Arendalstidende - Uke 3 nr 2

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

tbj@tvende.no

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker

Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Leder

De underlige nedskjæringene

Regjeringens «nye kurs» for «nå er det vår tur» blir rarere og rarere. Det kuttes og spares og skrytes av at nå bruker vi mindre oljepenger enn den forrige regjeringen. Og nettopp det å bruke mindre oljepenger enn forgjengerne synes å være målet – i seg selv. Men hvorfor det? De skylder på inflasjonen, en situasjon de selv har skapt ved sin klønete håndtering av energiproduksjon som alene har ført landet inn i en dyrtid vi ikke har sett maken til.

For å få ned utgiftssiden i statsbudsjettet ser vi nå det ene kuttet etter det andre som rammer folk på mange vis, også liv og helse. Mens vi kan bruke milliarder av kroner på en ny elektronisk helseplattform – som til tross for milliarder i utviklingskostnader – ikke fungerer, og som flere eksperter mener bør kastes allerede nå under utprøvingen ved sykehuset i Trondheim, skal de kutte noen få millioner for å holde den såkalte giftsentralen døgnåpen. Der leger står fem og sier at det vil kreve liv, dersom denne tjenesten barberes. Og mens statsorganer planlegger og bygger en jernbanebit, Follobanen, til 36 milliarder kroene og likevel ikke får den til å gå på skinner fra dag én, kuttes det i overføringer til landets sykehus. Så brukes et par milliarder av statsselskapet Nye veier for å planlegge ny motorvei gjennom et naturreservat på nordøstlandet, planer som også synes å måtte skrotes, mens barnevernet lever sitt tilsynelatende stemoderlige liv det unge mennesker dør og andre lider. Uten å styrke tjenesten.

avhengige av. Institusjoner, som for eksempel tilbud knyttet psykisk helse som helt tiden saker akterut – og i stedet bruker penger på luftslott som en fergefri E39 på Vestlandet som ikke engang de som bor der er overbegeistret for. Eller å halshugge en godt påbegynt 4-felt vei så å si midt på den gule stripa mellom Mandal og Lyngdal. Vi kan vel i forbifarten også minne om det nye signalanlegget til jernbanen som ble innkjøpt for milliarder for noen år siden bare for å bli skrotet før det kom i bruk.

Det er vel på tide å se på hvordan regjeringen bruker pengene, hva de bruker pengene på - og for å bruke politikernes eget ordbruk, «kvalitetssikre hvordan store prosjekter bruker ressurser på planlegging i med hensyn til bærekraftmål».

Psykiatri – statens oppgave

Annonseselger

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

wme@tvende.no jorn.donnestad@outlook.com

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnementer

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Slik kan en i grunne fortsette, et enormt og tilsynelatende ukontrollert pengeforbruk på mer eller mindre velfunderte og forankrede planleggingsprosjekter og tvilsomme samfunnsgagnlige formål – mens kuttene og nedskjæringen rammer mye av de samfunnsinstrumentene vi har bygget opp og er

Bystyret har tidligere vedtatt å bygge et kommunalt psykiatrisk akuttmottak. Nå forslår kommunedirektøren å droppe dette, for i stedet samarbeide med Sørlandet sykehus om hjelp til mennesker med akutte psykiske lidelser. Kommunedirektøren påpeker at det er statens lovpålagte oppgave å tilby befolkningen denne type tjenester og ber bystyret gjøre om vedtaket. Når bystyret går så langt at de vil bygge eget psykiatrisk akuttmottak, må veldet komme av at dagens tilbud innen spesialisthelsetjenesten ikke fungerer godt nok. I en slik situasjon må de ansvarlige, i dette tilfellet Sørlandet sykehus, forklare hva som ligger til grunn for kommunens misnøye og sørge for å ivareta folks behov dersom dette ikke er tilfellet i dag. Sett på bakgrunn av alle oppgavene staten stadig dytter på kommunene uten at der følger nok penger med, vil det være helt feil av en kommune som Arendal å bruke penger på å løse oppgaver som ligger til statens eget ansvar.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

aktuelt

Trening:

Forsvaret forsetter opplæring av ukrainske soldater

Hærens Hurtige Reaksjonsstyrke er ferdig med de første innledende ukene - der de sammen med våre allierte har utdannet ukrainske soldater. Forsvaret sender nå den første kontingenten med nye instruktører i Operasjon Interflex over til Storbritannia .

post@arendalstidende.no

Heimevernet tar over «stafettpinnen», og har ledet rekruttering og oppsetningen av de nye instruktørene og støttepersonellet som i dag sendes over til England for å utdanne soldater til Armed Forces of Ukraine - et par timers kjøretur nord for Manchester. Storbritannia inviterte i 2022 allierte land til å bidra med utdanningen. Norge svarte som ett av flere land positivt på dette. Det nye norske bidraget ledes av Sjef Heimevernet.

- Det er både stadig tjenestegjørende og personell fra styrkestrukturen i HV som nå setter i marsj - folk fra alle forsvarsgrenene og fra hele landet, sier Carl fra Trøndelag heimevernsdistrikt (HV-12) som er kontingentsjef. - Det har vært stor interesse for å være med, forteller han. –Det er en stor bredde på personellet, fra yrkessoldater til personell fra de lokale HV-områdene våre.

– Vi har hatt en intensiv seleksjonsprosses der nesten 1000 søkere ble til et antall erfarne instruktører. Dette ble til en like intensiv oppsetnings og opptreningsperiode hos HV12 i Trøndelag. Aldersspennet i kontingenten er fra 21 til 50, forteller styrkesjefen. Ikke helt ulikt de vi skal utdanne.

– De ukrainske frivillige kommer fra alle aldre og samfunnslag, forteller Carl. Eldstemann som så langt har fått sin utdanning fra norske instruktører er 72 år – dette viser oss en imponerende forsvarsvilje.

De ukrainske soldatene skal i løpet av fem intensive uker få en grunnleggende utdanning i soldatferdigheter som våpenbruk, stridsteknikk, sanitet og samband.

Redaksjonen

1000 s Ø ke R e : - Vi har hatt en intensiv seleksjonsprosses der nesten 1 000 søkere ble til et antall erfarne instruktører, sier Carl fra Trøndelag heimevernsdistrikt (HV-12) som er kontingentsjef.

I ns TRU k TØR e R: Fra instruktørkurset i Hegra festning i Stjørdal.

Nedgang i industriproduksjonen

Husk ispigger

Svært mange ferdes på islagte vann på denne tiden av året, og Norges Livredningsselskap oppfordrer alle til å ha med ispigger.

– Vannet er svært kaldt skulle du gå gjennom isen, og da er ispigger viktig, sier president, Claire Ann Alfonso, i Norges Livredningsselskap. Norges Livredningsselskap anbefaler alle å lære isvettreglene og forberede seg godt og ha vannsikkerhet som første prioritet uansett vannaktivitet hele året.

Falt gjennom isen Før jul var det rapportert om flere ulykker

der folk gikk gjennom isen, men de klarte heldigvis å komme seg opp igjen. Men nå vi står foran fire måneder med usikker is. Gjennom året er det svært ulike temperaturer rundt i Norge og det skaper usikkerhet.

– Kunnskap er nøkkelen når du ferdes på islagte vann, sier Alfonso og legger til at ofte feilberegner turgåere sin egen kjennskap og må lære seg ni enkle isvettregler.

Alfonso frykter unødvendige ulykker og at flere går ut på isen uten forståelse av fare. – Dette er særlig når snøen dekker isen, og det kan gi inntrykk av at isen er trygg, men i realiteten kan isen gi etter om man er på feil sted, sier hun og legger til at forberedelser, og utstyr er viktig og spesielt egne ispigger.

Slik tar du deg opp på sikker is ved egen hjelp

Bruk fløyte for å få oppmerksomhet. Snu deg tilbake i den retning du kom fra, det er den eneste isen du vet bærer deg. Kost vekk eventuell snø og stikk ispiggene hardt ned i isen, trekk deg opp på armene mens du sparker i fra med beina (dersom du ikke har ispigger, men har skistaver, kan disse brukes som primitive ispigger.

Vel oppe på isen, må du fordele kroppsvekten jevnt og krype fram til sikker is. Få på deg tørt tøy så raskt som mulig – skal du være på isen over tid bør du ha et ekstra skift pakket i vanntett pose i sekken.

Isvettreglene 1. Ha respekt for isen

2.Ikke gå ut på isen uten svømmeferdigheter

3. Ta med deg skikkelig og tilstrekkelig sikkerhetsutstyr

4. Gå flere i følge. Er dere mange, gå litt spredd

5. Hold deg på sikker is

6. Vær spesielt oppmerksom på snødekket is og årstidsendringer

7. Bruk alle sansene, lytt etter lyder i isen

8. Hvis du går igjennom isen, ikke få panikk

9. Hvis andre går gjennom isen, hold avstand

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Norsk industriproduksjon hadde ein nedgang på 0,5 prosent frå oktober til november 2022, viser sesongjusterte tal. For perioden september-november 2022 auka aktiviteten med 0,7 prosent samanlikna med førre tremånadarsperiode. (SSB)

USIKKER IS: Før jul var det rapportert om flere ulykker der folk gikk gjennom isen, men de klarte heldigvis å komme seg opp igjen. Men nå vi står foran fire måneder med usikker is, sier Claire Ann Alfonso, i Norges Livredningsselskap.

aktuelt

Ruskjøring:

Agder – eneste distrikt med færre anmeldte ruskjørere enn fjoråret

Ferske tall fra UP viser at 656 bilførere blåste til rødt i Agder politidistrikt i 2022 – det tilsvarer nesten to rusanmeldte førere hver eneste dag. Likevel er de det eneste politidistriktet som har færre ruskjørere enn fjoråret. Sammenlignet med 2021, er det en nedgang fra 691 anmeldte førere.

bekymring. Spesielt når vi har tallene på omkomne i bakhodet, fortsetter Kristoffersen.

Et skremmende år

2022 ble et skremmende år for trafikksikkerheten. Utrykningspolitiet rapporterte jevnlig om høye ruskjøringstall, og allerede i august hadde flere mistet livet i trafikken enn hele 2021 til sammen. I Agder omkom 6 personer. Det nasjonale tallet endte på 118.

REDaksjonEn post@arendalstidende.no

MA – Rusfri Trafikk, organisasjonen som jobber for at ingen skal dø eller bli hardt skadet av rus i trafikken, er likevel ikke fornøyd med tallene.

– Hver eneste én som kjører beruset, er én for mange. At hele 656 ruspåvirkede personer har valgt å sette seg bak rattet i Agder er både urovekkende og skuffende, sier generalsekretær Elisabeth Fjellvang Kristoffersen.

«Dagen derpå»-promille Organisasjonen har gjentatte ganger minnet om at ruskjøringstallene fra UP ikke viser hele bildet. Denne gangen er det likevel grunn til å tro at de økte tallene på anmeldte faktisk betyr flere ruskjørere.

– Ruskjøringstallene sier i utgangspunktet bare noe om hvor mange som blir tatt og ikke hvor mange som faktisk fyllekjører. I fjor ble det imidlertid gjennomført en KUPP-undersøkelse (kjøring uten promillepåvirkning) av Utrykningspolitiet som viser at mengden ruskjørere har steget. Det gir selvfølgelig stor grunn til

– Vi vet fra tidligere år at rundt én av fire dødsulykker i trafikken skyldes rus. Det blir derfor interessant å se om de høye dødstallene i fjor henger sammen med ruskjøringstallene. Det får vi svaret på når ulykkesanalyserapporten kommer senere i år, fortsetter Kristoffersen.

Gjorde egen undersøkelse I desember tilbød organisasjonen frivillig «dagen-derpå» promilletesting til julebordsgjester på flere hoteller. Et av stedene ga måleren utslag over lovens grense på 15 stykker, før de skulle reise hjem.

– I dette tilfellet var det i utgangspunktet lovlydige personer som ikke visste at de hadde promille. Det er et problem i seg selv og viser at mange ikke tar inn over seg faren de kan utsette andre for. Kjøring med promille er like risikofylt enten man vet om det eller ei, og det er alltid utilgivelig. Inntil vi får bukt med all ruspåvirket kjøring, vil vi ikke nå Nullvisjonen, avslutter Kristoffersen.

Tips fra publikum utgjør normalt halvparten av de som politiet tar. Generalsekretæren er tydelig på at alle som ser mistenkelig kjøring må melde fra.

skUFFEnDE: At hele 656 ruspåvirkede personer har valgt å sette seg bak rattet i Agder er både urovekkende og skuffende, sier generalsekretær Elisabeth Fjellvang Kristoffersen i MA.

aktuelt

Skader:

Båtsesongens punktum

Grunnstøtinger, påkjørsler og tyveri står for de fleste skadene på båt meldt Gjensidige i 2022.

RedAksjonen post@arendalstidende.no

– For noen er fjorårets båtsesong over for lenge siden, men for andre har den akkurat begynt, sier Arne Voll, kommunikasjonssjef i Gjensidige. Han tenker da spesielt på båter med påhengsmotorer som ligger ensomme og forlatte. Enten på sjøen eller på land.

Gjensidige alene mottok i hele fjor 2 600 meldinger om skader på fritidsbåter med utbetalinger på 140 millioner kroner.

– Over halvparten av alle skadene kom fra båter som havarerte. Skadene domineres ellers av grunnstøtinger der båter har gått på et skjær eller land eller

kjørt på flytende gjenstander i sjøen. , sier Arne Voll, kommunikasjonssjef i Gjensidige. Det har også vært flere kollisjonsskader i forbindelse med at man legger til eller fra kai.

Agder

I Agder registrerte Gjensidige nærmere 200 skader i 2022 med utbetalinger på 8,5 millioner kroner. Snitterstatningen er på disse skadene er 43 000 kroner. Rundt 30 av disse skadene var tyveri av eller fra båt.

Flest skader ble registrert av båteiere i Kristiansand, Arendal, Lindesnes, Grimstad, Farsund og Risør. Flere lokale tall i tabellen over.

Tar ikke ferie

Hvert år opplever flere hundre båteiere tyveri fra eller av båt. En påhengsmotorer har ekstrem høy verdi, også i utlandet og er blant favorittene til kjeltringene,

sLUTTen: For mange endte fjorårets båtsesong på et skjær, påkjørsel eler tyveri.

Derfor velger foretak å flytte til utlandet

punktum for mange i Agder

sier Voll. Ofte er det organiserte bander som står bak og det meste av tyvegodset blir sendt ut av landet.

s ikret med en enkel knute Selv om liten skjærgårdsjeep med motor kan koste flere hundre tusen kroner. Likevel ligger mange båter ute gjennom hele vinteren, ofte uten å være låst eller sikret. Ofte er det bare en liten knute som skiller verdier for flere hundre tusen kroner fra å bli stjålet. Det nytter heller ikke å ha tatt båten på land om den er vinterlagret på en usikret henger, som nesten skriker på å bli kjørt vekk.

s kadesesongen starter nå - Ellers vet vi av erfaring at været blir villere og våtere, år for år, sier Voll. Han tenker da på storm og synkeskader. Husk også at frostskader på båter og motor ikke dekkes av forsikringen, avslutter Voll.

Ber Arendal droppe etablering av eget psykiatrisk akuttmottak

Under behandlingen av handlingsog økonomiplanen for perioden 2022 – 2025, vedtok bystyret å bygge kommunalt psykiatrisk akuttmottak. Nå forslår kommunedirektøren å droppe dette, for i stedet samarbeide med Sørlandet sykehus om hjelp til mennesker med akutte psykiske lidelser.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

Saken kommer til politisk behandling i kommunen løpet av januar. I utredningen hetere det fra kommunedirektøren at undersøkelse og behandling av akutt psykisk syke mennesker er ikke en kommunal helseoppgave, men tillagt spesialisthelsetjenesten ifølge psykisk helsevernlov og tilhørende forskrift. Samt at kommunen har ikke kompetanse til å behandle alvorlig akutt psykisk syke mennesker. Derimot viser kommunedirektøren til dialogmøter med Sørlandet sykehus, der man vil legge til rette for større samarbeid og samhandling i et grensesnitt mellom de kommunale tjenestene med et lavterskeltilbud og spesialisthelsetjenesten.

Konklusjon til kommunedirektøren er derfor at spesialisthelsetjenesten har en lovpålagt plikt til å undersøke og eventuelt

behandle mennesker med akutt og alvorlig sykdom, både somatisk og psykisk.

– Det er derfor ikke riktig av kommunen å opprette tilsvarende eller lignende tjenester. Kommunen har et godt og

omfattende sett av tjenester som kan ivareta mennesker som ikke har rett på akutt hjelp av spesialisthelsetjenesten. Dette er ikke undersøkelse eller behandling, men ivaretagelse, trygging og støtte til mennesker, ut fra deres behov. Disse

tjenestene kan gis i hjemmet eller, i gitt tilfeller, som kortvarig døgntjeneste. Gjennom forsterket dialog med sykehuset, vil kommunen utvikle et best mulig sammenhengende tilbud, skriver kommunedirektøren til slutt.

I perioden 2018 til 2020 flyttet omtrent seks prosent av norske foretak forretningsfunksjoner fra Norge til utlandet. Bakgrunnen for dette var hovedsakelig av hensyn til strategiske valg og kostnadsbesparelser.(SSB)

BeGYnneLsen: For andre begynner årets sesong heller dårlig.

aktuelt

Ny fylkesvei Neskilen-Heftingsdalen:

Fylket og Arendal går

Agder fylkeskommune og Arendal kommune samarbeider om reguleringsplan for ny fylkesvei 475 mellom Neskilen og Heftingsdalen. Nå er veglinjen for reguleringsplanforslaget valgt, og det arbeides med konkrete løsninger for den nye vegen.

NIls P. VIgerstøl post@arendalstidende.no

I løpet av januar vil forslag til de tekniske løsningene være på plass. Parallelt arbeides det med konsekvensutredning og arealplandokumenter. Vår ambisjon er å ha planforslaget klart til utgangen av februar.

Prosess for å velge veglinje

For denne planen er det valgt å gjennomføre en siling i perioden etter oppstart og planprogram, og før det utarbeides reguleringsplan med konsekvensvurdering (KU).

Prosjektet har jobbet med å tegne opp ulike vegalternativer. De ulike alternativene er vurdert i forhold til silingskriterier. Dette er oppsummert i en silingsrapport, og denne ble sendt ut på høring høsten 2022. Det skal lages reguleringsplanforslag med KU for det alternativet som til slutt anbefales. Prosjektet orienterte kommuneplanutvalget i Arendal om resultatene fra høringen 7. desember, og har deretter jobbet videre med en optimalisering av A3.3.

Innspill til silingsrapport

Det er kommet inn en rekke merknader og innspill til silingsrapporten. Alle disse er gjennomgått og oppsummert. Oppsummering med kommentarer vil bli et vedlegg til reguleringsplanen. Det har for silingen sin del vært viktig å få frem forhold som skiller mellom alternativene. Deler av innspillene har dreid seg om forhold som vil gjelde uavhengig av hvilket alternativ som tas med videre. Slike innspill vil tas med videre i optimalisering av vegen, og i konsekvensvurderinger av denne.

Høringen viser at det i hovedsak er støtte til det anbefalte alternativet A3.3. Kort oppsummert har innspill dreid seg om følgende:

Hensyn til jordbruk, skogbruk og behov for kryssing av den nye fylkesvegen: I arbeidet med veglinjen er det gjort noen

justeringer for å spare dyrka mark, men en rekke hensyn skal ivaretas. Det er lagt inn noen landbruksunderganger, og der hvor det er mulig er disse samlet.

Anleggstrafikk og trafikksikkerhet: Ulike muligheter for

anleggsgjennomføring blir vurdert, og det vil bli stilt krav om trafikksikre løsninger til entreprenører.

Metode i silingsrapport og kunnskapsgrunnlag: Metoden i silingsrapporten er tilpasset nivået – siling, og hensikten – å velge ett

vegalternativ. Kunnskapsgrunnlaget vil suppleres noe i dokumentet som oppsummerer og svarer ut innspill.

Ønske om at ny veg flyttes mot nordøst ved den gamle lysløypa:

Det er gjort vurderinger for en veglinje

DeN FOretrUKNe trAseeN: Dette er den veglinjen det jobbes videre med i reguleringsplan for fv. 475 Neskilen-Heftingsdalen.

Ekstraordinært år for prisveksten i 2022

begge for alternativ 3

lengre mot nordøst. Prosjektgruppen har rådført seg med kommunens administrasjon som vektlegger betydningen av næringsarealer. I tråd med disse signalene beholdes vegtrasé sør for kollen.

Nærhet til E18: Det er opprettet kontakt med Nye veier. Fylkesvegen er trukket noe lengre unna E18. Adkomst til fremtidige næringsarealer:

Det er opprettet kontakt med næringsutviklerne, og reguleres inn adkomst til nye næringsarealer.

Medvirkning fra barn og unge

I løpet av januar vil det bli gjennomført møter med elever fra skolene i området. Når nytt ungdommens bystyre er konstituert vil planer for den nye fylkesvegen legges frem for dem.

Videre fremdrift

Prosjektet arbeider for tiden med teknisk plan for vegen, samtidig som det jobbes med konsekvensutredning og arealplandokumenter. Forslag til reguleringsplan skal være ferdig i overgangen februar – mars, og vil da bli sendt til Arendal kommune.

Når planen legges ut på høring vil berørte

og naboer får denne tilsendt.

Planforslaget skal ligge ute på høring i 6 uker. Vi tar sikte på å få et vedtak på planen sommeren 2023, gitt at ikke høring av planforslaget medfører behov for større endringer.

Kart: Agder fylkeskommune

Konsumprisindeksen (KPI) gikk opp 5,8 prosent fra 2021 til 2022. Tilsvarende konsumprisvekst fra et år til et annet er ikke målt siden 1980-tallet. KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) gikk opp 3,9 prosent fra 2021 til 2022. En slik årsvekst er ikke målt i KPI-JAE før. (SSB)

aktuelt

Ny redgjørelse:

Hardt belegg på sykehuset

Til styremøte i Sørlandet sykehus kommende torsdag heter det i redegjørelsen som direktør Nina Mevold legger fram at alle tre sykehusene har hatt et høyt belegg den siste tiden. Og at sykefraværet blant ansatte er høyt.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

«De somatiske klinikkene har hatt gjennomgående høyt belegg de siste månedene. I desember forverret situasjonen seg, med flere samtidige luftveisvirus som trengte sykehusinnleggelse og mange bruddskader.

Arendal gikk i grønn beredskap for å håndtere høyt belegg i perioden 02.01.23-10.01.23. De tre somatiske

sykehusene berømmes for samarbeid i perioder med høy aktivitet. Innenfor klinikk for psykisk helsevern har det vært høy aktivitet og høyt belegg, som har vært godt håndtert.», heter det i redegjørelsen. Hun påpeker at den største utfordringen har vært sykefravær hos eget personell:

«Sykefraværet i desember var på 9.87 % med et korttidsfravær på 4.21 %. Sykefraværet i januar er p.t på 9.41 % med et korttidsfravær på 4.55 %. Det er store variasjoner i fraværet bl.a. så har enkelte døgnenheter hatt fravær opp mot 15% og korttidsfravær på 8%. Adm. dir. og foretaksledelsen er imponert over innsatsen til medarbeidere og hvordan de stiller opp for pasienter, pårørende og hverandre som kollegaer», heter det videre.

Ny operasjonsrobot til sykehuset i Arendal

Sørlandet sykehus har besluttet å skifte ut dagens robot i Arendal med operasjonell leie i 5 år av nyere generasjon operasjonsrobot.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

– Dette ble mulig etter at Sykehuset Innlandet fikk fremforhandlet en operasjonell leasingkontrakt i desember 2022, basert på anbudet gjennomført av Regionalt kompetansesenter for medisinsk-teknisk utstyr tidligere på høsten hvor blant annet robot til Kristiansand ble anskaffet, skriver sykehusdirektøren i en redegjørelse til styret.

Operasjonsroboten muliggjør videreføring av dagens operasjonsaktiviteter på robot i Arendal, og sikrer mulighet for robotoperasjoner i Arendal i de neste 5 årene, heter

det videre i meldingen. Den valgte roboten er den samme som installeres ved OUS og på Sykehuset Innlandet i 2023 og kan utføre de typer operasjoner som Arendal gjør på dagens robot. Ulempen ved denne modellen er ifølge sykehusdirektøren at den kun har én operasjonskonsoll mot to på dagens robot. Det samme gjelder for øvrig for roboten som Kristiansand har fått levert.

Den operasjonelle leiekontrakten ble inngått på svært kort tid grunnet gunstig finansieringskostnad i form av en lav fastrente i leieperioden, samt at leverandør ga en fordelaktig innbytteverdi på dagens robot, som er 10 år og ville måtte bli skiftet ut i løpet av 2024 gitt at finansieringsmulighet for dette er tilstede.Sykehusdirektøren skriver at den nye roboten har en betydelig gunstigere driftsøkonomi både på forbruksmateriell og servicekostnader, og det er beregnet en betydelig besparelse over de neste 5 årene opp mot alternativ kostnad.

Rekordresultat for elektrisitetsnæringen

Størst prosentvis økning i Agder:

Høyre med sterkeste medlemsvekst på 10 år

Høyre økte medlemstallet med 1 639 medlemmer i 2022. Alle fylker har medlemsvekst. Totalt hadde partiet ved årsskiftet 29 584 betalende medlemmer, en økning på 5,9 % fra året før.

REDAKSJONEN

totalt, mens Agder Høyre har prosentvis størst økning. 3 500 av Høyres medlemmer i 2022 er helt nye.

– Jeg synes det er spesielt gledelig at Høyre vokser over hele landet, sier generalsekretær Tom Erlend Skaug. Alle Høyres fylkeslag økte medlemstallet sitt i 2022. – Vi merker at det er god stemning rundt partiet, og at mange har lyst til å bidra til blå valgseier neste år. Det er faktisk ti år siden sist vi fikk like mange

nye medlemmer på ett år, og det er gøy at så mange vil være med på Team Høyre.

Høyre er tidligere ute enn noen gang med forberedelsene til høstens lokalvalg, og er svært godt rustet for valgkampen. Partiets mål er å doble antallet ordførere (fra dagens 35 til minst 70).

– Aldri før har så mange Høyreforeninger nominert ordførerkandidaten sin så tidlig. Allerede i november 2021 nominerte de

første foreningene sine ordførerkandidater, og et drøyt år senere er tallet oppe i 180, sier generalsekretær Tom Erlend Skaug.

- Det vitner om at partiet er klart for valgkamp. Over hele landet står Høyremedlemmer på hver eneste dag for å vinne mange nye ordførerkjeder etter valget i september. Det har noe å si hvem som styrer i lokalsamfunnet ditt.

Oslo Høyre har hatt den sterkeste veksten

Sammenlignet med 2020 var årsresultatet 87 prosent høyere i 2021. Driftsinntektene for elektrisitetsnæringen samlet økte med 101 prosent, mens driftskostnadene økte med 86 prosent. (SSB)

Livstil

Bostil: Ble minimalister: – Vi

håndverkslærer i tillegg til å male selv, så jeg er bare nødt til å ha det ryddig hjemme. Jeg går rundt i en malerfrakk med masse flekker og unger rundt meg dagen lang. Her hjemme får hjernen ro! ler hun.

KaREN GjERMUNdRød/NTB post@arendalstidende.no

Med usjenert utsikt mot en liten åker og en vintergrønn skog ligger et arkitekttegnet hus kledd i lerk. Fasaden prydes av oransje dører og vinduslister.

– Nå er den skogen her min hage, føler jeg. Det bor en rådyrfamilie på fire i det lille skogholtet til venstre, og de har ofte med seg en liten kanin ut på jordet. Det er nesten litt Disney over det, smiler Lise Steingrim (53).

For fem år siden forlot hun og ektemannen et tettbygd nabolag til fordel for en bolig med mer boltreplass og natur.

Fra loppissjarm til minimalisme Der de bodde før, levde Lise og mannen Helge veldig annerledes.

– I hjemmet der barna våre vokste opp, hadde vi en helt annen stil. Der levde vi med utrolig mye brukt. Vi malte gamle møbler i knæsje farger og kjøpte nesten aldri noe nytt, forteller hun.

De trivdes i rekkehuset og området. Men etter 20 år i samme nabolag kom det til et punkt der Lise Steingrim ikke lenger hadde lyst til å bo så tett på folk. Hun hadde kommet inn på Kunstakademiet som 40-åring og er i dag utøvende kunstner.

– Jeg fikk en metningsfølelse, måtte bort fra mennesker og ønsket meg mer plass. Jeg var lei av å male inne på et soverom, forteller hun.

Rekkehuset ble solgt, og de ga bort det de hadde eid av møbler.

– Altså, det var veldig mye ræl og gammelt skrot. Vi hadde hatt Klippan-sofaen i tjue år. Da vi flyttet hit, kjøpte vi for første gang sofa, bord og stoler nytt.

Opprydningen føltes som en renselse.

– Jeg elsket det. Jeg er veldig glad i å rydde og liker å ha system og faste plasser. Det høres litt nevrotisk ut, merker jeg. Men jeg jobber 80 prosent som kunst- og

Reduserer hele tiden

Via yogalæreren til Lise fikk de vite om det moderne huset med store vinduer, som var bygget med utgangspunkt i en hytte fra 1982.

– Han som bodde her før, var nok enda mer minimalistisk enn oss. Han sa til oss at det aldri hadde vært et juletre inne, og at vi måtte passe godt på tregulvene. Vi hadde juletre det året, og våren etter plantet jeg tomatfrø og endte opp med 400 tomatplanter utover stuegulvet her. Så det har virkelig fått testet seg, ler hun.

På innsiden er det åpent og stilrent, og mye av Lises egen kunst dekorerer veggene.

– Hjemmet vårt tilsier at vi kan ikke dra inn hva som helst. Vi tuller ikke med huset. Når det har den stilen det har, så må vi respektere det for det det er. Det passer ikke å fylle det opp. Jeg begrenser meg og reduserer hele tida. Prøver å finne en essens, forklarer Steingrim.

Det tar tid å bo seg inn, og etter fem år kan huset fortsatt føles nytt. Iblant leter hun etter intimitet og kroker. At det er så åpent, er uvant.

– Intimitet har vi prøvd å få til i TV-stua. Der lukker vi oss inn og tenner stearinlys om kvelden. Jeg gleder meg til å være i «grotta» når jeg kommer fra jobb.

Unngår fristelser

Skal vi tro Lise, er det ikke noe problem å motstå fristelser og unngå å fylle opp hjemmet med nyanskaffelser.

– Det er null stress. Jeg kjøper omtrent ikke klær. Jeg begynte å begrense det for mange år siden. Jeg sykler til og fra jobben hver dag i en stor grønn militærjakke og noen skibriller jeg har arvet. Jeg prøver å redusere og resirkulere så mye jeg kan hele veien, og jeg lar meg ikke friste, for jeg går ikke i butikker.

Bruktbutikker, derimot, tillater hun seg fremdeles iblant.

– Det hender også at jeg kikker på noe på nettet og putter det i handlekurven. Jeg kan

la det ligge der en stund, før jeg tar det ut igjen og sletter det, forteller Steingrim. Det hun bruker mest penger på, er lerret og maling.

– Jeg gikk mye på loppiser når jeg var yngre, men har ikke samme interessen nå. Det forrige hjemmet vårt var mye mer dynamisk og levende. Nå har ungene flyttet ut, og vi er to personer her. Det er en ny fase og en annen visuell renhet og ro som jeg tenker at jeg trenger nå, sier hun.

Skogens ro

Mer plass har også ført til at Lise kan ha sitt eget atelier på eiendommen, mens mannen Helge har bygget seg et snekkerverksted.

På den ene siden av huset dekker landskapet og naturen hele vindusflater når man ser ut. – Når jeg har vært ute blant mye folk, og kommer hjem, er det godt å sette seg ned og speide ut mot skogen. Kroppen slapper av, og det er meditativt, understreker hun

Det er heller ingen uting at alt er på en flate.

– Her kan vi rulle rundt og bli gamle, smiler Steingrim. Lise Steingrim er for tiden aktuell med utstillingen «Behind the facade» sammen med Anne Sophie Lorange på Galleri tm51 i Oslo.

LISE STEINGRIM: For tiden er hun stipendiat i Eidfjord, der hun har fått kommunens kunstnerstipend.

I Lise og Helges minimalistiske hjem handler det mye om å redusere.

Vi tuller ikke med huset

kunstnerstipend. Akkurat nå jobber hun med et maleri av en industribygning som har stått i Odda.

Foto: Karen Gjermundrød / NTB

ATELIER: Hver morgen står Lise Steingrim opp klokka fem for å male et par timer i atelieret. Så sykler hun til grendeskolen der hun er kunst- og håndverkslærer.

Foto: Karen Gjermundrød / NTB

SPISEBORD: - Jeg har venninner som bor i spennende kråkeslott. Jeg har jo en sånn side også, men stortrives i dette huset slik det er, sier Lise Steingrim.

Foto: Karen Gjermundrød / NTB

LERK: Fasaden fra 2009 er i ubehandlet lerk fra Indre Østfold. Slett takstein er spesialbestilt fra Danmark. Foto: Karen Gjermundrød / NTB

SINNATAGGEN: Kopien av Vigelands skulptur er laget av Julian Bulai, som Lise gikk på Einar Granum Kunstfagskole med. Foto: Karen Gjermundrød / NTB

KULTUR

På Furøya:

AURORA til Kystkulturuka

Første artist til Kystkulturuka 2023 er klar. AURORA blir første artist ut på Furøya 14. juli 2023. – Det er gøy at vi får en av Norges største popstjerner til Furøya, sier styreleder i Kystkulturuka, Siw Johannessen.

Nils P. VigeRstøl post@arendalstidende.no

AURORA blir fredagens hovedartist under Kystkulturuka 2023, og åpner dermed den tradisjonsrike konserthelgen på Furøya.

– Dette blir en fantastisk start på Furøyakonsertene, sier styreleder i Kystkulturuka, Siw Johannessen. Hun syns det er svært gøy at en så stor artist som AURORA kommer til Tvedestrand i sommer.

21. januar slapp AURORA sitt fjerde album «The Gods We Can Touch» - et album om skamfølelse, begjær og moral. I hver av albumets 15 sanger møter vi en forskjelllig gud.

– Den spirituelle døren mellom mennesker og guder er en veldig komplisert ting. I de rette hendene kan troen bli en fantastisk ting. Varm og ivaretakende. Og i helg hender kan den bli et fyrtårn for krig og død, sier AURORA selv om albumet.

I forkant av utgivelsen ble det sluppet flere smakebiter fra albumet, som for eksempel «Exist for Love», «Cure for Me», «Heathens», «Everything Matters», «A Dangerous Thing» og «Giving In To The Love».

– Jeg tenkte på Prometheus, og hvordan han stjal ilden for å skape oss, menneskene. Og jeg føler at vi av og til glemmer at vi er levende vesener, i stand til å gjøre så mange vakre ting, sier AURORA om singelen «Giving In To The Love».

I juli 2021 ga AURORA ut singelen Cure For Me sammen med en musikkvideo som var regissert av henne selv og Fill In Productions. Videoen har nå passert 13 millioner visninger på YouTube.

AURORA vokste opp omgitt av skog og fjell i nærheten av Bergen, og var ikke mer enn seks år gammel da hun først følte trang til å sitte for seg selv og skape noe. Innen hun var tolv år hadde hun skrevet Runaway; en låt som senere ble utgitt, og som enda senere - tusenvis av mil unna - inspirerte en annen tolvåring, Billie Eilish, til å lage sin egen musikk. Runaway stormet inn på

Top 40 Singles-lista i Storbritannia i 2021, og hevdet seg også på Spotify Global Top 20.

Vokalist, låtskriver og produsent: AURORA har vist seg som et tresidig talent, og siden

hun stormet inn i rampelyset i 2015 med sin debut-EP Running With The Wolves, har hun fått over 20 millioner månedlige lyttere på Spotify, samlet opp utrolige 2.6 milliarder strømminger av låtene sine, og solgt over

en million album på verdensbasis. Hun har opptrådt på Oscarutdelingen, turnert over hele verden og vært musikalsk gjest på TV-show som The Late Show with Stephen Colbert og Late Night with Seth Meyers.

AURORA blir fredagens hovedartist under Kystkulturuka 2023, og åpner dermed den tradisjonsrike konserthelgen på Furøya.

KULTUR

Eydehavn:

Folkefest på Folkets

Fredag 3. februar har Eydehavn samlet seg til feiring av Folkets Hus på Eydehavn! Da vil en rekke av lokale aktører stå for tidenes kulturarrangement. En sjelden mønstring av lokale artister som vil gi smakebiter av de fleste sjangre – og med stolthet vise hva lokalsamfunnet kan stille opp med!

NIlS P. VIgERSTøl post@arendalstidende.no

Det er rundt 100 år siden arbeidet med å bygge Folkets Hus begynte på dugnad. Og etter mange hundre timers frivillig arbeid kunne bygningen innvies i 1926. Siden den gangen har Folkets Hus stått som et bankende hjerte på Eydehavn og fungert som kulturhus for hele regionen i tillegg til å være kontor- og møteplass for fagforeninger og politisk aktivitet.

På den måten har Folkets Hus på Eydehavn vært en katalysator for utvikling av et av et mangfoldig kulturliv – og som lokale krefter nå i samarbeid med Folkets Hus, Eydehavn Museet og Eydehavn Frivilligsentral feirer med en folkelig markering av husetes betydning og i den samme ånden som da lokalsamfunnet stilte opp på dugnad for å skape dette tilbudet. En smeltedigel mellom samfunnets formell politiske liv og kulturlivet.

Alle sa ja Blant arrangementet er Venke Vigerstøl Fredrikson en av ildsjelene. Hun forteller at det nok kommer en mer formell feiring av Folkets Hus på sikt:

– Men dette er et rent uformelt arrangement, der vi ønsker å sette fokus på det dugnadsarbeidet som gjorde det mulig å bygge og drive Folkets Hus, samtidig som vi lenge har hatt et ønske om å samle så mange av våre lokale artister som mulig til et skikkelig kulturtreff, sier hun til Arendals Tidende.

Venke forteller at arbeidet med å samle det store knippet med utøvere gikk svært lett, ideen ble møtt med stor begeistring: – Det var velvillighet over en lav sko. Alle sa ja, dette var noe de ønsket å være med på og bidra til, sier hun.

De fleste sjangre

Fra den sjarmerende scenen der de tre ordene «SAMHOLD GIR STYRKE» er malt i gull med store bokstaver over portalen, får publikum denne vinterkvelden i februar servert musikk innen de fleste sjangre, det

blir klassisk, country, rock, folkemusikk, viser – og ikke minst allsang.

Artistene

Artistene som medvirker er Elise Berthelsen, Eydehavn Mannskor, Henning Glad, Kitty Theobald, Kjell Morka, Laila Hansen, Nina Irslinger, Ole Bjørn Gullbring, Regine Skeid Venås, Runo Nygård, Solveig Andersen, Sørlandet Spelemannslag og Thorbjørn Claussen & Anders Thomassen.

– Dermed er det meste på plass, det siste som gjenstår nå er å stemme pianoet, smiler Venke.

Under arrangementet stiller Frivilligsentralen med enkel servering for bokstavelig talt å gi næring til den gode

stemningen.

Arbeiderbevegelsen

Ved etableringen av de to store bedriftene Nitriden og Arendals Smelteverk straks inn i 1900-tallet, vokste det fram et unikt arbeidermiljø på Eydehavn, som aktivt deltok i bygging av lokalmiljøet innen både skole, kultur og idrett som er ganske enestående i norsk sammenheng.

Her ble det løst store oppgaver, ikke minst ved de fremvoksende fagforeningenes aktivitet. Det var da også fagforeningene som vel tok initiativet til det ambisiøse prosjektet å bygge Folkets Hus. For i begynnelsen ble foreningsarbeidet utført i det som vel var et slags uisolert skur, iskaldt og utrivelig.

ARBEIDERPARTIET: Stokken Arbeiderpartis 25 års

MYE BRUKT SCENE: Hundrevis av både lokale og gjestende artister fra inn- og utland har stdått på scenen i Folkets Hus på Eydehavn i mnge forksjellige sammenhenger. Her bilde fra sesingåpning av Eydehavn Museets i 2021.

Folkets Hus

jubileum.

LOKALT BAND: Heglands trio på scenen i Folkets Hus i 1954.

IDRETTSFEST: Sørfjell—fest på Folkets Hus ca 1950.

FOLKETOG: Folkets hus med 1. eller 17-maitog ipå 1959-talleet.

Mening

Næringspolitikk:

Aps langsiktige næringslivssatsing skaper ny optimisme i Arendal

Arendal er i ferd med å etablere seg som et nasjonalt knutepunkt for det grønne skiftet. Morrow er i full gang med å etablere sin batterifabrikk, og flere andre grønne næringer kommer etter. Dette er en utvikling vi i Arbeiderpartiet heier på og har lagt til rette for i mange år.

MENING

For oss i Arbeiderpartiet har det lenge vært en ambisjon å gjøre Arendal til et utstillingsvindu for den grønne omstillingen som nå skjer på landsbasis. Logistikkmessig er vi perfekt plassert –både i forhold til innenriksmarkedet og markedene i Europa. Dette var og en av hovedgrunnene til at Morrow valgte å etablere seg nettopp i Arendal.

Skyter fart

For nå går det virkelig fort. Vi er allerede inne i det grønne skiftet og utviklingen forventes å skyte fart i årene som kommer. Alle kan med selvsyn se at byggingen av batterifabrikken er i full gang på Morrowtomta slik Agderposten meldte tidligere denne uka. Og optimismen er stor: Morrow har passert 110 ansatte og de ansetter stadig flere. Dette kan de gjøre ikke minst fordi vi i Arbeiderpartiet har jobbet systematisk med å legge forholdene til rette for et fremtidsrettet næringsliv

siden vi overtok i styringen av kommunen i 2015. For tidligere når det ble fokusert på fremtidig vekst i Arendal, så handlet det i hovedsak om å regulere nye boligområder og i langt mindre grad å legge forholdene til rette for ny næringsaktivitet.

Når Høyre sist styrte kommunen, ble det knapt regulert en kvadratmeter med nytt næringsareal. I dag ser vi at de mange virksomhetene som kommer til Arendal for å etablere seg, nærmest tar det for gitt at det finnes ferdig regulerte næringsområder.

Nye næringer

Med vår langsiktige satsing og tilrettelegging for nye næringer, kan vi slå fast at det skjer mye positivt både i Arendal og i regionen. Og da også knyttet til andre grønne etableringer enn kun batteriteknologi. I første rekke gjelder dette biozin og ammoniakk hvor et fremoverlent næringsliv i regionen er på vei inn i det grønne skiftet. I tillegg har vi fått flere spennende nyetableringer det siste året. Ett eksempel å trekke frem er flyselskapet Norse Atlantic Airways, som med sin base i Arendal har gitt aktiv støtte til en flyskole som i år vokser med 60 nye elever.

Markedet innen havvind kommer og til å påvirke hele Sørlandet på en positiv måte. Bedrifter i Arendal har allerede posisjonert seg inn mot dette markedet. For oss i Arendal vil det være en fordel at Kristiansand/Mandalsregionen lykkes med å ta en posisjon og bli et fremtidig

nasjonalt senter for havvind. Vi ser frem til å bidra med vår kompetanse innen regionen på dette området.

Nye jobber

Vi i Arbeiderpartiet mener at vi sammen med posisjonen har lykkes med vår langsiktige satsing på å skape nye jobber og kutte utslipp. Gjennom vår målrettede satsing på ny, klimavennlig industri har vi gjort Arendal til et utstillingsvindu for den grønne omstillingen. Resultatene taler for seg, for nå peker de fleste pilene i Arendal oppover: Folketallet øker, flere kommer i jobb, levekårene bedres og rekordstore områder er regulert for ny industri.

Arendal Arbeiderparti vil fortsette å arbeide for et aktivt og fremtidsrettet næringsliv som legger grunnlaget for vår fremtidige velferd, et arbeidsliv som og skal være fri for sosial dumping og annen arbeidslivskriminalitet. Vår næringspolitikk skal skape grunnlag for ny vekst og gi flere arbeidsplasser. Vi vil og satse spesielt på utviklingen av yrkesfaglig kompetanse som næringslivet i økende grad nå etterspør.

Steinar Ostermann

Arendal Arbeiderparti

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Boligprisene faller

Mener regjeringen jobber for tregt:

Høyre vil øke tempoet i papirmølla for konsesjoner

MENING

Statnett sendte før nyttår klare advarsler til Olje- og energidepartementet om at Norge styrer mot et effekt- og kraftunderskudd innen få år. Dette kan i verste fall føre til utkobling av forbruk. På Høyres felleskonferanse på Sundvollen la Erna Solberg frem tolv konkrete forslag som vil øke kraftproduksjonen frem mot 2030. Hun håper regjeringen følger opp med handling.

– Advarselen fra Statnett må tas på dypeste alvor. Utfordringen nå er å raskt realisere store mengder ny fornybar kraftproduksjon. Uten dette vil vi gå glipp av industrietableringer, få høye strømpriser og i verste fall vil husholdninger og næringsliv miste tilgang på kraft. Man kan spørre seg om regjeringen har tilstrekkelig kriseforståelse. Hvis det haster og man vil, får man det til. Dette vet vi blant annet fra måten vi håndterte pandemien på, sier Høyre-lederen.

– Tempoet må opp, og det raskt. Derfor legger Høyre i dag frem tolv forslag som vi mener regjeringen raskt kan og bør effektuere. En del av forslagene har Høyre allerede fått gjennomslag for på Stortinget. Nå er det behandlingstiden i regjeringen som er den store bremsen. De forslagene som bare dreier seg om regelendringer, bør regjeringen få på plass i løpet av et par måneder, sier Solberg.

Raskere godkjenning

Overordnet mener Høyre at konsesjonsprosesser må skje raskere. Det tar for lang tid å få konsesjon, både til nytt nett og ny kraftproduksjon. Forslagene omhandler vindkraft, solenergi, vannkraft, energieffektivisering og nett.

– I den situasjonen vi er i nå, bør vi ikke vente med å bygge ut fase 1 og 2 på sørlige Nordsjø II. I tillegg må prosjekter som Trollvind og Snøheia Industrikraft raskt realiseres. Begge prosjektene kan være i produksjon i 2027 hvis de får konsesjon, sier Solberg.

– Solenergi har et stort potensial i Norge og er nærmest konfliktfritt. Tiltakene som vil ha mest å si på kort sikt handler blant annet om å heve eller fjerne helt grensen for hvor mye strøm boenheter i borettslag og flermannsboliger kan dele. Dette er vedtatt av Stortinget etter forslag fra Høyre i oktober, men regjeringen har

ikke gjennomført det, sier Solberg.

Mer vannkraft

Høyre mener videre at det vil være viktig å realisere mer vannkraft fra småkraft og at høyprisbidraget må fjernes i 2024.

– Småkraft kan gi ny energi tilsvarende om lag ti prosent av Norges totale kraftforbruk innen 2030. I tillegg må høyprisbidraget for kraft fases ut i 2024. Dette er helt essensielt for at fremtidig fornybar kraftproduksjon skal være lønnsom og bli realisert, sier Solberg.

Høyre vil også satse på energieffektivisering med økt innsats gjennom Enova, både til bedrifter og husholdninger. De vil også korte ned konsesjonsbehandlingstiden både for ny kraftproduksjon og nett og innføre digitale løsninger som øker utnyttelsen av eksisterende nett.

Her er Høyres 12 forslag til tiltak:

Vindkraft

1. Lyse ut fase I og II av utbyggingen på Sørlige Nordsjø II nå. I den situasjonen vi er i nå, gir det ingen mening å vente med å bygge ut halvparten av feltet. Man bør også vurdere om det allerede nå kan bygges ut mer enn 3GW på dette arealet.

2. Raskt realisere prosjekter som Trollvind

og Snøheia Industrikraft. Begge disse prosjektene kan være i produksjon i 2027 hvis de får konsesjon raskt.

3. Endre innretningen på den foreslåtte grunnrenteskatten på vindkraft på land –hvis den i det hele tatt skal innføres – så den virker reelt nøytralt både for eksisterende og nye kraftverk.

4. Gjennomføre endringene i plan- og bygningsloven som gir kommunene en hånd på rattet i plasseringen av nye vindkraftverk.

Solenergi

5. Heve eller fjerne 500 KW-grensen for deling av strøm mellom boenheter i borettslag og flermannsboliger. Dette er vedtatt av Stortinget etter forslag fra Høyre oktober 2022, men regjeringen har valgt å utsette implementeringen. En modell for deling av overskuddsproduksjon og avregning av strøm må raskt på plass.

6. Inkludere batteriløsning og systemer for smartstyring av strøm fra solceller i Enovas støtteordninger for husholdninger, lokale energiområder og bedrifter. Dette gir mindre og rimeligere nettinvesteringer, gir en mer rasjonell utnyttelse av strømmen, og reduserer effekttopper i nettet.

7. Stille krav om at alle offentlige bygg

skal kartlegges med sikte på etablering av solkraftanlegg der det er egnet.

Vannkraft

8. Realisere mer vannkraft fra småkraft. Småkraftforeningen beregner et teoretisk potensial på 17,5 TWh innen 2030. Thema mener småkraft er noe av det som kan levere mest kraft på kortest tid.

9. Høyprisbidraget på 23 prosent for kraft over 70 øre må fases ut i 2024, uavhengig av hvilken budsjettmessig eller kraftmessig situasjon Norge befinner seg i da. Dette er viktig for at kraftselskapene skal prioritere effektoppgraderinger og nye pumpekraftverk, noe det vil bli stort behov for med et større innslag av uregulerbar kraft i landene rundt oss.

Energieffektivisering

10. Øke innsatsen gjennom Enova, både til bedrifter og husholdninger.

Nett

11. Korte ned konsesjonsbehandlingstiden både for ny kraftproduksjon og nett, herunder gjennomføre tiltakene i NOU 2022:6 Nett i tide (Nakstad-utvalget)

12. Innføre digitale løsninger som øker utnyttelsen av eksisterende nett.

For første gang på lang tid viser sesongjusterte tall fra prisindeksen for brukte boliger en nedgang. Prisene faller med 0,9 prosent fra 3. kvartal til 4. kvartal 2022. (SSB)

Mening

Hverdagsprat:

Rudolf Aarli Salvesen - Journalist

Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

Kunsten å selge (seg selv)

Å selge eller ikke selge, var det ikke det Hamlet egentlig skulle sagt?

RudoLf AARLi SALveSen post@arendalstidende.no

Her om dagen sendte jeg av sted min første faktura for året og kunne dermed klappet meg pent og pyntelig på skulderen. På mange måter satt jeg med følelsen av både stolthet, og merkelig nok også litt skam. Her må jeg nok konkludere med at janteloven fremdeles sitter ganske så godt fast inne hos en relativt ung og sulten næringsdrivende.

I fjor startet jeg nemlig opp min første bedrift. Et virke med fokus på undervisning og kursvirksomhet innen klassisk tegning, fra Munkehaugen Kultursenter i Arendal. Som folk flest, hadde jeg mye

interesse for faget, og ville egentlig bare lære bort og undervise mest mulig. Ferdig snakka.

Lite visste jeg at mesteparten av høsten skulle gå til alt annet enn det, for fy søren hvor mye du faktisk må ordne opp i bare for at ting skal virke profesjonelt. I tillegg må du ut å selge. Og det kan jeg love dere, er ikke en sport for pingler!

Kan du selge, kan du nemlig tjene penger , og det er det veldig mange som spyr av tanken på. Særlig de “kreative”.

Gjennom mitt yrkesaktive liv, har jeg derfor alltid hatt et litt anstrengt forhold til selgere. Og som ung grafiker, jobbet jeg mye under flere “guruer” i bransjen i ulike salgsavdelinger.

Den klassiske stereotypen var ofte: Ustrukturert, karismatisk, hyper og litt

jålete. De lagde også mye lyd (munndiare), noen som fikk meg til å se litt på dem som en flokk med gale måker.

Likevel dro de inn baconet igjen og igjen, og fikk ofte svært godt betalt (selv om pengene gjerne glapp kort tid etter, på fest, tull og tøys).

Som selger selv det siste halvåret, må jeg si at jeg har begynt å skjønne mer og mer av hvorfor nettopp disse karaktertrekkene er så nødvendige for å sikre seg et salg. For det første må du tåle veldig mye av avslag, og heller ikke ta nederlag så tungt.

For det andre må du ha en evne til å sprette opp like entusiastisk både tidlig og sent dag for dag, som om lottogevinsten er kun en liten meter unna. Du må ut, presentere deg selv og du må like å fiske over alt, konstant.!

Med andre ord må du ha litt

gullfiskhukommelse når det kommer til motgang, en ustoppelig tro både på deg selv og på ditt produkt. Du må også elske å snakke tørrprat med Gud og hvermann.

(Blir du også sliten av tanken?)

Lyspunkt

Klarer du det, står du som en god selger, mye mer sannsynlig for å selge en krusedull for millioner, mot en fagperson uten sosiale antenner og lite sjarmerende tilnærming. Da er nok sannsynligheten større for å ende opp med å sulte foran brødboksen. (Med mindre du har en som selger for deg).

Jeg har ofte blitt spurt hvorfor noe kunst selges dyrt, og andre fantastiske talentfulle kunstnere eller håndverkere dør fattige og bitre. Til det svarer jeg oftest: Det er fordi de har fått tak i noen som kan selge.

REISE

Varierte fristelser:

Italienske perler

og 33 arkitekter å ferdigstille, forteller han.

Han trekker også fram fjellandsbyen Pietrapertosa , som viser en helt annen side av Italia.

KaREN GjERmuNdRød post@arendalstidende.no

Italia er verdens femte mest besøkte land. I 2019 tok 90 millioner turister turen hit til «støvelen» i Middelhavet. Flest drar til Roma, Milano, Venezia og Firenze.

Men landet har også flust av mer ukjente perler. Vi har bedt tre Italia-eksperter fortelle om sine favoritter.

Reisebloggerens råd

Reiseblogger Gjermund Glesnes, som er tidligere reisejournalist i VG og Magasinet Reiselyst, deler mer enn gjerne noen tips.

– Ett av stedene jeg foreslår er så å si utenfor kartet. De andre stedene vil nok få de mest Italia-frelste til å nikke gjenkjennende, sier han.Glesnes forteller at han omtrent aldri har falt så pladask for et sted som for Ponza . Den lille øya ligger utenfor kysten mellom Roma og Napoli. Selv med hurtigbåt tar det minst en time fra fastlandet. Men det er definitivt verdt det, sier Glesnes.

– Ikke bare har Ponza flotte strender og en vakker havneby. Øya er også så langt utenfor turisttråkket at den har beholdt sjelen. Her er det fortsatt slakter, elbutikk og fiskeutstyrsbutikk i hovedgata. Og en levende fiskerhavn, sier han.

Om Ponza er litt utenfor radaren, er hans neste anbefaling, Artena , helt utenfor. Og det selv om byen kun ligger noen få mil utenfor Roma.

– Åstoppbyen Artena har kun et par små gjestehus. Like fullt er den spektakulært vakker, full av trange smug og trapper som bukter seg mellom steinhusene. Til forskjell fra de fleste middelalderbyer i Italia er den også en landsby folk flytter til og ikke fra. Det gir herlig stemning, med blomster i alle vinduskarmene, forteller Glesnes.

Ellers anbefaler han et besøk i kunstbyen Orvieto mellom Roma og Firenze.

– Ikke bare har den en utrolig beliggenhet på toppen av en klippe så loddrett at hele stedet kan minne om en bymodell på et museum. Orvieto har også en av Italias og dermed verdens mest imponerende utsmykkede katedraler, som det tok 680 år

– Byen ligger i Sør-Italias fattigste region, og mange av husene klamrer seg så tett inntil fjellet at klippene nærmest danner bakveggen. På avstand ligner klippene et forhekset søylediagram. Fra Pietrapertosa kan man ta ziplinen Volo dell’Angelo som går tvers over en ravine og ender i nabobyen, forteller Glesnes.

Kokkens anbefalinger

En annen Italia-elsker er Geir Andre Sjursen. Han er utdannet kokk med stor interesse for vin, og står bak nettsiden Mitt Italia.

– Jeg ble umiddelbart forelsket i kulturen, folket og ikke minst maten da jeg besøkte landet for første gang i 2003. Dette ble en livslang lidenskap, og til nå har jeg besøkt 16 av de 20 regionene i Italia, forteller han.

I Toscana har han utallige tips å komme med. Det var i Lamole hans kjærlighet til landet startet.

– Den koselige, historiske landsbyen Lamole ligger bortgjemt, og mange tror de har kjørt feil før de kommer fram. Det er en kronglete vei opp fra Greve in Chianti. Vel oppe i Lamole får man fantastisk utsikt, topp service og god mat på Ristoro di Lamole, forteller han.

En annen favoritt han gladelig deler, er den pittoreske vingården Le Cetinelle B & fem kilometer fra middelalderlandsbyen Greve in Chianti.

– Det er et flott sted for overnatting om en vil ha det rolig og landlig, side om side med et naturreservat. Stedet drives av Simonetta og Luca. Her er det mulighet for å delta på matkurs, og det er topp stemning og service.

Volpaia er enda et Toscana-tips fra Sjursen.

– I denne nydelige, lille landsbyen fra 1172 er det en vinprodusentent som heter Castello di Volpaia. De driver gourmetrestaurant og vinbar og leier ut rom. Å sitte på piazzaen der, se på folk, spise noe god mat og drikke et godt glass, det er meditasjon for meg.

De siste årene har Sjursen reist mye til Sicilia og har også blitt glad i den regionen.

– Det er mange perler der, hvor skal jeg

begynne? Mange reiser til kjente byer som Taormina og Cefalu. Men for å finne de fineste strendene vil jeg anbefale landsbyen Marina di Ragusa på sørsiden, pluss områdene i nærheten.

I turistmagneten Taormina anbefaler han varmt Villa Britannia .

– Jeg vil på det sterkeste anbefale et matkurs på Villa Britannia. Her lager man lekre retter av lokale råvarer. Når maten er lagt opp, spises måltidet på terrassen sammen med lokal vin, forteller han.

Er man på Sicilia, foreslår han en utflukt til vulkanen Etna .

– Ta en lunsj på perlen Cave OX . Dette er et sted jeg bare må innom. Rustikt og enkelt, men veldig bra mat og god service. Flere av de beste vingårdene ligger like ved, så det er heller ikke dumt med et vingårdsbesøk før eller etter lunsj.

Forfatterens Nord-Italia

Elisabetta Cassina Wolff er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Hun er opprinnelig italiensk og har skrevet boka «Italias politiske historie 476-1945».

– De kongelige palassene i Torino og ellers i regionen Piemonte er skjulte perler som de fleste i Norge ikke er kjent med, sier Wolff. Hun trekker fram den lille landsbyen

PÅ EN ÅSTOPP: Artena har kun et par små gjestehus.

Italia lokker turister fra hele verden. Her får du tips som leder deg utenom det vanlige turisttråkket.

utenfor allfarvei

Aglié, som ligger nord for Torino og ikke så langt fra Alpene. Den har et flott palass som Savoia-kongehuset pleide å bruke om sommeren.

– Jeg kjører forbi slottet hver gang jeg er i min hjemby noen få kilometer unna Aglié. Bygningen er i sin originale stand fra 1700tallet, dog oppusset og gjort tilgjengelig for turistene. Man får lett en følelse av å leve i en annen tid. Det finnes også et par restauranter der du kan spise god mat fra Piemonte, forteller hun.

Wolff elsker Torino fordi byen minner henne om lykkelige dager som ungdom på videregående skole, og fordi arkitekturen

fra barokktiden er praktfull.

Hun synes Camogli er ett av de vakreste stedene i Liguria, bare få kilometer fra de fem berømte småbyene Cinque Terre. Camogli er også bare noen kilometer fra Genova, så det er lett å besøke byen med tog i løpet av dagen.

– Camogli er elegant, litt snobbete, men også rolig og behagelig, omringet av grønne fjell. Jeg elsker å gå på tur, og det finnes flotte stier i skogen helt til Portofino, forteller hun.

Foto: Shutterstock / NTB

ORVIETO: Vakker utsikt over den gamle byen Orvieto. Foto: Shutterstock / NTB

PITTORESK: Herlig stemning i den lille landsbyen Artena. Foto: Shutterstock / NTB

SKUMRING: I Pietrapertosa klamrer husene seg til fjellsiden. Foto: Shutterstock / NTB

Stort bildekryssord 03 2023

APESTREKER

REISE BARNET DIVIDERE SJEFEN BETENNELSE BEN RENOVENER SPØRRE

Ny bok fra Knut Henning Thygesen

Is ommer lanserte Knut Henning

Thygesen sin nye roman « Arr » i hjembyen Risør. Forfatteren er en sterkt samfunnsengasjert, spennende og interessant mann som med formidlerglede behersker forteller kunsten på en mesterlig måte.

I dialog og opplevelser tar han leserne med på en levende kulturell, økonomisk og politisk reise gjennom kystbyens tjuende århundre. Ei bok med mye varme, følelser og refleksjoner.

Kr. 298,-

John Unsgård

Henning Glad

Se våre bøker på www.gaveca.no. eller i vårt forlagsutsalg i Havnegata 4, Arendal.

Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende

E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen:

Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-)

3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

102 år gamle Bjørn Håvard Pedersen i Arendal har tatt godt vare på sitt diplom som fagarbeider. I et fag som vel ingen i dag har hørt om. Han er utdannet filer.

TIPS OSS: 40 69 22 22 post@arendalstidene.no

«PATRIOT Avtalen»

• Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Du får også besøk av en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Tommy Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 51

Fagbrevet hans et tidsminne på samfunnets utvikling også innen håndverksfagene. Som viser hvordan fag etableres og dør ut som følge av ny teknologi, nye produkter og arbeidsmetoder. Fem år tok det Bjørn Håvard å bli fagarbeider i et fag ingen i dag har hørt om.

Det har vært vanskelig å spore opp hva fagbetegnelse filer egentlig var, sønnen Leif mener det nærmeste man kommer til i dag er verktøymaker. Han er født i datidens Christiania, men flyttet tidlig til Arendal da han traff Charlotte Henriksen fra Tromøy. Da forlot han den mekaniske bedriften i Oslo

der han hadde gått frem års læretid i filer-faget og det nygifte paret dro til Arendal og bosatte seg i Bendiksklev. I Arendal arbeidet han først ved den for lengst nedlagte fabrikken Noreg Fabrikker på Myrene, der de laget lyspærer og flere andre produkter, deriblant julepynt. Han har ennå flere former og annet han har tatt vare på fra denne tiden, blant

annet slike de laget små lysestaker til juletrelys formet som eikenøtter. Senere kom han til Smelteverket på Eydehavn, og dretter til EB på Hisøy der han arbeidet de siste 20 årene av sitt yrkesaktive liv. Om to måneder kan den godt voksne fagarbeideren i filer-faget feire 103 år.

Vi gratulerer!

Været

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37