Arendalstidende 20160219 000 00 00 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

Arendals Tidende magasin

HELG

Uke 7 - 2016 - Nr. 13 - 11. 책rgang

N책 skal hun skape kultur Side 20 - 27

Pris: 20 kr

LEDER / INNHOLD

LEDER

Nasjonalpark til hinder for turismen?

Tæring før næring I begynnelsen av mars skal Arendal kommune ta stilling til forslaget som ligger til etableringen av Raet nasjonalpark. Protestene fra privatpersoner som mener at vernegrensen som er lagt helt inn til land vil hindre dem i å utvikle sine tomter er mange. For flere av dem som har kommet med innspill til høringen er det vanskelig å forstå hvorfor grensene for nasjonalparken må legges helt inn mot fastlandet. En av disse kan du stifte bekjentskap med i dagens utgave av Arendals Tidende. Maren Brinch Gundersen frykter at grensene for nasjonalparken kan komme i veien for hennes muligheter til å utvikle et hyttefelt med flere båtplasser tilhørende nye hytter. Hun peker på det paradoksale ved at en nasjonalpark som skal tiltrekke turister i samme vending kan komme i veien for dem. Den viktigste bakgrunnen for å etablere nasjonalparken i Sørlandets skjærgård er uten tvil fokuset på å bevare naturområdene for fremtidige generasjoner. Samtidig er mulighetene for å trekke flere turister til området et viktig trekkplaster. I så måte er det helt sentralt at det tilrettelegges for turistnæringen. Slik forslaget til grensene for nasjonalparken ligger nå er de trukket helt inn mot land langs det meste av arendalskysten. Dersom dette vernet blir så omfattende at det vil være til hinder for å gjøre skjærgården tilgjengelig med båtplasser og brygger må det ses på som et hinder. Slik saken står nå synes det ikke som om det er klarhet i hvordan grensene for nasjonalparken vil påvirke næringsdrift i området, til tross for at et uttalt mål er at vern og bruk skal gå hand i hånd.

SIDE 6-13

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

gah@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Christensen Mob: 974 39 024

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172

lch@arendalstidende.no

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

ehe@arendalstidende.no

maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 abonnement@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22 Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør

Trykk: Lasertrykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Mandag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no Forsidefoto: Noemy Clori

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 7 2016

Mening: Uspråk blant journalister og politikere

Kokken Geir: Helgeburger for osteelskere SIDE 16-17

SIDE 34-35

www.volkswagen-nyttekjoretoy.no

8-trinns automatgir

0,-

Du sparer fra kr 19.500,-

Vinterkampanje hos Volkswagen Nyttekjøretøy. Vurderer du en ny Pickup kan tiden være inne nå. Frem til 31. mars får du 8-trinns automatgir til Amarok, uten tillegg i prisen. Med permanent 4MOTION firehjulstrekk er dette en perfekt kombinasjon som bidrar til bedre fremkommelighet, klatreegenskaper og komfort. Nå har vi rask levering på Amarok, så besøk oss for prøvekjøring og se alle tilbudene på volkswagen-nyttekjoretoy.no. Volkswagen Nyttekjøretøy. Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul. * Tilbudet gjelder ved kjøp av ny Amarok varebil klasse 2 frem til 31.03.2016. Amarok fra kr 295.080,- eks.mva. Veiledende pris levert Oslo inkl. leveringsomkostninger. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring: 7,2 - 8,3 l /100 km. CO2-utslipp 189 - 216 g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard.

UKAS NAVN

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 7 2016

Hver fredag tar Arendals Tidende en prat med en aktuell person. Har du en idé om noen vi bør snakke med? Tips oss på post@arendalstidende.no

Komponist

Musiker

Småbarnspappa

NAVN: Vidar Kristensen Samtidskomponisten fra Arendal ble nylig valgt inn som ny leder i Musikkens venner. Han jobber som lærer i kulturskolen og er engasjert i byens klassiske musikkliv. På fritiden koser han seg som småbarnspappa. Tekst og foto LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

– Hvordan føles det å bli valgt som ny leder etter David Steel, som har vært en sentral person i styret i over 50 år? Blir det som å hoppe etter Virkola? – Først og fremst er det veldig hyggelig å bli valgt. Vi har et veldig godt fungerende styre, og vi er ikke avhengige av bare en person. I tillegg til meg er det to nye i styret, ellers er det erfarne styremedlemmer som har vært der lenge. – Foreningen har en ganske «traust» stil. Har du planer om å modernisere formatet? – Jeg har ingen konkrete planer akkurat nå, men det står på lista over ting en skal jobbe med. Det er viktig å prøve å jobbe mot nye ideer, finne nye vinklinger på konsertene og kanskje også utvide konsertarenaene noe. – Hva syns du om Arendals klassiske musikktilbud? – Tja, hva skal en si. Det er jo musikkens venner og Ung klassisk som i hovedsak står for det klassiske tilbudet. Samtidig har det de siste ti åra blitt vesentlig flere utøvere her i distriktet, både på klassisk og samtidsmusikk, derfor er det ekstra viktig å holde liv i Musikkens venner. – Du er utdannet pianist og komponist. Hvor mye tid bruker du på egenøving og komponering? – Dessverre litt for lite. Med full jobb begrenser det seg, men jeg prøver spesielt å få brukt tid på komponering, det er det viktigste for meg å jobbe med.

– Hvordan er det å leve av musikk på profesjonelt nivå i Arendal? – Hvis jeg skulle vært utøvende musiker på fulltid, og hatt det som hovedjobb, da hadde det vært lettere på et større sted. Det er ikke nok jobb til at alle kan være utøvende her. Jeg jobber nå 55 prosent i kulturskolen, 35 prosent i Aust-Agder musikkråd og ti prosent i Arendal musikkråd.

Jeg har i grunnen aldri vært noe glad i å stå på scenen – Din kone er også musiker og pianist. Spiller dere mye sammen? – Vi spiller ikke så mye sammen til vanlig, men det hender at vi tar noen spilleoppdrag av og til. Ellers så jobber vi mest med egne ting. – Komponerer du mest for eget bruk eller på bestillinger? – Jeg skriver en del musikk for kollegaer i distriktet her, blant annet for konsertturneen til Agder Camerata som består av regionens egne komponister fremført av regionens egne musikere. – Liker du best å komponere eller spille? – Det er helt klart komponering jeg trives best med. Jeg har i grunnen aldri vært noe glad i å stå på scenen. – Hva er det største du har vært med på i din karriere?

– Oi, det er vanskelig å svare på. Men noe av det hyggeligste jeg har gjort var å skrive bestillingsverket til Aust-Agder musikkråds 30-årsmubileum. Da skrev jeg et stykke for fløyte, fiolin og piano som jeg kalte for «Impressions of the East» som ble fremført av Thomas Anderssohn på fløyte, Ingrid Miller på fiolin og min kone Hui-Hsuan Wang på klaver. Det har også vært ekstra hyggelig med de urfremføringene jeg har hatt sammen med min kone på piano, det er noe jeg husker spesielt godt. – Drømmer du om å «slå gjennom» som komponist? – For min del er prosessen med å skrive aller viktigst. Samtidig er det veldig hyggelig når det blir spilt, men jeg har aldri vært veldig god på å promotere meg selv. Jeg ønsker jo at musikken min skal bli spredt, men det krever mye jobb og energi. Stort sett er det lokale musikere som fremfører min musikk. – Hvor ser du deg selv om ti år? – Da håper jeg at jeg jobber litt mindre, og bruker mer tid på komponering. Det er det jeg liker aller best. – Når du ikke driver med musikk, hva kobler du av med? – Jeg kobler av med matlaging, det er en av mine hobbyer. Det er i hovedsak jeg som lager mat hjemme, og naturlig nok blir det mye taiwansk mat på menyen siden min kone kommer derfra. Ellers så bruker jeg tid på familien og vår sønn på halvannet år.

AKTUELT Nasjonalpark kan knuse drĂ¸mmen om sommerparadis

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 7 2016

Fortsetter

AKTUELT Raet nasjonalpark er i ferd med å bli vedtatt i Arendal kommune. Nå roper grunneier varsko fra fastlandet innenfor Tromlingene øst på Tromøy. Tekst og foto GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

Maren Brinch Gundersen frykter at drømmen om en levende turistnæring på Tromøy skal knuses av nasjonalparken.

53 år

Siden 1963 har familien til Brinch Gundersen eid hytter på Sandå på Tromøy og eiendommen har vært i slekta i flere generasjoner. Høsten 2011 gikk hun på med brask og bram for å drifte hyttefeltet. Her leier hun ut drømmen om sommer paradiset hver sommer. Om vinteren skrus kranene igjen og det er lite liv i leiren. Hun drømmer hun om å utvide virksomheten, kunne holde åpent hele året og invitere bedrifter til å holde kurs på Tromøy. Nå frykter hun at nasjonalparkplanene kan sette en strek i regninga for muligheten til å styrke turistnæringen i Arendals skjærgård.

Turistmagnet

Det blåser godt og kaldt på utsiden av Tromøy en ettermiddag midt i februar. Det er fortsatt er par uker til Arendals politikere skal stemme over planene for den nye nasjonalparken som er planlagt etablert i det som nå heter Raet landskapsvernområde. Raet landskapsvernområde ble etablert i år 2000 og rammer i dag inn Tromlingene, Alvekilen, Bjelland, Spornes, Hove, Gjessøya, Merdø, Havsøya, Ærøya, Jerk holmen og Torungene. I tillegg ligger Hove landskapsverneområde og Søm landskapsverneområde inne i det som etter planen skal bli Sørlandets første nasjonalpark. Raet nasjonalpark skal strekke seg helt fra Grimstad og godt inn i Telemark og hovedtanken er å forvalte den vakre sørlandsskjærgården slik at den skal være tilgjengelig for mange generas joner etter oss. En grunntanke bak etableringen er også potensialet for turistæringen. Ved

oppstarten i 2013 sa turistsjef Monica Lunøe Rand til NRK Sørlandet at hun håpte på store ringvirkninger av nasjonal parken. Hun ville ha etableringen av et besøkssenter for nasjonalparken plassert på Tromøy og mente parken vil bli en turistmagnet.

Næring på havets bunn

Til tross for at mange gode tanker ligger bak etableringen av en nasjonalpark rasler grunneiere med krabbeteinene før Arendals kommuneplanutvalg og bystyre skal vedta eller komme med innvendinger mot fylkesmannnens planer. Maren Brinch Gundersen er blant dem som frykter at den planlagte nasjonal parken skal minne mer om et tomt museum enn en levende nasjonalskatt. Hun mener hennes næringsinteresser ikke er tatt hensyn til når de store planene for nasjonalparken er utformet. Samtidig har hun søkt om å få lov å utvide sitt hyttefelt fra ti til tyve hytter, de fjorten tilhørende båtplassene vil hun øke til 24. Å utvide båtplassanlegg kan bli van skelig å gjennomføre dersom kystlinjen av eiendommen hennes får status som nasjonalpark med vernet det medfører. – Du trenger ikke å være professor i økonomi for å skjønne at det er stor forsk jell i leieinntekten på hytter med båtplass og hytter uten. Jeg er redd for at jeg blir frarøvet muligheten til å skape verdier, sier hun.

Ikke bare idyll

Hytteeieren er ikke alene om å være bekymret for hvordan nasjonalparken vil påvirke. I samme område har flere grunn eiere og andre interessenter p rotestert. Lille Gjessøya sameie har kommet med innspill om å endre grensene for nas jonalparken. De forteller at øya er blitt gjengrodd med kratt og trær og ønsker å

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 7 2016

FORTVILET: Maren Brinch Gundersen føler at

kunne rydde opp i området uten å måtte søke om det. Jens Hoxmark har bedt om at grensene flyttes minst 30 meter ut i Tromlingesund for å ha en buffer mellom eiendommene og nasjonalparken med tanke på oppføring av brygger og kaier. Også Halvor Abusland som eier et hyttefelt på fastlandet innenfor Tromlingene har bedt om at grensene reduseres med tanke på båtplasser og båtanlegg. Rustet med godkjent hytteplan på Motteberget har Øyvind Lie kommet med innspill. Han sier at han er avhengig av båtplasser for å

hennes næringsinteresser blir overkjørt når en nasjonalpark på Sørlandet er på trappene.

kunne drive med utleie og kommenterer i innspillet at han håper hans forslag om båtplasser blir akseptert for å slippe en lang og kostbar rettsbehandling.

Skvises ut

Parallelt med forespørselen om å redusere grensene for nasjonalparken håper Brinch Gundersen på å få innvilget sin søknad om å få bygge flere hytter og anlegge flere båtplasser. Denne søknaden ble avvist av kommuneplanutvalget da den var oppe til behandling der. Det

reagerer hun på. Å utforme et forslag til reguleringsplanene politikerne vedtar er både kostbart og tidskrevende. – Etter hvert er det så dyrt å drive frem en reguleringsplan at du kvelder de små hvermansen. Du trenger forskjellige tilbud og det blir feil om bare de store aktørene skal klare å drive, sier hun. Arendals Tidende skrev forrige uke om hvordan høyrepolitiker Erik Johan Tellefsen Lindøe mener utbyggere ikke blir hørt i tilstrekkelig grad når de søker sine planer godkjent hos kommunen.

Politikeren mener kommuneplanutvalgsleder Nina Jentoft ikke i høy nok grad lytter til utbyggerne, og lar egne meninger prege saksbehandlingen. Han får langt på vei støtte av hyttefeltseier Brinch Gundersen som føler seg dårlig hørt i prosessen. – Jeg har prøvd å få til et møte med kommuneplanutvalgslederen, men fikk beskjed om at hun ikke jobbet på den måten, forteller Brinch Gundersen. Fortsetter

AKTUELT

TETT PÅ: Ved Sandå har Maren Brinch Gundersen et hyttefelt hun håper å utvide. Nå frykter hun at den nye nasjonalparken kommer for tett på og begrenser mulighetene. De blå stripene viser hvor grensen for nasjonalparken er tenkt. Illustrasjon: Kartverket/ Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Onsdag 9. april 2014

Arendals Tidende

Nye foretak

NYHETER

50 nye foretak ble etablert i Arendal kommune i mars måned. Det viser tall fra Foretaksregisteret. I hele landet ble det til sammen registrert over 6 400 nye foretak i mars, noe som er en økning fra februar da antallet var nærmere 5 900. Det ble etablert flest Enkeltpersonforetak i perioden.

Onsdag 9. april 2014

For mye naturvern

Jens Hoxmark fra Skare strand på Tromøy mener Raet nasjonalpark kan legge unødvendig store begrensninger på kyst stripa utenfor Arendal. GRETE A. HUSEBØ grete.husebo@ arendalstidende.no

Samtidig som boplikten i Arendal kommune nå oppheves og huseiere får mer bestemmelsesrett over sine egne boliger, frykter enkelte huseiere langs kystlinja at de skal miste retten til å bruke sin eiendom som de vil og å drive fremtidsrettet næringsvirksomhet i pakt med naturen.

Verneplan

Grunnen er etableringen Raet nasjonalpark som vil omfatte kyststripa langs Grimstad, Arendal og Tvedestrand. Arendals Tidende ble med Jens Hoxmark en runde rundt de vernede og verneverdige områdene øst på Tromøy. Området er allerede en del av Tromlingene naturreservat, som ble vernet tidlig på 70-tallet. I tillegg inngår det i Skjærgårdsparken, det er underlagt byggeforbud i 100-metersonen og det er delvis omfattet av marin verneplan.

Faksimile Arendals Tidende uke 15, 2014

Kunstig

FOR MYE VERN: Allerede våren 2014 varslet Jens Hoxmark om at nasjonalparken innebar overbeskytting av naturressursene.

– Her i Aust-Agder skal vi absolutt ramme inn naturen for å ha den til pynt og forskning, sier Hoxmark idet han manøvrerer den hvite cabincruiseren med hvit kalesje ut fra brygga på Skarestrand. – Mens på Vestlandet tenker de helt annerledes. Der driver de både med lakseoppdrett og andre bærekraftige næringer langs kysten. Ifølge fylkesmannen er det få fastboende som vil bli berørt av nasjonalparken. Og de aller fleste fritidseiendommene som blir innlemmet ligger allerede i vernet område. Hoxmark mener imidlertid det er verdt å stoppe og tenke over hvordan en nasjonalpark vil påvirke bruken av kyststripa langs Arendal kommune.

OVERVERN: Jens Hoxmark fra Tromøy mener naturen langs kysten blir overbeskyttet.

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 7 2016

Færre aborter

10,2 promille av de gravide kvinnene i AustAgder tok abort i fjor. Det er færre enn året før, viser ferske tall fra Folkehelseinstituttet. Antallet er lavere enn landsgjennomsnittet, som var på 12,5 promille. Det ble utført 257 svangerskapsavbrudd i Aust-Agder i fjor, og 14 773 i hele landet.

– Naturen vil jo bli mindre tilgjengelig for tradisjonell bruk som har foregått i harmoni med naturen gjennom generasjoner, og skjærgården vår blir ikke bedre ivaretatt fordi det kalles nasjon-

370 95 000 pitstoptrafikkskole.no

alpark. Det virker som det ligger mye jag etter status i dette her, sier han idet båten tøffer forbi Motteberget.

Matnyttig

Hoxmark understreker at han på ingen måte er i mot å verne naturen mot ødeleggende inngrep, men at han er bekymret for hvordan nasjonalparken kan påvirke nåværende og fremtidige generasjoners bruk av den. – Jeg mener det er viktig at vi beholder en holdning til at vi skal benytte naturen til matnyttig virksomhet, vi vet jo faktisk ikke hva fremtiden bringer og hvordan situasjonen vår vil bli. Fylkesmannen har informert om at det ikke vil være lov å drive fiskeoppdrett i den planlagte nasjonalparken. Fylkesmannens naturverndirektør mener Sørlandet er et av områdene som er dårligst egnet til å drive med fiskeoppdrett, grunnet temperaturen på vannet. Det er Hoxmark kritisk til. – I Danmark og Sverige utvikler de mulighetene rundt Kattegat, der har de samme type klima som vi har på Sørlandet.

Tang

Til tross for at fiskeoppdrett er lite aktuelt i Arendal fortsetter Hoxmark å se mot fremtiden. Fram mot 2040 må verdens matproduksjon dobles. Mange mener veksten må sikres ved å hente ut mer mat fra sjøen, særlig fra alger og skjell som vi finner langt nede på havets næringskjede. – Dyrking i sjøen har vekstsesong rundt ti måneder i året. Man trenger ikke bruke noe plantevernmiddel og tangen i sjøen kan binde opp store mengder CO2. Hoxmark mener særlig tang, tare og mikroalger kan bli en viktig ressurs. – Vår «blå åker» utgjør 71

prosent av jordas overflate, det skulle bare mangle at vi som bor langs kysten ikke kan dra nytte av den og ta vare på den. Det er klart at vedtak om nasjonalpark kan endres i fremtiden, men det handler jo ganske mye om hva slags holdning vi viser til å benytte denne delen av naturen, og hvordan vi forvalter den lokale kunnskapen vår, og ivaretar våre tradisjoner som kystfolk. Tang dyrkes i dag ikke bare for bruk i den populære retten sushi, men også for å lage kapsler til medisiner og for å bruke i gelantin. Sistnevnte er særlig nyttig for muslimer som helst skal unngå svin, da gelantin og gummigodteri oftest inneholder det. I tillegg brukes det for å fremstille alt fra drivstoff og gjødsel til mat og medisiner. – Tang kan faktisk erstatte bruken av svin i gelatin, det kan gjøre at blant annet muslimer kan bruke gelatin i mat. – Tradisjonelt har vi her i Arendal levd av sjøen. Den siste tiden har importfisk og oppdrettslaks tatt over for lokale fiskerier, men med prat om kortreist og bærekraftig mat mener jeg det virker som om pendelen er på vei i motsatt retning, håper Hoxmark. Han har selv vurdert å søke konsesjon for dyrking av tare. – Jeg mener vi må satse lokalt på det som kan være til global nytte, det tror jeg kan skape flere lokale miljøvennlige arbeidsplasser.

Eiendomsrett

På vei tilbake mot brygga på Skarestrand svinger båten forbi Halvor Abuslands hytte. Han eier flere hytter i området, og har sterke meninger om nasjonalparken. – Snart får vi ikke lov å kjøre motorbåt her en gang. 100-metersgrensa gjør det vanskelig å få bygga ut og endra ting, jeg mener vi er verna nok allerede, konkluderer han.

Totalleverandør! Behov for ”kontorhjelp”? Alt til kontoret finner du hos PM PM Danielsen Danielsen Kontorutstyr Kontorutstyr

SØR SØR

Spørsmål eller behov for hjelp - ta kontakt. www.inventumsor.no • 37 07 60 00

ENDRING: Mens den blå linjen viser de nåværende grensene for Raet nasjonalpark viser de grønne linjene tidligere landskapsvernområder. Illustrasjon: Kartverket/Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

VIL UTVIKLE: Drømmen er å utvikle hyttefeltet på Sandå. Her håper Gundersen å kunne få nytte av sin jobb som terapeut og

Jentoft avviste høyrepolitikerens påstand, mente utbyggerne blir hørt på grundig og rettferdig vis og understreket at politikerne heller ikke kan være udelt positive til alle utbyggingsplaner. Næringssjef Kåre Andersen på den annen side har vært i dialog med hytteeieren. Han mener det er vanskelig å gi et konkret svar på om nasjonalparkens vern vil hindre utvikling av turistnæring i området. – Jeg vet ærlig talt ikke. Det kan være at på kort sikt blir det positivt og på lang sikt

Ikke kom og si at det vil forringe kvaliteten på nasjonalparken blir det negativt. Jeg ønsker at næringsdrivende skal få det så romslig som mulig. Samtidig er det viktig at interessene til enkeltvirksomheter ikke blir så dominerende at nasjonalparken blir svekket.

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 7 2016

Erfaringene fra andre nasjonalparker er at de tiltrekker publikum, og da er det en del praktisk som må på plass, sier han.

Vern (og bruk)

Arbeidet med nasjonalparken startet i 2012, og da meldingen om oppstart av plan- og utredningsarbeid kom fra Fylkesmannen i 2013 ble viktigheten av at vernet av naturområdet må vektes opp mot bruken av det understreket. – Det kan være krevende å finne den rette balansen mellom bruk og

DELTIDSJOBB: Maren utvikler hyttefeltet som har gått i arv i familien. Her viser hun hvordan hyttene er pusset opp innvendig.

bruke området i arbeidet.

vern, men vi skal klare å finne gode løsninger sammen, skrev Fylkesmannen i meldingen. I forberedelsen til saken som skal behandles i kommuneplanutvalg og bystyre tidlig i mars understrekes også viktigheten av å ta vare på de næringsdrivende. – En nasjonalpark gir også muligheter for styrking av eksisterende næringer samt nyetableringer, noe som understrekes av at nasjonalparker har fått en økende samfunnsmessig oppmerksomhet som ressurs

DNB-HYTTENE: I 35 år leide DNB hele hyttefeltet, og for bankansatte landet over er hyttene på Sandå best kjent som DNB-hyttene.

for bærekraftige reiselivssatsinger, skriver saksbehandleren i saksfremlegget. Hytteeieren som kjemper for å få lov å anlegge flere båtplasser mener imidlertid at fokuset på vern skygger over bruken. – Her er et bryggeanlegg som har vært her i mange tiår. Det er fjorten plasser og jeg vil utvide med ti, ikke kom og si at det vil forringe kvaliteten på nasjonalparken, sier Brinch Gundersen.

Usikker på verdien

Da planene om en nasjonalpark midt i

Arendals vakreste områder ble presentert i 2012 var hytteeier Maren Brinch Gundersen positiv. Fire år senere er hun i en ganske annen situasjon. Nå frykter hun at drømmen om en utvidelse av båtplassene på hyttefeltet på Sandå skal forsvinne som et pust i sivet. – Fra det som ble lansert i 2012 tenkte jeg at det var en god ide, men nå har jeg snudd. Jeg vet ikke om noen nasjonalpark som noen gang har blitt reversert og lurer på hva dette egentlig betyr.

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 7 2016

MENING Språk og uspråk i radio og TV POLITIKK: Nedenfor finner du et lite utvalg av uttallige språklige tabber og uheldige uttrykk, særlig i radio og TV. Du hører dette i så og si hvert eneste programinnslag. Det er ikke bra for allmennhetens når det gjelder bruk av norsk og det gir dessuten i mange tilfeller grunnlag for upresishet og uklarhet. Må noen sendes på etterutdannelse, som lærerne? For den som daglig følger med i etermediene er det ganske beklagelig å høre hvor hjelpeløse journalister er når de snakker norsk. De behersker svært ofte ikke sitt eget morsmål tilfredsstillende, det som er hovedverktøyet i deres daglige arbeid. Ikke bare journalistene, forresten. Mange andre også!

Illustrasjon: Arendals Tidende

At man kan forsnakke seg av og til er nå én ting, men det vrimler av større og mindre feil og rariteter ved valg av ord og ikke minst ved bruk av stående uttrykk. En annen fallgruve er når journalister bruker fremmedord eller gamle uttrykk uten å beherske dem ordentlig. Er det for å krydre fremstillingen eller for å imponere? «Unikt» og «ikonisk» brukes mye. Redaktør Per Egil Hegge i Aftenposten har stadig påpekt dette. Det dreier seg både om språkferdigheter og allmennkunnskap. Det gjelder vel å bruke vanlig enkel norsk!

et mottak for mindreårige asylsøkere i Sverige. «Mannen» ble anholdt av politiet» het det i nyhetssendingen. Det måtte jo være en som var under 18 år. Når det er synd på mindreårige asylsøkere omtales de som «barn» av journalistene. «Mannen» viste seg å være 15 år gammel. «Ungdom» er vel den nøkterne b etegnelsen. Dette er skjult stillingstaking, ikke nøktern reportasje. Vi gjennomskuer det øyeblikkelig. Hvor er profesjonaliteten?

Manipulerende politisk retorikk Et annet kritikkverdig trekk er stadige tendensiøse valg av ord og uttrykk: «En ung kvinne ble nylig drept med kniv i

Feil på feil Et eksempel kan være da «i kjølvannet» ble forvekslet med «i kjølevannet». Uttrykket «i kjølvannet» brukes oftest

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 7 2016

i den overførte betydningen «som følge av» eller rett og slett «etter» en hendelse. Bare sjelden menes dette konkret, som om sommeren i skjærgården der du kan legge deg med din egen båt i kjølvannet etter en annen farkost. Da kan du samtidig se etter om kjølevannet kommer fra motoren som det skal. Søndag 17.01.16, ved NRK2’s program om kongeparets 25 års jubileum, ble det sagt at de hadde vært «regenter» i denne tiden. Regent er imidlertid stedfortrederen for Kongen, f.eks. ved sykdom. Det korrekte er «monark» som er en omtale av Kongen. Tross all likestilling er Dronningen fortsatt

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Mandag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

dronning eller «hennes majestet», men ikke monark og langt mindre regent. Det er Kronprinsen når det behøves. Senere i programmet ble Kongen selv omtalt som både monark og regent i samme åndedrag. At det var et gledelig begrenset antall sikkerhetsvakter da kongeparet spaserte fra slottet til universitetets aula ble omtalt som at «oppebudet» av politi ikke var så stort. Journalisten mente nok «oppbudet». Det ordet brukes ved konkurs, men betydde dessuten i eldre tid bestemte årsklasser av mannskaper i hæren. Nå brukes det av og til om en stor fremmøtt eller sammenkalt flokk av mennesker, f.eks. «et stort oppbud av pressefolk». Det ble ikke bedre ved at det ble utdypet med at antallet ikke var «påtagende» stort i stedet for «påtagelig» (særlig, bemerkelsesverdig). Bortsett fra at ordet som ble brukt var helt feil, repre senterer dette også noe som er blitt stadig vanligere. Det er å bruke gammelmodige utrykk, som virker tilgjort i reporterens munn og dessuten ofte ikke forstås orden tlig verken av j ournalist eller publikum. «Enn så lenge» er populært. Det menes inntil videre, så lenge det varer eller foreløpig. Justisministeren orienterte oss 4. februar om at «situasjonssenteret» nå var åpnet og skulle være et «støtteelement» når krevende situasjoner skulle håndteres. Vi håper det i så fall snakkes i klartekst så alle kan forstå hva de skal gjøre. Støtten fra næringslivet til Kilden i Kristiansand holder på å «flate ut» ble det sagt. Journalisten mente at disse inntektene minker eller avtar. «Flate ut» brukes om en vekst som avtar. «Nedskalere» er et annet populært ord for å bygge ned eller redusere noe, f.eks. en virksomhet. Det samme gjelder «nedbemanne» i stedet for oppsigelser i en bedrift. «Derimot» og «imidlertid» byr også stadig på ut fordringer. En mener det siste og sier det første. 3. februar hørte jeg at journalisten (NRK Sørlandet) og flere intervjuobjekter ikke klarer å skille mellom beboere og

innbyggere i Lyngdal. Vel, vel. Vi forstår jo hva de mener. Men elegant er det ikke! Så skal det sies at alle slags intervju objekter, kanskje særlig politikere, er minst like svake i norsk og uttrykker seg på de merkeligste vis. Ofte gjelder det bruk av fremmedord som ved kommende behersker bare så måtelig godt. Husk «uklart talt er tåket tenkt». Det dreier seg om kulturen vår og språkpleie. Ender vi kanskje igjen med debatt om norsk i barnehager og skolene? Men morsmålet får vi jo inn før vi begynner på skolen. Snakk med og les for barna. Dette er bare et ganske lite tilfeldig utvalg av uttallige daglige

«blemmer» i mediene, særlig i radio og TV. Jeg kunne straks nevnt mange flere. Du hører dette i alle varianter og i så og si hvert eneste programinnslag. Det er uheldig for allmennhetens veiledning i moderne norsk og det gir dessuten i mange tilfeller grunnlag for upresishet, misforståelser og uklarhet. Det er slett ikke det vi trenger i disse tider. Må noen sendes på etterutdannelse, som lærerne? Altså - til journalister og alle andre, skjerp dere! Olaf Bakke Et lite hjertesukk fra Hisøy

Hvem har bestilt tilførselsveiene? Da Arendal havn ble vedtatt bygget på Eydehavn, var det en forutsetning at man skulle få rask vei mellom havna og E18. Og da ny E18 skulle planlegges ble det argumentert med at veilinjen måtte legges spesielt kystnært for å få kortest mulig vei til den nye havna. Da planprogrammet for ny E18 ble enstemmig vedtatt i Arendal bystyre høsten 2010, viste plankartet en tilførselsvei fra RV 410 nær Eydehavn, til et kryss med grønn E18 trase øst for Heftingsdalen. Vedtatt planprogram er ikke blitt endret, men under plan leggingsarbeidet forsvinner bare denne vegtraseen og erstattes med en tilførselsvei fra Krøgenes til et kryss Longum Syd. Deretter henges det på en forbindelse videre til Longum. Dette er løsninger som ikke var med i vedtatt planprogram. Og som vil fordyre hele prosjektet med flere titalls millioner. Formell dokumentasjon og saks behandling angående disse endringer kan ikke fremskaffes. Hvordan kan man tillate seg å hoppe over lovens krav til saksbehandling her og så gjøre et formelt vedtak basert på et slikt grunnlag? Dette er jo direkte ulovlig og det blir mer og mer utrolig at rådmannen stadig hevder at alle regler er fulgt. Likeledes at politikerne våre bare godtar dette. Krav fra 1100 velgere om at Bystyret måtte se på

denne saken på nytt ble nedstemt. Kun 4 av de 39 r epresentantene ønsket ny behandling av vedtak angående tilfør selsveiene. Våre politikere viser her en utrolig feighet ved å overlate ansvaret for å avklare disse tvilsomme forhold, til grunneiernes forestående sak i skjønnsretten. Vegvesenets planleggere begrunner endringene i planene med at vedtatt løsning for tilførselsveier er krevd/ønsket av Arendal kommune og Aust Agder Fylkeskommune. Men ingen vil fortelle hvem som har fremmet kravene! Hvem er det som på denne måten motarbeider Arendal Havn, Prosjekt Vekst i Arendal øst generelt, og bolig områder og skolevei på Saltrød spesielt? Akkurat dette bryter vel med offisiell politisk holdning både i kommune og fylke, og det er da nærliggende å tenke at her må dette komme fra noen som får fordeler av vedtatt tilførselsvei Krøgenes – Longum. Nå er vi mange som vil vi ha fremlagt dokumenter og møtereferater som viser hvem som har tatt initiativ til disse endringene, og hva man mener kan forsvare mangelen på offisiell saksbehandling. Og her forventer vi nå stor innsats fra avisene. På forhånd takk. Bernt Finckenhagen Songe

HISTORISKE ARENDAL Postkort

SØNDAGSTUR: En liten skatt, sannsynligvis tatt tidlig på 1900-tallet. Bildet er fra Bøylefoss og viser fire staskledde personer, muligens

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 7 2016

Fra arkivet

D/S Bratli Denne lille damperen hadde en kort karriere som Arendalsskip. Hun ble innkjøpt i januar 1938 og solgt igjen i desember 1939.

nytt navn, «Molla». Ved krigsutbruddet i april 1940 var hun i norske farvann, og hun kom dermed til å seile i hjemmeflåten krigen igjennom.

Dette er også en av grunnene til at jeg ikke har bilde av henne som Arendalsskip. Men la oss begynne forfra.

Allierte fly

Omdøpt

Skuta ble bygd ved Kristiansands Mek. Verksted i 1920. Hun ble overlevert med navnet «Ingeborg Bakkevig» til et lite dampskipsselskap i Haugesund. Allerede i 1923 ble hun solgt, nå til Fred. Olsen & Co. Hun fikk et typisk «Olsanavn», nemlig «Bomma». Fred Olsen beholdt skuta i 15 år, fram til hun ble solgt til Arendal. Hun ble overtatt av en Berg Thorsen eller Thoresen, og der stopper min viten om vedkommende. Skuta ble nå omdøpt til «Bratli», og skal vi ta en liten sjanse, tipper vi på at hun fortsatte under Fred. Olsens befraktning.

Sandefjord

på søndagstur, kanskje på vei til kirken. Eier av kortet er Christian Jensen, Arendal

Størrelsen tatt i betraktning, ca 1150 tdw, gjorde henne ikke til noen Atlanterhavs-farer, men over Nordsjøen hadde hun nok sine turer, og selvfølgelig langs norskekysten. F.O. hadde nå mange linjer nedover på kontinentet og i Middelhavet, så jeg vil anta at F.O. brukte henne rundt om, og jeg tar et råtips på at hun fortsatte i variert fart. Som nevnt ble hun solgt i 1939. Da ble hun overtatt av en reder i Sandefjord, men hun beholdt navnet. Heller ikke denne rederen beholdt henne lenge. I 1940 ble hun solgt igjen, nå til Fredrikstad. Hun fikk igjen

Denne seilasen ser ut til å ha gått nærmest smertefritt, fram til desember 1944. Konvoien hun seilte i ble angrepet av allierte (britiske) fly, og Molla fikk store skader. Dette var forøvrig samme angrep hvor også Hauges «Tora Elise» ble skadet. Molla ble tatt til Sarpsborg hvor hun etter hvert ble reparert. Om hun kom i fart igjen før krigen var over, er uvisst, men hun seilte videre under norsk flagg til 1947. Da ble hun solgt til Finland, hvor hun fikk navnet «Gripö». Finnene fikk pint enda åtte år ut av henne, men i 1955 var det slutt. Hun ble solgt til tyske interesser, og de siste opplysningene som er tilgjengelige, sier hun ble hogd i Travemünde i løpet av mars måned.

Detaljer:

Bygd 1920 ved Kristiansand mekaniske Verksted med byggenummer 159. Brt: 806 - net: 461 - tdw: 1150 - L: 186’0 B: 31’2 D: 12’0. Hovedmaskin: Triple exp. Dampmaskin, 3 sylindre, 102 nhk - Speed: rundt 9 knop. Kilder: Skipet, Warsailors. com, Miramar Shipindex, Sjøhistorisk database, egne notater. Bilde: «Ingeborg Bakkevig» via Sjøhistorisk

Lokale skip gjennom tidene Av Jan Tore Knudsen

GJØR ET KNALLKJØP HOS GROMS Packline skiboks, lastebøyler og vinterhjul inkl. i prisen

SPAR OPPTIL 30 700 KR

NISSAN X-TRAIL 4X4 FRA 399 900 KR Kan også leveres som 7-seter

Gjelder alle Nissan 4X4 mod.

NISSAN QASHQAI 4X4 FRA 326 000 KR

KLASSELEDENDE REKKEVIDDE PÅ 250 KM OPPLEV HELT NYE NISSAN LEAF Verdens mest solgte elektriske kjøretøy.

30 kWh FRA 255 100 KR Vinterhjul og ladebrikke til verdi av 2 000 kr inkl. i prisen.

24 kWh FRA 198 200 KR Vinterhjul, ladebrikke til verdi av 2 000 kr og gratis leiebil i inntil 20 døgn fra Hertz inkl. i prisen.

1,99%* rente på lån og leasing på utvalgte modeller * Eff. rente 4,05 % ved lånebehov kr 150.000 o/5år, etableringsgebyr kr 2.717. Total kredittkjøpspris kr 165 667,-. Forutsetter 35% kontantandel. Renten er subsidiert i tre år, for deretter å bli justert til normal produktrente.

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 7 2016

Gromstad Motor Stoa

FRA TORSDAG 11. FEBRUAR TIL LØRDAG 20. FEBRUAR

STAD MOTOR STOA NÅ! Packline skiboks, lastebøyler og vinterhjul inkl. i prisen

SPAR OPPTIL KR 29.700,-

ŠKODA OCTAVIA STV 4X4 FRA KR 323.100,-

Gjelder alle Škoda 4X4 mod.

ŠKODA YETI 4X4 FRA KR 332.900,-

PRØVEKJØR NYE ŠKODA SUPERB Plasskjempen med 4X4

FRA KR

399.500,-

1,99%* rente på lån og leasing på utvalgte modeller Stoaveien 39, 4858 Arendal, Tlf. 37 40 10 50 Mandag-fredag: 08-16, torsdag: 08-19, lørdag: 10-14 www.gromstad-motor-stoa.no

Portrettet

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 7 2016

– Jeg kommer til å bli lenge i denne jobben Linda Sætra har vært kultursjef i en halv måned. Den fargerike 42-åringen smiler til alle og elsker å pynte seg. Hun hater nettdating, og går ikke ut uten sminke. LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

Fortsetter

POSITIV: Den nye kultursjefen er kjent for sitt blide og positive vesen.

På Håvet, opp en lang trapp ligger et gult hus. Her bor Linda sammen med barna Johannes, Klara og Kasper.

Økologisk

På det romslige kjøkkenet rydder Linda etter dagens middag. – Vi er «the Adams family» sier hun lattermildt og viser fram menyheftet hun får fra «Adams matkasse». Mens hun finner fram kaffebønner og malekvern snakker hun om hverdagslige finesser, miljø og matoppskrifter. Hun

kjøper helst økologiske matvarer, hvis hun kan, men småklager litt over at det blir veldig dyrt om man skal være helt konsekvent. – Det er ikke noe poeng å være fanatisk hvis man ikke kan gjennomføre det hundre prosent, sier hun. Det lange blonde håret svinser frem og tilbake når hun med raske skritt åpner og lukker kjøleskapsdøra, putter skitne tallerkener i oppvaskmaskinen samtidig som hun maler ferdig kaffebønnene. – Jeg har enda ikke vendt meg til kaffen

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 7 2016

på kulturhuset, så når jeg kommer hjem må jeg ha ordentlig espresso-kaffe sier hun blidt.

God mottakelse

I skrivende stund har hun vært leder for kommunens kulturetat i elleve dager. Hun forteller at det har vært moro, men hektisk. – Det var veldig spennende å begynne i ny jobb, og jeg hadde veldig «første skoledag-følelse» og sommerfugler i magen den første dagen. Samtidig har

Foto: Linda Christensen.

jeg jo ventet på å begynne i denne jobben i tre måneder, og det var kjempefint å endelig komme i gang. Da jeg kom på jobb første dag følte jeg at folk hadde ventet på meg, og jeg fikk en flott mottagelse, forteller hun. I hodet har hun allerede vært kultursjef lenge. Hun har planlagt flere møter, og måtte blant annet forberede seg til å lede kulturkonferansen til Aust-Agder fylkeskommune. – I tillegg har jeg hatt mange møter om

den nye kommunedelplanen for kultur som skal gjøres ferdig, sier hun.

Nytt hus

Hun serverer rykende varm fersk kaffe, og setter seg ned ved stuebordet der sjuåringen Johannes gjør mattelekser. Hun forteller at ungene bor annenhver uke hos henne og faren etter at de gikk fra hverandre for to og et halvt år siden. – Jeg kjøpte dette huset i april. Før det bodde jeg og eksen annenhver uke hver i det gamle huset slik at ungene slapp å

flytte ut hver uke. Det gjorde vi faktisk i halvannet år, sier hun og fortsetter: – Vi leide en bitte liten hybel i sentrum som vi bodde i når vi ikke var hjemme i huset med ungene. Det var en god løsning for barna, og jeg er veldig glad for at vi fikk det til.

Fortsetter

Samtidig var det en god øvelse for oss voksne og det gjorde overgangen litt mykere for ungene, det var et bevisst valg, sier hun og påpeker i samme åndedrett at det var veldig godt å flytte inn i eget hus nå. 13-åringen Klara har kommet hjem. Hun sluker litt middag før også hun setter seg ned ved bordet og gjør lekser. Hun forteller at hun trives godt med det nye huset. – Det er fint å bo her. Og jeg tror at mamma syns det var godt å komme vekk fra den lille hybelen, sier hun og får et bekreftende nikk fra moren.

Hektisk start

Samtalen dreier seg kjapt tilbake til den nye jobben. Hun forteller ivrig at noe av det hun syns er fint med å jobbe kommunalt, er å komme nærmere befolkningen og jobbe mer tverrfaglig. – Jeg sitter blant annet i avdeling for samfunnsutvikling sammen med kommunalsjef Geir Skjævesland som er leder, og det er veldig fint å få et overordnet blikk på alt som skjer i kommunen, sier hun. Selvom hun er ny i rollen som kultursjef, har det vært hektiske dager siden hun startet, der spesielt kommunedelplanen har tatt mye tid.Det å komme helt ny inn og gå rett i gang med planarbeidet, ser hun ikke på som noen utfordring. – Jeg ser egentlig mest fordeler med det. Jeg tror det er bra med nytt blod, og kunne komme inn med et blikk utenfra uten å ha med seg all historikken. Ulempen kan være at jeg nettopp ikke kjenner historien godt nok, og kan komme i skade for å foreslå noe som allerede er prøvd ut for lengst, sier hun og smiler samtidig som hun forsikrer at det ikke blir problematisk. – Jeg jobber med veldig mange kompetente folk, og jeg er både bevisst og ydmyk for oppgaven. Jeg mener likevel at jeg kan tilføre nye tanker og nytt engasjement som er bra, sier hun.

– Føler meg heldig

Det å komme enda tettere på befolkningen gleder hun seg til. – I denne jobben er jeg mer nede på bakkenivå med direkte kontakt med innbyggerne, og jeg gleder meg til å følge ting i større grad. I fylkeskommunen var det mye utviklingsarbeid mot kommunene. Nå sitter jeg tettere på. Det er mye detaljarbeid som jeg ikke har så mye erfaring

LEKSEHJELP: Linda hjelper datteren Klara med leksene.

med, selv om jeg har mye erfaring fra arrangement, forklarer hun. – Hva er den største forskjellen fra den gamle jobben? – Det er en stor lederjobb. Nå er jeg er leder for en veldig stor enhet på rundt 80 mennesker med forskjellige oppgaver som park, fritidsarbeidere, støttekontakter, bibliotek, Bomuldsfabriken, skolekorps og idrett for å nevne noen, sier hun. Hun er også veldig ydmyk over tilliten hun har fått med oppgaven. – Jeg har ikke så mye på merittlista mi, og jeg føler at jeg er forholdsvis ung, derfor føler jeg meg også utrolig heldig som har fått denne sjansen. Hun er overbevist om at det er en jobb

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 7 2016

hun vil trives i, og som hun vil ha lenge. Samtidig er hun tydelig på at hun mener det er sunt å skifte jobb innimellom. – Jeg tar ting litt som det kommer, og for ti år siden hadde jeg ikke forestilt meg at jeg skulle bli kultursjef. Hva jeg skal om ti år holder jeg åpent, men ser ikke for meg tjue år i denne jobben akkurat, men at jeg kommer til å bli lenge i denne jobben, det er jeg sikker på, smiler hun. Hva hun skal bli neste gang aner hun ikke. – Du kan jo bli norsklærer, utbryter Klara kjapt. – Neihei, det skal jeg i hvert fall ikke, parerer Linda enda kjappere og ler klingende høyt.

I denne jobben er jeg mer nede på bakkenivå med direkte kontakt med innbyggerne, og jeg gleder meg til å følge ting i større grad – Jeg er veldig glad i å gå på konserter, kunstutstillinger og litterære salong, men får dessverre ikke tid til å gå på alt jeg har lyst til. Samtidig benytter jeg meg også av friluftstilbudet og går mye turer i lysløyper, på Granestua og i Åsbieskogen.

Miljøengasjert

Foto: Linda Christensen.

Hun er nemlig overbevist om at hun aldri skal bli lærer. – Jeg kommer til å bli i denne jobben til jeg har fått utrettet noe, men må ikke bli for satt heller, poengterer hun.

Kulturteoretiker

Linda har alltid vært opptatt av å lese bøker, og det har vært hennes vei inn i kulturen. – Jeg har ikke vokst opp med å bruke kulturtilbudene så mye, men da jeg studerte litteratur i Bergen utvidet verden seg med musikk og teater. Jeg har aldri selv vært utøver av noe slag og er nok en typisk kulturteoretiker, sier hun. – Hva legger du i det begrepet?

– Rett og slett det som tilhører fagfeltet kultur, med alle mulige slags faglige innganger. For meg handler det om identitetsskapende opplevelser som er utviklende. Det handler om å sette følelser i sving og sette spørsmålstegn om samfunnet, meg selv og verden. Kulturarven binder oss sammen og identifiserer oss. Historien i vår kulturarv betegner mennesker, nasjoner og grupperinger på mange måter. – Kommer du til å benytte deg mer av kulturtilbudene i rollen som kultursjef? – Ja det tror jeg, og jeg gleder meg til å ta i mot invitasjoner, sier hun, og legger til at hun allerede er flittig bruker av mange av kulturlivets tilbud.

Med det lange blonde håret og de fargerike klærne som helst er «second hand» eller «vintage» fremstår hun som en nyutsprunget blomst. Når hun smiler, noe hun gjør nesten hele tiden, stråler øynene om kapp med ettermiddagssola, og hun utstråler en følelse av ro og trygghet. Hun syns det er viktig å gi barna gode holdninger, enten det gjelder miljø, mobbing eller politikk, og diskusjonen rundt middagsbordet er ofte samfunnsaktuell. Hun er opptatt av kildesortering, og legger mye arbeid i det hjemme. På jobben derimot, er hun overrasket over at Arendal kommune ikke har kommet i gang med sortering ennå. – På Arendal kultur- og rådhus er det ikke kildesortering, og det er for dårlig. Jeg blir faktisk litt provosert av det. Det er egentlig ganske elendig når vi lever i 2016, sier hun alvorlig. Hjemme er hun nøye med å lære barna viktigheten av å bevare miljøet, som hun mener både er den enkelte og det offentliges rolle å ivareta, og hun tror på ansvar for den enkelte, både når det gjelder miljø og politikk.

Godhet

Holdninger er viktig for den engasjerte dama. Hun er opptatt av solidaritet, inkludering og medmenneskelighet, at hun stemmer SV vil nok ikke overraske noen. Hun tror det er viktig å smile til verden. – Det handler om hva vi lærer barna våre og hvordan vi møter mennesker. Jeg møter alltid mennesker med å smile. Jeg elsker å smile til folk jeg ikke kjenner, og si hei. Eller å si en morsom kommentar til en fremmed. Fortsetter

UTSIKT: Med kontor i femte etasje i kulturhuset har Linda god utsikt.

Da ser jeg at folk retter ryggen og blir glade, og det har en stor betydning for hvordan vi har det i samfunnet, mener hun. – Er du bare snill og grei? Hun ler en trillende latter, rister på hodet og ser på datteren før hun svarer: – Nei for all del, men jeg er nok en veldig positiv person som ser lyst på livet. Her hjemme er det derimot ikke alltid en dans på roser, og det tror jeg nok ungene mine kan bekrefte, smiler hun, og får et svært bekreftende nikk fra datteren. Hun sier videre at det er viktig å få lov til å uttrykke følelser og meninger, og når

man er hjemme må man få lov til å øve seg på å både være sint og lei seg. – På jobb er jeg veldig diplomatisk, og jeg tror ingen av mine kollegaer har sett meg sint. Her hjemme kan jeg bli sint, og det skal vi på en måte få lov til, og der går jeg foran som et godt eksempel, ler hun, og forsikrer at hun også er flink til å si unnskyld.

Nettdating

Linda er singel, og har ingen kjæreste i kikkerten for øyeblikket. Etter bruddet med samboeren og huskjøp har hun brukt litt tid på å venne seg til situasjonen.

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 7 2016

– Ungene spør meg stadig om jeg ikke skal få meg en kjæreste, sier hun litt rødmende. Klara tror ikke at moren kommer til å få seg noen kjæreste med det første, noe Linda godt kan si seg enig i. – Nå som jeg endelig har vendt meg til situasjonen syns jeg egentlig det er litt deilig å være alene, selv om det selvfølgelig hadde vært hyggelig med en kjæreste også, innrømmer hun. – Det er mange som bruker nettet for å finne den rette. Har du prøvd det? Hun svarer lattermildt og med en noe flau stemme at hun har prøvd, men det ble en kortvarig opplevelse.

– Før kunne jeg stå i time ut og time inn og aldri bli fornøyd. Jeg er mer avslappet med meg selv nå, men jeg går ikke ut uten sminke. Jeg hater lippgloss og neglelakk, men jeg må i hvert fall ha på meg mascara, røper hun. Som tenåring var hun opptatt av å passe inn og være lik alle andre, nå syns hun det er fint å kunne skille seg litt ut. – Jeg elsker å pynte meg. Jeg bruker masse farger og går i kjole hver dag. Kjolene skal jo ikke henge i skapet, de skal brukes. Jeg jeg liker at folk tørr å være annerledes. Her i Norge er folk så veldig like, det er litt kjedelig tenker jeg. Hvem som helst kan jo ta på seg litt farger, mener hun. – Du har en ansvarsfull jobb og et aktivt liv. Hvordan kobler du av? – Jeg jobber veldig mye i perioder, og da må jeg ha noen perioder hvor jeg henter meg inn og tar det helt rolig. Jeg er så heldig at jeg er naturlig lat, og jeg kan

Jeg møter alltid mennesker med å smile. Jeg elsker å smile til folk jeg ikke kjenner, og si hei ligge i badekaret i over en time, lese bøker og aviser eller bare ligge på sofaen og sove. En gang i uka rir jeg på rideskolen på Fevik, og det er veldig avkoblende. Barna er ferdig med leksene og har trukket seg tilbake på rommene sine. Linda har lovet datteren å hjelpe henne med ominnredning av rommet, og det er på tide å avslutte samtalen. Hun vinker blidt, og vi forlater det gule huset med smaken av nykvernet kaffe i munnen og Lindas blomstrende smil klistret på netthinnen.

Foto: Noemy Clori.

– Jeg registrerte meg på «Sukker», men slettet profilen etter under en time. Huff det var så kleint og sitte der og bla seg gjennom en haug med bilder, det var ikke noe for meg. Hun tror mer på tilfeldige møter uten planlegging. – Jeg elsker å treffe nye mennesker, og jeg treffer folk hele tiden. Plutselig en dag kan jeg treffe noen, og det skjer når det skjer, sier den blide kultursjefen.

Forfengelig

Hun innrømmer at hun er opptatt av utseendet, men i mye mindre grad nå enn da hun var yngre.

KULTURKALENDER Faste helgeaktiviteter: Trim

«Øyestad 5 på topp» er et turopplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem toppene; Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjennaåsen. På hver topp henger det en postkasse med en bok for registrering. Bjørnebo Gård med KFUK-KFUM er åpen hver søndag kl. 11.00-15.00. Salg av vafler og kaffe.

Kreative aktiviteter

Kuben viser utstillingene «Arne Vije Gunnerud Skulptur», «Barndom», «Avtrykk», «Chronica», «Utgraving UnderVEIs» og «Åpent magasin». Utstillingene er åpne fredag kl. 09.00-15.00, lørdag – søndag kl. 12.00-16.00.

Uteliv Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl. 22.00-02.00. Fredag og lørdag. Livemusikk på Fiskebrygga Pub og Vinstue kl. 22.0002.00. Fredag og lørdag. Livemusikk på Sisters på Tyholmen kl. 18.00-24.00. Fredag og lørdag.

Religiøst Messe i Den Katolske Kirke kl. 18.30, fredag og lørdag.

Utstilling Atelier S.G. på Hisøy er åpent hver fredag kl. 12.00–16.30.

Vitensenteret inviterer til energiske dager med Energiverkstedet, hvor en kan lære om strøm, el-sikkerhet og fornybarenergi ut januar. I helgen kan du også bli med på en 3D reise ut i verdensrommet. Åpningstider fredag kl. 09.00-15.00, lørdag og søndag kl. 11.00-16.00.

Hva skjer denne helga? Fredag 19. februar Trim Hjertetrim med LHL Arendal og omegn hver fredag på Myra Grendehus fra kl. 16.30 frem til 17. juni.

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 7 2016

Bassengtrim med LHL Arendal og omegn tilrettelagt for slagrammede på Bjorbekktunet hver fredag fra kl. 11.00-12.00.

Treff Morgenkafe på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver morgen mandag - fredag kl. 09.00-10.00. Fredagskafé på Tromøya Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00.

Uteliv Joakim «Jokke» Stiansen spiller og synger live på Castelle hver fredag fra kl. 23.00.

Konsert

Servering av risgrøt og hjemmelaget karbonadesmørbrød på Tyholmen Frivilligsentral hver fredag fra kl. 11.30-13.00.

Releasekonsert med trioen ASK i Lille Torungen, Arendal kulturhus klokka 21.00. Anne Ingrid Tangen Kjær er support.

Fredagskafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00.

Studio Spornes inviterer til konsert med Darling West, klokka 20.00.

Har du et arrangement som du vil ha i Kulturkalenderen?

Send mail til: kultur@arendalstidende.no

Lørdag 20. februar Underholdning Arendal bibliotek inviterer til Kunnskapstorget på Scenen lørdag 20.2 kl. 11.30. Tema er: Coaching – hva, hvorfor og hvordan, ved coach Solveig Lohne Ørum. Hvilke spørsmål kan man stille for å frigjøre en persons iboende muligheter? Fins det kanskje en «rød tråd» i ditt liv?

Konsert Musikkens venner inviterer til konsert med Olga Rakvåg og Erik Haugan Aasland i Lille Torungen, Arendal kulturhus klokka 13.00. No9 kaffe- og platebar inviterer til konsert med trioen

Larsen/Solen/Torjusen klokka 14.00.

Vinterferie

På Vitensenteret Sørlandet

Søndag 21. februar Utstilling Eydehavn Museet viser en utstilling om skittentøyets kulturhistorie. Museet er åpent hver søndag kl. 15.00-17.00. Det Hvite Hus på Tromøy inviterer til salgsutstilling av kunsthåndverk. Åpent søndag kl. 12.00-16.00.

Velkommen til en spennende og morsom VitenOpplevelse for hele familien! 20.-28. februar, alle dager Kl. 11.00-16.00 Test ut “littleBits på Vitensenteret i Vinterferien!

Religiøst Normisjon inviterer til søndagsskole for barn i Norkirken på Nedenes hver søndag kl.11.00-12.00, uavhengig av om det er gudstjeneste.

www.vitensor.no, post@vitensor.no, Tlf: 37 00 67 67

VI TRENGER FRIVILLIGE. Har du tid til å bry deg og lyst til å utvikle deg? Årlig besvarer vi omkring 200 000 henvendelser på telefon og internett, likevel er det en av tre som ikke får svar. Les mer og meld din interesse på kirkens-sos.no

Å snakke med folk om livet gir mening.

Heljeprat Faste ansatte og freelancere i Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene. Denne ukens skribent: Grete A. Husebø

Idealer i sofakroken Kan vi sette kvinneidealet på pause når Dagsrevyen starter? Jeg er feminist på jobb fra ni til fem. Når jeg kommer hjem fra jobb prøver jeg å snike meg utenom vanlige kjønnsrollemønstre med å be mannen ta like mye ansvar for husvask som meg. Når jeg synker ned i sofaen om kvelden vil jeg gjerne ha fri.

Feministtrussel

Etter at Esben Søbye proklamerte sin forakt for strikking i en anmeldelse av ni av årets strikkebøker har reaksjonene hamret inn fra sinte strikkende kvinner og noen menn. Selv satt jeg og strikket på et par sokker da jeg leste innlegget som fremstiller strikkende kvinner som en art som elsker å bli underkastet mønstre og regler, og som i all hemmelighet bærer på et ønske om å bli kontrollert av en muskuløs og dominerende mann med pisk og hullete dongeribukser. Resonnementet sitt begrunner artikkelforfatteren i en nøye gjennomgang av ni

strikkebøker, filosofi fra Sigmund Freud og en analyse av kvinneidealet i 2015. En halvvittig kommentar om at sokken som holdt på å ta form mellom mine ti tommeltotter i realiteten var et symbol på at jeg ønsket å bli bundet fast og kneblet i senga ble sendt i retning av samboeren som hevet brynene. Vi lo litt i kor over at hun som tvinger mannen til å vaske tøy og lage middag, og insisterer på å stable ved og måke snø i likestillingens navn skulle være et symbol på kvinneundertrykkelse i 2016 før vi fortsatte kvelden som ekte sofagriser. Jeg med strikketøyet mellom hendene og han med et blikk som vekslet mellom mobilskjermen og TV-skjermen. Fritid er deilig.

Tidtrøyte

Med litt ironisk distanse koste jeg meg

32 Arendals Tidende helgeutgave uke 7 2016

med de mange debattsvarene som ble pøst ut i avisene i tiden som fulgte. Profiler som Harald Eia, Gunhild Dahlberg og Hanne Skarstvedt kastet seg på, og sa mye fornuftig. Ikke minst dro jeg på smilebåndet av alle de morsomme ordspillene denne debatten åpnet for: «Søbye mister tråden», «Med vrang siden ut» eller den litt mindre sofistikerte og desto mer konkrete «Strikking og dumskap». Å ta problemstillingen særlig seriøst klarte jeg ikke. Ingen kan vel på ramme alvor mene at debatten om feminisme i 2016 skal handle om rett og vrang? Men akkurat som med strikking synes jeg artikkelen var en passe morsom og passe engasjerende tidtrøyte, så ord etter ord ble konsumert. Da jeg en guffen vinterdag satt på bussen på vei hjem og så at Morgenbladets

Illustrasjon: Noemy Clori

podcast inviterte sine lyttere med på en diskusjon mellom artikkelforfatteren og Allers-redaktør Elisabeth Lund Andersen forberedte jeg meg på flere ordspill og et verbalt slakt av den såkalte bok anmeldelsen. Etter all kritikken Søbye hadde fått ventet jeg meg en nyansert og oppklarende samtale. Med stor iver trykket jeg på play, og omtrent femten minutter senere gikk jeg av på busstoppet som et spørsmålstegn. Søbye syntes ikke å ha lært noe som helst av alle de sinte strikkesvarene, fortsatt mener han strikking reproduserer et førborgerlig kvinnebilde. Fortsatt synes han å ha et behov for å redde forsvarsløse kvinner fra å bli lurt til å kjøpe strikkebøker fra

slemme kapitalister. For meg blir debatten fullstendig virkelighetsfjern. Å strikke har jeg lært meg helt på egenhånd. Jeg hadde ingen i familien som strikket sånne deilige varme raggsokker som venninnene mine hadde til meg, så jeg strikket dem til meg selv. Etter hvert fikk også resten av familien smake på resultatene mine, og jeg synes det er ufattelig koselig å kunne gi bort en gave med så mye omtanke bak som strikkeproduktene mine. Jeg er stolt av å ha lært meg dette helt på egenhånd og det gir meg en enorm mestringsfølelse.

Ta dere sammen!

Som journalist og redaktør møter jeg

stadig kvinner i lederstillinger som vegrer seg for å gi uttalelser til media. Satt litt på spissen er det den brautende mannlige nestlederen som blir dyttet frem på bildet og som må svare for seg. «Ta dere sammen!» får jeg lyst til å rope til kvinner jeg møter, men det kan jeg ikke. Istedenfor forsøker jeg å la det motsatte gjennomsyre mitt liv. I 2016 handler feminisme om kvinner i lederroller, fast ansettelse, likelønn og ansvar for barn og oppdragelse. Det er mer enn nok. Når en arbeidsdag er unnagjort, barn er lagt og huset er vasket. Da kan alle kvinner unne seg en velfortjent strikkepause.

Ko k k e n G ei r Matelskeren Geir Jacobsen fra Tromøy er utdannet kokk og har jobbet med mat siden 1984. Til daglig er han driftsleder for storkantinen på Sam Eyde Videregående skole. Kokken Geir har sin egen blogg, og deler gladelig sine oppskrifter med Arendals Tidendes lesere.

Racletteburger Raclette er en type ost, sveitsisk og fransk matrett basert på å varme opp osten og skrape av – racler det som er smeltet. Her stekes først burger i pannen, for så å benytte osten på toppen av burgeren. Raclette er en halvfast ost av kumelk. Mild i smaken, og kan minne om ridderost. Her kommer atter en rett basert på lavkarbo. Retten gir 3,85 gr kbh pr porsjon.

Ingredienser: 2 personer: 250 gr kjøttdeig 1 egg 2 skiver raclette ost - 70 gram 20 gr gulrot, raspet 40 gr gul paprika 1/2 rødløk 65 gr økologisk salat - 1 pose 1 ss Dijonsennep 4 ss oliven olje 2 ss sitronsaft 35 gr blomkål, raspet Salt og pepper

Slik gjør du: Miks kjøttdeig med raspet gulrot, blomkål, salt pepper og egg. Deles i to like deler. Burgere stekes på begge sider. Raclette ost legges på burger. Settes i stekeovn på 180 grader i 10 min. Salaten blandes med dressing laget på sennep, salt, p epper, sitronsaft og olje. Tomater, paprika og rødløk brukes som garnityr i salaten. Saftig og godt.

34 Arendals Tidende helgeutgave uke 7 2016

SPILL OG MORO Quiz

Tagg ditt bilde med #mittarendal

Spørsmålene er hentet fra Quiz-showet på Øyvinds Pub som er hver onsdag kl. 20.00. Laget av Marian Reigstad. 1. Hva heter politimannen som nå er tiltalt for grov korrupsjon og medvirkning til innføring av store mengder hasj til Norge? 2. Hvem komponerte operaen «La Traviata»? 3. Hva slags materiale var Thor Heyerdahls Ra bygget av? 4. Hvilken er den fjerde selvstendige østafrikanske øynasjonen når de tre første er Madagaskar, Mauritius og Seychellene? a) Maldivene b) Kapp Verde c) Komorene 5. I hvilken by eller tettsted i Buskerud har Statens kartverk hovedkontor? a) Hønefoss b) Drammen c) Kongsberg 6. Hvem tok 2.plassen på 5-mila i Holmenkollen bak Martin Johnsrud Sundby? 7. I hvilket land ble kompasset oppfunnet på slutten av 1000-tallet? 8. I hvilket land ligger det østligste punktet på fastlandet i Afrika? 9. Hvilken iskremgigant har et konstruert navn, slik at det skulle virke skandinavisk på det amerikanske markedet? a) Möwenpick b) Häagen-Dazs c) Nestlé

10. I hvilken norsk by ligger Luftkrigsskolen? a) Bodø b) Bergen c) Trondheim 11. Hvilket yrke var Målfrid Grude Flekkøy den første som hadde i Norge? 12. Hvilket land er verdens største produsent av kokain? 13. A heter alfa, b heter beta, men hva heter bokstaven «i» i det greske alfabetet? a) Igma b) Iappa c) Iota 14. Hvor mange år er et sekel?

Ocean view

@ mettebeni66

15. Hvilken Oscar-vinnende regissør lagde konsertfilmen «Shine a Light» om The Rolling Stones? a) Martin Scorsese b) Clint Eastwood c) Ron Howard 16. Hva heter filmen som Leonardo di Caprio forventes å vinne Oscar for i år? 17. Hva kalles playmakerposisjonen I basketball som kan sammenlignes med en quarterback i amerikansk fotball? a) Point Guard b) Center forward c) Wide receiver 18. Er sjøstjernen et rovdyr? 19. Hva kalles en hunnhjort?

Bildequiz 1. Hvem er dette?

2. Hvem er dette?

3. Hvem er dette?

4. Hvem er dette?

#bølger

@jennkask Løsning Pollen Quiz 1. Eirik Jensen 2. Guiseppe Verdi 3. Papyrus 4. c) Komorene 5. a) Hønefoss 6. Niklas Dyrhaug 7. Kina 8. Somalia 9. b) Häagen-Dazs 10. c) Trondheim 11. Barneombud 12. Colombia 13. c) Iota 14. 100 år 15. a) Martin Scorsese 16. The Revenant 17.a) Point Guard 18. Ja 19. Kolle eller hind BILDEQUIZ: 1. Sylvi Listhaug 2. Inga Marte Thorkildsen 3. Kevin Hart 4. Ingvild Flugstad Østberg

Arendal Elektro AS Alt av installasjoner for bolig, næring og industri.

Tlf: 98 89 89 70

post@arendalelektro.no

36 Arendals Tidende helgeutgave uke 7 2016

ARENDAL BLIKKENSLAGERMESTER AS Pipebeslag, takrenner, snøfanger og div. beslag. Jonny Kjos, tlf.952 34 083

TAKSTMANN

Roy Paulsen Uavhengig kontrollør Jens Gjerløwsvei 14 4841Arendal

tlf. 915 85 038 www.roypaulsen.no

Bilredning Sør AS 37 03 39 00 37

Få MAGASINET i Fåpostkassen! MAGASINET i postkassen! HELG-magasin har en flott VårtVårt HELG-magasin harfått fått en flott mottakelse blant leserne,og ogaldri aldrifør førhar har mottakelse blant leserne, sakene våre blittfulgt fulgtav av flere flere og sakene våre blitt og skapt skapt større oppmerksomhet i Arendal. større oppmerksomhet i Arendal.

kanbenytte benyttevedlagte vedlagte giro, giro, evt kan DuDu kan kandu du sende SMSmed med «JA» «JA»til til40 40 40 40 42 sende enenSMS 4250. 50.

Faktura/Tilbud

Nye Arendals Tidende AS Postboks 383 4804 Arendal Telefon: 40 69 22 22 NyeE-post: Arendals Tidende AS Postboks 383 abonnement@arendalstidende.no 4804 Arendal Faktura/Tilbud Telefon: 40 Arendals 69NO 22 22 Org.nr: 898 Tidende 426 432 AS MVA Nye E-post: Postboks 383 abonnement@arendalstidende.no vår 4804 Arendal Org.nr: NO 898 426du 432 MVA r opp om lokalavisa te øt st at r fo kk en ta usTelefon: 40 69 22 22 haterdeopgp momedlokvialadevisare!vår E-post: ne er gj l vi vi øt st du at for usen takkabonnement@arendalstidende.no med videre! gjerne ha deg NO - vi vil Org.nr: 898 426 432 MVA

Få MAGASINET Faktura/Tilbud Send JAitilpostkassen! 40404250 – og du vil motta Send JA til 40404250 – og du vil motta

magasinet allerede fra neste uke! fra neste Du kanallerede benytte vedlagte giro, evt uke! kan du Vårt HELG-magasin har fått en flott magasinet Vi FRIR nå til alle Arendalsborgere sende en SMS med «JA» til 40 40 42 50. mottakelse blant leserne, og-aldri før har Vi FRIR nå til alle Arendalsborgere ALLE som ønsker det, kan fåavHELG i skaptEr du allerede abonnent hos oss? sakene våre blittnå fulgt flere og ALLE som ønsker det, kan nå få HELG Er Så dulenge allerede abonnent hos oss? postkassen hver HELG! duJAbor i området fradu Kilsund Send til 40404250 – og vil mottatil større oppmerksomhet i Arendal. fra neste uke! i postkassen hver HELG! SåNedenes, lengemagasinet duskal borviallerede i klare området fra Kilsund tiltil å levere magasinet nå til alle Arendalsborgere skal vi klare å levere magasinet Som abonnent Vi på FRIR Arendals Tidende koster Nedenes, deg! Ved å betale kr 600,utvider du ditt Er du allerede abonnent hos oss? ALLE som ønsker det, kan nå få HELG i helt år dapå kun kr 600,-.Tidende Du får avis hver til deg! Sometabonnent Arendals koster Ved å betale kr 600,utvider abonnement med ytterligere ett år. postkassen hver HELG! Så lenge du bor i området fra Kilsunddu til ditt mandag/tirsdag, fri tilgang skal vi klare å levereett magasinet Du vil Nedenes, da få levert MAGASINET hjem et helt år da kun kr 600,-. Du til fårvåre avisnettsider hver abonnement med ytterligere år. til tildeg i Som abonnent pådu Arendals Tidende koster Ved å betale kr 600,- utvider du ditt www.arendalstidende.no, får HELGabonnementsperiode uten mandag/tirsdag, friettilgang til og våre nettsider Duresterende vil dadeg! få levert MAGASINET hjem til deg helt år da kun kr 600,-. Du får avis hver abonnement med ytterligere ett år. magasinet hjem i postkassen hver HELG. tillegg i prisen du allerede har betalt. www.arendalstidende.no, og dufrifår HELGi resterende mandag/tirsdag, tilgang til våre nettsider Du vil daabonnementsperiode få levert MAGASINET hjem tiluten deg i www.arendalstidende.no, og du får tillegg HELG- i prisen resterende uten magasinet hjem i postkassen hver HELG. duabonnementsperiode allerede har betalt.

hjem i postkassen På nettavisa vårmagasinet finner du i tillegg til hver HELG. i prisen du Tidende allerede har betalt. I 10 årtillegg har Arendals vært Arendals e-avisene, egne unike lokale saker som lokalavis. Vi satser knallhardt på å være den På nettavisa vår, som oppdateres Arendals Tidende vært På nettavisa vår finner daglig, du i tillegg tilI ti år harI 10 år har Arendals Tidende værtArendals Arendals oppdateres flere gangeregne daglig. avisa som «bryr seg om Arendal». unike lokale saker som lokalavis. Vioss satser knallhardt på åog være den finner du i tillegg tile-avisene, e-avisene egne unike lokalavis. Vi bryr om Arendal satser Din respons på«bryr tilbudet med på å oppdateres flere ganger daglig. avisa som seg omerArendal». lokale saker. knallhardt. Vi er avhengige av god oppslutning for Din respons på tilbudet er med på et å godt opprettholde dette ønsket, og er Vi er avhengige av god oppslutning for respons dette er et godt Vi erdenne avhengige av god oppslutning for på tilbudet erogmed på å «eksklusive tjenesten», og håper flestDin bidragopprettholde til å ivareta denønsket, lokale denne «eksklusive tjenesten», og håper flest bidrag til å ivareta den lokale denne «eksklusive tjenesten», og håper opprett holde dette ønsket, og er et godt mulig hiver segmulig med på tilbudet. ytringsfriheten. hiver seg med på tilbudet. ytringsfriheten.

flest mulig hiver seg med på tilbudet.

Tusen takk for at du støtter opp om lokal avisa vår vi vil gjerne ha deg med videre

bidrag til å ivareta den lokale ytringsfriheten.

Ny abonnent: allerede abonnent: abonnent: Er du allerede abonnent: • NYNy ABONNENT: • Er ERdu DU ALLEREDE ABONNENT: Ved innbetalig av 600,- blir du årsabonnent. Betal 600,- og forleng abonnementet ditt

Ved innbetalig av 600,blir du årsabonnent. Betal ogforleng forleng abonnementet ditt Ved innbetalig av får 600,blir du årsabonnent. 600,og abonnementet Du avisen hver man/tirsdag, nett-tilgangBetal med ett600,år i tillegg til tiden du allerede har ditt Du fårDu avisen hver man/tirsdag, nett-tilgang ettett årår i tillegg tillevert tiden du du allerede harhar får avisen hver man/tirsdag, med iviltillegg til tiden allerede på arendalstidende.no, og dunett-tilgang får vårt flotte med betalt for. Du da få magasinet i helgemagasin levert i postkassen din hver postkassen din fra registrert innbetaling. på arendalstidende.no, og du får vårt flotte betalt for. Du vil da få levert magasinet i i på arendalstidende.no, og du får vårt flotte betalt for. Du vil da få levert magasinet HELG fra registrert innbetaling. helgemagasin levertlevert i postkassen din hver din frafra registrert innbetaling. helgemagasin i postkassen din hver postkassen postkassen din registrert innbetaling. HELGHELG fra registrert innbetaling. fra registrert innbetaling. Send JA til 40404250 - du vil da motta magasinet allerede fra neste uke! Da kan du se bort fra denne fakturaen - vi sender deg en ny i ditt navn.

Send Send JA tilJA40404250 - dudu vilvil dada motta allerede neste til 40404250 mottamagasinet magasinet allerede frafra neste uke!uke! Da se kan dufra se denne bort frafakturaen denne fakturaen - videg sender ennavn. ny i ditt navn. Da kan du bort - vi sender en nydeg i ditt 6311 05 72974

NB! 6311 05 72974

600,00 ved oppstart

600,00

Merk innbetaling med navn. Bruk BLOKKBOKSTAVER ved giroinnbetaling.

ved oppstart

NB! Merk innbetaling med navn. Bruk BLOKKBOKSTAVER ved giroinnbetaling.

600

Nye Arendals Tidende Postboks 383 4804 Arendal

Nye Arendals Tidende 6311383 05 72974 Postboks 4804 Arendal

6311 05 72974

«Du redder liv Din støtte er grunnen til at jeg kan gjøre jobben min. Derfor er du også en livredder. Takk!» Jørn-Arve Pedersen, redningsmann

Gi gaven som trygger norskekysten