Arendalstidende 20160318 000 00 00

Arendals Tidende Påskemagasin

HELG

Quiz Kr yssord Påskekrim

Påskemat 10 sider påskespesial

PORTRETT:

Ny stemme for innvandring Side 22-27

HISTORIE PÅ NETT:

Trussel eller mulighet? Side 4-9

Uke 11 - 2016 - Nr. 21 - 11. årgang

Pris: 20 kr

God Påske

LEDER / INNHOLD

LEDER

Vi må ikke sove Enda har noen av oss et par dager igjen på jobb, og noen skal jobbe hele påska igjennom for å holde hjula gående. For de aller fleste av oss er imidlertid påsketiden i gang allerede.

Noen farter av gårde til fjellet. For mange sørlendinger betyr påske båtpuss. Kvikk lunsj, appelsiner og påskesol skal for de fleste av oss dokumenteres behørig på sosiale medier. Påska er for undertegnede en av årets deiligste høytider, for «den stille uke» er fortsatt så hellig for flertallet av nordmenn at butikker holdes stengt, tempoet senkes og vi får sårt tiltrengt tid til ettertanke.

Og vi trenger kanskje litt ekstra tid til ettertanke i Norge akkurat denne påska. Påska 2016 presser seg inn midt i en tid der medmenneskelighet blir satt på prøve i alle ledd.

Mange nordmenn benytter påsketiden til å glede seg over våren og det nye livet som begynner å spire i bakken rundt oss. Kristne nordmenn minnes hvordan Jesus, en annerledes, fremmed og kontroversiell figur, ble tatt imot, hengt på korset og siden gjenoppsto. Jødene feirer utvandringen fra Egypt.

Samtidig diskuterer vi menneskene som i dag flykter mer som et politisk fenomen heller enn som et spørsmål om medmenneskelighet.

«Vår tid er forbi – Europa brenner!» skrev Arnulf Øverland i 1937. Hvem skulle tro at slutten på diktet «Du må ikke sove» skulle være like relevant 79 år senere? Før påska satte inn over oss for fullt og vi begynte å pynte hytter og hjem med gule servietter og påskekyllinger ble et innlegg hvor folk sørget over at flyktninger ikke hadde nok tau å henge seg i delt som en farsott over internett. Igjen blir Øverlands ord skremmende relevante.

«Du mener, det kan ikke være sant, så onde kan ikke mennesker være.

Der fins da vel skikkelig folk iblandt?

Bror, du har ennu meget å lære!»

Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør

Vi i Arendals Tidende ønsker alle våre lesere en god, ­medmenneskelig påske.

PORTRETTET:

Regime­ motstander og lokalpolitiker SIDE 22-27

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101

gah@arendalstidende.no

tab@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Christensen Mob: 974 39 024

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

lch@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172

ehe@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 abonnement@arendalstidende.no

maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22 Trykk: Lasertrykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Mandag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no Forsidefoto: Fotomontasje Arendals Tidende

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2016

3

DEL

Den delende 4 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2016

AKTUELT Fra tidenes morgen har historiefortelling vært en del av mennesket. Med vår tids moderne sosiale medier har budbringerne blitt mange og budskapet omfattende, også lokalt i Arendal.

Men hvordan i all verden skal vi ta vare på ­ alt vi deler for ettertiden?

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

historien 5

AKTUELT Nordmenn har lang tradisjon i historie­ fortelling både muntlig og skriftlig.

TV-suksessene TV2s «Farmen», NRKs «Anno» og «Hvem tror du at du er?» forteller at gamle dager er like bra som samtaletema for nordmenn som det været er. Der historiefortellerne frem til for bare et par tiår siden gjerne var redigerte gjennom utgivelser av historie­ bøker eller artikler i aviser, foregår mye av vår tids historiefortelling i sosiale medier. Da snakker vi ikke om eventyr og f­antastiske fortellinger, men rent ­historiske hendelser, begivenheter og stort og smått som omgir oss eller er en del av vår historie.

lokal formidlingskanal på øya og har over 2 100 personer som følger med. En annen gruppe, som en må bli godkjent av en administrator for å bli med i, «For oss som virkelig er Tromøygeiter =)», har et mer historisk perspektiv og ble opprettet for sju år siden. Da det tidligere i år ble startet massiv deling av gamle klasse­ bilder helt tilbake til 1950-tallet begynte

Grunnen ser ut til å være at de fleste i dag har tilgang til digitale verktøy som gjør deling av historier svært enkelt. Den amerikanske nettjenesten Facebook er et helt vesentlig verktøy i våre dager, men også blogger, digitale debatt­forum og nettsider er verktøy som gjør det enkelt for mange å enten formidle historie eller å stille spørsmål ved historien.

Wikipedia er et annet leksikalsk verktøy, som har ­ gjort historie mer tilgjengelig.

Rutebilstasjonen

En annen lokalhistorisk gruppe som har oppstått i det sosiale mediet handler konkret om en eneste ting, den gamle rutebilstasjonen i Arendal sentrum. Her deles bilder og historier i hovedsak om den legendariske bygningen som måtte vike for Arendal kulturog rådhus.

Nostalgien formelig hopper på leseren, som av gruppens digitale redaktør får historien om­ kollektiv­ knutepunktet i Arendal sentrum servert i særdeles «blaud språgdrakt».

Gruppen heter «Rudebilstasjonen i Arendal» og har nær 5 000 som følger med på det som legges ut av oppdateringer.

Jakten på identitet

Dele, dele

Tilbake til Facebook. Denne tjenesten har funksjoner det bare kunne drømmes om å ha tilgjengelig for ikke mange årene tilbake. Der en tidligere måtte grave seg ned i nettets mer utilgjengelige sider for å finne e-postforum som lignet, kan vi i dag opprette grupper om et tema med noen få klikk. I Arendal finnes det flere lokale grupper på Facebook. For Tromøy finnes det en gruppe som i dag kan sies å ta for seg nåtiden og kan hentes frem ved å søke etter «Tromøyfolk». På sett og vis fungerer denne gruppen som en svært

Gruppa Øyestad Historie har 1 139 med­ lemmer. Den nostalgiske gruppa Bråstad skole hvor skolens tidligere rektor deler bilder han tok da han ledet skolen har 301 medlemmer. Bråstad skole ble lagt ned i år 2000.

interessen å ta virkelig av. Gruppen har i dag overkant av 800 medlemmer, som deler historiske glimt, kommenterer bilder, stiller og svarer på spørsmål. En tilsvarende side finnes på byens andre sentrumsnære øy. «Hisøyvenner» er en gruppe for både nåtid og fortid og har rundt 1 100 personer som følger med på den på Facebook.

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2016

Arendals Tidende har stilt informasjons­rådgiver Marianne Wiig ved Norsk Lokalhistorisk Institutt spørsmål om hva det er som gjør at vi er så opptatte av å dele historier i sosiale medier. Wiig har skrevet flere artikler om lokalhistorie i sosiale medier og på nettet generelt.

7

AKTUELT

DEBATTHISTORIE: I diskusjonsforum på nett er det blitt lett å stille spørsmål og få mer eller mindre fornuftige svar.

Foto: skjermbilde vgd.no

Hun trekker frem at gruppene mange er medlem i på eksempelvis Facebook gjerne er veldig lokale, for folk som bor på et sted eller folk som har flyttet fra og vil holde på tilknytningen.

– Det er en identitetsjakt kanskje, men den gruppen om rutebilstasjonen handler kanskje om en spesiell interesse hvor folk bygger opp kunnskap, foreslår hun.

Hun gir uttrykk for at hun er litt frustrert over at mye informasjon som kan være av interesse for flere raskt blir mindre synlig når det legges ut i aktive grupper på Facebook.

– Det forsvinner på en måte. Folk spør «hvem er dette?», «hvor er dette?» og så ruller bildet og svarene nedover og blir borte, sier hun.

Mindre tilgjengelig

Wiig mener det er bra at folk deler sine gamle historier og bilder på Facebook, men skulle ønske at flere delte mer på andre historieorienterte nettsteder med mer varighet.

– Det er ikke det at det er bortkastet, det kan være spennenende i øyeblikket.

Facebook har fokus på nyheter og

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2016

aktualiteter, men vi trenger også de lange historiene og bakgrunn for ting, sier hun.

Wiig mener Facebook har en del funksjoner som kan være nyttig for å stille spørsmål og få svar, men at innholdet ikke er så lett å søke etter og når det deles i lukkede grupper der man må være invitert kan det tvert om virke ekskluderende.

– Jeg er for at mest mulig ligger på det åpne nettet. Det gjør det mer tilgjengelig for flere og varig tilgjengelig, sier hun.

Et annet poeng Wiig har er at innholdet som deles som oftest ikke er kritisk gjennom­gått med henvisninger til kilder.

God Påske KLASSEBILDER: Både Hisøy- og Tromøyfolk elsker å dele gamle klassebilder og minnene strømmer på i kommentarfeltet.

Foto: skjermbilde Facebook

BILDE AV BILDE: Her har et medlem av gruppen for tromøygeiter fotografert et gammelt bilde og delt til stor glede for gruppens medlemmer.

Foto: skjermbilde Facebook

Det kan føre til misforståelser og i verste fall historieforfalskning.

– Det kan også spres rykter om ting som ikke stemmer. Noe kan være lokale myter, men skriver man historie på grunnlag av kilder får man ofte avkreftet myter, sier hun.

I tillegg melder spørsmålet om opphavsrett seg ganske raskt. Å dele bilder som andre eier i lukkede grupper mener Wiig mange bare gjør, selv om opphavsretten gjelder også der.

Lokalhistorie-nett

Norsk lokalhistorisk institutt har utviklet

en nettside for nettopp deling av lokal­ historie fra hele landet. På dette nettstedet kan alle registrere seg og delta aktivt som historiefortellere.

Lokalhistoriewiki.no er et nettsted som er laget over samme lest som det større Wikipedia, men har fokus på norsk, lokal historie. Wiig mener det kanskje er mindre skummelt å dele på Facebook, enn å bli aktiv historieskribent på nett, men peker på at folk kan skrive, laste opp bilder og ha et digitalt samfunn om temaer med mer varighet.

– Fordelen er at det handler om alle

kommuner i hele Norge. På Facebook blir det tilgjengelig for akkurat de som er interesserte i det enkelte stedet, men det kan jo også være interessant for folk i helt andre deler av landet, mener Wiig.

Hun tror det er lettheten og enkelheten i å dele på nettsider som Facebook som driver nordmenn til å gjøre det.

– Det er jo mer uformelt og du blir jo ikke nødvendigvis stilt til ansvar om du sier noe feil. Mange tenker vel at det er skumlere å legge noe på et nettsted som blir liggende der, sier hun.

9

historiske Arendal

Tangen gård Klipp fra boka His, Smakebiter fra et tettsted Hisøy historielag

Tangen Gaard på Hisøy har en omtumlet historie som nesten er like spennende som en kriminalroman. Mange fine og fornemme arendalsslekter har sittet som eiere av den staselige herregården.

Det er tilstrekkelig å nevne familienavn som Falck, Ebbell og Kallevig.

Frem til vår tid har den først tilhørt adel, senere rike arendalsborgere for så å bli kommunal eiendom (Hisøy

kommune). Til slutt ble den kjøpt opp av en bedrift (EB-eiendom). I disse dager er hovedgården solgt til private, men fabrikk­bygningen har Kitron nettopp flyttet ut i fra (april 2016).

Perioden fra 1940 til 2015 Etter krigen ble Tangen et attraktivt industriområde. Winrace Propellers AS (Odd Terjesen) etablerte en propell­ bedrift. Den er nå flyttet til Froland.

I 1960 kom Elektrisk Bureau A/S, eller EB, en norsk produsent av telekommunikasjons­utstyr. Bedriften bygget opp et større fabrikkompleks på eiendommen. Den eksisterte frem til 1988 da det ble en del av det sveitsiske ABB-konsernet (Asea Brown Boveri).

I 1996 ble bedriften overtatt av det ­skandinaviske elektronikkfirmaet Kitron ASA. Bedriften produserer elektronikk for medisin, forsvar, marine, data, telefon og prosessprodukter. Den hadde på dette tidspunktet 553 ansatte. Kitron har nå flyttet sin virksomhet tilbake til Flosta.

En annen bedrift på Tangen er Hernis Scan Systems AS. Bedriften ble ­grunnlagt i Tvedestrand i 1982 av tre erfarne ­nordsjøarbeidere. I 1983 flyttet

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2016

bedriften til leide lokaler på Kulltangen på Hisøy. I 1988 overtok Hernis lokaler etter Elektrisk Bureau på Tangen. Hernis utvikler, markedsfører og selger video­ overvåkningssystemer (CCTV), spesielt tilpasset olje og gass on-/offshore-relatert industri og har flere hundre ansatte. Det er også andre mindre bedrifter som har etablert seg på Tangen, blant annet Tangen legesenter og andre nisjeforetak.

God Påske Tangen gård omkring 1750

Den private kirkegården Den private kirkegården ble anlagt mot vann­ kanten ved Hølen - et stykke inne i skogen. Den er omkranset av et steingjerde med et vakkert smijerns­-gitter ovenpå. Mot en stor pengesum vigslet og velsignet kirken jorden, slik at Ebbell og hans familie kunne hvile i kristen jord. Ole Falk Ebbell døde bare 45 år gammel. Få hadde vel klart å utrette og oppnå så mye som ham i sin korte levetid i bygda.

Kirkegården ble innviet i 1815, da hans datter Anne Lise døde bare 15 år gammel. Hun ligger begravd sammen med sine foreldre. Ebbells enke døde bare fire år etter sin mann. På gravstedet finnes det tre monumenter av granitt. Inskripsjonen på støtten til Ebbell og kona er det trolig hans barn som har forfattet. Vi siterer det som står på gravsteinene. På gravstøtten lengst til venstre kan man lese: Her hviler Ole Falk Ebbell, Ridder av Dannebrog, aktet av medborgere, elsket av undergivne, født den 23de Juni 1775 Død den 26de Martz 1820. Ved hans side ere begravet hans kone Catharine Elisabeth, født Dedekam. En prydelse for sitt kjønn. Død 47 år gammel den 1ste oktober 1824. Og hans ældste datter Anne Lise Ebbell død i sitt 15de år den 19de november 1815 Gud skjænke dem alle evig glede På gravsteinen til høyre eller syd for dette ­monumentet står en ca. 1,50m høy gravstøtte av rød granitt.

Herunder hviler amtmann Henrik Harboe født den 1ste mai 1785 død den 18de desember 1848 Til venstre eller nord for Ebbells monument står et annet nygotisk monument også i rød granitt ca 1,80m høyt. Innskriften lyder: Morten Smith Dedekam, født i Arendal 1793, død sammesteds 1861 og hans hustru Margrethe Sophie Ebbell født på Tangen Gård 1803, død i Arendal 1854 tiligemed deres Børn. Johanne, død 18 år gammel og Johan Collet. Syndens sold er Døden, men Guds Naadegaver er evigt. Liv i Christo Jesu. Rom.6.23

Prospekt av Tangen Gård på Hisøy ble tegnet en gang etter 1750. Den over 380 meter lange reperbanen sees midt på tegningen. Selve hovedbygningen besto den gang av to hus. På denne tiden var det

Ole Abrahamsen Falck som hadde Tangen hovedgård.

Han kjøpte 2/3 av gården for 700 riksdaler og den siste tredelen eide Christopher Budde.

Tangen gård i Kallevigs tid den siste glansperiode 1851-1938 I 1851 ble Tangen Gaard overtatt av konsul Emil Kallevig. Han og hans kone bygget nye uthus, anla en flott park i engelsk stil, og plantet mange sjeldne trær på eiendommen. Blant annstod et av Norges største magnolia­trær her.

(Det falt ned ved et lynnedslag for noen år tilbake.) Det står fremdeles et av Norges største hengetujaer på eiendommen. Plener og hage­ ganger ble formet i barokkstil som var datidens smak. Hagen var en pryd for øye med utallige

forskjellige vekter, trær, frukter og blomster. Hagen var anlagt som en barokkhage og er omtalt i flere eldre bøker. bl.a. i boken Norske Hager. Konsul Emil Kallevig var en svært moderne mann og teknisk anlagt. Han satte i gang med et om­fattende restaurerings­ arbeid og ­moderniserte bedriften betydelig Det ble kjøpte inn et vidunder av en dampmaskin på 30 HK i 1855. Dette var jo midt i ­industrialiseringen som gikk som en farsott over hele Europa.

11

MENING Hvordan kan kultur­ sektoren bli et mer betydelig instrument for lokal samfunnsutvikling?

KULTURPOLITIKK: Det er i kommunens egen organisasjon at den faktiske kultursektoren i Arendal befinner seg.

Det er her nesten hele sektoren jobber.

Vi andre – vi utenfor – er frivillige, noen semi-profesjonelle og andre profesjonelle, noen aksjonister, noen entusiaster, e­ ntreprenører, produsenter, ­administratorer eller kunstnere. Felles er at vi deltar i noe vi mener er kulturelt arbeid. Sektoren utenfor består altså av en u ­ sannsynlig miks, og kan beskrives med at hver driver med sitt.

Likevel representerer denne miksen en betydelig ressurs i Arendals samfunnsliv, og initiativet Arendal Kulturforum ble skapt for å bidra til organiseringen av hele denne miksen av utenfor-aktører.

Dette er vanskelig nok, og fordrer en stor innsats, kanskje spesielt fordi det er få, gode modeller å skjele til. Strukturer som dette finns det lite av i et norsk kulturliv, som er organisert etter felt og fag, bransje og disiplin, og hvor sektoren på lokalt plan hovedsakelig er institusjonalisert inn i kommunens egen organisasjon. En slik struktur som Arendal Kulturforum er i seg selv en nyvinning.

Arendal Kulturforum har hevdet at både

kommune og fylkeskommune bør gi sin egen organisasjon og sine enheter en utfordring knyttet til hvordan de kan bidra til å styrke disse aktørene som befinner seg utenfor, i det frie og ­frivillige. De utenfor representerer kanskje andre ­perspektiver og arbeidsmåter enn de innenfor, og det er muligens rom for at utenfor og innenfor kan styrke hverandre, for eksempel gjennom slik prosjektorganisert samarbeid som skjer på andre sektorer i kommunen, i strategiske forum, felles arrangementer og utviklingsoppgaver.

Vi ser også at de frie og frivillige virkelig trenger strukturer og organisering som gjør dem i stand til å bidra bredere enn kun med sitt, og at offentlige ­organisasjoner altså kan spille en rolle i formingen av et samarbeidsmiljø. Sannsynligvis vil felles ressurser bidra til at det skapes både stemmer som kan diskutere og god vilje til deltakelse i de mål kommunen vil sette for den kulturettede innsatsen. Dette er altså først og fremst snakk om å bygge en samarbeidsholdning som inkluderer hele kultursektoren, og at det historiske skillet mellom innenfor og utenfor da må bygges ned.

Denne henstillingen bryter f­ undamentalt med en oppfatning der spesielt kunst­ utøvelsen hegner om sin frihet fra det offentlige. Vi kjenner prinsippet igjen fra diskusjonen om redaksjonell frihet innenfor pressen. Det frie kunst- og

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2016

kulturlivet skal operere med armlengdes avstand fra myndighetene og politikken.

Dette preger også samarbeidet på lokalt nivå. Også på lokalt plan er vi bevisst disse rollene. Likevel må vi ikke dramatisere tingenes tilstand. Kunstens særegne stilling kan ikke gjelde like hardt for hele den usannsynlige miksen av frie og ­frivillige som oppfatter at de gjør k­ ulturelt arbeid.

Arbeidet i Arendal Kulturforum ser ut til å etablere seg innenfor en slags nisje. Forumet sier at vi skal bidra til å gjøre kunst og kultur mer relevant for folk og lokalsamfunn, og vi ser at et premiss da må være at vi engasjerer oss i hva lokal­samfunnet opplever som utfordringer. Vi ser også konturene av andre ­ uformelle kultur­ initiativ hvor motivasjonen er knyttet til et bredere samfunns­ engasjement. Slike initiativ bygger midlertidige a­llianser med likesinnede for å forfølge felles målsettinger, utfordre spesifikke samfunns­spørsmål og ­forestillinger, eller å dele kunnskap, ­ressurser og ideer innenfor sitt ­kunstneriske eller kulturelle arbeids­ område. Samarbeidsformen er gjerne knyttet til mer eller mindre ­strukturerte nettverk. I Holland har de til og med et eget fond for støtte slikt arbeid. Man er altså bundet sammen av oppgaver og tematikk heller enn r­ epresentativitet. Initiativene jobber på et lokalt nivå, men inngår også i internasjonale samarbeidsnettverk

Send inn ditt innlegg

God Påske

meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Mandag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

orientert om ­ utveksling og læring.

Det er også slik at disse strukturene består av aktører som befinner seg utenfor det offentlige, men gjerne jobber sammen med dem. Aktørene er ofte del av det NHO-direktøren kaller ­«fremtidens arbeidsmarked» og LO kaller «løsmedarbeidere».

Kunstkvalitetsbegreper er her tøyelig. I mange fall er den amatør-, ­entreprenør-, aksjonist- eller ildsjel-drevet, og mer knyttet til deltakelse og initiativets hensikt enn kunstnerisk bedømmelse. Likevel er poenget at initiativene skjer med kreative og intellektuelle virkemidler som fokuserer på kulturelle ­manifesta­sjoner.

Kunstneriske kvaliteter må gjerne være en del av slike arrangementer, men ikke nødvendigvis forme satsingene som ­ ­absolutte kriterier. Det kulturelle arbeidet er rettet mot samfunnsendring. Innsatsen skal utfordre etablerte forestillinger.

Et eksempel på et slikt arbeid er Indiebyen. Her ønsker noen av ­medlemmene i Arendal kulturforum å engasjere seg i byutvikling gjennom å bringe inn symbolsk kunnskap, estetiske ­manifest­a­sjoner, arrangements­ kompetanse og utforskning av handelslokaler og offentlige plasser som rom for både kunst­produksjon og -formidling. Hensikten er å også skape interesse for byen, mer liv og derved styrke bærekraften i stedet.

Et annet eksempel er juletreaksjonen som ble gjennomført av en gruppe syrere i Arendal før jul. Dette skjedde ikke i regi av Kulturforum, dessverre, men var et godt eksempel på bruk av et estetisk virkemiddel for å endre etablerte f­ orestillinger i den lokale befolkningen. Dette er altså den strategiske rollen som Arendal Kulturforum nå utvikler seg innenfor, med kreativ produksjon, ­formidling, utdanning og kulturell deltakelse som operative eller taktiske virkemidler.

Vi innser at dette bryter med etablerte forbilder både på et kultur­organisatorisk nivå og i forhold til diskusjoner knyttet

Arkivfoto.

til kunstens egenverdi. Vi vil likevel hevde at disse perspektivene kan bidra til både struktur- og formålsdebatten knyttet til kultursektorens rolle. Arendal Kulturforum utforsker altså en annen organiserende praksis i måten vi arbeider på - og i nye ideer knyttet til den rollen kunsten og kultursektoren kan ha i et lokalt samfunn. Vi ser samtidig at de statlige finansierings­ strukturene eller private fondsstrukturer ikke er innrettet mot den lokale kultur­ innsatsen som Arendal Kulturforum er idémessig del av. Arendal Kulturforum bedriver ikke kunst, men er en samfunns­utviklingsorganisasjon der symbolsk kunnskap er sentralt og estetiske manifestasjoner er et viktig virkemiddel.

Vi gjenkjenner denne formen for arbeid i Canal Street. Nabolagskonsertene, som startet for et par år siden, utforsker forholdet mellom det private og ­ ­offentlighet ved at private hager og stuer gjøres om til arena og møteplass for et publikum, i tillegg til at nabolag inviterer folk fra andre nabolag for å dele felles ­opplevelse og by på sitt eget. Slik kan disse konsertene bidra til å åpne opp nabo­ lagene våre for hverandre. Denne delen av virksomheten til Canal Street, altså den utenom-­musikalske kulturproduksjonen, finansieres ikke ved kulturrådspenger.

Dette er ikke del av det kunstneriske

kvalitetsbegrepet. Men vi som bor her, vi som deltar, ser forhåpentlig en annen verdi i dette, - kulturell eller sosial. I en kommunal virkelighet bør dette fokuset verdsettes høyt. Arendal til et bedre sted.

Canal Street er en fremtredende skaper av sosial grobunn i vårt lokalsamfunn. I tillegg har arbeidet gitt oss opplevelser av kunst.

Det er på høy tid, og jeg er glad for at kultur­enheten i kommende planprosess vil diskutere den instrumentelle tankegangen og kulturens rolle i vårt lokalsamfunn.

Dette trenger vi, og hele den lokale sektoren må inkluderes i diskusjonen.

Vi må – på lokalt plan - utforske behovsforskjellene i kunstfeltet som sådan mot en kunst- og kulturpraksis innrettet mot et lokalsamfunn som vårt eget. Og vi skal absolutt ikke glemme den kunstneriske friheten, men få opp lokale ordninger som gjør at vi kan forholde oss til problem­ stillingen i vår egen, lokale praksis.

Parallelt må vi få på plass mekanismer som støtter kulturprosjekter innenfor ulike samfunnsbyggende sammenhenger, - og vi må samtidig våge å fortelle om at dette er nyttig og nødvendig bruk av lokale kulturmidler.

Cato Litangen Arendal kulturforum

13

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2016

15

Påske fra barnemunn

Påskemann og julekanin En julekanin pynter treet i påska, og påskeharen lager egg. Det er sannheten om påska ifølge er lite utvalg av de minste iblant oss.

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2016

God P책ske

17

Det er bare påskemannen.

Eller det er påskedama

er også medbrakt, tross alt er det mange foreldre som ikke er så glad i at barna ­deres pumpes fulle av sukker i barnehagen.

Foruten å gjøre dagen litt ekstra krevende for de voksne, håper vi å få frem et par nye sannheter om hvorfor hele Norge nå er på påskeferie ved hjelp av sjokoladesukker og fruktsukker.

– Oi, påskeegg!

Ved nybyggene på Skarpnes ligger en ­splitter ny barnehage. Vippa FUS-barnehage åpnet dørene 1. mars og er i full gang med å etablere helt nye rutiner for voksne så vel som barn. Som om ikke

det er krevende nok i seg selv har vi satt det nyansatte teamet ytterligere på prøve med å ta med den u ­ ltimate oppskriften på rampete barn, store mengder sukker i form av påske­sjokolade. To appelsiner

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2016

Robin, Alfred, Leah og Mikael på tre og fire år kikker spent på de fremmede ­voksne som ankommer barnehagen. ­Mikael er ikke flau og tar oss straks i hånda for å vise frem en av barnehagens tøffeste leker, et klatrestativ til å ha inne.

De tre andre kikker litt mer avmålt på avisas utsendte journalist og fotograf, helt frem til vi finner frem påskesjokoladen vel å merke.

God Påske

Det er en jule­kanin.

Han pynter juletreet – Oi, påskeegg, sier Alfred.

Det er nokså mye begeistring å spore i stemmen hans, og de andre følger raskt på når Mikael med kyndige og vante hender åpner egget.

– Sjokolade! Roper Leah og legger raskt til: – Han må ikke ta alle.

Det «smattes» og «nammes» mens egg, harer og kyllinger laget av sjokolade ­demonteres og fortæres.

– Hvorfor er det bilde av en hare utenpå egget?

– Det er en julekanin. Han pynter jule­ treet.

– Påtekynningene, de kommer! Sier Mikael.

En julekanin

Påske er sjokoladeegg

– Hvorfor har vi egentlig egg med godteri inni når det er påske?

Barna stopper opp for å tenke et lite ­øyeblikk, før de glemmer at de egentlig skal tenke og fortsetter å pille folien av sjokoladekyllingene. Alfred har tatt med seg litt sjokolade og funnet en trygg plass på pappas fang. Derfra kan han svare på ­journalistens spørsmål.

– Det er bare en påske hvert år, eller mange påsker, forteller Robin.

– Hvorfor har vi egg til påske da?

– Det er bare påskemannen. Eller det er påskedama, informerer Alfred.

Når han har tygd litt på det har han en litt annen mening.

– Påskeharen lager egg, kanskje høna

har laga de. Påskeharen lager påskeegg for sjokolade.

– Men handler det om en som heter Jesus?

– Kanskje ikke, jeg synes påske er sjokolade­egg, konkluderer Alfred fornøyd.

Leah har ikke noe godt svar på hvorfor man har appelsiner i påska, men hun betrakter guttene som etter hvert har funnet ut at appelsiner også tjene som baller. De egner seg visst svært godt for å kaste opp i lufta og la dem treffe bakken med et «dump».

Når det blir påske hjemme hos henne skal hun ha påskeegg. Og å dele har hun lært tidlig i livet.

– Du kan få lov å komme hjem til huset mitt og få påskeegg, sier hun med et bredt påskesmil og røde roser i kinnene.

19

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2016

21

INNVANDRERLEDER: André Roshan leder innvandrerrådet i Arendal. Han ønsker seg flere engasjerte innvandrere utover de tre nasjonalitetene som er representert i rådet nå.

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2016

PORTRETT LOKALPOLITIKER OG REGIMEMOTSTANDER:

H. For Hassan Det er november. Det er vinter i Europa. Åtte år gamle Hassan André Roshan er på flukt fra Iran sammen med familien. Tilfeldigheter gjør at foreldrene velger avgangen til Norge på flyplassen.

Tekst og foto ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Historien utspiller seg på flyplassen i København i Danmark for snart 30 år siden. Landene Iran og Irak er i krig med hverandre. Familien Roshan velger å dra fra hjemlandet for å søke trygghet.

Egentlig er planen for familien å dra til Tyskland eller til Canada. Der har de bekjente. En slags trygghet i det ukjente som venter.

På flyplassen i den danske hovedstaden blir familien og andre flyktninger møtt av myndigheter som gir dem valget om å stille seg i en kø til enten for å bli i Danmark eller Norge. Frykten for å bli sendt tilbake til Iran er stor. Det er ikke tilbud om fly verken til Tyskland eller Canada. Familien går bort til avgangs­ hallen der flyet til landet i nord venter utenfor. Valget er helt tilfeldig. Året er 1986 eller 1987, da gutten blir med på det han forteller at han opplevde som å reise på tur sammen med to søstre,

mamma og pappa. Første stopp i Norge var Lillehammer.

Asylhotell

– Vi kom til Lillehammer og bodde der i cirka ni måneder på et mottak der oppe, sier Roshan.

Han forteller at han opplevde standarden på asylmottaket som langt bedre enn det som tilbys flyktninger som kommer til Norge i dag.

– Det var jo et kjempefint høyfjells­ hotell oppe ved Hornsjø. Vi bodde der sammen med rundt 400 iranere. Deretter fikk vi en kommune tildelt, Arendal, og flyttet hit, forteller han.

I en måneds tid bodde den nye sørlandske iranske familien på Fevik, mens huset som var skaffet til dem på Saltrød ble pusset opp og satt i stand. På Saltrød kom integreringen raskt i gang for den unge gutten. Han fikk skoleplass på daværen­ de Stokken barneskole, gikk videre på

Moland ungdomsskole og tok økonomi­ fag på Barbu videregående skole. Etter videregående har yrkeslivet for Roshan handlet om IT og salg. Han har jobbet i Østereng og drevet Elkjøp på Stoa. I 2008 fikk han jobb som avdelingsingeniør ved Universitetet i Agder, og har fortsatt IT og markedsføring som viktige oppgaver på begge studentcampusene i Kristiansand og Grimstad.

Det første navnet

Turen fra Iran har ført Roshan inn i poli­ tikken for Høyre i Arendal og nylig til ledervervet i innvandrerrådet for andre gang. I neste måned fyller han 38 år. Han er gift med en norsk kvinne og har tre barn. Det er lite som ved første øyekast forteller om hans iranske opphav. Sam­ tidig er «H»-en foran resten av navnet på Facebook et lite hint om at André egentlig er et mellomnavn.

23

PORTRETT Ifølge politikeren er det ingen egentlig grunn for at han ikke bruker sitt fulle og hele navn. Det har bare blitt slik.

– H-en står for Hassan. De fleste som kjenner meg har alltid brukt André som navn, og da har det bare blitt en vane å bruke det. For noen er Hassan ukjent og kanskje de ikke relaterer det til meg som person. Det har vært litt det som er grunnen, forteller han.

Roshan har likevel valgt å beholde H-en i sosiale medier.

– Det er noen faktisk fra veldig gammelt av som kaller meg Hassan og har beholdt det som navnet, men jeg har begge navnene, bekrefter han.

– Opplever du at Hassan er belastende som navn?

– Nei, jeg har egentlig aldri gjort det.

Jeg har jo alltid hørt at navnet ditt kan ha en påvirkning på om du får jobb eller blir sett annerledes på, men jeg har aldri opplevd det, sier han.

Blant de første

Roshans familie var blant de første innvandrerfamiliene som kom til Arendal mot slutten av 1980-tallet. Han begynte på en skole hvor det ikke fantes andre utlendinger enn han selv. Etter hvert kom det et par stykker til fra samme land.

– Navnet har egentlig aldri vært belastende, ikke hudfarge eller etnisitet heller.

Jeg føler at jeg har vært godt integrert.

De personene som kom sammen med meg den gangen har egentlig vært godt integrerte i miljøet.

Som eneste utlending på Stokken skole hadde den unge gutten alle muligheter til både å lykkes og å mislykkes. Han forteller at det var en veldig spennende tid. Uansett hva han gjorde ble det lagt merke til. Sensasjonene sto formelig i kø. Roshan gliser og forteller at hver minste, lille bevegelse var nær kvalifisert til oppslag i avisen.

– Vi var jo faktisk en av de første innvandrerfamiliene som kom til Arendal på den tiden. Det var jo veldig spennende og nytt for alle de andre barna på skolen.

De hadde jo aldri sett en utlending før! sier han.

Det gikk bare tre år før øyestadmannen Arne Myrdal og Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) satte

innvandringskritikk på dagsorden.

Roshan sier han ikke opplevde de steile frontene personlig.

– Verken jeg eller mine foreldre opplevde det som du leser i avisene blant annet i dag og den gangen. Arne Myrdal hadde en god iransk venn av meg, som bodde på hybel hos han. Pappa snakket med han flere ganger, en hyggelig, men litt snål person, sa pappa, forteller Roshan.

Han er rett og slett litt usikker på om Myrdal faktisk var så rasistisk som han ble fremstilt i mediene, utover at han hadde noen meninger som kanskje ikke var helt politisk korrekte.

Mottaksskoler hindrer

Like spennende var det for innvandreren selv, som fikk møte nye personer, fikk fortelle om bakgrunnen, om landet sitt og kunne fortelle om kulturen. På norsk.

Og det gikk fort. I løpet av ni måneder på Lillehammer snakket han norsk.

Jeg var i klassen, hadde norske lærere og norske elever

– Når du er åtte år lærer du språket rimelig fort. Den gangen fantes det ikke noen mottaksskolemodell eller morsmålsassistenter. Jeg var i klassen, hadde norske lærere og norske elever rundt meg og måtte lære språket. Det tok noen måneder, selv om jeg hadde masse iranere rundt meg som snakket mitt språk. I Arendal tok det ikke mange månedene før jeg snakket flytende norsk, sier han.

Roshan vil mottaksskoleordningen i Arendal kommune til livs. Han forstår at det sparer penger for fellesskapet, men er fast bestemt på at løsningen gjør integrering vanskeligere. Nå er Moltemyr, Stinta og på Stuenes mottaksskoler.

Mottaksklasser på andre skoler er under planlegging.

– Ungene i dag har alt fra morsmåls­ assistenter til mange andre fra eget land i

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2016

klassen og på skolen. Da blir det naturlig å snakke ditt språk og forholde deg til de personene i stedet for søke andre personer eller grupperinger, sier han.

– Nå er vi midt i Høyre-politikken?

Roshan ler. I partiet har han vært forkjemper for å få fjernet mottaksskolem­ odellen lenge. Det er programfestet i Høyre.

– Vi ønsker å evaluere det. Jeg ønsker å gå ett steg videre og avvikle det mer eller mindre med en gang. Det handler om språkopplæring og integrering og er en av de tingene jeg ønsker å slåss litt for.

Jeg er rimelig sikker på at modellen vi har i dag ikke fungerer for integrering i alle fall, sier han.

Han drar oss inn i et tankeeksperiment; om han hadde vært nyankommet nå ville han ha startet på en av mottaksskolene, sammen med kanskje to, ti eller flere iranere som ikke snakker norsk. Det

God Påske FLUKTEN: Roshan mener flukten barn i dag opplever med båter i Middelhavet ikke kan sammenlignes med da han som liten gutt dro med fly til tryggheten.

Jeg ønsker ikke noen flere overskrifter eller avisoppslag med akkurat det der person, og uten å kjenne og vite hvem jeg er og hva jeg står for kan det være noe som absolutt er negativ for tilliten, sier Roshan.

Etter at politiet henla saken la politikeren den i bero. Nettsider knyttet til det omstridte spillet ble stengt ned og det synes Roshan var godt nok. Servere i Pakistan skal de norske myndighetene har klart å spore seg frem til.

– At de finner en bakmann som befinner seg i India, Pakistan eller hvor det måtte være krever mer ressurser enn det jeg har til å følge opp både økonomisk og tidsmessig, sier han.

Han er ikke spesielt lysten på å ta opp saken igjen. Redselen for at det kan røres opp i noe og bli verre ligger der.

– Jeg ønsker ikke noen flere overskrifter eller avisoppslag med akkurat de tingene der, det gjør jeg ikke, sier han alvorlig.

hadde vært helt naturlig å henvende seg til dem som han kunne gjøre seg forstått med både i friminuttene og kanskje også på fritiden.

– Da går jeg glipp av resten. Da har jeg kanskje ikke den kontakten med nordmenn eller andre nasjoner, for den saks skyld. Jeg tenker at det i seg selv hemmer integreringen litt. Det kan oppleves som ghettoer i skolen av og til, med grupperinger som holder sammen.

Iranere her, nordmenn der og andre igjen der. Det er dårlig integrering, mener han.

Roshan mener nye tilbud som etableres på Stuenes, på Nedenes og Birkenlund ikke trenger å kalles mottaksskoler- eller klasser. Skole hadde holdt, slår han fast.

En spredning i bosettingen av nye arendalitter med utenlandsk bakgrunn ønsker han seg også.

– Jeg bor midt i smørøyet på Moltemyr selv. Stinta er ikke så annerledes. De største grupperingene av innvandrere

generelt finner du i de områdene. Jeg traff en forelder fra Eydehavn skole for et par år siden. Forelderens sønn hadde nærmest blitt sjokkert over å se en med mørk hud på butikken. Det hadde han aldri sett før. En første- eller andreklassing. Det gjenspeiler ikke samfunnet, sier han.

Trusler og misbruk

I 2008 publiserte Finansavisen et intervju med André Roshan. Avisen hevdet å ha intervjuet arendalitten om et pyramidespill der en skulle kunne bli rik og som Roshan angivelig sto bak. Roshan sier han aldri ble intervjuet av avisen og at han langt mindre er opphavsmann til pyramidespillet. Da navnemisbruket ble oppdaget ble saken anmeldt til politiet, men noen oppklaring har aldri kommet.

–Det var ingen god opplevelse det.

Det var jo i Agderposten ikke så lenge etterpå. Folk kan ikke ha tillit til en sånn

Drapstruet

Enda mer alvorlig var det da Roshan ble utsatt for drapstrusler og hærverk på bilen i 2012. Det var en vond opp­ levelse, som satte en støkk i hele familien.

– På lik linje med meg selv synes ikke min kone det var hyggelig. Vi prøvde å skjerme ungene litt fra det. De så jo ting som sto i avisen, men vi snakket med dem og fikk tatt vekk frykten i hverdagen for deres del. I et land hvor du kan si hva du mener innen lovens rammer og opplever trakassering og trusler, det er ikke greit, sier Roshan.

Saken ble aldri oppklart, men fingeravtrykk ble sikret av politiet og er, ifølge Roshan, tatt vare på av politiet for ettertiden med tanke på at eieren kan dukke opp i andre saker.

25

PORTRETT – Skulle de få treff ved en senere anledning skulle de ta saken opp igjen, men den ble dessverre henlagt.

Mistanker om hvem som kan ha stått bak har han ikke. Den første saken om pyramidespillet kan, ifølge Roshan, være et mulig motiv, at noen har tapt penger eller blitt lurt og så koblet opp navnet til arendalitten.

– Jeg har tatt noen forholdsregler hjemme. Alt ifra å opplyse garasje­ området med mer lys, naboene er litt mer oppmerksomme og vi er litt mer opp­merksomme. Selv om kona mi er uenig der, i det jeg sier og det jeg gjør, ønsker jeg ikke å tøyle meg. Jeg vil fortsatt ha offentlig d ­ ebatt rundt de tingene, fordi jeg ­mener det er viktig, sier han.

Religionskritiker

Det er heller ikke første gang han har opplevd lignende opp­førsel. ­Roshan ­trekker frem at han alltid har vært kritisk til religion. Islam spesielt. Religionen i landet han har opprinnelse i, og som misbruker religion til å under­trykke, ­mishandle og henrette mennesker.

Personlig religiøs er han på ingen måte ikke, men

TILFELDIG: Ifølge Roshan endte familien hans tilfeldig opp i Arendal etter ni måneders opphold på Lillehammer. Nå snakker han som arendalitter flest.

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2016

respekterer at andre har en tro uavhengig om de er kristne, jøder, muslimer eller har andre oppfatninger om tro.

– Jeg ser hva personer har klart å gjøre i mitt land ved å misbruke religionen, begrunner han.

I butikken på Elkjøp fikk han føle på kroppen at personer med muslimsk bakgrunn har rygget unna å handle med Roshan på grunn av hans meninger og uttalelser.

– Det var enkelte grupperinger av muslimer som ikke ville handle med meg fordi de visste hva jeg står for og at jeg var kritisk til deres tro. Det var veldig spesielt, men jeg har bare akseptert det, sier han.

For Iran har det de siste månedene vært politisk utvikling. Vestens og USAs sanksjoner mot landet er opphevet. Roshan tror ikke det vil bli noe bedre av den grunn.

– I bunn og grunn tror jeg ikke det fører verken det ene eller andre med seg. Med den politiske ledelsen som er i Iran tror jeg ikke sanksjoner vil gjøre det verken verre eller bedre for folk, sier han.

I oktober i fjor reiste Roshan tilbake til Iran. Da var det rundt 17 år siden han var der sist.

– Jeg kan ikke si at jeg har sett noen forbedringer. På enkelte områder ja, det gjøres naturlige fremskritt med nye veier og flotte høye hus. Det er fint, men for klasseskilllet, folks rettigheter og så videre har jeg ikke sett noen forbedringer. Jeg tror ikke opphevelse av sanksjoner vil gjøre noe for folk flest, sier han.

Han forteller at den samme opplevelsen hadde også folk flest i Iran også, der de fleste han snakket med under oppholdet i fjor høst mente det er et spill for galleriet.

Roshan sier han ikke tror Iran er en trussel for verdensfreden, men at landets ledelse er en trussel for befolkningen der.

– Jeg tror den politiske ledelsen og regimet forårsaker mye uro i regionen der.

Hadde det regimet vært endret tror jeg med stor sikkerhet det hadde blitt ganske mye mer rolig og fredelig i hele midt-østen. Et skifte kunne bidratt veldig positivt, sier han og ser til både k­ onflikten Palestina-Israel, borgerkrigen i Syria og konfliktene i Irak.

Roshan er født i den nest største byen i Iran.

Mashhad har godt over to millioner innbyggere. Det er farens hjemby, og blant de svært religiøse byene i landet der muslimer fra hele midtøsten og Afrika valfarter til

God Påske imam Ali al-Rezas gravplass. Moren er fra Teheran, der Høyre-politikeren tilbrakte barndomsårene.

– Jeg er fra en veldig ikke-religiøs ­familie.

Det er kanskje litt av det som gjør at jeg ikke har noen religiøs tilknytning selv, sier han.

Holdt på å bli igjen

Flere ganger gjennom årene har André Roshan tenkt at det er i Iran han skulle ha bodd. Første gang var som 16-17-åring.

En stor, ung familie fikk han til føle en tilhørighet og tilknytning til landet. En av onklene er i underkant av året eldre enn han selv.

– Jeg har alltid vært veldig nasjonalist både for Norge og Iran egentlig. Det var ett eller annet som satt nærme hjertet da jeg var i Iran. Det fanget meg, sier Roshan.

Det kan ha vært fordi han var på besøk og hadde mye oppmerksomhet fra familien sin og alle som synes det var spennende å møte han.

– Da hadde jeg ikke lyst å reise tilbake igjen. Jeg snakket alvorlig med mamma og de om at jeg vil gjerne bli. Det var ikke greit for de heller. Jeg holdt på å utdanne meg i Norge og de ville gjerne at jeg skulle være i familien. Mer eller mindre ble jeg overtalt og fikk ikke lov å bli. Jeg er veldig glad for det i dag, sier han.

Returen i oktober synes han vært en flott opplevelse og trekker frem følelsen av å kjenne at man hører til et sted.

– Alle snakker samme språket som deg og så har jeg selvfølgelig noe av kulturen fortsatt selv om jeg er vokst opp i Norge og er fornorsket, men jeg kunne ikke tenkt meg å bo der nede igjen, sier han.

Naiv flyktningpolitikk

Fremskrittspartiets nasjonale flyktningpolitikk synes Roshan ikke noe særlig om. Et par enkelte gode poeng, men i bunn og grunn litt for langt unna hans ståsted.

Samtidig ser han innvandrings- og flyktningpolitikken ført i årenes løp i Norge, som både urettferdig og naiv.

– Hvordan hadde du opplevd å komme til Norge nå som flyktning?

– Et av forslagene nå er jo nærmest å fengsle folk i lukkede mottak med gitter og gjerder. Da er du i fengsel. Folk som flykter fra noe vondt, eller at de har økonomiske problemer, for den saks skyld. Det folk kaller lykkejegere, det er ikke noe galt i det. Du ønsker lykke for deg og din

familie, sier Roshan og mener nordmenn som emigrerte til USA på 1800-tallet var akkurat det samme – nordmenn på jakt etter lykke i livet.

– Å bli møtt i landet du har lyst og forhåpninger å kunne etablere deg i og bli satt i et lukket mottak og oppleve at du blir satt i fengsel. Det får jeg ikke til rime.

Det tenker jeg blir helt fjernt og helt galt, sier han.

Jeg er villig til å ofre ganske mye for å gjøre en forskjell der nede Fasit på hvordan den norske flyktningpolitikken bør være har han ikke, men mer rettferdighet er et element han trekker frem.

– Satt på spissen kan du komme til landet, være en voldtektsmann, m ­ order eller begått kriminalitet og risikerer dødsstraff i hjemlandet. Vi har jo ­eksempler på folk som bor i Norge, som ikke vi får sendt ut. I Norge får de nei til opphold, men de kan ikke sende dem ut fordi landet har dødsstraff, sier Roshan.

Han mener drapsmenn, voldtektsmenn, ransmenn og andre kriminelle tjener på Norges naive flyktningpolitikk og tror ikke på at slike vil oppføre seg bedre her.

– En familie som kommer hit, kanskje har solgt alt de eier for å få et bedre liv eller fri utdanning for sine unger får ikke lov til å bli, fordi Norge ikke anser at de har rett på den beskyttelsen, sier han.

På motorveien

I fjor sommer og høst startet en ny flyktningstrøm til Europa fra et krigsherjet midtøsten. Folk gikk langs motorveien og ble et bilde på at noe er stein galt. Det er høyst uvanlig med fotgjengere på motor­ veiene på kontinentet. Flukten Roshan hadde fra Iran kan ikke sammenlignes.

– Den var på ingen måte så dramatisk som det vi opplever i dag. Vi kom fra et land hvor det var krig da vi flyktet derfra, eller flyttet derfra, er vel rettere å si. Det var enkelt og greit på en måte, forteller han.

Noen likheter er det imidlertid. Reisen til friheten begynte med iransk pass inn i Tyrkia.

– Vi møtte en smugler der, eller det var i alle fall noe kontakt med en smugler som ordnet visum og det ene og andre for å flytte, sier han.

Deretter gikk turen i fly til København.

– Som åtteåring opplevde jeg de som å være på tur. Egentlig var det veldig trygt og godt for min del. Jeg klarer ikke forestille meg de ungene i dag som går på en motorvei eller blir satt i en robåt fra et land til et annet over havet, sier han.

Villig til mye

Da Roshan bestemte seg for å dra tilbake på besøk til Iran var det flere skeptiske familiemedlemmer. Hans norske kone var urolig. Foreldrene hans også. Ettersom Roshan har vært politisk aktiv i Norge var det en reell uro for at regimet ikke vil like det. Han har vært aktiv også i politisk arbeid for regimeendring i Iran.

– Jeg har deltatt i demonstrasjoner og forskjellig og de satt med en frykt om hva som skjer når jeg kom ned. Det er godt kjent at Iran stort sett har spioner over alt.

Den du tror er vennen din her, trenger nødvendigvis ikke å være det, mener Roshan.

Han har ingen beviser for at iranspioner ikke finnes i Arendal og velger å tro at det kan befinne seg personer som rapporterer herfra også, enten fra Iran eller iranvennlige nasjonaliteter.

Roshan følte ikke så mye på frykten da han skulle dra tilbake og begrunner det med at hans lille engasjement ikke er noe det store regimet vil bry seg med.

– Jeg har ikke utrettet store ting, som jeg skulle ønske jeg kunne ha gjort, sier han.

Han legger til at han har ingen hemninger om å jobbe for politisk endring i landet han kommer fra om muligheten byr seg.

Ingenting hindrer han i å tenke slik.

–Jeg tenker større enn meg selv der, altså.

Jeg er villig til å ofre ganske mye for å gjøre en forskjell der nede. Det skal ikke gå på bekostning av familie og ungene mine, men jeg er villig til å gå ganske langt, sier han.

I disse dager holder norskiraneren på å søke papir og visum for å ta med seg hele sin norske familie til Iran til sommeren. Det krever tålmodighet, ifølge Roshan, som har dobbelt statsborgerskap.

– Det er en stor prosess. Er en iransk mann gift med en utenlandsk kone må både barn og kone ha iransk pass for å kunne reise til Iran, sier han.

27

KJØKKENFORNYELSE VI BYTTER DØRER, SKUFFER, BENKEPLATER OG VASK

- uansett type og alder på ditt kjøkken Kam

GRA TI BE pan

jetilb

ud

S

NKE PLA TER ELL ER KJØ KKE NVA VED HEL SK FOR NYE L SE

Gi oss en dag eller 2 Er du lei av  umoderne og slitte dører så skal vi forvandle  hakk og riper i benkeplate  utslitte hengsler kjøkkenet ditt til et  dårlige skuffer  stygg kjøkkenvask drømmekjøkken på  for lite plass  upraktiske løsninger en miljøvennlig Kontakt vår lokale kjøkkenkonsulent: måte!

Gratis hjemmebesøk og kostnadsoverslag

SMART www.smartkjokken.no

Kjøkken Kjøkken - Garderobe - Bad

Kurt E Åmodt: 9056 5649

GJØR ET TRYGT KJØP! Med 18 års erfaring kan vi tilby løsninger som kombinerer høy kvalitet og en konkurransedyktig pris fra serviceinnstilte medarbeidere

E-post: oivind@smartkjokken.no

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2016

29

Heljeprat Faste ansatte og freelancere i Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene.

Denne ukens skribent: Grete A. Husebø

«Jeg skulle ruge dem!»

Oppveksten på småbruk kan gå på livet løs, særlig i påska.

Abortmotstandere i USA ville nok elsket den syv år gamle varianten av under­ tegnede.

Liv og død

En oppvekst på småbruk er helt fantastisk for et barn, med kopplam og nyklekkede kyllinger til påske. Samtidig lærer en slik oppvekst deg tidlig ett og annet om livets realiter. For eksempel når du skal hente deg en is i frysa, men istedenfor finner sauene som beita nedenfor huset i fjor som ligger og gliser til deg som om de er glade for snart å bli spist på en smalahovemiddag. Eller når du lærer at det ikke er så smart å slakte høns på vinteren, høns liker nemlig å løpe både øst og vest uten hode før de legger seg ned for sin endelige hvile.

Og det var nok denne smertelige bevisst­ heten om at dyr ikke bare er søte og små, men også dør på det mest brutale vis som sørget for at to jenter i påskestemning en gang for tyve år siden bestemte seg for at det nok var smart å ruge ut egg i soveposer.

Hvert egg som ble stekt, kokt eller rørt var tross alt et liv som gikk til spille.

For alle

Påska i 2016 er instagrambilder av kvikk-

lunsj, appelsiner og ski. Den er smågodt til 2,90 per hekto og harryhandel i Strømstad.

Den er påskeegg og båtpuss. Mest av alt handler den heldigvis fortsatt om å feire nytt liv.

Påska er den viktigste høytiden for kriste og jøder, men står også sterkt i hedensk tradisjon. Den handler om liv og død og en av de fineste tingene kristen­dommen lærer bort: Tilgivelse for synder. Før kristen­dommen hadde sin påskefeiring, feiret jødene utgangen fra Egypt. Som de fleste religiøse tradisjoner har den også en hedensk forløper, nemlig en vårfest.

Tradisjoner med en mer eller mindre fast religiøs tilknytning har også satt sitt preg på høytiden. I gamle dager var det viktig å la sopelimen stå på trammen på skjær­ torsdag, for da dro heksene til Bloksberg og en ville nødig at de skulle ta med seg ei ku, geit eller en hest fra gården. På lang­ fredag skulle man jobbe ekstra hardt for å lide med Jesus. Og låvegulvet måtte være sopt på påskemorgen, for da skulle Jomfru Maria danse.

Hvorfor en hare som legger egg er blitt et symbol på påsken har vi ikke noe klart svar

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2016

på. Det kristne symbolet på påske er lam, og noen mener påskeharen kan stamme fra et dårlig opptegnet lam. Hardkokte egg skal spises som en del av det jødiske påskåemåtidet. Det kan også være så enkelt som at barna som lette etter påskeegg i byer på 1700-tallet trengte en forklaring på hva slags vesen som var så rart at det la igjen godterifylte egg til dem.

Nytt liv

Tilbake til eggklekkingen. Uansett om man er kristen, jødisk eller uten tro handler påsken om å feire nytt liv. Den hedenske vårfesten feirer at det igjen begynner å spire å gro i naturen. Den jødiske tradisjonen handler om jødenes nye liv etter flukten fra Egypt. Og den kristne høytiden feirer Jesus sin død og oppstandelse.

Det kom ikke noe nytt liv ut av sovepose­ stuntet, men etter et par dager ble likev­ el en illsint mamma ruget frem. For ­mennesker er ikke skapt for å ruge, og etter at par dager begynte knuste egg å lukte råttent egg. Likevel er det fint å vite at inni­mellom alt godteriet, alle skibildene og båtpuss-timene påska bærer med seg, rekker de minste blant oss å plukke opp et slags med­menneskelig budskap.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

31

KULTURKALENDER Faste helgeaktiviteter: Trim

Uteliv

Hva skjer denne helga?

Fredag 18. mars Trim Hjertetrim med LHL Arendal og omegn hver fredag på Myra Grendehus fra kl. 16.30 frem til 17. juni.

«Øyestad 5 på topp» er et turopplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem toppene; Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjennaåsen.

På hver topp henger det en postkasse med en bok for registrering.

Bjørnebo Gård med KFUK-KFUM er åpen hver søndag kl. 11.00-15.00.

Salg av vafler og kaffe.

Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl. 22.00-02.00. Fredag og lørdag.

Livemusikk på Fiskebrygga Pub og Vinstue kl. 22.0002.00. Fredag og lørdag.

Livemusikk på Sisters på Tyholmen kl. 18.00-24.00.

Fredag og lørdag.

Religiøst

Kuben viser utstillingene «Arne Vije Gunnerud Skulptur», «Barndom», «Avtrykk», «Chronica», «Utgraving UnderVEIs» og «Åpent magasin».

Utstillingene er åpne fredag kl. 09.00-15.00, lørdag – søndag kl.

12.00-16.00.

Treff Morgenkafe på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver morgen mandag - fredag kl.

09.00-10.00.

Fredagskafé på Tromøya Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00.

Servering av risgrøt og hjemmelaget karbonadesmørbrød

Fredagskafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00.

ARENDAL BLIKKENSLAGERMESTER AS Pipebeslag, takrenner, snøfanger og div. beslag.

Jonny Kjos, tlf.952 34 083

Uteliv Joakim «Jokke» Stiansen spiller og synger live på Castelle hver fredag fra kl. 23.00.

Social Club inviterer til Påskespesial i Bankgården.

Kl. 20.30.

Lørdag 19. mars

Kreative aktiviteter Vitensenteret Sørlandet inviterer store og små til en spennende og lærerik opplevelse.

Utforsk utstillingen med mange gøye eksperimenter og utfordringer. Bli med på en spektakulær 3D-reise ut i verdensrommet kl 13 (inkludert i billetten) Åpent kl 11-16 lørdag og søndag

Bassengtrim med LHL Arendal og omegn tilrettelagt for slagrammede på Bjorbekktunet hver fredag fra kl. 11.00-12.00.

på Tyholmen Frivilligsentral hver fredag fra kl. 11.30-13.00.

Messe i Den Katolske Kirke kl. 18.30, fredag og lørdag.

Utstilling

Konsert Studio Spornes inviterer til solokonsert med Asbjørn Ribe. Kl. 19.00.

Søndag 20. mars Utstilling Galleri ARTendal, Torvet 5 i Arendal presenterer den vakre og stillferdige utstillingen MUHYEONG med keramikk av John Skognes. Utstillingen er åpen fredag–søndag kl.

12–16 til og med 10. april.

Atelier S.G. på Hisøy er åpent hver fredag kl.

12.00–16.30.

Eydehavn Museet viser en utstilling om skittentøyets kulturhistorie.

Museet er åpent hver søndag kl.

15.00-17.00.

Det Hvite Hus på Tromøy inviterer til salgsutstilling av kunsthåndverk. Åpent søndag kl. 12.00-16.00.

Religiøst Normisjon inviterer til søndagsskole for barn i

Nor­ kirken på Nedenes hver søndag kl.11.00-12.00, uavhengig av om det er gudstjeneste.

Konsert Hør Giovanni Pergolesis «Stabat Mater» i Arendal Frikirke. Dette er et av barokkens aller fineste kirkemusikkverk. Camilla Schøyen (sopran) og Sissel Sødal (alt) er solister, akkompagnert av Halvor Martins på orgel. Arendal frikirke, kl.19.30.

Har du et arrangement som du vil ha i Kulturkalenderen? Send mail til: kultur@arendalstidende.no 32 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2016

33

34 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2016

Side 42-45 Side 36-37

Side 38-40

35

SPILL OG MORO

Påske Spørsmålene er laget av Geir Thorsdahl.

Quiz

1. Hva betyr egentlig ordet påske (hebraisk: pesach)?

2. Når ble det bestemt at påsksøndag skulle feires første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn?

3. Den tidligste dato påskesøndag kan falle på, er 22. mars. Dette inntraff sist i 1818. Når vil dette skje neste gang?

4. På hvilken dag i påskeuken ble natt­ verden innstiftet?

5. Jødene feirer også påske, men de feirer selvsagt ikke Jesu død og oppstandelse. Hva feirer egentlig jødene?

6. Jødene spiser usyret (ikke gjæret) brød i påsken. Hvorfor gjør de det?

7. Det såkalte «påskeopprøret i Dublin» fant sted i påskeuken 1916. Hva dreide dette opprøret seg om?

8. Et annet «påskeopprør» skjedde i Norge i 1958. Hva var bakgrunnen for dette opprøret?

9. Den første europeer ankom Påskeøya (i Stillehavet) påskesøndag i 1722. Hva het mannen og hvor kom han fra?

10. Hva er det offisielle språket på Påskeøya?

11. Hvem har skrevet arbeidersangen «Seiren følger våre faner?»

Løsning Påske Quiz 1. ”Å gå forbi” 2. Kirkemøtet i Nikea i 325 3. I år 2285 4. Skjærtorsdag 5. Jødene feirer påske til minne om at de ble befridd for slaveriet i Egypt for mer enn 3000 år siden 6. Det er til minne om at utreisen fra Egypt (Exodus) skjedde så raskt at brøddeigen ikke rakk å heve seg før de måtte dra 7. Det var et mislykket forsøk på å opprette den irske republikken. Opprøret ble slått ned i løpet av noen dager.

Lederne ble stilt for krigsrett og flere av dem ble henrettet 8. Et flertall av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter underskrev påsken 1958 en resolusjon som tok avstand fra at Vest-Tyskland skulle få atomvåpen 9. Den nederlandske oppdageren Jacob Roggeveen.

10. Påskeøya hører til Chile og det offisielle språket er spansk 11. Arne Paasche Aasen (1901-1978)

36 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2016

God Påske

Løsningen finner du på side 46

Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no PROTE STERTE GRUNN EIERE PÅ

MÅL

STJELE TANDRE

NØFFE

Anne Nesland Gundersen

PASTA RETT

FE

ROT

ELV

NEDBØR

TEGNE SERIE FIGUR

FLYT TET TIL MYRENE

FUGL OMRÅDE

FERSK

VÅPEN

RETNING

ULIKHET MO DERNE

STUMP PURKE

SAGN KONGE

KLO GNÅLE

LEVERE

FOR TIDEN

ÆTT

MIDT DEL

TOPP

SNUTE TØRKET DRUE

LEGE I ORDEN

REPLI SERE

VEKST NESTEN BLINK

VALØR

BRUTAL TALL

TÅR MEDGIFT PRO NOMEN BÅL

SAMD EN GYNT

UTLØP BLANDE UT

FINT

PADLE SPESI ELT

DEBUT PLATA TIL ASK PLATE GRET TEN

MINE

OVER GANGER

PÅ NORSKE FLY

STOFF

OFRE MÅL

VARM

BRENNE

TIL VAKKER STREK HALTE KELIG

FARTØY ØDE LAGT

VRI

SKRED

IGNO RERE

ATOM

RE KLAME PJOL TER

FIL

GRUS

RASK TONE

DAME

KOSELIG

PÅSKE FRUKT

ØR STED HELLIG

OVER FALLE

MALER

PARTI

HODE PLAGG FASE

TEVLING ELTER

DEN YNGRE KALL

FISK

INDISK BRØD BIL MERKE

PRO NOMEN OM DØMME

HØYDE

ROM

FOR BUDT

RETNING SKUE

ENSLIG

PLATE FRYSER

PREPO SISJON

FISK TEKKE

RELI GION

" TALL ERKEN "

HAST

MERK

DRIKK TELE

TROL LET

KASUS URETTEN

PÅSKE SJOKO LADE

SVAR

TANKE SOLGUD

HELLAS

LAST

SKRY TET

KJØRE TØY

SIKT MOBBE

PIKE NAVN KRYPING BE HOLDER

ARTE

PIKE NAVN

NORD MANN FIRMA

AVE NYER GROV

BIBEL NAVN

UKJENT

UTROP BAKKE

TALL

GRUNN STOFF

DRIKK

BEVE GER

ER #BLINK

MØTTE ANTA

KVELD

BLÅØYD

YTRE

ODDE

MØBEL

SKAL RUSTES OPP

TENNER

ASIATER

RATT

DEN ELDRE

REKKE

37

KO k k e n G ei r Matelskeren Geir Jacobsen fra Tromøy er utdannet kokk og har jobbet med mat siden 1984. Til daglig er han driftsleder for stor­kantinen på Sam Eyde Videregående skole. Kokken Geir har sin egen blogg, og deler gledelig sine oppskrifter med Arendals Tidendes lesere.

Påskefeiring

Mat og tradisjoner Der er mange tradisjoner b ­ undet opp mot påsken. Feiringen er for mange den ultimate feiring. Alt fra den kristne feiring, bøker og filmer, med mord og mysterier. I Europa feires det på mange ulike måter, ofte preget av lokale tradisjoner.

I Hellas er påsken den viktigste høytiden i Den gresk-ortodokse kirke. Det er også en viktig del av grekernes ­nasjonale ­identitet. Gudstjenester holdes morgen som kveld. Ettersom grekerne er gresk-­ ortodokse, og følger den julianske kalender, vil til tider påsken ikke alltid sammenfalle med påsken vi har i Norge.

Det kan variere så mye som tre uker. I Tyskland feires det forskjellig i ulike deler.

De sydlige deler er katolske. I nord er de mer protestantiske.

Påskeegget har stor innflytelse i Tyskernes feiring. I tillegg til at barna får fulle påskeegg, deles håndmalte påskeegg med venner og familie. På selve påskeaften, spises egg som er malt grønne.

Polen er et katolsk land. Her er påskehøytiden viktig. Gjennom hele uken, holdes det gudstjenester. Langfredag er spesielt betydningsfull. En tradisjon er at de tar med seg mat i kurv til kirken.

I kurven finnes mat som, brød, salt, pepperrot, sjokolade og andre ting som er godt. Andre påskedag, starter også med en tradisjonsrik skikk. Gutta står tidlig opp og overrasker jentene ved å sprute kaldt vann på dem, mens de roper «smigus – dingus» Dagen er kjent som Våt mandag.

Norge har også lange tradisjoner. Norge har lengre påskeferie enn noe annet land i verden. Vi tilbringer gjerne påsken på fjellet, med kjente ting som appelsiner og Kvikk-lunsj i sekken på skitur. Særnorsk er også påskekrimmen. Ingen andre steder leses der så mye om drap og forbrytelser i påsken.

Ellers i Norge, spiser vi mye egg.

Lammesteken er også godt innlemmet i våre tradisjoner. Appelsinen ­symboliserer solen. Samme gjør plommen i egget.

Ellers i påsken spises en del ribbe, pinne­ kjøtt, skinkestek, og bayonne­ skinke. Dette hører jo også til julen. Vi liker å kose oss med mat, gode venner og familie, samt krimmen.

Italia, rettere sagt Firenze, har en spesiell tradisjon, kjent som Scoppio del Carro.

Første påskedag fylles en stor vogn med fyrverkeri, for deretter å bli trukket gjennom byens sentrum av hvite okser.

Fulgt av en parade med feststemte folk, utkledd i middelalderklær.

Vognen føres til Piazza Duamo, domkirkeplassen, for så å bli påtent. Heftig feiring med knall, eksplosjoner og flotte farger.

38 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2016

Mat, der lam er brukt, har lange ­tradisjoner rundt om i verden. Lammet er brukt flittig, fordi lam spises av flere religioner. Lammet har bibelske ­tradisjoner. I Norge, spiser vi lam, ofte fylt eller spekket med hvitløk og rosmarin, og tradisjons­rik garnityr som poteter, rosenkål eller andre gode grønnsaker.

I år, ut med rosmarin – og inn med krydderblandinger fra Midtøsten.

Påskelammet, med oppskrift fra ­tradisjonens opprinnelsessted, Midtøsten. Lam kan spises av muslimer, kristne og jøder.

Arabisk lamme­lår med hummus, salat og pita brød Ingredienser: 8 personer: 1 lammelår, ca. 2,5-3,0 kg.

1 ts. sort pepper 1 ts. kardemomme 1 ts. spisskummen 1 ts. gurkemeie (eller safran) 1 ts. salt 1 ts. kanel 6 båter hvitløk, finhakket ½ l. yoghurt naturell 1 ss. tomatpuré 4 ss. olje

Slik gjør du:

ss. av hver). Følg kokeanmodning på byggrynet. (Porsjonsberegning og koketid)

Lammelår kjøpes frossent, eller om du får ferskt. Sett stekeovnen på 150 grader. Bland sammen yoghurt og alle krydderier, hvitløk, tomatpurè og olje. Smør 3/4 av blandingen på lammelåret. Lammelåret legges så i langpanne. Ha over folie, sett låret i stekeovnen. La det steke i ca. 2 1/2 timer. Kan ta lenger tid. Ta av folien den siste 1/2 timen. Rosa stek - 70 grader. Godt stekt ca. 75-78 grader.

Hakket frukt og rødløk freses.

Tilsettes byggrynet når det er ferdig. Krydre opp med litt kanel, gurkemeie, kardemomme og spisskummen. Ellers serveres retten med fargerik salat, hummus og hjemmelaget pitabrød.

Til steken, serveres der byggryns­ris med hakkede rosiner, tørket aprikoser og rødløk i terninger (3

Traff godt kryddersmaker og hummus. En herlig vin fra Spania, Rioja.

Vin anbefaling: Baron de Ley Grand Reserva 2008 – nr 3377901 – kr 229,-

Hummus Ingredienser: Godt til dipp, salat, middager og som pålegg på pitabrød.

Her kommer oppskrift på lammelår med mange flotte smaker og godt tilbehør. Tar også med en oppskrift på det vi i Norge spiser mye av. Egg, Kvikklunsj og appelsin. Kaller desserten for Påskedrøm.

Forrett kan være noe så enkelt som eggerøre med røkelaks og dampet asparges. Ingen oppskrift der. Håper det smaker.

God feiring alle lesere, og husk: «Det er ingen skam å snu». Lag det gode norske om du ikke ønsker å krydre opp påsken.

4 personer: 1 kopp kikerter ¼ kopp sitronsaft 2 fedd hvitløk 3 ss. Tahini (sesampasta), alternativt kan litt olivenolje ­ benyttes. Saltes etter smak.

Slik gjør du: Bland kikertene, bløtlagte og kokte, eller fra boks - med tahini, hvitløk og sitronsaft i en foodprocessor.

Smaken skal være lett syrlig.

Ha litt salt og pepper om ønsket.

La hummus stå i kjøleskap til den er avkjølt. Husk å dekke til med plast­ folie, da hvitløken vil lukte godt.

39

Fargerik og smakfull salat

KO k k e n G ei r

Ingredienser: Her er der mange herlige farger og smaker.

Påskedrømm

8 personer: 4 selleristenger 1/2 agurk 1/2 gul 1/2 rød paprika 2 gulrot i skiver 1 pk. aspargesbønner Saften av 1 middels sitron.

Raspet skall Salt og pepper.

Slik gjør du: Kutt grønnsaker i grove biter. ­Gulrot og aspargesbønner kokes lett i 3-4 min. Kjøles lett ned.

Blandes inn avkjølte. Sitronsaft, raspet skall og krydder blandes inn til slutt.

Hjemmelaget pitabrød Ingredienser: Ca. 8 pitabrød: 0,25 ltr. lunkent vann 0,5 kg. hvetemel 25 gr. gjær, eller 1/2 pk. tørrgjær 1 ts. salt 4 ss. olivenolje

Slik gjør du: Rør gjæren ut i vannet. Ha i salt og olje. Tilsett hvetemel litt etter litt.

Eltes til deigen setter seg godt og slipper bollen. Eltes for hånd, må arbeide med deigen i ca 10 min.

La heve i 1/2 time. Kjevles ut til 1/2 cm. tykkelse. Stikkes ut i like emner. Etterheves i ca. 15 min.

Stekes på 225 grader i ca. 6-7 min.

Ingredienser: 8 personer: 4 egg 4 dl. kremfløte 5-6 gelatinplater, butikkkjøpte 1 kork natreen søtningsmiddel 1 ss. kanel 4 kvikk lunsj 3 appelsiner. Fileter skjæres ut av ­appelsinene Saften av 1 appelsin.

1 ts maldon, eller fingersalt.

8 dessertskåler eller 1 stor skål

Eggedosis av eggeplommer og natreen.

Om ikke natreen, sukker til søt nok eggedosis. Krem piskes. Kvikk lunsjen hakkes.

La det være sjokolade igjen til pynting.

Slik gjør du:

Appelsin skrelles. Fileter skjæres ut. Båter.

16 fileter igjen til pynt. Saft av a­ ppelsiner skvises ut. Saften av til ­sammen en ­appelsin, brukes til å smelte gelantin i.

Krem, eggehvite og egge­dosis b ­ landes.

Tilsettes kanel, sjokolade og appel­sin­ fileter. Gelatin røres godt inn.

Ikke pisk for hardt. Kremen kan da dette noe. Settes kaldt til desserten stivner lett.

Pyntes før servering. Herlige smaker.

Legg gelatinplater i kaldt vann i ca. 7-10 min. Skill eggeplomme fra hviter. Pisk eggehvite med litt salt. Stivner fortere.

Vinanbefaling: Toso Moscato Spumante – nr. 1009201 – kr 81,90. Herlighetene nytes med familie og gode venner.

40 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2016

Tromøykokk skal arrangere kokkekurs i italia Til høsten skal Geir Jacobsen fra Tromøy, også kjent som «Kokken Geir», legge til rette for gastronomiske opplevelser gjennom et weekendkurs ved Nizza Monferrato.

LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

Tromøykokken, som også er matskribent i Arendals Tidende, er spesielt interessert i Italiensk mat. Han har gjennom flere år gjort seg kjent med tradisjoner ved det eksotiske kjøkkenet i landet.

Lokal råvarer

Til høsten setter han nesa mot Italia og til området Nizza Monferrato der han skal ta kursdeltakerne med på en reise i det Piemontesiske kjøkkenet.

– Som et ledd i min kokkehistorie har jeg inngått et samarbeid med Bella­ piemonte, og det er i den forbindelse at jeg skal holde kokkekurset i oktober, forteller han til Arendals Tidende.

På weekendkurset får deltakerne bli kjent med italienske smaker satt sammen av Jacobsen, der han blant annet tar mat­ elskerne med til byens lokale marked for å kjøpe inn råvarer til matkurset.

– Deltakerne får bo vakkert og stilfullt på Villa Bella Piemonte i et fantastisk område. Her ligger alt til rette både for gode matopplevelser og til en weekend som du sent vil glemme, mener kokken.

Begrenset antall

Han påpeker at det kan lønne seg å være tidlig ute med å melde seg på.

– Vi har et tak på 16 deltakere, og tidligere erfaringer tilsier at slike matopplevelses­reiser er svært populære.

41

PÅSKEKRIM

På dypt vann Konrad Ågesen hadde ikke tenkt å krabbe i penalet på mange år ennå. Likevel var han kraftig irritert da han brettet sammen Arendals Tidende og smelte avisa i bordplata så innholdet i det overfylte askebegeret flagret utover.

Av: Guttorm Eskild Nilsens

Politikerne borte i Arendal ville legge ned kjøkkenet ved Flosta bo- og omsorgssenter og la beboerne spise plastpakket nattgammel frokost! Snart var det vel full sentralisering og tvangsflytting!

Konrad ville helst tilbrakt støvets år på Narestø, som var det andre alternativet da Flosta kommune skulle bygge gamle­ hjem på 1950-tallet. Herredsstyret hadde i stedet valgt Vinkollvika ved Kilsund.

Der aktet Konrad å bli boende inntil han skulle flytte til kirkegården ­vesterpå Flosterøya for godt. Heldigvis hadde ­Asbjørn Karl Olsen skrevet leserinnlegg og protestert. Selv om Konrad aldri hadde stemt Arbeider­partiet, skulle han ­sannelig ringe Olsen og si seg h ­ jertens enig! Når bare han hadde fått kjøpt ny mobil­telefon på Elkjøp i Fjærkleivene.

Dagen før ­ hadde han lent seg over ­esingen for å fange ­brillene som var ­ramlet i sjøen, og t­ elefonen i bryst­lomma var gått samme veien med et «plopp!».

Konrad helte den siste ­skvetten med lunken kaffe i vasken og feide sigarett­ sneipene opp i askebegeret igjen.Han hadde ikke tid til å late seg som en annen badegjest! Selv nå, midt på sommeren, var det mye som måtte gjøres med fyrlyktene. Rustpikking. Et malingstrøk el­ler to. Ettersyn av alle bevegelige deler.

Konrad bodde innerst i Sundkilen. Han hadde oppsyn med fyrlyktene i distrik-

tet. Først skulle han til lykta på Kvaknes.

Han greip den flekkede sixpencen på hatte­hylla, og gikk ned i kjelleren etter verktøy­kassa. Han låste kjellerdøra etter seg, og la nøk­kelen under målsteinen ved ste­mors­­blomstene. En halv times tid seinere tøffet han forbi butikken ved Strømsund. Lettkledde sommergjester i alle aldre og fa­songer lastet sprekkeferdige bæreposer oppi plastbåtene. Det klirret i grønne og røde pilskasser.

Konrad vinket til Tvedestrandspostens tidligere redaktør Nilsen, som var på el-sykkeltur og hadde kjøpt iskrem av Marianne. Nilsen hadde de siste par åra blandet Konrad inn i flere mordsaker.

Han var på nippet til å svinge innom brygga for å si Nilsen et par alvorsord,

42 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2016

da sistnevnte traff Ole Gjermundsen som sikkert hadde postet et nytt leserinnlegg. Ole var gutt som kunne skrive!

Med få setninger fikk han sagt mangt et ­ sannhetens ord både til ordfører ­Halvorsen og rådmann Danielsen.

Jonas Gahr Støre tøffet forbi i Borøy-­ sjekta si, mens Konrad kløv opp l­ eideren til fyrlykta på Kvaknes. Det spisse, gule taket lignet en kinesisk kulihatt. ­Flammen i parafinblusset var knapt ­synlig i sollyset. Likevel var den god nok i vinterstormene. Ikke få sjøfarende kunne takke fyrlyktene for at de hadde fått skuta vel i havn. Først sjekket Konrad at rotoren med blenderne sveiv fritt. Den ble drevet av varmlufta fra parafinlampa og sørget for blinkene i de forskjellige sektorene.

God Påske

Deretter stod linsene for tur. For å få glasset ekstra blankt, brukte han sprit.

Han tok en durabelig støyt akevitt, pustet på glasset så det dogget, og gnikket med bomullskluten. Ofte måtte behandlingen gjentas flere ganger, før han var fornøyd.

Det var hyggelig å stå i fyrlykta og ­kikke på trafikken. En fritidsbåt med to ­personer om bord kom østfra. Føreren satte kursen mot Teistholmene. Konrad lurte litt på hva de skulle der, men kom

til at de ville forsøke fiskelykka i brådy­ pet mellom de stei­le klippene. En all­ styrendes heksegryte når høststormene ras­te, men en god fiske­plass. Konrad grep kikkerten, stilte skarpt og lot blikket gli over varme svaberg med spennende framspring. Sammenlignet med ­dagens badenymfer, hadde jentene i hans egen ungdom solt seg fullt på­kledd. En av distriktets frimenigheter hadde vært sterkt imot at jentene skulle la moralen fare ved å iføre seg shorts, i stedet for

tekkelige kjoler. Da forstanderen inviterte til utflukt for ungdommen, skrev han i annonsen: «Jentene møter vennligst uten bukser.»

Konrad så ut mot Møkkalasset. Som gutt­unge hadde han drømt om å bli fyr­mester der. Det ble med drømmen.

Konrad ­hadde i stedet mønstret som maskingutt.

43

PÅSKEKRIM Da han begav sjøen for noen år siden, hadde han vandret ned fallrepet iført chief-uniform. Møkkalasset ble skutt i stykker av engelske fly i 1945, og auto­ matisert og avfolket i 1946. Nå håpet han at Høye G. Høyesen & Co. i Møkkalassets Venner ville lykkes i å bevare dette viktige kulturminnet.

jeg tilbake hit, mens Ålaff gikk i land for å bruke kastestanga fra svabergene.

Sylviane snakket etter tur med ­slektningene og vennene til Vågvik. Det var lite å hale ut av dem. Ursula Vågvik virket ikke sønderknust, men det var vel bare et tidsspørsmål før reaksjonen ­meldte seg. Noen materiell nød ville hun ikke lide hvis det verst tenkelige var skjedd. Gjennom et åpent vindu i ei av hyttene, hørte Sylviane nyhetene fra NRK Sørlandet. Hovedoppslaget var mannen som var meldt savnet i skjærgården ­mellom Arendal og Tvedestrand.

– Sommergjestene har sannelig ikke store tålmodigheten! gryntet Konrad da alle linsene hadde fått en god omgang med klut og akevitt, og humøret var stigende.

Han fanget plastbåten med k­ ikkerten.

Nå forsvant den i stor fart bort fra ­Teis­tholmene. Kjølvannsstripa ble ­liggende som en strek etter båten, før bølgene spiste opp skumvirvlene. Konrad stusset. Kunne han ha tatt så feil..?

– Olav Vågvik ble sist sett da han dro ut for å fiske, sa lensmannsbetjent ­Sylviane Olsen.

Hun var født og oppvokst på Øttæbø og hadde dialekten i behold. Hun ­snakket med skipsfører Magnar Oppdal på redningsskøyta «Inge Steensland» i ­ ­Arendal. Den skulle i første omgang ta et sveip sammen med politibåten. ­Dersom politiets bevilgninger hadde rukket til å fylle bensintanken. Antakelig var den middelaldrende bedriftseieren Olav ­Vågvik gått i land på en holme, eller blitt med kjentfolk til ei eller ­annen hytte. ­Sylviane sukket. Hadde folk brukt fornuften, ville man unngått mange leiteaksjoner. Da Vågvik et par timer senere fremdeles ikke var dukket opp, mente lensmann Kjell Hansen, som var utkalt fra Tvedestrand, at tida var inne til å varsle Ho­vedredningssentralen. Det var om å gjøre å få saumfart den aktuelle kyststrekningen raskest mulig. Lensmannen trakk i trådene, mens Sylviane reiste ut til Vågvik-familiens feriested i Sildvika. Olav Vågvik var innehaver av det velrenommerte Vågvik Transport AS. Daglig hadde selskapet flere titalls trailere på norske og utenlandske veier. Han var en kjent sommergjest i distrik­tet, og godt likt av de fast­boende naboene.

– Olav skal på død og liv ut på egen hånd. At han aldri lærer! utbrøt Vågviks kone Ursula. Den tyske aksenten var svak, islettet av bebreidelse sterkt.

Sylviane hadde mange ganger gått søndagstur til Vågviks landsted når det ikke var folk der. Fire som­merhus og ei sjøbu lå ved småbåthavna. Den var skjermet fra Skagerrak med en k­ unstig molo. To hurtiggående båter lå ved brygga og en seilbåt lå på svai på bukta.

Vågvik hadde hatt pen­ger å investere mens det ennå var mulig å få kjøpt slike perler. Nå midt i fellesferien var stedet befolket av Vågvik-ekteparets to døtre Kari og Reidun, med tilhørende sviger­ sønner og masete unger. I gjestehyttene var noen venner generøst inn­kvartert. I løpet av de neste par timene fikk lensmannsbetjent Sylviane Olsen bruk for alle tyskkunnskapene hun hadde ervervet seg under kateteret til Jarl Helge Standal på Moland ungdomsskole. Fra det tyske firmaet Europeische-Route GmbH var nemlig direktø­ren og tre av hans venner kommet til Sørlandet for å fiske.

– Direktør Heinz Heineman var det siste som så min mann i live, sa Ursula Vågvik.

– Ja, ganz richtig. Vi dro vest­over for å fiske der Dorsch. Etter et par timer dro

44 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2016

Sylviane var akkurat kommet tilbake til lensmannskontoret, da telefonen ringte.

– Hallo Sylviane! Nå skal du høre…

– Det passer veldig dårlig nå, Konrad.

Kan du ringe meg i morra?

– Nei, dette er sjefsviktig! Jeg så ei plast­jolle med to personer som plutselig var blitt til bare én person. Det var ute ved Teisth…

– Hvor mange linser har du pusset i dag, Konrad? Eller har du vært i­nnom Eldrup på Staubø Kultursenter og ­ ­drukket vin?

Lensmann Kjell Hansen kom i kontor­ døra og gjorde tegn til at han ville snakke med betjenten.

Sylviane viftet sjefen av.

– Det låter utrolig, men jeg vil ikke avfeie dette som vrøvl, sa hun til Hansen noen minutter seinere.

– Hvem var det som ringte?

– Konrad Ågesen. Han fortalte…

– …om hallusinasjoner i akevitt-tåka?

Den skrullingen i Sundkilen kan ikke tas alvorlig!

– Jo, denne gangen tror jeg vi må det. Konrad kan faktisk uforvarende ha dumpet opp i løsningen på saken.

– Vel, du får skaffe en dykker. Gi Ågesen beskjed om å møte oss ved Teistholmene, konkluderte lensmannen.

Sylviane bladde gjennom kontaktlista og fant telefonnummeret til M/S «Baus».

Etter et par-tre ringesignaler, fikk hun svar. Selv om Hansen stod et par me­ter unna telefonen, hørte han høre dunkene fra den store semidieselen. Lensmannsbetjenten satte skipperen raskt inn i

God Påske situasjonen og spurte om han hadde dykkerutstyret sitt om bord.

– Ligger klart med fulle flasker under dekk! Vi er akkurat på vei inn Kilsund med noen pensjonister som har vært på tur.

Halvannen time seinere kjente Konrad Ågesen dykke­ren rykke to ganger i nylon­ tauet som forsvant ned i dypet. Han hjalp lensmann Hansen med å hale inn. Kort etter lå Olav Vågvik livløs på dekket om bord i «BAUS». Han var utvilsomt drept med et kraftig slag i bak­hodet. Rundt beina hadde morde­ren surret fast en dregg, slik at li­ket skulle synke rett til bunns. Dreggen var sammenleggbar, og kunne godt vært brukt som mordvåpen.

Et kraftig slag bakfra av dette støpejernet, ville ingen overleve.

– Vi har funnet den savne­de personen.

Nå må vi i stedet lete etter en morder, fastslo Hansen betenkt.

– Han er. . . myrdet?

– Ja. – Men det er jo aldeles me­ningsløst!

Min mann hadde ikke en eneste uvenn.

Og hvem i all verden skulle gjøre noe slikt her nede i fredelige Flosta? utbrøt Ursula heftig.

Nettopp det spørsmålet må vi ha svar på, tenkte lensmanns­betjent Sylviane Olsen for seg selv, før hun fortsatte der sjefen slapp: – Vi har allerede bedt om hjelp fra Kripos. Ingen av dere må forla­te Sild­ vika uten tillatelse fra oss. Slik saken har utviklet seg, er det nødvendig å avhøre samtlige til­stedeværende, sa Sylviane.

– Betyr det at vi er mistenkt? spurte den ene av Vågviks sviger­sønner skarpt.

– Foreløpig er det bare snakk om rutine­messig etterforskning. Vi har ingen mistenkte, forsikret lensmann Hansen.

Ambulansen sto på Staubøbrygga og ventet da «BAUS» nådde land. Den døde ble lagt på båre og kjørt til obduksjon.

Med Sylviane, Hansen og Konrad som passasjerer, satte «Baus» kursen mot Vågviks feriested.

– Olav Vågvik er kommet til ret­te, slo lensmannen fast med ord­valget og ansiktsuttrykket han pleide å bruke i embeds medfør.

Ursula Vågvik oversatte raskt for sine tyske venner.

– Um Gottes willen, wie hat er…?! utbrøt Heinz Heineman.

Han begrenset brått temperamentet da fru Vågvik send­te ham et irettesettende og engs­telig blikk. Hun spurte med gråt­ kvalt stemme: – Er… er Olav i god behold?

Hansen kjente seg forlegen over at han ikke hadde vist tilstrekkelig takt og tone til å unngå dette opptrinnet.

– Dessverre. Det gjør meg vondt å måtte fortelle at din mann er død.

Fru Vågvik gjemte ansiktet i hendene og hulket. Litt nø­lende la Heineman armen om skulderen hennes.

Sylviane gikk ned til moloen. Konrad stod i framme i baugen på «Baus» og ­pekte på en av plastbåtene. Hun gikk om bord og studerte en taukveil. Da hun kom opp på brygga igjen satte hun seg på benken utenfor sjøbua. Hun la blokk og penn ved siden av seg, og fant fram telefonen. Hun hadde to utenlands­ samtaler. Ti minutters tid seinere trakk hun lensmannen til side og vinket til seg gamlechiefen.

Hansen vendte seg mot de tilstede­ værende og gikk rett på sak.

– Jeg regner med at saken alle­rede er oppklart.

Sylviane nærmet seg ubemerket den ene tyskeren bakfra, mens hun løsnet hånd­ jerna fra beltet.

– Heineman, du er anholdt, mistenkt for mordet på Olav Vågvik.

– Was – sind Sie verrückt, mann?! ropte tyskeren, samtidig som Sylviane låste fast håndleddene hans.

– Heinz, jeg sa jo at. . . gispet Ursula Vågvik.

– Maul halten! Hold kjeft! Den idioten har over­hodet ikke bevis for en slik på­ stand!

Lensmannen kremtet og fort­satte: – Jeg må dessuten si at vi har sterk grunn til å tro at Olav Vågvik har vært utsatt for en krimi­nell handling.

Lensmanns Kjell Hansen beholdt roen.

– Du står deg best i å tilstå at du slo ihjel Olav Vågvik, og senket liket på dypt vann mel­lom Teistholmene.

De øvrige hørte vantro på det som ble sagt.

– Men hvordan har dere avslørt at far ble . . . myrdet? spurte Kari.

– Det var Heineman som avslør­te seg selv, sa Sylviane.

– Da vi fortalte at Vågvik var ­kommet til rette, utbrøt han: «Wie hat er…! – Hvordan klarte han…». Kun ­morderen selv ville i ren ubetenksomhet og ­forbauselse finne på å spørre hvordan Vågvik hadde kommet til rette etter å ha blitt senket på dypt vann. Det hjalp ikke at fru Vågvik i neste sekund stilte det «riktige» spørsmålet, nemlig hvorvidt ektemannen var funnet i live.

Sylviane så bort på Heine­man, som fremdeles sto trassig. Så henledet hun forsamlingens oppmerksomhet på den eldre mannen som sto litt bortenfor.

– Jo, jeg er sikker på at det var ham jeg så, fastslo Konrad.

– Jeg kjenner igjen båten ved moloen også. Fra Kvaknes så jeg den kjøre inn mellom Teistholmene med to p ­ ersoner om bord. Da den en stund seinere forsvant videre vesterover, var det kun én person i båten.

Sylviane fortsatte: – Det ligger et avkuttet dreggtau på tiljene. Ingen dregg. For å gjøre bildet komplett, kan jeg føye til at mine k­ olleger i det tyske politiets økonomiavsnitt ikke trengte mer enn fire minutter for å bringe på det rene at Heinz ­Heinemann etterforskes for grov økonomisk ­kriminalitet…

Konrad Ågesen betraktet Ursula ­Vågvik. Drømmen om å dra tilbake til ­Tyskland som en rik kvinne sammen med ­Heinemann, hadde lidd totalt forlis.

Konrad greip seg selv i å synes litt synd på henne, men ristet av seg tankene og utbrøt: – Hvis herskapet tillater, mønstrer jeg av etterforskningen. Jeg har flere linser som må pusses!

Flere krimnoveller med lokalt tilsnitt finner du i Guttorm Eskild Nilsens novellesamling «Døde fiskere trekker ikke teiner» som nylig ble lansert under Hans Olav Lahlums krim­festival i Tvedestrand, utgitt av Bokbyen Forlag.

45

Lgjennom ei ut din hytte NOVASOL! • Lokal representant • Servicekontor i Norge • Gratis markedsføring • Hytter ved fjord og fjell • Positiv utvikling • Forsikring

Eu fer rop ieh as s usf tør orm ste idl er

Løsning påskeQuiz Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no PROTE STERTE GRUNN EIERE PÅ PASTA RETT

P

MÅL

STJELE TANDRE

ELV

N E

I

S E N G MØBEL

N

KVELD

N E A

E DRIKK

FLYT TET TIL MYRENE

T

FUGL OMRÅDE

L E E R LAST

SKRY TET

ROT

RETNING

PLATE FRYSER

N E S

MØTTE ANTA

T R A F F

T E

R

KASUS URETTE N

AVE NYER GROV

N Y I

N N

C D N

PREPO SISJON

SKRED

OVER GANGER

1062_0216 Indlejnings ann 122x181.indd 1

HØYDE

LEVERE

I

KOSELIG

REPLI SERE

O B S

novasol.no • huseier@novasol.no • 21 99 90 00

VÅPEN

FISK

A V

MALER

KRYPING BE HOLDER

I PRO NOMEN OM DØMME

G R

E

R

V

" TALL ERKEN "

TOPP

P

V

D U

R Å

B A N E I

PLATE GRET TEN

E P

VRI

R A S

A

B R U E R REKKE

MINE

PÅ NORSKE FLY

OVER FALLE

RE KLAME PJOL TER

I

L N

K Ø

T V

RELI GION

RETNING SKUE

SIKT MOBBE

D E U T KLO GNÅLE

E M

I

K

S

I

L

ROM

L

FOR BUDT

ULIKHET MO DERNE

I

T A B U INDISK BRØD BIL MERKE

P

HODE PLAGG FASE

N N E I

G

ATOM

R O

I

E

R

OFRE MÅL

G

I

VARM

H E T

STOFF

M S ASIATER

RATT

I

N A V D R

O E

GRUS

PÅSKE FRUKT

A

S K R A P PRO NOMEN BÅL

I

TÅR MEDGIFT

S U P

D E R E O N

E D E L T FARTØY ØDE LAGT

PARTI

L U E R

N E S E ØR STED HELLIG

J

SAGN KONGE

N E G L

LEGE I ORDEN

VEKST NESTEN BLINK

N A N

O D D S

SNUTE TØRKET DRUE

R A N E

I

S

MIDT DEL

PADLE SPESI ELT

V

N E

FISK TEKKE

K L A N

FINT

K

PIKE NAVN

I

T R O

S N E TEVLING ELTER

DRIKK TELE

U R T

N D E D A

I

I

ÆTT

E N

PÅSKE SJOKO LADE

M E L K

S E N

I

ARTE

S

S

P R

T SVAR

RASK TONE

K V

D R E

UKJENT

V A N

O L A

STUMP PURKE

BLÅØYD

F O R VALØR

SAMD EN GYNT

UTROP BAKKE

TANKE SOLGUD

U F O P T

G O Y A

B L

I

FOR TIDEN

DAME

BRUTAL TALL

T

O D A

TROL LET

T

DEBUT PLATA TIL ASK

U E R

PIKE NAVN

J R

DEN YNGRE KALL

O B

A L E N E

Å S

TALL

NORD MANN FIRMA

HELLAS

HAST

K N ENSLIG

I

I

ER #BLINK

G A T E R

A U L

L U N FIL

N

O R R E

D A T

S E R

MERK

GRUNN STOFF

TEGNE SERIE FIGUR

H

A N N E KJØRE TØY

YTRE

ODDE

U N O T E

I G

Anne Nesland Gundersen

Y R

NEDBØR

R O S E N FERSK

SKAL RUSTES OPP

TENNER

R Ø R

F O R

BIBEL NAVN

BEVE GER

NØFFE

L A S A G N E A L T

FE

T

UTLØP BLANDE UT

IGNO RERE

L

O S

D

BRENNE

S V

TIL STREK KELIG

VAKKER HALTE

P E N

I

N D E R E

R O R

DEN ELDRE

S R

K U L T U R S K O L E

19-02-2016 13:06:27

Arendal Elektro AS Alt av installasjoner for bolig, næring og industri.

Tlf: 98 89 89 70

post@arendalelektro.no

Annonse?

annonser@arendalstidende.no

Arendal Begravelsesbyrå

Byglands Begravelsesbyråer Tlf. 37 01 02 51

Et rimelig og verdig alternativ.

Randi og Knut R Bygland

www.byglands.no

TAKSTMANN

Roy Paulsen Uavhengig kontrollør Jens Gjerløwsvei 14 4841Arendal

tlf. 915 85 038 www.roypaulsen.no

46 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2016

kunngjøringer

Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

• • • •

Hva kan vi hjelpe deg med?

Sanering / forebyggende

• Husbukk • Biller Stokkmaur • Duer • Veps Maur • Fluer • Mus Borebiller • Sopp og råte • Rotter Kakerlakker Ellers alt innen skadedyrkontroll Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 90 / 906 57 906 For gratis og uforpliktende befaring

Bilredning Sør AS 37 03 39 00 47