av
i fjellskjæringen mot vegen.
har
fra Arendal Celloensemble. verdendrar«Sørlandet»utiigjen Høstens program er klart
å
Det har vært så til de grader ukorrekt komme med motfor estillinger til det grønne skiftet at debatten synes å drukne uforstand. At vi har en global klimautfordring, er åpenbar. å bidra til å redde verden med løsninger vi ikke verken eller kjenner konsekvensene kan gå helt galt. bevegelser
Blant de hundre hele ni arendalitter
var det
Leder Katalogen på hele 44 sider som inneholder et stort og variert program kom fra tryk keriet i slutten av august, og byr på mye som vi håper vil treffe mange forskjellige kundegrupper, sier markedssjef i Arendal kulturhus Camilla Sandbu Johnsen. Arendals Tidende Uke 35 2022 | Nr. - 35. årgang | Pris kr 20,vi ønsker å være best på kultur, tips oss gjerne! - send e-post til: post@arendalstidene.no Kulturkatalogen: Det grønne kaoset Side 2 Side 14 Side 16 Arendal Cello Blakstadkleiva:Ensemble.: Aktuelt Spilte cellisterhundremedYtterligeforsinkelser Side 8-9 Side 12-13 Vegprosjektet på fv. 42 Blak stadkleiva i Froland blir ytter ligere forsinket på grunn av deformasjon og
Men
i









Det har vært så til de grader ukorrekt å komme med motforestillinger til det grønne skiftet at debatten synes å drukne i uforstand. At vi har en global klimautfordring, er åpenbar. Men å bidra til å redde verden med løsninger vi ikke verken har eller kjenner konsekvensene av kan gå helt galt. Men slik debatten her utviklet seg synes politikere og interessemiljøer å parkere eller bagatellisere motforestillinger og la målet helliggjøre midlet.
Først og fremst, det grønne skiftet lar seg ikke skape over natten. Å tro at vi skal makte klimautfordringene med dagens kjente teknologi innen en ti-års periode er som å tro på julenissen.
I denne situasjonen fastholder Norge på at det er viktig for miljøet å sende elektrisk vannkraft ut på sokkelen for å gjøre oljein stallasjonene utslippsfrie. Så sendes oljen derifra blant annet til Sverige som har satt i gang sitt oljekraftverk fra 1960. Dette bare ett eksempel for å for å vise noe av det som for de fleste av oss fremstår som galskap.
Det første spørsmålet er lett å besvare, fyl kesordfører svar selv ved å vise til Agder kompetanse og store muligheter for industri og næringsliv. Det er jo bra, men spørsmål to er vanskeligere ut fra et samfunnspers pektiv. Det er vel få fylker i landet som har så mange vannkraftverk som Agder, nok til både husholdningene og nåværende og kommende industri om vi fikk bruke vannet selv. Men det vil man ikke snakke om. Kanskje er det omsorgen for kraftbehovet i resten av SørNorge som er tanken bak? Så er det også en annen side, ja sikkert flere også, knyttet til miljø. Vil vindmøllene til havs redde oss fra en energikrise? Jo, det kan tenktes, det kan også redde økonomien vår, men kan det ta livet av oss på andre måter? Vindmøllevingene med sine mange meter lange armer er støpt i glassfiber for å være lette nok. Disse vil ifølge enkelte beregninger strø mikroplast i en jevnlig strøm, mikroplast som viser seg som en av de store miljøgiftene. Og som er så farlig for miljøet at selv kunstgress baner for idrettslag må underlegges rensing og strenge krav for at ikke avrenning med mikroplast skal renne ut i havet. Så farlig er det. Men det nevens ikke om vindmøller til havs. Vet vi hva vi gjør – trolig ikke.
Arendals Tidende2
I dagens avis har vi også en artikkel om folk som har vært på sommertur med el-bilen sin. Og opplevd et sant kaos med apper for å få ladet, kø på ladestasjoner og ladestasjoner som ikke fungerer. Hvorfor? Vel, når den politiske beslutningen om å tilrettelegge for mest mulig el-bilbruk uten tanke for hvordan det hele skal organiseres – ender det i kaos. Dette bare noen få eksempler på kaoset i kjølvannet av det grønne skiftet når sam funnet styres av følelser. Om de er aldri så velmenende og ekte.
Nå har vi fått en energikrise som dokument erer sårbarheten og hvor fortapte vi egentlig er med hensyn til utslipp av blant annet ødeleggende klimagasser. De fleste har vel fått øynene opp for hvor avhengige verden er av olje og gass. Og hvor langt vi står teknolo gisk fra å finne grønne fornybare alternativer.
I dagens avis har vi et lite referat fra Havvindkonferansen i Arendal. Nå er vindmøller til havs det store mantra som skal redde oss fra energikrise med grønn fornybar kraft. Det reiser sikkert mange, men særlig to spesi elle spørsmål, er det Agders næringsliv, arbeidsmarked og økonomi som fylkesord føreren taler for i sitt innledningsforedrag, eller er det samfunnet Agders behov for kraft?
Russland har bremset tilgangen på gass til Europa. Dette fører til at både Sverige, Tyskland, Storbritannia og Frankrike og flere andre land fyrer opp både sine gamle kull- og oljekraftverk og driften av atomkraftverkene som var tenkt faset ut fortetter.
Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Redaksjonen | post@arendalstidende.no Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 Annonseselger Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600Produksjonjorn.donnestad@outlook.comwme@tvende.noAnnonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no Annonser | annonser@arendalstidende.no Vi lager Arendals Tidende til deg: Det grønne kaoset Leder rudolf.salvesen@tvende.noMediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399 Dagligtbj@tvende.noLeder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51 Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671 Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399 Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no Nils P. RedaktørVigerstølAbonnementvalentina.hoxhaj@arendalstidende.no| abonnement@arendalstidende.no Abonnementer Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75 Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageor gan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no









Arendals Tidende 3




















-Bedriftene i treindustrien er i gang med investeringer i milliardklassen for å møte behovet for ny grønn industri og for å henge med i konkurransen i Europa om rask omstilling for å nå klima- og -Rekylenmiljømål.etter pandemien treffer oss nå.
Salget i juni og juli av trebaserte byggevarer som konstruksjons virke og trelast faller nasjonalt med 39,4 % sammenlignet med samme periode i fjor målt i volum, viser statistikk fra Treindustrien. Fjoråret var et rekordår med en historisk høy etterspørsel. Sammenligner vi salget med 2019 som var et normalår før pande mien, faller salget med hele 28 %. Eksporten av trelast økte i juli med 15,4 % sammenlignet med samme periode i fjor. Eksport av sagtømmer som råvare fortsetter å øke og er opp 30,7 % sammen lignet med juli i fjor, ifølge SSB. Impregnert som produkt har 20,4 % lavere produksjon i juli sammenlignet med samme måned i fjor.
REDAKSJONEN post@arendalstidende.no REDAKSJONEN post@arendalstidende.no Markering av Overdosedagen
Trelastsalget faller:
-Det varsles om kraftig oppbremsing i ordreinngangen i byggenæringen som følge av den makroøkonomiske situas jonen. Samtidig er det drastiske økninger blant annet i drivstoff- og energikostnader, sier adm. direktør Heidi Finstad.
Den internasjonale overdosedagen markeres verden over 31.august hvert år. Også i Norge markeres den i mange kommuner – også i Arendal. Overdoser vurderes av Helsedirektoratet som et alvorlig folkehelseproblem, langt flere dør årlig av overdoser enn i trafikken. Arendal har lang tradisjon for å markere denne dagen for å minnes alle dem som har mistet livet i en overdose. En slik alvorlig hendelse berører mange av oss, langt utover den ene. Denne dagen vil du se par med sko rundt omkring i Arendal sammen med vakre roser. Kanskje vil tankene dine fly til noen du kjenner som har mistet noen i en overdose, eller føle på egen sorg over en du kjente som mistet livet på denne måten. Fra kl. 14.00 og utover dagen holder Arendal kommune stand på Sam Eydes plass. Der kan den som ønsker det få en god prat og/eller informasjon, i tillegg til noe å bite i og en kopp kaffe. Du får med deg både sanginnslag og appeller. -Vi oppfordrer deg til å ta med deg noen og kommer innom oss denne dagen! Kl 12 .00 avholdes Gudstjeneste i domkirken i regi av Kirkens Bymisjon, velkommen også dit, heter det i en pressemelding.
Arendals Tidende4
Varsler oppbremsing i byggenæringen
Næringslivet trenger tiltak som ikke for verrer inflasjonen, og som samtidig gjør at man unngår massepermitteringer i byggenæringen, Norges største fast landsnæring, sier Finstad. -Viktige stikkord er å vri virkemidler mot stegvis energieffektivisering av bygg. Slik kan både vanlige husholdninger og nær ingsliv spare strøm samtidig som man kan unngå permitteringer i byggenæringen, avslutter Finstad. -Bedriftene i treindustrien er i gang med investeringer i milliardklassen for å møte behovet for ny grønn industri og for å henge med i konkurransen i Europa om rask omstilling for å nå klima- og -Rekylenmiljømål.etter pandemien treffer oss nå. Næringslivet trenger tiltak som ikke for verrer inflasjonen, og som samtidig gjør at man unngår massepermitteringer i byggenæringen, Norges største fast landsnæring, sier Finstad. -Viktige stikkord er å vri virkemidler mot stegvis energieffektivisering av bygg. Slik kan både vanlige husholdninger og nær ingsliv spare strøm samtidig som man kan unngå permitteringer i byggenæringen, avslutter Finstad.
ORDREINNGANGEN SVIKTER: Det varsles om kraftig oppbremsing i ordreinngangen i byggenæringen som følge av den makroøkon omiske situasjonen, sier adm. direktør Heidi Finstad i Treindustrien.
aktuelt


FRUSTRASJON: - Tenk deg frustrasjonen hvis tilsvarende fossilbilister hadde kommet til en bensinstasjon med pumper som ikke fun gerte, eller hvor man for hver bensinstasjon hadde måttet laste ned en ny app for å fylle, sier Emma Wallin, Norgessjef i Monta
Arendals Tidende
– Sånn skal det jo ikke være. Tenk deg frustrasjonen hvis tilsvarende fossilbil ister hadde kommet til en bensinstasjon med pumper som ikke fungerte, eller hvor man for hver bensinstasjon hadde måttet laste ned en ny app for å fylle, sier Emma Wallin, Norgessjef i Monta og legger til: – Det er urovekkende man ikke blir opplyst om at den ladestasjonen man er på vei til ikke fungerer eller er opptatt. Den utfordringen har teknologien allerede løst for oss, så det burde vært standard for Positivelengst.til tross for marerittsommer Til tross for en rekke problemer i løpet av bilferien svarer nærmere 6 av 10 nordmenn at de er fornøyde med elbil ferien. Wallin synes det er fascinerende at elbilistene er såpass positive, og tror det bygger på et ønske om å bidra til en forandring i verden.
PReSSemeldiNg post@arendalstidende.no
Denne sommeren er det mange nordmenn som har vært på bilferie, med elbil. Det har ikke vært helt uten bekymringer, ifølge en fersk undersøkelse. Nordmenn er imid lertid optimistiske, og terskelen for å godta ladeproblemer ser ut til å være overraskende høy. I en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på vegne av ladeteknologisel skapet Monta svarer hver fjerde elbilist at de opplevde å komme til en ladestasjon som ikke hadde ledige ladepunkter. 28 prosent var nødt til å laste ned en ny app, mens 3 av 10 opplevde at et eller flere ladepunkter var ute av drift.
– Med alle problemene på ladestasjonene kan det fort oppstå frustrasjoner mellom bilistene, men det er helt åpenbart at det, ifølge undersøkelsen, er teknologien som er hovedproblemet. Når ting ikke fungerer som det skal, vil nok mange bli stresset og engstelige for å gjøre feil – særlig hvis man er ny elbileier, poengterer Wallin. Elbilistene skylder på hverandre Resultatene fra undersøkelsen bekrefter Wallins hypoteser, hvor 11 prosent svarer at andre elbilførere lagde unød vendig mye kø på grunn av manglende ladekunnskaper. Samtidig oppgir 13 prosent at laderen ikke godtok betalingen de ønsket å bruke.
Gjennomsnittlig nominell tømmerpris for alt tømmer solgt i 2. kvartal 2022, endte på 501 kroner per kubikkmeter. Det er den høyeste nominelle tømmer prisen som er registrert i ett kvartal. Sammenlignet med 2. kvartal 2021 var prisøkningen på 16 prosent. (SSB)
Rekordhøy tømmerpris
– Det siste eksempelet viser at bilistene irriterer seg over hverandre fordi de mener kunnskapen er lav, men så er det kanskje teknologien som er problemet, og som gjør at det tar tid. På samme måte som telekom og betalingsbransjen nå jobber sammen, må alle aktører innen lading også gå sammen og sørge for åpne apper og integrasjoner, og la kunden velge hvilken app de vil bruke. Da hadde vi unngått mange av disse utfordringene, sier Wallin. Norge er imidlertid et av de landene som virker å være best trent på bruken av elbiler, og Wallin er fornøyd med at nordmenn er i førersetet når det gjelder å bytte ut fossilbilene. – Jeg tror mange fortsatt anser elbil som noe nytt, og da er man kanskje litt mer åpen og mottakelig for startvansker. Jeg håper likevel at elbilistene ikke opplever like mye problemer neste sommer. Det krever imidlertid at det bygges langt flere ladestasjoner, og ikke minst at teknologien forbedres og at ladeaktørene samarbeider mer, avslutter Wallin.
– Vi kan kanskje også se litt Appletendenser blant elbilistene – altså at lojaliteten rett og slett gjør de litt blinde på problemene fordi man mener så sterkt at elbil er det beste. Det er selvfølgelig positivt at vi holder motet oppe og er optimistiske, men vi kan ikke ignorere de utfordringene som fortsatt oppstår heller, sier Wallin. I undersøkelsen har til og med 7 prosent oppgitt at de opplevde ubehagelige situ asjoner ved ladestasjonene som følge av vanskelig køsystem eller manglende muligheter for å stå i kø til stasjonene.
5
Slik var elbilistenes sommerferie: Kø, appkaos og ladere ute av drift

3.Gitt full momskompensasjon til friv illige organisasjonar, idrett og kulturen; det gir meir pengar som gir rom for auka aktivitet og til å inkludera fleire.
6 aktuelt
4.Gitt meir pengar til utstyrssentralar som BUA, for å sikra at dei er tilg jengelege med gratis utlån av moderne sports- og fritidsutstyr slik at barn ikkje skal mangla utstyr. 5.Gitt kommunane meir pengar for å kunna bidra til å dekte deltakaravgifter ved behov. Fråfall handlar òg om måten dei organ iserte fritidsaktivitetane inkluderer ungane på. Nyleg kunne vi òg lesa historia på NRK Ytring om ein onkel som følgde nevøen sin til Nor-way Cup, der gutungen berre fekk nokre minutt speletid fordi han ikkje var god nok. At barn og unge får idrettsgleda øydelagt ved å ikkje vera inkludert og føla seg som ein del av laget er trist, og ikkje minst skadeleg, i eit folkehelseperspektiv. Slik skal det ikkje vera. Ikkje alle ønsker å bli den neste Ødegaard eller Hegerberg. Nokon speler fotball berre fordi det er gøy, fordi dei vil treffa ven eller ønsker å tilhøyra eit fellesskap. Ein skal ikkje benkast av den grunnen. At ballevnene til nokon på laget ikkje er på topp, øydelegg heller ikkje for den neste Hegerberg eller Ødegaard. Men heldigvis er ikkje alles erfaringar like. Eg deltok sjølv på Norway Cup der eg mellom anna følgde kampane til 8-år gamle jenter frå eit Oslo-lag. Mange lukka auga då ballen nærma seg, men jubla høg då eit spark trefte eit tilfeldig kne som senda ballen i mål. Alle var på ba-nen, uansett om dei var mest opptatt av å spela ball eller å slå hjul. Tap og sigrar vart fort gløymt når laga til slutt stod med medaljar rundt halsen, armane rundt kvarandre og ropte heiaropet til laget. Det er dette fritidsaktivitetar skal handla om. Glede, fellesskap, det å kun-na delta uavhengig av kven ein er. Heldigvis gjer idretten sjølv ein viktig jobb. Norges Fotballforbund (NFF) svarer òg sjølv on-kelen og tar ballen; dei skal ut til klubbane der dei er og trygd dei i arbeidet med å legga til rette akti viteten basert på NFFs verdiar, mellom anna verdien om å vera modig. Modige til å seia ifrå når nokon ikkje blir inkluderte eller føler seg trygge. Og der kor andre hengar etter, visar fotballen vegen i integreringa. Barnerettane til idretten beskriv òg kva som skal til for at barna skal oppleva trygd og mestring i idretten. Utan det store frivillige engasje mentet til id-rettsbevegelsen hadde dette heller ikkje vore mogleg. Entusiastiske foreldre bruker timar etter timar på å trena, rettleia og skapte desse arenaene for fellesskap og mestring.
Arendals Tidende
Ellers kan kostnaden bli høg sAmAn: La oss saman jobba for å gi alle ein sjanse og lyst til å delta i ein organiser t fritidaktivitet, få vera seg sjølv i lag med andre, oppleva mestring og få vera aktive. Slik bygger vi sjølvkjensla til alle barn og unge og slik fremma vi god folkehelse og god psykisk helse.
Sterkere innenlandsk gjeldsvekst
Det er bekymringsfulle tal. Fordi det å delta i organiserte fritidsaktivitetar gir barna og ung-dommane våre ein arena for å møta ven og vera sosiale saman, det bidrar til auka fysisk aktivi-tet, mestringsfølelse og gleda. Det bidrar òg til å lêra ungane om demokrati, organisering og dugnadsjobbing. Det er med andre ord direkte faretruande for folkehelsa og den psykiske helsa når vi no ser at stadig færre barn deltar i fritidsaktivitetar, stillesittingen aukar og psykisk uhelse aukar. Og årsakene til at færre deltar er fleire. Pandemien har naturlegvis gjort utslag, men nedgang-en starta før pandemien. Tala viser at det er store sosiale forskjellar i kven som deltar i organi-serte fritidsak tivitetar: Det er dei barna som kjem frå ein høg sosioøkonomisk bakgrunn som i størst grad deltar. Dette undertrekar kvifor det er så viktig å senka terskelen for deltaking og inkludering, og at både idretten og oss politikarar fokuserer på nettopp Arbeidarpartietdet.
Alle skal med: Måndag førre veke kom UngData-undersøkelsen 2022 som stadfestar ein nedslåande trend: Stadig færre unge deltar i organisert fritidsaktivitetar. No deltar berre halvparten av ung dom-mane våre på organiserte fritidsaktivitetar - og det får meg til å grøssa! Pressemelding post@arendalstidende.no
Nye tall fra kredittindikatorstatistikken viser at tolvmånedersveksten i publi kums innenlandske lånegjeld var 5,2 prosent fram til utgangen av juli 2022, opp fra 5,1 prosent måneden før. Det er hovedsakelig ikke-finansielle foretak som trekker veksten opp. (SSB)
er opptatt av å bygga opp om det frivillige engasjementet og å senka terskelen for deltaking. Derfor har 1.Signertregjeringa:hooppjusterte Fritidsfråsegna førre veike. Her forpliktar regjeringa og frivilligheten seg til å jobba for auka inkludering og at alle barn skal få delta i ein organisert fritidsaktivi-tet med 2.Satsaandre. på idrettsanlegg; for å auka til gangen på arenaer å vera aktiv på.

Arendals Tidende 7
Sprøyting Trond Jaabæk representerer hes tenæringen og engasjerer seg også i bekjemping av landøyda. Han har testet ut effekt av sprøyting av landøyda i en veikant mot areal med grasproduksjon. Veikanten ble luket under dugnaden i fjor. I slutten av mai år sprøytet han halvparten av veikanten med godkjent sprøytemiddel. Ved opptelling av landøy darosetter på areal med både sprøyting og luking året før fant han 16 landøy darosetter, mens på arealet som ikke ble sprøytet var det 59 rosetter.
PRESSEmELdInG post@arendalstidende.no
Det ble satt ut hengere på 13 ulike steder i kommunen, godt merket så frivillige som deltok i aksjonen ikke skulle være i tvil om hvor landøyaplantene skulle leveres. Minst 100 frivillige deltok på den godt organiserte dugnaden. 8 tonn Til sammen ble det plukket 8 tonn landøydaplanter som ble levert til MAREN gjenvinningsstasjon oppsum merer koordinatoren for aksjonen. Gundersen er svært fornøyd med samarbeidet med MAREN som hadde tilrettelagt for effektiv og god hånd tering. Når avfallsstasjonen mottar plantene, fyller de ansatte planteavfallet i konteinere. Konteinerne lukkes kjapt for å hindre at blomster og frø sprer seg, og konteinerne med landøyda sendes videre til Kristiansand for brenning raskest mulig. Det er oppløftende å se den positive effekten av lukingen i fjor. Under årets aksjon var det mange steder helt tydelig mindre landøyda å se under årets dugnad enn i fjor. Et eksempel er lukingen i Ime skolegård, der ble det luket og fjernet 6 sekker med landøyda i fjor mot 1 sekk i år. Det er imidlertid fremdeles mye landøyda rundt omkring i kommunen, særlig i områder som ikke ble luket i fjor. Til neste år kan det være aktuelt å utvide aksjonen til nye områder. Ved befaring til næringsområdet på Gismerøya benyttet vi anledningen til å luke de plantene som var lettest tilgjengelig, og det tok ikke mange minuttene å fylle opp trakturskuffa med landøyda. Gismerøya er et aktuelt område å innlemme i neste års dugnad.
Planten er giftig for storfe og hest. Ansvarlig for aksjonen 10. august var lokale bondelag, bonde og forikommunen.Naturvernforbundetsmåbrukarlaget,ogTomRuneGundersenMandalBondelagvarkoordinatordugnaden.
Karminspinner-larver Kjemisk nedkjemping er imidlertid ikke en del av dugnaden, her er det manuell luking og fjerning av planten som gjelder! Tidspunktet for denne dugnaden ser ut til å være gunstig. Det er viktig å få fjernet landøydaplantene før frøsetting, samtidig må en ikke fjerne plantene for tidlig siden larven av den rødlistede sommerfuglen karminspinneren beiter på Karminspinnerenlandøydaplanene.har vært i full aksjon flere steder i kommunen tidligere på sommeren. På dugnadsdagen oppdaget dugnadsteamet som luket landøyda ved Ime skole en larve av karminspinner på nedbeitet landøydaplante. I dette området var det store mengder larver i juli. Det ble rapportert om en del funn av larver ulike steder i kommunen på dugnads dagen også. Men dugnadsgjengen er godt kjent med at planter bør bli stående urørt ved funn av karminspinnerlarver, mens blomstene bør klippes av og fjernes.
FRIVILLIGE: Trond Jaabæk og Tom Rune Gundersen er godt fornøyd med at det deltok så mange frivillige i årets dugnad. Foto: Solfrid Mygland / Statsforvalteren i Agder. For andre år på rad ble en omfattende lukeaksjon gjennomført i Lindesnes kommune.
Svatlistet plante – giftig for husdyr: Luking av landøyda monner
Sprøyting i tillegg til luking kan være et effektivt tiltak. Det må i tilfelle gjøres når planten har utviklet rosetter, og det er ellers viktig å følge instruksjoner på plantevernmiddelets etikett. Når planten er i blomstring er det uansett for sent å sprøyte, da bør planten fjernes manuelt.



Arendals Tidende – Vi kommer ikke til å klare å åpne vegen for trafikk 1. september, slik vi meldte om 25. mai. Det beklager vi overfor beboere og trafikanter, men vi kan ikke gå på akkord med sikkerheten for verken arbeidere eller trafikanter, sier prosjek tansvarlig Siri Thorvaldsen Vevstad. – Før deformasjon og sprekkdannelsen skjedde, lå vi godt an til å åpne veien for trafikk som planlagt og varslet tidligere i vår. Vi må gjennomføre sikringen av dette fjellpartiet på en trygg og kontrol lert måte, slik at sluttresultatet skal bli bra. Da må vi nå ta ned en god del ekstra bergmasser i et avgrenset område i tiden Viframover.kanikke si noe konkret om hvor lang tid dette tar. Vi kommer imidlertid med tilbakemelding om åpning for trafikk så raskt det er mulig og minimum 2 uker før åpning. – Vi har siden sprekkdannelsen oppstod jobbet med å få kontroll på bergsk jæringen, slik at videre arbeid kan foregå sikkert. I dag har vi en ganske god oversikt over hvor store fjellmasser vi må ta ned, men arbeidet er tidkrevende og kan endres raskt. Av den grunn går vi ikke ut med åpningsdato for trafikk nå. Sikkerheten har stått i høysetet gjennom hele prosjektet og det er fremdeles viktigst, avslutter Vevstad. Vegprosjektet på fv. 42 Blakstadkleiva i Froland blir ytterligere forsinket på grunn av deformasjon og bevegelser i fjellskjæringen mot vegen. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no
Ytterligere forsinkelser 8 Blakstadkleiva: aktuelt
UtFOrDreNDe FJell: Fjellskjæringen i Blakstadkleiva byr på stadig nye utfordringer. Veien skulle vært ferdig før jul i fjor, ny åpningsdato var satt til 1. september i år – nå er åpnin gen utsatt på ubestemt tid.

Arendals Tidende forsinkelser 9





Arendals Tidende
REDAKSJONEN post@arendalstidende.no UVITENDE: Hundeekspert i Musti, Magda Nawrocka, forteller at 1 av 4 kjæledyreiere ikke vet når det er båndtvang.
– Selv om båndtvangen oppheves der du er, har du ansvar for å ha full kontroll på hunden din, sier hun. Nawrocka minner også om at enkelte hundeeiere må smøre seg med tålmodighet.
Usikkerhet om reglene:
– Dersom du ferdes i en kommune som har ekstraordinær regel om båndtvang, må du holde hunden i bånd en stund til, avslutter hun.
Forrige søndag opphører regelen om nasjonal båndtvang. Men befinner du deg i en kommune med ekstraordinær båndtvang, må du holde hunden i bånd en stund til. Fra 1. april til 20. august er det lovbestemt båndtvang for hund i Norge. Dermed kan mange hundeeiere se frem til å slippe sine firbeinte venner løs på søndagstur når den generelle båndtvangen oppheves fra søndag av. I hvert fall de som vet om det. Hundeekspert i Musti, Magda Nawrocka, forteller at 1 av 4 kjæledyreiere ikke vet når det er båndtvang. – En undersøkelse YouGov har gjennomført på vegne av Nordens største kjæledyrbutikk-kjede, Musti, viser at 26 prosent av kjæledyreiere ikke vet når båndtvangen er, forteller Nawrocka. Nawrocka minner om at det ikke er fritt frem selv om den nasjonale regelen om båndtvang opphører.
aktuelt
Nasjonal opphørtebåndtvang20.august 10 MANGE



Arendals Tidende 11 Bli en livredder du også! Støtt oss med et valgfritt beløp på VIPPS # 2366 VI TRENGER DEG

- Kun i Norge har de hatt så flott lokale som nå, selveste Hamardomen. Det er takket være Torfinn Hoffart vi har fått oppleve dette, sier hun. Med på konserten var det alt fra pro fesjonelle musikere, voksne amatører, studenter og elever fra en rekke av landets -kulturskoler.Vihargjennomført
C e LLO: Arendals eget celloensemble med initiativtakeren Torfinn Hoffart Bak fra venstre: Anlaug Seljåsen Stabell, Anne Hustoft Sodeland, Adele Rekacewicz, Ellef Hustoft Sodeland, Torfinn Hoffart, Annalena Scheck, Ambra Giulia Gabrielsen, Håvar Hustoft Sodeland, Olava Rabben og Victoria Draugedalen Blomberg. Foto: Tim Blomberg
Samlet hundre cellister til Blant de hundre var det hele ni arendalitter fra Arendal Celloen semble.
- Alle fra Arendal er en del av Arendal Celloensemble og går i tillegg hos meg på Arendal Kulturskole. Dette ble en pangstart på semesteret for både celloensemblet og for spilletimene vi har her på kulturskolen, smiler cellolærer Anlaug Seljåsen Stabell. Konsert Det har tidligere vært arrangert lignende konserter med hundre cellister i byer som Roma og Hamburg. Anlaug forteller at konserten da gjerne har vært arrangert på en stadion.
Arendals Tidende12 KULTUR
Omkranset av stål og glass, og en ganske unik buegang fra middelalderen fikk cel listene spille i flotte omgivelser ledet av cellist og initiativtaker Torfinn Hoffart.
Arendal Cello Ensemble:
Konserten markerte avslutningen på arrangementet «100 cellister i Hamardomen» som ble avholdt i den vakre glasskatedralen Hamardomen, som ligger på Domkirkeodden på Hamar.
flere timers lange øvingsøkter før konserten, men vi fikk også tid til å bade i Mjøsa et par ganger, forteller hun. - Vi er nå veldig inspirerte og klare til å bli supergode. Celloensemblet har fått til å dekke kursavgift og hotell ved hjelp av aktivitetsmidler fra Agder musikkråd og dugnadsarbeid i forkant av reise, avslutter AinA Ludvigsen post@arendalstidende.no

Arendals Tidende 13 til stor avslutningskonsert HAMAR: Hundre cellister spilte konsert i glasskatedralen Hamardomen på Hamar.


Høstens program i Arendal Kulturhus er klart
Arendals Tidende14 KULTUR
Kulturkatalogen:
V e L kOMM en I nn : Camilla ønsker velkommen til alle som vil komme innom og hente den nye katalogen med høstens program i Kulturhuset. -rudolf.salvesen@tvende.noLegggjernevedbilde-Tlf. 900 22 399 Send inn dine kulturtips
Informativ og flott katalog Høstens katalog er tilført mer fakta og informasjon enn tidligere ser vi raskt. Den starter med viktige fakta opplysninger før vi går over til selve programoversikten og omtalen av de forskjellige programmene. Vi kan også lese et portrettintervju med Leif Rino Muller som er en kjent og kjær lokal Detkulturpersonlighet.erogsåenegen side forbeholdt Barnas kulturprogram som er fyldig og spennende i år. Satsingen på barn og unge er viktig, og opplevelser som hele familien kan dele er gode minner som er gode å ta vare på og som man husker senere i livet. Barnas kulturprogram er på hele åtte forskjellige forestillinger, dette finner du også i innledningen og kan lese mer om på side 8. Her kan vi trekke fram Detektivbyrå nr. 2 fra Riksteateret som er en familieforestilling basert på bøkene av Jørn Lier Horst og som tidligere har vært utsolgt når de har gjestet Arendal, forteller markedss jefen oss. Mye stand-up på programmet Stand up har vært populært i mange år, det er godt å kunne le litt og slappe av med ting fra hverdagslivet man kjenner seg igjen i på godt og vondt. I år er det mye stand-up på programmet, både nasjonalt og lokalt. Av lokale fores tillinger som alltid har vært populært i Arendal, nevner Camilla forestillingen med Therese Alvsleike som i år heter «Mor Therese». Premieren er allerede fullsatt, og det er solgt godt med billetter til flere av de andre forestillingene også Wenche erIksen post@arendalstidende.no
Katalogen på hele 44 sider som in neholder et stort og variert pro gram kom fra trykkeriet i slutten av august, og byr på mye som vi håper vil treffe mange forskjellige kundegrupper, sier markedssjef i Arendal kulturhus Camilla Sand bu Johnsen. Som også ikke minst håper at folk ønsker å oppleve et normalt kulturliv igjen i høst etter de siste par årene med nedsteng ninger stadig vekk. så her gjelder det å være ute i god tid. Forestillingen Fire fulle damer som ble en stor suksess for ti år siden og solgte til full sal gjør et comeback i høst med forestillingen Fire fulle damer – enda fullere. Denne forestillingen kan du få med deg i midten av oktober. hente katalogen Dette var bare en liten smakebit av høstens program og hva katalogen inneholder. Den er det bare å komme innom på billettkontoret på Kulturhuset å hente en katalog, eller du kan også laste den ned som pdf fra Kulturhusets hjemmeside. I tillegg står den også i stativer rundt om på dagligvareforret ninger nå i disse dager, så ser du den er det bare å ta med deg en hjem. Sett deg ned og studer i ro og mak, og så finner du kanskje noe som kan bli en hyggelig kveld eller to i løpet av høsten, sier Camilla Sandbu Johnsen. Men hvis du ikke finner noe i høst som frister, så blir det ny katalogslipp i desember for vinteren og våren 2023. Men vi håper jo at her skal være noe for enhver smak.

Arendals Tidende 15 Se våre bøker på www.gaveca.no. eller i vårt forlagsutsalg i Havnegata 4, Arendal. Kr. 329,Ny bok fra Knut ThygesenHenning I s ommer lanserte Knut Henning Thygesen sin nye roman « Arr » i hjembyen Risør. Forfatteren er en sterkt samfunnsengasjert, spennende og interessant mann som med formidlerglede be hersker forteller kunsten på en mesterlig Imåte.dialog og opplevelser tar han leserne med på en levende kulturell, økonomisk og politisk reise gjennom kystbyens tjuende århundre. Ei bok med mye varme, følelser og refleksjoner. GladHenningUnsgårdJohn Kr.Kr.339,-298,-



PÅ
Arendals Tidende16 KULTUR
TOKT: Nytt skoleårs-tokt for fullriggeren «Sørlandet». Her fotografert i Kilsund tidligere i sommer. Foto: Nils P. Vigerstøl Patentstyret mottok 9 prosent flere patentsøknader i 2021 enn i 2020. Årsaken var høyere søknadsinngang i n orge fra både norske og utenlandske søkere. ( ss B) Flere søkte om patent i 2021
Skipet kommer hjem 3. juni neste år. - Det er så gøy at vi virkelig lykkes med å bringe skoleskipstradisjonene inn i vår tid på denne måten, sier direktør i Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet, Knut Arne Gjertsen. Han er også styreleder i datterselskapet A+ World Academy. –I år er det helt fullt om bord. 64 elever i alderen 16-17 år har fått plass på skolen. Det er ny rekord, sier han. Fullriggeren Sørlandet er en enestående kulturarv fra det maritime Norge under seil. Tidligere var hun et skoleskip for sjømannsopplæring av skoleskipsgutter. Nå er hun tilgjengelig for videregående utdannelse og opplevelses seilas. Hvert år seiler hun med elever som gjennomfører sitt andre år på videregående skole samtidig som de tar del i alt som har med drift og fremdrift av den snart 100 år gamle fullriggeren. Det vil være 84 personer om bord dette skoleåret. – En dannelsesreise, de reiser ut som unge jenter og gutter og kommer hjem som unge voksne menn og kvinner. Dette skoleåret har vi satt flere rekorder. Vi har økt kap asiteten til 64 elever, og etter flere år med dominans av jenter er nesten halvparten av hvert kjønn med om bord i år. Vi er også på god vei til å nå målet om 50 prosent internasjonale elever når vi i år skal ha med oss 17 elever fra 9 forskjellige nasjoner. Det blir et internasjonalt miljø hvor elevene vil lære hverandres kulturer å kjenne. Språket om bord er engelsk. Det eneste vi nå mangler er et sterkere tilsnitt av elever fra Sørlandsregionen, sier Gjertsen. Skoleskipet «Sørlandet», landsdelens perle, reiste 22. august ut på nytt tokt med 84 personer om bord. Det er sjette gang hun seiler et skoleår med elever som skal fullføre sitt andre år på videregående skole ved utvek slingsskolen A+ World Academy Pressemelding post@arendalstidende.no «Sørlandet» ut i verden igjen

Arendals Tidende 17
Nyttpost@arendalstidende.noopplag av popluær: -
Inderlig»
«Eldrup
Eldrup Andreas Hansen er nå klar med sitt andreopplag av diktboka “Eldrup. Inderlig». Det har vært en eventyrlig sesong på Staubø kultursenter i sommer, og bøkene har rast ut. Nå er det nye opplaget ankommet, for alle dem som har ventet på det. Staubø kultursenter har i år igjen hatt en rekke utstillinger og konserter, med både nye og eldre aktører. - Kultursenteret er åpent utover høsten for kulturelle arrangementer av alle slag , det er bare å ta kontakt med meg dersom du har ideer for konserter, utstillinger, jubileer eller rett og slett bare vil ha ei bok og en kopp kaffe, avslutter den entusiastiske verten og forfatteren.
REDAKSJONEN

– Siden vi likevel måtte grave opp hagen, benyttet vi også anledningen til å lage en hybel og fikk på plass kjellertrapp til den, sier hun. Installerte bergvarmepumpe At kjelleren uansett måtte gjøres noe med, bidro også til at paret tok nok et stort steg i energioppgraderingen av huset.
– Når vi først skulle ta hele kjelleren, fant vi ut at det ideelle for oss var å installere bergvarmepumpe og vannbåren varme i gulvet, forteller hun.
18 Livsstil
Arendals Tidende
Foreløpig varmer sola godt utenfor ene boligen han deler med samboeren Ingrid Ødegaard (38) og døtrene på ett og tre år. Men da paret overtok huset en langt kjøligere februardag i 2017, overtok de samtidig et strømsluk med stort renover ingsbehov. Ingen andre bød på eneboligen fra 1972, der det meste var originalt fra Vinduenebyggeåret.var lite energieffektive modeller fra 70-tallet, verandadøra trakk friskt, og bortsett fra at taket ble renovert i 2003, var det gjort lite for å bedre isoleringen.
Det er dyrt å energioppgradere et gammelt hus. Ingrid Ødegaard og Ole-Alexander Moy har valgt å dele tiltakene opp i fornuftige etapper. – Vi hadde ikke mulighet til å ta alt på en gang, så vi har delt oppgraderingen i flere biter, forteller Ole-Alexander Moy (38).
Den virkelig store utgiftsposten, som paret var klar over allerede da de kjøpte huset, var at det måtte dreneres på nytt. – Det var saltutslag på veggene nede og ingen isolasjon på verken grunnmuren eller gulvet i kjelleren. Det var så fuktig at det rant nedover veggene, forteller hun.
Gjorde småtiltak først Ingrid og Ole-Alexander hadde strukket seg langt for å få råd til å kjøpe enebolig.
– De som bodde her, var et gammelt ektepar. De brukte bare noen av rommene i huset og lot være å varme opp resten, forteller Ingrid. Kjelleren var ubeboelig – Kjelleren var så kald at de ikke hadde brukt den i det hele tatt – det var ingen iso lasjon rundt grunnmuren, og vinylgulvet var lagt rett på betongen. Håndverkerne som skulle legge vannbåren varme for oss, måtte kjøpe en varmeovn for å orke å stå der nede, forteller han.
– Vi prioriterte å kjøpe en litt større bolig og heller ta støyten på oppussing, forteller Dermedhun. ble også budsjettet såpass stramt at de ikke kunne renovere hele boligen på en gang. – Vi hadde en energirådgiver på besøk allerede høsten 2017, rett etter at vi hadde flyttet inn. Planen vi fikk, tok utgang spunkt i at vi skulle oppgradere hele bygningskroppen, noe som ville utløst inntil 100.000 i Enova-støtte. Det hadde vi likevel ikke råd til, sier han. Aller først gjorde paret mindre
Tidlig i renoveringsprosessen byttet de også ut de store vinduene i stua til moderne lavenergivinduer.
Foto: Beate Oma Dahle / NTB
– Vi merket fort effekten av å installere balansert ventilasjon, hele huset tørket opp. Det ble striper i malingen på pan elveggene, fordi panelet som hadde vært
KjerStI BuSterud post@arendalstidende.no Slik reduserte Ingrid og Ole-Alexander Strømsmarte grep: HuSeIere: Ole-Alexander Moy og Ingrid Ødegaard har gjort en rekke energitiltak i sin enebolig fra 1972. Noen av valgene er tatt for å spare strøm, andre vel så mye av hensyn til bokomfort.
der i alle år krympet, forteller hun.
tiltak som raskt lønner seg, som å montere tetningslister og installere –luft-til-luft-varmepumpe.Vivillebrukelitttidpåå finne de beste løsningene for oss, før vi satte i gang et større prosjekt, forteller hun. – Vi har hatt mange diskusjoner om hva som lønner seg – bør man for eksempel sørge for tykkere vegger først, eller er det bedre å starte med å legge litt ekstra isolasjon i taket og installere bergvarmepumpe? Vi landet på at med bergvarmepumpe blir oppvarming såpass rimelig at vi kunne la noe av etterisol eringen vente, forklarer han. Søkte om støtte Paret har i løpet av de fem årene de har eid boligen, fått støtte fra Enova til hele seks ulike tiltak. Enova gir støtte til en rekke energi- og klimatiltak i privatboliger. Aller først fikk paret 5000 i tilskudd til energirådgivning. Deretter fikk de 10.000 i støtte til balansert ventilasjon.
I tillegg til bedre drenering ble gulv og vegger isolert, så kjelleren skulle bli mulig å oppholde seg i.

Den vannbårne varmen sirkuleres også til radiatorer i første etasje.
– Vi varmer altså opp dobbelt så stort areal for det samme strømforbruket som tid ligere, sier Ole-Alexander.
– Tibber-appen er nesten avhengighetss kapende. Man kan se strømprisen tilbake i tid og en dag fremover. Jeg passer på å sette på tørketrommelen og vaskemaskinen når prisen er på det laveste, forteller Ingrid.
For min del var det også litt for klimaets skyld – jeg liker tanken på at vi genererer vår egen varme, sier hun.
– Med dagens strømpriser blir lønn somheten til energitiltak bedre. Når strømprisen går opp, går tiden før et tiltak lønner seg ned, påpeker hun. Enova har opplevd økt interesse for alle sine energitiltak etter at strømprisen gikk i været.
Arendals Tidende 19
Familien bruker i dag omtrent like mye strøm som før de bygget ut kjelleren og fikk installert bergvarmepumpe.
Er det mer enn 30 år siden det gjort noe med vinduene eller isolasjonen på huset ditt, har du sannsynligvis mye å hente på å bytte vinduer og etterisolere. – Andre tiltak som kan ha effekt på strømregningen, er å bruke strøm på de tidspunktene på dagen hvor prisen
Anbefaler energirådgivning Anna Barnwell er markedssjef i Enova og jobber med bygg, bolig og ener gisystem. Hun påpeker at det finnes mange muligheter for å gjøre bygg og boliger mer –energieffektive.Hvilketiltakman bør velge, avhenger blant annet av boligens byggeår og når den sist ble oppgradert, sier hun.
– Vi ligger rundt 50–55 prosent lavere enn tilsvarende boliger, forteller hun. I fjor fikk de testet effekten bergvarme pumpa har på strømforbruket.
– Mange har ikke så lang tidshorisont, så de ender med å ikke gjøre noe, sier han. Bruker mindre enn snittet Det siste tiltaket paret har fått støtte til, er 5000 til smart strømstyring. Den smarte styringen sørger for at elbilen lades og bergvarmepumpa går når strømprisen er på det laveste. De har også fått på plass monitoren Tibber Pulse, som gir full oversikt over strømforbruket.
VARMEKILDER: Stua har også fått en ny rentbrennende peis, som er flittig brukt på kalde vinterdager. Luft-til-luft-varmepumpa er beholdt som reserve. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
er lavest. Vi tilbyr støtte til både smart strømstyring og smart varmtvannstank, sier Sidenhun.hus er forskjellige, anbefaler hun å starte med energirådgivning, noe Enova også gir støtte til.
Ole-Alexander påpeker at det er et problem at man gjerne må regne inn 20–30 år for at et energitiltak skal lønne seg.
Ulempen var at det var kostbart – Vi regnet mye på det og fikk det ikke til å lønne seg. Men vi valgte å installere det likevel, av hensyn til komfort. Vi skal bo her lenge og vil at kjelleren skal være et sted man har lyst til å oppholde seg.
Neste steg er å få nye vinduer i 1. etasje, skifte kledning og etterisolere veggene –noe som sannsynligvis vil gi enda litt lavere strømforbruk.
I appen kan de også se hvor mye strøm de bruker sammenlignet med andre.
– Vi har valgt å beholde luft-til-luft-var mepumpa, men nå bruker vi den bare til kjøling, påpeker hun.
– En energirådgiver kan gi deg en plan for hva du bør starte med. Du får svar på hvor mye energi din bolig bruker, og hvilke energitiltak det er mulig å gjennomføre, sier Hunhun.påpeker
at det som er felles for alle boliger, er at vi bruker mest energi på oppvarming og varmtvann. Det vil derfor kunne lønne seg å bytte til mer energieffek tive kilder til oppvarming, som solfanger eller varmepumpe.
Paret brukte rundt 100.000 på borehullet og 100.000 på selve bergvarmepumpa – i tillegg til jobben med å installere den. Fra Enova fikk de 10.000 til bergvarmepumpe, 10.000 til vannbåren varme og 5000 til –akkumulatortank.Avettotalbudsjett på rundt 2,5 millioner til oppussing utgjør ikke støtten fra Enova så mye, men det hjelper jo på, sier hun.
Ole-Alexander strømregningen
– Akkurat da temperaturen var på det laveste i januar/februar i fjor, røk varme pumpa, forteller hun, og viser i appen hvordan strømforbruket gikk opp.



Arendals Tidende20
En blåtur skaper spenning og samhold – men kan bli bomtur hvis fokuset er feil.
Etter to år med lockdown og reiserestriksjoner var alle klare for en etterlengtet ferietur. Men før venninnene sto foran gaten til Alicante, var det bare to av dem som visste hvor reisen gikk.
– Men så ble det ikke Alicante likevel. Å lede gruppa til feil gate er et klassisk knep på blåtur. Det ble et lurestopp til før vi endelig satte oss på flyet til Palma, forteller Kathrine Hauge (46).
FeLLessKAP: Vennegjenger kan danne egne blåturlag, der alle spytter i en felles reisekasse og bytter på å arrangere. Foto: Shutterstock / NTB
Full tillit Overraskelsene tar ikke slutt ved gaten. Underveis er de færreste i gruppa klar over hvor de skal bo, hvor de skal spise og hva som skal skje. Dette er nøkkelen til blåturer, sier Hauge. Man bør være forberedt på å gi fra seg kontrollen. Og for noen kan det være utfordrende. – Å bli med krever full tillit til de som arrangerer blåturen. Noen har et sterkt behov for å vite hvor de skal og hva som skal skje. Men om man klarer å følge flyten, er det faktisk veldig frigjørende – og ikke minst samlende. Det blir en opplevelse vi har i fellesskap, fremfor sju individuelle turer vi har organisert hver for oss, sier Hauge. Avklart feriebudsjett Det ukjente med blåturer gir en samlende følelse for venninnegjengen, men reg ningen kommer ikke som en overraskelse. I forkant av hver reise overfører deltakerne penger til en felleskasse som skal dekke alt fra flybilletter og overnatting til akti viteter og restaurantbesøk. Beløpet var 5000 kroner per hode i 2018, men har etter hvert blitt økt med en tusenlapp for større fleksibilitet. For å få maksimalt ut av budsjettet reiser gruppa kun med –håndbagasje.Planleggingen er tidkrevende, men så snart destinasjonen er spikret, er det veldig gøy å sette sammen programmet. Vi prøver å velge ut reisemål de færreste i gruppa har besøkt tidligere, og sørger for at det er godt med tid for avslapning og egne aktiviteter også, sier Hauge.
REISE
Destinasjon:
– Lett å forsnakke seg Begrepet «blåtur» stammer fra uttrykket «ut i det blå». Blåturen er en reise eller opplevelse der den som tas med, ikke vet hvor turen går. En slik tur har blitt en årlig tradisjon for Kathrine Hauge og venninnene hennes. De to første blåturene (Lisboa i 2018 og Bordeaux i 2019) ble arrangert av Hauge og én til. Under årets tur var det første gang hun selv satte kurs mot Gardermoen uten å vite hvilket fly hun skulle på.
En maidag i 2022 samlet en vennin negjeng seg på Oslo lufthavn. En felles koffert med toalettsaker var sjekket inn, ellers hadde de sju kvinnene kun med seg håndbagasje.
Kjersti Busterud post@arendalstidende.no Overraskelse!
– Det var veldig gøy å være deltaker. Når man arrangerer, er det lett å forsnakke seg, spesielt når vi samles på det årlige jule bordet. Man dropper selvfølgelig små hint og teasere underveis. Gruppa får også en pakkeliste, som røper noe om klimaet vi reiser til. Men man oppfordrer selvfølgelig alle til ikke å spekulere for mye rundt hvor vi skal, sier Hauge.

ENKELT OG RIMELIG: Blåturer går gjerne til destinasjoner som lett kan nås med direktefly. Warszawa er et eksempel på en by der du kommer langt med et lite feriebudsjett.
Bestilling av overnatting gjøres både enkelt og rimelig ved å booke en leilighet til hele gruppa fremfor individuelle hotellrom.
Avtaler overraskelser I en travel hverdag er det ingen garanti for at den du vil «kidnappe», har tid eller over skudd til en uventet blåtur, sier Quintano.
– Jeg blir aldri lei av å pønske ut hva folk vil ha glede av. Hvor man skal eller hva ting koster, er sekundært. Det er når de du tar med, føler at de blir sett, at blåturene er på sitt aller beste.
Foto: Shutterstock / NTB
– Blåturer handler i bunn og grunn om å ta med seg noen på en opplevelse de ikke er forberedt på. Det kan like gjerne være en sykkeltur i marka som en tur til utlandet, sier hun. Men blåtur kan fort bli bomtur hvis man ikke tar tilstrekkelig hensyn til dem man arrangerer for. Fokuset bør derfor alltid være på hva den du tar med, vil ha glede av, fremfor hva du har lyst til å oppleve selv, sier Quintano. – Til forrige bursdag tok mannen min meg med til Milano. Jeg har i mange år drømt om å se «Barbereren i Sevilla» fremført i La Scala – som for meg er verdens vakreste operahus. For hans del er sjakk den store lidenskapen. Jeg sørger derfor ofte for å ha noe med sjakk innebygd i reisen når det er min tur til å ta med ham på blåtur.
i huset. Derfor avtaler vi når vi skal over raske hverandre, og gjerne i god tid. Denne helgen vet han for eksempel at jeg har planlagt noe, men ikke mer enn at vi skal møtes utenfor Nationaltheatret klokka sju om kvelden. For Quintano er blåturer en perfekt måte å holde forholdet og hverdagslivet spen nende på. – For oss har de vært en viktig motvekt til hverdagstralten. De gjør også at vi må være mer bevisste på hverandres ønsker og interesser. Den beste måten å få ideer til blåturer på, er å lytte til den man vil overraske, sier hun.
Arendals Tidende 21
Fordel ansvaret Å arrangere blåtur for vennegjengen kan innebære mange timer med research og planlegging. Men man trenger ikke nød vendigvis å ta ansvar for hele reisen, tipser
– Det blir også mye mer sosialt og morsomt om alle bor under samme tak, sier Hauge. Fra blåtur til bomtur Forfatter, forlegger og oversetter Kristina Quintano (46) har arrangert blåturer i mange varianter – fra hverdagseventyr med barna og ektemannen Bendik til lengre avbrekk med større vennegrupper. For Quintano trenger ikke en blåtur å være verken eksotisk, langvarig eller kostbar.
–Quintano.Hvertår går for eksempel mannen min og jeg sammen med to andre par og leier hver vår hytte ved siden av hverandre på fjellet. Her bytter vi på hvem som har ansvar for dagsprogrammet. Én av dagene kan det for eksempel være ølsmaking, en annen dag kan det være skistafett eller sjakkturnering. Dette er ikke ting som tar opp hele dagen, men som likevel sørger for at alle kan bidra med et spenningsmoment. I likhet med Hauge setter Quintano pris på å bli tatt med på blåtur. Men som barn av en reiseleder på Malta trives hun aller best i rollen som planlegger.
– Vi har selv hektiske jobber og tre barn

Jo rarere nettadresse en side har, jo større troverdighet har det som står der.
AiNA LUdvigseN post@arendalstidende.no
• Enten så elsker man eller så hater man kjederestauranter. Liker man dem så eier man ikke smaksans, dersom man heller spiser en annen plass så er man en matsnobb.
Aina Ludvigsen - Journalist
• En person tar aldri feil, uansett hvor mange som prøver å opplyse om det motsatte.
• Kjendiser og influensere tar alltid feil uansett hva de gjør. Det er ikke fysisk mulig for dem å trå riktig og de er alltid dårlige forbilder.
22
allmennheten, og behandler klager
Trykk: Amedia Trykk AS 426 432
Hverdagsprat:
Jeg kunne sikkert fortsatt i det uendelige, men på ett eller annet tidspunkt måtte jeg bare stoppe. Det er merkelig hvor fasiner ende det er å skrolle seg gjennom slike diskusjoner – spesielt de hvor man har mulighet til å svare anonymt.
• Noen matretter er det kort og greit ulovlig å ikke like. I tillegg må all mat alltid lages fra bunnen av. Bruker man en pose fra Toro burde man blitt bannlyst fra kjøkkenet for alltid.
Arendals Tidende
pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no
•Veldig mange mennesker bruker utrolig mye tid og krefter på kjendiser og influensere.
• Noe av det verste som har skjedd her i Norge på mange, mange år er at kanel snurrer koster 50 kroner.
• Mener du noe annet enn majoriteten av menneskene i diskusjonen så er du et dårlig menneske.
Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no Mening
og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende
• Det er ikke nødvendig å lese mer enn overskriften for å delta i en diskusjon.
Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageor gan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og mot
• Folk blir krenket av absolutt alt. Så fort man får en kommentar man ikke er helt enig i så er det lov å dra krenkekortet.
Visste du at Napoleon var livredd katter og at rotter og hester ikke kan spy? Internett er en utømmelig kilde til kunnskap. Om det er noe jeg lurer på så er det første jeg gjør å skrive spørsmålet inn i søkelinjen på mobilen min. Svarene jeg får opp er alt fra nyttige, riktige, totalt feil eller fullstendig ubrukelige. De fleste av oss har nok opplevd å sitte i en diskusjon hvor en eller annen har dratt frem mobilen for å finne fasiten. Deretter kan man legge diskusjonen død. Eller kan man egentlig det? Det er derimot ikke bare svaret på hvor høy Mount Everest er, eller de internasjonale målene på en fotballbane man finner på ved å Google. En rolig og regnfull søndag mot slutten av august klikket jeg meg inn på internett og rotet meg inn på et diskus jonsforum. Her er noe av det jeg fikk ut av besøket mitt der. Jeg minner om at dette er satt fullstendig på spissen og må leses med en stor dose ironi og humor.
• At all dårlig oppførsel hos barn og unge alltid – uten unntak skyldes diagnoser. Det er helt utenkelig at et barn eller en ungdom bare tester grenser, eller prøver å finne ut av hvem personen er. Alt må diagnostiseres – alltid.
• Dersom man har lest noe på internett så er det sant. Kildekritikk finnes ikke og YouTube er den beste kilden i hele verden.
Ting jeg har lært av internett
Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.
Jeg lurer på om disse personene bak tastaturene har like sterke meninger om man diskuterer med dem face to face? Når alt kommer til alt så tenker jeg at vi er heldige som bor i Norge. I et land hvor vi kan tillate oss selv og starte store diskusjoner rundt prisen på kanelboller og tomatsuppe fra Toro. Vi er heldige. Jeg håper vi er klar over det selv.
Org.nr: 898
• Man skal aldri mate trollet.


Svein Mork DaHl er kjent som politisk aktiv, samfunnsengasjer t og jurist. Han er blant annet leder for Sakkyndig ankenemnd i arendal og har jobbet mesteparten av livet i grenselandet mellom juss, kommunikasjon og politikk. på skalaen mellom disse to ytterpunktene kan være avgjørende for hvordan man agerer i møte med hverdagsnæringslivet. I forhold til Forvaltningsloven fremstår det jo som klart at offentlige ansatte har en veiledningsplikt som også må gjelde i forhold til næringsdrivende. For å ta et eksempel kan vi tenke oss en bedrift som får avslag på for eksempel en byggesøknad etter å ha gjort en omfattende jobb i forkant. Man får da ingen tilbake melding på hva som er galt med søknaden og må for sikkerhets skyld gjøre hele den kostbare jobben på nytt. I etterkant viser det seg at søknaden ble avslått på grunn av en bagatell som lett kunne blitt oppklart med en kort telefonsamtale og litt veiledning fra Hendelsersaksbehandler.som dette er svært kostbare for bedriftene og har en bremsende effekt på utviklingen. Gode prosjekter blir kanskje ikke satt i gang på grunn av usikkerhet rundt saksbehandlingen, og som i saken rundt båthavna ved Holmen i Kilsund er ikke en gitt tillatelse nødvendigvis et ja, og et bystyrevedtak er ikke nødvendigvis lovlig, ei heller er en lovnad om at et boligprosjekt skal øke antallet fastboende bindende når prosjektet er realisert og leilighetene solgt.
• 2 av 5 (eller 42%) av bedriftene sier de er «ganske enig» eller «helt enig» i påstanden «min bedrift har i løpet av året opplevd fors inkelser på grunn av ineffektive byråkratiske prosesser».
• Halvparten (51%) av bedriftene sier at rapporteringen går utover verdiskapingen. 6% sier rapporteringen går i «svært stor grad» utover verdiskapingen,14% sier «i stor grad» og 31% i «noen grad».
Kina gjør endringer i finanspolitikken og pengepolitikken for å gjenopplive landets økonomi etter landet opplevde et av sine verste kvartaler på mange år etter lang tid med omfattende nedstengninger og massekarantener.
• Bedriftene ble spurt om å rangere offentlige myndigheter etter hva som tar mest tid fra bedriftene pga. byråkrati. Her svarer bed riftene at «verstingene» skatteetaten (57%), NAV (35%), HMS rapportering (26%) og kommunen (19%), tar mest av deres tid.
23
• Bedriftene ble spurt om i hvor stor grad de opplever at politikere nasjonalt forstår SMB-bedrifter utfordringer. Her svarer nesten halvparten (47%) av bedriftene at det er liten grad av forståelse. Et tema som medlemmene våre stadig kommer tilbake til er begrepet «rolle forståelse». For hva er hovedoppgaven til for eksempel en saksbehandler i kommunens avdeling for Plan og Bygg? Skal de først og fremst være en kontrollinstans, eller er de egentlig tilretteleggere? Hvor en saksbehandler plasserer seg selv
• Hver fjerde bedrift (25%) svarer at myn dighetene legger dårlig til rette for bedriftens vekst og utvikling.
Derfor vil Kina fokusere de nye tiltakene på å skape arbeidsplasser og fremme finans-, penge- og industripolitikk for å stabilisere arbeidsmarkedet. Det er ikke bare Kina som får konsekvenser når veksten til verdens nest største økonomi avtar. Dermed er dette gode nyheter for den globale økonomien som er sterkt avhengig av kinesiske fabrikker og Somforbrukere.følgeavde enorme nedstengingene ble fabrikkproduksjon, forsyningskjeder og jobbskapende bedrifter kraftig for styrret. Den private sektoren utgjør en tredjedel av alle jobber i Kina og skaper 90 prosent av nye urbane arbeidsplasser, ifølge statlige medier. Guri Gabriella HaGen: Fra bi studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.
Har det offentlige et holdningsproblem overfor små og mellomstore bedrifter?
Det er også her lokalt nok av eksempler på usikkerhet i forbindelse med offentlig saksbehandling, og politiske omkamper i forbindelse med planlagte prosjekter. Hovesaken er fremdeles ikke avgjort, og er nok heller ikke endelig stedt til hvile selv ved valget til neste år. Noe av problemet ligger kanskje nettopp i den dobbeltrollen som ligger i det å både være kontrollorgan og veileder, ofte er det nok enklere for en offentlig ansatt å være kontrollorgan enn veileder, spesielt i saker som kan bli politisk betente.
Er det en ting som dreper utvikling og vekst så er det usikkerhet, og i en verden som i seg selv fremstår som mer og mer usikker er det en viktig at det offentlige fremstår som en trygg havn.
MENING
En av Kinas høytstående ministere Li Zhong fortalte nylig at landets arbeids marked står overfor store utfordringer. Utbetalingene fra arbeidsledighets forsikringen og arbeidsledigheten blant unge nådde et rekordhøyt nivå i juni.
Kinas økonomiske tiltak
• Bedriftene ble spurt om hvordan de opplever at offentlige myndigheter legger til rette for deres bedrift for å skape vekst og utvikling. Her svarer 30% av bedriftene at myndighetene motarbeider deres bedrift i enkelte sammenhenger.
Arendals Tidende I forbindelse med at jeg sitter som Regionleder i SMB Norge blir vi ofte kon taktet av medlemmer som opplever seg dårlig behandlet i møte med offentlige myndigheter. Enten det er Kommunen, Skatteetaten, Mattilsynet eller andre insti tusjoner. «Skurk til det motsatte er bevist», er en gjenganger. SMB Norge har derfor gjort en større undersøkelse blant våre medlemmer for å kartlegge omfanget. Her er noen av svarene fra SMB Norges medlemmer:




Arendals Tidende24







Arendals Tidende 25

Lisen Vennesland - Journalist
Lisen VennesLand post@arendalstidende.no
-Jeg skjønner ikke hvorfor det heter flått, for det er det absolutt ikke. Nå går det mot høst. Allerede har jeg hatt flere soppturer i skogen. Jeg syns det er koselig å gå i skogen å plukke sopp, men en ting tar bort mye av gleden. Nemlig flått. Etter soppturen så følger det alltid med en full flåttskjekk. Etter hver sjekk så er det bestandig meg som har fått flest flått. En gang hadde jeg 20 flått som kravlet rundt på meg. Min kjæreste hadde nøyaktig null. På grunn av den enorme påkjennelsen det har blitt for meg med alle flåttene, så bærer han meg gjennom de partiene i skogen med høyt gress. Ja, jeg er en diva. Likevel og til min store fortvilelse så får jeg alle flåttene og han fortsetter å være en flått-jomfru. Flotte fakta om flått Flått er en underorden av midd i ordenen Parasitiformes og består av mer enn 900 arter. Flått finnes i alle verdensdeler, fra sub-arktiske områder til Antarktis, i jungler og i ørkener. De er store midd
Flåtten - Skogens vampyr
Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også sin egen Instagram-konto: @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.
som kan bli inntil 25 millimeter lange. Alle er blodsugende på landlevende vir veldyr som pattedyr, fugler eller reptiler. Flåtten kan overføre en rekke sykdommer til verten sin. De mest kjente er Lyme borreliose og skogflåttencefalitt. (kilde: store norske leksikon) -I følge FHI, så finnes det flest flått her på -FlåttsesongenSørlandet. varer fra april til november -Når flåtten har sugd i seg nok blod faller den av og kan legge mellom 2000-3000 egg. er 2022 et flått-år? I følge en artikkel i Dagbladet datert tilbake til mai i år, så er svaret nei. Med tanke på antall flått jeg har hatt på kroppen så betviler jeg jo dette litt, men nå er jo ikke jeg akkurat flått-forsker heller. Det man derimot kan begynne å lure på er om flåtten foretrekker en spesiell blodtype? Går de etter en foretrukket farge på klær? Liker flåtten en type kroppslukt, parfyme eller lignende? Utifra egen forskning, så blir jeg ikke klok. Jeg har hatt på meg grønn kjole den ene gangen jeg fikk mye flått og den andre gangen hadde jeg mørke thights og sokker tredd godt over thights-beina. Begge gangene kunne jeg spotte flere flått som krøp oppover beina mine og som
Arendals Tidende26 Kronikk
lette etter steder å slå leir. Lite gjør meg mer kvalm enn tanken på at jeg kanskje har oversett en mikroskopisk flått som nå lever av blodet mitt som en vampyr. I likhet med vampyrer så liker heller ikke flåtten hvitløk. Hvordan hvitløken skal brukes i dette tilfellet, det har jeg ikke klart å finne ut av. Videre forskning (ikke min, men ordentlige forskere sin) viser at flåtten foretrekker blodtype A. Blodtype B er den minst foretrukne. Dette er også merkelig da jeg har blodtype B, altså den blod typen flåtten foretrekker minst. Hvorfor får jeg da så mange flått etter meg? Flåtten enser godt karbondioksiden vi puster ut og den liker svette. Så en annen og meget mulig teori er jo at jeg er i ekstremt dårlig form og derfor puster og peser mer enn gjennomsnittet og at jeg svetter. Jeg kan innrømme at jeg nok er i noe dårlig form og derfor puster og peser, men akkurat det med svettingen, det vil jeg ikke ha på meg. Kanskje finner jeg aldri ut av dette mysteriet. Hva kan du gjøre for å holde flåtten unna? En myte er at lyse klær holder flåtten unna. Det stemmer altså ikke. Derimot kan det være en god ide å ha på seg lyse klær når du ferdes i områder med mye flått. Årsaken er rett og slett at flåtten vil være lettere å se. Det er vanskelig og egentlig helt umulig å unngå den helt. Likeveler det et par grep du kan ta for å minimere sjansene for flått mest mulig. -Bruk lange bukser og tre sokker over buksebeina. Flåtten pleier å krype oppover. Derfor er det en lur ide å brette genseren inn i buksene. -Bruk et flåttmiddel. -Unngå høyt gress -Sjekk deg etter skogturen Etter en tur i skogen er det alltid lurt å ta en flåttsjekk. Flåtten liker seg på varme steder. Sjekk derfor godt etter på steder som armhuler og i lysken. Finner du en eller flere flått er det viktig at du tar den av med en gang. Skulle du få et rødt utslett rundt bittstedet må du oppsøke lege. Det er lurt å dusje etter en flåttsjekk. Mange flått er bittesmå å vanskelig å se. En dusj vil ikke hjelpe om flåtten først har bitt seg fast, men flåtten kan krype rundt i mange timer før de biter seg fast og da kan du være heldig å få skylt de Godav.tur i skogen, pass deg for flåtten og ta forhåndsregler.


Arendals Tidende 27
































































Arendals Tidende Løsningene finner du på side 30 Stort bildekryssord 35 2022 LAGE PÅ NYTTFARGEFLATE-MÅLLEGGESAMMENTATTKORNBAND-ETTRÅDAVTA FORNIVÅNÆRME VENDERSIDERETUI YRKES-LAST UTØVERE SAKSKOLEBARNA BEHAND-KATTMYNT LERNE RYGGFISK-ENFISKE-OLJEDYR TANKE-IDEER STEDDANNERBELEGGDAMPKORKER POLI-STAT TIKEROPP-SVULMEDE RYDDEOLDTIDS-BY???OG DIT KLOVNENKOSSKÅLOGLØKBUKTBETENEELVØREPÅ ENGELSK=NORGEGUDFLAUTPLAN-TEAVARVERFALL BYRDERSTADSTRE-FESTEDREGG VEAV-SLØRESGRUNN-STOFFMUSIKKPROSJEKT MANNS-MERKE NAVNNESTEN BLINK MELKEPRODUKTMANBØRSPÅORG.METODE KANINTERESSE VÆREKVINNEN HØNEKULASKIP NAUTRØSTFREKKOPERAERGRE GUMMISKYVERLEGGE MERKE TIL OFRETSLEKTNINGEN MASETLEVER"ETIKETT"SLETTENELAKKE KLIENT-ENAVISDYR BYGGE-(flert.) PLASS ART.BRUTA-LITETDESSØLVSERTMESTERSKAP MANNS-NAVNPRON.INTERJ.FUGL-ENOPP-MERKSOMHETLØPKAN UTGIFTER ANTARVÆRE FÅRHELLIGDRIKKPREST TAKIPOSTSKRIPTUM GNOM=ØSTER-RIKELIDEL-SENMALER SEREMONIORG. TA PAUSEREGNSKYLL HENGERFRISYRE OG SLENGERØY-BOERNE FUGLE-LYDBLANDE FENGSELDRIKK OG BYDELFYRS-TESNØRE-NEFISKSLITFASESTAMME GAMLES-TEFUGLTRENER ROSENDERØRE ORDADV. KORNSLAG-ETASIAT-ENEEMILS TRE-SØSTER SLAG TOLIKERETNING MANNS-NAVNTITTEØRNSKUERSLUTTÅND-EN FULL-HETBE-HOLDER FUGLE-UROALENEPLAGE BOLIG-ENEBRONSEVINNER Spill og moro 16. Satte fyr på19. Dumhet 20. Fremstiller Loddrett: 1. Hylt2. Svar3. Gjestebudsrom 4. Elv i Sibir5. Skip 6. Går på trygd7. Skyte med gevær11. Sykkeldel12. Som angår månen15. Varme17. Materiale18. Åsynje Vannrett: 1. Yngling8. Leietau9. Tilnavn10. Dalen 11. Kle13. Ire14. Rushe16. Antente 19. Nauteri20. Kreerer Loddrett: 1. Ylt2. Nei3. Gildestue4. Lena 5. Italiener6. Naver7. Gunne11. Krank 12. Lunar15. Hete17. Tre18. Eir LØSNINGDagenskryssord E U D U E N E I T T H E R E I A T A E N I R N R V E L R A R Y L T N E S L E R L N N G E N N K K U A I A T E G I L E 28

















Arendals Tidende Minikryssord: Vannrett 1. Spire 8. Rep 9. 10.EpitetSted i Tokke 11. Drapere 13. Utlending 14. Skynde seg 16. Satte fyr på 19. Dumhet 20. Fremstiller Loddrett 1. Hylt 2. Svar 3. Gjestebudsrom 4. Elv i Sibir 5. Skip 6. Går på trygd 7. Skyte med gevær 11. Sykkeldel 12. Som angår månen 15. Varme 17. Materiale 18. Åsynje Vannrett: 1. Spire 8. Rep 9. Epitet 10. Sted i Tokke 11. Drapere 13. Utlending 14. Skynde seg 16. Satte fyr på 19. Dumhet 20. Fremstiller Loddrett: 1. Hylt 2. Svar 3. Gjestebudsrom 4. Elv i Sibir 5. Skip 7. Skyte med gevær6. Går på trygd11. Sykkeldel UKE 35 – 2022 Mandag 29. august DAGENS KRYSSORD 1 8 9 1112 13 17 18 10 1415 16 19 20 23456 7 Vannrett 1. Spire 8. Rep 9. 10.EpitetSted i Tokke 11. Drapere 13. Utlending 14. Skynde seg 16. Satte fyr på 19. Dumhet 20. Fremstiller Loddrett 1. Hylt 2. Svar 3. Gjestebudsrom 4. Elv i Sibir 5. Skip 6. Går på trygd 7. Skyte med gevær 11. Sykkeldel 12. Som angår månen 15. Varme 17. Materiale 18. Åsynje Vannrett: 1. Spire 8. Rep 9. Epitet 10. Sted i Tokke 11. Drapere 13. Utlending 14. Skynde seg 16. Satte fyr på 19. Dumhet UKE 35 – 2022 Mandag 29. august DAGENS KRYSSORD 1 8 9 1112 13 1718 10 1415 16 19 20 234567 BARNESUDOKU Side: 1/6 2 4 1 3 8 5 7 9 7 2 1 7 2 5 3 4 9 3 6 5 5 9 8 9 3 9 3 7 4 8 6 8 5 7 3 7 1 6 2 BARNESUDOKU781356294 642981573 593742168 817564932 425893716 936217485 178625349 359478621 264139857 BARNESUDOKU Side: 2/6 6 5 1 3 1 3 9 1 9 5 7 6 8 8 9 5 1 6 4 8 7 9 7 2 5 2 6 4 8 1 5 1 2 7 4 5 2 BARNESUDOKU781945326 395126487 264387159 947261835 516438792 823759641 139574268 652813974 478692513 BARNESUDOKU Side: 3/6 6 9 1 4 5 3 8 9 5 3 6 1 4 7 2 8 3 1 4 8 3 3 5 2 6 7 1 3 6 5 6 4 7 2 3 9 8 3 7 5 BARNESUDOKU984132765 561479283 732865194 395246871 416587329 278391456 153628947 849753612 627914538 BARNESUDOKU Side: 4/6 5 8 2 2 1 9 7 5 2 6 9 4 3 4 6 2 9 5 9 8 4 8 4 7 1 9 7 8 3 4 5 4 9 1 8 3 4 3 6 BARNESUDOKU843756219 562491837 971832465 698345721 257918346 314627958 785263194 426189573 139574682 SUDOKU LETT Side: 1/6 2 5 8 1 9 7 9 8 7 2 7 2 6 3 6 9 4 8 4 3 9 7 2 5 1 7 8 9 6 8 2 7 3 4 5 6 4 9 5 349615278 872934516 156827943 521378469 483196725 697452831 MIDDELS 4 7 9 6 1 3 5 8 4 9 2 8 3 5 4 8 6 7 1 6 5 4 5 3 6 6 1 9 5 4 2 6 MIDDELS342576189 678192453 519348672 136957824 485213967 297684315 724869531 961735248 853421796 VANSKELIG 2 1 5 4 1 5 6 1 9 3 2 7 3 5 7 8 7VANSKELIG49581632 862943517 173562498 284679351 719235864 356814279 931426785 547398126 628157943 NÅDELØS 2 4 7 3 9 2 8 1 7 4 9 9 5 4 3 2 9 5 3 8 4 5 7 6 NÅDELØS138257694 267894351 495631728 754963182 389142576 621785439 943526817 876319245 512478963 6 9 4 8 4 3 9 7 2 5 1 7 8 9 6 8 2 7 3 4 5 6 4 9 5 4LETT39615278 872934516 156827943 521378469 483196725 697452831 715269384 938741652 264583197 VANSKELIG 2 1 5 7 4 1 6 7 8 5 6 9 1 9 3 8 6 2 3 5 7 3 5 4 1 7 8 1 3 7VANSKELIG49581632 862943517 173562498 284679351 719235864 356814279 931426785 547398126 628157943 LETT Side: 1/6 2 5 8 1 9 7 9 8 7 2 7 2 6 3 6 9 4 8 4 3 9 7 2 5 1 7 8 9 6 8 2 7 3 4 5 6 4 9 5 349615278 872934516 156827943 521378469 483196725 452831 269384 741652 583197 MIDDELS 4 7 9 6 1 3 5 8 4 9 2 8 3 5 4 8 6 7 1 6 5 4 5 3 6 6 1 9 5 4 2 6 MIDDELS342576189 678192453 519348672 136957824 485213967 297684315 724869531 961735248 853421796 VANSKELIG 2 1 5 7 4 1 6 7 8 5 6 1 9 3 8 6 2 3 5 7 3 5 4 1 7 8 1 3 7VANSKELIG49581632 862943517 173562498 284679351 719235864 356814279 931426785 547398126 628157943 9 2 8 1 4 9 5 3 2 3 4 5 7 6 NÅDELØS138257694 267894351 495631728 754963182 389142576 621785439 943526817 876319245 512478963 1 2 3 4 HENNING GLAD Besøk vårt utsalg i Havnegaten 4, Arendal eller www.gaveca.no. Kr. 298,En roman der budskapet er hvem er jeg, egentlig? Hvem er vi egentlig? Forfatteren løfter på sløret på jakt etter de ærlige svarene på hvordan vårt indre egentlig liv er og hvordan vi tilsynelatende lever. 29

Arendals Tidende30 Tips arendalstidende.nopost@oss! Tegn abm. Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75 MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER 07.03.TILOGEN-30%MENGDESOLSKJERMINGGARASJEPORTER SOLSKJ ERMI NG – GARASJEPORTER 911 50 200 fasadeprodukter.no GRATIS BEFARING MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT - INTERIØRGARDINER GENERELL MIDDELS 6974 8531 94 538 768 456 63 591 624 MIDDELS342 5 7 6 1 8 9 6 7 8 1 9 2 4 5 3 5 1 9 3 4 8 6 7 2 1 3 6 9 5 7 8 2 4 4 8 5 2 1 3 9 6 7 2 9 7 6 8 4 3 1 5 7 2 4 8 6 9 5 3 1 9 6 1 7 3 5 2 4 8 8 5 3 4 2 1 7 9 6 NÅDELØS 42 937 182 947 59 234 359 548 67 NÅDELØS138 2 5 7 6 9 4 2 6 7 8 9 4 3 5 1 4 9 5 6 3 1 7 2 8 7 5 4 9 6 3 1 8 2 3 8 9 1 4 2 5 7 6 6 2 1 7 8 5 4 3 9 9 4 3 5 2 6 8 1 7 8 7 6 3 1 9 2 4 5 5 1 2 4 7 8 9 6 3 2789 3627 8496 527934 9871 37286 654 594 LETT34 9 6 1 5 2 7 8 8 7 2 9 3 4 5 1 6 1 5 6 8 2 7 9 4 3 5 2 1 3 7 8 4 6 9 4 8 3 1 9 6 7 2 5 6 9 7 4 5 2 8 3 1 7 1 5 2 6 9 3 8 4 9 3 8 7 4 1 6 5 2 2 6 4 5 8 3 1 9 7 8531 94 5382 7684 4561 635 5916 624 MIDDELS342 5 7 6 1 8 9 6 7 8 1 9 2 4 5 3 5 1 9 3 4 8 6 7 2 1 3 6 9 5 7 8 2 4 4 8 5 2 2 9 7 6 7 2 4 8 9 6 1 7 8 5 3 4 VANSKELIG 7512 4 8761 965 68391 532 4537 1 3187 VANSKELIG4957 8 1 6 3 2 8 6 2 9 4 3 5 1 7 1 7 3 5 6 2 4 9 8 2 8 4 6 7 9 3 5 1 7 1 9 2 3 5 8 6 4 3 5 6 8 1 4 2 7 9 9 3 1 4 2 6 7 8 5 5 4 7 3 9 8 1 2 6 6 2 8 1 5 7 9 4 3 NÅDELØS 42 937 182 9476 59 2347 359 548 67 NÅDELØS138 2 5 7 6 9 4 2 6 7 8 9 4 3 5 1 4 9 5 6 3 1 7 2 8 7 5 4 9 6 3 1 8 2 3 8 9 1 4 2 5 7 6 6 2 1 7 8 5 4 3 9 9 4 3 5 2 6 8 1 7 8 7 6 3 1 9 2 4 5 5 1 2 4 7 8 9 6 3 Anne Gakkestad, født Kåsi, f. 29. oktober 1929 døde 17. august 2022. Begraves fra Sandnes kyrkje, Åraksbø fredag 26. august kl. 12.0. Aase Christiansen, Hisøy, f. 14. april 1939 døde 18. august 2022. Begravelsen finner sted i stillhet. Nils Martin Olsbu, Tjore, f. 17. mars 1947 døde 17. august 2022. Begraves fra Landvik kirke fredag 26. mai kl. 13.00. Ole Andreas Brekkemoen, Arendal, f. 9. mai 1939 døde 18. august 2022. Begraves fra Austre Moland kirke tirsdag 30. august kl. 10.30. Irene Hillevi Mabel Andersson, Arendal, f. 12. mai 1929 døde 18. august 2022. Bisettes fra Rikets sal fredag 26. august kl. Aslaug16.00.Marianne Haaland, Arendal, f. 12. juni 1934 døde 20. august 2022. Bisettes i Færvik kirke fredag 26. august kl. 14.30. Mathilde Eliassen, Arendal, f. 4. juni 1932 døde 18. august 2022. Bisettes fra Arendal kapell fredag 26. august kl. Arne10.30.Peder Erlandsen, f. 25. august 1935 døde 19. august 2022. Begraves fra Fjære kirke tirsdag 30. august kl. 13.00. Gunnar Østby, Grimstad, f. 5. august 1933 døde 20. august 2022. Begraves fra Grimstad kapell fredag 26. august kl. Åsta13.00.Grostøl, Froland sykehjem, f. 12. februar 1930 døde 22. august 2022. Begraves fra Froland kirke torsdag 1. september kl. 10.30. Solveig Irene Zachariassen, Arendal, f. 26. april 1935 døde 22. august 2022. Bisettes i Barbu kirke tirsdag 30. august kl. Mary14.30.Balle, Arendal, f. 7. mai 1960 døde 21. august 2022. Bisettes i Trefoldighetskirken onsdag 31. august kl. 12.30. Dødsannonser LETT Side:1/6 791852 2789 3627 8496 527934 9871 37286 654 594 LETT34 9 6 1 5 2 7 8 8 7 2 9 3 4 5 1 6 1 5 6 8 2 7 9 4 3 5 2 1 3 7 8 4 6 9 4 8 3 1 9 6 7 2 5 6 9 7 4 5 2 8 3 1 7 1 5 2 6 9 3 8 4 9 3 8 7 4 1 6 5 2 2 6 4 5 8 3 1 9 7 MIDDELS 4 8531 94 5382 7684 4561 635 5916 624 MIDDELS342 5 7 6 1 8 9 6 7 8 1 9 2 4 5 3 5 1 9 3 4 8 6 7 2 1 3 6 9 5 7 8 2 4 4 8 5 2 1 3 9 6 7 2 9 7 6 8 4 3 1 5 7 2 4 8 6 9 5 3 1 9 6 1 7 3 5 2 4 8 8 5 3 4 2 1 7 9 6 VANSKELIG 7512 4 8761 965 68391 532 4537 1 3187 VANSKELIG4957 8 1 6 3 2 8 6 2 9 4 3 5 1 7 1 7 3 5 6 2 4 9 8 2 8 4 6 7 9 3 5 1 7 1 9 2 3 5 8 6 4 3 5 6 8 1 4 2 7 9 9 3 1 4 2 6 7 8 5 5 4 7 3 9 8 1 2 6 6 2 8 1 5 7 9 4 3 NÅDELØS 42 937 182 9476 59 2347 359 548 67 NÅDELØS138 2 5 7 6 9 4 2 6 7 8 9 4 3 5 1 4 9 5 6 3 1 7 2 8 7 5 4 9 6 3 1 8 2 3 8 9 1 4 2 5 7 6 6 2 1 7 8 5 4 3 9 9 4 3 5 2 6 8 1 7 8 7 6 3 1 9 2 4 5 5 1 2 4 7 8 9 6 3 Annonse?Tlf:40404251










Arendals Tidende 31
Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.
Agder
TV distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.*
Tøffe tak - 2/3 Studenter på UiA har laget tre programmer om yrker de mener får for liten oppmerksomhet. Bli med til Returkraft. Antikk Takk - 4/8 Bli med Gordon og Tore på skattejakt i bruktbutikker på loppemarked, hos antikvitetshandlere og ekstreme samlere. Hvem gjør det største kunstkuppet?
Stort bildekryssord 35 2022 ANN GRADGESKE JORDBRUKERE RESELEVENE NAPRAPATENE ÅSUERENKU KSTETTER SHHIBAIOBRAO TORTINGSREPRESENTANT OVERTARONERANANKER NORØPESERBIUMERA FVEBJØRNNIERENTAROT EAAENKENSSURS ANALENSESØSKENBARNET NLEGGASETTAGLIE TETAGKARAMELLPUDDING ROREEMSOMEAANSR PÅTURHJEMSTELI PSLMONETIATAØS ANSKAFFERNEIRENESPE ILAAIDKLANØVER SUPERLATIVERSTALLEN ASKMAISENLAOTENEIDA EEINNGDENDELSEN NORGESGLASS VIDDENEERTE REDENETREER MOROSPILLLØSNINGEROGSide28 BARNESUDOKU 3156 931 867591 98 9784615 527 18462 215 2547 BARNESUDOKU78194 5 3 2 6 3 9 5 1 2 6 4 8 7 2 6 4 3 8 7 1 5 9 9 4 7 2 6 1 8 3 5 5 1 6 4 3 8 7 9 2 8 2 3 7 5 9 6 4 1 1 3 9 5 7 4 2 6 8 6 5 2 8 1 3 9 7 4 4 7 8 6 9 2 5 1 BARNESUDOKU3 3142 79 27 63 95 398 84739 37586 2617 BARNESUDOKU78135 6 2 9 4 6 4 2 9 8 1 5 7 3 5 9 3 7 4 2 1 6 8 8 1 7 5 6 4 9 3 2 4 2 5 8 9 3 7 1 6 9 3 6 2 1 7 4 8 5 1 7 8 6 2 5 3 4 9 3 5 9 4 7 8 6 2 1 2 6 4 1 3 9 8 5 7 BARNESUDOKU 196 59 382 8 253 63 7465 389 BARNESUDOKU98413 2 7 6 5 5 6 1 4 7 9 2 8 3 7 3 2 8 6 5 1 9 4 3 9 5 2 4 6 8 7 1 4 1 6 5 8 7 3 2 9 2 7 8 3 9 1 4 5 6 1 5 3 6 2 8 9 4 7 8 4 9 7 5 3 6 1 2 6 2 7 9 1 4 5 3 8 BARNESUDOKU 285 7912 49625 592643 489 1748 543879 38194 634 BARNESUDOKU84375 6 2 1 9 5 6 2 4 9 1 8 3 7 9 7 1 8 3 2 4 6 5 6 9 8 3 4 5 7 2 1 2 5 7 9 1 8 3 4 6 3 1 4 6 2 7 9 5 8 7 8 5 2 6 3 1 9 4 4 2 6 1 8 9 5 7 3 1 3 9 5 7 4 6 8 2 arendalstidene.noArendalstidendearendalstidendepost@ oss!Tips
TV Agder
DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet! Kystpilegrimsleia på Møre-kysten - 2/4 Helt fra vikingtiden har det vært en pilegrimsled langs kysten, fra Egersund til Trondheim. Vi blir med på strekket langs Møre-kysten.
Kulturminner i Åseral - Snoring, jaktog fangst For hundre år siden kunne man fange opptil 60 000 ryper på en sesong i Åseral. Ennå er det mange som bruker snoring som jaktmetode.































Samtidig vil bedre samarbeid og tydeligere ansvar kunne bidra til at innholdet i tjenestene blir bedre. Endringene omfatter nye eller endrede bestemmelser om samarbeid, samordning og koor dinering, og innebærer blant annet en styrket plikt til å samarbeide med andre velferdstjenester både når det gjelder individuell oppfølging av enkeltpasienter, men også systematisk for bedre å ivareta egne oppgaver, og for at andre velferdstjenester skal kunne ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift. Dette gjelder helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthel setjenesteloven, ykisk fratilbevilgethelse-natorBestemmelsenogesenterloven,sosialtjenesteloven,opplæringsloven,barnevernloven,ogtannhelsetjenesteloven,helsevernloven,pasient-brukerrettighetsloven,barnehageloven,friskoleloven,NAV-loven,krisfamilievernkontorlovenintegreringsloven.ombarnekoordierhjemletilovomkommunaleogomsorgstjenesterogdeterpengeroverstatsbudsjettetkommunenetildenneordningen01.08.2022.
Det er gjort endringer i følgende en rekke lover knyttet til velferdstjenester.
Endringene innebærer i utgang spunktet ikke en styrking av det faglige innholdet i tjenestene som berøres. Kravene til det materielle innholdet i tjenestene følger av de respektive sektorlovene og er uendret.
Ordningen skal bidra til at denne sårbare gruppen sikres bistand til koordinering for å oppnå bedre sammenheng og helhet i tjenes tene. Det lages en veileder til de nye lovbestemmelsene i et samar beid mellom Veilederenungdomsogutdanningsdirektoratet,helsedirektoratet,arbeids-velferdsdirektoratetogbarne-,ogfamiliedirektoratet.sompubliseressenereihøstharbarn,ungeogderesfamiliersomhovedmålgruppeogvilbidratilåklargjørehvordandetnyelovverketskalforståsogimplementeres.Kilde:StatsforvaltereniAgder
Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende E-avisen finner du www.arendalstidende.nopå Været Nytt og VIKTIG TIPS OSS: 40 69 22 post@arendalstidene.no22 Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse! Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-) –Vi håper du vil være med oss med en stor satsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis. –Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid. Annonsehilsen: Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis. Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal. Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51 Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37 Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50 Anita Johnsen tlf 48 12 12 65 «PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale). • Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte. • Du får også besøk av en av våre journalister. • Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering. HJERNETRIM Hjernetrim oppgave 29. august STØRRE ELLER MINDRE? 1 12 15 KAKURO 10 15 4 10 12 12 9 8 3 4 12 10 18 21 15 13 FILLOMINO 47731253 1 1383557633246 RUNDKJØRING TELT 221311213 220310404 SUDOKU 49 9863121567893236514374 Hjernetrim STØRRE ELLER MINDRE? 1 12 15 10 12 9 8 12 21 RUNDKJØRING 220310404 Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint. Eksempel 3>2 og 1<5. Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang. Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum. Når du ikke fram i media? Vurder vår avis som alternativ meningsportal. Forsterker samarbeidet mellom velferdstjenester Torsdag 218ºm/s0 mm Tirsdag 20º3m/s1,9 mm Fredag 18º4m/s0 mm Onsdag 193m/s0 mm





