Arendalstidende 20150327 000 00 00

Kun

10 kr

Arendals Tidende magasin

HELG HELG Slik arbeider fylkesmannen mot mobbing

Sjekk hva du kan gjøre i Arendal i påska Side 34-35

Side 22-27

Årstall på ville veier og 5000 besværlige kroner Historiens fire kommunesammen­ slåinger i Arendal Side 6-10

Kom i gang med båtpussen!

Side 18-19

Pris: 10 kr

Uke 13 - 2015 - Nr. 24 - 10. årgang

Påskemagasin - kryssord, kviss, krim og påskemat

Side 42-57

LEDER / INNHOLD

LEDER

Den stille uke Den helligste av de hellige høytider og den stilleste av de stille uker er på vei imot oss, og idet dette magasinet kommer ut til Arendals Tidendes lesere har mange allerede tatt påskeferie.

Andre skal jobbe et par dager før ferien setter inn for alvor.

Enten du har lang eller kort påskeferie, så finner du garantert noe du kan kose deg med i dette magasinet.

For den kreative og tenkende har vi spekket vårt påskemagasin med kryssord, kviss, påskekyllingrebus og krim skrevet av en av Arendals egne forfattere. Er du blant dem som bruker påska under båten med voksing, polering og bunnstoff kan du lese om hvordan denne jobben kan gjøres best mulig. Og du er trolig ikke alene. Redningsselskapet forventer en rekord­ tidlig sesong i år, og flere av Arendals båthavner begynner allerede å fylles opp.

Vil du bruke påska til å ta et dypdykk i vår kommunes historie kan du samtidig lære litt om kommunesammenslåinger. Den pensjonerte lektoren Dag Magne Johannesen tar oss med tilbake til 1902, da Arendal og Barbu kommuner ble slått sammen, og guider oss frem mot spørsmålet om kommune­ sammenslåinger i dag. Et av trinnene mot større kommuner og fylkeskommuner er sammenslåingen av fylkesmanns­ embetene i Aust- og Vest-Agder. Og Aust-Agders fylkesmann Øystein Djupedal er et av dem som søker på dette vervet.

Bli bedre kjent med trønderen som strandet i Arendal og les hvordan vi har fulgt ham gjennom en dag på jobb.

Med dette magasinet tar Arendals-Tidende-redaksjonen påskeferie, vi er tilbake med første avis 10. april. Inntil da kan du holde deg oppdatert på hva som skjer i Arendal på vår nettavis.

En riktig god og riktig stille påske ønskes til deg fra alle oss i Arendals Tidende.

Verdiene fra Agders skoger SIDE 62-63

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101

gah@arendalstidende.no

tab@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Christensen Mob: 974 39 024

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172

wme@arendalstidende.no

lch@arendalstidende.no

ehe@arendalstidende.no

maa@arendalstidende.no

Journalist Aina Ludvigsen 922 65 671

Grafisk designer Henning Jon Grini Mob: 40008120

alu@arendalstidende.no

hjg@arendalstidende.no

Spaltist Øystein S. Antonsen Mob. 922 83 794

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

oan@arendalstidende.no

tli@arendalstidende.no

Fotograf Jarle Kavli Jørgensen Mob. 970 01 043

Abonnement: 40 69 22 22 abonnement@arendalstidende.no

jkj@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22 Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør

Trykk: ATL Grafisk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Mandag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no Forsidefoto: Illustrasjonsfoto av Linda Christensen viser noen av de blomstergledene Nyli Blomsterhjørnet kan by på i påska.

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

3

UKAS NAVN

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

Hver fredag tar Arendals Tidende en prat med en aktuell person.

Har du en idé om noen vi bør snakke med? Tips oss på post@arendalstidende.no

Perfeksjonist

Tålmodig

Nordmøring

NAVN: Britt Hilde Våge Med taktfast direksjonen ledet hun Arendal Byorkester helt til topps i tredje divisjon under NM for janitsjar i Trondheim, sist helg. Og for første gang, og kanskje siste gang i historien, ble solistprisen delt ut til en dirigent.

LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

– Hvordan føltes det å bli tildelt solistprisen, som den eneste dirigent som har mottatt denne noensinne?

– Det var en veldig overraskelse, og ikke noe jeg trodde var aktuelt i det hele tatt. Jeg ble selvfølgelig veldig veldig glad.

Dommerne er jo også veldig gode dirigenter, og da er det jo ekstra stort at de valgte å gi meg denne prisen.

– Så du den komme?

– Nei overhodet ikke. En solistpris går jo alltid til de som spiller et instrument.

At en dirigent får denne prisen har aldri skjedd før.

– Hvordan reagerte du da ditt navn ble ropt opp?

– Jeg trodde nesten ikke det var sant.

Jeg satt på galleriet, og gjentok for meg selv sikkert hundre ganger; Er det mulig?

– Hva begrunnet de prisutdelingen med?

– De sa at de likte vårt programvalg, og hvordan jeg jobbet fram musikken.

– Arendal Byorkester spilte seg helt til topps, og rykker dermed opp i andre divisjon. Hva er årsaken til at korpset har blitt så gode?

– For det første må jeg jo si at jeg er utrolig glad på korpset sine vegne. Vi har aldri vunnet før. Den beste plasseringen vi har hatt er en andre plass. Grunnen til at orkesteret har blitt så gode er hard jobbing gjennom mange år.

I tillegg har vi lagt oss på en spesiell stil, og jeg har ikke brydd meg om å bli påvirket av andre. Det er jo ikke en hemmelighet at vi spiller litt annerledes musikk enn de andre i NM. Vi har lagt oss på det klassiske, og det virker som

dommerne har begynt å forstå verdien av nettopp det.

– Hvordan velger du ut musikken?

– Jeg søker på nett, og så lytter jeg mye på andre orkestre. Jeg sjekker nivået og tester om det er mulig for oss å få til. Vi er jo ikke i elitedivisjon, så noen hensyn må vi jo ta. Ambisjonen er at vi skal skynde oss sakte, og hele tiden heve nivået bittelitt. Jeg pleier å si at Arendal er en midtimellomby. Vi har ikke så mange musikkepletre vi kan plukke av, og vi må bruke de vi har.

Vi må jo prøve å være litt normale mennesker og familie av og til.

– Hva er planen for å hevde seg til neste års NM i ny divisjon?

– Vi skal fortsette med den stilen vi har, og skal øve bittelittegrann mer. Vi skal prøve å dra oss et skritt lenger, slik at det holder til å holde nivået i andre divisjon.

– Nå er det noen dager siden dere kom hjem fra Trondheim med gull i sekken.

Har du klart å lande?

– Ja, men nå skal det sies at jeg ikke klarte å ta helt av. Jeg er ikke en person som hopper høyest av alle.

– Hvordan feiret dere suksessen?

– Hele korpset var ute og deltok på NM-fest, og etterpå hadde vi vår egen fest. Det var høy stemning, og alle var

veldig glade og stolte over at vi endelig vant. Sørlandet har tidligere vært et u-land når det gjelder korps, og dette betyr mye for korpsfolk i distriktet.

– Du kommer opprinnelig fra Måløy i Nordfjord. Hvordan i all verden havnet du i Arendal?

– Fra jeg var ganske ung bestemte jeg meg for å klare meg selv her i verden. Da jeg var ferdig med å studere musikk, søkte jeg jobb i Arendal, fordi her var det mulig å få 100 prosent stilling. Og det var jo ikke så dumt siden jeg nettopp hadde truffet kjæresten min, Lars Bjørnar, som jo er fra Arendal. Så da flyttet jeg hit, stiftet familie og har vært her siden.

– Både du og samboeren din jobber med musikk på fulltid. Hvordan er det å leve av musikk her på Sørlandet?

– Det fungerer veldig fint. Halvparten av jobben min går til dirigering, og resten til undervisning, og det er en fin kombinasjon.

– Blir det mye musikkprat på hjemmefronten?

– Ja, men ikke hele tiden. Vi må jo prøve å være litt normale mennesker og familie av og til. Det vi holder på med blir jo av mange regnet som veldig nerdete, og det hender at jeg må si at nå er det nok, og se på et teit program på TV for å komme ned på jorda.

– Hvordan vil du beskrive deg selv?

– Jeg er nok veldig perfeksjonist og litt firkanta. Jeg mener også at jeg er veldig tålmodig, og kanskje litt energisk.

5

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

AKTUELT

I gamle grenseland Arendal sentrum, Bendiksklev og området opp til fengselet i Blødekjær dannet grensene for gamle Arendal kommune i 1900. Siden den gang er 1902, 1944, 1962 og 1992 viktige årstall for kommunegrensene. Femte tall i rekka kan bli 2017.

Tekst og foto: GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

Historien om sammenslåinger i Arendal kommune innebærer rikfolk, fattigfolk, ulovlige krigsvedtak og 5 000 besværlige kroner.

Arendal, det er den eneste som viser skillet mellom tre gamle kommuner, forteller mannen som i dag er engasjert i Arendal historielag.

Fortsetter

Unikt kommuneskille

– En liten kuriositet er at årstallet på disse steinene er feil, sier den pensjonerte historielæreren Dag Magne Johannesen mens han rusler bortover fra den parkerte bilen, over et jorde og opp en liten bakke på Solborg i Arendal, en ettermiddag like før påske. Målet for den vesle spaserturen er en grensestein som er unik i sitt slag i Arendal kommune. Den er omkring halvannen meter høy og trekantet. «Ø Moland», «Øiestad» og «Arendal 1901» er risset inn på hver sin kant av steinen.

– Denne tregrensesteinen er unik i

1902

Arendal og Barbu slås sammen.

Grensesteiner settes opp langs hele den nye kommune­grensa for å markere bygrensene. ­Sammenslåingen blir trenert ett år, og årstallet på alle merkede grensesteiner blir dermed feil.

7

AKTUELT Arendal og Barbu kommuner ble slått sammen som landets første byutvidelse i 1902.

– Det var da disse grensesteinene ble satt opp, forteller Johannesen, mens han slår seg ned ved siden av den 114 år gamle steinen.

I forkant av sammenslåingen var det imidlertid mye motstand blant Arendal kommunes rikfolk.

– Barbu var nedsylta i gjeld på grunn av store sosialbudsjett. Det var arbeidsfolk og fattigfolk som bodde i Barbu den gangen, mens rikfolkene bodde i Arendal. Da var det Arendal som var den rike kommunen som ikke ville slå seg sammen med gjeldskommunen, smiler Johannesen med et raskt henblikk på den senere sammenslåingen i 1992 hvor Arendals omliggende kommuner ikke ville ha sammenslåing på grunn av Arendals gjeld.

I mai 1900 vedtar Stortinget likevel at Arendal og Barbu skal slås sammen.

Vedtaket skal iverksettes fra 1. januar 1901, men under behandlingen i Odelstinget klarer Axel Smith fra Arendal å utsette sammenslåingen. Argumentet hans er at Barbu har så mye gjeld at de må få tid til å ordne opp i det før kommunene kan slås sammen.

I Arendal og resten av Norge går det mot unionsoppløsning på starten av 1900tallet, og nasjonalfølelsen står sterkt.

Det kan være en medvirkende årsak til at den nye kommunegrensen så tydelig ble «satt i stein». Bestillingen av steinene ble imidlertid gjort utfra Stortingets første avgjørelse, en sammenslåing i 1901. Dermed viser alle de merkede grensesteinene det opprinnelige årstallet, mens den egentlige sammenslåingen ikke skjedde før i 1902.

Fire typer

Hele området som frem til 1992 var Arendal kommune er i dag rammet inn av disse grensesteinene. Og det finnes fire forskjellige typer. Tregrensesteinen på Solborg er unik i sitt slag, da den viser krysningspunktet mellom hele tre kommuner: Arendal, Øiestad og Østre Moland.

Fire andre grensesteiner er plassert i Amerikakleiva, ved Ormetjern, i Dyvika

NUMMER 28: Alle grensesteinene fra 1902 ble markert med nummer.

ØSTRE MOLAND: Grensen fra Østre Moland gikk i 1900 opp mot Solborg via det vi i dag kjenner som Høgeli, Kirkegården og Harebakken.

ARENDAL: Grensesteinene er markert med årstall og nummer på den siden Arendal står.

og i Torsbudalen. Disse er kalt kløversteiner fordi toppen av steinene er formet som et kløverblad, og de viser skillet mellom to kommuner.

– Vi i historielaget fikk greie på at disse steinene viste kommunegrensene i 2007, da vi jobbet med en artikkel til

historielagets bøker. Da dro vi opp til Ormetjern for å se på steinen som står der og vi ble overrasket da vi så at «Øiestad» og «Arendal 1901» var hugd ut i steinen.

100 års vær og vind hadde nærmest slitt skriften vekk. Etter en stund fikk vi også greie på at de tre andre originale

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

God påske

meter med asfalt om den skulle stå på den originale plasseringen, så den er flyttet litt på, forteller Johannesen.

Små obelisker eller pyramidestein er de vanligste steinene, og disse finnes i to for­ skjellige størrelser. 160 av grensesteinene er plassert rundt kommunegrensene fra 1902, og samtlige er nummerert.

Høgedal inn

1948

Østre Moland het Østre ­Moland frem til 1948. Da ble de en ren innlandskommune med nynorsk, og de skiftet navn til Austre Moland.

I 1944 fikk vi en utvidelse av by­ ­ kommunen, da ble Høgedal som hørte til Østre Moland tillagt Arendal. Høgedal var en utpost i Østre Moland og Arendal var grunneier på gården, de hadde Heller ikke da ble de 5 000 kronene tatt tatt i bruk deler av eiendommen som med i vedtaket, departementet mente den kirkegård allerede da. økonomiske betydningen var så liten at den ikke trengte å være med.

– Så Østre Moland fikk aldri de kronene, smiler Johannesen.

1944

Høgedal ble overført fra Østre Moland til Arendal ­kommune. Østre Moland krevde 5 000 kroner i tapte skatteinntekter, men fikk aldri pengene.

ØIESTAD: Den siste kommunen tregrense­ stenen på Solborg viser er Øiestad.

steinene lå på et lager på Høgeli, forteller Johannesen.

Etter dette er både steinen på Solborg og de fire grensesteinene restaurert og satt tilbake på samme, eller omtrent samme plass.

– Steinen i Dyvika ville ligget under ti

– Begge kommunene var egentlig ganske enige om at Høgedal måtte flyttes til Arendal, men politikerne i Østre Moland ville ha fem tusen kroner i tapte skatteinntekter for Høgedal. Det var mye penger den gangen det, smiler historikeren.

– Det protesterte politikerne i Østre Moland vilt på, men så har du det poenget at alle lovene som ble fattet under krigen var ulovlige, for det var jo et illegalt regime.

Derfor måtte vedtaket om sammenslåingen fattes på nytt etter krigen, forteller Johannesen.

Fem-i-en

Ferskest i minne av kommune­ sammenslåingene Arendal har vært med på, sitter sammenslåingen i 1992. Da ble Arendal slått sammen med Moland, Øyestad, Hisøy og Tromøy.

– Her var alt omvendt fra i 1902. Da var det Arendal kommune som ikke ville ha sammenslåing, fordi Barbu var nedsyltet i gjeld.

I 1992 var det Arendal kommune som var den fattige kommunen, og verken politikere eller folk i kommunene rundt ønsket sammenslåing. Det viste de med folkeavstemning.

Fortsetter

9

AKTUELT 1992

Det var stor motstand mot sammen­slåing i kommunene rundt Arendal i 1992. Dette viste folkeavstemningen: Øyestad 5,5 prosent ja Moland 11 prosent ja Tromøy 13,9 prosent ja

– Hvorfor var Arendal for?

– Arendal var fortsatt veldig liten og hadde trange grenser selv om de hadde fått med seg Barbu. Det var jo ikke tomter i Arendal, men omliggende kommuner satt på store eiendommer.

LANGS E18: Nummer 31 av 160 obelisker eller pyramidesteiner er satt opp på E18 mellom Stoa og Harebakken.

Øyestad kommune hadde en rådmann som var et økonomisk geni, de hadde kjøpt Stoa-området, forteller Johannesen.

– Hvor lang tid tar det før folka i en kommune venner seg til nye kommunegrenser?

Historikeren ser 23 år tilbake i tid, til Arendal kommunes forrige sammenslåing, og tenker litt.

– Nå er det over 20 år siden, og fortsatt ser du at skolegrensene følger de gamle kommunene. Det er nok en av grunnene til at skolenedleggelse er så kontroversielt i dag. Altså nå har de jo bygget opp denne store Stuenes skole. Det hadde jo ikke vært noe problem å ta elevene over fra Tromøy til Stuenes, men det er helt utenkelig. Istedenfor skal de bygge ny skole på Roligheden. Så det er fortsatt de gamle kretsgrensene som gjelder på skoler.

Hvor stor skal vi bli?

Siden 1992 har Arendal vært skjermet for sammenslåinger. Etter at Solbergregjeringens første periode bikker halvveis til høsten fortsetter kommunal- og ­moderniseringsminister Jan Tore Sanner sitt arbeid med kommunereformen.

Idet historikeren Johansen reiser seg fra det gamle steingjerdet og steinen som markerer kommunegrensene fra 1902 poengterer han også at neste ­kommunesammenslåing nok vil handle om fylkeskommunene.

KLØVERSTEIN: I Dyvika står en av fire kløverstein som viser skillet mellom to kommuner.

– Sanner kaller det vel robuste enheter, men sannheten er jo at kommunene blir så store at de kan ta over for fylkes­ kommunene etter hvert. Det er vel ingen hemmelighet at dagens regjering ikke er noen forkjemper for fylkeskommunene, smiler han.

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

IGJENGRODDE GRENSER: Stein nummer 33 er en av mange som befinner seg utenfor allfarvei.

Like kjøreglad, sommer som vinter.

FORD KUGA 4x4 Intelligent firehjulsdrift

Med sitt intelligente firehjulsdriftsystem tar Ford Kuga deg dit du vil, uavhengig av sesong og føre. Det gir deg ikke bare mer kjøreglede, men enda viktigere, veigrepet gir deg også ekstra trygghet.

Se mer på ford.no FORD KUGA fra

kr 382.000,-*

*Prisen er inkl. leveringsomkostninger. Årsavgift kommer i tillegg.

CO 2 -utslipp fra 154 – 179 g/km (2,0 TDCi 140 HK – 1,6 EcoBoost 182 HK Automat).

Blandet drivstofforbruk fra 0,59 – 0,77 l/mil (2,0 TDCi 140 HK – 1,6 EcoBoost 182 HK Automat)

Viser vei.

NYE FORD MONDEO

Ford Dynamiske LED hovedlys

fra kr 309.000,-* * Prisen er inkl. leveringsomkostninger. Årsavgift kommer i tillegg.

CO 2 -utslipp fra 114 - 128 g/km (1,6 TDCi 115 HK - 2,0 150 HK Powershift).

Blandet drivstofforbruk fra 0,43 - 0,49 l/mil (1,6 TDCi 115 HK - 2,0 150 HK Powershift).

Arendal Auto

Strømmen - Arendal - Tlf. 37 09 79 79 www.arendalauto.no Åpningstider: man. - fre. 08.30 - 16.00, tors. 08.30 - 19.00 lør. 10.00 - 13.00

11

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

Påskeferie!

44 bakker, 16 heiser og 150 km preparerte løyper venter deg!

Se vårt påskeprogram på visitrauland.com

Fjellpåske?

Vi har snøgaranti!

Rauland er en av landets mest snøsikre områder. Derfor gir vi deg Snøgaranti med rett til å endre eller avbestille din booking helt gratis ut sesongen!* *)Se vilkår på visitrauland.com/feriepakker

PÅSKEN PÅ RAULAND u 3 skisentere med topp forhold u Gratiskonserter med Erik & Kriss, Admiral P m.fl. u Påskeskirenn for hele familien u Pinnebrødbaking og barnefilmer på storskjerm

u Bowling på akebrett for barna u Påskeskilek og påskeeggjakt u Utendørs grilling u Afterski hver dag u Påskequiz .. og mye mer!

Avstander

Påskepakker

Se flere påskepakker på visitrauland.com/feriepakker Vierli Hyttegrend

Vierli hyttegrend ligger 1010 m.o.h. like ved Vierli Vinterland og Vierli Kafeteria med panoramautsikt mot Hardangervidda.

Tilbud i påskeferien: 1. halvdel (27/3 - 1/4) - Silkeli (6-8p.) - 8.750,2. halvdel (1/4-6/4) - Silkeli/Vidsyn (4-8p.) - 11.000,Hele påsken (8 døgn) - Silkeli/Vidsyn (4-8p.) - 15.700,-

Booking: 35 07 23 00 / post@vierli.no

Rauland Feriesenter Rauland Feriesenter har hytter og leiligheter for opp til 10 personer. Hyttene ligger i umiddelbar nærhet til Rauland skisenter - flere med ski inn/ski ut!

*)Inkl. 4 x 3-dagers heiskort Tilbud i påskeferien: L8 - 8-sengs leilighet i Holtardalen - 14.650,-* L4 - 4-sengs leilighet Wonderland - 11.250,-* L6 - 6-sengs leilighet Tiurtunet - 12.800,-*

Booking: 90 70 70 60 / booking@raulandferiesenter.no

Rauland Høgfjellshotell Komfortable rom og leiligheter, velsmakende buffét, svømmebasseng/badstu og FjellSPA er noe av det Rauland Høgfjellshotell kan friste med.

Tilbud i påskeferien: Fredag - onsdag: 1.240,- pr. pers/natt Onsdag - søndag 1.390,- pr. pers/natt 1. og 2. påskedag 545,- pr. pers/natt (rom/frokost)

Booking: 35 07 23 00 / post@vierli.no

Skipakke med ALT inkludert - Camp Vierli fra 1.545,- (3 dager)

Påskeferie med fullpensjon - Raulandsakademiet fra 650,- pr.pers/døgn

Weekendtilbud inkl.heiskort - Raulandsfjell fra 1.095,- pr. pers!

13

På tokt med rednings– skøyta Mannskapet ved RS 147 «Inge Steensland» venter en rekordtidlig båtsesong i år. I løpet av høsten, vinteren og våren går tiden med til øvelser, vedlikehold og flere øvelser.

– Ved siden av å redde liv å berge verdier er forebyggende arbeid veldig viktig for oss, forteller skipsfører Magnar Opdal, som samtidig oppfordrer alle som skal ut i båt å bruke vest.

Se bildene fra hvordan redningsskøyta forbereder seg til sommersesongen nå.

Tekst og foto: JARLE KAVLI JØRGENSEN jkj@arendalstidende.no

CREWET: F.v.: Skipsfører Magnar Opdal, vikar og styrmann Kristoffer Christiansen og maskinist Kim Holthe-Kåsa.

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

STYREPOSISJON: Skipsfører Magnar Opdal fører skuta ut Galtesund på vei mot Store Torungen.

VERDIBERGING: Styrmann Kristoffer Christiansen på flytebrygga og kranfører Kim Holthe-Kåsa hjelper til med å berge en gangvei som løsnet i en storm.

15

AKTUELT Redningsskøyta «Inge Steensland» tok med seg en teknikker til cruiseskipet «Anthem of the Seas» som lå utenfor Store Torungen torsdag 19. april. Det nye cruiseskipet på 348 meter kjørte tester i området, og redningsskøyta med sine 17 meter ble liten i forhold.

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

God påske

Maskinist og dykker Kim Holthe-Kåsa hoppet i havet for å inspisere skroget på skuta. Vikar og styrman Kristoffer Christiansen kontrollete luftslangen og oppretholdt kommunikasjon med dykkeren.

LIVREDNINGSØVELSE: Den oppblåsbare mannen «Ola Gul» ble geleidet bort til platformen for redning.

17

AKTUELT

Kalesjesleppet Ikke la båten spille deg et puss

Tekst og foto: ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

sammen med familien blir det kos, sier han til Arendals Tidende.

For nå er tiden kommet for at det er båt­ eierne som skal pusse båt. Om det blir en solskinnspåske langs kysten er det svært sannsynlig at oppkjøringen til båtsesongen setter i gang. Har du trebåt burde pussinga for øvrig være godt i gang allerede, skal vi tro den ihuga trebåtentusiasten og daglig leder ved Maritim Båtutstyr AS i Arendal, Øyvind Jørgensen.

Han forteller at selv om han har en sjekte fra 1959, går det ikke all verdens tid med til å sette den i stand for sesongen.

– Jeg bruker ikke mange dagene på båtpuss. Jeg gjør det riktig hvert år, og

Det «riktige» han sikter til er forarbeidet som gjøres allerede om høsten. Da vaskes båten grundig, noe som er et første bud for en båtpusser. Når påskepussen skal i gang er det om å gjøre å fikse sprekker i lakken, fjerne flassing for deretter å mette treverket med olje. Mye olje, så lenge det trekker inn. Deretter lakkeres området som er reparert med en herdende olje, før hele båtskroget får seg en runde med mattende sandpapir og deretter en heldekkende runde med lakk.

– Hvis du er nøye holder båten seg like fin i veldig mange år, sier han og viser frem

Slik tar du treverket

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

bilder og video av sin egen båt som har havn i Tvedestrands skjærgård.

Han forteller at den virkelig store jobben, den som gjør at konene rundt om lurer på hvor mannen er blitt av da bare trengs å gjøres hvert femtende til hvert tjuende år.

Da bør alle lagene med lakk helt av skroget.

Da er det visstnok ikke bare kos lenger.

Slik tar du motoren

På videoen han viser frem, høres motor­ duren akkurat slik den skal en sommerdag i 2015, knappe tre måneder der fremme.

Jørgensens motor ser så fint malt ut at en skulle tro den var ny i går. Pleie og omsorg er stikkord her. På spørsmål om hvor lenge en gammel sjektemotor kan holde, er det kjappe svaret «et par hundre år», med

God påske i fjor, og du fikk godt med tid til å nyte rekene på svaberget, mens du egentlig ville tøffe rundt i blant holmer og skjær, anbefaler han på det sterkeste å rense motoren før sesongstart, selv om det er litt «blå resept» over løsningen.

– Det består av saltsyre og inhibitorer som bare tar de stoffene de skal ta og ikke de andre. Det fjerner kalk, korrosjon og avleiringer, forteller han.

Slik tar du plastskroget

BUNN OG GRUNN: Det selges mange liter med bunnstoff, vaskemidler og andre remedier til båtpuss for tiden.

mindre du slår den i stykker. Gamle Marnaog FM-motorer, for de innvidde, er solide saker. Samtidig må de tas vare på.

– Fusket motoren i fjor, så fiks det. Det er ingen vits i å vente til båten er på vannet.

Kontroller tennplugger, stifter og kondensator, råder Jørgensen.

Fusket motoren i fjor, så fiks det. Det er ingen vits i å vente til båten er på vannet Øyvind Jørgensen, Maritim Båtutstyr Han snakker også varmt om å kjøre på med et produkt han kaller «Systemrens».

Er båten gammel, er gjerne en gammel bensinmotor også med i regnestykket, og med sjøvann som går rett gjennom er det ikke fritt for at det kan bli litt rusk i røra.

– Gamle motorer ruster inni, så det er veldig lurt å kjøre systemrens gjennom. Det er et kult stoff som ble laget for å brukes i atomkraftverk for å rense uten at mennesker må inn, forteller Jørgensen.

Dersom du opplevde at motoren gikk varm

Når det kommer til plastbåter er det fagmedarbeider Knut Ole Rønningen som får i oppgave å komme med tipsene for å sette i gang båtpussen. Han mener det er viktig å ta vaskejobben på høsten før vinterlagring. Groer fra sjøen og bunnstoff blir tøffe greier å hamle opp med når om det står urørt frem til neste sesong.

– Det er viktig å gjøre godt rent først og å fjerne løst bunnstoff. Det finnes litt forskjellige typer bunnstoff en kan bruke, blant annet selvpolerende, sier Rønningen, og legger til at det også finnes tids­besparende produkter når det kommer til rens og polering, «alt i ett-varianter», men at det likevel er mange som mener resultat blir bedre ved å gjøre operasjonen i flere omganger.

KNUT OLES TIPS: Knut Ole Rønningen ved Maritim Båtutstyr i Arendal har gode råd til klargjøring av plastbåter.

Knut Oles fire plastbåttips

1. Rengjør bunnen før vinterlagring.

Fjern gammelt, løst bunnstoff.

2. Vask på nytt på våren, sett inn med bunnstoff.

3. Vask skroget grundig, bruk deretter rubbing om overflaten er matt, sett inn med polering og avslutt med voks.

4. Sjekk gjennomføringer, slange­ klemmer, skift olje, oljefilter ­og drivstoffilter.

– Pilene peker oppover

De siste ukene solen har vært framme har kundene strømmet til butikken på Stoa. I nettbutikken merkes det også stor pågang.

Det gleder butikkselger Egil Olsen, som kan fortelle at selv om båtprodusentene i distrikt har flagget ut eller gått konkurs, er det gode tider for båtutstyrsbransjen.

Der folk før kjøpte ny båt, bruker de heller mer penger på å ta var på båten de har, erfarer han.

– Når sola titter frem, da skal folk pusse båt. Alle pilene peker opp hver måned, sier Olsen.

Han sier det er snodig at enkelte rynker på nesa over å bruke en tusenlapp på en ny jeans, mens det å svi av 25 000 kroner i kortterminalen på utstyr til båten ofte gjøres med et smil.

Ifølge Olsen viser omsetningen at hver kunde legger igjen et sted mellom 1 000 og 1 500 kroner i utstyr til båtpussen på det som trengs.

– Det er alt fra bunnstoff, båtvask, polering og rubbing for å friske opp fargen, sier han.

ØYVINDS TIPS: Daglig leder Øyvind Jørgensen anbefaler å sjekke motoren og gjøre trebåtpussingen grundig når du først er i gang.

Øyvinds fire trebåttips

1. Få båten på vannet tidlig. Da unngår du at treverket tørker og sprekker.

2. Sørg for en skikkelig overhaling av motoren, og rett opp i fusking fra i fjor.

3. Reparer lakkskader, husk å mette treverket rikelig med olje før du avslutter med lakkering med herdende oljelakk av hele skroget.

4. Sjekk gjennomføringer i skroget.

Det er viktig at metallet ikke er porøst, og det sjekkes ved å gi det et dunk.

19

Oppskriften på trivsel og matglede finner du på kjøkkenet – selve hjertet i hjemmet ditt.

Kom innom oss og la deg inspirere!

STRAI KJØKKEN ARENDAL. Strømsbusletta 9B. 4847 Arendal. Tlf. 37 02 29 10. Åpningstider. Hverdager 09-16. Torsdag 09-19. Lørdag 10-14.

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

strai.no

www.renault.no

NYE RENAULT ZOE - BEST I KLASSEN

LENGST REKKEVIDDE RASKEST HJEMMELADING FRA KR 199 900,-

NÅ INKLUDERT * 5 ÅRS FRI HURTIGLADING Verdi kr 25 000,NY UNIVERSAL LADEKABEL Lad overalt!

Verdi kr 15 900,-

BMW i3 og VW e-Golf

VW e-up!

140

150

160

170

180

190

NISSAN Leaf

200

KIA Soul

210

RENAULT ZOE

220

230

240 KM NEDC Rekkevidde**

RENAULT ZOE – ENESTE ELBIL MED WALLBOX OG MONTERING INKL. I PRISEN For optimal og sikker lading tilbyr Renault to ladeløsninger inkl i prisen. Ladetid med 3,6 kw wallbox er ca 5 t og 40 min og kun 100 minutter med 11 kw wallbox (0-80%). * I en kampanjeperiode er 5 år gratis hurtiglading på Fortums ladestasjoner inkludert på alle modellene samt den nye universal ladekabelen som fungerer i vanlig strømuttak (ekstrautstyr på Zoe Life). ZOE LIFE Easy Charge fra kr 199 900 (inkl 3,6 kw wallbox). ZOE Intens Easy Charge fra kr 229 900 (inkl 3,6 kw wallbox). ZOE Intens Supercharge fra kr 249 900 (inkl. 11 kw wallbox). Se renault.no for mer info vedr vilkår for montering av wallbox og grunnlag for estimert kundeverdi for 5 års hurtiglading. Universal ladekabel leveres ut fra 1 august 2015. **NEDC=New European Driving Cycle. Prisene er inkl frakt/lev Oslo.

MANDAG, TIRSDAG, ONSDAG, FREDAG: 08.00-16.00 TORSDAG: 08.00-19.00 LØRDAG: 10.00-13.00 www.facebook.com/jmautoas

firmapost@jmauto.no • www.jmauto.no

21

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

Resultatet er på 446 sider Blitzregnet hagler over rommet da fylkesmann for Aust-Agder Øystein Djupedal overrekker mobberapporten han de siste 19 månedene har jobbet med til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Arendals Tidende fulgte fylkesmannen til hovedstaden for å levere det omfattende arbeidet Tekst: AINA LUDVIGSEN alu@arendalstidende.no Foto: JARLE KAVLI JØRGENSEN jkj@arendalstidende.no

Fortsetter

23

AKTUELT OSLO 18. MARS: Servitøren på Grand Hotell i Oslo skjenker kaffe i de hvite koppene og plasserer melkemuggen pent ved siden av. Med et smil spør hun om frokosten smaker, og overlater deretter Arendals Tidendes utsendte med AustAgders Fylkesmann Øystein Djupedal alene ved bordet. Kalenderen viser den 18. dagen i mars og det er en spesiell dag for fylkesmannen bosatt i Arendal.

De siste 19. månedene har han ledet et utvalg bestående av 13 personer pluss ett sekretariat på seks, som har jobbet frem rapporten «Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø». Den skal i dag overrekkes Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Drosjetrøbbel

Djupedal tar en slurk av kaffen før han åpner dagens papirutgave av VG. En hel dobbeltside er dedikert rapporten som snart skal overleveres.

– Denne artikkelen ble fin, smiler han.

Fylkesmannens mobiltelefon ligger knapt stille på det mørkebrune trebordet. Rutinert svarer fylkesmannen som opprinnelig kommer fra Trøndelag på mailer, telefoner og SMS-er imellom munnfullene. Snart befinner vi oss i Karl Johansgate for å finne en drosje som kan ta oss til seremonien som skal avholdes på Haugerød Ungdomskole.

– Hvor er egentlig alle drosjene når du trenger dem, sukker Djupedal rolig før vi går opp Rosenkratz’ gate.

FROKOST OG AVIS: Fylkesmann Øystein Djupedal nyter en frokost på Grand Hotel, samtidig som ledet arbeidet med.

Trappetrinn

Etter hvert dukker en ledig drosje opp og adressen blir overrakt sjåføren. Klokken har passert halv ti og den verste morgentrafikken i hovedstaden har lagt seg. Etter knappe tjue minutter troner skoleområdet opp foran oss.

– Vet du hvilken av disse byggene som er ungdomskolen, spør Djupedal sjåføren.

– Jeg er ganske sikker på at det er det der borte, svarer han og peker på et bygg i andre enden av den åpne plassen.

Djupedal fisker opp telefonen og ringer sekteriatsleder for utvalget Kjersti Botnan Larsen. En blid Larsen møter oss i døren og sammen vandrer vi inn i skolebygget, ned noen trappetrinnn hel rekke mennesker

PÅ MARIENLYST: Øystein Djupedal intervjues av «Norgesglasset» på NRK P1.

MANGE INTERESSERTE: Alle Norges største medieh

har allerede møtt opp. Fylkesmannen blir møtt med klem fra de andre medlemmene fra utvalget og sekretariatet og praten går lett og livlig.

videreførte Solberg regjeringen arbeidet.

I løpet av de 19 månedene Djupedalutvalget har arbeidet har de foretatt en hel rekke intervjuer med elever, foresatte, lærere, forskere og andre som måtte ha noe å komme med i både inn- og utland.

Hundre forslag

Det var Stoltenberg-regjeringen som niende august 2013 utnevnte utvalget som fikk jobben med å utforme rapporten.

Da de rødgrønne gav fra seg makten

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

– Det har gått ekstremt mye tid og arbeid med til denne rapporten. Vi har snakket med de fleste som kan gi innspill både i

God påske

vite. Vi ønsker å få fakta på bordet og vite hvordan vi kan bekjempe mobbing på best mulig måte. Målet er en nulltoleranse mot mobbing, forklarer Djupedal om det langvarige arbeidet han straks skal levere fra seg.

Takker utvalget

Klokken går og med ett snur oppmerksomheten i rommet seg mot døren hvor Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kommer hastende inn ti minutter over tiden.

– Jeg beklager så mye, smiler han. Møtet jeg var i dro litt ut, og som dere vet så avler forsinkelser flere forsinkelser.

SAMTALE: Ellen Inga O. Hætta fra utvalget sammen med leder Djupedal.

Ministeren kjører i gang seremonien og etter noen minutters tale overlater han talerstolen til Djupedal som forklarer om arbeidet rundt rapporten. Alle de fremmøtte følger ivrig med, og flere nikker bekreftende til den opprinnelige trønderens ord. I høytidelig stil under et hav av blitzregn blir rapporten overrakt til Røe Isaksen som nok en gang tar ordet.

– Jeg vil takke utvalget for en grundig gjennomgang og mange gode forslag. Vi sender nå rapporten på en tre måneders høring hvor vi også kommer til å arrangere egne høringskonferanser. Vi kommer ikke til å lage en egen stortingsmelding. Nå skal vi se på fordeler og ulemper ved denne rapporten, og vi gleder oss til debatten som vil måtte komme. Vi håper at dette vil være med på å styrke anti-mobbe politikken, takker ministeren fra talestolen.

m han leser VGs oppslag om mobberapporten han har

Fortsetter

hus møter opp under overleveringen av rapporten.

inn og utland. Vi er veldig fornøyde med resultatet, smiler Djupedal.

Resultatet er en 446 sider lang rapport med cirka hundre forslag til hvordan gjøre skoledagen bedre for de fire prosent av elevene som oppgir i elevundersøkelsen 2014 at de blir mobbet.

– Utvalgets ambisjon med rapporten er at vi ikke skal synse eller tro, vi skal

BLOMSTER: Djupedal fikk overrekt blomster etter overleveringen av rapporten.

25

AKTUELT

INGEN STORTINGSMELDING: Leder av mobbeutvalget Øystein Djupedal, med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

TIDSFORDRIV: Djupedal drar innom en kunsthandel for å slå i hjel litt tid.

KUNST: – Dette har en kamerat av meg laget, forteller Djupedal ivrig.

FELLESSKAP: Utvalget, sekretariatet og kunnskapsm Noor Jdid, Torbjørn Røe Isaksen, Hanna Helseth, Øys Kjersti Botnan Larsen og Jens Rydland.

Djupedal smiler fra øre til øre. Etter utdelingen stråler han til Arendals Tidende: – Det at det ikke blir skrevet en stor­ tingsmelding viser noe av viktigheten ved utredningen. Jeg er veldig fornøyd med statsrådens uttalelser, gliser han.

Etter hvert kommer vi oss inn i en ventende maxitaxi. Ikke et eneste sete er ledig når hele utvalget, sekreteriatet og Arendals Tidendes utsendte setter kursen mot Oslo S. Djupedal går videre til fots, forbi gatemusikanter og spaserende oppover Karl Johans gate. Vel tilbake på Grand Hotell er det tid for en liten pause før vi nok en gang sitter i en drosje. Denne gangen er drosjen på vei mot NRK sine lokaler på Marienlyst.

– Vi har heldigvis godt med tid, smiler Djupedal før han nok en gang drar opp telefonen for å svare på både meldinger og mail.

Tidendes utsendte plassert på et lite rom med to stoler og en grå sofa. Vi setter oss godt til rette med hver vår hodetelefon og nyter de små minuttene vi får sitte i ro. Med ett får dukker Ragnhild Sleire Øyen som produserer programmet «Norgesglasset» for NRK P1 opp i hodetelefonene og gir en briefing på hva fylkesmannen skal gjøre på lufta. Etter en stund hørers programleder Pål Hovengen Plassen som loser lytterne gjennom programmet.

– Nå er det tre minutter til du skal på, forklarer Plassen til Djupedal mens lytterne får servert en sang.

Tre minutter

En time senere er den tidligere ministeren nok en gang tilbake på Grand Hotell.

Klokken har nå passert midt på dagen.

Marienlyst

Med ett eksploderer den fremmøtte pressen i rommet. De fleste store medie­ husene er til stede, alle ønsker å snakke med ministeren og fylkesmannen, og alle ønsker å gjøre det først. Rommet koker, videokameraene ruller og mennene får med ett mer enn nok med å svare på spørsmål. Midt oppe i alt dette ringer telefonen til fylkesmannen i ett. Både grat­ ulasjoner og lykkeønskninger renner inn.

Med en rykende varm kopp kaffe i hånden blir både fylkesmannen og Arendals

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

En kamerat

God påske

ministeren. F.v. Jette Kofoed, Harald Pedersen, Monica Martinussen, Ellen Inga O. Hætta, Hanna-Cecilie Gram Jemtegaard, Cecilie Mathisen, stein Djupedal, Lars Arrhenius, Gunnhild Elle Løtveit, Arild Rekve, Trond Johnsen, Helle Kristin Jensen, Camilla Cibe Lindgaard, Erlend Moen,

Etter en velfortjent pause vandrer han nok en gang i Karl Johans gate og svinger denne gangen inn i Tordenskioldsgate et lite steinkast unna hotellet. Dagens neste punkt på agendaen er gourmet­ restauranten ORO restaurant bar & grill.

Vi er derimot for tidlig ute og blir møtt med stengte dører. For å slå i hjel tiden frem mot åpning setter Djupedal kursen mot Blomqvist Kunsthandel og QB Galleri som ligger rett i nærheten.

– Disse bildene har en kamerat av meg laget, stråler han fornøyd og strener ivrig frem til en rekke bilder laget i et samar­ beid mellom samtidskunstneren Håkond Bleken og Sverre Bjertnes.

Et flott dekket langbord venter når vi er vel tilbake på restauranten. Hele utvalget og sekreteriatet som har utarbeidet rapporten

er tilstede. I tillegg er statssekretæren for kunnskapsministeren, Birgitte Jordahl på plass. Praten går livlig rundt bordet og latteren sitter løst. For fylkesmannen blir derimot middagen en kort affære. Nye intervjuer og møter venter Djupedal før han kan ta kvelden. Før han fortsetter dagen takker han alle de fremmøtte.

– Jeg håper ikke dette er siste gangen vi ser hverandre. Dere vet hvor jeg bor, sier han.

Arendalitt

For Djupedal forteller til Arendals Tidende at han anser seg selv som en arendalitt.

– Når jeg tenker på «hjemme» så er det Arendal jeg tenker på. Jeg har nesten ikke familie igjen i Trondheim, og til tross for

VENTER: Djupedal klar for ett av dagens mange intervju, utenfor NRK Marienlyst.

mange år i Oslo så er det Arendal som er plassen jeg hører til, avslutter mannen som gjerne vil fortsette som fylkesmann når embetet for Agderfylkene slås sammen, med et smil.

27

UNG MENING

Ytringsfrihet vs. religionsfrihet KRONIKK: Terrorangrepet på satireavisa, Charlie Hebdo, ligger ferskt i minnene på mange.

Dette førte til en stor diskusjon, man så på det som en krenkelse på både religionsfriheten og ytringsfriheten. Hvilken av disse rettighetene burde ligge sterkest i et samfunn?

Noe som står sentralt i Islam er det at man aldri skal avbilde profeten Muhammed.

Dette blir sett på som en synd. Hvorfor valgte Charlie Hebdo å gå imot noe av det helligste en religion har ved nettopp å gjøre det som er tabu? Det finnes to ulike grunner for hvorfor noe blir lagt ut, enten er det med en hensikt eller så er det for å provosere. På den ene siden kan man argumentere for at Hebdo la ut dette bildet med hensikt å uskadeliggjøre religionen ved å gi den et humoristisk preg, og dermed gjøre den mer «vanlig» og «normal». Her kan man trekke inn en annen stor diskusjon som når Shabana Rama løftet opp Mulla Krekar. Dette gjorde hun for å uskadeliggjøre ham, og gjøre ham mer «menneskelig». Samtidig så kan man argumentere for at grunnen til hvorfor de la ut dette bildet var med hensikten å provosere. Charlie Hebdo er et satiremagasin som igjennom årene har lagt ut mange krenkende tegninger av

ulike religiøse figurer og lignende. Så kan man spørre; var det nødvendig for den lille ekstremistgruppen å reagere med vold?

Det er ikke noe nytt at muslimer blir sett på som en voldelig og primitiv gruppe, noe som blir forsterket ved blant annet Hollywood sine mange filmer og tv serier.

Alle disse ulike filmene og seriene har som oftest to ting felles; USA sin nyeste patrio­ tiske helt mot en skjeggete, brun araber som har et eneste mål om å ødelegge det

Hvor ofte finner man en araber i Hollywood som ikke har en rolle som terrorist eller taxi sjåfør i dag? store fine demokratiet vi har i dag. Hvor ofte finner man en araber i Hollywood som ikke har en rolle som terrorist eller taxi sjåfør i dag? Forfatteren Edward Said mener at dette kan ha noe med at Vesten gjerne bygger på en romantisk visjon av Østen, og dermed kapitalismen, for å rettferdig­gjøre sine imperialistiske og kolonialistiske hensikter. Dette vises gjerne ved at filmene som har det som tema ofte handler om at Vesten går inn

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

i et land (gjerne under krig), og eksempelvis fjerner en diktator. Dette bygger på prin­ sippet «Vesten mot alle andre», også sett på som «Vi mot de andre», hvor Vesten er idealet hvor menne­ skenes rettigheter skal bli beskyttet.

Diskusjonen som kom som reaksjon på terrorangrepet, er hvilken rettighet vi burde legge mest vekt på. Hva burde ligge sterkest; religionsfriheten eller ytrings­ friheten? Mennesker skal ha muligheten og retten til å kunne ytre sine meninger uten å bli straffet eller forfulgt for det.

Man kan si at uten ytringsfriheten, så er ikke et land demokratisk. Skal man alltid ta hensyn til grupper som blir krenket, og dermed kaste bort sin rettighet til å si hva man mener? Man kan argumen­ tere for at ytringsfriheten ikke kan være absolutt. Bør noe som helst være absolutt i et demokrati? Samfunnet hadde vært i ubalanse om det hadde vært absolutt bes­ kyttelse av ytringsfriheten, hvor det blant annet hadde vært nulltoleranse mellom ulike grupper og personer. Det vil si at samfunnet ikke hadde fungert hvis man kunne si absolutt hva man ville, om hvem man ville. Samtidig så er det forskjell på hvor grensen går i ulike land. Et eksempel på dette er når Nazipartier får lov til å gå i demonstrasjonstog i Frankrike, som fører til at jøder og overlevde fra holocaust føler seg krenket. I andre land som Tyskland er

I UNG MENING presenterer elever fra faget Historie og Filosofi på Arendal videregående skole t­ ankene om samfunnet vi lever i.

Denne uken: Amira Mahmoud om ytringsfrihet

FOT O: CO LO Islam er i dag en av hoved­ UR BO religionene. Dette vil si at en X

det ikke lov å benekte holocaust offentlig; det kan man møte en fengselsstraff. Her ser vi at ytringsfriheten er mer begrenset noen steder mer enn andre. Hvor mye burde man begrense ytringsfriheten? Man kan argumentere for at begrensingen av ytringsfriheten burde gå så langt som å kunne respektere andre sine meninger, og dermed religion. Religion er noe vi har hatt i alle tider, og det har alltid stått sentralt. Vi lever i en moderne verden hvor religion ikke lenger står sentralt for mange mennesker, og samfunn. Men er det en god nok grunn til å være respekt­ løse mot noe som er så viktig for andre mennesker, gjerne de som ikke er i Vesten?

Ytringsfriheten burde bli brukt hvis man har en positiv hensikt, noe som ligger i bakgrunnen for hvorfor den kom på plass som en rettighet. Hvor mye har Charlie Hebdo sine karikaturtegninger hensikt med å gjøre noe positivt, når nesten to milliarder muslimer føler seg krenket.

stor andel av befolkningen på jorda tilhører Islam.

Man kan si at alle disse muslimene har fått et dobbeltsmell av hele konflikten. De må først gjennomgå en krenkelse av sin religion, ikke en gang, men to ganger, og samtidig bli beskyldt for noe en liten gruppe islamske ekstre­ mister har gjort.

Er det riktig å gjøre vondt verre? Vi kan på den ene siden si at terror ikke kan få sin vilje og dermed sette lokk på noe så viktig som å kunne ytre sin mening.

Vi har mange moderne muslimer i dag som aksepterer at ytringsfriheten ligger høyere, og dermed ikke sier noe på hvordan Vesten har slått tilbake mot terrorangrepet.

Dette terrorangrepet av en så bitteliten ekstremist­gruppe gjorde det vanskelig for dem å si noe om saken, spesielt når det ble lagt ut enda et bilde av profeten Muhammed.

Et stort flertall av muslimene er imot terrorgruppene og terrorhandlinger, men hvordan skal de kunne få sagt noe når nesten hele verden går imot deres religion og dermed det de har å si?

Filosofen John Stuart Mill snakker om hvordan en gruppe som har blitt krenket, har retten til å gjøre opprør. Vi har sett eksempler på dette når eksempelvis Max Manus gjorde opprør ved bruk av terror.

Hvem bestemmer hva som er terror og hva som er en frihetshandling? Ikke hadde muslimer nok med at Vesten går inn i deres land i demokratiets navn hvor mange uskyldige sivile muslimer mister sine liv, men nå må de gjennomgå en krenkelse av deres religion også. Når USA gikk inn i Irak i 2003, etter 9/11, var en av

grunnene at de ville finne «those damn terrorists» som Bush kalte dem. Man kan igrunnen si at langt flere irakere ble drept under krigen, enn de under 9/11; ikke at det er til noe trøst. Samtidig var ikke reaksjonen fra ekstremistgruppen noe som kan unnskyldes. Mennesker mistet sine liv, eller ble skadet og lever nå med traumatiske minner. Man kan fokusere på følgende spørsmål: Hvis ikke Charlie Hebdo hadde valgt å legge ut dette bildet, ville disse menneskene ha mistet livet sitt? Men når vi tenker på at dette er en liten terrorgruppe: Kan man egentlig si at terroristene bare ventet på sjansen? Terrorisme er en ondskapsfull handling i seg selv, og disse gruppene er eksperter på å begå terroristiske, og dermed ondskapsfulle, handlinger. Det er ikke alltid de trenger en grunn til å ta et liv, noe vi har sett i mediene. Hvorfor skal vi begrense ytringsfriheten når de hadde ventet på en annen grunn uansett?

Filosofen og sosiologen Jürgen Habermas snakker om at det å kunne ha en samtale eller dialog mellom to like­verdige parter, vil hjelpe samfunnet til å fungere bedre.

Hvorfor kunne ikke ekstremistgruppen heller gått og snakket med Charlie Hebdo om karikatur­ tegningen istedenfor å reagere med terror? Dette ville ha hatt en mer positiv vri på diskusjonen rundt hvorvidt de burde ha publisert bildet eller ikke.

Derimot så vet vi at det er praktisk talt umulig å diskutere med ekstremister.

Samtidig, hvorfor kunne ikke Charlie Hebdo valgt å skrive om Muhammed i stedet for å tegne ham den andre gangen?

De gjorde dette for å vise at terrorismen ikke kunne «vinne», og derfor vise at de ikke bøyer seg for dem. Dette forstår vi alle, terrorisme er noe som ikke skal få sin vilje.

Men hva med de to milliarder menne­ skene som ikke fikk noe å si om det å få se et nytt bilde av profeten Muhammed?

Amira Mahmoud Arendal VGS

29

 Start sommeren på MALLORCA - flytur med reiseleder

Blomsteropplevelser i HOLLAND 7 dager, avreise 29/4, kun kr 8.880,- pr person!

13 dager, avreise 2/5, kun kr 11.990,- pr pers!

RIGA - med buss til baltiske opplevelser og Østersjøcruise!

Bli med Åsetrallen til idylliske Tyrol, flott hotell 10 dager, avreise 6/5, kun kr 9.550,- pr person!

TOSCANA

7 dager, avreise 18/5, kun kr 5.290,- pr pers!

KRAKOW

- buss gjennom Europa til italienske opplevelser 12 dager, avreise 20/5, kun kr 13.330,- pr pers!

- shopping og opplevelser 8 dager, avreise 24/5, kun kr 6.220,- pr person!

PRAHA Prisgunstig!

Nye oppdagelser i TYSKLAND & TSJEKKIA

8 dager, avreise 31/5 og 10/07, Fra kun kr 5.880,- pr person!

Sommercruise til KØBENHAVN

10 dager, avreise 8/6, kun kr 9.990,- før 1.april!

NORDKAPP & LOFOTEN - buss og Hurtigruten

3 dager, avreise 17/6, kun kr 1.590,- før 1.april!

13 dager, avreise 20/6, kun kr 17.770,- pr pers!

STOCKHOLM og TALLINN Uslåelig kombinasjon!

KOLOBRZEG og BERLIN Storby og strandliv!

8 dager, avreise 3/7, kun kr 6.550,- før 1.april!

10 dager, avreise 13/7, kun kr 9.990,- før 1.april!

TYROL - Zillertal Prisgunstig!

GDANSK Trivelig sommertur!

10 dager, avreise 17/7 og 14/8, kun kr 9.440,- før 15. april!

8 dager, avreise 10/7, kun kr 5.990,- før 1.april!

TØNDER, EINBECK & GOSLAR - spennende opplevelser!

LOFOTEN & BODØ - buss til unike Norgesopplevelser

6 dager, avreise 26/7, kun kr 5.990,- før 1. mai!

12 dager, avreise 8/8, kun kr 15.330,- pr person!

LOIRE, BORDEAUX & BISCAYA 11 dager, avreise 27/8, kun kr 14.990,- før 1. juni!

 30 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

ARENA DI VERONA - Gardasjøen Konsertopplevelse!

11 dager, avreise 15/9, kun kr 12.990,- før 1. april

31

SPORT Ny leder i Arendal Idrettsråd:

– Jeg er veldig ydmyk for denne oppgaven For seks uker siden fødte Idunn Thunberg Christensen ei datter.

Tirsdag overtok den engasjerte idrettspolitikeren ledervervet etter Ragnar Tellefsen i Arendal Idrettsråd.

en reise hvor det umulige har blitt mulig i lokalidretten, og hun nevner både ØIF Arendals suksess, etableringen av Arendal Fotball, de mange kunstgressbanene, ballbingene som har poppet opp i de ulike bydelene og ikke minst idrettens storstue på Myra.

TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

Tøffe tak

– Det er og blir hektisk om dagen, men jeg var ikke overrasket over at jeg ble spurt om å overta etter Ragnar. Det lå vel i kortene ettersom jeg har vært nestleder i to år. Jeg er likevel takknemlig for tillitten idretten i Arendal har gitt meg, smiler 26-åringen som dermed blir idrettsrådets første kvinne i lederrollen.

Erfaren

Selv om Christensen er ung har hun rukket å bli en tungvekter i idrettspolitisk arbeid. Bak seg har hun ti år i idrettsrådet.

Hun kom inn som ungdomsrepresentant da det stormet rundt rådet for ti år siden.

Siden har hun blitt og stadig steget høyere i gradene – Jeg har nærmest gått i lære hos Ragnar Tellefsen og har hatt en god kjemi med hami disse årene. Det er store sko å fylle, men jeg er trygg på at jeg og det nyvalgte styret skal ta vare på idrettens interesser på en god måte også i 2015. Jeg blir leder for et svært kompetent styre, mener hun.

Hun trekker frem de siste ti årene som

Idrettsrådets skal ifølge en nylig vedtatt handlingsplanen blant annet jobbe med å sikre kostnadsfri bruk av idrettsanlegg i klubbenes regi, vedlikeholdsmidler til kommunens eksisterende anlegg, en økning i kulturmidlene fra 770 000 kroner til 4.millioner til idretten og ha et særskilt fokus på rammebetingelsene for seiling, svømming, friidrett og klatring.

Om hun bokstavelig talt kommer til å løpe i idrettskorridorene er vel neppe trolig, men 26-åringen er smertelig klar over at det kan bli tøffe tak og knallharde prioriteringer i årene fremover.

– Mitt hjertebarn er rammevilkårene idretten må ha for å skape glede og bidra med sunne verdier overfor barn og voksne. Idretten har gitt meg mye glede og det er drivkraften min for å jobbe med disse spørsmålene på et overordnet nivå. Det blir uansett tøffe tider og harde priori­teringer fremover, sier hun videre med kommunens økonomiske utfordringer som bakteppe.

Går foran

Utfordrende har det også vært å få kvinner til å påta seg tunge verv

32 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

NY: Idunn Thunberg Christensen skal lede arendals­idretten det neste året.

i Arendalsidretten de siste årene.

26-åringen håper hennes engasjement viser at det er mulig å påta seg verv, selv med ei nyfødt datter på seks uker hjemme på Kongshavn som krever sitt.

– Lokalidretten har mange engasjerte kvinner i ulike verv, men det er alltid plass til flere. Jeg håper at flere blir inspirert av at idrettsrådet skal ledes av en kvinne.

Mitt håp er at enda flere kvinner stiller seg disponible for klubbene fremover, sier hun.

Det blir likevel ikke den viktigste saken hun kommer til å arbeide med fremover.

– Det blirhandlingsplanen, smiler hun igjen.

Det aller første hun skal gjøre er å planlegge det nye idrettsrådets første styremøte over påske.

– Men først av alt blir det påskefeiring på hytta sammen med vår nyfødte datt og resten av familien. Deretter begynner den harde jobben, som jeg virkelig gleder meg til å ta fatt på, avslutter Arendal Idrettsråds nye leder overfor Arendals Tidende.

Christensen får med seg Arne Jensen, nestleder (Sørfjell), Elin Christensen, styremedlem (Trauma), Kenneth Vinje, styremedlem (bedriftsidretten), Trond Madsen, styremedlem (Arendal Fotball), Jon Are Tharaldsen, styremedlem (Hisøy IL), Terje Grut-Johnsen, styremedlem (Arendal Cycleklubb), Martin F. Knutsen, ungdomsrepresentant (Arendal Svømmeklubb) og Magnus Fiane Johnsson, styremedlem IK Grane Arendal Orientering) i det nye styret.

PS: Årsmøtet tildelte hedersprisen til Ragnar Tellefsen, som har ledet Arendal Idrettsråd i 10 år. Torbjørn Gyberg ble tildelt ildsjelprisen.

33

KULTUR

Påskeferie i nærmiljøet

PÅSKESOL: Om værmeldingen går i boks kan vi igjen få oppleve påskesola skinne mellom trærne i hoveskogen.

Arkivfoto

34 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

God påske

Det finnes et hav av turmuligheter og aktiviteter for deg som skal være hjemme i Arendal i påska, og vi gir deg her en oversikt over noe av det du kan finne på.

ta turen til i nærområdene langs kysten, og hvis jeg skal gi noen tips, vil jeg blant annet trekke fram Gjerstadvannet på Tromøy. Gjerstadvannets venner har lagt ned mange dugnadstimer i en kjempeflott oppgradering av turstiene rundt vannet, og her kan du få en spennende og flott turopplevelse, forteller hun, og fortsetter:

LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

Skiturer, kakao og appelsiner i hytte­ veggen, eller et bål og god mat i strandkanten? Valgmulighetene er mange enten du velger å reise bort, eller være hjemme, og vi har plukket ut noen påsketips for deg som skal tilbringe høytiden i Arendal.

Påskevær

Årets påske tegner til å bli både varm og snøfri, om skal vi tro værmeldings­ tjenesten Yr. Da kan det være nyttig med en oversikt over hva man kan finne på med familie og venner i fridagene. I vår egen hjemkommune finnes det mange gøyale tilbud å ta seg til, og det er en rekke turområder som etter den snøfrie vinteren egner seg godt uten ski på beina.

Påskeriding på stall Siring

– En annen kjempeflott mulighet nå i påsken kan være en tur til Merdø. Det å ta en rast i sola med utsikt ut til Torungene kan definitivt være en magisk opplevelse, men da må du huske solkrem, anbefaler hun, og legger til at Merdøfergen går jevnt og trutt hver dag fra 28. mars til 6. april.

ti kilometer. Dette pleier å være veldig hyggelig, forteller hun.

Mange tilbud

Om du ikke ønsker å gå lange turer, men likevel har lyst å finne på noe, så er det flere tilbud i distriktet. Vitensenteret feirer «Vitenpåske» med mange spen­ nende eggsperiment, påskekrim og annen lærerik moro. Badeanlegget Frolandia i Froland holder også åpent alle dager bortsett fra langfredag og 1. påskedag, og her kan små og store kose seg i det våte element, stupe og bruke sklia så mye de vil. Ønsker du kunst­ neriske innslag, eller en bedre middag, kan du ta turen ut til Bjellandstrand gård på Tromøy. Her kan du se salgsut­ stillingen «Livskraft» med malerier av tromøykunst­neren Ellen Marie Hisdal, samt nyte god mat fra påskebuffeten til gården. Klatreparken Wannado på Hove holder åpent for publikum palmesøndag og 1. påskedag med gøy for hele familien.

Stall Siring på Brekka i Austre Moland leier ut hester, og her kan du også melde deg på påskeridekurs.

Fellestur

Påsketur til Merdø

Turstier i fleng

Wenche Jacobsen i Aust-Agder Turistforening forteller til Arendals Tidende at etter den snøfrie vinteren er de fleste stiene tørre og fine, og alt ligger godt til rette for den perfekte påsketuren.

– Det er veldig mange flotte plasser å

Hove og Spornes er et populært sted for turgåere, hele året. Med den langstrakte rullesteinsstranda, svaberg og den trolske skogen ligger alt til rette for lange turer, grilling og pølsespising. Her kan man ta med ungene på tur, leke på lekeplassen, og blir du sulten kan du legge turen innom Hovestua der det serveres buffet hver dag fra skjærtorsdag til 2. påskedag, bortsett fra påskeaften. For de litt mer aktive er det også åpent i Hove klatrepark.

Jacobsen forteller at hvis noen ønsker å slå følge med andre på tur i påsken, så arrangerer turistforeningen i nært samar­ beid med Arendal Turmarsjforening en fellesvandring 2. påskedag.

– Da går vi fra parkeringsplassen ved Drottningsborg videregående skole. Der kan man velge om man vil gå fem eller

Vitenpåske

Hvis du vil ta turen ut av kommunen, så kan du besøke Den Lille Dyrehagen på Brokelandsheia. De har åpent hele påsken, og der kan du også oppleve Norges største regnskog der sommer­fuglene er klekke­ klare i disse dager. Med disse tips håper vi du har fått noen gode ideer til påskeferie i Arendal, og husk at både kvikklunsj, appelsiner og varm kakao smaker like godt uansett hvor du er på påsketur.

35

KULTUR

Pyntet til påske

Påskepynten i mange arendalshjem ble sikret da Kuben inviterte til maling av påskeegg, laging av påskepynt og jakt på påskeegg.

Tekst og foto: ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

PYNTET: Vertskapet på Kuben hadde laget denne eggsamlingen for publikum.

36 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

PÅSKEEGG: Magnus følger spent med på om egget blir malt på den måten han har tenkt.

Søndag 22. mars vrimlet mellom 300 og 400 voksne og barn på Kuben Aust-Agder Museum og Arkiv ved Langsæ i Arendal.

Senteret invi­terte til påskeeggjakt inne i utstillingen «Barndom», maling av medbrakte påskeegg og dekorering av påskehane i papir. All verdens farger var blandet av vertskapet på senteret på forhånd, slik at barna kunne ta på malerforkle og sette i gang å dekorere medbrakte egg.

Eggkunst og haner

– Jeg og broren min har laget disse, forklarer Hannah Abeke stolt til Arendals Tidende. Hun peker på en bukett fargerike egg som står til tørk på pinner i ett glass i malerommet.

Det suser i hårfønere inne i rommet. Lag etter lag med maling tørkes på skallet, slik at fargene ikke skal gli over i hverandre.

Rolige foreldrefingre holder på eggene slik at de ikke skal rotere på pinnene mens barna stryker malerpenslene over dem.

Ved flere lange bord inne i den store hallen i femte etasje på Kuben sitter

PÅ PINNE: Hannah Abeke forteller at hun og broren har laget eggene nærmest i bildet, som står til tørk og venter på et påskehjem å pynte.

Eggjakt GULLEGGET: Naturligvis var det gyldne egget på plass da påskeeggene skulle jaktes på.

voksne og barn på rad og rekke. Det farges. Det klippes og brettes. Her får påskehanene liv i form av papir med trekkspillvinger. Med nål og tråd festes vingene slik at hanene skal få likevekt og for at de skal være enkle å henge opp hjemme.

PÅSKEHANE: Med fargestifter og trekkspillvinger fikk påskehanen liv på Kuben.

EGGJAKT: Hannah Abeke og Jonas Ansgar fant påskeegg godt gjemt i barndomsutstillingen på Kuben.

I resepsjonen på Kuben står en svær kurv med innpakkede påskeegg­sjokolader. Er det her vi skal jakte tro? undrer noen.

Nei, forteller vertskapet. Barna får utlevert et skjema som må krysses av etter hvert som eggene blir funnet. De ligger spredt i resepsjonsområdet og inne i utstillingen om barndom i Norge på 1900-tallet.

Gullegget er blant de letteste å finne, gjemt blant fjærene i en monter i resepsjonen. Mange av de andre er det verre med. Først må en inn i tidsmaskinen som leder til et tiår i norsk barndom, og så kan jakten starte. Hannah Abeke og storebror Jonas Ansgar finner et egg i en skuff, og er ikke vanskelige å be om å vise frem funnet. Niels og mamma Lene Vollan Christiansen leter høyt og lavt etter egg.

Ett ligger i en seng, et annet henger på en vegg, ganske usynlig nesten som en del av utstillingen. Barna er engasjerte på eggjakt i utstillingen. Kanskje er motivasjonen sjokoladeeggene som ligger og venter i resepsjonen.

JAKTEN: Lene Vollan Christiansen og sønnen Niels lette høyt og lavt etter de gjemte påskeeggene.

37

KULTUR Kanin

Trekkspill Musikk

Arendal Trekkspillklubb, under ledelse av dirigent Ole Bjørn Gullbring, inviterer til ettermiddagskonsert i Buen Cafébar lørdag 28.mars, med blant annet innslag av den ni år gamle trekkspilleren Nicolai Torskeberg fra Tromøy.

Arendal Trekkspillklubb består av ti amatørtrekkspillere.

– Konserten har fått navnet «kjærlighet og glede» og byr på både tango, vals, swing og marsj, slik kjærlighet og glede nå engang har det med å feie gjennom livene våre, sier trekkspillklubbens leder Kjell Johansen.

Bomuldsfabriken Kunsthall inviterer til nye musikkopplevelser i konsertserien PB1898. Lørdag 28. mars får publikum møte komponist og improvisatør Gyrid Nordal Kaldestad.

Kaldestad er opptatt av forholdet mellom den rene, akustiske lyden og ulike grader av bearbeiding av denne, og hun har framført verker som rene høytalerkonserter og vært komponist og musiker på flere teater- og danseforestillinger hvor liveelektronikk og elektroakustiske lydlandskaper er en viktig del av uttrykket. Nå arbeider Kaldestad med lyd- og tekstmateriale til lydinstallasjonen «Dei gøymde historiane», og vil i Bomuldsfabriken Kunsthall presentere noe av dette i en liveversjon. Konserten finner sted i utstillingen «POLYKROMER».

Påskejam

38 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

Sørlandets kaninavlslag arrangerer utstilling i Flimra på Hove, lørdag 28. mars, og inviterer små og store dyreelskere til å ta turen innom.

Marianne Wellesen fra foreningen forteller at her kan du se hvordan en utstilling fungerer, og at det blir mulighet for å klappe og kose med kaninene. Foreningens representanter vil være tilstede for å svare på spørsmål fra interesserte tilskuere, og de byr på hyggelig prat, kaffe og noe godt å bite i.

Arendal rockklubb arrangerer tradisjon tro påskejam på Munkehaugen scene. Her blir det opptredener med en rekke lokale band på scenen. Utpå kvelden er det duket for åpen mikrofon, og klubben oppfordrer nye og fremadstormende musikere til å ta scenen.

39

40 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

Påskemoro Si d

e

54

-5

7

Side 42-57

de Si 42

Påskeoppskrif:

Kryssord Si

de

43

Lammersteik

Sudoku

Påskekrim

Si

de

43

Påskequiz

de Si 49

46

God Påske 41

Påskekryssord Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no FEIRET SKAL NYLIG KART LEGGES NYTTÅR

PAPPA EN

AKTU ELL FARGE

SPISTE

BLANDE UT

Marianne Aske Røen

ENSOMT

GNISTER TONE ART

SIVBÅT

ÅPENT PARTI

UTROP

GRØNN SAK

SLETTE KLUTER

PARTI

TALL

MÅLTID

HÆR PRO NOMEN

TRE

FERDIG HETS LØP

GARN ROM BY OVER FLATEN

DÅRLIGE

NY HOVED STAD

DEN FØRSTE

INNSJØ

VINNE REN

UTSIKT TONE

TRÅKK

MALER

REISE RUNDT MANNEN

SPAR TID

FIN LAND

HUMRER

ODDE

SPRÅK

SÆR

DYRE LÅT PRO NOMEN

ENTRE

3,14

ETTER SKRIFT SVAR

TYRKIA KLISTER

PLAG GENE

TRAU

FOR BUND GRET TEN

TO ØKES

MERKE

NATUR LIG

SIKTE MERKE

SAND BANKE

BÅT DOVEN

MOTTAR

DAN MARK STJELE

MERKET PLAS SEN

TRELL

SKREM ME

BRO DERE

STOKK

KOSE

TONN

MAS

TALL

SVOVEL

HELLAS

SPANIA

SEIGE

GUDINNE

LIKE

DRIKK BARK

BELEGG

BY OG ELV

TALL ORD

I DET LITT

SØTLIG

OBJEK TIV

SMØRER HIVES

TYSK BY

BABY

AMO RINER

STIVNE

TONE VRINSK

VEKT

ARTIK KEL

INVI TERE FLAMME

MÅNED

MYNTEN SLEKT NING

SKRYT KORN BAND

VESEN

FRUKT

FONN

SKÅNE

OPP DRETT

TRODDE

KAPSEL UTLØP

TONE OMRÅDE

DEPRI MERT

TRAKK KVINNE FULLT FUG KULTURLENE HUS

TRE

DOSE KIKKER

VISNE ARTE

LUKTE BYRDE

BE FALING

GNOM FASE

DYR SMERTE

FUGL

TILBAKE

PRE SANG

SOLO STARTER UNG DOMS LAG IGJEN

42 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

ALV

TONE

TOKT DRETT

ELV VASSE

HURTIG

Vinn Arendals Tidende-krus Har du løsningen på Arendals Tidendes kryssord? Send den til post@arendalstidende.no, eller til Arendals Tidende p ­ ostboks 383, 4804 Arendal. Merk sendingen med «påskekryssord uke 13» Riktig svar og vinner publiseres i neste utgave.

Bursdag

Påskequiz

1. I hvilken serie følger vi FBI-agenten Dale Cooper, som forsøker å finne ut av hvem som drepte Laura Palmer?

2. I hvilket fylke ligger Gaustatoppen?

3. I hvilket år forliste Titanic?

4. I hvilken roman møtte vi første gang Robert Langdon?

5. Hva heter fysikkprofessoren som gjerne blir kalt atombombens far?

6. Hva heter Europas største avis etter opplagstall?

7. Hvem spilte faren i von Trapp-familien i filmen «Sound of Music» fra 1965 8. Hva er høyeste melding i bridge?

9. Gjennom hvilken hovedstad renner elva Dnepr?

10. Hva står forkortelsen SAAB for når det gjelder bil?

Løsning påskequiz

Vi gratulerer vårt kjære barnebarn, Selma Maria Jomaas i Tønsberg, med 8-års dagen. Takk for empati, smil, sang, tegninger og «lure» gaver!

Varme hilsener fra farfar og farmor i Arendal.

1. Twin Peaks 2. Telemark 3. 1912 4. Engler og demoner 5. Robert Oppenheimer 6. Bild (tidligere Bildzeitung) 7. Christopher Plummer 8. Sju grand 9. Kiev 10.

Svenska Aeroplan Aktiebolaget.

Løsning kryssord uke 12 Sudoku

H E S T

HÅRETE

R

K

I

VANN

S

FUGL

CAMP

L E

R O V DEPRI MERT

VENE

I FOSFOR

Å R E R

I

K R E EDELT

M

MYNT ENHET

V E DANSE

FLOTT RETNING BRONSEVINNERE

KNAPT

S N A U T

PURKE FUGL

S O

FERD SEL HELTE

KAR TONG RÅTTEN

E S K E

O R

PIKE NAVN

E V A

N E N

PLEIDE

R R

HUMRET

L O

E U R O FARTØY

L

GUD DYR

ETTER SKRIFT PLATE

MÅL

R

P S

TALL ORD

S T E P P E S U P E R T MÅL

R

T R A F

SPILLE MERKE SEL SKAP

Å L

A K

I

E N

B Ø

D R

GLI

N E

SKREM MEORD

LEGE

BELEGG NAFTA

FASE VÅKEN

I

K U L

D E P P A

S J Ø UT AV

E

D E

D A

ARTIK KEL

PIKE NAVN

FOR FRISK NING

I

E R O S HULE

R

BIBEL NAVN

SPISTE

Å T

K K LUKE

GRESK BOK STAV

DUNST

E

I M

MÅNED

INVI TERTE

B

L E A

K U L T U R H U S E T

S T E L T E

1

3

6

5 2

M A

PREPO SISJON

I

5

9 2 8

3 9 8 «Slutter 7 5 6 2 1 4 Svar: etter ti år på 1 5 2 4 9 8 3 6 7 kulturhuset».

7 4 6 2 3 1 5 8 9 2 7 3 1 av 6 4Arendals 9 5 8 Vinner 1 5 3 8 9 7 2 6 ­T48idende-krus 3 6 9 5 7 2 1 4 er: 6 4 5 8 3 Bjorbekk 1 9 2 7 Seldal, John 6 8 1 9 2 3 4 7 5 5 3 4 8 1 7 6 9 2

Premien kan hentes hos redaksjonen i Havnegaten.

4

Y R

SKAP NING TOPP KORT

PRO NOMEN STIKKE

T

R

7

6 8

1 5 6 7

5 9

7

3

2

2

4

7

4

5 1 2 8 4 7 sudoku 9 3 6 Løsning 9 4 1 2 6 8 3 7

3 6 7 5 8 9 4 2

8 7 3 9 4 5 1 6

1 9 2 4 7 6 5 3

5 3 8 6 1 7 2 9

6 2 5 3 9 1 8 4

7 1 4 8 3 2 6 5

2 8 6 7 5 4 9 1

4 5 9 1 2 3 7 8

8

NEDBØR

RAKE

O M I DET NOTERE UNDER TRYKKE

S K O L E BULE

6 9 7

R

5

7

S Ø T

L

E

H U N D R E

S T R E K K E

PLAGG

T E G E I

I

N E ADELS MANNEN

7

HAST

I

3

5 6 7 5 4 2

INSEKT

E

PIKE NAVN TANKE

1

26

S

TØYE

HA

6

Høyre

I

R

S

K R

3

9 2 8

V

S P E D T

STROP PER

MYNT MÅLE ENHET

2

3 2 1 8

5

T

I

6

3

Venstre

U

TYNT

LIGGER I RUSS LAND

VIA

L U N

T

K A S T E R

5 9 5

6 4 5 9 1 2 3 7 8

URAN

A

E N

ØYBO ERE

3 2 8 6 7 5 4 9 1

R

DYR

I

E

S

HIVER

B E R O

F O R KOSE LIG

T E

TALL MYNT

9

9 7 1 4 8 3 2 6 5

S T A R R FOR NUFT

YNDIG

O G

S T U E N E S

T R O KLOK BØTTE

T

ARTE

HELLAS

HAR FÅTT NYTT STYRE

8

7 6 2 5 3 9 1 8 4

HALV GRESS

VEKST

V E S E N

4

4 5 3 8 6 1 7 2 9

BLE VELLYKKET

Å T T

N E A

N Y E ANTA

TALL PIKE NAVN

S E

BINDE ORD RABATT

T Y R E N

6 9 8

8 1 9 2 4 7 6 5 3

ELV

J Å

G HVILE INSTRUMENTER

OKSEN RANSEL

8

2 8 7 3 9 4 5 1 6

S N E S

DEMPER

L

3 1

1 3 6 7 5 8 9 4 2

L

I

T

5 9 4 1 2 6 8 3 7

L

I

NATUR

E P L E R

K R

U

OM TRENT

4 7 9 8 6 3 1 5 2

T

UFRED

E T S E R FRUKT VENDE HØY

FRI FOR

V

1 6 8 5 2 4 3 7 9

E K S

RED SKAP FRYSE

ORDNE

O

2 3 5 9 7 1 8 4 6

L O S E

ANTALL AV 20

SVIR

A B C

DYR

OMME

T O M A T E N E GRØNN SAKENE

SUK SESS KON SEPT

AVENY

D A G

Dag Tynes

D U

R A R T

F O R E LESE BOK PÅLEG GET

PRO NOMEN

GNAG SÅR

6 8 1 4 9 2 5 3 7

SNÅLT SKRED

OPP RØRER

I

5 9 3 6 8 7 4 2 1

L

T O

BLE U OFF. ÅPNET 9.MARS

FOR BILDET

GAMLE

F O T B A L L

STENGE

FØRE TIDLI GERE

YTRET

A N S E S

L Å S E MATE TALL

MERK

7 4 2 1 3 5 6 9 8

L

8 2 6 3 5 9 7 1 4

DOVNE BETRAK TES HOVED STAD

9 5 4 7 1 6 2 8 3

IDRETT

Å

3 1 7 2 4 8 9 6 5

Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no SLITER ØSTRE TROMØY TRIM & I.K. MED

43

VOLVO V70 DYNAMIC EDITION. FÅ UTSTYR TIL VERDI AV KR 49 300,– • • • • • • • • • • • • • • •

Skinninteriør m/Dynamic kontrastsøm Sensus Navigasjon High Performance stereo og 7" skjerm Aktive Dual-Xenon hovedlys DAB+ radio Svart High Gloss designdetaljer Digitalt kombiinstrument m/TFT fargeskjerm, 3 innstillinger Ekstra interiørbelysning El. innfellbare sidespeil Dynamic luftinntak Ryggesensor Alarm Alu.felger 18" City Safety - autobremssystem LED kjørelys

FRA KR

TOPPUTSTYRT Volvo V70 Dynamic Edition

404.400,-

SPAR KR

49 300,LES MER OM VOLVO V70 PÅ VOLVOCARS.NO * Pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert forhandler. Tilbudet gjelder frem til 31. mars 2015 eller så langt lageret rekker. Gj.sn. forbruk 4,2 l/100 km, CO2-utslipp 111 g/km. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan vise annet utstyr og felger enn omtalt i tilbudet.

VOLVO XC70 DYNAMIC EDITON SPORTSLIG OG RØFF

VOLVO XC70 D4 AWD 163 HK AUT. DYNAMIC EDITION. FÅ UTSTYR TIL VERDI AV KR 49 300,– • • • • • • • • • • • • •

SPAR KR

49 300,-

Automatgir Skinninteriør m/Dynamic kontrastsøm Dynamic seter R-design ratt/pedaler/girspakhode/tekstilmatter Svart High Gloss designdetaljer Sportchassis Alu.felger 18" Sensus navigasjon Digitalt kombiinstrument m/TFT fargeskjerm, 3 innstillinger Ryggesensor High Performance stereo, 7" skjerm og DAB+ Aktive Dual-Xenon hovedlys City Safety – autobremssystem (std)

FRA KR

565.400,-

LES MER OM VOLVO XC70 PÅ VOLVOCARS.NO * Pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert forhandler. Tilbudet gjelder frem til 31. mars 2015 eller så langt lageret rekker. Gj.sn. forbruk 6,4 l/100 km, CO2-utslipp 169 g/km. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan vise annet utstyr og felger enn omtalt i tilbudet.

MANDAG, TIRSDAG, ONSDAG, FREDAG: 08.00-16.00 TORSDAG: 08.00-19.00 LØRDAG: 10.00-13.00 www.facebook.com/jmautoas

44 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

firmapost@jmauto.no • www.jmauto.no

Vi har gjemt fem påske­ kyllinger i magasinet, kan du finne dem?

God Påske Send oss beskjed om hvilke sidetall påskekyllingene gjemmer seg på, to heldige vinnere får 5 flaxlodd hver.

Svaret sendes til post@arendalstidende.no innen tirsdag 7. april.

Arendals Tidende er tilbake med første magasin etter påske fredag 10. april Hold deg oppdatert på www.arendalstidende.no hele påsken 45

PÅSKEKRIM

Hevnersken Rikke var sikker på at noe var galt. Hun klarte nesten ikke konsentrere seg om de tjuefire femteklasseelevene, som definitivt trengte hennes fulle konsentrasjon. De behøvde ikke mer enn en trekvart lillefinger før timen skled ut i lappskriving, tyggegummitygging og høylytt prat.

AV ØYSTEIN S. ANTONSEN Flosta, Arendal

I friminuttene gikk hun som vanlig til lærerværelset, tok en kaffekopp eller et eple, småpratet med de andre kollegaene eller Johan, skolens rektor og tilfeldigvis også hennes ektemann.

Han diskuterte de nasjonale prøvene med to kollegaer da hun kom inn. Det var knapt så han kikket opp, smilet var fjernt, som om han fantaserte at han befant seg et helt annet sted. Kanskje i hennes armer? Stopp med det tullet, sa hun til seg selv. Det er ingenting. Det er bare den løpske fantasien som spiller deg et puss. Hadde det bare vært så enkelt. Hun hadde sett tegnene komme uten å vite hva hun skulle gjøre. Hun og Johan hadde vært sammen siden de traff hverandre på lærerhøgskolen, de siste ti årene som ektepar. Nå var alt i ferd med å rakne.

Det hadde begynt i sengen. Det var klart de ikke var like aktive som i tjueårene, men nå kunne hun nesten ikke huske forrige gang. Den fraværende aktiviteten hadde blitt avløst av en plutselig hemmelig­holdelse. Johan begynte å lukke døren til kontoret når han var på PCen, og mobiltelefonen hadde han med seg overalt i huset, ofte innstilt på lydløs, men skjermen lyste jo opp når han fikk en melding, så det var ikke vanskelig å forstå at noe foregikk.

Hun hadde prøvd å snakke med ham, men det hadde bare utløst sinne.

– Slutt å være en kontrollfreak, hadde han sagt.

– Det er ingenting.

Det ringte inn til ny time. Hun var den første som forlot lærerværelset. Tiden for snakking var over, nå måtte noe gjøres.

Hun og Johan hadde vært sammen siden de traff hverandre på lærerhøgskolen, de siste ti årene som ektepar. Nå var alt i ferd med å rakne.

De neste ukene arbeidet Johan sent flere ganger. Ofte kom han hjem en time eller to senere enn det han hadde sagt. Rikke visste at han hadde nok å gjøre med de nye læreplanene og planleggingen av den nye gymsalen som skulle bygges,

46 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

men det fikk da være måte på. Hun mistenkte at han slett ikke var på skolen, og en kveld hadde hun tatt bilen og kjørt forbi skolebygningen. Hun ble lettet da hun så at det lyste på kontoret og bilen hans stod på parkeringsplassen. Det betydde at han var der inne, men var han alene? Hun hadde lyst til å løpe inn på kontoret hans, men besinnet seg. Hun elsket Johan. Han hadde anklaget henne for å være en kontroll­freak. Hun ville ikke ødelegge alt ved å komme busende inn på kontoret hans om kvelden. En liten del av henne håpet fortsatt at hun tok feil, at mannen hennes ikke var utro, men hun trengte visshet - og det fantes andre metoder. Hun måtte bare vente på det rette øyeblikket.

Det gikk ikke mange dagene før øye­ blikket dukket opp. Johan kom bort til henne i det siste friminuttet og ga henne en rask klem.

– Jeg må jobbe et par timer ekstra i dag. Minst. Det ser ut til at gymsalen blir dyrere enn budsjettert. Jeg blir nødt til å kutte i budsjettet.

– Ja vel, svarte hun og så på klokken.

Det var åtte minutter til det ringte inn.

Det betydde at hun hadde dårlig tid.

Hun ventet til Johan var ute av syne, før hun småsprang inn i garderoben, låste

God påske

opp skapet og tok ut en liten digital diktafon. Hun hadde ikke brukt den siden forelesningene på lærerhøgskolen, nå skulle den sannelig komme til nytte igjen. Batteriene var ferdig oppladete og holdt i tjue timer, mer enn nok for dette formålet.

Hun la diktafonen i lommen og smatt inn på rektors kontor i det det ringte inn til siste time. Kjente hun Johan rett, og det gjorde hun, satt han nå og tyllet i seg den siste kaffeslurken. Hun måtte være rask. Mikrofonen var følsom og lyden den tok opp var krystallklar. Hun kunne nærmest plassere den hvor som helst og likevel få med seg det som måtte bli sagt i dette rommet i kveld. Hun plasserte den i hylleseksjonen, bak et par gamle permer, dobbeltsjekket at den var skrudd på og forlot kontoret.

Den kvelden var Rikke rastløs. Hun prøvde å spise, men hadde ingen matlyst.

Hun prøvde å løse kryssord, men klarte ikke å konsentrere seg. Johan kom hjem klokken åtte. Han tittet inn i stua og smilte til henne før han forsvant inn på badet. Hun hadde lyst til å sette seg i bilen og kjøre til skolen med en gang, hente diktafonen og sannheten, men klarte å legge bånd på seg. Hun måtte vente til i morgen. Natten ble søvnløs. Hun vred og kastet på seg, lakenet var krøllete, puten vond og Johan snorket. Hun kunne nesten ikke vente på dagslyset.

Hun lyttet til diktafonen i langfriminuttet.

Passet på at døren til klasserommet var lukket og startet opptaket. I begynnelsen skjedde det ingenting og hun måtte spole frem til klokken halv sju før hun kunne trykke play. Johans stemme fylte klasse­ rommet, men han var ikke alene. Hun knuget diktafonen hardt i hånden. Det tok ikke lang tid å fastslå at det ikke var budsjettforhandlinger som foregikk. Hun slo av opptaket. Resten av dagen gikk hun rundt i en ullen, mørk drømme­ tilstand. Hun unngikk lærerværelset og kollegaene. Spesielt en av dem. At hun kunne være så naiv. Hun vurderte å slenge diktafonen på Johans pult, men visste utfallet. Hun hadde hørt det på diktafonen. Johan var i ferd med å gå fra

henne, til fordel for en vikarsklie. Ingen vikar hadde jobbet lenger på skolen enn Nina. Rikke burde skjønt det for lenge siden. Nå var det for sent. Johan kom til å presse henne til å begynne ved en annen skole og ansette Nina istedenfor.

Rikke måtte kjempe for å holde tårene tilbake, en kamp som varte resten av dagen, men hun vant. Elevene var van­ skeligere enn ellers og i siste time hadde hun fått nok. Hun hadde fått nok av bråkete elever, utro ektemenn og falske kollegaer.

Elevene var vanskeligere enn ellers og i siste time hadde hun fått nok.

Hun hadde fått nok av bråkete elever, utro ektemenn og falske kollegaer.

– Lars. Gaute. Kom opp hit.

– Hvorfor det? Vi har ikke gjort noe.

Alltid de samme unnskyldningene.

– Nå.

Stemmen hennes skar gjennom klasserommet.

Guttene kom opp.

– Hit med lappene.

– Vi har ikke …

– Tøm lommene.

Lappene falt i gulvet. Hun vurderte et øyeblikk å sende dem til rektors kontor, men plukket isteden opp lappene og leste høyt.

– Har rappet et par sigaretter av store­ broren min. Blir du med etter skolen og prøver? Hva kommer foreldrene deres til å si til dette, gutter?

– Du kan ikke lese opp lappene våre, sa Lars.

– Kan jeg ikke? Jeg gjorde det jo akkurat.

– Men … Men du kan ikke si det til foreldrene våre.

Rikke smilte. Resten av klassen var stille.

– Gå og sett dere. Jeg vil ikke ha mer tull. Er det forstått?

– Ja, lærer.

Den ettermiddagen dro hun til den lokale dagligvarebutikken og handlet inn til middag. Thaikylling med karripasta.

Hun trengte flere krydderurter, heldigvis hadde butikken alt hun trengte. Til sist stoppet hun foran nøttestativet. Hun slikket seg usikkert rundt munnen. En del av henne ville gå videre mot kassen, men hun ble stående. Det var som om hånden hennes handlet på egenhånd og sekundet etter hadde en to hundre grams pose pistasjnøtter havnet i handlevognen.

Hun spiste alene før Johan kom hjem.

Sannelig skulle han ikke arbeide sent i dag også. Hun la resten av middagen i en bolle og satte den i kjøleskapet. Johan kom hjem klokken sju. Hun var akkurat ferdig sminket. Han kom inn på badet og strøk henne forsiktig over det ene kinnet. Et stikk av anger prikket i kinnene hennes.

– Skal du ut? spurte han.

– Til Gunvor.

– Blir du sen?

– Litt. Det blir sikkert en kaffekopp og et kakestykke med litt sladder på toppen, kjenner jeg Gunvor rett.

Gunvor var hennes eldste venninne.

De hadde vokst opp sammen og passet fortsatt på å møtes et par ganger i måneden. Rikke hadde ringt henne fra skolen og avtalt å møtes.

Johan kledde av seg og gikk inn i dusjen.

Rikke snudde seg i døren.

– Resten av middagen står i kjøle­ skapet. Det er bare å varme opp.

– Takk. Jeg er skrubbsulten.

Hun gikk ut i gangen. Johan hadde hengt fra seg jakken på knaggen. Hun kikket i lommene og fant mobiltelefonen, slo den på lydløs og la den oppi vesken.

Hun kunne ikke risikere at han hadde mobiltelefonen ved siden av seg mens han spiste.

Rikke prøvde etter beste evne å ikke virke ukonsentrert, men det var ikke lett. Hun lot Gunvor stå for det meste av pratingen.

Hun tenkte på Johan.

Fortsetter

47

PÅSKEKRIM Sannsynligvis hadde han spist middagen nå. Hun dro hjem halv elleve. Huset ventet stille på henne. På spisestuebordet lå et kantet rødvinsglass. Innholdet hadde trukket ned i duken. Tallerkenen med thaikylling var halvspist. Gaffelen og kniven lå på gulvet. Det hadde nok ikke gått mange minuttene fra Johan begynte å spise til han begynte å hoste. På denne tiden hadde de finmalte pistasjnøttene bundet seg til matcellene. Det hadde sikkert tatt ytterligere et par minutter før han skjønte hvordan det lå an.

Nå lakk de ødelagte matcellene ut en rekke stoffer som besørget de kraftige reaksjonene. Johan hadde ganske sikkert hostet voldsomt. Hun så at han hadde kastet opp på gulvet. Rikke fant ham på badegulvet. Han hadde klart å åpne skapet, men de livsviktige sprøytene med adrenalin hadde han ikke funnet. De lå i vesken hennes. På jakt etter sprøytene hadde han revet ut alt i skapet. Den eks­ klusive aftershaven hun hadde kjøpt til ham i julegave lå knust på gulvet. Hun fant en fille og tørket av sprøytene og la dem øverst i skapet. Nå så det ut som om Johan hadde prøvd å få tak i medisinen uten å klare det.

På dette tidspunktet hadde væsken som hadde lekt ut fra blodårene skapt kraftige betennelsesreaksjoner. Det hadde blitt så lite blodvæske i årene at blod­ sirkulasjonen var i ferd med å svikte og stakkers Johan hadde mistet bevisstheten.

Hustelefonen befant seg på kontoret.

Altfor langt unna.

Rikke husket første gang han hadde fått anafylaktisk sjokk etter å spist pistasjnøtter. Den gangen hadde hun reddet ham, satt ham i bilen og kjørt rett til sykehuset. Legen hadde forklart at anafylaktisk sjokk var en livs­truende tilstand som krevde umiddelbar behan­ dling. Hun lot Johan ligge på gulvet. Det var litt thaikylling igjen i bollen i kjøle­ skapet. Rikke skrev navnet sitt på en gul post-it lapp og festet den til bollen. Johans mobiltelefon la hun tilbake i jakken hans etter å ha tørket av den. Først da gikk hun inn på kontoret og ringte nødnummeret.

Politiet kom raskt. De stilte selvfølgelig

noen spørsmål, men for det meste bare rutinespørsmål. De fikk telefon­ nummeret til Gunvor som kunne bekrefte at Rikke hadde vært hos henne da Johan døde på badegulvet. Det var i det hele tatt ganske tydelig hva som hadde skjedd.

Johan hadde spist av bollen på tross av at den var merket med Rikkes navn. Hun forklarte at Johan hadde hatt mye å gjøre den siste tiden med de nye læreplanene og budsjettet. Ja, han hadde faktisk vært ganske stresset.

Teknikerne tok prøver, men hun visste at de ikke ville finne noe som kunne til­ bakevise det hun hadde fortalt. I lommen lå diktafonen hennes. Hun måtte kvele en latter. Hadde hun spilt av det som befant seg på den hadde saken straks sett annerledes ut, men så dum var hun jo ikke.

Det var vanskelig å vise sorg under

48 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

begravelsen en uke senere. Nina virket desto mer sorgfull og måtte stadig tørke øynene og snyte nesen i et lommetørkle.

Etter begravelsen kom hun bort og kondolerte.

– Det er så trist, mumlet hun.

Johan var slik en hyggelig mann.

Ja, det synes du nok, tenkte Rikke og ga henne en klem. Kinnet hennes var kaldt. Ninas varmt. Når noen ynkelige pistasj­nøtter kunne velte en rektor, skulle det vel adskillelig mindre til for en liten vikar. Rikke måtte bare finne svakheten hennes først.

– Kanskje vi skulle spise middag sammen en dag, foreslo hun.

Middagen fant sted fire dager senere. Hun visste lite om Nina og wokgryten hun serverte var selvsagt

God påske

Hun fant en fille og tørket av ­sprøytene og la dem øverst i skapet. Nå så det ut som om Johan hadde prøvd å få tak i medisinen uten å klare det.

telefonen med deg. Det eneste vi ikke skjønner er hvorfor du hadde det.

Kanskje du kan forklare oss det?

– Nei, det kan jeg virkelig ikke.

– Nei vel, men i etterforsknings­ rapporten står det at teknikerne fant din manns mobiltelefon i jakkelommen hans.

Hvordan kunne den plutselig havne der igjen?

helt ufarlig. De var nesten ferdige da det banket på døren.

Rikke kikket overrasket på de to politi­ etterforskerne som sto på trappen.

Hun kikket spørrende på dem.

– Hva gjelder det?

– Kan vi komme inn?

– Jeg er litt opptatt akkurat nå.

– Det tar ikke lang tid.

De fulgte etter henne inn i stua.

Nina reiste seg og hilste høflig.

– Kan du gi oss et par minutter?

– Ja visst, mumlet Nina. Jeg skulle på badet uansett.

Da hun hadde forsvunnet tok den ene etterforskeren opp en mobiltelefon fra lommen.

Johans telefon. Rikkes hjerte gjorde et hopp.

– Vi har rutinemessig kontrollert telefonen, begynte etterforskeren.

– Den inneholdt et ubesvart anrop fra hus­telefonen deres. Klokken halv ni. Den kvelden deres mann døde. På dette tidspunktet har du forklart at din mann var alene hjemme og du var hos en venninne. Stemmer ikke det?

– Jo, det stemmer, svarte hun.

– Har du noen anelse om hvorfor din mann ringte sin egen mobiltelefon?

Hun trakk nervøst på skuldrene.

– Kanskje han ikke visste hvor han hadde lagt den.

– Det er selvfølgelig en mulighet, men vi har sporet mobiltelefonen og funnet ut hvor den befant seg. Kan du tenke deg hvor den var?

Hun ristet på hodet og støttet seg usikkert mot kjøkkenbenken. Hun fikk øye på diktafonen. Hun hadde glemt at den lå der. Etterforskerne måtte ikke få øye på diktafonen.

– Den befant seg i nærheten av din venninnes adresse. Vi tror du hadde

Rikke hadde diktafonen mellom tommel og pekefinger og skulle bare slippe den ned i baklommen på buksa, men de svette fingrene mistet taket og diktafonen falt i kjøkkengulvet med et lite dunk.

Etterforskerne stirret på den lille dikta­ fonen. Møtet med gulvet hadde fått en liten lampe til å lyse grønt og like etterpå hørte de Johans stemme.

– Skal du ut?

Hun bøyde seg ned for å ta diktafonen, men den ene etterforskeren var raskere.

– Gi meg den.

Etterforskeren ristet på hodet.

– Resten av middagen står i kjøle­ skapet. Det er bare å varme opp.

Hennes egen stemme, klar og tydelig.

– Takk. Jeg er skrubbsulten.

Johans siste ord. Hun hadde hatt dik­ tafonen i lommen. Hun husket det nå.

Den måtte ha slått seg på av seg selv.

Hvorfor hadde hun ikke sjekket det?

Hvorfor hadde hun ikke kvittet seg med den hersens diktafonen?

Etterforskerne vekslet blikk.

– Det er nok best om du blir med oss til stasjonen. Det ser ut som om du har en hel del å forklare.

49

50 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

51

52 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

53

K O k k e n s G e i r s P å s k e m at Matelskeren Geir Jacobsen fra Tromøy er utdannet kokk og har jobbet med mat siden 1984. Til daglig er han driftsleder for stor­kantinen på Sam Eyde Videregående skole. Kokken Geir har sin egen blogg, og deler gledelig sine oppskrifter med Arendals Tidendes lesere.

Hvorfor spiser vi lam til påske?

Tradisjonen for lam til påske går flere hundre år tilbake. Lammet er et symbol på påskens budskap, og at Jesus ble ofret som et uskyldig lam. Det sies at Jesus også spiste lam. For oss er det mest vanlig å spise lam på påskedagen.

Egg hører også påsken til, og sammen med lam er dette noe av det mest tradisjons­rike vi har å forholde oss til i matveien i påsketider. Nordmenn er så sterk knyttet til egg i påsken, at f­ orbruket dobles i denne høytiden. Nordmenn

spiser cirka 21 millioner egg de fem dagene påsken varer. Eggene har røtter og tradisjoner i det jødiske, kristne og hedenske samfunnet, og dekorerte egg er mye eldre enn påsken. Både egget og haren, er gamle fruktbarhetssymboler.

54 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

Her kommer oppskrift på lammestek.

Håper det faller i smak. Jeg ønsker alle en riktig god påske­feiring, med lam, egg og det pyntede påskeegget på bordet.

Se oppskrifter på de neste sidene

55

KO k k e ns G ei rs P å s k e m at

Ingredienser: 1,1 kg lammestek uten bein 2 løk i grove båter 2 gulrot i grove skiver 4 hvitløksfedd 100 gr sellerirot i grove terninger 100 gr gulrot i grove terninger 3 kvister rosmarin 1 brokkoli i buketter 200 gr rosenkål 12 stk. sjampinjonger 12 stk poteter 4 dl saus av kraften som kommer under steking 2,5 ss maizena som jevner til saus Salt, pepper, litt rødvinseddik, litt sukker, litt sukkerkulør, litt grønnsaksbuljong, brukt som smakforsterker.

Slik gjør du: Langtidssteking i ovn, cirka fem timer, men gjerne lenger om du vil. Steiken kan godt klargjøres og settes i ovnen før du går i kirken eller tar en fin spasertur. Steiken freses av i pannen med grønnsaker.

Grønnsaker er med å gi grunnlaget for en herlig saus. Benfri og surret lammestek, ca. 1,1-1,5 kg til fire personer. Svinner noe under steking. Grønnsaker som gulrot, løk, sellerirot, tomat, hvitløk og rosmarin passer godt som smakstilsetning. Stekes i ovnen på 120 grader. Litt salt og pepper, samt vann som nesten dekker grønnsaker. Dette blir mørt og godt.

Poteter skrelles og kokes siste 30-40 min av steketiden til lammesteken. La steken hvile en god halv time før servering.

Grønnsaker klargjøres til damping siste fem min før servering. Soppen deles og stekes i smør. Salt og pepper.

Kraften siles av grønnsaker og stek, brukes til saus, og jevnes med maizena rørt ut i litt kaldt vann. Gir ca. fire dl.

Krydres med salt, pepper, balsamico, sukker og farges opp med sukkerkulør.

Steika skjæres i skiver. Serveres med godt tyttebærsyltetøy.

56 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

Lammesteik

Hjemmelaget karamellpudding En skikkelig bombe av en karamellpudding. Jeg var så heldig å få oppleve en aften, hvor Oselias Kokebok med oppskrifter tilbake til slutten av 1800-tallet ble benyttet. Oselia Osuldsen var husjomfru hos familien Samuel Eyde i Arendal rundt 1870-1880. Hun etterlot seg en kokebok/kjøkkennotater fra sin tid hos familien Eyde. Her er oppskriften på Karamellpuddingen som hun laget i sin tid. Ytterligere historie, finner dere på nettstedet oselia.no

På den tiden ble det benyttet andre mål­ enheter i matlaging. Her er målene brukt, og vil forklares i mengde beregning.

Pot, eller Potte = 0,966 l = 4 pægler.

Lod = 15,575 gram = 4 kvinter.

Uns, eller unse = 27,3 gr Ønsker du se flere målenheter, søk etter Gamle Norske Måleenheter.

Oselias karamellpudding til åtte personer Ingredienser: Karamellpuddingen forklares autentisk til oppskriften fra 1800-tallet.

1 pot fløte 1 vaniljestang 4 lod sukker 14 eggeblommer 1 uns melis 1/2 pot vand

Slik gjør du: Til en pot fløde tages 1 stang vanillie, 4 lod sukker, dette faar et opkog.

Dertil røres 14 egblommer og vidder (eggehviter). Deri heldes fløden, dette røres i til det er afkjølet. Dertil kokes 1 uns millis med og 1/2 pot vand, først til det bliver tynt, saa til det bliver tykt og brunet. Dette bruges til at glassere former med, men det maa styrkne før røren at helles i. Den steges i 1 time med laag over, og den spises kold med sosen der kommer av formen.

Jeg stekte den i vannbad på ca. 170 grader.

Håper dette var forståelig.

God Påske 57

58 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

59

HISTORISKE ARENDAL

Gutta på skauen

STOR LAST: En slepebåt drar med seg en gigantisk lekter med tømmer.

TIL KAIS: Tømmer lastes om bord på lekter.

60 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

KURSDELTAGERE: Vegårshei 1978, kurs i skogbruk.

ØYSTEIN S. ANTONSEN oan@arendalstidende.no

Det skjedde på denne dag: 23. mars 2008 passerer Wikipedia 10 millioner artikler.

5 år siden Mormonere skal rydde byen

Alle menighetene i Arendal ble utfordret til dugnadsinnsats.

For Arendal kommune har brukt opp veibudsjettet, det har snøen sørget for. Dermed blir det budsjettsprekk på 1,5 mil­ lioner kroner. Mormonene skal rydde for byen før påske, de er 12 - 15 stykker og ordføreren sier at kommunen har takket ja, og samtidig oppfordrer hun andre menigheter til å melde seg til dugnad.

50 år siden Oslos politihunder streiker

.

Lørdag 21. mars var det den internasjonale skogdagen.

Skogen på Agder har i flere århundrer vært en viktig kilde til verdiskaping og velferd. Den har skapt både inntekter og arbeidsplasser, i inn­ landet og ved kysten. Kompetanse er en viktig forutsetning for bærekraftig ressursutnytting.

Nidarå Tømmersalslag ble stiftet i 1930 under navnet Nidarå Salslag. Foreningen bygget på Våren 2015 åpner utstillingen Avtrykk på KUBEN i Arendal. I utstillingen vil publikum møte fire tidsbilder, fire ulike miljøer, fire ulike aktører, fire ulike handlinger, og fire ulike avtrykk.

De vil også få et innblikk i hvordan elektronisk arkivdanning foregår i dag, og

medlemmene i Arendalsvassdragets skog­ eigarlag som ble stiftet i 1916.

Laget var en regional skogeierforening tilknyttet Norges Skogeierforbund og hadde medlemmer fra både Aust-Agder og Telemark. Nidarå Tømmerslaslag ble i 2000 slått sammen med tilsvarende selskap i VestAgder og Telemark til Agder og Telemark.

Hovedkvarteret ble i den forbindelse flyttet fra Arendal til Skien. hvordan disse avtrykkene blir bevart.

Gjennom en kunstnerisk tilnærming, vil publikum også få mulighet til å reflektere over en framtid der våre digitale avtrykk kanskje er hvisket ut. Vi i Arendals Tidende er vi stolte over å få presentere noen av avtrykkene KUBEN har oppbevart i sine arkivmagasiner.

Fra kl. 18 mandag kveld er Oslos 17 politihunder i streik.

Hundeeierne er misfornøyd med arbeidsforholdene, og i et møte med Oslos politimester Johan Gjerde mandag førte ikke til noe resultat. Hundeierne anser saken som et internt problem som de vil ordne på kammerset. Det er foreløpig overlatt til en spesiell komité.

100 år siden Engelsk som officielt sprog

Dr. Anders Daa skriver i et brev til Aftenposten, at i staten Iowa er det forbudt at bruke norsk sprog i statens kirker og skoler, i offentlige forsamlinger, i telefon, i undervisningen ved Luthers College osv. Engelsk skal benyttes.

61

62 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

Drømmer

du om å gi ut din egen bok?

biografi?

- Roman eller - Fotobo k?

-

- Fagbok ?

*

Slektsbok? Krim?

Kuns t eller historie ?

Vi kan hjelpe deg med alt! Oppsett, trykking, bokbinding og distribusjon.

Opplag fra 25 bøker og oppover. Intet oppdrag er for lite, eller for stort.

Stolte boktrykkere siden 1872.

Du finner oss i Tvedestrand, Arendal, Lillesand eller på www.atlgrafisk.no.

ARENDAL TVEDESTRAND LILLESAND

www.atlgrafisk.no • post@atlgrafisk.no • Arendal 37 00 36 70 • Tvedestrand 37 19 68 68 • Lillesand 37 27 03 22

63

kunngjøringer

til leie

arbeid utføres

Båtplass til leie 4m, Kuvika Mobil 91585038 ferge

arbeid utføres STÅLBJELKER

Ring 37 03 20 30 / 97 03 20 30 Vi tar oss av metallavfallet

- Kamstål - Arm. nett - Vinkelstål - Rundstål - Netting - Jernbaneskinner - Ballastbly - Rør/rørdeler - Plannja Takplater

NYTT OG BRUKT STÅL Longum 4849 ARENDAL

www.longumstaal.no

64 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

Siktet jord, Støpesand, fyllmasse, graving og sprenging.

Torjus Siring AS Tlf. 91201020

annonse?

annonser@arendalstidende.no

Dødsfall Gerd Myhren 15.03.1924 – 18.03.2015 Arendal John Einar, Marit, Kristen, Yngvar, Tor Erik, Jorunn, Margrethe, Thorbjørn, Øystein, oldebarn og øvrige familie.

Begraves fra Austre Moland kirke torsdag 26. mars kl.

12.30.

Ellen Engbråten 12.06.1938 – 14.03.3015 Eydehavn Stein Erik, Brita, Per-Helge og øvrige familie.

Begraves fra Stokken kirke fredag 27. mars kl. 12.30.

Magda Helene Lindland 14.08.1921 – 21.03.2015 Nils Gjeruld, Randi, Reidun, Inge, Geir Håkon, Hilde, Bente, Frank, Nils Morten, Siri,

Hilde, Stian, Marius, Ørjan, Espen, Tomas, Hanne-Elise, Ingeborg, Mats, Noa-Matias, Torleif og øvrige familie.

Begraves fra Stokken kirke fredag 27. mars kl. 10.30.

Børge Alvestad 08.09.1970 – 20.03.2015 Arendal Iris, Willy, Edny, Raine, Veronika og øvrige familie.

Begraves fra Tvedestrand kapell tirsdag 31. mars kl. 12.30.

Helena Emilie Hoxmark 12.05.1931- 23.03.2015 Frivolltun Reidun Elisabeth, Egil-Arne, Signe-Lise, Jens Odd, Torhild, Camilla, Caroline, Bettina, Aksel, Vegar og øvrige familie.

Begraves fra Tromøy kirke tirsdag 31. mars kl. 12.30.

Bestill gravstell nå!

• Årsabonnement fra kr. 149,- per måned • Planting og tilsyn hele sesongen

TELEFON 909 15 000 www.kirkegardsservice.no

Bilredning Sør AS 37 03 39 00 65

kunngjøringer

Har du fått barn og ønsker Humanistisk Navnefest?

På grunn av stor pågang har vi nå en ekstra navnefestseremoni lørdag den 2. mai kl 11.00 i Arendal gamle rådhus Det er mulig å melde seg på til denne seremonien via våre nettsider www.human.no/austagder

Aust Agder Fylkeslag

66 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

Nå er våreN her!

Den perfekte tid for oppgradering!

Vi tar også på oss det meste av steinarbeid rundt huset eller hytta di: F.eks. forstøtningsmur, hagemur, hellegang, trapper, plattinger, peis, gulv osv.

Ta kontakt for en steinprat!

! a r b Stein

k-lonne@online.no • www.krageronaturstein.no 67

68 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

69

70 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2015

71