Arendalstidende 20150227 000 00 00 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

Arendals Tidende magasin

HELG

Kun

10 kr

2 200 fattige barn i fylket:

Oppfyller feriedrømmen Side 6-11

Pris: 10 kr

Uke 9 - 2015 - Nr. 16 - 10. årgang

LEDER / INNHOLD

LEDER Fattigdommen til livs

106 barn på håndballskole i vinterferien

En uke med flotte opplevelser for barn og unge i Arendal og resten av Aust-Agder er tilbakelagt, og for noen ble nettopp denne vinterferien helt spesiell. I dagens utgave av Arendals Tidende kan du lese om vintercampen på Kilandsenteret i Grimstad. Til denne ble barn fra hele Aust-Agder invitert med ett forbehold, kun de som ikke får muligheten til reise og oppleve ting i ferien til vanlig fikk lov å komme. Fire dager med skøyting, lysstøyping, tinnstøyping, snøscooterkjøring, fisking og varm kakao rundt bålet ble for rundt 30 heldige barn fra vårt fylke en gledelig avveksling fra hverdagen. I Aust-Agder er det i dag 2 200 barn som defineres som fattige. Disse kommer fra familier som av ulike årsaker ikke har råd til å dra på ferie for å oppleve noe stort, og hvor foreldre ikke har økonomisk frihet nok til å ta fri fra jobb i skoleferiene. Dette er lett å glemme når vi tar oss en tur til byen og ser jakker, vesker og telefoner i mangetusenkronersklassen på alle kanter. Åpner du først øynene for problematikken er det imidlertid ikke vanskelig å se. Følgende tekstutdrag er hentet fra en nettside som formidler hjelp til dem som trenger det nettopp her i Aust-Agder. «God fredagskveld. Vi har en mamma som har bedt om sko til sin tenåring. Han bruker 44-45 i sko og har for tiden ikke vintersko. De skal ut på skogstur så håper noen har et par varme sko.» «Vi har fått melding fra en mor som lurte på om noen hadde mulighet til å hjelpe henne med litt mat til datterens kattepus. De går gjennom en tung økonomisk periode og pengene strekker ikke helt til.» «Vi har nå en familie som sliter for tiden og ikke har så mye til overs. De har spurt oss om vi kan få tak i litt mat slik at det kan lette litt på presset. Denne familien har en liten på 9 mnd som de prioriterer selvsagt men om vi kan samle inn litt til babyen så kan de slappe litt av» Sentralbanksjef Øystein Olens tale var klar da han tidligere denne måneden så inn i glasskula når det gjelder økonomien i Norge det kommende året. Arbeidsledigheten vil bare øke, konkluderer han. I en kommune med høy arbeidsledighet og mange som allerede sliter er dette ikke et godt tegn, og risikoen for at enda flere vil få en tøff hverdag er stor. I den virkeligheten er det verdt å berømme arbeidet Kilandsenteret gjør for Grete A. Husebø barn og unge i familier som sliter. Ansvarlig redaktør

SIDE 24-25

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101

gah@arendalstidende.no

tab@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Christensen Mob: 974 39 024

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172

wme@arendalstidende.no

lch@arendalstidende.no

ehe@arendalstidende.no

maa@arendalstidende.no

Journalist Aina Ludvigsen 922 65 671

Grafisk designer Henning Jon Grini Mob: 40008120

alu@arendalstidende.no

hjg@arendalstidende.no

Spaltist Øystein S. Antonsen Mob. 922 83 794

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

oan@arendalstidende.no

tli@arendalstidende.no

Fotograf Jarle Kavli Jørgensen Mob. 970 01 043

Abonnement: 40 69 22 22 abonnement@arendalstidende.no

jkj@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22 Trykk: ATL Grafisk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Mandag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no Forsidefoto: Grete A. Husebø

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2015

TromĂ¸ymannen som kjempet mot isfjell og pingviner SIDE 34-35

Arendals Tidendes lokale kryssord

Hvem er dette? SIDE 40

UKAS NAVN

Foto privat.

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2015

Hver fredag tar Arendals Tidende en prat med en aktuell person. Har du en idé om noen vi bør snakke med? Tips oss på post@arendalstidende.no

Ny næringsleder

Engasjert

Stolt sørlending

NAVN: Morten Haakstad 48-åringen står på trappene til å overta som leder i Arendal Næringsforening. Nå gleder han seg til å bli bedre kjent i næringslivet, bidra til en enda bedre utvikling og gi liv til morgendagens ledere i regionen. LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

- Hvorfor søkte du på stillingen som ny leder for næringsforeningen? – For det første har jeg vært med i styret i to år og har blitt godt kjent med arbeids oppgavene og områdene som foreningen jobber med. Dessuten er det spennende å få lov til å være med å legge forholdene til rette og påvirke hvordan næringsutviklingen kan være i vårt distrikt. - Hva slags erfaring har du fra næringslivet? – Etter at jeg var ferdig med å studere har jeg jobbet i næringslivet i Oslo og Arendal. Jeg har blant annet vært direktør og plass-sjef på Windy Boats AS, og har gjennom denne perioden erfart at vi er en region med masse kompetanse og mange dyktige folk. Jeg har også jobbet i klesbransjen, i Match-kjeden. Der fikk jeg erfaring av å jobbe i et andelslag som en medlems-eid organisasjon. Jeg var med på prosessen med å fusjonere til et stort kjede konsern, Scandinavian Retail Group ASA, og har gjennom denne prosessen fått mye god og verdifull erfaring. - Hvordan blir det å fylle skoa etter Hans A. Iversen, som har vært foreningens ansikt utad i åtte år? – Hans har gjort en fabelaktig jobb med foreningen i kraft av den posisjonen han hadde fra før av. Han har greid å skape et solid fundament, og samtidig skape tillit mot kom muneadministrasjonen og lokale politikere, samt samlet store deler av næringslivet. Han har gjort en kjempejobb, men jeg tror nok at jeg kan bidra på noen andre områder og være med å tenke litt nytt. Jeg tenker at det er bedre å ta over en forening der lederen har gjort en god jobb som jeg kan være med å bygge videre på, enn om det hadde vært en skakkjørt forening. Min oppgave blir å bygge videre på det, og rette meg enda mer mot de kommende generasjoners næringsliv. Det er som i alle andre

sammenhenger en kontinuerlig utskiftning. En viktig oppgave blir å tiltrekke oss morgendagens ledere, gjøre det attraktivt for dem, og gi dem det de vil ha.

viktig. Jeg tror også min erfaring fra næringslivet i Oslo har vært med på å gi et godt fundament. I tillegg kjenner jeg foreningen ganske godt etter å ha sittet i styret i to år.

- Hvilke endringer vil folk legge merke til med deg bak roret? – Jeg føler ikke at det er behov for store kursendringer for Arendal Næringsforening, men jeg føler at vi må gjøre foreningen enda mer attraktiv å være medlem i, med de problem stillingene som morgendagens bedrifter vil møte, og det vil jeg bruke litt tid på. Jeg må også sette meg inn i hvilke oppgaver som er viktig for at vi kan hjelpe bedriftene på best mulig

- Næringsforeningen har over 300 medlems bedrifter. Hvordan blir det å være ansiktet utad for så mange? – Det er først og fremst bedriftene som må være flinke på å gi oss gode saker, og hvis vi kan hjelpe noen eller flere til å bli bedre, da har vi greid noe! Jeg tror jeg kommer til å bli enda mer stolt over hvor mange dyktige bedrifter vi har her når jeg får et større overblikk. Jeg ser ikke på dette som en oppgave som tynger, snarere tvert i mot, jeg gleder meg til å bli bedre kjent og bidra til en bedre utvikling.

Jeg ser ikke på dette som en oppgave som tynger, snarere tvert i mot, jeg gleder meg til å bli bedre kjent og bidra til en bedre utvikling. måte. Hva er det vi må finne ut av? Hva er det bedriftene ønsker at vi skal hjelpe dem med?, og hvordan gjøre oss til en naturlig samarbeids partner både for kommunen, og næringslivet? Vi må komme i en posisjon der vi er en naturlig instans man ringer og rådfører seg med. - Hva tror du var utslagsgivende for at styret valgte akkurat deg til denne jobben, av totalt tolv søkere? – Hehe, det må jo nesten de svare på, men jeg tror min erfaring, og etter 14 år på en bedrift som har opplevd både opp og nedturer har vært

- Hva er din siste jobb? – Jeg jobber deltidsstilling for to lokale gründere, i firmaene Stable AS og FranCon AS. Begge holder på med en del prosjekter som skal ut i markedet, og jeg fungerer som henholdsvis salgssjef og kommersiell sjef. Det å jobbe med gründere har vært en nyttig erfaring, spesielt med tanke på hva slags barrierer og hindringer folk med nye tanker møter for å komme videre. Jeg skal fortsette å jobbe med dette, og slik bildet er i dag så tror jeg det skal gå fint å kombinere dette med jobben som leder for næringsforeningen. - Hva gjør du når du skal koble av på fritiden? – Da er jeg sammen med familie og venner. Jeg prøver også å trene jevnlig, og jeg går en times tur hver dag. Ellers så har jeg ingen spesiell hobby. Jeg har alltid jobbet mye, så det har begrenset seg selv. De jobbene jeg har hatt har blitt en del av livstilen min. - Hvordan beskriver du deg selv? – Jeg sitter sjeldent på raua, det har jeg ikke tid til.

ENGASJERT: Jon forteller engasjert om aktivitetene Kilandsenteret har å by på. Han er også over gjenomsnittet opptatt av barnefattigdom, og har lagt mye sjel i å arrangere kule ferieopplevelser for barn som kommer fra fattige kår.

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2015

AKTUELT

Visker ut barnefattigdom i ferieparadis Jon Tønnevold tilbyr gratis vinterferie til behovstrengende barn i hele fylket. TEKST: GRETE HUSEBØ gah@arendalstidende.no FOTO: LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

– Vi klør oss litt i hue her om dagen. Det er nesten ikke minusgrader, men 37 centimeter is på vannet, sier Jon Tønnevold idet han ønsker Arendals Tidende velkommen til Kilandsenteret på grensa mellom Grimstad og Herefoss.

Tønnevold er daglig leder på senteret som foruten å leies ut til private samlinger som bursdager, jobbfester og seminarer, flere ganger i året står for arrangement for familier som ikke har midler til å oppleve noe ekstra i hverdagen. – Jeg kommer ned med motorsaga etterpå så vi kan få hull på isen, smiler han til samboer Julia Winge som er ute for å sørge for fisk til dagens middag.

Bare timer før Arendals Tidende manøvrerer seg bort fra byens nyopp sprungede snøklokker og tulipanskudd og inn mot innlandets vinterlandskap, har Tønnevold vinket farvel til 30 barn som ikke har råd til å dra på en egen vinterferie, rundt ti av dem var fra Arendal.

Fortsetter

AKTUELT

KJØKKENHJELP: På Kilandsenteret hjelper alle til. Her forbereder 18 år gamle Amalie fra Arendal dagens middag på kjøkkenet.

– De kom på fredag og var her til mandag. Vi har hatt det helt topp, smiler den daglige lederen av aktivitetssenteret mens han stolt viser frem et stort uteanlegg med jungelløype, klatrevegg, klatrestolpe og en stor samling båter og kanoer. Inne i hytta er det overnatting til 70 personer, og i en stor samlingssal med grove

tømmervegger og elgskinn til pynt danner en enorm støpt peis et naturlig midtpunkt. Kilandssenteret eies av Grimstad Røde Kors med Tønnevold som daglig leder. Hele året gjennom tilbyr senteret aktiviteter til barn, ungdom og voksne, både med mye og med lite midler. På timeplanen under vintercampen som ble arrangert for fattige

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2015

barn i fylket sto alt fra overnatting ute i telt, skøyting og klatring til støpning av lys og tinnfigurer. Kostnadene på omkring 100 000 kroner ble dekket av Friluftsrådet Sør og Grimstad Røde Kors.

Utbredt fattigdom

Til tross for at Norge er regnet som et av verdens beste land å bo i, er fattigdom ingen

UT PÅ TUR: Med mottoet «Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær» gjør Julia seg klar for å gå ut i snøføyka.

GODE RELASJONER: Jon og de andre på senteret fungerer som gode forbilder og ressurspersoner for barn og unge.

SKØYTER TIL ALLE: Har du ikke egne skøyter trenger du ikke å fortvile. På Kilandsenteret er det skøyter til alle, slik at ingen trenger å bli holdt utenfor når de skal teste skøyteisen.

uvanlighet. 84 300 norske barn er regnet som fattige, fordelt på 428 kommuner blir dette gjennomsnittlig 196 fattige barn i hver kommune. I Aust-Agder regnes 2 200 barn som fattige. – Jeg mener det skal være omkring 880 barn som betegnes som fattige i Arendal, sier Tønnevold. Han forteller at han møter barn som trenger

hjelp av flere forskjellige årsaker, og sier at en tur på senteret kan gjøre stor forskjell for mange. – Vi ser at de som kommer hit i ferien gleder seg til å komme tilbake på skolen. For første gang kan de hevde seg når læreren spør hva de har gjort. Og de er så stolte når de forteller at de har vært på orienteringsløp midt på natta eller sovet ute i telt, at

de ikke bryr seg om den klassekameraten som har vært på en flott tur til Disneyland i Paris. Det er de enkle og nære opplevelsene som sitter igjen hos barn tror jeg. De husker bedre at pappa plumpa i vannet på fisketur enn en tur til Paris, mener den daglige lederen. Fortsetter

AKTUELT

PILKING: Her er Sofia og Maksime i full gang med å lage hull i isen slik at de kan håve inn dagens fiskemiddag.

Redd Barna definerer fattigdom i Norge som familier med under 50 prosent av medianinntekten i befolkningen. Dette er samme typen inntektsmål som benyttes i Tiltaksplan mot fattigdom. Barn som bor i en husholdning med to voksne og to små barn gir med denne definisjonen en fattigdomsgrense på 204 435 kroner i årlig inntekt. Tønnevold møter barn fra alle sosiale lag i sin jobb, og forteller at de må være svært oppmerksomme når de inviterer til sponsede turer og samlinger, for at ingen skal føle seg fattigdomsstemplet.

komme hit. Hvis foreldrene for eksempel sier at de ikke har bil til å frakte barna opp betaler vi for en taxi som kan hente dem. I tillegg har vi skøyter, redningsvester, ullundertøy, vintersko og alt du kan tenke deg til utlån her.

– Ingenting skal stoppe barna fra å

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2015

Det hender at barn kommer i joggesko og sommerjakke Jon Tønnevold

– Møter dere ofte barn hvor foreldrene for eksempel ikke har råd til vintertøy? – Absolutt. Det hender at barn kommer i joggesko og sommerjakke, men det skal ikke prege opplevelsen de har her. Så da sniker vi ryggsekken litt unna og fyller på med det de kommer til å trenge under turen, forklarer han.

Ferie for alle

Samtlige skoler i Aust-Agder fikk invitasjon til å be elever i femte og sjette klasse med på vintercampen på Kilandsenteret som i år ble arrangert for fjerde gang. Det er lærerne som vurderer hvilke barn som bør få dette tilbudet, og før de skal gjøre den vurderingen får de beskjed om

KLATREVEGG: Blant aktivitetene på senteret finner vi denne klatreveggen.

VARIERT: På senteret er det mange varierte aktiviteter, og om du ikke ønsker å være ute i naturen, kan du blant annet lage lekre lys.

HØYTSVEVENDE: I dette klatrestativet arrangeres det spennende konkurranser og leker.

at turen er myntet på barn som ikke har mulighet til å gjøre noe særlig ekstra i hverdagen. – Barn kan være rike på opplevelser, men fattige på kroner, like fullt som de kan være rike på kroner og fattige på opplevelser. Det finnes mange fattige rundt oss, sier han og fortsetter. – For oss som jobber her kan det bli tøft å ta imot disse barna. Det er ikke lenge siden vi hadde ei jente som absolutt ikke ville dra herfra. Hun sto og holdt seg fast i gjerdet og skreik fordi hun så gjerne ville bli, sier han. 18 år gamle Amalie fra Arendal er en av flere deltidsansatte som arbeider sammen med Tønnevold på senteret. Hun er på

jobb hele vinterferien, og forteller at hun stortrives med å tilrettelegge for fine dager for barna som kommer. – Jeg føler egentlig at jeg har verdens beste jobb, smiler hun mens hun vasker et par gryter på kjøkkenet og gjør alt klart til lunsj.

Motiveres av glede

Senteret på Kiland har kostet åtte millioner kroner å etablere, og bygges stadig ut. Tønnevold forteller om en beinhard jobb for å holde prosjektet gående, og om en evig søken etter sponsormidler og offentlig støtte. – Jeg har en timelønn omtrent som en kvart industriarbeider, ler han på

spørsmål om hva som motiverer til å fortsette arbeidet blir han imidlertid med ett mer alvorlig. – Da vi var samlet her siste kveld før en camp var ferdig i sommer blåste jeg i fløyta kvart på elleve, og alle vet at det betyr leggetid. Men ungene var helt dårlige etter å få lov å fortsette litt til, så da bestemte jeg meg for å overraske dem. Jeg blåste i fløyta en gang til og gav alle beskjed om å stille i badetøy nede ved vannet om fem minutter. Der grillet vi marsmallows på bålet og nøt livet med nattbading. Og mens vi satt der hørte jeg to gutter si «dette har vært verdens beste dag». Det ga meg en måneds ny motivasjon.

VOLVO V70 DYNAMIC EDITION. FÅ UTSTYR TIL VERDI AV KR 49 300,– • • • • • • • • • • • • • • •

Skinninteriør m/Dynamic kontrastsøm Sensus Navigasjon High Performance stereo og 7" skjerm Aktive Dual-Xenon hovedlys DAB+ radio Svart High Gloss designdetaljer Digitalt kombiinstrument m/TFT fargeskjerm, 3 innstillinger Ekstra interiørbelysning El. innfellbare sidespeil Dynamic luftinntak Ryggesensor Alarm Alu.felger 18" City Safety - autobremssystem LED kjørelys

FRA KR

TOPPUTSTYRT Volvo V70 Dynamic Edition

404.400,-

SPAR KR

49 300,LES MER OM VOLVO V70 PÅ VOLVOCARS.NO * Pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert forhandler. Tilbudet gjelder frem til 31. mars 2015 eller så langt lageret rekker. Gj.sn. forbruk 4,2 l/100 km, CO2-utslipp 111 g/km. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan vise annet utstyr og felger enn omtalt i tilbudet.

VOLVO XC70 DYNAMIC EDITON SPORTSLIG OG RØFF

VOLVO XC70 D4 AWD 163 HK AUT. DYNAMIC EDITION. FÅ UTSTYR TIL VERDI AV KR 49 300,– • • • • • • • • • • • • •

SPAR KR

49 300,-

Automatgir Skinninteriør m/Dynamic kontrastsøm Dynamic seter R-design ratt/pedaler/girspakhode/tekstilmatter Svart High Gloss designdetaljer Sportchassis Alu.felger 18" Sensus navigasjon Digitalt kombiinstrument m/TFT fargeskjerm, 3 innstillinger Ryggesensor High Performance stereo, 7" skjerm og DAB+ Aktive Dual-Xenon hovedlys City Safety – autobremssystem (std)

FRA KR

565.400,-

LES MER OM VOLVO XC70 PÅ VOLVOCARS.NO * Pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert forhandler. Tilbudet gjelder frem til 31. mars 2015 eller så langt lageret rekker. Gj.sn. forbruk 6,4 l/100 km, CO2-utslipp 169 g/km. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan vise annet utstyr og felger enn omtalt i tilbudet.

MANDAG, TIRSDAG, ONSDAG, FREDAG: 08.00-16.00 TORSDAG: 08.00-19.00 LØRDAG: 10.00-13.00 www.facebook.com/jmautoas

ﬁrmapost@jmauto.no • www.jmauto.no

SAMFUNN

Fengslende planer i Froland Prosjektgruppa for Blakstadheia Fengsel struttet av selvtillit, men også sørlandsk beskjedenhet da de presenterte fengselsplanene for justiskomitéens viktige mann. Tekst og foto: ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

BLAKSTADHEIA FENGSEL: I dette området på Blakstadheia i Froland er Østre Agder-kommunene enige om at et nytt fengsel på Agder bør ligge.

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2015

Sist tirsdag var Fremskrittspartiets Jan Arild Ellingsen, stortingsrepresentant for Nordland, medlem av justiskomitéen og saksordfører på Stortinget om sonings kapasitet i norske fengsler på besøk i Froland. Her møtte han prosjektgruppa for Blakstadheia Fengsel, representanter fra samarbeidskommunene Østre Agder, fengselet, grunneiere og fylkespolitikere for å få en orientering om fengselsplanene de ønsker å få realisert i Froland.

Det blir ett fengsel

Politimester Kirsten Lindeberg i Agder politidistrikt fortalte før jul i fjor at hun ønsker nybygging av fengsel på Agder med 300 plasser velkommen, men at det bør bygges to fordi det vil sikre bedre rehabilitering av de som sitter inne. I Froland helte Ellingsen kaldt vann over ønsket, og sa til Arendals Tidende at det bare skal bygges ett fengsel med anslagsvis 250 plasser. Det er 50 plasser færre enn stortings meldingen om kriminalomsorgen signaliserte før jul. Han fortalte videre at det er han, Kristelig Folkepartis Kjell Ingolf Ropstad fra Evje og Høyres Margunn Ebbestads konklusjon som kommer til å få avgjørende betydning om hvor fengselet til syvende og sist blir bygget. Når de har falt ned på et valg mener han grupperingene deres i Stortinget vil høre på dem. Her faller av gjørelsen når stortingsmelding nummer 12 om soningskapasitet debatteres i nasjonalforsamlingen 5. mai.

Byggestart i 2016

Ellingsen fikk ordet da forsamlingen i Frolandia hadde fått blodsukkeret i sving med smørbrød av lekker frolands kvalitet. Han innledet med avklarende informasjon om regjeringens ønsker for innholdet i planene fra de forskjel lige fengselsfrierne. For det er ikke bare Froland som prøver å gjøre seg lekker for å få den nye store institusjonen på Sørlandet. Både Mandal i Vest-Agder og Lillesand vest i Aust-Agder ivrer etter å få være vertskommuner, i tillegg til de åtte Østre Agder-kommunene som har samlet

INFORMASJON: Stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen fra Fremskrittspartiet grillet det lokale utvalget som jobber for nytt fengsel på Blakstadheia for planene.

seg om at den beste løsningen ligger på en hei i Froland kommune. Ellingsen slo fast at bestillingen fra regjeringen handler om at det skal bygges ett fengsel. Det skal ligge på Agder, men hvor er det ennå ingen som vet. Han varslet at det jobbes for å kunne starte opp prosjektet antakelig neste år og at det etter all sannsynlighet vil være et offentligprivat samarbeid (OPS-prosjekt). – Det kommer til å bli bygd ett fengsel, mest sannsynlig som et OPS-prosjekt. Dere som har det på fakturaen ligger godt an, sa Ellingsen.

Etterlyste det «unike»

Han spilte ballen over bordet til prosjekt gruppa og sa at når han nå bruker tid på å treffe aktuelle fengselskommuner, er det det unike i de ulike prosjektene han gjerne vil høre om. For å bli over bevist må prosjektet innebære noe som de andre ikke har, noe han sa han regnet med at frolandsordføreren og resten av prosjektgruppa hadde en plan på. Prosjektkoordinator for Blakstadheia Fengsel, Rune Høgevoll, sto for den formelle presentasjonen av innholdet i planen, men ble supplert av flere ved bordet underveis. Fortsetter

SAMFUNN

PLANBÆRER: En egen planbærer hadde været og føret imot seg da planplansjen skulle ned i bilen igjen, men til alt hell gikk det greit.

LUNSJPRESENTASJON: Mange satte pris på serveringen etter å ha fått omvisning i Frolands stolthet «Frolandia» før presentasjonen av fengselsplanene.

Han la frem den opprinnelige illustrasjonen over området, som viser et tenkt fengselsområde på 150 mål, med plass til 150 innsatte. Høgevoll sa at området enkelt kan utvides til 300 mål, og at det ligger klart til å sprenges ut og planeres så raskt det blir regulert til riktig formål. Froland kommune har for kort tid siden varslet oppstart av planarbeid på området, for å omregulere industriplanen for Blakstadheia industriområde del to nettopp med tanke på å kunne få plass til ett større fengsel.

Argumenterte for Froland

Høgevoll kjørte gjennom en presentasjon på fjorten sider argumentasjon på hvorfor Froland er unikt i fengselssammenheng på Agder. – Ved valg av ny lokasjon har vi 100 ansatte med kompetanse i Arendal

KART OG TERRENG: Arrangørene hadde med seg e tenkt lokalisert. Men vararordfører Anders Kylland i A

FØLGENDE BLE TRUKKET FREM:

• Froland idrettsanlegg med en rekke idrettstilbud i nærområdet • Umiddelbar nærhet til Arendal Lufthavn Gullknapp som har fått konse sjon for ruteflygninger • Kort avstand, seks kilometer, til Arendal brannstasjon og den kommende politistasjonen på Stoa • Nærhet til utdanningstilbud på Sam Eyde videregående skole, Universitetet i Agder i Grimstad • Tett på Sørlandet Sykehus Arendal, som også har et psykiatritilbud • Knutepunktet for kollektivtrafikk på Harebakken er sentralt • Og ikke minst at Arendal fengsel allerede i dag har 100 ansatte som kan ta fatt på å bygge opp fengselstilbudet på Blakstadheia fengsel i dag som kan ta over, sa Høgevoll. Tillitsvalgt for fengselsansatte i Arendal Fengsel, Sigurd Steffensen, supplerte med å fortelle om da Ringerike fengsel ble etablert og ikke hadde ansatte på plass. – Ringerike gikk på en blemme ved og ikke ha en stab på plass. Det er viktig å ha en grunnstamme, for det vil stadig være

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2015

utskiftning. Det er blitt et kunnskaps orientert yrke, og det er ikke bare å ta folk inn fra gata slik noen tror. Securitas kan ikke komme inn og ta over jobben vår, for å si det sånn, sa Steffensen.

Høyt og usjenert

Et annet poeng som ble lagt frem er at

GODT UTSTYRT: Stortingsrepresentant Ingebjørg Amanda Godskesen var ikke bare godt kledd for frolandsværet, hun hadde også hodelykt parat på lua.

Kylland ved bordet fikk beskjed om at slik beskjedenhet må det bli slutt på!

Så, finansene da?

en stor plansje, som ble forsvinnende liten ute i det store terrenget der Blakstadheia Fengsel er Arendal klarte å orientere seg.

området fengselet er planlagt på ligger usjenert til. – Selve området ligger også høyt uten innsyn til fengselet, noe som også er et viktig poeng, argumenterte Høgevoll. Poenget med utdanningstilbudet tok varaordfører Anders Kylland i Arendal fatt i og trakk i tillegg til yrkesfag tilbudet på Sam Eyde frem Arendal voksenopplæring som en høykompetent institusjon med omfattende kompetanse på undervisning av fremmedspråklige. Ellingsen ble etter hvert varm i trøya og fikk stilt flere kritiske spørsmål til prosjektet, blant annet om det lokale psykiatritilbudet opp mot et nytt fengsel. Han spekulerte i at det i fremtiden vil felles flere forvaringsdommer som vil være med å utfordre fengselsvesenet. – Vi har en faglig sterk psykiatrisk

avdeling i Arendal, understreket ordfører Einar Halvorsen fra Høyre, da han hadde fått spist opp lunsjen. Han ankom møtet litt uti presentasjonen, litt forsinket. – Jeg har hatt møter med noen av konkurrentene deres som også sier at de har det beste prosjektet. Hva er det unike her? lurte Ellingsen på. Høgevoll pekte umiddelbart på beliggen heten om at fengselet er planlagt høyt liggende og uten innsyn. Ellingsen ble ikke fengslet av det argumentet og kom menterte tørt at akkurat beliggenhet var det Lillesand kommune også hadde sagt. Igjen ble nærhet til andre institusjoner, kompetanse, fangetransport og belig genheten trukket frem. Men også den sørlandske beskjedenheten ble uttalt i samme åndedrag som prosjektgruppa he vdet å ha det beste tilbudet, noe Ellingsen i en kommentar til varaordfører Anders

Da presentasjonen nærmet seg avrunding og avreise i minibuss til fengselstomten på Blakstadheia snart sto for tur begynte Ellingsen å stille spørsmål ved hvorfor i alle dager prosjektet ikke hadde en eneste side i presentasjonen som handlet om finansiering. Det mente han var vesentlig informasjon, og var klar på at ønsket er en finansieringsmodell der kommunen ikke har en lederrolle. – Både Lillesand og Mandal har dette på plass. Finnes det lokale selskaper med muskler til å ta dette? lurte Ellingsen på. – Det er sikkert mange som har muskler til det. Fossekompaniet har sagt at de er i utgangspunktet interessert i å se på dette, svarte frolandsordfører Sigmund Pedersen. Og da det ble snakk om finansielle muskler våknet bankmannen i ordfører Einar Halvorsen fra Arendal. – Som gammel bankmann tror jeg investorer er det minste problemet når en ser på kontantstrømmen. Jeg tror ikke det er vanskelig å få til et OPS-prosjekt, kvitret han. Ordfører i Tvedestrand Jan Dukene, som også er styreleder i Østre Agder-samarbeidet tok helt på tampen ordet og takket Ellingsen for tydelighet, og nøstet det hele sammen. – Når det gjelder det unike så har vi hele tiden holdt oss til kravspekken, og så spørs det jo da om dere holder dere til kravspekken. Det er så enkelt, og så vanskelig. Og vi har ikke rakket ned på andre, sa Dukene. – Vi holder oss til kravspekken, ispedd litt politikk, smilte Fremskrittspartiets Jan Arild Ellingsen.

A4 folder i farger Kun kr. 1.790,*

1.000 eksemplarer Trykt i farge på begge sider På 130 gr. hvitt papir Ferdig falset Levert i esker

* MVA kommer i tillegg. Kampanjen varer til 15. mars 2015. Pris ut fra trykkeklar PDF. Eventuelt oppsett kommer i tillegg.

www.atlgrafisk.no • post@atlgrafisk.no • Arendal 37 00 36 70 • Tvedestrand 37 19 68 68 • Lillesand 37 27 03 22

www.atlgrafisk.no • post@atlgrafisk.no Arendal 37 00 36 70 • Tvedestrand 37 19 68 68 • Lillesand 37 27 03 22

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2015

UNG MENING

Stalin, helt eller skurk? KRONIKK: Makt gjør deg sterk, eller gjør den deg kun blind og svak? Mannen som står bak et av tidenes verste fryktregimer blir både forbannet og hyllet i den moderne tid. Putin elsker Stalin. Muligens er dette en av grunnene til at Putin er så opptatt av å vise styrke. Flere mener Stalin var en ond diktator som står ansvarlig for drap på millioner uskyldige menneskeliv. På den annen side har man dem som mener han var en klok leder som ledet Sovjetunionen til en maktposisjon og velstand. Var han en helt eller en skurk? Dette skal vi se på i denne kronikken.

leder for å overleve. Russland i sitt tilfelle hadde nå en sterk leder, men var han en god leder? Før Stalin sitt regime startet hadde allerede Lenin stått for flere endringer i Russland. Blant annet fikk bolsjevikene stor oppslutning blant russerne siden det var de eneste som ønsket Russland ut av krigen. Lederen var Lenin, og han sa blant annet til bøndene, som over lengre perioder hadde vært helt avhengig av en godseier, at om de bare støttet dem så skulle de få egen jord og selvstendighet. Lenin baserte også økon-

Makten var det som styrket ham, men også hans største svakhet

Stalin kom i sin tid med uttrykket «en enorm makt i mine hender», disse ordene skapte uro hos Lenin. Han mente Stalin hadde en utålelig framferd som generalsekretær og han fryktet stillingen som kunne vente denne mannen når han selv døde. Dermed skrev han to brev til partidagen hvor han mente man måtte vende seg bort fra Stalin og heller rette seg mot en etterfølger som var tolerant.

omien på NEP, ny økonomisk politikk, som var markedsøkonomiske prinsipper hvor blant annet små bedrifter kunne eie seg selv. Han innså at staten alene ikke ville klare å bygge opp industrien som var sterkt preget av krigen. Dette stod i stor kontrast til hva som ventet når Stalin tok over.

Thomas Hobbes sa menneske er ondt og egoistisk, og trenger dermed en sterk

Stalins trang og hunger etter makt og kontroll kom til syne i flere situasjoner.

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2015

Blant annet når han skapte et regime i stor kontrast til hva Lenin hadde skapt, blant annet økonomien. Det sovjetiske samfunnet skulle nå følge Stalins planøkonomi. Denne økonomien bygget på en plan fem år frem i tid som skulle følges slavisk. Pris og produksjon var dermed forutbestemt og skulle gjennom de fem årene følge planen uansett mangler og overproduksjon. Dette førte selvfølgelig med seg misnøye fra folket. Men, hadde folket noe de skulle ha sagt? Staten var blitt en overstyrer. Alt skulle eies av staten. Diktatur og stalinisme hersket over alle. Men, er man egentlig en leder om man terroriserer og dreper alle som sier imot seg? Stalin var rask til å reagere om han følte seg truet. Maktposisjonen holdt han et hardt grep rundt, og enhver som prøvde å si imot han ble sett på som en trussel. Dette resulterte i at han utførte terror og i flere tilfeller drap på dem han følte seg truet av. Stalin hadde flere menneskeliv på sin samvittighet enn de fleste andre mennesker som kan regnes som diktatorer. Hans frykt for svakhet ble døden for mange mennesker. Han hadde egne metoder for å utrydde det han mente var trusler og imot hans tanker, blant annet arbeidsleirer. Disse leirene kan sammenlignes med Hitler sine konsentrasjonsleirer. Flere mennesker døde av forholdene. Leirene var også nesten umulige å kunne komme

I UNG MENING presenterer elever fra faget Historie og Filosofi på Arendal videregående skole tankene om samfunnet vi lever i. Denne uken: Nina Johansen om Stalin

John Locke sa mennesket er godt, og kan sammen bli enige om noen felles verdier gjennom kontrakter og avtaler. Stalin vil muligens heller stille seg kritisk til et slikt utsagn. Demokrati var ikke noe han opererte med. På den annen side fant mange dette som en betryggende effekt. Det er viktig å ta med i betraktningen at flere mennesker stiller seg uvitne til sitt eget ståsted, og finner det dermed greit å ha et regime hvor det er en sterk leder. Om de selv lever i troen om at det er greit, så krever de heller ikke den ytringsfriheten som krenkes siden den ikke er et savn. Dette vil kunne fungere som en virkelighet slik de så den, og en virkelighet slik den var. Kirkegaards utsagn at om mennesket selv ser på det som en sannhet, selv om det ytre ikke gjør det, så er det fortsatt en sannhet for individet selv. På den annen side var det ikke kun de menneskene som stilte seg upartiske og uvitende som valgte og ikke vende seg imot Stalin, flere mennesker så på ham som en klok leder som førte med seg velstand og makt til Sovjetunionen. Grusomhetene han begikk ble lagt litt lokk på for og ikke snakke ned en eventuell storhetstid. Noe av det som muligens satte positivt rettede spor var måten han klarte å endre samfunnet fra et bondesamfunn til et samfunn mer

Skole og utdanning fikk også en betydelig utvikling. Dermed kan man snakke om stalinismens dobbelte ansikt. I følge Gadamer bærer alle mennesker med seg bagasje, hva besto noe av Stalins bagasje av og hadde den muligens innvirkning på hvordan han handlet og tenkte? Stalin ble født i Gori i Georgia. Han kom ikke fra en velstående og mektig familie, tvert imot heller det motsatte. Hans barndom fortelles som sterkt preget av omsorgssvikt. Kanskje hadde ikke historien bestått av Stalin om ikke det hadde vært for en hard og følelsesløs far? På den annen side har et menneske muligheten til å endre seg gjennom livet, så kanskje ville Stalin blitt den diktatoren han ble selv om han kom fra en velstående og kjær familie. Tanken om Stalin som helt eller skurk er dermed et spørsmål basert på tolkning. Likevel, kan det være skummelt om Putin fremdeles holder frem å hylle Stalins lederskap i Russland.

F O TO :C

Vil dette si at Stalin var ondskapsfull? Var han gal, grunnet frykten for å miste makt? Makten var det som styrket ham, men også hans største svakhet. Makt var muligens det som blindet ham for menneskene rundt, det ytre ble som mekanismer. På den andre siden kan makt føre med seg positive virkninger, og kanskje var dette både det som gjorde han til en skurk for noen og en helt for andre?

likt vesten, om man ser bort ifra måten dette ble gjort på. Planøkonomien førte også med seg positive virkninger.

OL O UR BO X .C OM

seg ut av igjen, siden personene raskt fikk en ny dom mens de var i leiren. Dermed fungerte leiren som en vei til døden. Så, vil dette si at man kan snu det Thomas Hobbes sier til at ledere er egoistiske og onde og trenger en sterk befolkning for å overleve?

Nina Johansen

MENING Reglement for politikerne

POLITIKK: Etter et tidkrevende arbeid, som blant annet tok sikte på å spare inn på ut giftene til den politiske virksomheten i Arendal kommune, ble følgende punkt med virkning for økonomien vedtatt: 1. «Godtgjørelse til medlemmer av styret i Arendal Havn KF settes til 2% av ordførerens godtgjøring. Dette er en økning fra dagens 1%, altså en fordobling. Punktet ble vedtatt etter forslag fra Frp.

2. «Kontrollutvalget 1% økes til 2%.» Punktet ble vedtatt etter forslag fra Ap. Disse to forslagene kom til etter at rådmannen hadde kommentert innstillingen slik: «Utvalget skulle også vurdere om det gjennom endringer/ justeringer i organisering og reglementer kunne bli besparelser på utgifter til folkevalgte. Det er vanskelig å vurdere om forslaget gir en slik effekt. De endringer som foreslås for kommuneplanutvalgets oppgaver vil åpenbart gi en besparelse både på godtgjøringer til folkevalgte og i administrasjonen. Sammenslåing av to mindre utvalg, og redusert antall medlemmer vil

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2015

også gi seg utslag, men her er møtehyppigheten forholdsvis liten slik at det vil neppe gi seg merkbart utslag.» Endringene i kommuneplanutvalgets arbeid springer ut av forslag og kommentarer fra SV gjennom hele denne perioden. For øvrig fremmet SV følgende forslag i bystyret, som dessverre bare fikk SV’s stemmer: «Rådmannen får i oppdrag å fremme et nytt forslag til reglement for godtgjøring til folkevalgte som innebærer større økonomisk innsparing for kommunen. Tapt arbeidsfortjeneste må dekkes, men godtgjørelse for å være folkevalgt kan reduseres sammenlignet med i dag.»

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Mandag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

i Arendal Det nye kommunekartet POLITIKK: Arendals to aviser har presentert ulike kommunesammenslåinger. Dette med å slå sammen Arendal og Grimstad er en god ide, og plusser man på med Tvedestrand, Risør, Froland, Vegårdshei, Gjerstad og Åmli så vil vi bli 90 000 innbyggere, altså halvparten av Vest Agder.

Arkivfoto. Dette viser at det står dårlig til med viljen til å spare inn på utgiftene som kommer beslutningstakerne selv til gode. Vi i SV vil ta spørsmålene om godtgjørelse opp igjen etter valget, hvis det blir et resultat som tilsier at vi kan få tilslutning fra andre partier til dette. Så langt ser det ikke så lovende ut, det er visst brukerne og de ansatte sin oppgave å vise moderasjon... Einar Krafft Myhren Bystyrerepresentant Arendal SV

Det er omtrent like mange som i dag bor i Porsgrunn-Skien og Bamble som er en region vi ofte sammenliknes med. I dagens kommunikasjonssamfunn trenger vi ikke små kommuner. I den nye storkommunen Arendal kan vi ha by-parlamentarisme samt bydelspolitikere til å ta seg av de «gamle» kommunene. Utfordringen blir å sette sammen et kommunestyre både Åmli og Arendal er tilfreds med. Videokonferanser kan brukes når saksbehandling gjøres langt unna lokasjonen. I vår hverdag mangler det ikke på tekniske løsninger som gjør befaringer unødvendig. Agderposten skrev at sammenslåingen kan «snuble i gjeld». De tall Agderposten opererer med ser noe lave ut med snittgjeld på 68 000 kr pr innbygger i de åtte kommunene. Går man inn i tallene til SSB som viser langsiktlig nettogjeld inkludert pensjonsforpliktelser, så blir gjennomsnittlig gjeld i de samme kommunene 96 400 kr pr innbygger. Det er kun Tvedestrand og Grimstad som ligger betydelig under snittet. Det kan virke skremmende på de to sistnevnte byer at de må «slite» med den betydelige gjelden øvrige seks kommuner drar med seg. Jeg ser at Froland ønsker

å bestå alene, men bør den for lov til dette med sine 5500 innbyggere fordelt på 645 km2? Det er ingen mening i at små kommuner som er nære naboer til større skal slippe unna sammenslåing. Det gjelder også Evje–Bygland–Valle og Bykle. Det er ikke noe argument at en kommune skal leve av kommunen selv. Det vil si at kommunen er hoved arbeidsgiveren til innbyggerne. Ei heller er det noe argument at Bykle må bestå fordi at de tjener fett på kraftinntekter. Det er en sovepute. Vår herre skapte vannet, og da burde inntekten av vannkraften komme nabokommunene Valle og Bykle til gode. Bykle har 73 000 kr i gjeld pr innbygger, mens Valle har 138 000 kr. Bygland kommer like bak med 104 000 kr, mens Evje har kun 61 000 kr i gjeld pr innbygger. At en kommune skal leve på stor fot pga vannkraft er urimelig. Bitte små kommuner kan ikke sitte med full administrasjon i våre dager. Man skal være klar over at ordføreren i Bykle koster over 700 kr pr innbygger, mens i Arendal koster han 25 kr/innbygger. Hvis vi begynner å summere hva hver enkelt kommune administrasjon koster, så ser man raskt at kostnader er et godt argument til å flytte på kommunegrensene. Vi vil nok få flere heltidspolitikere med en storkommune, men vi vil spare en masse dietter og refusjoner av lønn til deltidspolitikere. Jeg mener vi ikke har råd til å utsette sammenslåing av kommuner. Kommunene må som andre bedrifter effektiviseres, og da kan vi ikke ha en kommuneadministrasjon på hvert nes langs kysten eller i hvert dalstrøk i innlandet. Lars Vidar Moen Nedenes

SPORT Storkoste seg på hån Å delta på håndballskole sammen med nye og gamle venner er langt morsommere enn å følge ski-VM fra sofrakroken, skal vi tro Hisøy-jentene Ellinor, Martine, Fie og Alde. TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

106 gutter og jenter i alderen 7-13 år har kastet, sentret, stusset og spilt håndball tre dager til ende i Sparebanken Sør Amfi denne uka. For de syv år gamle Hisøyjentene Ellinor Thorsen Ekern, Martine Hammarstrøm, Fie J. Jørgensen og Alde Boie var møtet med en ekte håndballskole den første – av mange fremover, skal vi tro kvartetten. – Det er mye gøyere å være her enn hjemme alene. Her lærer vi alt som har med håndball å gjøre, reklamerer Martine Hammarstrøm i lunsjpausen. – Så det blir lite ski-VM fra sofakroken? – Veldig lite, det er bare kjedelig. Dette er mye morsommere, stråler Alde Boie.

Maratonøkt

Da Arendals Tidende gjestet håndball skolen mandag formiddag var dagens lunsj gjort unna i rekordtempo, og de fire ballspillerne fra Hisøy var i full gang med å gjøre seg klare for dagens andre maratonøkt på to og en halv time. – Jeg visste at vi hadde lov til å stusse ballen fra før. Det har trenerne våre i Hisøy fortalt, men ikke at vi kan gjør det så mye vi orker uten å ta den opp i begge hendene, forklarer Ellinor. Den ferske håndballspilleren forklarer detaljert om de ulike balløvelsene hennes gruppe har vært gjennom på morgenkvisten. – Vi har i alle fall løpt ganske mye da,

FØRSTE GANG: Hisøy-jentene Ellinor Thorsen Ekern, Martine Hammarstrøm, Fie J. Jørgensen og Alde

men det var ikke helt vanlige stafetter. Vi måtte sende ballen mellom beina til alle de andre. En slags tunnel-lek. Thorsen Ekern er litt usikker på hva øvelsene har med håndball å gjøre. – Hmmm, jeg vet egentlig ikke. Jeg tror trenerne ville få oss til å le – for vi

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2015

lo masse, smiler hun.

Solide instruktører

Arrangørklubben Strømmen/Glimt har virkelig lagt seg i selen for å skaffe gode instruktører til årets håndballskole. ØIF Arendals a-lagsspillere Eirik Køpp

På skolen må vi bare være stille hele tiden, mens her kan vi prate og løpe rundt så mye vi vil Martine Hammarstrøm

ndballskole i ferien – Han spiller for ØIF Arendal, men jeg husker navnet hans fordi han alltid er så sinna, forteller hun og legger ut om en episode da svensken måtte ta seg en tominutters hvilestund på benken etter å ha taklet en motspiller. – Han andre bare lå nede etterpå, men jeg vet egentlig ikke om Kenny Ekman er sinna eller bare sterk, tenker hun høyt. – Jeg tror ikke han er så sinna som du sier. Det er lov å bli utvist i håndball, skyter Boie inn.

Bedre

Kjendisspillere eller ei, Hisøy-jentene er enige om at håndball i skoleferien er langt bedre enn vanlig skole. – På skolen må vi bare være stille hele tiden, mens her kan vi prate og løpe rundt så mye vi vil, sier Martine Hammarstrøm. Ifølge primus motor bak håndballskolen, John Tveitdal, er antall håndballspillere som løper på de to håndballbanene flere enn noen gang tidligere. – 106 stykker er rekord for denne håndballskolen. Dessuten er det veldig gledelig at andelen gutter vokser. Røfflig snakker vi om en 40/60-fordeling, som er bra. Lokalt er det mange klubber som jobber godt med rekrutteringen, noe vi ser på antall påmeldte gutter. Veldig gledelig, gjentar Tveitdal fra arrangørklubben Strømmen/Glimt til Arendals Tidende. Håndballskolen ble avsluttet onsdag.

e Boie storkoste seg på håndballskole i Sparebanken Sør Amfi tidligere i uken.

og Hermann Vildalen var sammen med Vipers Kristiansand-spillerne Siri Aaserud og Thorey Stefansdottir hovedinstruktører. – Jeg har ikke hørt om de navnene der før, sier Alde Boie og ser bort på klubbvenninnene.

– Ikke jeg heller, men jeg har hørt om Kenny Ekman da, smiler Fie J. Jørgensen. – Hvor spiller han da?

KULTUR – Brettspill er populært som aldri før Små og store arendalitter har erstattet skiferie og sydenturer med spill i alle varianter på Kilden denne uka. LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no FOTO: JARLE KAVLI JØRGENSEN jkj@arendalstidende.no

Brettspill, biljard, bordtennis, sjakk og en rekke andre spillende aktiviteter har stått på programmet gjennom uka som har gått, og det er ikke over enda. I helgen er det blant annet duket for NM i Rummikub, og avsluttende turnering i hurtigsjakk.

Populært

For femtende år på rad arrangerer Kilden, kulturnettverket, Arendal Sjakkselskab, Arendal spillklubb og Lekegoden og Trollet spilluke i vinterferien, noe som har blitt en populær aktivitet for mange. Da Arendals Tidende tok turen innom for å lodde stemningen, var det stor aktivitet og dyp konsentrasjon rundt bordene. Primus motor og spille entusiast, Vidar Aas fra kulturenheten i kommunen, forteller til avisa at det har vært stor pågang siden spilluka åpnet sist søndag. – Vi har hatt svært godt besøk alle dagene, og på åpningsdagen var det

hele 24 påmeldte til Barnas Grand Prix Sjakkturnering, forteller han fornøyd.

Alle aldre

Gjennom hele vinterferieuka har det vært flere spennende spilleaktiviteter på pro grammet, og noe av det er mest populære spillet på menyen er sjakk, ifølge Aas. – Det er veldig mange som er inter essert i sjakk. Mye av det er takket være Norges nye sjakkhelt, Magnus Carlsen, men også fordi vi har en svært aktiv sjakk-klubb her i Arendal, sier han. Han forteller videre at alderen på de besøkende er svært variabel. – Selv om spilluka i hovedsak er myntet på barn og unge så er den åpen for alle. På tirsdagens brettspill «Ticket to Ride» var den yngste sju år, og den eldste 52 år.

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2015

Fortsetter

VIKINGSJAKK: Vikingsjakk har etterhvert blitt en av de mest populære spillene. Her ser vi Jonas Aslesen, åtte og et halvt år, som holder på å lage sitt eget spill.

KULTUR Det er veldig hyggelig at barn og voksne kan sitte rundt samme bord med samme interesse, mener han.

NM i Rummikub

Et av høydepunktene på programmet i vinterferien er NM i Rummikub, der vinneren får en tur til Berlin i november. Spillet Rummikub er et brikkespill som bygger på kortspillet rummy. Hver spiller starter med 14 brikker og det gjelder å lage serier av brikker i samme farge, eller grupper av brikker med lik verdi. Den som først blir kvitt alle brikkene sine har vunnet. Aas forteller at spillet er veldig populært i Midtøsten, og at det nå har fått en økende popularitet også her hjemme. – Det er mange som driver og trener på Rummikub akkurat nå, og det er nok noen som har skumle hensikter, sier han og smiler lurt før han fortsetter: – Vi har blant annet ei jente som heter Baida som er storfavoritt. Hun har vunnet før, og skal forsvare tittelen sin, men det er flere utfordrere. Vi har blant annet en tidligere mester som heter Sandroz, som har skumle planer om å utfordre Baida. Begge kommer fra Irak, og de er vokst opp med spillet og er veldig gode, så dette kan bli spennende, sier han.

Brettspill går ikke av moten

Spilluka arrangeres i år for femtende gang, og det var Aas som fikk ideen i 2001. – Den gang holdt kulturnettverket til her på Kilden. Vi hadde jo sett at det var mange som gikk og slang i vinterferien, og vi ønsket å gjøre noe for å aktivisere disse barna. Vi hadde et møte, og da kom vi på ideen om å lage en spilluke. Vi var veldig spente på om det ville slå an, eller om det bare var dataspill og internett som var interessant. Det skulle vise seg at de gamle brettspilla fortsatt var populære og fanget de unges interesse, og siden har vi bare vi bare fortsatt, forteller han engasjert. Han sier videre at mange barn i dag først lærer brettspill via data, og så kjøper de spilla etterpå, og at de som lanserer nye brettspill lanserer de som dataspill samtidig. – Brettspill er populært som aldri før, påstår han.

Økende tilbud

På spørsmål om han merker noe forskjell

VINTERSPILL: Primus motor og spilleentusiast, Vidar Aas fra kulturenheten i Arendal kommune, er like populært nå som før, mener han.

BORDTENNIS: På spilluka på Kilden er det spilleaktiviteter for hele familien. Her spiller mor og datter bordtennis. F.v. Vera Miller og Teaodora Miller.

på om flere eller færre barn og familier følger trenden med å reise bort i vinterferien, svarer han: – Vi merker ikke så mye til akkurat

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2015

det, men vi merker at det er mange flere som har vinterferietilbud. Nå er det både håndballskole, bokseskole, skidager og skøytedager for å nevne noe. Vi

SPILLOVERSIKT: Alhambra: Brikke- og kortspill hvor det gjelder å skaffe seg poeng gjennom å bygge et slott med forskjellige rom og hager. Carcassonne: Brikkespill hvor man skal skaffe seg poeng gjennom å bygge byer, veier, klostre og jorder. Doodle City: Nytt og morsomt norsk terningspill, hvor man ved hjelp av terningkast bygger en by og lager veier og bygger hus, butikker og hoteller Monopol: Verdens mest solgte brettspill. Razzia: I kortspillet Razzia er du mafiaboss i gamle dagers Chicago.

Rummikub: Rummikub er et brikkespill som bygger på kortspillet rummy. Sjakk: Etter Magnus Carlsen sine bravader er sjakk populært som aldri før. Ticket to Ride: Populært togspill der spillerne samler togkort som gir rett til å bygge ulike jern baneruter i USA. Vikingsjakk (hnefatafl): Hnefatafl er gammelnorsk og betyr ”kongens bord”. Spillet er langt over tusen år gammelt og handler om en vikingkonge som blir angrepet i borgen sin.

har arrangert spilluke for barn og unge i vinterferien i femten år. Brettspill

SKAPER FELLESKAP: Spill er sosialt og skaper et felleskap mellom barn og voksne i alle aldre.

konkurrerer også med oss selv når kultureneheten arrangerer vinterferietilbud på biblioteket, men det er jo bare bra at det

finnes mange tilbud. For oss her på Kilden betyr det at det nok er litt færre her nå enn det var før, forteller han.

KULTURKALENDER Faste helgeaktiviteter: Trim

Grønne turer i regi av IK Grane Arendal Orientering med orienteringskart: Myra, Hoveodden, Granestua, Arendal sentrum og Rånaskogen. Registrer klipp på poster og vinn premier. Bjørnebo Gård med KFUK-KFUM er åpen hver søndag kl. 11.00-15.00. Salg av vafler og kaffe. Granestua holder åpent hver søndag kl. 10-15 fram til 29. mars 2015. Merkede rundløyper i ulike lengder i hyttas nærområde. Granestuas venner inviterer også til kaffe- og vaffelsalg.

No. 3 Kunst og Miljø på Teaterplassen i Arendal inviterer til en utstilling med arbeider av Anne Bulien. Utstillingen er åpen mandag - lørdag kl. 10-17 frem til 28. februar. Salgsutstilling og kafé på Austlid Frilandsgartneri kl. 12.00-17.00. Fast utstilling av avistegner Morten Mørland, grafikk og bøker av Bjørg Thorhallsdottir og flere andre kunstnere på Pakkhuset galleri kl. 11.00-16.00. Atelier S.G. på Hisøy holder åpent hver fredag kl. 12.00–16.30. Utstilling med arbeider av bildekunstnere, glasskunstnere og skulptører på Galleri Fløistad kl. 11-19.

Uteliv

ARTendal på Torvet i Arendal inviterer til utstillingen “Feltobservasjoner” med tegninger av Nina Maria Kleivan. Utstillingen er åpen hver fredag, lørdag og søndag kl. 12.00-16.00 frem til 15. mars.

Fredag 27. februar Treff

Fredagskafé på Eydehavn kuben frivilligsentral hver fredag kl. 11-13 frem til 3. juli. Fredagskafé på Tromøy Frivilligsentral, Tromøytunet kl. 11.00-13.00.

Flosta Motorbåtforening inviterer til quiz i allmennkunnskap på sitt klubbhus Padda på Staubø kl. 19.30. Bassengtrim med LHL Arendal for slagrammede på Bjorbekktunet hver fredag kl. 11. Eydehavn kuben Frivillig– sentral inviterer voksne til svømming i bassenget på Flosta skole hver fredag kl. 11.45-13.30 frem til 20. juni. (Dørene blir låst kl. 11.45) Digitalisering og bildebe handling på Eydehavn kuben frivilligsentral hver fredag kl. 10.00-12.00 frem til 3. juli.

Seniorsenteret Tyholmen 7 inviterer til hyggelig samvær med servering av hjemmelagede karbonadesmørbrød og risgrøt, kafe og kake i kafeen hver fredag kl. 11.00-13.00. Hjertetrimmen i Arendal inviterer til trim med fysioterapeut på Moltemyr skole hver fredag kl. 16.00-17.00. Hjertetrim med LHL Arendal og omegn hver fredag på Myra Grendehus kl. 17.00.

Uteliv Smoke Stack spiller på Barrique Øl og Vinstue kl. 23.00. Fredagspub på Moringen pub kl. 19.00-01.00.

Lørdag 28. februar

Utstilling Kuben inviterer til utstillingene “Barndom” - en utstilling for barn og om barn - samt «Chronica» i Kuben på Langsæ. Kuben er åpen mandag - fredag kl. 09-15 og søndag kl. 12-15 ut mars. Lesesalen er åpen mandag - fredag kl. 09-15.

Hva skjer denne helga?

Livemusikk og under holdning på Madam Reiersen kl. 22.00-02.00. Fredag og lørdag.

Treff

Uteliv

Livemusikk på Fiskebryggen Pub og Vinstue kl. 22.00-02.00. Fredag og lørdag. Livemusikk på Sisters på Tyholmen kl. 18.00-24.00. Fredag og lørdag.

Religiøst Messe i Den Katolske Kirke kl. 18.30. Fredag og lørdag.

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2015

og bli med på en 3D-reise ut i verdensrommet!

The bastard sons of Sam Eyde spiller på Barrique Øl og Vinstue kl. 23.00. Vitensenteret Sørlandet inviterer til å oppleve et spennende energiverksted på Vitensenteret i Eurekabygget i Arendal hver lørdag og søndag i januar og februar kl. 11.00-16.00. I tillegg kan man utforske senterets interaktive utstilling

Underholdning Musikkens venner inviterer til cafékonsert med klarinettisten Emma Johnson og Engegårdkvartetten i Lille Torungen i Arendal kulturhus kl. 13.00.

Har du et arrangement som du vil ha i Kulturkalenderen? Send mail til: kultur@arendalstidende.no

Søndag 1. mars Utstilling

Eydehavn Museet i Nesgaten på Eydehavn er et industriog arbeidermuseum med utstillinger om arbeidet ved fabrikkene, boligforhold, fritidsaktiviteter og andre tema. Her kan man også se en fullt utstyrt arbeiderleilighet fra 1920-tallet. Museet er åpent hver søndag kl. 15.00-17.00 frem til 14. juni.

utstilling og bli med på en 3D-reise ut i verdensrommet! Stiftelsen Kjenna holder huset ved Gjennestadkjenna i Øyestad åpent hver søndag kl. 10.30-15.00 frem til 7. juni, bortsett fra palmesøndag, 1. påskedag og 17. mai, og inviterer turgåere inn på kaffe og avslapning etter en frisk tur i skogen.

Uteliv

Treff Quiz på restaurant Symposium kl. 20.00.

Religiøst Vitensenteret Sørlandet inviterer til å oppleve et spennende energiverksted på Vitensenteret i Eurekabygget i Arendal hver lørdag og søndag i januar og februar kl. 11.00-16.00. I tillegg kan man utforske senterets interaktive

Normisjon inviterer til søndagsskole for barn i Norkirken Nedenes hver søndag kl.11.00-12.00, uavhengig av om det er gudstjeneste eller ikke. Høymesse i Den Katolske Kirke kl. 11.00 og messe på polsk kl. 15.00.

kultur@

arendalstidende.no 31

HISTORISKE ARENDAL

Kamp med isfjell

JOHNSENS DAGBOK: Den gamle dagboken er både spennende og interessant lesning.

Den 17. februar 1899 ankret «Southern Cross» opp ved Kapp Adare på det Antarktiske fastland. Skuta var bygd

ved Svinodden verft i Arendal i 1886 og konstruert av den kjente båtbyggeren Colin Archer. Blant mannskapet

Våren 2015 åpner utstillingen Avtrykk på KUBEN i Arendal. I utstillingen vil publikum møte fire tidsbilder, fire ulike miljøer, fire ulike aktører, fire ulike handlinger, og fire ulike avtrykk. De vil også få et innblikk i hvordan elektronisk arkivdanning

32 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2015

på «Southern Cross» var Hans Johan Johnsen fra Tromøy. Han hadde mønstret på som matros på den Britiske

foregår i dag, og hvordan disse avtrykkene blir bevart. Gjennom en kunstnerisk tilnærming, vil publikum også få mulighet til å reflektere over en framtid der våre digitale avtrykk kanskje er hvisket ut. Vi i Arendals Tidende er vi stolte over å få presentere noen av avtrykkene KUBEN har oppbevart i sine arkivmagasiner.

ØYSTEIN S. ANTONSEN oan@arendalstidende.no

og pingviner

Det skjedde på denne dag: 27. februar 1900 blir det britiske arbeiderpartiet grunnlagt.

5 år siden Snømannkampen

Barne- og Ungdomsarbeiderlinja på Strømsbu videregående skole holder på med et prosjekt «Lek og lær i snøen». I forbindelse med dette har de sammen med Arendals Tidende ufordret alle barneskolene i Arendal til snømannkrig.

50 år siden PINGVINER PÅ MENYEN: Ekspedisjonenes hytter ble satt opp midt i en pingvinkoloni

Antarktis-ekspedisjonen, ledet av den norske polarhelten Carsten Borchgrevink. Planen var å finne den magnetiske sydpol. Johnsen skrev dagbok i løpet av turen og beskriver en strabasiøs overfart som inneholdt både kamp med isfjell og håndgemeng med en kjempepingvin.

I kamp med en kjempepingvin

I dagboken forteller Hans Johan Johnsen om en strabasiøs tur gjennom pakkisen. I nesten to måneder kjempet «Southern Cross» seg fremover mellom høye isfjell mot det antarktiske fastland. Underveis benyttet mannskapet seg av sjansen til å drive jakt på sel og pingviner. Den 24. januar 1899 skriver han: «Vi tog 3 sæl og en kjæmpepigvin som jeg selv tog levende og da jeg holdt den i hovudet for at den ikke skulde bide mig, slog den mig med sine haarde svømmevinger på venstre haand saa at jeg blødde…» En del av dyrene som ble fanget ble stoppet ut og overlevert britiske museer ved hjemkomsten. Kjøttet ble imidlertid spist og Johnsen synes å sette pris på pingvinkjøtt. «Pigvinkjødt er udmerket godt at spises, omtrent som alkekjød», skriver han.

Første sørlending i Antarktis

Da «Southern Cross» ankom Kapp Adare 17. februar 1899 ble Hans Johan Johnsen med stor sannsynlighet den første sørlending som satte sine spor på det antarktiske kontinent.

Det var kun et fåtall personer som hadde vært der tidligere. Den første som hadde satt sine fotavtrykk der var ekspedisjonens leder, Carsten Borchgrevink. Det hadde han gjort fire år tidligere, da han deltok i en hvalfangst ekspedisjon. Da ble landgangen også gjort ved Kapp Adare. I 1899 ble det imidlertid opprettet en permanent base, bestående av to pre fabrikkerte hytter som var tatt med fra Norge. Hyttene som fortsatt eksisterer ble brukt til den første overvintringen i Antarktis. Hans Johan Johnsen overvintret ikke, men ble med «Southern Cross» nordover mot New Zealand. Her brukte han og mannskapet ventetiden til å drive hvalfangst, før «Southern Cross» returnerte til Kapp Adare for å hente hjem overvintringslaget. Hans Johan Johnsen var født i 1874. Etter Southern Cross-ekspedisjonen (1898-1900) fortsatte Johnsen å seile til sjøs, og fikk seg både styrmanns- og skippereksamen. Han bodde noen år i USA før han returnerte til Tromøya. Han døde i 1918 og ligger begravd ved Tromøy kirke. Dagboken til Hans Johan Johnsen befinner seg i dag på KUBEN i Arendal. Dagboken omhandler «Southern Cross»-ekspedisjonen og overfarten hjem til Norge.

Aust-Agder best

I bladet «Norsk Skogbruk» opplyser byråsjef Toralf Austin at frøkvaliteten på de innsamlede kongler i år er meget bra. AustAgder topper statistikken over innsamlingen med ca 400 tonn, deretter følger Oppland med ca 350 tonn. Han sier videre at fra lavereliggende strøk under 25 m. o. h. i Aust-Agder er det skaffet så vidt meget kongler at sankingen er innstillet. Det samme gjelder Vest-Agder. Men ellers i landet fortsetter den.

100 år siden En revolver-affære

Paa en restaurant sat igaar to arbeidere ved 6-tiden og drak øl. Begge var i 30-aars alderen, og man hørte ikke noget større til dem, ingen trætte utspant sig, da den ene, en sjømann Boesen fra Kr.ania trak op en revolver og skjøt den anden bak øret. Alt foregik meget plutselig, og de to saa ikke ut til at være beruset. Boesen kan ingen forklaring gi om, hvad der er forefaldt. Det er mulig, at den overfaldne staar det over.

Ko k k e n G ei r Matelskeren Geir Jacobsen fra Tromøy er utdannet kokk og har jobbet med mat siden 1984. Til daglig er han driftsleder for storkantinen på Sam Eyde Videregående skole. Kokken Geir har sin egen blogg, og deler gledelig sine oppskrifter med Arendals Tidendes lesere.

Risi e Bisi con Cod

Norsk på italiensk Norsk på italiensk, begynner å få en ny betydning for meg. Ikke at jeg ikke har brukt dette før i matlaging, men det å kombinere de beste råvarer fra to verdener er helt topp. Ingredienser: 4 personer: • 4 skiver skrei, eller 600-800 gr filet. • 1,5 ltr. kraft. • Litt olivenolje. • Litt smør.

• 100 gr pancetta eller bacon i terninger. • 1 løk i terninger. • 200 gr risottoris. • 400 gr sukkererter uten belg, eller du bruker med belg. Kuttes da i passe biter.

• 50-75 gr raspet parmesan. • 12 stk cherrytomater delt i to. • Saften og skallet, raspet av en sitron. • 2 ss fersk hakket persille. • Salt og pepper.

vann til midtbein slipper, eller ca 5 min om filet. Skreien skal skive fra hverandre når den er ferdig. Før du legger opp,

har du i tomater. Dette er en herlig og smaksrik rett. En herlig Chardonnay, eller Barberavin passer til denne retten.

Slik gjør du: Her tar jeg inn årets skrei mot en Venetiansk risrett. I områder som Vicenca og Verona er denne retten tradisjon. Retten er en miks mellom risotto og suppe. Noe løs, likevel klisset, og fast som risotto. Ingredienser som løk, pancetta eller bacon, parmesan, persille, risottoris, god buljong eller kraft, av høns, grønnsak eller storfe. Olivenolje, smør, salt og pepper. I denne retten, også litt sitron, cherrytomat og selvsagt skrei. Kraften kokes opp, holdes varm. Oljen og halvpart av smør i en vid panne. Fres bacon og løk. La surre til gyllen farge, ca 5 min. Ha i erter, persille og 2 øser kraft eller buljong. La koke i ca 5-6 min. Ha i risen og resten av kraften. La småkoke til all kraft nesten er borte. Al Dente, altså med tyggemotstand i risen. Rør så inn resten av smør og parmesan, litt salt og pepper. Husk bacon er salt. Ha til slutt i saften og skallet av sitronen. La trekke litt til. Torsken trekkes i saltet

34 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2015

BIL OG MOTOR

Østens Polo Denne koreaneren bør europeiske konkurrenter ta på alvor. Hyundai spiller på de riktige strengene med i20. JAN HARRY SVENDSEN

post@arendalstidende.no

Hyundai har utviklet og designet i20 i Europa. Den er bygget for europeere, uten at den blir en følelsesladet bombe av den grunn.

Fornuft, ikke følelser

Småbilen er ofte den som må frakte ungene til og fra fotballtreninga, ta de korte turene på butikken og pendlingen inn til byen. Her handler det ikke om glamorøst utstyr eller kjøreglede. Effektivitet og lettkjørthet er viktigere. Slik sett treffer Hyundai i20 perfekt. Den snakker ikke til følelsene dine, men til fornuften. Akkurat slik småbiler skal.

Telefonholder

Likevel er den ikke dørgende kjedelig. Effektivitet har også sin sjarm. Det enkle førermiljøet, med overraskende godt materialvalg, er intuitivt og lettbetjent. Instrumentene er lettleste. En diger skjerm, med en flora av ulike funksjoner for streaming og navigasjonsløsninger, finnes ikke. Smårommene er mange og lette å nå, og på dashbordet har bilen en mobilholder. Dermed kan du streame musikk slik du er vant til, ringe, eller bruke telefonen som navigator når du skal inn i ukjente bystrøk.

God plass

Innvendig byr den på god plass og greie seter. Foran sitter man godt, men som i mange småbiler er ikke kjørestillingen helt optimal om man er lang. Med mine 185 centimeter endte jeg opp med å flytte fører setet relativt langt tilbake, for dermed å få litt bedre avstand til det dybdejusterbare

rattet. Baksetet er relativt hardt stoppet, og komfortmessig klarer det ikke å holde følge med større biler. Plassen er likevel god. Bagasjerommet svelger 326 liter og slår dermed knockout på Skoda Fabia med 330 liter og Volkswagen Polo med 280 liter. Legger du ned den delte bakseteryggen, ender du opp med en flat lastesone som tar 1042 liter.

Trives med turtall

Motoren er en firesylindret 1,2 liter med 84 hk og 122 Nm i dreiemoment. Den har ikke turbo, og er avhengig av turtall for å levere kreftene. Maksimalt dreiemoment er tilgjengelig først ved 4000 omdreininger i minuttet, mens maks effekt kommer ved 6000 omdreininger. Dermed blir girkassen hyppig brukt. De fire første girene har relativt kort utveksling, mens femtegiret mer er som et overgir å regne. Det gir et behagelig turtall på motorveien, og lavt inn vendig støynivå. Understellet er effektivt, men har svakheter over korte ujevnheter.

GULL: Sprek farge på en bil som mest av alt henvend

Vingleassistent

Der i20 skal vinne flest kunder, er i skjæringspunktet mellom pris og utstyr. Allerede grunnmodellen til 174 950 kroner er godt utstyrt med blant annet varme i rattet og fjernstyrt sentrallås. En vingle assistent er på plass på Comfort-modellen til 189.950 kroner, men utover det er det ikke mye hjelp i20 gir føreren. Der kan europeerne bedre. Volkswagen har auto brems på Polo, mens toppmodellen av Opel Corsa kan leveres med kollisjonsvarsling.

36 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2015

SÆRPREG: De brede baklysene gir bilen et særpreg. Parkeringssensorer er standard på de mer påkostede modellene.

der seg til folk som vil ha en fornuftig og lettkjørt småbil.

IKKE TURBO: Små motorer med turbo er nærmest blitt en norm. I i20 finner vi en 1,2 liter som puster selv.

GOD PLASS: Bagasjerommet i i20 er rommelig, legger du ned setene får du et flatt gulv.

Foto: Jan Harry Svendsen

OVERSIKTLIG: Førermiljøet er enkelt og uten unødvendigheter. Holderen til mobiltelefon er praktisk.

kryssord

Vinn Arendals Tidende-krus Riktig svar og vinner publiseres i neste utgave.

Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no VIL AREN DAL HA ODDE

KLAGER

UT SETTES

GJORDE OPP FOR SEG

TALL AVTAR

Emma Sofie Nordhus

BLIR SAMDE

FERSK KAOTISK

EMNE

ELEV FORE STILLING

KNEKK TOPP KORT TITTE SVAR

BESØ KER

OSTER

SIDEN MOBBER

TONN

GROV

SMYKKE INVI TERE MAN TIDLI GERE PARTI

MUNN HAST

MYNT

UHEL DIGE SIVBÅT

KON JUNK SJON

RETNING

SKAPES PÅ BJOR BEKK

AGURK

TANKE

KNAPP

SMER TER FISK

HOVED STAD

BEDRAG

HAVØRN ØYBOER

TRE KJELKE

MÅL MÅNED

PLANTE

OST

EURO PEISK ELV

SMØRES DEMPER

DANSK BY

BABY PREST

PIKE NAVN

FRODIG

SEL SKAP VINTER FERIE TILBUD

BYGE

DANSK BY

BÅTER

I ORDEN KASSER

PREPO SISJON

TALL

BESEI RER

STJELE SKAL MONTE RES I FJELL HALLEN

RADON

NEI

SKUE

TELE ARTIK KEL

ANLEGG

SPRAKK

UT BYTTE DIKT VERK

UTØY

TONE VERK STEDER

SIDE

TONE KREMTE

KIME

HADDE TIL HENSIKT

VÅKE NATT

UTROP OMRÅDE

HETE PÅ KILDEN I ETTER VINTER - SKRIFT FERIEN

FORE NING

SMITTE AV TRANG

INN DATA

KRIBLER

SPISTE ISSE

HUSDEL

LAG

PRO NOMEN FAG

PLAGG NIKKEL

HVILTE

SAMT LIGE

TRE

I SØR AMFI 12.FEB RUAR

SLIM AKTIG VÆSKE SPENER

TALL

DASKET

NORGE

TALL

I DET

STUND GRIPE

UT AV TRO

GNÅL

NYSE LYD POSTER

FRYSER

SMERTE BESTÅR

1000

MO DERNE

LAKKE

POLITI AVDE LING

EKSI STERER

SORG

OFRE

FRANSK ELV

EDELT

TONEN SOL

STUM PER

38 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2015

GRØNN ØY

INNEHA

FONN

ELV

FOTDEL

Har du løsningen på Arendals Tidendes kryssord? Send den til post@arendalstidende.no, eller til Arendals Tidende postboks 383, 4804 Arendal. Merk sendingen med «kryssord uke 9»

Send din hilsen til: post@arendalstidende.no

Sudoku

E G

NOBEL

M U R E R OMRÅ DENE

LÅT YTRET

AVENY ENE

VISNE

SURRE

TEPPER

R Y E R

TALL

UTROP

RAGER HÅND

TRE

TØNNE

D Ø I

RE SPEKT

A G E

TALL

S Y V

KNURR VARIG

A H

U F F

FASE

SETET FREM DELES

T U E BARE

BLIR SAMDE TITTE

PILER

HOLDE MUNN

S E R E T

ENSLIG

I DYR KON SERT

EKSI STERER

LEVERE = LUFT

F E

ÅPNING

UT AV RADIKAL

O R

LIKE VEL SJARM

I G

TILLATE STIRRE

E N G

KARAK TER PARTI

L G

UTROP

I TONEN MI

HELLIG

SVOVEL

STILLING NERVE

TEKKE

O K S E R FOTOER DRIKKE

BYG NINGER FØR

ADVERB

GAMMEL EN LADY MANN

E L

O N D

GAL SKAP

L A

T A L E

A L E N E

UNDRE

P O S T LIDE

ØM SMERTE

TONE

TRAU LYSTIG

I FUGLER

B L Ø S Å R

N U

A A

BEVE GER

DEMPER

A S J

HAT

PLATE DRIKK

TIL SIST

N ANGRE

EIM SKJUL

SPANIA

MISTE

O T

N A G E P

SPREK KER

STÅLBJELKER

Ring 37 03 20 30 / 97 03 20 30

Vi tar oss av metallavfallet

Longum 4849 ARENDAL

- Kamstål - Arm. nett - Vinkelstål - Rundstål - Netting - Jernbaneskinner - Ballastbly - Rør/rørdeler - Plannja Takplater

NYTT OG BRUKT STÅL

www.longumstaal.no

R Ø R E R KAR TONG

B E D R E MO DERNE HUMRE

FISK

N O D L A N D GUTTE NAVN

L E L L O

DENGER

L D E R

SLEM FÆLT

ORGANI SASJON INSEKT

S T

L Å V E R

G L U G G E

E T PREKEN

S E

L A P P

E N D E N

ALV

MÅNE KNA

F U L

TRANG

O M H U

S T Å R

DEN FØRSTE

LUR

U S A

E N E S

A R E N D A L

UTROP

SEDDEL TELE

S N A U E

S N E R R FLOKK

FLID

F E M T

G A T E N E GIKK 300.000 I MINUS I 2014

K T

O S T

FORHØYNING BØNN

PÅLEGG

L Y D LITEN FYR

STATER

S O N E N E KLOK

RETT

S K U F F

HÅND NERVØS VERKER

E L S E

1 8 4 9 5 6 8 2 3 6 7 8 3 8 3 4 8 5 1

N R

S T U M MØBEL DEL

PIKE NAVN

FRANSK ELV

EGEN ARTET

KUNST UTSTIL LING

9 6 8 3 4 1 7 5 2 7 3 4 9 6 2 1 7 6 9 4 78 6 9 8 3 2 5 1 7 96 3 4 9 48 61

NYN. PRON. TIDSROM

FUTTE RAL

G A

S R

REKKE FØLGE STRUTS

K O R K S T

TRE TABELL

TAUS

E R

A K

E L E V

OFRET

6 8 5 5 9 1 2 7

DEN ELDRE

AMERI KANSK INNSJØ TILLØP

GLI DYR

TAK

TRÅKK

5 9 3 7 1 2 4 8 6

K Ø

KAPSEL GLANS

Kube Nodland

B O T A

N N B O

F E R HIND RING

STEDS NAVN

ALTER NATIV

6 4 2 9 8 5 7 3 1

I REKKE

TENNER

FISK

7 1 8 6 4 3 2 5 9

MØBLER

N Å

4 7 9 2 6 8 5 1 3

Løsning kryssord uke 8

25. februar: Bendik Grunde,runder NI. Han er god på ski. I dag skal du feires med familien din. Gratulerer masse med dagen. Klem fra mamma, pappa og Fredrik 1 3 6 4 5 7 8 9 2

9 3 8 2 1 4 7 6 5 5 2 6 8 3 7 1 4 9 7 1 4 5 6 9 8 2 3 1 8 5 3 4 2 6 9 7 2 7 3 9 5 6 4 8 1 e-post:ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no 6 4 9 1 7 8 3 5 2 ELV 7 4- REKKE 3 9 1 6LAND8 5 I 2 PREPO SISJON 4 6 2 7 9 1 5 3 8 SKOLE Olga8 5 7 4S2 3T9 1I 6 BARN

2 8 5 3 9 1 6 7 4

3 1 6 2 8 9 1 7 5 3 4 6Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten 9HULE 4 GRIPER B 2 5 7 8 ARTIK KEL E T

9 9 1 4 6

HØYRE 9 3 8 5 2 6 7 1 4 1 8 5 2 7 3 6 4 9 3 9 1 4 6 2 8 5 7

2 7

1 2 9 7 3 6 4 5 8

4 9 8 2 6 7 8 8 3 8 5 1 2 6

3 6 8 1 5 4 9 2 7

5 3

8 5 6 5 3

5 7 4 2 8 9 6 1 3

6 8

9 5 3 6 4 1 7 8 2

7 2 8 9 5 3 4 1 5 7 2 7 6 3 4 9 8 5 6 2 6 9 2 4 8 8 3 7 1 9 5 S 1MAKE3 UP7 H6 4 6 9 8 1 1 5 4 2 I3 M

7 4 2 8 9 6 1

8 1 6 5 2 7 3 9 4

4 6 9 8 5 1 3 4 1 7 2 5 BLE ARR. 8 2 PÅ FEVIK 7 3 6N9

4 1 7 3 6 9 4 3 1 7 9 8

VENSTRE 4 6 7 2 9 8 3 4 5 1 2 7 3 4 9 8 1 7 6 9 2 5 8 3 8 2 5 1 7 3 4 6 6 9 1 5

6 8 3 5 2 9 1 7 6 8 2 5 3 4

Bursdag

O S

KON JUNK SJON

SAGN KONGE

GUTTE NAVN

E N N

B E K L A G E

L U R E

ORDNER

R E R

Svar: «Takker sykehuset for et bedre liv». Vinner av Arendals Tidende-krus er: Marthe Maurstad, Liatunet, Saltrød 39

Rom for en til? Har du lyst å bli fosterhjem? Vi har bruk for flere! PRIDE grunnkurs for deg eller dere som vil bli fosterforeldre starter 14. mars i Arendal. Mer informasjon på Åpent hus: Tid: Mandag 2. mars Sted: Kirkegata 3, Arendal ill.bilde

Info.møte kl. 16.00 - 17.00 En fostermor forteller og svarer på spørsmål. Hun er tilstede på huset til kl. 18.00 Åpent hus fra kl. 16.00 - 19.00

Velkommen!

Spørsmål? Ta kontakt med oss: Bufetat Arendal inntak og fosterhjemsrekruttering ved Torbjørn Grestad, tlf: 466 18 261 E-post: torbjorn.grestad@bufetat.no

fosterhjem.no/arendal

INNKJØPSSENTRALEN OFFENTLIGE FELLESINNKJØP PÅ AGDER

Informasjonsmøte Informasjonsmøte

Offentlige påpå Agder 20152014 Offentlige innkjøp Agder Offentligeinnkjøp innkjøp på Agder 2013 Tid: Tirsdag mars kl. 09.00 - 11.00 Tid:Tirsdag Tirsdag februar 09.00 - 11.00. Tid: 26.4.3.februar kl.kl. 09.00 til 11.00 Sted: Fylkestingssalen, Sted: Sted:Arendal ArendalRådhus Rådhus Fylkeshuset, Arendal Informasjonsmøte om planlagte anskaffelser i det

Informasjonsmøte omMøtet planlagte anskaffelser i det offentlige på Agder. retter seg til alle som offentlige på Agder. Møtet retter seg til alle som ønsker ønsker å levere varer og tjenester og/eller byggog åanleggsoppdag levere varer og tjenester og/eller byggog til kommuner og fylkeskommuner anleggsoppdag til kommuner og fylkeskommuner på på Agder. Agder.

Se fullstendig programogogannonse, annonse: For fullstendig program www.ofanett.no se: www.ofanett.no Merk, parkeringsbevis utleveres i Fylkeshusets Arrangører resepsjon. Offentlig Fellesinnkjøp på Agder,

Arrangører: Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner, Offentlig Fellesinnkjøp på Agder, Arendal kommune Aust- og Vest-Agder fylkeskommune

40 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2015

kunngjøringer

TvePro

Arendal Eiendom KF forvalter, drifter, vedlikeholder og utvikler ca 290 000 m2 byggningsmasse, fordelt på barnehager, skoler, bo- og omsorgsentere, idrettsbygg samt kommunale boliger. Prosjektledergruppen har ansvar for nybygg, ombygging og større vedlikeholdsprosjekter i henhold til investeringsbudsjett vedtatt av bystyret.

Prosjektleder byggeprosjekter Arendal Eiendom KF Vi søker ingeniør, eller tilsvarende utdanning, som inngår i prosjektledergruppen, og rapporterer til prosjektkoordinator og ledergruppen i foretaket på de prosjektene som tilhører stillingen. Stillingen er i første omgang en prosjektstilling for 18 mnd. Det vil, avhengig av prosjektporteføljen i Arendal Eiendom KF, bli vurdert å gjøre prosjektstillingen fast.

er et nyopp startet tilbud innen tjeneste til utviklings hemmede i Tvedestrand kommune. Vi har behov for møbler, utstyr og materiell o.l for oppstart. Alt av interesse, vi kan hente. Ta gjerne kontakt på 95493664, eller linda.gaskjenn@ tvedestrand. kommune.no

arbeid utføres

Full utlysingstekst finnes på www.arendal.kommune.no – søknaden må være elektronisk. Søknadsfrist: 1. mars 2015. Opplysninger om stillingene kan rettes til: Prosjektkoordinator, Tarjei Ravn, tlf. 945 23 137, tarjei.ravn@arendal.kommune.no Daglig leder, Øystein Sangvik, tlf. 906 76 571, oystein.sangvik@arendal.kommune.no

Dødsfall Randi Øyen 07.07.1929 – 18.02.2015 Kolbjørnsvik Marit, Nils Eduard, Birgit, Øyvind, Linn, Johan, Dag, Helene og øvrige familie. Bisettes fra Hisøy kirke fredag 27. februar kl. 10.30.

Osmund Salvesen 04.07.1918 – 19.02.2015 Arendal Ole Bjørn, Ragnheidur, Ingrid, Knut, Are, Siri, Markus, Kristina og øvrige familie. Begraves fra Flosta kirke fredag 27. februar kl. 12.30.

Johannes Husum 11.03.1925 – 18.02.2015 Tromøy Kate, Tom, Bodil, Tom, Inger Regine, Rune, Nils Johannes, Michael, Stine, Arne Gunnar, Tonje, Jimmy, Simen, Elena, Aleksander, Kaja Maria, Emil, Johanna Elise, Jonas, Endre. Begravelsen har funnet sted.

Wally Jacobsen 17.04.1933 – 20.02.2015 SSA Anne-Grethe, Torbjørn, Wibeche, Randi-Merete, Mehmet, Monica, Thorill, Geir Magne, barnebarn, oldebarn og øvrige familie. Bisettelse vil finne sted i stillhet.

Bjørg Jensen 27.04.1935 – 20.02.2015 Tromøy Nils Konrad, Aslaug, nieser og nevøer med familie. Begravelsen har funnet sted.

Aslaug Marie Parnemann 29.11.1926 – 18.02.2015 Arendal Doris, Tor, Amund Roar og øvrige familie. Begraves fra Arendal kapell tirsdag 3. mars kl. 12.30

FREDAG 27. FEBRUAR

42 Arendals Tidende helgeutgave uke 9 2015

LÃ&#x2DC;RDAG 28. FEBRUAR

LØRDAG 28. FEBRUAR

SØNDAG 1. MARS