Arendals Tidende - Uke 46 - Nr 46

Norge ønsker å fremstille seg som en høyborg for demokrati og åpenhet. På mange måter er vi det, likevel med et stort MEN. Særlig dersom statens egeninteresser og særlig prestisje synes truet.

Leder

Inger Brokka de Ruiter og Benedikte Nilsen Glommen (bilde), fikk nei i komite for helse da de sist torsdag fremmet

mistillitsforslag mot styret for Sørlandet sykehus HF. De ble nedstemt i komiteen – nå hagler det inn støtte fra alle kanter.

POPULÆRT:

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

tbj@tvende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker

Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

En underlig åpenhet Leder

Norge ønsker å fremstille seg som en høyborg for demokrati og åpenhet. På mange måter er vi det, likevel med et stort MEN. Særlig dersom statens egeninteresser og særlig pres tisje synes truet.

I forrige uke fikk vi gjennom NRK høre at det allerede i 2014 forelå en rapport som sa at den tolkingen som NAV anvendte knyttet til EØS-avtalen om pensjonsrettigheter ved opphold i utlandet var feil.

Så gikk årene mens NAV med vitende og vilje praktiserte en ordning som førte til at uskyl dige personer ble politianmeldt, bøtelagt og puttet i fengsel og måtte betale penger tilbake. Omsider sprakk den ballongen, og NAV måtte selv på tiltalebenken og til slutt gjøre knefall for feilen og de konsekvensene dette medførte for enkeltmennesker. Det ble selvfølgelig et politisk rabalder. Høringer på Stortinget og det ene med det andre. Og ikke noe mer.

Men det viste seg altså at nå lenge etter at den verste stormen har gitt seg, at en rapport fra 2014 var hemmeligholdt. Ikke engang lagt fram for Stortinget under deres behandling av skandalen.

Dette må sies å være en så skandaløs hånd tering – ikke bare av NAV – men også av andre innen statsadministrasjonen som nødvendigvis må ha kjent til denne rap porten – at saken bør granskes på nytt og gis konsekvenser for involverte i dette hemmeligholdet.

Går vi noen år tilbake i tid hadde vi også en annen rapport med store konsekvenser som ble puttet i en låst skuff for offentligheten. Det var rapporten fra den statlige havari kommisjonen som gransker dødsulykker

fra veitrafikken. Offentligheten fikk vite når det var tekniske mangler på kjøretøyet eller menneskelig svikt som årsak. Så viste det seg at Vegdirektoratet gjennom mange år hadde registrert selve veien som årsak, sikringer endra veitekniske forhold som var årsaken til dødsulykker. Men det kom ikke videre, og da den «hemmeligheten» sprakk – førte det naturlig nok til politisk rabalder – men selvfølgelig uten konsekvenser for involverte. Staten honorer sine lojale tjenere.

Det er egentlig en lang rekke sterkt kritikk verdige forhold som på løpende bånd dukker opp midt i vår «åpenhet». Den ene skan dalen synes å avløse den andre innen både den somatiske og psykiske helsetjenesten, akkurat nå synes forsvaret å ligge på popu laritetstoppen i så måte der ledelsen ser ut til å være mer opptatt av å toe sine hender og forklare hvor uvitende de er og har vært, og skylder på hverandre , mer enn å håndtere selve sakene. Her ser vi jo også hvordan statsadministrasjonen fra regjeringen og nedover på tjenestemannsnivå gjennom årene har saget over den greinen som Norge har sittet på for å sikre elektrisk kraft til eget bruk som konkurransefortrinn og folk flest. Og i stedet servert norskst vann på et fat til Europa – uten å fortelle sannheten om hvordan vi har fraskrevet oss norsk kontroll over kraftproduksjonen og salg.

Vi er så inderlig gode til å stille spørsmål ved andre land, om demokrati og menneske rettigheter, enn å være opptatt av kilne spørsmål her hjemme. Her stiller for så vidt NRK i en særstilling, de er dyktige i å grave opp grums og få i gang gode debatter. I den sammenhengen er programleder Fredrik Solvang en lysende stjerne på vår demokratiske himmel.

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnementer

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804

Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal

Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageor gan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Nils P. Vigerstøl Redaktør

aktuelt

Ungdata:

–Det går greit i Agder

Ungdom i Agder har det stort sett bra, viser tall fra Ungdataundersøkelsen. Likevel er det flere grunner til bekymring, og stadig flere yngre jenter sier de sliter med stress, press og psykiske plager.

REDAKsjoNEN post@arendalstidende.no

Hele 89 prosent av de 17 000 ungdommene som har svart på Ungdata-undersøkelsen i Agder sier de er enige i utsagnet «livet mitt er bra». De har nære venner de kan stole på (84 prosent), er fornøyde med foreldrene sine (85 prosent) og har stor tro på at de kommer til å få et godt og lykkelig liv (70 prosent).

– Dette er gode nyheter. Mange fryktet at pandemien skulle få store negative konsekvenser for ungdoms helse, men det ser ikke ut til å ha slått til. De fleste ungdommer i Agder er klare på at de har et godt liv i dag og har tro på at de også kommer til å leve lykkelig i fremtiden, sier Rosanne Kristiansen, spesialrådgiver i KORUS Sør.

Men selv om det står bra til med de fleste ungdommene i Agder og andelen psykiske helseplager totalt sett har gått noe ned, er det ikke alt som er greit. Plager som angst, nervøsitet og indre uro har økt siden 2019. På spørsmål knyttet til fysisk og psykisk helse, sier 18 prosent at de har opplevd psykiske helseplager sist uke, 19 prosent forteller at de har skadet seg med vilje de siste 12 månedene, og 35 prosent har vært mye plaget med hodepine sist måned. Sammenligner vi gutter og jenter, er det særlig jentene som sliter. De er oftere ensomme, mindre fornøyd med egen helse og er langt oftere plaget av ulike psykiske og fysiske helseplager. Hele 41 prosent av jentene i videregående skole sier de har opplevd nervøsitet og indre uro, og 29 prosent sier de stadig er redde og engstelige. Blant guttene, sier mellom 11 og 19 prosent at de har kjent på de samme følelsene.

– Det er grunn til å reflektere over flere av kjønnsforskjellene vi finner sier direktør for folkehelse i Agder fylkeskommune Vegard Nilsen. Langt flere jenter enn gutter kjenner på psykiske symptomer, press og stress samtidig som de oppnår klart bedre skoleresultater. Ungdommene lever i de samme omgivelsene, men opplevd helse og livskvalitet er vesentlig forskjellig. Skolen,

som passer best for jentene, ser ikke ut til å bidra positivt til den psykiske helsa, mens guttene ikke kjenner på de samme vanskelige følelsene i skolen, tross lavere mestringsgrad, forteller Nilsen.

Gruer seg til skolen

Gjennom de tre siste Ungdataundersøkelsene, sier stadig flere at de gruer seg (30 prosent) eller kjeder seg på skolen (77 prosent). Hele 63 prosent av jentene sier de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeidet, mens 34 prosent av guttene sier det samme.

Mer skjermbruk

73 prosent sier de bruker tre timer eller mer på skjerm hver dag. Det er en økning fra 63 prosent i 2019. Jenter og gutter bruker omtrent like mye tid, men mens guttene gamer, er jentene på sosiale medier. Her er flere ungdommer tydelige på at skjermbruk ikke bare er negativt, men også gir dem flere muligheter, som å få venner fra hele verden med tilsvarende interesser.

Et hemmelig liv

Selv om ungdommen melder at de har et godt forhold til foreldrene sine, sier

hver 4. elev at de forsøker å holde fritiden sin skjult for foreldrene. Færre deltar i organiserte fritidsaktiviteter, men flere trener jevnlig Andelen ungdom som sier de deltar i organiserte fritidsakti viteter har gått ned sammenlignet med 2019. Samtidig svarer flere at de trener regelmessig, og siden 2016 har andelen som trener på helsestudio økt fra 24 prosent til 35 prosent.

Mindre rus

Sammenligner vi tallene fra Agder med resten av landet, er det færre som sier de har vært beruset på alkohol enn ellers i landet og vi ser også en nedgang i bruk av cannabis. På videregående skole, sier 12 prosent at de har brukt cannabis. På lands basis melder 15 prosent om det samme.

ET DYPDYKK I TALLENE

I rapporten Ung i Agder, har KORUS Sør i tillegg til en oversikt over resultatene fra undersøkelsen, gjort et dypdykk i utvalgte resultater om temaene søvn og søvnvan sker, ungdom og beruselse og ungdom og bruk av illegale rusmidler. I kapittelet om søvn og søvnvansker, blir søvnmønster sett i sammenheng med

hva ungdommene selv rapporterer om fysiske og psykiske vansker. Resultatene viser en sterk sammenheng mellom søvn og lettere psykiske helseplager. Hele 44 prosent av jentene som sier de har sovet seks timer eller mindre har et høyt nivå av psykiske helseplager. Den samme gruppen melder om dårligere livskvalitet. De er mer plaget med fysiske og psykiske helseplager, skulker oftere og bruker mer tid på skjerm.

– På dette området har vi per i dag ikke nasjonale tall, og det gjør resultatene fra Agder ekstra spennende. Det ser ut til å være klare sammenhenger mellom søvn og psykisk helse, derfor håper vi nå dette løftes opp og blir en obligatorisk del av Ungdata-spørreskjemaet, sier Ingvild Vardeim, spesialrådgiver i KORUS Sør.

FAKTA:

• Rapporten Ung i Agder er utarbeidet av Asle Bentsen, Rosanne Kristiansen, Ingvild Vardheim og Anne-Kristin Imenes i KORUS Sør. Representanter fra fylkes kommunen og kommunene har kommet med innspill underveis. •Dette er den tredje rapporten KORUS Sør har utar beidet i Agder.

Stilte

mistillitsforslag i helsekomiteen mot sykehusstyret:

aktuelt Forventet takk – fikk

De ble nedstemt i komiteen – nå hagler det inn støtte fra alle kanter.

NilS p. VigerStøl post@arendalstidende.no

- Jeg oppfattet at vi som fremmet forslaget gjorde dette i tråd med komiteens mening, men i stedet for å få anerkjennelse for å ha gjort jobben fikk vi en skyllebøtte, sier Bednedikte til Arendals Tidende. Det var i et tidligere møte i helsekomiteen at de to fikk mandat til å fremme et forsalg knyttet til den vedvarende støyen knyttet til sykehusledelsen disposisjoner i driften av sykehusene på Sørlandet.

- Dette har vi brukt lang, lang tid på, vi har observert, vi har fulgt med og ikke minst, snakket med mange pasienter og pårørende. Derfor var det et velbegrunnet og solid grunnlag vi fremmet mistillits forslaget på, sier hun.

Bråk i årevis

Det betente forholdet og påstander om skjevdeling av ressurser, kompetanse og investeringer har preget Sørlandet sykehus gjennom alle årene etter fusjonen for rundt 20 år siden. Etter at også flere funks joner gjennom årene har vært flyttet fra Arendal til Kristiansand, med påfølgende trusler om å samle alle sykehustjenestene i landsdelen til Kristiansand, har poli tikerne både i Arendal og i daværende Aust-Agder fylkesting slått ring om den nåværende sykehusstrukturen.

Vaktbikkjeutvalg

Selv om sykehusledelsen og styret for Sørlandet sykehus HF har sagt at syke huset i Arendal skal bestå, har man likevel ikke trodd på disse løftene. Derfor nedsatte også politikerne i Arendal for mange år siden et såkalt «vaktbikkjeutvalg», med mandat til å følge med i utviklingen med tanke på at ikke sykehuset i Arendal ble ribbet for bassistjenester, som blant annet akuttmedisinsk avdeling, barneavdelingen og fødeavdeling.

- Dette utvalget gjør jo ikke noe, mens det stadig er nye angrep på sykehustje nesten her i Arendal. Dette var da også noe av bakgrunnen for at vi tidligere reiste spørsmålet i helsekomiteen. Da vi fikk mandatet var de enighet om det arbeidet vi skulle gjøre. Det ble også sagt i komiteen at vi skulle få støtte av andre medlemmer,

som skulle gi oss innspill underveis. Det kom faktisk ikke et eneste innspill fra de øvrige komitemedlemmene, vi måtte gjøre jobben alene, sier Benedikte. Hun oppfattet det som direkte sårende at komiteen valgte det hun mener var en feig handling ved å utsette saken for ytterligere utredning.

- Hvor mye skal de holde på å utrede egentlig, spør hun og vier til at saken har vært på et politiske sakskartet i årevis nå, ikke minst i flere runder på Stortinget, sier hun.

Støtteerklæringer

Allerede dagen etter møtet i helsekomiteen og NRK Sørlandssendinga omtalte saken, hagler det inn med støtte- og sympati erklæring fra både pasienter, pårørende og ikke minst fra både nåværende og tid ligere politikere.

Krevet mot

- Dette er med andre ord en sak vi ikke slipper, sier Benedikte. Hun sier at mange tanker svirrer etter torsdagen sist uke. Hun forteller også at det koster å stå frem som hun gjør nå. Hun har også en egen livsh istorie knyttet til engasjement:

- Dette jeg nå er med på skylder jeg mamma på vegne av alle de som ikke får de tjenestene de både har krav på og fort jener. Mamma hadde snudd seg i graven om jeg ikke hadde vært modig på vegne av de jeg er valgt som politiker for, sier hun til Arendals Tidende.

- Det særlig tre grunnpilarer hun sier at moren, Inger Nilsen en sto for: Stedlig lokal ledelse i Arendal, fokus på pasienter og at pårørende ivaretas». Ledelsen sier at de har gjort det, men gjør det ikke, sier hun.

Benedikte sier videre at Sykehuset vårt er grunnmuren for innbyggerne våre i Arendal og østre del av Agder. Sykehus er ikke butikk, det er politikk! Sykehuspolitikk er ikke noe som skal over lates til det lukka rom uten offentlighetens lys på seg. For sykehusene skal ta vare på livene til innbyggerne våre. Sykehusene forvalter enorme summer fra staten for å ivareta sitt samfunnsmandat - nettopp pasientbehandling og pasienttrygghet. Da må innbyggerne være trygge på at deres skattepenger forvaltes på best mulig måte.

I tiår har det vært usikkerhet om sykehus direktører og styrer ved Sørlandet sykehus forvalter denne tilliten og det samfunns mandatet på en riktig måte. Også nå under ny direktør og ledelse er det helt klare

bevis for at dette ikke skjer på riktig måte. Når en nå hører en styreleder og direktør som bruker ord som «uverdig» i måten jeg og Benedikte har løftet dette på, og en direktør som reagerer voldsomt sterkt på at lokale folkevalgte sier ifra, ja da tenker jeg vi har truffet spikeren på hodet. Vi har satt ord på det så mange tenker og føler på kroppen hver eneste dag. Men det er

ikke pasientene eller de pårørende som må brette opp ermene og kjempe, det er ikke de ansatte som må rope høyt - det er vi folkevalgte som må jobbe i våre systemer og med vårt mandat.

Men da kan man jo bli mørkredd av mindre og skjønne at Mevold og co har klart noe ingen andre har klart før dem;

Inger Brokka de Ruiter og Benedikte Nilsen Glommen, henholdsvis SV og H, fikk nei i komite for helse da de sist torsdag fremmet mistillitsforslag mot styret for Sørlandet sykehus HF.

Lønnsveksten tar seg opp

fikk skyllebøtte i stedet

true det politiske flertallet i Arendal til taushet. Når kritikken fra særlig Ap, Sp og KrF går på hvem som fikk mistillits forslaget fra Benedikte og meg først - de eller pressen, og at det er det uformelle kontaktorganet som bør behandle sliktikke helsekomiteen, ja da kan jeg spørre om de i det hele tatt har tatt innover seg alvoret. Alvoret som er en fryktkultur,

feilbehandlinger i Flekkefjord som har lemlestet mange pasienter, ny runde om mulig sommerstengning av bar neavdelingen som igjen rammer føden, usikker om PCI-senteret, stenging av post C spiseforstyrrelser for voksne, stenging av varmtvannsbassenget osv osv.

Nei, vi lar oss ikke true hverken av lokale

folkevalgte eller sykehusledelsen. Vi kommer til å fortsette og kjempe - offen tlig. For det er her debatten hører hjemme. Hos innbyggerne. Så skal jeg gjøre mitt i det uformelle kontaktorganet, men det har for meg vært et organ uten funksjon. Og hvor selv ordføreren har sagt at det ikke nytter med møter og dialog med sykehusledelsen lengre. Derfor tok vi

det til helsekomiteen og bystyret. Men at dialog ikke nytter vil ordføreren visst ikke si offentlig. Så da er vi nå der vi er…

La det være helt klart: det er styrelederen som opptrer uverdig i våre øyne, og vi opprettholder mistilliten.

Lønnsveksten mellom 3. kvartal i fjor til 2022 var 4,1 prosent, som er det høyeste som er målt etter pande mien. De som har vært i samme jobb to år på rad har en lønnsvekst på 5,4 prosent. (SSB)

aktuelt

Tomm Kristiansen er død

Om morgenen søndag 6. november, på Alle Helgens dag, døde forfatteren, journalisten og Afrikakjenneren Tomm Kristiansen brått og uventet av hjertesvikt. Han ble 72 år gammel.

post@arendalstidende.no

Bare to uker tidligere hadde han og jeg stått på samme plattform. Han var invitert til Frelsesarmeen i Arendal for å snakke om «Gud i Afrika». -Ett av kapitlene i min nye bok heter det, sa han da vi avtalte temaet. Det ble en fin kveld. Tomm var i storform på talerstolen, og sang med i «Navnet Jesus blekner aldri»; salmen som den unge frelsesoffiseren David Welander skrev til en sør-afrikansk melodi for 100 år siden.

Med møtet i Frelsesarmeen i Arendal ble en slags sirkel sluttet. Huset denne menigheten har holdt til i de siste 20 årene var i mange år indremisjonens base i byen og området, og Tomms far, kretssekretæren i indremisjonen, hadde hatt sitt kontor i dette bygget.

Tomm Kristiansen hadde viktige år av sin oppvekst på Rykene i gamle Øyestad kommune. Hans interesse for Afrika ble vakt da misjonærer besøkte bedehuset, viste lysbilder og fortalte fra dette enorme kontinentet. - Da en misjonær rullet ut et tre meter langt slangeskinn langs midt gangen på bedehuset, var det jeg bestemte meg for at jeg skulle til Afrika, har han fortalt.

Men han ble 40 år før han kom ditt. I Afrika bodde han 13 år av sitt liv –«like lenge som på Rykene», som han selv sa. Her ble han også kjent med Sharon, som han giftet seg med i 2009. Da han ble pensjonist var det nok hans mening at han skulle slå seg ned i Cape Town, men pandemien fikk ham til å vende hjem til Oslo.

Tomm Kristiansen skrev en rekke bøker, ikke minst om Afrika og afrikansk historie. En av dem var om journalisten Henry Morton Stanley, han som fant David Livingstone etter at man ikke hadde hørt fra ham på mange år. Men han skrev også om Nelson Mandela og Desmond Tutu; sørafrikanske helteskikkelser som han kjente personlig. To uker før han døde kom boka «Afrika på 200 sider».

Selv møtte jeg Tomm Kristiansen første gang da jeg var journalist i Smaalenenes Avis i Askim på slutten av 1980-tallet. Han hadde da et kort varig opphold som informasjonssjef i Storebrand, og vi møttes i forbindelse med kranselaget til Storebrands sikker hetssenter på Ringvoll i Hobøl. Senere ble det mange møter og et bekjentskap i

skjæringspunktet mellom kollegialt fel lesskap og godt vennskap. Rundt 2010 intervjuet jeg ham for Magasinet Kristne Arbeidere. Jeg fikk med meg ei bok med personlig hilsen og han viste meg et bilde av Sharon. -Er hun ikke flott? spurte han stolt.

Som en profilert NRK-ansatt kunne

han ikke være medlem i noe politisk parti, men medlemskap i Kristne Arbeidere var innenfor. Som ung hadde han vært med i KrFU en periode – det var på den tiden mange kristne med 68-verdier var med der. I sitt hjerte var han nok sosialdemokrat hele livet.

Så sent som søndag formiddag gjorde

jeg noen notater til et case som jeg tenkte det kunne være både interessant og nyttig å få innspill på fra Tomm.

Samme ettermiddag leste jeg meldingen om at han var gått bort.

Nils-Petter Enstad

REDAKSJONEN

I ARENDAL: Tomm Kristiansen på Frelsesarmeens talerstol i Arendal. Til venstre artikkelforfatteren (Foto: Privat)

KULTUR

Arendal Kunstforrening:

Inviterer til kunstutstilling ved Det Lindvedske hus

AndreAs LiAn (f. 1991) er utdannet med en Bachelor i kunst fra Universitetet i Bergen med fordypning i grafikk. –Jeg arbeider stort sett med tresnitt og skulptur. Tematikken kretser r undt et sosialrealistisk narrativ. Arbeid, samliv, hverdagsliv og menneske i relasjon til natur er typiske temaer jeg er opptatt av, forteller kunstneren.

MArcus reisstAd (f. 1991) er utdannet med en Bachelor i Gøteborg ved kunstakademiet, og studerer nå en master ved kunstakademiet i Oslo. Utstillingen hans viser nå frem 16 fotografier, og følger en rød tråd, hvor terskelen mellom ritualer eller overgangsfasen fra noe som var før til noe nytt, oppstår. –Jeg har lenge tenkt på psykologiske mellomstasjoner, og sett for meg et psykologisk landskap som også til tider kan være ganske mørkt, forteller kunstneren.

KULTUR

TORSDAG 27. JULI HOVEDKONSERT SAM EYDES PLASS:

–Superkveld på Hovedscenen

Klovner i kamp er en norsk hiphop-gruppe og ble startet av Alis og Dr S i 1994, og består i dag av Alis, Fingern og Dansken. Også kjent som Aslak, Thomas og Esben. Bandet ble lagt på is i 2006, men i årene som fulgte fortsatte musikken å spre seg til nye generasjoner av fans. I 2013 skulle klovnene spille en «one night only» på Sentrum Scene, men billettene gikk så kjapt at det måtte settes opp to ekstra konserter. Etter en utsolgt æresrunde med konserter over hele landet har vennskapet blusset opp igjen og klovnene hevder at nå kan alt skje. Også kloning av mennekser. De siste årene har klovner spilt et utvalgt knippe konserter over det ganske land, og overalt hvor klovnene kommer er det fulle hus, fulle mennesker og overflod av kjærlighet.

Selv om Hip-Hop-kulturen veltet over hele Europa i første halvdel av 80-tallet skulle det ta nok et tiårfør den lokale varianten av musikken skulle få sitt gjennombrudd. Selv om pioneerer som B.O.L.T.Warhead og senere Warlocks, Gatas Parlament og Pen Jakke mfl holdt kulturen i live på undergrunnsnivå, skulle det syv gutter fra Oslo, Mandal, Jessheim og Ski til for å bringe musikken hjem til et bredere publikum. Mange rap fans kan peke på en spesiell hendelse som boostet inter essen og viste at man kan lage autentisk rap musikk også her hjemme; HitAwards opptreden til TommyTee, Warlocks, Diaz, Opaque (aka Mae) og Son of Light i godt selskap med NewYork heltene El Da Sensei og Mike Zoot. Gutta kom firende ned fra taket i Oslo Spektrum og tok over kvelden og også kongeriket Norge.

Dette ble startskuddet på en ny generasjon av utøvere og spiren til den enorme lokale rap scenen vi har i dag. Karpe ( Diem ) har en gang uttalt at de en gang i tiden pleide å rappe Takin Ova backstage før de gikk på scenen på sine konserter. Om dette er en sann historie tør vi ikke skrive under på men at denne låta satte dype spor i norsk populærkultur hersker det liten tvil om. Når Tommy Tee tar med seg sine gamle kam phaner på turne igjen skal naturligvis nok gamle slagere vekkes til live igjen. De har det blitt endel av gjennom en lang karriere. Men det skal også fortelles historier. Historier om 25 år med lokal rap i Norge. Og Hip-Hop kultur slik den ble servert på 90-tallet med innslag av dans og kunst.

NEED MUSIC & BLÅSEMAFIAN

Kan man regne som eksperter å være når

det kommer til å utøve fra scenekanten. Med over 500 spillejobber årlig har de en rekke knep i ermet og en bred erfaring på hva som beveger publikum. De lover full fest og dansegaranti, som sammen med gåsehudopplevelser og svært dyktige artister skaper et dynamisk og spennende liveshow både med kjente cover-låter og eget materiale.

Artistene som møter på Canal Street er 8 av totalt 70 artister som hører til Need Music – kollektivet fra Oslo. Dj Pistolpuma er en av grunnleggerne av dette kollektivet og blir også med på scenen denne kvelden i Arendal, sammen med Blåsemafian, Ingvild Lindsjørn, Gerimund Hansen, Esther Roe og Simen Sandnes.

ROCKEBANDET ÆNDAL er et norsk hardtslående metalband med opprinnelse fra Arendal som består av medlemmer fra kjente band som Stonegard, Bulk, Benea Reach og YTO. Bandet har etter sin oppstart i 2008 satt en ny standard med sine legendariske sceneopptredener med full klikkings og blodsmak i mun nen! Dette fyrverkeriet av et live-band har høstet mye ros for sine utgivelser og konserter og spiller en sømløs blanding av metal og mørk stonerrock med element er fra hardrocken, og er med sine norske tekster en sann fest av brutal energi med fullt trøkk og massivt lydbilde.

Bandet skriver selv: «Ikke bare er band navnet tatt fra Norges hardeste by,

Arendal, men alle medlemmene er ekte Ændalitter som er oppvokst på trusler, vold og fyll. Bandet har også den uoffisi elle norgesrekorden i å spille på den nå nedlagte Hovefestivalen flest ganger, da de var det eneste bandet som ble invitert til å spille der hele fire år på rad.

Hovedscenen Sam Eydes plass – torsdag 27. juli.

ROCKEBANDET ÆNDAL –T.P.ALLSTARS TAKIN’ OVA 25 ÅR – NEED MUSIC & BLÅSEMAFIAN –KLOVNER I KAMP

VELKOMMEN til en superkveld!

KULTUR

Send inn dine kulturtips

rudolf.salvesen@tvende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 900 22 399

“Ja vi elsker dette landet” Fenomenet BAdesKen kommer til Arendal

Han har over 356.000 følgere på Instagram. Nå kan du oppleve Ken André Ottesen live i Arendal Kulturhus.

Med forestillingen «Ja vi elsker dette landet» tar Ken André Ottesen med seg avisutklippene sine og legger ut på en lat terlig norgesturné – for å fortelle folk om hvordan de og hjemstedet sitt egentlig er. Ottesen er kjent for Instagram-kontoen BAdesKen hvor rare og morsomme saker fra landets lokalaviser har gjort han til et

fenomen. Torsdag 17. november tar han turen til Arendal Kulturhus. Vil nordlendingene noensinne lykkes med å banne vekk snøen? Er vestlendinger virkelig mindre begavede enn trøndere? Er sørlendinger mer religiøse enn Jesus? Og er det egentlig noen andre enn østle ndinger som bryr seg om østlendinger?

-«Ja, vi elsker dette landet» er nyskrevet hver kveld, tilpasser seg geografisk og tar i særlig grad hensyn til innavl hos publikum, forteller arrangøren i en pressemelding.

Men først og fremst beviser BAdesKen at Norge ikke bare er verdens beste land - det er også det morsomste.

KOMMER: Ken André Ottesen, bedre kjent som BAdesKen kommer til Arendal 17. november.

Foto: Pressefoto

Rentene fortsetter å øke

Setter opp «Peer Gynt» for alle

Riksteateret er nok en gang klare med en ny forestilling. Denne gangen er det den folkekjære historien om Henrik Ibsens «Peer Gynt» som står for tur.

AinA Ludvigsen post@arendalstidende.no

Når Riksteatret kommer tilbake til Arendal så slår de virkelig på stortromma. Datoen er 28. november og stedet er hele Arendals storstue, nemlig Store Torungen på Arendal Kulturhus.

- Jeg gleder meg til ny turné, sier skuespiller Anders Baasmo.

- I denne oppsetningen kommer vi nærmere kjernen, nærmere det stykket egentlig handler om. Jeg tror mange kan kjenne igjen noe av seg selv i vår Peer, sier skuespilleren videre i en pressemelding.

Klassiker

I Ole Anders Tandbergs regi er handlingen

i forestillingen lagt til et kjøkken.

- Liksom vi alle bærer barndommens bilder med oss livet ut var det her på kjøkkenet gjennom morens eventyr Peer annammet den fatale oppfatningen om seg selv at han ikke er noe før det har blitt noe stort av ham, og det er her han ender opp, ved kjøkkenbordet like fullt, på sitt livs siste korsvei, for å lamslås av innsikten om at livet aldri kan leves om igjen, forklarer regissør Ole Anders Tandberg.

Riksteatrets forestilling er en «Peer Gynt for alle», enten man er Ibsen-kjenner eller har sitt første møte med Ibsens klassiker.

– Teksten og forestillingen får meg til å gjenkjenne det menneskelige i det å være menneske, og samtidig undres over hvor lite jeg tidligere har forstått Peer Gynt, sier Riksteatrets sjef Arne Nøst.

Stor turne «Peer Gynt» hadde premiere under pande mien. På grunn av stor etterspørsel setter

Riksteatret opp en ny turné slik at enda flere kan få oppleve denne kritikerroste oppsettingen. Etter premieren fikk stykket strålende kritikker med blant annet

terningkast seks i Dagbladet og Hamar Arbeiderblad. Turneen starter i Kirkenes og skal innom hele 35 små og store steder i landet.

Renta på nye boliglån til husholdninger økte fra august til september med 0,4 prosentpoeng til 3,29 prosent. Renta på utestående boliglån økte med 0,05 prosentpoeng til 2,91 prosent. (SSB)

KLARE: Skuespillerne Anders Baasmo, Ola G. Furuseth og Thea Lambrechts Vaulen er klare for å gjeste Store Torungen.

Foto: Erik Berg

PEER: Anders Baasmo er klar for å stå på scenen i Arendal som selveste Peer Gynt.

Foto: Erik Berg

KULTUR

Spornesfestivalen: Leverer gåsehud og

Festivalsjef Tom Rudi Torjussen er ikke i tvil om at årets festival kommer til å bli nok en suksess. Allerede dagen etter fjorårets fest, røyk nærmere 300 “early bird” billetter.

RudolF AARli SAlvESEn post@arendalstidende.no

-For oss har det vært viktig å holde på og dyrke den intime settingen som festi valen allerede har i dag. Kulturlandskapet i området er jo som det er. Man kan ikke flytte på steingjærer eller bygninger. Vi må bruke området slik det er og dyrke sjarmen som allerede er tilgjengelig rundt oss. Både den intime og rustikke sjarmen gjør noe eget med de som kommer hit.

-B esøkende har også vist seg å være veldig dedikerte til konseptet år for år, og ikke minst et veldig godt publikum. Det har også artistene fått merke når de besøke området, forteller festivalsjefen.

“High standing”

-Vi er også så heldige at mange av artistene kommer for å besøke oss lenge før avtalt tid. I år var det faktisk et lite problem, for vi har pleid å ha et tett program for å lose inn artistene en og en. Nå ville alle heller komme hit på en gang, flirer han.

-Artistene liker også å henge mye rundt på festivalen. Vi har rett og slett bygget opp et veldig godt rykte eller “standing” i miljøet, sier Tom Rudi stolt.

Fikk fanbrev

Midt i samtalen blir plutselig en seddel passert over bordet. Det viser seg å være intet annet enn et fanbrev fra festivaldel takeren “Liv”, som ønsket å fortelle om en uforglemmelig opplevelse. Den har Tom Rudi nå hengende på kjøleskapsdøren sin som en liten vitaminpille.

-Jeg tror generelt sett at folk digger de mindre forholdene, fordi da blir det ikke så overveldende, så besøkende heller kan fokusere på å nyte nettopp artistene. En slik setting er også det eneste som “kler” dette området føler jeg.

Er du populær med naboene da?

-Vet du jeg har veldig god tone med naboene. De heier på oss og hjelper til, og de nærmeste naboene blir jo selvfølgelig også invitert på festivalen. Det hele har blitt et samlingspunkt i området og for musikkelskere generelt.

Headhuntet

Til nå har Spornesfestivalen stått for det meste av sin egen markedsføring. Tom Rudi var også av den oppfatning og ganske så “ferdig” med årets avtaler, da Ticketmaster plutselig tok kontakt.

–Det var tydelig at de ønsket å komme med et tilbud og jeg ble ganske fort overtalt.

Ticketmaster er tross alt de største billett leverandørene i Norden. Det viser tillit, så vi venter i spenning og ser ann billettene som består av både dags -og helgepass, forteller festivalsjefen.

Studio Spornes

Tom Rudi er opptatt av både bredde og Norske artister i sitt årlige program, og står fast ved at en god artist ikke bare må vise til godt innhold, men også kunne formidle på scenen.

-Jeg booker sjeldent en artist uten å ha hørt dem live, og i Norge har så utrolig mye bra musikk å velge mellom.

-Både

Det meste er jo også håndlaget og med sin rustikke sjarm, enten vi syr “flere kilo meter” med vimpler på vinterstid eller hva

Velkommen skal dere være!

jeg og min kone jobber etter filosofien om at festivalen skal fremstå for andre slik vi ville ønsket å ha den for å trives, og integrerer dette inn i alle ledd, som bar, festivalområde og de vakre omgivelsene generelt.

enn det måtte være, flirer Tom Rudi. Ønsker velkommen -Vi har lagt utrolig mye arbeid i festivalen siden starten og lever jo for dette kon septet. Vi håper derfor at så mange som mulig kommer og besøker oss.

PoPulæRt: Tom Rudi Torjussen, festivalsjef for Spornesfestivalen, lover nok en suksess til neste år. I år er billetter å finne på Ticketmaster både som dags- og helgepass.

Send inn dine kulturtips

rudolf.salvesen@tvende.no

- Legg gjerne ved bilde - Tlf. 900 22

og “high standing”

Kari Bremnes

Nordvendt, europeisk, åpent, stort, personlig og melankolsk – er ord som kan knyttes til Karis musikk. Den enorme spennvidden i konsertene hennes er en signatur for Kari Bremnes band. Fra det lyseste til det ganske mørke og rå. Og hele tiden med en nærhet til folk og livsskjebner. Kari har skrevet sanger i 20 år og gitt ut 15 soloalbum. Hun har i dag et større publikum enn noen gang! Du kan oppleve Kari Bremnes på Spornesfestivalen søndag 9. Juli 2023.

Erlend Ropsdad

Erlend har blitt møtt med stormende jubel og strålende kritikker for praktisk talt alt han har vært borti de siste årene. Det har gått gjetord om de energiske konsertene hans på festivaler og konsertscener fra Alta i nord til hjembyen Kristiansand i sør. Anmeldere har beskrevet konsertene hans som saliggjørende. Albumet Da Himmelen Brant Var Alle Hunder Stille fra 2021 fikk terningkast 6 i Dagsavisen, Dagbladet og NRK Sørlandet. Ropstads reflekterende og trygge personlighet, i kombi nasjon med kompromissløs låtskriving i den høye og tunge delen av rock, gjør at han stadig omtales som en av de fremste eksponentene av norsk rock. Du kan oppleve Erlend Ropstad med fullt band på Spornesfestivalen.

Beharie

Dypt forankret i et indie/soul-uttrykk, finner du Beharie. Med en singer-songwrit erpreget låtskriving, formidler musikken en nerve som tør å være både sårbar og insisterende. Med sin evne til å uttrykke følelser pakket inn i et varmt, sjelfullt og tidløst lydbilde fortsetter han å bringe sin stadig utviklende musikk til spennende, nye steder og høyder. Beharie med fullt

band kan du oppleve på Spornesfestivalen fredag 7. Juli 2023.

Beady Belle Markerer 20-årsjubileum med en solid dose raffinert neo-soul! Hun er inter nasjonalt anerkjent, men har nærmest vært en hemmelighet i Norge, hvor hun først ble allment kjent og bemerket seg gjennom Stjernekamp 2019. Dagbladets anmelder trillet høyt på terningen og kalte henne «Norges svar på Beyonce». Hun har turnért i store deler av verden siden tidlig 2000-tall. Og har samarbeidet med verdensstjerner som Jamie Cullum, India. Arie, Dee Dee Bridgewater m.fl. Beady Belle tar med seg sitt dyktige band og spiller fredag 7. juli 2023.

Slopes

Slopes (Dag Holtan-Hartwig) startet sitt musikalske liv i lokale band på Kolbotn utenfor Oslo. Etter å ha fullført musikklinja på Ski dro han videre til Liverpool for å studere musikk, der han ved graduation ble valgt ut til å få undervisning av ingen ringere enn Sir Paul Mc- Cartney. Etter musikkstudiene dro han tilbake til Norge, hvor han teamet opp med låtskriver og produsent Halvor Folstad. Sammen har de skrevet låter for artister som Ava Max, Alan Walker, Jonas Blue, Seeb og Julie Bergan.

I 2020 startet Dag Holtan-Hartwig sitt eget soloprosjekt - Slopes. Han traff en nerve med sangen «Prove Them Wrong» som er streamet over 2,5 millioner ganger på Spotify og som var listet på P3 i 35 uker sammenhen gende. Senere har han fulgt opp med singlene «The Sun Also Rises”, “Tears”, “Sometimes”, og hans seneste utgivelse “I Wouldn’t Be Much”. Slopes inviterer deg inn i et personlig tekstlig

univers akkompagnert av store lydlandskap og euforiske refrenger. Denne miksen av stor, nesten filmatisk musikk, og person lige, biografiske tekster vil garantert gjøre konserten på Spornesfestivalen fredag 7. Juli 2023 uforglemmelig.

P.I.L.S.

De to parhestene Bård Ose og Finn Tokvam, kjent fra P.I.L.S på NRK P1 invit erer til en herlig seanse i musikkgledens tegn hver dag under festivalen. Nye gjester og spennende temaer hver dag! Det blir absurde historier, anekdoter og konspi rasjonsteorier,- sammen med den beste musikken. Rett frem populærmusikk ispedd litt sladder.

Marte Eberson

Hun har reist verden rundt som medlem i popbandet Highasakite. De siste årene har hun vist solid at hun står på egne bein. Hun har bandet Löv, med Øystein Skar og Martin Halla. Hun har spilt duokonserter under Molde-jazz og på Øya-festivalen med Ane Brun. De siste årene har hun spilt mye med gitarist Hedvig Mollestad, blant annet i verket «Ekhidna », som fikk Spellemannpris i år. Nå er hun aktuell med nytt album og kommer med fullt band til Spornesfestivalen søndag 9. Juli 2023.

Needlepoint

Needlepoint ga ut albumet «Walking up that Valley» i januar 2021. Det var det femte albumet i rekken siden debutalb umet kom i 2010. Albumet er spilt inn i Bjørns låve, som alle de andre fire, og er produsert av Nikolai Hængsle. Bandet startet som et rent instrumental orkester, men i løpet av de tre siste innspillingene - inkludert denne, har vokalen blitt mer og mer fremtredende. Mange av bandets lyttere klassifiserer Needlepoints musikk som progrock, nevner gjerne Robert Wyatt,

er noe bandet lever godt med. I dragsuget av livlig keyboardspill, virvlende tromme spill, overveldende basslinjer og egenartet gitarspill, finner vokalist og gitarist Rune Klakeggs melodiøse sanglinjer plass, med fortellinger fra et sted mellom fantasi og virkelighet. Needlepoint spiller på Spornesfestivalen søndag 9. Juli 2023.

Ingvild Flottorp

Ingvild Flottorp fra Åmli dukket i 2021 opp – nærmest ut av det blå – med debu talbumet It All Seems So Clear, og tok nordicana-scenen med storm. Med ungt pågangsmot, fengende låter og en unik stemme, skilte hun seg umiddelbart ut i mengden. Allerede nå kommer oppføl geren, og på nye I Just Wanna Know It All møter vi en moden og eventyrlysten artist, trygg på sitt eget uttrykk. Der Flottorp hadde ilagt seg selv piano forbud i skrivingen av debutalbumet, har pianoet vært fremtredende i låtskrivingen denne gangen.

Dette gir et tidløst preg til låtene, som sender tankene i retning artister som Joni Mitchell, Carole King eller Linda Ronstadt. I tillegg løftes flere av låtene av storslåtte strykearrangement. Dette, kombinert med at Flottorps imponerende utviklking som låtskriver gjør at det nye albumet musikalsk kan minne vel så mye som Marit Larsen som Flottorps mer country- og ameri canaorienterte forbilder. Fremst i lydbildet ligger fortsatt den unike, krystallklare, stemmen – Flottorps fremste visittkort.

I Just Wanna Know It All er en samling helstøpte låter som ytterligere etablerer artistens eget sound et sted i krysning spunktet mellom americana, rock n roll og orkestrert popm.

Syd Barret, Caravan, Camel, King Crimson og Yes for å plassere dem musikalsk, og det

Slik får du dreis på

Høstmørket er over oss, og bålse songen er i gang. Slik tenner du turbål på en enkel, trygg og effektiv måte.

Vi befinner oss ved en innsjø omkranset av grantrær, en slik det finnes tusenvis av i norske skoger. En slik vi kunne gått tur rundt de kveldene vi heller velger sofaen.

En kjølig tåke ruller inn fra nord. På bålplassen i vannkanten stabler Jacob Weisæth (25) kubber med bjørkeved, lag på lag i et overlappende triangel. I løpet av fem minutter danser en livlig flamme opp.

– Å fyre bål kan være litt knotete i starten, men det er vel verdt innsatsen. Min erfaring er at terskelen for å dra på tur om høsten og vinteren blir mye lavere når man lærer seg å lage bål på en ordentlig måte, sier Weisæth.

Et fristed fra hverdagen Weisæth jobber i politiet og har vært aktiv i speiderbevegelsen siden fjerde klasse på barneskolen. 25-åringen beskriver turbålet som «TV-kanalen som aldri viser det samme programmet to ganger» – og som en anledning for hvile, varme, avkobling og samvær.

– Uansett hvor stressende dagen min har vært, klarer jeg alltid å finne roen foran et turbål. Det rører ved noe helt grunn leggende i mennesker, uansett om man er vant til friluftsliv eller ikke. Når jeg lager bål, kjenner jeg både en ærefrykt for ilden og et stort ansvar, sier han.

«Ansvar» er et nøkkelord for bålfyring, understreker Weisæth. Nå er det bålsesong, men mellom 15. april og 15. september er det generelt bålforbud i Norge. Da er det ikke tillatt å tenne engangsgriller eller åpen ild i skog og utmark uten tillatelse fra kommunen. Når det er sagt, kan man fremdeles gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan begynne å brenne, også i denne perioden.

– På en opparbeidet bålplass i vannkanten er man rimelig trygg, men husk at gnister kan bæres lengre enn man tror. Og selvføl gelig må man aldri gå fra et bål uten å slukke det grundig, aller helst med vann, sier Weisæth.

Ingen skam med tennposer Vellykket bålfyring starter med et enkelt spørsmål: Hva vil du med bålet ditt?

– Det finnes mange slags turbål. Om du bare skal koke kaffe, vil én type bål fungere bra, mens en annen tilnærming kan gi deg effektiv varme i mange timer, noe som passer fint hvis du skal sove i gapahuk eller under åpen himmel. Jeg vil anbefale å lære seg to eller tre typer bål for bruk i ulike situasjoner, sier Weisæth.

Som en over gjennomsnittlig ivrig frilufts mann bruker Weisæth alt fra tennstål til flint og friksjonspinner for å få flammene i gang. Men har du dårlig tid, utålmodige barn eller lite erfaring med bålfyring, er det ingen skam å ta med en neve tennposer og noen kubber hjemmefra.

– Det viktigste er at man kommer seg ut for å nyte naturen. Men jeg anbefaler at alle som bedriver friluftsliv, lærer seg bruk av tennstål og naturlige materialer etter hvert. Det gir mestringsfølelse og gjør deg trygg på at du kan ordne varme i nødsitu asjoner, sier han.

Naturens hjelpemidler

Når materialene til bålet skal samles inn, anbefaler Weisæth å se etter stort og smått underveis på turen.

– Det kan spare deg for tid og krefter. Jeg bruker som regel dobbelt så mye tid på å finne alt jeg trenger rundt leirplassen som på å sanke det litt etter litt mens jeg går, sier han.

Bålfyrerens beste venn er never. Neveren utgjør de to ytterste av bjørkebarkens tre lag. For å unngå skader på treet skal du la den innerste, brune delen av barken være, sier Weisæth.

– Neveren har et tynt og skjørt lag ytterst

Munthe-Kaas hærland / ntB

LYS OG VARME: Kan du fyre opp et realt turbål, blir terskelen for å dra på tur høst og vinter mye lavere, mener Jacob Weisæth. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland / NTB

FORSIKTIG: Når du sanker bjørkenever til turbålet, la det innerste laget av barken være igjen for å forhindre skade på treet, sier Jacob Weisæth. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland / NTB

Vi har 18 000 kr mindre å rutte med

på turbålet

som antenner lett, men brenner opp fort. Det kraftigere laget innenfor brenner lengre og gir mer varme. Never er til nærmet vanntett og vil fungere selv om det er fuktig ute. En annen ting du bør se etter underveis, er kvae, som ifølge Weisæth ofte blir oversett av både nybegynnere og mer erfarne friluftsfolk.

– Mange grantrær har sår i stammen der det har rent ut kvae. Dette ser ofte ut som små, knudrete klumper og kan lett brekkes

av med en kniv. Kvaen antenner ikke like lett som never, men blir den utsatt for en stabil flamme, tar den som regel fyr etter kort tid. Plasseres kvaen over neveren og opptenningsveden, vil den smelte og fordele seg effektivt i bålet etter hvert som det brenner. Finner du noen gode biter med kvae, kan du få i gang bål under nærmest alle forhold, forklarer Weisæth.

Ikke stress

I tillegg til never, småkvist og kvae trenger

du ved til bålet ditt. Se gjerne opp, da veden på skogbunnen kan være for fuktig om høsten til å brenne effektivt.

– Generelt vil de fleste stående, døde trær være noenlunde tørre og dermed egnet som ved. Gran og furu brenner lettere enn bjørk, men ikke like lenge. Uansett er det som regel enklere å finne god granved enn god bjørkeved. Samle alltid litt mer ved enn du tror du trenger, råder Weisæth. Bålfyringen er ifølge Weisæth en prosess

med fire faser: opptenning, oppbygging, vedlikehold og forsvarlig slukking. Når folk sliter med turbålet, er det ofte fordi de ikke tar seg nok tid til én eller flere av disse fasene.

– For lite opptenningsved gir ikke godt nok grunnlag for oppbyggingsfasen, mens slurvete oppbygging resulterer i kollaps og et kvalt bål. Derfor er tålmodighet halve regnestykket når det gjelder turbål, avslutter han.

BARNAS FAVORITT: Bodil Dorothea Giljes bålstekte ?godteriboller? kan fylles med mye rart. Selv foreslår hun en blanding av sjokolade, marshmallows og banan. Men her kan gjerne barna bestemme.

Foto: Bodil Dorothea Gilje

GRUNNLEGGENDE: Friluftsprofil og forfatter Bodil Dorothea Gilje (39) har brukt mange ulike metoder for å lage mat på tur, men bål forblir den soleklare favoritten.

Foto: Bodil Dorothea Gilje

Vikte priser og renter gjennom 2022 har ført til betydelige økte utgifter for husholdningene. Enslige forsørgere og barnefamilier er særlig rammet. (SSB)

Mening

Aina Ludvigsen - Journalist

Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

Når mobilen ikke holder kjeft

Nå har «spooferne» funnet meg.

AiNA LUdvigseN post@arendalstidende.no

Jeg har et veldig ambivalent forhold til mobiltelefonen min. Den er både min beste venn, men samtidig min verste fiende. Jeg har gjort meg fullstendig avhengig av den lille dingsen og om jeg skulle glemme den hjemme en dag, så føler jeg meg kort og greit naken.

Å være så avhengig av en duppeditt kan umulig være sunt. Mobilen er min høyre hånd som sørger for at jeg kommer meg opp om morgenen. Den sørger for at jeg har stålkontroll på avtalene mine og den plinger når jeg får inn en mail eller en melding. Man er tilgjengelig 24 timer i døgnet – og tidligere elsket jeg det.

Jeg har alt jeg trenger på mobilen. Jeg har kamera, tilgang på mail og alle tenkelige sosiale medier. Ved et enkelt tastetrykk kan jeg lett finne ut av hvor lite penger jeg har igjen på kontoen og alle spørsmål er bare et enkelt googlesøk unna.

Jeg fikk min første mobil for rundt to tiår siden. Jeg husker det som det var i går. Vidunderet kostet 500 kroner med kontantkort og var omtrent på størrelse med en murstein. Like tung var den også tror jeg. Den hadde antenne og kunne nok fungert utmerket som et våpen. Den hadde ikke så mange finesser, men jeg kunne ringe med den. Vel, det er vel kanskje å ta litt i. Jeg hadde stort sett aldri penger på kontantkortet, så stort sett ringte jeg en gang og la på og satset på at mottakeren tok hintet og ringte meg opp igjen.

Motorolaen kunne også skrive SMS på maks 160 tegn og vi ble dritgode på merkelige forkortelser «lxm:)» Et par år senere fikk jeg en Nokia hvor man kunne spille «Snake» og kjøpe egne ringetoner og volumet var så klart alltid på maks. Vel, tidene forandrer seg. Nå kan jeg knapt huske sist jeg ikke hadde iPhonen min på lydløs. Den siste tiden har jeg også dratt det så langt at telefonen min stadig oftere er satt i moduset «ikke forstyrr».

For de som ikke vet det så er «ikke forstyrr» en modus hvor du kort og greit ikke får beskjed om at noen prøver å få tak i deg. SMS og andre varsler lager hverken lyd, lys eller gir beskjed. For de som prøver å ringe inn vil de oppleve å ikke komme gjennom, med mindre de prøver flere ganger på rad. Da vil mobilen ringe som normalt. Man får dog varsel om at folk har prøvd å ringe slik at man kan ringe opp igjen senere.

Tidligere brukte jeg bare «ikke forstyrr» når jeg satt i viktige møter eller underviste på rideskolen. Altså i situasjoner hvor man ikke ønsker å bli forstyrret unødig, men «flymodus» er å dra det hakket for langt. Den siste tiden har jeg derimot vært nødt til å slå på modusen langt oftere enn jeg skulle ønske. «Spooferne» har nemlig funnet meg og flere andre jeg kjenner – som også har fått «ikke forstyrr» som ny bestevenn.

Ifølge en pressemelding fra Telia fortelles det – veldig forenklet gjenfortalt – at «spoofing» er forsøk på telefonsvindel.

Mange av oss har nok opplevd å få en telefon fra en «hyggelig» mann fra Microsoft som forteller på dårlig engelsk at det står dårlig til med PCen vår og kun han kan hjelpe. Den siste tiden har disse telefonene eksplodert hos meg. Ikke bare fra Microsoft, men også fra en rekke andre rare destinasjoner.

Telefonnummerne som blir ringt fra er også merkelige. Klokken er ikke engang 09:00 her i Grimstad, men allerede har jeg fått tre telefoner fra Nord-Korea, et fra Frankrike og et fra Bangladesh. Jeg tuller ikke. I går fikk jeg et ukjent antall anrop fra ulike land. I tillegg til dette har jeg fått flere telefoner fra registrerte norske nummer spredd utover landet. Når jeg sender SMS eller ringer opp igjen blir mottakeren kjempeoverrasket –de har aldri ringt meg.

Dette er en ny form for svindel hvor det originale, ofte utenlandske telefonnum meret «viskes ut» – og erstattes med et norsk nummer. Dette er så klart svært

belastende for menneskene som opplever å få nummeret sitt «stjålet» noe en rekke avisartikler viser. Jeg har heldigvis ikke enda opplevd at noen har stjålet nummeret mitt, de er bare veldig glade i å ringe inn til meg.

Pressemeldingen fra Telia forteller at en rekke selskaper har gått sammen og jobber aktivt med en løsning på problemet. Mens jeg venter i spenning på at telefonsamtalene fra «Espen i Karasjok» og en eller annen fra Japan skal stoppe, så forblir min telefon litt utilgjengelig til tider. Mens jeg skriver dette avsnittet så har «Julianne fra Rørvik» og «Tom fra Namsos» ringt. Jeg vedder ganske mye på at de ikke er klar over det selv.

Så til alle dere som faktisk mener å ringe meg eller andre i samme situasjon: Jeg beklager så mye på forhånd. Ring en gang til så kommer dere gjennom. Nå fikk jeg akkurat en telefon fra Afrika, «Ikke forstyrr» er nok en gang satt på og der blir den resten av dagen. Ferdig snakka!

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageor gan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Kan arven etter Afghanistan hjemsøke oss i Kherson?

MENING

Jeg oppholder meg i Kyiv nå, og fra off isielle Ukrainske kilder har man fått opplyst at russerne lager befestninger utenfor byen Kherson der artilleriet peker mot byen.

Det spekuleres derfor på om russerne egentlig er så interessert i å holde Kherson, og i stedet planlegger en strategisk tilba ketrekning der de har planer om å legge byen flat samtidig som de trekker seg ut av Kherson. Omtrent på linje med Tyskernes tilbaketog i Finnmark hvor de la alt flatt. Den brente jords taktikk.

Men spekulasjoner som i nyere tid har blitt støttet opp av meldinger fra Belarussiske myndigheter om at de forbereder seg på et angrep fra Polen. Det finnes ingen holdepunkter for å påstå at Polen forbe reder et angrep på Belarus, men det er et faktum at Polen har plassert ressurser langs grensen til Belarus, og styrket grense forsvaret. Polen bygger nå et 2,5 meter høyt piggtrådgjerde langs hele grensen til Belarus, og har straks ferdigstilt et tilsva rende gjerde langs Polens grense til den russiske enklaven Kalningrad.

Polakkene frykter en gjentakelse av situ asjonen fra flyktningesituasjonen i 2015 der tusenvis av flyktninger ble sluppet inn i Polen/Eu via grensen til Belarus. Noe man den gang som nå har sett på som en del av den hybridkrigføringen Putin har bedrevet for å destabilisere situasjonen i området de siste ti årene.

Det er også meldt om russiske forsøk, i samarbeid med Iran, på å rekruttere afghanske spesialsoldater som ble igjen i Afghanistan etter Talibans maktovertakelse etter NATOs kaotiske tilbaketrekking i 2021. Det er også blitt hevdet at disse kan utgjøre en “Gamechanger” på bakken i Ukraina.

I følge åpne kilder besto afghanske spesi alstyrker av CRU (Politiets spesialstyrker) som blant annet ble trent av norske spesi alstyrker av 300 operatører, og ANASOF (Militære spesialstyrker) av nesten 700 operatører.

ANA (Afghan National Army) Commandos besto av 21.000 soldater på det meste, med et mål om 30000 som aldri ble nådd på grunn av Talibans offensiv i 2021. Man vet også at flere tusen av disse forlot Afghanistan etter Talibans mak tovertagelse. Å tro at de gjenværende vil utgjøre en “game changer” på bakken i Ukraina er veldig lite sannsynlig av flere grunner.

1. Det er lite sannsynlig at de enkelt kan integreres med de eksisterende russiske strukturene på grunn av språkbarrierer

2. De er ikke trent på å operere på samme måte som russiske enheter. De er trent opp basert på utdanningen av amerikanske 75. Ranger Regiment.

Etter endt utdanning ble de også spredd ut på regionale avdelinger, og har aldri operert som en enhet.

3. De er ikke trent for den type krigføring som er på bakken i Ukraina. De er trent i

Hvem har ansvaret for et friskt liv?

Vi blir alle syke og vi håper å bli friske –og det så fort som mulig. Men for enkelte er veien frem til et friskt liv lang, og for noen er den ganske umulig.

Kronikere vil faktisk aldri bli helt friske, men vil ha gode og dårlige perioder om hverandre. Hva er da egentlig et friskt liv? Hvordan skal en få det? Ikke minst, hvem har ansvaret for at folk skal få det?

Svaret er alle. Det være seg de norske kom munene eller deres innbyggere. Alle har et ansvar for et friskere liv, i hverdagen som til fest, om du jobber og der du bor.

Mange syke

Hver fjerde nordmann plages i løpet av livet med langvarige muskel- og skjelettplager, og omtrent 300 000 lever i dag med en eller flere av over 200 revma tiske diagnoser. For de som skal leve med

en kronisk sykdom resten av livet, er et friskt liv annerledes enn for de uten en diagnose eller plage.Samfunnskostnaden og den potensielle besparelsen ved å gi gode tilbud og tiltak til denne gruppen, er stor. En tredjedel av alt legemeldt syke fravær skyldes muskel- og skjelettplager, og en tredjedel av alle som mottar arbeid savklaringspenger eller er uføretrygdede, lever med muskel- og skjelettplager.

Det er ganske mange som hver dag ikke er helt friske og ganske mange som skal se langt etter et friskt liv. For denne gruppen mennesker har kommunene en stor oppgave i å bedre hverdagen og øke livsk valiteten. For hjelpen må komme lokalt der folk bor og ikke minst der de skal betale skatt og selv være med på bygge det velferdssamfunnet de er en del av. Vi har alle et ansvar i så måte, og tverrsek torielt samarbeid er et nøkkelelement i dette arbeidet.

De kunne sikkert vært nyttige i en even tuell bykrig i Kherson, men russerne har ingen måte å få dem til stridssonen på når ukrainerne nå kontrollerer alle tilfør selsveier til Kherson by. Og det er meldt at det har blitt sendt nymobiliserte soldater til Kherson by, mens man har flyttet erfarne styrker ut av byen og til sikkerhet. En hel tropp av nymobiliserte skal ha overgitt seg til ukrainske styreker før det i det hele tatt kom til kamphandlinger om man skal tro Ukrainske medier. Jeg håper ikke norske myndigheter er like naive, og bruker like lang tid, som norske medier til å verifisere

Ved å angripe Ukrainas kritiske sivile infrastruktur, har den russiske hæren åpenbart til hensikt å undergrave indus triproduksjonen, forstyrre transporten og så frykt og fortvilelse ved å frata sivile varme, elektrisitet og vann når vinter kulden nærmer seg. Sivilbefolkningens moral er ikke et legitimt mål, disse angre pene med det eneste formål å skremme sivilbefolkningen er en krigsforbrytelse. Alle som er ansvarlige for å bestille og utføre disse kriminelle angrepene må holdes ansvarlige.

Kronikerne og kommunene Også kronikere har et ansvar for seg selv og sine liv. Derfor handler friskhet like mye om kronikerens egen innstilling til livet som det kommunene bør kunne stille opp med. Et friskt liv skal leves så godt som mulig på tross av smerter og plager. Best mulig livskvalitet oppnås gjennom fysisk, psykisk og sosial mestring der både den enkelte og kommunene tar sin del av ansvaret.

Norsk Revmatikerforbund har forslag til god frisklivspolitikk som burde imple menteres i hver enkelt kommune i hele landet. Gjennom samhandlingsreformen og folkehelsemeldingen har kommunen blitt delegert et ansvar for både folkehelsear beidet og rehabilitering. Dette mener NRF er bra fordi det er i kommunene folk lever og det er i hverdagen frisklivsarbeidet bør foregå. For å oppnå dette må kommunene på sin side ta ansvar ved å gi innbyggerne et fullverdig frisklivs- og rehabiliteringstilbud, samtidig som at mottakerne tar

sin del av ansvaret for egen helse og for felleskapet på grasrota.

Valg 2023

Med bare under et år igjen til kommu nevalget vil NRF fremover utfordre de politiske partiene til å prioritere friskliv og rehabilitering.

Eksempler på god frisklivspolitikk er:

• tilgjengelige varmtvannsbasseng

• god fysioterapitjeneste

• frisklivssentraler med tilbud rettet spe sifikt mot muskel- og skjelettplager

• treningssaler og friluftsarealer

På vegne av Agder Fylkeslag Norsk Revmatikerforbund (NRF)

Hege Backstrøm Sandblost, Fylkesleder

Julie Hillesland, Fylkessekretær

Close Quarter Combat (bykrig for enkel thets skyld), Anti-Insurgency (Opprør/ Revolusjon) og Anti-Terror. Ting som ikke åpenbart er hva russerne behøver på bakken i Ukraina.

en trussel, og skjønner at Russland bruker disse militærøvelsene som et dekke for en forberedelse til et mulig angrep, og i mel lomtiden er “øvelsene” ment, og egnet til å skape frykt i nabolandets sivilbefolkningen enten det skjer i Belarus eller Nordkalotten.

SVein MorK DaHl er kjent som politisk aktiv, samfunnsengasjer t og jurist. Han er blant annet leder for Sakkyndig ankenemnd i arendal og har jobbet mesteparten av livet i grenselandet mellom juss, kommunikasjon og politikk.

Etterlengtet verdenspremiere hos Autostrada Arendal

Med høy spenning og lett servering var det duket for verdenspremiere på Volvo sitt nye flaggskip, Volvo EX90, hos Autostrada Arendal ons dag ettermiddag.

- En ny æra har begynt. Møt Volvo sitt nye flaggskip, Volvo EX90.

Slik lyder introduksjonen til den etterlengtede premieren på Volvos nye helelektriske SUV. Autostrada Arendal har lenge bygget opp til store

forventninger ovenfor lanseringen av den nye toppmodellen EX90. Onsdag inviterte de alle Volvo-interesserte til å få med seg den store premieren, som ble globalt livestreamet, på storskjerm i deres lokaler på Stoa. Spenningen var høy både hos besøkende og ansatte ved den store lanseringen.

Storfavoritt

Volvo er godt kjent med norske og skandi naviske veiforhold, og på papiret høres det ut som EX90 er skreddersydd for nettopp dette. Med opptil 517 hk og 580 km rekkevidde

slipper man alt som har med ladeangst å gjøre, 7 seter og 655 liter bagasjerom splass gir god plass selv for storfamilien på hyttetur, opptil 250 kw lading gjør ladetiden kjapp og effektiv med 10-80% batteri på under 30 minutter, 2200 kg hengervekt er nok til å tilfredsstille de aller flestes hengerbehov selv med helelektrisk motor, og selvfølgelig mulighet for fireh julstrekk for norske vinterforhold.

Volvo EX90 kan også skilte med det høyeste sikkerhetsnivået noen sinne, blant annet med Volvos nye Lidar-teknologi.

Etterlengtet storebror

Det er ikke vanskelig å forstå at EX90 ar vært et etterlengtet tilskudd til Volvo familien, og til hele elbilsortimentet, helt siden lillebroren XC40 ble lansert til stor suksess i det norske elbil-markedet.

Dette er en nyhet mange har ventet på og som uten tvil vil bli en modell å se mye av på veiene i nær fremtid. Allerede nå kan bilen forhåndsbestilles hos Autostrada Ar endal, selv om du nok må vente en stund før bilen er klar for utlevering.

Stilikonet fra 50-tallet

Endelig har den landet, den etter lengtede Folkevognbuzzen som viderefører retro-imaget fra hip pie-tiden. Nå er imidlertid Flower Power og fossilt drivstoff byttet ut med tidsriktig batterielektrisk kraftkilde.

Sjelden, eller kanskje aldri, har en bilmodell vært omfattet med så stor forhåndsinter esse. Men så har også Volkswagen tatt seg tid med å utvikle dagens moderniserte utgave av Folkevognbussen. Vi må helt tilbake til bilutstillingen i Detroit for over 20 år siden hvor VW avduket sin første konseptmodell av bilen som skulle føre arven videre fra ikonet fra 50-tallet. Siden ble det mange flere konsepter som ikke ble realisert. Først i 2017 kom utgaven som bygger på VW`s elektriske MEB-plattform

og som danner grunnlaget for dagens modell som kommer både som personbil og som varebil.

Vi fikk noen formiddagstimer til dispo sisjon med en demobil. Vi har sett den før, på visningsferd i mars, da den var innom den lokale Volkswagenforhandleren. Men prøvekjøring har ikke vært mulig før nå, så klart vi stilte med store forventninger.

Sjarmtroll og familiefrakter

Kort om bilen: Samtidig som ID. Buzz er tydelig retro-inspirert med bøttevis med sjarm, er det en svært praktisk familiefrakter vi har med å gjøre. Fem personer får plass i komfortable seter mens varerommet sluker formidable 1121 liter. Med nedslåtte bakseterygger (deler 60/40) og med en plate som tjener som forhøyet gulv, får man flatt rom som

er langt nok til å brukes som soveplass. At Buzzen passer inn i kategorien MPV (Multi Purpose Vehicle) er soleklart.

En kikk inn i kupeen avslører et minimal istisk førermiljø, en ganske stor kontrast til det retro-inspirerte eksteriøret. Og det slår oss, - dette har vi sett før. Javisst, vi har jo prøvekjørt hele ID familien tidligere, både treeren, fireren og femmeren. Buzz deler plattform med disse. Og her er mye likt, enkelt og oversiktlig med stor skjerm i midten og en mindre skjerm høyt plassert foran sjåføren. Den originale vribryteren til høyre på rattstammen som tjener som girvelger, er også på plass.

Sniker seg under en halv million Demobilen er en topp utstyrt utgave med blant annet oppgraderte seter med el.just ering med minne, elektriske skyvedører og

bakluke, Matrix frontlys med fjernlysas sistent, ambiente belysning og oppgradert lydanlegg. Tofarget lakk er med å under streke retro stilen, den koster nesten 30 000 kroner ekstra i forhold til standardfargen Mono Silver Metallic. Svingbart henger feste hører også med. Dermed havner prisen på 622 040 kroner, vel og merke før nyttår. Fra 2023 blir det innført mva på beløp over 500 000 kroner. Så knytter det seg spenning til statsbudsjettet om en eventuell vektavgift på elbiler. Vi får vente å se...

Rimeligste versjon av Buzzen sniker seg under den «magiske» grensen på en halv million så de som går for den slipper unna merverdiavgiften også etter årsskiftet. Om ikke vektavgiften ødelegger, da. Selv i grunnversjonen er ting som adaptiv cruise, LED kjørelys, ryggekamera, 2-sone klima

AV ARNE LUNDE

Ikon I ny drakt: Retropreget er der, samtidig som ID.Buzz er en ny og fremtidsrettet bil. Den friske 2-fargede lakken er med å peke bakover til hippie-tiden

Volkswagen ID. Buzz Pro

50-tallet i ny tapning

og omfattende sikkerhetspakke inkludert.

Konge på haugen

På plass i førersetet nyter vi godt av gode stoler med armlener, vi sitter høyt med god oversikt ut, og romfølelsen er nesten formidabel siden det er langt frem til frontruta. Litt av en kontrast til «origi nalen» fra 50-tallet hvor vi satt med nesa i nærkontakt med frontruta og med hjulene omtrent rett under oss.

Det kunne by på noen ganske spesielle kjøreopplevelser om det gikk litt fort i svingene. Og skulle det ende med en smell, kunne det lett få alvorlige følger. I ID. Buzz er det kort overheng og «ett hjul i hvert hjørne». Det, sammen med lavt tyngdepunkt, gir en stabil og trygg kjøreopplevelse. Kort svingradius gjør den dessuten enkel å håndtere i byen og

i trange parkeringshus. Støysvak er den også, det, sammen med romfølelsen gjør at man lett blir litt fartsblind. Følelsen av å kjøre traust varebil er helt fraværende, her er det personbilkomfort som gjelder.

Bakhjulstrekk

Elektrisk motor på 204 hestekrefter har den felles med flere andre i ID familien, det samme med batteriet som har netto kapasitet på 77 kWh. Det skal gi rekkev idde (WLTP) på 418 kilometer blandet kjøring. I og med at Buzz er større og tyngre enn sine søsken i ID familien, blir den ikke noen vinner ut av lyskryssene, men vi opplevde under vår varierte testtur at dette var tilstrekkelig til å kunne kjøre stressfritt både i motorveihastighet og i byen. Toppfarten er oppgitt til 145 km/t og 0-100 skal kunne gjennomføres på litt over 10 sekunder.

Med motoren bak og trekk på bakhjulene bør fremkommeligheten være sikret. Vi tok den med til vår etter hvert velbrukte bratte testbakke med løs grus, stoppet midt i det bratteste og foretok bakkestart. Det gikk helt uten problemer. Firehjulstrekk er kanskje drømmen for noen, det kommer nok på en senere utgave. Men etter vår erfaring så ser vi ikke helt behovet for trekk på alle fire. En lengre utgave med seks eller syv seter vil også lanseres på et senere tidspunkt.

Vi tror alle som har bestilt ID. Buzz per sonbil kan glede seg til de får bilen. For barnefamilier bør den gå rett hjem. Her er det bare å lempe inn både barnevogner og utstyr for en aktiv familie.

Bestiller du bilen i dag, er forventet levering en gang på vårparten.

Fakta:

Pris: fra 495 680,-. Pris demobil: 622 040,-.

Motor: elektrisk, 204 hk

Fremdrift: 1A, bakhjulstrekk

Ytelser: 0-100 km/t: 10,2 sek Toppfart: 145 km/t

Batteri: 77 kWh netto

Lading: inntil 170kw

Forbruk: 21 kWt/100 km

Rekkevidde WLTP: 418 (blandet)

Dimensjoner (L/B/H): 471/198/193cm

Bagasjevolum: 1121 liter

Bakkeklaring: 14,3 cm

Vekt: 2416 kilo

Maks tilhenger: 1000 kilo

Maks taklast: 100 kilo

hippie-tiden og Flower Power bevegelsen på 50-60-tallet.

tIlBaKe tIl nåtIden: Om retropreget er tilstede på utsiden, er det ganske annerledes inne i Buzz med minimalistisk stil. Noen hadde kanskje håpet at retrostilen skulle dominere her også? I stedet er det klare likhetstrekk med de andre i ID familien så her er det mye vi kjenner fra før.

KompaKt: Kassefasong – javel, men det gir mye innvendig plass. Vi synes at det hele blir ganske stilig med tanke på at det er en praktisk familiefrakter vi har med å gjøre.

Barnas side

Verdens miste ape

Hvis et voksent menneske former hånden sin til en skål, får dvergsilkeapen fint plass oppi. Det er fordi den bare er 12–15 cm lang, og dermed verdens aller minste ape.

Dvergsilkeapen lever i SørAmerika, i små flokker på mellom fem og ti dyr. Det er bare én mamma og én pappa i flokken. De andre apene hjelper til med å passe foreldreparets unger. Men de første par ukene er det pappaen som har ansvaret for ungene.

Yndlingsmaten til

post@ arendalstidene.no

Arendalstidende arendalstidende

tungen. Selv kan de bli mat for slanger og rovfugler. Men hvis alt går fra, lever

dvergsilkeaper i opptil 12 år.

dvergsilkeaper er kvae. De gnager hull i barken på trær og slurper i seg kvae med

Åshild Skadberg / NTB

Alle bilder fra ntb.no

Ikonet er tilbake

Den nye Volkswagen ID. Buzz er klar for bestilling.

Når det gjelder design og sjel, er det ikke vanskelig å se hvor ID. Buzz har sine røtter. Men ut over det snakker vi om en aldri så liten revolusjon. Den nye ID. Buzz er en romslig og helektrisk familiebil med avanserte førerassistentsystemer, mulighet for «Over-the-air»-oppdateringer og en rekkevidde på inntil 418 km.

Bilen leveres med 5 seter og et bagasjerom på hele 1.121 liter. De fleksible baksetene kan justeres i lengderetning og enten felles ned i sin helhet eller splittes opp i en 40/60 fordeling. Perfekt om du ønsker å frigjøre enda mer plass. Les mer om det nyeste medlemmet i ID.-familien på gromstad-arendal.volkswagen.no.

Prisen er veiledende inkl. frakt og levering i Arendal. Strømforbruk blandet kjøring fra 20,8 kWh/100 km. CO2-utslipp 0 g/km. Verdiene vil endres etter valgt utstyr. Avbildet modell kan avvike fra standard. Vi tar forbehold om feil, endringer og avvik.