Arendals Tidende - uke 41 - nr 41

Arendals Tidende

Brevet til kongeparet

Arendal kommune og regionen for øvrig arbeides det knallhard og med et imponerende tempo for å sette lands delen i tet med ny teknologi, skape arbeidsplasser og bygge infrastruktur for å skape en trygg og forutsigbar fremtid.

Vi lager Arendals Tidende

til deg:

Redaksjonen

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

tbj@tvende.no

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker

Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Leder rudolf.salvesen@tvende.no

Statlig effektivitet og dilettanteri

I Arendal kommune og regionen for øvrig arbeides det knallhard og med et impo nerende tempo for å sette landsdelen i tet med ny teknologi, skape arbeidsplasser og bygge infrastruktur for å skape en trygg og forutsigbar fremtid.

Nå synes visstnok statsforvaltning i Agder at det går vel fort i svingene. Det vises blant annet til at medregnet store planlagte næring sareal i Arendal, Froland og Kristiansand er dette et like stort areal som alt Oslo har innenfor Ring 2.

Samlet er dette et kjempeløft for Agder, og mye motivert og som en konsekvens av den politiske målsettingen om det grønne skiftet. Det er ikke Statsforvalteren kritisk til, derimot mener den regionale stat her at kunnskapen til blant annet naturmangfold og konsekvensene er for lite dokumentert. Derfor fremmes det en rekke innsigelser mot blant annet Arendals arealplandel i kommune planen. Statsforvalteren skal ha evig rett i at iveren etter å tilrettelegge for det grønne skiftet ikke må gå på bekostning av – nettopp grønne verdier.

materien har mye unødvendig dilettanteri som verken Statsforvalteren eller det politiske nivå i regionen og primærkommunen burde belastes med.

Kort sagt, det virker som om vi her har et byråkrati, «et grønt byråkrati» kan vi jo kalle det, som vel har fått utviklet seg undre radaren til overordnet politisk nivå. Her bør kanskje Riksrevisjonen løfte litt på teppet for å se om det kan være nødvendig å trekke litt i nød bremsen før utviklingen i samfunnet ellers bremses for hardt opp.

Når vi først er inne på samfunnets voktere, Riksrevisjonen, så fikk vi vel alle et sjokk forrige uke da vi så hvor skralt det sto til innen deler av forsvaret. Svaret til forsvarsminister Gram bør mange lytte til, «vi har pengene og løsningene, vi vi får det ikke gjort,» sa han litt fritt oversatt. Men andre ord det går for sent, for tregt, det ligger en slags kollektiv beslut ningsvegring i departementer og direktorater. De synes mer opptatt av å finne på stadig nye regler og forskrifter samt å kontrollere systemet - enn å bidra til å bygge, forenkle og trygge samfunnet.

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder

Wenche Eriksen

Ut fra dagens lover- og mangfoldige regelverk fra A til Å, utfører Statsforvalteren den jobben de er satt til. Det som er å undres over, er mangel på statlig oversikt over nettopp slike spørsmål som det nå stilles til kommunene som utformer slike planer etter beste skjønn i jungelen av regler og forskrifter. Kort sagt, hvorfor har vi ikke et bedre statlig styr ingsverktøy i stedet for å sparke ballene nedover til laveste myndighetsnivå før den statlige pekefingeren kommer?

Hvem er det som overvåker og kontrollerer effektiviteten blant de flere hundre tusen statsansatte i forvaltningen? Og kan dette måles opp mot verdiskapningen i samfunnet, og på hvilen måte? Det hører vi sjelden snakk om.

En liten spissformulering til slutt: Da den dødelige tsunamien rammet blant annet Thailand kom det fem sjømannsprester til den lokale sjømannskirken der samme dag

Annonseselger

Jørn

wme@tvende.no jorn.donnestad@outlook.com

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnementer Valentina Hoxhaj | Tlf.

Det virker også som om mange av de snubletrådene som ligger i rikspolitiske retningslinjer og andre regler mye er av skjønnsmessig vurdering når alt kommer til alt. Det kan vel også tenkes at vi i denne

– flydd inn fra forskjellige destinasjoner. Det tok tre dager før norske myndigheter var på plass. Hvorfor kom prestene så kjapt til stede?

Jo, sjømannskirkene har stående ordre om å aksjonere øyeblikkelig på hendelser av alvorlig karakter.

Arendals

Trykk:

Arendal

Nettside:

Nils P. Vigerstøl Redaktør valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

aktuelt

Forsvarsforeningen:

Ønsker et styrket HV og bedre samarbeid med sivil beredskap

Arendal forsvarsforening viser til Forsvarets forum torsdag 29. sep tember 2022 og Knut Storberget leder forsvarskommisjonen, og har levert et innspill til forsvaret og dagens aktuelle debatt.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

- Knut Storberget har utfordret forsvars foreningen til å delta i debatten om vårt totalforsvar, sier leder av Arendal forsvars forening Willy Sandnes og styremedlem Lars Espeland. De legger til at Arendal forsvarsforening har i alle år brukt stemmen sin i forsvarssaken,

- Vi setter derfor stor pris på at fors varskommisjonen ønsker innspill om utformingen av framtidens forsvar og samfunnssikkerhet, sier de.

På spørsmålet om hvilke verdier og inter esser som kal forsvares, skriver de:

«Gjennom mange generasjoner har vi utviklet vårt demokrati steg for steg fra et enevelde til dagens demokrati, skapt av mange flotte mennesker og for mange med livet som innsats. Derfor er det enkeltindividet og menneskene i vårt land, uansett posisjon den enkelte har, som skal forsvares», og viser til Artikkel III i NATO-pakten som underbygger dette.

- Derfor er sikring av funksjoner og objekter nødvendig for å oppnå dette, de må sees i sammenheng og ikke hver for seg som nå. Forsvaret og politiet må samarbeide med sivile etater om dette og Heimevernet må styrkes, skries ddt i innspillet.

Om det sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalget skriver styret videre i innspillet:

«Forsvaret må fysisk være til stede i hele landet, og Sjøheimevernet må etableres på nytt.

Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet må trene mer sammen, samtidig som enkelt avdelinger er øvd for å operere alene i gitte situasjoner.

I Fagmilitære råd 2019 la forsvarssjefen frem fire ambisjonsnivåer. Ambisjonsnivå D ble valgt. Dette nivået har også hele tiden blitt underbudsjettert fram til siste

halvdel 2022. Etter at denne planen ble lagt frem, har trusselbildet endret seg radikalt, spesielt for Sør-Vestlandet med gass, olje og kraftproduksjon som Europa er helt avhengig av.

Ambisjonsnivå A. er derfor nå et minimum for vår sikkerhet.

Samtidig er det viktig å vurdere situas jonen ut fra det som skjer i Østen, på lang sikt kan dette bety mer enn Russlands krig i Ukraina, etter vår vurdering er 20 år lite i denne sammenhengen.

Noen generelle synspunkter og nødven dige tiltak.

FO og FD bør være adskilt, fagetaten bør tenke fritt, før politiske beslutninger.

Norge har en geografi og topografi som gir oss store fordeler i en væpnet konflikt.

Dette bør utnyttes når det gjelder utvikling av våpensystemer og utstyr samt utvikling

og trening på stridsteknikker.

Kompetanse for bruk av droner og målangivelse

Spesielle for Heimevernet.

Styrke HV med flere soldater.

PV bærbart – M72 og bærbart luftvern

Større bruk av befal og spesialister i D-stabene ut over den årlige treningen, synergi bedre trent områdebefal og styrket stabsfunksjoner i fredstid.

En soldat i I-styrken koster ca. 15 ganger mer enn en soldat i områdestrukturen.

Mest mulig lokal forsyning og logistikk.

Informasjon om forsvaret i vår region.

Vi minner også om at Heimevernet ble redusert med 5 000 befal og mannskaper

fra 1. januar 2019, derav ca. 1 800 i SHV. Samtidig hadde vi debatten om objektsikring, som avslørte at sikring av gass/ olje og vannkraft i Agder og Rogaland ble fjernet, pga. reduksjonen av Heimevernet.

Dagens mobilisering i Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 dokumenterer med dette at det var en svært grov feilvurdering å redusere Heimevernet.

Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 ble redusert med 2500 soldater av 6500.

Ta vare på Evjemoen skyte og øvingsfelt som har stor betydning for Heimevernet, men også ved reetablering av hærstyrker.

Luftforsvarets skolesenter på Kjevik er foreløpig utsatt nedlagt. Flytting til nytt sted vil føre til store investeringer i bygg og anlegg. Fortsatt drift på Kjevik vil derfor ha stor økonomisk gevinst.»

IHNSPILL: Styret i Arendal forsvarsforening, f.v. Kristen Finstad, Lars Vidar Moen, Lars Espeland, Wallentin W. Wallentisen, Roy Gjertsen, Willy Sandnes og Anders Haslestad som nå har sendt innspill til forsvarskommisjonen om veien videre for forsvaret og den sivile beredskapen.

aktuelt

Kan bli endringer:

Utforming av arkiv- og museumsstruktur i Agder

Fylkesutvalget behandler i mandatet for hvordan ark- og museumsstrukturen i Agder skal se ut i fremtiden. Mandatet for utredning av en plan godkjennes av fylkestinget, slik at en kan komme videre med prosessen. Fylkeskommunedirektøren ber om godkjenning av mandat som

Kommunene Arendal, Grimstad, Valle, Kristiansand, Lindesnes og Farsund ble valgt ut til å følge prosessen sammen med fylkeskommunen og institusjonene.

forslått av en arbeidsgruppe.

Når mandatet er endelig vedtatt i fylke stinget vil dette være et klarsignal til å igangsette arbeidet med utredningen, sammen med institusjonene og de øvrige eierne.

Agder fylkeskommune tok våren 2021 initiativ til å igangsette en utred ningsprosess for å vurdere arkiv- og museumsstrukturen i Agder, og komme med eventuelle forslag til endringer i strukturen. Dette involverer i første omgang Aust Agder museum og arkiv IKS, Vest-Agder-museet IKS og Arkivsenter sør IKS.

Etter en eierkonferanse i 2021 bl3e det i januar i år opprettet en arbeidsgruppe.

Arbeidsgruppa bestemte at første oppgave skulle være å utarbeide et omforent mandat for en videre utred ning. Gruppa hadde sitt foreløpig siste møte 23. juni, og ferdigstilte der mandatet som nå legges frem. Arkivsenter sør IKS, Aust-Agder museum og arkiv IKS og Vest-Agdermuseet IKS behandlet mandatet i sine respektive styrer i tidsrommet 7.–15. september hvor de sluttet seg til planen for utredningen av arkiv- og museums strukturen i Agder.

Dette mandatet behandles nå i eier kommunene parallelt med den fylkeskommunale behandlingen. Mandatet beskriver at utredningen skal vurderer hvordan institusjonene i fremtiden kan levere best mulig tjenester med høy faglig kvalitet til eiere, avtale partnere, brukere og publikum.

«Utredningen vil dermed være et viktig grunnlag for videre utvikling og organisering av området», her det i saksfremlegget, og videre:

«Føringer for prosessen er at dagens lokasjoner opprettholdes og at ingen

ansatte blir sagt opp. Eventuelle endringer i arkiv- og museums strukturen bør styrke tjenester og tilgjengelighet for brukere og publikum. Utredningsarbeidet organiseres i fire til dels overlappende faser, hvor det startes med å kartlegge dagens situasjon. Deretter identifiseres krav, forvent ninger og fremtidige oppgaver innenfor fagområdet.

I denne fasen legges det opp til bred invol vering av flere aktører (eiere, brukere, samarbeidspartnere, ansatte, osv.). I siste del av arbeidet vurderes hvilken struktur som best egnet. Arbeidet oppsummeres i en rapport som sendes på høring før politisk

Negativ til 2-åring studieSpesialisering i Agder

Fylkeskommunedirektørens anbefaler fylkesutvalget ikke innføre 2-årig studiespesialisering i Agder når saken behandles i fylkesutvalget i dag.

Hovedutvalget for utdanning og kom petanse slutter seg også til forslag om ikke å etablere 2-årig studiespesialisering.

Det heter i konklusjonen at Agder fyl keskommunes videregående skoler har et bredt og variert tilbud innen utdanningsprogram, programfag og valgfag. En eventuell etablering av toårig

studiespesialisering betinger at rekrut teringsgrunnlaget er til stede for å kunne sikre et bærekraftig tilbud. Basert på erfaringer fra Oslo kommune, vil trolig søkertallet i Agder, herunder Arendal og Kristiansandregionen, ikke være tilstrek kelig til at en kan sikre et økonomisk og opplæringsmessig bærekraftig tilbud om toårig studiespesialisering.

behandling.» Utredningsarbeidet organiseres som et prosjekt ledet av en styringsgruppe.

Prosjektgruppen er sammensatt av rep resentanter fra institusjonene,(ledelse og ansatte, kommuner og fylkesadmin istrasjonen. Det etableres også en faglig referansegruppe som skal kvalitetssikre den faglige delen av arbeidet.

ENDRINGER: Det arbeides med forslag til endringer i strukturen for museer og arkiv er i Agder, dette involverer i første omgang Aust Agder museum og arkiv IKS (bilde), Vest-Agder-museet IKS og Arkivsenter sør IKS.

aktuelt

Boken om Benedicte:

En sterk samtids-dokumentasjon

5. april 1980 kom Benedicte til verden. Det sto om livet. Med en rekke komplikasjoner i tillegg til mistanke om kromosomfeil ble hun hasteoperert og nøddøpt av sin far, presten Svein Holberg.

HEidi T. VigErsTøl post@arendalstidende.no

Etter dagens lovgiving ville hun den gangen har falt under lovteksten «er uforenlig med liv», kort og godt livets rett. Takket være legeteamets innsats fikk Benedicte beholde livet. Deretter begynte fars Sveins endeløse kamp mot systemet for datterens rettigheter, verdier og muligheter. I boken «Ett liv» forteller han også mye om far og mors dype sorg og fortvilelse for t det kjæreste man har ikke blir behandlet med samme respekt og verdi som andre mennesker.

Boken er også en solskinnshistorie, Benedikte bor for seg selv, hun er i jobb og hun leser sin avis.

- Hun hadde altså ikke krav på aktiv livreddende behandling selv etter å ha overlevd graviditet og fødsel. At Benedicte, som i dag har hatt 42 fantastiske år i en familie som elsker henne, i utgangspunktet ikke hadde livets rett – har opprørt meg noe voldsomt om hva slags samfunn vi er i ferd med å skape, sier Svein Holberg til Arendals Tidende.

Han mente dette er en historie som må ut, gjennom flere pr har han samlet dokumentasjon, skrevet og grått om hverandre.

- I dag er dette Norges viktigste bok for menneske lighet, sier forfatteren som er umåtelig stolt over datteren sin og den måten hun selv ha lært seg å takle livet på.

- Derfor er dette en bok som går langt videre enn historien om et enkeltmenneskes alene, det er også min stemme ut i debatten om sorteringssamfunnet.

Boken er bearbeidet og gitt ut av Gaveca Forlag i Arendal, og selv om den nå er tilgjengelig i handelen blir boken offisielt lansert under en høytidelighet i Festiviteten i Arendal gamle Rådhus mandag 31. oktober der alle er velkomne og hvor flere offisielle gjester er invitert særskilt. Jens Petter Christensen vil lede arrangementer der Svein Holberg vil fortelle om arbeidet med boken.

FO r FATTE r EN: s vein Holberg med den ferdige bok en om datterens liv og familiens kamp for de rettighetene de fleste av oss tar som en selvfølge i dagens samfunn.

samtids-dokumentasjon

aktuelt

Statsforvalterens med mange innsigelser

Kommuneplanen for Arendal har vært ute på høring, og Statsforvalteren har fremmet en rekke innsigelser mot arealdelen.

Nils P. VigeRstøl

Innledningsvis skriver statsforvalteren at planforslaget er ryddig, oversiktlig og lett tilgjengelig samt det positive i at kommunen har startet miljørevisjon av sin kommuneplan.

- Vi mener allikevel at deler av planen er i strid med nasjonale myndigheters føringer for arealbruk, og har innsigelser til noen av nærings- og boligområdene i planen, heter det videre.

Hovedhensikten med revisjon av kommuneplanens arealdel er å få en overordnet planavklaring på de store næringsområdene som behøves for batterifabrikkens underleverandører og ringvirkninger for næringslivet. I tillegg er det prioritert å vurdere en del boliginnspill og andre innspill.

Klima- og naturkrisen henger tett sammen, skriver statsforvalteren og viser til at klimakrisen må derfor løses sammen med, og ikke på bekostning av, naturen.

- Hele poenget med grønn industri er at den skal være en del av løsningen på klima- og naturkrisen. For å få det til må slike industriområder plasseres der hvor miljøavtrykket blir lavest mulig. Dette er også et tydelig budskap i regjeringens nye veikart for grønt industriløft og Norges batteristrategi. Uten kunnskap om hva som faktisk finnes i områdene er det vanskelig å vurdere miljøavtrykket. Avgjørelsen om arealbruken må derfor vente til vi har det nødvendige kunnskapsgrun nlaget, heter det på statsforvalterens hjemmeside om høringen.

Regionale sammenheng

Statsforvalteren har i år mottatt to andre større planforslag tiltenkt kraft krevende industri i regionen, Støleheia i Kristiansand og Bøylestad i Froland. Statsforvalteren viser til at summen av arealene for disse to områdene pluss de aktuelle næringsområdene tilknytta bat teritomta i Arendal er tilnærmet like stort som området innenfor Ring 2 i Oslo.

- Regionen ønsker også høyt tempo på realisering av disse områdene. Historisk sett har det aldri funnet sted en så rask og så omfattende nedbygging av intakt natur i Agder.

Industriutbyggingen som man ønsker seg vil åpenbart kunne gi positiv nytte for regionens økonomiske og sosiale bærekraft. Grunnlaget for økonomisk og sosial bærekraft er imidlertid en ren og rik natur og et stabilt klima – som er den økologiske bærekraften. Det er derfor avgjørende at det klarlegges om

nedbyggingen som foreslås er økologisk bærekraftig før den eventuelt vedtas, skriver statsforvalteren.

Utilstrekkelig kunnskap Statsforvalteren mener deler av plan forslaget er i strid med nasjonale føringer for arealbruk. Kommunen har hatt en stram fremdriftsplan, slik at kunnskapsgrunnlaget for særlig to av de største foreslåtte næringsområdene er utilstrekkelig. Dette innebærer at beslutningsgrunnlaget for viktige sam funnsinteresser er mangelfullt. Da kan

vi ikke være trygge på at den foreslåtte arealbruken er bærekraftige grep som blant annet bidrar til å løse klima- og naturkrisen. Dette kunnskapsgrunnlaget må styrkes slik at kommunen kan gjøre helhetlige, kunnskapsbaserte beslut ninger i tråd med nasjonale føringer og forventninger. Kommunen er også selv helt klare på at mye av kunnskapsinn hentingen er utsatt, og i høringsforslaget presenterer de derfor en god plan for å innhente denne kunnskapen i løpet av neste år. Det ser vi svært positivt på. Det er svært store områder som foreslås til

ette R lY se R M e R KUNN s KAP: Det går litt for fort i svingene med alle de foreliggende reguleringssakene knyttet til nyetablering av både industrianlegg, boligområder og veiprosjekter, mener Statsforvalteren som ønsker mer kunnskap om konsekvensene. Her bilde av «Batteritomta» i Heftingsdalen.

innsigelser til kommuneplanen

næring og industri. Det samla arealet for de fire foreslåtte næringsområdene rundt Eyde energipark og den delvis klargjorte batteritomta (Eyde ener gipark), tilsvarer fire og en halv gang størrelsen på Kvadraturen i Kristiansand, eller over 11 ganger størrelsen på Merdø utenfor Arendal. Størrelsen i seg selv gir høy risiko for områdene kan huse hittil ukjente nasjonale verdier. Dagens kunnskap om blant annet klima, natur og friluftsliv tilsier at det er risiko for at utbygging i disse områdene ikke vil kunne kvalifisere som bærekraftig. Resultatet vil i så fall ikke bidra til grønn omstilling som forutsatt. Det er først og fremst hensynet til klima,

natur, vannmiljø, friluftsliv, folkehelse og jordvern som er utilstrekkelig utredet.

Innsigelser

For noen av de foreslåtte byggeom rådene fremgår det klart av kommunens konsekvensutredning at det er store konflikter med blant annet intakt natur, klima, friluftsliv og landskap.

Vi vurderer det slik at summen av kjente konflikter er så stor at enkelte områder ikke kan bygges ut. Dette gjelder for eksempel næringsområdet like nord for Longumkrysset, og de foreslåtte boligo mrådene ved Kloppeheia og Mørfjær. Vi mener også at flere av de foreslåtte

boligområdene er i strid med både nasjonale føringer for boligplanleg ging, og med den vedtatte areal- og transportplanen for Arendalsregionen. Kommunen skriver at boligbehovet innen 2030 vil være ca. 3800 boen heter. Arendal kommune har i dag en urealisert boligreserve på litt over 15 000 boenheter. Ved å åpne for nye, store boligarealer utenfor de prioriterte vekstområdene vil man kunne svekke interessen for å utvikle boliger i klart mer klimavennlige områder som allerede er avsatt i kommuneplanen.

Innsigelsene gjelder for følgende områder:

- Helle 2 (NÆ30)

- Longum nord (NÆ32) - Longumkrysset nord (NÆ33)

- Haslestad (ABA06) - Kloppeheia (B43), Vestre Mørfjær (B99) og Østre Mørfjær (B105)

- Deler av Flodda (B100)/(KBA53)Nesheim (B106) - Gåsåsen vest (B107) - Trommestad (LSB06) - Helle 2 (NÆ30) - Longum nord (NÆ32)Longumkrysset nord (NÆ33) - Haslestad (ABA06) - Kloppeheia (B43), Vestre Mørfjær (B99) og Østre Mørfjær (B105)

- Deler av Flodda (B100)/(KBA53)Nesheim (B106) - Gåsåsen vest (B107)

- Trommestad (LSB06)

KULTUR

Haralds Pub:

Inviterer til Oktoberfest

Ønsker du å oppleve en vaskekte Oktoberfest i år er Haralds Pub plassen å besøke til helgen.

AinA LudvigSen post@arendalstidende.no

Den tradisjonsrike Oktoberfest ble arran gert første gang i 1810, til ære for ekteskapet mellom Bayerns kronprins Ludwig og prinsesse Therese. Den gangen inviterte Bayerns kongelige Münchens befolkning til et storslått kallas bestående av hesteløp, øl og en rekke andre fornøyelser. Med årene har Oktoberfest utviklet seg til å bli en av verdens aller største folkefester.

Lystige jenter

I år tar Harald Pub ansvar og inviterer Arendal og omegns borgere til en skikkelig Oktoberfest. Hele seks forskjellige band vil stå på scenen 14. og 15. oktober. - Her blir det en jevn blanding av både lokale helter og noen tilreisende, forteller Rebekka Lundstrøm.

På fredag er det Fjompen & Stephan som åpner showet. Tett etterfulgt av de lystige jentene i Going Nowhere Band. - Kvelden avsluttes med et forrykende blues/rock show med gutta i Tomas F Band, forklarer hun.

Synge og danse

Lørdagen starter tidlig med Egil Ødegård før Rebekka forteller at arrangøren har en overraskelse på lur.

- Det Oslobaserte bandet Benny Lee & His Country Syncopators kommer hit til oss. Disse er det neppe mange i Arendal har hørt tidligere, men de vil garantert høre igjen etter denne helga, smiler hun.

Lørdagen og festivalen avrundes med gode og sjelfulle crooner-låter av Sørlandets egne mann i denne klassen - Dag Lothar «The Crooner» Kanestrøm.

- Her er det altså noe for enhver smak og det blir anledning til å både danse og synge for de som ønsker det, forteller hun.

Feiring

Rebekka legger til at dette er et stort arrangement for den lille puben på Tyholmen. Den to dager lange festivalen vil foregå i et telt på Jaktekaia som ligger rett utenfor puben.

- A-Tech leverer telt med kapasitet til 250 personer. I teltet blir det live musikk, åpen bar og matservering. Vår meget kompetente kokk, Tomas Dingsøyr, disker opp med tyskinspirert meny. Bratwurst og

sauerkraut er jo en selvfølge, legger hun til.

Tradisjonen tro arrangeres Oktoberfest i Tyskland over hele 16 dager i et område kalt Theresienwiese, oppkalt etter prinsesse Therese. I anledningen festen brygges et eget Oktoberfestøl. som serveres i en type énliterskanner som kalles «Maß». Her i Arendal får befolkningen nyte godt av to dager med fest på Haralds Pub. Biletter kan forhåndskjøpes på Haralds Pub eller for de som tar sjansen på å vente – i døra.

- Pubens ansatte og alle dens hjelpere setter alle kluter til for å gjøre dette til en uforglemmelig fest for byens innbyggere og vi håper mange vil dele helga og feiringa med oss, avslutter hun.

KOMM

SHOW: Gutta i Tomas F Band skal spille et forrykende blues/rock show for publikum.

F oto: Privat

Sysselsetting under pandemien

Arendal trekkspillklubb:

Inviterer til musikalsk høstkonsert

Med konserten «Evert Taube i ord og toner» lover Arendal Trekkspillklubb publikum en variert konsert med en rekke unge talenter.

Stedet er Lille Torungen på Arendal Kulturhus og datoen er søndag 16. oktober. Med konserten som skal hylle den svenske forfatteren, visedikteren og trubaduren Evert Taube inviterer Arendal Trekkspillklubb til en musikalsk høstkon sert med et svært variert program.

- Publikum vil få møte blant andre er trubaduren Werner Fredriksen som opprinnelig er fra Finnmark, men som har bodd på Tromøy siden 1994, forteller arrangøren i en pressemelding.

Klavér

Trubaduren er solist i flere av sangene til Taube. Sammen med seg på scenen får han blant annet Regine Skeid Venås fra Flosta som er elev ved Tvedestrand videregående skole. Den unge jenta beskrives med en vakker stemme og en god formidlingsevne. Publikum vil også denne gangen få høre stemmen til Eivind Hannås som trår til både som solist og på trekkspill.

Arendal Trekksillklubb er så heldige å ha fått med seg selveste Nina Irslinger til å akkompagnere på klavér. Den nå pens jonerte musikeren jobbet i mange år som organist i Evje og Hornnes, Horten og i Arendal hvor gjester i Stokken, Flosta og Austre Moland kirker fikk nyte godt av musikken.

- Nina har utdannelse fra USA og Tyskland og har akkompagnert en rekke musikere i regionen, hun spiller flere instrumenter og er nå med i Arendal Trekkspillklubb, meldes det videre.

Lang erfaring

Publikum får også nyte godt av tonene fra saksofonen til Maeve Ohanna Vetvik. Den unge jenta bor på Nedenes og går på Arendal Internasjonale skole på Hisøy. Hun er også elev ved Arendal Kulturskole og spiller i kulturskolens saxofonkvartett «De gylne saxofoner».

- I tre år på rad har Maeve vært finalist i konkurransen Ung Klassisk og har deltatt på sommerkonserter med Nina Irslinger som akkompagnatør, skriver de.

Erik Støvack begynte å spille saksofon

i Arendal Guttemusikkorps bare åtte år gammel og er som Maeve også elev ved Arendal Kulturskole og en del av «De gyldne saxonfoner». Også Erik har deltatt som finalist i Ung Klassisk.

Mang en scene

Sist, men ikke minst dukker også Hans Christian «Basse» Andersen opp på scenen. Trommeslageren startet karrieren allerede som femåring da han begynte i Speidermusikken. Siden den gang har han holdt fast ved trommestikkene og slått seg gjennom 50 år i bandet «Fatal» og hele 49 år i Arendal ungdomsmusikkorps.

- Han stiller opp og spiller der det trengs, noe som har ført han til mang en scene i forskjellige musikalske settinger rundt om i og utenfor distriktet, avslutter arrangøren.

Arendal Trekkspillklubb ble stiftet tilbake i 1970 av lokale trekkspillere. Siden høsten 2015 har Arendal Trekkspillklubb gjen nomført årlige konserter med inviterte gjestesolister på sang, trompet, klavér og slagverk. Klubben har også et samarbeid med flere av distriktets kor. Klubben fylte i 2020 50 år, og består nå av 13 medlemmer inkl. el.bass og gitar. Klubben spiller et variert repertoar med gjennomarrangerte arrangementer med tre stemmer og komp.

eve R TA u B e : Arendal Trekkspillklubb gir konsert søndag 16. oktober. «Evert Taube i ord og toner». Alle foto: Privat

Et språklig uttrykk

Arendal har fått en ny håndverker butikk ved enden av Torvgaten, ved navn Trespråk”, nedenfor Grand hotell, vis a vis Kirkens bymisjon, T5, i etasjen under Nobel antik. Kunstner og håndverker Torgrim Espolin Johnson elsker å tolke kundenes ønsker og drømmer gjennom tre.

–Jeg er både kunstner, håndverker og språkmann, og startet først med en utdan ning i språk, hvor jeg lærte meg estisk og latvisk. Jeg ville arbeide med oversetting. Men da jeg skjønte at jeg ikke kunne leve av dette, tok jeg ny utdanning, som endte med svennnebrev i treskjæring! Så da jeg startet firmaet “Trespråk” for en del år siden, var det med både oversetting og treskjæring. Nå driver jeg bare med tresk jæring, forteller han.

“Tretolk”

Navnet “Trespråk” betyr et språklig uttrykk gjennom tre, og jeg ser på min jobb som treskjærer som en slags tolk eller oversetter av kundenes ideer. Jeg står derfor til tjeneste og lager det folk ønsker å uttrykke, enten det er utsmyk king, bruksgjenstander, eller reparasjon av treskjæring. Selv lærer jeg hele tiden, som når jeg lærer et språk. Alle arbeidene mine er også bestillingsarbeid.

Hjerleid

Jeg gikk på Hjerleid på Dovre, som har Norges eneste utdanning til svennebrev i treskjæring, og der lærte vi barokk, rokokko og drakestil. Ut i fra det har jeg så utviklet meg videre, men jeg lar meg fascinere av historiske stilarter, og lager stort sett det folk vil ha. Ellers liker jeg både å uttrykke noe gjennom tradisjonelle sti larter, og å skape noe nytt, som det speilet på veggen der.

Torgrim peker mot et speil i lokalet sitt, med mengder av ornamenter og blomster på.

– Det speilet er i utgangspunktet rokokko, men så hadde jeg lyst til å sette inn lokale blomster istedenfor de vanlige rokokko blomstene. Jeg tegnet alt for hånd før jeg gikk i gang med selve utskjæringen. Og jeg malte det i farger som passet til blomstene.

Både det å tegne mønster og det å male utskjæringen er en del av utdanningen, sier han videre.

Hvordan tegner man når man skal bli treskjærer?

- For meg var det veldig uvant å lære tegning på Hjerleid. Jeg hadde tegnet mye før, på frihånd. Tegnet mye portrett, mennesker og natur. Alt mulig egentlig, men det var vanskelig å begynne med tegning på skolen for det var kopiering, først på matpapir, så siden lysbord, og så frihåndstegning av ornamenter. alt for å få linjefølelsen inn i kroppen. Men det var også pinlig nøyaktig etterligning, noe som ikke passet meg sånn i utgangspunktet. Men denne formen for tegning er et nød vendig verktøy i treskjæring. Gjennom den blir linjene fullendte, og man kan kompo nere et mønster som etterpå lar seg lage.

Hvordan må man tenke når man jobber med en tre-dimensjonal form?

Man må tenke på hva slags materiale man skal bruke og hva slags verktøy man har. Det å kunne se for seg noe tredimensjonalt, var ikke noe jeg klarte i begynnelsen. Det måtte øves inn.

Når startet du denne butikken?

- Jeg åpnet i april, da jeg hadde som mål og skape min egen arbeidsplass, for å drive

med det jeg liker best, etter å ha jobbet som lærer i noen år. Jeg er også veldig glad for at jeg har kommet i gang etter å ha hatt lyst til dette i flere år. Tidligere har det vært veldig vanskelig fordi jeg har hatt små barn, og heller ikke økonomi til det.

- For et par år siden sa kona også at det var tid for å jobbe med det jeg liker best. Etter at hun “godkjente” det, tok det ennå et par år før jeg våget å satse på det.

“Noe i Ringenes herre-stil” - Selv er jeg født og oppvokst i Arendal, men har bodd mange ulike plasser Jeg har bodd både i Estland, Latvia, Froland, og på Dovre, der jeg holdt til i rundt syv år og drev med treskjæring, oversetting, folkedans og korsang. Jeg liker å drive med masse forskjellige ting.

Spesielt husker jeg et hytteutsykkingsprosjekt,

som var et stort oppdrag jeg holdt på med i over to år i Dovre. De ville ha noe i “Ringenes Herre stil”. Jeg utformet en høy stolpe som skulle ligne på staven til Gandalf, med et stål skjelett inni, og med lys på toppen. Arbeidet var fullt av samhandling med kunden, og det var vel da jeg skjønte at en treskjærer kan være en oversetter av idéer.

Det er litt vanskelig å si om jeg har en slags favorittprodukt eller -stil. Jeg er så glad i å lage det folk ønsker seg. Og jeg er glad i det samarbeidet med folk som har en ide og ønsker et eller annet spesielt. For meg er det rett og slett en glede å stå til tjeneste, og jeg tenker at dypest sett er det Gud som er min arbeidsgiver, avslutter han.

Få gjerne med facebook-sida mi: facebook. com/tresprak

SpeiLeT på veggeN: Når Torgrim skulle lage et Rokokospil, valgte han å erstatte blomstene med lokale varianter.

TReSpRåK: Torgrim Espolin Johnson driver håndverksbutikken Trespråk. Utdanningen tok han på Hjerleid

RudoLf AARLi SALveSeN post@arendalstidende.no

uttrykk gjennom tre

LIVSSTIL

Slik spår de vinterværet:

Fra bjørkekvist

Er det mulig å si noe sikkert om hvordan vinteren blir? Her strides de lærde og værprofetene.

jeg spådde en tørr sommer, og det har ikke vært en så tørr sommer på 25 år, åpner værprofeten Svein Sparby (76) fra Flisa.Han spår været ved hjelp av bjørkekvisten sin, som han snakker med daglig og kan spørre om hva som helst.

I tillegg studerer han ulike tegn på faste merkedager.

år er det bare ei og anna buske som har rognebær her, sier Sparby, som observerer værtegnene i sitt eget område.

Åtte dager fram Statsmeteorolog Siri Wiberg tar ikke rognebærvarselet for helt god fisk. Hun nøyer seg med å varsle været åtte dager fram i tid.

og noen stoler mer på en annen. I tillegg vil også personlig tolkning og erfaring spille inn, forteller Wiberg.

Med skyhøye strømpriser er vinterværet mer spennende enn noensinne. Er tiden inne for å komme med noen prognoser, for ikke å si spådommer? Vi har kon sultert to værprofeter plassert på hver sint kant av landet, en meteorolog og en klimaforsker.

Tradisjon

Å observere været og tegn i naturen har folk gjort siden tidenes morgen. Ved å se hvordan sola, månen, fugler og dyr oppførte seg, skaffet folk seg erfaringer og innsikt.

– Ta noe slikt som rognebæra. I år med mye rognebær blir det lite snø før jul.

– Ofte er usikkerheten de siste dagene i dette varselet ganske stor, litt avhengig av værsituasjon og tid på året, forklarer hun.

Grunnen til at meteorologer ikke alltid er helt enige om hvordan været blir, er at de bruker flere ulike værvarslingsmod eller og store regnemaskiner.

Startet med å ta ut vann Sparby stoler på bjørkekvisten, som han startet å konferere med da han drev som entreprenør og gjorde gravearbeider i forbindelse med brønner, kloakkanlegg og tomter.

– Jeg kjente en som fant vann med kvist og fikk lyst til å prøve selv, forteller Sparby, som ifølge seg selv har hatt mye rett i sine spådommer.

–

Jeg hadde ikke trodd det skulle komme så mye regn som det gjorde nylig. Men

For det har seg slik at rognebærtrær ikke bærer tung byrde to ganger samme år. I

– Vi har tilgang på flere forskjellige modeller. Noen stoler mer på én modell,

Han kan spørre kvisten om hva som helst, men det må være et ja- eller neispørsmål. Er svaret «ja», bøyer den seg nedover, mens den forholder seg rolig

Karen Gjermundrød / nTB

KVISTMANNEN: Svein Sparby spår været ved å stille ja- og nei-spørsmål til spåkvisten sin, som helst bør være av bjørk. Er svaret «ja», bøyer den seg nedover. Foto: Karen Gjermundrød / NTB

til polar virvel

ved et nei. Spåkvisten blir stadig utslitt og må fornyes, og da er det bjørk som er best.

– D e fleste sier til meg at dette bare er tullprat. Dette gjør du med nevene, sier de. Men jeg gjør ingenting. Blir det noe mer regn i dag? Det blir mer regn i dag. Blir det regn i morra? Det blir regn i dag og i morra, konstaterer han ved hjelp av svarene fra kvisten.

Skal vi tro Sparby og spåkvisten hans, kan det se ut som om snøen kommer tidlig til Østlandet i år, i slutten av oktober. Kuldegrader blir det også god tid før jul, faktisk ned mot minus 20, melder bjørkekvisten.

Ser tegn i naturen

En annen værprofet, Asbjørn Simensen (75) i Alta, har i de siste 25 årene sett på tegn i naturen og på månen for å spå været.

Da vi snakker med ham i september, kan han spesifikt fortelle at det blir minus grader og snø i Alta-området i oktober. Så følger en periode fra 25. oktober mot 8. november da det vil være mildt og tørt. Desember får østlig vind, blir kjølig med litt nedbør.

Simensen legger sammen mange tegn i løpet av året for å spå været.

– D et var helt tilfeldig at jeg begynte å legge merke til ting. Et sikkert tegn er at vi får en sein vår om løvet henger på trærne fram mot jul, mener han.

Værprofeter som Sparby og Simensen har ingen støtte i vitenskapelige kretser for sine langtidsspådommer, men ifølge

Meteorologisk institutt finnes det flere folkelige værtegn som er egnet til å spå været på kort sikt.

Dårlig nytt?

Florence Rabier, direktør ved Europeisk senter for mellomlange værprognoser (ECMWF), opplyste nylig til Financial Times at november og desember trolig vil bli relativt kalde måneder i Europa i år, med lite regn og vind. Om varselet slår til, er det dårlig nytt for strømpri sens del.

Men hva med resten av vinteren? Ifølge Erik Kolstad, klimaforsker ved NORCE og Bjerknessenteret, er det ikke barebare å komme med langtidsvarsler om været selv med vitenskapelige metoder.

Han påpeker at det generelt er lav treffsikkerhet for varslene som gis i over gangene mellom årstider, for eksempel mellom høst og vinter i november/ desember.

– En av årsakene er at den polare virvelen med kraftig vind høyt oppe i stratos færen vanligvis ikke får satt seg ordentlig før i desember/januar. Styrken på vinden der oppe er enormt viktig for vårt vin tervær, sier han.

I fjor vinter var virvelen sterk gjennom nesten hele vinteren, og det førte til milde forhold, ettersom lavtrykksakti viteten vanligvis er stor når virvelen er sterk, forklarer han. I forfjor var derimot vinteren kald:

– Vinteren 2020–21 brøt virvelen sammen tidlig i januar, noe som førte til en bråstopp i lavtrykksaktiviteten og en

kald vinter. Og året før igjen var virvelen sterk og vinteren mild, oppsummerer Kolstad.

Basert på variasjonen de siste tre årene skulle man kanskje tro at annenhver vinter er mild, men slik er det ikke, fastslår klimaforskeren.

– For eksempel ble den kaldeste vinteren vi har hatt på mange tiår i Sør-Norge, vinteren 2009-2010, etterfulgt av en ny kald vinter. Før vi vet noe mer om hvordan virvelen utvikler seg, er det etter min mening for tidlig å si noe om hvordan vinteren kommer til å bli.

POLAR VIRVEL: Klimaforsker Erik Kolstad fork larer at styrken på den polare virvelen, med kraftig vind høyt oppe i stratosfæren, har mye å si for vårt vintervær. Foto: Andreas R. Graven

ÅTTE DAGER: Statsmeteorolog Siri Wiberg forteller at det er mulig å varsle været åtte dager fram i tid. Foto: Privat

Mening

Aina Ludvigsen - Journalist

Nå kommer julebrusen

Er det en førjulstradisjon jeg virkelig liker, så er det julebrusen!

AiNA LUdvigseN post@arendalstidende.no

Jeg er en av dem som omtrent vrir meg i smerte når julepynten kommer frem i butikkene en gang i oktober. Julen varer helt til påske sier de, men det betyr jo ikke at den trenger å starte nesten før bladene på trærne blir gule.

Likevel skjer det samme hvert år. Rudolf og nissen krangler om plassen i butikken, omtrent samtidig som gresskar og andre skumle haloweenfigurer kommer frem. Er det ikke det ene, så er det jaggu det andre. Trenger vi virkelig å kjøre alt samtidig?

Ikke misforstå, jeg elsker julen og alt den bringer med seg. Hvert eneste år heier jeg

på «Tre nøtter til Askepott», jeg gleder meg til «Sølvguttene» og jeg har store planer om i alle fall et par av de syv slagene. Jeg syntes bare at julen kan starte når det faktisk er jul, slik at vi ikke er drittlei av julepynt og pakkebånd i alle regnbuens farger når desember endelig starter.

Det jeg derimot aldri syntes at kan komme fort nok, det er julebrusen! Disse edle dråpene vi nordmenn har et ekstremt nostalgisk forhold til, og som hvert år er eksklusivt i salg i førjulstiden. Rundt denne tiden hvert år dukker de opp i en butikk nær deg – og jeg elsker det!

Om jeg skal følge mine egne tradisjoner, så skal ikke en eneste dråpe nytes før desember. Når det kommer til akkurat denne så er jeg mer enn villig til å bryte tradisjonene så det synger etter. Jeg går nesten amok når jeg ser flaskene dukke opp. Røde, brune og grumsete. Jeg har hørt noen rykter om at det en plass i landet også

finnes en grønn versjon av det flytende gullet, men dette har jeg til gode å finne ut om stemmer. Der vi nordmenn har et nostalgisk forhold til julebrus, så har vi kanskje et enda mer patriotisk forhold til den. Vi er alle overbevis om at «vår» julebrus er den beste, og vi er villige til å forsvare «vår brus» med nebb og klør.

Som opprinnelig Telemarking så er det selvfølgelig den grumsete brusen fra Trio som troner høyest på pallen for meg. Det er den brusen jeg er vokst opp med, og den brusen som smaker jul for meg. Flere av de andre er veldig gode, men den grumsete slår alle rekorder. Når jeg flyttet hit til Sørlandet var dette faktisk det kjipeste den første adventstiden – mangelen på grumsefarget julebrus i butikkene!

De siste årene har dermed julebrusmes teren i flere av regionens matbutikker hørt min bønn og stadig flere tar den oransje varianten inn i hyllene sine. Sammen

med flere andre utgaver fra fjern og nær i det lange landet vårt. Jeg elsker å smake nye varianter og flere nye har med årene havnet godt oppe på favorittlisten.

Jeg har en dansk venninne som syntes at julebrus er noe rare greier. Selv etter over et tiår på norsk jord er dette en tradisjon hun ikke helt klarer å adoptere. Til gjeng jeld har danskene «nisseøl», noe som både lukter og smaker jul for henne. Jeg holder meg til sukkerklisset merker jeg.

Jeg har googlet meg frem til at julebrusen tradisjonen tro skal havne i butikkene cirka ti uker før jul. Men litt superenkel forskning så bør brusen være rett rundt hjørnet. Jeg kan knapt vente med å få smake på årets varianter. Både nye og gamle. Ikke minst – jeg gleder meg til årets diskusjoner om hvilke julebrus som er best. Jeg vet at jeg har rett – den grumsete er best. Ferdig snakka!

Arendals

Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

Et budsjett til besvær

MENING

Torsdag ble Ap og Sps forslag til statsbudsjett fremlagt. Det var lite trumpeter og fanfarer i forbindelse med statsbudsjettet. Mer sekkepiper og hornmusikk for å avlede oppmerk somheten fra et av tidenes svakeste budsjetter.

Både Støre og Vedum har allerede vært ute og advart mot et stramt budsjett i lang tid, og stramt var forslaget når det kom. Nå er det nok ikke alle kuttene som overlever budsjettforhandlingene i Stortinget, og noen av forslagene ser ut til å være lagt inn kun for å ha noe å forhandle om med opposisjonspartiene.

Regjeringen foreslår også å bruke 316,8 milliarder kroner av oljepengene i 2023, tilsvarende 2,5 prosent av Oljefondets verdi, samt øker skattene med 47 mrd. En av de første kommentarene fra kilder i regjeringspartiene uttalte at det var regjeringens ansvar å “Ta ansvar ved å gjøre de krevende valgene og holde igjen

på pengebruken, slik at renta ikke øker og folk mister jobbene sine.”

Men hva driver inflasjonen i Norge i dag?

De viktigste årsakene er at prisene på matvarer, elektrisitet og drivstoff har steget det siste året.

I dag dekker staten 90 prosent av strøm prisen over 70 øre per kilowattimer (kWh), inntil du har brukt 5.000 kWh.

Denne strømstøtten er vedtatt ut mars neste år. Regjeringen foreslår at ord ningen forlenges ut 2023, men at staten dekker 80 prosent av strømprisen over 70 øre per kWh fra april til september, og at støtten økes til 90 prosent igjen fra september og ut året.

Det ligger inne noen skattekutt til de som tjener minst, men når barnetrygden fleste, engangsstønaden og andre ytelser ligger på stedet hvil eller i praksis redus eres for de arbeidsledige, samtidig som prisene øker, er det i praksis et kutt, som rammer barnefamiliene. Kjøpekraften

har allerede gått ned for folk flest, og budsjettet gjør lite for å rette bevare kjøpekraften for vanlige folk.

På toppen av dette foreslår denne reg jeringen midt i en verden og et Europa som står i flammer å kutte bistandsbud sjettet med 25 % i forhold til Stortingets vedtak om å bruke 1 % av Statsbudsjettet på bistand.

Man kan ha forståelse for at man rent samfunnsøkonomisk har et behov for å stramme inn den offentlige penge bruken, men budsjettet reflekterer ikke virkeligheten for småbedrif tene som er hardt rammet av de høye strømprisene og fremdeles prøver å reise seg etter pandemien. Det nær ingslivet trenger nå er en politikk som

sikrer investering, vekst og innovasjon. Regjeringens forslag til statsbudsjett har ikke tatt inn over seg hvor vanskelig 2023 kommer til å bli for mange, både private husholdninger og, ikke minst, hverdagsnæringslivet har det vanskelig.

Vi trenger flere jobber i privat sektor, vi trenger flere investeringer i privat sektor, og vi trenger en forutsigbar og næringsvennlig politikk for å få det til. Dette budsjettet legger opp til at enda færre skal jobbe i privat næringsliv, mens man opprettholder det offent lige forbruket. Det er ikke noe i dette som tilsier at vi gjør oss uavhengige av oljepengebruken.

Ny studie fra IMF

Forskere fra Det internasjonale penge fondet (IMF) har studert 22 perioder med høy inflasjon og fallende realløn ninger i avanserte økonomier, også kjent som industriland, i løpet av de siste 50 årene, og fant at de fleste avtok raskt.

I en tid med høy inflasjon, økende rent eøkninger fra europeiske sentralbanker og uro i den politiske atmosfæren, kommer det stadig frem mørke prognoser for den globale økonomien.

Nå viser den nye forskningen at vedvar ende lønnsprisspiraler er historisk sjeldne, og nylige kraftige renteøkninger fra sentr albanker sannsynligvis vil kunne bidra til å forhindre at høye inflasjonsforventninger fester seg. Lønnsøkninger de siste to årene

har blitt drevet av produksjonskapasitet og sjokk i tilbudet av arbeidskraft, mens prisene i stor grad har blitt steget som følge av oppbygging av private sparepenger og en høynet etterspørsel ettersom pande mien avtok, ifølge IMF. I forskningen støtter IMF oppfordringen til sentral banker om å presse på med renteøkninger for å bekjempe inflasjonen.

Tidligere inflasjonsepisoder endte van ligvis da nominelle lønninger gradvis tok igjen prisene over flere kvartaler, og unngikk en oppadgående spiral. Dette skjedde vanligvis når økonomiske sjokk ble sett på som midlertidige, noe som førte til at lønninger og priser stabiliserte seg basert på normal arbeidstilbudsdynamikk.

Guri Gabriella HaGen: Fra bi studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Svein Mork DaHl er kjent som politisk aktiv, samfunnsengasjer t og jurist. Han er blant annet leder for Sakkyndig ankenemnd i arendal og har jobbet mesteparten av livet i grenselandet mellom juss, kommunikasjon og politikk.

Kronikk

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også sin egen Instagram-konto: @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Bruskorker til besvær

Sjansen for at du har kjøpt deg en tørsteslukkende leskedrikk fra Coca-Cola i det siste er stor. Ble du også irritert da du oppdaget at korken satt fast i flasken? Det ble ihvertfall jeg jeg.

Lisen VennesLand post@arendalstidende.no

Bakgrunnen for disse vanskelige korkene er EU-Direktivet for engangs-artikler. Innen 2024 er det altså et krav om at alle korker skal festes til engangsflaskene. Coca-Cola er føre var og innfører dette allerede nå på alle sine produkter. Så selv om klagestormen har stått mot Coca-Cola, så er det altså ikke deres “Skyld”.

Flaske og kork kjøpes sammen og de skal pantes sammen Coca-Cola ønsker altså å være tidlig ute med den nye bestemmelsen fra EU-Direktivet. “Flaske og kork kjøpes sammen og de skal pantes sammen”. Norge er blant de flinkeste i verden til å pante og

så vidt meg bekjent så panter vi da flaskene våre med kork?!

Til tross for at det er bra å komme med tiltak som har null forsøpling som mål, så har jeg enda til gode å se en plastkork på avveie. Jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at jeg i mitt nå 34 år gamle liv enda ikke har sett bruskorker liggende å slenge ute i verken veikanten eller ute i naturen. Hele poenget med korken er jo at den skal skrus tilbake på flasken etter du har tatt en slurk.

Det er jo dette som er det mest praktiske å gjøre. Du må jo være passe idiot om du kaster fra deg korken for å så holde flasken i hånden hele tiden, slik at du ikke søler etterpå. Uansett hvor hardt jeg prøver så klarer jeg bare ikke å se for meg situasjoner hvor korken ikke skrus tilbake på flasken og at de derfor ikke skulle kastes sammen. Det gir rett og slett ikke mening.

Klagestorm over nye bruskorker

Det har blitt en skikkelig klagestorm på sosiale medier etter introduksjonen

av den nye korken. På Coca-Cola sine Facebook-sider har de 6.september postet et innlegg som sier følgene: “Nyhet : Alle flasker kommer nå med festet kork. Det er enkelt å drikke din Coca-Cola: Skru opp, bøy korken bakover, skru igjen

så panter du flasken med korken.”

Jeg har lest gjennom en del av kommentarene på denne Facebook-posten og må si meg veldig enig med Facebook-brukeren “Balle Klorin” (Ja, du leste riktig). Balle Klorin sier: “Praktisk - nei, miljøvennlig - neppe, siden ‘alle’ nå kommer til å rive av korken. Hadde vært bedre med en panteordning på selve korken i tillegg til tomflaska. Flaske uten kork gir et pantebeløp, flaske med kork gir et litt større pantebeløp.”

For ja, jeg tror også at det er dette som kommer til å skje. Folk kommer til å bli så frustrerte over denne korken at de river den av og før vi vet ordet av det må feiebilen inn ukentlig for å feie gatene for bruskorker på avveie. Er det det vi vil? Er bruskorker på avveie virkelig et problem i utgangspunktet?

egen “forskning”

Jeg har selv prøvd å drikke av flaske med ny kork en gang. Jeg kan melde i fra om at jeg gruer meg til neste gang jeg må oppleve dette. For det er nemlig ikke bare å “skru opp, bøy korken bakover og skru igjen”. Min opplevelse var: Skru opp, få vondt i hånden da korken er taggete. Bøy tilbake korken og få et kutt på fingeren. Søle brus nedover den hvite t-skjorten min fordi korken er i veien. Klikke i vinkel fordi jeg nå har brus over hele meg. Bruke all makt jeg har for å klare å knekke av korken og med dette skade hendene mine enda mer. Innse at korken er nærmest umulig å skru tilbake på flasken og at den i tillegg lekker. Jeg skal ikke si at jeg er trauma tisert, men det er ikke langt i fra. Brusen blir i tillegg plutselig ekstra dyr om jeg i tillegg må sende klærne mine på renseri etter alt sølet.

Kanskje blir løsningen at jeg nå fremover kun må kjøpe brusen min på boks. Eller kanskje dette er et tegn fra oven om at jeg må kutte end på brus drikkingen min betraktelig.

Spill og moro

Stort

TONE

Hei og velkommen til Salvesen Fineart Kunstkursskole

Salvesen Fineart er Sørlandets første og kanskje eneste kunstkursskole med pensum i tråd med en klasssisk atelierskolegang fra 1800-tallet. Ikke minst er tilbudet ­modernisert slik at flere skal kunne få muligheten til­å­studere det, uten­å­ måtte sette av flere år­i­ utlandet for­åsikre seg tilgang til den samme kunnskapen. Folk flest har jo ikke tid eller råd til slikt.

Jeg har også full forståelse for at klassisk tegning kan virke skummelt og vanskelig, og fant fort ut at vi måtte forsøke å gjøre tilbudet og oppgavene litt mer lettfattet, så alle kan få føle på god mestringsfølelse.

Jeg har derfor laget et forenklet kurssystem som både sørger for at du blir godt veiledet og hjulpet undeveis, så vel som at oppgavene skal være både enkle nok til å mestre, men også riktige nok til at du lære deg faget. Jeg ser frem

Våre tegnekvelder på torsdager er nok den enkleste måten å komme i gang på. Her tilbyr jeg tilgang til å tegne en aktmodell en gang i uken. TIlbudet er ment både som en sosial

for tegneglade, og et sted for å øve

teknikk og studier av menneskekroppen.

Miljøet passer og like godt for nybegynnere som avanserte. Her tegner du etter egen stil og nivå. Vi går i gang hver torsdag fra kl 18:00-20:00 og er du litt lur, kan du også spare noen kroner ved å kjøpe et klippekort til redusert pris. Et perfekt tilbud for mengdetrening.

Litt rusten? Vi hjelper deg i gang

Er det lenge siden du har tegnet, anbefaler vi å bestille en prøvetime med kursholder for å avklare dine ønsker, mål og behov. Prøvetimen er gratis.

Sammen finner vi et tilbud som tilpasser seg deg, ditt nivå og det som trengs for å nå dine mål. Det kan variere fra å få spesialsydd og kjøre gjennom et treningsprogram, prøve ut øvelser, oppfølging av resultater eller pushing til neste nivå.

Ved Salvesen Fineart lærer du:

Proporsjon, lys og skygger

Klassisk tegning steg for steg Teknikkøvelser Figurtegning

For deg som vil bli god

MVH Rudolf Aarli Salvesen - Salvesen Fineart

Lær forenklingsteknikk av menneskekroppen

Lær

Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende

Annonsehilsen:

Vi har ikke tenkt å

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

Hummerfiske godt i gang

Været viste seg ikke fra den beste siden de siste dagene av forrige uke, men en del hummerfiskere har nå likevel klart å lure seg ut.

REdaksJoNEN

Og fiskehandlerne forteller at de har leveringer som sikrer den lokale etterspørselen. Prisen på levende hummer i Barbu Fiskeutsalg er for tiden 750 kroner kiloen. En pris som vel har vært nokså stabil de siste årene.

Stabilt synes også selve fiske å være, de fleste hummerfiskerne Arendals Tidende har snakket med forteller om fangster omtrent som i fjor – kanskje med en liten økning. Det synes imidlertid som om antall hummer med rogn øker.

Det synes liten tvil om at forbudet mot å ta i land rognhummer er ett av de mange tiltakene som nå bidrar til at den bestanden vi nå har i alle fall ikke synes å gå

tilbake. Innslaget av småhummer er vanskeligere å se etter som alle teiner nå er utstyrt med fluktåp ninger for de som ennå ikke her nådd minstemålet på 25 cm.

–Vi håper du vil være med oss med en stor satsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Været