Arendalstidende 20160422 000 00 00 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

Arendals Tidende magasin

HELG Uke 16 - 2016 - Nr. 29 - 11. 책rgang

Pris: 20 kr

Signalbygg i Barbu SIDE 6-13

LEDER / INNHOLD

LEDER HISTORISKE ARENDAL:

Sitt, dekk, bli! Menneskets firbente bestevenn er noe de aller fleste av oss har et forhold til. Et forbanna forhold, for hund er noe nordmenn elsker å hate på. De er forbanna på hundebæsjen som ikke plukkes opp, på naboen som ikke kan få den drittbikkja til å slutte å gneldre eller på den idioten som ikke klarer å få hunden til å slutte å pese og dra seg rundt i lysløypa. Tillater en skrave hundeeier seg å la bikkja løpe fritt kan det raskt bli månelyst. Fra 1. april er det båndtvang i Norge, og hunder skal ikke få lov å løpe fritt. Den viktigste årsaken til båndtvangen er hensyn til andre dyr og fugler. For enkeltpersoner som er bitt av hundeskrekken fremstår nok imidlertid trygghets følelsen som noe langt viktigere. En hundeholder har plikt til å sørge for at hunden ikke er til urimelig ulempe for folk, og naturligvis at den ikke skader noen. Hunder som peser av gårde i lysløypa og på turstiene kan for mange fremstå skremmende, og stramme bånd bidrar heller ikke til trivsel for verken hund eller eier. I dagens utgave av Arendals Tidende kan du få med deg noen tips til hvordan du kan gå frem for å lære både unge og gamle hunder å gå pent i bånd. Du kan også lese om den oppsikts vekkende kjedelige forklaringen på hvorfor det nye MacGregor-bygget i Barbu fremstår som en dominer ende moderne spydspiss inn i det Grete A. Husebø gamle trehus-miljøet. Ansvarlig redaktør

Hove slik det en gang var SIDE 38

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

gah@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Christensen Mob: 974 39 024

Selger Robin Johansson Mob. 41 66 04 53

lch@arendalstidende.no

roj@tvende.no

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172

ehe@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22 Trykk: Lasertrykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Mandag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no Forsidefoto: Esben Holm Eskelund. Illustrasjon: Rambøll Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 16 2016

AKTUELT:

Slik f책r du hunden til 책 g책 fint i b책nd

HELJEPRAT:

Midlertidig flyktning SIDE 18-19

SIDE 22-29

UKAS NAVN

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 16 2016

Hver fredag tar Arendals Tidende en prat med en aktuell person. Har du en idé om noen vi bør snakke med? Tips oss på post@arendalstidende.no

NAVN: STINE TAMLAG 26-åringen er utdannet musikalartist med bachelor i musikkteater. Hun kommer opprinnelig fra Klæbu, har bodd ti år i Bergen og studert i Oslo. Nylig tiltrådte hun som vikar som dramalærer ved Arendal kulturskole.

Tekst og foto LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

– Du bor egentlig i Oslo, hvordan havnet du som dramalærer i Arendal? – Min mor bor i Tvedestrand, så jeg er mye på Sørlandet. Det var kultur skolerektor Martha Marita Hansen som tok kontakt med meg og spurte om jeg kunne tenke meg en vikarstilling som dramalærer, så jeg ble på en måte «headhuntet». Jeg syns det virket veldig interessant, og hadde lyst til å prøve meg. – Hva blir den første oppsetningen med deg som lærer? – Det blir en musikal. De eldste skal sette opp en hel forstilling som heter «Kuler i solnedgangen» av Klaus Hagerup. Det er en westernforestilling der vi får møte steriotypen cowboy og dansejenter, og vi befinner oss i en saloon. Det blir spennende å jobbe fram denne fore stillingen, og jeg gleder meg til å se hva elevene har å by på. De aller yngste skal ha en visning med Hakkebakkeskogen, og de eldre skal også ha en visning med utdrag fra Grease, så vi har mye å jobbe med fremover. – Hva syns dramaelevene om å synge? – Noen syns det er gøy, mens noen er litt mer skeptiske, men jeg skal nok få de til å synge. Jeg var litt nervøs da jeg først skulle presentere dette for dem. Barn og unge kan være sjenerte når de møter nye lærere, men disse var veldig utadvendte. De ga av seg selv, improviserte og var ikke redde i det hele tatt.

– Hvilken bakgrunn har du? – Jeg har alltid vært interessert i drama, teater og musikaler, og jeg er nettopp ferdig utdannet musikalartist med bachelor i musikkteater. I tillegg har jeg gått et år drama og teatervitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Nå jobber jeg som frilanser, og det blir litt sjonglering fram og tilbake. Jeg jobber med familieshow på Color Line-båtene med kaptein Kid og er også produsent for en musikal som skal settes opp i Trondheim. – Hva er dine ambisjoner for dramaelevene ved Arendal kulturskole? – Jeg vil at dramaavdelingen skal bli litt mer synlig. Nå har jeg jo nettopp begynt, så jeg må kjenne litt på hvordan det er å jobbe med dem. Jeg vil at de skal bli sett og få vist seg ordentlig fram. – Har du selv stått på scenen? – Ja det har jeg, og jeg gjør det jo forsåvidt hver gang jeg er på jobb på Color Line. Jeg har bare vært ute i arbeidslivet i litt over et halvt år, så det er litt begrenset hva jeg har fått tid til ennå, men jeg kjenner at jeg har lyst å stå mer på scenen. Samtidig er det moro å jobbe bak sceneteppet og få lov til å regissere, så det er litt jatakk til begge deler. – Hva er din drømmerolle? – Jeg har egentlig ingen drømmerolle, og jeg er ikke så glad i hovedroller. Jeg

har mest lyst til å spille den morsomme litt rare birollen som er litt sær. – Har du noen fremtidsdrømmer? – Jeg har veldig lyst til å jobbe i BarneTV, det er noe jeg har hatt lyst til veldig lenge. Hovedmålet er kunne ha en jobb som frilanser og rett og slett bare være lykkelig. Jeg trives veldig godt med jobben min og får masse energi av det jeg driver med. – Hva gjør du på fritiden? – Den beste måten å slappe av på er håndarbeid. Jeg elsker å strikke og få lov til å være kreativ med hendene og lage ting. Det er min terapi. Ellers er jeg veldig glad i å reise og oppleve nye steder, og jeg var blant annet i New Zealand i januar og besøkte ei venninne. – Hva syns du om teatermiljøet her? – Jeg har fått inntrykk av at det er veldig bra, og har fått med meg at Arendal musikkteater nylig satte opp Trollmannen fra Oz, og det er moro. Jeg syns det er veldig bra det er fokus på musikaler, og jeg skulle ønske jeg hadde de mulighetene det da jeg gikk på barneog ungdomsskolen. – Hvilket inntrykk har du av Arendal? – Jeg har et veldig godt inntrykk, og det er en fin by med koselige restauranter og kafeer. Jeg syns i grunnen at alle sørlandsbyer er koselige og er glad for at mamma har flyttet ned hit.

SMALT: Den smaleste delen av bygget ender i en perfekt vinkel. Foto: Esben Holm Eskelund

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 16 2016

AKTUELT Strykejernet New York City har det. Tvedestrand har det. Arendal får nå sitt eget. ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Arkitekturen på den nordlige delen av MacGregor-bygningen, som er under oppføring i Barbu, er umulig å unngå å legge merke til. Enten du har bygget i siktlinjen hver gang du ser ut av vinduet fordi det er i utsikten din, eller du kommer kjørende eller gående nedover Møllebakken, fanger den skarpe vinkelen og de store glassfasadene oppmerksomheten. Det kan ved første øyekast være bare en kolossal kloss. Ved andre blikk kan det minne om et skip som ligger til kai. Det passer jo bra i historiske Barbu. Kan det likevel være at arkitekten har hentet inspirasjonen i Tvedestrand og fra New York?

Strenge føringer

Så spennende er svaret ikke. Verken internasjonale impulser eller lokal historiske ideer falt ned på tegnebrettet. Det lover sivilarkitekt Marius Egeland, mannen bak strykejernsformen som i disse dager bygges i Barbu, som en del av MacGregor-bygget. Sivilarkitekten jobbet i Rambøll frem til i fjor, selskapet som står bak prosjektet etter bestilling fra utbyggerselskapet J.B.Ugland i Grimstad og ledet arbeidet med å få på plass et fleksibelt kontorbygg som var tilpasset Arendal kommunes føringer. – Det er faktisk mindre spennende enn det kan virke som. Det er så enkelt at det er reguleringsplanen til kommunen

som er uhyre komplisert, sier Egeland. Det vitner også saksfremlegget politikerne i kommuneplanutvalget fikk på bordet i februar i fjor om. En lang rekke punkter er beskrevet for å tilfreds stille regelverket. – Det var en masse føringer på hvor du kan bygge ned til bakken og hvor du ikke kan bygge ned til bakken. Det er omtrent lagt inn i reguleringen, forklarer Egeland.

På sokkel

Han forteller at bakgrunnen for at strykejernformen kom på plass er at reguleringsplanen for området er på to nivåer. Den delen der det nå står en sokkel av betong med en stor metallform, dekket med glassfasader er regulert som nivå to. Planen legger opp til at det kan bygges i luften, men ikke fullt så mye på bakkeplan akkurat her. – Mac Gregor har et behov for 7 500 kvadratmeter og for å få det til måtte vi krage ut, sier han. Årsaken til glass- og metallbygget, som kan minne om et skip som ligger til kai, eller gi assosiasjoner til andre strykejernbygninger, har med siktlinjer og gateplanet å gjøre.

AKTUELT

BYGNINGEN: Mac Gregor-bygningen illustrert på sin riktige plassering på endetomten i Barbu. I strykejerndelen vil det i hovedsak bli kontorp

– Du kan godt si at reguleringsplanen presset frem et spektakulært bygg. Ugland var på hugget med en gang og tenkte på utkraging, men det er komplisert å bygge, sier han. Om ikke føringene hadde vært så strenge som de er, mener han det like gjerne kunne ha endt opp i en høyere bygning i traust firkantet utforming. Ifølge Egeland var utbyggeren opptatt av at bygget skal være fleksibelt og at det også er tilpasset offshorebransjen som både utvider og slankes i takt med tiden.

Maritimt

Ifølge Agderpostens omtale av bygge planene i februar i fjor ble forslaget til bygget som oppføres tegnet i ekspress fart. Det forteller Egeland at han mer

Du kan godt si at reguleringsplanen presset frem et spektakulært bygg. enn gjerne kan skrive under på. Skjønt, tegnet og tegnet. Det er tredimensjonal datamodellering, som ligger til grunn for prosjektet, som han mener har hatt en veldig fremdrift fra den første ideen til spaden var i jorden. Selv har ikke sivilarkitekten tenkt på strykejern assosiasjonen. Han er mer på den maritime tilnærmingen. – Det går litt hånd i hanske med

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 16 2016

virksomheten som går inn de. Det er et bygg som gir litt kranassosiasjoner og assosiasjoner til offshoreindustrien. Det er også bakgrunn for valget av metall på fasaden. Vi ønsket å få konstruksjonen mest mulig synlig. Derfor er det mye glassfasader og at det lander på noe tungt, som betongsokkelen under, sier Egeland.

Skreddersydd

Vinteren for to år siden meldte offshore selskapet Pusnes MacGregor, som enn så lenge holder til i det tradisjonsrike industriområdet vest på Tromøy at det var på flyttefot.

plasser.

SIVILARKITEKT: Marius Egeland jobbet i RambĂ¸ll frem til i fjor sommer. Et av verkene hans er Mac Gregor-bygget i Barbu. Foto: Haarklau og Lindeberg

Illustrasjon: RambĂ¸ll

AKTUELT

TVEDESTRAND: Denne bygningen ligger i gĂĽgata i Tvedestrand og regnes som landets smaleste boligÂ hus. Foto: Esben Holm Eskelund

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 16 2016

Det er egentlig sympatisk å velge park

Et av alternativene som ble nevnt for kommunen var «utflagging» til nabokommunen Grimstad. Det fikk arendalspolitikerne til å tilby tomt til selskapet svært sentralt i Barbu. I fjor høst ble de endelige byggeplanene vedtatt, og planen er at bedriften flytter inn i løpet av høsten. Til sammen får selskapet i overkant av 7 500 kvadrat meter å boltre seg på i området som er døpt «orkesterplassen» av eiendoms utviklerne i forbindelse med salget av leilighetene i Barbu Brygge-prosjektet.

Sympatisk med park

Sivilarkitekten tar det lite tungt om bygningen i Barbu vil få klengenavn som strykejernet. – Vi er vel vant til at byggene får kalle navn litt farget av hva folk synes om det. Jeg tenker offshore og MacGregor. Folk må egentlig få kalle det det de har lyst til. Tar man det så tungt må man egentlig bare slutte som arkitekt med en gang. Når en gjør ting som blir en permanent del av virkeligheten til folk som har mange meninger, må man bare tåle det. Det er fint at det engasjerer, sier han. Egeland mener også at innbyggerne bør bli klar over hvor mye park som vil bli tilgjengelig i Barbu-området. Det kunne like gjerne ha skjedd at politikerne hadde gått inn for at hele arealet hadde blitt bygget ut. – Jeg tror ikke innbyggerne egentlig har skjønt hvor mye park de får. Jeg gleder meg til å se hvordan folk vil ta i bruk parken, sier han. Egeland peker på at en park ikke er noe som er gratis, og at det er et økonomisk aspekt i det hele der kommunen har satset på byutvikling samtidig. – Det er egentlig sympatisk å velge park, mener han. Arkitekten er godt fornøyd med prosjektet han hadde hånden på, men han har forståelse for at det er mange

NEW YORK: I den amerikanske storbyen New York finner du Flat Iron-bygningen, som regnes som en av de første skyskraperne i byen. Foto: Rob Young/Flickr.com

meninger om Barbu-utbyggingen som helhet. – Vi har prøvd å løse MacGregorprosjektet etter beste evne etter de rammene kommunen har satt. Jeg har jobbet i Arendal lenge nok til å få med meg mye av Barbu-debatten og har stor forståelse for at mange mener mye om det, sier han.

av dem i byer arendalitter flest kjenner til. Det er ikke nødvendig å dra lenger enn til nabokommunen i øst. I Tvedestrand ble det i 1853 bygget et hus på det som da var Tjennsletta. Huset står helt på ytterkanten i det som var grensen mellom daværende Holt kommune og Tvedestrand by. Da bygget ble oppført så det ikke ut som det gjør i dag.

Landets smaleste

Det finnes flere bygninger i verden som kan minne om et strykejern i formen. To

AKTUELT Vi ønsket å få konstruksjonen mest mulig synlig. Derfor er det mye glassfasader

Ifølge opplysninger på nettstedet kulturstien.no, som er nettstedet for severdighetene i Tvedestrands kultursti, kom den karakteristiske strykejernformen på plass i 1874, da et lite verksted i tilknytning til bygningen ble revet. Dette huset regnes i dag som landets smaleste bolighus og har inngang til samtlige tre etasjer fra gatenivå.

«Flat Iron»

I New York City, USA, på den andre siden av Atlanterhavet, rager bygningen «The Flat Iron»-bygningen nær 90 meter i Madison-området på Manhattan. Mens mange arendalitter er mer opptatt av å få høydene ned når utbyggere vil slå seg løs i høyden, er det andre takter i amerikanske storbyer. Det 21. etasjer høye landemerket bygget i stål og terracotta , med inspirasjon fra gresk, gotisk og renessansetradisjoner ble åpnet i 1902 og heter egentlig Fuller Building etter firmaet som sto bak konstruksjonen. Bakgrunnen for formgivningen av det som i dag regnes å være en av de eldste skyskraperne i New York skal ha vært at tomten bygget er oppført på er smal, og som i Barbu – kileformet, fordi den ligger på et hjørne. Ifølge opplysninger på Wikipedia er den velkjente strykejernbygningen kun to meter bred på toppunktet. Det ikke den spektakulære bygningen i Arendal klarer å måle seg med den amerikanske bygningen i er høyden, men det tar den igjen i bredden. Den ender i en perfekt vinkel.

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 16 2016

BARBU: Store glassvinduer på den «svevende» delen, som kan minne om et strykejern, men pass opp som bilist, morgensolen over Tromøy kan gi deg en overraskelse når du kjører bil!

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 16 2016

• • • • • • • •

BUTIKK

www.grontfokus.no

MENING De mange «grønne» pasientene faller mellom to lege-stoler! HELSE: Er det ikke rart at det er ingen steder som folk må vente lengre enn når de er på legevakten? Folk godtar det, merkelig nok. Man skal jo ikke klage og spesielt ikke når man er syk! Men er det egentlig noe verre tidspunkt å stø i kø enn når man er syk? Ved Arendal legevakt er man plaget med lang kø, som i landet ellers. Den nye rap porten om legevakten i Arendal fra august 2014 presenterer noen interessante funn. Det mest oppsiktsvekkende er at hele 66 %, godt over halvparten, av henvendelsene ved legevakten er uønsket, for å si det stygt: «Hoveddelen av henvendelsene til legevakt haster ikke (66 % «grønne responser»). Det beste behandlingstilbudet for «grønne pasienter» (pasienter som kan vente til neste dag) er hos pasientens egen fastlege. Unødvendig bruk av legevakt øker risikoen for lengre ventetid på legevakt for pasienter med akutte behov. Bruk av legevakt fremfor egen fastlege øker risikoen for unødvendig innleggelse på sykehus». «Siling» av pasienter og køkultur Kø er problemet, men hva er løsningen for legevakten? Å fortsette å prøve å jage 66% av pasientene hjem gjennom ytter ligere «telefonsiling? Å bygge ut legevakten stadig større, så den er bedre tilrettelagt for køkultur? Skal man bygge ut lege vakten, er det plassmangel. Man risikerer at visse politikere i neste omgang foreslår å redusere tilbudet ved å legge ned en avdeling. Å bygge ut løser ikke problemet

med misforhold mellom antall pasienter og antall leger. Ifølge rapporten er det også sikkerhetsmessige utfordringer ved lege vakten i dagens form, hvilket kan tale for en annen løsning. Ikke hypokondere De 66 % «grønne responser» som møter opp på legevakten ikke hypokondere som bør reise hjem. Hvem gidder vel å sitte syk i kø på sykehuset, dersom de ikke mener det er fornuftig og eller nødvendig? Jeg tror de fleste venter lengst mulig med å gå til legen, men når ubehaget ved å være hjemme uten behandling blir større, for eksempel ved at det forstyrrer søvnen eller det er smertefullt, så går de. Undersøkelsen fastslår at 40 % av all kødannelse ved legevakten oppstår på ettermiddager, kvelder og helger (og natt). Denne tiden er identisk med tidspunktene fastlegene holder stengt. Det er ingen prob lemer med ventetid på legevakten i Arendal på dagtid, i tidsrommet fastlegene holder åpent. Fastleger er i sum mer utilgjengelige enn tilgjengelige. I et historisk perspektiv har fastlegenes til gjengelighet vært varierende. En del husker nok gode gamle 70-tallet hvor legen ofte kom hjem på hjemmebesøk. Men i senere tid har nok fastlegene aldri vært mindre tilgjengelige enn i dag. Fastleger er i sum mer utilgjengelige enn tilgjengelige. Hver ettermiddag, hver kveld, hver natt og to dager i helgen, er fastlegene utilgjengelige. Når man tar hensyn til begrenset åpning stid gjennom telefonbegrensninger, samt unødig lang venting på telefon, ser man at dagens fastleger er omtrent like tilgjengelig

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 16 2016

som Rapunzel i tårnet! Grunnleggende bør man spørre seg om legene er til for brukerne eller brukerne til for legene? Sykdom forekommer, som kjent, døgnet rundt. Hva er så årsaken til de begrensede åpningstidene? Legemangel? Mangel på insentiv til legene til å jobbe mer? At alle vil jobbe dag? Ny politikk Det er et problem at etterspørselen etter legetjenester er større enn tilbudet. Men det er et større problem at markedet/brukerne ikke har noen påvirkning på legetilbudet. Dette forekommer knapt på noe annet sam funnsområde. Legetjenestene er fullstendig styrt planmessig styrt. Kanskje det er på tide å legge om til mer blandingsøkonomi, også her? Kommunen burde forutsette i sine legehjemler at man ønsker å trekke til seg leger som er villige til å jobbe mer på skift, ettermiddag og kveld. En utvidet åpningstid hos fastlegen ville både føre til redusert ventetid både hos fastlegen på dagtid og på legevakten, kveldstid. Politiker må ta til følge at legevaktproblemet har sin rot i fastlegenes åpningstid. Diagnosen er stilt. Rapporten slår fast at de 66 % hører hjemme hos fastlegen. Samfunnet er avhengige av at politikere og fastleger løse problemet sammen. Den beste og riktige måten å «bli kvitt» de «grønne» er å gi de et annet tilbud, ikke stadig mer kreativ avvisning. Pasientrykket på dagens legevakt kan true kvaliteten på behandlingen Køen ved legevakten stresser legene og krever raske diagnoser. Dette kan gjøre

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Mandag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

det vanskelig å fange opp viktige symp tomer hos pasientene. Av hensyn til de som er livstruende skadd, må legene få unna køen ved hjelp av midlertidige løsninger. En utvidet åpningstid hos fastlegene ville redusere ventetiden på legevakten dramatisk. Framtidens legetjenester Med raskere diagnostisering i moderne tid burde behandlingstiden for vanlige legekonsultasjoner også gått ned, men vi bruker tiden til å vente på tilgjengelighet. Framtidens legetjeneste bør være en forbedring av den eksisterende, enten ved at fastlegene åpner dørene på ettermiddagen og kveld (som andre helsearbeidere), - eller hvor vi får en ny gruppe privat praktiserende leger. Man kan jo drømme om å bestille leger som er tilgjengelige og kjører rundt i biler. Leger som tjener på sin virksomhet, samtidig som de har til passet seg brukernes ønsker når de er syke. Leger som tilbyr CRP hjemme til de som mistenker lungebetennelse, som besøker småbarn med luftveisinfeksjoner og falsk krupp og til eldre enslige som gjerne vil betale for å slippe å sitte på venterommet. Framtidens leger som skriver ut resept på stedet, så kampen mot bakterier og virus kommer raskt i gang og som skriver ut sykemelding til de som trenger det. Og det skal selvfølgelig være døgnåpent apotek i alle større byer. Disse ambulerende legene kunne avlaste både legevakt og legesentre og sende korte notat til fastlegen om hva som er gjort, både dag og kveld. En slik tjeneste er verdt å betale mer for og betyr mer en pizza og matkasse på døra. Ingelinn Gleditsch Lossius Bystyremedlem Lillesand FrP Kilde: https://sru.arendal.kommune.no/api/ utvalg/2/moter/1064/behandlinger/4/3 Rapport om legevakten i Arendal – utdrag: Oppdragsgiver: Arendal kommune Rapportnr .: R8303 Rapportens tittel : Utredn ing av Arendal interkommunale legevakt Ansvarlig konsulent: Rune Holbæk Kvalitetssikret av: Svein Lyngroth Dato: 15. august 201 4

Nytt avfalls system for hus holdningene RENOVASJON: Agder Renovasjon sine eierkommuner har hatt kildesortering siden oppstart i 1998/99, med en henteordning hjemme hos de fleste for innsamling av matavfall, restavfall, plastemballasje, glass/metall emballasje, papir/papp, små elektronikk og mindre mengder farlig avfall (rødt brett). Restavfall er til nå samlet inn i sekk, og hensynet til arbeidsmiljøet for renovatørene, brukervennlighet og mulige rotteplager, var derfor viktige kriterier for valg av ny løsning. Avfallet skal snart over i beholdere som kan trilles til bil for tømming. I Arendal, Froland og Grimstad kommune er det som de fleste kjenner til, vedtatt å endre renovasjonsløsning fra sekkestativ og kildesorteringsskap til beholdere. Det gamle systemet er 18 år gammelt, og det er behov for fornyelse. Innen 1.5.2017 skal ca 24 000 husholdninger få utdelt fire stk (tre om en selv komposterer) beholdere hver, og de gamle systemene skal hentes inn. Dette arbeidet anbudsutsettes med oppstart i Froland i september i år. Flere og flere kommuner og avfallsselskaper avvikler nå returpunktene (eks glassiglo) på grunn av problemer med forsøpling, og går over til beholderløsninger ved hver husstand. Hver enkelt husstand «sin egen miljøstasjon» gir den beste kilde sorteringen, og er brukervennlig for den enkelte. Flere kommuner innfører også økt

kildesortering og etablerer henteordninger for flere avfallstyper (blant annet plast, glass/metall og mat). Agder Renovasjon sine eierkommuner har hatt et slikt utvidet hentesystem for flere avfallstyper i mange år. Anbudene vi har for innsamlingen av husholdningsavfall innebærer derfor at avfallstypene skal hentes inn hjemme hos den enkelte. Det nye systemet skal opprettholde dagens høye grad av kilde sortering, og hver avfallstype krever sin beholder. Sortering av avfall bidrar til at en størst mulig andel av avfallet kan gå til materialgjenvinning, en ressurs som vi selger som råstoff til nye produkter. Disse inntektene bidrar til å holde renovasjons gebyret nede. Agder Renovasjon er i full gang med plan legging av den praktiske overgangen til ny renovasjonsløsning for husholdningene, og informasjonskampanje i anledning dette. Vi håper alle får den informasjonen de har behov for, og blir fornøyd med ny renovasjonsløsning. Når beholderne settes ut, vil vi samtidig levere ut en «start pakke» med informasjon om den nye ordningen. Sjekk gjerne vår kampanjeside www. agderrenovasjon.no/nyedunker der vi fortløpende legger ut praktisk i nformasjon om overgangen til ny ordning. Vi har allerede stor pågang av engasjerte inn byggere, og det er vi kjempeglad for. Det er et stort praktisk arbeid å endre for så mange, og spørsmålene vi får inn, hjelper oss i prosessen. Anita Aanonsen Jernquist Daglig leder Agder Renovasjon IKS

Heljeprat Faste ansatte og freelancere i Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene. Denne ukens skribent: Birte Hegerlund Runde

En flyktning krysser mitt spor Jeg står foran huset i en gate jeg var i dagen før. Kikker til høyre og venstre. Går videre oppover gata. Det skulle være her? Det var jo akkurat her jeg kjøpte egg i går? Hvorfor er det ikke åpent i dag? Jeg leter etter et skilt på den stengte døra. Ingenting. Ingen informasjon om åpningstid. Heller ingenting som sier noe om at det selges egg der. Ja, ja, så får jeg rusle hjem igjen. Uten egg til frokost. Uten noen ting. Det er tidlig på morgenen, og sola har allerede begynt å bli uholdbar varm. Jeg er den eneste som går på solsiden i gata. Svetten renner, og det er ikke bare den lyse huden som skiller meg ut som ny i byen. Jeg er nyinnflyttet for en stund på Cuba, i den lille landsbyen Santa Fe. Og synlig forvirret over et system jeg ikke skjønner noe av.

en og journalisten. De andre bestemmer hvem du er. Du er hun som skal lære seg å snakke spansk. Den de kan le litt av siden du ikke skjønner alt. Siden du blander ord som likner på hverandre. Hun er den de må hjelpe med alt fra å ta på riktig neglelakk når du skal ut på byen. Hun som trenger hjelp til å finne ut hvor du handler grønnsaker. Den eneste oppgaven du har, i deres øyne, er å lære språket og kulturen. Å passe inn. Hun du var før, må du legge på hylla for en stund. Det er ikke relevant nå. Slående kommentarer må vente. Språket sitter ikke godt nok til det. Som cubaner ble jeg en mindre pratsom utgave av meg selv.

Glemmer deg selv

Mitt liv som innvandrer var kortvarig. Etter bare fire måneder kunne jeg dra hjem igjen. For andre er det for alltid. Et helt liv hvor identiteten din er skjult bak feilbruken av spor når du skal si spør, bla når du mener blå. Men bak feilstilling av verb og ord som mangler, finnes et menneske som jobbet som billedkunstner og lærer før han måtte

Følelsen av å ikke vite. Å ikke forstå. Følelsen begrenser deg. Den er altopp slukende. Du glemmer at du kan mye annet. Litt etter litt glemmer du hvem du egentlig er. Identiteten din blir stadig mer utvisket jo fler som har mening om hvem du er. Du er utlendingen. Ikke skribent

Fra asylbølge til asylkrise

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 16 2016

flykte til en uviss fremtid i en helt annen del av verden. Det finnes en journalist som hadde en lovende karriere, helt til han ble drapstruet og måtte flykte gjennom flere land som ikke ville ha ham. Det finnes en 22-åring som liker å høre på Celiné Dion, men måtte rømme fra krigsherjede Eritrea etter at familien hans ble drept. For oss er de bare flyktninger. Asylsøkere. Vi behandler dem som en gruppe. Først kalte vi dem asylbølgen. Nå kaller vi dem asylkrisen.

Møt et menneske

Forrige lørdag arrangerte elevene ved Arendal Voksenopplæring Åpen dag på Eureka. Arabiske, syriske, eritreiske, russis ke, polske, amerikanske, sudanske, afghan ske og thailandske personer lærer akkurat nå å bli norske i Arendal. De inviterte til samlingen for å vise hvem de egentlig er. Jeg håper folk ser på dem som noe mer enn en flyktning som skal lære norsk. Eller en innvandrer som skal ta jobbene våre. Og så håper jeg de ikke mister identiteten sin på veien. Eller motet.

Illustrasjon: Colourbox

SIMPLY CLEVER

NYE ŠKODA SUPERB NÅ 4X4 TIL KUN KR 9.900,SPAR KR 20.000,-

asjonsvo

JEFEN! S E Y N N DE oktober 2015

DA Test: ŠKO

Superb st

ear

Bil TopG

Tilbudet gjelder kun i april

Kun i april: ŠKODA Superb stv. 4X4 fra kr 382.400,Nyheten som er blitt enda større enn sin forgjenger med klassens største bakseteplass, bagasjerom og plass til alt du eller familien har lyst til å ta med på veien. Men ikke minst er plasskjempen like fantastisk å kjøre som den er å se på. Fem nye motoralternativer, innovative sikkerhetsløsninger og avansert teknologi gjør ŠKODA Superb til et enkelt valg. Velkommen til prøvekjøring. *Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Drivstofforbruk og CO2 utslipp fra 4,0 l/100km, 105g/km. Pris fra kr 318.500,- ink levert Oslo. Årsavgift kommer i tillegg.

GROMSTAD MOTOR STOA AS Stoaveien 39, 4858 Arendal Tlf: 37 40 10 50 www.gromstad-motor-stoa.no

Virtuell pedal – sensorstyrt åpning av bagasjeluke

Størst plass i klassen

Smart Light – adaptiv fjernlysassistent

AKTUELT

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 16 2016

Hunder er enkle dyr, de gjør stort sett ting for å oppnå noe eller unngå noe

AKTUELT

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 16 2016

BELØNNING: Det er lurt å belønne hunden når den gjør noe riktg.

BÅNDTVANG:

– Gå pent! Fra 1. april til 20. august er det båndtvang i Norge. Hunder som sliter og drar i båndet er slitsomme for eier og kan skremme forbipasserende. Her er triksene som får din hund til å gå pent i bånd. Tekst: GRETE A. HUSEBØ Foto: NOEMY CLORI

Lydige hunder er alfa og omega for at hund og eier skal trives og få et godt forhold til hverandre, men hvordan trener man hunden på best mulig måte? Hundetrener Elin Søisdal Gjeruldsen har drevet hundeskole i over ti år, har instruktørutdannelse fra Canis hunde skole i tillegg til en rekke kurs bak seg. Med belønning, standhaftighet og konsekvent trening mener hun man til og med kan lære en gammel hund å sitte og trikse.

Enkle godbiter

– Jeg pleier å kutte mat i ganske små biter, i dag har jeg med en pose med pølse biter, sier Elin idet hun loser den svarte og hvite Border Collie-valpen Tequila ut av i den kjølige vårdagen.Hunden vet godt hva som skal skje, og danser rundt bena på matmor. Hundetrener Elin setter av fem-ti minutter til trening flere ganger hver dag, og hunden kjenner igjen rutinene når lommene på den blå fleece jakka fylles av oppkuttede pølsebiter. Elin mener mange hundeeiere bruker for dårlige godbiter, og sier de tørre god bitene du får kjøpt på dyrebutikken ikke nødvendigvis er de beste. - Det er mange som kjøper dyre godbiter til hundene sine, men sannheten er at de fleste hunder bare synes at de er sånn middels gode. De fleste hundene jeg har vært borti liker best kylling, pølse, kjøttboller, leverpostei, fiskekaker, våtfor, ost, fleskepølse eller kjøtt. Ofte kan du bare bruke restene etter middagen, så lenge du ikke har krydret for mye, sier Elin.

Belønning

Allerede idet valpen er ute av døra er matmor på plass med godbiter. Elin

BÅNDTVANG: Fra 1.april til 20.august er det båndtvang i Norge.

mener belønning er det aller viktigste når man skal trene opp hunder. - Hunder er enkle dyr. De gjør stort sett ting for å oppnå noe de liker eller å unngå noe de ikke liker. Dette kan vi bruke til vår fordel for å lære de stort sett alt det vi måtte ha lyst til. For å trene en hund til å gjøre ting er det lurt å bruke belønninger. Da bør man bruke noe hunden liker veldig godt. Hva hver enkelt hund liker er veldig forskjellig. Smaken er som baken, forteller treneren mens hun loser valpen bort på en stor åpen plenflekk bortenfor huset. Treneren anbefaler å bruke både leker og godbiter når hunden skal trenes opp. I hånda har Elin en ekte vaskebjørnhale. Tequilas favorittleke. – Dette er favorittleken til de fleste hunder jeg har vært borti, ler Elin og forteller at den er kjøpt fra USA. For de fleste nordmenn er det kanskje enklere å tak i plastkonger eller pipeleker

fra dyrebutikken, Elin forteller at mange hundeeiere også kjøper hundeleker på nett, og mener leker kan være et vel så viktig virkemiddel i hundetreningen som godbiter. – Når det gjelder leke så gjelder det også å prøve seg litt frem og se hva hunden synes er gøy. Noen hunder elsker å ha drakamp med eieren sin, andre liker å springe etter noe eller noen, andre der igjen synes det er kjempegøy å ha kappløp eller andre ting. Det er bare fantasien som setter begrensningene. Prøv litt forskjellig og se hva hunden din synes er gøy å gjøre, og pass på å leke når hunden har gjort noe riktig, sier hun.

Slakk line

Etter at litt lek er unnagjort og noen pølsebiter er fortært er det på tide å starte dagens første treningsøkt.

AKTUELT

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 16 2016

GODBITER: Valget hunden gjør skal bli belønnet.

Tequila skal som alle andre valper lære seg å gå pent i bånd. Elin fester båndet på valpen og går et par bakover før hun stopper opp. – Jeg begynner alltid med å gå bakover, for da ser jeg alt som skjer. Hvis jeg får hunden til å gå fint ved siden av meg når jeg går bakover så er det lettere når jeg begynner å gå fremover, forklarer hun. Etter at valpen har fulgt fint etter bakover i et par skritt begynner Elin å gå fremover. – På kurs pleier jeg å forklare dette med at det er revers og første gir, smiler hun og fortsetter: – Jeg tenker at det mest tydelige både for hunden og meg selv er at den går ved siden av meg med sine bein parallelt med mine. Hvilken side du vil at den skal gå på er opp til deg. Mange velger å lære den å gå på venstre side slik at den er nærmest grøfta når dere går langs trafikkert vei. Andre synes det er mest praktisk på høyre side. Det er helt opp til deg, men det som er viktig er å være konsekvent. Det treneren terper mest på når hun og hunden øver på å gå i bånd er at hennes ben og frambena til hunden skal være parallelle med hverandre.

– Hunden kommer ikke fremover hvis båndet er stramt og den ikke går ved siden av meg, da stopper jeg opp og går baklengs. Når den da begynner å gå fint igjen passer jeg på å belønne. I begynnelsen skal det være lett for hunden å gjøre riktig. Så fort hunden titter på meg eller kommer tilbake, så sier jeg «bra!» og gir den en godbit. Valget hunden gjør skal bli belønnet, mener Elin.

Møtende trafikk

For mange hundeeiere kan det å møte andre hunder på tur være selve skrekken. Elin forteller at hun kjenner til enkelte hundeeiere som velger å legge turen til morgenkvisten eller sent på kvelden for å unngå møtende trafikk. Hun mener imidlertid det ikke er for sent å legge inn nye rutiner, selv om det skal litt mer til å lære nye triks til en gammel hund enn en ung pode. – Det gjelder bare å være konsekvent, smiler hun. – Helt konkret. Hvordan skal hunde eiere reagere når de møter andre hunder på turen?

AKTUELT

SAMSPILL: Trening skaper et godt samspill mellom hund og eier.

- Spørsmålet er gjerne om de skal la hundene hilse eller ikke. Jeg mener ikke man skal gjøre det hver gang. Og dersom du bestemmer deg for at hundene skal få lov å hilse på hverandre skal du vente med å la dem gjøre det til de har passert den andre hunden på en god måte. Hvis de har gjort det kan belønningen bli at de får lov å hilse på den andre hunden, sier hun. Elin mener det er viktig at det ikke skapes en forventning om at hver eneste hund

man møter på tur er en ny lekekamerat, og at hunden skal være klar over at det er eieren som bestemmer.

kan være alt man har tid til. Dette har Elin full forståelse for, og treneren har en løsning for de travle hverdagene.

Arbeidsantrekk

– Jeg pleier å variere mellom halsbånd og sele. Når hunden skal jobbe klipser jeg båndet på halsbåndet, og når den kan gå og surre, markere og lukte som den vil klipser jeg den i selen. Etter hvert lærer hunden seg forskjellen på når den skal gå fint og når den kan snuse.

I hverdagen blir dagene raskt hektiske og hundelufting må presses inn i den velkjente tidsklemma. Mellom middags laging, leksehjelp og barn som skal kjøres til forskjellige aktiviteter er det ikke alltid man rekker å legge inn fem minutter ekstra til hundetrening, en liten tissetur

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 16 2016

1. BELØNNING

Her er trenerens tips til båndtrening

Belønn ofte når hunden gjør et riktig valg ved å gå ved siden av deg. I begynnelsen skal det være enklere å få belønning enn når dere har trent en stund. Husk å bruke gode godbiter!

2. STOPP HVIS HUNDEN GÅR FORAN DEG Begynn med å gå bakover til hunden følger deg fint. Når du begynner å gå fremover stopper du dersom hunden passerer deg. Dersom den passerer deg og ikke kommer tilbake begynner du å gå baklengs.

3. VÆR KONSEKVENT Pass på å skille mellom treningssituasjoner og hverdag. Når dere trener må du være konsekvent og belønne slik at hunden vet at den gjør riktige valg.

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 16 2016

KULTUR I forrige utgave av AT-helg kom Arendals Tidende i skade for å trykke feil tekst i intervjuet av Anne Nesland Gundersen som sammen med to andre kulturskoleelever fikk prøve seg som stjerne for en dag i intervju med Arendals Tidende. Her følger intervjuet i sin helhet. K U LT U R Stjerner g for en da de kommen sinne for selv, enn noen otere seg det viktigere er å kunne prom alvor. I 2016 er og popstjernkulturskole tatt på kunstnere dal det har Aren TENSEN LINDA CHRIS stidende.no lch@arendal

klassisk, forring og Ung de. kulturmønsten til Arendals Tiden opp til rektor liv er å stille dle teller en artists afere og formi En del av la seg fotogr Dette har rektor Sosiale medier ungdom med sointervju, rt. nn lever sin kunsta a Marita Hansen og Instagram I dagens samfu seg selv og Facebook ta «selfier» skolen Marthi å by på seg selv medier som med å ved kultur tidtrening delta siale De er vokst opp å Som om i. lærer seg tilbud tett på. tatt tak på nett. De aet, og e elever fått som de poster foran mobilkamer n som har enkelt re» oot. nanse «pose å fotosh lig på e fotosje ikke den sammen hadde da de vokste rere helt i har rasjon ok kan Skal inspi lørdag ettermiddag t lig- foreldregene» og delinger på Facebo ngen markedsføri Det er tidlig av april. Duskeregne som opp. «Likes aller beste . Her bestemmer begynnelsenog krangler med sola Selv være den stjerne de og hva skydekket. for en vorden ger i luften vil fremstå gjennom st innbyr du selv hvordan du kan skrive hva du prøver å trengemeldt sin ankom du dagens har eller lette «leseren» får se, og ig ser vi at som om våren joggesko selv. Samtid verken til skolerektoren har vil om deg r ut pressemeldinger juet i den ikke ennå. Kultur skal få lov til å r sende å bli interv vårjakker som denne artistefør, og verdien av tre elever der er tilsynplukket ut være i rampelyset, og aet aldri magasiner og ukebla å foran kamer aviser, øve seg på skal de posere I tillegg skal de elatende fortsatt stor. lørdagen e og alene. en jourbåde i gruppe et intervju med på el Endresen Mot gjennomfør Edvard Micha ersen på 15 år Vi møter nalist. d Gund ing i denne 11 år, Anne Neslan Thuesen på 16 år på gi en innfør Lunde rådhus. – Vi vil gjernerket, og samtidig kunne og Elisabeth Arendal gamle å melde delen av artistytil å våge å tørre blant utsiden av flere r som inspirere s konkurranse Ungdommen 23 seg på til talent mestipendet, annet Drøm

e helgeutgave

uke 15 2016

ls Tidend 22 Arenda

Navn: Anne Nesland Gundersen Fra: Tromøy Alder: 15 år Går i tiende klasse på Tromøy ungdomsskole Anne elsker å synge, og nesten alt hun gjør dreier seg om sang og musikk. Hun har deltatt på UKM og Ung klassisk i tillegg til å opptre på en rekke konserter og arrangementer. Hun har sunget i hele sitt liv, og i 2011 begynte hun hos sangpedagog på kulturskolen. Hun liker mange forskjellige sjangre, og synger alt fra opera og klassisk til pop og jazz. Hun er spesielt glad i musikaler og skal blant annet være med i koret til oppsetningen «Nazaren» i Fjæreheia til sommeren, noe hun gleder seg veldig til. Når hun hører på musikk går det mest i pop, og hun er veldig glade i Adele. Hun har en drøm om å kunne leve av musikken, men hun er foreløpig usikker på hvilken måte. – Først må jeg begynne på videregående skole, og da har jeg veldig lyst til å begynne på musikklinja på Dahlske. Deretter har jeg lyst til å satse for fullt på musikken, men hvilken retning og sjanger vet jeg ikke ennå. Musikken tar mye av tiden hennes og er det største fokuset hun har, men når hun har tid liker hun å være sammen med venner. Når hun blir voksen håper hun at hun jobber med musikk som hun elsker, og at hun har det gøy. Hun vil bo enten i Oslo eller i London før hun etter hvert vil flytte hjem til Arendal igjen.

32 Arendals Tidende helgeutgave uke 16 2016

KULTURKALENDER Faste helgeaktiviteter: Trim «Øyestad 5 på topp» er et turopplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem toppene; Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjennaåsen. På hver topp henger det en postkasse med en bok for registrering. Bjørnebo Gård med KFUK-KFUM er åpen hver søndag kl. 11.00-15.00. Salg av vafler og kaffe.

Kreativ aktivitet

Vitensenteret Sørlandet inviterer store og små til en spennende og lærerik opplevelse. Utforsk utstillingen med mange gøye eksperimenter og utfordringer. Bli med på en spektakulær 3D-reise ut i verdensrommet kl 13 (inkludert i billetten) Åpent kl 11-16 lørdag og søndag

Religiøst Messe i Den Katolske Kirke kl. 18.30, fredag og lørdag.

Kunst

Hva skjer denne helga? Fredag 22. april Trim Hjertetrim med LHL Arendal og omegn hver fredag på Myra Grendehus fra kl. 16.30 frem til 17. juni.

Treff Kuben viser utstillingene «Arne Vije Gunnerud Skulptur», «Barndom», «Avtrykk», «Chronica», «Utgraving UnderVEIs» og «Åpent magasin». Utstillingene er åpne fredag kl. 09.00-15.00, lørdag – søndag kl. 12.00-16.00. Bomuldsfabriken Kunsthall inviterer til utstillingen «SVART HVITT» med verk av av fem skandinaviske kunstnere; Hannaleena Heiska (FIN), Vanna Bowles (S/N), Ragnar Persson (S), Märit Runsten (S/N) og Rina Charlott Lindgren (N). Visningsperiode 19.april - 30.april. Åpent tirsdag søndag kl. 12 – 16. Atelier S.G. på Hisøy er åpent hver fredag kl. 12.00–16.30.

Uteliv Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl. 22.00-02.00. Fredag og lørdag. Livemusikk på Fiske brygga Pub og Vinstue kl. 22.00-02.00. Fredag og lørdag. Livemusikk på Sisters på Tyholmen kl. 18.00-24.00. Fredag og lørdag.

34 Arendals Tidende helgeutgave uke 16 2016

Morgenkafe på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver morgen mandag - fredag kl. 09.00-10.00. Fredagskafé på Tromøya

Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00. Servering av risgrøt og hjemmelaget karbonadesmørbrød på Tyholmen Frivilligsentral hver fredag fra kl. 11.30-13.00. Fredagskafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00.

Uteliv Joakim «Jokke» Stiansen spiller og synger live på Castelle hver fredag fra kl. 23.00.

Lørdag 23. april Litteratur Det inviteres til utdeling av Sørlandets litteraturpris i Arendal bibliotek ved inngangspartiet kl. 12.00. Prisutdelere: Hege Solli, kultursjef i AustAgder fylkeskommune og Stein A. Ytterdahl, fylkesmann i Aust-og Vest-Agder. Musikalsk innslag ved Lars Andreas Haug

Konsert Sørnorsk jazzsenter inviterer til konsert med Sørnorsk Ungdomsstorband i foajeen i Arendal kulturhus kl. 14.00.

Ungdom Fylkesmønstring i Ung dommens kulturmønstring (UKM) i Arendal kulturhus og ARTendal. Kunstutstillingen i ARTendal åpnes kl. 12.00 ved fylkesordfører Tellef Inge Mørland. Scenemønstringen i kulturhuset starter kl. 15.00.

Åpen dag Arendal kulturskole inviterer til åpen dag lørdag 23. april på Munkehaugen kultursenter kl. 12.00-15.00.

Søndag 24. april Åpen dag Olens handelsgartneri inviterer til åpen dag med aktiviteter for barn og flere utstillere. Tromøy veterankorps spiller konsert. Kl. 12.00.

Kunst Eydehavn Museet viser en utstilling om skittentøyets kulturhistorie. Museet er åpent hver søndag kl. 15.00-17.00.

Det Hvite Hus på Tromøy inviterer til salgsutstilling av kunsthåndverk. Åpent søndag kl. 12.00-16.00.

Religiøst Normisjon inviterer til søndags skole for barn i Nor kirken på Nedenes hver søndag kl.11.00-12.00, uavhengig av om det er gudstjeneste.

Ko k k e n G ei r

Plette med bruschetta

36 Arendals Tidende helgeutgave uke 16 2016

Matelskeren Geir Jacobsen fra Tromøy er utdannet kokk og har jobbet med mat siden 1984. Til daglig er han driftsleder for storkantinen på Sam Eyde Videregående skole. Kokken Geir har sin egen blogg, og deler gladelig sine oppskrifter med Arendals Tidendes lesere.

Bruschetta er typisk italiensk. Det å bruke rester, forbindes gjerne med bruschetta. Daggammelt landbrød, eller baguetter, passe store stykker, ristet på pannen, oljet og gnidd inn med hvitløk. Toppes med det en hadde for hånden. Her kommer noen smakfulle bruschetta. Litt norskifisert.

Slik gjør du: Finstrimlet fenalår, sjampinjong, charlottløk. Litt creme fraiche på toppen: Litt olje i stekepannen. Stek fenalår, sopp og løk. Fenalår blir litt likt bacon på smak. Litt pepper her, da garnityret er salt nok. Røkt skinke, eller annen skinke, egg: Stek egget, og skinken med helt til slutt. Salt og pepper. Tomat, basilikum, persille og olje. Salt og pepper: Kutt tomat i biter. Snitte b asilikum og persille. Mikses sammen med olivenolje, salt og pepper. Garnityret anrettes på toppen av toasten. Litt creme fraiche på toppen av fenalårbruschetta. Ellers pynte med basilikum og persille. Herlige smaker.

HISTORISKE ARENDAL

Denne ukens postkort er fra et av vårt distrikts desidert største utfartsteder de siste 100 år, Hoveskov på Tromøy, eller Hove som det er forkortet ned til i dag. Bildet er antagelig fra tidlig på 1900-tallet, og det er påfallende hvordan mye av de åpne områdene nederst på bildet i dag er grodd igjen. Vi ser også vakttårnet midt på bildet og litt til høyre badehuset. Et postkort fra Christian Jensens samling.

Igjen en godbit fra Christian Jensens samling. Også dette bildet er sannsynligvis fra rundt år 1900, og viser Tangen slik det en gang var. Til venstre ser vi Hølen og til høyre ser vi Nidelva på vei nedover mot der Vippa bro ligger i dag.

38 Arendals Tidende helgeutgave uke 16 2016

a Fr kiv ar et Denne gangen bringer vi et postkort fra sjøbadet Knubben slik det engang var. Bildet er sannsynligvis tatt i mellomkrigstiden. Når man ser på ruinene av badeanlegget i dag sammenlignet med hva man ser på bildet, kan vel dette være en påminnelse om at det er verd å ta vare på gamle bygninger og miljøer. Kortet befinner seg i samlingen til Christian Jensen, Arendal.

Dette bildet er av et turistskip inne på reden i Arendal. Bildet er tatt helt i begynnelsen av 1900-tallet. Vi vet ikke skipets navn, men det har det norske flagget i hekken. Kanskje noen av våre lesere vet navnet. Også dette kortet er fra Christian Jensens samling.

SPILL OG MORO

Quiz Spørsmålene er hentet fra Quiz-showet på Øyvinds pub som er hver onsdag kl. 20.00. Laget av Marian Reigstad. 1. Hvilken tidligere norsk fotballspiller fikk hjerneslag for noen uker siden? 2. Hvem bor normalt i en kårbolig? 3. Hvem er yngst av de originale Gitar kameratene? 4. Hvilken film stammer sitatet fra?: «Tennis!?! I frelseren Jesu Kristus navn! Tennis? Ka? Har du fått AIDS, eller?» 5. Hvor skal vinter-OL arrangeres i 2018? 6. Hvilken av Jo Nesbøs bøker er den første om Harry Hole? 7. Har samme by noen gang arrangert både vinter- og sommer-OL? 8. Når ble verdenscupen i langrenn innført? a) 1979/80-sesongen b) 1981/82-sesongen c) 1984/85-sesongen

9. Er det positivt å bli forfordelt? 10. Hvilket trafikkrelatert produkt ble introdusert i Oslo i 1958? a) Rundkjøring b) Trafikklys c) Parkometer 11. Hvilket organ var det første som ble transplantert fra et annet menneske til et annet? a) Lever b) Nyre c) Hjerte 12. I hvilket dataspill er Master Chief i kamp med fienden The Covenant? 13. I hvilket land ble Yatzy oppfunnet? a) Kina b) Canada c) Mexico 14. Ole Einar Bjørndalen meddelte denne uka at han fortsetter skiskytterkarrieren og fortalte i tillegg at han skal bli pappa for første gang. Hva heter den hviterussiske skiskytteren han venter barn med? 15. Hvilken flyprodusent lager Jumbojet? 16. Hvor lang er en Jumbojet?

17. Hva er maks tillatte slagvolum for en lett motorsykkel i Norge? 18. Hva er Spidermans sivile navn? 19. Hvilken kjent skuespiller hadde regien til filmen «The Passion of the Christ»? 20. Hvem regisserte Reservoir Dogs? (De Hensynsløse) 21. Hva slags levende vesen er en brunnakke? 22. I hvilken Disney-tegnefilmen møter vi musene Gus og Jack? 23. Hvor ligger byen Corpus Christi? a) Mexico b) Florida c) Texas 24. Rebus: Hvilken norsk by? Slutt mellom flatemål og oppdrett 25. Rebus: Hvilken norsk by? Dra + bestemt artikkel

Bildequiz 2. Hvilket flagg?

3. Hvilket flagg?

4. Hvilken hunderase?

40 Arendals Tidende helgeutgave uke 16 2016

Løsning Pollen Quiz 1. Rune Bratseth 2. Den eldre generasjonen på en gård, etter at den yngre har tatt over 3. Jan Eggum 4. Mannen som elsket Yngve. (Arthur Berning (Helge Ombo) til Jarle Klepp) 5. I Pyeongchang, Sør-Korea 6. Flaggermusmannen 7. Nei 8. b) 1981/82-sesongen 9. Nei. Det betyr å gi noen mindre enn de rettmessig skulle hatt 10. c) Parkometer 11. b) Nyre 12. Halo 13. b) Canada 14. Darya Domratcheva 15. Boeing 16. 70,7 meter 17. 125 ccm 18. Peter Parker 19. Mel Gibson 20. Queintin Tarentino 21. En fugl (gressand) 22. Askepott 23. c) Texas 24. Arendal 25. Halden BILDEQUIZ: 1. Moldova 2. Montenegro 3. Mosambik 4. Mops (Pug)

1. Hvilket flagg?

#mittarendal

@annelangnes

@elisabeth_konig

@ellena59

@toneostebo

@mettebeni66

@ellenmyrslo

@ingunn_hanssen

@vanjagrut

@elinmika

Tagg ditt bilde med

#mittarendal 41

42 Arendals Tidende helgeutgave uke 16 2016

44 Arendals Tidende helgeutgave uke 16 2016

NYE VITARA NÅ MED AUTOMA NORGES MEST SOLGTE NORGES MEST SOLGTE NORGES MEST SOLGTE Skinn/Alcantara-seter 17” Sport Aluminiumsfelger Chrom Sport grill Tåkelys Takrails sølv Mørke ruter fra B-Pilar Lakkerte dørhåndtak/Speil El. oppvarmede og innfellbare speil Multifunksjonsratt i skinn Analog sentermontert klokke Lyspakke interiør Radio/Bluetooth/USB/DAB+ Navigasjon Ryggekamera Alarm

Smartphone link PÅ SIKKERHET Hill descent control Hill hold control VG 20.05.15 Adaptive Cruise Control Radar Brake Support Automatisk klimaanlegg LED Kjørelys LED Hovedlys Parkeringssensor foran og bak Startknapp/nøkkelfritt system Regnsensor

PÅ PRIS

VG 20.05.15

Verdi kr. 72.500.-

BEST I TE

Kampanjetilbud: kr. 25.000.Spar kr. 47.500.-

NORGESBILMERKE MEST SOLGTE MED 4X4 OG BENSIN! SUZUKI – NORGESSUZUKI MEST –SOLGTE MED BILMERKE 4X4 OG BENSIN! PÅ SIKKERHET PÅ PRIS

SUZUKI – NORGES MEST SOLGTE BILMERKE MED 4X4 OG BENSIN! VG 20.05.15

VG 20.05.15

4X4 INKL I PRISEN 4X4 INKL I PRISEN NORGES STØRSTE UT VALG R RSTE UTVALG STØ ESTGI AV 4X4 OG AUNOTORGMA AV 4X4 OG AUTOMATGIR

NORGES SIKRESTE BILER

M UNIKT ALL GRIP 4X4-SYSTE

UNIKT ALL GRIP 4X4-SYSTE

PRIS OG AVGIF TSVINNER

PRIS OG AVGIFTSVINNER

Vitara 4x4 ,-fra 304.900,-

TERNINGK AST 6 I VG NIN TERKE RHGKETAST 6 I VG PÅ PRIS OG SIK

Automatgir + 15.000,-

NBYTTES-CROSS STOR INS-CROSS JUBILEUM JUBILEUM KAMPANJE NYHET!

4x4 med automat tilgjengelig

NYHET!

PÅ PRIS OG SIKKERHET

SPAR 47.5 4x400, er-standard

MirrorLink multimediasystem

4x4 med automat tilgjengelig

AUTOMATGIR KUN 15.000,- N 15.000,AUTOMATGIR KU PÅ ALLE MODELLER DELLER

SPORTTECH-PAKKE: ECH-PAKKE: VERDI 72.500,- SPORTT 500,72. DI VER ,KAMPANJE 25.000 E 25.000,ANJ MP KA SPAR 47.500,-

MirrorLink multimediasystem

PÅ ALLE MO

4x4 er standard

Adaptiv Cruise og Radar Brake

Vitara 4x4 NYHET! Vitara 4x4 fra Suzuki kan være årets største bilsensasjon. En ultramoderne bil med innovasjoner som LED fraNye 304.900,Nye Vitara 4x4 fra Suzuki kan være årets største bilsensasjon. En ultramoderne bil med innovasjoner som LED hovedlys, Adaptive Cruise Control og sikkerhetssystemer som f.eks. Radar Brake Support som standard. Nye

S-CROSS JUBILEUM

hovedlys, Adaptive Cruise Control og sikkerhetssystemer som f.eks. Radar Brake Support som Automatgir + 15.000,Vitara er en miljø- og avgiftsvinner med lavt forbruk og lave CO2- og NOx-utslipp. Suzukis nye overlegne Allgrip

standard. Nye Vitara er en miljø- og avgiftsvinner med lavt forbruk og lave CO2- og NOx-utslipp. Suzukis nye overlegne Allgrip

- Vi gir deg bilhold - Vitrygt gir deg trygt bilhold automatgir. Etter sin introduksjon i Norge i 1989 er Vitara-navnet kjent som en av SUV-segmentets pionerer. Vitara automatgir. Etter sin introduksjon i Norge i 1989 er Vitara-navnet kjent som en av SUV-segmentets pionerer. Vitara

KRØGENES • Kystveien 244, 4841 Arendal. Tlf. 37 00 51 00 Tlf. 37 00 51 00 KRØGENES • Kystveien 244, 4841 Arendal.

JUBILEUMSPAKKE: design. Den helt nye Vitara Suzukis arv videre er som forhold. design.bringer Den helt nye Vitara bringerog Suzukis arvskapt videreforognorske er som skapt for norske Åpningstider: • Salgsavd.: Mandag - forhold. fredag 08.00 - 17.00. Åpningstider: • Salgsavd.: Mandag - fredag 08.00 - 17.00. VERDI 89.000,Vitara 4x4 fra 299.900,-Vitara Automatgir + 15.000,-Automatgir + 15.000,4x4 fra 299.900,Torsdag 08.00 - 19.00. Lørdag 10.00 - 14.00 Torsdag 08.00 - 19.00. Lørdag 10.00 - 14.00 S-Cross 4x4 fra 299.900,S-Cross 4x4 fra 299.900,Som skapt for norske forhold! forhold! Mandag - fredag 07.30 - 17.00 Som skapt for norske • Verksted: Mandag•-Verksted: fredag 07.30 - 17.00 KAMPANJE 20.000,www.suzuki.no www.suzuki.no *Veil.kommer Priser levert Drammen. Frakt kommer i tillegg. COkjøring 111-131. Forbruk blandet kjøring fra 0,42-0,57l *Veil. Priser levert Drammen. Frakt i tillegg. CO 111-131. Forbruk blandet fra 0,42-0,57l Automatgir + 15.000,SPAR 69.000,- Automatgir + 15.000,2

4x4 med automat tilgjengelig

MirrorLink multimediasystem

4x4 er standard

Adaptiv

Nye Vitara 4x4 fra Suzuki kan være årets største bilsensasjon. En ultramoderne bil med innovasjoner som LED hovedlys, Adaptive Cruise Control og sikkerhetssystemer som f.eks. Radar Brake Support som standard. Nye Vitara er en miljø- og avgiftsvinner med lavt forbruk og lave CO2- og NOx-utslipp. Suzukis nye overlegne Allgrip

Vinterdekk til kr 0,-

automatgir. Etter sin introduksjon i Norge i 1989 er Vitara-navnet kjent som en av SUV-segmentets pionerer. Vitara

JUBILEUMSPAKKE: VERDI 89.000,KAMPANJE 20.000,SPAR 69.000,-

design. Den helt nye Vitara bringer Suzukis arv videre og er som skapt for norske forhold.

Vitara 4x4 fra 299.900,- Automatgir + 15.000,S-Cross 4x4 fra 299.900,-

Automatgir + 15.000,S-Cross 4x4 fra 299.900,- Automatgir + 15.000,-

*Veil. Priser levert Drammen. Frakt kommer i tillegg. CO2 111-131. Forbruk blandet kjøring fra 0,42-0,57l

Arendal Elektro AS

TAKSTMANN

Roy Paulsen Uavhengig kontrollør Jens Gjerløwsvei 14 4841Arendal

Alt av installasjoner for bolig, næring og industri.

Tlf: 98 89 89 70

post@arendalelektro.no

tlf. 915 85 038 www.roypaulsen.no

annonse?

annonser@arendalstidende.no

Bilredning Sør AS 37 03 39 00 46 Arendals Tidende helgeutgave uke 16 2016