Arendals Tidende - Uke 43 - Nr 43

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

tbj@tvende.no

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker

Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Leder rudolf.salvesen@tvende.no

Dragkampen om boplikt

I bystyrets septembermøte kom spørsmålet om boplikt opp nok en gang. Og igjen hadde kommunedirektøren lagt seg i selen for at resultatet skulle bli nei til å gjeninnføre bo plikten som ble fjernet i 2014.

Innstillingen til bystyret var kort og godt at «Arendal bystyre vedtar ikke å gjeninnføre boplikt.»

Et enstemmig bystyre ville det annerledes og gikk for forslaget fra komite for samfunnsutvikling, med denne ordlyden fremsatt av Einar Krafft Myhren, SV:

«Komite for samfunnsutvikling anbefaler at Arendal bystyre fatter følgende vedtak: Arendal bystyre ønsker å få saken tilbake til ny behandling. Til denne behandlingen må det legges fram grunnlagsmateriale som viser utviklingen geografisk fordelt for antall boliger hvor det ikke er noen regis trert bosatt for perioden etter at boplikten ble opphevet. Det bør også gå fram hvor mange som er overtatt ved arv. Dette som et grunnlag for å vurdere den geografiske og saklige avgrensingen.»

Det var 9 representanter til stede ved voteringen. Utsettelsesforslaget ble vedtatt med 8 stemmer, 3 Ap, 1 MDG, 1 SV, 1 H og 2 FrP, mot 1 stemme fra Venstre.

I side opp og side ned fortelles det om konsesjonslovens hensikt, om lovmakernes mening med den, om hvordan kommuner kan eller ikke kan forvalte den, hva andre kommuner har gjort eller ikke gjort og all verdens juridisk snikksnakk.

Nå har jo vår norske verden vist at problemene med at boliger ment for fast bosetting i stadig økende grad glir over til å bli fritidsboliger som et problem over store deler av landet. Selv storbyer som Oslo sliter nå med at attraktive bydeler har utfordringer i så måte og faktisk drøfter innføring av boplikt i deler av hovedstaden. Vi som bor i Arendal kommune har lenge sett den utviklingen, og hvordan de mer attraktive eiendommene som gjerne i generasjoner har fungert som helårsboliger, nå bebos av feriefolk. Med de konsekvensene både økonomisk for lokalsamfunnet og kul turelt uheldig med tanke på samfunnet og samfunnets forskjellig tjenester, service og tilbud.

Opphevingen av boplikten i 2014 har etter mange innbyggeres mening vært – og er – ødeleggende for flere bygdesamfunn, særlig langs kysten. At administrasjonen ikke engang drøfter denne utviklingen med sine innbyggere er dårlig styring. I stedet brukes statistikker fra Statistisk Sentralbyrå og eksterne fremstillinger for å fremme et nei forsalg.

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Annonseselger

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

wme@tvende.no jorn.donnestad@outlook.com

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnementer

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Det er både betenkelig og underlig at ikke administrasjonen hadde forberedt denne saken ut fra det grunnlaget og de utfordrin gene som ligger i dette flertallsvedtaket fra komiteen. Nå hadde administrasjonen brukt betydelige krefter på å bygge opp en slags argumentasjon mot boplikten – men fjernt fra situasjonen og de utfordringene konsekvensene som knytter seg til boplikt eller ikke i Arendal kommune.

Godt jobbet av Einar Krafft Myhren og SV for å ha plantet neven i bordet og bedt om en ny runde utredning basert på de unike tilstandene i vår kommune. Det er fakta politikerne i bystyret skal ha på bordet. Og viser den en utvikling som virker skadelig på miljø og samfunn – så bør boplikten komme på plass så raskt som mulig. Kommunen må ikke miste sin egenart.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageor gan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

aktuelt

Kommunedirketøren:

Bystyret ønsket bedre utredning om boplikt

Kommunedirektørens innstilling til bystyret i septembermøtet om nei til å gjeninnføre boplikt falt enstemmig til fordel for et utsettelsesforslag fra komite for samfunnsutvikling

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Boplikten ble opphevet i 2014, og senere avvist med én stemmes overvekt da Arbeiderpartiet igjen fremmet forslag om boplikten. Da kommunedirektøren igjen anbefalte nei, sa bystyret denne gangen ja til et forslag som var fremmet av Einar Krafft Myhren, SV i komiteen:

«Arendal bystyre ønsker å få saken tilbake til ny behandling. Til denne behandlingen må det legges fram grunnlagsmateriale som viser utviklingen geografisk fordelt for antall boliger hvor det ikke er noen regis trert bosatt for perioden etter at boplikten ble opphevet. Det bør også gå fram hvor mange som er overtatt ved arv. Dette som et grunnlag for å vurdere den geografiske og saklige avgrensingen.»

Da saken om boplikt ble behandlet av Arendal bystyre i 2014 ble det lagt til grunn at det i Arendal kommune da var om lag 2 000 fritidsboliger, anslagsvis 20 000 boen heter registrert som helårsboliger, herav

ca. 11 100 eneboliger. Tallene var basert på bygningsregistrering i matrikkelen.

Ifølge kommunedirektørens saksutred ning var det utgangen av 2021 registrert i overkant av 22 000 boliger, hvorav ca. 14 400 eneboliger og 1 717 fritidsboliger

i kommunen. Dette er hele det «lokale» grunnlaget administrasjonen bygger anbefalingen på. Kommunedirektørens saksfremlegg sier imidlertid ikke noe om hvordan utviklingen etter at bop likten opphørte har utviklet seg, og hvilke

konsekvenser dette eventuelt hare gitt i de enkle områdene av kommunen. I stedet bruker han statistisk bakgrunnsmateriale for å argumentere mot en gjeninnføring av boplikten. Dette ønsker nå politikerne å få bedre svar på.

Vil ha kraft fra Sørlige Nordsjøen II til Agder Fylkestinget:

Fylkestinget skal i morgen, 26. oktober behandle strategi for kraftforedlende industri på Agder. I den sammen hengen har fylkesutvalget vedtatt å anbefale et tilleggsforslag om at det tilrettelegges for videre satsing på eksisterende kraftforedlende og bærekraftig industri i hele Agder samt at fylkestinget forutsetter at Agder velges som ilandføringssted av kraften fra Sørlige Nordsjø II.

følgende forslag: «Fylkesutvalget ber om at det foreløpige utkastet til Strategi for kraftforedlende industri på Agder sendes tilbake til administrasjonen for omarbeidelse slik at høringsuttalelser blant annet fra det offentlige blir bedre innarbeidet i endelig strategi.

fylkestinget med de to tilleggsforsaalgene.

Regional vekst

Under behandlingen i fylkesutvalget fremmet Mirell Høyer-Berntsen (SV)

Strategien må gjennomarbeides slik at den styrker arbeidet med bærekrafts målene i planleggingen og har en mer helhetlig tilnærming til målsettingene i Regionplan Agder 2030.», men dette for salget falt under voteringen. Strategi for kraftforedlende industri på Agder som tidligere er behandlet i Hovedutvalg for næring, klima og miljø og to ganger tid ligere i fylkesutvalget ble vedtatt oversendt

I fylkeskommunedirektørens oppsum mering vises det til at strategien vil bli et viktig verktøy for regionens arbeid med grønn kraftforedlende industri. Fylkeskommunedirektøren mener videre at Agders største globale fortrinn er vår industrielle kompetanse og overskudd av fornybar regulerbar kraft. Agder har med strategien gode forutsetninger for regional vekst i en verden hvor ny grønn kraftforedling er etterspurt

Historikk

Det var i oktober 2021 representant skapet for Østre Agder interkommunale

politiske råd (IPR) vedtok «å henvende seg til Agder fylkeskommune med sikte på samarbeid om utarbeidelse og gjen nomføring av industrialiseringsstrategi for Østre Agder basert på elektrisk kraft og det grønne skiftet». Bakgrunnen for vedtaket var den pågående etableringen av Morrow Batteries i Arendal.

Etter dialog mellom politiske ledere fra Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, Listerrådet, Region Kristiansand, Østre Agder-samarbeidet IPR og Setesdal regionråd ble det i desember 2021 fremmet ønske om å utforme en slik industriell strategi for hele Agder.

STORE KONSEKVENSER: Kommunedirektøren mener bystyret må si nei til gjeninnføring av boplikten når de får saken til behandling torsdag. Bilde fra Kilsund, som er et att av flere området i kommunen der en rekke helårsboliger er gått over til fritidsbruk med store konsekvenser for den øvrige bosettingen etter at kommunen opphevet boplikten i 2014.

4,9 millioner flypassasjerer i september

Antall passasjerer ved norske flyplasser gikk opp med 59 prosent i september 2022 sammenlignet med september 2021. Sammenlignet med september 2020 økte pas sasjertallet med 186 prosent. Antall passasjerer var 8 prosent lavere sammenlignet med september 2019. (SSB)

298 aksjeselskap gikk konkurs i september

Nye tall fra data- og analyse selskapet Experian viser at 298 aksjeselskaper gikk konkurs i september. Hvilket er 42 prosent mer enn måneden før, og 17 prosent mer enn fjorårets september. I Agder var økningen 20 prosent.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Julie Berg, analytiker i Experian, sier september er en måned det pleier å være mange konkurser.

– Det er ingen stor overraskelse at vi ser en sterk økning sammenlignet med forrige måned, da det er forventet sesongtrend, sier hun.

2162 aksjeselskap konkurs

Totalt for året er det en konkursoppgang på 11 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Totalt er 2 162 aksjeselskap meldt konkurs i år, mens tilsvarende tall for i fjor var på 1 948.

– Selv om konkurstrenden for året er stigende, er det viktig å påpeke at det sammenlignes med fjoråret hvor det var få konkurser. Ser vi på konkursnivået i 2019 og 2020, er antallet konkurser for året relativt lavt. Det er 17 prosent færre konkurser sammenlignet med samme periode i 2020, og 24 prosent færre enn i 2019, sier Julie Berg. Flest konkurser i bygg- og anleggsbransjen Når det ses på konkurser i de ulike bran sjene, er det i bygg- og anleggsbransjen det har vært flest konkurser så langt i år. I løpet av september gikk totalt 79 AS i dette segmentet konkurs. Hvilket er en økning på syv prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

– Dette er ikke overraskende, da det er en bransje som er sterkt påvirket den øko nomiske situasjonen med høyere priser på byggevarer, og derfor også lavere bygge aktivitet. Dette er nok en bransje som er under stort press om dagen, sier Julie Berg.

I segmentet varehandel, har det vært 416 konkurser så langt i år. Hvilket er en stigning på 23 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. I september var det 64 konkurser i denne bransjen. I

overnattings- og serveringsbransjen var det totalt 35 konkurser i forrige måned og 234 så langt i år. For 2022 tilsvarer dette en økning på 23 prosent.

Fylkesvis økning

Det har vært en konkursoppgang i alle landets fylker så langt i år. I Viken er derimot økningen minimal med kun en mer registrert konkurs enn på denne tiden i fjor. I Oslo er et også en svak økning med på seks prosent. Størst økning har det vært i Troms og Finnmark med 33 prosent og Nordland med 32 prosent. I Agder, Vestfold og Telemark og Rogaland har økningen vært på henholdsvis 20, 19 og 18 prosent.

Færre nyetableringer

Tallene fra Experian viser en reduksjon i antall nyregistrerte bedrifter. Sammenlignet med september i fjor er nedgangen på 33 prosent. Når året sees under ett, er nedgangen på 20 prosent.

Fylkene med størst nedgang så langt i år er Innlandet, Viken, Rogaland og Oslo

med henholdsvis 26, 23, 23 og 22 prosent. – At antallet nyregistreringer går ned er forventet med tanke på den økonomiske situasjonen landet er inne i. Det er nok mindre villighet til å ta risiko blant inve storer, i tillegg til at mange nok utsetter denne type planer til situasjonen er noe mer oversiktlig, sier Julie Berg.

Data – viktigere enn noen gang Julie Berg sier usikkerheten i verdens økonomien gjør det viktigere enn noen gang å bruke data for å ta kvalifiserte beslutninger.

– Vi har alle et større ansvar nå. Det er viktig at finansinstitusjoner bedriver ans varlig långivning, og bedriftseiere må ta hensyn til den økonomiske situasjonen med tanke på planlegging. Det er ingen hemmelighet at både privatpersoner og bedrifter står overfor utfordrende økon omiske tider fremover, og det er derfor viktig benytte seg av fakta i form av data for å gode valg, sier hun.

SESONGTREND: – Det er ingen stor overraskelse at vi ser en sterk økning sammenlignet med forrige måned, da det er forventet sesongtrend, sier Julie Berg, analytiker i Experian.

aktuelt

Industrien venter svakt 4. kvartal

Norske industriledere melder om økt produksjon og sysselsetting i industrien i 3. kvartal, men veksten er lavere enn i det foregående kvartalet. Ordretilgangen er redusert og den generelle bedømmelsen av utsiktene for 4. kvartal 2022 er negativ blant majoriteten av virksomhetene. Samtidig meldes det om fortsatt fallende lønn somhet og høy prisvekst på innsatsfaktorer. (SSB)

LOS lanserer varmepumpe med rentefri nedbetaling

Rekordhøye strømpriser fører til at stadig flere vil gjøre energieffektiviserende tiltak for å redusere strømforbruket sitt. En varme pumpe kan gi store besparelser på strømregningen.

– Oppvarming er en av de største kildene til strømforbruk i hjemmet, og derfor viktig å redusere, sier Ingrid Lofnes, leder for innovasjon og forretningsutvikling i strømselskapet LOS.

Hun forteller at varmepumpe er en enkel og effektiv måte å spare strøm på.

– Sammenlignet med en tradisjonell panelovn er varmepumpen mer enn fem ganger så effektiv.

Men selv om en varmepumpe fort blir lønnsom med dagens strømpriser, så er det en stor investering for mange

husholdninger. Derfor vil LOS nå gi kundene mulighet til å kjøpe varme pumpe på rentefri nedbetaling over strømregningen.

– Med denne løsningen ønsker vi å gjøre det mulig for flere å investere i energisparende tiltak som lønner seg, forteller Lofnes.

Hun sier at LOS nå jobber med flere nye produkter og tjenester, som skal gjøre det enklere for kunden.

– Vi er inne i en krevende tid der mange opplever at strømregningen er vanskelig å betale, derfor har vi økt satsingen på produkter og tjenester som skal gjøre det lettere for folk å spare strøm på en smart måte, forteller hun.

Stor økning i antall henvendelser Det er OneCo som skal installere varmepumpene fra LOS. De forteller om en

mangedobling i antallet henvendelser.

– Det er flere år siden folk fikk øynene opp for varmepumpen, men etterspørselen de siste månedene har vært helt ekstrem, sier Torjus Andersen, prosjektleder hos OneCo Elektro.

– Vi setter pris på et slikt samarbeid med LOS, og tror det vil være aktuelt for mange. Når man i tillegg slipper å tenke på henting og montering, så er det et godt tilbud.

Bedre for miljøet

Varmepumper fungerer ved å overføre eksisterende varme i stedet for å generere ny varme. Det gjør at den bruker mindre energi, og er mer miljøvennlig enn andre vanlige oppvarmingsløsninger som panelovner.

– Fremtiden er avhengig av mer miljøven nlige løsninger, og det er et mål for oss at kundene våre skal kunne ta gode valg for

en bærekraftig fremtid. Da er det vår jobb å gjøre det enkelt for dem, sier Lofnes.

Om tjenesten:

Varmepumpetilbudet fra LOS innebærer at kunden får varmepumpen ferdig montert av fagpersoner. Normale monteringskost nader, deler og kabelkanaler er inkludert i prisen, og kunden kan velge å nedbetale rentefritt over tre år. Varmepumpen som tilbys er Mitsubishi Kaiteki 6600, en av markedets mest populære varmepumper. Tjenesten vil i første omgang være tilgjengelig for kunder på Agder, men planen er å utvide også til kunder i andre deler av landet.

Om LOS:

LOS er en av landets ledende strøm leverandører, og leverer strøm og energirelaterte produkter og tjenester til privatkunder over hele Norge. LOS ønsker å gjøre det enkelt for kundene å ta gode valg i en grønn energihverdag.

REDAKSJONEN

VIL REDUSERE: Oppvarming er en av de største kildene til strømforbruk i hjemmet, og derfor viktig å redusere, sier Ingrid Lofnes, leder for innovasjon og forretningsutvikling i strømselskapet LOS.

aktuelt

Flere sørlendinger henter pakke på stasjon

I løpet av sju måneder har sørlendinger hentet nesten 3 500 pakker på Circle K-stasjonene i Agder. Aller mest populært er tilbudet i Flekkefjord. Deretter kommer Circle K på Saltrød.

– Vi er ikke alene om å tilby dette i nærom rådet, men vi tjener på å være tilgjengelige. Vi har lange åpningstider, ligger praktisk til langs veien og har som regel kort ventetid, sier Mattias Høiland, som driver Circle K Flekkefjord.

I perioden januar til juli har Høiland og kollegene hans levert ut 1 027 pakker, noe som plasserer stasjonen på pakketoppen i Agder.

Circle K Saltrød i Arendal leverte ut 738 pakker i samme periode, mens selskapets stasjoner i Livold i Lindesnes, Kvinesdal, Farsund og Brokelandsheia i Gjerstad kommune alle har avhendet mellom 300 og 500 pakker.

Stasjonene på Sørlandet tar imot pakker fra enten DHL eller Helthjem – eller begge to. Circle K Flekkefjord samarbeider med begge logistikkaktørene.

– Pakkepågangen har bare økt og økt, og vi får stadig besøk av folk som ikke har vært inne hos oss før. Det synes jeg er ekstra koselig. Nå gjelder det å stå på mot jul. I fjor kom det så mange juleforsendinger at vi strevde med å få plass i skapene, sier Høiland.

Har behold koronaeffekten På landsbasis har Circle K levert ut nær 275 000 pakker i løpet av årets første sju måneder. Foruten å samarbeide med DHL og Helthjem, er enkelte stasjoner også del av Postens post-i-butikk-konsept.

– Vi fikk et voldsomt oppsving i pakke volumet under nedstengningen av samfunnet. Så har det egentlig bare fortsatt på samme nivå, eller faktisk økt litt. Tydeligvis har pandemien gjort noe med handlevanene til folk, sier Johan Erik Winther, leder for retailsupport i Circle K Norge.

Slipper å kjøre mange mil Han nevner lange åpningstider og god beliggenhet som viktige årsaker til at flere velger å hente pakken sin på stasjon. Mange steder i landet må man kanskje kjøre milevis

for å komme til nærmeste postkontor. Det er ikke bra verken for miljøet eller lomme boka, argumenterer han.

– Samtidig handler dette også om hvordan

stasjonene omstiller seg for nye tider. Før var stasjoner bare et sted du tanket, nå er de møteplasser der du kan handle, kjøpe kaffe og bakverk eller sette deg ned og spise

fersk, nylaget mat. Da er pakkeutlevering og post-i-butikk et logisk neste steg, sier Winther.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

FREMTIDENS STASJON. Nye tider i bransjen gjør pakkeutlevering og post-i-butikk til et logisk neste steg for stasjonene, konstaterer Johan Erik Winther, leder for retailsupport i Circle K Norge.

Foto: Johnny Syversen/josy.no

Ny bok fra Knut Henning Thygesen

Is ommer lanserte Knut Henning Thygesen sin nye roman « Arr » i hjembyen Risør. Forfatteren er en sterkt samfunnsengasjert, spennende og interessant mann som med formidlerglede be hersker forteller kunsten på en mesterlig måte.

I dialog og opplevelser tar han leserne med på en levende kulturell, økonomisk og politisk reise gjennom kystbyens tjuende århundre. Ei bok med mye varme, følelser og refleksjoner.

Henning

Se våre bøker på www.gaveca.no. eller i vårt forlagsutsalg i Havnegata 4, Arendal.

aktuelt

RS 174 «Oscar Tybring V:

Ny toppmoderne redningsskøyte

Den toppmoderne redningsskøyta «Oscar Tybring V» ble tirsdag døpt på Honnørbrygga. – Et eksempel på at vi sammen kan sørge for livs viktig beredskap langs kysten, sier Redningsselskapet.

at nordområdene skal være bedre rustet, sa Emilie Enger Mehl, gudmor og justis minister i sin dåpstale.

– viktig del av sjøsikkerheten Redningsselskapets visjon er at ingen skal drukne, noe som ikke hadde vært mulig uten engasjementet som finnes i lokalsamfunnet og fra de folkevalgte.

i navnet. «Oscar Tybring V» er oppkalt etter legen og forfatteren som i 1891, etter å ha vitnet et dramatisk forlis, tok initiativ til det som i dag er Redningsselskapet.

– Det finnes ikke bedre måte å hedre Tybring på enn med denne fantastiske skøyta, sier Grete Herlofson, gener alsekretær i Redningsselskapet.

fartøy til Redningsselskapet, fra båter i 8 metersklassen til de største havgående skøytene i Fosen klassen. Med lengde på nærmere 25 meter, slepekraft på 23,5 tonn og toppfart tett oppunder 30 knop vil RS «Oscar Tybring V» være en viktig ressurs i det som er et av Norges røffeste havområder. Den nye skøyta bemannes av et mannskap på tre personer.

I strålende høstvær og til gledelige korpstoner ble tirsdag Redningsselskapets nyeste redningsskøyte, «Oscar Tybring V» døpt på Honnørbrygga i Oslo.

Skøyta ble gitt av Regjeringen Solberg, som i 2020 bevilget 15 millioner kroner i ekstra tilskudd fra Justis og beredskaps departementet til Redningsselskapet.

Med stor rekkevidde, topp moderne utstyr for søk og redning og slepekraft nok til de største fiskebåtene, skal Redningsselskapets nye flaggskip sikre den maritime beredskapen fra Vardø.

– Det er hyggelig å vite at den nye red ningsskøyta skal til nettopp Vardø, sånn

– En moderne, stor og ny redningsskøyte er bygget og døpt, og klar til å sendes oppover. Det er helt fantastisk, sier Vardø ordfører Ørjan Jensen strålende fornøyd. I sin tale fortalte han om de tøffe havområdene, om Vardøs stolte fiskeri historie og om hvor viktige blant annet Redningsselskapet er for plassen.

– Kombinert med hurtige værskifter, storm og uvær så er Vardø et sted hvor redningsskøyta er en viktig del av sjøsik kerheten. Vi i Vardø er derfor veldig glad for, og finner det veldig naturlig at det ligger en skøyte i Vardø, sier Jensen.

– En skøyte vi er stolte over Selv om det fortsatt glinser i skrogsida på den nye skøyta, ligger det en lang historie

Under dåpen dro hun frem Tybrings ønske om å gjøre en forskjell for fiskerne, noe også det nye fartøyet skal gjøre. RS «Oscar Tybring V» skal stasjoneres i Vardø, hvor den skal være med på å trygge den maritime næringa som har havområdene i Øst Finnmark som sin arbeidsplass.

– Det at Redningsselskapet nå, med støtte fra Regjeringen, får sendt en topp moderne redningsskøyte for å trygge Finnmark og havområdene rundt er noe vi er veldig stolte over, forteller Herlofson.

Første redningsskøyte som kan seile uten papirkart RS 174 «Oscar Tybring V» er bygget ved Swede Ship Marine AB i Djupvik i Sverige. Verftet har levert et 30 talls

Skøyta er topp moderne utstyrt, og tilpasset til å drive søk og redningsoppdrag i kraftig uvær og iskalde forhold.

Fartøyet er i tillegg Redningsselskapets første som kan seile uten papirkart, etter Sjøfartsdirektoratets krav. Dette fordi skøyta er utstyrt med ECDIS – et elek tronisk kartsystem som også viser eget og andres fartøys posisjoner og bevegelse.

Fakta:

RS 174 «Oscar Tybring V», Fosen klassen: Lengde: 24,7 m.

Bredde: 7 m.

Dybde: 1,45 m.

Topphastighet: 29 knop Slepekraft 23,5 tonn Brannpumpe: 2000 L/min

DøpEr: Emilie Enger Mehl døper Redningsselskapets nyeste skøyte (Foto: RS)

aktuelt

Kikka skomakeri:

Skomaker svenn

-Sko og klær er noe vi blir svært glad i, spesielt når vi har brukt dem lenge og de alltid leverer. Mange kunder reparerer gjerne også flere ganger, forteller Janice Anita Lid, eier av det oppstartede skomakeriet i Østregate.

Rudolf AARli SAlveSen post@arendalstidende.no

Janice er født i Volda hvor hun bodde frem til hun var fem. Siden har hun levd det meste av tiden sin i Arendal med unntak av et par år i Oslo. I år bestemte hun seg endelig for å starte opp sitt eget skomakeri i øvre del av Østregate.

-Jeg var absolutt ikke en gründertype, og som liten ville jeg heller bli lege, så psykolog, deretter frisør og så videre. Da jeg ikke var glad i tanken på så mye skole endret jeg ofte mening. Jeg liker godt å designe, så nå jeg drømmer jo om å lage egne sko og andre produkter

etter hvert, forteller hun videre.

Mor fikk nok -Da jeg forsøkte å finne ut hva jeg hadde lyst til å gjøre i livet gikk jeg til

stadighet rundt og så på sko, og tenkte med meg selv at dette kunne vært gjort annerledes eller på en bedre måte. En dag da jeg og min mor satt på bussen fikk hun omsider nok og sa:

SoMe: Plakaten jeg hadde på vinduene før jeg åpnet.

–Herregud, kan du ikke bare bli skomaker så kan du jo bare gjøre det selv, ler Janice.

At Janice skulle bli entreprenør og

oPPSTART: Janice startet sin nye skomakerforretning i Juli i år.

cAnvAS: Sko som så ut som at de var klare for søpla, så dro jeg av plastikken, og farget canvasen under.

eksportverdi

satser i Arendal

butikkeier var egentlig ganske tilfeldig. Det var meningen at hun skulle gå i to år til på skole i Oslo. Disse planene fort ble snudd på hodet av et nytt familiemedlem, og hun endte tilbake på Sørlandet. Da hun ikke visste helt hva hun skulle gjøre videre kom hun inn på tanken om å starte eget skomakeri, og da tanken var satt i hodet hennes, var det ingen vei tilbake.

Startet uten skilt

Det viktigste når du har et håndverksyrke

er å levere god kvalitet, for leverer du gode jobber kommer folk uansett. Dette har jeg har valgt å fokuserer mest på.

Da jeg skulle starte kastet jeg meg bare uti det, jeg har ikke engang fått opp skiltet mitt enda, ler hun.

Jeg har også fått veldig mye hjelp og støtte fra Grimstad Sko & Kalesjeservice, uten dem hadde jeg nok aldri fått dette til. Det var også her jeg tok svennebrevet mitt.

Responsen til nå har vært god. Andre

aktører har allerede tatt kontakt for å høre om muligheten til å levere sine reparasjoner hit. Det viser jo tillit sier hun.

Miljøbevissthet

Selv om Norge opplever nedgangstider, føler ikke Janice at kundene kommer innom grunnet dårlig økonomi. Hun møter stadig yngre kunder med nye ønsker.

–Nå handler det mer om miljøbevissthet.

Før da jeg tok utdannelsen min, var det gjerne eldre damer som kom innom og som var vandt med å “flikke” skoene sine. Nå kommer det mer og mer unge siden det er blitt så populært med bruktbutikker.

Vintage er også blitt mer populært, og ofte er skoene av god kvalitet, bare med gammelt lim for eksempel. Det hjelper jeg dem gjerne med å reparere. Her fikser vi det meste avslutter hun.

Eksportverdien

FIKSER DET MESTE: Typisk sko du tenker ikke kan fikse, men som Janice mer en gjerne kan reparerer for deg.

FAGBREV: Janice er utdannet ved Grimstad Sko & Kalesjeservice.

NYE FLIKK: Pusser skoene på pussemaskinen. Pusser først bort gammelt lim, så tilpasses de nye flkkene.

Inviterer til utstilling på Arendal Bibliotek

Tidligere i år ble maleriene presentert i kunstboken «Art Anthology IVMadrid edition». Nå henger 25 av maleriene på biblioteket i Arendal.

AinA Ludvigsen post@arendalstidende.no

–Det er hyggelig når maleriene mine blir lagt merke til. Nå som høsten er godt i gang er det fint å kunne invitere til utstilling i Arendal bibliotek, forteller Grimstadmannen Roger Nilsen.

Er selvlært

Utstillingen som befinner seg i bibliotekets andre etasje og består av 25 malerier åpnet dørene 17. oktober og blir hengende frem til 4. november. Roger bruker signaturen ROGNI_R og forteller at han lager sine bilder i nabobyen Grimstad.

–Utstillingen består av et variert utvalg av mine malerier. Jeg har valgt å kalle utstillingen for «Oktoberfest», selv om den er uten «øl og ompa», forteller han.

Grimstadmannen maler mest på akryl på «deep edge lerret» og på papir for innram ming bak glass. Utstillingen gir et inntrykk av kunstnerens bevegelse mellom figurative og ikke figurative malerier.

–Jeg er selvlært, og de fleste av verkene har basis i en grunnleggende idé om en tanke, en følelse eller et minne, forteller maleren.

Blir lagt merke til I tillegg til å være påvirket av Roger selv forteller han at han også henter inspirasjon innenfor andre interesser og sin egen utdan ningsbakgrunn innen musikk, tekniske studier i bygg og anleggsteknikk, samt psykologi og sosiologi. Grimstadmannen har inntil nylig jobbet som offshore arkitekt, herunder konstruksjons og mekaniske prosjekter, men har også arbeidet flere år med vassdragsteknikk og hydrologi for å nevne noe.

–Men en underliggende interesse for kunst og kunstarbeid har imidlertid alltid vært til stede, forteller han.

Kunstboka, «Art Anthology IV Madrid edition», er en samlebok som har som formål å ta pulsen på samtidskunsten. Art Anthology IV presenterer utvalgte arbeider av 118 kunstnere fra hele verden. At Roger ble invitert til å være med i denne viser at bildene hans, til tross for en kort karriere, blir lagt merke til.

Alle bildene i utstillingen kan kjøpes, men det er like hyggelig om folk tar en tur innom bare for å se, avslutter han.

AKTUELL: Grimstadmannen Roger Nilsen er aktuell med utstillingen «Oktoberfest» på Arendal Bibliotek.

Foto: Privat

Svært lav vannkraftproduksjon i 3. kvartal

Steinerskolen med storstilt innsats

Torsdag 20. oktober arrangerte Steinerskolen tradisjonen tro et bredt spekter av aktiviteter til inntekt for årets tv-aksjon som i år gikk til «Leger uten grenser»,

Kari Vigerstøl post@arendalstidende.no

Innsats på sykkel Torsdag morgen, i et nydelig høstvær,kunne

Steinerskolen vinke hele 55 ivrigge elever vel i vei på sykkelløpet som var på henholdsvis 4 og 9 mil. Langs løypa var elevgrupper utstasjonert med plakater, heiarop og frukt og drikke sponset av lokale butikker. Ved målgang vanket både jubel og et varmt måltid hardhausene.

Varierte aktiviteter

Arrangementet er for hele skolen, alle trinnene fra 1 til 10 er sammen om de

ulike aktivitetene som skaper et viktig samhold på skolen. Elevene hoppet tau, det var hinderløype med ball, ringspill og ikke minst den populære bruskasseklatringen.

Bedrifter, venner og familier har vært sponsorer og givergleden var det ingen ting å si på.

Engasjerte elever -Det berører barna at så mange lider og

innsatsen fra elevene er stor. Det er ikke mengden av hva de klarer å prestere som betyr noe, men at alle gjør noe for dem som ikke har det så bra som oss. En innsats for en bedre verden.

De forstår alvoret og det preger dem, sier aksjonsleder og avdelingsleder ved ung domstrinnet på Steinerskolen Hanne Sofie Engebretsen.

Vannkraftproduksjonen var på sitt laveste nivå som er registrert for et 3. kvartal siden 2010. Det samme gjaldt for eksportoverskuddet. (SSB)

Nye arkeologiske funn fra

Onsdag 26. oktober kl.18.00 inviterer Kuben publikum til et spennende arrangement hvor det vises utvalgte funn. Arkeologene Theodor Lothe Brunn og Morten Kutschera fra Fylkeskommunen skal fortelle om undersøkelsene og viser rekonstruksjoner av redskapene. Utstillingen «Livstegn» er åpen under arrangementet.

I arkeologiutstillingen «Livstegn» er det en monter som heter «Nye livstegn». Denne monteren viser gjenstander som nylig har blitt funnet i Agder. Gjenstandene vil bli skiftet fortløpende.

- Vi tilgjengeliggjør arkeologiske funn slik at publikum kan få se hva som rører seg i landsdelen, før gjenstandene sendes inn til landsdelsmuseet. Dette er et samarbeid mellom Agder fylkeskommune, Egdene detektorlag og KUBEN. Gjenstandene som vises i monteren er funnet langs

Lelandsvatnet i Lindesnes kommune og på høyre side langs Nespervatn i Sirdal kommune. De blir vist i monteren fra oktober til desember - sier arkeolog og prosjektleder for utstillingen LIVSTEGN, Marianne Eldorhagen.

I Agder er det flere oppdemte inn landsvann. Mange av disse har hatt lav vannstand de siste årene. Dette har gjort at strender som før lå under vann, har kommet til syne. Steinalderens mennesker bodde og oppholdt seg på slike strender.

Arkeologer fra Agder fylkeskommune har i samarbeid med frivillige gått rundt vannene og lett etter spor fra forhistorien. Gjenstandene i monteren er funnet på denne måten.

- Steinalderfolk har ofte etterlatt seg spor etter produksjon og reparasjon av gjen stander, samt ødelagte redskaper og våpen. Av og til forkastet flintsmeden steinen fordi den ikke ble som ønsket. I monteren Nye livstegn kan du se eksempler på alt dette, sier Eldorhagen.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

REDSKAP FRA AGDER: Onsdag inviterer Kuben til spennende arrangement der arkeologene Theodor Lothe Brunn og Morten Kutschera fra fylkeskommunen som skal fortelle om undersøkelsene og viser rekonstruksjoner av redskaper funnet i Agder.

fra Agder vises på Kuben

Norges

Jonas Kinge Bergland er tilbake med nytt standupshow.

om, men vi er sikre på at han fortsetter å levere smart og treffsikker humor som både engasjerer og får deg til å le, skriver arrangøren i en pressemelding. Datoen er lørdag 5. november og stedet er Store Torungen.

Showet har fått navnet «Dr. Bergland uten grenser» og er legens tredje solo forestilling. Standupshowet skal følge opp debuten «Dr. Bergland og den alternative medisin» og gigantsuksessen «Dr. Bergland bryter taushetsplikten».

– Med et utgangspunkt i bistand er det ingen grenser for hva han kan snakke

– Så det er bare å glede seg. For når Dr. Bergland går på scenen er det heller ingen grenser for hvor bra det kan bli, avslutter de.

SHOW: Jonas Kinge Bergland kommer til Arendal med showet «Dr. Bergland uten grenser».

Foto: Arnt Ove Foss (Stand Up Norge)

LIVSSTIL

Vil du også fly drone?

Moderne droner er lette å fly, men det er mye man skal vite førman tar av. Å vise at man er ute i lovlig ærend, er viktigere enn noensinne.

Det er mye snakk om droner for tiden, både i forbindelse med mulig spionasje og angrep i Ukraina.

– For hobbyflygere er det viktig å ha det formelle i orden, sier Felix Slettevoll (35), som er styreleder i interesseorganisasjonen Droneklubben.

Han bekrefter at mange nå reagerer hvis de ser droner som flyr i nærheten av bygninger eller infrastruktur med en samfunnsfunksjon. Og at politiet er raskt på plass hvis de får inn slike meldinger. Den nye oppmerksomheten rettet mot mistenkelig dronevirksomhet blir flittig debattert i droneflygernes nettfora, for teller Slettevoll.

– Et viktig tips til hobbyflygere er å ha på pilotvest og være godt synlig når man flyr. Ikke minst hvis man er i nærheten av områder med kritisk infrastruktur. Dette gir et signal om at man er der i lovlig ærend, sier han.

Tok helt av For snaut ti år siden kom de første dronene for hobbybruk til salgs i butikkene, og i 2015 tok det ifølge Slettevoll helt av. Han startet med dronebygging og drone som hobby i studietiden, har jobbet i Luftfartstilsynet og er i dag ansatt som operativ leder i Skanska, med ansvar for alt som har med droner og piloter å gjøre i bedriften.

Droneflygerne blir stadig flere her i landet. Fra et par hundre droneflygere for ti år siden var antallet oppe i rundt 10.000 stykker i 2018. I dag er rundt 17.000 private og 2417 organisasjoner registrert som dro neoperatører hos Luftfartstilsynet.

Det er nemlig slik at man må være regis trert som droneoperatør for å ha lov til å fly, og det er et omfattende regelverk man må sette seg inn i før man setter i gang. Den eneste måten å omgå dette på er å ha en liten drone til innendørs bruk.

Lekedroner

Små lekedroner finnes som byggesett, og i Drammen holdt Henning Pedersen (40) og Vegard Sjøvik (38) nylig et kurs for et titalls tenåringer som lærte å bygge og fly

sine egne droner. Disse dronene er så små og lette at folk under 16 år har lov til å fly dem.Sjøvik driver med dronekursene ved siden av jobben som fysikk- og matem atikklærer, mens Pedersen har gjort kurs og dronebygging til et levebrød.

– Jeg startet med droner i 2011 fordi jeg drev med film og ville filme fra lufta. Da var ikke droner tilgjengelig i butikkene, så jeg måtte bygge mine egne, forteller Pedersen.

I årene som fulgte, bygget han stadig nye droner. I samarbeid med studenter ved Universitetet i Oslo laget han en som kunne løfte 60 kilo, noe som da var verdensrekord.

– Så tok det ene det andre, og jeg endte opp med å starte et firma, der vi blant annet tilbyr dronebyggesett, sier Pedersen,

som er en av grunnleggerne av Makekit. Dronene som tenåringene i Drammen bygger, må kodes og programmeres. Mye finjustering som må til før de blir kontrol lerbare i lufta.

– De selvbygde dronene lar seg reparere. Alle komponenter kan byttes, og deler er tilgjengelig. De man kjøper ferdige i butikk derimot, må gjerne kastes hvis de går i bakken, sier Pedersen. Slettevoll i Droneklubben forteller at akkurat det kan være et problem for utålmodige nybegynnere.

Krasjer

– Moderne droner er plug-and-play. De er blitt veldig enkle og kan ofte styres via en app. Problemet er at mange ikke kjenner til sine egne og dronens begrensninger, så de krasjer dronen i trær og andre ting, slik at den detter ned og går i stykker. Det er nærmest umulig å

reparere disse dronene, sier Slettevoll. Han anbefaler sterkt å ta et kurs før man prøver seg på egen hånd, slik at man lærer hvordan en drone virker og oppfører seg. I tillegg er det en rekke formaliteter man må kjenne til. Det er nemlig slik at størrelse og bruksområde bestemmer hvilke regler man skal følge.

– Først og fremst må man tenke gjennom hva man skal med dronen, hva som er formålet. Så kan man se på Luftfartstilsynets sider og finne ut hvor man havner i regelverket. Den nyeste regelverket for dronebruk tar utgangspunkt i størrelse, vekt og hastighet, ikke om det er hobby flyging eller kommersiell flyging. Reglene henger rett og slett sammen med hvor mye skade dronen kan gjøre på eiendom eller mennesker, sier Slettevoll.

MOrten AbrAhAMsen/ ntb

REGLER: Alle dronepiloter må kjenne regelver ket. Viktige faktorer er størrelse, vekt og hastighet på dronen. Pilotvest i refleksfarger er anbefalt.

Foto: Heiko Junge / NTB

Her er proffenes råd

Før man setter i gang, må man ha et sert ifikat, samt sørge for at dronen både er forsikret og registrert. Det er ikke et krav at butikken ordner dette for dronekjøperen.

Nybegynnerdroner

Slettevoll anslår at han selv har mellom 20 og 25 droner i prisklasser fra 3000 til 500.000 kroner. Han har noen tips til hva slags droner som passer for nybegynnere.

– Jeg ville definitivt startet med Mavic

Mini 2 eller Mavic Mini 3, sier han. Mini 2 koster rundt 5000 kroner ny og ligger på mellom 3000 og 4000 brukt. Mini 3 koster mellom 8000 og 10.000 kroner ny.

– Det er fine begynnerdroner for voksne. For barn er det DJI Tello som gjelder, men den er ikke egnet til utebruk.

DJI Tello koster en drøy tusenlapp.

Slettevoll sier at de aller fleste droner er

enkle å fly. – De flyr for det meste av seg selv, men man bør i første omgang finne seg stor fotballbane eller et jorde for å lære styringen. Helst uten stolper i nærheten. Erfaringsmessing kan jeg si at hvis det er en lyktestolpe i nærheten, så vil piloten treffe den.

Droneklubben har drøyt 4000 medle mmer, i tillegg er det 12.300 medlemmer i Facebook-gruppa og 7700 medlemmer

i Dronetorget, en side for kjøp og salg av brukte droner som også er på Facebook. Ifølge Slettevoll kan det være vanskelig å finne ut hva man trenger å sette seg inn i før man flyr av gårde med dronen.

– De fleste spørsmål som kommer inn til Droneklubben via epost går ut på regelverksforståelse og forsikringsspørsmål.

BYGGEKURS: Vegard Sjøvik og Henning Pedersen er droneentusiaster som blant annet har dronebyggerkurs for ungdom. Foto: Morten Abrahamsen / NTB

ENTUSIAST: Felix Slettevoll startet med droner i studietiden, i dag er det jobben hans. Privat har han over 20 forskjellige droner. Foto: Privat

Mening

Aina Ludvigsen - Journalist

Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

Kan vi slutte å trolle nå?

Jeg sier ikke at jeg har rett, men det betyr heller ikke at trollene har det.

AiNA LUdvigseN post@arendalstidende.no

Ifølge eventyrene så sprekker troll i møte med dagslys. De siste årene har det derimot dukket opp en ny type troll. En helt egen gren innenfor trollslekta, som er immune mot strålene fra solen. Når man går de litt nøyere i sømmene så er de tilsynelatende immune mot det meste, så lenge de får spre eder og galle på internett.

Jeg har en stor guilty pleassure og det er kommentarfelt. Jeg elsker å lese mer eller mindre interessante diskusjoner om alt mellom himmel og jord. En god diskusjon er både underholdende og lærerik. Dessverre har fenomenet «inter nettroll», gjort arenaen om til det som nok best kan beskrives som internetts søppeldynge.

Jeg lurer på hva som får et helt vanlig menneske til å tenke at det er greit og spy ut stygge og usaklige kommentarer til

andre personer på internett. Tenker man at det er greit så lenge man kan gjemme seg bak et tastatur? Hadde man turt å si de samme tingene til denne personen midt inne på Rema 1000 en onsdag ettermiddag?

For det er virkelig stygt noe av det som skrives. Velg en hvilken som helst artikkel om for eksempel en influenser og les i kommentarfeltet. Jeg blir faktisk direkte flau over å være menneske. Det er per sonangrep, direkte mobbing og stygg ordbruk tastet inn av vanlige mennesker. Man trenger ikke være enig i alt denne personen sier, gjør og står for, men man trenger heller ikke å skrive rett ut alt man tenker bestandig.

Det verste er at disse kommentarene som oftest postes av mennesker som skriver under fult navn. Ved et raskt tasteklipp kommer man inn på profilen som avslører at personen har barn, kanskje barnebarn og man får opp navn på arbeidsgiver. Til deg som ønsket Sophie Elise Isaksen en lang og smertefull død: Du har døtre på samme alder og jobber innen helse. Tror du barna sine og sjefen din er stolte av

hvordan du oppfører deg på internett?

Jeg ser ofte at trollene gjemmer seg bak begrepet ytringsfrihet. Universitetsavisa skriver at vi etter norsk lov har vi i Norge vid, men ikke ubegrenset, ytringsfrihet. Begrensningene gjelder hatefulle ytringer, trusler og oppfordring til straffbare han dlinger, krenkelse av privatlivets fred, hensynsløs adferd eller sjikane, alvorlig personforfølgelse, samt ærekrenkelser. En plass går faktisk grensa på hvor mye man kan gjemme bak begrepet og man kan faktisk rettsforfølges dersom man trår over grensen.

Selv om vi har ytringsfrihet i Norge – noe jeg så klart er ekstremt glad for at vi har. Denne friheten er helt avgjørende for at et demokrati skal fungere. Når denne derimot blir brukt til å forsvare og rettfer diggjøre å snakke stygt om andre, så mister den hele sin verdi. Da blir den oppskriften på en skremmende kultur vi ikke ønsker å ha i samfunnet vårt.

Med andre ord: Det at vi har ytringsfrihet er dermed ikke det samme som at vi har ytringsrett. Det er faktisk lov å skrolle

videre dersom man ikke har noe kon struktivt å komme med. Og nei, det at en person har stygg nese eller burde vært fjernet fra jordens overflate er forferdelig lite konstruktivt.

Jeg sier på ingen som helst måte at jeg alltid har rett, men jeg ønsker ikke å bli kalt stygg, feit og dum i kommentarfelt av folk som ikke er enige med meg. True story, dette har skjedd flere ganger. Så neste gang du leser noe på Facebook, Instagram eller en annen plattform som du føler for å kommentere. Hver så snill å ikke bli et troll. La oss ta kommentarfeltene tilbake. La oss skape gode diskusjoner hvor vi res pekterer at alle har ulike meninger. Jeg elsker en god diskusjon hvor vi gjennom gode argumenter kan lære og underholde oss selv.

Og helt til slutt - hver så snill – les hele artikkelen før du bestemmer deg for å kommentere. Man får ikke all informas jonen man trenger for å ta et beinhardt standpunkt bare ved å lese overskriften.

Kjør (saklig) debatt!

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageor gan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål.

På bakken i Kyiv

MENING

Den siste uken har nyhetsbildet i både Norge og Verden vært opptatt av droner. Bruk av droner i strid er ikke noe nytt, men har fått fornyet interesse i forbin delse med den russiske invasjonen i Ukraina,russere med en droner og en forkjærlighet for norsk natur og sam funnskritiske installasjoner, og ikke minst russernes bruk av kamikazedroner mot sivil infrastruktur i Ukraina.

Droner har på mange måter blitt et symbol på en endret verdensorden.

Etter å nå ha vært tilbake her i Ukraina, og grenseområdene i Polen, i snart to uker ser jeg hvordan krigens ansikter har endret seg i takt med tiden som har gått, og årstidene. Jeg legger også godt merke til hvordan russerne har endret taktikk etter hvert som Ukrainernes bakkeoffensiv har drevet dem fra skanse til skanse. De fleste av dere har nok fått med dere nyhetene rundt hvordan ukrainerne har frigjort tidligere russisk-okkuperte områder som Kharkiv.

I Lviv så vi dansing og folkemusikk i gatene, og stemningen virket tilnærmet normal. Livet går sin skjeve gang. Det overrasket meg hvor normalt livet fremstår. Men samme kveld snakket jeg med en taxis jåfør som svarte at det nok stort sett er på utsiden. Ukrainerne er slitne og frykter en hard vinter uten strøm og oppvarming.

Samtidig har den ukrainske fremgangen på bakken, og frigjøringen av okkuperte områder gitt påfyll av håp. Samme taxis jåfør, en pensjonert tidligere lærer sa også at det nok var den yngre generasjonen som fryktet vinteren mest. De litt eldre husket kaoset fra 90-tallet, og oppløsningen av Sovjetunionen, da strømløse vintre var regelen og ikke unntaket. Han fortalte meg også at myndighetene har satt i gang en nasjonal kampanje for å sikre ved til vinteren, og at man allerede har begynt å få tilbud om levering, før han la til med et smil at det var nok barnebarnet som fryktet en strømløs vinter mest, ikke fordi hun var redd for å fryse, men fordi hun var redd for å ikke få ladet mobilen.

Jeg husker hvordan stemningen føltes mye mer mørk og dyster i mars. Ukrainerne har hatt mange måneder på å tilvenne seg en ny hverdag der usikkerhet og krig er en del av det man må forholde seg til.

Da jeg denne uken reiste fra Lviv, på den vestlige grensen mot Polen, og mot Kyiv dro jeg rett fra tilfluktsrommet på jern banestasjonen i Lviv for så å løpe rett til tilfluktsrommet på nærmeste hotell da jeg ankom Kyiv. Bare i Kyiv i onsdag ble det skutt ned 10 iranske såkalte kamika zedroner, men det var dessverre ikke alle.

Ukrainerne kaller dem moped-droner da de er drevet frem av en liten 50 hk motor, og høres ut som en moped. Du kan høre dem på lang avstand. Ukrainerne mener de har klart å skyte ned 85 % av dem, noe som ikke akkurat gjør dem til et effektivt

EUs gasskartell

Dagens pressende situasjon med en herjende krig i Europa og en betydelig energikrise, har EU lagt fram sine første planer om å danne et gasskartell for å forsikre EUs innbyggere tilgjengeligheten på nok energi, uten en eksponentiell vekst i prisene.

I 1960 gikk en gruppe relativt fattige men energirike land sammen for å danne OPEC, Organisasjonen av oljeeksporterende land. I dag består organisasjonen av 13 stater, med Iran, Irak, Kuwait, Saudi-Arabia og Venezuela som grunnleggere av gruppen. Oljeprodusentenes kartell har stor innflytelse over prisen på drivstoff over hele verden. Nå, mer enn 60 år senere, planlegger EU å ta sine første skritt om å bli et kjøperkartell for gass. Avgjørelsen kommer som i forbind else med de skyhøye energipriser som driver

den omfattende inflasjonen, går hardt utover forbrukere og bedrifter, og i sin helhet utfor drer den europeiske økonomien. Brussel har derfor utarbeidet planer for rasjonering av gass dersom forsyningene blir får en betydelig belastning i de neste månedene med stadig synkende temperaturer.

I en tid med spenninger i politiske forhold, og den historiske alliansen mellom Frankrike og Tyskland som får føle på situasjonen, er det tvil om hvorvidt de omfattende reformene av vil kunne være levedyktige i det lange løp. I henhold til forslaget fra Europakommisjonen vil EU-land og deres respektive gasselskaper være juridisk pålagt å bruke en sentralisert innkjøpsplattform for å forsøke å sikre minst 15 prosent av gassen de trenger for å møte etterspørselen i 2023.

våpen. Putin er nok skuffet. Ukrainerne sier at kostnadene tilknyttet forsvaret av ukrainske byer har vært 28 mln USD mens den russiske kostnaden til materiellet er estimert til 18 mln USD. I disse estimatene er ikke de omfattende ødeleggelsene de russiske angrepene har medført iregnet.

De siste oppdateringene er at 40 % av Ukrainas kraftforsyning har skader etter den siste ukas rakett- og droneangrep mot sivil infrastruktur, og det er iverksatt strømrasjonering over hele landet. Man må i de mest utsatte områdene forvente å være strømløs i opptil 4 timer om dagen frem til man har fått reparert skadene.

Det vi ser her i Kyiv er at dronene stort sett går rett inn inn til bykjernen og er rettet mot sivile mål tilknyttet strømforsyningen, trafostasjoner og TPP-jordvarmeanlegg. Vi vet også at de har forsøkt å ta ut trafikkknutepunkter men ukrainerne har vært flinke til å skyte dem ned. Dene uken tok en kamikazedrone ut en boligblokk. Russerne forsøkte å slå ut dataserverne til det statlige kraftselskapet, og angrep en trafo i nærheten av Kyiv Sentralbanestasjon, samtidig tok en krysserrakett ut strøm- og vannforsyningen til store deler av byen.

De russiske angrepene den siste uken er rettet mot sivil infrastruktur, de rammer således sivilbefolkningen i Ukraina og har liten eller ingen militær verdi. Angrepene er å regne som brudd på folkeretten, og er krigsforbrytelser.

Oleksii Arestovich er en tidligere etterretningsoffiser, og mye brukt ekspert kommentator i forbindelse med krigen. Han mener at russland kan fortsette disse angrepen i ytterligere 2-3 måneder, og selv om russerne sender om lag 100 kamika zedroner om dagenhar de nå nok av dem på lager til å holde angrepene gående i en måned. I tillegg til å utsette sivilbefolk ningen for lidelser vil det tvinge ukrainerne til å tømme lagrene sine for antiluftskyts. Han er også sikker på at Ukraina snart vil gjennomføre en ny mobilisering: “Den andre vanskelige fasen av krigen har begynt. Vi må mobilisere igjen, både psykologisk, militært og politisk.”

I stedet for å knekke ukrainernes kampvilje har de russiske angrepene på sivilbefolk ningen økt samholdet og kampviljen hos ukrainerne, men samtidig er jeg ikke i tvil om at vi vil se en ny og forsterket flykt ningbølge som et resultat av de russiske angrepene på sivilbefolkningen.

Guri Gabriella HaGen: Fra bi studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Svein Mork DaHl er kjent som politisk aktiv, samfunnsengasjer t og jurist. Han er blant annet leder for Sakkyndig ankenemnd i arendal og har jobbet mesteparten av livet i grenselandet mellom juss, kommunikasjon og politikk.

Mening

Et år med krise og handlekraft

I disse dager er det et år siden Arbeiderpartiet og Senterpartiet overtok regjeringsmakten i Norge. Bakgrunnen var et stortingsvalg der folkets krav var klart: Høyrepartienes politikk for økte forskjeller, privatisering og sen tralisering måtte ta slutt. Norge måtte få en regjering for sosial og geografisk rettferdighet.

Det har Norge fått. Kanskje i større grad enn mange så for seg.

Vi har gitt arbeidsfolk mer makt i arbeidslivet, ved å begrense bruk av midlertidighet og styrke retten til hele stillinger. Vi fører en sterkt omfordelende skattepolitikk, der de med mest må bidra mer. Vi bygger velferden steg for steg med billigere barnehager og SFO, har fjernet mange av høyresidens usosiale kutt og tar

tak i en fastlegekrise som fikk utarte på forrige regjerings vakt.

Sist, men ikke minst: Distriktspolitikken er tilbake. Fergereisene blir billigere eller gratis. Pendlerfradraget og borteboersti pendet øker. Desentralisert utdanning prioriteres. Barnehage og SFO blir gratis i Nord-Troms og Finnmark.

Vi har også for alvor satt fart på arbeidet med å bygge en grønn, fornybar industri, med utbygging av havvind i front. Vårt grønne industriløft legger grunnlaget for framtidige arbeidsplasser og verdier for lokalsamfunn i hele landet.

Listen over innfridde valgløfter og grep for sosiale og geografisk rettferdighet er lang. Den kunne ha vært enda lengre, om det ikke var for de ekstreme rammene rundt regjeringens første år.

Pandemiens ettervirkning var global pris stigning på en rekke varer, mat og drivstoff inkludert. En utfordrende kraftsituasjon i Europa ble akutt med Putins energikrig og angrepet på Ukraina. Resultatet ble skyhøye europeiske strømpriser. Sammen med lite nedbør slo det kraftig ut også på sørnorske priser.

Samlet gjør dette at mange sliter nå. Men der tidligere regjeringer kunne møte kriser med økt oljepengebruk, må denne gjøre det motsatte. Alternativet ville gjøre vondt verre for alle med høye boliglån: å la renten gjøre hele jobben med å få prisene under kontroll.

Det ville være dypt usolidarisk. Det skjer ikke på vår vakt. Vi skal ikke bidra til at renten økes mer enn nødvendig. Også kommuner og bedrifter over hele landet ville rammes om vi tok lett på dette. Trygg økonomisk styring er tvingende nødvendig

i en tid der vi også skal styrke forsvar og beredskap, ta hånd om de ukrainske fly ktningene og håndtere økte utgifter til folketrygden. Derfor har vi lagt fram et stramt budsjett med tøffe prioriteringer, der mye må vente, og der de med mest må bidra mer. Vi står i stormene dette utløser.

Da den nye regjeringen stod på Slottsplassen for et år siden, var det som resultat av folkets krav om et mer rettferdig Norge – sosialt og geografisk. Den veien har vi startet på. Den veien skal vi videre på. Underveis må kriser håndteres. Det er et ansvar en regjering har. Det er et ansvar min regjering tar.

Vi skal lose landet trygt gjennom denne krevende tiden.

Jonas Gahr Støre Statsminister (Ap)

Finnes det ett eneste valgløfte igjen som Sp ikke har brutt?

Jeg lurer oppriktig, og får tilbake meldinger fra stadig flere frustrerte velgere som lurer på det samme: Finnes det et eneste valgløfte igjen som Senterpartiet ikke har brutt?

Sp-Vedum reiste landet rundt før valget, han lo og klaget over høye skatter, for lite veibygging og for mye bompenger. Det første Sp og Ap gjør i regjering er å fjerne alle FrPs seiere som reduserte bompengene, kuttet seks store nasjonale veiprosjekter og økte skattene med 7 mil liarder mer enn kommunistene i Rødt.

Et av prosjektene som er kuttet er ny vei og togbane mellom Voss- Bergen. Dette er kanskje Norges farligste vei, og er ekstremt utsatt for ras, spesielt ved mye nedbør. Før valget fremmet Ap og Sp forslag på Stortinget om at prosjektet skulle gjennom føres «uten opphold». Nå har de skrotet

prosjektet i neste års budsjett, sammen med 5 andre store prosjekter av nasjonal betydning.

Regjeringen bidrar til å gjøre krisen til en katastrofe for bygg-, anleggs- og transportbransjen. Transport, bygg og anleggsbransjen er fra før i knestående pga høyere bensinpriser, strømpriser, råvarepriser, renteutgifter og skatter. Nå vil regjeringen ta fra entreprenørene jobbene også. Mer arbeidsledighet og flere konkurser i distriktene er det siste vi trenger i dagens krisesituasjon.

For å unngå en enda større krise må vi sørge for at prosjektene som er vedtatt, planlagt og prosjektert mens FrP satt i regjering faktisk blir bygget.

Frank Sve, Samferdselspolitisk talsman, FrP

Skamløst fra regjeringen

I forslaget til statsbudsjett for 2023 fjerner regjeringen alle øremerkede midler til norske hospicer og barnehospicer, og kutter all støtte til det planlagte Andreas hus i Kristiansand.

Selv om man nå skal kunne søke om penger til slike formål, er potten hospi cene nå kan søke fra redusert med 28,3 millioner kroner. Likevel påstår altså Senterpartiets Anja Ninasdotter Abusland i et innlegg i Fædrelandsvennen at reg jeringen tar sitt lovpålagte ansvar med å styrke tilbudet til lindrende og palliativ behandling på alvor.

Da FrP støttet et budsjett der man ryddet opp i ordningen med brillestøtte til barn, gikk opposisjonen med AP i spissen helt amok. Nå forsøker de altså å forsvare store kutt i støtten til syke og døende barn og deres familier. Regjeringen kaller det pri oriteringer, vi kaller det skamløst.

Så sent som i juli i år besøkte helsemi nister Ingvild Kjerkol Andreas hus i Kristiansand. Etter besøket sa hun at

regjeringen «ser frem til å høste av de erfa ringene vi etter hvert får fra Andreas Hus. Stedet representerer som sagt noe nytt i landet vårt, og i det ligget det muligheter både til å lære og forstå. Nå er det først og fremst viktig å få åpnet dørene ved Andreas Hus, ønske familiene velkommen og så ta det derfra.»

Fra før har også Stortinget og regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet lovet finansiering til Norges første barnehos pice i en femårig periode. For Andreas hus skulle denne perioden vare til 2024, men bevilgningene kuttes nå helt. Det begynner å ligne svart belte i løftebrudd fra regjeringen.

Nå risikerer Andreas Hus altså å måtte stanse hele prosjektet, etter at det er blitt investert 90 millioner kroner og det er under tre måneder igjen før de første døende barna og deres familier endelig skulle flytte inn. Er det virkelig slik Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil prioritere?

Egne barnehospice har lenge vært

etterspurt i Norge fra familier som sårt trenger støtte og avlastning i en forferdelig krevende livssituasjon. Derfor er det helt uforståelig at regjeringen nå sår tvil rundt fremtiden til barnehospice i Norge.

For Fremskrittspartiet er det aller viktigste at pasienter og pårørende opplever kvalitet og valgfrihet i hel setjenestene. Derfor har vi hele veien støttet arbeidet for egne barnehospice

på barnepalliasjonsfeltet. For mange familier er ikke avansert hjem mesykehus det beste, slik Abusland hevder. Det hele fremstår mest som et forsøk på å bortforklare et av regjeri ngens mest usosiale kutt.

Helsepolitisk talsperson i FrP Bård Hoksrud og Morten Wold

Helse

Lisen Vennesland - Journalist

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også sin egen Instagram-konto: @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Oktober = puppesjekk!

Oktober er måneden hvor vi setter fokus på brystkreft. Dette kan ikke bli snakket om nok og derfor må jeg også i år sette lys på dette temaet. Oktober er måneden hvor dette belyses ekstra med Rosa Sløyfe-aksjonen.

Lisen VennesLand post@arendalstidende.no

Årets tema:

Rosa Sløyfe-aksjonen setter i år fokuset på “tidlig oppdagelse”. Jo tidligere brystkreft oppdages jo bedre behandling kan man gi og prognosene er bedre. 3 991 kvinner og 32 menn fikk brystkreft i Norge i 2021, som er en økning på 568 tilfeller fra 2020. Denne økningen kan skyldes at de brystdiagnostiske sentrene var stengt under pandemien. Brystdiagnostiske senter Norge over holder nå på å hente inn forsinkelsen og vil mest sannsynlig være ajour innen 2022.

Mammografi - oppmøte

I Norge får alle kvinner i alderen 50-69 år innkallelse til mammografi som rutine sjekk. Dette får man annenhvert år. I en artikkel fra NRK i år kan man lese at 1 av 4 kvinner ikke møter opp til mammografi. Hvorfor møter de ikke opp? Mammografi er jo det viktigste tiltaket man kan gjøre for å oppdage brystkreft tidligst mulig. I tillegg til å være flink til å undersøke sine egne bryster jevnlig så klart. Kanskje kan en av

årsakene til at noen velger å ikke møte opp være at man er redd for at undersøkelsen kan være smertefullt eller ubehagelig?

Gjør mammografi vondt?

Men er det egentlig vondt?

Personlig har jeg tatt mammografi tre ganger. Selvom jeg bare er 34 år. Første gangen jeg tok mammografi var det litt ubehagelig, men ikke vondt. For ja, du får jo skvist brystene relativt flate mellom to plater, men that’s it. Jeg syns maskinen som tok bildene var meget fascinerende og de som jobbet på Brystdiagnostisk Senter på Sørlandet Sykehus var veldig flinke. De to andre gangene jeg tok mammografi hadde jeg brystproteser. Derfor kan jeg si til dere som verger dere for å ta mammografi når du har silikon, at dette ikke er noe å grue seg til. Bare husk å gi beskjed om dette på forhånd og det vil bli ekstra hensyntatt. Silikon-innlegget sprekker ikke og, nei det gjorde overhodet ikke vondt.

Ultralyd

Som en ekstra del av undersøkelsen vil man noen ganger også ta ultralyd av brystene. Dette er heller ikke vondt eller ubehagelig på noen måte. Du kan også se på skjermen sammen med legen og bli forklart hva de forskjellige tingene du ser på bildet er. Ganske spennende egentlig.

MR

MR er også noe man kan benytte seg av for å undersøke brystene. Dette har jeg også prøvd. Jeg vet at mange gruer seg til

dette da det er trangt og det er mange høye uvante lyder. Det som skjer er at du legger deg på magen med hodet på en pute med hull i. Nesten slik som på spa, ble jeg fortalt av radiologen. Så skal en pupp i hvert hull på “benken” du ligger på og inn blir du kjørt i “trommelen”. Du får øreklokker så du kan høre radiologen snakke deg gjennom bildene som skal tas og du har også en slags ballong du holder i hånden. Denne klemmer du på om du blir redd. Okay, det er kanskje ikke helt som å være på spa. Men du kan jo hvertfall late som. det er kun en liten ting jeg må klage på (som vanlig) Skulle det være en ting å klage på så må det være valg av bilder og diktet som er skrevet langs hele korridoren der pasientene sitter å venter på sin tur til de forskjellige behandlingsrommene. Dette er altså på Sørlandet Sykehus. Jeg vet ikke hvor lang den korridoren er, men diktet er skrevet i en lang linje langs hele korridoren. Skal jeg ha mulighet til å lese hele må jeg gå veldig langt. Det ville jo vært veldig trist å miste timen sin fordi du er på vers 4 i diktet “Ord over grind” av Halldis Moren Vesaas og du derfor befinner deg så langt ned i korridoren at ingen kan finne deg. Inngangene til behandlingsrommene har store skyvedører som er dekket et stort bilde som tar opp hele skyvedøren. Et av disse bildene er av himmelen selv. Jeg må jo innrømme at jeg var glad jeg fikk rommet som hadde bildet av vann og en tresjekte og ikke av himmelen. For akkurat det å

sitte utenfor selveste himmelporten kan jo ikke være veldig motiverende. Beklager, men noen måtte si det og denne gangen ble det meg.

en oppfordring til deg!

Som sagt så er oktober måneden hvor fokuset rettes ekstra på temaet brystk reft. Men jeg er her for å si til deg at du må huske å sjekke brystene dine i alle de andre månedene også. Det fins en meget bra guide til hvordan du kan gjøre dette selv inne på nettsidene til kreftforeningen.

I skrivende stund sitter jeg å venter på min time til biopsi i morgen. Jeg er sikker på at dette kommer til å gå helt fint og føler meg meget godt ivaretatt. Jeg opplever virkelig å bli tatt seriøst. Så skulle du som leser dette lure på om det egentlig er noen vits i å møte opp til din innkallelse til mam mografi-programmet, eller har du kanskje oppdaget en forandring i et bryst og kvier deg for å sjekke? Vær så snill å ikke kvi deg for å ta en sjekk. Gå til din lege, og er det noe som burde sjekkes videre vil de henvise deg.

Skulle du likevel verge deg for å sjekke eller grue deg til timen din av en eller annen grunn så skal du gladelig få lov til å sende meg en melding på min mobil eller på min Instagram så jeg kan fortelle deg om min fine erfaring med de kontroller jeg har nevnt over, sam min biopsi når den er gjort.

Kontakt info står i boksen på toppen av dette innlegget.

BÅTER

VARM ILANG TID

TOM YRKESUTØVEREN

INTERESSE =NEDERLAND

Stort bildekryssord 43 2022

PLAGG-

STÅENDE DRIKK PLATE VERKSKURKEN

NELLE SKIFTE GIR

VILTER LEKER

PENKO PLATEPRATER ANTA FYLLMATERIALE

TENE

VERDIPAPIR

LET MYRDE PLANTE F.EKS. NORSK PRON. LUFT MASKE

NETGRUS

GEN OMRÅDE-

POSTSKRIPTUM FORFEDRENE

KVINNE FUGLEN

DRIKK DYRET

ARK SVIE KVIN-NENORG. RESPEKTEN ART. TONE ELTER SVENSK SALG RABLE LEGGE SAMMEN BLOMST

MESTERSKAP LAMERKE TIL SMART

BORDATOMENE ENERGIØKONOMISERING

ENDE NØDSIGNAL

SAGN PUSTE

KER

KUMENTERES

SANT

LING

SUGERTELT

TEN

PLASSERING

LENGE IDEST

GAVETYKKE

SKUE-

LIG TILTAK

post@ arendalstidene.no

Arendalstidende

arendalstidende

Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende

finner du på

Annonsehilsen:

har ikke

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

Senterpartiets nominasjonskomite har lagt fram sitt forslag til fylke stingsvalgliste, en delt innstilling med to kandidater til førsteplassen, Oddbjørn Kylland (47) fra Lillesand og Kristin Ljosland (29) fra Froland.

Kylland er i dag gruppeleder for Senterpartiet i fylkestinget og sitter i fylkesutvalget. Ljosland er medlem av fylkestinget og medlem av hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet. Det blir nå opp til nominasjonsmøtet å velge mellom de to kandidatene.

Som andrekandidat er komiteen delt mellom Kristin Ljosland, og Thor Jørgen Tjørhom (60) fra Sirdal. Videre nedover lista foreslår komiteen Margit Dale, (Valle, Marianne Rossevatn, (ungdomskandidat/Hægebostad, Morten Foss, Tvedestrand.

Avtalen»

Eneste kandidat fra Arendal er Birthe Engesland på 12 plass-. Partiets lokallag har i to omganger gitt innspill til nominasjonskomi teen, og endelig nominasjon skjer 5. november.

stor satsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Været

klarte ikke å bli

på fylkestingslisten og sender forslag

to

nominasjonsliste 5. november, Oddbjørn Kylland fra Lillesand

Kristin Ljosland fra Froland.