Arendalstidende 20160603 000 00 00 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

Arendals Tidende magasin

HELG

ØSTVEKST SIDE 6-17

Pris: 20 kr

Uke 22 - 2016 - Nr. 40 - 11. årgang

LEDER / INNHOLD

LEDER

HELJEPRAT:

Prosjekt levekår

Bussblink til besvær

I øst skal vi bygge, i øst skal vi bo, men er det blitt noe bedre mon tro?

SIDE 38-39

Prosjektet Vekst i Arendal øst rundes av etter tre år. Nå er spørsmålet hva vekstprosjektet har betydd for østre del av Arendal. Inn i prosjektet regnes Saltrød, Eydehavn, Flosta, Kilsund, Nesheim og Austre Moland. Da Vekst i Arendal øst ble satt i gang var målet økt befolkning, flere arbeidsplasser og et bedre rykte. I bunn og grunn handler det om vilkår som må være på plass for bedre levekår. Tre år senere er en ny skole bygget på Saltrød, men en skolenedleggingsdebatt kan synes å ha trukket Saltrød og Eydehavn lenger fra hverandre enn før. Det bygges flere boliger i området, men er det mer enn hva som er naturlig grunnet en stor befolkningsvekst i Arendal generelt? Og Kilsund har fått tilbake arbeids plassene i Kitron, men kommunen generelt er rammet av skremmende høy arbeidsledighet. Dommen over hvordan østkantprosjektet har fungert kan komme fra en rapport, fra en prosjektleder og fra politikere. Aller viktigst er imidlertid hva folkene som bor øst i Arendal sitter igjen med. I helgens magasin fra Arendals Tidende får du bli med hjem til noen av de største verdiene i vekstprosjektet, nemlig dem som har valgt å bosette seg øst i Arendal. Og her er det de som får avsi dommen.

Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

gah@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Christensen Mob: 974 39 024

Selger Robin Johansson Mob. 41 66 04 53

lch@arendalstidende.no

roj@tvende.no

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172

ehe@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22 Trykk: Lasertrykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Mandag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no Forsidefoto: Fotomontasje Arendals Tidende

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 22 2016

KOKKEN GEIR:

En sunn variant av klassikeren HISTORISKE:

Da dans var strengt forbudt...

SIDE 36-37

SIDE 26-31

UKAS NAVN

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 22 2016

Hver fredag tar Arendals Tidende en prat med en aktuell person. Har du en idé om noen vi bør snakke med? Tips oss på post@arendalstidende.no

Småbarnsmor

Gründer

Lekedronning

UKAS NAVN: Ewelina Wysocka

Hun er opprinnelig fra Polen, men har bodd i Norge i ti år. Nedturen i oljemarkedet tvang henne bort fra jobben som resepsjonist og regnskapsfører i olja. Nå leker hun seg til livets opphold sammen med partner Karolina Okonska.

Tekst og foto GRETE HUSEBØ gah@arendalstidende.no

Inne på 2Ls gamle lokaler har Fabelaktig lekeland nylig startet opp. Her sitter to damer i hver sin knallgule sofa ikledd knallrosa fleecejakker. – Karolina er interiørarkitekt, så hun har planlagt hvordan det skal se ut her inne, forteller Ewelina og kikker utover det fargerike lokalet med sklier, ball binge, klatrestativ og en liten karusell. Virksomheten er helt nystartet, og Ewelina har spennende dager på jobb. – Hvordan kom dere på å starte opp et lekeland med barnepass? – Vi er begge mødre, vi er ikke herfra og vi har ikke masse familie som kan hjelpe oss med barnepass. Vi begynte å tenke på å etablere noe sånt som dette for lenge siden, men da hadde begge fast jobb. Da vi mistet jobbene begynte vi å tenke på det for alvor. Det finnes jo lekeland, men det finnes ikke noe sted hvor man kan levere barn for barnevakt. – Har du opplevd å være hjemme med barn og trenge barnevakthjelp selv?

– Ja, jeg har to barn på ti og åtte år. Han eldste begynte i barnehage da han var tre og et halvt år og den yngste var to år. Jeg har opplevd at det kan være vanskelig å gå med to barn til lege, eller til banken og søke kredit, sier hun og ler.

Det kan være vanskelig å gå med to barn til lege, eller til banken og søke kredit – Hvordan har det vært å starte opp noe for seg selv? – Vi gikk på startkurs fra etablerer senteret og NAV, de hjalp oss mye. Å starte opp tok oss et år, vi måtte bli kjent med markedet, hva vi måtte gjøre, hvilke attester vi må ha.

– Hvordan har responsen vært så langt? – På den offisielle åpningen var det mye folk. Etter det har vi hatt besøkende nesten hele tiden, men vi skulle gjerne hatt flere på besøk. Og vi har allerede fått en fast kunde, ei søt lita jente som er innom nesten hver dag. – Hvordan synes folk i Arendal det er å levere fra seg barna sine, tør de det? – De som har levert barna og reist er stort sett fedre. Mødre vil sitte her og drikke kaffe og følge med, men de sier at de snart kommer tilbake og at da vil de kanskje bruke barnepassen. – Hvordan jobber dere når det kommer et helt fremmed barn inn her og dere skal passe på? – De fleste leker veldig greit, vi holder oss litt i bakgrunnen og viser at vi er her hvis de trenger hjelp. Dessuten er det mange barn som kjenner litt til meg fra før, jeg har pedagogutdannelse og har jobbet i barnehager i Arendal og Froland.

AKTUELT Vekstprosjektet I tre år har prosjektet «Vekst i Arendal øst» jobbet for å heve statusen, innbyggertallet og antall arbeidsplasser øst i Arendal, men har de som bor på kommunens østkant merket bedring? GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 22 2016

AKTUELT

BARNDOMSHJEM: Huset på Eydehavn er ståles barndomshjem. F.v. Ståle, Iver, Emrik og Line.

I et stort brunt hus på toppen av Eydehavn bor familien Pedersen, mamma Line, pappa Ståle, storebror Iver og lillebror Emrik. Huset er barndomshjemmet til Ståle og her har de bodd i seks år, siden de flyttet hjem fra Oslo. Line er utdannet sykepleier, og Ståle innen IT, dermed er de akkurat den typen mennesker Arendal kommune ønsker å tiltrekke seg. Slike som kommer flyttende med kompetanse vi har bruk for i Arendal. – Vi bodde i Oslo, men dette er

barndomshjemmet mitt. Det ble ledig og vi måtte uansett flytte til et annet sted, for vi hadde vokst ut av leiligheten vi hadde. Så da bestemte vi oss for å prøve det her, men vi var ganske åpne på at hvis vi ikke trivdes så ville vi flytte tilbake, forteller Ståle mens han slår seg ned ved familiens spisebord med nydelig utsikt mot sjøen.

Aktivitet

Selv om Line ønsker velkommen på klingende nordlandsdialekt har også hun familie i Arendal. Tilbakeflytting var derfor helt naturlig for de to, og hva

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 22 2016

som skal til for at de skal ønske å bli boende i Arendal, og særlig østsiden av kommunen er de helt klare på. – Det er jo bra at det er kollektivakse, og det er viktig at det er tilbud til ungene, sier Ståle. Line har engasjert seg i arbeidet mot nedlegging av Eydehavn skole og lar ikke en mulighet til å snakke opp skolen gå ifra seg. Ekteparet er skjønt enige om at skole må til for at folk skal ønske å bygge og bo. – Den store fordelen er at her har vi så trygg skolevei. For de som bor på Helleheia er det litt annerledes, de må

Foto: Grete Husebø

krysse veien. Her kan de gå gjennom skogen, og bare gå over torvet og mellom husene, sier Line. Til tross for at mor i huset er den som har engasjert seg tydeligst for å beholde skolen er ikke far i tvil, skole må til for at det skal være attraktiv å bo, både på Eydehavn og resten av Arendals østkant. – Jeg tror skole er veldig viktig, ihvertfall i den gruppa vi er i som har barn i skolealder. Jeg vet om andre vi har pratet med som har flyttet ned hit de siste åra, som sier at hvis de hadde visst om usikkerheten rundt skolen hadde de flyttet

andre steder, sier Ståle før Line legger til: – Ja, og vi kjenner også til noen som har gjort det. De ville ikke flytte hit på grunn av nedleggingsspøkelset.

Toegget

De to mener skoledebatten kan ha hatt en todelt effekt på Eydehavn. For det første har arbeidet mot nedlegging vært slitsomt og stjålet mange timer som kunne vært brukt på positive tiltak til nærmiljøet. På den annen side tror de to at trusselen om nedlegging kan ha gjort at foreldre og barn knytter seg enda

tettere til skolen, og viser hva en skole i nærmiljøet betyr for dem. Det tror de kan ha gjort deres hjemsted til et enda bedre sted å bo. – De årene det var kamp om skolen var det innmari mange mennesker som stilte i 1. mai toget. Og selv om mange har følelsen av at det ikke nytter å jobbe imot at skolen legges ned, er det andre som virkelig har jobbet hardt for det. Det tror jeg har gitt et lite ekstra boost til lokalmiljøet, men det stjålet innmari mye energi som ikke burde være nødvendig.

AKTUELT

SKOLEGLA: Iver og Emrik går en halvtime til skolen hver dag, og kunne ikke ønske seg over på noen annen skole. Foto: Grete Husebø

Mange tenker at denne kampen må vi ta igjen om fire år, og for dem som flytter hit blir det et spørsmål om de skal gidde å bo her hvis skolen skal legges ned, sier Ståle.

Trygt og godt

Mens de voksne kikker på rapporten prosjektet «Vekst i Arendal øst» har lagt frem og snakker om boligbygging, arbeidsplasser og havna har storebror Iver slått seg ned i en av stuestolene. Husets pus er ikke sen med å benytte seg av anledningen til å få litt kos, og hopper rett opp i fanget. Iver på elleve år husker at han har bodd i Oslo, men han husker ikke så mye fra det. Uansett er han ganske sikker på at det ikke kan ha vært bedre å bo der enn på Eydehavn. – Jeg tror det er best å bo på Eydehavn. Det er ikke så langt til venner, min nærmeste venn bor rett over gata, sier elleveåringen før lillebror Emrik på åtte og et halvt har en rettelse. – Nei, Iver din nærmeste venn bor rett på bunnen av bakken. – Hva er det som er bra med å bo på Eydehavn da? – Det er fotballbane rett der nede, vi spiller fotball begge to. Også spiller jeg håndball og går på piano, forteller Iver. Emrik på sin side spiller saksofon i Stokken skolemusikkorps i tillegg til å spille fotball. – Hvis dere kunne velge, ville dere gått på Eydehavn skole eller Stuenes skole?

– Eydehavn skole, slår de begge kontant fast. – Hva er det som er så bra med den? – Det er ikke like mange som blir mobba, sier Emrik. – Jeg har ikke fått så bra inntrykk av Stuenes skole, det er så stort og det er mye lettere å bli mobba der, forteller Iver.

Opp eller ned?

Foruten å utvikle områdene øst i Arendal til å bli enda bedre å bo i, har Vekst i øst-prosjektet tatt mål av seg til å bidra til befolkningsvekst, boligbygging og etablering av arbeidsplasser. Når prosjektets sluttdato nærmer seg etter tre år er fortsatt veksten i øst jevnt over mindre enn veksten i Arendal for øvrig. Prosjektleder Trond Gunnar Hansen rapporterer imidlertid at 2015 var et bra år, og nå våger han å håpe på at trenden kan være snudd. – Etter en lang periode med lavere vekst enn gjenomsnittet for Arendal kommune er 2015 helt annerledes hvor det alt vesentlige 81 prosent av nettoveksten er i Arendal øst, skriver han i rapporten fra prosjektet. Hansen trekker frem at mens befolkningen øker i Flosta, på Saltrød og Nesheim, er det en svak nedgang på Eydehavn. – Nedgangen på Eydehavn vil trolig snu seg til en oppgang når innflytting i

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 22 2016

MÅL: Fotball og fotballbane er en av grunnene til at Emrik prøver å skåre på fotballbanen i hagen.

det nye leilighetsbygget Neskilen terrasse skjer i løpet av 2016, skriver Hansen i rapporten.

Satsning?

Boligbygging har også ekteparet på toppen av Eydehavn tro på, til tross for at det er leiligheter som bygges. – Når det bygges leiligheter på Eydehavn blir husene ledige og da blir det et skifte i hvem som bor her, det er jo barnefamilier som kjøper eneboliger. Vi håper det kommer flere barnefamilier. At folk tør å satse på å bygge ut boliger her tror jeg har noe å si for at folk skal ville bosette seg, da kommer det jo flere barnefamilier og det blir mer levende, sier Line.

barna trives på Eydehavn. Her står Iver i mål, mens Foto: Grete Husebø

Om deres lokalsamfunn har blitt løftet i løpet av de siste tre årene synes Ståle og Line er vanskelig å svare tydelig på. At noe har skjedd, er de imidlertid enige om. – Jeg syns det er mange som er engasjert i forskjellige ting, vi er engasjert i hvert vårt idrettslag. Så er det korpset, mekkeklubben, kirka, og det skjer ting på andre arenaer også. Jeg synes det er vanskelig å si om det har endret seg, men det er mye positivt som skjer, sier Line.

Skole og næring

For at det skal fortsette å være attraktivt å bo på Eydehavn mener de to det er helt grunnleggende at skolen bevares. VIKTIG: Hele familien er opptatt av å beholde Eydehavn skole. Foto: Esben Holm Eskelund

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 22 2016

ØSTFOLK: F.v. Anniken, Helle, Sofie og Helge mener lokalsamfunnet og dugnadsånden i Kilsund har mye å si for at de trives så godt som de gjør. Foto: Elin Gjeruldsen

Å etablere arbeidsplasser i området er sekundært for dem. – Veien til sentrum er så kort, personlig tror jeg det er viktigere at man vet at barna har en trygg skolevei, at det er enkelt å kjøre til trening og at det er fritidstilbud til ungene. Da tror jeg du tar den kostnaden med å kjøre en halvtime til og fra jobb, sier Ståle. Fokuset på arbeidsplasser tror han heller bør adresseres hele kommunen. Og uten en høyere utdanningsinstitusjon her, tror han det kan bli vanskelig å fortsette satsningen på gründervirksomhet og etablering av nye arbeidsplasser. – Hvis vi skal snakke veldig høyt så er det at området mangler et universitet. Jeg ser at det er vanskelig for en kommune å tiltrekke seg høyteknologiske firmaer eller noen som driver med innovasjon hvis ikke det er noe annet som knytter dem til stedet enn billige kontorlokaler, sier han. Ståle understreker at det over tid kan bli vanskelig å bygge opp et miljø for innovasjon og etablering av arbeidsplasser dersom Arendal ikke får en nærmere tilknytning til et universitet eller en høyskole. Line på sin side er opptatt av å understreke at til tross for at det akkurat nå er vanskelig å peke på konkrete følger av østvekst-prosjektet,

setter hun pris på at det satses. – Det er nok viktig at prosjekter som dette opprettholdes. Det er av stor betydning at lokale initiativ og gode krefter blir sett, sier hun.

«Fjerne østen»

Østenfor Arendal og østenfor Eydehavn, i Kilsund, bor arbeiderpartipolitiker og tobarnsmamma Anniken Solfjeld Pedersen. I et hvitt hus med sjøutsikt og høner travende rundt på plenen står mamma, pappa og lillesøster Sofie og nyter sola på verandaen. Idet kilsundfolket ønsker velkommen og setter en kopp kaffe til trakting kommer også storesøster Helle til for å hilse på. Familien på fire slår seg ned i sofakroken. De er klare for en prat om hvordan det er å bo helt øst i Arendal.

Statusmas

Pappa Helge er tilflyttet Sarpsborg-mann og har i grunnen ikke helt fått med seg at østkanten i Arendal skal ha noe lavere status enn vest. Før familien flyttet til Kilsund bodde de på Gullsmedenga på Hisøy. – Da unge nummer to kom og vi hadde et gammelt hus fra 1863 på hundre kvadrat måtte vi flytte. Det var utrolig koselig og fantastisk nabolag der borte og, men vi visste at skulle vi ha et større

hus ville det koste en god del mer på Hisøy. Jeg tenkte ikke noe på at det var lavere status, jeg tenkte bare at det var mer riktige boligpriser. Vi fikk mye mer hus for pengene. Jeg tenkte ikke på at det var noe dårligere, sier Helge. Anniken er født og oppvokst på Borøya utenfor Tvedestrand, og hadde en litt annen innfallsvinkel til flyttingen. – Det er sikkert fordi du ikke er herfra. Jeg tenkte på det med status, men det er fordi jeg er fra området og vet at øst er ikke så fancy som Hisøy og vestover. Så visste jeg også at Kilsund er et nydelig sted. Mange vet nok ikke hvor flott det egentlig er her ute, og det er mange ild sjeler som sørger for at mye skjer. For eksempel på familiesvømming hvor noen sitter frivillig i billettluka og noen tar livredderkurs for at vi skal få lov å ha svømming. Det øker vår livskvalitet og vi trives godt her ute.

Best i vest?

Før familien flyttet til Arendal bodde de ti år i Oslo, da flyttingen til Kilsund ble et faktum var eldstesøster Helle seks år.

TIPPA TIPPA: Ungene trives godt med de nyanskaffede hønene, men synes det var litt synd at dammen i hagen måtte fylles igjen for å lage hønsehus. Foto: Elin Gjeruldsen

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 22 2016

Det er som om Arendal slutter på Eydehavn bru

Idet journalisten stiller spørsmål om Helle kan huske hvordan det var da familien bodde på Hisøy klarer hun nesten ikke å holde seg for å himle med øynene. – Jeg klarer jo ikke akkurat å glemme at vi bodde der. Jeg hadde jo mange venner der, også var det ei venninne som het June som bodde rett over gata. Jeg ble veldig lei meg da vi skulle flytte, men det var litt spennende også. Og det bor to jenter som går i klassen min her, en som bor bare ett hus unna og en som bor litt lenger borte. – Hvor var det best å bo da Helle, her eller på Hisøy? – Det var vel egentlig på Hisøy, sier Helle før mamma og pappa legger til at hun skrøner fælt. – Du husker det nesten ikke engang, ler pappa Helge. Lillesøster Sofie var fire år da familien flyttet fra vest til øst. – Jeg husker ett rom i det gamle huset, eller jeg tror kanskje det bare er mitt fantasirom, beretter hun med en bestemt mine. På tross av Helles proklamerte hisøysavn er de to søstrene er enige om at det er bra å bo i Kilsund, med mange venner, fotballbane like ved og nærhet til sjøen. Det er også en del fritidsaktiviteter tilgjengelig, Helle har vært innom både korps, kor, speider og fotball. For de aller minste er det barnegymnastikk, og hele familien kan ta turen til svømmehallen for familiesvømming.

Fødselspress

Som arbeiderpartipolitiker har Anniken to hatter, på den ene siden er hun en helt vanlig familiemamma, samtidig er hun som politiker valgt inn for å representere østkanten i arendalspolitikken. Hun forteller at arbeidet med å bevare skolen hele tiden pågår.

AKTUELT

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 22 2016

FORNØYDE: Seks år etter at de valgte å flytte til Kilsund er Anniken og Helge glade for valget de tok. 25 minutters kjørevei til jobb byr dem ikke imot. Foto: Elin Gjeruldsen. Bilde til venstre: TRIVES: Line og Ståle Pedersen flyttet til Eydehavn for seks år siden, og har blitt boende. Foto: Grete Husebø

– For at vi skal beholde skolen må vi ha unger her ute, jeg sitter jo i komite for oppvekst og der hører vi at «nå er det ikke født noen unger som skal begynne i 1. klasse om seks år». Alt skal inn til Arendal og det er viktig at vi politikere blir stemt inn i bystyret, vi må ha en pressgruppe inne i byen for hvis ikke hadde nok skolen blitt nedlagt for lengst, sier Anniken. – Dere nevner levende lokalsamfunn, fin natur, god skole. Hvorfor er det fortsatt lav status å bo her? – Det må du nesten spørre de som bor i byen om, sier Helge kontant. – De fleste som bor her har en tilknytning, så er det også noen tilflyttere, men folk vet kanskje ikke helt om hvor fint det er. De tror det er så jysla langt ut hit, men det tar 25 minutter for meg til Sam Eyde videregående skole hvor jeg jobber. Det er bare en lydbok og litt kaffe, en pause fra barn og bråk, det er jo kjempedeilig! mener Anniken.

Fokus, fokus, fokus

Til tross for at tilflytterfamilien har funnet seg godt til rette i Kilsund, er ønsket at flere gjorde som dem. Siden 2001 har innbyggertallet i Flosta sunket

fra 1 458 til 1 436. Trenden kan imidlertid se ut til å ha snudd. Fra 2015 til 2016 økte innbyggertallet med 51 personer. Anniken og Helge i Kilsund er nokså enige med Ståle og Line på Eydehavn når de får spørsmål om hva som skal til for at deres hjemsted skal bli et mer attraktivt sted å bosette seg. – Jeg tror det må bygges flere leiligheter, sånn at de eldre som sitter på store hus og hager og ikke orker alt det arbeidet kan flytte. Vi må gjerne ha litt barnefamilier så vi sikrer skolen, sier Helge. I tillegg mener de er viktig å bygge ut kollektivtrafikken. For selv etter tre år hvor et politisk vedtatt prosjekt har satset på å heve statusen til Arendal øst, blir området lett glemt når kroner og strategier skal prioriteres politisk. Et viktig eksempel er kollektivtrafikken. – Det går buss, men det går bare buss når det er skole. Og noen ganger må du bytte på Saltrød. Vi prøver å fokusere på det og fiske etter satsning i politikken, men vi får gjerne til svar at det er utenfor kollektivaksen. Det er som om Arendal slutter på Eydehavn bru, sier Anniken.

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 22 2016

MENING På tro og ære, sosial kontroll av unge jenter og gutter POLITIKK: Vi er alle kjent med at psykisk og/eller fysisk vold i nære relasjoner påvirker barn og unges helse i sterk grad, også på lang sikt. Oppvekst med alvorlig stress gir økt risiko for sykdom i voksen alder, i tillegg har relasjonsskade også en tendens til å bli overført mellom generasjoner. Æresrelatert vold utarter seg på mange ulike måter. Det kan handle om alt fra press, trusler, nedverdigelser og utstøtelse. Det kan innebære legems beskadigelse, frihetsberøvelse, press til selvmord og også drap. Volden i nære relasjoner rammer mennesker der de skulle være tryggest – i sine egne hjem, utført av egen familie og nære. Man har mye å miste, det koster å sette ned foten. Hva er æresrelatert vold? Det finnes ulike

definisjoner, men oftest handler det om ulike overgrep mot et menneske som det fryktes kan vanære familien, eller som allerede har gjort det etter familiens mening. Æren blir som en sosialkapital, den for valtes av familien, ikke av enkeltindividet. Sosialkontroll er et slikt overgrep, mange gutter og jenter lever med begrenset frihet i Norge, ja også i Arendal i dag. SV vil støtte opp om dem som står frem med sine historier og meninger, de som bruker sine krefter og som trosser ubehageligheter og trusler.Vi vet det tar tid, vi vet endringen må skje innenfra, i de miljøene der den æres(u)kulturen står sterkt. Vi vet også at det i dag er mange som jobber aktivt for en slik endring, unge gutter og jenter, som arbeider fri villig i nærmiljøet der de bor. Noen av dem er dyktige til å skrive, vi har sett flere fantastiske leserinnlegg fra unge som selv vet hvor skoen trykker. Dette er bra, fortsett med det! Vi trenger dere alle.

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 22 2016

I Norge har alle barn og unge rett til en oppvekst fri fra tvang. Arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet følges opp gjennom tiltak i «Handlingsplan mot tvangs ekteskap kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet » og tiltaks planen «En god barndom varer livet ut» Det er allerede bred tverrpolitisk støtte om disse tiltakene, men SV ønsker å være enda tydeligere. I sin tale til SVs landsstyre snakket Audun Lysbakken om

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Mandag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

Illustrasjonsfoto: colourbox sosial kontroll i konservative religiøse miljøer, og SVs støtte til de jentene (og guttene) som tar kampen mot dette. Kampen for friheten og retten til å leve uten sosial kontroll, kan tas i fellesskap. Som storsamfunn er vi tjent med at alle får friheten til å være seg selv, uten represalier. Hadia Tajik sa det så tydelig: «Å lære å «eie» seg selv i voksen alder, når du aldri har gjort det som ungdom, er en vanskelig oppgave» Derfor har SV lyttet til en rekke råd og vil fremme flere forslag i

forbindelse med Stortingets behandling av integreringsmeldingen: SVs forslag: • Tidoble antallet minoritetsrådgivere fra 30 til 300. • Et løft for kompetanse i førstelinjen: lærere, barnevern, helsestasjoner med flere • Førstelinjen må få i oppgave å bruke denne kompetansen til å gi foreldre veiledning og hjelp • Frivillige organisasjoner som står opp mot æreskultur og sosial kontroll må få økt støtte

• Bo- og støttetilbudet til ungdom som trenger beskyttelse fra egen familie eller miljø må bli mer fleksibelt og bedre • En norsk imam-utdanning som kan bidra til flere religiøse ledere med røtter i Norge. • Regjeringen må vurdere om den finansielle støtten til trossamfunn kan utformes slik at støtte kan trekkes hvis det er åpenbart at religiøse ledere fremmer brudd på norsk lov. Amina Bitar Sosialistisk Venstreparti

Heljeprat Faste ansatte og frilansere i Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene. Denne ukas skribent: Grete Husebø

«En bussjåfør, en bussjåfør, det er en mann som blinke bør» Farlige situasjoner i trafikken oppstår raskt når man ikke gir tydelig signal om hvor man skal kjøre, ihvertfall om man sitter bak rattet på et femten meter langt dråg av en buss. Jeg sitter bak rattet på vei til jobb, f emten forskjellige ideer til morgenmøtet s urrer rundt oppi hodet samtidig som jeg skråler med til Adeles siste hit som best jeg kan. « Hello, it’s me. I was wondering if…»

Forbanna

Den følsomme og falske karakokefore stillingen min får en brå slutt. Ved Rimi Songe står bussen inne på busslomma. Jeg vet at jeg har vikeplikt for bussen når jeg kjører i seksti kilometer timen eller saktere, dessuten er jeg oppmerksom på om det er noen skolebarn i nærheten. Men bussen blinker ikke ut i veien og

jeg gjør meg klar til å frese forbi. Idet jeg nærmer meg bussrompa setter det store hvite motordråget seg i bevegelse og svinger ut i veien, helt uten for varsel. Svingen er allerede er i gang og gasspedalen får kjørt seg da blinklyset begynner å blinke. Det ser mest ut som om sjåføren bare har vippet ut fingeren samtidig som han eller hun vrir på rattet. Jeg roper noen ukvemsord før jeg samler meg igjen. Innen jeg kjører forbi Barbu har jeg innsett at jeg egentlig burde synge en helt annen sang enn Adeles «Hello». «En bussjåfør, en bussjåfør, det er en mann som blinke bør.

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 22 2016

Fordi hans jobb er jo et kjør, Og kjøring er mest det han gjør. En bussjåfør, en bussjåfør, det er en mann som blinke bør.»

Unngå fare

Forskrift om kjørende og gående trafikk, mer folkelig kalt trafikkreglene slår fast at alle kjørende har vikeplikt for buss som svinger ut på veien, når fartsgrensa er 60 kilometer i timen eller mindre. Samtidig slås det fast at bussføreren skal gi tegn om at bussen skal forlate holde plassen og unngå fare. «På veg med fartsgrense 60 km i timen

Illustrasjon: Colorbox

eller lavere har kjørende vikeplikt for buss når føreren gir tegn om at bussen skal forlate holdeplass. Bussføreren skal unngå fare» sier forskriftens §7.

Kjøring á la Sørlandet

Det er snart tre år siden jeg klarte å lokke med meg samboeren min fra trønderhovedstaden og ned til det blide sørland. Østlendingen har vendt seg til mange av de lokale skikkene allerede. Han spiser kompe med sukker hver tirsdag. Og han har forstått at «javell» er et helt naturlig ord å innlede en samtale med. En ting

sliter imidlertid østlandsmigranten fortsatt med: Daglig skriker han høyt av frustrasjon når han prøver å komme seg inn i en rundkjøring og folk han betegner som «forbanna idioter» ikke blinker ut av rundkjøringen. Selv har jeg bodd i Arendal siden jeg var fem år, med unntak av noen år borte under studier og jobb. Så jeg er vant til å stå og vente og gape som en skilpadde frem til jeg kan gjette meg til at det er trygt å våge seg innpå rundkjøringseventyret hvor man aldri

vet hva som venter. Men det burde vel ikke være sånn? NRK sitt utenriksmagasin «Urix» har en spalte hvor de tar tempen på situasjonen i landene de besøker ved å snakke med en taxisjåfør, tanken bak er at taxisjøførene er selve medianen i lokalsamfunnet. De treffer all slags folk og er ute på farta hele dagen. Det samme gjelder kanskje bussjåførene. Og skal blinkekulturen bli noe bedre må noen gå foran med et godt eksempel. Men hva kom først? Sjåførene eller bussjåførene?

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 22 2016

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 22 2016

HISTORISKE ARENDAL

HUSET: Åsheim Ungdomslokale slik det så ut på 1950-tallet. Foto: Hisøy Historie lag. Bilde til venstre: FLYFOTO: Oversiktsbilde fra His. Åsheim sees lengst opp til venstre i bildet. Bergs Hoppbakke bak. Det øvrige er omtrent som i dag. Flyfoto fra 1956. Hisøy Historielag

Åsheim ungdomslokale på his Da ungdommene på His for 90 år tilbake i tid skulle bygge et ungdomslokale, bidro store deler av lokalsamfunnet til å gjennomføre prosjektet med stor dugnadsånd og givervilje. Dans derimot, det var uakseptabelt. Artikkelen er skrevet av Ulrik Sissener Kirkedam og bearbeidet av Linda Christensen

Ifølge en artikkel skrevet at Ulrik Sissener Kirkedam i boka «His – smakebiter fra et tettsted» forærte kommunen på 1920-tallet en tomt øremerket til å bygge ungdommens hus, og His ungdomslag og His kvinneforeningen gikk sammen for å få bygget et eget ungdomshus.

Innsamling på bygda

bo- og omsorgssenter, som i dag omtales som «Elim». Etter at tomten ble forært av kommunen startet et større prosjekt for å ferdigstille et eget hus der ungdommen kunne utfolde seg med ungdommelige aktiviteter. Det planlagte huset ble døpt til «Åsheim», og det var starten på prosessen i 1926.

Tomten lå like opp mot Åsveien, bak His

HISTORISKE ARENDAL Støpesand til grunnmuren kunne tas i sandholla nedenfor Elim, og byggekomiteen som besto av Willy Svendsen, Kittel Knudsen og Gunnar Aarstøl for His ungdomslag, Arne Beiland og Gustav Andersen fra landbrukslaget og fru Kittelsen fra His kvinneforening, gikk på bygda for å skaffe kausjonister. De skulle støtte med 300 kroner per familie, men hvor mange som tegnet seg for dette beløpet vites ikke, trolig var det mellom ti og tjue personer, ifølge Kirkedam. Det foreløpige kostnadsoverslaget lød på 9 000 kroner, og det ble tatt opp et lite lån i Nedenes Sparebank.

Ivrige ungdommer

Ungdommene på øya var ivrige etter å få ferdig ungdomslokalet. Det var svært stor aktivitet innen ungdoms- og ulike lagsbevegelser, og mange av aktivitetene måtte foregå på Hisøy skole, som etterhvert ikke klarte å tilfredsstille den økende aktiviteten, i tillegg til at det var mange restriksjoner å forholde seg til på skolen. Det var mye som tydet på at His ungdomslag var de mest ivrige etter å få bygget ungdomslokalet. De fikk god hjelp av bøndene på His som ga materialer og penger. Dessuten støttet His kvinne forening godt opp om målet. Pengene satt ikke så løst den gang, men de kom i havn her også slik at byggingen kunne starte. Huset fikk en enkel utforming og mange detaljer ble utsatt. Byggekomiteen tok kontakt med snekker Børresen fra Gjervoldsøy. Han var en mye brukt snekker på Hisøy. Han hadde blant annet satt inn nye kirkebenker i Hisøy kirke på slutten av 1920-tallet. Nå fikk han oppdraget med å bygge Åsheim.

Far i huset

Mens byggingen pågikk var det viktig å få laget vedtekter som alle kunne godta. Prosessen var lang men trolig ikke vanskelig fordi de fire paragrafene som ble satt var enkle å forholde seg til, i hvert fall i starten. Det skulle senere vise seg å bli vanskelig å få ungdomlagets medlemmer under den samme «paraply» som de andre lagene når det gjaldt dans. I 1927 sto huset ferdig. Historien forteller ikke noe om husets innvielse, men ifølge Kirkedam skjedde det trolig med en stor fest. Gunnar Aarstøl ble som en «far» for huset fra dets spede begynnelse i 1926

til husets slutt i 1980-årene. Han var for øvrig med i styre og stell på Hisøy gjennom mange år, både politisk og i samfunnsbyggende arbeid. Hans arbeidsplass var på Flødevigen Biologiske stasjon som ingeniør.

Fest- og danseforbud

Huset ble raskt et populært møtested for ungdommene, og det skulle vise seg at ungdomslaget på His hadde mange festglade medlemmer. De samlet seg på Åsheim, som den gang lå langt fra naboer, og her kunne de feste uforstyrret. Det skjedde nok at det både ble drukket litt alkohol, og at miljøet kunne være noe løssluppent. I statuttene, paragraf 2, sto det at ungdomslaget kunne «leke». Leker som «Tyven tyven» og «Bro bro brille» var godtatte og anstendige leker på denne tiden, men fra protokollen kommer det fram at ungdomslaget fikk flere advarsler fordi det ble oppdaget at de danset i «smug», som det står. Det ble stor oppstandelse da dette ble oppdaget, og både formannen i ungdomslaget og andre berørte parter ble innkalt på teppet. Dersom ikke ungdomslaget rettet seg etter de lover og regler som husstyret hadde vedtatt, ville de bli utestengt og miste retten til å være på Åsheim. I protokollen fra 1936 står det til og med at dersom ikke dans opphørte, ville det være vanskelig å få fornyet lånetilsagnet fordi noen av de eldre garantistene ikke ville skrive under på det nye lånebeviset dersom huset ble brukt som danselokale.

Flere «lovbrudd»

I juni 1936 mottok daværende formann for Åsheim, Gustav Andersen Engholmen, følgende bekreftelse fra formann i ungdomslaget, Karl Hansen: «Herr Gustav Andersen, Engholmen. Mottatt Deres brev av 23.mai 1936. His ungdomslag beslutter herved, at for fremtiden skal all dans opphøre og lovene holdes. På His ungdomslags vegne. Karl Hansen» Lovnaden holdt imidlertid ikke så lenge. I 1938 er det dokumentert fra styremøte, sak fem, 22. mars, om en ny «dansesak» vedrørende His ungdomslag. Enda en

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 22 2016

GNELL: Revygruppen «Gnell».

gang kom det brev fra ungdomslaget om at de for fremtiden skulle holde seg etter husets lover og regler, men det gikk dessverre ikke så lang tid før det igjen var like galt, forteller historien. Under krigen ble huset brukt til utleie i en periode, og fra høsten 1944 til juli 1945 ble det rekvirert av tyskerne. Ungdomslaget «reiste» seg igjen etter krigen og fortsatte med sine møter og fester til glede for ungdommen, men til stor ergrelse for de eldre som hadde vært med å holde huset i stand samt å holde et «sømmelig» hus. – Etter alt å dømme må vi kunne si at

Foto: Privat

ungdomslaget hadde mye moro både i og rundt huset. Noen kan fortsatt fortelle om hvordan de «lekte» og hadde det gøy på Åsheim inntil laget ble lagt ned i 1948, skriver Ulrik Kirkedam.

Opprydning etter krigen

Da Åsheim ble overtatt igjen i novem ber 1945 hadde det vært holdt takst over skadene og lokalet ble rengjort av nazis ter. Alt kjøkkenutstyr, unntatt 25 par kop per, en balje og tre duker, var forsvunnet sammen med gjestene, likedan var så å si alle vindusrutene slått ut. Ellers var her bedre enn en kunne ha ventet. Det første møte i husstyret etter at det var frigitt

ble holdt 6.nov. 1945 under ledelse av daværende formann Sigfred Hansen. For øvrig møtte Gunnhild Aarstøl og Sofie Mathiassen for Kvinneforeningen, Johan de Presno for landbrukslaget og Jacob Mathiassen og Sigfred Hansen for ung domslaget. Sigfred Hansen ble gjenvalgt som formann, og kasserer kunne opplyse at huset nå var gjeldfritt med en kasse beholdning på 500 kroner. Det ble videre besluttet å utføre de mest påtrengende reparasjonene som å få satt inn 27 vindus ruter, få en permanent søppelkasse, få klesknagger i garderoben, få kjøpt et sett juletrelys, en bøtte, en feiekost og feiebrett og en vaskekjele. Ungdomslaget bidro

med halvannen lakter ved. På grunn av de høye vedprisene ble det besluttet å forhøye leia av Åsheim fra 12 til 17 kroner per kveld for fester, basarer og lignende. For møter fra fem til sju kroner per kveld.

Revygruppa «Gnell»

Med mottoet «En sund sjel i et sundt legeme» søkte høsten 1947 seks personer i 20-30-årsalderen om å få ta bruk Åsheim. Sammenslutningen kalte seg for «Gnell» og var en idrettsforening som blant an net skulle arbeide for å få til en badstue på His.

HISTORISKE ARENDAL

HIS: Dette bilde er fra 1930 -årene og viser His-området med His gamle gård, Hisøy Kirke og kapell og Åsheim øverst til venstre i bilde.

Initiativtakerne var Ludvig de Presno og brødrene Knut og Jens Thorsdahl og etter hvert kom også Sofie Brobakken, Ingeborg Andersen, Marit Knudsen, Ellen Garcia de Presno, Valborg Willumstad, Ole Kjell Knudsen, Arne Myrdal og Kåre Gjennestad til. De ønsket å bruke Åsheim til sin gymnastikk for deretter å kunne «hoppe» inn i en varm badstue. Den 4. desember 1947, ble søknaden behandlet. «Gnell» fikk anledning til å bruke huset to ganger i uken, men dersom det ble kollisjoner med en av de andre tre foreningene, måtte idrettsforeningen finne seg i å forandre sine møtedager. I gruppa var det en dame-

forening som utelukkende arbeidet for badstuesaken. For å få fart på sakene avholdt de to tilstelninger i løpet av et halvt år til inntekt for saken, og det ble arrangert minst to revyer. Revyene ble fremført på Åsheim. L udvig Garcia de Presno var illustratør og hadde det kunstneriske ansvar for kulisser. Gårdbruker og bonde Ole Kjell Knudsen har fortalt at Wilhelm Arem, Ludvig de Presno, Knut Thorsdahl, Kåre G jennestad, han selv og søstrene Forsdahl var blant de medvirkende i revyen. En annen gang ble Arne Myrdal, som på den tid var 12 år, engasjert for å deklamere og å synge sjømannsviser. En av revyene ble kalt for «Blinken» og

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 22 2016

innholdet her vakte stor begeistring i en fullsatt sal. Det ble fremført sang av forskjellige aktører, «Gnell-damene» hadde turnoppvisning (ikke dans!) og de sang og underholdt med sketsjer. Ole Kjell Knudsen har fortalt at han husker spesielt et vers av en sang som ble fremført på revyen til stor glede og latter for de mange fremmøtte. Den ble sunget til melodien «Steinrøysa nedi bakken», og her er et utdrag av teksten: «Jørgen Jensen pakket snipp veska si og sa tusen takk for meg og mine Dr. Dannevig streber etter lommeboka mi og Petter, Marit og Gundine. Nei, la meg bare se å komme her ifra, æ tør`kje stoppe så møe som ein da, ellers

Foto: Hisøy Historielag

havner æ der æ ein gang jeg var, i Steinrøysa nedi bakken.»

Oppdrag utført

Damene som var tilsluttet «Gnell» idrettsforening arbeidet videre med badstuesaken. Tidlig på 1950-tallet fikk de innredet et kjellerrom på Elim. Som kjent var det ikke mange boliger som inneholdt bad på den tiden. Takket være innsatsen til «Gnell», ble «folkebadet» på His realisert og det ble benyttet til slutten av 1950-tallet. Etter hvert ble det installert bad i eldre boliger og i nye boliger var bad en selvfølge. Dermed var det ikke lenger behov for et «folkebad». «Gnell» ble lagt ned og det medførte at det også ble slutt på revyene på Åsheim.

I perioden 1945 til 1962 var Åsheim stedet for basarer, juletrefester, søndagskole, arbeidsstue, kurs, møter og bryllupsfester. Mange av dagens eldre husker fortsatt Åsheim og har gode minner fra sammenkomstene. Men det synes å hvile en liten «skygge» over huset. His skole benyttet seg av huset til gymnastikk i perioden 1949 til 1955, og det kommunale idrettsutvalget fikk leie huset, under tvil, i 1960 og noen år fram i tid. Husets forfatning ble stadig dårligere. Fra 1973 ble det stående tomt, inntil Karl Olaf Larsen leide lokalet til lager og produksjon av isolerglass før de nye lokalene på His sto ferdig . Han fikk en leieavtale for perioden 1973 til 1978.

Da han flyttet inn de nye produksjons lokalene, opphørte leieforholdet og huset ble stående tomt igjen. Både Bondelaget, Bondekvinnelaget, kvinneforeningen og ungdomslaget hadde i mellomtiden gått i oppløsning og det var stort sett bare en håndfull eldre mennesker igjen som følte et visst ansvar for huset.

En brå slutt

Tidlig på 1980-tallet brant huset ned. Det er ikke klart om det var ubudne gjester eller feil på det elektriske anlegget som var årsak til brannen. I dag er det få som kan huske Åsheim, husets historie og de mange lystige minnene fra den tiden ungdomslaget på His hadde sin glansperiode.

CANAL STREET

Foto/Illustrasjon: Espen Hegland

LARS WINNERBÄCK(SE) SUSANNE SUNDFØR GILBERT O’SULLIVAN (IRL/UK) CC COWBOYS ASTRID S JAA9 & ONKL P SONDRE JUSTAD INGEBJØRG BRATLAND JONAS ALASKA ELEPHANT 9 & TERJE RYPDAL ESPEN LARSEN ”HOPE” IDA JENSHUS TORD GUSTAVSEN MEGALODON COLLECTIVE (NO/SE) MOSKUS & NILS ØKLAND LIVE FOYN FRIIS (NO/DK) ONKEL TUKA KRISSY MATTHEWS (UK) MK’S MARVELLOUS MEDICINE MANANA MANGO MESSING WITH VOICE DIRTY MOUNTAIN (LIT/DK/NO) FRI:OMS CHRISTINE SANDTORV & STJERNETELLERBANDET ERIK KIMESTAD YOUTH BIG DADDY KARSTEN SANDRA POINT TRADJAZZ INDRE TORUNGEN BRASS BARE BARN BAND VALERIE FINN ANDERSEN HUSBANDET CLUTTERBILLIES

Billetter: www.ticketmaster.no

konsertsted Narvesen / 7-Eleven +1 dørsalg Info: canalstreet.no time før konsert

KULTURKALENDER Hva skjer denne helga? Fredag 3. juni

Åpent kl 11-16 lørdag og søndag

«Øyestad 5 på topp» er et turopplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem toppene; Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjennaåsen. På hver topp henger det en postkasse med en bok for registrering. Kuben viser utstillingene «Arne Vije Gunnerud Skulptur», «Barndom», «Avtrykk», «Chronica», «Utgraving UnderVEIs» og «Åpent magasin». Utstillingene er åpne fredag kl. 09.00-15.00, lørdag – søndag kl. 12.00-16.00. Atelier S.G. på Hisøy er åpent hver fredag kl. 12.00–16.30. Morgenkafe på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver morgen mandag - fredag kl. 09.00-10.00. Fredagskafé på Tromøya Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00. Servering av risgrøt og hjemmelaget karbonadesmørbrød på Tyholmen Frivilligsentral hver fredag fra kl. 11.30-13.00. Fredagskafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00. Joakim «Jokke» Stiansen spiller og synger live på Castelle hver fredag fra kl. 23.00. Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl. 22.0002.00. Fredag og lørdag. Livemusikk på Fiskebrygga Pub og Vinstue kl. 22.00-02.00. Fredag og lørdag.

Kuben viser utstillingene «Arne Vije Gunnerud Skulptur», «Barndom», «Avtrykk», «Chronica», «Utgraving UnderVEIs» og «Åpent magasin». Utstillingene er åpne fredag kl. 09.00-15.00, lørdag – søndag kl. 12.00-16.00.

FREDAG 3. JUNI: Melkesyra i Bakgården. Foto: Anne Karin Andersen

Livemusikk på Sisters på Tyholmen kl. 18.00-24.00. Fredag og lørdag. Messe i Den Katolske Kirke kl. 18.30, fredag og lørdag. Bomuldsfabriken Kunsthall på Langsæ i Arendal viser utstillingen ”M/S Siddharth Enterprises” med en av Sveriges største samtidskunstnere, maleren og skulptøren Jan Håfström. Utstillingen er åpen tirsdag–søndag kl. 12–16 frem til 21. august, og passer for alle aldre. Gratis inngang, velkommen! Galleri ARTendal, Torvet 5 i Arendal viser utstillingen EXPLORER med surrealistiske malerier av svenske Olle Schmidt. Utstillingen er åpen tirsdag–søndag kl. 12–16 t.o.m. 17. juli. Velkommen! Melkesyra: LA DET BLI IS! “Et musikalsk mesterskap” Skøytekøntribandet Melkesyra fyller 10 år! En kveld fylt med Melkesyra’s største slagere, ispedd en dose skøytehistorie.

34 Arendals Tidende helgeutgave uke 22 2016

Special guests: EM, VM og OL-vinner Knut Kupper’n Johannessen, og verdenscupvinner Øystein Grødum. Starter, speaker, intervjuer og konfransier: Christian Steen. Bakgården i Arendal, fredag 3.juni kl. 20.00.

Lørdag 4. juni Messe i Den Katolske Kirke kl. 18.30, fredag og lørdag. «Øyestad 5 på topp» er et turopplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem toppene; Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjennaåsen. På hver topp henger det en postkasse med en bok for registrering. Vitensenteret Sørlandet inviterer store og små til en spennende og lærerik opplevelse. Utforsk utstillingen med mange gøye eksperimenter og utfordringer. Bli med på en spektakulær 3D-reise ut i verdensrommet kl 13 (inkludert i billetten)

Campingstua på Hove camping har åpent hver lørdag og søndag fram til 18. juni. Marked for alle kl. 11.00 til 15.00 i andre etasje over Røde Kors, Langbryggen 15. Forfatter Helga Lid Ball presenterer sin nye diktsamling «Lovet være du Herre» på Arendal bibliotek, auditoriet, kl. 15.00. Medvirkende: Fotografene Tore Moy og Robert Ball. Pianist: Malgorzata Jaworska. Boksalg. Overskudd av salg går til Caritas, den katolske kirkes hjelpeorganisasjon. Fri entré. Agder Brass spiller konsert på Kanalplassen kl. 12.00. Konserten er gratis og har et bredt spekter av underholdningsmusikk, ballader, livlige folketoner, marsjer og solister. Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl. 22.0002.00. Fredag og lørdag. Livemusikk på Fiskebrygga Pub og Vinstue kl. 22.00-02.00. Fredag og lørdag. Livemusikk på Sisters på Tyholmen kl. 18.00-24.00. Fredag og lørdag. Bomuldsfabriken Kunsthall på Langsæ i Arendal viser

Har du et arrangement som du vil ha i Kulturkalenderen? Send mail til: kultur@arendalstidende.no

utstillingen ”M/S Siddharth Enterprises” med en av Sveriges største samtidskunstnere, maleren og skulptøren Jan Håfström. Utstillingen er åpen tirsdag–søndag kl. 12–16 frem til 21. august, og passer for alle aldre. Gratis inngang, velkommen! Galleri ARTendal, Torvet 5 i Arendal viser utstillingen EXPLORER med surrealistiske malerier av svenske Olle Schmidt. Utstillingen er åpen tirsdag–søndag kl. 12–16 t.o.m. 17. juli. Velkommen! Tromøy Veterankorps skal ha sin tradisjonelle utendørs sommerkonsert med dirigent Siri Jørgensen på Hove camping, Tromøy kl.16.00. Ta med stol/ sitteunderlag. Gratis inngang. Folkets Handelsmarked på Hove Leirsenter, kl: 10-15. Damedilten går av stabelen for 21. gang. Starter på Kanalplassen kl. 15.00.

Søndag 5. juni Normisjon søndags skole Norkirken hver søndag

inviterer til for barn i på Nedenes kl.11.00-12.00,

uavhengig av om det er gudstjeneste. «Øyestad 5 på topp» er et turopplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem toppene; Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjennaåsen. På hver topp henger det en postkasse med en bok for registrering. Bjørnebo Gård med KFUKKFUM er åpen hver søndag kl. 11.00-15.00. Salg av vafler og kaffe. Campingstua på Hove camping har åpent hver lørdag og søndag fram til 18. juni. Vitensenteret Sørlandet inviterer store og små til en spennende og lærerik opplevelse. Utforsk utstillingen med mange gøye eksperimenter og utfordringer. Bli med på en spektakulær 3D-reise ut i verdensrommet kl 13 (inkludert i billetten). Åpent kl 11-16 lørdag og søndag.

magasin». Utstillingene er åpne fredag kl. 09.00-15.00, lørdag – søndag kl. 12.00-16.00.

kunsthåndverk. Åpent søndag kl. 12.00-16.00. Bomuldsfabriken Kunsthall på Langsæ i Arendal viser utstillingen ”M/S Siddharth Enterprises” med en av Sveriges største samtidskunstnere, maleren og skulptøren Jan Håfström. Utstillingen er åpen tirsdag–søndag kl. 12–16 frem til 21. august, og passer for alle aldre. Gratis inngang, velkommen!

Eydehavn Museet viser en utstilling om skittentøyets kulturhistorie. Museet er åpent hver søndag kl. 15.00-17.00.

Galleri ARTendal, Torvet 5 i Arendal viser utstillingen EXPLORER med surrealistiske malerier av svenske Olle Schmidt. Utstillingen er åpen tirsdag–søndag kl. 12–16 t.o.m. 17. juli. Velkommen!

Det Hvite Hus på Tromøy inviterer til salgsutstilling av

Folkets Handelsmarked på Hove Leirsenter, kl: 10-15.

Kuben viser utstillingene «Arne Vije Gunnerud Skulptur», «Barndom», «Avtrykk», «Chronica», «Utgraving UnderVEIs» og «Åpent

36 Arendals Tidende helgeutgave uke 22 2016

Ko k k e n G ei r Matelskeren Geir Jacobsen fra Tromøy er utdannet kokk og har jobbet med mat siden 1984. Til daglig er han driftsleder for storkantinen på Sam Eyde Videregående skole. Kokken Geir har sin egen blogg, og deler gladelig sine oppskrifter med Arendals Tidendes lesere.

Ørret på syrlig saus av eple, grønnkål og sitron Her kommer en fargerik rett med ørret som proteinkilde. Grønnkål er hovedgrønnsak i sausen. Eple og sitron gir syren.

Slik gjør du: 2 personer. 400 gr. ørretfilet 1 pk. grønnkål 1 grønt eple, syrlig Saften av 1/2 sitron 1/4 rød, grønn og gul paprika 1 stor charlottløk Stilker av pakken med grønnkål 2 stilker selleri 6 middels buketter blomkål 1 dl fløte 2 ss smør 1 dl grønnsakkraft Salt og pepper som krydder Olje og smør

Ingredienser Start med å koke grønnkål og eple i kraft i ca. 15 min. Tilsett så fløte, og la det koke videre til grønnkålen er mør. Grønnsaker kuttes i passe terninger. Stekes i olje til de får passe tygge motstand, al dente. Blomkål dampes lett. Ørret stekes i smør til du får en lett rosa kjerne. Ca. 2-3 min på hver side. Grønnkål med eple og fløte, kjøres glatt i en foodprosessor, med smør, salt og pepper til du får en glatt saus. Siles, og kokes lett inn. Smak sausen til med litt sukker om den blir for syrlig. Herlige smaker og farger. Poteter om du ønsker. Ikke med her.

Ostekake

med ricotta og kvikk-lunsj Her kommer en dessert som er laget på turfolkets godbiter. Alltid med i sekken. Kvikk-lunsj og appelsiner. Osten som er brukt, er den ricotta. Ricotta er et italiensk melkeprodukt. Navnet ricotta kommer fra latin recocta, kokt en gang til. Ricotta omtales ofte som en ost, eller mykost, men er strengt tatt ikke noen ost i det hele tatt. Ricotta lages nemlig ikke av ostestoffet i melka, kasein, men av avfallsproduktet myse.

Ingredienser 4 personer. 4 stk Digestive kjeks. Kjøres i foodprosessor. 2 ss. smør. Mykt. Tilsettes digestive. Kjøres lett sammen. 4 skiver appelsin uten skall. 2 kvikklunsj i biter. Ikke for store. 1/2 bx ricotta. 1/2 bx creme fraiche. 2 dl fløte. Piskes til krem. 3 gelatinplater, butikk kjøpte. Bløtlegges i 7 min. 12 blåbær. 1/2 kork natreen søtningsmiddel. 2 korker Marsala hetvin.

Slik gjør du: Runde former uten bunn. 10 cm dm. Rør sammen kremen med ricotta og creme fraiche. Tilsett natreen søtning. Skvise vannet fra gelatinplater. Smeltes så lett sammen med marsala. Røres godt inn i ostekremblandingen. Legg 4 passe matpapirbiter på et brett. Former på. Kjeksblandingen fordeles likt og presses i formene. 1 appelsinskive i hver form. Legg så 2 ss. ostekrem i hver form, før kvikk-lunsjbiter fordeles i former. Ostekrem legges så i former. Settes til avkjøling. Setter seg greit i løpet av et par timer. Ostekaken anrettes med en god jordbærsaus, eller saus du setter pris på. Pyntes med blåbær og litt strøssel fra kjeksen. Drysses med melis. Deilig.

38 Arendals Tidende helgeutgave uke 22 2016

40 Arendals Tidende helgeutgave uke 22 2016

Trekker på alle fire

NYE FORD S-MAX

Intelligent Firehjulstrekk

Ford S-MAX med intelligent firehjulstrekk tilpasser seg vekslende underlag og fordeler kreftene mellom for- og bakhjul etter behov. Les mer på ford.no

S-Max fra 414.000,-* * S-Max med firehjulstrekk fra 488.800,-

- VG: “Fremdeles Norges beste familiebil” 27.april 2015 - Klikk.no og Vi Menn “Drømmebilen for barnefamilier” uke 49 2015

*Prisen er inkludert frakt og levering, Ski. Årsavgift kommer i tillegg. CO2-utslipp fra 129 – 149 g/km (2.0 TDCi 120Hk – 1.5 EcoBoost 160HK). Blandet drivstofforbruk fra 0,5 – 0,65 l/mil (2,0 TDCi 120Hk – 1.5 EcoBoost 160Hk).

SPILL OG MORO Bildequiz 1. Hvem er dette?

Kviss Spørsmålene er hentet fra Quiz-showet Øyvinds Pub som er hver onsdag kl. 20.00. Laget av Marian Reigstad. 1. Hvem lagde skulpturene «Kysset» og «Tenkeren»?

14. Hvilken øy kalles Rapa Nui på det lokale språket?

Foto: www.express.co.uk

2. Hvilken amerikansk delstat har kallenavnet «The Golden State»?

15. Hva heter hovedstaden i Laos?

2. Hvem er dette?

3. Ligger størsteparten av Egypts areal øst eller vest for Nilen? 4. Hvilken by kalles gjerne «Nordens Paris»? 5. Hva er det største kattedyret på det amerikanske kontinentet? 6. Hvilket dyr er symbolet for evangelisten Markus? a) Okse b) Ørn c) Løve 7. Fra hvilken film kommer sitatet «Frankly, my dear, I don`t give a damn!»? 8. Hva heter hovedprisen ved filmfestivalen i Cannes?

16. Fjellet Kékes er det høyeste fjellet i hvilket europeisk land? a) Ungarn b) Romania c) Bulgaria 17. I hvilket fylke ligger innsjøen Limingen? a) Møre og Romsdal b) Sør-Trøndelag c) Nord-Trøndelad 18. Hva kalles svømmeøvelsen hvor man svømmer både crawl, bryst, rygg og butterfly? 19. Hvilken øygruppe ble tidligere kalt Sandwichøyene?

21. Louis van Gaal fikk nylig sparken i Manchester United. Hvem blir, høyst sannsynlig, ny manager?

10. Zevs var den øverste guden i gresk mytologi, men hva het hans hustru?

22. Hvilket treblåseinstrument i et symfoni orkester er det største?

11. Hva het mannen i gresk mytologi som ble forelsket i sitt eget speilbilde?

23. Hvilket tre gir oss gåsunger?

13. Hva heter Harry Potter og de vises stein på henholdsvis engelsk og amerikansk?

3. Hvilken film?

20. Hvilken øy dukket opp av havet sør for Island i 1963?

9. Hvilke to lag skal møtes i lørdagens finale i UEFA Champions League?

12. Hvilken blomst blir på dansk kalt «Fandens Mælkebøtte»?

Foto: www.skysports.com

24. Hvilken farge har en ametyst?

Foto: scarletboulevard.com

25. Fra hvilken roman stammer begrepet «Big Brother»?

4. Hvilken film?

Løsning Mør Quiz 1. Auguste Rodin 2. California 3. Vest 4. Tromsø 5. Jaguar 6. c) Løve 7. Tatt av vinden 8. Gullpalmen 9. Real Madrid og Atletico Madrid 10. Hera 11. Narsissos 12. Løvetann 13. Harry Potter and the Philosopher`s stone (eng) og Harry Potter and the Sorcerer`s stone (am) 14. Påskeøya 15.Vientiane 16. a) Ungarn 17. c) Nord-Trøndelad 18. Medley 19. Hawaii 20. Surtseyr 21. Jose Mourinho 22. Fagott (Kontrafagott) 23. Selje 24. Fiolett/lilla 25. 1984 (George Orwell) BILDEQUIZ: 1. Emre Can 2. Gareth Bale 3. Hjortejegeren 4. O Brother, Where Art Thou

42 Arendals Tidende helgeutgave uke 22 2016

Foto: popista.com

#mittarendal

Kidswear i gågata, midt i Arendal

At the end of the day...

@mettebeni66

#lørdagsfølelsen

@loennhaug

Byens kuleste butikk Vi har de beste merkene WHEAT

Lørdagsregn

@ellena59

Kidswear

Tollbodgaten 1, 4836 Arendal, tlf. 902 52 825 - www.kidswear.no Åpent: man-ons: 10–17, tor: 10–18, fre: 10–17, lør: 10–15

44 Arendals Tidende helgeutgave uke 22 2016

TAKSTMANN

Roy Paulsen Uavhengig kontrollør Jens Gjerløwsvei 14 4841Arendal

Arendal Elektro AS Alt av installasjoner for bolig, næring og industri.

Tlf: 98 89 89 70

post@arendalelektro.no

tlf. 915 85 038 www.roypaulsen.no

Bilredning Sør AS 37 03 39 00 www.arendalstidende.no 46 Arendals Tidende helgeutgave uke 22 2016