Arendals Tidende - Uke 50 - Nr 50

Vi lager Arendals Tidende til deg:

|

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

tbj@tvende.no

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder

Eriksen | Mob. 410 20 737

Vær stolt av Arendal! Leder

IMDi har anmodet Arendal om å bosette 240 flyktninger fra Ukraina i det året vi nå går i møte. Et høyt antall, og 50 flere enn i fjor. Blant de som Arendal anmodes om å ta imot er ni enslige mindreårige barn.

Bystyre skal behandle anmodningen i kommende møte torsdag 15. Både den administrative innstillingen og de politiske signalene så langt er utvetydige – dette skal vi si ja til, dette skal kommunen klare!

Anmodningstallet på 240 er det høyeste antallet som kommunen er bedt om å bosette noen gang. Fylkeskommunen har hatt en gjennomgang med alle Agders 25 kommuner. Den viser at 5 kommuner gir uttrykk for at de kan fortsette å bosette på et høyt nivå – blant dem Arendal.

Kommunedirektøren skriver i innstillingen at det vil være særlig kvinner, barn og eldre flyktninger som kommer fra Ukraina: «Bolig vil være den største utfordringen i Arendal, og det vil bli krevende for NAV og Voksenopplæringen å bygge opp tjenestene raskt nok. Arendal voksenopplæring vil ha kapasitetsutfordringer med tanke på lokaler til undervisning, og vil ha behov for flere klasserom. Øvrige tjenester vil også ha sine utfordringer som helsetjenester, barnehager og skoler. Totalt sett tror man likevel det er mulig å bosette det volumet IMDi anmoder om.»

Kommunedirektøren viser også til de driftsmessige økonomiske konsekvensene. Men konkluderer med at utfordringene skal kunne løses.

fra den russiske invasjonen i Ukraina og fordømt de pågående krigshandlingene på det sterkeste. Samtidig som bystyret har utvist stor vilje til å bidra med hjelp til bosetting av flyktninger. Den måten som Arendal kommune hittil har håndtert bosetting av flyktninger på, har høstet anerkjennelse fra IMDi. Ikke minst med tanke på integrering og ivaretaking av barn. Den anerkjennelsen bør alle og enhver av innbyggere være stolte av. Likeså at Arendal er en så sterk og robust kommune at man kan si ja til ytterligere 240 ulykkelige uskyldige krigsofre. Det må også glede noen og enhver.

Ja, hele Arendal må være stolte over å ha en kommune som åpner, evner og viser hjertevarme for ukrainere som nå banker på døren!

Biler på dyr strøm

Konsekvensen av politikerne manglende styring av norsk el-forsyning rammer nå «Det grønne skiftet» midt i fleisen. Etter hva NRK Dagsrevyen er det nå i flere områder i landet dyrere å kjøre bilen på strøm enn diesel og bensin. Vi så blant annet et innslag 7. desember, om hvordan enkelte vurderte å gå tilbake fra elbil til nettopp bensin eller diesel.

Annonseselger Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

wme@tvende.no jorn.donnestad@outlook.com

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Bystyre har tidligere i år tatt skarp avstand

Denne utviklingen faller samme med statens påståtte behov for å hente inn mer skatter og avgifter fra elbil-trafikken og samtidig stramme inn på favører som elbilbrukere har. Også dette for å nå klimapolitiske mål. Forstå det den som kan. Regjeringen Støre skulle inn på en ny kurs. Det har de sannelig klart. Men det kan se ut som om den nye kursen fører det grønne skifter rett i grøfta.

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Historisk:

Én million god over havna

AV REDAKSJONEN

Havnefogd Rune Hvass spanderte kake på de ansatte ved havna sist torsdag. De feiret ny rekord med med èn milion tonn gods over havna!

- Dette er en milepæl for oss. Vi har nå daglig ca. 300 gods daglig over Arendal havn, det er 300 lastebiler daglig, sier Hvass til Arendals Tidende. Havnefogden forteller om det har vært høy aktivitet i hele år.

- Med Sørlandets største havnekran, med en løftekapasitet på over 150 tonn, er Arendal havn i stor grad bidragsgiver til økt vekst og verdiskaping i regionen, sier han.

For første gang i historien passerer havna i Arendal over 1.000.000 tonn med last. Per dag utgjør dette cirka 3000 tonn. Hvis vi bryter dette enda mer ned og ser på alle hoder og hender som totalt er innom lasten før det havner på endelig sted – da ser vi virkelig hvilken verdi en veldrevet havn har.

Nå er han svært fornøyd med at den nye industriveien er undre bygging, den kommer i grevens tid.

- For vi skal fortsette å vokse og tafikken vil øke, sier han.

Positiv utvikling

Navigatører, sjåfører, mekanikere, dekkselgere,

kranførere, bensinstasjonsmedarbeidere, logistikkog spedisjonskoordinatorer er alle innom lasten på reisen fra start til slutt. Når mengden last øker, gir det derfor en solid og positiv utvikling for regionen vår, fordi flere kan få jobb knyttet til leveransene. Ikke bare i kommunen, men i hele regionen.

Antallet arbeidsplasser og verdiskapningen hos tredjeparter som er tilknyttet havnevirksomheten, kan vi ikke fastslå direkte. Det vi vet er at store etableringer de siste årene får økt oppdragsmengde. GC Rieber, Mesta, Franzefoss, Bergene Holm er alle eksempler på selskaper som får flere oppdrag, når utenlandske frakteskip velger Arendal havn som anløp.

REKORD: De ansatte ved Arendal Havn på Eydehavn feiret med bløtkake torsdag, da de kunne notere seg for 1 million tonn gods over havna.

Nils-Petter Enstad:

Rudolf med den røde nesen

AV REDAKSJONEN

Sangen er en del av det litt lette, overfladiske julerepertoaret som er en del av bakgrunnsmusikken til juleforberedelsene for de fleste av oss. Det var i 1939 den vesle fortellingen på reinsdyret med den røde nesen ble skrevet og ti år senere ble sangen om ham ble spilt inn på plate for første gang.

Hovedpersonen i fortellingen er det vesle reinsdyret Rudolf. Han er en del av julenissens reinsdyrflokk, men han skiller seg ut fra resten av flokken ved at han har en nese som er skinnende rød. Dette blir han selvsagt mobbet for, i pakt med flokkmentalitetens mekanismer. Han forsøker på ulike måter å skjule sitt avvik, uten at det nytter.

Men så får julenissen bruk for en rein som kan lyse opp leia for flokken.

Han finner Rudolf, som er gått i dekning for mobberne, og setter ham først i spannet. Den røde nesa fungerer som en lanterne. Dermed blir Rudolf dagens (les: nattens) redningsrein og helt.

Moralen i fortellingen er svært enkel, om enn sentral: Man skal for det første ikke mobbe den som skiller seg litt ut, og for det andre kan det være at det er nettopp denne egenskapen som berger situasjonen. Det er den stygge andungen enda en gang – om man da ikke vil dra parallellen enda lenger, til evangeliet selv, om at Gud utvalgte det som var lite påaktet i verden.

Fortellingen bygger på et kjent, amerikansk dikt fra 1820-tallet: «A Visit from St. Nicholas», også kjent som «The Night Before Christmas».

Mange av de amerikanske julenisse-ideene er hentet fra dette diktet. Her har julenissen åtte reinsdyr, som alle får hvert sitt navn. I fortellingen om Rudolf blir han introdusert som det niende, og den som berger situasjonen. Fortellingen om reinsdyret med den røde nesen ble fort populær, og ble både til sang, teater og film.

Julehilsen

Den lille fortellingen ble skrevet av Robert L. May (1905 – 76). Han var den gang ansatt i den amerikanske varehuskjeden Montgomery Ward. Ved juletider hvert år pleide kjeden å dele ut fargebøker og fargestifter til de barna som var kunder i kjedens forretninger før jul. I 1939 tenkte sjefen for varehuskjeden at det ville være

både billigere og ha større markedsføringsverdi om man i stedet fikk skrevet en original julefortelling for barn, og trykket den opp som bok barna kunne få.

For å spare penger til forfatterhonorar valgte man å la en av de ansatte få et slikt oppdrag, og valget falt på Robert May. Den 33 år gamle småbarnsfaren ble oppfattet som kompetent til å lage en slik fortelling. May, som faktisk bar på en hemmelig forfatterdrøm, testet først fortellingen ut på sin fire år gamle datter, og hun elsket historien. May var blitt enkemann det samme året og var alene om ansvaret for datteren.

Den røde nesen Varehussjefen var først litt skeptisk til den røde nesen, som han mente kunne gi assosiasjoner til fyll, men da fortellingen ble trykt, var den røde nesa med, og fortellingen ble veldig populær. Den skal ha vært delt ut i mer enn to millioner eksemplarer, før papirrasjonering i forbindelse med krigen gjorde at utdelingen ble stanset.

I 1946 ble den tatt opp igjen og gikk ut i nytt millionopplag i varehuskjedens forretninger. Fortellingen om Rudolf er fra en side sett en gladfortelling med en happy end, men det er også en fortelling om utenforskap. Det var noe forfatteren hadde førstehånds kjennskap til. Han vokste opp i en jødisk familie. At foreldrene var sekulære jøder og ikke praktiserende, kan ha bidratt til å forsterke dette utenforskapet for en gutt som beskrives som sjenert og tilbakeholden. Sorgen over konas tidlige død og aleneansvaret for et lite barn har nok også forsterket slike følelser.

Noen år senere giftet han seg med en kollega fra varehuset og fikk fem barn med henne. Hun var dypt engasjert i den katolske kirke, og May selv konverterte også til katolisismen. Han døde i 1976.

Rettigheter

Forfatteren fikk ikke noe honorar for fortellingen han hadde skrevet. Varehuskjeden mente at siden fortellingen var skrevet på oppdrag av hans arbeidsgiver, kanskje også i arbeidstiden, og hadde han ikke ha krav på noen godtgjørelse.

Våren 1946 ble May kontaktet av et plateselskap som ville engasjere en skuespiller til å lese fortellingen inn på

plate. May fikk beskjed om at en slik tillatelse kunne ikke han gi, i og med at det var Montgomery Ward som satt på rettighetene. Men senere samme år, eller muligens året etter, ga sjefen for kjeden beskjed om at May kunne overta rettighetene likevel. Man tenkte muligens at den kommersielle verdien av fortellingen nå var brukt opp. Det viste seg å være feil. I 1947 tok et lite forlag i New York sjansen på å gi ut fortellingen som bok. Flere større forlag hadde snust på den samme ideen tidligere, men lagt den vekk. Fortellingen var tross alt blitt distribuert gratis i flere millioner eksemplarer! Men fortellingen hadde bevart sin sjarm og appell, og den nye utgaven ble en stor suksess for det lille forlaget.

Sang

Nå var en sangversjon det neste. Låtskriveren Johnny Marks, en svoger av May, skrev sangen om «Rudolph, the Red-Nosed Reindeer», og i 1949 ble den spilt inn på plate. Som May hadde også Marks en jødisk bakgrunn, men er mest kjent for sine jule-relaterte sanger. En av dem er Brenda Lees gjennombrudds-hit «Rockin’ around the Christmas Tree».

Det var countrysangeren Gene Autry, også kjent som westernskuespiller, som spilte inn den første versjonen. Sangen og boka avviker litt fra hverandre ved at i boka blir Rudolf funnet av nissen, mens i sangen heter det at han var en del av flokken fra begynnelsen av. Sangen hadde tydeligvis samme sterke appell som fortellingen. En rekke artister har senere spilt den inn, blant andre Bing Crosby, og Burl Ives. I 1964 kom den første fjernsynsfilmen om Rudolf.

Sangen om reinsdyret med den røde nesen fortsetter å begeistre. I dag er dette den mest populære, sekulære julesangen i USA, nest etter «White Christmas».

Norge

I Norge er fortellingen best kjent gjennom sangversjonen. Det var Arne Bendiksen og Egil Hagen som i felleskap oversatte sangen til norsk. Bendiksen sang den inn på plate tidlig på 1960-tallet, og den var i mange år blant de mest populære sangene i NRK-programmet «Ønskekonserten».

Stimulering til innsats:

Fylkestinget har vedtatt «frivillighetsstrategi»

I Agder er det over 4 000 frivillige lag og foreninger. Til «Frivillighetsgarantien» ligger råd og kjøreregler til hvordan offentlige myndigheter og frivillig sektor bør samarbeide.

AV REDAKSJONEN

I regelverket som ble vedtatt i oktober sies det noe om hva fylkeskommunen skal gjøre for å støtte opp

om og tilrettelegge for frivilligheten – knyttet til de utfordringene frivillige lag og foreninger forteller om. Som kommunal frivillighetspolitikk, økonomi, forenkling og tilskudd, rekruttering og deltakelse og lokaler.

Under Frivillighetsdagen 5. desember delte fylkesordfører Arne Thomassen ut 15 000 kroner til Risør senter for frivillighet (RSFF) under deres

frivillighetskonferansen. - I den sammenheng er åpningen av Senter for frivillighet i Risør en positiv og gledelig utvikling, helt i tråd med denne strategien og dit vi ønske å nå – gratulerer, sa han.

Hver jul velger fylkesordføreren et godt formål innen det frivillige arbeidet. I Risør skal pengene gå til innkjøp av utstyr og til en møteplass for ungdom.

VIKTIG OG NYTTIG: Fylkesordfører Arne Thomassen understreker viktigheten og nytte de 4 000 frivillige lag og foreninger gjør og står for

8 Arendals Tidende Julemagasin

Arendals Tidende Julemagasin

Arendals Tidende Julemagasin

En bereist lidenskap:

En Dagstur til Nelaug

De fleste har jo hørt om turer på fjellet eller i skog og mark, men kanskje ikke vurdert det samme med tog? Arendals Tidendes faste sjåfør tar seg heller en tur med toget enn til fots. Gjerne samme «sporet» gjennom året.

AV Rudolf AARli SAlVeSen

- Jeg har siden jeg var liten alltid vært veldig fascinert av tog, og finner hobbyen både fin tog stille. Norge har jo også veldig mye flott natur, noe man ikke opplever i like stor grad når man kjører bil, forteller Dag Henriksen.

Nelaug er favoritten Å reise med tog kan godt sammenlignes med det og gå turer i naturen. De samme løypene kan gjenoppleves ulike tider på året og gjerne mange ganger.

Noen liker jo å gå turer på fjellet og har sine faste favoritter. Selv er jeg glad i å ta toget til Nelaug, den banestrekningen er utrolig vakker, særlig fordi jernbanelinja mesteparten av strekningen følger Nidelva. Jeg liker også å dele turen opp i to fra ArendalBøylefoss og så videre til Nelaug. Naturen forandrer seg jo også gjennom hele året og området har mange fine turområder man også går rundt på.

Fast plass foran Etter hvert som Dag har tatt sine faste turer, kom han

også raskt i kontakt med en av togførerne med navn Jørgen Andre. Det resulterte i godt vennskap smidd rundt den samme interessen.

Selv om Jørgen kjører tog til vanlig har han også sin egen togbane hjemme, selv om han er voksen kar ler Dag. Jeg har også forsøkt å spørre flere konduktører, men de svarer som regel at det ikke er lov, men når det kom til Jørgen var det heller en selvfølge.

Tog miljø på Nes verk Og Dag er ikke alene om å dele interessen for

togkjøring. Ved Nes Verk finnes det også et eget hobbyrom miljø for «banebyggere».

De er en fast gjeng og bygger mange store og flotte baner. En av banene består av å gjenskape gamle banen mellom Nelaug. Jeg syns det er veldig fasinerende, og de pleier å ha en egen utstilling i forbindelse med julemarkedet hvert år. Her anbefaler jeg folk å ta turen innom og se på de ulike konstruksjonene deres.

ENTUSIAST: DAg HENDrIkSEN Er HElfrElST på Tog, NærmEST DAglIg TAr HAN SEg EN TUr.

10 års jubileum for Med Hjerte For Arendal:

Uten mennesker, ingen by

AV RUDOLF AARLI SALVESEN

-Det er viktig å se ressursene i byen vår. Jeg er jo selvfølgelig så håpløst engasjert at jeg blir like begeistret hver gang noen kommer med en ny ide, ler byutvikler og lederen av Nettverket Med Hjerte For Arendal.

Lisbeth Iversen har stort sett en finger med i det meste her i byen og lang erfaring både som arkitekt, byplanlegger og byråd fra Bergen. Nettverket Med Hjerte For Arendal var også den første jeg skrev for avisen

i sin tid og en fin måte å bli fort voksen på, for dama har en CV og utdannelse på grensen til det absurde, og bistår med stort sett det meste av samskaping prosjekter, søknadsskrivere, frivillighets- samarbeid og nyskapende byutviklingsprosjekter, for å nevne noe.

Struktur

I Med Hjerte For Arendal Nettverket, er Lisbeth også ansvarlig for et organisk klyngenettverk med over 100 lag- og organisasjoner, noen eks. er: Arendal

Voksenopplæring, Arendal Innvandrerråd, Arendal Kulturforum, Arendal Næringsforening, og Agder Idrettskrets.

-Nettverket har siden 1 januar 2017 vært fast etablert og med daglig ledelse, og kontor og basisdrift er finansiert av Arendal Kommune, basert på et bystyrevedtak i 2016. I November markerte nettverket også sitt 10 årsjubileum, til stor jubel og fest under et stappfullt lokale i Lille-Torungen, i Arendal Kulturhus.

16 Arendals Tidende Julemagasin

-Jeg slutter aldri å forbauses over alt vi mennesker kan få til når hjertene våre tennes og vi jobber sammen. De siste ti årene har vi fått til utrolig mye, forteller Lisbeth under markeringen.

En kultur for samskaping

For nettverket Med Hjerte For Arendal handler om å fylle både tomrom og tomme lokaler med inkluderende møteplasser, liv og aktiviteter, og kultivere gode samarbeidsforhold på tvers av lag, kommune og organisasjoner.

-Det er derfor viktig å bygge broer over mellomrom. Fokuset til dette samarbeidet handler om å bidra med å utvikle en bærekraftig modell for medborgerskap og velferd (,og) Gjennom et samspill mellom ideell sektor, frivillige organisasjoner, næringsliv, forskning og offentlig sektor, koordinerer vi aktører og satsinger, og organisere møter med kommunens ledelse.

-Det er viktig å se alle ressursene vi er og har, og det er nødvendig for kommuner og beslutningstakere å anerkjenne verdien av hvordan ildsjeler, organisasjoner og bidragsytere, vel så godt skaper løsninger på utfordringer, og også kan drive bygninger og områder over tid.

Mennesker først -Kanskje min viktigste erfaring i livet, med bakgrunn som interiørarkitekt og arkitekt, hvor jeg tenkte mye på fysisk planlegging, infrastruktur og bygg, var at det gikk det opp for meg at uten mennesker ingen by, eller lokalsamfunn som blir hjertevarmt.

-Det er derfor så viktig å tilrettelegge for de som skal ta i bruk byrommet, så de både blir en ressurs og vil bruke områdene, så ikke fellesområdene ender opp med å forfalle og bli en belastning i byen.

-Jeg har jo så klart jobbet med veldig mange prosjekter over årene, men også i samarbeid med mange mennesker som har styrket det synet, om at man både må utvikle og styrke en relasjonell kultur. Det blir det også mange rare prosjekter av. Jeg er jo selvfølgelig også så håpløst engasjert at jeg blir like begeistret hver gang noen kommer en en ny ide, ler Lisbeth.

Ideer

-For folk har fullt av ideer, og jeg har en veldig sterk kjærlighet for mennesker, og lærte en gang av min morfar som liten jente at: Tenk hvis dette møtet som det andre mennesket har med deg, er det eneste som finner sted i universet?

-Selvfølgelig kan alle ha en dårlig dag, men den tanken at vi krysser hverandre og kanskje ikke for evig og alltid, så vi må vi jo også huske å gripe mulighetene og være tilstede med føttene på jorden. -Spør deg selv heller dette: Hvem er det jeg møter nå,

hva er det denne personen vil vite, eller fortelle. For når mennesker merker at du er interessert, begynner de plutselig å dele drømmer, ideer, eller kanskje også ta utgangspunkt i utfordringer, som de har lyst til å gjøre noe med. Dette utgjør drivstoff i det jeg kaller “forandringsfabrikken”, og det er en stor ressurs.

F-ord = prosjektarbeid

Gjennom ulike prosjekt og søknader så må man også kunne vise til en faglig rapport eller forskning før man kan gå i gang. Det å vise til fakta og kunnskap om et tema er viktig, så vi ikke begynner arbeid med eller gjøre satsinger på helt feil steder.

-Eller for å illustrere et eksempel, hvis man skal jobbe med ungdom, så må man være klar over hvordan man ikke skal jobbe, understreker hun.

-Man leser seg også gjerne opp, inviterer med en forsker eller noen med erfaring som kan komme med sine innspill underveis. Man kan heller ikke overkommunisere hva du forventer eller ser for deg, og jeg har ofte spøkt med en del “F-ord” som jeg bruker som egne huskeregler.

-Det å Formidle godt, så Forankre det hos de som skal være med, så Forhandle, så kan man omsider Forandre

Kamp

-Mange forstår ikke alltid at det kan være ganske så tøffe forhandlinger rundt hvilken retning vi skal ta under et prosjekt, hvordan vi skal samarbeide eller hvordan et prosjekt skal beskrives osv.

-Vi kan forhandle om verdier, fokus, talenter eller hvilke metoder som skal benyttes, for å nevne noe, men når denne tre trinns raketten først går i gang, da skjer det forandringer, og man blir i stand til å finne litt kunnskap fra hvert ledd. Men litt krangling blir det jo også, understreker hun med et glimt i øyet.

-Hvor smis egentlig fellesskapet under disse forhandlingene?

Ofte når flere parter går sammen, hender det at de samarbeider om søknadsskriving. Det skjer gjerne først i form av tester eller aksjoner som utvikler seg videre til større søknader.

-Det som jeg har erfart som viktig, er ikke bare å snakke lenge om hva vi vil gjøre og tenker, men faktisk gjøre. Så noen ganger kan det handle om at vi må starte med noe så enkelt som et arrangement, her er jo Welcome Hub et godt eks.De har jobbet systematisk og overordnet, men samtidig etablert en møteplass.

Si at du skal sette opp et arrangement i nær tid, da presser man seg selv til å tenke over hvem som må gjøre hva. Du blir presset mot et mål i en nær horisont, du får en del praktiske ting, hvem skal betale osv.

-Som følge av dette begynner man å måtte forhandle om ting. Og når man kjører i gang en test under f.eks Arendalsuka, Vinterfestivalen osv, så erfarer man at man gjerne fortsetter samarbeidet i etterkant, og går videre til prosjektsøknader. Veldig ofte betyr det å søke om midler sammen, at det skapes en del helt tydelige avklaringer. Dersom vi kun snakker om hva vi skal gjøre, så blir det kun store ord og ingen handlinger. Det blir ingen rammer rundt det vi vil gjøre.

-Jeg er ganske så trøtt av lange planer understreker Lisbeth. Men jeg sier ikke at gode helhetlige planer ikke er viktige er riktige, men vi er også kommet dit i samfunnet at endringer skjer for. Det forskningen viser er at intensiteten og frekvensen av endringer er høyere, og det er mye uforutsett som plutselig skjer. Strømkrise og pandemi var heller ikke forutsatt.

Nye typer lederskap

Det har også oppstått nye behov for lederskap på grunn av de plutselige skiftningene i samfunnet, og behovet for mange flere som kan bidra når vi skal løse problemer.

-Er vi avhengige av flere nå enn før?

Ja, definitivt, fordi når det skjer plutselige endringer, så må så mange som mulig være med og fortelle sine behov, så vi ikke bare antar noe. Vi må samle inn data rett og slett, og brukererfaringer. Det som jeg tenker på i forhold til lederskap, er at det mange prosjektledere og styringsgrupper etablert, men når du skal lede mange forskjelligeaktører på tvers av organisasjoner og prosjekt, så må du ha større kompetanse på sammenhengs-forståelse, og ikke bare fagelig forståelse. Du må kunne forstå hvor folk kommer fra, og være flinkere på å sammenbinde ulik kunnskap og erfaringer. Du må ha empati også for å kunne koble og koordineret.

I forskningen knyttet til det offentlige PhD prosjektet mitt , har jeg også jobbet med å utviklet en modell som ser på steds-ledelse, fellekapsledelse og samenhengsforståele i steden for prosjektledelse og prosjektstyring. Du skal jo da ha kunnskap om å lede større satsinger, større aktører og flere deltakere, men også lede på en måte som får det hele til å føles som et felleskap. Ikke bare et prosjekt. I kommuneplanens Samfunnsdel er det blitt referert til som en “bry deg” kultur. Vi kan ikke bare ha fokus på fysisk infrastruktur.

Det å utvikle en god og nær tilstedeværelse og stedsledelse i en by, kan faktisk gi en veldig god kraft til både menneskene og byen. Like viktig som det er med et godt næringsliv og en ny batterifabrikk, tror jeg det å spørre om hvilke byrom og aktiviteter folk ønsker seg, slik at vi blir flinkere til å skreddersy behovet til nye tilflyttere og til alle som bor her også.

■

Det er viktig å se ressursene: Kommuner og beslutningstakere må i større grad tenke nytt og se verdien av hvordan ildsjeler, organisasjoner og bidragsytere vel så godt kan skape løsninger og drive bygninger og områder over lengre tid, i stedet for salg og kortsiktig økonomisk tenkning, sier Lisbeth Iversen. Foto: Arkivfoto

18 Arendals Tidende Julemagasin

Hjelper deg å finne den

Familiebedrift

AV AINA LUDVIGSEN

Det er tidlig i desember og julestemningen er allerede til å både ta og føle på i Arendal. Butikkene rundt Pollen har gjort seg flid med å skape stemning. Ut ifra de store vinduene til Einersen Gull på Langbryggen viser at eier og daglig leder Line Einersen Kjerland ikke har ligget på latsiden hun heller.

- Vi har lagt ned mye arbeid i å ha en fin julebutikk. Her hos oss er det masse lys, god stemning og fine blomster fra Blomsterhjørnet, smiler hun.

Einersen Gull kaller seg «for en litt annerledes gullsmed». Line forklarer dette med at butikken er den eneste gullsmeden i Arendal som har tilknyttet utdannet gullsmed.

- Jeg ble ferdig utdannet gullsmed høsten 1998, så her har vi kompetanse til å ta imot det meste av arbeid og reparasjoner, forteller hun

- Vi er heller ikke tilknyttet noe kjede noe som vil si at vi står fritt til å både velge, og bli valgt at leverandører, legger hun til.

Butikken har eksistert siden 1993 og neste år feirer Einersen Gull hele 30 år. Det var Lines mor Grace

som i sin tid åpnet dørene til gullsmeden som nå har fire ansatte.

- Pappa har også alltid vært med på sidelinjen i alle år. Du kan si det sånn at dette er en skikkelig familiebedrift. Pensjonistene er fremdeles med og hjelper ved behov, smiler hun.

Nylansering

Vareutvalget i butikken midt i hjertet av Pollen er stort og variert. Line forteller at de har varer i de fleste prisklasser og mange forskjellige stiler. Alt fra det grove til det moderne og det klassiske.

- Smykker er en veldig personlig ting for mange

den perfekte julegaven

så målet vårt er å være personlige. Hos oss er det ikke bare de med høy inntekt som skal føle seg velkomne, vi har noe for alle. Målet er å være seriøse men uhøytidelige. Vi driver ikke på med tull, men prøver å ikke være så stive, forklarer Line.

Dagen Arendals Tidende er innom arrangerer gullsmeden relansering av smykkemerket EC 1914. Merket er delvis norskprodusert og ble startet opp i 1914. Relanseringen blir feiret med kake, kaffe og bobler.

Det er litt morsomt med et norsk merke som har eksistert i over hundre år. Nå har de spisset sortimentet og har lansert helt fantastiske ting. Arrangementet har gått veldig fint og det har vært

masse mennesker innom, forteller Line.

God kunnskap

Nå er det siste innspurt frem mot jul og Line ser frem til travle dager. Tradisjonen tro er dette alltid en travel tid, og hovedvekten av kundene er gjerne av menn som er ute i siste liten med julegaver.

- Vi stiller alltid masse spørsmål for å finne den perfekte julegaven til akkurat den personen som skal motta den. Vi har en relativt lav grad av bytting, noe som betyr at vi er gode til å treffe. Vi har et godt utvalg, god service og god kunnskap så her er du i trygge hender, avslutter hun.

SMYKKER: Hos Einersen Gull finnes det smykker i alle prisklasser.

LANGBRYGGEN: F.v: Bente Gundersen, Line Einersen Kjerland og Maria Varga står klare til å hjelpe gamle og nye kunder.

GODT UTvALG: Line forteller at Einersen Gull har et godt utvalg, god service og god kunnskap.

FAMILIE: Einersen Gull er en skikkelig familiebedrift hvor alle trår til ved behov.

www.salvesenfineart.no

Tester nytt kunstkurs program

Våren 2023 går Salvesen Fineart i gang med sitt nye pilotforsøk. Et tre måneders kursprogram skal gi innblikk den tradisjonelle kunstutdannelsen fra 1800­tallet.

AV NILS P. VIgerStøL

Et brennende engasjement og lidenskapelig forhold til kunst gjorde at Rudolf Aarli Salvesen (34) brøyt over tvert med sitt A4-liv for å kunne ofre seg helt og fullt for sin indre drøm. Han ville ut og lære – nå vil han også dele sine kunnskaper med andre, med hovedsetet fra Arendal og Munkehaugen Kultursenter.

Glemt kunnskap

-Her hjemme i Norge har den moderne kunsten hatt sin glanstid i nærmere 100 år. Særlig rettet mot trykk og grafikk, noe jeg aldri helt falt for. Jeg likte best menneskekroppen, men lærte lite her hjemme. De fleste skoler i Norge var også alt for allmennrettet og den klassiske utdannelsen i seg selv tar opp mot tre år, kun med fokus på figurativ tegning og maling. Norge hadde derfor null å tilby meg den gang, forteller Salvesen til Arendals Tidende.

Derfor pakket han snippeska si og dro til Firenze, en metropol for den klassiske kunsten.

- Da jeg reiste til Firenze i 2019 for å studere solgte jeg alt jeg hadde av verdier for å finansiere skolepenger,

kost og logi. Jeg måtte også lånte flere hundre tusen kroner av foreldrene mine for å komme i mål med utdannnelsen min, sier kunstneren bak opplegget.

Krise

Han hadde allerede satt lidenskapen sin for kunst på vent gjennom mange år. Egentlig drømte han om å bli kunstner som 12åring.

- Jeg fikk en «midtlivskrise» i 20-årene, og som den rastløse sjelen jeg er, er jeg glad for at jeg dro. Hadde jeg ikke dratt den gangen ville jeg nok angret på det resten av livet. Men det kostet ikke bare penger, men psykisk, inrømmer han.

Privatskole

I Firenze, studerte Rudolf ved Angel Academy of Art, hvor han ble introdusert til et klassisk kunstprogram etter 1800-tallets tradisjoner. Her ble han skolert i tegning, kull og maling.

-Vi studerte akt tre timer og dagen og ulike skoleoppgaver resten av ettermiddagen. Hele utdanningsløpet ble lagt opp steg for steg, gradvis og med økende vanskelighetsgrad.

-Ofte når vi tegner har vi for vane å hoppe rett til detaljer eller det vil liker best, men blir ikke skolert i hvorfor vi har feil proporsjoner eller god bruk av verktøy eller teknikker.

-Skoleprogrammet er også veldig dyrt og man må fort påberegne seg flere hundre tusener i skole og logi, år for år, det er jo helt absurd for folk flest. Spesielt når de kun ønsker å bli litt flinkere til å tegne.

Importert til Arendal Salvesen bestemte seg for at tilbudet måtte moderniseres, og laget derfor et forenklet kurssystem som både sørger for at du blir godt veiledet og hjulpet underveis.

- Oppgavene skal være både enkle nok til å mestre, men også riktige nok til at du lære deg faget sier han.

-Mange ønsker bare å bli litt bedre i tegning. Derfor har jeg utarbeidet min egen vri på den akademiske kunstutdannelsen, med bakgrunn i den samme teorien, og i en litt forenklet utgave for å redusere timer, pris og tid på døgnet. Et program som samtidig motivere og gleder de som deltar. Kunstprogrammet vil bestå av både undervisningstimer og egenstudier hjemme.

Obligatoriske Introkurs

- (Før

du kan studere)

Før igangsetting av selve kunstprogrammet har Salvesen Fineart satt ned krav til at deltakerne fullfører hele tre obligatoriske introkurs i tegning. Disse kan også studeres separat som enkeltkurs. Når disse så er blitt gjennomført, vil det 3 måneders program kunne startes. Kursene du må fullføre er:

AKT-TEORI – Forenklingsteknikk av menneskekroppen. – (3t.)

BARGUE-TEGNING – Studie av et øre – Steg for steg. – (5t.)

FIGUR-TEGNING – Studie av en modell – Steg for steg. – (5t.)

Arendals Tidende Julemagasin

Programmet vil består av to deler:

Studier av mestertegninger & levende personer/byster.

- På akademiet lærte vi to ulike måter å tegne på, som var like forskjellige som ild og vann. Merkelig nok utfyller de hverandre svært godt, fordi begge fagene har gode poeng. Over tid vil man også lære seg å mestre begge, og se at du både blir mer nøyaktig og mer effektiv. I undervisningen lærer du:

Oppgaver med fokus på nøyaktighet og disiplin: Trener nøyaktighet, korrigering av proporsjoner, gjennkjennelse av lengder og vinkler, beskrivelse av form og teknikker for å gjengi lys og skygger.

Oppgaver med fokus på forenkling og effektivitet: Trener øyemålet ditt, lærer deg stillisering av form, trener deg i å jobbe raskere og være mer nøysom og mer effektiv med bruk av egen strek.

HJELPER DEG I GANG For å bli god i tegning trengs det først et godt grunnlag. Ved Salvesen Fineart lærer du: Proposjoner, lys og skygger Klassisk tegning steg for steg og Teknikkøvelser. Rudolf (H) underviser i et bredt antall temaer og teknikker. Foto: F22

LONG-POSE: En av kunstkurs programmets oppgaver vil bestå i å å tegne samme positur over lengre tid.

FAST GJENG: Hver torsdag samles en fast gjeng tegneglade på Munkehaugen Kultursenter, for å øve på og tegne menneskekroppen. Tilbudet passer godt for de som ønsker å tegne på eget initiativ. Miljøet holder ting rolig, sosialt og avslappet, og lokalet er et fint sted å møte andre tegneglade. Tegnekvelden passer like godt både for nybegynner som erfaren. Materialer får du også låne ved ankomst.

FIGURTEGNING: Klassisk tegning er oftesteg basert, og kan minne litt om et realfag eller håndverksfag hvor arbeider gjenskapes etter oppskrift.

AKT-TEORI: Selv om det er viktig å lære seg nøyaktighet, har Salvesen Fineart også fokus på forenklingsteknikker og skisseteknikk.

I et av introkursene lærer du å lære et øre steg for steg. Du trenger heller ikke kunne noe fra før for å løse denne oppgaven.

Arendals Tidende Julemagasin

Dyreparkens nyheter 2023

Dyreparken investerer omtrent 60 millioner kroner i utviklingen til neste år, og det står ikke på lite variasjon av nyheter og hva våre gjester har i vente. En helt ny attraksjon for de eldre barna i Båtbasaren, et nytt dyreanlegg og vi gjør årets suksess dobbelt så stor; Juliusskogen. Bare måneder etter åpningen, satt vi allerede spaden i jorda og startet utvidelsen.

- I sommer ble boenhetene i Juliusskogen raskt utsolgt, og vi tror at dette kan være et overnattingskonsept som vi bare har sett starten på. Nesten før sengene rakk å bli kalde i minihyttene, satt vi i gang utbyggingen med hele 46 nye minihytter. Det betyr at Juliusskogen vil få over 80 boenheter når den åpnes til sommeren, sier administrerende

Arendals Tidende Julemagasin

direktør i Dyreparken Per Arnstein Aamot.

Juliusskogen

Utvidelsen har, som nevnt, allerede startet. Juliusskogen skal bli dobbel så stor som i år, og det bygges 46 nye hytter til skogen. Hyttene bygges også denne gangen på påler, slik at fotavtrykket på naturen blir minimalt. Konseptet er basert på maksimal utnyttelse i en liten enhet. Hvert bygg måler 8 kvm, og kan benyttes av opptil fem personer - primært to voksne og tre barn.

Juliusskogen har i dag 40 minihytter, og byr på utendørs klatreaktiviteter for barn med en lekenhet vi har fått låne fra selveste Julius. Her kan barn utfordre seg og aktiviseres på bakkenivå og i høyden.

De til sammen 86 små hyttene er plassert øst for Grashavet, og via en bro over havet blir ankomsten til Badelandet og Dyreparken enkel.

Juliusskogen er Dyreparkens rimeligste overnattingstilbud for gjester som vil bo i umiddelbar nærhet til parkene våre.

Juliusskogen åpner 1. juni.

Terrariet

I vårt helt nye og spesialbygde hus, Terrariet, vil vi samle flere reptilarter, sommerfugler og amfibier fra hele verden. Her får gjestene komme tett på dyrene, og få se noen av dem på en måte som aldri før er blitt gjort i Dyreparken. Noen av artene er kjente for våre gjester fra før av, mens andre vil være helt nye. Anlegget vil også gi nære opplevelser sammen med dyrepasser både overfor gjester, skoleklasser og grupper i bestemte perioder.

Bygget blir en totalrenovering av dagens Rådhusplass, tidligere kjent som Skomakergata.

Terrariet åpner sommeren 2023.

Ny art orangutang

Til våren ankommer to sumatraorangutanger fra ulike dyreparker i Europa, en hann og en hunn. De to nye individene er tildelt Dyreparken av det internasjonale bevaringsprogrammet de er en del av. Målet for det nye paret er å få unger.

Sumatraorangutangen er en menneskeape som tilhører slekten orangutanger. Det finnes tre orangutangarter: sumatraorangutang, borneoorangutang og tanpanuliorangutang. Alle tre artene er utrydningstruet. Sumatraorangutangene er noe tynnere enn Borneooragnutangene, har lengre ansikt og lengre hår med en bleker rødfarge.

Orangutanger lever i regnskogen i Sørøst-Asia på øyene Sumatra og Borneo. Sumatraorangutangen lever bare på Sumatra. Ordet orangutang kommer fra språket malay og betyr “mannen fra skogen”. Orangutanger oppholder seg mest i trærne, hvor de spiser, sover og parrer seg. Sumatraorangutangen er mer sosial enn de andre artene og man kan se flere spise i samme frukttre til tider. Sumatra orangutangen er kritisk truet på IUCNs rødliste. Hovedtrusselen er hogst av regnskogen for å lage palmeoljeplantasjer.I tillegg fanges unger og selges som kjæledyr.

Fritt fall i Fallet

Båtbasaren får en ny attraksjon tilpasset de eldre barna og tøffeste voksne. Det nesten 11 meter høye fritt-fall-tårnet, Fallet, får en kapasitet på

10 personer, og vil utfordre høydeskrekken for de fleste med sine 6,5 meter fallhøyde fra toppen og ned.

Tårnet åpner sommeren 2023.

KuToppen på kino

Animasjonsfilmen KuToppen på sporet har premiere fredag 3. mars, og er film nummer tre i rekken fra dette universet. Sammen med Qvisten Animation AS har vi produsert en krimbasert historie om Klara og Gaute ombord på en hypermoderne jernbane på jakt etter et forsvunnet superfrø. Den geniale oppfinnergrisen Albert Einswein har, med sitt superfrø, oppfunnet løsningen for dårlige avlinger. Frøet trenger hverken regn, sol eller jord for å gro, men frøet blir på mystisk vis stjålet da det fraktes med den nye jernbanen. Sammen med mesterdetektiven Agatha Christensen må Klara og Gaute løse mysteriet for å redde KuToppen.

Viktige fødsler

Bevaringsprogrammene til både løve og oter anbefalte paring for artene i Dyreparken. Begge paringene ble vellykket, og resulterte i unger. Avkommene er svært viktige for å sikre en sunn bestand av artene i fremtiden.

I høst fødte løvinnen Kira fire unger, og alt står bra til med den nye flokken. Tre av løveungene er hanner og én hunn.

Det er Dyreparkens hannløve Mufasa som er far til de fire små. Både Mufasa og Kira ankom Dyreparken tidligere i år etter en anbefaling fra bevaringsprogrammet de er en del av. De nye løvene, som begge er tre år gamle, ble da introdusert som starten på en ny løveflokk i Dyreparken.

Sist Dyreparken fikk løveunger var i 2007.

Løvene er klassifisert som sårbar på IUCN sin rødliste. Hovedtruslene deres er jakt, tap av leveområder og mennesker som jakter og dreper for mange av løvenes byttedyr.

Sent i august i år fikk oterne to unger, og det er første gang i Dyreparkens historie at en slik fødsel er skjedd. Begge ungene er hunner. Ekstra viktig er den også, da oteren er nær truet på IUCNs rødliste og med i et bevaringsprogram i verdens dyreparker.

Den Europeiske oteren er et lite rovdyr som hører til mårdyrfamilien. Oterne oppholder seg for det

meste i vann, og finnes både i fersk- og saltvann. De er utbredt over hele landet, men vanligst i midt og Nord-Norge. Oterne er utrolig dyktige svømmere og er godt tilpasset livet i vann. De har en vannavstøtende pels, strømlinjeformet kropp, svømmehud mellom tærne og stive værhår.

I Norge var oteren tidligere truet, men bestanden har tatt seg opp og arten er ikke lenger truet på Norges rødliste.

Kaptein Sabeltann og det spektakulære showet Kveldsforestillingen i Kjuttaviga, Kaptein Sabeltann og Havets Hemmelighet, er en nyskrevet fortsettelse av fortellingen om Grusomme Gabriels skatt.

Forestillingen byr på helt unike effekter som for første gang blitt vist i Norge sommeren 2022. Dette er en spektakulær, ambisiøs og nyskrevet oppsetning som har gåsehudgaranti!

Kaptein Sabeltann og Havets Hemmelighet spilles fra 6. juli til og med 2. august.

Sirkus Jesper - en ny publikumsfavoritt Til nå har nærmere 80.000 publikummere sett det elleville showet i sirkusteltet. Sirkus Jesper er blitt en av våre gjesters nye favoritter. Her opplever man profesjonelle sirkusartister fra ulike deler av verden i en hjertevarm og morsom familieforestilling. Denne oppsetningen inneholder både overraskelser, spektakulære numre, kjente karakterer fra Kardemomme by og masse musikk og moro.

Spilleperioden er fra 17. juni til 13. august, og foregår inne i sirkusteltet på festplassen like overfor Kardemomme by.

Jo skumlere, desto bedre! Med Skumle dager-satsingen har vi definitivt etablert en helt ny sesong i oktober måned, og vi kan love at 2023 blir enda skumlere enn i år. Denne sesongen fikk våre besøkende en smakebit på hva de vil få ser mer av neste år, nemlig forfatter Gaute Heivolls historier om Estragon. Vi garanterer enda mer skrik, hyl og frydefull skremming i skogene våre for de største barna kommende høst.

Klara og Bøllemysteriet er publikumsfavoritten for de minste barna, og vil foregå på KuToppen.

Norges lengstlevende dokumentarserie har premiere

TV-serien Dyrepasserne er Norges lengstlevende dokumentarserie, og fredag 3. februar er det premiere for sesong 12 på TV 2. Med 15 helt nye episoder får seerne møte våre dyrepassere, biologer og veterinærer i deres arbeidshverdag gjennom store deler av året som har vært. Serien byr på mange ulike hendelser, og gir et nært innblikk i hvordan det er å arbeide med dyrene.

Klatremus og frokosttoget i Hakkebakkeskogen Gjestene får starte dagen med frokost ombord på toget i Hakkebakkeskogen, og møte både Klatremus, bakermester Harepus og Bakergutten i en helt ny frokostopplevelse.

Frokosttoget vil gi en helt ny opplevelse som skiller seg fra de øvrige togturene gjennom Hakkebakkeskogen, og vil foregå i juli måned.

Jeg har fått verdens fineste julegave Hverdagsprat

Sist helg opplevde jeg alle dyreeieres mareritt da den ene hunden min ble akutt alvorlig syk.

AV AINA LUDVIGSEN

Jeg husker første gang jeg så «Diva». Hun var den feiteste valpen i kullet og «smilte» fra øre til øre. Helt siden den dagen har det vært oss to. At de siste elleve årene har vært problemfrie skal jeg ikke påstå. «Diva» kler navnet sitt. Hun er en dame med stor D. En hund med en enorm mengde egne meninger, men et hjerte av gull. Selv om vi mang en gang har hatt våre diskusjoner så har hun alltid stått trofast ved min side.

Jeg har stort sett alltid hatt dyr rundt meg. Det har vært hester, hunder, katter og kaniner. Ikke en eneste dag har gått hvor jeg ikke har følt meg som verdens mest heldige menneske, som har fått æren av å ha så mange fine personligheter i livet mitt. Dyr dømmer ikke. De tar deg for den du er, uansett. De måler verdien din i hvor mye kjærlighet du gir, ikke i hvordan bil du kjører eller hvor mye penger du tjener. Der har vi alle noe å lære av dyrene.

Er det derimot en ting dyr er ganske elendige på, så er det å bli syke innenfor veterinærenes åpningstid. Jeg tror nesten aldri jeg har hatt et dyr som har klart å ha behov for veterinærhjelp på dagtid. Det er akkurat som om det går en magisk grense i det sekundet helge- og kveldstakstene starter. Denne gangen var det heller ikke noe unntak.

Du kan si mye rart om «Diva», men en kosegris har hun aldri vært. Hun har alltid trivdes best på en armlengdes avstand. Misforstå meg riktig, hun vil gjerne ha kos og oppmerksomhet, men på sine egne premisser når det passer henne. Jeg burde derfor luktet lunta allerede når hun lørdag formiddag kom krabbende opp i sofaen og la seg i armene mine under teppet. Jeg ble derimot så glad for at hun ønsket å kose at jeg bare tok imot med åpne armer.

Senere på dagen la jeg merke til at hun drakk unormalt mye vann. Hun ville heller ikke ha maten sin, noe som heller ikke er helt unormalt. Det skjer stadig at «prinsessen» er misfornøyd med serveringen. Da jeg tidlig på kvelden la merke til at det kom ut «gugge» bak, merket jeg hjertet sank i brystet mitt. Det rare var at allmenntilstanden var mer eller mindre normal.

Livmorbetennelse, eller pyometra som det heter på fagspråket var min første tanke. Jeg ringte kjapt veterinærvakten som var enig i mine mistanker og ba meg komme inn.

Ifølge forsikringsselskapet Agria er livmorbetennelse hos hund en vanlig sykdom, spesielt hos litt eldre tisper. Ved rask behandling går det som regel bra, men det er en stor og kostbar operasjon. Den eneste behandlingen som er anbefalt er full sterilisering og behandlingen må settes i gang raskt, ellers risikerer hunden å dø. Siden 2008 er det kommunene som har hatt ansvar for at alle dyr har tilgang til veterinærvakt døgnet rundt. Heldigvis for oss dyreiere, ellers ville det nok vært mange triste dyreskjebner der ute.

Veterinæren kunne kjapt bekrefte mistanken og ga meg valget som alle dyreiere frykter mest av alt. Operasjon eller avliving der og da. Hvordan forbereder man seg på et sånt spørsmål? Hvordan klarer man å holde hodet kaldt og ikke bare tenke med følelsene i en sånn situasjon? Heldigvis for meg var min litt mer rasjonelle samboer med, og sammen med veterinæren bestemte vi oss for å operere. Det var overhodet ikke sikkert at «Diva» ville overleve operasjonen, men vi var nødt til å gi det et forsøk.

At veterinærmedisin koster mye penger, er det ingen tvil om. Å utdanne seg til veterinær krever mange år på skole. Lokaler og fasiliteter gode nok

til å behandle dyrene våre er svindyrt. For å ikke snakke om alt utstyret som kreves. Jeg er så glad for at hunden min er forsikret, ellers hadde vi aldri i verden hatt muligheten til å gjennomføre operasjonen og gi «Diva» en sjanse til å lande med beina på andre siden av dette. Jeg forstår utrolig godt at veterinærene må ta seg betalt og behandlingen de tilbyr er verdt hver eneste krone. Likevel syntes jeg det er forferdelig trist at mange kanskje må velge å avlive det kjæreste de har på bakgrunn av økonomi.

Denne lørdagskvelden i desember jobbet det to personer på spreng for å redde livet til min «Diva». Jeg er helt sikker på at dersom de kunne velge så ville de heller vært en annen plass. Likevel stilte de opp for å redde livet til min hund. Jeg er så evig takknemlig. «Diva» overlevde heldigvis operasjonen og formen kommer seg sakte, men sikkert. De neste dagene er avgjørende for om kroppen hennes tåler påkjenningen, men jeg tror og håper at hun skal ri av denne stormen.

For en stund tilbake leste jeg et ordtak som gikk noe ala dette: «Having a dog will bless you with many of the happiest days of your life. And one of the worst». Jeg er så utrolig takknemlig for at den verste dagen ikke er her helt enda. Tusen takk til veterinæren som ga meg verdens fineste julegave. Du vet hvem du er.

Fall i husholdningenes realinntekt

Husholdningenes disponible realinntekt falt 4,3 prosent fra 2. til 3. kvartal som følge av en sterk prisoppgang. På den andre siden økte overskuddet i offentlig forvaltning markert. Det skyldes særlig store inntekter fra petroleumsvirksomheten, men skatteinntekter fra husholdningene og næringslivet økte også. (SSB)

Arendals Tidende Julemagasin

Arendals Tidende Julemagasin

COROLLA CROSS HYBRID

Pris fra 463 000,-* Privatleie fra 3200,-/md**

KLAR FOR BESTILLING!

Verdens mest kjøpte bilmodell – nå som SUV! Den romslige og praktiske nyheten Corolla Cross Hybrid leveres med intelligent firehjulstrekk (AWD-i) og det nyeste innen Toyotas hybridteknologi.

modell kan ha ekstrautstyr.

forbehold om trykkfeil.

Toyota Arendal AS http://arendal.toyota.no

Nedenes Skarpnesvn 3 Tlf 37 50 37 00

med

Åpningstider Mandag - fredag 08.30 - 16.00 Tors. 08.30 - 19.00. Lør. 10.00-13.00

Prøvekjørt: BYD Han

Premium og sport i skjønn forening

Siste skudd på stammen fra kinesiske BYD bør ha mulighet for å oppfylle bildrømmen hos mange. Så står da også bokstavene B-Y-D for Build Your Dreams.

AV ARNE LUNDE

Klar, ferdig, kjør! Vi trykker gasspedalen til bunns i det vi svinger ut fra en lomme på motorveien, og får noe av samme opplevelse som når vi tar av med charterflyet på vei til Syden. Husker du følelsen av å bli presset bakover i seteryggen rett før lift-off? Slik kjennes det ut i nykommeren også, som med over 500 hestekrefter skal klare sprinten fra 0-100 på rett under fire sekunder. Forskjellen fra flyet er at vi beholder bakkekontakten. Det kan kanskje være lurt å deponere førerkortet på et sikkert sted før du legger av gårde i BYD Han.

Nei, spøk til side, vi summer oss og legger inn lovlige 110 km/t på den adaptive cruisekontrollen, og siden går det meste av seg selv. Dekkstøy og vindsus er knapt hørbart i kupeen som oser premium med komfortable seter kledd i brunt nappa-skinn og ellers høy materialkvalitet på alle overflater. Trives man ikke her bør man vurdere besøk hos psykolog.

Ekte langturbil

De to i baksetet har heller ikke mye å klage over. Vi sier to, for setet er utformet for to personer, mens

tredjemann i midten sitter opphøyd og stanger fort hodet i taket som bygger noe ned på grunn av det åpningsbare glasstaket som er standard som så mye annet i BYD Han. Som den kjekke skjermen i det nedfellbare armlenet i midten hvor man kan styre temperatur, vinkel på seterygg og valg av underholdning. To kjekke koppeholdere er også på plass. Alt skulle ligge til rette for langtur av den komfortable sorten. Apropos langtur; oppgitt WLTP rekkevidde er 521 kilometer blandet, og 662 kilometer by. Det er blant de bedre i elbilklassen.

BYD Han har to motorer og trekker på alle fire ved behov. Ved normal kjøring på tørt føre er det forhjulstrekk. En egen «Snow» modus kan aktiveres med bryter på midtkonsollen for å få trekk på alle fire hjul. Bakkeklaring på 12,5 cm begrenser dog terrengegenskapene. Ellers er det tre kjøreprogram; «Normal», «Eco» og «Sport». I sistnevnte slippes alle krefter løs og er vel mest tenkt brukt ved spesielle anledninger. «Normal» gir en kjørevillig bil med masse overskudd. Hadde vi blitt eier av en Han ville vi nok valgt «Eco» i det daglige. Da fungerer bilen som en mer «normal» elbil, og rekkevidden blir lenger. Regenerering er også mulig å velge, uten at det blir den helt store bremsevirkningen og aldri til full stopp.

Sedan kontra SUV

Kan det bli suksess med en sporty sedan i Norge hvor vi helst skal hatt SUV med høy sittestilling? Vel, se til Tesla, hva de selger av biler. Her snakker vi om

en seriøs konkurrent til det amerikanske merket, og vi tar neppe mye feil om vi tenker at en salig blanding av premium og sport vil treffe mange.

Så er det noen ulemper med hensyn til det praktiske. Bakseteryggene kan ikke felles ned for å utvide bagasjerommet. Det rommer forøvrig 410 liter. Et lite plaster på såret er ski-luke. Den er ikke stor, men et par langrenn-ski bør det være mulig å få tredd inn. Bilen er godkjent for 75 kilo taklast. Om den blir godkjent for hengerfeste, er foreløpig uklart. BYD Han har noen likhetstrekk med den store SUV’en BYD Tang, som vi har kjørt tidligere. Den store skjermen i midten er på plass. Den må du inn på for å styre det meste, også klima anlegget.

Vi savner fysiske knapper til nettopp det. Noen timer med bilen er ikke nok til å få innblikk i alle muligheter for diverse oppsett. Her er det mye å sette seg inn i. Det grunnleggende er uansett enkelt tilgjengelig. Stort sett er det nok å vite hvor startknappen befinner seg. Så er det (heldigvis!) fysiske knapper for valg av kjøremodus og regenering, og litt annet.

Ferdig spekket

Biler fra Kina er gjerne ferdig spekket med utstyr, ulikt europeiske biler som gjerne presenteres sammen med lange lister av «kjekt å ha»-utstyr som gir en pris ganske fjernt fra grunnprisen. Her er ting som soltak, Head Up Display, 360 graders kamera, stemningslys, oppgradert lydanlegg med 12

Arendals Tidende Julemagasin

forening

høyttalere, og omfattende sikkerhetspakke inkludert. Det samme med varme/ventilering i alle seter.

Kun metallic lakk til 8 900 kroner og vinterhjul tilkommer prisen på 569 900 kroner levert Drammen. Det bør gjøre bilen interessant for mange, og særlig det faktum at RSA kan levere biler på denne siden av årsskiftet. Når nyttårsrakettene har frest ut, blir det både moms på beløp over 500 000 kroner samt vektavgift, har myndighetene bestemt. Sammen med en ventet generell prisoppgang kan det fort bli over 50 000 kroner ekstra. Så, da er vel oppfordringen klar: Løp og kjøp!

Fakta:

Pris: 569 900,-

Motor: 2 elektriske, samlet effekt 516 hk/700 Nm

Drivlinje: 1A, firehjulsdrift Batteri: 85,4 kWh, varmepumpe, Blade-teknologi Lading AC/DC: 6,6 kW/120 kW

0-100 km/t: 3,9 sek.

Toppfart: 185 km/t

Rekkevidde WLTP: 521/662 km (blandet/by)

Dimensjoner (L/B/H): 499/191/149 cm

Akselavstand: 292 cm Bakkeklaring: 12,5 cm Egenvekt/totalvekt: 2250/2660 kg Bagasje: 410 L. Taklast: 75 kg

PREMIUM PLUSS: Delikat nappa-skinn sammen med utsøkt finish på materialer gjør det lett å finne seg til rette. Setene har el-regulering med minne. Den store skjermen i midten brukes til å styre det meste. Vi kunne ønsket oss flere fysiske knapper.

SKINNER: Nye BYD Han med sitt sporty utseende skinner godt i utstillingen på Krøgenes.

ALLTID GLADE: Selgerne Marita, Stian og Svein Markus har alltid et smil på lager når kundene stikker innom RSA Bil på Krøgenes. Ikke vanskelig å forstå med en flott ny bil som BYD Han i utstillingen.

DRØMMER: BYD står for budskapet “Build your dreams”, som glinser godt i bakskjermen på BYD Han.

VELKOMMEN INN: Her skal det være mulig å trives på langtur. Benplassen er raus, det samme er høyden til taket. Setene, ja, de er av den komfortable sorten.

Motor:

Siste sjanse til å kjøpe avgiftsfritt

Fra 1. januar slår de nye bilavgiftene inn. Elbiler til over 500.000 kroner rammes hardest. Handler man raskt, er det mye penger å spare. Her er oversikten over tilgjengelige modeller.

Morten AbrAhAMsen / ntb

Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV er i havn, og fasiten er at det fra 1. januar 2023 blir avgifter på nye elbiler. Momsen, som er på 25 prosent, slår inn på kjøpesummer over 500.000 kroner. I tillegg kommer det en vektavgift på 12,5 kroner per kilo med innslagspunkt på 500 kilo.

Dette betyr alle elbiler blir dyrere fra nyttår. Og jo dyrere bilen er i utgangspunktet, desto større blir prishoppet. Ser man for eksempel etter toppmodellen av Porsche Taycan – Turbo S Cross Turismo som starter på drøyt 1,7 millioner kroner – må man fra 1. januar legge på 327.000 kroner til, ifølge en utregning fra Opplysningsrådet for veitrafikken. Også biler som koster langt mindre enn denne, får et betydelig påslag. En velutstyrt Volvo C40, som nå koster 580.000 kroner, blir litt over 40.000 kroner dyrere.

Det er med andre ord penger å spare på å få bilene registrert før klokkene ringer inn 2023. Men er det noen tilgjengelige elbiler igjen i prisklassen over

500.000? Det har vi sjekket for deg.

Audi, Skoda og Volkswagen Øyvind Rognlien Skovli, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt hos Harald A. Møller, sier det finnes noen tilgjengelige biler fra merkene deres i Norge.

Det dreier seg om flere modeller: Volkswagen ID. 4 og ID. 5, der dyreste utgave har en startpris på 515.000 kroner. Audi Q4, der den dyreste versjonen koster fra 607.000 kroner. Audi e-tron som koster mellom 570.000 og 793.000 kroner før ekstrautstyr, og Audi e-tron GT som koster fra 900.000 til 1,3 millioner kroner. I tillegg skal det være noen Skoda Enyaq, priset fra 505.000 til 576.000 kroner.

– Vi anbefaler kundene å ta kontakt med forhandlerne, sier Skovli, som påpeker at det dreier seg om ferdigbygde modeller. Noen av dem står her i landet allerede, andre er på vei til bilhavnene.

Valg av farge, utstyr og drivlinje er med andre ord allerede gjort. Det samme vil gjelde alle merker som har tilgjengelige biler så tett opptil årsskiftet.

BMW BMW har flere elbilmodeller som koster over 500.000 kroner. Kommunikasjonssjef Marius Tegneby forteller at de har cirka 130 biler som kan leveres innen utgangen av 2022.

Majoriteten av disse er iX. I skrivende stund skal det dreie seg om rundt 100 eksemplarer. Billigste versjon av iX koster i år fra 673.000 kroner, den dyreste 1,16 millioner kroner.

Byd

Byd har to modeller til rundt 600.000 kroner i Norge – SUV-en Tang og sedanen Han. Administrerende direktør i importselskapet RSA, Frank Dunvold, sier det blir vanskelig å få tak i noen av dem før nyttår.

– Det er tynt med biler inne nå. Vi har ingen Tang for umiddelbar levering, men det kan tenkes at det er noen Han i forhandlernettverket vårt.

Ford

– Vi har et begrenset antall usolgte Mustang Mach-E modellår 2022 tilgjengelig med kort leveringstid, med sannsynlig levering i desember, sier Anne Sønsteby, informasjonsdirektør hos den norske importøren.

2022-prisen på Mustang Mach-E er inntil 649.000 kroner.

Hun forteller også at hvis logistikksituasjonen gjør at bilen blir levert i januar, vil Ford-importøren dekke momsen på disse bilene. Vektavgiften må kjøper derimot dekke selv etter årsskiftet.

Hongqi Hongqi E-HS9 er en stor SUV som koster mellom

avgiftsfritt

600.000 og 800.000 kroner. Den dyreste vil koste 100.000 mer fra nyttår.

– Vi har de aller fleste spesifikasjoner og fargekombinasjoner enten på lager i Drammen eller ute hos forhandler, sier Knut G.H. Aas, administrerende direktør hos importøren.

Jaguar

Jaguar I-Pace koster fra 700.000 til 830.000 kroner.

– Alle våre forhandlere har biler tilgjengelig og på vei, men noen av dem har ankomst meget tett opp til nyttår, sier Fam Christina Gudim, PR-sjef hos Jaguar-importøren.

Kia

Christian Lagaard, kommunikasjonssjef hos Kia i Norge, sier de ikke har noen eksemplarer av Kia EV6 tilgjengelig for levering i år.

Dyreste EV6 starter for øvrig på 592.000 kroner i dag.

Mercedes

Mercedes har en rekke elbilmodeller med en prislapp på mer enn en halv million kroner. Kommunikasjonsdirektør Audun Hermansen sier det er liten sjanse for å finne en ledig bil.

– På importørs lager har vi ikke det, men det kan være at det eksisterer en og annen bil i forhandlernettet

for rask levering, sier han.

Nio

Kinesiske Nio har to modeller på markedet, SUV-en ES8 og sedanen ET7. Begge kan koste godt over 700.000 hvis man går for de best utstyrte utgavene.

– Bestiller du en Nio ES8 eller Nio ET7 nå, får du bilen utlevert før første januar, så det er ikke for sent, sier Asbjørn Mitusch, kommunikasjonssjef hos den norske importøren.

Porsche

Porsche Taycan har utgaver som er priset fra 809.000 til 1,72 millioner kroner. Dette er dermed en av modellene som får aller størst prisøkning fra nyttår.

– Vi har fått tilgang på et knippe biler som er tilgjengelige for levering i år. Jeg har ikke eksakt antall, men de fleste forhandlerne har noen få. Så det finnes en absolutt siste mulighet for en tax free Porsche, sier Morten Scheel, administrerende direktør hos den norske importøren.

Tesla

Tesla viser til sin nettside, som oppdateres fortløpende. Den viser at tidligste levering for alle modeller er januar 2023.

Voyah

Voyah har akkurat begynt utleveringene av sin første modell i Norge. Voyah Free koster 719.000 kroner.

– Her er det biler tilgjengelig. Enn så lenge har vi alle fargekombinasjoner, og vi kan fortsatt garantere levering før nyttår om du bestiller nå, sier salgssjef Lars Mabro Carlsson.

Volvo – Vi har både XC40 og C40 tilgjengelig for levering i 2022 dersom man bestiller bilabonnement fra Volvo, sier Erik Trosby, kommunikasjonssjef hos den norske Volvo-importøren.XC40 koster i dag inntil 570.000 kroner, C40 inntil 579.000 kroner. Trosby sier det kan være lurt å sjekke med forhandlere eller nettbutikken for å se hva som er tilgjengelig for rask levering.

Xpeng

– Vi har fortsatt noen få P7 igjen som kan leveres før nyttår, sier Knut Arne Marcussen, PR Manager i Xpeng Motors Norway. Dyreste utgave av Xpeng P7 koster i dag 599.000 kroner.

HOS FORHANDLER: Importør Harald A. Møller sier det er noen biler igjen hos forhandlerne av Audi, Skoda og Volkswagen.

Foto: Morten Abrahamsen / NTB

NESTE ÅR: Kia EV6 er sluttsolgt for i år. Foto: Mor ten Abrahamsen / NTB

ABONNEMENT: Volvo har noen elbiler tilgjengelig før nyttår, men det betinger at man velger abonnementsløsningen. Foto: Mor ten Abrahamsen / NTB

DYRERE: En BMW iX xDrive50 blir 122.000 kroner dyrere i 2023. Det er fortsatt noen iX på norsk jord som ikke er solgt. Foto: Morten Abrahamsen / NTB

PÅ LAGER: Den store SUV-en Hongqi E-HS9 er ikke utsolgt. Foto: Morten Abrahamsen / NTB

Arendals Tidende Julemagasin

B a r n a s k re a t i v e s i d e

Dette gjør seg nesten selv og gir en frist appelsinlukt i hele huset. Vi pyntet juletreet samtidig som disse sto i ovnen.

Hvordan:

Kjøp appelsiner og skjær dem i tynne skiver. Jo tykkere skiver jo lengre må de være i ovnen.

Det er derfor ikke noen eksakt oppskrift på dette, men 2-3 timer i ovnen på 50 grader ser ut til å være vanlig. Etter det så skal appelsinskivene lufttørke I ca et døgn. Du kan også ha de i ovnen litt lengre, men pass på så de ikke blir brent slik noen av våre ble.

Appelsinbåtene kan brukes til mye. De er fine som pynt på treet, ekstra fin innpakning på julegaven eller i gløgg.