Arendals Tidende - Uke 5 - Nr 4

Fikk bystyrets hederlige omtale

Leder

Regjeringen har

Det har over tid bygget seg opp et raseri i befolkningen over det meste fra dyr strøm og drivstoff til galopperende matvarepriser og et sykehustilbud.

SpareBank 1 RS­Bank:

HEDER: Bystyrets hederlige omtale gikk i januar til Welcome Hub Agder. Prisen ble delt ut under bystyremøtet torsdag.I 2022 ble Welcome Hub Agder etablert, gjennom et samarbeid med Arendal Næringsforening

og Arendal kommunes næringsavdeling.

Welcome Hub Agder gir de som kommer til Arendal hjelp til etablering, et nettverk og en vei inn i samfunnet.

Som sørlending er jeg stolt over å åpne nytt lokale, innledet Jan Gordon Tobiassen, da SpareBank 1 RS­Bank åpnet i Arendal. Her satses det på samfunnsengasjement og tilgjengelighet.

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Daglig Leder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

tbj@tvende.no

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker

Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Leder

Regjeringen har muligheten

Det har over tid bygget seg opp et raseri i befolkningen over det meste fra dyr strøm og drivstoff til galopperende matvarepriser og et sykehustilbud og eldreomsorg som står til stryk. Nå utsettes regjeringen for et press vi vel ikke har sett maken til i etterkrigstiden. Statsminister Støre og hans statsråder kvistes som tørrgraner dag ut og dag inn fra morgen til kveld. Så er det jo slik med tørrgraner at de ikke egner seg til materialer å bygge med, de brukes mest til ved.

Nå er det ikke regjeringens som er skyld i alt som går galt om dagen. Når skytset rettes mot vår regjerende makt, så er det likevel rett adresse. For uansett hvem som i nær og fjern historie har ført til det uføre landet befinner seg i, så er det dagens regjering som er de eneste som har makt og myndighet til å gjøre noe med det.

Her ligger vel også årsaken til en skuffet befolkning, regjeringen fremstår som ubrukelig til å håndtere de mange kritikkverdige forholdene. Vi ser det gjenspeilet i oppslutningen på

partibarometrene, der både Arbeiderpartiet og Senterpartiet raser til bunnivå. Nå drar det seg mot et kommunevalg, som med dagens sinne i befolkningen lett kan føre til et politisk jordskjelv på lokalnivå. Kapteinen på skuta, Jonas Gahr Støre, har stor integritet og tillit, den tilliten bør han vise med å rydde opp og få på plass statsråder som kan gjenvinne folks tillit. Varme, engasjerte mennesker med handlekraft og forståelse, og ikke bare fortelle hvordan saker og ting skulle ha vært, og at det nedsettes komiteer og utvalg over en lav sko som om de tusenvis av ansatte i departementer og direktorater er en ikkevitende saueflokk. Er det noe vi kan i dette landet så er det å lage utredninger og statistikker.

Vi vet, og det er den viten vi har som mange av statsrådene lukker øynene for. Da blir de latterliggjort, som i NRK-programmet Nytt på Nytt der Bård Tufte Johansen sa følgende: «Og nå gjør helseminister Ingvild Kjerkol sitt beste med å redusere penger til sykehusene for at Arbeiderpartiet kan kvitte seg med de siste gjenstridige Ap-tilhengerne».

Annonseselger

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

wme@tvende.no jorn.donnestad@outlook.com

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnementer

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Som om vi ikke har nok med dagens vansker og problemer, ramler det ene økonomiske skjelettet ut av skapet etter det andre innen offentlig forvaltning. Tar vi for oss NSBsystemet, så har de solide tradisjoner i å kaste penger ut av vinduet.

For noen år siden brukte de millioner på millioner av kroner for et nytt signalanlegg som aldr kom i bruk, men måtte skrotes. Så satte de inn hypermoderne høyhastighets Signatur-tog på jernbaneskinner fra først på 1900-tallet, som gjorde at de nye togene likevel ikke kunne kjøre

fortere enn de gamle. Nå har vi Follo-banen til 14 milliarder som et flaggskip i rekken av skandaler, en bane som ingen vet når kan gjenåpnes etter at Kong Harald klippet snoren for noen uker siden. Så dukker milliardbruken på en ny elektronisk helseplafform opp, som heller ikke funger, og som snarere synes å utgjøre en fare for pasienter og irritere leger.

Samtidig er det klart at NAV har et tilsvarende elektronisk mageplask til mange milliarder. Listen er dessverre mye lenger over våre skattep enger som renner ut i sanden, men det er heldigvis ikke mer plass på denne siden til å få med alt. For dette er deprimerende. Også å skrive.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804

Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Noe er galt med ­kulturen i det offentlige

aktuelt

Skogbruk:

Fornyet satsing

Det hogges mer og mer i Agderskogen, mye på grunn av at skogen i skogreisningsstrøka i gamle Vest-Agder nå er i hogstmoden alder.

Redaksjonen

Med økende areal som blir avvirket blir behovet for ungskogpleie også økende. Dessverre har en ikke sett en respons på ungskogpleie¬aktiviteten i de offisielle tallene, snarere en fallende tendens, heter det fra Statsforvalteren på Agder.

Ungskogpleie er et avgjørende tiltak i ungskogen for å sikre god kvalitet på fremtidsskogen. Ungskogpleie bidrar til å sikre at tilveksten skjer på fremtidstrærne. Det gir en friskere skog, høyere CO2-opptak, bedre kvalitet og høyere pris på tømmeret ved hogst, lavere pris på selve hogsten og en mer fremkommelig og turvennlig fremtidsskog.

Det er skogeieren som tar beslutning om å gjennomføre tiltak, enten ved å gjøre det selv eller ved å bestille en entreprenør til å gjennomføre jobben. Det er nok et sammensatt bilde som forklarer den negative utviklingen. Enkelte peker på at over tid har økonomien i primærskogbruket blitt dårligere, og skogen betyr i dag lite for skogeiers totaløkonomi. Fravær av skogbrukstradisjoner i skogreisningsområder gjør det vanskeligere å få oppslutning om og forståelse for tiltaket

i disse områdene. En svekket offentlig og privat veiledningstjeneste kan også være en medvirkende årsak. Det er få kontroverser knyttet til ungskogpleie som tiltak.

Det faktum at man øker karbonbindingen, bedrer kvaliteten på virket, øker lønnsomheten i primærskogbruket og etter manges mening får et mer estetisk skogbilde gjør at dette er tiltak som bør kunne økes i omfang. Nå har offentlig skogforvaltning og private aktører innen primærskogbruket

gått sammen og blitt enige om at tiden er moden for en felles satsning på ungskogpleie i Agder.

Et felles prosjekt er i støpeskjeen med mål om å øke arealet hvor det utføres ungskogpleie og sørge for rammebetingelser som gjør at en i tiden etter prosjektslutt opprettholder et tilfredsstillende nivå på tiltaket. Prosjektet vil arbeide med et bredt sett av tiltak og aktiviteter for å oppnå målet, herunder informasjon, kursing, kompetanseheving,

prioritering av tilskuddsmidler m.m. Rekruttering av lokal arbeidskraft samt bidra til oppdragsflyt for disse er også pekt på av flere som et viktig satsingsområde.

AT Skog, Nortømmer, Agder fylkeskommune, kommunene på Agder og Statsforvalteren i Agder eier prosjektet og vil i samarbeid utarbeide endelig prosjektbeskrivelse. Ambisjonen er et treårig prosjekt som er operativt med en egen prosjektleder fra første halvår 2023.

Kirkens Bymisjon vil hjelpe flere etter sammenslåing

Kirkens Bymisjon er til stede i nærmiljøer over hele landet. 1. februar slås ti stiftelser sammen til én.

Redaksjonen

Dagens stiftelser i Drammen, Hønefoss og Kongsberg, Aust-Agder og Telemark, Bergen, Kristiansand, Trøndelag, Østfold, Møre, Rogaland, Vestfold og Oslo har vedtatt å slå seg sammen. Nå er sammenslåingen godkjent av Lotteri- og Stiftelsestilsynet.

Stiftelsen Kirkens Bymisjon vil være navnet på organisasjonen som etableres 1. februar 2023.

–Vi tror at vi kan få til mer sammen enn hver for oss. Stiftelsen Kirkens Bymisjon vil være en organisasjon med større påvirkningskraft, og en organisasjon som vil gjøre mer for flere, sier Adelheid Firing Hvambsal. Hun er i dag generalsekretær Kirkens Bymisjon Oslo, og fortsetter som

generalsekretær i den nye stiftelsen.

Kirkens Bymisjon jobber for å avdekke urett, lindre nød, og påvirke årsakene til at nød og urett oppstår.

- Som organisasjon må vi utvikle oss for å være den kraften i det norske samfunnet som vi ser at det er behov for. Med én, felles organisasjon skal vi møte fremtidens behov på en god måte og sikre et godt samspill mellom lokal og nasjonal handlekraft. Vi skal drive langsiktig og landsdekkende, med en sterkere tilstedeværelse i nærmiljøer og for mennesker som trenger våre tiltak, konkluderer hun.

Stiftelsene i Tromsø og Nordland fortsetter som egne stiftelser i tett samarbeid med den nye nasjonale stiftelsen.

sa MM en : -Vi tror at vi kan få til mer sammen enn hver for oss, sier generalsekretær Kirkens Bymisjon Adelheid Firing Hvambsal

F o R s ØMT: Både offentlige og private skogaktører har i ulike sammenhenger pekt på og advart mot konsekvensene av den stadig synkende trenden når det gjelder ungskogpleie. Foto: Reidar Tveiten / Statsforvalteren i Agder.

Bystyrets hederlige omtale til Welcome Hub Agder

Bystyrets hederlige omtale gikk i januar til Welcome Hub Agder. Prisen ble delt ut under bystyremøtet torsdag.

I 2022 ble Welcome Hub Agder etablert, gjennom et samarbeid med Arendal Næringsforening og Arendal kommunes næringsavdeling. Welcome Hub Agder gir de som kommer til Arendal hjelp til etablering, et nettverk og en vei inn i samfunnet vårt. De tilbyr sosiale samlinger, kurs og veiledning i tillegg til rådgivning for enkeltpersoner om bolig, kontakt med helsevesenet og informasjon om barnehager og skoler. Målet med Welcome Hub Agder er bedre inkludering, mindre gjennomtrekk av arbeidstakere for regionens bedrifter, samt høyere arbeidsdeltakelse og mindre utenforskap.

Flere flytter til Arendal med familien og det er viktig at partneren føler seg nyttig i samfunnet. Derfor har Welcome Hub Agder kurs og veiledninger for partnere som ønsker å finne seg jobb, eller på andre måter ønsker å bidra i samfunnet.

«Bystyret ønsker at alle nye innbyggere skal føle seg velkomne og inkludert i Arendal. Welcome Hub Agder gjør en fantastisk jobb med å minne oss som bor her på om hvor viktig det er å ønske folk velkommen. Welcome Hub Agder tar initiativ og koordinerer dette arbeidet på en utmerket måte», hetere det fra bystyret.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

HedeR: Næringsrådgiver i kommunen Brit Maria Marcussen, næringssjef Kåre Andersen, Megan Elizabeth Sommer Strand, Rebeca Sandbacka og Marion Lerbo Baghdadi, alle tre fera Welcome Hub og fungerende ordfører Terje Eikin.

aktuelt

Frykter mørketall:

Færre tas for mobilbruk

Det er fint å se at færre ble tatt med mobilen bak rattet i fjor, enn i 2021. Allikevel frykter vi store mørketall, sier prosjekt- og kampanjeansvarlig i Ung i trafikken Liv Marie Bendheim.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

Ferske tall fra Utrykningspolitiet viser at mange fortsatt ble tatt med mobilen bak rattet i fjor. Til tross for nedgang i store deler av landet, jubler ikke Ung i trafikken. De peker på at det fortsatt er bekymringsverdig mange som bruker mobilen i bilen:

- Det er gledelig at vi nå ser en reduksjon flere steder rundt om i landet, men her frykter vi dessverre store mørketall. Mange har fortsatt vanskelig for å la

mobilen ligge.

Fatale konsekvenser

-Fra før vet vi at uoppmerksomhet er en stor årsak til trafikkulykker, og da er dessverre ofte skjermene involvert. Mange ulykker kunne potensielt vært unngått om flere valgte å legge vekk mobilen, sier Bendheim.

Bendheim minner om at en bil i 80 km/t beveger seg lengden av en fotballbane (90 meter) ved fire sekunders uoppmerksomhet, og at mye kan skje i løpet av disse meterne.

- I trafikken skjer det mye på få meter. Få sekunders uoppmerksomhet kan derfor gi fatale konsekvenser. Er man oppmerksom og på vakt, er sannsynligheten for en alvorlig ulykke vesentlig mindre. Vår oppfordring er derfor enkel: legg vekk mobilen når du setter deg bak rattet.

En møteplassen for alle tegneglade

Våre tegnekvelder på onsdager er nok den enkleste måten å komme i gang på. Her tilbyr jeg tilgang til å tegne en aktmodell en gang i uken. TIlbudet er ment både som en sosial møteplass for tegneglade, og et sted for å øve seg på teknikk og studier av menneskekroppen. Miljøet passer og like godt for nybegynnere som avanserte. Her tegner du etter egen stil og nivå. Vi går i gang hver onsdag fra kl 18:00-20:00 og er du litt lur, kan du også spare noen kroner ved å kjøpe et klippekort til redusert pris. Et perfekt tilbud for mengdetrening.

Litt rusten? Vi hjelper deg i gang

Hei og velkommen til Salvesen Fineart Kunstkursprogram

Salvesen Fineart er Sørlandets første og kanskje eneste kunstkurs program med pensum i tråd med en klasssisk atelierskolegang fra 1800-tallet. Ikke minst er tilbudet ­modernisert slik at flere skal kunne få muligheten til­å­studere det, uten­å­ måtte sette av flere år­i­ utlandet for­åsikre seg tilgang til den samme kunnskapen. Folk flest har jo ikke tid eller råd til slikt.

Jeg har også full forståelse for at klassisk tegning kan virke skummelt og vanskelig, og fant fort ut at vi måtte forsøke å gjøre tilbudet og oppgavene litt mer lettfattet, så alle kan få føle på god mestringsfølelse.

Jeg har derfor laget et forenklet kurssystem som både sørger for at du blir godt veiledet og hjulpet undeveis, så vel som at oppgavene skal være både enkle nok til å mestre, men også riktige nok til at du lære deg faget. Jeg ser frem til å høre fra deg!

MVH Rudolf Aarli Salvesen - Salvesen Fineart

Er det lenge siden du har tegnet, anbefaler vi å bestille en prøvetime med kursholder for å avklare dine ønsker, mål og behov. Prøvetimen er gratis.

Sammen finner vi et tilbud som tilpasser seg deg, ditt nivå og det som trengs for å nå dine mål. Det kan variere fra å få spesialsydd og kjøre gjennom et treningsprogram, prøve ut øvelser, oppfølging av resultater eller pushing til neste nivå.

Ved Salvesen Fineart lærer du:

Proporsjon, lys og skygger

Klassisk tegning steg for steg

Teknikkøvelser Figurtegning

For deg som vil bli god

Ønsker du å lære deg faget best mulig, tilbyr Salvesen Fineart et eget modulbaserte kursprogram, enkeltkurs og privattimer. Alt etter hvor mye tid og økonomi du måtte føle for å investere mnd til mnd. Les mer om tilbudene våre på: www.salvesenfineart.com

e-post: salvesenfineart@gmail.com

Epost:­salvesenfineart@gmail.com

Mob: 90022399

Mob: 90022399

Øv deg på teknikker og skyggelegging

Ta del i felleskapet og møt nye venner

Lær figurtegning steg for steg.

Få hjelp til å komme i gang, steg for steg

Svært lønnsomt år for direkteinvestorer

Beholdningene av direkteinvesteringer i utlandet og i Norge hadde en beskjeden økning fra 2020 til 2021. Avkastningen i 2021 økte derimot kraftig fra året før, både på utenlandske direkteinvesteringer i Norge og norske direkteinvesteringer i utlandet. Høye utbytter og gode årsresultater var årsaken til det. (SSB)

Trafikken svikter nye E18:

Inntektene fra bommene på nye E18 mellom Arendal og Tvedestrand ble mindre enn det som ble lagt til grunn for prosjektet. Fylkesutvalget skal i møte i dag, tirsdag, behandle saken om å kompensere inntektstapet med økte bomavgifter.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

Dagens satser for passering med bomstasjonen Mørland et 26 kroner for mindre kjøretøy, 64 kroner for større kjøretøy. Disse satsene er forslått økt til henholdsvis 30 og 75 kroner.

For passering ved stasjonen på Sølen er dagens pris 12 kroner for mindre og 30 kroner for tyngre kjøretøy. Dette ønskes økt til henholdsvis 14 og 35 kroner.

Lokalt har bompengefinansieringen siden den ble innført da veien åpnet i 2019 vært debattert. Særlig har ordningen med

bompenger på strekningen fra kryssete nær Heftingsdalen til Harebakken irritert, slik at den nye veien mellom Krøgenes og Longum ikke har blitt den avlastingsveien for Kystveien som politikere og veimyndighetene tenkte seg. I følge de siste målingene Arendals Tidende har

marginal i forhold til forventingene. Også lokaltrafikken mellom Tvedestrand og Arendal synes i stor grad å benytte seg av «gratisveien» gamle E18.

Statens virkemiddel for å kompensere

2022 ble et trist år for trafikksikkerheten I 2022 omkom 118 personer i trafikken, dette er en økning fra 80 omkomne i 2021. Hele 38 flere ble brått revet vekk, og dette er nesten 50% økning fra 2021. -Med den ulykkessituasjonen vi har vært vitne til i 2022, er det nå i alles interesse at mobilen prioriteres vekk når man sitter i bilen. Å la mobilen ligge i lomma, eller å bruke en fastmontert holder - er begge veldig enkle tiltak alle kan bidra med, for å gjøre situasjonen på norske veier litt tryggere, påpeker Bendheim.

Bendheim opplyser også om at mobilbruk i bil nå straffes med bot på 7 450 kr og tre prikker på førerkortet. For de i prøveperiode medfølger dobbel prikkbelastning og seks prikker.

mobilbruk bak rattet Øker bompengene mellom Arendal og Tvedestrand

for inntektssvikt er å øke grunntaksten, men er da avhengig av tilslutning fra fylkeskommunen. Etter behandlingen i fylkesutvalget i dag går saken til endelig behandling i fylkestinget neste måned. Fylkeskommunedirektør Tine Sundtoft anbefaler den foreslåtte takstøkningen.

SpareBank 1 RS-Bank:

Åpnet nytt kontor

- Som sørlending er jeg stolt over å åpne nytt lokale, innledet Jan Gordon Tobiassen, da SpareBank 1 RS-Bank åpnet i Arendal. Her satses det på samfunnsengasjement og tilgjengelighet.

- Her skal kundene kunne gjennomføre et fysisk møte med en kompetent person. Tobiassen er sjef for kontorene i Grimstad og Arendal. Han, med sine medarbeidere presenterte under åpningen bankens visjon, og hvordan konjunkturbarometer 2023 ser ut.

Frokost

Banken inviterte på frokost til de rundt 50 fremmøte denne torsdags morgen. Rød løper og fakler var som hør og bør på plass utenfor lokalene i Torvgaten. Med kaffen inntatt og stemningen på topp ble konjukturbaromenetert 2023 presentret. Dette var det Kyrre Knudsen, sjeføkonom for SpareBank 1 RS-Bank, som sto for.

- Bedriftene venter i gjennomsnitt noe nedgang i 2023, sa han.

Han var også innom dette med strømprisene:

- Høye energipriser gir store forskjeller.

Det er nesten bare energiselskapene som venter vekst.

Utvikling

Kåre Andersen, næringssjef i Arendal kommune, pratet litt om utbygging og utvikling i kommunen og selvfølgelig batterifabrikken og dens muligheter.

- Det er nå det skjer. Alle planene må settes ut i live. Alle de ansatte skal ha et sted å bo. Både i Arendal og i områdene rundt, Froland og Tvedestrand. Boliger og boligtomter må være klare, var noe av det han nevnte.

Mellomtittel

Hanne Gulbrandsen, daglig leder hos Grimstad næringsforening, var innom noe av det samme:

- Vi trenger gode tomter både til de eksisterende bedriftene i Grimstad og nye. Her er et sterkt kompetansenivå, og det treng enda mer tilrettelegging.

Næringssjef i Grimstad, Bodil Slettebø, var også invitert. Vi jobber med arealer, og som konjunkturbarometeret viser, er de lange linjene på Agder er positive, sa hun.

Mot slutten kunne Tobiassen overrekke en sjekk til Kåre Andersen, pålydende 25 000 kroner. Dette er øremerket et filmprosjekt for jubileet Arendal 300 år. Deretter var det snorklipping av varaordfører Terje Eikin.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

BIdRaG: Kåre Andersen, næringsjef i Arendal, mottok en sjekk fra banken til en film i anledning Arendal 300 år.

snoRkLIPPInG: Varaordfører Terje Eikin klippet snora for å erklære SpareBank 1 RS-Bank for offisielt

Økning

i arbeidsledigheten i desember

Etter en høst med små endringer på arbeidsmarkedet har det vært en økning i arbeidsledigheten de siste månedene, i desember lå ledighetsprosenten på 3,4. (SSB)

kontor i Arendal

Gordon Tobiassen, sjef for kontorene i Grimstad og Arendal.

aktuelt

Utsetter anlegg for snøproduksjon:

Budsjettsprekk for skiskytteranlegg

Fylkesutvalget skal i dag, tirsdag, behandle søknad om tilleggsbevilgning på 1,4 milli0ner kroner til det planlagte skiskytteranlegget i Froland. Fylkeskommunedirektør Tine Sundtoft anbefaler at søknaden avslås.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

Bakgrunnen for søknaden fra Froland IL er sterk prisstigning samt et en større privat aktør har trukket seg fra prosjektet. I innstillingen til fylkesutvalget heter det at fylkeskommunen fastholder en bevilgning på 5,5 millioner som ble innvilget i 2019, og at det ikke er budsjetterte midler til idrettsanlegg ut over dette.

Prisen på det planlagte skianlegget i

Froland er nedskalert fra 56 millioner kroner til 51,7 millioner som følge av de økonomiske utforingene. Det betyr at snøproduksjon og tilhørende nettstasjon samt servicebygg er foreløpig tatt ut av planen.

Nabokommunene Arendal og Grimstad forutsettes å bidra med 2,39 millioner kroner hver, men disse bevilgningene er foreløpig ikke avklart.

Pilotanlegget under oppføring

Byggingen av pilotanlegget til batterifabrikken Morow på Eyde energipark ved Heftingsalen er i full gang. Dette er førte fase av utbyggingen på gigantfabrikken som etter planen skal gi mer enn 2 000 arbeidsplasser på sikt.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

Flere aktører står sammen om etableringen av batteribrikken, både offentlige og private aktører. Ikke minst er Arendal kommune tungt inne i etableringen med forskuttering av anleggs­ og etableringsarbeider, og staten har gått inn med drøyt 300 millioner kroner i forskjellige støtteordninger for byggingen av selve pilotanlegget som nå reiser seg. Også tilliggende infrastruktur er på gang, blant annet er første del av veiforbindelsen til havna på Eydehavn under bygging fra Neskilen og ned til havneområdet, mens reguleringsarbeidene for traseen fra Neskilen og frem til Heftingsdalen går mot sluttfasen. Også planlegging av ny trase for kraftforsyning fra Nidelva er i gang.

Sterk formuesvekst

Norske husholdninger økte nettoformuen betydelig i 2021. Økningen var i hovedsak drevet av sterk boligprisvekst – men også av en relativ sterk vekst i verdiene på aksjer og andre verdipapirer. Samtidig har formuesulikheten falt. (SSB)

skiskytteranlegg på Stimoen i Froland

Men Fylkesmannen sier nei:

Politisk enighet om å åpne for handel på Grenstøl i Tvedestrand

Det politiske flertallet i nabokommunene Arendal og Risør sier ja til en søknad fra Tvedestrand om å åpne for handel på Grenstøl næringsområde like ved E18 og nedkjøringen til sentrum. Fylkesmannen sier nei.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

Tvedestrand er avhengig av å få innvilget dispensasjon for loven som populært kalles «kjøpesenterstopp». Denne dispensasjonen finner både Arendal og Risør det riktig å gi, i en høringsuttalelse som er sendt fra fylkeskommunen.

I avslaget fra Fylkesmannen vises det til at etablering vil være i strid med regional plan for senterstruktur og handel i AustAgder. På generelt grunnlag heter det fra Fylkesmannen at det er uheldig å samtykke til å avvikle den regionale planen som er vedtatt etter en meget lang og omfattende prosess. Fylkesmannen finner det også

uheldig å samtykke i å gi dispensasjon ut fra en konkret vurdering knyttet til Grenstøl. Dette fordi en dispensasjon vil utfordre selve hovedgrepet i planen,

og ­ som de skriver – vil motvirke hele formålet bak, og målene og hensikten med planen som er å styrke eksisterende by og tettstedsentra og bidra til en effektiv

arealbruk og miljøvennlig transportvalg. Saken kommer til endelig politisk avgjørelse i fylkestinget neste måned.

Kritikkverdig:

Det trengs et krafttak i eldreomsorgen

NRK Brennpunkt kunne denne uken avsløre hvor horribelt det står til i deler av eldreomsorgen. Vi kunne blant annet se en eldre kvinne måtte gå flere dager uten mat, et ektepar som har holdt sammen i over 70 år får ikke lenger bo sammen - og en kvinne med omfattende helseplager som trygler om å få benet sitt amputert.

Ingen av våre eldre fortjener slik behandling. Når man er syk, og er avhengig av enten hjemmetjenester eller sykehjem, har man ikke kraft og mulighet til å rope ut om problemene man møter i hverdagen. Nå er det på tide at vi snakker på vegne av våre eldre, og løfter deres sak.

I mange tiår har de eldre vært en salderingspost. FrP sørget i regjering for å gjøre noe med dette, blant annet ved å øke tilskuddene til bygging av nye sykehjem og omsorgsboliger.

Vi fikk på plass et nasjonalt eldreombud, som skal være et talerør og vaktbikkje for de eldre, samt en reform for å styrke kvaliteten i eldreomsorgen. Dessverre så vi at med FrPs uttreden av regjering, så forsvant også viljen til å prioritere de eldre. Med Ap og Sp i regjering, ble alle midlene til bygging av heldøgns omsorgsplasser fjernet. Noe ble endret etter krav fra regjeringens støttehjul, SV.

Dagens flertall ønsker ikke å prioritere et verdig tilbud til de eldre. Rystende avsløringer og oppslag viser at det nå er på høy tid at det må en helomvending til i eldreomsorgen. For Fremskrittspartiet er det viktig at man skal ha en verdig og trygg eldreomsorg. Det å bo på sykehjem skal ikke være en siste oppbevaringsplass. Det skal være et sted man bor, får masse god omsorg ­ og trives. Og det skal være et sted som har ansatte med kompetanse, som sikrer at de eldre får den hjelpen den enkelte trenger. Vi trenger kjøkken på sykehjemmene,

med god og sunn mat, vi trenger aktivitet og ikke minst trenger vi ansatte som har tid til å ta vare på beboerne. I dag har vi altfor få sykepleiere, og framskrivningene viser at fremtiden overhodet ikke ser lys ut. I dag mangler vi cirka 7 000 sykepleiere, og SSB anslår at vi vil mangle nærmere 30 000 i 2035. På den samme tiden vil befolkningen på over 80 år nesten dobles. Om neste generasjons eldre skal sikres god eldreomsorg, er vi helt avhengig av å gjøre et krafttak for å få tak i enda flere hender til helsesektoren.

I regjeringens helsebudsjett var det liten tvil om at de eldre var den store budsjettaperen. For det første gjorde regjeringen et enormt kutt i tilskudd til sykehjemsplasser, slik at det nå bare vil bygges en brøkdel av sykehjemsplassene vi trenger. Konsekvensen er at mange eldre som gjerne skulle hatt sykehjemsplass, ikke får det.

I tillegg fjernet regjeringen alle midler til kvalitetsreformen «Leve hele livet». Reformen skulle sørge for god kvalitet i omsorgstjenesten, ved å sikre at de eldre faktisk blir tatt vare på. Til slutt bestemte regjeringen seg for å avvikle Eldreombudet, som har fungert som en vaktbikkje i eldreomsorgen og vært et talerør for de eldres sak. Det er kanskje ikke så overraskende at regjeringen fjerner dette, nå som den går inn for en rasering av eldreomsorgen.

Samtidig som regjeringen og SV satt sammen og ble enig om et av de mest eldrefiendtlige budsjettene vi har sett, la FrP frem vårt alternative statsbudsjett. Vi reverserer regjeringens kutt i investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, vi setter av en egen eldremilliard til å løfte kvaliteten i omsorgstjenestene,

vi viderefører både Eldreombudet og «Leve hele livet», og det settes av midler til å bekjempe ensomhet og til styrking av tilbudet innen psykisk helse rettet mot eldre. Dessverre er det ikke FrP som styrer landet, men Ap, Sp og SV.

Til tross for at FrP ikke har flertall, kommer vi alltid til å jobbe for verdig eldreomsorg. Nå fremmer vi forslag om at alle eldre skal ha like kriterier for å få sykehjemsplass, uansett hvilken kommune man bor i. I neste statsbudsjett vil vi fortsette å fremme forslagene våre, og gjøre det så vanskelig som mulig for regjeringen ikke å støtte dem.

Bård Hoksrud og Morten Wold (FrP) Medlemmer av helse- og omsorgskomiteen

Vi var bare MINUTTER fra å bli knust mot svaberget!

I fire meter høye bølger mistet de propellen under trekking av en hummerteine utenfor Kristiansand.

Bli livredder i dag!

VIPPS valgfritt beløp til 2366.

Redningsskøyta kom akkurat i tide da ekteparet trengte hjelpen som mest. Den beredskapen er mulig takket være alle våre medlemmer og faste givere. Uten DEG hadde kanskje ikke de to hummerfiskerne kommet hjem igjen til sine kjære.

Bli Fast Giver i dag og send kodeordet REDD LIV til 2366 (kr. 200,- pr. mnd)

Du kan også bli fast giver ved å kontakte oss på post@rs.no eller telefon 987 06 757

Bli Totalmedlem i dag ved å sende kodeordet TOTAL til 2366 (kr. 1245,-)

Som Totalmedlem hos Redningsselskapet får du inntil tre timer fri assistanse, fire ganger i året

- samtidig som du støtter beredskapen og vårt livsviktige arbeid på sjøen.

Sammen redder vi liv. Les mer på www.rs.no

Ny treningstrend:

Kan erstatte både

En av Norges nyeste treningstrender har du sannsynligvis holdt på med i mange år allerede – uten å tenke på det som trening i det hele tatt.

AxEl MunThE-KAAS hæRlAnd/nTB post@arendalstidende.no

Det var i 1997, på militærøvelse i NordNorge, at livet ble snudd på hodet for Geir Sindre Ringdal (45).

– I løpet av øvelsen fikk jeg et illebefinnende, som viste seg å være et hjerneslag. Da jeg våknet opp på sykehuset, var jeg lam, forteller han.

Hendelsen ble et veiskille. Da 21-åringen senere satt i rullestol på sykehuset, var drømmen om en karriere i Forsvarets spesialstyrker knust.

– Å være medlem av en militær eliteavdeling var alt jeg hadde drømt om i mange år. Plutselig måtte jeg finne ut av livet på nytt.

Trente seg tilbake

Det var – og forblir – en tøff prosess. Men, i tråd med sine militære ambisjoner, er Ringdal en stabeis. Få uker etter at han ble skrevet ut fra sykehuset, etter daglig og målrettet trening, syklet han sammen med broren fra hjemkommunen Sykkylven i Møre og Romsdal til Oslo.

– Jeg hadde fremdeles ikke fått tilbake alle motoriske funksjoner da jeg satte meg på sykkelsetet. Og fortsatt er jeg ikke hundre prosent. Jeg kan oppleve utfordringer som muskel- og skjelettplager, konsentrasjonsvansker og synstap. Men å gi opp treningen har aldri vært et alternativ, sier han.

«Rucking» har vært sentralt for både den fysiske og mentale gjenoppbyggingen. Dette er en treningsform som er velkjent blant militært personell verden over. Konseptet kunne knapt vært enklere: Putt vekt i en sekk, ta den på ryggen, og gå deg en tur.

– Med sekk på ryggen kan du gjøre en helt vanlig gåtur til en effektiv treningsøkt. Man kan se på rucking som et alternativ til løping og løfting for folk som verken liker å løpe eller løfte, sier Ringdal.

Minimalistisk trening

I dag bor Ringdal i den nederlandske kommunen Doetinchem, der han jobber som friluftsinstruktør. Før han flyttet fra Norge, var han med på å grunnlegge landets

første rucking-kubb.

– Moderne rucking startet med den tidligere elitesoldaten Jason McCarthy, som etablerte selskapet Goruck i 2008. Både i USA og Europa finnes det hundrevis av rucking-klubber, men det er helt klart amerikanerne som er mest ihuga. I Norge er konseptet i startfasen, men vokser år for år, sier Ringdal.

Den store fordelen med rucking er enkelheten, ifølge Ringdal. Treningsformen kan tilpasses alle aldre og funksjonsnivåer, og man trenger verken tidligere kunnskaper eller spesialutstyr for å komme i gang. Har du en sekk og et par gode sko, er du klar for å rucke.

– Det finnes egne rucking-sekker med spesialdesignede vekter, men dette er overhodet ikke nødvendig. Selv har jeg gaffateipet en sandsekk på 20 kilo som jeg putter i en billig militærsekk, og dette har fungert i mange år. Du kan også fylle noen 1,5-litersflasker med vann, eller pakke noen mursteiner i et håndkle, forteller Ringdal.

En dille?

Christina Gjestvang er forsker ved Institutt for idrettsmedisinske fag på Norges idrettshøgskole. Hun har både forsket på treningstrender og har mer enn 15 års erfaring som personlig trener. For Gjestvang er det for tidlig å si om rucking er noe mer enn en forbipasserende dille.

– Treningstrender kommer og går, men jeg ser absolutt potensialet i rucking. Hvis du allerede har en rutine med å gå tur, hever du enkelt treningseffekten noen hakk ved å ta på deg ryggsekk, sier hun.

Gjestvang er begeistret for alle treningsformer som gjør fysisk aktivitet lettere å gjennomføre.

– 70 prosent av voksne i Norge klarer ikke å være så aktive som myndighetene anbefaler, noe som setter helsevesenet vårt under stadig større press. Mange starter året med gode intensjoner om å trene, men trening har liten effekt om man ikke klarer å gjøre det til en del av hverdagen. Rucking kan slik sett være en positiv trend, siden det krever veldig lite å komme i gang.

Erkenorsk treningsform

Treningseffektene man får av å gå på tur med vekt i ryggsekken, er flere, forklarer Gjestvang.

– Når du går med sekk, må hjertet jobbe hardere sammenlignet med samme aktivitet

EKSTRA VEKT: Rucking-entusiast Geir Sindre Ringdal bruker ofte lastet ryggsekk for å gi ekstra treningseffekt

uten sekk. Denne stimulien gjør at vi får bedre utholdenhet. Sekken gjør også at kjernemuskulaturen – mage, rygg, musklene mellom skulderbladene – må jobbe for å holde oss oppreist og for å holde sekken på plass, sier hun.

Den ekstra belastningen på rygg og knær gjør det derimot viktig at man starter med lav vekt og trapper gradvis opp. Geir Sindre Ringdal anbefaler en startvekt på maks ti kilo.

– Det er ingen fasit på hvor lav vekt man bør ha, men det er alltid lurt å la kroppen venne seg til å gå med sekk. Deretter kan du øke vekten litt etter litt, men du bør aldri ha mer enn en tredel av kroppsvekten din

i sekken. Man kan også gjøre det lettere for seg selv ved å gå med staver, sier han.

En måte å gjøre rucking morsommere på, er å rucke sammen med andre. Foreløpig finnes det bare én offisiell rucking-klubb i Norge, basert på Jessheim, men Ringdal ser for seg at det blir flere på sikt.

– Mange nordmenn har allerede et forhold til å gå på tur med sekk, og rucking er en aktivitet som fungerer veldig bra i gruppe. En person som er veldig godt trent, kan trene sammen med nybegynnere. Den eneste forskjellene er hvor mye vekt man putter i sekken. Man får også faktisk ført en samtale med hverandre mens man trener, noe som alltid er fint, sier han.

Flere konkurser i 2022

Det vart registrert flere konkursåpninger i 2022 enn i året før. Også talene for 4. kvartal viser en økning fra same periode i 2021. (SSB)

løping og løfting

treningseffekt til kondisjons- og styrkeøvelser.

Foto: Privat

LETT START: Rucking er en treningsform som passer de fleste aldre, men det er viktig å starte forsiktig. Om du ikke har gått på tur med ryggsekk på en stund, kan staver være en god måte å fordele belastningen på. Foto: Shutterstock / NTB

FELLESMARSJ: På grunn av den lave terskelen og det samtalevennlige tempoet kan rucking være en veldig sosial sport. Geir Sindre Ringdal var med på å grunnlegge landets første rucking-klubb, Norway Ruck. Foto: Privat

ENKELT UTSTYR: Utenom en sekk er godt fottøy det eneste utstyret du trenger for å komme i gang med rucking. Går du i ulendt terreng, eller med tung sekk, er det viktig med ankelstøtte. Foto: Shutterstock / NTB

MELLOM BAKKAR OG BERG: Å gå tur med ryggsekk er allerede en erkenorsk aktivitet. Det kan også bli en effektiv treningsrutine. Foto: Shutterstock / NTB

Mening

En skammelig og uverdig eldreomsorg

MENING

Syke, slitne, redde og ensomme. Manglende stell, mat, medisinering og oppfølging. Det er hverdagen for enkelte syke eldre som tvinges til å bo hjemme i mangel på sykehjemsplass, kommer det frem i NRKs dokumentar «Omsorg bak lukkede dører».

Er det virkelig slik vi skal behandle våre eldre? Vi blir flere eldre. Vi lever lenger og bor lenger hjemme. Samtidig er stadig flere av de hjemmeboende sykere. De ønsker å komme på sykehjem – men det er ikke plass til dem. De møtes av avslag på avslag. Brennpunkt-dokumentaren som ble sendt på NRK 18. januar setter søkelyset på eldre som ikke får sykehjemsplass og som må bo hjemme selv om det er på høy tid med heldøgns pleie. Her benyttet NRK blant annet skjult kamera for å avdekke alvorlige forhold i eldreomsorgen. Forhold som er uverdige, og som vekker vonde følelser og bekymring.

Vi kan ikke ha det slik. Tusenvis av hjemmesykepleiere og ansatte i helseog omsorgstjenesten gjør en heltemodig innsats hver dag for våre syke og eldre. De er våre engler. Men kapasiteten, ressursene og systemet resulterer i svikt. Når

skal myndighetene løfte eldreomsorgen til et nivå hvor alle behandles med verdighet og omsorg? 21 forskjellige pleiere på 16 dager Programmet peker på at to av tre med demenssykdom bor hjemme. Noen alene, andre med sine nærmeste pårørende. I dokumentaren møter man blant annet Lilly som har kognitiv svikt, bor hjemme og har hjemmesykepleie.

I løpet av 16 dager får hun besøk av 21 ulike pleiere. Eldre med demenssykdom trenger ro og forutsigbarhet. Det skapes ikke med så mange nye pleiere til enhver tid. Dette gir ikke forutsigbarheten de trenger, og det bygger ikke trygge relasjoner mellom pleier og pasient. Det gjør heller ikke en medisinmaskin. Maskiner kan ikke erstatte mennesker.

Det må være mulig å ha en organisering og system hvor man i større grad har dedikerte pleiere til pasientene. At bydeler i Oslo nå lager mindre team av pleiere, kan være en måte å løse relasjonsbyggingen på. Stadig kortere besøk av pleier Ifølge dokumentaren blir det stadig flere brukere, færre pleiere og økt andel ufaglærte. Vi skal bo lenger i egne hjem ifølge myndighetene, og det fører til at stadig flere pasienter med blant annet kognitiv svikt bor hjemme.

Det kommer også frem at halvparten av norske kommuner har kortet ned tiden per besøk de siste årene. Det føles som vi går bakover. I utgangspunktet burde ikke

pleie og omsorg være en stoppeklokkeøvelse. Men når virkeligheten dessverre er slik, er det avgjørende at det er pasientens behov som prioriteres. At de blir sett og lyttet til. Får pleie, omsorg og den hjelpen de har krav på.

TV-titting og stressede mobilsamtaler hører ikke hjemme i et hjemmebesøk. Når hvert minutt teller er det verdifull tid for pasienten. Tjenestesvikt i hjemmetjenesten Hvordan håndterer hjemmetjenesten en pasient med sviktende hukommelse?

Man kan ikke spørre en pasient om de har lyst på mat – den må lages, se delikat og velsmakende ut og serveres. I dokumentaren viser opptakene at den ene hjemmeboende pasienten i løpet av 16 dager spiser lite eller ingenting halvparten av dagene. Det fins utallige historier om pasienter som glemmer at de ikke har spist. Dette må alle som er ansatt i hjemmetjenesten vite. I beste fall er det svikt i kunnskap og opplæring, og i verste fall svikt i kompetanse.

At pleiere ikke lager mat og ikke ser til at medisin blir tatt hører vi ofte om. Det er tjenestesvikt og sannsynligvis en mangel på rutiner og svikt fra kommunenes side. Det er ikke rart at mange sykehjemsleger påpeker at beboere allerede er underernært når de får plass på sykehjem. For mange pasienter og pårørende er det en lang og krevende kamp for å få sykehjemsplass. I verste fall er de ikke i live når vedtak om

plass kommer. Brennpunkt viser til at 1400 har fått innvilget plass på langtidsopphold, men ikke fått flyttet inn ennå.

Samtidig fikk 1400 avslag på sin søknad om opphold. En tredjedel av klagene fikk i 2021 medhold fra Statsforvalteren, men det betyr at to tredjedeler som har behov for sykehjemsplass har fått avslag. Bo trygt hjemme? Mange eldre som bor hjemme i dag er ensomme og alene. De som er så heldige å ha pårørende i nærheten får gjerne besøk og hjelp. Men pårørende kan ikke være til stede hele døgnet. Noen med hukommelsessvikt kjenner ikke døgnets tider og står opp om natten. Det er klart at dette er krevende for de som bor i samme bolig. «Bo trygt hjemme» er fine ord på en ny reform, men hva med alle som ikke bor trygt i sine egne hjem? Sett sammen kloke hoder, lag gode planer og forsterk utviklingen av helse- og omsorgstjenester til eldre. Myndighetene må slå et slag for eldreomsorgen.

Eldre er nesten fraværende i alle rapporter og statsbudsjett som legges frem. Vi ser flere og flere uverdige resultater av dette i historier vi i Eldreombudet og andre mottar fra fortvilte pårørende og eldre selv. Den eldreomsorgen som mange opplever i dag, er en skam for Norge. Våre eldre fortjener bedre.

Bente Lund Jacobsen, eldreombud

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Prisøkninger:

Hvor er regjeringen?

MENING

1. februar vil matvareprisene øke enda mer, faktisk nærmere ti prosent. Folk sliter allerede med å få endene til å møtes på grunn av økte priser på mat, drivstoff og strøm, i tillegg til økende rente. Folk befinner seg i en svært krevende situasjon. Sparepengene brukes opp, kredittkort tas i bruk og den forventede tøffe vinteren blir bare vanskeligere. Man må spørre seg selv – hvor er regjeringen?

FrP foreslo før jul kraftfulle tiltak som halvering av matmoms, fjerning av drivstoffavgifter og hundre prosent refusjon over 50 øre på strøm, også for næringslivet.

Dette er konkrete ting som ville gjort betydelig forskjell i folks hverdagsøkonomi, og løsningene ville i tillegg dempet prisveksten og dermed også behovet for å øke renten. Dersom FrPs forslag hadde blitt vedtatt, ville en familie med to voksne og to barn hatt 32 472 kroner mer i året. Dette er tiltak som monner. Regjeringspartiene har dessverre stemt alle våre forslag ned, men lover oss at de følger situasjonen

både tett og nøye. Av og til også ekstremt nøye. Det er dessverre ingen grunn til å tro at noe annet enn å følge situasjonen nøye blir gjort. Økte matvarepriser er for eksempel et resultat av villet politikk, og stammer fra politiske avgjørelser og løfter. Før jul 2021 mente Senterpartiet at maten var for billig.

Dette fulgte de tydeligvis opp gjennom et rekordhøyt jordbruksoppgjør, hvor en milliardregning blir sendt til forbrukerne ved å øke matprisene. Dyrere mat er både ønsket, og en direkte konsekvens av regjeringens politikk. Det folk trenger nå er en regjering

som er handlekraftig. Få ned strømprisene, få ned matprisen og få ned drivstoffprisene.

Folk må få bedret kjøpekraft, slik at flere kan senke skuldrene og slippe å bekymre seg for om de har råd til å kjøre til jobb, til å ha mat på bordet og varme i ovnene. Å følge situasjonen nøye har vi nå prøvd i halvannet år. Det fungerer ikke.

Sivert Bjørnstad og Roy Steffensen, stortingsrepresentant Fremskrittspartiet

Rekordhøye drivstoffpriser i 2022

I fjor fikk ordet «fylleangst» en ny betydning for de fleste, for hvert besøk på en bensinstasjon ble en dyr affære. En gjennomsnittlig bilist har betalt ca. 45 00-5 000 mer for bensin og diesel i fjor, enn året før. En økning på mellom 30-40 %, og noe som kommer på toppen av dyr strøm, økte matvarepriser og stigende rente.

Det er mange faktorer som påvirker hva endelig pumpepris blir, og politikere kan ikke detaljstyre prisene, men er det noe vi på Stortinget kan gjøre så er det å justere avgiftene. Frp har foreslått at i den ekstraordinære situasjonen vi nå står i, burde drivstoffavgiftene vært fjernet. Det ville gitt en redusert pumpepris på 7-8 kr literen for bensin og diesel.

Jeg trodde dette var noe Sp og Ap ville støttet opp om, spesielt siden de våren 2021 drev valgkamp på reduserte drivstoffavgifter (Sp) og reduserte drivstoffavgifter i distriktene (Ap). Da var gjennomsnittsprisen 16,52 kr og 15,51 kr for bensin og diesel, mens i fjor var snittprisen på rekordhøye hhv 21,78 kr og 21,72 kr.

Senterpartiets Per Martin Sandtrøen har i flere leserbrev fortalt hva Sp har gjort. Det er at regjeringen har kuttet veibruksavgiften på bensin og diesel. Det er korrekt. Men det han unnlater å skrive er at CO2-avgiten er økt mer, slik at de totale bensinavgiftene har økt fra 6,38 kr i

2021 til 6,91 kr nå i 2023. I tillegg har diesel fått økt innblandingskrav av biodrivstoff, og NAF har derfor omtalt regjeringens selvskryt av drivstoffkutt som en ren bløff. Noe det vitterlig er for de privatbilistene som er avhengig av bil i hverdagen.

Vi står fortsatt i en ekstraordinær situasjon

med ekstreme priser, og halvparten av landene i Europa har valgt å møte denne med å redusere drivstoffavgiftene. Til og med miljøpartiet de Grønne som sitter i regjering i Tyskland har redusert drivstoffavgiftene. Det er mye jeg ikke så for meg skulle skje med denne regjeringen, men at bilistene ville vært bedre stilt om vi hadde

et tysk miljøparti til å styre fremfor Vedum, det hadde jeg ikke helt sett for meg.

Roy Steffensen Stortingsrepresentant, Rogaland Fremskrittspartiet

Mening

Hverdagsprat:

Rudolf Aarli Salvesen - Journalist

Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

Tar omskoleringen for lang tid?

-Snart må du ha en doktorgrad for å få slikke frimerker, pleide pappa alltid å si. Kanskje ligger det noe i det nye ordtaket likevel?

RudolF AARli SAlveSen post@arendalstidende.no

Da jeg begynte på universitetet for snart 15 år siden, var målet å ta en bachelorgrad i design. Videre håpet jeg å jobbe som designer resten av livet og så p ensjonere meg.

Lånet fra lånekassen skulle være en investering het det, og med en privatskole som eneste alternativ, ble

det jo nærmere en halv million før man var ferdig utdannet.

Fort utdatert

Det er vanlig å nedbetale gjelden over 20 år, men med de stadig økende endringene i form av nye arbeidsoppgaver, tok det ikke mange årene før tittelen grafisk designer, ble erstattet med mediegrafiker, så multimedia designer, Interaksjonsdesigner, UX-Designer, Full-stack designer osv.

De første årene kunne man komme langt bare ved å lære seg å programmere, men personlig holdt jeg alltid på å spy av tanken. Dette gjorde at jeg heller valgte å søke lykken som grafiker med

det jeg alltid hadde vært god på, nemlig trykk, design, salg og reklame. I dag er rene grafiske design stillinger nærmest arbeid for dinosaurer.

Tilfeldig?

Når det er sagt har jeg alltid parallelt følt på en sterk lobby og dobbeltmoral når det kommer til videreutdanning. Et litt rigget spill, hvor selve tittelen eller graden, settes som et absolutt.

Misforstå meg rett, men når det kommer til vurderinger og evt. ekskludering av kandidater når man skal ansette noen, må man selvfølgelig ha retningslinjer å forholde seg til. Spesielt i situasjoner hvor det kan oppstå

fare og konsekvenser ved mangel på kompetanse. Det jeg heller ønsker å stille spørsmål ved, er tiden det tar å omskolere seg, og den nærmest påbudte lånekasse gjelden mange yrker krever at du gjennomfører, før du kan søke jobb.

Husk på at den forrige utdannelsen mange tok, har 20 års nedbetaling, mens omskoleringer kan oppstå både to og tre ganger innen den tid… Blir vi egentlig noen gang ferdig med å betale avdrag?

Så skulle du sitte med en god forklaring på hvordan vi sammen kan korte ned på omskolering og den eventuelle s tudiegjelden mange av oss sitter på, ønsker jeg gjerne å høre fra deg!

REISE

Unike opplevelser:

Fantastiske festivaler

Viggo og Alexandra anbefaler unike festivalopplevelser – både i spektakulær norsk natur og eksotiske omgivelser langt borte.

KAREN GjERmuNdRØd post@arendalstidende.no

Vil du oppleve masse glade mennesker og musikk i ferien, er en festival et ypperlig mål for en reise. Men hvilken skal du velge? Vi har forhørt oss med to som vet hva de snakker om.

Viggo Randal (48) har vært sjef for musikkfestivalen i øysamfunnet Træna de siste tre årene. Tidligere var han festivalsjef på Utkant i Gulen i Sogn og Fjordane. Han serverer oss noen originale og landlige festivaltips omgitt av norsk natur på sitt beste.

Alexandra Archetti Stølen (45) er festivalsjef for Oslo World. Hver høst tar hun imot musikere fra hele verden. Målet er å bringe verden til Oslo og Oslo til verden. Hun deler sine festivalfavoritter på tre ulike kontinenter.

To ved fjorden

En kort båttur utenfor Trondheim finner du Heim Festival.

– Dette er en av svært få campfestivaler i Trøndelag, og en festival med et sterkt fokus på bærekraft. Her er det varierte tilbud også utenom konsertene. Du kan blant annet delta på slankekurs og seilkurs, forteller Randal.

Det varierte musikalske programmet omfatter alt fra joik og folkemusikk til pop, rock og techno.

– Heim fokuserer i hovedsak på norske fremadstormende musikere, men har innimellom også utenlandske. Til sommeren kommer blant annet Sara Parkman fra Sverige, sier Randal.

På sørsiden av Sognefjorden, i Vik kommune, ligger den fagre bygda Fresvik.

– Her har Fres Festival holdt det gående i snart 20 år. Den har en klar musikalsk indieprofil og fokus på nye artister på vei opp. Men godt etablerte navn kommer også, opplyser Randal.

Festivalen arrangeres den siste helgen i juli på Skausgarden.

– Fint vær har de alltid. Og gjengen på rundt tusen mennesker som samles der, er ganske så jovial, forsikrer Viggo Randal.

Øy i havgapet

Træna er et lite øysamfunn 33 nautiske mil fra Helgelandskysten i Nordland – eller

knappe 60 kilometer til havs for dem med liten kjennskap til nautiske begrep.

– Etter å ha jobbet med andre festivaler i mange år sto et besøk på Trænafestivalen høyt på lista. Tilfeldighetene gjorde at jeg fikk lov til å ta over som festivalsjef her fra 2020, forteller festivalsjef Randal.

Festivalen har blitt arrangert en langhelg i juli siden 2003, og har vanligvis rundt 2000 gjester. Her kan du oppleve både veteraner og morgendagens superstjerner. Manu Chao, Susanne Sundfør, Damien Rice og Girl in red er blant tidligere års publikumsmagneter.

– Trænafestivalen har noen av de mest spektakulære arenaene i hele landet. Kirkehelleren, også kalt «havets katedral», er en scene som er verdt en reise i seg selv, sier Randal.

Norges eldste fiskevær er ellers en symfoni av storslagen natur, god musikk og fine folk under festivalen, lover Randal.

– Det er noe helt eget å trø i land i Træn, som man sier her blant havfolket. Man blir med en gang en del av det vesle samfunnet, sier han.

Zanzibar i februar

– Når jeg får velge helt fritt uten føringer, er det fire festivaler som utmerker seg, sier Alexandra Archetti Stølen.

Først bærer det til Afrika. Festivalen Sauti za Busara , som hun selv har besøkt to ganger, foregår i februar. Den arrangeres i hjertet av byen Stone Town på den østafrikanske øya Zanzibar.

– Februar er en perfekt tid for å oppsøke sol og varme. Hovedscenen er på den fantastiske borgen midt i byen, men jeg har også opplevd noen minnerike konserter på koranskolene og mindre barer rundt i byen, forteller Archetti.

Hun kan forsikre om at årets program er «helt fantastisk».

– På toppen av plakaten i år troner reggaestjernen Tiken Jah Fakoly, men først og fremst er dette en festival som presenterer musikk fra Øst­Afrika. Det eksporteres mye musikk fra Vest­Afrika og Sør­Afrika til Europa, men denne delen av det afrikanske kontinentet er noe underrepresentert, påpeker hun. I Stone Town kan du også nyte god mat, bading og bygater med nydelige gamle hoteller, takbarer og krydder i alle kriker og kroker.

Afrikas Woodstock

Vi forflytter oss fra øst til vest i Afrika og lander i Marokko. Der avholdes Gnaouafestivalen i Essaouira i midten av juni.

– I fjor ble festivalen arrangert i Marrakech, Casablanca og Rabat også, men den opprinnelige versjonen arrangeres i Essaouira, forteller Archetti Stølen.

Gnaoua­festivalen kalles «Afrikas Woodstock» på festivalens offisielle hjemmeside.

– Den samler lokale Gnaoua­musikere og kjente artister fra hele verden. Festivalen feirer betydningen av musikk som et verktøy for å bevare tradisjoner og kultur, sier Archetti Stølen.

Under festivalen høres gnawa fra tidlig morgen til sent på kveld i byens gater. Gnawa­musikk er en betegnelse på marokkanske religiøse sanger og rytmer.

– Konsertene foregår inne i små

bakgårder, på stranden og på store plasser midt i byen. Men det mest spektakulære er gnawa­paraden som går gjennom hele Essaouira. Der samles gnawa­band fra hele landet. Det er et utrolig syn og et massivt lydbilde, sier hun begeistret.

Vår i Barcelona

Primavera Sound er i dag en festival som foregår i mange land, men navet i Barcelona er fantastisk, skal vi tro Alexandra Archetti Stølen.

– Byfestivalen tar over mange av Barcelonas scener, der publikum kan oppleve storheter i mer intime settinger. Og så er det den enorme arenaen Parc del Forum som tar 80.000 mennesker hver kveld, forteller hun. Hun beskriver Primavera Sound i Barcelona som en festival som har «alt»: Alle sjangrer,

BARCELONA: Primavera Sound i Barcelona er en av festivalene Oslo World-sjef Alexandra Archetti Stølen Maria Chrysostomidis og Alexandra Archetti Stølen.

Rekorddyre veianlegg

Byggekostnadene for veganlegg gikk i 2022 opp med 14,2 prosent sammenlignet med 2021. Kostnadene knyttet til drift og vedlikehold av veger steg med 12,9 prosent i samme periode. (SSB)

festivaler

og både mindre kjente artister og de aller største stjernene.

– I 2022 fikk vi servert Gorillaz, Dua Liba og Tyler the Creator med noen minutters mellomrom samme kveld. Tidligere på kvelden hadde en haug med andre storheter spilt. Man må være forberedt på å gå veldig mye. Området er gigantisk. Øyafestivalen i Tøyenparken utgjør én tidel av Primaveras område, sier Archetti Stølen.

Magiske Beirut

Beirut & Beyond-festivalen i Libanon ble etablert i 2012 – som et samarbeid mellom Oslo World og lokale partnere.

– Det har blitt ti fantastiske år i denne byen som har så mye magi. På grunn av den store økonomiske krisen i landet, har festivalen

vært gratis siden i 2020. Dette er en utrolig fin måte å se mange av Midtøstens undergrunnsband på, sier Archetti Stølen.

I 2023 har arrangørene planlagt å få tilbake deler av det internasjonale programmet.

– Festivalen har én del som er dedikert til bransjeaktører, der vi blir kjent med den lokale musikkscenen. Men først og fremst er Beirut & Beyond en musikkfestival som hyller musikk i alle sjangre, primært fra Midtøsten og Nord-Afrika, sier hun, og legger til at det har vært krevende å lage festival etter pandemien og eksplosjonen i Beirut by.

– Men arrangørene lover at det blir noe av, og jeg gleder meg til å reise tilbake dit i februar.

Stølen anbefaler. Her er Oslo World-staben på Primavera Sound i 2022. Fra venstre Mira Berggrav Refsum, Foto: Privat

PRIDE: Trænafestivalens egen parade.

Foto: Marius Larsen

YOGATRADISJON: På Heim Festival er yoga fast programpost hver lørdag morgen. Foto: Torleif Kvinnesland

FRES FESTIVAL: Festivalen ble etablert sommeren 2005 på Skausgarden i bygda Fresvik i Vik kommune. Foto: Åsmund Kongsvik Aall

Stort bildekryssord 05 2023

Løsningene

UKE 5 – 2023

UKE 5 – 2023

Minikryssord:

Mandag 30. januar

Mandag 30. januar

DAGENS KRYSSORD

Vannrett

Vannrett

1. Plan kurve

1. Plan kurve

8. Symbolsk

Loddrett

Loddrett

1. Tvile

1. Tvile

2. Virkelighet

renselsesmiddel

8. Symbolsk

renselsesmiddel

9. Begavet

9. Begavet

10. Saft

10. Saft

11. Syre

11. Syre

13. Anpart

13. Anpart

14. Solo

14. Solo

16. Tallmessig

16. Tallmessig

19. Anfall

19. Anfall

20. Fettstoff

20. Fettstoff

Vannrett:

Vannrett:

1. Plan kurve

1. Plan kurve

3. Er line og yard

2. Virkelighet

3. Er line og yard

4. Entusiasme

4. Entusiasme

5. Defilerer

5. Defilerer

6. Lett seilbåt

6. Lett seilbåt

7. Forståelig

7. Forståelig

11. Bortover

11. Bortover

12. Gli

12. Gli

15. Fiskeredskap

15. Fiskeredskap

17. Geologisk tidsintervall

17. Geologisk

tidsintervall

18. Vrinsk

18. Vrinsk

8. Symbolsk renselsesmiddel 9. Begavet

8. Symbolsk renselsesmiddel 9. Begavet

10. Saft 11. Syre 13. Anpart 14. Solo

10. Saft 11. Syre 13. Anpart 14. Solo

16. Tallmessig 19. Anfall 20. Fettstoff

Loddrett:

16. Tallmessig 19. Anfall 20. Fettstoff Loddrett:

1. Tvile 2. Virkelighet 3. Er line og yard

1. Tvile 2. Virkelighet 3. Er line og yard

Stort

Side: 1/6

Home-Start

Vil du gjøre noe for andre i 2023?

Meld deg på vårens kurs og bli familiekontakt

Kursoppstart 1.februar!

Påmelding til Liv Kristin Larsen (koordinator) på tlf. 47 45 07 30 eller liv.kristin.larsen@frelsesarmeen.no

-40%

varer til 5. mars

UTVALGTE DOBLE PLISSÉGARDINER 400 02 678 GRATIS BEFARING fasadeprodukter.no

Annonse?

Tlf: 404 04 251

Familiekontakter er frivillige som hver uke besøker en småbarnsfamilie i en sårbar fase, 2-4 timer i ca 6 mnd.

Illustrasjonsfoto: Home-Start Familiekontakten

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

Vikinger på Agder - 3/6 - KUBEN

Mange av våre viktigste kulturminner på Agder er fra vikingtiden. Sverd, smykker og graver. Men også i dag levet det vikinger blant oss. Bli med til KUBEN!

Arendal 1973

Produsert på oppdrag av Arendal Kommune til 250 års jubileet. Mange gode glimt fra hverdagslivet på 70-tallet. Arendal er nå 300 år!

Dørterskel (kortfilm)

En frykt for det fremmede.. En blanding av dans, musikk og film. Regi av Iain Forbes fra Lillesand.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.*

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

TIPS OSS!

Tlf: 404 04 251

Kultur:

Nytt og VIKTIG

TIPS OSS:

40 69 22 22

post@arendalstidene.no

Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende

E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen:

Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis.

Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-)

3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

«PATRIOT Avtalen»

• Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

• Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

• Du får også besøk av en av våre journalister.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Tommy Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen

tlf 40 40 42 50

Lørdagens hovedartist under Kystkulturuka 2023 blir Odd Nordstoga. – Det blir en uforglemmelig kveld på Furøya, sier styreleder i Kystkulturuka, Siw Johannessen.

Lørdag 15. juli kommer Odd Nordstoga til Furøya, og blir avslutningen på den tradisjonsrike konserthelgen under Kystkulturuka.

– Det er få personer som kan beskrive hverdagen på samme måte som Odd Nordstoga. Dette blir en fantastisk avslutningen på konserthelgen, sier styreleder i Kystkulturuka, Siw Johannessen. Med seg til øya har Nordstoga et knippe musikere som er blant landets ypperste.

– Det er ingen tvil om at Nordstoga

lever for å spille for publikum, og det vil bli god stemning når hundrevis av publikummere synger med på hans låter, sier Johannessen.

Odd Nordstoga slo stort gjennom med plata Luring, og ved hjelp av slageren «Kveldsong for deg og meg» solgte plata 160 000 eksemplarer.

Den ble etterfulgt av Heim te mor med låter som «Dagane» og «Frøken Franzen». I 2015 ga han ut albumet «Dette landet», som fikk spelemannsprisen for beste tekster det året.

Plateslippet førte til omfattende turnering, og gjorde låter som «Dette landet», «Diesel og Bensin» og «Kunsten å gå» som store livefavoritter. I starten koronapandemien slapp Nordstoga albumet «Fatig Fredamann», med strålende mottakelse fra

både anmeldere og publikum. Den digitale konserten Nordstoga spilte i regi av Koronerulling samla inn over en halv million kroner til Røde Kors sitt arbeid under pandemien.

I januar 2022 slapp Nordstoga låten «Alt slik det var laga», skrevet spesielt til NRK­serien Fotobondet. Musikken ble nomindert til Gullruten for «Beste originalmusikk». Høsten 2022 slapp han albumet «Inn i skogen», til strålende kritikker.

HJERNETRIM Hjernetrim oppgave 30. januar

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen

tlf 41 02 07 37

Været