Arendals Tidende - Uke 49 - Nr - 49

Leder

Statsbudsjett og fattigdom

Vi

lager Arendals Tidende til deg:

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

tbj@tvende.no

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker

Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Takket være et SV som strakk seg langt lyktes det regjeringen Støre å lande statsbudsjettet. Det skal mye drøvtygging til før det er mulig å danne seg et reelt bilde av dette styrings dokumentet som på flere vis berører oss alle sammen. Men hovedinntrykket er et partene er kommet fram til et ansvarlig statsbudsjett med en rimelig god sosial profil, og som heller ikke ligger så langt unna et tyngdepunkt i sentrum av norsk politikk.

En viktig bit av budsjettet er bevilgninger til videreføring av flere planlagte og igang satte prosjekter innen både samferdsel og helse. Ikke minst har det stor betydning for Arendal at statlig medfinansiering til nye heldøgns omsorgsboliger til kommuner rundt om i landet kom på plass. Forslaget om å kutte denne budsjettposten førte til kraftige protester fr hele landet og var nok blant de dummeste forlagene en Ap-ledet regjering kunne komme opp med. Dette, og andre merkelige forslag fra en sosialistisk regjering har da også gjenspeilet seg i oppslutning om de to regjeringspartiene der Ap er nede på 17-tallet og Sp på vei mot sperregrensen.

At Høyre-siden murrer over skatteskjerpelser for de rikeste, om «flytteskatt» for dem som tar pengene med seg til utlandet, om grun nrenteavgift, økt arbeidsgiveravgift på høye lønninger og mer til, er ikke uventet. Men den politiske støyen fra opposisjonen synes likevel mer dempet enn hva en kunne ha ventet.

Det som likevel kan synes litt overraskende i dette budsjettet, er tiltakene for å motvirke tiltagende fattigdom og den pågående todelingen av befolkningens økonomi. Dette har vært et gjennomgangstema særlig siden Bondevik-regjeringenes tid, gjennom både Ap- og Høyre-ledede regjeringer i ettertid. Det har vært snakket høyt - med store bokstaveri all politiske leirer fra regjering og Stortinget, til fylkeskommuner og kommuner. Likevel

har fattigdomsproblematikken eskalert, i dag har vi over en million nordmenn som lever under den EU-definerte fattigdomsgrensen. Vi er daglig innslag i media hvordan stadig flere sliter, og hvordan det frivillige dugnad sarbeidet for å hjelpe vanskeligstilte forteller om behovet. Som en fra organisert matut deling sa det på NRK Dagsrevyen forrige tirsdag: «Det er nå en stor fattigdom i Norge som har gått under radaren».»

Nei, slik er det nok ikke likevel. Det er nok snarer slik at alle som har snakket om og fortatt snakker om den økende fattigdommen gjør det med lukkede øyne. De vil ikke se. Venstre-siden synes mer opptatt av å redde verden fra klimautfordringene og Høyresiden med å ivareta rikdom og verdier. Begge deler bra og riktig – men selve krafttaket, grunnkjernen, med å skape en mer homogen og rettferdig økonomi og hverdag for folk –den er tafatt.

Det skal vanskelig gjøres å peke på enkelt faktorer som har ført landet «som går så det suser» inn i en slik situasjon. Merkelig nok for så vidt, det forskes på det utroligst her til lands fra størrelser på hønseegg til stjernestøv og Statistisk Sentralbyrå har oversikt over hver eneste laks som eksporteres til antall angstdempende piller hver nordmann tar – så kan likevel ingen politikere sette fingen på de ømmeste punktene på hvorfor fattigdommen øker som den gjør – til tross for alle tiltakene, eller det som kalles «tiltak» bare en form for brannslukking? Hvor er forskning og analyser fra fattigdomsutviklngen»?

Kan noe av årsaken til «fattigdomsnorge» ligge i at politikerne i vårt rike velferdsland etter hvert ha skap så mange lover, regler og omfat tende byråkrati at samfunnet kort og godte er blitt så innvikler og vanskelig for mange at man faller utenfor midt i «velferden»?

Ikke rart makten lukker øynene i så fall.

Annonseselger Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

wme@tvende.no jorn.donnestad@outlook.com

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnementer

Valentina Hoxhaj | Tlf.

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804

Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageor gan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Nils P. Vigerstøl Redaktør

aktuelt

Kan felle tre ulv

Lisensfelling av ulv i Agder startet 1. desember og varer til 31. mai 2023 eller til kvotene er fylt.

Lisensfelling av ulv i Agder er delt mellom to rovviltregioner, region 1 og region 2. Tidligere Vest-Agder inngår i region 1, mens tidligere Aust-Agder inngår i region 2. Rovviltnemndene i hver region har fastsatt kvoter og vilkår for lisensfellingen. Rovviltnemnda i region 1 har vedtatt at

inntil tre (3) ulver kan felles. Kvoten er felles for hele regionen. Vedtaket kan lastes ned fra Miljøvedtaksregisteret (lenke i høyre kolonne). For å høre tilgjengelig kvote i region 1, ring 51 56 89 00.

Rovviltnemnda i region 2 har vedtatt at inntil to (2) ulver kan felles. Kvoten er felles for hele regionen. Vedtaket kan lastes ned fra Miljøvedtaksregisteret (lenke i høyre kolonne). For å høre tilgjengelig kvote i region 2, ring 32 26 67 00.

Registrering

For å kunne delta i lisensfelling må jegeren

registrere seg som lisensjeger. Jeger plikter å holde seg oppdatert om gjeldende kvote og skal minimum sjekke dette på morgenen før jaktstart, på eget telefon nummer til informasjonstelefonen. Jakten er slutt straks kvotene er fylt.

Dersom en ulv blir felt eller skutt på, plikter jegeren straks og uten opphold å gi melding til Statsforvalteren i Agders for rovvilt: 409 16 574. Meld også straks ifra til lokal rovviltkontakt, som vil kontrollere det felte dyret.

Dersom det i fellingsområdet påvises akti vitet av revirmarkerende par, skal ordinær

lisensfelling stanses 15. februar 2023. Om det påvises aktivitet av familiegrupper av ulv i lisensfellingsområdet, skal lisens fellingen avgrenses til perioden mellom 1. januar og 15. februar 2023.

Lisensfellingen kan bli stanset, eller fastsatt kvote endres, dersom nye bestandsop plysninger, opplysninger om irregulær avgang eller hensyn til genetisk verdifull ulv tilsier det. Statsforvalteren vil oppda tere denne nyhetssaken og informere på SMS-varslingen og informasjon stelefonene dersom det blir endringer i lisensfellingsområdet.

aktuelt

Dette irriterer bilistene på Aust-Agder mest i trafikken:

Lusekjørere, manglende brukav

Høy fart med unge sjåfører bak rattet er årsak til mange alvorlige ulykker. Det samme med forbikjøringer og bruk av rusmidler. - Likevel kan selv små irritasjoner i trafikken skape farlige situasjoner, sier Arne Voll, kommunikasjonssjef i Gjensidige.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

Gjensidige har i en undersøkelse utført av Ipsos tatt pulsen og spurt flere tusen bilister om hva som irriterer de mest i trafikken. På Aust-Agder har rundt 160 personer svart på spørsmålet.

- Ikke overraskende er det manglede bruk av blinklys, der 67 prosent sier at dette irrit erer noe grenseløst, forteller Voll. Ellers er det mye frustrasjon over de som ikke klarer å overholde vikeplikten, sniking i kø eller at de presser seg frem når to felt blir ett.

I tillegg viser en tilsvarende undersøkelse at hele 7 av 10 bilister på Aust-Agder irriterer seg over andre som ligger under fartsgrensen.

- Med en liten holdningsendring kan irritas jonsmomenter reduseres og trafikken flyte bedre, sier Voll. Svaret er å ikke irritere seg over andres kjøreadferd.

I år har det vært rekordmange alvorlige ulykker langs norske veier. Hver og en av disse fører til stor sorg og enorme ringvirkninger for dem selv, familie, venner som blir rammet.

- Samtidig er det som undersøkelsen viser, kun småting som gjør at det koker over og kan resulterer i dumme avgjørelser, advarer Voll.

- Pust med magen og ikke la deg irritere over at andre tar seg friheter i trafikken, avslutter Voll.

Dette irriterer mest i trafikken på Aust-Agder: Alle tall i prosent

• Kø – (25)

• Manglende bruk av blinklys – (67)

• Overholder ikke vikeplikten – (50)

• Presser seg inn der to felt blir til ett – (39)

• Sniking i køen – (22)

• Folk som kjører for sakte i venstre felt – (35)

• Kjører feil eller ikke holder riktig fil i rund kjøring – (28)

• Syklister i veien – (34)

• Feil bruk av fletting – (20)

• El-sparkesykler i veien – (12)

• Campingbiler og bobiler – (10)

• Veiarbeid - (8)

I undersøkelsen har rundt 160 personer i området og som disponerer bil svart på spørsmålet. Inntil fem svar har vært mulig.

Mindre utslipp per transportarbeid

brukav blinklys og sniking i køen

Utslippet per transportarbeid ble redusert i 2021, men var fortsatt på høyere nivå enn før koronapandemien for de fleste transportformene. Jernbanetransport har minst utslipp per passasjer- og tonnkilometer. (SSB)

aktuelt

Uniform-på-jobben-dagen:

I dag kan du møte tannlegen din eller mekanikeren i full uniform

6. desember kan du møte soldater i uniform som jobber på butikken, bussen, skolen, ordførerkontoret eller hos tannlegen. Du finner men nesker i alle yrkesgrupper som også er soldater i Heimevernet.

Akkurat nå er det viktigere enn noen gang å synliggjøre Heimevernet som en militær avdeling klar til å bistå i fred, krise og krig. Derfor deltar mange av Heimevernets soldater på Uniform på jobben-dagen 6. desember. Slik viser vi frem at vi har soldater over hele landet og i yrkesgrupper du kanskje ikke forbinder med Forsvaret.

Markeringen er frivillig for soldatene å delta på og alle som bruker uniform denne dagen har fått tillatelse fra sin sivile arbe idsgiver eller studiested.

Sitater til fri bruk:

– Situasjonen i Europa viser oss at det er viktigere enn noen gang å ha et sterkt og synlig heimevern. På kort varsel stiller Heimevernet opp når Forsvaret og det sivile samfunnet trenger det. Menneskene er vår viktigste ressurs, derfor vil jeg at sol datene skal bære uniformen med stolthet, og håper Uniform på jobben-dagen vil vise befolkningen at Heimevernet er en del av den nasjonale beredskapen, sier generalmajor Elisabeth Michelsen, sjef HV.

– Vi gjør dette fordi vi ønsker å synlig gjøre for Norge hva Heimevernet er, og hvilke personer som utgjør Heimevernet. Hensikten med Uniform på jobben-dagen er å skape stolthet og anerkjennelse for den innsatsen heimevernssoldaten legger ned, og vise hvor viktig HV er for den lokale beredskapen i alle landets kommuner. Vi håper en slik dag vil skape interesse og entusiasme for HV, sier generalmajor Elisabeth Michelsen, som er sjef for HV.

– Til vanlig er ikke disse soldatene like synlig fordi de ikke jobber i Forsvaret i det daglige, men har sivile jobber eller er stu denter. Jeg tror Uniform på jobben-dagen vil vise folk flest at Forsvaret gjennom HV fortsatt er landsdekkende og har et relativt stort volum med soldater med geografisk spredning. Det vil igjen bidra til forståelse og øke interessen for Forsvaret og fors varsviljen, sier generalmajor Elisabeth Michelsen, som er sjef for HV.

MARKERING: I dag kan du møte både tannlegen din, bilmekanikeren eller hvem som helse i militær uniform på jobben. Markeringen er frivillig for soldatene å delta på, og alle som bruker uniform denne dagen har fått tillatelse fra sin sivile arbeidsgiver eller studiested.

Flest fritidsbygg i fritidsbyggområder

Byggeprosjekt:

Vil koble den gamle metodistkirken i Østregate med nytt leilighetsbygg

Kommuneplanutvalget skal i morgen behandle detaljregulering splan for Østregate 12 og bruken av den tidligere metodistkirken. Administrasjonen innstiller på at planen nå kan legges frem for offentlig ettersyn.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Metodistkirken har stor verdi som kul turminne, særlig på grunn av historien om de mange ulike kirkesamfunnene som ble etablert utover 1800-tallet i landsdelen. Bygningen er regulert til bevaring. Hovedutfordringen er om et foreslått leilighetsbygg i bakkant kan passe inn i kulturmiljøet. Forslagsstiller ønsker å bevare kirkebygget, og benytte seg av den ressursen som ligger i nettopp det, for å kunne tilby et selskapslokale med særpreg. Mellom kirkebygget og fjellet er det planlagt et leilighetsbygg. Kommunedirektøren er kommet frem til at leilighetsbygget slik det er illustrert, fortrinnsvis med en noe lavere høyde, lar kirkebygget beholde sin betydning i gatebildet, selv om det får et annet form språk. Saken er derfor klar til å legges ut til offentlig ettersyn, mener han, for å få konkrete og begrunnede innspill angående tilpasning i et kulturmiljø. Det kan være ulikt syn på om høyde og volum på leil ighetsbygget utfordrer hensynene som skal tas i området.

Kommunedirektøren viser til at fortetting med boliger i sentrum er i tråd med nas jonale og regionale føringer med tanke på klima og miljø.

Eieren ønsker å restaurere kirkebygget så godt det lar seg gjøre og å ta det i bruk til selskapslokale. Det ønskes leilighet med takvinduer i loftsetasjen. Tilbygget fra 1965, som ligger inntil kirken i øst, ønskes revet og erstattet med et leilighets bygg med inntil 8 etasjer og 10 boenheter. Leilighetsbygget vil bygges i massivtre. Fargene vil harmonere med teglfargen til kirken enten med en historisk farge eller en naturfarge som fremhever at det er et massivtrebygg. Toppen av leilighetsbygget tenkes utformet som uteoppholdsarealer med direkte forbindelse over til friområdet på Fløyheia. Det tenkes lagt til rette for et fåtall parkeringsplasser i underetasjen til bruk for selskapslokalet, men for leilighe tene er det ikke tenkt parkeringsplasser.

I Norge er det nå over 478 000 fritidsbygg. Byggene kan ligge i områder sammen med andre bygg, eller det kan være mer frittstående bygg. Det er nå flere fritidsbygg i tettbygde fritidsbyggområder enn det er av enkeltstående fritidsbygg utenfor slike områder. 51 prosent av fritidsbyggene ligger i mer tettbygde fritidsbyggområder. (SSB)

SELSKAPSLOKALE: Eier av den gamle Metodistkirken i Østregate ønsker å sette opp et leilighetsbygg mellom kirkebygningen og fjellet, og bevre kirken for bruk til blant annet selskapslokale.

aktuelt

Statsbudsjettet:

Fant likevel nær milliarden til heldøgns omsorgsplasser

Arbeiderpartiet, SP og SV er nå enige om statsbudsjett for 2023 og har funnet 95 millioner kroner til investeringstilskudd til heldøgn omsorgsplasser til kommunene i 2023.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

- Vi har hele veien vært tydelig på at det aldri var aktuelt for oss å avvikle inves teringstilskuddet, og vi har jobbet hardt for å finne plass til friske midler også for 2023. Vi er veldig glad for at vi nå har klart å finne plass til dette i et veldig stramt budsjett. Det er en seier for fellesskapet og for landets eldre og deres pårørende at vi klarte å finne plass til dette, sier Cecilie Myrseth, helsepolitisk talsperson fra Arbeiderpartiet.

95 mill. kroner i 2023 tilsvarer beløpet for 2022, og tilrettelegger for at kommuner kan gå videre både med å rehabilitere omsorgstilbudene og bygge nytt der det er nødvendig.

- Vi har valgt å lytte til kommunene som har vært tydelige på at det ville vært kritisk dersom det ikke kom friske midler til heldøgns omsorgsplasser i 2023. Det har vi stor forståelse for i en tid der det blir flere eldre med heldøgns helse- og omsorgs behov. Derfor har det vært viktig for oss å kjempe for disse midlene, sier Myrseth.

Andelen eldre øker. Det krever en mer moderne og bærekraftig politikk. Men det er helt grunnleggende at vi klarer å sikre at eldre og pårørende er trygge på at fellesskapet stiller opp når det er behov for tjenester– og vi vet at det er stort behov for heldøgn omsorgsplasser i hele landet.

- Parallelt med at vi tilrettelegger for at kommunene kan oppgradere og bygge blant annet sykehjemsplasser, må vi også lykkes bedre med å skape levende og aldersvennlige lokalsamfunn. En moderne og målrettet boligpolitikk gjør det mulig for eldre som ønsker det, å bo hjemme lengst mulig. Vi må også lykkes bedre med å ta i bruk og skalere opp velferdsteknologi til fordel for eldre, avslutter Myrseth.

Bakgrunn:

• 95 mill. kroner tilsvarer årets budsjett på området, utbetaling første året, (tils varer totalt 500 heldøgn omsorgsplasser, fordelt mellom rehabilitering av plasser og bygging av nye).

Glitter og glühwein i Wien

Ingen annen europeisk storby går like helhjertet inn for julehygge som Wien. Julelysene er tent i år også, men slås av klokka ti hver kveld.

Stemningen er koselig på julemarkedet ved Stephansplatz. Byens mektige, gotiske katedral tårer seg 136 meter opp over plassen. Nede rundt de små bordene flokker vinterkledde mennesker seg. I hånden har mange en lokal kopp, prydet med bilde av nettopp katedralen. Og oppi koppene? Der er det punsj eller glühwein, slik østerrikerne vil ha det i førjulstiden.

– Wienerne går først og fremst på julemarked for å treffe venner og drikke noe varmt, mens shoppingen kommer i annen rekke. Punsj – en fruktsaft som ofte blandes med rom eller snaps – er mest populært, sier Basti Knöbl.

– Julemarkedene blir også brukt som møtested for første date, legger Bastis lillesøster, Gnabi Knöbl, til.

Det unge søskenparet driver Rebel Tours som har ti ulike turopplegg for små grupper. I dag skal de vise meg noen av Wiens beste julemarkeder.

Pepperkaker i 400 år

– Her ved Stefansdomen hadde man et lignende arrangement allerede på 1600tallet, forteller Basti Knöbl. – Det ble avholdt i desember, og man solgte myke pepperkaker og karameller.

Det første offisielle julemarkedet, derimot, åpnet i 1723 og flyttet litt rundt i byen gjennom århundrene. I dag arrangeres det hele 17 offisielle julemarkeder i Wien.

– I 23. distrikt finnes det til og med et som utelukkende retter seg mot hunder og hundeeiere, sier Basti.

Gabi Knöbl forteller at julebelysningen tennes klokka fire om ettermiddagene i 30 gater rundt om i byen.

– Men på grunn av strømprisene slukker man i år julebelysningen klokka ti i stedet for ved midnatt.

Byens vakreste juledekorasjon er kanskje lysekronene over gågaten Graben. Gaten har fått navn etter vollgraven romerne anla her for 2000 år siden.

Kjent konditori

Vi fortsetter på den enda mer fasjonable gaten Kohlmarkt. Der stopper vi opp ved

Demel, Wiens mest berømte konditori og en favoritt allerede på keiser Frans Josef 1s tid. Han styrte Østerrike-Ungarn fra 1848 fram til sin død i 1916.

Frans Josefs residens, Hofburg, lå bare et steinkast fra konditori Demel. Der serveres blant annet klassikeren «Kaiserschmarrn», basert på historien om keiserens begeis tring for pannekaker med syltetøy.

Julemarkedet på Michaelerplatz ved slottet Hofburg er den dag i dag litt mer keiserlig eksklusivt i stilen, selv om keiserdømmet falt for 104 år siden.

Fra Michaelerplatz kan man også ta byens staselige hestedrosjer, ofte trukket av hvite hester som er nesten like flotte som lip izzanerhestene i Den spanske rideskoles stall rett ved plassen. En tur på 20 minutter koster 55 euro, en time koster 120.

Herfra får også den staselige gaten Herrengasse, der fintfolk som ville bo nær hoffet oppførte sine palasser.

En tysk adelsfamilie i denne gaten anskaffet Wiens første juletre. En forbi passerende syntes dette var så underlig at han like godt anmeldte familien til politiet. Men noen år senere, i 1822, skaffet også keiseren seg et juletre. Deretter bredte trenden seg, forteller Basti Knöbl.

Ulik atmosfære

Vil man ha en matbit, er julemarkedet Am Hof et bra sted å stoppe. Dette er et av de større markedene, med mye god mat og drikke – blant annet raclette fra nabo landet Sveits. Trengselen på Am Hof øker utover ettermiddagen, og vi går videre til et marked med en helt annen atmosfære.

– Jeg liker Altwiener-markedet best. Her spilles det ikke musikk, bortsett fra en del akustiske opptredener. Noen av bodene, som denne med varm sjokolade, drives av ideelle foreninger som gir inntektene til gode formål, sier Basti. Verken han eller Gabi har derimot særlig sans for byens mest populære og eldste

Johan Öberg / TT / nTb

PUNSJ: Basti og Gabi Knöbl med hver sin punsj på rundturen til Wiens julemarkeder. Foto: Johan Öberg / TT / NTB

TIL TREET: På julemarkedene i Wien kan du finne morsom juletrepynt. Foto: Johan Öberg / TT / NTB

Rekordmange overføringsflyktninger

Om lag 3 500 nye overføringsflyktninger ble bosatt i Norge i 2021, og dette er det høyeste antallet i løpet av ett år noensinne. Under halvparten av alle som var bosatt før 2021 er sysselsatt, og nær halvparten av dem har vedvarende lavinntekt. (SSB)

Wien

julemarked, Wiener Christkindlmarkt ved det imponerende rådhuset.

– Dit går det mest turister, fastslår Gabi.

Barnevennlig

Turiststrømmen til tross, selv synes jeg det er hyggelig på Wiener Christkindlmarkt. Her

er det flere tilbud for barn – alt fra karuseller til skøytebane – og for de litt eldre finnes det et kyssehjørne under en misteltein.

– Dette markedet pleide å være det største i antall boder, men etter koronapandemien har man begynt med mer avstand mellom bodene. I dag er Spittelbergmarkedet

størst, sier Gabi. Dit går jeg selv senere på kvelden – og det viser seg at jeg har spart det beste til sist.

Weihnachtsmarkt am Spittelberg fyller flere smågater. Mange av bodene drives av designbutikkene som holder til i området, så utvalget av unike varer er større her enn

på mange av de andre markedene. Det beste er likevel den genuine stemningen, med få tilreisende og desto flere fra lokal befolkningen. Det hilses og det klemmes, mens koppene med varm punsj går unna.

TRADISJON: Pepperkaker har blitt solgt på Wiens julemarkeder i mange hundre år. Foto: Johan Öberg / TT / NTB

TURISTFAVORITT: Wiener Christkindlmarkt er det eldste julemarkedet i Wien. Det tiltrekker seg hovedsakelig turister, men er verdt et besøk. Her er det koselig for barn, med alt fra karuseller til skøytebane. Foto: Johan Öberg / TT / NTB

DYRISK: På Mumuk vises blant annet utstillingen «Das Tier in Dier». Foto: Johan Öberg / TT / NTB

KVELDSSTEMNING: Når mørket senker seg, kommer det flere og flere besøkende til julemarkedet ved Stefansdomen. Foto: Johan Öberg / TT / NTB

LIVSSTIL

Håndlaget:

Silje (36) startet sin egen

– Ingenting av det jeg lager er sunt, lover Silje Linder-Finstad (36). Inspirert av søte barndomsminner har hun startet en liten, eksklusiv godterifabrikk.

Aktiviteten er høy på industrikjøkkenet hos Bøler Sukkerkokeri i disse dager. Rommet dufter av sjokolade, sukker og krydder. Silje Linder-Finstad står ved benken og fyller lekre, spiselige julekuler med godis. Alt er produsert av henne selv, med lokale smaker og naturlige farger.

– Noe jeg synes er veldig kult i godteri, er rogneskudd. Før bærene spretter ut, smaker skuddene marsipan. Derfor har jeg laget et produkt som heter Rognipan, forteller hun.

Linder-Finstad grunnla den lille god terifabrikken sin for to år siden, og den ligner oppfyllelsen av alle søte drømmer en godtegris kan ha.

Startet som hobby Silje Linder-Finstad kan takke pandemien for at hun står ved kjøkkenbenken og fyller sjokoladejulekuler i dag.

– Det ble veldig tett på familien under nedstengningen, og jeg trengte en aktivitet kun for meg selv for å få litt egentid. Jeg startet med å øve på å lage mykt godteri, forteller hun.

Derfra utviklet hobbyen seg videre, og med tiden viste det seg at folk gjerne ville kjøpe godsakene. Silje Linder-Finstad opprettet en instagramkonto, og Bøler Sukkerkokeri var offisielt født. I dag selger hun produk tene via nettbutikken sin, samt at hun deltar på noen utvalgte julemarkeder. Godteriproduksjonen kombineres med heltidsjobb som IT-fagrådgiver.

Smaken av minner

Da sukkerkokeri-sjefen var liten, satte besteforeldrene hennes alltid fram skåler med forskjellig godteri på julaften. Linder-Finstads favoritter var rødstripete polkagriser og små sjokolader, erindrer hun.

– Jeg er utrolig glad i godteri, og i barn dommen var det et ukentlig høydepunkt å handle lørdagsgodt i Tiørekiosken på Gjøvik. Da kjøpte jeg Slime slurps eller kanskje en Riegel eller Hasla.

Den gangen holdt hun alltid et lite øye med grøftekantene på jakt etter tomgods som

kunne pantes inn i en saftig bugg eller to. På barne-tv gjorde Pippi Langstrømpeepisoden om godisaffären sterkt inntrykk.

– Det er favorittepisoden, og den har jeg sett utallige ganger. Det er fortsatt like fan tastisk å se de digre fargerike papirposene som bugner over. For ikke å snakke om Karlsson på taket som lurer lillebror til å fôre ham med godis mens han later som han er syk, smiler hun.

Tusenfryd er også et viktig minne.

– Da jeg var barn, var det en kiosk der i klas siske godterifarger, rosa og mørkegrønn. I tillegg til et enormt utvalg husker jeg sånne rør opp langs veggene med seigt, boblende vann i. Det kunne minne om en godteri fabrikk. Å komme inn i lukten av godteri, popkorn og sukkerspinn, det gjorde sterkt inntrykk, forteller hun.

Å klemme og kjenne

Inntrykk av ting hun kunne kjenne, smake og lukte på sitter i fra barndommen.

– Barndomsminnene er viktige for dette prosjektet. Hvordan kunne jeg leke med disse minnene og få noen til å huske, via godteri, hvordan ting var?

Bøler Sukkerkokeris juleskum er et av

svarene på dette spørsmålet. – Det er godt for øyet, snilt for ganen. Du kan klemme og kjenne, skvise og vende, sier hun.

Motivasjonen hennes er også knyttet til det estetiske – både underveis i prosessen og med tanke på sluttresultatet. Farge, tekstur, variasjon og taktil opplevelse er

viktig. Selvsagt også smak og lukt. – Juleskummet har egentlig alt dette. Det er mykt og deilig, luftig og lett, pakket med smak og har uendelige fargemuligheter. Det er rett og slett gøy å lage det, og så er det en bonus at det holder lenge i skapet også. Hvis det får stå i fred, da.

Hun har funnet mye inspirasjon på

Munthe-Kaas hærland / ntB

SPISELIG PYNT: Disse julekulene fylt med smågodt er til å henge på juletreet. - Men på egen risiko, legger Silje Linder-Finstad til. Foto: Karen Gjermundrød / NTB

JULEPYNT: I desember selges disse godsakene på noen utvalgte julemarkeder. Foto: Karen Gjermundrød / NTB

Færre opphold hos barnevernet

egen godterifabrikk

Instagram, og kunnskap har hun tilegnet seg fra kokebøker. Blant annet har hun lært seg at temperatur er vesentlig når man skal lage ulike typer godteri og sjokolade.

Naturlige og lokale smaker Linder-Finstad kommer fra en familie som er glad i å plukke bær og frukt, konservere og lage mat fra bunnen av.

– Det har jeg tatt med meg inn i vok senlivet. Jeg sanker mye. Fryseren blir veldig fort full hjemme hos oss. Nå kan jeg lage godteri av det jeg finner, sier Linder-Finstad.

I tillegg til de nevnte rogneskuddene

høster Linder-Finstad blant annet blåbær, tyttebær, plommer, epler, pærer, aroni abær, traktkantarell og urter selv.

– I år har jeg dessuten plukket en del spansk kjørvel, og prøver å få til noe lakrisaktig med det. Det er fortsatt litt på eksperimentstadiet. Jeg plukket også fire kilo hasselnøtter på parkeringsplassen utenfor her, som jeg har brukt i godteriet. Så det er meget eksklusivt, og in short supply, smiler hun.

Også de innkjøpte ingrediensene er naturlige – som økologisk grapefrukt, sitron, kokos og mandler. Plantefargene er kommer blant annet fra spirulinaalger, dragefruktskall,

gurkemeie, rødbete, kull og selvplukkede blomster med sterke, fine farger.

Siden produktene fra Bøler Sukkerkokeri ikke inneholder noen tilsetningsstoffer, har de kortere holdbarhet enn industrielt smågodt. Det høres nesten sunt ut, men

det vil ikke Linder-Finstad gå god for. – Ingenting av det jeg lager er sunt. Men jeg håper at godteriet mitt oppleves som noe mer enn søt overflod, og at det kanskje setter i gang fantasien. Det skal være gøy å spise det, og du skal kose deg litt ekstra, sier hun.

MINNER: Alt som gjøres på Bøler Sukkerkokeri, skal sette fantasien i gang. - Jeg kan for eksempel framheve en spesiell smak, en lukt eller noe visuelt for å bringe fram barndoms minner, sier Linder-Finstad.

Foto: Karen Gjermundrød / NTB

PRODUKSJON: - Jeg er utrolig glad i godteri og i mat generelt. Jeg elsker å prøve nye teknikker og teste ut hvordan man får farge i mat, forteller Linder-Finstad som her fyller sjokoladeju lekuler med godteri.

Foto: Karen Gjermundrød / NTB

løpet av 2021 var det mindre bruk av institusjonene i barnevernet med 4 prosent færre oppholdsdager enn året før. Størst nedgang var det i institusjoner drevet av private ideelle organisasjoner med 8 prosent. Men også i offentlige og andre private institusjoner var det færre oppholdsdager. (SSB)

Mening

Hverdagsprat:

Aina Ludvigsen - Journalist

Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

Syv slag før Askepott

Jeg elsker førjulstiden, men må innrømme at den også kan være ganske slitsom.

AiNA LUdvigseN post@arendalstidende.no

Så er vi kommet til den tiden av året da man knapt kan åpne instagram uten å få et bilde av et perfekt pyntet juletre i fleisen. Det legges ut oppdateringer av perfekt pakkete julegaver, pepperkakehus som ser ut som om de er bakt av kunstnere og hus som skinner fra topp til tå. Spørsmålet mitt er: Hvor i alle dager får folk tiden sin fra?

Hjemme hos meg er jeg heldig om ikke hybelkaninene formerer seg altfor raskt innen jeg rekker å fjerne dem. Om kles vasken finner veien til skapet før den tar turen tilbake i skittentøykurven og om det blir hjemmelaget middag iallfall noen få dager i uken. Jeg har ikke engang barn.

Det skal sies at jeg har en travel timeplan med flere jobber, en hest og hunder som krever sitt, men likevel? Hvorfor har ikke jeg like mange timer i døgnet?

Det meste handler vel om prioriteringer, men jeg merker likevel et lite snev av dårlig samvittighet for at det heller ikke år kommer til å bli bakt syv slag. I beste fall rasker jeg med meg en ferdigdeig til pepperkaker fra butikken, bruker halve ettermiddagen på å leite etter pepperka keformene jeg kjøpte for noen år siden for å så svi dem i ovnen. Det er egentlig like greit, jeg er egentlig ikke så veldig glad i kaker uansett.

Siden alt i hele verden (det føles i det minste sånn ut) har blitt dyrere, så blir det også kjipere julegaver i år. Det er egentlig helt greit det også, det er tross alt tanken som teller. Mine tanker ser derimot ut som noe som er pakket inn av en full dino saurus, men det får så være. Jeg følger noen kontoer på TikTok som omhandler kule og kreative måter å pakke inn gaver på. Jeg er ganske imponert over dem som får det til å se så enkelt ut.

Selv om huset mitt ikke er perfekt pyntet og lommeboken kanskje er hakket trangere så skal jeg ikke klage. Finn.no flommer

dessverre nok en gang over av mennesker som sitter i en skikkelig kjip økonomisk situasjon. En så kjip situasjon, at de faktisk ikke kan gjennomføre en julefeiring for barna sine. Heldigvis finnes det en rekke organisasjoner der ute som jobber på spreng for å hjelpe disse familiene. Jeg tar av meg hatten i respekt!

I år skal jeg kjipe enda litt mer inn på jule gavene merker jeg, og heller donere en julegave eller tre til et par av disse som jobber på spreng for å hjelpe andre. Jeg og mine har alt vi trenger uansett.

For det er vel til syvende og sist det julen handler om. Sånn sett bort fra han som ble

født i en stall. Den handler om samhold, tradisjoner og medmenneskelighet. Det å være der for andre og strekke ut en hånd. Ingen kan hjelpe alle, men om alle som har mulighet hjelper litt, så er det ikke grenser for hva vi sammen kan oppnå!

God adventstid alle sammen.

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageor gan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Fra vondt til verre med Høyre

MENING

Høyre gjør vondt verre for dem som sliter mest. De fjerner feriepenger for arbeidsledige, gjeninnfører karensåret for mottakere av arbeidsavklaring spenger og kutter i tannhelsetilbudet for kronikere. Våre felles sykehus får mindre penger, det samme gjelder politiet. Selv om de har lagt inn en økning i barne trygden (som de har vedtatt at de er imot), øker de prisen for å ha barn i barnehagen. Og kuttene de foreslår for Nav, vil ramme dem som trenger hjelp fra nettopp Nav.

De med store formuer og høye inntekter prioriteres. Eksempelvis vil de med inntekter over 3 mill. kr få 30 000 mindre i skatt med Høyres opplegg enn med regjeringens forslag.

I sum er dette den urettferdige høyrepoli tikken som velgerne sa nei til i fjor. Den andre velgerbeskjeden da, var ønsket om bedre distriktspolitikk. Også her bek refter Høyre, med sitt budsjettalternativ, at de er i utakt med velgerne:

Avgiftene på drivstoff økes, ferjebilletten blir dyrere. Det kuttes i bredbåndsutbyg ging, i tilskudd til fiskerihavneanlegg, i nettolønnsordningen for norske sjøfolk og i vedlikeholdet av riksveier og jernbane.

Høyre har aldri vært partiet for sosial og geografisk rettferdighet, så dette burde ikke overraske. Men det må være med sjokk og vantro lokale bedrifter ser at Høyre har bløffet dem om strøm støtte. Bortsett fra småbeløp til noen Enøk-tiltak og Merkur-ordningen for nærbutikker på bygda, som regjeringen også prioriterer, foreslås ingenting. I grell kontrast til det Solberg og andre Høyre-politikere har sagt i talløse loka lavisoppslag det siste året.

Grunnrenteskatt for oppdrett og ekstra skattlegging av kraftbransjen, sier partiet i realiteten ja til. Det er verdt å merke seg for dem som har trodd på Høyres protester mot dette i media.

Det Høyre skal ha, er at de anerkjenner regjeringens budskap om den økono miske situasjonen: Det kan ikke brukes mer oljepenger, om vi skal få kontroll på priser og renter.

Da er det verre med Høyres samarbeid spartner Frp, som foreslår en gigantisk økning i oljepengebruken. Det ville ha sendt renta rett til værs, og er det siste vanlige folk nå trenger.

Rigmor Aasrud Parlamentarisk leder (Ap)

BIDEN OG MACRONS MØTE

Frankrikes president Emmanuel Macron og USAs president Joe Biden møttes sist torsdag i Washington DC. Under samtalen til de to statslederne, ble det forsøkt å håndtere en friksjon som har oppstått rundt amerikansk klimalov.

Før torsdagens møte sa Macron at han og andre europeiske ledere var dypt bekymret for Bidens klimalov, som favoriserer amerikansk produsert teknologi, inkludert elektriske kjøretøy. Den franske presidenten kriti serte inflasjonsreduksjonsloven og sa at de amerikanske insentivene skadet europeiske selskaper ved å gi en urettferdig fordel til sine amerikanske konkurrenter. Biden erkjente feilen i loven om ren energi som har skapt bekymring i Europa, men sa at justeringer i loven kan bidra til å tilfredsstille USAs allierte. Biden og Macron lovet å fortsette arbeidet

med å opprettholde felles forpliktelser – i hovedsak å støtte Ukraina mot Russlands invasjon – og håndtere handelsspenninger knyttet til USAs klimalovgivning.

“Frankrike og USA forsvarer igjen de demokratiske verdiene og universelle menneskerettighetene, som er hjertet til begge våre nasjoner,” sa Biden torsdag under en offisiell seremoni utenfor Det hvite hus i forkant av samtalene med Macron. I en uttalelse fra Macron etter besøket la den franske presidenten stor vekt på styrken i forholdet mellom USA og Frankrike, og nevnte de mange his toriske øyeblikkene som har ført de to nasjonene sammen. Macron refererte også til de to nasjonene som «søstre i kampen for frihet» og «våpenbrødre», i forbindelse med krigen i Ukraina.

GuRi GAbRiellA HAGen: Fra bi studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

KRONIKK

Lisen Vennesland - Journalist

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også sin egen Instagram-konto: @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Kvinner burde ha en ekstra uke fri i måneden –her er hvorfor

En gang i måneden så banker det på døra, litt i magen og ellers ganske mye i hodet, frøken PMS har meldt sin ankomst.

LiSen VenneSLand post@arendalstidende.no

“Har du mensen eller?” Nei, PMS har nød vendigvis ikke noe med selve mensenuka å gjøre. PMS kommer som regel uka før. Ja, så heldige er vi. Men vi har jo hele to andre uker resten av måneden som vi kan bruke til hva vi vil. Hurra! PMS har en rekke plagsomme symptomer, både smertefulle og psykiske. Gi meg en diplom, nå! Du aner nemlig ikke hvor krevende det er å kombinere dette med en jobb.

PMS -Hvordan forklare til en mann?

Det er nærmest umulig å forklare dette til en mann, men vi må prøve. De fleste kvinner forholder seg nemlig til en mannlig sjef.

Hvis jeg likevel skal prøve å forklare så ville jeg forklart det på denne måten:

I løpet av 15 minutter kan du oppleve alle følelsene på en og samme gang. Utenom glede da. For det er absolutt ikke noe gledelig over PMS. Hva tenker du om et totalt sinneutbrudd fordi du ikke finner den andre ankelsokken for å så gå til full emosjonell hylgrining fordi kjæresten sier du ser veldig fin ut i dag? Så blir du forbanna igjen fordi du vet at han lyver. Du ser definitivt ikke fin ut i dag der du går lettere henslengt med en slapp jog gebukse og baggy genser. Men det en en grunn til at du må kle deg slik. For all vann-oppsamlingen i kroppen gjør at du ikke kan ha på deg klær som strammer. Men slapp av, det skal gå over og du skal få lov til å bli bare oppblåst i stedet.

Alle irriterende lyder blir høyere. Irriterende lyder som smatting, barnegråt, trafikk, barnet ditt som spør om et glass vann, kjæresten som spør om det går bra med deg fordi det ryker ut av ørene dine. Det er som om hjernen din består av to apekatter og bare en banan. Alt er irriterende.

Det finnes hele 200 forskjellige symp tomer på PMS. Noen av symptomene er : oppblåsthet, angst og depresjon, aggres sivitet, søvnvansker, irritabilitet, hodepine, lavere toleranse for høy lyd, vanskeligheter med å fokusere, humørsvingninger, hovne bryster. Tenk hvor ille det må være å ha alle 200 symptomer på en gang. Tenk hvor ille det er om PMSen peaker på jobben?

PMS er en dårlig definert tilstand av tilbakevendende plager i tiden før hver men struasjon. Plagene kan være fysiske, psykiske eller atferdsmessigere. De er til stede i tiden mellom hver eggløsning og menstruasjon og er ikke til stede ellers i menstruasjons syklusen. (kilde: store norske leksikon)

gi oss svaret. En teori er at premenstruelt syndrom oppstår fordi kvinnen vil skremme bort mannen sin om han ikke klarer å gjøre henne gravid når hun har eggløsning. Aha! Så det er altså mannens skyld... Neida.

Gi oss ro og hvile

Svaret er nei, det finnes ingen fordeler med PMS. Jeg har i alle fall ikke klart å finne noen. For å finne svaret på hvorfor noen kvinner får PMS kan kanskje evolusjonen

Det er altså oftere enn ikke en uke av måneden hvor jeg er nærmest helt ubrukelig. Resten av måneden er så som så. Nei, jeg sier ikke at dette gjelder alle kvinner. Det gjelder ikke hver måned heller for mange av oss (Så har jeg i hvert fall sagt det). Men det gjelder mange. 50 % av alle kvinner har ett eller flere symptomer

på premenstruelt syndrom (PMS). Fem prosent har plager som fører til sykefravær. (Kilde: NHI) 80% i følge Legeforeningen.

Og disse 5% burde få lov til å kaste inn håndkledet når det står på som verst, mener nå jeg. De burde i alle fall få lov til å lide i ro og mak i sitt eget hjem mens de jobber. Dette ikke bare til fordel for kvinnen selv, men for hele arbeidsplassen og faktisk også hennes familie som også lider under denne uka.

Jeg vil tro at verden, arbeidsplassen og hjemmet vil bli et bedre sted ved å gi PMSkvinnene litt ro og hvile.

Hva er premenstruelt syndrom, også kalt PMS?

Hvorfor får kvinner PMS og er det noen fordeler med det?

Ikke gå glipp av denne, årets forestilling SPOR 2022 på Kilden! I snart 10 år har videregående elever, med og uten funksjonsnedsettelser stått på scenen sammen med Kristiansand Symfoniorkester med forestillingen SPOR. Forestillingen er bygget opp rundt de 100 deltakernes historier, spisskompetanser, personlighet og funksjonsnivå.

Den har høstet mye anerkjennelse og Fædrelandsvennen kaller forestillingen «årets viktigste kulturbegivenhet i Kristiansand». Nå har vi gleden av å vise den på TV Agder!

Barnas side

Ape med god oversikt

Spøkelsesapen har verdens største øyne i forhold til kroppsstørrelsen. Og selv om den sitter med ryggen til deg, kan den stirre rett på deg.

Spøkelsesapens øyne fyller ikke bare mesteparten av ansiktet, men også mye av hodeskallen. Faktisk er hvert øye like stort som hjernen!

Fordi øynene er så enorme, er det ikke plass til å vri dem slik at spøkelsesapen kan se til siden. I stedet må den lille apen vri på hele hodet, akkurat som ugler

gjør. Spøkelsesapen har heldigvis veldig myk og smidig nakke. Den kan

vri hodet halvt rundt. Smart, for da følger jo øynene med! Det er derfor

spøkelsesapen kan stirre rett bakover, samtidig som kroppen er vendt fremover.

post@ arendalstidene.no

Arendalstidende arendalstidende

Åshild Skadberg / NTB

Alle bilder fra ntb.no

Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende

E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen:

Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-)

3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

«PATRIOT Avtalen»

• Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Du får også besøk av en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

–Vi håper du vil være med oss med en stor satsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

Nominasjonsmøtet i Agder Arbeiderparti valgte forrige lørsdgg sin liste til fylkest ingsvalget 2023.

Lista toppes av dagens oppo sisjonsleder Gro Bråten fra

- Jeg er veldig glad for å bli valgt som ordførerkandidat igjen, og jeg opplever en stor motivasjon fra partiet for å drive valgkamp.

-Fire år med høyrestyre i Agder er nok. Mens de borgerlige ønsker å privatisere og sentralisere, vil vi ta hele Agder i bruk og sørge for god utdanning, tannhelse og kollektivtilbud, for å nevne noe, sier Bråten.

Været

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

Lillesand, og på andre plass er Kai Steffen Østensen fra Kristiansand.