Arendals Tidende - Uke 47 - Nr 47

Leder

NYE METODER: Agder fylkeskommune

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

tbj@tvende.no

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker

Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Leder

Politiske pingler i Ap…?

I sist møte i helsekomiteen i Arendal hadde Inger Brokka de Ruiter og Benedikte Nilsen Glommen, henholdsvis SV og H, utarbeidet forslag til mistillitsforslag til styret for Sørlandet sykehus. Et forslag de to på ingen måte hadde grepet ut av luften, tvert om. Men foretatt undersøkelser gjort om Sørlandet sykehus’ disposisjoner og praksis etter et tid ligere mandat fra den samme helsekomiteen. Det er likevel ikke automatikk i at forslaget de la på bordet skulle blir vedtatt, slik fungerer nå engang demokratiet. Og kanskje gikk de to vel langt med å stille mistillitsforslag –selv om det nok etter manges mening er på høy tid at politikerne kvesser sverdet i den utmattende sykehusstriden.

De to forslagsstillerne burde imidlertid fått ros, anerkjennelse og takk for et godt initiativ og utført bakgrunnsarbeid, det fikk de heller ikke. Snare det motsatte. Særlig synes Arendal Arbeiderparti å innta en forunderlig passiv og pinglete rolle i debatten om sykehusene på Agder. Etter å ha vært særdeles passive i denne kanskje mest viktige og tidligere brennhete debatten om å bevare et fullverdig sykehus i Arendal, synes de å ha inntatt en mer passiv og «dressert rolle» underkastet sykehusstyret. De to politikerne oppnådde likevel puste på glørne – flott gjort!

Ser vi litt tilbake på de rundt 20 årene som har gått siden sykehusene på Agder ble samlet under én hatt, har det vært en sammenhen gende og til dels nedbrytende debatt om sykehustjenestene. Ikke bare i den politiske leiren alene, det folkelige engasjementet har vært enormt. Så voldsomt at sykehusstyret under skiftene styreledere flere ganger har måttet rygge.

penger til å slå sammen to værelser for å kunne installere anskaffelsene så leger gikk selv løs på veggene med slegger! Og da for retningsmannen Ole Ottersland ga flere millioner til en robot for operasjon knytte til Arendal for prostataoperasjoner – ble det ramaskrik – den måtte til Kristiansand! Bedre ble det ikke da næringslivsgründeren Arne Smedal bladet opp flere millioner kroner for å kjøpe en labb to til PCI senteret det var en strek i regningen i muldvarparbeidet med å flytte hjerteavdelingen til Kristiansand.

Slik har det fortsatt – og fortsetter. Takket være dette enorme engasjementet politisk og fra folkedypet, lykkes det å beholde akuttavdelingen i Arendal. Det er en nøkkelavdeling for å ha et fullverdig sykehus. Likevel har det hele tiden vært plukket ressurser og kompetanse fra Arendal, bit for bit. Så galt har det vært at bystyret i Arendal i sin tid nedsatte det såkalte vaktbikkjeutvalget for å holde sykehusstyret i ørene og følge fusjonsavtalen som lå til grunn for hele helseforetaket. Nå synes disse vaktbikkjene å ha gått i dvale.

Også Aust Agder politikerne på Stortinget har kjempet for Arendals fullverdige sykehus, ikke minst Freddy de Ruiter, Ap, i sin tid på taburetten. Vi har nå også sett hvordan Tellef Inge Mørland, Ap, har engasjert seg og særlig tvunget fram dokumentasjon som viser skjevdeling til fordel for Kristiansand i statlige investeringsmidler. Der – sentralt gjør Ap en flott jobb.

Nå er det ikke mange årene til den såkalte «fred ningstiden» for Sykehuset i Arendal utløper. Og fortsatt pågår denne «småspisingen» på sykehuset i Arendal fra Kristiansand.

wme@tvende.no jorn.donnestad@outlook.com

Annonseselger Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnementer

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Vi har hatt to fakkeltog med opptil 10 000 demonstranter, vi har hatt store innsamlingsaksjoner som har tilført sykehuset mange millioner kroner for å opprettholde og vid ereføre viktige avdelinger som hjerteavdeling som styret aldri har funnet penger til – ja selv da det såkalte PCI utstyret var på plass for folkets penger hadde ikke sykehusstyret

Derfor et det så utrolig viktig at det politiske miljøet som kan knyttet til sykehuset i Arendal setter foten ned – som Inger og Benedikte inviterte til. De skjønner hva som skjer – det synes ikke som om dagens lokale Ap politikere gjør det eller om de kanskje mangler mot? Kort og godt er pinglete i denne for folk svært så viktige saken.

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal

Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageor gan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Nils P. Vigerstøl Redaktør

aktuelt

Andreas Eikin får fylkespris:

Innsats for å tilpasse turstier for bevegelseshemmede

Andreas Eikin og Friluftsrådet sør i Arendal tildeles Likestilling, inkludering og mangfol – 2022, LIM-prisen, for sitt arbeid med alternativ tursti. LIM-prisen deles ut av fylkestinget i desember og består av 25 000 kroner og et bilde verdt 5000 kroner. Det er LIM-rådet i Agder som bestemmer vinneren av LIM-prisen.

ReDaksjonen post@arendalstidende.no

– Prisvinnerne har laget flotte turstier som skapt for gode opplevelser for bev egelseshemmede, med de mulighetene moderne framkomstmidler gir. Prosjektet er veldig bra sett i et folkehelseperspektiv og kan medvirke til bedre helse hos alle som bruker turmuligheten, sier leder for LIM-rådet på Agder, Sally Vennesland (H).

LIM-priskomiteen har i år lagt særlig vekt på den gode brukermedvirkningen som er gjennomført i arbeidet med turstien.

–Vi håper at vi ved å gi prisen til dette prosjektet medvirker til at flere får øynene opp for hvilken betydning det kan spille dersom enn satser på tilrettelegging; det skal så lite til! Det sier Vennesland.

Dette skriver juryen: LIM-prisen i 2022 gis for arbeidet med alternativ tursti med utfordringer tilpasset brukere av rullestol.

Det kom i alt 11 nominasjoner til LIMprisen i 2022. Det er med stor glede at Andreas Eikin og Friluftsrådet sør i Arendal tildeles prisen for 2022 for sitt arbeid med alternativ tursti.

Det nye friluftsanlegget i Arendal har fått fire utfordringsnivå/graderinger basert på modellen som benyttes i slalåmanlegg. Andreas Eikin har påtatt seg rollen som aktiv pådriver i arbeidet for at unge men nesker med funksjonshemming skal bli gitt samme muligheter som funksjons friske. Østre Agder samarbeidet benytter ressursene til personer med erfaring og vilje til å prøve nye utfordringer.

LIM-priskomiteen gir følgende begrun nelse for å gi prisen for 2022 til Andreas Eikin og Friluftrådet sør: Friluftsrådet viser med dette initiativet at

av og til kan selv mindre og overkomme lige prosjekter bety så veldig mye.

Prosjektet er bra sett i et folkehelsepers pektiv og kan medvirke til bedre helse hos alle som bruker turmuligheten. Prosjektet ivaretar klima og miljø på en bra måte.

I beskrivelsen fremheves brukermed virkning og dens betydning for å lykkes. Dette er noe juryen la spesielt merke til og

ønsker å poengtere viktigheten av.

Alt i alt får komiteen inntrykk av et inkluderende prosjekt som vil komme mange til gode. Det vil forhåpentligvis øke innsatsen for liknende tiltak med brukermedvirkning for å gi alle mulighet for en naturopplevelse eller deltakelse. Det som er nødvendig for noen er bra for alle.

LIM-rådet på Agder er ansvarlige for å

Årets LIM-pris komité har bestått av:

Regine Gordon

Charlotte Wesenberg

Oray Orhan Boy

Ingrid Kleba-Næss

velge ut vinneren av LIM-prisen. Rådets leder er politiker Sally Vennesland.

Nye

prosjekter:

aktuelt Utforsker nye måtar å

Agder fylkeskommune er ein av partnarane i eit europeisk samar beidsprosjekt som skal utforske nye metodar for å i større grad involvera ungdom i samfunnet.

REdaKSJOnEn post@arendalstidende.no

Initiativet rundt demokratisk medverknad «saman med ungdom» blir prøvd ut i samarbeid med partnarar frå Frankrike, Hellas, Italia, Kypros og Nord-Makedonia. Prosjektet er finan siert direkte frå EU-kommisjonen i Brussel som eit Key Action 3 initiativ via Erasmus+ programmet. Formålet med programmet er å utvikle og påverke policy i EU og medlemslanda.

–Med prosjektet ønsker vi å finne metoder som vil gjere det lettare og meir spennande for ungdom å engasjera seg. Prosjektet tek sikte på at ungdom i større grad skal setje premissane for kva tema dei diskuterer med politikarane, og dei i større grad skal kunna velja uttrykks form. Det er ein tendens i Europa at ungdom engasjerer seg i mindre grad enn før, då spesielt utanfor dei store byane. Vi trur det er behov for metodar ung dommen kan relatere til.. Derfor har vi prøvd å involvera ungdom på deira eigne premissar, seier Karen Helene Halvorsen, rådgjever for samskaping og internas jonalisering i Agder fylkeskommune.

Traff både ungdommar og politikarar Agder fylkeskommune har samarbeida med ungdom i alderen 15-17 år frå Grimstad og Lillesand om to initiativ; Voice Up og Pinpointed.

Voice Up inneber at ungdommane for midlar noko som opptek dei i form av video. Gjennom workshop fekk ungdom mane innføring i video som verkemiddel.

Ungdommanen fekk så ei veke på å laga ein film, utan nokre føringar om tema eller utforming. Dette resulterte i fem videoar med heilt ulike tema, alt frå psykisk helse til kor fint det er i Lillesand. Videoane ble presentert i formannskaps møte i Lillesand.

–Både ungdommane og politikarar synest dette var veldig spennande å dis kutera ut frå tema presenterte via filmar, og mange politikarar ønskte meir av denne typen formidling frå ungdommen, seier Lars Holmer Hoven, rådgjever for samskaping og internasjonalisering i

Agder fylkeskommune.

I Pinpointed sender ungdommane kritiske notat direkte til politikarane. Her deltok ungdommane på ein workshop for å utarbeida tema dei ønskte å retta fokus på, før dei fekk ei veke på å senda e-post til fylkesordførar Arne Thomassen,

ordførar Einar Holmer-Hoven og oppo sisjonsleiar Gro Bråten. Ungdommane tok opp tema psykisk helse, fråvers grensa, kvifor byggjesaker blir utsett heile tida, ønske om å eta mat i timen og auka ungdomsmedverknad i nærmiljøet.

Måndag 25/10 møtte ungdommane

Thomassen og Bråten i eit uformelt møte for å diskutera tema. Der fekk ungdommane fortalt korleis det er å vera ungdom no og kva dei er opptekne av, medan Thomassen og Bråten kunne forklara korleis politikken fungerer. Dette resulterte i gode diskusjonar, innspel og ikkje minst forståing.

PROSJEKTET: Ungdommar i prosjektet saman med fylkesordfører Arne Thomassen (H) og opposisjonsleiar Gro Bråten (AP).

Store miljøvernutgifter for næringslivet

å engasjere ungdom på

Ungdommane var veldig klare for å ytra deira meiningar og ønske, og var verkeleg engasjerte i diskusjonane som oppstod. Konklusjonen for kvelden vart også klar; ungdommane og politikarane kan læra av kvarandre.

–Det har vorte utruleg gøy å sjå så mange

engasjerte, reflektera og merksame ungdom. Dei har heile tida vist stor interesse og ser sjølv viktigheita med prosjektet. Dei ønskjer å delta vidare, og snart skal ungdom og politikarane møta andre ungdom og politikarar frå Italia for å utveksla erfaring frå Pinpointed. I tillegg skal me ha erfaringsutveksling om

dei andre initiativa med reise til Italia og Nord-Makedonia. Dette er eit veldig spennande prosjekt som me har stor tru på, seier Halvorsen og Holmer Hoven. Agder fylkeskommune har fått i oppgåve om å skriva den avsluttande rapporten, som samanfatter erfaringar og samlar forslag til utforming av policy.

FOTO: Anette Hagelund, Agder fk

PROSJEKTET: Ungdommar i prosjektet saman med fylkesordfører Arne Thomassen (H) og opposisjonsleiar Gro Bråten (AP). FOTO: Anette Hagelund, Agder fk

Næringer innen bergverksdrift og utvinning, industri, elektrisitetsforsyning og vann forsyning brukte totalt 12,8 milliarder kroner på miljøvern i 2021. Miljøvernutgifter i offentlig forvaltning ble på 46,7 milliarder kroner. (SSB)

aktuelt

Krimsenteret i Kristiansand:

Kontroll avslørte ulovlig kjøtt i dagligvarebutikker

A-krimsenteret i Kristiansand gjen nomførte tidligere i høst kontroller av frittstående dagligvarebutikker i Kristiansand. Kontrollene ble gjort i samarbeid med Mattilsynet. Resultatet ble blant annet omfat tende beslag av kjøtt.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

– Kontrollene ble gjort med tanke på å avdekke om det foregår arbeidslivskriminalitet i deler av dagligvarebransjen. Arbeidskontrakter, rutiner for kasse håndtering og innkjøp ble kontrollert, sier Øyvind Lorentzen senterleder for a krimsenteret i Kristiansand.

Tollvesenet og Mattilsynet som begge deltar i a krimsamarbeidet, tok beslag i over 500 kilo ulovlig kjøtt. Dette er varer som butikkene ikke kan dokumentere innkjøp av. En av butikkene som ble kon trollert opplyste at de hadde kjøpt et stort vareparti på en auksjon i Oslo.

– Krav til merking og sporbarhet

I Norge stilles det strenge krav til både merking og sporbarhet av varer ved innkjøp og videresalg av næringsmidler. For kjøttvarer er reglene ekstra strenge. Kravet til sporing er satt for å sikre rask og effektiv håndtering ved en eventuell hendelse og for å forhindre omsetting av ulovlige varer på markedet. Når varer mangler sporing mister en kontroll med de ulike leddene i salgskjeden, det vil si at en mister kontroll over import, transport, salg, lagring, opprettholdelse av kjøle og frysekjede osv.

Utenlandske varer skal innføres av en importør som er registrert hos Mattilsynet. Butikker som selger utenlandske matvarer må derfor kunne dokumentere hvem de har kjøpt matvarene fra, slik at Mattilsynet kan sjekke at dette er en importør som er registrert og at kjøttvarer fra 3. land har vært grense kontrollert.

–Godkjente virksomheter skal ikke omsette produkter som ikke er påført et ovalt identifikasjonsmerke. Identifikasjonsmerket er viktig når et produkt skal spores. Butikkene som ble kontrollert manglet både dokumentasjon, og et system for å spore innkjøp av varer, forteller Lorentzen.

Jobber videre med andre funn Det ble ikke avdekket feil med kassaapparatene i butikkene, men det var mangler knyttet til rutinene for registre ring og opptelling av kassaapparatene. Det jobbes fortsatt med å undersøke disse forholdene. Arbeidstilsynet har gitt pålegg om utlevering av dokumentasjon, og for én av virksomhetene løper det nå

tvangsmulkt for manglende svar på dette pålegget.

– Anbefaler å sjekke merking av matvarer

– Vi anbefaler kunder å sjekke merkingen av matvarer. Merkingen med «N» eller «Norge» som nevnt ovenfor er ganske enkel å kontrollere. Merkingen skal dessuten være på norsk, eller et språk som i stavemåten ligner norsk. Det er ikke noe i veien for at varen kan merkes på flere

språk, så lenge informasjonen som gis er den samme, sier Lorentzen.

Fakta: A-krimsenteret i Kristiansand

•Tverretatlig samarbeid mellom Skatteetaten, Politiet, Arbeidstilsynet, NAV og Tolletaten. Andre offentlige kontrolle tater blir koblet på i enkeltsaker ved behov.

•A-krimsenteret skal arbeide med formålet å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet i Agder.

•Senteret er lokalisert i Kristiansand, og ble etablert 2016.

•Arbeidslivskriminalitet kan være brudd på arbeidsmiljøloven, svart økonomi, trygdesvindel, ulovlig arbeidskraft og utnyttelse av sårbare arbeidstakere.

•A-krimsenteret i Kristiansand er et av totalt åtte a krimsenter på landsbasis. De øvrige a krimsentrene er etablert i Alta, Bodø, Trondheim, Oslo, Bergen, Stavanger og Tønsberg.

MERKING: Øyvind Lorentzen, senterleder for a-krimsenteret i Kristiansand sier at I Norge stilles det strenge krav til både merking og sporbarhet av varer ved innkjøp og videresalg av næringsmidler. For kjøttvarer er reglene ekstra strenge.

Mange unge ruskjørere hittil i år:

Politiet frykter ruskjøring under julebordsesongen

Ferske tall fra UP viser at det i Agder politidistrikt ut oktober, er tatt 138 ruskjørere under 25 år. I hele fjoråret ble det tatt 160 ruskjørere under 25 år i Agder politidistrikt. Agder politidis trikt nærmer seg derfor fjoråret på antallet under 25 som blir tatt. Allikevel er Agder det politidis triktet som ligger best an i forhold til sin total fra i fjor.

På landsbasis ser man nå en kraftig økning i antallet ruskjørere under 25 år. Allerede har en rekke politidistrikt ved utgangen av oktober i år, allerede passert det totale tallet på antall ruskjørere for 2021 i alders gruppen under 25 år i sitt politidistrikt.

-Svært urovekkende Tallene er på antallet anmeldte for rus påvirket kjøring på norske veier hittil i år. For prosjekt- og kampanjeansvarlig i Ung i trafikken, Liv Marie Bendheim er dette skremmende nyheter å ta med seg inn mot julebordsesongen:

- Disse tallene er svært urovekkende. Fra før vet vi at rundt hver fjerde alvorlige trafikkulykke skjer på grunn av rus, så i møte med julebordsesongen er dette svært skremmende tall, sier Bendheim.

Julebordsesongen er en tid med mer rus, og mange undervurderer hvor lenge rusen sitter i kroppen. Dette mener Bendheim fort kan skape farlige situasjoner på veiene. - Rus er en kjent synder i trafikkulykker, og mange ruskjørere blir tatt med dagenderpå rus. 12 timer etter man har drukket er ofte for lite, og vi oppfordrer nå unge sjåfører til å ta rusfri kjøring på alvor. Vent litt ekstra etter du har drukket, for å være på den sikre siden, sier Bendheim.

Store mørketall

Bendheim minner om at selv om tallene er høye, er de faktiske tallene på alle som ruskjører langt høyere:

- Tallene på rusanmeldte sier noe om hvor mange som blir tatt, men sier lite om hvor mange som faktisk kjører ruset. Mange slipper dessverre unna med ruskjøring. Vi er bekymret for at så mange er tatt, og vi håper flere velger vekk ruskjøring inn mot julebordsesongen.

Hittil i år er totalt 2148 personer under 25 år anmeldt for ruspåvirket kjøring, mot 1790 i samme aldersgruppe i fjor. Dette tilsvarer en økning på 17% på landsbasis.

- Økningen er urovekkende, og det er vanskelig å si hva som er driverne bak. Det har lenge vært spekulert i om korona har påvirket med endrede drik kevaner hjemme, færre spyttprøver og

færre alkomålinger. I tillegg slår kanskje ungdommen seg nå mer løs etter to års innetid, sier Bendheim.

Ulykkessituasjonen på norske veier i år, mener Bendheim er et skremmende bakteppe for de tallene vi nå ser:

- Med 100 drepte ved utgangen av oktober,

skulle man tro flere valgte å la bilen stå når man har drukket, sier Bendheim. 900 ganger større risiko Bendheim minner om at for førere mellom 18 og 24 år øker risikoen for å bli drept med 900 ganger med en promille på over 0,5:

- Dette viser dramatikken i å kjøre

ruspåvirket. Som en konsekvens av de høye tallene på unge ruskjørere, øker vi nå innsatsen i kampanjearbeidet rettet mot ruskjøring og ungdom inn mot julebord sesongen. Innsatsen skal legges inn der hvor vi når ungdom best, nemlig gjennom sosiale medier, avslutter Bendheim.

UNDER 25 ÅR: I hele fjoråret ble det tatt 160 ruskjørere under 25 år i Agder politidistrikt. Agder politidistrikt nærmer seg derfor fjoråret på antallet under 25 som blir tatt.

KULTUR

Marit Følstad og Ole Jørgen Ness Bomuldsfabriken kunsthall 29.oktober – 29. januar 2023

Med tanke på vår tids eksistensielle klima og naturkrise er det i dag et presserende behov for å re-evaluere vårt forhold til den totalitet vi er en del av. Det faktum at vi mennesker fortsetter å forholde oss til naturen som en sjelløs og uperson lig ansamling av ”ting” som vår art står fritt til å samle, manipulere, dissekere og omdanne til kapitaliser-bare størrelser, bunner i et mekanistisk verdenssyn som er dypt plantet i vår psyke og kultur.

NONSITE inviterer til et fysisk møte, i presens, som kan bidra til økt bevissthet og navigasjon i retning av et mentalt para digmeskifte. Slik som begrepet noosfære, åpner NONSITE for nye muligheter med hensyn til å forstå intersubjektivet samspill, ikke bare oss mennesker i mellom, men også mellom oss og alt omkring oss.

Følstad og Ness har utført en rekke større samarbeidsprosjekter: ”Lucid Dreamers”, Tegnebiennalen 2006, Stenersenmuseet, Oslo. ”Chaos, Babel & Bedlam”/ ”Last Day of Magic”, Galleri Riis 2009.”Feedback”, Vestfossen Kunst-laboratorium 2009, ”, ”Paths Beyond Ego”, SKMU, Kristiansand 2010.”Black Flagg”, Galleri Haaken 2016, samt flere volumer i deres eget formidlings prosjekt 222T’s program, siden etableringen av dette i mars 2019.

De har igjennom 15 år jobbet tverrfaglig akademisk, som utfolder seg i deres kom plekse nett av referanser og mulige inn fallsvinkler til hvordan en kan møte verket og utstillingen NONSITE. Referansene er åpne, likeså dirkete. NONSITE viser til historiske hendelser, springende punk ter mellom fortid og nåtid, fremtiden er fortsatt i flux.

En vesentlig egenskap Følstad og Ness har lagt vekt på ved valg av materialer til dette prosjektet er deres naturlige nedbryt-barhet og lave status, eksempelvis forkastet gods, papp og leire. Til dette kommer vurderinger av mer ”estetisk” karakter, som vektlegger materialenes stofflighet, valør og kloritt, samt de eventuelle metaforiske konnotas joner de bringer med seg; alle aspekter som tilsammen utgjør det formale og ut trykksmessige ”greps-register” anvender kunstnerne i NONSITE.

I en forankring til kunstnerne som Nancy Holt, Robert Smithson og Michael Heizer, revitaliserer Følstad og Ness 60 og 70 tal lets Process Art / Earth Art i NONSITE. Den delen av amerikansk kunst som da befattet seg med ikke-kommersielt, sterk natur-relatert og holistisk tankegods. Paret med de artesan-poetiske og teknologi-kor rumperende holdninger til materialer en samtidig kunne finne på europeisk side av Atlanteren, nærmere bestemt i den ital ienske Arte Povera bevegelsen, gir dette et assosiasjonsrom som åpner for vid tolkning.

Gjennom et kunstnerisk feltarbeid blir et metamorft geologisk restmateriale av sub lim karakter trans-formuleret i kunstens tjeneste. Fra MQ Quarry i Kautokeino, via Bomuldsfabriken Kunsthall, til Kunstare na gruvene. Site – Non-Site – Trans-Site? NONSITE rommer flere tonn Masi-kvart

sitt, forkastet stein, grus og sand fra stein bruddet. Masi-Kvartsitten: en metamorf bergart som for det meste ligger dypt i litosfæren og kun kommer opp og gjør seg tilgengelig (som en hvalrygg) noen få steder på Finnmarksvidda.

En 1,5 milliarder år gammel del av et ur folks magiske landskap, nå opplever å bli behandlet som sjelløs materie av storsam funnets primitive profittjegere. I dagens kommersielle utvinning forflyttes et unikt geologisk materiale fra en geografisk posis jon for å bearbeides i en annen. 95 prosent av det som brytes ut forkastes.

”Rolf Jakobsens dikt om teknosaurene rant oss i hu når vi så gigantmaskinene spise seg inn i fjellet. Likeså Robert Smithsons poetiske stemme i filmen fra Spiral Jetty´s tilblivelse (1970), hvor han messer om pre historiske æraer, mens kameraet fanger anleggsmaskinenes kjeft når de, buldrende som dinosaurer, laster og skyver på tonnevis av basalt.” - Følstad og Ness.

Det er ingen riktige eller gale måter publi kum kan nærme seg et verk som NONSITE. Selv om en ikke er innforstått med alle kunstfaglige eller filosofiske aspekter ved det en møter betyr det ikke at ens opplevelse er uten gyldighet. Vi må alle akseptere at vi møter kunsten fra unikt personlige ståsteder og at det ikke finnes noen opplevelser av objektive fenomener som ikke samtidig er subjektive opplevelser.

NONSITE skaper forbindelser mellom sprikende punkter og horisonter; til lokas joner – lokalt/globalt, i tid, rom og minner, og til mennesker som lar seg gå i møte med forflytninger av materialet presentert i en sterk stillhet.

KULTUR

Still Messin’:

En tribute konsert til Deep Purple Og Rainbow

PRESSEMELDING

Denne gangen har bandet valgt å lage sin årlige tribute konsert til Heavy rockens store helter fra 70 og 80 tallet nemlig Deep Purple og Rainbow. Arendalsbandet Still Messin er et meget annerkjent og godt band fra Arendal.

Bandet har holdt på siden 1999 så man kan vel trygt si at det er et rutinert band.

Bandet har spilt rundt omkring på Sørlandet men har de siste årene valgt mer å gjøre rendyrket tributekonserter.I fjor gjorde bandet sin Uriah Heep tribute i det bandet kaller Arendals Royal Albert Hall. (Arendal kulturhus ) for en fullsatt sal med fantastiske tilbakemeldinger fra publikum.

I år har bandet valgt å lage tribute til Deep Purple og Rainbow.

Deep Purple er nok en av Haevy Rockens aller største og betydningsfulle band. Med mer en 100 millioner solgte album.

Vi kan nevne låter som child in time strange kind of women og ikke minst heasvy rockens anthem SMOKE ON THE WATER.

Rainbow var bandet Deep Purple gitarist Ritchie Blackmore startet etter han sluttet i Deep Purple. Rainbow fikk en fantastisk suksess ikke minst med den legendariske sangeren Dio.Vi kan nevne hits som Since you been gone.catch the rainbow osv… Denne kvelden vil Still Messin’ levere sine tolkninger av disse bandene.

Bandet vil fremføre mangetil Purple og Rainbow hitsene så dette blir magisk. (Til opplysning er dette en konsert der det er mulig å sitte ved bordene og nyte kvelden)

Kveldens konfransier er som vanlig for Still Messin’ Pål Koren Pedersen.

Kjenner vi Pål rett så blir dette fantastisk bra både informativt og humoristisk.

Still Messin er:

Geir Brobakken Vokal

Heidi Hangeland kor/vokal

Yngve Nilsen bass/kor.

Olaf Brovoll keyboard

Øyvin Øyen Gitar

Frode Olsen trommer..

Bandets klare oppfordring til Publikum er Long Live Rock’n Roll Støtt opp om lokal kultur vi håper på en utsolgt konsert i Arendal Kulturhus.

Still Messin’ Fyrer løs igjen med nok en tribute konsert i Arendals Royal Albert Hall.

KULTUR

Nytt brev:

Send inn dine kulturtips

rudolf.salvesen@tvende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 900 22 399

Lansering - med varm hilsen

Under lanseringen av Svein Holbergs bok «Ett liv» om datteren Benedicte i Vennesla onsdag, kom det et varmt brev fra statsminister Jonas Gahr Støre - som i stek grad rørte forsamlingen.

For en fullsatt sal i regi av foreningen «Mat, prat og bøker» leste Terje Ruenes det flotte brevet som hadde ankommet samme dag:

«Kjære Benedikte! Tusen takk for brevet og boka du sendte meg. Det er en sterk historie pappaen din forteller i boka om livet ditt. Så flott at du her en pappa som

har kunnet skrive en slik bok om deg! Og det er lett å se av bildene av deg at det er sant det du skriver – at du har hatt et godt liv. Jeg synes det er sterkt når mennesker som har opplevd motgang i livet, sånn som du og familien din, tør vise andre hvordan det har vært. Det er viktig og gjør inntrykk. Takk for at du ville sende boka til meg!

Jeg ønsker alt godt!

Med vennlig hilsen Jonas Gahr Støre.» Holberg ble bokbadet av Terje Ruenes, som fikk fram de mange alvorlige sidene ved dagens debatt om «sorteringssamfunnet» og den etiske debatten knyttet til ufødt liv. Samtidig som også Benedicte selv var

FORSAMLINGEN: Det var en stor og interessert forsamling som fikk et møte med de tre forfatterne onsdag, Svein Holberg og Nils R. Ringdal fra Gaveca og professor Tore Rem med sin biografi om Kong Olav.

Olje bidrar til sterk eksportverdi

Eksporten endte på 173,2 milliarder kroner i oktober, en oppgang på 10,2 prosent sam menlignet med samme måned i fjor. Importen beløp seg til 91,2 milliarder kroner, eller 25,2 prosent mer enn i fjor. Handelsoverskuddet endte dermed på 82,0 milliarder kroner. (SSB)

hilsen fra statsministeren

med sine kommentarer fra en historie som begynte med et menneske som etter dagens lovtekst «ikke var forenlig med liv» og dermed diskvalifisert til medisinsk liv givende behandling – og som endte opp som aleneboende og i fast jobb. Under dette arrangementet i Papirfabrikk nr. 6 på Hunsfoss som nå er gått over i kulturens tjeneste, hadde Gaveca Forlag i Arendal

to lanseringer. I tillegg til «Ett liv» var også forfatter Nils R. Ringdal til stede og presenterte sin nye diktbok «Magdalena». Boken er basert på den nå avdøde lyrikeren Bodil Magdalene Dybs upubliserte dikt. Selv hadde Ringdal gjennom mange år et nært kjærlighetsforhold til henne, derfor har da også boken fått en undertittel «Min heite harme, mi tunge ro … Kjærlighet i

dikt og prosa».Dyb var vestlending, men bodde i Vennesla i flere år, og som Ringdal også skriver; Dyb som utga flere diktsam linger bidro til norsk lyrikk på en måte som satte spor. I boken gjengir han flere av hennes brev og betroelser som bidrar til å få større innsikt i forståelsen av hennes diktning.

Arrangementet i Papirfabrikk nr. 6 hadde også besøk av professor Tore Rem, mannen bak biografien om H.M. Kong Olav.

Bokbadet av Bjarne Nordhagen fikk han frem et utrolig spennende og interessant resyme fra vår «Folkekonge» og fortalte omsider ved både personen Kong Olav og miljøet han levde sitt liv i fra fødsel til grav.

ETT LIV: Fra lanseringen av «Ett liv» onsdag i Vennesla der statsministeren brev ble lest opp, f.v. hovedpersonen selv, Benedicte, forfatteren Svein Holberg og Kari Vigerstøl fra Gaveca Forlag.

KONGEBIOGRFEN: Professor Tore Rem bokbades av Bjarne Nordhagen.

Kulturpersonligheten Øyvind Bjørnsen:

Fikk oppfylt bokdrømmen

Øyvind Bjørnsen fikk oppfylt bokdrømmen sin. Sist lørdag lanserte han sammen med Gaveca Forlag «Søvnløs vokter vokter sinnet». En diktbok med mange og dype tanker – viktige refleksjoner.

Nils p. Vigerstøl post@arendalstidende.no

-Å få dette ut i bokform har vært en mangeårig drøm som også har kostet mange søvnløse netter, sier Øyvind til Arendals Tidende, den nybakte forfat teren som vel aldri har vist seg i annet enn sorte klær – men denne gangen mottok sine besøkende i hvit dress med blomst i knapphullet!

Det ble bare ståplasser til de som kom senest, da kulturpersonligheten fra det lokale teater- og musikklivet i Arendal pre senterte boken sin. Lokalet ble smekkfullt allerede før åpningen! En boklansering for full musikk kan en trygt si, for bandene «Gul Tyv» og «Coalmine :5» med Øyvind selv som solist, ga med sine spesielle toner liv i lokalet til restaurant Nr. 9 på Tyholmen så det ljomet.

Under laseringen var det Solveig Lied Ball som bokbadet forfatteren, der han fikk fortelle om både sitt eget liv og da særlig om det lokale musikklivet i Arendal og tankene hans bak de mange diktene som også er tekst til melodiene. Det er hva han liker å skrive – poesi som kan synges. Gjennom alle årene i det musikklivet han har levet og vært en sterk faktor i utvikling av, den særegne sjangeren med å gå nye veier også i presentasjonen og visuelle fremstilling med illustrasjoner, film, foto, tegning og animasjoner. Mye av dette mate rialet har han bragt inn i diktboken sin, noe som gjør at «Søvnløs vokter vokter sinnet» er noe langt mer enn en diktbok alene, men er også en billedlig opplevelse. Eller som han selv sier: dette er mitt testamente. Som helhet gir boken et spennende og interes sant innblikk i en moderne kunstformidling og i et miljø ikke er så allment frekventert.

Øyvind Bjørnsen og miljøet rundt ham har vært og er viktig for utviklingen innen kulturlivet, og et er imponerende at dette nå er en bit av historien som kommer ut i bokform og blir allemannseie. Boken er flott laget av bokdesigner og grafiker Dana Strandli.

LIVSSTIL

Advent:

– Mer opptatt av rampenissen

Nok en gang vil rampenisser infil trere norske hjem i desember. Sjekk hva de kan finne på mens folk sover!

Å våkne opp om morgenen og finne ut hva rampenissen har gjort i løpet av natta, er blitt et ritual for mange barn i adventstida.

Ungene våre er mye mer opptatt av ramp enissen enn pakkekalenderen, kan Tine Olsen Linnerud fortelle.

Rampenissen har sitt utspring i den amer ikanske boka «Elf on the shelf» fra 2005 og kom for alvor inn i norske hjem rundt 2016. Fenomenet har spredt seg som ild i tørt gress siden. Og selv om rampenissefig uren oppsto i USA, er den beslektet med den norske fjøsnissen som kunne gjøre pek dersom dyra eller vettene ikke ble behandlet ordentlig.

Sju rampete år

Tine Olsen Linnerud inviterte rampe nissen inn allerede da familiens tvillinger var to år gamle.

[if !supportLists]– [endif]Vi regner med at han flytter inn i år også. Det blir den sjuende gangen, forteller hun.

Linnerud snublet over rampenissen på Facebook og synes konseptet virket morsomt.

[if !supportLists]– [endif]Hos oss er han usynlig. Men det hender han glemmer igjen skoene sine, skiene sine eller sparken sin. Det skaper magiske morgenstunder, latterkuler og forundring, forteller hun.

Hun legger til at barna også har vært veldig opptatt av å hjelpe rampenissen med å rydde opp etter seg.

– Noen ganger synes de faktisk at han roter litt for mye!

Utspekulert type

At rampenissen tegner bart på mammaen i huset om natta, er en slager hvert år. En gang satte han alle bamsene i trappa med sokker på hodet, det var også veldig populært.

Noen ideer detter bare ned i hodet ned i hodet på meg, og noe plukker jeg opp andre steder. Det er ikke få ganger jeg har sovnet på sofaen eller glemt hele rampenissen om kvelden, slik at jeg må

improvisere i det skjulte om morgenen mens ungene leter, ler Linnerud, som har det like morsomt som de små.

Hennes beste råd er å bruke det man har for å rigge rampestrekene. Man må absolutt ikke kjøpe selve rampenisse-alven, man kan like gjerne bruke en annen liten nisse- eller julemusfigur eller lignende, tipser hun.

Fra nisse til kylling

Også Hanna Meland og Lars Henrik Egeberg er blant dem som har fått besøk av rampenissen i flere år.

– Mannen min og jeg har virkelig lagt hodene i bløt for å komme opp med morsomme ideer, forteller Meland.

De startet med rampenissen etter å ha hørt om en barnehage som hadde dette allerede i 2014. Reportasjer om foreldre som lot som om barnas leker våknet til liv om natta, var også en inspirasjonskilde.

– Vi kjørte i gang uten en plan for alle dagene. De fleste ideene er generert i des perasjon før leggetid, selv om noen er bedre planlagt enn andre. Ungene synes det har vært veldig moro, faktisk så moro at vi har hatt rampekylling i påsken, forteller hun.

Tuller med pappa De mest populære påfunnene har vært

dem som har gått ut over Lars Henrik Egeberg, pappaen i huset. Han har for eksempel våknet opp med lakkerte tånegler, sminke eller rødmalt skjegg. Etter hvert som barna ble større og skjønte at rampenissen hadde fått litt hjelp, bidro de også med egne ideer. Rampenissen hos Meland og Egeberg ble inspirerte også venner og bekjente, og fikk mye

oppmerksomhet på Instagram. Han fornyet seg konstant, men alt har en ende.

– Vi får enda spørsmål om han kan komme tilbake, men etter fem år med kun nye ideer har han pensjonert seg. Dessverre, kan man kanskje si, for det har vært morsomt for hele familien, sier Meland. For alle som skal ha rampenissen

Munthe-Kaas hærland / ntB

DO JUL! Rampenisser trives ofte på do.

Foto: Hanna Meland / privat

“MYKT” DOPAPIR: I denne familien benyttes en gammel nissefigur som rampenisse.

Foto: Hanna Meland / privat

Støtten dempet rekordhøy strømpris

rampenissen enn pakkekalenderen

som husgjest i adventstida, finnes det mengder med tips på Instagram, Pinterest og Facebook. Den norske facebookgruppa Rampenissen, med over 84.000 medle mmer, har nærmest uendelig med forslag om man er opprådd en kveld i desember.

24 rampestreker

Her er noen tips til hva du kan gjøre for å skape rampenisse-magi mens barna sover og aner fred og ingen fare: 1. Ha sjokoladepulver eller konditorfarge i melken. 2. Tegne bart på mor eller far om natten.

Tegne på nesa til ungene mens de sover.

Ha godteri i vitaminboksen.

Ta på kaviar som tannkrem på tannbørstene.

Pakke inn matboksen i julepapir.

Ha eggeskall i barnas sko.

Dekke på til frokost under bordet.

Legge lapp i matboksen med en vits på.

La rampenissen drikke av en klementin med et sugerør. 11. Tegne på bananer og klementiner.

12. La rampenissen lage snøengler i melet. 13. La rampenissen ha teselskap med bamser. 14. Ha Non Stop i frokostblandingen. 15. Sette sokker som luer på bamser og dukker. 16. Lage hytte av stoler og pledd, og servere frokost der. 17. Fylle dusjen eller badekaret med ballonger. 18. La nissen ha grøten klar til familien.

19. La nissen ta seg en fisketur i vasken eller do (ev. med en polkastang).

20. Pynte et eget minijuletre.

21. La rampenissen rulle ned trappa i en dorull.

22. Bygge nissen inne i et legofengsel og la andre leker stå vakt. 23. Bytte ut vanlige egg med Kinderegg. 24. Pynte juletreet med truser og annet undertøy.

NY VENN: Rampenissen har skrelt seg en ny venn. Foto: Hanna Meland / privat

GUIDE: Rampenissen tilbyr sightseeing.

Foto: Hanna Meland / privat

Strømprisen inkludert avgifter og nettleie, men før strømstøtten trekkes fra, var på rekordhøye 317,6 øre/kWh i 3. kvartal 2022 som gjennomsnitt for landet. Strømstøtten sørget likevel for at det kun var en liten økning i prisen husholdnin gene måtte betale fra kvartalet før. (SSB)

Mening

Hverdagsprat:

Blakk lørdag

Etter den søte kløe, kommer den sure svie.

AiNA LUdvigseN post@arendalstidende.no

I dette tilfellet er det en rekke relativt tomme bankkontoer som har sett bedre dager etter årets desidert største kjøpefest. Vi snakker så klart om fenomenet Black Friday. For alle de som har bodd under en stein de siste årene: «Svart fredag» er en årlig handledag som finner sted den fjerde fredagen i november. I USA vil dette si dagen etter Thanksgiving. Wikipedia kan opplyse om at denne dagen tradisjonelt markerer starten på julehandelen, og «over there» åpner en rekke utsalgsteder gjerne så tidlig som klokken tre på natta for å tilby kjøpehungrige amerikanere en rekke mer eller mindre gode tilbud.

Her hjemme «på berget» har denne svarte fredagen utviklet seg til å bli en gigantisk kjøpefest. Nå er vi ikke lenger fornøyde med en handledag, neida. Det hele startet med Singles day tidligere i måneden, og hele denne uken er det Black Week som står for tur. Ifølge en artikkel i TV2.no anslo Virke, som er Hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen at nordmenn ville bruke hele 3,3 milliarder kroner i norske butikker og nettbutikker under fjorårets Black Friday. Under hele Black Week ville tallet komme opp i 16.5 milliarder norske kroner.

Personlig skal jeg innrømme at jeg er svært glad i gode tilbud, og jeg har gjerne brukt den sorte uken sent i november til å handle julegaver. Jeg må derimot ærlig innrømme at jeg syntes kjøpefesten har tatt litt av. Mailen min renner over av mer eller mindre forlokkende tilbud på alt fra kremer jeg ikke viste jeg hadde behov for, til TV-er som er mye større enn det som står i stuen min nå. Det kan faktisk bli litt for mye av det gode.

Økonomien til mange nordmenn er ikke hva den var for bare noen få år siden. Med økte strømpriser, økt rente og brød som koster fort en 50-lapp i butikkene er det mange som sliter med å få endene til å møtes. De som allerede hadde det trangt,

har det nå enda trangere. Da har jeg ikke engang vært inne på økte drivstoffutgifter. Don´t even get me started.

Jeg håper nordmenn flest ikke går full stendig amok ettersom tilbudene ruller over TV-skjermen. Ikke minst: At vi lar Mastercardet ligge pent i skuffen der det hører hjemme. Tall fra Norsk Gjeldsinformasjon viser at nordmenn pr 1. mai hadde en usikret gjeld på hele 150,2

Aina Ludvigsen - Journalist

Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

milliarder kroner. Ikke la oss øke denne for å gå på en smell med alt for gode tilbud.

Selv om noe er billig er det ikke det samme som at man trenger det. Å kjøpe bare for å kjøpe er i lengden ikke hverken bærekraftig eller miljøvennlig. Nå skal det legges til at også handelsnæringen har hatt flere tøffe år, men skal vi først gå på en smell, så la oss i det minste støtte lokale butikker som også møter store utfordringer med økte utgifter

i år. De som arbeider for å opprettholde lokale arbeidsplasser her hjemme.

Etter en uke med fantastiske sorte tilbud kommer det hele tradisjonen tro til å runde seg av med Cyber Monday. For min del kommer det nok som tidligere år til å stoppe av seg selv med Blakk lørdag. Planen er å handle inn noen julegaver, men ikke gå på en kjøpesmell. Så vil tiden vise hvor godt reklamene virker i år.

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageor gan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Knoll og Tott

MENING

Støre og Vedum, Norges egne Knoll og Tott,, og resten av regjeringen, har helt siden den 24. Februar vært bakpå.

Noe av problemet er at regjeringen har nektet å ta imot råd fra andre enn sitt eget embetsverk Vi som har vært her nede, på bakken, har forsøkt å korri gere noen av de opplysningene som har fremkommet i norske medier av hvordan regjeringen og embetsverket har jobbet Det har spesielt vært en del informasjon rundt flyktningsituasjonen der vi har ment at forutsetningene som embetsverket og regjeringen har lagt til grunn har vært basert på misop pfatninger og feil fakta. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har varslet at de vil se på regjeringens hånd tering av sivil bistand til Ukraina, noe som jeg mener er på høy tid.

Regjeringen har somlet med å besvare Ukrainas sivile bistandsanmodninger, man har vært mer opptatt med å krangle på Dagsnytt 18 og på bakrommet enn å faktisk gjøre noe. Dette har utvilsomt kostet liv.

Forespørsler om sivil bistand til det ukrainske sivilforsvaret (SESU) om ambulanser, brannutstyr og sikkerhet sutstyr til redningsmennene som går inn i utbombede bygninger for å søke etter overlevende har blitt trenert.

Et godt eksempel er for eksempel

initiativet som ble tatt for å sende utran gerte skuddsikre vester fra norsk politi til Ukraina, der norsk politi heller vil destruere disse. Vestene er fremdeles fullt brukbare som beskyttelsesvester, men produsentenes garanttid er gått ut, og man kan derfor ikke lenger garantere at de tilfredsstiller de krav norsk politi har til sine vester. Norske myndigheter vil derfor heller destruere vestene enn å sende dem til Ukraina der sivile red ningsarbeidere, ambulansesjåfører og andre utsatte grupper har jobbet uten noe som helst verneutstyr siden februar.

Så i stedet for å bidra til å sikre sivile hjelpemannskaper i Ukraina som har helt klart lavere krav til grad av sikker hetseffekt enn norske politifolk i aktiv tjeneste vil man destruere politiets let tvester fremfor å sende dem til Ukraina. Heldigvis er det andre land som har hatt et mest pragmatisk forhold til vestenes “best før” dato, og Nederland har for eksempel oversendt denne typen sik kerhetsutstyr siden mars.

Om man ser i NOU 2017: 9 vik man få en grei innsikt i politiets verneutstyr. Jeg gjengir følgende her: Politi og bevæpning — Legalitet, nødvendighet, forholdsmessighet og ansvarlighet

Det er Politiets Fellestjenester som leverer verneutstyr til politietaten. I løpet av de første ukene under bache lorutdanningen på Politihøgskolen tar Politiets fellestjenester mål av alle de nye studentene for å kunne tildele dem tilpassede uniformer og verneutstyr.

Hver enkelt tjenesteperson får, som en del av det personlige utstyret, tildelt en målsydd ballistisk lettvest. Den består av et målsydd trekk som inneholder et skuddbeskyttende materiale, og et stikk- og støtbeskyttende materiale. Disse myke skuddbeskyttende panelene tåler skudd avfyrt fra enhåndsvåpen. Tjenestepersonene får også tildelt hansker og annet uniformsmateriell.

Ved ansettelse i et politidistrikt får de tjenestepersonene som har behov for det, tildelt neste «nivå» av verneutstyr. I noen distrikter tildeles dette ver neutstyret til tjenestepersonene som personlig utstyr. I andre distrikter er dette verneutstyret såkalt avdelingsma teriell, som tjenestepersonene bytter på å bruke.

Dette verneutstyret kalles «taktisk vest standard» og skal benyttes sammen med den ballistiske lettvesten. Den taktiske vesten er ilagt tunge skuddbeskyttende plater. Dette, sammen med ballistiske tilleggskomponenter, gir polititje nestepersonene god beskyttelse. De tunge platene i den taktiske vesten tåler skudd avfyrt fra tohåndsvåpen. I tillegg til dette utstyret er tjenesteper sonene utrustet med en «tunghjelm» som også er ballistisk og som tåler skudd

fra enhåndsvåpen

Det norske politiets Skudd-beskyttende verneutstyr består av:

• Underbekledning

• Lett vernevest

• Keramiske plater

• Taktisk vest

Der det er de keramiske platene som står for beskyttelsen, og som også er den komponenten der produsentens garan titid kan ha en betydning. Sikkerheten har ulike grader som forteller om hva den keramiske platen er ment å kunne stoppe.

Uten at jeg kan i sikkert hvilket nivå de norske lettvestene holder vet vi utifra offentlig tilgjengelig informasjon at omlag 40 % av amerikanske politi styrker benytter vester i kvaliteten NIJ II, mens man mener norske lettvester har kvaliteten NIJ leve II.

Garantitiden/holdbarheten gjelder definerer hvor mange år vesten skal opprettholde beskyttelsen i henhold til sertifiseringen. At materialene i vestene degraderes over tid er riktig, men det er ikke slik at vestene mister all beskyttelse fra nyttårsaften 2021 i det de går inn i sitt sjette år.

EGYPTS MILLIARDLÅN

Den 27. oktober, etter måneder med for handlinger, nådde Egypt en ny avtale med Det internasjonale pengefondet (IMF) om et lån påt tre milliarder dollar over en periode på 46 måneder. Det foreligger imidlertid stor tvil om den nye avtalen vil kunne redde Egypts økonomi og løse de kroniske finansproblemene.

Russlands invasjon av Ukraina førte uten landske investorer til å flykte fra risikable eiendeler, blant annet i Egypt, og den egyptiske sentralbank har brukt landets valu tareserver i et forsøk på å holde det egyptiske pundet fast mot dollaren. Den nye avtalen fra IMF tar sikte på å hjelpe den egyptiske

regjeringen med å stabilisere økonomien og styrke sitt sosiale sikkerhetsnett gjennom krav om at Egypt gjennomfører flere økono miske reformer, inkludert å vedta en fleksibel valutakurs, redusere offentlige utgifter og oppmuntre til vekst i privat sektor.

Kairo har allerede henvendt seg dette året til gamle venner i Gulfen for å låne 18 milliarder dollar til landets utenlands reservene. Lånene kommer hovedsakelig fra Kuwait, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. IMF har i tillegg rapport erer at en annen pakke verdt fem milliarder dollar er i arbeid, selv om det er usikkert hvor pengene skal komme fra.

Svein Mork Dahl er kjent som politisk aktiv, samfunnsengasjer t og jurist. han er blant annet leder for Sakkyndig ankenemnd i arendal og har jobbet mesteparten av livet i grenselandet mellom juss, kommunikasjon og politikk.

Guri Gabriella haGen: Fra bi studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

KRONIKK

Lisen Vennesland - Journalist

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også sin egen Instagram-konto: @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Irriterende kjøp på nett

Jeg har nok en gang vært et “offer” for verdens-vevens nettkjøp og irritasjon det medfører. Heldigvis ble jeg ikke svindlet denne gangen, men jeg har kastet bort mye tid på å åpne mail forkledd som kvitteringer, men som egentlig er spørreundersøkelser om kjøpet mitt.

Lisen VennesLand post@arendalstidende.no

er du fornøyd med kjøpet ditt?

Jeg trengte ark. Jeg trengte noen meget spesielle ark til mitt meget spesielle kun stprosjekt. Jeg fant kun disse arkene online. Online ble de bestilt og jeg ventet tålmodig.

Dagen senere kommer det en e-post. Denne er fra samme firma jeg bestilte ark fra og de lurer på om jeg er fornøyd med mitt kjøp.

Fornøyd med mitt kjøp? Jeg vet vel ikke jeg? Jeg har jo ikke mottatt varen enda. Akkurat hva er det egentlig jeg skal være fornøyd med her? At dere har en nettbutikk, evnet å ta pengene mine fra mitt visakort og så sende meg en kvittering på mail? For hvis det er det dere lurer på så kan jeg melde i fra om at “joda, jeg er fornøyd.” Jeg er så fornøyd man kan bli uten å ha mottatt sin vare og det forventer jeg jo heller ikke at jeg skal etter bare 24 timer.

Mailen jeg fikk var som følger: “Hei, Lisen

Takk for at du har handlet hos oss. Vi håper du er fornøyd med ditt kjøp!

Vi vil gi kunder den beste mulige service og for å oppnå dette målet trenger vi din hjelp. Legg gjerne igjen en anmeldelse på Trustpilot om hvordan din kjøps-opplev else har vært hos oss.”

Hvorfor? Hvorfor og hvordan kan jeg vite om jeg er fornøyd med mitt kjøp? Jeg har jo ikke mottatt mine ark. Det blir jo som om jeg skulle spørre om en tilbakemelding på en tegning før jeg i det hele tatt har sendt eller vist tegningen til kunden min.

Kan vi alle sammen bare slappe av litt? Det eneste jeg er interessert i er å motta en mail om at varen er sendt. Deretter vil jeg ha en kvittering fordi den må jeg ha til regnskapet. Når varen så er mottatt og jeg har fått noen dager til å faktisk teste varen jeg har kjøpt, først da kan vi stille spørsmålet “er du fornøyd med kjøpet ditt?”.

48 papprør levert i semitrailer

Et annet irriterende kjøp jeg gjorde var for to uker siden. Jeg merker jeg begynte å gå tom for papprør. Eller posthylser som de også kalles. Jeg bruker disse til å frakte portrett-bestillinger og kunsttrykk.

Jeg tuller ikke når jeg sier jeg har letet etter papphylser som sendes fra Norge i riktig størrelse i ukesvis. Når jeg endelig fant de så er frakten mer enn halve verdien på pakken og må spesialsendes med en egen semitrailer til dørstokken min. I tillegg så fikk jeg en mail om at levering var beregnet til den 17. November og var jeg ikke hjemme da så fikk jeg “bot” på 500 spenn. Skal jeg liksom sitte hjemme hele tiden i tilfelle denne pakken kommer før, på eller etter antatt dato?

Okay, så er jeg KUN hjemme uansett, men det vet jo ikke de?! Jeg forbeholder meg derfor retten til å være irritert.

Dagen for levering kom og jeg var hjemme. Selvfølgelig. Det var en stor pakke og jeg gledet meg til å åpne!

Var det papprør i pakken? Ja. Var det lokk? Nei.. Så her satt jeg da med 48 papprør på 10 mm omkrets, 55 cm lange og ingen lokk. Hva i huleste skal jeg med 48 rør av papp uten lokk?!

Dette kjøpet var gjort hos en nettbutikk som driver med emballasje. Hvorfor de tror at det er en god ide å selge noen 48 papprør uten lokk, det forstår jeg ikke.

Det hele endte med at jeg måtte starte opp en egen produksjon av egen-lagde lokk og disse har jeg nå tatt patent på.

Videre så måtte jeg legge inn en ny bes tilling på nye papprør med lokk hos et annet firma. For ja, det var nemlig billigere å bestille 150 (!) nye papprør med lokk fra et annet firma enn å bestille lokk til 48 rør. Dette fordi frakten med semitrailer var på beløp med halve husleien min.

Så her sitter jeg altså med 198 papprør. Jeg er hvertfall forberedt på bestillinger det kommende året, det kan ingen si noe på.

Forslag til regler

For å unngå mer irritasjon på nettkjøp videre, ville det vært fantastisk om alle nettbutikker kunne ha fulgt følgene regler i fremtiden:

-Ha faktiske priser i nettbutikken som ikke øker i det du skal sjekke ut og betale. -Ha med lokk på papprør som helt tydelig er ment for shipping

-Med mindre varene skal sendes med romskip fra Mars, ha en normal fraktpris. -Sørg for at rabattkoden dere har gitt faktisk fungerer.

-Skal dere først ha en chat-funksjon la det være med et menneske og ikke en robot.

-Ikke send ut mail med spørsmålet «er du fornøyd» før før du vet at varen faktisk er mottatt.

27.-31.november - kr 5 690,-

Wien -elegant og historisk -Bli kjent med denne fantastiske byen! 21.-25.mars - kr

Påsketur sjarmerende Costa Brava -Avslappende påske på hotell KUN for voksne 1.-10.april - kr 11 390,-

Liverpool med Wales & Yorkshire -Spekket med spennende opplevelser! 17.-21.april - kr 7 690,- Fly fra Torp

Barnas side

Åshild Skadberg / NTB

Verdens treigeste fisk

Rekorder handler ofte om å være størst eller raskest.

Med håkjerringa er det omvendt: Den har rekord i å være treig! Faktisk er den verdens aller langsomste fisk, sett i forhold til kroppen som typisk er tre-fire meter lang. Av og til blir håkjerringa hele sju meter.

Håkjerringa har en svømme fart på litt over 1 kilometer i timen. Hadde den vært normalt rask i forhold til størrelsen, hadde den svømt ti ganger fortere.

Ikke bare svømmer den langsomt, den vokser langsomt også – cirka én cen timeter i året. Til gjengjeld

kan den bli eldgammel. Forskning tyder på at de eldste håkjerringene blir

rundt 400 år gamle

post@ arendalstidene.no

Arendalstidende arendalstidende

Alle bilder fra ntb.no

Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende

E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen:

Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-)

3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

Olav Jakob Tveit:

«PATRIOT Avtalen»

• Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Du får også besøk av en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

–Vi håper du vil være med oss med en stor satsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

Olav Jakob Tveit har fått Nissedal kulturpris for å ha satt kommunen på kartet med boken sin «Nisser med bygdene rundt».

Det er en praktbok som den nå pensjonerte presten i Treungen har laget fra området fra Arendalsvassdragets øvre kilder.

seg som en særdeles dyktig natur fotograf. Boken er designet av Gabrielle Patella i ATL Grafisk.

- Boken min var nok det vesent ligste i tildelingen av kulturprisen, men jeg ble jo også takket for også andre forhold som tilrettelegging

av turløyper i kommunen, blant

Dette er for øvrig den andre kul turprisen han mottar. I mange år var Tveit prest i Stryn, der han også gjorde seg sterkt bemerket innen kulturlivet – og fikk med seg kul turprisen også derfra før han dro til hjembygda Treungen.

Været

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37