den ferdigpizza som er markeds­ ledende, med ca. 50 % av all frossenpizza.

Pizza Biana fra Napoli Pizza, et tynt flatt brød dekket med

toppinger, ble sannsynlig spist i de gamle grekere og romeres tid. Mange regioner har utviklet sine egne varianter. Likevel regnes pizza som en Italiensk rett, og pizza fra Napoli regnes som den ekte og opprinnelige varianten. Det var enkel gatekjøkkenmat som ble spist i Napolis bakgater, og de første pizzaer ble laget hvite, med hvitløk, ansjos, smult, og salt.

Senere ble tomatene som revolusjonerte pizzaen tatt inn. Napolitanerne var de første også til å benytte denne nye

42 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2015

grønnsaken. Trolig var den første pizza med tomater en Pizza Marinara, som består av pizza med tomatsaus, hvitløk og oregano.

Lag den selv!

På 1960 tallet, var det sannsynlig lettere å få tak i pizza i USA enn Italia.

Norge er det land i Norden som nyter mest ferdigpizza. Jeg nyter heller en hjemmelaget, eller en god pizza kjøpt på et pizzeria.

Hjemmelaget pizza med pepperoni og kalkun Lørdag er for mange Pizzakveld.

Her kommer et forslag.

Pizzadeig til to tynne pizza på ca 30 cm.

• 2 ts tørrgjær.

• 1 ss. farin.

• 1 ts salt.

• 2 dl vann.

• 3 ss olje.

• 450 gr hvetemel.

Bland samen alt det tørre, og tilsett så fingerlunkent vann. La deigen eltes i fem minutter i maskin, eller åtte minutter for hånd. Del i to emner. La hvile i 30 min, før deig emner kjevles ut.

Tomatsaus: • 1 bx/pk tomater i biter.

• 2 tomater hakket i biter.

• 1/2 rødløk.

• litt olje til steking.

• salt, pepper, litt sukker, litt hvitløk og litt fennikel frø (Støtes) • Pizzakrydder og basilikum.

• Selvsagt raspet ost.

Fres løken og tilsett tomater. La sausen surre litt. Tilsett krydder og urter. La koke ca 15-20 min.

Garnityr er stekt kalkunfilet i strimler, pepperoni, sjampinjong, løk og cherrytomater. Her bestemmer du mengde selv.

Stekes midt i ovn på 250 grader i ca åtte minutter. Server med hvitløk dressing og ruccolasalat.

Italiensk Pizza Bunnen består av ca. 1 kg hvetemel, 1 ps. Tørrgjær, litt Maldonsalt, 1 dasj pizzakrydder (ca. 1 ts.)’1 god dasj olivenolje(ca 1dl), og lunkent vann. Ha i vann til deigen slipper bollen, blir den for seig tilsetter du litt mer hvetemel.

Deigen heves i bolle eller på benk i 15-45 minutter. Deles i passe deigemner og etterheves litt før utkjevling. Deigen er stor, ca. 30-40 cm. Må passe på brett, i ovnen.

Fyllet består av 1 hakket løk, 500 gr kjøttdeig, 1 1/2 -2 bokser hakkede tomater + 2-3 ss. Tomatpure, litt vann og litt olivenolje, pizzakrydder, litt sukker, salt og pepper.

Stek løken lett før kjøttdeig tilsettes og steking fortsetter. Tilsett litt vann, tomat og pure når kjøttdeigen er brunet. La koke litt. Tilsett så olje, sukker og resten av krydderet. La koke så sausen ikke er for tynn. Smak til så den blir perfekt.

Bunnen er kjevlet ut. Ha sausen på bunnen, rasp ost og dekk toppen. Pynte gjerne som på bildet. Stekes på ca. 220 grader til den er gyllen. Steketid avhenger av ovnen.

Lykke til!

43

kryssord

Vinn Arendals Tidende-krus Riktig svar og vinner publiseres i neste utgave.

Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no BLE ARR. PÅ FEVIK

MAKE UP

HULE

GRIPER

Olga Kube Nodland

ARTIK KEL

MØBLER

TENNER

PREPO SISJON

LAND

STEDS NAVN

TRÅKK

TRE TABELL

FUTTE RAL

PIKE NAVN

HIND RING

AMERI KANSK INNSJØ TILLØP REKKE FØLGE STRUTS NYN. PRON. TIDSROM

TAUS

TRE

TRANG

SEDDEL TELE

KARAK TER PARTI

STATER

PÅLEGG

SURRE

MØBEL DEL

TØNNE

HÅND NERVØS VERKER

NOBEL

SETET FREM DELES

FUGLER

MISTE

GAL SKAP

TILLATE STIRRE

ALV

ÅPNING

TALL

UT AV RADIKAL

LIKE VEL SJARM

TRAU LYSTIG

HAT

PLATE DRIKK

ORGANI SASJON INSEKT

DEMPER

KAR TONG

SAGN KONGE

FASE

ADVERB

MO DERNE HUMRE

EIM SKJUL

DEN PREKEN FØRSTE

ENSLIG

44 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2015

SPREK KER

BEVE GER

MÅNE KNA

UTROP

HOLDE MUNN

LIKE

SPANIA

SLEM FÆLT

RAGER HÅND

KNURR VARIG

PILER

TONE

GUTTE NAVN

RE SPEKT

FLOKK

TIL SIST

GAMMEL EN LADY MANN

EKSI STERER GIKK 300.000 I MINUS I 2014

LIDE

LEVERE = LUFT

AVENY ENE

VISNE

STILLING NERVE

DENGER

BYG NINGER FØR

BLIR SAMDE TITTE LITEN FYR

SVOVEL

FISK

ØM SMERTE

BARE

LÅT YTRET

NY

FOTOER DRIKKE

FORHØYNING BØNN

KLOK

HELLIG

TEKKE

FLID

TALL

UTROP

OMRÅ DENE

UTROP

TONEN MI

DYR KON SERT

TEPPER

ALTER NATIV

LUR

FRANSK ELV

RETT

DEN ELDRE

KUNST UTSTIL LING

OFRET

EGEN ARTET

KAPSEL GLANS

FISK

SKOLE BARN TAK

GLI DYR

REKKE

ELV REKKE

KON JUNK SJON

ANGRE

UNDRE

ORDNER

GUTTE NAVN

Har du løsningen på Arendals Tidendes kryssord?

Send den til post@arendalstidende.no, eller til Arendals Tidende postboks 383, 4804 Arendal. Merk sendingen med «kryssord uke 8»

Send din hilsen til: post@arendalstidende.no

Sudoku

6

1

7

8 5 6 5 3

4 9 8 2 6 7 8 8 3 8 5 1 2 6

9 9 1 4 6 9 3 5 2 7 1 1 8 2 7 6 4 3VETT9 4 6 8F5

8 2 1 4 6 8 3 7 4 5 6 9 5 3 4 2 3 9 5 6 9 1 7 8 GUTTE OMME6 8 5 1 NAVN 2 7 9 1 7O4 2 R3

7 1 8 6 4 3 2I 5 9 S

V

A R V E R

6 8 3 5 2 9 1 7 6 8 2 5 3 4

4 1 7 3 6 9 4 3 1 7 9 8

6 5 4 6 7 2 8 9 5 3 1 4 9 9 8 3 4 1 5 7 6 2 2 3 5 1 2 7 6 3 4 8 9 9 7 3 4 9 8 5 6 2 1 7 8 1 1 7 6 9 2 4 8 5 3 Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post:ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no 5 ÅPNER 2 KNURR 2 5 8 3 7 1 9 4 6 I KJEL 719.FEB 4 - PREPO 3 7 A6 9SELV4 LEREN 8 2 5 1 HAKE S RUAR SISJON 3 8 7 3 4 6 9 8 1 2 5 1T 6 A N D Benn Johan 6 9 1 5 4 2 B3 7E8 N

7 4 2 8 9 6 1

6 8 5 3 2 7

4

Løsning kryssord uke 7

ØGLE

OVER TAR DYR

G E K K O GROV

MØTTE BARE 17 OPP TIL

I DIKT

INSEKT

R U TONE

KLIN OSTEBY

EN FLEKS NES BRAKET

TITTEL

S Ø L

VOKA LER

N

LIKE

L

N E S T E

N G RAGET

LANG FETT

L

S

I

D

STAD FARGE

HADDE ÅPEN DAG 28.

JANUAR

L

TEPPER

R E

T A B

I

E N S T S ØNSKER

I

N A V N N

SOLID

I

S S E

L

I

I FELLE LE DELSE

PREPO SISJON

D

LAND PRO NOMEN

I

A V S I

LIKE VEL TREET

TALL

PULVER VANN VEI

M E L

OKSY GEN

O

RED SKAP BRUK KET

S

L E

SVELG

V R E

G A P

I

IRRI TERE

PRO NOMEN DYR

VARP RØYS

G D R

V A R E

VIRKE LIG

H A R N

LØGN AKTIGE

D U

GRU

YTRER SKAP NING

B Y

Ø

R Y E R

FUGLEN

R

SMERTEROP

T

UKJENT SIVBÅT

FLYSELSKAP

I

ALDER OLJE SEL SKAP

A R

N N

MO DERNE HVILTE

Svar: «Driver nettsiden til Rygene IL».

Vinner av Arendals Tidende-krus er: Bjørn Nyhus, Kolbjørnsvik

ELV

Å

S A S KRAFT LØS

B

A M U

ORGANISASJON RE KLAME

A A

Å R DANS

FJERN SYN

T V

DRIKK KIKKER

T E

S

R

S K R E K K S MÅL

I

R E E L L A S

E N

UTVALG

I

E R

S K O L E MÅL BLIR SAMDE

J OE

R Y G E N E LIKE

MYNT

K U P P

L U E

E

L E L L I

L A B B

B E D R A N

O

POTE

P O N N

K R Y

SVENSK SEL SKAP

EIER

A T A L

E G N LÅT

J E T

E

K N U R R E

S T A T

U T G I

OMRÅDE

FLY TYPE

G R Å

E N E MUKKE

VIL TILBY KNIV SLIPING

S A

HODE PLAGG KARAK TER

SOLO TONE

P

EKKEL FAG

NORGE

PUBLI SERE

F E M T

T

SVIKE KORN BANDET

N

G

STOLT

I

DYRET FARM

BLANDE UT

YTRET

E D E N

G R A N

T E L FISK BEHOLDERE

S T Ø

KJEDE LIG

TILLIT

M E L O N TRE LAKKE

T R O L

TOPP

BIBELSK HAGE REKKE FØLGE

I

SANN SYNLIG SIKTE

STRØM

I

S T

LIK ASIATER

STUND

T

DRIKK STEM MEN

ORDNE

SLIT

I

SY

SPANIA

A L B U E N

E R

E

U

U

ELE GANSE

S

ARTIK KEL

R O D E O

NY

HELLIG

O R K

SIDE GLØDE

E

O D E LEDDET VAG

F Å R TO

FUGLER

MO DERNE

I

TALL VIS

FRUKT MOTTAR

I

D E M Y L D R

B L EKSI STERER

R

L E G E DOKTOR OPP VISNING

M A R V E

H U M L E FOTO GRAF LYS

SMERTE PRO NOMEN

Rislaa

E

VALØR

D L E

BÅL

N

TILLATE ØYNE

KØYE

TEKKE

EIRE

S

I

T

TONE HASTER

R E

I

L D

L A

LEVERE

S E N G

V E R D

I

Marit Hanssen 12.09.1936 – 12.02.2015 Arendal Erling Ingar, May Elin, Kjell, Pia Irene, Frank-­ Robert, Julian Alexander, Mia Emmeline, Christian, Martin, Emilie, Jenny, Alice og øvrige familie.

Bisettes i Arendal kapell tirsdag 17. februar kl. 10.30.

Ingeborg Kristine Fløistad 07.09.1918 – 13.02.2015 Tore, Grethe Marie, Berit, Frode, Christian, Elin, Amalie, Robin, Kine Malin, Håkon, Tobias, Aron Leander, Madeleine og øvrige familie.

Bisettelse i Arendal kapell tirsdag 24. februar kl.

12.30.

Stanley Marcussen 26.12.1963 – 10.02.2015 Fevik / Rikshospitalet Tone, Malin, Line, Ruth Irene, Tore, Glenn, Torill, Eileen, Haldis, Edvin, svigerinner, svogere, nieser, nevøer, venner og kolleger.

Begraves fra Fjære kirke tirsdag 24. februar kl. 13.00.

Liv Marion Ruud Tallaksen 03.10.1943 – 15.02.2015 Arendal Harald, Marianne, Morten, Linda, Benni, Hilde, Lennart, Thomas, Tina, Silje, Stian, Ananda, Viktoria, Saga, Christoffer, Oddny Ananda, Olav, Lilly Margrethe, Odd Olav, Hans Petter og øvrige familie.

Begraves i Barbu kirke fredag 20. februar kl. 12.30.

Jan Kristian Danielsen 6 9 – 12.02.3015 1 09.02.1960 8 43 94 1 Bjorbekk 8 Solveig og øvrige familie.

5 20.

5 6fredag 8 februar 22 7kl.

Bisettelse i Arendal kapell 14.30.

5 3 6 9 7

1 7 86 9 7 Thrana Helmer Johan 11.04.1944 6 - 16.02.2015 9 8 3 8 3 Arendal 5 Ken1 1Frank Johannes, 8 5 2 Bjørn, Aud9 Marit, Reidun, neth, Mats, Lone, Theo 3 4familie. 9 4 Marinius, 6 1og øvrige Begraves fra Arendal kapell onsdag 25. februar kl.

2 6 12.30.

Løsning sudoku

9

Dødsfall

9 5 7 1 2 6 3 4 8

3 2 1 8 7 4 9 6 5

8 6 4 5 3 9 1 2 7

2 8 5 3 9 1 6 7 4

1 3 6 4 5 7 8 9 2

4 7 9 2 6 8 5 1 3

7 1 8 6 4 3 2 5 9

6 4 2 9 8 5 7 3 1

5 9 3 7 1 2 4 8 6

4 9 5 3 1 2 8 7 6

6 8 1 4 7 5 2 3 9

7 3 2 9 6 8 5 4 1

2 4 7 8 9 3 1 6 5

8 1 6 5 2 7 3 9 4

9 5 3 6 4 1 7 8 2

5 7 4 2 8 9 6 1 3

3 6 8 1 5 4 9 2 7

1 2 9 7 3 6 4 5 8

45

3 6 4 7 8

7 4 2 8 9 6 1

FREDAG 20. FEBRUAR

FREDAG 20. FEBRUAR

46 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2015

LØRDAG 21. FEBRUAR

LØRDAG 21. FEBRUAR

SØNDAG 22. FEBRUAR

SØNDAG 22. FEBRUAR

47