Arendals Tidende - Uke 29 - Nr 29

AKTUelt

Singel og på flørteferie?

Side 8-9 vi ønsker å være best på kultur, tips oss gjerne! - Send e-post til: post@arendalstidene.no

Arendals Tidende Uke 29 2022 | Nr. - 29. årgang | Pris kr 20,-

Arendalsuka:

Lover et variert program Leder

Når kraft­ magasinene tømmes Når kraftmagasinene tømmes som følge av lite snø i fjellet eller langvarig tørke, hører vi fra kraft­ produsentene at strømmen blir dyrere.

Side 2

Kultur:

BarneStreet lover musikk av kvalitet Onsdag 27. juli åpner musikkfesten for de unge, og varer uken ut.

Side 12-13

REISE:

På båttur til Kroatias Øyer GLEDER SEG: Det blir samtale og debatt om klima, havvind, ungt utenforskap, matregion Agder og likestilt arbeidsliv. – Jeg gleder meg veldig til Arendalsuka og over alle de gode arrangementene vi inviterer til. Min

oppfordring er at alle som har anledning til det får med seg en dag på Arendalsuka, sier fylkeskommunedirektør Tine Sundtoft.

Man trenger ikke være ekspert for å seile i Kroatia.

Side 8-9

Side 10-11

Arendals Tidende

2

Leder

Når kraftmagasinene tømmes

Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendals­tidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51 tbj@tvende.no

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399 rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

Når kraftmagasinene tømmes som følge av lite snø i fjellet eller langvarig tørke, hører vi fra kraftprodusentene at strømmen blir dyrere.

Når det hevdes at utenlandskablene bidrar til å tømme kraftmagasinene, svarer kraftprodusentene at det er svært lite som eksporteres, kablene er mest for import, får vi vite.

Nå er vi inne i tidenes pristopp på elektrisk kraft i Sør-Norge. Likevel fortsetter nedtappingen av kraftmagasinene. Nå hevder kraftprodusentene at det må gjøres, fordi vi her i landet ikke klarer å forbruke det som produseres. Derfor må den eksporteres.

Samtidig frykter man for strømrasjonering til vinteren, av mangel på nok vannkraft.

Hvor er logikken i grunnen, og hvor går grensen mellom dirkete jug og manipulering av sannheter?

SVs Lars Haltbrekken synes å være den eneste av våre sentrale politikere som i denne saken har mot nok til å sette foten ned. Selv om olje og energiminister Terje Aasland, Ap, gjentatte ganger sier at «vi må fylle opp magasinene før vi kan eksportere» synes verken han eller regjeringen å handle.

Imens regjeringen «tenker» renner vannet ut av magasinene, men pengene triller inn i kommunekasser og til staten.

For å sparke regjeringen i skinneleggen truer Haltbrekken med å samle Stortinget nå midt i sommerferien for å dressere kraftprodusentene og få en slutt på deres autonomi som er gått altfor langt.

Slik strømnettet er koblet sammen i Sør-Norge, skal det godt gjøres fra kraftprodusentene å fortelle med troverdighet

til befolkningen at man ikke kan både opprettholde kravene til minstevannføring og andre eventuelle miljøkrav, og samtidig tilpasse produksjonen til det innenlandske behovet samtidig som kraftmagasinene fylles. I altfor mange år mange år har vi sett hvordan kraftprodusentene med politikernes blinde støtte og stilltiende samtykke har gamblet med vannreservene – og latt den norske forbrukeren betale regningen når problemene melder seg.

Renteoppgang og dyrtid Norge og norsk økonomi går så det griner, heter det fra så vel regjering som sentral­ banksjef og NAVs toppdirektør og flere til.

Målestokken deres er høy sysselsetting, såkalt press i arbeidsmarkedet.

Det vi ser av statistikkene fra Statistisk Sentralbyrå gir et litt annerledes bilde.

Detaljhandelen er på vei ned, selv dagligvareomsetningen falt sist måned noe under ett prosentpoeng forrige måned, industriproduksjonen i fastlands-Norge faller og veksten i omsetningen fra næringslivet generelt skyldes prisøkningen, det siste året på 6,3 prosent.

I denne situasjonen vil Sentralbanken sette opp renten, og det betydelig, for å bremse opphetingen i norsk økonomi og dempe inflasjonen, som de sier.

Så får vi se da, om ikke de økte rentekostnadene for husholdninger og næringsliv vil ramme forbruk og verdiskapning på en måte som er stikk motsatt sav hva som forventes.

En medisin som går i vrangstrupen.

Annonseselger Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600 jorn.donnestad@outlook.com

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no Abonnementer Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Nils P. Vigerstøl Redaktør

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

3

Arendals Tidende

4

a k t u e lt 30,8 prosent:

Sterk konkursøkning første halvår

Halvveis gjennom 2022 er det en økning i konkurser på 5,6 prosent sammenlignet med 2021.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Agder har den største prosentvise økningen på hele 135,7 %, sammenlignet med samme måned i fjor. Arendal har en økning i konkurser på hele 30,8 prosent årets første seks månedene sammenlignet med samme periode i fjor.

Antall konkurser i Arendal ligger langt over den totale økningen av konkurser i landet på 5,6 prosent, viser konkurstallene fra Dun & Bradstreet. Agder har en økning på 22,8 prosent.

Hele 7 617 personer har mistet jobben i Norge som følge av konkurser så langt i år, en økning på 26,2 prosent sammenlignet med første halvår 2021. Dette viser

konkursstatstikken til data og analyseselskapet Dun & Bradstreet.

Juni ble nok en måned med økning i konkursene med en økning på 7,2 prosent sammenlignet med juni i fjor. Samlet sett gir det en økning i konkurser på 5,6 prosent så langt i år. Samlet har 1870 virksomheter gått overende.

– Konkursstatistikk er en viktig indikator på hvordan det står til med næringslivet. Bedriftene opplever økte kostnader til lønninger, energi, renter og skatt. Noe som øker belastningen for bedriftene for tiden, samtidig som reallønnsnedgang hos folket fører til lavere kjøpekraft. Dette er faktorer som påvirker bedriftenes lønnsomhet. Jeg er derfor ikke overrasket over økningen i konkursene, og tror det vil øke mer utover året, sier analytiker Brit Elise Melhus i Dun & Bradstreet.

Hun legger til at konkursene ikke bare rammer bedriftseierne: – Når vi ser økning i konkursene vil dette bidra til å lette presset i økonomien. Men

når 26,2 prosent flere mister jobben som følge av konkurs i år enn under pandemien i fjor, er det jo klart svært ille for de som rammes, sier Melhus.

Ny konkursøkning for hotell og restaurant Jordbruk, Skog og Fiske har kommer dårligst ut med en økning i konkursene første halvår på 31,3 prosent sammenlignet med de seks først månedene i fjor.

Tett fulgt av Engros og agentur med en økning på 27,8 prosent. Tjenesteyting er en stor bransje med en konkursøkning på 19,9 prosent. For juni måned isolert ser vi at Hotell- og restaurantbransjen igjen opplever økning i rene konkurser med 26,9 prosent, Bygg og Anlegg øker med 19,8 prosent, og Engros/Agentur øker med hele 66,7 prosent i forhold til juni i fjor.

Det er stor variasjon mellom bransjene.

Eiendom kommer best ut med en nedgang i rene konkurser på 18,8 prosent i første halvår.

Bransjen Detaljhandel har også nedgang

med 9,5 prosent. Bransjen Transport og Lagring har en nedgang på 8.6 prosent.

Verst i Nordland og Vestfold og Telemark Av fylkene er det Nordland med en økning på 28,3 prosent, og Vestfold og Telemark med 27,8 prosent, som har de dårligste seks første månedene av året innen rene konkurser. Kun Oslo og Viken har nedgang i antall konkurser, med henholdsvis 3,9 prosent for Oslo og 1,7 prosent for Viken.

Om Dun & Bradstreet

Dun & Bradstreet er en ledende global leverandør av forretningsdata og analyse som gjør det mulig for bedrifter i hele verden å forbedre forretningsresultatene.

Dun & Bradstreets Data Cloud, driver løsninger og leverer innsikt som gir kunder mulighet til å akselerere inntektene, redusere kostnadene, redusere risikoen og transformere virksomheten. Siden 1841 har selskaper i alle størrelser hatt tillit til at Dun & Bradstreet hjelper dem med å håndtere risiko og avdekke muligheter.

Arendals Tidende

5

Arendals Tidende

6

a k t u e lt Stillehavsøsters:

Fra miljøproblem til kortreist godbit Stillehavsøsters, som er en stor miljøtrussel langs norskekysten, skal nå bli til en kortreist nytelse.

- Østers er trendy, men også i ferd med å bli mer folkelig. Vi håper vi kan bidra til å holde bestanden nede i Norge ved å selge skjellene til spiselige priser, sier Flemming Kristiansen, butikksjef i MENY Krøgenes.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Stillehavsøstersen invaderer store deler av norskekysten i stort tempo grunnet en enorm formeringsrate. Ikke bare ødelegger den badeplasser, den ødelegger også det norske artsmangfoldet. Blåskjell blir borte og fuglelivet påvirkes. I 2012 ble stillehavsøstersen derfor svartelistet av Miljødirektoratet.

KRØGENES: Meny-ansatte på Krøgenes fått stillehavsøsers inn i sin sjømatdisk.

Hvorfor ikke se på de utskjelte norske skjellene som en mulighet? Østers er stadig oftere på restaurant-menyene, men også hjemme-salget øker.

- Vi opplever at østers er en trend, som vi tror vil nå ut bredere i folket i årene fremover, litt på samme måte som vi har sett med sushi. Hvorfor ikke da spise de norske stillehavsøstersene. De er fantastisk gode, bedre enn oppdrettsøstersen vi importerer; både fordi de er et vilt produkt, dagsferske, men også på grunn av det friske, norske kalde vannet, sier Niels Aall-Lyche, daglig leder i Norwegian Shores.

Norwegian Shores plukker i dag, med myndighetenes tillatelse, stillehavsøsters i Østfold, Vestfold, Telemark og Agder.

Skjellene går via et renseanlegg på Nøtterøy og gjennom en omfattende prosess for å sikre både matvaretrygghet og at alle skjell er av beste kvalitet før de sendes videre for konsum.

- Vi tar tak i en miljøutfordring, samtidig som vi etablerer en ny sjømatkategori i et Skagerak nærmest dødt for fiske. Men skal plukkingen monne, må vi få større distribusjon. Det sørger MENY nå for med sine 188 butikker rundt om i landet,

sier Aall-Lyche. Lars Gerhardsen, ansvarlig for fisk og sjømat i MENY, er spent på salgsutviklingen. MENY har i mange år solgt østers, i hovedsak importerte oppdrettsøsters fra Frankrike. Salget har ligget på ca. 4 millioner i året. Kun et fåtall av MENY-butikkene i de store byene har hatt østers permanent, mens de fleste har hatt dem knyttet til større helgeaktiviteter med skalldyrshow. Absolutt alle butikkene har solgt østers i 2021.

- For å gjøre østers mer folkelig og tilgjengelig setter vi ned prisen til fast stk.-pris

på 19,90. Så må vi gi kundene gode serveringstips og lære dem hvordan de skal åpnes.

Vi tror på salgsvekst, ikke minst fordi vi hadde en vekst i skalldyr og blåskjell på ca. 20 prosent i fjor, sier Lars Gerhardsen.

Til tross for en gryende østers-trend og god vekst i skalldyr og skjell, har vi nordmenn en lang vei å gå når det gjelder å slurpe i oss østers. For mens franskmenn i snitt per innbygger spiser 30 østers på et år, spiser vi i snitt 0,2 østers pr år. Svenskene spiser dobbelt så mange som oss.

Arendal Sparekasse og Østre Agder sparebank slås sammen Generalforsamlingene i Arendal og Omegns Sparekasse og Østre Agder Sparebank har vedtatt avtale om sammenslåing.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Generalforsamlingene i bankene vedtok enstemmig 23. mai avtalen om sammenslåing mellom de to bankene. Østre Agder Sparebank er overtagende bank og den nye banken skal hete

Agder Sparebank. Gjennomføring av vedtaket er avhengig av godkjennelse fra Finanstilsynet og det er sendt søknad om dette som er til behandling.

Det tas sikte på gjennomføring av sammenslåingen omkring 15. august 2022.

De to banksjefene Nina Holte og Per Olav Nærestad er svært fornøyde med at denne viktige milepælen for sammenslåingsprosessen er nådd, og ser frem til å skape en ny og slagkraftig lokalbank for hele regionen.

Arendals Tidende

7

Singel på flørteferie:

Fellene du bør unngå i utlandet Det er mye du må tenke på når du skal på date i utlandet – kokkekunnskaper, kjemi og spanderbukser kan nemlig avgjøre om det blir en date nummer to.

Her er noen viktige tips du kan ta med deg, når du krysser landegrensen i sommer.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Hvis du er singel og vil teste farvannet mens du er ute og reiser i sommer, kan det være lurt å lære litt om landets datingkultur. Ifølge Simone Quist Mathiesen, datingekspert i happn, er det flere forskjeller som kan være verdt å notere seg basert på hvor man skal. Et sted kan det være vanlig å håndhilse, mens man i for eksempel i Frankrike kysser på kinnet.

- Ikke bli stresset hvis daten din klager på maten, drinken eller stedet dere er på – det er typisk franskmenn. Det er også verdt å notere seg at franskmenn kan være romantiske, men også fulle av sarkasme. Så ikke bli deppa, hvis daten viser seg å bli noe helt annet enn datingen i «Emily in Paris». Også må du huske at daten din kan komme til å hilse på deg med et kyss på begge kinn – det heter «La Bise», tipser Mathiesen.

Nederlendere og spanjoler - rake motsetninger

Hun beskriver videre nederlendere og spanjoler som rake motsetninger. Er du på ferie i Spania og skal på date, er det ikke uvanlig at daten din først starter rundt 22.00. Er du sulten, så spis før du går ut eller sats på at du kan leve på luft og kjærlighet.

-Hvis kjemien stemmer, er det bare å holde seg fast. En date med en spanjol kan bli heitere enn en chorizopølse, forklarer Mathiesen.

Skal du til Nederland derimot, kan det ta tid før det slår gnister. Ifølge Mathiesen kan du like godt utsette hjemreisen, for nederlendere dater over lengre tid for å forsikre seg om at de har truffet den rette før de går inn i noe forhold.

- Nederlendere er også veldig ærlige.

Unngå små, hvite løgner og ikke bli overrasket over hvor direkte de kan være. Det er bare sånn de er. En annen ting som også er verdt å nevne er at de foretrekker en rettferdig deling av regning, sier Mathiesen.

Skål, ta det som det kommer eller tryll på kjøkkenet Ifølge happns datingekspert spiller alkohol en rolle når det dates i England, så du bør være forberedt på at daten tilbringes på en pub. Det er bare å skrote alle planer om en museumsdate, og når regningen kommer

KULTURFORSKJELLER: Simone Quist Mathiesen, datingekspert i happn, sier det er store kulturforskjeller i de enkelte landene, forskjeller det kan være vel verdt å notere seg!

bordet, så må den deles. Det er også verdt å huske på at den britiske dronning ikke må kritiseres – da kan du risikere å bli dumpa.

I Brasil er det mer vanlig med komplimenter, flørting er et must og det er viktig å uttrykke kjærlighet. Du må imidlertid ikke ta det personlig om daten blir utsatt eller er forsinket. Brasilianere bruker tid på å gjøre seg klare.

-De kan også finne på å be om nummeret ditt uten å benytte seg av det. For hvem er det egentlig som sender SMS i disse dager?

De har også vanskelig for å si nei og er alltid forsinket, men de er best i klassen når det kommer til unnskyldninger for å komme seg unna. Du må bare lære deg å lese dem, sier Mathiesen.

Skal du til Italia har du allerede vunnet datens halve hjerte, hvis du er god til å lage mat. Bli heller ikke overrasket hvis du tidlig blir omtalt som «forlovede», for det er slik de omtaler kjæresten sin. Og ikke glem at du aldri kan ta plassen til din dates mor – italienere elsker mammaen sin.

Tre ting du bør notere deg når du er på feriedate i disse landene:

Brasil

• Ikke ta det personlig hvis de endrer tids­ punktet for daten eller er forsinket. Bry deg heller ikke om at de kanskje bruker en hvit løgn og skylder på trafikken.

• De kan komme til å be om nummeret ditt uten å benytte seg av det. Hvem er det egentlig som sender SMS i disse dager?

• De har også vanskelig for å si «nei».

Spania • Gi uttrykk for hva du forventer deg av daten.

• Ikke tro at du kommer til å ha en date før 22.00. Er du sulten, så spis før du går ut eller sats på at du kan leve på luft og kjærlighet.

• Hvis kjemien stemmer, er det bare å holde seg fast. En date med en spanjol kan bli heitere enn en chorizopølse

England

• Regningen må deles - det er det ingen tvil om.

• Glem museumsdaten - single engelskmenn vil på pub!

• Den britiske dronning må ikke kritiseres – da kan du risikere å bli dumpa.

Frankrike

• Ikke bli overrasket hvis Crush’n kysser deg på begge kinn. Det heter “La Bise”.

• Ikke bli deppa hvis daten viser seg å bli noe helt annet enn datingen i «Emily in Paris». Franskmenn er romantiske, men er også fulle av sarkasme.

• Ikke bli stresset hvis daten din klager på maten, drinken eller stedet dere er på – det er typisk franskmenn.

Nederland

• Utsett hjemreisen for nederlendere dater over lengre tid for å forsikre seg om at de har truffet den rette før de går inn i noe forhold.

• Unngå små, hvite løgner, og ikke bli overrasket over hvor direkte de kan være når det kommer til forventninger og meninger.

Det er bare sånn nederlender er.

• Fair play - nederlendere foretrekker å dele regningen.

Italia

• Du har vunnet 50% av deres hjerte hvis du lager mat til dem.

• Det er vanlig å omtale kjæresten som sin «forlovede». Det betyr det samme som kjæreste.

• Og ikke glem at du aldri kan ta plassen til din dates mor – italienere elsker mammaen sin.

Arendals Tidende

8

a k t u e lt Agder fylkeskommune på Arendalsuka:

Klima, havvind, utenforskap, m Det blir samtale og debatt om klima, havvind, ungt utenforskap, matregion Agder og likestilt arbeidsliv. – Jeg gleder meg veldig til Arendalsuka og over alle de gode arrangementene vi inviterer til.

Min oppfordring er at alle som har anledning til det får med seg en dag på Arendalsuka, sier fylkeskommunedirektør Tine Sundtoft.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Arendalsuka avvikles i dagene15-19. august, og arrangeres i år for ellevte gang.

Agder fylkeskommune står for ti av de 1 000 arrangementene som finner sted i løpet av uka. Arrangementene til fylkeskommunen skjer i Festiviteten i Arendal Rådhus og i Torvgata 7.

Videre finner du kort informasjon om hvert enkelt arrangement.

Fremtidens havvind

Mandag 15. august fra kl 16.00-17.00 inviteres det i samarbeid med Fremtidens Havvind til debatt om nasjonal forvaltning av våre havvindressurser på Tyholmen Hotel i Arendal.

Sentrale politikere og næringslivsrepresentanter er invitert.

– Under Arendalsuka ønsker vi å skape en arena for tverrfaglig politisk diskusjon om forvaltningen av nasjonale havvind­ ressurser. Skal Norge lykkes også i fremtiden, er vi avhengig av at Stortinget og regjeringen utformer de riktige rammevilkårene for forvaltningen av våre havvindressurser. Hva er da bedre enn å invitere næringslivet og politikere til debatt, sier rådgiver for bærekraft, Trond Christiansen.

Smaken av Agder - Kick off for prosjektet Matregion Agder Mandag 15.08 kl 18-20 inviterer Matregion Agder til kickoff i Arendal gamle rådhus, Festiviteten. Det inviteres ca 50 gjester som får smake det beste av Agders lokalmat og informasjon om prosjektet.

–Under Arendalsuka-arrangementet vårt vil vi inspirere, servere smaker og motivere ved å engasjere regionens beste mateksperter innen fisk, kjøtt, grønt og drikke, sier Kari Kleivset, rådgiver for virkemidler og entreprenørskap.

Prosjektet Matregion Agders effektmål er

FYLKESKOMMUNEN: Arrangører fra Agder fylkeskommune under Arendalsuka 2022. Fra venstre: Kari Kleivset, Tina McDougall, fylkeskommunedir

bevissthet, kunnskap og kompetanse om mat, matkultur og matressurser på Agder, slik at det skaper positivt, inkluderende engasjement, styrker tilhørighet og øker muligheten for lokal verdiskaping.

Klimapartnere Agder

Klimapartnere Agder inviterer til fem arrangementer i Torvgata 7 (Impact Hub Agder) i Arendal. Tema er konsulentenes klimamakt, klimaløsninger som resultat

av samtaler, den grønne tråden fra EU til en liten norsk bedrift, grønne investeringer og hvordan klimaregnskap kan skape vinnere i morgendagens næringsliv.

–Vi gleder oss stort til denne uka. Vi får samlet Klimapartnere fra alle kantene av landet. Også er det fantastisk å se det store engasjementet og innsikten som finnes i Agder og i Norge, forteller Anette Severinsen, leder i Klimapartnere Agder.

Innafor i Agder. Hvordan kan kommuner, NAV og fylkeskommunen skape en helhetlig og bærekraftig ungdomstjeneste som forebygger utenforskap og bidrar til at flere ungdommer blir kvalifisert til det ordinære arbeidsliv?

Agder fylkeskommune har gjennom flere år samarbeidet med kommuner og NAV om tiltak for unge som av ulike grunner befinner seg utenfor skole og arbeid.

Arendals Tidende

9

matregion og likestilt arbeidsliv

rektør Tine Sundtoft, Anne Synnøve Sundsteigen, Trond S Kristiansen, Patricia Hartmann, Anette K Stave Severinsen.

Samarbeidet innebærer koordinert bruk av felles virkemidler og utvikling av en felles metodisk tilnærming til ungdommene. Samarbeidet bygger også på at ungdommen skal inkluderes og få sin opplæring knyttet til ordinære skoler og arbeidsliv. Dette samarbeidet er lokalt initiert og gir resultater.

–Vi gleder oss til Arendalsuka! I arrangementet vårt utfordrer vi

regjerings­partiene og opposisjonspolitikere til å fortelle hva de kan gjøre for å understøtte et slikt samarbeid på tvers av nivå og forvaltningsområder, sier avdelingsleder for inntak og elevtjenester, Anne Synnøve Sundsteigen.

Likestilt arbeidsliv

Likestilt arbeidsliv med samarbeidspartnere inviterer til arrangement på Festiviteten i gamle Arendal rådhus,

onsdag 17.august. Her skal de by på et mangfoldsblikk på Agder og se på sammenhengen mellom etnisk mangfold og lønnsomhet. Arrangementet avsluttes med sertifiseringsseremoni og feiring.

–Det er alltid like interessant å se hva uka byr på.

I vårt program på onsdagen vil det være et økt fokus på etnisk mangfold.

Mange arbeidsgivere ser på mangfold

Foto: Øyvind Berdal, Agder fylkeskommune

som en mulighet for å bli mer konkurransedyktig på i stadig mer mangfoldig arbeidsmarked. Vi skal se nærmere på sammenhengen mellom etnisk mangfold og lønnsomhet i Norge i dag. Er etnisk mangfold faktisk økonomisk lønnsomt?

Og hva er i så fall forutsetningene for dette? Disse spørsmålene vil vi stille og besvare, sier Patricia Hartmann, prosjektleder for Likestilt arbeidsliv.

Arendals Tidende

10

REISE

På båttur til K Man trenger ikke være ekspert for å seile i Kroatia. Her er alternativene mange – man kan styre sin egen båt, eller bare hoppe på og være med. Vår reise starter i den sjarmerende middelalderbyen Trogir.

Malin Hefvelin TT / NTB

«Den beste måten å se Dalmatia på, er fra en båt.» Jeg har ikke før ankommet havnebyen Trogir, like vest for Split, før jeg gang på gang hører varianter av dette utsagnet.

Så hvorfor ikke? Etter et døgn i Trogir mønstrer jeg på katamaranen Loumelis II fra Dream Yacht Charter. Vi setter umiddelbart kursen mot Den blå lagunen for å ta et avkjølende formiddagsbad underveis. Havet i Kroatia er for øvrig noe for seg selv – mer turkist og krystallklart enn jeg har sett det noe annet sted i Europa. Det hevdes også at vannet er renere her enn ellers i Middelhavet.

Overnatting på Šolta

Utpå ettermiddagen kommer vi fram til reisens første overnattingssted, fiskerlandsbyen Maslinica på øya Šolta. De gamle steinhusene i landsbyen ligger langs kanten av en dyp vik, og i dag huser flere av dem små barer og restauranter. Langs vestsiden av viken er det en rekke små strender.

Kvelden er lun, så jeg legger meg til å sove ute i nettet mellom katamaranens to skrog.

Selv om vi har lagt til i havnen midt i landsbyen, er det rolig og fredelig. Litt før midnatt stenger barene, og jeg sovner med lyden av duer i pinjetrærne som vuggesang. Først når søppelbilen kjører runden sin ved sjutiden neste morgen, våkner jeg.

Den svenske medskipperen på båten, Tina Elvroth, styrer oss ut fra havnen etter frokost.

– Vi vil avmystifisere seiling, forteller hun.

– Å seile skal ikke være forunt de få. Det er faktisk noe nesten hvem som helst kan gjøre, uten forkunnskaper eller spesielle evner.

Rundtur på Vis

BADING: Svømming, dykking, ståpadling … det er rikelig med aktiviteter å hengi seg til på tur med seilbåt eller katamaran i Kroatia. Foto: Malin Hefvelin / TT / NTB

ble brukt til å kjøre ammunisjon under den kalde krigen, og ble etterlatt da øya ble avmilitarisert.

middelalderkirker og trange smug – omgitt av urørt natur, hemmelige viker og kantete kalksteinsklipper.

– Den funker cirka annenhver dag, sier guiden Filip Malki og ler godt bak det store skjegget sitt.

I havnen er det et lite mylder av kafeer og restauranter. Vi bestiller kaffe på en av uteserveringene. Her skal den være tradisjonelt sterk og søt, og gjerne med en skvett hjemmebrent grappa i. Kroatia er blant landene som konsumerer mest kaffe i verden, men ifølge Filip Malki er det ikke selve kaffen som er poenget – men konversasjonen.

– Vi drikker langsomt, så vi rekker å si mye, sier Filip.

Han tar oss med videre til bunkeren der man gjemte ubåter. Den enorme tunnelen inn i fjellet rommer to 80 meter lange ubåter som står på rad etter hverandre.

Neste strandhogg er på øya Vis – og mamma mia, for et vakkert sted! Og det var altså nettopp her deler av filmen «Mamma mia – here we go again» fra 2018 ble spilt inn.

Vi legger til i havnebyen med samme navn som øya. Fram til 1989 fikk ikke utenlandske turister komme hit, ettersom den daværende jugoslaviske hæren hadde en militærbase her.

– Nå skal vi kjøre en veldig smal og svingete vei. Du kommer til å bli redd, sier han og peker på meg.

Med en gammel amerikansk militærjeep fra 1960-tallet drar vi opp i fjellene. Bilen

Snart er vi framme i Komiža, en fredfylt, timianduftende fiskerlandsby med lyse steinhus,

Og han får rett. Jeg lener meg inn mot bilen midtpunkt når hjulene slurer i grusen rett over et høyt stup. Småveiene fører oss til den andre siden av øya.

Kaffe i Komiža

Vingård-besøk

De beste vinene i Kroatia sies å komme fra øyene Hvar og Vis, og på Vis’ sørøstre platå ligger en rekke vinmarker. Vingården Aerodrom befinner seg ved en gammel militærflyplass fra andre verdenskrig.

Landingsbanen kan fortsatt skimtes gresset rett bak våningshuset. Her stopper vi for et glass av gårdens røde Plavac og noen småretter i trendy retro-omgivelser.

Familieeide tavernaer med lokal mat kalles «konobas». Lola er en slik konobas, men av den finere sorten, plassert midt i gamlebyen i Vis. Her serveres det kun smaksmenyer.

Kokken Ivica er kroat, kona hans er spansk, og sammen har de skapt en spennende miks av sine to lands matkulturer. Min favoritt er de lune krokettene av blekksprut, som er sprø utenpå og myke, kremede og svarte inni.

Vakre Hvar

Morgenen etter handler vi inn til piknikkurven på markedet i Vis. Fristende oster, lubne pølser og ferske baguetter selges over disk, det gjør også fargerike berg av fersk frukt og grønt.

Så setter vi kursen mot reisens siste øy, Hvar. Den byr på lavendelhonning og vin, sjarmerende tettsteder og praktfulle torg, karakteristiske klipper og turkist badevann.

Byen med samme navn som øya er vakker som en filmkulisse når det myke

Arendals Tidende

11

Kroatias øyer

MAT FRA MARKEDET: Markedene på de kroatiske øyene har et herlig utvalg av fersk fisk, skalldyr og grønnsaker som man kan ta med seg om bord for å lage de lekreste måltider.

Foto: Malin Hefvelin / TT / NTB

LIVLIGE ØYER: Den kroatiske skjærgården er befolket og livlig, med byer og tettsteder der det lokale hverdagslivet utfolder seg parallelt med turismen. Foto: Malin Hefvelin / TT / NTB

ettermiddagslyset treffer husfasadene. Vi spaserer på strandpromenaden Riva, spiser is og nyter solens siste stråler – og så er tiden inne for å snu skuta og vende tilbake til Trogir og fastlandet.

Reisefakta: Kroatia

* Generelt: Halvmåneformede Kroatia ligger delvis på Balkanhalvøya. Den tidligere jugoslaviske republikken ble selvstendig i 1991 og har siden 2013 vært EU-medlem. * Prisnivå: Mat og drikke er cirka 25 prosent rimeligere enn i Norge. * Sesong: Vår og høst er klimaet mest behagelig, men det går flere båter om sommeren, og da er også flere hoteller og restauranter åpne. * Reise dit: Fly til Split, buss videre til Trogir.

I Trogir tilbyr mange yachtselskaper kortere og lengre skjærgårdsturer. * Seile: Lei en båt på egen hånd, eller lei båt med en skipper som tar seg av seilingen. Du kan også lære seiling om bord. De fleste skipperne er kroatiske, men alle snakker engelsk.

To eksempler på utleieselskaper er Navigare Yachting og Dream Yacht Charter. De har både énskrogsbåter og katamaraner. Priser fra cirka 2500 til 4000 kroner per person og uke, om man er flere personer på båten.

Med leid skipper om bord, som både seiler og guider blant øyene, blir det dyrere.

VINMARKER: Ute på øyene dyrkes Kroatias beste vindruer.

Foto: Malin Hefvelin / TT / NTB

Arendals Tidende

12

KULTUR

Klart for tidene

VELKJENT DUO: Egil Hegerberg og Aslag Guttormsgaard er to norske komikere og artister som har spilt sammen i en rekke tiår i mange forskjellige band, bl.a. Hurra Torpedo, Bare Egil Band og B TV diverse spillefilmer og TV-show .

BarneStreet er barnas festival i festivalen. Canal Street mener barn fortjener musikk med kvalitet – de hører også forskjell. Onsdag 27. juli åpner musikkfesten for de unge, og varer uken ut.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

- Canal Street har alltid satset på de kommende generasjoner! Derfor håper vi at mange vil ta ungene sine med på BarneStreet. Vi ønsker at de skal oppleve musikken – like magisk som på voksenkonsertene. Til sist er det et poeng at det ikke skal koste skjorta – alt på BarneStreet er grtis: konserter og kreative aktiviteter,

ansiktsmaling og neglelakkdill, popcorn og lapper, sier festivalsjef Mads Arondsen.

«Bare Egil og Aslag» er to av våre mest erfarne og folkekjære barneunderholdere som i alle år har gledet og begeistret barn i alle aldre med sitt superpopulære barneshow. “Morbid!” er et ord barna gjerne bruker for å uttrykke sin begeistring! Nå kommer endelig oppfølgeren til publikumssuksessen!

Her tar de ungdommelige noenogfemtiåringene i bruk moderne virkemidler som synth-trommer, keytar, sminke og TikTok-inspirerte dansetrinn for om mulig å kommunisere enda bedre med den oppvoksende slekt. De tror at hvis

de bare har dette på plass vil de oppnå suksess. Det viser seg imidlertid at det er kostbart å være hipp og moderne, og derfor blir de nødt til å stjele for å opprettholde fasaden. De tror at de må utgi seg for å være noen andre enn de egentlig er for å oppnå suksess. Med masse musikk, humor og ironi fortelles en historie om skyggesidene ved dagens samfunn der motepress og kunstige skjønnhetsidealer gjennomsyrer alt.

«Bare» Egil Hegerberg og Aslag Guttormsgaard er to norske komikere og artister som har spilt sammen i en rekke tiår i mange forskjellige band, bl.a. Hurra Torpedo, Bare Egil Band og Black Debbath.

De to er også gjengangere i alt fra Barne TV (Lesekorpset, Sangfoni, Hønsemannen etc), diverse spillefilmer (Hakkebakkeskogen, Svein og Rotta, Kule Kidz gråter ikke og Gilberts grusomme hevn etc.) og TV-show som Brille og Kongen befaler.

Målgruppe: De som har foreldre som er dumme nok til å tro at dette passer for barn.

ONSDAG:

Fra kl 11.00: Barneparaden åpner Canal Street!

Kl 12.00: Konsert med Tomas F Band på Kanalplassen. Barneparaden blir garantert gøyal – ta med rytmeinstrumenter, kle deg ut og bli med! Og så blir det konsert med rockerne i Tomas F Band:

Arendals Tidende

13

es BarneStreet

Black Debbath. De to er også gjengangere i alt fra Barne

mye tull og tøys og nye og gamle, ukjente og kjente sanger som både store og små kan bli med og synge på.

TORSDAG:

Fra kl 11.00: Aktiviteter og gøy på Kanalplassen Kl. 12.00: Konsert med Papagøyene på Kanalplassen Papagøyene er et band startet og ledet av Asbjørn Sundal, en bergensmusiker bosatt i Arendal. Nå har han invitert gjengen ned fra Bergen for å gi Arendal en dose leken energi. Med seg på scenen har han en gjeng flotte og svært allsidige musikere som bidrar til å skape

BARNAS MUSIKKFEST: Fra onsdag 27 og ut uken fylles Arendal med musikk og gøy for barn og unge – en gratis musikkfest i regi av Canal Street.

liv i både musikken og i publikum.

Her er det kvalitet i alle ledd, fra albue til kne. Sammen spiller de musikk fra Brasil og andre varme strøk, pluss kjente barnesanger i samba-/reggae-/ hei hvor det går-versjon. Her skal det synges og danses, både på scenen og blant publikum. Papagøyene er: Asbjørn Sundal: perkusjon/sang, Erik Håkon Halvorsen: keyboard, Morten Færestrand: gitar, Torbjørn Hillersøy: bass/vokal, Tor Bjarne Bjelland: trommer.

FREDAG:

Fra kl. 11.00: Aktiviteter og gøy på Kanalplassen Kl. 12.00: Konsert med Mandarinsaft på

Kanalplassen Bli med på en frisk og fantasifull konsert med Trondheimsbandet Mandarinsaft, der du blir kjent med bandets lekne musikkunivers – og kanskje får du se den skumleste dinosauren av dem alle… spinosaurus!

Mandarinsaft tar utgangspunkt i barns perspektiver og lek, og bringer god energi inn i hver eneste låt. Tekstene er skrevet på dialekt, med innlevelse, alvor og humor.

Siden oppstarten i 2011 har bandet gitt ut fem plater, og utgivelsen Mandarinsaft – på vei te en venn (Øra Fonogram) ble nominert til Spellemannpris i sjangeren barnemusikk. Bandet har spilt om lag

950 konserter og har variert musikalsk bakgrunn, ispedd erfaring både fra teater og barne-TV. Bandet består av Even Moen Jenssen (gitar, trommer og vokal), Bendik Ulla (akustisk gitar og vokal), Johannes Rosmo Kuvås (bass) og Anders Brønstad (elgitar). mandarinsaft.no

LØRDAG:

Fra kl. 11.00: Aktiviteter og gøy på Kanalplassen Kl. 13.00: Konsert med Bare Egil og Aslags enda mer superpopulære barneshow på Kanalplassen

Arendals Tidende

14

Livsstil

Maria (34) fikk lavere le

DEKORATØR: Maria Skranes er utdannet sanger, men jobber deltid som dekoratør. I tillegg deler hun bilder fra sin leide leilighet på Instagram-kontoen @interior_in_oslo. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Nærmere en million nordmenn bor i leid bolig. Maria Skranes har gjort en sliten utleieleilighet til et hjem hun kan trives i.

Kjersti Busterud / NTB

Bildene Maria Skranes fikk tilsendt, viste en nedslitt leilighet med skjoldete maling på veggene, gammelt vinylbelegg på gulvene og kjøkken og bad med innredning av eldre årgang. Likevel var hun ikke i tvil om at hun ønsket å leie boligen.

– Jeg har hatt veldig flaks med denne leiligheten. Jeg trives veldig godt her, sier hun.

For selv om utleieleiligheten var nedslitt, var beliggenheten god, størrelsen raus og prisen til å leve med.

– Jeg hadde aldri kommet over denne leiligheten hvis det ikke var for at naboen er en venn av meg. Han tipset meg om at leiligheten var ledig – de som eier gården ville helst leie ut til noen de kjente til. I tillegg fikk jeg lavere leie i bytte mot å pusse opp selv, forteller hun.

Dermed kunne hun gå fra kollektivtilværelse med delt stue og kjøkken til å ha

hele 80 kvadratmeter for seg selv – med luftig balkong, kaffebar på bakkeplan og et hjørnevindu med utsikt over elven som glir forbi Sandvika sentrum i Bærum.

Ingen planer om å kjøpe

Maria er ikke alene om å bo i leid leilighet: I 2021 leide 962.660 nordmenn boligen de bor i, ifølge SSB. Siden 2015 har andelen som bor i leid bolig, økt med 1 prosentpoeng, noe som tilsvarer rundt 90.000 flere leietakere. Særlig er andelen som leier, høy blant de unge: I aldersgruppen 20–29 år er rundt 39 prosent leietakere.

Maria har foreløpig ingen planer om å kjøpe bolig.

– Som musiker har jeg tenkt at det ikke vil være mulig å få lån, så jeg har slått meg til ro med å leie, i hvert fall foreløpig, sier hun.

Hun har i stedet lagt vekt på å gjøre det hyggelig de stedene hun har leid.

– Jeg har alltid vært veldig interessert i interiør. Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16, og interessen ble vekket allerede da – det var første gang jeg kunne innrede med de tingene jeg selv likte, forteller hun.

Da hun overtok leiligheten i Sandvika i mai i fjor, ga gårdeier henne frihet til å gjøre de

interiørgrepene hun ville.

– Jeg tror de stolte på at jeg kunne fikse ting, sier Maria, som jobber som dekoratør.

– Jeg er utdannet sanger, og begynte å jobbe i Bohus under studiene. Da korona kom, ble det færre oppdrag som sanger, og jeg fikk en 50 prosent stilling som dekoratør på Bohus, forteller hun.

Som dekoratør har hun ansvar for hele møbelavdelingen, og gjør alt fra å male veggene i butikken til å montere møbler og style forskjellige miljøer.

– Det er veldig gøy når kundene kommer og vil ha akkurat de kombinasjonene jeg har satt sammen, sier hun.

Elsker pastellfarger

Det første Maria gjorde da hun overtok leiligheten, var å sette i gang med maling.

– Jeg er veldig glad i pastellfarger. Jeg har brukt mye tid på å finne passende farger.

Lyset har mye å si for hvordan fargene blir seende ut på veggen, det samme har strietapetet, sier hun.

I spisestua har hun valgt den grålige mintfargen «Soft mint».

– Det er en veldig rolig farge. Det mest vågale jeg har malt, er vel gangen, som er

rosa, forteller hun. Rosa og pastellfarger går også igjen på detaljer som bilder, lamper, gardiner og puter.

I stua har hun valgt en gråfarge med navnet «Morgendis».

– Gråfargen i stua er en trygg farge jeg liker godt, den kan styles på ulike måter, sier hun, og legger til at hun tror fargebruken i leiligheten har påvirket klesstilen hennes.

– Før gikk jeg mye i svart. Nå kjøper jeg bare klær i farger som rosa og gult, sier hun.

Hun deler bilder fra leiligheten og jobben som dekoratør på Instagram-kontoen @ interior_in_oslo.

Malte kjøkkenet nytt

Både kjøkken, bad og toalett i leiligheten var av eldre årgang. Det meste av innredning og inventar er uendret, men både utleier og Maria har gjort noen grep som gjør at rommene fremstår litt mer oppdatert.

– Det gjør ikke så mye at det er gammelt, så lenge det ser fresht ut, sier Maria.

På soverommet var det fukt, så veggene måtte rives, men det ble ordnet av utleier.

Utleier byttet også ut det gamle dusjkabinettet på badet, og fikk på plass nye benkeplater på kjøkkenet. Maria har malt

Arendals Tidende

15

eie i bytte mot oppussing både vegger og kjøkkeninnredning.

På kjøkkenet har veggene fått fargen «Løvsal» og innredningen fargen «Minty breeze».

Gulvet i hele leiligheten er et gammelt vinylgulv.

– På kjøkkenet var gulvet klissete da jeg flyttet inn, så det måtte skrubbes. Jeg synes ikke det er pent, men jeg har lagt på et teppe som dekker det meste. Det er et uteteppe, så det tåler søl, sier hun.

I det som var en svært romslig gang, har hun satt opp en spilevegg, slik at hun nå har fått en krok som brukes som kontor og hjemmestudio.

På balkongen har hun byttet ut råtne fliser med nye, og fått på plass nye møbler.

– Jeg har alltid hatt lyst på balkong. Balkongen har ikke kveldssol, men den har blitt et deilig frokoststed, sier hun.

Kan bli nødt til å flytte Maria har imidlertid allerede opplevd en av baksidene av å være leietaker, nemlig at omstendighetene raskt kan endre seg.

– De jeg leide av, hadde eid gården helt siden den ble bygget i 1937. Nå er den solgt til et utleiefirma.

Jeg har kontrakt i to år til, så jeg er spent på hva som skjer etter det. Hvis husleia blir satt opp til markedspris, har jeg ikke råd til å bo her, sier hun.

Hun er dessuten tydelig på at hvis det var hennes egen leilighet, ville oppussingen blitt langt mer omfattende.– Hvis det var min leilighet, ville jeg byttet ut gulvet og helsparklet veggene. Og pusset opp badet og kjøkkenet. Sånn sett er det kanskje bra at jeg leier – å gjøre alt det ville blitt dyrt.

ØNSKEDRØM: Maria hadde lenge ønsket seg balkong. På sin leide balkong har hun byttet fliser og fått på plass nye møbler.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Arendals Tidende

16

MAT Sommerfisken

Stjernekokken Even Ramsvik (38) vil gjøre det enkle perfekt - med en personlig vri. Ramsvik har vært innehaver av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kokkelandslaget. I dag er han daglig leder for Lava Oslo, et kokkekollektiv med 15 restauranter i Oslo og omegn.

FOTO: Cornelius Poppe / NTB

Sommeren er tiden for enkle måltider. Her får du en gammel favoritt med noen superenkle oppgraderinger.

Even Ramsvik NTB

I den varme sommersesongen er det egentlig bare to fiskeretter jeg har lyst på: Ceviche og stekt makrell.

Den råmarinerte, syrlige, lette og friske «cevichen» kan lages på tradisjonell peruansk måte, som mexicansk «fish taco» eller hawaiisk «poke bowl».

Makrellen liker jeg å servere hel, med skinn og bein, og tilbehøret kan gjerne være veldig enkelt.

Enig – eller? Kanskje liker du ikke makrell i det hele tatt?

Makrellen opplever jeg som en av de råvarene man enten elsker eller hater – litt som koriander.

Det er vel fordi dette er en fisk med ganske kraftig smak. Den er feit og skarp, og noen av oss synes akkurat det er kjempegodt! Selv er jeg nok over gjennomsnittet glad i kraftige smaker.

Helstekingen understreker den naturlige makrellsmaken ytterligere. Skinn og bein blir sprøtt og karamellisert, og vi får en umami-pakket smaksbombe. Når man steker fisk på beinet, kan man i mye større grad ta sjansen på å

steke hardt. Det er nemlig ikke like stor fare for å ende opp med et tørt resultat, siden fiskekjøttet blir saftig av å ligge inntil beinet.

Dette gjelder spesielt makrell og andre fette fiskeslag.

Fedmen og den kraftige smaken fordrer derimot et friskt tilbehør.

Og det passer oss ekstra godt nå om sommeren, da kroppen tilsynelatende har en annen type appetitt enn ellers i året. Man orker ikke helt tanken på tunge, dype smaker og råvarer, men vil ha noe lett, friskt og gjerne syrlig.

Her velger jeg å gå ganske klassisk med en agurksalat. Men i stedet for å lage den sursøte norske versjonen med agurk i lake, har jeg latt meg inspirere av det asiatiske kjøkkenet.

Ellers passer jeg alltid på å steke eller grille en halv sitron sammen med fisken. Stekingen gir en helt annen balanse og karakter til sitronen. Legg gjerne en halv stekt sitron på hver tallerken, så kan alle selv velge hvor mye syre de vil piffe opp sommermakrellen sin med.

Helstekt makrell med urtekrem og knust agurksalat Ingredienser (2 personer) 2 små makrell

FEIT FAVORITT: Makrellen er sommerfisk nummer én, og tilberedt på denne enkle måten holdes arbeidsmengden

1 agurk 0,5 rødløk 4 ss riseddik eller balsamisk epleeddik 1 sitron 1 lime 2 ss sukker 1 ss fish sauce 1 ss sesamolje 1/2 boks rørosrømme 3 ss naturell kremost 1 liten bunt gressløk solsikkeolje smør til steking salt og pepper

Framgangsmåte

Åpne buken på makrellen med en liten, skarp kniv.

Bruk fingrene til å dra ut innmaten. Skyll fisken godt under kaldt, rennende vann så får vekk alle spor av blod og innmat. Tørk fisken godt

rundt det hele med kjøkkenpapir. Skjær av hodet og finner om du vil, og snitt fisken i skinnet uten å gå for dypt ned i fiskekjøttet.

Salte og pepre.

Kutt agurken i grove biter, og legg bitene i pose. Bruk en kjele eller noe annet egnet til å knuse agurkbitene slik at de sprekker opp. Tilsett rødløk i tynne skiver, eddik, fish sauce, sukker, saften fra en halv lime og sesamolje.

La agurken få marinere seg i minimum en time i kjøleskap.

Bland sammen rømme og kremost, og pisk massen glatt og luftig i en bolle.

Smak til med salt, pepper og den andre halvdelen av

MARINERING: Agurkbitene skal ligge minst en times tid i marinade.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

limen, og vend inn finkuttet, frisk gressløk.

Ved servering stekes eller grilles fisken. Jeg har valgt å steke den denne gangen. Da varmer jeg en stekepanne

Arendals Tidende

17

VIN: Ch. de Rochemorin Blanc 2019, kr 229,90.

Foto: Produsenten

Knallkjøp Skal du kjøpe hvitvin i sommer, bør denne stå på handlelisten.

på et sommerlig minimum.

Knut-Espen Misje NTB

Siden makrellen er ganske feit, kan den være litt krevende å velge passende drikke. Jeg foretrekker definitivt hvitvin til, og til stekt makrell kan vinen godt ha vært lagret og modnet på eikefat.

Asiatisk agurksalat er en fin vri, selv om den tradisjonelle norske også er god.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

opp til medium til høy varme, og steker fisken i en blanding av solsikkeolje og godt smør. Øs det varme smøret over fisken, og snu den etter tre minutter. Sjekk

med en liten kniv at fisken er stekt helt inn til beinet.

Vær uansett litt modig, og stek makrellen til den er skikkelig sprø og gyllen!

Nå er det jo ikke bare fisken i seg selv som er utslagsgivende for drikkevalget. Vi må også ta hensyn til grillet sitron, ferskostkrem med gressløk og marinert agurk. Ferskostkremen fordrer at vinen har en viss fedme, mens sitronen og agurken krever høy, frisk syre.

Det er ikke nødvendig med eikepreg for å få kombinasjonen til å fungere. Både en fyldig riesling fra Alsace eller en topp grüner veltliner fra Østerike kan være meget gode matcher til

retten. Av eikemodnede viner er hvite burgund et naturlig valg, men her har jeg landet på en hvit bordeaux i stedet.

Jeg velger meg en vin laget på Sauvignon Blanc, en drue som betyr sommer for meg. Veldig mange steder i verden lages det gode viner av Sauvignon Blanc, men en av mine favoritter kommer fra Bordeaux i Frankrike.

Faktisk er ukas vin etter mitt syn et av de beste kjøpene du kan gjøre på Vinmonopolet.

Ch. de Rochemorin Blanc 2019 (varenr. 9768701, bestillingsutvalget, kr 229,90) er laget av 100 prosent Sauvignon Blanc. Vinen har akkurat den aromaprofilen jeg ønsker meg - med en miks av sitrus, ananas, stikkelsbær og solbærblader som passer de ulike elementene i makrellretten utrolig godt.

Eikelagringen gir dufter som virkelig kler den stekte fisken og grillsmaken i sitronen. Når vinen

modnes på eikefat - sammen med bunnfallet etter gjæringen, kombinert med omrøring av bunnfallet - får den dessuten en fedme som harmonerer godt med både den feite fisken og ferskostkremen.

Knut-Espen Misje er vinkelner, kursholder og medforfatter på flere kokebøker. FOTO: Kent Skibstad / NTB /

Arendals Tidende

18

En sommertradisjon:

En liten guide for småbar Enten du er langtfarende sommer­ turist eller fastboende Sørlending, om du har barn på Sørlandet om sommeren er det nesten obligatorisk med et besøk i ­ Dyreparken. Vi har tatt med oss Linnea, Arian, Ludvik og Liam for å gi småbarnsfamilien noen gode tips til ditt neste besøk i Dyreparken denne sommeren.

Tommy Bjørn Jensen

Fire barn mellom 5 og 10 år, med høyt energinivå og stort engasjement, er klare for å gi fatt på den store dagen, der mest mulig skal oppleves på kortest mulig tid. Forventningene er skyhøye, og alle barna har gjort seg opp noen klare tanker om hva som må oppleves for at dagen skal bli så bra som mulig.

Forberedelse er gull!

Først og fremst må jeg si som relativt erfaren småbarnsfar nå, det er lurt å peke seg ut en plan for dagen før du inntrer inngangsdørene og blir fullstendig overkjørt. Her er det mye å gå glipp av om ikke man stiller forberedt, og selv med blide barn, god effektivitet, og to fulle dager på planen var det fortsatt mye vi ikke rakk over, og da har vi ikke tenkt tanken på Badelandet engang.

«Kaptein Sabeltann», «Bob-banen», «Tigrene».

Alle barna har en formening om hva de vil oppleve, og meningene er selvfølgelig alltid motstridende.

Dyrepark-appen er genial da den gir deg oversikt over hva som skjer hvor og når i løpet av dagen. Mange steder foregår forestillinger og dyrepresentasjoner samtidig i forskjellige ender av parken. Vi har pekt oss ut en rute for dagen med god fleksibilitet, som endres fortløpende når en ikke rekker det en har tenkt. Et godt tips er å legge opp planen med god tid mellom hver opplevelse, så du har tid til å nyte opplevelsene fremfor å haste til neste ting på planen.

NB: Det kan også være lurt å smøre niste og ta med drikke og litt snacks da dagene blir lange og alle kan bli ganske så slitne selv om man har det gøy. Slik sparer du også på budsjettet, så du heller kan bruke pengene på for eksempel å utvide til en 2-dagers billett for en rimelig penge enn å blåse alt på bare ett måltid eller to til hele familien.

Årets nyheter

Nytt av året er at du allerede før du kommer inn dørene kan se den nye, utvidede savannen, med strutser, giraffer, zebraer og gaseller. Det er også nye overnattingsmuligheter, Juliusskogen, og i forbindelse med den nye «Kardemomme By» filmen som kommer i høst, et helt nytt filmstudio der de viser hvordan filmen blir laget og animert.Men med de siste årenes spesielle omstendigheter er det likevel mye annet vi ikke har fått oppleve ennå, som for eksempel den nye Orangutang-øya, Kaptein Sabeltanns sjørøverteater og mer. Dyreparken satser større og bedre for hvert år, så det skjer mye mellom hvert besøk!

EKSTASE: Linnea, Arian, Liam og Ludvik er mer enn klare for en dag i Dyreparken. Dette blir gøy!

Obligatorisk

Etter noen år med sesongkort har våre barn gjort seg opp noen obligatoriske stopp som er like gøy hver gang. I Afrika skal det klappes griser og geiter, løver og surikatter skal besøkes, og tømmerrenna er selvfølgelig et fast stopp. Deretter bar det videre til den nye orangutang-øya. Fjorårets store nyhet var nemlig en utvidelse av orangutang området, der barna kan klatre gjennom en hinderløype, for så å stå ansikt til ansikt med en orangutang med kun et glassvindu mellom. Dette ble et langt stopp med mye latter og fascinasjon.

Videre bar det selvfølgelig til tigerungene som ble født i fjor. Er du heldig, eller du rekker mating og presentasjon av tigrene kl 18:00, da er du virkelig en opplevelse rikere. For noen helt utrolig flotte og majestetiske dyr dette er! Når pappatigeren på drøye 170 kilo brøler få meter fra deg med kun et gjerde mellom dere, da skjelver du i bena uansett hvor stor og tøff du er.

Kutoppen overrasket!

Fra tigrene er veien relativt kort opp til Kutoppen.

Jeg har alltid tenkt at Kutoppen er en altfor lang og bratt oppoverbakke for altfor lite gøy. Men her må jeg svelge mine ord denne gangen. Er det ett stopp som virkelig overrasket på denne turen så var det showet med Klara Ku og gjengen på Kutoppen. For et show! Gøy, rocka, god humor for alle aldre, og ikke minst fengende musikk. Etter showet kommer karakterene inn i publikum og tar seg tid til latter og klemmer, og hvert eneste barn kunne føle seg sett og ivaretatt av selveste Klara Ku. Er det en ting Dyreparken er gode på så er det spesielle opplevelser som dette. Barna blir tatt med inn i deres univers og ser beundringfullt opp til dem, deretter får de et personlig forhold til dem med en highfive og noen fine ord fra helt utrolige skuespillere. Gud, hva en skulle gjort for å være et fantasifullt lite barn i Dyreparken igjen!

Arendals Tidende

19

rnsfamilien i Dyreparken

SPENNENDE: Apekattene er alltid et høydepunkt i Dyreparken.

NYHET: Orangutang-øya var ny i 2021, med hinderløype rundt innhegningene kan man klatre “sammen med” Orangutangene.

HØYDEPUNKT: Kutoppen ble et overraskende høydepunkt. Klara Ku og gjengen på Kutoppen leverte et knallbra show!

TIGERENS RIKE: Dyrepresentasjonen av tigrene var et stort høydepunkt.

FORNØYD: Linnea, Ludvik og Arian er veldig fornøyde med å få klappe geiter og griser i lille Afrika.

Arendals Tidende

20

RØVERNE: Folk og røvere i Kardemomme By er alltid en fornøyelse. Skuespillerne lager liv og humor, og samhandler med publikum på en helt fantastisk måte.

Thorbjørn Egners univers

Videre fra Kutoppen bar det mot toget i Hakkebakkeskogen. At de har klart å skape en helt vanlig skog og et tog om til flere interaktive scener, med skuespillere som hopper, synger og flyr mellom scener og stier, er helt utrolig imponerende. Barna roper «Huff» når Mikkel Rev kommer luskende gjennom skogen, og ler hysterisk når klatremus overlister ham, bare få centimeter fra vognene man sitter gjennom hele turen. Dette var en publikums­ favoritt, i alle fall hos de små.

x

NYHET: Med filmpremiere i høst og jubileumsfeiring i fjor var et besøk i Kardemomme By obligatorisk i år.

Med overstått 30 års jubileum i fjor og årets store norske filmnyhet i år, måtte vi selvfølgelig innom Kardemomme By også en tur. Opplevelsen av å gå i gatene og inn i husene i Kardemomme By er spennende i seg selv, men det er når skuespillerne kommer inn i byen at den virkelige opplevelsen begynner. Røverne raner trikken og ber publikum holde på hemmeligheten, politimester Bastian går runden mellom barna og hilser på, og Tante Sofie forteller alle hva som bør gjøres. Selv uten noe forhold til Egners univers går det ikke an å ikke synes at dette er gøy.

Sirkus Jesper

De som kjenner Kardemomme By husker også kanskje at røverne til slutt blir lovlydige. Kasper blir brannkonstabel, Jonatan ble baker, og Jesper tar med seg løven og blir sirkusdirektør. Sirkus Jesper fortsetter fortellingen fra Kardemomme By og er et fullverdig sirkus med akrobater, sjonglører, klovner, kanoner og «loppesirkus». Her blandes kjente og kjære karakterer fra Kardemomme By med en skik­ kelig god og gammeldags sirkusfølelse.

Her fikk vi virkelig sprengt våre forventninger, alle som en. Forestillingen inneholder alt du forventer av et fullverdig sirkus med imponerende kunster og profesjonelle sirkusartister, og det hele bindes sømløst sammen med musikalsk komedie fra kjente karakterer i Kardemomme By.Barna satt ekstatisk gjennom hele forestillingen og oppsummerer med at «alt var gøy!». Solid toppkarakter fra alle fire barn, og selv de voksne er mektig imponerte når vi forlater Dyreparken denne dagen. En solid begivenhet for hele familien!

x

FABELAKTIG: Sirkus Jesper slo alle forventninger med et fabelaktig sirkus, og kjente, kjære figurer fra Kardemomme By.

Kaptein Sabeltanns verden

Det skal godt gjøres å komme seg gjennom hele Dyreparken på en dag. Vi brukte nesten en full dag kun i Kaptein Sabeltanns verden, og det kunne vi fint gjort igjen. Måten Terje Formoe og Dyreparken drar fantasien din inn i Kaptein Sabeltanns univers er helt fascinerende. Som 30 åring oppvokst med Kaptein Sabeltann går undertegnede selv nesten i en slags sjørøverhypnose, før jeg kommer på at jeg jo har fire unger å følge med på samtidig.

Heldigvis er ungene minst like oppslukte som meg selv, og det skal mye til å matche beundringen i øynene til de små når sjørøverne kommer til lands fra «Den Sorte Dame», synger og danser gjennom publikum, og deretter stopper opp for en prat og bilder med unge sjørøverspirer.

Med forestillinger nesten hver time, nyheten «Kaptein Sabeltanns kongelige teater» der du kan synge med sjørøverne, for ikke å nevne at du kan sitte

Arendals Tidende

21

MAGISK: I Sjørøverteateret sang barna med Sunniva, Rosa og selveste Kaptein Sabeltann.

BARNDOMSDRØM: Å få møte barndomsheltene Langemann og piratene til Kaptein Sabeltann er alltid innertier.

KLIMAKS: Når sceneteppet åpner seg og selveste Kaptein Sabeltann stiger frem var det mange barn med store øyne. WOW!

UNIKT: Det er lite som skaper så stemning og gåsehudfaktor som når Kaptein Sabeltann og hans menn kommer seilende inn i folkemengden på “Den srte dame”.

på med Kaptein Sabeltanns skute til sjørøverbyen Abra Havn, og alle labyrinter, ildprøver, hinderløyper og spøkelseshus i Kaptein Sabeltanns verden, skal det godt gjøres å ikke leve seg inn i Kaptein Sabeltanns univers og føle seg litt som en sjørøver, store som små.

Kaptein Sabeltanns nattforestillinger

Har du enda ikke fått med deg Kaptein Sabeltanns nattforestillinger har du virkelig gått glipp av noe.

Dette er teater, musikal, komedie og sjørøvereventyr i verdensklasse! Hele sjørøverskip med kanonsalutter i en liten bukt foran hundrevis av publikummere, med sang og dans og kjente figurer er bare en liten smak av hva du vil oppleve på Kaptein Sabeltanns nattforestillinger.

forestillingen de noen gang har laget.

«Kaptein Sabeltann og Havets Hemmelighet» har premiere 7. juli kl 23:00 og går mandag til lørdag gjennom hele Juli. Dette blir en uforglemmelig opp­levelse for små og store og anbefales på det sterkeste! Vi ønsker dere en riktig god sommer alle Årets nye forestilling «Kaptein Sabeltann og Havets sammen, med sommerlig hilsen fra store og små i Hemmelighet» skal bli enda større, flottere og mer Sørlandsavisens redaksjon. imponerende enn noensinne, og er den største

Arendals Tidende

22

Aina Ludvigsen - Journalist

Mening

Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

Hverdagsprat:

Betaling avvist Det er faktisk en skikkelig kjip følelse.

Aina Ludvigsen post@arendalstidende.no

For litt siden ruslet jeg blid og fornøyd inn hos min favorittleverandør av matvarer for å handle inn dagens middag. For en gangs skyld hadde jeg lagt en noenlunde gjennomtenkt plan før jeg satt i gang handleturen og unngikk derfor de verste impulskjøpene. Jeg skal innrømme at det ble litt ekstra med i kurven denne dagen også, men stort sett holdt jeg meg til planen.

Etter at varene var slått inn i kassa tappet jeg kortet mot betalingsautomaten og snudde meg for å pakke varene. Jeg kom derimot ikke så langt før «avvist» lyste mot meg i stede for «godkjent». Atte hæ? Jeg hadde jo dobbeltsjekket kontoen min før jeg gikk inn i butikken og det skulle i teorien være mer enn nok penger der.

Litt stresset gjentok jeg prosedyren og

resultatet forble det samme. Mannen i kassen så litt oppgitt ut der jeg stotrende prøvde å unnskylde meg med at det egentlig var penger tilgjengelig. På tredje forsøket ga jeg opp og ruslet ut på parkeringsplassen med halen mellom beina – uten dagens middag.

Dette er noe av det flaueste jeg vet om, og dette er også årsaken til at jeg alltid har litt kontanter tilgjengelig. Jeg hadde derimot lagt igjen lommeboken hjemme akkurat denne dagen og hadde bare kortet med meg.

Etter å nok en gang ha sjekket kontoen og bedrevet litt superenkel forskning, så kom jeg frem til at dette bare var min egen skyld.

Kortet mitt hadde gått ut. Jeg husket plutselig at det nye kortet kom i posten for en stund siden og siden jeg utsetter alt som utsettes kan, så ble dette trygt plassert i en skuff – og glemt der.

Denne episoden fikk meg derimot til å tenke. Man opplever jo med ujevne mellomrom å stå bak folk i kassakøen som får betalingen avvist. Som plukker ut

en og en vare frem til betalingen til slutt går gjennom. I tiden fremover vil vi nok dessverre oppleve dette stadig oftere.

Nå har prisen på matvarer eksplodert.

Prisen på drivstoff har skutt i taket, og vi leser hele tiden om nye strømrekorder. Og det er ikke rekorder i positiv retning. Nå skal de vist sette opp renten også og «bekymrede» inkassoselskaper står frem i media og forteller at mengden ubetalte regninger aldri har vært høyere. Samtidig har vanlige folks inntekt stått stille. Dette er jo dømt til å på et tidspunkt og gå til helvete.

Senest i dag leste jeg en artikkel i VG hvor Grunde Almeland, leder i Stortingets familiekomité, rett ut sier at han frykter de store prisøkningene i velstandslandet Norge vil føre til flere fattige familier. Venstretoppen er spesielt bekymret for dem som har minst fra før. De som ikke har en bufferkonto eller noen plass forbruker kan kuttes. Han forteller at han frykter mer fattigdom og følgene dette vil kunne få. Spesielt for barn og unge og han tror vi vil få se at mange får

det vanskeligere psykisk.

De som allerede lever på minimum – har allerede slitt en stund på grunn av høye strømpriser. Når så mye annet også blir så mye dyrere nesten over natta, vil mange få store problemer med å få hverdagen til å gå rundt, sier han i en epost til VG. Mangle sliter med å komme seg på beina etter to års pandemi. Almeland sier videre til avisen at situasjonen krever at politikerne bretter opp ermene og tar grep om situasjonen. Hvordan dette eventuelt kan gjøres har ikke jeg kunnskaper til å uttale meg om, men at situasjonen for mange er uholdbar er det ingen tvil om.

Jeg merker selv at jeg har begynt å veie forbruket på en helt annen måte. Jeg dusjer kortere, jeg kjører mye mindre bil og utskeielsene har blitt langt færre. Det er overhodet ikke synd på meg, men jeg føler utrolig med alle dem der ute som virkelig sliter nå. Jeg håper virkelig vi får snudd denne trenden før det allerede er for sent.

Arendals Tidende

23

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Store planer, liten troverdighet MENING Regjeringen kommer stadig med planer for ny industrietableringer i Norge.

Det er i utgangspunktet veldig bra, men dessverre helt uten troverdighet.

Alle planer som næringsminister Vestre presenterer rundt omkring, om det er datalagring, batterifabrikker eller grønn hydrogen, kreves det mye tilgang til kraft.

Denne kraften finnes dessverre ikke. Skal Norge være aktuell for ny industrietablering vil tilgang til rimelig og rikelig fornybar kraft være en forutsetning.

Statnett sier i en uttalelse tidligere i år at Norges kraftoverskudd vil være borte om 5 år, om dagens forbruk fortsetter og nye etableringer gjennomføres. Spesielt i Sør- Norge øker etterspørselen etter kraft betydelig mer enn ny produksjon, noe som fører til et kraftunderskudd i regionen allerede i 2026. Samtidig vet vi at vind på land er svært omstridt og selv

om regjeringen åpner for konsesjonssøknader i kommuner som er positive, vil det uansett være begrenset kapasitet de neste årene. Havvind er vi kjent med at ikke vil kunne levere kraft til fastlandet før en gang etter 2030.

Samtidig opplever vi i disse dager rekord høye priser på kraft og er kommet i en situasjon hvor en faktisk gjennomgår planer for kraftrasjonering.

Regjeringen står helt uten troverdighet i hvordan dette skal ryddes opp i på kort sikt.

På direkte spørsmål svarer næringsministeren at i 2040 vil alt være så mye bedre, problemet er at vi trenger kraften nå, og ikke i 2040.

Det eneste realistiske alternative for økt kraftproduksjon på kort sikt er økt vannkraftproduksjon. FrP har flere ganger fremmet forslag for økt utbygging av vannkraft uten å få støtte til dette.

Med økt kraftproduksjon vil vi kunne få ned prisene, samtidig som vi opprettholdt

Norge som en attraktiv nasjon for næringslivet til å etablere kraftforedlene industri og arbeidsplasser.

tappe vannmagasinene til faretruende lave nivåer og gir forbruker og næringsliv rekord høye kraftpriser.

Dessverre har vi en regjering som er mer opptatt av å holde pressekonferanser om nye planer enn å gjøre noe med kraftsituasjonen. Samtidig som de vil skape nye arbeidsplasser lar de kraftprodusentene

Terje Halleland Energipolitisk talsperson Fremskrittspartiet

Ny kurs for mer politi i hele Agder MENING Regjeringens nye satsning på nærpoliti sikrer bedre beredskap og mer synlig politi. Det får en stor betydning for lokalsamfunn i hele Agder.

I mange år har Høyre gjort sentralisering og nedleggelser til standarden for politi og beredskap i Norge. Den forrige regjeringens politireform gikk løs på tryggheten i lokalsamfunn hvor responstiden ble svært dårlig, og brannmannskap måtte håndtere farlige situasjoner på egenhånd.

Senterpartiet gikk til valg på at denne utviklingen skulle snu og bare ni måneder etter vi fikk ny regjering ser vi tydelig at regjeringsskiftet betyr mer politi nær folk.

Noe av det første Senterpartiet gjorde etter vi inntok justisdepartementet var å prioritere 200 millioner kroner mer til politiet. Dette er svært viktig både

i distriktene som ble rammet hardt av Solberg-regjeringens sentralisering, men også for byer hvor synlig politi er viktig.

Et politi som er nær folk er viktig i hele Norge. Derfor trengs det nytt utstyr og flere politifolk. Bemanningen skal opp og lokal tilstedeværelse blir prioritert.

Regjeringen bevilget derfor 9,9 millioner kroner i økte midler blant annet til innkjøp av 13 nye kjøretøy til Agder politidistrikt i tillegg til 16 nye politistillinger. Det sikrer mer trygghet og bedre beredskap for innbyggerne i hele Agder.

Bedre utstyr og flere politifolk betyr kortere responstid, mer synlig politi og styrket beredskap i hele Norge. Dette har stor betydning for lokalsamfunn rundt omkring i hele landet som de siste årene har opplevd et mindre tilgjengelig politi.

Det er likevel ingen grunn til å stanse der.

Hurdalsplattformen gjør det klart at flere nedlagte lensmannskontor skal gjenåpnes og en høringsrunde har gitt kommuner i

hele landet en mulighet til å gi sine innspill til hvordan tryggheten kan bedres i deres lokalsamfunn. Innspillene derfra blir viktige når regjeringen skal fortsette med å skape et nærpoliti for fremtiden.

endelig over. Den nye kursen er etterlengtet og vil ha stor betydning for lokalsamfunn i hele landet.

Ibrahim Ali Internasjonal Leder Tiden for sentralisering av politi er Senterungdommen

Arendals Tidende

24

Mening

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Strandsonen er vårt felleseie Det skal ikke lønne seg å bygge ulovlig i strandsonen. Nå åpner Høyre for et amnesti til kriminelle utbyggere. Det er en hårreisende idé.

Men nå vil Høyre utrede en lovendring som går ut på at gamle saker skal kunne slås strek over. De åpner for å begrense eller fjerne kommunens plikt til å straffeforfølge eiendommer med ulovlige bygg i strandsonen. Høyre ønsker altså et slags amnesti for dem som har tatt seg til rette bak fellesskapets rygg.

En håndsrekning til lovbrytere

Et økende problem

MENING

I et halvt århundre har det vært forbudt å bygge i strekningen 100 meter fra sjøen her til lands. Dette er viktig for å bevare kystnatur og sikre at vanlige folk har adgang til kyst og strand.

Derfor er det viktig at myndighetene straffeforfølger folk som har bygget ulovlig.

I dag har kommunene plikt til å følge opp slike saker.

Timingen kunne ikke vært dårligere. En fersk trusselvurdering fra Politiet advarer om at stadig flere bryter loven på denne måten, for eksempel ved å sette opp svære private kaier, brygger eller hytter uten å søke om lov.

Høyres forslag sender derfor et farlig signal, et som minner om det gamle ordtaket: «Det er bedre å be om tilgivelse

enn å spørre om tillatelse.»

Million-fortjeneste til kriminelle

Regjeringen har åpnet for at man skal kunne skille mellom ulike deler av kyststripa i landet vårt. Det finnes steder der det er tynt med folk men tykt med strandsone. Om kommunen da ønsker å tolke lovverket litt annerledes, kan det være rettferdig.

Men det er noe helt annet å åpne for at utbyggere i enhver kommune, pressområder inkludert, skal belønnes for å bryte loven.

Eiendomsprisene enkelte steder langs sjøen slår stadig nye rekorder. Får Høyre det som de vil, kan det dermed ende med fortjenester på mange titalls millioner til

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

lovbrytere. Som oftest vil amnestiet gå til dem som har mest fra før.

Riking-amnesti

I praksis er Høyres forslag derfor usosialt.

Eiere og byggherrer i strandsonen er ofte pengesterke folk som kan ta seg råd til å sette advokater i sving mot myndighetene.

Spør man derimot det brede lag av nordmenn, som en Ipsos-undersøkelse gjorde i 2020, er bildet tydelig. Kun syv prosent av de spurte oppga at de ønsket å åpne for mer utbygging i strandsonen.

Forslaget om riking-amnesti i strandsonen er dårlig Høyre-politikk. Kysten eier vi i fellesskap. De som raserer den bak ryggen vår, fortjener ingen utstrakt hånd.

Per Vidar Kjølmoen, stortingsrepresentant (Ap)

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

25

Året der bratt ble brattere Etter flere år med pandemi der alt annet enn Norgesferie, kohorter og nær familie har vært utenfor rekkevidde var året 2022 året der vi skulle få livene våre tilbake. Nyttårsaften flømmet over av forsetter om sydenferie, palmer og lovnader om at den relativt nyinnkjøpte bobilen skulle få seg en velfortjent pause etter noen harde år.

MENING Det var det herrens året tjue tjueen Det var så bratt at det var vondt å spise speilegg Og juleposten den kom aldri frem Før nyttårsaften tjue tjueen Det året det var så bratt som Øystein Sunde sang den gang. Det er vel like relevant i om 2021 som i hine hårde dager - 1965.

Lite visste vi dengang at de foregående årene kun var oppvarming, og 2022 skulle være året der vi skulle oppleve ar verden virkelig gikk av hengslene. Kanskje skulle vi ha sett tegnene da strømprisen gikk i det vi den gang trodde var taket, og ihvertfall tatt hintet da vi midt i Julebordssesongen ble verdenskjent for å ha verdens største massesmitte av Omikron på Aker Brygge, men det var vanskelig å se noe annet enn klar og skyfri himmel gjennom den rosa drømmetåken Nyttårsaften 2021. For noen var sjampanjen like rosa som horisonten, dog også like forgjengelig som en skyfri himmel om høsten.

Det skulle raskt bli brattere. Allerede i 2021 hadde enkelte vært ute og advart

mot en mulig økonomisk resesjon i etterkant av pandemien. Rett og slett fordi man var engstelige for at politikerne hadde tatt litt for mye Møllers Tran når man planla og tilrettela for koronatiltakene som skulle holde hjulene i gang under pandemi og lockdown. Men selv ikke den verste pessimisten blant oss så for seg den det som skulle treffe oss i 2022. Året der bratt ble brattere.

At vi skulle gå fra høye strømpriser til en nesten verdensomspennende energikrise, en løpsk inflasjon drevet frem av Putins invasjon av Ukraina, redsel for en europeisk energikrise på grunn av europeiske lands avhengighet av russisk gass, stigende matvarepriser og en sultkatastrofe i store deler av MidtØsten og Afrika på grunn av kollaps i verdens hveteproduksjon med bakgrunn i Putins drøm om et Stor-Russisk rike, hetebølger man ikke har sett maken til, kombinert med en særnorsk passkrise og en veldig reiselysten befolkning samt en flynæring som ikke har vært klar for gjenåpningen, stigende renter og inflasjonsrekorder og en varslet økonomisk resesjon får en nesten til å savne kohorter og ansiktsmasker, selv før man tenker på de menneskelige lidelsene krigen har medført. Sett under et var flykningekrisen i 2015 kun en oppvarming til dagens situasjon, og med ingen fred i sikte og matmangel i Midt-Østen tør jeg ikke tenke på hva vi har i vente.

I meteorologien snakker man om en perfekt storm når flere værfenomener, som hver for seg ikke nødvendigvis er så dramatiske inntreffer samtidig, og forsterker hverandre slik at man ender opp i et katastrofalt uvær. I økonomien har man snakket om at det som ledet

opp til finanskrisen som traff oss i 20082009 var en perfekt storm. Den gangen snakket mange økonomer om at det hovedsakelig var tre feil våre politikere hadde gjort som skapte den perfekte stormen: den amerikanske styringsrenten var for lav, man hadde undervurdert den kinesiske økonomien og den politiske innblandingen i det amerikanske boligmarkedet medførte at man hadde gitt lån til personer med for lav kredittverdighet.

Om man ser bort ifra økonomenes ønske om å “glemme” sin egen håndtering av disse lånene der man solgte “pakkede lån” der man til slutt ikke hadde noen ide om hva pakkene inneholdt, er det i ettertid mulig å se at noen av de samme mekanismene som utløste finanskrisen i

2008 har vært gjeldende også gjennom pandemien, mens jokeren denne gangen har vært Putin.

Putin var den som ingen forutså, men som satte i gang en kjede av reaksjoner som har fått en enorm påvirkning. For å bruke en annen metafor fra økonomisk teori har Putin vært den svarte svanen som ledet oss inn i en perfekt storm.

Svarte svaner var ansett for å være en umulighet helt frem til nederlandske sjøfolk plutselig støtte på en under utforskningen av det vestlige Australia, likeledes fremsto en omfattende krig på det Europeiske fastland som en umulighet helt til vi plutselig er her vi er i dag.

Svein Mork Dahl er kjent som politisk aktiv, samfunns­engasjert og jurist. Han er blant annet leder for Sakkyndig Ankenemnd i Arendal og har jobbet mesteparten av livet i grenselandet mellom juss, kommunikasjon og politikk.

MARITIM AVDELING HAVNEGATA 4, ARENDAL

HAVNEGATA 4, ARENDAL

www.gaveca.no

www.gaveca.no

Arendals Tidende

26

S p i lStort l bildekryssord o g m29o2022 ro EGENSKAPER

UHELL PÅ JOBB

ORG.

FUGL

TYPE

LUFT

KLAGESANGENE

STING

SMERTE

SNÅLE

MERKET

DYRET

KRAKKENE FISKE

KUNNSKAPSRIK

MØTES

KOSS

SMÅREGNE

FISK

TURSELGEREN 3,14 PÅ NORSK FLY

DIVIDERER

SJØDYR

EN ABID

INSEKT

RYGG

KVINNEN

ROER

STED FOR GAMLE TING

FYRTØY

UNDERHOLDER

STEMME

LUKKEPLATE

BYGE

SKRED

FORENER

ANFALL

SAMARBEIDSOMRÅDE

UJEVN

VEKST

VERN

NOTABENE

VOKSE

UVIKTIGGJØRING SPEDBARN

ORG.

RAK

BRÅK

TÆRE

PLAGG

SPISE

MUSE

TOLKE

BOKSER

REPETERTE FUGLEN

LITEN KULE DYR KAN PASIENT VÆRE

GRESSER

NR. 7

JOBB

STIRRER

KORKE

BØNN

UKJENT

UNIK

TØRKEDE

GI SPRØYTE

OFRET

USTANSELIGE

PEN

NEDTEGNELSE

GASS

ANMODER

FISK

SKRIFTTEGN

PLASSERE

SKIP

???

DHABI

KEISER

LIDELSE

SLIT

SLETTE

DRETTE

DANSK BY

VERDENSDEL

SKITTENT

OPPRØREREN

ÅNDER

KORNBANDET

LEKETØY

TITTE

ART.

PROFET

BIB.DEL

LIDELSE (fork.)

EIERETT

TO LIKE

STOFF

TALLORD

EMNE

AS SK T R M I AV

M I K ROB ANROP E KN E SAT MA L L K H E J E V E N I N KS TU S E T T

Løsningene finner du på side 30

?? BAKER (sang)

BÅTEN

GLEFSE MORO

KUNST

KONJ.

FLATEMÅL

GRESK BOKSTAV

UTROP

FRUKT

MELODI

FORSTÅ

GENI PÅGANGSMOT

SÆRS GODT

TITTEL

LEKER

FUGLENE

TA OPP I SEG

PÅVIRKE

FASE

ØYBOER

KLOKKEN

MESTERSKAP

DYRELYD

GRUBLER

FUGE

G R E

MELLOMAMERIKANER

SJARM SKORPE

INTERJ.

ORG.

LINJENE

SKADE

PRESTERE

SPØRREORD

SVØMMER

FRAMKOMSTMIDDEL

KARAKTER

KNAR

VEKST

KV.NAVN

MAT

HUMØRET

GUDINNE

RUSE

E R T E T

Vannrett: 1. Mikrobe 8. Anroper 9. Knesatt 10. Malle 11. Ask 13. Het 14. Skjev 16. Trening 19. Mikstur 20. Avsette Loddrett: 1. Mak 2. Inn 3. Kremkjeks 4. Rosa 5. Opalhvitt 6. Betle 7. Ertet 11. Astma 12. Skriv 15. Ense 17. Nut 18. Gre

LØSNING Dagens kryssord 19. Blanding 20. Etterlate Loddrett: 1. Ro 2. Retning 3. Bakverk 4. Klesdrakt 5. Farge 6. Tigge 7. Tirret 11. Sykdom 12. Brev 15. Bry seg om 17. Fjelltopp 18. Kjemme

2 1 9 1 9 5 6 8 5 4 8 3/6 7 Side: 2 3 BARNESUDOKU 7

5 1 2 7 9 4 3 6 8

4 2 1 8 7 3 5 9 6

7 5 9 6 4 2 1 8 3

3 8 6 1 5 9 7 2 4

BARNESUDOKU

7 4 9 3 2 6 8 5 1

6 8 3 7 5 1 9 4 2

4 6 8 1 7 5 2 3 9

3 9 7 4 8 2 5 1 6

5 1 2 6 3 9 7 8 4

8 5 6 9 4 7 1 2 3

9 3 1 2 6 8 4 7 5

2 7 4 5 1 3 6 9 8

9 4 1 5 3 7 2 6 8

8 5 3 1 6 2 4 7 9

VANSKELIG

7 6 2 9 4 8 3 1 5

1 3 7 6 2 5 9 8 4

5 8 4 3 1 9 7 2 6

2 9 6 8 7 4 1 5 3

6 7 5 4 9 1 8 3 2

3 2 9 7 8 6 5 4 1

MIDDELS

49 14 81 25 53 37 62 96 78

8 5 3 1 6 2 4 7 9

7 6 2 9 4 8 3 1 5

1 3 7 6 2 5 9 8 4

5 8 4 3 1 9 7 2 6

2 9 6 8 7 4 1 5 3

6 7 5 4 9 1 8 3 2

3 2 9 7 8 6 5 4 1

9 5 7 6 3 8 2 4 1

4 8 6 7 1 2 9 5 3

1 2 3 4 5 9 8 7 6

3

4

5

6

7

Mandag 18. juli DAGENS KRYSSORD 10 3

4

5

6

7

13 15 17

10

18

13 15

Loddrett17

18

1. Ro 8.19Påkaller 2. Retning 9. Legalisert 3. Bakverk 20 10. Ferskvannsfisk 4. Klesdrakt 11. Treslekt 5. Farge Vannrett Loddrett 13.

Inderlig 6. Tigge 1. Bakterie 1.7.Ro 14.

Skakk Tirret 8. Påkaller Retning 16.

Fysisk aktivitet 2.11.

Sykdom 9. Legalisert 3.12.

Bakverk 19.

Blanding Brev 10. Etterlate Ferskvannsfisk 4.15.

Klesdrakt 20.

Bry seg om 11. Treslekt 5. Farge 17. Fjelltopp 13. Inderlig 6. Tigge 18. Kjemme 14. Skakk 7. Tirret 16. Fysisk aktivitet 11. Sykdom Vannrett: 19. Blanding 12. Brev 20.Bakterie Etterlate 8. Påkaller 15. Bry seg om 1.

9. Legalisert 17.

Fjelltopp 10. Ferskvannsfisk 11. Treslekt 18. Kjemme 7 5 2 9 3 8 1 4 6

6 9 3 5 4 1 7 8 2

4 8 1 7 2 6 9 5 3

NÅDELØS

3 2 5 8 1 9 6 7 4

1 6 7 4 5 2 3 9 8

5 1 8 2 6 7 4 3 9

2 3 4 1 9 5 8 6 7

5 7 9 3 8 4 1 6 2

2 4 8 5 6 1 7 3 9

8 9 4 1 7 3 6 2 5

7 3 5 2 9 6 4 1 8

6 1 2 8 4 5 3 9 7

BARNESUDOKU

5 7 6 4 3 9 8 1 2

4 1 8 2 5 3 6 9 7

8 9 3 5 4 7 6 2 1

8 2 1 5 6 7 9 4 3

9 4 3 2 1 8 5 6 7

2 6 4 1 7 5 3 8 9

6 1 4 2 3 8 7 5 9

2 7 5 6 1 9 8 3 4

3 5 8 7 9 4 2 1 6

9 6 7 8 2 1 5 4 3

4 2 1 3 6 5 9 7 8

7 4 9 1 8 2 3 6 5

5 8 6 4 7 3 1 9 2

1 3 2 9 5 6 4 8 7

BARNESUDOKU

1 9 7 8 4 3 2 5 6

3 8 5 9 2 6 4 7 1

6 5 8 3 9 1 7 2 4

4 1 9 7 5 2 6 3 8

LETT

MIDDELS

8 4 9 6 7 3 2 1 5

3 6 1 9 2 7 5 8 4

75 37 26 64 83 49 18 91 52

8 2 1 5 6 7 9 4 3

9 4 3 2 1 8 5 6 7

2 6 4 1 7 5 3 8 9

1 9 7 8 4 3 2 5 6

3 8 5 9 2 6 4 7 1

6 5 8 3 9 1 7 2 4

4 1 9 7 5 2 6 3 8

7 3 2 6 8 4 1 9 5

97 75 62 39 83 48 51 24 16

6 9 3 5 4 1 7 8 2

LETT

4 8 1 7 2 6 9 5 3

8 4 9 6 7 3 2 1 5

3 2 5 8 1 9 6 7 4

1 6 7 4 5 2 3 9 8

5 1 8 2 6 7 4 3 9

2 3 4 1 9 5 8 6 7

1 2 5 8 9 4 3 6 7

9 7 6 3 8 4 5 2 1

7 4 9 3 2 6 8 5 1

6 8 3 7 5 1 9 4 2

4 6 8 1 7 5 2 3 9

3 9 7 4 8 2 5 1 6

5 1 2 6 3 9 7 8 4

8 5 6 9 4 7 1 2 3

9 3 1 2 6 8 4 7 5

VANSKELIG

NÅDELØS

Alle er velkommen!

1 2 5 8 9 4 3 6 7

9 3 8 2 1 6 4 5 7

73 2 31

BARNESUDOKU

2

9 9 5 1 2 2 6 11 12 4 8 45 7 14 4 9 16 8 8 5 4 7 5 41911 12 20 6 14 7 3 16 Vannrett 1.

1 Bakterie 1

Presentasjon av forfatteren, opplesing, intervju og musikk av Rune Hansen og Thea Lundberg

Gaveca Forlag

6 7 4 5 3 8 9 1 2

2. juli Kast Loss

DAGENS KRYSSORD

UKE 29 – 2022 9

3

3 kl.7 14.00 2 67 1 7 , Risør.

3 6 3 6

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Minikryssord: Mandag 18. juli

8

Roman av 5 7 5 7 9 5 47 Knut Henning9Thygesen 3

UKE 29 – 2022

1

NÅDELØS NÅDELØS 7 7 5 8 2 68

3 8 3 7 9 1 39 71 5 9 4 5 9 4 1 24 2 1 4 8 8 2 9 6 26 9 3 4 6 3 4 6Lørdag 3 1 6 5 36 15 2. etg. 8 2 6 23 68 3

1 6 7 4 8 5 2 3 9

"ARR"

VANSKELIGVANSKELIG 1 6 13 68

3 8 9 1 3 7 4 1 4 2 8 6 2 9 1 6 8 3 4 6 6 5 3 1 2 2 6 3 8

35 4 73 2 1 62 7 94 6 8 89 7 7 15 6 13 8 7 1 5 5 3 2 6 3

BOKLANSERING

8 4 3 9 2 1 6 7 5

6 8 69

2 9 5 3 6 7 8 4 1

6 8 9

4 1 6 8 7 2 5 9 3

74

4 3

8 3 7 5 9 4 2 1 6

4

5

5 2 9 1 3 6 4 7 8

1 7

3 2 7 4 1 1 9

6 3 14 7 2 1 95 9

1 9 2 7 4 3 6 8 5

4 7 1 2 7 8 2 1 9 5

VANSKELIG

7 8 5 2 6 1 9 3 4

8

MIDDELS MIDDELS 7 5 7

3 6 4 9 8 5 7 2 1

5 8 9 5 18 9 41 7 7 67 8 61 8 6 46 84 2 2 1 92 1 7 9 1 1 8 9 59 6 15 2 6 8 5 8 45 7 14 8 7 8 97 2 3 7 2 3 74 5

7

Side: 1/6

6 7 5 7 6 8 9 2 1 5 7 6 6 3 9 8 6 9 9 7 3 4 2 3 8 7 9 4 5 2 3 8 7 9 4 3

6 7 3 4 2 8 1 5 9

LETT

5 3

2 5

3 8 6 1

9 4 1 3 5 7 8 6 2

6 9 1 4 7 8 3 5 2 7

Side: 4/6

2 5 8 6 1 9 3 4 7

1

27

LETT

6 8

2 8

5 1 2 5 9 8 9 7 2 3 5 1 9 8 8 6

7 3 2 6 8 4 1 9 5

7 9 4 5 3 5 1 2 8 6 9 8 2 9 7 6 2 9 8 1 7 6 4 1 3 Side: 1/6 5

8 1 6 4 3 4 8 2 2 8 3 7 6 6 9 4 7 3 1 9 2

4 1 9 7 5 2 6 3 8

5 8 7 6 7

6 4

8

2 8 7

6 5 8 3 9 1 7 2 4

1

3 8 5 9 2 6 4 7 1

7 5 1 1

9 4

LETT

BARNESUDOKU 3

1 9 7 8 4 3 2 5 6

9 6

BARNESUDOKU 2

2 6 4 1 7 5 3 8 9

6 2 9 7 5 3 4 8 5 3 9 8 4 7 2

Side: 2/6

9 4 3 2 1 8 5 6 7

BARNESUDOKU 1

Side: 1/6

1 2 7 1 9 44 5 8 2 1 5 6 7 9 4 3

SUDOKU

8

5 7 6 4 3 9 8 1 2

Arendals Tidende

7

13. Inderlig 14. Skakk 16. Fysisk aktivitet 19. Blanding 20. Etterlate Vannrett: Loddrett: 1. Bakterie 8. Påkaller 9. Legalisert 1. Ro 2. Retning 3. Bakverk 4. Klesdrakt 10. Ferskvannsfisk 11. Treslekt 5.

Farge 6. Tigge 7. Tirret 11. Sykdom 13. Inderlig 14. Skakk 16. Fysisk aktivitet

21 72 45 58 19 34 63 96 87

7 4 9 3 2 6 8 5 1

6 8 3 7 5 1 9 4 2

4 6 8 1 7 5 2 3 9

VANSKELIG

3 9 7 4 8 2 5 1 6

5 1 2 6 3 9 7 8 4

8 5 6 9 4 7 1 2 3

9 3 1 2 6 8 4 7 5

2 7 4 5 1 3 6 9 8

Arendals Tidende

28

Turid Kvisli Øksendal, Tonstad, f. 22. mai 1940 døde 12. juli 2022. Gravferd fra Haugom kapell tirsdag 19. juli kl. 12.00.

Ingeborg Sandnes, Farsund omsorgssenter/Østre Vatne, døde 12. juli 2022.

Begravelse fra Vanse kirke onsdag 20. juli kl. 13.00.

1 9 7 8 4 3 2 5 6

3 8 5 9 2 6 4 7 1

6 5 8 3 9 1 7 2 4

4 1 9 7 5 2 6 3 8

4 1 9 7 5 2 6 3 8

5 7 6 4 3 9 8 1 2

7 3 2 6 8 4 1 9 5

post@ arendalstidende.no

7 3 2 6 8 4 1 9 5

2 3 7

2 6 4 1 7 5 3 8 9

6 5 8 3 9 1 7 2 4

Tips oss!

4 8

9 8

6 9 5 7 3 8

3 8 7 5 4

2 6 5 7 4

4 5

9

NÅDELØS

Side: 1/6 5 5

6 1 2 4 7 7

9 4 3 2 1 8 5 6 7

3 8 5 9 2 6 4 7 1

Tlf: 404 04 251

MIDDELS 8 2 1 5 6 7 9 4 3

1 9 7 8 4 3 2 5 6

Side: 1/6

7 3 47 2 1 9

1 3 2 6 1 7

5 7 6 4 3 9 8 1 2

2 6 4 1 7 5 3 8 9

Annonse?

VANSKELIG

3 4 1 8 2 5 3 6 9 7

9 4 3 2 1 8 5 6 7

MIDDELS

6

1 9 5

3 2 9 7 8 6 5 4 1

8 2 1 5 6 7 9 4 3

LETT

7 5 7 3 7 3 42 7 4 6 8 21 9 7 5 1 7 1 8 44 63 5 6 3 2

6 7 5 4 9 1 8 3 2

5 7 6 4 3 9 8 1 2

8 2 1 5 6 7 9 4 3

9 4 3 2 1 8 5 6 7

2 6 4 1 7 5 3 8 9

3 8 5 9 2 6 4 7 1

6 5 8 3 9 1 7 2 4

4 1 9 7 5 2 6 3 8

7 3 2 6 8 4 1 9 5

Tegn abm.

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

LETT

9 8

7 5 3 7 2 7 4 6 1 9 8 7 5 1 7 1 8 5 6 3 2

2 9 6 8 7 4 1 5 3

4 1 8 2 5 3 6 9 7

6 3 43 8 7 2 19 1 69 9 1 4 8 8 7 6 1 6 2 9 1 8 6 3 1 55 6 38 3 22

5 8 4 3 1 9 7 2 6

3 2 9 7 8 6 5 4 1

5 8 9 7 6 6 4 2 1 1

6 7 5 4 9 1 8 3 2

5 8 9 1 4 7 7 6 8 1 6 4 8 2 2 1 9 7 1 8

2 9 6 8 7 4 1 5 3

5

5 8 4 3 1 9 7 2 6

LETT

1 3 7 6 2 5 9 8 4

1 9 7 8 4 3 2 5 6

LETT

LETT

1 3 7 6 2 5 9 8 4

5

7 6 2 9 4 8 3 1 5

5

8 5 3 1 6 2 4 7 9

9 8

9 4 1 5 3 7 2 6 8

5

2 7 4 5 1 3 6 9 8

9 8

9 3 1 2 6 8 4 7 5

8

8 5 6 9 4 7 1 2 3

6 1 2 4 7 7

5 1 2 6 3 9 7 8 4

8

MIDDELS

3 9 7 4 8 2 5 1 6

1 7 4 751 8 13 82 7 245 91 9 7 8 6 1 25 44 73 173 96 6 7 56 8 9 4

4 6 8 1 7 5 2 3 9

2 3 7

6 8 3 7 5 1 9 4 2

1 9 5

7 4 9 3 2 6 8 5 1

fasadeprodukter.no

4

1 2 5 8 9 4 3 6 7

9 2 3 7 1 4 2 5 6 1 8 3 4 6 7 9 – GARASJEPORTER 5SOLSKJERMING 8

2 3 7

9

NÅDELØS

4 1 8 2 5 3 6 9 7

8 5 6 9 4 7 1 2 3

VANSKELIG NÅDELØS

5

3 2 9 7 8 6 5 4 1

5 1 2 6 3 9 7 8 4

VANSKELIG

7

6 7 5 4 9 1 8 3 2

3 9 7 4 8 2 5 1 6

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT - INTERIØRGARDINER

6

2 9 6 8 7 4 1 5 3

TIL 07.03.

4 6 8 1 7 5 2 3 9

1

5 8 4 3 1 9 7 2 6

1 7 6 2 4 8 5 9 3 8 3 7 9 2 5 4 6 1 3 8 9 6 5 4 7 1 2 MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

2 7 4 5 1 3 6 9 8

6

1 3 7 6 2 5 9 8 4

9 3 1 2 6 8 4 7 5

1

8

7 6 2 9 4 8 3 1 5

8 5 6 9 4 7 1 2 3

3 8 9 1

4

8 5 3 1 6 2 4 7 9

5 1 2 6 3 9 7 8 4

5 9

9 4 1 5 3 7 2 6 8

-30% VANSKELIG

3 9 7 4 8 2 5 1 6

3 7 4

7 6 2 9 4 8 3 1 5

4 6 8 1 7 5 2 3 9

5 9

2 6 5 7 4

8 5 3 1 6 2 4 7 9

6 8 3 7 5 1 9 4 2

37 8 5 9 9 1 8 3 72 6 45 7 4 4

9 7 6 3 8 4 5 2 1

MIDDELS

4 3 6 8 9

5 8 9 1 4 7 7 6 8 1 6 4 8 2 2 1 9 7 1 8 LETT

MIDDELS Side: 1/6

6 3 4 2 1 9

9 4 1 5 3 7 2 6 8

7 4 9 3 2 6 8 5 1

2

2 3 4 1 9 5 8 6 7

9 5 7 3

8 7 5 4

5 1 8 2 6 7 4 3 9

8 7 5 4

1 6 7 4 5 2 3 9 8

1 2 5 8 9 4 3 6 7

Gunda Amalie Nesheim, Ternevig, f. 8. mars 1924 døde 12. juli 2022. Begraves fra Åmli kirke fredag 22. juli kl. 10.00.

7

3

3 2 5 8 1 9 6 7 4

9 7 6 3 8 4 5 2 1

Margit Granseth, Hamar, f. 19. september 1926 døde 11. juli 2022. Begravelsen vil finne sted i stillhet.

VANSKELIG

MIDDELS

8 4 9 6 7 3 2 1 5

2 3 4 1 9 5 8 6 7

1 49 5 7 2 83 2 9

3 2 6 1 7

4 8 1 7 2 6 9 5 3

5 1 8 2 6 7 4 3 9

1 4 8 2 9

1

6 9 3 5 4 1 7 8 2

3

NÅDELØS

7 5 2 9 3 8 1 4 6

1 6 7 4 5 2 3 9 8

7

Arne Andersen, Saltrød, f. 11. juli 1932 døde . 12. juli 2022. Bisettes i Arendal kapell tirsdag 19. juli kl. 12.30.

3 2 5 8 1 9 6 7 4

4 6

Astrid Semona Simonsen, Tromøy, f.

2. desember 1930 døde 10. juli 2022.

Begraves fra Tromøy kirke torsdag 14. juli kl. 10.30

8 4 9 6 7 3 2 1 5

3

Sverre Martin Fosse, Hisøy, f. 26. august 1937 døde 11. juli 2022. Begraves fra Hisøy kirke onsdag 20. juli kl. 12.30.

4 8 1 7 2 6 9 5 3

6 3 6 5

Elisabeth Aslaksen, f. 29. juli 1957 døde 7. juli 2022. Begravelsen vil finne sted i stillhet.

6

Sindre Hansen, Kongshavn, f. 21. april 1963 døde 8. juli 2022. Begraves fra Tromøy kirke torsdag 21. juli kl. 12.30.

Kjell Mortensen, Frivolltun, f. 14. oktober 1938 døde 10. juli 2022. Begraves fra Fjære kirke torsdag 21. juli kl. 13.00.

Jens Røysland, Myratunet, f. 4. januar 1938 døde 11. juli 2022. Begraves fra Barbu kirke onsdag 20. juli kl. 12.30.

6 9 3 5 4 1 7 8 2

6 3 6 5

9 7 6 3 8 4 5 2 1

1

2 3 4 1 9 5 8 6 7

3 42 66 1 7 8

5 1 8 2 6 7 4 3 9

33

1 6 7 4 5 2 3 9 8

3 1 66

3 2 5 8 1 9 6 7 4

2

8 4 9 6 7 3 2 1 5

8

4 8 1 7 2 6 9 5 3

3

Salve Tveit, Landvik, f. 28. september 1934 døde 7. juli 2022. Begraves fra Landvik kirke tirsdag 19. juli kl. 10.30.

6 9 3 5 4 1 7 8 2

3 1 6

7 5 2 9 3 8 1 4 6

Dødsannonser 7 5 2 9 3 8 1 4 6

EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

VANSKELIG

2

NÅDELØS

NÅDELØS

GENERE

Arendals Tidende

29

A

A S E E M E

T E I N E

3 5 8 7 9 4 2 1 6

9 6 7 8 2 1 5 4 3

BARNESUDOKU

4 2 1 3 6 5 9 7 8

7 4 9 1 8 2 3 6 5

5 8 6 4 7 3 1 9 2

1 3 2 9 5 6 4 8 7

5 1 2 7 9 4 3 6 8

4 2 1 8 7 3 5 9 6

7 5 9 6 4 2 1 8 3

3 8 6 1 5 9 7 2 4

BARNESUDOKU

2 9 5 3 6 7 8 4 1

8 4 3 9 2 1 6 7 5

1 6 7 4 8 5 2 3 9

6 7 4 5 3 8 9 1 2

9 3 8 2 1 6 4 5 7

9 5 7 6 3 8 2 4 1

4 8 6 7 1 2 9 5 3

1 2 3 4 5 9 8 7 6

3 6 1 9 2 7 5 8 4

5 7 9 3 8 4 1 6 2

2 4 8 5 6 1 7 3 9

8 9 4 1 7 3 6 2 5

7 3 5 2 9 6 4 1 8

6 1 2 8 4 5 3 9 7

1 9 2 7 4 3 6 8 5

5 2 9 1 3 6 4 7 8

8 3 7 5 9 4 2 1 6

4 1 6 8 7 2 5 9 3

BARNESUDOKU

HENNING GLAD

5 1

A

E U R O P M A

E

U R E T

2 7 5 6 1 9 8 3 4

9

S

L O N E

T E M P E R A M E N T E T

6 1 4 2 3 8 7 5 9

3 1

B

E N E S T Å E N D E

R

N B

L I G H T E R

8 9 3 5 4 7 6 2 1

8 6

F

B E T E R

BARNESUDOKU N E S T

9 7

N

B A B Y

R A G A N S T E I T E K E V T I G E T A T E T T T E S M O R A L E R B K K E E L D E L T E L A N

N E N I E N E

2 5 8 6 1 9 3 4 7

9 4 1 3 5 7 8 6 2

6 7 3 4 2 8 1 5 9

3 6 4 9 8 5 7 2 1

7 8 5 2 6 1 9 3 4

2 6 7 8 51 6 5 7 6 8 94 2 13 5 74 68 6 3 9 82 BARNESUDOKU BARNESUDOKU 6 2 8 93 1 26 82 7 9 9 7 7 3 4 26 5 8 79 7 5 6 3 8 7 9 6 9 4 7 93 4 4 58 2 4 5 2 3 87 73 6 7 35 5 1 2 88 9 41 9 2 3 8 63 99 8 2 9 7 64 51 8 2 9 8 1 77 6 2 3 4 1

S

N Å I R I S S N A S A G J E N T E A G N E T Ø R R E I N I D N E O N G R E N S N E Å T N A S I P A R E N Å R E E L U B S O R B O I E I R S N T G U A T E

A R E V E T T E E B Y R Å E R L L E M E O R S E R I T S E E R T Y B E I D I T E F O R F S B P Æ A B U G N I N K T T T O E U R A M M E R A

3 2 5 8 9 2/6 6 Side: 8 1 7 7 5 1 2 5 1 6 9 8 4 6 8 6 1 4 8 5 2 7

P

A R R E T A B U R R E I E I S E D E L A S S U L E L L I Ø Y E S K E R K R E B E A R E T H V O R A A U N K E R D S L I S I N S T N E K E G R I P S E P K S E L A R

73

O

A T T R I B U T T E R

9 54

LØSNINGER SPILL OG MORO Side 28

3

Stort bildekryssord 29 2022

Tips oss!

Side: 1/6

BARNESUDOKU BARNESUDOKU Side: 4/6

Side: 3/6

En roman der budskapet er hvem er jeg, egentlig? Hvem er vi egentlig? Forfatteren løfter på sløret på jakt etter de ærlige svarene på hvordan vårt indre egentlig liv er og hvordan vi tilsynelatende lever.

post@ arendalstidene.no

Arendalstidende

Kr. 298,-

Besøk vårt utsalg i Havnegaten 4, Arendal eller www.gaveca.no.

arendalstidende

GOD SOMMER TIL ALLE VÅRE SEERE!

Se sommersendingen vår, 5 timer med rikt utvalg av lokale godbiter fra Sørlandet, 24 timer i døgnet.

Få med dere ”Slaget i Lynør”, kjendiskokk lager krabberetter, ”Til bunns med Fredensborg”, ”Sørlandske uthavner” og ”Krigsskjebner i Lillesand”. Bli kjent med Raet nasjonalpark, flott musikk og mye mer!

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Arendals Tidende

30

Sport

09.07.22 Arendal-Notodden på Norac stadion. Dommer fra Randesund IL, Sander M. B. Johannessen.

Ut mot pause får Arendals nr 23 P. Pilana gult kort. Speaker sier det er 411 betalende tilskuere.

Spill fram og tilbake av begge lag. Etter 35 minutter tar Rasmus L. Christensen skudd i venstre hjørne av mål. Det blir goal for Arendal. 1-0 Arendal - Notodden.

I andre omgang får også nr 7 P. Skeie gult kort (Arendal). Notodden går opp i press for å utligne. I stedet lager (29 for Arendal) Sander A. Lille-Løvø mål nummer 2 for

Arendal. Etter 76 minutter blir det frispark inne på Notoddens halvdel. Det skapes ingen sjanser ut av det. Arendal presser nå jevnt. Resultatet blir 2-0. Fine poeng til Arendal.

På tabellen ligger Arendal som nummer tre. Den gjeve andreplassen er 1 poeng

over. Moss på 1. plass er det lite å gjøre noe med.

Innlegg og foto : Terje Dahl.

Arendals Tidende

31

Nytt og VIKTIG

Når du ikke fram i media?

TIPS OSS: 40 69 22 22

Vurder vår avis som ­alternativ meningsportal.

Neste tirsdag kommer n ­ y Arendals Tidende E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen: Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

post@arendalstidene.no

Mange ville ha signaturen Først i juli slo Knut Henning Thygesen til med sin roman «Arr», og trakk fult hus og vel så det under lanseringen.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Forrige lørdag var han på plass utenfor Lindstøl Bokhandel i Risør, der han skrev hilsener og signerte bøkene sine.

Bokhandelen har også spandert et helt utstillingsvindu på boken hans, som er blitt den store salgssuksessen på bokmarkedet i Risør. Boken er også innmeldt for innkjøp av Kulturrådet.

Hjernetrim STØRRE ELLER MINDRE?

3

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Du får også besøk av en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

9

16 27 25

1 2

3

23

22

10 22

6

18 6 24 13

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk.

Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 RUNDKJØRING til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint.

Eksempel 3>2 og 1<5.

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan TELT bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

Været

2

Onsdag

27º 1 3

4

3 0m/s

0 mm 1

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

6 2

3

2

0

4 m/s

3

0

3

1

1

3

1

2 1 3 1

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver SUDOKU rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

1

Tirsdag

7

7 6 7 6 1 8 8 3 8 5 2 5 5 4 4 5 4 4 3

7

4

24º

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

3

5 4 9

9 2 8

6 7 0 mm 6

Fredag

Torsdag

23º

25º 2 m/s

6

RUNDKJØRING FILLOMINO

KAKURO

3

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

2

10

Hjernetrim oppgave 18. juli

3

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

22

24

24

4

1

4

STØRRE ELLER MINDRE?

5 –Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt ­næringsliv og ­positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

5

POPULÆR: Tidligere Risør-ordfører Knut Henning Thygesen er en populær forfatter, her med signering av boken «Arr» utenfor Lindstøl Bokhandel. ­Under Arendalsuka blir han på plass i Arendal for å signere.

HJERNETRIM

27 25

0 mm

3 m/s

0 mm

4

1

5 2 4

3 7 5

7 8 6

4

3 1

1

3

0