Arendalstidende 20160527 000 00 00 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

HELG Uke 20 - 2016 - Nr. 36 - 11. årgang

Pris: 20 kr

Legepar tok med hele familien på livets største reise:

Ga fire måneder til Tanzania

LEDER / INNHOLD

LEDER

Bistand og kultur I denne ukas AT-helg kan du lese om en familie som satte barnehage, fritidsaktiviteter, jobb og alt annet hverdagen i Norge innebærer på pause for å gi fire måneder av sitt liv til å hjelpe andre. Thor Erling og Helene Engemyr tok med seg sine to døtre på fem og syv år og reiste til Tanzania for å jobbe frivillig som leger på Haydom sykehus. Tanzania har i flere tiår vært et av de viktigste landene innen norsk bistand. Fattigdomsnivået i landet er høyt, men har sunket med 13 prosent siden 2007. Samtidig har Tanzania økonomisk vekst og fremgang på blant annet helse og utdanning. Nå er tiden kommet for å jobbe for at landet på sikt skal kunne klare å drifte alt fra helsetjenester til utdanning uten bistandskroner. Til tross for at målet er i sikte er det fortsatt langt unna, og inntil sykehus som Haydom kan klare seg uten hjelp utenfra er innsatsen fra frivillige uvurdering. I helgens magasin kan du også lese om en annen uvurderlig skatt. Nå setter vi imidlertid kursen hjem fra Tanzania og lander trygt tilbake i Arendal. Nærmere bestemt i Fagforeningens hus på Tyholmen. I 25 år har Bakgården sørget for viktige kulturinnslag i Arendal sentrum. Den idylliske konsertscenen feirer med et bredt konsertprogram for sommeren og vi gir deg et tilbakeblikk i historien fra 1991 til i dag.

KOKKEN GEIR:

Hellas på tallerkenen

SIDE 34-35

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

gah@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Christensen Mob: 974 39 024

Selger Robin Johansson Mob. 41 66 04 53

lch@arendalstidende.no

roj@tvende.no

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172

ehe@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

God fornøyelse og god helg!

Tlf. 40 69 22 22 Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør

Trykk: Lasertrykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Mandag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no Forsidefoto: Privat/fotomontasje Arendals Tidende

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 21 2016

KULTUR:

Bakg책rdskonserter fra 1991 til 2016

HELJEPRAT:

En ny kalmarunion? SIDE 20-21

SIDE 24-30

UKAS NAVN NAVN: FRANK KVARSTEIN Du ser ham hver sommer i Bakgården til fagforeningens hus der han har hatt ansvar for konsertene siden 2004. Stedet feirer i år 25 årsjubileum, og bakgårdsgeneralen ser fram mot sesongen.

Tekst og foto LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

– Den aller første konserten i Bakgården fant sted 11. juni 1991. Var du der? – Nei, det var jeg ikke. Den gang var det Arendal musikkfestival som arrangerte. Jeg var sentral i festivalen i 1989 og 1990, men akkurat i 1991 var jeg ikke med. Det var Mats Aronsen og Eirik Sørsdal som utviklet Bakgårdsscenen til det den har blitt i dag. Jeg overtok arrangøransvaret i regi av kulturnettverket i kommunen for 12 år siden og har siden da hatt ansvar for å snekre sammen det musikalske programmet hvert år.

kommunen mistet jeg mye av den øko nomiske støtten, og det har gått utover bookingen og antall konserter per sesong. Før hadde jeg større muligheter til å booke mer spenstig. Jeg hadde også mulighet til å være tidlig ute med å booke artister før de ble norgeskjent som blant annet Alexander Rybak på fele er et godt eksempel på. Han opptrådte hos meg i Bakgården før han deltok i Grand Prix.

Det har aldri regna så mye på en konsert og alle som gikk derfra var klissblaute

– Hvordan skal jubileet markeres? – Vi har jubileumskonsert 11. juni, nøyaktig på årsdagen for 25-årsjubileet. Først så tenkte jeg å slå på stortromma og finne en virkelig stor berømt artist. I stedet valgte jeg noe som er mer lokalt, men som det er ordentlig kvalitet over. Vi feirer med artisten Liv Stoveland Woie som har release på sitt album samme dag. – Hva er viktig for deg når du booker artister? – Vi er ganske bevisst på at det er sted for et voksent publikum. Den tekstlige delen er viktig, og at vi kan tilby alternative musikkformer, som for eksempel folkemusikk. Min visjon er å gi folk noen gode opplevelser, og det mest spennende er å overraske, ikke bare å trekke kjendiser. Jeg liker å utfordre publikum, og det skal være spennende å gå på konsert i Bakgården. – Hvordan har utviklingen i Bakgården vært i løpet av de 25 åra? – Jeg kan jo bare snakke for de siste 12 åra. Det var nok flere konserter for fem seks år siden, for da hadde jeg mer penger til rådighet. Da det ble mindre penger i

– Hvordan er publikumsoppslutningen? – Det er godt med folk hver gang, men ikke alltid fullt hus. Bakgården er liten og intim, og selv om det skulle mangle 50 mennesker på fullt hus, så virker det likevel fullt. Grensa er 200 publikummere, og det hender ofte at vi må stoppe folk i døra. – Bakgården er en scene uten tak. Blir været en utfordring? – Ja, det kan bli en utfordring. Vi har et seil som dekker mesteparten av gården, men det er ikke alltid det tar det verste regnværet. Hvis det regner så tar vi inn litt mindre folk, slik at de som er der kan får med seg konserten tørrskodd.

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 21 2016

– Du har arrangert utallige konserten på den intime scenen. Hva er høydepunktet? – Huff, det er vrient å si, men jeg husker med glede Michael Wiehe for tolv år siden. Det var første gang han var her. Han ble hukket tak i av NRK Sørlandet med en gang han landa på Kjevik, og det var så stor rift om billettene at vi måtte sette opp to konserter i øs pøs regnvær. Det har aldri regna så mye på en konsert og alle som gikk derfra var klissblaute. Likevel syns folk det hadde vært helt fantastisk, og det husker jeg med glede. – Som ansatt i kulturnettverket, hva jobber du med ellers i året? – Jeg har blant annet ansvar for stands, utescenene, kulturprogrammet i forbindelse med Arendalsuka, og dette jobbes det med hele året. Utover det så er det politiske saker, og akkurat nå er det livssynsåpent seremonirom til gravferder som er aktuelt. Ellers har jeg ansvar for utleie av sentrumsarealene på Sam Eydes plass, Kanalplassen og Poppes plass der vi ønsker at folk skal få vise seg i byen med aktiviteter uten at det forstyrrer næringsvirksomheter. Det må trekke folk til byen. – Hva gjør du på fritiden? – Jeg er aktiv i jazzklubben, og så reiser jeg mye. Jeg liker å oppleve ting og reise til litt absurde steder, og siden jeg ikke har ferie om sommeren reiser jeg på høsten. Jeg har blant annet vært i Kaukakus, Iran og Afrika for å nevne noe. Jeg reiser med min gode venn Hans Birger Nilsen, og i år har vi snakket om Sentralasia, kanskje Sudan. Utover det så trimmer jeg mye og gjennom 30 år har jeg både løpt og syklet jevnlig. Jeg er også veldig glad i å plukke sopp og er mye ute i skogen hele året.

Hver fredag tar Arendals Tidende en prat med en aktuell person. Har du en idĂŠ om noen vi bĂ¸r snakke med? Tips oss pĂĽ post@arendalstidende.no

AKTUELT Satte livet på pause for å hjelpe andre To små og to store mennesker brukte fire måneder av livet sitt på bistandsarbeid i Tanzania. GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

På pasientrommene ligger 16 pasienter på ett rom. Pasientenes nære familie og venner har ansvar for å vaske og få i dem mat. På venterommene sitter syke mennesker, noen har ventet en hel dag på å få tilsyn av lege, men det er lite klager. Midt blant en rekke lokale og en nederlandsk lege står to nordmenn. Ekteparet Thor Erling og Helene Engemyr har tatt med seg sine to døtre for å jobbe fire måneder som frivillige leger på landsbygda i Tanzania. Nå forteller de om erfaringen.

Voksende

Midt på Afrikas østkyst ligger Tanzania. For nordmenn er landet kanskje aller

mest kjent for å huse Afrikas høyeste punkt på Kilimanjaro og gode safari muligheter. Tanzania er preget av en ekstremt sammensatt befolkning med over 120 forskjellige etniske grupper og høy fattigdom. Landbruket står for halvparten av brutto nasjonalprodukt og 85 prosent av eksporten. Lange tørke perioder gjør det vanskelig å drive landbruk og landet har vært et satsningsområde innen norsk bistand siden 60-tallet. Nord i Tanzania ligger sykehuset Haydom i Mbulu-regionen. Sykehuset ble grunnlagt i 1953 av Norsk Luthersk misjonssamband. Finansieringen besto av norske bistandsmidler og

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 21 2016

misjonsmidler. På 40-tallet hindret en stor tetthet av såkalte tze-tze-fluer mennesker i å bosette seg i området. Etter at store deler av skogen ble kuttet ned ble det mer attraktivt å bo, og syke huset ble grunnlagt for å betjene den voksende befolkningen. I løpet av 63 år har Haydom sykehus vokst fra å ha 50 til 350 sengeplasser, et eget laboratorium og barneavdeling.

Avbrekk

Thor Erling Engemyr jobber til daglig som ortoped på sykehuset i Arendal. Kona Helene Fosse Engemyr er fastlege.

AKTUELT

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 21 2016

Sammen med sine to barn forlot de alt som er kjent i Norge for å leve fire måneder i det de selv kaller en annen verden. Barna på fem og syv år ble tatt ut av barne hage og skole, og ekteparet tok permisjon fra jobben. Familien på fire satte kursen mot en ny og ukjent hverdag i Tanzania med alt fra ukjente sykdommer og mangel på medisinsk utstyr, til hverdagsutfordringer med å møte på skorpioner på baderoms gulvet, hjemmeskolering og å kjøpe trygt drikkevann i en verden hvor man ikke kjenner til noe som helst.

Krevende

Fra september til desember i fjor bodde og arbeidet den lille familien på sykehuset i Haydom. Thor Erling og Helene hadde tatt permisjon uten lønn fra jobben, men som takk for det frivillige arbeidet fikk de bo gratis i en leilighet på sykehusområdet. Allerede fra første dag var de klare til å trå til i den nye jobben, og de opplevde med en gang store kontraster fra det norske helsevesenet. – Det er mangel på utstyr og medisiner og pasienter kommer til sykehuset så sent. Da er de allerede syke og dårlige eller har veldig kompliserte brudd eller komplikas joner, sier Thor Erling. – Vi snakket med mange før vi reiste og prøvde å danne oss et bilde av hva som ventet oss, og det var bare så annerledes fra alt vi kunne forestilt oss, legger Helene til. Sykehuset driftes for 25 millioner kroner i året, til sammenligning hadde Sørlandet sykehus helseforetaks tre avdelinger et budsjett på tett opp mot 6,7 milliarder kroner for 2015.

«Klinikken»

Thor Erling forteller at helsevesenet i Tanzania generelt er dårlig sammenlignet med Norge. – I de store byene finnes det noen private

sykehus og noen offentlige, men helsesystemet er veldig dårlig i Tanzania. I nabo landet Nairobi er det en del bedre. På sykehuset der vi var hadde man alle funksjoner. Vi opererte alt og gjorde alt. Det var nesten ingen mulighet til å henvise pasienter videre for det koster så mye penger og folk er som oftest så fattige, forteller Thor Erling. Til tross for at de to har svært forskjellige arbeidsfelt sitter de igjen med en felles erfaring. I legearbeidet ble de i høy grad overlatt til seg selv. Blodprøver og røntgen bilder koster penger for pasienten, og legen må i så høy grad som mulig klare seg med å måle hjerterytme, puls, kjenne etter feber og snakke med pasienten for å finne ut om personen er frisk eller syk og om sykdommen er alvorlig. På legespråk kaller man dette å stole på «klinikken». – I tillegg til at de har alle de sykdommene vi har her i Norge har de et helt annet spekter også. Underernæring ser vi lite av her, dehydrering altså mangel på væske i alvorlig grad er vanlig. Og samtidig må du lære at det er «klinikken» som er virkemiddelet ditt. Du må lytte på pasi enten og tenke utfra de funnene du finner med dine egne sanser, det er en helt annen hverdag, sier Helene. Hun forteller at hun ble tryggere på seg selv og helt grunnleggende legeferdigheter av oppholdet. « Jeg kan fortelle en historie som er veldig talende, og den er litt fin for her jobbet jeg og Thor Erling sammen. Jeg får inn en liten gutt som har falt ned fra et tre for tre uker siden og ikke vil gå på foten og ikke bevege den ene armen. Spørsmålet om økonomi er alltid der, alt koster penger, hver gang jeg tar et røntgen bilde koster det penger for foreldrene. Så jeg tenker på en litt annen måte. Jeg tar likevel et røntgenbilde av foten og det viser ingenting.

AKTUELT

HAYDOM LUTHERSKE SYKEHUS • Haydom Lutherske sykehus ligger i Manyara, sør for Arusha i Tanzania. • Etablert 15. januar 1955. • Opprettet og i de første år drevet av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Misjonæren og legen Ole Halgrim Evjen Olsen konen Kari Olsen tok fatt på arbeidet dagen etter at Tanzania (Tanganyika) ble selvstendig i 1961 • Sykehuset ledes i dag av dr. Olav Espegren.

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 21 2016

• Sykehuset hadde over 16 000 innlagte pasienter og 60 000 polikliniske pasienter og 4 558 f ødsler (2008) • På sykehuset og mobile landsbyklinikker ble det utført over 50 000 vaksinasjoner av barn. Totalt fikk 100 000 mødre og barn hjelp ved disse klinikkene. • Foruten sykehusdriften har Haydom satt i gang utviklingsprosjekter innen vanntilførsel, landbruk, matvaresikkerhet, utdanning og veibygging. • 110 norske leger, sykepleiere og andre har arbeidet ved sykehuset. Kilde: Wikipedia

Det er sånn du lærer at du skal stole på deg selv

Turnuslegen vil da sende han hjem, men jeg sier at her er det noe. Jeg kan ikke helt si hva, men jeg har en magefølelse på at noe ikke stemmer. Da er det å telle hvor fort han puster, hvor fort slår pulsen? Sånne helt basale ting bruker vi mye her hjemme også, men der er det det eneste jeg har å støtte min følelse på. Han puster for fort til at dette ikke er noe, han har for rask puls til at dette ikke er noe, han har feber.

Da ringer jeg Thor Erling for å få han til å komme og se på røntgenbildet en gang til. Vi kikker på gutten sammen og er enige om at her er det noe galt. Vi får overtalt foreldrene til å ta han inn på sykehuset, også viser det seg at han har en kjempealvorlig infeksjon som vi aldri ser her hjemme. Det er nettopp den «klinikken» jeg snakker om, man må stole på de helt basale tingene. At han hadde falt ned fra det treet var helt tilfeldig, det hang ikke sammen med sykdommen, men foreldrene hadde hengt det på det. Det er sånn du lærer at du skal stole på deg selv og at de helt grunnleggende tingene innenfor medisinen faktisk er viktige.»

Flodhestbitt

Det unge legeparet var ferdig utdannet som leger i 2008 og har jobbet siden det. At de hadde noen års erfaring under beltet før de dro til utlandet for å jobbe frivillig er de begge glade for.

AKTUELT – Heldigvis. At Helene klarer å identifisere hvem som er syke og hvem som er alvorlig syke og at jeg som kirurg har kompetanse er viktig. Fordi vi sto mye alene. Og ofte var vi selv den som hadde mest kompetanse. Vi ser veldig alvorlige ting der som man ser veldig lite av her. Jeg sto der og var alene ansvarlig for operasjoner som vi hadde sendt til et større sykehus her hjemme, sier Thor Erling. Og på et fremmed kontinent med et helt annet helsevesen møtte de to på sykdommer de kun hadde lest om som legestudenter, eller aldri vært borti før. – Tuberkolose ser man en gang hvert skuddår i Norge, der nede hadde de en egen avdeling. Vi så skuddskader, flod hestbitt, malaria, hiv, kolera, slangebitt og hyenebitt, fortsetter ortopeden.

Frustrerende

For to norske leger som er vant til god tilgang på utstyr og medisiner og et velferdssystem som i høy grad sikrer at sykdom oppleves tidlig, var det frustre rende å jobbe i det de selv kaller en helt annen verden. – Akkurat det er jeg veldig glad for at vi var advart mot på forhånd, vi kjenner noen som har jobbet i Nepal og snakket en del med dem. Vi visste at det er store forskjeller og det ville bli utfordrende, sier Thor Erling. For de to norske legene tok det tid å tilpasse seg til en annerledes arbeids hverdag. Thor Erling forteller at han måtte gjennom flere faser før han klarte å innfinne seg helt med forholdene. – Du har en frustrasjonsfase hvor du må akseptere at dette er det verktøyet du har, også må du bruke det så godt du kan. Det være seg lokaler, ressurser, kunnskap og medisiner. Dette er et sykehus som har fungert i 60 år og som er veldrevet. Også må man tilpasse seg det stedet man er. Mens Thor Erling som er kirurg jobbet mye på sykehuset var Helene stasjonert på akuttmottaket. Her møtte hun mange barn med store behov for hjelp, og ikke alle fikk den hjelpen de trengte. – Det jeg synes var det mest frustre rende og det som skapte mest følelser i meg var det å ikke kunne redde barn

som med helt enkle midler kunne vært reddet her hjemme. Mangel på antibio tika, mangel på væskebehandling. Helt, helt banale ting som vi er vant med, eller som er en selvfølge her hjemme. Det var plutselig en mangelvare. Å se et liv gå tapt fordi det ikke finnes de helt basale virkemidlene vi har her hjemme gjorde mye med meg. Jeg var mye sint, ikke på noe spesielle, men jeg var sinna på at det var mulig. At ikke det finnes antibiotika var en reell situasjon i mange uker mens vi var der. Det er fryktelig, fryktelig trist og det er også mye frustrasjon og sinne

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 21 2016

uten at man kan ta det ut på noen. For det er ikke noe som er gjort feil, det er rett og slett bare forskjell i de to for skjellige verdenene vi lever i. Ting vi tar som en selvfølge hjemme er vanskelig å akseptere at ikke er der, sier Helene. – Men det er veldig fint å være to helsearbeidere. Vi kan trøste hverandre og støtte hverandre når vi opplever ting som er unødvendig og forferdelig trist, legger Thor Erling til.

Fra lege til mor

Samtidig som de to opplevde en helt ny

RIKE PÅ ERFARINGER: Trygt hjemme i Norge deler Thor Erling og Helene gladelig erfaringen de gjorde seg opp som helsearbeidere i et fremmed land.

og utfordrende hverdag på jobb, ventet to barn og hjemlige sysler i leiligheten. Helene forteller at det var enormt tøft å gå fra en situasjon på jobb hvor et barns liv hadde gått tapt, til to barn som trengte mamma etter at hun hadde vært borte, og som hadde kjedet seg hjemme hele dagen. – Det var veldig spesielt. Og samtidig bodde vi på sykehusområdet der barna så mye av sykdommen der. I starten var vi veldig usikre på om vi skulle forsøke å skåne dem, men etter hvert fant vi ut at vi måtte bare inkludere dem. Vi tok dem

mye med, de fikk være med på barne avdelingen og hilse på noen av dem vi hadde behandlet og de fikk være med på fødselsavdelingen. De så mye, så da fant vi ut at vi ville vise dem mangfoldet og suksesshistoriene også, sier Helene, Foreldrene er skjønt enige om at det nok først var da barna fikk besøke sykehuset at de forsto hvorfor de hadde pakket sammen hele livet og reist til Tanzania. – De fikk hilse på to nydelige tvillinger og da skjønte de hvorfor Helene hadde hastet ut midt på natta for å ta dem imot,

det var helt tydelig, forteller Thor Erling.

Ingen hindring

Fordi Thor Erling og Helene fikk barn før de var ferdige å studere var det aldri var noe alternativ for dem å reise uten barn, og de synes heller ikke det var noe særlig hinder. – Hadde det bare vært oss to kunne vi reist hvor som helst, vi kunne reist til Syria for den saks skyld, men når man reiser med barn søker man et trygt sted for det kjæreste man har, sier Thor Erling.

AKTUELT – Vi har hatt barn siden før vi var ferdige å studere, så vi har ikke hatt anledning til å reise uten barn. Vi har alltid hatt lyst å reise ut og alltid hatt en drøm om det, og vi har alltid sagt at det å ha barn er ingen hindring, heller en berikelse. Vi hadde lyst å gjøre dette som familie, men ville vente til jentene ble så store at de forhåpentligvis kommer til å huske det, legger Helene til.

Ny hverdag

Før avreise brukte både barna og foreldrene mye tid på å forberede seg på møtet med et fattig land med store problemer og et ukjent helsevesen. Det de imidlertid ikke hadde forberedt seg på var hvordan hverdagen skulle sys i hop i en kultur de overhodet ikke kjente til. – Jeg synes møtet med sykehuset var enklere enn møtet med hverdagen. For vi hadde forberedt oss så mye på selve jobben, men hverdagen kunne vi ikke forberede oss på. Hvor får vi tak i mat, hvor kan vi kjøpe vann, hva er trygt å kjøpe og hva er ikke trygt. Hvordan forholder vi oss til skorpioner og hvordan forholder vi oss til slanger? Det var det ingen som hadde forberedt oss på, så den veien måtte vi tråkke opp selv, ler Helene. – Altså et brudd i Tanzania er det samme som et brudd i Norge, selv om man har annet utstyr, men det å skaffe mat er jo et dagsprosjekt omtrent. De har ikke butikker sånn vi har her, men stort sett markeder. Så det å sørge for at vi hadde nok mat og at jentene ikke ble syke var det som kanskje var vanskeligst. Og selvfølgelig den faglige utfordringen, men det var derfor vi var der, og vi var mer forberedt på at det kom til å bli tøft enn alt det andre rundt, sier Thor Erling.

Verdifullt

De to legene vil ikke snakke ned sykehuset i Tanzania til tross for at de slet med å akseptere de begrensede rammene de jobbet under. De forteller om en enorm

takknemlighet fra pasienter som ikke klaget til tross for at de kanskje måtte vente en hel dag på legehjelp og mennesker som arbeider hardt. – Man kan jo spørre seg selv hva som er normalt. Er det vårt helsevesen med fem millioner innbyggere eller er det noe som er vanlig i store deler av resten av verden? Dette er et av de 25 beste sykehusene i Tanzania, sier Thor Erling. – Sykehuset er kjent for at de har et veldig godt helsestasjonsarbeid utenfor. Personal fra sykehuset kjører daglig til små landsbyer i omkringliggende strøk og det kan være mange timer i bil hver vei hvor de i en kirke, på et jorde eller egentlig litt vilkårlig setter opp mobile klinikker der de gjør svangerskapskontroller, helseundersøkelser av barn og ikke minst vaksinering. Nesten all vaksinering foregår ute i distriktene og det er kanskje det største helseforebyggende tiltaket som sykehuset administrerer. Det er ganske unikt at de har klart å få det etablert i så øde områder som Haydom er. Og det er dette som virkelig monner, forteller Helene før Thor Erling legger til: – Det er vaksiner og helsekontroller som redder liv.

Ydmyke

Når sommeren nærmer seg er det snart et år siden familien på fire pakket sekken og dro til nabokontinentet i sør. Thor Erling forteller at de vel så mye reiste til Tanzania for å lære noe nytt, som for å hjelpe. – Vi skulle ned å lære noe, vi skulle ikke ned og belære noen. Vi ble kjent med de som jobbet der og gled inn som annet helsepersonell. Man skal ikke være ovenfra og ned i denne jobben. Det er mange eksempler på leger som skal ut å redde verden nærmest. Vi ville være ydmyke med tanke på hva som finnes av lokale skikker og kultur og ikke si at sånn gjør vi det i Norge så da skal dere også gjøre det sånn. Vi hadde en ydmyk holdning og lærte mye av det.

TANZANIA

Den forente republikken Tanzania er et land på østkysten av Afrika. Det grenser til Kenya og Uganda i nord, Rwanda, Burundi og Den demokratiske republikken Kongo i

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 21 2016

vest og Zambia, Malawi og Mosambik i sør. I øst ligger Indiahavet. Hovedstad: Dodoma Område: 947 303 km² President: John Magufuli Befolkning: 49,25 millioner (2013) Verdensbanken Offisielle språk: Swahili, Engelsk

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 21 2016

CANAL STREET

Foto/Illustrasjon: Espen Hegland

LARS WINNERBÄCK(SE) SUSANNE SUNDFØR GILBERT O’SULLIVAN (IRL/UK) CC COWBOYS ASTRID S JAA9 & ONKL P SONDRE JUSTAD INGEBJØRG BRATLAND JONAS ALASKA ELEPHANT 9 & TERJE RYPDAL ESPEN LARSEN ”HOPE” IDA JENSHUS TORD GUSTAVSEN MEGALODON COLLECTIVE (NO/SE) MOSKUS & NILS ØKLAND LIVE FOYN FRIIS (NO/DK) ONKEL TUKA KRISSY MATTHEWS (UK) MK’S MARVELLOUS MEDICINE MANANA MANGO MESSING WITH VOICE DIRTY MOUNTAIN (LIT/DK/NO) FRI:OMS CHRISTINE SANDTORV & STJERNETELLERBANDET ERIK KIMESTAD YOUTH BIG DADDY KARSTEN SANDRA POINT TRADJAZZ INDRE TORUNGEN BRASS BARE BARN BAND VALERIE FINN ANDERSEN HUSBANDET CLUTTERBILLIES

Billetter: www.ticketmaster.no

konsertsted Narvesen / 7-Eleven +1 dørsalg Info: canalstreet.no time før konsert

MENING Masker og uniform Tanker om frihet og klær

POLITIKK: Fremmedartede klær har ført til debatt og konflikt i europeiske land de senere årene. Dette gjelder særlig hodeplagget hijab og den heldekkende burkaen, som gir komplett maskering for islamske kvinner. I noen land er dette forbudt ved lov i noen sammenhenger og situasjoner (Frankrike, Belgia). Hva er problemet med slike klesplagg?

Maskering

Ansiktsmasker brukes i noen få s pesielle situasjoner av hygieniske eller andre grunner. Det gjelder for eksempel ved særlige arbeidsoppgaver: Kirurger som opererer (for å hindre dråpesmitte), ved arbeid i særlig støvfylt miljø eller for å holde personidentitet lovlig skjult (opp rørspoliti og spesialstyrker). Karneval er en annen situasjon. Da er hensikten å skape positiv, gledesfylt spennende stemning og kanskje mulighet for en viss uansvarlighet. Dette er alle mer eller mindre gode grunner til maskering. Noe helt annet er det når maske brukes for å skjule identitet av mer tvilsomme grunner som bruk av finnlandshette ved ran eller maskering under ulovlige og kanskje voldelige demonstrasjoner. Tildekking av ansiktet i slike sammen henger er ikke ønskelig i et fritt og liberalt samfunn, der alle skal kunne ytre eller vise sin holdning eller mening og stå for dette i det offentlige ordskiftet som hører til i et demokrati. Bruk av maske skaper da utrygghet og muligheter for konflikt. Dette gjelder

uansett om det er høyreekstreme, ven streradikale, fascister eller islamister som benytter seg av maskering. Vanlige borg ere har ikke behov for å skjule hvem de er, uansett politisk, religiøs eller annen tenkelig grunn. Antrekk som skjuler ansiktet bør derfor som regel ikke være tillatt. Uniformering – idealisme og samhold Gjennom alle tider har politikk og reli gion gitt behov for uniform. «Her er vi og der er de andre» er både hensikten og resultatet. Uniform gir en følelse av trygt fellesskap innad – og styrke utad. Det er en glidende overgang mellom dette og moter. Se på mange unge tenåring er med hettegensere eller unge menn med langt hår for 50 år siden. Beatles og anti-Vietnamkrigsbevegelsen i USA ga grunnlaget for det siste. Mange re ligiøse trossamfunn bruker også ens formet antrekk. Gruppepress og felles identitetsmarkører er mekanismer bak og målet med slikt. Uniformering har mye til felles med maskering. Uniform kan være praktisk arbeidsantrekk i en del yrker. Igjen kan dette ha hygieniske eller andre rimelige begrunnelser. Det kan også brukes for å identifisere vedkommende rolle eller myndighet (politi, militære, vektere, skoleelever) og være knyttet til samhold og identitet i ideelle organisasjoner og bevegelser som speidere, musikkorps, Frelsesarméen. Bruk av uniform i politisk sammenheng blir straks mer tvilsomt og er ikke øn skelig. Det gir inntrykk av en truende styrke knyttet til ideologien man vil

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 21 2016

fremme og skaper sosial negativ spen ning. Det skaper avstand og fiendtlighet. Dette er kjent fra alle ytterliggående politiske retninger gjennom siste 100 år – «brunskjorter» hos fascistene, Hitler-Jugend uniform, leninistisk an trekk og Mao-skjorter hos kommunister eller spesielle klær med dekor – «HA» – i kriminelle gjenger. Nå er det særlig islamistiske antrekk for både menn og kvinner som gir grunn til debatt.

Frihet og eget valg

Mange vil automatisk reagere negativt på tanken om at slike forhold skal kunne reguleres av samfunnet. Dette må da vel helt klart ligge innenfor den enkeltes rett til selvbestemmelse. Mon det? Det er grunn til å minne om at antrekk utvilsomt reguleres av sterke sosiale konvensjoner. Folkeskikk er én side av det. Den sosiale situasjonen en annen. Du kan ikke uten videre gå i badebukse eller bikini på Karl Johan. Du risikerer å bli snakket til rette av politiet og kanskje bøtelagt om du ikke følger veiledningen. På en badestrand kan du derimot gjøre det uten at noen reagerer. Til nød også i en sørlandsk handlegate en sommerd ag i fellesferien, forutsatt T-skjorte, men ikke uten. «Upassende» antrekk defineres av uskrevne sosiale regler om hva som opp fattes som støtende av omgivelsene. Hva passer ved arbeid på hustomten eller på fjelltur og hva passer seg i begravelse og bryllup? «Fritt» er dette egentlig ikke. Vi skal og må ta rimelig hensyn til hveran dre, til omgivelsene. Moderat regulering – en tilnærming? Måten man kler seg er altså uten tvil be

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Mandag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

Illustrasjonsfoto: colourbox stemt av kultur og folkeskikk. Det kan vanskelig argumenteres for at bekledning som skaper sosial spenning, frykt, konflikt eller hindrer hensiktsmessig kommunikasjon (eks. lærer/elev, lege/ pasient, rettssaker m.v.) skal være tillatt av hensyn til rent egoistiske behov, fremmedartet kultur for ikke å snakke om ondartet ideologi. Ville vi tillate at fascistiske «brunskjorter» med tilhørende faner og flagg ble brukt

i gatene i dag? Neppe! Og den sosiale reaksjonen fra motsatt side ville dessuten gjerne bli direkte voldelig. Godtakelse ville være overdreven snillisme eller misforstått idealisme. Islamistisk uniformering i offentlig sammenheng er både sosialt konfliktskapende og hindrer integrering. Burka, hijab og lignende antrekk hører til dette. Samfunnets moderate regulering i forhold til tid, sted og situasjon bør skje med klokskap og visdom. Protestene vil utvilsomt komme, enten

det er fra intellektuelle rotekopper, ytterliggående liberalister eller religiøse og politiske fundamentalister. Hadja Tadjiks forslag om forbud mot hijab for småjenter kan være en god begynnelse. Olaf Bakke

Heljeprat Faste ansatte og frilansere i Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene. Denne ukas skribent: Linda Christensen

Folkerepublikken I løpet av denne våren har kommunesammenslåing ført til store debatter, ikke bare her i Arendal, men i hele landet. Nå har hotellkongen Petter Stordalen kastet seg inn i debatten, i stort format. Mens kommunenorge krangler og for handler om velferdsgoder eller mangel på dem ved eller hvis de slår seg sammen, slår hotellkongen Petter Stordalen på den største tromma. I et intervju med den svenske avisen Göteborgsposten 18. mai foreslår han likegodt å spleise Norge, Danmark og Sverige til et stort rike.

Tenk hvis…

Ifølge den svenske avisen elsker Stordalen sitt land, men drømmer om en nordisk stornasjon sammen med blant annet Sverige. «Tenk hvilket fantastisk land vi hadde blitt sammen» uttalte Stordalen til avisen. Mens denne journalisten hode ristende leste artikkelen dagen etter at hele Norge feiret nasjonaldagen, snek det

seg samtidig inn en tanke. For tenk hvis… tenk om… hvilket land vi hadde blitt?

Nytt fotballag

La oss gjøre et tankespinn. Med våre tre nordiske land kan vi danne en helt ny union – «Folkerepublikken Skandinavia». Vi er allerede et fler kulturelt samfunn i alle de tre nordiske landa, det har vi forsont oss med. Vi reiser fritt mellom grensene, vi handler billig mat i Sverige og det er deilig å være norsk i Danmark. Med ny union kan vi for eksempel lage et helt nytt «landslag» i fotball der vi tar med oss toppene fra hvert land der vi endelig kan hevde oss i VM. Se for deg Zlaton, Martin Ødegård, Joshua King, Søderlund, Schmeichel og

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 21 2016

Simon Kjær på samme lag, og for å være på den sikre siden kan vi jo kjøpe Messi og Ronaldo. Som trener kan vi få Arne Scheie, ingen har vel bedre peiling enn ham. Eller se for deg Melodi Grand Prix. I en union med tre land sikrer vi oss gar antert en plass i finalen. Arendalsuka kan slå seg sammen med den svenske Almedalsveckan der vi får dobbelt så store debatter, politikere, kjendisbesøk og oppslag. For å velge kongehus kan vi for eksempel lage en innbyggerundersøkelse for å avgjøre hvem som skal sitte på tronen, eller for enkelthetsskyld lage et «kongeidol» der seerne bestemmer hvilken konge eller dronning som ryker ut. Nasjonalsangen

Illustrasjon: Colorbox/Arendals Tidende

der vi synger «Ja vi elsker dette landet» byttes om til «Ja vi elsker du gamla du fria det er er yndig land».

Ja vi elsker dette landet

Til den svenske avisa sier Stordalen at med Sveriges ti millioner innbyggere og Norge og Danmark med tilsammen ti

millioner kunne vi blitt en stornasjon på 20 millioner, noe han mener hadde vært enda bedre enten det handler om å selge biler, fly eller innovasjon. Tanken til Stordalen handler om «business». For nordmenn er dette en helt absurd og ikke minst totalt urealistisk tanke. Vi er

nasjonalister på vår hals, og ingen feirer nasjonaldagen slik vi gjør når vi stolt vaier med våre norske flagg på 17. mai og med stolthet synger «Ja vi elsker dette landet, som det stiger fram». Kongeriket Norge med kongens motto: Alt for Norge – henger høyt hos den jevne nordmann, og det skal det fortsatt gjøre.

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 21 2016

Ansvarlig Megler Leif Chr. de Presno tlf. 4720 1274

Visning Etter avtale

"Solstrand" - Kilsund 8.500.000,-* *Omk. ca 2.6% Enebolig med stor tomt, bryggeanlegg, badehus, sjøbod og garasje • Tverrdalsøyveien 25, 4920 Staubø Selveier • Bra/p-rom/tomt 222 m²/208 m²/2 558m² Byggeår 1870 • • Totalpris 8 722 949 privatmegleren.no/39160053

NORDEAS EIENDOMSMEGLERKJEDE

UTVEKSLER ERFARINGER: De har mange års erfaring som konsertarrangører. F.v. Eirik Sørsdal og Frank Kvarstein.

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 21 2016

KULTUR

Bakgårdskatter gjennom 25 år I bakgården til Fagforeningenes hus ligger byens kanskje mest intime konsertscene. For 25 år siden ble den aller første «bakgårdskonserten» avholdt. LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

Sola titter fram gjennom skydekket og skinner ned i Bakgården. Seildukene som brukes som tak i regnvær blafrer lett i vårbrisen. Den intime scenen opp mot den røde vaktmesterboligen bærer med seg minner om hundrevis av artister som har underholdt tusenvis av publikummeren gjennom 25 år.

– Jeg husker at vi hadde møte med komiteen i Arendal musikkfestival på Guldsmedenga. Der var Ole Johan Lillegaard, Mats Aronsen, Ottar Johansen, Ege Vinsnes og Øyvind Bjørnsen i tillegg til meg selv. Kanskje jeg har glemt noen, men det er de jeg husker. Det var Mats som foreslo bakgårdskonsert, han var veldig glad i de små intime scenene, forteller Eirik.

Nostalgi

På trappene opp mot veggen til fagforeningens hus sitter to godt voksne menn og snakker om «gamle dager». De har begge et sterkt forhold til Bakgården. Eirik Sørsdal var en av dem som bidro til å dra i gang den aller første k onserten på den lille scenen, og han var også arrangøransvarlig her i perioden 1996 til 2003. Frank Kvarstein overtok den musikalske stafettpinnen i 2004, og har siden hatt ansvaret for sommerens konserter i den populære Bakgården.

– Dundrende underskudd

Det var Arendal musikkfestival som sto som arrangør av den første konserten i Bakgården som ble kalt for «Nordisk visekro». Artistene som ble booket var

ARRANGØR: Eirik Sørsdal var en av arrangørene til den aller første konserten i Bakgården, 11. juni 1991.

«Knutta», Kjell Aronsen fra Sverige og Kurt Kaaas fra Danmark. Det var festivalens tredje år, og de to første åra hadde ikke bært seg økonomisk. Dette året skulle imidlertid alt endre seg.

Han lukker øynene et øyeblikk og tenker så nesten hele trappa knaker. – Samme år arrangerte vi konsert på Hove amfi med blant annet September When, Uriah Heep og noen lokale band. Vi skulle redde festivalen med å gjenoppta gamle «Forum Camp». Det ble en økonomisk katastrofe. Det kom lite folk, og vi gikk dundrende underskudd, sier han og flirer litt ved minnene. Etter sommeren 1991 måtte Arendal musikkfestival ta en pause noen år for å slikke sårene før Mats Aronsen gjenfødte festivalen i form av Canals Street, som i år feirer 20 års jubileum.

19962000

SIGØYNERORKESTER: Her har Eirik Sørsdal foreviget Ida Kelarova og hennes sigøynerorkester Romano Rat som spilte i Bakgården under Internasjonalt Marked året 2000. Bildet til venstre: NORDISK VISETREFF: «Knutta» (t.v) var en kjent trubadur i Arendal, og han spilte blant annet på åpningskonserten i 1991. Her opptrer han trolig sammen med Lars Brun på Nordisk visetreff i 1996 ifølge Eirik Sørsdal. Foto: Eirik Sørsdal.

2001-2005

330 konserter har blitt avviklet siden den første konserten 11. juni 1991. Det skulle imidlertid ta fem år før neste konsert i Bakgården, som ble avviklet 2. august 1996 der Bergen studentteater presenterte Kabareten om Cornelius Wreesvijks liv.

Trykket folk sammen

2006-2010

2011-2015

Samme måned ble det også arrangert konsert i forbindelse med Skagerak kulturfestival, der igjen «Knutta» og Kjell Aronsen opptrådte på den intime scenen i tillegg til Eva Samuelsson, Lars Brun og Arendal Viseklubb. På dette tidspunktet jobbet Eirik i kommunen som arrangørkoordinator, og hadde blant annet ansvar for å arrangere konserter i Bakgården, nattkonserter og korfestival og barnekulturuka. – Siden 1996 har det vært konserter her hvert eneste år, og det er Eirik som har satt standarden for hele konseptet, påpeker Frank. Han ser bort på Eirik og retter pekefingeren mot han med et glimt i øyet og sier: – Men du tok inn litt for mange folk på den tiden. I dag tar jeg inn maksimalt 200

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 21 2016

folk, mens du tok inn 230. Noen ganger var det trangt som sild i en tønne her, og jeg husker at noen ble litt sure og grinete. Eirik ler og klør seg i skjegget før han repliserer: – Ja, jeg var ikke så blid som det du er. Jeg ba folk om å trykke seg sammen, og det stemmer nok at noen ble sure. Etter at jeg hadde introdusert konsertene pleide jeg å stikke av, sier Eirik med et flir rundt munnen.

Yndlingsscene

Gjennom 90-tallet gikk det slag i slag med kjente og ukjente artister på musikkscenen. Både lokale, nasjonale og internasjonale artister gjestet Bakgården som ganske fort fikk et godt rykte på seg blant artister og publikum. Flere av artistene som spilte på 90-tallet har gjestet Bakgården flere ganger. – Dette stedet er helt spesielt, og mange av landets store artister har dette som sin yndlingsscene og higer etter å spille her om og om igjen, slik som blant andre Kari Svendsen, sier Frank med stolthet i stemmen.

20012005

GJENGANGER: Ole Paus har opptrådt mange ganger i Bakgården. Dette er trolig fra 2002. Foto: Erik Sørsdal

2006-2010

2011-2015

Lillegård Trad Band. Foto: Eirik Sørsdal

I perioden 2001 til 2005 skjedde det mye i Bakgården. Flere og flere så verdien av å spille der, og mange ønsket å arrangere sine k onserter der. Festivalen Canal Street, med utspring fra Arendal musikkfestival, implementerte festivalen inn i Bakgården i 2001 med konsert med Hot Club de Norvege, Kåre Virud og Alf Cranner. Det var starten på et lengre samarbeid som skulle vare helt fram til 2013. I 2001 feiret Bakgården tiårsjubileum 27. juni med Nordisk vise-jam i jubileets tegn sammen med Arendal Viseklubb, Kurt Kaas, Kjell Aaronsen, Knutta og Ole Bjørn Gullbring. Samme år opptrådte Ole Paus og Åge Alexandersen for å nevne noen.

– Skapte magi

Fram mot 2005 kunne publikum kose seg med magiske øyeblikk i all slags vær. Med hjelp av seilet skånet de tilhørerne for den verste nedbøren, og konsertene ble ikke avlyst selv om det regnet. Jan Eggum og Kaja Kuse gjorde stor suksess i 2002, Anne Grethe Preus trakk også fult hus samme år og Unni Wilhelmsen og Jan Gunnar Hoff trio skapte magi i 2003. – Det har vært så mange artister her og det er vanskelig å huske alle. På noen av konsertene var det heller slunkent med folk, men på mange var det helt fullt. Vi avviklet mellom 15

og 20 konserter hver sommer, forteller Eirik som mener at han hadde ansvar for nærmere hundre konserter i sin tid som arrangør.

Klissblaute

Året 2003 var Eiriks siste år som arrangøransvarlig, og Frank tiltrådte stillingen i Arendal kommune i 2004. – Det var lett å overta etter Eirik, og han var mye på kontoret for å hjelpe meg, forteller Frank. I løpet av sommeren 2004 ble det gjennomført 24 konserter i Bakgården. – For meg var det mange høydepunkter den sommeren. Jeg kan blant annet nevne Annbjørg Lien og Soul Survial med Frøy Aagre. Men den konserten jeg husker aller best fra mitt første år som arrangør er med Mikael Wiehe. Det regnet i bøtter og spann og folk var klissblaute når de gikk herfra. Likevel var de strålende fornøyde og klappet meg på hodet og sa det var en fantastisk konsert, forteller den engasjerte bakgårdsgeneralen. I 2005 fikk publikum et gjensyn med både Jan Eggum og Unni Wilhelmsen blant en rekke andre artister på programmet.

20062010

BARNEFORESTILLING: I 2008 ble det oppført dukketeater . Foto: Frank Kvarstein FRA VINDUET: Slik ser det ut fra vinduet i Fagforeningens hus ut mot Bakgården. Foto: Frank Kvarstein.

Frank har gjennom åra alltid vært opptatt av å presentere folkemusikk for publikum, samtidig er han engasjert å skape et variert program.

2011-2015

Klassisk musikk

I 2007 trakk han inn klassisk musikk i Bakgården for første gang med strykekvartetten «Hurumkvartetten» som i fri dressur tok publikum med storm, ifølge arrangøren. Samme år ble også Espen Beranek presentert for arendalspublikumet for første gang, siden har han vært utallige ganger i Arendal ved ulike anledninger. – Det var en spennende tid, og jeg booket inn mange nye artister som i dag har blitt store. Valkyrien Allstars blant annet, de spilte i Bakgården i 2006, lenge før de ble kjent. I dag har de høy status, og opptrer på store festivaler, sier Frank.

Kvalitet

Frank er nøye med bookingen, og han understreker at det skal være høy kvalitet over det som blir presentert på denne scenen, uansett om det er lokale, nasjonale eller internasjonale artister. Det kommer også godt fram gjennom de åra han har hatt arrangøransvar. I 2008 trekker han gjerne fram artister som Eivør, Karin Krogh, Hilde Helberg og Kine Hellebust.

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 21 2016

STEMNING: I 2008 opptrådte blant annet Eivør med orkeser i Bakgården. Foto: Frank Kvarstein

– Og i 2009 fikk vi oppleve arendalsgitarist Steinar Gregertsen, som dessverre har gått bort. Også Kirsten Bråthen Berg har sunget hos oss, i 2010. Vi har mange mange gode opplevelser i bagasjen. Trivsel er viktig, og uansett hvordan musikk vi presenterer, ønsker vi å gi publikum en opplevelse, forklarer musikkelskeren.

20112015

PUBLIKUM: Her ser vi hvordan publikum koser seg. Bildet er tatt i 2011 under en konsert med Anders Stäveby. Foto: Frank Kvarstein. Bilde til venstre: HEISER SEIL: Jonas Alaska spiller i regnvær sommeren 2013. Foto: Frank Kvarstein.

I 2011 opptrådte Jonas Alaska for første gang i Bakgården, med debutalbumet rett rundt hjørnet.

Arendals historie

Samme år ble også forestillingen «Mellåm holmer & skjær», der A rendals historie ble satt under lupen, presentert for første gang med skuespillerne Knut Elvik og Fredrik Schulze-Krogh. Publikum strømmet på til forestillingene, og det var ingen tvil om at den intime scenen satte sine spor hos den glade arendalitt. Bakgårdssjefen fortsatte å booke inn i stor skala. Blant annet Dag Solstad, Benedikte Maurset og Gabriel Fliflet, Knut Reiersrud, Arild Andersen trio og Marie Bergman i tillegg til lokal artister som Tom Rudi Torjussen, Rasmus Solem, Ole Kelly Kvamme og Espen Larsen.

Arendalsuka

FRA SKOTTLAND: Rachel Sermanni og hennes orkester fra Skottland skapte stemning i Bakgården i 2012. Foto: Frank Kvarstein.

I 2013 booket også Arendalsuka seg inn i Bakgården med flere gratiskonserter. Dette har de fortsatt med fram til i dag, noe som ifølge Frank har vært et svært populært innslag. – Vi har kjørt kåseri, debatter og konserter i forbindelse med Arendalsuka, og alle arrangementene er gratis. Det har vært stort rift om plassene og mange har måttet snu i døra, forteller han.

2016

2011-2015

2006-2010

2001-2005

1996-2000

SOMMERENS PROGRAM: Her er Frank Kvastein sammen med noen av artistene som skal spille på den intime scenen i Bakgården denne sommeren. Foran: Frank Kvarstein. I midten f.v.: Leif Arne (Daniel) Danielsen, Espen Larsen, Liv Stoveand Woie, Linda Sætra, Inge Ellingsen. F.v. bak: Svein Tore Olsen, Bård Torstensen og Arne Henry Kristiansen. Foto: Noemy Clori.

Når Bakgården i år feirer sitt 25-års jubileum kan både Frank og Eirik se tilbake på mange år med store og små musikalske opplevelser. Begge er skjønt enige om at de har mye å takke arrangørene bak Arendal musikkfestival for, som først presenterte denne perlen for musikkbyen Arendal. Begge de to musikkglade karene har brukt utallige timer og lagt stor sjel i å finne riktige artister til den intime scenen. – Jeg booker mest etter hjertet. Men etter at vi mistet en del av den kommunale støtten til driften, må jeg tenke mer på økonomien. Før kunne jeg boltre meg friere når det kom til bookingen, nå blir det litt færre konserter på programmet, forklarer Frank.

Jubileum

Årets første konsert i Bakgården går av stabelen 3. juni. Da er det det lokale

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 21 2016

skøytebandet «Melkesyra» som skal ta publikum med på en historisk reise i skøyteverdenen. Deretter blir det konsert med Håkon Kornstad & Reza Aghamir med både opera og spontankomposisjoner for saksofon. 11. juni, nøyaktig på årsdagen for 25 år tilbake, blir det jubileumskonsert med artisten Liv Stoveland Woie som også har platerelease samme kveld. – Det blir en helt spesiell kveld. Vi inviterer selvfølgelig arrangørene bak Arendal musikkfestival, og hadde «Knutta» levd, så hadde han også blitt invitert, bedyrer Frank. Eirik og Frank er helt på bølgelengde og begge føler seg hjemme i Bakgården. Før de går hver til sitt påpeker Frank mottoet til den lille konsertscnen: «Du skal ha en musikalsk opplevelse og være litt klokere når du går ut herfra»

KULTURKALENDER Hva skjer denne helga? Fredag 27. mai «Øyestad 5 på topp» er et turopplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem toppene; Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjennaåsen. På hver topp henger det en postkasse med en bok for registrering. Kuben viser utstillingene «Arne Vije Gunnerud Skulptur», «Barndom», «Avtrykk», «Chronica», «Utgraving UnderVEIs» og «Åpent magasin». Utstillingene er åpne fredag kl. 09.00-15.00, lørdag – søndag kl. 12.00-16.00. Atelier S.G. på Hisøy er åpent hver fredag kl. 12.00–16.30. Morgenkafe på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver morgen mandag - fredag kl. 09.00-10.00. Fredagskafé på Tromøya Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00. Servering av risgrøt og hjemmelaget karbonadesmørbrød på Tyholmen Frivilligsentral hver fredag fra kl. 11.30-13.00. Fredagskafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00. Joakim «Jokke» Stiansen spiller og synger live på Castelle hver fredag fra kl. 23.00. Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl. 22.0002.00. Fredag og lørdag. Livemusikk på Fiskebrygga Pub og Vinstue kl. 22.00-02.00. Fredag og lørdag.

LØRDAG 28. MAI: Agder Brass spiller konsert på Kanalplassen kl. 12.00. Illustrasjonsfoto: colourbox

Livemusikk på Sisters på Tyholmen kl. 18.00-24.00. Fredag og lørdag.

Lørdag 28. mai Messe i Den Katolske Kirke kl. 18.30, fredag og lørdag. Barbu og Trefoldighet menigheter inviterer til musikkaften i forbindelse med bispevisitasen. Organist Leif Rino Müller og Tim Harry Blomberg, Trefoldighet Vokale og fiolinist Sebastian Gruchot deltar med musikk. Social Club inviterer til sesong avslutning i Bankgården kl. 19.00. Det blir åpning av kunstutstilling i forkant. Messe i Den Katolske Kirke kl. 18.30, fredag og lørdag. «Øyestad 5 på topp» er et turopplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem toppene; Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjennaåsen. På hver topp henger det en postkasse med en bok for registrering.

32 Arendals Tidende helgeutgave uke 21 2016

Vitensenteret Sørlandet inviterer store og små til en spennende og lærerik opplevelse. Utforsk utstillingen med mange gøye eksperimenter og utfordringer. Bli med på en spektakulær 3D-reise ut i verdensrommet kl 13 (inkludert i billetten) Åpent kl 11-16 lørdag og søndag Kuben viser utstillingene «Arne Vije Gunnerud Skulptur», «Barndom», «Avtrykk», «Chronica», «Utgraving UnderVEIs» og «Åpent magasin». Utstillingene er åpne fredag kl. 09.00-15.00, lørdag – søndag kl. 12.00-16.00. Campingstua på Hove camping har åpent hver lørdag og søndag fram til 18. juni. Marked for alle kl. 11.00 til 15.00 i andre etasje over Røde Kors, Langbryggen 15. Forfatter Helga Lid Ball presenterer sin nye diktsamling «Lovet være du Herre» på Arendal bibliotek, auditoriet, kl. 15.00. Medvirkende: Fotografene Tore Moy og Robert Ball.

Pianist: Malgorzata Jaworska. Boksalg. Overskudd av salg går til Caritas, den katolske kirkes hjelpeorganisasjon. Fri entré. Agder Brass spiller konsert på Kanalplassen kl. 12.00. Konserten er gratis og har et bredt spekter av underholdningsmusikk, ballader, livlige folketoner, marsjer og solister. Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl. 22.0002.00. Fredag og lørdag. Livemusikk på Fiskebrygga Pub og Vinstue kl. 22.00-02.00. Fredag og lørdag. Livemusikk på Sisters på Tyholmen kl. 18.00-24.00. Fredag og lørdag.

Søndag 29. mai Normisjon inviterer til søndagsskole for barn i Norkirken på Nedenes hver søndag kl.11.00-12.00, uavhengig av om det er gudstjeneste. «Øyestad 5 på topp» er et turopplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man

Har du et arrangement som du vil ha i Kulturkalenderen? Send mail til: kultur@arendalstidende.no

kan besøke de fem toppene; Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjennaåsen. På hver topp henger det en postkasse med en bok for registrering. Bjørnebo Gård med KFUKKFUM er åpen hver søndag kl. 11.00-15.00. Salg av vafler og kaffe. Campingstua på Hove camping har åpent hver lørdag og søndag fram til 18. juni. Vitensenteret Sørlandet inviterer store og små til en spennende og lærerik opplevelse. Utforsk utstillingen med mange gøye eksperimenter og utfordringer. Bli med på en spektakulær

3D-reise ut i verdensrommet kl 13 (inkludert i billetten) Åpent kl 11-16 lørdag og søndag Kuben viser utstillingene «Arne Vije Gunnerud Skulptur», «Barndom», «Avtrykk», «Chronica», «Utgraving UnderVEIs» og «Åpent magasin». Utstillingene er åpne fredag kl. 09.00-15.00, lørdag – søndag kl. 12.00-16.00. Eydehavn Museet viser en utstilling om skittentøyets kulturhistorie. Museet er åpent hver søndag kl. 15.00-17.00. Det Hvite Hus på Tromøy inviterer til salgsutstilling av kunsthåndverk. Åpent søndag kl. 12.00-16.00.

VÅRUTSTILLING! Frank Brunner Kristian Finborud Rolf Nerli Grafikk

Mandag-Fredag 09.00-16.00 (Torsdag 18.00) Lørdag 10.00-13.00 & Søndag STENGT

His Galleri AS

Kirkeveien 182, 4817 His - Telefon 370 11 611 www.hisgalleri.no info@hisgalleri.no

34 Arendals Tidende helgeutgave uke 21 2016

Ko k k e n G ei r Matelskeren Geir Jacobsen fra Tromøy er utdannet kokk og har jobbet med mat siden 1984. Til daglig er han driftsleder for storkantinen på Sam Eyde Videregående skole. Kokken Geir har sin egen blogg, og deler gladelig sine oppskrifter med Arendals Tidendes lesere.

Greske lammepølser med tzatziki og gresk salat Årets grillsesong nærmer seg. Her kommer en rett med saftige og gode pølser. Velg smaksrike pølser før vanlige grillpølser, og du får en annen opplevelse av å grille pølser. Der er mye å velge av butikken.

Slik gjør du: 4 personer: 8 stk greske pølser 1 hel agurk 12 stk cherry tomater 1 rødløk, i båter 1 lite glass marinert fetaost 1/2 grønn, gul paprika, grove biter 16 stk sorte olivener 4 hvitløkfedd 1 romanosalat. Snittes 1 bx gresk yoghurt (3 dl.) 2 skiver dag gammelt brød. Ternes og ristes i panne Salt, pepper, olje, rosmarin

Ingredienser Tzatziki lages av agurken som deles, kjerner skrapes ut med en teskje. Agurk deles så igjen. Hakkes i fine kvarte skiver. Finhakk hvitløk, og ha den i yoghurten sammen med salt og pepper. Litt sitronsaft kan god tilset-

tes. Blandes med agurken, og settes kaldt. Salaten blandes med paprika, oliven, tomater og rødløk, marinert fetaost med olje, samt ristet brød på toppen. Pølser stekes. Dette er et herlig grillmåltid med mye smaker.

SPILL OG MORO Bildequiz

Kviss

1. Hvilken logo?

Spørsmålene er hentet fra Quiz-showet Øyvinds Pub som er hver onsdag kl. 20.00. Laget av Marian Reigstad.

1. Hvilket år ble Norges Bank opprettet? a) 1816 b) 1818 c) 1820 2. Hvor mange paragrafer består Grunn loven av? a) 105 b) 108 c) 112

15. I hvilket år kom Asterix som tegneserie? a) 1956 b) 1959 c) 1962 16. Hva heter originalspråket?

Knøttene

på

3. Hva heter tvillingbroren til kunstneren Aune Sand?

17. Hvilke fire fylker har ikke fjell over 900 meter?

4. Hvem har skrevet Eroica-symfonien, som egentlig ble dedikert Napoleon Bonaparte? Etter at Napoleon lot seg krone til keiser rev komponisten av tittel siden i raseri og endret dedikasjonen til «For å feire minnet av en stor mann».

18. Hva heter stedet nordvest for Tønsberg hvor det sto slag både i 1163 og 1177? (Tenk kryssord)

5. I hvilket afrikansk land holder terror gruppen Al-Shabaab til? 6. I hvilken krig var den 38.breddegrad sentral? 7. Hvilke land utgjorde trippelententen under første verdenskrig? Svar Russland, Frankrike og Storbritannia

2. Hvilken logo?

19. Hvilket slag var først, slaget ved Hastings eller slaget ved Stamford Bridge? 20. Fra hvilket dyr får vi gråverk? 21. Hva heter hvalarten hvor hannen har en tre meter lang spiralsnodd tann som peker rett fremover som et spyd? 22. Hva heter verdens nest største fisk, som også finnes i norske farvann?

23. Hvilken by ble hovedstad i Nigeria 8. I hvilket år utkom Black Sabbath- i 1992? albumet Paranoid? a) 1970 b) 1972 c) 1974 24. Hvor er Kigali hovedstad? 25. I hvilket fylke finner man Dulpetorpet, Svullrya og Prærien? a) Hedmark b) Oppland c) Buskerud

10. Til hvilken planteslekt hører safran?

26. Hvilken norsk by ligger nærmest polarsirkelen?

11. Hvilket navn kjenner vi blomsten leirfivel bedre som? 12. Hvilket instrument spilte jazz musikeren Benny Goodman? a) Trompet b) Saksofon c) Klarinett 13. I hvilket land styrte diktatoren Papa Doc? 14. Og hva het sønnen hans som etter fulgte ham? (Kallenavn)

27. Hvem har skrevet om hunden fra Baskerville? 28. Hva heter den svenske matretten som blant annet består av poteter, løk og ansjos? 29. Hvilken by er Skottlands største? 30. Hvem er Englands skytshelgen?

Løsning Mør Quiz 1. a) 1816 2. c) 112 3. Vebjørn Sand 4. Ludvig van Beethoven 5. Somalia 6. Koreakrigen 7. Russland, Frankrike og Storbritannia 8. a) 1970 9. Aerosmith 10. Krokus 11. Hestehov 12. c) Klarinett 13. Haiti 14. Baby Doc 15. b) 1959 16. Peanuts 17. Vestfold, Østfold, Akershus og Oslo 18. Re 19. Slaget ved Stamford Bridge (begge i 1066) 20. Ekorn 21. Narhval 22. Brugde 23. Abuja 24. Rwanda 25. a) Hedmark 26. Mo i Rana 27. Sir Arthur Conan Doyle 28. Janssons fristelse 29. Glasgow 30. St. George BILDEQUIZ: 1. Seat 2. Elkjøp

9. Hvilket band har blitt kalt «the Bad Boys from Boston»? Vokalisten er far til en kjent skuespillerinne.

Bilredning Sør AS 37 03 39 00 36 Arendals Tidende helgeutgave uke 21 2016

#mittarendal

#mittArendal

@lisekjo

Molly_the_jack følger med på makrellen

@fru.varga

Flower power

@karine4

Det blomstrer i hagen

Velsmakende syrisk mat på Strikkekafe i #KafeKatedral

@ b.myrslo

@kirken_i_arendal

Sweet cherryblossom in Grimstad

Ocean view... #beachhouse #flødevigen

Good morning! I wish I could share the fragrance of spring and the sound of the nature...

@mettebeni66

@loennhaug

Tagg ditt bilde med

Fisherman

@annelangnes

#mittarendal 37

Arendal Elektro AS Alt av installasjoner for bolig, næring og industri.

Tlf: 98 89 89 70

post@arendalelektro.no

TAKSTMANN

Roy Paulsen Uavhengig kontrollør Jens Gjerløwsvei 14 4841Arendal

tlf. 915 85 038 www.roypaulsen.no

Vil du annonsere i AT-Helg? for å få annonsen din med i magasinet må vi ha materiell torsdag uken før utgivelsesdato For spørsmål om annonser og deadline: annonser@arendalstidende.no | Tlf. 40 69 22 22

38 Arendals Tidende helgeutgave uke 21 2016

KJØKKENFORNYELSE GRA BEN TI

Vi bytter dører, skuffer, benkeplater og vask - uansett type og alder på ditt kjøkken.

√ Montert på en dag √ Miljøvennlig

KEP LAT ELL ER ER F R O TIL BAD NTER ET VE K D KEN HEL FOR NYE L

Kontakt vår lokale representant for avtale

9056 5649 eller vårt hovedkontor: 9515 7585 Kurt Egil Åmodt:

JØK

Gratis befaring og kostnadsoverslag

GJØR ET TRYGT KJØP!

SMART www.smartkjokken.no

Med 18 års erfaring kan vi tilby løsninger som kombinerer høy kvalitet og en konkurransedyktig pris fra serviceinnstilte medarbeidere!

Kjøkken Kjøkken - Garderobe - Bad