Arendals Tidende - Uke 2 - Nr 1

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

tbj@tvende.no

Mediegrafiker

Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

rudolf.salvesen@tvende.no

Leder

La 2023 bli myke verdiers år

Arendal er blant kommunene i landet som er kommet lengst på en rekke viktige områder, særlig med fornyinger av skoler, utbygging av infrastruktur og tilrettelegging for nyetablering, blant annet. Det bystyret har pratet mest om gjennom årene og gjort minst med, er utfordringen knyttet til «Eldrebølgen», et begrep som nå har gått igjen blant politikerne gjennom den siste generasjonen og vel så det. Bystyret har skjøvet denne utfordringen foran seg så lenge at de nå er i ferd med å bli tatt av «bølgen» selv. Det var helt på begynnelsen av 1990-tallet at den skumle «Eldrebølgen» bekymret og skulle tas på alvor. Det er mer enn 30 år siden!

Ingen har vel oversikt over hvor mange politiske valgprogrammer som har fortalt folket at nå skal det satses på helse- og omsorgssektoren, hvor mange bombastiske valgløfter som er gitt for sikre eldre og uføre gode boforhold, en hjemmesykepleie og andre hjemmebaserte tjenester som skulle og skal styrkes. Likevel, i det store og hele er utviklingen gått fra vondt til verre. Og ekstra ille ble det etter diverse sykehusreformer – og særlig da den såkalte Samhandlingsreformen. Det eneste resultatet vi har sett av den er at sykehusene skriver ut pasienter med store omsorgsbehov til kommunenes ikke eksisterende mottaksapparat.

I NRK Dagsrevyen de senere ukene har det vært rettet stort fokus mot aldersinstitusjoner i Oslo. Fordi pensjonert førstestatsadvokat Lasse Qvigstad var modig nok og hadde autoritet til å stå frem og bli hørt med sin selvopplevde historie.

I Arendal kommune står det ikke mye bedre til, kanskje er det like ille som den tidligere førstestatsadvokaten forteller om. Mange i de aktuelle pasientgruppene kjenner seg igjen, det gjør også pårørende og ansatte i de forskjellige helse- og omsorgsavdelingene i Arendal kommune – og mange innen media vet dette. Problemet er kommunes jernharde justis innad. De ansatte tør ikke åpne munnen for offentligheten, men forteller med tårene i øynene om hva som møter dem på jobb. Ja, selv

blant våre politiskere som styrer kommunen har problemer med å bevege seg fritt i dette mørke landskapet.

Nå forberedes et stort heldøgns omsorgskompleks på Saltrød som hørs fint og flott ut. Det man likevel kan stusse over i ly av mangel på åpenhet innen helse- og omsorgssektoren, er om dette er hva Arendal kommune egentlig trenger?

Det virker som om kommunens ledelse tenker som bønder, jo flere kyr du kan få inn i et fjøs, jo mer penger sparer en på stell og pass. Men vi mennesker er dog ikke kuer.

Et fordekt signal til Tvedestrand?

Tvedestrand søker om å få åpnet det nye næringsområdet Grenstøl for storhandel like ved nye E18. Arendal kommune har svarfrist på høring 12. januar, og saken skal til behandling i kommuneplanutvalget 11. januar.

Om få måneder kommer et nytt forslag til ordningen som populært kalles «kjøpesenterstopp». Innført av Stortinget for en del år siden for å styrke gamle bysentra.

Nå innstiller kommunaldirektøren på at behandlingen utsettes inntil dette nye regelverket er på plass ved henvisning til en rekke byråkratiske snurrepiperier. Nå er det jo slik at et dersom Grenstøl åpnes for handel, vil Tvedestrand være en klar konkurrent til Arendals eget handaelssenter Stoa. Dersom Arendal velger å utsette svaret, er det lett å tenke seg grunnen.

Det hadde styrket det nødvendige samarbeidet mellom de to nabokommunene om politikerne skar gjennom, hoppet bukk over hindringene og svarte ja til etablering - noe dagens regelverk åpner for.

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnementer

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Nils P. Vigerstøl Redaktør

aktuelt

Rundans:

Statsforvalteren har gitt Arendal kommune tillatelse etter forurensningsloven for drift av Saulekilen biogassanlegg. Anlegget har vært i ful drift siden 2014 , men lovendringer gjorde det nødvendig for kommunen å søke om videre drift.

Redaksjonen

post@arendalstidende.no

Saulekilen biogassanlegg ble etablert og satt i prøvedrift i 2013. Siden 2014 har anlegget vært i full drift. Anlegget behandler avløpsslam og produserer biogass. Biogassanlegget er i Saulekilen på Hisøy og en integrert del av Saulekilen avløpsanlegg. I tillatelsen som nå er gitt er det fastsatt ramme for hvor mye avløpsslam anlegget kan behandle per døgn og ta imot per år. Videre er det stilt krav om måling av nitrogen i prosessvannet og måling av mengde prosessvann før vannet føres til avløpsrenseanlegget.

Tillatelse til Saulekilen biogassanlegg Anmelder bålbrenning i Raet

Politiet og Statens naturoppsyn, SNO, har opprettet sak etter bålbrenning på svabergene ytterst på Hasseltangen. Slike bål skader de glaciale formasjonene, skriver nasjonalparkforvalter Jenny Gulbrandsen.

Redaksjonen

post@arendalstidende.no

- 15. desember, eller rett før dette, har det blitt tent bål på de vakre svabergene ytterst på «Utsiktspunktet» som er utstyrt med benker og et lite gjerde. Det er ikke første gang det tennes bål her, men for hver gang sprekker mer og mer av svaberget opp, skriver hun i en pressemelding.

Nasjonalparkforvalteren viser til forbudet mot å brenne bål i rullestein og på svaberg,

ettersom dette fører til uopprettelige skader på den geologien - de glaciale formasjonene som er skapt av istiden.

For å gjøre det mulig for turgårere å tenne bål har Hasseltangen, Hoveodden og andre populære innfallsporter flere bålpanner og griller som alle kan benytte.

- Det er derfor svært trist å se at noen allikevel velger å fyre opp villbål som gir uopprettelige skader på svaberg. Der er i tillegg et økende problem at personer sager ned grener fra trær i verneområdet, noe som også er forbudt. Det er tillatt å sanke død ved fra bakken, men vi oppfordrer alle til å ta meg seg egen ved/kull inn i verneområdet, skriver hun.

Nasjonalparkstyrets hjemmeside har en fin oversikt over bålbrenning og hvordan dette kan gjøres hensynsfullt.

o PPR e TT e R sak : Politiet og Statens Naturoppsyn opprettere sak etter bålbrenning på svaberget ytter st på Hasseltangen.

Antall kultur-virksomheter øker mest

Vi har alltid plass til en til!

I en tid hvor mange føler seg alene og ensomme forteller pastor Peter Haltorp i Sørlandskirken Arendal at dørene deres alltid står åpne for en til. Nå gleder han seg til å invitere byens seniorer til festkonsert i deres flotte

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

nye lokaler. I nyoppussede lokaler på Skytebaneveien i Arendal holder Sørlandskirken til. Her møtes menighetens rundt 330 medlemmer hver søndag, men pastor Peter Haltorp forteller at dette absolutt ikke er det eneste kirken har å tilby.

- Vi har masse forskjellige arrangementer gjennom hele året hvor både medlemmer og andre kan få komme og ta del i det vi har å tilby, også håper vi jo flere vil ha glede av lokalene til egne konserter og arrangementer, slik som Trekkspillklubben skal ha nå i januar, forteller han.

Tilrettelagt

for alle

Sørlandskirken ble etablert på begynnelsen av 1980-tallet og har historisk sett vært både selvstendig og uavhengig. I 2017 ble kirken en del av pinsebevegelsen. Nå har kirken akkurat fått oppgradert lokalene sine for å kunne ønske enda flere velkommen innenfor dørene.

- Alle lokalene er pusset opp for å være romslige, varme og inkluderende. Vi har oppholdsrom for alt fra ungdomsklubb og møterom, til strikkeklubb for seniorer, og i midten har vi en topp utstyrt scene med plass til 300 publikummere. Her er

det lett å komme seg ut og inn, og det er godt tilrettelagt for både unge og eldre som kanskje er avhengig av rullestol eller heis, forteller han.

Levende lokaler

Medlemsmassen består av alt fra nyfødte og små barn som akkurat har tatt fatt på livet, til pensjonister i sin beste alder. Her er det som regel alltid liv og samhold i lokalene, og felles for alle er at de finner tilhørighet i menigheten.

- Vi har noe for alle, også har vi nok litt ekstra fokus på barna. De yngste får være med på blant annet «Kidz» søndagsskole, mens for de litt eldre barna og ungdommene tilbyr kirken blant annet musikkundervisning, gaming og «Tweens» ungdomsklubb, for å nevne noe. Felles for alle er vennskap, undervisning, bibeltro og masse moro.

Haltorp forteller videre at de selvfølgelig også har masse gøy for voksne og seniorer. - Vi har en egen pensjonistgruppe som hjelper til med litt av hvert og som er en veldig viktig del av det vi holder på med her. Vi har alltid plass til en til, uansett alder og interesser, smiler pastoren.

Ønsker

at det brukes

Kirken bruker selv lokalene noen dager i uken, men Peter forteller at de gjerne ønsker å leie ut til forskjellige typer arrangementer som bursdager, bryllup og konfirmasjoner, eller til kulturtilbud for både unge og eldre. Scenen er tipp topp utstyrt med både lyd og lys, og er i tilknytning til et godt utstyrt kjøkken, minglerom, spisesal og heis.

- Det er bedre at lokalene slites ned av å bli brukt enn at de står tomme og støves ned. Målet er at vi skal være som en stor familie hvor det er plass til absolutt alle,

smiler pastoren.

Finner en løsning

Det er dessverre ingen hemmelighet at terskelen for mange til å oppsøke nye steder innimellom kan være stor. Kanskje er det problemer med transport eller bevegelighet som stopper mange fra å delta på ting man egentlig ønsker. Peter forteller at det finnes et tilbud også for denne gruppen.

- Vi vil gjerne inkludere alle og tilbyr gjerne å hjelpe til med å finne en løsning på transport. Pensjonistgruppen vår er veldig flinke til å hjelpe til og inkludere alle, i tillegg til at kommunen, AKT og byens institusjoner har ofte gode muligheter for transporthjelp. Hos oss skal alle kunne finne sin plass og føle seg velkomne og inkludert. Hos oss er det alltid plass til flere, uansett alder, avslutter han.

INVITERER: Sørlandskirkens bygg på Skytebaneveien sto ferdig i høst, og åpner dørene for byens seniorer med gratis festkonsert med Lindesnes Trekkspillklubb tidlig i Januar.

ATMOSFÆRE: De nye lokalene inneholder blant annet flere romslige oppholdsrom, kjøkken, scene, spisesal og heis, og har en varm og god atmosfære.

Det er nær 647 000 aktive virksomheter ved inngangen til 2023, hvorav 209 000 med ansatte. Økningen fra i fjor på 2,7 prosent er noe høyere enn vanlig, men ikke like høy som ved forrige måling i januar 2022. Antall virksomheter innen «kultur, underholdning og fritid» økte mest, med 9,5 prosent. (SSB)

aktuelt

Øker kraftig:

Nær 160 000 oppkjøringer i 2022

-Aldri før har det vært gjennomført flere oppkjøringer i Norge, sier avdelingsdirektør HeidiKristin Herbst i Statens vegvesen.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

Sensorer fra Statens vegvesen gjennomførte 10 424 oppkjøringer i Agder i løpet av 2022. 79 prosent av kandidatene besto oppkjøringen. 14 276 personer tok teoriprøve ved en av trafikkstasjonene i fylket i samme tidsperiode, 58 prosent av kandidatene besto teoriprøven.

Med nær 160 000 gjennomførte oppkjøringer i hele landet er ventetiden for oppkjøring mange steder tilbake til et normalnivå på om lag fire uker. Per 31. desember er det totalt gjennomført 157 970 oppkjøringer i alle klasser. 79 prosent av alle prøver er bestått.

Det er fortsatt stor pågang etter prøver i de større byene, men vi jobber iherdig med å redusere ventetiden både der og i resten av landet. Sensorene har gjennomført oppkjøringer både på kvelder og i helgene, og de har hjulpet hverandre på tvers av landsdelene etter hvor etterspørselen har vært størst.

Vi har gjennomført 5 840 flere oppkjøringer i 2022 enn året før og 18 570 flere enn i 2019, sier Heidi ­ Kristin Herbst, som legger til at 2019 var siste normalåret før konsekvensene av pandemien rammet oss og svært mange andre. Koronapandemien gjorde at etterspørselen etter førerkort økte, og vi har

de siste årene hatt lange ventetider på oppkjøring. Ikke beståtte førerprøver er ressurskrevende og bidrar til at flere må vente på å få gjennomført førerprøven:

79 prosent av alle prøver i 2022 er bestått, det vil si 124 460 førerprøver. 98 459 førerkortkandidater bestod på første forsøk, 18 710 på andre forsøk, 4 735

på tredje forsøk og 2 556 måtte prøve flere ganger. Mange tar flere kjøretimer og prøver igjen neste år ­ andre gir opp.

RekoRd: 10 424 kjørte opp til førerprøven i Agder i fjor. I hele landet er det rekord i antall oppkjøringer.

Renteøkning på utestående boliglån

Renta på utestående boliglån til husholdninger økte fra oktober til november med 0,43 prosentpoeng til 3,78 prosent, mens renta på nye boliglån økte med 0,22 prosentpoeng til 3,88 prosent. Renta på innskudd fra husholdninger økte med 0,25 prosentpoeng til 1,37 prosent. (SSB)

Kommunedirektøren:

Ber Arendal avvente et ja eller nei til handelsområde i Tvedestrand

Agder fylkeskommune har sendt søknad fra Tvedestrand kommune om samtykke til fravik av regional plan for senterstruktur og handel på høring til berørte kommuner.

Arendal har fått utsatt frist for å sende innspill til fylkeskommunen til 12. januar. Kommunen ønsker at det åpnes for

storhandel på Grenstøl næringsområde.

Agder fylkeskommune er i gang med å utarbeide ny regional plan for senterstruktur og handel. Planen er nå på høring, med høringsfrist 31. mars 2023. Når saken kommer til høring i kommuneplanutvalget i Arendal 11. januar, mener kommunedirektøren det er galt å si verken ja eller nei like før den nye loven nå like før alle kommunene i regionen skal behandle forslag til ny regional plan for senterstruktur og handel.

Kommunedirektøren mener det er mange

gode argumenter for å se etableringen av handelsareal på Grenstøl i sammenheng med den nye regionale planen. I et bærekraftperspektiv bør førsteprioritet være å styrke etablerte handelssentre framfor å etablere nye, noe den regionale planen legger opp til, men dette må sees i sammenheng med grundige og gode diskusjoner i hver kommune og regionalt. I forslaget til kommuneplanutvalget forslår derfor kommunedirektøren at Arendal kommune vil gi råd om at beslutningen tas etter at det er vedtatt ny regional plan.

- Kommunedirektøren mener at dispensasjon fra regional plan for senterstruktur bare bør tillates når det foreligger særlige grunner.

Nå er det like før alle kommunene i regionen skal behandle forslag til regional plan for senterstruktur og handel. Da er det uheldig å gjøre så vidt drastiske vedtak som ligger i søknad om samtykke, etter retningslinjer som snart erstattes, heter det i innstilingen.

aktuelt

Miljøtiltak:

30 millioner til å rydde opp i marin forsøpling

Senter mot marin forsøpling lyser ut 30 millioner kroner til opprydding og tiltak mot marin forsøpling

Redkasjonene post@arendalstidende.no

Miljømyndighetene har siden 2015 delt ut midler til opprydding og andre tiltak mot marin forsøpling. Siden 2022 har ansvaret for utdelingen ligget hos senteret mot marin forsøpling, Marfo.

I år er det 30 millioner norske kroner som skal deles ut.

Søknaden er åpen for frivillige organisasjoner og stiftelser registrert i Enhetsregisteret, private bedrifter som ikke er enkeltforetak og selvstendige kommunale og interkommunale selskaper. Man kan søke støtte til både oppryddingstiltak og forebyggende tiltak, og minstesummen er 300 000 kroner per år. Som hovedregel skal prosjektet være

ettårig, men det er også mulig å søke om tilskudd til flerårige prosjekter. For 2023 så vil store, samordnede prosjekter som organiserer regionale eller nasjonale oppryddingstiltak bli prioritert samt støtte

til rydding i områder som ikke er omfattet av Rydd Norge­prosjektet til Handelens Miljøfond.

Søknadsfristen er 22. januar. Du kan lese

mer om ordningen og finne veiledning og søkeskjema her. Marfo arrangerer også et digitalt informasjonsmøte den 6. januar.

Ren naTUR: Målet er ren natur, regjeringen gir 30 millioner kroner til opprydding av søppel i sjøen for 2023.

Infrastruktur til ladning for bussterminal i Moland park

Idrettsstipend til 9 unge utøvere på Agder

Hvert år deler Agder fylkeskommune ut idrettsstipend til talentfulle, unge idrettsutøvere i regionen. Normalt gis det ut åtte stipend, men søknadene var så gode i år at det ble gjort et unntak og delt ut ni stipend på 40 000 kroner hver. Seks av mottakerne kommer fra Kristiansand, to fra Flekkefjord, en fra Dølemo – og ingen fra Arendalsregionen.

Hovedutvalget for kultur, folkehelse og frivillighet vedtok i sitt oktobermøte at Agder fylkeskommunes idrettsstipend tildeles følgende utøvere (alder i parentes):

Mellomdistanseløper Sigurd Tveit (22) fra Kristiansand

Svømmer Birk Lee Johansen (19) fra Kristiansand

Skøyteløper Vilde Baas (22) fra Dølemo Kajakkpadler Celine Helleren (19) fra Flekkefjord

Syklist Jesper Stiansen (17) fra Kristiansand

Bokser Adam Arsaev (18) fra Kristiansand Friidrettsutøver Nikkolaj Gulbrandsen (18) fra Kristiansand

Fotballspiller Idun Benestvedt Kydland (18) fra Kristiansand

Fotballspiller Camilla Bruhjell (18) fra Flekkefjord

STIPEND: Kunstnere og idrettstalent som var til stedet under utdeling av stipend og blomster etter tildelingen i 2022. På bildet sees stående fra venstre: fotballspiller Idun Benestvedt Kydland, musiker og komponist Anders Skjerdal, syklist Jesper Stiansen, friidrettsutøver Nikkolaj Gulbrandsen, mellomdistanseløper Sigurd Tveit og fotballspiller Camilla Bruhjell. Sittende fra venstre: forfatter Geir Stian Orsten Ulstein, kunstner Regien Cox, keramiker Ann Beate Tempelhaug og dansepedagog Sharron Roberts. Foto: Macdonald

Agder fylkeskommune skal gi tilskudd på10 millioner kroner for å anlegge infrastruktur for å legge til rette for størst mulig grad av elbusser i ny kollektivtrafikkavtale for arendalsområdet. Dette som en del av tiltak knyttet til det grønne skiftet og den nye kontrakten med Boreal.

aktuelt

Mener politikerer er inhabile:

Krever lovlighetskontroll av

De tre bystyrerepresentantene fra Helsepartiet, Kristina Stenlund Larsen, Edward Terjesen og Knut Tveiten har levert lovlighetskontroll av bystyrets vedtak om reguleringsplanen for Hove. Denne planen ble endelig vedtatt i bystyret 8. desember i fjor.

NilS P. ViGerStøl post@arendalstidende.no

Klagesaken kommer til behandling i Kommuneplanutvalgets møte 11. januar. Kommunedirektøren innstiller på at kommunen ikke tar lovlighetsklagen til følge, og oversender den til Statsforvalteren for behandling.

Bystyrets vedtak fra i fjor som de tre krever lovlighetskontroll av har følgende ordlyd: «Arendal bystyre vedtar i medhold av plan­ og bygningsloven § 12­12 forslag til detaljreguleringsplan for del av Hoveodden, med plankart datert 20.09.2021 sist revidert 20.04.2022 og bestemmelser datert 20.09.2021 sist revidert 13.10.2022. Midler til finansiering av miljøoppfølgingsplan for Hovekilen settes av i handlings­ og økonomiplan 2023 til 2033.»

Klagen går på habilitet mot varaordfører Terje Eikin, Morten Kraft, ordfører Robert Nordli, Nina Jentoft, Pål Koren Pedersen, Milly Grundesen, Vanja Grut og Geir F. Sissener

Vararordfører Terje Eikin ble kjent habil i bystyret med stemmetall 34­2. Klagernes anførsler:

«Terje Eiken Varaordfører for Krf pr. 17.11.22 og styreleder i HDU fra 2012 til 2014. Styreleder Terje Eiken arbeidet for at reguleringsområdet ikke skulle bli del av nasjonalparken jf. brev av 2. September 2013 til Fylkesmannen i AustAgder (vedlegg 12). Styreleder inngikk leieavtaler med Jan Fasting fra 2013 og foreslo eier i Lowcamp As Jan Fasting, senere majoritetseier i selskapet Canvas As, inn som styremedlem fra 2015. Terje Eikin deltok i samtlige møter unntatt offentlighet 2017/2018. Det har inntil 2021 vært avholdt flere møter unntatt offentlighet hvor Eiken med eierne av Canvas As, politiske og kommunale ledere deltok. Jeg viser til referat fra møte gjengitt i lokalavisa Geita. Klagerne har bedt om innsyn i referatet og vil ettersende dette.»

Morten Kraft Kraft, Ap, ble kjent habil i

bystyret med stemmetall 34­4. Klagernes argumenter:

«Morten Kraft vara for AP ved behandlingen den 17/11, styreleder i HDU As fra 2019 til 2021. Kraft omtales som personlig omgangsvenn med seniorjurist i Arendal kommune Ingunn Kilen Thomassen. Kilen Thomassen fungerte som styremedlem i HDU As fra 2011­2015 og styreleder fra 2015­2019. Styreleder Kilen Thomassen fremforhandlet avtalene mellom HDU As og Lowcamp As som gav grunnlag for stiftelsen av selskapet Canvas­Hove As 15.10.18. Morten Kraft anbefalte som styreleder i HDU As kapital utvidelse i selskapet i 2020 en avtale som ble vurdert og anbefalt fremlagt for formannskapet av kommunens juss nettverk og seniorjurist Ingunn Kilen Thomassen. Kapitalutvidelsen reduserte ytterligere kommunens selskap ved HDU As eierandel i Canvas­Hove As.»

Nina Jentoft

Det ble ikke votert over Jentofts habilitet under bystyrebehandlingen. Klagernes argumenter:

«Leder av kommuneplanutvalget fra 2015 ­ 2019. Medlem av bystyret og formannskapet fra 2019, sitter i kommuneplanutvalget (KPU) for AP. Jentoft omtales blant nøkkelpersoner (leder for KPU) som angivelig ifølge Canvas eierne gav sin tilslutning til selskapets intensjon om å selge hytter på offentlig leid grunn i et sales & leaseback konsept. Informasjon og tilslutning ble gitt på forsommeren i 2018 i lukket møte.»

Pål Koren Pedersen

Det ble ikke votert over Koren Pedersens habilitet under bystyrebehandlingen. Klagernes argumenter:

Leder av komite for kultur, miljø og næring fra 2015­2019, styremedlem i HDU fra 2011­ 2015. Koren Pedersen omtales blant nøkkelpersoner som angivelig ifølge Canvas gav sin tilslutning til selskapets intensjon om å selge hytter på offentlig leid grunn i et sales & leaseback konsept. Informasjon og tilslutning ble gitt på forsommeren i 2018 i lukket møte.»

Milly Grundesen

Det ble ikke votert over Grundesen sin habilitet under bystyrebehandlingen. Klagernes argumenter:

Tillegg til lovlighetsklage: Grundesen var nestleder i Arendal Eiendom KF 2016­2020 og skal som styremedlem i 2018 ha vært med på å bryte foretakets

vedtekter ved å inngå avtale om avhending av eiendom på Hove til HDU som skulle vært vedtatt av bystyret selv.

Vanja Grut

Det ble ikke votert over Grut sin habilitet under bystyrebehandlingen. Klagernes argumenter: Tillegg til lovlighetsklage: Grut var styremedlem i Arendal Eiendom KF 2016­2020 og skal som styremedlem i 2018 ha vært med på å bryte foretakets vedtekter ved å inngå avtale om avhending av eiendom på Hove til HDU som skulle vært vedtatt av bystyret selv.

Geir Fredrik Sissener

Det ble ikke votert over Sissener sin habilitet under bystyrebehandlingen. Klagernes argumenter: Tillegg til lovlighetsklage: Sissener var styremedlem i Arendal Eiendom KF 2016­2020 og skal som styremedlem i 2018 ha vært med på å bryte foretakets vedtekter ved å inngå avtale om avhending av eiendom på Hove til HDU som skulle vært vedtatt av bystyret selv.

Geir Skjæveland, lagernes argumenter: «Kommunalsjef med ansvar for utarbeidelsen av reguleringsforslaget er samtidig styremedlem i Arendals

KlAGer: De tre bystyrerepresentantene Kristina Stenlund Larsen, Edward Terjesen og Knut Tveiten, alle

Økt detaljhandel i november

av bystyrets vedtak om Hove

Seilforening (ASF). ASF er samarbeidspartner med HDU As og har vedtatt målsetning om å etablere nasjonalt seilsportsenter på Hove. Mangler ved saksbehandlingen, utredningen, medvirkningen og metodiske feil og mangler kan sees som et resultat av dobbeltroller og manglende upartiskhet. Geir Skjæveland representerte kommunen sammen med ordfører i meklingen med Statsforvalteren 30.08.2022, på samme tidspunkt er Geir Skjæveland registrert som styremedlem i Arendal Seilforening.» Kommunedirektør Danielsen ble kjent habil i bystyret med stemmetall 35-2. Klagernes argumenter:

«Har fungert som rådmann nå kommunedirektør for Arendal kommune fra 1999 til 2022.

Klagerne anser at kommunedirektøren ikke har ivaretatt kravene til en uhildet og etterrettelig utredning, men at kommunedirektøren på et tidlig tidspunkt har tatt stilling for utbygging og at partiskhet til fordel for utbygging av Hoveodden har preget saksforberedelsen, planforslagene og reguleringsvedtaket. Det er ikke gjennomført tilstrekkelige konsekvens utredninger og planforslaget er preget av metodiske mangler herunder

feilaktig nullpunkt. Planforslaget er i strid med bestemmelser i Plan og bygningsloven og Naturmangfoldsloven (se vedlagte klage på reguleringsforslaget fra Naturvernforbundet og foreningen Bevar Hoveodden i vedlegg 11).

Kommunedirektøren var selv deltaker i hemmelighold ved sin deltakelse i møtene 2017/2018 forut for avtaleinngåelsen, som ble fremforhandlet av styreleder Ingunn Kilen Thomassen, styreleder i HDU fra 2015 til 2019. Thomassen har vært direkte underordnet rådmannen siden hun ble ansatt som jurist i Arendal kommunes

«jussnettverk» fra 2011.

Kilen Thomassen fremforhandlet avtaler i strid med eierstrategien for selskapet, og i strid med de inngåtte avtalene med staten fra 1998. Kilen Thomassen gav tilslutning til at DHL Consulting fikk utbetalt en «suksessmillion» etter gjennomføring av det som ble stadfestet av statsforvalteren i 2020 å ikke være en reell anbudskonkurranse, men -

alle fra Helsepartiet, har påklaget vedtaket i bystyrets om reguleringsplanen for deler av Hoveodden. De hevder flere av representantene var inhabile under behandlingen av saken. Foto: Arkivfoto Saken fortsetter

Omsetningsvolumet i detaljhandelen gikk opp med 0,9 prosent fra oktober til november 2022, viser sesongjusterte tall. Dette skjer etter en nedgang på 0,2 prosent fra september til oktober. (SSB)

aktuelt

Full Hovekrangel:

som tildelte leieavtalen til HDUs eget styremedlem Jan Fasting. Det tilhører sakens fakta at eier av DHL Consulting er Torjus Stalleland som også er tremenning til HDU As daglige leder Terje Stalleland.

Det har ikke latt seg verifisere hvem som utbetalte millionen, men det fremstår overveiende sannsynlig at utbetalingen ble foretatt av kommunen. Det har formodningen mot seg at ikke kommunedirektøren var informert om manglende etterlevelse av anbudsreglementet og utbetalingen av en suksessmillion fra kommunen til DHL Consulting. DHL Consulting og HDU As har inndratt seg innsyn om hvem tilbyderne var, begrunnet i at dette tilhører selskapet DHL

Consultings «intellektuelle kapital». HDU har avtalefestet med konsulentselskapet at informasjonen ikke skal gis innsyn i. Det har formodningen mot seg at det foreligger en fullverdig interessentliste all den tid

Statsforvalteren i 2020 slo fast at det ikke er avholdt anbudskonkurranse og det kun ble fremlagt et fullverdig forslag fra Lowcamp As. Suksesskriteriene og grunnlaget for «suksessmillionen» er ikke kjent. Det er kommunedirektør Harald Danielsen som ved en skrivebords-forretning tre måneder etter opprettelsen av HDU As i september 2002 slo sammen friområde, friluftsområde og Hove leir (Hove gård) under ett gnr. og bnr. Det har formodningen mot seg at kommunedirektøren ikke var kjent med avtalen fra 1998 og krav om eget bnr. for friluftsområdet, samt kravet til å videreføre tinglyste rettigheter på friluftsområdet som en grunnleggende forutsetning for den vederlagsfrie overdragelsen. Statsbygg stadfester forpliktelsen i uttalelse til Arendal kommune i 2020 (vedlegg 6).

Kommunedirektøren har nektet å etterkomme uttalte krav fra innbyggerne om å bringe forholdet på det rene. Ved

å akseptere og slik passivt oppfordre til hemmelighold har kommunedirektøren forhindret innbyggernes rett etter forvaltningsloven til å ivareta sitt tarv og rett til å bli opplyst om alle forhold som berører deres rett og tilgang til friområdene fra 1939 og friluftsområdet fra 1998. Arendal kommune ved kommunedirektøren har brutt forutsetningene for avtalen med staten fra 1998. Klagerne anfører at kommunedirektørens på ny deltok i møte unntatt offentlighet den 11.01.2022. Møtet er unntatt offentlighet, men skal ifølge Geita hatt deltakere fra kommunens administrative og politiske ledelse ved ordfører og varaordfører.

Møtevirksomheten underminerer realismen i kommunens påstand om at «vi regulerer ikke for Canvas-Hove As». Fra klagernes synspunkt har den administrativ og politiske ledelsen i kommunen inntatt et standpunkt i saken før reguleringsarbeidet ble igangsatt og som ikke lar seg

forene med kravene til objektivitet, utredningsplikt og upartiskhet.

Til slutt i en lengre utredning om klagen der han redegjør for habilitesbetemmelser, skriver kommunedirektøren at han finner grunn til å påpeke at begrunnelsene for påstander om inhabilitet i all hovedsak knytter seg til historikken om kommunens håndtering av området som grunneier. Dette er privatrettslige forhold som i utgangspunktet ikke har noe med reguleringsprosessen å gjøre. Å håndtere eierskap i selskaper kommunen har eierinteresser, samt å forvalte sin eiendom, er oppgaver som ligger til kommunestyret i alle kommuner. Dette innebærer at det skal mye til for at det skal foreligge inhabilitet etter forvaltningslovens § 6, 2. ledd.

Forenklet sagt kan en også si at om kommunen eier et område vil ikke kommunens øverste organ være inhabilt til å regulere det samme området.

Livstil

Økonomiske grep:

Marie (45) sjekker nettbanken

Det kommende året kan by på økonomiske utfordringer for mange nordmenn. Men ikke fortvil, sier ekspertene. Det er ofte de enkleste grepene som sparer deg for aller mest penger.

AxeL MuNTHe-KAAS HærLANd post@arendalstidende.no

I 2019 hadde økonomiske vansker satt sitt preg på hverdagen til journalist og forfatter Marie Olaussen (45). Tobarnsmoren slet med nattesøvnen, var regelmessig bakpå med regningene og hadde utviklet en permanent angst for å sjekke nettbanken. Aha-øyeblikket kom da hun skulle hente bilen på EU-kontroll.

– Det var bare få dager etter at jeg hadde fått lønning. Likevel ble jeg nødt til å betale ut bilen med kredittkortet, da nesten alt jeg hadde på konto gikk rett ut igjen for å tilbakebetale gjeld. Det ble en vekker, forteller hun.

Helomvending

Fire år senere er økonomien på stell. Åpenheten hennes rundt snuoperasjonen har resultert i 40 000 følgere på Instagram og to bokutgivelser om privatøkonomi. Den nyeste boka – «Jakten på tusenlappene» –samler små og store sparetips mellom to permer. Her handler det om alt fra pruting på boliglån til hvordan en gammel sokk kan få nytt liv som hårstrikker. Og nettbanken?

– Den sjekker jeg hver dag. Det har blitt et slags morgenritual for meg. Etter mange år med dårlig økonomi er jeg fremdeles redd for å drite meg ut, sier Olaussen, som til daglig jobber som utviklingsredaktør i Tønsbergs Blad.

Alvorlige konsekvenser

I en rapport publisert av Forbruksforskningsinstituttet SIFO i oktober 2022 – titulert «Dyrtid under oppseiling II. Husholdenes økonomiske trygghet i 2022» – tegnes et urovekkende bilde av vår nye økonomiske virkelighet. I oppsummeringen leser vi:

«Det siste året har det vært en markant nedgang i husholdenes økonomiske trygghet. Nedgangen er langt større enn den vi så under koronapandemien. Nesten alle hushold har fått merke at levekostnadene har økt til dels betydelig gjennom året. Og det er klare tegn på at dette har hatt alvorlige konsekvenser, og at mange står overfor vanskelige valg for å kunne betale

for nødvendigheter som mat og strøm.»

– En del av befolkningen har alltid måtte tenke på mat og strømpriser, men for folk flest er disse bekymringene en ny del av hverdagen, sier Olaussen.

Både privat og gjennom sosiale medier får hun daglige henvendelser fra mennesker som trenger råd. Noen av dem har relativt god inntekt, men vil endre vaner før økonomien blir for trang. Andre sliter allerede med å holde hodet over vann.

– Heldigvis er det ofte den samlede effekten fra små grep som sparer deg mest penger, sier Olaussen.

Tilbake til heimkunnskapen

Da Olaussen selv tok grep i 2019, startet hun på matbutikken. Ved å ukehandle, unngå impulskjøp og lage alle måltider fra bunnen av, reduserte hun matkostnadene med opptil 5000 kr i måneden.

– Før jeg startet, sjekket jeg nettbanken og så at jeg hadde vært på butikken åtte ganger i løpet av én uke. Hver gang dro jeg kortet for flere hundre kroner, men likevel var det mange ting som manglet i kjøleskapet. Ble en agurk myk i den ene enden, kastet jeg hele greia. Jeg var dronningen av matsvinn, forteller hun.

Olaussen begynte å lage lister, noterte seg tilbud på mandager, benyttet seg flittig av «best før»-disken og holdt seg slavisk til handleplanen på vei gjennom supermarkedet.

– Hjemme på kjøkkenet gikk jeg tilbake til heimkunnskapstimene vi hadde med frøken Holmvik på Botne skole da jeg var liten. Jeg aksepterte at middag ikke alltid måtte bestå av kjøtt og saus, men at tomatsuppe med egg eller en omelett med grønnsaker kan gjøre nytten. Jeg lærte meg også hvor maten skulle plasseres i kjøleskapet for maksimal holdbarhet, noe som gir overraskende stor effekt på matsvinnet.

Start med det minste

Etter mange år med usikkerhet og kredittkortbruk var det avgjørende for Olaussen å spare opp penger på en egen bufferkonto.

– Vi trenger alle en buffer som gir oss pusterom når uforutsette utgifter dukker opp. Å sette av penger bidrar også til å redusere det generelle forbruket ditt. Jeg anbefaler at du forholder deg til ditt fremtidige jeg på samme måte som til boliglånsgjelden og treningssenteret: Betal deg

selv via et fast trekk hver lønningsdag, råder Olaussen.

Når man gir seg i kast med nedbetaling av gjeld, mener hun det som regel er best å starte med det minste lånet.

– På den måten opplever du mestringsfølelse, og oppgaven føles ikke så umulig.

Få oversikt

Rune Pedersen, redaktør for nettstedet Smarte Penger, råder alle med en trang og uoversiktlig økonomi til å lage seg et budsjett.

– Det er ikke så mange som gjør det, men det kan gi deg overblikk over hvor pengene dine går. Med budsjett ser du lettere hvilke

grep som trengs for å komme på rett kurs. For de som har konkrete sparemål, vil det også være lettere å se hvordan man skal prioritere for å få råd til det man drømmer om, sier han.

Sparing trenger ikke bare bety å sette av penger hver måned, sier Pedersen. Har du for eksempel 3 millioner kroner i boliglån, koster det deg hele 15.000 kroner i året å ha 0,5 prosentpoeng unødvendig høy rente.

– For meg er det mer tilfredsstillende å spare penger ved å redusere kostnadene på tjenester og produkter jeg allerede bruker. Boliglånet kan du for eksempel gjøre betydelig billigere ved å sjekke renten opp mot andre långivere og deretter forhandle med banken. Det samme gjelder

NYTT LIV: Marie Olaussen og sønnen Mats fikk en bedre økonomisk hverdag da Olaussen tok grep.

nettbanken hver morgen

forsikringer, som kan ha en differanse på hele 50 prosent mellom dyrest og billigst. Tilbudene på lån og forsikring sammenligner du enklest på finansportalen.no

Stort sparepotensial

Etter hvert som flere og flere tjenester krever et eget abonnement, har mange av oss mistet oversikten over hvor mye som trekkes fra kontoen hver måned. Ved å justere eller kutte unødvendige abonnementer kan man spare flere tusen kroner i året, sier Pedersen.

– Trenger du egentlig en egen bredbåndstjeneste hjemme når du sitter igjen med masse data på mobilen hver måned? Betaler du for ubrukte apper eller online lagringsplass som du aldri benytter deg av? Og ser

du virkelig på fire forskjellige strømmetjenester parallelt, eller holder det kanskje å ha en av dem aktiv av gangen?

Rune Pedersen sier at Norge går tøffe tider i møte, men at sparepotensialet i befolkningen er betydelig høyere enn i mange andre land.

– Med økte utgifter knyttet til strøm, lån, drivstoff og mat blir vi nødt til å redusere forbruket i tiden fremover. På samme tid må vi ikke glemme at det har vært en voldsom lønnsutvikling i Norge de siste tiårene. Dermed er det et stort potensial for å kutte ned på unødvendige utgifter for folk flest.

Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland / NTB

SLAGPLAN: Flere nordmenn bør lage budsjett for å få oversikt over økonomien, mener Rune Pedersen, redaktør for nettstedet Smarte Penger. FOTO: Heiko Junge / NTB

UKRITISK: Blipper du kortet igjen og igjen uten å tenke deg om? Bruk cash i stedet, foreslår Marie Olaussen.

Foto: Shutterstock / NTB

VÅKNET OPP: For tre år siden hadde Marie Olaussen (45) kredittkortgjeld, dårlig nattesøvn og kronisk angst for å sjekke nettbanken. - Det første jeg gjorde, var å innrømme for meg selv at jeg brukte mer penger enn jeg fikk inn, og at noe måtte skje, forteller hun.

Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland / NTB

LIVSSTIL

Dyrker selv:

Maria (41) høster og dyrker

Tar inn litt og litt

Berg Hestad graver i løvet og løfter opp noen poteter, en pastinakk, en klynge purrer og en imponerende spisskål.

KAREN GjERMuNDRØD NTB

Sola balanserer langs Romsdalsalpene og sender en evig solnedgang rett inn i stua. Der inne sitter grønnsakdyrker og forfatter Maria Berg Hestad (41) og sorterer frø fra egen hage.

– De skal helst tørke helt inn på planta før man plukker dem av. Jeg ettertørker godt inne før jeg pakker dem i frøposer, forklarer hun.

Berg Hestad er stort sett selvforsynt med mat halve året, fra juni-juli til midtvinters. Avlingen henter hun fra sin 300 kvadratmeter store kjøkkenhage i et boligstrøk i Molde. At familien har hatt egne grønnsaker den siste måneden, kan hun takke vinterlageret i hagen for. Der ute holder rotgrønnsakene seg ekstra godt.

Matlageret

Med den lave vintersola i ryggen løfter Berg Hestad opp det snødekkede lokket på vinterlageret i hagen.

– Jeg vil tro at vikingene gjorde noe av det samme. Det blir samme prinsipp som med en jordkjeller: Du kommer deg ned i jorda, der temperaturen ligger jevnt på et par plussgrader, sier Berg Hestad.

Hun anslår at telefri dybde i hennes område er rundt en halv meter.

– Men det er ingen garanti her, og det kan hende noe har fryst. Men utelagring er uansett bedre enn å ta grønnsakene inn i varmen, påpeker hun.

Hun har gravd så langt hun kommer, kanskje 60 centimeter. Tre pallekarmer er satt oppå hverandre nede i gropen, så det blir en stor underjordisk kasse.

– Oppi der har jeg grønne fruktkasser med grønnsaker i. Og så isolerer jeg med tørt løv rundt og over, og dekker med et lokk. Det er så low tech! Ikke trenger man strøm heller, så dette funker helt uavhengig av krig, fred og strømbrudd, ler Berg Hestad.

Hvitmose isolerer, regulerer fuktighet og er antiseptisk, så det ligger mellom lagene av grønnsaker.

– Jo, det kan komme mus og sånn. Men det er ikke jeg plaget av her. Gamle vedsekker er armerte og skal visstnok være musesikre. Så du kan legg litt forskjellige grønnsaker nedi hver sekk, det du bruker på noen uker. Slik kan du hente opp sekk for sekk i porsjonsstørrelser som får plass til i kjøleskapsskuffen, sier hun.

Fordelen er at du sparer plass inne. – I ytterste konsekvens slipper du å kjøpe nytt hus fordi du ikke har plass til et matlager, kjølerom eller spiskammers, legger Berg Hestad til.

Sår på frossen jord

Midtvinters er det også tid for å så, ifølge Berg Hestad.

– Det er masse man kan så i kulda. Veldig mange grønnsaksorter er beregnet på vårt klima. Man må bare vite hvilke frø man skal satse på. Persille og dill går for eksempel fint, mens bønner ikke funker.

Berg Hestad feier vekk snøen på toppen av en pallekarm, lager riller med en jernspade og sår pastinakkfrø rett på den kalde jorda. Hun har hentet ut litt jord fra drivhuset og drysser den over.

– Slik får du et lite forsprang. Så fort det blir mildt nok til våren, vil frøene spire. Jeg kjenner jeg blir jorda av dette. Å grave fram litt jord sånn midt på vinteren, det er jo bevist at det har en sånn lykkeeffekt på oss. Og det trenger vi på denne tida, smiler hun.

Det bærer lenger ned i den bratte hagen. Vi skal høste fersk grønnkål og rosenkål som holder seg godt under snøen.

– Det gjør seg sånn å få noe grønt på tallerkenen rett fra hagen midt på vinteren. Rosenkålen er så god, med mindre bittersmak enn i de man får på butikken. Rosenkål blir nemlig mildere når de blir utsatt for frost. Da går stivelsen over til å bli sukker, så de blir søtere også. Men det funker bare når de står på planta, forklarer Berg Hestad.

Hun børster snø av rosenkålen, før hun tar et godt tak for å løsne hele stokken fra rotfestet.

Tid for planlegging

– I romjula begynner jeg gjerne å sortere

frølageret mitt og bestille nye frø. Da sjekker jeg nyhetene i frøbutikkene og pleier å unne meg å handle litt grønnsakfrø, forteller hun.

Så begynner hun så smått å se for seg hvordan hagen skal bli neste sesong.

– Du kan faktisk begynne på scratch med en kjøkkenhage hvert år, og skissere opp nye farger og kombinasjoner. Jeg får skikkelig skaperglede av å se for meg rommene jeg kan skape av frø. Det er veldig givende, smiler hun.

Ofte skisserer hun med blyant og papir først, med utgangspunkt i karmene hun har fra før. Hun lager en grunnplan for hvordan den kan se ut, hva som kan vokse sammen, og når det skal sås.

– Det vi er helt sikre på, er at når du dyrker

et mangfold av ulike ting sammen, blir det mindre skadedyr, legger hun til.

Berg Hestad har cirka hundre spiselige vekster i hagen sin, inkludert trær, busker, urter og de 50–60 grønnsaksortene hun sår hver sesong.

Etter å ha tatt det litt roligere om vinteren, våkner hagemennesket i henne gradvis til liv i januar. Da begynner hun med et og annet inne.

– Jeg sår som regel tidlige agurker og tomater. Så setter jeg dem i vinduskarmene i mars og kler vinduene med agurkgardiner. Da kan jeg høste litt allerede i april-mai, forteller hun.

Lystriks

Ellers dufter det frisk basilikum på

GRØNNSAKDYRKER: En klynge purrer og spisskål sammen med sin stolte fødselshjelper, Maria Berg

Hva kan man gjøre midtvinters, dersom det klør i grønne fingre? Maria Berg Hestad vet råd.

dyrker i hagen året rundt

kontorpulten hennes. Der har hun satt inn kaldhvite LED-lyspærer i en retro kontorlampe hun fant i en konteiner. Basilikumen bugner som en liten plantasje.

– Dette er veldig lavterskel og noe de fleste kan få til. Disse rimelige smartpærene fra Clas Ohlson sies å skulle vare i 15.000 timer. Det er deilig når dagslyset reflekteres i de grønne vekstene. Slik kan man kanskje kurere vinterdepresjonen lite grann. Det hvite kalde lyset er mer likt dagslys og er bra for oss, selv om ikke alle synes det er like koselig, legger hun til.

Berg Hestad.

Foto: Karen Gjermundrød / NTB

SALAT UNDER LOKK: Når vinterlageret er tomt, fyller Berg Hestad opp med hestemøkk som komposteres og skaper undervarme. Slik kan hun plante ut salat allerede i februar/ mars under et gjennomsiktig lokk.

Foto: Privat

SKULPTUR: Rosenkålen høstet rett fra hagen midtvinters ser ut som et kunstverk. Foto: Karen Gjermundrød / NTB

- HVOR ER DU? Der var du! Jeg kjenner igjen grønnsakene mine og får et forhold til dem. Jeg har jo pleid dem hele året, sier Maria Berg Hestad. Foto: Karen Gjermundrød / NTB

I VINDUET: Agurkgardiner hjemme hos Maria Berg Hestad. Foto: Privat

KULTUR

Klare for vårens store

For mange har det vært en trist høst og stusselig vinter. Da er det godt å vite at våren nå tilbyr oss et stort og variert jazz-program.

RUDOLF AARLI SALVESEN post@arendalstidende.no

Arendal-Jazzklubb lanserer i disse dager sine kommende artister, og presenterer denne gangen både et spennende og variert vårprogram.

Pangstart

Årets første konsert fyrer også løs torsdag 19.januar med “Rivers and Clouds” i Lille Torungen, ved Arendal Kulturhus. Regionale musikere vil også fremfører en hyllest til Joni Mitchell, en av de største stjernene.

-Vi har allerede godt salg til den konserten, sier en fornøyd Anders Skog, i Arendal Jazzklubb.

Legende til Arendal Vårens siste konsert lar seg også bemerke når Billy Cobham, en av jazz rockens store mestere og med sitt Spectrum 50 Band, kommer til Arendal Torsdag 11.mai.

-Plata “Spectrum” fra 1973 regnes som en av de viktigste utgivelsene innom fusionjazzen. De gir bare 4 konserter i Norge, og en av dem er altså i Arendal! Når vi får så fint besøk arrangerer vi sammen med Arendal kulturhus, forteller Anders videre.

-Der imellom har vi 7 flotte konserter å by på. Vi ser frem mot å glede folk i Arendal med god rytmisk musikk i Arendal jazzklubb, avslutter han.

Program:

Torsdag 19.01.23, kl. 20.00

Lille Torungen

Rivers and Clouds

Hyllest til en av musikkens største stjerne

Over fem tiår har Joni Mitchell trollbundet og inspirert generasjoner og samarbeidet med storheter som Wayne Shorter, Jaco Pastorius og Pat Metheny. At noen av regionens fremste musikere vier henne en helaften, er derfor på sin plass. Se frem til musikalske perler på rekke og rad!

Nina Gromstad – vokal, Frøydis Grorud – saksofon og fløyte, Espen Gjelstad Gundersen – keyboard, Jan Olav Renvåg – kontrabass, Tobias Øymo Solbakk – trommer

Torsdag 02.02.23. kl. 20.00

Lille Torungen

Marius Neset NEXT Norsk jazz sin nye magiker og superstjerne

I snart to tiår har Marius Neset preget den norske og europeiske jazzscenen, med sin unik blanding av musikalitet og teknikk. Sammen med et knippe av Europas mest spennende jevnaldrende jazzmusikere, skapes et vidt musikalsk jazzlandskap som strekker seg fra lyriske ballader til komplekse komposisjoner. Dette blir en festaften!

Marius Neset – tenor og sopran saksofon, Elliot Galvin – keyboard, Magnus Hjorth – piano, Conor Chaplin – bass, Anton Eger – trommer

Torsdag 09.02.23, kl. 20.00

Lille Torungen

Red Kite

Alt du kan ønske deg i en musikalsk godtepose Med bena godt plantet i jazzen, så vel som pop, prog og rock, skaper Red Kite et moderne musikalsk landskap som treffer publikum som en knyttneve. Red Kites musikk oppleves umiddelbart som rock, både av det tunge og progressive slaget, men bakom lurer John Coltrane og Ornette Coleman! Fest beltene og nyt!

Even Helte Hermansen – gitar, Bernt André Moen – keyboard, Trond Frønes – bass, Torstein Lofthus – trommer I samarbeid med Sørnorsk jazzsenter

Torsdag 02.03.23, kl. 20.00

Lille Torungen

Erlend Skomsvoll trio Ny norsk supertrio

Erlend Skomsvoll trio er relativt ny som konstellasjon. Erlend Skomsvoll, Knut Aalefjær og Roger Morland er alle skattede musikere, vel bevandret innen trioformatets edle kunst. Sammen utforske de sjangeren, med alle de kvaliteter vi kan forvente fra musikere av deres kaliber. Det er bare å glede seg. Garantert gåsehud! Erlend Skomsvoll – piano, Roger Morland – kontrabass, Knut Aalefjær – trommer

Torsdag 16.03.23, kl. 20.00

Lille Torungen

Gard Nilssen Acoustic Unity

Noe av det mest spennende i europeisk jazz

Etter å ha turnert Europa, Asia og USA, og med fire album på samvittigheten, er kritikerne enige – dette er noe av det beste og mest spennende på den europeiske

jazzscenen! Med et uttrykk som blander den nordiske og amerikanske jazztradisjonen, forfører trioen lytterne. Forvent det helt eksepsjonelle!

André Roligheten –saksofoner og klarinetter, Petter Eldh – kontrabass, Gard Nilssen – trommer

Torsdag 30.03.23, kl. 20.00

Lille Torungen

JUNO

The future is female JUNO er et ungt band med utspring fra jazzlinja i Trondheim. De har allerede rukket å etablere seg som et solid liveband. Dansbare grooves og kompleks rytmikk møter melodiøse refreng og eksperimentelt tonespråk med rap og fengslende improvisasjon. Opplev ny musikk som oser av autoritet og kvalitet!

Thea Ellingsen Grant – vokal, Malin Dahl Ødegård – vokal, Mona Krogstad – saxofon, Georgia Wartel Collins – bass, Ingvald Vassbø – trommer

Torsdag 13.04.23, kl. 20.00

Lille Torungen

Florian Arbenz/Tineke Postma/ João Barradas/Rafael Jerjen Leken europeisk jazz

Med sin posisjon som en av Europas mest anerkjente trommeslagere, har Florian Arbenz som prosjekt å spille inn tolv album med like mange ulike konstellasjoner. En av disse konstellasjonene blir nå å finne i jazzklubben. Med noen av kontinentets fineste yngre jazzmusikere, tar Arbenz oss med inn i den moderne europeiske jazzen. Mesterlig!

Tineke Postma – saksofon, João Barradas

STYRE : -Årets jazzprogram er endelig klart, og vi ser frem mot å glede folk i Arendal med god rytmisk Othelie Christensen, Åse Gjennestad og Inger Haugan Aasland. Alle vi er i styret. Tre stykker fra styret

store musikk-gilde

–

– bass, Simen Iversen Vangen – trommer

I samarbeid med Sørnorsk jazzsenter

Tirsdag 25.04.23, kl. 20.00

lille Torungen

marit Sandvik & nova ondo Vakkert møte i brasiliansk nordlys

Når brasiliansk sensualitet og varme møter nordnorsk temperament, skjer det noe magisk! Vokalisten Marit Sandvik og hennes medmusikere er som skapt for toner og rytmer inspirert av sydligere breddegrader. Sommeren er i anmarsj –det er på tide å tine opp hjerte, hjerne og ører. Musikk er grenseløst!

Marit Sandvik – vokal, Øystein Norvoll – gitar, Erik Fjelde – piano, Ola Asdahl Rokkones – saksofon, Morten Steene

Torsdag 11.05.23, kl. 20.00

Store Torungen

Billy Cobham Spectrum 50

En av jazzrockens store mestre I 2023 er det 50 år siden Billy Cobham ga ut sin sagnomsuste plate, «Spectrum». Cobham fikk sitt gjennombrudd som trommeslager hos Miles Davis. I 1973 kom trommeslagerens eget debutalbum, «Spectrum», ut. Det har blitt stående som en av de viktigste utgivelsene innen fusion-jazzen. Nå gjester legenden arendalsscenen. Du vil ikke gå glipp av dette! Rocco Zifarelli – gitar, Gary Husband –keyboard, Michael Mondesir – bass, Billy Cobham – trommer. I samarbeid med Arendal kulturhus

rytmisk musikk i tiden fremover sier Arendal jazzklubb. FV: Frank Kvarstein, Anders Skog, Vigdis styret var ikke til stede da bildet ble tatt: Jørn Størkson. Pål Koren Pedersen og Preben Karlsen.

PREG: I snart to tiår har Marius Neset preget den norske og eropeiske jazzscenene. 2. februar kommer han til Lilletorungen i Arendal.

FoRFøREndE: Liker du utrykk som blander den nordiske og amerikanse jazztradisjoene, kan du oppleve Gard Nilssen Acoustic Unity 16. mars.

SToR muliGhET: i 2023 er det 50 år siden Billy Cobham gav ut platen “Spectrum”. 11Mai gis det en sjeldne mulgieten til å se ham i Arendal.

accordion, Rafael Jerjen – bass, Florian Arbenz – trommer

Mening

Psykisk helse:

Alle trenger en venn

På Stortinget kan vi dessverre ikke vedta at alle skal ha venner. Det ville vært det mest meningsfulle og viktige tiltaket for barn og unge sin psykiske helse.

MENING

Vi kan alle føle oss litt alene i perioder av året og livet. Det er normalt for de fleste. Det som er farlig er når ensomheten får feste seg. Det kan føre til alt fra depresjon og selvmordstanker til vedvarende svekket selvbilde.

Det her er alvorlig. Vi er nødt til å prate mer om ensomhet og psykisk helse. Når vi ser resultatene fra Ungdata om hvordan barn og unge har det i dag, så blir vi bekymra. Ensomhet er dyrt for samfunnet, men den største prisen er det ungdommene selv som må betale.

Noen ting kan vi gjøre politisk. Vi kan legge til rette for flere møteplasser, rimeligere SFO og tilgjengelige fritidsklubber sånn at barn og unge får en trygg plass å være der de også er mulig å få noen venner. I statsbudsjettet vårt blir satsingen på psykisk helse løftet med 300 millioner kroner. Når vi i vår legger frem opptrappingsplanen for psykisk helse kan dette

bli et positivt bidrag for noen av de som trenger det mest. Vi må støtte opp om besøkstjenestene i frivilligheten og sørge for at hjelpetelefonene har god nok kapasitet i de tidene av året der ensomheten blir for tung til å bære alene.

Men selv om det er mange ting som kan gjøres gjennom politiske prioriteringer, så er vi først og fremst nødt til møte dette som

mennesker.¨Vi som er voksne har også et ansvar. Det kan handle om hvem som blir invitert til barnebursdagen, hvordan vi stiller opp for hverandre, eller hvilken rollemodell i vi velger å være i møte med netthets og ufine kommentarer. Små grep kan få større betydning enn det vi kan tenke oss.

Ingen kan gjøre alt for alle. Men vi kan

alle gjøre noe.

Vi ønsker deg en fin start på det nye året. Dette klarer vi sammen.

Torbjørn Vereide og Øystein Mathisen Stortingsrepresentanter for Arbeiderpartiet

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

MENING

Tilgang på rimelig strøm har kanskje vært det viktigste konkurransefortrinnet for industri i Norge. Over natten er denne rammebetingelsen blitt en konkurranseulempe til hinder for industrivirksomhet i landet. Feilslått politikk i flere årtier ligger bak. Høye priser og knapphet på energi slår beina under næringsliv, arbeidsplasser og husholdningsøkonomien.

Næringslivet kan ikke drive butikk basert på støtteordninger, det har Næringsministeren helt rett i. Men, i krisetider trenger man fremfor alt politisk lederskap som gir virkningsfull og forutsigbar politikk for å skape verdier i Norge. Vi er et land med mange fortrinn, både i form av kapital og når det gjelder naturressurser. Uten å ta disse fortrinnene i bruk, er det krevende å skape arbeidsplasser i Norge i skarp konkurranse med andre land.

Helt siden høsten 2021 har energikrisen lammet bedriftene med strømregninger som har økt med flere hundre prosent. Først kom strømstøtteordningen som skulle hjelpe bedrifter i akutt likviditetskrise, deretter skulle fastprisavtaler på strøm være redningen for næringslivet.

Begge ordningene er feilslått for store deler av fastlandsindustrien. Fastprisordningen verken reduserer risiko, sørger for forutsigbarhet eller gir levelige strømpriser. Innretningen på fastprisavtalen gjør at store deler av volumet likevel må kjøpes og selges i spotprismarkedet. Det er sluttsummen på kassalappen som teller. Det er villedende å vise til den annonserte fastprisen, da det ikke gjenspeiler den reelle strømkostnaden. Intensjonen med fastprisavtaler er god, men i praksis er risikoen for stor og kostnaden for høy til at bedrifter kan binde seg til disse avtalene. Bedrifter ønsker ikke, og har ikke bedt om å være kraftspekulanter. Bedriftene ønsker å kjøpe den mengden strøm de

trenger, og når de har behov for den, til en pris som er levelig. Fastprisordningen gjør at kraftprodusentene skattlegges basert på fastprisen strømmen faktisk er solgt for, og ikke spottpris. Det må være nøyaktig samsvar mellom mengde og tidspunkt strømmen er solgt på fra kraftprodusent til strømleverandør, og fra strømleverandør til kunde.

Det vil si at volum og tidspunkt skal samsvare i alle ledd. Det forutsetter løsninger på plass for rapportering slik at ingen kan jukse på skatten. Det skal visstnok være årsaken til at man har gått for faste volum i fastprisavtalene. Det er forståelig at det må være systemer på plass for å hindre spekulasjon i skatt. Utfordringen er at fastprisavtalene ikke løser sluttkundens behov, all den tid uttaksprofilene er så rigide og ikke svarer til forventningene Næringsministeren har skapt. Energi Norge har jobbet frem standardavtaler som så langt har lagt til grunn et jevnt uttak hver time hele året. De fleste produksjonsvirksomheter stopper drift

om kveld, natt, i helger og i ferier, og har dermed ikke et jevnt uttak av strøm. Dermed ender bedriftene likevel med å måtte forholde seg til spottprisen.

Det ideelle er at markedet ordner opp og at bedriftene selv finner løsninger og sikrer seg, også for strøm. Det er en ekstraordinær situasjon hvor feilslått politikk og krig gir enorm prisøkning på strøm på kort tid. Selv for bærekraftige bedrifter er det ikke mulig å ta en slik brå prisøkning på ett år, uten konsekvenser for arbeidsplasser og investeringer. Nå tærer det på reservene også hos solide bedrifter. Næringslivet må gis evne til å håndtere overgangen til den nye normalen. Nå, akutt, er det behov for ordninger som tar ned kostnadsnivå og gir tid til omstilling i en krise som drar ut i tid. Dessverre er ikke fastprisavtalene svaret, derfor må regjering og storting komme opp med plan B straks.

Heidi Finstad Adm. direktør Treindustrien

REISE

Cruise:

Fra havn til havn

Vil du ut på eventyr, samtidig som du liker å slappe av? Da kan det hende du er i målgruppa for et middelhavscruise.

ERIk FLAARIs JoHANsEN post@arendalstidende.no

Et cruise i Middelhavet er et slags kinderegg med minst tre ting i ett – både strender, byer og båtliv. For nysgjerrige, men litt late sjeler er dette et gunstig opplegg. For selv om du lever i sus og dus på et luksuriøst skip, trenger du ikke forsake verken kjente turistdestinasjoner eller sand mellom tærne. Det er bare å bli med på flest mulig av utfluktene på programmet.

Men selv om cruise gir deg tilgang til flere steder på én tur, må du fortsatt ta et valg mellom ulike ruter. Middelhavet er stort, og cruiserutene mange – fra det vestlige Middelhavet med Spania, Frankrike og Italia til det østlige med Kroatia og Hellas.

Feriebudsjett og antall feriedager vil selvsagt også spille inn på valget. På cruise er det «all inclusive» i forskjellige prisklasser som gjelder. Det innebærer at mat og drikke om bord inngår i prisen på cruiset, så lenge du unngår de dyrere spesialrestaurantene.

Utfluktene betaler man ekstra for, og det kan være lurt å ta dette med i beregningen når man planlegger. Selvsagt kan man dra på utflukt egen hånd og slippe billigere unna. Det eneste man da må passe på, er å være tilbake ved cruiseskipet før båten skal seile videre om kvelden. Dagene kan også nytes om bord om man ikke vil gå i land.

Valg av avreisehavn

Cruiset vi valgte, startet i Barcelona i september 2022. Det var et fem dagers cruise fra lørdag til torsdag. Cruise av denne lengden omtales ofte som minicruise.

Med avgang på ettermiddagen rakk vi fint å reise med fly fra Norge samme dag. Men det kan også være hyggelig å reise ned én dag før – for eksempel for å ta en rolig spasertur og et måltid på Barcelonas hovedgate La Rambla. Kanskje rekker man også et bad i Middelhavet. De to strendene nærmest sentrum er Platja de La Barceloneta og Platja de Sant Sebastià.

Cruiseskipene som har avgang fra Barcelona, seiler ut fra cruisehavnen i enden av La Rambla.

Ut på havet

Vel om bord, med bagasjen plassert på lugaren, er det fristende å slikke litt ettermiddagssol på et av de øverste dekkene ved bassenget. Fra høyttalerne her oppe spilles det høy partymusikk. Vi oppfordres også til å slenge oss med i dansen for å vekke ferievibbene.

Vi foretrekker personlig en mer avslappende start på cruiset. Da er trikset å flytte seg vekk fra bassengområdet. På et lavere dekk, i akterenden av båten, nyter vi utsikten. Bak oss forsvinner Nord-Spania, mens hekkbølgen legger igjen en bred stripe på havoverflaten.

Her kan man puste med magen og legge hverdagsbekymringene bak seg. Middelhavsluften er fortsatt mild idet solen går ned i havet i vest.

Bugnende bord

Middag serveres på flere restauranter om bord. Vil man forsyne seg selv og i frie mengder, velger man bufférestauranten på er inkludert i prisen på cruiset. Der kan man komme og gå som man vil i åpningstiden. Det gjelder også til frokost og lunsj.

De ulike restaurantene på skipet har spesialisert seg på retter fra ulike verdensdeler. Buffeten har derimot litt av hvert å tilby.

Aktivitetstilbudene om bord er mange på alle cruiseskip, og de fleste kan finne noe som interesserer dem. Bredden i tilbudet er selvsagt avhengig av skipets størrelse.

Treningsstudio, løpebane på dekk, zipline, skøytebane, tennis-, basket- og volleyballbaner, golf og klatrevegg er typiske tilbud. Svømmebasseng er en selvfølge. Mange av båtene har flere basseng, inkludert bølgebasseng, rutsjebaner og kanskje surfesimulator. Barneklubb og spa finner vi også om bord.

Alle cruiseskipene har butikker, og en del har handlegater lengre enn en fotballbane. Casino, teater, skøytebane, klatrevegg, løpebane, tennis og golfbane er også vanlige tilbud. Om kvelden er det gjerne ulike show. Selv gjør vi det ofte enkelt: Å sitte på dekk og speide utover havet, mot horisonten, kan i seg selv være en mektig og nærmest religiøs opplevelse. Spesielt i solnedgangen. Da kan en drømme seg bort i timevis.

Den franske riviera Første stopp etter første nattseiling på vårt

cruise er Villefranche. Denne lille, bratte byen med terrasserte gater ligger noen kilometer øst for Nice. Cruiseskipet blir liggende midt i den vakre bukten med Cap de Nice på den ene siden og Cap Ferrat på andre. Cap Ferrat er berømt for sine millionvillaer eid av noen av klodens rikeste. Her har Rothschild-familien, Winston Churchill, Alex Ferguson, kong Leopold II av Belgia, deler av den svenske kongefamilien og mange andre aristokrater bodd.

En ny og spennende opplevelse er det å gå om bord i sjaluppen i litt urolig sjø. Sjaluppene bringer cruiseturistene fra skipet og inn til land i Villefranche.

Mange velger å ta en utflukt til Nice eller Monaco, som er henholdsvis 10 og 30 minutter unna med tog. Men pittoreske, pastellfargede Villefrance er i seg selv verdt et besøk. Her er ikke vanskelig å fylle timene med en tur på stranden,

kombinert med en god sjømatlunsj på en av restaurantene langs strandpromenaden eller inne i smågatene.

Roma venter

Vel tilbake på cruisebåten på ettermiddagen har feriefølelsen for alvor inntatt kropp og sjel.

Etter en rolig nattseilas ankommer vi den italienske havnebyen Civitavecchia, cirka 1,5 timers togtur fra Roma. Tar man et tidlig tog inn til den italienske hovedstaden, kan man rekke utrolig mye sightseeing i løpet av dagen.

Byens «hop on-hop off»-busser, der man kan sitte under åpen himmel og se alt fra orkesterplass, anbefales. Gode stoppesteder for den som ikke allerede kjenner Roma godt, er Colosseum, Peterskirken og Spansketrappen. Ta deg gjerne tid til å sitte på ett av de 138 trinnene i Spansketrappen

VILLEFRANCHE: Cruiseskipene legger til ute i den vakre bukta, og turistene tar sjaluppen inn.

havn i Middelhavet

og følge med på det yrende folkelivet, men legg for all del ikke planer om å spise medbrakt lunsj. Det er strengt forbudt, og man kan i verste fall risikere bøter for den slags «utskeielser». Lunsjen kan du heller ta på en lokal pizzeria.

Etter en travel dag i Roma tar vi toget tilbake til cruiseskipet. Kvelden rundes igjen av med en tur på akterdekket for å nyte solnedgangen i Middelhavet.

Flere Italia-opplevelser

Trede stopp på minicruiset var havnebyen Marina di Carrara. Herfra gikk det utflukter til både Firenze og Pisa. Selv var vi fortsett mette av urbane inntrykk fra Roma, og valgte heller noen timers avslappende tur på den mange kilometer lange sandstranden i Marina di Carrara.

Selve byen Carrara, noen kilometer opp

i skråningen fra havnen, er en litt søvnig småby som er mest kjent for sin produksjon og eksport av marmor. Operaen i Oslo har sin marmor derfra. I Carraras er fortauskanter og benker også laget av marmor.

På den siste dagen av minicruiset skulle vi bli minnet litt om hva som venter hjemme i Norge: skyer, vind og regn. Men temperaturen var fortsatt mild og behagelig. Toulon, en av Frankrikes mest kjente havnebyer, var reisens siste stopp. Herfra kan man rekke en dagstur i Provence, for å oppleve vindruemarker, olivenlunder og små landsbyer med hyggelige markeder.

Cruiset ble avsluttet med nattseilas mot Barcelona og flytur hjem. Det skal vanskelig gjøres å få flere kjente steder inn i én enkelt miniferie uten at stresset tar overhånd.

Foto: Erik Flaaris Johansen / NTB

VERDENS STØRSTE: Slik skal verdens største cruiseskip, “Icon of the Seas”, se ut når det står ferdig i 2024. Illustrasjon: Royal Caribbean / NTB

STRANDLIV: Platja de la Barceloneta er en av de to strendene nærmest sentrum i Barcelona. Her kan man nyte noen timer før cruiset starter. Foto: Erik Flaaris Johansen / NTB Tema

ROMA: Turistene strømmer i stort antall til Spansketrappen i Roma. Foto: Erik Flaaris Johansen / NTB

Hei og velkommen til Salvesen Fineart Kunstkursprogram

Jeg har også full forståelse for at klassisk tegning kan virke skummelt og vanskelig, og fant fort ut at vi måtte forsøke å gjøre tilbudet og oppgavene litt mer lettfattet, så alle kan få føle på god mestringsfølelse.

Jeg har derfor laget et forenklet kurssystem som både sørger for at du blir godt veiledet og hjulpet undeveis, så vel som at oppgavene skal være både enkle nok til å mestre, men også riktige nok til at du lære deg faget. Jeg ser frem til å høre fra deg!

En møteplassen for alle tegneglade

Våre tegnekvelder på onsdager er nok den enkleste måten å komme i gang på. Her tilbyr jeg tilgang til å tegne en aktmodell en gang i uken. TIlbudet er ment både som en sosial møteplass for tegneglade, og et sted for å øve seg på teknikk og studier av menneskekroppen.

Miljøet passer og like godt for nybegynnere som avanserte. Her tegner du etter egen stil og nivå. Vi går i gang hver onsdag fra kl 18:00-20:00 og er du litt lur, kan du også spare noen kroner ved å kjøpe et klippekort til redusert pris. Et perfekt tilbud for mengdetrening.

Litt rusten? Vi hjelper deg i gang

Er det lenge siden du har tegnet, anbefaler vi å bestille en prøvetime med kursholder for å avklare dine ønsker, mål og behov. Prøvetimen er gratis.

Sammen finner vi et tilbud som tilpasser seg deg, ditt nivå og det som trengs for å nå dine mål. Det kan variere fra å få spesialsydd og kjøre gjennom et treningsprogram, prøve ut øvelser, oppfølging av resultater eller pushing til neste nivå.

Ved Salvesen Fineart lærer du: Proporsjon, lys og skygger Klassisk tegning steg for steg Teknikkøvelser Figurtegning

For deg som vil bli god

Alt etter hvor mye tid og økonomi du måtte føle for å investere mnd til mnd. Les mer om tilbudene våre på: www.salvesenfineart.com

Salvesen Fineart er Sørlandets første og kanskje eneste kunstkurs program med pensum i tråd med en klasssisk atelierskolegang fra 1800-tallet. Ikke minst er tilbudet ­modernisert slik at flere skal kunne få muligheten til­å­studere det, uten­å­ måtte sette av flere år­i­ utlandet for­åsikre seg tilgang til den samme kunnskapen. Folk flest har jo ikke tid eller råd til slikt.

MVH Rudolf Aarli Salvesen - Salvesen Fineart Epost:­salvesenfineart@gmail.com Mob: 90022399

Ta del i felleskapet og møt nye venner

Lær figurtegning steg for steg.

Få hjelp til å komme i gang, steg for steg

deg på teknikker og skyggelegging

Ny bok fra Knut Henning Thygesen

Is ommer lanserte Knut Henning

Thygesen sin nye roman « Arr » i hjembyen Risør. Forfatteren er en sterkt samfunnsengasjert, spennende og interessant mann som med formidlerglede behersker forteller kunsten på en mesterlig måte.

I dialog og opplevelser tar han leserne med på en levende kulturell, økonomisk og politisk reise gjennom kystbyens tjuende århundre. Ei bok med mye varme, følelser og refleksjoner.

Kr. 298,-

John Unsgård

Henning Glad

Se våre bøker på www.gaveca.no. eller i vårt forlagsutsalg i Havnegata 4, Arendal.

Menneskets beste venn:

Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende

E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen:

Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-)

3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

«PATRIOT Avtalen»

• Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Du får også besøk av en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Brit Welles rykende ferske bok «Symbiose - en familiekrøniker», er både en biografi over ekteparet Brit og Ivar Welle, og samtidig en fortelling om familiens store kjærlighet til hunder, forkjærlighet for hunder, forståelsen av hunder og deres liv i symbiose med mennesker.

Brit er opprinnelig fra London der hun hadde sine første barneår i et kloster under krigen. Hun har har universitetsutdannelse i astrologi. Ivar var født i Lofoten og utdannet økonom. Siden 1972 har Brit og Ivar bodd i Grimstad.

Paret bodde de første årene i Seattle i USA, der han blant annet arbeidet i sommersesongene i Alaska som daglig leder av store foredlingsbedrifter for laks. Tilbake

i Norge overtok Ivar som administrerende direktør av Grimstad konser vesfabrikk, som han opparbeidet til mønsterbedrift med stor betydning også for det lokale kontraktdyrkerlaget. Han døde i 2017. Brit driver ennå sin egen praksis med klienter fra hele landet, og hun har vært en hyppig og mye omtalt gjest i både risk- og lokalpressen der hun også har hatt faste spalter.

Boken er utgitt på Gaveca Forlag.

Tommy Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

Været