Arendals Tidende - Uke 51 - Nr 51

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

tbj@tvende.no

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker

Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Leder

Ønsker en riktig god jul!

Arendals Tidende ønsker sine lesere og forretningsforbindelser en riktig god jul.

I 2023 går avisen inn i sitt 23 år.

Det å etablere og finansiere en lokalavis er en krevende øvelse. Mange ytre faktorer gjør seg gjeldende, ikke minst den eksplosive utviklingen innen sosial medier. Mens nyheter i seg selv var bærende elementer i gårsdagens aviser, er mye snudd på hodet i dag. Nyheter er spredt blant folk i det samme begivenhetene skjer og følges gjerne live på nettet. De tradisjonelle mediebedriftene var naturlig nok blant de første innovatørene i å utvikle digitale plattformer for nyhetsformidling og mange så for seg at papiravisene ville forsvinne ikke lenge etter årtusenskiftet.

Denne utviklingen har endret papirutgavene av norske aviser radikalt – både med hensyn til utgivelser og innhold. Og mange spør med rette, har vi egentlig behov for papiraviser? Svaret er et klart ja. Her møter enkeltpersoner samfunnet, mens næringslivet møter kunden sine på lokalplanet – altså på hjemmebane. Papiravisen varer der skjermbildet forsvinner. Mens nettet nærmet eksploderer i alle retninger og alt mulig av informasjon, meninger og synspunkter flagrer over utallige digitale plattformer som stormkast, er lokalavisen et fast holdepunkt i denne malstrømmen. Det er, som sagt mange ganger gjennom årene fra Landslaget for lokalaviser, limet i lokalsamfunnet.

I året vi nå forlater er vårt ønske at flere ser verdien av lokalavisen, og at vi kan bidra til å eksponere lokalsamfunnet på en stadig bedre

måte, og at vi blir et viktig organ for mening og debatt i valgåret vi nå går inn i. For næringslivet er også lokalavisene av spesiell interesse. Budskap som ønskes formidlet blir sett, de drukner ikke i massene og er ikke døgnfluer.

Derfor er det viktig at lokalavisen blir brukt av de mange aktørene innen samfunns mangfold av kultur, næringsliv, politikk på alle plan. I den omveltingen media har vært gjennom og ennå befinner seg i på flere vis, er det en særdeles vanskelig oppgave for en liten redaksjon og rekke over mangfoldet. Derfor, for å kunne være et levende organ for det pulserende samfunnslivet, vil vi alle ha nytte av hverandre. Vi oppfordrer alle til å sende oss sine historier, sine referater fra forenings­ og organisasjonslivet, fortelle om begivenheter og forhåndsomtaler av arrangementer. Vær med, bli sett og bygg omdømme gjennom lokalavisen. Samtidig som avisen bør brukes slik at den også fremstår som en meningsportal – for vår del – i Arendal kommune.

En kommune på rask vei til å bli noe stort på Sørlandet, en kommune meninger og synspunkter bobler og syder i diskusjonene om de mange veivalgene som kommunen står over for i sin utvikling.

Et lokalsamfunn blir fattigere uten lokalavisen. Samskaping er et nøkkelord, en slags trylleformular for å gjøre lokalavisen bedre, mer aktuell og interessant. La oss alle møtes i avisspaltene når juleribba er fordøyd og nyttårsrakettene har falt ned etter sine kortreiste baner mot himmelen for å feire det nye året!

wme@tvende.no jorn.donnestad@outlook.com

Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnementer

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal

Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Nils P. Vigerstøl Redaktør

aktuelt

Forsikring:

Elsparkesykkelen kan sette deg i milliongjeld

I juni 2022 ble elsparkesykler og andre små elektriske fremkomstmidler omklassifisert fra sykkel til liten elektrisk motorvogn. Utleiesykler er forsikret av utleier, men personlige kjøretøy må altså forsikres fra 1.1.2023. Elsparkesyklene, som tidligere kanskje ble sett på som leketøy, er nå lovmessig sett en motorvogn.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

-Innbo- og reiseforsikringen din inneholder vanligvis en ansvarsforsikring, men disse dekker ikke ansvar for små elektriske motorvogner fra og med 1. januar 2023. Da må du ha egen ansvarforsikring for hvert elsparkesykkel du eier, sier juridisk seniorrådgiver Thomas Iversen i Forbrukerrådet.

Du trenger forsikring for hver elsparkesykkel, svevebrett, elektriske rullebrett eller par med elektriske rulleskøyter som du har. Egne forsikringsavtaler for disse vil tilbys av alle forsikringsselskap som også tilbyr ansvarsforsikring for bil – og prisen vil ligge på ca. 50 – 100 kroner måneden.

Kan få store konsekvenser Så lenge fremkomstmiddelet du bruker er å regne som et liten elektrisk motorvogn, har du forsikringsplikt (se faktaboks). Uten forsikring tar du en veldig stor risiko.

-Trafikkforsikringsforeningen erstatter de skadene som uforsikret motorvogn gjør, men kan kreve summen tilbake fra eier eller bruker av motorvognen, sier Roger Stenseth, leder av Trafikkforsikringsforeningen.

Stenseth i Trafikkforsikringsforeningen viser til at det økonomiske ansvaret for personskader er ubegrenset, mens for skade på ting og eiendom er grensen 100 millioner kroner.

-Det vil i praksis si at du kan bli ansvarlig for potensielt veldig høye summer om du kjører for eksempel en uforsikret elsparkesykkel. De færreste har millioner av kroner på bok om uhellet skulle være ute, sier Thomas Iversen.

Så lenge fremkomstmidlene er å regne som motorvogner, er det bilansvarsloven som gjelder. Reglene i denne loven krever ikke noen form for skyld i skaden, og så lenge motorvognen gjør skade, er eier som hovedregel ansvarlig.

-Reglene i bilansvarsloven understreker behovet for en helårsforsikring, siden elsparkesykkelen fort kan bli tatt i bruk og da er det svært risikabelt å være uforsikret, sier Stenseth.

Du bør sjekke allerede nå hvor mange lovlige elektriske fremkomstmidler du har hjemme. Husk at du ikke får forsikret ulovlige kjøretøy, og at disse uansett ikke er lov å bruke.

-Ved å kjøre uten forsikring eller ved å kjøre et ulovlig kjøretøy tar du en veldig stor økonomisk risiko. I være fall kan du ende i livslang gjeld dersom uhellet er ute, advarer Iversen.

Ulovlige kjøretøy blir enda mer ulovlige Hvis elsparkesykkelen din for eksempel går over 20 km/t så er den ikke å regne som en liten elektrisk motorvogn.

-Et slikt kjøretøy er umulig å forsikre siden en etter regelverket er å regne som en moped, og mopeder har både registreringsplikt og omfattende tekniske krav, sier Stenseth i Trafikkforsikringsforeningen.

En ulovlig elsparkesykkel er ikke bare ulovlig å bruke på veien, men er like ulovlig i skogen, på gårdsplassen og i stua.

-Ulovligheten knyttet til for eksempel hastighet og merking kan ofte løses av selger eller produsent. Vi anbefaler at du tar kontakt der du kjøpte utstyret, og undersøker hva som skal til for å gjøre det lovlig, sier Iversen i Forbrukerrådet.

Hvis ulovligheten knytter seg til fysiske

størrelser som høye, vekt eller lengde så blir det verre. Da vil fort fremkomstmiddelet måtte ende på gjenvinningsstasjonen.

Faktaboks:

«For at et fremkomstmiddel skal regnes som en liten elektrisk motorvogn må den

• veie maksimalt 70 kg inkludert batteri,

• ikke være bredere enn 85 cm og ikke lengre enn 120 cm,

• være sperret for hastighet over 20 km/t,

I tillegg må fremkomstmiddelet ha

• bremser for å kunne stoppe hurtig og effektivt,

• gult lys foran og rødt bak. Rød refleks bak,

• ringeklokke hvis det er teknisk mulig plassere.

• ha varig og tydelig merket med produsentens navn, typebetegnelse og fabrikasjonsnummer.

Det er bare selvbalanserende kjøretøy som kan ha sete.»

Velkommen til behandling

og velvære i 2023

Behov for arbeidskraft:

aktuelt Interkulturell kompetanse

Under sist møte i fylkestinget ble administrasjonen bedt om å legge frem en sak for å belyse Agders behov for arbeidskraft og muligheter knyttet til interkulturell kompetanse som følge av flyktningetilstrømmingen.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

«Vedtaket har denne ordlyden: Agder har stort behov for arbeidskraft. Siste året har kommunene i Agder bosatt mange flyktninger, spesielt fra Ukraina. Ulike kulturer og kulturforståelse kan være krevende. Den enkelte må ivaretas, samtidig som det sikres god integrering, nødvendig opplæring, kartlegging av kompetanse og tilgang til arbeidslivet i et tempo tilpasset den enkelte. Det legges fram en sak der det settes søkelys på nevnte faktorer og utfordringer spesielt rettet mot interkulturell kompetanse innen offentlig sektor. Det oppfordres til samarbeid med bedrifter som driver sosialt entreprenørskap slik som Nomkus.»

Stortinget må redde resten av norsk natur

I mange år har vi temmet og ødelagt dyrelivet og naturen i Norge. Det har blitt mindre laks i elvene, mindre sjøfugl i fuglefjellene og mindre villrein på viddene. De fleste gammelskogene er blitt flatehugget og bare 11 prosent av Norge er villmark. Nå er det på tide å snu trenden. Derfor har MDG fremmet et forslag på Stortinget om å stanse tap av natur i Norge.

Dette er det mest ambisiøse naturvernforslaget i Stortingets historie. I praksis betyr det at vi vil lovfeste at Norge skal bli «arealnøytralt» og deretter “naturpositivt”. Det betyr at hver enkelt kommune må stanse tapet av natur og dyreliv innenfor sine grenser. Nye utbyggingsprosjekter må skje i områder som allerede er bygget ned. Gjøres det unntak må minst like store naturverdier restaureres et annet sted. Verdifulle naturområder som gammelskog, myr og inngrepsfrie villmarksområder må vernes for

alltid. Noe av naturen vi har mistet må gjenopprettes.

Tap av natur rammer ikke bare dyrelivet, men også oss mennesker. Når strandsonen privatiseres mister vanlige folk tilgangen til sjøen. Når fjellet bygges ned av hyttefelt forsvinner både naturopplevelser og viktige beiteområder for landbruket. Når det bygges anleggsveier, vindkraft og kraftlinjer i de siste urørte villmarksområdene forsvinner både dyrenes siste tilfluktssteder og noe av magien ved å leve i et naturland. Derfor må vi redde resten!

kristoffer Robin Haug, stor tingsrepresentant MdG

Yngre har minst tillit til fremmede

Små og mellomstore bedrifter – ryggraden i norsk økonomi

De siste to årene med pandemi har vært krevende for mange små og mellomstore bedrifter. Mange så frem til gjenåpningen og til lysere tider. Så kom Russlands invasjon av Ukraina, energikrisen i Europa, høypristid, økte renter og økt inflasjon.

To uforutsigbare år ble avløst av en om mulig enda mer uforutsigbar tid. Små og mellomstore bedrifter er spesielle. De har ikke store administrasjoner å skalere opp eller kutte ned på, her må alle mann til pumpene når utfordringer oppstår og når problemer må løses. Det kan selvfølgelig være en utfordring, men det er også det som gjør Norges små og mellomstore bedrifter til eksperter på både tilpassing og omstilling.

Flere opposisjonspartier har trukket frem og kritisert den midlertidige økningen i arbeidsgiveravgift for ansatte som tjener over 750 000 kroner. Vi har forståelse for at ingen bedrifter ønsker økte skatter, men vi mener dette er en god løsning for de mindre bedriftene som i stor grad ikke vil rammes av denne økningen. Budsjetter må nå en gang gå i balanse, og alternativet med å øke selskapsskatten til 23% ville rammet små og mellomstore bedrifter betydelig hardere.

Næringslivet trenger forutsigbarhet i en uforutsigbar tid. Det vil nok alle politikere og næringslivsledere nikke anerkjennende til. Det er også noe regjeringen leverer på. Vi leverte et stramt budsjett, nettopp for å skjerme mindre bedrifter og industri fra ytterligere prispress og raskere renteøkninger.

Når priser på viktige innsatsfaktorer svinger voldsomt blir det vanskeligere å planlegge driften fremover. Det kan for eksempel bli enda mer krevende for en industribedrift å gjøre lånefinansierte investeringer i grønn teknologi med uvisshet om rentens utvikling. Og selskaper i en vekstfase med høy gjeldsgrad vil kunne oppleve at inntektene ikke strekker til for å dekke renteøkningene. Faktisk viser NHOs egne undersøkelser at norske bedrifters tre største bekymringer er økte innkjøpspriser, høye energipriser og husholdningenes kjøpekraft. Regjeringen leverer en politikk som bidrar til å svare ut disse bekymringene med et stramt budsjett, redusert oljepengebruk, strømstøtteordning til bedriftene, fastprismarked for strøm, og en strømkompensasjon for husholdningene som bidrar til å holde kjøpekraften

oppe. Trygg økonomisk styring er den aller viktigste rammebetingelsen regjeringen kan gi næringslivet for 2023, og det leverer vi på.

Men vi ser også fremover, og Norge skal være et enkelt land å starte og drive egen bedrift i. Derfor har vi satt ambisiøse mål for forenklingsarbeidet. Vårt mål og marsjordre til byråkratiet er at næringslivet skal spare 11 milliarder på reduserte offentlige

krav og avgifter frem mot 2025. I tillegg gjør vi virkemiddelapparatet mer tilgjengelig, slik at flere små og mellomstore bedrifter kan få hjelp og støtte til utvikling, vekst og verdiskaping.

De små og mellomstore bedriftene er viktige for norsk økonomi, og for Arbeiderpartiet. Rundt om i hele landet arbeider vanlige folk i en liten butikk, et mindre rådgivingsselskap, på

tannklinikken eller på verkstedet. De er ryggraden i norsk økonomi, og det vil vi at de også skal være i årene som kommer.

Karianne Bråthen og Solveig Vitanza

Stortingsrepresentantene fra Ap i Næringskomiteen

Politiet og rettsvesenet nyter høy tillit i befolkningen, viser en ny undersøkelse. De yngste har minst tillit til mennesker de ikke kjenner. Dem med høyest utdanning har mest tillit til myndigheter, nyhetsmedier og fremmende. (SSB)

aktuelt

Overraskelser:

Julegavedryss fra Gjensidigestiftelsen

Over 1,2 millioner kroner delte Gjensidigestiftelsen ut i Arendal nylig. Grane fotball, Arendals seilforening og Mannsforum var tre som mottok hver sin sjekk.

Heidi t. vigerstøl post@arendalstidende.no

Pengene som mottas er innvilgede søknader fra organisasjonene til spesielle formål, men at de fikk gjennomslag og hvilken sum de fikk, var overraskelsesmomentet denne dagen.

Maritimt

Mannsforum, representert ved Mika Leppänen, mottok 400 000 kroner for prosjektet “Sommeropplevelser med maritim mestring”. Foreningen arbeider for en rettferdig likestillingspolitikk, en stemme for gutter, fedre og menn. Begge kjønn kan være medlem. Leppänen presiserer at dette prosjektet er i samarbeid med seilforeningen.

Opplevelser

Arendals seilforening fikk 580 000 kroner til prosjektet “Grønn glede på blått hav”. De ønsker å presentere et grønt alternativ der vinden er energikilden. I søknaden beskriver de prosjektet sitt slik: “Med seks båter tilgjengelig ønsker vi å tilby gratis seiling til skoleklasser i distriktet. Vi vet at skolene ofte har begrensede midler til aktivitet, samtidig som mange aldri får oppleve sjølivets gleder, utfordringer og mulige farer. Med båtene sentralt plassert i Arendal sentrum vil alle elever kunne ta buss til møtepunkt i Kittelsbukt hvor vi vil kunne tilby turer for en skoleklasse av gangen. Foreningen vil da stille med alt nødvendig sikkerhetsutstyr og mannskap.

Vi ønsker å tilby 6 aktivitetsdager på vår og 6 aktivitetsdager på høst gratis. Ved de skoler der det er behov settes det opp buss fra skole til båter. Det vil stille seks senior instruktører som tar skoleklassene med på tur. Opplæringen består av ti aktivitetsdager hvor vårt mål er at alle deltakere skal prøve seg på alle oppgaver om bord i en seilbåt. Dette innebærer sikkerhet om bord, bruk av vest, styring av båt, mestring av seil, fisking, vannlek og tilbereding av maritim mat.”

Fotball

Megan Sommer Strand er styremedlem i IK Grane Arendal Fotball, og pådriver bak søknaden deres.

- Det er første gang vi søker om dette hos stiftelsen, sier Strand. Hun ble derfor ganske overrasket og glad da Cathrine Berge og Inger Mari Sørvig, kundevalgte fra Gjensidigestiftelsen, plutselig dukket opp i Torvgaten 7 med nisseluer, store smil og en stor sjekk på

over 300 000 kroner til prosjektet “Fotball, folk og fellesskap”.

- I Grane har vi over 50 forskjellige nasjonaliteter, og vi fremmer idrett på tvers av språkbarrierer, forteller Strand til Arendals

Tidende, og forklarer videre: - Vi samarbeider med Arendal Voksenopplæring og Welcome HUB Agder. Sport er en fin måte å samles på, særlig for de mellom 25 og 45 år, som det er få lagtilbud til. Derfor samler vi fotballag

for denne aldersgruppen. Mange av deltakerne kommer hit av ulike grunner, og her kan de lage nettverk, få venner og lære språk og kultur. Videre håper vi flere av disse vil utdanne seg videre til trenere innen klubben, blant annet.

OverrAsKet: Cathrine Berge fra Gjensidigestiftelsen overrasket Megan Sommer Strand og IK Grane med over 300. 000 kroner til prosjektet “Fotball, folk og fellesskap”.

UtdeliNg: Arendals seilforening og Mannsforum mottok hver sin sjekk fra Gjensidigestiftelsen. F.v. Cathrine Berge, kundevalgt fra Gjensidigestiftelsen, Sigbjørn Vigeland, Mika Leppänen, Eivind Berg, Carsten Hopstock, Geir Skjæveland, Anett Lauvland og Inger Mari Sørvig, kundevalgt fra Gjensidigestiftelsen.

Vil ha penger for å rydde opp tapte fiskeredskaper

Fylkestinget i Agder har bedt administrasjonen fremme en sak på å opprette en fylkeskommunal betalingsordning for å rense havet for fiskeredskaper som ikke er i bruk.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

-Forlatte fiskeredskap er en dødsfelle for alt liv i havet og problemet med spøkelsefiske er veldig omfattende i vår landsdel.

I Norge antar forskerne at det finnes hele 200 000 tapte fiskeredskaper bare i Skagerrak, heter det i vedtaket fra fylkestinget.

Agder vurderer strømstøtte til næringsliv og kulturformål

Under behandlingen av økonomiplanen for Agder, har fylkestinget lagt inn en sikkerhetsventil for å hjelpe til med strømutgifter for næringslivet og til kulturformål.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

«Dersom regjeringen inndrar en mindre andel konsesjonskraftmidler enn antatt, vil fylkestinget vurdere å opprette søkbare potter for strømstøtte til bedrifter i Agder som ikke får tilstrekkelig hjelp av statlig støtteordning og for strømstøtte til de kulturinstitusjonene vi allerede har et finansielt ansvar for.» heter det i vedtaket.

Agder protesterer mot å nedlegge eldreombudet

I regjeringens budsjett for 2023 planlegger de å legge ned Eldreombudet fra juni 2023.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Det finner fylkestinget i Agder helt feil. Under behandlingen av budsjettene i

sist møte ble følgene vedtatt: Agder fylkeskommune mener eldreombudet er en oppgave statlige myndigheter plikter å opprettholde.

Agder fylkeskommune ber departementet revurdere dette forslaget, slik at eldre fortsatt har et ombud som taler deres sak.

aktuelt

Flinke elever:

VGS-elever på Agder gjør det bra

Fylkestinget behandlet i sist møte tilstandsrapporten for videregående opplæring. Rapporten viser at elever og lærlinger i Agder fylkeskommune i hovedsak trives godt, og at det er lite mobbing. Elevene kommer til videregående skole med samlet sett lav karakterpoengsum, og skolene løfter elevene, og gir et positivt læringsutbytte. Agder har også en høy andel lærlinger som fullfører med vurdering Bestått meget godt.

Andelen som fullfører og består videregående opplæring øker år for år, og skoleåret 2021­2022 lå Agder fylkeskommune like under målet om 90 prosent fullført og bestått.

Tross de gode resultatene er det rom for forbedring, og utdanningssektoren arbeider spesielt for å øke fullføringen for elever på yrkesfag og for flerspråklige elever, heter det til slutt i rapporten.

Det grønne skiftet

Fylkestinget har også tatt med følgende i forbindelse med rapporten og fremtidige driften av de videregående skolene:

Agder har ambisjoner om å ta en ledende rolle i det grønne skiftet, noe som også vil kreve en kraftig satsing på kompetanse. Fylkestinget ber om en sak til hovedutvalg for utdanning og kompetanse som drøfter hvordan våre videregående skoler skal møte kompetansebehovet innenfor ny grønn industri som havvind, batteri, hydrogen og andre grønne og blå næringer. Dette kan gjerne ses i sammenheng med

en orientering om arbeidet med prosjektet Kompetanse for grønn omstilling.

Stramme driftsbudsjetter

Av rapportene går det også fram at flere av de videregående skolene varsler om stramme driftsbudsjetter, og flere informerer om at de har satt inn tiltak som kan svekke kvaliteten på undervisningen. Samtidig viser årsbudsjettet til Agder fylkeskommune en kostnadsvekst knyttet til antallet halve klasser og klasser med lav oppfylling. Administrasjonen bes sammen med skolene se på mulighetene for å redusere de negative effektene ved halve eller små klasser, for eksempel ved hjelp av økt samarbeid mellom skolene, bruk av digital undervisning eller andre strukturelle grep.

Sommerskole

Sommerskole har vært et viktig tilbud for elever som har strøket eller mangler vurdering i fag. Det bes om at hovedutvalg for utdanning og kompetanse får en sak om hvordan dette tilbudet kan re­etableres. Saken bør inneholde en vurdering av hvorvidt modellen som gjennomføres i Rogaland fylkeskommune er aktuell for Agder.

2-åring studiespesialisering

2­årig studiespesialiserende utdanning er et nytt tilbud som retter seg mot en spesiell elevgruppe og trenger derfor et spesielt trykk på markedsføring når søknaden er ferdigbehandlet. Hovedutvalg for utdanning og kompetanse får en sak som redegjør for hvordan administrasjonen tenker å markedsføre tilbudet og hvilken kompetanseheving som trengs for lærere ved dette utdanningstilbudet.

Vi ønsker alle våre kunder en god jul og et godt nytt år!

Agder-Team Revisjon AS

aktuelt

Større gjeldsvekst blant eldre enn yngre

Ferske tall fra analyseselskapet Experian viser at generasjonskløften nok en gang gjør seg gjeldende når vi snakker om nordmenns privatøkonomi.

NilS P. VigeRStøl post@arendalstidende.no

Oversikten over betalingsanmerkninger fra november viser at aldersgruppen 55-60 år skylder i snitt 20,9 prosent mer enn de gjorde for et år siden, mens de yngste skyldnerne mellom 18 og 25 år har hatt en nedgang på 4,3 prosent.

Totalt skylder nordmenn i aldersgruppen 55-60 år 8,8 milliarder kroner, noe som tilsier en økning på 21 prosent fra samme tidspunkt i fjor. Samsvarende tall for skyldnere mellom 18-25 år, er på litt over en halv million kroner.

Alder også en faktor

Mens det ved utgangen av november er 3 prosent færre nordmenn som har utestående betalingsanmerkninger sammenlignet med samme tidspunkt i fjor, varierer utviklingen avhengig av aldersgruppe. Blant personer over 60 år er det nå 2,7 prosent flere skyldere enn for et år siden. Dette er den eneste aldersgruppen der man har sett en økning siste året. Også her er den negative utviklingen sterkest hos den yngre generasjonen. Blant personer mellom 18 og 25 år er det nå en nedgang for de med betalingsanmerkninger på 7,1%, og i aldersgruppen fra og med 25 til og med 29 år er nedgangen på 6,8%.

Regionale forskjeller

Hvis man ser på utestående beløp er totalbeløpene nordmenn skylder nå oppe i 58,6 milliarder kroner. Dette er en økning på 5,7 prosent i løpet av de siste 12 mnd. Mens totalbeløpene har økt i alle landets fylker, er det fremdeles Trøndelag som ligger på topp, der skylder de totalt sett 11, 8 prosent mer enn for et år siden.

Størst nedgang i Møre og Romsdal

Ved utgangen av november måned er det totalt 240 063 nordmenn som har utestående betalingsanmerkninger, dette er 3 prosent færre enn ved samme tidspunkt i fjor. Nedgangen gjelder i alle landets fylker, men hvor stor den er varierer i noen grad.

– Størst nedgang ser man i Møre og Romsdal, som ved utgangen av november i år hadde 6,2 prosent færre skyldnere enn på samme tidspunkt for et år siden. Agder er fylket som har opplevd lavest nedgang i samme periode på 0,6 prosent, sier Julie Berg, analytiker i Experian.

Negativ

trend ser ut til å snu

I løpet av de siste to årene ser man at utestående beløp som personer med betalingsanmerkninger skylder har hatt en stabilt svak og økende trend.

– Antall skyldnere har variert i løpet av denne tiden, der forrige vinter fra november til mars var en periode med høyt antall skyldnere sammenlignet

med de foregående 12 månedene, sier Julie Berg. I løpet av dette året har antall personer som har betalingsanmerkninger gått ned, men at den negative trenden nå ser ut til å snu. Antallet er likevel ikke på samme nivå som samme periode i fjor, legger hun til.

– At den yngre garde virker å være mer bevisste når det kommer til betalingsanmerkninger er positivt.

Når det er sagt, er det til syvende og sist långiver som har ansvaret for at låntagere forstår detaljene i enhver låneavtale og at det gjøres en grundig kontroll basert på korrekte data før lån innvilges. Da kan man lettere unngå mislighold og betalingsanmerkninger, avslutter Julie Berg.

aktuelt

Gjenbruksglede:

Ga bort overskudd til veldedige

- Målet er å kunne hjelpe andre å hjelpe, forteller daglig leder av Gjenbruksglede i Vestergate Raimonda Baranauskaite.

AInA LudvIgsen post@arendalstidende.no

Onsdag kveld ble overskudd fra 2022 donert ut til forskjellige lokale organisasjoner i kommunen. Hele 200.000 kroner ble fordelt på 14 organisasjoner som jobber med å gjøre hverdagen enklere for små og store.

- Pengene blir gitt til organisasjoner som ikke får statsstøtte, forteller Raimonda til Arendals Tidende.

I Arendal

Gjenbruksglede ble startet opp i mai 2022, midt under de strengeste restriksjonene landet vårt har sett i fredstid. Raimonda forteller at det ble en hektisk oppstart, men ved hjelp av gode venninner, frivillige og mannen Victor, så har butikken utviklet seg til å bli mer enn hun turte å drømme om.

- Folk er så flinke til å donere til oss. Vi har en god blanding av både nye og pent brukte varer innenfor de fleste kategorier. Hos oss kan du finne det meste, smiler hun.

Butikken ligger rett ved lokalene til Frelsesarmeen og målet er å være en butikk som er til for hele Arendal. Det var også bakgrunnen for at representantene fra de forskjellige organisasjonene var samlet i Vestregate onsdag kveld.

- Visjonen har hele veien vært at vi skal være en butikk i Arendal, for Arendalitter. Hele overskuddet vårt går tilbake til

organisasjoner som arbeider for å gjøre hverdagen bedre for folk ikke bare lokalt i Arendal, men over hele verden, legger hun til.

Koselig samling

Blant de 15 organisasjonene som fikk støtte dette året finner vi blant annet Til Stede, som stakk av med hovedpotten på hele 40.000 kroner. Til Stede leier hvert eneste år en campingvogn på Moysand Camping i 13 uker. Denne campingvognen får 13 vanskeligstilte barnefamilier disponere en uke hver, sammen med litt småting som litt sommerutstyr, en tur i Dyreparken i Kristiansand og kanskje litt godteri i kiosken.

- Det finnes mange familier som har det vanskelig der ute og vi ønsker å bidra til at Til Stede kan fortsette med å nå ut med det gode tilbudet enda flere, forklarer den daglige lederen.

Blant de andre som fikk støtte var det organisasjoner som Hjelp oss å hjelpe Aust-Agder, Angstringen, Caritas, Care 4 us, Caring Homes Villages, Arendal Røde Kors Besøkstjenesten og Dyrenes Hjelper for å neve noen. Den sistnevnte organisasjonen var det de frivillige hjelperne i butikken som valgte ut da flere av dem har katter selv. Dyrenes Hjelper arbeider for å gjøre hverdagen bedre for hjemløse katter og Eva B. Willbergh fra organisasjonen forteller at hun er svært overrasket og glad for nominasjonen og gaven.

- Det var kjempekoselig å få støtte til organisasjonen vår, spesielt siden vi ble valgt ut av de frivillige og ikke la inn søknad selv. Det var en hyggelig samling

med kaffe og kaker, og det var gøy å få treffe andre organisasjoner som også arbeider med å gjøre hverdagen bedre for andre. Vi setter utrolig stor pris på at en liten butikk med gode hjelpere donerer deler av overskuddet til oss. Det er kort og greit helt fantastisk, smiler representanten for

Dyrenes Hjelper.

Fin plass for alle

På tampen av året kommer Raimonda med et hjertesukk til alle politikerne der ute. Det totale overskuddet som kunne blitt donert ut var 238.500 kroner, men

TIL sTede: Representanter fra alle de 15 veldedige organisasjonene var til stede i Gjenbruksglede onsdag

sAMLIng: Pengene ble delt ut i butikken i Vestregate og Gjenbruksglede serverte kaffe og kaker til de fremmøtte. Foto: Privat

veldedige organisasjoner i Arendal

onsdag kveld.

på grunn av skatt og avgifter til staten på donasjonen ble beløpet kortet til 200.000 kroner – etter at avgiften var betalt.

- Vi må også betale moms på varer vi selger som alle andre, selv om varen allerede er blitt betalt moms på når den ble solgt første gangen. Dersom vi selger en vare og denne

blir donert tilbake til oss, må vi nok en gang betale moms, forklarer hun.

- Jeg syntes det bør være momsfritak på brukte varer. Da kunne vi solgt dem billigere og det totale overskuddet vi kunne donert ut på slutten av året ville vært enda høyere, sukker hun.Raimonda driver i

dag butikken med god hjelp fra rundt ti frivillige i alle aldre.

- Vi har alltid plass til flere. Dette er en fin plass og være for eksempel for pensjonister som ønsker å ha noe å fylle dagene med. Vi kan også være til hjelp for mennesker som

trenger språktrening eller arbeidspraksis, forklarer hun.

- Hos oss skal det alltid være god og koselig stemning og dette skal være en fin plass for alle å være, avslutter hun.

Foto: Privat

Å følge stjerna er en god juletradisjon

Agder Bil as ønsker deg og dine en god jul.

Mening

Hverdagsprat:

Aina Ludvigsen - Journalist

Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

Same procedure as last year, miss Sophie?

Same procedure as every year, James.

AiNA LUdvigseN post@arendalstidende.no

Så er det bare noen få dager igjen. Til dagen da siste kalenderluke åpnes. Til dagen da spenningen stiger i takt med at ribbesvoren stadig (forhåpentligvis) blir sprøere. Til vi skal høre Sølvguttene synge, og julefreden senker seg i de tusen hjem.

Frem til da er det mer enn nok igjen som skal ordnes. Som vanlig gikk adventstiden litt for kjapt unna for de fleste av oss. Jeg har heller ikke i år rukket syv slag, jeg har faktisk ikke rukket et eneste ett. La gå, pepperkaker fra butikken er faktisk helt ok.

Jeg er ferdig med mine julegaver, men kjenner jeg min bedre halvdel rett, så skal vi begynne på hans dagen før dagen. På nøyaktig samme tidspunkt som alle andre som alle andre som er treig ute. Vi skal vandre gjennom butikkene litt ville i blikket, og ende opp med å bruke mye mer penger enn vi først planla fordi vi er stresset. Men det er lissom en tradisjon det også.

Lille julaften skal vi til Skien. Vi skal kjøre litt for seint (på grunn av julegavene som må handles) og havne bak «søndagsturister» med all verdens tid. I bagasjerommet er det fylt opp med presanger som er pakket inn etter alle

kunstners regler. Det vil si de første. De siste bærer nok preg av at pakkingen har vært utsatt til rett før avreise. Jaja, det er vel tanken som teller.

Vel hjemme igjen på kvelden skal vi se på Hovmesteren som snubler seg gjennom middagen med Miss Sophie og hennes usynlige gjester. Mest sannsynlig rekker vi ikke å få den med oss på TV, så da blir det Nett-TV, samtidig som vi dytter innpå pepperkaker kjøpt på butikken. I fjor bakte jeg faktisk kakemenn, som jeg har hørt rykter om at skal døpes om til kakepersoner. Jeg spiste hele to stykker og glemte resten i en kakeboks. Når jeg fant de igjen en gang ute i mars, så bestemte jeg meg for å ikke gjenta «suksessen».

For meg er en av de koseligste juletradisjonene dem jeg tilbringer i stallen på formiddagen. Er været ok så er det obligatorisk med en liten ridetur. Alle er lissom i litt ekstra godt humør denne dagen og hestene får litt ekstra julekos og varm grøt. Hestegrøt vel og merke.

Resten av julaften er nok ganske tradisjonell. Det er rart det med hvordan tradisjonene er veldig viktige for oss i adventstiden og i julen. Det er lissom ikke jul før vi har gjennomgått alle ritualene våre. Vi arrangerer julemarkeder, juletrefester og drikker oss ut av folkeregisteret på julebord. Vel, noen gjør i alle fall det.

For meg er det ikke skikkelig jul før jeg har hørt stemmen til Knut Risan i Tre nøtter til askepott. Vi snakker så klart om den

tysk/tsjekkiske versjonen fra 19 pil og bue.

Etter at Skien, hesten og stemmen til Knut Risan er gjennomført så er det jul for meg. Da glemmer jeg at gavene er sånn halvveis pakket inn, jeg driter i om ribbesvoren er perfekt og at jeg «glemte» å rydde gjesterommet når den store julevasken (ikke) ble tatt.

Det er for mange tradisjonene som gjør julefeiringen, og nåde den som kommer

med forslaget om å gjennomføre dagen litt annerledes enn man bruker. Jeg husker lillebroren min en gang foreslo å bytte ut ribba med pinnekjøtt. Han har ikke spurt igjen siden.

Uansett hva som får hedersplassen på bordet, om det er kalkun eller Grandiosa. Julekvelden kommer uansett om man er klar eller ikke. Jeg ønsker alle lesere av Arendals Tidende en strålende julefeiring og en god romjul.

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Høyre holder folk for narr

Høyre holder innbyggerne våre for narr.

MENING

Høyre holder innbyggerne våre for narr: Deres budsjett legger opp til kutt i hele oppvekstsektoren, men kaller det for «tidlig innsats»

På torsdag holdt jeg et innlegg i bystyret under budsjettdebatten. Jeg hadde ventet høy temperatur og flere replikker. Men overraskende, eller kanskje ikke så overraskende, så var Høyre stumme. De svarer ikke på hvilke skoler de vil legge ned, men sier kort at de vil «se på strukturen». Hva betyr det? Hva blir konsekvensen av det? Hvilke barn er det som mister skolen sin hvis høyre styrer kommunen? De kommenterer heller ikke kuttene som de selv går i bresjen for under fanen «tidlig innsats».

Vi vet at et flatt kutt på 10 mill i året vil ha store konsekvenser for skolene våre allerede neste år i 2023, og det er nok ikke bare undertegnede som har fått mail fra fortvilte foreldre, lærere, FAU-ledere og flere som ser mørkt på kommunedirektørens forslag til budsjett, og konsekvensene det vil ha for hver enkelt enhet i kommunen vår. Uten fagarbeider på 1.trinn, for eksempel. På 13 kommunale skoler, så vil et flatt kutt på 10 mill innebærer tap for alle. Tap av umistelige fagpersoner og ressurser som er så viktig for barna våre, og deres framtid.

Jeg skal innrømme at jeg satt kaffen i halsen da jeg leste Høyres forslag til budsjett. Den nye ordførerkandidaten snakker ofte om kunnskap og kompetanse. I komitemøter for oppvekstsektoren hører vi ofte om

hvor viktig tidlig innsats er, og at det er en fanesak for høyre.

DA KAN JEG VIRKELIG IKKE FORSTÅ:

Linda Dagestad Øygarden. I deres budsjett, en post som dere har kalt tidlig innsats i barnehage, skole og oppvekst. 20 mill i perioden. Det høres fint ut… hadde det ikke vært for at kommunedirektørens forslag til kutt er på 10,7 millioner i året, pluss kutt i barnehagene på 2 millioner i året. Vi snakker nærmere 50 millioner i kutt på barnehage og skole alene i perioden… og det høyre legger tilbake er 20 millioner.

I 2023 vil det innebære et kutt i barnehagene og skolene alene på 12,7 millioner og dere legger kun tilbake 5 millioner i hele sektoren (ikke bare i skole og bhg). Er det det dere kaller for tidlig innsats i oppvekst sektoren? Nærmere 30 mill i kutt

…..

IKKE KALLES TIDLIG INNSATS. Kan du Linda Dagestad Øygarden si at høyre satser på tidlig innsats? Er 7 millioner i kutt i barnehage og skole i 2023, tidlig innsats? Hadde jeg vært deg ville jeg ha kalt en spade for en spade. Høyre satser ikke på tidlig innsats, punktum.

Hvis du mener at regnestykket ville sett annerledes ut hvis deres budsjett hadde blitt vedtatt, så oppfordrer jeg deg til å si hvilke skoler du skal legge ned hvis du blir ordfører. OG faktisk svare denne gangen, ikke skyve på debatten.

Jelena Grønlund Høegh-Omdal Bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet, Arendal kommune

LO i Østre Agder krever full politisk styring og kontroll over krafta vår!

Representantskapet for LO i Østre Agder avholdt møte torsdag 8. desember 2022 hvor det ble behandlet en uttalelse angående kraftsituasjonen i Norge. Uttalelsen omtaler alvoret med de høye strømprisene vi har fått i Norge og hva dette vil gjøre med konkurransefordelen til norsk industri om det ikke tas et skikkelig oppgjør med hovedproblemet. Dersom det ikke kommer på plass full politisk styring og kontroll over energipolitikken vil konkurransefordelen til norsk industri blir kortsluttet. Samtidig vil norske husholdninger og annen næringsliv få så store kostnader at dette vil gå ut over manges velferd samtidig som det blir vanskelig å drive næringsvirksomhet i vårt land. Derfor haster det med å komme med tiltak som endrer et energimarked styrt etter markedsmessige prinsipper til et energimarked styrt etter politiske prinsipper dvs. at krafta skal komme norsk industri/næringsliv og norske husholdninger til gode med rimelige og forutsigbare priser.

Uttalelse som ble vedtatt av LO i Østre Agder sitt representantskap

Norsk industri, øvrig næringsliv og husholdninger har helt siden kraftsystemet ble etablert i Norge nytt godt av forutsigbare og rimelige strømpriser. Norsk kraft har vært et gode for fellesskapet og gitt oss store konkurransefordeler.

Steg for steg har ulike regjeringer overlatt styringa og kontrollen av krafta vår til det frie markedet, og strømmen vår har blitt til en vare. Norge har mistet kontrollen og styringen ved at Norge har tilsluttet seg EUs energimarked. Et energimarked som er styrt på en slik måte at krafta uhindret skal flyte fritt og at prissettingen skal baseres på den høyeste pris. Denne utviklingen vil være ekstremt skadelidende for norske husholdninger, næringsliv/ industri og for fremtidige industriutvikling basert på det grønne skifte.

LO i Østre Agder krever:

• JA til politisk styring! NEI til markedsstyring!

• Sikre at vannmagasinene til enhver tid har en forsvarlig fyllingsgrad.

• For kraftutveksling, men eksport skal kun forekomme om det er overskudd av kraft

• Statlig/offentlig kontroll over omsetning av norskprodusert strøm og utveksling av strøm med andre land.

• Blir fyllingsgraden under et forsvarlig nivå skal all eksport stanses.

• Innføre et 2-pris system på strøm.

• Innføre makspris på strøm for husholdninger, næringsliv/industri og landbruk.

• Frikoble norske strømpriser fra europeiske strømpriser.

• Innføre støttetiltak for enøk-tiltak for både husholdninger og næringsliv/ industri.

• Oppgradere kraftverkene slik at disse kan levere mer energi.

• Krafta skal ikke benyttes til elektrifisering av sokkelen.

• Hurtigere utvikling av nye energiformer som havvind, hydrogen, bølgekraftverk, forske/utvikle geotermisk energi, gasskraftverk, vindkraft på land mm.

• Reforhandle avtalen med Storbritannia angående vilkårene for bruk av kabel mellom landa.

Regjeringen må snarest komme i gang med reforhandlinger med EU med sikte på å sikre norsk politisk styring og

kontroll over vårt arvesølv. Arvesølvet tilhører den norske befolkning og det forventes at regjeringen kjemper for at krafta vår også i fremtiden skal være til stor fordel for norske husholdninger og norsk næringsliv/industri.

LO i Østre Agder vil berømme AP/ SP-regjering for de støttetiltak som er innført for å begrense kostnadene for husholdninger, bedrifter og andre. Samtidig er det viktig å påpeke at tiltak haster med å komme på plass og at regjeringen må tørre å utfordre tilknytningen til EU med et felles energimarked. Dette handler ikke om å kutte kablene eller isolere oss helt fra omverden, men om å ha full politisk kontroll over vannkrafta vår. Det handler om å ta valget mellom et markedsstyrt strømmarked eller et politisk styrt strømmarked.

Steinar Rasmussen, På vegne av representantskapet for LO i Østre Agder Leder LO i Østre Agder

DET KAN DA ALVORLIG TALT

KRONIKK

Lisen Vennesland - Journalist

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også sin egen Instagram-konto: @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Med ønske om en stressfri jul

Når nettene blir kalde og kulda setter inn, da sier vesle musemor til ungeflokken sin. -”sett dere ned og vær stille, mamma er sliten!”

Lisen VennesLand post@arendalstidende.no

Alle julesangene får alt til å høres så fint og flott ut. Så stressfritt. Engler daler ned i skjul, sju slag av kaker jeg ikke kan navnet på bakes i rekordfart og det er ikke måte på. Musevisa derimot er kanskje en av de få realistiske julesangene. En julesang som beskriver at man trenger ikke de dyreste gavene for å ringe julekvelden inn.

Det er faktisk bare tanken som teller. Og med det så mener jeg tanken på å slappe helt av. I musevisa kan de nemlig kose seg med noe dropspapir, en gyngestol som egentlig er en potet og noe sideflesk bare så lenge de er sammen med de de er glad i. Men slik er det ikke helt i virkeligheten. I virkeligheten er det forventninger. I virkeligheten er det julestress og det er ingen som hadde godtatt at en potet var en gyngestol.

Årets person

Jule og nyttårstiden er reservert for kos. Problemet er bare det at tiden strekker ikke til. Ihvertfall ikke om du har barn. Ihvertfall ikke om du skal levere, møte opp, bake, svare og delta på alt av samlinger, juleavslutninger, show, skoleavslutninger osv.

Derfor møter jeg ikke opp på alt. Jeg orker ikke. Du kan si hva du vil, men jeg mener at det er alt for mye press fra alle kanter. Jeg syns at alt som skjer i regi av skole og fritidsaktiviteter er i overkant mye. Jeg opplever at det det er et press for barna om å få med seg alt og ikke gå glipp av noe. Dette går ut over kosen hjemme.

Jeg kan herved melde at nei, jeg blir ikke årets mor i år heller. Jeg er av typen som ikke skjønner hvorfor det skal bakes kake til en vanlig korpsøvelse. Men plutselig er det min tur og når oppgaven faller på meg, ja da lager jeg brownies fra Toro. Og forma den blir slikka ren! Jeg blir sliten av store samlinger, jeg blir sliten av alt presset rundt oss om å være perfekt.

Jeg klarer ikke gjøre alle fornøyd uansett hvor hardt jeg prøver. Derfor blir jeg

ihvertfall ikke årets person, om det skulle vært en kåring på det. Kanskje vanker det en liten diplom som årets datter, for der har jeg absolutt levert. Årets kjæreste, søster, venninne osv, jeg vet ikke. Jeg prøver ihvertfall så godt jeg kan.

Ei klok dame jeg kjenner sa til meg at alt trenger ikke være 100%. 80 % er godt nok. Dette har blitt min nye leveregel nå, selvom jeg ofte kanskje bare klarer 75%.

stressfri jul

Hver jul har jeg et mål og det er å stresse minst mulig. Problemet er bare det at jeg allerede har invitert rampenissen inn i huset og nå har jeg ikke noe annet valg enn å hver jul finne på 24 nye rampestreker. Skal jeg gi deg et tips så må det være å aldri aldri invitere rampenissen inn. Ikke gjør det!

Det er lett å la seg rive med av andres stress eller bli stresset av at andre får det til bedre enn deg. Derfor har jeg nå bevisst avfulgt alle på Instagram som har skrytt av at de har gjort julehandelen ferdig før desember en gang har begynt. Jeg har bestemt meg for at denne jula skal jeg ikke bytte gaver. Jeg har alt jeg trenger og det

har mest sannsynlig du også. Den største julegaven for meg er nemlig å slippe å ned til byen for å få bekreftet at det faktisk ikke er flere ledige parkeringsplasser, strømper i 40 denier og at det er tomt for ferdig pepperkakedeig. Den største julegaven er å kunne tilbringe mine dyrebare fridager stressfri og det er virkelig en gave til alle rundt meg også.

Jeg sa det i fjor og jeg sier det i år igjen. -Du trenger ikke dra på alle tilstelninger i jula. Jula er til for familie, kos, god mat og topp stemning, men jeg syns også at jula er til for å slappe av og det med god samvittighet. Hvis jeg vil ligge i julepysjen min i sofaen omringet av gløgg og pepperkaker istedet for å dra på den femte julefrokosten denne uka, ja da gjør jeg akkurat det. For det er nettopp det jeg har aller mest lyst til. Så frem med matchende julepysj, stearinlys, opp i sofaen i et hav av puter og popcorn. Der skal vi sitte hele familien og se på Home Alone. Både film nummer en og nummer to. Nummer en er selvsagt den beste og sier du noe annet så må vi slåss.

Og med det så ønsker jeg deg og din familie en fredfull og stressfri julefeiring.

Stort bildekryssord 50 2022

Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende

Annonsehilsen:

Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis. Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-)

3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

Salvesen Fineart jakter på:

Har du en bortglemt eller nedstøvet statue du ikke har bruk for, ønsker Rudolf nå å tilby den et nytt og meningsfylt hjem i sitt atelier ved Munkehaugen Kultursenter i Arendal

jakt etter eldre mannekenger og tredukker av ulike slag. Gjerne i 1/1 størrelse. Spesielt Vintage.

Historie

«PATRIOT Avtalen»

• Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Du får også besøk av en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

Kunstneren har allerede støvsugd finn.no og lokale gjenbruksmarkeder etter kandidater, og håper nå å finne enda mer til bruk i sin klassisk kunstskolering. Han er også på

-Det har lenge vært tradisjon med bruk av mannekenger til større oppdrag påtatt seg av billedkunstnere. Dette ble gjort så modellen slapp å måtte posere unødvendig lenge under produksjonstiden arbeidet tokk.

-Ofte ville kunstneren heller sette opp en studiedag med kunden/modellen hvor ansiktet ble ferdigstilt, for så å

kle opp en dukke eller mannekeng med kundens klær i etterkant. Dette gjorde det mulig å ferdigstille arbeidet uten at kunden trengte å sitte seg trøtt, eller påkoste kunstneren unødvendige kostnader.

-Har du noe du ønsker å donere/ selge, kan du kontakte meg på: salvesenfineart@gmail.com, avslutter kunstneren.

Les mer på www.salvesenfineart. com.

Været

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37