Arendals Tidende - Uke 44 - Nr 44

tid å snakke sant

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

tbj@tvende.no

Annonseproduksjon Torbjørn

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Sist uke var næringsminister Jan Christian Vestre i flere debatter på blant annet NRK for å forsvare regjeringens såkalte strømpakke til næringslivet. Da fortalte han det norske folk at antall konkurser var gått ned. «Vi ser nå færre konkurser» sa han på sitt sedvanlige inn- og utpust. Men allerede morgenen etter sendte Statistisk Sentralbyrå ut følgende melding:

«3. kvartal i år vart det opna 835 konkursar. Dette er ein auke på 26,5 prosent samanlikna med same perioden i fjor. Målt i absolutte tal var auken på 175 konkursar.»

For at Vestre skal få en viss sannhetsgehalt i uttalelsen om færre konkurser, må det sam menliknes med tall flere år tilbake. Det er vel egentlig ikke så underlig at folk i det store og det hele har en stadig svakere tillit til våre toppolitikere.

Det er fullt ut forståelig at regjeringen i dagens vanskelige situasjon klamrer seg til ethvert halmstrå som kan gi skinn av en vellykket politikk midt i elendigheten. Men å fortelle direkte usannheter må de slutte med. Det er selvfølgelig feil å generalisere slik opptreden til å omfatte hele bøtteballetten i regjeringen, der sitter flere flotte statsråder – men særlig bør herrene Vestre og Trygve Slagsvold Vedum tenke seg om to ganger når de snakker for å beholde troverdigheten.

Her på Agder lever vi i et av områdene i Norge med mange konkurser, permitteringer og virksomheter som sliter voldsomt. Dette på grunn av en villet politikk, som stort sett av skapt av politikere som har gitt fra seg den statlige styringen over norsk energi produksjon. Dette uten å sikre tilstrekkelig kraft til innenlandsk bruk.

I dagens avis viser NAV-lederen for Agder til at ledigheten i fylket nå øker for tredje måned på rad. Når vi ført er inne på tvil somme sannheter, er det også grunn til å stusse over andre uttalelser fra nærings ministeren om at norsk næringsliv «går så det griner.» For å underbygge dette vises det til at sysselsettingen er så høy at det gir press i arbeidsmarkedet, og med omsetnings rekorder i både fastlandsvirksomheter og ikke minst eksportvirksomheten. Men poli tikerne forteller ikke at det er stagnasjon og tilbakegang i volumet fra fastlandsnæringen utenom oljerelatert virksomhet og at det er nettopp den voldsomme prisøkningen på energi som skaper den historiske store veksten i eksport.

De fleste av oss har fått med seg at landet etter at koronapandemien brant ut kom inn i en positiv og fin vekstperiode – men de fleste av oss – utenom næringsministeren – ser de mørke skyene som nå begynner å virke inn. Både på arbeidsmarkedet som ifølge SSB har stagnert og kanskje er i til bakegang, og den dyrtiden vi lever i som må truer både bedrifter og husholdninger. Og for riktig å skremme folk viser Vestre til at om man nå ikke lykkes i å kjøle ned en, etter hans mening opphetet norsk økonomi – må rentene opp vesentlig.

Det kan vel tenkes at den nedkjølingen har politikerne greid selv. Det kan vel de fleste av oss finne ut av ved å se på utviklingen av vår egen kjøpekraft – vi som ikke sitter reg jering med millionlønninger og all verdens privilegier.

Men det er kanskje ikke «vanlige folks tur» riktig ennå?

Annonseselger

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens

Norsk

Fastprisavtale:

«All-inclusive» populært når tidene er usikre

Reiselivet melder om at salget av pakkereiser med alt inkludert øker med nesten 50 prosent. – Mer presset privatøkonomi gjør at flere ønsker en «fastprisavtale» på ferien, sier Hans Christian Birkeland i rest plass.no.

Matvareprisene har steget med 12 prosent på ett år. Styringsrenten bikker sann synligvis 3 prosent i løpet av vinteren. Spotprisen på strøm kan mangedoble seg de nærmeste månedene.

Dette gir et klart og tydelig utslag når Kari og Ola planlegger neste utenlandstur. De vil ha et oversiktlig feriebudsjett og bedre kontroll på utgiftene.

Tusenlappene flyr

– Mange vil fremdeles ut og reise, både i vinter og til sommeren, men tidene er usikre. Tusenlappene flyr når mat og drikke skal kjøpes til både store og små. Stadig flere søker forutsigbarhet, og hva er vel mer forutsigelig enn fastpris? Vi ser en stor økning i «all-in clusive» nå, forteller Birkeland.

Ifølge en restplass.no-analyse av norske feriebestillinger, øker antall «all-inclu sive»-reiser med 49 prosent. Mer enn hver femte ferietur som bestilles nå, er med mat og drikke inkludert.

– Gjennom vinteren er det Egypt og Gran Canaria som er de mest populære reisemålene for de som vil ha alt inkludert. Til sommeren peker trenden mot Kreta, Tyrkia, Rhodos og Mallorca, sier Birkeland.

Har oppgradert buffeten

De siste månedene har turoperatørene giret opp satsingen på turer med mat og drikke inkludert. Utvalget av hoteller med mat og drikke inkludert øker i mange ferieland.

– I høst har vi sett en tydelig vekst i etterspørselen etter hoteller som tilbyr «all-inclusive», sier Nora Aspengren, kommunikasjonssjef i TUI, som er størst i Norge på denne typen reiser.

Hun forteller at «all-inclusive» er noe helt annet nå enn det var før i tiden. – Noen forbinder nok fremdeles dette

med kjip buffetmat og dårlig drikke, men i dag får du «all-inclusive»-tilbud som har absolutt alt – og av ypperste kvalitet. Nå er buffet-tilbudet som regel veldig bredt, allergivennlig og skreddersydd våre nordiske matvaner, og flere av hotellene våre har både barnebuffet, fri iskrembar og à la carte-restauranter som del av pakken, sier hun.

Aspengren påpeker at «all-inclusive» både er økonomisk forutsigbart og svært praktisk, særlig for barnefamilier.

– Personlig synes jeg det er veldig behagelig å ha alt inkludert i pakken. Da er alt er tilgjengelig hele tiden, og vi slipper å måtte planlegge hvor vi skal spise alle måltider hver dag. Vi går selvfølgelig ut på lokale restauranter også, men vi slipper å stresse med det, sier hun.

Penger å spare – men ikke vent for lenge Birkeland forteller at prisene på ferieturer beveger seg både opp og ned, og at særlig de som begynner planleggingen tidlig kan gjøre et godt kjøp.

– Inne på restplass.no ser vi at prisene

fluktuerer, særlig på neste års sommer ferie. Her er det penger å spare dersom du følger med på prisene på de forskjellige reisemålene, og særlig dersom du er litt

fleksibel. Samtidig bør du ikke vente for lenge med å bestille på de mest populære «all-inclusive»-hotellene. De begynner å fylle seg opp nå, sier han.

Lite vekst i utgiftene til forskning og utvikling

Foreløpige tall for norske FoU-utgifter i 2021 viser at næringslivet og universitets- og høgskolesek toren hadde tilnærmet nullvekst fra 2020, mens instituttsektoren hadde en realvekst på 5 prosent. FoU-andelen av BNP var for første gang siden 2015 under 2 prosent. (SSB)

Så mye mer enn et eiendomskjøp

Mens dronene flyr tett i oppmerk somheten vår har regjeringen handlet skog, vann og jord for vår alles sikkerhet. Det handler om beredskap for all framtid.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

I forrige uke ble det klart at regjeringen kjøper Meraker Brug for 2,6 milliarder kroner. Eiendommen er på 1,2 millioner mål. Mer enn dobbelt så stort som Oslo.

90% av hele Meråker kommune og store områder i Malvik, Stjørdal og Steinkjer. Regjeringen har sikret at et stort stykke Norge med vannkraft, skog og jordbruksarealer forblir norsk.

Eierskap er beredskap Samtidig som regjeringen la fram gladny heten på onsdag var det likevel enkelte som klaget. Både Høyre og FrP var raskt ute og mente det var «galskap» og «spesielt» at regjeringen ikke lot utenlandske aktører få kjøpe eiendommen. Reaksjonen var ikke overraskende. Det føyer seg inn i det som begynner å bli en trist tradisjon fra Høyre og FrP når det diskuteres nasjonalt eierskap. For to år siden sa daværende parlamenta riske leder Trond Helleland at skogen «blir i Trøndelag, den blir der den er».

En slik holdning til nasjonalt eierskap kan i beste fall kalles naiv. For det er ingen tvil om at det betyr noe å ha eiendoms retten over store norske landområder. I en tid hvor vi skjerper beredskapen på alle

Boken «Ett liv»:

andre områder ville det vært uklokt å la 1,2 millioner mål norsk jord med vann kraftverk og alt som hører med havne på utenlandske hender.

Stor Kinesisk interesse

Senterpartiet har alltid ment at det er svært uklokt å tillate at norske naturres surser selges ut av landet for all fremtid. Vi vet at kinesere står i kø for å få tilgang til markedet og sikre seg naturressurser.

Kina har i flere år kjøpt opp store mengder matjord og skogressurser rundt om i verden, og Norge er intet unntak. Her har kinesere forsøkt å sikre seg skogres surser, blant annet i Stange kommune, men foreløpig ikke lyktes.

De som derimot har lyktes er et tysk inves teringsfond som fikk Erna Solberg og Sylvi Listhaugs velsignelse til å kjøpe en stor skogeiendom i Nord Trøndelag i 2020.

I det øyeblikket eierskapet ligger i aksjer kontrollert av et utenlandsk fond er det mye vanskeligere å vite hvilke interesser som egentlig styrer eiendommen. Dagens sikkerhetspolitiske situasjon og presset på energiforsyningen vår viser tydelig at det betyr noe hvem som har eiendomsretten over Meraker Brug som blant annet har vannkraftverk på eiendommen.

Et kjøp for framtiden Når vi i Senterpartiet og Arbeiderpartiet sørger for at du, jeg og den norske stat blir eier av 1,2 millioner mål med norske naturressurer er det mer enn en inves tering. Det er beredskap. Eierskap betyr makt og kontroll, og vi har nå sikret norsk

kontroll over eiendommen framfor utenlandske interesser. Det er dette vi i Senterpartiet mener når vi snakker om nasjonal kontroll og beredskap i hele Norge.

Det hjelper lite å eie 1% av alle verdens aksjer om vi samtidig har solgt 90% av en norsk kommune til utlandet. Et folk som er leilendinger i sitt eget land har liten nytte av milliarder på bok. Derfor er jeg glad vi

har ofret noen aksjepapirer til fordel for furulegger og norske fossefall.

Senterpartiet mener det norske folk skal styre utviklingen i Norge. Norsk eierskap til våre felles naturressurser er avgjørende for å være herre i eget hus også i framtida.

Else Marie Rødby, justispolitisk talsperson for Senterpartiet

Hyggelig svar fra Kongeparet

I går lanserte Svein Holberg sin bok «Ett liv», om datteren Benedicte i Festiviteten på Arendal gamle rådhus. Da fikk forsamlingen høre Kongeparets svar på brevet og boken hun sendte dem for et par uker siden.

Holbergs bok «Ett liv» fikk en særdeles god mottakelse under den lokale lanseringen i Arendal, der forfatteren både leste fra og fortalte om boken og den lange veien han og familien her gått for å hjelpe datteren til et godt liv. Senere denne måneden arrangeres det flere presentasjoner og foredrag forskjellige steder i landet. For dette er en bok som går atskillig bredere enn en fortelling om datteren og hennes utfordringer alene.

«Kjære Benedicte DD.MM. Kongen og Dronningen har bedt meg om å takke for hyggelig hilsen og for eksemplaret av boken Ett liv som du har vært så vennlig å sende Kongeparet. Med hilsen Heidi Thingelstad»

Det er på en måte min stemme ut i debatten om det sorteringssamfunnet vi nå er på full fart inn i, sier Holberg til Arendals Tidende.

Forfatteren som har vært både sjømannsprest og prest ved flere kirkesogn

her i landet, sist som sogneprest på Hisøy, skriver om sin endeløse kamp mot systemet og Benedictes rettigheter, verdighet og muligheter. Om en mor og fars dype sorg og fortvilelse for at det kjæreste man har ikke blir behandlet med samme respekt og verdi som andre mennesker. Boken forteller dermed en kamp for et lite menneske – som det er mange av blant oss – som med dagens lovgiving kvalifiser til «ikke å ha livets rett».

Med denne boken ønsker jeg på mange måter å vise hvor feil kurs vi er på, også om alt det positive, gleden som hører hjemme i en slik helhetlig historie jeg forteller, og som vi hører lite eller ikke noe om i debatten, sier Holberg.

SVARET: Svein Holmberg med svarbrevet fra Slottet etter at datteren sendte brev til Kongeparet med boken om seg selv, skrevet av faren.

Stor økning i tallet på konkurser

Rosa sløyfe-aksjonen med puppeprofil på datingapp

I oktober startet Brystkreftforeningen og Kreftforeningen sin velkjente Rosa sløyfe-aksjon. I datingappen happn er dette synlig som en profil der brukerne blant annet blir oppfordret til å bli kjent med puppene sine.

Merkevare- og kommunikasjonssjef i happn. Den franske datingappen fant tonen med PR-operatørene i mai, og har siden jobbet med å gjøre happn til førstevalget for nordmenn i den digitale datingverden. Dette er det første samar beidet happn inngår med en organisasjon i Norge. Seniorrådgiver, Jennifer Bråthen er fornøyd med uttaket.

Hvert år fokuserer Rosa sløyfe-aks jonen på et informasjonstema som skal løfte en viktig problemstilling innenfor bryst k reftområdet og bidra til å øke kunnskapen om brystkreft. I år er det tidlig oppdagelse av brystkreft som er tema, og for å treffe en ung målgruppe inngikk.

Brystkreftforeningen og Kreftforeningen et samarbeide med datingappen happn.

- Vi i Rosa sløyfe-aksjonen er veldig takknemlige for at happn engasjerer seg i brystkreftsaken ved å gi oss en gratis mulighet til å nå ut til enda flere kvinner gjennom deres kanal. Tidlig oppdagelse redder liv, og det er viktig for kvinner i alle aldre å bli kjent med egne bryst, sier Kathrine Barli, Kommunikasjonsansvarlig i Rosa sløyfe.

Samarbeidet mellom happn og forenin gene er synlig som en profil med illustrasjon av et par pupper brukerne kan Crushe med. I profilen blir kvinner oppfordret til å bli kjent med puppene sine og gitt informasjon om hvordan de utfører puppesjekken. Menn blir oppfor dret til å minne kvinner om å bli kjent med puppene sine. De får i tillegg infor masjon om at brystkreft også kan ramme dem. Brukerne i appen får via profilen muligheten til å støtte aksjonen ved å blant annet kjøpe årets sløyfe.

- Det er viktig for oss at vi kan bidra med å spre viktig informasjon og øke kunnskapen om brystkreft til nærmere 1 million norske brukere. Informasjonen vi deler kan redde liv, og bidragene som kommer inn går til livsviktig forsk ning. Vi er en kommersiell aktør som gjerne vil ta en del av dette samfunn sansvaret, sier Ludivine Cherif-Cheikh,

- Appen er først og fremst et nyttig og populært verktøy for single, men det er fint å se at plattformen blir brukt til å spre nyttig informasjon og kunnskap. Jeg tror vi med denne kampanjen også klarer å formidle et alvorlig tema med glimt i øyet og uten å skape frykt, sier Bråthen.

Rosa sløyfe-aksjonen er en internasjonal folkebevegelse med opphav i USA. Målet med Rosa sløyfe-aksjonen er å vise soli daritet med brystkreftrammede, spre informasjon og øke kunnskapen om bryst k reft samt å støtte brystkreftforsk ning. Inntektene fra aksjonen går til forskning på brystkreft slik at flere kan overleve og at flere får best mulig livs kvalitet etter brystkreftbehandling.

Rosa sløyfe-aksjonen ble arrangert i Norge første gang i 1999, og har bidratt med over 370 millioner kroner til brystkreftsaken.

Om happn happn er en av de mest nedlastede datingappene i verden. happn ble grunnlagt i Paris i 2014, og har et syn på kjærlighet som er like auten tisk som i virkeligheten. Appens teknologi gir skjebnen en hjelpende hånd ved å la single som har krysset veier finne hverandre på appen. Appen har over 126 millioner reg istrerte brukere over hele verden. Den er særlig populær i Vest-Europa, SørAmerika (Argentina og Brasil), men også i Tyrkia og India. I Norge har appen 875.000 registrerte brukere.

aktuelt

millioner takk til giverne etter årets TV-aksjon!

TV-aksjonen samlet inn over 266 millioner kroner til Leger Uten Grensers livreddende arbeid i glemte kriser. Agder kom på andre plass av fylkene med 17.6 millioner kroner. Det utgjør kr. 56,60 pr. inn bygger. Landsgjennomsnittet er kr. 49,07.

-Vi er svært takknemlige for alle som har bidratt, sier fylkesaksjonsleder Anita Mørland.

-I en tid da økonomien er presset både for private husholdninger og næringslivet, er det fantastisk å se at bidragene strømmet inn fra alle kanter. Jeg er glad og rørt over å se hvordan vi alle mobiliserer hvert eneste år for å gjøre verden til et litt bedre sted, sier hun.

Bøssebærerne

Til tross for digitale betalingsmåter

viser det seg at bøssebærerne er viktige. Uten de frivillige bøssebærerne mister TV-aksjonen sitt særpreg, mener lederne for årets aksjon på Agder.

I en tid der isolasjon har vært mer framtre dende enn samhørighet og samhandling, ser vi at nettopp det å gjøre noe sammen handler om vennlighet, raushet og engasjement.

Den viktige søndagsturen Selv om høydepunktet med innsamlingen sist søndag er passert, sender mange

fortsatt penger til Leger Uten Grenser. Til sammen er det nå samlet inn kr. 266 211 650,- og tallet fortsetter å stige.

Generalsekretær Lindis Hurum i Leger Uten Grenser retter en hjertens takk til alle som har gått denne livsviktige søndags turen til støtte for å redde liv og rette oppmerksomheten mot noen av verdens glemte kriser.

-Vi vil rette en spesiell takk til alle i Agder som har bidratt. Tusen takk!

Foto: TV-aksjonen

aktuelt

Økning i ledigheten for Agder

Fredag 28. oktober var 4 616 personer registrert som a rbeidssøkere hos NAV Agder.

– Det er 126 flere enn forrige måned, samtidig er det nå 59 flere registrerte per mitterte enn i september, sier direktør i NAV Agder, Øyvind Vedal.

2 618 personer er registrert som helt ledige hos NAV i Agder. Det utgjør 1,7 prosent av arbeidsstyrken. I Norge er 1,6 prosent av den samlede arbeidsstyrken helt ledige.

Antall helt ledige i Agder har økt med 88 personer siste måned. Bruttoledigheten, som er summen av helt ledige og arbe idssøkere på tiltak, var på 3 414 personer, eller 2,2 prosent av arbeidsstyrken i Agder.

Bruttoledigheten i Norge er på 1,9 prosent. 1 202 personer er nå registrert som delvis ledige arbeidssøkere, dette er 27 flere enn forrige måned.

Totalt var dermed 4 616 personer, eller 3 prosent av arbeidsstyrken, registrert som arbeidssøkere hos NAV Agder. 179 av de helt ledige er permitterte, og det samme gjelder 95 av de delvis ledige. Til sammen er 274 personer permittert. Dette utgjør 0,2 prosent av arbeidsstyrken og er en

økning på 59 personer fra september. - For tredje måned på rad ser vi økning i ledigheten for Agder. Siden bunnpunktet i juli har antall arbeidssøkere i Agder økt med 574 personer.

Antall permitterte har økt med 112 personer i samme periode. Utlyste stillinger har i høst ligget på nivå med fjoråret, så det er fortsatt høy etter spørsel etter arbeidskraft i Agder, sier Øyvind Vedal.

aktuelt

Etter mer enn 30 års planlegging:

Da er ny vei på gang

Omsider har maskinene rykket ut og gått til angrep på traseen for ny industrivei mellom Fv 410 ved Neskilen til Arendal havn utenom Eydehavn sentrum. Det har tatt sin tid, veien har vært ønsket og planlagt helt fra tiden før Moland ble en del av Arendal kommune i 1992.

legge industriveien utenom tettstedet. Til dels kommunal uvilje i perioder, vrient terreng, strid om veitraseen og forskjel lige løsninger – og ikke minst, penger.

Den lille veistubben på få kilometer har vært både inn og gått ut av Nasjonal Transportplan mens årene har gått.

baken. Veianlegget er oppgradert til fylkesvei sammen har kommunen og fylkeskommunen gått inn med 70 millioner kroner får å få realisert den gjenstridige veiutbyggingen.

terrenget over Hotellheia ser plutselig ganske annerledes ut enn på Sam Eydes tid. Nå er også området ved Eydehavn gamle skole og Breivikkrysset endret til det ugjenkjennelige.

Det har vært et konglomerat av prob lemer og utfordringer i arbeidet med å

Først da Eydehavn ble bygget ut som regionhavn og den rivende utviklingen som havna har skapt i aktivitet og virk somhet, ble det litt mer fart i sakene. Og da Morrow Batteries valgte seg Arendal for sin etablering fikk politikerne både lokalt og i fylkeskommunen fart på

Allerede tidlig i september rykket mannskaper med motorsager inn for å hugge skogen på den kommende veitraseen, nå her tunge anleggsmaskiner rykket inn og skuddalvene smeller med store drønn for å komme fram der veien skal gå. Med detter er nå også «Eydehavns 1000 års sted» med det tidligere vannbassenget sprengt til himmels, og

Når vi skriver oktober 2023 skal etter planen den nye veien være ferdig – og da er det klart for neste etappe fram til Longum og nye E18, ny bru over Neskilen og derifra videre til Heftingsdalen. Denne traseen er under full planlegging og den reguleringsplan kan trolig komme allerede før hjul eller først på nyåret.

NitriDeN-tOMtA: Slik ser det nå ut fra den tidligere Nitriden-tomta, Eydehavns 1000 års sted er blåst bort sammen med hele heia der vannbassenget lå, der veien skal videre mot Breivikkysset.

Uføretrygdede sakker akterut

Flere uføretrygdede faller under lavinntektsgrensen, og henger etter i den generelle inntektsutviklingen. Samtidig øker andelen uføretrygdede med høy boutgiftsbelastning, og flere mangler materielle og sosiale goder. (SSB)

En kvinne hadde jobbet som lærervikar i mer enn tre år og krevde fast jobb i Nord-Fron kommune. Nå har Høyesterett avgjort at dette ikke gir grunnlag for fast ansettelse.

REDAKSJONEN

Ifølge arbeidsmiljøloven § 14-9 har arbeidst akere som har vært midlertidig ansatt i mer enn tre år for å utføre arbeide for andre, rett til fast stilling. Spørsmålet

i saken er om denne regelen også gjelder for lærervikarer som ikke har godkjent lærerutdanning.

Høyesterett konkluderer med at retten til fast stilling ikke gjelder ved midlertidige ansettelser med hjemmel i opplærings loven. Ifølge forarbeidene til loven har lovgiveren, av hensyn til kvaliteten på undervisningen, valgt å reservere faste stillinger for formelt kvalifiserte lærere.

Denne ordningen er ikke i strid med

et EU-direktiv om midlertidige anset telser, og EØS-retten tilsier ikke en annen løsning enn det som følger av intern rettslige kilder.

Dommen avklarer at midlertidig anset telse etter opplæringsloven § 10-6 ikke gir rett til fast ansettelse etter arbeid smiljøloven § 14-9.

HOTELLHEIA:

BREIVIKKRYSSET: Slik seg det for tiden ut i krysset ved Breivik, like bak Eydehavn gamle skole.

KULTUR

Send inn dine

Inviterer til ny hovedscenedag

Canal Street inviterer til en ny hoved scenedag med en spennende line-up med 4 unge artister!

- Dette er en videreføring av den hiphop scenen vi har hatt først på Bankgården scene og de to siste årene i Store Torungen på Kulturhuset – nå sist sommer med Simen Steinklev og KAMELEN for et fullstendig utsolgt hus! Vi tar nå skrittet ut på Sam Eydes plass og stor utescene! Dette blir fantastisk, skriver Mads Aronsen

i en pressemelding.

BEATHOVEN:

Den maskerte trioen i Beathoven har opp gjennom årene høstet over 60 millioner streams. Det var derimot ikke før i 2022 de virkelig fikk sitt store gjennombrudd. I løpet av kalenderåret står gutta allerede med tre singler på førsteplass i Norge, blant annet SØR-AFRIKA som lå på 1. plass i to måneder gjennom sommeren. Dette har ført til at trioen har erfaring med å spille foran 30 000 tusen mennesker på både VG-lista og Norway cup, men har også på kort tid blitt en populær act på diverse scener rundt om i Norge. Gjengen kan love høy energi, allsang og moshing.

I oktober ble det suksessfulle året kronet med nominasjon til “Årets gjennom brudd” på P3-Gull under livesending på P3aksjonen i Trondheim. Dette virker kun bare å være starten på en av Norges kanskje heteste og mest spennende acts. Guttene avslutter året med to større konserter på Union Scene i Drammen og Parkbiografen i Skien. Her loves det allerede store over raskelser og et voldsomt show.

CAPOW X 2G: Capow x 2G består av 12 og 14 år gamle Bruno Capodistrias (Capow) og Imanuel Kimani (2G) fra Kløfta og Oslo. Capow har tidligere sluppet 3 singler men foku serer nå utelukkende på samarbeidet med

2G. Guttene er foreløpig bare 12 og 14 år gamle og har en lang karriere foran seg... Låten «31. etasje» ble sluppet tidlig i 2022, og er brukt i over 5 000 unike videoer på TikTok og har gjort dem godt kjent på sosiale medier. Den handler egentlig om at de ofte sniker seg inn på Plaza Hotell og tar glassheisen til topps for å se på utsikten. Låta gikk rett inn på Spotify Top 10 lista, og fikk gullstatus bare noen uker seinere! Den har også allerede mange millioner streams, og gutta har fått massiv oppmerksomhet på Tik Tok.

SIMEN STEINKLEV: Simen Steinklev er i vinden med albumet «FØRST SKAL VI LEVE» etter låta

SIMEN STEINKLEV: Simen Steinklev er i vinden med albumet «FØRST SKAL VI LEVE».

BEATHOVEN: Den maskerte trioen i Beathoven har opp gjennom årene høstet over 60 millioner streams.

Økt familieinnvandring

hovedscenedag med fire unge artister

«Hilsen vi som skulle

Torungen

2023

før!

å

satt

LOKANDER: Lokander vant Canal Streets talentscene Understreet

Han sier selv: Lokander

høy

sjarm

70-tallet og med bandet sitt

bekymringsfri

å ta deg med til varmere

han nå klar

LOKANDER: Lokander vant Canal

talentscene Understreet

Pandemi er bra

Vi har spurt og fant fort ut at Ask Carol, med sine to beskjedne band medlemmer, produserer og leverer musikk for fem. Her snakker vi nydelig og variert musikk, av høyt faglig nivå. Alt produsert fra en liten bygd i retning “Flåklypa-land” også kjent som fjellbygda Auma.

AARli SAlveSen

Det siste året har det vært fint lite andre mennesker å møte for de to musikerne Ask og Karoline. Med mindre du ser bort ifra kuene på nabogården så klart.

Full rauting (jubel)

Kanskje er kuer også undervurderte supportere, for det har vært et pro duktivt år for Ask Carol. Nylig kom bandet også ut med sitt nye album “AC I: Control You”, og søker du dem opp

på Tik-Tok finner du flere videoer av dem spillende i dalen og foran dyra på nabogården, med stort hell. Videoene gikk viralt for millioner.

Skapte stemning

Da bandmedlemmene omsider ankom Munkehaugen forrige fredag, ble det også fortalt at bandet først møtte hverandre på Sørlandet, nærmere Agder Folkehøgskole.

- Vi studerte begge rytmisk jazz i Søgne, hvor vi drev med gitar den gangen. Vi har siden gjort mye fors kjellige ting, men også gått rundt med et sterkt ønsket om å starte vårt eget band. Vi måtte bare bli tøffe nok, forteller Karoline.

Hva må egentlig til for å tørre satse? -Oi, det er et godt spørsmål, men man må nok kanskje være desperat nok, altså at alt annet blir for kjedelig eller det gjør nok vondt i kroppen til at man ikke

klarer å gjøre noe annet i livet. At dette er noe du bare MÅ gjøre.

Alene Hjemme-innspilling -Jeg kom først i gang med sang da

foreldrene mine dro på ferie. Da hadde jeg omsider huset for meg selv, og før den tid hadde jeg ikke en gang lagd en eneste lyd. Vi måtte bare gå i gang og prøve oss frem, og jeg tror nok at

bra for musikk

når man blir litt eldre, så må man bare innse at man er sin egen verste fiende og kritiker, sier Karoline.

-Men… vi måtte drikke MYE vin! Før vi

turte å prøve oss frem likevel er de videre. - Det at man går rundt med angst og tvil, betyr bare at det du gjør betyr noe og da er man ekstra modig som tør. Noen av låtene våre handler også om denne

tvilen. Det er derfor viktig og gi litt mer faen, understreker de. Pandemi bra for musikk - Vi er et veldig multi-tasking band. Før var vi jo både tre og fire medlemmer og vi liker begge godt og spille ulike instrumenter. Selv om pandemien var en veldig vanskelig tid for oss, fikk vi utnyttet dødtiden til å prøve oss frem, finpusse på en del ting og egentlig gjenoppfinne oss selv på en måte. Det hadde vi ikke tid til når vi turnerte rundt i Asia.

- Mange av låtene våre ble også til på en liten fjellhytte hvor vi bare satt sammen med kassegitar og skrev ned låtene. Å ha det øde og forlatt er noe vi har hatt mye på bygda og det blir det også god musikk av virker det som! Det kommer vi også til å gjenskape!

-Det er også gøy å se at Norge har fått

opp øynene for oss og vi har heller ikke spilt så mye her hjemme ennå. Vi er derfor klare for mer!

Oppsummering

Etter pandemien har Norge endelig begynt å åpne seg, og selv om bandet har turnert mye i utlandet før har de etter tik-tok videoene fått langt flere spillejobber her hjemme i Norge. Det lover bra, og har du enda ikke hørt om bandet, søk dem opp og fyr løs sangen “Mountains of Cash” eller “Quiet One”. (Skribentens favoritter).

Bak et så hyggelig og beskjedent band, ligger det musikk som forbauser, og når de omsider entret scenen, ble publikum fanget. De satte også mye tid av til fansen i etterkant.

Nydelig musikk og fine folk. Anbefales!

MULTITasKInG: Ask spilte både trommer, gitar og lydbrett om hverandre.

LIVSSTIL

Har hundrevis av venner,

Forfatter Hilde Østby går sjelden gjennom byen uten å støte på noen hun kjenner. Likevel beskriver hun seg selv som «kronisk ensom». Nå kartlegger hun ensomheten og dens konsekvenser i ny bok.

Det var ved middagsbordet, på en av pandemiens første dager, at forfatter Hilde Østby fortalte ektemannen at hun planla et bokprosjekt om ensomhet. Responsen hans kom etter en kort tenkepause, mens deres seks år gamle datter pirket skeptisk i laksefileten. «Ensomhet?» sa han. «Det passer bra. Du er jo det mest ensomme mennesket jeg kjenner.»

– Jeg oppfattet det ikke som spydig eller ondsinnet. Han sa det på en saklig måte, som om det var helt opplagt, også for meg. Det var det ikke, forteller Østby.

En ubehagelig sannhet Med 3 500 venner på Facebook og flere hundre i det virkelige liv, var «ensom» et ord Østby aldri hadde blitt beskrevet med tidligere. Likevel var det en ubehagelig sannhet i det: Redselen for utstøtelse, for å knytte seg til andre, for ikke å strekke til og bli elsket for den hun er, hadde alltid hadde vært der. I sin nyeste sakprosabok, «Kart over ensomheten», utforsker hun denne følelsen.

– Helt siden tenårene har jeg samlet på venner, så mange som mulig, og jeg går sjelden gjennom Oslo uten å støte tilfeldig på folk jeg kjenner. Men jeg har likevel vært kronisk ensom siden barndommen. Dette ville jeg utforske nærmere. Hvorfor er det noen som knapt føler på ensomhet i løpet av livet, mens andre blir fortært av denne følelsen?

Ensomhetens kostnad

Et kjapt søk hos Nasjonalbiblioteket viser at bruken av ordet «ensomhet» har doblet seg i norske aviser de siste ti årene. I 2019, som en del av Folkehelsemeldingen, lanserte Solberg-regjeringen en strategi for å forebygge ensomhet. Året før utnevnte daværende statsminister i Storbritannia, Theresa May, en egen «ensomhetsminister» for å bekjempe det hun beskrev som «en av vår tids største folkehelseutfordringer».

av kroner i året, sier Østby.

Siden den første nedstengingen i 2020 har ensomhet stadig blitt fremhevet som en av de mest alvorlige ringvirkningene av pandemien – med skolebarn uten klassekamerater, ulykkelige studenter på ensomme hybler, eldre og syke isolert fra sine kjære på nedstengte institusjoner. Men er det faktisk slik at covid har ført til økt ensomhet i samfunnet vårt?

– Det er vanskelig å si sikkert. Noen vil børste disse årene med isolasjon av seg som om det bare var en uheldig episode, mens andre vil bære preg av dem i lang tid. Det er naturlig å tro at covid gjorde oss ensomme fordi vi plutselig ble isolerte, men ensomheten var et samfunnsproblem lenge før pandemien kom, sier Østby.

En ond sirkel

av ensomhet:

– For de tidlige menneskene var utstøtelse fra stammen en dødsdom. Ensomhetsfølelsen hadde en funksjon, på samme måte som følelsen av sult eller smerte: Sult får oss til å spise og overleve, smerte får oss til å unngå fare. Ensomhetsfølelse utviklet seg som et intenst og kortvarig stress som fikk oss til å søke tilbake til fellesskapet.

I den moderne velferdsstaten blir ensomhet derimot lett til en kronisk og dysfunksjonell spiral, hevder Østby.

venner og tilhørighet, men et sammen satt lappeteppe av følelser, livserfaring og sosioøkonomiske faktorer, fremholder forfatteren.

– Det politiske ansvaret for å bekjempe ensomhet bør handle mindre om tiltak rettet mot ensomhet i seg selv, og mer om å bekjempe ulikhetene og fordommene som skaper den, sier hun, samtidig som hun påpeker at ensomheten finnes i alle samfunnslag og opptrer hos mennesker av alle typer.

– Det som uthuler det norske samfunnet innenfra, er at vi later som om vi er kollek tivistiske sosialdemokrater, mens vi dyrker individualismen og kapitalismen. Uansett hvor man ligger på spekteret av såkalt vel lykkethet eller mislykkethet, er budskapet at vi i dag bare har oss selv å takke. Denne oppfatningen gjør oss ensomme.

–

Dysfunksjonell ensomhet kan over tid blant annet lede til søvnløshet, depresjon, avhengighet, spiseforstyrrelser og auto immune sykdommer. Risikoen for tidlig død øker med 26 prosent. Indirekte koster ensomhet dermed samfunnet millioner

Ensomhet oppleves forskjellig fra person til person, og er derfor vanskelig både å definere og forske på. Helse-Norge beskriver følelsen som «en ubestemt lengsel eller et savn etter andre menne sker». I boken sin bruker Østby i stor grad et evolusjonært perspektiv i forståelsen

– Ikke bare trekker den ensomme seg vekk, men stigmaet ved ensomhet i det prestasjonsbaserte samfunnet vårt gjør at ensomme også fremstår som mindre attraktive for andre. Det må jo være noe galt med dem? Kanskje vil også ensom heten deres smitte over på oss? Alt dette er med på å forsterke sosial angst og ytter ligere tilbaketrekning fra fellesskapet, sier Østby.

Samfunnet uthules Ensomhet er ikke bare et fravær av

Skjerm eller ikke?

Overdreven skjermbruk har også med ensomhet å gjøre, men vi skal ifølge Østby være forsiktige med å skylde for mye på fremveksten av teknologi og sosiale medier. Forskningen viser likevel at å gå

Axel Munthe-KAAs hærlAnd/ ntB

mye for å hjelpe hverandre, sier Hilde Østby.

Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland / NTB

venner, men er kronisk ensom

inn på sosiale medier med en følelse av ensomhet, øker følelsen. Det er stort potensial for mobbing og avvisning der, sier Østby.

– Vi har god forskning på hvor avgjørende øyekontakt og fysisk berøring er for å bekjempe ensomhetsfølelsen. Det er derfor Zoom-møter kjennes så ubehage lige, og det er derfor du aldri føler deg sett uansett hvor mange «venner» du har på sosiale medier. På samme tid er Internett

en fantastisk arena for å komme i kontakt med andre i samme situasjon. Opplever du for eksempel ensomhet på grunn av en sjelden diagnose, eller er homofil i et lite samfunn som ikke aksepterer deg, kan internett være en uvurderlig ressurs, sier Østby.

Østbys metode

Sin egen ensomhetsfølelse er noe hun fremdeles jobber med hver dag.

– Jeg vet mye om hvordan ensomheten

gjør at man trekker seg tilbake, at man begynner å avvise mennesker allerede før de viser tegn til å avvise en selv. Det betyr at jeg slåss mot ønsket om å avvise og trekke meg tilbake, enda jeg har opplevd vold og mobbing, omsorgssvikt og å være helt venneløs og redd, forteller Østby.

– Jeg oppsøker mennesker, selv om jeg er redd. Jeg stopper og tar en ekstra prat i butikken eller på foreldremøtet, jeg inviterer folk på kaffe, jeg bruker tid med

mennesker. Men jeg ber ikke om hjelp mot ensomheten, for selve ordet er skambe lagt. I stedet åpner jeg meg og risikerer avvisning hele tiden. Jeg tenker at jeg må tåle det, for det er ikke noe alternativ: Alternativet er å gi opp menneskene, å synke inn i ensomheten og depresjonen.

ENSOMME GUTTER: - Det er urovekkende at så mange unge gutter opplever at samfunnet ikke har en plass til dem, sier psykologspesialist Marie Midtsund. Shutterstock / NTB

Mening

Aina Ludvigsen - Journalist

Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

Nå er døgnet mitt litt forvirret - igjen

Så var vi nok en gang kommet til den tiden av året. Hvor klokken skal stilles en time frem, eller var det tilbake?

AiNA LUdvigseN post@arendalstidende.no

Når jeg var liten, syntes jeg dette med å stille klokka var ganske spennende greier. To ganger i året, sent på kvelden, tasset pappa rundt med et konsentrert blikk og stilte alle urskivene i hele huset. Dagen etter våknet jeg spent og løp for å sjekke tekst-tv for å se om pappa hadde stilt klokken riktig vei. Jeg kan ikke huske at han bommet noen gang, men spennende var det likevel.

Etter at jeg hadde konstatert at pappa (nok en gang) hadde vridd viseren på klokka i

riktig retning var det bilen sin tur. Dette var dog en litt mer omstendelig jobb, og det kom innimellom noen gloser som ikke egnet seg for barneører. Det er derimot ikke bare min pappa som syntes at å stille klokken i bilen er for spesielt interesserte.

Min bedre halvdel kunne fornøyd fortelle her den andre dagen at snart ville klokken i bilen hans vise korrekt tidspunkt igjen.

Historien vil ha det til at grunnen til at vi begynte å stille klokken mellom sommer- og vintertid startet under andre verdenskrig. Formålet var energisparing – det skulle spares på kullet som skulle brukes under krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo at vi skulle stille klokken. Denne karen var forsker og ønsket seg mer lys på kvelden for å bedrive tid på insektsamlingen sin.

Om denne informasjonen er korrekt, skal jeg ikke garantere dere.

Personlig så syntes jeg at hele denne klok kegreia egentlig er noe stort tull, og jeg heier på lik tid hele året. Det eneste jeg finner positivt med å stille klokken om til vinterstid, er at jeg er såpass enkelt skrudd sammen at jeg tror jeg får sove en time ekstra på morgenen. For akkurat det har jeg etter hvert lært meg, vi skal alltid stille klokken MOT sommeren! Altså en time frem i mars, og en time tilbake i oktober. Dette tok meg dog noen tiår og lære.

Som det utprega B-mennesket jeg er takker jeg som sagt gjerne ja til en time ekstra søvn på morgenen. Jeg må av samme grunn meddele at jeg syntes det er ganske kjipt å samtidig miste en time med dagslys på ettermiddagen. Dagene blir jo stadig kortere som de er, og på morgenen sover jeg jo, så dette ekstra lyset på den tiden av døgnet, får jeg uansett ikke med meg. Egentlig er det litt det samme for meg

hvilken av tidene vi følger, bare jeg slipper å forholde meg til snudd døgnrytme. Jeg er heldigvis ikke den eneste som mener dette. Det har i mange år vært diskusjoner om å kutte ut sommertiden. I 2019 stemte EU-kommisjonene ja til å droppe sommertid fra 2021. 26. mars 2020 stemte Europaparlamentet over forslaget og fikk medhold. Dessverre kom korona pandemien og satt en effektiv stopper for videre behandling av saken og den har siden ligget urørt.

Frem til at ting fungerer som de skal etter pandemien, så må vi nok bare smøre oss med tålmodighet. Jeg kan jo godt forstå at i disse tider med virus, uro og urolighet, så er det kanskje ikke det å stille klokken noe man bruker nevneverdig mye energi på. Det er uansett en stund til neste runde. Da må jeg stå opp en time tidligere. Det må jeg ærlig innrømme at jeg ikke ser frem til.

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804

Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageor gan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Butsja - 8 måneder etter invajonen

Den 24. oktober feiret verden FN dagen, men det var også på dagen 8 måneder siden starten av den russiske invasjonen av Ukraina og starten på de forferde lige overgrepene som har blitt avdekket i Butsja. Det var en veldig spesiell dag å besøke Butsja.

Den ukrainske guvernøren for området har sagt at selv om det nå er gått over et halvt år siden vi så de forferdelige bildene av bakbundne lik i gatene, og livet ser ut til å gå sin skjeve gang sliter de gjenværende innbyggerne med psykiske utfordringer og post-traumatisk stress. Etterforskningen av ugjerningene i Butsja fortsetter, og i ukraina har de første russiske soldatene som deltok allerede blitt dømt for ugjerninger under den russiske okkupasjonen og tilbaketrek kingen av styrkene da de ble tvunget ut av området etter det mislykkede forsøket på å innta Kyiv i den første fasen av krigen. Ifølge ukrainske myndigheter har man hørt vitnemål fra russiske soldater på at man hadde ordre om å ikke ta fanger, og at alle som oppholdt seg i gatene var legitime mål “da ekte sivile ville gjemme seg i kjellere og tilfluktsrom”. Ordren var altså å skyte på alle som oppholdt seg utendørs da man måtte anta at de tilhørte motstandskampen og var partisaner.

Noe av dokumentasjonen man har sett i etterkant ser ut til å støtte opp om disse historiene, blant annet fant man utbrente biler som beviselig var blitt beskutt med

både håndvåpen og stridsvogn. Øyenvitner kan fortelle at de så russiske stridsvogner avfyre tårnkanonen mot sivile biler etter at man først hadde beskutt dem med maskin gevær til bilen sto stille. Stridsvogngranaten skal ha passert gjennom bilen som en varm kniv i smør før de skal ha eksplodert 5-10 meter bak målet. Eksplosjonen skal igjen ha antent bilen drivstoff og sikret at eventuelle overlevende ville brent ihjel.

Når man senere har gjort undersøkelser av de utbrente bilvrakene har man doku mentert at noen av dem helt klart har vært barnefamilier på flukt der de har hatt livene sine pakket i kofferter i bagasjerommet, og resten av familien i kupeen, inkludert barn og kjæledyr i baksetet.

Noen av bilene var merket “дітей” eller “дети” som betyr barn på henholdsvis ukrainsk og russisk, noen ganger etter fulgt av det russiske ordet for evakuering. Man har ryddet gatene i Butsja, men man kan fremdeles se stabler av utskutte bilvrak på spesielle oppsamlingspunkter der de blir oppbevart som bevis i den pågående etterforskningen. Russiske myndigheter nekter for at russiske soldater har hatt noe med overgrepene mot sivile å gjøre, og sier tvert imot at disse overgrepene ble utført av ukrainske myndigheter for å senere skylde på russerne. Øyenvitneskildringer, og også vitnemål fra russiske soldater som var tilstede under overgrepene forteller en annen historie der de også minimerer sin egen deltakelse i overgrepene, men inn rømmer at det ble utført overgrep mot sivilbefolkningen av enkelte soldater og grupper av soldater som var tilknyttet de

russiske styrkene, men ikke av regulære russiske styrker. Vi brukte en del tid i Warszawa i mars og april på å snakke med ukrainske flyktninger som kom ut av Butsja. Totalt satt vi den gangen på om lag 50 timer med lydopptak der disse fortalte sine historier. Disse lydopptakene ble senere oversendt til myndigheter, FN og menneskerettighetsorganisasjoner som en del av dokumentasjonen rundt det som noe senere ble en internasjonal etterforsk ning på mulige brudd på folkeretten og menneskerettighetene.

De historiene vi den gangen hørte, sam menfaller ganske bra med de historiene vi nå hører fra russiske soldater. Det er ikke opp til meg å trekke noen konklusjoner, men jeg vil likevel fortelle historien som ble meg fortalt. Jeg har muligheten til å gi de navnløse flyktningene en stemme, samtidig vet jeg ikke om jeg har rett til å si at jeg kan snakke for dem. De har alle sin egen historie.

Historien slik den ble fortalt meg var det leiesoldatene fra Wagner-gruppen sammen med russiske soldater fra Buryatia som sto for de verste overgrepene mot sivile.

Buryatene er en mongolsk folkegruppe i de østligste delene av Sibir. Dette er også

et av de fattigste områdene i Russland. Det ble også fortalt at noen av disse var veldig overrasket av levestandarden i Ukraina, da de kom fra landsbyer der ting som gatebe lysning og asfalt var ukjent. Mange av dem snakket heller ikke russisk, og det skal ofte ha oppstått misforståelser som da gjerne ble løst med makt i mangel av ord.

Noen av leiesoldatene fra Wagner-gruppen kom blant annet rett fra krigen i Syria, og skal ha vært de som skal ha vært mest aktive i å angripe flyktningenes biler. En praksis de skal ha tatt med seg fra Syria da en ankommende bil skal stoppes da man ikke kan være sikker på at det er en selvmordsbomber bak rattet.

Hvorvidt historiene stemmer håper jeg etterforskningen kan avdekke, men jeg vet ihvertfall med hånden på hjertet at dette er historiene vi ble fortalt..

Språkbarrierene gjorde det naturlig nok vanskelig for meg å delta aktivt i interv juprosessen, men jeg var med den gangen og intervjuet en del av dem som var engelsktalende, og jeg kommer aldri til å glemme deres historier. Eller bildene og videoene som i april begynte å komme etter den russiske tilbaketrekningen. Jeg har aldri tidligere vært i Butsja, men har

STORBRITANNIAS NYE LEDER

Rishi Sunak har blitt Storbritannias tredje statsminister innen 50 dager, etter at Liz Truss og Boris Johnson ble tvunget til å gå av. I sin første tale som statsminister lovet Sunak å forene nasjonen som står overfor en dyp økonomisk krise.

Sunak var tidligere finansminister før han nå blir Storbritannias yngste leder på over 200 år.

Det forventes at han skal trekke Storbritannia tilbake til mer konservativ politikk etter Truss sitt mislykkede eksperiment som raste finansmarkedene og skadet Storbritannias

finanspolitiske omdømme. Storbritannia lider av stigende energipriser og en lavkon junktur, dermed hjalp det ikke når Truss sin frimarkedsagenda førte til gjennom gripende ufinansierte skattekutt som skremte markedene, sendte valutaen nedover og endte med avgangen av flere ministere.

Det britiske pundet steg etter nyhetene om Sunaks seier, noe som vekket håp om at hans finanspolitiske forsiktighet og mer teknokratiske styrestil kan lokke tilbake investorene etter turbulensen den siste tiden.

Guri Gabriella HaGen: Fra bi studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Svein Mork DaHl er kjent som politisk aktiv, samfunnsengasjer t og jurist. Han er blant annet leder for Sakkyndig ankenemnd i arendal og har jobbet mesteparten av livet i grenselandet mellom juss, kommunikasjon og politikk.

Mening

Dett må vi møte som fellesskap

Putin driver et kynisk spill. Denne krigen blir gjennomført med både våpen og energi. Det burde også fløypartiene ta innover seg.

«Slutt å skylde på krigen i Ukraina» smalt Sylvi Listhaug fra Stortingets talerstol den 19. september. Hun er ikke den eneste. Rødt sin Mímir Kristjánsson mener det er «flaut å se hvordan store partier og store aviser nå kynisk bruker krigen i Ukraina som lynavleder».

FRP og Rødt bør tenke seg om. Dersom sprengte gassrørledninger, energioffensiven og de nye truslene ikke er tydelig nok, så er det vanskelig å si hva som skal være det.

Tidligere President og statsminister Dmitry Medvedev sendte nylig en kald hilsen til Europa og sa at gassprisen nå skal bli smertelig dyr. Den klare beskjeden fra Putin er enkel: «ingen gass, ingen olje, ingenting». Rørene blir ikke åpnet før Vesten finner sammen med Russland.

Analysen til Russiske myndigheter er at demokrati sine interne motsetninger gjør oss svakere enn autoritære regimer, og at vi derfor er enkle å splitte. Nå forsøker de å bruke energiprisen til å fryse fellesskapet vårt i stykker. Det farlige er at Putin kan lykkes. I høst marsjerte 70 000 mennesker gjennom gatene i Praha med et krav om å stanse bistanden av våpen til Ukraina

sånn at Tsjekkia kunne få seg en gassavtale med Russland. Åpne sympatisører med Russland vant nettopp valget i Italia.

«Norge først» og «Norge alene» får positiv respons fra både falske og ekte profiler i kom mentarfeltene. Det er det sikkert flere som har merket. Men det er ikke spesielt ansvarlig.

Nå er tiden overmoden for at Rødt stopper kampen sin for å melde Norge ut av NATO og kutte våpenstøtten til det Ukrainske folket. Vi er kanskje et lite land, men det vi gjør betyr noe. Våre allierte skal kunne stole på Norge.

Det gjør vondt når så store mengder energi

blir fjernet fra markedet. Går det galt i Europa, vil også folk i Norge miste jobben. Men står vi alene, så vil konsekvensene bli mye større.

Så langt har ikke Russland klart å destabi lisere vestlige land. Prøven vår er likevel langt fra over. Det Russiske lederskapet tror åpenhet og demokrati er svakheter de kan utnytte, men der tar de feil. Demokratiet vårt er sterkere enn Putin. Det her skal vi møte som fellesskap

Torbjørn Vereide

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Krigen er ikke langt «der borte»

Russere i Norge arresteres for dronebruk. Heimevernet vokter olje- og gassanlegg på land. Sjøforsvaret overvåker rørled ninger, oljeinstallasjoner og våre maritime interesser. Og Putin truer med bruk av atomvåpen. Krigen rykker nærmere oss.

Russlands angrep på nabolandet Ukraina, viser en grusom side av menneskeheten. Hvor store tap av menneskeliv som har vært hittil vet vi ikke - ennå. Hvor omfat tende krigsforbrytelsene har vært, vet vi heller ikke – ennå. Men vi vet at krigen har kommet enda nærmere oss.

Vi vet det foregår en cyberkrig med mål om å skremme og destabilisere de vestlige demokratiene. Det er lenge siden slike trusler kom fra «gutterommet». Det er et stormaktsspill for å styre og manipulere sannheten. Det handler om alternative sannheter, om konspirasjonsteorier for å skape splid, om hat og uforsonlighet.

Energipolitikk er i dag forsvars- og beredskapspolitikk. Sabotasjen mot gassrørene i Østersjøen viser også at krigen kommer stadig nærmere oss. Og vi vet at Russland startet “operasjoner” mot gassforsyningen til Europa lenge før

krigsutbruddet 24. februar 2022. Kreml bruker energi som våpen for å skape splid mellom folk i Europa. En utilsiktet kon sekvens fra Putins side er at dette akselererer det grønne skiftet. Russland har åpenbart hatt som mål å skape energikrise i Europa – både forrige vinter og den vinteren som kommer. Hvorfor? For å skape sosial og økonomisk uro. Prisen på energi øker, og vi har det siste året sett ekstreme energipriser på et nivå som ingen ville ha spådd for bare et drøyt år siden.

Energi kan brukes som et effektivt «våpen» for å skape uro og frykt. Energimangel og skyhøye energipriser følges av høye priser også på andre varer og innsatsfaktorer, som igjen fører til et mer usikkert og ustabilt arbeidsmarked. Målet er å skape harme i befolkningen, og få folk til å vende seg mot sine ledere både her i Norge og ellers i Europa. Spørsmålene vi må stille oss, og som omsider begynner å få fotfeste også i de politiske miljøene er: Hva må til for å sikre samfunnet vårt? Det norske samfunnet må forberedes på de endringene vi står i. Verdenssamfunnet er i en situasjon vi ikke har vært i på 30 år, siden den kalde krigen. Derfor er det avgjørende viktig raskt å få på plass et kunnskapsgrunnlag for å ta gode beslut ninger og gjøre riktige prioriteringer. Både

den regjeringsnedsatte Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen jobber nå med å gi oss et godt kunnskapsgrunnlag. Samtidig må ikke nødvendige beredskap stiltak utsettes til etter kommisjonenes arbeid.

Vi må handle raskt. En ting kan vi slå fast allerede nå: Enten trusselen er en militær invasjon, pandemi eller naturkatastrofer som vi så ved raset i Gjerdrum, så er samarbeid og tillit mellom staten og innbyggerne det viktigste verk tøyet vi har.

Det handler om hvordan vi alle opptrer i debatter. Det handler om å være kritisk og unngå å spre konspiratorisk tankegods. Og det handler om aktivt å motvirke hatefulle debatter egnet for å undergrave demokrati og ytringsfrihet.

NHO og LO er ikke alltid enige i alt. Men når vi møtes i Landsrådet for Heimevernet, er det lett for oss å legge uenighetene til

side til fordel for en større og viktigere sak. Vi er en hel nasjon som står opp for våre demokratiske verdier og frihet, ikke enkeltmennesker, ikke enkeltorganisasjoner – men et helt nasjonalt fellesskap. Det finnes ikke noe sterkere avskrekking enn å vise, på en troverdig måte, at det norske folk vil stå sammen mot fremmede makter som vil ta seg til rette i vårt land.

Heimevernet finnes over alt - alltid. Og organisasjonene som utgjør Landsrådet for Heimevernet har gjennom de senere års kriser vist at de bidrar med stor støtte til Heimevernet og hele Forsvaret. Støtten vil finne sted over alt – alltid og i alle krisesituasjoner!

Are Tomasgard, Leder, Landsrå det for Heimevernet (LO)

Jon Kristiansen, Nestleder. Landsrådet for Heimevernet (NHO

KRONIKK

Lisen Vennesland - Journalist

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også sin egen Instagram-konto: @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Gratisarbeid i kreative yrker - Nei takk!

Hvordan kan det ha seg at det har blitt akseptert at folk i kreative yrker skal jobbe gratis?

Lisen VennesLand post@arendalstidende.no

Dette har jeg tenkt på og også irritert meg over. Jeg har hatt lyst til å skrive om det lenge. Jeg fikk et skikkelig dytt i baken da jeg så TikTok-videoen til Victoria Alam. Hennes TikTok om gratisarbeid i kreative yrker har i skrivende stund nesten 20 000 views. Videoen er delt fler ganger og dette har virkelig satt i gang noe på sosiale medier.

Victoria er makeupartist og i videoen for teller hun at hun er lei av forespørsler om å jobbe gratis.

Takk til Victoria Alam som snakker om gratisarbeid i kreative yrker. Du har satt i gang en movement her!

Gratisjobbing - nei takk!

Personlig har jeg fått mange forespørsler om gratisarbeid, arbeid mot at noen tagger meg i bildet jeg har tegnet på Instagram osv. Jeg har hatt store og små, både norske og utenlandske firmaer som kontakter meg for gratisarbeid eller som rett og slett ikke

ønsker å betale hva det faktisk koster. At privatpersoner gjør dette er en ting, men når bedrifter gjør det er det enda verre. Rett og slett provoserende.

En ting jeg flere ganger har vært med på er bytte av tjenester. Noe jeg syns er en fin ting å gjøre. Jeg tegner noe for deg og du gir noe tilbake til meg. Dette kan være i form av promotering, men da må det nesten noe mere til enn bare en tagg i et bilde. La oss bare ha det helt klart!

Mange tenker kanskje at det å tegne ikke er en ordentlig jobb. “Får du tjent noe på det tegnegreiene dine egentlig?!” Ja, det gjør jeg! Men ikke hvis jeg jobber gratis!

Det virker som at folk har begynt å skjønne dette og det er jeg sååå inderlig glad for. Etter jeg begynte med personlige por trett-bestillinger så har til og med flere spurt meg om jeg ikke trenger mer betalt når de ønsker å gjøre mange endringer. Det føles skikkelig bra å bli satt pris på!

Og hvorfor skulle vi i kreative yrker jobbe gratis noe mer enn en person i et annet yrke skal?

Skal jeg liksom spør en snekker om å renovere stua mi mot at jeg forteller alle

vennene mine at det var Byggmester Kåre som la panelgulv og gipsplater i familiestua? Jeg tror jeg hadde fått en spikerpistol rettet mot meg rimelig kjapt om det var tilfellet. Et bildetagg betaler ikke regningene mine. En bildetagg på sosiale medier betaler ikke regningene mine, men jeg skulle gjerne ønske at det gjorde det. Hadde jeg fått en krone for hver gang jeg ble spurt om gratisjobbing så hadde jeg fått betalt! Med andre ord så elsker jeg å tegne, men det jeg elsker enda mer er å vite at jeg faktisk har råd til å betale husleia mi.

Som Victoria sier så fint i TikTok-videoen sin:

“Skal jeg liksom dra til DnB når jeg skal betale boliglånet mitt med litt sminke og en shoutout og si at her er lønnen min?”

Yrkesstolthet

Jeg vil tro at folk som jobber i kreative yrker har en spesielt stor yrkesstolthet. Hvertfall så gjør det det for meg.

I et kreativt yrke er man ofte avhengig av nettverk, bli sett og ikke minst å bli sett av de rette øyne. Det er nok dette som gjør det veldig “lett” å takke ja til en gratisjobb når er stort firma spør deg om å gjøre en jobb mot promotering. Men når du da får promotering, blir sett, blir skrytt av

og kanskje får litt flere likes og følgere på sosiale medier, så har du fortsatt ikke fått betalt for det. Jeg vil tro at det for mange er stort der og da og bli tilbudt en jobb mot promotering for et større firma, men fallhøyden fra eufori til å føle seg utnyttet er stor. Jeg tror ikke det er like kult å sitte på fest å fortelle at du gjorde den store jobben gratis. Derfor tror jeg mange tier om all gratisjobbingen som gjøres i kreative yrker.

Kan vi slutte med gratisjobbing?

Avslutningsvis vil jeg si som Victoria: “Kan vi plis slutte med det gratisgreiene? Grunnen til at det oppstår er fordi så mange takker ja til gratisjobbing. Sier jeg nei så velger de noen andre. Så om alle går sammen å sier nei til gratisjobbing da tror jeg vi kan endre bransjen.”

I tillegg så ønsker jeg personlig å sette fokus på at det å be om gratisarbeide skal være en tabu. Det skal være flaut. Skikkelig flaut. Driver du en seriøs business så går du ikke rundt å spør om gratisarbeide. Punktum.

Ikke si ja til oppdrag om du ikke får en rettferdig avtale!

Ønsker du å se TikTok videoen til Victoria finner du den på hennes TikTok-konto: @victoriaalam.

STAT

FUGL-

FJER-

SURRE

Stort bildekryssord

OMRÅDE IAGDER AVSLUTNING FETT KJENNES FUGLEN VÅPENET TYSK BY VETO

ØVER

KONKUR-

DYRKV.-

FORHENVÆRENDE FUGLENE

EIERSLÅSSFARGESTOFF SPISTE SENIOR

LUKKE OPP

FUGLEN

ENSPORET TYPE FUGL

KLOKKESLETT HAUG

EKSOTISK UNDERHOLDER

MAURBOLIGEN STAKKARENE

STATMANEN

KLOK ILDSTEDENE

IDRETTS-

AVTAGRUNNLEGGE SANGER FISK

ENERTRIKS3,14 TONE BENGEL

NAUT NESTEN BLINK

HAN

Løsningene

Minikryssord:

Barnas

Fuglen som forsvant

Det var ikke lett å være geirfugl. Menneskene jaktet ivrig på disse sjøfu glene, og til slutt vard et ingen igjen av dem.

De svarte og hvite geirfu glene var store og flotte, hele 70–80 centimeter høye når de satt. Det var veldig lett å fange dem, siden de ikke kunne fly. Fiskere og sjøfolk omringet store geirfuglflokker og drev dem om bord i båtene sine. Slik fikk de kjøtt som de spiste på langturer. Fjærene var populært putefyll, og oljen fra kroppen ble brukt til å fyre med.

Jakten på geirfuglene var intens. For 200 år siden var det veldig få igjen av dem. Zoologiske museer, som ønsket seg et utstoppet

eksemplar av den sjeldne fuglen, meldte seg på i jakten. Så hvor merkelig det enn kan høres, var dyre interesserte folk med på å

utrydde geirfuglene. I år er det 170 år siden en levende geirfugl ble observert for aller siste gang.

post@ arendalstidene.no

Arendalstidende

arendalstidende

Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende

Annonsehilsen:

Denne uken kom Hilde Eskild og Tone Falkenhaug ut med barneboken «Havdyrenes hem meligheter», vakkert illustrert av Veronika Honsel.

Boken forteller – og avslører –mange av hemmelighetene som de forskjellig fisk og sjødyrene har utviklet for å overleve i en tøff undervannsverden. Her kan du lese hvordan og hvorfor enkelte krabber pynter seg, hvordan hoppekreps leker raketter, at torsk trommer og tøffelsnegler bor i blokk. Og mye, mye mer.

Nytt

Halvsider kun

4950,-)

5.900,-

2950,-)

Forfatterne har begge et nært forhold til sjøen, Tone Falkenhaug er havforsker ved Statens forsk ningsstasjon Flødevigen, og Hilde Eskild som er oppvokst med sjø og fiske i Lillesand er utdannet pedagog og har tidligere ugitt flere bøker. Fortellingen er gjennomillustrert med virkelighetstegninger plassert i de respektive leveområdene av bok illustratør Veronika Honsel. Boken er utgitt av Gaveca Forlag, Arendal.

Været